En guide gjennom HAMBURG

En fremtidsrettet investering

-Hans Magnus Ewald om AKER Scholarship, og om å skulle studere på Stanford University

Side 10-14

Det tyske språkets finurligheterSkribent Vemund Vikjord skriver om det tyske språkets morsomheter og særpreg

Side 6-7

9 tips før du flytter til Tyskland

-Noen tips alle studenter som flytter til Tyskland for

første gang burde lese

Side 15-17

En hyllest til tysk

-Skribent Klara Wade kommer med

sin hyllest til det tyske språket

Side 18-19

Side 27-31

Hvorfor fremmed-språk burde inn i grunnskolen Side 4-5

Sin egen lykkes smed

Trine Halvorsen om Unge Ledere og å bygge nettverk tidlig

side 20-26

På StortingetSveinung Rotevatn og Anders Werp om digital overvåking

Side 8-9

Høst 2016

Innhold

3

Hvorfor fremmed-språk burde inn i grunnskolenRedaktøren tar til orde for fremmedspråk-sundervisning fra grunnskolen av.

s.4-5

På Stortinget

Sveinung Rotevatn (V) og Anders Werp (H) med motsettende argumentasjon i debatten om digital overvåking.

s.8-9

Det tyske språkets finurligheter "...angekommen sein würde, würde warten lassen haben müssen." Verbbo-nanza når skribent Vemund Vikjord skriver om det tyske språkets finurligheter. s.6-7

En fremtidsrettet investering Hans Magnus Ewald om å skulle studere på Stanford University, hvordan studier i Tyskland har hjulpet ham dit og hvordan AKER Scholarship gjør det mulig. s.10-14

9 tips før du flytter til TysklandNoen tips alle studenter som flytter til Tyskland bør tenke på før man reiser. Listen er utviklet av ANSAere som allerede har bodd i Tyskland en stund. s.15-17

En hyllest til tyskSkribent Klara Wade kommer med sin hyllest til det tyske språket. Kronikken sto på trykk i NRK Ytring i August 2015. s.18-19

Sin egen lykkes smedAdvokatfullmektig i advokatfirmaet GRETTE snakker om studier i Tyskland, og nettverket Unge Ledere i regi av Norsk-Tysk handelskammer. s.20-26

En guide gjennom Hamburg Katinka Oxaas tar oss med gjennom byen ANSA Tyskland-, Sverige-, Danmark og Benelux arrangerer høsttreff 21.-23. oktober. side 27-31

Utgiver og formålNorwegern er et ANSA-produkt i regi av ANSA Tyskland-, Østerrike og Sveits. Magasinet omfatter et bredt spekter av tema og fagfelt - akkurat som ANSAs medlemmer selv. Formålet er å fremme Tysk-land som studieland blant norske studenter, samt være en interesse-fremmende yringsplattform for ANSA-medlemmene. Bidrag og hjelpVemund Vikjord, Katinka Oxaas, Anne Aalborg, Sveinung Rotevatn, Anders Werp, Trine Halvorsen, Gyri Reiersen, Kari Sødal Gjest-vang, Hans Magnus Ewald, Bjørn Blindheim, Anna Irene Moberg, Klara Wade, Julie Opsvik, Mari Sof-ie Korslund, Martin Grønberg Myr-old, Elise Flåten Øygaren, Kai-Axel Aanderud og Peer Gynt-klubben.

Bilder og illustrasjonerOllyy/Shutterstock.com, pathdoc/Shutterstock.com, Stortinget/Terje Heiestad, Hans Kristian Thorbjørn-sen/flickr.com, /akerscholarship, /Grette.no, /norwegen.ahk.de, Unge Ledere - Wirtschaftsjunioren Norwegen/Facebook.com, Thom-as Shellberg/Unsplash.com, Nick Scheerbart//unsplash.com, Axel Ahoi/unsplash.com, Fynn Lehnert/unsplash.com, Jörg Angeli/Unsp-plash.com, Roman Kraft/unsplash.com, Chris Adamus/Unsplash.com, Michael Romey/Unsplash.com.

Ekstra stor takk tilPeer Gynt-klubben i Hamburg for uvurderlig hjelp som gjør prosjek-tet Norwegern mulig å gjennom-føre. Vemund Vikjord, for god veiledning og hjelp i overtakelsen av redak-tørvervet.

KontaktFacebook:/ANSATysklandTwitter: #NorwegernEpost: redaktor.tyskland@ansa.noTlf: 017657826011

eller på www.ansa.no/norwegern

Grafisk designHåkon Benedikt Harnes

ForsidefotoRoman Kraft/unsplash.com TrykkARNDT Medienzentrum GmbH Copyrigt © ANSA Tyskland-, Øster-rike og Sveits

Hei!

Mitt navn er Håkon Benedikt Harnes og jeg er Norwegerns nye redaktør. Jeg studerer til daglig politikk på Freie Universität i Berlin og juss på Høgskolen i Molde. Det har vært gøy og lærerikt å jobbe med min første utgave. Nå gleder jeg meg allerede til å komme i gang med neste - idéene er mange. Føl dere fri til å kontakte meg med ønsker om tema, tips, respons og/eller kritikk. Jeg setter pris på et hvert engasjement! Sammen gjør vi Norwegern bedre. Lykke til med neste semester og viel Vergnügen!

#norwegern

Hvorfor fremmedspråk

burde inn i grunnskolen

LEDER

Foto: Ollyy/Shutterstock.com

apporten baserer seg på et toårig forsøk med tidlig 2. fremmedspråk-start i norsk skole. Resultatene er enkle å tyde; Tidlig-ere start med fremmedspråkundervisning

ga elevene større utbytte og større glede av å lære språk. Det trengs for å dekke behovet som finnes i norsk næringsliv.

For behovet er der. Tall fra NHO viser at 14% av alle bedriftene som deltok i NHOs kompetanseba-rometer har et konkret behov for tyskkompetanse. Prosentandelen som faktisk behersker det, er langt mindre. Norge er avhengig av å hente kompetanse ute for å være best hjemme, og det er på tide å innse at kompetanse ikke bare er å innhente i en-gelskspråklige land. Derfor burde også fremmed-språkundervisning allerede inn i grunnskolen.

En del av forsøkets formål, definert av Udir, var å ”fremskaffe kunnskap som gir grunnlag for å vur-dere om ordningen med tidlig start med 2. fremmed-språk på sikt kan gjøres mer permanent”. Resultatet av forsøket burde kunne sies å danne et solid grun-

nlag for en slik vurdering. [N]esten alle skoler øn-sket å fortsette med tidligere språkopplæring, helst i samarbeid med flere skoler. De to skolene som mente at de ikke kunne fortsette, begrunnet dette med økonomiske årsaker.”

Språkbeherskelse er nøkkelen til å få flere nord-menn til å studere i Tyskland, og den er ikke god nok etter endt videregående skole. I nåværende ordning er for mye presset inn i læreplanen, og grammatik-ken tillagt en for rolle fra begynnelsen av. Rapporten fra Telemarksforsning sier derimot at “Et sterkt fok-us på en kommunikativ tilnærming til språklærin-gen kan ha hatt innvirkning på elevenes oppfatning av fagets vanskelighetsgrad. Både fransk, spansk og tysk ble gjennomgående beskrevet som “lette fag” av elevene; spesielt syntes dette å gjelde tysk..”

Forsøkselevene i rapporten trakk fram selve lærin-gen som et av de mest motivasjonsfremmende ele-mentene. En praksisrettet undervisning fra et tid-ligere årstrinn vil bidra til at flere elever føler på mestring, og utvikler et bedre forhold til fremmed-

En rapport utgitt av Telemarksforskning i 2007 på oppdrag fra utdanningsdirektoratet gir svar på spørsmål vi fortsatt

klør oss i hodet over i dag:

hvordan heve tyskkompetansen i norsk skole?

språket. La elevene få leke med språket! Lære gloser og uttale, før setningsanalyse og adjek-tivbøinger. Dagens ordning er dessverre, slik den er lagt opp, alt annet enn motivasjonsfremmende. Å lære språk tar tid. Selv med kontinuitet i fremmedspråkvalget vil de færreste kunne kalle seg trespråklig etter endt skolegang. Når det gjelder tysk, kunne langt flere påberopt seg nettopp det dersom muligheten til å påbegynne fremmed-språkundervisningen noen få år tidligere ble tilbudt. Da trengs flere tysklærere. Der det for lærerut-danningen føres et tøfft firer-linje-krav i norsk, engelsk og matematikk, er tiltakene og planene for videreutviklingen av språkkompetanse i norsk

skole fraværende. Det er synd, og svært lite frem-tidsrettet på et tidspunkt hvor langsiktig- og mål-rettet planlegging er høyst nødvendig for å gi det språk-løftet norsk skole trenger. Vi står i fare for å stå igjen med en stor andel ufaglærte lærekrefter. Det er et problem som ikke løser seg av seg selv, og som vil kunne få ringvirkninger ut i det norske næringslivet. Vi vet hva som må forbedres og vi vet hva som må til. Likevel har satsingen uteblitt. Vi etterlyser en politisk målrettet satsing på språkfag-lærere for å kunne realisere det eneste fornuftige å gjøre - tilby fremmedspråkunder-visning allerede fra grunnskolen av. På den måten vil flere nordmenn på sikt lære tysk, og flere velge senere studier i Tyskland.

R

5

Av Håkon Benedikt Harnes

4

Der det for lærerutdanningen føres et tøfft firer-linje-krav i norsk, engelsk og matematikk, er tiltakene og planene for videreutviklingen av språkkompetansen i norsk skole fraværende.

Det tyske språkets

finurligheter

like skrivemåter opptrer hyppig i tysk i forhold til andre europeiske språk fordi sammensatte ord er regelen heller enn unntaket, og fordi dobbeltkonsonanter

på slutten av ord er utbredt. På fransk finnes ek-sempelet créées (verbet å skape i fortidsformen passé composé med hunkjønnsobjekt), engelsk har en håndfull ord som bulllike og godessship, rumensk kan vise til copiii og nederlandsk fler-tallsformen ideeën. Jeg husker fra norsktimen på videregående at vi slet med å forstå Colletts sitat ”mine ballidelser, er de ikke i det små en avspeil-ing av livet?” Balllidelser, derimot, altså ubehag når man er på ball, hadde vi nok både forstått og uttalt korrekt med trykk på første stavelse. På norsk begrenser vi oss likevel til to like påføl-gende bokstaver – av estetiske eller historiske

grunner – et prinsipp som gjør tvetydighet mulig. I norske øyne irriterer ord som Schifffahrt og Brennnesle, men tyskere er et kompromissløst folk. De nyter sin Kaffeeeis i sine Grossstädte, fulle av Schadenfreude.

Å finne riktig adjektivending på tysk er ingen ludokveld. Et innfløkt system av kasus, kjønn, bestemmelsesord samt sterke og svake bøyninger gir hodebry til utlendinger som prøver å til-nærme seg språket grundig. Adjektivendingene er gjerne det siste man lærer, for adjektivbøyningen forutsetter at man behersker både setningsstruk-tur, kasus og pronomenbøyning. Min tysklærer i München sa til oss i fullt alvor: ”Jeg gidder ikke å lære dere de endingene. Bare mumle på slutten av ordene, så hører de ikke hva dere sier.”

6

S

Essstörung. Nei, det har ikke sneket seg inn en skrivefeil. Tysk tillater tre

eller flere like bokstaver på rad, og det er slett ikke så uvanlig.

Av Vemund Vikjord

Etter noen måneder med mumling behersket vi likevel denne tilsynelatende umulige disiplinen, for når man aldri hører ”das schö-nem Haus” eller ”ein tolles Tag”, så faller det en heller ikke inn å si dét. En kuriositet er at adjektiver på tysk får endinger som i positiv selv når de står i komparativ eller superlativ. På norsk ville dette tilsvare ”et stort hus, et størret hus, det størstet huset” (kakofonien lenge leve). Det har den artige konsekvensen at konstruksjoner som ”ein sichererer Weg” forekommer! Sicher+er+er, hvor første gang ”er” er komparativssuffikset og andre gang ”er” er endingen til den sterke hankjønns-bøyningen i nominativ. Det er ingen myte at tyske setninger er bak-tunge. Reglene for setningsbygning dikterer at verbene ofte hører til helt på slutten av setningen, uansett hvor lang denne måtte være. I alle slags leddsetninger finner man det personbøyde verbet bakerst, for eksem-pel ”ich habe die Vorlesung verpasst, weil ich zu spät gekommen bin” og ”wir kennen die Frau nicht, die dort drüben am Eingang steht.” Særlig når det skrevne eller sagte

er rikt på innskytelser og modererende leddsetninger, må man følge godt med for å skjønne hvem som gjorde hva mot hvem. Det blir ikke bedre av at tyske forfattere synes å ha en hang til nettopp slike maratonutsa-gn, som begynner på side 14 og ender i en verb-bonanza på side 38 (les Elke Heiden-reichs ”Kein schöner Land – Ein Deutschlan-dlied in sechs Sätzen” (sic)). Det sies at si-multanoversetting fra tysk går tregere enn fra andre språk, rett og slett fordi overset-terne avventer det viktige verbet, og det lar gjerne vente på seg. Hvor mange verb er det så plass til på slutten av en tysk setning? Fire verb er allerede sterk kost: ”Die Rechnung hätte bezahlt werden sollen,” ”die Fahrkarte kann gestempelt werden sein.” Fem er mulig – åtte, til og med, hvis vi tillater kommaet: ”Der Junge dankt seiner Freundin, dass er heute direkt abgeholt würde, weil sie ihn ansonsten morgen, nachdem er am Bahnhof angekommen sein würde, würde warten las-sen haben müssen”. Jeg vil ikke begi meg ut på å oversette den denne kraftanstrengelsen til norsk...

Joda, du ser rett. Det er ikke uvanlig at tyske ord inneholder tre eller flere like bokstaver etter hverandre. Foto: pathdoc/Shutterstock.com

7

il alle tider har dei sty-rande forsøkt å over-vake og kontrollere borgarane av omsyn til

«deira eigen tryggleik». Å hin-dre terrorisme, barneporno og narkotikakriminalitet har blitt allmenngyldige argument for å samle inn mest mogleg infor-masjon om eigne borgarar. Dei siste 15 åra har Noreg innført ei lang rekke nye overvaking-smetodar, stort sett med grun-ngjeving i at politiet sjølv har ønskt fleire verkty i verktykassa. No får dei eit par til. Den norske regjeringa foreslår å gi politiet ei rekke nye tvangsmiddel. Det mest inngripande er mogleghe-ita til å drive såkalla dataavles-ing, det vil seie å innstallere pro-gramvare på våre datamaskiner, mobiltelefonar eller nettbrett som registerer alt vi gjer. Det vi noterer i dagbøker, dei sidene vi besøker på nettet, det vi skriv på ulike chateprogram. Dette vil politiet kunne gjere dersom det til dømes er «grunn til å un-

dersøke» om ein er i ferd med å førebu å begå alvorleg narkoti-kakriminalitet. Og, som komite-fleirtalet beståande av H, Frp, KrF, Ap og Sp skriv, det kan vere grunn til å senkje denne terskel-en etter kvart. Sjølvsagt skal vi ta alvorleg kriminalitet på alvor. Og ikkje minst skal vi ta på alvor trug-smålet frå ekstreme terroris-torganisasjonar som IS. Men det er altså ikkje slik at vi kan overvake oss til eit fritt sam-funn. Kampen mot terrorisme må førast på eit kunnskapsba-sert grunnlag. Og kva har vore lærdomen frå dei alvorlege terroråtaka vi har sett i Vesten dei siste tiåra? 11. september, bombene i London og Madrid, åtaka på Bataclan og Charlie Hebdo, massakren på Utøya. Er lærdomen at politiet ikkje har hatt nok verkty tilgjenge-leg til å overvake borgarane sin gjøren og laden? Nei, i alle fall ikkje dersom vi skal lytte til fagfolka. Til dømes konkluder-

er vår eigen Gjørv-kommisjon, som evaluerte 22. juli-innsat-sen, på følgjande måte: «Etter kommisjonens mening han-dler [lærdommene fra 22. juli] i større grad om ledelse, sam-handling, kultur og holdninger – enn mangel på ressurser, be-hov for ny lovgivning, organise-ring eller store verdivalg» Det farlege med å stadig inn-føre nye overvakingsheimlar, er at den private sfære blir stadig mindre. Og det å ha ein privat sfære, eit rom som berre til-høyrer ein sjølv, er eit grunnleg-gjande menneskleg behov. Der-som vi stadig fryktar at det vi seier, gjer og skriv blir observert av andre, byrjar vi også å sjå oss sjølve utanfrå. Det kan medføre ei kjølande effekt på ytringsfri-domen i samfunnet. Og mindre fridom for oss alle. Benjamin Franklin sa det godt: Dei som vil gje vekk grunnleggjande fri-domar for å kjøpe seg litt mel-lombels tryggleik, fortener ver-ken fridom eller tryggleik.

Politiker, forfatter og student. Han er representant for Venstre, sitter i Arbeids- og sosialkomiteen og Fullmaktskomiteen på Stortinget (siden 2013). Han har utgitt boka Liberalisme på norsk gjennom tankesmien Civita og tar sin master i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Han var tidligere leder for Unge Venstre og aktiv for Liberal liste ved UiB. Han ble i 2012 kåret til årets europeer av Europeisk Ungdom

Sveinung Rotevatn

Foto: Stortinget/Terje Heiestad.

8

Er lærdomen at politiet ikkje har hatt nok verkty tilgjengeleg til å overvake borgarane sin gjøren og laden? Nei, i alle fall ikkje dersom vi

skal lytte til fagfolka.

«Overvakingssamfunnet kjem nærare.»

T olitiet har etterspurt metoden dataavle-sning i lang tid, og regjeringen har jobbet med saken helt siden 2009. Da-taavlesning er en form for digi-tal ransaking. Politiet har i dag lov til å ransake et hus eller rom ved mistanke om alvorlig krim-inalitet, og med dataavlesning får de i visse tilfeller lov til å ransake en mobil eller en pc.

Hovedbegrunnelsen for en viss utvidelse av politiets adgang til å bruke skjulte metoder er for det første at kriminaliteten har blitt mer komplisert og mer al-vorlig. Vi ønsker å gi politiet bedre verktøy for å etterforske og forebygge den mest alvorlige kriminaliteten slik som ter-rorplanlegging, overgrep mot barn og narkotikakriminalitet. I dag er det slik at kriminelle kan kommunisere gjennom krypterte tjenester slik som for eksempel appen Whats App.

Vi ønsker ikke å forby krypter-ing, men vi ønsker å gi politiet adgang til å følge med på slik kommunikasjon dersom det er mistanke om alvorlig kriminal-itet og liv kan stå i fare. Denne adgangen har de ikke i dag.

Vi må huske på at dette ikke er en form for masseovervåkning. Det er snakk om å kunne overvåke en mobil eller pc som brukes av en enkeltperson som er mistenkt for alvorlige krim-inelle handlinger. I tillegg må politiet ha rettens godkjen-nelse i forkant til å gjøre dette. I dag har politiet lov til å lytte til samtaler over telefonnettet gjennom kommunikasjon-skontroll. Dette skjer i ca. 100 saker i året. Politiet har hverken behov eller ressurser til å gjøre dette i større grad. Politiets jobb er å avverge og bekjempe krim-inalitet, ikke overvåke vanlige folk.

Derfor mener vi at dette ikke vil gå på bekostning av noens fri-het. Tvert imot vil politiet være bedre rustet til å forhindre en terroraksjon eller overgrep mot barn. Det er derfor vi innfører dataavlesning.»

Anna Irene Molberg svarer på vegne av Anders Bjørnsen Werp. Molberg er justispolitisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe.

Foto: Hans Kristian Thorb-jørnsen/flickr.com

Foto: Stortinget/Terje Heiestad.

Anders Bjørnsen Werp Stortingspolitiker for Høyre og medlem av Justiskomiteen siden 2009. Nes-tleder for Justiskomiteen siden oktober 2013. Tidligere leder for Øvre Eiker Høyre (1994-1998) og Buskerud Høyre (1998-2008) og ordfører for Øvre Eiker kommunestyre i ti år (1999-2009). Han er utdannet skogtekniker og har lang fartistid innen gårds- og skogsarbeid. Werp har bl.a. vært ansatt i Drammendistiktets Skogeierforening og Norges Skogeierforbund.

«Vi må huske på at dette ikke er en form for masseovervåkning.»

Vi ønsker å gi politiet bedre verktøy for å etter-forske og forebygge den mest alvorlige kriminal-iteten slik som terrorplanlegging, overgrep mot

barn og narkotikakriminalitet.

P

9

En fremtidsrettet investering

UiO måtte vike for det tekniske universitetet i Karlsruhe. Det angrer ikke Hans Magnus Ewald på i dag. Takket være Aker Scholarship og en god dose talent skal han nå ta sin mastergrad i Electrical Engineering på et av verdens mest

prestisjetunge universiteter; Stanford University.

Les mer om AKER Scholarship på side 14 eller besøk AKERscholarship på Facebook

eller www.akerscholarship.com.

ans Magnus Ewald (21) har det travelt når jeg tar kontakt. Han har mange baller i luften, deriblant siste finpuss av bacheloroppgaven ved Karlsruhe Institute of Technology (KIT).

”Jeg har utviklet et nytt og høypresist styringsprogram for en selvflygende quadrotor-drone”, beretter han. Jeg forstår kjapt hvor lista ligger: KIT tilhører TU9-uni-versitetene (dvs. Tysklands ni førende tekniske uni-versiteter) og er et såkalt ”Exellenz”-universitet. Ewald trekker frem kvaliteten på studiene i Tysk-land som et spesielt tungtveiende argument for val-get han tok da han valgte bort UiO til fordel for KIT.

Da jeg bestemte meg for å studere i Tyskland spilte mange faktorer med. Viktigst var nok kvaliteten på ut-dannelsen og de lave levekostnadene relativt med et studium ved UiO, som hadde vært alternativet. I tillegg hadde jeg fått tilbudt et stipend fra Tyskland som har dekket alle utgiftene mine – det ville jeg ikke fått i Norge. Tror du den avgjørelsen har vært medvirkende til ditt opptak ved Stanford? Utenlandsstudiet mitt har definitivt hjulpet meg i søknaden. Spesielt KIT er godt kjent som et av de beste tyske tekniske universitetene, og et stipendium ser veld-ig godt ut på CVen. Men utover det så tenker jeg at utenlandsstudier i seg selv viser karakter i en søknad - blant annet pågangsmot, nysgjerrighet og selvsten-dighet.

Jeg klarer ikke lenger å dy meg, og spøker litt med stereotypien knyttet til Tysk ingeniørarbeid. Ewald mener imidlertid det er mer enn en stereotypi.

Helt ærlig, så tror jeg det er kjent at det finnes veld-ig god kompetanse for ingeniørfag i Tyskland. Da er det nærliggende å anta at Stanford gjerne vil sikre seg talenter fra tyske toppuniversiteter.

Det å bli tatt inn ved Stanford er ingen enkel øvelse. I 2016 ble en rekordlav prosentandel studenter tatt inn. 95,31% av søkerne fikk avslag på tross av en svært kvalifisert søkermasse. Universitetet nyter en vært høy akademisk anseelse og er bl.a. det univer-sitetet som har fostret flest nobelprisvinnere dette århundret.

Men inngangen til USAs eliteuniversiteter kan by på økonomiske utfordringer. Å studere på Stanford ko-ster godt over en halv million i året. Det er penger de aller fleste ikke har. Det var alltid det største hinderet, helt fra start. Jeg hadde karakterene og troen på at jeg kunne komme inn, men uten støtte var det klart at jeg aldri kunne grepet sjansen.

På hvilken måte løste du den finansielle kabalen? En halv million i året er en sum jeg aldri kunne bedt foreldrene mine om, og på egenhånd er det veldig van-skelig å tjene den typen penger ved siden av et studi-um. Gjennom tildelingen av Aker Scholarship foran-dret det seg. Alt ble plutselig mulig. Det var moren min som tipset meg om det nye stipendieprogrammet, og selv om det betydde at jeg måtte gjennom enda en tøff søknad for å få en av det 20 plassene satset jeg stort og ble belønnet stort.

Hans Magnus Espelund Ewald/hansmagnus.ewald

Av Håkon Benedikt Harnes

H

11

12

Aker stilte også opp med all mulig ådgivning og hjelp, noe som var veldig viktig i søknaden. Des-suten er allerede det faktum at man har full støtte et stort løft for enhver søknad. Så det kan godt hen de jeg aldri ville kommet inn til å begynne med uten Aker Scholarship.

Bjørn Blindheim er daglig leder i AKER Scholarship. Ewald forteller at Blindheim gir god støtte og holder tett kontakt med stipendiatene.

Foto: /akerscholarship

en nyetablerte stipendordningen dekker alle studiekostnader ved nor-mal studieprogresjon. Formålet er å bidra til at særlig kvalifiserte per-

soner med tilknytning til Norge skal lære av de beste i verden, uavhengig av familiens økono-miske situasjon. De ønsker også å bidra til å ut-vikle stipendiatenes allmennyttige engasjement. Daglig leder i Aker Scholarship, Bjørn Blindheim, forklarer at de støtter studenter fra alle fagfelt. Det er synd hvis de beste talentene ikke får utnyttet sitt fulle potensial av økonomiske grunner. Aker Scholarship tildeles studenter som skal ta en Mas-ter eller en PhD grad. Grunnleggende fagkunnskap kan man lære mange steder, men på Master/PhD er det viktig å lære av de beste. På den måten kan vi bygge spisskompetanse for Norge.

Blindheim forteller at samtlige som fikk tilbud om støtte i fjor har fått tilbud om admission på minst et av universitetene. Dette vekker oppsikt ved universi-tetene de samarbeider med, for det er mange søkere. Ewald forteller at AKER-stipendet gjorde mer enn å yte finansiell støtte:

Aker stilte også opp med all mulig ådgivning og hjelp, noe som var veldig viktig i søknaden. Des-suten er allerede det faktum at man har full støtte et stort løft for enhver søknad. Så det kan godt hen de jeg aldri ville kommet inn til å begynne med uten Aker Scholarship.

Hvordan ville din situasjon mest sannsynlig sett ut uten AKER Scholarship?

Etter all sannsynlighet hadde jeg fortsatt med en master her ved KIT. I starten var planen å søke og håpe på å få et stipendium eller annen støtte fra et av universitetene – og hvis det ikke gikk, så kunne jeg i det minste sagt at det ikke var meg det var noe galt med.

D

Det er synd hvis de beste talentene ikke får utnyttet sitt fulle potensial av økonomiske grunner.

Hva er hemmeligheten? Hvordan kom du inn på et av verdens mest prestisjetunge Universi-teter?

Etter at jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk på å komme inn på et amerikansk eliteuniversitet, så jeg veldig lite på hva andre søkere gjorde. I stedet utforsket jeg selv mulighetene og kravene ved de forskjellige lærestedene og vurderte hva jeg kunne gjøre for å prestere godt i hver kategori. De store kategoriene var testresultater, anbefalinger, erfa-ring (spesielt innen forskning) og søknadsbrevet. Ewald forteller om lange timer med forberedelser og research, mangfoldige epost-utvekslinger med diverse professorer, hardt arbeid i forskjellige as-sistentstillinger ved KIT og intens pugging.Sterk motivasjon og god forberedelse må til for å klare seg gjennom nåløyet.

De standardiserte testene jeg gikk gjennom for språkkompetanse (TOEFL og IELTS) og generelle akademiske ferdigheter (GRE) var usedvanlig tøffe og måtte i tillegg klares på en tid der jeg hadde flere eksamener å pugge til. Heldigvis har jeg mennesker rundt meg som støttet meg gjennom dette og som jeg kunne spørre om råd.

Ewald mener man burde prøve å se muligheter fremfor begrensninger. Tone ned sine svakheter ved å løfte frem sine styrker. Sett i etterkant var mine styrker i søknaden sp-esielt høye karakterer fra KIT samt gode test scores og anbefalinger. Det holdt til sist for å dekke over mangelen på forskningserfaring. Det går altså an å tenke slik når man søker. Det gjelder å utnytte styrkene sine mest mulig. Jeg blir forklart at nesten all teknologi vi bruker i dag inneholder elektriske og/eller elektroniske systemer. Fordi Electrical Engineering er et veldig bredt fagfelt må en hver elektroingeniør velge seg et område å fordype seg i. I bachelorstudiet har Hans Magnus Ewald tileg-net seg grunnleggende kunnskap i de største delom-rådene og i masteren skal han spesialisere seg videre. Programmet jeg skal inn i er en paraply for mange forskjellige spesialiseringsretninger, og den jeg har valgt kalles Control & Optimization. Kort sagt in-nebærer dette at jeg kommer til å lære avansert matematikk og metoder til å utvikle og styre elektron-iske systemer mest mulig effektivt. Denne kunnskapen går i retning av smarte og autonome systemer – det er spesielt disse som har kapasiteten og behovet for å benytte seg av sofistikerte styringsprogrammer.

Illustrasjonen viser resultatet fra en simulasjon med quadrotor-dronen Hans Magnus jobber med til Bachelor-oppgaven sin. Her flyr den gjennom et sett med waypoints. Foto: Hans Magnus Ewald

13

14

• Stipendet kan søkes av studenter fra alle fagområder som ønsker å ta Mas tergrad eller PhD på et verdensledende universitet (se siste punkt). Du må søke før du påbegynner graden.

• Aker Scholarship gir finansiering som supplerer andre støtteordninger slik at du normalt ikke vil pådra deg studielån under oppholdet. Med vanlig frem- drift er støtten sikret gjennom hele studieløpet.

• I tillegg til den økonomiske støtten bistår vi studentene i søkeprosessen til skolene og følger opp gjennom hele studiet. Vi støtter studier ved følgende universiteter: Caltech, MIT, Harvard, Stanford, University of Pennsylvania, Oxford, Cambridge, Imperial College London og National University of Singapore.

Søknadsfrist 1. oktober

Hvilke personlige egenskaper har vært sp-esielt viktige for deg så langt i ditt utdan-ningsforløp? Hvilke vil være viktigst for å bringe deg gjennom studiene som venter deg?

Utenom talent for matematikk og fysikk så tror jeg at det er viktig at jeg for det meste har kunnet kon-sentrere meg veldig sterkt om enhver oppgave jeg får, og at jeg stiller høye krav til meg selv. Det siste kan av og til være en ulempe også, fordi jeg ender opp med å arbeide veldig mye, setter meg selv under stort press og glemmer å balansere livet med mer avslappende aktivitet.

Å være en mønsterstudent er ikke bare enkelt?

Når presset blir for høyt har jeg flere ganger vært nære ved et sammenbrudd. Akademisk suksess har jeg utvilsomt hatt, men jeg har gjort en mengde feil også, og det synes jeg er viktig å nevne. Da vil jeg også avslutte med at en stor styrke for meg er evnen til og gleden ved å lære - både i akademisk forstand og i det at man må kunne lære av sine feil.

Det kan virke som om dette er styrker Hans Magnus Ewald allerede besitter - og de har tatt ham langt. Med AKER Scholarships hjelp tar han nå fatt på nye utfordringer for å bevise at nettopp han er en fremt-idsrettet investering.

Akademisk suksess har jeg utvilsomt hatt, men jeg har gjort en mengde feil også, og det synes jeg er viktig å nevne.

et å flytte utenlands er veldig spen-nende, men for noen kan et nytt land, nytt språk og nye system-

er være både ukjent og skremmende. Ting du aldri har tenkt på før er nå ditt ansvar og ditt alene. Dette kan virke som en høy terskel å komme over og stopper noen for å ta steget ut til «utlandet». Vi ANSA Tyskland vet at dette er en læringspros-ess som alle må gjennom. Med litt hjelp og veiledning går dette langt mer smer-tefritt. Derfor har vi laget en sjekkliste for studenter som flytter til Tyskland for

første gang, basert på ANSA Tyskland-med-lemmers etterpåklokskap og erfaringer. Med ANSA reiser du aldri alene!

Unngå den onde sirkelen - finn bolig!Start tidlig å se etter leilighet eller kollektiv (WG). Søk må nettsider for utleie og ta kontakt direkte, gjerne på telefon. I de største byene er etterspørselen stor, tilbudet mindre og prisene høye, så vær på hugget! Uten tyskregistrert adresse kommer du ingen vei og du blir da fanget i en ond sirkel. Mange små praktiske ting kan fort føre til mye hodebry, men en tysk bostedsa-dresse vil gjøre det meste mye lettere.

15

9 tips ...før du flytter til Tyskland

Foto: Michael Ram

ey/Unsplash.com

D

1. Komprimer antall besøk hos Bürgeramt/Bürgerbüro

Tro meg – du ønsker ikke å dra dit oftere enn du må! I Tyskland er du juridisk forpliktet til å registrere deg hos Bürgeramt med tysk bostedsadresse innen to uker etter innreisedato. Etter besøket her får du et registreringsummer som du trenger til det meste, så du har ingen grunn til å utsette det! I noen byer

må du bestille time, men grunnet høyt trykk på tysk forvaltning de siste årene kan ventetiden være lang – opp mot et halvt år. I andre byer kan du møte opp på ett av byens Bürgerbüro, trekke kølapp og vente.

Kom gjerne en halvtime-time før de åpner for å slippe å vente i timevis. Sjekk opp om det er andre ting du bør gjøre samtidig, når du først er der. For eksempel må norsk førerko-rt registreres hos Bürgeramt innen et års tid fra innreisedato – ellers er det ikke lenger gyldig i Tyskland. Dette er sjelden et problem for norske studenter, men er greit å få gjort. Ingen ny prøve eller lignende er nødvendig - Kun registrering av kortet. Sørg for å ha med nødvendig dokumentasjon når du er der, som

eks. pass og bostedsattest utfylt av utleier. Slik unngår og vanskelige byråkrater og timevis med venting.

2. Opprett tysk bankkonto så raskt som muligUten tyskregistrert adresse får du ikke åpnet bankkonto i studielandet. Ta med pass og registre-

ringsnummer fra Bürgeramt til banken. Undersøk hvilken bank som passer deg best – det kan være lokale forskjeller mtp. minibanker, tilgjengelighet osv. Husk at det ikke er som i Norge hvor man kan gå

til hvilken som helst minibank og ta ut penger gebyrfritt. Bruk av norsk bankkonto og kort kan fort resul-tere i unødvendige avgifter og gebyrer – og de hoper seg opp raskere enn man tror. DNBs ”hvite kort” kan

være en god midlertidig løsning, men det anbefales å opprette en bankkonto i studielandet. Tysk bank-konto kan også være nødvendig for å opprette depositum-konto til leie av bolig, dersom du ønsker å bo

alene. Bor du med andre kan du prøve å overlate dette til noen som allerede har en tysk bankkonto.

3. Tegn tysk mobilabonnement med en gangUnødvendige høye kostnder gjelder også for mobilabonnement. For å tegne mobilabonnement i Tyskland må man ha en tysk bankkonto. Tysk bankkonto får man ikke uten tysk bosteds-adresse. Den onde sirkel-

en er komplett! Det er lett å lure seg selv og si at ”jeg fikser det når alt annet er på plass - et par uker skader vel ikke”, men mange bruker mobilen mye de aller første ukene, fordi det er mye som skal ordnes.

Vi vet at det er mange andre ting du heller vil bruke penger på under flyttinga, enn på en skyhøy mobil-regning. Dessuten får man sjeldent registrert norske nummer hos DHL, Amazon, Ebay, hjemlevering fra Ikea osv. I tillegg ønsker du ikke å sitte en halvtime-time på tråden med Bürgeramt med norsk kostnad-

stariff. Det finnes gode nettsider der du kan få oversikt og sammenligne mobilabbonement. For eksempel på billiger-telefonieren.de/handytarife/. Et lettvint og godt tips er å kjøpe deg et simkort på ulike super-

markeder som Aldi, Lidl eller Norma, med inkl. ringe-/taleminutter og mobildata. Disse kortene er billige og kan fylles opp etter behov.

Ikke lev farlig – vær forsikretÅ være informert om lovverk og forskrifter knyttet til forsikring kan spare deg tusenlapper, samt tid og krefter i kontakt med tysk byråkrati. Uten helseforsikring kan du ikke bli immatrikulert ved tyske uni-

versiteter. E24 hevdet at i 2013 at 1 av 4 norske studenter i utlandet mangler god nok forsikring. Dette er en problemstilling mange studenter ikke har måttet ta stilling til før de flytter utenlands. Mange har vært

forsikret gjennom foreldre og/eller helseforsikret gjennom folketrygden. Man kan sette seg selv i fare ved å ikke undersøke i hvilken grad man trenger å forsikre seg når man oppholder seg i et nytt studie-

land.

4. Bestill europeisk helsetrygdekort.. NÅ!Sørg for at du har europeisk helsetrygdekort (HELFO-kort) før du reiser. Det holder som regel for stu-

denter for å være helseforsikret i Tyskland. Dette kan du bestille online ved å logge inn med MinID. Det kan ta opp til ti dager før det ankommer i postkassen din. Det er også mulig å laste ned en app som er-

statning for kortet, men å ha det i fysisk form er alltid det sikreste. Tyske universiteter krever kopi av dette eller annen tysk helseforsikring før de kan immatrikulere deg.

Noen ganger kan det også være nødvendig å sende en kopi av HELFO-kortet ditt til et tysk forsikrings-selskap og be om en bekreftelse på at dette gjelder i Tyskland. Dette skal i utgangspunktet ikke være nødvendig, men det hender tyske byråkrater kan gjøre seg vanskelige. Da hjelper det dessverre sjelden å krangle, selv om du har rett. For dere som allerede har kortet: Pass på at det er oppdatert.

5. Medlemskapet ditt i folketrygden kan opphøre Skal du arbeide i studielandet eller oppholde deg i utlandet i mer enn 12 måneder gjelder andre betin-gelser. Gjør deg kjent med disse! Tar du arbeid hos utenlandsk arbeidsgiver eller i en periode på over 12 måneder opphører medlemskapet ditt i den norske folketrygden.

Dessuten er du da pliktig til å tegne forsikring hos et tysk forsikringsselskap for å være helseforsikret. Dette er problemstillinger fremtidige grad-studenter eller andre lengeværende studenter burde ta still-ing til når den tid kommer. De aller fleste forsikringsselskap har egne ordninger og priser for studenter, men det lønner seg å allerede gjøre seg kjent med ulike tilbud før du flytter for å sørge for at du får den forsikringen som passer deg best. AOK og Techniker Krankenkasse er noen av de største og mest kjente forsikringsselskapene i Tyskland.

6. Helseforsikring er ikke nok HELFO-kortet dekker kun standard behandling på lik linje med alle andre borgere i det aktuelle landet du skulle trenge behandling i. Dvs. at du ikke nødvendigvis kan forvente den behandlingen du ville fått i Norge. HELFO-kortet har mangler som potensielt kan skape problemer. Kortet dekker for eksempel ikke transport ved hastebehandling eller behandlingsmetoder som ikke er standard i landet, selv om de skulle være standard i Norge. Ting som tyveri, materielle skader osv. er selvsagt heller ikke dekket av det euro-peiske helsetrygdekortet. Både Helsenorge og forsikringsselskapene anbefaler hverandre gjensidig: selv om du har privat reiseforsikring burde du ta med HELFO-kortet på tur, og selv om du har HELFO-kortet burde du ha en privat reiseforsikring i tillegg. ANSA tilbyr en egen forsikring som er markedsledende på pris, som inkluderer bl.a. ansvars-, innbo-, tyveri- og utvidet helseforsikring. Du kan lese mer om den på ANSAs nettsider. Dersom du benytter deg av reiseforsikring, er det viktig og sjekke om den er gyldig gjen-nom hele oppholdet ditt! Mange er begrenset til en kortere tidsperiode eks. to-tre uker.

Forskjellig rettspraksis I Tyskland føres det på noen punkter en veldig forskjellig rettspraksis enn den som føres i Norge. Her er to eksempler det kan være greit å vite om før du kommer til Tyskland:

7. Kringkastingsavgiften er pliktig for alle ..Selv om du ikke har TV hjemme. Den kommer som regel i posten - med purring og gebyrer dersom du lar være å betale. Mange synes det er blodig urettferdig og ønsker kanskje å ta opp kampen. Vår anbefal-ing er derimot - gi deg på det og betal. Du kjemper mot overmakten her. Det er likevel greit å bemerke seg at den kun betales en gang per bolig, så del gjerne beløpet med resten av kollektivet.

8. Vær forsiktig med nedlasting Ulovlig nedlasting får oftere konsekvenser i Tyskland enn i Norge. Mange har opplevd å få brev i posten med høye pengekrav på grunn av ulovlig nedlasting på hjemmenettverket. Vær dette bevisst og ta dine forhåndsregler. Dette er nødig noe du ønsker å oppleve.

9. Sist, men inne minst.. Ta kontakt med ANSA! Norske studenter har reist til Tyskland før deg, og møtt mange av utfordringene du vil komme til å møte. Mange av disse er engasjerte i ANSA, og de deler gjerne flere tips med deg. Ta kontakt med kontaktpersoner eller engasjer deg i lokallaget. ANSA er en ressurs som kan være til stor nytte.

16 17Foto: Chris Adamus/Unsplash.com

Glem fordommene. Med tysk som språk får du Derrick uten tekst-ing, utvidet følelsesregister, nye perspektiver og mye gøy!

å vorspiel sa en fyr at han vurderte å flytte til utlandet for å lære seg språk. Det stod mel-lom engelsk, spansk og tysk. Jeg avfeide kjapt engelsk. Les flere bøker om du vil utvide ord-

forrådet og sett pris på at vi bor i et land hvor ameri-kanske serier ikke dubbes. Spansk er kjekt om du vil reise gjennom Sør-Amerika på motorsykkel eller øn-sker å perfeksjonere matbestillingen på ferie. Vil du ha jobb, bør du lære deg tysk, sa jeg snusfornuftig. Men jobb var uinteressant for fyren som akkurat kom hjem fra eksotiske Ecuador. Jeg ga meg ikke: – Og tysk er et utrolig morsomt språk å lære! Han smilte stivt og forsvant ut på kjøkkenet.

Tysk er et språk jeg aldri var interessert i. Jeg tok fransk på skolen, gikk på internasjonal videregående og leste russisk på universitetet. Tysk virket for enkelt, for stygt og for kommanderende. Helt utenfor den ambisiøse, verdensvante, unge lovende jeg ønsket å være. For tysk har et omdømmeproblem. Det blir fremstilt som hardt, anstrengt og aggressivt. Det er heldigvis bare fordommer. En Schnapsidee ("brennevinsidé") førte til at jeg flyttet til Berlin. Jeg begynte på tyskkurs, og jeg ble straks begeistret. Ordene er ofte gjenkjennelige, bare med en heftigere uttale. Som på norsk kan sammensatte ord få en helt ny betydning. «Geschlechtsverkehr» direkte oversatt blir «kjønnstrafikk», det offisielle ordet for samleie. Jeg ser for meg en tørr biolog som skal forklare fenomenet og tenker: – Kjønnsorganene beveger seg frem og tilbake slik biler kjører rundt i trafikken. Aha, kjønnstrafikk! Det var i de unike tyske ordene jeg ble forelsket. Og hva var vel livet uten å kjenne på verdenssmerte, fjernlengsel og skogsensomhet?

En hyllest til tysk

18

P

Først publisert i NRK Ytring 18.8.2015

Klara Wade er student på Blindern og medlemskoordinator i Norwegians World-wide.

@klarawade

19

Ord jeg ikke visste jeg manglet, dukker opp og lyser opp dagen min. Den uimotståelige trangen til å si noen imot er Widerspruchsgeist. Hemingways vakre novelle «Baby shoes» er dyrebar Kleinkunst. Da George Costanza ble latterliggjort med «The ocean called, they’re running out of shrimps.» og han først kom på et bra tilsvar på veien hjem, var det en Trep-penwitz. Disse ordene er umiddelbart forståelige. Treppenwitz betyr trappevits og er vitsen som kommer for sent, når du er ute av samtalen og på vei ned trappen. Warmduscher er pingle. Mangler jeg et ord, bruker jeg det norske ordet med tysk schwung. Det stemmer forbløffende ofte, selv om jeg inni-mellom bommer totalt. Ordforrådet vokser kjapt, mens jeg forsøker å forstå grammatikken. Norsk er Kinderdeutsch, og jeg prøver å bli voksen.

Monsteret under sengaDet er grammatikken som er monsteret under senga. Tysk har kasus, og hvordan i all verden skal man få grep om det? Tenk på noe annet. Å lære seg et språk handler om å tørre å dumme seg ut, ikke å låse seg fast i reglene. Prøv deg frem, og snakk i vei. De færreste av oss blir professorer og selv tysk-lærere bør bare la elevene snakke. Vi blir stort sett forstått eller rettet på. Tyskere hjelper deg gjerne og blir imponert over at noen frivillig lærer seg deres språk, til tross for språkets rykte. Tysk gjør meg bedre i norskJeg er oppfostret på engelskspråklig populærkultur og ble sjokkert over at ingen i Berlin hadde hørt om Seinfeld, sentralt i min humor og kilde til viel spaß. Dermed preges

språket mitt, som med mange andre nordmenn, av ang-lifisering. Vi bøyer engelske verb på norsk og bruker en-gelske ord, selv om det finnes tilsvarende eller bedre nor-ske. Jeg faller lett i fellen med å blande engelsk og norsk betydning. Engelsk har gjort meg dårligere i norsk. Tysk gjør meg bedre.

Spørsmål jeg aldri ville ha stilt om norsk, dukker opp og gir svar på norske finurligheter. Tysk er mye nærmere norsk enn det engelsk er. Dermed utvikler jeg mine norskferdigheter ved å lære meg tysk. Setningsstruktur, kommaregler og annet virvar gir plutselig mening. Ende-lig forstår jeg min pedantiske lillebrors hånlige latterligg-jøring av mine språkfeil. Eller, jeg begynner å forstå.

Grensen for ditt språk er grensen for din verden og den grensen bør ikke gå ved Nordby shoppingsenter. Et nytt språk åpner opp for andre perspektiver, ny humor (tysk komikk lar seg nesten ikke oversette, derav myten om at tyskere ikke kan le) og et utvidet følelsesregister. Velger du tysk får du sett Hellas-krisen fra synsvinkelen til den skarpe, tyske opposisjonen og opplevd stemnin-gen i Europas mest alternative storby. Du får sjansen til å se Derrick uten teksting, lese Die Zeit i stort, up-raktisk format og, det aller beste, bli kjent med tyskere.

Lær deg tysk! Eller slik de ofte sier ha det i Berlin: Viel Spaß!

Mangler jeg et ord, bruker jeg det norske ordet med tysk schwung. Det stemmer forbløffende ofte, selv om jeg innimellom bommer totalt.

Jeg er fortsatt veldig glad i tysk, men har flyttet hjem av savn og jobb. Kommer meg nok ned til Tys-kland igjen, men vet ikke helt når.

20

et er fredag ettermid-dag og stille på Filipstad brygge. Vi møter Trine

Halvorsen i lokalene til Grette, advokatfirmaet hvor hun jobber som fullmektig. En resepsjonist viser veien til et stilfullt innredet møterom med vinduer mot Tju-vholmen og Oslofjo rden. Delen av byen som historisk var havn for tunglastede handelsskip og fattige bryggearbeidere, minner i dag mer om finansdistriktet The City i London og er advokatstan-dens høyborg.

Trine Halvorsen har studieerfaring fra Tyskland og har bl.a. vært praktikant hos Norsk-Tysk Handel-skammer og Verdensbanken. Hun er i dag advokat-fullmektig hos GRETTEs German Desk. GRETTEs German Desk tilhører advokatfirmaet GRETTE. Firmaet er medlemsorganisasjon i Norsk-Tysk Han-delskammer som jobber for å fremme næringsliv mellom Norge og Tyskland.

Norwegern Høst 2016 Av Vemund Vikjord 24. Juni 2016

norwegen.ahk.de/wirtschaftsjunioren

Sin egen lykkes smed

Foto: /grette.no

D

21norwegen.ahk.de/wirtschaftsjuniorenOslo, Fredag 24.6.2016

Hun kommer inn i rommet med selvsikre skritt. Vi hilser, setter oss ned og hun forteller om hva jobben hennes går ut på.

- Vi bistår tyske klienter. Det er typisk tyske sel-skaper som kommer til Norge for å kjøpe et norsk selskap eller innlede en form for samarbeid med et norsk selskap. Vi i German Desk snakker alle tysk, og det er hverdagsspråket mitt på jobb. German Desk ledes av Dr. Roland Mörsdorf og er i verdenstoppen på sitt fagfelt: Selskapsrett, blant annet oppkjøp og salgs av virksomhet-sområder eller selskaper, såkalte akkvisisjon-er. Sveitsiske og østerrikske selskaper er også blant klientene.

Når Trine ikke jobber eller engasjerer seg i Unge Ledere, trener hun.

- Jeg har meldt meg opp til et håpløst prosjekt at jeg skal løpe triathlon. Vi får se hvordan det går, sier hun spøkefullt. Hun smiler med de store øynene. Stemmen er engasjert, av og til nølende. Notatene hun har forberedt, blir det ikke bruk for, for samtalen går lett og anekdotene er mange.

Jobben i Grette er givende, så da gjør ikke de lange dagene henne noe. Før fullmektigstill-ingen var hun trainee her. - Studiet mitt tok jeg i Berlin. Først skulle jeg

bare være der som Erasmus-student. Så begynte jeg å se på fagene de tilbød og lærte mer om Ber-lin, så da skjønte jeg at dette kan bli veldig gøy, forteller hun.

- Så da tok jeg et helt år på Freie Universität og fikk E.ON Ruhrgas Stipendium. Og da tenkte jeg: perfekt, nå kan jeg bli enda lenger! De tyske navnene uttaler hun på pent Berlinerdeutsch. På bordet står vannkarafler med og uten kull-syre. Notisblokker og penner med Grettes logo til fri benyttelse. I dette rommet har kom-promisser blitt funnet, problemer løst, svet-teperlene trillet. Sene kvelder. Et storslått, norsk landskapsbilde pryder den ene veggen. - Tyskland var i utgangspunktet et litt taktisk valg. Det er jo vår viktigste handelspartner, så jeg tenkte det var et lurt valg. Det skulle den daværende jusstudenten fra Bergen få rett i. For henne åpnet det flere dører, ikke bare til tysk kultur og språk. Selv om jus-sen er forskjellig i alle land og fag fra utlandet kan være vanskelig å få godkjent ved norske universiteter, fins det muligheter.

- I Norge er det viktig å ha kunnskap om EU-rett. Og i norsk rett ser vi ofte hen til tysk rett, ikke bare fordi det ofte direkte gjenspeiler europeisk rett, men også fordi de er ledende på mange rettsområder. Alt er kodifisert.

Norwegern Høst 2016 Av Vemund Vikjord 24. Juni 2016

/wirtschaftsjunioren.norwegen

Trine Halvorsen ved advokatfirmaet GRETTEs lokaler på Tjuvhomen.

Foto: /grette.no

22

Trine tok masteroppgaven i EU-rett ved Freie Uni-versität. Lærdommene derfra får hun stadig bruk for. - Jeg hadde senest i går en oppgave som gikk på EU-retten. Den er stort sett overordnet både i Tys-kland og i Norge gjennom EØS-avtalen, forklarer hun. Tyskferdighetene gjør at hun kan se på tys-ke dommer, hente kilder og se på rettspraksis fra Tyskland.

- Jeg har på en måte et ekstra verktøysett som ikke andre norske advokater har.

Den unge advokatfullmektigen var også prak-tikant ved Norsk-Tysk Handelskammer et-ter året i Berlin. Der kom hun i kontakt sin nåværende sjef, som holdt et foredrag, ved å gå rett bort til ham og introdusere seg selv. - Jeg var frempå, gikk bort og stilte først et spørsmål i forbindelse med det han snakket om. Han var imøtekommende og fortalte om trainee-ordningen i Grette. Og så ledet til det at jeg fikk traineeship den sommeren, hvor jeg til slutt fikk tilbud om fast stilling som advokatfullmektig.

Hun ønsket å beholde linken til Tyskland. Ved Han-delskammeret er omtrent 70 prosent tyskere og rest-en nordmenn, forteller Trine, og da veksler man mel-lom begge språkene. Der er flerspråkligheten viktig. Men hvordan opprettholder man denne? Mange ut-vekslingsstudenter opplever at språkferdigheten bare holder til hverdagssamtaler og at de faller fra i fag-

sammenhenger.- Man må jobbe aktivt med det hele tiden, innvender den nå drevne tyskbrukeren. I hvert fall når man kommer til Norge. Du må lese bøker på tysk, finne deg noen du kan snakke med.

Språktandem for hjemvendte utenlandsstudent-er fins blant annet gjennom Universitetet i Oslo og organisasjonen Besserwisser. Det er en pop-ulær måte å vedlikeholde et fremmedspråk på og krever ikke annet enn to mennesker. Trine har brukt mange kanaler for å pleie tysken sin. - Jeg satte på tysk dubbing på serier bare for å tvinge meg selv til å holde det ved like. Men jeg fikk også mye gjennom praktikantplassen. Nå snakker jeg jo tysk hver dag.

Men hun nøyde seg ikke med Berlin: Etter opphol-det ved Norsk-Tysk Handelskammer tilbrakte hun ett år i Washington DC for å ta LL.M, en ettårig jus-mastergrad. Etter anbefaling fra en professor ved Freie Universität fikk Trine kontakt med de rette folkene i Verdensbanken, som valgte å gi henne et internship i den prestisjetunge institusjonen. Å engasjere seg i og ved siden av studiet har gitt den unge, ambisiøse kvinnen et konkurransefortrinn.

- Det er bra å engasjere seg i ulike studentfore-ninger. Alt sånt vil se positivt ut. Jeg er med i rekrut-teringsgruppen her i Grette. Har man et verv på CV-en teller det positivt, men jeg hadde blitt enda mer imponert hvis du hadde et verv fra utlandet, for det krever jo mer.

23

Har man et verv på CV-en teller det positivt, men jeg hadde blitt enda mer imponert hvis du hadde et verv fra ut-landet, for det krever jo mer.

24

Nettverksbygging blir fremhevet som nøkkelen til suksess. I dagens jobbmarked hvor de aller fleste har høy utdannelse og relevant erfaring, er kontakter ofte den avgjørende faktoren ved en ansettelse. - Dette er så viktig. Som nordmenn er vi kanskje ikke så flinke til nettverksbygging, men jeg tror man må være på hugget og utadvendt. Det at jeg hadde vært i Tyskland og hele tiden pusha meg selv gjorde det let-tere. At jeg var vant til hele tiden å stikke hodet frem og ja, gjøre ting som var litt utenfor komfortsonen. Trine har mange gode råd til ærgjerrige utlandsstu-denter. - Ikke vær en av dem som går i fella og stikk på alle Erasmus-festene. Prøv heller å distansere deg litt og snakk med de tyske, sveitsiske eller østerrikske studen-tene. Sett deg på første rad og tør rekke opp hånda. Dra på byen! sier hun entusiastisk.

Det er suksessoppskriften til å lære seg tysk effek-tivt på bare ett eller to semestre, skal vi dømme fra fullmektigens skussmål: Verhandlungssicher, slik

omtaler våre germanske venner språkbeherskel-se på et høyt nivå. Ved German Desk i Grette er Trine ofte med i forhandlinger som foregår på tysk.

- Selvfølgelig er det lettere å komme i kontakt med andre europeere og det er også nyttig. Da får man et nettverk over hele verden. Men du mister jo litt av det tyske, man er jo i Tyskland av en grunn. Det krever litt ekstra, men det er absolutt verdt det.

Unge Ledere/Wirtschaftsjunioren (se faktaboks) er et kontaktpunkt mellom studenter, nyutdannede, bedrifter og næringslivsledere med norsk-tysk tilknytning. Trine sitter i styret og arrangerer de so-siale og faglige kveldene sammen med de andre sty-remedlemmene.

- Hovedpoenget er å få disse unge menneskene inn og linke dem til de rette personene. Og skape et forum hvor de som har en link til Tyskland, Sveits eller Øster-rike kan få snakke norsk og tysk. Det er en god språk-trening. Man får en oppdatering fra begge landene: politikk, media, kultur, TV-serier; hva trender nå? Jeg merker selv på jobb at det er lettere å smalltalke da.

Det sittende styret i Unge Ledere. f.v: Trine Halvorsen, Martin Grønberg Myrold, Andrea Artz, Laura Herzig. Foto: /norwegen.ahk.de

25

Medlemmer av Unge ledere og Handelskammeret i diskusjon med nærlingslivstopper fra en diskusjonskveld 20. oktober 2015.

Foto: Unge Ledere - Wirtschaftsjunioren Norwegen/Facebook.com

Unge Ledere - Wirtschaftsjunioren Norwegen

• En gruppe yrkesaktive mellom 25 og 40 år med interesse for det norsk-tyske næringsliv

• erfarings- og kompetanseutvekslng, nettverksbygging og personlig utvikling for tyskere i Norge og nordmenn med kompetanse i tysk

• mulighet for personlig engasjement og initiativ

• et månedlig arrangement på kveldstid som f.eks. foredrag, seminar, bedriftsbesøk, nettverksbygging og sosiale treff

• mer informasjon på: www.handelskammer.no/no/arrangementer/ wirtschaftsjuioren-unge-ledere og på Facebook: "Unge ledere - Wirtschaftsjunioren Norwegen"

• kontakt: ungeledere@handelskammer.no, tlf. 22128227

26

Diskusjonskvelder med næringslivet, management-seminar og faglige arrangementer som for eksempel kurs i presentasjonsteknikk utgjør den faglige delen. Sjefsøkonomen fra Nordea og personalsjefen i Yara har vært blant gjestene. Utflukter til arbeidsplass-er står også på programmet. De sosiale kveldene brukes for å knytte bånd og utveksle erfaringer og ideer på norsk og på tysk. Medlemmene i organisas-jonen representerer et bredt faglig spekter, fra pros-jektledere og økonomisjefer til gründere og selgere.

I første omgang treffer du dem som er på samme nivå, men også seniorer. Men på arrangementene får du møtt dem som er litt høyere opp. Det er litt av ideen, forklarer hun.

Unge Ledere kan også være en møteplass for nyut-dannede til å treffe en potensiell arbeidsgiver.

- Du er tilbake og vet kanskje ikke helt hvor disse arbeidsplassene i Norge finnes som er så relevant med tanke på dine tyskkunnskaper. De er ikke så lett å finne alltid. Her har du dem! Hver måned møter du noen som vet akkurat hvor de er.

De vil ha med seg folk med en interesse for det tysk-norske samarbeidet, uten å stille strenge krav til tyskkunnskaper hos medlemmene. Og navnet Unge Ledere må ikke avskrekke dem uten en konkret lederdrøm – det er unge, ambisiøse men-nesker som er målgruppen. Det er ingen utvel-gelsesprosess, alle i aldersgruppen kan bli medlem.

- Man skal ikke på audition før man blir medlem, betrygger Trine med en avvæpnende latter. Det er en fordel med tysk, for da kan man lettere henge med i samtalene.

Fredagen på Tjuvholmen går mot helg. Ettermid-dagssolen strømmer inn i hjørnerommet og får frem fargerikheten i landskapsbildet på veggen. Norge er vilt og værbitt, mens innbyggerne kan være litt innesluttet og trygghetssøkende. Trine har et godt råd til studenter som vil bygge nettverk.

- Det gjelder å være litt unorsk, bare være frempå. Finne mailadressen til en eller annen som kan være relevant, og presentere deg. Si «hei, jeg heter det-og-det, jeg syns du virker interessant. Kan vi møtes og ta en kaffe?» Folk har vært utelukkende positive, hver gang. Dette er spennende mennesker som har masse å fortelle, og alle mennesker liker å snakke om seg selv. Hvis du spør masse så fremstår du samtidig som en nysgjerrig person, en som tør litt. Og det er viktig hos en arbeidstager.

Vi avrunder intervjuet og finner veien til heisen. Den samme stoiske roen preger atmosfæren i lokalene til Grette som stemmen til Trine Halvorsen. Man er sin egen lykkes smed, ifølge ordtaket. Her er en kvinne som gir moderne mening til en gammel, nedstøvet sannhet.

Det gjelder å være litt unorsk, bare være frempå. [...] Si "hei, jeg heter det-og-det, jeg synes du virker inter-essant. Kan vi møtes og ta en kaffe?"

Intervjuer: Vemund Vikjord

LinkedIn: Vemund Vikjord Twitter: vemund.vikjord Instagram: Vemund91

ANSA Tyskland-, Danmark-, Sverige og Benelux arrang-erer høsttreff i Hamburg 21-23. oktober. Katinka Oxaas tar oss med på en reise gjennom byen hun kaller "Tysk-lands fineste perle".

27

Foto: Thomas Shellberg/Unsplash.com

En guide gjennom Hamburg

Katinka Oxaas-Straume

LinkedIn: Jorunn-Katinka Oxaas-Straume Instagram: @katinkaoxaasFacebook: /jorunnkatinka

28

1. Speicherstadt (Norsk: Lagerbyen) er en del av Hamburgs havneområde. Den eldste delen av lagringskomplekset sto klart allerede i 1888 da Hamburg sluttet seg til det tyske riket i 1871 og dermed også til den tyske tollunionen. Arkitekton-isk tilhører Speicherstadt stilretningen Hannoversche Schule. Speicherstadt representerte havnas frihandelsområde for å opprettholde innførselssystemet også etter Hamburgs tilslutning til det tyske riket. Her kunne kjøpmenn innføre, lagre og fordele varer tollfritt for eksport ut fra Tyskland. Speicherstadt er en av Hamburgs mest kjente severdigheter og deler av den står på UNESCOs verdensarvliste siden 2015. Hamburg har mer enn 2300 bruer - mer enn London, Venezia og Am-sterdam til sammen som forøvrig også er verdensrekord.

Foto

: Nic

k Sc

heer

bart

//uns

plas

h.co

m

1.

Katinka Oxaas er et kjent fjes for mange medlemmer i ANSA Tys-kland. Hun studerte i Hamburg fra 2013-2016 og var landsled-er for ANSA Tyskland i 2015/16. Selv om hun nå har avsluttet sin bachelor i logistikk i havnebyen er hun videre aktiv i ANSA alumni og representerte ANSA Tyskland på ANSAs generalforsamling 5.-6. august. Det ikke vanskelig å forstå at hun sitter inne med mye hun ønsker å fortelle om byen, så jeg stiller like gjerne spørsmålet:

Hvorfor Hamburg?

- Grunnen til at jeg kom til Ham-burg er heller tilfeldig. Jeg ville til Tyskland og studere da jeg hadde tilbrakt et år på videregående i Australia, og følte meg nå klar til å ta fatt på nye utfordringer i et land med et annet språk enn Engelsk. Valget sto mellom Berlin og Ham-burg, og etter å ha besøkt univer-

sitetet i Hamburg fant jeg ut at det var et rent logistikk-universitet så var valget heller enkelt. Nærheten til havnen og sjøen i Hamburg likte jeg også med tanke på at jeg skulle studere logistikk.

Tyskland er en av Norges viktigste handelspartnere og Hamburg er Norges viktigste handelspartner i Tyskland. Her håndteres kon-teinere i milliontall årlig. Det gjør at mye logistikkkompetanse har samlet seg i byen. Men selv om havnen er livsnerven til storbyen har den også mye annet å by på. I mens en hver kan gjøre et enkelt google-søk, kan jeg spørre Katin-ka, som er lommekjent.

Kan du gi oss noen insider-tips utenom de mest kjente turist-målene?

- Reeperbahn er et must å få med seg! Det samme er Speicherstadt

(se bildet), som også er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Ellers ville jeg anbefale Sternschanze. Dette er en bydel som kan minne om Grünerløkka med ufattelig mange selvstendige barer og bu-tikker side om side. Alster (inns-jøen) er også fantastisk, og hvis du har tid så anbefaler jeg å bruke en av de gratis syklene som står rundt omkring i byen og sykle rundt Al-ster. Stopp gjerne ved Alsterperle, slapp litt av og nyt en schorle i en eller annen form.

Selv om Katinka vet å sette pris på byens urbane og alternative karakter gir hun ikke slipp på det norske. Hun har lenge holdt tett kontakt med Peer Gynt-klubben, som er stasjonert i Hamburg. Den har vært en uvurderlig støtte for Norwegern og ANSA Tysk-land i mange år.

2. Tyskland er en av Norges viktigste handelspartnere, og havnen i Hamburg er Norges viktigste handelspartner i Tys-kland. Den er Tysklands største havn og europas tredje største etter Rotterdam og Antwerpen. Havnen har gjennom århundrer vært en av Europas aller viktigst havnebyer etter at den ble grunnlagt av Fredrik den første i år 1189. i 2005 slo havnen ny rekord i godshåndtering med hele 8,9 millioner eksporterte containere. Havnen var helt avgjørende for storbyens fremvekst, og er fortsatt helt avgjørende for byens posisjon i Tyskland, europa og verden. Katinka studerte logistikk i Hamburg, og logistikken knyttet til havnen var derfor av spesiell betydning for henne.

Foto: Axel Ahoi/unsplash.com. 2.

- Den norske sjømannskirka ligger også i en koselig bydel kalt Portu-giesischen viertel. Ta en tur innom sjømannskirka, og prøv gjerne mat-en i en av de portugisiske restau-rantene. Er du først i dette området vil jeg også anbefale deg å ta turen opp til St. Michaelis Kirche. Her får du en helt utrolig utsikt over byen.

Hun er godt i drivet nå. Det ene in-nfallet etter det andre vitner om at hun har gjort seg mange erfa-ringer med Hamburg, men deltak-erne på høsttreffet får dessverre kun to dager i byen. Derfor forsøk-er jeg å avdekke Hamburgs virke-lige indrefilet. Hva er din aller beste Ham-burg-opplevelse?

- En av mine beste opplevelser må være da vi skandinavere møttes for ”oktoberfest”. Vi hadde god skandi-

navisk stemning gjennom de sene nattetimer før vi til slutt endte opp på Fischmarkt. Fischmarkt er Hamburgs fiskemarked som åpner 5 om morningen med fersk fisk og andre delikatesser. Perfekt som frokost, enten du nettopp har våknet eller hvis du enda ikke har kommet deg i seng.

Parallellene er lette å spore. Det ligger godt til rette for å kunne få til god skandinavisk stemning igjen i Hamburg 21.-23. oktober. Des-suten vil det være en god mulighet for mange til å stifte nye bekjent-skap, og skape gode ANSA-minner. - Etter tre år i ”meine Perle” sitter jeg igjen med gode opplevelser, og kan ikke vente med å lage nye med flere ANSAere fra både Tyskand, BENELUX, Sverige og Danmark i oktober, forteller Katinka.

Jeg bryter harmonien og still-er et spørsmål som gjør at hun må tenke seg litt ekstra godt om. Hva med din aller verste Ham-burg-opplevelse?

- Er det mulig å melde pass her? Har egentlig ikke noen negative opplevelser så langt. Hamburg er byen av positivitet, hvis du trekker fra regnet. Hva må man være påpasse-lig med/unngå i Hamburg? Språklige særegenheter? Er det noe man absolutt (ikke) må like som ”Hamburger”?

- Som dame kan man absolutt ikke gå gjennom Herbertstraße. Som gutt kann du gjerne ta turen gjen-nom. Ellers er resten av Reeper-bahn åpen for alle. >>>

Husk:

ANSAs høsttreff i Hamburg 21.-23.

oktober

Hamburg er for Katinka en helt spesiell by, men på ett bestemt område er Hamburg veldig nor-mal i tysk sammenheng; Du støtter de lokale fotballagene - og kun dem. - Som „Hamburger“ må du like HSV! Til nøds St. Pauli. Hvilket forhold til byen sitter du igjen med etter studiene? Hamburg er blitt min nye hjem-by. Jeg elsker byen, og alt den har å by på. Fra jeg var ferdig med undervisning i mars og dro tilbake til Norge har jeg vært på

besøk nesten en gang i måneden. Hamburg kommer nok for alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt.

Selv om mange ANSA-land går sammen om å arrangere høst-treffet og antall plasser derfor er større enn normalt, er på-gangen også stor. På ANSA-kurs kan man utveksle erfaringer og bygge et grenseløst nettverk. Du er garantert å møte mange nye mennesker, siden det er første gang ANSA Tyskland ar-rangerer kurs sammen med Benelux, Sverige og Danmark.

Men hvorfor burde ANSAere komme til nettopp Hamburg på høsttreffet?

Tysklands fineste perle burde være grunn nok til at folk vil ta turen til Hamburg. Ellers er nærheten til elv, innsjø, skog, uteliv, kultur og det hansaatiske noe som er fantastisk. Her fin-ner du alt om hverandre, og du finner derfor noe for enhver. Jeg prøver selv å få til å ta turen til organisasjonskurset i Hamburg og kan ikke vente med å se hva dere har klart å få i stand i „min“ by!

Katinka trekker frem nærheten til elv, innsjø, skog, uteliv, kultur og det ansaatiske som noen av Hamburgs sterkeste sider. Det er sider mange har latt seg begeistre av, deriblant den legendariske musikeren John Lennon som sa "I might have been born in Liverpool, but I grew up in Hamburg" da han spilte konsert med the Beatles i nettopp Hamburg, Juni 1966. Nærheten til natur er heller ikke noe Katinka overdriver. Ham-burg er Tysklands grønneste by, der 14% av byens totale areal er grøntområder. Da burde man også ha i bakhodet at Hamburg faktisk er 7 ganger større enn Paris og dobbelt så stor som London i utstrekning.

Foto: Jörg Angeli/Unspplash.com

30

Hamburg er blitt min nye hjemby. Jeg elsker byen, og alt den har å by på!

Heinrich-Hertz-Turm ruver hele 279,2 meter og er blitt et kjent landemerke i Hamburg. Foto: Fynn Lehnert/unsplash.com

31

Katinka får støtte av Anne Aalborg (26), som studerte juss i Hamburg i 2014. Hun forteller at det er lett å bli glad i byen.

Hamburg ble i løpet av tiden jeg studerte der min favorittby i Tyskland, og den er det fortsatt, to år etter at jeg dro derfra. Det kan jeg si med hånden på hjertet etter å ha bodd i og besøkt flere andre tyske byer og steder. Anne har reist og sett mye, men lar seg fort-satt begeistre. Den er stor og det er alltid noe å finne på og nye mennesker å treffe, men sam-tidig er den intim og koselig. I tillegg er det en svært vakker by. Fin arkitektur, fine gater og parker - Hamburg er en by det har blitt investert penger i, og det merkes.

Blant mange anbefalinger trekker hun frem parken Planten un Blomen og de mange utestedene langs Ham-burgs havneområder før un avslutter: En del av meg lengter alltid tilbake.