Heftet Ringerike 2003...nøkkelen til berget det blå. Her gikk han den unge Jørgen Moe, blant mennesker og dyr og trær- og blomster, med smil i øyet og godord til alle. På slekten

RINGERIKE2003

(Hefte nr. 75)

Utgitt avRINGERIKES MUSEUM

RINGERIKE UNGDOMSLAGRINGERIKE HISTORIELAG

RedaksjonFRED HARALD NILSSEN (redaktør)

TOM BJØRNSTADOTTO FRYDENLUND

BJØRN KNOPHLIV SKRETTEBERG

RUNAR JOHANSEN (forretningsfører)

ISBN 82-996833-0-0

BK Grafiske as, SandefjordOpplag: 4.200 stk.

www.heftet-ringerike.org

HEFTET ÅR 20032

ELLING M. SOLHEIM: Det var her det begynte ......................................................................................... 3

KÅRE GRYTLI: Skrevet til stemnet på Mo...................................................................................... 4

OLAV NORHEIM: "Mitt hjerte er ikke lenger fritt"............................................................................. 5

FRED HARALD NILSSEN: Det 75. heftet – ingen selvfølgelighet.................................................................... 6

ASLE GIRE DAHL: Harald Vibe – en kulturbærer i bygdelagene ......................................................... 8

CHRISTOPHER HALS GYLSETH: Elling M. Solheims liv blir bok ........................................................................... 12

GUDMUND BAKKE: Ringerike historielag 50 år ................................................................................. 14

HELGE FONNUM: Talen på stiftelsesdagen for Ringerikes historielag ............................................ 20

OTTAR RIIS STRØM: Ringerikspoteten: Med smilehull og ring i midten ............................................. 22

TORBJØRN RØBERG: Løvehale - et levende kulturminne ..................................................................... 26

FRED HARALD NILSSEN: Juristen som kvad bare en gang .......................................................................... 28

ELLING M. LIEN: Den gang det kom vei til gamle Ringåsen .......................................................... 31

ASLE GIRE DAHL: Med Nakkerud på fluktruta ................................................................................ 33

KOLBJØRN GULLIKSEN: Krigsmarerittet i Haugsbygd ............................................................................... 36

BJØRN KNOPH: Hønefoss først ute med skoleturer ...................................................................... 38

OTTO FRYDENLUND: Skifabrikkens første år i Hønefoss ..................................................................... 40

OTTO FRYDENLUND: Ringerikingen som ble medlem av USAs lovgivende forsamling ...................... 42

OTTO FRYDENLUND: Satt i Amerika og skrev "Ungdomsminder ifra Ringeriket" ............................... 43

ODD TANGERUD: Turdans-spelemannen fra Ask ............................................................................ 45

FRED HARALD NILSSEN: En internasjonal ekspert ..................................................................................... 46

PER HOLCK: Anna Colbjørnsdatter og Jonas Ramus i Norderhov kirke ................................. 48

Innhold

JubileumsnummerÅrets hefte bærer preg av to jubileer.Siden det er 75. gangen heftet blirutgitt, dveler vi litt ved hvordan arbei-det med å formidle lokalhistorisk stoffkom i gang og er blitt holdt ved like iover åtte tiår. Den som har satt mestpreg på heftet, er Harald Vibe. AsleGire Dahl presenterer historien ombygutten som ble en kulturbærer påRingerike.

Ideen om et historielag på Ringerike erenda eldre enn et lokalhistorisk hefte,men det var først i 1953 at historielagetså dagens lys. I år markerer historie-laget at det 50 år siden det ble stiftet.

Den første artikkelen heftet Ringerikehadde om Anna Colbjørnsdatter var i

1924. Hun, mannen Jonas Ramus ogfamilien og trefningen med svenskenei 1716 har vært et tilbakevende tema iheftet. Gjennom årene er det blitt stilten rekke spørsmål om hva som faktiskhendte denne marsnatten for snart 300år siden.

Selv om vi i årets jubileumsnummerbringer en svært omfattende artikkelom Anna Colbjørnsdatter og mannenJonas Ramus, er siste ord neppe skre-vet om dem.

Artikkelforfatter, professor Per Holck,har som utgangspunkt om det virkeliger legemene til ekteparet som liggermumifisert i krypten under Norderhovkirke. På bakgrunn av at han i 2002fikk tilgang til krypten for å bruke sin

fagekspertise og foreta en antropolo-gisk undersøkelse av legemene deres,drøfter han hva som er sannsynlig.

Gjennom en DNA-test har Holck for-søkt å finne svar, men det avgjørendebeviset mangler. Det ser ut til av vi måslå oss til ro med "at det med rimeligsannsynlighet" er Anna Colbjørns-datter og Jonas Ramus som hviler ikirkens gravkrypt.

En viktig presisering som kommerfram i artikkelen er at likene ikke erbalsamert, altså at det er en annen for-klaring på hvorfor legemene er den til-standen de er i.

F-red

MO 3

Det var her det begynte.I dette åpne, lyse lendetmed solens skaperkraftdirrende mot mektig muld,hvor vekstens eventyrtoner veldig i midtsommerdagens høysang,det var her' det begynte.På disse tufter gikk han omkring den gode mannensom hadde fått gullnøkkelen i vuggegave: nøkkelen til berget det blå. Her gikk han den unge Jørgen Moe, blant mennesker og dyr og trær- og blomster, med smil i øyet og godord til alle.På slekten jord gikk han og heimens liv var ham kjært.

Rundt om lå, bygden han kjente så vel:Gården og husmannsplassen,rik og fattig,gammelt og ungt folk.Lagnad og kår kunne være så ymse,men noe hadde de alle å berge seg med:et skjemtsomt ord,smil i et rynket ansikt.Det var gull i gråstein.I gard og grend,i helg og yrke,møtte han dem.Sinnet var åpent og ømt,det var sang der inne,ord som presset på.

Ikke i Wergelands veldige vårbrudd,ikke i Welhavens drømmelunder,men i sønnabrisen frå Europatrivdes Jørgen Moe best.Da var tiden inne.De skjulte skatter skulle hentes uttil dagen og livet.Hvem hadde gullnøkkelen?

Da stod han der, mannen som tiden trengte,Rustet til sitt kall.Og nå hender det underlige:de to møtessom for all fremtid prentet sine navni norske sinn.Asbjørnsen og Moe.Ulike i mangt,vidt forskjellige i lag og lynne.Asbjørnsen – en matglad mons,rund og jovial,Moe med sin klare vitenog sterke diktersinn.Begge hørte de tiden kalleog gikk.Til folket gikk de.Til herregården og husmannsplassen,til graveren og kølabrennerenog fikk høre underlige ting.Aktsomt og med flid ble det skrevet nedså tonefallet, den lille nyansen, ikke gikk tapt.Slik berget de vår dyrebare skatt fra glemsel.Det var i siste liten.

Det var her det begynteMostjernet 1953

Det var her det begynte

MO4

Så ble porten slått opp på yid veggtil berget det blå,og ut myldret de:Konge og kongsdatter,prest og klokker,fut og skriver,Herremannsbruden og Kari Trestakk,Per og Pål og Espen Askeladd.Ja først og fremst Askeladden,geniet frå peiskrokenmed fliren i munnviken.Et staselig følge var det som komi alvor og skjemt.De befolket vårt tunog glyttet frem over alt:I kunst og diktning,i språket og toneklangenog i folkets hverdag.Det bundne ble frigjort,det unevnte fikk navn.Over alt var de med.Bli ikke forskrekketom du skimter dem her i kveld.

De er kjente herog spør kanskje etter den gode mannensom fridde dem utfra berget det blå.

Så vil vi dvele her denne midtsommerkvelden,her i vår barndoms hellige lund.Småbølger i tjernet,duft fra konvaller og nyperoser,vind som suser i gresset rundt Beates dokkestue,

dette dyrebare klenodiet.Hjertet skjelver i spenning. Kommer Viggo snart?De ligger og skinner over landetde kjente og kjære stedene:Aulestad og Plassen,Ibsenhuset og Åsenstova.Nå har Moegården tatt plass mellom dem.Alle som kommer hitskal høre denne underlige hvisken fra tre til tre:Det var her det begynte.

Diktet er skrevet av EllingM. Solheim til Jonsok-stemnet på Mo 1954. "Detvar her det begynte" erprenta i dikt-samlinga frå"Leik i grålysningen"(Aschehoug) 1954.

Av Kåre Grytli

I Ringerikes Blad kan ein lese omJonsokstemnet at "Mørke og truendeskyer skremte folk fra å møte frem tilMoe stevnet i går". Ved attentiden var300 møtt frem – Førstelærer Vidar lesteen prolog forfattet av Elling M.Solheim. Prologen var en varm hyllesttil dikterpresten og eventyrfortellerenJørgen Moe. På en mesterlig måte bleinnholdet samlet i dette "Det var her detbegynte". Elling M. Solheim var sjølv tilstades.

Hovudtalen var ved professor OlavMidttun. Ringerike Ungdomslag sto bakdette minnemøtet og læraren og kultur-kulten Bjarne Vidar frå Ask var initiativ-takaren. Ringerike Ungdomslags felles-kor sto for festsong, mellom anna "Detlysned i Skoven" (frå Seterreise i"Dikte" 1849).

Skrevet til stemnet på Mo

Motunet 1953. 1950-tallets "Store-Beate" (Beate Moe Haugen) og Lille-Beate.(Begge foto Kåre Grytli)

Om artikkelforfatteren Kåre Grytli (85) er født i Torvikbukt i Øre og bor i Oslo. Han er utdannet lektor og journalist oghar blant annet brei lærer- og skoleledererfaring i folkehøgskoler.

Fra 1978 til 1986 var han både informasjonssjef for Informasjonskontoret for folkehøgskolenog daglig leder i Norsk Folkehøgskolelag. Han arbeidet som lærer ved Ringerike folkehøgskole1952 til 1960. I 1957 var han redaktør for skolens festskrift. Han var også medredaktør av SteinFossgards bok "Arbeid og strid for ein god idé" (1980).

KJÆRLIGHET 5

- Mitt hjerte er ikke lenger fritt

Av Olav Norheim

På veggen i ei bergskorte i ulendt terrengnedanfor E 16 i Vestre Slidre, om lag tremil "nord", altså vest for Fagernes, er dethogd inn eit årstal: 1808.

Historia er i stutte trekk slik eg høyrdehenne fortalt i gamle dagar på 1960-talet,og slik ho er nedskriven dei siste 70 åra:

I Vestre Slidre var det ein bygdegut ogei fin utanbygds frøken som hadde vortekjære i kvarandre. Dei møttest i ei hole iLøkjes-berget i Vestre Slidre. Han komroande over fjorden frå vestsida. Dei måttemøtast i all hemmelegheit, for han varikkje fin nok for familien hennar.

Men dei fekk ikkje kvarandre. Trist,men sant.

For om lag 70 år sidan vart segna ned-skrive og drøfta i Tidsskrift for ValdresHistorielag. Guten var Tølleiv Tølleivson,odelsgut til garden Øvre Vik, fødd 1771.Han vart omtala som "lutnan", altså løyt-nant. Han er også omtala som korporal,"rimeligvis seinare kaptein".

Men jenta visste dei ikkje kven var. Detvar sagt at ho var ei prestedotter. Men detkunne ikkje stemme. For i kapellansgar-den like ved var det berre små ungar påden tida, og i prestegarden lenger sør varpresten barnlaus og ugift.

I fjor haust gav lokalhistorikaren JahnBøre Jahnsen ut boka Sagn i Valdres, derdenne segna er med. Han fortel der at denfine frøkna heitte Marte Piro, fødd i 1784,dotter til oberstløytnant Dorph Piro påVeisten i Norderhov. Søster til Marte Pirovar kapellansfrue på kapellansgardenLislome i Vestre Slidre, ein gard nedanforhovudvegen, og ned for Lomen stavkyrkje

som mange sikkertveit om. Søstraheitte SophieChristine SchnitlerPiro, vart trulovamed Hans JacobStabel i Norderhovi 1802 og seinaregift med han. Hanvar residerandekapellan i VestreSlidre frå 1799 til1806.

Men årstalet ihola viser då tyde-leg 1808, altså toår etter at Stabelslutta som kapel-lan i bygda? Forklaringa er denne: Stabelvart sokneprest i Sør-Aurdal i 1806, menprestegarden i Bagn var då ikkje ferdig, såhan og familien budde enno ei tid påLislome i Vestre Slidre. Ekteparet Stabelhadde tre barn, og det var altså for tante-barna sine at Marte Piro var guvernanteeller huslærar.

Bondeguten Tølleiv Tølleivson, ellerThorleif Thorleifson Vik, fødd i 1771, varkorporal og odelsgut til Øvre Vik, ein fingard på vestsida av Slidrefjorden.Dessutan høyrde han til ei kjent og storpresteslekt frå Vang i Valdres. Men trass islekt, status og tittel var han ikkje bra nokfor familien til Marte Piro.

Segna seier at Marte vart tvangsforlovaog tvangsgift med ein dansk forretnings-mann. Det er sagt at Tølleiv i staden forfrøkna si, fann ei lapp ein dag han kom tilhola. "Mitt hjerte er ikke lenger fritt", stoddet på lappen.

Men ekteskapet med den danske forret-ningsmann enda med skilsmisse, seiersegna i følgje Jahn Børe Jansen. Dette varskandale den gongen, og Marte Piro reisteheim til familien sin på Ringerike, skrivJahnsen.

Til Ringerike, ja vel? Men kvar påRingerike? Truleg Norderhov. Tidlegarehadde familien hennar først hatt Bråk,Veisten og så Rå. Far hennar må vel veremajor Anders Piro (1726-1788). I følgjeLagesen i Ringerikse slekter vart garden

Rå seld etter at Anders Piro døydde i 1788,62 år gammal. Seinare er det ein offiserPiro som blir første offiseren til ta i brukchefsgården Tandberg som offisersgard i1791. Er det bror til Marte? Svogeren tilMarte Piro i Valdres, han som hadde tilsetthenne som guvernante, ville ikkje hahenne i sitt hus etter at ho var skilt. Menhan hjelpte henne økonomisk, seier segna.

Hola, Frøkenskøre som vi seier, liggder, med årstal og det heile, og både Marteog Tølleiv har levd. Men om ho vart giftog skilt med ein dansk forretningsmann ermeir usikkert, skriv Jahnsen.

Veit nokon på Ringerike meir om slut-ten på denne historia?

Til Frøkenskøre kjem du anten ved å gågjennom tunet på Løkje i Vestre Slidre –spør om lov – og over det vesle jordetvestover før du svingar ned under stupet.Eller du kan parkere ved forsamlingshusetKvamshall, gå over E 16 og bratt ned gjen-nom skogen. Frøkenskøre er ikkje lett åfinne.

Fleire har fortalt historia om Frøken-skøren. Svigermor til han som skreiv nedsegna i 1934, avslutta slik: "Kom so og for-tel, at det ikkje finst romantikk i Valdres!"

Dette er ei trist og gammalkjærleikssoge om bondegutenfrå Valdres og overklasse-frøkna frå Ringerike somikkje kunne få kvarandre.Historia er levande i muntlegog skriftleg overlevering iValdres den dag i dag, ettersnart 200 år.

Hola i Løkjes-berget. (Foto: Jahn Børe Jahnsen)

LitteraturTidsskrift for Valdres Historielag 1934 og 1937A. Lagesen: Ringerikske slekter, Oslo 1935Jahn Børe Jahnsen: Sagn i Valdres, Oslo 2002.

HEFTET 75 ÅR6

Av Fred Harald Nilssen

Årets hefte er det 75. i rekken av utgiv-elser siden starten for over 80 år siden. Idag er heftet godt forankret på Ringerikeog økonomien er så god at heftet gir etvesentlig bidrag til at biografien omElling M. Solheim blir skrevet.

Et tilbakeblikk på heftets historie viserat det er ikke har vært noen selvfølge atdet er kommet relativt hyppig ut sidendet første heftet så dagens lys i 1922.

I 1925 ble det bestemt at "Jul påRingerike" skulle gå over til å bli en kul-turhistorisk årbok, og i 1926 ble navnetendret til «Ringerike». Det ble aldrinoen årbok. Heftet fortsatte i sammespor og ble heftet Ringerike.

I 1930 tegnet maleren Harald Vibeomslaget slik vi kjenner det i dag. Vibesinntreden i redaksjonen dette året førtetil en standardheving av forsidene.Heftet framsto med den første forsidenmed fargebilde. Fram til 1960 haddeheftet tidvis fargebilder laget av Vibe. På1970-tallet kom de første fargefotoenepå forsidene. Disse ble imidlertid limt påforsida.

Først i 1996 trykket vi forsider medfargebilder, noe vi siden har hatt.

Det var altså Ringerike Ungdomslagsom påtok seg jobben med å utgi heftet.Forhistorien var at de ni frilynte ung-domslagene på Ringerike høsten 1920hadde stiftet fylkeslaget etter at Lars

Larsen på vegne av ungdoms-laget «Samhold» tok tatt ini-tiativet til møtet.

Stiftelsesmøtet vedtoklover og valgte styre. På detførste ordinære årsmøtet somble holdt på Røysehall 30.oktober 1921, la styret i framet forslag både om et folke-minnelag og et julehefte forRingerike. Det ble vist til atdet i distriktet var mangegamle sagn og historier somikke var blitt skrevet ned.

Da årsmøtet så at det varom å gjøre å samle dette førdet gikk tapt for ettertida, bledet enstemmig bestemt åsamle noe av det i et heftesammen med andre gode for-tellinger og gi det ut som et"Ringerikshefte julen 1922».

Gunnar Tveiten, E. Vikerog A. Hovde ble valgt inn iden første redaksjonen. Devar både interesserte og haddeerfaring med lokalhistoriskarbeid.

Tveiten, som ble formann iredaksjonsnemnda, hadde vært redaktørfor bygdeboka «Hole herred». Vikerhadde vært formann i bygdebok-komi-teen for Norderhov, og Hovde var godtkjent med den muntlige tradisjon påRingerike.

Det første heftet kom som planlagt idesember 1922, og inneholdt en blan-ding av artikler om historiske emner,fortellinger og dikt.

Men heftet kom for seint til at det blenoen salgssuksess. De som skulle selgeheftet, fikk for liten tid på seg til å selgejuleheftet.

I tillegg fikk redaksjonen økonomiskeproblemer siden boktrykkeren forlangtesluttoppgjør tidlig i januar 1923.

Selv om kassereren fikk utsatt betal-ingen noen uker ble det "for kort tid, og

følgen var at han måtte legge ut pengerav Ringerike ungdomslags kasse for å fåordnet oppgjøret. På styremøtet 7. aprilhadde ikke styret full oversikt over sal-get, men styret mente likevel at detburde komme et nytt hefte, og ba redak-sjonskomiteen om å begynne arbeidetmed et nytt hefte.

Det ble imidlertid understreket at en delkostbart billedstoff burde sløyfes, og atheftet ikke måtte komme seinere enn 1.desember. Etter hvert fikk kasserereninn oppgjør fra selgerne. Ungdomslagetdekket et mindre underskudd.

Det andre heftet ble redigert i samsvarmed styrets vedtak, og for å letteøkonomien ble det også tatt inn en delannonser.

Det 75. heftet – ingen selvfølgelighet

Da Harald Vibe kom med i redaksjonen i 1930, gahan heftet den ramma som fortsatt pryder heftetsforside. Bildet viser interiøret i Bønsnes kirke. (Foto: Bjørn Johnsen)

Heftet Ringerike skal fremmeinteresse for, samle og for-midle folkeminne og lokalhistorie med tilknytning tilRingerike. Vi er stolte av å hafått delta i dette arbeidet somstartet opp i 1922.

HEFTET 75 ÅR 7

De økonomiske problemene som heftethadde i starten, ble verre på 1930-tallet.Til tider ble problemene så store at detikke lot seg gjøre å få utgitt heftet.

Verken i 1935 eller 1937 kom detnoen hefte. Ringerike ungdomslag søktesamarbeid med Ringerikes museum i1936.

Det velstående ekteparet Ellen og OlavHals hadde i 1933 hjulpet heftet med åfortsette. Da Ellen Hals ble medredaktøri heftet i 1938 og Ringerikes museumble utgiver sammen med RingerikesUngdomslag, ble økonomien sikret.Ellen Hals skaffet til veie mange verdi-fulle artikler, og betalte bidragsyterne avegen lomme, og hun stilte seg også somgarantist for eventuelt underskudd.

Da Ringerike Ungdomslag var imidler-tid blitt opptatt med andre oppgaver somogså krevde tid og penger, og det føltesderfor som en lettelse da RingerikesMuseum i 1936 kom med som inte-ressent.

BruddI 1952 ble samarbeidet mellom ung-domslaget og museet brutt. På ungdoms-lagets årsmøte i 1953 hevdet BjarneVidar at det var umulig å samarbeide

med museet og at det hellerikke hadde gjort noe for hef-tet.

Ola Brænden syntes ikkedette kunne få stå uimotsagt.Han rykket ut i RingerikesBlad og redegjorde for hvor-dan Ringerikes museum i1936 var blitt trukket inn idriften av heftet.

De to kulturinstitusjonenefant imidlertid sammen ogfikk utgitt et hefte i 1953. I1956 laget de en overens-komst som ble avløst av ved-tekter da Ringerike historielagsom i 1973 var blitt reorgani-sert, ble trukket med som utgi-ver og det ble laget nye ved-tekter.

I 1991 kom det et forslagom nye vedtekter for heftetsom ble tatt i bruk i 1993. Daheftet fikk eget nettsted,mente redaksjonen at det varnaturlig å få synliggjort dette ivedtektene.

Et forslag om dette i 1999 til eierneutløste imidlertid et initiativ fra museetsvenneforening om en dyptgripende ved-tektsendring som ville føre til en totalomorganisering av heftet. Heftets styregikk sterkt mot og vant fram med sittsyn. I 2002 ga eierne av heftet sin tilslut-ning til styrets forslag hvor det heter atheftet "Ringerike" utgis av RingerikeHistorielag, Ringerike Ungdomslag ogRingerikes Museum i fellesskap. Heftetutkommer med ett eller flere nummer ipapirutgave per år. Deler av heftenepubliseres parallelt på Internett. Etter ettår publiseres opptil hele heftet i nettver-sjon.

RedaksjonsmedlemmeneOversikten over heftets redaksjonsmed-lemmer gjennom tidene viser at det i althar vært med 30 personer. Noen har hattekstra lang fartstid.

Gunnar Tveiten 1922-24 og 1933 Einar Viker 1922-29 Anders Hovde 1922-24 Thorvald Krogsrud 1925-31 Hans Johnsrud 1925 og 1938-45 Nils Johannessen 1930 og 1981-89 Bjarne Vidar 1931-36 og 1950-51 Harald Vibe 1932-36 og 1953-56

Ellen Hals 1938-72 Elling Skollerud 1946-49 Lars Erik Viljugrein 1953 Henry Jørgensen 1954-73 Ola Brænden 1938-45 og 1956-71 Gudleik Guldal 1972-80 Arne B. Bang 1975-83 Helene Klemp 1975-80 Thorleif Solberg 1981-84 Britt Astri Sviund 1984-85 Aslaug Kvernberg 1984-87 Petter Tandberg 1986-92Ingebjørg Liljedahl 1985-98Trygve Gjerald 1984-2002 Olav Norheim 1992-99Gudmund Bakke 1993-98Fred Harald Nilssen 1993-Bjørn Knoph 1993-Otto Frydenlund 1999-Liv Skretteberg 1999-Tom Bjørnstad 1999-Runar Johansen 2002-

Heftestatistikk 1922-2003Utgitte årganger: 75Årganger fortsatt i salg: 37Bidrag totalt: 3413Artikler totalt: 1374(herunder lyrikk og sangtekster m.v.) Bilder totalt: 2013(hvorav 75 forsider og 1469 fotografier) Bidragsytere totalt: 537(det faktiske tallet er noe lavere, fordinoen også har skrevet under pseudonym)

Noen av tallene i statistikken kan innehafeil. Vi arbeider fortsatt med innholds-databasen. Den er ikke skikkelig katego-risert og kvalitetssikret ennå. Vi arbeiderkontinuerlig med å kvalitetssikre data-basen.

De største bidragsyterne til heftet gjennom åra:Harald Vibe (100 bidrag) Fred Harald Nilssen (96 bidrag) Elling M. Solheim (63 bidrag) Jørn Jenssen (56 bidrag) Einar Heimås Dokken (55 bidrag) Elling Viker (46 bidrag) Ringerikes Museum (46 bidrag) Otto Frydenlund (46 bidrag) Bjørn Knoph (36 bidrag)Sverre Grimstad (35 bidrag)Halvard Løyland (35 bidrag)

I 1976 begynte redaksjonen å lime fargebilder påforsidene. (Foto: Bjørn Johnsen)

HEFTET 75 ÅR8

Av Asle Gire Dahl

Harald Vibe ble født i Christiania ogvokste opp på Majorstua, der faren drevmekanisk verksted. Hjemmet i Rosen-borggaten var samlingssted for kunst ogkulturinteresserte, riktig et utviklendemiljø for et barn med talent for å tegne.Og tegne gjorde han allerede før hanbegynte på skolen.

Skisseblokkene ble fulle av fektendeadelsmenn, folk, hester og skeive trehusog viser en fantasifull og ualminneligobservant unge.

Etter middelskolen begynte han påarkitektlinja ved hovedstadens Kunst-og håndverkskole hvor han fikk grundiginnsikt i bygningstradisjoner og kon-struksjonstegning.

Men interessen for malerkunsten varsterk, så han begynte som elev hosGudmund Stenersen. Sammen medandre elever fikk Vibe en tid også anled-ning til å male under veiledning avChristian Skredsvig i Eggedal.

Senere studerte han hos den berømtenorskfødte maleren Peter SeverinKrøyer i København. Hjemme igjenfortsatte han studiene under HarrietBacker som var en venninne av moren.

Kunstens vei er tornefull, og Vibe måpå et tidspunkt ha vurdert de økono-miske utsiktene for en maler som hellerdårlige. I hvert fall tok han eksamen somtegnelærer og fikk departementets auto-risasjon for å virke som lærer ved

Horten Tekniske Skole. Etter noen år tokhan imot en stilling som tegner ved DetKongelige Frederiks universitet i hjem-byen, hvor han fant seg vel til rette.

Ringerike kallerTiden omkring første verdenskrig varturbulent med mye eiendomshandel oghøye priser på landbruksvarer. Malerensbror hadde kjøpt Ask Gods av Odegard i1916, men av forskjellige grunner, komdenne igjen tilby Harald å overta denstore gården i 1919. Han hadde alleredetilbrakt mange uker på stedet og malt destore gobeliner som hang i den staseligetårnbygningen med motiver fraSolkongen Ludvig den 14. tid med jakt-landskaper.

Kanskje var det naturensom lokket, kanskje jaktslot-tet, eller var det sjansen ogskjebnen? Det må i alle fall havært et kultursjokk for Vibe åforlate sitt kontoratelier påCarl Johans gate og iføre seggodseierens habitt. Men hanvalgte å gjøre det, og han varaktiv fra første stund på etområde som var nytt for ham.

Den økonomiske ned-gangstiden og driften av eien-dommen tærte imidlertid påkrefter og interesse, så hansolgte Ask Gods i 1922 ogflyttet til gården Øvre Ask derhan fikk bedre tid til å virke

som kunstner. Utsikten fra gården ga vel også bedre

oversikt over distriktet – det er på dennetiden hans interesse for historien våkner.Her var det tradisjoner og originalitetbåde ute og inne. Bildet på neste sideviser kjøkkeninteriøret med eldstejentaEllen som modell og en yngre datterutenfor. Det brune i ulike sjatteringer eren gjennomgående farge og blikket føl-ger det lange perspektiv helt ut på gårds-plassen.

Her er mange interiørdetaljer fra enikke altfor fjern fortid. Den svarte kom-fyren med ringer, gryta, kjørlene er gjen-gitt i sin slitte saklighet, som sammenmed lys og skygger likevel skaperatmosfære, slik så det ut!

Harald Vibe –en kulturbærer i bygdelagene

Bygutten Harald Vibe (1877-1965) kom til Ringerike og vokste seg inn i gammel bonde-kultur. Han har levert betydelige bidrag til distriktets historie i ord og bilder, først og fremstsom redaksjonsmedarbeider i 30 år i heftet "Ringerike". Han har til nå har vært den største bidragsyteren. Siden 1930-utgaven har ornamentrammen med Ringerike Ungdomslagsinitialer fått prege heftets forside.

Harald Vibe var svært kunnskapsrik, og levendeopptatt av begivenheter i samtiden. Her med avisenpå eldre dager. (Foto: Nils Egelien)

HEFTET 75 ÅR 9

EtableringsfasenVibe innstilte seg etter hvert på et yrkesom kunstner. Visst hadde han hatt bil-der på utstilling før, både i UngeKunstneres Forbund og andre steder. I1924 debuterte han på Statens høstutstil-ling med maleriet "Vaardag".

Hvem som kjøpte det vites ikke, menmotivnavnet brukte han senere som vår-dag og -kveld både i rødkritt og akvarell.

Vibe utvidet også sin sosiale om-gangskrets og kom med i bygdenes kul-turliv gjennom ungdomslagene somhadde en blomstringstid i denne perio-den. Han kåserte på møter, malte fanerog bannere, og tegnet det vakre ung-domslokalet "Hovtun" ved Semmen iÅdal. Utover dette arbeidet han også itre og metall.

Etter at han flyttet til Tyristrand ogfikk utsikt over Røysehalvøya kom hanfor alvor i kontakt med historien. Daheftet "Ringerike" ble lagt om, var detnaturlig å be han om å medvirke. Noe avdet første han gjorde som illustratør ogbilledredaktør var å utforme en ny for-side som ornamentramme med Ringe-rike Ungdomslags initialer. Billedfeltetble fylt hvert år – 17 ganger med egnebidrag. Det ble også mange saktegningerav bygninger. Han tegnet landskaper tilHarald Solbergs dikt, laget vignetter til"Sagsus" av Anders Viljugrein og illu-strerte en rekke artikler i heftet.

Han skrev også selv om bygnings-historie og om minner fra sitt liv. Han

var dessuten med i redaksjonen i 16 år.På side 11 står en verkfortegnelse, utar-beidet etter Arne Bangs liste, i altvesentlig tegninger.

Med sitt store engasjement i kulturlivetvar det naturlig at han tok plass i styretfor Ringerike Museum, og bidro sterkttil publisitet om saken. Både i skrift ogtale gikk han inn for at det skulle bli etlevende museum, ikke bare en samlinggjenstander. Det måtte bygninger til –virksomheten krevde plass. Men dårlige

tider og liten vilje blant politikere til åbruke penger på kultur, hindret hansekspansjonsplaner.

Noen nyetableringer ble det riktignok, den lokale aksjonen for å få oppførtet kapell på Ask var både lang og pregetav stridigheter før den lykkes. Vibeskommentar til prosessen har vidd ogsnert, slik utdraget nedenfor fra en størretegning viser:

MalerenÅrene på Tyristrand ble en aktiv periode.Han var fast medarbeider i avisen"Fremtiden", hvor han illustrerte flerelørdagssider, av og til trykt i farger.Våren 1929 hadde han 16 tegninger ogbilder i avisen.

For å bli bedre kjent i bygda, og henteinspirasjon, gikk han lange turer hvorhan tok skisser. Her benyttet han en spe-siell teknikk, ved å måle ut perspektivog tegne linjer i lufta før han festet det tilskisseblokka. Det fortelles at folk somså han utendørs, syntes det i begynnel-sen var merkelig at mannen sto stille ilang tid av gangen mens han gjordeunderlige tegn med høyere arm. Da deforsto at de hadde fått en kunstmalersom sambygding, gikk det ikke lenge førde ønsket seg bilder.

Under krigen var han ærlig aktiv medutforming av lokale motiver. Han maltegårder og hytter på bestilling, men ogsålandskaper, blomster og stilleben som

Humoreske vedrørende planen om en kirke på Ask, i familiens eie. (Foto: Asle Gire Dahl)

Kjøkkeninteriør, i privat eie. (Foto: Asle Gire Dahl)

HEFTET 75 ÅR10

han solgte i bygda. Han hadde gode for-utsetninger for å gi motivet en bygnings-messig korrekt så vel som en kunst-nerisk utforming, og fant vinkler ogbakgrunn som løftet fram motivet – meroriginalt enn "sett fra veien".

Bildet ovenfor kan være et eksempel.Gårdsidyll en sommerdag, slik mangehadde opplevd den og fortsatt opplevdenoe ved gjensynet. Publikumsreaksjonerda bildet hang på utstilling viste det,eller som en spontanreplikk fra enbesøkende uttrykte: "Jeg får sånn lyst tilå gå inn i det bildet!"

Vibe tegnet selv huset som han lot byggepå Øvre Fegri, et hyggelig hjem sombarn, naboer og venner ofte søkte. Iatelieret slapp de sjelden inn, huskerNils Egelien, kunstneres barnebarn –bare når døra tilfeldigvis var ulåst. Hanmåtte ha arbeidsro, men kunne også for-telle og veilede når etterkommerne villeprøve seg med pensel og palett. "Brukøya dine gutt" var svaret på spørsmåletom hva slags farger som passet til ansik-ter. Så fulgte en kort innføring – medmange senere påminnelser om å huskedet ene og det andre.

Vibe var ingen frihåndsmaler, hanarbeidet alltid ut fra skisseblokka. Enmerker tydelig hans bakgrunn i tegnefagog arkitektur. Han er naturalist, stil-

sikker, med en tydelig strek og en velut-viklet sans for perspektivet. Spesieltkommer dette til uttrykk i husene. Hanskeier aldri ut eller blir symbolistisk ifargebruken, og blått er favoritten somhar varierer over. Få gjør ham blåveisenskoloritt etter.

På Holleia vanket han ofte. Naturender inspirerte ham både sommer og vin-ter – først og fremst Asksetra og vass-draget nord for Væleren. Her er hanbåde naturalist og romantiker, ikke rartat folk likte å ha slike bilder på veggen.

DokumentalistenVibe var en allsidig kunstner, og hansinnsats i vårt distrikts kulturliv er uvur-derlig. Han var en pådriver og gledes-spreder i sin levetid, og det verk somstår igjen etter ham har verdi på to plan:det kunstneriske og det historiske.Bildene har ofte en fortettet stemning.De er figurative og tydelige innenfor enmotivkrets alle kjente. Samtidig er dehistoriske kilder av stor betydning forkommende generasjoner.

I vår dager hvor tingene endrer seg iraskt tempo, kan langtidspersepsjonensvikte oss. Vi har vanskelig for å regis-trere at omgivelsene gradvis skifter -landskap forandres, skog hogges, husbygges om, de rives – de brenner.

Vibes bilder dokumenterer dette oggir sammenligningsgrunnlag. Vi blir

informert på nytt – slik var den gamlebygdeveien og miljøet ved Skjærdalen,eller enda bedre: Slik så det ut i Holekirke før brannen. Hans bilde er blant demeget få – hvis ikke det eneste – somviser det gamle interiøret.

MinneutstillingHøsten 2001 holdt Nakkerud ogTyristrand historielag en minneutstillingover Harald Vibe. Et trettitall bilderbefant seg i distriktet, og fra familienfikk vi utlånt verker som ikke haddelokale motiver. Det ble en pen mønstringsom mer enn 250 mennesker kom for åse. For skolebarn ble han et nytt bekjent-skap, for de eldre et hyggelig gjensyn.Det gjorde godt for identiteten å få inn-prentet at bygdene på vestsida av fjordenhar sin egen maler, og at hele Ringerikekan være ham takk skyldig for alt detvakre han har vist oss, og for den innsatshan gjorde i kulturlivet gjennom et langtog virksomt liv.

Harald Vibe har hvilt på Tyristrandkirkegård siden 1965.

Gården Oppsal på Tyristrand, i privat eie. (Foto: Asle Gire Dahl)

Om artikkelforfatterenAsle Gire Dahl (61) er født på Nakkerud ogbor der fremdeles. Han er dr. polit og hararbeidet i ulike skoleslag, fra 1985 somlærer i pedagogikk og fagdidaktikk vedHøgskolen i Buskerud, Hønefoss. Han harsittet i styret for Nakkerud og TyristrandHistorielag siden starten.

HEFTET 75 ÅR 11

Fra Setertjern (Hovinsetra), i privat eie. (Foto: Asle Gire Dahl)

Vibes bilder i heftet Ringerike1930: Interiør fra Bønsnes kirke (maleri)

Innholdsfortegnelse med RUL fane og utsikt fra KrokskogenRingerikslandskap

1931: Hønefossen (maleri) Riddergården, Nedre Veien, Øvre Lerberg og gjenstander i museet

1932: Stein kirkeruiner, Øvre Solberg, Utsikt fra Ask, Riddergården og Asksetra1933: Utsikt fra Øvre Ask, Utsikt fra Fegri over fjorden og Frognøya, Munkestuen ved Norderhov gamle prestegård, og

Norderhovfløyen samme sted, Øvre Ask, Ertelia på Nakkerud og sol over Ringerike sett fra Ask1936: Halvdanshaugen, Bybrua (Hønefoss), Lerbergsætra og Haga på Ask1938: Fjellbygd (maleri), vignetter til dikt, Kjærraten i Åsa, P. Chr. Asbjørnsen og tømmerfløtere på Krokskogen1939: Norderhov kirke (akvarell), illustrasjon til "Solregn", Berg og Ullern i Hole, Halvdanshaugen restaurert1946: Gamle Skjærdalen1948: Halsteinrud gård, 1940-bautaen i Haug1949: Ridergården (maleri), Fasterstua der Jørgen Moe ble født1950: Madonna i Bønsnes kirke, Bønsnestangen og Steinlaussæter i Hole1951: Skrivergården Vaker (akvarell), Skjærdalen Brug, Skjærsjøelva og Kleivmannen1953: Interiør fra Hole gamle kirke (akvarell), Dampbåten "Grev Wedel" og Pjåkerud gård på Tyristrand1954: Fra Asksætra (akvarell), En liten Bergpreken, vignetter om Harald Hardråde og bjørn, Tjuenborgen i Ådal1955: Vinternatt i Ådalsskog (akvarell)1956: Vinterskogdrift på Holleia (akvarell), Landeveien ved Breien gård, To gamle kaller, Egge på Ask, Flattum fylkesskole

(Ask) og Sør-Hollerud på Tyristrand1957: Fra Ask (akvarell), Spålen og Finnerud setrene i Nordmarka1958: Klavåsen (Tyristrand) og veibrua over Sogna ved Ask1960: Hesteskyss (akvarell) og Tangebråten på Tyristrand1978: Asksætra og interiør fra samme

SOLHEIMJUBILEUM12

Av Christopher Hals Gylseth

I januar 2005 er det hundre år sidenElling M. Solheim ble født. Ett avelementene ved hundreårsjubileet blir en bredt anlagt biografi om Ellings livog diktning. Jubileumskomiteen forSolheim-feiringen i 2005 har vært såvennlige å gi meg oppdraget med åskrive denne biografien, og jeg ser pådette som en ære.

Ellings litterære virksomhet vil få enstor plass i boka om hans liv. I bio-grafien må vi også se nærmere på hansstilling i lokalsamfunnet. Han fikkkunstnerlønn fra kommunen, noe somvar uvanlig. Større pengegaver fikk hanflere ganger, blant annet på både på 50-og 60-årsdagen.

Ringerikingene visste at han i alle århadde gitt mye av seg selv. Han stilteopp med taler, sanger og prologer vedalle slags offentlige tilstelninger. Ogmange følte behov for å gi noe tilbake.

Da en jury oppnevnt av heftet Ringerike,kåret ham til «Århundrets ringeriking»for det tjuende århundre i 1999, var detteet naturlig og riktig valg. Elling M.Solheims ånd og diktning lever frem-deles.

Elling levde sitt liv i det stille, varbeskjeden og smålåten. Samtidig kjentehan sitt verd som lyriker, og visste godtat han hadde noe å fare med. Men detvar en lang og hard vandring, før hannådde sine mål.

Veme, skogen og naturenHan vokste opp på småbruket Solheim,på Veme i Soknedalen. Faren, MartinHansen, arbeidet i skogen og på jern-banen. Han lærte Elling å sette pris på de store skogene, og ga ham interessenfor historiefortelling og sang. Ellingbegynte tidlig å skrive små historier.Han opplevde dessuten politiske arbei-dermøter hjemme i Solheim-stua, ogfikk samhold og engasjement inn medmorsmelken, så å si. Som tenåringønsket Elling først å bli lærer, men slikgikk det ikke. Utdannelsen ville blitt fordyr. Men noe skolegang ble det da.

Elling gikk på Lunder Fortsettel-sesskole i 1919-1920, og siden ett år påRingerike Fylkeskole (som seinere bletil Ringerike Folkehøyskole) fra 1923-1924. Her hadde den legendariske E. M.Færden undervist, og HermanWildenvey var blant de tidligere ele-vene. Det var mens Elling gikk på fyl-kesskolen, at dikteren i ham våknet foralvor. I 1925 var den første diktsam-lingen ferdig, «Preludium. Unge vers».Boka, som var Ellings stolthet, fikk enuheldig skjebne etter at forlaget gikkkonkurs. Den ble trykket, men kom aldriut i bokhandelen. Dette var et hardt slag.

Elling M. Solheims liv blir bok

På 50-årsdagen 17. januar 1955 var Arnulf Øverland en av gratulantene da Elling M.Solheim fikk overrakt en folkegave på 17.300 kroner. Gunhild Hoff i midten. (Foto: Kåre Grytli)

Dikteren Elling M. Solheims liv (1905-1971) er en fortelling om styrke ogpågangsmot, fattige kår, sykdom og ukuelig vilje. Neste år kommer boka omhans liv.

SOLHEIMJUBILEUM 13

GardistElling likte seg godt da han avtjentemilitærtjenesten i Oslo, i Garden i 1926.For det første var det viktig for ham åkomme seg hjemmefra, og dessuten vardet gildt å være i Kongens garde. Hanvar som gardist med på flyttingen avOsebergskipet, gjennom Oslo tilBygdøy. Et ærefullt oppdrag.

Etter militærtjenesten må det ha værtrart for ham å komme hjem. Fra spen-nende forhold i hovedstaden og tilbaketil arbeid i skogen. Han måtte jo ta segfysisk arbeid for å leve. Det var de hardetjueåra, og arbeidsfolk måtte slite hardt.Elling ble mer og mer politisk interes-sert. Han var med på stiftelsen av etsosialistisk ungdomslag på Veme, ogskrev politiske dikt om Sovjet og revo-lusjon. Han arbeidet i skogen, men triv-des dårlig.

Sykdom og debutTo viktige ting i hans liv skjeddeomtrent på samme tid, i 1934. Multippelsklerose-sykdommen brøt ut, og handebuterte som lyriker med boka «Jeglever i dag». Sorg og glede på sammetid. Med ett var han blitt en syk og mer-ket mann. Samtidig hadde han nådd sinedrømmers mål. Han var blitt poet. Ellingble trukket i flere retninger, og følte segbundet av den lumske sykdommen.

I tillegg skjedde alt dette i en alvorligkrisetid, både nasjonalt og internasjo-nalt. Elling reiste rundt på folkemøter,der blant andre den unge Arbeider-partipolitikeren Einar Gerhardsen talte,og leste fra «Jeg lever i dag». Han fikkmye applaus. Diktene grep tilhørerne.Samtidig skrev han dikt på sin egen dia-lekt, om hjembygda og naturen.

JournalistFra ca. 1936 til 1940 var Elling journa-list i Drammensavisen «Fremtiden» somhadde lokalkontor på Hønefoss. Han blestadig dårligere, og måtte stelles mer ogmer av moren hjemme på Solheim.

I 1938 kommer diktsamlingen «Natta ognyingen». Elling var blitt mindre poli-tisk og mer lokalt orientert. Tidlig under2. verdenskrig, i 1941, kom boka «GroNorge». Elling viste seg her som ennasjonalsinnet lyriker, og ble høytrespektert for dette.

GunhildHittil hadde moren, Torine, stelt Ellinghjemme. Men hun var gammel ogtrengte hjelp, og sykepleier GunhildHoff kom inn i Ellings liv. For Elling må«søster Gunhild» ha vært som en åpen-baring fra første stund, ung, vennlig ogvakker som hun var. Dette ga ham inspi-rasjon og skaperglede. Gunhild skapte etnytt liv for ham, og forlot ham aldrisiden.

Noen år på 1950-tallet holdt Gunhild ogElling til på Trøgstad, på Tandberg-moen. Der bodde de på eiendommen tilkunstneren Ståle Kyllingstad, en godvenn av Elling. De fikk mye besøk idenne perioden. Av og til hadde de kul-turkvelder, hvor folk leste dikt, spiltefiolin og sang. Dette var en god ogutviklende fase i Ellings liv, sykdommentil tross.

Han var nå lam fra halsen og ned.Sykdommen førte med seg en slags mer-kelig frihet, siden den ga tid til ro ogettertanke. Samtidig bandt den han fastog voldte store smerter. Gunhild varnøkkelen til alt i denne tiden. Hun hjalpham å skrive diktene ned, og ble hansbindeledd til verden utenfor.

EllgunstadElling og Gunhild flyttet fra Kyllingstadpå slutten av 1950-tallet, og bygget sitteget hus i Hønefoss. Dette fikk de råd tiletter en storstilt folkegave, en innsam-ling som gjorde Elling takknemlig ogrørt. «Ellgunstad» ble husets navn, opp-kalt etter dem begge. Det var godt åkomme dit, forteller mange. SærligNRK-veteranen Erik Bye har fortaltmye om dette. Han intervjuet Ellingflere ganger, og møtet med den lamme,men aktive dikteren var en stor og viktigopplevelse for ham og mange andre somkom på besøk. Elling utga en rekkebøker etter krigen, fra «Landet lever» i1946 til erindringsboken «Fotefar» i1965.

Han var høyt respektert også blant defremste av sin tids forfattere. ArnulfØverland skrev om Ellings diktning i1948 at "..det har ikke sprunget enrenere kilde i vår folkelige lyrikk sidenRudolf Nilsens dager".

Herman Wildenvey besøker Elling M. Solheim. (Foto: Kåre Grytli)

HISTORIELAGSJUBILEUM14

Av Gudmund Bakke

Tanken om et historielag ble luftet aller-ede i 1902 av August Steinhamar, forfat-ter av den første Norderhovboka. På detførste ordinære årsmøtet til RingerikesUngdomslag i 1921 ble det foreslått ådanne et folkeminnelag, men det førstehåndfaste initiativet til å danne et histo-rielag på Ringerike kom i 1925. Da gavstyret i Ringerike Ungdomslag HansJohnsrud i oppdrag å lage en utredningom saken.

Johnsrud var en av tre redaktører iheftet "Jul på Ringerike", og siden detvar redaksjonen som arbeidet videremed ideen, førte det til at heftet gikkover til å bli et lokalhistorisk skrift. Åretetter (1926) ble heftets navn endret til"Ringerike", men tanken om et historie-lag ble ikke fulgt opp.

Neste initiativ kom fredssommeren1945. I brev av 14. juli 1945 henstilteingeniør Arne B. Bang til RingerikesMuseum «å gå inn for dannelsen av ethistorielag for Ringerike, som blantannet skulle ha til oppgave å utgi kultur-historiske publikasjoner». Saken ble tattopp på museets årsmøte i juli 1946, ogher ble det protokollført at det ville være«av den aller største betydning og i trådmed museets kulturelle arbeide atRingerikes historie blir tatt opp til gran-sking på bredt grunnlag». Det bleenstemmig besluttet å nedsette enkomité på tre medlemmer til å utredesaken, bestående av ingeniør JohannesBye, Anders Viljugrein og forslagstille-ren selv, Arne B. Bang (som samtidigble innvalgt som styremedlem i museet).

Møtereferater og avisinnlegg fra dennetida vitner om at det viktigste argumentfor å danne et historielag, var ønsket omå få satt i gang arbeid med registreringog innsamling av lokalhistorisk doku-mentasjon, som gamle navn, folke-minne, arbeidsredskaper, dokumenterosv. I juni 1947 hadde den nedsattekomiteen arbeidet i ett år, og uttalte at

den «for øyeblikket finner å burde anbe-fale likeovenfor Ringerikes Museumsstyre at man går til innsamling av doku-menter og aktstykker for arkivering ogsenere bearbeiding». Komiteen haddebl.a. fått tilbud fra forhenværende lens-mann Jon Guldal om kjøp av hanssamling av avisartikler og papirer, oganbefalte at det ble forhandlet videre om dette. Den brakte også på bane åsøke ervervet de etterlatte papirene tilAndreas Lagesen, forfatter av «Ringe-rikske slekter». Hva en eventuell kultur-historisk publikasjon angikk, mentekomiteen at en utgivelse av en slikneppe var aktuelt («tilrådelig») for ethistorielag, på bakgrunn av at heftetRingerike allerede var så godt innarbei-det i regi av Ringerike Ungdomslag ogmuseet.

I de første etterkrigsåra var optimismenstor. De mørke åra var tilbakelagt, og detvar mange ting å ta fatt i. Nye foreningerså dagens lys på mange områder, oggamle ble reorganisert. Alle ropte på til-slutning, medlemmer og – ikke minst –ildsjeler. Innlegg i lokalavisa forteller attanken om et historielag hadde både til-hengere og motstandere. En anonyminnsender mente at det var komiteer nokfra før, og at museet etter hans meningfylte oppgaven. De samme tanker ble til-kjennegjort av formannen i museums-styret, Anders Viljugrein. Fra Hole skrevJon Guldal at han oppfattet saken somskrinlagt.

Men tilhengerne av et historielag arbei-det i det stille. Ønsket om økonomisk

Ringerike historielag 50 årRingerike historielag ble stiftet 10. desember 1953, og kan dermed se tilbake på 50 års virksomhet. At laget gikk i dvale forholdsvis raskt etter fødselen, og faktiskikke ble reorganisert og aktivisert før i 1971, skal ikke ta glansen av en jubilant somhar satt spor etter seg og har vært og er en viktig bidragsyter i arbeidet med å tavare på, og spre kunnskap om lokalhistorien på Ringerike.

Arne B. Bang var Ringerike historielagsførste formann.

HISTORIELAGSJUBILEUM 15

trygghet, et fundament, for en foreningsom skulle ta fatt på et så viktig arbeid,synes å ha vært den viktigste årsaken tilat stiftelsen lot vente på seg. Men i 1953kom det positive signaler fra de femRingeriks-kommunene, og dermed vardet duket for stiftelsesmøte.

Torsdag 10. desember 1953 ble stiftel-sesmøtet holdt i Håndverkerens store sali Hønefoss. En rekke organisasjoner ogenkeltpersoner var innbudt. 50 personervar til stede, og Ringerikes Blad skrev at"i forsamlingen så man en rekke av demsom teller når det gjelder en kulturhisto-risk sak som denne på Ringerike". Påvegne av innbyderne ønsket Hønefoss’ordfører, C.S. Bentzen, velkommen.Arne B. Bang ble valgt til formann iinterimsstyret, som skulle arbeide videremed saken og legge fram forslag tillover på et seinere møte.

Innledningsforedraget på stiftelses-møtet ble holdt av rektor Helge Fonnum.Han understreket i foredraget, som ergjengitt i sin helhet i heftet Ringerike i1954-55, behovet for å få samlet inn tra-disjon fra den gamle norske bygdekultu-ren, som var en ubrutt arv fra sagatidenog lenger tilbake. I det kulturskiftet mannå var inne i, var denne kulturen i ferdmed å måtte vike plassen for bykultur.Den første og viktigste oppgaven for etRingerike historielag måtte være åsamle folketradisjon av alle slag, og påbredest mulig grunnlag, mente Fonnum,som selv hadde vært beskjeftiget medslik virksomhet i nær en mannsalder isin fødebygd i Hallingdal.

Tirsdag 26. januar 1954 ble forslag tilvedtekter behandlet. Møtet ble holdt ilokalet Ringerike nederst i Storgata, ogble avsluttet med at arkeolog Karl Vibe-Müller kåserte om fortidsundersøkelserpå Ringerike. De foreslåtte vedtekteneble enstemmig vedtatt av de 14 fram-møtte, og Arne B. Bang ble valgt tillagets første formann. De øvrige med-lemmene av interimsstyret gikk ogsåmed på å fortsette.

"Starten var utmerket. Blir den videreinteresse derefter, tegner det til å bli ensuksess," skrev Ringerikes Blad etterstiftelsesmøtet. Men blåmandagen komraskt. De få kronene som medlemmenebetalte i kontingent, fristet ikke til åstarte opp de store prosjekter. Flere av

medlemmene i det nyvalgte styret haddedessuten verv i Ringerikes Museum.Formannen selv, Arne B. Bang, haddeendog fra 1951 vært museets styrefor-mann, et verv han hadde sammenheng-ende fram til 1974.

Den store saken for RingerikesMuseum i denne perioden var å få byg-getomt eller få løst behovet for perma-nente lokaler til utstilling på annen måte.Det lokalhistoriske miljøet var lite, ogtillitsmennenes krefter synes i stor gradå ha gått med til å skaffe penger tilmuseumssaken. At et nystartet historie-lag derfor hadde store vanskelighetermed å finne fotfeste, er ikke overras-kende. Den forventede støtten fra kom-munene uteble, og det endte med at«historielaget fikk derfor status som engren av museets virksomhet inntil nyeinteressenter kunne finnes».

Det var derfor svært liten – om noen –aktivitet i Ringerike historielag fra 1954og til slutten av 1960-åra. Da begyntenoen personer igjen å snakke sammen,og i 1970 var tida inne for å reorganisereforeningen. Et interimsstyre ble nedsattmed Trond Bergsund, Ragnar Nøklebye

og Helene L. Klemp i spissen. De gikkut i lokalavisa og søkte kontaktfolk ihver bygd på Ringerike, med god lokal-kjennskap og kunnskap om bygdenesfolk og historie. Siktemålet med reorga-niseringen var å få fortgang i registre-ringen av gamle hus, folkeminner, foto-grafier, setrer, stedsnavn, gammelt innboog redskap. I tillegg ønsket man gjen-nom medlemsmøter med foredrag omlokalhistoriske emner å spre interessefor distriktets rike forhistorie. Tankenom en egen årlig publikasjon hadde værtdrøftet, men man så nok et samarbeidmed de to utgiverne av heftet Ringerikesom mer nærliggende, «da historielagetsarbeide jo naturlig ligger nær museums-arbeidet».

I 1971 ble det avholdt «nytt» stiftelses-møte i Ringerike historielag. TrondBergsund ble formann og RagnarNøklebye sekretær. Fra 1973 overtokNøklebye formannsvervet, som haninnehadde til han ble avløst av OttoFrydenlund i 1979.

I denne perioden kom møte- og fore-dragsvirksomheten i foreningen inn ifaste former, ved siden av den omfatt-

Trond Bergsund, formann 1971-72.

Ragnar Nøklebye, formann 1973-78.


ende registreringen av kulturhistoriskeminnesmerker som ble påbegynt (senedenfor).

Ringerike historielag har den sistemannsalder vært en aktiv forening somhar gitt et vesentlig bidrag til at kunn-skap om lokalhistorien på Ringerike ergjort kjent for oss som bor her, og blitttatt vare på for ettertiden. En viktig delav et historielags virksomhet vil naturlignok være medlemsmøter med foredragom lokalhistoriske emner. Siden 1971har både lokale foredragsholdere og fag-folk hentet utenfra, bidratt til mye lær-dom, inspirasjon og hygge på historie-lagets møter. Spesielt førjulsmøtene iSvenskestua på Norderhov gamleprestegård er blitt en tradisjon sommange har satt pris på. I tillegg harrusleturer, byvandringer, og ikke minstsommer- og høstturene til historiskesteder, museer og samlinger andre stederi Sør-Norge fått stor oppslutning framedlemmenes side.

Blant lagets virksomhet for øvrig, børspesielt nevnes:

RegistreringI 1973 organiserte Ringerike historielagen omfattende registrering av kulturhis-toriske minnesmerker i daværendeRingerike kommune. Arkeologiske min-ner, husmannsplasser, gamle ferdsels-veier, setrer, husmannsplasser, spor aveldre bosetting, og lokale stedsnavn varblant de ting som skulle nedtegnes, oglokalkjente folk ble utpekt til å ta seg avsine områder. De skulle i første rekkeoppsøke muntlige kilder – dvs. eldrefolk – for dermed å få sikret en informa-sjon som for en stor del ville bli bortemed dem.

Sentrale lokale «rodemenn» var HansErlandsen (Steinsfjerdingen), TorbjørnSlåtto (Røyse), Hartvig Brobekk(Sundvollen), Einar Heimås Dokken(Ask/Holleia) Ingrid Løbben og RandiGjerde (Norderhov kirkebygd), TrondBergsund (Ådal), Trygve Meisterlin ogEinar Maribo (Sokna), Thorleif Solberg(Vågård), og Arthur og Otto Frydenlund(Åsa). På Tyristrand lyktes det ikke å fånoen til å påta seg arbeidet.

Informasjonen fra Hole (Steinsfjerd-ingen, Røyse og Sundvollen) er samlet istensilhefter på de lokale bibliotekene,

mens skjemaene forøvrig forefinnes iRingerikssamlingen på Ringerike bib-liotek.

RingerikssamlingenBibliotekene skal være vår felles lokalehukommelse, og her bør lokalhistoriskesamlinger være en viktig del. Så også påRingerike. I 1967 ble Brit Astri Sviundansatt som bibliotekar ved Ringerikebibliotek. Hun var interessert i lokalhis-torie, og var også styremedlem iRingerike historielag. Etter hvert enga-sjerte hun seg i oppbygging av en lokal-historisk samling på biblioteket – ensamling som ble hennes hjertebarn.Sammen med tidligere biblioteksjefHelene L. Klemp fikk hun på kort tidsamlet en imponerende mengde stoff.Dessverre ble Brit Astri rammet av syk-dom (hun døde i 1995), men da varRingerikssamlingen allerede et begrepblant lokalhistorisk interesserte, somsøkte til «Ringeriksrommet» som enkilde å øse av, til inspirasjon og øktviten. Her finner vi bøker med historiskog geografisk stoff fra Ringerike (detgeografiske Ringerike, med kommu-nene Ringerike og Hole og tilstøtende

områder, som Nordmarka, Krokskogen,Holleia og Vassfaret), folketellinger, kir-kebøker, skattemanntall, tingprotokoller,utvandrerlister, pantebøker og skifte-kort. Mye av det eldste finnes bare påmikrofilm, men lesemaskiner gjør dettilgjengelig. Videre har man en anseligmengde lokalaviser (den eldste fra1845), avisutklipp ordnet i mapper etteremne, hovedfagsoppgaver fra universi-teter og høgskoler med emner fraRingerike, jubileumsberetninger fra lag,foreninger og bedrifter, klubbaviser ogårsberetninger.

Siden 1997 er det bibliotekar LivSkretteberg som har hatt ansvaret fordenne delen av bibliotekets virksomhet,og samlingen utvides stadig.

Ringerike slektshistorielagSlektsforskning har fått vind i seilene desiste tiårene, og Ringerike er intet unn-tak. I 1976 ble det nedsatt et tremanns-utvalg for slektsforskning i Ringerikehistorielag, bestående av Jens Fjeld, BritAstri Sviund og Runar Berg. GjennomSviund hadde de en fot innenfor detlokale biblioteket, og mye av arbeidetden første tida var samarbeid om opp-

Otto Frydenlund, formann 1979-80.

Aslaug Kvernberg, formann 1982-88.


bygging av Ringerikssamlingen, samti-dig som man samlet, ordnet og tok varepå lokalhistorikeren Erling Bjørkesarbeider fra Soknedalen, Krødsherad ogHallingdal.

Den 7. februar 1985 ble slekts-historiegruppa i Ringerike historielagformelt stiftet. Brit Astri Sviund bleførste leder, og andre sentrale personervar Thorleif Solberg og Kjell Hallmann.Gruppa fortsatte å samle, bl.a. kopier avskiftekort, skattemanntall, prestemann-tall og kirkebøker til lokalsamlingen påbiblioteket, og i 1988 startet arbeidetmed avskrift av tingbøker tilbake fra1652. Tingbøkene refererer rettsfor-handlinger på Ringerike og tilstøtendedistrikter, men vanskelig gotisk hånd-skrift har umuliggjort bruk av disse forde aller fleste. Etter at de er blitt «over-satt», kan alle nå gjøre dykk ned i denspennende verden som tingreferateneåpner for oss. I rettsforhandlingene blirdet stadig opplyst om navn, familiefor-hold, slekter, gårder, skogteiger og andreting fra dagliglivet. Etter at de førsteheftene ble omsatt fra gotisk håndskriftved hjelp av profesjonelle historikere, erdet Thorleif Solberg som har stått forarbeidet. Hittil er det laget seks hefter i

lagets regi (1650- og 1660-åra), og 20fra Solbergs hånd (1680- og 1690-åra),og arbeidet fortsetter.

I 1991 ble medlemsbladet Hringarikistartet (første utgave kom i desember1991), og her har siden en mengdelokalhistorisk stoff – både om slekter ogandre ting – blitt tatt vare på og gjortkjent. Ildsjelene i redaksjonen har værtSolberg, Hallmann og Eigil Elsrud.Bladet er veldig populært, og utkommermed to årlige utgaver, hver på 70-80sider. I 2000 fikk man patentert navnet«Hringariki».

Høsten 1994 tok slektshistoriegruppanavnet Ringerike Slektshistorielag. Fra1. januar 2004 står laget på egne bein,med eget medlemsregister og innkre-ving av kontingent.

Slektsgranskerne møtes jevnlig tilarbeidsmøter, og til tre-fire møter medslektsfaglige foredrag per år. I tilleggavvikles årlige kurs i lesing av gotiskskrift.

Genealogisk Datasentral RingerikeEtter modell fra Hadeland ble det idesember 1992 nedsatt et utvalg somskulle legge forholdene til rette for brukav arbeidsledige på Ringerike til en mermålrettet registrering av historiske data.Etter søknad fikk utvalget bevilget 5.000kroner fra Ringerike kommune til inn-kjøp av et registreringsprogram og noenmikrofilmer, og dermed var Genea-logisk Datasentral Ringerike en realitet.

Flere – både private og bedrifter – gavbrukt datautstyr i gave, og etter litt«behandling» av den slektsinteressertedataeksperten Rudi Løken hadde mantilstrekkelig datautstyr til å begynnearbeidet. I første rekke har dette gått utpå å overføre opplysninger fra offentligekilder som kirkebøker, folketellinger,manntall, emigrantlister, militærruller,skifteprotokoller m.v. til en database.

Ringerike kommune har siden mars1993 stilt lokaler til disposisjon (1993-94 i Askveien 6, 1994-95 VestreLundstad (Austjord), 1995-1999 Arne-mannsveien 3, og siden 2000 Veiengamle skole). Kommunen organiserteogså bruken av arbeidsledige på tiltak iinntil 10 måneder for hver. GDSRingerike har i alt sysselsatt nærmere100 arbeidsledige og hadde på det meste15-16 personer i arbeid, inntil tiltakene

ble gradvis redusert, for så å bli heltavskaffet i 1997.

Det er en anselig datamengde som idag er lagret i GDSR’s database. Fra kir-kebøkene er det for eksempel foretatt ca150.000 registreringer. Samlingen medskiftekort ved Ringerike bibliotek erregistrert, og det samme er en oversiktover samtlige finneplasser m.v. påKrokskogen. Gammelt skolemateriellved Ringerike skolemuseum samt nav-nelister fra en god del skoleprotokollerfra før 1900 er også registrert. Endelig er det, i samarbeid med Kildeskrift-avdelingen ved Riksarkivet, scannet oglagret bilder av og opplysninger om seglog bumerker fra hele Buskerud og delerav Oppland fylke.

Ildsjeler i GDS’ arbeid har i førsterekke vært Jens Jonsrud, FrankOtterbech og Rudi Løken. Sistnevntehar laget programmer, hvor man etterhvert vil kunne søke seg inn og henteaktuelle opplysninger (som vil bli til-gjengelig for folk flest når arbeidet medkorrekturlesing er fullført). Jonsrud ogOtterbech er i dag pensjonister og har ialle år arbeidet uten et øre i vederlag. Enikke liten del av deres arbeidsinnsats går

Frank Otterbech, formann 1993-96.

Sigurd Huseby er Ringerike historielagsformann i jubileumsåret.


med til å besvare henvendelser fra inn-og utland med spørsmål om forfedre,slektskapsforhold, bosted, gårdsnavnosv. De aller fleste får hjelp!

Lokalhistorisk arkiv I forståelse med Ringerike kommunehar det de siste åra blitt registrert doku-menter fra de gamle kommunearkivene iHønefoss, Norderhov, Tyristrand ogÅdal. Mange av disse lå lagret i fuktigeog dårlige lokaler, men i dag er detmeste trygt forvart i brannsikre rom ikjelleren på Heradsbygda servicesenter.Arbeidet ledes av Håkon Prestmo, ogandre sentrale er Jens Jonsrud og FrankOtterbech. Vi ser her kimen til et lokal-historisk arkiv for Ringerike kommune(Hole kommune har eget lokalhistoriskarkiv i tilknytning til Hole bibliotek påVik).

Ringerike skolemuseumDa den gamle bruksskolen på Sørsida,ved bruenden mellom Tippen ogSamfunnshuset, ble revet i 1962, blelærer Ola Bjørntoft forbitret. Bygningenhadde han gått og tenkt på som rammenom et skolemuseum på Ringerike. Sidenvar han besatt av tanken på at distriktetmåtte ha sitt eget skolemuseum. Etter entid kom han over et eldre, laftet hus somskulle rives. Det lå ved fossen ovenforhandelsskolen, og Bjørntoft kontakteteieren og fikk huset til nedrivning.Bjørntoft rev av panelet, merket stok-kene og demonterte huset. Etter hvertfikk han med seg Jens Jonsrud, OleEidsmoen, Otto Frydenlund og FrankOtterbech. Etter en tid fikk de ytterligereto laftede tømmerbygninger som ble tattned, merket og lagret. Fra tidligere vardet samlet inn en mengde gammeltskolemateriell som bl.a. dukket opp iforbindelse med feiringen av 250 års-jubileet for skolevesenet i Norge i 1989.

Etter hvert hadde ildsjelene samlet etstort lager av gamle pulter, skolebøker,blekkhus, pennaler, kart og annet utstyr.Dette ble først lagret på loftet påHønefoss skole (hvor Bjørntoft varlærer), siden flyttet til Veien gamleskole. De ventet på Ringerike kom-mune, som hadde lovet å stille tomt tildisposisjon. Flere alternative plasse-ringer ble vurdert, og personene somentusiastiske stilte sine kunnskaper ogerfaringer til gratis disposisjon, var til-

fredse da det i 1998 endte med at skole-museet fikk plass i 1. etasje på Veiengamle skole. Herved slapp de å måttelafte opp igjen de gamle bygningene(som nå blir nyttiggjort i Kjerratmuseet iÅsa), og de slapp å kjøre flerfoldigeflyttelass med gammelt materiell – éngang til!

11. april 2000 ble Ringerike skolemu-seum offisielt åpnet. Da hadde ildsjelenehver nedlagt hundrevis av arbeidstimer ioppussing og istandsetting av lokalene.Gulvbelegg og panel var fjernet for å fåfram de gamle tømmerveggene i skole-bygningen, som er fra 1864. I dag fram-står den slik de norske folkeskolene varpå landsbygda rundt 1. verdenskrig.«Stuene» var gjerne små og unnselige,men av uvurderlig betydning for byg-dene.

Drift og omvisning forestås av engruppe – «Skolekomiteen». Skoleklasserfra hele Ringerike besøker skolemuseetog får oppleve en skoletime fra gamledager.

Hefte – bøker – bilderHeftet Ringerike ble startet i 1922 avRingerike Ungdomslag. Det var demange sagn og historier som fantes påRingerike som ikke var nedskrevet, somvar bakgrunnen for at heftet ble startet.Fram til 1926 var navnet «Jul påRingerike».

I 1936 kom Ringerikes Museum med,og siden 1973 har også Ringerike histo-rielag stått bak utgivelsen av det lokal-historiske heftet. I dag utpeker hverforening to representanter til heftetsstyre, som velger redaktør og forestårdet praktiske arbeidet. Gjennom heftet,som i 2003 blir utgitt for 75. gang (detble ikke utgitt i 1935, 1937, 1941-44 og1952) er en utrolig mengde lokalhistoriefra Ringeriksbygdene blitt tatt vare påog gjort kjent, og skribentene som harbidratt med artikler – både utenfra og iheftets redaksjon – fortjener stor takk.

I 1984 tok Jens E. Fjeld og OttoFrydenlund initiativ til opptrykk av trelokalhistoriske bøker som hadde værtutsolgt i mange år og vanskelige å få taki for historieinteresserte: Den gamleHønefoss-boka fra 1915 og AndreasLagesens bøker Ringerikske slekter II(Haug) og Norderhov (III). Restopplagetav bøkene er i Ringerike Slekts-historielags eie, og Otto Frydenlund har

sørget for at hver skole på Ringerike harfått de tre bøkene i gave.

Med hjelp av fotograf Johan Brun,organiserte Ringerike historielag i 1988innsamling og avfotografering av gamlebilder på Ringerike. En rekke uerstatte-lige bilder ble kopiert og tatt vare på,samtidig som informasjon om personerog motiver ble registrert. Disse ble sei-nere oversendt til Buskerud fylkesfotopå Norderhov gamle prestegård.

Ringerike kommune har kjøpt sam-lingen av flyfotografier av gårder, brukog eiendommer på Ringerike fra 1950-og 60-årene av Fjellanger-Widerøe AS.Samlingen er katalogisert og ordnet avOtto Frydenlund, og befinner seg i dagpå Ringerike bibliotek.

Det første styretDirektør Arne B. Bang ble Ringerikehistorielags første formann. Øvrige sty-remedlemmer var gårdbruker KorneliusLeine, forretningsfører Thor Thorsen ogLars Egil Viljugrein, og varamenn:skogbruker Trond Bergsund, småbrukerPeter Lyse og lærer Sigvart Mjør.Revisorer: Ingeborg Mohn og AslaugKvernberg Skavhaug.

FormåletRingerike historielags vedtekter i 1954(paragraf 1) slår fast at "laget har til for-mål å øke og spre kunnskap om Ringe-rikes fortid. Laget har følgende arbeids-oppgaver:a) Å sette i gang innsamling av sagn,

gamle skikker og tro, folketoner,stedsnavn og all slags tradisjon somknytter seg til distriktet, ætt og gård,eventuelt i samarbeid med offentligegranskingsinstitutt som tar på segslike oppgaver.

b) Hjelpe folkemuseene, oldsakssam-lingene og Fortidsvernet med åregistrere og frede kulturminner.

c) Gi ut en årbok eller tidsskrift sominneholder lokalhistoriske og ætte-historiske utredninger og skildringer,gjengir tradisjon fra distriktet, ogoffentliggjør arkivtilfang som kanvære nyttig for bygde-, by- og ætte-historikerne.

d) Å støtte arbeidet med å få ut godebygdebøker, bybøker og ættebøker.

I museets regi– Bang var interessert og arbeidsom, mentravelt opptatt. Arbeidet i Ringerikes


Museum lå nok hans hjerte nærmere.Ved flere anledninger spurte jeg om ikkehistorielaget kunne arrangere møtermed historiske foredrag. Men alt somskjedde var i museets regi. AslaugKvernberg.

Flere historielagInteressen for lokalhistorie har gått ibølgedaler, men siden 1980 har den værtjevnt stigende. Dette avspeiler seg ikkeminst i dannelsen av nye historielag idistriktet. Både Jevnaker, Soknedalen,Hole, Øvre Ådal og Tyristrand har i dagegne, livskraftige lag. I realiteten er der-for Ringerike historielag i dag en fore-ning for Hønefoss, Haug, Norderhovkirkebygd, Åsa, Heradsbygda og nedredel av Ådal.

Protest– For noen år siden hadde vi en rundturpå Ringerike med arkeolog Karl Vibe-Müller som leder. Han har ordet i sinmakt! En av turdeltagerne, en mor medto guttunger i 10 års-alderen, følte segikke helt i form, og ønsket å reise hjemigjen etter en halv times tid. Da protes-terte den eldste gutten. Denne mannenvar så morsom å høre på at han ville

følge med helt til slutt! Moren gav seg.Frank Otterbech.

At det gikk bra…– Jeg minnes godt den tiden AslaugKvernberg var formann. For meg stårhun som den virkelige representantenfor historielaget. Hun vokste opp iHønefoss, og kjenner byen og distriktetut og inn. Hun hadde en egen evne til åformidle sine kunnskaper. Mange vilhuske hennes interessante byvandringer,og ikke minst de treffsikre kommenta-rene under møtene. Hun var alltid posi-tiv og i godt humør. Da var det virkelighyggelig å gå på historielagsmøter. Menpå julemøtene i Svenskestua ville hunalltid ha levende lys på juletreet. At detgikk bra – i den bevaringsverdige,knusktørre bygningen! Frank Otterbech.

Styret i jubileumsåretRingerike historielags styre i jubileums-året 2003 består av Sigurd Huseby (for-mann), Runar Berg (nestformann),Randi Gjerde (sekretær), Trond OlavVassdal (kasserer), Ole Haakon Opperud(styremedlem) og Ellef Ellefsen.Varamedlemmer er Else MarieAbelgård, Arne Sund, Liv Gjestvold

Blom og Håkon Prestmo. (Ellefsen ogPrestmo representerer slektshistoriela-get, og går ut ved årsskiftet 2003/2004).

Formenn i Ringerike historielag

1953 Arne B. Bang 1971-72 Trond Bergsund1973-78 Ragnar Nøklebye1979-80 Otto Frydenlund1981 Peter Tandberg1982-88 Aslaug Kvernberg1989-91 Knut Rønniksen1992 Jan Thuen1993-96 Frank Otterbech1997 Jan Thuen1998-99 Leif Næssan2000-01 Torbjørn Paule2002- Sigurd Huseby

Styret i Ringerike historielag i jubileumsåret 2003. Foran står Liv Gjestvold Blom (vara), i rekke 2 står fra venstre Sigurd Huseby(leder), Randi Gjerde (sekretær) og Else Marie Abelgård (vara), og i bakerste rekke fra venstre Trond Olav Vassdal (kasserer), OleHaakon Opperud (ekstern info), Ellef Ellefsen (rep. Ringerike slektshistorielag) og Runar Berg (nestleder). Arne Sund (vara) var ikketilstede da bildet ble tatt. (Foto: Gudmund Bakke)

KilderRingerikes Museums 50 års jubileums-beretning (1973), Ringerikes Museumsmøteprotokoll 1946, heftet Ringerike(diverse årganger), Ringerikes Blad(diverse årganger), og samtaler medAslaug Kvernberg, Frank Otterbech, OttoFrydenlund, Ragnar Nøklebye, ThorleifSolberg og Sigurd Huseby.


Av Helge Fonnum

Ringerikes historie går langt tilbake. Fåsteder på kloden har så gammel «histo-rie». Vi har jo nylig lest i avisene at detvar livlig i disse trakter allerede for 350millioner år siden: Urfisken på Ringe-rike. Og tar vi oss en spasertur langsmed stranden av Steinsfjorden, kan vilett finne forsteninger av dyr som levdeher for mangfoldige millioner år siden.Men historien om den slags fortidslivdanner en egen vitenskap: palæonto-logien.

Også den egentlige historien begynnerimidlertid meget tidlig på Ringerike, former enn 1000 år tilbake. Og forut forhistoriens lys har vi her de rike sagnmin-ner og de svære gravfelter, «Kongenesgraver» osv. Fra historiens morgen-demring har vi de mange berømte rune-steiner fra Ringerike. De viser at vårtdistrikt var et kultursentrum så langt til-bake:

«Ringeriksstilen». Og hvert skolebarnvet å fortelle om Halvdanshaugen,Sigurd Syr og Olav Haraldssønn osv. Ogned gjennom middelalderen fortsetterdet med kjente steder og historiske per-sonligheter på Ringerike: Høvdingsetetpå Veien, lendermannen Ingemar avAsk, han som sa om Magnus barfot oghans krigstog vestover at kong Magnuskom til å bli sendt til Helvete fordi hanville tilegne seg et land som han ikkehadde rett til! (F.N. kunne gjerne reise

en minnestein over herr Ingemar avAsk!). Og «Norges siste viking» AlvErlingsson stammet fra Tornberg(Tannberg) i Norderhov.

Man kunne si at ret fra disse selvbe-visste storingene går en linje helt nedmot våre dager, da Gudbrand Hønensom kjent fant det på sin plass å gi general Schlanbusch litt undervisning iringeriksk folkeskikk. «Je er av adel, jeau,» sa Gudbrand Hønen.

Det kunne således ha sin store inter-esse å sette sammen en Ringerikes histo-rie frå de eldste tider og ned til våredager. Men det er ikke den oppgavensom først og fremst venter på Ringerikeshistorielag. Den første og viktigste opp-gaven for et Ringerikes historielag vilvære å samle folketradisjon av alle slagog på bredest mulig grunnlag.

Da jeg har vært beskjeftiget med slikvirksomhet nu i snart en mannsalder,etter oppdrag frå min fødebygd iHallingdal, har jeg nødvendigvis kom-met til å samle visse kunnskaper og erfa-ringer på området, og jeg syntes derforat jeg fikk si ja da jeg ble anmodet om åinnlede dette møte.

Jeg mener da det er riktig å fremføreenkelte trekk som kan antyde hvorarbeidsoppgavene ligger, og hva slagsoppgaver det gjelder. Min fremstillingvil bli sterkt personlig farget, men tilgjengjeld kan jeg si at jeg vet hva jegsnakker om.

Jeg tok sikte på gamle arbeidsredska-per og avlagte bruksting. Rundt på går-dene i alle grender banet jeg meg veg til

loft og stabbur, i uthus og under uthus, ikrinkler og kroker, blant alt slags skrapog skrot. Hvorfor kalte gamle folk detteher for «snøl», sa en gammel mann tilmeg, han viste meg en lauvkniv. Jo, detvar lett å forklare: på gamalnorsk heterdet «snidill». – «Dette kalla dei ei grise-sul», sa bonden på Hove til meg. Hanviste meg et slags triangel av tre, foretmed tøy; «dette sette dei på halsen åtgriso so dei kji skulde kunne smettegjenom utgarden. Eg kan so vidt hugseho i bruk», sa han. Og ganske riktig: IGulatingsloven står det at et gjerde skalvære så tett at gris som har «sulu» påhalsen, ikke kan komme gjennom!Denne tingen var altså den siste repre-sentant for en bruksmåte gjennom 1000år på den gården.

Det var ingen sjeldenhet å finne på engård 20 - 30 ting som fortjente plass pået museum.

Jordfunne ting som steinøkser ogpilespisser kan man også støte på (slikesaker skal egentlig sendes inn tilOldsaksamlingen).

Selvsagt må man lete etter gamledokumenter, særlig skinnbrev, eller søkeå få vite hvorhen slike ting har tatt vegen(private oppkjøpere har undertiden værtslemme skadedyr!)

I denne fjellbygden samlet jeg også ca.800 Amerikabrev, til sammen ca. 4000sider omregnet til oktavformat. (Engruppe av dem som en amerikansk pro-fessor fikk se, oversatte han til engelskog utga dem i bokform).

Talen på stiftelsesdagen for Ringerikes historielag

Rektor Helge Fonnum holdt innledningsforedraget på stiftelsesdagenfor Ringerikes historielag den 10. desember 1953. Med tittelen "Bygdehistorie" ble talen trykket i heftets 1954-utgave.


Naturnavn, dvs. navn ute i naturen, såsom navn på hauger og berg, myrer,daler, tjern og bekker kan det være prak-tisk å innsamle på trykte skjemaer,gjerne ved hjelp av skolebarna, medeffektiv kontroll. Slike navn kan væreeldgamle.

Vi har en brønn som kalles «få-brøn-nen», hva kommer det av? sa en mann tilmeg. Jo, navnet stammer fra lindyr-kingstiden, det var den brønnen hvor de«fådde» linet. På en gård brukte dekunavnet «Tannkoll», det var fra gam-melt av blitt bevart ved oppkalling, meningen kunne si hva det skulle bety. Denlærde dr. I. Reichborn-Kjennerud løsteden gåten for meg: I gammel tid pleietman å gi barnet en gave når det fikk sinførste tann. Det kunne være for eksem-pel et sverd eller en ku eller en trell (vardet en trell, skulle han være født påsamme tid som barnet. Trellen Kark somsvek Håkon jarl, har sikkert vært en sliktanngave. Det heter nemlig i sagaen atde to var født samme natt).

A propos ku-navn. Å gi kua navn varlikeså viktig som å gi barna navn. Og detble nesten bare brukt navn med de for-historiske endelsene -fog, -gjev, -lin osv.dersom de hadde horn, ellers var endel-sen -koll. Og de holdt strengt på opp-kallingsskikken. I denne sammenhengfristes jeg til å nevne at jeg her påRingerike har hørt «moderne» kunavnsom Dronning Maud og KronprinsesseMartha! Ja, på Tyristrand hadde de nyligei ku som bar navnet Puttisa fordi man-nen hadde puttees på da han hentet denheim!

Likesom jo barna også nu mer og merfår nye navn utenfor oppkallingsskik-ken.

Vi lever i et kulturskifte!Derfor gjelder det nu å få opptegnet allslags tradisjon: om sed og skikk, omkosthold, om alle slags arbeidsmåter, omdagligliv og fester, således jule- ogpåskeskikker, bryllups- og begravelses-

skikker. Det er også verdifullt å få tak ifolketro og segner og slikt. Jeg har truf-fet gamle folk som ikke lenger trodde påde underjordiske eller haugafolket, mensom dog faktisk hadde sett dem! Vi leveri et kulturskifte!

Mest merkelig synes jeg det har vært åoppleve hvorledes gammel hedensk reli-gion har levd i vårt folk helt ned til vårtid. La meg nevne et par eksempler:

En kone fortalte meg om sin bestemorat om juleaften pleiet hun alltid å skvettetre skjeer med øl på peisvarmen, og daen av de unge ved en slik leilighet sa forspøk: «Alle gode ting er tre!» ble dengamle så sinna at de trodde ikke hunskulle ha overlevet det. Det var tydelignok religion for henne, offer til ilden.

En gang spurte jeg en 90-åring omhan kunne huske noe slags offer tilsolen. Nei, sa han, det kunne han ikke.Men en lang stund etterpå gikk det somen gledesrødme over det bleke ansiktet:Han kunne huske at en gang da han varliten gutt, hadde hans bestemor sagt tilham at han skulle ta litt smør og kline påveggen ved peisen, det sted som solenskinte på (formodentlig var det førstedagen solen kom igjen om våren på dengården som ligger nede i dalbunnen).Altså: offeret til solguden var fremdelesi bruk!

Jeg har lagt merke til den gledeligeting at de fleste gamle mennesker sværtgjerne vil fortelle om gamle dager, ja,mangen gang er det tydelig nok en storvelgjerning mot dem å sitte og lytte tildem og vise interesse for hva de for-teller.

En interessert mann som jeg blant annetga i oppdrag å nedskrive de ordspråk oglignende som han hadde hørt brukt ibygda, ble så ivrig at han hadde papir ogblyant med seg i arbeidsøkta. En annenbonde, som ble arbeidsufør av gikt alt i60-års alderen, har uttrykt sin takknem-lighet for at han ble satt i gang med åskrive sine erindringer. Han har levert

over 1000 sider verdifullt kulturhistoriskstoff!

Det er blitt sagt at den tid vi kjennerminst, er den sist forløpne tid. Derforskal man også samle tradisjon fra de parsiste mannsaldre. Og særlig fordi vi står i et stort kulturskifte, som nevnt.Nettopp nå har lektor Edvard Bull gitt utet verk «arbeiderminner». Det er en boksom inneholder tradisjon fortalt av ca.90 fabrikkarbeidere. Ringerike har i daget mangesidig næringsliv. Her er om-råder nok å arbeide på, også for folke-minnesamlere.

Ærede forsamling!Det har – som gjentagende nevnt – i depar siste mannsaldrer gått for seg etgjennomgripende kulturskifte, og i våredager skjer forandringen raskere ennnoensinne. Folkeopplysningen og detekniske hjelpemidler har ført til at dengamle bygdekulturen som var en ubruttarv fra sagatiden og enda lenger tilbake,viker plassen for bykultur, tanke- ogfølelseslivet blir preget av den felles-menneskelige vesteuropeiske kultur, detmoderne internasjonale felleseie.

Derfor blir det så viktig nettopp nå åsamle inn tradisjon til belysning av dengamle kultur. Vi er kanskje den sistegenerasjon som har anledning til det,snart vil det være uigjenkallelig for sent.Derfor er også innsamlingen av stoffetnå viktigere enn behandlingen av det.Den fagmessige, vitenskapelige utnyt-telse av stoffet kan komme senere. Etkonkret og nøyaktig, mest mulig ordrettgjengitt stoff vil kunne bli historisk kildefor all framtid.

Altså: Ringerikes historielag bør dan-nes.

Gjøres det ikke, vil kommende slektersavne det. Gjøres det, vil kommendeslekter være takknemlig for det.

La denne dagen bli i dobbelt forstanden «historisk» dag for Ringerike, – fordet sagnomsuste Ringerike.

LANDBRUK22

Av Ottar Riis Strøm

Skjønt noen potetsort i moderne for-stand er Ringeriks-poteten ikke. Den erikke krysset fram slik som en gjør medpotetsortene i dag. Ringerikspotetensom også en tid ble kalt for Aabler, erdet en kaller for en gammel landsort.

Hvor kom den fra?Hvor landsorten kom fra da den kom tilRingerike en gang på 1860-tallet, vet viikke. Den kan ha kommet til Norge på eiskute fra England eller Skottland. Ellerden er kommet fra Holland. Det vi haren antakelse om, er at den ble brakt fraBotanisk hage i Oslo til gården SøndreBy i Hole en gang midt på 1860-tallet.

Han som hadde poteten med til Hole varbonden, stortingsmannen og ordførerenMorten Ludvig Sundt som eide gårdenfram til 1869.

Det gikk nok noen år før dyrkingenble av noe omfang, og kanskje ble denbare dyrket der på gården de førsteårene.

AablerMer fart over dyrkingen ble det da går-den ble solgt til Jens Aabel i 1869. Aabelvar en dyktig og anerkjent bonde og

Ringerikspoteten -med smilehull og ring i midten

Ringerikspoteten har stått mot kravet om at poteter skal være runde og glatte. (Foto: Morten Brun)

I omtrent 140 år har en litenpotet fra Ringerike gledetringerikinger, oslofolk, østlendinger og bergensere.Poteten har i lange tidervært sett på som selvearistokraten blant potet-sortene.

LANDBRUK 23

begynte å dyrke Ringerikspoteter istørre omfang. I de første årene ble pote-tene kalt for Aabler og solgt som detbåde på Ringerike og i Kristiania.Poteten var liten og ga lav avling.Kanskje bare halvparten av det andrepotetslag på den tiden ga. Men folk likteden og var villig til å betale mer enn for"vanlige poteter". Da som nå ser det uttil at den ble betalt med minst dobbelpris i forhold til andre potetslag.

Den første skriftlige kilden som finnesom salg av Aabler, er fra gården Hunstadi Hole. I en regnskapsprotokoll fra 1886står det om omsetning av Aabler den 22.oktober.

Ringerikspoteter ellerrøde ringeriksEtter hvert begynte Jens Aabel og andrebønder fra Hole å selge potetene på mar-kedet i Kristiania. Her skiftet den navntil Ringerikspotet av den enkle grunn atdet var bønder fra Ringerike som solgteden.

I gamle kilder het det at det gikk 30 årfør potetene ble dyrket utenfor Røyse.Om dette er tilfelle, vet vi ikke. Ringe-rikspoteter har aldri vært produsert istore mengder og alltid oppfattet som enlitt eksklusiv vare.

Skuespilleren Per Aabel sa en gang athan husket at faren hans fikk med seg en sekk "Ringerikspoteter" hjem tilKristiania i 1909. Da het poteten frem-deles Aabler. Slekten til Per Aabel komfra Søndre By.

På 1920-tallet ser det ut som dyr-kingen av Ringerikspotetene haddespredd seg til andre deler av Ringerike. Ialle fall ble poteten dyrket på Skriver-gården Vaker i Norderhov i 1924.

Otto Strøm som kom fra Skedsmo påRomerike, kjøpte Vaker i 1923. Alleredeåret etter dyrket han Ringerikspoteter pågården.

Nå het poteten ikke lenger Aabler. Deførste kiloene med Ringerikspoteter blesolgt fra gården den 27. september 1924til banksjef Larsen i Ringerikes Spare-bank. Prisen var 30 øre for kiloen. Envar nøye med å notere den gangen.

I en annonse i Ringerikes Blad frahøsten 1931 blir det annonsert: RødeRingeriks i 50 kg sekker fra Viul gårdselges tilkjørt Hønefoss hver fredag.

På den tiden foregikk salget av poteteri store sekker til vinterlagring hos denenkelte. Det er vel de færreste i dag somkjøper så mye Ringerikspoteter

Red RøyseI Varg Villvolls fortellinger fra 1940-tal-let er det en historie om holeværingersom utvandret til USA tidlig på 1900-tallet.

Ifølge Jon Guldal (som brukte "VargVillvoll" som pseudonym) savnet deringerikspoteten, og fikk den sendt overtil Amerika.

Der ble den dyrket lokalt og fikk navnet Red Røyse. For den vanlige ame-rikaner som skal ha alt stort, ble sann-synligvis ikke sorten noen suksess.

Ringerike potetsalgslagFra 1935 ser det ut at dyrkingen avRingerikspoteter får et stort oppsving.Grunnen til dette er organisering avRingerike potetsalgslag.

Dette laget måtte hatt stor tilslutning,for allerede året etter var det over 70medlemmer.

Laget som da var det eneste i Norge,skulle bare arbeide med å markedsføreog selge Ringerikspoteter. Dessverre hardet ikke vært mulig å finne igjen proto-kollen fra laget, men en god del er skre-vet om laget i Ringerikes Blad og iGartner-hallens jubileumsbok fra 1980.

Laget fikk etter hvert samarbeide medGartnerhallen og solgte potetene på søn-dre deler av Østlandet og i Bergen. I1939 ble over 120 000 kg solgt gjennomlaget.

Salgslaget ser ikke ut til å ha vært ivirksomhet lenger enn til 1940.

I 1930-åra var det ikke mange somhadde lastebil på gårdene. Potetene blederfor transportert på innleid bil til Oslo.En av dem som hentet inn og kjørte myeRingerikspoteter inn til Oslo, var JensAabel. Han kjørte inn med "storChevrolet lastebil" som den gang tok tretonn.

I en utredning fra Landbruksdeparte-mentets potetkomité fra 1935 står detfølgende om Ringerikspoteten:

"Ringerikspoteten dyrkes vesentligfor salg på Oslo-markedet, og har enavgrenset kundekrets særlig blant de noebedrestillede familier."

I Landbruksdepartementets småskrift nr.24 fra 1938 er tonen en noe annen:

"Ringeriks, små runde mørkerødeknoller med gult kjøtt og stort tørrstof-finnhold. Gir liten avling, men regnes åstå over andre i mategenskaper og kanderfor betales bedre enn andre slag."

DyrkingsproblemerRingerikspoteten er svak for virus ogtørråte. Spesielt skader dette riset og girmindre avling. I 1939 var det blitt så illeat Ringerikes blad hadde en artikkelmed overskriften: "Vil Ringerikspotetengå ut". Artikkelen var et intervju medFinn E. Moltzau som da var formann ilaget.

I dag vet vi bedre. Ringeriks-poteten haroverlevd og er i beste velgående. Detteskyldes bedre settepoteter og bedredyrkingsteknikk.

"Skal forgå avRingerikspoteter."Mange vordende Ringeriksbønder fikksin opplæring innenfor landbruk påBuskerud landbruksskole på Åmot. Førkrigen var det der en lærer som elsket åerte ringerikingene med utsagnet:"Ringeriksbøndene skal forgå av flog-havre og ringerikspoteter".

Floghavre var den gang som nå etstort problem i kornåkrene hvis denslapp løs. Å sammenligne dette medringerikspoteter, var nok drøyt for demsom var vant til at røde ringeriks varhelgekost.

Ikke krigspotetUnder den annen verdenskrig ble detknapt med mat i hele landet og fokus blelagt på å produsere mest mulig til en sul-tende befolkning.

Ringerikspoteten ga liten avling og bleav den grunn produsert i mindre omfangenn før. Potetproduksjonen økte veldig,og var med på å mette mange som ellersville ha gått sultne.

Paterssons VictoriaRundt 1920 oppsto det en feilaktig opp-fatning av at Ringerikspoteten varsamme potet som den Engelske sortenPaterssons Victoria. Feiloppfatningengikk helt til Landbrukshøyskolen på Ås.Det ble publisert sortsomtaler der det bleuttrykt at dette var samme sort.

LANDBRUK24

Paterssons Victoria var den første sorteni Europa som var krysset fram medvitenskapelige metoder. Dette skjedde i1867. Nå vet vi at Ringeriks-potetenallerede da var i produksjon på Røysehos Sundt på By.

Ifølge professor Bjor på NorgesLandbrukshøgskole, gjorde professorLunden sammenlignende forsøk påLandbruksskolen i begynnelsen av1950-åra, og konkluderte da med atRingerikspoteten ikke var identisk medPaterssons Viktoria. Hans konklusjonsom er blitt stående, var at de røde ring-eriks var en gammel landsort uten kjentopphav.

Moderne dyrkingFramover mot 1990-åra ble det lagt storvekt på at potetavlingene skulle værestore og potetene runde og glatte.

Ringerikspoteten ble produsert i etvisst omfang, også utenfor Ringeriks-området. Mange Ringeriksbønder haddesin faste produksjon og kundekrets.

På 1990-tallet begynner mattrendeneå endre seg. Økonomien blant folk varblitt generelt god, og fokus ble mer lagtpå tradisjonsmat og lokale matretter.Norge var i ferd med å få franske tilstan-der innenfor kokkekunsten. Interessenfor gode råvarer og til dels eksklusivmatlaging økte sterkt.

Særlig økte interessen for rakefisk oglutefisk sterkt. Som tilbehør til dette bledet brukt både Ringeriks- og mandel-poteter.

Etterspørselen etter disse potetslagetøkte. Derfor økte også produksjonen påRingerike.

PotetdyrkerlagetI forbindelse med opprettelsen av fore-ningen Ringerikskost ble det også opp-rettet et Ringerikspotetdyrkerlag. Frastarten av besto dette av seksgårder ogprodusenter i Hole og Ringerike. Førsteoffentlige opptreden hadde laget på mat-messa på Hellerud ved Oslo i 1998.

Potetdyrkerlaget var fra først av eninteresseorganisasjon som skullefremme potetdyrkerenes interesser.Laget har seinere deltatt både påRakefiskfestivalen på Fagernes og vedmarkeder i Hønefoss og Bærum.

Ganske fort begynte produsentene åse på mulighetene for felles pakkingmed egen emballasje og logo. Etter

hvert ble det klart at laget ville arbeidefor at det vesentlige av produksjonen avpoteten burde foregå på Ringerike.Området på nordsida av Tyrifjorden harhelt spesielt gunstige forhold når detgjelder klima og jordsmonn for å dyrkeden krevende knollen.

Ringerikspotetene krever nemlig enmiddels lett og varm jord for å trives.Denne finnes særlig på kalkrik silurjordsom det finnes mye av i Hole,Norderhov og Haug. I tillegg finnes langfagkunnskap på hvordan Ringeriks-1poteten skal dyrkes og behandles.

Dagens potetdyrkere på Ringerike arbeider for at bare ringerikspoteter som blir dyrketpå Ringerike, skal kunne markedsføres som Ringerikspotet. (Foto: Morten Brun)

LANDBRUK 25

På grunn av sin noe kantete form likerikke poteten å bli sortert på storefabrikkanlegg som lett skader den oglager blå støtmerker.

To av de seks produsentene er i slektmed Jens Aabel som for alvor fikk fartpå salgsproduksjonen av Ringeriks-poteter. Dette er Anne Berte Lerberg påLerberg på Ask og Anders Øren på Øreni Haug.

De andre gårdene i laget er Fekjær (JohnFekjær), Gusgården (Ole PeterThingelstad), Frøhaug (Nils-ErikFrøhaug) og Vaker (Ottar Riis Strøm).

OpprinnelsesmerkingLandbruksdepartementet og stiftelsenGodt Norsk arbeidet rundt årtusenskiftetmed merkeordninger for norske land-bruksprodukter. I Frankrike og Italia harslike merkeordninger eksistert i mangeår. Hvem har ikke hørt om Camembert,Champagne og Parmaskinke.

En ville prøve om slike ordningerkunne innføres også i Norge. Resultatetble de såkalte Godt Norsk merkeord-ningene og beskyttede opprinnelsesbe-tegnelser.

Ringerikspotetdyrkerlaget begyntearbeidet for å få en beskyttet opprinnel-sesbetegnelse for Ringerikspoteter som-meren 2002. Det ble startet et prosjekt isamarbeid med stiftelsen Matmerk somarbeider med merkeordningene. Lagetfikk tilskudd fra SND og tilsatt en pro-sjektleder fra Senter for produktutvik-ling i næringsmiddelindustrien.

En slik merking av poteter finnes barefor noen få andre potetslag i Europa. Deter to sorter i Frankrike, en i Finland, en iNederland og en på Jersey. Så det varikke mye hjelp å få fra eksempler iNorge.

Heldigvis har Ringerikserter-dyrke-rene arbeidet med den samme merke-ordningen, og har derfor vært til hjelp oginspirasjon.

Våren 2003 var dyrkerlaget for Ringe-rikspoteter på Jersey for å lære om ogstudere Jersey Royal. Denne tidligpote-ten dyrkes bare på den lille kanaløya ogfikk i 1997 beskyttet opprinnelsesmer-king.

Poteten dyrkes fra desember tilmars/april, da den tas opp og selges pådet engelske marked til svært høy pris.

Beskyttede RingeriksVåren 2003 ble søknad om beskyttetopprinnelsesbetegnelse sendt inn tilMatmerk i Oslo. Etter behandling der vilsøknaden bli lagt ut for høring i tremåneder. Hvis det da ikke kommer innstore innsigelser, vil søknaden kunne bligodkjent av Landbruksdepartementetrundt juletider 2003.

Beskyttet opprinnelsesbetegnelse vil siat Ringerikspoteten må dyrkes innenforet nærmere angitt område på Ringerikefor å kunne merkes med denne betegnel-sen og for å kunne kalles Ringerikspotetnår den selges.

All produksjon også av settepoteter,sortering og pakking må skje innenfordet samme området for å få godkjen-nelse. Meningen er at poteten skal forblien lokal potetsort på Ringerike, og pro-duseres under strenge regler til kvalitet.

MatgledeNettstedet matglede.no har følgendekarakteristikk av Ringerikspoteten:

"Noen mener Skottland, men ingenvet sikkert hvor Ringerikspoteten kom

fra. Muligens lå den i vadsekken på enhjemvendt soldat. Kanskje kom den pået handelsskip.

Helt siden den dukket opp på Ringerikepå midten av 1800-tallet har den delikatepoteten gjort seg kjent som selve fest-poteten i norsk kokekunst. Den vokserbest i en lettere jordtype. Gir ikke såstore avlinger, men en desto mer utsøktsmak.

Til pinnekjøtt, lutefisk og på restauran-tenes julemenyer er den melne Ringe-rikspoteten en ubestridt ener. Godt egnettil; Koking m/skall, gratinert, gryte-retter, råsteiking."

I ei bok om bønder i Buskerud fra 2003er Ringerikspoteten presentert med titte-len: "Med smilehull og ring i midten"

Alle som har spist Ringerikspotet vet atden har til dels dype grohull og en rødkarstrengring innenfor skallet.

Kilder• Ringerikes Blad 1920 -2003.• Bygdebok for Hole, 1914• Regnskapsprotokoller og jordbruksnotater fra div. gårder på Ringerike.• Landbruksdepartementets potetkomité. Rapport 1935• Landbruksdepartementets småskrift nr. 24/1938• Gartnerhallen jubileumsbok 1930-1980• Ringerikspotetdyrkerlagets årsmeldinger, søknader og brev mm.1998-2003.• Div. nettsteder for mat.• Heftet "Bønder i Buskerud" 2003

• Muntlige kilder: Leif Strøm, prof. Tore Bjor

RingerikspotetsangI en sang om alle potetsortene vi har i Norge står det følgende om Ringerikspoteten:

(fremføres med aristokratisk mine)

Som sistemann i rekken, jeg fyrer av en salutt

For Ringerikspotet, som jeg, fortjener godt med krutt

Jeg hører til de gamle, som aldri du blir lei

Og lutefisk med tilbehør, den følges trygt av meg

BOTANIKK26

På Ringerike Museum og påMo gård vokser en av Norgesmest sjeldne planter; løvehale(Leonurus cardiaca L. ssp.cardiaca). Angivelig kom dentil landet med munker undermiddelalderen. Fra klostrenesurtehager spredde løvehalenseg til gårder og byer. I dagoverlever den i de miljøene somligner mest på middelalderensverden.

Av Torbjørn Røberg

Løvehalens håndfaste saga begynner100 år etter at kong Harald Hardrådegrunnla Oslo omkring 1050 da han lotbygge en kongsgård ved utløpet avLoelva, i nåværende Gamlebyen.

I 1970-76 gjennomgikk Gamlebyenomfattende arkeologiske utgravinger, ogi utgravningsfeltene fra middelalderenble to millimeter store løvehalefrø fun-net mellom lag fra årene 1125 og 1175.

Hvordan planten kom til landet må vibare bygge på antagelser. Den allmenneoppfatningen blant botanikerne er atveksten trolig kom til Skandinavia med klostervesenet i middelalderen.Munkene videreførte kunnskapen omantikkens legeplanter og dyrket plantenei sine urtehager. Mange av vekstene debrakte med seg hadde derfor i utgangs-punktet sine naturhistoriske røtter i Syd-og Mellom-Europa. Etter hvert somklostrene ble anlagt stadig nordover iEuropa med kristningen fikk også syd-ligere vekster en nordligere utbredelse.

Planten kan også ha kommet medvikingene. Under reisene deres kan

Løvehale - et levende kulturminne

Nærbilde av løvehale. (Foto: Torbjørn Røberg)

BOTANIKK 27

løvehalen ha kommet til landet før mid-delalder, nemlig som «blindpassasjer»med varer eller bevisst blitt sådd avvikinger med nye legekunnskaper og frøfra sine ferder.

I Halvdan Svartes saga fortelles det atdronning Ragnhild drømte at hun sto ihagen sin. Tolkning av sagaens norrøneteksten tyder på at denne hagen dreierseg om en urtehage.

Uansett urtens dunkle fortid er det et godstykke både i tid og rom fra Gamlebyensmiddelalderfrøfunn til de blomstrendeløvehalene på gårdene Norderhov ogMo i vår tid.

Fra medisin- til gårdstunplante Årsaken til at planten ble dyrket, skyldesdens legende virkning. Under 1500- og1600-tallet ble den brukt mot hjerte-klapp og ifølge Hoffberg (1792) var den«av stärkande kraft». Noen år senereskrev C. Quensel i Svensk Botanik(1804) at den har "redan längesedanblifvit i Medecinen bortlaget och har ejmera än latinska namnet qvar af sitt ord-net anseende mot hjertklappning".

Løvehalens medisinske egenskaper er idag dokumentert. Den inneholder etdigitalis-liknende glykosid som virkerpå hjertefunksjonen – en virkning mankjente til allerede i middelalderen, deravdet latinske artsnavnet cardiaca.

Siden munkevesenet ble oppløst medreformasjonen i 1537, ble klostrene ned-lagt. Dette hadde ingen følger for løve-halen som innen da hadde spredd seg ogsto omkring på gårdene. På tun og beite-mark der jorda var åpen, tørr ognæringsrik, men ikke overgjødslet, triv-des den godt. Hovedtyngden av funnenefra 1800-tallet og frem til i dag stammersåledes fra gårdstun og løvehalen gårderfor nå under benevnelsen gårdstun-plante.

Sjelden og truetDet kjennes til sammen 73 funn av løve-hale i landet, fra 1800- og 1900-tallet,fordelt på fylkene Buskerud, Østfold,Akershus, Oppland, Vestfold, Telemarkog Aust-Agder. Etter 1950 var det bareseks funn og ved årtusenskiftet kun tretilbake. Disse fordeler seg på Norderhovi Ringerike, Mo på Hole og Sofies gateved St. Haugen i Oslo.

Selv om oslobestanden står opp av enasfaltert fortauskant, er plantene forbau-sende frodige, over en menter høy, mende teller ikke flere enn femti individer.

Bestanden på Norderhov er todelt.Rundt 5 planter står ved museets syd-vegg, 20 andre under stabburet og 50nord for museet. På Mo gård ble det fun-net rundt 20 planter i beitemarken. Tunetble ikke undersøkt. Selv om løvehalentilsynelatende står i et gunstigere miljø

på gårdene enn i opp av asfalten i Oslo,er plantene ikke mer enn en halv m høyeog spinklere.

Løvehalens tilbakegang har medførtat den i Direktoratet for naturforvalt-nings rapport Nasjonal rødliste for tru-ede arter i Norge 1998 har fått statussom direkte truet. Det vil si at den står ifare for å dø ut i nærmeste framtid der-som de negative faktorene fortsetter åvirke.

Årsaken til at den er drevet til randen avutryddelse er flere. Et forhold er videre-utvikling av hjertemedisinen – hvilkethar medført at løvehalen ble avleggs.Dernest har miljøet den trenger, endretseg. I byene har utbygginger, asfaltering,parkifisering eller gjengroing av gjen-værende grøntområder gjort det vanske-lig for den. Ellers i landet er nedleggingav gamle hager, endringer av husdyrholdmed påfølgende forandringer av kultur-landskapet også medvirkende. Alle disseforholdene skaper problemer med spi-ring, frøsetting og spredning.

Løvehalen er et levende kulturminne påflere måter. Til tross for at løvehalen harforsvunnet fra resten av landet, holderden fortsatt stand ved Ringerikesmuseum og på Mo gård – hvilket gjørden til et lite eventyr i vår kulturhistorie.

Løvehale langs fortauskanten ved Sofies gate i Oslo. (Foto: Torbjørn Røberg)

Kilder:• Høiland, Klaus. 1995: Truede kulturbe-

tingede planter i Norge 2. Gårdstun. NINA-Fagrapport 003:1-34

• Naturhistoriska riksmuseet, 2003. Denvirtuella floran

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/lamia/leonu/leoncar.html• Schia, Erik (red.), 1988: De arkeologiske

utgravinger i gamlebyen, Oslo. Bind 5/volume 5. «Mindets tomt» -«søndre felt». Animal bones, moss-,plant-,insects- and parasite remains.

• Størkersen, Ø. (red.). 1998: Nasjonalrødliste for truede arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3

Befaringer:Gårdene Norderhov og Mo 16. september2003. Sofies gate i Oslo 9. mai 2003.

SANG28


"Eg veit ei lita jente" er en fornorsketversjon av ei kjærlighetsvise som bleskrevet på dialekt. Schirmer skrev i stu-dietida si visa på odalsdialekt. Original-versjonen "Je veit ei vakker jente" tyderpå at visa var tilegnet soknedalsjentaBolette Lundesgaard som ble kona hans.

Det var under arbeidet med åretshefte, at Kirsten Ropeid, datter avAndreas Ropeid lokalhistoriker og for-fatter av Hønefossboka, gjorde oss opp-merksom på at er sakfører Schirmer somhar skrevet "folkevisa". Hun mintes endiskusjon i heimen mellom mora ogfaren hvem som var tekstforfatter. Morahevdet hardnakket at visa var et resultatav Klara Sembs innsamling av norskeviser.

Da Kirsten Ropeid fant fram tilBerulfsen omtale av visa, var det bare åkryssjekke opplysningene som viser atfaren hadde rett.

Det fyldige navneregisteret i bind 3 avHønefossboka, bekrefter sammenhen-gen. Ropeid har før øvrig sju sidehenvis-ninger til Georg Robert Schirmer i detandre og tredje bindet av Hønefossboka.I bind 2 er det fem sidehenvisninger ogto i bind 3.

Schirmer bosatte seg i 1871 førstegang på Ringerike. Da var han nyutdan-net jurist. Noen år seinere bosatte hanseg for godt og stiftet en liten familie

sammen med Bolette Lundesgård, datterav Ole Lundesgård på Hovland i Lunder.De giftet seg i 1873 og fikk ei datteraHildur.

Få knytter Schirmer til visa som er blantvåre kjæreste sangskatter. Viseekspertermener at han visstnok bare skrev denneene visa, og at den er skrevet på en gam-mel norsk folketone.

Når musikkprofessor Bjarne Berulfsenomtaler visa i boka "Den gode vise",

bruker han de samme ordene somHenrik Wergeland brukte, da han skrevom Rouget de l´Isle, forfatter av denfranske nasjonalsangen Marseillaisen:"Kun eengang qvad han. Ja , saa bør detvære. Har Musen meer end een jomfrue-lig Ære?"

Juristen som kvSakfører Georg Robert Schirmer (1845 – 1917) har skrevet seg inn i distriktets

historie som en framtredende skikkelse gjennom sitt virke som sorenskriver,

mangeårig ordfører i Norderhov og stortingsmann for Buskerud. Det er nesten

oversett at han skrev visa "Eg veit ei lita jente".

Bolette Lundesgård (t.v.) var den vakre "jenta nor i skoga". Her sammen med datterenHildur. (Foto privat)

SANG 29

ad bare en gang

I Berulfsen korte omtale av viseforfatteren skriver

han at det er ukjent om Schirmer har skrevet flere

viser. Berulfsen trekker fram at originalversjonen

viser at mannen var fra Odalen og skrev med dativ-

formen "skoga" og "singer" istedenfor "synger".

Teksten tåler tjukk l-lyd i både "væl" og "nor":

Je veit ei vakker jente,

ja je kjenner a så væl,

je veit ei vakker jente nor i skoga;

raue roser, auer blå,

runne kjaker, hænner små,

je veit ei vakker jente nor i skoga.

Å langt tel skogs ved blomstertjenna,

langt, ja langt te skogs,

der talatrosen singer så om kvællen

på sætervangen stod

ei vakker jente glad og log,

før trast austa tjenna, der gjekk losen.

Å rau og rund gjekk sola

bakom åsom ner i vest

så mørkt, ja så mørkt det vart i skoga.

På sætervangen ga

ei jente bort sitt ja –

je har en vakker kjærest nor i skoga.

I Den store barnesangboka (Bokklubbens barn

(1985) står visa i nynorsk språkdrakt og heter Eg

veit ei lita jente

Eg veit ei lita jente,

ja, eg kjenner a så vel,

eg veit ei lita jente nord i skogen;

med raude kinner, augor blå,

med fine hender,

føter små;

eg veit ei lita jente nord i skogen.

På sætervollen ga´,

ei vene jente bort sitt ja:

eg har ein liten kjærast nord i skogen.

Slutten i tredje og siste vers etterlater ingen tvil om

at den unge juristen skriver om et vellykket frieri i

Soknedalsskauen.

Selv om vi ikke har lyktes med å få rede på om

hvor han skrev visa, er det av liten betydning om

han satt på et studentkammer i Oslo, hjemme i

Odal eller på Ringerike og skrev visa. Det sentrale

er at han hentet inspirasjonen til visa fra Sokne-

dalen.

SANG30

Georg Robert Schirmer var en framstå-ende Høyrepolitiker i Norderhov. Somrepresentant for Bonde-Høyre, tok hanopp kampen med Venstre som ville ståfram som bøndenes parti. Da Industri-Høyre stormet fram på 1890-tallet, varSchirmers politiske karriere over.

Gjennom sitt politiske engasjement forHøyre, ruver Schirmer i Norderhovskommunalpolitiske historie. Sammenmed Olaus Færden var han en av Høyresledende menn fra 1856 til 1893.

Schirmer var ordfører sammenheng-ende fra 1876 til 1891. Sammen medmangeårig stortingsmann Olaus Færdenframsto de som "bærere og bevarere aven nedarvet kultur og som representan-ter for dannelsen, kunnskapen, sindig-heten og den samfunnsmessige uegen-nyttigheten".

I 1894 tok annen type Høyremennover. Da brukseier Ole Røsholm ble ord-fører i 1894, sto han fram som en klartalsmann for industriens interesser.

Mot konkurranse mellom skoleneSchirmer engasjerte seg i en skoledebattsom blusset opp da Hønefoss fikk mid-delskole i 1884. Norderhov hadde damiddelskole, og mange mente at det varnok med en middelskole i distriktet. I enhissig debatt som varte fra slutten avmars til ut juni støttet Schirmer denneoppfatningen som bygde på at det varuheldig med konkurranse mellom sko-lene.

I kamp med VenstrePå slutten av1870-åra kjempet Schirmersammen med andre konservative ringe-rikinger mot Venstrefolks som hevdet atVenstre var bondepartiet. De deltok i enlandsomfattende kamp i brytningstidafor politisk organisering. Dette var inn-ledningen til det som skulle ende medden partifloraen vi i dag har.

I Schirmers tid var Bondevennfor-eningene på Ringerike sovnet inn. Dekonservative var imot noe så radikaltsom å danne en politisk forening. Sålenge de kunne, holdt de seg for gode tilå kaste seg på den konservative organi-seringsbølgen som rullet over landet.

Sindige eller trege ringerikinger, strittetimot og hevdet at det politiske initiativvar et privat anliggende.

Etter hvert måtte de erkekonservati-ves ringerikinger stikke fingeren i jorda.De fant omsider ut at det ikke var noenvei utenom politisk organisering, forkampen for parlamentarismen var underoppseiling. Høyrefolk organiserte segmotvillig for å bekjempe Venstres poli-tiske strev med å frata Kongens ogregjeringens maktmonopol og overføreden til et demokratisk valgt Storting.

Sorenskriver på ElvebakkenÅret etter at Schrimer måtte gi seg somordfører i 1892, bodde han på Elve-bakken. Gården lå den gang lå like uten-for Hønefoss. Elvebakken var det somopp til våre dager har vært Regiments-gården. Schirmer ble utnevnt som soren-skriver etter Carl Ingvart TheodorRynning som holdt til på Knestang.

Hønefoss bystyre støttet varmtSchirmers ønske om å få bo på Elve-bakken. Det var mer praktisk å få soren-skriverkontoret"fra den Udkant afDistriktet – lige paa Grænsen til Hade-land". Knestang var et sted som varbesværlig å oppsøke. Et sorenskriveri påElvebakken nær Hønefoss, distriktetssentrum, ble sett på et som en særdelesbekvem plassering for befolkningen.

Bystyret var snedige nok til å sikreseg at flyttingen til sentrum ikke skulle

bli av midlertidig varighet, og fikk inn-vilget en søknad til departementet om åfå selge sorenskrivergården på Knestang.

StortingsmannSchirmer var stortingsmann fra1900 til1903. Han var Buskeruds 2. represen-tant, men var ikke særlig interessert ivervet. På Stortinget fikk han blantannet i oppdrag å lede en kommisjonsom revidere rusmiddelloven. Han frasaseg ledervervet underveis.

InnvandrerslektSakfører Schirmer kom fra en kjent tyskslekt. Faren Bernhard Schirmer kom tilOdals verk i Odal i Hedmark i ung alderog fikk arbeid på verkets kontor. Han blegift med bondedattera Lisbeth Berger.

Sønnen Georg Robert begynte å stu-dere jus i 1864. I 1871 ble han kandjur.og flyttet til Norderhov. Her startethan karrieren sine som kontorist hossorenskriver Mathias Andreas Rye somda var stortingsmann. Året etter fikkSchirmer jobb som fullmektig hossorenskriveren i Vinger og Odalen, meni 1874 kom han tilbake til Ringerike somkonstituert sorenskriver mens Rye haddeet års permisjon. Schirmer forpaktetsamtidig gården Bråten ved Eikli.I 1876 startet Schirmer sakførerpraksisog flyttet for godt til Ringerike. Sammeåret ble han valg inn i Norderhov for-mannskap og ble ordfører 31 år gammel.Han giftert seg med Bolette Lundes-gaard. De fikk datteren Hildur.

I 1908 måtte Schirmer slutte somsorenskriver på grunn av en tiltakendeøyesykdom.

Lokal Høyre-høvding

Georg Robert Schirmer.

Kilder• Bjarne Berlufsen "Den gode vise"

(Den norsk bokklubben)• Bremnes, Espeland, Mørkhagen, Sahlin

Sveberg: Nors visebok. Norske vise- ogsangtradisjoner gjennom 500 år(Aventura)

• Andreas Ropeid: Hønefossboka, bind 2 og 3

• August Steinhamar, red.: Norderhov –en fremstilling av herredets utvikling til1914.

• Samtale med Kirsten Ropeid• Ola Brænden (red): Norderhov

kommune (1948)

FOLKEMINNE 31

Av Elling M. Lien

Det er en julidag i 2003 med strålendesol. En sval bris bøljer i kornåkeren, derje rusler bortover mot Ringåsen. I år fyl-ler veien 30 år, tankene går tilbake tilden gang je var liten.

Ei blanding av varmt vemod og sterkeminner kommer til meg, i det je lukkerøya. Og tankene svirrer tilbake til året1973:

Det står en liten guttepjokk på fem år oghører på en av de støvete kara fra detsolide arbeidslaget. Pjokken er stum avforundring og beundring, han knytter desmå neva sine spent, og følger andektigmed når skytebasen i arbeidslaget fortel-ler en av sine mange historier.

Basen snakker med høy, klar røst frastubben han har gått opp på. Det gnistrerav det stø blikket i det rødmussa ansik-tet. Han deklamerer sin prosa med eteventyrlig talent.

Skytebasen hetter Fredrik Lysgård ogguttepjokken er meg. Lysgår’n var en takara som bygde bilvei te hemmet mitt.Ved enden av denna veien går'e en brattbakke ned te høyre.

Stien er ulendt og steinete, så en må seseg godt for når'n går her. Det er tett medhasselbusker på begge sier, og det vok-ser høge syriner flere ste'er. Bergmynte,kvitmaure, kongelys maler enga te etdrømmelandskap.

Her midt i bakken ligger eilita stue vi fortsatt kallerFredriksta etter'n Fredrik. Herbodde Lysgår'n og a SigridFuglø i min barndom.

Je setter meg ned i bakken,åpner ei langpils og drømmertebake:

Det er 17. mai engang i førstehalvdel av 70-talet: Je lusker ibuksebeina på far min neddenna bakken, og er klam ihåndflatene a forventning tedet som ska skje. Je kikkerned på steinbakken foranmeg, og det sitter ei marihønepå spissen av pekefingernmin. Når vi står foran døra hass Fredrik,flyr marihøna opp mot den klare vårhim-mer’n. Far min banker på: "Kom inn"!

Sigrid smører mat te'n Fredrik på ei spe-kefjøl. "Di vil vel ha kaffe og kake? Ja,du a gutten min? Ja, je har solbærsaft tedeg da." Vi hører det snur seg og at detknakar i sofan ute i stua, og litt etterpåser vi fliret hass Fredrik i døra: "Je sovnavisst attpå je, koselig di stakk innom."Han retter på sixpencen og graver framei pakke rø mix fra den blå kjeledressenog ruller seg en røyk. N'Sigmund og'nFredrik prater løsst og fast om livets småog store gleder, a' Sigrid smiler taust temeg og stryker handa si gjennom håret

mitt. Go'e minner brenner seg fast for allettertid. Et par kaffekopper seinere rei-ser'n Fredrik seg og sier: "Je må gjøremitt beste". Han stikker kjapt ut døra, ogje sniker meg nysgjerrig etter. For det erklart je må veta hva som er'n Fredriksbeste. Je husker å flau og skamfull jeblei da je fikk se ryggen på Lysgår'n bakhuset der'n sto og slo lens. Je luska slu-køra innatt te saft og julekake.

Vi samles på kjøkkenet igjen, da finner'nFredrik nøkker'n og hvisker: "Kom her!"Vi føljer etter'n over berget, skyver has-selgreiner te si's, der syrinbuskene snartblomstrer i kanta. Vi står foran et rødtuthus med hvit dør midt i ei spirende

Den gang det kom vei tilgamle Ringåsen

Arbeidslag på Sørliveien: Foran fra venstre OleMartin Lerfaldet, Egil Fjeldstad. Bak: Ole MagneDalen, Knut Wenthe. (Foto: privat)

Det går en sommerlig landevei fra Gagnum i Norderhov. Grusveien er en drøykilometer, den går tilbake innunder gamle Ringåsen. Veikantene har en rikflora, som gjør veien klassisk bonderomantisk. Utsiken er storslått tilSteinsfjorden i sør og til Åsa i øst.

FOLKEMINNE32

blomstereng. Det knirker høgt i densolide hengelåsen når nøkker'n vris.Fredrik er inne på et blonk og like fortutatt, han holder to digre glass med skru-ing i henda. Det ene er fullt a dynamittog i det andre er'e fenghetter og tjære-lunte. Dynamitt på Norgesglass! "Vi fårsaluttere væ, Sigmund?" Je skjælver aspenning og forventning, der je går etterfar min og'n Fredrik opp Ringåsbakkafor å væra med og saluttere. "Du mågapa, Elling, så utligner’u trøkket." Detblir gitt lynkurs i behandling av spreng-stoff, og je ser med stor interessen'Fredrik surre sammen en bunt dyna-mittgubber.

Far min slår en meterhøg pæl i bakkenpå det høgeste punktet i åsen. Fredrikklemmer fenghetta fast på lunta og lagarhøl i den midterste gubben i bunten med

en pinne. Tennsatsen føres på plass ogbunten med dynamitt tres på pælen. Jefår beskjed om å gå helt ned bakkenførst. Fredrik går opp for å tenne, og farmin står no' lenger ne' :"Varsko her! –Fyr her! Has i horn! Det svir i svorn!"Kara kommer fort ne' te meg. Vi gapar,ser på hverandre og venter spent. "KAABLAM!" I det samma ladningen går a'ser vi tusen stjerner i øya på'n Fredrik.Han huker seg ned i knea, setter peke-fingern mot den blå vårhimmer’n:

"Den låter fint, det er jordens det,Sigmund!"

"Je handla no'n langpils på Hønen igår, Fredrik, blir'u med bortom gråte-stokken en tur?"

Vi setter oss på det gamle rotveltet.Fredrik og far min drekker murerpils ogje sitronbrus.

SørliveienVeien fra Gagnum til Ringåsen heter idag Sørliveien. Den gode gjengen fra1973 som bygde den var som følger: Detre lastebilsjåførene Magne Dahlen,Knut Wenthe, Egil Rønning. EgilFjeldstad: veiskrape/høvel, Ole M.Lerfaldet: hjullaster, Arild Bjerkerud:gravemaskin, Olav Dihle: formann,stikk: Nils Håkonsen, oppsynsmann:Karl Bjerkeli, skytebas, fargeklatt,humørspreder: Fredrik Lysgård (31.desember 1910 - 4.sept. 1976).

Veien fra Gagnum før 1973 gikk bare tilEvenstuen, ca. 200 meter. Den ble holdtved like av gardbrukere og andre.

Sørliveien som framstår i dag. (Foto: Elling M. Lien)

Av Asle Gire Dahl

I våre dager, hvor asylsøkeres status ogidentitet ofte er uklar, kan det være avinteresse å følge noen flyktningskjebnerslik vi kjenner dem fra krigstidensEuropa, i en krønike hvor bygdefolkspilte en viktig rolle.

BakgrunnenEuropa i slutten av tyveårene var pregetav økonomisk depresjon og politiskestridigheter. Krigens tapere hadde fåttsine geografiske områder regulert. Verstgikk det ut over dobbeltmonarkietØsterrike-Ungarn, der nye grenser bletrukket opp i en politisk hestehandel. Enforsøkte å skape rettferdighet for noenfolkeslag, på andres bekostning. En delav det tidligere keiserriket, områdetrundt fjellkjeden Sudetene, ble innlem-met i den nye staten Tsjekkoslovakia.Det betydde drastiske endringer for demsom bodde der, at et slavisk språk bleoffisielt for den tysktalende befolk-ningen.

Byen Teschen lå vakkert til på et høy-dedrag med utsyn til grønne daler ogfruktbare åkrer rundt husklyngene. Penestedstypiske bygninger i mur og bin-dingsverk omkranset torg, kirker ogslott. Slekten Jande hadde eid en gårdher i flere hundre år, der familiefarendrev som baker. Han var dessuten for-mann i det lokale sosialdemokratiskepartiet. I denne idyllen var stemningenheller trykket. Mange mennesker haddemistet sine stillinger i post, jernbane ogkommune - til fordel for tsjekkere, ogHitler var kommet til makten i Tyskland.Han lånte villig øre til de tyskspråkligeminoritetene som klaget over sitt nyestatsborgerskap. Men støtte fra den kan-

ten syntes hellertvilsom, og folksom tok seg overgrensen kunne for-telle om arrestasjo-ner og terroriseringav jøder og politiskemotstandere.

Da Hitler begynteå rasle med sabelenvar det mange iSudentenland somfølte seg ille tilmote. Først blederes gamle fedre-land "tilsluttet" detstortyske riket, ogkrisen tilspisset segmed Münchenfor-liket der den engel-ske statsministerChamberlain viftetmed et papir og pro-klamerte fred i vårtid. Forsvarsavtalenmed Tsjekkoslo-vakia var opphevet,og den sterke tsjek-kiske hær kunneikke løsne et skuddmot de innrykkendetyske tropper. Daden nordlige delenav området også blepolsk innså familien Jande at Teschenikke var noe blivende sted for sosialister,og kontaktet partiets hovedkvarter somhadde forbindelser i den internasjonalearbeiderbevegelsen.

Reisen begynnerKoffertene ble pakket og ferden gikk tilhovedstaden der de registrerte seg på

lista over kvoteflyktninger. De var ikkealene. Flere tusen stod i køen, og sosia-listiske justiskomiteer i mange land var iferd med å fordele de som ville rømme.Det ble noen uker i Praha mens de ventetpå utreise. Dokumenter var det ikke van-skelig å skaffe, men de bar stempelet"Gjelder ikke for tilbakereise". Familienhadde fått reisepass i dobbelt forstand –

Med Nakkerud på fluktruta

KRIGSHISTORIE 33

I høst er det 60 år siden en gruppe tsjekkere måtte forlate Nakkerudbygda etter å havært på flukt gjennom flere år. De hadde kommet til Nakkerud 3. april 1940, og vissteda knapt hvor de var. Lykkelig utvitende om hva Norge skulle bli utsatt for seks dagersenere, lå alt til rette for å begynne en ny tilværelse.

Flyktninger krysser sitt spor. Rudolf (t.v.) Herbert Jande foranhuset de bodde i på Engene.

KRIGSHISTORIE34

myndighetene var bare glade for å blikvitt disse representantene for en bry-som minoritet i grensetrakten.

Vi skriver desember 1938, og fireblad Jande satte seg på toget tilWarszawa. Med i reisefølget var ogsåøsterrikeren Paul Spielmann som haddeandre grunner for å rømme. Hjemme iWien satt kone og sønn - de hadde ingenting å frykte, de var ikke jøder. Ferdengikk til Polen og videre gjennom de bal-tiske stater. Det var dyster stemning ombord i toget, krigsforberedelser på alleveiene og skjerpet vakthold ved grense-passeringene.

Etter to døgn var de framme i Tallin iEstland. Der ventet en båtreise i høy sjø- før de gled inn på Helsingfors havnlille julaften. Alle som har vært langthjemmefra når den store kvelden stun-der til vet hvordan det føles. Litt jule-stemning ble det likevel, for de ble invi-tert til en familie i byen hvor mannenogså kom fra deres hjemland.

Midlertidig interneringI Helsingfors ble de grundig avhørt omårsakene til flukten, for finnene villegjerne bevare et godt forhold til tys-kerne. Noen reiste til Viborg i Karelen,og familien Jande flyttet etter en tid tilÅbo der faren fikk praktisere i sitt gamleyrke. Det var ikke lett for guttene å fånoe å gjøre, for språket var vanskelig ogfinnene ikke så lite mistenksomme over-for utlendinger. Utover sommeren 1939begynte Sovjet å stille krav til den finskeregjeringen om å få opprette baser i lan-det. Situasjonen var spent, men det komlikevel som et sjokk å se sovjetiske flyover Åbo en dag utpå seinhøsten. Debodde i utkanten av byen. Bombene falt,og familien Jande måtte søke ly i sko-gen.

Vinterkrigen var begynt. Å stå vedfuruleggene til angrepet var over, ble enøvelse de måtte gjennomgå flere ganger,husker Herbert Jande. Han var imponertover finnene som dro til fronten i sivileklær, ofte uten noe annet enn gevær oghærens merke på lua. Det var kanskjeslik de hadde tenkt seg at Sudentenlandkunne vært forsvart?

På tross av finske skiløperkompaniersseire i flere slag, ble Stalins tunge mas-kineri for sterkt. Det ble klart for fami-lien at de måtte komme seg vekk - fergekunne ikke benyttes på grunn av mine-leggingen, så en lang togreise rundt

Bottenviken begynte. Endelig var deframme i Eskilstuna der de ble internertsom flyktninger. Her skulle folk fordelesde nordiske naboer imellom. Sterkekarer, med litt trening som tømmerhog-gere, ble sendt til Norge. Av og til blefamilier delt, men vårt reisefølge drosamlet. Atter en gang ble det en langtogreise, og da de endelig kunne stige avpå Nakkerud stasjon, onsdag 3. april1940, visste de knapt hvor de var.

Livet på bondebygdaDet var ingen tilfeldighet at Jandes ogSpielmann havnet på dette stedet. Hervar det fra før en hel koloni av lands-menn. Det Sudettyske kollektiv var opp-rettet på Engene, i bygninger etter dettidligere Ringerike Nikkelverk. De dreven trevarefabrikk med støtte fra norskLO, som for øvrig eide stedet. Endeligkunne våre venner slå seg ned i et nøy-tralt land og nyte friheten. Her var detlandsmenn med samme bakgrunn, oghusværet lå vakkert på ei grasslette vedet skogstjern. Alt lå til rette for åbegynne en ny tilværelse.

Men akk, lykken varte bare ei snau uke.Som alle andre hørte de med vantro mel-dingen på radio 9. april. Panikken grepdem slik den gjorde med bygdefolk flest– de rømte til skogs! Mens nakkerudfolkhadde hester og sleder, måtte tsjekkerne

vasse i snøen. Der stod de mellom bus-keleggene, noen med små barn inntulleti ulltepper, andre med kofferter og sek-ker. Første natta tilbrakte flere av demutendørs, og noen på "Dynamitten", nik-kelverkets gamle sprengstofflager på enfjellknaus et stykke ovenfor gruvene. Altvar stille og familien innså at de ikkehadde alternativer - de ruslet ned igjentil Engene, der de fleste i løpet av noendager samlet seg. De fikk vente, sommange bygdefolk uttrykte det, på at eng-elskmennene kom og befridde dem.

Det er synd å si at livet vendte tilbake tildet normale. Det var dystre dager, min-nes Rudolf Jande. De snek seg nedover ibygda og han husker godt at de stod iskjul bak noen trær og så en tropp tyskeinfanterister marsjere gjennom "Skole-stuesvingen" med musikk og regiments-fane i spissen. Det forsmedelige synet dehadde unngått hjemme i Teschen fikk denå oppleve i et nøytralt land.

Likevel var Nakkerud en fredelig plett,Spielmann drev som blikkenslager ogbrødrene Jande jobbet i landbruket–Herbert på Kolbjørnrud og Rudolf iErtelia. Det ble skogsarbeid og hestekjø-ring. De stelte dyr og lærte å hesje høy,en ferdighet den første har hatt nytte avsenere. Fimbulvintrene satte både folkog fe på en hard prøve, men ungdom-mene hadde tæl. En morgen stanserRudolf tømmerlasset ved Allergot for åse på gradestokken som henger på hus-veggen, han snur seg mot MartinHollerud som kommer etter og roper "idag er det bare 26 grader!"

"Tsjekkera på verket" fikk være i freddet første året. Fabrikken gikk godt, menrasjoneringen føltes sterkere der oppefordi det ikke var jord til annet enn kjøk-kenhage. Gårdsguttene fikk lettere tak imat, og de øvrige medlemmer av kollek-tivet var populære gjester i bygda, så detvanket av og til et brød eller stykke medflesk. Faren Josef Jande døde plutseligetter en arbeidsdag på jordene. I løpet avdet andre krigsåret ble de oppsporet avGestapo. Byråkrater som tyskerne var,gjorde de vendereis da de ble forelagttsjekkiske pass: "Jawohl, Sie sind auslä-derische Statsbürger!"

Ved registreringen på de obligatoriskeidentitetskortene oppgav de likevel at devar tyske borgere – det var best å gar-

Teschen. (Foto: privat)

Paul Spielmann på fluktbåten og bading iÅsterudtjern. (Fra hans private album).

KRIGSHISTORIE 35

dere seg. Krigen gikk sin gang, fabrik-ken produserte leketøy og beboerne påEngene deltok i bygdelivet, spesieltutmerket brødrene seg på fotballbanen.Men det var ett unntak. Nazistene haddebegynt å registrere jøder, og en av demkom i faresonen.

Trist sortiPaul Spielmann fikk advarsler fra flerehold om at han burde komme seg unna.Selv mente han at bygda var gjemme-sted godt nok og gav uttrykk for at hanikke orket flere år på flukt. Under enkinoforestilling på gamle Varden påTyristrand skjedde det.

Ole Bergan forteller: Det var høst-kvelden og mørkt, så jeg kom litt seintog ble stående like innenfor døra.Filmen var begynt og det var fullt isalen. Ikke så lenge etter glir døra oppog lensmannen, fulgt av en tjukk gesta-pooffiser med et bistert oppsyn, stårplutselig der. Lensmann Abelvik roperutover: "Er Paul Spielmann til stede?"Det blir stille og lyset kommer på. Denetterspurte reiser seg nede i rekka og gårlangsomt mot døra, mens han nikker tilkjente. Bilen venter utenfor.

Siste kapittelArrestasjonen i full offentlighet gjordedypt inntrykk i bygda, og det ble ogsåuro i kollektivet etter gestapobesøket.Men en sikret seg at de ikke skulledukke overraskende opp mer. Det bletrukket telefontråd fra kooperativen, ogbestyrer Hans Kjølstad varslet når han såmistenkelige biler. Stemningen varspent, flere ettersøkte tyskere gjemte segpå Engene og en av beboerne var aller-ede innrullert i den tyske hær og sentsørover. Flere andre fryktet sammeskjebne. Sommeren 1943 begynte brø-

drene å forberede seg på flukt, de haddenemlig fått innkalling om å møte i Oslo.Bare en kamerat ble innviet i planene,Gestapo hadde nemlig understreket atforsamlingen der oppe hadde et fellesansvar dersom noen flyktet. Ruta blelagt, betjent Ole Eggum skrev ut reise-dokumenter som han ikke hadde full-makt til – sikkert med lensmannensvitende – og fru Abelvik, som var fraFinnskogen, tok kontakt med sine brø-dre i Risberget.

En morgen stod de tre på stasjonen. Påvei mot hovedstaden var de vanligereisende, og ved passering av Vorm-sundbrua måtte de opp med grensesone-bevisene. På Flisa gikk de over i en buss,instruksjonene de hadde fått, sa at deskulle gå av i en sving noen kilometerlenger nord. De følger spent med påveien, går av bussen og der står enmann.

Han ser på dem og spør: "Skal dereplukke tyttebær?". Der kom løsenordet!De griper bagasjen og begir seg til fotslangs en smal bygdevei. Østover bærerdet i taushet - en strabasiøs marsj for fruJande - over myrdrag og bekker, gjen-nom skog og atter skog, med brødreneStenbråten i spissen. Det blir ikke myesøvn på den hytta de overnatter i, menden eldste grenselosen beroliger; "Detkommer ingen tyskere her, men jeg erikke sikker på naboene mine".

Omsider passerer de grensen og kom-mer fram til ei hytte med et navneskiltsom utløser spenningen: "Hotel Norge",de er ikke de første flyktningene på ruta!De brenner reisedokumentene og priserseg lykkelige over å være i Sveige 1.september - dagen da de skulle stilt formilitære myndigheter.

EpilogFamilien meldte seg for svensk politi, ogguttene satt tre døgn fengslet i Karlstadfør ferden gikk videre til Eskilstuna, derde allerede var registrert. I denne byenslo de seg ned og stiftet familie. En vak-ker maidag dukket brødrene opp påNakkerud, ledsaget av to svigersønner.Praten gikk livlig rundt kaffebordet iErtelia.

Jo da, de kjente seg godt igjen. De pri-set seg lykkelig over å ha fått et nytthjemland etter årene på flukt, og uttryktestor takk for den hjelp de hadde fåttunder årene på Nakkerud. Noe fedrelandeksisterte ikke lenger. Etter krigen vardet etnisk rensing i Sudentenland, hvor3,5 millioner mennesker ble kjeppjagetut – kamerater og slektninger.

I hjembyen hersker forfallet og huset erborte, den tsjekkiske stat eier alt.Minnene, gode og vonde, dukket opp, tilde til siste hører også Spielmannsskjebne. Nå vet vi at han ble sendt medslaveskipet Donau og omkom iAuschwitz, vinteren før de rakk årømme.

Dagens asylsøkere flytter fra fattig-dom, arbeidsløshet og en rekke andreårsaker - brødrene måtte forlate gode kårog ble tvunget på flukt av den politiskeutviklingen i det gamle Europa.

Fluktruta over riksgrensa.

KRIGSHISTORIE36

Haugsbygd var en av stedene iNorge som ble hardest rasertunder krigen i 1940. Hønefossble inntatt uten kamp den 14april, men i Haugsbygd varavdelinger fra Vestoppland IR6 samlet for å hindre den tyskefremmarsjen. Det lyktes i førsteomgang, men dagen etter sattetyskerne inn panservogner iKlekken-området.

Av Kolbjørn Gulliksen

Etter kampene var området en haug medrykende ruiner. I alt 133 bygninger bletotalskadet og like mange var delvisødelagte. Buskapene brant inne eller bleskutt. Både norske og tyske styrkerhadde store tap, og flere sivile mistetlivet.

Mange haugsbygdinger samlet seg vedminnestøtten på Borger i 1965, for åminnes det forferdelige som skjedde 25år tidligere. Noen av dem som opplevdede grufulle dagene, fortalte om sine opp-levelser. Blant disse var Karl J. Wenner,som hadde en av de grusomste opplevel-ser der tre familiemedlemmer døde.

Sigvart Mjør, som var lærer iHaugsbygd da krigen om, og som selvble deportert til Finnmark, skrev nednoen av beretningene. KolbjørnGulliksen fikk overta en del av hansnotater som vi her gjengir, slik de ernedskrevet av Mjør.

Karl J. Wenner:I dagene etter 9. april kom det uventetmange på besøk, og det var vanskelig åbestemme hvem som var gode norske.Kvelden før det store slaget, kom enmann innom. Han ga seg ut for å være engod nordmann, og fortalte at han skullelede de norske troppene mot Jevnaker.På spørsmål hevdet han at det ikke ble

noe skyting i Haugsbygd. Tyskerneskulle stoppes ved Moesmoen.

I tillit til dro jeg ikke på skogen somplanlagt, men ble hjemme om natten.Jeg sto opp ved femtiden om morgenenog så to skikkelser som krøp mot huset.Det var tyskere. De ble beskutt av folksom lå ved Klekken og begge ble drept.Jeg så de trillet ned skråningen. Et øye-blikk senere var hele huset omringet avtyskere. Jeg prøvde å rømme, men detvar umulig, for kulene fra norske mili-tære pep omkring huset. Hele familientok derfor opphold i kjelleren, hvor visatt og hørte at skytingen ble verre ogverre Tyskeren hadde dratt en feltkanoninn på kjøkkenet og hver gang den bleavfyrt ristet hele huset. Leiren på jord-gulvet dannet et fint støv som fylte helekjelleren.

En tysker åpnet kjellerlemmen ogropte; Opp, Opp. Huset var fullt av tys-kere. En feltkanon som var plassert påhøyden ved Eskestrand, hadde rampo-nert taket og pipa og huset var gjennom-hullet av skudd. Mange tyskere var altfalt og var lagt i en haug ved garasjen.

Hele familien ble jaget over til fjøset.Jeg ble straks kommandert ut igjen ogjeg var sikker på et jeg skulle skytes.Datteren min ropte:

– Ikke skyt far, han har ikke gjort noegalt. Hvis dere skyter far, så skyt oss allesammen.

Jeg måtte stå ute med hendene i væreti omtrent en og en halvtime, før det komen tysker og førte meg over til nabohusetEskestrand. Der sto alt i brann. Det kni-tret i tømmerveggene, kuene rautet ogtyskerne skreik, men ingen brydde segom å redde noe fra fjøset.

En tysker beordret meg til Eidahl,som tyskerne hadde tatt som komman-doplass. Med en bajonett i ryggen vardet bare å lystre. Jeg ble tvunget overvegen og et jorde, mens kulene peiprundt meg.

Inne i stua på Eidahl var det fullt avtyskere. De spiste egg og drakk, mer ogmindre fra sans og samling. Jeg ble dyt-

tet ned på en benk og fikk et egg i hodet.Flere kastet egg, men jeg greide å vrimeg unna. Om en stund kom et tyskbefal inn og ropte; Opp, opp. Jeg sprattopp og tyskeren pekte mot døra. Det barover gårdsplassen og mot kjelleren somjeg ble dyttet ned i. Der satte jeg alenehele dagen, men ut på kvelden bleRasmus Sætrang og to til dyttet inn.

Vi satt der til ved firetiden om morge-nen. Da kom en tysker og jaget oss ut.Her ble vi stilt foran et tysk kompani ogmed det etter oss ble vi jaget tilHønefoss. Kompaniet fikk mat og søvn,mens vi ble jaget videre til jernbanesta-sjonen, hvor det var fullt av norskefanger.

Etter hvert ble vi internert i et hus iHønefoss og ble der i fem døgn. Emma,min kone, ble også brakt til Hønefoss forinternering samme sted. Da skytingenrundt Klekken tok slutt, ba jeg den mid-lertidige politimesteren i Hønefoss,Fonnum, om lov til å reise hjem. Menhan sa nei. Du kommer ikke dit uten

Krigsmarerittet i Haugsbygd

Olaf Borlaug forteller om hvordan krigs-handlingene fortonet seg i Loesgrenda.(Privat foto)

KRIGSHISTORIE 37

tysk passerseddel. Så dro jeg til dentyske kommandanten på hotell Fønix.En snill tolk hjalp meg med å få passer-seddel og jeg kom meg gjennom enrekke kontrollvakter fram tilSætrangstoppen. Der ble jeg møtt med ettrist syn. Mitt eget hus og de fleste nabo-husene var nedbrent. Men hundene minhadde klart seg og møtte meg.Gjensynsgleden var stor.

Jeg dro først dit sønnen min,Hermann, bodde litt lenger oppe, og fikkder det store sjokket. Jeg ble møtt avhunden hans, som hinket på tre bein.Han ledet meg til kjelleren og der lå søn-nen, svigerdatteren og et 15 månedergammel barn som forkullede lik. Det vardet forferdeligste jeg har opplevd. Jegdro tilbake til Hønefoss for å fortelleøvrig familie om tragedien.

Dagen etter fikk jeg dra hjem og detførste jeg måtte gjøre var å få begravetde døde. En nabo, som også hadde mis-tet alt, hjalp meg med kista, som vi lagdeav materialer fra branntomta. Kistakjørte jeg så til Haug kirke, der klokkerog kirketjener var til stede. Likene blelagt i en åpen grav. Salmer ble sunget.

Jeg kom meg så til Hurum- Sætrang,der vi fikk bo under gjenoppbyggingenav huset.

Snart fikk jeg ordre fra fylkesmannenom å sørge for å grave ned de mangedyrekadavrene. Mange av disse lå fort-satt bundet i de nedbrente fjøsene. Barehos Ole Martin Sætrang var det omkring120 dyr. Med 20 karer som hjelp gravdevi store grøfter, slepte kadavrene påblikkplater dit og gravde de ned.

Nils Olberg:Det hendte noe på Enger også. Det var igrålysningen om morgenen, stille somforan en virkelig storm. Nesten guffentvar det. Så begynte plutselig skytingen.Om det var norske eller tyske vet jegikke, men fra bekkefarene på beggesider av huset krøp det fram tyskere imengdevis. Vi tok opphold i kjelleren,men etter hvert som skytingen tiltok,rømte vi over til fjøset. Det er gråsteins-hus på Enger, så vi følte oss tryggere der.

Gjennom vinduene skimtet vi brannerog skjønte at det var Sætrang-gårdenesom sto i brann. To kraftige granaterrammet låven, med et forferdelig brak.Kuene sto med rumpa i været og brølte,de skalv av redsel. Vi var selvsagt likeredde og forsøkte å flykte, men det varet selvmordsforsøk i det kuleregnet.

Da skytingen holdt opp etter en tid,kom tyskerne og jaget oss ut av fjøset.De jaget oss mot et bekkefar og vi måtteåle oss fram dit. Derfra ble vi tvungetmot Nerby-Sætrang, hvor det var fullt avtyskere som bråket verre en verst.Soldatene ble drevet fram videre, menjeg hadde ikke inntrykk av at de visstehvor de skulle. Alle norske ble stengtinne i kjelleren og vi fikk trodde at vi vargjenglemt. Vi hørte at tyskerne forlotstedet.

En mor med et spedbarn på armenropte på tysk:

– Dere kan vel ikke være så ubarm-hjertige at dere lar oss brenne inne her?

Da ble døra åpnet, og vi ble ført overtil Martin Skøyen på Fløytingen. Vi varomkring 40 stykker, blant annet et par

eldre som hadde vanskeligheter med åbevege seg.

Plutselig sette tyskerne i gang med ådele oss i to grupper, over og under 40år. Jeg var i gruppen under 40, og vi blestraks kommandert til Hønefoss. Påturen så vi en rekke biler med Rødekors-merke på.

Kulene pep omring oss og vi komfordi en kraftledning som lå nede. Ensom kom bort i ledningen fikk et kraftigstøt i seg. Noen krabbet, men det var likefarlig som å gå oppreist.

Da vi kom forbi Sætrang var det noemindre skyting. Vi ble drevet til jernba-nestasjonen hvor det allerede var et hun-dretall norske samlet. Der var også rek-tor Fonnum som strengt oppfordret osstil å opptre korrekt mot tyskerne for åunngå arrestasjon.

Det var fryktelig å se igjen Haugs-bygd. Husene på Esketrand var fullsten-dig nedbrente. På Eidahl sto barevåningshuset igjen. Hos Ole MartinSætrang og hos Peder Brandsæther varalt borte. På Hurum-Sætrang sto huseneigjen. Husene til Wenner var borte, ogdyrene var innebrente. Det samme vartilfelle hos Martin Skøyen og på Nerby.Huset til Hermann Wenner var ogsåborte. Forunderlig nok sto alle husene påEnger, men det var forferdelig å se oghøre dyrene som ikke hadde fått mat påfem døgn.

Olaf Borlaug:I Loesgrenda samlet 25 seg i gråsteins-fjøset hos oss. Der kom flere fraKlekken, blant annet fanefunkerKristoffer Næs. Det var ikke så ille hososs, men vi merket kuleregnet. En gra-nat sprang like utenfor fjøsgluggen.

Da vi skjønte at trefningene nærmetseg, fant vi det best å rømme Loe og motSmeden. Vi melket dyra og ga de rikeligmed for, dro innom stabburet og hentetflesk og skinke, tok med det vi hadde avbrød og smør. Vi kom oss velberget overveien og fra Maurhagen kunne vi sekrigsherjingene. Det var et frykteligskue. Vi ble noen dager i skogen men davi fikk vite at tyskeren hadde brutt igjen-nom våget vi oss nedover igjen. Vitenkte mest på dyrene som måtte ha sittstell.

På veien så vi flere lik, både norskeog tyske.

Gjennom vinduene skimtet vi branner og skjønte at det var Sætrang-gårdene som sto ibrann, forteller Nils Olberg. (Privat foto)

SKOLEHISTORIE38

Av Bjørn Knoph

Journalist Leif Berg hadde i avisenFremtiden i april 1938 en artikkel omskolebasarene og turene for skolebarn.Berg starter artikkelen med en omtale avalle basarene som ble holdt rundt om påRingerike for å skaffe penger til skoletu-rene. De rareste ting ble tigget sammenog loddet ut, og hvis en eller annenkunne lese opp litt eller spille et ellerannet instrument, var det bra underhold-ning på basaren.

– Det er en egen stemning over basa-ren. Når en kulørt syltetøyskål til 30 øreskal trekkes, er spenningen stor. Mangesmå tragedier er blitt utspillet på dissebasarene, og sorgene har sikkert mangeganger vært likeså store som gledene.Kanskje har den lille gutten eller jentatatt nummer for hele krona og enda bledet ingen gevinst. Hvilken bunnløs sorgog fortvilelse!

Leif Berg forteller om en slik tragediefra guttedagene: - Det var stor basar iAvholdslokalet og jeg hadde lommenefulle av penger – hele fem kroner etter åha solgt en fiolin som jeg av en ellerannen grunn ikke kunne lære å spille på.Instrumentet var ikke akkurat noenStradivarius. Jeg hadde fått fem kronerfor det. Men fem kroner var utroligmange penger den gang, for det varnemlig før krigen. Iallfall har aldri jegfølt meg så rik verken før eller senere.

Jeg hadde visstnok bestemt meg for åsprenge tombolaen, for jeg gikk på medkrum hals og åpen pung. Men det gikkmeg som det enkelte ganger går de som

vil sprenge banken i Monte Carlo. Jegvar blakk da jeg smøg meg hjem omkvelden. At jeg gråt meg i søvn kan jeggjerne tilstå nå så lenge etterpå. Det ervel kanskje denne hendelse som hargjort at jeg ikke spiller i Pengelotterieten gang etter at jeg ble voksen. Menbasarene lever videre, og nå på vårpar-ten gjentar eventyret seg hver enestehelg i skolestuene bortover og nettoenav det hele blir fine ferieturer for barnsom ellers var blitt hjemme i ferien.

Espes pionerarbeidSkoleinspektør Knut Espe i Hønefoss erden første her i landet som har tatt barnamed på virkelige ferieturer og hansarbeid for denne sak er kjent og skattetfor alle skolefolk over hele landet.

Knut Espe fikk sitt første statsstipendi 1905, men i 1913 fikk han et nytt for åstudere hvordan skoleturene arrangertesi Sverige og Danmark. Men noe særlig ålære i denne bransje var det nok ikke forEspe, for han hadde nok både lengreøvelse og et bedre grep på tingene ennsine kolleger i Danmark og Sverige.

Mange turmål- Den første turen jeg arrangerte gikk tilHadeland Glassverk, og det var en stundfør hundreårsskiftet, fortalte skolein-spektøren. Der var det mye interessant åse og småguttene fikk endog lov å for-søke seg som glasspuster – men det gikkdessverre hull på blæra.

– I 1897 var vi en månedslovsdag entur til Kongsberg og beså alle severdig-

Hønefoss først ute med skoleturer

Faksimile av basarannonser.

Skoleinspektør Knut Espe i Hønefoss var den første her i landet som tok skolebarnmed på virkelige ferieturer. Hans arbeid med denne saken var kjent og skattet avalle skolefolk over hele landet.

SKOLEHISTORIE 39

hetene der. Det var nytt dette å dra utungene på slikt, og det var mange sommente at det gjaldt for lærerne å kommeut av skolestua så de slapp å holdeundervisning. Turene fra 1897 til l904gikk avvekslende til Oslo og Kongsberg.I 1904 fikk Hønefoss folkeskole besøkav svenske skolepiker, og det ble fest ogen stor opplevelse for både gjester ogverter.

Året etter dro ett kull til Lærdal, mens7. klasse tok en lengre tur med tog tilGjøvik, båt til Eidsvoll og derfra overHamar til Bøn og videre til Oslo hvorelevene blant annet beså selve slottet.

I 1908 ble Bergensbanen åpnet, ogEspe tok elevene med toget fra Gulsviktil Bergen. Først i 1909 fikk Hønefoss

forbindelse med Bergensbanen. - Horten og Moss ble besøkt i 1910.

Året etter reiste vi helt til København.København-turen varte i seks dager ogkom på 25 kroner hvorav barna betalte10 – 15 kroner hver. Året etter gikkturen til Hamar, Kongsvinger og tilsvenskegrensen, mens vi 1913 igjenbesøkte Bergen.

Vi kunne da si at vi hadde fulgt barnafra grensen og ut til de drivende garn. I1914 besøkte vi Mjøsbyene ogJubileumsutstillingen i Kristiania.

I 1917 måtte turene innstilles, menfra 1926 ble de tatt opp igjen. I 1928fulgte barna "Bergensfjord" fra Bergentil Oslo, og i l929 gikk turen tilGöteborg.

Nå ser det forhåpentlig ut som turenekan fortsette og de bevilgende myndig-heter støtter med bidrag og viser forstå-else for saken. For ikke å snakke om denforståelse som foreldrene viser.

Barna har stor nytte av disse turene ogde lærer å holde sammen og ta hensyn tilhverandre. Men de lærere som arbeidermed skoleturene, må gå helt inn for opp-gaven og huske at turen ikke arrangeresfor deres skyld, men utelukkende forbarnas skyld, sa Espe.

Været ingen hindringLeif Berg forteller til slutt om skoleturentil jubileumsutstillingen: - Kanskje viikke var så mottagelige for de tekniskefremskritt i industrien og lignende, mennoe forsto vi da takket være Espes for-klaring – og så kjørte vi på karusell ogberg –og dalbane etterpå!

En dag fikk vi et kraftig regnvær så vimåtte holde oss inne en stund, og det varvel det verste som kunne hende barn påferietur.

Men Espe greide biffen for han satteoss til å skrive stil om turen! Ja, det bleingen alminnelig tørr skoletime, men detskulle være konkurranse om den bestestilen og premien var to bananer. Ja, tobananer, men i 1914 v a r virkelig tobananer noe. I den stiltimen ble det ver-ken hvisket eller gjort noe annet enn åskrive.

Da vi var ferdige med stilen, var detogså slutt på regnværet. Da premieutde-lingen kom, så fikk vi to bananer hver!Det var visst ikke skrevet så mangebøker om barnepsykologi den gangen ogingen hadde visst tenkt på å ta doktor-graden på en avhandling om barnets sje-leliv, men kanskje Espe enda kunne ginoen gode råd i den anledning, skriverLeif Berg.

Skoleinspektør Knut Espe. (Foto: Fylkesfotografen i Buskerud)

SKIHISTORIE40

"Alme og Brodahl" var imange år et kjent navn bådeher i distriktet og over det heleland. Navnet Brodahl figurertepå toppen i skiidretten i årenefør siste krig. Trygve ogSverres meritter i skisporetvarmet enhver skiinteressertperson fra tidlig i 1930-årene.

Av Otto Frydenlund

Sverre Brodahl, som brødrene Trygveog Odd, arbeidet i flere år på skifabrik-ken til Peter Østye i Oslo i midten av1930-årene. Peter Østbye (1888-1979),var mannen som startet fabrikasjonen avde første limte skiene. Han var også densom fant opp det revolusjonerende"Østbyes klister". "Splitkein" var navnetpå de limte skiene alle måtte prøveanskaffe seg.

Sverre Brodahl (1908-1998), hadde isin tid på Splitkeinfabrikken utvikletden såkalte "Brodahl-skia". Etter å havært i Frankrike og vært med på å starteopp en skifabrikk der, begynte Brodahlsammen med kameraten fra "Fosse-kallen", Ivar Alme (1904-1982), også enhabil skiløper i sine yngre år, skifabrikkog sportsforretning i Grønlies gårdøverst i Stabelsgate i Hønefoss. Det varen del av de gårdene som ble flammenesrov under storbrannen i Hønefoss i2001.

Våren 1937 satte Alfred Berger i gangmed forarbeide og tilrettelegging for ålage limte ski. Berger hadde arbeidetved Bergers skifabrikk i Sandvika ogsiden, en del år på Splitkeinfabrikken.Han var spesialist på dette å lage limteski og fikk satt det hele i gang fra høsten

1937. Som arbeidsleder var han midt-punktet i fabrikasjonen i mange år frem-over.

La oss ta en titt på stedet hvor den før-ste skifabrikken lå. Det var etter forhol-dene trangt om plassen og ganske smålokaler I hovedbygget (Grønligården)mot Stabelsgata hadde sportsforret-ningen tilhold. Ganske lite butikklokale,med et enda mindre kontorlokale i bak-rommet til forretningen. I kjellerenunder forretningen var det sykkelverk-sted med to mann i arbeid. Om vinterenvar det her full fart med å montere bin-dinger på skiene.

I bakgården, som lå øverst iØyabakken, var det i første et. maskin-rom med freser, høvel og band- og sir-kelsag, samt materialtørke og liming av

skiene. I samme etasje fant vi ogsåEvenstads trykkeri som var nabo inne igården. I gårdsrommet gikk det enutvendig trapp opp til annen etasje.

Til høyre oppe på trappereposet vardet først inn til et skilager og så et kon-tor. Rett frem kom vi inn i en gang medRadioverksted på venstre side. Der fantvi Ivar Johansen. Ofte populært kalt"Radionsen". I radioverkstedet var detstadig overfylt med alle slags radioappa-rater. Dette var jo i "folkemottagerens"tid. Men som Ivar alltid sa: "Det er bedreå ha system i rotet enn rot i systemet".Mange av eldre årgang husker nok detteradioverkstedet.

Rett inn fra gangen var det lakker-verksted, trangt og lågt under taket, meden sterk lukt av tynner, som ble brukt til

Skifabrikkens første år i Hønefoss

Alme & Brodahl i 1939Fra venstre sittende foran: S. Sjøblom, K. Skau, O. Frydenlund, E. Larsen, E. Hansen,O. Brodahl, og foran F. Olausen. Fra venstre stående bak: I. Johansen, S. Ståvi, O.Kullerud, E. Grøtumsbråten, M. Dølerud, O. Dølerud, A. Berger, V. Steen,?, O. Bakka, I. Alme og S. Brodahl.

SKIHISTORIE 41

blanding i skilakken. Der inne arbeidettre mann. Det var jo merkelig at det heleikke gikk i lufta, med ilden i den lillekomfyren for full speed om vinteren ogalle de nylakkerte skiene i hyllene. Tilhøyre i gangen kom vi inn i en noe enkelgarderobe med skap. Videre innover vardet pusseverkstedet, hvor skiene fikk sinsiste puss før beising og lakkering. Hervar også tre mann i arbeid. Fra 1.et bleskiene lempet opp til pussverkstedetigjennom en åpning i taket. Ellers fore-gikk all transport ved å bære skiene.

Nede i kjelleren, under maskinrom-met, var det fyrrom hvor all treflisa frafabrikken ble båret ned og ga sentral-varme til hele anlegget. Videre haddeGrønlie sitt renseri og fargeri i et kjeller-rom ut mot øst. Der var det fargemesterMikalsen som ordnet opp.

Veslefossen, som den gang rant forbiutenfor, under en bro i Øyabakken ogned mot hestebindingen, var skylleplassfor renseri- og fargeriet.

Det var mange forskjellige typer avski som ble produsert på fabrikken. Detgjaldt å finne den letteste konstruksjo-nen, samtidig som den skulle være sli-testerk med riktig spenst. Hickory sålevar det vanlige så lenge det var å få.Under krigen ble det å bruke mye ask.Langs veien fra Hønensvingen og ned tilRingvold gård sto det den gang en rekkegamle asketrær som i den perioden blehugget og brukt til skifabrikkasjonen.Hoppski, slalåmski med stålkanter, skiav finsk bjørk, ski med hardvedkanter,m. m . ble produsert. For å få lette ski bledet brukt lettved i kjernen med hickorysåle og for eksempel ask overlegg.

Det var mye håndarbeid på et par ski dengang. Maskiner ble brukt til saging avmaterialer, fresing av fasongen og hull-kiler på skiene og høvling av sålene. Detøvrige ble utført for hånd. Tørking avmaterialene var en krevende prosess.Når en tenker på de påkjenninger ei skiblir utsatt for, måtte en være spesieltnøyaktig med sammenliminga av de for-skjellige delene.

Pussingen som foregikk for hånd ogpå et pusseband, var krevende for å fåden riktige spensten i skia. Beising oglakkering foregikk med beisekloss ogpensel. Det skulle gi skiene den riktigefinish for salget i butikkene samtbeskytte skiene mot væte.

I disse gamle lokalene øverst iØyabakken holdt fabrikken det gåendetil de i 1943 kunne flytte inn i nye loka-ler i egen gård oppe i Hønengata. Mangepar ski var da båret ned den bratte utven-dige trappa i den gamle fabrikken.Brodahlskiene var populære og blesendt rundt om i landet, også en del tilutlandet.

Hallgeir Brenden tok gull i OL i Oslo1952 og i Cortina 1956 med ski fra Alme& Brodahl.

I den nye fabrikken ble det produserttusenvis av par ski inntil glassfiberski-ene kom på mote i 1960-årene. Da bleAlme & Brodahl-fabrikken fusjonertmed Splitkein- fabrikken, som LailaSchou Nilsen hadde tatt over etter kri-gen. Brodahls-skiene, slik vi kjente demgikk over i historien.

En gang på sine eldre dager fortalteSverre Brodahl meg at han som ung gutthadde arbeidet i to år nede i dette rense-riet til Grønlie. Hans hovedjobb i de toårene hadde vært å rense klær med ben-sin. Vi hadde nettopp pratet om denvitenskapen som nå ble brukt i skimil-jøet, med smøreteknikk, høydehus, tre-ningsmuligheter, diett og ikke minstdette med penger innen idretten. Sverrehadde også i sin ungdom hatt jobb på

"Turisten", Ringkollen, for å få bedremuligheter for trening. Det var hansform for høydehus. Siden, da han blekjent som skiløper, havnet han som defleste gode skiløperne på den tida, påSplitkeinfabrikken i Oslo. For å fåmuligheter til å holde formen, trente hanen del på dagtid, en arbeidstid han måtteta igjen på kveldene. Han pusset dengang ski, og for ikke å sette i gang helesyklonanlegget som tok unna støvetunder pussingen, pusset han ski så støv-gøyven var tett rundt ham. Først dettemed bensin og så alt støvet, og endakapret han flere kongepokaler. Ja det vari de dager det. Det så ikke ut for at hanhadde noe pustebesvær i løypa.

Ivar Johansen og Olav Bakka begyntesenere en radio-sportsbutikk på NordreTorv.

Når en tenker på den arbeidsmarkeds-situasjon som var i 1930-åra, med myearbeidsledighet og lite penger blant folk,var det litt av et sjansespill dette å sette igang en skifabrikk på den tida. Men Ivarog Sverre var optimister og torde å starteopp med foretagende.

Det viste seg at det gikk over all forvent-ning. Tatt i betraktning av at det måttekonkurreres med flere skifabrikker,måtte en legge mye arbeide i dette å fåproduktet kjent. Da var skiløpernavnetBrodahl en garantist for kvalitet. Skieneble populære blant folk og salget gikkunna. Dette med skifabrikkasjon eravhengig av vintrer bra med snø og detkunne variere. Men skiene gikk greit utav lageret.

Utenom sportsutstyr ble det solgtbiler, DKW-motorsykler og jaktvåpenhos Alme & Brodahl. Forretningen låsentralt til i de årene mens trafikken frajernbanestasjonen skapte liv iStabellsgata. Nå er det merkbart stille iden før så travle sentrumsgata.

Med storbrannen i 2001 forsvant degamle husene, og en del av byens histo-rie forsvant i flammene. I dag er det sluttpå det meste av norsk skifabrikkasjon.

Mange par ski ble båret ned den bratteutvendige trappa i den gamle fabrikken.

Splitkeinfabrikken.

UTVANDRING42

Hans Simonsen så dagens lysførste gang på gården Myra1845, den gang lå gården iHole, senere er den etter kom-muneregulering blitt liggende iRingerike. Myra kjent avfinnefjerdinger, gården er godtsynlig når vi reiser etterHønefossveien.

Av Otto Frydelund

Hans Simonsen hadde utferdstrang ogvirkelyst, og som så mange andre ringe-rikinger på slutten av 1800-åra ble detAmerika som var målet. Her kunne enmed målbevisst og hardt arbeid skapeseg en formue.

I Amerika startet Simonsen et even-tyrlig liv, og han vendte hjem i 1905som en velstående mann. Det å gjørekarriere og samle seg en formue iAmerika er han ikke alene om, men fåhar gjort så mye godt med sin pengersom Hans Simonsen

Nå har vel mange av hans donasjonergått mer eller mindre i glemmeboka.Men hans fødebygd Hole, mottok11.000 kroner til gamlehjemmet. Da detble satt i gang innsamling til nytt kapell ibygda tegnet han seg uten betenkningfor 5.000 kroner. Takket være hansgenerøsitet har Hole fått sitt kapell.Disse summene må vi se i lyset av dentids kroneverdi. Daglønnene var den tiapå to-tre kroner dagen. Da kan en tadagens daglønner og multiplisere medgiversummene, det blir noen store sum-mer.

I 1925, på sin 80 års fødselsdag, opp-rettet han et legat på 25.000 kroner tilfordel for gamle verdige trengende iHole. Til Ringerikes Sanitetsforeningsinnsamling til sykehus på Hønefoss teg-net han seg straks for 5.000 kroner.

Simonsen var også engasjert Åsafjer-dingen. Blant annet var han i mange år i

styret til det private telefonselskapet heri bygda. I telefonselskapets sirlig førteprotokoll av Bernt Bjørnstad, festet jegoppmerksomheten på referatene fra etpar møter. Da folket ute på Elvikgårdeneskulle ha telefon, ble det bestemt at demåtte betale en del mer i årsavgift pågrunn av avstand for bygging av linje.Dette syntes Simonsen var urettferdig,så han betalte av egen pung et beløp engang for alle slik at abonnentene ute iElvika skulle betale den samme avgiftsom i Fjerdingen ellers. Men mest godthar Simonsen utvilsom gjort i det stille,og det er på den måten han helst har øvetsin godgjørenhet.

Han var i Amerika en meget ansettmann. Han ble to ganger valgt inn ilegislaturen (De forente staters storting)i St. Paul, og satt som direktør i to ban-ker i Mineapolis.

Hans Simonsen, som var ugift, boddeden meste av tiden etter han kom hjem,på gården Myra som hans nevø Simen

etter hvert overtok. De siste årene av sittliv flyttet han til Løbbens på gårdenVaker hvor hans niese var gift.

Jeg traff Simonsen bare en gang. Somguttunge var jeg på besøk i Myra. Detvar en gammel mann jeg opplevde, menså våkent blikk og hans gode hukom-melse fornektet seg ikke. Han kunneuten å miste tråden fortelle om tia iStatene. Årstall og datoer og de minstedetaljer kunne han erindre. Ja, om det såvar dimensjonen på gulvplankene ifabrikkbygningen kunne han huske. Påhans 90 års dag var Ringerikes Blad påvisitt og fikk hans beretning fra Statene.

Simonsen egen beretning:– Det var i 1870 jeg reiste første gang tilAmerika med båt over Hull, Liverpooltil Queenstown i Irland. Ved siden avdampen brukte båten også seil. Understorluken hadde emigrantene sin plass.Da vi var kommet ut på havet, ble viplutselig overfalt av en voldsom storm.Storluken var ikke skalket og det bleheller ingen tid til det. Først måtte sei-lene reddes. Imens slo sjøen innoverdekket og like ned i rommet til oss emi-grantene. Alt vi hadde lå og fløt omhverandre, og selv var vi våte som druk-nede rotter, og vel også redde. Jeg hus-ker jeg kastet meg opp i en køye ogtenkte jeg kunne like godt dø liggendesom stående. Men dagen etter var detverste over og jeg kunne sjangle rundtpå dekket i sjøgangen.

I Amerika slo jeg meg ned iMinneapolis, hvor jeg på en farm likeved byen fikk min første jobb med enlønn på 15 dollar måneden. Men jegskulle snart merke at det ikke nyttet åligge på latsiden. Klokken fem om mor-genen begynte dagen med stell av krea-turene, og så hardt arbeide ute på jor-dene, og kveld var det først klokken ni.Og alt skulle gå med lynets fart. Det varintet som het "det kan jeg gjøre i mor-gen".

Ringerikingen som ble medlem avUSAs lovgivende forsamling

Hans Simonsen (1845-1939) i sine vel-maktsdager i Amerika. (Bildet utlånt avHåkon Løbben)

UTVANDRING 43

Senere kom jeg til en annen farm ogdeltok i slåtten, "harvesten" og tresk-ingen.

Selvbinder hadde vi ikke den gang,men slåmaskinen meiet ned 15-18 acreom dagen (en acre er 4,047 mål) og femmann skulde binde kornet. Vi bandt ogbandt så blodet rant.

Men jeg sluttet med farmerarbeidetog la meg etter snekker- og bygningsar-beide og det fortsatte jeg med. Jeg fikksmå kontrakter og arbeidet for mestre,men så høsten 1872 ble jeg tvert syk. Jegvar helt samlingsløs i lang tid og kunneikke arbeide. Men jeg orket ikke å væreuten beskjeftigelse i lengden, og spurteen snekker om han kunne bruke meg.Det kunne han, og hos ham var jeg entid. Derfra kom jeg til en mester sombygget alle depotene langs en jernbane-linje, som var under bygging.

I 1874 reiste jeg tilbake til Norge ogvar hjemme til 1875. I mellomtidenhadde min bror Peder arbeidet sammenmed en snekker som drev trappebyggingsom spesialartikkel, og vi gikk alle tresammen, fikk oss eget verksted og egenhest. Vi var alene om den slags arbeide ibyen og hadde nok å gjøre.

I 1879 gikk jeg sammen med en solø-ring som også var snekker. Vi kjøptetomt som var 55 ganger 150 fot, og kjø-pesummen var 2.000 dollar. Hele tomtenble bebygget og noe senere kjøpte vinabotomten, slik at vi kom i direkte for-bindelse med jernbanen. I alt kjøpte vi

grunn for 35.000 dollars. Nå gjaldt å fådet til å gå, skaffe arbeide og noe åbetale med.

Det første året fikk jeg ikke en øre ifortjeneste på fabrikken, men det gikkda fremover. En tysker kom til å kjøpteseg inn i fabrikken. Stoft het han og hanhar senere besøkt meg her på Ringerike.

Fabrikken ble laget til aksjeselskap,med en aksjekapital på 50.000 dollarfordelt likt på tyskeren, soløringen, minbror Peder og meg. Siden ble kapitalenøkt til 80.000 dollar, eller til 20.000 dol-lars på hver av oss. Da min bror Martinkom over fikk han en del av mine aksjer,likeledes Ole J. Bjerke fra Hole, som enpåskjønnelse for den interesse og dyk-tighet han hadde vist i sitt arbeide ifabrikken.

I begynnelsen var det ikke rart medfortjeneste. Vi fikk atskillige tap på tvil-somme forretninger, men det gikk frem-over, og selskapets utbytte har dreiet segom 10-20 prosent. Men vi hadde vårt åkjempe med. Under en voldsom stormblåste den ene veggen på den tre etasjeshøye fabrikkbygningen over ende. Menverst var brannen som la hele bygningeni aske. Maskiner og alt strøk med. Påbranntomten reiste vi så en ny murbyg-ning med de mest moderne maskiner,som til dels er helt ukjente her i landet. Iløpet av en måneds tid var den nye byg-ningen under tak. Det gikk med ameri-kansk fart En etasje ble satt opp i uka.

Det var særlig polerte ting av løvtre vi

forarbeidet, og vi hadde bestillinger frahele landet. Kontraktene kunne gå opp i27.000 dollar. Og når vi hadde riktigmeget å gjøre, hadde vi opptil 100 mannog vel så det i arbeide.

Flere ganger har jeg vært i Norge etterat jeg reiste i 1870 og har pløyetAtlanteren i alt 10 ganger. Annen gangjeg dro til Amerika, fulgte 31 ungdom-mer fra Ringerike med på samme båt.

Nå er fabrikken solgt til en mann somheter Simons for 215 prosent av aksje-kapitalen.

I 1892 døde min bror Peder ved envådeskuddsulykke. Samme dag fikk jeghenvendelse om jeg ville la meg nomi-nere til legislaturen, men den gang sa jegnei. Fire år etter fikk jeg samme henstil-ling på ny, og sa ja, og ble valgt. To åretter ble jeg gjenvalgt. Som medlemmerav "Huset "Capitol hadde vi en lønn av 5dollars dagen. Mens jeg satt her, var jegmed å velge Knute Nelson til senator.

Jeg kunne ha mangt og meget å for-telle, slutter Simonsen sin beretning,men det ville ta for lang tid. Han oppfor-dret journalisten til å komme tilbake på100 årsdagen for å høre mer.

I de dagene innbetalte den gamlehedersmann yterligere 5.000 kroner tilsykehus i Hønefoss.

Han rakk ikke å bli 100 år, han sovnetinn den 24. mai 1939, og et eventyrliglivsløp var til ende.

Satt i Amerika og skrev "Ungdomsminder ifra Ringeriget"

40 år etter en begivenhetsrikjakttur i 18-årsaldern, somHans og broren hadde i Åsa-fjerdingen, satt han i Amerikaog skrev ned en beretning omjaktturen.

Av Otto Frydenlund

Beretningen har jeg fått utlånt av HåkonLøbben, viss bestemor var niese av HansSimonsen. De fire arkene med tydeligog klar håndskrift, har alle et stempel i

øvre venstre hjørne: PIONER PRESSCO. Abstract legal, St. Paul. Minn.

Simonsen har nok sittet å drømt segtilbake til de kjente traktene påRingerike. Hans skildring av jakten ognaturen får en til å sammenlikne hammed Bernh. Herres unike skildringer avjakt på Krokskogen og Nordmarka.

Slik skriver så Simonsen: Paa en af disse Klare og Stille ettermi-dage i midten af September, luften varligesom vasket ren av den nylig faldneregn, solen smilende mildt imellem de

spredte skyer og alt i naturen var saa fre-delig og stille at den minste lyd kunnehøres i en utrolig avstand. Ja paa en avdisse for Norge saa enestaaende herligeeftermiddager var jeg som ung gut paaomtrent 18 aar beskjeftiget medMarkarbeide isammen med min ældsteBroder, og hvorfra vi var havde vi godudsikt over Aaskjæden ifra Ringkollentil Næs på Ringeriget. Og paa grund avluftens renhed syntes ogsåModumsaasen at være kommen os utro-lig nær, ligesom også Juryhougen medsin graasprengte isse og høiverdige

UTVANDRING44

alvor heller ikke syntes uvillig til atgjøre nærmere bekjentskab medLohreaasen. Vi havde jo daglig utsiktover disse omgivelser men kunde allige-vel ikke undgaa at beundre naturensskjønhed og den stille fred der omgavoss, under disse betraktninger og vårpause i arbeidet siger min Broder meden gang hør! Der er nu hengaaet omtrent40 år siden, og jeg har i mellemtidenhørt Ole Bulls vidunderlige violinspillog Christina Nilsens Nattergalstemning,men jeg har aldrig syntes at have hørtnoget der har sat mig en mer lengsels-fuld og høitidlig stemning, det var nem-lig "Alarm" og "Heidor" som havde lospaa en Hare over ved Stenseteren. Kjæreleser dersom du har vært Jeger da du var18 aar vil du maaske forstå hvordan jegfølte i sær når jeg forklarer at Heidormed sin klangfulle stemme ligesom østeud af et uendelig foraad af vellyd og såAlarm med sin Basstemme med ypper-lig takt følger efter ligesom med stor-trommen.

Vi havde vistnok helst kastet alt arbeideog tatt børsa paa Nakken. Men saasomdette var paa en lørdag havde vi alleredebestemt at tage til skogs ud paa kveldenog derfor holdt vi det ud til den bestemtetid om end med utrolig længsel.

Vi havde rigtignok heller ikke daarligehunde, "Musik" var maaske en afRingerigets beste jagthunde. Og såhavde vi lov at bruge "Halli" som nokogsaa syntes at vide naar det var anled-ning at faa være med til skogs, thi heni-mod kvelden kom den paa sin vanligerunde for at finde ud hvad der skuldeforetages næste dag.

Veiret tegnede til at blive gunstig ogvi drog afsted ved 12 tiden om natten

som bestemt. Vi tog veien som fører omden nordre ende av Stensfjorden, og tokaf ved Paulsrud op i gjennem Øst-bymarken og kom op paa flagene syd forRingkolsæteren omtrent kl 2 om Natten.Vi havde endnu 3 a 4 timer til det blevdag og fik derfor en duelig stokild igang. Og opholdet ved en saadan ensmuk stille nat omgiven af den herligeBarskog og som oftest en noksaa vildNatur gjør ofte dypt intryk og mangt etvarig Minde skriver sig derfra.Naturligvis havde vi den gang vor venved saadanne anledninger med, nemligKaffekjedelen. Og efter at have forfris-ket os veden god Kop fik vi derpaa ennoksaa forfriskende lur omend det varnoksaa Kjølig. Vi maatte naturligvisendnu have en Kop kaffe førendHundene blev sluppet og det er somoftest at dette maa ske i en fart da detopdages at dagens frembrud allerede erlangt fremskreden.

Medens vi laa der havde en ualmindeligtyk Taage lagt sig ned omkring os. Mendet var stille og veiret forresten (som viden gang brugte at uttrykke os ) "Megetslørint".

Saa snart vi ansaa det mulig at kunnese at skyde lod vi hundene løs og detvarede ikke længe førend vi havde Hallistøde paa natfoden og det mentes altid atvi vilde faa los omend det ofte kundetage timevis til at følge alle kroge ogvendinger pus havde gjort i nattens løb.

Men saa høre vi Musik og det siger os atvi nu snart vil have en ækte norsk los, thivi kjendte våre Hunde meget godt ogkunde let bestemme naar de havde puspå glid. Saa med engang hører vi detbekjendte Ildskrig og saa har vi enKlingende los, og inden kort tid havde vi

byttet i vår Ransel efter at hundenehadde faat sin deel deraf. Nu besluttedevi at tage sydover mot Andersrud, menda vi ikke var heldige nok til at faa losigjen underveis fortsatte vi til vi kom tilGaupeskaret og bestemte os til at gaa optil Hvaleløkkene, hvor vi igjen fik enrivende los.

Men nu har jeg gaat forud for et punkt imin fortelling hvilket var det som mesthavde indprentet denne tur i minErindring.

Taagen havde om mulig lagt sigendnu tettere og tykkere ned som vibegynte opstigningen af Gaupeskaret,men komne næsten paa Toppen avsamme, stikker vi med en gang hoderneop over taagefloden netop som solenkastede sine første straaler paa de fjert-omliggende Høider. Den bratte over-gang ifra det skumle mørke i Taagen tilden mest klare og skyfri himmel gjordeet mægtigt intryk, og vi stod længe i tausbeundring over det storartede ogsmukke natursyn. Taagefloden var såjevn og tæt at vi uvilkaarlig maattebetragte den som et stort og fremmedHav.

Luften var saa ren og klar at synsvid-den syntes at strække sig ud i det uende-lige og høiderne ud i det fjerne maatteantages som større og mindre øer medsine af solen forgyldte Toppe. Det vardet fremmede og i tilleg storarted natur-skjønne i dette syn som greb os med for-undring. Den skuffende lighed med enstor havflade vakte vår store beundring,Blandet ligesom med en ukjent længsel.Som om vi var hensat langt langt ud ifremmede omgivelser.

Slik skildret Simonsen en av sine ung-domsopplevelser, og viser at han haddespesielle evner til å sette sine erindringerpå papiret, slik at vi faktisk er med påjaktturen. Det er imponerende at hanetter ca. 40 år kan huske alle detaljer slikdet kommer fram av fortellingen. Det erlett å forstå at han satte kursen hjemoverigjen for godt i 1905, når han kunne sitteog drømme slik om tiden i ungdommen.Det var muligens heller ikke slikemuligheter til jakt der borte, noe somsikkert gav ekstra hjemlengsel for denbarkede jeger.

Har du opplevd et slikt utsyn, glemmer du det ikke. (Foto: Otto Frydenlund)

MUSIKK 45

Av Odd Tangerud

Som musiker har Thor Ødegaard leikaseg både med gammeldans, turdanser ogeuropeisk musikk. Vi finner melodier avPaganini, Offenbach og Strauss mellomoppskriftene hans etter norske bygde-spelemenn. Han var jo også medlem avstrykeorkesteret til dr. Lossius, der hanspelte bratsj. Thor greide det mester-stykke å ta musikken med seg inn iarbeidets hverdag og forene kunstner ogbonde i samme liv.

Thor var musiker tvers igjennom,men han måtte jo tjene til sitt livsopp-hold som bonde. Musikken fulgte hamlikevel i alt han tok seg til, og han haddestøtt nye komposisjoner i tankene. Hanlevde i musikken og trådde ikke etterpenger. Inger hadde samme hug. Degreidde seg med det de avla på garden,der de gikk jamsides i trufast arbeid.Ellers tjente han kontanter ved å væreskysskar i trille- eller breislede når brude-par skulle kjøres til Haug kirke, eller detvar kjøring til gravferd, og dombjellenehadde han stemt etter kirkeklokkene.

Beskjeden livsførselThor Ødegaard var fødd på Holeøde-gaard ved Ask i Norderhov. Han overtokfarsgarden i 1894, men etter noen år fanthna ut at han ville ha en mer lettdrivengard, og i 1899 kjøpte han Nedre Fåsenved Vestfossen i Øvre Eiker.

Thor var gift med Inger Funkalsrudfra Soknedalen, og de hadde tre barn.

I dagliglivet var Thor en svært still-faren og snill mann. Han dreiv gardenFåsen på gammel vis med mjølkekyr og

slakteokse.Mjølka solgte han i heimene rundt

ikring så han var støtt å se med mjølkes-pann på veg. De sier at han satte gjerde-stolpene på sin egen grunn for å væreviss på ikke å ta noe fra grannen, så etternoen år gikk gjerdet i en stor boge inn påhans egen jord. Ofte lånte folk hest avham for å kjøre til Hokksund. Det varaldri råd å få betale for det.

Denne varsame framferda står i skri-kende motsetning til djervskapen imusikken hans, der han leiker seg i kraf-tige kast. Men den samsvarer med tru-skapen mot den opphavlige forma til deslåttene han hadde etter eldre spele-menn. "Du hører je sier tre kryss" sa hantil datter Inga da hun ville spille en let-tere toneart.

I stumfilmen si tid spelte Thor påkinoen på Vestfossen, og Inga fulgte påpiano. Thor gikk så opp i spelet at han avog til glemte filmen. Det var ved et slikthende at folk hørte Inga si: "Far, du måslutte. Mannen ligger jo og skal dø".

Allerede i 1883 blei Thor med i spel-laget til Hans Thoresen, "Hønefoss-musikken", som den ble kalt. De spelteved alle større selskaper, julelag, brylluposv. over hele Ringerike, Ådalen ogHadeland. Det gikk i turdanser: menuett,figaro, fandango, firetur, sekstur, fran-caise og lanciers.

"Det var en eneste festreise", sa Thor,og det var mer edruelighet og sømmelig-het over selskapslivet den gang. Fyll ogråskap ble ikke tålt, og jeg så aldri etslagsmål". Det var nok stas å være spele-mann der. De blei henta med hesteskysstil de store "silkeballer".

Da Klara Semb samla leikarring iVestfossen, blei Thor sjølvsagt spele-mann, og han ga henne også mange avmelodiene til folkedansen. Semb boddealltid på Nedre Fåsen hos Thor når hunvar på de kanter.

Også på Eiker spelte Thor til dans påfestene rundt i bygda. Han kom rang-lende hjem fra Raaen klokka 4 – 5 ommorgenen med fem kroner i lomma.Ellers kom det fram i selskapslivet enegenskap ved Thor, som ligner svært påden sprudlende jubel vi finner i melodi-ene hans. Han var en strålende festligforteller, og hadde så mange morsommesoger fra spelferdene sine.

Da han sjølv fikk gjester, tok han imotdem med wienerkaker, og snart var for-tellinga i gang. Han var riktig en slagfer-dig og pratsom skøyer.

Vi har over 40 slåtter som han harlaga, og ellers lot han etter seg om lag100 slåtter som han hadde skrevet nedetter andre. Musikkens hans er lys ogblid og løper lett lekende over feles-trengene. Det er som det lyse landetomkring Tyrifjorden fulgt ham til Eiker.Oppe i åra var det vanskelig for ham ålese noter, men han hadde et utrulig godtmusikalsk minne, så han husket alt, bådesitt eget og det han hadde etter andre.

Den 28. september 1937 fylte Thor 80år. Dagen før holdt Leikarringen storfest for ham i Idrettshuset i Vestfossen,og Thor sjølv var med og spelte til dans.Thor bodde på Eiker i 39 år, men likevelkjente han seg som ringeriking i hele sittliv, og den vakreste slåtten hans er val-sen "Hilsen til Ringerike" som han laga i1905.

Siste året bodde han på Dignes påØst-Modum. Han døde der 16. septem-ber 1938. I Vestfossen sier de ennå etterham: "Det nytter ikke fløtte på et gam-malt tre".

Turdans-spelemannen fra Ask

Thor Ødegaard. (Foto H. Carlsen,Hønefoss)

Ringerike har fostret mangemusikere opp gjennom tidene.Thor Ødegaard (1875 – 1938) varfødt på Ask, men slo seg ned iØvre Eiker. Han var bonde, spele-mann og komponist. Han kjenteseg som ringeriking hele sitt liv,og den vakreste slåtten hans ervalsen "Hilsen til Ringerike".

ANNA COLBJØRNSDATTER46

En internasjonal ekspert


I heftets jubileumsnummer trykker viprofessorens vitenskapelige utredningsom bygger på forskningsarbeidet hans.Høsten 2002 fikk Per Holck tilgang tilkrypten i Norderhov kirke for å foretanødvendige undersøkelser av de tolikene som ligger der.

Universitetet i Oslo er basen for Holcksarbeid med fysisk antropologi, et hånd-verk han har utøvet i 40 år. Her er hantilknyttet Anatomisk institutt hvor hanhar vært professor siden 1994. Han harskrevet drøyt 100 artikler om anato-miske emner.

Holck studerte til lege sammen med dis-triktets kjente barnelege Ole JørgenMoe, som har spilt en viktig rolle med åhjelpe Holck med å komme i kontaktmed folk og miljøet på Ringerike underarbeidet med å identifisere AnnaColbjørnsdatter.

Under militærtjenesten på Helge-landsmoen, drev Holck privatpraksis påTyristrand, og turnustjenesten hadde hanpå Ringerike sykehus.

Arkeologi og kriminalitetJulidagen i år vi møtte Holck på kontorethans var nyhetsbildet preget av at barne-hagebarn i Sofienberg barnehage i Oslohadde funnet en hodeskalle. Det var hamsom hadde undersøkt funnet og slått fastat den at den ikke hadde noen kriminellforklaring. Det dreide seg rett og slettom at barnehagen var bygd på en gam-mel kirkegård.

Holcks arbeid går ut på å identifisereskjeletter for både for arkeologer ogpolitiet. I Norden har Holck bare en like-mann i Danmark. Det gjør ham til lan-dets fremste mann til å bestemme skje-letters kjønn, alder, kroppsbygning ogeventuell sykelig tilstand, tannhelse ogtegn på medisinsk behandling, i det heletatt å finne ut – både i arkeologisk og irettsmedisinsk sammenheng – forholdsom kan kaste lys over tiden et men-neske har levd i. Under arkeologiskeutgravinger i Alstahaug i Nordland bistoHolck med å identifisere og rekonstru-ere skallen til sønnen og hustruen til dik-terpresten Petter Dass. Fra historien er

det kjent at hun under et fall hadde bruk-ket hofta. Ved å undersøke levningenehennes, kunne Holck påvise det.

I kriminalsaker har han kunnet bidramed å skaffe fram opplysning som kanføre til tekniske bevis og identifiserukjente personer.

– Det kan jeg ved å gjøre en rekkemålinger av skaller og legge dem inn i etcomputerprogram, forteller Holck oglegger til at han kan fastslå hvilken"rasetilknytning" et skjelett har.

– Det er faktisk mulig å anslå ut fraskalleform hvilken etnisk gruppe enskalle tilhører, sier Holck og trekker

Professor Per Holcks har gjennom sin interesse for Anna Colbjørnsdatter og JonasRamus, fått tilgang til kistene deres i gravkrypten i Norderhov kirke. (Foto: Fred HaraldNilssen)

Professor Per Holck (61) arbeider med å få slått fast en gang for alle om det er

det legendariske ekteparet Anna Colbjørnsdatter og Jonas Ramus som ligger i

krypten Norderhov kirke.

ANNA COLBJØRNSDATTER 47

fram et likfunn ved Svinesund i forbin-delse med kriminalsak, antakelig i for-bindelse med et narkotikaoppgjør.

Ut fra levninger av en person som detvar satt fyr på, kunne Holck fastslolikets etniske tilhørighet.

– Det ga politiet en pekepinn om hvorde skulle begynne å lete, men det er førstnår har mistanke om familietilknytningat vi kan ta DNA-analyser i bruk for åidentifisere en person.

Holck nevner også et likfunn påHardangervidda hvor det ut fra funn avvannflaske, sekk og klær som gikk i ret-ning av det kunne være en tysker ellerhollender. Ved hjelp av dataprogrammetrekonstruerte han et ansikt som ble vistfram på TV, både i Norge og i Tyskland.

Internasjonal ekspertPå grunn av sine ferdigheter blir hanbenyttet som internasjonal ekspert. Hanhar deltatt i en internasjonal gruppe sombisto med å identifisere drepte som ble lagt i massegraver under krigen iKosovo. Arbeidet er på langt nær avslut-tet. Det er lagt på is både på grunn avpengemangel og krigsforbrytelsenesomfang.

Siden han tilhører et litemiljø, arbeider han myeinternasjonalt. I sommerdeltok han i arbeidet påIsland med å forsøke åidentifisere Egil Skalla-grimsson.

– Sagaen har noen godebeskrivelser av ham somgir stor håp om å lykkesmed dette arbeidet, sier Holck og visertil hva som står i Egilssoga:

Grim på Mosfell vart døypt da kristen-dommen vart lovfest på Island. Han letei kyrkje byggja der på garden, og folkseier at Tordis (niesa til Egil. Red.) letEgil føra til kyrkja. Merke på det er, atda dei sidan bygde ei ny kyrkje påMosfell og reiv ned den gamle kyrkjaved Risbru som Grim hadde bygd, sågrov dei der ein kyrkjegard, og fann damannebein under altarstaden. Dessebeina var mykje større enn andre manne-bein, og av det som gamle folk seier,tykkjest dei vita at det må ha vori beinaav Egil. Presten Skapte Torarinsson,som var ein klok mann, budde da der.Han tok opp hausen av Egil og sette påkyrkjegarden. Hausen var uvanleg stor,

men enda meir underleg var det kor tunghan var. Utanpå var han ruklet over detheile liksom harpeskjel. Skapte ville daha greie på tjukkleiken på hausen. Hantok ei heller stor handøks og svinga medeine handa så hardt han kunne, og slomed hammaren på hausen, men det vartkorkje søkk eller best. Og av slikt kanein skjøna at denne hausen vart ikkje lettskadd av småmannshogg, medan hud oghold følgde. Beina av Egil vart nedlagdei ytste kanten av kyrkjegarden påMosfell.

Det internasjonale prosjektet, hvor blantannet Nathional Geographic er kobletinn, blir ledet av professor Jesse Byockved Universitet i California (UCLA) iLos Angeles.

I dette området utenfor Reykjavik på Island skal Egil Skallagrimsson væregravlagt. Per Holck deltar i prosjektet med utgravingene av gården hvorden islandske høvdingen og skalden ble gravlagt. (Foto: Fred HaraldNilssen)

Fra utgravningene som ble ledet av Jesse Byock (stående). (Foto: Fred Harald Nilssen)


Anna Colbjørnsdati Norder

Av Per Holck

Anna Colbjørnsdatters mot og snarrådig-het i den forbindelse – meldingen hunfikk smuglet ut til de norske soldatene,som førte til svenskenes nederlag – harblitt stående som et sjeldent eksempel påkvinners innsats i en krigssituasjon.

Naturlig nok har man gjennom tideneinteressert seg for ekteparets gravsted ikirken, hvor de i mange år ble fremvisttil den nysgjerrige allmennhet. Men detvar også noen som mente at det slettikke var dem som lå i krypten.

Denne artikkelen forteller litt om bak-grunnen for svenskenes planlagte marsjmot Gjellebekk og Kongsberg, og omden antropologisk-vitenskapelige under-søkelsen av de to legemene i kirkekryp-ten som ble iverksatt høsten 2002, forom mulig å skaffe sikker identitet.

Vi lever i en tid hvor internasjonalt sam-kvem betraktes som noe selvfølgelig. Vikan fritt bevege oss over Europas gren-ser, og kan vel i dag vanskelig forestilleoss at vår nabo i øst – Sverige – engangvar fiendeland.

Det er underlig hvordan krigshand-linger og historiene bak dem holdeslevende i Norge. Ikke sjelden trekkesenkelthendelser og personer frem, ogderes innsats har kanskje lett for åromantiseres i vår tid, i vår egen frede-lige del av verden.

Noen steder har lokale hendelser fåtten spesiell plass i vår felles historiebok.

På Ringerike gjelder dette fremfor altinnsatsen mot svenskekongen Karl 12. i1716 og prestefruen på Norderhov, AnnaColbjørnsdatter Ramus’ rolle i den for-bindelse. Den dramatiske episoden erkjent av enhver ringeriking. Tidlig på1800-tallet ble hendelsen faktisk karak-terisert som ett av de få lyspunktene somNorges historie kunne oppvise underunionen med Danmark. Bygningene ogtunet hvor dette fant sted står fremdelesintakt og gjør historien levende. At Annaog hennes mann, presten Jonas Ramus,skulle ligge begravet i kirkens krypt, ermed på å fullstendiggjøre og bevare bil-det av det som fant sted her for snart 300år siden.

Høsten 2002 ble deres kister åpnet og enanatomisk-antropologisk undersøkelseforetatt. Det er resultatet av denneundersøkelsen som er nedfelt i denneartikkelen.

Den store nordiske krig1700-tallet var et urolig århundre, medstore kulturelle omveltninger. I Norgehadde man de fleste steder ikke fjernetseg stort fra middelalderens levesett.Jordbruket var primitivt, levealderenkort, og på landet bodde mange ennå irøykstuer: lave tømmerbygninger meden glugge i taket til å slippe røyken utgjennom, nesten uten vinduer, for glassvar kostbart og sjeldent.

Vårt land hadde helt siden slutten av1300-tallet vært en provins under

Danmark og var på den måten mer ellermindre uforskyldt blitt trukket inn i destridighetene som stadig utspant seg iforholdet til erkefienden Sverige.

Ved slutten av 1690-årene var dette for-holdet igjen blitt forverret. Sverige varden gang en stormakt med provinser påmotsatt side av Østersjøen, hvor vi i daghar Estland, Lettland og Litauen. Dissebesittelsene oppfattet danskene som entrussel mot deres egne sydlige områder,især da svenskene sluttet forbund medhertugene av Holsten-Gottorp, i det somi dag er Schleswig i Nord-Tyskland, ogsom den gang var en opprørsk sidegrenav det danske kongehus.

I 1699 sluttet derfor kong Frederik 4.forbund med den russiske tsar, Peter denstore, og med August den Sterke avSachsen og Polen. Året etter angrep hanGottorp for på den måten å kommesvenskene i forkjøpet. Men Sverigehadde inngått en allianse med stormak-tene England og Holland, som ikke villevite av noen krig i Norden fordi dettekunne forstyrre deres behov for tømmer.Da svenskene gjorde landgang påSjælland, ble kong Frederik tvunget tilen ydmykende fredsslutning. Detteskulle imidlertid vise seg å bare være enopptakt til nye stridigheter som skullegjøre vår del av verden til krigsskueplassi hele 18 år – også kalt Den store nor-diske krig.

Få steder i landet føler man historiens sus slik som i og omkring Norderhov kirke og prestegård påRingerike. I kirkens krypt hviler presten Jonas Ramus (1649-1718) sammen med hustruen AnnaColbjørnsdatter (ca. 1665-1736). Både hennes og mannens navn har blitt meget omtalt i det riketradisjonsstoffet som knytter seg til den hendelse som fant sted natten til 29. mars 1716, under Denstore nordiske krig, da en avdeling svenske soldater slo leir rundt prestegården.


Krigerkongen Karl 12. (1682-1718)Slik var den politiske situasjonen i 1700da den svenske kongen Karl 12. var blitt18 år. På det tidspunkt hadde han alleredevist sine evner som hærfører og strateg.Fredsslutningen hadde gitt ham frie tøy-ler overfor sine øvrige motstandere, ikkeminst russerne som truet Finland (sompå den tiden var halvt svensk). Nåønsket han å sette dem på plass.

I november samme år slo Karl en tall-messig overlegen russisk hær ved byenNarva i Estland, og nå begynte en utro-lig rekke kamper som endte med seierfor kongen og hans krigere – de såkalte”karolinerne”. I 1709 hadde han trengtdypt inn i Ukraina, til et nytt angrep påRussland, med løfte om støtte fra kosak-kene. Men vinteren ble hard, og de angi-velige forbundsfellene lite å stole på.Felttoget endte med slaget ved Poltava,hvor Peter den Store vant en knusendeseier over svenskene. Kongen flyktet tilTyrkia med restene av hæren – titusenerav soldatene var døde av sult, sykdomog kulde i Polen og på de ukrainskesteppene – og i byen Bendery (i dag iMoldova) kom kongen til å måtte opp-holde seg helt til 1714.

Han forsøkte å overtale sultanen til åangripe Russland, men da det ikke førtetil noe steg kongen til hest og red nordo-ver gjennom hele Europa – over 2000kilometer på bare 14 dager – til østersjø-byen Stralsund som den gang var ensvensk besittelse under beleiring. Hanmåtte etter hvert innse at han ikke mak-tet å holde byen, og i 1715 vendte hanendelig tilbake til Sverige, hvor han lan-det med en liten skute i Skåne julaften,etter 15 års utlendighet. Den tidligerestormakt hadde på grunn av kongensdumdristige ærgjerrighet mistet alle sinetidligere besittelser langs sydkysten av

Østersjøen. Den beste svenske ungdom-men lå igjen på Europas slagmarker.

Man skulle tro at Karl nå ville la allenye erobringsplaner fare. Sverige varherjet av krigen, nøden var stor og folketønsket fred. Men noen slik tanke varknapt mulig i hans hode. Ved opptagelseav tvangslån og vidtgående utskriv-ninger lykkes det ham å stable en ny hærpå bena for endelig å knuse Danmark.Kongens egenart og evne til å begeistresine menn og leve på samme primitivemåte sammen med dem, må ha vært enmedvirkende årsak til at han fremdelesgreide å finne tilhengere i det ruinertelandet.

I januar 1716 var det så kaldt at Øresundvar tilfrosset, og kongen ville derforbenytte anledningen til å gå over isenmot København, slik hans bestefar, Karl10. Gustaf, hadde forsøkt med hell noenårtier tidligere - riktignok fra den mot-satte kanten. Han samlet sine tropper iLandskrona, men en storm kom til åbryte opp isen, og planen måtte oppgis.For å gjenvinne sin popularitet besluttetKarl 12. i stedet å gå mot Norge.

Angrepet i 1716I Norge var generalløytnant BartholdHeinrich Lützow (1654-1729) øverst-kommanderende. Han var kjent som enforsiktig strateg, og da ryktene om etforestående overfall antok mer bestemteformer i løpet av februar 1716, lot hantre troppekorps mobilisere – ett vedVinger under oberst Ove Wind (1665-1722), ett i Høland under oberst UlrichChristian Kruse (1666-1727), mensgeneral Lützow selv kommanderte trop-pene mellom Fredrikstad og Halden. Etreservekorps under generalmajor JensSehested (1649-1730) tok stilling vedChristiania.

Karl 12’s plan gikk ut på at han skullemarsjere inn i Norge fra Holmedal iVärmland og derfra like til Christianiaog forene seg med en annen avdelingunder general Carl Gustaf Mörner(1658-1721). Natten til 9. mars 1716rykket kongen inn i landet med nærmere8.000 mann, men møtte uventet mot-stand, bl.a. fordi den norske hærkom-mandoen allerede hadde forstått at denmåtte handle – og gjorde det på egenhånd, i stedet for å sitte passiv og ventepå ordre fra København.

At felttoget skjedde på den tid av året,mens sneen ennå lå dyp, kan kanskjeforundre oss, men det var den gang denvanligste reisetiden, med vannene ennåislagt i et ellers veiløst land. Tungtran-sporten – kanonene – kunne lettere trek-kes på sleder, men overnattingen måttefor en stor del skje utendørs, så det varunder alle omstendigheter en kald for-nøyelse for soldatene, både de svenskeog de norske.

Etter å ha slått oberst Kruse vedHøland prestegård, lå veien åpen forKarl 12. til Christiania og Akershus fest-ning, som var hans egentlige mål. Detble sagt at den som erobret Akershusogså erobret Norge – og det tvilte kon-gen aldri på.

Et kraftig snevær gjorde imidlertid atsvenskenes opphold på Høland måtteforlenges, og det ga nordmennene anled-ning til å komme seg av forskrekkelsenover at Karl og hans menn slett ikke vardrevet på flukt, men tvert imot forbe-redte en invasjon i Christiania. Derforforsterket man Akershus festning, ogved Gjelleråsen nord for byen – ved dengamle Trondhjemsveien – ble det byggetsperringer av tømmer, til dels med for-svar fra egnens utkommanderte bønder.All mulig adkomst byen ble forhuggetog innrettet til forsvar.

ter og Jonas Ramushov kirke


Da kongen nå skjønte at det var håp-løst å nå frem via Gjelleråsen, bestemtehan seg for å angripe fra syd i stedet, ogden 19. mars var han i Hølen, hvor hanstropper ble forenet med generalMörners, og sammen begynte de mar-sjen mot Christiania. De tok veien sydo-ver over den tilfrosne Øyeren, ned motEnebakk. Derfra gikk de ut på isen iBunnefjorden.

Da man i Christiania forsto hva Karl12. hadde i sinne, bestemte regjeringenat hæren skulle trekke seg tilbake oginnta en ny stilling mellom byen ogDrammen - til Gjellebekk i Lier (hvorman ennå kan se rester av befestningen)- slik at fienden ble forhindret i å rykkevidere vestover mot Kongsberg. Manhåpet at Akershus festning skulle klare åforsvare selve byen. På denne tiden varmyndighetene representert ved densåkalte ”Slotsloven”, en regjeringskom-misjon på Akershus som besto av byensledende norske embedsmenn.Kommisjonen skulle fungere i statthol-derens sted og hadde, i den tiden deneksisterte (1704-1721), hatt mulighetentil å ivareta norske interesser på en langtbedre måte enn det som hittil hadde værttilfelle i dansketiden. Det skjedde imid-lertid ikke. Noen forstand på krigskunsthadde medlemmene heller ikke, og dadet ble påpekt at det ikke burde etterlatesproviant eller annet i byen som kunnekomme fienden til gode, møtte dettehøylydte protester. For å bli enige bledet holdt kveldsmøter - tiden var knapp -og i en beretning til den danske kongenheter det bl.a. at ”nogen af voresCollegio befandtes saa beskjænket, atman med Væmmelse maatte se der-paa.....her blev ingen Protokol ført ellerNogens Votum hørt; Alting blev forrettetmed Banden, Skjenden og Raab”.

Enden på visen ble at borgerne fikkbeholde sine forråd, som senere i høygrad kom svenskene til gode. En stor delav godset ble senere solgt av svenskenepå auksjon ute i forstedene Vaterland ogPiperviken. Større var samholdet ikke.Dessuten viste det seg at de rommene påAkershus festning, hvor disse tingeneeventuelt kunne ha blitt oppbevart, aller-ede var opptatt av stiftamtmannens,visestattholderens og biskopens privateeiendeler. Snart etter forlot ”Slots-lovens” medlemmer byen og flyttetsammen med de mest velstående bor-gerne, først til Drammen, siden til Skien.

Om morgenen den 21. mars 1716 fikkman på Akershus festning øye på sven-skene på isen mellom Sjursøya og fast-landet. Et angrep fra den kanten bleraskt stanset av festningens kanoner; istedet løp de svenske soldatene én og énover til Bygdøy mens kulene suste rundtdem. På grunn av myndighetenes ynke-lige holdning var også borgervæpningensatt ut av spill, enda den hadde sverget åikke vike unna ”førend Bataille var hol-den”. Dermed kunne Karl 12. rykke inn ibyen uten å møte motstand.

Kongens strategiI forstaden Vaterland - dvs. det nåvæ-rende strøket mellom Jernbanetorvet ogGrønland i Oslo - tok kongen inn i et litehus hvor det bodde en tysk garver meddet imponerende navn PolycarpusReimann. Han ble tvunget til å værekongens vert og svenskenes medhjelper.Huset, som sto omtrent der hvor opp-kjørselen til ”trafikkmaskinen” vedPostgirobygget nå ligger, ble trolig valgtfordi det lå utenfor rekkevidden av fest-ningens kanoner. Mens de andre offise-rene bemektiget seg de fineste borgerpa-léene, befalte kongen at et værelse ihusets 2. etasje skulle tømmes, et fangehøy bæres inn, og dermed var hans natt-losji ordnet.

Presten Søren Hagerup, som også varblant dem som fikk besøk av kongen,har gitt en samtidig skildring av Karl12.:

”- Han er virkelig den samme Personsom jeg saa Anno 1700 paa Halland, dogsaa meget forandret, at han er federe iAnsigtet og paa Hænderne ganske brun.Haaret er nu mindre end som da. Oven iHovedet er det ganske borte og vedØrene begynder det at blive ganskegraat. Naadig er han i at tale med alle;men ont at forstaa, thi Mælet er tykt; hanleer altid, hvad han og taler om.Gudsfrygt og Andagt viste han i sineMorgen og Aftenbønner med bøiedeKnæ. Men ellers sees lidet Kongeligthos ham. I Klæder er han ikke at skillefra hans sletteste Ryttere; thi Buxer,Kjole og Kaappe, de første af Skind, deandre af gement blaat Klæde, havdemange Huller. Han havde et Hul paaKjolen, som han selv fortalte, at hanhavde faaet af Cruse1, hvis Bravour hanhøiligen berømte. Hans Hofstat bestod i2 Kokker og 1 Kammertiener, nemlig

Mandelstierna; hans Comportement2 erslet og ret. Han synes mere at flagre ogligesom flyve, end at gaa, naar han skalgaae; som og let kan skee, saasom han eraldrig af med Kaappen, og heel lemlæs-tet paa det ene Laar. Skarn hænger altidaf Næsen og er lidet complaisant3, naarhan spiser, thi han river Maden i seg oganstiller sig ligere en galen Mand (sitvenia verbis)4 end en Konge. Kl. 11 Slætom Aftenen spiste han med General-Major Delwick og Oberste Løwe, Beggehans Favoriter. Kl. 1 Slæt lagde han sig;dog med Støvler og Sporer, Kaarde ogKaappe på lidet Halm, og saa siges hanaltid at ligge og Delwick hos ham. HansDrikke i mit Huus var ikke andet endkoldt og ukogt Vand; men han kunde velæde. Kl. 4 Slæt om Morgenen var hanoppe igjen”.

Vi skal ikke her komme nærmere inn påkrigshandlingene i Christiania. Kongeninnså likevel at den styrke han hadde tildisposisjon var for liten til å erobreAkershus festning, og han beordret der-for nye regimenter over til Norge. Hanså også at det ville være et altfor hasardi-øst foretagende å forsøke et frontalang-rep mot hoveddelen av den norske hær-styrken som lå ved Gjellebekk, og hanbesluttet derfor at en del av hans folkskulle forsøke en omgående bevegelse,over Krokskogen, Ringerike og Lier, forderved å falle Gjellebekk-hæren i ryg-gen og så angripe fra to kanter. På eneller annen måte må nordmennene hafått greie på kongens planer, for den 25.mars sendte ”Slotsloven” ut ordre tilfogdene på Ringerike, Hallingdal ogValdres om at bøndene skulle utstyresmed våpen og innta stilling på ”Kroug-Skougen” for å møte svenskene der.Også ved Kongsberg tok man sine for-holdsregler, skaffet våpen og byggetbarrikader, for det ble sagt at svenskenehadde planer om å bemektige seg sølv-verket. Ja, det var dem som mente at deskulle sko hestene sine med sølv derfra.

Allerede dagen etter dro kongensyndling, oberst Axel Löwen5, med enavdeling soldater - kildenes opplys-ninger om antallet svinger mellom 500og 1000 - over Bjøråsen til Hakadal.Noen enkel marsj var det ikke i det uvei-somme terrenget. I en rapport til kongensies det også at ”Trängseln emellan ber-gen var så svår, att ej mer än tvenne kar-lar kunde gå tillika fram”. På sin videre


ferd nordover ble obersten stanset avbønder fra Hadeland som under sinanfører Gregers Granavolden haddebygget forhugninger og sperret dettrange skaret ved Bjørgeseter. Først etter8-9 timers kamp lyktes det svenskene åkomme seg videre.

Sent på aftenen6 lørdag 28. mars komoberst Löwen og mennene hans tilNorderhov. Helt overraskende kom deikke. Svenskene hadde tatt seg god tidog allerede tilbragt etpar dager påJevnaker, hvor de hadde plyndret bådeprestegården og de nærmestliggendegårdene. Da presten der fikk rede på atsoldatene skulle videre mot Ringerike,fikk han sendt bud til Norderhov om hvaman der hadde i vente. Dette budetmottok Jonas Ramus og AnnaColbjørnsdatter tidlig på ettermiddagen,slik at de rakk å gjøre de nødvendigsteforberedelser. Vel ankommet sentsamme kveld ble soldatene, etter å hautplassert vakter, innkvartert på denærmestliggende gårdene: Gusgården7,Hønen og Tandberg, mens oberst Löwenselv slo seg ned på Norderhov preste-gård med en del av sine folk. Den serve-ring de der angivelig fikk8 bør neppe tol-kes som et ledd i prestefruens strategioverfor svenskene. Den var rett og sletten dyd av nødvendighet når man haddeflere hundre fiendtlige soldater i ogomkring huset, fordi man ellers kunnerisikere at gården i stedet ble plyndret ogbrent.

Trefningen på NorderhovVed middagstid 28. mars hadde generalLützow fått melding om oberst Löwensfelttog, takket være bud fra proprietærenpå Hakadals Verk, Søren Løchstør, somallerede hadde hatt besøk av svenskene.Det tok den gang nesten 30 timer åsende meldingen til Lier. Straks bleoberst Johan Mathias Øtken9 og majorIver Herman Kaas10 med ca. 400 drago-ner11 fra Det 2. søndenfjeldske Regimentbeordret opp til Ringerike for å avskjæresvenskene. En fortropp besto av kapteinKnud Gyldenstjerne Sehested12 med sittkompani, samt noen fra kaptein JacobMathesons13 kompani under ledelse avpremierløytnant Peder Tønder Collin14.Oberst Øtken selv dro av gårde medresten av regimentet en time senere.Soldatene gikk opp langs den tilfrosneHolsfjorden og kom sent om kveldenfrem til gården Stein, angivelig ennå før

svenskene var kommet frem tilNorderhov.

Etter å ha mottatt den avgjørende mel-dingen fra prestegården har nordmen-nene ganske sikkert sendt speidere ut,som snart fikk bedre informasjon omhvor svenskene befant seg og omtrenthvor mange de var. De hadde jo slått leirutendørs på Norderhov og tent flere bålfor å holde varmen, så de må ha værtlette å få øye på fra Ringåsen, hvor løyt-nant Collin og to lokalkjente menn somviste veien - Tor Hovland og Pål Putten -kunne iaktta svenskene. Begge to tok deli trefningen, og de ble i ettertid hedretfor dette - hver på sin måte, som visenere skal se.

Etter nødvendig rekognosering avløytnant Collin ble det besluttet straks ågå til angrep. De norske soldatene skalha marsjert langs østsiden av Steins-fjorden, og det ble sagt at noen av sven-skene hørte isen knase under dem. Påspørsmål om hva det kunne være, fikkde av prestefruen til svar at slikt skjeddestadig når vannet sank – en forklaringsom man merkelig nok slo seg til romed.

Selve angrepet skal ha funnet sted vedtretiden om morgenen. Ifølge sagnetskal de fleste av de utslitte soldatene daligget og sovet etter å ha blitt rikeligtraktert med brennevin på prestegården,slik at de ikke enset noe før nordmen-nene angrep.

Oberst Löwen hadde losjert seg inne iprestegårdens stue og tatt støvlene av,mens han satt og varmet seg ved ovnenog åpenbart følte seg helt trygg. To ritt-mestere lå og sov på en benk ved sidenav. Ingen rakk å sale på hestene eller kleseg skikkelig, men måtte i stedet for-svare seg til fots så godt det lot seg gjøre

i mørket. Flere ble straks hugget ned,mens andre, bl.a. oberst Löwen selv, bletatt til fange.

Veiviseren Tor Hovland skal ha skuttgjennom vinduet i prestegården, da hanfikk øye på obersten der inne, men traffikke. Löwen ble istedet oppfordret til åovergi seg, men han ropte tilbake at ”jagvill hällere dö här, än hänga utiSverige!”. Han sa også at han ville skyteden første som våget seg innenfor døren.Naturlig nok ville ingen gå først inn,men flokken bakenfor presset slik på atdøren ble sprengt og den første som bledyttet inn på gulvet falt om, truffet avoberstens pistolkule. Noen mulighet til ålade om var det imidlertid ikke, og snartetter var oberst Löwen nordmennenesfange.

Det overraskende angrepet førte tiltap av liv på begge sider. Også her varie-rer opplysningene betydelig. De for-skjellige – ikke helt pålitelige – kildeneanslår svenskenes tap til mellom 30 og250 mann, mens mellom tre og et tyve-tall av de norske falt. Foruten oberstLöwen skal mellom 120 og 170 sven-sker blitt tatt til fange. Men mange, kan-skje de fleste, greide å flykte og ta segtilbake til Christiania, hvor Karl 12. fikkbeskjed om hendelsen. En svensk kap-tein med mellom 25 og 75 mann tok feilav veien og havnet i Vikersund, hvor deoverga seg. Sagnet sier at oberst Löwenble satt baklengs på en hest og ført til-bake til byen, en uforskammethet somresulterte i at soldatene ikke fikk denbelønningen de hadde regnet med. I vir-keligheten ble obersten og hans fangneoffiserer og soldater ført til Stein gård ogderfra til Bragernes, hvoretter de blesendt til Flekkerøy festning (Fredriks-holm) ved Kristiansand for å innlosjeresder. Axel Löwens søknad om fritt leide

Norderhov kirke.


til Hamburg ble avslått, og først i 1719ble han løslatt, året etter Karl 12’s død.

Felttoget til Norge gikk ikke slik somkongen hadde håpet og planlagt. Nyenederlag, både ved Dynekilen, Haldenog ved Moss, samt meldinger om at flå-testyrker var på vei fra Danmark for åunnsette nordmennene, skapte uhold-bare forhold, og natten til 30. april 1716brøt svenskene opp og forlot Christianiafor godt15. To år senere, under forsøketpå et nytt erobringstog, mistet kongenlivet ved Fredriksten festning i Halden.

De to veiviserne Tor Hovland og PålPutten må ha vært barske karer, for detok aktivt del i kampen sammen medsoldatene. Tor omtales riktignok som”dragonvaktmester”, hvilket dengangvar en underoffisersgrad ved rytteriet,og det ser derfor ut som om han haddemilitær erfaring. Begge ble imidlertidskadet - Pål Putten så alvorlig at hansiden gikk med treben. Allerede nestedag inviterte den kaldblodige AnnaColbjørnsdatter til gjestebud i prestegår-den, men ifølge samtidige kilder16 blebare Tor invitert. ”Hun satte da ThoreHovland til Bords med dem, og sagde, atsiden han havde Deel i Udfaldet, saa varhan vel den Ære værd”. Man har tolketdette dithen at Tor hadde høyere sosial

status enn husmannsgutten og skomake-ren Pål, men benskaden har nok værtden viktigste årsaken til at Pål Puttenikke kunne delta i feiringen. Hans inn-sats ble imidlertid påskjønnet i ettertidved at det ble reist en bautasten overham i 1845. Den kan ennå sees på enkolle på venstre side av veien motKlekken, trolig på samme sted hvor stuahans engang sto. I den forbindelse diktetJørgen Moe en vise om ham17, hvor detbl.a. heter:

...”Paal var med, den Gang Slaget stod,men siden syede han Støvle.Han red fra Kampen med kvæstet Fod,og maatte sig Træben høvle”

At han virkelig har vært skomaker avyrke er ikke bare en myte, for i kirke-boken for Norderhov står ”PovelSchomager Putten” oppført som far tilen liten pike som ble døpt Marie den 18.november 1736. Vi må derfor tro at PålPutten bare har vært en ung gutt da handeltok i trefningen på prestegården 20 årtidligere.

Også om Tor Hovland ble det diktet envise som åpenbart har vært på alleslepper, og som memoarforfatterinnenConradine Dunker (1780-1866)18 ennåkunne huske fra sin barndom:

...”Den kjekke Annas SendebudKom mørke NatTil Steen og meldte: Krigens GudSoldaten bød at vove HudOg træde rask i Marken udOg vinde bratEn Seierskrands. Hiin Høvding stodOg vilde spare saxisk BlodDen Nat.Han meldte da en Hoben Ord,Og blandt dem var:At Sneen skjulte Vei og Spor,At let man vild om Natten foer;Men frem stod brat vor Hovlands Thor,Og tog til Svar:Jeg eder Veien vise bør,Jeg kjender hver en Steen og Stør,Den har.

Thor førte ei Commandostav;Kun Bondemand,Ham Hest og Vaaben Norge gav,Han ikkun som Dragon red af,Anførers Krands hans Arm ham gav.Ham Fødeland

I Spidsen saae for Sønners HærAt høste Gother med sit Sværd,Som Mand..........”

Mens Pål Putten var holeværing, såser det ut som om Tor Hovland kom fraSigdal. Han skulle være født i 1684 ogdøde i 1741. På sine eldre dager boddehan på en plass under gården Holmen,og ble også kalt Tor Hansen Holmeneie.Selv om hans handlinger under kampenkanskje har blitt noe utbrodert av etter-tiden, er det liten grunn til å betvile hans,Pål Puttens og løytnant Peder Collinstapperhet og innsats og den betydningdette fikk for utfallet.19

Presten i Norderhov kirkeDa ”karolinerne” slo leir ved Norderhovprestegård om kvelden lørdag den 28.mars 1716, var Jonas Ramus sogneprestder. Navnet høres fremmed for oss i dag,men prestene den gang pleide gjerne ålatinisere sine navn, da det hørtes”finere” ut. Jonas kom selv fra en preste-slekt, idet hans bestefar, Jon EskildsønGreen (død 1625) hadde vært prest iGrytten ved Åndalsnes. Det var hanssønn Daniel, også prest, som i sin tidfant på å oversette ”gren” til det latinske”ramus”. Som Daniel Ramus’ yngstesønn ble Jonas født 27. september 1649,og han var bare fem år da faren døde.Familien greide likevel å sende gutten tilkatedralskolen i Trondhjem sammenmed de to eldre brødrene Christen (f.1645) og Melchior (f. 1646), hvor de tokeksamen i 1665. Samme år ble de imma-trikulert ved universitetet i København -i Norge var det den gang ikke noe uni-versitet - og kort før sin teologiske eksa-men ble Jonas beskikket til kapellan hossognepresten i Sørum på Romerike, den26. oktober 1681. Hva han har bedrevet ihele den mellomliggende tiden, erukjent - kanskje har han måttet tjene tillivets opphold som huslærer e.l. Nå variallfall den sorgen slukket, og etterbestått eksamen et par uker senere, blehan den 18. november samme år ordi-nert av biskop Hans Rosing iChristiania.20

Jonas’ nye arbeidsgiver, sogneprestColbjørn Torstenssøn, var født på går-den Arneberg i Hof, Solør, 24. august1628, hvor hans far var lensmann. Kjekkog modig skal Colbjørn ha vært, enegenskap han må ha overført til flere av

Putten-bautaen ved veien mellomNorderhov og Klekken.


sine barn, og det heter at han utmerketseg sammen med andre norske studenterunder svenskenes angrep på Københavni 1658. Samme år ble han ordinert tilprest av biskop Henning Stockfleth, ogåret etter ble han kapellan hos dendanskfødte sognepresten i Sørum, JacobChristiansen Bie (1596-1662) som vargift med Sofie Hansdatter Kraft. Deresdatter Johanna ble Colbjørn Torstens-søns første kone, og da svigerfaren dødeovertok han Sørum kirke som sogne-prest.

Da den unge Jonas Ramus kom tilSørum må han ha syntes at det var et ødeog avsidesliggende kall, ganske forskjel-lig fra den gang det var et baroni 300 årtidligere og Sudrheim-navnet kastetglans over landets historie. Den gamlesognepresten har nok derimot likt segbedre. Som sønn av en bondelensmannvar han jo selv oppvokst i en jordbruks-bygd. Colbjørn var så visst ikke en for-finet, livsfjern ”studiosus” som den nyekapellanen, men trivdes med å ha skittunder neglene og bruke musklene nårdet trengtes. Han likte dessuten å eiejord og nøyde seg ikke med den avkast-ning som prestegården ga, men la underseg flere gårdsbruk, hvorav 10 bare iSørum, noe som nok kan ha gitt ham enpen ekstrainntekt. Han eide også Slimegård nede i Østre Aker ved Christiania,som han arvet etter sin bror Oluf i 1686.Den beholdt han helt til 1713.21 OgsåColbjørns to brødre, Oluf og PaulTorstenssøn, hadde en solid økonomi; dedrev som trelasthandlere og sagbruk-seiere i Christiania.

Sognepresten skal ellers ha hatt et kri-gersk og nokså hissig gemytt. Han komderfor lett i klammeri med folk og førteflere rettslige prosesser – noe som ikkevar en sjeldenhet på den tid; enkelte avdem pågikk over flere år. Han omtalesellers22 som ”den største bjørneskytter isin tid i Norge”. Et portrett av ham skalfinnes på Rød herregård i Østfold, malt1681.

Da Jonas Ramus kom til Sørum varColbjørn gift pånytt, denne gang medCatharina Kjeldsdatter, datter av denstridbare presten Kjeld Stub, som haddevært oberst under Hannibalsfeiden23.Hans første kone og Annas mor, JohannaJacobsdatter Bie Kraft, var død alleredei 1673, knapt 30 år gammel. Sogne-presten må derimot ha vært utrustet enjernhelse, for da han døde i 1720 etter å

ha virket på samme sted i over 60 år, varhan blitt 92 år gammel – en ganskeuvanlig alder, ikke minst på den tid.24

Utenfor sydveggen i Sørum kirke kan viennå se den store støpejernplaten somdekker Colbjørn Torstenssøns grav.25

Den bærer inskripsjonen:

Under denne Iern PladeHviler de iordische LevningerAf denWelærværdige og wellærdeNu salige MandHer Colbjøren TostensenFordum Sognepræst til Sørum Præstegiældudi Nedre Rommeriges ProvstieHvis LivBegyndte av (sic!) en god og ærligHerkomstden 24. Augusti Aar 1628Endtes efter en Christelig Fræmdragelseden 26. Octobr Aar 1720 26

efterat han havde opleveti en opbyggelig Præste Stand 62 Aari en fornøyelig Egte Stand 59 Aarmed de ærdyderige HustruerDen førsteJohanna Jacobs Datter Kraft i 12 Aarog efter de Aars Enchemands Sædemed den andenCatharina Kjeldsdatter Stub i 47 Aar.Sine graae Haar Førde han til Graven i sin høye Alders 93.Aar.Sine Børn og Børne BørnSaa han med Glæde i et velsignet Tal av67med hvilche og alle Guds Børnhan haaber at samlesi de Troendes glædeligeOpstandelse.

Kort etter anset-telsen som kapel-lan i Sørum giftetJonas Ramus segmed husets ungefrøken, AnnaColbjørnsdatterArneberg. Bryl-lupet sto den 8.februar 1682.Blant hennes farsetterlatenskapernevnes en brude-krone med belteog krave, verdsatttil 10 riksdaler, ogvi kan derfor troat Anna har båret

den i sitt bryllup. Hun kan da neppe havært mer enn 15 år gammel, for alle hen-nes fem barn ble født før hun fylte 2027.Vi kjenner lite til detaljer omkring detteekteskapet, men de to har åpenbart værtsvært forskjellige, ikke bare i alder, menogså menneskelig sett. Hun jordnær, hanopptatt av boklige sysler. Allerede i1680 hadde han fått utgitt et religiøstskrift etter tidens smak – andaktsboken”Naadens aandelige Markets-Tiid” – iKøbenhavn. Den må ha vært usedvanligpopulær, for den utkom i bortimot 20opplag, både her og i Sverige – sist i1888! Nok en andaktsbok fra hans hånd,med den svulmende tittelen ”Aandelig

Colbjørn Torstensøns gravplate utenfor Sørum kirke.

Den 52-årige Jonas Ramus. Maleri iNorderhov kirke (1701).


Herbarium eller Siælens Lyst-Hawe”,utkom i Christiania i 1695. Mer kjent erhan nok for sitt historiske forfatterskap,og i 1689 utga han i Christiania en nor-geshistorie ”fra den første Kong Nor” ogfrem til Harald Hårfagre28. Hans (og hus-truens) portrett ble malt og opphengt ikirken i 1701, påskrevet ”Jonas Ramusæt(atis) 52” – dvs. malt da han var 52 årgammel. Kunstneren er dessverreukjent.

Da det så ut til å gå tregt med utsiktenetil å overta embedet etter den gamleSørum-presten, søkte og fikk29 JonasRamus Norderhov sognekall etter dennylig avdøde danskfødte Otte Jacob-sen30, og her ble han resten av livet. Menfør det unge ekteparet forlot Sørum,skjenket de et døpefat til kirken; det erennå i bruk der. På Norderhov kunnehan fortsette sitt forfatterskap, enten detnå var av religiøs art, eller mer historiskrettet. I 1702 utkom boken ”Ulysses etOtinus unus et idem”, der han plassererNorge på det antikke verdenskartet oghevder at Odyssevs og Odin var en ogsamme person som kom til Norden påsine vandringer etter Trojaner-krigen, ogat Homers Charybdis egentlig varMoskenesstrømmen i Lofoten – ja, athele målet for argonautene var Norge!

Som amatørhistoriker ble han natur-ligvis kritisert av fagfolkene iKøbenhavn, og den lærde islendingenog manuskriptsamleren Arne Magnus-son uttalte sin bekymring over at ”JonasRamus eller en saadan en” skulle bli his-toriograf og snu opp ned på alt ”ogskrive noget Hvishvas, som concluderersemidoctos31 og prostituerer Væsenethos de Lærde”. Nå skal det straks til-føyes at Jonas Ramus selv var en megetlærd mann, og i 1698 hadde han tattmagistergraden ved universitetet iKøbenhavn. Først etter hans død utkom”Norriges Kongers Historie” (utg. 1719)som førte kongerekken frem til unionsti-den, og i 1735 utkom ”NorrigesBeskrivelse”. Tross kritikken må vi i daghuske at Jonas Ramus var den eneste iNorge som på den tid søkte å anskuelig-gjøre landets eldre kulturhistorie,fremme nasjonalfølelsen og å fremstillenorgeshistorien fra begynnelsen og tilsin egen samtid.

Jonas Ramus hadde lenge vært syke-lig, uten at vi med sikkerhet vet hvaårsaken var – noen kilder32 antyder at

han led av revmatisme – og det nevnesat han under trefningen på prestegårdenvar sengeliggende. Om det er riktig, harhan i det minste vært istand til samtidigå føre kirkeboken – selv for søndagen29. mars 171633. Tradisjonen sier imid-lertid at han skrekkslagen søkte tilflukt ikjelleren mens dette sto på, slik som dendanske dikteren Adam Oehlenschläger(1779-1850) nevner - riktignok mer ennett århundre senere:34

...”Han frygtsom var, i sin geistligeStandMen hun var MandOg dygtig Qvinde forresten.

...Da Svensken kom, han i Kjældrenkrøb;Men Blodet løbMed Kraft i det qvindlige Hierte...”

Uansett må hendelsen ha gått sterkt innpå ham og gitt ham et sjokk som han velaldri kom over. Alt året etter tok hanavskjed som sogneprest og døde i 1718,68 år gammel. Begravelsesdagen var 16.mai. Ifølge en tingprotokoll i Riks-arkivet heter det om hans siste dager at”Han tiltog sig alene som en høialdrendeMand saadan Alteration efter Slagetmed Svensken, at han langt fra ikke merhavde sin fuldkomne Førlighed ogIhukommelse, som tilforn, hvoroverSvagheden sig siden alt mer og mer til-

drog fornemmelig paa et Aars Tiid,førend Han døde”35.

Prestefruen AnnaColbjørnsdatter og hennes barnMens Jonas Ramus tilsynelatende harvært verdensfjern og mest opptatt avbøkene i sitt studerkammer, får vi inn-trykk av fru Anna som en jordnær, sterk og samlende personlighet somholdt husets økonomi i sine tøyler.Hennes portrett fra 1701 i Norderhovkirke36 – malt da hun var ca. 34 år gam-mel – viser en vakker, mørkhåret kvinnei moden alder, med regelmessige, nesten”moderne” trekk og et blikk som synes ågranske tilskueren. Håret er høyt oppsattetter barokkens mote. Hun har et perle-kjede over en utringet kjole og holder enblomsterkvast i sin slanke hånd.

Ekteparet hadde som nevnt fem barn:Ole, Daniel, Johanna, Christian og AnnaSophia. Moren overlevde dem alle.Sønnen Ole (1683-1714) valgte denmilitære løpebane og hadde et hissig ogufordragelig gemytt. Som kornett37 komhan i klammeri med en løytnantChristian Bruse som skjøt ham i halsenmed sin pistol i nødverge og av dengrunn unngikk å bli straffet. Åpenbarthar Ole Ramus i sin fullskap falt av hes-ten og brukket nakken da han ville gå løspå løytnant Bruse med et sverd, og dethar trolig vært den egentlige dødsårsak.Dette skjedde ved gården Dvergsten, littsyd for Brandbu, hvor en liten sletteennå kalles ”Ramus-sletta”. LøytnantBruse slo seg senere ned i Tyristrandhvor ”Bruse-bekken” muligvis er opp-kalt etter ham. I et selskap på Holeprestegård skal han senere ha møtt fruAnna som spyttet ham i ansiktet og kalteham ”du min sønns morder”! ChristianBruse ble begravet i Bønsnes38 kirke i1737, og skal ennå på 1800-tallet kunnetsees der ”ligge i full uniform”. I dag erhans hvilested i kirken ukjent. Muligviser det Ole Ramus’ kårde man fremdeleskan se i Nordehov kirke.

Sønnen Daniel (1684-1727) var av enganske annen støpning. Etter å ha værtfarens medhjelper i kallet siden 1712,kom han til å etterfølge Jonas Ramussom sogneprest i Norderhov, og levdeder ugift. Han prøvde å få brorens bane-mann forflyttet, da han følte at han ikkekunne gi ham nadverd som drapsmann.Da trefningen utspant seg, fungerte han

Anna Colbjørnsdatter. Kopi i Norderhovkirke av maleri fra 1701.


som farens vikar, men var allerede reisttil Ådalen for å kunne forrette gudstje-nesten ved Viker anneks dagen etter. I enmetallkule i spiret på Norderhov kirkelot han legge en nedtegnelse om seg selvog slekten, datert 27. juni 1723. Ved enreparasjon i 1834 ble denne funnet ogavskrevet39.

Datteren Johanna (1685-1717) blegift med fogden Lars (Laurids)Michelsen, som skal ha vært den sombragte meldingen om svenskenesankomst videre til Stein. En attest somgeneral Lützow utferdiget, berømmerham for innsatsen under trefningen vedNorderhov, samt at han har ”givet for-inden betimelige Kundskaber om Fien-dens Ankomster”. Han må ha vært bådedyktig og ærgjerrig, for han avansertesenere til viselagmann i Tønsberg ogendte som assessor i Overhoffretten40.Flere opprivende rettssaker om med-giften gjorde forholdet mellom ham ogsvigermoren anstrengt, men viser samti-dig prestefruens vilje til å holde formuenudelt. Johanna Ramus døde i barselseng.Ekteparet fikk bare ett barn: datterenAnna (1717-1791) som ble eneste bar-nebarn og etterkommer av AnnaColbjørnsdatter og Jonas Ramus – ogdermed fruens universalarving. Hun blei 1737 gift med Christian Petersen, sompå den tid var offiser, men senere blestiftamtmann i Bergen (se note 68).

Sønnen Christian (f. 1686) reiste tilKøbenhavn for å studere medisin. Omham vet vi ikke stort mer enn at han for-lot universitetet der i 1713 og at hanmuligvis døde i Hamburg under enpestepidemi samme år eller året etter. IAnna Colbjørnsdatters testamente siesdet bare at han ”gik bort og blev ei merespurgt”.

Datteren Anna Sophie (1687-1722)skulle få Hverven gård i medgift, somJonas Ramus hadde kjøpt allerede i1694, men den skulle ikke overføres førhun hadde fått et barn. Imidlertid dødeogså Anna Sophie i barselseng etter sittførste svangerskap.

En tid hadde ekteparet en pleiesønn ihuset, nevøen Joachim Frederik Ramus,sønn av Jonas’ eldre bror Melchior41.Jonas Ramus ga ham undervisning ogdimitterte ham selv til universitetet iKøbenhavn (1707), hvor han endte somprofessor i matematikk ved sin død i1769.

Anna Colbjørnsdatters innsatsDet ser ikke ut som om Anna Colbjørns-datters innsats under trefningen påNorderhov natten til 29. mars 1716gjorde noe inntrykk på samtiden. Århun-dret var så rikt på dyktige kvinner, og”heltinner” var ikke noe man trengte åsnakke om. Likevel er det ikke riktig athun ikke ble nevnt av sin familie. I kalls-boken for Norderhov har sogneprestenHans Rosing 1732 etterlatt seg enavskrift fra ”Provstens Bog” med føl-gende beretning:

”Ao. 1716 d. 28de Martii, en Løverdagmod Aftenen kom et fiendtlig svendskPartie andført af Oberste Løven, paa1000 Mand til Hest ind over Hare-Stue-Skoven, igjennem Hadeland og herudefter marcherende, og tog ind tilNatte-Hvile paa Prestegaarden. Obers-ten med Officerne i Mag. Jonæ RamiHuus, og hans medhafde Heste Folklagde sig udi Gaarden imellem Huuseneog giorde allevegne antændt Ild for sigsaa vel paa Prestegaarden, som op efterJordene og paa Gaarden Tandberg, ogdes bedre, den Nat (Gud skee Lov) vargandske stilt for Vind og Vejr. DaFienden hafde nødt Aftens Mad, somMag. Ramus og Kieriste lod tilbære oggive dem, sampt Øll og Brændeviin,afførde de sine Klæder, lagde sig parti-viis for den optendte Ild og Varme tryg-gelig og roelig til at sove. Imens (efterudsendte Kundskabs Expresser) komOberste Øtchen med 3 CompagnierDragoner over Holsfiorden til Preste-gaarden, mod Klokken 3 paa Natten, iall Stilhed, og i en skyndelig Iil, Hast ogfuld Rend til Hest reed ind i blandtFienden som laae i sin Roelighed, hvorover Svendsken blev slagen, consterne-ret42 og adspred, mange hugne, endeelskudte og nedsablede. Oberste Løvenkom vel ud af sit Cammer, men medmange hans Officerer blev fangen vedKirken paa Jordet i hans Under Klædesom hand paa Sengen hafde ligget med,vidste sig i Mørket ingen Reterade43, fordi hans Hester og Folk var i ydersteConfusion44 og Consternation af Skyden,Raab, jammerlig Hylen og stor Skrig.De, som lidet Kræfter havde, søgteMarkene og Skoven....”

Omtrent samme tekst finner vi i”Journal over Ringerige og HadelandsProvstie” fra året etter - dvs. 1733, og

må altså også være en avskrift. Der nev-nes at de falne – 39 svensker og 3 nord-menn – ble lagt i en fellesgrav ”i detNørdre Hiørne Næderst paa Kirke-gaarden og der nedgrafvede”.45

En av de første trykte beskrivelsenedukket ikke opp før etpar menneske-aldre senere, i Andreas Bussæus’ ”Histo-risk Dag-Register over den stormægtig-ste Monark Kong Friedrich den FierdesLevnets og Regjerings Begivenheder ogTilfælde”, utgitt i København 177746.Der sies det uttrykkelig at det var ”enBondepige” som ga nordmennene mel-ding om svenskene, men uten å presiserehandlingen nærmere.

Beretningen over viser altså at meldingfaktisk ble sendt fra Prestegården. Mendet finnes også et enda eldre brev, skre-vet av Anna Colbjørnsdatter selv tilnevøen og pleiesønnen Joachim FrederikRamus i København og datert Guds-gården 13. august 1729, hvor det bl.a.står:

”....da Fienden havde indqvarteret sigher i Gaarden, hvilket ikke gik af for miguden stor baade Forskrækkelse ogForliis, som vel er bekjendt, men dog udialt dette gjorde (jeg) Fienden saa sikkerog tryg, at han ventet sig ingen Fare,indtil Vores kom, som jeg vel forud vidste skulde komme, og attaqverededem her paa Gaarden imellem Husene,slog Fienden paa Flugten, tog deresObriste Løwen med flere svenskeOfficierer fangen, og mange bleve dødepaa Stedet, formedelst hvilken lykkeligAction baade Kongsberg og heleDistrictet blev frelst fra en truende Fareog Ulykke....”47.

Brevet, som egentlig var en ansøk-ning til kongen om å få disponere arvenetter de avdøde sønnene Daniel ogChristian, er sammen med rapporten ikallsboken faktisk det eneste virkeligebevis på de omtalte hendelsene – altannet er basert på sagn og tradisjoner.Alminnelig kjent ble beretningen omtrefningen på prestegården ved histori-keren P. A. Munchs ”Norges, Sverigesog Danmarks Historie til Skolebrug” fra1838, enda svenske myndigheter menteat en slik forherligelse av nordmennenesinnsats var til skade for unionen, og at”Norges historie måtte være fattig, sidenman skrøt av en prestekones bedrifter”.48


Som nevnt var det ganske naturlig forAnna Colbjørnsdatter å ta vel imot sven-skene på Norderhov den kvelden.Gjestfriheten var stor, enten det gjaldtvenn eller fiende, men viktigere var detnok å unngå plyndring av gården, hvoretpar av Christianias velstående familierhadde lagret sitt gods. For å få rede påsvenskenes planer skal Anna stadig hagjort seg ærender til et stort skap som stoi den stuen hvor svenskene holdt krigs-råd, og hun fikk på den måten snappetopp såpass mange opplysninger at hunkunne skrive en melding på en seddelsom ble lagt i skoen til tjenestejentaAnne Christine. Hun skal ha anbefaltsvenskene å sette ut hele 24 vakter vedBusund fergested, mens det angiveligvar bare 2 ved Norderhov kirke. Allferdsel fra Norderhov var sperret avfienden, men under påskudd av at detmåtte hentes mat utenfra, fikk piken avobersten lov til å dra. Hun tok strakeveien til fogden Lars Michelsen sombodde på Bjerke, og fikk gitt hambeskjed som han så bragte videre tilnordmennene på Stein. Det var AnnaColbjørnsdatters ro og mot hun viste dennatten som ettertiden bør ære henne for.

Anna må ha vært like sterk av skinnsom av sinn, for hun overlevde ikke baresin mann, men også alle sine barn. Hunsatt i uskiftet bo etter ektemannen, hunarvet sin 92-årige far i Sørum i 1720, ogi 1727 arvet hun også sønnen Daniel.Som eldre var hun derfor svært rik, oghun kom til å eie alle sognets fire kirker- Norderhov, Haug, Lunner og Viker -som Daniel hadde kjøpt på auksjon(!)ved kong Frederik 4’s salg av det norskekirkegodset i 172249. En rekke gårdereide hun også. I tillegg til Norderhoveide hun bl.a. Hverven, Frog ogGudsgården, hvor hun kom til å bo somgammel presteenke. Ved mannens dødsolgte hun Østensjø gård vedChristiania, til sin bror Jacob50. Dertillånte hun ut penger mot rente til bygdensbønder, og fikk vel også på den måten enpen inntekt. Men hun brukte ogsåpenger til veldedige formål, og vi vet athun bl.a. skjenket Norderhov kirke etnytt orgel, tinn-lysestaker og alterduk,samt at ”Hospitalet udi Christiania” (eg.Oslo hospital)51 fikk 300 riksdaler ifølgehennes testamente, som er datert 19. juli1736 - bare fire dager før hun døde. Idette, bevitnet av Norderhovs sogne-prest Hans Rosing52 og Jacob Wist ”som

her paa Stedet er boende”, bemerkes detat hun i 1730 fikk kongelig tillatelse tilselv å forvalte og disponere over egnemidler, som ellers skulle gått til hennesyngste sønn Christian (som trolig dødeomkring 1714). Testamentet sier at 1)Arvingen, datterdatteren Anna Lars-datter, skal av boet utbetale 300 riks-daler til de fattige ved Oslo hospital; 2)Det faste jordegods må ikke selges, dajorden ansees som viktigere enn de byg-ninger som står på den, så lenge detfinnes skog som kan bygge dem oppigjen om det skulle bryte ut brann; 3)Arvingen skal selv innkassere renteneav hennes utlånte penger og påse at pan-tet til enhver tid er tilstrekkelig, men nårhun gifter seg kan pengene innkreves; 4)Det skal lages en oversikt over alt dethun eier, skrevet på ”stemplet Papiir” ogoppbevares av Anna Larsdatter, slik athun bedre kan vite hva hun selv eier; 5)En ønske om at kongen vil tillate atAnna Larsdatter selv får råde over demidler hun arver. Testamentet ble skre-vet på datterdatterens 19-årsdag, som påden måten kom til å arve 20-30.000 riks-daler – dvs. et tosifret millionbeløp i vårtids penger.

Anna Colbjørnsdatter skrev sitt testa-mente fordi hun følte døden nærme seg -”min Dødsstund vil komme snarlig” -men hun hadde fortsatt sine sanser ibehold, iallfall ifølge vitnene. Imidlertidskrev halvbroren Peder Colbjørnsen athun lenge hadde vært svakelig, og på detsiste vært såpass redusert at hun kunne”lidet erindre”.

Sarkofagene i Norderhov kirkeNorderhov kirke skal være bygget itiden 1100-1250. Antagelig ble den her-jet av brann på 1550-tallet. Opprinnelighadde den et forholdsvis kort kor medhalvrund apsis. I 1852-54 ble det førtforhandlinger om kirkens restaurering,uten at det førte til noe. Først i 1878 bleen komité nedsatt for å vurdere en utvi-delse av kirken. En ombygging 1881-82medførte at det gamle koret ble revet ogkirken utvidet østover, og et nytt tverr-skip ble bygget imellom, sammen medet nytt kor og to sakristier53. Samtidig bledet gamle taket revet og gavlene gitt enmindre reisning enn før. Dette skjedde ien tid da sansen for gammel kirkearki-tektur var liten, og dessverre ble detunder byggearbeidet ikke vist den pietetsom kunne vært ønskelig. Den ombygde

kirken ble innviet av biskop Carl P.Essendrop 19/4-1882. I 1953-56 ble kir-ken igjen restaurert54, hvorved murpus-sen ble hugget bort, slik at det gamlemurverket kom til syne. Samtidig bletaket ført tilbake til sin opprinneligereisning, og tårnhjelmen gitt kobber-kledning.

Det nåværende tårnet er bygget i162255, og har åpenbart kostet så mye atdet neppe var penger til reparasjoner iadskillige år etterpå. Det er hevdet atdette tårnet er bygget av Nils OlsenHaug i 1723, dvs. mens Daniel Ramuseide kirken, men det er uklart hva hansarbeide besto i, da tårnhjelmens gamlekonstruksjon fremdeles er i behold.Trolig har han bare fornyet spiret oglaget kulen som brevet ble lagt inni.Både i 1821 og 1834-35 ble det foretattreparasjons- og oppussingsarbeider ikirken, og i 1861 ble et nytt orgel instal-lert (det gamle ble flyttet til kirken iTyristrand).

Frem til 1881-82 sto kirkens sakristipå nordsiden av det opprinnelige koret,slik det vises på gamle bilder. Sakristietskjeller hadde allerede på et tidlig tids-punkt blitt benyttet som gravkammer, ogda dette ved begynnelsen av 1700-talletble annektert som privat gravsted forfamilien Ramus, ble flere kister som stoder nede – trolig av tidligere prester –tatt ut og nedgravet på kirkegården.Samtidig ble en stor støpejernsplate medinskripsjon over familien lagt over ned-gangen til krypten. Det var dette etter-

Støpejernsplaten som opprinnelig dekketnedgangen til Jonas Ramus’ grav.


følgeren, sogneprest Hans Rosing,protesterte mot, idet han hevdet at grav-kammeret ikke var privat men knyttet tilpresteembedet.

Omstendighetene rundt byggearbei-dene førte til at nesten alle de gamlebegravelsene under kirkegulvet56 og isakristiet ble fjernet og flyttet ut påkirkegården, hvor de ble lagt i en felles-grav (se fotnote 45). Akkurat når detteskjedde er imidlertid usikkert – enkilde57 sier at det var allerede i 1866 atalle de kistene som sto i kjelleren blegravet ned - og vi vet heller ikke årsakentil at det skjedde nettopp da. Hverkenkallsboken eller den øvrige korrespon-danse for Norderhov sier noe om dette.Også i 1881-82 ble 10-12 kister flyttet.To kister lot man imidlertid bli ståendeigjen: det man mente var kistene etterpresten Jonas Ramus og AnnaColbjørnsdatter, som hadde en såpassspesiell plass i Ringeriksbefolkningensbevissthet og historiefølelse.

Ved ombyggingen i 1881 kom disse kis-tene til å ligge under gulvet i nordretverrskip, og den nevnte malmplaten bleerstattet med en trelem. Etter å ha tjentsom „brannvegg” i sakristiet, er denstore platen nå plassert på nordveggen itårnrommet. I forbindelse med restaure-ringsarbeidene i 1950-årene ble ned-gangen til krypten stengt og en ny byg-get via sakristiinngangen, samtidig somkjellerrommet ble pusset opp.

Vi vet at Anna Colbjørnsdatter dødemandag 23. Juli 1736, ca. 69 år gammel,mens hun bodde på Gusgården. Det harimidlertid lenge vært spekulert i hvor-vidt det virkelig er hennes kiste som ståri kjelleren under Norderhov kirke, ogallerede i 1825 – altså lenge før flyt-tingen av gravene hadde begynt – gjordedaværende sogneprest Abraham WilhelmStøren oppmerksom på at man ikke medsikkerhet visste i hvilken kiste AnnaColbjørnsdatter lå. I ettertid er flereandre gravsteder foreslått, bl.a. familienColbjørnsens gravsted i Immanuels-kirken i Halden. Antagelsen om at hunskulle ha blitt begravet i Oslo hospitalskirke, som hun betenkte i sitt testa-mente, må kun anses som ren gjetning.Selv historikeren, professor LudvigDaae, antok at ”hendes Kiste er for-længst bleven borttaget derfra” – påtross av at hans egen morfar, som haddevært prest i Norderhov fra 1814, påsto at

kistene tilhørte Anna Colbjørnsdatter ogJonas Ramus. Også gamle folk fraNorderhov, som f.eks. klokker EvenJensen (1818-1903), har hevdet at det erAnna og Jonas Ramus som ligger i kis-tene. En kirketjener, hvis erindringergikk tilbake til første halvdel av 1800-tallet, har erklært at Anna Colbjørns-datter ennå i 1850-årene kunne gjen-kjennes etter maleriet i kirken.

En bemerkning i ”Morgenbladet” 8.juli 1873, skrevet av signaturen ”A”, girimidlertid følgende opplysning, idetvedkommende beklager seg over til-strømningen av nysgjerrige til Norder-hov – noe han for øvrig gir OveMallings bok58 skylden for. Selv har hanåpenbart liten tiltro til hele historien:

”...det blev efterhaanden almindeligt atforetage Valfarter til Skuepladsen forhendes ”Daad”. At de Valfartendeønskede at se de jordiske Levninger afden angivelige Heltinde i ”detNorderhovske Drama”, og at det forvedkommende fremvisende Betjentmaatte være af Interesse at efterkommedette Ønske, var ganske naturligt.Opnaaelsen af dette fælles Ønske lette-des derved, at der i NorderhovsKirkekjælder fandtes et kvindeligt Lig,som kunde være Anna Colbjørnsdatter.Dette Lig blev ogsaa under Paabe-raabelse af Sagnet – fremvist og beskuetsom Annas; det har til Dato været regnetblandt de nationale Minder.....Ifølge eninden Bygden vel kjendt Tradition...erdet Liget af en Generalinde(?)Schlanbusch, der i Fortvivlelse over deulykkelige ægteskabelige Forhold, ihvilke hun levede, i Midten af forrigeAarhundre skal ha taget sig selv afDage. – Som Selvmorder kunde hunikke begraves i indviet Jord; men paaGrund af Omstændighederne skal detvære bleven tilstaaet, at hendes Ligkunde nedsættes i Kirkens Kjælder.

Hvor Anna Colbjørnsdatters Lig fin-des, vides ikke med Bestemthed; ifølgeBygdetraditionen blev det bragt tilFredrikshald og begravet i BrødreneColbjørnsens derværende Familiegrav-sted...”59

Ved ombyggingen av kirken ble likene ide to kistene tatt opp og skrudene angi-velig skiftet. Det ble som nevnt lagetnye kister, men artikkelforfatterensanbefaling om å endre skikken med å

stille Anna Colbjørnsdatter og JonasRamus til skue for allmenheten, ble ikketatt til følge. Tvert imot ble de nye kis-tene utstyrt med glasslokk, og ennå imange år var de to inntørkede legemenegjenstand for nysgjerrige skuelystnesblikk. Glasslokkene ble fjernet først i1956 og erstattet med vanlige lokk avtre, i samme stil og farve som kisteneforøvrig.

Sitatet over har gjerne blitt brukt for åvise at de to i gravkjelleren ikke har noemed Anna Colbjørnsdatter og hennesmann å gjøre i det hele tatt. Også kunst-historikeren Eivind S. Engelstad60 girpersonen navn, idet det angivelig harvært ”generalmajor C.C. Brockenhuus’datter Sophia, som i 1725 blev gift medoberst Frantz Henrik von Slangbusch”,som skulle ligge i kisten. Ved å se littnærmere på genealogien, blir det imid-lertid klart at denne påstanden neppe erkorrekt. Casper Christopher Brocken-huus’ datter Sophie (ca. 1688-1748) varriktignok gift med oberst Frantz Henrichvon Schlanbusch (død 1740 i Bergen),men som vi ser døde mannen før henne,så noen grunn til selvmord var det altsåikke. Da hun dertil døde i Christiania61,kan man med noenlunde sikkerhet ute-lukke at det er hennes lik som ligger iNorderhov kirke. Imidlertid er flereandre militærpersoner ved navnSchlanbusch knyttet til det Ringerikskekompani på 1700-tallet. En mulig for-veksling kan f.eks. ha funnet sted medgeneralmajor Henrich Schlanbusch (ca.1718-1785). Han ble i 1756 gift medCatharina Stuckenbrock (f. 1743) som18/2-1783 ble begravet i Norderhovkirke. Hennes alder (40 år) passer imid-lertid dårlig med Anna Colbjørnsdatters(69-70 år), som vi også skal se av under-søkelsen.

Det har videre blitt hevdet at kistenesenkle preg står i motsetning til opplys-ningen om at datterdatteren AnnaLarsdatter fikk tillatelse av stattholderentil å fravike den luksusforordning somgjaldt dengang og nedlegge liket avAnna Colbjørnsdatter i ”nettelduk” og ien kiste med beslag av sølvblikk. Detmå imidlertid påpekes at denne beteg-nelsen var vanlig for fabrikkfremstiltelerretsstoffer, men også stoffer av bom-ull og lin – altså uten spor av luksus.Imidlertid har vi ingen detaljopplys-ninger om utseendet til de opprinneligekister og svøp, men de stoffrestene som


ennå kunne påvises var av en type somkunne karakteriseres som nettelduk.

Den antropologiske undersøkelsenI 1986 ble de to kistene underNorderhov kirke åpnet for en under-søkelse av likenes tenner, hvorved rønt-genopptak ble gjort. Undersøkelsenviste at Anna Colbjørnsdatter må havært nærmest tannløs da hun døde, mensJonas Ramus har hatt sterkt slitte ogkariøse tenner. Begge to må ha hatt bety-delige og langvarige problemer medtannhelsen. Muligvis kan dette skyldesat overklassen fra slutten av 1600-talletbegynte å innføre sukker i Norge, og påden måten kom til å få dårligere tennerenn almuebefolkningen mange ganger.

Da en antropologisk undersøkelse aldrier blitt foretatt, bl.a. for å undersøkeansiktstrekkene, kroppshøyden, helse-tilstanden forøvrig m.m., samt vurderealderen for eventuelt å kunne sannsyn-liggjøre om de to i kjelleren virkelig kan være Jonas Ramus og AnnaColbjørnsdatter, ble tillatelse til en slikundersøkelse gitt av Fellesrådet underforutsetning av at ingen ødeleggendeinngrep skulle skje, og at legemene, kis-tene og krypten skulle etterlates i sammestand som før.

Krypten ligger i dag under det nyesakristiet, men med to av de gamle, nåhvitkalkede murveggene (den vestre ogden nordre) i behold. Sydveggen dannesav kirkens nordre grunnmur, hvor dengamle trappen som i sin tid førte ned ikrypten ennå kan sees. I dette rommet erde to kistene oppstillet på katafalker av

tre. De er sortmalte og ens formet ibarokk stil med profilerte bord, slik detvar vanlig i første halvdel av 1700-tallet.De er likevel neppe kopier av de opprin-nelige kistene, da i det minste den ven-stre – som vi skal se – har hatt enkle,rette sider, uten profilering. Bære-hankene fra de gamle kistene er bevartog festet på de nye - tre på hver av lang-sidene og en på kortsiden. Kistene harnye navneplater av metall, og på denhøyre (nordre) som er merket ”AnnaColbjørnsdatter. Ca. 1665 - 23.7.1736”,er dertil deler av de gamle blikkorna-mentene montert, noe som bekrefterutsagnet om den opprinnelige dekorenpå hennes kiste.

Kisten merket ”Anna Colbjørnsdatter”Legemet var iført et gulhvitt likskrud avet forholdsvis kraftig bomullstoff medborder. Det dekket bena og kroppen opp

til halsen som et slagsteppe, men var åpentpå undersiden. I hals-regionen var det for-met som en krave somvar lukket baktil.Likeledes var ermeneåpne og mansjetteneheftet sammen mednåler. Dette likskrudetvar sydd medmoderne maskinsømog har åpenbart blittanbragt i forbindelsemed restaureringsar-beidene i 1950-årene,samtidig som kistenesglasslokk ble fjernet.

Man unngikk å løsnenålene som holdt skrudetsammen.

Legemet lå på et teppeav omtrent samme slagsstoff, men sydd sammenav et par mindre biter.Det var lagt over et lagstenull, som altså dannetunderlaget og bunnen ikistefyllen.

Under likskrudet varkroppen bar, uten noenslags påkledning62. Hudenvar pergamentaktig ogstiv og dekket legemetfullstendig. Ikke noe sted

var skjelettet synlig. Enkelte steder vardet avtrykk av det opprinnelige liksvø-pet som synes å ha dekket legemet helt,også under føttene, men ikke ansiktet. Etpar små, misfargete biter av dette låfremdeles inntil kroppen og viste seg åvære et finvevet, lerretslignende stoffmed falset kant. Huden var ellers utentegn til inngrep eller postmortal behand-ling av noe slag, og man kan derfor medsikkerhet benekte at vedkommende harblitt balsamert, også fordi dette ikke harvært kjent som gravskikk i Norge.Tilstanden skyldes i stedet en naturligtørkingsprosess hvor legemet har liggetluftig og kjølig; trolig har vedkom-mende blitt bragt ned i gravkammeretkort tid etter døden. Det var ingen smyk-ker eller andre gjenstander til stede påliket.

Kroppen var med sikkerhet kvinneligog ble målt til 153 cm – det er i under-kant av hva som var vanlig på dentiden63. Vedkommende synes å ha værtmeget slank, med en forholdsvis tynnhals, og det kunne ikke påvises noe sompekte i retning av overvekt. Likevelfremviste huden over mageregionen enbetydelig tversgående fold som må hahengt ned over bekkenet, og som synes åstå i et motsetningsforhold til den slankekroppen forøvrig. En mulig forklaringpå denne hudfolden kan være overstrek-king av huden og bukmuskulaturen pågrunn av mange svangerskap i kort tidetter hverandre.

Hodet var helt uten hår og kledd meden kyse med kniplingsblondekant fortil,åpenbart laget samtidig med det øvrigeskrudet og knyttet under haken med etsilkebånd. Sløyfen ble knyttet opp slik at

Den opprinnelige nedgangen til krypten. Jonas Ramus’ kistei forgrunnen.

Kistene i krypten: Jonas Ramus’ til venstre, AnnaColbjørnsdatters til høyre. Rester av den opprinneligeblikkdekoren er ennå synlig på kistegavlen.


hetten kunne skyves tilbake. Ansiktetvar forholdsvis velbevart, men uten øye-bryn. Nesen var deformert på en slikmåte at man må mistenke en postmortalskade som årsak. Det ytterste av nesetip-pen syntes dessuten å mangle. Leppenevar lukket og synes å ha vært temmeligtynne. Munnen, som ikke har vært sær-lig bred, var innsunket og vitnet ommanglende tenner og derav bensvinn(atrofi) av kjevebenet. Den røntgen-undersøkelsen som ble foretatt i 198764

viste at personen har vært nærmest tann-løs ved sin død – kun med etpar nedråt-nede rotspisser i kjevene – med andreord at dette har vært en gammel kvinne.

Hendene var foldet over bekkenet. Dehar vært slanke og med lange, ovalenegler. Foldingen – åpenbart utført av depårørende etter hennes død – varomvendt av hva som er vanlig, idethøyre tommelfinger var lagt over denvenstre.

Det var ingen tegn til leddfortykkelser(artroser) eller giktiske deformiteter,hverken på hendene eller kneleddene, ogunderekstremitetene bar heller ikke pregav muskelsvinn. Det var ikke mulig åangi noen dødsårsak.

Derimot var føttene tydelig defor-mert, åpenbart på grunn av mange årmed for trangt skotøy, og som i høy gradmå ha gitt vedkommende adskillige pla-ger. Det synes også å ha vært tendens tilfortykkede stortågrunnledd og medbegge stortærne bøyd utover (såkalt hal-lux valgus), spesielt på høyre side.

Kisten merket ”Jonas Ramus”Her var den opprinnelige kistens sider(og vel også bunn) bevart og satt oppiden nye. Den gamle kisten var rett oguten synlig profilering, sinket i hjørneneog hadde en innvendig lengde på 184cm, mens den ytre bredden ved hode-enden var 68 cm og ved fotenden 58 cm.Kistesidens innvendige høyde ble målttil 28 cm. Eventuell dekor lot seg ikkeundersøke. Kistebordene har vært nesten4 cm tykke. Originalkisten har åpenbartblitt laget etter bredden på trappened-gangen til krypten, for også den måler68 cm. Det har altså bare så vidt værtmulig å få kisten ned i krypten!

Også dette legemet var kledd i etmoderne likskrud, av samme stoff ogomtrent samme ”snitt” som i kisten vedsiden av. Også her var underlaget etslags hvitgult laken, sydd sammen avflere stykker av forskjellig stoff. Underdette syntes den opprinnelige kistefyllenå være beholdt: øverst var det et lag medhumleblomster, ca. 8 cm tykt, og underdette halm. I folkemedisinen var humlekjent som et sovemiddel, og i begravel-sessammenheng ble det symbolsk bruktfor å gi den evige søvn – med andre ord:å være et vern mot spøkeri!

På hodet hadde vedkommende enslags lue eller kalott som åpenbart harvært fra den originale påkledningen.Den viste seg å være dobbel, idet denytre luen var av sort silke, sydd sammen

Anna Colbjørnsdatter i kisten.

Jonas Ramus i kisten.

Anna Colbjørnsdatters foldede hender.


som en ring med et rundt ”lokk” oppå,slik at den hadde sylindrisk form, mensluen under var av sort fløyel og syddsammen av fire trekantede stoffstykkertil en halvkule. Den var kantet med entvunnet, sort silkesnor.

Under luen fortil satt noen få hårstråav lys/gulaktig farge fast til hodehuden;vedkommende har altså ikke vært skal-let. For øvrig var det sparsomme spor avhår i ansiktet som viser at mannen harhatt et nokså glissent skjegg. Det kunnevirke som om leppene har vært forholds-vis tykke. Nesen har vært stor og bred,og med nokså stor avstand mellom denog overleppen. Haken synes derimot åha vært lite fremtredende.

Det var ingen spor etter rynker ellerhudfolder på ansiktets fremre flate, mendet kan synes som om personen har værttykkfallen med fyldige kinn, da hudenpå siden av kinnene hadde seget ned ogdannet markerte folder foran ørene.Også fortil på halsen var det hudfoldersom vitner om fedme.

I motsetning til kvinnen i kisten vedsiden av var flere av tennene i behold,og underkjevens tenner kunne sees i denhalvåpne munnen. Den tidligere tannun-dersøkelsen med røntgenopptak har vistat begge seksårsjekslene og den høyretolvårsjekselen samt den venstre fremresmåjeksel i overkjeven, foruten den ven-stre seksårsjekselen i underkjeven – i altfem av tennene – var tapt mens personenlevde. Noen av dem har åpenbart blitttrukket, trolig på grunn av tannpine.Likevel hadde hele seks av de gjen-værende tennene karies (”hull”) i til delsalvorlig grad. Alle de synlige tennenevar temmelig slitt, men ikke mer ennhva man selv i dag kan se hos mangeeldre mennesker. Tannundersøkelsen harkonkludert med at forholdene synes åpasse med en person ”mellom 50 og 70år”.65

Særlig interessant var det å oppdageat personens høyre øye var patologiskdeformert, trolig på grunn av en tumor.Hva slags tumor dette har vært, er detumulig å si med sikkerhet, fordi det ikkeble tatt vevsprøver for ikke å destruereansiktet. Teoretisk sett kan svulsten hahatt forbindelse med hjernen og værtårsak til vedkommendes død.

Også her var hendene foldet over bek-kenet, men på ”riktig” måte, i motset-ning til nabograven. Ingen av fingrene

hadde ring. Kroppen for øvrig viste atdet dreide seg om en kraftig bygget, litttykkfallen person. Kroppshøyden blemålt til 158 cm, hvilket er under gjen-nomsnittet for denne tiden.

Underekstremitetene var påfallendetynne og med store kneledd som troligskyldtes artrose (”forkalkning”). Denatrofiske muskulaturen kan ha hatt sinårsak i langvarig sengeleie og inaktivi-tet. Begge føttene og leggene nesten opptil knærne var surret mot hverandre meden grov linduk som synes å ha vært gjen-nomtrukket av voks66. Den var såledesforholdsvis stiv og dertil festet sammenmed små nåler på baksiden, og ble avden grunn ikke fjernet. Årsaken tildenne innpakningen er usikker. Detkunne i den øvre delen av leggene ikkeoppdages noe unormalt, men det kanikke utelukkes at vedkommende har hattsår lenger nede på bena (liggesår? vari-

køse sår? gangren på grunn av diabe-tes?). Begge underekstremitetene var littbøyd i knærne, hvilket kan forklaresmed at liket har glidd litt ned og foran-dret stilling under den vanskelige trans-porten ned i krypten, da det ellers varplass nok i kisten – om det da ikke skyl-des artrosen. Det var ingen tegn til at detvar foretatt noe inngrep i kroppen etterdøden.

Etter de nødvendige målinger og foto-grafering ble begge legemenes skrudbragt tilbake i sin opprinnelige form,hvoretter begge kistelokk ble satt på ogfestet igjen.

Diskusjon og konklusjonFor en utenforstående kan diskusjonenomkring Anna Colbjørnsdatters væreeller ikke være virke eiendommelig.Sagn og teorier har blitt blandet medfacts. I snart 200 år har lokalhistorikereog andre satt hverandre i stevne i forsøk

Jonas Ramus’ansikt medforstørrethøyre øye,trolig pågrunn av entumor.

Jonas Ramus’ben innsurreti vokset klede.


på å bevise eller motbevise prestefruenseksistens i Norderhov kirkes gravkjeller,og selv hennes innsats i 1716 har blittgjenstand for tvil og diskusjon, både iavisartikler og i bøker. Nøkternt sett harvel ingen kunnet benekte at hennes ro ogfornuftige handlemåte den gang i detminste reddet den gamle prestegårds-bygningen fra å bli plyndret og brent. Enslik opptreden hadde kanskje ikkeenhver kunnet fremvise når man varomgitt av fiender og hadde tunet fullt avfremmede, aggressive, forfrosne ogsultne soldater. På den annen side må detvære tillatt å spekulere over om detendelige resultat bare var ren flaks. Forhvordan kunne Anna vite at de norskeallerede var underveis, slik hun nevner ibrevet til Joachim Ramus? Og at de varstasjonert på Stein? Og ikke minst:hvorledes hadde det ellers gått, dersomhjelpen ikke hadde nådd frem i tide?

Det er videre er et faktum - men unek-telig litt merkelig - at hun ikke er oppførti kirkeboken for Norderhov som død ogbegravet på stedet. Opplysningen om detskulle i så fall vært skrevet av sønnenDaniels etterfølger Hans Rosing67. Nåmå ikke dette nødvendigvis tas som etbevis på at hun ikke skulle være begra-vet her. I henhold til Christian 5’s norskelov fra 1687, som inneholdt datidensviktigste bestemmelser for kirkeligehandlinger, var kirkeboken kun bestemtfor vielser og dåpshandlinger – ikke etord sies om registrering av begravelser(lovens kapittel 2-8-7). Riktignok sierloven at prestene skal føre regnskap over”Grave udi Kirkerne...efter PlatzensLejlighed”, men når familien Ramusallerede hadde annektert kjelleren undersakristiet som privat gravsted, falt veldette under den samtidige bestemmelsensom sa at ”Hvo og Kirkens Gulv aabnertil Lig at nedsætte, om end Graven han-nem tilhører, give noget til Kirken, efter-som billigt og sædvandligt er” – menuten at det nødvendigvis føres regnskap.De gaver Anna Colbjørnsdatter alleredehadde gitt, og dertil ga i testamentet, bletrolig ansett som tilstrekkelige.

I og med at Jonas Ramus bevislig blenedsatt i likkjelleren, slik den store stø-pejernsplaten gir et vitnesbyrd om, kandet ikke være noen fornuftig grunn til atAnna Colbjørnsdatter skulle bli stedt tilhvile noe annet sted enn ved siden av sin ektemann. Hvorfor skulle henneslegeme f.eks. fraktes den lange veien til

Immanuelskirken i Halden hvor halv-brødrene Hans og Peder bodde, som hunknapt nok hadde kontakt med og som jodessuten ennå levde i beste velgående?Da sakristikjelleren under Norderhovkirke alt var annektert av familienRamus, dvs. antagelig var ment å skulleromme seks kister, kan det – kjellerensstørrelse tatt i betraktning – neppe havært plass til andre personer der nede.Eventuelle senere tilkomne kister må iså fall ha blitt stablet oppå de andre, slikdet har forekommet mange andre steder.Det må da bety at den utflytting av kistersom fant sted i 1866, først og fremst harangått de senest tilkomne begravelsenefør de øvrige medlemmene av familien,eventuelt sammen med de kistene somkan ha stått under selve kirkegulvet. Nårpresten Støren alt i 1825 ikke lengerkunne peke ut den enkelte person pågrunnlag av kistene, er vel ikke det sårart, dersom de ikke var merket mednavn. Teorien om at de to ”peneste” avlikene ble valgt ut som Jonas Ramus ogAnna Colbjørnsdatter høres imidlertidlitt søkt ut, sett på bakgrunn av at net-topp disse to i halvannet århundre haddehatt en særlig plass i ringerikingeneshistorie og bevissthet. På 1800-tallet varman slett ikke ufølsom for slike tradi-sjoner!

En absolutt sikker og uimotsigeligidentifisering kunne man tenke seg å fåved hjelp av en moderne DNA-analyse.Dessverre har ikke det vært mulig i dettetilfelle, først og fremst fordi arvestoffetkun overføres uforandret via slektenskvinner (såkalt mitochondrielt DNAeller mtDNA). I motsetning til vanligDNA fra cellekjernen, som overføres fraforeldrene til barna, kan en analyse avmtDNA føre til identifikasjon av perso-ner som er i slekt med hverandre gjen-nom en ubrutt kvinnelig linje, selv omdet er mange generasjoner mellomdem.68 En eventuell sammenligning meden vevsprøve fra f.eks. Annas halvbrorPeder Colbjørnsen som ligger begravet iImmanuelskirkens kjeller i Halden, villesåledes ikke føre frem, også fordi de tohadde forskjellig mor. Jeg har gjort etforsøk på å forfølge datterdatterenAnnas etterkommere gjennom ekteska-pet med den danskfødte ChristianPetersen (1701-1775).69 Det har lykkesmeg å nøste opp en rent maternell linjeherfra, men dessverre ender den oppmed fire kvinner (søstre), hvorav to

døde som barn, mens de to gjenlevendevalgte en yrkeskarriere fremfor selv åstifte familie. Anna Colbjørnsdattersmaternelle linje synes således å opphøreved midten av 1900-tallet etter 8 genera-sjoner, og det kan dermed se ut som omvi aldri vil få et sikkert svar på spørsmå-let omkring hennes identitet, da vi ikkekjenner noen nålevende kvinne hvisDNA-profil kunne løse gåten. En sikkeridentifikasjon vil eventuelt bli mulig dendagen en person dukker opp, som er islekt med henne gjennom en ubruttmaternell linje.

Likevel er det såpass mange trekk vedde to i gravkjelleren at man med rimeligsannsynlighet kan si at de er levningeneetter Jonas Ramus og Anna Colbjørns-datter. Det kan ikke være noen av deresbarn, som alle døde unge. Heller ikkekan det være snakk om tidligere begra-velser, for gravkammeret ble jo tømt dafamilien Ramus tok det i besittelse. ForJonas Ramus’ vedkommende stemmertannundersøkelsen med hans virkeligealder (68 år). På maleriet av ham, som ermeget profesjonelt og nøyaktig utført,ser vi at han skjeler litt på det høyreøyet. Portrettmaleren som i 1701 lagetbegge bildene, har ellers ikke hatt pro-blemer med fruens øyne, så noen kunst-feil er dette derfor ikke. Åpenbart er detgjort med hensikt, og man skal ikke sebort fra at det kan skyldes en begyn-nende utvikling av den øyetumor somåpenbart har fulgt Jonas Ramus til hansdød - ja, kanskje forårsaket den. Det måanses som en usannsynlighet at to jevn-gamle personer med sykdom på sammeøye skulle ligge i samme gravkjeller. Atvedkommende dertil har vært prest, noekalotten på hodet vitner om, har vel ogsåsin betydning.

Det er naturligvis ikke mulig å senoen direkte og avgjørende likhet medpersonene på maleriene og de mumi-fiserte legemene, og det er tvilsomt omdette var mulig på 1800-tallet heller, slikenkelte kilder påstår. Uansett ble AnnaColbjørnsdatters portrett laget 35 år førhun døde. På likene er alle ansiktstrekk,rynker og andre karakteristika forlengstutvisket. Men ved direkte måling avansiktsproporsjonene, både på malerietog på liket, ser vi at de i noen grad eroverensstemmende. Hos mannen erf.eks. forskjellen mellom forholdetansiktshøyden70/ øyebredden på liket (=1.785) og på bildet (= 2.037) ca. 14%,


mens forskjellen i forholdet mellomnesehøyden og nesebredden på liket (=1.852) og på bildet (= 1.714) bare utgjørca. 7%. Imidlertid er avstanden mellomtennenes skjæreflate (som vanligvis ersammenfallende med leppespalten) oghakespissen betydelig større på bildetenn på liket, selv om hakens eksaktegrense vanskelig lar seg bestemme påmaleriet. Hos kvinnen er differenseneenda mindre: ansiktshøyde/øyebredde(1.701/1.774) = 4%, underansikts-høyde71/nesehøyde (1.111/1.000) = 10%,mens forskjellen i neseindex(2.000/2.000) = 0%. Det er også gjort ensåkalt superimposisjon ved hjelp avcomputerteknikk, dvs. likenes ansikterer avbildet i samme størrelse og posisjonsom på bildene, og så gjort gjennomsik-tige og lagt over hverandre.

Man har som nevnt hevdet at det er”generalinne” Schlanbusch som ligger ikrypten og ikke Anna Colbjørnsdatter,uten at det er kjent hvordan dennepåstanden er fremkommet. Det heter segat hennes mann ”generalen” – i virkelig-heten var han bare oberst – skal ha boddpå Hverven hvor konen døde og blebisatt ”i Ramusfamiliens gravsted iNorderhov kirke”.72 Vi skal imidlertidmerke oss at den ellers så nøyaktigeOvenstad i sine militærbiografier73 sierat Franz Henrich Schlanbusch ble sjeffor det 2. Bergenhusiske nasjonaleinfanteriregiment fra 1729 og at handøde allerede i 1740 i Bergen. FruSophie, f. Brockenhuus (ca. 1688-1748),hadde tidligere vært gift med oberstCasper Adam von Lepel som døde ca.1720; selv døde hun i Christiania – seksår etter sin annen mann. Historien medselvmordet74 må altså bare være en myte.

Som nevnt er også andre av familienSchlanbusch knyttet til stedet, så somGeorg Caspar Schlanbusch som tokavskjed fra det Ringerikske kompanisom fenrik i 1766. Da hadde han aller-ede vært gift to ganger, hvorved hanssiste kone døde fra ”et diende Barn”.Hans koner kan derfor aldersmessigneppe komme på tale. Om dennes sønnChristian Ludvig, født 1749, død somoberstløytnant etter 1813, eller hanskone vet vi heller ikke stort. Det gjelderogså Friedrich Leegaard Schlanbuschsom fikk avskjed som premierløytnantved det Modumske kompani i 1780.

Vi våger en konklusjon, basert på oven-stående: at det med rimelig sannsynlig-het er magister Jonas Ramus og hanshustru Anna Colbjørnsdatter som frem-deles hviler i Norderhovs kirkes grav-krypt. Ingen av dem har vært balsamert,men er naturlig tørket grunnet kjølige,luftige og insektfrie omgivelser. Kon-klusjonen er basert på at deres individu-elle høye alder er i samsvar med under-søkelsen som er foretatt, at det videre ersamsvar med kjente og påviste sykeligetrekk hos mannen og en sannsynlig fød-selsskade hos kvinnen, samsvar mellomfunn og opplysninger om kisteutstyr oglikklær, likhet i kroppstype og kropps-bygning sammenlignet med malerienehos begge to, samt den historiske kon-tekst som blant annet usannsynliggjør atto personer med en slik posisjon i folketsbevissthet gjennom århundrene utenvidere skulle ha blitt destruert, juksetmed og erstattet med andre.

Superimposisjon utført på basis av AnnaColbjørnsdatters portrett og hodeskallen.

Den kvinnelige linje etter Anna Colbjørnsdatter og frem til vår egen tid.


Jeg vil med dette takke Fellesrådet forNorderhov kirke ved formannen NilsSkjørvold, samt lederen av bygdebok-komiteen, overlege dr. Ole Jørgen Moe, for all hjelp og imøtekommenhet somhar gjort denne undersøkelsen mulig.Takken gjelder også journalistGudmund Bakke som har forsynt megmed historiske opplysninger, og i særliggrad professor Karl Løken som harbistått meg med informasjon underarbeidet med å oppspore AnnaColbjørnsdatters etterkommere.

Litteratur• Berg A. Karl XII. St. Hallvard. Organ for

Selskabet for Oslo Byes Vel, bd. 9. Aschehoug,Oslo, 1931.

• Berg A. En beretning fra Karl XII’s beleiring.St.Hallvard. Organ for Selskabet for Oslo ByesVel, bd. 25. Aschehoug, Oslo, 1947.

• Brænden O. (red.). Norderhov kommune. Detkommunale sjølstyre 1837-1937-1945.Norderhov kommune, 1948.

• Bull T. Slekten Colbjørnsen. I: Børke O., Rudie G.(red.). Sørum herred. Sørum og Frogner sogn påRomerike. Sørum 1972.

• Børke E. Minnesmerker i Halden og påFredriksten. Erling Børke, Halden 1981.

• Christie S. og H. Norges kirker, Buskerud bd. II.Riksantikvaren. Gyldendal, Oslo, 1986.

• Christophersen, HO. Over stokk og sten. Medforskere, diktere og andre langfanter. Grøndahl& Søn, Oslo, 1976.

• Collett A. Gamle Christiania-Billeder. Cappelen,Christiania 1893.

• Dunker C. Gamle Dage. Erindringer ogTidsbilleder. Gyldendal, København, 1871.

• Daae L. Anna Colbjørnsdatter. HistoriskeSkildringer II. Selskabet for FolkeoplysningensFremme. Kristiania, 1878.

• Daae L. Det gamle Christiania 1624-1814 (utg. v/R. Tank). Cappelen, Christiania, 1924.

• Engelstad ES. Fortidsminner på Ringerike.Foreningen til norske fortidsminnesmerkersbevaring. Oslo, 1930.

• Faye A. Norske Sagn. Arendal, 1833.• Fladby R., Imsen S., Winge H. Norsk historisk

leksikon, 2. utg. Cappelen, Oslo, 1981.• Hagelberg E., Sykes B., Hedges R. Ancient bone

DNA amplified. Nature 1989; 342: 485.• Helland A. Topografisk-statistisk beskrivelse

over Kristiania, bd. 1. Aschehoug, Kristiania,1917.

• Holck P. Oslo gjennom tidene. Glimt av byenshistorie med forslag til utflukter. Dreyer, Oslo,1989.

• Holck P. Norsk folkemedisin. Kloke koner, urte-kurer og magi. Cappelen, Oslo, 1996.

• Holm NH. Axel Löwen. Svenskt biografiskt lexi-kon, bd. 24. Stockholm, 1982-84.

• Jacobsen FK. Fredriksten. Festning med ærerikhistorie. Cappelen, Oslo, 1988.

• Jensen M. Norges historie under eneveldet1660-1814. Universitetsforlaget, Oslo - Bergen -Tromsø, 1971.

• Johnsen OA. Anna Colbjørnsdatter. Norsk bio-grafisk leksikon, bd. III. Aschehoug, Oslo, 1926.

• Kiil V. Stature and growth of Norwegian menduring the past two hundred years. Skrifterutgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi iOslo, mat.-nat. kl. nr. 6. Oslo, 1939.

• Lagesen, A. Ringerikske slekter. Oplysninger omslekter og slektsgaarder. III, slekter fraNorderhov hovedsogn. Oslo, 1935.

• Liljegren B. Karl XII. En biografi. Historiskamedia, Lund, 2000.

• Moe B. Actstykker til den norske Krigshistorie,under Kong Frederik den Fjerde. MilitairtTidsskrift, Bd. 8. Christiania, 1838-1839.

• Mykland K (red.). Norges historie, bd. 7.Gjennom nødsår og krig 1646-1720. Cappelen,Oslo, 1977.

• Mørch A (red.). Sigdal og Eggedal, bd. II/III.Gard og slekt. Sigdal og Eggedal historielag,1953.

• Nicolaysen N. Norske Stiftelser. Samling afFundatser, Testamenter og Gavebreve, samt his-torisk-statistiske Efterretninger vedkommendemilde Stiftelser i Kongeriget Norge. Christiania,1858.

• Nissen K. Norderhovpresten Jonas Ramus, AnnaColbjørnsdatters mann. Ringerike 1946-47, s. 4-12.

• Ovenstad O. Militærbiografier. Den norske hærsofficerer. Fra 18. januar 1626 til 17. mai 1814.Norsk slektshistorisk forening, Oslo, 1948-1949.

• Rygh O. Norske Gaardnavne. Oplysninger sam-lede til Brug ved Matrikelens Revision, Bd. 5.Buskerud Amt. Kristiania, 1909.

• Solheim T, Hunstadbråten K, Sundnes PK,Lorentsen M. Presten Jonas Ramus og hustruAnna Colbjørnsdatter i Norderhov kirke. Enodontologisk undersøkelse etter over 200 år.Den norske tannlegeforenings tidende 1987;97: 238-42.

• Steinhamar A (red.). Norderhov. En fremstillingav herredets utvikling til 1914. Norderhov kom-mune, Hønefoss, 1914.

• Øverland OA. Kornet Ramus og Løitnant Bruse.Ringerike, 1992-93, s. 18-29.

• Aalholm OA. Jubellæreren hr. ColbiørnTostenssøns alder. Norsk slektshistorisk tids-skrift, bd. 15, 1956, s. 181-186.

Fotnoter1 Oberst Ulrich Kruse, etter slaget ved Høland.2 Det man bærer med seg, bagasje.3 Tiltalende.4 Lat.: „om man får bruke en slik betegnelse”.5 Født 1/11-1686, død 25/7-1772 i Stralsund. Han

var tidlig bestemt for militæretaten, og stu-derte matematikk for å dyktiggjøre seg i fortifi-kasjon. Han kom også tidlig i kontakt med Karl12., og viste seg så kunstnerisk begavet at hanbare 17 år gammel fikk male kongens portrett.Med kongens støtte deltok Löwen i den span-ske tronfølgekrig 1707 for å fullføre sin mili-tære utdannelse, og han ble generaladjutanthos prinsen av Oranien frem til dennes død i1711. På grunn av krigen ble Löwen kalt hjemog sendt som kurer til Bendery, hvor han komtil å ha daglig kontakt med kongen. Etter å hablitt tatt til fange på Norderhov i 1716 gjordekongen store anstrengelser for å få satt ham fri,hvilket først skjedde i 1719, etter kongens død.Löwen endte sine eldre dager som generalgu-vernør i Pommern og kansler for Greifswaldsuniversitet. Hans portrett malt av den svenskekunstneren Olof Arhenius viser en ganskeannerledes og mer tiltalende person enn denmustasjeprydede orientaler som er fremstilt påfantasitegningen av Erik Pauelsen (1779), kob-berstukket av Meno Haas i København 1780.

6 En samtidig kilde sier kl. 12 om natten (Berg,1947).

7 Tidligere enkesete ved Norderhov prestegård, låden gang mellom denne og det nåværendeHønenkrysset. Her bodde Anna Colbjørnsdattersom enke, i samsvar med Christian 5’s norske lov

(„Dersom Enken paa Landet ikke bliver i Kaldetefter Præstens Død forsynet, da nyder hun dennæst Præstegaarden beste og belejligste Gaardaf Præstebolets Gods...”), og her døde hun.Navnet er første gang nevnt i 1557, og skalifølge Oluf Ryghs „Norske Gaardnavne” visst-nok komme av mannsnavnet Gaute (bd. 5,Buskeruds Amt), mens han i bd. 7 (Bratsbergamt) sier at ordet skal være avledet av det gam-melnorske „gufugar_r”, hvor „gufa” betegneren rolig, uvirksom person. Den nåværendeGudsgården ligger syd for kirken og har gnr. 41,bnr. 1.

8 Det kan i den forbindelse nevnes at prestegår-den hadde eget brenneri som sto helt til 1860-årene.

9 Ukjent fødselsår. Tjente seg opp fra fenrik tiloberstløytnant. Fikk adelsbrev 13/6-1696. Bleoberst og sjef for de nasjonale dragoner iNorge 1711. Generalmajor „til hest” fra 1720.Død på Rustad i Ås 8/5-1733.

10 Født ca. 1670, død ugift 7/6-1739. Han var i1716 major og sjef for Østlandske kompani.

11 Soldat til hest, betalt og utrustet av bønder ifellesskap.

12 Født i Danmark ca. 1690. Var kaptein og kom-panisjef ved oberst Øtkens dragonkompani.

13 Født ca. 1683, død 1749. Var kaptein og kompa-nisjef i oberst Øtkens regiment fra 1711.

14 Ca. 1690-1733.15 Også på Ringerike led svenskene nye nederlag,

idet en avdeling ble slått av kaptein Coucheronmed bønder og almue ovenfor Krokkleiva (dvs.Nordkleiva) 15. april 1716. AnnaColbjørnsdatters sønn Daniel Ramus lot seneresette opp en tavle på valplassen med innskrifthvor det bl.a. sto: „Hvad tænchte Svenske da deNordmænd her vil gjæste?/ Mon de iAggershuus sin Fod saa fast vil fæste?/ Sit Togpaa Nørdrehoug mon de forglemmet har?/ Detstaaer da nu til Rest de paa Krogkleven var...”.

16 O. Malling: Store og gode Handlinger afDanske, Norske og Holstenere. København1777. Det kan være av interesse å nevne atMalling sto i nær forbindelse med Annasnevøer, de berømte juristene Jacob og ChristianColbjørnsen, for blant sine kilder nevner han„et Manus om de Colbjørnsønners Slægt”.Dette familiedokumentet er ukjent for oss idag,og har trolig gått tapt.

17 I diksamlingen ”Fra Dalene”18 C. Dunker: Gamle dager (1871).19 Se H. Sollid: Hvem var dragonvaktmester Tor

Hovland? Norsk slektshistorisk tidsskrift, bd. 5,1936.

20 Pussig nok var denne far til Jonas Ramus’ etter-følger som Norderhovs sogneprest.

21 Solgt til David Ritter.22 Samtidig omtale av biskop Peder Hersleb.23 Kjeld Stub (1607-1663) var Christianias første

sogneprest, men ble forvist til Ullensaker i 1641etter å ha kommet i slagsmål med byens bor-germester, Lauritz Ruus!

24 Colbjørns Torstenssøn skal ha hatt 18 barn,hvorav minst 10 vokste opp. I sitt første ekte-skap hadde han tre barn: Mette (død etter1733) som skjenket altertavlen i Sørum kirke oggiftet seg med farens kapellan og etterfølger iembedet, Jacob Povelsøn Post. Dessuten gård-brukeren Jacob (ca. 1665- etter 1720) samt„vår” Anna (ca. 1667-1736). I et slektsregisterpå Internet finnes også en Christopher i tilleggtil de tre andre, men uten dato. Han skal hareist til Ostindia, og må ha dødd der. I sitt andreekteskap hadde Colbjørn barna Hans (1675-1754), kjøpmann i Halden, Peder (1683-1738),kjøpmann i Halden - begge to utmerket seg ikrigen mot Karl 12. i 1716 - samt Karen (ca.


1690-efter 1727), Christine (1697-1764) og Kjeld(død 1739), foruten Nils og Maria, hvis årstall erukjente. Det er verd å merke seg at Anna i skjø-tet for Østensjø gård kaller Kjeld for ”Broder”.Anna Colbjørnsdatter er også omtalt som AnnaArneberg etter slekten.

25 Begravelsen må ha vært storslagen; den kostet300 riksdaler!

26 Datoen på platen, som nok er tilvirket i ettertid,er trolig feil, for i skifteprotokollen er dødsda-toen 31/10.

27 Ifølge Conradine Dunkers „Gamle Dage”(1871).

28 „Nori Regnum, hoc est Norvegia antiqva & eth-nica.” Boken ble oversatt til dansk av prestenAnders Borch og utgitt i 1711 med tittelen „Detgamle og hedenske Norge”.

29 Utnevnelsen skjedde 18. februar 1690.30 Er omtalt med det latinske tilnavnet

„Hafniensis”, dvs. fra København. Ble innsatt iNorderhov 1659.

31 Lat.: halvlærd, dvs halve sannheter.32 Se AF. Ringkjøb: Presten og forfatteren Jonas

Ramus (som ganske ufortjent fullstendig havneti sin kones skygge). Ringerike 1988, s. 11-14.

33 Hans siste offentlige handling synes å ha værten dåp han foretok 23. august 1716. De sistepar årene har han innført sine handlinger på ennokså slurvete måte, og dertil skrevet med ennesten uleselig skrift. Allerede fra 31. maisamme år har sønnen Daniel ført kirkebokenregelmessig - på en ganske annen og ordentli-gere måte.

34 I diktsyklusen ”Norgesreisen”, skrevet etter etbesøk på Ringerike i 1833.

35 Uttalelse av lensmann i Norderhov, OlaPedersen Raa. Etter L. Daae (1878).

36 Bildet i kirken er en kopi av maleren JohannesFlintoe fra 1837. På baksiden står det: „AnnaColbjørns Dtr. Arneberg. Copie efterOriginalmaleriet af 1701 - nu iEidsvoldsgalleriet”. Det er senere flyttet tilUniversitetets Oldsakssamling.

37 Yngste offiser i et rytterkompani. Påstanden omat han skal ha vært student synes ikke å med-føre riktighet, for han hadde allerede avansertfra å være både kadett og fenrik, og han etter-lot seg bare to bøker ved sin død - begge avmilitær art. Se Øverland (1992-93).

38 Ovenstad (1948-1949) sier imidlertid at han blebegravet i Hole kirke.

39 B. Moe (1838) s. 101-102. Nedtegnelsen inne-holder stort sett fromme ønsker til de etterle-vende, og han omtaler ikke med et ord morensinnsats, men ber „alle herværende Præster atde ville bevise sin Fromhed og Godhed imodsamptlige vores afdøde Legemer” og „at voreLigkister, som udi Sacristiet ere nedsatte,maatte paa beste Maade conserveris”.

40 Dvs. meddomsmann i forløperen til vårHøyesterett.

41 Død i Trondhjem 1693, lektor i teologi, medlemav Domkapitlet. Betegnet som sin tids størstekjenner av Norges geografi, og har etterlatt segen rekke karter. Drev dessuten historiske stu-dier.

42 Forbløffet, bragt ut av fatning.43 Retirade, tilbaketrekning.44 Overraskelse.45 Avskriften i kallsboken for 1733-teksten er uty-

delig, for det står faktisk „nøstre Hiørne”, hvil-ket kan leses som om svenskene ble begravet idet østre - nedre - hjørnet av kirkegården. Derfant kirketjener Markus Moløkken en fellesgravmed 63 hodeskaller (og vel også resten av skje-lettene) for ca. 100 år siden, hvilket tyder på etstørre antall falne enn det kildene opplyser. Omdet da ikke er en fellesgrav etter opprydning-

ene i likkjelleren man har støtt på. En gravplateinnenfor kirkegårdsporten markerer idag min-net om begravelsene fra 1716.

46 Eg. Anders Buss (1679-1735), norsk teolog, medinteresse for jus og historie. Endte som borger-mester i Helsingør. Skriftet ble, som man ser,utgitt posthumt. I fogd Iver Wiels „Beskrivelseover Ringerike” fra 1743 nevnes AnnaColbjørnsdatter kun i alminnelige vendinger.

47 B. Moe (1838).48 Mer merkelig er det at slaget knapt er nevnt i

moderne svenske historiebøker. Selv en ny bio-grafi om Karl 12. (Liljegren, 2000) sier bare„...och när Löwen och hans närmaste män över-nattade på en prästgård togs de till fånga.Resterande svenskar kom dock snart till und-sättning och drev tillbaka fienden. De lyckadesemellertid inte befria Löwen och hans män”.

49 Norderhov kirke var blitt kjøpt for 740 „kro-ner”. 1 krone tilsvarte dengang 1? riksdaler.

50 Alt to år senere (1720) solgte JacobColbjørnssøn gården til Annas sønn Daniel. Vedhans død i 1727 ble gården ved arv overført tilmoren, som igjen solgte den til brukeren HågenJenssøn i 1730. Jacobs barn tok „Colbjørnsen”som familienavn, og som ble brukt av hans søn-ner - de kjente juristene Jacob Edvard ogChristian Colbjørnsen, Annas nevøer.

51 Oslo hospital i Gamlebyen hørte dengang ikketil Christiania, men til Aker. Et gavebrev datert23. november 1736, gikk til forstanderen avhospitalet med beskjed om å motta gaven -uten at det finnes noe dokument som virkeligbekrefter at gaven er innbetalt eller har gittavkastning.

52 Sønn av Christiania-bispen Hans Rosing, etter-fulgte Daniel Ramus som sogneprest iNorderhov fra 1727, død der 1742.

53 Formannskapet gikk opprinnelig inn for åbevare kirken slik den var, men Departementetpåpekte at dette ikke var i tråd med fordingenetil sitteplasser, og krevde derfor uvidelse ogombygging. Arbeidet ble utført av byggmesterSvend Bakke fra Lier, etter tegninger av arkitektN.S.D. Eckhoff. Pris for byggearbeidene var kr.30.200.

54 Under ledelse av arkitekt Finn Bryn.55 Reist av den kjente tårnbyggeren Christopher

Madsen fra Lørenskog.56 Helt siden middelalderen hadde det vært vanlig

å begrave folk under kirkegulvet - kirkegårdenvar ofte et gravsted for de mindre bemidlede.Skikken med innendørs begravelser fortsatte tillangt opp i nyere tid, og ble først avskaffet i1805.

57 Se E. Engelstad (1930), s. 44.58 O. Malling: Store og gode Handlinger af

Danske, Norske og Holstenere. København1777.

59 Dette ble skrevet som svar på en artikkel isamme avis to dager før, undertegnet ”Endansk Prest”, og hvor denne forteller om enreise han tidligere hadde gjort til Norderhovkirke (uten å angi årstallet), og det sjokk hander fikk: ”...Men hvor ilde berørt blev jeg ikkeover det Syn, som her kom mig imøde! Foran enaaben Kjælderlem, hvorigjennem vissent Løv ogStøv har uhindret Indgang, staar AnnaColbjørnsdatter og hendes Mands daarlig vedli-geholdte Kister, og førend man veed af det,tages Laaget af Annas Kiste og man ser hendeshæsligt udseende, for lidet tildækkede Ligforan sig. Ogsaa Mandens Lig bliver saaledesstillet til Skue, om Nogen ønsker det....”Vedrørende Anna Colbjørnsdatters halvbrødreHans og Peder Colbjørnsen: se fotnote 24.

60 Fortidsminner på Ringerike (1930).61 Ifølge Ovenstads militærbiografier (1949).

Sophie Schlanbusch er heller ikke oppført somdød og begravet i kirkeboken for Norderhovkirke.

62 Åpenbart har kroppen i eldre tid vært dårlig til-dekket, noe som ”den danske prest” oppfattetsom anstøtelig; se fotnote 59.

63 Se Kiil (1939).64 Solheim et al. (1987).65 Solheim et al. (1987).66 Slik innpakking i vokset stoff var åpenbart gan-

ske vanlig ved begravelser på 1700- og begyn-nelsen av 1800-tallet. Bl.a. var den berømteBernt Ankers mor svøpt i et slikt, omtalt iAftenposten da hennes grav ble åpnet i 1877.

67 I kirkeboken for Norderhov står det i margenskrevet med en senere hånd: „AnnaColbjørnsdatter døde 23. Juli d.A., men findesikke her indført. Fra 26. Juli til 12. Aug. synesadskillige Forretninger at være udelatte, thiBogen er usædvanligt mager i dette Tidsrum”.Sant nok, for det er bare innskrevet ett bryllupsamt at to prekener er holdt i kirken i nevntetid. Det må også tilføyes at få begravelser gene-relt er innført - bare 15 for hele året 1736 og 16for 1737 (mens det er et meget stort antalldøpte). Antagelig er dette ikke engang femte-parten av alle de dødsfall som virkelig fant stedher i løpet av ett år.

68 Jeg vil med dette takke professor ErikaHagelberg ved Biologisk institutt, Universitetet iOslo, for all hjelp med disse analysene. En DNA-profil av Anna Colbjørnsdatter foreligger imid-lertid, og den utelukker ikke identiteten.

69 Det kan nevnes at Petersen hadde militær bak-grunn, og at han dessuten var zahlkasserer iNorge i mange år (1741-1760) - et betrodd ogfarlig yrke for dem som kom i personlig peng-eknipe. I årene 1760-1768 var han amtmann iOpplandene, og han endte sin karriere som stif-tamtmann i Bergen 1768-1772. Død som kam-merjunker i Christiania, hvor han omtales avmemoarforfatterinnen Conradine Dunker som„en elskværdig og talentfuld Mand”.

70 Den lineære avstanden mellom hakespissen ogneseroten.

71 Her menes den lineære avstand mellom hake-spissen og neseåpningens bunn (nasospinale).

72 Lagesen (1935).73 Ovenstad (1948-49).74 Engelstad (1930).

Documents

Heftet Ringerike 2003...nøkkelen til berget det blå. Her gikk han den unge Jørgen Moe, blant mennesker og dyr og trær- og blomster, med smil i øyet og godord til alle. På slekten