LæringsmiljøBUGGELAND SKOLE

12/4-2016 KL 18-19

V/Frode Jøsang

Hva er et læringsmiljø? UDIR

Alle de faktorene som er påvirkbare og som har betydning for elevers læring og trivsel.

Det som ikke er påvirkbart er f.eks Demografi ( alle foreldrenes bakgrunn/utdannelse i et gitt bo - område) Elevers intellektuelle forutsetninger/diagnoser

Læringsmiljø ref. Thomas Nordahl SEPU

• Vennskap og relasjoner til jevnaldrende

• Relasjoner mellom elev og lærer

• Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp (struktur-feedback-relajon)

• Normer og regler

• Elevsyn og forventninger til læring

• Det fysiske miljøet i skolen

• Samarbeid mellom hjem og skole

Opplæringslov og læringsmiljø. ( par 9a)

Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø

og skoleeiers plikt til å oppfylle et læringsmiljø som fremmer :

1. Helse

2. Trivsel

3. Læring

Dette er en individuell rettighet, noe som innebærer at det som er

avgjørende er hvordan et skole/læringsmiljø virker på den enkelte elev.

(subjektive kriterier)

Elevenes opplevelser : Virkelighetsoppfatninger• Det samme læringsmiljøet vil erfares og oppfattes på ulike

måter av elevene.

• Læringsmiljøet i en og samme skole kan være en beskyttelsesfaktor for en elev og en risikofaktor for en annen elev.

• Det er elevenes subjektive opplevelse av faktorene i skolens læringsmiljø som er sentral i forhold til å vurdere læringsutbyttet og den sosiale situasjonen til elevene.

• Kartlegging og informasjon om elevenes erfaringer og opplevelser vil være avgjørende. ( virkelighetsoppfatninger)

Ref. Kari Einarsen med fl. 2015

Etiske

strukturer

Gjensidi

g

påvirkni

ng

Formelle

Uformelle

• Forventninger,

regler og rutiner

som setter

standard for vår

væremåte mot

andre og vårt

samspill med

andre.

• Klima og

atmosfære

• Sosiale normer

og vår sosiale

praksis

Menneskelig

fokus

• Opptatt

av

hvordan

hvert

enkelt

barn har

det.

Vår sosiale praksis i et organisasjonsperspektiv (klasse)

Har stor betydning for en klasses sosiale miljø

Et inkluderende læringsmiljø

• Alle elever skal oppleve å være både faglig, sosialt og personlig inkludert i skolens læringsmiljø.

• Opplevelse av et inkluderende læringsmiljø handler i stor grad om aktiv deltagelse i fellesskap.

Fysisk ( tilstede med andre elever i naturlige settinger)Sosialt ( deltakelse i felles lek og sampill)Skolefaglig ( ha et læringsutbytte)Psykisk ( oppleve tilknytning og tilhørighet og oppleve å trives faglig og sosialt)

Positivt læringsmiljø

Høy foreldrestøtte

Høy lærerstøtte

Vennskap mellom elevene ( sosial integrasjon)

Emosjonell SosialSkolefaglig

StrukturellAkademiskAutonomiEmosjonell

God psykisk helse

Motivasjon

Læring og faglige prestasjoner

Ro og faglig konsentrasjon

Trivsel

Fravær av mobbing

Input OutputOpplevd kvalitet

Klare sammenhenger mellom et positiv læringsmiljø

I hvilken grad elevene kjenner hverandre godt

Foreldrene kjenner hverandre godt

Lærer og foreldre kjenner hverandre godt.

Foreldrene kjenner de andre elevene i klassen godt

Foreldre involveres i klassens sosiale liv.

Det relasjonelle perspektivet

Læringsmiljøfaktorer

Identitet (Beskrivelse og opplevelse av egen klasse)

Medvirkning ( eleven som aktør)

Felles forankring ( sosialt lim-tilknytning og tilhørighet)

Ferdigheter ( faglig fokus og konsentrasjon)

Klarhet ( tydelighet og forutsigbarhet)

Sosial/emosjonell støtte ( bli sett og verdsatt)

Åpenhet ( si sin mening, raushet og romslighet)

Trygghet ( respektfull behandling av voksne og medelever)

Uro og bråk i timene

Mobbing og krenkelser

Høy generell

kvalitet på

skolen

Høy kvalitet på

samarbeidet

mellom hjem

og skole

Å skape en prestasjonskultur der alle og gjør sitt

beste krever et tett hjem/skolesamarbeid med

vekt på felles verdier, holdninger og

samhandling.

Informativt

samarbeid( åpenhet begge veier)

DialogÅ kunne diskutere, løse

problemer i fellesskap,

ha felles mål.

Innflytelse :At foreldre sikres medvirkning

og at synspunkter ivaretas.

Det er mødrene som står for størst sosial støtte og faglig støtte i

forhold til skole.

Mødre

80%

Fedre

5%• Leksehjelp

• Fremmøte på konferanser-foreldremøter etc.

• Kontakt med lærere/skole.

• Deltakelse ( turer, oppvisninger etc)

• Oppfølging av skolerelaterte ting.

•Bidrag til læringsmiljøtiltak

Ref.Thomas Nordahl

15%

Barn og ulikheter.

Den viktigste faktoren i barns utvikling og

læring ( suksess på skolen) er kjærlighet og

delaktighet fra begge foreldrene.(uansett om de

er skilt eller bor sammen) Begge foreldrenes

stimulering er 6 ganger viktigere enn det som

skjer på skolen.

Dersom vi klarer å få alle foreldrene til å

stimulere sine barn like godt, så vil dette

redusere forskjellen mellom elevene i en

klasse med 30%.

Ref. Professor Charles Desforges, Exeter University , VG 3/7-05 side 53

Foreldrestøtte

Emosjonell/ sosial støtte

Skolefaglig støtte

3 ganger mindre sjanse for psykosomatiske plager og stresslidelser : Hodepine, muskel/skjelett-lidelser, mage/tarmplager

Sterk sammenheng mellom grad av foreldrestøtte og psykisk helse

Betydning av foreldrestøtte

.27 .30

.25Sammenheng

med barnets

relasjoner/

vennskap til

jevnaldrende

Sammenheng

med elevens

relasjoner til

læreren

Sammenheng

om eleven

trives på

skolen

Foreldrestøtte

Skolefaglig støtte

Ref. SEPU 2015, Thomas Nordahl

Interesse, engasjement for skole og skape fremtidsbilder for ditt barn.

Praktisk hjelp og støtte i skolearbeid og lekser

Størst betydning (nesten dobbelt)

Foreldre-engasjement• Å spørre om hvordan barnet vårt har det på skolen 99,8%

• Å uttrykke at vi synes skolegang/ utdannelse er viktig 98,3%

• Å passe på at barnet vårt gjør leksene 92,3%

• Å spørre hva barnet har i lekser 90,4%

• Å utrykke misnøye med barnets prestasjoner/ytelse 5,1%

• Å utrykke uenighet med skolen/læreren 4,6%

• Jeg snakker sjeldent med barnet mitt om det

som foregår på skolen 3,9%

Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007

Foreldreutsagn• Kontakten mellom foreldrene er svært god 67,3%

• Jeg snakker ofte med de andre foreldrene i klassen 67,2%

• Jeg diskuterer ofte med andre foreldre om hvordan barnahar det og trives på skolen. 56,9%

• Jeg diskuterer ofte med andre foreldre om forhold vedundervisningen 32,5%

• Jeg kjenner de andre barna i klassen svært godt 65,8%

• Når foreldrene er enige om noe, så følges det svært godtopp 82,1%

• Foreldrene gjør mye for å forbedre miljøet i klassen 69,3%

Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007

Hjem skole ElevundersøkelsenPåstand Alltid Ofte Noen

gangerSjelden Aldri Snitt Std

avvik

Mine foreldre viser interesse for det jeg gjør på skolen

44.85 31,43% 17,27% 4,62% 1,83% 4,13 0.98

Jeg får god hjelp til leksene av mine foreldre

40,40% 26,21% 17,44% 9% 6.96% 3,84 1.24

Hjemme oppmuntrer de voksne med i skolearbeid

44,86 28,71% 16,25% 6,46% 3.72% 4,05 1.10

Hjemme forventer de at jeg skal gjøre så godt jeg kan

61,68 13,87% 6,10% 3,45% 14,99%

4.04 1.47

23,72%

33,4%

26,43%

24,54%

Bekrefte det du vil

ha mer av.(positivt

fokus)

Markere tydelig hva du

ikke vil ha.

Tilrettelegge for,

trene, praktisere

øve.

Selv

gjøre/etterleve

Modellere

Regulere

Fokusere

Positiv fokus innebærer :

Konkret og fortjent ros og positive tilbakemeldinger

Anerkjennelse

Se kvaliteter, la ungdom bidra, ta deres perspektiv.

Oppmuntring

Signalisere støtte og tro på.Bygge mulige selv.

Hva modelleres sterkest ( fra foreldre til barn) ?

1. Våre vennskap og sosiale nettverk.2. Vår livsanskuelse ( positiv tenkning,

positivt selvbilde og selvverd)3. Vår måte å løse problemer, vansker og

takle utfordringer. ( emosjonsfokuserte eller problemfokuserte)

Foreldrerolle

Tydelige foreldre

Autentiske foreldre

• Markerer seg

• Sier klart fra

• Positivt grensesettende

• Forklarer på en slik måte at de unge forstår og kan ta den voksnes perspektiv. ” Forstår hvorfor du ble redd mor”

• Bryr seg og viser hvem de er og hva de står for.

• Påvirker positivt

• Er viktige og betydningsfulle

• Viser verdier og retning.

• Etterlever og praktiserer selv.

Reguleringsperspektivet

Regulering dreier seg som oftest om :

Leggerutiner/søvn : Mer og mer utfordrende med stigende alder.Mors utdanningsnivå er den faktor som har størst effekt på søvnmønster hos barn. Stor sammenheng mellom søvnmønster og skole-prestasjoner.

Lekser ( når , hvor ) Innetider Mediabruk Kosthold

Hva bør foreldre ha spesiell fokus på i oppdragelsen av barn mellom 6-12 år.1. Lekekompetanse med vekt på fleksibilitet og perspektivtaking.

2. Selvkontroll ( har stor betydning for målorientering, utholdenhet, vennskap, tilpasning)NB!!!!!!!!!!!!! Svært viktig.

3. Vennskap med fokus på absolutte verdier og relative verdier.

4. Språk ( emosjonelt språk og begrepsutvidelse-sette ord på tanker, situasjoner og opplevelser)

5 ulike landskap som barn i barnehage og skole må forholde seg til

StrukturlandetKunne forholde seg til rutiner og regler, vente på tur, stille opp, felles oppmerksomhet, etc.

Vennskapslandet

Være grei mot andre, bygge vennskap.

Spenningslandet

Våge og tørre nye ting, takle forandring, eksponering, strekke egne grenser.

Voksenlandet

Forholde seg til den voksne som autoritet, ta imot beskjeder, høre etter m.m

Følelseslandet

• Filtreringsevne ( sette ord på)

• Frustrasjonstoleranse• Problemløsningskapasitet• Affektinntoning• Selvkontroll

De viktigste forutsetningene for å lykkes på skolen• Språklig kompetanse : Ord og uttrykk, kunne sette ord på tanker,

opplevelser og følelser, kunne forstå og motta informasjon og beskjeder fra andre. Guttene ligger generelt etter jentene i forhold til emosjonell kompetanse ( følelser og følelsesregulering)

• Sosial kompetanse :

der særlig evnen til felles oppmerksomhet er svært sentralt sammen med lekekompetanse ( barn-barn kompetanse) og vennskapskompetanse. Guttene ligger i snitt 1-2 år etter jentene i generell sosial kompetanse ved skolestart.

Tren ditt barn på viktige ferdigheter• Hvordan lærer du barnet å vente på tur, øve

opp konsentrasjonsevnen og evnen til å lytte –viktige ferdigheter som gjør skolehverdagen enklere for barnet? Bruk tid utover høsten til å øve opp barnets konsentrasjonsevne – det er dette som er den største utfordringen den første tiden på skolen

• Les høyt for barnet: Å lese høyt for barnet er både koselig og lærerikt. Barnet øver på å lytte og får god språktrening. Still spørsmål om innholdet i boken etterpå, eller be barnet gjenfortelle hovedessensen i historien. Dette er godt å kunne ved skolestart hvor det meste handler om å lytte til hva læreren sier

• Spill spill: Spiller dere Ludo, memo eller et annet spill, lærer barnet mye det vil ha glede av i skolesammenheng. Her lærer barnet å vente på tur, og du øver opp konsentrasjonsevnen. Velg et spill barnet liker og som er tilpasset barnets alder. Spill er en god måte å øve seg på å følge regler på. Å tape er vanskelig for de fleste, men alle må lære å takle dette. Hvis ingen taper, er det heller ikke noen som vinner

4-5 klasse Fortroligheten står i «fare» hvis vi ikke bevisst

opprettholder denne nærheten. Skille i elevers motivasjon tar form.

( mestringsforventninger) Suksess søking-nederlagsunngåelse. 4-5 kl er sårbar alder for tilkortkomming. (

faglig, idrettslig, sosialt) Koder er knekket og det kreves økt evne til

utholdenhet og jobbe på mestringsgrense. Selvkontroll slår særlig sterkt ut fordi

produksjon og forventninger økes.Gangetabell som utfordring

4-5 klasse Prestasjoner og de 4 c-er

Prestasjoner = Potensial - Distraksjoner

C1 : Commitment ( gir ikke opp ved motgang)C2= Control : ( retter energien mot det de kan gjøre noe med)C 3 : Challenge : ( elsker utfordringer, lære nye ting)C4 : Confidence ( har tro på seg selv og egne evner og ferdigheter)

Alle de forhold som reduserer muligheten for optimal læring som er til stede i situasjonen , konteksten eller i eleven.

Fremmer prestasjoner Hemmer prestasjoner

Ref. Cecilie Ystenes , VG Helg 25/7-2015 side 51

Disse 4 c-ene kan trenes og utvikles der foreldrene er viktige «trenere» for eget barn.

Ref. Arthur E. Poropat: «Other-rated personality and academic performance: Evidence and implications», Learning and Individual Differences, 8/2014, doi: 10.1016/j.lindif.2014.05.013

Intelligens

Flittighet

59%

41%

Variasjon i skoleprestasjoner i lys av disse to variablene En flittig elev som

opplever at det må hard jobbing til, har i snitt 1 karakter bedre på 10. trinn enn en som opplever seg intelligent og har lett for det, uten særlige anstrengelser.

Betydningen av arbeidsinnsats

Arbeidsinnsats ---------------- Læringsutbytte

.73

Ref. SEPU,2015

I et foreldre og oppdragerperspektiv så betyr dette at det er svært viktig at vi trener våre barn i utholdenhet, ytelse og innsats og at vi formidler klart forventninger om innsats.

5-7 klasse Utviklingsperspektivet

5-7 kl er fortrolighetens år der det er ekstremt viktig å vedlikeholde den nærhet foreldre har bygd opp gjennom tidligere barneår. Roller begynner å manifistere seg.

8-10 klasse er sårbarhetens år (særlig for jenter) der sosiale erfaringer setter varige spor, og der sosial isolasjon får klare psykiske konsekvenser.

Årene der søvnmønster/søvnrutiner legges.Det er ingen faktor som har større sammenheng med skoleprestasjoner enn søvnmønster.

Basert på : .Ingrid Bø (2002) -Begrepet :Indre vilkår

for foreldreskap

Å skjønne, forstå hvorfor vi

må hjelpe til, at vi er

betydningsfulle og hva vi

kan gjøre for å hjelpe.

Å se at hjelpen vår bidrar, har

effekt,virkning.

Å oppleve at en har felles

interesse og samhandler med

andre om skoleprestasjoner

og læringsmiljø.

Hva kan så foreldre bidra med helt konkret som påvirker læringsmiljøet i klassen.

1. Jobbe med oppdragelse og stimulering av eget barn med fokus på trivsel, vennskap, inkludering og tilpasning.

2. Tren ditt barn på de forutsetninger som skal til for at ditt barn viser evne til tilpasning, læring og personlig utvikling. ( selvkontroll-empati-positiv selvhevdelse-ansvarlighet etc)

3. Bidra med skolefaglig støtte til ditt eget barn.

4. Vise interesse og engasjement i forhold til det som skjer i klassen og på skolen knyttet til eget barn og situasjonen i klassen.

5 . Bidra der du kan bidra.( turer, arrangementer , følgepatruljer etc.)

6. Etterspørre sosial rolle hos eget barn med fokus på innlevelse og empati. Etterspør det positive.

7. Bli kjent med flest mulig foreldre og barn i klassen.

8. Støtte lærer i utvikling av autoritet, la uenighet gå i voksne kanaler.

9. Ha foreldremøter der vi satser på høy deltakelse, engasjement om viktige spørsmål, ting vi er opptatt av og stimulere til åpenhet.

10.Stikk innom klassen av og til og bli med i undervisningen. ( ikke kultur på dette i Norge)

Elevene og

læringsmiljø

Klasserommet

Trivsel

Opplevd mestring og mestringsforventninger

Minst 1 venn

Foreldrestøtte

Disiplinproblemer

Kjønn

Lærevansker

SelvbildeVenner i klassen

Lærerstøtte

Familiestøtte

.13*

.12*

-.26**

.44**.21**

-.34**

.35**-.18**

-.21**

Marit Boyesen, SAF 1998.

f

Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land

Vennskap med de som de går i klasse sammen med.

0%

100%

81

%

11 år

Jente

80%

11 år

Gutt

13 år

Jente

82

% 76

%

13 år

Gutt15 år

Jente

77

%75

%

15 år

gutt

Snitt ranking 6/38 Snitt ranking

5/38Snitt ranking 8/38

Ref. Social Determinant of Helath and Well Being among Young People ,

Currie et al 2012

SPILLET

Konfliktnivå

Labilitet

Stabilitet

Fremmedgjøring-Avvisning-Utstøting

Mobbing

Ref. P.A Adler og P.Adler

Labilitet

5-7%

20-25%

”Peer Power” ( 1998)

University Press

Læringsmiljø og lærerens rolle

Klasseledelse som en integrert støttefunksjon

Emosjonell støtte

Lærer Pedersen

Strukturell støtte

Lærer Hansen

Akademisk støtte

Lærer Svendsen

Autonomi støtte ( kan

også settes inn som ledd/del innen

emosjonell støtte)

Lærer Trondsen

• Flink til

relasjonsbygging

• Bygging av

positive

læringsmiljøer• Skape emosjonell kapital

• Kommunikativ ledelse

• Dyktig i atferdsledelse.

• Høyt læringstrykk og

produktivitet

• Strategisk ledelse

• Flink til å motivere elever, særlig

de lav/umotiverte

• Tett faglig oppfølging og støtte.

Feedback og tilbakemeldinger

• Tilrettelegging og tilpasning

• Transformsjonsledelse

• Læringsledelse

• Elevmedvirkning.

• Læringsstrategier.

• Selvregulering.

• Selvstendighet.

• Ansvarlighet

• Utviklingsstøttende ledelse

Emosjonell støtte : Lærer Pedersen

1.Høy relasjonskompetanse2.Klarer å bygge positive

elevkulturer

Emosjonell støtte

Emosjonell støtte som den viktigste faktoren ved et læringsmiljø

Emosjonell støtte

Fra lærer

Fra medelever

Klasseledelse Elevatferd og innstilling Arbeidsinnsats og resultat

Relasjon lærer-elev

Struktur og tydelighet

Feedback

.59

.54

.60

Faglig trivsel

Læringshemmende atferd

.55

.51

.54

Arbeidsinnsats

Læringsutbytte

.35

.73-.29

-.17

ref. SEPU

Definisjon av klasseledelseRef. Thomas Nordahl , «Dette vet vi om klasseledelse» 2012, Gyldendal

Lærerens evne til å skape et positivt klima og positivt læringsmiljø Lærerens evne til å etablere og bevare arbeidsro Lærerne evne til å motivere elevene til arbeidsinnsats

Nordahl beskriver et positivt klima som :• Et romslig fellesskap• Der det er tillatt å feile.• Med inkluderende holdninger• Der elevene opplever seg trygge• Der kulturen preges av vennlighet

Definisjon på tilpasset opplæring. Ref Forebyggende

innsatser i skolen, Sosial og helsedirektoratet /Utdanningsdirektoratet 2006

Tilpasset opplæring er at hver enkelt elev

møter et læringsmiljø som passer best

mulig til elevens behov, forutsetninger og

interesser, når dette samsvarer med skolens

overordnede verdier for læring og

psykososial utvikling.

Tilpasset opplæring kan forstås både i et individuelt perspektiv og i lys av

fellesundervisning, samt i et spesialundervisning og allmennpedagogisk

perspektiv.

Tilpasset opplæring og hvordan spesialundervisning tilrettelegges og organiseres har stor betydning for inkluderende prosesser.

Sammenhenger mellom sosial og personlig utvikling og faglig læring

• Forskning viser en sterk sammenheng mellom elevenes sosiale og personlige utvikling/situasjon og deres faglig læringsutbytte i skolen.

• Arbeid for å fremme trivsel, helse og et godt og inkluderende miljø i skolen og er ikke bare viktig for å motvirke mobbing, atferdsproblemer og lignende. Det fremmer også faglig læring.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Hva finner vi ofte i ”dårlige læringsmiljøer”.

1. Stor faglig spredning blant elevene.

2. Relasjonelt stress blant elevene ( posisjon-intimitet)

3. Normativt stress ( fiktive normer)

4. Uheldig elevsammensetning.

5. ” Uheldig ledelse” ( svak-inkonsekvent-autoritær)

6. Svak kollektiv foreldrestøtte.

God undervisning preger gode læringsmiljøerProsessmodellen :

1. Forberedelse

2. Start

3. Frontalfase

4. Beskjeder

5. Arbeidsfase

6. Overganger

7. Avslutning

8. Etterarbeid/refleksjon

Kvalitet i alle prosesser

Variasjon i

undervisning og

oppgaver.

Valgmuligheter

Fleksibilitet ( endre når

det kreves-ha noe på

lur-avveksling)

3 sentrale typer læringsmijø

1. Mestringsorientert : Opptatt av personlig mestring og indre læringsmotivasjon. Ofte et individualisert klima.( konstruktivistisk læringsperspektiv) Lav sosial sammenligning.

2. Samarbeidsklima : Sosio-kulturelt perspektiv der samhandling og å lære sammen med andre står sentralt. Lav sosial sammenligning, komplementære ferdigheter og gjensidig attraksjon er sentrale elementer.

3. Konkurranseklima : Der det gjelder å vinne, være bedre enn andre , høy sosial sammenligning og ego-orienterte strategier. ( vise at en er bedre enn andre + skjule tilkortkomming)

Sammenheng mellom type læringsmiljø og opplevelseskriterier.

Prestasjonsorientert-konkurranseorientert

(læringsmiljø predikerer :

Betaverdier

6kl 9kl 11kl

1. Mer negativ selvoppfatning -.16 -.19 -.15

2. Lavere motivasjon -.09 -.20 -.10

3. Lavere utholdenhet ( tendens til å gi opp) -.22 -.31 -.30

4. Ego orientering ( opptatt av selvpresentasjon) -.32 -.29 -.21

5. Å motta hjelp oppleves truende -.45 -.33 -.45

6. Å unngå å søke hjelp -.17 -.29 -.29

Ref. Skaalvik