Upload
others
View
2
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Hva sier kunnskapsgrunnlaget om pleie-
og omsorgsmeldinger?
Samhandlingsseminar i Diakonhjemmets
sektor - 4.juni 2019
Ragnhild Hellesø
Professor
Institutt for helse og samfunn, UiO
Senter for omsorgsforskning, NTNU
3
Tema
• Økt behov for samhandling med endret
«kommunelandskap»
• E-meldingsbruk med eksempel på
samhandling mellom
– sykehus og kommunen
– hjemmesykepleien og fastlegen
• E-meldingers funksjoner
• Samspill rutiner, organisering og fag
Samhandlingsutfordringer - generelle
• Organisert etter en sykdomsspesifikk modell
• Organiseringen har hatt ikke hatt fokus på de
pasientene som har behov for samhandling mellom
aktørene
• Manglende kommunikasjon og informasjon mellom
nivå
• “Konvolutterte” informasjonspraksiser
• Kulturforskjeller
4
Kriplani et al 2007; Melby et al 2010; Olsen et al 2013, 2014 Wibe et al 2011, 2014;
Lyngstad et al. 2012; Paulsen et al.2013; Gjevjon et al 2013, Hellesø et al 2004, 2014,
2016, Røstad et al. 2016, Helsetilsynet 2016, Goodwin et al 2017, Grimsmo, 2018
Samhandlingsutfordringer – pasienters
erfaringer
• Usikkerhet i utskrivningsplanleggingen
• Manglende involvering
• Manglende medbestemmelse
• Pårørende en sentral rolle
• Kompenserer for diskontinuitet
5
Wibe et al 2011, 2014; Gjevjon et al 2013, Hellesø et al 2012,Bragstad et al 2014,
Røstad et al. 2016, Helsetilsynet 2016, Hestevik et al, 2019
Helsetjenesten før og nå
6
Fra tradisjonell samhandling til digital
samhandling
Nasjonalt
meldingsløft
2008
Samhandlings-
reformen
2012
Nasjonale
IKT-strategier
1996-2013
Nasjonal
handlingsplan
for eHelse
2014-2016
Nasjonal e-helsestrategi
2017-2022
Forskning og
innovasjon
for bedre samhandling
2012-2015
E-meldinger
E-meldinger sendt gjennom helsenettet
2016: 192.529.839
2017: 512.618.528
• 1.592.803 var PLO-meldinger
8
Omfang av kontakt sykehus og kommune
Sykehusets kontakt
Hjemmetjenesten kontakter
9
Frekvens Prosent
Daglig 524 9.7
Ukentlig 2219 41.1
Hver
måned
1349 25
Sjeldnere
enn hver
måned
1152 21.3
Aldri 159 2.9
Totalt
5403
100
Gautun og Hellesø, 2018
Frekvens Prosent
Daglig 917 37.5
Ukentlig 1055 43.3
Hver
måned
212 8.7
Sjeldnere
enn hver
måned
137 5.6
Aldri 115 4.7
Totalt
2431
100
Sykehussykepleiere sender e-meldinger
10
2017 Frekvens Prosent
Daglig 1211 52.3
Uke 865 37.3
Hver måned 157 6.8
Sjeldnere enn
månedlig
65 2.8
Aldri 18 0.8
Totalt
2431
100
Gautun og Hellesø, 2018
Kommunehelsetjenesten - tradisjonelt
• Generell tjeneste med fokus på eldreomsorg
Hjemme-
tjenester
Omsorgs-
boliger
Syke-
hjem
Flere trappetrinn og nye dilemmaer
Hverdags-
rehabilitering
Personlig
assistanse
Praktisk
bistand
Helsehus
Tradisjonelle
sykehjem
Sykehjem med
spesialisering
KAD
Hjemme-
sykepleie
Samhandling mellom sykehus og
kommunen
Helsepersonell sine
erfaringer med bruk av
elektroniske meldinger
ved utskriving fra sykehus
Fokus: Pasienter som har
hjemmetjenester før og
etter sykehusopphold
Foto: Line Melby
Design og metode
• Utforskende studie
– 1 sykehus og
– 3 kommuner
• Informanter (N=41)
– Sjukehus: N= 17
– Kommunene: N= 24
• Semi-strukturerte intervju
• Analyse
– Induktiv tilnærming (Tjora 2012)
Foto: Line Melby
Funn
Ved innlegging
• Å nøste trådene
Under sykehusoppholdet
• Å holde tråden
Ved utreise
• Å samle trådene
Før og etter elektronisk samhandling
16
Før hadde vi de A- og B- skjemaene,
hvor alt skulle foregå på papir.
Også skulle vi Faxe papirer til kommunen,
gjøre det anonymt også skulle kommunen ringe oss
igjen når de hadde mottatt papirene,
så det var en hel prosess egentlig.
Men nå har vi fått de PLO-melingene,
så da ble det litt enklere (Sykepleier - 5)
…når vi sender den meldingen til
kommunen om at pasienten er
innlagt hos oss, så får vi en
innkomstmelding eller en
innleggelsesrapport. Det får vi fra
kommunen på de pasientene som
har tjenester fra tidligere
(sykepleier-19)
Å nøste trådene
Innleggelsesfasen
Under oppholdet
Ved utreise
Å holde tråden
18
Innleggelsesfasen
Under oppholdet
Ved utreise
…så lenge kommunen bestemmer, altså det er greit å
vite hva de har fra før og hva de får til hjemme det er jo
greit i forhold til oppholdet men vi har jo ikke no vi skulle
sagt i forhold til hva pasienten får senere, det er
kommunen som bestemmer alt, så egentlig sånn sett
så spiller ingen rolle hva vi tenker om de trenger
sykehjem eller noe etterpå. Da er det egentlig lite
vestlig hva de har fra før av når kommunen bestemmer.
(Sykepleier -19)
..jeg har lært meg at utskrivningsklar ikke er utskrevet pasient….
… før fikk du utskrivningsklar hver dag….det har heldigvis
endret seg….. (koordinator-14)
Å samla trådene
19
Innleggingsfasen
Under opphaldet
Ved utreise
…utskrivningsdokumentet så står det hva pasienten har bruk
for, om den skal ha med medisiner, og det kommer opp også
et felt med de medisinene pasienten har fått. Den henter ut
opplysninger fra systemet - elektronisk medisiner.
I: Sender legen noe informasjon?
Epikrise
I: Sendes den samtidig?
Nei – de gir beskjed når den er skrevet, så printes den på
papir. Eventuelt resepter de må ha med seg, ev. Medisiner
over helgen dersom de ikke kan skaffe det osv. Medisinliste.
Så det får de skriftlig i en konvolutt.
I: Så der er det fremdeles litt papir og litt elektronisk.
Sykepleier 2 og 3
Medforfattarar:
Føsteamanuensis Berit Brattheim, NTNU
Seniorforskar Line Melby, Sintef
Professor Pieter Touissant, NTNU
Utskriving til rett tid – hva er i spill?
Utskriving ved kompliserte tilstander foregår i en
uformell, kollektiv, ikke alltid synkronisert prosess
• Legen er klar, men ikke sykepleieren
• Sykepleieren er klar, men ikke legen
• Pasienten er klar, men ikke hjemmtjenesten
• Pasienten er klar, men ikke pårørende
• Den ene pårørende er klar, men ikke den andre
• Hjemmestjenesten er klar, men ikke pasienten
Hanabusa Itchō
Endringer i hjemmetjenesten
• Mange
«forhandlinger»
• Mer avansert
praksis
• Sentral rolle i
koordinering
22
Samhandling mellom
hjemmesykepleien og fastleger
23
Hvilken betydning har
introduksjon av
standardiserte elektroniske
meldinger for
informasjonskvalitet og
samhandlingen mellom
hjemmesykepleien,
fastleger og sykehus.
Hva er utilsiktede
konsekvenser og
betydningen av disse?
Metode og materiale
Intervju:
• 49 intervjuer med 73 helsepersonell
– Sykepleiere i hjemmetjenesten
– Sykepleiere i sykehus
– Fastleger
– Legesekretærer
– Lokale prosjektledere for innføringen
Deltakende observasjon:
• 97 hjemmebesøk – med hjemmesykepleien i tre kommuner
Konsekvenser av digitalisering av samarbeidet
mellom fastleger og hjemmesykepleien
1. Tap av personlige
relasjoner
2. Endring i
arbeidsoppgaver og
ansvar
3. Myndiggjøring av
hjemmesykepleierne
25
3. Myndiggjøring av hjemmesykepleierne
har mer tyngde en
telefonforespørsel
”Legene kan ikke ignorere en
e-melding”
Ingen gule lapper lagt igjen
hos sekretæren som kan
forsvinne
”ha sitt på det tørre”
Noen ganger føler vi
at vi ikkje blir tatt så
veldig på alvor,
kanskje. Men når det
da er sendt en e-link,
så ligger den der. Da
må de åpne den, de er
nødt til å sende et svar
(sykepleier)
26 Vi blir tatt på alvor!
Digital samhandling støtter forskjellige deler
av samhandlingsprosessen
27
Melby, L, P Toussaint & R Hellesø. Patients in
transition: e-messages as a tool for collaboration
between hospital and community healthcare – a
Norwegian Case. Proceedings IEEE Computer-
based medical system 2014 conference. 27-29
mai, New York, USA.
Arbeidsflyt
Informasjonsutveksling
Kommunikasjon
Elektronisk samhandling
- Regulerer og forplikter
- Standardiserer arbeidsflyt
- Det skrivne ords makt
- Standardiserer informasjonsdeling
- Brobygger
- Standardiserer kommunikasjon
28
E-meldinger “lever” ikke isolert
• Rutiner må på plass
– Hvordan er ansvarsforholdet avklart?
• Organisering
– Hvordan organiseres arbeidet?
• Faglig avklaring
– Hvilken informasjon til hvilket format til hvilken
tid?
– Hvordan sikre et klart og presist språk?
29
30
Informasjonens grunnlagsproblematikk
31
32
AGS på studiebesøk i USA