9
1 Tilknytningsbasert Tilknytningsbasert familieterapi for d dl deprimert og suicidal ungdom ungdom Pravin Israel, Dr.Psychol Seniorforsker FoU Avd, Akershus Universitetssykehus 7. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og –forebygging 4-5 April 2011, Oslo Selvmordsforskning og forebygging, Oslo 2011 2 Internasjonalt 3 største dødsårsak blant 10 19 åringer 3 største dødsårsak blant 10-19 åringer 1 av 5 ungdom vurderer selvmord 5-8% har gjort et forsøk I Norge dør ca 69 ungdom (15 24 år) hvert år dør ca 69 ungdom (15-24 år) hvert år 30% har hatt selvmordstanker 10% av jenter og 6% av gutter har gjort et selvmordsforsøk Hvor vanlig er depresjon? Hvor vanlig er depresjon? 2.5% - 4% av generell populasjon % li id i 11.4% livstids estimat 61% i psykistrisk populasjon Ungdom i Norge (16 år) 9% 3.2% Depresjon er på frammarsj Depresjon er på frammarsj 15,00 10,4 11,25 Gutter 5,7 7,7 7,50 % Gutter Jenter 2,7 3,75 ,00 1992 2002 (1992-2002; Wichstrøm, Grøholt & Rossow, 2006).

Hvor vanlig er depresjon? - Universitetet i oslo · Hvorfor familieterapi? I BUP er individuell behandling er normen 10,0 7,5 consultations 5,0 child Mother Father 2,5 Mean ,0

  • Upload
    others

  • View
    2

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Hvor vanlig er depresjon? - Universitetet i oslo · Hvorfor familieterapi? I BUP er individuell behandling er normen 10,0 7,5 consultations 5,0 child Mother Father 2,5 Mean ,0

1

TilknytningsbasertTilknytningsbasert familieterapi for d d ldeprimert og suicidalungdomungdom

Pravin Israel, Dr.PsycholSeniorforskerFoU Avd, Akershus Universitetssykehus

7. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og –forebygging4-5 April 2011, Oslo

Selvmordsforskning og forebygging, Oslo 2011

2

• Internasjonalt� 3 største dødsårsak blant 10 19 åringer� 3 største dødsårsak blant 10-19 åringer� 1 av 5 ungdom vurderer selvmord� 5-8% har gjort et forsøk

• I Norge � dør ca 69 ungdom (15 24 år) hvert år� dør ca 69 ungdom (15-24 år) hvert år� 30% har hatt selvmordstanker� 10% av jenter og 6% av gutter har gjort et selvmordsforsøk

Hvor vanlig er depresjon?Hvor vanlig er depresjon?• 2.5% - 4% av generell populasjon

% li id i• 11.4% livstids estimat• 61% i psykistrisk populasjon• Ungdom i Norge (16 år)

� 9%

� 3.2%

Depresjon er på frammarsjDepresjon er på frammarsj

15,00

10,411,25

,

Gutter

5,7

7,77,50%

GutterJenter

2,73,75

,001992 2002

(1992-2002; Wichstrøm, Grøholt & Rossow, 2006).

Page 2: Hvor vanlig er depresjon? - Universitetet i oslo · Hvorfor familieterapi? I BUP er individuell behandling er normen 10,0 7,5 consultations 5,0 child Mother Father 2,5 Mean ,0

5

Selvmordsforskning og forebygging, Oslo 2011

6

Selvmordsforskning og forebygging, Oslo 2011

ATTACHMENT BASED FAMILY THERAPYDiamond et al., 2002

Interpersonligeteorier

Teoretisk foranket i

Empirisk basert

behandling• Sullivan, Coyne, Joiner

Tilknytningsteori

Korttids behandling (12-16 uker)

Tilknytningsteori• Fokus på ungdoms -

tilkytning• Målet er å re-etablere

normativ tilknytning som trygghet, beskyttelse og tilgjenglighet

Semi-strukturertmanual

Strukturell familieterapi

Oppgave-basertklinisk modell

Lovende empiri base

7

Selvmordsforskning og forebygging, Oslo 2011

Hvorfor satse på familieintervensjon?Familie er mest potent utvikling- og beskyttende Kontekst (American Academy Pediatrics, 2000., Wagner et al., 2003; Heuy et al., 2004)

Foreldre-barnl j

Foreldre-barnl jrelasjonrelasjon

Ungdomsfungering• Mindre deprimert• Mindre suicidal

Ungdomsfungering• Mindre deprimert• Mindre suicidal

MonitoreringMonitorering

8

Selvmordsforskning og forebygging, Oslo 2011

Hvorfor satse på familieintervensjon?p jFamilie som en risiko faktor

FamiliekontekstFamiliekontekstSammenheng med selvmord hos ungdom•Maternal marital instability is one of the risk factors for completed suicide (Gravseth et al.,2009 online)•VB venn skilsmisse

Negativ familiefungeringg g gEn sterk risikofaktor for depresjon og selvmord hos ungdom•Low cohesion, poor attachment, ineffective parenting (Wagner et al., 2003)

FamiliekonfliktSammenheng mellomselvmordsforsøk- og atferd•preceded 20% of completed suicides and 50% of non-fatal suicidal episodes (Brent et al., 1988)

Page 3: Hvor vanlig er depresjon? - Universitetet i oslo · Hvorfor familieterapi? I BUP er individuell behandling er normen 10,0 7,5 consultations 5,0 child Mother Father 2,5 Mean ,0

Selvmordsforskning og forebygging Oslo 2011

Hvorfor satse på familieintervensjon?

forebygging, Oslo 2011

S i id l h d l (N ti t )

p jFamilie som en risiko faktor

Suicidale hendelser (Negative events)

Familiekonflikter for t for neg e ent• Familiekonflikter forut for neg event• 20% i gjennomført selvmord• 50% i ikke-fatale episoder (Brent• 50% i ikke-fatale episoder (Brent

1988)• kommer tidlig i behandlingsforløpet g g p

(TORDIA/TASA)• CBT beskytter ikke mot neg events

9

Hvorfor familieterapi?I BUP er individuell behandling er normen

10,0

7,5

5,0

cons

ulta

tions

childMotherFather

2,5

Mea

n

,0,01 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

11

Tilknytning i Ungdomsalder (13-17 år)17 år)

l llBalanse mellom autonomi og Mamma

tilknytning JegDeg/

VerdenVerden

AAI-Earned Securityy

Hjelpe ungdomidentifisere og

konkretisere innhold ogkonkretisere innhold ogaffekt som ble unngått

Å få validering og nyUngdom får assimilere

12

Å få validering og nyinformasjon om fortid

og nåværendeerfaringer/opplevelser

Ungdom får assimilereny og koherente

(sammenhengende) synpå seg selv og andre 12erfaringer/opplevelserpå seg selv og andre

Page 4: Hvor vanlig er depresjon? - Universitetet i oslo · Hvorfor familieterapi? I BUP er individuell behandling er normen 10,0 7,5 consultations 5,0 child Mother Father 2,5 Mean ,0

Ungdomsutviklingg g

Normativ utvikling• Skjer i kontekst preget av

omsorgomsorg og respektrespektomsorgomsorg og respektrespekt• Det er noen ganger ampert og

frustrerende

Foreldre-ungdom relasjonT f jT f j ål t•• TransformasjonTransformasjon er måletIKKE å bryte ut

• En stabilstabil ogog vedvarendevedvarendeungdom-foreldre er nødvendig

H d f h dl tilk t i i d ld ?Hvordan forhandles tilknytning i ungdomsalder?

Fra atferdskontroll til samtale ogsamarbeid

Samtale blir et viktig redskap

Hva er viktige tilknytningstemaer?g y g• Tillit/respekt• Foreldre tilgjenglighet og støtte

Selvmordsforskning og forebygging, Oslo 2011

15

Modell av familiens bidrag til selvmordsatferdModell av familiens bidrag til selvmordsatferd

Individuelle f kt

• Depresjon• Håpløshet• Lav selvfølelse

• Depresjon• Håpløshet• Lav selvfølelse

faktorer

Familiefaktorer• Kritiske foreldre• Høy kontroll

Selvmordsatferd• Tanker

• Opplevelse av lav familiestøtte/omsorg

• Opplevelse av lav familiestøtte/omsorg

Opplevelser

• Høy kontroll• Lav omsorg/støtte• Overgrep• Omsorgssvikt

• Handlingerfamiliestøtte/omsorg

• Opplevelse av å være ubeskyttet

familiestøtte/omsorg• Opplevelse av å være

ubeskyttet

Interpersonligef kt

• Dårlig impulskontroll• Dårlig problemløsning• Dårlig sosiale ferdigheter

Då li j ll

• Dårlig impulskontroll• Dårlig problemløsning• Dårlig sosiale ferdigheter

Då li j ll

faktorer

• Dårlig emosjonell regulering

• Dårlig emosjonell regulering

16Selvmordsforskning og forebygging, Oslo 2011

ATTACHMENT BASED FAMILY THERAPYOslo 2011

Interpersonligeteorier

Teoretisk foranket i

Empirisk basert

behandling• Sullivan, Coyne, Joiner

Tilknytningsteori

Korttids behandling (12-16 uker)

Tilknytningsteori• Fokus på ungdoms -

tilkytning• Målet er å re-etablere

normativ tilknytning som trygghet, beskyttelse og tilgjenglighet

Semi-strukturertmanual

Strukturell familieterapi

Oppgave-basertklinisk modell

Lovende empiri base

Page 5: Hvor vanlig er depresjon? - Universitetet i oslo · Hvorfor familieterapi? I BUP er individuell behandling er normen 10,0 7,5 consultations 5,0 child Mother Father 2,5 Mean ,0

ABFT MANUAL

Ikke et sett med regler med prinsipper

Vei-kart

i ifikk ål fl k ib lDrives av spesifikke mål- fleksibelhvordan man kommer dit

Teori-dreven...eksplisitt top-down

• Intensjon, Intervensjon & Utfallj j

Selvmordsforskning og forebygging, Oslo 2011

AttachmentAttachment--based Family Therapybased Family Therapy-- 2009 2009 modellmodell (Israel & Diamond, 2009)(Israel & Diamond, 2009)

3. Relasjonellredefinering

2.Bring fremproblembeskrivelse 3.

Terapeutiskeoppgaver

2.UngdommensMål for terapi

3. Terapeutiskeoppgaver

2.Foreldrenesmålfor terapi

3.Foreldre-ungdomdialog

2.Foreldreneskort forklaring

3.Hjelpe forelderå bli en ressurs

2.RedusereSosial-isolering

1.Orientering tiltimen

4.Avslutt medBehandlings-kontrakt 1.

Et bl bå d1.Et bl bå d

o e ap

1.U d

1.Øke

so e g

Oppgave 5Promotere kompetanse ogmestring

Oppgave 1Relasjonell redefinering

Etablere båndmed ungdommen

Oppgave 2Allianse med ungdom

Oppgave 3Allianse med foreldrene

Etablere båndmed foreldrene

Oppgave 4Tilknytningsfase

Ungdommensklager Mestings-

opplevelse

18

OPPGAVE 1: RELASJONELL RE-DEFINERINGOPPGAVE 1: RELASJONELL RE DEFINERING

N Aff ktN Aff ktNy Affekt• Fra beskyldning

og sinne til lengselog empati

Ny Affekt• Fra beskyldning

og sinne til lengselog empati

Nytt innholdB i t i l j

Nytt innholdB i t i l j

og empatiog empati

Nye forventningerNye forventninger• Brist i relasjon og

reperasjon blirbehandlingsfokus

• Brist i relasjon ogreperasjon blirbehandlingsfokus

forventninger• Alle

familiemedlemmertar ansvar for

forventninger• Alle

familiemedlemmertar ansvar for

Endre fokusf i t

Endre fokusf i t

endringendring

fra pasientsom problem

til familierelasjoner

fra pasientsom problem

til familierelasjonerrelasjoner

som løsningrelasjoner

som løsning

Allianse med ungdomg

1 Bånd – Klient beveger seg fra mistenksomhet til1. Bånd Klient beveger seg fra mistenksomhet tiltrygghet

� Identifiser sterke siderE j d i k i� Engasjere ungdom og minske spenning

� Etablere terapeuten som en alliert IKKE som en autoritet• “men gjør det klart for ungdommen at av og til vil du også bli

på mor/far sin side ”på mor/far sin side.

2. Mål – Identifiser meningsfulle mål for ungdommen. L f bi d l il bl d f ili l jLag forbindelse til problemer med familie relasjoner.

� Terapi må bli relevant for ungdommen (engagement)� Få ungdom “on record”: “Jeg er ulykkelig, mine foreldre og jeg

k l h l tid ”krangler hele tiden.”

3. Oppgaver – Danne fundament for re-tilk t itilknytningsoppgave

Page 6: Hvor vanlig er depresjon? - Universitetet i oslo · Hvorfor familieterapi? I BUP er individuell behandling er normen 10,0 7,5 consultations 5,0 child Mother Father 2,5 Mean ,0

Oppgave 1: Relasjonell redefineringSelvmordsforskning og forebygging, Oslo Oppgave 1: Relasjonell redefinering2011

21

Orientering til timenbl i Orientering til timen•Joining•Sterke sider

Etablering av behandlingskontrakt

Problem beskrivelse•Knytt depresjon/selvmordstanker til nære relasjoner

Re-definering av problem

22

23

Selvmordsforskning og forebygging, Oslo 2011

Oppgave 3: Allianse med foreldrene

1. Etablere bånd d f ld3 T ti k med foreldrene

• Forstå foreldre kontekst

• Nåværende

3. Terapeutiske oppgaver• Forberede til re-

tilknytningsfasestressorer

• Intergenerasjonellhistorie

y g• Lære dem ”emotion

coaching”

F ld2. Foreldrenes mål for terapi• Foreldrenes

engasjement for å g jvære tilgjengelig for ungdommen

Emotion CoachingFem Trinn

Bli oppmerksom på barnets emosjoner

Gjenkjenn emosjon som en åpning for å komme nærmere og lære

Lytt med empati og validere barnets følelserLytt med empati og validere barnets følelser

Hjelp barnet identifisere og sette navn på følelse

Problem løsning bør komme KUN etter at barnet føler seg forstått

Page 7: Hvor vanlig er depresjon? - Universitetet i oslo · Hvorfor familieterapi? I BUP er individuell behandling er normen 10,0 7,5 consultations 5,0 child Mother Father 2,5 Mean ,0

Når er “emotion coaching” kontra-indisert

Når forelder ikke har tid og ro

Når det er andre tilstede (oppvisning erikke ok)ikke ok)

Når du er for trøtt og/eller opprørt for at coaching skal få positive utfallat coaching skal få positive utfall

Når du skal ta opp alvorlig atferdpp g

Selvmordsforskning og forebygging Oslo 2011

26

Oppgave 4: Tilknytningsfase

forebygging, Oslo 2011

Oppgave 4: Tilknytningsfase

Ungdommensnakker om

kj

Gjensidigansvar og

j kjernekonflikter

engasjementfor endring

Forelderlytter med

respektrespekt

Enactment

Mechanism of Change: EnactmentMechanism of Change: EnactmentEnactmentEnactment

• In-vivo, experiential, real time samtalemellom familiemedlemmer

• Ikke undervisning eller problem-løsning• Samtale mellom familiemedlemmer.

Terapeuten er involvert så lite som muligp g• Hopp inn, gi hjelp og trekk deg ut (om du

kan)• Du er regissøren…Du former og skulpturererg g p

samtalen, innhold, affekt og prosess

Oppretthold emosjonell framdrift

• Exposure: p� Ungdom og foreldre lærer å tolerere emosjonell

aktivering (habituering)� De får ny informasjon som utfordrer frykt strukturer� De får ny informasjon som utfordrer frykt strukturer

(attribusjon)

• Affekt regulering� Familiemedlemmer øver seg på å få kontroll over

intense emosjonerintense emosjoner

Page 8: Hvor vanlig er depresjon? - Universitetet i oslo · Hvorfor familieterapi? I BUP er individuell behandling er normen 10,0 7,5 consultations 5,0 child Mother Father 2,5 Mean ,0

Promotere kompetanse

Identifiserhensiktsmessige

Identifiserhensiktsmessige

Re-engasjereungdom i sosiale

Re-engasjereungdom i sosiale

hensiktsmessigeutfordringer

hensiktsmessigeutfordringer

Oppmuntreungdommen til å

bruke den

Oppmuntreungdommen til å

bruke denungdom i sosialeverden/aktiviteterungdom i sosiale

verden/aktiviteterbruke den

vanskelig erobret“secure base”

bruke den vanskelig erobret

“secure base”

B k iB k i PromoterekompetansePromotere

kompetanseBygg kompetanse ikommunikasjons

ferdigheter

Bygg kompetanse ikommunikasjons

ferdigheterForberede til

avslutningForberede til

avslutning

30

Selvmordsforskning og forebygging, Oslo 2011

Oppgave 5: Promotere kompetanse

ØkeMestringsopplevelse• Selvfølelse som

Hjelpe foreldre til å bli en ressurs• Forelder som Selvfølelse som

buffer mot stressForelder som”trygg base”

Redusere sosial isolering• Gjenoppbygge den

sosiale verdensosiale verden

Empirisk støtte for ABFT

• pre-post design viste at ABFT hadde behandlingseffektStudie 1: Open trial behandlingseffekt

• 81% som fikk ABFT oppfylte ikke kriteriene for Studie 2: RCT- MDD• 47 % på ventelist oppfylte ikke kriteriene

Studie 2: RCTventeliste

di• ABFT var bedre enn vanlig klinisk behandling

Studie 3: RCT-suicidale tanker og

depresjon

• ABFT var bedre enn vanlig klinisk behandling Studie 4:

Pilotstudie fra Stavanger

Selvmordsforskning og forebygging Oslo 2011

32

Konklusjon

forebygging, Oslo 2011

Konklusjon

• ABFT har en teoretisk bakgrunn og empirisk støtte som er lovende

• ABFT kan læres til norske behandlere• Nåværende studier både i Sverige og Norgeg g g• ABFT seminar 26 & 27 april 2011

� http://www.ahus.no/modules/module 123/proxyhttp://www.ahus.no/modules/module_123/proxy.asp?C=1128&I=18187&d=2

Page 9: Hvor vanlig er depresjon? - Universitetet i oslo · Hvorfor familieterapi? I BUP er individuell behandling er normen 10,0 7,5 consultations 5,0 child Mother Father 2,5 Mean ,0

Videre lesning om ABFTVidere lesning om ABFT

34