Embed Size (px)
Citation preview
1
2 3
H.M. Kong HaraldHøy beskytter for TV-aksjonen NRK WWF Verdens naturfond
Foto: Jørgen Gom
næs / D
et kongelige hoff.
© A
i Angel G
entel / Getty Im
ages
Et hav av muligheter
Jorda er hjem for fantastiske dyrearter og storslått natur. Mange mennesker lever tett på og i samspill med naturen, som er vårt livsgrunnlag. Men forbruket vårt er i ferd med å ødelegge det mest unike vi har: Havet.
Da jeg var liten, plukket jeg søppel langs kysten utenfor Haugesund. Det sådde et frø i meg til å ta vare på livet i og ved havet. Havet er min største lidenskap, derfor er jeg ekstra engasjert i årets TV-aksjon!
Plasten forsvinner ikke, men spres med elver, regn, og hav- og vind-strømmer. Det truer både dyre- og menneskeliv. Heldigvis ser vi nå at verden våkner opp. Langs norskekysten og over hele kloden tar ildsjeler grep, rydder strender og sier fra: «Vi vil ikke ha det sånn!»
Sammen med lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv skal vi kutte bruken av unødvendig plast, samle inn og resirkulere søppel som i dag havner i naturen. Vi jobber hardt for at beslutningstakere nå forplikter
seg til WWFs mål om null plast på avveie innen 2030. Det betyr i første omgang at mer enn 900 000 mennesker skal få tilgang til nye og forbedrede avfallssystemer.
Med årets TV-aksjon skal vi stenge plastkranen! Vi skal jobbe der problemet er størst, i Sørøst-Asia, som står for en tredjedel av verdens plast- utslipp til havet. Sammen skal vi bekjempe plastforsøpling i Thailand, Vietnam, Indonesia og Filippinene. Det vil ikke bare ha betydning for alle som bor der, men også for resten av havet – og dermed for oss alle.
Takk for at du blir med på årets viktigste søndagstur 18. oktober – for et renere hav!
Karoline AndaurKonst. generalsekretær WWF
4 5
V I E T N A M
WWF er verdens største miljøorganisasjon. WWF jobber for å stanse dagens naturødeleggelser og skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen.
• WWF er til stede i mer enn hundre land og samarbeider tett med lokalbefolkning og andre organisasjoner over hele verden.
• WWF jobber for å beskytte naturen, stanse tapet av arter, og bekjempe forurensing og forsøpling.
• WWF arbeider for å bremse klimaendringene og sikre bærekraftig bruk av fornybare ressurser.
• Hav, skog, ferskvann, mat og dyr er naturressurser verden er avhengig av. WWF jobber for å sikre en levende jord også for fremtidige generasjoner.
For mer info gå inn på wwf.noCuong er opptatt av at utstyret hans skal vare så
lenge som mulig, og ikke bidra til å forsøple. Her viser han frem et fiskegarn som
han selv har reparert.
Cuong kan føle seg maktesløs i møte med den massive plastforsøplingen som truer jobben hans. Likevel gjør han alt han kan for å skape en endring
og øke sine kollegers forståelse av utfordringene.
Fiskerinæringen er én av en rekke lokale næringer WWF skal jobbe med i Hué
gjennom årets TV-aksjon.
Med TV-aksjonsmidlene skal WWF blant annet kutte bruken av engangsplast ved 50 fiskebåter
og opptil ti oppdrettsanlegg.
Gjennom dette og andre målrettede tiltak i byen, skal vi spare naturen for mer enn 125 tonn
plastsøppel i året.
– Fremtiden? Nei, hvis jeg noen gang får familie og barn, vil jeg ikke at de skal følge i mine fotspor, forteller 29-åringen fra Hué i Vietnam.
Fiskeryrket går flere generasjoner tilbake i Cuongs familie. Han frykter det vil stoppe med ham. Det har rett og slett blitt en for vanskelig jobb.
Klimaendringer og overfiske gjør at det er færre fisk, og han må lenger ut på havet for å fange dem. På toppen av det flommer havet nå over av plastavfall. Cuong anslår at rundt en tredjedel av fangsten han får i garnet er søppel. Mesteparten er plastposer og plastflasker. Er han nærmere land, kan så mye som halvparten være søppel.
– Levebrødet mitt er avhengig av naturen og miljøet. Vi må gjøre vårt beste for å redusere plastforsøplingen, mener han.
For tre år siden ble Cuong engasjert i en lokal ungdomsgruppe. Der lærte han hvor negativt plastavfall er for livet i havet. Han skjønte athan måtte endre vaner. Cuong begynte å ta med seg sitt eget søppel
Fiskeren Tran Van Cuong fra Vietnam får av og til mer søppel enn fisk i garnet. Nå frykter han for fremtiden i et stadig tøffere yrke.
Plasten truer levebrødet hans
tilbake fra båten og gjenbruke det som kunne gjenbrukes. De resirkuler-bare bitene solgte han til resirkuleringsanlegget. Etter hvert fikk han de andre fiskerne til å gjøre det samme.
– Jeg gjør mitt beste. Hvis jeg påvirker én person, påvirker kanskjedenne personen én til. Det gjør en forskjell, sier han.
Nå håper Cuong at vi sammen kan bidra til å redusere plasten i havet.
– Til unge mennesker i Norge vil jeg si: Vær så snill og støtt oss unge i Hué, slik at vi kan nå ut til enda flere fiskere, og gi dem kunnskap og bevissthet!
Dette er WWF
Foto: WW
F Verdens naturfond / Julie Wentzel Frøland
76
Dette går pengene til:
Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plasten truer ikke bare dyrelivet, men også oss. Med konkrete tiltak der problemene er størst, skal årets TV-aksjon ta plasten ved rota. Sammen skal vi redusere plastutslippene og ta vare på verdenshavene.
V I E T N A MT H A I L A N D F I L I P P I N E N E I N D O N E S I A
Havet er fantastisk. Det har gitt liv til alt levende på planeten vår. Men nå er havet truet. Heldigvis finnes det løsninger.
Med midler fra TV-aksjonen starter vi der problemet er størst. Årets TV-aksjon skal bekjempe plast i havet gjennom å etablere og forbedre eksisterende avfallssystemer for mer enn 900 000 mennesker. I samarbeid med lokal-befolkning, myndigheter og næringsliv skal vi redusere bruken av unødvendig plast. Vi skal samle inn og resirkulere søppel som i dag ender opp i naturen, og jobbe for at beslutningstakere forplikter seg til å nå WWFs mål om null plast på avveie i 2030. Bli med på årets viktigste søndagstur 18. oktober!
Med kritthvite strender og turkisblått hav, erThailand et yndet feriemål for mange nord-menn. Dessverre gjør mangel på avfalls- systemer at søppel havner rett på gata og videre ut i havet. I kystbyene Hat Yai, Surat Thani og Songkhla, og på øya Koh Samui, blir over en fjerdedel av avfallet dårlig håndtert eller havner i naturen. I mangel av avfallshånd-tering er det også mange som brenner sitt eget søppel utenfor huset, og dermed frigis giftige gasser. Med midlene fra årets TV-aksjon skal vi blant annet:
• Gi 310 000 mennesker et søppelhånd- teringstilbud. • Hindre cirka 3200 tonn plast i å havne i naturen – fra et område tre ganger så stort som Paris.• Gi 360 offentlig ansatte og 200 ledere i lokale lag og foreninger opplæring i teknologi og effektiv renovasjon.• Redusere utslipp av plastavfall til naturen fra fem store søppelfyllinger. • Bistå minst 100 bedrifter i arbeidet for å erstatte engangsplast med mer miljøvennlige materialer.
Hué er den gamle keiserlige hovedstaden iVietnam. Byen ligger nær Parfymeelvens utløptil Sør-Kinahavet. I Hué kastes mer enn 28 tonnsøppel ut i naturen hver dag. Av dette er rundt2,26 tonn plastsøppel – en mengde somtilsvarer 1,9 millioner plastposer. Den enorme plastforsøplingen gjør at byens vannløp tettes igjen. Dette fører til at innbyggerne langs elva rammes av livsfarlige sykdommer som kolera, tyfus, dysenteri og hepatitt A. Menneskene som bor i dette området, lever i en konstant stank, og mange sliter med hodepine og kvalme på grunn av forurensingen. Innbyggerne i Hué er allerede i gang med en storstilt innsats for en grønnere by, både gjennom grasrotengasjement og samarbeid mellom lokale myndigheter, næringsliv og lokalbefolkning.
Med midlene fra årets TV-aksjon skal vi blant annet:
• Gi 76 000 mennesker mulighet til å kilde- sortere avfallet sitt.• Spare naturen for over 125 tonn plastsøppel i året.• Etablere bedre avfallshåndtering i og rundt Hué, et område større enn Stavanger.• Lære opp elever og lærere ved 90 skoler om avfallshåndtering og konsekvensene plast på avveie har for helse og miljø.• Redusere bruken av engangsplast hos 60 hoteller, turoperatører, serveringssteder og supermarkeder.• Redusere bruken av engangsplast på 50 fiskebåter og ved fem til ti oppdrettsanlegg.
Filippinenes hovedstad, Manila er et viktig handelssentrum. Dessverre er også byen hardt rammet av forsøpling. På grunn av manglende avfallshåndtering, havner 214 tonn søppel i gater, elver og kanaler hver dag i verdens tettest befolkede by. Forsøplingen fører til at avløps- og dreneringssystemer blir blokkert, noe som skaper oversvømmelser og forurens-ing av fisk og drikkevann. WWF samarbeider med lokale myndigheter i Manila. Målet er å stoppe alt utslipp av plast til naturen gjennom konkrete planer og innsats i alle samfunnsledd.
Med midlene fra årets TV-aksjon skal vi blant annet:
• Bidra til at opptil 500 000 mennesker får tilgang til lokale gjenvinningsanlegg, og dermed legge til rette for å spare naturen for 60 tonn avfall hver dag, hvorav cirka åtte tonn er plastavfall. Dette utgjør nesten 3000 tonn plast i året.• Legge til rette for forbedret avfallshåndtering i nesten en tredjedel av Manila by.• Lære 100 000 elever om hvordan de kan bidra i innsatsen mot plastforurensing. • Trene opp 200 utvalgte skoleelever til å kartlegge avfallsdata i Manila og utvikle løsninger på plastforurensingen i sine nabolag. • Samarbeide med 3400 lokale bedrifter med mål om at de skal fase ut engangsplast og finne mer miljøvennlige alternativer. • Gi 1500 mennesker opplæring i å utnytte ressursene som ligger i sortert avfall.
Til tross for sin forholdsvis beskjedne lengde er Ciliwung en av Indonesias viktigste elver. Det bor mer enn fire millioner mennesker langs og ved elva. Ciliwung starter oppe i fjellene der den renner med rent og friskt vann før elven tar fatt på sin 117 kilometer lange ferd gjennom utallige landsbyer, og hovedstaden Jakarta, før den munner ut i havet. Jo nærmere Ciliwung kommer Jakarta, desto høyere blir tettheten av plast og annet avfall. Forurensingen truer artsmangfoldet i elva, og både mennesker og dyr mister gradvis livsgrunnlaget. Hvert år transporteres tusen tonn plast ut i havet, blant annet på grunn av manglende søppelhånd-tering langs elva. Ciliwung regnes med dette som en av verdens mest forurensede elver.
Med midlene fra årets TV-aksjon skal vi blant annet:
• Finne løsninger for innhenting, sortering og resirkulering som vil stoppe plastforsøp- lingen langs 35 kilometer av Ciliwung.• Sørge for at 53 000 mennesker får søppel- håndteringstilbud. Dette legger til rette for å redusere mengden plastforsøpling til naturen med nesten 530 tonn i året. Prosjektet dekker et område på størrelse med Oslo og Bergen til sammen. • Ansvarliggjøre bedrifter i håndtering av avfall fra egen virksomhet, gjennom å opprette ordninger for utvidet produsent- ansvar.
© frantisekhojdysz/shutterstock
8 9
Før jobbet han som myndighetsrepresentant for gummitreplantasjer. Nå er Mr. Dum pensjonert, men
bruker likevel all tiden sin på søppelhåndtering for lokalsamfunnet han leder. Det sier han at han
vil fortsette med så lenge han lever.
Alt søppelet som samles inn i Wat Po Tha Wad, blir kjørt til et lager og sortert. Det blir store mengder hver eneste måned, så Mr. Dum trenger hjelp fra andre i lokalsamfunnet for å sortere alt.
I over femti år har Ms. Udomporn Pichitmano drevet den lokale kaffesjappen, et svært viktig samlings- punkt i lokalsamfunnet. Hun har hatt en rekke lokale ledere gjennom årene, men ingen som har tatt grep om søppelproblemet før Dum.
– Det påvirker folk på en positiv måte. Hvis du ser at lokalbefolkningen tar godt vare på søppelet sitt, vil ikke du heller forsøple, sier den energiske pensjonisten og peker utover den skinnende rene gaten.
For 16 år siden ble Dum valgt til leder for lokalsamfunnet sitt. De siste årene har stort sett all tiden hans gått til én ting: Å gjøre overfloden av plastavfall og annet søppel i området om til en ressurs for befolkningen. Han samler inn avfall fra butikker, kafeer og husholdninger, enten for en liten sum penger, eller helt gratis. Alt tas med til et lager og sorteres. Det som kan, selges videre til et av byens mange resirkuleringsanlegg.
Dette er ingen liten jobb. På en gjennomsnittlig måned selger Dum omtrent 900 kilo plastflasker og plastposer, i tillegg til over 3500 kilo med annen søppel. Han vet hvordan han skal få mest mulig penger ut av alle gjenstander. For eksempel plukker han etikettene av plast-flaskene, og selger dem separat. Profitten fra salget går til lokalkassen – en felles sparebøsse for hele lokalsamfunnet. Ved hjelp av inntekten har Dum blant annet bygget et nytt elektrisk krematorium, slik at de fattige innbyggerne kan gjennomføre tradisjonelle buddhistiske begravelser.
Gjør søppel om til gull
T H A I L A N D
Dum arrangerer også årlige turer til øyer rundt Surat Thani, der plast-forsøplingen er svært synlig.
– Da lærer innbyggerne om hvordan plastforsøpling påvirker livet i havet, og at det de gjør hjemme får konsekvenser andre steder,sier Dum.
En av dem som alltid gir avfallet sitt til Dum, er Ms. Udomporn Pichitmano. Hun har drevet nabolagets lokale kaffesjappe i mer enn 50 år og er fra seg av begeistring for forandringen i lokalsamfunnet.
– Det er så mye renere i gatene nå. Uten Mr. Dums system fylles nabo-laget av løshunder. Det blir ekkelt og lukter vondt, også inne i kafeen. Det han har satt i gang har stor betydning oss alle, forteller hun.
For søppel kan også være gull.
Etter årevis med søppelhåndtering for lokal-samfunnet, har «Mr. Dum» lært seg noen triks.
Ved hjelp av pengene fra TV-aksjonen skal WWF bygge videre på initiativet,
som Mr. Dum har satt i gang i Surat Thani.
Til sammen skal vi gi 310 000 innbyggere i Thailand et bedre søppelhåndteringstilbud
gjennom ordninger som styrker lokalsamfunnene.
Foto: WW
F Verdens naturfond / Julie Wentzel Frøland
10 11
Bli med på verdens største årlige dugnad!Søndag 18. oktober besøker 100 000 bøssebærere alle hjem i Norge for TV-aksjonen NRK. Vi håper du vil være med! Det lokale engasjementet gjør TV-aksjonen helt unik. Hvert år jobber 7 000 imponerende frivillige over hele landet for å mobilisere bøssebærere, og organisere TV-aksjonen i eget nabolag. Det er enkelt å bidra, og mulighetene er mange. Ved å gi litt av din tid bidrar du til å gjøre verden til et bedre sted, og vi vil gjerne ha deg med på laget!
Gå inn på blimed.no for å lære mer om hvordan du kan bli med på
årets TV-aksjon!
Årets morsomste og viktigste søndagstur!
VERV BØSSEBÆRERE!Bli bøssebærer og få med venner, familie og kolleger til å gå med bøsse i to timer søndag 18. oktober.
ORGANISER AKSJONSDAGEN!Vær med på å planlegge og organisere selve aksjonsdagen som frivillig. Kontakt aksjons- leder i ditt fylke for mer informasjon. Kontaktinformasjon finner du på blimed.no
FÅ MED SKOLENE!Oppfordre skolene til å bruke TV-aksjonens gratis undervisningsopplegg, og arrangere skoleløp. Undervisningsopplegget er tilgjengelig fra august på salaby.no og blimed.no. Det er både lærerikt, inkluderende og morsomt.
ENGASJER KOLLEGENE!Engasjer næringslivet – enten din egen arbeidsplass, eller andre bedrifter du har god kontakt med.
SKAP SYNLIGHET!Skap oppmerksomhet og engasjement rundt årets TV-aksjon ved å arrangere konkurranser, lage stands og dele ut informasjon om TV-aksjonen.
RING LOKALAVISA!Tips lokalavisene og andre medier om spennende ting som skjer i forbindelse med TV-aksjonen.
DEL I SOSIALE MEDIER!Bruk sosiale medier til å dele informasjon og nyheter om TV-aksjonen, ta bilder av aksjonsaktiviteter du deltar på og legg ut på instagram med #nrktvaksjonen
TA KONTAKT!Ta kontakt med aksjonslederen i ditt fylke for å få mer informasjon om hvordan du kan bidra til TV-aksjonen der du bor. Kontaktinformasjonen finner du på TV-aksjonens nettside blimed.no
Foto: Johnny Syversen
12 13
8 MILLIONERTONN PLAST
havner i havet hvert år.1
PLAST BRYTES OPP, ikke ned.5
Ciliwung er den mest forurensede elven i verden. Hver time passerer
21 504 PLASTBITER.8
KUN 14%av plasten i verden
brukes igjen.10
Man antar at det finnes mer enn
150 MILLIONER TONN plast i verdens hav.2
BARE 1% AV PLASTENi havet flyter på overflaten. Rundt 5% ligger
på strendene. Resten, opptil 94%, er under overflaten og på havbunnen.3
1, 2) Jambeck et al, 2015 ‘Plastic waste inputs from land into the ocean’ https://science.sciencemag.org/content/347/6223/7683) Marcus Eriksen et al., “Plastic Pollution in the World’s Oceans: More than 5 Trillion Plastic Pieces Weighing over 250,000 Tons Afloat at Sea,” PLOS ONE 9, no. 12 (December 10, 2014): e111913, https://doi.org/10.1371/journal.pone.0111913 (2) Jambeck et al., “Plastic Waste Inputs from Land into the Ocean.”4) W.C. LI, H.F. TSE, and L. FOK, “Plastic Waste in the Marine Environment: A Review of Sources, Occurrence and Effects, ”Science of The Total Environment 566–567 (October 1, 2016): 333–49, https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2016.05.0845) https://oceanservice.noaa.gov/facts/why-care-about-ocean.html6) 50-70% av alt oksygen produseres i havet.
OVER 1 400 ARTER lider som følge av plasten i havet.
De setter seg fast, spiser det eller får miljøet sitt ødelagt.11
VI FÅR I OSS 5 GRAM PLAST
i uken. Det tilsvarer vektenav et kredittkort.7
80% AV PLASTENi havet kommer fra land.4
60% AV PLASTENi havet kommer fra fem land i Sør-Øst Asia.
(25-35% fra TV-aksjonslandene) 12
36% AV LIVET
i havet har forsvunnet siden 1970. 9
7) 2019 publication from Delft Uni of Tech, NL.8) C J van Calcar et al. Abundance of plastic debris across European and Asian rivers, Environmental Research Letters (2019). https://m.phys.org/news/2019-12-abundance-plastic-debris-european-asian.html9) WWF Living Planet Report 201610) Ellen McArthur Foundation. 2015. The New Plastics Economy – Rethinking the future of plastics.11) “Animal Cruelty.” Plastic Soup Foundation, n.d. https:// www.plasticsoupfoundatio rg/en/files/animalcruelty/12) Dias, B. F. de S. “Marine Debris: Understanding, Preventing and Mitigating the Significant Adverse Impacts on Marine and Coastal Biodiversity.” CBD Technical Series, no. No.83 (2016). https://www. cabdirect.org/cabdirect/abstract/20173021219
50-70%av alt oksygen
produseres i havet.6
© Jürgen Freund / W
WF
14 15
Jovelyn Baladjay samler inn og sorterer plast i Smokey Mountain, Manila på Filippinene.
F I L I P P I N E N E
– Når plastsøppelet havner i naturen, tetter det til elvene og fører til flom. Vannet blir skittent og barna våre syke. Ved å samle inn og sortere plasten bidrar vi til at dette ikke skjer, forteller den 38 år gamle fembarnsmoren.
For hver kilo plast de samler inn og sorterer, får de utlevert nødvendige husholdningsartikler. Kvinnene får i tillegg en utbetaling på 50 kroner per arbeidsdag.
– Pengene jeg tjener på å plukke og sortere plast, gjør at jeg kan betale for barnas utdannelse og skoleutstyr.
– I tillegg lærer vi barna at det lønner seg å sortere og resirkulere søppelet. Ikke bare for pengenes skyld, men for å ta vare på miljøet og naturen rundt oss. Jeg skulle ønske det fantes flere programmer som “Mrs. Walastik”, slik at alle kunne få disse mulighetene, avslutter Jovelyn.
Jovelyn Baladjay plukker og sorterer plastsøppel i Manila. Gjennom programmet “Mrs. Walastik” får kvinner bedre mulighet til å forsørge seg selv, samtidig som det forhindrer at plast havner i havet. På Filippinene skal WWF bidra til at opptil 500 000
mennesker får tilgang til lokale gjenvinnings-anlegg. Det vil spare naturen for nesten
3000 tonn plast i året.
Gjennom samarbeid med lokale myndigheter, virksomheter og skoler, skal vi bidra til bedre
avfallshåndtering i nesten en tredjedel av Manila, som er verdens tettest befolkede by.
WWF har en ledende rolle i å redusere plast-forsøpling på verdensbasis. WWF jobber både på toppnivå i politiske forhandlinger og med små resirkuleringsstasjoner i noen av verdens mest forsøplede områder.
Sorterer plast for barnas framtid
Slik jobber WWF med plast
Plastforsøpling er i dag dårlig regulert verden over. En ny, internasjonal avtale må på plass for å forplikte alle land til å kutte plastforsøplingen. WWF har lansert en global kampanje for en slik avtale og samlet inn 1,7 millioner underskrifter på verdensbasis.
WWF jobber for nasjonale handlingsplaner, utfasing av unødvendig engangsplast og produsentansvarsordninger for alle sektorer. Alle plastprodusenter og -importører må ta ansvar for at plast kun blir brukt der det er mest hensiktsmessig, og at den blir samlet inn og resirkulert etter bruk.
WWF samarbeider med bedrifter i både Norge og utlandet for å redusere deres plastavtrykk. Mange har satt seg ambisiøse mål om å redusere plastforurensingen. WWF utvikler målesystemer for å kart-legge hvorvidt bedriftene når sine mål og rådgir dem om materialvalg og miljøvennlige alternativer til plast.
Plastsmarte byerI dag kommer 60 prosent av plastforsøplingen i havet fra byer. Plastic Smart Cities er et WWF-initiert prosjekt, som har som mål å forplikte 1000 byer verden over til å bli plastsmarte innen 2030. En plastsmart by forplikter seg til å redusere plastforsøplingen, og til at null plast skal havne i naturen. Når en by signerer på å bli “plastsmart”, vil den få veiledning i å:• redusere plastbruken• øke avfallshåndteringsandelen• øke gjenvinningsandelen• forbedre avfallshåndteringen på avfallsanleggene
WWF bidrar med verktøyene og ressursene som trengs, og hjelper til med å bygge partnerskap for å styrke avfallshåndtering i konkrete prosjekter.
Erfaringen vi får gjennom TV-aksjonsarbeidet, kommer til å være avgjørende for å få på plass nye løsninger og helhetlige systemer som kan brukes som utgangspunkt for andre byer og land. Ved å gi lokalsamfunn muligheten til å bygge varige løsninger, vil WWF hjelpe til med å lage en framtid der ingen plast havner i havet.
Vil du vite mer om WWFs globale initiativ for plastsmarte byer? Besøk plasticsmartcities.org
• Ingen plast skal havne på avveie i naturen.
• Plast skal bare brukes der den beviselig er det beste materialet.
• Plasten man bruker i produksjon, skal kunne samles inn og resirkuleres i størst mulig grad.
• Det skal være enkelt å skille brukt plast fra annet avfall og levere den til resirkulering.
• Brukt plast skal brukes til å lage nye, lignende plastprodukter uten at kvaliteten forringes
i vesentlig grad.
• Samfunnet må stimuleres til gjenbruksløsninger, ikke bruk og kast. Dette gjelder både for plast
og andre typer materialer.
Å VÆRE PLASTSMART INNEBÆRER AT MAN TAR GJENNOMTENKTE OG MEST MULIG MILJØVENNLIGE VALG I ALLE LEDD AV PLASTENS KRETSLØP:
Foto: WW
F Verdens naturfond / Julie Wentzel Frøland
16 17
Før kunne lokalbefolk-ningen bade og vaske
klærne sine i elven. Nå er den fylt til randen
av søppel.
Ibu Yuli er opptatt av å finne nye bruksområder for søppelet. Her viser hun frem en pute hun og de andre kvinnene i KRL har sydd, hvor innholdet er laget av brukte bleier.
Av kjærlighet til sitt nærmiljø, ville Ibu Yuli ta grep for å stanse plastforsøplingen i elven og gi noe tilbake til lokalbefolkningen. Det ble initiativet “Kampung Ramah Lingkungan” - “miljøvennlig landsby”.
– Vi sparer penger ved å samle inn søppel, sier Ibu Yuli om initiativet hun har satt i gang.
I 26 år har hun bodd i landsbyen Citeko, ved ett av utløpene til elven Ciliwung i Indonesia. Elven regnes som en av verdens mest forurensede. Hvert år fører den tusen tonn plast ut i havet.
Før kunne Ibu Yuli vaske klærne sine i elven, men nå har søppelet hopet seg opp i elveløpet. Om sommeren kan lukten bli nær uutholdelig for innbyggerne. Likevel må mange kaste sitt eget søppel i elven, i mangel av andre tilbud.
En dag bestemte Ibu Yuli seg for å ta grep. Nå viser hun lokalbefolk- ningen hvilken ressurs søppel kan være.
– Vi har en Whatsapp-gruppe der vi gjør avtaler med de lokale innbyg-gerne. Hver lørdag kommer de som ønsker det hit og leverer avfallet sitt, sier Ibu Yuli.
Plast og annet materiale av verdi sorteres ut og selges til resirkuler-ingsanleggene. Deretter går pengene til å betale ned boligskatten for de som bidrar med avfall. Organisk materiale går blant annet til å lage gjødsel, slik at Ibu Yuli kan plante nyttevekster og blomster i nabolaget. Annet materiale som ikke selges gjøres om til møbler, blomsterpotter og til og med klær.
– Når flere får øynene opp for at vi kan gjøre området renere samtidig som vi gir noe tilbake til lokalsamfunnet, er jeg sikker på at mange flere kommer til å bidra, sier hun.
Gode avfallssystemer kan bidra til å endre lokalsamfunn og gjøre mennesker mer
knyttet til sitt nærområde.
Gjennom TV-aksjonen skal WWF sørge for at mer enn 53 000 mennesker langs Ciliwung får tilgang
til velfungerende avfallshåndteringssystemer, i samarbeid med lokale organisasjoner
og lokale myndigheter. På denne måten kan vi stanse opp til 530 tonn
plast fra å havne i naturen hvert år.
Citekos søppeldronning
«Beskytt naturen, slik at naturen kan beskytte oss!» er slagordet til kvinnen som bruker søppel til å styrke lokalsamfunnet.
I N D O N E S I A
Foto: WW
F Verdens naturfond / Julie Wentzel Frøland
18 19
– TV-aksjonen er en av de fineste tradisjonene vi har i Norge. Jeg er stolt av at vi har en slik tradisjon, og at jeg får være en del av den. Når vi sammen gjør noe for andre, skaper vi et unikt samhold. Stort engasjementSkoler, bedrifter, kommuner, idrettslag, organisasjoner og trossamfunn engasjerer seg flere måneder i forkant av dugnaden på selve TV-aksjons-dagen. De arrangerer skoleløp, idrettsarrangementer og konserter – alt til inntekt for en god sak. – Summen av alles innsats gir noe veldig verdifullt tilbake til samfunnet. Jeg hører ofte fra frivillige at de er blitt bedre kjent med naboene fordi de har engasjert seg i TV-aksjonen. Det varmer! Den frivillige innsatsen er utrolig inspirerende!
Positive endringer I februar var hun på feltreise i Indonesia. Der fikk hun innblikk i konse-kvensene av plastforsøpling i den delen av verden der problemet er størst. – Plast og søppel skaper grobunn for sykdommer og ubehag. Barn kan ikke lenger bade i elvene, da de kan bli syke av vannet. Å skape positive endringer i menneskers liv er hva TV-aksjonen handler om. Jeg håper at så mange som mulig melder seg som bøssebærer til søndag 18. oktober.
En tradisjon som forandrer verden
Siden 1974 har den norske befolkningen hvert år støttet opp om TV-aksjonen. Vibecke Østby har ledet verdens største årlige dugnad siden 2016.
FAKTA OM TV-AKSJONEN
På aksjonsdagen sender NRK direkte hele søndag kveld.
TV-aksjonen har vært arrangert hvert år siden 1974 og har gitt livsviktig hjelp til mange millioner mennesker.
TV-aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon
målt i antall frivillige og innsamlede kroner fordelt på befolkningen
Et sekretariat som ansettes av organisasjonen står for koordineringen av
7000 frivillige over hele landet og organiserer innsamlingen gjennom
500 kommune- og bydelskomiteer. Sammen med de øvrige ansatte og
TV-aksjonens fylkesapparat bygges årets TV-aksjon.
100 000 bøssebærere banker på 2,3 millioner dører
på aksjonsdagen
Et eget innsamlingsråd, oppnevnt av NRKs styre, mottar og vurderer
søknadene fra de som ønsker å bli tildelt TV-aksjonen. Kringkastingssjefen tar
den endelige beslutningen på hvem som mottar TV-aksjonen. Innsamlingsrådet
har også en viktig oppgave med å påse hvordan pengene brukes.
20 21
La elevene bli med i kampen mot plast i havet
Et hav av muligheter– også for din bedrift
I samarbeid med det digitale læringsuniverset Salaby utarbeider TV-aksjonen hvert år et gratis undervisningsopplegg for alle barn og unge i den norske grunnskolen. Opplegget gir elevene mulighet til å lære om hvordan plast på avveie ødelegger for menneske- og dyreliv, og hva vi kan gjøre med det.
For 5 000 kroner kan din bedrift hjelpe oss å samle inn nesten to tonn plast fra familiers husholdnings- avfall som ellers kunne havnet i naturen.
Plasten som havner på bakken, reiser med vann og vind og ender ofte opp i havet. Der følger den havstrømmene til fjerne land og strender. Den brytes opp i mindre og mindre biter, men blir kanskje aldri borte. Gjennom bilder, film og spill kan skoleelever på alle klassetrinn lære mer om hva vi kan gjøre for å hindre at plast havner i havet.
Undervisningsopplegget er tverrfaglig og kan gjennomføres på alt fra to skoletimer til en hel dag. Gode lærerveiledninger gjør det enkelt for lærerne å bruke, og opplegget dekker flere av læreplanens kompetanse- mål. Mer enn 450 000 elever benytter seg hvert år av TV-aksjonens undervisningsopplegg. Det er gratis og tilgjengelig for alle på Salabys nettsider og på blimed.no fra august. Dette er en unik mulighet til å spre kunnskap om hvor viktig det er å hindre at plast kommer på avveie.
LØP FOR TV-AKSJONENTusenvis av elever over hele landet løper til inntekt for den gode saken de har lært om i undervisningsopplegget. Vil du og din skole arrangere et skoleløp til innsamling for årets TV-aksjon?
Gå inn på blimed.no for å finne mer informasjon.
– Hvert bidrag utgjør en forskjell. Ingen bedrifter er for små, og ingen for store til å være med på verdens største årlige dugnad. Vi vil ha med alle, og det er enkelt å bidra, sier inntektsleder Christina Johnsen i TV-aksjonen.
BLI MED PÅ RINGEDUGNADRingedugnader arrangeres i hele Norge. Det er et morsomt arrangement, der hele næringslivet samles i et par timer og ringer sine nettverk for å samle inn penger til TV-aksjonen.
– Ringedugnadene er kjernen i bidragene fra næringslivet, og det arrangeres over 100 av dem hvert år. I år trenger vi hjelp av næringslivet til å bekjempe plast i havet der problemet er størst. Vi er veldig takk-nemlig for at så mange bedrifter bidrar, sier Johnsen.
Vil din bedrift delta? Kontakt din lokale fylkesaksjonsleder eller gå inn på blimed.no. Der finner du også flere tips til hvordan din bedrift kan bidra i TV-aksjonen.
HVA FÅR DU TILBAKE VED Å GI TIL TV-AKSJONEN?
• Fri bruk av TV-aksjonens logo• Bannere til nyhetsbrev og nettsider• E-postsignaturer• Bidragsdiplom• Delingsposter til sosiale medier
Alt materiell kan enkelt lastes ned på blimed.no
LOKALT NÆRINGSLIV I TV-AKSJONSLANDENE SKAL FÅ HJELP TIL;
• å fase ut engangsplast.• opplæring i verdiskapning fra sortert avfall.• kommersiell utnyttelse av organisk avfall.•å bistå bedrifter med alternativ til engangsplast.
Les mer på blimed.no/næringsliv
© VW
Pics / Getty Im
ages
© naturepl.com
/ Visuals Unlim
ited / WW
F
22 23
– Jeg ble veldig trist da den velkjente «plasthvalen» dukka opp på Sotra i 2017. «Plasthvalen» ble likevel en maskot for plastsaken. Takket være den våknet mange nordmenn, og skjønte at plastproblemet også var i våre egne fjorder. Det førte til handling og mye plastplukking! Jeg er utrolig begeistra for at TV-aksjonen skal støtte WWFs kamp mot plast i havet. Det er virkelig på tide av vi brer armene rundt den magiske, blå planeten vår. Det skylder vi dyrene, økosystemene og havet vårt som vi er så voldsomt avhengige av!
Ti om TV-aksjonen:
– TV-aksjonen er vår store fellesdugnad, en dag der «alle» stiller opp og bidrar til å samle inn penger til et godt formål. Når vi ser hvilke skader plasten i havet gjør på både mennesker og dyr, er det ikke vanskelig å engasjere seg i årets TV-aksjon. Jeg gleder meg til gode møter gjennom året med engasjerte folk og håper jeg møter nettopp deg som bøssebærer på selve finaledagen – da går vi sammen årets viktigste søndagstur.
– TV-aksjonen er en tradisjon vi kan være stolte av, tuftet på solidaritet og fellesskap. Fagbevegelsen bygger på de samme prinsippene. LO har deltatt i denne nasjonale dugnaden i mange år. Gjennom årets aksjon gjør vi en innsats for å ta vare på havet og naturen. Én hval med plast i magen, er én for mye. Vi må ta ansvar og løfte i flokk for å få bukt med dette globale problemet.
– Jeg har vært rodeleder for TV-aksjonen i Sør-Odal i min grend Galterud siden første gang NRK arrangerte en slik innsamlings-aksjon. Jeg har alltid deltatt i frivillig arbeid. Jeg er opptatt av at barn og unge i dag skal ha en natur og et miljø som er minst like bra som vår generasjon har hatt. Plast truer natur-ressursene i havet. Dersom fisken blir borte eller ødelagt av plast, vil det være alvorlig for matforsyningen, og det er de som har minst mat som vil merke det først. Derfor støtter jeg kampen mot plast i havet.
– WWFs arbeid er viktig for å få folk til å forstå at vi må gjøre noe fort! Hvis vi ikke slutter å kaste plast i havet, vil det i 2050 være mer plast i havet enn fisk. 30 år er faktisk veldig lite! Så å støtte WWFs arbeid er bra og kan redde mange dyr, men kan også redde oss.
– Ifølge FNs miljøprogram ender 8 millioner tonn plast opp i havet hvert år. Fortsetter vi slik, kan det i år 2050 bli mer plast i verdenshavene enn det er fisk. Dette er svært ødeleggende for både mennesker og dyr, og derfor må vi stanse nytt søppel fra å havne i havet. Jeg er så stolt av å være ambassadør for WWF og TV-aksjonen, som setter nettopp kampen mot plast i havet på agendaen. Hvis alle bidrar litt, vil det utgjøre en stor forskjell for havet!
– Jeg husker lukten av fårikål og murpuss i oppgangene på Bislett på åttitallet. Jeg husker lyden av mynter som rislet og smilende fjes hver gang vi ringte på en ny dør. Helt siden mamma og jeg gikk som bøssebærere hver høst da jeg var liten, har jeg hatt et nært forhold til tv-aksjonen. At hele Norge en hel dag samles rundt én god sak, er norsk dugnadsånd på sitt beste. Havet betyr mye for oss nordmenn, og det gjør vondt å se hvordan plasten så raskt tar over og ødelegger for alt liv. Jeg er sikker på at årets aksjon vil engasjere sterkt og jeg gleder meg til å delta.
– TV-aksjonen er et av de flotteste og tydeligste bevisene på at vi sammen kan mobilisere for viktige saker. Suksessen er basert på sterkt engasjement fra enkelt-mennesker som alle gjør en frivillig innsats for noe større enn seg selv. Coop bidrar til TV-aksjonen hvert år – på vegne av våre 1,8 millioner medeiere. Å bekjempe plast i havet er noe Coop er spesielt opptatt av. Vi gleder oss til å være med på aksjonen og ser fram til å se synlige resultater av WWFs arbeid for renere hav!
– “Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt!” Hold Norge Rent sitt motto er et godt utgangs- punkt for å støtte opp om NRKs tradisjonsrike TV-aksjon, som i år går til WWFs arbeid. Frivilligheten og Hold Norge Rents dugnads- ånd er en viktig kraft i arbeidet mot marin forsøpling. Vi heier derfor på alle som bidrar. WWFs innsats og gjennomslagskraft er sentral og vil være betydelig gjennom prosjektene som muliggjøres med midlene fra TV-aksjonen. Hold Norge Rent støtter helhjertet opp om aksjonen og håper at Norge går mann og kvinne av huse for å bidra til det viktige arbeidet mot plast i havet!
– TV-aksjonen er en institusjon og en nasjonal dugnad for hele Norge. Vi trenger alle gode krefter framover for å bekjempe at det havner mer plast i havet. Plastsøppel i havet er et globalt problem, og dermed et felles ansvar. I min bransje ønsker jeg å bidra til at vi bruker mindre plast. Jeg oppfordrer også til at vi skal stille mer krav til grossister og leverandører.
Line Elvsåshagen Programleder i NRK
Asgeir KnudsenStyreleder iHold Norge Rent
Olivia Moe-JordanMiljøagent
Hans-Christian GabrielsenLO-leder
Berit SvendsenLeder for Vipps Internasjonal
Knut LutnæsMiljøsjef i Coop Norge SA
Anne Rygh PedersenOrdfører i Tønsberg
Rolf HansenRodeleder og kåret til Årets Ildsjel
Anders Rødseth IsagerKokk
Maja LundeForfatter
24
1Ikke kast plast og
annet avfall i naturen.
2Tenk over hva som kan inneholde plast.
For eksempel er det plast i alt fra kontaktlinser og Q-tips, til sneiper og snusforpakninger.
3Ikke kast plast i toalettet
– da kan det havne i havet.
4Pant alltid drikkeflasker og bokser.
5Finn grønne alternativer:
Tannbørste i bambus, oppvaskbørste i tre, sjampo og balsam i fast form.
6 Plukk en plastbit fra gata hver
dag og kast den i søppelet.
7 Bruk en vaskepose som samler opp mikroplast
når du vasker tøy av et syntetisk materiale.
8Tenk flergangs fremfor engangs:
Invester i en drikkeflaske i rustfritt stål eller glass, bytt ut plastfolie med bivokspapir,
bruk handlenett på butikken.
9Sorter avfallet ditt, og resirkuler
plast som kan brukes igjen.
10Del disse tipsene med en venn!
Ti ting du kan gjøre for å redusere plastforsøplingen:
Følg TV-aksjonen på:
[email protected]/TV-aksjonInstagram: nrktvaksjonen
#nrktvaksjonen
blimed.no
TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:
