I iernalderh øvdingensinnerste rike

Av HeinBjartmannBjerck

En vandring langsVollmoveien er en reise itid. Reisen fører til detinnerste av jernalder-høvdingenes rike, og erillustrert med bildene tilarkeologen som grov utdisse rike fortidsminnenefor femti år siden. Nær-mere vikingene kommer duneppe noe annet sted.

Veien til vikingtideh...tormenn fra Steigen nev-nes i Snorres kongesagaerblant de fremste i landet.

De deltok i storpolitikken bådeher hjemme og i viktige ferdertil lrland, Skottland og Vester-havs@yene i årene like etter riks-

samlingen på tusentallet. Mendet var på EngelPya at stormennsom Øyvind Kinnrive, UlvRaneson, Sigurd Raneson ogLodin Ongul hadde sine trjem,sine rØtter, sitt økonomiske ogsosiale llndament. Om dette

forteller sagatekstene lite,blir de arkeologiske kildeneviktigste. Og de finnes i

monn.

Maktsenter i 2000 årSteigen er el hovedsted på det

arkeologiske norgeskartet. Herer tufter etter naust til langskip,store gravhauger, gravfunn medverdifulle gjenstander fia den

herde

rikt

Forsitle: Rin.gtunetpci Vollmoen. F'otoH. E. Lund..

S1t,-tlspiss av .jernJra eldre jernalder,

_lunnet i en

hqtvdinggrav fra300-tcillet ved ringtunet på Bø. FotoTrontsQ museum.

2

, ,'..4t*

--{--å.

Steigen kirke er h6yst levendeogså i vår tid.

Lange linjerDet er ganske imponerende å

tenke på at den vakre kirken ertuftet på en tradisjon med tydeli-ge røtter tilbake i jernalderhilv-dingenes verden.

Steigen er et nBkkelområde fbr å

fbrstå de lange linjene i historia.Her kan vi studere hvordanmaktposisj oner, samfunnsstruk-tur, Økonorni, politikk og religi-on stadig finner nye former un-der skiftende lbrhold - alltidulBselig knyttet til hverandre,alltid tLrftet på det som var.

Volhttoyeien nted.

ringtLlrct neder.stt.lt. Ontkri.ng tLrnett,ises ttrr etler .ttorekokegroper. FotoH. E. Ltutd.

Sve rdsl i rebes lu g

.fi'u vikingtiden fruVollmten, stllltt ihronSe. M4lnstereter tl,-r som holtlerhvertLndre rttst ibein. og a.rn.er.Liknende besla.g et

.funnet både iHedebv- og ptiIsluntl, og viserkontaktveier overlunge at,stcmder.F oto TrontsQInuseum.

store verden, og en 6 m hgybautastein. Mest kjent er tuftenepå Vollmoen, 16 hus ornkring etstort tun, sannsynligvis en fbr-le-qning der h6vdingen kunnehLrse 3-400 mann om nØdven-dig.

Jernalderhpvdingene var bådepolitiske og religigse ledere isamme person. Koblingen mel-1om religiBs og verdslig rnaktgjorde h6vdingen svært mektig.Kristning og rikssamling skjed-de parallelt, og det er neppe til-feldig. Religionsskiftet var kan-skje Oltrv Tryggvasons fremstevåpen i kampen mot Håløyg-

hgvdingene. Dette slo dypesprekker i et maktmonopol medrØtter fia tiden omkring Kristifødsel.

LagmannseteSteigen beholdt sin status sommaktsenter også etter rikssam-lingen på tusentallet. Lagman-nen, kongens forlengede arm og

øverste rettsmyndighet, fikk setepir den gamle hgvdinggården.

Steigen kirke som er fra 1200-tallet, har sannsynligvis rØtter iden aller fgrste tiden etter krist-ningen. Lagmannsetet lungertetil det ble avviklet i 1191, men

I

"*l

.it'ti

[,-ra utgravingeneav Vollmoenringtun i I 912.Vestre tuJierekkeer avdekkeL øStrettfterekkerestaurert og gjen-kastet. Foto H. E.Lund.

Ringtunet på VollmoenI levende live må ringtunetpå Vollmoen ha vært et avjernalderhøvdingensviktigste anlegg, et velkjentog viktig punkt på jern-alderens norgeskart.

en ingen skriftlige kil-der forteller noe omringtunene. Det er un-

derlig at et slikt viktig bygg blirhelt slemt. Men fortidsminnet

greide likevel å overleve i glem-selen. Vollene på moen ble lagtmerke til, og levningene fikkleve videre i navnet <Vollmoen>.

Men ingen kjente til hva vol-lene var da ringtunet ble oppda-get av amatørarkeologen EdvardHavnØ i 1926. HavnØ mente hanhadde funnet det ber@mte <Stei-gartinget> som var kjent frasagatekstene. Nyheten om ting-plassen vakte stor oppsikt,

HavnØ skrev selv en lengre r-rt-

greiing om funnet:Tingplass fra vikingtiden gjen-

Junnet i Nordland. Stedet hyorSteigarting blev holdt i det eldgatn-le ting fttr Hålogttland.

- En ved voller og tomter omgittflate av ovctl;form, 50 meter i lengdeog 30 meter bred, med sparsomgressvekst, i utmarken på gårdenSteigen pti Engelplt i Nordlantl. Atdet er den gttmle, nedlagte og for-glemte tingplass vi har fnr oss, kander ikke være tvil om, skjrXnt stedetvar ukjent og uten tradisjon blancltbefolkningen. Nu har eiendommen

KokegroperRingtunet

på Vollmoen

Planskisse

20m

_-N

,^r'S )

[NXi o..'--\J

s

I

Inngang

Inngang,li

Tegning H. E. Lttnd

Steigberg begynt d.t,rkning rw Vold-moens vestre del, Iangs foten avSteigberget, og furen.fbr den gamlelilstoriske tingplass er rykket nær-mere. (A;l'tenposten 9. 10. l93l ).

Trkket være Havnøs engasje-ment ble Vollmoen reddet. Om-rådel ble siden innkjøpt a\Staten, og eies i dag av TromsØmuseum.

Utgraving på VollmoenRingtunet ble utgravd underIedelse av H. E,. Lund i 1941 og1942. Nøyaktig kartlegging ris-

te 16 tufter rundt et ovalt tun.Omkring tunet var 26 stBrre ogmindre hauger, samt ca 40 min-dre sØkk i bakken. Den samle

Ringtunet påVolLmoen, omgitav de storekokegropene

.fbssil.er av for-Len gst .ftt rdp1-de

.lbstmåltider.

HeinJra husttft påVollmoen ringtun.Foto TromsQtnuseLtm,

Fru utgravingerteav Vollmoenringttrn i. 1912. Elctv husene rekottstruert ved. å settepåler i ,stolpehullerrc. Foto H. E.Lund.

f'erdselåra over Steigskaret ogmot Steigen kirke gikk tversgjennom tunet.

De tydelige vollene stammerfra tykke vegger av gresstorv.Husene var svært like, og allevar bolighus. I gulvene fantes

spor etter takbærende stolper, ogofte flere ildsteder. Det ble fun-net en rekke gienstander i hus-tuftene: Bryner, skår av kokekarav kleberstein. kniver av jern.ildflint og ildstål, glassperler, entein av sølv, og et bronsebeslagfra en sverdslire. Utgrar ingeneav tunet brakte for dagen spred-te dyrebein, dyretenner, og etbryne.

KokegroperHaugene viste seg ikke å væregraver, men store kokegroper.Gropa i haugen var et ildsted derman fikk glgr til å koke maten.Det hele ble dekket av jord, ogdet åpne ildstedet ble en gigan-tisk steikeovn. Haugene varbygget opp av jord som haddevært brukt til å dekke mat og

916r, og viser lang tids bruk avslike storkjØkken. Noen av demindre sØkkene ble også under-søkt. I enkelte ble det funnetbrannspor som tydet på at detkunne være mindre ildsteder.

DateringerFlere gjenstander viser al ring-tunet har vært brukt i viking-

tiden. Dette bekreftes av enl4C-datering fra ca 900 e. Kr.Men her er også tre dateringerfra 500-550 e. Kr, som viser atanlegget var etablert allerede ifolkevandringstiden.

Flere ringtunDet er funnet to ringtun i Stei-gen. Det eldste ligger på Bø, på

andre siden av Steigskaret, og erfra 30o-tallet e. Kr. vollmotunetble etablert på 500-ta11et, og hartrolig avlpst B6-anlegget. Beggehar sannsynligvis tilhPrt sammehpvding-tradisjonen på Engel-Øya. Vollmotunet var i bruk helttil vikingtiden frem mot årr 000.

Liknende ringtun er kjent fraTroms, Nordland, Trpndelag og

Sørvestlandet. Tunene har værttolket ulikt; som markedsplas-ser, landsbyer, tingsteder, borg-anlegg, og militære forlegnin-ger. H. E. Lund tolket Vollmoensom Stei gh6vdingens hirdkaser-ne.

Arkeologene Olav Svere Jo-hansen og Torn Søbstad har medutgangspunkt i en samlet vurde-ring av de nordnorske tunenegitt stgtte til dette synet. Dereshovedpoeng er at anlegget erdimensjonert ut fia hgvdingensrnobiliseringsstyrke, men at

bygget kan ha hatt en Iangt bre-dere funksjon enn å huse våpen-lØre menn i ul'redstider.

Ringtunet slik detkan lta sett ut iIeventle live.McLleri cLv A.Reinerts 1956.

Høv di ngens h i rd kaserne?T-t ørst og fremst ligger

fi tunene oftest på steder derI- sagatekster forteller omhøvdingseter i jernalderen. Om-kring ringtunet finner vi også

Mange trekk vedringtunene og miljøet deligger i gir oss holde-punkter for å forstå deresfunksjon.

mange andre tegn på et makt-senter. Her er store gravhaugersom Sigarshaugen, rike grav-funn som Hagbardholmen, ogtufter etter langskipsnaust som

Kokegrop likeutenfor tuftene påVollmoen ringtun.Vekslende lag medsttnd og trekull Jbr-teller om en langrekke dctmpende,

duJiende måltidersom mettet viking-mager gjennomhtmdreder av år.Foto H. E. Lund.

ved Steigberget. Likevel repre-senterer ringtunet neppe selveh6vdinggården. Det er ikkeknyttet til godt jordbruksland,og ligger ofte perifert i forholdtil der det er naturlig å tenke seg

at folk bodde.Bolig - men ikke boplass

Utgravningene viser videre atalle husene i ringtunene er boli-ger. Det er ingen tegn til enfunksjonsinndeling med fjøs,lager, etc som ville vært naturligpå et gårdsanlegg. Funnene frahusene er spa"rsomme, mindrevarierte enn det vi kjenner frajernalderens gårdsanlegg.

At det kun unntaksvis er knyt-tet gravminner til anleggene er

nok et tegn på at dette ikke erboplasser.

I området utenfor husene erdet ofte store kokegroper, somtyder på at det har vært tilberedtstore mengder mat fra tid til an-nen. Flere groper er store nok tilå tilberede hele dyreskrotter.Slike storkjØkken er svært hen-siktsmessige når mange samles ikortere tidsrom.

Nær sjøenPlasseringen har ofte militær-strategisk tilsnitt. Tunene er all-tid nær sjØen, men ikke lett til-gjengelig fra sjgen. Bø-tunet erkanskje mer typisk enn Voll-moen i så måte, plassert innerst i

en lang, steinet, og langgrunnvik. Den som kom i fredeligærend kunne tilpasse sin an-

komst til full flo og få mann-skap, utstyr og varer helt fremtil tunet.

Når det ikke var flo, var tunetumulig å overraske lra sjøen.

Dette satte en stopper forvikingtidens velkjente strategi, åangripe med langskip, som kun-ne komme helt inn til land og

sette i land et storl antall våpen-føre menn i rekordfart. På seg

selv kjenner man andre. Høv-dingen på Bø plasserte sin for-legning slik at denne overraskel-sestaktikken ville ha store

muligheter til å mislykkes.

Samle folkJernalderhøvdingene hadde fratid til annen mange andre grun-ner til å samle mange menne-sker: Politiske toppm@ter der

mange hpvdinger med stort føl-ge samles. ved religiøse og

verdslige seremonier, ved ut-rustning foran stØrre reiser, ellernår det var behov for myearbeidsfolk. Bare å ha mulig-heten til å samle og huse 3-400personer må ha vært en makt-faktor i ses selv.

Lagmannssete og høvdinggård?Gammeltunet på Steig Iåpå forhøyningen likeovenfor kirken. Helt fremtil1797 var dette sete forlagmannen i Hålogaland.Dette var en mektiginstitusjon.

agmannen var kongensforlengede arm, øverstedommer- og rettsmyndig-

het i den nordlige landsdelen.Tidligere var gården sete for denmektige Ranesonætten. Dettevar stormenn som var nært knyt-tet til våre f@rste konger, og som

fungerte på høyt nivå i rikspoli-tikken i tidlig middelalder, somkongens lendmenn. De hadde enliknende, men friere rolle enn desenere embedsmennene - lrg-mennene.

Disse stormennene har i sintur forbindelse til de mektige

Et ctv de aller sistebildene av gtunmel-tutrct ptr Steig (forankirken t.h..). Tunetble.fl1ftet vedur.skifiningen i 1959.Her står huseneennå pti den storegård.shaugen, nrcd2 m tykke kulturl.ag

.fro bosetning gjen-nom kanskje 1000år. Foto H. E. Lund.

Utgraving avSteigen gårdshcrugi 1958 59.

HusgrLttn JrctLtLgmannstidert7xl4 nt. Il.d.sted ibakgrunrten. FotoH. E. Lund.

jernalderh6vdingene som råddelandet i tiden før Olav Trygg-vasons kristningsferd til Hålo-galand i 998 e. Kr.

UtgravingerDa gammeltunet ble flyttet og

ornrådet oppdyrket i 1950-åre-ne, fbretok Harald Egenes Lundarkeologiske utgravninger. Atarbeidet hadde vanskelige kår,går fiem av fBlgende hjertesukk:

- Jeg ble uvspist med noen fittu,sen kroner tiL ti grave ut <Gcutt-

meltunet> pci Steig = 300r60m, med

tallrike kultur- og ttftelug rn.v.

Bl:o. så .jeg grunnm.uren til lag-mannsstova: 2717,5m ned en 5r5ntslor peis i hullen,s ene h.jQrne. MerL

finne h1lvdingehallen nu:r Herbek-ken hudtle jeg ikke mer penger til,da jeg i dette trr ikke bure futdtlepunget ut i tillegg privat, hele lpn-nen min.foruten ca 50-60.000 kr cw

an'. - (Brev fra Lund til KristianJensen, Virg i Steigen, datert ll4-1970).

Høvdingsete?

Lund mente til sin død at selve

hgvdingsetet fra jernalderen

fantes i tilknytning til Steigengårdshaug. Andre arkeologerhar imidlertid vært mer skep-

tiske. I alle fall er det viktig ir

være kiar over at vi må se et

stØrre område soln en helhet når

vi snakker om Steigen som reli-giost og politisk sentrum i yngrejernalder.

Mye taler fbr at selve høv-

dinghuset kan ha vært i områdetved kirka, men en rekke andre

steder i området Virg, Laskestad

og Koraksel er ogsir aktuelle.

/ t". \.

/ '..-.-t'-

[ ,n,ru,,',r' H. E. Lurtl

/r"'Sigars-rt' /naugen, / | F',.\

h-F=;N" lg

'rF, {'1

#*,tr

,I d;x:

Den Kirke paa Stegen

er bygget af Steen,

Men Taget er nogle Gang

brekket til Meen

AJ'stormende Vinde hin kactde;

Man haver det tømret

og giort det velfast,

Men kort Tiid derefter

af Veyret omkast;

Naar Æolus tager a! svinge.

Og kommer med brusende

Bulder for Dag,

Da skaanes ey Huse,

ey TPmmer, ey Tag

Han kand o.\ ret mesterlig tvinge.

Diktet fra Nordlandstrompet var Petter Dass sinkommentar til de mangeulykkene med kirken iSteigen på hans tid - sommå ha vakt oppsikt i videkretser.

I /f en historien til Steigen

l\/ I kirke går mye lengreL Y Itilbake i tida. Koret errester av en murkirke, som blereist på 1200-tallet eller muli-gens omkring 1300. I 1962 blegulvet under denne middelalder-kirken arkeologisk utgravd.

Reist på kirkegårdMan hadde håpet å finne sporetter en enda eldre kirke. Utgra-vingen tyder imidlertid på at kir-ken er reist på en gammel kirke-gård. Myntfunn kan tyde på atdenne kan gå tilbake til 1000-tallet e. Kr. Kirken har en dra-matisk historie. I1651 slo lynetned og startet brann:

- Stegens Kirche er aJf Tordenoch Liunild antændt st LLtcia natoch gandske opbrændt med allesine ornamenter; uden allenistedend blotte och bahre forbrændtemwhr igjendstod. -

På 1600-tallet blåste kirke-taket av lre ganger. I lange peri-oder sto kirken på Steig utentak, og inventaret pådro seg sto-re skader.

I 1869 ble kirken ombygget,og fremstod i hovedtrekk slikden gjør i dag. Omkring halv-parten av den gamle middel-alderkirken ble revet; den andrehalvparten ble koret i den nyekirken.

Steigen kirke - på gamle murer

Plantegning uvSteigen kirke som.

viser murkirken Jramiddelalderen t.h.Legg merke tilgravkanreneunder koret.

10m Mur fra utvidelsen i 1869

N

N***"

Tegning: TromsQ museum

tl

Kiste utrlt:r golveli Stei.gen kirke.Foto Tromsdnl use ut17.

DTtdsrnuske r .f ragrtn'er i Steigenkirke. F0t0 TronLSO

llLL{ S e Itm,

laget ilv kobbertråd, silke ogsmå perler, fjær og sØlvblikk.

Religiøst senterGjennom Steigen kirke kan vil-ølge et religiøst senrer gjennomminst 1000 år. Ar kirken blebygget nettopp her i tidlig kris-ten tid, tyder på at stedet ogsåtidligere hadde værr et religiBstsenter. Sigarshaugen er et arkeo-logisk tegn pir dette.

Etableringen av de første kir-kene kloss inntil de gamle hel-ligdommer satte en efI'ektiv

I

Menneskene under kirkegulvet| 1962 ble gravene undergulvet i middelalderkirkenarkeologisk undersøkt.Hele 57 kister og flereenklere graver bleundersøkt.

^

ravplussen i kirken var

I Tkn)ttet til de øvre sosi-\-l ale lae i samfunnet.Lagmann, preit, lensrnann ogenkelte rike lamilier hadde sineegne gravkamre.

Men rnakt og rikdom gir ing-en fiibillett til et ltrngt og lyk-kelig liv, det kan graver ogkirkebøker bekrefte. Her finnesmange barnegraver, graver som

lbrteller om stor omsorg. Desmå er gjerne lagt på et leie avblomster, vakkert pyntet medsilkeslpyfer, luer og slgr.

Mange av barna har vakrebuketter med evighetsblomster

stopper fbr norr@n tro og ritualer- et kristent brohode ved hjertetav den gamle tro. Sammen-hengen mellom de nye og degamle religiøse sentra skyldesvel 69 at de mektige slektene ihBvdingsamf unnet fikk ledersta-tus etter kristning 0g riks-samling.

Slo sammenSkillet mellorn religiøs ogverdslig makt som konge og

Ikristendom innebar, betpd kan-skje mindre for lblk flest. Kirke

N

og lagmann sto sammen når detgjaldt rnaktu over sleigværinge-ne, parhester som i livet var nær-meste naboer, og som i døden låvegg i vegg i egne gravkamre.

t2

t;' &;"

Kr innegrarI en grav fantes en ung kvinnemed et lite barn i armen, beggepyntet med blomster, silkesl6y-I'er og slBr. På kistelokket var ennavneplate med et dikt som for-teller at både kvinna og barnetdøde på barselsseng den 6. no-vember i ll9l . Kirkeboka viserat C. M. K. er Clara MargretheAagom Harchen, født påJensvold i Bodin, gift med han-delsmann Kneses på Skagstad:

- Dominicu 23 a Trinitatis .jorcl-.scLt Madame Clara Margr. Aagunt

C. M. K.

Fcid den i770Dcid den 6 lVovember 1797

Som Rachel jeg fra luchob gik, wecl

Barscils haarde Plage,mig Dc)den gav

et morder-stik, og Sluttet mine dage.

Det Tredie foster blew min dr)d, og Liwets

Lys uclblæste. Benoni udgik aw mit Schirjtj

og nedbrdd Livets Fæste, mit Ansigt ctg mit

Legems huus, udwiser hvad jeg cldet, clog

War mit hiertte til min Gud, i dcjclens onge,st

.fdyet. mit Foster Fc)r wecl hierttet wa4 I Barsdl

ndd og qtvicle, men nu.jeg det i ctrmen har

og Sower wed min Side, Vi Brcge Schol paa

domedag, til Ewig Fry|d og Glæde, wed Gttds

Basine med behag Aw Jorden,s

Stdw Fremtrrede;

naar min Josu Rdst den Llder

Kom min Datter, ieg digjndbytler

til Ewig Herllighed.

Nuvnepl.ute påkistektkket til enutlg nt0r sotn efgrat,lagt nrcd treburn. Foto Trotn.spnluseum.

taI --)

Kneses av Schagstctd 26 aar gun-mel dpcl i Bar.selseng. Jordsat isanTtne kiste .rom Moderen clet død-

fPdte Drengebarn.

Like inntil kista lantes tobarnegraver, sannsynligvis de toandre barna som nevnes på nav-neplata. Det ene barnet finnesigjen i kirkeboken i 1794:

Den 17. Spndag efter Trefol-tlighed d;,lbt i Stegens Kirke ægteForæLdrenes Adotf Kneses ogClara Harchens søt1 JesperAndreas. Vidner: Hr. LaugmcmdBrrnvn. Simon Kildal. f;H:H: Rist.Motlumen Sl. Kiempes Moria F.Wulf. -

Med annen skrift er det tilfBy-et:. <Død>.

Bak knappe tekster er skjeb-ner fortettet; mennesker somhadde døden nærmere innpålivet enn vi er vant til. Kanskjemestret de også døden bedre?

$d:+1o,t

Rl ontste rbu kettluget uv perler ogtek,stiler. FctntTronts0 n'ttt.settm.

t4

Sigarshctugen, t.h.

for Steigen kirke.Foto H. E. Lund.

Sigarshaugen er en ay detre stØrste gravhaugene iNord-Norge. Den er vel30 m i tverrmål og ca.3 m høg.

Signelillsteinenkan du se i syns-randa like overVollmoen. Foto H.Bjerck.

Hedensk helligdom og tinghaug?forbindelse med jordarbeideer det kommet for dagen fle-re graver i kanten av Sigars-

haugen. Dette er begravelsersom er yngre enn selve gravhau-gen. H. E. Lund har gravd ensjakt inn mot midten av haugen.Gravingen viste at haugen erbygget at sand og mannsl6ft-store stein.

Mot sentrum av haugen fantesen røys av stein. Det ble ikkefunnet spor etter graver, likeveler det svært sannsynlig atSigarshaugen i utgangspunkteter et sravmonument.

Både stprrelsen og den av-flatede toppen har gitt næring tilspekulasjoner om at haugen haren spesiell betydning. At kirkeble bygget her i tidlig kristen tidkan tyde på at området vedSigarshaugen også tidligere varet viktig religipst senter.

Haugen har fått eget navn,knyttet til det dramatiske sagnetom Hagbard og Signelill. Det erkong Sigar - i sagnet en mektighgvding i liknende dem arkeo-logiske og skriftlige kilder for-teller om - som skal være besra-vet her.

Sagnet er på sitt vis et sam-mendrag og en levendegjBringav jernalderens lederskap. Vihører om en allmektig h6ving,som også er hovedpersonenunder religipse seremonier. Menkjærligheten mellom kongs-dattera og den unge Hagbardkan han ikke kontrollere - ogplanen om å bruke datteras gif-temål til å sikre en allianse meden annen høvding faller i grus.

Slik knytter Sigarshaugen etlevende sagn til arkeologiske ogskriftlige kilder.

15

Ut,qrtLvirtg uy rtrrtdsteir*re/.s igrarfeltu pirHt.r gbtLrdluthne rt.

l'oto H. E. Ltutl.

Hagbardholmen - slutten på et rikt livMange forhistoriskegravfelt ligger på holmernær land. Holmen kan hasymbolisert avstand, mensamtidig nærhet til vårverden, på samme måtesom menneskene i gravenevar i en annen verden, menlikevel del av de levende.

Jalt er det kjent 23 grrrvel pu

I Hlgbuldholrnen. de flestc l'rrr vikingtid. H. E. Lund grov ur

ll av gravene i 1954. Graveneligger i et samlet f'elt, og det stiiren liten bauta nær feltet.

For @vrig er det ikke de storegravmonumentene som pregergravf-eltet på Hagbardholmen.Men gravminnene er oftest fint

oppbygget, og rike på grav-gaver. Etterslekten har tydelig-vis lagt vinn på å gi de døde ensolid stilling i det hinsidige.Dette betyr samsynligvis at dis-se merrrreskelre lrar hlrtt crr spesi-ell stutus i levende live

l6

Ei vikingkvinne..Vi skal se nærmere på grav I,den mest kjente av gravene påHagbardholmen. Her vlr eikvinne begravd i et trekammer.Den var ikke markert på overfla-ten, men under bakken fantes enav de rikeste gravene vi kjennerfra Nord-Norge.

Kvinna er utstyrt rned langtmer enn redskaper hun måttetrenge i sitt neste liv av rentpraktiske årsaker. Graven er erkraftig ulrryk_k fbr lro og rirer.og rommer en symbolverden

Arkeolog H. E. Lund Lot steinrekker oglntrALuiltt lie.qe tttt t,ttyraIttittqr.nc:.Slik kan vi studere hot,eclstrukturen igravleltet sine opprinneli ge orngivelse r,sanilnen med all tlen kunnskqt undersp_kelsene guv. Lund fortjener ros ;fttr athun og,så tenkte på de konnterule slek_ter, og ikke bure på.fortiden.

som er ljernt fia vår. Det er ikkesikkert at redskapene var ment åskulle brukes i en annen verden.Kanskje var de uttrykk fbr fer-digheter som denne kvinna had-de hatt i levende live - elleraktiviteter og produkter somhun hadde hatt ansvaret for.

skjellsattden hor bevart k,inn.egrave! svrcrt godt, sti g.dt't det nestenfpres uun-'stendig å. begkt den nakne beingriruta, de urjrrige rei:tene etter et reventre ntenne,s_ke, som .gikkert harltle n.enin.ger, sr.tn.t ktnne le, ion stiLte opp, og som muligens vartonte. Ingen blir ner naken enn i tlpden. Foto H. E. Luntj..

Gravfeltet påHagbardholmenPlanskisse

Tegning: H. E. Lurtd

1a

Gjenstander funneti Grav I

9OO-tallet e. Kr.

l: Kar av kleberstein.2: Kam av bein.3: Del av kvctlbeinsplate.1: Saum av.jern.5: Stykker av jern, kvarts og .flint.6: Perler.7: Små bronseringer.BA-B: Ovale spenner av bronse.9: Rund spenne uv bronse.

l0: Ringspenne av bronse.I 1A-B: SpinnehjLtl, leir og klebersteinl2: Skål av hronse til vekt.I 3: SkåL ay bronse til vekt m.v.14: Vevspyd av kvalbein.15: Bry-ne av skifer.l6: Linhekle.17; Sigdavjern.I8: Bjelle av jern.l9A-B: Kniver av jern.20: Liten ring av bronse.21 og 22: Lenke av jern.23: Skjelett av kyinne.24: Lårbein (sekundært).

En heinkam Jia den rike kvinnegraven påHagbardh.olmen. For o,ss en gjenstand

.fra vikingtiden, Jbr henne en tro fplges-venn i livet. Det var den som gjorde d.en

siste Jinpussen f4br hun sprctng i ljæra nårskipene komfra langJerd, som ble slengti gulvet når han ikke kom likevel - ogsom kanskje hctr gjnrt henne vakker idPden. Tegning Troms@ museum.

l8

Hvem var hun?Men enda gjenstår en rekkegjenstander som sette dennekvinna i et spesielt lys: To kje-der av jernringer, som synes åha vært festet ved knærne, ogved venstre hånd en bjelle. Ogen skålvekt til finveiing - edlemetaller, eller urter - eller kan-skje rett mot galt, godt motondt??

Denne kvinna må ha vært merenn rik og mektig. Kanskje had-de hun viktige oppgaver i ritu-aler og seremonier knyttet tilhpvdingen og den tro han for-valtet? Hva var meningen medde underlige kjedene ved knær-ne til kvinna? Skulle de lase lvdnår hun gikk. for å undeÅrreiehennes verdighet? Måtte hunlenkes til graven?

Korsformetbronsespenne fraden. eldste gravenpå Haghard-holmen,.fra 500-tallet e. Kr. FotoTrontsd musettnt.

Foto H. E. Lund.

Her var mange gjenstandersom er knyttet til produksjon ogvedlikehold av klær: Soinne-hjul. vevsverd. linhekle, nåle-eske, og en hvalbeinsplate somkanskje ble brukt til glatting avfinere tekstiler. Her var dessutenen sigd, kniver, bryne, kokekar,en pung med flint, kvarts og jerntil å gjøre ild, og en beinkammed vakre utskjæringer.

SmykkerKvinna var vakkert pyntet, medflere svært verdifulle smykker.Hun hadde store skålformedebronsespenner festet til selene istakken, et større bronsesmykkemed innlagt glass og fargetstein, ringer av bronse, og etkjede sammensatt av rundt 1200(etttusentohundre ! I ) glassperler.

Med klave om halsen?Jskarp kontrast lil funn-I rikdommen i Grav I står

IGrav II som ligger like ved.Her er gravlagt et menneske, ensamling fuglebein og en dyre-tann. Ved halsen er en klave-liknende jernstang.

Den sparsomme utrustningenav denne graven er nesten likemystisk som rikdommen i denfgrste. Den spekulative leserfgler kanskje er lite grøss vedtanken på sagnet om Hagbart ogSisnelill..

19

Steigskaret ved

hpvdingsetet ellandemerke.t'itr

vikingerte. f'oto H.E. Lund.

En vikinghavn mot EuropaPå den smale bremmenunder Steigberget er detfunnet spor etter firelangskips-naust. To avnaustene er i dag rasert og

fjernet. De to andre liggerfortsatt her, og vises somkraftige søkk i bakken.

uftene er knuppe 20 me-ter lange, og heller små ifbrhold til vikingskipene

fra Gokstad og Oseberg. H. E.Lund har undersøkt deler av tuf-tene uten å gjøre stØrre funn.Naustene ble gravd inn i bakkenfor å vinne god takhgyde ogkraftige vegger. I andre jern-

aldernaust er funnet takbærendestolper inn mot langveggene,som hadde en kraltig planke-vegg innerst mot jordvollen.

Plasseringen av naustene un-

der Steigberget har sannsynlig-vis sammenheng med ringlunetpå Vollmoen.

20

W

IJ-P* --_o {::o : 0

15 ll ":t.7t r\i '-or,:l rs /'(:l Joo

i.\ L ' 5t,,"I / l\_Ja6" l-<"

'll."l "wl:&!i:.:l r,, \oDi:/ o \.".r*Q".)å\tl\ .'":Yi.

ISt'or ,slanur

'jI .d.7tD^-:>

"t.""1"p.-l Yl tr" | \' | | .i$ l" [' 1""",i "i,: ,l "J ' l.o o'l th"' t, " .,1" o:\ o o

'l\",, /".1,i^\",.1lrz\::åJ: zl",\ --r

Jleg/:erg/ta å/erglterge/1;*$æ"d^Wpl

l1h,'h \

\st,,tt'u1

\t/

€e

agot - 94 d.tL.

t

J/or cle:nur

Tegning; H. E. Lund

Eksempler på det fineste av europeisksn1-kkekunst vi,ser bety*dningen av vid-trekkende, havgående skip i tidlig jern-alder. RelieJfspenne Jra tidlig fem-hundretall e. Kr.,.t'ia eldste grav på

H1J;#1," r*n F o t o rro ms Q

KontrollLangskipene var et svært viktigredskap for jernalderhBvdinge-ne. Skipene knyttet alliansermellom hgvdingene langs kys-ten. De fraktet hærfgre menn,fraktet råvarer og byttevarer,prestisjetunge smykker og vå-pen, folk, tanker, tro, historier,meldinger og nyheter. Skipenefungerte som jernalderens kyst-vakt, marine, handelsflåte, ra-dio, tv, aviser, post, telefon, fax,linjegods, hurtigrute, fly og bil.

Skipene brakte storpolitikkeninn i stua, sammen med nye tan-ker, ny tro, nye ting og nye fer-digheter. De betydde militærslagkraft, politisk kontroll, øko-nomisk velstand og sosial rang.

Det var disse skipene som gjor- PlantegningJia

de det mulig for vikingene å ter- utgravingen ttv de

rorisere og kolonisere deter av ';"i":;ii::":i.-'både Europa og Nord-Amerika.

2l

Gnwh.uttgene ved

foten av Steig-skuret m.ot Bøunder Lundsutgraving i 1951.Ilildet viser athaLtgene ersterktraserl av t,t,ske stillinger. Fdo H. E.

LLmd.

Et arkeologisk utsiktspunktEngeløya er et hovedstedpå jernalderens norges-kart. I dag er Steigen enhovedstad på det arkeo-logiske kartet.

teigen er kumulert på pen-

sumlistene i arkeologi, oget selvfølgelig innslug i

alle avhandlinger om jern-alderen i Norge.

I snart hundre år har det værtdrevet arkeologisk forskning iSteigen. Allerede i 1890-årene

undersøkte O. Nicolaisen grav-feltet på Skogsholmen på nord-

Østsiden av EngelPya. GerdStamsø Munch ledet de omfat-tende undersøkelsene i Steigenkirke i 1962. Tom Moltu skrev i1988 en stØrre avhandling omEngelgya, som også forteller omjordbrukets historie. Anne Ka-rine Sandmo har laget et hefteom funnene på EngelPya.

H. E. LundMen det er først og fremstarkeolosen Harald Esenes Lund

som har stått fbr de undersøkel-sene som er kilde til vår kunn-skap om maktsenteret på Steig.Gjennom 20 år, fra 1940 til1960, var han en fast sommer-gjest på Engelgya.

Han ledet utgravingene på

Vollmoen under andre verdens-krig, og på Hagbardholmen og iSteigen gårdshaug i 1950-årene.Han registrerte fbrtidsminner,tegnet kart, fotograferte og

skrev hundrevis av rapporter omfunn, fortidsminner og opplys-

22

t,/:l _1 _Kil 0erJohansen, O.S., og Søbstad, T. 1978. De nordnorske tunanleg-

gene fra.jernalderen. Viking b. 23.

Lund, H. E. 195-5. Htilpygske hitvdingdpmmer fra.jernalderen.Stavanger Museums årbok.

Lund, H. E. 196-5. Hriløygske høvdinge-gårder og runanlegg avSteigen-type fra eldrc og yngre jcrnalder. Norsk Tidsskrift fbrSprogvidensk. Vol. 20.

Lunrl. O.: Sigurcl Raneson. Årbok lbr Steigen.Moltu, T. 1983: Dei store husrufianlegga l'rå jernaldercn på Bg

og Steigen på Engelpya. Ottnr 143.

Moltu, T. 1988: Engeløya i Stcigen. Upublisert rnagistergrads-avhandling, Univ. i Tromsp.

Munch, G. S. 1991. Steigen kirke. Arkeologiske undcrsØkelserunder gulvet. Tromura 20.

Sandmo. A.K. 1987. Steigen, Naturperlen og Historieperlen.Steigen historieiag.

Sjøvold, T. 1962 og 1974. The Iron Agc Settlemenr of ArcricNorway. TromsØ Museums Skrifter vol. l0 nr. I og 2.

Slomann, W. 1959. Et nytt romcrtids gravl'unn fra Nord Norge.Viking b. 23.

Lund hyrte ihugusteigværinger sommctnnskop tilutgravingene, ogmange huskerennd sin :nmmer-jobh på Hagburdholmen. Foto H. E.Ltutd.

ninger og historier fra gamlefolk i bygda.

Lund hadde vanskelige kår fbrsin fbrskning. Han hadde næretbrbindelser til NS under krigen,og ble fradgmt sin stilling vedTromsØ museum. Etter krigenfortsatte han sitt virke som ar-keolog utenfor de offisielle in-stitusjoner. Han mottok offent-Iig stØtte både ril reiser ogunderspkelser, men finansierteåpenbart mye av sin virksomhetmed private midler.

Lund fbrtjener hederlig om-taie for sin iver i utforskninsen

av de hålgygske hgvdingseter.Han fbrtjener dobbel ære fordihan også bygget opp igjen tufterog gravminner slik de var førundersøkelsene. Slik kan ogsåvi oppleve disse kulturskattene idag i sitt opprinnelige miljg.

Lund var en god fotograf, oghadde stor sans fbr kartskissersom gav overblikk over land-skap og kulturminner. Han haretterlatt seg et stort lbtomateria-le, og en lang rekke kartskisserog detaljtegninger både fiautgravingene og av de gjenstan-dene som ble funnet.

Halvveis til jernalderen...Fotomaterialet lia 1940- og 50-årene viser et landskap sotll erforskjellig fra det vi nå kan se.

På grunn av sterkt beitepress varher mye mindre vegetasjon. Demange kulturminnene var derformer synlige enn de er i dag.

Vi har valgt å la Lunds illu-strasjoner være bærebjelken ivår historie om maktsenteret påSteig. Slik kan vi se deue spen-nende kulturlandskaper gien-nom Harald Egenes Lunds @y-ne. Dermed er vi nesten halv-veis til jernalderen...

--å&_

årNåler med.fitgle-motiv, JLmnet igratlbltet på Hagbarclholm.en. F-otoTromsQ rnuseum..

L-'\

Steigen Fortidsparkforteller historien i landskapetder den skjedde. Viktige kul-furminner langs stien er skiltet,og på rasteplasser med utsiktfortelles om historia mellomgravminner og tufter. Dette eret annerledes museum - gratis.

åpent alle dager og hele dgg-net. Her kan du bli med inn iutstillingsmonteren, og få lovtil å ta i historia med finsrene.

P. Startpunki - parkering.

1. Vollmoveien - en vandringgjennom tiden. 2. Steigskaret - utsikt

over Vollmoen. 3. Steigskaret - utsikt

mot Bø. 4. Steigbergvika - gravmin-

ner og krigsminner. 5. Om Steigensagaspill - sagnet om Hagbard og

Signelill. 6-7. Vollmoen - ringtun frajernalderen. L Dunberget - utsikt

mot Steigen kirke. 9. Steigengårdshaug - lagmannssete og stor-gård fra middelalderen. 10. Sigars-

haugen - grav/tinghaug fra jernalde-

ren. 11. Steigen kirke - murkirke f ra

1200tallet. 12-13. Hagbardholmen -gravfelt fra jernalderen. 14. Lang-

skipnaust f ra jernalderen. 15. Lang-

steinen - Nord-Norges største bauta.

Fortidsparken er en del av et aktivt jordbrukslandskap. Hjelp oss å vise hensyn til åkerog eng, og til dyr på beite. - Alle kulturminnene i området er fredet i kraft av Lov omkulturminner.

/,h, /'/ffi'4\ s,\iq's*r// !\-'0 "'

')f

:/

Steigenfortids-park

Fotefar mot nordVeiviser i historia i Nord-Norge og Namdalen. Et

kulturminne fra hver kom-mune gir til sammen et

bredt bilde av landsdelensfolk, natur og virksomhetgjennom ti tusen år.

Faglig ansvarlig, id6 08 teksl: Ar-keolog H. B. Bjerck. Tilrettelcg-ging i Stcigcn: Milj6vernledcr P.

L6ken. Grahsk fbrm.riving:Frantz rcklanre & annonsescnicc

U. Ilolbyc. Trykk: Sentraltrykkc-riet as. l-ogo/grafisk grunnprolil:

U. Holbye og L. Kuck.

Stcige[ Fortidspark cr et samrr

bcicl mellom Landstlclsutvrlgetfor Nord Norgc og Namdalen.

Nordland iylkeskomnrune og

Stcigen komnune. Finirnsiert aY

dissc sant Fylkesmanncns tniljøvcnravdeling. Landbruksdeparte

nrcntet og Riksantikvaren. Takk

til Tronsø mrLscum tor verdilullhjelp.

tsBN 82-91 138 07 9

Bodo 1 995