IDEHEFTE 1 SAMISK

EDITH BÅHL, SAARA PUDAS & SILJA SKJELNES-MATTILA

IDÈHEFTE 1 KLASSE

SAMISK

STORFJORD SPRÅKSENTER

STORFJORD KOMMUNE

9046 OTEREN

[email protected]

www.storfjord.kommune.no & www.spraaksenter.no

Forfattere: Edith Båhl, Saara Pudas og Silja Skjelnes-Mattila.

Kunstnere:

Alise Soini Bruvold

Brage Johannes Stenseth

Carla Braastad Grape

Erlend Sigurd Isaksen

Hedda Maria Mattila

Iris Agnete Isaksen

Jim Egil Isaksen Skogmo

Karoline Karlsen

Kristine Koht

Maiken Lisell Karlsen Garfjell

Maja Nikolaisen

Marie Synnøve Isaksen

Nathalie Storm

Niilo Hermanni Mattila

Patrik Kuivila

Rina Johansen

Sivert Finnstø Østeggen

Grafi sk formgiving: Colibri Design · www.colibridesign.no

3

TIL HEFTEBRUKER’N

KORT BAKGRUNNDette heftet er utarbeidet i samarbeid mellom Skibotn skole og Storfjord språksenter.

Målgruppen er samiskelever i 1. klasse, med C-språksbakgrunn. Det er laget et tilsvarende

hefte for fi nskundervisningen. Heftet er utarbeidet som et idehefte, med ferdig terminologi-

og temastruktur, og et sett med forslag til aktiviteter for hvert tema. Prosjektgruppa har

ønsket å skape et undervisningsverktøy for c-språkundervisningen som:

• skal være helhetlig, matnyttig og artig

• synliggjør og konkretiserer en språklig progresjon

• gir eleven en tydelig mestringsfølelse

• lærer eleven metoder for å tilegne seg nye gloser

• gir eleven språklig selvtillit og skaper trygghet til å prate

• gir læreren et planmessig verktøy for repetisjon

I dette undervisningsopplegget er fokuset på nye ord stort og undervisningsåret er delt

inn i temaer. Her har vi gjort personlige valg på hva vi mener er viktige temaer. Vi har stort

fokus på de nære og de kjære, men også et bredt fokus på temaer knyttet til natur og

nærmiljø. Dette fordi vi mener at mye av kulturforståelse for samisk og kvensk kultur, er

basert på og avhengig av en god naturforståelse.

OM DETTE HEFTETHeftet er ikke utarbeidet med tanke på at eleven skal ha sin egen kopi. Elevene jobber i

egen arbeidsbok/lager en egen perm-portefølje. Undervisningsopplegget er i aller høyeste

grad lærerstyrt, og egner seg ikke til selvstudie. Dette heftet tar heller ikke høyde for

at skissere en temaundervisning der alle oppgaver og innfallsvinkler er å fi nne i heftet.

Meningen er at heftet skal gi ideer til tverrfaglige oppgaver samt å gi en grammatisk

struktur for opparbeidelsen av en basis språkforståelse.

4

KOMPETANSEMÅLENE I SAMISK SOM ANDRESPRÅKPlanen for faget samisk som andrespråk er bygd opp med kompetansemål på 10 nivåer.

De ulike nivåene bygger på hverandre. Elevene kan velge mellom to alternativer, det vil si

samisk 2 eller samisk 3 for måloppnåelse på 10. årstrinn. (…)

Læreplanen sier følgende om samisk 2:

Dette er et alternativ for elever som kan noe samisk men som ikke behersker språket. I

samisk 2 skal elevene ha oppnådd kompetansemål for nivå 1-7 etter 10. årstrinn. (…)

Læreplanen sier følgende om samisk 3:

Dette er et alternativ for elever som ikke kan noe samisk når de begynner med opplæring

i samisk, og derfor vil ha nytte av å bruke mer tid på hvert nivå. I samisk 3 skal elevene ha

oppnådd kompetansemål for nivå 1-4 etter 10. årstrinn.

OM KOMPETANSEMÅLENE I DETTE HEFTETDette heftet er beregnet på elever som ikke kan samisk når de begynner på skolen. Vi har

tatt for oss kompetansemålene for nivå 1 og gjennomgått hvilke kompetansemål vi mener

blir ivaretatt i dette undervisningsheftet.

Det første året med samisk jobber vi mest med språktilvenning og med å eksperimentere

med samiske språklyder, øve på ord og lage svært enkle setninger. Vi har stor fokus på

at eleven skal være kjent med samiske ord og føle seg trygge på å snakke. Vi jobber

blant annet med drama, musikk og hyppige muntlige øvelser og lekeaktiviteter. Skriftlige

ferdigheter begynner vi først å jobbe med i 2. klasse. Kompetansemålene for skriftlig

kommunikasjon i nivå 1, altså

• bruke bokstaver og eksperimentere med samiske ord

• gjenkjenne samiske bokstaver

• lese og gjenkjenne korte ord, jobber vi kun overfl adisk med.

Disse temaene tar vi systematisk for oss først i 2. klasse.

Ved å følge dette heftet, oppnår man kompetansemålene i muntlig kommunikasjon som

beskrevet i læreplanen i samisk som andrespråk etter nivå 1. Kompetansemålene for nivå 1

angående muntlig kommunikasjon er:

• lytte, leke og eksperimentere med samiske språklyder

• utforske og eksperimentere med ord, lyder, rim og regler

• Hilse, takke og presentere seg selv på samisk

• Gjenkjenne enkle ord, navn, begrep og korte setninger knyttet til dagligdagse situasjoner

• Sette sammen enkle ord til korte setninger

• Telle fra 1-20, og bruke tallene i kommunikasjon*

* Det siste punktet, altså tallene fra 10-20 og det å bruke tall i kommunikasjon,

er tema først i 2. klasse.

5

KONKRETE LÆRINGSMÅLLæringsmålene i temaundervisningen kan spesifi seres til følgende:

• lære nye ord

• lære en regle

• lære en sang

• lære fraser

• lære å gjenkjenne ord i muntlige fortellinger

• bli trygg på å snakke høyt

• lære å lage enkle setninger

• ha kjennskap til bokstavene Š š , Ŋ ŋ og Ðđ samt uttalen av disse

På evalueringsskjemaene bakerst i heftet har vi spesifi sert læringsmålene ytterligere for

hvert kapittel, med spørsmål som eleven skal svare på og hvor eleven skal vise hva de kan.

ORDFORRÅDVi har lagt opp til at hvert tema har et sett med temaord som skal læres, og heftet har lagt

stor vekt på nettopp ordtilnærming. Vi mener at en 6-åring har gode muligheter for å lære

seg ord og uttrykk, og faktisk huske dem, ved en god tilrettelegging. Arbeidet med å lære

ord og uttrykk følger et fast mønster i dette heftet:

1) Ved oppstarten av hvert tema presenteres de ordene som eleven skal jobbe med.

Alle de nye ordene føres på ukeplanen til eleven, slik at foreldre kan delta i prosessen

med å lære nye ord.

2) Eleven skal lage ordsirkler som skal klippes ut. På ordsirkelen skal eleven enten

tegne selv de ordene som skal jobbes med, eller de kan fargelegge de ferdig

illustrerte ordsirklene. Disse samles inn av læreren.

3) Under temaperioden jobber vi med forskjellige typer oppgaver

(blant annet musikk- og kunst/håndverksrelaterte) knyttet til de ordene som skal

jobbes med. Læreren utfordrer på muntlige aktiviteter underveis.

4) Til presentasjon og repetisjon av ordene, har vi fått laget ordkort/bildekort som kan

benyttes i undervisningen.

5) Hvert tema har et elevvurderingsskjema som eleven skal få fylle ut i slutten av hver

temaperiode.

6) Når temaperioden er over, så skal eleven få vise at de kan de samiske/fi nske ordene.

”Gloseprøven” må gjennomføres muntlig og ved bruk av bildekortene.

7) Eleven får tilbake ordsirklene de har laget som et ”bevis” på måloppnåelsen.

Hver ordsirkel festes på et knippe, som blir større og større. Ordknippet er

dessuten et godt repetisjonsverktøy.

Temaene følger språkundervisningen gjennom hele småtrinnet.

6

HØSTSEMESTER

TEMAORD

1.KLASSE

Jente

Gutt

Konge

Prinsesse

Appelsin

Banan

Pære

Eple

Blå

Rød

Gul

Oransje

Grønn

1-5

6-10

Hund

Katt

Bjørn

Reinsdyr

Fugl

Fisk

Lilla

Stjerne

Engel

Advent

Stearinslys

Pepperkake

SAMISK

Nieida

Gánda

Gonagas

Gonagasnieida

Appelsiidna

Banána

Peara

Eappel

Alit

Ruoksat

Fiskat

Oránša

Ruoná

1-5

6-10

Beana

Bussa

Guovža

Boazu

Loddi

Guolli

Lila

Násti

Eŋgel

Adveanta

Ginttal

Bihpporgáhkku

FINSK

Tyttö

Poika

Kuningas

Prinsessa

Appelsiini

Banaani

Päärynä

Omena

Sininen

Punainen

Keltainen

Oranssi

Vihreä

1-5

6-10

Koira

Kissa

Karhu

Poro

Lintu

Kala

Lila

Tähti

Enkeli

Adventti

Kynttilä

Piparkakku

TEMAORD

2.KLASSE

Kvinne

Mann

Ung

Gammel

Jordbær

Blåbær

Tyttebær

Moltebær

Hvit

Svart

Brun

Grå

10-19

Kråke

Sjura

Gjøk

Svane

Julestjerne

Juletre

Juleferie

Julenisse

TEMA

Personer

Frukt & bær

Farger

Tall

Dyr

Jul

7

VÅRSEMESTER

TEMAORD

1.KLASSE

Skole

Lærer

Elev

Bok

Vinter

Snø

Snømann

Is

Stor

Liten

Snøball

Mamma

Pappa

Familie

Bror

Søster

Hav

Båt

Fjell

Til fjells

Skog

Tre

Sol

Morgen

Dag

Natt

SAMISK

Skuvla

Oahpaheaddji

Oahppi

Girji

Dálvi

Muohta

Muohtaáddjá

Jiekŋa

Stuoris

Unni

Muohtaspábba

Eadni

Áhčči

Bearaš

Viellja

Oabbá

Mearra

Vanca

Duottar

Duoddarii

Meahcci

Muorra

Beaivváš

Iđit

Beaivi

Idja

FINSK

Koulu

Opettaja

Oppilas

Kirja

Lumi

Lumipallo

Lumisota

Lumiukko

Iso

Pieni

Lumipallo

Äiti

Isä

Perhe

Veli

Sisko

Meri

Vene

Tunturi

Tunturille

Metsä

Puu

Aurinko

Aamu

Päivä

Yö

TEMAORD

2.KLASSE

Papir

Penn

Skrivebok

Fargepenn

Om vinteren

Snø

I snøen

Ute

Å sove

Å leke

Mummu

Vaari

Hav

Vann

Bølge

Kaldt

Fjell

På fjellet

Skog

I skogen

Tre

Å bo

Himmel

Vår

Om våren

Sola skinner

TEMA

Skole

Vinter

Vinter 2

Familie

Hav

Fjell

Skog

Himmel

8

ORDSIRKLERDet er vedlagt fargeleggingsoppgaver som kan printes ut for å lage ordsirkler. Bruk tykkest

mulig papir til dette formålet. Man kan også lime sirklene over på kartong for å få optimal

styrke på sirklene. (Men lim først, klipp etterpå.) Ordsirklene festes på en ståltråd eller

et nøkkelknippe. Knippet kan selvsagt brukes til repeteringsøvelser. De elevene som ikke

ønsker å fargelegge, kan selvsagt tegne sine egne tegninger.

BILDEKORTI vedlegget for dette heftet fi nner du illustrerte bildekort som kan brukes i undervisningen i

ordopplæringen. Alle ordene som skal læres, har et eget bildekort.

VURDERINGSSKJEMAVi har vedlagt de vurderingsskjemaene vi bruker når eleven skal vurdere sin måloppnåelse.

Samtalene med eleven underveis og under vurderingssituasjonen er selvsagt mer viktige

enn de fysiske skjemaene.

GI OSS TILBAKEMELDINGERHeftet er tilgjengelig på www.spraaksenter.no, og hvem som helst kan ta utskrift og benytte

seg av dette materialet. Vi håper at dere som bruker oss, forteller hvor dere har hentet

materialet fra. Vi ønsker å bli bedre. Gi oss tilbakemeldinger!

Kontaktinfo fi nner du på www.spraaksenter.no.

TAKK TIL KUNSTNERNE.En stor takk til kunstnerne som har hjulpet oss med å lage bildekort.

Alise Soini Bruvold

Brage Johannes Stenseth

Carla Braastad Grape

Erlend Sigurd Isaksen

Hedda Maria Mattila

Iris Agnete Isaksen

Jim Egil Isaksen Skogmo

Karoline Karlsen

Kristine Koht

Maiken Lisell Karlsen Garfjell

Maja Nikolaisen

Marie Synnøve Isaksen

Nathalie Storm

Niilo Hermanni Mattila

Patrik Kuivila

Rina Johansen

Sivert Finnstø Østeggen

9

HØFLIGE FRASER

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal lære en tøyseregle med samiske ord og vi skal lære fi re hilsefraser på samisk.

NYE ORD Det helt første vi skal lære, er enkle fraser.

Det er viktig at elev får mulighet til å bruke de nye ordene utenfor

klasserommet også. Før opp de nye ordene på ukeplanen til eleven.

Buorre beaivvi

Ipmel atti

Giitu!

Leage buorre.

OPPGAVER

MUNTLIG ØVELSE

La elevene håndhilse på hverandre, samtidig som de sier god dag.

Husk å fortelle hvordan et skikkelig håndtrykk skal være.

MUNTLIG ØVELSE Elevene skal sende en penn eller en annen gjenstand til hverandre.

Man sender med å si vær-så-god, og tar i mot med et takk.

Ca 3 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

!

!

10

REGLE

Vi skal lære oss en liten tulleregle, med noen samiske ord.

La eleven få gjette hva som bare er tulleord i reglen.

Anniken fanniken

Finken fanken

Dat lea Elle

Buorre beaivvi

Kinna kalka

Borta snorra

Ohoi!

LYTTEØVELSE

Vi skal høre på en sang fra CD som den første lytteøvelsen.

En fi n sang å lytte til kan for eksempel være Suga, suga su.

FORMINGSOPPGAVE Tegn to hender på et papir, klipp dem ut og lim dem over hverandre på et

nytt papir, slik at hendene hilser. Skriv BUORRE BEAIVVI på tavla slik at

eleven kan kopiere til overskrift.

11

HVEM ER JEG?

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal lære å presentere oss på samisk og spørre hva de andre heter.

Vi skal også lære en enkel hilsesang.

NYE ORD Det helt første vi skal lære, er enkle fraser.

Det er viktig at elev får mulighet til å bruke de nye ordene utenfor

klasserommet også. Før opp de nye ordene på ukeplanen til eleven.

OPPGAVER

MUNTLIG ØVELSE

Vi øver på å presentere oss og spørre hvem sidemannen er,

igjen ved å håndhilse.

LYTTEØVELSE Les en kort tekst der setning mun lean blir brukt.

Oppgaven til elevene blir å lytte nøye, og å reise seg opp

når de hører den setningen.

Buorre beaivvi.

Mun lean Máret.

Mun lean nieida.

Mu eadni dadjá ahte

mun lean hearvás nieida.

Buoremus máilmmis.

Nieiddat ja bártnit leat

guokte earálágan áššit.

Ca 3 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

Mun lean

Saara

Gii don leat?

!

12

HILSETEATER

Vi prøver å spille teater, hvor skuespilleren skal hilse på forskjellige måter.

Si ”God dag, jeg heter Máret” på en veldig sint måte, og på en veldig glad måte.

Bruk gjerne skjerf eller hatter for å myke opp stemningen.

SANG Bures bures

Mun lean Sárá

Bures bures

Gii don leat?

Bures bures

Mun lean Morten

Bures bures

Gii don leat?

FORMINGSOPPGAVE

Vi lager et stort portrettbilde av oss selv, og helt til slutt skriver vi

setningen MUN LEAN ________________ under ansiktet.

LÆRERENS/HJEMMETS TANKER OM DENNE ØKTEN?

13

PERSONER RUNDT OSS

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal lære nye vers til sangen fra forrige uke og vi skal lære fi re nye ord.

Vi innfører kompetanseknippet.

NYE ORD Vi skal lære oss fi re nye ord denne uka, nemlig nieida, gánda, gonagas og

gonagasnieida. Husk å før opp de nye ordene på ukeplanen til eleven.

Bruk de laminerte bildekortene til å øve på de nye ordene.

OPPGAVER

ORDSIRKLER

Alle elevene lager fi re ordsirkler og tegner inn de nye ordene på sirkelen.

Sirklene klippes ut og samles inn av læreren.

Mal til ordsirklene fi nner du på kopieringsoriginalen.

MUNTLIG ØVELSE Vi repeterer alt vi har lært og presenterer oss også som gutt/jente.

Buorre beaivvi. Mun lean Sárá. Mun lean nieida Buorre beaivvi. Mun lean Morten. Mun lean gánda.

Ca 3 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

Nieida Gánda Gonagas Gonagasnieida

!

14

SANG

Bures- bures

Mun lean nieida

Bures- bures

Gii don leat?

Bures - bures

Mun lean gánda

Bures – bures

Gii don leat?

HILSETEATER

En elev skal være konge/prinsesse med krone på hodet.

De andre skal komme inn og hilse på kongen ved å si:

Kongen/prinsessa blir fornærmet over at hilsningen ikke blir gjort fi nt nok og sier:

Deretter kneler de andre elevene og tar av seg hatten og sier på nytt

”Buore beaivvi.”

”Buorre

beaivi, gonagas/

gonagasnieida!”

”Mun

lean gonagas/

gonagasnieida.”


15

ELEVVURDERINGDu fi nner skjema for elevvurderinger på kopieringsorginalen.

AVSLUTTENDE ”PRØVE” Hold opp bilder av de fi re nye ordene og la eleven få si de samiske ordene høyt.

Når eleven beviselig kan alle de nye ordene, så får de tilbake ordsirklene

som de kan feste på kompetanseknippet.

Appelsiidna Banána Peara Eappel

16

ŠATTUT

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal lære samiske ord for frukt og vi skal lære å lage enkel setninger.

NYE ORD Vi skal lære fi re nye ord, nemlig fi re enkle ord for frukt, appelsiidna,

banána, peara og eappel. Før opp de nye ordene på ukeplanen til eleven.

OPPGAVER

ORDSIRKLER

Alle elevene lager fi re ordsirkler og tegner inn de nye ordene på sirkelen.



LYTTEØVELSE Les en kort tekst der setning banána blir brukt. Oppgaven til elevene

blir å lytte nøye, og å reise seg opp når de hører ordet blir nevnt.

Banánas lea garra.

Jus don áiggut borrat banána,

don fertet váldit gara eret,

dahje don fertet dan gárvvidit.

Buohkat liikojit banánain,

muhto ábegáhtut liikojit

banánain erenoamážit.

Banána lea dearvvašlaš.

Ca 6 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

17

KIMS LEK

Vi prøver oss på KIM’s lek. Til denne leken trenger du en banan, en appelsin,

en pære og et eple. Læreren dekker over frukten med et sjal, tar bort én,

og spør elevene:

Merk altså at eleven skal svare med full setning.

AKTIVITETVi lager en liten fruktsalat og koser oss.

LEK Vi gjemmer bildet av en frukt et eller annet sted i klasserommet.

Læreren styrer en CD-spiller (med samisk musikk), og lyden blir høyere når

eleven nærmer seg målet, lavere når avstanden blir større. Når eleven har

funnet bildet/frukten, skal eleven fortelle hva hun/han har funnet.

LAG EN TEGNESERIE Vi lager en todelt tegneserie med to epler i hovedrollen.

Vi legger inn setningene Buorre beaivi og Mun lean eappel i pratebobler.

Dát lea

appelsiidna.

Mii váilo?

Appelsiidna váilo.


18

ELEVVURDERINGDu fi nner skjema for elevvurderinger på kopieringsoriginalen.

AVSLUTTENDE ”PRØVE” Hold opp bilder av de fi re nye ordene og la eleven få si de samiske ordene

høyt. Når eleven beviselig kan alle de nye ordene, så får de tilbake ordsirklene


19

IVNNIT 1

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal jobbe med fargebegreper og lære de samiske navnene på grunnfargene.

Vi skal øve på muntlige ferdigheter.

NYE ORD Vi skal lære tre nye ord, nemlig tre ord for farger ruoksat, alit og fi skat.

Før opp de nye ordene på ukeplanen til eleven.

OPPGAVER

ORDSIRKLER Alle elevene lager tre ordsirkler og maler dem i fargene rød, gul og blå.



LYTTEØVELSE Lytt til sangen Gea mu gávttis. Oppgaven til elevene blir å lytte nøye, og å

høre etter en bestemt farge. Når fargen blir sunget, skal de løfte opp ordsirkelen

de har laget. Ta én farge av gangen, og lytt heller til sangen fl ere ganger.

KIMS LEK Vi prøver oss på KIM’s lek. Til denne leken trenger du for eksempel legoklosser

i tre farger, to røde, to blå og to gule. Læreren dekker over klossene med et

sjal, tar bort én, og spør elevene:

Merk altså at eleven skal svare med full setning.

Ca 3 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

Ruoksat Alit fi skat

Mii váilo?

Alit váilo.


20

MUNTLIG ØVELSE Presenter én og én fargeblyant og la eleven fortelle hvilken farge pennen har:

dát lea ruoksat…

FORMINGSAKTIVITET Eleven skal lage en ”fargeorm” bestående av et rundt hode

(litt større enn de andre kulene) og 10 runde kuler. Deretter forteller læreren

hvor mange kuler som skal fargelegges, ved å bruke tallord på samisk og

norsk, men fargene på samisk.

!

21

IVNNIT 2

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal utvide forståelsen vår for blandingsfarger og prosessen med å blande. Vi skal lære

to nye ord på samisk og vi skal jobbe med å føle oss trygge på å snakke.

NYE ORD Vi skal lære to nye ord, nemlig to ord for farger, ruoná og oránša.


OPPGAVER

ORDSIRKLER Alle elevene lager to ordsirkler og maler dem i fargene grønn og oransje.



MUNTLIG ØVELSE Presenter én og én fargeblyant og la eleven fortelle hvilken farge pennen har:

Bruk blyanter med alle de lærte fem fargene.

Ca 6 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

Ruoná Oránša.

dát lea ruoná.

!

22

LAG ET FARGEKART

Vi lager et fargekart med vannfarger der grunnfargene rød, blå og gul males

på én linje. Og de nye fargene grønn og oransje males på én linje lenger ned.

La eleven få blande de to siste fargene sjøl.

MUNTLIG ØVELSE La deretter eleven prøve seg på å forklare på samisk hvordan man blander farger,

ved å bruke verbet šaddat ’å bli’.

REPETISJONSOPPGAVERVi repeterer ordene appelsiidna, banána, eappel og peara. Eleven skal nå lage hele setninger

på samisk og beskrive hvilken farge disse har. Appelsin er oransje, pæra er grønn, eplet er

rødt og banana er gul.

SANG Vi prøver å synge med på Gea mu gávttis.

Ruoksat ja

fi skat šaddá

oranša.

Appelsiidna lea oránša.

!


23

FARGELEGGINGSOPPGAVE Fargelegg det samiske fl agget.

Repeter navnene på fargene mens dere fargelegger.


AVSLUTTENDE ”PRØVE” Hold opp bilder av de fi re nye ordene og la eleven få si de samiske ordene

høyt. Når eleven beviselig kan alle de nye ordene, så får de tilbake

ordsirklene som de kan feste på kompetanseknippet.

24

LOGUT 1-5

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal lære å telle til fem på samisk. Vi skal knytte det samiske ordet til både siffer og

mengde. Vi skal øve på å gjenkjenne samiske ord i sammenhengende muntlige fortellinger.

NYE ORD Vi skal lære å telle til fem. Dersom elevene allerede kan telle, så kan man

kombinere oppgavene fra dette og neste kapittel. Okta, guokte, golbma,

njeallje og vihtta. Før opp de nye ordene på ukeplanen til eleven.

OPPGAVER

ORDSIRKLER

Alle elevene lager fem ordsirkler og skriv tall eller terningprikker i sirklene.



MUNTLIG ØVELSE Øv dere på å telle fra 1-5, og tilbake fra 5-1, i tur og orden.

LYTTEØVELSE Les følgende tekst høyt. Elevene skal lytte etter ordet guokte.

Når de hører ordet skal de ta to fi ngre i været.

Mu stuorravielljas leat hui ollu biilat.

Mus leat dušše guokte biila.

Dat leat verrodat.

Mus lea vilbealli.

Son lea dušše guokte jagi boaris.

Son stoahká dávjá biillaiguin.

1 2 3 4 5Okta Guokte Golbma Njeallje Vihtta

Ca 3 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

!

25

MUNTLIG ØVELSE Hold frem et knippe med blyanter. La eleven få svare på spørsmålet:

Bytt gjerne på rollene, slik at eleven får leke lærer og spørre de andre.

Galle liánttat?

Okta liánta eller guokte/golbma/njeallje/vihtta liánttat.

FARGELEGGINGSOPPGAVE Jobb med fargeleggingsoppgaver med tall og mengder.

Snakk om bildene og tell på samisk underveis.

UTELEKOm været tillater det, kan man ta samisktimen ute og hoppe hoppetau.

For hvert hopp teller man. Hopper man mer en fem hopp, begynner man å telle forfra igjen.

SJØLVURDERING

Du fi nner skjema for elevvurderinger på kopieringsorginalen.

AVSLUTTENDE ”PRØVE”

Hold opp bilder av tallordene og la eleven få si de samiske ordene høyt.

Når eleven beviselig kan alle de nye ordene, så får de tilbake ordsirklene som

de kan feste på kompetanseknippet.

!

2525


26

LOGUT 6-10

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal lære å telle til 10 på samisk. Vi skal knytte det samiske ordet til både siffer og

mengde. Vi skal øve på å gjenkjenne samiske ord i sammenhengende muntlige fortellinger.

NYE ORD Vi skal lære å telle til 10: guhtta, čieža, gávcci, ovcci og logi.


OPPGAVER

ORDSIRKLER

Alle elevene lager fem nye ordsirkler og skriv tall i sirklene.



MUNTLIG ØVELSE Øv dere på å telle fra 1-10, og tilbake fra 10-1, i tur og orden.

Nedtelling fra 10 kan være ganske vanskelig, så man kan gjerne stykke

opp oppgaven. 5-1, 10-5 og 10-1.

LYTTEØVELSE Les følgende tekst høyt. Elevene skal lytte etter ordet gávcci.

Når de hører ordet, skal de rope gávcci-ovcci-logi.

Mu stuorravielljas leat hui ollu biilat.

Mus leat dušše gávcci biila.

Dat leat verrodat.

Mus lea vilbealli.

Son lea dušše guokte jagi boaris.

Son stoahká dávjá biillaiguin.

6 7 8 9 10Guhtta Čieža Gávcci ovcci Logi

Ca 3 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

!

27

LEKLa elevene kaste en ball til hverandre, og for hver gang man fakker ballen skal man telle.

Når man kommer til 10, så kastes ballen i lufta. Den som fakker ballen, får være den som

begynner på nytt igjen.

MUNTLIG ØVELSE Hold frem et knippe med blyanter. La eleven få svare på spørsmålet:

- Galle liánttat?

- Okta liánta eller guokte, -ovcci liánttat.

Bytt gjerne på rollene, slik at eleven får leke lærer og spørre de andre.

PRESENTASJONVi skal lære å si hvor gamle vi er, mun lean guhtta jagi boaris.

Deretter kan vi presentere oss med alt vi har lært.

Buorre beaivi.

Mun lean Morten.

Mun lean gánda.

Mun lean guhtta jagi boaris.

UTELEKOm været tillater det, kan man ta samisktimen ute og hoppe hoppetau. For hvert hopp

teller man. Hopper man mer enn 10 hopp, begynner man å telle forfra igjen. Andre telle-

lekeaktiviteter man kan gjøre ute, er for eksempel:

• 10 forsøk på å treffe kubjella med en ball, eller

• 10 forsøk på å kaste lasso på horn

Elevene fører statistikker og forteller hvor mange treff de hadde: mun deiven golbma geardde.

!

28

SJØLVURDERINGDu fi nner skjema for vurderinger på kopieringsorginalen.

AVSLUTTENDE ”PRØVE”

Hold opp bilder av de nye ordene, eller skriv tallene på tavla, og la eleven

få si de samiske ordene høyt. Når eleven beviselig kan alle de nye ordene,

får de tilbake ordsirklene som de kan feste på kompetanseknippet.


29

EALLIT 1

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal lære forskjellige begreper knyttet til dyreverden, og vi skal lære to samiske benevnelser

på dyr. Vi skal øve på å gjenkjenne samiske ord i sammenhengende muntlige tekster.

NYE ORD Vi skal lære to nye ord i uka, og den første uka skal vi lære om beana og bussa.

Husk å føre opp ordene på ukeplanen.

OPPGAVER

ORDSIRKLER

Alle elevene lager to nye ordsirkler og tegner ordene i sirklene.



Ca 3 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

3 X

Beana Bussa

30

LYTTEØVELSE Les følgende tekst til elevene.

De skal reise seg høyt og bjeffe med en gang de hører ordet beana.

Dat lea hávski stoahkat meahcis.

Muhto dat ii leat hávski stoahkat olgun

jus beana boahtá. Mun balan beatnagiin.

Mus leat ollu ustibat.

LEKHver og en elev velger å være enten hund eller katt.

Først presenterer de seg med setningen mun lean beana/bussa,

deretter skal de bjeffe som en hund eller mjaue som en katt.

FORMINGSOPPGAVE Vi skal lage veggpynt. Vi skal klippe ut hunder og katter i stiv papp, og

male dem med vannfarger. Dyrene skal monteres på veggen for seinere bruk.

VI HØRER PÅ CD Vi skal høre på sangen Oro jáska beana. Vi synger med det vi kan.

31

EALLIT 2

LÆRINGSMÅLVi skal lære forskjellige begreper knyttet til dyreverden, og vi skal lære to nye samiske

benevnelser på dyr. Vi skal lære å lage enkle setninger.

NYE ORD Vi skal lære to nye ord i uka, og den første uka skal vi lære om guovža og boazu.


OPPGAVER

ORDSIRKLER Alle elevene lager to nye ordsirkler og tegner inn ordene i sirklene.



MUNTLIG ØVELSE En elev velger om hun/han skal være et reinsdyr eller bjørn.

Deretter presenterer vedkommende seg med setningen Mun lean guovža/ boazu.

Deretter later eleven som om den sover.

De andre elevene gjentar i tur og orden at guovža/ boazu oađđá.

Mun lean

guovža/ boazu

Guovža/ boazu

oađđá.

Guovža Boazu

!

32

LEKVi skal leke Bjørnen sover.

Guovža oađđá, guovža oađđá

Liegga biejustis

Son ii bahá leat gal

Jus mii váruhit fal.

Muhto eai mii, muhto eai mii

Sutnje luohte gal.

Dersom elevene synes at sangen er vanskelig å lære seg, så kan man vurdere i første

omgang å bare synge begynnelsen på samisk, og resten av sangen på norsk. Man kan

bygge ut den samiske versjonen etter hvert i skoleåret.

FORMINGSOPPGAVE Vi skal lage veggpynt. Vi skal klippe ut bjørner og reinsdyr i stiv papp, og

male dem med vannfarger. Dyrene skal monteres på veggen for seinere bruk.

Elevene kan repetere alle dyrenavnene vi har lært ved å holde opp ett og ett

dyr og si setningen Dál lea beana…

UTEAKTIVITETVi skal ut i naturen og samle kvister. Av kvistene skal vi lage reinsdyr.

(Se Duodjegáldu-boka, side 18)

33

EALLIT 3

LÆRINGSMÅLVi skal lære forskjellige begreper knyttet til dyreverden, og vi skal lære to nye samiske

benevnelser på dyr. Vi skal øve på muntlige ferdigheter og ta i bruk ord vi har lært tidligere.

NYE ORD

Vi skal lære to nye ord i uka, og den første uka skal vi lære om guolli og loddi.


OPPGAVER

ORDSIRKLER Alle elevene lager to nye ordsirkler og tegner inn ordene i sirklene.



FORMINGSOPPGAVE Vi skal lage veggpynt. Vi skal klippe ut fugler og fi sker i stiv papp, og male

dem med vannfarger. Dyrene skal monteres på veggen for seinere bruk.

MUNTLIG ØVELSE Husker dere hva oađđá betyr? Hvordan sier man på samisk at Bjørnen sover?

Hvordan sier man at fuglen/reinsdyret/fi sken/hunden og katten sover?

Guolli

Loddi

!


34

REPETISJONSOPPGAVE

Ta frem kompetanseknippet og gå igjennom alle ordene som henger på nøkkelknippet.

Er det noen ord som er spesielt vanskelige å huske?

KIMS LEK Vi prøver oss på KIMS lek med alle ordene vi har lært til nå: jente, gutt, konge,

prinsesse, appelsin, banan, pære, eple, gul, blå, rød, grønn, oransje, hund,

katt, bjørn, reinsdyr, fi sk og fugl. Bruk gjerne bildekortene dersom du ikke

fi nner alt i miniatyrleker.

REPETERINGSLEK

Heng opp pappdyrene vi har laget rundt omkring i klasserommet.

Dersom dere har mange dyr, kan dere henge dem opp i puljevis.

Læreren roper ett og ett dyrenavn, og eleven skal løpe til en plass hvor dyrebildet henger.

Eleven skal deretter repetere de andre dyrenavnene på samme stasjon.

Her kan også eleven utfordres på både farger og antall.

SJØLVURDERINGDu fi nner skjema for vurderinger på kopieringsoriginalen.

AVSLUTTENDE ”PRØVE” Hold opp bilder av de seks nye ordene og la eleven få si de samiske ordene høyt.

Når eleven beviselig kan alle de nye ordene, får de tilbake ordsirklene som de

kan feste på kompetanseknippet.

Mii váilo?

_____ váilo.

Násti Lila eŋgel

35

JUOVLLAT 1

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal jobbe med temaet jul og lære samiske benevnelser tilknyttet jul. Vi skal jobbe

med å bli trygge på å bruke samisk muntlig og vi skal lære å gjenkjenne ord fra en

sammenhengende muntlig fortelling. Vi skal lære en samisk julesang.

NYE ORD Vi skal lære tre nye ord i uka, og den første uka skal vi lære om lila, násti

og eŋgel. Husk å føre opp ordene på ukeplanen.

OPPGAVER

ORDSIRKLER

Alle elevene lager to nye ordsirkler og tegner/fargelegger ordene engel og

stjerne i sirklene. Sirklene klippes ut og samles inn av læreren.


Ca 12 TIMERFordelt over fl ere puljer

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

36

LYTTEØVELSE Les følgende tekst til elevene.

De skal reise seg høyt og klappe med en gang de hører ordet eŋgel.

Mu lanjas lea seaŋga

ja dat seaŋga lea mu.

Seaŋga lea linis ja liekkas.

Go lea idja,

mun nohkan mu seaŋggas.

Seaŋgga badjelis

mus lea unna eŋgel.

Dat lea hui unni,

seamma unni go mu giehta.

MUNTLIG ØVELSE Hver og en elev skal øve på å lage setninger med ordene enkeli og tähti,

for eksempel:

- Duot lea násti

- Násti lea fi skat

- Duot lea eŋgel

- Eŋgel lea nieida

MINITEATER Én elev skal være engel, og presenterer seg med setningen mun lean eŋgel.

Naboeleven peker på engelen og sier ja dat eŋgel lávlo.

Engelen får svare med å synge lalalalala.

mun lean eŋgel.

lalalalalalalalalaja

dat eŋgel lávlo.

!


37

SANG Vi skal øve på sangen Blinke lille stjerne:

Seave, seave násttážan,

Gos don leat mon jurddašan

Guhkkin, guhkkin, oainnán du

De go diamánta leat



LAG ET BILDE Lag et bilde med vannfarger av en nattehimmel med stjerner og en engel som

synger. Kall bildet Juovlla-eŋgel lávlo. Er dette kanskje en fi n julegave til noen?

38

JUOVLLAT 2

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal jobbe med temaet jul og lære samiske benevnelser tilknyttet jul. Vi skal lære å

gjenkjenne ord fra en sammenhengende muntlig fortelling. Vi øver mer på julesangen.

NYE ORD Nå skal vi lære de samiske ordene adveanta, ginttal, adveantaginttal.

På ordprøven denne uka kombinerer vi de tre nye ordene med ordene

fra forrige uke. Husk å føre opp ordene på ukeplanen.

OPPGAVER

LYTTEØVELSE Vi skal tenne et lys samtidig som vi hører på og blir kjent med det første

adventsverset, først på norsk. Vi skal bare lytte.

Nå tenner vi det første lys, alene må det stå.

Vi venter på det lille barn som i en krybbe lå.

Vi skal prøve å si på samisk: Dál mu čahkkehit vuosttas gintala.

Adveanta Adveantaginttal Ginttal

39

MUNTLIG ØVELSE Nå skal vi være forsiktig. Vi skal tenne et lys og gi den forsiktig til naboeleven.

Hver gang vi overlever lyset sier vi Dát lea ginttal. Leage buorre.

Eleven takker og sier giitu. Helt til slutt skal vi blåse ut lyset og

kunne fortelle på samisk at Dál oađđa ginttal.

SANG Vi skal øve mer på sangen Blinke lille stjerne:



Guhkkin, guhkkin, oainnán du

De go diamánta leat



FORMINGSOPPGAVE Vi skal lage en ginttal av silkepapir som skal henges opp i vinduet.

Eleven skal kunne fortelle på samisk hvordan lyset ser ut Mu ginttal lea ruoksat.

ELEVVURDERINGDu fi nner skjema for elevvurderinger på kopieringsorginalen.

AVSLUTTENDE ”PRØVE” Hold opp bilder av de nye ordene og la eleven få si de samiske ordene høyt.

Når eleven beviselig kan alle de nye ordene, får de tilbake ordsirklene som


39


!

40

JUOVLLAT 3

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal jobbe med temaet jul og lære samiske benevnelser tilknyttet jul.

Vi skal øve på å bli trygge på å snakke samisk. Vi skal lage julekort med samiske hilsninger.

NYE ORD Vi skal lære en veldig viktig julekortfrase, nemlig Buorit juovllat.

Husk å føre opp frasen på ukeplanen.

OPPGAVER

LYTTEØVELSE Vi skal tenne et lys samtidig som vi hører på og blir kjent med det andre

adventsverset, først på norsk, deretter på samisk. Vi skal bare lytte.

Nå tenner vi det første lys, alene må det stå.

Vi venter på det lille barn som i en krybbe lå.

Nå tenner vi det andre lys, da kan vi bedre se

Vi venter på det lille barn som kommer til oss ned

Vi skal prøve å si på samisk:

Dál mu čahkkehit vuosttas gintala og

Dál mu čahkkehit nuppi gintala

Buorit juovllat.

41

MUNTLIG OPPGAVE Til denne oppgaven trenger man en nissemaske.

En og en elev får ta på seg nissemasken og komme inn i klasserommet.

Julenissen sier HOHOHO, og Buorit juovlat buohkaide. Bytt på rollen.

Prøv å variere rollen til julenissen; noen julenisser er sinte, andre glade,

noen trøtte, andre veldig gamle…

FORMINGSOPPGAVE Vi skal lage julekort som vi skal skrive en samisk julehilsen på.

Bruk gjerne temaer som vi har gått igjennom, eksempelvis stjerner,

engler og adventslys.

FORMINGSOPPGAVE Vi trenger ferdigklipte strimler av glanspapir i 6 farger og vi skal repetere

ordene ruoksat, alit, fi skat, ruoná, oránša og lila. Elevene må spørre læreren

om å få fargene de ønsker: Ruoksat, giitu!

SJØLVVURDERINGVurderingen av undervisningen og læringsmål, behøver ikke å være å fylle ut skjemaet.

Vurderingen kan også være en samtalestund. Sitt i ring slik at alle ser hverandre godt:

• Er det artig med samisk på skolen?

• Er det vanskelig å lære seg nye ord?

• Hvilke ord har vært lette?

• Hvilke ord har vært vanskelige?

• Hvorfor er noen ord lettere å huske enn andre?

• Liker dere å svare på spørsmål på samisk?

• Er det morsomt?

• Føles det merkelig?

• Hva skal vi gjøre i klassen for at alle skal føle seg trygge på å snakke

Meningen med spørsmålene bør være å få eleven til å tenke selvstendig rundt

læringsprosessen. Læreren bør utfordre med videre spørsmål og ikke være nøyd med svar

som det er greit/eller det er kjedelig.

!

42

JUOVLLAT 4

LÆRINGSMÅLVi skal øve øret på å høre og å lytte til det samiske språket

via fi lm. Vi skal også lære ett nytt ord.

NYE ORD Vi skal lære ett ord den siste uka bihpporgáhkku.

Sett opp både det nye ordet og julehilsen på

samisk på ukeplanen.

OPPGAVER

LAG ORDSIRKLER Alle elevene lager kun én ordsirkel og tegner inn/fargelegger en liten

pepperkake. Sirkelen klippes ut og samles inn av læreren.

Mal til ordsirklene fi nner du på kopieringsoriginalen

FORMINGSOPPGAVE Vi skal lage en bihpporgáhkko-olmmái i brun kartong som vi

skal pynte som om det var en kake.

MUNTLIG OPPGAVE Til denne oppgaven trenger vi en boks pepperkaker.

Læreren spør: Mii dat lea?

- Dat lea bihpporgáhkku.

- Juo nu dat lea. Leage buorre!

- Giitu.

VI SKAL SE PÅ FILMNRK Sápmi har fi ne sesongrelaterte fi lmer og tv-program for barn

som man kan benytte seg av i undervisningen

Bihpporgáhkku.

!

43



AVSLUTTENDE ”PRØVE” Hold opp bildet av det siste ordet og la eleven få si det samiske ordet høyt.

Når eleven beviselig kan det nye ordet. Så får eleven tilbake ordsirkelen


Skuvla Girji Oahppi Oahpaheaddji,

44

SKUVLA

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal jobbe med temaet skole og lære fi re samiske skoleord.

Vi skal øve på å bli trygge på å snakke samisk høyt.

NYE ORD Vi skal lære følgende fi re nye skoleord, nemlig skuvla,

oahpaheaddji, oahppi og girji.


OPPGAVER

LAG ORDSIRKLER Alle elevene lager nye ordsirkler og tegner ordene i sirklene.



SKRIVEØVELSE Vi skal prøve oss på å skrive ordene girji og oahppi.

Vi jobber på tavla.

MUNTLIG ØVELSE Vi skal øve oss på en liten

presentasjon, og vi skal

fortelle om oss selv og om

læreren etter følgende modell

Mun lean Sára.

Mun lean oahppi.

Don leat Edith ja

Don leat oahpaheaddji.

Ca 3 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

!

45

REPETISJONVi skal jobbe med bildekort og lage repetisjonsspill. Vi tar selvsagt med de nye ordene i spillet.

MU SKUVLAVi skal gå ut og prøve å tegne et naturtro bilde av skolen vår, fra utsiden.

Dette blir en tegnetime ute. Dersom det er for kaldt, så må man gå ut og ta et bilde og

bruke dette som utgangspunkt i stedet. Under bildet skal vi skrive Mu skuvla.

TEATER Vi skal spille et lite teater og elevene skal få prøve seg på å være lærer.

Og de skal få lov til å spille en SINT lærer. Bruk enten kateteret eller en

pekestokk som rekvisitter. Slik kan replikkene være:

Oru jaska!

Gula dál!

Mun lean oahpaheaddji!

Mun lean gonagas!

LYTTEØVELSE Elevene lytter til læreren.

Eleven skal rekke opp hånda straks de hører ordet skuvla

Mun váccán Ivgubađa skuvllas.

Mun lean oahppi ja mun logan sámegiela.

Mu skuvla lea hui somá báiki,

ja mun lean oahppán ollu.

Ivgubađa skuvllas leat badjel čuođi oahppit.

Ja dáppe leat maid guoktelogi oahpaheaddjit.

Dáppe skuvllas mii sáhttit oahppat sámegiela,

suomagiela, eŋgelasgiela ja spánskagielat.

Ja dieđusge maid dárogiela.


46

REPETISJONVi skal ta for oss noen av høfl ighetsfrasene vi jobbet med da vi begynte på skolen, nemlig

takk, vær så god og unnskyld. Vi skal lage en plakat som vi skal henge opp i klasserommet

og vi skal skrive ned de samiske ordene med store bokstaver og tykk tusj. Elevene skal selv

designe og pynte plakaten. Plakaten skal henges opp i klasserommet for å minne oss på å

være høfl ige og å bruke de samiske uttrykkene.

GIITU!

LEAGE BUORRE

ÁNDAGASSII



Når eleven beviselig kan det nye ordet. Så får eleven tilbake ordsirkelen som


dálvi Muohta Muohta-áddja Jiekŋa.

47

DÁLVI

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal jobbe med temaet vinter og lære fi re samiske vinterord. Vi skal gjøre oss kjent

med en spesiell samisk bokstav, Ŋ ŋ. Vi skal jobbe med samiske språklyder og å uttale

sammenhengende setninger ved å lære en ny sang.

NYE ORD Vi skal lære følgende fi re nye skoleord, nemlig dálvi, muohta,

muohta-áddja og jiekŋa. Husk å føre opp ordene på ukeplanen.

OPPGAVER




PRØV Å SKRIVE Vi skal øve på å skrive, så vi jobber med ordene dálvi og jiekŋa på tavla.

Vi snakker om å legge til noe til kjente bokstaver for å defi nere en ny lyd.

Vi bruker bokstavene Á og A samt N Ŋ som eksempel.

Vi jobber spesifi kt med uttalen av Ŋ ŋ.

FORMINGSOPPGAVE Vi skal lage et bilde av en snømann.

Til denne oppgaven trenger du:

kartong, vannmaling, tusjer, hvit fi lt og saks.

Først skal vi male et vinterlandskap som bakgrunn til bildet. Her må vi prøve oss frem med

forskjellige grå- og blånyanser i tillegg til det hvite. Snømannen skal klippes i fi lt og limes

på bildet. Under bildet skriver vi så pent vi kan muohta-áddja.

Ca 3 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

48

LYTTEOPPGAVE Vi skal lytte til en vintersang om Dálve cizáš,

etter melodien til Mikkel Rev (Lávlagat ja luođit)

Ti, ti, ti – cizáš girdá

Ohcá buoidebihttá

Njuiku muoraid, nurkkiid mield’

Dáhttu njálbmái smolddi.

Ti, ti, ti – cizáš civká,

Muoraid gaskkas livká.

Seaivu biergoluovi ravdii

Njaskkot buhtes buoidd

REPETISJONRepeter ordene for jente, gutt, prinsesse, konge, reinsdyr og bjørn.

Deretter skal vi prøve å lage nye ord med å legge til ordet jiekŋa.

Hva blir følgende ord på samisk

isjente

isgutt

isprinsesse

Hvilken av ordene er faktisk et ordentlig ord?

iskonge

isreinsdyr

isbjørn


49

FORMINGSOPPGAVE Lag et bilde av et møte mellom en vanlig bjørn og en isbjørn.

Del bildet i to; bakgrunnen i den ene delen er et sommerbilde, og

bakgrunnen i det andre bildet er et vinterbilde. Plasser én bjørn i hvert bilde.

Skriv under hver bjørn hva bjørnen heter på samisk: guovža og jiekŋaguovža.

Vi prøver likevel. Diskuter bokstavene i ordet.



Når eleven beviselig kan det nye ordet. Så får eleven tilbake ordsirkelen som


50

DÁLVI 2

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal jobbe med begrepene stor og liten, og de samiske benevnelsene på disse.

Vi skal øve på muntlige presentasjoner samt å tolke og forstå instrukser gitt på samisk.

NYE ORD Vi skal lære følgende fi re nye ord, nemlig stuoris, unni og muohta-spábba.


OPPGAVER




VI PRØVER Å SKRIVE Vi prøver oss på å skrive ordene stuoris og unni på tavla.

FORMINGSOPPGAVE Vi skal lage snøballer av silkepapir som vi skal henge opp i vinduet med

usynlig tråd. Snøballene kan være store og små, men vinduet blir fi nest hvis vi

klarer å lage mange.

Vi skal kunne peke på snøballene og fortelle at snøballen er stor, snøballen er liten.

Hvordan gjør vi det på samisk? Dat muohta-spábba lea stuoris/unni

Ca 6 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

Stuoris Unni Muohta-spább

51

MUNTLIG OPPGAVE En og en elev skal få tegne en snømann på tavla.

Og vi skal begynne med den midterste snøballen. – Dát lea muohta-spábba

Når vi tegner hodet, skal vi si – Dát muohta-spábba lea unni

Når vi tegner den nederste snøballen skal vi si – Dát muohta-spábba lea stuoris.

Helt til slutt tegner vi inn øyne, munn, nese og knapper og peker på hele snømannen:

- ja dál dát lea muohta-áddja!

REPETISJONTa frem ordsirklene og se om du klarer å huske alle.

KIMS LEK Nå kan vi prøve å leke KIMS lek med hele 15 gjenstander og 15 ord vi har lært.

Små bildekort kan også brukes i KIMS lek dersom man ikke

miniatyrfi gurer som passer.

TEGNEOPPGAVE Nå skal eleven prøve å tegne noe som læreren ber om, og nå er det viktig at

eleven hører nøye etter:

· Okta guovža mii lea unni

· Okta eappel mii lea stuoris

· Okta spábba mii lea unni ja oránša

· Okta spábba mii lea stuoris ja ruoná

· Okta spábba mii lea unni ja alit

· Ja okta vel!

SNURREOPPGAVELag en snurr.

Du trenger: Utskrift av stor og liten ordsirkel. Papp. Overraskende lang tråd. Lim. Saks. Syl.

Klipp ut og lim på papp. Fest tråden i hullene. Lang tråd. Snurr opp og dra hardt ut til

begge sider. Når du har øvd litt kan du holde den i gang og snurre den i det uendelige.

LITENSTOR

vrrrrrrrrrr

Snurr opp

!

52

LEKHusker vi fortsatt hvordan vi leker og synger guovža oađđá ?

SANG Vi øver litt mer på vintersangen med Mikkel-Rev-melodien!

Ti, ti, ti – cizáš girdá

Ohcá buoidebihttá

Njuiku muoraid, nurkkiid mield’

Dáhttu njálbmái smolddi.

Ti, ti, ti – cizáš civká,

Muoraid gaskkas livká.

Seaivu biergoluovi ravdii

Njaskkot buhtes buoiddi



Når eleven beviselig kan det nye ordet, så får eleven tilbake ordsirkelen som



Bearaš Eadni Ahčči Viellja Oabbá

53

BEARAŠ

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal jobbe med begreper knyttet til familie og fem nye samiske benevnelser.

Vi skal gjøre oss kjent med en ny samiske bokstaver, nemlig š. Vi jobber spesifi kt med

uttalen av denne. Vi skal øve på muntlige presentasjoner og på å lage enkle setninger

NYE ORD Vi skal lære følgende hele fem familieord, nemlig bearaš, eadni, áhčči, viellja

og oabbá. Husk å føre opp ordene på ukeplanen. Nå skal vi jobbe

med fem ord som oppfattes som vanskelige, så her må vi øve mye.

OPPGAVER




Øv godt på å uttale ordene, og håndter dem gjerne i puljer.

Ca 6 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

54

VI PRØVER Å SKRIVE Vi jobber med skrivemåten av ordene eadni, bearaš og oabbá på tavla.

Vi snakker om bokstaven Š š. Vi øver på uttale.

MUNTLIG OPPGAVE Når vi føler at vi kan de nye samiske ordene relativt godt,

så skal vi øve på å presentere vår egen familie.

Mu eadni lea Káren.

Mu áhčči lea Petter.

Mu viellja lea Issát.

FORMINGSAKTIVITET Nå skal vi tegne familien vår. Hver og en skal deretter få presentere

bildet og fortelle på samisk hvem som er tegnet.

Dat lea mu bearaš.

Dat lea mu eadni.

Ja mun lean dáppe.

LYTTEØVELSE Nå skal vi lytte og etter hver setning så skal eleven forsøke å oversette til norsk.

Her må man lytte nøye og kanskje gjette litt.

Anne lea nieida.

Anne lea prinseassa.

Anne áhčči lea gonagas.

Anne bearaš lea gonagasbearaš.

!


55

FORMINGSAKTIVITET Nå skal vi tegne et familiebilde over en dyrefamilie, enten katt, hund eller

bjørn. I familien skal vi ha en mor og en far og et barn.

Vi skal også lage helt nye ord, med familieordene som vi har lært.

Beana- bearaš

Beana -eadni

Beana -áhčči Ja gánda-beana / nieida-beana.

LYTTEØVELSE Nå skal vi lytte og etter hver setning så skal eleven forsøke å oversette til

norsk. Her må man lytte nøye og kanskje gjette litt.

Muste lea beana.

Muste lea gándabeana.

Muste lea oránša gándabeana.

Muste áhčči lea hui stuorra beana.



Når eleven beviselig kan det nye ordet, får eleven tilbake ordsirkelen som


Mearra Jjiekŋa-mearra Vanca

56

MEARRA

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal jobbe med begreper knyttet til hav og lære fi re nye samiske ord. Vi skal bli bevisste

på prosessen rundt å lage nye sammensatte ord. Vi skal jobbe med å lage enkle setninger.

NYE ORD Vi skal lære følgende tre nye ord, nemlig mearra, jiekŋa-mearra og vanca.


OPPGAVER





PRØV Å SKRIVE Vi skal prøve oss på å skrive ordene. Vi jobber på tavla.

SAMMENSATTE ORDVi snakker om å sette sammen ord til nye ord, og har fokus på at vi faktisk har lært så mye

samisk at vi kan lage våre egne ord. Vi jobber på tavla.

Hva slags sammensatte ord kan vi lage med mearra?

Hva med ordet isbjørn?

Snømann? Kongefamilie? Skolebok?

Snøball? Hundefamilie?

Ca 6 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

57

MUNTLIG OPPGAVE Når vi føler at vi kan de nye samiske ordene relativt godt,

så skal vi øve på å fortelle om havet.

Mearra lea stuoris.

Mearra lea alit.

Vanca lea unna.

Dat lea alit vanca.

REPETISJONTa frem ordsirklene og se om du klarer å huske alle. Spesielt så skal vi ha fokus på ordet for

fi sk, stor, liten og de forskjellige fargene vi har lært.

KIMS LEK Nå kan vi prøve å leke KIMS lek med hele 15 gjenstander og 15 ord vi har lært.

Små bildekort kan også brukes i KIMS lek dersom man ikke miniatyrfi gurer

som passer.

FORMINGSAKTIVITET Nå skal vi også lage et bilde, og vi skal øve på å fortelle om det vi har laget.

Dette trenger vi for å lage bildet:

En malt bakgrunn (vannmaling), der vi skiller mellom hav og himmel.

Vi skal også klippe ut og fargelegge:

· En liten båt

· En stor båt

· En liten fi sk

· En stor fi sk

Vi skal kunne fortelle om hva vi ser på bildet, hvilken farge de har og om fi skene og båtene

er store eller små. Lag gjerne et lite rollespill når dere skal presentere bildet.

Én og én elev får være lærer som skal lære bort noe til de andre elevene.

!

58STORFJORD SPRÅKSENTER



60

SANG Vi skal smake på en ny sang, som vi også skal jobbe mer med i neste tema.

For å forstå sangen må vi blant annet repetere tallordene fra 1-5:

Melodien kjenner vi sikkert fra før, nemlig Elefantmarsjen.

Men vi skal øve på å bruke fi ngertegn til denne sangen.



Når eleven beviselig kan det nye ordet, får eleven tilbake ordsirkelen som de


Vihtta unna lottit

Vulge girdilit

Duoddarii, duoddarii

Eadniloddi čurvo ahte

KVAK-KVAK-KVAK

Ja njeallje unna lottit

Bohtet ruoktot fas.

61

DUOTTARTIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal jobbe med temaet fjell og lære to nye samiske ord. Vi skal repetere tallordene og vi

skal lære en sang hvor både tall og fjellordene blir brukt.

NYE ORD Vi skal lære følgende to nye ord, nemlig duottar og duoddarii.


OPPGAVER





Duottar Duoddarii

Ca 3 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

62

PRØV Å SKRIVE

Vi skal prøve oss på å skrive ordene. Vi jobber på tavla.

REPETISJONEr du helt sikker på tallene fra 1-5?

SANG Nå skal vi øve på sangen vi så på i forrige uke. Men nå skal vi lære alle versene.

Vi skal kunne fortelle på norsk hva sangen handler om, og vi skal kunne vise

hva synger om med fi ngertegn, gjennom alle versene.

Vihtta unna lottit

Vulge girdilit


Eadni-loddi čurvo ahte

KVAK-KVAK-KVAK

Ja njeallje unna lottit

Bohtet ruoktot fas.

Njeallje unna lottit

Vulge girdilit



KVAK-KVAK-KVAK

Ja golbma unna lottit

Bohtet ruoktot fas.

Golbma unna lottit

Vulge girdilit



KVAK-KVAK-KVAK

Ja guokte unna lottit

Bohtet ruoktot fas.

Når dere har lært hele sangen godt, så kan dere fi nne ut om det er noen dere ønsker

å fremføre den til. Kanskje til resten av klassen, til 2. klasse, eller kanskje til lærerne på

lærerværelset.

Guokte unna lottit

Vulge girdilit



KVAK-KVAK-KVAK

Ja okta unna loddi

Boahtá ruoktot fas.

Okta unna loddi

Vuolgá girdilit


Áhčči-loddi čurvo ahte (roper kjempehøyt)

KVAK-KVAK-KVAK

Ja visot unna lottit

Bohtet ruoktot fas.

63

TEGNEOPPGAVE Et fjell er ikke bare grått som stein. Diskuter litt i klassen hva slags farger

et fjell faktisk kan ha. Ta for dere en fjelltopp som dere ser fra skolegården.

Tegn den og fargelegg den i de mest fantastiske, eventyrlige farger.

Skriv ordet for ’fjell’ på samisk under tegningen.





LÆRERENS TANKER OM DENNE ØKTEN?LÆRERENS TANKER OM DENNE ØKTEN?


64

MEAHCCI

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal jobbe med begreper knyttet til skog og lære to nye samiske ord.

Vi skal jobbe med repetisjon og på å skape enkle setninger på samisk.

Vi skal kunne sammenligne og fortelle om likheter mellom samisk og fi nsk.

NYE ORD Vi skal lære følgende ord, nemlig meahcci og muorra.


OPPGAVER





PRØV Å SKRIVE Vi skal prøve å skrive de nye ordene på tavla. Læreren hjelper oss.

REPETISJONTa frem ordsirklene og se om du klarer å huske alle. Spesielt så skal vi ha fokus på

ordet for fi sk, stor, liten og de forskjellige fargene vi har lært.

Meahcci Muorra

Ca 6 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

65

KIMS LEKNå kan vi prøve å leke KIMS lek med hele 15 gjenstander om gangen, men vi skal spille oss

gjennom alle ordene vi har lært til nå. Kan dere telle på ordknippet hvor mange ord det er

til sammen?

Små bildekort kan også brukes i KIMS lek dersom man ikke miniatyrfi gurer som passer.

SAMARBEIDSPROSJEKT MED FINSK-ELEVENE

Vi skal lage et gedigent skogbilde sammen med fi nskelevene.

Vi skal klippe ut trær i fi lt, og gjerne fi lt i forskjellige grønne farger.

Filt-trærne skal deretter limes på et malt bakgrunn.

Trærne skal limes opp på hverandre slik at vi får dybde i bildet.

Men ett tre skal få stå for seg selv.

Når bildet er ferdig skal vi skrive:

1) dette er et tre og

2) dette er en skog på både fi nsk og samisk.

MUNTLIG OPPGAVE Finskelevene presenterer på fi nsk hva bildet handler om,

samiskelevene presenter det på samisk. Man bør kunne si setninger som:

Dette er et tre.

Dette er en skog.

Skogen er grønn.

Diskuter deretter i klassen om samisk og fi nsk. Høres det likt ut? Høres det forskjellig ut?

Hvordan kan man høre hva som er hva? Var det noen fi nske ord som minnet om de samiske?

UTEAKTIVITETVi kan ta en liten tur i nærområdet og se om vi fi nner noe vi kan bruke som ramme til det

fi ne bildet vårt. Når vi er ute, skal vi prøve å bruke all de samiske ordene vi har lært. Det kan

være lurt å ta en gjennomgang av de frasene på fraseplakaten også.

Dat lea muorra.

Dat lea meahcci.

!


66





67STORFJORD SPRÅKSENTER

68

ALBMI

TIL LÆREREN

LÆRINGSMÅLVi skal jobbe med tids- og døgnbegrepet og vi skal lære fi re samiske ord knyttet til dette.

Vi skal også lære oss én frase knyttet til været. Vi skal jobbe med bokstaven Ð đ, og vi skal

jobbe med muntlige ferdigheter.

NYE ORD Vi skal lære mange nye fi ne ord, nemlig beaivváš, iđit, beaivi og idja.

I tillegg skal vi lære å si beaivváš báitá.

Husk å føre opp ordene på ukeplanen

OPPGAVER





PRØV Å SKRIVE Vi skal prøve å skrive de nye ordene på tavla.

Vi snakker om bokstaven Ð đ og uttalen til denne.

SKINNER SOLA I DAG?Hver dag som sola skinner, så skal vi påpeke dette. Skinner sola, så sier vi beaivváš báitá.

Ca 6 TIMER

605550

45

40

3530 25

20

15

10

5

Beaivváš Iđit Beaivi Idja

69

FORMINGSOPPGAVE, SOLEn sol trenger ikke alltid å se ut som en gul runding med streker ut i fra.

Vi skal se på forskjellige bilder av hvordan samiske kunstnere har sett for seg solen.

Vi skal også prøve å lage vår egen samiske sol.

Til dette trenger vi litt utstyr: fi lt i varmefarger, perler, saks, synål og sytråd.

Prøv å lage en sol hvor du bruker minst to forskjellige farger.

FORMINGSOPPGAVE, DAGNå skal vi prøve å lage et temabilde om ”dagen”. Og vi skal repetere ordene for morgen,

dag og natt. Hvordan beveger sola seg på himmelen i løpet av et døgn?

Hvor er sola på natta?

Hvor er sola på natta når det er sommer her i nord?

Legg et ark sidelengs. Altså, den lange siden skal ikke peke oppover, men bortover.

Bruk linjal og blyant og del arket inn i tre deler:

en del for morgen, en del for dagen og en del for natta.

Nederst på arket tegner du bakken,

og kanskje et hus og noen trær.

Mesteparten av bildet skal være himmel.

Del 1) Tegn inn en sol som er på vei oppover.

Himmelen skal være i lyse farger, som for

eksempel lyseblå, gul, kanskje også litt rødt.

Del 2) Himmelen er blå og sola henger høyt.

Del 3) Sola er borte, men månen og stjerner på himmelen. Nattehimmelen er mørk.

Hvis du vil kan du fargelegge himmelen i fl ere farger: mørkest (mørkblå) øverst,

grønnblå i midten og kanskje en tynn lys, gul stripe nederst.

Nå skal du kunne fortelle om bildet.

Dál lea iđit

Dál lea beaivi

Dál lea idja.

1 2 3


70

MUNTLIG OPPGAVE Vi skal lære nye hilsefraser, og vi skal lære å ønske noen en god morgen

og en god natt. Vi husker vel hvordan vi sa god dag på samisk?

Buorre beaivi

Buorre iđit

Buorre idja





!

71

EVALUERING AV HELE SKOLEÅRETHelt avslutningsvis samtaler vi i klassen om hvordan vi har hatt det i samisken dette skoleåret.

For hver gang vi har gått igjennom et nytt tema, så har vi hatt en liten gloseprøve og fyllt

ut et vurderingsskjema. Dette for at dere skal se hvor mye dere har lært og for at dere skal

kunne gi læreren en tilbakemelding om hva som er lett og hva som er vanskelig.

Det er også viktig at man som en hel klasse diskuterer om læringsmål og læringsmetoder.

Lag gjerne statistikker og oversikter på tavla underveis.

· Føler dere at dere har lært mye samisk i 1. klasse?

· Hva har dere lært?

· Hvor mange sanger har dere lært?

· Hva har vært lett?

· Hva har vært vanskelig?

· Hvordan skal man lære seg ord utenatt?

· Hvilke ord har vært lette å lære seg?

· Hvor mange ord tror dere at dere har lært?

· Hva har dere likt best av alt dere har gjort?

· Hva har dere likt minst av alt dere har gjort?

· Har dere blitt fl inke til å lære ting utenatt?

· Er det gøy eller kjedelig å ha samisk på skolen?



JENTE


GUTT


KONGE


PRINSESSE


APPELSIN


BANAN


PÆRE


EPLE


FARGER


EN


TO


TRE


FIRE


FEM


SEKS


SYV


ÅTTE


NI


TI


KATT


HUND


BJØRN


REIN


FISK


FUGL


STJERNE


LILLA


ENGEL


ADVENT


ADVENTSLYS


LYS


PEPPERKAKE


SKOLE


BOK


ELEV


LÆRER


VINTER


SNØ


SNØMANN


IS


STOR


LITEN


SNØBALL


FAMILIE


MAMMA


PAPPA


SØSTER


BROR


HAV


ISHAV


BÅT


FJELL


TIL FJELLS


SKOG


TRE


SOL


MORGEN


DAG


NATT

EDITH BÅHL, SAARA PUDAS & SILJA SKJELNES-MATTILA

IDÈHEFTE 1 KLASSE

KOPIERINGSORIGINAL





LITEN

STOR

vrrrrrrrrrr

Snurr opp

STOR OG LITEN snurreleke

Du trenger:

Utskrift av STOR og LITEN. Papp. Overraskende lang tråd. Lim. Saks. Syl.

Klipp ut STOR og LITEN og lim disse på hver sin side av en tykk papp.

Fest tråd i hullene. Lang tråd.

Snurr opp og dra hardt og jevnt ut til begge sider.

Når snurreleken snurrer kan du se begge figurene samtidig.

Når du har øvd litt kan du holde snurrelekenn i gang og snurre den uendelig inn og ut og inn og ut..

Forside

Bakside


GUTTJENTE

PRINSESSEKONGE


KOPIERINGSORIGINAL

ORDSIRKLER

PÆRE EPLE

APPELSIN BANAN

KOPIERINGSORIGINAL

ORDSIRKLER


RØD BLÅ

GUL

GRØNN ORANSJE

KOPIERINGSORIGINAL


ORDSIRKLER

1 2

3

4 5


KOPIERINGSORIGINAL

ORDSIRKLER

6 7

8

9 10


KOPIERINGSORIGINAL

ORDSIRKLER

KATT

FISK FUGL

BJØRN

HUND

REINSDYR


KOPIERINGSORIGINAL

ORDSIRKLER

LILLA STJERNE

LYS

ADVENTSLYS PEPPERKAKE

ENGEL ADVENT


KOPIERINGSORIGINAL

ORDSIRKLER

BOK

SKOLE LÆRER

ELEV

KOPIERINGSORIGINAL

ORDSIRKLER


SNØ

ISSNØMANN

VINTER


KOPIERINGSORIGINAL

ORDSIRKLER

SNØBALL

LITENSTOR

KOPIERINGSORIGINAL

ORDSIRKLER


PAPPAMAMMA

BROR SØSTER


KOPIERINGSORIGINAL

ORDSIRKLER

ORDSIRKLER


HAV

HAV-BÅT

BÅT

KOPIERINGSORIGINAL

ORDSIRKLER



ORDSIRKLER

FJELL TIL FJELLS


KOPIERINGSORIGINAL

ORDSIRKLER

TRESKOG

ORDSIRKLER


KOPIERINGSORIGINALKOPIERINGSORIGINAL

ORDSIRKLER


SOL MORGEN

DAG NATT


ORDSIRKLER


KOPIERINGSORIGINALKOPIERINGSORIGINAL

ORDSIRKLER

Dette kan jeg! Dette kan jeg

med litt hjelp!

Dette synes jeg

er litt vanskelig.

SKJEMA FOR SJØLVURDERING

ELEVENS NAVN:

DATO og underskrift:


KOPIERINGSORIGINAL

..hilsefraser

Jeg synes ordene er lett å huske

Jeg synes ordene er lette å uttale

..si GOD DAG

..si TAKK

..si VÆR SÅ GOD

..si HA DET BRA

JEG KAN


med litt hjelp!

Dette synes jeg

er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



KOPIERINGSORIGINAL

..fortelle hva jeg heter

..spørre hva du heter

..en hilsesang

..uttale nye ord

JEG KAN


med litt hjelp!

Dette synes jeg

er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



KOPIERINGSORIGINAL

..ordet for jente

..ordet for gutt

..ordet for konge

..ordet for prinsesse

Jeg vet hvordan Finsk / Samisk høres ut

JEG KAN


med litt hjelp!

Dette synes jeg

er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



KOPIERINGSORIGINAL

JEG KAN

..ordet for appelsin

..ordet for banan

..ordet for pære

..ordet for eple

..lage setninger av frukt


med litt hjelp!

Dette synes jeg

er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



KOPIERINGSORIGINAL

..ordet for rød

..ordet for blå

..ordet for gul

..ordet for grønn

..ordet for oransje

..blande fargen oransje

..lage setninger av frukt og farger

JEG KAN


med litt hjelp!JEG KAN

KOPIERINGSORIGINAL

Dette synes jeg

er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



..telle til fem

..uttale tallet 1

..uttale tallet 2

..uttale tallet 3

..uttale tallet 4

..uttale tallet 5

TILLEGGSSPØRSMÅL:

Er det noen av tallene som er spesielt enkle? Skriv tallet her:

Er det noen av tallene som er spesielt vanskelige? Skriv tallet her:


med litt hjelp!

Dette synes jeg

er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



KOPIERINGSORIGINAL

..telle til 10!

..uttale tallet 6

..uttale tallet 7

..uttale tallet 8

..uttale tallet 9

..uttale tallet 10

..fortelle hvor gammel jeg er.

TILLEGGSSPØRSMÅL:

Er det noen av tallene som er spesielt enkle? Skriv tallet her:

Er det noen av tallene som er spesielt vanskelige? Skriv tallet her:

JEG KAN


med litt hjelp!

KOPIERINGSORIGINAL

JEG KANDette synes jeg

er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



6 dyrenavn på samisk/fi nsk.

..uttale ordet for katt

..uttale ordet for hund

..uttale ordet for fi sk

..uttale ordet for fugl

..uttale ordet for bjørn

..uttale ordet for rein

..si at bjørnen sover

..si at katten sover.


med litt hjelp!

Dette synes jeg

er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



KOPIERINGSORIGINAL

..ordet for lilla

..ordet for stjerne

..ordet for engel

..uttale disse ordene

..si Engelen er en jente.

..si Stjerna er gul.

JEG KAN


med litt hjelp!

KOPIERINGSORIGINAL


er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



..ordet for advent

..ordet for lys

..ordet for adventslys

..lage setninger med ordet lys

..første vers i Blinke lille stjerne


med litt hjelp!

Dette synes jeg

er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



KOPIERINGSORIGINAL

..ordet for pepperkake

..skrive God jul!

..fange opp ord fra en fortelling

Jeg synes det er greit å snakke samisk/fi nsk høyt i klassen

JEG KAN


med litt hjelp!

KOPIERINGSORIGINAL


er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



..fi re skoleord

..uttale ordet for skole

..uttale ordet for elev

..uttale ordet for lærer

..uttale ordet for bok

..lage setninger med ordene elev/lærer

..bruke stemmen min i teateroppgaver

..si takk!

..si Vær så god!

..si Unnskyld!


med litt hjelp!

Dette synes jeg

er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



KOPIERINGSORIGINAL

..fi re vinterord

..uttale ordet vinter

..uttale ordet snø

..uttale ordet snømann

..uttale ordet is

.. lage et nytt ord med ordet is

FINSK

..skrive og uttale bokstaven Ä

SAMISK

..skrive og uttale bokstaven Ŋ

JEG KAN


med litt hjelp!

KOPIERINGSORIGINAL


er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



..forskjellen mellom begrepene stor og liten

..uttale ordet liten

..uttale ordet stor

..ordet for snøball

..fortelle om snøballer

..ALLE ordene vi har lært hittil

..en sang om et dyr eller et kryp

TILLEGGSSPØRSMÅL:

Er det noen av ordene som er spesielt enkle å huske? Skriv ordene her:

Er det noen av ordene som er spesielt vanskelige å huske? Skriv ordene her:


med litt hjelp!

Dette synes jeg

er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



KOPIERINGSORIGINAL

..fi re ord for å beskrive

familien min

..uttale ordet for familie

..uttale ordet for mamma

..uttale ordet for pappa

..uttale ordet for bror

..uttale ordet for søster

..fortelle om familien min

..fortelle om en dyrefamilie

SAMISK

..fortelle om bokstaven Š

JEG KAN


med litt hjelp!

KOPIERINGSORIGINAL


er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



..fi re ord knyttet til havet

..uttale ordet hav

..uttale ordet ishav

..uttale ordet båt

...lage egne ord

..fortelle litt om hvordan man lager egne ord


med litt hjelp!

Dette synes jeg

er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



KOPIERINGSORIGINAL

Uttale ordet for fjell

Uttale ordet som betyr til fjells

Tallene fra 1-5

En sang om en mamma-and

Fortelle på norsk hva sangen handler om

JEG KAN


med litt hjelp!

KOPIERINGSORIGINAL


er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



Uttale ordet for skog

Uttale ordet for tre

Fortelle litt om likheter mellom samisk og fi nsk

Fortelle litt om ulikheter mellom samisk og fi nsk


med litt hjelp!

Dette synes jeg

er litt vanskelig.


ELEVENS NAVN:



KOPIERINGSORIGINAL

Tre ord som beskriver tid

Uttale ordet morgen

Uttale ordet dag

Uttale ordet natt

Uttale ordet for sol

Snakke om sola

FINSKskrive og uttale bokstaven Ö

SAMISK

skrive og uttale bokstaven đ Ð

Si god morgen

Si god dag

Si god natt

JEG KAN

Documents

IDEHEFTE 1 SAMISK