INNBLiKK - CustomPublish

INNBLiKKInternavIs for tromsø kommune • nr 3, 2012

HELT SOMBØTELEGGERsIDe 2-3

GODE TILÅ STREIKE

etter å ha vært tatt ut i samtlige hoved-oppgjør de siste årene er Tromsø kommune

blitt god på å håndtere en streik. Bli med bak kulissene under årets 13 dager med

lovlig konflikt, hvor Grete theodorsen var en av hovedrolleinnehaverne.

sIDe 6-9

SPREK OMSORGS-TJENESTEsIDe 10

KROKENS UNGEHJELPER ANDRE sIDe 12-13

2 INNBLiKK l juni 2012

SD

J

M

LEDERSleipe selgere− Det er vi som har avtale med Tromsø kommune.

Slik starter samtalene fra Riksmedia AS fra Åsane utenfor Bergen når de ringer rundt til oss for å selge annonser i www.kommunaljobb.no. Og ikke nok med det. De kobler det videre opp mot Dagbladet slik at det høres ut som det blir en egen annonse i en av landets største aviser. Frekt og freidig. Sleipe selgere.

Dette er ett av mange eksempler på hvordan selgere forsøker lure til seg annonsekroner fra vår organisasjonen. Selgeren i Riksmedia AS, som ikke ville presentere seg, sa han hadde 30 stillinger fra Tromsø kommune i sin base. Luringer, det er det de er!Vi har avtale med Frantz som vårt reklamebyrå, og da skal vi følge den avtalen og ingen ting annet. Rådet til alle enhetsledere og andre som blir ringt opp er krystallklart:Si nei til alle telefonselgere!

Jeg vet jeg har skrevet ledere om dette temaet før, men kan ikke noe for at jeg ble skikkelig fyrt da selgeren forsøkte å lure feil person. Han fikk seg en lære i hvordan vi har bygget opp våre rammeavtaler og hvordan det fungerer. Han spurte videre hvem i Frantz han skulle kontakte og selvsagt fikk han hjelp til det. Men svaret gir seg når du spør om han ringte Frantz? Selvsagt ikke.

Med ønske om den aller, aller beste sommeren er budskapet enkelt: Si nei til telefonselgere som ikke er tilknyttet våre rammeavtaler. Når det gjelder annonsering av ledige stillinger har vi hatt nye møter med finn.no som er knyttet til Frantzavtalen, og her skal vi jobbe videre med nye ideer. Til høsten blir det skrivekurs der vi får de beste tipsene til gode tekster i annonsene. Og vi jobber også med å få mer informasjon på vårt nettsted om Tromsø kommune som arbeidsgiver.

God sommer!

Ansvarlig redaktør: Morgan LillegårdRedaktør: Eva Meyer HanssenRedaksjon: Informasjonstjenesten og KrysspressProduksjon: KrysspressTrykk: nr1trykk as

Neste utgivelse er i 21. september 2012. Tips må være sendt innen 21. august. Kontakt oss på e-post: [email protected] også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller internett www.tromso.kommune.no

Morgan LillegårdAnsvarlig redaktør

Latteren kommer trillende først. Deretter dukker det opp et utrolig smilende og blidt ansikt.

− Jeg har en helt fantastisk jobb, sier Vanja og ler.

− Takket være Tromsø Parkering kan jeg jobbe så mye som jeg gjør. Jeg er så takknemlig for å ha denne muligheten.

Fra frisør til parkeringEgentlig var det frisør jenta fra Vengsøya utdannet seg til å bli da hun ankom Tromsø som 16åring. Men hun måtte etter hvert omskoleres uten rett på ny skolegang. Løsningen ble Tromsø parkering hvor Vanja i dag jobber i en 50 prosents stilling.

− Jeg er delvis ufør, og den eneste grunnen til at jeg klarer å jobbe så mye som jeg gjør er at Tromsø parkering lar meg styre mine egne timer. Jeg kan jobbe det dagsformen tillater. Det er en unik mulighet som jeg er veldig takknemlig for, stråler hun som må være en av de mest fornøyde ansatte i hele kommunen.

− Vi har et kjempegodt arbeidsmiljø, med et sterkt samhold og vi er flinke til å ta vare på hverandre. Vi har lett for å prate med hverandre,

og det er en fordel siden vi av og til må debriefe internt noe av den pepperen vi tidvis utsettes for ute i gatene.

Debriefer − Det er viktig å få ubehagelige opplevelser ut og bli ferdig med det. Ingen av oss tenker så mye over de negative opplevelsene som dagen kan gi. Det skal bra mye til før noe er så ille at jeg tar det med meg hjem, kanskje i begynnelsen gjorde jeg mer av det.

Å fortelle at du er parkeringsvakt er ikke akkurat noe som får opp stemningen i sosiale sammenhenger.

Vanja synes likevel at parkeringsvaktens omdømme er bedre enn fryktet.

− Vi settes i bås mange ganger, men jeg føler likevel at vi har et godt rykte. Vi får også mange positive tilbakemeldinger.

Vanja Lind Johansen har jobbet som parkeingsvakt siden 2003. I starten syntes hun det var vanskelig å gå fra sitt sedvanlige hyggelige frisørimage til å bli mer streng, forklarer hun i det hun avbryter seg selv og vandrer bort til en

SOLSTRÅLEUTENSLINGRINGS-MONN Når du klarer å bli hverdagshelt med yrket parkeringsvakt, har det kanskje allerede fortalt det aller meste om Vanja Lind Johansen (38).

INNBLiKK l juni 2012 3

5643 7,4% av den totale befolkningen i Tromsø er skilt. 1,2 prosent av de som oppgir sivilstand svarer at de er separert, mens 3,4 prosent er enke/enkemann. Ikke overraskende er den største andelen av Tromsøs befolkning ugifte. 58,6 prosent av oss er det. Og andelen ugifte stiger. I 1990 var den eksempelvis på 52,7 prosent. I samme takt synker antallet gifte. 29,3 prosent av innbyggerne er gifte. Det er 6,4 prosent færre enn i 1990.

små. I løpet av de 10 siste årene har det aldri bodd så mange barn under 5 år i Tromsø kommune. Tallet er rimelig stabilt, men har i de siste ti årene variert med 470. Laveste notering dette siste tiåret siden 2001 var i 2005 da vi hadde 5173 innbyggere under 5 år. Tallet for 2011 har ikke vært så høyt siden 2001 da kommunens aller yngste talte 5553.

Hver-DaGs-HELTEN

Tromsø parkering• 18 ansatte

• Drifter 2500 parkeringsplasser

• Håndhever parkeringreguleringen i hele Tromsøområdet, og opererer etter et sonesystem som gjør at de kan dukke opp også på Sommarøy eller i andre distrikt.

• Men det meste av arealet Tromsø Parkering drifter ligger i Tromsø sentrum.

bil som for anledningen står parkert rett utenfor Frisørhuset i Tromsø sentrum. For sikkerhets skyld godt inne på fortauet. Om bord har vi en sjåfør som prater i mobiltelefon.

− Hei, hilser Vanja blidt.− Det er stansforbud på fortau, du må kjøre. Den feilparkerte bilisten nikker bekreftende.− Flott, kvitterer Vanja og venter til hindringen

er fjernet.− Innimellom er det frustrerende at bilister

ikke ser viktigheten av sikkerheten til fotgjengere og spesielt barn. Folk skjønner det sikkert, men blir jo selvsagt sur når de får påminnelsen i form av en bot.

Dempende taktikkVanja lar folk få ut eventuell frustrasjon før hun begynner å forklare regler og hvorfor hun må gjøre som hun gjør.

− Det gjelder å prate rolig og behersket, og det er håpløst å si imot noen som er sint. Da handler det bare om at de må få «tømt» seg. Etterpå går det som regel greit å snakke med dem. Men noen av oss har opplevd trusler på jobb. Det er alltid vanskelig. Heldigvis har jeg vært forskånet for akkurat det så langt.

Vanja hadde ikke førerkort for bil da hun begynte som parkeringsvakt, slik at da ble arbeidsstedet naturlig nok sentrum. Men fortsatt er det her hun tilbringer de fleste dagene.

− Det er en flott jobb. Jeg får være mye ute og i aktivitet. Dessuten får vi god kontakt med folk. Det er rett som det er at vi får henvendelser fra folk om ulike ting, og det er hyggelig å kunne hjelpe til.

Vanja har tro på at det er viktig å møte folk på en god måte uansett hvilket oppdrag man skal utføre.

− Jeg er bevisst på å si hei og få øyekontakt. Et smil hjelper veldig på: men det er viktig med balansen. Vi skal være hyggelig, men ikke ettergivende.

Fotografen som nettopp har fotografert at Vanja fotograferer en bil som kan vente seg en liten lapp på frontruta, bestemmer seg for å stille spørsmålet han brenner inne med:

− Men du opererer vel med litt slingringsmonn? Hvor lang tid over tillater du før det blir bot?

Vanja ser på han mens hun henger pda’en, arbeidsverktøyet som både dokumenterer og registrerer eventuelle bøter elektronisk, tilbake på plass i beltet.

− Når tiden er ute så er tiden ute, fastslår hun.Og smiler.

NOMINASJONENSten Storvestre er kollega av

Vanja Lind Johansen og begrunner hverdagshelt nominasjonen slik: − Vanja er sannsynligvis

verdens blideste person. Hun er smilende og trivelig uansett vær og vind. Slik lyser hun

opp våre dager og er i alle fall min hverdagshelt!

Vanja Lind Johansen er parkeringsvakt. Og hverdagshelt! Slå den!


Prisbelønt HMS-kulturMortensnes skole er vinner av Tromsø kommunes HMS-pris 2011. Skolen har utmerka seg gjennom godt systematisk arbeid på området – sammen med sterkt fokus på å ivareta medarbeiderne i det daglige.

n n – Vi må aldri glemme at et godt

arbeidsmiljø i hovedsak handler om å

ha fokus på møter mellom mennesker.

Det er dette som avgjør kvaliteten på

det vi «produserer» – god kunnskap

og et godt læringsmiljø.

dem inn i eget klasserom. Jeg har tro på åpenhet, og at dette både styrker den enkelte ansattes kompetanse og selvbilde.

Ved siden av kollegaveiledning i praksis, har også skolen et sterkt fokus på forebygging og håndtering av utagerende adferd.

– Dette er en skole med rundt 250 elever – og personalet må regne med å møte ulike utfordringer og skal kunne takle disse. Vi har utviklet systemer og retningslinjer for hva man gjør i ulike situasjoner, men det er spesielt viktig at de voksne som jobber i skolen har kollegaer og ledere å drøfte med når noe er utfordrende. Vår grunnfilosofi er at vi skal møte elevene på en positiv måte. Fokuset skal være på hva man for

venter av elevene. Dette har vi jobba mye med de siste årene – også i samarbeid med andre skoler på NordTromsøya, sier rektoren og tilføyer:

– Når det gjelder HMS, har vi en tendens til å tenke for «industrielt» gjennom å ha høyt fokus på rutiner, systemer, avviksmeldinger, lukking av avvik et cetera. Vi må aldri glemme at et godt arbeidsmiljø i hovedsak handler om å ha fokus på møter mellom mennesker. Det er dette som avgjør kvaliteten på det vi «produserer» – god kunnskap og et godt læringsmiljø.

GevinsterDet strukturelle og relasjonelle HMSarbeidet bærer frukter.

Rektor Jon Halvdan Lenning er jublende glad for at skolen mottar prisen – bestående av 25.000 kroner og et kunsverk. Og forteller mer enn gjerne om skolens arbeid med helse, miljø og sikkerhet.

– I vår skoleverden er HMS flere ting. Et aspekt går på internkontroll som ligger i et fast system i årshjulet, for eksempel risikovurdering og vernerunder. Dette har vi på stell. Verneombudet gjør en god jobb, og det er god dialog mellom vaktmester, ledelsen og personalet når det gjelder oppfølging, sier Lenning og fortsetter:

– Et anna aspekt, som vi er minst like opptatt av, handler om ivaretakelse av medarbeidere i hverdagen. Det å se folk – og skape et miljø hvor det er høyt under taket og latteren sitter løst. Vi har satt fokus på dette gjennom sosiale aktiviteter for alle som jobber ved skolen. For eksempel har vi vært med i Dytt – en skrittkonkurranse, dratt på fotturer og hatt sosiale elementer på planleggingsdager.

En viktig faktor i dette er å etablere ei trygghet

om at man kan få støtte og veiledning hos kollegaer og ledere.

– For å kunne fungere godt i arbeid med barn, er det viktig at man har støttespillere man kan henvende seg til om ting er vanskelig – og at man sammen kan finne løsninger, påpeker rektoren.

Forankra i visjonSkolen bruker aktivt sin visjon om å være «en skole for trygghet, læring og vekst» på HMSområdet. Et grep knytta til det å være en lærende organisasjon, har vært å satse på læring og utvikling av medarbeiderne. Hensikten er å skape samhold og gode team.

– Læring og vekst er en livslang prosess. Vi satser blant anna på intern profesjonsbygging – vi bygger på den kompetansen vi allerede har ved å sette erfaringsdeling i system. Slik lærer og utvikler medarbeiderne seg. Både gjennom å få påfyll av kunnskap, men også å gjennom å formidle egen kunnskap til kolleger og invitere


Kjære ansatte, dette nummeret av innblikk markerer for oss to ting. Først at sommeren står for døren, deretter at byrådet har styrt byen i ni måneder. Vi tar det siste først.

20.10.11 tiltrådte byrådet etter et valgskred. Tiden er moden for noen refleksjoner.

Både ordføreren og jeg har gjentatt, og gjentar, hvor glade vi var for mottakelsen. Ikke bare på rådhuset, men også ute hos enhetene. Overalt hvor vi ser er det kompetent arbeidskraft

som hver dag står på for at vi skal produsere bedre tjenester.

Jeg gjør meg en refleksjon i spenningen som ligger mellom det å komme utenfra og skulle lede en slik organisasjon. Perspektivet er forskjellig. En kommune er så mangt. For de som daglig arbeider i kommunen er den en arbeidsplass. For en som jobber utenfor er kommunen en leverandør av

tjenester. Spennet mellom arbeidsplassen og tjenesteleverandøren er klart for meg som leder. Det bør også

være klart for oss som arbeider i kommunen.

Når den borgerlige alliansen vil mykne opp monopolet kommunen har på å levere enkelte av de tjenestene som man i dag har kommunalisert, er ikke dette fordi vi ikke har tillit til ansatte. Det har vi. Men det er fordi en kommune skal levere tjenester som er solide og forutsigbare. Brukerne av kommunale tjenester fortjener noe i tillegg til dette. De fortjener muligheten til å velge. Denne muligheten vil byrådet og kommunestyret gi innbyggerne i Tromsø. Målsetningen er ikke å spare, men å gi valgfrihet, fleksibili

tet og mangfold.

Inngangen til dette nummeret har også båret preg av nedstyringsprosessen etter bortfallet av utbytte fra Troms Kraft. Kommunens ansatte har vist stor lojalitet og omstillingsevne i denne prosessen. Byrådet har bedt om gransking av Troms Kraft. Resultatet vil vise seg etter sommeren.

Da er tiden kommet for det første.

God sommer.

Ni måneder på vei – retning og evalueringer

n n Overalt hvor vi ser er det kompetent arbeidskraft som hver dag står på for at vi skal produsere bedre tjenester.

Øyvind HilmarsenByrådsleder

byråDs-LEDERENS HjøRNE

• I 2011 mottok Arbeidsutvalget/Arbeidsmiljøutvalget fire søknader til årets HMS pris. Søkerne var Mortensnes skole, Omsorgstjenesten Fastlandet avd. Lakselvbukt, Tromsøya Nord barnehager og Kvaløysletta sykehjem.

• Søknadene har vært behandla av AU med bistand fra AMU og HMSrådgiver. Alle kandidatene vurderes som gode søkere. Det går fram av søknadene at enhetene/avdelingen har gjort et godt systematisk HMSarbeid, i tillegg til at de har gjort egne særskilte satsninger i arbeidet med HMS og IA.

• Mortensnes skole er innstilt som vinner, og det vil holdes en egen prisutdeling. Alle søkere av prisen besøkes av medlemmer av AMU hvor det overrekkes en blomsterhilsen samt «hederlig omtale».

• Skolen har rundt 35 ansatte og 250 elever fra 1. til 7. trinn.

Hms-prisenPrisen deles hvert år ut til enheten/tjenestestedet som kan dokumentere at de har jobbet systematisk og godt med HMS i året som har gått. Hensikten med prisen er å sette fokus på HMS og fremme HMSkultur, samt at man viser fram de gode eksemplene i HMSarbeidet for etterfølgelse.

PrIsKrIterIer: • Aktiv og engasjert HMS– gruppe• Arbeid med helsefremmende tiltak• Miljørettede tiltak for eksempel sosialt miljø og

miljøfyrtårnsarbeid• Sikkerhetstiltak/risikovurderinger• Fokus på oppfølging av sykemeldte• Forebygging av sykdom, skade og sykefravær• Medarbeiderkartlegging, og oppfølging av

denne• Dialog med medarbeidere• Opplæring og utvikling av medarbeidere• Inkluderende og helsefremmende lederskapDet er krav til at dette dokumenteres med vedlagt dokumentasjon i søknaden.

PrIsBegruNNeLseMortensnes skole har forankra sitt HMS-arbeid i visjonen – «en skole for trygghet, læring og vekst» – hvor det er tydelig at visjonen har gitt retning for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. For å styrke bildet og ambisjonen om å være en lærende organisasjon, har enheten satt fokus på læring og utvikling av medarbeiderne for å skape samhold og godt team-arbeid. HMS-gruppen har vist stort engasjement, og igangsatt flere tiltak rettet mot kvalitet og helsefremmende aktiviteter. Skolen har også hatt sterkt fokus på forebyg-ging og håndtering av utagerende adferd, og har etablert gode rutiner i forhold til dette, som andre kan dra lærdom av. Enheten har på en meget god måte integrert HMS-arbeidet i sitt faglige og daglige arbeid på arbeidsplassen, og kan vise til gode resultater, trivsel og arbeidsglede. Mor-tensnes skole er med dette et godt eksempel på en helsefremmende arbeidsplass.

– Et av de viktigste resultatene er at vi har folk som står lenge i jobb. Flere er 60 år pluss og stortrives. Vi får gode tilbakemeldinger i medarbeiderundersøkelser. Og vi ser på respons fra elever og foreldre at skolen jevnt over har et godt miljø og et høyt faglig fokus, forteller rektoren. Han trekker også fram at korte kommunikasjonslinjer generelt – og spesielt mellom verneombud, ledelse og vaktmester – bidrar til at avvik raskt blir retta opp. Nå har skolen fått dobbel gevinst gjennom HMSprisen, noe som betyr mye.

– Først og fremst er dette en anerkjennelse av den jobben alle ansatte gjør. Vi har slått dette stort opp, og feira da vi mottok beskjeden. Pengene er også kjærkomne. Det flommer ikke akkurat over av penger her, spesielt til velferdstiltak. Og 25.000 kroner er et godt tilskudd! sier Lenning.

Nå planlegger skolen personalseminar til høsten, og vil bruke prispengene i den anledning.

– Vi prøver å ha et slikt arrangement annethvert år for faglig påfyll og styrking av samhold – og deltakelsen er høy. Tidligere har de ansatte måttet betale av egen lomme. Med prispengene vil vi denne gangen kunne gjøre noe større og spennende – og dette vil komme alle til gode.

Tekst: Astri edvardsenFoto: rune stoltz Bertinussen

Mortensnes skole berømmes for sin ivaretakelse av HMS. Verneombud lærer Oddgeir Hansen, rektor Jon Henning Lenning og undervisningsinspektør Lena Steinsvik Hansen setter stor pris på anerkjennelsen.


Tromsø ergod på streik


Tekst: Oddny J. JohnsenFoto: rune stoltz Bertinussen

Tromsø kommune har vært tatt ut i samtlige hovedoppgjør de siste årene, pluss et mellomoppgjør i 2009. Første bud for en vellykket streikehåndtering er å stille godt forberedt. Da nytter det ikke å vente til streiken er et faktum.

Da de første streikende ble tatt ut 24. mai 2012 hadde de lokale kjørereglene foran årets streik vært klare i en måned allerede.

− Ja, Tromsø kommune er god på streik, bekrefter årets «streikegeneral» i Unio, Grete Theodorsen, smilende. Hun har hørt om eksempler fra andre steder i landet hvor håndteringen er langt fra så profesjonell som her.

− Også vi er opptatt av at streiken skal foregå i ordna former. En streik har visse spilleregler og selv om vi og arbeidsgiver har ulik agenda skal vi forvalte reglene sammen, understreker Theodorsen.

For at ting skal kunne foregå så gemyttlig som i Tromsø møtes partene i «fredstid» for å gå gjennom hvilke kjøreregler de skal forholde seg til i tilfelle konflikt.

− Det blir mer konstruktivt slik. Vi hadde et møte 26. april. Her gikk vi gjennom evalueringer

fra tidligere år og kom med ting vi ønsket å forbedre. For eksempel fikk vi under streiken i 2010 klager fra gårdeiere hvor kommunen leier lokaler om at streikende hadde hengt opp plakater på bygningen. Dette er eksempler på ting som kan diskuteres, forklarer Bergmo.

− Det er viktig at vi har en felles forståelse av hva som er kjørereglene, eller i det minste avdekke om vi ikke har en slik felles plattform. For vi må informere våre medlemmer om hvordan de skal opptre undervegs, forklarer Theodorsen.

Kommunikasjon og informasjon er nøkkelen under hele streiken, både mellom partene og i de to partenes organisasjoner. Bergmo kommuniserer med enhetsledere og avdelingsledere, mens organisasjonene kommuniserer med tillitsvalgte − og informerer de som er i streik.

Daglig møteHver eneste dag under årets streik møttes partene til dialogmøte klokken 14.30. Her deltok Wenche Bergmo og de berørte kommunaldirektører fra arbeidsgiver. I dette tilfellet Eva T. Olsen som har ansvaret for helse og omsorg og Kari Henriksen for utdanningssektoren. I tillegg møtte kommunens forhandlingssjef Børre Moen. Unios streikeutvalg ved Grete Theodorsen fra Utdan

− Streik er en unntakstilstand. Vårt mål er å gjøre den så håndterlig som mulig, og vi er fornøyd med hvordan vi klarte det i år, sier personalsjef Wenche Bergmo i Tromsø kommune. Unio bekrefter at partene i Tromsø har fått så god trening de siste årene at de er blitt skikkelig god på streik.

n n n Jeg opplever at vi har et godt samarbeidsklima og en stor respekt for hverandres rolle.Grete tHeoDorsen

n n n I etterkant av en streik vil også kommunen enkelt kunne oppdage hvor de er sårbare.LINDa T. NoRRIE

Allerede i april ble Tromsø kommune enig med fagforeningene om spillereglene som skal følges hvis det blir streik. Slik samarbeider både arbeidsgiver og de streikende nå så bra at Tromsø er blitt god på streik!


Tøffe tak undervegsIngen av partene legger skjul på at en streik er tøffe tak. Både for de som sitter i ledelsen på begge sider av bordet, for de som streiker og ikke minst for de som står igjen på jobb.

− Jeg forstår at det er belastende for en leder på et sykehjem, som har så mange brukere som er totalt avhengig av hjelp, at det når det er fredag før pinse ikke er avklart om det kommer folk på jobb søndag, eller mandag 2. pinsedag, sier Wenche Bergmo.

− For alle ledere forandrer en streik på absolutt alt. Ingenting er lenger forutsigbart.

Både kommunen og organisasjonene debriefer opplevelsene i etterkant.

− I noen sammenhenger kan det være utfordrende for arbeidsmiljøet hvis folk er blitt veldig slitne under streiken, sier Bergmo. Dette er noe både kommunen gjennom ledelsen og organisasjonene gjennom sine tillitsvalgte forsøker å ha fokus på både før, under og etter streiken. Det er viktig at man raskt blir ETT fellesskap og ETT arbeidsmiljø igjen.

Direkte tilbakemeldingerI den grad brukere av kommunens tjenester føler seg utilbørlig rammet av en streik klager de først til kommunens administrasjon.

I noen tilfeller tar de også kontakt med streikeledelsen.

− De som klager tar direkte kontakt med oss, streikevaktene ute på arbeidsstedene har stort sett bare fått positive tilbakemeldinger og støtte, sier Grete Theodorsen i Unio.

VISSTEDu AT…

…14. mai var Tromsø kommune og Unio i møte for å avklare frister og rutiner for dispensasjonssøknader. Dermed var alt praktisk lagt til rette for konflikt ti dager før streiken startet.

…Tromsø kommune trekker de som var i streik på julilønna. Samtidig jobber Unio for å utbetale streikebidrag, slik at streiken ikke får økonomiske konsekvenser for de som var tatt ut.

…Tromsø kommune aksepterer dispensasjon helt ned i en time. Dermed kan en sykepleier komme på jobb for eksempel 1 time hver dag for å gjøre de viktigste faglige oppgavene for å holde hjulene i gang.

BølgedemperBergmo beskriver hvordan arbeidsgiver har forsøkt å være litt bølgedemper, blant annet ved aldri å gå inn i diskusjoner uten å undersøke saken først. Likedan er det Bergmo som videreformidler alt av dispensasjonssøknader.

− Vi begynner å få en del erfaring etter hvert, slik at jeg begynner å vite hva som ikke går gjennom. I alle fall ikke i streikens første fase.

Arbeidsgiver må likevel hensynta at de står ansvarlig for tjenestetilbudet. Hvis de ikke søker dispensasjon står de selv ansvarlig.

− Vi har ankerett til Unio sentralt om vi får avslag. I ekstreme tilfeller kan vi påberope oss nødrett for å få folk på jobb, men det ble ikke nødvendig i år, forteller hun.

Åpen− Vår policy er uansett å være mest mulig åpne. Når vi får meldinger om situasjoner som kan bli konfliktfylte tar vi det opp først. I en slik unntakstilstand som en streik er det lett å gjøre feil. Både for den ene og den andre parten. Det finnes ikke regler for alt, man må til en viss grad utøve skjønn, og da er det lett å «skjønne» litt feil, smiler personalsjefen.

− Blir streiken mindre virkningsfull når alt er så fredelig mellom partene?

− Jeg tror ikke det svekker konflikten at vi samarbeider godt, mener Bergmo.

Heller ikke Unio er av den oppfatning. De er i en lovlig konflikt og ønsker å håndtere den slik at den kan komme til en best mulig løsning.

− Unio er ikke tjent med negative oppslag i media, og ønsker ikke et negativt mediabilde. For oss er det viktigst å kommunisere hva streiken handler om og hva vi kjemper for. Derfor er det en fordel også for oss at kommunen er godt forberedt og at vi har en god dialog undervegs, sier Norrie.

− Vår konklusjon er at vi har gjennomført en godt organisert streik som har vært synlig både i Tromsø og ellers i landet. Budskapet vårt kom tydelig fram, og tilbakemeldingene vi mottok tydet også på at vi klarte å vinne opinionen. Vi er fornøyd med at motivasjonen blant de streikende fortsatt var god etter en 13 dagers streik, sier Theodorsen.

Stort ansvar− Vi overtar jo faktisk arbeidsgiveransvaret for over 1000 mennesker når det er streik! Det viktig

ste for oss er selvsagt å ivareta våre medlemmer best mulig og forsøke å ikke ramme tredjepart mer enn nødvendig, forklarer Norrie.

For å håndtere dette starter organisasjonene planleggingen enda tidligere enn hos arbeidsgiver. Allerede i januar kartla de hovedtillitsvalgte de ulike arbeidsplassene i kommunen, hvilke arbeidstakere som jobbet hvor og med hvilke funksjoner den enkelte har. Slik danner de seg et grunnlag for å kunne gjøre gode faglige beslutninger vedrørende dispensasjoner om en streik skulle oppstå.

− Vi må ha god kjennskap til organisasjonen, og vi må kunne beregne konsekvensene av de valg vi gjør under en eventuell konflikt, sier Norrie.

− Faktisk er det slik at vi får et veldig godt overblikk, både over vår egen organisasjon og også over kommunens organisasjon under en konflikt. I etterkant av en streik vil også kommunen enkelt kunne oppdage hvor de er sårbare. Hvis vi har kunnet lamme en hel avdeling bare ved å fjerne en eneste person, er det kanskje på tide å se på om den daglige organiseringen fungerer som den skal, eksemplifiserer Norrie.

Begge partene har gjennomført evalueringer etter konflikten, og har trukket ny lærdom. Slik at de om mulig er enda mer forberedte neste gang det skulle bli behov for det.

ningsforbundet og Linda Therese Norrie fra Norsk Sykepleierforbund deltatt i møtene. Knut Fyhn, leder av Skolenes Landsforbund i Tromsø, har også kunnet delta i disse møtene. Men han hadde under denne konflikten «bare» 22 medlemmer i streik og dermed ikke behov for daglige møter med motparten.

På det meste var 1074 arbeidstakere i Tromsø kommune tatt ut i streik: undervisningspersonell, sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter.

Dialogmøtene ble holdt i rådhuset og varte mellom 30 og 40 minutter. På disse kunne partene oppsummere status, ta opp hastedispensasjoner, eller diskutere oppståtte situasjoner på en direkte og effektiv måte. Om enn tidvis i noe «frisk» temperatur. I år kom det likevel ikke et eneste medieoppslag som følge av at partene var på kant med hverandre lokalt.

− Spesielt når streiken har vart en stund og folk begynner å bli slitne blir gjerne diskusjonene litt opphetet. Men vi er profesjonelle parter på begge sider, understreker Bergmo.

− Jeg opplever at vi har et godt samarbeidsklima og en stor respekt for hverandres rolle, sier Theodorsen. Derfor er det også høyt under taket i diskusjonene.

DETTE OppNÅDDE uNIO• Et generelt tillegg til alle på

2,7 prosent, minimum 12.000 kroner. • Justeringer av minstelønnssatsene,

der det gis mest til lærergruppene med lengst utdanning og til høgskolegruppene.

• Tillegg for arbeid på lørdag/søndag økes til 50 kr per time.

Unios grupper vil med dette sentrale oppgjøret i gjennomsnitt få en lønnsvekst på om lag 20.000 kroner, som gis før de lokale forhandlingene.I tillegg skal det forhandles om lønnstillegg lokalt. Det er satt av en lokal pott på 1,2 prosent av lønnsmassen, som beløper seg til 1,3 milliarder kroner. Tilleggene gis fra og med 1. august.(KILDE: UNIO)

Begge parter bruker ordet «profesjonell» for å beskrive motparten i konflikt. Og det hele foregår veldig formelt. Arbeidsgiver inndrar nøkler og nøkkelkort og stenger mailkonto.


AKAdeMIKerfOrBuNdet1. UTTAK PR. 24.05.

2. UTTAK PR. 29.05.

2./3. UTTAK PR. 30.05.

3. OG 4. UTTAK 4.6., 6.6., 8.6.

suM

4

0

4

0

8

utdANNINgsfOrBuNdet1. UTTAK PR. 24.05.

2. UTTAK PR. 29.05.

2./3. UTTAK PR. 30.05.

3. OG 4. UTTAK 4.6., 6.6., 8.6.

suM

339

0

550

0

890

syKePLeIerfOrBuNdet1. UTTAK PR. 24.05.

2. UTTAK PR. 29.05.

2./3. UTTAK PR. 30.05.

3. OG 4. UTTAK 4.6., 6.6., 8.6.

suM

70

0

41

0

111

fysIOterAPIfOrBuNdet1. UTTAK PR. 24.05.

2. UTTAK PR. 29.05.

2./3. UTTAK PR. 30.05.

3. OG 4. UTTAK 4.6., 6.6., 8.6.

suM

6

0

9

0

15

ergOterAPIfOrBuNdet1. UTTAK PR. 24.05.

2. UTTAK PR. 29.05.

2./3. UTTAK PR. 30.05.

3. OG 4. UTTAK 4.6., 6.6., 8.6.

suM

14

0

12

0

26

sKOLeNs LANdsfOrBuNd1. UTTAK PR. 24.05.

2. UTTAK PR. 29.05.

2./3. UTTAK PR. 30.05.

3. OG 4. UTTAK 4.6., 6.6., 8.6.

suM

0

12

10

1

22

MfO1. UTTAK PR. 24.05.

2. UTTAK PR. 29.05.

2./3. UTTAK PR. 30.05.

3. OG 4. UTTAK 4.6., 6.6., 8.6.

suM

0

0

0

1

1

tOtALt ALLe fOrBuNd: 1.074

uttAK streIK - 2012

24. MAIInnvilget (Helt eller delvis)

Avslått

Pr. dag

14

24

38

OVersIKt BeHANdLetedIsPeNsAsJONer 2012


Avslått

Pr. dag

26

26

52


Avslått

Pr. dag

29

30

59


Avslått

Pr. dag

31

13

44


Avslått

Pr. dag

26

14

40

1. JuNIInnvilget (Helt eller delvis)

Avslått

Pr. dag

17

6

23


Avslått

Pr. dag

9

3

12


Avslått

Pr. dag

17

13

30


Avslått

Pr. dag

24

9

33


Avslått

Pr. dag

20

5

25

suMInnvilget (Helt eller delvis)

Avslått

Pr. dag

214

143

357

Totalt 1074 var tatt ut i streik i Tromsø kommune i år. Det er cirka halvparten så mange som i 2010 da nesten halve organisasjonen var lammet.Her er en oversikt over antallet dispensasjonssøknader undervegs i streiken. Samtidig med at streiker skrider fram blir det innvilget gradvis flere dispensa-sjoner. Dette har sammenheng med at virkningene av streiken øker på dag for dag, og de som står igjen på jobb har et stort press som i verste fall kan gjøre dem syke.


De ansatte i Omsorgstjenesten Langnes har i flere år brukt lunsjpausene til å snakke om hvor gøy det kunne vært å finne på noe sprekt sammen på fritida. Ti på topp, Holmenkollstafetten og Midnight Sun Marathon har vært nevnt mange ganger, men ingenting har blitt gjort.

Overveldende deltagelse− Jeg tenkte at det skjer ikke noe før noen starter, så jeg spurte enhetslederen vår, Arne Kjell Johansen om han kunne betale deltakeravgifta hvis vi ble en 1015 stykker som meldte oss på, forteller Henning Kristiansen som er verneombud og vernepleier i Omsorgstjenesten Langnes.

− Men vi hadde jo aldri trodd at vi skulle bli så mange som vi ble.

For hele 43 ansatte i Omsorgstjenesten Langnes skal springe mila under Midnight Sun Marathon 30. juni. Det er om lag en fjerdedel av alle som jobber i enheten, inkludert alle ekstravakter. I de siste ukene har de trent sammen og hver for seg mot sommerens store mål.

Trener alene og felles− Alle har fått et styrkeprogram som er tilpassa løping, og det følger folk på egen hånd. I tillegg har vi jevnlige fellestreninger, med vekslende oppmøte siden folk jobber turnus. Men nå i innspurten er oppmøtet veldig godt, forteller Kristiansen.

Han opplever at folk har blitt både sprekere og friskere etter at treninga til Midnight Sun Marathon starta, men ikke minst har det mye å si for miljøet på arbeidsplassen.

− Det betyr mye for oss som enhet og personalgruppe. En ting er at folk som til vanlig jobber ved ulike avdelinger og lokaliteter på Tromsøya, samles oftere. Og så er det jo mye hyggeligere å diskutere løping og joggesko i lunsjen, enn å diskutere nedskjæringer i helsesektoren.

Nye sjanser− Hva med dem som ikke er med på dette?

− Dette går inn i rekka over bra tiltak på

43 ansatte fra Omsorgstjenesten Langnes stiller til start under Midnight Sun Marathon i år. Uansett hvordan det går i konkurransen, har uker med trening resultert i et enda bedre samhold på arbeidsplassen.

Langnes for å satse på arbeidsmiljøet. Vi har også andre prosjekt for å bedre arbeidsmiljøet, og vi ser at det er mange som synes det er bra å være her. Mange sier at de kunne tenkt seg å være med på Midnight Sun Marathon, men de hadde ikke trua på at det var noe for dem da vi starta opp. Dessverre er fristen gått ut, men det kommer nye sjanser neste år.

Så spørs det om sjefen betaler påmeldingsavgifta også neste år. Det ble nemlig litt dyrere enn forventa i år.

God investering− Men han flirer og synes det er artig. Han ser jo også at dette er godt investerte penger, fordi det

betyr så mye for enheten, forteller Kristiansen. Han håper at folk vil fortsette å trene utover

sommeren, og at Omsorgstjenesten Langnes også neste år kan delta i Midnight Sun Marathon, og kanskje også i Holmenkollstafetten.

− Treninga har skapt samhold og glød, og siden mottoet til enheten vår er Et steg foran, passer det jo ypperlig å springe, avslutter Kristiansen, som innrømmer at treninga har gitt mersmak også for han.

− Jeg tror et pulsklokkeinnkjøp er nært forestående.

Tekst: Inger Johanne sæterbakk

ET STEG fORAN


JM Hansen AS Ærfuglvegen 3A Postboks 2604 , 9273 Tromsø www.jmhansen.noTlf: 77 66 55 00

Elektriske installasjoner av høy kvalitet!JM Hansen er en av landsdelens eldste og største lokalt eide elektrobedrifter. Som totalleverandør av elektro- og automasjon til næringsliv, private og offentlig sektor. Hos oss står alltid høy faglig standard i fokus, og med vår kompetanse og erfaring kan du være trygg på å få utført kostnadseffektive installasjoner av høy kvalitet. JM Hansen er et naturlig valg, enten det er omfattende entrepriser eller mindre serviceoppdrag.

JM Hansen er stolt av å være en lokalt forankret bedrift som bidrar til utvikling i nord - både gjennom samarbeid med andre bedrifter og ved å støtte aktiviteter som betyr mye for folks hverdag og trivsel. Derfor er vår visjon som bedrift og samfunnsaktør; ”Lokal styrke – optimale løsninger”.

Dedikert.Kompetent.


Unge OG engasjerteElever ved Kroken skole besluttet å gi årets OG-penger til en marginalisert gruppe i samfunnet; de rusavhengige.

Operasjon Gavmildhet (OG) er Kroken skoles egen vri på den mer kjente Operasjon Dagsverk. Metoden er lik, ungdomskolelever bruker en dag på å jobbe, og pengene går til et godt formål. Men i motsetning til OD, går OGpengene til lokale formål.

Nora Peroline Raanes Danielsen var leder for OG i år, og var med på å bestemme at pengene skulle gå til Kafé 103 og brukere av miljøarbeidertjenesten i Tromsø kommune.

– Vi bestemte oss for å gi pengene til rusmisbrukere. De er en gruppe som mer eller mindre er utstøtt fra samfunnet, og det er sjelden de får

noe som helst. Pengene er vårt lille bidrag til dem, forklarer Raanes Danielsen.

SamfunnsengasjementI 2007 bestemte det daværende elevrådet ved Kroken skole at de ville lage en lokal utgave av Operasjon Dagsverk. I stedet for å gi pengestøtte til en nasjonalt fastsatt mottaker, ønsket de å gi en skjerv til verdige mottakere med lokal forankring. Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep, kreftavdelingen på UNN og Røde Kors Tromsø er blant virksomhetene som har fått penger. Kontaktlærer Jan Bjørnstad tror det er

n n n Vi bestemte oss for å gi pengene til rusmisbrukere. De er en gruppe som mer eller mindre er utstøtt fra samfunnetoG-leDer nora PerolIne raanes DanIelsen

utelukkende positivt at elever ved skolen har skapt sin egen variant av OD.

– Når pengene går til et lokalt formål vil det virke nært og naturlig for elevene, og jeg tror det vil være en ekstra motivasjon for dem. Elevene vil se at pengene har en misjon, og kanskje til og med få se resultatet av egen innsats. Dette kan også være en spire til videre samfunnsengasjement, sier Bjørnstad, og understreker at det var elevene selv som fastsatte ordningen i 2007.

– Elevrådet tok initiativ til dette, og hvert år siden har det blitt nedsatt en komite som bestemmer inneværende års mottaker og som koordinerer operasjonen.

Satt pris påElevene selv gikk noen runder før valget for i år falt på miljøarbeidertjenesten.

– Vi hentet innspill fra alle klassene, før komiteen så tok en avgjørelse basert på kandidatene. Kreftforening og Røde Kors er gode formål, men vi tenker at de ofte er mottaker av diverse innsamlingsaksjoner. Derfor tok vi kontakt med Arne Solheim i miljøarbeidertjenesten, som ble veldig glad og overrasket over forslaget vårt, forteller Raanes Danielsen.

Rundt 300 elever har i to puljer satt av en dag til å jobbe enten hjemme, ute i bedrifter eller hos bekjente for en symbolsk sum. I retur får de vissheten om at deres innsats betyr veldig mye for andre.

– Miljøarbeidertjenesten var her og fortalte om sine aktiviteter, og jeg har hørt fra mange av medelevene at dette var noe de satte pris på. På den måten får vi bedre forståelse for hva pengene vi samler inn blir brukt til, og det er fint, sier hun.

Elevrådsleder Sol Ness (t.v.) forteller at bedriftene hvor elevene jobbet var meget positive da de hørte hva pengene skulle gå til. Komiteleder for OG, Nora Peroline Raanes Danielsen, er fornøyd med valget av Kafè 103 som mottaker av pengene fra operasjonen.

Kontaktlærer Jan Bjørnstad tror at en slik lokal vri på solidaritetsarbeidet kan være en spire til videre samfunns-engasjement blant elevene.


– I fjor fikk Operasjon Gavmildhet inn 56.000 kroner, og de forventer å få inn mellom 5060.000 kroner også i år. Det vil bety svært mye for det tilbudet vi kan gi brukerne våre. Pengene skal øremerkes velferdstiltak for brukerne, en budsjettpost som egentlig er på 20.000 kroner, forklarer Solheim.

En slik tredobling av velferdsbudsjettet vil bety flere turer på kafe, fisketurer og en sjanse til å dra i Krokenbakken når vinteren kommer. Rett og slett flere muligheter til å gjennomføre aktiviteter de fleste andre i Tromsø tar for gitt.

– Vår brukergruppe har ikke midler til slike aktiviteter. Jo mer vi får brukerne med på, jo større sjanse er det for at de innser at det finnes alternativ til å ruse seg. Gjøres dette ofte nok, kan det bidra til å redusere rusinntaket. Vi vet at denne mekanismen fungerer, men det koster å gjennomføre, poengterer Solheim.

Miljøarbeidertjenesten følger opp 60 rusavhengige som bor i kommunale boliger, og drifter i tillegg Natthjemmet og Kafé 103. Flere aktører gir årvisse pengegaver til driften, men aldri i den

størrelsesorden det her er snakk om.– Vi er heldige som får midler fra privatperso

ner, pårørende og stiftelser som Lions Club, men det har aldri skjedd at vi har fått en så stor sum på en gang. Det er fantastisk at ungdommene viser dette engasjementet, sier han.

Som en takk for innsatsen har Solheim og miljøarbeidertjenesten vært to runder på Kroken skole og fortalt om hva pengene skal brukes til. Solheim ser ikke bort fra at informasjon kan ha en forebyggende effekt.

– Jeg fikk tilbakemelding også fra ungdommene selv om at økt oppmerksomhet rundt rusavhengighet kan ha en forebyggende effekt. Vi synes det er veldig flott at ungdommene tok dette initiativet. Det gir det hele en ekstra dimensjon at dette ikke er penger fra en kommunal enhet til en annen, men fra ungdom til rusavhengige, sier Arne Solheim.

Tekst: sverre røed-BottenvannFoto: rune stoltz Bertinussen

fikk tredoblet budsjettetLeder for miljøarbeidertjenesten, Arne Solheim, forteller at pengene virkelig gjør en forskjell for brukerne av tjenesten.

Avdelingsleder for miljøarbeidertjenesten, Arne Solheim, ble svært positivt overrasket over initiativet fra elevene. – Det er fantastisk at ungdommene viser dette engasjementet!

Ny rammeavtale på kjøp av alt idrettsutstyr!Klubben AS har inngått en avtale med Tromsø kommune på kjøp av alt idrettsutstyr. Logg deg inn på www.klubben.no med brukernavn og passord for å se spesialprisene til Tromsø kommune. Har du ikke mottatt brukernavn og passord? Vennligst ta kontakt med Klubben AS på 62 95 06 10 eller e-post: [email protected].

www.klubben.no

IIIIIIIIIIIIIIIIIII

IIIIIIIIIIIIIw w w wwwwwwwwwww wwwwww wwwwwww wwwwwwwwww wwwwwwwwwwwwwwwwIIIIIIIIIIIIIw w w wwwwwwwwwww wwwwww wwwwwww wwwwwwwwww wwwwwwwwwwwwwwww

- i bevegelse

IIII

IIIIII IIIIII

IIII II

IIIII

IIIIIIIII

IIIIII

w w w. k l u b b e n . n o : : : : : : O V E R 1 1 . 0 0 0 P R O D U K T E R : : : : 2 0 1 2

I samarbeid med

w w w wwwwwwwwwwwww wwwwwwwwwwwwwwwwww

NO2011-2012-U1 Nachdruck_DE2005-U1 29.11.11 11:05 Seite 1

– Jeg synes det er veldig flott at ungdommene har samlet inn penger til oss. Jeg bruker tilbudet her på Kafé 103 hver dag, og spiller biljard. Dette er det mest positive innslaget vi rusmisbrukere har i hverdagen, sier Kai Arntsen.


www.bakehusetas.no

HVER SIN SMAK…KRYSSPRESS®

Vi nordlendinger har mye til felles, og det er mye som er med på å gjøre oss til det vi er. Vi preges av omgivelsene våre, av naturen rundt oss, av klimaet og av lyset. Og likevel er vi forskjellige, akkurat som landsdelen vår er mangfoldig. Vi har ulike meninger, ulike holdninger og ulik smak.

Nettopp derfor leverer Bakehuset hver eneste dag 250 ulike brødprodukter. Noen er grove. Noen er fine. Noen er søte. Noen er tilpasset dem som ønsker å kutte ned på karbohydratene.

Vi leverer bakevarer for enhver smak og til enhver anledning, fordi vi leverer i en mangfoldig landsdel. Vi vet at tilbudet må være mangfoldig dersom også du skal finne din egen favoritt – enten du er typen som liker de tradisjonelle favorittene, eller du hele tiden vil prøve nye smaker.

Rundstykker Ostekake Peanutkake Grønn genser Wienerbrød ogBrix frokostbrød

Familiebrød Hverdagsbrød Verdens beste KurbadbrødRosin- og

Hveteboller

Berlinerboller Tromsøbrød

Ingers superrugbrød

Ingers rugbrød Svalbardbrød Skarvenbrød Karbokutt b rød Grovbrød Barnas beste brød

Sørg for å handle i butikker der du finner favorittbrødet ditt.

Det er ikke tilfeldig hvor du handler ditt daglige brød!


www.bakehusetas.no

HVER SIN SMAK…

KRYSSPRESS®

Vi nordlendinger har mye til felles, og det er mye som er med på å gjøre oss til det vi er. Vi preges av omgivelsene våre, av naturen rundt oss, av klimaet og av lyset. Og likevel er vi forskjellige, akkurat som landsdelen vår er mangfoldig. Vi har ulike meninger, ulike holdninger og ulik smak.

Nettopp derfor leverer Bakehuset hver eneste dag 250 ulike brødprodukter. Noen er grove. Noen er fine. Noen er søte. Noen er tilpasset dem som ønsker å kutte ned på karbohydratene.

Vi leverer bakevarer for enhver smak og til enhver anledning, fordi vi leverer i en mangfoldig landsdel. Vi vet at tilbudet må være mangfoldig dersom også du skal finne din egen favoritt – enten du er typen som liker de tradisjonelle favorittene, eller du hele tiden vil prøve nye smaker.

Rundstykker Ostekake Peanutkake Grønn genser Wienerbrød ogBrix frokostbrød

Familiebrød Hverdagsbrød Verdens beste KurbadbrødRosin- og

Hveteboller

Berlinerboller Tromsøbrød

Ingers superrugbrød

Ingers rugbrød Svalbardbrød Skarvenbrød Karbokutt b rød Grovbrød Barnas beste brød

Sørg for å handle i butikker der du finner favorittbrødet ditt.

Det er ikke tilfeldig hvor du handler ditt daglige brød!


− Perioden som rådmann i Tromsø kommune har vært en personlig reise for meg. Jeg har lært mye, og da er det ikke bare ledelse jeg tenker på. Må si at jeg har gjennom jobben som rådmann lært mye om meg selv og mener jeg har blitt et klokere menneske, sier Gøril Bertheussen som snart rydder pulten som kommunaldirektør og stempler seg ut av rådhuset for siste gang.

utviklende periodeEtter både å ha jobbet i kommunen, fylkeskommunen og hos Fylkesmannen hadde siviløkonomen sin mest krevende periode i kommunen som rådmann fra 2006 til 2011. I over fem år var hun øverste administrative leder for en organisasjon med 4000 årsverk og over 5000 ansatte. En krevende jobb, men en jobb hun ikke ville vært foruten.

− Ville du gjort noe annerledes om du skulle gjort jobben på nytt?

− Årene som rådmann var en periode med læring og utvikling hele tiden, og siden jeg har lært så mye og utviklet meg så mye i den tiden er det naturlig at svaret blir ja.

− Jeg har brukt mange timer på jobb og på å tenke på jobb, men det har gitt meg mye og er verdt det når man er så heldig at man får lede en så betydningsfull organisasjon som Tromsø kommune. Velferdstjenestene vi leverer er en forutsetning for at nasjonen Norge skal lykkes innenfor øvrige næringer, gode skoler til alle, barnehageplasser, boliger, omsorgstilbud, veier med mer må være på plass. Dette er bakgrunnen for mitt engasjement for en sterk og god offentlig sektor, sier Bertheussen.

Kompetent organisasjonImidlertid er det ikke bare arbeidet med å få hele organisasjon til å tenke på tvers av sektorene, skape gode og effektive tjenester og tillit til medarbeiderne som sitter igjen. Tiden som rådmann har også gitt Gøril mye moro og minner for livet.

− Jeg satte sammen en ledergruppe på åtte personer inkludert meg. Gjennom blant annet personlighetstester kom vi tett på hverandre og hadde et meget godt samarbeid. Jeg var sikkert krevende og direkte mange ganger. Likevel er jeg sikker på at jeg har fått venner for livet. En annen reise var LUPsamlingene med alle enhetslederne og der minnes jeg spesielt vår samling på Sommarøy og enhetslederfesten. Gode minner, sier Gøril og avslutter på følgende måte:

− Tromsø kommune er en organisasjon med masse kompetanse. Det oppdager alle som kommer på innsiden av organisasjon og det er noe alle i kommunen skal være stolte av.

Tekst: Morgan LillegårdFoto: rune stoltz Bertinussen

Aker Solutions neste stoppEtter 20 år i offentlig sektor blir Aker Solutions neste stopp for Gøril Bertheussen. Som rådmann hadde 44-åringen sterkt fokus på helhetlig ledelse, tverrfaglig samarbeid, effektiv drift innenfor trygge rammer og tillit til medarbeiderne og organisasjonen.

Gøril Bertheussen forlater Tromsø kommune og skal begynne å

jobbe i Aker Solutions.


Forleden presenterte Kristoffer Kanestrøm, byråd for helse og omsorg og Line Fusdahl, byråd for finans, planene for den store utbyggingen som er kostnadsberegnet til mellom 450 og 500 millioner kroner. Torsdag 14. juni ble saken tatt opp i byrådets vedtaksmøte noe som betyr at utbyggingen kan være ferdig i 2015.

Nye Otium skal gi plass til 127 boliger og danne grunnlaget for fremtidens eldreomsorg i Tromsø.

Viser satsing− I hele valgkampen sa alliansen at vi skal satse på bedre eldreomsorg. Dette er det beste beviset

High 5 for nye OtiumByrådene Line fusdahl og Kristoffer Kanestrøm var godt fornøyd etter pressekonferansen der de la fram ideene for Otium bo- og velferdssenteret i Tromsdalen. En «high-5» på oppfordring fra fotografen var tillatt.

Lise Fusdahl og Kristoffer Kanestrøm tillot seg en «high-5» etter at planene for Otium bo- og velferdssenter var lansert. Foto: Morgan Lillegård

på at vi oppfyller våre løfter, sier Kanestrøm og Fusdahl samstemt.

− Utbyggingen av Otium er første viktige skritt mot full dekning av omsorgsboliger og sykehjemplasser. Otium blir et bo og velferdssenter som skal inneholde en rekke servicefunksjoner, sier Kanestrøm og satser på god dialog med alle berørte i den videre planleggingsfasen.

Foreløpig er nye Otium på skisseplanet og det er ennå ikke laget plantegninger, men prosjektet skal ta utgangspunkt i minimum 100 plasser i bokollektiv, 27 plasser i bofellesskap, dag og servicetilbud og ny tjenestebase. Videre skal nye

Otium ha arealer med plass til funksjoner som legesenter, friskliv/LMS, familiens hus, bibliotekfilial og kafé.

Tomt til seniorSkisseprosjektet skal også vise og drøfte muligheten for å avsette tomt til seniorboliger. Dette sees i sammenheng med det pågående planarbeid. Føringer fra velferdsteknologiprosjektet implementeres så langt mulig i skisseprosjektet.


Por

tr

et

te

t


Stilling: Ny reguleringssjef i Tromsø kommunealder: 58Sivil status: Samboer, to barnVil fremsnakke: Vår første-linje, Servicetorget. De har jeg fått mange positive tilbake-meldinger på!Siste kulturopplevelse: Prometheus på kino

n n Det føles som om det bare er et lite år siden jeg jobbet i kommunen sist.

– Jeg tror det er en gal vurde-ring. Et slikt anlegg bør etter mitt skjønn legges der hvor byen har sin styrke, langs sjøen.

Nermo er så ny jobben at han ikke en gang er regulert inn i kommunens egne nettsider. Et søk på navnet hans gir null treff. Foreløpig. Men ønske om og vilje til å utvikle byen har han. For noen år siden, i hans tidligere jobb, ledet han prosjektet bestilt av NHO Troms om å utrede alternativer for ei storstue i byen. Sluttrappor-ten konkluderte med at Langnes ville være det beste alternativet for et slikt anlegg. Etter den tid har debatten om storstua rullet videre, så også diskusjonen rundt et badeanlegg på Templarheimen. Akkurat det synes ikke Nermo er noen spesielt god ide.

– Tromsø har en spennende kyststripe, så et badeanlegg burde ha blitt plassert i tilknyt-ning til denne. Verftstomta hadde for eksempel vært en spennende lokalisering. Tenk deg å svømme rundt i anlegget midt på vinteren, med utsikt til Tinden, Ishavskata-edralen og Fjellheisen, med nord-lyset som farer over himmelen. Da hadde vi fått en attraksjon, i tillegg til nytteverdien av et badeanlegg. Men dette er jo min mening som privatperson, og ikke knyttet til min rolle her på rådhuset, under-streker Nermo.

ønsket å ta styringenBadeanlegg er for øvrig et område som Nermo vet mye om. Ikke fordi han selv nødvendigvis liker å plaske rundt i dem, men fordi han personlig står bak en av de vektig-ste grunnene til at folk fra Tromsø drar til Harstad for rekreasjon.

– Da jeg jobbet i eget firma i Harstad, utviklet jeg ideen om- og fikk realisert et nytt badeanlegg i byen. Resultatet var Grottebadet, et av svært få badeanlegg i Norge som i dag går med overskudd. Badeanlegg er kritiske anlegg, forbundet med mange potensielle

feilkilder og problemer, og de er vanskelige å bygge. Nei, det vil si, det er ikke vanskelig, men man må vite hvordan det skal gjøres, retter han seg selv.

Nermo drar seg gjennom det gråsprengte, halvlange håret, og skotter litt rundt i det lille møte-rommet på rådhuset («det ser ledig ut»). 1. juni startet han i jobben som ny reguleringssjef, og før snakket om badeanlegg har han gitt til beste en oppsummering av karrieren. I korte trekk har han vært ingeniør ved oppstarten av utbyggingen av boligområdene i

Hamna, jobbet med delingssaker i Tromsø kommune, tatt videreut-danning som sivilingeniør og job-bet som reguleringssjef i Vestby kommune i Akershus.

– Der var det en del saker som omhandlet hytteeiendommene i Oslofjorden. Det var tilløp til full-kontakt karate med nikkersadelen i Holmenkollåsen da vi ville omre-gulere deres enemerker. Men det var en god skole for meg, sier han. God skolering og erfaring har han også fått gjennom ansvarsfulle stil-linger i NSB, som kommunaldirek-tør i Harstad kommune, distrikts-sjef i Forsvarsbygg Nord-Norge, kontorleder for Asplan Viak, før han i 2008 ble regiondirektør for det som i dag er Faveo Prosjekt-ledelse.

– Min spisskompetanse er nok bredden, konkluderer Nermo, med en tilsiktet selvmotsigelse.

– Jeg har lang erfaring fra både offentlige og private virksomheter, noe jeg tror vil komme godt med i kommunen. Da jeg så stillingsut-

Øystein Nermo er tilbake på rådhuset etter en pause på nesten 30 år. Som ny reguleringssjef opplever han å ha krabbet fra baksetet og forover i bilen.

Ei hand på rattet

øySTEIN NERMo

lysningen tenkte jeg at det var på tide å krype over fra baksetet og fremover i bilen. Som konsulent i det private næringslivet er du i baksetet. Nå ønsker jeg å bidra til å utvikle byen.

Gode løsninger, få konflikterHan er født og oppvokst i Tromsø, og startet på rådhuset første gang i 1982. Han jobbet egentlig som prosjektleder i Bjørn Bygg, men følte behov for å få mer kompe-tanse på plan- og regulering, og søkte seg til Byplankontoret. Han ble på rådhuset i fire år, før han etter hvert flyttet fra byen.

– Det gikk 21 år fra jeg flyttet fra byen første gang, til jeg kom tilbake. Mye hadde skjedd her i løpet av de årene. Noe var vellyk-ket, andre ting ikke fullt så vellyk-ket. Nå er det spennende å kunne være med og påvirke det som skal skje videre. Det kan man naturlig-vis på flere steder enn på regule-ringsplankontoret, men det var hit jeg ønsket meg. Reguleringsplan-kontoret har ikke ansvar for den operative planvirksomheten, men vi skal veilede og saksbehandle private reguleringsplaner som så skal til byrådet og kommunestyret for behandling, forklarer Nermo. Han er forberedt på at det kan gå en kule varmt når private aktører ikke får det som de vil.

– Det vil selvfølgelig bli disku-

sjoner, der står jeg i stormens øye. Men skal private interesser få realisert sine planer, må vi samhandle. Av og til blir vi minnet på at det er en konfliktkultur i byen, og det er vanskelig å oppnå konsensus om for eksempel lokali-sering av viktige byggverk. Vi skal gjøre vårt for å jobbe frem resul-tater det går an å leve med både for kommunen og for de private interessentene. Ambisjonen min er å finne gode løsninger, med et lavest mulig konfliktnivå.

Ny portHan har gjort seg mange tanker om det som foregår på Alfheim. Ikke spillerprestasjonene, men hva som eventuelt skal skje med anlegget i fremtiden. Og han synes det er merkelig at ikke sjakk-OL har fått større oppmerksomhet, enn si et egnet lokale til å gjen-nomføre sjakkmatchene, hensyn tatt til at dette visstnok skal være det nest største idrettsarran-gementet i verden – like etter sommer-OL. Men for utviklingen

av Tromsø som by, har han større visjoner.

– Da jeg vokste opp lå selsku-tene og ishavsskutene så tett i tett på Kræmerbrygga og Bergbrygga at jeg og kompisene kunne hoppe fra ripe til ripe. Enkelte ganger snek vi oss opp i tønna og så utover. Den gang var Tromsø den definitive porten til Ishavet, og det er en rolle vi nå er i ferd med å for-nye. Han vil – i likhet med mange andre – sette et nytt emblem på byen; porten til nordområdene.

– Vi nærmer oss, med gode forsknings- og utviklingsmiljø og kompetansen som befinner seg på universitetet og Framsenteret. Det gjenstår å få oppgradert flyplas-sen, og sørge for enda bedre hav-neforhold i byen og på Tønsnes. Tromsø kommune er den viktigste aktøren i dette arbeidet med å fornye og skape en ny, genuin identitet for byen.

Tiden gårI løpet av de vel 14 dagene han har jobbet på rådhuset har han rukket å bli kjent med kollegiet, og han opplever arbeidsmiljøet som godt og inkluderende. Nermo skal straks unne seg noen ferieuker, men han ønsket gjerne å komme litt i gang i jobben før sommeren. Ferien blir muligens delt litt mel-lom de to hyttene han eier.

– Jeg har ei hytte på Vannøya og ei på Ibestad. Felles for dem er nærheten til sjøen, med mulighe-ter for båtliv og fiske.

Nermo er for øvrig en ivrig hob-byfotograf, og har stor interesse for film og musikk. Han er ellers heldig som har ei datter som bor i byen, og en sønn som er på tur hjem igjen etter ferdige arkitektstudier.

– Tiden går så fort. Det føles som om det bare er ett lite år siden jeg jobbet i kommunen sist. Man må gjøre det beste ut av den tiden man har. Håpet er at både jeg og sønnen min på hver vår side nå i årene fremover kan være med på små og større bidrag for å utvikle byen, sier Øystein Nermo.

Tekst: sverre røed-BottenvannFoto: rune stoltz Bertinussen


kommunen rundt

Pårørende i dag bruker nettet for å innhente informasjon og det er tidsriktig å søke informasjon på internett. Med den nye filmen kan også pårørende i andre deler av landet innhente informasjon.

filmideen var født− Ideen dukket opp på etter et fel-les pårørendemøte som vi hadde ved sykehjemmet. Der ønsket også de pårørende filmprosjektet velkommen. Vi så og hørte ofte at pårørende fikk ulik informasjon om sykehjemmet, og selv om flere hadde vært pårørende lenge så manglet de fortsatt informasjon. Dermed dukket ideen opp og øn-ske om å visualisere informasjo-nen, sier Karine Hansen, aktivitets-leder ved Kvaløysletta sykehjem.

Kvaløysletta sykehjem står bak ideen og gjennomføringa av prosjektet. De fikk 18.000 kroner i

prosjektstøtte fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Troms. Forhåpentlig kan ideen videreføres til andre sykehjem og enheter i kommunen der de har mulighet til å vise frem sin enhet visuelt. Filmen ble første gang pre-sentert på Vårkonferansen i mars.

Vil bli et hjem− Vi har lagt vekt på at vi ønsket å presentere sykehjemmet med informasjon om sosiale aktivite-ter, hva slags tilbud vi har som frisør og fotpleier, og at papirer for å søke til oss skal være ordnet av Tildelingskontoret som vi har i vår kommune. Vi ønsker jo at pårørende alltid skal føle og være velkommen på vårt sykehjem til alle døgnets tider. Vi har et sterkt ønske om at pårørende skal inn-rede rommet til beboerne og gjøre det hjemmekoselig, slik at de føler

Onsdag 9. mai hadde Tromsø kommunes Blandakor sin første konsert for publikum på Kurbadet (bildet). Konserten ble godt mottatt både av an-satte og brukere. Koret trenger flere både manns- og dame-stemmer så hvis du er glad i å synge så oppfordrer styret om

å ta utfordringen og ta kontakt. Koret øver hver onsdag fra kl 1600 til 1730 i rådhuskantina.

Ta kontakt med Vivi J. Sand-berg på telefon 77 79 11 66/ 976 50 832 eller e-post [email protected]

Fredag 20. april åpnet vi i Elve-strand barnehage grillsesongen til stor glede for store og små. Ved hjelp av mange hjelpere ble det montert ny grill i et nydelig vår-vær. Grillen virket helt perfekt, så det ble pølser til store og små.

− Nå gleder vi oss masse til flere herlige dager i barnehagen med grilling, turer, opplevelser, lek og kos, sier Kristin Elise Dahl Jevnin-gen fagarbeider ved Elvestrand barnehage.

Grillsesongen startet i Elvestrand barnehage

Bildetekst: Grilling var populært blant Josefin, Daniel, Anna, Linnea og Emilie som storkoste seg med pølser ute. Foto: Elvestrand barnehage

Første konsertfor publikum

Ny film om Kvaløysletta sykehjemPå hjemmesida til Kvaløysletta sykehjem kan du nå se den nye filmen som er laget i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemme-tjeneste i Troms. Her får pårørende og brukere en flott presentasjon av hva sykehjemmet kan tilby til både brukere og beboere.

Prosjektgruppa med aktivitetsleder Karine Hansen (ved datamaskinen), avde-lingsleder Sigrid Eriksen og tidligere pårørende Roy Samuelsen.

Foto: Kvaløysletta sykehjem

at det er deres hjem. Et ønske er også at filmen skal være med å trygge pårørende, slik at de sitter igjen med en følelse av at det fak-tisk er bra å bo på sykehjemmet. De er også velkomne til å delta på sosiale arrangement med deres beboer. Vi hadde også en tidligere

pårørende med i prosjektgruppa. Tanken på omdømmet har vi også tatt med oss, både for sykehjem-met, kommunen og oss som job-ber her, sier Karine Hansen.

Tekst: Eva Meyer Hanssen


Sommerleir uke 26-27 (barneaktivitet)Sommerleir i Tromvik for de mellom 9 og 12 år (må være ferdig med 4. trinnet.) Her vil du møte andre barn på din alder. Overnatte i telt, bade i basseng, fjelltur og strandtur. Du vil også få være med på fisketur med sjark. Gruppekamp hver dag med nye opp-gaver og utfordringer. Pris kr 1500,- per uke.

Sommerklubb uke 27-30 (barneaktivitet)Sommerklubben er for de mellom 7 og 12 år. Her vil du få oppleve spennende dager med bålkos, kanopadling, bade i sjø og bas-seng. Besøke spennende steder i Tromsø. Dagstur til Polarbadet i uke 27 og 28. I uke 28 og 29 kan de mellom 10 og 12 år velge om de vil være med i maritim- eller naturgruppe. Pris kr 850,- per uke.

Småjobbsentralen (ungdomsaktivitet)Småjobbsentralen er ment som en sentral, hvor du mellom 14 og18 år kan registrere deg som arbeidssøker. Når Fritidsseksjo-nen får inn arbeidsoppdrag, tar de kontakt med deg og formidler arbeidsoppdraget. De kan ikke garantere deg arbeid, da dette er avhengig av hvor mange arbeidsoppdrag som kommer inn.

Motorcross (ungdomsaktivitet)Et tilbud for deg mellom 12 - 18 år. Hver tirsdag, har vi tilbud om motorcrosskjøring i Kattfjord i samarbeid med Tromsø Motor-sportsklubb. Tilbudet er i perioden 1. juni til og med 31. august.Mer informasjon om sommeraktiviteter finner du på www.tromso.kommune.no/sommeraktiviteter

sommeraktiviteter 2012i regi av Fritidsseksjonen

Sommerferie er tid for både hvile og aktivitet. Her er noen tips om hva barn og unge kan delta på i Tromsø i løpet av sommerferien.

Tromsø kommune byr på spennende aktiviteter for barn og unge i sommerferien. Her er noen glimt fra i fjor. Foto: Fritidsseksjonen

Konkurranser og leker med pre-mie til beste lag stod i fokus da Rehabiliteringstjenesten hadde sin årlige aktivitetsdag den 19. april.

Turen gikk med Fjellheisen til Fløya i fantastisk vintervær. Turnuskandidatene i enheten fikk det ærefulle oppdrag å arrangere turen. Utfordringene lot ikke vente på seg. Etter kos med bålkaffe og pølsesteking var lekene i gang.

De usedvanlig spreke delta-kerne ble delt inn i fire lag som

konkurrerte i fire grener: aking, skyting på blink med snøballer, lage høyest mulig menneskelig pyramide og til sist slå ring med hverandre mens man danset på en fot på lengst mulig tid…

Det ble en fantastisk dag med mange blide fjes som strålte om kapp med sola. De aller sprekeste tok en skitur til foten av Tinden før de rente ned i Tromsdalen. Tekst: Sidsel FigenschowFoto: Sven-Are Paulsen

Gulle godtmed miljøtur

Gullvinnerne: fv Hanne Fossum Bryhn, ergoterapeut, Marte Skjelbred, fysiotera-peut, Tor Ketil Hågland, fysioterapeut, Marie Brønlund, fysioterapeut og Anders Ängström, leder Frisklivssentralen.

Menneskelig pyramide.


kommunen rundt

Fotball-NM for brannfolk ble i år arrangert i Tromsø fra 31. mai til 2. juni. I alt var det 270 gjester fra hele landet i Tromsø disse dagene, i tillegg til Brann og rednings egne ansatte. Kampene ble spilt på Bjerkaker og på Alfheim stadion og i år gikk seieren til Oslo der de vant 2-0 over Stavanger. Laget fra Tromsø kom til kvartfinalen og fikk en delt femteplass.

Fotball-NM arrangeres hvert annet år ulike steder i landet, og er en sportslig og sosial arena for brannfolk fra hele landet. Bedriftsi-drettslaget var invitert som observatører under NM på Lillehammer i 2010.

− De ble da oppfordret til å ta på seg ar-rangementet i 2012, en utfordring de tok på strak arm. Det har vært jobbet mye med ar-

rangementet, spesielt siden september 2011. Årets NM satte nesten deltaker-rekord med hele 15 lag. I 2011 var det til sammenligning 10 deltakende lag, sier Frank Hernes, brann-konstabel ved Brann og redning.

– Det ble også tid til tur på Ølhallen, samt tur med brannbåten «Wanny Wolstad». Fotball-NM ble avsluttet med bankett og pre-mieutdeling på Radisson Blu hotel. Kristian Fr. Figenschow var toastmaster, og latteren satt løst hos deltakerne.

Bedriftsidrettslaget ønsker å takke alle sponsorer og samarbeidspartnere som var med å gjorde årets fotball-NM til en fantas-tisk opplevelse!

Tekst: Eva Meyer HanssenFoto: Siri H. Henriksen, Brann og redning

Kjære driftigemedarbeiderei Bydrift!Nå er det betimelig med en takk til dere – fra en som får skryt for den gode jobben dere gjør.

Jeg satte personlig rekord i tid-lig oppstandelse på 17. mai i år. Kun for å oppdage at dere hadde slått meg ned i støvlene! Fra glade morgenfriske innbyggere hørte jeg rapporter om at dere hadde vært ute fra 03.00 for å rydde byen klar til nasjonaldagsfeiring, planting av planter og etter hvert flaggheising over den ganske by.

I ettertid har jeg også blitt for-talt at dere fra kl 1900 og frem til midnatt foresto opprydding etter feiringen. Jeg kan tenke meg at dere har et noe anstrengt forhold til visse sprayprodukter.

Hver morgen observerer jeg dere rundt omkring i byen. Dere bidrar til at vi møter et rent og pent Tromsø når vi kommer på jobb. Tusen takk for den jobben dere gjør som ambassadører for Tromsø kommune!

HilsenJens Johan

NM i fotballfor brannfolk

Laget fra Tromsø Brann og redning og vinnerlaget fra Oslo Brann og redningsetat.


− Dette er første gang at kommunene kunne nominere mer enn en kandidat. Tromsø la inn nominasjon på fire kandida-ter og Ida (16) og Anna (19) ble de heldige vinnerne. Anna fikk sitt stipend på Kul-turskolens talentkonsert 5. juni, mens Ida ble tildelt Drømmestipendet på rådhuset 6. juni. Begge steder var det representant fra Norsk kulturskoleråd og ordfører Jens Jo-han Hjort som foretok utdelingen, sier Ulla Hansen, avdelingsleder på Kulturskolen.

I alt var det nominert 497 kandidater fra 290 kommuner. Stipendordningen er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping. Gjen-nom denne stipendutdelingen ønsker de å

synliggjøre kommunenes arbeid for barn og unge, og være verdifull inspirasjon til å oppfylle mange kulturutøveres drøm-mer. Totalt ble det delt ut 100 stipend à kr 10.000 til enkeltpersoner eller grupper. Der er kommunene som nominerer, mens nasjonale fagjuryer og en hovedjury tar ut vinnerne.

Les mer om Drømmestipendet og de en-kelte nominerte på www.drommestipendet.no (nominerte drømmer-Troms) Her kan en lese mer om både Anna og Idas «Drøm-mer».

Tekst: Eva Meyer HansenFoto: Mark Ledingham

Rådhuset hadde tidligere et lite korps av omvisere og nå er det kun to omvisere igjen som kan ta omvisninger på rådhu-set. Servicetorget trenger derfor flere omvisere, så dersom du har lyst å være med eller ønsker litt mere informasjon, kontakt Odd-Arne Berntsen på telefon 77 79 05 36 eller e-post [email protected]

Når nye omvisere er på plass vil det bli arrangert et kurs der en går igjen-

nom rollen som omviser. Det ligger noe informasjon på kommunens intranettside – under Informasjon til ansatte i Fokus-kvartalet. Her finner du også oversikt over kunstnerisk utsmykking og fakta om rådhuskvartalet. Dersom du snakker flere språk i tillegg til eget morsmål, så er dette absolutt ingen hindring, men er hel-ler ingen betingelse for å være med.

Tekst og foto: Eva Meyer Hanssen

To drømmestipend til TromsøI år fikk to ungdommer i Tromsø kommune Drømmestipendet. Disse er Anna Vidje Thyge-sen (drama) og Ida Johanne Hessen (dans).

Har du lyst til å væreomviser på rådhuset?

Lykkelige stipendvinnere og en stolt ordfører. F.v. Ida Johanne Hessen, ordfører Jens Johan Hjort og Anna Vidje Thygesen.


kommunen rundt

I fjor vår arrangerte Kvaløysletta skole sitt eget «Tour de France» på sykkel. På Storelva stadion den 19. april var det klart for Tour de KUS på ski. Både elevrå-det og lærerne var inspirerte av arrangementet våren før, og da elevrådet fikk penger av kom-munen til å gjøre noe sosialt for elevene, var valget opplagt: Dette måtte blir Tour de KUS, vinter.

Konkurransedagen bød på solskinn fra klar himmel, og etter litt tekniske problemer i starten, var det klart for prolog til sprint-konkurransen. Her var det om å gjøre å kvalifisere seg til finalene på de ulike trinnene, så både gut-ter og (noen få) jenter kastet seg på stavene og ga 100 prosent gjennom løypa. I utgangspunk-tet var det var kun seks elever som kunne kvalifisere seg til finalene, men på enkelte trinn fikk alle som meldte seg på også gå finalen. Enkelte kom også på førsteplass bare ved å melde seg på. Men innsatsen hos de som

gikk var det ingenting å utsette på uansett.

Etter sprintprologen var det klart for morostafett. Her hadde klassene satt opp lag som skulle gå 11 etapper med ulike oppga-ver – for eksempel skiskyting, gå på en ski, gå baklengs på ski, gå med bind for øynene, og ikke minst «kjærringbæring». Innsatsen var formidabel! Heia-rop, motivering og sekundering runget over området.

Før sprintfinalene skulle av-vikles, var det kåring av beste/fineste/mest forseggjorte snø-skulptur. For det er klart at de som ikke ønsket å ta seg helt ut i en eller annen fysisk konkur-ranse også måtte få noe å bryne seg på. Vinneren av snøskulptur-konkurransen ble 10d som hadde laget en flott påskehare, med egg.

Kvaløysletta skole takker for pengene fra kommunen og sponsorer i næringslivet, og fra Kvaløya skilag som stilte skihu-set til disposisjon.

Sjumilssteganalysen i Tromsø kommuneFylkesmannen i Troms har i år som i 2009 oppfordret kommu-nene til å gjennomføre en kom-muneanalyse. Analysen skal vise hvordan vi i Tromsø ivaretar de ulike artiklene i FNs barnekonven-sjon, og hvordan vi kan styrke barn og unges rettigheter.

For å finne ut mer av hvordan dette fungerer i vår kommune, ble trivselsledere og elevrådsrepre-sentanter fra skolene invitert til å komme med sine synspunkter om hvordan retten til medbestem-melse og rett til god utdanning oppleves fra deres ståsted.

I arbeidet med å innhente infor-masjon blir det også gjennomført kafédialoger, der blant andre representanter fra frivillig sektor deltar, intervju med nøkkelperso-ner som besitter spesiell kompe-tanse, innhenting av informasjon via ulike internmøter i tjenestene og prosjektgruppemøte.

I kommuneanalysen vil også relevante kvantitative data for Tromsø kommune bli referert

til. Levekårsdata, data fra Folke-helseinstituttet, aktuell data fra skolesektoren og andre sektorer er eksempler på dette.

I kommuneanalysen fra 2009 satte oppsummeringen fokus på ulike typer tiltaksutvikling som Familiens Hus med åpen barne-hage og helsestasjonstjenester. Tromsø kommune har nå to slike hus (Stakkevollan og Langnes). Tverrfaglig kompetanseutvikling i barnehager ble løftet frem som viktig for å sikre tidlig innsats. Nå er Kvello-modellen implementert i fire barnehager og vi rekrutterer nå fire nye. Et tredje eksempel er utvikling av barneverntjenes-tens forebyggende tiltak. I 2011 etablerte barneverntjenesten en egen ressursavdeling for å drifte og bygge opp nye tiltak og meto-der. Tjenesten gjennomfører også kompetanseutvikling i alle ledd.

Med andre ord, så har det vært stor gjennomføringskraft å spore fra 2009 og frem til årets kommu-neanalyse. Sjumilssteganalysen

skal leveres fylkesmannen i Troms innen 15. oktober 2012 og be-handles politisk i forkant av dette.

De sju stegene er:Steg 1: Rett til Medbestemmelse. Steg 2: Rett til God Omsorg. Steg 3: Rett til Særskilt vern

og støtte Steg 4: Rett til vern mot overgrep Steg 5: Rett til Fullverdig liv Steg 6: Rett til God helse Steg 7: Rett til God utdanning. For mer informasjon;www.sjumilssteget.no

Disse elevrådsrepresentantene og trivselslederne var på rådhuset og uttalte seg om hvordan de opplever at de blir hørt i Tromsø kommune. Bak fra venstre: Ingeborg Jensen (Elevråd. Mortensnes skole), Ola Angermo (Elevråd. Mortensnes skole), Robin Mathisen (Elevråd, Solneset skole), Emma Opdahl (TL, Mortensnes skole), Kristian Fagerli-Gundersen (TL, Stakke-vollan skole), Oda Christoffersen (TL, Solneset skole), Regine Lund Ryeng (TL, Borgtun skole). Foran fra venstre: Hauk Storjord (Elevråd, Stakkevollan skole), Jenny Fossan (TL, Mortensnes skole), Julian Olsen Svensby (Elevråd, Borgtun skole)

Tour de KUS på Kvaløysletta

Internasjonal uke 2012Internasjonal uke ble arrangert den første uka i juni, med ei hel rekke arrangementer og semi-narer. Flere av byens lag, orga-nisasjoner og institusjoner bidro med sine arrangementer, og det hele ble koordinert av internasjo-nal rådgiver, Maria Östensson i Tromsø kommune.Det største arrangementet un-der årets Internasjonal uke var åpningsarrangementet, der over 1000 barn og voksne deltok på internasjonalt barneløp, inter-

nasjonal gatefest for barn, og internasjonal gate med ulike bo-der i Storgata. Thaifestivalen som avslutta uka var også godt besøkt. Maria Östensson er godt fornøyd med årets arrangement.− Jeg har opplevd et bredt en-gasjement fra byen og de ulike organisasjonene. Vi kommer til å sette i gang arbeidet med neste års internasjonale uke allerede til høsten, forteller Östensson, som håper mange tar kontakt.

Klart for start på Internasjonalt barneløp som samla mange deltakere.Foto: Maria Östensson


Inger Haugland (67), kst. enhetsle-der og personalkonsulent i Reha-biliteringstjenesten, høstet mange gode ord fra sine medarbeidere, da hun gikk av med pensjon i juni etter nesten tretti år i kommunen.

Anna Amdahl Fyhn, tidligere enhetsleder, var en av mange som benyttet anledning til å rose Inger for innsatsen.

− Tromsø kommune har hatt en kjempemedarbeider gjennom Inger – en stor arbeidskapasitet og en fantastisk trofast og lojal kollega. Alt ordnet seg når man tok opp ting med Inger. Hun er allsidig, effektiv, har oversikt og et veldig godt humør, sier Anna og tilføyer:

− Dessuten er hun nøysom i bruk av kommunens penger.

Viser stor respekt for andreOgså avdelingslederne Reidun Holm og Tone Isaksen takket Inger for et godt samarbeid.

− Inger er en fenomenal «stay-er» som går på utfordringer med krum hals. Hun er strukturert, tar ting på alvor og møter alle likt, understreker Reidun.

− Hun har vært en livsnerve i tjenesten. Viser styrke på en mild måte og er genuint opptatt av den enkelte. Ja, så er hun et rent oppslagsverk, nærmest et orakel, smiler Tone.

Tillitsvalgt Sigurd Leithe hilste på vegne av de ansatte.

− Ting går så greit når man tar noe opp med Inger – selv de vanskelige sakene. Hun har alltid vist respekt for alle. Veldig profe-sjonell!

Inger takket alle − Jeg kommer til å savne hver

Nytt interkulturelt råd: Inter-kulturelt råd er underlagt InterInfo som selv er ressurs- og kompe-tansesenter for det multikulturelle Tromsø. Rådet skal være et rådgi-vende organ for hvordan kommu-nen i samarbeid med andre skal utvikle Tromsø som en flerkultu-rell, internasjonal og antirasistisk by. Rådet har seks medlemmer, fire kvinner og to menn som opp-nevnes av kultursjefen for to år av gangen. Rådet består av fv. Has-san Dahir Ahmed, Sandra Maryam Moe, Larissa Acharya, Mai Oanh Le Hoang, Wanna Helnes og Gyude Muhlenburg Wahuemo.

Ny i sykelønnsteamet: Torsdag 1. mars startet Vigdis Flaat opp som konsulent i sykelønnsteamet på Personalenheten, der hun blant annet skal jobbe med refusjo-ner. Vigdis kommer fra stillingen som konsulent ved Senja tingrett på Finnsnes som er en fullfaglig domstol. – Jeg jobbet der med alt fra arv, skifte, tvangsfullbyr-delse, konkurs, tinglysing og vigsel til straffe- og sivilprosess.

Hyllet av kollegaer

nytt om navn

for en medarbeider: Torsdag 10. mai dukket ordfører Jens Johan Hjort opp i sentralbordet på rådhuset med blomsterbukett til Vibeke Wikstad. På denne måten ønsket han å takke Vibeke for sin gest da hun dekket opp til kakefest for 440 kollegaer på rådhuset tidligere i mai. Tilbakemeldingene fra de ansatte har vært overveldende. – Jeg har fått veldig mange klemmer og ros fra alle mine gode kol-legaer på rådhuset, sier Vibeke fornøyd etter «kakestuntet».

enkelt. Tromsø kommune har vært en kjempegod arbeidsplass, jeg har trivdes veldig godt og fått brukt meg selv og min utdannelse på en god måte. Det er med stort vemod jeg slutter i kommunen, jeg både gleder og gruer meg, avslut-ter den populære damen.

Tekst og foto: Sidsel Figenschow

Inger Haugland (fv) ble hyllet av bla Anna Amdahl Fyhn og Viggo Larsen på avslutningen 13.juni.

fAKTA:Inger begynte i kommunen i januar 1983 som kurator ved Tromsø sosial-kontor. Hun ble en-hetsleder i Sosialtje-

nesten i oktober 2000. I september 2002 ble hun ansatt som personal-konsulent i Rehabiliteringstjenes-ten og 20. oktober 2011 ble hun konstituert som enhetsleder. Inger tok sykepleierutdanning i 1967 og avla sosionomutdanning i 1977.


oPP-slaGs-TaVLa

I begynnelsen av juni lanserte biblioteket sin nye nettside på tromso.kommune.no/biblioteket

− Enda gjenstår å få noen detaljer på plass, men vi jobber kontinuerlig med å forbedre nettsiden, sier webkoordinator på Biblioteket Per Ivar Somby. I tillegg til en ny frisk design, har vi også gjort noe for at det skal være enklere å bruke nettsidene. Nå kan lånere logge seg rett inn

i Mine lån allerede fra forsiden. Menyene er også tilpasset på en måte som vil gjøre det enklere å finne frem. Vi er også fornøyd med at vi kan vise aktivitetene på biblioteket i både ord og bilder. Så må vi ikke glemme at biblioteket også er på Facebook, og vi holder et høyt aktivitetsnivå også der. Lenke til facebooksiden ligger også på våre nettsider.

NyeleverandørerInnkjøpskontoret har sammen med Fylkeskommunen kjørt ny anbudskonkurranse på matvarer. For Tromsø kommunes del, så innebærer dette at kommunen får ny leverandør for varegruppen kolonialvarer, der Asko Nord AS er valgt som leverandør.

Leverandørene er som følger:n Kjøtt og kjøttvarer i Tromsø,

Ingebrigtsen Kjøtt ASn Fersk fisk og fiskemat i Tromsø,

Naustvik ASn Frukt og grønt, O. Langdalen ASn Øvrige kolonialvarer, Asko Nord AS

Priser og betingelser finnes på Fylkeskommunens innkjøpsdatabase IDA. Innloggingsinfo er sendt ut til alle agressobrukere.

For varegruppene brød, baker og konditorvarer samt meieriprodukter – inklusiv ost og smør er eksisterende avtaler forlenget med ett år. Innkjøpshåndboka oppdateres fortløpende etter hvert som avtalene er på plass. Mer informasjon finner du på kommunens intranett under Innkjøp.

fraværs-markering og ferieavviklingMange av de ansatte avvikler ferie i disse tider og det betyr redusert kapasitet på mange enheter. For å kunne gi en best mulig service overfor innbyggerne oppfordrer Servicetorget og Sentralbordet alle å bruke kalenderen i Outlook til å markere når de har ferie. Fraværsassistenten er også nyttig å bruke – da får de som sender deg epost beskjed om at du er fraværende og opplys gjerne når du er på plass igjen. Kalenderen i Outlook skal være det primære verktøy for planlegging av aktiviteter i Tromsø kommune. Alle ansatte oppfordres til å bruke kalenderen i Outlook for å legge inn møter, avtaler, ferie og annet planlagt fravær. Du finner utfyllende informasjon på kommunens intranett.

Biblioteket trenger frivillige som kan drive med høytlesing for enkeltpersoner og på ulike institusjoner. Å være leseombud innebærer først og fremst å lese høyt for dem som ikke klarer dette på egenhånd. Dette kan gjelde de med utviklingshemming, mennesker med store psykiske lidelser, eldre med syns og hørselsproblemer eller folk med senil demens. Også andre grupper kan ha behov for lesehjelp, for eksempel innsatte i fengsler, mennesker med et annet morsmål, leseuvante eller andre som trenger hjelp til å komme i gang med å lese selv.

Mange av de som i dag jobber som leseombud rapporterer om stort personlig utbytte av lesestundene. Flere forteller at de gleder seg til samværet med gruppen sin. De

opplever det som givende og morsomt å spre leseglede og å kunne gjøre noe for andre. Som leseombud kan du faktisk være med å gi mennesker en bedre hverdag!

Ordningen med leseombud er et samarbeid mellom Bibliotek og byarkiv og foreningen Leser søker bok.

Ta kontakt med biblioteket hvis du tror dette kan være noe for deg. Vi vil da kunne gi deg mer informasjon om opplegget, samt være behjelpelig med å finne egnede bøker du kan låne og bruke, sier Øystein Aarstad på Biblioteket.Kontaktinfo: Øystein Aarstad,telefon 77 79 09 09/ 77 79 09 00 eller e-post [email protected]

Nytt og nyttig nett-sted lansertHelsedirektoratet har lansert nettstedet www.tidligintervensjon.no som er svært nyttig for alle som jobber med barn og ungdom. Tidlig intervensjon betyr å gripe inn så tidlig som mulig når en blir bekymret for et annet menneske. Tidlig hjelp kan forhindre at problemene blir store og vanskeligere å håndtere. Denne nettjenesten bygger på veilederen «Fra bekymring til handling», og kan være en hjelp til deg i dette arbeidet.

BIBLIoTEKET MED NyNETTSIDE

Demens-foreninga på BiblioteketDemenskoordinator i Tromsø kommune, Hilde Fryberg Eilertsen, har inngått et samarbeid med Tromsø Demensforening og Biblioteket om et utvidet åpningstilbud. Demenskoordinator vil være tilstede på Biblioteket en ettermiddag i måneden, sammen med en representant fra Tromsø Demensforening. Det er da mulig å ta kontakt for informasjon, rådgiving, samtale med sykepleier eller pårørende, eller bare rett og slett for å prate med noen. Tilbudet gis hver andre mandag og oppstart etter sommerferien er mandag 13. august. Deretter 10. september, 8. oktober, 12. november og 18. desember.

Demenskoordinator kan i tillegg kontaktes mellom kl 0900 og 1500 på sitt kontor på Heracleum i Vestregata 15. Ta gjerne kontakt på telefon 77 69 77 16/ 400 31 810 eller epost [email protected]mune.no for mere informasjon.

Les for svingendeBiblioteket inviterer alle mellom 812 år til sommerkampanjen Les for svingende 2012! Det du må gjøre er å lese fem bøker i løpet av sommerferien. Lesekortene kan hentes på biblioteket eller lastes ned på www.tromso.kommune.no/bibliotek. Alle som deltar på Les for svingende inviteres til bokfest på hovedbiblioteket 8. september. Du vil møte Tromsøforfatteren Endre Lund Eriksen og det vil bli trekking av premier. Alle får diplom og button.

Vil du bli leseombud?


Intranett forsvinnersom oppstartsside

MÅNEDENS FILM

ISTID 4− KoNTINENTERPå avveIe

Originaltittel: Ice Age: Continental Driftregi: Steve Martino, Mike Thurmeierskuespillere: Ray Romano, Karen Disher, Queen Latifah, Denis Leary, John Leguizamo, Jennifer Lopez, Nick Frost, Aziz AnsariManus: Michael Berg, Jason Fuchs, Mike Reissgenre: Animasjon / Familiefilm / KomedieNasjonalitet: USAProduksjonsselskap: Blue Sky StudiosKinodistribusjon: Twentieth Century Fox NorwayProduksjonår: 2012Kinopremiere: 29.06.2012

Scrats elleville jakt på den forbannede eikenøtta, som han har jaktet på siden tidenes morgen, får verdensomspennende konsekvenser i Istid 4: Kontinenter på Avveie. Disse voldsomme kontinentale omveltningene sender Manny, Diego og Sid på sitt mest spennende eventyr noensinne og Sid blir gjenforent med sin krakilske bestemor. I tillegg prøver en flokk brokete pirater og stoppe dem fra å vende hjem.

Dersom du ikkefår InnblikkInnblikk distribueres til alle ansatte i kommunen. Dersom du ikke mottar Innblikk, meld fra om dette til [email protected] så tar vi det videre med vår distributør. Opplys gjerne hvilken adresse du har. Innblikk blir distribuert til den adressen du står oppført med i kommunens lønnsregister.

Tromsø kommune er en av Nord-Norge største arbeidsplasser med over 4.000 stillinger organisert i 82selvstendige enheter. Kommunen innførte parlamentarisme høsten 2011.

Tromsø kommuneønsker din kunnskap

fran

tz.no

Kommunen ønsker ikke å bli kontaktet av annonseselgere. All annonsering skal gå via Frantz.

KVALØYSLETTA SYKEHJEM – et «levende» hus som skal gi meningsfyltedager til alle

Fag- og utviklingskonsulentVikariat med mulighet for fast ansettelse i 100% stilling for sykepleier med videreutdanning.Stillingen skal ha fokus på faglige utfordringer,intern opplæring, fagutvikling ogdokumentasjon for hele sykehjemmet.

Fagsykepleier, avd BlåmannVikariat med mulighet for fast ansettelse i100 % stilling for sykepleier medvidereutdanning. Stillingen skal biståavdelingsleder i arbeidet med å fokusere påfag og fagutvikling ved avdeling Blåmann.

SykepleiereFlere stillingsprosenter.

Sykepleier nattSøknadsfrist: 30. juni 2012

ØKONOMIENHETEN

ØkonomirådgiverVi har nå ledig en 100 % fast stilling somøkonomirådgiver.

For nærmere informasjon kontaktøkonomisjef Geir Andersen tlf. 466 83 068.

Søknadsfrist: 27. juni 2012.

NORDØYA HJEMMETJENESTE

Sykepleier natt• Det er ledig 75 % stilling som sykepleier.

For nærmere informasjon kontaktavdelingsleder June Eikrem tlf 77 79 17 11.

Søknadsfrist: 29. juni 2012

RÅDSTUA TEATERHUS

Scenemester - Rådstua Teaterhus - 50% fast stilling

For nærmere informasjon kontakt produsentog vikarierende daglig leder Ellen ZahlJonassen, mob. 474 68 906 [email protected]


REHABILITERINGSTJENESTEN

FerievikarerReHabiliteringstjenesten ved Døgnrehab-iliteringen søker ferievikarer. Det søkes etterassistenter, hjelpepleiere og fysioterapeut forperioden fra 7. juni tom 5.august 2012.

For nærmere informasjon kontakt avd. lederfor døgnrehabiliteringen, Jacob de Jong, tlf. 77 64 74 04/954 69 264, [email protected].

Søknadsfrist 22. juni 2012

SykepleiereReHabiliteringstjenesten vedDøgnrehabiliteringen og Korttidsavdelingensøker sykepleiere.

For nærmere informasjon kontakt avd. leder,Jacob de Jong tlf. 77 64 74 04,


MORTENSNES SYKEHJEM

Sykepleier• Avdeling Utsikten ved Mortensnes sykehjem har ledig 2 x 100 % fast stilling.

For nærmere informasjon kontakt avd.lederRegine Berglund nås på tlf 77 79 17 40.

• Korttidsavdelingen Tromsøysund har ledig100 % fast stilling som sykepleier.

For nærmere informasjon kontakt avd.leder Tor-Petter Albrigtsen,lf 77 79 17 73 / 954 57 398.


ALLMENNLEGETJENESTEN

Lege Tromsø kommune har ledig 20% nyopprettetstilling for lege ved Selnes barne- ogavlastningsbolig på Kvaløysletta.

For nærmere informasjon kontakt enhetslederfor Kvaløya hjemmetjeneste Elin Albrigtsen,tel. 77 60 48 20 / 977 77 525 - epost:[email protected] ellerenhetsleder for Allmennlegetjenesten HelgaKramvik, tel. 77 79 02 26 / 928 19 494 -epost: [email protected]øknadsfrist: 29. juni 2012

SE ALLE VÅRE LEDIGE STILL INGER PÅ:

FULLSTENDIGUTLYSNINGSTEKST finner du under Ledige stillinger på

kommunens hjemmesidewww.tromso.kommune.no

Det gjøres oppmerksom på at navn påsøkerne kan bli gjort tilgjengelig selv

om søkeren har anmodet om ikke å bliført opp på søkerlisten, jfr.

offentleglova § 25 annet ledd.

Mange ansatte får opp intranett som startside når de logger seg på datamaskinen. Snart blir det slutt på det.

− For å få intranett opp som åpningsside må vi overstyre Internet Explorer, og dette er noe som gir våre driftsteknikere utfordringer. Derfor forsvinner intranett som startside og blir heretter lagt som et ikon på skrivebordet, sier ITsjef Henning Augdal.

Intranettet vil fungere som før, men de ansatte må manuelt klikke opp den interne nettsiden.

Det nåværende intranettet skal i alle fall fungere fram til januar 2014. Da går den eksisterende avtalen med leverandøren av den tekniske plattformen ut.

− Vi har lisenser for Microsoft Sharepoint og jobber med å se hvordan vi kan bruke denne programvaren for flest

mulig ansatte. Til høsten skal vi vurdere om vi setter sammen en gruppe som ser om Sharepoint kan brukes som grunnlag for en ny type arbeidsflate og samtidig fungere som et nytt intranett, sier Augdal.

Dagens intranett har mange funksjoner som er mye brukt av de ansatte og via firmaet Custom Publish har Informasjonstjenesten fått tilgang til statistikk som viser hvilke sider vi ansatte bruker mest.

− Vi er opptatt av en løsning som gjør det enklest mulig for den enkelte ansatte å finne den interninformasjon det søkes etter. Derfor ser vi fram til å ta del i det videre arbeidet for å utvikle en ny arbeidsflate for intern informasjon, sier kommunikasjonssjef Morgan Lillegård.

Vikarordning i agresso når du tar ferieØkonomienheten vil minne alle på om at under ferieavviklingen så er det viktig å ha en som kan vikariere for deg på Agresso WEB. Dette er viktig for at fakturaene ikke skal bli liggende i økonomisystemet i flere uker. Slik slipper vi på Økonomienheten mange unødvendige purringer fra våre leverandører, samt inkassosaker.

Send epost til [email protected]mune.no der du skriver fra − til dato når du har ferie og hvem som skal være vikar for deg.

Håper alle kan være med å bidra slik at alt går «smertefritt» i ferieavviklingen.

Husk også å godkjenn (attestasjon eller anvisning)på alle faktura som ligger i WEB før du går på ferie.

God sommerferie!

Returadresse:Tromsø kommune,informasjonstjenesten,Rådhuset, 9299 TROMSØ.

...på vegne av 38 ulike oppdragsgivere, og produsert til sammen 848 utgaver av bedriftsmagasiner, kundemagasiner, internmagasiner, årsmeldinger og brosjyrer.

Grønnegata 3/5 • Postboks 724, 9257 Tromsø Telefon 77 64 78 88 • e-post: [email protected] • krysspress.no

Vi har utviklet

ulike titler...

Vi er et av Norges mest erfarne publiseringsbyrå, og vet hva som kreves både av deg og av oss i en slik produksjon, for at sluttresultatet skal bli lest og likt av mottakeren.

Magasinet kan være en viktig bidragsyter både til å bygge bedriftskultur og til å håndtere omstillinger.

Magasinet kan bidra til å skape felles kultur på tvers

av geografiske forskjeller, og til å skape et eget uttrykk innenfor rammen av en kjede.

Magasiner kan også være et nyttig virkemiddel i arbeidet med å snu fra en defensiv til et offensivt image.

Trenger din bedrift eller organisasjon hjelp med intern eller ekstern kommunikasjon? Ta kontakt med oss!

Documents

INNBLiKK - CustomPublish