INNFØRING’IRETTSSTUDIET’ · 2.5.’’LOVTOLKNING’(forts.)’’2.5.3.’’Tolkningsuoall’’(forts.)’’ B.’’Innskrenkende’tolkning’(forts.)’ • Lov’22/3D1918’nr.’5

INNFØRING I RETTSSTUDIET

Forelesninger for Privatre: I – V 2012 ved Aman. Gert-‐Fredrik Malt

UiO-‐ InsHtu: for Privatre: – SERI

Del 2: LOV

2.1. LOV -‐ INNLEDNING

2.1.1. Hva er en lov? •  Definisjon •  Lov og lovbestemmelse •  Lovtekst •  Lovregel

2.1.2. Hvorfor har lover så stor betydning som re:skilde? •  Hvis lover ikke fantes? Utopi eller kaos? Paradis eller naturHlstand Hobbes (1588-‐1679) •  PrakHsk •  Re:sstatlighet •  DemokraH. Rousseau (1712-‐78) •  Likhet •  Tradisjon. Eks.: Hammurabi ca. 1800 f.Kr.

G.F. Malt, UiO-‐IfP: Innføring i re:studiet Forelesninger V 2012 2

2.2. LOVTYPER

A. Grunnloven: av 17/5-‐1814 med senere endringer

B. Vanlig (formell) lov: Grl §§ 49 og 75a, jfr §§ 76-‐81 C. Forskrifer. Jfr forvl. 10/2-‐1967 § 2 I c, jfr §§ 37-‐40 D. Andre lovtyper

-‐ Provisorisk anordning -‐ Grl § 17 -‐ Lover og anordninger fra før 1814 -‐ StorHngets plenarvedtak -‐ Grl § 75 a (2) eks: ska:evedtak -‐ Interne bestemmelser i forvaltningen -‐ Grl § 3 -‐ Inkorporert folkere: med en nærmere angi: status -‐ eks. EØS og MR

G.F. Malt, UiO-‐IfP: Innføring i re:studiet

Forelesninger V 2012 3

2.2. LOVTYPER (forts.) X. Trinnhøydeprinsippet

Grunnloven

Formell lov

Forskrifer


2.3. LOVERS EGENSKAPER

A. Grunnlag Hjemmelslov og hjemmelskjeder

B. Tilblivelse -‐ Lovgivningsprosessen eks. v. formell lov: Grl §§ 76-‐81. Forb., lovvedtak m. sanksjon, kunngjøring

C. Fremtreden: Form & u:rykk. Lovtekst med videre egenskaper

D. Innhold: Typisk & konkret. Oppbygning og nærmere innhold

E. Kraf: Gyldighet, Ikraftredelse, virkeområde: Gjeldende lov Samordningskraf (jfr pkt 2.5.2 og 2.6)

F.  Formidling og bruk. Avblivelse •  Formidling: Norsk LovHdend, Norges Lover, Lovdata ... •  Senere endringer. Konsolidering •  Lovers bruk og opphør. Videre skjebne


2.3. LOVERS EGENSKAPER (forts.)

X. Lovkvalitet •  Hva er en god og en dårlig lov?

•  Den perfekte lov/lovbestemmelse? -‐ Den sveitsiske Sivillovbok (ZGB) 1907. Eugen Huber (1849-‐1923) Art 11: Re:sevne har enhver Art 14: Ekteskap gjør myndig Art 2: Åpenbart misbruk av en re: besky:es ikke av re:en -‐ Sameieloven 18/6-‐1965 nr. 4. Knut Robberstad (1899-‐1981) § 8 første ledd 1.pkt: Ein sameigar skal fara fint med sameigeHngen

•  Kan vi stole på lovene? •  O:o von Bismarck (1815-‐98)

G.F. Malt, UiO-‐IfP: Innføring i re:studiet Forelesninger V 2012 6 +

2.4. FREMFINNING

•  Hvordan finne en lov & lovbestemmelse

•  Drømmen om den perfekte lovfinner

•  Men: ikke allHd så le: -‐ Kan være bortgjemt: eks. lov 10/12-‐2010 nr. 72 om hva? -‐ Kan være vanskelig å forstå

•  I praksis -‐ Hjelpemidler -‐ Erfaring


2.5. LOVTOLKNING

•  Hva er tolkning? -‐ Tolkning i vid og snever forstand. Uoylling. Utlegning

•  Tolkningsproblemer •  Tolkningsuoall (-‐resultater)

-‐ NB: Tolkningsomganger: Foreløpig: første, videre … -‐ Endelig !

•  Tolkningsargumenter

•  Tolkningsteorier og – prinsipper •  Tolkningslære: HermeneuHkk •  Lovtolkning som forbilde og som særegent


2.5. LOVTOLKNING (forts.)

2.5.1. Tolkningsproblemer Generelt: Loven er vanskelig å forstå, uklar, eller merkelig i innhold A. Språklige problemer -‐ utgangspunkter forståelighet, språkform, fagu:rykk ...

B. Logiske problemer sammenheng (kontekst), konsekvens ...

C. Språklig-‐saklige problemer te:het, generalitet, flertydighet, vaghet, ufullstendighet ...

D. Andre re:skilder -‐ reelle hensyn -‐ forarbeider, re:spraksis, jur. li:eratur ... -‐ bakgrunnsre:en

G.F. Malt, UiO-‐IfP: Innføring i re:studiet Forelesninger V 2012 + 9

?

2.5. LOVTOLKNING (forts.) 2.5.2. Tolkningsargumenter

A. Språklige argumenter •  Ordlydsregelen •  Særlige språknormer

B. Logiske argumenter •  eks: for omskrivning Hl hvis-‐så-‐form •  Likheter (analogi) og forskjeller •  Kontekstuell tolkning

C. Saklige argumenter: God mening? D. Samordning med andre re:skilder G.F. Malt, UiO-‐IfP: Innføring i re:studiet

Forelesninger V 2012 + 10

! ?

2.5. LOVTOLKNING (forts.) 2.5.3. Tolkningsuoall

A. Presiserende tolkning

•  PosiHvt: Hva loven sier, betyr, hvordan den skal forstås -‐ tydeliggjøring, ved overse:else, entydiggjøring, kvessing -‐ konkreHsering, ved skjønn, avveiningsnormer, standarder

•  NegaHvt: Hva loven ikke sier

herunder: avvisning av innskrenkende, utvidende, anHteHsk tolkning

•  Lovtolkning er som ofest presiserende!

G.F. Malt, UiO-‐IfP: Innføring i re:studiet Forelesninger V 2012 + 11

!

2.5. LOVTOLKNING (forts.) 2.5.3. Tolkningsuoall (forts.)

B. Innskrenkende tolkning

•  Noen typeHlfelle -‐ Regelkrysning mellom lover -‐ Unntak i forhold Hl en hovedregel -‐ Loven ”passer ikke” & samordning med andre re:skilder

•  Eksempler


2.5. LOVTOLKNING (forts.) 2.5.3. Tolkningsuoall (forts.) B. Innskrenkende tolkning (forts.)

•  Lov 22/3-‐1918 nr. 5 § 2: Kongen eller den, han bemyndiger, kan indHl videre forby indførsel av andre levende dyr. Det samme gjælder indførsel av andre gjenstande og varer. + Lov 14/8-‐1914 nr 1 + lov 14/5-‐1917 nr 1

•  Kgl Res. 6/11-‐1920 § 1 I: Det er forbudt å innføre her Hl landet og å uoøre herfra trykte skrifer, som kommer fra Rusland. (...)

•  Ga loven hjemmel for forskrifen? E:er ordlyden: klart nok! Men Rt 1922 s. 41 (Kyrre Grepp-‐dommen, bl.a. ut fra Grl § 100)

•  Straffeloven 1902 § 195 (om seksuell omgang med barn under 14 år) -‐ Hva med fakHsk villfarelse, jfr § 42? -‐ Tredje ledd: Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld. -‐ Men Rt 2005 s. 833 (HR i Plenum. Villfarelseskjennelsen)

•  Eksempler fra kjøpsre:en? Rt 1922 s. 308 (ja) Rt 2004 s. 675 (nei) G.F. Malt, UiO-‐IfP: Innføring i re:studiet

Forelesninger V 2012 13


C. Utvidende tolkning

•  Eks: Grunnloven § 25 første ledd 1 pkt: "Kongen har høieste Befaling over Rigets Land-‐ og Sømagt"

-‐ Hva med lufforsvaret?

•  Strl. 1902 § 422 annet ledd (Hl 2005) "Fører av skip som ... beruser seg under tjenesten ... straffes" -‐ Hva med passbåt? Rt 1966 s. 916, Rt 1973 s. 433 -‐ altså ingen grense? elvebåt? Rt 1995 s. 1734

•  Eksempler fra kjøpsre:en? -‐ Avhl § 3-‐7 1 pkt? -‐ Kjl § 19 I b?



D. Uoylling. AnHtese. Analogi

D.A. Generelt om uoylling Utenfor lovbestemmelsen (lovregelen, utenfor en mulig tolkning), men evt innenfor lovens ramme. Forutsetninger

D.B. AnHtese svak og sterk anHtese

•  Eks: Vergemålsloven 1927 § 1 annet ledd: "Mindreårig er den som ikke har fylt 18 år" dvs: Hvis en person ikke har fylt 18 år, så er vedkommende mindreårig Ant.: Hvis en person har fylt 18 år, så er vedkommende ikke mindreårig


2.5. LOVTOLKNING (forts.) 2.5.3. Tolkningsuoall (forts.) D. Uoylling, anHtese, analogi (forts.)

D.C. Analogi svak og sterk analogi

•  Kan kjøpslovens regler anvendes analogisk på andre kontraktsforhold? -‐ mange eksempler! Eks. Rt 2000 s. 632

•  Kan regler om ekteskap anvendes analogisk i samboforhold? –  eks: Rt 1975 s. 50, Rt 1978 s. 1352

•  Generalisering

D.D. A forteriori: Fra det mer Hl det mindre •  Eks: Kjøpsl. § 19 I b -‐ ved kjøp av Hng "som den er"; … opplysningsplikt

-‐ Hva når Hngen er solgt uten et slikt forbehold? ( Selvig s. 319, Hagstrøm s. 79)



X. TvilsHlfeller

•  Hva slags tolkning? -‐ Eks. Rt 1998 s. 774 (s. 781): -‐ Kjøpsloven gir ikke en u:ømmende definisjon av mangelsbegrepet -‐ Krav Hl alminnelig god vare -‐ Kjøperens begrunnede forventning (= nå xjl § 17 I b) -‐ Eks. Rt 2001 s. 369 (Takstmanndommen, avhendingslova § 3-‐7) "som seljaren kjent eller må:e kjenne Hl" -‐ også takstmann. (Pres. eller utv. T?)

-‐ Eks. Å ta loven på ordet?

•  Tolkningsvalg og -‐ blandinger -‐ Eks. kjl § 19 I b (om selgerens opplysningsplikt ved som-‐den-‐er-‐kjøp)


2.6. KRAFT

2.6.1. Noe mer om lovens rolle som re:skilde. Skreven re:!

2.6.2. Forhold Hl andre re:skilder 2.3.3. Lovhjemling og hjemmelskrav


2.7. LOVENS ROLLE

I morgen: om LovHllegg, dvs om lovforarbeider, lovformål o.a. ... Takk for i dag !

G.F. Malt, UiO-‐IfP: Innføring i re:studiet

Forelesninger V 2012 + XB 19

Documents

INNFØRING’IRETTSSTUDIET’ · 2.5.’’LOVTOLKNING’(forts.)’’2.5.3.’’Tolkningsuoall’’(forts.)’’ B.’’Innskrenkende’tolkning’(forts.)’ • Lov’22/3D1918’nr.’5