Innst. 16 S - stortinget.no - stortinget.no · gar på statsbudsjettet for 2015 vedrørande kapitla under Barne-, ... Stein Erik Lauvås, Helga Peder-sen og Eirik Sivertsen, frå

Innst. 16 S(2014–2015)

Innstilling til Stortinget frå kommunal- og forvaltningskomiteen

Prop. 1 S (2014–2015)

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om løyvin-gar på statsbudsjettet for 2015 vedrørande kapitla under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderni-seringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområda 1, 6 og 18)

Innst. 16 S (2014–2015)

MILJØMERKET

07 Xpress - 241 570

Trykk: 07 Media AS - 2014

www.stortinget.no

Innhold

Side

1. Innleiing ........................................................................................................................................... 5

2. Rammeområde 1 – Statsforvaltning .............................................................................................. 52.1 Innleiing .......................................................................................................................... 82.2 Generelle merknader ...................................................................................................... 8

2.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet ..................................................... 82.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet ....................................................................... 92.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti ................................................................ 92.2.4 Generelle merknader frå Senterpartiet ........................................................................... 102.2.5 Generelle merknader frå Venstre ................................................................................... 102.2.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti ......................................................... 112.2.7 Generelle merknader frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre .... 12

2.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 1 ......................... 142.3.1 Kap. 503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte ............................................ 142.3.2 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon ................................... 142.3.2.1 Post 22 Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor .......................... 142.3.3 Kap. 520 Tilskudd til de politiske partier ...................................................................... 142.3.4 Kap. 525 Fylkesmannsembetene ................................................................................... 152.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter ........................................................................................................ 152.3.5 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen .................................................... 162.3.5.1 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres .............................................. 162.3.6 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen .......................................................... 162.3.7 Kap. 534 Erstatningslokaler for departementene .......................................................... 162.3.8 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT ............................................................... 172.3.9 Kap. 545 Datatilsynet .................................................................................................... 192.3.10 Kap. 546 Personvernnemnda ......................................................................................... 202.3.11 Kap. 2445 Statsbygg ....................................................................................................... 202.3.11.1 Post 24 Driftsresultater ................................................................................................... 212.3.11.2 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres ................................................................ 212.3.11.3 Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres ................................ 212.3.11.4 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres ................................ 23

3. Rammeområde 6 – Innvandring, regional utvikling og bolig ..................................................... 233.1 Innleiing .......................................................................................................................... 273.2 Generelle merknader ...................................................................................................... 27

3.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet ..................................................... 273.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet ....................................................................... 283.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti ................................................................ 313.2.4 Generelle merknader frå Senterpartiet ........................................................................... 323.2.5 Generelle merknader frå Venstre ................................................................................... 333.2.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti ......................................................... 35

3.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 6 ......................... 413.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet ................................................................................... 413.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter ........................................................................................................ 413.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak .................................................................... 423.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse ...................................................... 433.3.1.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres .............................. 433.3.1.5 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak ...................................................... 443.3.1.6 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak ...................................................................... 453.3.1.7 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak og informasjon til

au pairer .......................................................................................................................... 453.3.1.8 Post 72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger,

kan overføres .................................................................................................................. 46

Side

3.3.1.9 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60 .................................................................................. 46

3.3.1.10 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres ......................... 473.3.2 Kap. 491 Utlendingsnemnda ......................................................................................... 473.3.3 Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ............................................... 483.3.4 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping ................................................................... 493.3.4.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling ......................................... 493.3.4.2 Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt

arbeidsgiveravgift, kan overføres ................................................................................... 513.3.5 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling ................................................... 513.3.5.1 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres ....................................... 523.3.6 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling ......................................................... 523.3.7 Kap. 560 Sametinget ..................................................................................................... 533.3.7.1 Post 50 Sametinget ......................................................................................................... 533.3.8 Kap. 561 Tilskudd til samiske formål ............................................................................ 553.3.9 Kap. 562 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ...................................... 553.3.10 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter ......................................................................... 563.3.11 Kap. 567 Nasjonale minoriteter ..................................................................................... 563.3.11.1 Post 60 Tiltak for rom, kan overføres ............................................................................ 563.3.11.2 Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter ...................................................................... 573.3.11.3 Post 72 Det mosaiske trossamfund ................................................................................. 573.3.12 Kap. 579 Valgutgifter .................................................................................................... 573.3.13 Kap. 580 Bostøtte .......................................................................................................... 583.3.14 Kap. 581 Bolig og miljøtiltak ........................................................................................ 603.3.14.1 Post 70 Boligutvikling i distriktene ............................................................................... 623.3.14.2 Post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres .............................. 623.3.14.3 Post 75 Tilskudd til etablering i egen bolig .................................................................... 623.3.14.4 Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres ........................................................... 623.3.14.5 Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres ...... 623.3.14.6 Post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres ............................................... 633.3.14.7 Post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig, kan overføres .................................................. 633.3.15 Kap. 585 Husleietvistutvalget ....................................................................................... 643.3.16 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet .......................................................................... 643.3.16.1 Post 1 Driftsutgifter ........................................................................................................ 643.3.16.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling ............................................... 643.3.16.3 Post 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet .................................................................... 643.3.17 Kap. 590 Planlegging og byutvikling ............................................................................. 643.3.17.1 Post 61 Bærekraftig byutvikling, kan overføres ............................................................ 653.3.17.2 Post 65 Områdesatsing i byer, kan overføres ................................................................ 653.3.18 Kap. 2412 Husbanken (unntatt 90-poster) ..................................................................... 663.3.19 Kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet .......................................................... 673.3.20 Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere ......................................... 683.3.20.1 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres ................................................................... 703.3.20.2 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger,

overslagsbevilgning ........................................................................................................ 713.3.20.3 Post 62 Kommunale innvandrertiltak ............................................................................. 713.3.20.4 Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet ............... 733.3.21 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ................ 733.3.22 Kap. 2426 Siva SF (unntatt 90-poster) ........................................................................... 743.3.22.1 Post 70 Tilskudd ............................................................................................................. 74

4. Rammeområde 18 – Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. ........................................ 744.1 Innleiing .......................................................................................................................... 754.2 Generelle merknader ...................................................................................................... 75

4.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet ..................................................... 75

Side

4.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet ....................................................................... 764.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti ................................................................ 804.2.4 Generelle merknader frå Senterpartiet ........................................................................... 814.2.5 Generelle merknader frå Venstre ................................................................................... 824.2.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti ......................................................... 854.2.7 Generelle merknader frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre .... 894.2.8 Generelle merknader frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti .................. 894.2.9 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti .... 904.2.10 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet ............................................. 914.2.11 Generelle merknader frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti .............................. 91

4.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 18 ....................... 924.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner ........................................................................ 924.3.1.1 Post 60 Innbyggertilskudd .............................................................................................. 924.3.1.2 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 ......................................... 954.3.1.3 Post 66 Veksttilskudd ..................................................................................................... 974.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner ............................................................... 974.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd .............................................................................................. 984.3.2.2 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 ......................................... 994.3.3 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester ............................................................................... 994.3.3.1 Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning ............................................... 100

5. Omtale av særlige tema .................................................................................................................. 1005.1 Anmodningsvedtak ......................................................................................................... 100

6. Forslag frå mindretal ...................................................................................................................... 100

7. Tilråding frå komiteen ................................................................................................................... 102

Vedlegg: Flere brev i PDF-format .......................................................................................................... 114

Innst. 16 S(2014–2015)

Innstilling til Stortinget frå kommunal- og forvaltningskomiteen

Prop. 1 S (2014–2015)

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomi-teen om løyvingar på statsbudsjettet for 2015 ved-rørande kapitla under Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet, Finansdepartemen-tet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kom-munal- og moderniseringsdepartementet ogNærings- og fiskeridepartementet (rammeom-råda 1, 6 og 18)

Til Stortinget

1. InnleiingK o m i t e e n , m e d l e m e n e f r å A r b e i d a r -

p a r t i e t , J a n B ø h l e r , S t i n e R e n a t e H å -h e i m , S t e i n E r i k L a u v å s , H e l g a P e d e r -s e n o g E i r i k S i v e r t s e n , f r å H ø g r e ,F r a n k J . J e n s s e n , M u d a s s a r K a p u r ,B j ø r n L ø d e m e l o g I n g j e r d S c h o u , f r åF r a m s t e g s p a r t i e t , M a z y a r K e s h v a r i o gl e i a r e n H e l g e A n d r é N j å s t a d , f r å K r i s -t e l e g F o l k e p a r t i , G e i r S . T o s k e d a l , f r åS e n t e r p a r t i e t , H e i d i G r e n i , f r å V e n s -t r e , A n d r é N . S k j e l s t a d , o g f r å S o s i a -l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K a r i n A n d e r s e n ,handsamar i denne innstillinga forslag om løyvingarpå statsbudsjettet for 2015 under dei kapitla og pos-

tane som er fordelte til komiteen under rammeområ-da 1, 6 og 18.

K o m i t e e n har ved vedtak i Stortinget 16. ok-tober 2014 fått tildelt kapittel under rammeområde 1(Statsforvaltning), rammeområde 6 (Innvandring, re-gional utvikling og bustad) og rammeområde 18(Rammeoverføringar til kommunesektoren mv.), jf.Innst. 1 S (2014–2015). Ved Stortingets vedtak 1. de-sember 2014 er netto utgiftsramme for rammeområ-de 1 fastsatt til kr 6 173 469 000, for rammeområde6 fastsatt til kr 15 841 077 000 og for rammeområde18 fastsatt til kr 160 868 380 000, jf. Innst. 2 S(2014–2015) og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

K o m i t e e n viser til at i samsvar med Stortin-gets forretningsorden § 43 femte ledd skal berre deiforslaga som summerer seg til ramma for rammeom-råda 1, 6 og 18, og som er vedteken ved handsamingaav Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 2 S Tillegg 1(2014–2015), bli tatt opp til votering ved handsamin-ga av denne innstillinga.

2. Rammeområde 1 – StatsforvaltningOversikten nedanfor viser budsjettforslaga frå re-

gjeringa i Prop.1 S (2014–2015) for rammeområde 1.90-postar vert behandla av finanskomiteen utan-

for rammesystemet.

6 Innst. 16 S – 2014–2015

Oversikt over budsjettkapittel og postar i rammeområde 1

Kap. Post FormålProp. 1 S

(2014-2015)

U t g i f t e rRegjering20 Statsministerens kontor

1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 99 600 00021 Statsrådet

1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 154 700 00024 Regjeringsadvokaten

1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 62 600 00021 Spesielle driftsutgifter ....................................................................................... 14 400 000

Kommunal- og moderniseringsdepartementet502 Tilskudd til kompetanseutvikling

70 Tilskudd, kan overføres .................................................................................... 17 500 000503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

70 Tilskudd ............................................................................................................ 166 200 000510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 568 900 00022 Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor ......................... 124 500 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................. 18 800 000

520 Tilskudd til de politiske partier1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 8 650 00070 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner ................................. 282 000 00071 Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner ........................... 32 900 00073 Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner ..................................... 71 800 00075 Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner ...................... 20 400 00076 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner ................... 7 600 000

525 Fylkesmannsembetene1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 1 517 900 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................................... 154 400 000

530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen30 Prosjektering av bygg, kan overføres ............................................................... 105 000 00033 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres .............................................. 1 224 600 00036 Kunstnerisk utsmykning, kan overføres ........................................................... 19 000 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................. 78 000 000

531 Eiendommer til kongelige formål1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 25 300 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................. 11 400 000

532 Utvikling av Fornebuområdet21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................................... 300 00030 Investeringer, Fornebu, kan overføres .............................................................. 10 900 000

533 Eiendommer utenfor husleieordningen1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 20 200 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................. 30 000 000

Innst. 16 S – 2014–2015 7

534 Erstatningslokaler for departementene1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 385 222 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................. 233 300 000

540 Direktoratet for forvaltning og IKT1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 190 200 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................................... 28 300 00022 Betaling for bruk av elektronisk ID og sikker digital posttjeneste ................... 18 300 00023 Elektronisk ID og sikker digital posttjeneste, kan overføres ............................ 107 100 000

545 Datatilsynet1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 37 300 000

546 Personvernnemnda1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 1 900 000

Statens forretningsdrift2445 Statsbygg

24 Driftsresultat: .................................................................................................... -762 093 0001 Driftsinntekter ................................................................................................ -4 281 421 0002 Driftsutgifter .................................................................................................. 1 660 044 0003 Avskrivninger ................................................................................................. 839 000 0004 Renter av statens kapital ................................................................................ 69 700 0005 Til investeringsformål .................................................................................... 1 029 976 0006 Til reguleringsfondet ..................................................................................... -79 392 000

30 Prosjektering av bygg, kan overføres ............................................................... 152 400 00031 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres ................................ 49 000 00032 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres .................... 199 100 00033 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres ............................... 1 523 600 00034 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres .............................................. 450 000 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................. 206 000 00049 Kjøp av eiendommer, kan overføres ................................................................. 72 000 000

Sum utgifter rammeområde 1 7 739 179 000

I n n t e k t e rInntekter under departementene3021 Statsrådet

1 Leieinntekter ..................................................................................................... 300 0003024 Regjeringsadvokaten

1 Erstatning for utgifter i rettssaker ..................................................................... 14 400 0003510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2 Ymse inntekter .................................................................................................. 21 200 0003 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene ................................... 77 850 000

3525 Fylkesmannsembetene1 Inntekter ved oppdrag ....................................................................................... 164 700 000

3531 Eiendommer til kongelige formål1 Ymse inntekter .................................................................................................. 150 000


(2014-2015)

8 Innst. 16 S – 2014–2015

2.1 Innleiing

K o m i t e e n viser til at forslaget til disponeringav ramme 1 frå komiteens fleirtal, medlemene fråHøgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti ogVenstre er ført opp under Tilråding frå komiteen un-der kapittel 7 i innstillinga. Dette forslaget summererseg til kr 6 173 469 000. Nettobeløpet avviker fråforslaga i Prop. 1 S (2014–2015). Sjå tabell 1a.

K o m i t e e n viser til at medlemene frå komiteenfrå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpar-tiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ikkje frem-mar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei re-spektive opplegga frå desse fraksjonane for dispone-ring av ramme 1 avvik frå det vedtekne nettobeløpet.Sjå tabell 1a. Det blir vist til Innst. 2 S (2014–2015),jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) hvor dei alterna-tive budsjettforslaga til Arbeidarpartiet, KristelegFolkeparti, Senterpartiet, Venstre og SosialistiskVenstreparti går fram.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å A r b e i d a r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil stemme imot forslaget frå fleir-talet til vedtak om løyvingar under ramme 1.

2.2 Generelle merknader

2.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t mener det er viktig å skape

en enklere hverdag for folk flest gjennom forenklingav lover og regler og fjerning av unødvendige ogsærnorske forbud og påbud. D i s s e m e d l e m m e rmener samfunnet må bli mindre byråkratisk, og atenkeltmennesket bør ha større frihet til å styre egetliv uten innblanding fra politikere og byråkrater.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktighe-ten av at fellesskapets ressurser skal brukes mest mu-lig effektivt for å sikre alle gode velferdstjenester.Offentlig sektor skal virke stabiliserende på arbeids-markedet, og det offentlige skal være en moderne ar-beidsgiver. D i s s e m e d l e m m e r viser til at en vel-fungerende offentlig sektor bidrar til å øke konkur-ransekraften i norsk økonomi. D i s s e m e d l e m -m e r støtter regjeringens arbeid med å forbedre of-fentlige tjenester og ta i bruk mulighetene formodernisering og bruk av IKT. D i s s e m e d l e m -m e r mener regjeringens digitaliseringspakke vilfjerne dobbeltarbeid, frigjøre tid og gjøre offentligetjenester mer tilgjengelige for innbyggere og næ-ringsliv.

D i s s e m e d l e m m e r mener at fylkesmannensadgang til å overprøve folkevalgtes skjønn må redu-seres, ved at muligheten til å overprøve kommunalevedtak begrenses til legalitetskontroll, ivaretakelseav viktige nasjonale hensyn og til klagebehandling.Teknologiske muligheter og bedret tilgang på infor-masjon gjør også at fylkesmennenes aktiviteter kaneffektiviseres.

3533 Eiendommer utenfor husleieordningen2 Ymse inntekter .................................................................................................. 2 950 000

3540 Direktoratet for forvaltning og IKT3 Diverse inntekter ............................................................................................... 3 050 0004 Internasjonale oppdrag ..................................................................................... 2 300 0005 Betaling for bruk av elektronisk ID og sikker digital posttjeneste ................... 10 400 0006 Betaling for tilleggstjenester knyttet til elektronisk ID og sikker digital

posttjeneste ....................................................................................................... 1 650 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.5445 Statsbygg

39 Avsetning til investeringsformål ...................................................................... 1 029 976 0005446 Salg av eiendom, Fornebu

40 Salgsinntekter, Fornebu .................................................................................... 200 000Sum inntekter rammeområde 1 1 329 126 000Netto rammeområde 1 6 410 053 000


(2014-2015)

Innst. 16 S – 2014–2015 9

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen vilbygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesska-pest ressurser. Det er etter d i s s e m e d l e m m e r ssyn potensial for en mer effektiv statsforvaltning, ogd i s s e m e d l e m m e r er derfor fornøyde med at re-gjeringen setter i gang en avbyråkratisering- og ef-fektiviseringsreform der 0,6 pst. av virksomhetenesdriftsutgifter blir frigjort, bl.a. for å styrke offentligetjenester.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Prop. 1 S (2014-2015) der det er foreslått å innføre nøytral merverdi-avgift i staten fra 1. januar 2015, for å unngå en kon-kurranseulempe for private aktører. Det er positivt atregjeringen har fokus på forenklinger og samtidiglegger til rette for likere konkurransevilkår mellomoffentlige og private aktører.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringensom et ledd i arbeidet med styrking av lokaldemokra-tiet, har varslet en melding til Stortinget våren 2015med forslag til nye oppgaver til sterke og bærekrafti-ge kommuner. Regionalt nivå og deres oppgaver blirogså en del av denne gjennomgangen. D i s s em e d l e m m e r mener det er viktig med styrking avlokale folkevalgte organers mulighet til å fatte egnebeslutninger, og imøteser derfor en gjennomgangbåde av oppgaver og redusert statlig detaljstyring avkommunesektoren. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat et slikt arbeid fordrer innsats på tvers av sektorer,og legger til grunn at alle departementer bidrar til årealisere målsettingen om økt lokalt selvstyre.

2.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og sitt al-ternative budsjett.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenssåkalte avbyråkratiseringsreform, som økes til 0,6pst i budsjettforliket innebærer et ostehøvelkutt påflere hundre poster. D i s s e m e d l e m m e r velgerfor enkelthets skyld å legge hele kuttet på kapittel 20post 1. Følgelig vil ramme 1 statsforvaltningen bli re-dusert med 275,2 mill. kroner. Dette er å anse som enteknisk justering. D i s s e m e d l e m m e r foreslår atrammeområde 1 settes til 5 898 853 000 kroner, somer en reduksjon på 511 200 000 kroner sammenlignetmed Gul bok.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at ressurse-ne i offentlig sektor brukes på en effektiv og hen-siktsmessig måte. Vår felles velstand og velferd eravhengig av at vi bruker ressursene så effektivt sommulig gitt de overordnede politiske prioriteringene.

D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringensforslag om flatt effektiviseringskutt på 0,6 pst. i alle

statlige virksomheter vitner om manglende evne til åprioritere, og forutsetter at disse kuttene ikke tas pådirekte tjenester til befolkningen. Befolkningens til-fredshet med det offentlige tjenestetilbudet er avgjø-rende for tilliten til og oppslutningen om fellesskaps-løsninger og den norske velferdsmodellen. D i s s em e d l e m m e r er opptatt av at demokratiutviklingengis gode rammevilkår, og at regjeringen må legge tilrette for at det norske demokratiet kan fortsette sinvidereutvikling.

D i s s e m e d l e m m e r mener at effektiv og inn-ovativ bruk av IKT på alle områder i forvaltningen eret viktig innsatsområde. Samtidig som IKT-utviklin-gen går framover, må de grunnleggende forvaltnings-verdiene som demokrati og rettssikkerhet ligge fast.

D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at Datatil-synet og Personvernnemda er viktige verktøy for åivareta rettssikkerhet for den enkelte innbygger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til anmodningsved-tak 454 (2013–2014) som omhandler strategi for lo-kalisering av statlige arbeidsplasser, og etterlyser re-gjeringens arbeid med dette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringens for-slag om innføring av nøytral moms. D i s s e m e d -l e m m e r støtter ikke forslaget og mener dette kun eret grep for ytterligere å privatisere statlige offentligetjenester.

2.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i mener en effektiv og moderne offent-lig forvaltning er viktig for å sikre befolkningen etgodt og tilpasset tjenestetilbud. Fortsatt er det myesom kan gjøres for at det skal bli enklere for innbyg-gerne å finne fram i det offentlige byråkratiet oggjennom forenkling av skjemaer og regelverk.

D e t t e m e d l e m vil samtidig understreke at detnorske velferdssamfunnet har kvaliteter som det erviktig å ta vare på. Forandring må gjøres for å forbed-re, fornye og forenkle, ikke for forandringens egenskyld.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii sitt alternative budsjett for 2015 har foreslått å økebevilgningene til partistøtte med 5 mill. kroner, noesom vil gi de politiske partiene en økonomisk utvik-ling om lag i samsvar med pris- og lønnsutviklingen.

D e t t e m e d l e m viser også til at det i det alter-native budsjettet for 2015 ble foreslått enkelte end-ringer på kap. 2445 Statsbygg. Det ble foreslått plan-leggingsmidler til nytt tinghus i Stavanger og midlertil oppussing av naturhistorisk museum i Bergen. Det

10 Innst. 16 S – 2014–2015

ble også foreslått å utsette igangsetting av utbyggin-gen av politiets utlendingsinternat på Trandum.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til budsjettav-talen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, KristeligFolkeparti og Venstre.

2.2.4 Generelle merknader frå Senterpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at et effektivt byråkrati med høy tillit i be-folkningen er en forutsetning for en velfungerendemoderne stat. Et velfungerende byråkrati gir en ef-fektiv stat både når det gjelder å løse velferdsoppga-ver, opprettholde en rettsstat, bygge infrastruktur ogkreve inn skatter. Samtidig kan byråkratisering ogrettsliggjøring gå på bekostning av folkevalgt myn-dighet og demokratisk deltakelse, dersom samfunnetikke utvikler den rette balanse mellom politikernesog byråkratiets myndighetsutøvelse. Dagens norskesamfunn har generelt sett en offentlig forvaltningsom på en god måte balanserer disse hensyn, men viser samtidig en utvikling hvor det flyttes myndig-hetsutøvelse over til styringsorgan som direktoraterog offentlige foretak på bekostning av folkevalgt sty-ring. Senterpartiet mener dette må reverseres.

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen har lan-sert en avbyråkratiserings- og effektiviseringsre-form. Reformen presenteres i statsbudsjettet, menmaterialiserer seg i 2015 først og fremst med et kuttpå 0,5 pst. med proveny 1,4 mrd. kroner, i driftsbud-sjettene i statlig forvaltning. D e t t e m e d l e m me-ner kravet om mindre byråkrati og høyere effektiviteti forvaltningen, må komme til uttrykk gjennom tiltaksom går inn i den enkelte virksomhet. Dersom regje-ringens reform skal oppleves som en reell satsing,kan den ikke avgrenses til gjennomføring av ostehø-velkutt i budsjettene.

D e t t e m e d l e m mener et av de viktigste tilta-kene i en avbyråkratiserings- og effektiviseringsre-form vil være å redusere omfanget av rapporterings-krav og kontroll- og tilsynstiltak gjennom direktora-tene og fylkesmennene. Forenklingstiltak på disseområdene vil være det viktigste i arbeidet for å byggened uønsket byråkrati og å effektivisere statsforvalt-ningen.

D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet i sittalternative statsbudsjett for 2015 har lagt inn en re-duksjon i driftsutgiftene under kap. 20 Statsministe-rens kontor på 2,3 mill. kroner og under kap. 21.Statsrådet på 4,1 mill. kroner, som kommer i tilleggtil flertallets forslag til effektiviseringstiltak.

2.2.5 Generelle merknader frå Venstre

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett

for 2015 jf. Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alterna-tive statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslagetfra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

D e t t e m e d l e m mener at det offentlige er heltavhengig av verdiskapingen i det private næringsliv.Like klart er det at næringslivet er avhengig av envelfungerende offentlig sektor. Ikke minst er godeskoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunnefortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og etgodt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yr-keslivet. For d e t t e m e d l e m er det likevel et målat veksten i det offentliges utgifter må være lavereenn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig sektor,som vi alle er avhengig av. Men systemene må refor-meres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i brukny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bed-re samordning mellom forvaltningsnivåer og forenk-ling er en annen del av det. I tillegg mener d e t t em e d l e m at det er en del å hente på å utfordre offent-lig sektor på å konkurrere mer, både med seg selv ogmed andre. D e t t e m e d l e m vil særlig peke på po-tensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har et idea-listisk formål og engasjement som mobiliserer tilinnsats.

D e t t e m e d l e m mener videre at det er en storutfordring at offentlig sektor stadig blir større og meromfattende og at den statlige kontroll og statlige opp-gaver blir flere. D e t t e m e d l e m ønsker å effekti-visere offentlig sektor, og flytte flere statlige oppga-ver ned til kommunene. D e t t e m e d l e m menerderfor at det ikke er grunnlag for å styrke fylkes-mannsembetene gjennom økte bevilgninger og fore-slår i stedet en nominell videreføring av bevilgningerfor 2014.

D e t t e m e d l e m viser til at offentlig forvalt-ning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkur-ranse som skjerper og utvikler norske tjenester, pro-dusenter og leverandører. Det offentlige bør føre enåpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbyde-re. Det bør også stilles krav til at alle produkter somdet offentlige kjøper er de beste på markedet når detgjelder miljøegenskaper.

D e t t e m e d l e m mener at det er behov forkompetanseheving i arbeidet med å sikre miljøbe-visste offentlige anskaffelser. Ulike offentlige orga-ner trenger verktøy og veiledere for ivaretakelse avmiljøhensyn og vurdering av livsløpskostnader i of-fentlige anskaffelser.

D e t t e m e d l e m vil legge til rette for omfatten-de bruk av elektronisk handel, også innenfor det of-fentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minsthalvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektro-nisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i

Innst. 16 S – 2014–2015 11

stat, fylker og kommuner. I rapporten «Kunnskapsom virkemiddel i offentlige innkjøpsprosesser» fra2013, konkluderes det med et årlig innsparingspoten-sial på mellom 30 og 45 mrd. kroner ved mer profe-sjonaliserte innkjøp. Nøkkelord er ifølge rapporteninnovasjon, kompetanse og kultur i offentlig sektor.

D e t t e m e d l e m mener at det offentlige har etsærlig ansvar for å tilrettelegge for at personer mednedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta iyrkeslivet.

D e t t e m e d l e m viser til den fremforhandledeavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og re-gjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanterstemte subsidiært for den avtalen da ikke Venstresforslag til alternativt statsbudsjett fikk flertall. Somfølge av denne avtalen fremmer ikke Venstre alterna-tive forslag til bevilgninger i denne innstillingen,men redegjør for våre primærposisjoner under de uli-ke kapitler og poster under.

2.2.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at staten er en meget storarbeidsgiver. Det er derfor viktig at staten tar ansvarfor å sikre likelønn, og å sikre hele stillinger til ansat-te som ønsker det. Staten som arbeidsgiver har etstort ansvar for å ivareta og sikre at seniorene ansatti staten og statlige virksomheter kan stå i jobb til pen-sjonsalderen, og at dette blir ivaretatt løpende og iprosessen med effektiviseringstiltakene foreslått istatsbudsjettet for 2015. På samme måte må statensansvar for å rekruttere og beholde ansatte med funk-sjonsnedsettelser i staten og statlige virksomheter bliivaretatt løpende og i prosessen med effektivise-ringstiltakene foreslått i statsbudsjettet for 2015.D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartisforslag i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2014–2015),om dette.

D e t t e m e d l e m viser også til SosialistiskVenstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 derdet er satt av 10 mill. kroner slik at statsforvaltningenkan åpne for 200 ekstra traineeplasser for funksjons-hemmede.

D e t t e m e d l e m frykter at så sjablonmessigeeffektiviseringskutt som regjeringen legger opp tilved å kutte 0,5 pst. i alle statlige virksomheter, kanramme sårbare funksjoner i jakten på innsparing.D e t t e m e d l e m forutsetter at regjeringen sikrer et-terprøvbarhet hva gjelder de antatte effektiviserings-gevinstene og rapporterer på hva som er oppnådd,hvordan det påvirker helheten i forvaltningen, sam-funnet generelt og enkeltpersoner spesielt.

D e t t e m e d l e m påpeker at forslaget i regjerin-gens budsjettforslag om et ostehøvelkutt på 0,5 pst.og forliket om ytterligere krav til effektivisering med0,1 pst., viser at dette kun er et innsparingstiltak for åfå budsjettet i balanse. D e t t e m e d l e m påpeker atdet kan ha alvorlige konsekvenser for statlig drift,som for eksempel lengre saksbehandlingstid og øktekøer. D e t t e m e d l e m påpeker også at samarbeidpå tvers av etater og nivåer er viktig for å oppnå detoptimale resultat og at denne type sjablonmessig inn-sparing fører til at etater må konsentrere innsatsenom å redusere eget budsjett framfor å se på hva somgir best resultat totalt. Det er behov for mer og ikkemindre samarbeid på tvers. Mye god synergieffektkan gå tapt ved denne type innsparing som regjerin-gen, Venstre og Kristelig Folkeparti nå foreslår.

D e t t e m e d l e m viser til regjeringens forslagom å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sek-tor. D e t t e m e d l e m peker på at dette er et forslagsom har som mål å øke bruken av konkurranseutset-ting i offentlig sektor. Med dette forslaget blir lønns-og pensjonsordningene til de ansatte satt under ytter-ligere press, og det vil føre til at ressurser skyves overfra lønn til overskudd. Gjennom skatteplanleggingvil selskaper også kunne oppnå lavere beskatning,slik at den totale skatteinngangen vil reduseres. I til-legg kommer en rekke andre problemer som vanske-liggjør offentlig styring og planlegging av velferds-tjenestene. D e t t e m e d l e m viser til Innst. 2 S(2014–2015) hvor Sosialistisk Venstrepartis medlemgår imot innføringen av nøytral merverdiavgift i of-fentlig sektor og støtter dette.

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen ikkelegger opp til tilstrekkelige bevilgninger for å gjen-nomføre klimaforliket i statlig virksomhet. Det er enalvorlig forsømmelse.

D e t t e m e d l e m viser til at staten og det offent-lige som stor innkjøper, byggherre og eiendomsbesit-ter må bruke sin markedsmakt til å sikre innovasjon,klima- og miljøhensyn, universell utforming og til-gjengelighet gjennom sine innkjøp, og at dette kreverbåde kompetanse og øremerkede midler for å bli rea-lisert. D e t t e m e d l e m påpeker nødvendigheten avå ta i bruk energisparende hus og bygningsmasse.D e t t e m e d l e m påpeker viktigheten av å øke byg-ging av Plusshus, og at staten må ta langt større an-svar for at dette skjer. D e t t e m e d l e m viser til So-sialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for2015 hvor det settes av 15 mill. kroner til StatligPlusshus og 10 mill. kroner til Difi for å sikre og sør-ge for kompetanse på miljøvennlige innkjøp i det of-fentlige. D e t t e m e d l e m viser også til at klimafor-liket forutsetter utfasing av fossil oppvarming i stat-

12 Innst. 16 S – 2014–2015

lige bygg og viser til egne forslag om å øke bevilg-ningen til dette ellers i innstillingen.

D e t t e m e d l e m viser til behovet for å sette igang en tillitsreform, både på statlig og kommunaltnivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes påbekostning av markedsprinsipper og byråkratiskkontroll.

D e t t e m e d l e m understreker viktigheten av åforsterke styring og samordning på IKT-feltet ut overdet regjeringen legger opp til. Kommunen gir i dag li-ten grad digitale tjenester til befolkningen. Dette måøkes kraftig, samhandlingen mellom stat og kommu-ne må forsterkes og dette må skje etter en helhetligplan. D e t t e m e d l e m viser til egne forslag om det-te.

D e t t e m e d l e m påpeker viktigheten av uni-versell utforming av IKT-feltet.

D e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Vens-treparti prioriterer blant annet 15 mill. kroner til opp-start av arkivbygget på Tynset, som skal inneholdefellesdepot for Arkivverket og Norsk Helsearkiv, noeregjeringen har trenert. D e t t e m e d l e m mener deter nødvendig at det nye museumsbygget for SaemienSijte blir realisert og derfor settes det av 5 mill. kro-ner i oppstartsbevilgning i Sosialistisk Venstrepartisalternative statsbudsjett for 2015. Tiltaket, som kul-turinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarenaog reiselivsmål, vil være viktig for regional kultur-og næringsutvikling og fremstå som et fyrtårn for densørsamiske kulturen.

D e t t e m e d l e m viser til at Datatilsynet er av-gjørende viktig for personvernet. Derfor er det beten-kelig at regjeringen kutter i bevilgningene når per-sonvernet er under så stort press. D e t t e m e d l e mmener derfor at Datatilsynet må styrkes, og d e t t e

m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis alterna-tive statsbudsjett for 2015 hvor Datatilsynet er styr-ket med 2 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til SosialistiskVenstrepartis alternative statsbudsjett for 2015, samtmer detaljert omtale under de ulike kapitlene i inn-stillingen her.

2.2.7 Generelle merknader frå Høgre, Fram-stegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at det i regje-ringsplattforma står at lokal medverknad er viktig iforvaltninga av naturressursane, og at regjeringa vilha forsøk med grunneigarstyrt forvaltning av verne-område. F l e i r t a l e t viser også til at Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet har oppretta «Prosjektforenkling av utmarksforvaltningen» der målsettingaer at brukarane skal oppleve ei vesentlig forenkling iforvaltning og saksbehandling og at kommunaneskal tildelast større ansvar og myndigheit innanforutmarksforvaltinga.

F l e i r t a l e t meiner at dette er eit viktig reform-arbeid, og ser fram til at det blir prøvd ut ulike mo-dellar for forvaltninga av verneområde der bådekommunane og grunneigarane blir langt sterkare in-volverte. F l e i r t a l e t viser mellom anna til at fleiregrunneigarlag (sameige) i Valdres har ønska å prøveut ein modell for grunneigarstyrt forvaltning som deihar kalla Fullsenn-modellen.

F l e r t a l l e t viser til disse partiers budsjettavtalefor 2015 som øker effekten av avbyråkratiseringsre-formen i staten fra 0,5 pst. til 0,6 pst. og støtter dette.

Tabell 1a. Samanlikning av regjeringas forslag på rammeområde 1, med budsjettforliket og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.

Kap. Post Formål Prop. 1 SBudsjett-

forlik A KrF Sp V SV

U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r )

20 Statsministerens kontor

1 Driftsutgifter 99 600 99 502(-98)

-175 600(-275 200)

99 600(0)

97 300(-2 300)

99 600(0)

99 600(0)

21 Statsrådet

1 Driftsutgifter 154 700 154 549(-151)

154 700(0)

154 700(0)

150 600(-4 100)

154 700(0)

154 700(0)

24 Regjeringsadvokaten


62 600(0)

62 600(0)

62 600(0)

62 600(0)

62 600(0)

Innst. 16 S – 2014–2015 13

21 Spesielle driftsutgifter 14 400 14 382(-18)

14 400(0)

14 400(0)

14 400(0)

14 400(0)

14 400(0)

510 Departementenes sikkerhets-og serviceorganisasjon

1 Driftsutgifter 568 900 568 302(-598)

568 900(0)

568 900(0)

568 900(0)

568 900(0)

568 900(0)

22 Fellesutgifter for departemen-tene og Statsministerens kontor

124 500 124 370(-130)

124 500(0)

124 500(0)

124 500(0)

124 500(0)

124 500(0)

520 Tilskudd til de politiske parti-er


8 650(0)

8 650(0)

8 650(0)

8 650(0)

8 650(0)

70 Tilskudd til de politiske parti-ers sentrale organisasjoner

282 000 282 000(0)

282 000(0)

287 000(+5 000)

292 000(+10 000)

282 000(0)

282 000(0)

71 Tilskudd til de politiske parti-ers kommunale organisasjoner

32 900 32 900(0)

32 900(0)

32 900(0)

34 100(+1 200)

32 900(0)

32 900(0)

73 Tilskudd til de politiske parti-ers fylkesorganisasjoner

71 800 71 800(0)

71 800(0)

71 800(0)

74 400(+2 600)

71 800(0)

71 800(0)

75 Tilskudd til de politiske parti-ers fylkesungdomsorganisasjo-ner

20 400 20 400(0)

20 400(0)

20 400(0)

21 200(+800)

20 400(0)

20 400(0)

76 Tilskudd til de politiske parti-ers sentrale ungdomsorganisa-sjoner

7 600 7 600(0)

7 600(0)

7 600(0)

8 000(+400)

7 600(0)

7 600(0)

525 Fylkesmannsembetene

1 Driftsutgifter 1 517 900 1 516 409(-1 491)

1 517 900(0)

1 517 900(0)

1 517 900(0)

1 490 900(-27 000)

1 517 900(0)


154 400(0)

154 400(0)

154 400(0)

154 400(0)

154 400(0)

530 Byggeprosjekter utenfor hus-leieordningen

33 Videreføring av byggeprosjek-ter

1 224 600 1 064 600(-160 000)

1 064 600(-160 000)

1 224 600(0)

1 224 600(0)

1 099 600(-125 000)

1 224 600(0)

531 Eiendommer til kongelige for-mål


25 300(0)

25 300(0)

25 300(0)

25 300(0)

25 300(0)

533 Eiendommer utenfor husleie-ordningen


20 200(0)

20 200(0)

20 200(0)

20 200(0)

20 200(0)

534 Erstatningslokaler for depar-tementene

1 Driftsutgifter 385 222 384 816(-406)

385 222(0)

385 222(0)

385 222(0)

385 222(0)

385 222(0)

540 Direktoratet for forvaltningog IKT

1 Driftsutgifter 190 200 190 011(-189)

190 200(0)

190 200(0)

200 200(+10 000)

210 200(+20 000)

210 200(+20 000)


28 300(0)

28 300(0)

28 300(0)

28 300(0)

28 300(0)

23 Elektronisk ID og sikker digitalposttjeneste

107 100 106 984(-116)

107 100(0)

107 100(0)

107 100(0)

107 100(0)

107 100(0)

545 Datatilsynet


37 300(0)

37 300(0)

37 300(0)

37 300(0)

39 300(+2 000)

546 Personvernnemnda


1 900(0)

1 900(0)

1 900(0)

1 900(0)

1 900(0)



14 Innst. 16 S – 2014–2015

2.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 1

K o m i t e e n har ingen merknader til dei kapitlasom ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop. 1 S(2014–2015) og dei generelle merknadane frå deirespektive partia.

Kapittel under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2.3.1 Kap. 503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Forslag 2015: kr 166 200 000 Saldert budsjett2014: kr 159 021 000.

K o m i t e e n merker seg at staten ved Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet og hovedsam-menslutningene i Hovedtariffavtalen i staten 2014–2016 har videreført avtale om avsetning av midler tilorganisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak.K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2014–2015) og slut-ter seg til forslaget.

2.3.2 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon


2.3.2.1 POST 22 FELLESUTGIFTER FOR DEPARTEMENTENE OG STATSMINISTERENS KONTOR

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at digitaliseringen ernøkkelen til effektivisering og fornying av offentligsektor. D i s s e m e d l e m m e r viser til utfordringermed dataløsninger i regjeringskontorene og at regje-ringen Stoltenberg II lanserte et større prosjekt somskulle løse treghet, dårlig responstid og etablere etsikrere nett for samhandling mellom departemente-ne. D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendigat et nytt nett kommer på plass før et nytt regjerings-kvartal skal stå ferdig. D i s s e m e d l e m m e r stillerspørsmål ved at prosjektet «Ny IKT-løsning for de-partementene og statsministerens kontor» er stansetav regjeringen.

2.3.3 Kap. 520 Tilskudd til de politiske partier


K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2014–2015) derregjeringen foreslår å bevilge 423,4 mill. kroner ogstøtter dette.

K o m i t e e n viser til at den statlige partistøtten iNorge er høy i europeisk målestokk, og har hatt enbetydelig vekst de siste 40 årene. K o m i t e e n eropptatt av at rapportering fra og tilskudd til partiene

2445 Statsbygg

24 Driftsresultat: -762 093 -762 093(0)

-762 093(0)

-762 093(0)

-762 093(0)

-762 093(0)

-752 093(+10 000)

2 Driftsutgifter 1 660 044 1 660 044(0)

1 660 044(0)

1 660 044(0)

1 660 044(0)

1 660 044(0)

1 670 044(+10 000)

30 Prosjektering av bygg 152 400 155 400(+3 000)

152 400(0)

154 400(+2 000)

242 400(+90 000)

152 400(0)

167 400(+15 000)

31 Igangsetting av ordinære byg-geprosjekter

49 000 49 000(0)

49 000(0)

0(-49 000)

10 000(-39 000)

49 000(0)

20 000(-29 000)

33 Videreføring av ordinære byg-geprosjekter

1 523 600 1 447 600(-76 000)

1 447 600(-76 000)

1 523 600(0)

1 523 600(0)

1 373 600(-150 000)

1 523 600(0)

34 Videreføring av kurantprosjek-ter

450 000 450 000(0)

450 000(0)

470 000(+20 000)

450 000(0)

450 000(0)

450 000(0)

49 Kjøp av eiendommer 72 000 72 000(0)

72 000(0)

72 000(0)

72 000(0)

0(-72 000)

72 000(0)

Sum utgifter 7 739 179 7 502 595(-236 584)

7 227 979(-511 200)

7 717 179(-22 000)

7 808 779(+69 600)

7 385 179(-354 000)

7 757 179(+18 000)

I n n t e k t e r ( i t u s e n k r o n e r )

Sum inntekter 1 329 126 1 329 126(0)

1 329 126(0)

1 329 126(0)

1 329 126(0)

1 329 126(0)

1 329 126(0)

Sum netto 6 410 053 6 173 469(-236 584)

5 898 853(-511 200)

6 388 053(-22 000)

6 479 653(+69 600)

6 056 053(-354 000)

6 428 053(+18 000)



Innst. 16 S – 2014–2015 15

sine organisasjoner på lokalplan og fylkesplan blirgjort på en så effektiv og lite byråkratisk måte sommulig.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i mener de politiske partiene har en vik-tig rolle i det norske demokratiske og politiske sys-tem. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folke-parti foreslo å øke bevilgningen til partistøtte med 5mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjetthar økt støtten til de politiske partiene med tilsammen 15 mill. kroner fordelt slik i mill. kroner; 10til sentrale organisasjonsledd, 1,2 til kommunaleledd, 2,6 til fylkesorganisasjonene, 0,8 til fylkesung-domsorganisasjonene og 0,4 til sentrale ungdomsor-ganisasjoner. D e t t e m e d l e m mener det er viktigå sikre partiorganisasjonene og de politiske ung-domsorganisasjonene vilkår som gir rom for god ak-tivitet.

2.3.4 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Forslag 2015: kr 1 672 300 000 Saldert budsjett2014: kr 1 666 825 000.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , er positive til at regjeringen utvider forsø-ket der fylkesmennene får samordningsansvar foralle statlige innsigelser. Med det grepet blir terskelenfor å fremme innsigelser hevet og fylkesmannen kva-litetssikrer at det er nasjonale interesser som er be-grunnelsen.

F l e r t a l l e t merker seg at de ulike departemen-tene har mange krav og forventninger til fylkesman-nen når det gjelder tilsyn. Også innenfor dette feltetmener f l e r t a l l e t at det er muligheter for å fornye,forenkle og forbedre offentlig sektor og ønsker at de-partementet sammen med fylkesmennene arbeiderfor å finne en god balanse mellom statlige krav til til-syn og muligheter for fylkesmennene til å ta egneinitiativ basert på lokale forhold og lokal kjennskap.F l e r t a l l e t peker også på at oppfordringen til kom-munesektoren om å drive mer egenkontroll fremforstatlig tilsyn vil være positivt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at fylkesmennenehar fått en sentral rolle i arbeidet med kommunere-formen og at det er tilført ekstra ressurser for at fyl-kesmennene skal ivareta denne rollen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i me-ner kommunal- og moderniseringsministerens brevtil alle landets ordførere og til fylkesmennene om ut-redningsansvar for alle kommuner i kommunerefor-men, gir et uheldig inntrykk av at dette er et pålegg.Kommunene instrueres ikke gjennom flertallsmerk-nader i behandlingen av en stortingsmelding. Fylkes-mennene er gitt en rolle som prosesskoordinator igjennomføring av regjeringens kommunereform ogblir dessuten bedt om å gi en vurdering på selvsten-dig grunnlag av de samlede tilbakemeldingene frakommunene. D i s s e m e d l e m m e r mener det erviktig at fylkesmennenes rolle knyttes til veiledningog at rollen ikke blir en pådriverrolle for bestemteløsninger.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i er positiv til at regjeringen utviderforsøket der fylkesmennene får samordningsansvarfor alle statlige innsigelser. D e t t e m e d l e m menerdette skal gjøres for å hindre motstridende innsigel-ser, for å få en tidlig oversikt over helheten og kunnekomme til beslutning raskere, ikke for å heve terske-len for innsigelser og svekke de nasjonale interessenefylkesmannen skal ivareta.

2.3.4.1 POST 1 DRIFTSUTGIFTER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen varslerat ordningen med kontor hos fylkesmannen for de fri-villige organisasjonene 4H Norge, Skogselskapet,Landbruksselskapet og Hageselskapet, vil avviklesfra 1. juli 2016. Gjennom dette ønsker regjeringen åavslutte et langvarig samarbeid med organisasjonersom har bidratt til rekruttering til landbruket, og tilutvikling av og opplysningsvirksomhet om grønnenæringer og hagekultur.

D i s s e m e d l e m m e r mener samarbeidet børvidereføres og fremmer på denne bakgrunn følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre samarbeidmed 4H Norge, Skogselskapet, Landbruksselskapetog Hageselskapet ved at dagens ordning med kontor-fellesskap med fylkesmannsembetene videreføres.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at deler av driftsut-giftene til fylkesmennene i 2015 vil gå til å dekkekontorhold for fire frivillige organisasjoner: 4H Nor-ge, Skogselskapet, Landbruksselskapet og Hagesel-skapet. D i s s e m e d l e m m e r er enige i at denneordningen bør avvikles og er positiv til regjeringensforslag om å gjøre dette gjeldende fra 1. juli 2016.

16 Innst. 16 S – 2014–2015

Det er viktig å sikre et ryddig skille mellom offentli-ge myndigheter og frivillige organisasjoner, som fyl-kesmennene også fører tilsyn med. Videre er det vik-tig at frivillige organisasjoner har like muligheter tiloffentlig støtte. D i s s e m e d l e m m e r legger vektpå at de nevnte fire organisasjonene gjør et viktig ar-beid, og at de fortsatt vil ha en viktig samfunnsrolle.En større grad av uavhengighet fra fylkesmennenekan styrke organisasjonenes rolle som korrektiv tiloffentlige myndigheter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til sitt alternative budsjett hvorstøtten til frivillige organisasjoner på næringskomi-teens budsjett er styrket med 10 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i påpeker at det er behov for å sikregod veiledningskompetanse i fylkesmennenes miljø-avdelinger når flere beslutninger skal tas raskere ogregjeringen ønsker å utvide rammene for det lokaleskjønnet. D e t t e m e d l e m ber regjeringen i alle sa-ker om å delegere myndighet og be om raskere saks-behandling, også utrede nødvendig økning av kom-petanse og kapasitet til å gjennomføre påleggene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i viser til at fylkesmennene har overtatt ansva-ret for vergemål og at det er et stort behov for å følgedette arbeidet tett og styrke oppfølgingen og sikrin-gen av interessene til de som er under vergemål.F l e r t a l l e t ber regjeringen i revidert nasjonalbud-sjett gi Stortinget tilbakemelding for hvordan arbei-det med vergemål hos Fylkesmannen nå står medhensyn til restanser, behandlingstid, kapasitet ogopplæring av verger.

På denne bakgrunn fremmer k o m i t e e n sm e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n -t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t ifølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonal-budsjett redegjøre for restanser, behandlingstid, ka-pasitet i fylkesmannens arbeid med vergemål og omstatus for opplæring av verger.»

2.3.5 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleie-ordningen

Forslag 2015: kr 1 426 600 000 Saldert budsjett2014: kr 889 740 000.

2.3.5.1 POST 33 VIDEREFØRING AV BYGGEPROSJEKTER, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettavta-len der det foretas en endring i utbetalingstakt forbyggeprosjektet i Tromsø, ved nytt fakultet for medi-sin og helsefag, og legger til grunn at dette ikke på-virker ferdigstilling av prosjektet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til det store kuttet som ligger ibudsjettforliket mellom regjeringen og støttepartieneVenstre og Kristelig Folkeparti om endret utbeta-lingstakt for byggeprosjektet i Tromsø, ved nytt fa-kultet for medisin og helsefag. D e t t e m e d l e mkan ikke se at det er redegjort for hvilke konsekven-ser dette kuttet kan få og mener det er svært uheldigat regjeringen i sak etter sak utsetter nødvendig mo-dernisering av bygg i statlig ansvarsområde.

2.3.6 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleie-ordningen


K o m i t e e n viser til at budsjettkapitlet omfattereiendommer som forvaltes av Statsbygg, men somikke gir leieinntekter av betydning, såkalte ikke-inn-tektsgivende eiendommer. K o m i t e e n vil under-streke at dette kapitlet omfatter kulturhistorisk verdi-fulle eiendommer, med samlet bygningsareal på ca.31 000 kvm.

K o m i t e e n viser til at for 2015 blir det foreslåttå øke bevilgningen for å gjennomføre ekstraordinærtvedlikehold på Bygdø kongsgård samt 10 mill. kro-ner til videreføring av minnestedet for 22. juli i Holekommune.

K o m i t e e n viser til regjeringens forslag, jf.Prop. 1 S (2014–2015), og støtter dette.

2.3.7 Kap. 534 Erstatningslokaler for departementene


K o m i t e e n viser til at det fortsatt vil være be-hov for erstatningslokaler for flere av departemente-ne etter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli2011. K o m i t e e n ser det som hensiktsmessig atStatsbyggs interne kostnader dekkes over denne pos-ten, i tillegg til leieforpliktelser i innleide erstatnings-lokaler.

Innst. 16 S – 2014–2015 17

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener at en velfungerendesentraladministrasjon med høyt kvalifiserte og moti-verte medarbeidere er en viktig brikke i en god stats-forvaltning. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor atdet ved utformingen av et nytt regjeringskvartal erviktig at de ansatte får være med og bidra til løsnin-ger som sikrer en hensiktsmessig oppgaveløsning oggode arbeidsprosesser.

D i s s e m e d l e m m e r mener også at det ved ut-formingen av et nytt regjeringskvartal må legges tilgrunn arealnormer og anslag for antall ansatte, somgir rom for tilpasninger til endrede forutsetninger forsentraladministrasjonens virksomhet, og fleksibiliteti oppgaveløsningen også i et langsiktig perspektiv.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at de ansatte ogderes tillitsvalgte får reell medbestemmelse i utfor-mingen av nytt regjeringskvartal, og at valg av kon-torløsninger og arbeidsplassutforming bygger pålangsiktighet og et bredt kunnskapsgrunnlag om opp-gaveløsningen og arbeidsprosessene i berørte virk-somheter.»

2.3.8 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT


K o m i t e e n påpeker at det offentlige er en storinnkjøper og vil derfor også være en viktig pådriverfor innovasjon i næringslivet. Eksempler på dette erklima og miljø, tilgjengelighet, universell utformingog velferdsteknologi.

K o m i t e e n viser til Innst. 45 S (2014–2015)hvor rådgivning om miljø- og klimahensyn blir defi-nert som Difis ordinære ansvarsområde. K o m i t e -e n mener det er viktig at det finnes slik kompetansei offentlige etater som foretar innkjøp, og ny organi-sering må ikke svekke dette arbeidet.

K o m i t e e n påpeker viktigheten av universellutforming av IKT-feltet.

K o m i t e e n mener det offentlige har et særskiltansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsattfunksjonsevne og/eller arbeidsevne kan delta i ar-beidslivet. K o m i t e e n mener det er viktig å leggetil rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kan ar-beide i statsforvaltningen. Videre vil k o m i t e e ntrekke fram viktigheten av den statlige traineeordnin-gen for personer med høyere utdanning og nedsattfunksjonsevne for å bidra til at offentlig sektor kan

lykkes bedre med å inkludere medarbeidere mednedsatt funksjonsevne og dermed få nytte av dereskompetanse. K o m i t e e n viser til at ved forrige ut-lysning ble 37 stillinger lyst ut og 26 traineer ble til-satt.

I den forbindelse vil k o m i t e e n be regjeringenom at man ved neste utlysning søker å få med flerevirksomheter, øker antall stillinger og søker brederefor å få tak i kvalifiserte kandidater.

K o m i t e e n viser til at flere av høringsinstanse-ne under budsjetthøringene i komiteen påpekte atfjerning av lokal ansvarsrett krever høyt tempo i ar-beidet med å få på plass kvalitetssystem for bedrifteri bygg- og anleggsnæringen. K o m i t e e n menerderfor regjeringen må følge opp forslagene i «Enkeltå være seriøs»-rapporten snarest mulig.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o gS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til at digitalpostkasse til innbyggere vil være et viktig grep for åøke digitaliseringen i offentlig sektor og at en viktigoppgave for Difi i 2015 vil være å jobbe for at Digitalpostkasse til innbyggerne tas i bruk både av tjeneste-eierne og innbyggerne. F l e r t a l l e t viser videre tilat det på Difis budsjett foreslås en bevilgning på 11mill. kroner til å etablere en felles løsning for elektro-nisk innlevering av tilbud ved offentlige anbudskon-kurranser, noe som vil bidra til å spare næringsliv ogoffentlige virksomheter for tid og kostnader.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til Innst. 45 S(2014–2015) hvor det slås fast at miljøhensyn er enintegrert del av det norske innkjøpsregelverket, oglegger vekt på at offentlig sektor som kunde skal bi-dra til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavenn-lige teknologier og løsninger.

D e t t e f l e r t a l l e t registrerer at EU har vedtattnye direktiver på anskaffelsesområdet, og at direkti-vene åpner for økt grønt handlingsrom og innovasjongjennom anskaffelsesprosesser. Ett av formålenemed EUs arbeid med å revidere anskaffelsesdirekti-vet har vært å bedre muligheten for å ivareta andresamfunnshensyn i offentlige anskaffelser, som foreksempel klima og miljø. Mulighetene til å stille kravtil miljø i alle faser av en anskaffelsesprosess er tyde-liggjort og utvidet. Direktivet tydeliggjør og utviderogså muligheten til å trekke inn livssykluskostnaderi tildelingsfasen.

D e t t e f l e r t a l l e t er tilfreds med at regjerin-gen ser behov for en gjennomgang av dagens regel-verk med sikte på å fornye arbeidet med miljø- og

18 Innst. 16 S – 2014–2015

klimahensyn i offentlige anskaffelser. Regjeringen ernå i gang med en bredere gjennomgang av arbeidetmed miljø- og klimahensyn i offentlige anskaffelsersom en del av satsingen på det grønne skiftet og øktkonkurransekraft for norske arbeidsplasser.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Difi bidrar medsin fagkompetanse inn i regelverket, og i oppfølgin-gen av dette inngår også hvordan livssykluskostna-der skal ivaretas. D e t t e f l e r t a l l e t ønsker å påpe-ke at det er viktig i det videre arbeidet med anskaffel-sesregelverket å få formidlet de muligheter som lig-ger i regelverket til de enkelte innkjøpere i offentligsektor. Det blir viktig å få så vel statlige som kommu-nale og fylkeskommunale organer til å bruke regel-verket i miljøet og klimaets tjeneste.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til Sundvolden-erklæ-ringen der det stadfestes at regjeringen vil at:

«offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i brukog utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologierog løsninger.»

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at omstillingen avsamfunnet generelt og offentlig sektor i retning lav-utslippssamfunnet er en så stor oppgave at det ikkefinnes noen god grunn til at miljø- og klimahensynskal være et adskilt anskaffelsestema, men at dettebør integreres med den øvrige satsingen myndighete-ne har på anskaffelser.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Difi er myndig-hetenes organ for å utvikle offentlig sektor på feltetanskaffelser. Hovedmålet er at offentlig sektor skalgjennomføre samfunnsnyttige, kostnadseffektive ogkvalitetsrettede anskaffelser i henhold til regelverket.D e t t e f l e r t a l l e t mener derfor det er naturlig atansvaret for miljø- og klimahensyn er forankret her,som et minimum inntil en omlegging og etter at engjennomgang er gjennomført.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at bevilgningene tilbredbånd er overført til kap. 1380 post 71 Tilskudd tilbredbåndsutbygging, jf. Samferdselsdepartementetsbudsjettproposisjon.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til budsjettavtalenmellom de fire partiene der tilskudd til bredbåndsut-bygging styrkes med 60 mill. kroner.

D e t t e f l e r t a l l e t mener at regjeringens bud-sjettforslag vil legge til rette for økt digitaliserings-takt i offentlig sektor.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener det er behov for nyeretningslinjer for å stimulere til innovasjon i offentli-

ge anskaffelser og ber regjeringen etablere tilskudds-ordninger for å sikre innovative innkjøp.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at det er viktigat det finnes innkjøps- og bestillerkompetanse i of-fentlig sektor på miljøvennlige innkjøp. Det er ogsåviktig å etablere kompetanse på utvikling og innova-tive kontrakter. Direktoratet for forvaltning og IKT(Difi) hadde tidligere en egen avdeling for miljøret-ting av offentlige innkjøp. Mange kommuner og of-fentlige etater har ikke nok kunnskap som må til forå stille de rette klima- og miljøkrav, eller for å kon-trollere dem i ettertid. Videre har regjeringen unnlattå gi direktoratet føringer om å opprettholde aktivite-ten og kompetansen innen miljøhensyn i offentligeanskaffelser gjennom tildelingsbrevet fra Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet fra januar2014.

D i s s e m e d l e m m e r viser til konsekvenseneav dette, som innebærer at aktivitetene til Difi på om-rådet er i ferd med å legges ned, og man risikerer atmiljø- og livssykluskostnadskompetanse forsvinnerut av organisasjonen. D i s s e m e d l e m m e r menerat miljøkriteriesettene og annen veiledning fra Difihar gitt tiltrengt og faglig trygghet for hvordan miljø-krav og kriterier kan stilles i konkurranser og anbud.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at inntil for-nyet satsing er på plass, vil hver enkelt aktør og virk-somhet i det offentlige Norge måtte utvikle egnekrav, noe som står i kontrast til regjeringens målset-ting om forenkling av offentlig sektor.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker viktigheten av åforsterke styring og samordning på IKT-feltet ut overdet regjeringen legger opp til. Kommunen gir i dag li-ten grad digitale tjenester til befolkningen. Styringenmå økes kraftig, og samhandlingen mellom stat ogkommune forsterkes. Dette arbeidet må skje etter enhelhetlig plan. Det er i denne forbindelse nødvendigmed tettere forpliktende samarbeid og styring av di-gitaliseringsarbeidet, og dette behovet må inngå i envurdering av organiseringen av Difi, KOMMIT ogAltinn.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhet-lig plan for bruk av felles IKT-løsninger i den offent-lige sektor, på tvers av etater og forvaltningsnivåer.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringen Stol-tenberg II og oppstart av arbeidet «Digital agenda forNorge» i Meld. St. 23 (2012–2013). D i s s e m e d -l e m m e r viser til en visjonær målsetting om at Nor-ge skal være i front internasjonalt på å levere digitaleoffentlige tjenester til innbyggere og næringsliv.

Innst. 16 S – 2014–2015 19

D i s s e m e d l e m m e r viser til utrulling av planeneom å innføre en digital postkasse som ett av flerekonkrete forslag. D i s s e m e d l e m m e r registrererat regjeringen bygger videre på disse forslagene ogstøtter dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t er kritisk til atregjeringen kutter i bredbåndsbevilgningene. Arbei-derpartiet er opptatt av at befolkningen skal ha lik til-gang til digitale infrastruktur og at det skal være mu-lig for vekst i hele landet. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til sine respektive partiers alternative budsjetterhvor det bevilges 100 mill. kroner til bredbånd utoverregjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vi-ser til sine forslag i de respektive partiers alternativestatsbudsjett for 2015 der det blir foreslått å avsette10 mill. kroner til i Difis arbeid med miljøvennligeoffentlige innkjøp.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartisforslag i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2014–2015),om å opprettholde en egen avdeling i Difi til detteformålet.

D e t t e m e d l e m påpeker at midlene til satsingpå miljøhensyn i offentlige innkjøp ble kuttet av re-gjeringen i budsjettet for 2014. D e t t e m e d l e mmener Difis rolle i å sikre at miljøhensyn og livs-sykluskostnader tas hensyn til i offentlige anskaffel-ser, har vært viktig.

D e t t e m e d l e m viser til at i Sosialistisk Vens-trepartis alternative statsbudsjett for 2015 er det sattav 10 mill. kroner for å sette av 200 ekstra trainee-plasser for personer med nedsatt funksjonsevne istatsforvaltningen.

D e t t e m e d l e m påpeker at bredbånd er nøkke-len til at digitale tjenester kan tas i bruk av alle overhele landet. Skal digitaliseringen tas i bruk, må derforbredbånd bygges ut. Regjeringen sikrer ikke dette.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis forslag i sitt alternative statsbudsjett for 2015om økte midler til utbygging av bredbånd i distrikte-ne med 50 mill. kroner over transport- og kommuni-kasjonskomiteens budsjett. Det er også viktig at detsikres felles regelverk i stat og kommune for gravingtil kabler for bredbånd.

2.3.9 Kap. 545 Datatilsynet


K o m i t e e n viser til at økende bruk av elektro-niske hjelpemidler fører til at vi legger igjen stadigflere elektroniske spor, og behandling av personopp-lysninger forekommer i svært mange sammenhen-ger. Gode ordninger for personvern er avgjørende forå ivareta den grunnleggende retten til privatliv. K o -m i t e e n minner om at lagringen av personopplys-ninger ikke styres utelukkende av hva som er hen-siktsmessig fra et sektorsynspunkt, for eksempel ad-ministrative fordeler for en etat. Lagring av personli-ge opplysninger er ikke berettiget hvis det ikke klartkan dokumenteres at lagringen er nødvendig – at dener formålstjenlig veid opp mot kravet til proporsjona-litet.

I proporsjonalitetsvurderingen ligger en vurde-ring av hvilken nytte man har av at opplysningenelagres, og ut fra hvor stort inngrep lagringen repre-senterer.

Graden av hvor personlige opplysningene er, ogdet potensielle skadeomfang hvis de kommer på av-veie påvirker også proporsjonalitetsvurderingen.

Jo tidligere i en prosess personvern settes pådagsordenen, jo lettere og rimeligere er det å ivaretapersonvernhensyn.

K o m i t e e n vil understreke at et sterkt vern omden enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og fordemokratiet. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig re-gistrering, overvåking og inngripen i privatlivet.

K o m i t e e n legger til grunn at regjeringen vilfremme forslag som ivaretar disse hensynene.

K o m i t e e n vil understreke at borgerrettighete-ne skal vernes like godt i den digitale som i den ana-loge verden. Stadig mer av vår hverdag og av privateog offentlige aktørers virksomhet skjer på nett og vedhjelp av elektronisk kommunikasjon. Utviklingen avnye løsninger gjør at presset mot personvernet blirstadig sterkere. Det må derfor stilles strenge krav tillagring, bruk og videreformidling av informasjonsom er innhentet elektronisk, uavhengig av aktør.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s -t r e , mener videre at det er viktig å oppnå en god ba-lanse mellom personvernhensyn og bekjempelse avkriminalitet. F l e r t a l l e t peker også på at regjerin-gen har varslet at EU-domstolens dom om datalag-ringsdirektivet vil gjennomgås grundig og at regje-ringen deretter vil komme tilbake til Stortinget på eg-net måte.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at reduksjo-nen i budsjettet for Datatilsynet i 2015 kun skyldes

20 Innst. 16 S – 2014–2015

teknisk justering på grunn av nøytral merverdiavgifti staten, og ikke representerer noen reduksjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til at regjeringen vil føre en IKT-politikksom tar personvern på alvor.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at be-hovet for å styrke Datatilsynet er stort og økende.D i s s e m e d l e m m e r vil også minne om at Stol-tenberg-regjeringen (Senterpartiet og SosialistiskVenstreparti tok dissens) vedtok å innføre Datalag-ringsdirektivet (DLD), på tross av alle advarsler omat en med det ville bryte mange vesentlige person-vernhensyn, legge opp til et meget kostbart kontroll-system og at det heller ikke var noen dokumentasjonfor at dette ville føre til mindre alvorlig kriminalitet.I ettertid dømte EU-domstolen direktivet ugyldig.Det som felte direktivet var nettopp at det la allermest vekt på en konstant masseovervåkning av helebefolkningen. Dette ble vurdert som å være altforinngripende i folks privatliv. D i s s e m e d l e m m e rviser til at det også har vært et av hovedargumentenetil DLD-motstandere.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s -t r e p a r t i er glad for at DLD nå er skrinlagt, men viladvare mot å tro at en får godt personvern og datalag-ringstrygghet uten å sette prinsippene om vern motmasseovervåkning høyere enn det regjeringen hargjort til nå, og uten å øke kapasiteten i Datatilsynetnår utfordringene øker, slik regjeringspartiene ogsåmedgir.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at bevilgningen til Datatil-synet i 2013 var på 37 753 000 kroner, og for 2015foreslås det en bevilgning på 37 300 000 kroner. Det-te er både reell og nominell nedgang og en tydelignedprioritering fra regjeringen.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative statsbudsjett for 2015 der bevilg-ningen til Datatilsynet er foreslått økt med 2 mill.kroner.

2.3.10 Kap. 546 Personvernnemnda


K o m i t e e n viser til at Personvernnemnda be-handler klager over vedtak truffet av Datatilsynet.

K o m i t e e n understreker at tillit og sikkerhet eroverordnede verdier i arbeidet med personvern. Enenkel og rimelig tilgang til store mengder data kanutfordre personvernet og innbyggernes tillit til at per-sonvernet er sikret og hensyntatt.

K o m i t e e n understreker og gir støtte til depar-tementets påpekning om å drøfte personvernspørs-mål tidlig i utrednings- og planprosesser.

K o m i t e e n påpeker at ny teknologi og utvik-ling av nye teknologiske løsninger kan utfordre per-sonvernet, men også gi mulighet for å sikre person-vernet i nye former.

K o m i t e e n understreker viktigheten av at elek-troniske system er stabile, pålitelige og personvern-vennlige, slik at innbyggerne har tillit til disse.

K o m i t e e n vektlegger at tillit er den grunnleg-gende verdi for at innbyggere skal benytte elektro-nisk kommunikasjon i møte med den offentlige for-valtning og næringslivet i sin alminnelighet.

K o m i t e e n understreker at et oppdatert regel-verk, Datatilsynets virksomhet og Personvernnemn-da som uavhengig overprøvingsinstans for Datatilsy-nets vedtak, skal sikre en forsvarlig ivaretagelse avpersonvernet.

K o m i t e e n påpeker at alle virksomheter har an-svar for å handle i samsvar med gjeldende person-vernlovgivning.

K o m i t e e n understreker at Personvernnemndaer klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet etterpersonopplysningsloven, helseregisterloven, helse-forskningsloven, politiregisterloven og SIS-loven.

K o m i t e e n har videre merket seg at stadig flereklagesaker gjelder overføring av opplysninger til ut-landet. Dette er en naturlig konsekvens av økende in-ternasjonal handel og internasjonalt samarbeid. Vi-dere at mange av sakene omhandler helsesektoren.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , legger til grunn at Per-sonvernnemnda kan utøve sin virksomhet også vednoe økt pågang innenfor rammen av den foreslåttebevilgning.

2.3.11 Kap. 2445 Statsbygg


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til disse partiersbudsjettavtale for 2015 som setter av 6 mill. kronerover kap. 260 post 50 til ekstra tilskudd til arkivarut-

Innst. 16 S – 2014–2015 21

danning på Høgskolen Sør-Trøndelag, jf. fremtidighelsearkiv på Tynset.

2.3.11.1 POST 24 DRIFTSRESULTATER

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til regjeringens manglendesatsing for å gjennomføre klimaforliket i statlig virk-somhet.

D e t t e m e d l e m påpeker at utfasing av fossiloppvarming i statlige bygg er nødvendig og må gjen-nomføres raskt. For å realisere dette raskere enn detregjeringen legger opp til, viser d e t t e m e d l e m tilSosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for2015 der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner mer tildette formålet.

2.3.11.2 POST 30 PROSJEKTERING AV BYGG, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , vil peke på at miljø-hensyn i statlige bygg er et omfattende og sammen-satt tema, som dreier seg om alt fra materialvalg ogenergibruk til vedlikehold av bygg. F l e r t a l l e tmerker seg at Statsbyggs bygningsmasse generelt ergodt vedlikeholdt og at Statsbygg arbeider systema-tisk med energieffektivisering i eksisterende byg-ningsmasser. F l e r t a l l e t er også fornøyd med at re-gjeringen vil forsere utfasingen av olje som grunnlast(hovedenergikilde) i Statsbyggs eiendommer tilinnen utgangen av 2016, og vektlegger at Statsbyggskal legge til rette for at anskaffelser i statlige bygge-prosjekter skal stimulere til innovasjon i byggebran-sjen (Prop. 1 S (2014–2015) side 68).

F l e r t a l l e t viser til disse partiers budsjettavtalefor 2015 som over kap. 2445 post 30 setter av 3 mill.kroner til prosjektering av nytt forprosjekt for et re-dusert utbyggingsprosjekt for Saemien Sijte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vi-ser til at det er avsatt 15 mill. kroner til Universiteteti Bergen, restaurering av Naturhistorisk museum, ide respektive partiers alternative budsjettforslag. Deter gitt bevilgninger til rehabilitering av sørfløyen iMuseumsbygget. Oppussing av midt- og nordfløyensom huser de naturhistoriske samlingene, er ogsåviktig å få startet opp for å unngå langvarig stenging.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for2015 hvor det er satt av 75 mill. kroner til Arkivet påTynset.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til sine generelle merknader un-der rammeområde 1 og til sitt alternative statsbud-sjett for 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at innovasjon er svært vik-tig på klimafeltet. Derfor må staten som stor bygg-herre og eiendomsbesitter, gjennom sin virksomhet,utvikle nye byggemetoder som kan bidra til å kom-mersialisere og ta i bruk energisparende hus og byg-ningsmasse. D e t t e m e d l e m påpeker at vi kan fri-gjøre store mengder energi fra bygg som vi trenger tilklimatiltak i andre sektorer. De mest ambisiøse byg-gene blir plusshus (ekstremt energigjerrige bygg somproduserer mer energi enn det forbruker til materia-ler, oppføring og drift over byggets livsløp). Statensom en stor eier og bruker av bygg må bidra til å løfteslike prosjekter. Statsbygg må starte arbeidet med åprosjektere et statlig signalbygg som er et plusshus.D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartisalternative statsbudsjett for 2015 hvor det derforforeslås en bevilgning til statlig plusshus på 15 mill.kroner.

2.3.11.3 POST 31 IGANGSETTING AV ORDINÆRE BYGGEPROSJEKTER, KAN OVERFØRES

Helsearkiv på Tynset

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at for-slaget om bevilgning til fellesdepot for Arkivverketog Norsk Helsearkiv på Tynset fra den rød-grønneregjeringen i 2014, ble trukket tilbake med henvis-ning til at det skulle foretas en ekstern kvalitetssik-ring av prosjektet (KS2). Denne ble framlagt i mars2014, og det er viktig at prosjektet gjennomføres utenytterligere forsinkelser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at bygget også skalinkludere Norsk helsearkiv for forsvarlig oppbeva-ring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spe-sialisthelsetjenesten.

For ett år siden brukte regjeringen som påskuddfor utsettelsen at KS 2 ikke var gjennomført. Det erden nå og den viser at tidligere beslutningsgrunnlagvar godt. Nå foreligger KS 2, men fremdeles blirigangsetting nedprioritert av regjeringen. D i s s em e d l e m m e r viser i den forbindelse til Kulturde-partementets svar til Stortingets anmodningsvedtaknr. 74 (2013–2014) av 4. desember 2013:

«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokaliseringav nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norskhelsearkiv på Tynset, forutsatt at fullført kvalitetssik-

22 Innst. 16 S – 2014–2015

ring av styringsunderlag og kostnadsoverslag tilsierbygging av et eventuelt nybygg.»

Regjeringen vil følge opp Stortingets anmod-ningsvedtak. Regjeringen vil realisere arkivbyggetpå Tynset og gi Stortinget tilbakemelding så snartvurderingen av det innsparingspotensialet som omta-les i KS 2-rapporten, er fullført.»

D i s s e m e d l e m m e r er glad for at regjeringenslår fast lokalisering, men mener at prosjektet måigangsettes og ikke skyves fra budsjett til budsjettmed positiv omtale, men ingen realisering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternativestatsbudsjett for 2015 hvor det er satt av 30 mill. kro-ner til oppstartbevilgning til Arkivet på Tynset overfamilie- og kulturkomiteens budsjett.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at for andre år på rad svik-ter regjeringen i gjennomføringskraft når det gjelderå sikre behovet for magasinkapasitet i arkivsektoren,som er planlagt løst gjennom et nytt fellesdepot loka-lisert til Tynset. Det er utarbeidet forprosjekt for nyttarkivbygg på Tynset for Arkivverkets fellesdepot.

D e t t e m e d l e m mener det nå er uhyre viktig åkomme i gang og fremmer derfor forslag om opp-startsbevilgning til arkivet på Tynset med 15 mill.kroner på post 31og oppstart av arkivutdanning overutdanningskomiteens budsjett med 4 mill. kroner.

Saemien Sijte

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener det erviktig å gi plass til nytt museums- og kultursenter forSaemien Sijte på Snåsa. Planene for nybygg har værtforberedt gjennom mange år og forprosjektet ble fer-digstilt for over ett år siden. Utbyggingen av SaemienSijte er høyt prioritert av Sametinget og vil ha storbetydning for å fremme samisk kultur.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternativestatsbudsjett for 2015 hvor det på kap. 320 post 73,på familie- og kulturkomiteens budsjett, er satt av 20mill. kroner til oppstartsbevilgning til Saemien Sij-te.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett for 2015hvor det er satt av oppstartbevilgning til SaemienSijte på Snåsa med 10 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerdet er viktig å synliggjøre og ta vare på sørsamisk

kultur. D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternati-ve statsbudsjett der det ble satt av 10,0 mill. kroner tilstiftelsen Saemien Sitje – sørsamisk museum og kul-tursenter til å realisere et nytt og bedre museums-bygg.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener det er nødvendig at det nyemuseumsbygget for Saemien Sijte blir realisert.D e t t e m e d l e m viser til at det i Sosialistisk Vens-trepartis alternative statsbudsjett for 2015 derfor set-tes av 5 mill. kroner i oppstartsbevilgning. Tiltaket,som kulturinstitusjon, kompetansesenter, formid-lingsarena og reiselivsmål, vil være viktig for regio-nal kultur- og næringsutvikling og fremstå som etfyrtårn for den sørsamiske kulturen.

Utlendingsinternatet på Trandum

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at foreslått bevilgning på 49 mill. kroner tilutvidelse av kapasiteten ved utlendingsinternat påTrandum er strøket i Senterpartiets alternative bud-sjettforslag. Det er fortsatt kapasitet i utledningsin-ternatet og det ansees dessuten som lite ønskelig atmottaket brukes til internering av barn og deres fami-lier som venter på uttransportering.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser videre til Sosialistisk Venstre-partis alternative budsjett hvor det foreslås å kutte iden planlagte utvidelsen av en ny modul på politietsutlendingsinternat på Trandum som skal være klar i2016. D e t t e m e d l e m mener regjeringen ensidighar prioritert returtiltak foran bedring av rettssikker-het, ved å styrke flere returtiltak og kutte i tiltak somkan bedre rettssikkerhet, som driftsmidler til utlen-dingsforvaltningen, kutt i muligheten for personligframmøte (nemndsmøte) og rettshjelp for asylsøkereog lengeværende asylbarn. D e t t e m e d l e m under-streker viktigheten av rask retur av personer som harfått avslag på søknad om oppholdstillatelse i Norge,og viser til at det er ledig kapasitet på Trandum ominternering er nødvendig.

D e t t e m e d l e m viser også til Innst. 49 L(2014–2015) hvor d e t t e m e d l e m skrev følgen-de:

«Dette medlem viser til at det i dag ikke eksiste-rer et eget regelverk for hvor lenge barn kan bli sit-tende på Trandum, og dette medlem mener det er al-vorlig at barn i dag kan bli sittende i internatet i fleremåneder. Dette medlem viser til at det i Meld. St. 27(2011–2012) Barn på flukt, går fram at 'Barn skalsom hovedregel ikke pågripes og plasseres på utlen-dingsinternatet i mer enn 24 timer. Juridisk avdelingi Politiets utlendingsenhet skal alltid underrettes nårdet er spørsmål om å plassere et barn på internatet.Varslingsplikten gjelder både for enslige, mindreåri-

Innst. 16 S – 2014–2015 23

ge asylsøkere og for barn som kommer sammen medsine foreldre'. Dette medlem etterlyser et eget regel-verk for hvordan, og eventuelt om, barn skal interne-res på Trandum, og hva som i så fall skal være maks-tiden for internering og konsekvensen av at maksti-den er brukt.»

2.3.11.4 POST 33 VIDEREFØRING AV ORDINÆRE BYGGEPROSJEKTER, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til disse partiersbudsjettavtale for 2015 som reduserer posten med 76mill. kroner til sikring av departementsbygg. F l e r -t a l l e t viser til at bevilgning til sikker teknisk infra-struktur (STI) kan settes ned uten at det påvirkerplanlagt ferdigstillingstidspunkt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til kuttet som ligger i budsjettfor-liket mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti ogVenstre på 76 mill. kroner på sikring av departe-mentsbygg, og forutsetter at dette ikke rammer sik-kerheten eller driften av departementslokalene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til det store kuttet som ligger ibudsjettforliket mellom regjeringen og støttepartieneVenstre og Kristelig Folkeparti om kutt på 76 mill.

kroner på sikring av departementsbygg, med en udo-kumentert påstand om at dette ikke påvirker planlagtferdigstillelse. D e t t e m e d l e m finner det lite tro-verdig at dette ikke var klarlagt og tatt inn i regjerin-gens opplegg dersom det er tilfellet at en uten virk-ninger kan redusere en post med 76 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m mener det er kritikkverdig atregjeringen ikke følger opp rehabiliteringsprosjektetav Universitetsmuseet i Bergen med videre bevilg-ninger. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Vens-trepartis alternative budsjett og Innst. 12 S (2014–2015) der det foreslås 15 mill. kroner til rehabilite-ring av Universitetsmuseet i Bergen.

D e t t e m e d l e m viser også til forslag i alterna-tivt statsbudsjett og Innst. 12 S (2014–2015) med be-vilgning til Forskningsbygg på Høyskolen i Lille-hammer med 20 mill. kroner.

3. Rammeområde 6 – Innvandring, reg-ional utvikling og bolig

Oversikten nedanfor viser budsjettforslaget fråregjeringa i Prop.1 S (2014–2015) for rammeområde6.

90-postar vert behandla av finanskomiteen utan-for rammesystemet.



(2014–2015)

U t g i f t e rJustis- og beredskapsdepartementet490 Utlendingsdirektoratet

1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 844 649 00021 Spesielle driftsutgifter, asylmottak ................................................................... 1 516 814 00022 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse ..................................................... 55 542 00023 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres ............................. 7 679 00060 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak ..................................................... 244 103 00070 Stønader til beboere i asylmottak ..................................................................... 408 333 00071 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak ............................................ 15 467 00072 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger,

kan overføres ....................................................................................................122 268 000

73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap.821 post 60 ........................................................................................................

10 807 000

75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres ......................... 11 202 000491 Utlendingsnemnda

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 ............................................................ 269 070 00021 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1 ................. 11 049 000

24 Innst. 16 S – 2014–2015

Kommunal- og moderniseringsdepartementet500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 353 105 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................................... 110 000 00022 Forskning, kan overføres .................................................................................. 6 700 00050 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd ....................................... 58 800 000

551 Regional utvikling og nyskaping60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling ........................................ 1 144 600 00061 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgi-

veravgift, kan overføres ....................................................................................360 700 000

552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres ...................................... 486 650 000

554 Kompetansesenter for distriktsutvikling1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 25 800 000

560 Sametinget50 Sametinget ........................................................................................................ 274 900 00054 Samefolkets fond .............................................................................................. 5 200 000

561 Tilskudd til samiske formål50 Samisk høgskole ............................................................................................... 5 500 00051 Divvun .............................................................................................................. 5 800 00072 Samisk språk, informasjon m.m. ...................................................................... 3 900 000

562 Galdu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 3 100 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................................... 2 000 000

563 Internasjonalt reindriftssenter1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 4 250 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................................... 2 500 000

567 Nasjonale minoriteter60 Tiltak for rom, kan overføres ............................................................................ 6 000 00070 Tilskudd til nasjonale minoriteter ..................................................................... 6 900 00071 Romanifolket/taternes kulturfond ..................................................................... 5 200 00072 Det mosaiske trossamfund ................................................................................ 1 000 00073 Tilskudd til kvensk språk og kultur .................................................................. 3 600 000

579 Valgutgifter1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 57 700 00070 Informasjonstiltak i forbindelse med valg ........................................................ 5 000 000

580 Bostøtte70 Bostøtte, overslagsbevilgning ........................................................................... 2 810 000 000

581 Bolig- og bomiljøtiltak61 Husleietilskudd ................................................................................................. 5 000 00074 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres ............................. 56 200 00075 Tilskudd til etablering i egen bolig ................................................................... 371 700 00076 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres ........................................................... 669 500 000


(2014–2015)

Innst. 16 S – 2014–2015 25

77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres ..... 19 700 00078 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres .............................................. 71 600 00079 Tilskudd til tilpasning av bolig, kan overføres ................................................. 177 400 000

585 Husleietvistutvalget1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 23 300 000

587 Direktoratet for byggkvalitet1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 85 000 00022 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling .............................................. 57 700 00070 Tilskudd til Lavenergiprogrammet ................................................................... 6 400 000

590 Planlegging og byutvikling61 Bærekraftig byutvikling, kan overføres ............................................................ 18 550 00065 Områdesatsing i byer, kan overføres ................................................................ 29 000 00070 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene ....................................... 550 00071 Internasjonale organisasjoner ........................................................................... 700 00081 Lokal kompetanse og universell utforming, kan overføres .............................. 4 350 000

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 193 093 000821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres ............................. 39 530 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................. 47 498 00050 Norges Forskningsråd ....................................................................................... 6 798 00060 Integreringstilskudd, kan overføres .................................................................. 6 793 969 00061 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslags-

bevilgning .........................................................................................................433 934 000

62 Kommunale innvandrertiltak ............................................................................ 232 146 00070 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging ................................ 1 989 00071 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet .............. 48 119 00072 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. .................................................... 3 671 00073 Tilskudd ............................................................................................................ 4 248 000

822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere21 Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres 28 086 000

22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ......................... 11 910 00060 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 1 566 481 000

Statsbankene2412 Husbanken

1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 344 600 00021 Spesielle driftsutgifter ....................................................................................... 13 300 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................. 34 100 00071 Tap på utlånsvirksomhet ................................................................................... 21 000 000


(2014–2015)

26 Innst. 16 S – 2014–2015

72 Rentestøtte ........................................................................................................ 9 000 0002426 Siva SF

70 Tilskudd ............................................................................................................ 46 000 000Sum utgifter rammeområde 6 20 742 010 000

I n n t e k t e rInntekter under departementene3490 Utlendingsdirektoratet

1 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-god-kjente utgifter ....................................................................................................

138 034 000

2 Gebyr for nødvisum .......................................................................................... 127 0003 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter ........ 12 502 0004 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter ............................................................... 950 425 0005 Refusjonsinntekter ............................................................................................ 11 322 0006 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter .......... 10 807 000

3562 Galdu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter2 Diverse inntekter ............................................................................................... 2 000 000

3563 Internasjonalt reindriftssenter2 Diverse inntekter ............................................................................................... 2 500 000

3585 Husleietvistutvalget1 Gebyrer ............................................................................................................. 900 000

3587 Direktoratet for byggkvalitet4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak ............................................................... 45 300 000

3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter ....... 157 590 0002 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, ODA-god-

kjente utgifter ....................................................................................................33 321 000

3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter ......................................... 121 037 000

5312 Husbanken1 Gebyrer m.m. .................................................................................................... 12 900 00011 Tilfeldige inntekter ........................................................................................... 4 150 000

5326 Siva SF70 Låne- og garantiprovisjoner .............................................................................. 7 000 000

Renter og utbytte mv.5613 Renter fra Siva SF

80 Renter ................................................................................................................ 27 500 0005615 Husbanken

80 Renter ................................................................................................................ 3 516 000 000Sum inntekter rammeområde 6 5 053 415 000Netto rammeområde 6 15 688 595 000


(2014–2015)

Innst. 16 S – 2014–2015 27

3.1 Innleiing

K o m i t e e n viser til at forslaget til disponeringav ramme 6 frå komiteens fleirtal, medlemene fråHøgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti ogVenstre, er ført opp under Tilråding frå komiteen un-der kapittel 7 i innstillinga. Dette forslaget summererseg til kr 15 841 077 000, som er det nettobeløpetsom er vedteke for dette rammeområdet ved handsa-minga av Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 2 S Tillegg1 (2014–2015). Nettobeløpet avvik frå forslaget tilregjeringa i Prop. 1 S (2014–2015). Sjå tabell 2a.

K o m i t e e n viser til at medlemene frå komiteenfrå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SosialistiskVenstreparti ikkje fremmar forslag innanfor den ved-tekne ramma, da dei respektive opplegga frå dessefraksjonane for disponering av ramme 6 avvik frå detvedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 2a. Det vert vist tilInnst. 2 S (2014–2015), jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) hvor dei alternative budsjettforslaga til Arbei-derpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Ven-stre og Sosialistisk Venstreparti går fram.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å A r b e i d a r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil stemme imot forslaget frå fleir-talet til vedtak om løyvingar under ramme 6.


3.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Fram-stegspartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at Norge er et landmed store variasjoner og rikt mangfold. Gjennom re-gional- og distriktspolitikken er det viktig å ta vare påog videreutvikle dette mangfoldet for å sikre vekst ogverdiskaping i hele landet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at en stor del avden norske konkurranseutsatte industrien drivesutenfor de store byene. Det er derfor viktig å redusereavstandsulempene og transportkostnadene, noe re-gjeringen følger opp gjennom en storstilt satsing påinfrastruktur. D i s s e m e d l e m m e r vil i dennesammenheng fremheve satsingen på fylkesveinettet.Fjorårets satsing på fylkesveier trappes opp med 200mill. kroner, bevilgningene er dermed økt med ca. 1mrd. kroner fra 2013. Samtidig styrkes rentekompen-sasjonsordningen som regjeringen valgte å viderefø-re i fjor, noe som øker investeringsrammen for fylke-nes transporttiltak med 1 mrd. kroner, fra 2 til 3 mrd.kroner årlig. I tillegg får fylkene overført 272 mill.kroner for å styrke tunnelsikkerheten.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er avgjørendeå styrke vekstkraften i hele Norge. D i s s e m e d -l e m m e r er derfor tilfreds med at regjeringen fører

en offensiv regional- og distriktspolitikk som styrkerlokalt entreprenørskap, næringsliv og eierskap, gjen-nom å rette den regionale utviklingspolitikken innmot verdiskaping, innovasjon og bedre infrastrukturi distriktene. D i s s e m e d l e m m e r mener en slikpolitikk er viktig for å realisere målet om robuste ar-beidsplasser og verdiskaping i hele landet. Gjennomvekstfremmende skatteletter vil muligheten bedresfor å skape og beholde verdier lokalt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen ibudsjettforslaget følger opp viktige punkter i samar-beidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kris-telig Folkeparti og Venstre på asyl- og innvandrings-området. D i s s e m e d l e m m e r viser også til bud-sjettavtalen mellom de samme partier.

D i s s e m e d l e m m e r mener innvandring er enkilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveks-ling, og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selvom innvandringen har gjort oss til en mer mangfoldignasjon, ser d i s s e m e d l e m m e r utfordringer knyt-tet til innvandring og integrering. D i s s e m e d -l e m m e r er derfor tilfreds med at regjeringen styr-ker integreringstilskuddet og iverksetter flere tiltakfor å få til raskere bosetting av personer som venterpå mottak.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at mange asylsø-kere oppholder seg ulovlig i landet etter at de har fåttendelig avslag på sine asylsøknader. Dette går ut overdem som har et reelt behov for beskyttelse. D i s s em e d l e m m e r mener derfor det er et mål med flereog raskere returer av personer uten lovlig opphold iNorge. D i s s e m e d l e m m e r støtter derfor regje-ringens forslag om å øke bevilgningen til returtiltakmed om lag 120 mill. kroner, blant annet til nytt ut-reisesenter på Oslo lufthavn Gardermoen. D i s s em e d l e m m e r støtter også regjeringen i forslagetom at måltallet for tvangsreturer økes fra 7 100 i2014 til 7 800 i 2015, samt at politiets utlendingsin-ternat på Trandum foreslås utvidet med en ny modulmed 90 plasser.

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettavtalenmellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folke-parti og Venstre, og påpeker at budsjettavtalen med-førte enkelte endringer på asyl- og flyktningefeltet.D i s s e m e d l e m m e r er positive til at en større an-del av mennesker på flukt håndteres gjennom FN-systemet, slik at færre behøver å legge livet sitt i hen-dene på kyniske menneskesmuglere for å komme segtil Europa og Norge. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat budsjettavtalen forplikter Norge til å ta imot 500flere kvoteflyktninger, slik at det totale antall kvote-flyktninger for 2015 nå er på 2 120 personer. D i s s em e d l e m m e r påpeker også at budsjettavtalen med-

28 Innst. 16 S – 2014–2015

fører fortsatt barnehagetilbud for 4–5-åringer i asyl-mottak, flere mottaksplasser for enslige mindreårigeasylsøkere, og 4 mill. kroner til aktivitetstilbud forbarn i asylmottak.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenhar som mål at urfolk og minoriteter skal få utviklesitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. D i s s em e d l e m m e r gir full tilslutning til dette målet, ogmener det er positivt å gi mennesker større frihet tilselvstendig utfoldelse på blant annet det kulturelleplan.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge har ensterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Re-gjeringen har som mål at folk flest har mulighet til åeie sin egen bolig, noe d i s s e m e d l e m m e r støt-ter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at befolkningeni Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene.Det er derfor et stort behov for flere boliger i årenefremover, og d i s s e m e d l e m m e r er tilfreds medat regjeringen vil legge best mulig til rette for økt ut-bygging. Offentlige reguleringer skal ikke unødven-dig forsinke eller fordyre boligbygging, og d i s s em e d l e m m e r mener regjeringen allerede har tattviktige initiativ i boligpolitikken. D i s s e m e d -l e m m e r støtter regjeringen i målet om å sikre ras-kere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan-og bygningsloven.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at politikerelokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer som er itråd med de behovene som eksisterer lokalt, og me-ner derfor det er positivt at regjeringen vil gjøre detlettere for kommunene å åpne opp for økt boligbyg-ging og gjøre det lettere for utbyggerne å bygge i taktmed behovet. D i s s e m e d l e m m e r mener regje-ringen legger opp til en ansvarlig og god prosess påfeltet.

D i s s e m e d l e m m e r er tilfredse med at regje-ringen allerede har bedt Finanstilsynet vurdere omretningslinjene knyttet til 15 pst. egenkapital ved bo-ligkjøp praktiseres på en fleksibel måte, slik at mantar hensyn til boligkjøpers betalingsevne. D i s s em e d l e m m e r påpeker at Husbankens startlån kanmuliggjøre boligkjøp for folk som ikke får lån i andrebanker. Dette gjelder særlig unge med varig nedsattevne til å etablere seg i boligmarkedet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at prøveprosjek-tet «Boligetablering i distriktene» avsluttes i henholdtil planen. Det videre arbeidet med boligutvikling vilimidlertid bygge på erfaringene fra prosjektet.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og sitt al-ternative budsjett hvor det bevilges 735 mill. kronermer i rammeområde 6 enn i Gul bok.

MULIGHETER I HELE LANDET

D i s s e m e d l e m m e r mener det må være etoverordnet mål for all nasjonal politikk å bevare dennasjonale identiteten, mangfoldet, og å utnytte res-sursene og mulighetene i alle deler av landet. D i s s em e d l e m m e r vil at alle skal kunne bosette seg derde ønsker, og at vi skal ha likeverdige levekår i alledeler av landet. Også for å ivareta våre nasjonale in-teresser er det viktig å sikre hovedtrekkene i bosettin-gen.

Tilgang på kompetansearbeidsplasser er avgjø-rende for å lykkes med dette. Som et lite land medåpen økonomi, kan vi ikke bli best i alt, men satser vi,kan vi bli best på noen områder. Norge må satse stra-tegisk på de områdene hvor vi har særskilt kompetan-se og hvor vi har sterke næringsklynger å bygge vi-dere på – blant annet for å være ledende på sjømat,maritim virksomhet, energi, miljøteknologi og reise-liv.

D i s s e m e d l e m m e r vil føre en aktiv nærings-politikk for å hindre sterk ubalanse i vekstkraften inorsk næringsliv og hindre at noen regioner blir hen-gende etter i den økonomiske utviklingen. Et fram-tidsrettet næringsliv legger grunnlaget for morgenda-gens arbeidsplasser. Da er det sentralt å bygge oppunder og videreutvikle de sterke nærings- og kompe-tansemiljøene vi har rundt om i landet. Det er et målå videreutvikle arenaer som næringsklynger, næ-ringshager og inkubatorer for å legge til rette for bådenasjonalt og internasjonalt samarbeid i næringsli-vet.

D i s s e m e d l e m m e r mener at videre utvik-ling i de enkelte distriktene må skje ut fra en målrettetsatsing på å utvikle mulighetene som finnes i de en-kelte regionene. Dette må gjøres både gjennom gene-relle tiltak og en politikk tilpasset den enkelte regionssærtrekk. Regionale fortrinn er i all hovedsak ogsånasjonale fortrinn. Utbyggingen av kompetanse måbygge opp under utviklingsmulighetene som finnes ide enkelte regionene, blant annet ved at utdannings-og forskningsinnsats rettes inn mot de regionale for-trinnene.

I dag spiller fylkeskommunene en vesentlig rollei dette arbeidet og bevilgninger til regional utviklingmå sikre at dette ansvaret fortsatt kan ivaretas. I for-bindelse med kommunereformen må det legges tilgrunn at det fortsatt skal være et regionalt folkevalgtnivå.

Innst. 16 S – 2014–2015 29

BOLIG

D i s s e m e d l e m m e r mener bolig sammenmed arbeid, utdanning og helse er de fire grunnpila-rene i velferdsstaten. Norsk boligpolitikk har værtvellykket. De aller fleste bor i egen bolig og vi har enav verdens beste boligstandarder. Men de siste årenehar boligprisene steget kraftig, og det er blitt vanske-ligere for mange å etablere seg i sin egen bolig.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at befolkningenvokser raskt, og innen 2030 vil Norges befolkning havokst fra 5 til 6 millioner innbyggere. Hovedproble-met i dagens boligmarked er at det bygges for få bo-liger, særlig i pressområdene, og prisveksten er blantannet et resultat av at det over tid har blitt bygget forfå boliger. I flere av byområdene er prisene blitt såhøye at mange har problemer med å skaffe seg hus-være.

D i s s e m e d l e m m e r mener at en av våre vik-tigste oppgaver er å bygge landet. Det er et sentraltpolitisk ansvar å legge til rette for at det bygges nokboliger, og d i s s e m e d l e m m e r mener det er nød-vendig med politisk styring og virkemidler. Marke-det klarer ikke alene å sikre at det bygges nok boligereller en variert boligmasse. D i s s e m e d l e m m e rmener Husbanken er det viktigste verktøyet i denstatlige boligpolitikken, og viser til d i s s e m e d -l e m m e r s forslag om å styrke lånerammene til Hus-banken med 5 mrd. kroner utover regjeringen sitt for-slag.

D i s s e m e d l e m m e r mener vi må møte be-folkningsveksten med å bygge flere boliger og menerat et viktig virkemiddel er å i enda større grad knytteboligbygging sammen med utbygging av infrastruk-tur. Å bygge flere boliger rundt kollektivknutepunk-tene, vil være en effektiv måte å møte både befolk-ningsveksten og klimaendringene på. D i s s e m e d -l e m m e r mener at staten må ta en større andel avkollektivinvesteringene i de store byene, mot at kom-munene forplikter seg til omfattende boligbyggingnær traseene.

D i s s e m e d l e m m e r er sterke tilhengere av ensosial boligpolitikk, og mener at boligsosialt arbeider avgjørende for å bekjempe fattigdom. D i s s em e d l e m m e r viser til at det boligsosiale arbeidetble styrket under regjeringen Stoltenberg II og somen del av fattigdomssatsingen ble bostøtten vesentligutvidet i 2009. Intensjonen som fikk enstemmig støt-te i Stortinget, var at antall bostøttemottakere skulleøkes betraktelig. D i s s e m e d l e m m e r beklagersterkt at det de to siste årene har vært en nedgang iantall bostøttemottakere, og mener dette er en svek-kelse av kampen mot fattigdom og arbeidet for at alleskal ha et godt sted å bo.

D i s s e m e d l e m m e r mener at dagens bolig-politikk må ruste oss for framtida. Befolkningen blirstadig eldre, og stadig flere ønsker å bo hjemme. Deter i dag vi bygger de boligene som skal huse eldre-bølgen. D i s s e m e d l e m m e r viser til målsettin-gen om at Norge skal være universelt utformet i2025, og etter d i s s e m e d l e m m e r s mening er til-gjengelighetskravene til boliger avgjørende for å nådette målet. D i s s e m e d l e m m e r vil ha et sam-funn der alle mennesker har frihet til å velge hvor devil bo, frihet til et sosialt liv og frihet til å leve selv-stendige liv. D i s s e m e d l e m m e r mener det der-for er en dårlig investering i fremtiden når regjerin-gen ønsker å svekke kravene til tilgjengelighet i boli-ger.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er et politiskansvar å bidra til seriøsitet og kompetanse i bygg- oganleggsbransjen, og mener at kampen mot useriøseaktører og svart økonomi må trappes opp. D i s s em e d l e m m e r vil berømme den innsatsen både ar-beidsgiver- og arbeidstakersida samlet har lagt ned iforslaget om ny sentral godkjenning. Rapporten «En-kelt å være seriøs» ble overlevert regjeringen i august2014, og i rapporten foreslår en samlet byggenæringet helhetlig forslag med tiltak for en mer seriøs byg-genæring. D i s s e m e d l e m m e r vil understrekeviktigheten av at regjeringen følger opp tiltakene.D i s s e m e d l e m m e r viser til Dokument 8:20 S(2014–2015) hvor Arbeiderpartiet fremmer forslagom en handlingsplan med tiltak mot sosial dumpingog arbeidslivskriminalitet i Norge.

INNVANDRING OG INTEGRERING

D i s s e m e d l e m m e r mener vi har et moralskansvar for å ta imot mennesker som flykter fra krigog forfølgelse. De som har behov for beskyttelse for-di de har blitt tvunget til å forlate hjemlandet sitt, skalfå den beskyttelsen de har krav på i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r viser til oppslag i EUObserver og i Dagsavisen 4. november 2014 om atFRONTEX sliter med å motivere til innsats blant deeuropeiske landene for å redde flyktninger fra å druk-ne i Middelhavet. Sterke bilder og reportasjer viser atmange mennesker betaler menneskesmuglere og set-ter livet på spill og gir seg ut på havet i altfor dårligefarkoster. Italia har gjennom redningsprosjektetMare Nostrum som ble initiert etter at 366 flyktnin-ger omkom like utenfor den italienske øya Lampedu-sa syd i Middelhavet i 2013, reddet over 150 000mennesker fra drukningsdøden. Norges Rederifor-bund oppgir at norske skip har tatt opp over 4 000flyktninger bare i 2014. 1. november 2014 overtokFRONTEX og EU grensekontrollen fra Italia ogiverksatte TRITON – et prosjekt som er av mindre

30 Innst. 16 S – 2014–2015

skala enn Mare Nostrum og som skal overvåke delerav området. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret fordenne dramatiske utviklingen og etterlyser at Norgefører an i et sterkere europeisk samarbeid.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge skal føreen konsekvent og helhetlig flyktning- og asylpoli-tikk, som er human, rettssikker og rettferdig, basertpå internasjonale konvensjoner og avtaler som Norgehar forpliktet seg til å følge. Politikken skal være ba-sert på menneskerettighetene og flyktningkonvensjo-nen. D i s s e m e d l e m m e r viser til anbefalingenefra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)om at flyktningers rettigheter og behov skal være etviktig grunnlag for vår politikk.

KVOTEFLYKTNINGER

D i s s e m e d l e m m e r mener FNs ordning medkvoteflyktninger er en sikker og rettferdig ordningfor å sikre mottak av mennesker som skal ha varigbeskyttelse. Det bidrar til å redusere antallet flyktnin-ger som risikerer sine liv på farlige ruter inn til Euro-pa. Det er derfor et felles europeisk ansvar å ta imotkvoteflyktninger. D i s s e m e d l e m m e r viser til atkrigen i Syria og ustabiliteten i flere land i Afrika harmedført at Europa står midt i den største flyktningka-tastrofen siden andre verdenskrig. Et anslag på overti millioner flyktninger bare fra Syria er veldig man-ge flyktninger. Norge har over tid høstet anerkjennel-se for å være en humanitær stormakt og som har valgtå bruke av sitt overskudd til å yte bistand og hjelp tilområder hvor det er nød. D i s s e m e d l e m m e r re-gistrerer at regjeringen ikke bidrar nok. Først ettersterkt press fra opposisjonen økte regjeringen motta-ket av antallet kvoteflyktninger fra Syria i løpet av2014. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at den hu-manitære hjelpen til naboland som Jordan, Libanonog Tyrkia er økt noe. D i s s e m e d l e m m e r menerat Norge i enda større grad må avhjelpe nærområdeneved å ta imot flere flyktninger fra Syria. At det dob-belte antallet av Norges befolkning er henvist til etuvisst liv i flyktningleirer, betyr at det må gjøres myemer enn å bare øke bistanden. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at Stortinget ga regjeringen tydelig be-skjed i følgende vedtak i revidert nasjonalbudsjett,Innst. 260 S (2013–2014):

«Stortinget ber regjeringen forelegge for Stortin-get en redegjørelse for hvordan Norge kan bistå na-boland som Libanon og Jordan med å håndtere flykt-ningstrømmen fra Syria, samt en vurdering av hvormange flere syriske flyktninger Norge kan ta imot i2014–2015.»

D i s s e m e d l e m m e r etterlyser regjeringensoppfølging av dette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringen Stol-tenberg II og dens innsats for å øke samarbeidet medøvrige europeiske land om en effektiv returpolitikk.For perioden 2005–2013 ble det bygget opp bedrekontrollrutiner og systemer for å håndtere retur avmennesker uten lovlig opphold i Norge. D i s s em e d l e m m e r registrerer at regjeringen bygger vi-dere på disse innsatser og støtter det.

BOSETTING

D i s s e m e d l e m m e r mener mottakene forasylsøkere skal ha forsvarlig standard, være tryggefor beboerne og de skal være lokalisert over hele lan-det. De skal være tilpasset søkerens behov og hvilkenfase i asylprosedyren vedkommende er i. Oppholdeti mottak skal være så kort som mulig. Det skal uan-sett driftsoperatør stilles klare kvalitative krav tildriften. Det er viktig at mottakene og vertskommune-ne samarbeider om et godt helsetilbud til beboerne,herunder god oppfølging av beboernes psykiske hel-se. Det må arbeides for å finne tiltak som kan styrkeideelle aktørers mulighet til å være driftsoperatør.Det er viktig at flyktninger som får opphold i Norgefår tilbud om et sted å bo så raskt som mulig. Dette erhelt nødvendig for å komme i gang med integrerin-gen. Rask bosetting er særlig viktig for barn.

INTEGRERING

D i s s e m e d l e m m e r mener at innvandring ergrunnleggende positivt. Arbeidsinnvandring sikrerarbeidskraft til norske bedrifter og stadig flere ser påNorge som et mulighetenes land. At mange ønsker åbosette seg her, er noe vi kan være stolte av.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at alle nyankom-ne innvandrere har rett og plikt til å delta i introduk-sjonsprogrammet. Formålet er å gi grunnleggendeferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv ogforberede for deltakelse i yrkeslivet. Imidlertid er detbare rundt halvparten av de som gjennomfører intro-duksjonsprogrammet som går over i arbeid eller ut-danning om man ser Norge under ett. D i s s e m e d -l e m m e r viser til erfaringer fra Sunndal kommunehvor tallene ligger godt over 80 prosent. Der anbefa-ler de alle deltakerne å bli kartlagt, og motiverer del-takerne til å ta grunnskoleopplæring som en del avintroduksjonsprogrammet. Sju av ti følger det rådet,og står dermed langt bedre rustet til å klare seg i vårtkunnskapssamfunn – og bedre beskyttet mot arbeids-givere som vil utnytte sårbare mennesker med få mu-ligheter i arbeidsmarkedet. D i s s e m e d l e m m e rviser til sammenligning med Oslo hvor bare 7,5 pro-sent får et sånt tilbud.

D i s s e m e d l e m m e r viser til tall fra Nav somviser at noen innvandrere har og vil ha utfordringer

Innst. 16 S – 2014–2015 31

med å kvalifisere seg for jobb eller utdanning også iårene som kommer. Rapporten fremhever at sann-synligheten er stor for at innvandrerfamilier får øktinntektene de første fem årene. Men for noen blir lav-inntekt et varig alternativ. Slik sett var det ifølged i s s e m e d l e m m e r riktig å fjerne kontantstøttenfor 2-åringer. Men regjeringen ser ikke ut til å be-kymre seg over dette når de ønsker å utvide kontant-støtten. D i s s e m e d l e m m e r vil advare mot denneutviklingen og peke på at kontantstøtte kan være va-rige fattigdomsfeller for familier med lav inntekt.

3.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folke-parti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i vil understreke at en god distriktspoli-tikk skal gjøre det mulig å bo, arbeide, drive næringog ha et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Det erderfor viktig å satse på regional utvikling og nyska-ping i distriktene. Kristelig Folkeparti foreslo derfori sitt alternative statsbudsjett å øke bevilgningene fyl-keskommunene disponerer til slike formål med 150mill. kroner. Samisk språk og samiske institusjonerer av stor betydning for å støtte opp om samisk iden-titet og tilstedeværelse. Det ble derfor foreslått å økebevilgningene til samiske formål som forvaltes avSametinget med 5 mill. kroner i partiets alternativestatsbudsjett for 2015.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii sitt alternative statsbudsjett for 2015 også gikk imotå redusere bostøtten til personer som bor i kommuna-le boliger. Det ble samtidig foreslått å øke bostøttenfor personer i private boliger til 75 pst. dekningsgradmed siktemål å gjøre dekningsgraden lik for beggegrupper på sikt. Husbankens låneramme ble foreslåttøkt med 5 mrd. kroner til totalt 25 mrd. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii alternativt statsbudsjett for 2015 på asyl-, innvan-drings- og integreringsfeltet foreslo endringer sominnebærer nesten en dobling av det totale antalletoverføringsflyktninger, økt barnefokus i asylpolitik-ken, økt vektlegging av rettssikkerhet på asylfeltet,samt tilrettelegging for raskere integrering.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartivil at Norge skal ta imot 1 500 flere mennesker medflyktningstatus i 2015. Ifølge FN står vi midt oppiden verste flyktningstrømmen på 70 år. Norge må tasin del av denne utfordringen.

D e t t e m e d l e m vil peke på at asylsøkere somhar endret trosretning fra f.eks islam til kristendomkan oppleve forfølgelse og fengsling hvis de returne-res til sitt hjemland. D e t t e m e d l e m mener slikeforhold bør vektlegges i vurderingen av asyloppholdog mener det er viktig at utlendingsmyndighetene

sikres kompetanse i konvertittsaker. Det er også vik-tig at det foreligger oppdatert landinformasjon.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii alternativt statsbudsjett for 2015 foreslo at regjerin-gens forslag om å avvikle vertskommunetilskuddetfor barnehage for fire- og femåringer i asylmottak re-verseres. For barn som er i en svært usikker, uforut-sigbar og krevende livssituasjon er det ekstra viktig åfå gå i barnehage. D e t t e m e d l e m viser til at Kris-telig Folkeparti foreslo at 42,2 mill. kroner gis i til-skudd til barnehageplasser for 4–5-åringer i asylmot-tak.

D e t t e m e d l e m viser videre til at KristeligFolkeparti i alternativt budsjett også foreslo å økestøtten til aktivitetstilbud for barn på asylmottak medytterligere 4 mill. kroner. D e t t e m e d l e m viser tilat redusert økonomisk støtte til voksne i asylmottakskaper frustrasjon og forverrer miljøet i mottakene,også for barn. Kristelig Folkeparti er opptatt av at alleskal behandles anstendig, og foreslo i alternativt bud-sjett en økning på 207 mill. kroner til voksne i asyl-mottak.

D e t t e m e d l e m vil peke på at regjeringen ibudsjettforslaget for 2015 fortsetter å prioritere retur.Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative statsbud-sjett for 2015 noe reduserte bevilgninger på dette om-rådet og ønsket i stedet å prioritere rettssikkerhetstil-tak. Kristelig Folkeparti foreslo i alternativt statsbud-sjett for 2015 at igangsettingen av politiets utlen-dingsinternat på Trandum utsettes (-49 mill. kroner),at måltallet for fortgangsreturer reduseres fra 7 800til 7 000 (-35 mill. kroner), samt et mindreforbruk på8 mill. kroner i forbindelse med et noe redusert tem-po i utsendingen av asylsøkere.

D e t t e m e d l e m viser til at det er et stort gene-relt behov for midler til informasjon og rettshjelp tilasylsøkere. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i sittalternative statsbudsjett for 2015 at frivillige organi-sasjoner bevilges 7 mill. kroner til sitt informasjons-og rettshjelpsarbeid i asylsaker.

D e t t e m e d l e m viser videre til at det er et spe-sielt stort behov for midler til rettshjelp, informasjonog veiledning i forbindelse med at det innføres nyeregler for lengeværende barn. I sitt alternative stats-budsjett for 2015 foreslo Kristelig Folkeparti at 2mill. kroner bevilges til dette arbeidet fra frivilligeorganisasjoner. Det ble også foreslått 10 mill. kronertil å styrke utlendingsforvaltningens barnefagligekompetanse, samt ytterligere 2 mill. kroner som ut-lendingsforvaltningen skulle benytte til å gjennomgåsaker på eget initiativ hvor det er grunnlag for opp-hold på grunn av barns tilknytning.

D e t t e m e d l e m viser til at både samfunnsøko-nomiske og humanitære hensyn taler for en satsing

32 Innst. 16 S – 2014–2015

som gir rask saksbehandling og rask bosetting i enkommune. Kristelig Folkeparti ønsker å legge til ret-te for raskere integrering. I dag er en tredel av bebo-erne på mottak personer som har fått opphold og somventer på å bli bosatt i en kommune. D e t t e m e d -l e m viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen,Prop. 1 S (2014–2015), skriver at det per i dag erusikkert om det vil bli nok plasser til bosetting avenslige mindreårige asylsøkere i 2015. D e t t em e d l e m vil understreke at dette gir grunn til be-kymring. Kristelig Folkeparti mener det trengs ytter-ligere tiltak for å stimulere kommunene til raskerebosetting og en styrket introduksjonsordning. I sittalternative statsbudsjett for 2015 foreslo derfor Kris-telig Folkeparti at refusjonen for kommunenes utgif-ter til bosetting av enslige, mindreårige asylsøkereøkes fra 80 til 90 prosent.

D e t t e m e d l e m vil peke på at det er behov forflere tiltak og større fleksibilitet for å åpne flere ograskere veier for integrering og selvstendiggjøring avpersoner med innvilget opphold. I sitt alternativestatsbudsjett for 2015 foreslo Kristelig Folkeparti atregjeringen gjennomgår Berge-utvalgets forslag fra2011 om større muligheter for arbeid og andre tiltakfor mer selvstendiggjøring og raskere igangsetting avintegreringstiltak for asylsøkere i mottak.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til viktigeintegreringstiltak i Kristelig Folkepartis alternativestatsbudsjett for 2015 som forslag om økning på 2mill. kroner til tiltak for bedre språkforståelse blantminoritetsspråklige barn i førskolealder, samt ytterli-gere 10 mill. kroner til åpen barnehage og Familienshus.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener statsbudsjettet for 2015 går i feil retning nårdet gjelder deling av samfunnsgoder. Senterpartietønsker rettferdig fordeling mellom sosiale grupper,mellom regioner og mellom fattige og rike land i ver-den. Rettferdig fordeling er en av grunnpilarene i dennorske velferdsstaten, og blir etterprøvd i samfunnetsinnsats på budsjettområdene under dette rammeom-råde; innvandring, regional utvikling og bolig.

INNVANDRING OG INTEGRERING

D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet vilføre en innvandringspolitikk som setter menneske-verd i fokus. Ethvert individ som søker asyl og opp-hold i Norge, skal ha trygghet for at rettssikkerhetenivaretas og at den enkelte får oppfylt sine rettigheter.

Norge skal føre en konsekvent og helhetlig flykt-ning- og asylpolitikk, som er human, rettssikker ogrettferdig, basert på internasjonale konvensjoner ogavtaler som Norge har forpliktet seg til å følge.

D e t t e m e d l e m viser til Senterpartiets alterna-tive budsjett hvor det er satt av 200 mill. kroner i øktintegreringstilskudd og 42 mill. kroner til å reversereregjeringens forslag om å avvikle vertskommunetil-skuddet til barnehageplass for fire- og femåringer iasylmottak.

D e t t e m e d l e m viser til at arbeidsinnvandringtil Norge er en viktig faktor i norsk økonomi og vel-ferdsutvikling, og utgjør et betydelig bidrag til be-folkningsoverskuddet i alle regioner. Arbeidsinn-vandring til Norge skal være basert på behovene inorsk arbeidsliv, men vi må være oppmerksomme påat høy arbeidsinnvandring kan føre til fortrenging avenkelte grupper fra arbeidslivet, som ungdom somsøker fagopplæring og personer med nedsatt arbeids-evne. Eksport av velferdsordninger til EØS-områdetrepresenterer en utfordring fordi det brukes som ar-gument for å tilpasse vårt ytelsesnivå til dårligerestandarder.

D e t t e m e d l e m understreker kommunenesrolle når det gjelder bosetting av flyktninger. Sjøl omkommunene har økt mottaket av flyktninger, er detfortsatt for mange som blir sittende i asylmottakene.Nivået på integreringstilskuddet må være tilpasset dekostnader som kommunene påpeker. Senterpartietmener det er behov for en opptrapping av integre-ringstilskuddet og en styrking av støtten for mottakav enslige mindreårige asylsøkere som tas inn undertiltak i barnevernet, og viser til forslag om dette un-der de aktuelle programkapitlene.

REGIONAL UTVIKLING

D e t t e m e d l e m viser til at et samlet stortinghar uttrykt målsettinger om å opprettholde bosettingover hele landet, men at flertallet samtidig har svek-ket virkemidlene for å lykkes med dette. For innevæ-rende år er det gjennomført store kutt i de distriktspo-litiske virkemidlene generelt, og spesielt over Kom-munal- og moderniseringsdepartements budsjettgjennom midlene til regional utvikling til fylkeskom-munene. Endringene i kriteriene for fordeling avrammetilskudd til fylkeskommunene har hatt tilsva-rende effekt.

D e t t e m e d l e m vil understreke målet om atalle skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker.En aktiv distrikts- og regionalpolitikk er en forutset-ning for å nå dette målet. Tilgang på arbeidsplassersom gir mulighet til å bruke kompetanse og utdan-ning er bestemmende for valg av bosted.

Innst. 16 S – 2014–2015 33

D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet i sittalternative statsbudsjett for 2015 har lagt inn 660mill. kroner i økt avsetning til distrikts- og regional-politikken over Kommunal- og moderniseringsde-partementets budsjett. Dette fører budsjettene på det-te området tilbake til nivået som ble foreslått av denrød-grønne regjeringen for 2014. Senterpartiet menerdet spesielt er behov for å styrke overføringen til fyl-keskommunenes arbeid med regional utvikling. Destore kuttene til dette formålet i Solberg-regjeringensbudsjetter for 2014 og 2015, gir en dramatisk svek-kelse av muligheten til å styrke næringslivet i distrik-tene. Spesielt rammes støtte til nyetableringer oggründervirksomhet gjennom fylkeskommunenesnære samarbeid med Innovasjon Norge.

BOLIG

D e t t e m e d l e m beklager regjeringens mang-lende vilje til å bruke boligsosiale tiltak i bekjempel-se av fattigdom og til å sikre svake grupper, som ung-dom i etableringsfasen, adgang til boligmarkedet.

D e t t e m e d l e m viser til at etter at bostøtteord-ningen ble endret etter forslag fra Senterpartietsstatsråd i Kommunal- og regionaldepartementet, ogmed støtte fra et samlet storting, skjedde det en tilsik-tet økning i mottakere av bostøtte. Utviklingen går nåden andre veien. Antall mottakere av bostøtte reduse-res som følge av at inntektsgrensene og egenandelenikke endres med inntekts- og kostnadsutviklingen isamfunnet. Ny skattlegging av uføretrygden vil føretil at mange uføre får en økning i skattbar inntekt ogkan falle ut av bostøtteordningen. Regjeringen visertil at en vil komme tilbake til Stortinget med forslagtil hvordan disse bostøttemottakerne skal behandlesetter 1. juli 2016. Senterpartiet forutsetter at dennegruppen ikke får svekket sine rettigheter til bostøtte.I årets budsjettforslag, jf. Prop. 1 S (2014–2015),foreslår regjeringen en samordning av reglene for bo-støtte i kommunale og private boliger ved at gjelden-de regler for støtte til beboere i kommunale boligerreduseres. Senterpartiet ser positivt på å få sammenivå på bostøtten for personer i kommunale og priva-te boliger, men mener dette må skje ved en opptrap-ping av nivået for bostøtte til beboere i private boli-ger.

D e t t e m e d l e m understreker Husbankenssentrale rolle i gjennomføringen av bolig- og byg-ningspolitikken. Muligheten for tilskudd og lån gjen-nom Husbanken virker sterkt inn på nivået på byg-gingen av nye boliger. Det er derfor ikke forsvarlignår regjeringen for andre år på rad legger til grunn enlåneramme som er 5 mrd. kroner lavere enn det nivå-et den rød-grønne regjeringen tilførte Husbanken.Senterpartiet fremmer i sitt alternative statsbudsjett

for 2015 forslag om å øke Husbankens lånerammefra 20 til 25 mrd. kroner.

D e t t e m e d l e m beklager at regjeringen fore-slår å avslutte bevilgningen til ordningen «Bolig-etablering i distriktene». Evalueringen av forsøks-ordningen er svært god og tilsier en videreføring avdenne satsingen. Forsøksordningen i tolv kommunerviser ifølge regjeringens omtale i Prop. 1 S (2014–2015) at kommunenes arbeid med boligutvikling hargitt flere boliger og et mer differensiert boligmarked.Tiltakene har medført lokal optimisme og gitt positi-ve effekter for et boligmarked som i utgangspunktethadde stått stille, både for innbyggerne, for kommu-nen og for næringslivet. D e t t e m e d l e m viser tilSenterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvorbevilgningen til boligetablering i distriktene er lagtinn igjen.


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjettfor 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alter-native statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforsla-get fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

INNVANDRING

D e t t e m e d l e m har et positivt syn på migra-sjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennominnvandring gjør samfunnet sterkere, rikere og mermangfoldig.

D e t t e m e d l e m mener Norge har en moralskplikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandetsitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet ellertilhørighet til en sosial gruppe og at Norge bør ta etstørre ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet.D e t t e m e d l e m viser til at UNCHRs rapporter omat 3 millioner mennesker har flyktet fra Syria i tilleggtil 6,5 millioner internt fordrevne. Libanon og Tyrkiahar tatt imot over en million syrere hver. D e t t em e d l e m mener at det ikke er tilstrekkelig å bistånabolandene. Norge må også ta imot flere flyktnin-ger.

D e t t e m e d l e m viser til at UNCHR forventeren ytterligere økning i antall flyktninger fra Syria iårene som kommer, og derfor har anmodet medlems-landene om å ta imot flere flykninger.

D e t t e m e d l e m er enig i at overføring avflyktninger til Norge er en ressurskrevende form forflyktningarbeid og at det ikke nødvendigvis er denbeste løsningen for alle flyktninger. I mange tilfellerer det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger iflyktningens nærområde, og det vil da være behovfor å overføre flyktninger til andre land, for eksempeltil Norge. D e t t e m e d l e m mener Norge er nødt til

34 Innst. 16 S – 2014–2015

å ta mer ansvar for disse flyktningene. Norge er, etterd e t t e m e d l e m s mening, i stand til å ta inn flereoverføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjerin-gen legger opp til og foreslår å øke kvoten av overfø-ringsflyktninger fra UNHCR med 500.

Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flykt-ningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbake-vending til sine hjemland klassifiseres som offisiellutviklingshjelp (ODA).

D e t t e m e d l e m vil understreke at bistands-budsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistands-tiltak. D e t t e m e d l e m mener således at det f.eks.er svært tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til øktantall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse avbistandsmålet. D e t t e m e d l e m er kjent med at det-te er i tråd med OECDs retningslinjer, men vil advaresterkt mot en utvikling der Norge fremstår som le-dende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak sombistand.

D e t t e m e d l e m mener at det er en menneske-rett å kunne søke og få asyl for den som trenger be-skyttelse. Det er derfor viktig at rettssikkerheten tilasylsøkere ivaretas ved behandling av søknader omasyl. D e t t e m e d l e m mener det er behov for å ef-fektivisere saksbehandlingen i UDI og UNE uten atdet går på bekostning av rettssikkerheten for asylsø-kerne.

D e t t e m e d l e m mener asylmottakene må dri-ves ut fra prinsippet om «integrering fra første dag»hvor beboere på mottak skal få mulighet til å jobbe,lære språk og å bli en del av lokalsamfunnet. Bofor-holdene i mottakene må videre gjenspeile at mangeblir boende i mottak i flere år, og at dette også gjelderbarnefamilier.

D e t t e m e d l e m mener alle 4- og 5-åringersom bor i asylmottak bør få rett til barnehageplass pålinje med andre barn. D e t t e m e d l e m viser tilVenstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor detteer prioritert.

D e t t e m e d l e m viser videre til gode erfaringermed gratis deltidsplass i Skolefritidsordningen/Akti-vitetsskolen, som er prøvd ut på to skoler i Oslo.D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternative stats-budsjett for 2015 hvor det er satt av 25 mill. kronertil å utvide forsøket til å omfatte flere skoler i Oslo,samt noen skoler i Bergen og Drammen.

D e t t e m e d l e m vil understreke betydningenav frivillig arbeid på integreringsområdet. Det er vik-tig at det både gis tilskudd til tiltak på lokalt nivå ogtil nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet.

D e t t e m e d l e m viser til at integrering forut-setter både språkkunnskap og samfunnskunnskap.Flere må få tilbud om tilstrekkelig antall timer med

opplæring, og det er behov for større fleksibilitet i til-budet. D e t t e m e d l e m mener at det er behov foren styrking av området for at flere skal få tilstrekke-lige kunnskaper til å kunne delta fullt ut i samfunnetog i arbeidslivet. Tilbudet må utvides og forbedres.

D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternativestatsbudsjett for 2015 hvor det er satt av 50 mill. kro-ner til styrking av opplæringen i norsk og samfunns-kunnskap for voksne innvandrere.

REGIONAL UTVIKLING

D e t t e m e d l e m mener det er viktig med enmålrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape en-tusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dettemå i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ oginteresser. Fylkeskommunene har ansvaret for å biståkommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene,og sitter nærmere utfordringene enn departement ogstaten gjør. Det er derfor fylkene som bør koordinereog prioritere hvilke prosjekter som skal få støtte tillokal mobilisering. At staten skal bidra til å gi støttetil noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektivforskjellsbehandling enn å bygge opp under lokalmobilisering flest mulig steder.

D e t t e m e d l e m viser til regjeringens forslagtil reduksjon i næringsrettede midler til regional ut-vikling. D e t t e m e d l e m er enig i at det er fornuftigå omprioritere noen av disse midlene til opprustningog fornying av fylkesveier over innbyggertilskuddettil fylkeskommunene.

D e t t e m e d l e m mener imidlertid at kutt ioverføringer til bredbåndutbygging er dramtiske fordistriktene og mener at kutt i tilskudd til bredbånds-utbygging må reverseres.

D e t t e m e d l e m mener at tilskuddsordningenskal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobil-dekningen i områder der markedet ikke fungerer godtnok. D e t t e m e d l e m viser i den forbindelse tilVenstres alternative statsbudsjett 2015, der det er sattav 110 mill. kroner til tilskudd til bredbåndsutbyg-ging over Samferdselsdepartementets budsjett (kap.1380 post 71).

D e t t e m e d l e m viser til regjeringens forslagom å øke bevilgningene til Direktoratet for byggkva-litet med 10,2 mill. kroner. D e t t e m e d l e m kanikke se at det er behov for en økning i bevilgningenetil dette direktoratet og viser til at direktoratet medforslaget vil få en samlet bevilgning på 57,7 mill.kroner. D e t t e m e d l e m viser til at Venstre genereltmener antall direktorater, tilsyn og deres oppgaver,reguleringer og kontrollfunksjoner må gjennomgåsmed sikte på å tilbakeføre politiske funksjoner til fol-kevalgte organer. D e t t e m e d l e m viser til Vens-

Innst. 16 S – 2014–2015 35

tres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det fore-slås en nominell videreføring av overføringene tilDirektoratet for byggkvalitet, som innebærer 11,5mill. kroner mindre enn det som følger av regjerin-gens forslag. D e t t e m e d l e m viser til at SIVA erstatens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, ny-skaping og næringsutvikling. SIVA har etablert 50inkubatormiljøer rundt om i hele landet. Eierskapettil disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kom-muner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler.Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan brukehverandres sterke sider. Årlig får 150 nye gründerbe-drifter hjelp til å vokse og utvikle seg. Inkubatorenebidro i perioden 2000–2011 til mer enn 1 500 be-driftsetableringer. Erfaringene viser at bedriftenesom utvikles i inkubatorene, er høykompetente virk-somheter som sysselsetter om lag 2 600 personer. In-kubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at att-raktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene.

D e t t e m e d l e m viser til den fremforhandledeavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og re-gjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanterstemte subsidiært for den avtalen da ikke Venstresforslag til alternativt statsbudsjett fikk flertall. Somfølge av denne avtalen fremmer ikke Venstre alterna-tive forslag til bevilgninger i denne innstillingen,men redegjør for våre primærposisjoner under de uli-ke kapitler og poster under.


EN SOLIDARISK ASYL- OG INNVANDRINGSPOLITIKK

Verden står overfor den største flyktningkatas-trofen siden 2. verdenskrig. Millioner av menneskerpå flukt er avhengig av vår støtte og solidaritet. K o -m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s -t r e p a r t i mener Norge må gå foran med et solida-risk eksempel i Europa, og viser til at SosialistiskVenstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015derfor foreslår at Norge tar imot 5 000 syriske flykt-ninger i 2015 og 1 120 fra andre konfliktområder.

D e t t e m e d l e m mener Norge må bidra mer tilå hindre at flyktninger ikke omkommer på sjøen påflukt over Middelhavet. Norge må ta initiativ til atlandene i Europa erstatter den italienske aksjonenMare Nostrum, initiert etter Lampedusa-tragedien i2013, og til reforhandling av Dublinavtalen. Det eralvorlig og ikke betryggende at Norges regjering me-ner det er nok å bidra i Frontex og TRITON og ikkevil ta initiativ til å erstatte Mare Nostrum med en nyinternasjonal aksjon av samme format for å bidra tilå sikre livet til mennesker som flykter fra krigen overhavet i usikre båter.

D e t t e m e d l e m viser til at i flere år har landsom Malta, Italia og Hellas bedt om bedre ansvarsde-ling mellom landene i Europa enn det Dublin-avtalengir.

D e t t e m e d l e m mener regjeringen ikke kansitte passiv. Tvert imot må Norge ta initiativ til en nyfelles Dublin-fortolkning nå, som vil gi en jevnereansvarsdeling mellom alle medlemslandene. Dublin-regelverket gir en mulighet til å sende tilbake asylsø-kere til første søknadsland. Dette gir veldig skeiv an-svarsdeling. D e t t e m e d l e m viser til at dette harvært et stadig tilbakevendende tema i Europarådet,og parlamentarikerforsamlingen der har gjentatteganger bedt om at ansvarsdelingen må bli mer balan-sert. D e t t e m e d l e m viser til at Italia nå sier de vilslutte å stemple passene til asylsøkere i framtida forå slippe å få ansvaret for alle som kommer, og det vili praksis bety at Dublin-avtalen er satt ut av spill.

På denne bakgrunn fremmer d e t t e m e d l e mfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til refor-handling av Dublin-avtalen med sikte på jevnere an-svarsfordeling mellom landene.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en om-fattende internasjonal aksjon for å redde mennesker ihavsnød på flukt over Middelhavet.»

D e t t e m e d l e m mener at asyl- og innvan-dringspolitikken skal være rettferdig, solidarisk ogrettssikker. D e t t e m e d l e m mener derfor det erkritikkverdig at regjeringen kutter i bevilgningen tilutlendingsforvaltningen. Alle som søker beskyttelseskal behandles rettssikkert og med respekt. For å sik-re en rask og rettssikker avklaring av søknader viserd e t t e m e d l e m til at Sosialistisk Venstreparti i sittalternative statsbudsjett for 2015 vil styrke saksbe-handlingen i UDI og UNE, og sikre flere nemndsmø-ter og bedre rettshjelp.

D e t t e m e d l e m understreker at SosialistiskVenstreparti vil sette hensynet til barns rettigheterforan såkalte «innvandringspolitiske hensyn». D e t -t e m e d l e m mener at barnefaglig kompetanse eravgjørende for gode og riktige vurderinger. Det kre-ver økt kompetanse om barns rett til å bli hørt, ogkunnskap om hvordan barn berøres av krig og væp-nede konflikter. D e t t e m e d l e m viser til Sosialis-tisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015hvor det derfor foreslås 20 mill. kroner for å bedrerettssikkerheten til barn i utlendingsforvaltningen, og3 mill. kroner mer til rettshjelp for lengeværendeasylbarn. UNE skal på eget initiativ få mulighet til ågjennomgå saker med lengeværende asylbarn, og de

36 Innst. 16 S – 2014–2015

aktuelle familiene skal sikres god informasjon om denye reglene.

D e t t e m e d l e m mener det er svært kritikkver-dig, og i strid med god integreringspolitikk, når re-gjeringen fjerner rett til barnehageplass for fire- ogfemåringer i asylmottak. Dette vil føre til at flere barnikke kan norsk når de starter på skolen, i tillegg til atregjeringen her fratar barn i asylmottak en mulighettil å få en mer normalisert hverdag ved å gå i barne-hage.

D e t t e m e d l e m mener, i likhet med flere orga-nisasjoner, som for eksempel NOAS, at regjeringensforslag til budsjett på asyl- og innvandringsfeltet erbarnefiendtlig og prioriterer retur foran rettssikker-het. Regjeringen kutter i stønaden til beboere på mot-tak og har ingen satsing på aktivitetstilbud til barn imottak. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Vens-trepartis alternative statsbudsjett for 2015 der detforeslås at alle barn på asylmottak skal ha rett til å gåi barnehage, gis økt støtte til aktivitetstilbud for barni asylmottak, og regjeringens kutt i stønadsnivået forbeboere på mottak reverseres.

ULIK BAKGRUNN – FELLES FRAMTID

Nøkkelen til vellykket integrering er å sikre allemennesker som lever i Norge arbeid, utdanning ogdeltakelse i samfunnet og velferd, når helse og alderkrever sitt. D e t t e m e d l e m understreker at målret-tet innsats for at flere kvinner med minoritetsbak-grunn kommer ut i jobb er viktig, både for økono-misk selvstendighet, integrering og likestilling.D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartisalternative statsbudsjett for 2015 der det derfor fore-slås å øke støtten til Jobbsjansen med 45 mill. kroneri 2015 utover regjeringens forslag.

Nesten 5 000 flyktninger som har fått oppholdventer på å bli bosatt i en kommune. D e t t e m e d -l e m understreker at å bli boende i årevis på asylmot-tak kan skade både helsa og evnen til å klare seg sjøl.D e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Venstrepar-ti vil fremme eget forslag om en ny og mer forplik-tende bosettingsordning. D e t t e m e d l e m under-streker at forholdene på mottak må være rettet innmot tidlig integrering og god livskvalitet for beboer-ne. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative statsbudsjett for 2015 der det fore-slås å gi alle barn på mottak rett til barnehageplass oget bedre aktivitetstilbud.

For å sikre oppfølging og rask bosetting av ensli-ge mindreårige asylsøkere og flyktninger viser d e t -t e m e d l e m til at Sosialistisk Venstreparti i sitt al-ternative statsbudsjett for 2015 har foreslått å øke re-fusjonen kommunene får for barnevernstiltak fordenne gruppa, fra 80 pst. til 90 pst.

D e t t e m e d l e m viser til at prosjektene medgratis halvdagsplass i barnehage og gratis deltids-plass i SFO i områder med spesielle levekårsutfor-dringer, har vært svært vellykket. Å gå i barnehage erviktig for språkopplæring og integrering, og det gjørdet lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunnå få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet.D e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Venstrepar-ti derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2015 prio-riterer 40 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektetmed gratis halvdagsplass i barnehage og 20 mill. kro-ner ekstra til utvidelse av gratis deltidsplass i SFO. Itillegg øker Sosialistisk Venstreparti satsingene i om-råder med spesielle levekårsutfordringer med 12mill. kroner og reverserer regjeringens kutt i Grorud-dalssatsinga på 8 mill. kroner.

DISTRIKTS- OG REGIONALPOLITIKK

D e t t e m e d l e m mener folk skal få bo der devil, og bedrifter må kunne etableres også i distrikte-ne. Distriktene er avgjørende for arbeidsplasser, næ-ringsliv og verdiskaping i hele Norge. Skal dette blimulig, trenger vi sterk offentlig støtte til næringsut-vikling i distriktene og en rettferdig fordeling av inn-tekter og utgifter gjennom kommuneøkonomien.

D e t t e m e d l e m påpeker at når regjeringensstrategi for distrikts- og regionalpolitikken er «å styr-ke vekstkraften der den er», er det en strategi forsentralisering og styrking av de som allerede er ster-ke. Regjeringens prioriteringer viser også nettoppdette. Distriktspolitikken er alvorlig svekket, bådegjennom kutt i bevilgningene under kap. 551 post 60,Tilskudd til fylkeskommuner for regional utviklingog post 61, Næringsrettede midler til regional utvik-ling, gjennom uttrekk i kommuneøkonomien for re-dusert arbeidsgiveravgift, endringer i inntektsforde-ling mellom fylkeskommunene og svekket land-brukspolitikk. Dette kommer i tillegg til kuttet på 430mill. kroner i budsjettet for 2014. D e t t e m e d l e mviser til at dette vil svekke næringsutvikling og sys-selsetting i distriktene.

D e t t e m e d l e m styrker kommuneøkonomienkraftig og vil gå imot endringer i inntektssystemetsom vil svekke utjamninga. Videre viser d e t t em e d l e m til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alterna-tive statsbudsjett for 2015 øker de næringsrettede vir-kemidlene, styrker fylkeskommunenes muligheter tilå drive kollektivtrafikk og styrker arbeidet med åskaffe lærlingekontrakter. D e t t e m e d l e m viser tilat Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbud-sjett for 2015 blant annet øker de regionale utvik-lingsmidlene med 280 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m understreker at god infra-struktur er avgjørende for næringslivet. Ikke minst er

Innst. 16 S – 2014–2015 37

sikring av høy kvalitet og kapasitet på bredbånd overhele landet avgjørende for etablering der markedetalene ikke sikrer utbygging. D e t t e m e d l e m visertil satsingene i Sosialistisk Venstrepartis alternativestatsbudsjett for 2015 på dette og til satsinger overnæringsbudsjettet.

ALLE MÅ HA ET HJEM

Å skaffe nok boliger til alle er et politisk ansvar.D e t t e m e d l e m viser til at markedet ikke klarer åsikre en rask nok boligbygging til priser som folkflest har råd til. D e t t e m e d l e m understreker atboligspekulanter og kommersielle aktørers maktover familienes velferd og økonomi må bremses.Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti sosial bo-ligbygging i sitt alternative statsbudsjett for 2015.

D e t t e m e d l e m vil at kommunene skal byggeflere boliger folk har råd til og planlegge bolig- ogbyutvikling i et langsiktig perspektiv. D e t t e m e d -l e m vil bruke tomtepolitikken til å gjøre boligene ri-meligere og kunne tilby flere rimelige utleieboligertil vanlige folk som ønsker å leie, og flere «Leie tileie»-boliger. Dette skal skje ved at kommunen stillertomter til disposisjon for utbyggere og omsetter deferdige boligene til selvkost, slik det blant annet ergjort i Sandnes.

D e t t e m e d l e m mener et godt redskap for mersosial boligbygging er å opprette kommunale tomte-selskap for å klargjøre flere tomter for utbygging.

D e t t e m e d l e m viser også til forslag i SosialistiskVenstrepartis alternative statsbudsjett og Innst. 12 S(2014–2015) (Kirke-, utdannings- og forskningsko-miteen) om å øke byggingen av studentboliger med500 enheter utover regjeringens forslag.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative statsbudsjett for 2015 hvor Husban-kens låneramme økes til 25 mrd. kroner slik at flereboliger kan bygges. Dette vil legge til rette for opp-føring av 2 941 flere boliger. Videre foreslås det i So-sialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for2015 å øke tilskudd til utleieboliger med 100 mill.kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer400 flere utleieboliger, til sammen 1 600 tilskudd tilutleieboliger i 2015. I tillegg foreslås det en pott tilkommunene på 25 mill. kroner til mer sosial bolig-bygging.

Tilskuddene til å skaffe boliger til vanskeligstilteøkes med 100 mill. kroner utover regjeringens for-slag, noe som tilsvarer 356 flere etableringstilskudd i2015. D e t t e m e d l e m viser til at bostøtten er sær-lig viktig for folk med lave inntekter og er helt avgjø-rende for at mange i det hele tatt kan skaffe seg ellerbeholde et hjem. I Sosialistisk Venstrepartis alterna-tive statsbudsjett for 2015 økes derfor bostøtten med190 mill. kroner, og d e t t e m e d l e m går imot re-gjeringens foreslåtte endringer som gjør at mangefærre får rett til bostøtte.





490 Utlendingsdirektoratet

1 Driftsutgifter 844 649 850 509(+5 860)

851 349(+6 700)

844 649(0)

851 349(+6 700)

876 349(+31 700)

922 349(+77 700)

21 Spesielle driftsutgifter, asylmot-tak

1 516 814 1 519 497(+2 683)

1 521 514(+4 700)

1 516 814(0)

1 516 814(0)

1 535 814(+19 000)

1 526 514(+9 700)

22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

55 542 55 477(-65)

55 542(0)

55 542(0)

55 542(0)

55 542(0)

55 542(0)

23 Spesielle driftsutgifter, kunn-skapsutvikling

7 679 7 671(-8)

7 679(0)

17 679(+10 000)

7 679(0)

7 679(0)

7 679(0)

60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

244 103 286 303(+42 200)

286 303(+42 200)

286 303(+42 200)

286 103(+42 000)

361 303(+117 200)

389 103(+145 000)

70 Stønader til beboere i asylmottak 408 333 408 333(0)

453 333(+45 000)

456 333(+48 000)

453 333(+45 000)

453 333(+45 000)

453 333(+45 000)

71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak

15 467 0(-15 467)

0(-15 467)

0(-15 467)

0(-15 467)

0(-15 467)

0(-15 467)

71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak og informasjon til au pairer

0 22 467(+22 467)

22 567(+22 567)

21 467(+21 467)

15 467(+15 467)

18 467(+18 467)

23 967(+23 967)

72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger

122 268 122 268(0)

122 268(0)

114 268(-8 000)

122 268(0)

122 268(0)

122 268(0)

38 Innst. 16 S – 2014–2015

73 Beskyttelse til flyktninger uten-for Norge mv., støttetiltak

10 807 14 407(+3 600)

14 407(+3 600)

10 807(0)

14 407(+3 600)

14 407(+3 600)

43 207(+32 400)

75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet

11 202 14 302(+3 100)

14 302(+3 100)

54 902(+43 700)

14 302(+3 100)

14 302(+3 100)

45 902(+34 700)

491 Utlendingsnemnda

1 Driftsutgifter 269 070 268 788(-282)

269 070(0)

271 070(+2 000)

269 070(0)

294 070(+25 000)

289 070(+20 000)

21 Spesielle driftsutgifter, nemnd-behandling

11 049 11 036(-13)

11 049(0)

11 049(0)

11 049(0)

11 049(0)

16 049(+5 000)

500 Kommunal- og modernise-ringsdepartementet

1 Driftsutgifter 353 105 352 738(-367)

353 105(0)

353 105(0)

353 105(0)

353 105(0)

353 105(0)


110 000(0)

110 000(0)

110 000(0)

110 000(0)

110 000(0)

22 Forskning 6 700 6 679(-21)

6 700(0)

6 700(0)

6 700(0)

6 700(0)

6 700(0)

50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

58 800 58 765(-35)

58 800(0)

58 800(0)

58 800(0)

58 800(0)

58 800(0)

551 Regional utvikling og nyska-ping

60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

1 144 600 1 144 600(0)

1 444 600(+300 000)

1 294 600(+150 000)

1 744 600(+600 000)

1 144 600(0)

1 424 600(+280 000)

61 Næringsrettede midler til regio-nal utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

360 700 360 700(0)

360 700(0)

360 700(0)

360 700(0)

360 700(0)

390 700(+30 000)

552 Nasjonalt samarbeid for regio-nal utvikling

62 Bolystprogrammet 0 0(0)

0(0)

0(0)

40 000(+40 000)

0(0)

0(0)

72 Nasjonale tiltak for regional ut-vikling

486 650 486 650(0)

486 650(0)

486 650(0)

506 650(+20 000)

486 650(0)

486 650(0)

554 Kompetansesenter for dis-triktsutvikling


25 800(0)

25 800(0)

25 800(0)

25 800(0)

25 800(0)

560 Sametinget

50 Sametinget 274 900 276 634(+1 734)

296 700(+21 800)

274 900(0)

274 900(0)

274 900(0)

274 900(0)

54 Samefolkets fond 5 200 5 195(-5)

5 200(0)

5 200(0)

5 200(0)

5 200(0)

5 200(0)

561 Tilskudd til samiske formål

50 Samisk høgskole 5 500 5 494(-6)

5 500(0)

5 500(0)

10 500(+5 000)

5 500(0)

5 500(0)

51 Divvun 5 800 5 794(-6)

5 800(0)

5 800(0)

5 800(0)

5 800(0)

5 800(0)

72 Samisk språk, informasjon m.m. 3 900 3 900(0)

3 900(0)

8 900(+5 000)

3 900(0)

3 900(0)

3 900(0)

562 Galdu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter


3 100(0)

3 100(0)

3 100(0)

3 100(0)

3 600(+500)


2 000(0)

2 000(0)

2 000(0)

2 000(0)

2 000(0)

563 Internasjonalt reindriftssenter


4 250(0)

4 250(0)

4 250(0)

4 250(0)

4 250(0)


2 500(0)

2 500(0)

2 500(0)

2 500(0)

2 500(0)

567 Nasjonale minoriteter



Innst. 16 S – 2014–2015 39

60 Tiltak for rom 6 000 6 000(0)

6 000(0)

6 000(0)

6 000(0)

6 000(0)

8 000(+2 000)

72 Det mosaiske trossamfund 1 000 4 500(+3 500)

4 500(+3 500)

4 500(+3 500)

1 000(0)

1 000(0)

1 000(0)

579 Valgutgifter


57 700(0)

57 700(0)

57 700(0)

57 700(0)

57 700(0)

580 Bostøtte

70 Bostøtte 2 810 000 2 810 000(0)

2 810 000(0)

2 961 000(+151 000)

2 900 000(+90 000)

2 810 000(0)

3 000 000(+190 000)

581 Bolig- og bomiljøtiltak

61 Husleietilskudd 5 000 5 000(0)

5 000(0)

5 000(0)

25 000(+20 000)

5 000(0)

5 000(0)

74 Tilskudd til bolig-, by- og områ-deutvikling

56 200 56 200(0)

61 200(+5 000)

56 200(0)

56 200(0)

60 200(+4 000)

60 200(+4 000)

75 Tilskudd til etablering i egen bo-lig

371 700 371 700(0)

371 700(0)

371 700(0)

371 700(0)

396 700(+25 000)

496 700(+125 000)

76 Tilskudd til utleieboliger 669 500 669 500(0)

669 500(0)

669 500(0)

669 500(0)

744 500(+75 000)

769 500(+100 000)

77 Kompetansetilskudd til bære-kraftig bolig- og byggkvalitet

19 700 21 700(+2 000)

21 900(+2 200)

19 700(0)

19 700(0)

21 900(+2 200)

21 900(+2 200)

78 Boligsosialt kompetansetilskudd 71 600 71 600(0)

71 600(0)

71 600(0)

71 600(0)

74 900(+3 300)

99 900(+28 300)

79 Tilskudd til tilpasning av bolig 177 400 177 400(0)

178 400(+1 000)

187 400(+10 000)

177 400(0)

177 400(0)

178 500(+1 100)

585 Husleietvistutvalget


23 300(0)

23 300(0)

23 300(0)

23 300(0)

30 300(+7 000)

587 Direktoratet for byggkvalitet


85 000(0)

85 000(0)

85 000(0)

73 500(-11 500)

85 000(0)

22 Kunnskapsutvikling og informa-sjonsformidling

57 700 57 652(-48)

57 700(0)

57 700(0)

57 700(0)

57 700(0)

57 700(0)

590 Planlegging og byutvikling

61 Bærekraftig byutvikling 18 550 18 550(0)

18 550(0)

18 550(0)

43 550(+25 000)

28 550(+10 000)

18 550(0)

65 Områdesatsing i byer 29 000 29 000(0)

64 000(+35 000)

29 000(0)

29 000(0)

40 000(+11 000)

45 000(+16 000)

820 Integrerings- og mangfoldsdi-rektoratet

1 Driftsutgifter 193 093 196 995(+3 902)

193 093(0)

193 093(0)

197 193(+4 100)

197 193(+4 100)

230 293(+37 200)

821 Bosetting av flyktninger og til-tak for innvandrere

21 Spesielle driftsutgifter, kunn-skapsutvikling

39 530 39 492(-38)

39 530(0)

39 530(0)

39 530(0)

39 530(0)

39 530(0)

50 Norges Forskningsråd 6 798 6 791(-7)

6 798(0)

6 798(0)

6 798(0)

6 798(0)

6 798(0)

60 Integreringstilskudd 6 793 969 6 881 469(+87 500)

6 981 469(+187 500)

7 097 469(+303 500)

7 081 469(+287 500)

6 906 469(+112 500)

7 581 269(+787 300)

61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktnin-ger

433 934 434 534(+600)

434 534(+600)

593 934(+160 000)

434 534(+600)

434 534(+600)

439 734(+5 800)

62 Kommunale innvandrertiltak 232 146 283 146(+51 000)

283 146(+51 000)

232 146(0)

232 146(0)

232 146(0)

337 146(+105 000)

71 Tilskudd til innvandrerorganisa-sjoner og annen frivillig virksom-het

48 119 49 119(+1 000)

49 119(+1 000)

48 119(0)

48 119(0)

49 319(+1 200)

52 119(+4 000)

822 Opplæring i norsk og sam-funnskunnskap for voksne inn-vandrere



40 Innst. 16 S – 2014–2015

21 Spesielle driftsutgifter, opplæ-ring i norsk og samfunnskunn-skap

28 086 28 057(-29)

28 086(0)

28 086(0)

28 086(0)

78 086(+50 000)

28 086(0)

22 Prøver i norsk og samfunnskunn-skap for voksne innvandrere

11 910 11 898(-12)

11 910(0)

11 910(0)

11 910(0)

11 910(0)

11 910(0)

60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 566 481 1 572 481(+6 000)

1 572 481(+6 000)

1 566 481(0)

1 572 481(+6 000)

1 572 481(+6 000)

1 620 281(+53 800)

2412 Husbanken

1 Driftsutgifter 344 600 342 265(-2 335)

344 600(0)

344 600(0)

344 600(0)

344 600(0)

344 600(0)


13 300(0)

13 300(0)

13 300(0)

13 300(0)

13 300(0)

2426 Siva SF

70 Tilskudd 46 000 53 945(+7 945)

54 000(+8 000)

46 000(0)

46 000(0)

71 000(+25 000)

46 000(0)

Sum utgifter 20 742 010 20 968 053(+226 043)

21 477 010(+735 000)

21 668 910(+926 900)

21 940 610(+1 198 600)

21 308 010(+566 000)

22 899 210(+2 157 200)

I n n t e k t e r ( i t u s e n k r o n e r )

3490 Utlendingsdirektoratet

3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

12 502 15 584(+3 082)

15 602(+3 100)

21 802(+9 300)

9 402(-3 100)

15 602(+3 100)

40 402(+27 900)

4 Asylmottak, ODA-godkjente ut-gifter

950 425 969 461(+19 036)

970 225(+19 800)

950 425(0)

950 425(0)

950 425(0)

950 425(0)

5 Refusjonsinntekter 11 322 11 310(-12)

11 322(0)

11 322(0)

11 322(0)

11 322(0)

11 322(0)

6 Beskyttelse til flyktninger uten-for Norge mv., ODA-godkjente utgifter

10 807 14 407(+3 600)

14 407(+3 600)

21 607(+10 800)

7 207(-3 600)

14 407(+3 600)

43 207(+32 400)

3585 Husleietvistutvalget

1 Gebyrer 900 899(-1)

900(0)

900(0)

900(0)

900(0)

900(0)

3587 Direktoratet for byggkvalitet

4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak

45 300 45 269(-31)

45 300(0)

45 300(0)

45 300(0)

45 300(0)

45 300(0)

3821 Bosetting av flyktninger og til-tak for innvandrere

1 Integreringstilskudd for overfø-ringsflyktninger, ODA-godkjen-te utgifter

157 590 204 390(+46 800)

204 390(+46 800)

297 890(+140 300)

204 390(+46 800)

204 390(+46 800)

578 390(+420 800)

2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktnin-ger, ODA-godkjente utgifter

33 321 34 421(+1 100)

34 421(+1 100)

36 521(+3 200)

34 421(+1 100)

34 421(+1 100)

42 921(+9 600)

5312 Husbanken

1 Gebyrer m.m. 12 900 12 887(-13)

12 900(0)

12 900(0)

12 900(0)

12 900(0)

12 900(0)

5615 Husbanken

80 Renter 3 516 000 3 516 000(0)

3 516 000(0)

3 538 000(+22 000)

3 538 000(+22 000)

3 516 000(0)

3 538 000(+22 000)

Sum inntekter 5 053 415 5 126 976(+73 561)

5 127 815(+74 400)

5 239 015(+185 600)

5 116 615(+63 200)

5 108 015(+54 600)

5 566 115(+512 700)

Sum netto 15 688 595 15 841 077(+152 482)

16 349 195(+660 600)

16 429 895(+741 300)

16 823 995(+1 135 400)

16 199 995(+511 400)

17 333 095(+1 644 500)



Innst. 16 S – 2014–2015 41


K o m i t e e n har ingen merknader til dei kapitlasom ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop. 1 S(2014–2015) og dei generelle merknadane frå deirespektive partia.

Kapittel under Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet


K o m i t e e n viser til at asylinstituttet er et megetviktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker somhar beskyttelsesbehov. K o m i t e e n vil videre un-derstreke at Norge skal oppfylle sine internasjonaleforpliktelser og hjelpe flyktninger. K o m i t e e n vi-ser til at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal iverksetteinnvandrings-, asyl- og flyktningpolitikk innenforJustis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde,samt gi faglig baserte bidrag til utviklingen av regel-verk og politikk på området.

K o m i t e e n viser til den vanskelige situasjonenfor beboerne i Camp Liberty i Irak. K o m i t e e n berregjeringen på forespørsel fra UNHCR om å ta imotoverføringsflyktninger også fra Camp Liberty innen-for kvoten av overføringsflyktninger.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at budsjettav-talen medfører enkelte endringer på asyl- og flykt-ningområdet. Budsjettavtalen medfører at Norge for-pliktet seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i2015.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i mener det er positivt at flere mennesker påflukt kanaliseres gjennom FN-systemet, fremfor åmåtte legge livet sitt i hendene på kyniske menneske-smuglere.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til at regjeringen Stoltenberg II istatsbudsjettet for 2014 fremmet forslag om at Norgeskulle ta imot 1 000 flere kvoteflyktninger. Regje-ringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre bruktesitt flertall for å redusere dette forslaget med 500kvoteflyktninger. I behandlingen av revidert nasjo-nalbudsjett for 2014 fremmet Arbeiderpartiet forslagom en egen syriamilliard som skulle fordeles på styr-ket humanitær innsats i regionen og flere kvoteflykt-

ninger til Norge. Heller ikke dette forslaget ville stor-tingsflertallet være med på.

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettavtalenmellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti ogVenstre om å reversere kuttet på 500 kvoteflyktnin-ger i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs budsjett-forslag for 2014, og støtter dette.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at Stortin-get ved behandling av representantforslag fremmetav Sosialistisk Venstreparti om å ta imot flere syriskeflyktninger, fattet følgende vedtak mot Høyres ogFremskrittspartiets stemmer:

«Stortinget ber regjeringen forelegge for Stortin-get en redegjørelse for hvordan Norge kan bistå na-boland som Libanon og Jordan med å håndtere flykt-ningstrømmen fra Syria, samt en vurdering av hvormange flere syriske flyktninger Norge kan ta imot i2014–2015.»

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjerin-gen ikke har etterkommet stortingsvedtaket, og for-venter at regjeringen snarest følger det opp, etter di-alog med FNs høykommissær for flyktninger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e er glad for at flertalleter enig om å ta imot 500 flere overføringsflyktningerfra UNHCR enn det regjeringen legger opp til og atNorge med dette tar et større ansvar i det internasjo-nale flyktningarbeidet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til sine forslag og merknaderunder andre poster om å øke antall kvoteflyktningertil 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 kvotef-lyktninger fra andre konfliktområder.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , viser til Prop. 1 S (2014–2015), hvor regje-ringen viser til visse justeringer i posten. D i s s em e d l e m m e r viser til at disse endringene kommersom følge av flere saker. Prognosen for antall asylsø-kere er lavere enn tidligere. Samtidig planlegges detflere utsendelser med assistert retur. D i s s e m e d -l e m m e r vil videre vise til gjeldende gevinstrealise-ringsplan for EFFEKT-programmet og nedgang i an-tall oppholdssaker som skal behandles, som følge avat ordningen for faglærte som ønsker å lære norsk iNorge ble opphevet 15. mai 2014. D i s s e m e d -l e m m e r vil også vise til forslaget om avvikling avstønad til reiseutgifter for familieinnvandrere. D i s -s e m e d l e m m e r vil også vise til at Norge i 2015ikke lenger vil ha formannskapet i General Directors’Immigration Services Conference (GDISC).

42 Innst. 16 S – 2014–2015

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringensom følge av disse justeringene foreslår å øke postenmed 4,86 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 STillegg 1 (2013–2014), og støtter dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener at det er en menneskerett åkunne søke og å få asyl for den som trenger beskyt-telse. Det er derfor viktig at rettssikkerheten til asyl-søkere ivaretas ved behandling av søknader omasyl.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerdet er behov for å effektivisere saksbehandlingen iUDI uten at det går på bekostning av rettssikkerhetenfor asylsøkerne. D e t t e m e d l e m viser i den for-bindelse til Venstres alternative budsjett hvor det ersatt av 25 mill. kroner til nedbygging av restanser iUDI.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at regjeringens såkalte«justeringer» på posten fører til kutt i driftsmidlenetil Utlendingsdirektoratet som igjen vil kunne føre tillengre saksbehandlingstid. D e t t e m e d l e m visertil at NOAS har påpekt at allerede i dag må gruppersom har høy sannsynlighet for opphold, som eritreereog syrere, vente i opptil et halvt år før de kan presen-tere asylsaken sin i et intervju, det vil si før saksbe-handlingen starter i det hele tatt. Både samfunnsøko-nomiske og humanitære hensyn taler for en satsingsom gir rask saksbehandling og rask bosetting.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative budsjett hvor det foreslås å øke be-vilgningen til Utlendingsdirektoratet med 20 mill.kroner for å redusere saksbehandlingstiden.

Alle barn har rett til en individuell behandling avsin sak og til at deres meninger blir hørt. Barnefagligkompetanse i asylprosessen er en forutsetning for atasylsøkende barn skal bli behandlet på egne premis-ser. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative budsjett hvor det derfor foreslås åsette av 10 mill. kroner til UDI for å bedre rettssik-kerheten for barn i saksbehandlingen. Dette omfattertiltak for å sikre at barn blir hørt og til kunnskapsut-vikling for å sikre barnefaglig kompetanse i alle leddav utlendingsforvaltningen. Det er nødvendig for åsikre at det foretas faglig funderte og gode individ-uelle barnets beste-vurderinger. Det er også behovfor kompetanse blant voksne om hvorfor og hvordanbarnets rett til å bli hørt skal og kan oppfylles. Det erogså generelt behov for styrket kunnskap om hvor-dan barn berøres av krig og væpnede konflikter for åbedre en barnesensitiv tilnærming i saksbehandlin-gen. D e t t e m e d l e m ber regjeringen følge opp til-

takene fra Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på fluktom å sikre god barnefaglig kompetanse i alle ledd iutlendingsforvaltningens arbeid og anbefalte tiltakfor å sikre at barn blir hørt.

D e t t e m e d l e m mener Norge må gå foran medet solidarisk eksempel i Europa og viser til at det der-for foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternativestatsbudsjett for 2015 å ta imot 5 000 syriske flykt-ninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konflikt-områder. D e t t e m e d l e m viser derfor til at denneposten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alter-native statsbudsjett for 2015, med 47,7 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til Representantforslag18 S (2014–2015) om å ta imot de 123 syriske flykt-ningene regjeringen sa nei til under henvisning tilkommunenes kapasitet.

3.3.1.2 POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER, ASYLMOTTAK

K o m i t e e n viser til at bevilgningsbehovet påposten avhenger av antall asylsøkere, gjennomsnitt-lig belegg i mottakene og sammensetningen av beboer-gruppen. Botiden påvirkes av en rekke faktorer, derspesielt saksbehandlingstiden i asylsaker, bosettings-takten og returgjennomføringen er viktig.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , vil videre vise til av-byråkratiserings- og effektivitetsreformen for statli-ge virksomheter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til at regjeringen foreslår å redusere be-vilgningen på posten med totalt 500,3 mill. kronersammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

D i s s e m e d l e m m e r viser til at budsjettavta-len medfører enkelte endringer på asylmottaksområ-det. D i s s e m e d l e m m e r viser til at posten økesmed 4,7 mill. kroner i forhold til regjeringens opprin-nelige forslag, som en følge av en økning av mottaks-plasser for enslige, mindreårige asylsøkere. D i s s em e d l e m m e r vil også vise til budsjettavtalens styr-king av kap. 490 post 60 og 71. Disse omprioriterin-gene medfører både en videreføring av barnehagetil-budet for 4–5-åringer i asylmottak, og innebærer enstyrking av aktivitetstilbudet for barn i asylmottakmed 4 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til flere saker siste årethvor flere kommuner etterlyser bedre rutiner og sam-

Innst. 16 S – 2014–2015 43

arbeid før etablering av mottak finner sted, og videretil at kommuner med etablerte mottak mister demmot sin vilje, mens det i andre kommuner opprettesasylmottak til tross for stor lokal motstand. D i s s em e d l e m m e r forventer at regjeringen følger oppkommunenes behov for å delta i planleggingen ogforberedelsene til etablering av mottak.

D i s s e m e d l e m m e r mener flere asylmottakbør drives i offentlig regi eller av ideelle organisasjo-ner. Det skal uansett driftsoperatør stilles klare kvali-tative krav til driften. Det må arbeides for å finne til-tak som kan styrke ideelle aktørers mulighet til åvære driftsoperatør, og d i s s e m e d l e m m e r frem-mer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak omå styrke ideelle aktørers mulighet til å være driftsope-ratør for asylmottak.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t iviser til finansinnstillingen og de respektive partiersalternative statsbudsjett for 2015 hvor det legges opptil å reversere kuttet i regjeringens forslag til antallmottaksplasser for enslige mindreårige og at postenstyrkes med 4,7 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til forslaget om å redusere bevilg-ningen til drift av asylmottak med om lag en halvmilliard kroner med begrunnelse i et generelt drifts-kutt i statlig sektor og lavere ankomsttall av asylsø-kere. D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at detteikke svekker asylsøkernes levekår, sikkerhet og for-svarlig drift av asylmottakene. D i s s e m e d l e m -m e r vil be regjeringen komme tilbake til Stortingeti revidert nasjonalbudsjett 2015 dersom budsjettram-mene viser seg for knappe til å sikre dette.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen argumente-rer med at det sannsynligvis er flere beboere i EMA-mottak som er over 18 år og de reduserer derfor be-legget med 13 beboere. Hvordan regjeringen hartenkt å plukke ut disse beboerne sies det ikke noe om.D e t t e m e d l e m mener det er useriøst av regjerin-gen å foreta et sånt kutt uten nærmere dokumentasjonfor påstanden.

D e t t e m e d l e m vil også understreke viktighe-ten av at det settes i verk flere tiltak for å forhindre atbarn forsvinner fra asylmottak. D e t t e m e d l e mviser til at PRESS, Redd Barna Ungdom, i sin rapport«Savnet» har foreslått en rekke tiltak for å få ned an-tallet og forhindre forsvinninger fra asylmottak. Dis-se barna kan lett bli offer for å bli utnyttet av krimi-nelle blant annet til svart arbeid, for å utsettes for

overgrep og menneskehandel og de har få mulighetertil å forsørge seg på annen måte enn ved kriminalitet.Dette må hindres. PRESS har blant annet foreslått atdet settes av midler for å utrede fordeler/ulemper ogkostnader ved en nasjonal koordineringsenhet for åfølge opp saker som involverer barn som forsvinnerfra asylmottak og barnevernets omsorg. De menerogså at det bør settes av midler til forskning og kom-petanseheving i alle etater vedrørende enslige min-dreårige asylsøkere og flyktningers utsatte posisjon.De som har kontakt med barna må ha god skolering ibarnesamtale, enslige mindreåriges situasjon, og åavdekke avdekking av overgrep og menneskehandel.D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartisalternative statsbudsjett for 2015 hvor det derforforeslås å sette av 5 mill. kroner til tiltak for å forhin-dre at barn forsvinner fra mottak. D e t t e m e d l e mber regjeringen følge opp tiltakene som er foreslått avPRESS, Redd Barna Ungdom.

3.3.1.3 POST 22 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER, TOLK OG OVERSETTELSE

K o m i t e e n viser til lavere prognose for antallasylsøkere i 2015, og at det er foretatt en gjennom-gang av de faktiske utgiftene på denne posten. Viderevil k o m i t e e n vise til at politiet 1. april 2014 over-tok flere av UDIs oppgaver knyttet til ankomstsamta-ler med nyankomne asylsøkere.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , vil også vise til avby-råkratiserings- og effektivitetsreformen for statligevirksomheter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at regjeringen fore-slår å redusere bevilgningen på posten med 9 mill.kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , K r i s t e -l i g F o l k e p a r t i o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , forutsetter at ikke færre får kvalifisert tolke-hjelp.

3.3.1.4 POST 23 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER, KUNNSKAPSUTVIKLING, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser til at regjeringen totalt settforeslår å øke bevilgningen på posten med 208 000kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

44 Innst. 16 S – 2014–2015

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til avbyråkratise-rings- og effektivitetsreformen for statlige virksom-heter.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til sine generelle merknader un-der rammeområde 6 og til at Kristelig Folkeparti i sittalternative statsbudsjett for 2015 foreslo å øke be-vilgningen med 10 mill. kroner for å styrke utlen-dingsforvaltningens barnefaglige kompetanse.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til sine generelle merknaderog merknader under kap. 490 post 1 og kap. 491,hvor det vises til at det i Sosialistisk Venstrepartis al-ternative budsjett foreslås 20 mill. kroner for å økerettssikkerheten til barn i utlendingsforvaltningen,blant annet gjennom å styrke den barnefaglige kom-petansen og sikre barns rett til å bli hørt.

3.3.1.5 POST 60 TILSKUDD TIL VERTSKOMMUNER FOR ASYLMOTTAK

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at bevilgningsbe-hovet på posten avhenger av antall mottak og antallplasser. D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til atregjeringen foreslår å avvikle vertskommunetilskud-det for barnehage for fire- og femåringer i asylmot-tak.

D i s s e m e d l e m m e r viser derfor til at regje-ringen foreslår å redusere bevilgningen på postenmed totalt 98,8 mill. kroner sammenlignet med Prop.1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvorav 42,2 mill. kronerknyttet til avviklingen av vertskommunetilskuddetfor barnehage, og støtter dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at det er viktigat alle barn i asylmottak får tilbud om tilrettelagte ak-tiviteter som kan gjøre hverdagen enklere. D i s s em e d l e m m e r understreker at dette selvsagt ogsågjelder 4–5-åringer som nærmer seg skolealder.

F l e r t a l l e t viser til at budsjettavtalen medførteenkelte endringer når det gjelder norske asylmottak.Dette innebærer blant annet en opprettholdelse avvertskommunetilskuddet for barnehage på 42,2 mill.kroner. F l e r t a l l e t viser til budsjettavtalen, og på-peker at budsjettet for 2015 legger opp til at 4–5-årin-ger ved norske asylmottak vil motta gratis barneha-ge. F l e r t a l l e t viser også til at budsjettavtalen leg-ger opp til en styrking av aktivitetstilbudet for barn iasylmottak med 4 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til regjeringens opprinnelige for-slag om kutt i barnehagetilbudet for 4–5-åringer påasylmottak. D i s s e m e d l e m m e r mener regjerin-gen har sendt ut et dårlig signal om at velferdstilbudtil sårbare barn er en salderingspost. Dette senderuheldige signaler overfor vertskommunene. D i s s em e d l e m m e r viser til sitt alternative budsjett medøkte rammer for barnehagene og økte kommuneram-mer og forventer at vertskommunene med disse ram-mene tilbyr barnehage til 4–5-åringene samt utvidertilbudet også til 1–3 åringer på asylmottak.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser for øvrig til sine generelle merk-nader under rammeområde 6 og til partiets alternati-ve statsbudsjett for 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det eravsatt 42 mill. kroner for å reversere avviklingen avvertskommunetilskuddet til gratis barnehagetilbud til4–5-åringer ved asylmottak.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at barn som bor i asylmot-tak lever i en unormal bosituasjon med begrensedemuligheter for aktivitet og lek, og de preges av usik-kerheten som foreldrene deres lever under. Barna erdel av familier som har flyktet fra krig og konflikt, ogsom i asylmottak er utsatt for store belastninger pågrunn av midlertidigheten, unaturlig og krevende bo-forhold, usikkerheten knyttet til oppholdsstatus, dår-lig økonomi og mangelen på normalt liv og materiel-le ressurser. Et barnehagetilbud betyr derfor sårt til-trengt stabilitet og positiv stimuli fra andre barn ogtrygge voksne. Det er helt avgjørende faktorer forbarns utvikling, både når det gjelder språkutviklingog psykisk helse. At regjeringen foreslår å kutte dettetilbudet for at budsjettet skal gå opp, i tillegg til at detkuttes i stønader for beboere på mottak – også be-boere som har barn, er etter d e t t e m e d l e m s synet uttrykk for ekstrem smålighet og neglisjering avbarns behov. Barnehage har av alle partier blitt truk-ket fram som et viktig integreringstiltak, blant annetsom følge av språkopplæring. Flere av barna sommed regjeringens forslag mister muligheten til å gå ibarnehage, er barn som har fått opphold og som skalleve livet sitt i Norge og starte på norsk skole.

D e t t e m e d l e m viser også til det faktum at detat barn har gått i barnehage skal tillegges vekt når envurderer barnas tilknytning til Norge i forbindelsemed saker om opphold på grunn av særlig tilknytningtil Norge, og at regjeringens forslag derfor også er etbevisst forsøk på å svekke lengeværende barns mu-lighet til å få opphold i Norge.

Innst. 16 S – 2014–2015 45

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det erforeslått 145 mill. kroner til å sørge for at alle barn påmottak får mulighet til å gå i barnehage. D e t t em e d l e m ber regjeringen følge opp anbefalingenefra Østbergutvalget (NOU 2010: Mangfold og mest-ring) og Bergeutvalget (NOU 2011:I velferdsstatensventerom) om å gi barn som bor på asylmottak rett tilbarnehageplass på lik linje med andre barn i Norge.

På denne bakgrunn fremmer d e t t e m e d l e mfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget med eget lovforslag som sikrer at alle barnpå asylmottak har rett til barnehageplass på lik linjemed andre barn i Norge.»

3.3.1.6 POST 70 STØNADER TIL BEBOERE I ASYLMOTTAK

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til at bevilgningsbehovet på posten av-henger av antall beboere i mottak og sammensetnin-gen av beboergrupper.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t vil også vise til regjerin-gens forslag om å redusere satsene for voksne be-boere uten vedtak i asylsaken og med oppholdstilla-telse.

D i s s e m e d l e m m e r viser derfor til at regje-ringen foreslår å redusere bevilgningen på postenmed totalt 206,7 mill. kroner sammenlignet medProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvorav 45 mill. kro-ner knyttet til reduserte satser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til at beboere på asylmottak mot-tar økonomiske ytelser til livsopphold. Stønaden skalgi beboerne en mulighet for å opprettholde en nøk-tern livsstil. Regjeringens kutt på 45 mill. kronerinneholder ikke noen faglig begrunnelse og vil redu-sere et allerede nøkternt tilbud til et for lavt nivå.D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbeiderpartiets al-ternative statsbudsjett for 2015 hvor kuttet reverse-res.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til budsjettavtalen og til partietsgenerelle merknader under rammeområde 6, samtpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det erforeslått å reversere forslaget fra regjeringen om re-duserte satser for voksne beboere i asylmottak.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det eravsatt 45 mill. kroner i økt stønad til beboere i asyl-mottak. Reduserte satser for voksne beboere i asyl-mottak er en usosial og lite forsvarlig måte å finnebudsjettinnsparinger på. Dette er en sårbar gruppesom må gis nødvendig støtte for å stimuleres til akti-vitet og trygghet i en ellers vanskelig situasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil Venstres alternative budsjett hvor det ble satt av45 mill. kroner til reversering av den foreslåtte re-duksjon i satsene for voksne beboere i asylmottak.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i påpeker at regjeringens foreslåttekutt til stønader for voksne beboere i mottak utenvedtak i asylsaken og med oppholdstillatelse har blittmassivt kritisert fra blant annet Redd Barna, NorskFolkehjelp og NOAS. Norsk Folkehjelp påpekte un-der komitéhøringen at satsene i dag er lave og tilsva-rer omtrent halvparten av satsene for sosialhjelp.Redd Barna er alvorlig bekymret for at dette vil få al-vorlige konsekvenser for barn. Å kutte i satsene vil ipraksis innebære at barn ikke får et forsvarlig kost-hold, nødvendige medisiner, varme klær og utstyr.Videre påpeker de at det kan føre til at det blir prak-tisk umulig å gjøre nødvendige innkjøp eller kommeseg til legekontor, fordi ikke økonomien tillater det.

Dette er alvorlig, og d e t t e m e d l e m mener deter kritikkverdig, både at regjeringen har foreslått det-te og at det ikke ble funnet plass til reversering avdette kuttet i budsjettavtalen med Kristelig Folkepar-ti og Venstre.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative statsbudsjett for 2015 hvor regjerin-gens kutt på satsene i mottak reverseres.

3.3.1.7 POST 71 TILSKUDD TIL AKTIVITETSTILBUD FOR BARN I ASYLMOTTAK OG INFORMASJON TIL AU PAIRER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at budsjettav-talen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkepartiog Venstre medførte enkelte endringer på asylmot-taksområdet. F l e r t a l l e t viser til at budsjettavtalenlegger opp til en styrking av aktivitetstilbudet forbarn i asylmottak med 4 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til at det viktig at alle barn iasylmottak får tilbud om tilrettelagte aktiviteter somkan gjøre hverdagen enklere. F l e r t a l l e t viser til atbudsjettavtalen medførte en videreføring av støttentil Informasjons- og veiledningssenteret for au pai-rer.

46 Innst. 16 S – 2014–2015

F l e r t a l l e t viser til budsjettavtalen mellompartiene der det ble satt av 3 mill. kroner til informa-sjonssenter for au pairer på kap. 490 post 71 slik atdette tilbudet kan videreføres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i peker på at, i tillegg til regje-ringens kutt til stønader for beboere i mottak og kutti barnehagen for barn i asylmottak med de alvorligekonsekvensene det har for barn, har heller ikke regje-ringen prioritert å øke støtten til aktivitetstilbud forbarn i asylmottak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og Arbei-derpartiets alternative budsjett hvor det legges opp tilå øke støtten til aktivitetstilbud for barn i asylmottakog at posten styrkes med 4 mill. kroner begrunnet idette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Au pair-sente-ret ble opprettet i 2012 og yter råd, veiledning og bi-stand til au pairer i Norge. D i s s e m e d l e m m e rmener regjeringens forslag om kutt har skapt unødigusikkerhet om tilbudet. For de mange au pairer i Nor-ge er tilbudet et viktig sikkerhetsnett som kan hjelpeden enkelte au pair hvis de utsettes for utnyttelse ogmisbruk i sine vertsfamilier. D i s s e m e d l e m m e runderstreker at au pair-ordningen skal være en kul-turutveksling. D i s s e m e d l e m m e r viser til fi-nansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor be-vilgningen til Au pair-senteret viderføres med 3,1mill kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser for øvrig til partiets generellemerknader under rammeområde 6, samt partiets al-ternative statsbudsjett for 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartisalternative statsbudsjett der det foreslås å øke støttentil aktivitetstilbud for barn i asylmottak med 5 mill.kroner. D e t t e m e d l e m er enig med regjeringen iat det er viktig at barn i asylmottak får en så norma-lisert barndom som mulig. Regjeringens budsjettfor-slag bidrar til det motsatte.

D e t t e m e d l e m viser videre til at regjeringenforeslår å kutte all støtte til informasjons- og veiled-ningstjenesten for au pairer, drevet av Norsk Folke-hjelp. Senteret ble etablert for å hindre utnyttelse avau pairer, som en konsekvens av at det hadde blitt av-dekket en rekke tilfeller av slik utnyttelse. Hittil harsenteret hatt over 650 henvendelser, noen av dem sa-

ker med grov utnyttelse av au pairen. De har avdek-ket flere saker der det er mistanke om menneskehan-del, hvorav tre er anmeldt til politiet. En nedleggelseav senteret vil ha store konsekvenser for au pairenesrettssikkerhet. D e t t e m e d l e m viser til Sosialis-tisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der detforeslås 3,5 mill. kroner for å sikre fortsatt drift av In-formasjons- og veiledningssenteret for au pairer.

3.3.1.8 POST 72 RETUR AV ASYLSØKERE MED AVSLAG OG TILBAKEVENDING FOR FLYKTNINGER, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til regjeringen Stoltenberg II ogdens innsats for å øke samarbeidet med øvrige euro-peiske land om en effektiv returpolitikk. For perio-den 2005–2013 ble det bygget opp bedre kontrollru-tiner og systemer for å håndtere retur av menneskeruten lovlig opphold i Norge. D i s s e m e d l e m m e rregistrerer at regjeringen bygger videre på disse inn-satser og støtter det.


3.3.1.9 POST 73 BESKYTTELSE TIL FLYKTNINGER UTENFOR NORGE MV., STØTTETILTAK, KAN NYTTES UNDER KAP. 821 POST 60

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at budsjettav-talen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkepartiog Venstre medførte enkelte endringer på flyktning-og asylområdet. F l e r t a l l e t viser til budsjettavta-len, og påpeker at posten styrkes med 3,6 mill. kro-ner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og sitt al-ternative budsjett hvor posten styrkes med 3,6 mill.kroner utover regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener Norge må gå foran med etsolidarisk eksempel i Europa og viser til at det derforforeslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative stats-budsjett for 2015 å ta imot 5 000 syriske flyktningeri 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområ-der. D e t t e m e d l e m viser derfor til at denne pos-ten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve statsbudsjett for 2015, med 32,4 mill. kroner.

Innst. 16 S – 2014–2015 47

3.3.1.10 POST 75 REISEUTGIFTER FOR FLYKTNINGER TIL OG FRA UTLANDET, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at budsjettav-talen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkepartiog Venstre medførte enkelte endringer på flyktning-og asylområdet, og påpeker at posten styrkes med 3,1mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t ier kritiske til at regjeringen foreslår å kutte i stønadentil å dekke reiseutgifter. Etter d i s s e m e d l e m -m e r s oppfatning bidrar familiegjenforening til åstyrke sannsynligheten for å slå seg til ro i sitt nyehjemland og kunne bli integrert i samfunnet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og Arbei-derpartiets alternative budsjett hvor posten er styrketmed 3,1 mill. kroner sammenlignet med regjeringensforslag.


K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen foreslår åkutte 6,8 mill. kroner i stønader til reiseutgifter forfamiliemedlemmer til personer med beskyttelse, somselv får beskyttelse, under henvisning til at Norgeikke er forpliktet til å gi stønad til denne gruppen et-ter nasjonalt eller internasjonalt regelverk. I Sosialis-tisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås det åreversere dette kuttet, og d e t t e m e d l e m viser tilat i 2013 var det 1 283 familiemedlemmer til kvote-flyktninger som fikk slik reisestøtte. D e t t e m e d -l e m mener kuttet på 6,8 mill. kroner er et smålig kuttsom kan hindre at familiemedlemmer får mulighet tilå gjenforenes.

D e t t e m e d l e m mener Norge må gå foran medet solidarisk eksempel i Europa og viser til at det der-for foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternativestatsbudsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder.D e t t e m e d l e m viser derfor til at denne postenforeslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternativestatsbudsjett for 2015, med 27,9 mill. kroner.

3.3.2 Kap. 491 Utlendingsnemnda


K o m i t e e n viser til at Utlendingsnemnda(UNE) ivaretar en viktig oppgave med behandling avalle klager etter utlendingsloven og statsborgerlovenpå vedtak som er fattet i førsteinstansen Utlendings-direktoratet (UDI). Det er svært viktig at UNE funge-rer som et uavhengig forvaltningsorgan som gjørgrundig etterprøving av de vurderinger UDI hargjort. UNE skal ivareta rettssikkerheten på utlen-dingsfeltet og bidra til at vedtakene som fattes er itråd med internasjonale konvensjoner og norsk lov.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , merker seg at behovet for å nedbygge an-tallet ubehandlede saker er mindre, som følge av enpositiv innsats med å få ned antallet restanser og ti-den det tar å behandle klagene de siste årene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser for øvrig til partiets generellemerknader under rammeområde 6, samt partiets al-ternative statsbudsjett for 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerat det er viktig at rettssikkerheten til asylsøkere iva-retas ved behandling av søknader om asyl. D e t t em e d l e m mener det er behov for å effektiviseresaksbehandlingen i UNE uten at det går på bekost-ning av rettssikkerheten for asylsøkerne. D e t t em e d l e m viser i den forbindelse til Venstres alterna-tive budsjett hvor det er satt av 25 mill. kroner til ned-bygging av restanser og styrking av rettssikkerheteni UNE.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen kutter idriftsmidlene til Utlendingsnemnda. D e t t e m e d -l e m påpeker at det vil kunne få konsekvenser somlengre saksbehandlingstid, og d e t t e m e d l e m vi-ser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbud-sjett for 2015 hvor det settes av 10 mill. kroner for åfå ned saksbehandlingstiden i UNE.

Alle barn har rett til en individuell behandling avsin sak og til at deres meninger blir hørt. Barnefagligkompetanse i asylprosessen er en forutsetning for atasylsøkende barn skal bli behandlet på egne premis-ser. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det der-for foreslås å sette av 10 mill. kroner til UNE for åbedre rettssikkerheten for barn i saksbehandlingen.Dette omfatter tiltak for å sikre at barn blir hørt og tilkunnskapsutvikling for å sikre barnefaglig kompe-tanse i alle ledd av utlendingsforvaltningen. D e t t em e d l e m mener det må bli økt bruk av personligframmøte for nemnd i saker hvor det er tvil om tro-

48 Innst. 16 S – 2014–2015

verdighet. For å sikre at det foretas gode individuellebarnets beste-vurderinger er det nødvendig med bar-nefaglig kompetanse. Det er behov for kompetanseblant voksne om hvorfor og hvordan barnets rett til åbli hørt skal og kan oppfylles. Det er også genereltbehov for styrket kunnskap om hvordan barn berøresav krig og væpnede konflikter for å bedre en barne-sensitiv tilnærming i saksbehandlingen. D e t t em e d l e m ber regjeringen følge opp tiltakene fraMeld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt om å sikregod barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendings-forvaltningens arbeid og anbefalte tiltak for å sikre atbarn blir hørt, samt forslagene i NOVA-rapporten(Rapport 1/14) «Barn i asylsaker Evaluering og kart-legging av hvordan barns situasjon blir belyst i Ut-lendingsnemndas saksbehandling, herunder høringav barn» av Elisabeth Gording Stang og Hilde Lidén.

Av de 10 mill. kroner skal også UNE på eget ini-tiativ gis mulighet til å gjennomgå saker med lenge-værende asylbarn, og de aktuelle familiene skal sik-res god informasjon om de nye reglene. Slik mulig-het ligger ikke i regjeringens opplegg. Videre viserd e t t e m e d l e m til at tilskudd til lavterskel retts-hjelptiltak, herunder studentrettshjelpstiltakene, Ga-tejuristen, NOAS m.fl., i Sosialistisk Venstrepartisalternative budsjett styrkes med 16 mill. kroner, ogav disse er 3 mill. kroner øremerket NOAS’ arbeidmed lengeværende asylbarn.

D e t t e m e d l e m viser videre til at regjeringenkutter i bevilgningen til nemndsmøter i UNE, ogd e t t e m e d l e m mener det er uheldig. Nemndsmø-ter er en av få muligheter for personlig frammøte forå få lagt fram sin sak. D e t t e m e d l e m mener flereburde få mulighet til personlig frammøte og viser tilat Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjetthar satt av 5 mill. kroner mer til dette.

D e t t e m e d l e m ønsker å styrke asylsøkeresrettssikkerhet, ved å erstatte Utlendingsnemnda meden egen domstol for utlendingssaker etter svensk mo-dell, slik at asylsøkerne får anledning til å forklareseg direkte for beslutningstakerne, slik at de får bedreinnsyn i saken og bedre mulighet til å gi sitt tilsvar tilrelevante vurderingstemaer. D e t t e m e d l e m visertil at Advokatforeningens asyl- og prosedyregruppe,i sin sluttrapport, har kommet med flere forslag tilforbedringer i UNEs saksbehandling, og d e t t em e d l e m ber regjeringen følge opp disse. I regjerin-gens samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Fol-keparti, punkt E 4, fremgår det at regjeringen skalfølge opp NOU 2010:12 (Ny klageordning for utlen-dingssaker) samt vurdere om oppgaver som i dag lig-ger i Utlendingsnemnda, skal overføres til en forvalt-ningsdomstol. D e t t e m e d l e m ber om fortgang iregjeringens vurdering av om UNEs oppgaver børoverføres til en forvaltningsdomstol.


3.3.3 Kap. 500 Kommunal- og moderniserings-departementet


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , påpeker at selv omNorge et godt land å bo i, sliter mange ungdommermed problemer knyttet til blant annet psykisk helse,rus og mobbing. Mange unge vil og kan være ressur-ser og forbilder for andre, og flere organisasjonerjobber med å mobilisere ungdom til slik frivillig ogtidlig forebyggende innsats, eksempelvis organisa-sjonen MOT. I tillegg til å være viktig for enkeltung-dommer og ungdomsmiljøer, er slik innsats viktig forå bygge trygge og sterke lokalsamfunn. F l e r t a l l e tvil legge til rette for at tredje sektors mulighet til å bi-dra i dette arbeidet styrkes. Mange gode offentligestøtteordninger er i dag innrettet for å oppnå avgren-sede faglige eller sektorpolitiske mål. Dette medførerat organisasjoner som har en helhetlig tilnærming tilungdom og forebygging enten må bruke mye av sinebegrensede ressurser på å orientere seg i ulike, gjerneprosjektbaserte, støtteordninger, eller man møter iverste fall stengte dører i møte med myndigheter ogtilskuddsordninger. Organisasjonenes potensial kanda ofte bli for dårlig utnyttet.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , vil ha en politikk der ildsjeler i nor-ske lokalsamfunn i større grad kan bidra i samarbeidmed det offentlige og andre aktører. D e t t e f l e r -t a l l e t ber regjeringen i forbindelse med revidert na-sjonalbudsjett for 2015 om å overføre 5 mill. kronerfra kap. 500 post 21 Kommunal- og moderniserings-departementet til kap. 857 Barne- og ungdomstiltaksom en engangsbevilgning for 2015, for å støtte orga-nisasjoner som arbeider for å forhindre marginalise-ring, og for å skape gode oppvekstmiljø og trygge lo-kalsamfunn. Slik d e t t e f l e r t a l l e t ser det, bør or-ganisasjonen MOT kunne søke midler over denneposten for å styrke sitt forebyggende arbeid blant un-ge. D e t t e f l e r t a l l e t viser til regjeringens arbeidmed å forenkle tilskuddsordninger for frivillige orga-nisasjoner, og ber om at regjeringen i den forbindelsevurderer hvordan tiltak som fremmer gode oppvekst-miljø og trygge lokalsamfunn best kan ivaretas gjen-nom statlige tilskuddsordninger.

Innst. 16 S – 2014–2015 49

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen har kuttetkap. 857 post 21 med 1 mill. kroner.

3.3.4 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping


K o m i t e e n viser til at bevilgningene til regio-nal utvikling og nyskaping representerer en desentra-lisert forvaltning av midler for å nå nasjonale mål omøkt verdiskaping og arbeidsplassutvikling i hele lan-det. Regionale utviklingsmidler representerer en vik-tig del av det distriktspolitiske virkemiddelappara-tet.

K o m i t e e n viser til at fylkeskommunene er denviktigste mottaker av midlene over kap. 551, meniverksetter sine tiltak gjennom å delegere forvalt-ningsansvar til andre aktører som kommuner, region-råd, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i , er bekymret over regjerin-gens sterke reduksjon i bevilgningene til regional ut-vikling og nyskaping. Mens det i budsjettframleggetfra Kommunal- og regionaldepartementet for 2014,var foreslått bevilget vel 2 mrd. kroner på kap. 551,er bevilgningsforslaget for 2015 redusert med 500mill. kroner, til 1,5 mrd. kroner. Denne reduksjonenbidrar i negativ retning i forhold til Stortingets målom vekst og utvikling over hele landet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t imener regionale utviklingsmidler bidrar til å realise-re viktige nasjonale satsinger. Økt konkurransedyk-tighet, sysselsetting, og forbedrede rammebetingel-ser for næringslivet er sentrale målsettinger. D i s s em e d l e m m e r viser til at midlene må fordeles tilfylkene som har god kjennskap til utfordringene i deulike regionene og dermed kan ressursene tilpassesområdenes særskilte forutsetninger og utfordringer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til de store omstillingsbeho-vene det er i Rjukan-samfunnet etter nedleggingen avsjukehuset. D e t t e m e d l e m foreslår derfor å av-sette 10 mill. kroner av de regionalpolitiske virke-midlene til omstillingsprosessen for Tinn kommuneog Rjukan-samfunnet.

D e t t e m e d l e m vil sikre folk frihet til å bo ogetablere seg i hele landet. Derfor trengs forsterkede,ikke svekkede, distrikts- og regionalpolitiske virke-midler, sterkere innovasjonssatsinger og forsterketlandbrukspolitikk. Når regjeringens strategi for dis-

trikts- og regionalpolitikken er «å styrke vekstkraftender den er», er det en strategi for sentralisering ogstyrking av de som allerede er sterke. Regjeringensprioriteringer viser også nettopp dette, der distrikts-politikken er alvorlig svekket, både gjennom kutt ibevilgningene under post 60 Tilskudd til fylkeskom-muner for regional utvikling og post 61 Næringsret-tede midler til regional utvikling, gjennom uttrekk ikommuneøkonomien for redusert arbeidsgiveravgift,endringer i inntektsfordeling mellom fylkeskommu-nene og svekket landbrukspolitikk.

D e t t e m e d l e m mener god distriktspolitikkkrever en sterk kommuneøkonomi der inntekter ogutgifter utjamnes rettferdig. Derfor styrker Sosialis-tisk Venstreparti kommuneøkonomien kraftig, og gårmot endringer i inntektssystemet som vil vri inntek-tene mer mot inntektssterke områder og svekke ut-jamninga. D e t t e m e d l e m påpeker viktigheten avutbygget bredbånd i distriktene. Uten tilgang påbredbånd, stoppes næringsetablering. Det er et statligansvar å sikre utbygging av bredbånd i hele landetder markedet ikke sikrer utbygging. Regjeringenskutt i denne utbyggingen er både distrikts- og næ-ringsfiendtlig og vil gjøre det umulig å sikre nødven-dig infrastruktur til gründere og etablerere i distrikte-ne.

3.3.4.1 POST 60 TILSKUDD TIL FYLKESKOMMUNER FOR REGIONAL UTVIKLING

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser til at fylkeskommunenes rol-le som regional utviklingsaktør er sterkt knyttet tilbevilgningene over post 60, Tilskudd til fylkeskom-muner for regional utvikling. For fylkene er dennebevilgningen avgjørende for at de kan ta en lederrollei arbeidet med næringsutvikling i partnerskap medkommuner, næringsliv og gründere.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , vil understreke at fyl-keskommunenes rolle som regional utviklingsaktørfavner langt bredere enn bevilgningene over post 60.D e t t e f l e r t a l l e t vil særlig peke på rollen somplanmyndighet der fylkeskommunene kan spille enviktig rolle for å sikre regional utvikling, samt sam-ferdsel som er selve nøkkelen for å legge grunnlagfor utvikling og vekst.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener regjeringens forslag tilbevilgningsreduksjon til regionale utviklingsmidlerpå 450 mill. kroner over to år ikke er forsvarlig ut fra

50 Innst. 16 S – 2014–2015

målsettingene om å styrke vekstkraften i samfunnet.Kuttene representerer 30 pst. av nivået fylkeskom-munene hadde til rådighet i 2013.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at InnovasjonNorge gjennom sine avtaler med fylkeskommuneneforvalter ca. halvparten av bevilgningene til regionalutvikling. I budsjettomtalen vises det til at Innova-sjon Norges låne- og garantiordning er evaluert. Eva-lueringen viser at de distriktsrettede lavrisikolåneneer samfunnsøkonomisk lønnsomme og spiller en vik-tig rolle i regioner med et mangelfullt tilbud fra loka-le, regionale og nasjonale banker. Dette understrekeretter d i s s e m e d l e m m e r s mening behovet for åtilbakeføre budsjettkuttene som er gjort de to sisteårene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at regional utvik-ling i fylkeskommunene over kap. 551 post 60 redu-seres med 21,7 mill. kroner i 2015 til 1,15 mrd. kro-ner, mens økningen på fylkesvei er på 200 mill. kro-ner.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at distrikts-og regionalpolitikken må føres på flere felt. Noen avde viktige tiltakene regjeringen har styrket er inves-teringer i infrastruktur, forskning og vekstfremmen-de skattelette. Blant annet er bevilgningene til fylkes-veier økt med 1 mrd. kroner siden 2013. Rentekom-pensasjonsordningen er videreført og utvidet til3 mrd. kroner. D i s s e m e d l e m m e r peker på at fordistriktet er lokalt eierskap viktig. For mange lokal-samfunn er det derfor svært viktig for distriktspoli-tikken at vi reduserer formueskatten for å gi bedrifte-ne rom for å investere mer, slik at de kan skape ver-dier og flere arbeidsplasser og at vi jobber for å like-behandle lokale eiere med utenlandsk eierskap.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at SkatteFunn ogBrukerstyrt Innovasjonsarena er styrket, for å gi flereen mulighet for å lykkes i næringslivet.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til at viforenkler offentlig sektor for at næringslivet skal bru-ke mindre tid på rapportering og søknader og mer tidpå å skape verdier.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at InnovasjonNorge gjennom sine avtaler med fylkeskommuneneforvalter ca. halvparten av bevilgningene til regionalutvikling. I budsjettomtalen vises det til at låne- oggarantiordningene Innovasjon Norge forvalter erevaluert av Menon Business Economics AS. Evalue-ringen viser at den distriktsrettede risikolåneordnin-gen er samfunnsøkonomisk lønnsom og spiller enviktig rolle i regioner med et mangelfullt tilbud fralokale, regionale og nasjonale banker. Samtidig viser

rapporten noen forbedringsmuligheter. D i s s em e d l e m m e r viser til at regjeringen vil følge oppevalueringen og vurdere forbedringer i låne- og ga-rantiordningene. I Nærings- og fiskeridepartementets(NFD) budsjett er det foreslått en reduksjon i admi-nistrasjon og bransjerettede ordninger, mens det sat-ses betydelig mer på de landsdekkende og generelleordningene, samt miljøteknologiordningen. Det erikke foreslått kutt i forslaget til 2015-budsjett sompåvirker utlånsvolumene negativt, verken for NFD-eller KMD-finansierte ordninger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t iviser til at det ikke finnes empirisk bevis for at skat-telette til de mest velstående slik regjeringen og sam-arbeidspartiene går inn for, er vekstfremmende.D i s s e m e d l e m m e r viser også til at de fleste somnyter godt av regjeringens usosiale skattekutt, i storgrad er bosatt i områder i sterk vekst og ikke i distrik-tene. Regjeringens politikk er sentraliserende og bi-drar til å øke sosiale forskjeller og mangler sterke vir-kemidler for å sikre arbeid til flere.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til sitt alternative budsjett hvor re-gjeringens forslag til kutt reverseres og bevilgningenøkes med ytterligere 300 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til sine generelle merknader un-der rammeområde 6 og til partiets alternative stats-budsjett for 2015 der det ble foreslått å øke bevilg-ningen med 150 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjettfor 2015 har avsatt 600 mill. kroner utover regjerin-gens forslag i tilskudd til fylkeskommunene for reg-ionale utviklingsformål. Dette vil bidra til at fylkes-kommunene igjen kan være en aktiv distriktspolitiskaktør gjennom å stimulere til næringsutvikling, nyearbeidsplasser og vekst i distriktene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at Sosialistisk Venstrepartii sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår å styr-ke de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlenemed 280 mill. kroner. I tillegg foreslår SosialistiskVenstreparti satsing på bredbånd med 50 mill. kro-ner, styrket kollektivtrafikk i fylkeskommunene, 390mill. kroner ekstra til ras- og flomsikring over Sam-ferdsels- og Olje- og energidepartementets budsjet-ter, samt nærings- og nordområdesatsinger på ulikebudsjett med 530 mill. kroner.

Innst. 16 S – 2014–2015 51

3.3.4.2 POST 61 NÆRINGSRETTEDE MIDLER TIL REGIONAL UTVIKLING, KOMPENSASJON FOR ØKT ARBEIDSGIVERAVGIFT, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i merker seg at post 61, Næ-ringsrettede midler til regional utvikling og kompen-sasjon for økt arbeidsgiveravgift, er redusert i regje-ringens budsjettforslag med ca. 145 mill. kroner, til360,7 mill. kroner for 2015. Bevilgningene over den-ne posten skal dekke kompensasjon for økt arbeids-giveravgift ved gjeninnføring av differensiert ar-beidsgiveravgift fra 2007, sammenlignet med 2003. Ibudsjettforslaget vises det til at det som følge av ut-videlsen av virkeområdet for differensiert arbeidsgi-veravgift, er 26 kommuner som ikke lenger skalkompenseres. D i s s e m e d l e m m e r merker segimidlertid at departementet som følge av bevilg-ningsrammen for 2015 legger opp til å redusere kom-pensasjonsbeløpet for økt arbeidsgiveravgift noe, ogat dette vil bli fordelt forholdsmessig likt mellom allefylkeskommunene som tildeles midler fra posten.

D i s s e m e d l e m m e r mener den nylig gjen-nomførte omleggingen av differensiert arbeidsgiver-avgift som følge av revisjon av EU-regelverk forstatsstøtte, ikke er tilfredsstillende kompensert gjen-nom de tiltak som regjeringen har satt i verk. Det erderfor ikke grunnlag for å gjennomføre de reduksjo-nene i kompensasjonsbeløpene som regjeringen leg-ger opp til. Sammen med kuttene i de regionaleutviklingsmidlene under post 60, vil regjeringensopplegg føre til en redusert distriktspolitisk satsingog til å forsterke sentraliseringskreftene som en aktivdistriktspolitikk skal motvirke.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at kap. 551 post 61er foreslått redusert med 61 mill. kroner som følge avat 26 kommuner har kommet inn i ordningen meddifferensiert arbeidsgiveravgift, og dermed ikke harbehov for kompensasjon. Videre viser d i s s e m e d -l e m m e r til at regjeringen foreslår at det i 2014 og2015 skal brukes til sammen 519,5 mill. kroner til til-tak og prosjekter på transportnettet i Nordland,Troms og Finnmark for å kompensere for endringenei ordningen. Midlene er fordelt til tiltak som er særligviktige for næringslivets transporter og som bidrar tilå styrke konkurranseevnen til næringslivet i Nord-Norge. Videre viser d i s s e m e d l e m m e r til at detinnføres en fribeløpsordning som fritar mindre virk-somheter for endringer i reglene for differensiert ar-beidsgiveravgift. Regjeringen har også foreslåttkompensasjon gjennom nettolønnsordningen ogkompensasjon til fylkeskommunene for å dekke økte

utgifter til transport. Slik d i s s e m e d l e m m e r serdet, vil regjeringens politikk bidra til vekst og verdi-skaping i hele landet.

Når det gjelder kompensasjon for sektorunntake-ne som følge av omleggingen av differensiert ar-beidsgiveravgift (DA) etter revisjonen av EU-regel-verket for statsstøtte, viser d i s s e m e d l e m m e r tilProp. 118 S (2013–2014) og behandlingen av denne.Post 61 er ment å kompensere næringslivet i de kom-munene som ikke har fått gjeninnført DA. Sektor-kompensasjonen er ment å kompensere de bransjenesom fra og med 1. juli 2014 måtte betale full arbeids-giveravgift.

3.3.5 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling


K o m i t e e n er opptatt av en målrettet distrikts-politikk og fremhever viktigheten av gode velferds-tjenester, attraktive lokalsamfunn og verdiskapningog næringsutvikling i hele landet.

K o m i t e e n har merket seg at bevilgningen frakap. 552 post 21 er flyttet til Kommunal- og moder-niseringsdepartementet kap. 500 post 21 Spesielledriftsutgifter.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at departe-mentet begrunner dette med at det som følge av end-ringer i departementsstrukturen er behov for bedresamordning av departementets bevilgninger til forsk-ning, prosjekter, evalueringer m.m.

F l e r t a l l e t støtter overføringen og legger tilgrunn at midler fra denne posten også brukes tilkunnskapsutvikling og programmer knyttet til di-strikts- og regionalpolitikken.

K o m i t e e n viser til at post 62 Nasjonale tiltakfor lokal samfunnsutvikling ble opprettet i 2010 for åstyrke det langsiktige arbeidet i kommunene med åplanlegge, mobilisere og samarbeide om regionalsamfunnsutvikling gjennom tiltaket Lokal samfunns-utvikling i kommunene (LUK). Tiltaket er inne i sittsiste år i 2014 og foreslås derfor avviklet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener det fortsatt vil værebehov for statlig satsing på lokalsamfunnsutvikling ikommunene og mener regjeringen må videreføre ar-beidet gjennom permanente ordninger.

52 Innst. 16 S – 2014–2015

3.3.5.1 POST 72 NASJONALE TILTAK FOR REGIONAL UTVIKLING, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n vil peke på at bevilgningen skal bi-dra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitik-ken. Midlene skal i første rekke rettes mot nærings-liv, kompetansemiljøer og kommuner. Det skal væreen satsing for regional utvikling slik at programmerog prosjekter kan bidra til ny kunnskap og dermedfremme utviklingen av tiltak for å utnytte regionenesnæringsmessige potensial.

K o m i t e e n mener at det skal legges vekt påverdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser ved atnærings- og bedriftsrettede tiltak blir rettet motentreprenørskap, gründere, innovasjon og kompetan-sebygging, samt nettverk og klynger.

K o m i t e e n viser til at disse utviklingsmidlene iførste rekke er et godt distriktspolitisk tiltak i tilleggtil å være risikoavlastende for de som får støtte til nyetiltak. Når tiltaket er målrettet mot nyskaping og ny-etablering innen ny tjenesteproduksjon, vareutvik-ling, reiseliv med mer, så styrker det viktige bo- ogarbeidsfellesskap, gir muligheter for nyetablerere ogskaper og sikrer arbeidsplasser.

K o m i t e e n har merket seg at midlene fordelesog delegeres gjennom mange ulike offentlige instan-ser: Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet, IN-TERREG , Nasjonalt program for leverandørutvik-ling (NHO), Merkur-programmet og departementettil gjennomføring av blant annet utviklingsprogram-met for byregioner. K o m i t e e n merker seg at mid-lene til Ungt entreprenørskap flyttes til Nærings- ogfiskeridepartementet og at midler til Barentssekreta-riatet flyttes til Utenriksdepartementet.

K o m i t e e n forutsetter at det utarbeides klaretildelingskriterier og en god oppfølging underveis iprogrammene med evaluering, kontroll og rapporte-ring.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det ersatt av 60 mill. kroner, hvorav 40 mill. kroner tilgjeninnføring av Bolystprogrammet og 20 mill. kro-ner til Verdiskapingsprogram for lokale og regionaleparker. Regjeringen har gjennom sitt budsjett for2014 og forslag til budsjett for 2015 fjernet disse be-vilgningene. D e t t e m e d l e m mener det er uheldigå svekke disse tiltakene som spesielt har kommet di-striktene og små kommuner til gode. Gjennom Bo-lystprogrammet er det etablert en rekke tiltak som harstyrket de lokalsamfunnene som har fått midler fraordningen. Hovedmålet for verdiskapingsprogram-met for lokale og regionale parker har vært å øke ver-diskaping og næringsutvikling i avgrensede land-skapsområder med særegne natur- eller kulturverdi-er.

3.3.6 Kap. 554 Kompetansesenter for distrikts-utvikling


K o m i t e e n viser til at Kompetansesenter fordistriktsutvikling skal bidra til å nå regional- og di-striktspolitiske mål gjennom å hente inn, systemati-sere og formidle erfarings- og forskningsbasertkunnskap om lokal samfunnsutvikling. Kompetanse-senteret er lokalisert gjennom enheter i Sandnessjø-en, Steinkjer og Sogndal.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , vil understreke at de tre enhetenesom utgjør kompetansesenteret gir en viktig geogra-fisk spredning på et ressurssenter som skal bistå i lo-kale utviklingsprogrammer, og forutsetter derfor atdet ikke blir gjort administrative endringer som med-fører nedlegging av kontor.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at kompetan-sesenteret har en geografisk spredning med kontor-sted tre ulike steder. D e t t e f l e r t a l l e t viser til atdepartementet ikke har planer om å redusere antallkontorsteder for Kompetansesenter for distriktsut-vikling, jf. statsråd Sanners brev av 26. novembermed svar på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe iforbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for2015.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at utviklingspro-grammet for byregioner skal gi økt kunnskap omsammenhengen mellom økonomisk aktivitet og vil-kår for vekst mellom byene og omlandet, og fremmeutvikling av tiltak for å utnytte regionens nærings-messige potensial. Byregionene skal komme fram tillokalt forankrete strategier og tiltak med utgangs-punkt i samhandling mellom by og omland. Målet forprogrammet er således knyttet til regional vekst.Innenfor målet og rammen for programmet kan mil-jø- og energirelaterte tiltak være noe som prioriteresav de enkelte byregionene, forutsatt at det bidrar tilformålet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i merker seg at distriktssentre-ne har fått utvidede oppgaver samtidig som bevilg-ningene er redusert. I departementets budsjettfram-legg heter det at Kompetansesenteret skal være etressurssenter for kommunesammenslåinger også i2015. Det er videre sagt at det skal settes av ressurser

Innst. 16 S – 2014–2015 53

til kompetanseutvikling basert på utviklingsarbeidetsom er gjort gjennom Bolyst, LUK og verdiskapings-programmet for lokale og regionale parker. Kompe-tansesenteret fikk redusert sine bevilgninger med 5mill. kroner i 2014 og med ytterligere 2,4 mill. kroneri 2015. Den siste reduksjonen er begrunnet med at detfra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinæ-re statlige forvaltningsorganer.

D i s s e m e d l e m m e r mener den økte oppga-veporteføljen som er lagt til Kompetansesenter fordistriktsutvikling kunne tilsi en økning i bevilgnings-rammene og ikke en reduksjon, slik departementetlegger opp til.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at reduksjonen ibudsjettet for Kompetansesenter for distriktsutvik-ling i 2015 kun skyldes teknisk justering på grunn avnøytral merverdiavgift i staten og ikke representerernoen reduksjon.

3.3.7 Kap. 560 Sametinget


3.3.7.1 POST 50 SAMETINGET

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o gS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til at samaneer anerkjent som urfolk i Norge, og Grunnlova § 108og samelova er dei nasjonale rettsgrunnlaga forsamepolitikken, og at regjeringa har som mål at sa-mane skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt sam-funnsliv. F l e i r t a l e t viser også til at Noreg ogsåhar ei rekkje folkerettslege forpliktingar som legg fø-ringar for samepolitikken, blant andre ILO-konven-sjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i sjølvstendigestatar.

F l e i r t a l e t viser til at Sametinget er samane sittfolkevalde organ og regjeringa sin viktigaste dialog-partnar i samepolitiske spørsmål. Regjeringa byggjervidare på dei institusjonelle og rettslege rammenesom allereie er lagt for samepolitikken. F l e i r t a l e tviser også til at Sametinget feira 25-årsjubileum9. oktober 2014.

E i t a n n a f l e i r t a l , m e d l e m e n e f r åH ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har merka seg at re-gjeringa vil bevare konsultasjonsordninga og at kon-sultasjonsprosedyrane skal fungere konstruktivt ogeffektivt og vidare at Kommunal- og modernise-ringsdepartementet i dialog med Sametinget derforvil sjå på muligheitene til å forbetre og effektivisere

konsultasjonsordninga, særleg i saker der mange par-tar er involverte.

D e t t e f l e i r t a l e t viser til at regjeringa er opp-teken av å ta vare på samisk språk og vil vektlegge atsamiske språkbrukarar ikkje kjem dårlegare ut somfølgje av endringar i kommuneinndelingane, og at re-gjeringa meiner det er viktig med fagpersonar medkompetanse i samisk språk og kultur for å yte godehelse- og omsorgstenester.

D e t t e f l e i r t a l e t har merka seg at Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet, på grunnlagav ein gjennomgang av samelova sine språkreglar,hausten 2014 sette ned eit offentleg utval som skalgjere greie for gjeldande ordningar, tiltak og regel-verk knytt til dei samiske språka og korleis desse kantilpassast dagens organisering av offentleg sektor ogsikre funksjonelle og likeverdige offentlege tenesterpå samisk. Utvalet skal særskilt vurdere løysingarsom bidreg til forenkling, mellom anna vurdere kor-leis teknologiske løysningar kan styrke og forenklebruken av dei samiske språka.

D e t t e f l e i r t a l e t har merka seg at regjeringai Sundvolden-plattforma har lagt vekt på utvikling avsamisk næringsliv, mellom anna reiseliv, knytt til sa-misk kultur og næringar, og at Sametinget har ei sen-tral rolle i verdiskaping og støtte til utvikling av sa-miske næringar. Arbeidet på feltet skjer i samarbeidmed Innovasjon Norge og departementet. Tradisjo-nelt har kombinasjonar mellom ulike næringar vorevanleg i samiske samfunn, som duodji (samisk hus-flid) og utmarksnæringar. Ei slik næringstilpassingvil på sikt også kunne ha betyding for flyttemønstereti denne delen av landet, i og med at auka inntenings-muligheiter frå fleire verksemder vil gje fleire mulig-heiter til å livnære seg i samiske område.

D e t t e f l e i r t a l e t har merka seg at Samefol-kets fond vart avvikla i 2014 og avkastningsmodellenvart frå same år erstatta med ordinære, årlege løyvin-gar, jf. vedlagte brev av 17. november 2014 frå Kom-munal- og moderniseringsdepartementet ved statsrådJan Tore Sanner. Formålet med løyvingane er uendra.For 2015 er forslaget til løyving 5,2 mill. kroner.

D e t t e f l e i r t a l e t styrker løyvinga til samiskeformål i Sametinget (kap. 560 post 50) med 2 mill.kroner. D e t t e f l e i r t a l e t reduserer samstundesdriftsposten til Husbanken med 2 mill. kroner (kap.2412 post 1). Hensyntatt driftskutt lagt inn i budsjett-forliket i tillegget til finansinnstillingen, innebærerdette at kap. 560 post 50 økes med samlet 1,734 mill.kroner i forhold til regjeringens forslag, mens kap.2412 post 1 reduseres med samlet 2,335 mill. kroneri forhold til regjeringens forslag. D e t t e f l e i r t a -l e t forutset at dette gjeld for 2015.

54 Innst. 16 S – 2014–2015

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til komiteens budsjett-konsultasjon med Sametinget hvor det framkomsterk bekymring for at arbeidet med næringsutvik-ling i de samiske områdene vil lide under at det i næ-ringsavtalene, reindriftsavtalen og jordbruksavtalen,er gjort kutt i støtten til næringsutvikling.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener dette er uheldig og viser til at Senterpartiet isitt alternative budsjett har avsatt 5 mill. kroner tilnæringsformål under Sametingets budsjett.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at budsjettavtalenmellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti ogVenstre innebærer en reduksjon i midler til samiskeformål i 2015. D i s s e m e d l e m m e r viser videre tilat regjeringen ikke har fulgt opp konsultasjonsavta-len mellom regjeringen og Sametinget, ved at an-svarlig statsråd i Nærings- og fiskeridepartementethar avvist å konsultere med Sametinget om ny kon-gekrabbepolitikk. D i s s e m e d l e m m e r ser medbekymring på denne utviklingen.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er et nasjonaltansvar å sikre gode rammevilkår for samiske språk,kultur, næringsliv og samfunnsliv, og bekjempe dis-kriminering av urfolk og minoriteter. For å lykkesmed dette er det viktig å sikre tilstrekkelige økono-miske rammer for Sametinget og samiske formål. Åsikre læremidler på samisk er en prioritert oppgave.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Sametingettidligere har mottatt 2 mill. kroner gjennom rein-driftsavtalen til tilleggsnæringssatsing i reindriftsnæ-ringen og 4 mill. kroner til arktisk landbruk gjennomjordbruksavtalen. I årets forhandlinger er disse mid-lene tatt bort uten at det er gitt kompensasjon i Same-tingets rammebevilgninger.

D i s s e m e d l e m m e r mener rettshjelpskonto-ret for Indre Finnmark er et viktig tilbud for å sikrerettssikkerheten til samisktalende personer. Dette til-budet har fram til nå fått rundt 1,5 mill. kroner overstatsbudsjettet, men er nå foreslått strøket av regje-ringen. D i s s e m e d l e m m e r vil sikre at tilbudetopprettholdes.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at enkeltekommuner har merkostnader som følge av at de harbåde norsk og samisk befolkning. Ni kommuner ogfire fylkeskommuner omfattes av forvaltningsområ-det for samisk språk. De får en særlig skjønnsmessigkompensasjon for å følge opp forpliktelsene som føl-ger av samelovens språkregler. Også andre kommu-ner har utgifter som er relatert til at de har både sa-

miske og norske innbyggere. D i s s e m e d l e m m e rviser til at det er etablert enkelte ordninger for å re-fundere kommunenes særskilte kostnader til tospråk-lighet, men det er fortsatt slik at kommuner har utgif-ter i forbindelse med samiske brukere, uten at detteblir kompensert. Samtidig blir enkelte utgifter, somfor eksempel til undervisning i og på samisk i grunn-skolen bare delvis kompensert.

D i s s e m e d l e m m e r mener at kommunene ogfylkeskommunene skal være i stand til å ivareta sineforpliktelser overfor samiske brukere i tråd med Nor-ges internasjonale forpliktelser og i tråd med nasjo-nal lovgivning. D i s s e m e d l e m m e r viser for øv-rig til St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikkenhvor det slås det fast at staten har ansvaret for at kom-muner og fylkeskommuner har rammebetingelsersom gjør at de kan ivareta sine forpliktelser.

D i s s e m e d l e m m e r mener at systemet forkompensasjon av kommunenes utgifter er for frag-mentert og ikke i tilstrekkelig grad tar høyde forkommunenes reelle utgifter overfor samiske brukere.Dette kan medføre at samiske brukere ikke mottarkommunale tjenester tilpasset sin språk- og kultur-bakgrunn.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at det er etlikeverdig tjenestetilbud overfor den samiske befolk-ningen, der de særlige språklige og kulturelle behovivaretas.


«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposi-sjonen for 2016 vurdere hvordan man bedre kan gikommuner med samisk befolkning bedre rammebe-tingelser for å ivareta sine nasjonale og internasjona-le forpliktelser, spesielt med hensyn til hvordanspråklige og kulturelle behov ivaretas i velferdstilbu-det.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternativestatsbudsjett for 2015 hvor rammen til Sametinget erøkt med 21,8 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår at 6 mill. kronerav rammeøkningen til Sametinget forbeholdes næ-ringsformål, og at en del av rammeøkningen forbe-holdes rettshjelpskontoret for Indre Finnmark for åsikre videre drift på dagens nivå.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til Arbeider-partiets alternative budsjett, der det dessuten liggerforslag om å styrke bevilgningen med samiske kul-turformål med 10 mill. kroner, reversere kuttet til sa-miske aviser med en bevilgning på 5 mill. kroner ogoppstartsbevilgning til Saemien Sitje på 20 mill. kro-

Innst. 16 S – 2014–2015 55

ner over kap. 320 post 73, familie- og kulturkomite-ens innstilling.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at det i Sosialistisk Ven-strepartis alternative budsjett foreslås en bevilgningpå 5 mill. kroner til Saemien Sijte, se omtale underkap. 2445 post 31. I tillegg foreslås 10 mill. kroner tilforprosjekt til nytt teaterbygg for Beaivvas NasunalaTeahter over kulturkomiteens budsjett, reverseringav regjeringens kutt til samiske aviser med 4,5 mill.kroner og 5 mill. kroner til å styrke samiske digitalelæremidler over kirke-, utdannings- og forskningsko-miteens budsjett. I tillegg er det foreslått å styrke lav-terskel rettshjelpstilbud med 16 mill. kroner over jus-tiskomiteens budsjett, herunder 2 mill. kroner tilRettshjelpskontoret i Indre Finnmark.

3.3.8 Kap. 561 Tilskudd til samiske formål


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , vil fremheve betydningen av at det nye muse-umsbygget for Saemien Sijte blir realisert. Arbeidetmed prosjekteringen av et nytt bygg for Saemien Si-jte har pågått lenge. I tillegg til museet er det planlagtat flere andre virksomheter med stor betydning forden sørsamiske kulturen skal lokaliseres til bygget.F l e r t a l l e t har merket seg at det vil være aktuelt årealisere bygget som et ordinært prosjekt innenforhusleieordningen i staten, med Statsbygg som bygg-herre.

F l e r t a l l e t understreker at ved igangsetting avprosjektering av Saemien Sijte, vil neste større pro-sjekt være ny samisk nasjonalscene, med nytt teater-bygg for Beaivvas Nasunala Teahter i Kautokeino.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til disse partiersbudsjettavtale for 2015 som over kap. 2445 post 30setter av 3 mill. kroner til prosjektering av nytt for-prosjekt for et redusert utbyggingsprosjekt for Sae-mien Sijte.

D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at det vilvære aktuelt å realisere bygget som et ordinært pro-sjekt innenfor husleieordningen i staten, med Stats-bygg som byggherre.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til sine generelle merknader un-der rammeområde 6 og til partiets alternative stats-

budsjett for 2015 der det ble foreslått å øke bevilg-ningen til samiske formål med 5 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjettfor 2015 er avsatt 10 mill. kroner i oppstartbevilg-ning til Saemien Sijte under kap. 2445 post 31.

Museumsbygget til Saemien Sitje er ferdig pro-sjektert og har ventet på oppstartsbevilgning i flereår. D e t t e m e d l e m beklager at regjeringen nå leg-ger opp til utarbeidelse av nytt forprosjekt og dermedutsetter byggingen ytterligere.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerdet er viktig å synliggjøre og ta vare på sørsamiskkultur. D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternati-ve statsbudsjett der det ble satt av 10,0 mill. kroner tilstiftelsen Saemien Sitje – sørsamisk museum og kul-tursenter, til å realisere et nytt og bedre museums-bygg.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener det er nødvendig at det nyemuseumsbygget for Saemien Sijte nå blir realisert,og d e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Venstre-parti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslåren oppstartbevilgning til dette formålet med 5 mill.kroner. D e t t e m e d l e m viser for øvrig til nærmereomtale under kap. 2445 post 31.

I tillegg foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alter-native statsbudsjett å bevilge 10 mill. kroner til for-prosjekt til nytt teaterbygg for Beaivvas NasunalaTeahter over kulturkomiteens budsjett og 5 mill. kro-ner til å styrke samiske digitale læremidler over Kul-tur-, utdannings- og forskningskomiteens budsjett.Det foreslås også å styrke lavterskel rettshjelpstilbudmed 16 mill. kroner over justiskomiteens budsjett,herunder 2 mill. kroner til Rettshjelpskontoret i IndreFinnmark. D e t t e m e d l e m påpeker nødvendighe-ten av å opprettholde samiske aviser, og d e t t em e d l e m viser til at Sosialistisk Venstreparti overkulturbudsjettet har foreslått å øke bevilgningen med4,5 mill. kroner for å reversere regjeringens kutt.

3.3.9 Kap. 562 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter


K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen reduserer be-vilgningen til Gáldu Kompetansesenter for urfolksrettigheter. D e t t e m e d l e m mener det er viktig åøke kunnskapen om, og forståelsen for samiske ret-tigheter og urfolks rettigheter, og styrker derfor kap.

56 Innst. 16 S – 2014–2015

562 post 1 med 0,5 mill. kroner i Sosialistisk Ven-strepartis alternative statsbudsjett for 2015.

3.3.10 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til at Sa-metinget tidligere har mottatt 2 mill. kroner gjennomreindriftsavtalen til tilleggsnæringssatsing i rein-driftsnæringen og 4 mill. kroner til arktisk landbrukgjennom jordbruksavtalen. F l e r t a l l e t registrererat disse midlene i årets forhandlinger er tatt bort utenat det gitt kompensasjon i Sametingets rammebevilg-ninger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til Reindriftsavtalen 2014/2015 og tilInnst. 282 S (2013–2014) der et enstemmig stortingsluttet seg til proposisjonen fra regjeringen, jf. Prop.108 S (2013–2014). D i s s e m e d l e m m e r viser tilat reindriftsavtalen skal premiere produksjon og ver-diskaping, og det ble en ytterligere forsterking i denretning gjennom reindriftsavtalen for 2014/2015.D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at avtalepar-tene var enige om å prioritere tiltak som direkte sti-mulerer til økt slakting og omsetning av reinkjøtt, ogderfor ble enige om å avvikle bevilgningen til Same-tingets tilskuddsordninger til næringsutvikling(STN).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser videre til Jordbruks-oppgjøret 2014 og Innst. 285 S (2013–2014). D i s s em e d l e m m e r viser til at satsingen på arktisk land-bruk var et treårig prosjekt som blir avsluttet somplanlagt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det iårets jordbruksoppgjør var viktig å stimulere til øktmatproduksjon og at ordninger som bidrar til næ-ringsutvikling ble prioritert.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til sitt alternative statsbudsjett for2015 og satsing på arktisk landbruk med en bevilg-ning på 8 mill. kroner.

3.3.11 Kap. 567 Nasjonale minoriteter


K o m i t e e n peikar på at etniske minoritetar medlangvarig tilknyting til Noreg blir definert som nasjo-nale minoritetar. Både jødar, kvenar/norskfinnar,

rom (sigøynarar), romanifolk/taterar og skogfinnarhar ei historie i landet frå før Noreg vart sjølvstendig,og desse gruppene er derfor anerkjent som nasjonaleminoritetar.

K o m i t e e n viser til at Noreg sin politikk over-for nasjonale minoritetar er forankra i internasjonalemenneskerettskonvensjonar, som Europarådet sinrammekonvensjon om vern av nasjonale minoritetar,Den europeiske pakta for regions- eller minoritets-språk og FN-konvensjonen om sivile og politiske ret-tar.

K o m i t e e n har merka seg at Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet er oppteke av å leggetil rette for at dei nasjonale minoritetane, i dialog medoffentlege myndigheiter, sjølv skal kunne ta aktivtdel i arbeidet med å bevare og utvikle eige språk ogsin eigen kultur.

K o m i t e e n peikar på at auka kunnskap om na-sjonale minoritetar og deira kulturuttrykk kan mot-verke diskriminering, stereotypiar og negative hald-ningar overfor nasjonale minoritetar. Det er derforviktig å støtte opp om prosjekt som kan gje ålmentastørre innsikt i nasjonale minoritetar sin situasjon.

K o m i t e e n viser til at formålet med tilskotsord-ninga er å støtte aktiv samfunnsdeltaking gjennomfrivillige organisasjonar med basis i ein nasjonal mi-noritet og tiltak som kan styrke og ivareta nasjonaleminoritetar sitt språk og kultur.

3.3.11.1 POST 60 TILTAK FOR ROM, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at tiltak over denne posteni sin helhet forvaltes av Oslo kommune. D e t t em e d l e m understreker de store behovene det er forbrobygging mellom foreldre, skolen og elevene.D e t t e m e d l e m påpeker at det er et meget stort be-hov også for å sikre at voksne rom får tilbud om un-dervisning og veiledning.

D e t t e m e d l e m viser også til at svært mangebarn i rombefolkningen er under barnevernets an-svar. Dette må påkalle større bekymring enn det serut til å gjøre, både det faktum at mange barn lever un-der forhold som gjør at foreldre mister omsorgen ogdet faktum at dette vil gjøre at svært mange barn vok-ser opp uten kontakt med sin kulturelle bakgrunn.D e t t e m e d l e m mener det er behov for forsterketarbeid for rombefolkningen og særlig for barna, ogber regjeringen utrede dette og legge fram forslag forStortinget om nødvendige tiltak. D e t t e m e d l e mviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative stats-budsjett for 2015 hvor det foreslås en økt bevilgningpå postene på 2 mill. kroner.

Innst. 16 S – 2014–2015 57

På denne bakgrunn foreslår d e t t e m e d l e mfølgende:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag forStortinget om forsterket arbeid for rombefolkningen,med særlig vekt på barna.»

3.3.11.2 POST 70 TILSKUDD TIL NASJONALE MINORITETER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vi-ser til stort behov for etablering av et nytt Skogfinskformidlingsbygg i tilknytning til Finnetunet på Svull-rya. Norsk Skogfinsk Museum har søkt om midler tilet forprosjekt for å sikre et slikt bygg.

Et nytt museumsanlegg vil, i tillegg til å være enoppfølging av en nasjonal minoritet, også ha betyd-ning for turisme i Glåmdalsregionen. Det vil også habetydning for utvikling av Finnskogen Natur- og kul-turpark, som er den eneste grenseoverskridende par-ken i Norden.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartisalternative statsbudsjett for 2015 der vi styrker kap.328 post 78 slik at det kan bevilges 1,2 mill. kronertil Norsk skogfinsk museum.

3.3.11.3 POST 72 DET MOSAISKE TROSSAMFUND

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettavta-len der bevilgningen til opplysningstiltak i regi av detmosaiske trossamfunn økes med 3,5 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og sitt al-ternative budsjett hvor det bevilges 3,5 mill. kronerutover regjeringens forslag.

3.3.12 Kap. 579 Valgutgifter


K o m i t e e n har merket seg at det er opprettet enny post for tilskuddsordningen, som har eksistert iflere år. Formålet er å gi velgerne nødvendig infor-masjon om valg og å øke valgdeltakelsen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r -p a r t i e t o g V e n s t r e , støtter dette. F l e r t a l l e tviser til Prop. 1 S (2014–2015) og har ingen ytterli-gere merknader.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t iviser til at under budsjetthøringen påpekte Blindefor-bundet at elektronisk stemmegiving i praksis er deneneste måten blinde kan avgi hemmelig stemme på.D i s s e m e d l e m m e r viser til undersøkelsen gjortetter kommuneog fylkestingsvalget i 2011 der detviste seg at hver tredje blinde og svaksynte velgeropplyste at de ikke hadde fått stemt hemmelig. Blin-deforbundet påpeker at e-valg også gir synshemmedemuligheter til å rette på valglistene, en mulighet deikke har ved manuelle løsninger. D i s s e m e d l e m -m e r er uenig med regjeringen i å skrinlegge prøve-prosjekter med E-valg og mener dette handler om ålegge til rette for å ivareta alles grunnleggende men-neske- og borgerrettigheter.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen, gjennom utviklingav og tilgjengelighet til e-valgløsninger, sikre atsynshemmede og andre som trenger det, gis mulighettil å avgi stemme elektronisk for å sikre at alle kandelta i hemmelige valg.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at ved lokalvalget i 2011gjennomførte 20 kommuner, samt Longyearbyen, etforsøk med stemmerett for 16-åringer. Sluttrapportenom forsøket viste at valgdeltakelsen lå på 58 pst.blant forsøkspersonene, og det er betydelig høyereenn for vanlige førstegangsvelgere mellom 18–21 år,som har en deltakelse på rundt 46 pst. Det er viktig atflere unge bruker stemmeretten.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til for-søksordningen med stemmerett fra 16 år ved lokal-valg. Å gi stemmerett er å gi tillit og ansvar. D i s s em e d l e m m e r er ikke i tvil om at ungdom vil forval-te den tilliten godt og at vi som samfunn vil tjene påat mange flere får gitt sin stemme i valg. Det gir stør-re engasjement, større eierskap til politikken, og der-med blir samfunnet vårt mer tillitsfullt og enda littbedre.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at Redd Barnas ungdoms-organisasjon PRESS påpeker at når forsøket nå vide-reføres er det viktig å sikre at en setter av midler til åkunne gjennomføre og gjøre forsøket godt kjent pårelevante arenaer i sin kommune der ungdom be-finner seg. Det vil være nødvendig å utarbeide mate-riale og skoleringstilbud om demokrati og valgdelta-gelse til ungdom på 16–17 år.

58 Innst. 16 S – 2014–2015

Demokratiet utvides, flere inkluderes og maktblir mer rettferdig fordelt ved å utvide stemmerettentil å gjelde ungdom fra 16 år.

D e t t e m e d l e m viser til at ungdom allerede idag har flere rettigheter og plikter, selv om de ikke ermyndige. Fra de er 15 år kan ungdom bl.a. straffes.Retten til å påvirke både i lokaldemokratiet og i lan-dets styre bør derfor utvides til å gjelde også 16- og17-åringer. D e t t e m e d l e m vi komme tilbake tildette i eget forslag.

D e t t e m e d l e m viser til at det i Oslo bystyrevar et klart flertall 15. mai 2013 som ønsket å væremed i et eventuelt nytt forsøk i 2016. Oslo er landetsstørste kommune og det er derfor gode argumenterfor at Oslo burde delta, med blant annet et stort antallungdommer og mange av de unge med minoritets-bakgrunn.

Ett av kriteriene som skulle legges til grunn forforsøksordningen var at det skulle være store, mel-lomstore og mindre kommuner. 10 av kommuneneskulle være blant de samme som ved forsøket i 2011,og 10 kommuner skulle være nye.

D e t t e m e d l e m påpeker at ingen av de 10 nyekommunene som ble valgt kan karakteriseres somstore kommuner. De nye kommunene er hver for segvesentlig mindre enn alle Oslos bydeler. Den enestestore kommunen som er med fra forrige gang er Sta-vanger kommune, som på nytt blir med i prosjektetnå.

D e t t e m e d l e m beklager at Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet ikke har anerkjent detpotensialet som ligger i å innlemme Oslo kommune idette forsøket. Oslo er Norges største kommune, meden svært variert befolkningssammensetning. Et for-søk også her ville ha gitt et enda bredere grunnlag forå vurdere konsekvensene av å senke stemmerettsal-deren til 16 år. Det er også vanskelig å forstå at ikkedepartementet ser verdien av å la Norges størstekommune delta i et slikt forsøk, når det etter en breddrøfting var et klart ønske om det.

3.3.13 Kap. 580 Bostøtte


K o m i t e e n viser til at Norge har en sterk tradi-sjon for at folk eier sin egen bolig. Det bør være etmål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig.

K o m i t e e n viser til at det er mange som møterbarrierer i boligmarkedet. Det er derfor en offentligoppgave å føre en sosial boligpolitikk som spesielthjelper de vanskeligstilte.

K o m i t e e n viser til at bostøtten har som formålå motvirke at husstander med lav inntekt skal bruke

uforholdsmessig mye av sine ressurser på å bo trygtog godt. Det er stor tverrpolitisk oppslutning om ord-ningen.

K o m i t e e n støtter regjeringens forslag om åøke maksimalgrensen for bostøtte med 1 000 kronerfor å øke støtten til mottakere med de høyeste bout-giftene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , ersterke tilhengere av en sosial boligpolitikk og visertil at bostøtten er et viktig verktøy i arbeidet mot fat-tigdom. F l e r t a l l e t mener den viktigste strategienfor å motarbeide fattigdom er arbeid til alle, men deter også nødvendig med målrettede virkemidler sombidrar til at flest mulig skal kunne klare seg selv iegen bolig. Bostøtten støtter opp om disse strategie-ne.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o gS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , peker på at bo-støttemottakere i private boliger kan få dekket inntil70 pst. av sine boutgifter, mens mottakere i kommu-nale boliger får dekket inntil 80 pst. av godkjente bo-utgifter. D e t t e f l e r t a l l e t mener dette er en for-skjellsbehandling, som kan forhindre bostøttemotta-kere fra å flytte til private boliger.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , vi-ser til at vi for tiden har en svært lav rente, som i storgrad har sammenheng med forhold i det internasjo-nale kredittmarkedet, mer enn Norges egen økonomi.Samtidig er det ikke usannsynlig at det norske rente-nivået kan stige i de kommende budsjettår. Dermedblir det enda viktigere å sørge for at bostøtten fortsattrettes mot mottakere som har behov for offentlig støt-te for å skaffe eller beholde en egnet bolig. Forslagetom en skjerpet behovsprøving av bostøtte mot for-mue vil bidra til en mer målrettet bruk av bostøttenfor mottakere med økonomiske utfordringer.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , støtter regjeringensforslag om at bostøtten til kommunale og private bo-liger skal harmoniseres i løpet av en toårsperiode.D e t t e f l e r t a l l e t mener det også er viktig å leggetil rette for at leietakere kan skaffe seg en egnet bolig.Det er positivt at regjeringen har fokus på forenklingsom skaper mer forutsigbarhet for den enkelte og ras-

Innst. 16 S – 2014–2015 59

kere behandling av saker og søknader. D e t t e f l e r -t a l l e t er i den forbindelse positiv til at Stortingetvedtok Innst. 270 L (2013–2014) om endringer iplan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksde-len og oppheving av krav om lokal godkjenning avforetak) som gjennom sine forenklinger vil legge tilrette for økt boligbygging og mindre press på bolig-markedet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r -t i , viser til at regjeringen foreslår å øke inntektsgren-sen for meldeplikt og etterkontroll med 45 000 kro-ner i perioden 1. januar 2015 til 1. juli 2016. Dette vilforhindre at mottakere av uføretrygd mister retten tilbostøtte når de får økt skattbar inntekt som følge avuførereformen. F l e r t a l l e t mener regjeringen måkomme tilbake til Stortinget med forslag til en per-manent løsning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser også til regjeringens nye strategi for so-sial boligpolitikk som blant annet adresserer disseområdene. Regjeringens forslag om økte bevilgnin-ger til utleieboliger vil bidra til at flere kan få en egenbolig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at det boligsosiale ar-beidet ble betydelig styrket under regjeringen Stol-tenberg II. Kravene til å kunne motta bostøtte ble for-enklet, boutgiftstaket økt og flere grupper ble inklu-dert i ordningen.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringenhar redusert overslagsbevilgningen til bostøtten med190 mill. kroner, og viser til høringsinnspill fra Leie-boerforeningen hvor det fremgår at 10 000 bostøtte-mottakere er falt ut av ordningen på grunn av margi-nale økninger i inntekter eller trygd. D i s s e m e d -l e m m e r mener det er nødvendig at inntektsgrense-ne justeres i takt med de generelle endringene i lønnog trygd, og beklager derfor at regjeringen ikke jus-terer dette i statsbudsjettet for 2015.


«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til for-slag i revidert nasjonalbudsjett for 2015 hvor inn-tektsgrensene i bostøtten justeres i takt med de gene-relle endringene i lønn og trygd.»

D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at det er sattav midler til å følge opp den boligsosiale strategienregjeringen viser til. Prisene fortsetter å øke, og re-gjeringens forslag vil verken bidra til at det byggesnok boliger, eller at det bygges nok rimelige boligerfor vanskeligstilte.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at omleggingenav uføreordningen vil føre til økte bruttoinntekteruten at det gir økte nettoinntekter for mange bostøt-temottakere på grunn av ny skattlegging. Konse-kvensene vil først komme i 2016. D i s s e m e d -l e m m e r forutsetter at regjeringens forslag til per-manent løsning sikrer at mottakere av bostøtte opp-rettholder sine rettigheter til støtte på dagens nivå.


«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget med forslag som sikrer at bostøttemottake-re som er uføre, opprettholder sine rettigheter til bo-støtte på minst dagens nivå.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t iviser til at bostøtten fikk en helhetlig gjennomgang i2009. D i s s e m e d l e m m e r viser til St.prp. nr. 11(2008–2009) Ei styrkt bustøtte, hvor departementetdrøfter spørsmålet knyttet til dekningsgrad:

«Målet om lik handsaming tilseier ein lik dek-ningsprosent for alle bustader utan omsyn til om deier kommunale eller private. Å setje dekningsprosen-ten opp til 80 for alle ville blitt svært dyrt. Å reduserehan til 70 for kommunale utleigebustader ville gittstore reduksjonar i bustøtta for leigarane. Kommuna-ne ville òg ha tapt mykje på ei slik endring. Det kun-ne ha ført til at kommunane hadde blitt mindre moti-verte til å skaffe fleire kommunale utleigebustader.Det er ikkje ønskjeleg.»

D i s s e m e d l e m m e r ser begrunnelsen for enlik dekningsprosent for alle boliger, men mener at re-gjeringens løsning om en dekningsgrad på 73,7 pst.for alle vil føre til uheldige konsekvenser for de sombor i kommunale boliger. D i s s e m e d l e m m e rfrykter også at regjeringens forslag vil gi mindremotivasjon til å skaffe flere kommunale utleieboli-ger, og d i s s e m e d l e m m e r mener dette ikke er enønskelig utvikling. På bakgrunn av dette går d i s s em e d l e m m e r imot regjeringens forslag om å endredekningsgraden for kommunale og private boliger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i støt-ter forslaget om å utjevne støttenivået til bostøtte-mottakere i private og offentlige boliger, men mener

60 Innst. 16 S – 2014–2015

regjeringens forslag om at det skal skje gjennom enreduksjon i satsene for bosatte i offentlige boliger,ikke er veien å gå. En utjevning av støttenivået måskje gjennom en oppgradering av satsene for bostøttei private boliger fra 70 pst. av boutgiftene til 80 pst.,som i offentlige boliger.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til sine generelle merknader un-der rammeområde 6 og til partiets alternative stats-budsjett for 2015 der Kristelig Folkeparti gikk imot åredusere bostøtten for personer i kommunale boligerog i stedet øke bostøtten for personer i private boligermed sikte på å oppnå likebehandling på sikt.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for2015 hvor det er satt av 90 mill. kroner til å styrke bo-støtteordningen. D e t t e m e d l e m mener det ikke erforsvarlig å gjennomføre det nedtrekket i satsene påbostøtte som regjeringen foreslår. Dette vil øke antal-let fattige i Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at det er langt færre som fårbostøtte med regjeringens forslag, og at forslaget eren statlig innsparing på 190 mill. kroner. D e t t em e d l e m mener regjeringen har forsømt å leggefram nødvendige justeringer av bostøtten som følgeav endringene i uføretrygden som gir økt inntekt foruføretrygdede. I tillegg har regjeringen unnlatt å jus-tere for prisøkninger i leiemarkedet og årlige juste-ringer i trygdeytelser. Sammen med nye beregningerav verdien av egen bolig, vil dette medføre at sværtmange mister bostøtten, og få som eier egen bolig vilkunne få bostøtte.

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen selvsier i svar til Stortinget, jf. svar fra Finansdeparte-mentet på spørsmål fra Sosialistisk Venstrepartismedlem i finanskomiteen i forbindelse med behand-lingen av statsbudsjettet for 2015, at:

«For anslagsvis 2 100 bostøttemottakere vil end-ringen innebære at bostøtten bortfaller, mens ytterli-gere 1 800 vil få noe redusert støtte. Til sammen re-duseres bostøtteutbetalingene i 2015 med 30 mill.som følge av denne endringen.»

Og videre:

«Det er om lag 410 mottakere av bostøtte someier sin egen bolig og som har netto formue og lig-ningsverdi som overstiger fribeløpet. Økning av på-slagsprosenten med 65 pst. innebærer at om lag 160av disse mottakerne faller ut av ordningen som følgeav inntektsøkningen.»

D e t t e m e d l e m mener konsekvensene av dis-se endringene ikke er fullt klarlagt. D e t t e m e d -l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis alternativestatsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås å økebevilgningen til bostøtte med 190 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m er enig i at det bør være like-behandling mellom bostøttemottakere i private ogkommunale boliger, og at det bør harmoniseres til80 pst. for begge grupper.

3.3.14 Kap. 581 Bolig og miljøtiltak


K o m i t e e n viser til at bolig er et nødvendiggode alle trenger. K o m i t e e n mener det er viktig atfolk flest har mulighet til å eie sin egen bolig. Det erogså viktig å skaffe flere egnede utleieboliger. Man-ge møter store barrierer når de skal skaffe seg bolig,både når det gjelder økonomi og tilgjengelighet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser til at det er en offentlig opp-gave å føre en sosial boligpolitikk som kan dekke al-les boligbehov.

F l e r t a l l e t understreker viktigheten av at nyeboliger og bygg er universelt utformet, fordi så lite aveldre bolig- og bygningsmasse er tilgjengelig ogbrukbar for mennesker med funksjonsnedsettelser.

F l e r t a l l e t viser til at mange eldre har behovfor å kunne bo i egen bolig lenger, og vil kunne gjøredet dersom boligen er universelt utformet. Svekkelseav kravene vil stenge mennesker ute fra å kunne bo ide nye boligene og sette antidiskrimineringsarbeideti revers.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til atforenklinger og endringer som svekker krav om uni-versell utforming og tilgjengelighet er umoderne ogekskluderende. D e t t e f l e r t a l l e t understreker atkravene til universell utforming i teknisk forskrift måoppfylle slike krav og sikre at boligmassen totalt blirmer fysisk tilgjengelig og tilpasset alle, og bidra til åoppfylle vedtatte mål om nullutslippssamfunnet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til at Kommunal- og moderniseringsde-partementet har hatt på høring forslag til endringer itilgjengelighetsbestemmelser mv. i byggteknisk for-

Innst. 16 S – 2014–2015 61

skrift til plan- og bygningsloven. Formålet er at detskal bli enklere å bygge boliger, særlig med tanke påde minste boligene. Dette kan bidra til at flere får mu-lighet for å kjøpe en egen bolig. Prinsippet om uni-versell utforming ligger fast.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde krav tiluniversell utforming og tilgjengelighet i teknisk for-skrift til plan- og bygningsloven på minst sammenivå som i dag.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t mener det er viktig med en framtidsret-tet boligpolitikk fordi de byggene vi bygger i dag,skal stå i generasjoner fremover. D i s s e m e d l e m -m e r vil understreke behovet for flere universelt ut-formede boliger og bygg, og vil sterkt advare mot åsvekke kravene til tilgjengelighet og universell utfor-ming i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.

D i s s e m e d l e m m e r vil også understreke vik-tigheten av bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Der-som vi skal nå målsettingen om et nullutslippssam-funn, trenger vi et grønt skifte også i byggsektoren.D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbeiderpartiets al-ternative budsjett, der det blant annet er foreslått åøke bevilgningen til Enova med 100 mill. kroner ut-over regjeringens forslag. Enovas økte midler skalblant annet øremerkes til teknologinøytral støtte tilhusholdningene til energiomlegging som støtter oppom målet om redusert energiforbruk.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at det er en viktig politiskoppgave å sikre at alle har et godt hjem. Derfor fore-slår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative stats-budsjett for 2015 å øke Husbankens låneramme til25 mrd. kroner slik at flere boliger kan bygges. Dettevil legge til rette for oppføring av 2 941 flere boliger.Lånerammen må også økes for at kommunene skalkunne skaffe flere vanskeligstilte nødvendig bolig.

D e t t e m e d l e m viser til eget forslag til øktebevilgninger til statlig Plusshus.

Bygging av flere utleieboliger er nødvendig fordidet er stor mangel på rimelige utleieboliger. Norgehar svært få sosiale utleieboliger sammenlignet medandre land. Derfor foreslår d e t t e m e d l e m i Sos-ialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for2015 å øke tilskudd til utleieboliger med 100 mill.kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer400 flere utleieboliger, til sammen 1 600 tilskudd tilutleieboliger i 2015.

I tillegg viser d e t t e m e d l e m til at SosialistiskVenstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015setter av en pott til kommunene på 25 mill. kroner påkap. 581 post 78, og 100 mill. kroner til etablering iegen bolig.

D e t t e m e d l e m viser til at flere kommuner harstartet Housing First-boliger for vanskeligstilte. Det-te er arbeid som må igangsettes i de fleste kommu-ner.

D e t t e m e d l e m viser til at bostøtten er særligviktig for folk med lave inntekter og er helt avgjøren-de for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller be-holde et hjem. Sosialistisk Venstreparti øker derforbostøtten med 190 mill. kroner i sitt alternative stats-budsjett for 2015, og går mot endringene som regje-ringen foreslår, og som vil føre til at mange færre vilha rett til bostøtte.

D e t t e m e d l e m viser til et stort behov forENØK-tiltak i private boliger og hus. Dette er sværtviktig både av hensyn til familienes økonomi og for-di energibruken må ned.

D e t t e m e d l e m registrerer at regjeringensvarslede skattefradragsordning for energitiltak i hus-holdningene i regjeringens forslag til statsbudsjettendres til en rettighetsbasert støtteordning. D e t t em e d l e m mener at det viktigste uansett hvilken ord-ning man velger å innføre, er at ordningen faktisk ut-løser investeringer. Da er første bud at ordningen bliren realitet. For det andre må terskelen for å brukeordningen være lav og for det tredje må støtten væreattraktiv for husholdningene. Støtteordningen forenergitiltak i husholdningene må inkludere en breddeav tiltak i egen bolig som reduserer behov for tilførtenergi, inkludert tiltak på bygningskroppen som foreksempel etterisolering, utskifting av vinduer og re-duksjon av luftlekkasjer. Tiltak som fjerner bruk avfossil energi fra oljefyring må også støttes. D e t t em e d l e m vil understreke at det er den store breddenav tiltak i husholdningene som gjør at vi til slutt fårutløst gode klimaresultater. Det må videre presiseresat støtteordningen gjelder alle eieformer, også desom bor i kollektivt eide boformer. Boligselskapene(som foretak) må inkluderes, ettersom de fleste tiltakkrever beslutninger tatt av fellesskapet eller av styre-ne som er valgt til å representere fellesskapet. D e t t em e d l e m viser til egne forslag om at solenergi frasolceller og solfangere inkluderes i husholdningsord-ningen. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Ven-strepartis alternative statsbudsjett der det settes av500 mill. kroner til dette formålet.

3.3.14.1 POST 70 BOLIGUTVIKLING I DISTRIKTENE

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at posten «Boligutvikling i distriktene» er vi-

62 Innst. 16 S – 2014–2015

dereført med en bevilgning på 20 mill. kroner i Sen-terpartiets budsjettforslag. Forsøksordningen som ergjennomført i 12 kommuner, viser ifølge regjerin-gens omtale i budsjettet at disse kommunenes arbeidmed boligutvikling har gitt flere boliger og et merdifferensiert boligmarked. Tiltakene har gitt lokaloptimisme og positive effekter for et boligmarkedsom i utgangspunktet har stått stille, både for innbyg-gerne, for kommunen og for næringslivet. D e t t em e d l e m mener det derfor er ønskelig å videreføreordningen til andre kommuner.

3.3.14.2 POST 74 TILSKUDD TIL BOLIG-, BY- OG OMRÅDEUTVIKLING, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , V e n s t r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i , mener at fordelingen avtilsagn ikke er helt i tråd med intensjonen med bud-sjettforslaget, og foreslår at tilsagnsrammen på 54,3mill. kroner fordeles med 36,1 mill. kroner til satsin-gen i Groruddalen, 8,6 mill. kroner til indre Oslo øst,6,9 mill. kroner til Bergen og 2,7 mill. kroner tilTrondheim.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og sitt al-ternative budsjett, og går imot kuttet til nye tilsagn ogbevilger 5 mill. kroner til formålet utover regjerin-gens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til egne merknader under kap.590 post 65, og Sosialistisk Venstrepartis alternativebudsjett hvor det settes av 20 mill. kroner mer til om-rådesatsingene, herunder en reversering av regjerin-gens kutt i Groruddalssatsinga på 8 mill. kroner,hvorav 4 millioner av regjeringens kutt gjøres pådenne posten. D e t t e m e d l e m beklager videre yt-terligere kutt i Groruddalssatsinga på nesten 2 mill.kroner foretatt av Fremskrittspartiet, Venstre, Kriste-lig Folkeparti og Høyre.

3.3.14.3 POST 75 TILSKUDD TIL ETABLERING I EGEN BOLIG

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerdet er viktig å gi flere muligheter til å etablere seg iegen bolig. D e t t e m e d l e m viser til Venstres al-ternative statsbudsjett der ordningen med tilskudd tilvanskeligstilte til etablering i egen bolig ble styrketmed 25 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil prioritere å skaffe flere vanske-ligstilte bolig. Det er kommunene som har ansvaretfor dette, og det trengs både gjennomarbeidede pla-ner på lokalt nivå, tomte – og reguleringspolitikk

som sikrer at planene blir satt ut i livet og forsterketstatlig bidrag for å kunne bygge og kjøpe nok boliger.Derfor foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alter-native statsbudsjett for 2015 å øke post 75 Tilskuddtil etablering i egen bolig med 100 mill. kroner.D e t t e m e d l e m viser til at det er stort behov for åsikre at de som har måttet bo på krisesenter kan flyttetil en trygg bolig. Derfor foreslås det i SosialistiskVenstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å øketilskuddet til dette formålet med ytterligere 25 mill.kroner på posten.

3.3.14.4 POST 76 TILSKUDD TIL UTLEIEBOLIGER, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerat staten må stimulere kommunene til å bygge flereog rimelige utleieboliger. Tilskuddsordningen somsikrer flere egnede utleieboliger for vanskeligstiltepå boligmarkedet bør derfor styrkes. D e t t e m e d -l e m viser til Venstres alternative statsbudsjett dertilskuddsordningen styrkes med 75 mill. kroner, noesom vil gi 300 flere utleieboliger.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at bygging av flere utleie-boliger er nødvendig fordi det er stor mangel på ri-melige utleieboliger. Norge har svært få sosialeutleieboliger sammenlignet med andre land. Derforforeslår d e t t e m e d l e m i Sosialistisk Venstrepar-tis alternative statsbudsjett for 2015 å øke tilskudd tilutleieboliger med 100 mill. kroner utover regjerin-gens forslag, noe som tilsvarer 400 flere utleieboli-ger, til sammen 1 600 tilskudd til utleieboliger i2015.

3.3.14.5 POST 77 KOMPETANSETILSKUDD TIL BÆREKRAFTIG BOLIG- OG BYGGKVALITET, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n vil påpeke viktigheten av å sikrebærekraftig bolig- og byggkvalitet. Dette er megetviktig for å redusere klimautslipp, energi, materialerog gjennom krav og kompetanse sikre en innovativbyggebransje.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettavta-len mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkepartiog Venstre der det foreslås 2 mill. kroner for å styrkearbeidet med bærekraftig bolig- og byggkvalitet.

F l e r t a l l e t viser til at behovet for flere miljø-og energivennlige og universelt utformede boliger,bygg og uteområder er økende og det er derfor behovfor mer kompetanse og kunnskap på området. F l e r -t a l l e t er derfor glad for at ordningen med kompe-

Innst. 16 S – 2014–2015 63

tansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitetstyrkes i budsjettavtalen med Høyre, Fremskrittspar-tiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget med-fører en økning av tilsagnsrammen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t iviser til at Husbankens kompetansetilskudd til bære-kraftig bolig- og byggkvalitet skal være en pådriverfor utvikling og bruk av nye løsninger og metoder ibolig- og byggsektoren. D i s s e m e d l e m m e r me-ner kompetansetilskuddet er svært viktig for å utvikleog spre kompetanse om nye løsninger både knyttet tiluniversell utforming og miljøvennlige bygg, og me-ner det er lite fremtidsrettet av regjeringen å foreslåkutt i en ordning som skal bidra til å få ned klimag-assutslipp fra byggsektoren.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og Arbei-derpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å økebevilgningen med 2,2 mill. kroner utover regjerin-gens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener at regjeringens kutt i tilskud-det er umoderne og lite fremtidsrettet og viser til atdet foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternativestatsbudsjett for 2015 å reversere kuttet på 2,2 mill.kroner.

3.3.14.6 POST 78 BOLIGSOSIALT KOMPETANSETILSKUDD, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser til at arbeidet til Leieboer-foreningene er svært viktig. Uten disse brukerorgani-sasjonene vil mange leietakere ikke ha mulighet til åfå praktisk og juridisk hjelp, og leietakeres interesse-arbeid vil forsvinne. Det vil være en utillatelig makt-forskyvning til ensidig fordel for utleierne på bekost-ning av leietakerne, og som vil øke problemene forvanskeligstilte i boligmarkedet. F l e r t a l l e t menerderfor det er nødvendig å sikre driftstilskudd både tilLeieboerforeningene nasjonalt og til kommunaleleieboerforeninger, og sikre at Leieboerforeningeneellers i landet også kan fungere.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , V e n s t r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i , mener at leietakerorga-nisasjonene gjør en viktig innsats for å ivareta inte-ressene for utleiere og leietakere på utleiemarkedet.D e t t e f l e r t a l l e t mener det er nødvendig å sikreat dette arbeidet kan fortsette. Fortsatt drift kan sikres

gjennom å gi driftsstøtte til leietakerorganisasjoner,og særlig viktig er det å støtte organisasjoner somjobber med å etablere et landsdekkende tilbud forleietakere.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til at re-gjeringen ikke følger opp sin egen boligsosiale stra-tegi med virkemidler som kan gi flere trygge hjem.Dette betyr at den boligsosiale strategien regjeringenla fram ikke vil få særlig betydning fordi det er forlite låne- og tilskuddsmidler til å følge den opp.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternativebudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på kap581 post 78 med 3,3 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerdet er viktig å styrke kompetansen innenfor boligso-sialt arbeid og boligsosial politikk og viser til Vens-tres alternative statsbudsjett hvor det er lagt inn 3,3mill. kroner mer i tilskudd til boligsosialt arbeid enndet som følger av regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartisalternative statsbudsjett for 2015 der bevilgningenøkes med 3,3 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser videre til SosialistiskVenstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvordet også foreslås å øke bevilgningen på posten medytterligere 25 mill. kroner for å muliggjøre boligtil-tak i samarbeid med kommunene. Dette kan blant an-net gjøre at flere kommuner kan starte opp HousingFirst-arbeid, eller annet forsterket arbeid for å sikrenok boliger til vanskeligstilte. Tilskuddet forvaltesav Husbanken.

3.3.14.7 POST 79 TILSKUDD TIL TILPASNING AV BOLIG, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen harkuttet på tilskudd til tilpassing av egen bolig. D i s s em e d l e m m e r finner ingen begrunnelse for kuttetog viser til at behovet for slike tilskudd et stort fordiflertallet av boliger i Norge ikke er tilgjengelige elleruniverselt utformet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t iviser til de respektive partiers alternative statsbud-sjett for 2015.

64 Innst. 16 S – 2014–2015

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til sine generelle merknader un-der rammeområde 6 og til partiets alternative stats-budsjett for 2015 der det ble foreslått å øke bevilg-ningen med 10 mill. kroner.

3.3.15 Kap. 585 Husleietvistutvalget


K o m i t e e n viser til at Husleieutvalget (HTU)nå har Oslo, Akershus, Hordaland og Sør- og Nord-Trøndelag som arbeidsområde. I de andre fylkenegår tilsvarende saker for forliksrådet. K o m i t e e nregistrerer at HTU i 2013 hadde 11 pst. flere sakerenn i 2012, og at det var en økning ved alle kontore-ne.

K o m i t e e n viser til merknad i Innst. 16 S(2013–2014) hvor komiteen ber regjeringen om åvurdere en utvidelse av ordningen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at komiteen i Innst.16 (2013–2014) også ber om at en utvidelse må vur-deres i lys av den da varslede samfunnsøkonomiskeanalysen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at den samfunns-økonomiske analysen nå er gjennomført av VistaAnalyse, og analysen viser at partenes rettssikkerheter bedre ivaretatt i HTU enn i forliksrådet, og at HTUhar langt høyere forliksprosent. D i s s e m e d l e m -m e r kan ikke se at regjeringen har gjort en vurderingav utvidelse av ordningen i forslaget til statsbudsjett.D i s s e m e d l e m m e r ber derfor regjeringen om åvurdere en utvidelse av ordningen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at regjeringen vur-derer ordningen med Husleietvistutvalget i sammen-heng med EU-direktiv 2013/11/EU, som omhandlerklageordninger på forbrukerområdet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener det er nødvendig å starteetableringen av flere husleietvistutvalg, og foreslårderfor å etablere slike utvalg i Stavanger og Tromsø.D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartisalternative statsbudsjett for 2015 hvor det derforforeslås å øke bevilgningen på kap. 585 med 7 mill.kroner.

3.3.16 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet



K o m i t e e n viser til at Direktoratet for bygg-kvalitet (DiBK) er rådgivende organ for Kommunal-og moderniseringsdepartementet, og sentral myndig-het på det byggtekniske området. K o m i t e e n visertil at byggenæringen står overfor store utfordringer iårene som kommer, særlig knyttet til forenkling avregelverk, digitalisering av byggesaksprosesser, brukav nye digitale verktøy og energieffektivisering avbygg. K o m i t e e n vil også peke på at DiBK har enviktig rolle når det gjelder tilsynet med sentralt god-kjente foretak. Økt tilsyn skal bidra til å motvirkebyggefeil og til økt seriøsitet i byggenæringen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringenhar et uttalt mål om å legge til rette for god aktiviteti DiBK, og slutter seg til dette.

F l e r t a l l e t viser derfor til at regjeringen fore-slår å øke bevilgningen på posten med 11,5 mill. kro-ner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014) ogstøtter dette.

3.3.16.2 POST 22 KUNNSKAPSUTVIKLING OG INFORMASJONSFORMIDLING

K o m i t e e n vil understreke viktigheten avkunnskapsutvikling og informasjonsformidling ombygningspolitiske temaer.

3.3.16.3 POST 70 TILSKUDD TIL LAVENERGIPROGRAMMET

K o m i t e e n viser til at Lavenergiprogrammet eret tiårig samarbeidsprogram mellom staten og byg-genæringen og at programmet er viktig for å hevekunnskapsnivået om energieffektive bygg i bygg-,anleggs- og eiendomsnæringen. Programmet bidrartil å nå det vedtatte målet om flere energieffektive bo-liger og bygg. K o m i t e e n viser til at undersøkelserprogrammet har gjennomført viser at kunnskapen omenergieffektive bygg i byggenæringen øker, og k o -m i t e e n er derfor tilfreds med at regjeringen videre-fører satsingen på Lavenergiprogrammet.

3.3.17 Kap. 590 Planlegging og byutvikling


3.3.17.1 POST 61 BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , V e n s t r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i , legger til grunn at pro-grammet Framtidens byer har styrket byenes forut-

Innst. 16 S – 2014–2015 65

setninger for å utvikle seg til attraktive og klima-vennlige byer. Erfaringene og lærdommen fra pro-grammet vil bli tatt med i regjeringens videre arbeidmed å utvikle attraktive, levende og bærekraftigebyer og bidra til at kunnskapen blir formidlet bredtut. F l e r t a l l e t viser til at Programmet Plansatsingmot store byer pågår i perioden 2013–2017. Pro-grammet er rettet mot de største byområdene medden sterkeste befolkningsveksten, og skal medvirketil framtidsrettet byplanlegging, bedre bymiljø og til-rettelegging for økt boligbygging. I likhet med Fram-tidens byer inneholder dette programmet en til-skuddsordning til innovative pilot- og forbildepro-sjekter i byene. Viktige prinsipper fra arbeidet iFramtidens byer for god og helhetlig byutvikling vilogså legges til grunn i dette programmet.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til atverdens byer står for 70 pst. av de globale klimagass-utslippene og derfor er sentrale i løsningen på klima-krisen. D e t t e f l e r t a l l e t mener det derfor er ufor-ståelig at det i det femårige Utviklingsprogrammetfor byregioner ikke er tatt med konkrete klima- ogenergimålsettinger. D e t t e f l e r t a l l e t mener deter stor betydning at programmet får slike målsettin-ger for å videreutvikle det viktige klima- og byutvik-lingsarbeidet som blant annet Framtidens byer startetopp. D e t t e f l e r t a l l e t mener det er viktig at kom-petansen og erfaringen som ble bygget opp gjennomFramtidens byer blir videreført slik at kommunenekan styrkes i sine roller som planleggere, byggesaks-behandlere og bestillere.

D e t t e f l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre klima- ogenergimålsettinger i Utviklingsprogrammet for byre-gioner, og ber regjeringen sikre at kompetansen ogerfaringene som er bygd opp gjennom Framtidensbyer, videreføres.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vi-ser til at det i de respektive partiers alternative bud-sjett er avsatt henholdsvis 25 mill. kroner og 30 mill.kroner over energi- og miljøkomiteens budsjett til enoppfølging av programmet «Framtidens byer», somavsluttes i 2014. Målet for programmet var å reduse-re utslippene fra vegtransport, energibruk i bygg, for-brukermønster og avfall i de største byene for at detfysiske bymiljøet skal bli bedre med tanke på sikker-het, helse, opplevelse og næringsutvikling. Program-met er vurdert som vellykket. D i s s e m e d l e m -m e r mener derfor det er viktig å videreføre sentrale

element i programmet i støtte til en plansatsing forbedre miljø i store byer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at befolkningsvekst i byene krever bedre regionalplanlegging og bedre kollektivtransport på tvers avkommunegrenser, og det er derfor viktig at det leggestil rette for samarbeidsprosjekter på området. Fremti-dens byer er et samarbeid mellom staten og de 13største byene i Norge om å redusere klimagassutslip-pene – og gjøre byene bedre å bo i. Prosjektet harhjulpet bykommunene med å dele sine gode ideer tilklimavennlig byutvikling med hverandre – og til åsamarbeide med næringsliv, region og stat. D e t t em e d l e m viser i den forbindelse til Venstres alterna-tive statsbudsjett der det er satt av 10 mill. kroner tilen videreføring av Fremtidens byer.

3.3.17.2 POST 65 OMRÅDESATSING I BYER, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n viser til at staten i perioden 2007–2014 har bidratt med om lag 975 mill. kroner til om-rådesatsingen i Groruddalen. For 2015 foreslås dettotalt å bevilge om lag 123 mill. kroner til satsingenover ulike budsjettkapitler.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , understreker at områdesatsingenehar vært svært viktig for å komme i gang med oggjennomføre nødvendige oppgraderinger av boområ-der med store sosiale og miljømessige utfordringer.

F l e r t a l l e t viser til at det er svært gode resulta-ter av disse satsingene og at slike oppgraderingerbare har positive ringvirkninger. F l e r t a l l e t visertil evaluering av satsingen i Groruddalen som ikkebare viser store fysiske og visuelle forbedringer, menogså viser at tiltakene har skapt entusiasme og fåttfram lokale ledere.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , er derforsvært forundret over at regjeringen kutter i Grorud-dalssatsingen med 8 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener det heller er grunn til åøke satsingen fordi det utløser positive ringvirknin-ger langt utover det staten legger inn av penger.D i s s e m e d l e m m e r ber derfor regjeringen kom-me tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag tilopptrapping av innsatsen.

66 Innst. 16 S – 2014–2015

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen istatsbudsjettet skriver at 2015 er «Groruddalssatsin-gens nest siste år», og at det er «naturlig at den statli-ge innsatsen trappes ned». Grunnbeløpet i satsingenhar vært et spleiselag på 50 mill. kroner fra staten og50 mill. kroner fra kommunen. I disse midlene be-gynner regjeringen nedtrappingen med å kutte 8 mill.kroner neste år. I tillegg har særlig staten bidratt medøremerkede midler til bestemte tiltak som gratis kjer-netid i barnehagene og andre prosjekter med noe va-rierende utgifter fra år til år. Også gratis kjernetidvarsler regjeringen at de vil avvikle samtidig medområdesatsingene i Groruddalen og Oslo Sør.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at alle partierutenom Høyre under stortingsvalgkampen i 2013stilte seg positive til å forlenge Groruddalssatsingeni ti år til når første avtaleperiode mellom kommuneog stat går ut i 2016. Bakgrunnen for dette er at selvom mye positivt er gjort, er det mye som gjenstår i ar-beidet for integrering, mindre forskjeller og gode bo-og oppvekst-miljøer i et område med 140 000 men-nesker. Ett punkt det er særlig viktig å gjøre noe medfor å bedre integreringen og språkkunnskapene blantbarn er deltakelsen i Skolefritidsordningen (SFO) el-ler Aktivitetsskolen (AKS). Forsøk på Tøyen ogMortensrud i Oslo har vist at deltakelsen har økt fraen fjerdedel til over nitti prosent når det er innførtgratis halvdag AKS.

K o m i t e e n m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t ifremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlede forhandlingermed Oslo kommune om planer for forlengelse av sat-singene i Groruddalen og Oslo Sør i ti år til, slik atdet legges opp til en forlengelse av ordningen medgratis kjernetid i barnehagene som en del av område-satsingene.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til sitt alternative budsjett hvordet fremgår forslag om at bevilgningen til Grorud-dalssatsingen økes med 5 mill. kroner for å oppheveregjeringens kuttforslag. Og at det bevilges 30 mill.kroner til forsøk med gratis halvdags SFO eller AKSpå skoler i områder der det er gratis kjernetid i barne-hagene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at det i områder med store levekårsutfordringer erviktig at også staten bidrar til utvikling gjennom be-dring av de fysiske omgivelsene og stimulering til lo-kalt engasjement og deltakelse. Statens bidrag i Gro-ruddalssatsingen i Oslo har vært avgjørende. D e t t em e d l e m mener det er naturlig at den statlige inn-

satsen etter hvert trappes ned, men mener at det er fortidlig å trekke seg ut nå. D e t t e m e d l e m viser tilVenstres alternative budsjett hvor det er lagt inn 8mill. kroner til reversering av foreslått kutt.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartisalternative statsbudsjett for 2015 der det foreslås åbevilge 12 mill. kroner ekstra til områdesatsingene,og i tillegg reversere kuttet til regjeringen på 8 mill.kroner i Groruddalssatsingen.

På denne bakgrunn fremmer k o m i t e e n sm e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t o g S o -s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget i revidert nasjonalbudsjett med forslag tilopptrapping av områdesatsingene, herunder Grorud-dalssatsingen og Oslo Sør.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at å gå i barnehage er av-gjørende viktig for å lære norsk før en begynner påskolen. Tidlig språkopplæring i barnehage er bra forintegrering både for barna og foreldrene, og det gjørdet lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunnå få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet.Undersøkelser viser at barn med minoritetsbakgrunnprofitterer stort på å gå i barnehage og at sammenlig-net med barn med majoritetsbakgrunn går færre mi-noritetsbarn i barnehage og SFO. Sluttrapporten fraSSB og Fafo om gratis kjernetid (publisert 18. no-vember 2014) viser at tilbudet om gratis kjernetid hareffekt på skoleresultatene til barn med innvandrer-bakgrunn. Effekten er sterkere for jenter enn for gut-ter, samt sterkere for barn av mødre som ikke er ijobb.

D e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Vens-treparti derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2015prioriterer 40 mill. kroner ekstra til å utvide prosjek-tet med gratis halvdagsplass i barnehage og 20 mill.kroner ekstra til utvidelse av gratis deltidsplass iSFO.

3.3.18 Kap. 2412 Husbanken (unntatt 90-poster)

Forslag 2015 (unntatt 90-poster): kr 422 000 000Saldert budsjett 2014 (unntatt 90-poster):kr 412 600 000.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til omtale vedrø-rende reduksjon av kap. 2412 post 1 under kap. 560post 50.

Innst. 16 S – 2014–2015 67

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener det er et sentralt poli-tisk ansvar å legge til rette for at det bygges nok bo-liger, og d i s s e m e d l e m m e r mener det er nød-vendig med politisk styring og virkemidler. Marke-det klarer ikke alene å sikre at det bygges nok boligereller en variert boligmasse.

D i s s e m e d l e m m e r mener Husbanken er detviktigste verktøyet i den statlige boligpolitikken, ogviser til at Husbankens låneramme under regjeringe-ne Stoltenberg ble økt fra 13,5 mrd. kroner i 2005 til25 mrd. kroner i 2013. Styrkingen av Husbanken bi-dro til økt boligbygging, økt boligetablering for varigvanskeligstilte og til flere energieffektive og univer-selt utformede boliger og bygg. D i s s e m e d l e m -m e r mener det er alvorlig at regjeringen svekkerHusbanken, og viser til de respektive partiers alterna-tive budsjett hvor Husbankens lånerammer er styrketmed 5 mrd. kroner utover regjeringen sitt forslag.


«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens ut-lån nøye og komme tilbake til Stortinget med forslagtil økte utlånsrammer i revidert nasjonalbudsjett2015 dersom dette er nødvendig for å dekke etter-spørselen etter lån.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at Husbankens lå-neramme er tilstrekkelig til å dekke prioriterte for-mål. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig atHusbanken er målrettet mot sosiale formål, og at ord-ningen ikke skal fortrenge det ordinære lånemarke-det.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til sine generelle merknader un-der rammeområde 6 og til partiets alternative stats-budsjett for 2015 der det ble foreslått å øke Husban-kens låneramme med 5 mrd. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tunderstreker Husbankens sentrale rolle i gjennomfø-ring av boligpolitikken. Det er grunn til å være be-kymret for at boligbyggingen ikke står i forhold til et-terspørselen etter boliger som følge av sterk befolk-ningsvekst. Unge nyetablerere og familier med laveinntekter har i dag vanskelig for å skaffe seg hen-siktsmessig bolig. D e t t e m e d l e m er bekymretover regjeringens manglende vilje til å sikre at Hus-banken kan fylle sin rolle som statens boligpolitiskeaktør gjennom å ikke tilføre tilstrekkelige utlånsmid-ler og gjennom å redusere lånetilgangen til unge,

bl.a. gjennom startlånsordningen. Det vises til Sen-terpartiets alternative budsjett hvor Husbankens ut-lånsrammer foreslås økt med 5 mrd. kroner, slik atutlånsrammene kommer tilbake på 2013-nivå.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerat Husbanken har en sentral rolle i boligpolitikken.Husbanken skal bidra til at flere vanskeligstilte får etgodt sted å bo, og til at det blir flere boliger og byggsom møter fremtidens utfordringer med økende kravtil miljø- og energivennlige og universelt utformedeboliger.

Lånerammen styrer Husbankens prioriteringer,og en økning av rammen gir rom for å hjelpe flerevanskeligstilte i boligmarkedet. I dagens boligmar-ked er det mange som trenger hjelp til å skaffe egnetbolig, og utfordringene i boligmarkedet må ogsågjenspeiles i Husbankens låneramme. D e t t e m e d -l e m viser derfor til Venstres alternative statsbudsjettfor 2015, hvor det settes av 5 mrd. kroner til å utvideHusbankens låneramme med i forhold til regjerin-gens forslag.

Kapittel under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

3.3.19 Kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdi-rektoratet


K o m i t e e n viser til at Integrerings- og mang-foldsdirektoratet (IMDi) er statens utøvende organfor statens integreringspolitikk og er en premissleve-randør for utvikling av politikk på feltet. Direktoratetble etablert av regjeringen Stoltenberg II i 2006.K o m i t e e n understreker at IMDi blant annet skalmedvirke til at kommunen bosetter flyktninger i trådmed avtalen mellom staten og KS. IMDi skal ogsåvære et kompetansesenter for kommunene og andresamarbeidspartnere som arbeider for integrering.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har merket seg at fraog med 2015 blir oppgaven med å følge opp pliktenNorge har etter Nordisk språkkonvensjon, flytta fraFinnmark fylkesbibliotek til IMDi.

F l e r t a l l e t viser til at budsjettavtalen medførteenkelte endringer på flyktning- og asylområdet. Bud-sjettavtalen medførte at Norge forplikter seg til å taimot 500 flere kvoteflyktninger i 2015. F l e r t a l l e tviser til budsjettavtalen, og påpeker at posten styrkesmed 4,1 mill. kroner, som følge av økt behov forsaksbehandling og kulturorienteringsprogram.

68 Innst. 16 S – 2014–2015

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at Norge i henhold tilden nordiske språkkonvensjonen har forpliktet seg tilå legge til rette for at nordiske borgere skal kunnebruke sitt eget språk ved kontakt med offentlige or-ganer. Finnmark fylkesbibliotek har drevet informa-sjonsarbeid om konvensjonen og kvalitetssikret tol-ker og oversettere som er brukt i tjenesten. D i s s em e d l e m m e r viser til opplysninger om at regjerin-gen flytter denne tjenesten til IMDI. D i s s e m e d -l e m m e r er kritisk til dette og mener det vil svekkearbeidet som Norge har forpliktet seg til. D i s s em e d l e m m e r går imot denne endringen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener Norge må gå foran med etsolidarisk eksempel i Europa og viser til at det derforforeslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative bud-sjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. D e t t em e d l e m viser derfor til at denne posten foreslås økti Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjettmed 37,2 mill. kroner.

3.3.20 Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere


K o m i t e e n vil understreke viktigheten av atpersoner som får opphold i Norge raskt blir bosatt ien kommune og kan bli integrert i det norske samfun-net. Selv om flere personer har blitt bosatt førstehalvår 2014 enn i samme tidsrom i fjor, er det fortsattaltfor mange som venter på bosetting. Det er fortsattogså altfor mange, også barnefamilier, som ikke blirbosatt innen de målfrister som er satt. Det er for ek-sempel 70 pst. av enslige mindreårige under 18 årsom blir bosatt i løpet av tre måneder.

K o m i t e e n vil peke på at opplæring i norsk ogsamfunnskunnskap, samt ulike kvalifiseringstiltak,er avgjørende for at integrering skal skje på en godmåte og for at personer skal komme i arbeid og/ellerutdanning. Arbeid er svært viktig for at innvandrerneskal bli selvhjulpne og klare seg selv økonomisk.K o m i t e e n mener også det er viktig at samfunnetog arbeidsgivere gjør seg nytte av de kvalifikasjonerinnvandrere allerede besitter. Mange av de som kom-mer til Norge har god utdannelse fra sitt hjemland.

K o m i t e e n mener barnehagene kan bidra til atinnvandrerbarna lærer norsk og får norske venner,noe som igjen gjør det lettere for barna å bli integrert.Det er derfor positivt med tilbud om gratis kjernetidi barnehager slik at flere barn kan være i barnehage.

K o m i t e e n vil trekke fram den innsats som gjø-res av mange frivillige organisasjoner i integrerings-arbeidet.

K o m i t e e n er positiv til at det foreslås en øk-ning i integreringstilskuddet og i tilskuddet til utleie-boliger og forventer at dette kan bidra til raskere bo-setting.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , peker på at rask bosetting etter atoppholds- og arbeidstillatelse er innvilget, er av storbetydning for den enkeltes tilpasning til og deltakelsei det norske samfunn. F l e r t a l l e t viser til at kom-munene bosetter færre flyktninger enn det IMDi an-moder om og færre enn antallet i avtalen mellom sta-ten og KS. F l e r t a l l e t viser til at det de siste årenehar vært en markant økning av personer som venterpå bosetting, fra 732 personer ved utgangen av 2006til 5 443 personer ved utgangen av 2013.

F l e r t a l l e t peker på at det fortsatt er for mangesom venter på å få en kommune å etablere seg i.F l e r t a l l e t merker seg imidlertid at det i 2014 bo-settes flere enn på mange år.

F l e r t a l l e t er positive til at regjeringen foreslårøkt integreringstilskudd og investeringstilskudd tilkommunale utleieboliger, og mener dette vil stimule-re til økt bosetting.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , mener at organisasjonene bør gisstøtte slik at deres innsats kan økes ytterligere på det-te området.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r -t i , viser til at bare 49 pst. av dem som ble bosatt førs-te halvår i 2014, ble bosatt innen målet om bosettinginnen seks måneder. For enslige mindreårige er må-let at de skal bosettes innen tre måneder. Per 30. juni2014 hadde kommunene bosatt 216 enslige, mindre-årige under 18 år fra mottak og omsorgssenter. Avdisse ble 70 pst. bosatt innen målet på tre måneder.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at dette er et resultatav den tidligere rød-grønne regjeringens forslag omå øke integreringstilskuddet med 250 mill. kroner i2014, i tillegg til økning i tilskuddet til utleieboliger

Innst. 16 S – 2014–2015 69

for vanskeligstilte, har hatt positiv effekt for å få bo-satt flere.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det å bo trygtog godt er grunnleggende for et menneske. Mangeflyktninger trenger hjelp til å finne en bolig og etab-lere seg i en kommune. En rask etablering i en kom-mune er viktig for å lykkes med integreringen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t mener det er uheldig at ikkebosettingsmålene oppfylles, men ser at kommuneneenda ikke har bygd opp tilstrekkelig kapasitet til åbosette de som har fått vedtak om opphold raskt nok.

D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at antalletsom venter på bosetting er noe redusert i 2014, til5 148 per 30. september 2014.

D i s s e m e d l e m m e r ser at det er mange ogsammensatte årsaker til at flere kommuner har utford-ringer knyttet til bosetting. Mangel på bolig, og i en-kelte tilfeller omfattende og uforutsett familiegjen-forening kan være mulige årsaker.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til IMDis månedsrapport for ok-tober 2014 som viser at det er bosatt 6 173 personerper 30. oktober samtidig som det er registrert 5 295bosettingsklare hvorav 3 010 er lengeventende.D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt alternative bud-sjett og forslaget om å midlertidig øke integrerings-tilskuddet med 100 000 kroner per lengeventendebosatte flyktning, for å redusere antallet lengeventen-de på mottak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t imener også det bør åpnes opp for at flyktningene selvkan finne seg et sted å bo som de kan ha råd til medden støtten de får i introduksjonsprogrammet. Gjen-nom selvbosetting kan flyktninger i større grad selvta ansvar for å påvirke livssituasjonen, bostedet ogfremtiden. I stedet for å bli behandlet som passiveklienter, får en mulighet til å ta tilbake kontrollenover eget liv.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at per 30. juni 2013 haddekommunene bosatt 203 enslige mindreårige asylsø-kere og flyktninger fra mottak og omsorgssenter. Avdisse ble 70 pst. bosatt innen målet på tre måneder.D e t t e m e d l e m mener det er bekymringsfullt atbosettingen av enslige mindreårige går i feil retningog viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative bud-sjett hvor det foreslås å øke refusjonen som kommu-nene får for barnevernstiltak for enslige mindreårigeasylsøkere fra 80 pst. til 90 pst. for å sørge for bedre

oppfølging og raskere bosetting over familie- og kul-turkomiteens budsjett.

D e t t e m e d l e m mener at det å bli boende iårevis på asylmottak kan skade både helsa og evnentil å klare seg sjøl. Derfor vil Sosialistisk Venstrepartifremme forslag om en ny og mer forpliktende boset-tingsordning. Første steg er enighet med kommuneneom kostnadene, neste steg er at kommunene må for-plikte seg til å ta i mot nødvendig antall. De må kun-ne avtale seg imellom om fordeling.

D e t t e m e d l e m viser til at det i SosialistiskVenstrepartis alternative budsjett foreslås å øke refu-sjonen som kommunene får for barnevernstiltak forenslige mindreårige asylsøkere fra 80 pst. til 90 pst.Dette er viktig for å sikre god oppfølging og rask bo-setting av enslige mindreårige asylsøkere og flykt-ninger.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , vi-ser til den informasjonen som har kommet fram detsiste året om radikalisering i innvandrermiljøer sombl.a. har ført til at enkelte personer fra innvandrermil-jøer har sluttet seg til ekstreme islamistiske miljøerog reist til Syria for å kjempe for ISIL. F l e r t a l l e tmener det må settes i verk tiltak som kan forebyggeat slikt skjer og vil be regjeringen vurdere tiltak ogbevilgningsbehov i så måte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at den første hand-lingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstre-misme ble lagt frem i 2010 av regjeringen Stolten-berg II. Den er nå fulgt opp med en ny handlingsplani tråd med det som var meldt i Prop. 1 S (2013–2014).Det er viktig å ha et helhetlig og bredt arbeid mot ra-dikalisering og voldelig ekstremisme, og d i s s em e d l e m m e r stiller seg bak behovet for tiltakene iplanen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vi-ser til at flere kommuner har påpekt at de trengerhjelp til å bygge opp kompetanse på å forebygge ra-dikalisering.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at i Sosialistisk Venstrepar-tis alternative budsjett er det derfor foreslått 5 mill.kroner til Exit-tiltak for å forebygge og hjelpe perso-ner ut av ekstreme miljøer.

70 Innst. 16 S – 2014–2015

3.3.20.1 POST 60 INTEGRERINGSTILSKUDD, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n viser til at integreringstilskuddetskal bidra til rask bosetting. Tilskuddet skal gi kom-munene en rimelig dekning for de merutgiftene de fårved bosetting og integrering av flyktninger, også omdet er eldre flyktninger og funksjonshemmede.

K o m i t e e n vil understreke at et tilstrekkeligstort integreringstilskudd er avgjørende for at kom-muner skal påta seg ansvar for flyktninger og inn-vandrere. Det er også avgjørende for at disse skal fågode tilbud og oppfølging slik at de blir integrert i detnorske samfunnet så raskt som mulig. K o m i t e e nser det som positivt at integreringstilskuddet økes ibudsjettet for 2015.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at budsjettav-talen medførte enkelte endringer på flyktning- ogasylområdet. Budsjettavtalen medførte at Norge for-pliktet seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i2015. F l e r t a l l e t viser til at kvoten for overfø-ringsflyktninger nå vil være på 2120 i 2015. F l e r -t a l l e t viser til at flyktningsituasjonen i verden ersvært alvorlig. Krigssituasjonen i flere land bl.a. i Sy-ria og Irak og enkelte land i Afrika gjør at flere mil-lioner mennesker nå lever i flyktningleirer som flykt-ninger i naboland, eget land eller andre steder i ver-den. F l e r t a l l e t mener det er nødvendig at Norgebidrar både med hjelp der flyktningene oppholderseg og ved å kanalisere flere som flyktninger til Nor-ge gjennom FNs kvotesystem.

F l e r t a l l e t er positive til at regjeringen styrkerintegreringstilskuddet og mener dette er et steg i rik-tig retning for å sørge for at kommunene blir kom-pensert tilstrekkelig for kostnadene knyttet til å bo-sette flyktninger i sin kommune.

F l e r t a l l e t viser til at det er store utfordringerknyttet til bosetting av mennesker som har fått lovligopphold i Norge. F l e r t a l l e t viser til at gapet mel-lom antallet som har fått innvilget opphold og de somhar blitt bosatt, har økt de siste årene. F l e r t a l l e tviser til at IMDi for 2014 anslår at kommunene vilbosette rundt 8 000 flyktninger, mens det er behovfor å bosette rundt 11 500 flyktninger. F l e r t a l l e tviser til at regjeringen ønsker å styrke bosettingsar-beidet, og at det derfor er positivt at integreringstil-skuddet økes også i 2015.

F l e r t a l l e t mener at en økning i integreringstil-skuddet er det mest målrettede tiltaket for å øke ka-pasiteten i disse tjenestene.

F l e r t a l l e t mener det er positivt at regjeringenhar god og tett dialog med kommunene, samt at re-

gjeringen også har invitert de små kommunene til åbidra i bosettingsarbeidet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i , har merket seg at regjeringenforeslår å videreføre kvoten for overføringsflyktnin-ger på 1 620 fra 2014. D i s s e m e d l e m m e r visertil at flyktningsituasjonen i verden er svært alvorlig.Krigssituasjonen i flere land bl.a. i Syria og Irak ogenkelte land i Afrika gjør at flere millioner mennes-ker nå lever i flyktningleirer som flyktninger i nabo-land, eget land eller andre steder i verden. D i s s em e d l e m m e r mener det er helt nødvendig at Norgebidrar både med hjelp der flyktningene oppholderseg og ved å ta imot flere flyktninger til Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til at behovet for bosetting avflyktninger i år er rundt 11 000 og at prognosene fraIMDi (pr. september 2014) viser at det bare bosettes7 800 flyktninger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenselv anslår det neste år også vil være behov for å bo-sette 11 000 flyktninger.

D i s s e m e d l e m m e r er kritisk til at regjerin-gen ikke foreslår flere virkemidler for å øke bosettin-gen av flyktninger, utover en økning i integreringstil-skuddet på 50 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i henholdtil IMDis månedsrapport for oktober sitter 3 010 len-geværende i asylmottak og venter på å bli tildelt enbostedsadresse i en kommune hvor de kan starte sinenye liv. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at flerekommuner bosetter flyktinger enn tidligere, men atmange også sier nei. Det er av flere grunner viktig åkompensere kommunene for utgifter til mottak avflyktninger. D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt al-ternative budsjett og forslaget om å midlertidig økeintegreringstilskuddet med 100 000 kroner per len-geventende bosatte flyktning slik at færre blir boendepå mottak over lang tid.


K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet støtter forslag om økt mottakav kvoteflyktninger og har lagt inn bevilgninger tildette slik at samlet økning av integreringstilskuddetblir på 287,5 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at det i Senterpartietsalternative budsjett er avsatt 200 mill. kroner til økt

Innst. 16 S – 2014–2015 71

integreringstilskudd. Nivået på integreringstilskud-det må være tilpasset kommunenes reelle kostander.D e t t e m e d l e m konstaterer at tilskuddet, sjøl medde økninger som ble foretatt i 2014 og som er fore-slått i 2015, ikke dekker gapet mellom kostnad og til-skudd.

Det er derfor nødvendig med et økt bidrag fra sta-tens side. Dette er det viktigste bidraget til å styrkekommunenes evne til å ta imot flyktninger som ven-ter på bosetting.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at verden står overfor denstørste flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig.Millioner av mennesker på flukt er avhengig av vårstøtte og solidaritet. En ekstraordinær situasjon kre-ver ekstraordinære tiltak. D e t t e m e d l e m menerNorge må gå foran med et solidarisk eksempel i Eu-ropa og viser til at det derfor foreslås i SosialistiskVenstrepartis alternative budsjett å ta imot 5 000 sy-riske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra an-dre konfliktområder. D e t t e m e d l e m viser derfortil at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstre-partis alternative statsbudsjett for 2015 med 787,3mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser videre til at det foreslåsi Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å be-vilge 1 mrd. kroner øremerket til humanitære kriser.

3.3.20.2 POST 61 SÆRSKILT TILSKUDD VED BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER, OVERSLAGSBEVILGNING

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at budsjettav-talen medførte enkelte endringer på flyktning- ogasylområdet. Budsjettavtalen medførte at Norge for-pliktet seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i2015. Dette vil medføre et økt behov for et tilbud tilenslige, mindreårige flyktninger. F l e r t a l l e t visertil budsjettavtalen, og påpeker at posten foreslås øktmed 600 000 kroner i statsbudsjettet for 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t iviser til at regjeringen flytter tilskuddsforvaltningenfra fylkeskommunene til enkeltkommuner som så fåransvar for å fordele støtten. D i s s e m e d l e m m e rstiller spørsmål ved om dette er en godt gjennom-tenkt endring. D i s s e m e d l e m m e r mener en slikomlegging vil kunne bety at flere støtteverdige pro-sjekter nå kan få endrede rammevilkår og viktig inte-greringsarbeid kan gå tapt.

I Finnmark vil det etter regjeringens omleggingikke være noen kommuner som får støtte til slike til-tak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og Arbei-derpartiets alternative budsjett hvor det legges opp tilå øke antallet kvoteflyktninger med 500 utover regje-ringens forslag og at posten derfor styrkes med 0,6mill. kroner som følge av økt tilbud til enslige min-dreårige flyktninger.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser for øvrig til partiets generellemerknader under programområde 6, samt partiets al-ternative statsbudsjett for 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener Norge må gå foran med etsolidarisk eksempel i Europa og viser til det derforforeslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative bud-sjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. D e t t em e d l e m viser derfor til at denne posten foreslås økti Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjettfor 2015 med 5,8 mill. kroner.

I tillegg viser d e t t e m e d l e m til SosialistiskVenstrepartis alternative budsjett der det foreslås 150mill. kroner for å øke refusjonen som kommunene fårfor barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsø-kere fra 80 pst. til 90 pst over familie- og kulturkomi-teens budsjett.

3.3.20.3 POST 62 KOMMUNALE INNVANDRERTILTAK

K o m i t e e n har merket seg at formålet med be-vilgningen er å styrke integreringsarbeidet i kommu-nene. I 2015 skal bevilgningene primært brukes tilforsøk med gratis kjernetid i barnehager og gratisdeltidsplass i skolefritidsordningen, tiltak i indreOslo øst, Jobbsjansen, utviklingsmidler i kommune-ne, regionale etableringssentre for innvandrere og til-tak mot tvangsekteskap.

K o m i t e e n mener det er viktig å satse videre påtiltak som det har vist seg at virker. Samtidig må detvære rom for å gi tilskudd til nye interessante tiltaksom etableres.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av atdet i 2015 etableres en permanent nasjonal ordningmed etablererveiledning for innvandrere. K o m i -t e e n viser i denne saken til tidligere anbefalinger oginnstillinger fra komiteen når det gjelder Norsk sen-ter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) i Dram-men. Det ble etablert etter initiativ fra NHO i 2005.K o m i t e e n viser til at vi i Norge drar for lite nytteav den sterke gründerkulturen som vi finner hos man-ge innvandrere. NSFV er spesialisert på å hjelpe den-ne gruppen og deres etterkommere i å etablere bedrifti egen regi, i samarbeid med andre, eller som en delav det etablerte næringsliv. K o m i t e e n er positiv til

72 Innst. 16 S – 2014–2015

at NSFV skal videreutvikle sin særskilte rolle som etnasjonalt kompetansesenter på denne sektoren, forhele landet, således at NSFV i samarbeid med IMDiog andre relevante organer skal tilrettelegge for enmer strømlinjeformet nasjonalt basert kompetanseut-vikling for innvandrergründere. Som del av dette me-ner flertallet at NSFV bør motta en større andel av til-skuddsordningen på 6 mill. kroner som er foreslåttfor 2015 for etablerersentre for innvandrere. I 2014mottok NSFV 2,25 mill. kroner av tilsvarende be-vilgning. K o m i t e e n forutsetter at NSFV viderefø-rer sitt arbeid med høy nytte/kost-effekt.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at budsjettav-talen medførte enkelte endringer på innvandrings- ogintegreringsområdet. F l e r t a l l e t påpeker viktighe-ten av å få på plass en god integrering på et tidligstmulig tidspunkt. F l e r t a l l e t viser til at budsjettav-talen legger opp til en utvidelse av ordningen medgratis kjernetid i barnehage til lavinntektsfamiliermed 51 mill. kroner. Ordningen kan iverksettes frasenest 1. august 2015. F l e r t a l l e t mener dette er etgodt tiltak, og mener det er positivt at det er inntekt,og ikke bakgrunn, som er kriteriet for tildeling avdenne støtteordningen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til satsningen på integreringspoli-tikk over flere år under regjeringen Stoltenberg I ogII. Forsøk med gratis kjernetid for 4–5-åringer i ut-valgte byområder med lav barnehagedekning ogspråkutfordringer for barn med innvandrerbakgrunn,har vært én av flere suksesser. Forskningen viser atflere barn i disse områdene nå går i barnehage og atbarn med innvandrerbakgrunn som har gått i barne-hage har bedre forutsetning for å starte på skolen medgod språkforståelse. Den viser også at gratis kjerne-tid gir bedre skoleresultater for barn med innvandrer-bakgrunn. D i s s e m e d l e m m e r mener dette ergod integreringspolitikk som det er viktig å bygge vi-dere på. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regje-ringen endrer innretningen og utvider tiltaket. D i s -s e m e d l e m m e r viser til sitt alternative budsjetthvor tiltaket får 51 mill. kroner utover regjeringensforslag. D i s s e m e d l e m m e r viser ytterligere tilsitt alternative budsjett med økte økonomiske ram-mer for kommunene og forslag om to barnehageopp-tak i året.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kombinasjo-nen av gratis kjernetid i barnehage med fornyelse ogforbedring av boområder er viktige tiltak for å utjev-ne sosiale forskjeller. D i s s e m e d l e m m e r menerregjeringen bruker feil medisin når de kutter i sats-ingen og ikke viser vilje til å fortsette Groruddals-

satsningen utover 2016. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til sitt alternative budsjett med forslag om videre-føring av områdesatsingen samt utvidelse av tilbudetmed gratis kjernetid i SFO/aktivitetsskolen med 30mill. kroner over kap. 590 post 65.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil Venstres alternative statsbudsjett hvor det det set-tes av 25 mill. kroner til å utvide forsøk med gratisdeltidsplass i Skolefritidsordningen/Aktivitetssko-len. Pågående forsøk omfatter to skoler i Oslo. D e t -t e m e d l e m mener imidlertid at forsøket bør utvi-des til å omfatte flere skoler i Oslo, samt noen skoleri Bergen og Drammen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at det ble understreket idenne regjeringens første budsjettforslag for 2014(tilleggsproposisjonen) at «Buskerud fylkeskommu-nes Nasjonalt senter for flerkulturell verdiskaping(NSFV) skal ikke ha en særskilt rolle». D e t t em e d l e m er glad for at regjeringen nå innser at detok feil og at NSFV nå skal videreutvikles som et na-sjonalt kompetansesenter som må støttes opp under.

D e t t e m e d l e m viser til at nøkkelen til vellyk-ket integrering er å sikre alle mennesker i Norge ar-beid, utdanning og deltakelse i samfunnet og velferdnår helse og alder krevet sitt. D e t t e m e d l e m un-derstreker at målrettet innsats for at flere kvinnermed minoritetsbakgrunn kommer ut i jobb er viktigbåde for økonomisk selvstendighet, integrering og li-kestilling. D e t t e m e d l e m viser til at Jobbsjansenhar vist seg å være vellykket for å bidra til at flereinnvandrerkvinner som står langt fra arbeidslivet fårjobb, og derfor foreslås det i Sosialistisk Venstrepar-tis alternative statsbudsjett å øke Jobbsjansen med 45mill. kroner utover regjeringens forslag.

D e t t e m e d l e m vil også vise til forslag i Sos-ialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å utvi-de prosjektene med gratis halvdagsplass i barnehageog gratis deltidsplass i SFO i områder med store le-vekårsutfordringer.

D e t t e m e d l e m viser til at å gå i barnehage eravgjørende viktig for å lære norsk før en begynner påskolen. Tidlig språkopplæring i barnehage er bra forintegrering både for barna og foreldrene, og det gjørdet lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunnå få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet.Undersøkelser viser at barn med minoritetsbakgrunnprofitterer stort på å gå i barnehage og at sammenlig-net med barn med majoritetsbakgrunn går færre mi-noritetsbarn i barnehage og SFO. Sluttrapporten fraSSB og Fafo om gratis kjernetid (publisert 18. no-vember 2014) viser at tilbudet om gratis kjernetid hareffekt på skoleresultatene til barn med innvandrer-

Innst. 16 S – 2014–2015 73

bakgrunn. Effekten er sterkere for jenter enn for gut-ter, samt sterkere for barn av mødre som ikke er ijobb.

D e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Vens-treparti derfor i sitt alternative budsjett prioriterer 40mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet med gratishalvdagsplass i barnehage og 20 mill. kroner ekstratil utvidelse av gratis deltidsplass i SFO.

3.3.20.4 POST 71 TILSKUDD TIL INNVANDRERORGANISASJONER OG ANNEN FRIVILLIG VIRKSOMHET

K o m i t e e n vil understreke det viktige arbeidetmange frivillige organisasjoner gjør på innvand-ringsfeltet som et supplement til kommunenes inn-sats. Organisasjonene kan nå fram på andre måterenn offentlige myndigheter og besitter ofte unikkompetanse og nettverk.

K o m i t e e n har merket seg at det i 2015 vil bligitt øremerkede midler til nasjonale ressursmiljøer.Det foreslås også at Caritas Norge blir et nytt nasjo-nalt ressursmiljø på integreringsfeltet. K o m i t e e nslutter seg til dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til disse partiersbudsjettavtale for 2015 som styrker denne postenmed 1 mill. kroner for å styrke tilskuddet til Mira-senteret og tidskriftet Samora.

F l e r t a l l e t viser til at Mira-senteret blant annetarbeider med å øke minoritetskvinners deltakelse iarbeidslivet, og foreslår å bevilge 500 000 kroner tildette formålet.

F l e r t a l l e t viser til at stiftelsen og tidsskriftetSamora har vært et ressursmiljø på integreringsfeltetsiden 1979, og har dannet grunnlag for etablering avblant annet Antirasistisk senter, Mira-senteret og Me-lafestivalen. F l e r t a l l e t foreslår å bevilge 500 000til dette formålet.

F l e r t a l l e t styrker bevilgningen til HRS med835 000 kroner under post 71, 2) Nasjonale ressurs-miljø på integreringsfeltet med inndekning ved atpost 71, 1) Frivillig verksemd i lokalsamfunn sommedverkar til deltaking, dialog og samhandling, re-duseres tilsvarende.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til sitt alternative statsbudsjett for2015 hvor Mira-senteret og tidsskriftet Samora be-vilges 1 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til det i Sosialistisk Venstre-

partis alternative budsjett foreslås å øke støtten til or-ganisasjonene med 4 mill. kroner, herunder mer støt-te til Mira-senteret og Samora. D e t t e m e d l e m vi-ser til at Stoppested Verden er Norges største flerkul-turelle barnefestival. Stoppested Verden ble etablerti 2008 med Innlandet som arena, og med utstrakt lo-kalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid.Festivalen presenterer kulturuttrykk fra ulike delerav verden og vil overraske, gi nye impulser, stimule-re til aktiv deltakelse og bidra til å spre kunnskap ogforståelse for vårt flerkulturelle mangfold. Gjennomkonserter, verksteder, aktiviteter, forestillinger og ut-stillinger fokuserer vi på å bygge broer på tvers avkulturer og skape møteplasser mellom mennesker fraulike kulturer.

Prosjektet henvender seg mot en særlig viktigmålgruppe- barn og unge. Nettopp hos den nye gene-rasjonen må holdningsarbeid til for å skape tillitt,nysgjerrighet og åpenhet for nye kulturer og lands-menn. Kultur er en unik formidler av dette budskap,og en forebygger av fremmedfrykt og rasisme. D e t -t e m e d l e m vil trekke fram festivalens samarbeidmed skoler, barnehager, voksenopplæringene, asyl-mottak og profesjonelle både nasjonale og interna-sjonale kulturarbeidere og kunstnere.

I tillegg foreslås det i Sosialistisk Venstrepartisalternative budsjett å sette av 1 mill. kroner til Stop-pested Verden. Det foreslås også å kutte støtten tilHuman Right Service.

D e t t e m e d l e m påpeker nødvendigheten av åopprettholde aviser på minoritetsspråk. D e t t em e d l e m viser til at Sosialistisk Venstreparti overkulturbudsjettet har foreslått å øke bevilgningen tilminoritetsspråklige aviser med 1 mill. kroner.

3.3.21 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunns-kunnskap for voksne innvandrere


K o m i t e e n viser til at målet med tilskuddsord-ningen er å sikre at kommunene tilbyr opplæring tilvoksne innvandrere med rett og plikt eller rett til opp-læring i norsk og samfunnsfag slik at de kan lære til-strekkelig norsk for å fungere i yrkes- og samfunns-livet i Norge.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at budsjettav-talen medførte enkelte endringer på innvandrings- ogintegreringsområdet. Budsjettavtalen medførte atNorge forplikter seg til å ta imot 500 flere kvoteflykt-ninger i 2015. Som en konsekvens av dette økes ut-

74 Innst. 16 S – 2014–2015

giftene til opplæring i norsk og samfunnskunnskapmed 6 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og sitt al-ternative budsjett hvor det bevilges 6 mill. kroner ut-over regjeringens forslag til språkopplæring av kvo-teflyktninger.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at integrering forutsetter både språkkunnskap ogsamfunnskunnskap. Flere må få tilbud om tilstrekke-lig antall timer med opplæring, og det er behov forstørre fleksibilitet i tilbudet. D e t t e m e d l e m me-ner at det er behov for en styrking av området for atflere skal få tilstrekkelige kunnskaper til å kunne del-ta fullt ut i samfunnet og i arbeidslivet. Tilbudet måutvides og forbedres. D e t t e m e d l e m viser i denforbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvordet gis et løft på 50 mill. kroner til opplæring i norskog samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener Norge må gå foran med etsolidarisk eksempel i Europa og viser til at det derforforeslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative bud-sjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. D e t t em e d l e m viser derfor til at post 60 foreslås økt i So-sialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med53,8 mill. kroner.

Kapittel under Nærings- og fiskeridepartementet

3.3.22 Kap. 2426 Siva SF (unntatt 90-poster)

Forslag 2015 (unntatt 90-poster): kr 46 000 000Saldert budsjett 2014 (unntatt 90-poster):kr 54 800 000.

K o m i t e e n viser til at Siva er statens virkemid-del for tilretteleggende eierskap og utvikling av be-drifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele lan-det. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraf-ten i distriktene.

3.3.22.1 POST 70 TILSKUDD

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og sitt al-ternative budsjett hvor ordningen styrkes med 8 mill.kroner utover regjeringens forslag.

4. Rammeområde 18 – Rammeoverfø-ringer til kommunesektoren mv.

Oversikten nedanfor viser budsjettforslaget fråregjeringa i Prop.1 S (2014–2015) for rammeområde18.

90-poster vert behandla av finanskomiteen utan-for rammesystemet.


Kap. Post Formål Prop 1 S (2014–2015)

U t g i f t e rKommunal- og moderniseringsdepartementet571 Rammetilskudd til kommuner

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .................................................... 33 700 00060 Innbyggertilskudd .................................................................................. 115 424 951 00061 Distriktstilskudd Sør-Norge ................................................................... 396 917 00062 Nord-Norge- og Namdalstilskudd ......................................................... 1 560 813 00063 Småkommunetilskudd ........................................................................... 963 501 00064 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 .............................. 2 006 000 00066 Veksttilskudd ......................................................................................... 393 386 00067 Storbytilskudd ........................................................................................ 440 132 000

572 Rammetilskudd til fylkeskommuner60 Innbyggertilskudd .................................................................................. 30 259 108 00062 Nord-Norge-tilskudd .............................................................................. 622 092 00064 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 .............................. 624 000 000

Innst. 16 S – 2014–2015 75

4.1 Innleiing

K o m i t e e n viser til at forslaget til disponeringav ramme 18 frå komiteens fleirtal, Høgre, Framsteg-spartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er ført oppunder Tilråding frå komiteen under kapittel 7 i inn-stillinga. Dette forslaget summerer seg tilkr 160 868 380 000, som er det nettobeløpet som ervedteke for dette rammeområdet ved handsamingaav Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 2 S Tillegg 1(2014–2015). Nettobeløpet avviker fra regjeringasforslag i Prop. 1 S (2014–2015). Sjå tabell 3a.

K o m i t e e n viser til at medlemene i komiteenfrå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpar-tiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ikkje frem-mar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei res-pektive opplegga frå desse fraksjonane for dispone-ring av ramme 1 avvik frå det vedtekne nettobeløpet.Sjå tabell 3a. Det vert vist til Innst. 2 S (2014–2015),jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) der dei alternati-ve budsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Kristeleg Fol-keparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Ven-streparti går fram.

K o m i t e e n s m e d l e m e r f r å A r b e i d a r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil stemme imot forslaget frå fleir-talet til vedtak om løyvingar under ramme 18.


4.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Fram-stegspartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t mener at en robust og forut-sigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommune-ne skal kunne ivareta sine oppgaver. Robuste kom-muner er også viktig for å styrke lokaldemokratiet.D i s s e m e d l e m m e r er derfor svært positive tilregjeringens forslag om å øke realveksten i samledeinntekter for kommuner og fylkeskommuner med 6,2mrd. kroner, hvorav 4,4 mrd. kroner er økning i frieinntekter.

Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene ogKristelig Folkeparti/Venstre styrker kommuneøko-nomien ytterligere.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at veksten i frieinntekter blant annet omfatter midler til satsinger på

rus og psykisk helse, helsestasjon- og skolehelsetje-neste, mer fleksibelt barnehageopptak og opprustingav fylkesvegnettet. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat veksten er om lag 1,2 mrd. kroner høyere enn vars-let i kommuneøkonomiproposisjonen for 2015 i sam-lede inntekter. Videre er veksten i frie inntekter omlag på linje med snittet i perioden 2008–2013. Detreelle økonomiske handlingsrommet for kommune-sektoren blir større i 2015 enn det har vært de senere år.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at ordningenmed kommunal medfinansiering av sykehusoppholdhar ført til store og uforutsigbare utgifter for kommu-nene i tillegg til økt byråkrati. Dette har gjort detumulig for mange kommuner å investere i forebyg-gende tiltak. For en del kommuner har utgiftene værtså høye at det har vært nødvendig å kutte i øvrige tje-nester. D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at re-gjeringen foreslår å avvikle ordningen, og dermedskape en mer forutsigbar økonomisk situasjon forkommunene. Sammen med en solid vekst i kommu-nens samlede inntekter legger dette til rette for en sat-sing også på forebyggende tjenester.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenhar varslet at det skal gjennomføres en helhetlig gjen-nomgang av inntektssystemet for kommunene somlegges fram i kommuneproposisjonen for 2017.D i s s e m e d l e m m e r viser til at denne gjennom-gangen skal vurdere alle elementene i inntektssyste-met og bli sett i sammenheng med kommunerefor-men. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at regje-ringen har endret praktiseringen av inndelingslovaslik at det er det gjeldende inntektssystemet som dan-ner grunnlaget for inndelingstilskuddet i 20 år (ned-trapping siste 5 år) for sammenslåtte kommuner.D i s s e m e d l e m m e r er positive til dette og visertil at det da er forutsigbart hvilke inntekter kommu-nene som inngår i kommunereformen vil få.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenvarsler at ulike modeller for tilbakeføring av sel-skapsskatten blir vurdert fram mot kommunepropo-sisjonen for 2016.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og sitt al-

575 Ressurskrevende tjenester60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning .................................... 7 838 700 000

Sum utgifter rammeområde 18 160 563 300 000Netto rammeområde 18 160 563 300 000

Kap. Post Formål Prop 1 S (2014–2015)

76 Innst. 16 S – 2014–2015

ternative budsjett hvor det bevilges 3 050 400 kronermer på rammeområde 18 enn i gul bok.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommuneneskal løse mange oppgaver i årene som kommer. Sterkbefolkningsvekst, flere eldre, byer som vokser, lokal-samfunn som trenger nye vekstimpulser, innvandringog klimaendringer er stikkord for noen av de sam-funnsendringene som det norske samfunnet må løse.

D i s s e m e d l e m m e r mener forslaget til finan-siering av kommunene og fylkeskommunene ikkegjenspeiler dette og mener det regjeringen legger opptil, vil tvinge kommunene til å kutte i viktige vel-ferdsoppgaver som skole, helse og omsorg.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenikke har tatt hensyn til at skatteinntektene ligger an tilå svikte med om lag 2,8 mrd. kroner i år, ifølge anslagfra SSB. Selv om det er utviklingstrekk som ogsåtrekker i motsatt retning, vil det uansett være slik atkommunene vil starte med et stort minus før de kanbegynne å lage budsjett for neste år. D i s s e m e d -l e m m e r mener derfor at skattesvikten for 2014 børkompenseres, og vil komme tilbake til dette i forbin-delse med nysalderinga av budsjettet for inneværen-de år.

D i s s e m e d l e m m e r vil bedre kommunenesevne til å bygge ut skole og velferdstilbudet til sineinnbyggere. D i s s e m e d l e m m e r understreker atvi må bruke det handlingsrommet vi har i norsk øko-nomi til å investere i framtida. Kunnskap og mulig-heter for alle må prioriteres framfor usosiale skatte-kutt. En grunnleggende forutsetning for et samfunnder velferden kommer alle til gode er en god kommu-neøkonomi.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbeiderpartietsalternative budsjett som legger opp til å bruke de sto-re pengene på de store oppgavene og som vil økekommunesektorens inntekter med om lag 3,4 mrd.kroner utover regjeringens forslag, herav 2,3 mrd.kroner i frie midler.

KUNNSKAP

D i s s e m e d l e m m e r er tilfredse med at regje-ringen har valgt å følge opp Meld. St. 24 – Framti-dens barnehage, hvor det ble lagt stor vekt på å økekvaliteten i barnehagene. D i s s e m e d l e m m e r vilsamtidig uttrykke stor undring over den beskjedneinnsats for fleksible barnehageopptak, der bevilgnin-gen begrenser seg til et snitt på to barnehageplasserpr. kommune. Rekordlav vekst i antall barnehage-plasser er i strid med forventningene begge regje-ringspartier ga i Innst. 380 S (2012–2013) i juni2013, og gjør hverdagen mindre forutsigbar ogutrygg for barnefamiliene, næringsliv og kommuner.

Videre har d i s s e m e d l e m m e r merket seg atsmåbarnsfamiliene – gjennom økt foreldrebetaling –nå er forutsatt å skulle bidra til en sosial betalingspro-fil som er under utredning. Dette som erstatning fordagens betalingsforskrift, der fellesskapet gjennomkommunene skal sørge for redusert betaling og fri-tak.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderparti-et i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår åøke antall barnehageplasser og å legge til rette for toårlige opptak, for å tilby småbarnsfamilier størrefleksibilitet. D i s s e m e d l e m m e r viser samtidigtil at vi følger opp lovnadene om makspris i barneha-ge. Kompetanse og god bemanning er avgjørende forgod kvalitet i barnehagene, og d i s s e m e d l e m -m e r støtter videre opptrapping av den kompetanse-satsing som allerede er etablert i sektoren. Kunn-skapsministeren har varslet en gjennomgang av fi-nansieringssystemet for barnehagene. D i s s em e d l e m m e r foreslår derfor at helårsvirkningen avtilskuddet til private barnehager settes til 96 pst. og atnivået på tilskuddet vurderes når denne gjennomgan-gen foreligger.

Som følge av at d i s s e m e d l e m m e r foreslårå videreføre kontantstøtten med satser som gjaldt1. januar 2014, foreslås rammetilskuddet økt for åmøte antatt etterspørselsvekst som følge av dette.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at den mestverdifulle ressursen vi har i Norge er menneskenesom bor her. Det gjør utdanning til vår viktigste in-vestering. Vi må ha utdanningssystem som byggerfremtiden gjennom å sikre alle gode muligheter. Detbegynner med en fellesskole der hele samfunnet mø-tes, og som har tid, lærekrefter og rom til å gi hver en-kelt en god start og et solid grunnlag.

Mye er bra i norsk skole, men det er også store ut-fordringer som må løses. D i s s e m e d l e m m e r erglad for at regjeringen fortsetter den rød-grønne re-gjeringens opptrapping av etter- og videreutdan-ningstilbudet for lærerne, men understreker at dettealene ikke er tilstrekkelig for å ta utfordringene i sko-len på alvor. Det største problemet i skolen er ikke atlærerne mangler kunnskap, men at de mangler tid.D i s s e m e d l e m m e r ønsker en større og brederesatsing på skolen, der man gjør tiltak som vil ha ef-fekt for de elevene som er i skolen i 2015.

LESE-, SKRIVE- OG REGNELØFT

D i s s e m e d l e m m e r viser til at fellesskolenskal lære alle barn å lese, skrive og regne. Ingen lærerhelt på samme måte, eller i samme tempo. Men noenganger krever det litt mer enn vanlig undervisning åsikre at hver eneste elev behersker de grunnleggendeferdighetene. D i s s e m e d l e m m e r vil sikre at alleelever som ligger under kritisk grense i lesing, skri-

Innst. 16 S – 2014–2015 77

ving og regning på kartleggingsprøvene i 2. klasse igrunnskolen, kommer i gang med den ekstra opplæ-ringen som trengs innen fire uker, og at et lese-, skri-ve- og regneløft settes i gang fra skoleåret 2015/2016.

BRED INNSATS MOT FRAFALL

D i s s e m e d l e m m e r mener et godt lærings-miljø ikke bare er viktig for god læring, men også forå gi alle barn en god plattform i livet. Tilhørighet, ogat alle behov blir sett og hørt er viktig for å forebyggemobbing, så vel som å legge grunnlaget for god fol-kehelse.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for denmanglende satsingen på yrkesfagene. Kunnskaps-samfunnet trenger ikke bare teori, vi er avhengige avdyktige fagarbeidere som kan ta avansert ny kunn-skap i bruk. SSB anslår at om 20 år kommer Norge tilå mangle opp mot 90 000 fagarbeidere. Vi trenger at-traktive yrkesfagtilbud som flere ønsker å søke segtil, men like viktig er det å sørge for et mer fleksibeltog motiverende yrkesfaglig utdanningstilbud der fle-re av dem som begynner på yrkesfag når målet sittom en yrkesfaglig utdanning.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker en kraftig styr-king av lærlingtilskuddet, for å bidra til at alle sombegynner på yrkesfag skal kunne være sikre på at defår en læreplass. Opplæring i lærebedrift bør verdset-tes like høyt som en skoleplass.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker en opptrappingav utstyret på de yrkesfaglige utdanningsprogram-mene, slik at skolene kan gi elevene realistisk forbe-redelse på det arbeidslivet som møter dem når de gårut i lære.

ETTER- OG VIDEREUTDANNING FOR FLERE LÆRERGRUPPER

D i s s e m e d l e m m e r minner om at faglig ster-ke lærere er en av forutsetningene for en god skole,men ikke den eneste. D i s s e m e d l e m m e r er be-kymret for at 1 000 av de lærerne som underviser påyrkesfaglige utdanningsprogrammer i dag ikke fyllerkompetansekravene for fast ansettelse. Norge liggerogså an til å mangle 2 000 yrkesfaglærere om bare 5år.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker at bevilgningenetil etter- og videreutdanning ikke bare skal gjelde ut-valgte teoretiske fag, og at yrkesfaglærere også børvære en prioritert gruppe.

I dag mister mange yrkesfagelever motivasjonennår de møter lite relevante teorifag.

HELSE

D i s s e m e d l e m m e r mener at helse må væreblant de prioriterte oppgavene innenfor rammen avfrie midler til kommunene. Det viktigste helsefrem-mende og forebyggende arbeidet må skje nettopp ikommunene, der folk lever sine liv. En god folkehel-sepolitikk må etter d i s s e m e d l e m m e r s meningbåde favne menneskers fysiske og psykiske helse.Frukt og grønt i skolen, forebygging gjennom tidliginnsats i barnehager og skolehelsetjeneste, fysisk ak-tivitet og mulighet til friluftsliv for alle er viktige til-tak for å lykkes.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at mange fårlivsstilsrelaterte sykdommer som diabetes, hjerte- ogkarsykdommer, kreft og kols. Flere blir syke som føl-ge av psykiske plager eller rusmisbruk. Mange slitermed ensomhet, og altfor mange opplever vold ogovergrep i nære relasjoner. Derfor blir det viktig atkommunene sørger for gode møteplasser med mulig-het til sosialt samvær og kulturopplevelser, samt are-naer hvor folk kan drive med aktiviteter som frem-mer trivsel og er helsebringende. Mange kommunerhar hatt stor nytte av å etablere friskhus og ansettefolkehelsekoordinatorer. Med ekstra midler til kom-munenes frie rammer blir slike satsinger mulig forflere.

D i s s e m e d l e m m e r mener at et kvalitativtgodt og variert helsetilbud i kommunen er en forut-setning for å gi likeverdige og gode tjenester til be-folkningen. Med økte midler kan kommunene gibedre og tilpasset helsehjelp som bidrar til helhetligebruker – og pasientforløp. Forebyggende og helse-fremmende lokalsamfunn, en god primærhelsetje-neste og ressurser som kan ivareta hverdagsrehabili-teringen er viktige elementer i slike forløp. D i s s em e d l e m m e r mener kommunene må sørge for til-strekkelig med legeressurser i fastlegeordningen ogansette flere psykologer som kan gi gode lavterskel-tilbud til de mange som sliter. Både ergoterapeuter ogfysioterapeuter kan sørge for hverdagsrehabiliteringsom blant annet bidrar til at eldre mennesker kan boog fungere bra i eget hjem så lenge som mulig.

VELFERDSTEKNOLOGI OG IKT

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at flereoffentlige oppgaver i tiden framover vil måtte løsesannerledes enn før. Innovasjon i omsorgen og brukav velferdsteknologi vil kunne bidra til at flere fårhjelp, men også at hjelpen blir bedre. Ved riktig brukkan dette frigjøre mer tid til nærhet mellom mennes-ker, mer trygghet i hverdagen og større muligheterfor et mer sosialt og aktivt liv. Vi vil legge til rette foret omsorgstilbud som i større grad er tilpasset den en-keltes behov og en omsorgstjeneste som sikrer eldreet verdig liv, respekt, valgmuligheter, opplevelser og

78 Innst. 16 S – 2014–2015

rett til privatliv. Allerede i vår nære framtid vil eldremennesker være mer fortrolig med teknologi enn detsom er vanlig blant dagens eldre. Det vil med andreord allerede være en teknologikunnskap og en kulturhos morgendagens eldre for bruk av teknologi somkan understøtte en fortrolig og naturlig bruk av deteknologiske muligheter som finnes.

D i s s e m e d l e m m e r mener at kommuner,helseforetak og offentlige myndigheter sammen måsørge for gode løsninger for bruk av velferdsteknolo-gi og for IKT-løsninger som gjør at alle helse- og om-sorgsnivåene kan kommunisere med hverandre, tilbeste for pasienter og brukere.

SAMHANDLINGSREFORM OG FOREBYGGING

D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringensavvikling av den kommunale medfinansieringen er etskritt i feil retning. Ved å overføre 5,7 mrd. kroner frakommunerammen til sykehusrammen fjerner regje-ringen kommunens insentiv til å tenke forebyggingog til å bygge opp tilbud nærmere der folk bor. Inten-sjonen med denne økonomiske ordningen var å fore-bygge godt, slik at pasienter skulle unngå sykehus-innleggelser for enkelte lidelser og at flere kunne fået fullgodt tilbud i sin hjemkommune og dermed slip-pe lang reisevei. Slik kunne medfinansieringen bådegi kommunen en økonomisk gevinst, og gi gode tje-nester nær der folk bor. D i s s e m e d l e m m e r me-ner at å fjerne medfinansieringen vil slå negativt utfor kommunenes helsefremmende og forebyggendearbeid, som må vurderes over tid og hvor resultateneikke synes fra et år til et annet.

D i s s e m e d l e m m e r minner om at samhand-lingsreformen dreier seg om å vri innsatsen over tilmer forebygging og tidlig innsats, der dette kan gilike gode eller bedre tjenester. Ved endring av denneordningen allerede nå, er det vanskelig å se de fulleeffektene av en slik langsiktig reform. I tillegg er fle-re poster som var satt av til forebyggingstiltak kutteti helsebudsjettet for 2015 fra regjeringen og bevilg-ningen til folkehelse generelt er redusert med 25 mill.kroner for 2015 sammenlignet med fjorårets budsjett.Samlet sett gir dette dårlige signaler til kommunersom er godt i gang med sitt forebyggende arbeid.Samtidig mener d i s s e m e d l e m m e r at dette er etfor stort beløp til at det kan fjernes fra et år til et an-net. Dette skaper uforutsigbarhet for kommunen, forsykehus og andre aktører. D i s s e m e d l e m m e rber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnetmåte om hvordan dette vil slå ut.

SKOLEHELSETJENESTE OG HELSESTASJONER

D i s s e m e d l e m m e r viser til at partiet i sitt al-ternative statsbudsjett for 2015 foreslår å øke kom-munerammen med 1,9 mrd. kroner til primærkom-

munene, og at 200 mill. kroner til skolehelsetjenesteog helsestasjoner skal øremerkes som start på en opp-trappingsplan. Med dette vil vi sikre en reell opptrap-ping av det forebyggende helsearbeidet blant barn ogunge. For øvrig støtter d i s s e m e d l e m m e r regje-ringens satsing på helsestasjoner og skolehelsetje-nesten.

PSYKISK HELSE

D i s s e m e d l e m m e r støtter regjeringens sat-sing på rus og psykisk helse. D i s s e m e d l e m m e rer opptatt av forebygging og ser det som positivt atregjeringen tar til orde for en ny opptrappingsplan forrusfeltet. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at detsatses videre på psykologer i kommunen. D i s s em e d l e m m e r støtter dette.

INNSATS MOT RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME

D i s s e m e d l e m m e r viser til at den første na-sjonale Handlingsplanen mot radikalisering og vol-delig ekstremisme ble lagt frem i 2010 av regjeringenStoltenberg II. Denne er nå fulgt opp med en nyhandlingsplan i 2014, i tråd med det som var meldt iProp. 1 S (2013–2014). Det er viktig å ha et helhetligog bredt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstre-misme, og d i s s e m e d l e m m e r stiller seg bak be-hovet for tiltakene i handlingsplanen.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg samtidig atdet står i handlingsplanen at tiltakene «… dekkesinnenfor gjeldende budsjettrammer». Dette innebæ-rer i praksis at det hverken foreligger nye midler forå intensivere arbeidet mot radikaliseringer, eller pla-ner om å sette av slike midler. Det er uheldig.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg også at selvom kommunal- og moderniseringsministeren har sig-nert handlingsplanen på side 5, har han ingen forslagom eller ansvar for tiltak på eget felt, jf. s. 16. Det erviktig at kommunalministeren understøtter det lokaleforebyggingsarbeidet mot radikalisering og voldeligekstremisme. Hver enkelt kommune kan ikke overla-tes til seg selv i dette arbeidet. Arbeidet mot radikali-sering må ha en grad av nasjonal støtte, samtidig somdet har lokal forankring.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at SLT-rådene,som er samarbeidsorganet mellom politi og kommu-ne, og som i dag jobber med samordning av tiltak forå forebygge ungdomskriminalitet og rus, er et viktigkontaktpunkt. Disse bør få utvidet mandat, og der-med også økte midler for å jobbe konkret og forebyg-gende overfor unge i, eller på vei inn i, radikalisertemiljøer. I dag får de 13 mill. kroner totalt fra Justis-og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgs-departementet. Summen bør totalt komme på 26 mill.

Innst. 16 S – 2014–2015 79

kroner, altså en dobling. I tillegg bør kommunene ut-styres med konkretiserte håndbøker og arbeidsmeto-der for å bryte opp radikaliseringsprosesser og -mil-jøer, så raskt som mulig.

KOMPETANSEREFORM

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortinget ibehandlingen av kommuneproposisjonen for 2015har gitt sin tilslutning til en omfattende kompetanse-reform for kommunene, slik at de kan bli best muligrustet for å møte fremtidens utfordringer. Det er men-nesker – barnehagepersonell, lærere, sykepleiere ogandre yrkesgrupper – som med sin kompetanse giross trygge og gode velferdstjenester. Ved å satse påde ansatte i kommunen, sikrer man også et høyt nivåpå tjenestene. D i s s e m e d l e m m e r ønsker atkommunene skal være lærende organisasjoner derfaglig påfyll og livslang læring er en naturlig del avarbeidshverdagen. Satsing på de ansattes kompetan-se vil gi sterkere fagmiljøer og et bedre tjenestetilbudtil innbyggerne.

D i s s e m e d l e m m e r mener gjennomføring aven kompetansereform er avgjørende for fremtidenstjenestetilbud og velferd i kommunene. Reformenmå utformes, gjennomføres og finansieres i tett sam-arbeid mellom kommunene, de ansatte og staten.

D i s s e m e d l e m m e r viser til følgende fler-tallsmerknad i behandlingen av kommuneproposi-sjonen for 2015:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fraSenterpartiet, viser til at satsing på de ansattes kom-petanse vil gi sterkere fagmiljøer og et bedre tjenes-tetilbud til innbyggerne. Flertallet mener gjennomfø-ring av en kompetansereform for både små og store,sammenslåtte og ikke sammenslåtte kommuner, eravgjørende for fremtidens tjenestetilbud og velferd ikommunene. Reformen må utformes, gjennomføresog finansieres i tett samarbeid mellom kommunene,de ansatte og staten.

Prinsippene for kompetansereformen skal være:

Forventning til arbeidstakerne om at de skal hol-de seg faglig oppdatert

Forventning til kommunen som arbeidsgiver omat den skal tilrettelegge for faglig utvikling og etter-og videreutdanning

Tett kontakt mellom kommunene og forsknings-og utdanningsinstitusjonene.»

FYLKESKOMMUNENE

D i s s e m e d l e m m e r viser til at fylkeskom-munen har viktige oppgaver knyttet til blant annetsamferdsel, videregående opplæring og regional ut-vikling. Frafall fra videregående opplæring er en av

våre største samfunnsutfordringer, og det er derforviktig at fylkeskommunen har ressurser og virkemid-ler for å kunne løse denne formidable oppgaven. Deter særlig viktig å sette inn mer innsats på yrkesfag, ogsikre nok lærlingeplasser for å dekke framtidas be-hov for fagarbeidere. Derfor foreslår d i s s e m e d -l e m m e r at 600 millioner av de frie midlene til kom-munesektoren skal gå til fylkeskommunene, og atminst 100 millioner av denne summen går til å økelærlingetilskuddet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenhar foreslått endringer i inntektssystemet for fylkes-kommunene. D i s s e m e d l e m m e r er enig i beho-vet for å oppdatere kostnadsnøklene for fylkeskom-munene, men mener det er store uklarheter knyttet tilhvordan man har kommet fram til det nye inntekts-systemet, og er bekymret over de store kuttene sommå tas i de fylkeskommunene som taper mest på om-leggingen. D i s s e m e d l e m m e r mener primært atdet er så store utslag av endringene som regjeringengjør, at endringen av kostnadsnøkler burde vært ut-satt. Regjeringen burde ha satt seg ned med fylkes-kommunene og kvalitetssikret grunnlaget før det nyesystemet blir vedtatt.

D i s s e m e d l e m m e r vil subsidiært foreslå enmodell for tapskompensasjon for å hindre drastiskekutt i tjenestetilbudet allerede neste år. Modellen tarutgangspunkt i at 70 mill. kroner av fylkeskommune-nes frie inntekter settes av til tapskompensasjon, ut-over regjeringens forslag. Dette forslaget vil dempekonsekvensene vesentlig for de hardest rammede fyl-keskommunene. Dersom regjeringen ikke kommermed en ny modell for kostnadsnøklene, så forutsettesdenne modellen lagt til grunn også for de neste årene.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at valgfrihetentil å bo der man vil er et gode, og at bosetting overhele landet er en viktig kvalitet ved Norge. For å nådette målet, og for å sikre mest mulig verdiskapingmed utgangspunkt i våre naturgitte fortrinn, er detavgjørende med en aktiv næringspolitikk for helelandet. D i s s e m e d l e m m e r beklager at regjerin-gen konsekvent kutter i virkemidlene for næringsut-vikling og regional utvikling. D i s s e m e d l e m -m e r mener at Norge fortsatt skal føre en aktiv poli-tikk for vekst i hele landet, og foreslår derfor å øke deregionale utviklingsmidlene med 300 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Stortingets be-handling av regjeringens forslag til kommunereformi kommuneproposisjonen for 2015. Arbeiderpartiethar uttrykt støtte til målene for reformen, men stillerseg ikke bak regjeringens kommunereform slik dener utformet.

D i s s e m e d l e m m e r er enig i at alle kommu-ner bør gå gjennom sine oppgaver og vurdere om

80 Innst. 16 S – 2014–2015

man løser dem godt nok med dagens struktur, ellerom man bør slå seg sammen med én eller flere nabo-kommuner. D i s s e m e d l e m m e r ser det som po-sitivt at mange av kommunene har startet denne gjen-nomgangen. Norske kommuner har en helt sentralrolle som myndighetsutøver, samfunnsutvikler ogdemokratisk arena. Kommunene har derfor stor be-tydning for folkelig deltakelse i samfunnslivet, og foridentitet og velferd. Kommunene bidrar til gjennom-føringen av det viktige prinsippet om at beslutninge-ne bør fattes så nært mulig dem det gjelder. D i s s em e d l e m m e r mener det er behov for forandringeri kommunestrukturen, og har tillit til at lokalpoliti-kerne og innbyggerne i kommunene selv finner debeste løsningene for å løse framtidens utfordringer,og vil derfor holde fast på at frivillighet skal være ho-vedregelen i spørsmålet om framtidig kommune-struktur.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjerin-gen går bort fra flere forslag som Arbeiderpartiet haradvart mot, som for eksempel statlig godkjenning avalle kommunale låneopptak. D i s s e m e d l e m m e rmerker seg samtidig at regjeringen ikke har kommetopposisjonen i møte på andre innvendinger mot re-formen. D i s s e m e d l e m m e r støtter ikke regjerin-gens bruk av tvang for å gjennomføre kommunere-formen, med de tidsfristene som er satt. Et uttrykk fordet er at fylkesmann Lars Sponheim ifølge Hardan-ger Folkeblad 12. november 2014 har gjort det klartoverfor kommunene at «Før sommaren 2016 går dethan biletleg kalla for 'Frivillighetstoget' frå perron-gen».

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at kom-munene blir bedt om å avklare framtidig struktur førde vet hvilke oppgaver de får. Tidspresset kommune-ne blir utsatt for fra regjeringens side vitner om man-glende forståelse for at det å slå sammen kommunerer noe annet enn å fusjonere bedrifter. D i s s e m e d -l e m m e r tror ikke at det å sette knappe tidsfristerfremmer de gode prosessene som vellykkede struk-turendringer vil være helt avhengig av.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjerings-partiene sender ut motstridende signaler når det gjel-der framtidige oppgaver. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til at det er satt ned et eget utvalg for å se på deframtidige oppgavene til kommunene, og at engrunnleggende premiss for kommunereformen fraregjeringens side har vært at kommunene skal få ve-sentlig flere og større oppgaver. Samtidig har regje-ringen varslet flere grep som går i motsatt retning.D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringsplattfor-men der regjeringen går inn for å fjerne boplikten.Boplikten er kommunal, dvs. at det er kommunenesom bestemmer selv om det skal være boplikt eller

ikke. Ved å fjerne boplikten, fratar regjeringen kom-munene et politisk verktøy for å styre utviklingen isine lokalsamfunn.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er uheldig atregjeringen begynner å statliggjøre kommunale opp-gaver samtidig som Stortinget er forespeilet å ta stil-ling til oppgavefordelingen til våren. D i s s e m e d -l e m m e r mener at Stortinget må ta stilling til spørs-målet når kommunereformen skal behandles i Stor-tinget våren 2015.


«Stortinget tar stilling til hvorvidt skatteinnkre-vingen skal være en statlig eller kommunal oppgave,i forbindelse med den varslede gjennomgangen avkommunenes oppgaver våren 2015.»

4.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folke-parti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i vil peke på at det er kommunene somutfører og forvalter mange av velferdsordningene iNorge. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for et le-vende folkestyre lokalt og regionalt, der de folke-valgte kan utnytte sin lokalkunnskap til beste bådefor innbyggerne og det lokale næringslivet. Kommu-nene må sikres et inntektsgrunnlag som gir forutsig-barhet, opprettholdelse av bosettingen og gode vel-ferdstjenester til innbyggerne. Overføring av nyeoppgaver til kommunene må følges av tilstrekkeligmed økonomiske midler. Det må være en sammen-heng mellom det økonomiske handlingsrom kommu-nene gis og de oppgaver de skal utføre. Hvis så ikkeer tilfelle vil kommunene ikke være i stand til å gigode nok tjenester til innbyggerne og å tilfredsstillede forventninger innbyggerne har.

D e t t e m e d l e m har merket seg at budsjettfor-slaget er godt i samsvar med de rammer som ble lagttil grunn i kommuneproposisjonen. Mange kommu-ner vil likevel ha en stram økonomi og vil få proble-mer med å innfri i forhold til de målsettinger som set-tes fra statlig hold.

D e t t e m e d l e m vil peke på at omleggingen tilnytt inntektssystem for fylkeskommunene skjer forraskt og får store konsekvenser for enkelte fylker.Det synes særlig å slå uheldig ut for fylker med man-ge båt- og fergeruter og spredt bosetting. Dette førertil at noen fylkeskommuner raskt får stor reduksjon iinntektene sine. Særlig vil fylker som Sogn og Fjor-dane, Nordland og Troms komme dårlig ut. Detteskyldes i hovedsak fergesamband, anbudsinngåelserog ellers særlige ulemper som fylkene har. Det harskjedd en betydelig kostnadsøkning for båt- og ferge-

Innst. 16 S – 2014–2015 81

ruter og trenden ser ut til å fortsette. Kristelig Folke-parti foreslo i sitt alternative budsjett å sette av 200mill. kroner til tapskompensasjon til fylkeskommu-nene i denne sammenheng i 2015 og vil følge utvik-lingen også i de nærmeste årene. D e t t e m e d l e mviser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternativebudsjett foreslo å øke lærlingetilskuddet med 5 000kroner som innebærer en bevilgningsøkning på 98mill. kroner. Samlet foreslås det derfor i det alterna-tive budsjettet å øke rammene til fylkeskommunenemed 298 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen ikkehar lagt opp til at de kommunene som nå får redusertarbeidsgiveravgift, skal få beholde denne gevinsten.Kristelig Folkeparti har i sitt alternative statsbudsjettsatt av 50 mill. kroner til disse kommunene slik at dekunne fått beholde mesteparten av denne utgiftsre-duksjonen.

D e t t e m e d l e m vil peke på at Kristelig Folke-parti i sitt alternative budsjett foreslo økt kontantstøt-te og to barnehageopptak i året. Samtidig ble detforeslått endringer vedrørende tidspunkt for øktmakspris, økt inntektsgrense for differensierte barne-hagepriser og flere ansatte i barnehagene. Det bleogså foreslått forebyggende tiltak for barn, unge ogfamilier i kommunene og styrking av barnevernet iOslo. Samlet innebærer dette økte rammeoverførin-ger til kommunene på 820,5 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m vil peke på at Kristelig Folke-parti i sitt alternative budsjett også foreslo å øremer-ke de økte bevilgningene til økt bemanning i helse-stasjonene og skolehelsetjenesten på 100 mill. kronersamt den økte satsingen på rus og psykiatri i kommu-nene på 200 mill. kroner. Dette skjer ved overføringfra kommunerammene.

D e t t e m e d l e m har merket seg at regjeringeni budsjettet foreslår å øke innslagspunktet for kom-munenes refusjon for utgifter til særlig ressurskre-vende tjenester. Kristelig Folkeparti gikk i sitt alter-native budsjett imot denne inntektsøkningen. Det bleogså foreslått en gradvis økt aldersgrense for refu-sjon for slike tjenester, ved å starte med 67-åringer i2015. Samlet innebar dette en bevilgningsøkning tilslike tjenester på 284 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at kommunesektoren er gitt ansvar for å tilbyinnbyggerne våre viktigste velferdsytelser, som sko-le, omsorg, sosiale tjenester og hoveddelene av sam-ferdsel og kulturtiltak. Kommunesektoren er også en

hovedarena for folks deltakelse i samfunnsformin-gen. Folkestyret er under økende press. Sentralise-ring av makt gjennom rettsliggjøring og regelstyringfører makt fra det lokale til det sentrale. EØS-avtalenbidrar til svekket folkestyre gjennom at EU-regel-verk tas inn i norsk lovgivning og regelverk.

D e t t e m e d l e m understreker Senterpartietsvilje til å sikre en fordelingspolitikk som gir like mu-ligheter grupper i mellom og distrikter i mellom.Senterpartiet ønsker å styrke lokaldemokratiet gjen-nom å ha en høy terskel for statlig øremerking, rettig-hetslovgivning og regelstyring i styringen av kom-munesektoren. En størst mulig del av de kommunaleinntektene skal være frie inntekter som underleggeslokal prioritering.

D e t t e m e d l e m mener regjeringens oppleggtil kommunereform ikke tar hensyn til hva som er deviktigste vilkårene for et styrket folkestyre og lokal-demokrati. Ambisjonene om etablering av færre ogstørre kommuner, om nødvendig ved bruk av tvang,kommer i konflikt med hensynet til at det er innbyg-gerne og lokale folkevalgte organ som forvalter lo-kaldemokratiet. Senterpartiet mener frivillighet måligge til grunn for sammenslåing av kommuner og atinnbyggerne må høres gjennom lokale folkeavstem-minger. Senterpartiet mener dessuten at kommunere-formens ide om at stordrift gir bedre og billigere tje-nester, er feil og savner dokumentasjon fra regjerin-gens side.

D e t t e m e d l e m viser til at kommunesektorenfor 2014 vil få et tap i skatteinntektene på mer enn 2mrd. kroner i forhold til forutsetningene som kom-munerammene for inneværende år bygger på. Regje-ringen har beregnet skattetapet til 2,1 mrd. kroner,mens Kommunesektorens organisasjon (KS) viser tilat de siste prognosene viser høyere skattetap. Senter-partiet mener det vil være nødvendig å kompenserekommunene for dette skattetapet og vil komme tilba-ke til dette i nysalderingen for 2014.

D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet i sittalternative budsjett samlet sett har økt inntektsram-mene for kommunene og fylkeskommunene med 3,7mrd. kroner. Dette er nødvendig for å gi kommune-sektoren mulighet til å videreføre nivået på tjeneste-tilbudet fra 2014 i tillegg til å løse nye og høyt prio-riterte oppgaver. Regjeringens opplegg vil føre til atny oppgaver må løses gjennom å kutte i bevilgninge-ne til eksisterende, som omsorg og skole. Dette er et-ter Senterpartiets mening ikke forsvarlig.

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen sier denhar startet arbeidet med å avvikle den muligheten tilinterkommunalt samarbeid som ligger i samkommu-nemodellen. Det vises til at denne modellen benyttesav et fåtall kommuner i dag, noe som etter regjerin-gens vurdering viser at modellen oppleves som mind-

82 Innst. 16 S – 2014–2015

re relevant for kommunene. D e t t e m e d l e m erenig i at samkommunemodellen ikke bør utvikles tilå være den hyppigst brukte organiseringen av inter-kommunale samarbeid, men modellen er egnet til åløse samarbeid på enkelte områder, noe som har værttilfelle bl.a. i Namdalsregionen. D e t t e m e d l e mviser til at regjeringens generelle argumentasjon motinterkommunale samarbeid ikke har støtte i Stortin-get og beklager at regjeringen ønsker å svekke sam-arbeidsalternativene kommunene kan benytte seg av.


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjettfor 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alter-native statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforsla-get fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

D e t t e m e d l e m viser til at kommuner og fyl-keskommuner er selvstendige folkevalgte forvalt-ningsnivåer, som har ansvaret for grunnleggende vel-ferdstjenester som skole, barnevern og helse- og om-sorgstjenester. D e t t e m e d l e m er derfor opptatt avat kommuner og fylkeskommuner sikres gode ram-mevilkår og at det lokale selvstyret respekteres gjen-nom en betydelig økning i frie inntekter.

D e t t e m e d l e m viser til at Venstre vil styrkelokaldemokratiet ved å flytte makt fra staten til lokalefolkevalgte organer, og på den måten gi borgerne øktinnflytelse over egen hverdag. I tillegg vil vi ha en nykommunestruktur som gir større kommuner medstørre ansvar enn i dag, spesielt innen velferdstjenes-ter og helsevesen. Dette vil gi mulighet for behand-ling, pleie og omsorg i folks nærmiljø. Større kom-muner vil være bedre i stand til å bygge nødvendigefagmiljøer.

D e t t e m e d l e m viser til at det lokale selvsty-ret innskrenkes stadig mer av statlig detaljstyring ogtaper terreng overfor statlige forskrifter, rundskriv ogstortingspolitikeres trang til å blande seg opp i småting.

D e t t e m e d l e m viser til Venstres utgangs-punkt om at desentralisering av makt og myndigheter en aktiv distriktspolitisk handling. Venstres poli-tikk for kommunestruktur, næringsutvikling, land-bruk, samferdsel og kommunikasjon, kunnskap oghelse – for å nevne de mest sentrale politikkområde-ne – er innrettet med sikte på å styrke og myndiggjørelokale samfunn og distriktssentre, og gjøre det muligå bo og leve over hele landet.

D e t t e m e d l e m viser til at Venstre gjennomflere år har arbeidet målrettet for å redusere fattig-dom, særlig den som rammer barn. D e t t e m e d -l e m viser til at det i dag er store forskjeller fra kom-mune til kommune når det gjelder satsene for sosial-

hjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnesinn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskningviser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbru-kere, mens høye sosialhjelpssatser hjelper vanskelig-stilte videre i livet. D e t t e m e d l e m viser til Vens-tres alternative statsbudsjett 2015 hvor det settes av450 mill. kroner til opptrapping til en nasjonalminstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. janu-ar 2015. D e t t e m e d l e m mener med dette å øke deveiledende satsene i sosialhjelpen med 10 pst. ellertilsvarende en økning på ca. 850 kroner pr mnd. foren enslig sosialhjelpsmottaker med ett barn.

D e t t e m e d l e m er kjent med at flere undersø-kelser viser at barn fra ressurssvake familier har storefordeler av å gå i barnehage og at det er vist store po-sitive langtidseffekter på utdanning og yrkesdeltakel-se av barnehage. D e t t e m e d l e m vil understrekeat disse effektene er klart størst for barn som kommerfra hjem der utdanningsnivået er lavt, og der familienhar andre psykososiale utfordringer.

Det er også foreldre med lav utdanning og inntektsom benytter barnehage minst. For å skape like mu-ligheter mener derfor d e t t e m e d l e m at det må ar-beides målrettet for at særlig barn fra mindre ressurs-sterke hjem går i barnehage. D e t t e m e d l e m me-ner det også vil bedre barnas læring i skolen, øke an-delen som fullfører videregående skole, øke andelensom tar høyere utdanning.

D e t t e m e d l e m mener at et viktig tiltak for åskape like muligheter også for barn i lavinntektsfa-milier er å differensiere oppholdsbetalingen i barne-hagen og innføre gratis kjernetid for barn fra lavinn-tektsfamilier, slik at det ikke er økonomien som av-gjør om hvorvidt et barn går i barnehage. D e t t em e d l e m viser til at dette i tillegg til videreutdan-ning av barnehagepedagoger er blant hovedpriorite-tene på barnehageområdet i kommende års statsbud-sjett. D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternativestatsbudsjett hvor det settes av 51 mill. kroner til gra-tis kjernetid for 4–5-åringer, som skal følge sammeinntektsgrense som regjeringen innfører for redusertoppholdsbetaling for lavinntektsfamilier. D e t t em e d l e m mener videre at den reduserte satsen påoppholdsbetalingen i barnehagen skal innføres fra1. januar 2015 og ikke 1. august 2015 som regjerin-gen foreslår. D e t t e m e d l e m viser til Venstres al-ternative statsbudsjett hvor det settes av 136 mill.kroner til dette. D e t t e m e d l e m er ikke enig i re-gjeringens økning av oppholdssatsene i barnehagenpå 100 kroner per måned for alle barn, utover normalpris- og lønnsvekst. D e t t e m e d l e m viser til Vens-tres alternative statsbudsjett hvor det settes av 155,5mill. kroner til redusert oppholdsbetaling for allebarn i barnehage.

Innst. 16 S – 2014–2015 83

D e t t e m e d l e m viser til at de aller fleste barni dag går på en skolefritidsordning og at dette også eren viktig arena for inkludering og sosialt felleskap,men at mange ikke har råd til å betale oppholdsbeta-lingen. D e t t e m e d l e m ønsker derfor å differens-iere oppholdsbetalingen på skolefritidsordningen påsamme måte som for barnehager og viser til Venstresalternative statsbudsjett for 2015 hvor det settes av75 mill. kroner til dette. D e t t e m e d l e m viser for-øvrig til at det i Venstres alternative budsjett for 2015er en omfattende satsing på barnehager, og at densamlede satsingen på barnehager og skolefritidsord-ning er i underkant av en mrd. kroner.

D e t t e m e d l e m mener at å inntektsgradereoppholdsbetalingen i både barnehage og SFO og åinnføre gratis kjernetid for lavinntektsfamilier ergode målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom.D e t t e m e d l e m vil understreke at dette bare ernoen få av alle Venstres tiltak for å redusere fattig-dom i barnefamilier, og viser til Venstres alternativestatsbudsjett hvor det settes av 74 mill. kroner for ågi alle 4 og 5 åringer i asylmottak rett til en barneha-geplass under ramme 6. Det vises for øvrig til ramme2 for nærmere beskrivelse av barnehageområdet.

D e t t e m e d l e m viser også til at egenbetalin-gen i barnehagene er en medvirkende årsak til den la-vere bruken av barnehager blant lavinntektsfamilier.Det er derfor viktig å fjerne en slik økonomisk barr-iere. D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternativestatsbudsjett hvor det settes av 51 mill. kroner til åinnføre gratis kjernetid i barnehage på for eksempel20 timer per uke for å gi også disse gruppene et reelttilbud.

D e t t e m e d l e m ønsker også å videreføre ogutvide ordningen med å tilby gratis kjernetid til allebarn i bydeler med stor innvandrertetthet.

D e t t e m e d l e m mener at det er svært viktig åarbeide målrettet med kvaliteten i barnehager paral-lelt med arbeidet for full barnehagedekning. D e t t em e d l e m viser til at Venstre foreslår å avvikle kon-tantstøtten og at det vil føre til økt behov for barne-hageplasser i kommunene. D e t t e m e d l e m visertil Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av156 mill. kroner til 1 750 nye barnehageplasser, i til-legg vises det til ramme 2 i denne innstillingen hvorbarnehager omtales nærmere og det viser til Venstresalternative statsbudsjett hvor det settes av 177 mill.kroner til videreutdanning av barnehagepedagogersom en viktig tiltak for å heve kvaliteten.

D e t t e m e d l e m viser til at skolehelsetjenestenmange steder har for dårlig kapasitet. Skolehelsetje-nesten er en god, forebyggende og samfunnsøkono-misk billig måte å gi helseråd og tjenester til barn og

ungdom på. Mange unge har i dag mange utfordrin-ger utenom det som har med selve undervisningssitu-asjonen å gjøre, og behov for råd, veiledning og støt-te på mange ulike områder. Det er mange barn ogunge som sliter med psykiske og fysiske vansker, ogproblemer i hjemmesituasjonen, og som bør møtespå lavest mulig nivå av trygge kompetente voksne.D e t t e m e d l e m mener at mange mindre utfordrin-ger kan løses tidlig, og at skolehelsetjenesten har enviktig forebyggende rolle. D e t t e m e d l e m menerdet forebyggende arbeidet som skolehelsetjenestenutfører er svært viktig, og mener det er nødvendigmed en sterk styrking av tjenesten. D e t t e m e d -l e m viser til Venstres alternative statsbudsjett hvordet settes av 163 mill. kroner til 250 nye helsesøster-stillinger i skolehelsetjenesten.

D e t t e m e d l e m mener helsestasjonene står ensærlig gunstig posisjon til å være en støtte for små-barnsforeldre. Helsestasjonene er den offentlige tje-nesten som kommer tettest og tidligst i kontakt medbarn og deres foreldre og kan oppdage og eventuellestøttebehov tidlig. D e t t e m e d l e m viser i den for-bindelse til at det er lite uenighet i fagfeltet på deførste leveårenes betydning for hjernes utvikling ogderigjennom hvilke forutsetninger barnet får for ålykkes videre i utdanningsløpet og videre inn i vok-senlivet. D e t t e m e d l e m mener at ny forskning påbarns utvikling gjør det helt nødvendig å satse langttyngre på forebygging enn før, og mener det både vilgi det enkelte barn en høyere livskvalitet og føre tilstore samfunnsøkonomiske besparelser. D e t t em e d l e m mener det er behov for en nasjonal opp-trappingsplan for helsestasjonene og viser til Vens-tres alternative statsbudsjett hvor det settes av 163mill. kroner til 250 nye stillinger ved helsestasjonenesom en begynnelse. D e t t e m e d l e m mener helse-stasjonene på kort sikt bør ha gode muligheter for ådrive oppsøkende virksomhet og tilby foreldrevei-ledningskurs og annet forebyggende arbeid. På denmåten mener d e t t e m e d l e m at vi unngår at småutfordringer får utvikle seg til alvorlige problemer,noe som vil avlaste det øvrige hjelpeapparatet.

D e t t e m e d l e m viser til at det er bred politiskenighet om at barnevernet skal styrkes, og at en sys-tematisk opptrapping av den kommunale barnevern-tjenesten er nødvendig. Det er det kommunale barne-vernet som først møter barnet og derfor mener d e t t em e d l e m at det kommunale barnevernet må sikresgode rammebetingelser. D e t t e m e d l e m menerkommunene må få et mer helhetlig ansvar for barne-vernet og er av den oppfatning at en gradvis overfø-ring av Bufetats oppgaver regionalt til kommunenemå ses i sammenheng med kommunereformen ogopprettelsen av større og mer robuste kommuner.

84 Innst. 16 S – 2014–2015

D e t t e m e d l e m støtter regjeringens styrking avBufetat i dette statsbudsjettet, fordi flere barn trengerinstitusjonsplasser, forsterkede fosterhjem og andretiltak. D e t t e m e d l e m mener at ettervern må ut-gjøre en viktig og avgjørende del av et helhetlig bar-nevern. I dag er ettervernet både mangelfullt og til-feldig. D e t t e m e d l e m mener det er uheldig atbarn ikke har en sterkere rett til ettervern. D e t t em e d l e m viser til at det er store variasjoner og ulikpraksis i kommunene og store forskjeller på hvormye ressurser kommunene bruker på ettervern.D e t t e m e d l e m viser til at barnevernet har somfunksjon å utøve et offentlig foreldreskap. D e t t em e d l e m mener samfunnet, når de ikke tilbyr etgodt nok ettervern, forventer at barnevernsbarn skalklare seg bedre under langt dårligere betingelser ennannen ungdom. D e t t e m e d l e m mener det må job-bes systematisk for å styrke ettervernet og viser tilVenstres alternative statsbudsjett hvor det settes av100 mill. kroner til den kommunale barnevernstje-nesten. Totalt styrkes den kommunale barnevernstje-nesten med 168 mill. kroner i Venstres alternativebudsjett sammenlignet med regjerings budsjettfor-slag. D e t t e m e d l e m viser også til ramme 2 i Ven-stres alternative statsbudsjett, hvor det settes av 15mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom barne-vern og skole for å sikre barnevernsbarn et godt ut-danningsløp.

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen har lagtfram en ambisiøs plan om at det norske samfunnetskal være universelt utformet innen 2025. For å opp-nå dette må eksisterende bygg, anlegg, uteområderm.m. oppgraderes. D e t t e m e d l e m mener det erviktig at undervisningsbygg prioriteres høyt. D e t t em e d l e m mener at universell utforming er et godefor alle og en helt nødvendig forutsetning for at funk-sjonshemmede barn og ungdom skal få samme mu-lighet som andre til å gå på nærskolen, og til å velgefag og skoler etter interesser og evne. Dessverre viserdet seg at svært mange av landets undervisningsinsti-tusjoner i stor grad er utilgjengelige for funksjons-hemmede, og at svært mange av grunnskoler og vide-regående skoler har betydelige mangler. D e t t em e d l e m mener det må satses betydelig på å øke til-gjengeligheten i eksisterende bygningsmasse om vi ien overskuelig framtid skal nå målet om et samfunnsom gir likeverdige muligheter for alle. D e t t em e d l e m viser til at det vil koste kommunene 1,8mrd. kroner for en universell utforming av alle un-dervisningsbygg innen 2025 og tilsvarende 900 mill.kroner for fylkeskommunene. Det er etter d e t t em e d l e m s syn en helt nødvendig investering, og det

haster med å komme i gang. D e t t e m e d l e m visertil Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av247 mill. kroner til universell utforming av undervis-ningsbygg. D e t t e m e d l e m mener det er uheldigat regjeringen i sitt budsjettforslag hever kommunensegenandel med 37 000 kroner utover lønns- og pris-vekst for utgifter de har i forbindelse med personermed særlig store hjelpebehov under 67 år. Antalletressurskrevende brukere er økende og vil utgjøre enbetydelig utgift på kommunenes budsjetter i årenefremover, noe som kan gå utover annen tjenestepro-duksjon. D e t t e m e d l e m viser til Venstres alterna-tive statsbudsjett hvor det settes av 220 mill. kronerfor å holde egenandelen på dagens nivå.

D e t t e m e d l e m er positiv til at regjeringen istørre grad behovsprøver stipendene i videregåendeopplæring slik at de treffer de elevene som trengerdet mest. D e t t e m e d l e m mener dagens ordningmed ikke-behovsprøvd stipend i videregående opp-læring skal erstattes med et behovsprøvd stipend påinntil 750 kroner i måneden. D e t t e m e d l e m visertil at dagens ordning slår særlig uheldig ut for eleverpå bygg- og anleggsteknikk og vil foreslå at det ikke-behovsprøvde stipendet på bygg- og anleggsteknikkøkes til 7 000 kroner årlig. D e t t e m e d l e m visertil forslaget om ny ordning i Venstres alternativestatsbudsjett.

D e t t e m e d l e m viser til at det i år var 25 100søkere til læreplass, men at 10 600 ungdommer endaikke har fått godkjent lærekontrakt. D e t t e m e d -l e m understreker at opplæring i bedrift er viktig forå kunne gi ungdom den kompetansen de har behovfor i yrkeslivet. D e t t e m e d l e m er bekymret for atmangelen på læreplasser er med på å øke frafallet fravideregående opplæring. For å løse denne utfordrin-gen mener d e t t e m e d l e m det er nødvendigmed et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifterbåde i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lær-linger. D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternati-ve statsbudsjett hvor det settes av 80 mill. kroner tilå øke lærlingtilskuddet med 15 000 kroner per nylærlingekontrakt.

D e t t e m e d l e m viser til at det i kommunepro-posisjonen for 2015 ble det lagt frem en ny kostnads-nøkkel for fylkeskommunene, som medfører en om-fordeling av inntekter mellom fylkeskommunene.For fylkeskommunene som taper mest på omleggin-gen har regjeringen foreslått en tapskompensasjons-ordning over fem år, som i budsjettforliket ble styrketmed 60 mill. kroner årlig.

D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternativestatsbudsjett hvor 4,25 pst. av selskapskatten omgjø-res fra statlig til kommunal skatt. Dette medfører en

Innst. 16 S – 2014–2015 85

styrking av kommuner med et relativt sett høyere an-del private arbeidsplasser.

D e t t e m e d l e m viser til den fremforhandledeavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og re-gjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av21. november 2014. Venstres stortingsrepresentantervil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikkeVenstres forslag til alternativt statsbudsjett får fler-tall. Som følge av denne avtalen fremmer ikke Vens-tre alternative forslag til bevilgninger i denne innstil-lingen, men redegjør for våre primærposisjoner un-der de ulike kapitler og poster under.


5 MILLIARDER MER TIL VELFERD, SKOLE OG MILJØ

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at kommunene har ansvarfor grunnmuren i skole, velferd og demokrati. Et mo-derne samfunn skal gi god kvalitet på skoler og om-sorg, sikre barnehageplass og godt barnevern, gigode kulturtilbud, ta sitt klima- og miljøansvar, ogvære en god samarbeidspartner og tilrettelegger fornæringslivet. D e t t e m e d l e m understreker at der-som kommunesektoren skal klare alle oppgavenesine godt, er god økonomi viktigere enn størrelsen.D e t t e m e d l e m mener kommunesektoren må fåen større andel av totaløkonomien og pengene måfordeles rettferdig over hele landet.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative statsbudsjett for 2015 hvor kommu-nesektorens økonomi blir vesentlig styrket. Dette eret verdivalg der fellesskapet og barnehage, skole oghelse- og omsorgstjenester settes foran skattelette tilde mest velstående. Kommunesektorens frie inntek-ter må økes betydelig slik at tilbudet i barnehagen,skolen og eldreomsorgen, og andre helse- og om-sorgstjenester, kan bedres.

D e t t e m e d l e m mener den store forskjellenmellom partiene handler om hvor høyt man vil prio-ritere velferd. D e t t e m e d l e m viser til at Sosialis-tisk Venstreparti setter verdien av en god skole, kampmot fattigdom og god omsorg høyest. Det er ikkeskoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som er fordyr. Det som mangler, er vilje og evne til å prioriteredet som er viktigst.

D e t t e m e d l e m viser videre til at regjeringenforutsetter at flere nye oppgaver skal løses innenforforeslått ramme, noe som i mange kommuner ikke ermulig.

D e t t e m e d l e m mener dagens regjering førerNorge i feil retning. Velstanden til dem som har mest,øker. Samtidig vil barns barnehagetilbud, barns sko-letilbud og eldreomsorgen bli dårligere i mange kom-

muner fordi regjeringens forslag i sum er for lite til åha god kvalitet og tilstrekkelig omfang i velferden imange kommuner. D e t t e m e d l e m er uenig i detteverdivalget.

RAMMENE

D e t t e m e d l e m viser derfor til at SosialistiskVenstreparti i sitt alternative statsbudsjett har priori-tert en kraftig økning i kommuneøkonomien og totaltstyrker kommunesektoren med om lag 5 mrd. kronermer enn regjeringens forslag. Sosialistisk Venstre-parti vil øke kommunenes frie inntekter med over 3,7mrd. kroner utover regjeringens forslag. I tilleggkommer øremerkede midler til kommunenes arbeidmed rus og psykiatri, økning og øremerking av mid-ler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og til ak-tivitetsstøtte til barnefamilier. Sosialistisk Venstre-parti øker de frie inntektene til fylkeskommunenemed om lag 0,5 mrd. kroner.

D e t t e m e d l e m er enig i at veksttilskuddet måøkes, men foreslår at de finansieres som et påslag tilde kommunene det gjelder uten uttrekk av ramma foralle kommunene.

D e t t e m e d l e m mener Sosialistisk Venstre-partis kommunesektorsatsing vil gi muligheter til åstyrke tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil sik-re gode og moderne offentlige fellesløsninger. Kom-munene er avgjørende viktige for å sikre at folk kanbo og drive næringsvirksomhet der de selv ønsker.D e t t e m e d l e m mener at inntekter og utgifter måutjevnes sterkere mellom rike og fattige kommunerog at dette er nødvendig for å sikre likeverdige tilbudover hele landet. D e t t e m e d l e m er sterkt uenigmed regjeringen i dreiningen mot mindre utjevning,svekkelse av distriktsprofilen og det store pressetsom nå legges på å få slått kommuner sammen. D e t -t e m e d l e m konstaterer at regjeringen og samar-beidspartiene er mer opptatt av å tegne nye kommu-nekart, enn av å sikre økonomien og kvaliteten i vel-ferd, omsorg og skole. D e t t e m e d l e m støtter fri-villig kommunesammenslåing og kan ikke se at re-gjeringens planer og prosess rundt kommunereformer noe godt utgangspunkt for mer demokrati og bedrevelferd.

OMSTILLING OG PRIVATISERING

D e t t e m e d l e m mener at regjeringen fører enpolitikk hvor omstilling og effektivitet forvekslesmed privatisering, og hvor målet er å legge til rettefor at omsorg skal bli satt ut på anbud. D e t t e m e d -l e m mener dette er feil bruk av fellesskapets midler.Det vil ikke sikre kvaliteten på velferd og omsorg, ogheller ikke sikre at pleietrengende faktisk får denhjelpen som de trenger av kommunene eller at felles-

86 Innst. 16 S – 2014–2015

skolen blir så god at ingen føler behov for å velge segvekk fra den.

D e t t e m e d l e m mener offentlige oppgaver lø-ses best når de ansatte har tid og mulighet til å brukesitt faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opp-lever i dag at deres faglige handlingsrom begrensesav byråkratiske krav eller markedsprinsipper somgriper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den ansattebruker i møtet med eleven, pasienten eller andre inn-byggere, blir spist opp av andre og mindre viktigeoppgaver – enten det er i skolen, i barnehagen, i hel-sevesenet, i politiet eller i Nav.

D e t t e m e d l e m mener tiden er inne for en til-litsreform, der de ansattes faglige handlingsrom styr-kes på bekostning av markedsprinsipper og byråkra-tisk kontroll. D e t t e m e d l e m sier nei til privatise-ring av offentlige tjenester, og vil redusere antall målog rapporter i det offentlige. Grunnbemanningen idet offentlige må styrkes, slik at de ansatte får bedretid til sine kjerneoppgaver. God kommuneøkonomier avgjørende for å nå dette målet.

D e t t e m e d l e m viser til behovet for omstil-lingsarbeid for å gi innbyggerne best mulig velferdog de ansatte et godt arbeidsmiljø med mindre syke-fravær og utstøting. Utviklingsarbeidet må skje inært samarbeid med de ansatte og deres organisasjo-ner. Omsorgs- og opplæringsoppgaver er ikke envare som kan settes ut på anbud, på linje med kjøp avinventar. Arbeidstakernes lønns-, arbeids- og pen-sjonsvilkår må ikke svekkes som følge av konkurran-seutsetting av offentlige tjenester eller samarbeidmed frivillig sektor.

D e t t e m e d l e m mener ideelle organisasjonerer et nyttig supplement til det offentlige tilbudet.Mange ideelle aktører har lang erfaring, høy kompe-tanse og stort engasjement, og kan både bidra mednye løsninger og være en pådriver for utvikling i detoffentlige tilbudet. Sosiale entreprenører kan bringemed seg erfaringer og perspektiver som vil supplereog fornye det offentlige tilbudet.

D e t t e m e d l e m viser til at kommersialiseringog privatisering kan medføre hemmelighold og atviktige kvalitetsindikatorer ikke er offentlig tilgjen-gelig med begrunnelse i bedriftshemmeligheter.D e t t e m e d l e m vil også minne om at private insti-tusjoner i dag ikke har krav om å følge forvaltnings-loven, offentlighetsloven og arkivloven på sammemåten som offentlige institusjoner. D e t t e m e d -l e m viser også til at private institusjoner kan unnlateå delta i kommunale eller statlige satsinger og fellesbrukerundersøkelser. D e t t e m e d l e m mener åpen-het rundt mangfoldet av metoder, innovasjon og ny-skapning vil kunne bidra til videreutvikling av tje-nestetilbudet, mens manglende åpenhet og ansvar på

like vilkår med det offentlige, kan påvirke rettssik-kerheten for innbyggere som bruker tjenestene hosprivate

D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendigelovforslag som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full åpenhet rundt sentralekvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjo-nen, ved tjenester kommunene har ansvaret for, samtat sentrale deler av lovverk som gjelder det offentli-ge, også gjøres gjeldende for private institusjoner.»

ARBEIDSGIVERPOLITIKK

D e t t e m e d l e m vil påpeke at en god kommu-neøkonomi er en viktig forutsetning for å tiltrekkeseg og beholde gode arbeidstakere. Behovet for ar-beidskraft for å løse velferdsoppgaver i åra framovervil øke sterkt, og konkurransen om arbeidskraftenøker. Kravene til arbeidsgivere vil øke både når detgjelder å legge til rette for et godt og interessant ar-beidsliv, og til å kunne følge opp ansatte med videre-og etterutdanning. Det er nødvendig å ha tilstrekkeligbemanning slik at det ikke oppstår helse- og belast-ningsskader.

D e t t e m e d l e m mener det må lages beman-ningsnormer i omsorg og skole som sikrer nok kvali-fiserte ansatte til å gjøre de viktige jobbene, og visertil egne forslag om økt lærertetthet i skolen.

D e t t e m e d l e m vil framheve at en styrking avkommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingensamtidig som det vil øke arbeidstilbudet. Mange job-ber i offentlig sektor anses blant annet å være attrak-tive for kvinner, og gjør at de melder seg på arbeids-markedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.

D e t t e m e d l e m vil også understreke kommu-nesektorens betydelige ansvar for å rekruttere og be-holde seniorer og mennesker med funksjonsnedset-telser. Videre er det nødvendig at kommunesektorentar et større ansvar når det gjelder å være lærebedrifti yrkesopplæringene og treningsarena for arbeidsle-dige med behov for arbeidstrening.

SKOLE

Heldagsskolen er framtidas viktigste reform forlæring, sosial utjevning og folkehelse. D e t t em e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis alterna-tive statsbudsjett for 2015 med forslag om å øke læ-rertettheten i 1.–4. trinn i grunnskolen til 15 elever pr.lærer og til maks 20 elever pr. lærer i 5.–10. trinn.Ressursnormen vil sikre lærerne bedre tid til under-visning og tilpasset opplæring. Videre viser d e t t em e d l e m til Sosialistisk Venstrepartis alternativestatsbudsjett for 2015 hvor det foreslås å innføre

Innst. 16 S – 2014–2015 87

frukt og grønt for alle elever, innføre en halvtime fy-sisk aktivitet hver dag og et brødmåltid for de mins-te.

D e t t e m e d l e m viser til erfaringen fra regje-ringen Stoltenberg II hvor økte midler til skolehelse-tjenesten og helsestasjonene ikke ble øremerket, medden effekt at mye av midlene ble brukt til andre tje-nester. D e t t e m e d l e m mener derfor de økte mid-lene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og tilstyrking av kommunale tjenester til rusavhengige ogpersoner med psykiske lidelser, må øremerkes, slikdet foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternativestatsbudsjett for 2015. D e t t e m e d l e m viser til atdet i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbud-sjett for 2015 foreslås et stort løft for skolehelsetje-nesten slik at satsingen til sammen blir 395 mill. kro-ner.

På fylkeskommunenes budsjett foreslår Sosialis-tisk Venstreparti i sitt alternative budsjett en styrkingpå 100 mill. kroner til å oppfylle elevenes behov forå få lærlingeplass.

BARNEHAGE

Barnehagen er den beste arenaen for lek og læ-ring for de minste barna.

D e t t e m e d l e m vil gjeninnføre makspris i bar-nehage så barnehagen blir billigere for alle, innføreto barnehageopptak og bygge flere barnehageplasser,og d e t t e m e d l e m viser til forslag i SosialistiskVenstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 omdette. D e t t e m e d l e m viser også at SosialistiskVenstreparti foreslår å gi alle barn mellom 1 og 6 år iasylmottak rett til barnehageplass.

D e t t e m e d l e m ønsker at en større andel avbarnehagene skal drives av kommunene og at beho-vet for barnehager i hovedsak skal dekkes i samar-beid mellom kommunene og nonprofitt drevne bar-nehager.

D e t t e m e d l e m viser til at KS påpeker det uri-melige i at de skal forpliktes til å kompensere driftenav private barnehager med dårligere lønns- og pen-sjonsavtaler enn offentlige barnehager, som om dehadde kostnader på linje med de kommunale.

Med kommersielle og ikke-kommersielle privateaktører side om side med offentlig drift, der mangehar mangslungne organiseringsformer og intrikatekonsernstrukturer framstår barnehagesektoren i dagsom uoversiktlig. D e t t e m e d l e m viser til at det erdokumentert at flere kommersielle barnehager tar utstore summer av driften, ikke som utbytte, men gjen-nom ulike selskapsstrukturer som på ulike måter erinvolvert eiendom og med krysseierskap og at noenav de største er lokalisert i skatteparadis, slik at de

heller ikke bidrar til felleskapet de får sine inntekterfra.

D e t t e m e d l e m viser til Telemarksforsknings-rapport nr. 333 Pensjonskostnad, kapitalkostnad,åpne barnehager, av Lars Håkonsen og Knut Løylandog Ailin Aastvedt (Tittel: Kommunene kan spare 1milliard i overføringer til de private barnehagene). Irapporten har Telemarksforskning på oppdrag fra Ut-danningsdirektoratet studert og anbefalt hvordanpensjonskostnader, kapitalkostnader og åpne barne-hager bør håndteres i finansieringsordningen forikke-kommunale barnehager. Forslagene de leggerfram innebærer en samlet reduksjon i overføringenefra kommunene til de private barnehagene på ca. 1mrd. kroner. Dette skriver seg i hovedsak til at pen-sjonsordningene i private barnehager er langt dårli-gere og at dette danner grunnlaget for at det er muligå for selskapene å tjene så mye penger på de rentkommersielle barnehagene. Telemarksforskningsrapport viser at isolert sett kan en redusere samlet til-skudd til ikke-kommunale barnehager med anslags-vis 1,3 mrd. kroner i 2012-kroner, penger de sparerpå å ha dårligere pensjonsordninger for sine ansatteog at disse barnehagene er overfinansiert. Rapportenviser også at nye barnehager har langt større kapital-kostnader grunnet nyere bygningsmasse og at dettrekker i retning av at kostnadene anslått til 300 mill.kroner ikke er dekket.

D e t t e m e d l e m mener dette dokumenterer atdet er grunn til å endre finansieringsmodellen, slik atkommunene må stille krav om likeverdige lønns- ogarbeidsvilkår i private som i kommunale barnehager.

D e t t e m e d l e m vil styrke kommunenes mu-ligheter til å sikre kvaliteten og gode, likeverdigelønns- og arbeidsforhold i alle barnehager. Sosialis-tisk Venstrepartis mål er å innføre en lov tilsvarendeden som i dag gjelder for privatskoler som hindrer ei-ere å ta utbytte eller verdier ut på andre måter.

KLIMA

D e t t e m e d l e m vil vise til forpliktelser i kli-maforliket om å redusere klimautslippene og at re-gjeringen sektor etter sektor unnlater å følge detteopp. I Stortingets klimaforlik fra 2012 slås det fast atkommunene kan spille en viktig rolle for å redusereklimagassutslippene. Videre er det et enormt behovfor klimatilpasninger i kommunene. Til tross for det-te inneholder ikke regjeringen opplegg en egen sat-sing på dette. D e t t e m e d l e m viser til SosialistiskVenstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvordet derfor foreslås at det opprettes en finansierings-ordning for lokale klimatiltak som skal støtte kom-muner og fylkeskommuner i å gjennomføre proses-ser for klimavennlig omstilling på til sammen 350mill. kroner.

88 Innst. 16 S – 2014–2015

I tillegg viser d e t t e m e d l e m til at SosialistiskVenstreparti foreslår økning i fylkeskommunenesramme med 240 mill. kroner til mer kollektivtrafikk,styrking av KID-ordningen (kollektivtrafikk i dis-triktene) og styrking av kollektivtrafikk i bymiljø-pakkene med 1 mrd. kroner.

FATTIGDOM

D e t t e m e d l e m mener kommunen må ta etmer aktivt ansvar for å sikre barn i fattige familiermuligheter til å delta i fritid, idrett og kulturaktivite-ter. Derfor er det behov for å sette av mer øremerkedemidler til aktivitetsstøtte til barn og unge som måleve av sosialhjelp i lengre tid. D e t t e m e d l e m vi-ser til at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslår 100mill. kroner til dette i 2015. Videre viser d e t t em e d l e m til Innst. 15 S (2014–2015) fra arbeids- ogsosialkomiteen hvor Sosialistisk Venstreparti fore-slår å fjerne kommunenes mulighet til å avkorte sos-ialhjelpen på en slik måte at de fattigste familiene irealiteten ikke får verdien av barnetrygd i det heletatt. Regjeringen egne beregninger viser at man pådenne måten tar 310 mill. kroner fra de fattigste bar-nefamiliene. D e t t e m e d l e m viser for øvrig til So-sialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for2015 med en lang rekke forslag med bl.a. gratis tann-helse for mennesker på sosialhjelp, økt barnetrygd,ingen kutt i barnetillegg og overgangsstønad, økt bo-støtte, og mer penger til aktiv oppfølging og kvalifi-sering av arbeidsløse og sosialt ekskluderte.

HELSE

D e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Vens-treparti vil ruste opp eldreomsorgen. Folk skal hatrygge tjenester, både hjemme og i sykehjem. Da mågrunnbemanningen i eldreomsorgen økes og stoppe-klokkene avskaffes. Det må legges til rette for en til-litsreform der ansatte og eldre selv får utforme bestmulig tjenester, sammen. I Sosialistisk Venstrepartisalternative statsbudsjett for 2015 foreslås et kvali-tets- og tillitsløft i eldreomsorgen på 290 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti ønsker å innføre et prø-veprosjekt for eldre med de største hjelpebehovene,med et «klippekort» på en halvtime ekstra hjemme-pleie i uka. Halvtimen kan spares opp til maksimalttre timer. D e t t e m e d l e m viser til at etter at de inn-førte dette i København, har de fått fantastisk responsfra de eldre.

D e t t e m e d l e m viser til foreslåtte økninger ogøremerking av satsing på skolehelsetjeneste, rus ogpsykiatri i kommunene i Sosialistisk Venstrepartis al-ternative statsbudsjett for 2015. Satsingene på sunnmat og mer fysisk aktivitet i skolene er også et viktigfolkehelsetiltak, på samme måte som gratis tannhelsetil mennesker med behov for sosialhjelp er det.

BARNEVERN

D e t t e m e d l e m understreker at alle barn harrett til en trygg og meningsfull oppvekst. En godbarndom varer i generasjoner. Barnevernet tar varepå de mest sårbare og utsatte barna våre. Alle barnsom lever i en vanskelig situasjon skal få den hjelpenog støtten de har rett på. Det trengs flere stillinger ibarnevernet så barn og familier kan få raskere og rik-tigere hjelp.

I sitt alternative budsjett følger Sosialistisk Vens-treparti opp Barnevernsløftet vi startet i regjeringmed 300 mill. øremerkede kroner til det kommunalebarnevernet og 12 mill. kroner til å få raskere saksbe-handling i fylkesnemndene, begge satsingene overfamilie- og kulturkomiteens budsjett.

De som jobber i barnevernet og ved institusjonerskal føle seg trygge på jobb. D e t t e m e d l e m visertil at Sosialistisk Venstreparti derfor også gir pengertil tiltak for å styrke sikkerheten i barnevernet, med 5mill. kroner over familie- og kulturkomiteens bud-sjett.

D e t t e m e d l e m viser videre til SosialistiskVenstreparti alternative budsjett der det foreslås øktbevilgning til tilskudd til organisasjoner i barne- ogungdomsvernet på kap. 854 post 71, der Forandrings-fabrikken er tilgodesett med 3 mill. kroner.

VELFERDSTEKNOLOGI

D e t t e m e d l e m mener at det innenfor utvik-ling av velferdsteknologi er viktig å satse bredere ennkun å utvikle trygghetspakker. Lister og Lindås kom-mune er blant de 33 pilotkommunene som har kom-met langt med å ta i bruk ny teknologi og nye ar-beidsmetoder, slik at innbyggerne får realisere sineønsker om å bo lenger hjemme, gjennom økt trygghetog funksjonalitet. Det er fortsatt stort behov for ut-prøving. D e t t e m e d l e m mener at det er behov formodellkommuner som kan fungere som spydspisser.Det er stort behov for å utvikle standardisering på na-sjonalt nivå for at flest mulig kommuner kan tilbysine innbyggere gode tilbud ved hjelp av velferdstek-nologi fra 2020. D e t t e m e d l e m er bekymret forden nasjonale koordineringen etter at regjeringen hargitt fylkesmennene ansvaret for å følge opp det na-sjonale programmet for utvikling og implementeringav velferdsteknologi 2014–2020. Videre er det rap-portert om et stort behov for å utvikle en norsk leve-randørindustri for bedre å møte behovene for indivi-duell tilpassing.

KULTUR

En aktiv offentlig kulturpolitikk er nødvendig forat det skal eksistere et bredt kunst- og kulturliv i Nor-ge. Offentlig kulturpolitikk handler om å sikre mang-fold. Kulturpolitikken er avgjørende for et levende,

Innst. 16 S – 2014–2015 89

offentlig og kritisk ordskifte. D e t t e m e d l e m vi-ser til at Sosialistisk Venstreparti derfor videreførerkulturløftet og bevilger 1 pst. av budsjettet til kulturi sitt alternative statsbudsjett for 2015.

Bibliotekene er blodårene i det kulturelle syste-met fordi de gjør kunnskap, kultur, litteratur og ver-dier tilgjengelig til alle grupper i samfunnet uavhen-gig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelin-jer.

D e t t e m e d l e m viser til at alle landets kom-muner gjennom folkebiblioteksloven er pålagt å ha etfolkebibliotektilbud for sine innbyggere. For å sikredette, og sikre at bibliotekene er i stand til å levere di-gitale produkter til sine brukere i tiden som kommer,har Sosialistisk Venstreparti foreslått et femårig na-sjonalt bibliotekløft som i er til behandling i familie-og kulturkomiteen, jf. Dokument 8:79 S (2013–2014) Representantforslag fra stortingsrepresentan-tene Bård Vegar Solhjell, Torgeir Knag Fylkesnes ogSnorre Serigstad Valen om nasjonalt bibliotekløft.D e t t e m e d l e m viser derfor til at Sosialistisk Ven-streparti har som et første steg i dette biblioteksløftetsatt av 200 mill. kroner til folkebibliotekene i sitt al-ternative budsjett.

INNTEKTSSYSTEMET FOR FYLKESKOMMUNENE

Skattesvikt i 2014

For 2014 meldes det om sviktende skatteinntek-ter på flere milliarder kroner. Regjeringen har ikketenkt å gjøre noe med dette. D e t t e m e d l e m visertil at for å forhindre store kutt i skole, barnehage ogeldreomsorg, vil Sosialistisk Venstreparti kompense-re dette i nysalderinga for 2014.

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen foreslårstatliggjøring den kommunale skatteinnkrevingen.D e t t e m e d l e m er sterkt uenig i dette. Hvis måletmed reformer er mer oppgaver til kommunene er detikke troverdig å starte med og statliggjøring en opp-gave som løses godt på kommunalt nivå. D e t t em e d l e m viser til at Norges kemner og kommune-økonomforbund dokumenterer at skatteinnkrevingeni Norge er i verdenstoppen, at de kommunale kem-nerne er mer effektive enn de statlige, at lokalkunn-skap og nærhet er vesentlig for gode løsninger ogsåfor innbyggerne. De peker også på at lokale kemnerefanger opp avvik i skatteinngang raskere og at detteer meget viktig for kommunenes økonomistyring.D e t t e m e d l e m viser til at kommunene fortsatt vilmåtte kreve inn penger selv etter en statliggjøring ogat en risikerer å tape betydelige verdier.

4.2.7 Generelle merknader frå Høgre, Fram-stegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til merknad istatsbudsjettet for 2014 om at kommunar som stillerareal til rådvelde for havbruk, skal sitte att med størredel av verdiskapinga lokalt. F l e i r t a l e t er nøgdmed at regjeringa alt har styrka kommunane sin andelav konsesjonsavgifta. Det er positivt, men hjelperfyrst og fremst dei kommunane som tildeler nye arealno og kommunar som har vært positiv til oppdrettover mange år og dermed disponert masse areal nyterikkje godt av den ordninga. F l e i r t a l e t er difor po-sitive til at regjeringa òg vil sjå på dette og vurdereytterlegare stimulans til kommunar til å sette av arealgjennom årlege andel av verdiskapinga.

F l e i r t a l e t understreker at ambisjonen måvære å ha ei havbruksnæring med ein effektiv og ro-bust arealstruktur som best mulig balanserer omsynettil produksjonsvolum, miljø og sjukdom.

F l e i r t a l e t viser til at i budsjettavtalen er brei-bandsatsinga blitt ytterlegere styrka med 60 mill.kroner på Samferdsledepartementet sitt budsjett kap.1380 post 71.

4.2.8 Generelle merknader frå Høgre, Fram-stegspartiet og Kristeleg Folkeparti

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til at kommunene er grunnmuren i detnorske demokratiet. Kommunene har ansvaret forgrunnleggende velferdstjenester for alle. D i s s em e d l e m m e r mener det er viktig at kommunenesikres mulighet til å gi et godt velferdstilbud og leg-ger til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele lan-det.

Alle bor i en kommune, og alle vil på et eller an-net tidspunkt i løpet av livet ha behov for mange avde tjenestene som norske kommuner yter. D i s s em e d l e m m e r er positive til at regjeringen vil styrkelokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kom-munene. Det betyr at folk flest får økt innflytelseover sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø.

D i s s e m e d l e m m e r mener at enkeltmennes-ker og lokalsamfunn skal ha stor frihet til å ta beslut-ninger som gjelder dem selv. Det lokale folkestyretsikrer nærhet mellom folkevalgte og folk, og bidrartil medbestemmelse, frihet og tilhørighet. Kommu-nene utgjør selve fundamentet for det lokale folke-styret og representerer nærhet, tilhørighet, trygghetog mulighet for innflytelse for befolkningen.

90 Innst. 16 S – 2014–2015

Derfor er det også et mål for d i s s e m e d l e m -m e r å legge forholdene til rette slik at det å være lo-kalt folkevalgt skal gi muligheter og reell innflytelse.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommunesek-toren har et selvstendig ansvar overfor sine innbyg-gere for å løse grunnleggende oppgaver ved å yte tje-nester, drive samfunnsutvikling, utøve myndighet ogvære en lokalpolitisk institusjon. Samtidig har statenet ansvar for å tilby kommunesektoren de rette forut-setninger for at oppgavene kan løses til det beste forinnbyggerne.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det ikke erpraksis for å kompensere kommunesektoren nårskatteinntektene blir lavere enn anslått i saldert bud-sjett. Tilsvarende får kommunesektoren beholdeskatteinntektene i de årene disse blir høyere enn an-slått. D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at ut-gangspunktet må være at man ikke kan beholde ge-vinsten i det flertall av år hvor veksten er større ennanslått, og samtidig forvente kompensasjon for detfåtall av år den blir lavere. D i s s e m e d l e m m e rviser til at i perioden 2004–2014 har skatteinntektenetil sammen blitt 20 mrd. kroner høyere enn anslått istatsbudsjettet. Dette er skatteinntekter som kommu-nesektoren har fått beholde. D i s s e m e d l e m m e rmener kommunenes inntekter for en stor del skal ba-seres på egne skatteinntekter. Alternativet er en hun-dre prosent tilskuddsfinansiert kommunesektor, noesom ikke er ønskelig. En delvis skattefinansiert kom-munesektor innebærer imidlertid også at svingningeri skatteinntektene, enten det blir høyere eller lavereenn antatt i det enkelte år, er noe både staten og sek-toren må akseptere. D i s s e m e d l e m m e r viserogså til at KS prinsipielt støttet et slikt syn under bud-sjetthøringen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at budsjettavta-len med Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer envekst i samlede inntekter på 1,6 mrd. kroner sam-menlignet med nasjonalbudsjettet. Dette innebærerblant annet økte bevilgninger til flere barnehageplas-ser med 232,9 mill. kroner, en styrking av helsesta-sjoner og skolehelsetjenesten med 70 mill. kroner,økte bevilgninger til barnevernet i Oslo med 10 mill.kroner, samt 60 mill. kroner for å styrke tapskompen-sasjonsordningen for endringer i fylkeskommunenesinntektssystem.

Utover realveksten i frie inntekter, er d i s s em e d l e m m e r også positive til regjeringens forslagom 300 mill. kroner til brukerstyrt personlig assistan-se, og at det kan gis tilsagn om 2 500 plasser innenforinvesteringstilskuddet til sykehjemsplasser og om-sorgsboliger.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at kommu-nene legger til rette for reell valgfrihet for brukernenår det gjelder gjennomføring av BPA-ordningen.

D i s s e m e d l e m m e r er tilfredse med at regje-ringen ytterligere foreslår å øke bevilgninger til fyl-keskommunene for å ruste opp fylkesveiene og bedretunnelsikkerheten.

Til tross for en god og forutsigbar kommuneøko-nomi vil det fortsatt være nødvendig for lokale folke-valgte å prioritere mellom gode formål, samt å effek-tivisere kommunale tjenester.

4.2.9 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i etterlyser oppfølging av fler-tallsmerknaden i Innst. 300 S (2013–2014) kommu-neproposisjonen 2015 om kompetansereformog fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen invitere KS og ar-beidstakerorganisasjonene til et trepartssamarbeidfor å utforme, gjennomføre og finansiere en kompe-tansereform for kommunesektoren.»

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til regjerin-gens forslag om å statliggjøre skatteinnkrevingen, tiltross for at de kommunale skatteinnkreverne løserdenne oppgaven meget godt. D i s s e m e d l e m m e rpeker på at skatteinnkreverne er en viktig del av fag-miljøene i kommunene, og at skatteinnkreverne oftegjør andre innkrevingsoppgaver på vegne av den en-kelte kommune. Uten skatteinnkreverne vil fagmiljø-ene i kommunene kunne bli mindre robuste, altsåstikk i strid med regjeringens mål for kommunerefor-men.

D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringspartie-ne har skapt unødvendig uklarhet om framtiden tilfylkeskommunen/det regionale folkevalgte nivå.D i s s e m e d l e m m e r har registrert at Høyres kom-munalkonferanse har tatt til orde for å tømme fylkes-kommunen for oppgaver, og at regjeringen har fulgtopp dette gjennom trange økonomiske rammer tilfylkeskommunene i budsjettet for neste år. Dette syn-liggjøres gjennom store kutt i de regionale utvik-lingsmidlene, og ved å sende ut på høring forslag omå fjerne fylkeskommunene som eiere av InnovasjonNorge og fjerne de regionale styrene i InnovasjonNorge.


Innst. 16 S – 2014–2015 91

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn for ar-beidet med kommunereformen at det opprettholdesen forvaltningsmessig trenivåmodell i Norge medfolkevalgt styring på regionalt nivå.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn for detvidere arbeidet med kommunereformen at det regio-nale folkevalgte nivå skal ha en oppgaveporteføljeminst på dagens nivå.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regionaltfolkevalgt nivå fortsatt skal ha ansvaret for videre-gående opplæring, og at det derfor ikke gjennomfø-res forsøk med overføring av denne oppgaven tilkommunene.»

4.2.10 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser videre atregjeringen i budsjettet for 2015 har foreslått å avvi-kle den kommunale medfinansieringen av spesialist-helsetjenesten. Dette betyr at flere milliarder kronerflyttes fra kommunale til statlige budsjetter, og atman fjerner et av viktigste virkemidlene i samhand-lingsreformen. D i s s e m e d l e m m e r mener mankan forebygge bedre og desentralisere flere helsetje-

nester ved å gi kommunene flere oppgaver, ansvar ogressurser.

D i s s e m e d l e m m e r mener disse grepene vi-ser avstand mellom regjerings retorikk og regjerin-gens politikk.

4.2.11 Generelle merknader frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t ifremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre dagensordning med kommunalt ansvar for skatteinnkrevin-gen.»

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposi-sjonen for 2016 gi en gjennomgang av modeller forinterkommunale samarbeid, hvordan disse fungererog hvordan disse kan utvikles videre for å kombinerehensynet til kvalitet og effektivitet i de kommunaletjenestetilbudene med hensynet til folkevalgt styringav den kommunale virksomheten. Inntil Stortingetsbehandling av en slik samlet gjennomgang, skal detikke skje endringer i muligheten for å inngå avtalerom samkommuner.»





571 Rammetilskudd til kommuner

21 Spesielle driftsut-gifter

33 700 33 680(-20)

33 700(0)

33 700(0)

33 700(0)

33 700(0)

33 700(0)

60 Innbyggertilskudd 115 424 951 115 236 851(-188 100)

117 720 351(+2 295 400)

115 995 451(+570 500)

117 074 951(+1 650 000)

117 039 451(+1 614 500)

119 857 951(+4 433 000)

64 Skjønnstilskudd 2 006 000 2 016 000(+10 000)

2 006 000(0)

2 006 000(0)

2 106 000(+100 000)

2 006 000(0)

2 006 000(0)

572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

60 Innbyggertilskudd 30 259 108 30 522 308(+263 200)

31 009 108(+750 000)

30 557 108(+298 000)

30 994 108(+735 000)

30 331 308(+72 200)

30 749 108(+490 000)

64 Skjønnstilskudd 624 000 624 000(0)

629 000(+5 000)

624 000(0)

624 000(0)

624 000(0)

624 000(0)

575 Ressurskrevende tjenester

60 Toppfinansierings-ordning

7 838 700 8 058 700(+220 000)

7 838 700(0)

8 122 700(+284 000)

8 058 700(+220 000)

8 058 700(+220 000)

8 058 700(+220 000)

Sum inntekter rammeområde 18

0 0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

Sum netto ramme-område 18

160 563 300 160 868 380(+305 080)

163 613 700(+3 050 400)

161 715 800(+1 152 500)

163 268 300(+2 705 000)

162 470 000(+1 906 700)

165 706 300(+5 143 000)

92 Innst. 16 S – 2014–2015


K o m i t e e n har ingen merknader til dei kapitlasom ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop. 1 S(2014–2015) og dei generelle merknadane frå dei re-spektive partia.


4.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Forslag 2015: kr 121 219 400 000 Saldert bud-sjett 2014: kr 121 101 779 000.

K o m i t e e n viser til at våre folkevalgte i kom-munene er nærmest innbyggerne og videre at kom-munene har ansvaret for grunnleggende velferdstje-nester som skole, barnevern og helse- og omsorgstje-nester. K o m i t e e n er derfor opptatt av at kommu-nene sikres gode rammevilkår og at det lokale selv-styret respekteres ved at betydelige deler avoverføringene er frie inntekter.

4.3.1.1 POST 60 INNBYGGERTILSKUDD

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e r f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringeni statsbudsjettet foreslår en satsing på rustiltak i kom-munene innenfor rammen av kommunens frie inn-tekter. I budsjettavtalen mellom de fire partier blirdet foreslått at 100 mill. kroner av rammeoverførin-gene til kommunene øremerkes til rusarbeid i kom-munene.

F l e r t a l l e t viser til disse partiers budsjettavtalefor 2015 som styrker post 60 med 433,9 mill. kronersammenlignet med Prop. 1 S (2014–2015). Dette erbegrunnet i behov for flere barnehageplasser (232,9mill. kroner), for Foreldremoderasjon, inntektsgren-se utvides til 473 000 kroner og innføres fra 1. mai2015 (123 mill. kroner), rusarbeid øremerkes (-100mill. kroner på denne post mot tilsvarende økning påøremerka post), utsatt økningen i barnehagemakspristil 1. mai 2015 (108 mill. kroner) og økt kommune-ramme begrunnet med flere stillinger i skolehelsetje-nesten og helsestasjoner (70 mill. kroner).

F l e r t a l l e t viser til at disse midlene på post 60er frie midler, men ber kommunene merke seg stor-tingsflertallets bakgrunn for å øke inntektene.

F l e r t a l l e t viser til at for å opprettholde skatte-andel på 40 pst. er skattøren økt med 0,1 prosent-poeng. Dette svarer til en økning i skatteanslaget på622 mill. kroner, som motsvares av en reduksjon iinnbyggertilskuddet på 622 mill. kroner. I sum med-fører det en reduksjon i kap. 571.60 på 188,1 mill.kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og sitt al-ternative budsjett hvor posten styrkes med 2 295mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at100 mill. kroner av rammeoverføringene til kommu-nene øremerkes rusarbeid i kommunene, og viserdessuten til sitt alternative budsjett med 200 mill.kroner i øremerkede midler til skolehelsetjeneste oghelsestasjoner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjetthørin-gen der Landssammenslutningen av vertskommunerfor sentralinstitusjoner i det tidligere HVPU tok oppvertskommunenes framtidige pensjonsutfordringer.D i s s e m e d l e m m e r ber regjeringen komme til-bake med en vurdering av de økonomiske utfordrin-gene til de berørte kommunene og legge fram even-tuelle forslag til tiltak i kommuneproposisjonen for2016.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til sitt al-ternative statsbudsjett og generelle merknader.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t iviser for øvrig til sine generelle merknader underrammeområde 18 og til de respektive partienes alter-native statsbudsjett for 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett hvor kom-munene får til sammen 2 285 mill. kroner i økte be-vilgninger. Av dette er 400 mill. kroner et øremerkettilskudd til kommunale psykiatri- og rustiltak overHelse- og omsorgsdepartementets budsjett. Bud-sjettøkningen er nødvendig for å gi kommunene mu-lighet til å videreføre nivået på tjenestetilbudet fra2014 i tillegg til å løse nye og høyt prioriterte oppga-ver.

D e t t e m e d l e m viser til at kommunenes reellekostnader til barnehageplass ikke er kompensert for-di regjeringens prognoser for økt bruk av kontant-støtte ikke har slått til. I Senterpartiets budsjett er det-te kompensert med 405 mill. kroner i henhold til KSsine beregninger.

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen foreslårå øke veksttilskuddet med 335 mill. kroner og at inn-dekningen skjer gjennom uttrekk fra innbyggertil-skuddet. I Senterpartiets budsjettforslag kompense-res det for økte bevilgninger til veksttilskuddet gjen-nom økte rammer.

D e t t e m e d l e m reagerer på regjeringens for-slag om å redusere rammetilskuddet til 31 kommunersom har fått lavere sats for differensiert arbeidsgiver-avgift med hele virkningen av ny sats. Tidligere harkompensasjon for økt eller redusert arbeidsgiverav-gift blitt justert gjennom skjønnsmidlene, men på en

Innst. 16 S – 2014–2015 93

slik måte at kommunene har fått beholde en del avvirkningen. Mange av de 31 kommunene har i tilleggfått oppleve trekk i skjønnsmidlene, slik at deres inn-tekter tas ned med dobbelt virkning av redusert av-gift. I sitt alternative budsjett foreslår Senterpartiet atkorreksjonene av inntektsrammen til de 31 kommu-nene skal gjøres gjennom skjønnsmidlene som tidli-gere, at kommunene skal beholde en vesentlig del avgevinsten ved redusert avgift, og at det derfor avset-tes 115 mill. kroner i økning i bevilgningene til de ak-tuelle kommunene.

D e t t e m e d l e m viser til vedtak om å avvikledelkostnadsnøkkelen for kommunal medfinansieringav utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Ut-trekket som gjøres er, ifølge innspill fra KS, størreenn den tildelingen kommunene fikk da denne del-kostnadsnøkkelen ble innført. D e t t e m e d l e m be-klager at regjeringen ikke har bidratt til å finne enomforent modell for gjennomføring av avviklingenav ordningen. I Senterpartiets alternative statsbud-sjett for 2015 er kommunene gitt 50 mill. kroner i øktkompensasjon.

D e t t e m e d l e m mener det ikke er samsvarmellom de nye oppgavene kommunene blir forutsattå løse og de overføringer som gis i budsjettet. I Sen-terpartiets alternative budsjett er det tatt høyde for atnye oppgaver må følges av finansiering dersom enikke vil ramme kommunenes viktige ansvar for sko-le, omsorg og sosiale tjenester. D e t t e m e d l e m vi-ser til at Senterpartiets budsjettforslag tilfører kom-munene 630 mill. kroner utover regjeringens budsjettfor 2015, til oppgaver innen skolehelsetjeneste oghelsestasjoner, arbeidslivsfag ved alle ungdomssko-ler, svømmeopplæring, rådgivingstjenesten i skolen,biblioteksatsing, musikk- og kulturskoler og innfø-ring av frukt og grønt-tilbud til alle grunnskoleelever.I tillegg er det i Helse- og omsorgsdepartementetsbudsjett satt av 400 mill. kroner til en øremerket sat-sing på psykiatri og rusomsorg i kommunene. Dissesatsingene vil bli nærmere omtalt i Senterpartietsbudsjettforslag i de respektive fagkomiteene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viservidere til Venstres alternative statsbudsjett for 2015,hvor det settes av 163 mill. kroner til 250 nye helse-søstre i skolehelsetjenesten og 250 nye stillinger påhelsestasjonene, og hvor ettervernet i barnevernetstyrkes med 100 mill. kroner. I det alternative stats-budsjettet er det også satt av 450 mill. kroner til åheve dagens veiledende sats for sosialhjelp og etable-re en nasjonal minstenorm.

D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternativestatsbudsjett for 2015, hvor det settes av 156 mill.kroner til 1 750 flere barnehageplasser, 51 mill. kro-ner til gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-

åringer i lavinntektsfamilier, samt 155 mill. kroner tilreduksjon i foreslått økning av oppholdsbetaling ibarnehager.

D e t t e m e d l e m viser til at det også er behovfor å differensiere foreldrebetaling i skolefritidsord-ning/Aktivitetsskolen, og viser til Venstres alternati-ve statsbudsjett for 2015 hvor det er satt av 136 mill.kroner til en differensiering.

D e t t e m e d l e m mener videre at det må satsesbetydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterendebygningsmasse om vi i en overskuelig framtid skalnå målet om et samfunn som gir likeverdige mulig-heter for alle. D e t t e m e d l e m viser til Venstres al-ternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt av til-sammen 247 mill. kroner til dette formål, hvorav 165mill. kroner over denne posten.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at Sosialistisk Venstrepartii sitt alternative budsjett har prioritert en kraftig øk-ning i kommuneøkonomien og totalt styrker kommu-nesektoren med om lag 5 mrd. kroner mer enn regje-ringens forslag. Sosialistisk Venstreparti vil økekommunenes frie inntekter med over 3,7 mrd. kronerutover regjeringens forslag. I tillegg kommer øre-merkede midler til kommunenes arbeid med rus ogpsykiatri, økning og øremerking av midler til helse-stasjons- og skolehelsetjenesten og til aktivitetsstøttetil barnefamilier. D e t t e m e d l e m er enig i atveksttilskuddet må økes, men foreslår at det finans-ieres som et påslag til de kommunene det gjelder utenuttrekk av rammen for alle kommunene.

Øremerking

D e t t e m e d l e m viser til at mange unge slitermed mobbing, med helsa og altfor mange utsettes forvold og seksuelle overgrep. De trenger tilgjengelighjelpeapparat og noen de tør snakke med. Skolehel-setjenesten og helsesøster kan få barna i tale.

Det haster med å gi barn og unge i alle kommunertilgjengelig skolehelsetjeneste og at det ikke går langtid mellom hver gang helsesøster kan treffes. Derformå vi sikre at pengene går dit de skal. Det gjør ikkeregjeringen nå.

D e t t e m e d l e m viser til at ingen kan være heltsikre på at pengene kommer til å bli brukt til å byggeopp trygge og gode skolehelsetjenester og helsesta-sjoner hvis de ikke øremerkes.

D e t t e m e d l e m viser til Sykepleierforbundetsundersøkelser som viser at mange kommuner brukerpengene på alt annet enn skolehelsetjenesten når pen-gene ikke øremerkes. Det er ikke ansvarlig å oversedisse erfaringene og denne kunnskapen. D e t t em e d l e m påpeker at regjeringen ved og ikke øre-

94 Innst. 16 S – 2014–2015

merke fristiller seg selv til å kunne legge ansvaret påkommunene for eventuell manglende satsing.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative budsjett der den øremerkede satsin-gen på skolehelsetjenesten er 395 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at på samme måte måpenger til rus og psykiatri øremerkes. Øremerking bi-drar også til at det blir synliggjort hvor mye staten bi-drar til i ulike statlige satsinger.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til merknader ihelse- og omsorgskomiteens budsjettinnstilling.

D e t t e m e d l e m vil styrke den offentlige fel-lesskolen, så alle barn kan lære mer, utvikle alle sineevner og få et positivt syn på seg selv og sin framtidog oppleve at de er trygge på at læreren har tid tildem. Læreren er nøkkelen til god læring, og et ho-vedmål må være at eleven og læreren får mer tidsammen. For å styrke lærer-elev-relasjonen, foreslårSosialistisk Venstreparti en ressursnorm for lærertett-het som sikrer maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4.trinn, og maksimalt 20 elever per lærer på 5.–10.trinn. Samtidig foreslår Sosialistisk Venstreparti til-tak som vil styrke skoledagen, og samtidig bidra tilforebygging og bedre folkehelse: et løft for skolehel-setjenesten, frukt og grønt til alle elever og et brød-måltid for de aller minste, fysisk aktivitet hver dag oggjeninnføring av den gratis kulturskoletimen.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative budsjett, der Sosialistisk Venstre-partis heldagsskolereform beskrives. Når en res-sursnorm er på plass, bør neste skritt være å legge de-ler av dagens SFO-tilbud inn i skoledagen, slik at da-gen blir et heldagstilbud på om lag seks timer. Da vilde minste elevene kunne gjøre hoveddelen avøvingsarbeidet på skolen med en lærer til stede.D e t t e m e d l e m viser for øvrig til merknader ogforslag i kirke-, utdannings- og forskningskomiteensbudsjett.

D e t t e m e d l e m viser til at barnetrygden er enuniversell ytelse som går til alle som har barn, uav-hengig av inntekt og uten behovsprøving. I praksisblir imidlertid barnetrygden behovsprøvd for de mestvanskeligstilte som må ha sosialhjelp for å forsørgeseg. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferds-forvaltningen tillater at kommuner tar barnetrygdenmed i inntekten ved utmålingen av sosialhjelp og av-korter sosialhjelpen for det familien får i barnetrygd.Mange kommuner gjør dette. D e t t e m e d l e m vi-ser til at mens alle som har mer i inntekt får ekstrapenger fra staten fordi det koster penger å ha barn, fåri realiteten mange av de barna og familiene som allermest trenger barnetrygden, ikke noe i det hele tatt.D e t t e m e d l e m viser til svar fra Finansdeparte-mentet på spørsmål om hvor mye det vil koste i mer-

utgifter for kommunene ved en lovendring om at bar-netrygden ikke skal regnes som inntekt, hvis anslageter satt til 370 mill. kroner pr år. Departementet anslårat de faktiske merutgiftene for kommunene vil værelavere enn dette, 310 mill. kroner. Dette er store sum-mer som de fattigste barnefamiliene går glipp avhvert år. Det er fullstendig urimelig, når familier medbedre råd får pengene uavkortet. D e t t e m e d l e mviser til merknader og forslag som fremmes i innstil-lingen fra arbeids- og sosialkomiteen om at loven måendres slik at kommuner må holde barnetrygden heltutenfor ved utmåling av stønad til dekning av barnslivsopphold.

D e t t e m e d l e m foreslår at barn som lever i fa-milier som trenger sosialhjelp over tid, får rett tilselvstendig aktivitetsstøtte i Sosialistisk Venstrepar-tis alternative statsbudsjett og legger inn 100 mill.kroner til formålet i kommunerammen. Støtten kandifferensieres etter alder, i og med at eldre barn ogunge gjerne har større behov enn yngre barn.

D e t t e m e d l e m påpeker at i dag er det det frittopp til kommunene å vurdere dette som dekketinnenfor en helhetsvurdering og loven gir ikke barnaselvstendig rettigheter utover skjønnsvurderingen.Alle tilsyn som er gjort, avdekker at barn i liten gradtas hensyn til eller utredes for egne behov. D e t t em e d l e m vil derfor henvise til Rapport nr. 3:11(2:13 2014) Riksrevisjonens undersøking av barne-fattigdom, Helsetilsynets rapport 4/2011 Kommune-ne bryter loven ved henvendelser om økonomisk stø-nad. I denne rapporten vises det til at i 45 av 50 un-dersøkte kommuner brytes loven, blant annet ved atsøkerens faktiske situasjon ikke undersøkes. Noensteder spør en ikke engang om vedkommende harbarn. I Helsetilsynets rapport 2/2013: Glemmer kom-munene barn og unge i møtet med økonomisk van-skeligstilte familier, der Helsetilsynet konkluderermed at funnene er svært urovekkende. I 88 pst. av deundersøkte tilfellene var det alvorlig svikt i kommu-nenes kartlegging av barns situasjon. Helsetilsynetkonkluderer med at de ikke er trygge på at barns ogunges behov blir sett, vurdert og hensyntatt i kommu-nenes behandling i saker om økonomisk sosialhjelp.D e t t e m e d l e m vil også henvise til Navs rapportom Fattigdom og levekår i Norge – Status 2012, derdet bl.a. står i punkt 2.5 Inntektssikring og sosiale tje-nester: «Å leve i fattigdom kan føre til passivitet,marginalisering og isolasjon istedenfor aktivitet.»

D e t t e m e d l e m vil hevde at denne dokumen-tasjonen nå bør rydde av veien motargumentene motå sikre barna egne rettigheter til en ytelse, slik at defår sine behov for å kunne delta sammen med andrebarn og unge sikret. D e t t e m e d l e m viser til

Innst. 16 S – 2014–2015 95

merknader og forslag i Arbeids- og sosialkomiteensinnstilling.

D e t t e m e d l e m viser til at de fleste som mistersynet, ikke fanges opp i sin kommune eller gis tilbudom rehabilitering eller nødvendig oppfølging.

Det er også svært varierende grad av kompetansepå synskontaktene i kommunene. Det er uhyre viktigfor de menneskene dette gjelder at de fanges opp tid-lig og får rask bistand. Da blir tapet av funksjonsevneminst. For kommunene vil det være store gevinster åhente på at flere mennesker med synstap eller storesynshemminger, er bedre i stand til å fungere i hver-dag og arbeid.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunenepålegges synskontakter eller annen synsfaglig kom-petanse i tilstrekkelig antall i forhold til folketall.»

D e t t e m e d l e m viser til positive resultater avKvalifiseringsprogrammet for de som går på sosial-hjelp og at ny forskning utført av Frisch-senteret kon-kluderer med at kvalifiseringsprogrammet ser ut til åhjelpe en vanskeligstilt gruppe inn i, eller tilbake tilarbeidslivet. Analysen viser også at samlet inntektøker betydelig, og dermed at fattigdomsproblemenereduseres. Derfor vil det være svært viktig at kom-munene sikrer at flere som kan ha nytte av Kvalifise-ringsprogram, få tilgang på det.

D e t t e m e d l e m viser til regjeringens forslagom arbeidsplikt for sosialhjelp og at kommunene i dahar full anledning til å ilegge vilkår for utbetalingerder det er hensiktsmessig. De som gjør det med klok-skap og kvalitet, lykkes i stor grad i å bedre både livs-kvaliteten og arbeidsmulighetene for dem det gjelder.D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen ikke harlagt inn en eneste krone for at kommunen skal kunnedrive godt sosialt arbeid og individuelt tilpasset ar-beidstrening og aktivitet, eller gi flere Kvalifiserings-program. Det viser at en ikke er opptatt av å få dettetil i praksis, men av å stramme inn for de mest van-skeligstilte.

4.3.1.2 POST 64 SKJØNNSTILSKUDD, KAN NYTTES UNDER KAP. 572 POST 64

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , ber regjeringen kom-me tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbud-sjett for 2015 med en vurdering av hvilke tiltak somkan gjennomføres for at omleggingen av skattesyste-met for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad skalpåvirke fordelingen av frie inntekter mellom kom-munene.

F l e r t a l l e t viser til at omleggingen med diffe-rensiert arbeidsgiveravgift er provenynøytral forkommunene og i tråd med den praksis som ble fulgti 2007 og i 2004. I stedet for å trekke for fordelen avdifferensiert arbeidsgiveravgift gjennom skjønns-midlene, er fordelen av redusert arbeidsgiveravgiftfor 2015 trukket fra rammetilskuddet til de berørtekommunene. Dette skyldes at summen av trekk påfylkesnivå ville ført til en betydelig reduksjon iskjønnsrammen for enkelte fylker. F l e r t a l l e t visertil at regjeringen derfor har valgt å foreta trekket påde kommunene som nå får avgiftslettelse gjennom ettrekk i rammetilskuddet som vises i tabell C i Grønthefte for 2015.

F l e r t a l l e t viser til at midler til kompensasjonfor tidligere endringer av differensiert arbeidsgiver-avgift uavkortet er lagt inn i basistilskuddet for fyl-kesmennenes skjønnsmidler. Regjeringen har imid-lertid ikke lagt føringer for fordelingen av midlene i2015, men bedt fylkesmennene foreta en konkretvurdering av de ulike kommunenes situasjon ved for-deling av skjønnsmidler. F l e r t a l l e t ber regjerin-gen påse at fylkesmennene ikke foretar endringersom medfører stor reduksjon i skjønnstilskuddet forenkeltkommuner fra et år til et annet. Videre berf l e r t a l l e t regjeringen sikre at fylkesmennene tarsærlig hensyn til situasjonen for mindre kommunersom er sårbare for økonomiske svingninger, og atman unngår å se 2014 og 2015 i sammenheng på enmåte som innebærer betydelig reduksjon av skjønns-tilskuddet i 2015.

F l e r t a l l e t ber regjeringen vurdere den økono-miske virkningen av omleggingen for de enkeltekommunene og eventuelt komme tilbake til saken ikommuneproposisjonen/revidert nasjonalbudsjett.

F l e r t a l l e t viser til budsjettavtalen mellom defire partier der det er satt av 10 mill. kroner i omstil-lingsmidler til Tinn kommune i forbindelse med av-vikling av akuttmottaket på Rjukan. Midlene er mentstilt til rådighet for Tinn kommune, som selv kan vur-dere aktuelle nysatsninger, i samarbeid med relevan-te aktører.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til sine merknader under kap.551 Regional utvikling og nyskaping om 10 mill.kroner i omstillingsmidler til Tinn kommune.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til at kommunene gjennom skjønnsmid-lene kan få en delvis kompensasjon for ekstraordinæ-re utgifter til opprydding og håndtering av den akuttekrisesituasjonen ved naturskade, samt til reparasjonav skader på kommunal infrastruktur. Kommunene

96 Innst. 16 S – 2014–2015

har fått dekket utgifter knyttet til en reparasjon tilba-ke til opprinnelig nivå, og standardheving har ikkeblitt dekket. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kom-munal- og moderniseringsdepartementet har fulgt enpraksis hvor kommunene har fått dekket halvpartenav de ekstraordinære utgiftene. Kommuner som harhatt ekstra høye utgifter, over 500 kroner per innbyg-ger, har fått dekket alt utover 250 kroner per innbyg-ger. Dette innebærer at de hardest rammede kommu-nene har betalt en mindre egenandel enn andre kom-muner. Egenandelen ivaretar det kommunale ansva-ret for å ta hensyn til risiko mot naturskade i areal-planleggingen og i vedlikeholdet av kommunalinfrastruktur, samt ansvaret for å ta høyde for uforut-sette hendelser i budsjettet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at 31 nye kommunerhar blitt innlemmet i ordningen med differensiert ar-beidsgiveravgift. Mange av kommunene som har fåttredusert arbeidsgiveravgift har blitt trukket både iinntektsramma og i skjønnsmidlene i regjeringenskommuneopplegg for 2015. Det betyr at kommunenefår mindre penger til disposisjon neste år som følgeav redusert arbeidsgiveravgift.

D i s s e m e d l e m m e r mener at dette er klarturimelig. Ingen kommuner skal tape på å få redusertarbeidsgiveravgift, da dette er lokalsamfunn somtrenger drahjelp, og ikke kutt i de kommunale tjenes-tene.

D i s s e m e d l e m m e r ber regjeringen sikre atde berørte kommunene får fastsatt et minstenivå påskjønnsmidlene for 2015 som sikrer at disse kommu-nene ikke får et inntektstap neste år. Om nødvendigmå man benytte skjønnsmidler som ennå ikke er for-delt på fylkesnivå. D i s s e m e d l e m m e r ber regje-ringen komme tilbake med en vurdering av hvordande berørte kommunene skal sikres forutsigbarhet forsine inntekter, samt en gjennomgang av prinsippenefor hvordan man skal håndtere kommunal sektor nåren kommune får lavere arbeidsgiveravgift i kommu-neproposisjonen for 2016.


«Stortinget ber regjeringen sikre at de nye kom-munene som har fått lavere arbeidsgiveravgift, ikkefår inntektstap som følge av dette.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at Norge de siste årene har vært rammet avstore naturkatastrofer gjennom flom, brann og skred.Kommunene og fylkeskommunene har en vesentligdel av ansvaret for lokal infrastruktur og for oppryd-

ding etter naturkatastrofer. Dette medfører storekostnader som det ikke er dekning for innenfor ordi-nære budsjettrammer. I Senterpartiets alternativebudsjett er det foreslått avsatt 100 mill. kroner til eks-tra skjønnsmidler for 2015 som skal inngå i et fondkommuner og fylker kan søke om midler fra ved na-turkatastrofer. Et slikt fond må tilføres årlige bevilg-ninger og kan bidra til en raskere og mer effektiv be-handling av søknader om ekstraordinære midler enni dagens situasjon hvor søknadene går til regjeringenog må bevilges gjennom vedtak i Stortinget.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at forsyning av trygt drik-kevann til befolkningen er et beredskapsmessig an-svar, og at om lag 75 pst. av vannverkene har bered-skapsplan etter lov om helsemessig og sosial bered-skap og matloven. Det kommer stadig nye truslermot vannforsyningen, som forurensning som følgeav klimaendringer og innførsel av nye smittestoffer.Gammelt og dårlig ledningsnett utgjør den viktigstesikkerhetsutfordring for vannkvaliteten, og derforunderstreker d e t t e m e d l e m viktigheten av at re-gjeringen følger opp arbeidet med å sikre hele be-folkningen tilgang til trygt drikkevann. D e t t em e d l e m viser til at det i budsjettforslaget i 2014 fraden rød-grønne regjeringen var foreslått 15 mill. kro-ner til en statlig satsing på drikkevannet for å nå denasjonale mål under «Protokoll om vann og helse»,men at denne satsingen ikke ble fulgt opp i tilleggs-proposisjonen eller i budsjettforliket. D e t t e m e d -l e m mener det er behov for en mer kraftfull innsatsfor å sikre landets om lag 1 600 vannverk. Rent vanner grunnleggende for å sikre god folkehelse, og spe-sielt mange mindre vannverk trenger bistand til opp-gradering.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative statsbudsjett med storsatsing på kli-matiltak og klimatilpasninger i kommunene med 250mill. kroner og 190 mill. kroner til økt skred og ras-sikring over Olje- og energidepartementets budsjettog 200 mill. kroner til skred og rassikring på veg overSamferdselsdepartementets budsjett.

D e t t e m e d l e m viser til at nye kommuner somer kommet inn i ordningen med differensiert arbeids-giveravgift, har blitt trukket både i inntektsrammenog gjennom skjønnsmidler i regjeringens forslag, ogdet betyr at de har fått mindre enn før de kom inn iordningen. D e t t e m e d l e m mener det er urimeligat kommunene taper på å være i sone for redusert ar-beidsgiveravgift. D e t t e m e d l e m viser til Sosia-listisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og Innst.2 S (2014–2015) der det foreslås 30 mill. kroner tiløkt kompensasjon.

Innst. 16 S – 2014–2015 97

4.3.1.3 POST 66 VEKSTTILSKUDD

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringenhar fulgt opp anmodningen fra komiteens flertallgjennom merknader i kommuneproposisjonen for2015 og senker terskelen for å komme med i ordnin-gen fra 1,7 pst. som var foreslått til 1,6 pst. Dermedblir denne ordningen ytterligere forbedret sammen-lignet med modellen som ble brukt under forrige re-gjering med krav om over 1,75 pst. av nasjonal vekstfor å få vekstkommunetilskudd. F l e r t a l l e t viser tilat 68 kommuner blir med i ordningen nå, mot 24 i2014.

F l e r t a l l e t legger vekt på at hensynet til ny-norsk språk skal ivaretas i arbeidet med kommunere-formen. F l e r t a l l e t legger til grunn at 1,1 mill. kro-ner av bevilgningen til prosjektskjønn over kap. 571post 64 bevilges til Landssammenslutningen for Ny-norskkommuner for å bidra til dette arbeidet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener det er stort behov for øktveksttilskudd og støtter økningen, men er uenig i attilskuddet skal finansieres med trekk i alle kommu-ner, slik at kommuner som sliter med fraflytting ognedgang i næringsaktivitet må bidra til finansierin-gen. D e t t e m e d l e m foreslår i alternativt statsbud-sjett at Veksttilskuddet finansieres som tillegg tilramma og viser til Sosialistisk Venstrepartis alterna-tive statsbudsjett der det foreslås 331 mill. kroner iøkning i kommunenes frie midler for å kompenseredette.

På denne bakgrunn fremmer k o m i t e e n sm e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a -l i s t i s k V e n s t r e p a r t i følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen finansiere veksttil-skuddet uten trekk på innbyggertilskuddet for allekommuner.»

4.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommu-ner


K o m i t e e n viser til at det i kommuneproposi-sjonen for 2015 ble lagt frem en ny kostnadsnøkkelfor fylkeskommunene.

K o m i t e e n merker seg at det ikke er lagt fremnoen ny sektornøkkel for båt og ferje og ser frem tilat denne vil ses i sammenheng med en ferjeavløs-ningsordning for fylkesveiferjer og presenteres ikommuneproposisjonen for 2016.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , V e n s t r eo g K r i s t e l e g F o l k e p a r t i , viser til at regjerin-ga har arbeida vidare med sektornøkkelen for båt ogferje og saman med KS innhenta datamateriale fråfylkeskommunane med oversikt over samband, far-tøy, frekvens og lengda på rutenettet. Dette materiel-let skal kvalitetssikrast nærmare. I tillegg varslar re-gjeringa at Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet i samarbeid med Samferdsledepartementet vilsjå ytterlegare på dette kriteriet utifrå Stortinget sittynskje om å etablere ein ferjeavløysingsordning forfylkesvegferjene. F l e i r t a l e t er positive til dette ogimøteser ein ny vurdering av delkostnadsnøkkelenfor båt og ferje i kommuneproposisjonen for 2016.F l e i r t a l e t viser også til at nye anbod på båt og fer-je mellom anna pga. myndigheitskrav er auka.F l e i r t a l e t meiner det er viktig å sikre hyppigareoppdatering av kostnadsnøklane enn det som harvært praksis tidlegare, slik at endringar i utgifter fan-ges opp.

F l e r t a l l e t viser til at 125 mill. kroner av veks-ten i frie inntekter til fylkeskommunene er fordelt tilde fylkeskommunene som taper mest på forslaget tilinntektssystem. Budsjettavtalen mellom disse firepartiene styrker ordningen ytterligere med 60 mill.kroner slik at for 2015 blir samlet tapskompensasjon185 mill. kroner. F l e r t a l l e t holder fast på at deførste 125 mill. kroner skal gis for fast tilskudd til defylkeskommunene som taper mer enn 200 kroner prinnbygger gjennom hele perioden. De nye 60 mill.kronene blir gitt som tilskudd til de fylkeskommune-ne som taper mer enn 500 kroner pr. innbygger med20 mill. kroner og 40 mill. kroner til de som tapermer enn 700 kroner pr. innbygger. F l e r t a l l e t leg-ger til grunn at hele tapskompensasjonen på 185 mill.kroner blir fast for hele perioden. F l e r t a l l e t berfylkeskommunene merke seg at endringene av inn-tektssystemet for fylkeskommuner blir faset gradvisinn over fem år slik at denne tapskompensasjonen istarten i stor grad vil dempe virkningene av nytt inn-tektssystem. Dette må fylkeskommunene ta hensyntil slik at økt tapskompensasjon ikke blir brukt til åutsette ellers nødvendige tilpassinger til ny inntekts-ramme.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til at125 mill. kroner av veksten i frie inntekter til fylkes-kommunene er fordelt til de fylkeskommunene somtaper mest på forslaget til inntektssystem.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

98 Innst. 16 S – 2014–2015

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at inn-tektssystemet for fylkeskommunene forblir uendret i2015 og at regjeringen legger til rette for en god pro-sess, med høring og konsultasjoner med fylkeskom-munene før forslag til endringer i inntektssystemetfremmes i kommuneproposisjonen for 2016.»

Subsidiært vil d i s s e m e d l e m m e r støtte enlengre og mer omfattende overgangsordning og visertil alternativt statsbudsjett der d i s s e m e d l e m -m e r foreslår 50 mill. kroner til dette formålet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t er enig i behovet for å oppdatere inn-tektssystemet for fylkeskommunene, men mener deter så store utslag av endringene som regjeringen fore-slår at endringen av kostnadsnøklene burde vært ut-satt. Regjeringen burde hatt en bedre prosess medfylkeskommunene og kvalitetssikret grunnlaget førbehandling i Stortinget.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor på nytt be re-gjeringen gjøre denne gjennomgangen. D i s s em e d l e m m e r vil subsidiært foreslå en forsterketmodell for tapskompensasjon for å hindre drastiskekutt i tjenestetilbudet allerede neste år. Dersom regje-ringen ikke kommer med en ny modell for kostnads-nøklene, så forutsetter d i s s e m e d l e m m e r dennemodellen lagt til grunn også for de neste årene.

Grunnlaget for d i s s e m e d l e m m e r s opplegger økning i inntektene til fylkeskommunene på 600mill. kroner utover regjeringens opplegg. Av dennesummen trekkes 70 mill. kroner ut i tapskompensa-sjon. D i s s e m e d l e m m e r s modell kompensereringenting for de første 200 kroner pr. innbygger mantaper. For tapet mellom 200–499 kroner pr. innbyg-ger kompenseres 35 pst. og for tapet over 500 kronerpr. innbygger 65 pst.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at dennetapskompensasjonen kommer i tillegg til regjerin-gens tapskompensasjon.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at det er storusikkerhet knyttet til kostnadene for båt- og fergeru-tene. Fylkeskommunene dette gjelder melder om storkostnadsøkning på anbudene. Arbeiderpartiet vil beregjeringen vurdere dette i forbindelse med revidertnasjonalbudsjett 2015, med sikte på at fylkeskommu-nene får kompensert med utgangspunkt i faktiske (ogikke historiske) kostnader for budsjettåret 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at flertalletstyrker den femårige tapskompensasjonsordningenfor fylkeskommunene, som taper på omleggingen avinntektssystemet. D i s s e m e d l e m m e r mener en

forsterking av kompensasjonsordningen var viktigfor å unngå kutt i tapsrammede fylkeskommunerinnenfor blant annet videregående opplæring, sam-ferdsel og kultur. D i s s e m e d l e m m e r mener aten i forbindelse med behandlingen av kommunepro-posisjonen for 2016 må vurdere om det er behov foren forsterkning av tapskompensasjonen for de fyl-keskommunene som taper mest på omleggingen avinntektssystemet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiets alternative budsjett økertapskompensasjonen til fylkeskommunene med 100mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette ernødvendig for å redusere virkningene av omleggin-gen av kostnadsnøklene for de fylkene som har fåttstørst reduksjon. Det forutsettes at tapskompensa-sjonsordningen videreføres inntil kriteriene for fyl-kesnøklene er gjennomgått på nytt. Det er i Senter-partiets opplegg forutsatt at økt tapskompensasjonfordeles etter egen nøkkel.

Med bakgrunn i dette viser k o m i t e e n s m e d -l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i til følgende forslag satt frami forbindelse med behandlingen av finansinstillingen:

«Stortinget ber regjeringen legge følgende krite-rier til grunn for fordeling av økte bevilgninger tiltapskompensasjon:

- 70 pst. i tilleggskompensasjon for tap mellom200–799 kr/innbygger.

- 85 pst. i tilleggskompensasjon for tap over 800kr/innbygger.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i støtter ikke omlegging av inntekts-systemet for fylkeskommunene nå. D e t t e m e d -l e m vil be regjeringen utrede dette nærmere, gjen-nomføre en grundig høringsrunde med fylkeskom-munene, og legge fram endringer i kommunepropo-sisjonen for 2016. D e t t e m e d l e m viser for øvrigtil merknader i Innst. 300 S (2013–2014).

4.3.2.1 POST 60 INNBYGGERTILSKUDD

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til disse partiersbudsjettavtale for 2015 som styrker kap. 572 post 60med 10 mill. kroner for styrking av barnevernet i Os-lo. F l e r t a l l e t viser til disse partiers budsjettavtalefor 2015 som styrker kap. 572 post 60 med 30,8 mill.kroner som gjør fylkeskommunen i stand til å videre-føre tiltak under den kulturelle spaserstokken.

Innst. 16 S – 2014–2015 99

F l e r t a l l e t viser til budsjettforliket av 21. no-vember 2014 der det foreslås en økt bevilgning påkap. 572 post 60 på 78,4 mill. kroner til økt lærlinge-tilskudd.

F l e r t a l l e t viser til at det i år var om lag 26 600søkere til læreplass, men at 8 700 ungdommer ennåikke har fått godkjent lærekontrakt. F l e r t a l l e t un-derstreker at opplæring i bedrift er viktig for å kunnegi ungdom den kompetansen de har behov for i yr-keslivet. F l e r t a l l e t er bekymret for at mangelenpå læreplasser er med på å øke frafallet fra videregå-ende opplæring, og mener økt lærlingetilskudd er etviktig tiltak for å redusere frafallet. F l e r t a l l e t vi-ser til at lærlingetilskuddet med dette øker med 4 000kroner per lærlingekontrakt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til sitt alternative budsjett der denkulturelle spaserstokken er sikret videreføring gjen-nom bevilgninger på 15 mill. kroner over kulturde-partementets budsjett og 15,4 mill. kroner over Hel-se- og omsorgsdepartementets budsjett.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at budsjettav-talen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkepartiog Venstre styrker bevilgningen til fylkeskommune-nes frie midler for at fylkeskommunene skal settes istand til å videreføre tiltak under Den kulturelle spa-serstokken. D i s s e m e d l e m m e r mener den kul-turelle spaserstokken er et viktig tiltak for å sikre eld-re mennesker kunstneriske og kulturelle opplevelsersom har stor verdi for eldres livsglede og helse, ogfremmer derfor følgende subsidiære forslag:

«Stortinget ber regjeringen øremerke 30,8 mill.kroner av fylkeskommunenes frie midler til Den kul-turelle spaserstokken.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at rammeoverføringene til fylkeskommune-ne er styrket med 600 mill. kroner i Senterpartiets al-ternative budsjett. I tillegg er det avsatt 600 mill. kro-ner til regionale utviklingsmidler, slik at fylkenesamlet sett vil kunne forvalte 1 200 mill. kroner merenn gjennom vedtakene av regjeringens opplegg.

D e t t e m e d l e m mener bedre samferdselsløs-ninger er blant de mest sentrale samfunnsinvesterin-ger vi kan bidra med for å lette utfordringene for næ-ringslivet og folks hverdag. Senterpartiet har derforforeslått en økning på 440 mill. kroner til fylkes-veiene, hvorav 40 mill. kroner er øremerket flom-sikringstiltak på fylkesveiene i Kvam i Nord Fronkommune. Det vises til nærmere omtale av samferd-selssatsingen i Senterpartiets merknader til Samferd-selsdepartementets budsjett.

D e t t e m e d l e m viser til Senterpartiets alterna-tive budsjett hvor det er avsatt 195 mill. kroner tilstyrket innsats innen yrkesfagopplæringen i den vi-deregående skolen. Det er et stort behov for å øke re-krutteringen til yrkesfagene og å sikre at flere gjen-nomfører hele utdanningsløpet. Lærlingeordningenmå styrkes, og Senterpartiet foreslår derfor å øke læ-ringtilskuddet med 60 mill. kroner. Andre tiltak somvil sikre bedre rekruttering og gjennomføring, er atav elever med fagbrev gis rett til påbygg og at veks-lingsmodellen i yrkesfag utnyttes. Til disse formåle-ne avsettes det 100 mill. kroner i Senterpartiets bud-sjett. Fagskoleutdanningen styrkes i budsjettforsla-get med 35 mill. kroner. Det vises til nærmere omtaleav satsingene i Senterpartiets merknader til Kunn-skapsdepartementets budsjett.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at fylkeskommunene har etmeget viktig ansvar for videregående opplæring, kol-lektivtrafikk og veger, næringsutvikling og kultur.D e t t e m e d l e m styrker derfor fylkeskommunenesfri inntekter med 500 mill. kroner. Det legges innmed 100 mill. kroner til klimatiltak, 240 mill. kronertil økt kollektivtrafikk, 50 millioner kroner til kom-pensasjon for ny kostnadsnøkkel og 100 mill. kronertil å sikre at flere elever på yrkesfag får lærlingekon-trakt og kan fullføre opplæringen.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative statsbudsjett der det bevilges 36,5mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken overkap. 320 post 78.

4.3.2.2 POST 64 SKJØNNSTILSKUDD, KAN NYTTES UNDER KAP. 571 POST 64

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternativebudsjett hvor det er satt av 5 mill. kroner til støtte tilog gjenreisning av lokalsamfunnet i Lærdal etterbrannens om skadet stedet sterkt.

4.3.3 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester


K o m i t e e n viser til at formålet med ordningenmed toppfinansiering av ressurskrevende tjenester erå sikre at tjenestemottakere som krever stor ressurs-innsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får etbest mulig tilbud uavhengig av kommunens økono-miske situasjon. Behovet for ressurskrevende tjenes-ter varierer betydelig mellom kommunene, men k o -m i t e e n er kjent med at det totale antallet tjeneste-mottakere i denne kategorien har vokst den seneretid.

100 Innst. 16 S – 2014–2015

K o m i t e e n merker seg at kompensasjon utoverinnslagspunktet beholdes uendret på 80 pst.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til disse partiersbudsjettavtale for 2015 som opprettholder innslags-punktet på 2014-nivå med lønnsjustering.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , merker segforslaget om å oppjustere innslagspunktet for ordnin-gen med 37 000 kroner til 1 080 000 kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser for øvrig til sine generelle merk-nader under rammeområde 18 og til partiets alterna-tive statsbudsjett for 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i støtter ikke dette og viser til alter-nativt statsbudsjett der dette er reversert og postenøkt med 220 mill. kroner.

4.3.3.1 POST 60 TOPPFINANSIERINGSORDNING, OVERSLAGSBEVILGNING

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at ordningen medkompensasjon for ressurskrevende tjenester er viktigfor å sikre de med stort behov for omsorg og assistan-se et godt og trygt velferds- og omsorgstilbud lokalt.Tilskuddet er også viktig for å sikre at kommunenehar penger til at de som ikke har så omfattende be-hov, også får nødvendig hjelp og bistand. D i s s em e d l e m m e r har merket seg at kommunesektorenmelder om at regjeringens forslag vil medføre en un-derdekning på 220 mill. kroner og at regjeringen sky-ver ansvaret for disse utgiftene over på kommunene.D i s s e m e d l e m m e r foreslår å beholde innslags-punktet på 2014-nivå, justert for anslått lønnsvekst,og viser til respektive partiers alternative statsbud-sjett for 2015.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen beholde innslags-punktet for ordningen med kompensasjon for særligressurskrevende tjenester på 2014-nivå, justert foranslått lønnsvekst.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener det ikke er forsvarlig å redusere den statligemedfinansieringen til ressurskrevende brukere, slikregjeringen foreslår i sitt budsjettopplegg. Den statli-

ge toppfinansieringsordningen til mennesker medstore hjelpebehov har vært viktig for å gi personermed psykisk utviklingshemming, nedsatt funksjons-evne, personer med rusmiddelproblemer og psykiskelidelser et godt offentlig hjelpetilbud. Regjeringenforeslår at det kommunale finansieringsansvaret skaløkes til 1 080 000 kroner før staten går inn med dek-ning av 80 pst. av merkostnadene. Dette er anslått ågi kommunene økte kostnader på 220 mill. kroner.D e t t e m e d l e m viser til Senterpartiets alternativebudsjett hvor dette forslaget reverseres.

5. Omtale av særlege tema5.1 Anmodningsvedtak

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o gS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til redegjø-relsen for departementets oppfølging av anmod-ningsvedtakene nr. 453 og 454 av 10. juni 2014, ved-rørende utflytting av statlige arbeidsplasser. D i s s em e d l e m m e r er glad for at regjeringen nå gjen-nomgår retningslinjene på området, men vil under-streke at en også må komme til Stortinget med tiltaksom sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregellegges utenfor Oslo og bygger opp under livskraftigeregioner, og en strategi for lokalisering av statlige ar-beidsplasser som gjør at en kan redusere presset iOslo-regionen og styrke fagmiljø og kompetanse ihele landet.

6. Forslag frå mindretalForslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen videreføre samarbeidmed 4H Norge, Skogselskapet, Landbruksselskapetog Hageselskapet ved at dagens ordning med kontor-fellesskap med fylkesmannsembetene videreføres.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbud-sjett redegjøre for restanser, behandlingstid, kapasi-tet i fylkesmannens arbeid med vergemål og om sta-tus for opplæring av verger.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sikre at de ansatte ogderes tillitsvalgte får reell medbestemmelse i utfor-mingen av nytt regjeringskvartal, og at valg av kon-torløsninger og arbeidsplassutforming bygger pålangsiktighet og et bredt kunnskapsgrunnlag om opp-

Innst. 16 S – 2014–2015 101

gaveløsningen og arbeidsprosessene i berørte virk-somheter.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetligplan for bruk av felles IKT-løsninger i den offentligesektor, på tvers av etater og forvaltningsnivåer.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen legge fram en sak omå styrke ideelle aktørers mulighet til å være driftsope-ratør for asylmottak.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjo-nen for 2016 vurdere hvordan man bedre kan gi kom-muner med samisk befolkning bedre rammebetingel-ser for å ivareta sine nasjonale og internasjonale for-pliktelser, spesielt med hensyn til hvordan språkligeog kulturelle behov ivaretas i velferdstilbudet.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til for-slag i revidert nasjonalbudsjett for 2015 hvor inn-tektsgrensene i bostøtten justeres i takt med de gene-relle endringene i lønn og trygd.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med forslag som sikrer at bostøttemottakeresom er uføre, opprettholder sine rettigheter til bostøt-te på minst dagens nivå.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen opprettholde krav tiluniversell utforming og tilgjengelighet i teknisk for-skrift til plan- og bygningsloven på minst sammenivå som i dag.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen følge Husbankens ut-lån nøye og komme tilbake til Stortinget med forslagtil økte utlånsrammer i revidert nasjonalbudsjett2015 dersom dette er nødvendig for å dekke etter-spørselen etter lån.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen invitere KS og arbeids-takerorganisasjonene til et trepartssamarbeid for å ut-forme, gjennomføre og finansiere en kompetansere-form for kommunesektoren.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen legge til grunn for ar-beidet med kommunereformen at det opprettholdes

en forvaltningsmessig trenivåmodell i Norge medfolkevalgt styring på regionalt nivå.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen legge til grunn for detvidere arbeidet med kommunereformen at det regio-nale folkevalgte nivå skal ha en oppgaveporteføljeminst på dagens nivå.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen sørge for at regionaltfolkevalgt nivå fortsatt skal ha ansvaret for videre-gående opplæring, og at det derfor ikke gjennomfø-res forsøk med overføring av denne oppgaven tilkommunene.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen sikre at de nye kom-munene som har fått lavere arbeidsgiveravgift, ikkefår inntektstap som følge av dette.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at inn-tektssystemet for fylkeskommunene forblir uendret i2015, og at regjeringen legger til rette for en god pro-sess, med høring og konsultasjoner med fylkeskom-munene før forslag til endringer i inntektssystemetfremmes i kommuneproposisjonen for 2016.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen beholde innslagspunk-tet for ordningen med kompensasjon for særlig res-surskrevende tjenester på 2014-nivå, justert for an-slått lønnsvekst.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Vens-treparti:

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen, gjennom utvikling avog tilgjengelighet til e-valgløsninger, sikre at syns-hemmede og andre som trenger det, gis mulighet til åavgi stemme elektronisk for å sikre at alle kan delta ihemmelige valg.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen innlede forhandlingermed Oslo kommune om planer for forlengelse av sat-singene i Groruddalen og Oslo Sør i ti år til, slik atdet legges opp til en forlengelse av ordningen medgratis kjernetid i barnehagene som en del av område-satsingene.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget i revidert nasjonalbudsjett med forslag til opp-

102 Innst. 16 S – 2014–2015

trapping av områdesatsingene, herunder Groruddals-satsingen og Oslo Sør.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 21

Stortinget tar stilling til hvorvidt skatteinnkrevin-gen skal være en statlig eller kommunal oppgave, iforbindelse med den varslede gjennomgangen avkommunenes oppgaver våren 2015.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen øremerke 30,8 mill.kroner av fylkeskommunenes frie midler til Den kul-turelle spaserstokken.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstre-parti:

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen videreføre dagens ord-ning med kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen.

Forslag 24

Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjo-nen for 2016 gi en gjennomgang av modeller for in-terkommunale samarbeid, hvordan disse fungerer oghvordan disse kan utvikles videre for å kombinerehensynet til kvalitet og effektivitet i de kommunaletjenestetilbudene med hensynet til folkevalgt styringav den kommunale virksomheten. Inntil Stortingetsbehandling av en slik samlet gjennomgang, skal detikke skje endringer i muligheten for å inngå avtalerom samkommuner.

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen finansiere veksttil-skuddet uten trekk på innbyggertilskuddet for allekommuner.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 26

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til refor-handling av Dublin-avtalen med sikte på jevnere an-svarsfordeling mellom landene.

Forslag 27

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en omfat-tende internasjonal aksjon for å redde mennesker ihavsnød på flukt over Middelhavet.

Forslag 28

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med eget lovforslag som sikrer at alle barn påasylmottak har rett til barnehageplass på lik linje medandre barn i Norge.

Forslag 29

Stortinget ber regjeringen legge fram forslag forStortinget om forsterket arbeid for rombefolkningen,med særlig vekt på barna.

Forslag 30

Stortinget ber regjeringen fremme nødvendigelovforslag som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full åpenhet rundt sentralekvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjo-nen, ved tjenester kommunene har ansvaret for, samtat sentrale deler av lovverk som gjelder det offentli-ge, også gjøres gjeldende for private institusjoner.

Forslag 31

Stortinget ber regjeringen sikre at kommunenepålegges synskontakter eller annen synsfaglig kom-petanse i tilstrekkelig antall i forhold til folketall.

7. Tilråding frå komiteen

K o m i t e e n viser til proposisjonane og til detsom står ovanfor, og rår Stortinget til å gjere følgjan-de

v e d t a k :

Rammeområde 1(Statsforvaltning)

I

På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

Innst. 16 S – 2014–2015 103

Kap. Post Formål Kroner Kroner

U t g i f t e r20 Statsministerens kontor

1 Driftsutgifter ........................................................ 99 502 00021 Statsrådet

1 Driftsutgifter ........................................................ 154 549 00024 Regjeringsadvokaten

1 Driftsutgifter ........................................................ 62 538 00021 Spesielle driftsutgifter ......................................... 14 382 000

502 Tilskudd til kompetanseutvikling70 Tilskudd, kan overføres ....................................... 17 500 000

503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte70 Tilskudd .............................................................. 166 200 000

510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisa-sjon

1 Driftsutgifter ........................................................ 568 302 00022 Fellesutgifter for departementene og Statsminis-

terens kontor ........................................................ 124 370 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ....................................................... 18 800 000520 Tilskudd til de politiske partier

1 Driftsutgifter ........................................................ 8 640 00070 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organi-

sasjoner ................................................................ 282 000 00071 Tilskudd til de politiske partiers kommunale

organisasjoner ..................................................... 32 900 00073 Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisa-

sjoner ................................................................... 71 800 00075 Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdoms-

organisasjoner ..................................................... 20 400 00076 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ung-

domsorganisasjoner ............................................. 7 600 000525 Fylkesmannsembetene

1 Driftsutgifter ........................................................ 1 516 409 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................. 154 224 000

530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen30 Prosjektering av bygg, kan overføres .................. 105 000 00033 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres . 1 064 600 00036 Kunstnerisk utsmykning, kan overføres .............. 19 000 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ....................................................... 78 000 000531 Eiendommer til kongelige formål

1 Driftsutgifter ........................................................ 25 275 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ....................................................... 11 400 000532 Utvikling av Fornebuområdet

104 Innst. 16 S – 2014–2015

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................. 300 00030 Investeringer, Fornebu, kan overføres ................ 10 900 000

533 Eiendommer utenfor husleieordningen1 Driftsutgifter ........................................................ 20 180 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ....................................................... 30 000 000534 Erstatningslokaler for departementene

1 Driftsutgifter ........................................................ 384 816 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ....................................................... 233 300 000540 Direktoratet for forvaltning og IKT

1 Driftsutgifter ........................................................ 190 011 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................. 28 246 00022 Betaling for bruk av elektronisk ID og sikker

digital posttjeneste ............................................... 18 300 00023 Elektronisk ID og sikker digital posttjeneste,

kan overføres ....................................................... 106 984 000545 Datatilsynet

1 Driftsutgifter ........................................................ 37 262 000546 Personvernnemnda

1 Driftsutgifter ........................................................ 1 898 0002445 Statsbygg

24 Driftsresultat:1 Driftsinntekter .................................................. -4 281 421 0002 Driftsutgifter ..................................................... 1 660 044 0003 Avskrivninger ................................................... 839 000 0004 Renter av statens kapital .................................. 69 700 0005 Til investeringsformål ...................................... 1 029 976 0006 Til reguleringsfondet ........................................ -79 392 000 -762 093 000

30 Prosjektering av bygg, kan overføres .................. 155 400 00031 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter,

kan overføres ....................................................... 49 000 00032 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjek-

ter, kan overføres ................................................. 199 100 00033 Videreføring av ordinære byggeprosjekter,

kan overføres ....................................................... 1 447 600 00034 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres 450 000 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ....................................................... 206 000 00049 Kjøp av eiendommer, kan overføres ................... 72 000 000

Totale utgifter 7 502 595 000I n n t e k t e r

3021 Statsrådet1 Leieinntekter ....................................................... 300 000

3024 Regjeringsadvokaten


Innst. 16 S – 2014–2015 105

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2015 kan:1.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelseskal også dekke merverdiavgift knyttet til overskri-delsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for destatlige forvaltningsorganene som inngår i nettoord-ningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tasmed i beregningen av overføring av ubrukt bevilg-ning til neste år.

1 Erstatning for utgifter i rettssaker ....................... 14 400 0003510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisa-

sjon2 Ymse inntekter .................................................... 21 200 0003 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departe-

mentene ............................................................... 77 850 0003525 Fylkesmannsembetene

1 Inntekter ved oppdrag ......................................... 164 700 0003531 Eiendommer til kongelige formål

1 Ymse inntekter .................................................... 150 0003533 Eiendommer utenfor husleieordningen

2 Ymse inntekter .................................................... 2 950 0003540 Direktoratet for forvaltning og IKT

3 Diverse inntekter ................................................. 3 050 0004 Internasjonale oppdrag ........................................ 2 300 0005 Betaling for bruk av elektronisk ID og sikker

digital posttjeneste ............................................... 10 400 0006 Betaling for tilleggstjenester knyttet til

elektronisk ID og sikker digital posttjeneste ....... 1 650 0005445 Statsbygg

39 Avsetning til investeringsformål ......................... 1 029 976 0005446 Salg av eiendom, Fornebu

40 Salgsinntekter, Fornebu ...................................... 200 000Totale inntekter 1 329 126 000


overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 510 post 1 kap. 3510 postene 2 og 3kap. 525 post 21 kap. 3525 post 1kap. 533 post 1 kap. 3533 post 2kap. 540 post 1 kap. 3540 postene 3 og 4kap. 540 post 21 kap. 3540 post 3kap. 540 post 22 kap. 3540 post 5kap. 540 post 23 kap. 3540 post 6

106 Innst. 16 S – 2014–2015

III

Fullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2015 kan nettoføre som ut-giftsreduksjon under kap. 525 Fylkesmannsembete-ne, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av ut-gifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordnerutgiftene.

IV

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2015 kan:1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49,

med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i regu-leringsfondet.

2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49,med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg aveiendommer.

V

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2015 kan omdisponere:

1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleie-ordningen, mellom postene 31 og 33.

2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige for-mål, fra post 1 til 45.

3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieord-ningen, fra post 1 til 45.

4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30,31, 33, 45 og 49.

5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt åkjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen avet kurantprosjekt.

VI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2015 kan pådra statens for-pliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre byg-geprosjekter og andre investeringsprosjekter som eromtalt under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor hus-leieordningen, kap. 531 Eiendommer til kongeligeformål, kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet, kap.533 Eiendommer utenfor husleieordningen og kap.

2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene somer omtalt i Prop. 1 S (2014–2015).

VII

Fullmakter som gjelder kurantprosjektordningen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2015 kan:

1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsettingav kurantprosjekter, uten at disse er omtalt medkostnadsramme overfor Stortinget, når leietake-ren har de husleiemidlene det er behov for innen-for gjeldende budsjettrammer.

2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret,innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kronerfor gamle og nye forpliktelser, ved gjennomfø-ring av kurante byggeprosjekter under kap. 2445Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsettingav kurantprosjekter og post 34 Videreføring avkurantprosjekter.

VIII

Diverse fullmakter


1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av ei-endom som forvaltes av Statsbygg eller av statli-ge virksomheter som ikke har egen salgsfull-makt, for inntil 500 mill. kroner.

2. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgs-inntekter, innsparte midler eller midler fra regu-leringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, ut-over bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post49.

3. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvorprosjekterings- og investeringsmidler ført påkap. 2445 Statsbygg blir overført til andre bud-sjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert.

IX

Avskrivninger under Statsbygg

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet fra 2015 kan gi Statsbyggfullmakt til å starte avskrivning av et anleggsmiddelfra det tidspunktet dette tas i bruk, og dermed avvikehovedregelen om at forvaltningsbedriftene starter av-skrivning av anleggsmidler året etter at de er tatt ibruk, jf. St.prp. nr. 48 (2004–2005) og Innst. S. nr.187 (2004–2005) Om bevilgningsreglementet.

Innst. 16 S – 2014–2015 107

X

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontori 2015 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Stats-

rådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendi-ge sikkerhetstiltak for regjeringen.

Rammeområde 6(Innvandring, regional utvikling og bolig)

I



U t g i f t e r490 Utlendingsdirektoratet

1 Driftsutgifter ........................................................................... 850 509 00021 Spesielle driftsutgifter, asylmottak ........................................ 1 519 497 00022 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse ........................... 55 477 00023 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres ... 7 671 00060 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak ........................... 286 303 00070 Stønader til beboere i asylmottak ........................................... 408 333 00071 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak og informa-

sjon til au pairer ...................................................................... 22 467 00072 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flykt-

ninger, kan overføres .............................................................. 122 268 00073 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan

nyttes under kap. 821 post 60 ................................................. 14 407 00075 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres 14 302 000

491 Utlendingsnemnda1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 ................................. 268 788 00021 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under

post 1 ...................................................................................... 11 036 000500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1 Driftsutgifter ........................................................................... 352 738 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .................................... 109 860 00022 Forskning, kan overføres ........................................................ 6 679 00050 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd ............ 58 765 000

551 Regional utvikling og nyskaping60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling .............. 1 144 600 00061 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon

for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres ............................... 360 700 000552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres ........... 486 650 000554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

1 Driftsutgifter ........................................................................... 25 772 000560 Sametinget

108 Innst. 16 S – 2014–2015

50 Sametinget .............................................................................. 276 634 00054 Samefolkets fond .................................................................... 5 195 000

561 Tilskudd til samiske formål50 Samisk høgskole .................................................................... 5 494 00051 Divvun .................................................................................... 5 794 00072 Samisk språk, informasjon m.m. ............................................ 3 900 000

562 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter1 Driftsutgifter ........................................................................... 3 097 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .................................... 1 998 000

563 Internasjonalt reindriftssenter1 Driftsutgifter ........................................................................... 4 246 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .................................... 2 498 000

567 Nasjonale minoriteter60 Tiltak for rom, kan overføres ................................................. 6 000 00070 Tilskudd til nasjonale minoriteter .......................................... 6 900 00071 Romanifolket/taternes kulturfond .......................................... 5 200 00072 Det mosaiske trossamfund ..................................................... 4 500 00073 Tilskudd til kvensk språk og kultur ........................................ 3 600 000

579 Valgutgifter1 Driftsutgifter ........................................................................... 57 684 00070 Informasjonstiltak i forbindelse med valg ............................. 5 000 000

580 Bostøtte70 Bostøtte, overslagsbevilgning ................................................ 2 810 000 000

581 Bolig- og bomiljøtiltak61 Husleietilskudd ....................................................................... 5 000 00074 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres ... 56 200 00075 Tilskudd til etablering i egen bolig ........................................ 371 700 00076 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres ................................ 669 500 00077 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet,

kan overføres .......................................................................... 21 700 00078 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres .................... 71 600 00079 Tilskudd til tilpasning av bolig, kan overføres ...................... 177 400 000

585 Husleietvistutvalget1 Driftsutgifter ........................................................................... 23 277 000

587 Direktoratet for byggkvalitet1 Driftsutgifter ........................................................................... 84 927 00022 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling ................... 57 652 00070 Tilskudd til Lavenergiprogrammet ........................................ 6 400 000

590 Planlegging og byutvikling61 Bærekraftig byutvikling, kan overføres ................................. 18 550 00065 Områdesatsing i byer, kan overføres ...................................... 29 000 00070 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene ............. 550 00071 Internasjonale organisasjoner ................................................. 700 00081 Lokal kompetanse og universell utforming, kan overføres .... 4 350 000


Innst. 16 S – 2014–2015 109

820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet1 Driftsutgifter ........................................................................... 196 995 000

821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres ... 39 492 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 47 498 00050 Norges forskningsråd ............................................................. 6 791 00060 Integreringstilskudd, kan overføres ........................................ 6 881 469 00061 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flykt-

ninger, overslagsbevilgning ................................................... 434 534 00062 Kommunale innvandrertiltak ................................................. 283 146 00070 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging ..... 1 989 00071 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virk-

somhet .................................................................................... 49 119 00072 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. .......................... 3 671 00073 Tilskudd ................................................................................. 4 248 000

822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvand-rere

21 Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunn-skap, kan overføres ................................................................ 28 057 000

22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 11 898 00060 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voks-

ne innvandrere ........................................................................ 1 572 481 0002412 Husbanken

1 Driftsutgifter ........................................................................... 342 265 00021 Spesielle driftsutgifter ............................................................ 13 287 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 34 100 00071 Tap på utlånsvirksomhet ........................................................ 21 000 00072 Rentestøtte .............................................................................. 9 000 000

2426 Siva SF70 Tilskudd ................................................................................. 53 945 000

Totale utgifter 20 968 053 000

I n n t e k t e r3490 Utlendingsdirektoratet

1 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flykt-ninger, ODA-godkjente utgifter ............................................. 138 034 000

2 Gebyr for nødvisum ............................................................... 127 0003 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjen-

te utgifter ................................................................................ 15 584 0004 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter .................................... 969 461 0005 Refusjonsinntekter ................................................................. 11 310 0006 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjen-

te utgifter ................................................................................ 14 407 000


110 Innst. 16 S – 2014–2015

II


Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen,og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen formerverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning tilneste år.

3562 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter2 Diverse inntekter .................................................................... 2 000 000

3563 Internasjonalt reindriftssenter2 Diverse inntekter .................................................................... 2 500 000

3585 Husleietvistutvalget1 Gebyrer ................................................................................... 899 000

3587 Direktoratet for byggkvalitet4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak ..................................... 45 269 000

3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-god-

kjente utgifter ......................................................................... 204 390 0002 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flykt-

ninger, ODA-godkjente utgifter ............................................. 34 421 0003822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvand-

rere1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter ............... 121 037 000

5312 Husbanken1 Gebyrer m.m. ......................................................................... 12 887 00011 Tilfeldige inntekter ................................................................. 4 150 000

5326 Siva SF70 Låne- og garantiprovisjoner ................................................... 7 000 000

5613 Renter fra Siva SF80 Renter ..................................................................................... 27 500 000

5615 Husbanken80 Renter ..................................................................................... 3 516 000 000

Totale inntekter 5 126 976 000

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 490 post 1 kap. 3490 post 5kap. 491 post 1 kap. 3491 post 1


Innst. 16 S – 2014–2015 111

III

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 kan gi tilsagn om støtte utover gittebevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Midlertidig drift av asylmottak

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskaps-departementet i 2015 kan inngå avtaler om midlerti-dig drift av asylmottak med varighet utover 2015.Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere ogflyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet for2015, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskaps-departementet kan øke antall plasser i mottak innen-for gjeldende rammer for etablering og drift av asyl-

mottak, selv om det medfører et bevilgningsmessigmerbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 Til-skudd til vertskommuner for asylmottak eller post 70Stønader til beboere i asylmottak.

V



Merinntekt som gir grunnlag for overskridelseskal også dekke merverdiavgift knyttet til overskri-delsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for destatlige forvaltningsorganene som inngår i nettoord-ningen for merverdiavgift.


VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2015 kan gi tilsagn om til-skudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samletramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke over-stiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

490 Utlendingsdirektoratet72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger ........... 50 mill. kroner

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 500 post 1 kap. 3500 post 1kap. 554 post 1 kap. 3554 post 1kap 562 post 21 kap. 3562 post 2kap 563 post 21 kap. 3563 post 2kap. 585 post 1 kap. 3585 post 1kap. 587 post 1 kap. 3587 post 4kap. 2412 post 1 kap. 5312 post 1


551 Regional utvikling og nyskaping61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt

arbeidsgiveravgift......................................................................... 88,0 mill. kroner581 Bolig- og bomiljøtiltak

74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling ................................. 21,7 mill. kroner

112 Innst. 16 S – 2014–2015

VII

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet i 2015 kan overskride be-vilgningen under kap. 820 post 1 mot tilsvarendemerinntekter under kap. 3820 post 1.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse,skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskri-delsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for destatlige forvaltningsorganene som inngår i nettoord-ningen for merverdiavgift.


VIII

Stortinget ber regjeringen innføre klima- og ener-gimålsettinger i Utviklingsprogrammet for byregio-ner, og ber regjeringen sikre at kompetansen og erfa-ringene som er bygd opp gjennom Framtidens byer,videreføres.

Rammeområde 18(Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.)

I


76 Tilskudd til utleieboliger .............................................................. 552,7 mill. kroner77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet......... 34,4 mill. kroner78 Boligsosialt kompetansetilskudd.................................................. 71,9 mill. kroner



U t g i f t e r571 Rammetilskudd til kommuner

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ....................... 33 680 00060 Innbyggertilskudd ..................................................... 115 236 851 00061 Distriktstilskudd Sør-Norge ...................................... 396 917 00062 Nord-Norge- og Namdalstilskudd ............................ 1 560 813 00063 Småkommunetilskudd .............................................. 963 501 00064 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 2 016 000 00066 Veksttilskudd ............................................................ 393 386 00067 Storbytilskudd ........................................................... 440 132 000

572 Rammetilskudd til fylkeskommuner60 Innbyggertilskudd ..................................................... 30 522 308 00062 Nord-Norge-tilskudd ................................................ 622 092 00064 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 624 000 000

575 Ressurskrevende tjenester60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning ...... 8 058 700 000

Totale utgifter 160 868 380 000

Innst. 16 S – 2014–2015 113

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 4. desember 2014

Helge André Njåstadleder og ordf. for kap. 533, 587, 3533 og 3587

Karin Andersenordf. for kap. 20, 21, 24, 540, 581,

590, 3021, 3024 og 3540

Heidi Greniordf. for kap. 551 og 554

Stine Renate Håheimordf. for kap. 503, 510, 525, 585, 2445, 3510, 3525, 3585 og 5445

Frank J. Jenssenordf. for kap. 520

Mudassar Kapurordf. for kap. 530, 532, 580, 2412,

5312, 5446 og 5615

Mazyar Keshvariordf. for kap. 490 og 3490

Stein Erik Lauvåsordf. for kap. 561, 562, 563, 3562 og 3563

Bjørn Lødemelordf. for kap. 560 og 567

Ingjerd Schouordf. for kap. 545 og 546

Eirik Sivertsenordf. for kap. 491, 500, 579, 820, 822,

2426, 3822, 5326 og 5613

André N. Skjelstadordf. for kap. 534, 571, 572 og 575

Geir S. Toskedalordf. for kap. 502, 531, 552, 821,

3531 og 3821

VEDLEGG 1

VEDLEGG 2

VEDLEGG 3

VEDLEGG 4

VEDLEGG 5

Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/statsråden til Frank J.

Jenssen, Høyres stortingsgruppe, datert 26. november 2014

Spørsmål i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2014-2015)

Jeg viser til spørsmål fra Høyres fraksjon i kommunal- og forvaltningskomiteen

til Prop. 1 S (2014-2015) datert 20. november 2014.

Svar på spørsmålet følger nedenfor.

Spørsmål:

Har kommunal- og moderniseringsdepartementet planer om å redusere antall

kontorsteder for kompetansesenter for distriktsutvikling?

Svar:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ikke planer om å redusere

antall kontorsteder for Kompetansesenter for distriktsutvikling.

01.12.2014 G:\TEKSTSE\KOMMUNAL\BUDSJETT-2015\v-Innst-16-S-2015.docx

2


VEDLEGG 6

Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/statsråden til Karin

Andersen, SVs stortingsgruppe, datert 26. november 2014


Jeg viser til spørsmål fra SVs fraksjon i kommunal- og forvaltningskomiteen til

Prop. 1 S (2014-2015) datert 20. november 2014.

Svar på spørsmålet følger nedenfor.

Spørsmål:

Sosialistisk Venstreparti ber om en kommunefordeling tabell over hvor mye

mer den enkelte kommune vil få i frie inntekter ved en økning på 3 738 millioner

utover regjeringens opplegg.

Svar:

I vedlegg til Prop. 1 S (2014-2015) for Kommunal- og

moderniseringsdepartementet, Grønt hefte, er det beregnet et anslag på kommunenes

frie inntekter i 2015. I dette anslaget regnes skatt på inntekt og formue og

rammetilskudd fra staten som kommunenes frie inntekter. Fordelingen av

skatteinntektene mellom kommunene i 2015 er ikke kjent, så i anslaget på frie

inntekter i 2015 er skatteanslaget for den enkelte kommune basert på fordelingen av

kommunenes skatteinntekter i 2013.

For å gi et anslag på hva en økning i kommunenes frie inntekter på 3,738 mrd.

kroner utover Regjeringens forslag vil gi i merinntekt for den enkelte kommunene er

de samme forutsetningene lagt til grunn, og kommunenes frie inntekter er oppjustert

med samme fordeling som i anslaget på kommunenes frie inntekter i 2015. Det er

dermed forutsatt at økningen i frie inntekter fordeler seg mellom skatt og

rammetilskudd, på samme måte som i regjeringens forslag.

Fordelingen på den enkelte kommune er vist i den vedlagte tabellen.


2

Vedlegg

Tabell fra Sosialistisk Venstreparti om økt kommuneramme

Spm: Fordeling av økte frie inntekter kommunene 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Kommune Fordeling økning frie

inntekter 3,738 mrd (1 000 kr)

0101 Halden 21 088 0104 Moss 21 045 0105 Sarpsborg 38 052 0106 Fredrikstad 52 832 0111 Hvaler 3 037 0118 Aremark 1 304 0119 Marker 2 769 0121 Rømskog 751 0122 Trøgstad 3 994 0123 Spydeberg 4 036 0124 Askim 10 559 0125 Eidsberg 8 159 0127 Skiptvet 2 745 0128 Rakkestad 6 142 0135 Råde 4 965 0136 Rygge 10 292 0137 Våler 3 525 0138 Hobøl 3 573 0211 Vestby 11 131 0213 Ski 20 930 0214 Ås 12 322 0215 Frogn 11 042 0216 Nesodden 12 566 0217 Oppegård 19 281 0219 Bærum 95 592 0220 Asker 45 683 0221 Aurskog-Høland 10 679 0226 Sørum 12 172 0227 Fet 7 579 0228 Rælingen 11 388 0229 Enebakk 7 369 0230 Lørenskog 23 506 0231 Skedsmo 35 174 0233 Nittedal 15 804 0234 Gjerdrum 4 536 0235 Ullensaker 22 824 0236 Nes 13 714 0237 Eidsvoll 15 977 0238 Nannestad 8 093


3

0239 Hurdal 2 125 0301 Oslo 453 533 0402 Kongsvinger 12 359 0403 Hamar 20 273 0412 Ringsaker 23 139 0415 Løten 5 328 0417 Stange 13 498 0418 Nord-Odal 3 936 0419 Sør-Odal 5 482 0420 Eidskog 4 923 0423 Grue 3 958 0425 Åsnes 5 801 0426 Våler 3 000 0427 Elverum 14 394 0428 Trysil 5 334 0429 Åmot 3 564 0430 Stor-Elvdal 2 247 0432 Rendalen 1 795 0434 Engerdal 1 398 0436 Tolga 1 564 0437 Tynset 4 551 0438 Alvdal 2 098 0439 Folldal 1 455 0441 Os 1 809 0501 Lillehammer 18 598 0502 Gjøvik 20 195 0511 Dovre 2 241 0512 Lesja 1 891 0513 Skjåk 1 839 0514 Lom 1 916 0515 Vågå 3 028 0516 Nord-Fron 4 410 0517 Sel 4 656 0519 Sør-Fron 2 541 0520 Ringebu 3 592 0521 Øyer 3 632 0522 Gausdal 4 659 0528 Østre Toten 10 465 0529 Vestre Toten 9 085 0532 Jevnaker 4 545 0533 Lunner 6 224 0534 Gran 9 908 0536 Søndre Land 4 284 0538 Nordre Land 5 069 0540 Sør-Aurdal 2 768 0541 Etnedal 1 424 0542 Nord-Aurdal 4 743 0543 Vestre Slidre 1 787 0544 Øystre Slidre 2 561 0545 Vang 1 473 0602 Drammen 46 243 0604 Kongsberg 18 727


4

0605 Ringerike 20 106 0612 Hole 5 208 0615 Flå 1 023 0616 Nes 2 656 0617 Gol 3 672 0618 Hemsedal 1 898 0619 Ål 3 767 0620 Hol 3 441 0621 Sigdal 2 930 0622 Krødsherad 1 897 0623 Modum 9 488 0624 Øvre Eiker 12 466 0625 Nedre Eiker 16 365 0626 Lier 18 289 0627 Røyken 14 402 0628 Hurum 6 631 0631 Flesberg 2 277 0632 Rollag 1 377 0633 Nore og Uvdal 2 321 0701 Horten 18 432 0702 Holmestrand 7 099 0704 Tønsberg 28 663 0706 Sandefjord 31 302 0709 Larvik 30 260 0711 Svelvik 4 516 0713 Sande 6 419 0714 Hof 2 470 0716 Re 6 660 0719 Andebu 4 125 0720 Stokke 7 808 0722 Nøtterøy 15 252 0723 Tjøme 3 454 0728 Lardal 1 980 0805 Porsgrunn 24 153 0806 Skien 36 427 0807 Notodden 9 618 0811 Siljan 1 863 0814 Bamble 9 665 0815 Kragerø 7 753 0817 Drangedal 3 357 0819 Nome 4 895 0821 Bø 4 301 0822 Sauherad 3 265 0826 Tinn 4 970 0827 Hjartdal 1 446 0828 Seljord 2 487 0829 Kviteseid 2 126 0830 Nissedal 1 379 0831 Fyresdal 1 263 0833 Tokke 1 978 0834 Vinje 3 124 0901 Risør 5 060


5

0904 Grimstad 15 075 0906 Arendal 29 795 0911 Gjerstad 2 076 0912 Vegårshei 1 847 0914 Tvedestrand 4 601 0919 Froland 4 120 0926 Lillesand 7 349 0928 Birkenes 3 802 0929 Åmli 1 779 0935 Iveland 1 243 0937 Evje og Hornnes 2 735 0938 Bygland 1 219 0940 Valle 1 215 0941 Bykle 1 134 1001 Kristiansand 58 923 1002 Mandal 11 111 1003 Farsund 6 851 1004 Flekkefjord 7 117 1014 Vennesla 10 062 1017 Songdalen 4 534 1018 Søgne 7 468 1021 Marnardal 2 090 1026 Åseral 987 1027 Audnedal 1 654 1029 Lindesnes 3 768 1032 Lyngdal 5 963 1034 Hægebostad 1 547 1037 Kvinesdal 4 749 1046 Sirdal 1 914 1101 Eigersund 10 621 1102 Sandnes 51 570 1103 Stavanger 96 910 1106 Haugesund 25 436 1111 Sokndal 2 678 1112 Lund 2 600 1114 Bjerkreim 2 335 1119 Hå 12 617 1120 Klepp 13 112 1121 Time 12 880 1122 Gjesdal 8 037 1124 Sola 18 861 1127 Randaberg 7 763 1129 Forsand 1 306 1130 Strand 8 967 1133 Hjelmeland 2 465 1134 Suldal 3 536 1135 Sauda 3 836 1141 Finnøy 2 712 1142 Rennesøy 3 905 1144 Kvitsøy 655 1145 Bokn 882 1146 Tysvær 7 947


6

1149 Karmøy 28 700 1151 Utsira 424 1160 Vindafjord 7 191 1201 Bergen 189 755 1211 Etne 3 297 1216 Sveio 4 276 1219 Bømlo 9 171 1221 Stord 12 963 1222 Fitjar 2 530 1223 Tysnes 2 384 1224 Kvinnherad 9 988 1227 Jondal 1 091 1228 Odda 5 546 1231 Ullensvang 3 002 1232 Eidfjord 1 002 1233 Ulvik 1 165 1234 Granvin 930 1235 Voss 10 658 1238 Kvam 6 761 1241 Fusa 3 204 1242 Samnanger 2 052 1243 Os 13 465 1244 Austevoll 4 269 1245 Sund 4 853 1246 Fjell 16 693 1247 Askøy 19 712 1251 Vaksdal 3 479 1252 Modalen 564 1253 Osterøy 5 620 1256 Meland 5 637 1259 Øygarden 3 510 1260 Radøy 3 823 1263 Lindås 11 055 1264 Austrheim 2 306 1265 Fedje 740 1266 Masfjorden 1 658 1401 Flora 8 951 1411 Gulen 2 239 1412 Solund 904 1413 Hyllestad 1 360 1416 Høyanger 3 530 1417 Vik 2 359 1418 Balestrand 1 300 1419 Leikanger 1 821 1420 Sogndal 5 386 1421 Aurland 1 605 1422 Lærdal 1 905 1424 Årdal 4 095 1426 Luster 4 242 1428 Askvoll 2 642 1429 Fjaler 2 605 1430 Gaular 2 550


7

1431 Jølster 2 625 1432 Førde 9 192 1433 Naustdal 2 373 1438 Bremanger 3 617 1439 Vågsøy 4 798 1441 Selje 2 363 1443 Eid 4 420 1444 Hornindal 1 167 1445 Gloppen 4 730 1449 Stryn 5 666 1502 Molde 17 775 1504 Ålesund 30 979 1505 Kristiansund 16 990 1511 Vanylven 2 660 1514 Sande 2 201 1515 Herøy 6 616 1516 Ulstein 6 023 1517 Hareid 3 657 1519 Volda 6 441 1520 Ørsta 7 762 1523 Ørskog 1 875 1524 Norddal 1 647 1525 Stranda 3 643 1526 Stordal 1 060 1528 Sykkylven 5 535 1529 Skodje 3 332 1531 Sula 6 568 1532 Giske 5 749 1534 Haram 6 745 1535 Vestnes 4 489 1539 Rauma 5 795 1543 Nesset 2 407 1545 Midsund 1 832 1546 Sandøy 1 293 1547 Aukra 2 656 1548 Fræna 7 167 1551 Eide 2 810 1554 Averøy 4 197 1557 Gjemnes 2 239 1560 Tingvoll 2 635 1563 Sunndal 5 434 1566 Surnadal 4 598 1567 Rindal 1 798 1571 Halsa 1 525 1573 Smøla 1 894 1576 Aure 3 328 1601 Trondheim 119 010 1612 Hemne 3 190 1613 Snillfjord 1 036 1617 Hitra 3 521 1620 Frøya 3 699 1621 Ørland 3 579


8

1622 Agdenes 1 662 1624 Rissa 5 166 1627 Bjugn 3 448 1630 Åfjord 2 741 1632 Roan 1 021 1633 Osen 1 092 1634 Oppdal 4 953 1635 Rennebu 2 152 1636 Meldal 3 025 1638 Orkdal 8 323 1640 Røros 4 223 1644 Holtålen 1 728 1648 Midtre Gauldal 4 844 1653 Melhus 11 318 1657 Skaun 5 479 1662 Klæbu 4 206 1663 Malvik 9 201 1664 Selbu 3 283 1665 Tydal 841 1702 Steinkjer 15 459 1703 Namsos 9 816 1711 Meråker 2 145 1714 Stjørdal 16 092 1717 Frosta 2 239 1718 Leksvik 3 116 1719 Levanger 13 531 1721 Verdal 10 565 1724 Verran 2 160 1725 Namdalseid 1 627 1736 Snåsa 1 937 1738 Lierne 1 544 1739 Røyrvik 644 1740 Namsskogan 1 070 1742 Grong 2 206 1743 Høylandet 1 400 1744 Overhalla 3 040 1748 Fosnes 773 1749 Flatanger 1 126 1750 Vikna 3 510 1751 Nærøy 4 142 1755 Leka 689 1756 Inderøy 5 171 1804 Bodø 34 505 1805 Narvik 13 404 1811 Bindal 1 484 1812 Sømna 1 865 1813 Brønnøy 6 310 1815 Vega 1 194 1816 Vevelstad 638 1818 Herøy 1 539 1820 Alstahaug 5 455 1822 Leirfjord 1 949


9

1824 Vefsn 10 027 1825 Grane 1 479 1826 Hattfjelldal 1 419 1827 Dønna 1 487 1828 Nesna 1 702 1832 Hemnes 3 856 1833 Rana 18 543 1834 Lurøy 2 406 1835 Træna 660 1836 Rødøy 1 559 1837 Meløy 5 499 1838 Gildeskål 2 008 1839 Beiarn 1 080 1840 Saltdal 3 667 1841 Fauske 7 065 1845 Sørfold 1 942 1848 Steigen 2 317 1849 Hamarøy 1 773 1850 Tysfjord 1 906 1851 Lødingen 2 030 1852 Tjeldsund 1 358 1853 Evenes 1 419 1854 Ballangen 2 260 1856 Røst 657 1857 Værøy 856 1859 Flakstad 1 307 1860 Vestvågøy 8 516 1865 Vågan 6 943 1866 Hadsel 6 203 1867 Bø 2 475 1868 Øksnes 3 581 1870 Sortland 7 761 1871 Andøy 4 053 1874 Moskenes 1 047 1902 Tromsø 49 410 1903 Harstad 17 813 1911 Kvæfjord 2 824 1913 Skånland 2 700 1917 Ibestad 1 496 1919 Gratangen 1 231 1920 Lavangen 1 134 1922 Bardu 3 217 1923 Salangen 1 978 1924 Målselv 5 197 1925 Sørreisa 2 799 1926 Dyrøy 1 285 1927 Tranøy 1 625 1928 Torsken 1 088 1929 Berg 936 1931 Lenvik 9 542 1933 Balsfjord 4 668 1936 Karlsøy 2 304


10

1938 Lyngen 3 054 1939 Storfjord 1 936 1940 Kåfjord 2 156 1941 Skjervøy 2 671 1942 Nordreisa 3 992 1943 Kvænangen 1 539 2002 Vardø 2 018 2003 Vadsø 5 048 2004 Hammerfest 8 335 2011 Kautokeino 2 967 2012 Alta 16 398 2014 Loppa 1 395 2015 Hasvik 1 281 2017 Kvalsund 1 334 2018 Måsøy 1 450 2019 Nordkapp 2 903 2020 Porsanger 3 307 2021 Karasjok 2 639 2022 Lebesby 1 683 2023 Gamvik 1 299 2024 Berlevåg 1 227 2025 Tana 2 933 2027 Nesseby 1 169 2028 Båtsfjord 2 087 2030 Sør-Varanger 8 266 SUM 3 738 000 Kommune Fordeling økning frie

inntekter 3,738 mrd (1 000 kr)

0101 Halden 21 088 0104 Moss 21 045 0105 Sarpsborg 38 052 0106 Fredrikstad 52 832 0111 Hvaler 3 037 0118 Aremark 1 304 0119 Marker 2 769 0121 Rømskog 751 0122 Trøgstad 3 994 0123 Spydeberg 4 036 0124 Askim 10 559 0125 Eidsberg 8 159 0127 Skiptvet 2 745 0128 Rakkestad 6 142 0135 Råde 4 965 0136 Rygge 10 292 0137 Våler 3 525 0138 Hobøl 3 573 0211 Vestby 11 131 0213 Ski 20 930 0214 Ås 12 322


11

0215 Frogn 11 042 0216 Nesodden 12 566 0217 Oppegård 19 281 0219 Bærum 95 592 0220 Asker 45 683 0221 Aurskog-Høland 10 679 0226 Sørum 12 172 0227 Fet 7 579 0228 Rælingen 11 388 0229 Enebakk 7 369 0230 Lørenskog 23 506 0231 Skedsmo 35 174 0233 Nittedal 15 804 0234 Gjerdrum 4 536 0235 Ullensaker 22 824 0236 Nes 13 714 0237 Eidsvoll 15 977 0238 Nannestad 8 093 0239 Hurdal 2 125 0301 Oslo 453 533 0402 Kongsvinger 12 359 0403 Hamar 20 273 0412 Ringsaker 23 139 0415 Løten 5 328 0417 Stange 13 498 0418 Nord-Odal 3 936 0419 Sør-Odal 5 482 0420 Eidskog 4 923 0423 Grue 3 958 0425 Åsnes 5 801 0426 Våler 3 000 0427 Elverum 14 394 0428 Trysil 5 334 0429 Åmot 3 564 0430 Stor-Elvdal 2 247 0432 Rendalen 1 795 0434 Engerdal 1 398 0436 Tolga 1 564 0437 Tynset 4 551 0438 Alvdal 2 098 0439 Folldal 1 455 0441 Os 1 809 0501 Lillehammer 18 598 0502 Gjøvik 20 195 0511 Dovre 2 241 0512 Lesja 1 891 0513 Skjåk 1 839 0514 Lom 1 916 0515 Vågå 3 028 0516 Nord-Fron 4 410 0517 Sel 4 656 0519 Sør-Fron 2 541


12

0520 Ringebu 3 592 0521 Øyer 3 632 0522 Gausdal 4 659 0528 Østre Toten 10 465 0529 Vestre Toten 9 085 0532 Jevnaker 4 545 0533 Lunner 6 224 0534 Gran 9 908 0536 Søndre Land 4 284 0538 Nordre Land 5 069 0540 Sør-Aurdal 2 768 0541 Etnedal 1 424 0542 Nord-Aurdal 4 743 0543 Vestre Slidre 1 787 0544 Øystre Slidre 2 561 0545 Vang 1 473 0602 Drammen 46 243 0604 Kongsberg 18 727 0605 Ringerike 20 106 0612 Hole 5 208 0615 Flå 1 023 0616 Nes 2 656 0617 Gol 3 672 0618 Hemsedal 1 898 0619 Ål 3 767 0620 Hol 3 441 0621 Sigdal 2 930 0622 Krødsherad 1 897 0623 Modum 9 488 0624 Øvre Eiker 12 466 0625 Nedre Eiker 16 365 0626 Lier 18 289 0627 Røyken 14 402 0628 Hurum 6 631 0631 Flesberg 2 277 0632 Rollag 1 377 0633 Nore og Uvdal 2 321 0701 Horten 18 432 0702 Holmestrand 7 099 0704 Tønsberg 28 663 0706 Sandefjord 31 302 0709 Larvik 30 260 0711 Svelvik 4 516 0713 Sande 6 419 0714 Hof 2 470 0716 Re 6 660 0719 Andebu 4 125 0720 Stokke 7 808 0722 Nøtterøy 15 252 0723 Tjøme 3 454 0728 Lardal 1 980 0805 Porsgrunn 24 153


13

0806 Skien 36 427 0807 Notodden 9 618 0811 Siljan 1 863 0814 Bamble 9 665 0815 Kragerø 7 753 0817 Drangedal 3 357 0819 Nome 4 895 0821 Bø 4 301 0822 Sauherad 3 265 0826 Tinn 4 970 0827 Hjartdal 1 446 0828 Seljord 2 487 0829 Kviteseid 2 126 0830 Nissedal 1 379 0831 Fyresdal 1 263 0833 Tokke 1 978 0834 Vinje 3 124 0901 Risør 5 060 0904 Grimstad 15 075 0906 Arendal 29 795 0911 Gjerstad 2 076 0912 Vegårshei 1 847 0914 Tvedestrand 4 601 0919 Froland 4 120 0926 Lillesand 7 349 0928 Birkenes 3 802 0929 Åmli 1 779 0935 Iveland 1 243 0937 Evje og Hornnes 2 735 0938 Bygland 1 219 0940 Valle 1 215 0941 Bykle 1 134 1001 Kristiansand 58 923 1002 Mandal 11 111 1003 Farsund 6 851 1004 Flekkefjord 7 117 1014 Vennesla 10 062 1017 Songdalen 4 534 1018 Søgne 7 468 1021 Marnardal 2 090 1026 Åseral 987 1027 Audnedal 1 654 1029 Lindesnes 3 768 1032 Lyngdal 5 963 1034 Hægebostad 1 547 1037 Kvinesdal 4 749 1046 Sirdal 1 914 1101 Eigersund 10 621 1102 Sandnes 51 570 1103 Stavanger 96 910 1106 Haugesund 25 436 1111 Sokndal 2 678


14

1112 Lund 2 600 1114 Bjerkreim 2 335 1119 Hå 12 617 1120 Klepp 13 112 1121 Time 12 880 1122 Gjesdal 8 037 1124 Sola 18 861 1127 Randaberg 7 763 1129 Forsand 1 306 1130 Strand 8 967 1133 Hjelmeland 2 465 1134 Suldal 3 536 1135 Sauda 3 836 1141 Finnøy 2 712 1142 Rennesøy 3 905 1144 Kvitsøy 655 1145 Bokn 882 1146 Tysvær 7 947 1149 Karmøy 28 700 1151 Utsira 424 1160 Vindafjord 7 191 1201 Bergen 189 755 1211 Etne 3 297 1216 Sveio 4 276 1219 Bømlo 9 171 1221 Stord 12 963 1222 Fitjar 2 530 1223 Tysnes 2 384 1224 Kvinnherad 9 988 1227 Jondal 1 091 1228 Odda 5 546 1231 Ullensvang 3 002 1232 Eidfjord 1 002 1233 Ulvik 1 165 1234 Granvin 930 1235 Voss 10 658 1238 Kvam 6 761 1241 Fusa 3 204 1242 Samnanger 2 052 1243 Os 13 465 1244 Austevoll 4 269 1245 Sund 4 853 1246 Fjell 16 693 1247 Askøy 19 712 1251 Vaksdal 3 479 1252 Modalen 564 1253 Osterøy 5 620 1256 Meland 5 637 1259 Øygarden 3 510 1260 Radøy 3 823 1263 Lindås 11 055 1264 Austrheim 2 306


15

1265 Fedje 740 1266 Masfjorden 1 658 1401 Flora 8 951 1411 Gulen 2 239 1412 Solund 904 1413 Hyllestad 1 360 1416 Høyanger 3 530 1417 Vik 2 359 1418 Balestrand 1 300 1419 Leikanger 1 821 1420 Sogndal 5 386 1421 Aurland 1 605 1422 Lærdal 1 905 1424 Årdal 4 095 1426 Luster 4 242 1428 Askvoll 2 642 1429 Fjaler 2 605 1430 Gaular 2 550 1431 Jølster 2 625 1432 Førde 9 192 1433 Naustdal 2 373 1438 Bremanger 3 617 1439 Vågsøy 4 798 1441 Selje 2 363 1443 Eid 4 420 1444 Hornindal 1 167 1445 Gloppen 4 730 1449 Stryn 5 666 1502 Molde 17 775 1504 Ålesund 30 979 1505 Kristiansund 16 990 1511 Vanylven 2 660 1514 Sande 2 201 1515 Herøy 6 616 1516 Ulstein 6 023 1517 Hareid 3 657 1519 Volda 6 441 1520 Ørsta 7 762 1523 Ørskog 1 875 1524 Norddal 1 647 1525 Stranda 3 643 1526 Stordal 1 060 1528 Sykkylven 5 535 1529 Skodje 3 332 1531 Sula 6 568 1532 Giske 5 749 1534 Haram 6 745 1535 Vestnes 4 489 1539 Rauma 5 795 1543 Nesset 2 407 1545 Midsund 1 832 1546 Sandøy 1 293


16

1547 Aukra 2 656 1548 Fræna 7 167 1551 Eide 2 810 1554 Averøy 4 197 1557 Gjemnes 2 239 1560 Tingvoll 2 635 1563 Sunndal 5 434 1566 Surnadal 4 598 1567 Rindal 1 798 1571 Halsa 1 525 1573 Smøla 1 894 1576 Aure 3 328 1601 Trondheim 119 010 1612 Hemne 3 190 1613 Snillfjord 1 036 1617 Hitra 3 521 1620 Frøya 3 699 1621 Ørland 3 579 1622 Agdenes 1 662 1624 Rissa 5 166 1627 Bjugn 3 448 1630 Åfjord 2 741 1632 Roan 1 021 1633 Osen 1 092 1634 Oppdal 4 953 1635 Rennebu 2 152 1636 Meldal 3 025 1638 Orkdal 8 323 1640 Røros 4 223 1644 Holtålen 1 728 1648 Midtre Gauldal 4 844 1653 Melhus 11 318 1657 Skaun 5 479 1662 Klæbu 4 206 1663 Malvik 9 201 1664 Selbu 3 283 1665 Tydal 841 1702 Steinkjer 15 459 1703 Namsos 9 816 1711 Meråker 2 145 1714 Stjørdal 16 092 1717 Frosta 2 239 1718 Leksvik 3 116 1719 Levanger 13 531 1721 Verdal 10 565 1724 Verran 2 160 1725 Namdalseid 1 627 1736 Snåsa 1 937 1738 Lierne 1 544 1739 Røyrvik 644 1740 Namsskogan 1 070 1742 Grong 2 206


17

1743 Høylandet 1 400 1744 Overhalla 3 040 1748 Fosnes 773 1749 Flatanger 1 126 1750 Vikna 3 510 1751 Nærøy 4 142 1755 Leka 689 1756 Inderøy 5 171 1804 Bodø 34 505 1805 Narvik 13 404 1811 Bindal 1 484 1812 Sømna 1 865 1813 Brønnøy 6 310 1815 Vega 1 194 1816 Vevelstad 638 1818 Herøy 1 539 1820 Alstahaug 5 455 1822 Leirfjord 1 949 1824 Vefsn 10 027 1825 Grane 1 479 1826 Hattfjelldal 1 419 1827 Dønna 1 487 1828 Nesna 1 702 1832 Hemnes 3 856 1833 Rana 18 543 1834 Lurøy 2 406 1835 Træna 660 1836 Rødøy 1 559 1837 Meløy 5 499 1838 Gildeskål 2 008 1839 Beiarn 1 080 1840 Saltdal 3 667 1841 Fauske 7 065 1845 Sørfold 1 942 1848 Steigen 2 317 1849 Hamarøy 1 773 1850 Tysfjord 1 906 1851 Lødingen 2 030 1852 Tjeldsund 1 358 1853 Evenes 1 419 1854 Ballangen 2 260 1856 Røst 657 1857 Værøy 856 1859 Flakstad 1 307 1860 Vestvågøy 8 516 1865 Vågan 6 943 1866 Hadsel 6 203 1867 Bø 2 475 1868 Øksnes 3 581 1870 Sortland 7 761 1871 Andøy 4 053 1874 Moskenes 1 047


18

1902 Tromsø 49 410 1903 Harstad 17 813 1911 Kvæfjord 2 824 1913 Skånland 2 700 1917 Ibestad 1 496 1919 Gratangen 1 231 1920 Lavangen 1 134 1922 Bardu 3 217 1923 Salangen 1 978 1924 Målselv 5 197 1925 Sørreisa 2 799 1926 Dyrøy 1 285 1927 Tranøy 1 625 1928 Torsken 1 088 1929 Berg 936 1931 Lenvik 9 542 1933 Balsfjord 4 668 1936 Karlsøy 2 304 1938 Lyngen 3 054 1939 Storfjord 1 936 1940 Kåfjord 2 156 1941 Skjervøy 2 671 1942 Nordreisa 3 992 1943 Kvænangen 1 539 2002 Vardø 2 018 2003 Vadsø 5 048 2004 Hammerfest 8 335 2011 Kautokeino 2 967 2012 Alta 16 398 2014 Loppa 1 395 2015 Hasvik 1 281 2017 Kvalsund 1 334 2018 Måsøy 1 450 2019 Nordkapp 2 903 2020 Porsanger 3 307 2021 Karasjok 2 639 2022 Lebesby 1 683 2023 Gamvik 1 299 2024 Berlevåg 1 227 2025 Tana 2 933 2027 Nesseby 1 169 2028 Båtsfjord 2 087 2030 Sør-Varanger 8 266 SUM 3 738 000


VEDLEGG 7

Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/statsråden til Per

Gunnar Dahl, Arbeiderpartiets stortingsgruppe, datert 26. november 2014


Jeg viser til spørsmål fra APs stortingsgruppe til Prop. 1 S (2014-2015) datert

20. november 2014. Svar på spørsmålene følger nedenfor.

Spørsmål 1:

Hvordan er skjønnsramma for kommunene (kap 571, post 64) fordelt på de resp

fylker i 2014, og hvordan er den tenkt fordelt på de resp fylkene i 2015?

Svar:

For 2014 er bevilgningen på kap. 571, post 64 på totalt 2 141 mill. kroner.

1 499 mill. kroner fordeles av fylkesmannen, denne fordelingen er vist i kolonne 1 i

tabellen under. Om lag 400 mill. kroner går til kommuner som tapte på endringene i

inntektssystemet i 2011, denne fordelingen ligger fast til neste revisjon av

kostnadsnøklene. 132 mill. kroner er satt av til prosjektskjønn. 110 mill. kroner mill.

kroner er holdt av i en reservepott som fordeles av departementet.

For 2015 er det foreslått en bevilgning på kap. 571, post 64 på totalt 2 006 mill.

kroner. 1 291 mill. kroner fordeles av fylkesmannen, denne fordelingen er vist i

kolonne 2 i tabellen under. 400 mill. kroner går til kommuner som tapte på endringene

i inntektssystemet i 2011, denne fordelingen ligger fast til neste revisjon av

kostnadsnøklene. 206 mill. kroner er satt av til prosjektskjønn. 125 mill. kroner er

holdt av i en reservepott som fordeles av departementet (16 mill. kroner fra

reservepotten til kommunene overføres til kap. 571, post 21 i forbindelse med arbeidet

med kommunereformen).

Grunnen til at skjønnsrammen til fylkesmannen er lavere i 2015 enn i 2014 er at

det er omfordelt 100 mill. kroner fra inntektssvake kommuner i Sør-Norge og 100


2

mill. kroner fra basisrammen til fylkesmannen. Disse midlene har blitt omfordelt

gjennom innbyggertilskuddet.

Fylke Skjønnsrammen til fylkesmannen 2014

Skjønnsrammen til fylkesmannen 2015

(1 000 kr) (1 000 kr) 1 2 Østfold 63 400 39 000 Akershus 66 900 54 800 Oslo 6 300 5 700 Hedmark 99 200 84 500 Oppland 79 200 65 700 Buskerud 49 100 37 600 Vestfold 39 400 28 200 Telemark 52 200 41 500 Aust-Agder 33 100 25 300 Vest-Agder 45 500 32 100 Rogaland 76 900 67 600 Hordaland 137 500 127 700 Sogn og Fjordane 77 900 73 300 Møre og Romsdal 109 300 101 000 Sør-Trøndelag 135 800 115 300 Nord-Trøndelag 64 200 55 800 Nordland 149 800 138 600 Troms 136 900 128 600 Finnmark 76 400 68 700 Hele landet 1 499 000 1 291 000

Spørsmål 2:

Hva er provenyet for å endre tilskuddssatsene for distriktstilskudd Sør-Norge

slik at kommunene som tidligere lå i sone IV i området for investeringsstøtte ikke

kommer dårligere ut etter regjeringens omlegging?

Svar:

21 kommuner som tidligere lå i sone IV fikk et lavere beløp i Distriktstilskudd

Sør-Norge i 2015 enn de fikk i 2014. Totalt får de 21 kommunene 41 mill. kroner

mindre i Distriktstilskudd Sør-Norge i 2015 enn de fikk i 2014. For at disse

kommunene ikke skal tape på omleggingen må de tilføres 41 mil. kroner i 2015.


3

Endringen for disse kommunene skyldes både at soneinndeling ikke lenger er et

kriterium for å motta Distriktstilskudd Sør-Norge, og at fordelingen av tilskuddet i

2015 er basert på en oppdatert distriktsindeks.

Spørsmål 3:

I 2013 ble samspillsarenaen Indeksbygg etablert mellom DiBK og sentrale

organisasjoner i byggenæringen. Målet er å utvikle omforente metoder for å vurdere

konsekvensen av regelendringer. Når forventes det at dette arbeidet ferdigstilles?

Svar:

Indeksbygg skal utarbeide digitale modeller av flere typer bygninger. Disse kan

benyttes til å vurdere blant annet kostnadsmessige konsekvenser av regelendringer.

Indeksbygg vil være både en lærings- og en samspillsarena for byggenæringen og

myndighetene. Arbeidet omfatter både utvikling av nye modeller og videreutvikling av

disse over tid i takt med økt kunnskap. Det er ikke satt noen sluttdato for arbeidet.

Spørsmål 4:

Regjeringen skriver i budsjettet at de vil utvikle den frivillige sentrale

godkjenningsordningen slik at den blir et mer effektivt virkemiddel for å sikre at

byggetiltak gjennomføres av seriøse foretak med tilstrekkelige kvalifikasjoner. Hvilke

satsninger setter regjeringen i gang med i 2015, og hvilke budsjettposter er styrket som

følge av ønsket om å utvikle den frivillige sentrale godkjenningsordningen?

Svar:

Regjeringen har foreslått å øke gebyrene for sentralt godkjente foretak med

1 000 kroner, jf. Prop. 1 S (2014-2015) for Kommunal- og

moderniseringsdepartementet. Forslaget innebærer at gebyrinntektene fra sentralt

godkjente foretak som inntektsføres over kap. 3587, post 4 Gebyrer øker med

anslagsvis 14 mill. kroner i 2015. Dette motsvares av en økning på 14 mill. kroner på

kap. 587, post 1 Driftsutgifter for DiBK. De økte inntektene skal brukes til økt tilsyn

med sentral godkjente foretak. Bedre tilsyn med sentralt godkjente foretak vil bidra til


4

å luke ut foretak som ikke oppfyller kravene til kvalifikasjoner, og styrke tilliten til

den sentrale godkjenningsordningen. Dette vil kunne motvirke byggfeil og useriøsitet i

byggenæringen.

I 2015 vil Regjeringen også vurdere andre tiltak for å motvirke useriøse foretak,

jf. Prop. 99 L (2013-2014) Endringer i plan- og bygningsloven. Regjeringen vil i

denne sammenheng også vurdere tiltak foreslått av byggenæringen i rapporten ”Enkelt

å være seriøs”, som ble overlevert til Kommunal- og moderniseringsministeren i

august 2014.

Spørsmål 5:

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2014-2015) å kutte 3,3 mill til boligsosialt

kompetansetilskudd. Regjeringen begrunner kuttet med at «etter flere års satsning på

utvikling av den boligsosiale kompetansen er det nå behov for å dreie innsatsen fra

utvikling av ny kunnskap til erfaringsoverføring. Den statlige innsatsen vil derfor

trappes ned og midler omprioriteres til andre prioriterte formål». Hvilke områder er

tilgodesett i forslaget til statsbudsjett for 2015?

Svar:

Erfaringsoverføring mellom kommuner er en viktig del av Husbankens

kommunesatsing. Siden 2009 har Husbanken hatt en særskilt satsing overfor

kommuner med store boligsosiale utfordringer, og har i dag et langsiktig og

forpliktende samarbeid med i underkant av 50 kommuner. Satsingen er under

evaluering og evalueringen blir et viktig grunnlag for videre politikkutforming på dette

området.

Vi viser til den boligsosiale strategien Bolig for velferd (2014-2020) som

fastsetter klare mål for det boligsosiale arbeidet, og tydeliggjør ansvar, oppgaver og

forventninger i den offentlige innsatsen. I den forbindelse vil vi også vise til at det

foreslås å øke tilsagnsrammen på kap. 581, post 76 Tilskudd til utleieboliger med

111,1 mill. kroner i Prop. 1 S (2014-2015) for Kommunal- og

moderniseringsdepartementet. Flere tilskudd til utleieboliger støtter opp om målene i

den boligsosiale strategien.


5

En reduksjon i boligsosialt kompetansetilskudd skal ikke svekke samarbeidet

mellom departementene om strategien. Boligsosialt arbeid er høyt prioritert og det

inngår i Regjeringens satsingsområde om et sterkere sosialt sikkerhetsnett.

Bevilgningen som er foreslått omprioritert inngår i Regjeringens samlede

prioriteringer i forslag til statsbudsjett for 2015.

Spørsmål 6:

I Prop. 1 S (2014-2015) står det at «andelen eldre over 80 år ventes å bli

tredoblet i løpet av 50 år, og mange vil ønske å bli boende hjemme så lenge som

mulig. Behovet for tilgjengelig boliger er derfor stort og økende». Hvordan vil

departementet bidra til flere tilgjengelig boliger?

Svar:

I tillegg til regelverket forvalter Husbanken flere økonomiske ordninger som

skal stimulere til økt tilgjengelighet i nye og eksisterende boliger og bygg. Husbankens

grunnlån, tilskudd til tilpasning av bolig og kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-

og byggkvalitet bidrar til at flere kan gjennomføre tiltak for økt tilgjengelighet.

Ordningene bidrar også til økt innovasjon og kompetansespredning av gode løsninger

og kostnadseffektive tiltak.

Plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift skal sikre at det bygges

funksjonelle og framtidsrettede boliger som kan brukes av flere generasjoner.

Gjennom dette regelverket legges det til rette for at nye boliger blir tilgjengelige for

personer med funksjonsnedsettelser og ulike behov. Regjeringen har satt i gang arbeid

med forenkling av plan- og bygningslovgivningen, hvor blant annet hensynet til

tilgjengelige boliger må balanseres mot hensynet til reduserte byggekostnader.

Prinsippet om universell utforming og tilgjengelighet til og i boliger ligger imidlertid

fast.

Spørsmål 7:


6

I mars 2014 la regjeringen fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid,

Bolig for velferd (2014-2020). På hvilken måte er denne strategien fulgt opp i

regjeringens forslag til statsbudsjett, og hvilke budsjettposter er styrket?

Svar:

Regjeringen har ikke satt av egne midler for å følge opp Bolig for velferd (2014-

2020). Regjeringen har imidlertid foreslått en varig økning av tilsagnsrammen på kap.

581, post 76 Tilskudd til utleieboliger med 111,1 mill. kroner i Prop. 1 S (2014-2015),

bl. a. som en oppfølging av strategien. Dette er en varig styrking av tilskuddet, som gir

rom for å gi tilsagn om tilskudd til totalt om lag 1 200 utleieboliger i 2015.

Bolig for velferd (2014-2020) skal samle og målrette den offentlige innsatsen

overfor vanskeligstilte i boligmarkedet. Den skal bidra til å tydeliggjøre ansvar,

oppgaver og forventninger i det boligsosiale arbeidet, samt å sikre en mer koordinert

bruk av de statlige virkemidlene. Strategien skal også rette en særlig innsats overfor

barnefamilier og unge.

I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 skal innsatsen overfor

barnefamilier og unge som ikke klarer å skaffe seg en egnet bolig og bli boende

forsterkes. Tiltak som hjelper flere vanskeligstilte barnefamilier til å etablere seg i

egen eid bolig skal prioriteres innenfor de boligsosiale virkemidlene som Husbanken

forvalter. Regjeringen har foreslått en harmonisering av bostøtte til private og

kommunale boliger. Harminiseringen innebærer blant annet at beboere i private

boliger får økt bostøtte. Boliger med god kvalitet og i egnede bomiljø for barn og unge

skal prioriteres innenfor Husbankens tilskudd til utleieboliger.


Stortingets kommunal- og forvaltningskomite Karin Andersen 0026 OSLO

Deres ref Vår ref Dato

14/6-27 01.12.2014

Prop. 1 S (2014-2015) - spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti

Jeg viser til spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti til Prop. 1 S (2014-2015) mottatt 27. november 2014. Svar på spørsmålene følger nedenfor. Spørsmål 1: Viser til Regjeringens forslag om sjablonmessig effektiviseringskutt som ble ytterligere forsterket i forliket. På hvilken måte vil regjeringen sikre at det i dette arbeidet tas seniorpolitiske hensyn slik at målet om at flere og ikke færre seniorer står i arbeid lengre oppnås? Svar: Digitalisering, tiltak for å fjerne tidstyver, mindre rapportering og arbeid med klart språk er eksempler på forenklinger som skal bidra til å fornye og forbedre offentlig sektor. Tiltakene frigjør ressurser, og gir ansatte mer tid til å utføre sine kjerneoppgaver. Frigjøringen av ressurser gir også muligheter for å styrke arbeidet med å utvikle et mer inkluderende arbeidsliv. IA- avtalens delmål 3 (økt pensjoneringsalder) skal fortsatt ligge til grunn for personalarbeidet i virksomhetene. Det er regjeringens mål å hindre utstøting av eldre arbeidstakere, og legge til rette for at personer som ønsker å jobbe, kan gjøre det etter at de har mulighet for å gå av med pensjon. Seniorpolitiske virkemidler er blant annet forankret i Hovedtariffavtalen i staten. Operasjonaliseringen av de seniorpolitiske virkemidlene gjøres den enkelte virksomhet, KMD har et overordnet systemansvar og ansvar for å understøtte virksomhetenes arbeid. Pensjoneringsalder i staten har økt fra 61,5 år i 2009 til 64,5 år i 2013. Om lag 96 prosent av de statlige virksomhetene har signert IA-avtale, og har dermed forpliktet seg til å drive et systematisk og planmessig IA-arbeid og sette resultat og aktivitetsmål for alle tre delmål. Spørsmål 2: Viser til Regjeringens forslag om sjablonmessig effektiviseringskutt som ble ytterligere forsterket i forliket. På hvilken måte vil regjeringen sikre at det i dette arbeidet tas ansvar for statens forpliktelser i IA avtalens delmål 2 om at flere som er utenfor arbeidslivet skal kunne få arbeid? Svar:

VEDLEGG 8

2

Forenkling, fornying og forbedring i offentlig sektor gir muligheter for bedre effektivitet. Det kan gi grunnlag for å frigjøre ressurser som igjen vil kunne gi et forsterket tjenestetilbud overfor befolkningen. Frigjorte ressurser kan også gi grunnlag for forsterket innsats i arbeidet med å gjøre virksomhetene i offentlig sektor til mer inkluderende arbeidsplasser. Det er en klar forutsetning at IA- avtalens delmål 2 skal fortsatt ligge til grunn for personalarbeidet i virksomhetene. Statlige arbeidsgivere skal ta i bruk hele bredden i det norske arbeidsmarkedet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har rollen som pådriver for å styrke arbeidet med inkludering i staten. Dette gjøres blant annet gjennom videreføring av traineeprogrammet for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning og ny veileder om mangfoldsrekruttering. Om lag 96 prosent av de statlige virksomhetene har signert IA-avtale, og har dermed forpliktet seg til å drive et systematisk og planmessig IA-arbeid og sette resultat og aktivitetsmål for alle tre delmål. Alle statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering (aktivitetsplikten). I tillegg har virksomhetene en plikt til å redegjøre for planlagte og gjennomførte tiltak når det gjelder kjønn, funksjonsnedsettelse, etnisitet, religion mv. Spørsmål 3: Det bes om en oversikt over hvordan kompensasjon for endringer i området for differensiert arbeidsgiveravgift er gjennomført de siste 15 år, både når det gjelder volum, kompensasjonsgrad og innretning når det gjelder kommuner, bedrifter og regionalpolitiske tiltak. Svar: For kommunene: I perioden før 2003 skjedde omleggingene i en mye mindre skala, det var derfor ingen fast praksis for hvordan dette ble behandlet overfor kommunene. Fra 2004 har man fulgt følgende praksis med hensyn til kommunene. Innretning: Da ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ble lagt om i 2004, ble kommunene kompensert gjennom en økning i skjønnstilskuddet for at de ikke skulle få økte utgifter. Mange kommuner fikk 1. januar 2007 tilbake samme nivå på satsen for differensiert arbeidsgiveravgift (DA) som de hadde før omleggingen av ordningen. For disse kommunene falt kompensasjonen for økning i satsen de har mottatt i perioden 2004 til 2006 bort. Kommuner som kun delvis fikk gjeninnført redusert sats for DA fikk beholde en forholdsmessig andel av kompensasjonen. Dette er omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift har blitt revidert som følge av nye retningslinjer for regionalstøtte, de nye retningslinjene gjelder fra 1.7.2014 til 31.12.2020. Som følge av dette får 31 kommuner en samlet avgiftslettelse på anslagsvis 267 mill. kroner i 2015. Disse 31 kommunene har fått et trekk i tabell-C tilvarende provenyeffekten av avgiftslettelsen for at omleggingen skal være nøytral.

02.12.2014 G:\TEKSTSE\KOMMUNAL\BUDSJETT-2015\Vedlegg 8.docx

3

Kompensasjonsgrad: Provenynøytralitet har vært et prinsipp både ved omleggingen i 2004, 2007 og i 2015. Volum: Kompensasjonen for kommunene var totalt 766 mill. kroner etter endringene i 2004, dette ble redusert til 313 mill. kroner i 2007 etter at mange kommune fikk tilbake samme sats som i 2003. Trekket i 2015 er på 267 mill. kroner. Regionalpolitiske tiltak - næringsutvikling Oversikt over kommuner som skal kompenseres gjennom post 61 Næringsrettede virkemidler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidergiveravgift frem til og med 2014 (kommunene er tildelt kompensasjon for hele året)

Sone 4a (sats 7,9 pst.):

• Troms: Tromsø. • Nordland: Bodø.

Disse kommunene hadde tidligere en sats 5,1 pst. dvs. kostnadsøkning ut over bagatellstøtte/fribeløp på 2,8 pst.

Sone 1a (sats 10,6 pst. innenfor et fribeløp, deretter 14,1pst.):

• Nord-Trøndelag fylke: Frosta, Leksvik • Sør-Trøndelag fylke: Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, Ørland. • Møre og Romsdal fylke: Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande,

Stordal, Vanylven. • Sogn og Fjordane fylke: Flora, Førde, Sogndal. • Hordaland fylke: Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen, Bømlo. • Rogaland fylke: Sauda, Vindafjord, Finnøy. • Vest-Agder fylke: Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal. • Aust-Agder fylke: Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland. • Telemark fylke: Drangedal, Nome, Hjartdal. • Buskerud fylke: Sigdal, Rollag. • Oppland fylke: Gausdal, Søndre Land, Nordre Land. • Hedmark fylke: Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes, Åmot


Omtale av mål, tildelingskriterier og fordeling mellom fylkeskommunene samt fordeling av midlene etter forvalter finnes i Prop. 1 S (2013-2014). Samme oversikt finnes i tidligere Prop. 1 S. Tabellen under viser rammen for det enkelte år. Ordningen ble innført i 2004. Frem til 2011 var kompensasjonsgraden 100 pst. Fra og med 2011 vedtok Stortinget å redusere den økonomiske rammen. De første årene ble rammene for Nordland og Troms redusert. Posten er redusert med 145 mill. kroner i 2015 som følge av blant annet en utvidelse av virkeområdet


http://www.dep.no/fin/norsk/tema/norsk_okonomi/arbeidsgiveravgift/006071-990635/dok-bn.html

4

for differensiert arbeidsgiveravgift, hvor 26 kommuner ikke lenger skal kompenseres. Videre er ansvaret for bredbåndsutbygging overført til Samferdselsdepartementet, og restmidlene som har gått til bredbåndsutbygging avvikles derfor. I tillegg reduseres kompensasjonsmidlene noe. Reduksjonen i kompensasjonsmidlene vil bli fordelt forholdsmessig likt mellom alle fylkeskommunene som tildeles midler fra posten. Kap. 551.61

Saldert Saldert Saldert Saldert Saldert Saldert Saldert Saldert Saldert Saldert Saldert Forslag

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

295 000 755 000 1 105 000 755 000 663 750 631 600 674 400 696 300 628 600 557 700 505 287 360 700

Fra 1.7.2014 er det følgende kommuner som skal kompenseres: Sone 4a (sats 7,9 pst.):

• Troms: Tromsø. • Nordland: Bodø.


Sone 1a (sats 10,6 pst. innenfor et fribeløp, deretter 14,1 pst.):

• Nord-Trøndelag fylke: Frosta, Leksvik • Sør-Trøndelag fylke: Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, • Møre og Romsdal fylke: Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund • Sogn og Fjordane fylke: Flora, Førde, Sogndal. • Hordaland fylke: Etne, Kvam, Modalen, Bømlo. • Rogaland fylke: Vindafjord, Finnøy. • Vest-Agder fylke: Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal. • Aust-Agder fylke: Vegårshei, Iveland. • Buskerud fylke: Sigdal, • Oppland fylke: Gausdal

Kompensasjon for sektorunntak Når det gjelder kompensasjon for sektorunntakene vises til Prop. 118 S (2013-2014) Det er i utgangspunktet ingen sammenheng mellom sektorunntakene og 61-posten, bortsett fra at de begge er tiltak som kompenserer for økt arbeidsgiveravgift. Innretningen er imidlertid svært forskjellig. 61-posten er ment å kompensere næringslivet i de kommunene som ikke har fått gjeninnført DA. Sektorkompensasjonen er ment å kompensere de bransjene som fra og med 1.7.2014 måtte betale full arbeidsgiveravgift. Stortinget behandlet i vår Prop 118 S. Her ble følgende kompenserende tiltak, som følge av sektorunntakene, vedtatt: • Fribeløpsordning (bagatellmessig støtte) til bedriftene i alle unntatte sektorer • Infrastrukturtiltak i Nord-Norge • Fylkeskommunalt kjøp av transporttjenester • Kompensasjon gjennom nettolønnsordningen


http://www.dep.no/fin/norsk/tema/norsk_okonomi/arbeidsgiveravgift/006071-990635/dok-bn.html

5

• Økt statlig kjøp av transporttjenester. Spørsmål 4: Viser til forliket og en økning på kap 572 post 60 med økning av tapskompensasjonsordningen og ber om en klargjøring på hvordan denne ordningen skal utformes og en klargjøring av om dette skal være modellen for de kommende år? Svar: Jeg viser til at saken er under behandling i Kommunal- og forvaltningskomiteen. Spørsmål 5: Det bes om en faglig begrunnelse for at endret utbetalingstakt for byggeprosjektet i Tromsø, helsebygg UiT, og hvilke konsekvenser dette kuttet kan få for framdrift og gjennomføring av bygget. Svar: Det fremgår av Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet side 71 at etter ønske fra Universitet i Tromsø får prosjektet utsatt ferdigstillelse med ett år fra første halvår 2017 til første halvår 2018. Det at bevilgningsbehovet nå reduseres med 160 mill. kroner i 2015 skyldes faseforskyvninger, blant annet som følge av at flytting av parkeringshus vil skje senere i byggeprosjektet. Det samme gjelder noen interne ombygninger. Prosjektet forventes likevel ferdigstillelse første halvår 2018. Spørsmål 6: Det bes om faglig begrunnelse for at kutt på 76 millioner på sikring av departementsbygg ikke påvirker planlagt ferdigstillelse og begrunnelse for hvorfor det ikke var klarlagt og tatt inn i Regjeringens opprinnelige budsjettforslag? Svar: Prosjektet fikk oppstartbevilgning i Revidert nasjonalbudsjett 2014. I forprosjektet har prosjektet nå utarbeidet en revidert produksjonsplan, med tilhørende utbetalingstakt. Dette innebærer faseforskyvninger i utbetalinger fra 2015 til 2016/2017. Bevilgningen som nå reduseres var ikke planlagt benyttet til andre tiltak. Spørsmål 7: Hvor mye vil henholdsvis kommunesektoren og statsforvaltningens enheter tape på Arbeidsdepartementets endring i Rundskriv om Folketrygdlovens § 8-19 fjerde ledd, som pålegger arbeidsgiver et større ansvar for å dekke sjukelønn hvis en arbeidstaker gjenopptar arbeid etter sjukemelding, på nytt blir sjukemeldt? Det er avtalt at Arbeids- og sosialministeren vil svare på dette spørsmålet. Med hilsen


6


Documents

Innst. 16 S - stortinget.no - stortinget.no · gar på statsbudsjettet for 2015 vedrørande kapitla under Barne-, ... Stein Erik Lauvås, Helga Peder-sen og Eirik Sivertsen, frå