Innst. 399 L - stortinget.no...Innst. 399 L – 2017–2018 3 for arbeid. Arbeidsgjevar vil alltid kunne velje å betale ut løna i form av pengar til konto, noko som i alle høve

Innst. 399 L(2017–2018)

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 86 LS (2017–2018)

Innstilling fra finanskomiteen om Endringar iskatte-, avgifts- og tollovgivinga

Til Stortinget

1. Innledning1.1 Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett 2018 foreslår regjeringafølgjande endringar i skatte- og avgiftsreglane som harprovenyverknad for 2018:– Fritak for eingongsavgift og frådragsrett for inngå-

ande meirverdiavgift for nyskaffing, drift og vedlike-hald av beltemotorsyklar og terrenggåande motor-syklar med fire hjul som vert brukte i reindriftsnæ-ringa. Iverksetjing skjer frå den tid departementetfastset. Stortinget vedtok fritaket i statsbudsjettetfor 2018, og det vart budsjettert med 30 mill. kronerpåløpt og 25 mill. kroner bokført for ordninga. Føre-sett at endringa vert iverksett 1. juli 2018, vil hoauke provenyet med om lag 10 mill. kroner påløptog bokført samanlikna med saldert budsjett for2018.

– Å redusere alkoholavgifta på øl med over 3,7 til ogmed 4,7 volumprosent alkohol frå små bryggjeri.Framlegget inneber lågare avgiftssatsar ved omse-tjing av inntil 200 000 liter øl. Regjeringa foreslåriverksetjing frå den tid departementet fastset. Føre-sett at endringa vert iverksett 1. juli, er provenytapetanslått til 8 mill. kroner påløpt og 7 mill. kronerbokført i 2018.

Framlegga om endringar i skatte- og avgiftsoppleg-get inneber ein samla auke i provenyet på om lag 2 mill.kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført i 2018 samanlik-na med saldert budsjett for 2018.

Regjeringa foreslår òg enkelte andre endringar påskatte- og avgiftsområdet:– Reglane for skattlegging av naturalytingar skaper

uvisse og er ikkje gode nok. Det er brei semje om atdet er krevjande å etterleve og handheve regelver-ket, både for arbeidsgjevarane, arbeidstakarane ogskattestyresmaktene. Framlegg til forbetringar avreglane for den skattemessige behandlinga av natu-ralytingar har vore på høyring. Nye reglar skal verkefrå 2019.

– Å innføre ei forenkla skatteordning (kjeldeskatt) forutanlandske arbeidstakarar på mellombels opp-hald frå 2019. Siktemålet med ordninga er å gjeenklare reglar for denne gruppa (bruttoskatt utanfrådrag) og samstundes bidra til riktigare skattleg-ging etter reglane.

– Å endre overgangsreglane for aksjesparekonto slikat negative inngangsverdiar vert skattlagde i sam-band med overføring av aksjar til aksjesparekonto.

– Endring av regel om oppjustering av gevinst vedgåvesal av aksjer.

– Unntak frå justeringsplikta i merverdiavgiftslovenfor overdragingar av kommunale vass- og avløpsan-legg som ledd i kommunesamanslåingar og -delin-gar.

– Enkelte lovendringar for å sikre framleis tilgang tilopplysningar underlagde teieplikt frå Folkeregiste-ret.

– Endring for å sikre at det framleis kan tildelast nyttfødselsnummer i samband med anonym adopsjonav spedbarn.

2 Innst. 399 L – 2017–2018

– Ikkje-prinsipielle klager av låg verdi, klager overtvangsmulkt og forseinkingsgebyr etter a-opplys-ningsloven og klager over skatteavgrensing ved litaskatteevne vert overførte frå Skatteklagenemnda tilSkattedirektoratet for å redusere sakstilfanget ogsaksbehandlingstida i Skatteklagenemnda ogsekretariatet.

– Enkelte presiseringar og opprettingar i lovtekst.

I tillegg er følgjande saker omtalt:– Fritak for meirverdiavgift på elektroniske nyhende– Dokumentasjonskrav for redusert kjeldeskatt på

utbyte til utanlandske aksjonærar– Eingongsavgift, ny køyresyklus og ladbare hybrid-

bilar– Vegbruksavgift på naturgass

Det vert òg vist til følgjande sak som er omtalt i ka-pittel 4 i Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbud-sjett 2018:– Utgreiing og ev. framlegg om ein grunnrenteskatt på

havbruk som vil omfatte laks, aure og regnboge-aure, med innføring i 2020.

I proposisjonen gjer departementet lovframleggom:– lov om endring i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pen-

sjonstrygd for sjømenn– lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens

pensjonskasse– lov om endring i lov 28. juni 1957 nr. 12 pensjons-

trygd for fiskere– lov om endringar i eigedomskattelova– lov om endringar i lov 2. juni 1978 nr. 38 om aner-

kjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjo-ner

– lov om endringar i barnelova– lov om endring i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap– lov om endring i gjeldsordningsloven– lov om endring i gravferdsloven– lov om endring i folketrygdloven– lov om endring i opplæringslova– lov om endringar i skatteloven– lov om endring i pasientskadeloven– lov om endring i barnetrygdloven– lov om endring i friskolelova– lov om endring i konsesjonsloven– lov om endring i merverdiavgiftskompensasjonslo-

ven– lov om endring bidragsinnkrevingsloven– lov om endring i barnehageloven– lov om endringar i skattebetalingsloven– lov om endring i matrikkellova– lov om endring i merverdiavgiftsloven– lov om endring i sosialtjenesteloven– lov om endring i a-opplysningsloven

– lov om endring i utenrikstjenesteloven– lov om endringar i skatteforvaltningsloven– lov om endring i folkeregisterloven– lov om endringar i lov 20. desember 2016 nr. 111

om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt påformue og inntekt (skatteloven)

– lov om endring i eierseksjonsloven

1.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t , F r e d r i c H o l e n B j ø r d a l , S v e i n R o a l dH a n s e n , I n g r i d H e g g ø , Å s u n n Ly n g e d a l o gR i g m o r A a s r u d , f r a H ø y r e , E l i n R o d u mA g d e s t e i n , l e d e r e n H e n r i k A s h e i m ,M u d a s s a r K a p u r , Ve t l e Wa n g S o l e i m o gA l e k s a n d e r S t o k k e b ø , f r a F r e m s k r i t t s p a r -t i e t , S i v e r t B j ø r n s t a d , J a n S t e i n a r E n g e l iJ o h a n s e n o g H e l g e A n d r é N j å s t a d , f r a S e n -t e r p a r t i e t , S i g b j ø r n G j e l s v i k o g Tr y g v eS l a g s v o l d Ve d u m , f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i , K a r i E l i s a b e t h K a s k i , f r a Ve n s t r e ,S o l v e i g S c hy t z , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,K j e l l I n g o l f R o p s t a d , f r a M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e , P e r E s p e n S t o k n e s , o g f r a R ø d t ,B j ø r n a r M o x n e s , viser til at regjeringens vurderin-ger og forslag er nærmere omtalt i Prop. 86 LS (2017–2018).

K o m i t e e n viser til at sakene som er omtalt i kapit-lene 3, 7, 8, 10, 11 og 12 i proposisjonen, behandles iInnst. 400 S (2017–2018) kapittel 4. For proposisjonensøvrige saker vises det til merknader under hvert kapittelnedenfor i denne innstillingen.

2. Naturalytelser2.1 Sammendrag

Naturalytingar er andre ytingar enn pengar som einfår i arbeidsforhold, og som gjev ein privatøkonomiskfordel. Slike ytingar skal som hovudregel skattleggjastsom vanleg løn. Dette gjeld utan omsyn til om ytinganekjem direkte frå arbeidsgjevar eller gjennom tredje-partar.

Næringslivet og skattestyresmaktene er samde omat reglane som gjeld i dag, skaper uvisse og ikkje er godenok.

Uklåre reglar gjer det krevjande å etterleve og hand-heve regelverket, både for arbeidsgjevarane, dei tilsetteog skattestyresmaktene. Gjeldande reglar må difor klår-gjerast.

Skattedirektoratet har hatt framlegg til forbetringarav regelverket for skattlegging av naturalytingar på høy-ring. Framlegga og omtalte forskriftsendringar i denneproposisjonen følgjer opp høyringa. Framlegga inneberei avveging mellom omsynet til eit regelverk som er en-kelt å etterleve, og omsynet til å skattleggje godtgjering

3Innst. 399 L – 2017–2018

for arbeid. Arbeidsgjevar vil alltid kunne velje å betale utløna i form av pengar til konto, noko som i alle høve vilvere det enklaste.

I ein del tilfelle får tilsette økonomiske ytingar i ar-beidsforholdet frå andre enn arbeidsgjevaren, såkallatredjepartar. Etter gjeldande reglar er skatteplikta forslike ytingar klår. Skatteplikta omfattar økonomiskefordelar som skattytar får på grunn av arbeidsforholdetuavhengig av kven som gjev fordelen. Det gjeld til dø-mes gåver, private reiser, rabattar m.m. som tilsette får iarbeidsforholdet, anten det er frå arbeidsgjevars forret-ningspartnarar, samarbeidspartnarar eller andre. No-kre ytingar frå tredjepartar er likevel skattefrie, til dø-mes etter skattefritaka for visse gåver og rimelege repre-sentasjonsytingar i samband med kundepleie.

Det er normalt arbeidsgjevar som har plikt til å gjelønsopplysningar, gjere forskotstrekk og betale arbeids-gjevaravgift av skattepliktige ytingar som tilsette får i ar-beidsforholdet. Ordlyden i føresegnene som regulererpliktene, har i nokre høve gjort det uklårt om det er ar-beidsgjevaren eller tredjeparten som har ansvaret for ågje lønsopplysningar, gjere forskotstrekk og betale ar-beidsgjevaravgift av slike fordelar. Fleire arbeidsgjevararog tredjepartar er ikkje merksame på at desse ytinganeer skattepliktige, og dermed heller ikkje merksame på atdei skal rapporterast til skattestyresmaktene. Sivilom-bodsmannen har i ei konkret sak oppmoda lovgjevarom å avklåre det prinsipielle spørsmålet om kven somer rapporteringspliktig m.m.

Regjeringa gjer no framlegg om å klårgjere at ansva-ret for rapportering m.m. av slike ytingar ligg hos ar-beidsgjevar. På bakgrunn av innspel frå høyringsin-stansane legg departementet til grunn ei klårare avgren-sing av skatteplikta for rabattar som tilsette får gjennomtredjepartar, slik at det vert enklare for arbeidsgjevar åvite når det ligg føre skattepliktige rabattordningar.Denne avgrensinga inneber at det vil vere skatteplikt forrabattar som dei tilsette får gjennom arbeidsgjevar sineforretningspartnarar. Forretningspartnarar vil omfattearbeidsgjevars kundar og leverandørar, i tillegg til andretredjepartar som arbeidsgjevar inngår avtale om kjøpeller sal av varer eller tenester med. Det vil vidare vereskatteplikt der dei tilsette får rabattar frå andre tredje-partar, dersom arbeidsgjevar gjev noko tilbake til tred-jeparten for at dei tilsette skal få rabatten.

Framlegget om klårare reglar på dette området vilòg gjere det enklare for den tilsette å følgje reglane, dådei ikkje lenger sjølve må verdsetje og melde frå i skatte-meldinga om skattepliktige naturalytingar dei får fråtredjepartar, og som ikkje er rapporterte av arbeids-gjevar eller tredjeparten.

Regjeringa vil òg gjere greie for ein del forskrifts-endringar. Dette gjeld for det fyrste klårgjering av regla-ne om verdsetjing. Naturalytingar skal i større gradverdsetjast til den prisen som er allment tilgjengeleg i

sluttbrukarmarknaden (omsetjingsverdien). Dette vertgjort ved å oppheve særreglane om at varer, tenester ogdriftsmiddel m.m. i arbeidsgjevars bedrift, og varer ogtenester som er kjøpte inn spesielt for dei tilsette, vertverdsette til ein lågare pris.

Regjeringa vil vidare betre gjeldande skattefritak forpersonalrabattar. Gjeldande fritak byggjer på skjønns-messige vilkår. Dette gjer det vanskeleg både for ar-beidsgjevarar, dei tilsette og skattestyresmaktene å vitekvar grensa for skattefritaket går. Det vert difor innførtklårare grenser for skattefritaket. Personalrabattar skalverdsetjast med utgangspunkt i omsetjingsverdien isluttbrukarmarknaden. Rabattar skal ikkje overstige 50pst. av marknadsprisen på den enkelte vara eller tenes-ta. Samstundes vert det innført ei øvre beløpsgrense forden samla verdien av rabattar som tilsette kan ta imotskattefritt gjennom året hos éin arbeidsgjevar. Som et-ter gjeldande rett vil det framleis krevjast at arbeids-gjevar må omsetje vara eller tenesta i si verksemd. Skat-tefritaket vil omfatte ordningar med rabatt hos arbeids-gjevar sine kundar og leverandørar, dersom arbeids-gjevar omset vara/tenesta i verksemda si.

Regjeringa vil òg modernisere og forenkle regelver-ket for visse naturalytingar. For gåver vert mellom annabeløpsgrenser og krav til tenestetid justerte. Vidare vertskattefritaket for overtidsmat forenkla. Tilsette som ar-beider minst 10 timar samanhengande på grunn avovertid, kan få dekt eit måltid skattefritt. Regjeringa vilòg forenkle reglane for fri avis, slik at alle tilsette som hareit «tenestleg behov» for avis eller andre nyheitstenesterpå grunn av arbeidet sitt, kan få dette dekt skattefritt avarbeidsgjevar. Regjeringa vil i tillegg oppheve skattefri-taket for matkupongar. Dette fritaket må reknast somutdatert.

Skattefritaket for arbeidsgjevar si dekning av utgif-ter til barnehage var ikkje ein del av høyringa, men re-gjeringa vil fjerne skattefritaket for denne naturalytinga.Det er i dag mogleg å skaffe barnehageplass til tilnærmaalle barn, slik at det ikkje lenger er behov for eit særlegskattefritak når arbeidsgjevar bidreg til å betale slikplass heilt eller delvis.

Dei administrative verknadene av endringane somer nemnde ovanfor, vil truleg samla sett vere moderate.Det er ikkje gjort framlegg om nye plikter for ytingarsom tilsette tek imot i arbeidsforholdet gjennom andreenn arbeidsgjevar. Tvert om er det gjort framlegg om ågjere skatteplikta noko lempelegare, og reglar som i dagvert opplevde som uklåre, vert klårare. Det vert òg tekebort fleire særreglar som i dag gjer det meir krevjandefor arbeidsgjevarane å etterleve reglane. Dette tek bortmykje uvisse og gjer det enklare for partane i næringsli-vet å avgjere kven som har ansvar for kva, og kor langtskattefritaka rekk. Samstundes vil arbeidsgjevarar somhar omfattande rabattordningar og ei opning for at deitilsette kan få ytingar frå tredjepartar, kunne ha behov

4 Innst. 399 L – 2017–2018

for noko førebuing før 2019. Dette gjeld særleg dei somikkje i dag har løysingar som tryggjer at arbeidsgjevarenhar oversikt over kva ytingar dei tilsette får gjennomåret og kva verdi dei har. Ettersom reglane er noko man-gelfullt etterlevde i dag, vil det vere naudsynt å brukenoko meir ressursar til handtering av slike ytingar iframtida, dersom dei vert førte vidare i same omfangsom no.

Reglane skal gjelde frå 2019, men vert fremja alle-reie no, slik at partane får høve til å førebu naudsynteendringar i rutinar og system. Regjeringa kjem i stats-budsjettet for 2019 attende til fastsetjing av beløpsgren-sa for skattefrie personalrabattar og satsen for skattefriovertidsmat. Endringane på området skal i sum verkeom lag provenynøytralt.

Avklåringa av kven som har plikt til å rapporterem.m. når tilsette får ytingar i arbeidsforholdet gjennomtredjepartar, skal skje ved lovendring. Dei andreendringane i reglane om naturalytingar kjem i forskrift.

Departementet viser til framlegg til endringar i skat-tebetalingsloven § 5-4 fyrste ledd og skatteforvaltnings-loven § 7-2 andre ledd. Endringane skal ta til å gjelde1. januar 2019, med verknad for rapportering for inn-tektsåret 2019. Endringane vil få verknad for rapporte-ringa i a-ordninga for ytingar som vert gjevne etter1. januar 2019.

2.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Senterpartiet og Rødt, viser til forslagene om skatt-legging og rapportering av naturalytelser og legger tilgrunn av dette i all hovedsak er videreføring av gjelden-de bestemmelser, men at det er en klargjøring av ansvarfor rapportering, klargjøring og forenkling av regelver-ket og justering av enkelte beløpsgrenser i tråd med ut-viklingen i samfunnet. På denne bakgrunn støtter f l e r -t a l l e t hovedlinjene i forslagene.

F l e r t a l l e t viser til at enkelte av høringsinnspille-ne peker på behovet for en ytterligere klargjøring på en-kelte punkter, blant annet når det gjelder naturalytelserfra tredjepart, og ber om at departementet så langt deter mulig tar hensyn til slike innspill i den endelige utfor-mingen av regelverkene.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y -r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , slutter seg til regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser bl.a. til LO sin høringsmerknad:

«LO mener personalrabatter og naturalytelser børvære regulert på en slik måte at det begrenser arbeidsgi-vers mulighet til å benytte det som deler av avlønning avansatte. Hovedprinsippet må være at arbeidstaker beta-

les en anstendig ordinær lønn, med opptjening av pen-sjon, sykepenger og feriepenger.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til egne merknader i Innst. 400 S (2017–2018)om dette. D i s s e m e d l e m m e r er prinsipielt enig i atman bør ha så brede skattegrunnlag som mulig, noesom muliggjør lave satser, reduserer muligheten foruønsket skattetilpasning og bidrar til at skattesystemetblir oppfattet som rettferdig. Samtidig er d i s s e m e d -l e m m e r opptatt av at man ikke skal komplisere skat-tesystemet unødig eller påføre næringslivet tungerapporteringsbyrder og Skatteetaten uforholdsmessigmye arbeid i skatteinnkrevingsarbeidet. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at blant annet Revisorforeningen ogVirke har anbefalt at regelverket utsettes. Gitt de mangemotforestillinger som er kommet, fremmer d i s s em e d l e m m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering avde foreslåtte endringene i skattlegging og rapporteringom naturalytelser og komme tilbake til Stortinget medet nytt forslag som ivaretar hensynet til brede skatte-grunnlag og forenkling av rapportering.»

3. Utenlandske aksjonærerSe omtale av dokumentasjonskrav for redusert

kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer i Innst.400 S (2017–2018) kapittel 4.

4. Utenlandske arbeidstakere4.1 Sammendrag

Departementet gjer framlegg om å innføre enklarereglar for skattlegging av personar som er busette i ut-landet, men som arbeider i Noreg. Den nye ordninga vili hovudsak gjelde for utanlandske arbeidstakarar påkortvarig opphald i landet. Skatteordninga vil vere ve-sentleg enklare for dei som inngår i den, og vil gje rikti-gare skatt etter reglane for ei gruppe det over tid harvore krevjande å skattleggje rett.

Det ligg tunge argument bak framlegget om å innfø-re ei slik ordning. Skatteetaten har vist til at skattleggin-ga av denne gruppa gjev opphav til mange feil, og at densamstundes er svært ressurskrevjande. Det kjem av at re-gelverket er komplisert, at informasjonsgrunnlaget ermangelfullt, og at etterlevinga ikkje er god nok. I tillegger innkrevjing av restskattar vanskeleg arbeid og kon-trollkapasiteten avgrensa. Riksrevisjonen har etter eingjennomgang av regelverk og praksis på området bedtFinansdepartementet om å vurdere endringar for å sik-re riktigare og meir effektive reglar for denne gruppa.

Framlegget går i korte trekk ut på at lønsinntektervert skattlagde etter ein bruttometode med ein fast sats.Ein foreslår at satsen vert fastsett til 25 pst. i Stortingets

5Innst. 399 L – 2017–2018

skattevedtak for 2019. Skattytar får ingen frådrag i skat-tegrunnlaget, og det same gjeld i utrekna skatt. Skattenvil verte fastsett fortløpande gjennom arbeidsgjevar sittskattetrekk og påfølgande melding til Skatteetaten. Forinntekter som vert skattlagde i ordninga, skal skattytarikkje levere skattemelding (tidlegare sjølvmelding).Brutto arbeidsinntekt (lønsinntekt og ev. skattepliktigetrygdeinntekter) er eit eige skattegrunnlag, og ein skalikkje samordne dette grunnlaget med andre grunnlag.Personar som har inntekt frå næring, kan ikkje inngå iordninga.

Ein foreslår òg å oppheve det særlege standardfråd-raget for denne gruppa. Sokkelarbeidarar og utanland-ske sjøfolk inngår ikkje i den nye ordninga og får diforbehalde standardfrådraget.

For å motverke at høge inntekter vert skattlagdesærs gunstig, foreslår departementet eit tak for inntek-ter i ordninga. Etter framlegget vil ein skattytar som harårlege lønsinntekter over trinn 3 i trinnskatten, ikkjekunne vere i ordninga. Dei som tener over dette taket,vil i staden verte skattlagde i tråd med dei ordinære re-glane i skatteloven.

Departementet foreslår at ordninga skal vere frivil-lig. Det inneber at skattytar kan velje skattlegging i trådmed vanlege reglar. Det er særlig omsynet til EØS-avta-len og forbodet mot diskriminering som ligg bak.

Framlegget var på høyring våren 2017. Høyringsin-stansane var gjennomgåande positive til ei ny ordningfor skattlegging av denne gruppa.

For ei nærare omtale av utviklinga i arbeidsinn-vandring til Noreg, liknande skatteordningar i andreland og Riksrevisjonens rapport til Stortinget viser eintil høyringsnotatet av 7. april 2017.

Innføring av ei ny ordning for skattlegging av utan-landske arbeidstakarar vil vere forenklande for etatenog for dei som inngår i ordninga. I 2016 var det i under-kant av 170 000 personar på kortvarig opphald i Noreg.Det er anslått at 20–25 pst. av utanlandske arbeidstaka-rar på kortvarig opphald vil velje kjeldeskatt.

Med ordninga fjernar ein mange feilkjelder vedskattlegginga av denne gruppa. Skattekontoret vil ikkjelenger måtte vurdere ulike frådrag, og skatten vil vereoppgjord ved trekk og melding frå arbeidsgjevar. Pro-blem med innkrevjing av restskatt og utbetaling av be-løp ein har til gode vil nærast verte borte for dei som er iordninga. Skattytarar i ordninga vil i hovudsak ikkjemåtte levere skattemelding.

Skattedirektoratet anslår på usikkert grunnlag atden nye ordninga kan frigje ressursar tilsvarande 10–20årsverk årleg.

Skatteetaten må i 2018 klargjere for ordninga, ogdet er løyvd 10 mill. kroner til etaten sine kostnader tilsystemutvikling.


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , slutter seg til regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g M i l -j ø p a r t i e t D e G r ø n n e viser til at de foreslåtteenklere regler for utenlandske arbeidstakere med mid-lertidig opphold gir mulighet for å velge bruttoskattuten fradrag ved skattelikningen for å forenkle skattleg-gingen av denne gruppen. Sokkelarbeidere og uten-landske sjøfolk vil ikke bli omfattet av ordningen.

D i s s e m e d l e m m e r støtter prinsippet medå innføre en slik ordning, men er bekymret for at denforeslåtte prosentsatsen kan gi utenlandske arbeidsta-kere på kortere opphold en konkurransefordel i forholdtil arbeidstakere som bor og skatter i Norge, og viser tilprovenytapet på 50 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e rmener regjeringen må foreslå en høyere skattesats somgir mer likebehandling mellom den forenklede skatt-leggingen og ordinær skattlegging med fradrag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til egne merknader i Innst. 400 S (2017–2018)om dette. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at det er me-get uheldig at regjeringen foreslår å innføre en ny gun-stig skatteordning for utenlandske arbeidstakere.Utenlandske arbeidstakere nyter allerede godt av stan-dardfradraget, som innebærer et provenytap sammen-lignet med en nøytral ordning på anslagsvis 145 mill.kroner i 2018, ifølge Finansdepartementet. D i s s em e d l e m m e r viser til at den nye ordningen regjerin-gen ønsker å innføre, vil gi et ytterligere skattetap på an-slagsvis 50 mill. kroner. Dette vil innebære atkonkurranseutsatt norsk arbeidskraft vil få det enda tøf-fere fremover.

Den foreslåtte ordningen innebærer at utenlandskeskatteytere skal kunne velge mellom vanlig skattleggingog flat skatt på 25 pst. Da ordningen er valgfri for uten-landske arbeidstakere (men ikke tilgjengelig for norskearbeidstakere), vil i prinsippet forslaget innebære redu-sert skatt for utenlandske arbeidstakere, som da får enfordel i forhold til norske arbeidsfolk. D i s s e m e d -l e m m e r mener regjeringen handler i strid med norskeinteresser når den går inn for en ordning som vil gi nor-ske arbeidstakere høyere skatt enn utenlandske ar-beidstakere i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r går derfor imot regjeringensforslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a R ø d t viser til at re-gjeringen i Prop. 86 LS (2017–2018) legger fram et for-slag om å innføre kildeskatt for utenlandskearbeidstakere med en flat skattesats på 25 pst. Denne

6 Innst. 399 L – 2017–2018

endringen vil ikke tre i kraft før 2019, og får derfor ikkebudsjettmessige konsekvenser for inneværende år.D e t t e m e d l e m er enig i at det trengs en forenkling avskatteordningen for utenlandske arbeidstakere på mid-lertidig opphold. Men d e t t e m e d l e m ser ikke hvor-for en slik forenkling må innebære et skattekutt.Regjeringens forslag er beregnet å gi 50 mill. kroner i re-dusert proveny fra den aktuelle gruppa arbeidstakere.D e t t e m e d l e m mener et slikt skattekutt fører til enskattekonkurranse mellom arbeidstakere på midlerti-dig oppdrag og arbeidstakere som bor fast i landet.D e t t e m e d l e m viser til at LO i sin høringsuttalelseadvarte mot at den flate skattesatsen ikke måtte settesså lavt at det medførte et skattekutt. D e t t e m e d l e mmener det er akkurat dette som har skjedd, når end-ringen som nå foreslås, er beregnet til å gi 50 mill. kroneri provenytap. D e t t e m e d l e m er svært bekymret forforskjellsbehandling mellom arbeidstakere som bor iNorge, og arbeidstakere på midlertidig opphold, og me-ner skattekuttet åpner for et lønnspress nedover som viløke forskjellene. D e t t e m e d l e m mener at skattesat-sen bør settes til 26 pst., noe som ifølge beregninger fraFinansdepartementet gir en provenynøytral endringfra gjeldende regelverk.

D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forsla-get til statsbudsjett for 2019 fastsette skattesatsen forkildeskatt for utenlandske arbeidstakere på midlertidigopphold til 26 pst.»

5. Aksjesparekonto5.1 Sammendrag

Ordninga med aksjesparekonto vart innført1. september 2017. Ordninga inneber at personlegeskattytarar kan opprette aksjesparekonto. Innskot påkontoen kan investerast i børsnoterte aksjar, børsnoter-te eigenkapitalbevis og andelar i aksjefond. Gevinstarved realisasjon av verdipapir på kontoen vert ikkjeskattlagde i samband med realisasjonen, men først nårmidlane vert tekne ut av kontoen.

Ved innføringa av ordninga vart det gitt overgangs-reglar. Etter overgangsreglane kan personlege aksjo-nærar fram til utgangen av 2018 overføre verdipapir tilaksjesparekonto med kontinuitet. Det vil seie at overfø-ringa ikkje vert skattlagd. Samstundes vert innskotet påkontoen sett til skattytars inngangsverdi på aksjane ogandelane. Eventuell unytta skjerming på dei overførteaksjane og aksjefondsandelane, vert unytta skjermingpå aksjesparekontoen.

I nokre tilfelle kan aksjonærar ha negativ inngangs-verdi på aksjar. Når aksjar med negativ inngangsverdivert realiserte, vert gevinsten sett til vederlaget tillagtden negative inngangsverdien.

Overgangsreglane for aksjesparekonto kan nyttasttil å realisere aksjar med negativ inngangsverdi utan atinngangsverdien vert skattlagd i samband med realisa-sjonen, eller når midlane vert tekne ut av kontoen. Einaksjonær kan til dømes overføre ein aksje med negativinngangsverdi på 50 og verdi på 100 til ein aksjespare-konto oppretta for formålet. Overføringa skjer etterovergangsreglane og utløyser ikkje skatt. Innskotet påkontoen vert sett til inngangsverdien på aksjen. Det vilseie at aksjonæren får eit negativt innskot på kontoenpå 50.

Aksjonæren sel deretter aksjen for 100 og tek midla-ne ut frå kontoen. Uttaket på 100 vert då skattlagt somaksjeinntekt. Den negative inngangsverdien på aksjenvert ståande som eit negativt innskott på den tommeaksjesparekontoen, og vert ikkje skattlagd før kontoenvert avslutta.

Departementet meiner det er uheldig at overgangs-reglane kan nyttast til å realisere aksjar med negativ inn-gangsverdi utan at den inngangsverdien vert skattlagd isamband med realisasjonen, eller når midla vert tekneut av kontoen. Departementet foreslår difor å endreovergangsreglane slik at negative inngangsverdiar vertskattlagde når aksjar vert overførte til aksjesparekonto.Endringa gjer at den negative inngangsverdien på 50 idømet over vert skattlagd når aksjen vert overført til ak-sjesparekontoen. Departementet legg til grunn at ak-sjonærens innskot i slike tilfelle vert sett til null.

Departementet viser til framlegg til endring i over-gangsregelen til skatteloven § 10-21, i lov 20. desember2016 nr. 111 om endring i skatteloven.

Departementet varsla i ei nyheitssak 26. april 2018at denne endringa i overgangsregelen ville verte fore-slått. Det vart òg varsla at forslaget under føresetnad avat det vart vedteke av Stortinget, ville få verknad frå26. april 2018. I tråd med dette foreslår departementetat endringa tek til å gjelde straks med verknad frå ogmed 26. april 2018.

5.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag.

6. Gevinst og tap ved gavesalg av aksjer m.m.

6.1 SammendragReglar om oppjustering av aksjeutbytte og -gevinst

vart innførte 1. januar 2016. Reglane vart innførte somein konsekvens av at skattesatsen på allmenn inntektvart redusert frå 27 til 25 pst. Oppjustering av utbyttem.m. sikrar at marginalskatten på utbytte m.m. (inklu-siv selskapsskatt) vert halden på om lag same nivå somtidlegare.

Reglane om oppjustering må endrast i ein saman-heng. Det gjeld skatteloven § 10-33 tredje ledd om skat-

7Innst. 399 L – 2017–2018

temessig kontinuitet ved gåvesal av aksjar og andelar.Ved gåvesal av aksjar og andelar blir gevinst/tap hosgivar rekna ut ifrå differansen mellom kostpris og fak-tisk salssum (ikkje den høgre marknadsverdien). Motta-kar skal som utgangspunkt få same inngangsverdiensom givar (kontinuitet), men korrigert for gevinst/taphos givar. Denne løysinga skal sikre at utrekninga av ge-vinst/tap blir riktig for givar og mottakar samla sett.Men då reglane om oppjustering vart innførte, vart den-ne løysinga endra ved ein inkurie. Det vart då bestemt i§ 10-33 tredje ledd at inngangsverdi hos mottakar ikkjeskulle bli korrigert for faktisk gevinst/tap hos givar, menfor oppjustert gevinst/tap. Denne oppjusteringa gjerimidlertid at grunnlaget for utrekning blir feil. Har givarhatt gevinst, vil eit beløp svarande til oppjusteringa ver-te unntatt frå skatt. Har givar hatt tap, vil reglane deri-mot vere til ugunst for skattytar.

Reglane bør endrast slik at det er gevinst/tap utanoppjustering som blir lagt til/trekt frå inngangsverdienhos mottakar.

Det vert vist til framlegg om endring av § 10-33 tred-je ledd i skatteloven.

Departementet gjer framlegg om at endringane tektil å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret2018.


K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag.

7. Avgift for driftsmidler til reindrifts-næringen

Fritak for avgift for driftsmidler til reindriftsnæ-ringen behandles i Innst. 400 S (2017–2018) kapittel 4.

8. Merverdiavgift for elektroniske nyheter

Se omtale av fritak for merverdiavgift for elektro-niske nyheter i Innst. 400 S (2017–2018) kapittel 4.

9. Merverdiavgift ved kommune-sammenslåing og -deling

9.1 SammendragUnntak fra plikten til å justere merverdiavgift

I revidert nasjonalbudsjett 2017 vart det innført eitunntak frå plikta til å justere kompensasjon for meirver-diavgift etter merverdiavgiftskompensasjonsloven vedoverdraging av bygg og anlegg i samband med saman-slåing og deling av kommunar. Bakgrunnen forendringa var regjeringa si reform av kommunestruktu-ren i Noreg, der eit sentralt prinsipp er at samanslåingarog delingar ikkje skal medføre utgifter eller prosedyre-

krav for kommunane, sjå nærare Prop. 130 LS (2016–2017) kapittel 14. Samanslåing og deling av kommunarog fylkeskommunar fylgjer reglar i lov 15. juni 2001 nr.70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkes-grenser (inndelingslova).

Det vart ikkje foreslått tilsvarande endringar i meir-verdiavgiftsregelverket, fordi det for dette regelverket ersentralt at kommunane fylgjer det same regleverketsom private verksemder. I høve til kommunale vass- ogavløpsanlegg gjer det seg likevel gjeldande enkelte sær-lege omsyn. Slike anlegg er regulerte i lov 16. mars 2012nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg, kor detmellom anna er fastsett reglar om kven som kan eige an-legga.

Omsetnad av vass- og avløpstenester frå kommuna-ne utløyser plikt for kommunane til å berekne meirver-diavgift. Motstykket er at kommunane har rett til frå-drag for inngåande meirverdiavgift på kostnader tiloppføring og vedlikehald m.m. av vass- og avløpsanlegg.Slike anskaffingar er omfatta av justeringsreglane i mer-verdiavgiftsloven kapittel ni. Justering inneber at kom-munen må betale tilbake frådragsført meirverdiavgiftpå anskaffingar av kapitalvarer dersom desse blir seldeeller på annan måte tekne i bruk utanfor avgiftspliktigverksemd. Ei samanslåing eller deling av kommunar erei hending som utløyser plikt til å justere.

Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg § 1 andreledd definerer vass- og avløpsanlegg som hovudleidnin-gar for vatn og avløp, pumpestasjonar, høgdebasseng,anlegg for handtering og reinsing av vatn og avløp m.m.Det fylgjer av § 1 fyrste ledd at anlegg skal vere kommu-nalt eigde, og at eksisterande privateigde anlegg berrekan overdragast til kommunar. Kommunale vass- og av-løpsanlegg kan berre nyttast til det dei er oppførte for.Av omsyn til kommunane foreslår departementet at detvert fastsett eit unntak frå plikta til å justere meirver-diavgift etter merverdiavgiftsloven ved overdraging avkommunale vass- og avløpsanlegg i samband med kom-munesamanslåingar og -delingar.

På denne bakgrunnen foreslår departementet eitnytt sjette ledd fyrste punktum i merverdiavgiftsloven§ 9-2. Endringa inneber at det blir fastsett eit unntak fråplikta til å justere inngåande meirverdiavgift ved over-draging av kommunale vass- og avløpsanlegg ved sa-manslåingar og delingar av kommunar og fylkeskom-munar. Ein praktisk konsekvens av endringa er at kom-munane ikkje må utarbeide justeringsavtaler med til-høyrande dokumentasjon for å overføre slike kapitalva-rer. Det er presisert i lovforslaget at unntaket berre gjeldder overdraginga skjer som ledd i samanslåing eller de-ling etter reglane i inndelingslova. Så lenge overdragin-ga skjer som ledd i ei slik samanslåing, har det ikkjenoko å seie om kommunen eig anlegget sjølv, til dømesgjennom eit kommunalt føretak, eller om fleire kom-munar eig det gjennom eit interkommunalt selskap.

8 Innst. 399 L – 2017–2018

Det er vidare berre anlegg som definerte i lov om kom-munale vass- og avløpsanlegg § 1 andre ledd som er om-fatta av framlegget.

Departementet syner til framlegg til nytt sjette leddfyrste punktum i merverdiavgiftsloven § 9-2.

Overføring av justeringsposisjoner

Som fylgje av at det blir fastsett eit unntak frå juste-ringsplikta, bør det gå klårt fram av lova at pliktene ogrettane etter justeringsregelverket automatisk vertovertekne av den nye kommunen etter samanslåinga el-ler dei kommunane som vart delte. Dette gjeld mellomanna plikta til å justere meirverdiavgift dersom anleggetseinare vert disponert om til bruk i ikkje-avgiftspliktigverksemd, til dømes som fylgje av ei avvikling av verk-semda.

Departementet foreslår at same presisering somomtalt i førre avsnitt vert gjord i merverdiavgiftskom-pensasjonsloven. Som omtalt tidlegare vart det i revi-dert nasjonalbudsjett 2017 fastsett eit unntak frå pliktatil å justere meirverdiavgiftskompensasjon ved kom-munesamanslåingar. Det vert uttalt i forarbeida til lovaat den nye kommunen etter samanslåinga, eller deikommunane som vart delte, skal overta rettane og plik-tene til å justere, jf. Prop. 130 LS (2016–2017) kapittel 14.Departementet meiner at det av informasjonsomsynbør gå fram av lova at rettane og pliktene etter juste-ringsregelverket automatisk blir overførte til den ellerdei nye kommunane.

Departementet foreslår eit nytt sjette ledd andrepunktum i merverdiavgiftsloven § 9-2 og eit nytt andrepunktum i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 16andre ledd. Endringane inneber at den eller dei overta-kande kommunane utan vidare overtek rettane og plik-tene etter justeringsreglane. Lovføresegna inneber atein overtakande kommune til dømes vil måtte justeremeirverdiavgifta dersom den seinare avviklar verksem-da. Den overtakande kommunen har vidare ansvaret forå oppfylle dei dokumentasjonskrava som gjeld etter lo-va. Det er utan betyding korleis eigarskapet til anleggaer organisert, det vil seie om anlegget er eigd av kommu-nen sjølv eller av eit interkommunalt selskap. Departe-mentet viser endeleg til at det overtakande avgiftssub-jektet vil hefte for eventuelle manglar knytte til etterle-vinga av justeringsplikta som skriv seg frå tida før delin-ga eller samanslåinga.

Departementet syner til framlegg til nytt sjette leddandre punktum i merverdiavgiftsloven § 9-2 og nytt an-dre punktum i meirverdiavgiftskompensasjonsloven§ 16 andre ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringane inneber ein reduksjon i dei administra-tive kostnadene knytte til kommunesamanslåingar.Framlegget vil ikkje ha provenykonsekvensar.

Ikraftsetting og virkningstidspunktDepartementet foreslår at endringane blir sette i

kraft straks og med verknad frå 1. januar 2017. Dermedblir alle kommunar som inngår i kommunereforma,omfatta.


10. Alkoholavgift for små bryggerierRedusert alkoholavgift for små bryggerier be-

handles i Innst. 400 S (2017–2018), se kapittel 4.

11. Engangsavgift, ny kjøresyklus og ladbare hybridbiler

Se omtale av engangsavgift, ny kjøresyklus ogladbare hybridbiler i Innst. 400 S (2017–2018) kapittel 4.

12. Veibruksavgift på naturgassSe omtale av veibruksavgift på naturgass i Innst. 400

S (2017–2018) kapittel 4.

13. Tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret

13.1 SammendragLov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering

tok til å gjelde 1. oktober 2017. Med den nye lova måheimel for utlevering av opplysningar frå Folkeregiste-ret som er omfatta av teieplikt, stå i regelverket somgjeld for dei ulike saksområda. Vedtak om utlevering avopplysningar etter tidlegare folkeregisterlov gjeld like-vel fram til eitt år etter at den nye lova tok til å gjelde.Dersom tilgangen til opplysningar som er omfatta avteieplikt, skal vidareførast, må ny lovheimel vere påplass før dette. Dette er det gjort greie for i Prop. 164 L(2015–2016) Lov om folkeregistrering, sjå særleg kap. 18(punkt 18.4.4) og kap. 23. Samstundes med at ny folkere-gisterlov vart vedteke, vart det difor vedteke endringar iei rekkje lover for å sikre framleis tilgang til opplysnin-gar underlagde teieplikt.

I samråd med Kunnskapsdepartementet, Arbeids-og sosialdepartementet, Utanriksdepartementet, Bar-ne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsde-partementet, Kulturdepartementet og Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet foreslår Finansdeparte-mentet å gjere enkelte lovendringar som er naudsyntefor å sikre framleis tilgang til opplysningar som er om-fatta av teieplikt i folkeregisterloven, og som ikkje vartgjorde då folkeregisterloven vart fremja. Vurderinganeav behovet for slik heimel er gjort i dei einskilde depar-tementa, og vert fremja samla her av praktiske omsyn.

9Innst. 399 L – 2017–2018

Finansdepartementet foreslår òg endringar i skattefor-valtningsloven og a-opplysningsloven for å klårgjere atskattemyndigheitene framleis har tilgang til opplysnin-gar frå Folkeregisteret når dei utfører oppgåver etterdesse lovene.

Dei foreslåtte lovendringane er alle ei vidareføringav gjeldande rett og teknisk oppfølging av ny folkeregis-terlov, jf. omtale i nemnde proposisjon. Departementahar difor lagt til grunn at det openbert ikkje er naudsyntå sende desse framlegga på allmenn høyring, jf. punkt 3-3 i utgreiingsinstruksen.

Departementa har vidare lagt til grunn at endringa-ne er ei vidareføring av gjeldande rett og difor ikkje fårøkonomiske eller administrative konsekvensar.

Departementet foreslår heimlar i barnehageloven,opplæringslova og friskolelova for å vidareføre offentle-ge styresmakter sin tilgang til dei opplysningane frå Fol-keregisteret som er naudsynte for å utføre oppgåver et-ter desse lovene.

Departementet foreslår endringar i lov om Statenspensjonskasse, lov om pensjonstrygd for sjømenn, lovom pensjonstrygd for fiskere og lov om sosiale tjenesteri arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenestelo-ven). Formålet med endringane er å sikre tilgang til Fol-keregisteret for visse etatar m.m. under Arbeids- og sosi-aldepartementet.

Departementet gjer framlegg om endringar i uten-rikstjenesteloven for å sikre utanrikstenesta (Utanriks-departementet og utanriksstasjonane) naudsynt lov-heimel for å innhente opplysningar frå Folkeregisteretutan hinder av teieplikta, jf. folkeregisterloven § 10-2første leddet.

Departementet foreslår endringar i lov om uten-landske skilsmisser, barnelova, ekteskapslova og gjelds-ordningsloven. For å kunne utføre oppgåvene dei er på-lagde, treng offentlege styresmakter enkelte opplysnin-gar frå Folkeregisteret som er omfatta av teieplikt etterfolkeregisterloven. Formålet med dei foreslåtte lov-endringane er å vidareføre den moglegheita offentlegemyndigheiter i dag har til å hente opplysningar som eromfatta av teieplikt, frå Folkeregisteret. Dette gjeld tildømes opplysningar om sivilstand, ektefelle, barn ogforeldreansvar, som dei fram til no har hatt tilgang til et-ter den tidlegare folkeregisterloven.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og klagein-stansen Pasientskadenemnda treng tilgang til opplys-ningar som er underlagt teieplikt i Folkeregisteret. Opp-lysningane vert nytta til å behandle krav om erstatningfor pasientskadar etter pasientskadeloven. Det gjeldopplysningar om foreldre, barn og ektefelle eller regis-trert partnar, og særleg i saker der pasienten er død ogdet er naudsynt å finne ut kven som er rett person til åtre inn i kravet, eller kven som har rett til å fremje søk-nad om erstatning. Det kan òg vere aktuelt å be om opp-

lysningar om foreldreansvar, elektronisk kontaktinfor-masjon og kontaktopplysningar for dødsbu.

Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskade-nemnda har i dag tilgang til opplysningane med grunn-lag i vedtak. Framlegget om å ta inn ein ny § 10 a i pasi-entskadeloven som sikrar naudsynt lovheimel for å inn-hente opplysningar frå Folkeregisteret utan hinder avteieplikta, fører vidare denne tilgangen.

Det vert vist til framlegg om ny § 10 a i pasientska-deloven.

Departementet gjer framlegg til endring i lov 7. juni1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (grav-ferdsloven). Lova vert foreslått endra slik at kyrkjelegefellesråd og kommunar får heimel i lova for framleis åkunne innhente opplysningar frå Folkeregisteret utanhinder av teieplikt når dette er naudsynt for å utøvepliktene dei har etter gravferdsloven, jf. folkeregisterlo-ven § 10-2.

Det vert gjort framlegg til endringar i lov 16. juni2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og lov17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrik-kellova). Dei to lovene vert foreslått endra slik at kom-munen får heimel i lov for framleis å kunne innhenteopplysningar frå Folkeregisteret utan hinder av teiepliktnår dette er naudsynt for å utøve pliktene dei har ettereierseksjonsloven og matrikkellova, jf. folkeregisterlo-ven § 10-2. Det same gjeld for Kartverket som sentralmatrikkelstyresmakt.

I samband med ny folkeregisterlov vart det teke innein heimel i skatteforvaltningsloven § 10-5 andre leddbokstav i om at folkeregisterstyresmakta etter krav fråskattestyresmaktene skal gje dei opplysningane som ernaudsynte for skattestyresmaktenes fastsetting av skatt.Heimelen er plassert i skatteforvaltningsloven kapittel10 om kontroll. Etter ei fornya vurdering har departe-mentet kome til at heimelen høyrer betre heime i kapit-tel 7 om opplysningsplikta til tredjepartar. Departe-mentet foreslår difor ein ny heimel i skatteforvaltnings-loven § 7-9 nytt tredje ledd om at skattestyresmakteneutan hinder av teieplikt skal ha tilgang til opplysningarfrå Folkeregisteret som er naudsynte for fastsetting avskatt. Skatteforvaltningsloven § 10-5 andre ledd bok-stav i vert foreslått oppheva. Forslaget inneber ei vidare-føring av den tilgangen til Folkeregisteret skattesty-resmaktene har i dag.


14. Fødselsnummer ved spedbarns-adopsjoner

14.1 SammendragDepartementet gjer framlegg om ei endring i folke-

registerloven for å sikre at det framleis kan tildelast nytt

10 Innst. 399 L – 2017–2018

fødselsnummer i samband med anonyme sped-barnsadopsjonar.

Etter tidlegare folkeregisterregelverk vart det gjevenytt fødselsnummer i nokre adopsjonshøve, sjå adop-sjonsloven 16. juni 2017 nr. 48 § 14 om spedbarnsadop-sjonar. Det gjeld såkalla anonyme adopsjonar, somskjer i samband med fødselen på oppmoding frå deibiologiske foreldra. Dei biologiske foreldra får ikkje vitekven som vert adopsjonsforeldre, og adopsjonsforeldrafår ikkje identifiserande opplysningar om barnet si bio-logiske slekt. For å sikre anonymitet mellom partane fårbarnet nytt fødselsnummer etter adopsjonen. (Barnethar etter fylte 18 år rett til å få opplyst kven som er bio-logiske foreldre.)

Ved ein inkurie fall heimelen til å gje nytt fødsels-nummer i desse høva ut i ny folkeregisterlov. Departe-mentet foreslår difor ei endring i folkeregisterloven9. desember 2016 nr. 88 § 2-2, slik at det framleis kan til-delast nytt fødselsnummer til barnet i samband medanonyme spedbarnsadopsjonar.

Det vert vist til framlegg om nytt siste punktum i§ 2-2 tredje ledd i folkeregisterloven.


15. Oppgaver fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet

15.1 SammendragOrdninga med ny skatteklagenemnd tok til å gjelde

1. juli 2016. Det har bygd seg opp betydelege restansarav ubehandla klager sidan Skatteklagenemnda vart eta-blert.

Departementet foreslår lovendringar som reduse-rer sakstilfanget til Skatteklagenemnda. Endringane vilføre til kortare saksbehandlingstid i dei sakene nemndabehandlar.

Departementet foreslår å leggje klagebehandlingaav vedtak om tvangsmulkt og forseinkingsgebyr etter a-opplysningsloven til Skattedirektoratet.

Departementet foreslår vidare å overføre klagerover vedtak om fastsetjing av skatt på inntekt og for-mue, meirverdiavgift og arbeidsgjevaravgift frå Skatte-klagenemnda til Skattedirektoratet når den samla skat-temessige verknaden som er påklaga (klagegjenstan-den), er under 25 000 kroner. Nemnda skal likevel be-handle saker av prinsipiell interesse.

På bakgrunn av innspela i høyringsrunden foreslårdepartementet òg å overføre klager om skatteavgren-sing ved lita skatteevne frå nemnda til direktoratet. Det-te er eit saksområde som i dag utgjer ein stor del av sake-ne i nemnda.

Framlegget inneber ingen økonomiske eller admi-nistrative konsekvensar for dei skattepliktige. For Skat-

teklagenemnda vil ei slik endring gje ein reduksjon isaksmengda på 2 000–2 500 saker per år. For Skatteeta-ten vil endringane ha som følgje at Skattedirektoratetvert gjort til klageinstans på tre nye område. Kostnade-ne ved tiltaket er anslått til 15,2 mill. kroner (heilår-sverknad) for at Skattedirektoratet skal kunne overtaklagebehandlinga utan at det går ut over dei arbeids-oppgåvene direktoratet har i dag.

Departementet syner til framlegg til endringar i a-opplysningsloven §§ 10 og 11 og skatteforvaltningslo-ven § 13-3 andre ledd.

Departementet foreslår at endringane tek til å gjel-de frå 1. august 2018.

15.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene

fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, slutter seg tilregjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at et flertall avhøringsinstansene var bekymret for fragmentering avklagene og om rettssikkerheten blir godt nok ivaretattnår samme instans behandler sak og klage.

D i s s e m e d l e m m e r går derfor imot å overføresakene der klagegjenstanden har lav verdi, til Skattedi-rektoratet. Flere av høringsinstansene peker på at tilfø-ring av ressurser til sekretariatet ville gi ønsket nedgangi saksbehandlertid og restanse.

D i s s e m e d l e m m e r støtter dette synet og menerdet er uheldig at forslaget om overføring av skattebe-grensning med liten skatteevne ikke har vært på høring.Saken bør sendes på høring før det tas stilling i dettespørsmålet.

D i s s e m e d l e m m e r støtter derfor ikke overfø-ring av disse sakene fra Skatteklagenemnda til Skattedi-rektoratet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t er uroet over den lange behandlingstiden ogden store restansen som er i Skatteklagenemnda, ogstøtter å overføre og samle alle klager som gjeldertvangsmulkt, herunder klagesaker knyttet til a-opplys-ningsloven, til Skattedirektoratet.

D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringensforslag til endringer i a-opplysningsloven, men går imotforslag til endring i skatteforvaltningsloven § 13-3 annetledd.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte na-sjonalbudsjett foreslår å styrke Skatteklagenemndamed 15,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,slik at behandlingstiden kan reduseres. D i s s e m e d -l e m m e r påpeker at det er beklagelig at regjeringen ogdens samarbeidspartnere gjennom dette forslaget flyt-

11Innst. 399 L – 2017–2018

ter enda flere statlige arbeidsoppgaver til Oslo og der-med bidrar til en ytterligere sentralisering av Norge.

16. Land-for-land-rapportering16.1 Sammendrag

OECD og G20 gjennomførte i 2013–2015 eit pro-sjekt for å finne internasjonalt anerkjende tiltak motoverskotsflytting og utholing av skattegrunnlag, OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Project (BEPS-pro-sjektet). Tiltak 13 gjeld mellom anna innføring av reglarom at store fleirnasjonale konsern med konsolidert om-setnad på meir enn 750 mill. euro skal levere ein årlegland-for-land-rapport til skattestyresmaktene. Rappor-ten skal innehalde nøkkelinformasjon om verksemda idei ulike landa der konsernet har føretak. Det vart lagaei modellovgjeving som set rammene for korleis rap-porteringsplikta skal gjennomførast i kvart enkelt land.Norge deltok i BEPS-prosjektet og har slutta seg tilInclusive Framework til gjennomføringa av BEPS-tilta-ka.

I Prop. 120 L (2015–2016) gjorde departementetframlegg om å innføre reglar om land-for-land-rappor-tering til norske skattestyresmakter. I proposisjonen ka-pittel 1 vert det uttalt at forslaget i stor grad følgjer mo-dellovgjevinga. Forslaget vart vedteke av Stortinget, jf.Innst. 42 L (2016–2017). Rapporteringsplikta følgjer idag av skatteforvaltningsloven § 8-12.

Gjennomføring av land-for-land-rapportering erein minimumsstandard i BEPS-prosjektet. Det inneberat landa skal gjennomføre modellovgjevinga på denmåten og med det innhaldet ein er einig om. Reglaneskal ikkje gå lengre eller krevje at det blir gitt færre ellerfleire opplysningar enn det som følgjer av modellovgje-vinga. Denne standarden gjer reglane føreseielege fordei skattepliktige, og den reduserer dei administrativekostnadene deira fordi ein og same land-for-land-rap-port kan brukast i alle landa der konsernet har verk-semd. Like rapporteringskrav sikrar òg at skattesty-resmaktene i dei ulike landa får den same informasjo-nen.

Modellovgjevinga byggjer på at det som hovudregeler morselskapet i eit fleirnasjonalt konsern som skal le-vere land-for-land-rapport til skattestyresmaktene iden jurisdiksjonen der føretaket høyrer heime (primærrapporteringsplikt). Skattestyresmaktene i dette landetskal deretter utveksle rapporten med skattestyresmak-tene i alle landa der konsernet har føretak. Utvekslingaskjer på grunnlag av avtalar om automatisk utvekslingav rapportar. Dersom den jurisdiksjonen morselskapethøyrer heime i, ikkje krev land-for-landrapportering,opnar modellovgjevinga for at jurisdiksjonar der detfinst føretak som er ein del av konsernet, kan krevje atdei lokale føretaka, på visse vilkår, leverer land-for-land-

rapport til skatteskattestyresmaktene (sekundær rap-porteringsplikt).

I skatteforvaltningsloven § 8-12 andre ledd bokstavb er det fastsett at dersom morselskapet til eit norsk fø-retak høyrer heime i ein jurisdiksjon som ikkje har avta-le om automatisk utveksling av land-for-land-rapportarmed Noreg, så skal det norske føretaket levere land-for-land-rapport i Noreg. Denne sekundære rapporterings-plikta i norsk rett er noko vidare enn den rapporterings-plikta som følgjer av modellovgjevinga. I modellovgje-vinga er kravet for sekundær rapporteringsplikt at detlandet der morselskapet høyrer heime, har ein avtalemed Noreg som legg til rette for utveksling av opplys-ningar, men ikkje har inngått ein avtale om automatiskutveksling av land-for-land-rapportar etter den først-nemnde avtalen. For at Noreg skal oppfylle minimums-standarden i tiltak 13 i BEPS-prosjektet, gjer departe-mentet framlegg om å endre § 8-12 andre ledd bokstavb. Eit norsk føretak får då berre sekundær rapporterings-plikt dersom morselskapet i konsernet høyrer heime ieit land som har inngått ein avtale med Noreg som leggtil rette for utveksling av informasjon med Noreg, mensom ikkje har ein avtale som opnar for automatisk ut-veksling av land-for-land-rapportar til skattestyresmak-tene.

Departementet syner til forslag til endring av skat-teforvaltningsloven § 8-12 andre ledd bokstav b.

Departementet gjer framlegg om at lovendringa tektil å gjelde straks med verknad for rekneskapsår sombyrjar 1. januar 2018 eller seinare.



17. Opprettinger i lovtekst17.1 Sammendrag

Eiendomsskatt på maskiner mv. i verk og bruk;skatteforvaltningsloven § 8-2 tredje ledd; skattebeta-lingsloven §§ 10-40 og 16-41; skattebetalingsloven§§ 8-1 og 8-3; skattebetalingsloven §§ 13-5 og 17-1 fem-te ledd; folketrygdloven – endring i innledningen til ka-pittel 23; bidragsinnkrevingsloven § 29 første ledd; til-visinger til folkeregisterloven i barnelova, barnetrygd-loven og konsesjonsloven; skatteloven § 5-43 førsteledd; og skatteloven § 6-30, er omtalte i proposisjonen.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i o g R ø d t viser til Dokument 8:158 S (2017–2018), der det ble etterlyst presiseringer i overgangsre-gelen ved utfasing av eiendomsskatt på verk og bruk, og

12 Innst. 399 L – 2017–2018

til at de foreslåtte endringer fra regjeringen er i samsvarmed Arbeiderpartiets forslag, og støtter dette.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at regjeringenskulle komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett medhvordan kompensasjonsordningen på inntil 500 mill.kroner skal innrettes og fordeles. Dette har ikke skjedd.Det er også brakt på det rene at kompensasjonsordnin-gen på inntil 500 mill. kroner ikke vil dekke de berørtekommuners inntektstap, og kommunene vet fortsattikke kriteriene eller hvordan fordelingen blir til den en-kelte kommune.

18. Andre forslag og merknader18.1 Netthandel

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e o g R ø d t foreslår å fjerne subsidiene påutenlandsk netthandel, som i dag gir norsk næringsliven konkurranseulempe og innebærer et betydelig av-giftstap for staten ved at all import under en verdi på350 kroner er fritatt for merverdiavgift, toll og særavgif-ter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til merknader i Innst.400 S (2017–2018) og fremmer følgende forslag:

«II lov 21. desember 2007 nr. 199 om toll og vareførsel(tolloven) gjøres følgende endring:

§ 5-9 oppheves.

III lov 19. juni nr. 58 om merverdiavgift (merverdiav-giftsloven) gjøres følgende endring:

§ 7-2 første ledd første punktum skal lyde:(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved inn-

førsel av varer som nevnt i tolloven § 5-1, § 5-2 førsteledd bokstav b og c, § 5-3, § 5-4 første ledd bokstav a, c,d, f og g, § 5-5, § 5-6 og § 5-7 første ledd bokstav e.

IIIEndringene under I og II trer i kraft 1. august 2018.»

19. Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøparti-et De Grønne og Rødt:

Forslag 1

II lov 21. desember 2007 nr. 199 om toll og vareførsel(tolloven) gjøres følgende endring:

§ 5-9 oppheves.

III lov 19. juni nr. 58 om merverdiavgift (merverdiav-

giftsloven) gjøres følgende endring:

§ 7-2 første ledd første punktum skal lyde:(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved inn-

førsel av varer som nevnt i tolloven § 5-1, § 5-2 førsteledd bokstav b og c, § 5-3, § 5-4 første ledd bokstav a, c,d, f og g, § 5-5, § 5-6 og § 5-7 første ledd bokstav e.

IIIEndringene under I og II trer i kraft 1. august 2018.

Forslag fra Senterpartiet:Forslag 2

Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering avde foreslåtte endringene i skattlegging og rapporteringom naturalytelser og komme tilbake til Stortinget medet nytt forslag som ivaretar hensynet til brede skatte-grunnlag og forenkling av rapportering.

Forslag fra Rødt:Forslag 3

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forsla-get til statsbudsjett for 2019 fastsette skattesatsen forkildeskatt for utenlandske arbeidstakere på midlertidigopphold til 26 pst.

20. Komiteens tilrådingKomiteens tilråding fremmes av en samlet komité

med unntak av:K romertall III som fremmes av Arbeiderpartiet,

Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne ogRødt.

S romertall II skattebetalingsloven § 5-4 første ledd,W romertall II og Y romertall IV som fremmes av Arbei-derpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven-streparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og MiljøpartietDe Grønne.

Y romertall V som fremmes av Høyre, Fremskritts-partiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Fol-keparti og Miljøpartiet De Grønne.

13Innst. 399 L – 2017–2018

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, visertil dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

v e d t a k t i l l o v e r :

A.

V e d t a k t i l l o v

om endring i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjons-trygd for sjømenn

II lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjø-menn gjer ein følgjande endring:

§ 21 nr. 1 nytt andre ledd skal lyde:Pensjonstrygden kan, uten hinder av taushetsplikt,

innhente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nød-vendige for å utføre oppgaver etter denne loven. Pensjons-trygden skal også ha tilgang til opplysninger i registeret tilutredning og produksjon av statistikk.

IIEndringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

B.


om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse

II lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse gjerein følgjande endring:

Ny § 45 a skal lyde:§ 45 a Statens pensjonskasse skal, uten hinder av taus-hetsplikt, ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret somer nødvendig for forvaltning og beregning av ytelser somPensjonskassen administrerer. Pensjonskassen skal ogsåha tilgang til opplysninger i registeret til utredning og pro-duksjon av statistikk.


C.


om endring i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

II lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskeregjer ein følgjande endring:

§ 29 nytt andre ledd skal lyde:Garantikassen kan, uten hinder av taushetsplikt, inn-

hente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nødven-dige for å utføre oppgaver etter denne loven. Garantikas-sen skal også ha tilgang til opplysninger i registeret tilutredning og produksjon av statistikk.


D.


om endringar i lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner

II lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenland-ske skilsmisser og separasjoner gjer ein følgjandeendringar:

§ 6 skal lyde:§ 6. Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taus-hetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige for å av-gjøre om en utenlandsk separasjon eller skilsmisse kananerkjennes i Norge.

Noverande §§ 6 og 7 blir § 7 og ny § 8.

IIEndringane under I tek til å gjelde straks.

E.


om endringar i barnelova

II lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjer ein føl-gjande endringar:

§ 15 andre ledd skal lyde:Dersom mora eller barnet bur på sperra adresse, jf.

lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering medforskrifter, eller det er søkt om eller gjeve løyve til å nyttefiktive personopplysningar for mora eller barnet, jf. lov4. august 1995 nr. 53 om politiet § 14 a, kan saka reisastfor Oslo tingrett.

§ 57 tredje punktum skal lyde:Dersom barnet bur på sperra adresse, jf. lov 9. desember2016 nr. 88 om folkeregistrering med forskrifter, ellerdet er søkt om eller gjeve løyve til å nytte fiktive person-opplysningar for barnet, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 ompolitiet § 14 a, kan saka reisast for Oslo tingrett.

14 Innst. 399 L – 2017–2018

I kapittel 10 skal ny § 85 a lyde:§ 85 a Innhenting av opplysingar frå Folkeregisteret

Folkeregistermyndigheita skal, utan hinder av teie-plikt, gje dei opplysingane som er naudsynte for utføringav oppgåver etter lova her.

IIEndringane under I tek til å gjelde straks.

F.


om endring i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap

II lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjer ein følgjandeendring:

Ny § 29 a skal lyde:§ 29 a Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taus-hetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige for utfø-relsen av oppgaver etter loven her.

IIEndringa under I tek til å gjelde straks.

G.


om endring i gjeldsordningsloven

II lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjelds-ordning for privatpersoner gjer ein følgjande endring:

Ny § 7-9 skal lyde:§ 7-9 Folkeregistermyndighetens plikt til å gi opplysninger om skyldneren

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taus-hetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige fornamsmyndighetens utførelse av oppgaver etter loven her.


H.


om endring i gravferdsloven

II lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon oggravferd gjer ein følgjande endring:

§ 23 nytt fjerde ledd skal lyde:

Kirkelig fellesråd og kommunen kan uten hinder avtaushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteretnår det er nødvendig for å løse oppgaver etter loven her.


I.


om endring i folketrygdloven

II lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal kapittel23 innhaldslista lyde:

Kapittel 23. Finansiering

Bestemmelser om– folketrygdens utgifter står i § 23-1, – arbeidsgiveravgift står i § 23-2, – trygdeavgift står i § 23-3, – avgifter for visse grupper står i § 23-4, – produktavgift ved fiske m.m. står i § 23-5, – premie for frivillig forsikring for sykepenger og fri-

villig yrkesskadetrygd står i § 23-6, – refusjon av trygdeutgifter ved trafikkskade står i

§ 23-7, – refusjon av trygdeutgifter ved yrkesskade står i

§ 23-8, – tilskott fra staten står i § 23-10, – folketrygdfondet står i § 23-11.


J.


om endring i opplæringslova

II lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidare-gåande opplæringa gjer ein følgjande endring:

15Innst. 399 L – 2017–2018

Ny § 15-9 skal lyde:§ 15-9 Innhenting av opplysningar frå Folkeregisteret

Offentlege myndigheiter kan utan hinder av teiepliktinnhente opplysningar frå Folkeregisteret når det er nød-vendig for å utføre oppgåver etter denne lova. Departe-mentet gir forskrift om kva for opplysningar som kan inn-hentast.


K.


om endringar i skatteloven

II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntektgjer ein følgjande endringar:

§ 5-43 fyrste ledd d nr. fem skal lyde:5. tilleggsstønader etter § 11 A-4

§ 6-30 andre ledd fyrste punktum skal lyde:For øvrig omfatter minstefradraget fradrag for for-

sikringspremie mv. etter § 6-47 første ledd e til g.

III lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntektgjer ein følgjande endring:

§ 10-33 tredje ledd skal lyde:(3) Gevinst på givers hånd som følge av gavesalg til

mottaker, legges til den inngangsverdi og det skjer-mingsgrunnlag mottaker trer inn i etter reglene i førsteog annet ledd. Fradragsberettiget tap på givers hånd somfølge av gavesalg til mottaker trekkes fra den inngangs-verdi og det skjermingsgrunnlag mottaker trer inn i et-ter reglene i første og annet ledd. Blir skjermingsgrunn-laget etter regelen i første og annet punktum lavere enndet vederlag mottaker betalte for aksjen eller andelen,skal skjermingsgrunnlaget være lik vederlaget.

IIII lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntektgjer ein følgjande endringar:

§ 6-70 fyrste ledd skal lyde:(1) Skattyter som har begrenset skatteplikt etter

§ 2-3 første ledd h, skal ha standardfradrag etter denneparagraf. Har personen utelukkkende skatteplikt etter§ 2-3 første ledd h, skal han ha standardfradrag uansetthvor lenge denne skatteplikten består.

Nytt kapittel 19 skal lyde:

Kapittel 19. Særregler om skattlegging av utenlandske arbeidstakere mv. (kildeskatteordning)

§ 19-1 Anvendelsesområde

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder beskatning avperson for inntekt som er skattepliktig etter § 2-3 førsteledd d-f eller § 2-3 annet ledd.

§ 19-2 Fradrag

Det gis ingen fradrag i inntekt som skattlegges etterbestemmelsene i dette kapittel. Det gis heller ingen fra-drag i fastsatt skatt.

§ 19-3 Inntektstak

Har skattyter årlig brutto arbeidsinntekt, jf. § 19-1,over et fastsatt inntektstak, skal skattlegging skje etterskattelovens alminnelige regler for hele inntekten.

§ 19-4 Andre inntekter

Har skattyter andre skattepliktige inntekter ennnevnt i § 19-1, skal vedkommende skattlegges etter skatte-lovens alminnelige regler for alle inntekter. Skattleggingetter bestemmelsene i dette kapittel kan likevel kombine-res med skatteplikt for kildeskatt på pensjon mv. jf. § 2-3fjerde ledd, kildeskatt på utbytte jf. § 10-13 og med inntektsom skattlegges etter artistskatteloven.

§ 19-5 Forholdet til bostedsreglene

Skattyter i ordningen som blir bosatt i riket jf. § 2-1,skattlegges etter skattelovens alminnelige regler, menførst for inntektsåret etter det inntektsår vilkårene i § 2-1er oppfylt. Første punktum gjelder ikke hvis skattyter harkapitalinntekt over et fastsatt beløp.

§ 19-6 Valgadgang

Skattyter kan i stedet velge å bli skattlagt etter skatte-lovens alminnelige regler.

§ 19-7 Forskrift

Departementet kan gi forskrift om skattesubjektene iordningen, jf. § 19-1, inntektstak for arbeidsinntekt, jf.§ 19-3, inntektstak for kapitalinntekt, jf. § 19-5 annetpunktum og vilkår for valgadgang, jf. § 19-6.

Noverande kapittel 19 blir nytt kapittel 20.

IVEndringane under I tek til å gjelde straks.Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad

frå og med inntektsåret 2018.Endringane under III tek til å gjelde straks med

verknad frå og med inntektsåret 2019.

16 Innst. 399 L – 2017–2018

L.


om endring i pasientskadeloven

II lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientska-der mv. gjer ein følgjande endring:

Ny § 10 a skal lyde:§ 10 a. Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taus-hetsplikt, gi de opplysninger som er nødvendig for utførel-sen av oppgaver etter denne lov.


M.


om endring i barnetrygdloven

II lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd gjer ein følgjandeendring:

§ 14 annet ledd bokstav a skal lyde:

a) barnets mor ikke er registrert som bosatt i Norge ihenhold til lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkere-gistrering,


N.


om endring i friskolelova

II lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar gjer ein føl-gjande endring:

Ny § 7-8 skal lyde:§ 7-8 Innhenting av opplysningar frå Folkeregisteret

Offentlege myndigheiter kan utan hinder av teiepliktinnhente opplysningar frå Folkeregisteret når det er nød-vendig for å utføre oppgåver etter denne lova. Departe-mentet gir forskrift om kva for opplysningar som kan inn-hentast.


O.


om endring i konsesjonsloven

II lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved ervervav fast eiendom mv. gjer ein følgjande endring:

§ 6 andre punktum skal lyde:En eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er regist-rert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i eller imedhold av lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregist-rering.


P.


om endring i merverdiavgiftskompensasjonsloven

II lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon avmerverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.gjer ein følgjande endring:

§ 16 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:Overdragerens rett og plikt til justering etter første leddovertas uendret av den overtakende kompensasjonsbe-rettigede virksomheten.

IIEndringa under I tek til å gjelde straks med verknad

frå 1. januar 2017.

Q.


om endring i bidragsinnkrevingsloven

II lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholds-bidrag mv. gjer ein følgjande endring:

§ 29 fyrste ledd andre punktum skal lyde:Vedtaket kan påklages til nærmeste overordnede organeller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratetbestemmer.


17Innst. 399 L – 2017–2018

R.


om endring i barnehageloven

II lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjer ein følgjan-de endring:

Ny § 22 a skal lyde: § 22 a Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret

Offentlige myndigheter kan uten hinder av taushets-plikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det ernødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven. De-partementet gir forskrift om hvilke opplysninger som kaninnhentes.


S.


om endringar i skattebetalingsloven

II lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving avskatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endringar:

§ 8-1 andre og tredje ledd skal lyde:(2) Innbetalt skatt fra upersonlige skattytere for et

inntektsår blir å fordele mellom staten, fylkeskommu-nen og kommunen på grunnlag av den samlede fastsatteskatt til staten, skatt til fylkeskommunen og skatt tilkommunen for vedkommende år.

(3) Fradrag for utenlandsk skatt etter intern norskrett eller skatteavtale skal for personlige skattytere for-deles forholdsmessig mellom skatt til staten, fylkeskom-munen og kommunen. For upersonlige skattytere skaltilsvarende fradrag overføres til staten.

§ 8-3 fyrste og andre ledd skal lyde: (1) Inntil endelig fordeling etter §§ 8-1 og 8-2 kan

foretas, skal innbetalt skatt og trygdeavgift fordeles fore-løpig mellom staten, fylkeskommunen, kommunen ogfolketrygden.

(2) Ved foreløpig fordeling gjelder følgende bestem-melser:a) Den foreløpige fordelingen skal skje på grunnlag av

den samlede fastsettingen av skatt til staten, skatt tilfylkeskommunen, skatt til kommunen og trygdeav-gift til folketrygden ved siste skattefastsetting førinntektsåret.

b) Hvis forholdet mellom den samlede fastsettingenav de forskjellige skatter må antas å bli vesentlig for-

skjøvet på grunn av endring i skattesatser eller avandre årsaker, kan Skattedirektoratet ved skjønnfastsette forholdstall til bruk ved den foreløpige for-delingen.

§ 10-40 fyrste ledd bokstav d skal lyde:d) avgift ved urettmessig bruk av merket olje etter sær-

avgiftsloven § 1, som forfaller til betaling tre ukeretter at melding om kravet er sendt.

§ 13-5 skal lyde:§ 13-5 Klageadgang

Motregning etter § 13-1 kan påklages etter tvangs-fullbyrdelsesloven § 5-16. Motregningserklæringen kanikke påklages senere enn én måned etter at den ble mot-tatt, med mindre det gjelder prøving etter § 17-1 femteledd.

§ 16-41 skal lyde:§ 16-41 Ansvar for bruker av motorkjøretøy

Den som ved urettmessig bruk av merket mineral-olje og avgiftsfri biodiesel har disposisjonsrett over mot-orkjøretøy, er ansvarlig for avgift ved slik bruk, jf. sær-avgiftsloven § 1, når han har fordel av den urettmessigebruken.

§ 17-1 femte ledd skal lyde:(5) Etter utløpet av fristen i skatteforvaltningsloven

§ 15-4 første ledd kan fastsetting etter skatteforvalt-ningsloven ikke bringes inn til prøving ved tingretten isak om tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring ellermotregning. Slik prøving skal likevel alltid kunne krevesinntil tre måneder etter den forføyning som det klagesover. Første og annet punktum gjelder tilsvarende forsøksmålsfristen etter tolloven § 12-14 første ledd. Detkan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reg-lene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

III lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving avskatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endringar:

§ 1-1 andre ledd bokstav a skal lyde:a) skatt på formue og inntekt og tonnasjeskatt etter

skatteloven (formues- og inntektsskatt) og trygde-avgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunderforskuddstrekk, skattetrekk etter §§ 5-4 og 5-4a, for-skuddsskatt og restskatt etter kapitlene 5 til 7 i lovenher, samt krav på skatt fastsatt ved summarisk fel-lesoppgjør etter skatteforvaltningsloven § 12-4

§ 2-1 andre ledd skal lyde:(2) Forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4, arbeidsgi-

veravgift og finansskatt på lønn skal betales til skatte-oppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren erhjemmehørende eller har sitt hovedkontor. Skattetrekk

18 Innst. 399 L – 2017–2018

etter § 5-4a fra selskaper og innlånere skal betales tilskatteoppkreveren for den kommunen der selskapet el-ler innlåneren har sitt hovedkontor eller styret har sittsete.

§ 4-1 fyrste ledd bokstav c skal lyde:

c) arbeidsgiver: Den som selv eller ved fullmektigutbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelsesom det skal foretas forskuddstrekk, skattetrekketter § 5-4 eller utleggstrekk i.

§ 4-4 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

Skattyter plikter å sende de meldinger og å gi deopplysninger som er nødvendige for at skattekontoretskal få fastsatt og regulert forskuddstrekk, forskudds-skatt og skattetrekk etter § 5-4 i samsvar med bestemmel-sene i denne del av loven.

§ 5-1 fyrste ledd skal lyde:

(1) Før inntektsårets begynnelse skal skattekonto-ret utstede skattekort som angir trekkets størrelse oghvordan trekk skal gjennomføres, for alle skattytere sommå forutsettes å få trekkpliktig inntekt av betydning.Skattekontoret kan når som helst i løpet av inntektsåretutstede nytt skattekort når det er gjort feil ved skattekor-tet, eller når andre særlige grunner gjør det urimelig åikke utstede nytt skattekort. Skattekort gjøres tilgjenge-lig for arbeidsgiver elektronisk.

Overskrifta til § 5-4 skal lyde:§ 5-4 Plikt til å foreta forskuddstrekk og plikt til å foreta skattetrekk i inntekt etter reglene i skatteloven kapittel 19


(1) Arbeidsgiver plikter av eget tiltak å foreta for-skuddstrekk i henhold til det til enhver tid gjeldendeskattekortet og reglene i dette kapitlet. Arbeidsgiver somutbetaler lønn mv. til skattyter etter reglene i skattelovenkapittel 19 (kildeskatteordning), plikter å foreta skatte-trekk i henhold til det til enhver tid gjeldende skattekortetog reglene om skattetrekk av slike utbetalinger i dette ka-pitlet.

Overskrifta til § 5-10 skal lyde:§ 5-10 Gjennomføring av forskuddstrekk og skattetrekk etter § 5-4 (kildeskatteordning)

§ 5-10 fyrste, andre og tredje ledd skal lyde:

(1) Forskuddstrekket eller skattetrekket etter § 5-4første ledd (kildeskatteordning) gjennomføres ved at ar-beidsgiveren, eller selskapet som nevnt i § 5-4 annetledd, beregner trekkbeløpet og holder dette tilbake ioppgjøret med skattyteren. Forskuddstrekket eller skat-tetrekket gjennomføres når det oppstår adgang for skatt-

yteren til å få godtgjørelsen utbetalt, selv om oppgjør fordenne først finner sted på et senere tidspunkt.

(2) Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at det blirgjennomført forskuddstrekk eller skattetrekk også i til-feller der skattyteren selv innkrever sin godtgjørelse.Skattyteren plikter da å innbetale forskuddstrekket ellerskattetrekket til arbeidsgiveren.

(3) Når skattyteren mottar naturalytelser, skal ar-beidsgiveren gjennomføre forskuddstrekk eller skatte-trekk så langt de kontante ytelser rekker. Er det ikke dek-ning for det samlede beregnede trekk i de kontanteytelsene, plikter arbeidsgiveren straks å melde fra omforholdet til skattekontoret.


(1) Arbeidsgiver skal ukrevet levere opplysningerom forskuddstrekk for hver kalendermåned etter regle-ne i a-opplysningsloven. Det samme gjelder for skatte-trekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning). Forsi-kringsselskap som er trekkpliktig etter § 5-4 annet ledd,skal levere opplysninger om foretatt forskuddstrekk et-ter reglene i a-opplysningsloven. Selskap mv. som ertrekkpliktig etter § 5-4a første ledd, skal levere opplys-ninger på den måte som departementet bestemmer.


(1) Forskuddstrekk og skattetrekk etter § 5-4 tilhørerskatte- og avgiftskreditorene. Den som foretar trekketskal sette beløpet inn på særskilt bankkonto (skatte-trekkskonto).

§ 5-13b fyrste ledd skal lyde:

(1) Når årsregnskapet til en arbeidsgiver som harplikt til å foreta forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4første ledd (kildeskatteordning) eller utleggstrekk, er fast-satt i strid med bestemmelser i eller i medhold av regn-skapsloven eller bokføringsloven eller god regnskaps-skikk eller bokføringsskikk, kan skattekontoret påleggeat ett eller flere årsregnskap revideres av en registrert el-ler statsautorisert revisor i samsvar med revisorloven§ 2-2 for følgende selskap: a) aksjeselskap der det er truffet beslutning i medhold

av fullmakt etter aksjeloven § 7-6, b) selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første

ledd nr. 13 som er organisert etter en utenlandskselskapsform som i det vesentligste tilsvarer defini-sjonen av aksjeselskap i aksjeloven § 1-1 annet ledd,og som ikke har revisjonsplikt etter revisorloven§ 2-1.

§ 5-13c skal lyde:§ 5-13c Pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale

(1) Skattekontoret kan i forbindelse med kontrollpålegge arbeidsgivere og andre som etter loven har plikttil å foreta forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 eller ut-

19Innst. 399 L – 2017–2018

leggstrekk, å oppbevare regnskapsmateriale etter bok-føringsloven § 13 første ledd nr. 1 til 4 i mer enn fem åretter regnskapsårets slutt.

(2) I enkeltpersonforetak rettes pålegg etter førsteledd til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak,forening, institusjon eller innretning rettes pålegget tildaglig leder av virksomheten, eller styrelederen dersomvirksomheten ikke har daglig leder.

Ny § 5-17 skal lyde: § 5-17 Omgjøring av skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning)

Trukket skatt etter § 5-4 første ledd og betalt skatt, jf.§ 10-10 første ledd, omgjøres til forskudd på skatt nårskattyter trer ut av kildeskatteordningen innenfor et inn-tektsår, jf. reglene i skatteloven kapittel 19.

Overskrifta til § 10-10 skal lyde:§ 10-10 Forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning), arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn

§ 10-10 fyrste ledd skal lyde:(1) Forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 første ledd

(kildeskatteordning), arbeidsgiveravgift og finansskattpå lønn for de to foregående kalendermånedene forfal-ler til betaling hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli,15. september og 15. november.

Overskrifta til § 16-20 skal lyde:§ 16-20 Ansvar for forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning) og utleggstrekk

§ 16-20 fyrste ledd skal lyde:(1) Dersom forskuddstrekk eller skattetrekk etter § 5-

4 første ledd (kildeskatteordning) ikke blir foretatt i sam-svar med reglene i kapittel 5 eller trukket beløp ikke blirbetalt i samsvar med § 10-10, er de som har plikt til åforeta forskuddstrekk eller skattetrekk ansvarlig for be-løpet. Det samme gjelder dersom et utleggstrekk etter§ 14-4 ikke blir foretatt og oppgjør ikke blir gitt i sam-svar med §§ 10-50 og 14-5. Unnlatelse av å foreta trekkmedfører likevel ikke ansvar når det godtgjøres at for-holdet ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbør-lig aktsomhet fra arbeidsgiver eller noen i hans tjeneste.

IIII lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving avskatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endring:

§ 5-4 fyrste ledd skal lyde: (1) Arbeidsgiver plikter av eget tiltak å foreta for-

skuddstrekk i henhold til det til enhver tid gjeldendeskattekortet og reglene i dette kapitlet. Dersom en ar-beidstaker i et tjenesteforhold mottar ytelse som nevnt i§ 5-6 fra andre enn den som har arbeidstakeren i sin tje-

neste, påhviler pliktene etter dette kapitlet likevel densom har arbeidstakeren i sin tjeneste. Arbeidsgiver somutbetaler lønn mv. til skattyter etter reglene i skattelovenkapittel 19 (kildeskatteordning), plikter å foreta skatte-trekk i henhold til det til enhver tid gjeldende skattekortetog reglene om skattetrekk av slike utbetalinger i dette ka-pitlet.

IVEndringane under I tek til å gjelde straks.Endringane under II tek til å gjelde straks med

verknad for inntektsåret 2019.Endringa under III tek til å gjelde 1. januar 2019

med verknad for inntektsåret 2019.

T.


om endring i matrikkellova

II lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering gjerein følgjande endring:

§ 22 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde:Kommunen og sentral matrikkelstyresmakt kan utan hin-der av teieplikt innhente opplysningar frå Folkeregisteretnår det er nødvendig for å løyse oppgåver etter lova her.


U.


om endring i merverdiavgiftsloven

II lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjer ein føl-gjande endring:

§ 9-2 nytt sjette ledd skal lyde:(6) Inngående merverdiavgift skal ikke justeres når

kommunale vann- og avløpsanlegg overdras som følge avvedtak om sammenslåing eller deling etter lov 15. juni2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fyl-kesgrenser §§ 4 og 5. Overdragerens rett og plikt til juste-ring overtas uendret av det overtakende avgiftssubjektet.

IIEndringa under I tek til å gjelde straks med verknad

frå 1. januar 2017.

20 Innst. 399 L – 2017–2018

V.


om endring i sosialtjenesteloven

II lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i ar-beids- og velferdsforvaltningen gjer ein følgjande end-ring:

§ 43 nytt tredje ledd skal lyde:

I saker som gjelder tjenester etter denne loven, skalkommunen, uten hinder av taushetsplikt, ha tilgang tilnødvendige opplysninger i Folkeregisteret. Kommunenskal også ha tilgang til opplysningene i registeret i forbin-delse med utredning og produksjon av statistikk.

IIEndringa trer i kraft 1. oktober 2018.

W.


om endring i a-opplysningsloven

II lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapporte-ring av ansettelses- og inntektsforhold m.m. gjer ein føl-gjande endring:

§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:

Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushets-plikt hos folkeregistermyndigheten, ha tilgang til opplys-ninger fra Folkeregisteret som er nødvendige for utførel-sen av oppgaver etter denne loven.

II I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapporte-ring av ansettelses- og inntektsforhold m.m. gjer ein føl-gjande endringar:

§ 10 første til femte ledd skal lyde:

Skattekontoret kan ilegge den som ikke innrappor-terer alle opplysninger innen fristen i § 4, en daglig lø-pende tvangsmulkt frem til opplysningene er levert.Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige 1 000 gangerrettsgebyret. Departementet kan i forskrift gi regler omhvordan den daglige tvangsmulkten skal fastsettes.

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for ut-legg.

Vedtak om tvangsmulkt kan påklages til Skattedi-rektoratet. Vedtak om tvangsmulkt kan påklages i sam-svar med reglene om klage over enkeltvedtak i skattefor-valtningsloven kapittel 13.

Tvangsmulkt kan helt eller delvis ettergis dersomdet blir gjort sannsynlig at forpliktelsen ikke er over-holdt som følge av forhold utenfor den opplysnings-pliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrun-ner tilsier det.

Saksbehandlingsreglene i skatteforvaltningslovengjelder så langt de passer ved behandling av klage overvedtak om tvangsmulkt.

Noverande femte og sjette ledd blir sjette og nytt sjuan-de ledd.

§ 11 første og andre ledd skal lyde:Skattekontoret kan ilegge den som ikke leverer alle

opplysninger innen fristen i § 4, et overtredelsesgebyr.Gebyret kan ikke overstige 15 ganger rettsgebyret. De-partementet kan i forskrift gi regler om hvordan gebyretskal fastsettes.

Bestemmelsene i § 10 annet til syvende ledd gjeldertilsvarende for overtredelsesgebyr.

IIIEndringa under I tek til å gjelde straks. Endringane under II tek til å gjelde 1. august 2018.

X.


om endring i utenrikstjenesteloven

II lov 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten gjer einfølgjande endring:

Ny § 14 a skal lyde:§ 14 a Utenrikstjenestens tilgang til opplysninger fra Fol-keregisteret

Utenrikstjenesten kan uten hinder av taushetspliktinnhente fra folkeregistermyndigheten de opplysningenesom er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denneloven eller andre oppgaver som er fastsatt i lov.


Y.


om endringar i skatteforvaltningsloven

II lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer einfølgjande endringar:

21Innst. 399 L – 2017–2018

§ 7-9 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushets-

plikt hos folkeregistermyndigheten, ha tilgang til opplys-ninger fra Folkeregisteret som er nødvendige for fastset-ting av skatt.

§ 8-2 tredje ledd fyrste punktum skal lyde:Skattemyndighetene kan utstede skattemeldinger

med forhåndsutfylt informasjon som har betydning forfastsetting av skattegrunnlaget etter kapittel 9.

§ 10-5 andre ledd bokstav h skal lyde: h) tollmyndighetene gi opplysninger om vareførselen

til og fra landet av betydning for skattemyndighete-nes fastsetting av skatt ved innførsel.

§ 10-5 andre ledd bokstav i vert oppheva.

III lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer einfølgjande endring:

§ 8-12 andre ledd bokstav b skal lyde:b) landet der morselskapet er hjemmehørende har

inngått en folkerettslig overenskomst med Norge somgir grunnlag for utveksling av opplysninger, men ikkehar en avtale om automatisk utveksling av meldin-ger med virkning ved utløpet av det året det skalleveres melding etter første ledd, eller

IIII lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer einfølgjande endringar:

§ 8-2 nytt femte ledd skal lyde:(5) Skattepliktig som bare har inntekt som skattlegges

etter kapittel 19 i skatteloven (kildeskatteordning), er fri-tatt fra å levere skattemelding.

§ 8-8 fyrste ledd skal lyde:(1) Arbeidsgivere som skal foreta lønnstrekk for

skatt etter Svalbardskatteloven § 3-1, Jan Mayen-skatte-loven § 1 og skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning),skal levere melding om foretatt lønnstrekk etter reglenei a-opplysningsloven.

§ 9-1 tredje ledd skal lyde:(3) Trekkpliktige fastsetter grunnlaget for skatt av

inntekt etter skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning),artistskatt, skatt av utbytte som er skattepliktig etterskatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etterSvalbardskatteloven § 3-1, ved levering av melding omtrekk som nevnt i § 8-8.

§ 9-2 andre ledd skal lyde:

(2) Trekkpliktige beregner skatt av inntekt etter skat-teloven kapittel 19 (kildeskatteordning), artistskatt, skattav utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13,og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven§ 3-1, av grunnlaget som er fastsatt etter § 9-1 tredjeledd.

§ 9-4 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Trekkpliktige etter skattebetalingsloven § 5-4 første ledd(kildeskatteordning), Svalbardskatteloven § 3-1, JanMayen-skatteloven og artistskatteloven kan på sammemåte endre opplysninger i levert melding om trekk.

§ 12-10 skal lyde:§ 12-10 Endring av skattefastsetting overfor trekkpliktige

Skattemyndighetene kan treffe vedtak om endringav skattefastsetting etter § 12-1 overfor den som hartrekkplikt etter skattebetalingsloven § 5-4 første ledd(kildeskatteordning), artistskatteloven, Svalbardskatte-loven og Jan Mayen-skatteloven.

IVI lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer einfølgjande endringar:


(2) Dersom en arbeidstaker i et tjenesteforhold mot-tar ytelse som nevnt i første ledd fra andre enn den somhar arbeidstakeren i sin tjeneste, påhviler plikten til å giopplysninger etter bestemmelsen her likevel den som hararbeidstakeren i sin tjeneste.

Noverande andre ledd vert nytt tredje ledd.

VI lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer einfølgjande endring:


(2) Skatteklagenemnda er klageinstans ved klageover vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt,Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, petrole-umsskatt som ikke er omfattet av fjerde ledd, finans-skatt på lønn og arbeidsgiveravgift. Det samme gjelderklage over vedtak om registrering eller sletting i Merver-diavgiftsregisteret, når det samtidig klages over vedtaketter § 12-1 som har direkte sammenheng med registre-rings- eller slettingsvedtaket. Skatteklagenemnda skalikke være klageinstans ved klager over vedtak om litenskatteevne etter skatteloven § 17-4. Departementet kan giforskrift om at Skattedirektoratet gjøres til klageinstansved klager over vedtak om fastsetting av formues- og inn-tektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift når kla-gen gjelder mindre beløp. Saker som skal avgjøres av

22 Innst. 399 L – 2017–2018

Skatteklagenemnda, forberedes for nemnda av sekretari-atet for Skatteklagenemnda.

VIEndringane under I tek til å gjelde straks.Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad

for rekneskapsår som begynner 1. januar 2018 eller sei-nare.

Endringane under III tek til å gjelde straks medverknad for inntektsåret 2019.

Endringane under IV tek til å gjelde 1. januar 2019med verknad for inntektsåret 2019.

Endringa under V tek til å gjelde 1. august 2018.

Z.


om endring i folkeregisterloven

II lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering gjerein følgjande endring:

§ 2-2 tredje ledd nytt siste punktum skal lyde:Fødselsnummer kan ellers endres når adopsjonsmyndig-heten har bedt om nytt fødselsnummer der det er innvilgetadopsjon av spedbarn etter adopsjonsloven § 14.


Æ.


om endringar i lov 20. desember 2016 nr. 111 om end-ring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og

inntekt (skatteloven)

II lov om endring i lov 20. desember 2016 nr. 111 omendring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue oginntekt (skatteloven) gjer ein følgande endring:

VIII Overgangsreglane til skatteloven § 10-21 skal lyde:Personlig skattyter kan i inntektsåret 2017 og 2018

overføre børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbe-vis og andeler i aksjefond til aksjesparekonto uten be-skatning. Kontohavers innskudd på kontoen settes tilkontohaverens inngangsverdi på de overførte aksjeneog andelene. Ubenyttet skjerming knyttet til de overfør-te aksjene og andelene anses etter overføringen somubenyttet skjerming knyttet til aksjesparekontoen.Overføres det aksjer med negativ inngangsverdi, skal dennegative inngangsverdien likevel regnes som skattepliktiginntekt. Skattepliktig negativ inngangsverdi etter fradrag

for ubenyttet skjerming, oppjusteres med 1,33. Kontoha-verens innskudd på kontoen ved overføring av aksjer mednegativ inngangsverdi, settes til null.

IIEndringa tek til å gjelde straks med verknad frå

26. april 2018.

Ø.


om endring i eierseksjonsloven

II lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner gjer ein føl-gjande endring:

§ 13 nytt fjerde ledd skal lyde:Kommunen kan uten hinder av taushetsplikt innhen-

te opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendigfor å løse oppgaver etter loven her.


Å.


om endringar i lov 19. desember 2017 nr. 118 om endringer i eigedomsskattelova

II lov 19. desember 2017 nr. 118 om endringer i lov6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunanegjer ein følgjande endringar:

I Overgangsregel til § 3 og § 4 første ledd første punk-tum skal lyde:

Kommunar som i skatteåret 2018 skreiv ut eige-domsskatt på verk og bruk kan frå og med skatteåret2019 til og med skatteåret 2024 i staden for eller i tilleggtil utskriving etter § 3 skrive ut eigedomsskatt på eit sær-skilt fastsett grunnlag.

I Overgangsregel til § 3 og § 4 nytt andre ledd skal lyde:Kommunar som ikkje skriv ut eigedomsskatt på næ-

ringseigedom etter § 3, men som i skatteåret 2018 skreivut eigedomsskatt på verk og bruk, kan i perioden nem-nd i første ledd første punktum skrive ut eigedomsskattpå bygningar og grunnareal så langt desse var omfattaav eigedomsskattegrunnlaget for verk og bruk i skatteå-ret 2018.

23Innst. 399 L – 2017–2018

IIEndringane under I tek til å gjelde straks med

verknad frå og med skatteåret 2019.

Oslo, i finanskomiteen, den 7. juni 2018

Henrik Asheim Vetle Wang Soleimleder ordfører

Tryk

k og

layo

ut: S

tort

inge

ts g

rafis

ke se

ksjo

nSv

anem

erke

tryk

ksak

, 204

1 06

54

Documents

Innst. 399 L - stortinget.no...Innst. 399 L – 2017–2018 3 for arbeid. Arbeidsgjevar vil alltid kunne velje å betale ut løna i form av pengar til konto, noko som i alle høve