Innst. 261 S(2017–2018)

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Dokument 8:120 S (2017–2018)

Innstilling fra justiskomiteen om Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Freddy AndréØvstegård, Petter Eide og Kari Elisabeth Kaski omtiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatertvold

Til Stortinget

BakgrunnI dokumentet fremmes følgende forslag:

«1. Stortinget ber regjeringen sikre at alle politidistrikthar implementert politiverktøyene PATRIARK ogSARA, og se til at politiet har tilstrekkelig opplæringog benytter seg av disse verktøyene.

2. Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan politi-ets sikkerhetsvurdering fungerer i saker basert pånegativ sosial kontroll og æresrelatert vold, sikrebeskyttelsesbehovet før vurderingen er ferdigstiltog foreslå en tidsfrist for sikkerhetsvurdering og til-bud om trygg bolig for mennesker som har bruttmed familien.

3. Stortinget ber regjeringen innhente kunnskap omomfanget av negativ sosial kontroll av ulik alvorlig-hetsgrad, blant annet ved bruke eksisterende repre-sentative undersøkelser i ungdomsbefolkningen,som Ungdata, og/eller omfangsundersøkelser omvold i nære relasjoner.

4. Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale ret-ningslinjer for håndtering av saker som omhandlerbarn som ikke møter på skolen, der det er grunn tilå anta at barn er sendt ut av landet mot sin vilje.

Skolene må pålegges å melde bekymring til barne-vern og/eller politi hvis de mener det er grunn tilbekymring for et barn som oppholder seg i utlan-det.

5. Stortinget ber regjeringen utvide ordningen medminoritetsrådgiver i videregående opplæring oggjøre den permanent og forutsigbar.

6. Stortinget ber regjeringen innføre en prøveordningi utvalgte kommuner med minoritetsrådgiver i bar-nehage og grunnskole som bidrar med adekvat ogalderstilpasset veiledning, rådgivning og kunn-skapsspredning, og som i samarbeid med helsetje-nesten bistår med et lavterskeltilbud rettet motbarn, ungdom og foreldre. Regjeringen bes evaluereordningen og komme tilbake til Stortinget med enanbefaling om ordningen bør videreføres og utvi-des innen tre år.

7. Stortinget ber regjeringen sikre at første- og andre-linjetjenesten innen helsevesenet og skoler har til-strekkelig krysskulturell kompetanse, spesieltkompetanse om negativ sosial kontroll, æresrela-tert vold, veiledning om familieetablering og andrefamilierelaterte saker.

8. Stortinget ber regjeringen se til at familievernet hartilstrekkelig krysskulturell kompetanse, spesieltkompetanse innen sosial kontroll og æresrelatertvold, og se til at foreldre og familier som ønsker det,eller der det meldes om behov for hjelp, får tilbudom tilpassede foreldrekurs om ulike faser i barne-og ungdomsliv som legger til rette for generasjons-dialog.

9. Stortinget ber regjeringen styrke den krysskulturel-le kompetansen i barnevernet, særlig kunnskap omæresrelatert vold og negativ sosial kontroll, og sikreat barnevernet har gode rutiner for arbeidet med

2 Innst. 261 S – 2017–2018

disse temaene. 10. Stortinget ber regjeringen foreta en juridisk utred-

ning av hvordan alvorlige begrensninger av ungesfrihet og ekstrem kontroll omfattes av og er regulerti barnevernloven og straffeloven, for eksempel vedå vurdere hvordan negativ sosial kontroll kan om-fattes av straffeloven, og om såkalt jomfrusjekk skalforbys.

11. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om åstramme inn regelverket for å begrense foreldresinnsynsrett i kommunikasjon mellom offentligemyndigheter og barn som er utsatt for vold, over-grep og negativ sosial kontroll.

12. Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrap-pingsplan for å etablere lavterskeltilbud, som foreksempel fritidsklubber for ungdom i alle kommu-ner, der det vektlegges at ansatte har tilstrekkeligkompetanse innen barne- og ungdomsarbeid gene-relt, og minoritets- og krysskulturell kompetansespesielt, og komme tilbake til Stortinget med pla-nen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

13. Stortinget ber regjeringen stille krav om at allekommuner må utarbeide forpliktende lokale hand-lingsplaner mot vold i nære relasjoner, der arbeidetmot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold erinkludert.

14. Stortinget ber regjeringen utvide tidsrammen formuligheten til å benytte seg av bo- og støttetilbude-ne, fra 6–9 måneder til 3 år, og gjøre det mulig å taopp igjen opphold etter avbrudd.

15. Stortinget ber regjeringen foreslå en lovfestet rett tilhjelp og oppfølging for mennesker som bryter ut avfamilier på bakgrunn av negativ sosial kontroll ogæresrelatert vold. Innen nærmere avklarte tidsfris-ter utarbeides en individuell og helhetlig plan(skreddersøm) av tiltak som imøtekommer beho-vene.

16. Stortinget ber regjeringen nedsette en ekspertgrup-pe for å utarbeide en tiltakspakke bestående avhjelpe- og støttetiltak som kan være relevante formennesker som trenger hjelp etter å ha blitt utsattfor negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold.Tiltakspakken skal omfatte en oversikt over eta-blerte tilbud som finnes pr. dags dato, og det måvurderes nye tilbud der det er nødvendig. Forslag tilmålrettede tiltak for utsatte gutter må også væreomfattet av ekspertgruppens oppdrag. Kompetan-semiljøer som f.eks. Selvhjelp for innvandrere ogflyktninger (SEIF), Røde Kors-telefonen, krisesen-trene og Barneombudet bør være representert.

17. Stortinget ber regjeringen utvide krisesentrenesmandat til også å omfatte oppfølging i en reetable-ringsfase for de som har brutt ut i forbindelse mednegativ sosial kontroll, vold og æresrelatert vold,der dette er nødvendig og hensiktsmessig. Dette må

medføre endringer i finansieringsordningen.18. Stortinget ber regjeringen videreutvikle og utvide

prosjektet «Et spørsmål om ære?», spesielt gjennomå styrke og utvide konfliktrådenes rolle i samarbeidmed politi og barnevern i dette arbeidet, i hele lan-det.

19. Stortinget ber regjeringen utvide ordningen medintegreringsrådgivere som arbeider med tvangsek-teskap på norske ambassader i utlandet, til å gjeldeflere ambassader og flere typer transnasjonal nega-tiv sosial kontroll og vold.

20. Stortinget ber regjeringen i dialog med de ulike mi-noritetskulturelle organisasjonene kartlegge prak-sis rundt negativ sosial kontroll og æresrelatert voldi organisasjonene og miljøene rundt. Det skal stilleskrav til organisasjonene om å ta avstand fra negativsosial kontroll, æresrelatert vold og psykisk vold.

21. Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 929(2015–2016), jf. Innst. 399 S (2015–2016), om å utre-de muligheten for å trekke tilbake økonomisk støt-te til tros- og livssynssamfunn som oppfordrer tillovbrudd, tar imot utenlandsk finansiering fra sta-ter som bryter fundamentale menneskerettigheter,eller på bakgrunn av andre alvorlige forhold somkan medføre tilbaketrekking av statlig støtte, i for-bindelse med forslag til ny lov om tros- og livssyns-samfunn.»

Uttalelse fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Justiskomiteen sendte utkast til innstilling tilkommunal- og forvaltningskomiteen til uttalelse24. april 2018. I brev av 3. mai 2018 hadde de følgendeuttalelse:

«Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtterkomiteens innstilling og forslag som Senterpartiet inn-går i, men forutsetter at kommunene blir kompensertfor nye utgifter ved oppfølging av forslagene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser tilat det er helt avgjørende at mennesker får leve frie ogselvstendige liv, og som lovgivere har vi et spesielt ansvarfor å legge til rette for det. Tiltakene som iverksettes måbidra til inkludering og hindre ekskludering og segrege-ring. Dette medlem viser til at negativ sosial kontrolleller æresrelatert vold må bekjempes på flere områder.Det må forebygges bedre samtidig som kunnskap ogkompetansen må styrkes. Regjeringen har i sin hand-lingsplan iverksatt mange gode tiltak. Dette medlemviser til at det er viktig å inkludere miljøer i hvor dette eren utfordring slik at man sammen kan finne gode løs-ninger. Dette medlem mener at det er viktig at barne-vernet har kompetanse om æresrelatert vold og negativsosial kontroll, samt at innsynsretten for foreldre i sakerhvor barn og unge har blitt utsatt for vold og overgrepbegrenses. Dette medlem viser til at det er viktig at desom utsettes for negativ sosial kontroll eller æresrelatertvold blir godt ivaretatt og får gode hjelpetilbud. Dette

3Innst. 261 S – 2017–2018

medlem mener også at prosjektet ‘Et spørsmål om ære’må videreutvikles og styrkes.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti kom-mer til å fremme følgende løse forslag i forbindelse medbehandling av Dok. 8:118 (2017–2018):

‘Stortinget ber regjeringen sikre at elever ikke segre-geres på bakgrunn av religion eller kjønn i skolen utenat det har et pedagogisk formål.’

‘Stortinget ber regjeringen sikre at det innføresrestriksjoner mot at trossamfunn finansieres fra statersom ikke praktiserer religionsfrihet.’

‘Stortinget ber regjeringen sikre at foreldreveiled-ningsprogrammet ICDP brukes i alle kommuner.’

‘Stortinget ber regjeringen sikre at det etableresstøttetjenester til avhoppere fra ekstreme miljøer.’

Komiteen viser for øvrig til merknader og forslag frasine respektive partier i justiskomiteen.»

Komiteens merknaderK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t , J a n B ø h l e r , l e d e r e n L e n e Vå g s l i do g M a r i a A a s e n - S v e n s r u d , f r a H ø y r e , P e t e rF r ø l i c h , G u r o A n g e l l G i m s e o g F r i d aM e l v æ r , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H i m a n s h uG u l a t i o g S o l v e i g H o r n e , f r a S e n t e r p a r t i e t ,J e n n y K l i n g e o g E m i l i e E n g e r M e h l , o g f r aS o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , P e t t e r E i d e , visertil Dokument 8:120 (2017–2018) Representantforslagfra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård,Petter Eide og Kari Elisabeth Kaski om tiltak motnegativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

K o m i t e e n viser til forslagsstillernes beskrivelseav negativ sosial kontroll som «ulike former for oppsyn,press, trusler og tvang som utøves for at enkeltpersonerskal leve i tråd med familiens eller gruppens normer» ogat denne kontrollen «kjennetegnes ved at den er syste-matisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i hen-hold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov».Videre beskrives æresrelatert vold som «overgrep motet individ som har ‘vanæret’ eller som det fryktes kanvanære familien. Volden kan ha som mål å forhindre detnoen mener er ærestap eller å gjenopprette tapt ære».

K o m i t e e n vil understreke at negativ sosial kon-troll og æresvold kan få stor negativ innvirkning på en-keltmenneskers liv og frihet, og k o m i t e e n mener der-for det er positivt at det rettes søkelys mot dette poli-tikkfeltet. K o m i t e e n vil gjøre oppmerksom på sam-me tematikk er tatt opp i et annet representantforslagsom er til behandling i k o m i t e e n , og det vises i denforbindelse til k o m i t e e n s merknader til Dokument8:118 S (2017–2018).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til sine merknader og al-ternative forslag i Dokument 8:118 S (2017–2018) Re-presentantforslag om tiltak mot sosial kontroll ogæresvold.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen alle-rede i regjeringsplattformen har synliggjort en forster-ket innsats mot negativ sosial kontroll og for å leggebedre til rette for at den enkelte kan bestemme over egetliv. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen vil føl-ge opp handlingsplanen mot negativ sosial kontroll ogherunder iverksette en rekke konkrete tiltak.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringens ar-beid for å bekjempe negativ sosial kontroll blant annetinkluderer etablering av rutiner for informasjon ogvarsling mellom offentlige etater. Videre skal regjerin-gen iverksette tiltak for å unngå at barn mot sin viljesendes til skoler i utlandet hvor de utsettes for vold ogovergrep, og skal støtte organisasjoner som jobber for åstyrke minoritetskvinners rettigheter og bekjempeæreskultur og negativ sosial kontroll. D i s s e m e d -l e m m e r viser også til at regjeringen skal arbeide for åsikre at skilsmisse etter norsk lov respekteres av de uliketros- og livssynssamfunnene, og motvirke fremvekst avreligiøse domstoler. Ved mistanke om at barn holdesborte fra skolen, skal det oppfordres til tett oppfølgingav elever og foreldre. Regjeringen skal også utrede hvor-dan predikanter som oppfordrer til vold og terror, kanhindres innreise i landet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at handlingsplanen«Retten til å bestemme over eget liv» inneholder 28 til-tak for å styrke rettsvernet og hjelpen til dem som ram-mes av negativ sosial kontroll, endre praksis og holdnin-ger i berørte miljøer og styrke kunnskapen og forsknin-gen på feltet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjerin-gen som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen vilforeslå endringer i både ekteskapsloven, straffeloven ogutlendingsloven. Videre vil regjeringen videreutvikleordningen med minoritetsrådgivere ved ungdoms- ogvideregående skoler med høy minoritetsandel og ord-ningen med integreringsrådgivere ved norske utenriks-stasjoner som ledd i arbeidet med å bekjempe negativsosial kontroll. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til atfor å få mer kunnskap om hvordan hjelpeapparatet mø-ter unge mennesker, vil regjeringen gjennomgå enkelt-saker om etterlatte barn og unge. Regjeringen er også igang med å oppdatere retningslinjene for håndtering avsaker med etterlatte barn i utlandet, og utreder blant an-net muligheten for stans i barnetillegg når mottaker el-ler barnet oppholder seg i utlandet. D i s s e m e d l e m -m e r støtter at regjeringen har fokus på disse viktigeproblemstillingene, og de tiltak regjeringen iverksetterfor å bekjempe negativ sosial kontroll.

4 Innst. 261 S – 2017–2018

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t ser det som meget positivt at det er bred enig-het om å trappe opp innsatsen mot sosial kontroll ogæresrelatert vold, og at vi trenger nye konkrete tiltak forå komme videre. Regjeringens handlingsplan «Rettentil å bestemme over eget liv» tar opp mange viktigespørsmål som man vil vurdere, evaluere, utrede, gågjennom m.m., og eksisterende tiltak man vil viderefø-re, styrke, øke, forsterke, osv. D i s s e m e d l e m m e roppfatter det slik at bakgrunnen for dette representant-forslaget er den samme som for Dokument 8:118 S(2017–2018), og at det etter lang tids offentlig debatt ogoppmerksomhet nå er stort behov for å vedta mer for-pliktende og konkrete tiltak.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor støtte de forslag irepresentantforslaget som d i s s e m e d l e m m e r anserat bringer oss videre, og som ikke er utkvittert i regjerin-gens svarbrev, eller som ikke er tatt opp i mer egnet formi Dokument 8:118 S (2017–2018). Således støtter d i s s em e d l e m m e r : – Forslag nr. 2 om sikkerhetsvurdering i saker om

sosial kontroll og æresvold– Forslag nr. 5 om å utvide ordningen med minori-

tetsrådgiver i videregående opplæring– Forslag nr. 6 om prøveordning med minoritetsråd-

giver i barnehage og grunnskole i utvalgte kommu-ner

– Forslag nr. 14 om å utvide tidsrammen for å benytteseg av bo- og støttetilbudene

– Forslag nr. 15 om rett til oppfølging og hjelp formennesker som bryter ut av familier pga. sosialkontroll og æresvold

– Forslag nr. 19 om å utvide ordningen med integre-ringsrådgivere ved ambassadene

– Forslag nr. 20 om å kartlegge praksis angåendesosial kontroll og æresvold i organisasjonene ogmiljøene rundt.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil understreke behovet for å vie kampenmot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold høy po-litisk oppmerksomhet og at nasjonale myndigheterprioriterer arbeidet med å forebygge og ivareta demsom rammes, på en best mulig måte. Kampen mot ne-gativ sosial kontroll og æresrelatert vold er en kamp forat alle skal være fri til å elske den de vil, være seg selv ogfå utfolde seg. Det er en kamp mot undertrykkendestrukturer som gjelder alle kulturer i ulik grad og til for-skjellig tid. D e t t e m e d l e m understreker at proble-met gjelder mange, derfor gjelder noen av forslagenealle, men at det også særlig har vært en debatt om spesi-elt annengenerasjons «innvandreres» frihet til å væreseg selv. Derfor gjelder mange av tiltakene spesielt dissegruppene. D e t t e m e d l e m registrerer at statsrådendeler oppfatningen av utfordringsbildet som forslags-

stillerne skisserer, samt at han i sitt svarbrev viser til atflere av forslagene som fremmes, allerede blir fulgt oppeller er planlagt fulgt opp av regjeringen. D e t t e m e d -l e m vil anerkjenne regjeringens intensjoner slik detblant annet framgår av handlingsplanen «Retten til åbestemme over eget liv». Likevel mener d e t t e m e d -l e m at regjeringen ikke gjør nok, og at handlingspla-nen fremstår lite konkret og forpliktende. Det er ikketilstrekkelig med gode intensjoner og planer dersomdet ikke samtidig bevilges ressurser til at disse kan følgesopp. Et eksempel er at satsingen på minoritetsrådgiverehar stått på stedet hvil selv om evalueringen viser atordningen har fungert. Det vil ikke bidra til en satsingom de som ansettes, er der på korte kontrakter. Tiltake-ne som representanter fra Sosialistisk Venstreparti fore-slår, er tuftet på innspill og kunnskap fra forskning,fagmiljøer og enkeltpersoner som har inngåendekjennskap til utfordringene på dette området, entengjennom personlige erfaringer eller i kraft av sin utdan-ning og arbeidserfaring. De fremholder behovet forbedre oppfølging og skreddersøm både på kort og len-gre sikt enn det oppleves å være tilrettelagt for i dag.Forebyggende tiltak og tiltak som kan bidra til reetable-ring med familien, må dessuten forsterkes.

På denne bakgrunn fremmer k o m i t e e n s m e d -l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan poli-tiets sikkerhetsvurdering fungerer i saker basert på ne-gativ sosial kontroll og æresrelatert vold, sikrebeskyttelsesbehovet før vurderingen er ferdigstilt, ogforeslå en tidsfrist for sikkerhetsvurdering og tilbud omtrygg bolig for mennesker som har brutt med familien.»

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen medminoritetsrådgiver i videregående opplæring og gjøreden permanent og forutsigbar.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale ret-ningslinjer for håndtering av saker som omhandlerbarn som ikke møter på skolen, der det er grunn til åanta at barn er sendt ut av landet mot sin vilje. Skolenemå pålegges å melde bekymring til barnevern og/ellerpoliti hvis de mener det er grunn til bekymring for etbarn som oppholder seg i utlandet.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en prøveord-ning i utvalgte kommuner med minoritetsrådgiver ibarnehage og grunnskole som bidrar med adekvat ogalderstilpasset veiledning, rådgivning og kunnskaps-

5Innst. 261 S – 2017–2018

spredning, og som i samarbeid med helsetjenesten bi-står med et lavterskeltilbud rettet mot barn, ungdom ogforeldre. Regjeringen bes evaluere ordningen og kom-me tilbake til Stortinget med en anbefaling om ordnin-gen bør videreføres og utvides innen tre år.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i fremmer følgen-de forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke den krysskultu-relle kompetansen i barnevernet, særlig kunnskap omæresrelatert vold og negativ sosial kontroll, og sikre atbarnevernet har gode rutiner for arbeidet med disse te-maene.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen se til at familievernethar tilstrekkelig krysskulturell kompetanse, spesieltkompetanse innen sosial kontroll og æresrelatert vold,og se til at foreldre og familier som ønsker det, eller derdet meldes om behov for hjelp, får tilbud om tilpassedeforeldrekurs om ulike faser i barne- og ungdomsliv somlegger til rette for generasjonsdialog.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en juridisk utred-ning av hvordan alvorlige begrensninger av unges frihetog ekstrem kontroll omfattes av og er regulert i barne-vernloven og straffeloven, for eksempel ved å vurderehvordan negativ sosial kontroll kan omfattes av straffe-loven, og om såkalt jomfrusjekk skal forbys.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om åstramme inn regelverket for å begrense foreldres inn-synsrett i kommunikasjon mellom offentlige myndig-heter og barn som er utsatt for vold, overgrep og negativsosial kontroll.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrap-pingsplan for å etablere lavterskeltilbud, som for ek-sempel fritidsklubber for ungdom i alle kommuner, derdet vektlegges at ansatte har tilstrekkelig kompetanseinnen barne- og ungdomsarbeid generelt, og minori-tets- og krysskulturell kompetanse spesielt, og kommetilbake til Stortinget med planen i forbindelse med revi-dert nasjonalbudsjett.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at allekommuner må utarbeide forpliktende lokale hand-lingsplaner mot vold i nære relasjoner, der arbeidet motnegativ sosial kontroll og æresrelatert vold er inklu-dert.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå en lovfestet retttil hjelp og oppfølging for mennesker som bryter ut av

familier på bakgrunn av negativ sosial kontroll og æres-relatert vold. Innen nærmere avklarte tidsfrister utar-beides en individuell og helhetlig plan (skreddersøm)av tiltak som imøtekommer behovene.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette en ekspert-gruppe for å utarbeide en tiltakspakke bestående avhjelpe- og støttetiltak som kan være relevante for men-nesker som trenger hjelp etter å ha blitt utsatt for nega-tiv sosial kontroll eller æresrelatert vold. Tiltakspakkenskal omfatte en oversikt over etablerte tilbud som fin-nes pr. dags dato, og det må vurderes nye tilbud der deter nødvendig. Forslag til målrettede tiltak for utsattegutter må også være omfattet av ekspertgruppens opp-drag. Kompetansemiljøer som f.eks. Selvhjelp for inn-vandrere og flyktninger (SEIF), Røde Kors-telefonen,krisesentrene og Barneombudet bør være represen-tert.»

«Stortinget ber regjeringen utvide krisesentrenesmandat til også å omfatte oppfølging i en reetablerings-fase for dem som har brutt ut i forbindelse med negativsosial kontroll, vold og æresrelatert vold, der dette ernødvendig og hensiktsmessig. Dette må medføreendringer i finansieringsordningen.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i fremmerfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide tidsrammen formuligheten til å benytte seg av bo- og støttetilbudene,fra 6–9 måneder til 3 år, og gjøre det mulig å ta opp igjenopphold etter avbrudd.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i fremmer følgen-de forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle og utvideprosjektet ‘Et spørsmål om ære?’, spesielt gjennom åstyrke og utvide konfliktrådenes rolle i samarbeid medpoliti og barnevern i dette arbeidet, i hele landet.»

K o m i t e e n går i det følgende gjennom de 21 for-slagene i det foreliggende representantforslaget samtvurderingene fra Kunnskapsdepartementet i brev tilk o m i t e e n av 13. februar 2018 (vedlagt).

– Forslag nr. 1«Stortinget ber regjeringen sikre at alle politidistrikthar implementert politiverktøyene PATRIARK ogSARA, og se til at politiet har tilstrekkelig opplæringog benytter seg av disse verktøyene.»

K o m i t e e n viser til at risikovurderingsverktøyetSARA (Spousal Assault Risk Assessment guide) struktu-

6 Innst. 261 S – 2017–2018

rerer politiets arbeid med trusselvurderinger i partner-voldsaker, og at PATRIARK er et verktøy for å vurdererisiko i saker som gjelder æresrelatert vold. K o m i t e e nnoterer seg at Kunnskapsdepartementet i sitt svar pekerpå at SARA er i ferd med å innføres i alle landets politi-distrikter, og at arbeidet med å implementere PATRI-ARK i politiet er igangsatt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at ettersom risikovur-deringsverktøyet SARA allerede innføres i alle landetspolitidistrikter og arbeidet med å implementere PATRI-ARK i politiet allerede er igangsatt, er dette forslagetoverflødig. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjerin-gen allerede har levert på dette punktet, og anser detderfor ikke nødvendig med en slik anmodning som herforeslått. D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at det ergrunnlag for å omtale denne implementeringen somlite prioritert og for saktegående, slik representanter fraSosialistisk Venstreparti hevder. D i s s e m e d l e m m e rmerker seg også at komiteens medlem fra SosialistiskVenstreparti ikke viser til fakta eller argumentasjonsom underbygger disse påstandene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at denne implementeringen harvært lite prioritert og gått altfor sakte. Det er også sværtviktig at den blir fulgt opp, slik at verktøyene faktisk blirtatt i bruk i tilfeller der det er aktuelt.

D e t t e m e d l e m viser videre til at i svar på spørs-mål fra Karin Andersen besvart 8. august 2017 uttalerstatsråden at verktøyene SARA og PATRIARK imple-menteres etter planen, og at SARA allerede er imple-mentert i samtlige distrikt. I svarbrevet til komiteenfremgår det likevel at SARA «innføres» i politidistrikte-ne. Det er derfor uklart for d e t t e m e d l e m hvorvidtdette faktisk er blitt implementert eller ikke. Bekymrin-gen for om verktøyene er implementert, og faktisk bru-kes, er begrunnet i konkrete saker hvor verktøyene ikkeble tatt i bruk, selv om det allerede i tildelingsbrevet tilPolitidirektoratet fra 2016 fremgikk at politiet skulle tadette i bruk. D e t t e m e d l e m viser likevel til at kunn-skapsministeren har forsikret om at dette innføres, ogforutsetter dermed at det blir gitt tilstrekkelig opplæ-ring, og at verktøyene tas systematisk i bruk i alle landetspolitidistrikt slik at det ikke er nødvendig å fremme for-slaget.

– Forslag nr. 2«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan poli-tiets sikkerhetsvurdering fungerer i saker basert pånegativ sosial kontroll og æresrelatert vold, sikrebeskyttelsesbehovet før vurderingen er ferdigstiltog foreslå en tidsfrist for sikkerhetsvurdering og til-bud om trygg bolig for mennesker som har bruttmed familien.»

K o m i t e e n registrerer at Kunnskapsdepartemen-tet i sitt svar peker på at Justis- og beredskapsdeparte-mentet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å etablereretningslinjer for politiets bruk av kode 6 (strengt for-trolig adresse), inkludert samarbeid med øvrige tjenes-ter. K o m i t e e n merker seg at retningslinjene skalferdigstilles innen 1. juni 2018.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener statsrådens svar til forslag nr. 2 ikkeer tilfredsstillende, og vil særlig framheve behovet for åsette en tidsfrist for sikkerhetsvurdering og tilbud omtrygg bolig for mennesker som har brutt med familien.Behovet for tidsfrister har lenge vært et problem. D e t -t e m e d l e m mener at det er nødvendig at forslagetvedtas for å konkretisere hvordan retningslinjene skalutformes slik at de personene som har valgt å bryte, ikkeender opp med å returnere.

– Forslag nr. 3«Stortinget ber regjeringen innhente kunnskap omomfanget av negativ sosial kontroll av ulik alvorlig-hetsgrad, blant annet ved bruke eksisterende repre-sentative undersøkelser i ungdomsbefolkningen,som Ungdata, og/eller omfangsundersøkelser omvold i nære relasjoner.»

K o m i t e e n noterer seg Kunnskapsdepartementetssvar, der det henvises til handlingsplanen mot negativsosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse(2017–2020), heretter omtalt som «handlingsplanen».Departementet viser til tiltak 26 i handlingsplanen om åstyrke forskning om negativ sosial kontroll, tvangsekte-skap, kjønnslemlestelse og flergifte. I svaret vises det tilat spørsmål om negativ sosial kontroll er tatt inn i Ung-data-undersøkelsen Ung i Oslo 2018, og at svarene vilanalyseres i NOVAs prosjekt «Ungdom i flerkulturellemiljøer: Ærebarhetsnormer og sosial kontroll». Det pe-kes videre på at Fafo gjennomfører et prosjekt om nega-tiv sosial kontroll, basert på data fra Children ofImmigrants Longitudinal Study (CILS). K o m i t e e nmerker seg at rapporten vil foreligge sensommeren2018.

– Forslag nr. 4«Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale ret-ningslinjer for håndtering av saker som omhandlerbarn som ikke møter på skolen, der det er grunn tilå anta at barn er sendt ut av landet mot sin vilje.Skolene må pålegges å melde bekymring til barne-vern og/eller politi hvis de mener det er grunn tilbekymring for et barn som oppholder seg i utlan-det.»

K o m i t e e n registrerer at Kunnskapsdepartemen-tet viser til at det høsten 2017 ble besluttet å utarbeide

7Innst. 261 S – 2017–2018

rutiner for hvordan man fanger opp dem som dropperut av videregående skole, og å gjennomgå og etablererutiner for informasjon og varsling mellom offentligeetater i saker om negativ sosial kontroll.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t mener rutiner for å fange oppdem som dropper ut av videregående skole, for å fåoversikt over hvor de tar veien og vurdere rutiner forvarsling, vil være et godt egnet tiltak for å bekjempe ne-gativ sosial kontroll og hindre at ungdom sendes til ut-landet og etterlates der mot sin vilje. D i s s em e d l e m m e r viser til at ungdom i alder for videregå-ende opplæring vil kunne være særlig utsatte for blantannet tvangsekteskap, og tiltak rettet mot denne alders-gruppen er derfor avgjørende.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til at det fore-liggende forslaget også ligger tett opp til tiltak i hand-lingsplanen, henholdsvis tiltak 7, som slår fast at manskal forbedre retningslinjene om etterlatte barn i utlan-det, og tiltak 8, som slår fast at man skal sikre oppføl-gingssamtale for elever som skal flytte til utlandet utensine foreldre. D i s s e m e d l e m m e r mener på dennebakgrunn at regjeringen ivaretar intensjonen bak for-målet i tilstrekkelig grad og leverer også på dette punk-tet, og ser det dermed ikke som nødvendig med en ytter-ligere anmodning til regjeringen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Kunnskapsdepartementets svar-brev, der det vises til rutiner for personer som slutter påvideregående skole, og d e t t e m e d l e m kan ikke se atdette ivaretar behovet for nasjonale retningslinjer forhåndtering av saker som omhandler barn og unge bådei grunnskolen og i videregående skole som ikke møterpå skolen, og der det er grunn til anta at barn er sendt utav landet mot sin vilje.

D e t t e m e d l e m kan heller ikke se at tiltak som enoppfølgingssamtale med dem som er varslet å flytte tilutlandet uten sine foreldre, vil dekke dette behovet. Enslik utsendelse vil ikke nødvendigvis være varslet, snare-re tvert imot. Slik d e t t e m e d l e m ser det, er regjerin-gens tiltak verken dekkende for barn som er i videregå-ende eller grunnskolen, og d e t t e m e d l e m ser derforikke noen grunn til at forslaget ikke bør vedtas for å sik-re at alle barn blir sett og håndtert på en god måte.

D e t t e m e d l e m vil på den bakgrunn fremme for-slag om å utarbeide slike nasjonale retningslinjer.

– Forslag nr. 5«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen medminoritetsrådgiver i videregående opplæring oggjøre den permanent og forutsigbar.»

K o m i t e e n noterer seg at Kunnskapsdepartemen-tet i denne forbindelse viser til handlingsplanens tiltak

24 b, som går ut på å videreutvikle ordningen med mi-noritetsrådgivere på skoler.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i oppfatter det som et positivt signal at regje-ringen vil videreutvikle ordningen medminoritetsrådgiver i videregående opplæring, men for-slag nr. 5 og 6 som fremmes av d e t t e m e d l e m , erikke bare en videreutvikling, men vil sikre en nødven-dig utvidelse av ordningen, som vil gi flere barn, ung-dommer, foreldre og ansatte i barnehage og skoletilgang på krysskulturell kompetanse og rådgivningstje-nester. Dette gjelder også forslaget om å styrke familie-vernet og at foreldre som ønsker det, eller der detmeldes om behov for hjelp, skal få tilbud om tilpassedeforeldrekurs som legger til rette for generasjonsdialog(forslag nr. 8).

– Forslag 6«Stortinget ber regjeringen innføre en prøveord-ning i utvalgte kommuner med minoritetsrådgiver ibarnehage og grunnskole som bidrar med adekvatog alderstilpasset veiledning, rådgivning og kunn-skapsspredning, og som i samarbeid med helsetje-nesten bistår med et lavterskeltilbud rettet motbarn, ungdom og foreldre. Regjeringen bes evaluereordningen og komme tilbake til Stortinget med enanbefaling om ordningen bør videreføres og utvi-des innen tre år.»

K o m i t e e n registrerer at Kunnskapsdepartemen-tet også i denne sammenheng viser til tiltak 24 i nevntehandlingsplan om å videreutvikle minoritetsrådgiver-ordningen. Departementet trekker fram at det finnesgode tiltak med forebyggende arbeid i form avholdningsendringer og foreldrestøttende tiltak, og atdisse kan styrkes ytterligere. K o m i t e e n noterer seg atdepartementet også viser til handlingsplanens tiltak 17om å styrke opplæringen om godt foreldreskap og tiltak21 om å øke kunnskapen om vold og overgrep i de hel-se- og sosialfaglige profesjonsutdanningene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at opptrappingsplanenmot vold legger opp til økt satsing på foreldrestøttendetiltak, inkludert styrking av tilskuddsordningen kom-munene kan søke på for tilskudd til ulike tiltak, og ennasjonal strategi. D i s s e m e d l e m m e r viser til at de-partementet påpeker at handlingsplanens tiltak 17 inn-går i dette arbeidet.

D i s s e m e d l e m m e r presiserer at kompetanse-heving hos ansatte som møter barn i barnehage oggrunnskole, er viktig, og viser til at rammeplanene foralle lærerutdanninger, inkludert barnehagelærerutdan-ningen, inkluderer emner relatert til vold og overgrep.

8 Innst. 261 S – 2017–2018

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at selv om kommuner kan søke omtilskudd, vil ikke dette videreføre ordningen med mino-ritetsrådgivere. Dette er en særskilt ordning som harfungert godt på videregående skoler der den er utprøvd.Dette medlem mener derfor at denne ordningen bør vi-dereføres, og at den ikke kan erstattes av ulike andre for-eldrestøttende tiltak. Dette må komme i tillegg.

– Forslag nr. 7«Stortinget ber regjeringen sikre at første- og andre-linjetjenesten innen helsevesenet og skoler har til-strekkelig krysskulturell kompetanse, spesielt kom-petanse om negativ sosial kontroll, æresrelatertvold, veiledning om familieetablering og andrefamilierelaterte saker.»

K o m i t e e n merker seg Kunnskapsdepartemen-tets henvisninger til handlingsplanens tiltak 21 om åøke kunnskapen om vold og overgrep i de helse- og so-sialfaglige profesjonsutdanningene, samt tiltak 22 a omå inkludere temaene sosial kontroll, tvangsekteskap,æresrelatert vold og kjønnslemlestelse i kompetanse-heving på tvers av sektorer. Kunnskapsdepartementetviser videre til tiltak 24 b i handlingsplanen, hvor for-målet er å videreutvikle ordningen for å styrke den fler-kulturelle kunnskapen og kompetansen iskolesektoren, med et særlig oppdrag knyttet til negativsosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse,slik at andre ansatte i skolen kan jobbe forebyggendemed grupper og i undervisning og med å følge opp en-keltelever.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at formålet med tiltak24b i handlingsplanen er å videreutvikle ordningenmed minoritetsrådgivere på skoler for å styrke den fler-kulturelle kompetansen i skolesektoren, med et særligoppdrag knyttet til negativ sosial kontroll, tvangsekte-skap og kjønnslemlestelse, slik at andre ansatte i skolenkan jobbe forebyggende med grupper og i undervisningog med å følge opp enkeltelever. Sett i sammenhengmed handlingsplanens tiltak nr. 21 og nr. 22a menerd i s s e m e d l e m m e r at regjeringen har satt i gang etsolid arbeid på dette punktet, og forventer at arbeidetblir fulgt opp.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at dette er et spørsmål om ressurser.D e t t e m e d l e m mener at det ikke er tilstrekkelig åvise til at dette er spørsmål som regjeringen ønsker å føl-ge opp, dersom det ikke følger med tilstrekkelige ressur-ser slik at det faktisk vil være mulig å brukekompetansen og agere dersom nødvendig.

D e t t e m e d l e m ser at regjeringen har begynt etarbeid, og vil derfor ikke fremme forslaget. Det vil like-

vel bli fulgt tett opp både at planene gjennomføres, og atdet følger med tilstrekkelig finansiering.

– Forslag nr. 8«Stortinget ber regjeringen se til at familievernethar tilstrekkelig krysskulturell kompetanse, spesieltkompetanse innen sosial kontroll og æresrelatertvold, og se til at foreldre og familier som ønsker det,eller der det meldes om behov for hjelp, får tilbudom tilpassede foreldrekurs om ulike faser i barne-og ungdomsliv som legger til rette for generasjons-dialog.

K o m i t e e n noterer seg at Kunnskapsdepartemen-tet i denne sammenheng viser til at tilbudet til voldut-satte barn og familier har vært en avhovedprioriteringene i familievernet de siste årene, ogat det har vært en prioritert innsats overfor familiermed innvandrerbakgrunn og foreldre der barna er un-der barnevernets ansvar. Av konkrete eksempler viserdepartementet til et nasjonalt spisskompetansemiljøved Enerhaugen familievernkontor i Oslo som skal kva-litetssikre praksisen ved familievernkontorene i alle re-gioner og bidra til et mer standardisert ogkunnskapsbasert tilbud i familievernet. Det trekkesfram at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fåtti oppdrag å utarbeide en plan for hvordan familievern-tjenestene kan styrke tilbudet til utøvere av vold i nærerelasjoner. K o m i t e e n registrerer at Kunnskapsdepar-tementet også trekker fram regjeringens forpliktelsergjennom Opptrappingsplan mot vold og overgrep(Prop. 12 S (2016–2017)) til å videreutvikle og styrke fa-milieverntjenestens tilbud og kompetanse til familierder det forekommer vold.

– Forslag nr. 9«Stortinget ber regjeringen styrke den krysskultu-relle kompetansen i barnevernet, særlig kunnskapom æresrelatert vold og negativ sosial kontroll, ogsikre at barnevernet har gode rutiner for arbeidetmed disse temaene.»

K o m i t e e n registrerer at Kunnskapsdepartemen-tet i sitt svar viser til at barnevernsreformen inneholderen betydelig satsing på kompetanse i barnevernet, at re-gjeringen høsten 2017 la fram en egen kompetansestra-tegi for det kommunale barnevernet som skal vare til2025, og at det er etablert en egen videreutdanning ombarnevernets arbeid med barn og familier med minori-tetsbakgrunn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at kompetansestrategi-en for det kommunale barnevernet også inneholder an-dre tiltak med høy relevans for arbeidet med barn ogfamilier med minoritetsbakgrunn, slik departementet

9Innst. 261 S – 2017–2018

presiserer. D i s s e m e d l e m m e r viser til at samarbeidmed barnet og barnets familie og nettverk er sterktvektlagt i kompetansestrategien, noe som er avgjøren-de for å kunne forstå og ta hensyn til den helhetlige situ-asjonen som familien er i, uavhengig av bakgrunn, ogsåledes også et viktig virkemiddel for å avdekke og be-kjempe negativ sosial kontroll. D i s s e m e d l e m m e rforventer at de tiltak regjeringen har iverksatt, blir tettfulgt opp.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener økt kompetanse i barnevernet og fle-re ansatte er helt nødvendig for å kunne gi skreddersømog for å hjelpe svært sårbare barn og unge som trengerhjelp. Fra forskning vet vi også at barnevernet trengerøkt krysskulturell kompetanse for å bygge tillit og kun-ne hjelpe minoritetsspråklige barn og deres familier.D e t t e m e d l e m mener derfor at forslag nr. 9 er et vik-tig tiltak i så måte. D e t t e m e d l e m er kritisk til regje-ringens manglende innsats for å styrke det kommunalebarnevernet og vil vise til Sosialistisk Venstrepartis al-ternative statsbudsjett, der det foreslås et barne-vernsløft på 900 mill. kroner.

– Forslag nr. 10«Stortinget ber regjeringen foreta en juridisk utred-ning av hvordan alvorlige begrensninger av ungesfrihet og ekstrem kontroll omfattes av og er regulerti barnevernloven og straffeloven, for eksempel ved åvurdere hvordan negativ sosial kontroll kan omfat-tes av straffeloven, og om såkalt jomfrusjekk skalforbys.»

K o m i t e e n merker seg i denne sammenhengKunnskapsdepartementets henvisninger til mulighe-ten omgivelsene har for å sende bekymringsmelding tilbarnevernet, samt straffelovens straffebud omtvangsekteskap, kjønnslemlestelse, tvang og frihetsbe-røvelse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til sinemerknader og forslag som omhandler samme tema ijustiskomiteens innstilling til Dokument 8:118 S (2017–2018).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil vise til Kunnskapsdepartementets kom-mentar til forslag om å foreta en juridisk utredning avhvordan alvorlige begrensninger av unges frihet og ek-strem kontroll omfattes av og er regulert i barnevernlo-ven og straffeloven. Å vise til at omgivelsene harmulighet til å sende bekymringsmelding, er etter d e t t em e d l e m s syn en sterk indikasjon på at gjeldende lov-verk er for svakt. På den bakgrunn fremmes derfor for-slaget.

– Forslag nr. 11«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om åstramme inn regelverket for å begrense foreldresinnsynsrett i kommunikasjon mellom offentligemyndigheter og barn som er utsatt for vold, over-grep og negativ sosial kontroll.»

K o m i t e e n noterer seg følgende vurdering fraKunnskapsdepartementet:

«Utgangspunktet er at foreldre som er parter i enbarnevernssak, for å kunne ivareta sine interesser i bar-nevernssaken, har rett til alle opplysninger i saken, jf. fvl.§ 18 første ledd. Retten til innsyn er likevel ikke absolutt.Forvaltningsloven inneholder flere bestemmelser somut fra omstendighetene i den enkelte barnevernssakkan innebære begrensninger i foreldrenes rett til innsyni opplysninger. Blant annet følger det av forvaltningslo-ven § 19 første ledd bokstav d, at en part ikke har krav påå gjøre seg kjent med opplysninger i et dokument somdet av hensyn til hans helse eller hans forhold til perso-ner som står ham nær, må anses 'utilrådelig at han fårkjennskap til'; likevel slik at opplysningene på anmod-ning skal gjøres kjent for en representant for parten nårikke særlige grunner taler mot det. Videre følger det avbestemmelsens annet ledd, at med mindre det er avvesentlig betydning for en part, har han heller ikke kravpå å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et doku-ment som gjelder en ‘annen persons helseforhold’, ellerandre forhold som av ‘særlige grunner’ ikke bør medde-les videre. Regjeringen vil i forbindelse med arbeidetmed ny barnevernslov vurdere spørsmålet om foreldre-nes innsynsrett.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i merker seg at regjeringen vil vurdere spørs-målet om foreldrenes innsynsrett i forbindelse med ar-beidet med ny barnevernslov. D e t t e m e d l e m forut-setter at departementet i dette arbeidet lytter til erfarin-ger fra blant annet de «skamløse jentene» og innhentersynspunkter fra organisasjoner og fagmiljøer med høykompetanse på negativ sosial kontroll og æresrelatertvold. D e t t e m e d l e m mener likevel at departemen-tets redegjørelse ikke gir tilstrekkelige begrensninger,og vil derfor fremme forslaget.

– Forslag nr. 12«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrap-pingsplan for å etablere lavterskeltilbud, som foreksempel fritidsklubber for ungdom i alle kommu-ner, der det vektlegges at ansatte har tilstrekkeligkompetanse innen barne- og ungdomsarbeid gene-relt, og minoritets- og krysskulturell kompetansespesielt, og komme tilbake til Stortinget med pla-nen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.»

K o m i t e e n merker seg at Kunnskapsdepartemen-tet henviser til at det er opp til kommunene å prioritereog utforme tilbud for ungdom slik som inkluderendemøteplasser med trygge voksne, og sørge for at alle som

10 Innst. 261 S – 2017–2018

jobber med ungdom, har et minoritetsperspektiv ogkrysskulturell kompetanse.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i registrerer at regjeringen ikke anerkjenneret selvstendig ansvar for å skape arenaer og fritidstilbudmed krysskulturell kompetanse, og som aktivt og mål-rettet kan bidra til et trygt og inkluderende oppvekst-miljø og forebygge og ivareta barn og ungdom somopplever negativ sosial kontroll og/eller æresrelatertvold. D e t t e m e d l e m mener regjeringen aktivt skalbidra til at slike lavterskeltilbud etableres, og imøteseren plan for dette i forbindelse med framleggelsen av re-vidert nasjonalbudsjett.

– Forslag nr. 13«Stortinget ber regjeringen stille krav om at allekommuner må utarbeide forpliktende lokale hand-lingsplaner mot vold i nære relasjoner, der arbeidetmot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold erinkludert.»

K o m i t e e n viser til at Kunnskapsdepartementetpeker på at det er igangsatt en rekke tiltak, inkludert enweb-basert veileder, for å stimulere til at kommuneneutvikler lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjo-ner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t merker seg at regjeringen harigangsatt en rekke tiltak for å stimulere til at kommune-ne utvikler lokale handlingsplaner mot vold i nære rela-sjoner. D i s s e m e d l e m m e r viser til at en kartleggingforetatt i 2015 viser at 35 pst. av kommunene hadde enaktiv handlingsplan for håndtering av vold i nære rela-sjoner, noe som representerte en betydelig økning. Avstorkommunene (50 000 innbyggere eller mer) hadde79 pst. en aktiv handlingsplan i 2015, og av disse haddetilnærmet alle benyttet veilederen for utvikling avhandlingsplaner. D i s s e m e d l e m m e r ser positivt pådenne utviklingen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil påpeke at barn og unge som utsettes fornegativ sosial kontroll og æresrelatert vold, skal sikres etlikeverdig tilbud uavhengig av hvor i landet de bor. Deter derfor viktig at det stilles klare nasjonale krav til kom-munene. D e t t e m e d l e m er kjent med faglige anbefa-linger om at arbeidet mot negativ sosial kontroll ogæresrelatert vold inkluderes og sees i sammenheng medkommunens øvrige arbeid knyttet til vold i nære rela-sjoner, men like fullt påpekes det også at negativ sosialkontroll og æresrelatert vold må forstås, og håndteressærskilt på bakgrunn av denne problematikkens sær-egenheter.

– Forslag nr. 14«Stortinget ber regjeringen utvide tidsrammen formuligheten til å benytte seg av bo- og støttetilbu-dene, fra 6–9 måneder til 3 år, og gjøre det mulig å taopp igjen opphold etter avbrudd.»

K o m i t e e n registrerer Kunnskapsdepartementetshenvisning til handlingsplanens tiltak 10 om at botilbu-det skal evalueres, og at regjeringen i lys av evalueringenvil vurdere om det er behov for endringer av rammenefor tilbudet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i er kjent med at mange unge menneskersom har brutt med familien på grunn av negativ sosialkontroll og æresrelatert vold, trenger hjelp og støtte ilang tid, og at tidsrammen på 6–9 måneder for å mottaet bo- og støttetilbud er altfor kort og har flere uheldigekonsekvenser for disse menneskenes mulighet til å re-etablere seg og leve trygge, gode liv. D e t t e m e d l e mmener det haster å få plass bedre rammer for dette tilbu-det. D e t t e m e d l e m mener det ikke er tilstrekkelig åvente på en slik evaluering, og at dette har vært etterlystav fagmiljøene lenge. På denne bakgrunn fremmes der-for forslaget.

– Forslag nr. 15«Stortinget ber regjeringen foreslå en lovfestet retttil hjelp og oppfølging for mennesker som bryter utav familier på bakgrunn av negativ sosial kontrollog æresrelatert vold. Innen nærmere avklarte tids-frister utarbeides en individuell og helhetlig plan(skreddersøm) av tiltak som imøtekommer beho-vene.»

K o m i t e e n merker seg Kunnskapsdepartemen-tets uttalelser om at dette allerede er ivaretatt gjennomuniverselle lover som skal sikre god hjelp og oppfølgingtil utsatte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t merker seg at i regjeringenshandlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017)sier tiltak 40 Individuell plan at «erfaringer med bruk avindividuell plan for personer utsatt for vold i nære rela-sjoner skal kartlegges, blant annet gjennom evaluerin-gen av kommunens implementering avkrisesenterlova». D i s s e m e d l e m m e r viser til atstatsråden i sitt svarbrev presiserer at dette arbeidet vilbli fulgt opp.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at de universelle lovene som depar-tementet henviser til i sitt svarbrev, ikke godt nokivaretar dem som rammes av negativ sosial kontroll ogæresrelatert vold. D e t t e m e d l e m mener retten til

11Innst. 261 S – 2017–2018

hjelp og oppfølging må styrkes, og det må stilles krav tilforpliktende handlingsplaner som er tilpasset de indivi-duelle behovene, samt at det settes klare tidsfrister. Tilhjelp for kommunene i dette arbeidet bør det utarbei-des en ny og utvidet tiltakspakke, slik d e t t e m e d l e mhar foreslått (forslag 16).

– Forslag nr. 16«Stortinget ber regjeringen nedsette en ekspert-gruppe for å utarbeide en tiltakspakke bestående avhjelpe- og støttetiltak som kan være relevante formennesker som trenger hjelp etter å ha blitt utsattfor negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold.Tiltakspakken skal omfatte en oversikt over eta-blerte tilbud som finnes pr. dags dato, og det måvurderes nye tilbud der det er nødvendig. Forslag tilmålrettede tiltak for utsatte gutter må også væreomfattet av ekspertgruppens oppdrag. Kompetan-semiljøer som f.eks. Selvhjelp for innvandrere ogflyktninger (SEIF), Røde Kors-telefonen, krisesent-rene og Barneombudet bør være representert.»

K o m i t e e n noterer seg at Kunnskapsdepartemen-tet viser til eksisterende tiltak og veiledere for dette ar-beidet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at regjeringen alleredehar fått på plass en rekke tiltak og flere veiledere for det-te arbeidet, og statsråden viser til flere eksempler i sittsvarbrev. Videre skal handlingsplanens tiltak 27a om åøke erfarings- og kunnskapsutvekslingen mellom inn-vandrerorganisasjoner, ressurspersoner og myndighe-tene styrke utveksling av erfaringer og kunnskap, ogsåom myndighetenes tiltak, roller og rutiner. D i s s em e d l e m m e r viser også til at det i forbindelse medgjennomføring av handlingsplanen er opprettet en re-feransegruppe bestående av personer fra det sivile sam-funn.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til tilskuddsord-ningen for arbeid mot negativ sosial kontroll ogtvangsekteskap. I 2017 mottok 33 organisasjoner til-skudd gjennom ordningen, og totalsummen som skalfordeles i 2018, er 9,5 mill. kroner. D i s s e m e d l e m -m e r viser også til at Stortinget har bevilget direkte mid-ler til flere organisasjoner som arbeider mot negativ so-sial kontroll, og anerkjenner dette arbeidet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tiltakspak-ke bestående av hjelpe- og støttetiltak som kan være re-levante for mennesker som trenger hjelp etter å ha blittutsatt for negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold.

Tiltakspakken skal omfatte en oversikt over etablertetilbud som finnes pr. dags dato, og det må vurderes nyetilbud der det er nødvendig. Forslag til målrettede tiltakfor utsatte gutter må også være omfattet av oppdraget.»

– Forslag nr. 17«Stortinget ber regjeringen utvide krisesentrenesmandat til også å omfatte oppfølging i en reetable-ringsfase for de som har brutt ut i forbindelse mednegativ sosial kontroll, vold og æresrelatert vold,der dette er nødvendig og hensiktsmessig. Dette måmedføre endringer i finansieringsordningen.»

K o m i t e e n merker seg at Kunnskapsdepartemen-tet mener forholdet allerede dekkes av dagens regel-verk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t noterer seg både svaret fra departementet og innspil-let fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti.D i s s e m e d l e m m e r vil oppfordre regjeringen til sna-rest mulig å oppklare situasjonen dersom det er slik atdepartementet og krisesentrene har ulik oppfatning avhva krisesentrenes mandat omfatter på dette området.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i har mottatt flere henvendelser, blant annetfra krisesenteret i Oslo, som melder om at de ikke får lovtil å bedrive oppfølging i en reetableringsfase, og at detbegrunnes i at det ligger utenfor krisesentrenes mandat.Om dette ikke medfører riktighet, må departementetsnarest rydde opp i de uklarheter som har skapt disseuheldige misforståelsene, og se til at krisesentrene harde ressurser som kreves for å kunne gi oppfølging i enreetableringsfase.

– Forslag nr. 18«Stortinget ber regjeringen videreutvikle og utvideprosjektet ‘Et spørsmål om ære?’, spesielt gjennomå styrke og utvide konfliktrådenes rolle i samarbeidmed politi og barnevern i dette arbeidet, i hele lan-det.»

K o m i t e e n viser til at prosjektet ble opprettet i Sør-Trøndelag i 2013–2015 som ledd i oppfølgingen av tiltak11 i handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012, og atprosjektet behandlet 41 saker i prosjektperioden. K o -m i t e e n registrerer at Kunnskapsdepartementet i sittsvar viser til at arbeidet er videreført ved at enkelte kon-fliktråd, i samarbeid med politi og barnevern, har skaffetseg kompetanse til å arbeide med slike saker.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil vise til departementets svar om at arbei-det er videreført ved enkelte konfliktråd, men d e t t em e d l e m mener dette ikke er tilstrekkelig, og har dess-

12 Innst. 261 S – 2017–2018

uten merket seg at forslaget har blitt godt mottatt av di-rektøren i konfliktrådet, som på rådets nettsider uttaler:

«Måten konfliktrådet jobber ved å legge til rette formøte og være lydhøre for partenes behov, gjør at viabsolutt kan bidra i så vanskelige saker som æresrelatertvold».

– Forslag nr. 19«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen medintegreringsrådgivere som arbeider med tvangsek-teskap på norske ambassader i utlandet, til å gjeldeflere ambassader og flere typer transnasjonal nega-tiv sosial kontroll og vold.»

K o m i t e e n merker seg Kunnskapsdepartemen-tets henvisning til tiltak 24 d i handlingsplanen, som gårut på å videreutvikle ordningen med integreringsrådgi-vere ved utenriksstasjoner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i fremmerfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen medintegreringsrådgivere som arbeider med tvangsekte-skap på norske ambassader i utlandet, til å gjelde flereambassader og flere typer transnasjonal negativ sosialkontroll og vold.»

– Forslag nr. 20«Stortinget ber regjeringen i dialog med de ulikeminoritetskulturelle organisasjonene kartleggepraksis rundt negativ sosial kontroll og æresrelatertvold i organisasjonene og miljøene rundt. Det skalstilles krav til organisasjonene om å ta avstand franegativ sosial kontroll, æresrelatert vold og psykiskvold.»

K o m i t e e n registrerer at Kunnskapsdepartemen-tet i denne forbindelse viser til handlingsplanens tiltak27 a om å øke erfarings- og kunnskapsutvekslingen mel-lom innvandrerorganisasjoner, ressurspersoner ogmyndighetene, samt tiltak 19 om å øke informasjonsar-beid til utsatte om deres rettigheter. Departementettrekker også fram IMDIs tilskuddsordninger, inkluderttilskudd til frivillige organisasjoners holdningsskapen-de/forebyggende arbeid mot negativ sosial kontroll,tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

– Forslag nr. 21«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 929(2015–2016), jf. Innst. 399 S (2015–2016), om åutrede muligheten for å trekke tilbake økonomiskstøtte til tros- og livssynssamfunn som oppfordrertil lovbrudd, tar imot utenlandsk finansiering frastater som bryter fundamentale menneskerettighe-

ter, eller på bakgrunn av andre alvorlige forholdsom kan medføre tilbaketrekking av statlig støtte, iforbindelse med forslag til ny lov om tros- og livs-synssamfunn.»

K o m i t e e n merker seg at Kunnskapsdepartemen-tet viser til at det i september 2017 ble sendt på høringet forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn, og atendringene som foreslås, utgjør en samlet revisjon avhele tros- og livssynslovgivningen og de tilknyttede til-skuddsordningene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at det i lovforslagetsom er sendt på høring, stilles tydeligere vilkår for til-skudd enn etter dagens lovgivning. Etter forslaget skaltros- eller livssynssamfunn som begår alvorlige lov-brudd, kunne nektes tilskudd, og i denne vurderingenskal det særlig legges vekt på brudd på lovbestemmelsersom skal beskytte barns interesser, brudd på diskrimi-neringslovgivning og brudd på bestemmelser som skalhindre oppfordring til hat eller vold. Lovforslaget inne-holder også en bestemmelse om at tros- eller livssyns-samfunn som utfører, oppfordrer til eller uttrykkerstøtte til handlinger som utgjør en alvorlig krenkelse avandres rettigheter og friheter, kan nektes tilskudd. Sam-funn som organiserer eller oppmuntrer til oppvekstvil-kår for barn som er klart skadelige, skal nektes tilskudd.D i s s e m e d l e m m e r viser til at formålet med bestem-melsen er å ramme krenkelser av andres rettigheter ogfriheter som ikke er i strid med lov, men som likevel erså alvorlige at tilskudd bør nektes. D i s s e m e d l e m -m e r merker seg at høringsfristen for lovforslaget gikkut 31. desember 2017, og at Kulturdepartementet arbei-der med å oppsummere høringen. Regjeringen har såle-des allerede satt i gang et solid arbeid på dette punktet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til forslag om ny lov for tros- og livs-synssamfunn som har vært på høring, og vil avvente detkonkrete forslaget fra regjeringen før det kan vurdereshvorvidt vedtak 929 (2015–2016) er fulgt opp. D e t t em e d l e m vil likevel understreke at dette har vært etproblem lenge uten at regjeringen har foreslått virke-midler som har konsekvenser for tros- og livssynssam-funn som oppfordrer til sosial kontroll eller lignende.Det er svært viktig at storsamfunnet raskt slår ned pådette, og da vil d e t t e m e d l e m peke på at regjerin-gens behandlingstid har vært lang.

13Innst. 261 S – 2017–2018

Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utarbeide en tiltakspak-ke bestående av hjelpe- og støttetiltak som kan være re-levante for mennesker som trenger hjelp etter å ha blittutsatt for negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold.Tiltakspakken skal omfatte en oversikt over etablertetilbud som finnes pr. dags dato, og det må vurderes nyetilbud der det er nødvendig. Forslag til målrettede tiltakfor utsatte gutter må også være omfattet av oppdraget.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre-parti:Forslag 2

Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan politi-ets sikkerhetsvurdering fungerer i saker basert på nega-tiv sosial kontroll og æresrelatert vold, sikre beskyttel-sesbehovet før vurderingen er ferdigstilt, og foreslå entidsfrist for sikkerhetsvurdering og tilbud om trygg bo-lig for mennesker som har brutt med familien.

Forslag 3Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med

minoritetsrådgiver i videregående opplæring og gjøreden permanent og forutsigbar.

Forslag 4Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale ret-

ningslinjer for håndtering av saker som omhandlerbarn som ikke møter på skolen, der det er grunn til åanta at barn er sendt ut av landet mot sin vilje. Skolenemå pålegges å melde bekymring til barnevern og/ellerpoliti hvis de mener det er grunn til bekymring for etbarn som oppholder seg i utlandet.

Forslag 5Stortinget ber regjeringen utvide tidsrammen for

muligheten til å benytte seg av bo- og støttetilbudene,fra 6–9 måneder til 3 år, og gjøre det mulig å ta opp igjenopphold etter avbrudd.

Forslag 6Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med

integreringsrådgivere som arbeider med tvangsekte-skap på norske ambassader i utlandet, til å gjelde flereambassader og flere typer transnasjonal negativ sosialkontroll og vold.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:Forslag 7

Stortinget ber regjeringen styrke den krysskulturel-le kompetansen i barnevernet, særlig kunnskap omæresrelatert vold og negativ sosial kontroll, og sikre at

barnevernet har gode rutiner for arbeidet med disse te-maene.

Forslag 8Stortinget ber regjeringen videreutvikle og utvide

prosjektet «Et spørsmål om ære?», spesielt gjennom åstyrke og utvide konfliktrådenes rolle i samarbeid medpoliti og barnevern i dette arbeidet, i hele landet.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:Forslag 9

Stortinget ber regjeringen se til at familievernet hartilstrekkelig krysskulturell kompetanse, spesielt kom-petanse innen sosial kontroll og æresrelatert vold, og setil at foreldre og familier som ønsker det, eller der detmeldes om behov for hjelp, får tilbud om tilpassede for-eldrekurs om ulike faser i barne- og ungdomsliv somlegger til rette for generasjonsdialog.

Forslag 10Stortinget ber regjeringen foreta en juridisk utred-

ning av hvordan alvorlige begrensninger av unges frihetog ekstrem kontroll omfattes av og er regulert i barne-vernloven og straffeloven, for eksempel ved å vurderehvordan negativ sosial kontroll kan omfattes av straffe-loven, og om såkalt jomfrusjekk skal forbys.

Forslag 11Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å

stramme inn regelverket for å begrense foreldres inn-synsrett i kommunikasjon mellom offentlige myndig-heter og barn som er utsatt for vold, overgrep og negativsosial kontroll.

Forslag 12Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrap-

pingsplan for å etablere lavterskeltilbud, som for ek-sempel fritidsklubber for ungdom i alle kommuner, derdet vektlegges at ansatte har tilstrekkelig kompetanseinnen barne- og ungdomsarbeid generelt, og minori-tets- og krysskulturell kompetanse spesielt, og kommetilbake til Stortinget med planen i forbindelse med revi-dert nasjonalbudsjett.

Forslag 13Stortinget ber regjeringen foreslå en lovfestet rett til

hjelp og oppfølging for mennesker som bryter ut av fa-milier på bakgrunn av negativ sosial kontroll og æresre-latert vold. Innen nærmere avklarte tidsfrister utarbei-des en individuell og helhetlig plan (skreddersøm) avtiltak som imøtekommer behovene.

Forslag 14Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle kom-

muner må utarbeide forpliktende lokale handlingspla-

14 Innst. 261 S – 2017–2018

ner mot vold i nære relasjoner, der arbeidet mot negativsosial kontroll og æresrelatert vold er inkludert.

Forslag 15Stortinget ber regjeringen nedsette en ekspertgrup-

pe for å utarbeide en tiltakspakke bestående av hjelpe-og støttetiltak som kan være relevante for menneskersom trenger hjelp etter å ha blitt utsatt for negativ sosialkontroll eller æresrelatert vold. Tiltakspakken skal om-fatte en oversikt over etablerte tilbud som finnes pr.dags dato, og det må vurderes nye tilbud der det er nød-vendig. Forslag til målrettede tiltak for utsatte gutter måogså være omfattet av ekspertgruppens oppdrag. Kom-petansemiljøer som f.eks. Selvhjelp for innvandrere ogflyktninger (SEIF), Røde Kors-telefonen, krisesentreneog Barneombudet bør være representert.

Forslag 16Stortinget ber regjeringen utvide krisesentrenes

mandat til også å omfatte oppfølging i en reetablerings-fase for dem som har brutt ut i forbindelse med negativsosial kontroll, vold og æresrelatert vold, der dette er

nødvendig og hensiktsmessig. Dette må medføreendringer i finansieringsordningen.

Komiteens tilrådingKomiteens tilråding fremmes av komiteens med-

lemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis-tisk Venstreparti.

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, visertil representantforslaget og råder Stortinget til å gjørefølgende

v e d t a k :

Stortinget ber regjeringen innføre en prøveordningi utvalgte kommuner med minoritetsrådgiver i barne-hage og grunnskole som bidrar med adekvat og alder-stilpasset veiledning, rådgivning og kunnskapsspred-ning, og som i samarbeid med helsetjenesten bistårmed et lavterskeltilbud rettet mot barn, ungdom og for-eldre. Regjeringen bes evaluere ordningen og kommetilbake til Stortinget med en anbefaling om ordningenbør videreføres og utvides innen tre år.

Oslo, i justiskomiteen, den 8. mai 2018

Lene Vågslid Emilie Enger Mehlleder ordfører

15Innst. 261 S – 2017–2018

VEDLEGG

Brev fra Kunnskapsdepartementet v/statsråd Jan Tore Sanner til justiskomiteen, datert 13. februar 2018

Dokument 8:120 S (2017-2018) negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Innledning

Jeg viser til brev fra justiskomiteen av 1. februar2018 adressert Statsråd Sylvi Listhaug. Justiskomiteenber om departementets uttalelse i forbindelse med be-handlingen av representantforslag 120 S (2017–2018)fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård,Petter Eide og Kari Elisabeth Kaski om tiltak mot nega-tiv sosial kontroll og æresrelatert vold.

I forbindelse med endringer i regjeringens sam-mensetning ligger Integreringsavdelingen og feltet ne-gativ sosial kontroll nå under Kunnskapsdepartemen-tet. Jeg vil på denne bakgrunn besvare henvendelsen oggi min vurdering av forslaget. Innledningsvis vil jeg tak-ke forslagsstillerne for deres engasjement på dette vikti-ge politikkfeltet.

regjeringens politikk

Det følger av regjeringsplattformen at regjeringenvil forsterke innsatsen mot negativ sosial kontroll oglegge bedre til rette for at den enkelte kan bestemmeover eget liv. Regjeringen vil følge opp handlingsplanenmot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap ogkjønnslemlestelse Retten til å bestemme over eget liv.(2017-2020)(handlingsplanen). En rekke konkrete til-tak skal iverksettes herunder: – forsterke arbeidet for å forhindre utreise fra Schen-

gen-området for personer hvor det eksempelvis ertruffet barnevernvedtak som forbyr utreise, holdetilbake eller nekte passutstedelse for å forhindre atbarn blir sendt utenlands mot sin vilje, og etablererutiner for informasjon og varsling mellom offent-lige etater for å motvirke negativ sosial kontroll.

– Iverksette tiltak for å unngå at barn mot sin viljesendes til skoler i utlandet hvor de utsettes for voldog overgrep.

– Støtte organisasjoner som jobber for å styrke mino-ritetskvinners rettigheter og bekjempe æreskulturog negativ sosial kontroll.

– Sikre at skilsmisse etter norsk lov respekteres av deulike tros- og livssynssamfunnene og motvirkefremvekst av religiøse domstoler.

– Oppfordre til tett oppfølging av elever og foreldre,herunder hjemmebesøk, ved mistanke om at barnholdes borte fra skolen.

– Utrede hvordan predikanter som oppfordrer tilvold og terror kan hindres innreise i landet.

Handlingsplanen (se vedlegg 1) inneholder 28 tiltakfor å styrke rettsvernet og hjelpen til de som rammes,endre praksis og holdninger i berørte miljøer og styrkekunnskapen og forskningen på feltet.

Regjeringen vil foreslå endringer i ekteskapsloven,straffeloven og utlendingsloven. Dagens forbud mottvangsekteskap omfatter ekteskap inngått under util-børlig press, for eksempel sterkt psykisk press. Regjerin-gen utreder innstramminger i straffeloven for å innføreavvergingsplikt for tvangsekteskap og kriminalisereutenomrettslige og religiøst inngåtte tvangsekteskap.Regjeringen utreder også endringer i ekteskapsloven forå innføre 18-årsgrense for å inngå ekteskap, bekjempebigami og utvide fristen for å oppheve tvangsekteskap.

Regjeringen vil videreutvikle ordningen med mino-ritetsrådgivere ved ungdoms- og videregående skolermed høy minoritetsandel og ordningen med integre-ringsrådgivere ved norske utenriksstasjoner. Integre-ringsrådgiverne håndterer blant annet saker omtvangsekteskap og saker der barn og unge er etterlatt iutlandet. For å heve kunnskapen i tjenestetilbudet erdet satt av seks millioner kroner per år til forskning ogkunnskapsdeling. To millioner kroner er satt av til eta-bleringen av en mentorordning for unge som brytermed familien sin. Fem millioner kroner gis til stiftelsen«Født Fri».

Flere statsråder ble i høst enige om supplerende til-tak som skal forebygge at ungdom etterlates i utlandet,herunder forsterke arbeidet for å forhindre utreise fraSchengen-området for personer hvor det eksempelviser truffet barnevernvedtak som forbyr utreise, holde til-bake eller nekte passutstedelse for å forhindre at barnblir sendt utenlands mot sin vilje, og etablere rutiner forinformasjon og varsling mellom offentlige etater for åmotvirke negativ sosial kontroll.

For å få mer kunnskap om hvordan hjelpeapparatetmøter unge mennesker, skal vi gjennomgå enkeltsakerom etterlatte barn og unge. Vi er også i gang med å opp-datere retningslinjene for håndtering av saker med et-terlatte barn i utlandet. Vi utreder videre muligheten forstans i barnetillegg, når mottaker eller barnet opphol-der seg i utlandet (eksportforbud). Vi ser også på skole-nes rutiner for varsling og muligheten for å registrereelever som uteblir fra videregående skole. Veilederenom tvangsekteskap og æresvold fra 2012 vil nå revide-res. Vi vurderer også endringer i barnevernloven. Vi harhatt på høring forslag til ny lov om tros- og livssynssam-funn. Forslaget innebærer at det stilles krav for å få til-skudd og at tilskuddet kan trekkes tilbake.

16 Innst. 261 S – 2017–2018

I januar arrangerte jeg et møte med de organisasjo-nene som mottar støtte for å drive informasjonsarbeidpå feltet for å få innspill til hvordan vi bedre kan nå ut tilinnvandrerforeldre. Før jul sendte daværende integre-ringsminister, kunnskapsminister og barne- og likestil-lingsminister ut et brev til alle kommuner, fylkeskom-muner og fylkesmenn om deres ansvar i arbeidet motnegativ sosial kontroll (se vedlegg 2). Jeg vil i løpet av vå-ren lansere en kampanje som skal bidra til at de utsattevet hvor de kan henvende seg for å få hjelp.

Vurdering

UTFORDRINGSBILDET

Jeg deler i stor grad det utfordringsbildet som for-slagsstillerne skisserer, og viser i den forbindelse til re-gjeringens omtale av negativ sosial kontroll i regjerings-plattformen:

«Noen jenter og gutter vokser opp i Norge uten frihettil selv å bestemme over sitt eget liv, sin egen kropp ellerhvem de skal gifte seg. Barn blir også sendt, mot sin vilje,på skoler i utlandet hvor de utsettes for vold og overgrep.Negativ sosial kontroll er et alvorlig samfunnsproblemsom må bekjempes, og regjeringen vil legge bedre til rettefor at hver enkelt får frihet til å bestemme hvordan de villeve livet sitt. Arbeidet krever klare tiltak, bred tilnærmingog arbeid på tvers av landegrenser.»

Utfordringene vi står overfor på dette feltet omtalesnærmere i handlingsplanen mot negativ sosial kontroll,tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020), «Ret-ten til å bestemme over eget liv». Her fremgår blant an-net definisjoner på negativ sosial kontroll ogæresrelatert vold. Internasjonale forpliktelser og enkel-te straffebestemmelser er dessuten omtalt.

Jeg har merket meg at forslagsstillerne har et tydeligkjønnsperspektiv. De skriver i starten av forslaget at «Al-le kvinner, barn og unge har en rett til å leve sine liv frittfra psykisk og fysisk vold.». Negativ sosial kontroll ogæresrelatert vold rammer både gutter, jenter, menn ogkvinner. Regjeringen er derfor av den oppfatning at po-litikken på dette feltet skal gjelde for alle i Norge.

TILTAKENE

Forslagsstillerne presenterer 21 tiltak for å bekjem-pe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, underoverskriftene «kunnskap og forebygging», «hjelpetilbu-det, «juridiske spørsmål» og «organisasjoner og tros- oglivssynssamfunn». I det følgende vil jeg gå nærmere innpå hvert av forslagene:

1. «Stortinget ber regjeringen sikre at alle politidistrikthar implementert politiverktøyene PATRIARK ogSARA, og ser til at politiet har tilstrekkelig opplæringog benytter seg av disse verktøyene.»

Risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal AssaultRisk Assessment guide) innføres nå i alle landets politi-distrikter og arbeidet med å implementere Patriark ipolitiet er igangsatt. SARA strukturerer politiets arbeidmed trusselvurderinger i partnervoldssaker. Patriark eret verktøy for å vurdere risiko i saker som gjelder æres-relatert vold.

2. «Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan politi-ets sikkerhetsvurdering fungerer i saker basert pånegativ sosial kontroll og æresrelatert vold, sikrebeskyttelsesbehovet før vurderingen er ferdigstilt, ogforeslå en tidsfrist for sikkerhetsvurdering og tilbudom trygg bolig for mennesker som har brutt medfamilien.»

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politi-direktoratet i oppdrag å etablere retningslinjer for poli-tiets bruk av kode 6 (strengt fortrolig adresse), inkludertsamarbeid med øvrige tjenester. Retningslinjene skalferdigstilles innen 1. juni 2018.

3. «Stortinget ber regjeringen innhente kunnskap omomfanget av negativ sosial kontroll av ulik alvorlig-hetsgrad, blant annet ved bruke eksisterende repre-sentative undersøkelser i ungdomsbefolkningen, somUngdata, og/eller omfangsundersøkelser om vold inære relasjoner (NKVTS, NOVA).»

Tiltak 26 i handlingsplanen er å styrke forskningom negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslem-lestelse og flergifte. Spørsmål om negativ sosial kontroller tatt inn i Ungdataundersøkelsen Ung i Oslo 2018, ogsvarene vil analyseres i NOVAs prosjekt «Ungdom i fler-kulturelle miljøer: Ærebarhetsnormer og sosial kon-troll». Målet er å bidra med kunnskap om omfang ogmønstre – hvor mange opplever negativ sosial kontroll,hvilke kjennetegn har de som opplever det, og i hvilkengrad er det sammenfall mellom å bli utsatt for negativsosial kontroll og å bli utsatt for andre krenkelser.

I tillegg gjennomfører Fafo, på oppdrag fra Integre-rings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), et prosjekt omnegativ sosial kontroll, basert på data fra Children of Im-migrants Longitudinal Study (CILS). Prosjektet vil gikunnskap om antall elever som er berørt av negativ so-sial kontroll blant elever i Oslo og Akershus. Intervjuermed foreldre basert bl.a. på svarene fra elevundersøkel-sen vil gi kunnskap om foreldres tanker og motiver omnegativ sosial kontroll. Rapport vil foreligge sensommer2018, og presenteres på bla. Fafo-frokost og Arendals-uka.

4. «Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale ret-ningslinjer for håndtering av saker som omhandlerbarn som ikke møter på skolen, der det er grunn til åanta at barn er sendt ut av landet mot sin vilje. Sko-

17Innst. 261 S – 2017–2018

lene må pålegges å melde bekymring til barnevernog/el politi hvis de mener det er grunn til bekymringfor et barn som oppholder seg i utlandet.»

Høsten 2017 ble det besluttet å utarbeide rutiner forhvordan man fanger opp de som dropper ut av videre-gående skole, for å få oversikt over hvor de tar de veien,og vurdere rutiner for varsling. Det ble videre besluttet ågjennomgå og etablere rutinene for informasjon ogvarsling mellom offentlige etater i saker om negativ so-siale kontroll.

Forslaget ligger også tett opp til tiltak i handlings-planen, henholdsvis tiltak 7 Forbedre retningslinjeneom etterlatte barn i utlandet og tiltak 8 Sikre oppføl-gingssamtale for elever som skal flytte til utlandet utensine foreldre.

5. «Stortinget ber regjeringen utvide ordningen medminoritetsrådgiver i videregående opplæring, oggjøre den permanent og forutsigbar.»

Tiltak 24 b i handlingsplanen er å videreutvikle ord-ningen med minoritetsrådgivere på skoler.

6. «Stortinget ber regjeringen innføre en prøveordning iutvalgte kommuner med minoritetsrådgiver i barne-hage og grunnskole, som bidrar med adekvat ogalderstilpasset veiledning, rådgivning og kunnskaps-spredning, og som i samarbeid med helsetjenestenbistår inn i et lavterskeltilbud rettet mot barn, ung-dom og foreldre. Regjeringen bes evaluere ordningenog komme tilbake til Stortinget med anbefaling omordningen bør videreføres og utvides innen tre år.»

Det vises også her til tiltak 24 b i handlingsplanenom å videreutvikle minoritetsrådgiverordningen.

Forebyggende arbeid i form av holdningsendringerog foreldrestøttende arbeid er viktig at skjer tidlig, ogdet fins gode tiltak for dette som kan styrkes ytterligere.Opptrappingsplanen mot vold legger opp til økt sats-ning på foreldrestøttende tiltak, inkludert styrking avtilskuddsordningen kommunene kan søke på for støttetil ulike tiltak, og en nasjonal strategi. Handlingsplanenstiltak 17 Styrke opplæringen om godt foreldreskap skalsikre at temaene negativ sosial kontroll, tvangsekteskapog kjønnslemlestelse inngår i dette arbeidet.

Kompetanseheving av ansatte som møter barn ibarnehage og grunnskole er viktig, og rammeplanenefor alle lærerutdanninger, inkludert barnehagelærer-utdanningen, inkluderer emner relatert til vold og over-grep. Handlingsplanens tiltak 21 Øke kunnskapen omvold og overgrep i de helse- og sosialfaglige profesjonsut-danningene er relevant pågående arbeid.

7. «Stortinget ber regjeringen sikre at første- og andrelin-jetjenesten innen helsevesenet og skoler har tilstrek-

kelig krysskulturell kompetanse og spesielt kompe-tanse om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold,veiledning om familieetablering og andre familiere-laterte saker.»

Handlingsplanen tiltak 21 og 22 a er henholdsvis åøke kunnskapen om vold og overgrep i de helse- og sosial-faglige profesjonsutdanningene og inkludere temaene ne-gativ sosial kontroll, tvangsekteskap, æresrelatert vold ogkjønnslemlestelse i kompetanseheving på tvers av sekto-rer.

Det vises også her til tiltak 24 b i handlingsplanen.Formålet med tiltaket er å videreutvikle ordningen for åstyrke den flerkulturelle kunnskapen og kompetansen iskolesektoren, med et særlig oppdrag knyttet til negativsosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelseslik at andre ansatte i skolen kan jobbe forebyggendemed grupper og i undervisning, og å følge opp enkelt-elever.

8. «Stortinget ber regjeringen se til at Familievernet hartilstrekkelig krysskulturell kompetanse og spesieltkompetanse innen sosial kontroll og æresrelatertvold, og se til at foreldre og familier som ønsker det,eller der det meldes om behov for hjelp, får tilbud omtilpassede foreldrekurs om ulike faser i barns- og ung-domsliv som legger til rette for generasjonsdialog.»

Tilbudet til voldsutsatte barn og familier har værten av hovedprioritetene i familievernet de siste årene.Det har også vært en prioritert innsats overfor familiermed innvandrerbakgrunn og foreldre der barna er un-der barnevernets ansvar. Et nasjonalt spisskompetanse-miljø ved Enerhaugen familievernkontor i Oslo skalkvalitetssikre praksisen ved familievernkontorene i alleregioner, og bidra til et mer standardisert og kunn-skapsbasert tilbud i familievernet. Spisskompetanse-miljøet er, i samarbeid med Barne-, ungdoms- ogfamiliedirektoratet, i ferd med å utvikle en nettbasertfaglig veileder for arbeidet med familier der det fore-kommer vold.

Ressurskontorene i regionene skal bistå øvrige fa-milievernkontor med veiledning i særlig utfordrendesaker, samt bidra til å sikre god opplæring og kompetan-seoverføring til familievernkontorene i regionen. I til-legg blir familievernets registreringssystem revidert forå få oversikt over andel saker hvor vold inngår. Det vil bligjennomført brukerundersøkelser ved alle familievern-kontor for å kunne vurdere utviklingen av familiever-nets voldsarbeid og innføring av kompetansemodell.

Regjeringen har, i Prop. 12 S (2016-2017) Opptrap-pingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), forpliktetseg til å videreutvikle og styrke familieverntjenestenstilbud og kompetanse til familier der det forekommervold. For øvrig vises det til handlingsplanens tiltak 24 com å videreutvikle familieverntjenestens rolle i arbei-

18 Innst. 261 S – 2017–2018

det mot tvangsekteskap og æresrelatert vold, og hand-lingsplanen mot vold i nære relasjoner tiltak 2. Barne-,ungdoms- og familiedirektoratet har fått i oppdrag å ut-arbeide en plan for hvordan familieverntjenestene kanstyrke tilbudet til utøvere av vold i nære relasjoner.

9. «Stortinget ber regjeringen styrke den krysskulturellekompetansen i barnevernet, særlig inkludert kunn-skap om æresrelatert vold og negativ sosial kontroll,og sikre at barnevernet har gode rutiner for arbeidetmed disse temaene.»

Barnevernsreformen inneholder en betydelig sat-sing på kompetanse i barnevernet. Regjeringen la høs-ten 2017 frem en egen kompetansestrategi for detkommunale barnevernet som skal vare til 2024.

Det er allerede etablert en egen videreutdanningom barnevernets arbeid med barn og familier med mi-noritetsbakgrunn. Bakgrunnen for dette er at barnever-net får oppmerksomhet og kritikk, blant annet i medie-ne, for sin håndtering av barn, unge og foreldre med et-nisk minoritetsbakgrunn. Forskning underbygger be-hovet for å styrke tjenestenes kompetanse på dette om-rådet. I en ny rapport fra NIFU om kompetanse ibarnevernet, fremgår det at spesielt ledere og medarbei-dere i det kommunale barnevernet etterlyser mer kom-petanse om barn og familier med minoritetsbakgrunn.I rapporten er det også vist til at opplæring og veiled-ning i jobbsituasjonen blir vurdert som det beste tilta-ket for å styrke kompetansen.

Den eksisterende videreutdanning om barnevern iet minoritetsperspektiv blir videreført i 2018, som delav kompetansestrategien, ved to høgskoler. Kompetan-sestrategien inneholder også andre tiltak som har høyrelevans for arbeidet med barn og familier med minori-tetsbakgrunn Samarbeid med barn og barnets familieog nettverk er sterkt vektlagt, og dette er avgjørende forå kunne forstå og ta hensyn til den helhetlige situasjo-nen som familien er i, uavhengig av bakgrunn. Økt kom-petanse om traumer hos barn er særlig viktig i oppføl-gingen av barn som er utsatt for vold og overgrep.

10. «Stortinget ber regjeringen foreta en juridisk utred-ning av hvordan alvorlige begrensninger av unges fri-het og ekstrem kontroll omfattes av, og er regulert ibarnevernloven og straffeloven, eksempelvis hvor-dan negativ sosial kontroll kan omfattes av straffelo-ven, og om såkalt jomfrusjekk skal forbys.»

Alvorlige begrensninger av ungens frihet og ek-strem kontroll kan anses som omsorgssvikt. Det er daviktig at omgivelsene, som kjenner til barnets situasjon,sender en bekymringsmelding til barnevernet som vilundersøke saken og ta i bruk sine tilgjengelige virke-midler. Ved alvorlig omsorgssvikt kan en omsorgsover-takelse være aktuelt.

Straffeloven har blant annet straffebud omtvangsekteskap, kjønnslemlestelse, tvang og frihetsbe-røvelse.

11. «Stortinget ber regjeringen stramme inn regelverketfor å begrense foreldres innsynsrett i kommunikasjonmellom offentlige myndigheter og barn som et utsattfor vold, overgrep og negativ sosial kontroll.»

Utgangspunktet er at foreldre som er parter i enbarnevernssak, for å kunne ivareta sine interesser i bar-nevernssaken, har rett til alle opplysninger i saken, jf.fvl. § 18 første ledd. Retten til innsyn er likevel ikke ab-solutt. Forvaltningsloven inneholder flere bestemmel-ser som ut fra omstendighetene i den enkeltebarnevernssak kan innebære begrensninger i foreldre-nes rett til innsyn i opplysninger. Blant annet følger detav forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav d, at enpart ikke har krav på å gjøre seg kjent med opplysningeri et dokument som det av hensyn til hans helse ellerhans forhold til personer som står ham nær, må anses"utilrådelig at han får kjennskap til"; likevel slik at opp-lysningene på anmodning skal gjøres kjent for en repre-sentant for parten når ikke særlige grunner taler motdet. Videre følger det av bestemmelsens annet ledd, atmed mindre det er av vesentlig betydning for en part,har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med deopplysninger i et dokument som gjelder en «annen per-sons helseforhold», eller andre forhold som av «særligegrunner» ikke bør meddeles videre.

Regjeringen vil i forbindelse med arbeidet med nybarnevernslov vurdere spørsmålet om foreldrenes inn-synsrett.

12. «Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrap-pingsplan for å etablere lavterskeltilbud som f.eks.fritidsklubber for ungdom i alle kommuner, der detvektlegges at ansatte har tilstrekkelig kompetanseinnen barne- og ungdomsarbeid generelt, og minori-tets- og krysskulturell kompetanse spesielt, og kommetilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjo-nalbudsjett.»

Det er viktig for ungdom med inkluderende møte-plasser med trygge voksne og det er viktig at alle somjobber med ungdom har et minoritetsperspektiv ogkrysskulturell kompetanse. Det er likevel opp til kom-munene å prioritere og utforme dette.

13. «Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle kom-muner må utarbeide forpliktende lokale handlings-planer om vold i nære relasjoner der arbeidet motnegativ sosial kontroll og æresrelatert vold er inklu-dert.»

19Innst. 261 S – 2017–2018

Regjeringen har igangsatt en rekke tiltak for å sti-mulere til at kommunene utvikler lokale handlingspla-ner mot vold i nære relasjoner. Det er blant annet gittstøtte til utvikling av en web-basert veileder for utvik-ling av kommunale handlingsplaner i regi av Nasjonaltkunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)og de regionale ressurssentrene om vold, traumatiskstress og selvmordsforebygging (RVTS) Veilederen ertilgjengelig her: https://www.nkvts.no/sites/komplan/Sider/default.aspx. Veilederen legger Straffeloven § 282til grunn for sin forståelse av vold i nære relasjoner.

Informasjon om hvor mange kommuner som haren utarbeidet handlingsplan vil bli innhentet av Statis-tisk sentralbyrå via Kommune- stat rapportering(KOSTRA). Det er i 2016 utviklet og ferdigstilt et egetKOSTRA-skjema for årlig innhenting av opplysningerom kommunenes arbeid knyttet til oppfylling av Krise-senterlova. Det nye skjemaet inneholder blant annetspørsmål om kommunen har en politisk vedtatt planfor arbeid mot vold i nære relasjoner, om den har ut-nevnt noen med koordineringsansvar for arbeidet motvold i nære relasjoner, og hvilke av kommunens tjenes-ter som har et formalisert samarbeid med kommunenskrisesentertilbud om helhetlig oppfølging av brukerne(jf. §§ 1 og 4 i Krisesenterlova).

Etter en kartlegging foretatt i 2015, så man at 35 pro-sent av kommunene hadde en aktiv handlingsplan forhåndtering av vold i nære relasjoner. Dette representer-te en betydelig økning fra det foregående året, hvor detvar én av fem kommuner som hadde en aktiv hand-lingsplan. De fleste storkommunene (50 000 innbyggereeller mer) hadde i 2015 en aktiv handlingsplan (79 pro-sent). Av kommuner med en aktiv handlingsplan, had-de tilnærmet alle benyttet veilederen for utvikling avhandlingsplaner (97 prosent).

RVTSene arbeider aktivt med å støtte kommuner ideres utvikling av handlingsplaner. Sentrene legger sær-lig vekt på at handlingsplanene bør ha et livsløpsper-spektiv. Videre fokuseres det på iverksetting i kommu-nene av planene som utarbeides. NKVTS har i 2017 jus-tert og oppgradert den nettbaserte veilederen for utvik-ling av kommunale handlingsplaner. IMDis regionkon-tor har samarbeidet med flere kommuner om utviklingav lokale handlingsplaner om vold i nære relasjoner, ogbidratt til at disse inkluderer negativ sosial kontroll,tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

14. «Stortinget ber regjeringen utvide tidsrammen formuligheten til å benytte seg av bo- og støttetilbudenefra 6-9 måneder til 3 år, og gjøre det mulig å ta oppigjen opphold etter avbrudd.»

I handlingsplanens tiltak 10 fremgår det at botilbu-det skal evalueres. Regjeringen vil i lys av evalueringen

vurdere om det er behov for endringer av rammene fortilbudet.

15. «Stortinget ber regjeringen å foreslå en lovfestet rett tilhjelp og oppfølging for mennesker som bryter ut avfamilier på bakgrunn av negativ sosial kontroll ogæresrelatert vold. Innen nærmere avklarte tidsfristerutarbeides en individuell og helhetlig plan (skredder-søm) av tiltak som imøtekommer behovene.»

Vi har i dag universelle lover som skal sikre godhjelp og oppfølging til utsatte, og som ivaretar dette.

Det vises også til handlingsplanens tiltak 9 om men-torordning.

Pasient- og brukerrettighetsloven fastslår at pasientog brukere med behov for langvarige og koordinertehelse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet enindividuell plan. Individuell plan er også hjemlet i helse-og omsorgstjenesteloven, psykisk helsevernloven og lovom sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.Kap. 4 og 5 i sosialtjenesteloven er rettighetsbestemmel-ser som omhandler rett til individuelle tjenester (kap. 4)innenfor fastsatte frister (kap. 5). Krisesenterloven skalsikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner,menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om voldi nære relasjoner.

Når det gjelder sosialtjenestens rettigheter om indi-viduelle tjenester, er erfaring fra Bo- og støttetilbudet atden individuelt tilpassede hjelpen som personer somhar brudd med familien får, varierer mye fra kommunetil kommune. I forbindelse med utviklingsprosjektet iBo- og støttetilbudet for unge over 18 år utsatt fortvangsekteskap og æresrelatert vold, har Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet (Bufdir) utviklet en fagligplattform som botilbudene er ansvarlige for å følge. Etkrav som stilles er nødvendig kontakt med relevantehjelpetjenester gjennom blant annet bruk av enkelt-vedtak fra kommunens oppfølgingstjenester og indivi-duell plan for de som har behov/ rett til det. Oppfølgingav voldsutsatte skal innenfor dagens lovverk i hovedsakskje i kommunen.

I Et liv uten vold – regjeringens handlingsplan motvold i nære relasjoner (2014 – 2017) er tiltak 40 Individu-ell plan. «(…)Erfaringer med bruk av individuell plan forpersoner utsatt for vold i nære relasjoner skal kartlegges,blant annet gjennom evalueringen av kommunenes im-plementering av krisesenterlova.» Dette vil følges opp.

16. «Stortinget ber regjeringen nedsette en ekspertgruppefor å utarbeide en tiltakspakke bestående av hjelpe-og støttetiltak som kan være relevante for menneskersom trenger hjelp etter å ha blitt utsatt for negativsosial kontroll eller æresrelatert vold. Tiltakspakkenskal omfatte en oversikt etablerte tilbud som finnes ipr dags dato, og det må vurderes nye tilbud der det ernødvendig. Forslag til målrettede tiltak for utsatte

20 Innst. 261 S – 2017–2018

gutter må også være omfattet av ekspertgruppensoppdrag. Kompetansemiljøer som f.eks. SEIF, RødeKors-telefonen, Krisesentrene og Barneombudet børvære representert.»

Det er i dag på plass en rekke tiltak og flere veilederefor dette arbeidet, bla. Kompetanseteamet mottvangsekteskap og kjønnslemlestelses veileder. NAV ogBufdir har egne veiledere målrettet ansatte i deres etat.IMDI som fagdirektoratet på feltet og Bufdir jobber fort-løpende med å informere om hjelpe- og støttetiltak forutsatte.

Handlingsplanens tiltak 27a Øke erfarings- og kunn-skapsutvekslingen mellom innvandrerorganisasjoner,ressurspersoner og myndighetene skal styrke utvekslingav erfaringer og kunnskap, inkl. om myndighetens til-tak, roller og rutiner.

I forbindelse med gjennomføringen av handlings-planen er det opprettet en referansegruppe beståendeav personer fra sivilt samfunn.

Jeg viser videre til tilskuddsordningen til arbeid motnegativ sosial kontroll og tvangsekteskap. Totalsum-men som fordeles for 2018 er 9,5 mill. kr. I 2017 mottok33 organisasjoner tilskudd på ordningen. Stortinget harogså bevilget direkte midler til flere organisasjoner somarbeider mot negativ sosial kontroll. Det er gitt 5 mill. tilstiftelsen Født Fri i 2018.

Flere av organisasjonene retter også sitt arbeid motgutter. Det vises til Institutt for samfunnsforsknings rap-port «Mellom makt og avmakt. Om unge menn,tvangsekteskap, vold og kontroll» (2011:4), laget påoppdrag fra IMDi. Denne bidro til bevisstgjøring omgutter som viktig målgruppe.

17. «Stortinget ber regjeringen utvide krisesentrenesmandat til også i omfatte oppfølging i en reetable-ringsfase for de som har brutt ut i forbindelse mednegativ sosial kontroll, vold og æresrelatert vold derdette er nødvendig og hensiktsmessig. Dette må med-føre endringer i finansieringsordningen.»

Dette dekkes allerede av regelverket. Krisesentertil-budet er en lovpålagt oppgave for kommunene. Krise-sentrenes oppgaver og målgrupper er forankret ikrisesenterloven, og har dermed ikke et formelt mandatsom kan utvides. Videre er kommunene, etter krisesen-terloven § 2 bokstav d, ansvarlige for oppfølgingen avvoldsutsatte i reetableringsfasen. Kommunene kan selvbestemme hvem som skal stå for oppfølgingen.

18. «Stortinget ber regjeringen videreutvikle og utvideprosjektet «Et spørsmål om ære?», spesielt gjennom åstyrke og utvide Konfliktrådenes rolle i samarbeidmed politi og barnevern i dette arbeidet, i hele lan-det.»

Prosjektet ble opprettet i Sør Trøndelag i 2013–2015 som ledd i oppfølgingen av tiltak 11 i handlings-plan mot vold i nære relasjoner 2012. Prosjektet ble fi-nansiert av Justis- og beredskapsdepartementet oghadde som mål å videreutvikle tilbudet om tilrettelagtdialog innenfor saker som gjelder æresrelatert vold, in-kludert tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ekstremkontroll. Dette skulle gjøres gjennom opplæring, kom-petanseheving og metodeutvikling i regi av Konfliktrå-det i Sør Trøndelag. Prosjektet behandlet 41 saker iprosjektperioden.

Arbeidet er videreført ved at enkelte konfliktråd, isamarbeid med politi og barnevern, har skaffet segkompetanse til å arbeide med saker av denne karakter.De kontorene som har slik kompetanse, mottar og be-handler denne type saker. Samarbeid med politiet ogderes bruk av risikovurderingsverktøy er viktig i utvel-gelsen av disse sakene til konfliktrådsbehandling.

19. «Stortinget ber regjeringen utvide ordningen medIntegreringsrådgivere som arbeider med tvangsekte-skap på norske ambassader i utlandet til å gjeldeflere ambassader og flere typer transnasjonal negativsosial kontroll og vold.»

Tiltak 24 d i handlingsplanen er å videreutvikle ord-ningen med integreringsrådgivere ved utenriksstasjo-ner. Integreringsrådgivere utplasseres ut fra hvorbehovet er størst, basert på antall henvendelser til am-bassadene.

20. «Stortinget ber regjeringen i dialog med de ulikeminoritetskulturelle organisasjonene kartlegge prak-sis rundt negativ sosial kontroll og æresrelatert vold iorganisasjonene og miljøene rundt. Det skal stilleskrav til organisasjonene om å ta avstand fra negativsosial kontroll, æresrelatert vold og psykisk vold.»

Tiltak 27 a i handlingsplanen er å øke erfarings- ogkunnskapsutvekslingen mellom innvandrerorganisa-sjoner, ressurspersoner og myndighetene. Tiltak 19 er åøke informasjonsarbeid til utsatte om deres rettigheter.

IMDi har bred kontaktflate med innvandrerorgani-sasjoner. IMDi forvalter tilskudd til frivillige organisa-sjoner over kap. 496, post 71, deriblant tilskudd for fri-villige organisasjoners holdningsskapende/ forebyg-gende arbeid mot negativ sosial kontroll, tvangsekte-skap og kjønnslemlestelse. Flere av mottakerne er inn-vandrerorganisasjoner, også under sistnevntetilskuddsordning. Vilkår for støtte under denne ordnin-gen er at organisasjonene skal jobbe med å forebyggenegativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

IMDi opplever stort engasjement fra innvandreror-ganisasjoner for å forebygge negativ sosial kontroll ogæresrelatert vold. Deres arbeid er basert på tillitsbyg-ging i miljøene de jobber i, og de er brobyggere mellom

21Innst. 261 S – 2017–2018

miljøene og myndighetene. IMDi følger opp organisa-sjonenes arbeid gjennom deltakelse og som bidragsyte-re på arrangement, og gjennom faste rapporteringsruti-ner. I tillegg arrangeres møter for erfaringsutveksling.

21. «Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak IX ibehandlingen av Innst. 399 S(2015–2016) om åutrede muligheten for å trekke tilbake økonomiskstøtte tros- og livssynssamfunn som oppfordrer til lov-brudd, tar imot utenlandsk finansiering fra statersom bryter fundamentale menneskerettigheter, ellerpå bakgrunn av andre alvorlige forhold som kanmedføre tilbaketrekking av statlig støtte, i forbindelsemed forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn.»

I Prop. 1 S (2017–2018) for Kulturdepartementet s.151 ble det opplyst følgende om oppfølgingen av an-modningsvedtak 929 av 16. juni 2016 og andre anmod-ningsvedtak på tros- og livssynfeltet: "Forslaget til nylov om tros- og livssynssamfunn, som følger opp Stor-tingets anmodningsvedtak fra 2015–2016 på tros- oglivssynsfeltet videre, er sendt på høring.»

Kulturdepartementet sendte i september 2017 påhøring et forslag til ny lov om tros- og livssynsamfunn.Endringene som foreslås, utgjør en samlet revisjon avhele tros- og livssynslovgivningen og de tilknyttede til-skuddsordningene. De gjeldende tre lovene foreslåsopphevet og erstattet av en felles lov. I lovforslaget stillesdet tydeligere vilkår for tilskudd enn etter gjeldende lov-givning.

Tros- eller livssynssamfunn som begår alvorlige lov-brudd, skal etter forslaget kunne nektes tilskudd. I vur-deringen skal det legges særlig vekt på brudd på lovbe-stemmelser som skal beskytte barns interesser, bruddpå diskrimineringslovgivning og brudd på lovbestem-melser som skal hindre oppfordring til hat eller vold.

Lovforslaget inneholder også en bestemmelse omat tros- eller livssynssamfunn som utfører, oppfordrer tileller uttrykker støtte til handlinger som utgjør en alvor-lig krenkelse av andres rettigheter og friheter, kan nek-tes tilskudd. Samfunn som organiserer eller oppmun-trer til oppvekstsvilkår for barn som er klart skadelige,skal nektes tilskudd. Formålet med bestemmelsen er åramme krenkelser av andres rettigheter og friheter somikke er i strid med lov, men som likevel er tilstrekkelig al-vorlige til at tilskudd bør nektes. Etter forslaget skal ogsåtros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra statersom ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet,kunne nektes tilskudd.

Tilskudd skal kunne kreves tilbakebetalt dersom etsamfunn bryter vilkårene nevnt ovenfor. Tros- og livs-synssamfunn som fremmer krav om tilskudd, skal skrift-lig bekrefte at de er kjent med og vil overholde vilkårenefor tilskudd.

Høringsfristen for lovforslaget gikk ut 31. desember2017. Kulturdepartementet arbeider nå med å oppsum-mere høringen.

konklusjonArbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert

vold er høyt prioritert av regjeringen. Det følger av regje-ringsplattformen at regjeringen vil følge opp tiltak frahandlingsplanen «Retten til å bestemme over eget liv»så vel som tiltak statsrådene ble enige om i høst og nyetiltak

Min konklusjon er at så godt som alle punktene i re-presentantforslaget er dekket av det pågående arbeidettil regjeringen.

Vedlegg:

1. Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplanmot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap ogkjønnslemlestelse (2017-2020)

2. Brev til alle landets kommuner, fylkeskommunerog fylkesmenn om arbeidet mot negativ sosial kon-troll

Tryk

k og

layo

ut: S

tort

inge

ts g

rafis

ke se

ksjo

nSv

anem

erke

tryk

ksak

, 204

1 06

54