Innst. 7 S...Innst. 7 S (2019–2020) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2019–2020) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger

Innst. 7 S(2019–2020)

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2020, kapitler under Utenriksdepartementet mv. (rammeområde 4) og

Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8)

Prop. 1 S (2019–2020)

Innhold

Side1. Innledning.............................................................................................................................................................................................. 1

2. Komiteens merknader...................................................................................................................................................................... 12.1 Oversikt over budsjettkapitler og -poster i rammeområde 4 (Utenriks) .......................................... 12.1.1 Sammendrag................................................................................................................................................................ 42.1.2 Justis- og politidepartementet, kap. 480 Svalbardbudsjettet ................................................................. 42.1.3 Samferdselsdepartementet kap. 1361 og kap. 4361 Samfunnet Jan Mayen .................................... 42.2 Komiteens generelle merknader – rammeområde 4 ................................................................................. 52.2.1 Hovedprioritering for fraksjonene – rammeområde 4 ............................................................................. 52.2.2 Anmodningsvedtak .................................................................................................................................................. 122.2.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 4 (Utenriks) ................. 132.3 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8 (Forsvar)............................................... 292.3.1 Sammendrag................................................................................................................................................................ 312.4 Komiteens generelle merknader – rammeområde 8 ................................................................................. 322.4.1 Hovedprioritering for fraksjonene – rammeområde 8 ............................................................................. 322.4.2 Anmodningsvedtak .................................................................................................................................................. 372.4.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 8 (Forsvar).................... 37

3. Forslag fra mindretall ........................................................................................................................................................................ 44

4. Komiteens tilråding .......................................................................................................................................................................... 45

Innst. 7 S(2019–2020)

Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Prop. 1 S (2019–2020)

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen ombevilgninger på statsbudsjettet for 2020, kapitlerunder Utenriksdepartementet mv. (rammeområde 4)og Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8)

Til Stortinget

1. InnledningK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t , J e t t e F. C h r i s t e n s e n , l e d e r e nA n n i k e n H u i t f e l d t , M a r t i n K o l b e r g ,M a r i a n n e M a r t h i n s e n o g J o n a s G a h r S t ø r e ,f r a H ø y r e , H å r e k E l v e n e s , Tr o n d H e l l e l a n d ,I n g j e r d S c h o u o g M i c h a e l Te t z s c h n e r , f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , P e r - W i l l y A m u n d s e n ,H a n s A n d r e a s L i m i o g C h r i s t i a n Ty b r i n g -G j e d d e , f r a S e n t e r p a r t i e t , L i v S i g n e

N a v a r s e t e , f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i ,A u d u n Ly s b a k k e n , f r a Ve n s t r e , A b i d Q .R a j a , o g f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , K n u t A r i l dH a r e i d e , fremmer i denne innstillingen forslag ombevilgninger på statsbudsjettet for 2020 under dekapitler som ble fordelt til komiteen på rammeområde4 (Utenriks) og rammeområde 8 (Forsvar) ved Stortin-gets vedtak 15. oktober 2019, jf. Innst. 1 S (2019–2020).

2. Komiteens merknader2.1 Oversikt over budsjettkapitler og -poster i ram-meområde 4 (Utenriks)

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike ka-pitler og poster under rammeområde 4 i Prop 1 S (2019–2020).

Bevilgningsforslag under 90-poster behandles av fi-nanskomiteen utenfor rammesystemet. Det vises tilInnst. 5 S (2019–2020).

Oversikt over budsjettkapitler og -poster rammeområde 4

Kap. Post FormålProp. 1 S med Tillegg 1 og 2

(2019–2020)

U t g i f t e rUtenriksdepartementet100 Utenriksdepartementet

1 Driftsutgifter ......................................................................................................... 2 334 217 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................................................... 13 595 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................... 22 858 00070 Erstatning av skader på utenlandske ambassader ............................... 1 120 00071 Hjelp til norske borgere i utlandet .............................................................. 190 000

103 Regjeringens representasjon

2 Innst. 7 S – 2019–2020

1 Driftsutgifter ......................................................................................................... 47 428 000104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

1 Driftsutgifter ......................................................................................................... 10 140 000115 Næringsfremme, kultur og informasjon

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 og 71 .......................................................................................................... 12 847 000

70 Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21 ......................................................................................................... 27 860 000

71 Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21 .................. 7 820 000116 Internasjonale organisasjoner

70 Pliktige bidrag ...................................................................................................... 1 497 132 000117 EØS-finansieringsordningene

77 EØS-finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres ..................... 2 526 000 00078 Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres ..... 1 931 000 000

118 Utenrikspolitiske satsinger21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under

post 70, 71, 72 og 73 ............................................................................................ 77 942 00070 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet,

kan overføres, kan nyttes under post 21 ...................................................... 259 734 00071 Globale sikkerhetsspørsmål, kan overføres, kan nyttes under post

21 ............................................................................................................................... 12 974 00072 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan

overføres, kan nyttes under post 21 ............................................................... 28 428 00073 Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under

post 21 ...................................................................................................................... 27 434 00074 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv. ..................................... 53 355 000

140 Utenriksdepartementet1 Driftsutgifter ......................................................................................................... 1 640 558 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................................................... 156 020 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................... 33 810 000

141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)1 Driftsutgifter ......................................................................................................... 284 425 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................................................... 23 271 000

144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)1 Driftsutgifter ......................................................................................................... 54 464 00070 Utvekslingsordninger, kan overføres .......................................................... 145 811 000

150 Humanitær bistand70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres .................................... 4 831 700 00071 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres .................................... 300 000 00072 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ....................................... 380 000 000

151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid70 Fred og forsoning, kan overføres .................................................................. 435 900 00071 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres ............ 287 700 00072 Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres ........................ 835 390 00073 FN og globale utfordringer, kan overføres ................................................ 311 514 00074 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres ................... 304 690 000

152 Menneskerettigheter70 Menneskerettigheter, kan overføres ........................................................... 660 277 00071 FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR),

kan overføres ......................................................................................................... 165 000 000159 Regionbevilgninger


(2019–2020)

3Innst. 7 S – 2019–2020

70 Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres ................................................. 682 807 00071 Europa og Sentral-Asia, kan overføres ........................................................ 809 774 00072 Afghanistan, kan overføres .............................................................................. 550 000 00075 Afrika, kan overføres .......................................................................................... 1 090 584 00076 Asia, kan overføres .............................................................................................. 80 328 00077 Latin-Amerika, kan overføres ......................................................................... 103 350 000

160 Helse70 Helse, kan overføres ........................................................................................... 3 410 686 00071 Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres ............................... 225 500 00072 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres ............................................. 60 000 000

161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid70 Utdanning, kan overføres ................................................................................ 2 570 150 00071 Forskning, kan overføres .................................................................................. 208 846 00072 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres ....................... 888 714 000

162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi70 Næringsutvikling og handel, kan overføres ............................................. 461 200 00071 Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres ....................................... 1 191 966 00072 Fornybar energi, kan overføres ...................................................................... 867 000 00073 Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres .... 160 000 00075 Norfund – tapsavsetting .................................................................................. 480 000 000

163 Klima, miljø og hav45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................... 15 000 00070 Miljø og klima, kan overføres ......................................................................... 1 392 542 00071 Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres .... 517 967 000

164 Likestilling70 Likestilling, kan overføres ................................................................................ 324 019 00071 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling

(UN Women), kan overføres ........................................................................... 100 000 00072 FNs befolkningsfond (UNFPA) ..................................................................... 530 000 00073 Sårbare grupper, kan overføres ..................................................................... 466 000 000

170 Sivilt samfunn70 Sivilt samfunn, kan overføres ......................................................................... 2 028 471 000

171 FNs utviklingsarbeid70 FNs utviklingsprogram (UNDP) ................................................................... 615 000 00071 FNs barnefond (UNICEF) ................................................................................ 410 000 00072 Andre tilskudd (FN), kan overføres .............................................................. 167 700 000

172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette70 Verdensbanken, kan overføres ...................................................................... 1 086 000 00071 Regionale banker og fond, kan overføres .................................................. 869 000 00072 Strategisk samarbeid, kan overføres ............................................................ 139 000 00073 Gjeldslette, kan overføres ................................................................................ 326 500 000

179 Flyktningtiltak i Norge21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................................... 718 575 000

Justis- og beredskapsdepartementet480 Svalbardbudsjettet

50 Tilskudd .................................................................................................................. 375 808 000Samferdselsdepartementet1361 Samfunnet Jan Mayen

1 Driftsutgifter ......................................................................................................... 55 500 000Sum utgifter rammeområde 4 43 720 591 000


(2019–2020)

4 Innst. 7 S – 2019–2020

2.1.1 Sammendrag

Regjeringen Solberg la 7. oktober 2019 frem Prop. 1S (2019–2020).

Ved vedtak i Stortinget 27. november 2019 er nettoutgiftsramme for rammeområde 4 endelig fastsatt til43 453 635 000 kroner. De fremsatte bevilgningsforslagi Innst. 7 S (2019–2020) bygger på denne rammen, jf.Stortingets forretningsorden § 43.

PROGRAMOMRÅDENE

I Prop. 1 S (2019–2020) fra Utenriksdepartementeter det i del II pkt. 7 gitt en nærmere beskrivelse av pro-gramområde 2, som omfatter utenriksforvaltningen, ogprogramområde 3, som dekker internasjonal bistand.

OMTALE AV SPESIELLE TEMA

I proposisjonen del III gis det en omtale av følgendespesielle tema:– Nordområdepolitikken. – Rapport til Stortinget om samstemt politikk for

bærekraftig utvikling 2019.– 2030-agendaen med bærekraftsmålene – status for

måloppnåelse og Norges bidrag. – Rapport om norsk utviklingssamarbeid i 2018. – Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk. – Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og

utviklingspolitikken. – Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstje-

nesten. – Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak

under Utenriksdepartementet.

Det vises også til proposisjonens vedlegg vedrøren-de:– Bilateral bistand i 2018. – Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og

stiftelser i 2018. – Bistand gjennom ikke-norske, ikke-statlige organi-

sasjoner og stiftelser i 2018.

– Bistand gjennom multilaterale organisasjoner i2018.

– Største mottakerland av bilateral bistand i 2018. – Bistand som andel av BNI i OECD/DAC-land 2018.

2.1.2 Justis- og politidepartementet, kap. 480 Svalbardbudsjettet

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer Sval-bardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samti-dig med statsbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2019–2020) Sval-bardbudsjettet. Bakgrunnen for dette er artikkel 8 i Sval-bardtraktaten, som begrenser adgangen til å innkreveskatter og avgifter på Svalbard og bestemmer hvordandisse midlene kan anvendes. De skatter og avgifter sominnkreves på Svalbard, skal i sin helhet komme Svalbardtil gode. Stortinget sluttet seg til regjeringens ønske omå videreføre ordningen med et eget svalbardbudsjettunder behandlingen av Meld. St. 32 (2015–2016) Sval-bard.

I Prop. 1 S (2019–2020) foreslår regjeringen en bud-sjettramme for Svalbardbudsjettet for 2020 på 556 300000 kroner. Dette er en økning på 22,6 mill. kroner i for-hold til vedtatt budsjett for 2019. Det vises til komiteensinnstilling om Svalbardbudsjettet 2020, Innst. 17 S(2019–2020).

2.1.3 Samferdselsdepartementet kap. 1361 og kap. 4361 Samfunnet Jan Mayen

Utenriks- og forsvarskomiteen har siden 2017 be-handlet kap. 1361 og kap. 4361 Samfunnet Jan Mayen iSamferdselsdepartementets budsjettproposisjon, ref.Innst. 487 S (2016–2017), jf. Dokument 19 (2016–2017).

I n n t e k t e rInntekter under departementene3100 Utenriksdepartementet

1 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene ................................................... 27 368 0002 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene ......................... 199 348 0005 Refusjon spesialutsendinger mv. .................................................................. 45 540 000

4361 Samfunnet Jan Mayen7 Refusjoner og andre inntekter ...................................................................... 6 300 000

Sum inntekter rammeområde 4 278 556 000Netto rammeområde 4 43 442 035 000


(2019–2020)

5Innst. 7 S – 2019–2020

mråde 4)

rP, V ogKrF

A Sp SV

34 217(0)

2 334 217(0)

2 240 817(-93 400)

2 334 217(0)

47 428(0)

47 428(0)

32 428(-15 000)

47 428(0)

27 860(0)

57 860(+30 000)

37 860(+10 000)

37 860(+10 000)

97 132(0)

1 497 132(0)

1 447 132(-50 000)

1 497 132(0)

526 000(0)

2 506 000(-20 000)

1 263 000(-1 263 000)

2 526 000(0)

931 000(0)

1 916 000(-15 000)

965 500(-965 500)

1 931 000(0)

259 734(0)

269 734(+10 000)

259 734(0)

299 734(+40 000)

29 928+1 500)

33 428(+5 000)

28 428(0)

28 428(0)

53 455(+100)

53 455(+100)

53 355(0)

53 355(0)

2.2 Komiteens generelle merknader – rammeområde 42.2.1 Hovedprioritering for fraksjonene – rammeområde 4SAMMENLIGNING AV BUDSJETTALL, KAPITLER OG POSTER. RAMMEOMRÅDE 4(Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn i finansinnstillingen under rammeo

Kap. Post Formål Prop. 1 S medTillegg 1 og 2

H, F

U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r )

100 Utenriksdepartementet1 Driftsutgifter ............................................................................................................................... 2 334 217 2 3

103 Regjeringens representasjon1 Driftsutgifter ............................................................................................................................... 47 428

115 Næringsfremme, kultur og informasjon70 Kultur- og informasjonsformål .......................................................................................... 27 860

116 Internasjonale organisasjoner70 Pliktige bidrag ........................................................................................................................... 1 497 132 1 4

117 EØS-finansieringsordningene77 EØS-finansieringsordningen 2014–2021 ....................................................................... 2 526 000 2

78 Den norske finansieringsordningen 2014–2021 ........................................................ 1 931 000 1

118 Utenrikspolitiske satsinger70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet ....................... 259 734

72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv. ................................. 28 428(

74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv. ........................................................... 53 355

6Innst. 7 S – 2019–2020

40 558(0)

1 640 558(0)

1 568 558(-72 000)

1 640 558(0)

84 425(0)

284 425(0)

278 925(-5 500)

284 425(0)

54 464(0)

54 464(0)

51 964(-2 500)

54 464(0)

831 700(0)

4 831 700(0)

4 831 700(0)

4 931 700(+100 000)

300 000(0)

300 000(0)

350 000(+50 000)

300 000(0)

380 000(0)

455 000(+75 000)

620 000(+240 000)

380 000(0)

287 700(0)

287 700(0)

287 700(0)

367 700(+80 000)

835 390(0)

835 390(0)

835 390(0)

548 390(-287 000)

82 807(0)

582 807(-100 000)

682 807(0)

732 807(+50 000)

09 774(0)

659 774(-150 000)

659 774(-150 000)

675 774(-134 000)

90 584(0)

840 584(-250 000)

940 584(-150 000)

1 090 584(0)

80 328(0)

55 328(-25 000)

60 328(-20 000)

80 328(0)

10 686(0)

3 410 686(0)

3 420 686(+10 000)

3 260 686(-150 000)

rP, V ogKrF

A Sp SV

140 Utenriksdepartementet1 Driftsutgifter ............................................................................................................................... 1 640 558 1 6

141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)1 Driftsutgifter ............................................................................................................................... 284 425 2

144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)1 Driftsutgifter ............................................................................................................................... 54 464

150 Humanitær bistand70 Nødhjelp og humanitær bistand ...................................................................................... 4 831 700 4

71 Verdens matvareprogram (WFP) ...................................................................................... 300 000

72 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ............................................................ 380 000

151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning ............................................................... 287 700

72 Stabilisering av land i krise og konflikt ........................................................................... 835 390

159 Regionbevilgninger70 Midtøsten og Nord-Afrika ................................................................................................... 682 807 6

71 Europa og Sentral-Asia .......................................................................................................... 809 774 8

75 Afrika ............................................................................................................................................. 1 090 584 1 0

76 Asia ................................................................................................................................................. 80 328

160 Helse70 Helse .............................................................................................................................................. 3 410 686 3 4


H, F

7Innst. 7 S – 2019–2020

888 714(0)

963 714(+75 000)

888 714(0)

893 714(+5 000)

61 200(0)

461 200(0)

461 200(0)

325 200(-136 000)

91 966(0)

1 191 966(0)

1 191 966(0)

1 291 966(+100 000)

67 000(0)

967 000(+100 000)

867 000(0)

1 437 000(+570 000)

80 000(0)

480 000(0)

480 000(0)

375 000(-105 000)

92 542(0)

1 392 542(0)

1 392 542(0)

1 542 542(+150 000)

24 019(0)

399 019(+75 000)

324 019(0)

494 019(+170 000)

00 000(0)

100 000(0)

100 000(0)

125 000(+25 000)

30 000(0)

605 000(+75 000)

530 000(0)

560 000(+30 000)

66 000(0)

466 000(0)

466 000(0)

0(-466 000)

28 471(0)

2 053 471(+25 000)

2 128 471(+100 000)

2 453 471(+425 000)

86 000(0)

1 086 000(0)

1 086 000(0)

916 000(-170 000)

69 000(0)

869 000(0)

869 000(0)

687 000(-182 000)

39 000(0)

139 000(0)

139 000(0)

9 000(-130 000)

rP, V ogKrF

A Sp SV

161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid ......................................................................... 888 714

162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi70 Næringsutvikling og handel ................................................................................................ 461 200 4

71 Matsikkerhet, fisk og landbruk .......................................................................................... 1 191 966 1 1

72 Fornybar energi ........................................................................................................................ 867 000 8

75 Norfund – tapsavsetting ........................................................................................................ 480 000 4

163 Klima, miljø og hav70 Miljø og klima ........................................................................................................................... 1 392 542 1 3

164 Likestilling70 Likestilling .................................................................................................................................. 324 019 3

71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) ........... 100 000 1

72 FNs befolkningsfond (UNFPA) ........................................................................................... 530 000 5

73 Sårbare grupper ........................................................................................................................ 466 000 4

170 Sivilt samfunn70 Sivilt samfunn ............................................................................................................................ 2 028 471 2 0

172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette70 Verdensbanken ......................................................................................................................... 1 086 000 1 0

71 Regionale banker og fond .................................................................................................... 869 000 8

72 Strategisk samarbeid .............................................................................................................. 139 000 1


H, F

8Innst. 7 S – 2019–2020

26 500(0)

326 500(0)

326 500(0)

331 500(+5 000)

18 575(0)

718 575(0)

718 575(0)

744 215(+25 640)

85 80810 000)

385 808(+10 000)

375 808(0)

405 808(+30 000)

732 19111 600)

43 640 691(-79 900)

41 343 691(-2 376 900)

43 776 231(+55 640)

278 556(0)

278 556(0)

278 556(0)

278 556(0)

453 63511 600)

43 362 135(-79 900)

41 065 135(-2 376 900)

43 497 675(+55 640)

rP, V ogKrF

A Sp SV

73 Gjeldslette ................................................................................................................................... 326 500 3

179 Flyktningtiltak i Norge21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................................................ 718 575 7

480 Svalbardbudsjettet50 Tilskudd ....................................................................................................................................... 375 808 3

(+Sum utgifter 43 720 591 43

(+

I n n t e k t e r( i t u s e n k r o n e r )

Sum inntekter 278 556

Sum netto 43 442 035 43(+


H, F

9Innst. 7 S – 2019–2020

K o m i t e e n viser til at Norge er et av verdens mestvelstående land. Vi har både et ansvar for – og egeninte-resse i – å delta i bekjempingen av fattigdom globalt.Miljø- og klimaødeleggelser er en felles utfordring formenneskeheten og krever både større oppmerksomhetog kraftigere innsats, også i utenriks- og utviklingspoli-tikken. Norske myndigheter må føre en samstemt poli-tikk for å bidra best mulig til å nå de globale bærekrafts-målene.

K o m i t e e n viser til at demokratier er under press imange land. Det er derfor av høyeste viktighet at Norgesterkere prioriterer og raskt intensiverer sitt engasje-ment innenfor demokratistøtte ved bl.a. å styrke norskkompetanse og kapasitet på demokratiassistanse. Inn-retningen, prioriteringene og mekanismene for dettefeltet må gjennomgås, og på sikt må Norge definere ogutvikle en egen politikk for demokratiassistanse.

K o m i t e e n viser videre til at det er viktig at Norgestiller tydelige krav til land som mottar norsk bistand,om fremgang innenfor demokrati, sivilsamfunn, anti-korrupsjon, liberale rettsstatsverdier, tros-, livssyns- ogytringsfrihet og likestilling. Norsk bistand skal væreubunden, effektiv og resultatorientert.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , mener at norsk utenriks- ogutviklingspolitikk skal være bygget på tydelige priorite-ringer, være forankret i liberale verdier og ha som for-mål å oppfylle bærekraftsmålene og sikre sentralenasjonale interesser. I sikkerhetspolitikken er det viktigå vise solidaritet og sørge for ivaretagelse av våre for-pliktelser overfor våre allierte. En utenrikspolitikk byg-get på et forpliktende internasjonalt samarbeid sikrer athovedlinjene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk be-festes.

F l e r t a l l e t mener at Norge skal være en konstruk-tiv part i FN, NATO og andre internasjonale organisasjo-ner, samt føre en offensiv europapolitikk med mål omøkt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalenog Norges øvrige avtaler med EU. Norge skal vise solida-ritet og prioritere samarbeidet med våre allierte i NATOog våre europeiske partnere. F l e r t a l l e t understrekerbetydningen for Norges del av å opprettholde disse for-holdene, ikke minst gitt at det sikkerhetspolitiske bildeter komplekst og mindre oversiktlig enn på lang tid.

F l e r t a l l e t mener at Norge, i tett samarbeid medandre land, skal ta et større ansvar for å gjøre utviklings-politikken målrettet for slik å sørge for at den gir varigeresultater. Det overordnede målet for bistanden er fat-tigdomsreduksjon. Det inkluderer oppfylling av FNsbærekraftsmål. F l e r t a l l e t mener disse målene kunkan oppnås dersom også mottagerlandene på sikt blirselvhjulpne.

F l e r t a l l e t viser til at bistandsrammen i budsjett-forslaget for Utenriksdepartementet er foreslått øktmed 1,362 mrd. kroner til 35,9 mrd. kroner. Samlet bi-standsbevilgning vil også i 2020 tilsvare om lag 1 pst. avBNI. I tillegg økes bevilgningene under EØS-finansier-ingsordningene med 1,7 mrd. kroner til samlet 3,4 mrd.kroner for 2019.

F l e r t a l l e t viser til at utviklingsarbeidet er kon-sentrert om fem prioriteringer: utdanning; helse; klima,miljø og hav; næringsutvikling, landbruk og fornybarenergi; og humanitær bistand. F l e r t a l l e t støtter inn-satsen omkring disse hovedprioriteringene.

F l e r t a l l e t viser til at utviklingspolitikk handlerom mer enn bistandsoverføringer. Fattige og sårbarelands utviklingsmuligheter handler også om internasjo-nal handels- og investeringspolitikk, gjeldspolitikk, kli-ma- og miljøpolitikk, rettighetsarbeid, styresett ogfreds- og forsoningstiltak. Bistandsmidler brukes til åfremme et bredt spekter av virkemidler for å fremme ut-vikling. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen også engasje-rer seg i kapasitets- og kompetansebygging, og for atutviklingsland mobiliserer egne ressurser til egen utvik-ling.

F l e r t a l l e t er positive til at budsjettforslaget leg-ger opp til at Norge skal ta et økt ansvar for stabilitet ogutvikling i Norges og Europas nærområder. Dette inne-bærer en økning i innsatsen for sårbare stater, globalesikkerhetsspørsmål og demokratisk og økonomisk ut-vikling i Europa og Sentral-Asia. Innsatsen for globalesikkerhetstiltak er også økt, for å bekjempe internasjo-nal terrorisme, organisert kriminalitet og trusler i det di-gitale rom.

F l e r t a l l e t er også positive til at budsjettforslagetlegger opp til en styrket innsats for menneskerettighe-ter. Disse rettighetene er under økende press flere stederi verden. F l e r t a l l e t viser til at den økte innsatsenkommer både gjennom økt finansiell støtte og ny internstyringsstruktur for utenrikstjenestens arbeid for men-neskerettigheter og likestilling.

F l e r t a l l e t viser til at miljøtilstanden i havet erforverret. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen trapperopp innsatsen for bærekraftig bruk av havet kraftig.F l e r t a l l e t mener Norge spiller en ledende rolle i in-ternasjonale havspørsmål og at dette arbeidet må fort-sette.

F l e r t a l l e t viser til utviklingsministerens redegjø-relse om utviklingspolitiske prioriteringer holdt forStortinget 23. mai 2019, som understreker følgende:

«2030-agendaen definerer utvikling som et nasjo-nalt ansvar. Ansvaret for å eie og lede utviklingen plasse-res klart hos nasjonale myndigheter. Uten fungerendestater og institusjoner i utviklingslandene vil det hellerikke være mulig å nå målene. Skal vi få slutt på allekstrem fattigdom, bekjempe sult og sørge for helse ogutdanning for alle, er hovedgrepet å bidra til at landenes

10 Innst. 7 S – 2019–2020

egne myndigheter kan greie å ta dette ansvaret selv.Dette er et hovedmål for norsk utviklingspolitikk.»

F l e r t a l l e t viser til FNs bærekraftsmål 16, som un-derstreker fred, rettferdighet og sterke institusjoner somfundamentalt viktig for bærekraftig utvikling. Mange vilogså hevde at institusjoner som er sterke i sine respekti-ve roller og utøvelse av ansvar, er en forutsetning for åoppnå mange av de andre bærekraftsmålene.

F l e r t a l l e t viser til at sterke, demokratiske nasjo-nale institusjoner og prosesser er grunnleggende for atlandenes egne myndigheter kan ta dette nasjonale an-svaret på en best mulig måte. I en rekke land er nettoppstyrkingen av de demokratiske institusjonene en utfor-dring, men også et område hvor assistanse etterspørresfra nasjonale aktører og myndigheter. Her har Norge enhelt unik mulighet til å respondere på disse henvendel-sene, ikke minst på grunn av vår internasjonale aner-kjennelse som en aktør innenfor fred og utvikling, vårtikke-partiske ståsted og vår lange demokratiske tradi-sjon og erfaring.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t legger til grunn at Norges utenrikspolitikk skalivareta norske interesser og vil føre en utenriks- ogutviklingspolitikk forankret i grunnleggende sosialde-mokratiske verdier: frihet, internasjonal solidaritet ogsamarbeid, demokrati, menneskerettigheter, likestil-ling og bærekraftig utvikling. Våre mål for vårt eget sam-funn kan best realiseres om vi bidrar til å sikreinternasjonale normer og kjøreregler.

D i s s e m e d l e m m e r mener målet for norskutviklingspolitikk må være å utjevne ulikhet gjennom åbygge ned urettferdige strukturer. Hovedveien ut av fat-tigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst,jobbskaping og rettferdig fordeling innenfor rammenav stabile stater.

D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at klima-endringene utgjør en global trussel og må møtes medkraftfulle tiltak. Samtidig trenger utviklingsland tilgangpå energi for å komme seg ut av fattigdom. Satsing påfornybar energi har altså både positiv klima- ogutviklingseffekt; fornybar energi er dessuten et felt hvorNorge og norsk kompetanse er verdensledende. De sisteårene har høyreregjeringen dessverre kuttet milliardbe-løp i bevilgningene til fornybar energi på utviklingsbud-sjettet. D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbeiderpartietsalternative budsjett, hvor denne viktige klimasatsingenstyrkes med 200 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r vil framheve at selv om like-stillingen har gjort viktige framskritt i mange land, skyl-ler det nå en konservativ bølge over verden med mål omå innskrenke kvinners rett til å bestemme over egenkropp. Høyreregjeringen har dessverre sørget for atNorge føyes til blant landene hvor kvinners rettighetersvekkes, med sitt forslag om en relativt liten, men likevel

symboltung innskrenking av abortloven. Mens USA tid-ligere har vært en viktig alliert i arbeidet for kvinnersrettigheter, har Trump-administrasjonen gjennomførtstadig mer vidtgående kutt i støtten til dette arbeidet.Bare i Mosambik har 380 000 mennesker mistet tilgangtil prevensjonsmidler. Når USA reduserer sin innsats,må vi trappe opp vår. D i s s e m e d l e m m e r viser til Ar-beiderpartiets alternative budsjett, der bevilgningenetil seksuell og reproduktiv helse styrkes med 150 mill.kroner.

Skal økonomisk vekst bidra til å bekjempe urettfer-dighet og fattigdom, må det skapes gode jobber, og vek-sten må komme det brede lag av befolkningen til gode.Gjennom statsbygging må offentlig sektor i utviklings-landene settes i stand til selv å levere blant annet helse-og utdanningstjenester. Skal et land ha mål om å klareseg selv, er et fungerende og rettferdig skattesystem meden bred skattebase uunnværlig. D i s s e m e d l e m m e rvil styrke utviklingslands kapasitet til å innhente skatte-inntekter til fellesskapet og viser til Arbeiderpartiets al-ternative budsjett, hvor denne satsingen på skatt for ut-vikling-programmet økes med 75 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Stortingets anmod-ningsvedtak 370 (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen avsette 1 prosent avbruttonasjonalinntekt til bistand i de årlige budsjetter».

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at det foreslåttebistandsbudsjettet mangler 197 mill. kroner for å utgjø-re 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt for 2020. D i s -s e m e d l e m m e r forutsetter at regjeringen følger oppStortingets vedtak og foretar nødvendige justeringer ibistandsbudsjettet i framleggingen av revidert nasjo-nalbudsjett våren 2020.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er nabolande-ne i konfliktregioner som mottar det største antalletflyktninger, og det er hos nabolandene behovet forhjelp er størst. Samtidig er det en ekstrem skjevforde-ling i ressursbruken for verdens flyktninger. Utregnin-ger har vist at for hver krone europeiske land i dag bru-ker på hjelp til flyktninger i nærområdene, bruker desamme landene 135 kroner på asylsøkere som kommertil Europa. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor etablere ensolidaritetspott på utviklingsbudsjettet for å bedre for-holdene for verdens flyktninger og gi fattige land sommottar mange flyktninger, mulighet til å ivareta flykt-ningenes langsiktige behov.

En egen solidaritetspott for mennesker på flukt re-presenterer et nytt virkemiddel i norsk utviklingspoli-tikk i bred forstand – en bro for å lukke gapet mellomhumanitær nødhjelp og den mer langsiktige utviklings-bistanden, ikke ulikt bistandskategorien tidligere kjentsom overgangsbistand.

11Innst. 7 S – 2019–2020

D i s s e m e d l e m m e r viser også til Arbeiderparti-ets alternative budsjett, hvor finansieringen av FNsflyktningekommissær økes med 75 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til Arbeiderpar-tiets alternative budsjett og finanskomiteens Innst. 5 S(2019–2020) blant annet om statsbudsjettets 90-poster,hvor Arbeiderpartiet foreslår å omdisponere utviklings-budsjettet og øke posten 162.95 med 100 mill. kroner tilNorfunds investeringer i fornybar energi i Afrika sør forSahara.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tlegg til grunn ein utanrikspolitikk som styrkjer folkesty-ret, sikrar rettferdig fordeling, byggjer opp under men-neskerettane og medverkar til ansvarleg forvalting ogfordeling av naturressursane. For å oppnå desse målamå Noreg vere ein aktiv pådrivar for multilateralt sam-arbeid, ikkje minst eit styrkt FN som kan gjere kraftfulletiltak i ei verd med veksande motsetnader og uro.

D e n n e m e d l e m e n understrekar at Noreg måtenkje langsiktig i bistandspolitikken. Gjennom den måNoreg medverke til at alle menneske får dekt sinegrunnleggjande behov. Samstundes må me leggje til ret-te for berekraftig økonomisk utvikling og legge til rettefor eit samfunn med mindre ulikskapar, både nasjonaltog globalt.

D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet yn-skjer å byggje opp under FN som eit internasjonalt sam-arbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatarder ein kan løyse globale utfordringar i fellesskap. FNsine berekraftsmål peiker i rett lei. Medan mål éin seierat ein skal utrydde fattigdom i verda, gjer mål to detklart at ein skal utrydde svolt, oppnå mattryggleik, betreernæring og fremje berekraftig landbruk. Verdas matva-reprogram (WFP) er verdas største humanitære organi-sasjon og særs viktig for å nå FNs berekraftsmål ein ogto. Verdas matvareprogram driv både naudhjelp oglangsiktig utviklingsarbeid. Til dømes gjennom «matfor arbeid»-program bidreg organisasjonen til å hyre lo-kal arbeidskraft og hjelpe lokalsamfunn i ei rekkje utvi-klingsland med å auke sin matproduksjon.

D e n n e m e d l e m e n peiker på at dei siste åra hardet vore eit svært høgt tal for flyktningar i verda. FN sinhøgkommissær for flyktningar (UNHCR) har eit stortbehov for vekst i sitt budsjett, men inntektene til høg-kommissæren har ikkje vorte auka tilsvarande. Syria ognærområda til landet er eit døme. I dette området had-de UNHCR i fjor eit behov på 1,95 mrd. dollar. Av dettemangla UNHCR heile 1,74 mrd. dollar.

D e n n e m e d l e m e n viser til Senterpartiet sitt al-ternative budsjett, der løyvingane til FN sin høgkom-missær for flyktningar er auka med 240 mill. kroner utover regjeringa sitt føreslåtte budsjett.

D e n n e m e d l e m e n meiner at klimaendringaneer den største globale utfordringa i dag. Dersom ikkje

verdas statar saman finn verksame løysingar, vil klima-endringane kunne føre til enda større mangel på vatn ogmat, større migrasjonsstraumar og med det aukandeuro. Trass i berekraftsmål to har talet på menneske somsvelt, auka mykje dei seinare åra, i Afrika så mykje som46 pst. sidan 2012. Og det skjer trass i at om lag 40 pst. avunytta fertil jord ligg i Afrika.

D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet yn-skjer at Noreg skal bruke meir ressursar på å sikre fleiremenneske sikker tilgang på trygg mat. Ei styrkt satsingpå landbruksbistand går som ein grøn tråd gjennomSenterpartiet sitt bistandsbudsjett. Verdsbanken harpresisert at investeringar som tener småbønder i land-bruket, gjev minst dobbelt så stor effekt som annan bi-stand med tanke på å få landa ut av fattigdom. Tidlegaresåg ein landbruket som ei årsak til fattigdom. No ser einat landbruk og småbønder er ein viktig del av løysingafor å eliminere svolt og fattigdom. Arbeidet med å sikrefolk trygg tilgang til mat og vatn er minst like viktig i dagsom det har vore tidlegare. At statar evnar å produseremat til eiga befolkning er ein av føresetnadene for stabi-litet. Noreg sin utviklingspolitikk må ha hjelp til sjølv-hjelp i fokus.

D e n n e m e d l e m e n peiker på at Noreg har høgkompetanse innan landbruk. Eit landbruk som gir aukaproduktivitet tufta på berekraftig forvalting av jorda ognaturressursane, er avgjerande for å løfte fleire mennes-ke ut av svolt og fattigdom. Ikkje minst har Noreg langerfaring med å byggje rådgjevingsorgan og tilgang tilmarknader gjennom organisering av landbruket i sam-virke, noko som også kan gje bønder i utviklingslandsterkare styring over eiga næringsutvikling. Å byggje lo-kale og regionale marknader er ein viktig del av jobbenmed å sikre berekraftige matsystem.

D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet yn-skjer å støtte opp om oppbygginga av nasjonalstatarsom vert styrte gjennom eit levande folkestyre og de-sentralisering av makt. Folkestyre og oppbygging av so-lide statlege strukturar med skatteinnkrevjing er ein fø-resetnad for at utviklingsland etter kvart skal nå målse-tjinga om å handtere eiga utvikling utan vedvarandehjelp utanfrå. Spreiing av makt føreset eit aktivt siviltsamfunn i kvart land. Mange av dei store demokratiskereformene verda har opplevd, har hatt utspringet sitt iarbeid i sivile organisasjonar. D e n n e m e d l e m e n vildifor prioritere støtta til sivilt samfunn, og viser til Sen-terpartiet sitt alternative budsjett, der denne satsingavert auka med 100 mill. kroner ut over regjeringa sitt fø-reslåtte budsjett.

D e n n e m e d l e m e n peiker på at Noreg sine ute-stasjonar gjennom midlar frå UD har gitt mange norskekunstnarar høve til å marknadsføre seg i utlandet, ogkulturjournalistar m.fl. har hatt høve til å kome til Noregfor å oppleve og gjere norsk musikk, dans, film og litte-ratur kjent for sitt publikum verda rundt. D e n n e

12 Innst. 7 S – 2019–2020

m e d l e m e n meiner at dette er eit viktig arbeid for kul-turnasjonen Noreg, og er usamd i regjeringa sine kutt-forslag på dette området. D e n n e m e d l e m e n viser tilSenterpartiet sitt alternative budsjett og føreslår å vida-reføre støtta til kulturfremjing og auke posten med 10mill. kroner.

D e n n e m e d l e m e n viser til at regjeringa føreslårei løyving på nær 4,5 mrd. kroner i EØS-midlar. Dette erein auke frå inneverande år på nær 1,7 mrd. kroner, trassi at regjeringa i inneverande år har redusert løyvinganesvært mykje, seinast i Prop. 17 S (2019–2020), der EØS-midlane vert føreslått reduserte med 740 mill. kroner.D e n n e m e d l e m e n går imot auken føreslått av regje-ringa i Prop. 1 S (2019–2020), og føreslår i staden å redu-sere løyvingane til EØS-midlar i 2020. Senterpartietmeiner Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt påandre måtar enn gjennom å gje løyvingar til EØS-mid-lar. Både europameldinga (Meld. St. 5 (2012–2013)),NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler medEU, og Riksrevisjonen i sin rapport frå 2013 (Dok. 3:15(2012–2013)), har stilt spørsmål ved om, og eventuelt ikor stor grad, EØS-midlane faktisk bidreg til utjamningav levekår i Europa. D e n n e m e d l e m e n viser til atSenterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å trappened løyvingane til EØS-midlar i 2020 med 50 pst.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener bistandsmilliardene må brukes mål-rettet for å bekjempe den økende ulikheten i makt ogrikdom, bekjempe klimakrisen, styrke kvinners rettig-heter og øke den humanitære innsatsen for flyktninger.

D e t t e m e d l e m mener regjeringens budsjettfor-slag mangler en ambisiøs satsing på klimatiltak. D e t t em e d l e m er spesielt kritisk til kuttet på fornybar ener-gi. Selv om regjeringen, etter budsjettet ble lagt fram,har varslet en ny garantiordning for fornybar energi iutviklingsland, mener d e t t e m e d l e m det ikke er rik-tig å finansiere det ved kutt i fornybar energi. D e t t em e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis alternativebudsjett, hvor Sosialistisk Venstreparti har foreslåttsamme bevilgning til fornybar energi som i 2019, og i til-legg har foreslått 300 mill. kroner til en slik garantiord-ning. Totalt foreslår Sosialistisk Venstreparti 870 mill.kroner til klima- og miljøtiltak inkludert klimatilpas-ning og fornybar energi ut over regjeringens budsjett.

D e t t e m e d l e m viser til den økende ulikheten iverden, og mener at det trengs en aktiv og progressiv po-litikk for å bekjempe ulikhet. D e t t e m e d l e m er gladfor at Norge nå møter sine forpliktelser om finansieringtil «Skatt for utvikling». D e t t e m e d l e m mener at etfritt organisasjonsliv er avgjørende for å få til rettferdigfordeling. Sterke sivilsamfunn hever stemmen på vegneav de som ikke har makt og penger, og gjør at også de fat-tige og marginaliserte blir hørt. D e t t e m e d l e m visertil at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke støtten til si-vilt samfunn med 400 mill. kroner i sitt alternative bud-sjett, og i tillegg foreslår å bevilge støtte til arbeid i FNsom omhandler gjeld og arbeid for en konvensjon motskatteparadiser og kapitalflukt.

D e t t e m e d l e m viser til den svært utfordrendehumanitære situasjonen i verden, med rekordmangemennesker på flukt. I sitt alternative budsjett foreslårSosialistisk Venstreparti en økning i humanitærbistan-den, spesielt til flyktningkrisen i Midtøsten og rundtMiddelhavet. Sosialistisk Venstreparti foreslår også enøkning til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flykt-ninger i Midtøsten (UNRWA) som følge av Trumps kutti bistand til Palestina.

D e t t e m e d l e m mener Norges viktige rolle somleder og pådriver for nedrustning og arbeidet med dethumanitære initiativet på atomvåpen er neglisjert av re-gjeringen. Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alterna-tive budsjett å trappe opp arbeidet for en atomvåpenfriverden, og å gjenopprette støtten til fredsorganisasjone-ne.

D e t t e m e d l e m viser til at seksuelle og reproduk-tive rettigheter er under økende press i hele verden. Pre-sident Trumps såkalte munnkurvregel gjør at organisa-sjoner som arbeider med abort, og seksuell og repro-duktiv helse, må slutte med det eller miste pengestøtte.Kvinneorganisasjoner er allerede underfinansiert ver-den over. D e t t e m e d l e m viser derfor til SosialistiskVenstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås åøke kvinnebistanden både gjennom sivilt samfunn ogFN, og å bevilge midler til å markere tre viktige jubileerfor arbeidet med kvinners rettigheter i 2020.

2.2.2 AnmodningsvedtakK o m i t e e n viser til at Prop. 1 S (2019–2020) gjør

rede for oppfølging av i alt 8 anmodningsvedtak underUtenriksdepartementets ansvarsområde, jf. tabell un-der:

13Innst. 7 S – 2019–2020

Tabell: Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer. Det angis hvorvidt departemen-tet planlegger for at rapportering knyttet til anmodningsvedtaket avsluttes nå, eller om man vil rapportere konkret påvedtaket også neste år.

De enkelte anmodningsvedtak er i det videre om-talt under det kapittelet der det naturlig passer. Når detgjelder de vedtakene som ikke er omtalt her, har k o m i -t e e n foreløpig ingen merknader og tar departementetsoppfølging til orientering. K o m i t e e n vil understrekeat komiteens merknader til anmodningsvedtakene ikkeer å anse som Stortingets kontroll av regjeringens opp-følging av vedtakene, og således ikke kan erstatte dennormale behandlingen gjennom den årlige meldingentil Stortinget om anmodnings- og utredningsvedtak.

2.2.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 4 (Utenriks)

Regjeringen Solberg la 7. oktober 2019 frem Prop. 1S (2019–2020). I del II til Prop. 1 S (2019–2020) fra Uten-riksdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivel-ser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter oginntekter for kapitlene innenfor programområde 2Utenriksforvaltning og programområde 3 Internasjo-nal bistand.

KAP. 100 OG 3100 UTENRIKSDEPARTEMENTET

Det foreslås bevilget 2 372,34 mill. kroner på kap.100 og inntekt på 272,3 mill. kroner på kap. 3100 for2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020).

K o m i t e e n viser til at det til administrasjon avutenrikspolitikken foreslås en bevilgning på 2 372,34mill. kroner for 2020, en økning på 3,1 pst. sammenlik-net med saldert budsjett for 2019, i hovedsak knyttet tilpris-/kursutvikling og lønnsoppgjør. Bevilgningen dek-ker i all hovedsak lønnsutgifter til utenrikstjenestensansatte, husleie og andre driftsutgifter for utenrikstje-nesten.

K o m i t e e n viser til at inntektsforslaget for kapittel3100 – med post 91 holdt utenfor – utgjør 272,3 mill.kroner, en økning på ca. 14 mill. kroner sammenliknetmed saldert budsjett for 2019. Inntektene består i ho-

vedsak av gebyrer utenriksstasjonene krever inn forkonsulære tjenester og utlendingssaker. K o m i t e e n re-gistrerer at økningen i gebyrinntekter fra utenrikssta-sjonene skyldes en prisøkning for pass utstedt ved uten-riksstasjonene. For omtale av kap. 3100 post 91 Tilbake-betaling av kortsiktig overgangslån til Somalia viser k o -m i t e e n til sine merknader til kap. 116 samt til finans-komiteens behandling av 90-poster i Innst. 5 S (2019–2020).

KAP. 103 REGJERINGENS REPRESENTASJON

Det foreslås bevilget 47,428 mill. kroner på kap. 103for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020).

K o m i t e e n viser til at dette bevilgningsforslagetskal dekke regjeringens representasjon for offisielle be-søk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå.K o m i t e e n registrerer en liten reduksjon fra 2019 somfølge av at 2,3 mill. kroner foreslås rammeoverført tilKommunal- og moderniseringsdepartementet.

KAP. 104 KONGEFAMILIENS OFFISIELLE REISER TIL UTLANDET


K o m i t e e n viser til at Utenriksdepartementet haransvar for budsjett, planlegging og gjennomføring avkongehusets offisielle reiser i utlandet, og mener at deter viktig at disse reisene profilerer norske interesser.

KAP. 115 NÆRINGSFREMME, KULTUR OG INFORMASJON


K o m i t e e n viser til at den foreslåtte bevilgningentil å fremme norsk kulturog næringslivs internasjonalemuligheter utgjør 48,5 mill. kroner, en betydelig reduk-sjon på hele 17,5 pst. sammenliknet med bevilgningenetil samme formål i saldert budsjett for 2019. K o m i t e -

Sesjon Vedtak nr. Stikkord Rapportering av-sluttes (Ja/Nei)

2018–2019 73 Støtte omlegging fra kullkraft til fornybare energikilder Ja2018–2019 74 Rådgivning for effektive særavgifter i Skatt for utvikling Ja2018–2019 79 Strategi for innretning av helsebistand i global sykdomsbyrde Ja2018–2019 80 Garantiordning for fornybar energi i utviklingsland Ja2018–2019 102 Krav om framgang i arbeidet for åpenhet, presse-, ytrings-, tros-

og organisasjonsfrihet Ja2017–2018 70 Ernæringsprogram, matsikkerhet og klimatilpasset landbruk Ja2016–2017 578 Andel til minst utviklede land Ja2016–2017 586 Ny og klarere budsjettstruktur, supplert med indikative plantall Ja

14 Innst. 7 S – 2019–2020

e n merker seg at Utenriksdepartementet og Kulturde-partementet i fellesskap skal utarbeide en internasjonalstrategi for kulturpolitikken, for å bidra til at ressurserog kompetanse utnyttes på best mulig måte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at utenrikstjenestens innsatsinnenfor Norges-fremme, kulturog informasjonsfor-mål og næringsfremme til sammen utgjør et viktig ogsamtidig forholdsvis kostnadseffektivt internasjonaltfotavtrykk for Norge. D i s s e m e d l e m m e r beklagerbåde signaleffekten og usikkerheten skapt av regjerin-gens stadige forslag om å kutte i støtten til disse formå-lene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at støtten til kulturog næringsfremme har vært kuttet over tid, og er kritisktil dette. D i s s e m e d l e m m e r viser til at flere hø-ringsinstanser har advart om at dette vil ha svært nega-tiv effekt på mulighetene for å drive eksportarbeid og åsikre internasjonalt kultursamarbeid og vil svekke sat-singen på kulturnæringer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett,hvor bevilgningen til fremme av norsk kultur er fore-slått økt med 30 mill. kroner.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der ein fø-reslår å auke løyvingane til kulturformål med 15 mill.kroner ut over regjeringa sitt forslag til statsbudsjett.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor denne bevilgningen foreslås økt med10 mill. kroner.

KAP. 116 INTERNASJONALE ORGANISASJONER

Det foreslås bevilget 4 822,132 mill. kroner på kap.116 for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020).

K o m i t e e n viser til at budsjettforslaget for kapittel116 – med post 91 holdt utenfor – utgjør 1 687 mill. kro-ner, en reduksjon fra 1 795 mill. kroner i saldert budsjettfor 2019.

K o m i t e e n viser til at utgiftskapittelet i utgangs-punktet skal dekke Norges pliktige bidrag og kontin-genter til internasjonale organisasjoner, i tillegg til inn-skudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruk-tur. K o m i t e e n registrerer at de største mottakerne avpliktige bidrag er De forente nasjoner (591 mill. kroner),Nordisk ministerråd (353 mill. kroner) og EFTA (297mill. kroner). K o m i t e e n merker seg at reduksjonen idet planlagte bidraget til FN skyldes reduserte bidrag til

FNs fredsbevarende operasjoner, siden bidraget for2019 inkluderte et etterslep fra 2018.

K o m i t e e n viser til finanskomiteens behandling iInnst. 5 S (2019–2020) av regjeringens forslag i post 91om at Norge i 2020 gir et kortsiktig overgangslån på3 135 mill. kroner til Somalia. Dette er for å fjerne Soma-lias misligholdte gjeld overfor Verdensbankens fond forde fattigste landene (IDA). Overgangslånet vil bidra til åbringe Somalia a jour overfor utviklingsbankene og Detinternasjonale pengefondet (IMF) og vil dermed væremed på å bane vei for at Somalia kan kvalifisere tilgjeldslette under HIPC-initiativet (Heavily IndebtedPoor Countries Initiative). K o m i t e e n merker seg at lå-net skal kanaliseres gjennom Verdensbanken; etter pla-nen skal overgangslånet umiddelbart følges opp ved atSomalia får et nytt lån fra Verdensbanken, som igjenumiddelbart benyttes til å innfri overgangslånet fraNorge. Utbetalingen forutsetter at alle juridisk binden-de avtaler er oppfylt. Målet er at operasjonen gjennom-føres i løpet av første kvartal 2020.

KAP. 117 EØS-FINANSIERINGSORDNINGENE

Det foreslås bevilget 4 457 mill. kroner på kap. 117for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020).

K o m i t e e n viser til at bevilgningen skal dekke an-slåtte utbetalinger for 2020 som oppfølging av Norgesforpliktelser gjennom EØS-avtalen om å bidra til sosialog økonomisk utjevning i Europa, regulert i avtaleverkfor finansieringsperioden 2014–2021 undertegnet iBrussel i mai 2016. K o m i t e e n registrerer at den fore-slåtte bevilgningen på 4 457 mill. kroner utgjør en kraf-tig økning på 60,5 pst. sammenliknet med bevilgningeni saldert budsjett for 2019, som var 2 777 mill. kroner.K o m i t e e n merker seg videre at det er stor usikkerhetvedrørende utbetaling til EØS-finansieringsordninge-ne, bl.a. som følge av valutakurssvingninger og usikkerframdrift i programmene.

K o m i t e e n viser videre til at formålet med EØS-fi-nansieringsordningene er todelt: å bidra til å redusereøkonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området og åstyrke de bilaterale forholdene mellom giver- og motta-kerland.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av at nor-ske myndigheter i oppfølging og styring av EØS-finansi-eringsordningene etterstreber gode kontrollrutiner ogmest mulig åpenhet i alle ledd av saks- og søknadsbe-handling under finansieringsordningene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at økningen i EØS-midlenemed 1,7 mrd. kroner følger av inngåtte avtaleforpliktel-ser for perioden 2014–2021, signert i Brussel 3. mai2016. F l e r t a l l e t stiller seg i denne sammenheng spør-

15Innst. 7 S – 2019–2020

rende til hvordan representantene fra Senterpartiet ogArbeiderpartiet mener å kunne saldere sine alternativebudsjettforslag for 2020 med midler som er bundet tilandre formål.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at den foreslåtte bevilgningen på 4 457mill. kroner utgjør en kraftig økning på hele 60,5 pst.sammenliknet med bevilgningen i saldert budsjett for2019 (2 777 mill. kroner). D i s s e m e d l e m m e r leggerogså til grunn at det hefter stor usikkerhet ved utbeta-lingstakten i EØS-finansieringsordningene, bl.a. somfølge av valutakurssvingninger og usikker framdrift iprogrammene. D i s s e m e d l e m m e r legger dessutentil grunn at tidligere års erfaringer tyder på en betydeligtreghet i utbetalingen av disse midlene, og viser til Ar-beiderpartiets alternative budsjett, hvor det er foretatten marginal nedjustering av de to aktuelle budsjettpos-tene på til sammen 35 mill. kroner. I praksis vil det hervære snakk om en faseforskyvning av denne utbetalin-gen.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at det ikke stem-mer, som regjeringspartiene antyder, at den foreslåttekonkrete bevilgningen for 2020 følger av inngåtte avta-leforpliktelser; Norges avtaleforpliktelse gjelder et total-beløp i euro for hele bevilgningsperioden 2016–2025.Bevilgningen for 2020 er et anslag befestet med betyde-lig usikkerhet.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at Norge skalvære til å stole på. Underskrevne avtaler og kontrakterskal respekteres. Det er fullstendig legitimt både å væremotstander av EØS-avtalen og kritisk til enkeltprosjek-ter under EØS-midlene. Men det er verken realistiskbudsjettering eller ansvarlig utenrikspolitikk å kutteover 2,23 mrd. kroner i EØS-midler allerede fra 2020.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tvil peike på at det i innleiinga til EØS-avtala er slått fastat EØS-avtala skal opprettast

«[…] på grunnlag av likskap og gjensidighet og eisamla balanse av fordeler, rettigheter og forplikting foravtalepartane».

Noregs aukande utgifter til EØS-midlar og EFTA-or-gan ber ikkje preg av ein slik balanse. At ein part må be-tale for det som vert hevda å skulle sikre gjensidigmarknadstilgong, bryt med EØS-avtalas prinsipp omgjensidigheit og balanse av rettar og plikter. D e n n em e d l e m e n viser til Senterpartiet sitt alternative stats-budsjett, der Senterpartiet føreslår å kutte løyvingane tilEØS-midlar.

D e n n e m e d l e m e n merkar seg at EØS-midlanedei siste åra er nytta til mange ulike, dels kuriøse føre-mål. Døme på bruk av midlane strekkjer seg frå oppus-sing av landemerket på torget i Krakow, til maritimt

museum i Gdansk, flaggermusprosjekt i Romania ogkunstklubb i Hellas.

D e n n e m e d l e m e n understrekar at Noreg kanmotverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enngjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. D e n n e m e d -l e m e n viser til europameldinga (Meld. St. 5 (2012–2013)) og NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges av-taler med EU, der det er nedfelt at store delar av det nor-ske bidraget til EØS-midlar går til støtte av kulturarv ogmiljøprosjekt, og at utvalet stiller spørsmål ved om ogeventuelt i kor stor grad det tener føremålet om utjam-ning i levekår.

D e n n e m e d l e m e n vil peike på at Riksrevisjo-nen i sin rapport frå 2013 (Dokument 3:15 (2012–2013))skriv at det er usikkert i kor stor grad det kan dokumen-terast at dei norske EØS-midlane har medverka til sosialog økonomisk utjamning. D e n n e m e d l e m e n visertil at Senterpartiet i sitt alternative budsjett kuttar i løy-vingane til EØS-midlar.

KAP. 118 UTENRIKSPOLITISKE SATSINGER

Det foreslås bevilget 459,867 mill. kroner på kap.118 for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020).

K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop 1 S (2019–2020) foreslår en bevilgning på 459,9 mill. kroner for2020. Denne bevilgningen dekker spesielle driftsutgif-ter i forbindelse med satsingsområdene, som kvalitets-sikringstiltak og evaluering av tilskuddsmidler,profilering av satsinger, større internasjonale arrange-menter der Norge er vertskap, samt tiltak som styrkerden norske kompetansen og innsatsen. K o m i t e e n vi-ser til at det er foreslått en viss reduksjon på 30 mill. kro-ner under posten i forbindelse med utfasingen avengangsutgiftene i 2019 til Our Ocean-konferansen ogDet internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig hav-økonomi. K o m i t e e n viser til at det derimot blir fore-slått en rammeoverføring på totalt 15,1 mill. kroner tilUtenriksdepartementet fra Nærings- og fiskerideparte-mentet, Kunnskapsdepartementet, Olje- og energide-partementet, Samferdselsdepartementet og Klima- ogmiljødepartementet til arbeidet med Det internasjona-le havpanelet i 2020.

K o m i t e e n viser til at det foreslås en økning på 4mill. kroner til arbeidet med norsk formannskap i Ba-rentsrådet og økt satsing på miljøsamarbeid med Russ-land.

Videreføringen av atomsikkerhetssamarbeidetmed Russland, Ukraina og det øvrige Eurasia i tråd medatomhandlingsplanen for 2018–2022 er også viktig, slikk o m i t e e n ser det. Det er internasjonal enighet omnedrustning og ikke-spredning av masseødeleggel-sesvåpen, og k o m i t e e n støtter regjeringens priorite-ring av verifikasjon av kjernevåpennedrustning for åforhindre bruk av atomvåpen. K o m i t e e n viser i den-

16 Innst. 7 S – 2019–2020

ne forbindelse til at regjeringens handlingsplan foratomsikkerhet og miljø i 2018 ble revidert for hele peri-oden 2018–2022, og at firepartssamarbeidet om verifi-kasjon med Storbritannia, Sverige og USA (QUAD), samtengasjementet i det internasjonale partnerskapet forverifikasjon av nedrustning (IPNDV), vil videreføres.

K o m i t e e n viser til at forslaget til statsbudsjettinneholder bevilgninger som dekker støtte til klima- ogmiljøinnsatser i tråd med Norges forpliktelser under Pa-risavtalen.

K o m i t e e n støtter prioriteringen av økt tilskuddtil norsk europaforskning som skal bidra til kunnskapog debatt om europapolitiske spørsmål med relevansfor Norge, under bevilgningen til forskning, dialog ogmenneskerettigheter. Styrkingen av bevilgningen tilforskning om Asia under samme post er også positivt et-ter k o m i t e e n s oppfattelse.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydnin-gen av kompetanse om sikkerhetsutfordringer og dettransatlantiske samarbeidet. Gitt dagens sikkerhetspo-litiske situasjon er NATO-samarbeidet viktigere enn påmange år, og f l e r t a l l e t støtter tiltak som sikrer for-svarsalliansens politiske og militære relevans.

Post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til reduksjonen i bevilgningen tilArktis 2030-ordningen og prosjektsamarbeid medRussland, herunder folk-til-folk-samarbeidet. D i s s em e d l e m m e r mener kuttet er uheldig, og at i denspente sikkerhetspolitiske situasjonen bør en satse mer,ikke mindre, på samarbeid i nord.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t anser nordområdene som Norges viktigstestrategiske satsingsområde. Her møtes grunnleggendenasjonale interesser og sikkerhetspolitiske hensyn.D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbeiderpartiets alter-native budsjett, hvor bevilgningen til nordområdetiltaker foreslått økt med 10 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor bevilgningen foreslås opprettholdt påsamme nivå som fjoråret, og dermed foreslås økt med40 mill. kroner.

Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -

t e l i g f o l k e p a r t i , viser til enigheten mellom de firepartiene i finanskomiteen i forbindelse med behandlin-gen av statsbudsjettet for 2020. F l e r t a l l e t er innfor-stått med at avtalen mellom de fire partiene innebæreren økning på 1,5 mill. kroner ut over regjeringens bud-sjettframlegg til den søkbare potten for fredsorganisa-sjoner som jobber for atomnedrustning under dennebudsjettposten.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at Norges rolle som pådriver i detinternasjonale arbeidet for kjernefysisk nedrustning ogikke-spredning må fortsette.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det bør prioriteresmidler til norsk støtte til følgende gjensidig forsterken-de formål: ytterligere forskning på og formidling avkunnskap om atomvåpens humanitære og utviklings-messige konsekvenser og atomvåpenrelatert risiko, si-vilt samfunnsengasjement rundt atomvåpen og styr-king av utviklingslands kapasitet på og aktive deltakelsei det multilaterale kjernefysiske nedrustnings- og ikke-spredningsregimet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t mener det er en viktig demokratisk oppgave åfinansiere organisasjoner som er aktive innenfor freds-arbeid. D i s s e m e d l e m m e r viser derfor til Arbeider-partiets alternative budsjett, hvor det er foreslåttbevilget 5 mill. kroner til en egen støtteordning for opp-lysningsarbeid for fred. Organisasjonene det her vilvære snakk om, har også uttrykt seg kritisk om Arbei-derpartiets politikk, men regjeringen kan på sin sidevanskelig sies å utvise demokratisk storsinn ved gang pågang å foreslå å avskaffe denne støtteordningen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til at dethumanitære initiativet mot atomvåpen ble den direkteforanledningen til at FN tok et stort skritt i arbeidet foren verden fri for atomvåpen og i 2017 vedtok FN-trakta-ten som forbyr atomvåpen. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til regjeringens utredning, som eksplisitt slår fast atdet ikke er noen juridiske hindre for at Norge kan un-dertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen. D i s s em e d l e m m e r mener Norge bør ønske traktaten vel-kommen og støtte arbeidet for å fremme den. Anmod-ningsvedtak nr. 623 av 26. april 2016 om kjernefysisknedrustning og ikke-spredning samt Norges lojalitet tilen FN-ledet verdensorden og et regelbasert internasjo-nalt system understreker norsk støtte til arbeid somstøtter opp om FNs arbeid for å avskaffe atomvåpen.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det også bør prio-riteres midler til norsk støtte til følgende formål: FNs ar-beid med å universalisere og iverksette FN-traktatensom forbyr atomvåpen, med mål om økt oppslutning

17Innst. 7 S – 2019–2020

om den normen som traktaten nedsetter, og analyse ogformidling av kunnskap rundt den betydning FN-trak-taten som forbyr atomvåpen, har for NATO-land somikke har atomvåpen, og hvordan de kan forholde seg tilden.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor det foreslås bevilget 20 mill. kroner påen ny post på 2-området med formål som skissert over,og hvor det foreslås å gjenopprette støtteordningen«Opplysningsarbeid for fred» med en bevilgning på 10mill. kroner for 2020.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til enigheten mellom de firepartiene i finanskomiteen i forbindelse med behandlin-gen av statsbudsjettet for 2020. F l e r t a l l e t er innfor-stått med at avtalen mellom de fire partiene innebæreren økning på 0,1 mill. kroner, ut over regjeringens bud-sjettframlegg, til Den norsk-tyske Willy Brandt-stiftel-sen.

F l e r t a l l e t viser til enigheten mellom de fire parti-ene under behandlingen av statsbudsjettet, der det blevedtatt å omdisponere midler under kap. 118 post 74,med en økning i bevilgningen til Nordmanns-Forbun-det med 0,4 mill. kroner ut over regjeringens budsjett-fremlegg, og 0,1 mill. kroner til Den norsk-tyske WillyBrandt-stiftelsen ut over regjeringens budsjettfremlegg,og enigheten mellom de samme fire partiene i finansko-miteen i dennes behandling av statsbudsjettet. Omdis-poneringen på samlet økning i bevilgning på 0,5 mill.kroner fordeles likt fra Tilskudd til europapolitiskforskning og Tilskudd til forskningsprosjektet «Asia iendring» under denne posten.

KAP. 140 UTENRIKSDEPARTEMENTET


K o m i t e e n viser til at det til administrasjon avutviklingssamarbeidet foreslås en bevilgning på 1 830mill. kroner for 2020, en økning på 4,1 pst. sammenlik-net med saldert budsjett for 2019. Bevilgningen dekkeri all hovedsak lønns- og driftsutgifter til utenrikstje-nestens ansatte med arbeidsoppgaver tilknyttet forvalt-ningen av utviklingssamarbeidet. Dette er utgifter somkan klassifiseres som offisiell utviklingsbistand i hen-hold til regelverket til OECDs komité for utviklingspoli-tikk (OECD DAC). K o m i t e e n merker seg at vekstenpå 4,1 pst. er høyere enn veksten på 3,1 pst. i budsjettfor-slaget til administrasjon av utenrikspolitikken (kap.100). K o m i t e e n merker seg videre at 40 pst. av uten-

rikstjenestens ansatte oppgis å arbeide med forvaltningav utviklingssamarbeidet.

KAP. 141 DIREKTORATET FOR UTVIKLINGSSAMARBEID (NORAD)


K o m i t e e n viser til at den foreslåtte bevilgningenpå 308 mill. kroner utgjør en økning på 1,9 pst. sam-menliknet med bevilgningen i saldert budsjett for 2019.Kapittelet omfatter administrasjonsutgifter for Direk-toratet for utviklingssamarbeid. K o m i t e e n har mer-ket seg at budsjettkapittelet vil kunne bli påvirket av enforestående reform av tilskuddsforvaltningen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til den forestående reformen avtilskuddsforvaltningen for bistanden, som er varslet å giNorad økt ansvar, flere arbeidsoppgaver og om lag syvmilliarder kroner mer å forvalte. D i s s e m e d l e m m e rforutsetter at regjeringen sikrer tilstrekkelige ressurser iNorad for å administrere bistanden på et fortsatt høytfaglig nivå som følge av forvaltningsreformen.

KAP. 144 NORSK SENTER FOR UTVEKSLINGSSAMARBEID (NOREC)


K o m i t e e n viser til at den foreslåtte bevilgningenpå 200 mill. kroner skal dekke samtlige utgifter tilknyt-tet virksomheten til Norsk senter for utvekslingssamar-beid (Norec), både drifts- og tilskuddsmidler tilutvekslingsordninger. Den foreslåtte bevilgningen ut-gjør en økning på 2,5 pst. sammenliknet med saldertbudsjett for 2019.

KAP. 150 HUMANITÆR BISTAND

Det foreslås bevilget 5 511,7 mill. kroner på kap. 150for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020).

K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop. 1 S(2019–2020) foreslår en bevilgning på 5 511,7 mill. kro-ner for 2020 til humanitær bistand. I proposisjonen på-peker regjeringen at det er rekordstore behov og athumanitær innsats vil være et prioritert område for re-gjeringen også i 2020. K o m i t e e n er enig i dette i lys avat det nå er 132 millioner mennesker som trenger hu-manitær hjelp og beskyttelse, og at over 70 millionermennesker er på flukt.

K o m i t e e n ser den omfattende humanitære bi-standen som et viktig norsk bidrag til å sikre kriseram-mede personers menneskerettigheter.

18 Innst. 7 S – 2019–2020

K o m i t e e n har merket seg at flere av landene medhøyest forekomst av barneekteskap er sårbare stater,land preget av konflikter og humanitære kriser. Økningi barneekteskap i humanitære kontekster er dokumen-tert, og k o m i t e e n mener det er et økende behov for åstyrke en helthetlig innsats nettopp mot tvangs- og bar-neekteskap i humanitære kriser. K o m i t e e n refererertil regjeringens strategi mot skadelige skikker 2019–2023, og mener at forebygging av barneekteskap i lang-varige og komplekse humanitære kriser gjennom lokaleaktører som arbeider for å fjerne praksisen, er et viktigbidrag for gjennomføringen av denne. K o m i t e e n pe-ker på at Niger er en sårbar stat og et av Norges partner-land, og har en svært høy forekomst av barneekteskap.Ifølge Unicef giftes tre av fire jenter bort før de fyller 18år og én av fire før de fyller 15.

K o m i t e e n viser til viktigheten av robuste lokal-samfunn som gir unge jenter og deres familier hand-lingsalternativ til barneekteskap når krisene oppstår, ogstøtter planen om målrettet styrking av lokale aktørersom arbeider mot tvangs- og barneekteskap i sårbarestater og humanitære kriser.

K o m i t e e n mener at Niger kan være et viktig pi-lotland for gjennomføring av regjeringens nye strategimot barneekteskap i sårbare stater, men understrekersamtidig at en reell vilje til endring må være et grunnleg-gende kriterium for støtte.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 4 831,7 mill. kroner for 2020.

K o m i t e e n viser til at bevilgningen går til å møtehumanitære behov i akutte og mer langvarige kriser,samt at det gis støtte til relevante politiske prosesser oghumanitære tiltak som bidrar til redusert sårbarhet.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen har økt inn-satsen for beskyttelse, med særlig vekt på styrking avkvinners rettigheter og bekjempelse av seksualisert ogkjønnsbasert vold, beskyttelse av barn og unge, beskyt-telse av flyktninger og internt fordrevne samt beskyttel-se av sivile mot miner og andre eksplosiver, med dennye humanitære strategien som trådte i kraft 1. januar2019.

K o m i t e e n merker seg at norsk nødhjelp og hu-manitær bistand i hovedsak kanaliseres gjennom FN,Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen og norske fri-villige organisasjoner. K o m i t e e n mener det er viktigat Norge følger opp sine forpliktelser i «Grand Bargain»-erklæringen gjennom effektivisering og nye måter å ar-beide på.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til den svært utfordrende humanitæresituasjonen i verden, med rekordmange mennesker påflukt, og til Sosialistisk Venstrepartis alternative bud-

sjett, hvor bevilgningen til humanitær bistand foreslåsøkt med 100 mill. kroner, spesielt til flyktningkrisen iMidtøsten og rundt Middelhavet.

Post 71 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 300 mill. kroner til kjernestøt-te til Verdens matvareprogram for 2020. K o m i t e e nstøtter dette og vil framheve Verdens matvareprogramssentrale rolle i å oppnå FNs bærekraftsmål 2 om å utryd-de sult innen 2030.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å A r b e i d a r p a r -t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i viser til at Verdas matvareprogram driv bådenaudhjelp og viktig langsiktig utviklingsarbeid somd e s s e m e d l e m e n e vil støtte opp om. Til dømesgjennom «mat for arbeid»-program bidreg organisasjo-nen til å hyre lokal arbeidskraft og hjelpe lokalsamfunni ei rekkje utviklingsland med å auke sin matproduk-sjon.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet føreslår å auke løyvingane tilVerdas matvareprogram med 50 mill. kroner.

Post 72 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t er opptatt av å styrke rollen til FNs høykom-missær for flyktninger (UNHCR) for bedre å kunne ko-ordinere og effektivisere den internasjonale flyktnin-ginnsatsen. Regjeringens budsjettforslag innebærerdessverre en realnedgang i den norske støtten til UNH-CR. D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbeiderpartiets al-ternative budsjett, hvor bevilgningen til UNHCR er fore-slått økt med 75 mill. kroner.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet ynskjer internasjonalt samar-beid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar ogeit sterkt FN for å løyse globale utfordringar i fellesskap.Det er både i Noreg og verda si interesse å sikre eit sterktFN.

D e n n e m e d l e m e n viser til at det i dag er fleirefordrivne i verda enn nokon gong sidan FN sin høgkom-missær for flyktningar (UNHCR) starta å føre statistikk i1951. Å styrke FN sin høgkommissær for flyktningar ereit av dei aller mest effektive tiltaka me kan gjere for åavhjelpe situasjonen. D e n n e m e d l e m e n viser til atSenterpartiet føreslår å auke løyvingane til FN sin høg-kommissær for flyktningar med 240 mill. kroner.

KAP. 151 FRED, SIKKERHET OG GLOBALT SAMARBEID


19Innst. 7 S – 2019–2020

K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop 1 S (2019–2020) foreslår en bevilgning på 2 175 mill. kroner for2020 til norsk freds- og forsoningsinnsats, og globaltsamarbeid.

Det er k o m i t e e n s oppfattelse at freds- ogforsoningsarbeid krever langsiktighet, og k o m i t e e nstøtter at Norge opprettholder og videreutvikler spiss-kompetanse knyttet til overgangsrettferdighet og kvin-ners aktive deltagelse i fredsprosesser. K o m i t e e n vilsærlig fremheve resultatene Norge har bidratt til å opp-nå i fredsarbeidet i Colombia og på Filippinene.

K o m i t e e n mener grenseoverskridende sikker-hetsutfordringer slik som organisert kriminalitet, ulov-lig handel, radikalisering og voldelig ekstremisme ogikke-spredning av kjernevåpen angår oss også herhjemme i Norge. K o m i t e e n imøteser budsjettforsla-gets prioritering av arbeid for å redusere radikalisering,voldelig ekstremisme og terrorisme samt organisert kri-minalitet.

K o m i t e e n mener migrasjon utgjør en av vår tidsstore utfordringer, og støtter tiltak for å motvirke migra-sjonsdrivende forhold gjennom blant annet internasjo-nalt samarbeid og bistand. K o m i t e e n støtter derforinnsatsen for å avhjelpe de humanitære utfordringenesom følge av migrasjon.

K o m i t e e n deler regjeringens ønske om et sterktog handlingskraftig FN, og dermed budsjettforslagetsbidrag til reformarbeidet i FN.

Post 72 Stabilisering av land i krise og konflikt

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i merker seg at re-gjeringen i budsjettproposisjonen trekker fram EUs fler-giverfond for stabilisering, migrasjon og fordrevne iAfrika (EUTF) som en viktig kanal for norsk støtte. D i s -s e m e d l e m m e r viser til at EUTF har fått kritikk formanglende åpenhet, mangelfull deltakelse fra lokaltsivilsamfunn og manglende etterlevelse av prinsippenefor utviklingseffektivitet. Fondet har ved flere tilfellersatt giverlands migrasjonspolitiske interesser som gren-sekontroll og overvåking foran partnerlands behov ogprioriteringer. D i s s e m e d l e m m e r anmoder om atregjeringen, gjennom sin plass i EUTFs styre, gjør sitt yt-terste for å utbedre dette, og vurderer å holde tilbakeplanlagte bidrag hvis fondet ikke retter opp grunnleg-gende svakheter.

KAP. 152 MENNESKERETTIGHETER


K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop 1 S (2019–2020) foreslår 660,3 mill. kroner til arbeidet for globalemenneskerettighetsutfordringer og 165 mill. kroner tilFNs høykommisær for menneskerettigheter (OHCHR)

for 2020. Forslaget innebærer en økning på 125,1 mill.kroner fra 2019, hvorav 76,9 mill. kroner er en økt sat-sing på menneskerettigheter og 48,2 mill. kroner erforeslått flyttet hit fra temapost under utviklingsmi-nisteren i tråd med ansvarsdelingen mellom ministrenei budsjettet. K o m i t e e n støtter derfor at Norge økerinnsatsen for menneskerettighetene internasjonalt.

K o m i t e e n understreker at arbeid for menneske-rettighetene er essensielt for å oppnå bærekraftige re-sultater innenfor FN og utgjør en av FNs tre pilarer,sammen med fred og sikkerhet og utvikling. K o m i t e -e n viser til at relevante aktører for utførelse av innsat-sen gitt ved denne bevilgningen både er norske, interna-sjonale og nasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner og in-stitusjoner, mellomstatlige organisasjoner og nasjonalemyndigheter.

K o m i t e e n ønsker særlig å understreke at ytrings-frihet og uavhengige medier inngår i menneskerettighe-tene, slik det også fremkommer i budsjettforslaget. K o -m i t e e n viser i denne sammenheng til at arbeid forytrings-, forenings- og forsamlingsfrihet og beskyttelseav menneskerettighetsforsvarere prioriteres i budsjett-forslaget.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Sosialistisk Venstreparti, vil øremerke en bevilgningtil Human Rights Foundation, organisatorene av OsloFreedom Forum, med 4 mill. kroner under denne pos-ten.

KAP. 159 REGIONBEVILGNINGER


K o m i t e e n merker seg at tiltak mot fattigdom oginnsats som bidrar til stabilisering, demokratisering oginkluderende økonomisk vekst med sikte på bærekraf-tig utvikling, dekkes under dette kapitlet, i tillegg til til-tak som sørger for rettsikkerhet for alle og ansvarlige oginkluderende institusjoner på alle nivåer i tråd med FNsbærekraftsmål nr. 16.

K o m i t e e n merker seg videre at støtte til nærings-utvikling, utdanning, helse og fornybar energi som bleflyttet til tematiske kapitler fra Regionbevilgninger i2019-budsjettet, nå er tatt inn igjen i dette kapitlet. K o -m i t e e n merker seg at det ikke framgår av budsjettpro-posisjonen hvilke summer som flyttes, men kun hvilketiltak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett,hvor det er foretatt omdisponeringer fra regionbevilg-ningene som geografisk definerte «sekkeposter» til kon-krete utviklingspolitiske satsinger: primært fornybarenergi, kvinners rett til å bestemme over egen kropp ogSkatt for utvikling. D i s s e m e d l e m m e r legger til

20 Innst. 7 S – 2019–2020

grunn at bruken av de omdisponerte midlene fra regi-onbevilgningene geografisk speiler regionene midleneopprinnelig var tiltenkt.

Post 70 Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

K o m i t e e n merker seg at tiltak over denne posteninkluderer budsjettstøtten til de palestinske myndighe-tene (PA), arbeidet med Giverlandsgruppen (AHLC) ogkjernestøtte til FNs hjelpeorganisasjon for palestinskeflyktninger (UNRWA), i tillegg til annen relevant innsatsi regionen.

K o m i t e e n merker seg at bevilgningene over pos-ten økes med 235 mill. kroner, og forutsetter at dette eren konsekvens av justeringene i forbindelse med flyt-ting av tiltak fra tematiske kapitler.

K o m i t e e n viser til at målet med støtten til PA er åbygge et institusjonelt fundament og sikre et bærekraf-tig økonomisk grunnlag for en framtidig palestinsk stat,og at støtte til den palestinske økonomien fremdeles eret viktig bidrag for å fremme en framtidig tostatsløs-ning. K o m i t e e n viser videre til at støtten er kontinu-erlig under kontroll og gjenstand for reformkrav for å gistørre sikkerhet for at midlene går til tiltenkte formål ogbekjempe korrupsjon, og støtter dette.

K o m i t e e n viser også til at støtte til israelske, pa-lestinske og norske sivilsamfunnsorganisasjoner sombidrar til å overvåke menneskerettighetssituasjonen,dekkes over denne posten. K o m i t e e n viser videre tilat et viktig innsatsområde for Norge er å bidra til en be-dret situasjon for befolkningen på Gaza, og støtter den-ne prioriteringen. K o m i t e e n mener det er nødvendigå sikre at norske midler støtter undervisning som eretisk forsvarlig og danner grunnlag for fredelig samek-sistens og toleranse for fremtidige generasjoner i regio-nen, og mener regjeringen må benytte tilgjengelige vir-kemidler for å oppnå dette.

K o m i t e e n støtter også prioriteringene om å ska-pe sysselsetting i Tunisia og regionen generelt, innsatsfor reproduktiv helse og for kvinner som er utsatt forskadelige skikker i Egypt, og nabolagsprogrammet medMarokko og Tunisia.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t ,Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , legger tilgrunn en balansert holdning til Midtøsten-konfliktenog vil aktivt støtte målet om Israel og Palestina som tostater innenfor sikre og internasjonalt anerkjente gren-ser, samt støtte opp under demokratisk utvikling i Midt-østen. F l e r t a l l e t presiserer også at regjeringen ikkeskal gi støtte til organisasjoner som oppfordrer til voldeller som fremmer hatefulle ytringer, rasisme eller anti-semittisme.

F l e r t a l l e t viser til at utdanning er en av Norgeshovedsatsinger i utviklingspolitikken, og støtter dette.

F l e r t a l l e t refererer til at Norge har inngått en avtaleom å bevilge til sammen 220 mill. kroner i perioden2019–2022 for å støtte det palestinske utdanningsde-partementets strategi for utdanningssektoren. F l e r -t a l l e t har merket seg at Utenriksdepartementet presi-serer at norsk støtte i hovedsak går til infrastruktur iform av bygging, innredning og renovasjon av skoler,samt elevtransport og skolebusser, i tillegg til noe kapa-sitetsbygging i form av trening og opplæring av stab oglærere.

F l e r t a l l e t er samtidig gjort kjent med svært kri-tikkverdig innhold i en del skolemateriell som benyttesi undervisning i de palestinske selvstyreområdene, slikdet blant annet fremkommer fra rapporter fra organisa-sjonen IMPACT-se (Institute for Monitoring Peace andCultural Tolerance in School Education), og som har for-anlediget en pågående granskning igangsatt etter initia-tiv fra det britiske Department for International De-velopment og som gjennomføres av Georg Eckert Insti-tute for International Textbook Research. Eksempler påinnhold i skolebøkene omfatter referanser til voldsut-øvelse, martyrdom og terror. F l e r t a l l e t anser dettesom ødeleggende for fredsprosessen og demokratiut-viklingen i regionen, i tillegg til å være uttrykk for ufor-svarlig pedagogikk, og finner det uakseptabelt at norskemidler støtter opp om et skolesystem som fremmer sli-ke destruktive verdier.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen i mai 2017 krev-de tilbakebetaling av bistandsmidler til et palestinsksenter for kvinner som ble oppkalt etter terroristenDalal Mughrabi.

F l e r t a l l e t legger til grunn at regjeringen,sammen med andre givere, fortsetter sin oppfølging avpalestinske myndigheter for å få fjernet uakseptabeltinnhold i pensumbøkene, og mener det vil være kreven-de å gi sin videre tilslutning til den norske støtten til detpalestinske utdanningsdepartementet dersom detteikke blir oppnådd. F l e r t a l l e t imøteser resultatene fraden pågående granskningen fra Georg Eckert Instituteog ber regjeringen redusere eller holde tilbake økono-misk støtte til PA dersom de ikke sørger for tilfredsstil-lende utbedringer i skolemateriellet innen rimelig tid.Det signaliseres til PA at det norske parlamentet har stiltkrav om at støtte må holdes tilbake dersom anbefalinge-ne i rapporten ikke følges opp på en tilstrekkelig måte.F l e r t a l l e t ber regjeringen komme tilbake til Stortin-get med en tilbakemelding om resultatene fra gransk-ningen fra Georg Eckert Institute på egnet vis så snartdisse foreligger, og gjøre greie for videre håndtering avsaken.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til atFN-organisasjonen for palestinske flyktninger,UNRWA, i lang tid har rapportert om betydelig underfi-

21Innst. 7 S – 2019–2020

nansiering av sitt arbeid. Palestinske flyktningerbefinner seg i stor grad i leire i Jordan, Syria, Libanon ogPalestina. Flere av disse landene er nå prioritert forhumanitær bistand på grunn av det store antallet flykt-ninger de har mottatt som følge av krigen i Syria. Detøker også utfordringene for palestinske flyktninger.Svært mange er blitt drevet på flukt på nytt internt iSyria. Libanon og Jordan har stengt sine grenser forpalestinske flyktninger fra Palestina, og de som alleredebefinner seg i disse landene, er nå i større grad avhen-gige av humanitær hjelp.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at USAs president Donald Trump ifjor kunngjorde at USA vil kutte støtten til UNRWA, ogmener det er svært bekymringsfullt for situasjonen iMidtøsten.

D i s s e m e d l e m m e r viser til den nye budsjett-strukturen og at UNRWA ikke lenger står som egen post,men som del av regionbevilgningen for Midtøsten ogNord-Afrika. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det van-skeliggjør å følge utviklingen i støtten til UNRWA overtid, og oppfordrer regjeringen til å opprette en egen posti budsjettet for UNRWA fra og med statsbudsjettet for2021.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor bevilgningen til UNRWA foreslås øktmed 50 mill. kroner.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil øy-remerke minst 10 pst. av løyvingane til bilateral bistandtil landbruksbistand.

Post 71 Europa og Sentral-Asia, kan overføres

K o m i t e e n merker seg at tiltak over denne posteninkluderer støtte til tiltak på Vest-Balkan, Øst-Europa ogSentral-Asia.

K o m i t e e n merker seg at posten økes med 134,1mill. kroner, og at 25 mill. kroner av disse er økningmens de resterende 109,1 mill. kroner foreslått flyttet fratemaposter under utviklingsministeren er i tråd medansvarsdelingen mellom ministrene i budsjettet.

K o m i t e e n merker seg videre at målet med dennorske støtten er å bidra til stabilitet og hindre reverse-ring av oppnådde fremskritt i områdene, og at til trossfor noen positive utviklingstrekk i flere land ser en ogsåstagnasjon og tilbakesteg som bidrar til økte spenningerog fare for radikalisering internt i en del av landene.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil øy-

remerke minst 10 pst. av løyvingane til bilateral bistandtil landbruksbistand.

Post 72 Afghanistan, kan overføres

K o m i t e e n merker seg at målsettingene på denneposten inkluderer støtte til økt sikkerhet og stabilitet,forbedret styresett, rettssikkerhet og respekt for men-neskerettighetene, styrket økonomisk og sosial utvik-ling samt tilgang til utdanning. K o m i t e e n merker segvidere at tiltakene inkluderer utdanning, nærings- oglandsbygdutvikling, jobbskaping og tiltak for bedre sty-resett i fremgang innenfor demokratisering og mennes-kerettigheter.

K o m i t e e n merker seg at posten reduseres med24,5 mill. kroner sammenlignet med 2019-budsjettet,men forutsetter at Norge samlet følger sine forpliktelserom bidrag på 700 mill. kroner årlig ut 2020 når en sam-menstiller med støtte over andre poster i budsjettet.

K o m i t e e n merker seg at Afghanistan vil være av-hengig av internasjonal bistand i lang tid, fordi institu-sjonsbygging tar tid, og fordi utviklingen ikke kan blibærekraftig før konflikten med Taliban er bilagt. K o -m i t e e n merker seg videre at Norge vil fortsette å støtteregionalt samarbeid og arbeid for demokratisk utvik-ling og økt respekt for rettigheter, spesielt kvinners ret-tigheter, og at afghanske myndigheter forventes å leverepå forpliktelser om reform, demokrati, antikorrupsjonog kvinners rettigheter, og støtter opp om dette. K o m i -t e e n merker seg også at det i tilfelle en fredsløsningoppnås vil det bli behov for å sikre internasjonal støttetil fortsatt stabilisering og utvikling i forbindelse medgjennomføringen, og støtter at Norge må ta et ansvar idette.


Post 75 Afrika, kan overføres

K o m i t e e n merker seg at tiltak over denne posteninkluderer innsats i Afrika sør for Sahara, med hoved-vekt på langsiktig utviklingssamarbeid og innsats i part-nerlandene for norsk bistand.

K o m i t e e n merker seg at bevilgningene over pos-ten økes med 75 mill. kroner, og forutsetter at dette eren konsekvens av justeringene i forbindelse med flyt-ting av tiltak fra tematiske kapitler.

K o m i t e e n merker seg også at Afrika sør for Saharaer et av de områdene i verden hvor antall menneskersom lever i ekstrem fattigdom, øker. Samtidig er det erknyttet utfordringer til sterk befolkningsvekst, for få nyejobber, og at svakt og mangelfullt styresett, korrupsjonog langvarige konflikter, klimaendringer og flykt-ningstrømmer preger flere land på kontinentet. K o m i -

22 Innst. 7 S – 2019–2020

t e e n merker seg at innsats for klimatilpasning og fore-bygging i større grad må innarbeides i alle tiltak som fi-nansieres over bevilgningen, og støtter dette.

K o m i t e e n merker seg også at prioriteringene forbevilgningen i 2020 inkluderer stats- og institusjons-bygging, styrking av grasrotdeltakelse og sivilt samfunn,styrking av regionale organisasjoner og institusjoner iAfrika sør for Sahara, regionale tiltak og innsats forjobbskaping og økonomisk utvikling.

K o m i t e e n vil vektlegge viktigheten av at vekstenpå kontinentet er grønn og klimavennlig, og at det føl-ges opp som et tverrgående hensyn.


Post 76 Asia, kan overføres

K o m i t e e n merker seg at tiltak over denne posteninkluderer støtte til tiltak i land i Asia og Oseania for åbidra til politisk stabilisering og bedre styresett samtmultisektorprogrammer og regionale tiltak.

K o m i t e e n merker seg at støtten over bevilgnin-gen er lik den for 2019.

K o m i t e e n merker seg videre at samarbeidet medMyanmar og Nepal som partnerland er prioritert overdenne posten. K o m i t e e n viser til at Norge vil fortsetteå støtte overgangen fra sentralstyre til føderalt system iNepal, inkludert institusjonsbygging og opplæring avfolkevalgte og statsansatte. K o m i t e e n viser videre tilat en i Myanmar vil fortsette å bidra til reform- og demo-kratiseringsprosessen i landet, med fokus på fred og for-soning, og at Myanmar er satsingsland for kvinner, fredog sikkerhet.


Post 77 Latin-Amerika

K o m i t e e n merker seg at tiltak over denne posteninkluderer bistand til Latin-Amerika med særlig vekt påColombia og Guatemala.

K o m i t e e n merker seg at støtten over bevilgnin-gen er lik den for 2019, og at bevilgningen skal støttesærlig opp under bærekraftsmål 16 om fredelige og in-kluderende samfunn, bærekraftsmål 5 om likestilling ogbærekraftsmål 8 om inkluderende og bærekraftig øko-nomisk vekst.

K o m i t e e n merker seg at samarbeidet med Co-lombia prioriteres som det eneste norske partnerland iLatin-Amerika, og at støtten over denne bevilgningenvektlegger reintegrering og jobbskaping i tidligere kon-

fliktrammede områder. K o m i t e e n merker seg at iGuatemala videreføres støtte til urfolk og styresett- ogdemokratiprosjekter med vekt på å styrke rettsstaten,redusere straffefrihet og derigjennom bidra til demo-kratisk utvikling, og at Mayaprogrammet videreføres.K o m i t e e n merker seg også at støtten til den interna-sjonale kommisjonen mot straffefrihet (CICIG) opphø-rer som følge av at den guatemalske regjeringen har be-sluttet å avslutte kommisjonens mandat i landet.


KAP. 160 HELSE


K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop 1 S (2019–2020) foreslår en bevilgning på 3 696,186 mill. kronerfor 2020. Denne bevilgningen omfatter blant annetforebygging av smittsomme sykdommer, barne- ogmødredødelighet, seksuell og reproduktiv helse og ret-tigheter og global helsesikkerhet.

K o m i t e e n vektlegger at innsats for global helseutgjør en av de prioriterte tema for norsk bistand, ogverdsetter Norges posisjon som en verdensledende ak-tør på dette feltet.

K o m i t e e n viser særskilt til norsk innsats for å bi-dra til FNs bærekraftsmål 3 om god helse, og hvordandenne støtten i hovedsak går til globale finansierings-mekanismer og støtte til forskning og produktivutvik-ling, i tillegg til seksuell og reproduktiv helse og rettighe-ter.

K o m i t e e n støtter norske frivillige bidrag til Ver-dens helseorganisasjon (WHO) og denne organisasjo-nens mål for perioden 2019–2023 om at én milliard fle-re mennesker skal dra nytte av universell helsedekning.K o m i t e e n støtter også bevilgningen til FNs aidspro-gram (UNAIDS) og målsettingen om å oppnå en årlig re-duksjon i antallet hivsmittetilfeller med en halv millionglobalt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i merker seg at forskningsprogrammetGLOBVAC er inne i sitt siste år, og vil understreke viktig-heten av en fortsatt målrettet satsing på norsk forskningfor global helse. Arbeidet med å få på plass en fornyetsatsing fra 2021 bør komme i gang snarest.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiet sitt alternative budsjett og løyvingpå 10 mill. kroner for å forhindre grå stær.

23Innst. 7 S – 2019–2020

KAP. 161 UTDANNING, FORSKNING OG FAGLIG SAMARBEID


K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop. 1 S(2019– 2020) foreslår en bevilgning på 3 667,7 mill. kro-ner.

K o m i t e e n mener satsing på utdanning, forskningog faglig samarbeid er en viktig grunnstein og forutset-ning for å oppnå norske utenrikspolitiske og utviklings-politiske målsettinger. K o m i t e e n vil understreke atutdanning er en forutsetning for økt yrkesdeltakelse ogøkonomisk utvikling.

K o m i t e e n vil framheve hvor viktig det er at jen-ters mulighet til utdanning styrkes, som en del av Nor-ges internasjonale likestillingssatsing. K o m i t e e nmerker seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjetthar prioritert tiltak som gjør det mulig for barn å fullføreen god skolegang og voksne å fullføre en kvalitativ opp-læring eller høyere utdanning. K o m i t e e n er også be-visst på at budsjettframlegget prioriterer barn medfunksjonsnedsettelse og sikrer trygge, ikke-voldelige, in-kluderende og effektive læringsmiljø for alle.

K o m i t e e n vil videre understreke viktigheten av atnorske forskningsmiljø med høy kompetanse på priori-terte utenriks- og utviklingspolitiske temaer støttes, ogat det legges til rette for internasjonalt forskningssamar-beid.

K o m i t e e n merker seg at budsjettframlegget med-fører en styrking av faglig samarbeid gjennom Kunn-skapsbanken, herunder spesielt skatterelatert bistandog oppbygging av ordningen Landbruk for utvikling.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at Norge tidligere har ut-trykt en intensjon om å støtte International FinanceFacility for Education (IFFEd) finansielt, men er ogsåkjent med at det er noe usikkerhet rundt når initiativetvil bli igangsatt. Enkelte giverland har annonsert muligstøtte til IFFEd, men store deler av finansieringsbehoveter fortsatt udekket. F l e r t a l l e t mener tiltaket er posi-tivt og ber regjeringen følge utviklingen nøye og, omenn på et senere tidspunkt enn først planlagt, vurdere ågi økonomiske bidrag når mekanismen er etablert.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at dersom et land skal ha mål om å kla-re seg selv, er et fungerende og rettferdig skattesystemmed en bred skattebase uunnværlig. D i s s e m e d l e m -m e r vil derfor styrke utviklingslands kapasitet til å inn-hente skatteinntekter til fellesskapet og viser tilArbeiderpartiets alternative budsjett hvor denne sat-singen på skatt for utviklingsprogrammet økes med 75mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i er glad for at re-gjeringen med dette budsjettforslaget møter sineforpliktelser om støtte til «Skatt for Utvikling». Alle lander avhengige av statlige inntekter for å sikre gode vel-ferdsordninger og utvikling, og en viktig grunn til atøkonomiske ulikheter i verden har økt kraftig, er ulovligkapitalflukt og multinasjonale selskapers skatteunn-dragelser. Dette rammer staters evne til å mobilisereegne ressurser og sikre velferd til egen befolkning. D i s -s e m e d l e m m e r mener det vil kreve god kontrollmed banker og finansnæring. D i s s e m e d l e m m e rmener at for å få bukt med den økende ulikheten, bidratil utvikling og bekjempe fattigdom trengs bedre inter-nasjonale skattesystemer og bedre internasjonal kon-troll med finansstrømmer, og skatteparadisene måbekjempes.

Som et middel for å nå dette målet mener k o m i -t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t iat støtte til FNs skattekomité for et arbeid med en inter-nasjonal konvensjon mot skatteparadis bør prioriteres,og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative bud-sjett, hvor det foreslås bevilget 5 mill. kroner til detteformålet.

Post 70 UtdanningK o m i t e e n viser til at relevant yrkesopplæring av

god kvalitet er en betingelse for økonomisk utvikling,og at yrkesopplæringen i mange utviklingsland ofte erav lav kvalitet og i liten grad tilpasset næringslivets be-hov. K o m i t e e n understreker viktigheten av opptrap-pingsplanen for yrkesopplæring, Innst. 400 S (2017-2018), jf. Prop. 85 S (2017-2018), og viser til at regjerin-gen bidrar til flere program for yrkesopplæring i utvik-lingsland. K o m i t e e n er kjent med at regjeringenplanlegger en økning i norsk bistand til yrkesopplæringover de kommende årene i tråd med opptrappingspla-nen, og støtter dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , refererer til Granavolden-plattfor-men som vil styrke samarbeid med norsk næringsliv, ogmener det vil være naturlig å løfte yrkesfaglig utdanningi bistanden gjennom markedsrelevante tiltak som bi-drar til å styrke landenes utdanningstilbud.

KAP. 162 NÆRINGSUTVIKLING, LANDBRUK OG FORNYBAR ENERGI

Det foreslås bevilget 4 525,1 mill. kroner på kap. 162for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020).

K o m i t e e n støtter regjeringens mål om å bidra tilat det blir tryggere og mer attraktivt å investere i utvik-lingsland, både for lokale og internasjonale aktører.

24 Innst. 7 S – 2019–2020

K o m i t e e n viser til viktigheten av bedre tilgang til fi-nansiering for små og mellomstore bedrifter, stabilelektrisitet til en overkommelig pris, og handel for åoppnå næringsutvikling og flere arbeidsplasser. K o m i -t e e n viser videre til at Norfund er Norges viktigste in-strument for å investere i markeder og virksomhetersom gir utvikling i utviklingsland. K o m i t e e n merkerseg at det foreslås en reduksjon på 160,5 mill. kroner påpost 70, hvorav 50 mill. kroner foreslås flyttet til kap.164, post 73 Sårbare grupper knyttet til Global Fund toEnd Modern Slavery. K o m i t e e n merker seg også at re-gjeringen foreslår en økning på 100 mill. kroner på post71 i samsvar med handlingsplanen for bærekraftigematsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Vi-dere foreslås post 72 Fornybar energi redusert sammen-lignet med 2019, og k o m i t e e n merker seg at dette harsammenheng med at det fra 2020 vil iverksettes en nystrategi for fornybar energi, og at fornybarinnsatsenderetter vil kunne økes over tid.

K o m i t e e n viser til at for å oppfylle FNs bære-kraftsmål må bistanden samarbeide med næringslivetblant annet for å utvikle teknologi og nye løsninger,samt mobilisere nødvendige ressurser slik som skatte-inntekter. K o m i t e e n viser til at det ifølge Verdens-banken må skapes 600 millioner nye jobber innen 2030for ungdom som kommer inn på arbeidsmarkedet.

K o m i t e e n viser til ordningen som ble etablert forstrategisk samarbeid med næringslivet for økt jobbska-ping og næringsutvikling, og som forvaltes av Norad.Dette var en oppfølging av Meld. St. 35 (2014–2015)Sammen om jobben. K o m i t e e n mener at strategiskepartnerskap mellom næringslivet og myndigheter kanskape store utviklingseffekter på bakken, og støtter der-for Utenriksdepartementets styrking av samarbeidetmed norsk næringsliv for økt jobbskaping og investerin-ger i utviklingsland.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , merker seg at næringsutvikling ogjobbskaping, landbruk og fornybar energi er blant re-gjeringens satsinger i utviklingspolitikken, og støtter envidereutvikling av denne satsingen fremover.

Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk

K o m i t e e n viser til at ein under FN si generalfor-samling i år hadde stort fokus på klimaendringar ogmatsikkerheit. Trongen for nye dyrkingsmetodar, vat-ningssystem, plantemateriale og frø samt rettleiing ogkunnskap er enorm. K o m i t e e n har merka seg at detnorskfinansierte «Crop Wild Relatives»-prosjektet somstarta i 2011, har vore ein stor suksess. Evalueringa avprosjektet er eintydig positiv. Dei viltvoksande frø- ogplantesortane som er samla inn i 25 land, kan vise seg åbli avgjerande for å tilpasse nokon av våre viktigaste

matplanter globalt til nye klimatiske tilhøve. Prosjektetsom ifølgje avtalen med Crop Trust skal sluttførast i2020, bør bli vidareført.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der ein viløyremerke 100 mill. kroner av post 71 for støtte til små-skala landbruk.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til handlingsplanen for bærekraftigematsystemer og er glad for satsingen på klimatilpassing.D e t t e m e d l e m er opptatt av at det må følge betyde-lige midler med en slik satsing, og viser til SosialistiskVenstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås be-vilget 100 mill. kroner til klimatilpassing i jordbruket utover regjeringens budsjettforslag.

Post 72 Fornybar energi, kan overføresK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t viser til at det i regjeringen Stoltenbergs bud-sjettforslag for 2014 ble foreslått bevilget 1 687 mill.2019-kroner (1 464 mill. 2013-kroner) til den daværen-de post 166.74 Fornybar energi. Regjeringen Solbergsforeslåtte bevilgning til fornybar energi i 2020 på 867mill. kroner er altså en halvering sammenliknet med2013.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at utbygging avren energi i utviklingsland har en rekke positive effek-ter. Tilgang til energi er en nødvendig forutsetning forøkonomisk utvikling. Norsk næringsliv har naturligefortrinn innenfor fornybar energi, og klimaeffekten eråpenbart positiv. D i s s e m e d l e m m e r viser derfor tilArbeiderpartiets alternative budsjett, hvor bevilgnin-gen til fornybar energi er foreslått økt med til sammen200 mill. kroner sammenliknet med regjeringens for-slag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i er kritisk til kuttet i bevilgningen til forny-bar energi. Selv om regjeringen etter budsjettet ble lagtfram har varslet en ny garantiordning for fornybar ener-gi i utviklingsland, mener d e t t e m e d l e m at det ikkeer riktig å finansiere det ved kutt i fornybar energi. D e t -t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis alterna-tive budsjett, hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår 570mill. kroner til fornybar energi ut over regjeringens for-slag, inkludert 300 mill. kroner til en ny garantiordning.

Post 75 Norfund – tapsavsetting K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Norfunds investering i den kom-mersielt drevne skolekjeden Bridge International Aca-demies (BIA). D i s s e m e d l e m m e r frykter at bistandtil profittdrevne skoler vil føre til en svekkelse av nasjo-

25Innst. 7 S – 2019–2020

nale utdanningssystemer. D i s s e m e d l e m m e r erglad for utviklingsministerens tydelige standpunkt motprofittbaserte utdanningsaktører i forbindelse medmøtet i styret for Global Partnership for Education, hvordet ble vedtatt at «ingen GPE-midler kan brukes til åstøtte for-profitt levering av kjerne-utdanningstje-nester.» D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning atNorge bør avslutte bistand til profittbaserte skoler, in-kludert investeringer gjennom Norfund og eventuellstøtte gjennom det internasjonale finansieringsinstitut-tet (IFC).

KAP. 163 KLIMA, MILJØ OG HAV


K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop 1 S (2019–2020) foreslår en bevilgning på 1 925,509 mill. kronerfor 2020.

K o m i t e e n mener konsekvensene av klima-endringer og miljøforringelse utgjør en av de størstetruslene mot menneskers livsgrunnlag. K o m i t e e nstøtter derfor regjeringens opptrapping av støtten til ar-beid for klima, miljø og hav som et hovedsatsingsområ-de, og at innsatsen her er foreslått videre styrket i 2020.

K o m i t e e n viser til at norsk innsats innenfor kli-ma og miljø i hovedsak skal gå til finansiering av ut-slippsreduksjon og klimatilpasningstiltak, samt tekno-logisamarbeid i utviklingsland.

K o m i t e e n ønsker særlig å trekke frem at Norge,som en høyteknologisk maritim nasjon, har verdifullefortrinn når det kommer til bekjempelse av marin for-søpling. K o m i t e e n støtter derfor regjeringens fore-slåtte innsats for å finansiere tiltak som skal bidra til åforebygge og redusere marin forsøpling. Et spesielt vik-tig tiltak i denne sammenheng er å øke kapasiteten for åhindre utslipp av avfall og plast til havet.

Post 70 Miljø og klima

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til det grønne klimafondet, og at regje-ringen legger opp til å følge opp de langsiktige planenefor finansiering av fondet. D i s s e m e d l e m m e r me-ner løftene fra rike land om klimastøtte til fattige landhar vært svært viktige for å bygge tillit i internasjonaltklimasamarbeid, og mener denne støtten bør økes yt-terligere. D i s s e m e d l e m m e r mener videre det erviktig å rette støtten inn slik at det blir en reell balansemellom støtte til utslippsreduserende tiltak og klimatil-pasningstiltak.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve statsbudsjett, der Sosialistisk Venstreparti foreslår å

øke støtten til det grønne fondet med 150 mill. kronerut over regjeringens forslag, og at dette øremerkes kli-matilpasningstiltak.

KAP. 164 LIKESTILLING


K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop. 1 S(2019–2020) foreslår en bevilgning på 1 420,019 mill.kroner.

K o m i t e e n ser på satsing for likestilling interna-sjonalt som en hjørnestein i Norges utenrikspolitiskeengasjement. K o m i t e e n vil understreke at likestillinger et sentralt virkemiddel i arbeidet for økonomisk ut-vikling og demokratifremme.

K o m i t e e n vil understreke at muligheten til å del-ta i og utforme politiske prosesser og beslutninger er av-gjørende for likestilling, og at regjeringens satsing på li-kestilling må prioritere tiltak som fremmer jenters ogkvinners politiske deltakelse.

K o m i t e e n vil samtidig påpeke at vold mot kvin-ner og jenter er et stort hinder for politisk og økonomisklikestilling. K o m i t e e n er derfor glad for at Norges in-ternasjonale arbeid har som målsetting å forebyggevold mot kvinner.

K o m i t e e n er også overbevist om at kvinners ogjenters rett til seksuell og reproduktiv helse er en viktigkatalysator for likestilling. Derfor er k o m i t e e n opp-tatt av at også denne rettigheten forsterkes gjennomNorges satsing på likestilling.

K o m i t e e n vil også anerkjenne FNs rolle som enpartner for å oppnå våre felles målsettinger innenfor li-kestillingsfeltet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil framheve at selv om likestillingen hargjort viktige framskritt i mange land, skyller det nå enkonservativ bølge over verden med mål om å innskren-ke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Regje-ringen Solberg har dessverre sørget for at Norge føyes tilblant landene hvor kvinners rettigheter svekkes medsitt forslag om en relativt liten, men likevel symboltunginnskrenkning av abortloven. Mens USA tidligere harvært en viktig alliert i arbeidet for kvinners rettigheter,har Trump-administrasjonen gjennomført stadig mervidtgående kutt i støtten til dette arbeidet. Bare i Mo-sambik har 380 000 mennesker mistet tilgang til pre-vensjonsmidler. D i s s e m e d l e m m e r viser til at nårUSA reduserer sin innsats, må vi trappe opp vår.

Gitt USAs ytterligere innstramming i «munnkurvre-gelen» i løpet av 2019, er d i s s e m e d l e m m e r skuffetover og kritiske til at de foreslåtte bevilgningene til sek-suelle og reproduktive rettigheter kuttes med over 250

26 Innst. 7 S – 2019–2020

mill. kroner i 2020. Den foreslåtte bevilgningen for 2020er i sammenliknbare tall hele 720 mill. kroner lavereenn i 2013, før gjeninnføring av en mer ytterliggående«munnkurvregel».

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative budsjetthvor bevilgningene til likestilling og kvinners rett til åbestemme over egen kropp styrkes med 150 mill. kro-ner.

Post 70 Likestilling

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at kvinners rettigheter er underøkende press globalt. Organisasjonsfriheten strammesinn, og Trumps såkalte munnkurvregel gjør at organisa-sjoner som arbeider med abort og seksuelle og repro-duktive rettigheter, må slutte med det eller miste viktigeinntektskilder. D i s s e m e d l e m m e r merker seg vide-re at kvinneorganisasjoner verden over er betydelig un-derfinansierte, og mener Norge burde skape en mot-vekt.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i foreslår derfor å øke kvinnebistanden ogøremerke penger til tiltak for kvinners rettigheter, motvold mot kvinner og for god seksualundervisning, i til-legg til å opprette et eget globalt fond for kvinneorgani-sasjoner. D e t t e m e d l e m viser til SosialistiskVenstrepartis alternative statsbudsjett, der SosialistiskVenstreparti foreslår å bevilge til sammen 170 mill. kro-ner til opprettelsen av et globalt fond, samt øremerketinnsats mot vold mot kvinner og for helhetlig seksual-undervisning.

Post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til UN Women og det viktige arbeidetsom legges ned for kvinners rettigheter og politiske del-takelse. 2020 markerer flere viktige jubileer for arbeidetfor likestilling. Det er 25 år siden Beijing Declaration andPlatform for Action, 20 år siden FNs sikkerhetsråds reso-lusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, og 10 år sidenUN Women ble etablert.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, der Sosialistisk Venstreparti foreslår å økestøtten til UN Women med 25 mill. kroner for 2019 utover regjeringens forslag, blant annet til markering avdisse jubileene.

Post 72 FNs befolkningsfond (UNFPA)K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -

s t r e p a r t i viser til UNFPA og det viktige arbeidet somlegges ned for kvinners seksuelle og reproduktive rettig-heter verden over. D e t t e m e d l e m viser til SosialistiskVenstrepartis alternative budsjett, der Sosialistisk Ven-streparti foreslår å øke støtten til UNFPA med 30 mill.kroner for 2019 ut over regjeringens forslag.

KAP. 170 SIVILT SAMFUNN


K o m i t e e n merkar seg at regjeringa i Prop. 1 S(2019–2020) føreslår å løyve 2 028,5 mill. kroner til kap.170 Sivilt samfunn.

K o m i t e e n peikar på at støtta via sivilt samfunngår til fleire hundre organisasjonar i utviklingsland.Desse organisasjonane arbeider dagleg med mellomanna menneskerettar, demokrati, likestilling, miljø oginkluderande vekst. Dei er med på å byggje opp demo-kratiske strukturar og kjempar mot fattigdom i praksis.

K o m i t e e n peikar på at mange av dei sivile organi-sasjonane som tek imot norsk bistand, arbeider i landder menneskerettar står svakt. Innbyggjarane i desselanda er ofte sårbare for klimaendringar og andre kriser.Eit sterkt og uavhengig sivilt samfunn er viktig for de-mokratisk utvikling og arbeid mot fattigdom.

K o m i t e e n understrekar tydinga av eit sterkt sivil-samfunn for demokratiutvikling. Eit sterkt sivilt sam-funn bidreg til demokrati i seg sjølv, i tillegg til å leggje tilrette for at ulike grupper i samfunnet i større grad tek deli den politiske prosessen. Dette gjeld i Noreg, samstun-des som det er særleg aktuelt i dei landa som ikkje hareit demokratisk styresett. Utan eit sterkt sivilt samfunni land med autoritært styre blir ikkje berre den faktiskepåverknaden frå ulike grupper i samfunnet mindre,men håpet om ei demokratisk utvikling i åra framovervil også svekkast.

K o m i t e e n viser til at støtta via sivilt samfunn harvist seg minst like effektiv som annan bistand. Støtta harogså vore underlagt meir systematiske faglege vurderin-gar og er under streng kontroll med tanke på effektivi-tet, resultat og korrupsjonssikring.

K o m i t e e n merker seg at Norge har forpliktet segtil å støtte arbeidet mot skadelige skikker med 190 mill.kroner i året t.o.m. 2023. Dette medfører en økning på 70mill. kroner i 2019. K o m i t e e n ønsker denne satsingenvelkommen. K o m i t e e n peker samtidig på at arbeidetmot skadelige skikker ikke vil lykkes uten sterke aktøreri det sivile samfunn. Dette gjelder ikke minst kampenmot barneekteskap. K o m i t e e n mener påvirk-ningsarbeid med og for ungdom som arbeider medholdningsendring og utfordrer patriarkalske maktstruk-turer på grasrota, er avgjørende for å bidra til en helhetliggjennomføring av arbeidet mot barneekteskap og andre

27Innst. 7 S – 2019–2020

skadelige skikker. K o m i t e e n mener derfor at det vilvære et behov for å styrke lokale aktører i det sivile sam-funn, og peker i denne sammenheng på regjeringensstrategi mot skadelige skikker 2019–2023. Denne spesifi-serer at regjeringen vil styrke samarbeidet med sivil-samfunnsorganisasjoner som kan være endringsagenterfor å bekjempe skadelige skikker, samt støtte nasjonaleog lokale aktører fordi effekten av tiltak fordrer lokal for-ankring og eierskap.

K o m i t e e n er opptatt av at innsatsen for jentersrettigheter fortsatt vil være høyt prioritert, med særligfokus på støtte til lokale aktører i sivilsamfunnet for ef-fektiv implementering av Norges nye strategi mot ska-delige skikker.

K o m i t e e n ønsker derfor en rask opptrapping avstøtten til lokale aktører som mobiliserer grasrota i sineland i kampen mot barneekteskap. Med tanke på at ska-delige skikker er særlig utbredt i partnerlandene Mala-wi, Nepal og Niger, peker k o m i t e e n på at disse lande-ne kan utgjøre pilotland for norsk innsats mot barneek-teskap og andre skadelige skikker. K o m i t e e n under-streker for øvrig at støtte betinger en reell vilje til end-ring i de ulike landene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at land med sterke sivile samfunn oghøy organisasjonsgrad er land med høy grad av tillitmellom folk. Deltakelse i organisasjoner utdanner folk,skaper selvsikkerhet, styrke og slagkraft i møte med detsom virker som uoverkommelige kamper på egen hånd.D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at sterke sivil-samfunn motvirker ulikhet. Når folk har frihet til å mo-bilisere og organisere seg, kan de kjempe kampersammen for en bedre fordeling av ressurser og makt.D i s s e m e d l e m m e r viser til at progressiv endring imange land har vært presset fram av folkelig mobilise-ring og organisasjoner som krever en omfordelende po-litikk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative budsjetthvor bevilgningen til sivilt samfunn økes med 25 mill.kroner.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å A r b e i d a r p a r -t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i viser til det omfattande og viktige arbeidet somvert gjort av ulike grasrotorganisasjonar, både i Noregog i mottakarlanda. Bistandsarbeid som vert gjort på fri-villig basis i Noreg, er svært viktig både i høve til kunn-skapsformidling og for gjevarviljen i landet. D e s s em e d l e m e n e viser til at ein heile tida må arbeide for åkvalitetssikre støtta som vert gjeven til alle mottakararav norsk bistand. Dette vil måtte innebere eit visst byrå-krati. D e s s e m e d l e m e n e understrekar at ein sam-

stundes må sikre at ein ikkje innfører eit skjemaveldesom nærast berre store bistandsorganisasjonar klarar åetterleve. D e s s e m e d l e m e n e peikar vidare på at einikkje må konsentrere og sentralisere samarbeidet meddei frivillige organisasjonane til berre dei store organi-sasjonane, slik at den omfattande innsatsen, perspekti-va og mangfaldet ved grasrotorganisasjonane ikkje vertverdsette.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i slår fast at iføl-gje budsjettframlegget skal arbeid for klimatilpassingog auka matsikkerheit prioriterast for dette kapitlet i2020. Det er viktig å understreke at grupper som er sen-trale for å avgrense konsekvensane av klimaendringaneog for å fremje matproduksjon, ofte er svakt organiserte.Når småskalabønder og entreprenørar organiserer seg isamvirke eller business units, ser ein at dei får størremakt i marknaden og overfor lokale styresmakter. Pro-duktivitet og kvalitet vert betra og mellommenn kanutelukkast, noko som også gjer at lønsemda frå sal av va-rene aukar. Organisering av desse målgruppene gjerogså at heile verdikjeda – frå jord til bord – vert profesjo-nalisert og bør prioriterast over kap 170 Sivilt samfunni 2020.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der regje-ringa sitt føreslåtte kutt i støtta til sivilt samfunn er re-versert og posten er føreslått auka med 100 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til at sivil-samfunnsbistanden også er en effektiv og viktig kanalfor norsk bistand. Sivile samfunnsorganisasjoner utgjøret unikt supplement til støtte til myndighetsapparat oggjennom multilaterale kanaler. D i s s e m e d l e m m e rviser til at vi ser en prosess hvor sivile samfunn er underpress verden over, og at handlingsrommet for organisa-sjonslivet innskrenkes ved repressiv lovgivning og inoen tilfeller forfølgelse og trusler. D i s s e m e d l e m -m e r mener at i en slik situasjon må støtten til siviltsamfunn ikke bare opprettholdes, men økes, og ogsåinnrettes mot organisasjoner som trenger støtte i sitt ar-beid mot autoritære strukturer i eget land.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, der støtten til sivilt samfunn over post 70foreslås økt med 425 mill. kroner for 2019 ut over regje-ringens forslag, hvorav 25 mill. kroner øremerkes sivil-samfunnsorganisasjoners arbeid med markering avjubileum for Beijing-deklarasjonen, sikkerhetsrådsre-solusjon 1325 og UN Women.

28 Innst. 7 S – 2019–2020

KAP. 171 FNS UTVIKLINGSARBEID

Det foreslås en bevilgning på 1 192,7 mill. kroner påkap. 171 for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020).

K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop 1 S (2019–2020) foreslår en bevilgning på 1 192,7 mill. kroner for2020. Bevilgningene over posten går i hovedsak til FNsutviklingsprogram (UNDP) og FNs barnefond(UNICEF).

K o m i t e e n registrerer at Norge, som øvrige med-lemsland, har forpliktet seg til den vedtatte reformen avFNs utviklingssystem (UNDS) som krever endringer i fi-nansieringen av systemet, vekk fra dominans av sterktøremerkede bidrag og mot mer fleksibel og forutsigbarfinansiering gjennom økte kjernebidrag, mer mykt øre-merket tematisk støtte og økt bruk av fellesfond i FN.K o m i t e e n deler regjeringens oppfattelse av at dettevil kunne bidra til mer langsiktighet i kjernebidrageneog slik bidra positivt til reformprosessene i FN.

K o m i t e e n viser til at Norge er en stor bidragsytertil UNDP, og støtter at Norge vil fortsette å bidra til atUNDP fortsetter å være en førende utviklingsaktør forfattigdomsbekjempelse og etableringen av godt styre-sett.

K o m i t e e n mener det er viktig å sikre barns rettig-heter i hele verden, i henhold til FNs barnekonvensjon.K o m i t e e n betrakter UNICEF som en viktig aktør idette arbeidet, og mener regjeringens ønske om å støtteUNICEFs arbeid med utdannelse og hjelp til marginali-serte grupper som spesielt viktig.

K o m i t e e n viser til at budsjettforslaget også støt-ter et felles FN-fond for styrket samarbeid på landsnivåmellom fond, programmer og særorganisasjoner i opp-følgingen av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling.

KAP. 172 MULTILATERALE FINANSINSTITUSJONER OG GJELDS-LETTE

Det foreslås en bevilgning på 2 420,5 mill. kroner påkap. 172 for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020).

K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop. 1 S(2019–2020) foreslår en bevilgning på 2 420,5 mill. kro-ner for 2020.

K o m i t e e n vil framheve Verdensbanken og de re-gionale utviklingsbankenes innsats for å bekjempe fat-tigdom og bidra til at flere får tilgang til grunnleggendehelsetilbud og utdanning. K o m i t e e n viser til at Ver-densbanken er den største kilden for multilateralutviklingsfinansiering og står sentralt i arbeidet med ånå bærekraftsmålene og de internasjonale klimafor-pliktelsene.

K o m i t e e n mener utviklingsbankene har viktigefunksjoner i det internasjonale utviklingssamarbeidet.De er både viktige finansieringskilder, kompetente råd-givere og sentrale aktører i utviklingsdebatten.

K o m i t e e n finner det viktig at Norge aktivt brukersin innflytelse i Verdensbanken og de regionaleutviklingsbankene til å sikre at disse institusjonene harfokus på fattigdomsbekjempelse og redusert ulikhet vedå satse på godt styresett og antikorrupsjon, utdanningog jobbskaping, kvinners deltakelse, menneskerettighe-ter samt miljø og klima. K o m i t e e n vil understreke be-tydningen av at utviklingsbankene, både i sine skolein-vesteringer og andre programmer, ivaretar funksjons-hemmedes behov og sikrer deres rettigheter.

Post 73 Gjeldslette, kan overføres

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at regjeringen vil «mane til forsvarliglåntaking og långivning», samt arbeide for universelleretningslinjer for ansvarlig låntaking og långivning, ogstøtter dette. D i s s e m e d l e m m e r mener likevel atdette ikke bare bør begrenses til arbeidet i IMF og Ver-densbanken, men at en også vil arbeide for oppslutningom UNCTAD-prinsippene i FN, og for konsensus ombest mulig prinsipper på tvers av multilaterale organisa-sjoner og G20.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at selv om Norge ilang tid vil være forpliktet til å finansiere gjeldslettegjennom HIPC, er gjeldsletteinitiativ ikke nok for å fåbukt med det økende gjeldsproblemet. D i s s e m e d -l e m m e r mener videre at det også trengs nye initiativerfor internasjonale systemer for å hindre nye gjeldskri-ser, eksempelvis globale prinsipper for ansvarlig långiv-ning og lånopptak, et bedret system for løsning av statli-ge gjeldskriser og bedre prosesser for gjeldshåndtering iland hvor krisen er et faktum.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 5 mill. kronertil slike initiativer blant annet gjennom UNCTAD.

KAP. 179 FLYKTNINGTILTAK I NORGE

Det foreslås en bevilgning på 718,575 mill. kronerpå kap. 179 for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020).

K o m i t e e n merkar seg at regjeringa i Prop. 1 S(2019–2020) føreslår å løyve 718,6 mill. kroner til kap.179, Flyktningtiltak i Noreg. K o m i t e e n noterer seg atpost 21 vert auka med 168,5 mill. kroner samanliknamed saldert budsjett 2019.

K o m i t e e n syner til at etter OECD/DAC sine ret-ningsliner kan visse flyktningutgifter knytte til opphaldi Noreg og heimreise til heimlanda klassifiserast som of-fisiell utviklingshjelp (ODA). Posten dekkjer ogsåeinskilde utgifter knytte til reintegrering i opphavsland,herunder finansiering av omsorgstilbod til einslegemindreårige asylsøkarar.

29Innst. 7 S – 2019–2020

K o m i t e e n syner elles til at tiltaka administrativtligg under høvesvis Justis- og beredskapsdepartemen-tet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillings-departementet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til prosessen i OECD DAC for åklargjøre retningslinjene for føring av innenlands flykt-ningtiltak. D i s s e m e d l e m m e r mener at for å sikreåpenhet om norsk bistand, også de midlene som brukesi Norge, bør det være offentlighet rundt den norske for-tolkningen av de nye retningslinjene og beregningsmo-dellen som legges til grunn for ODA-godkjenteflyktningtiltak.

KAP. 1361 OG 4361 SAMFUNNET JAN MAYEN

Det foreslås en bevilgning på 55,5 mill. kroner påkap. 1361 og inntekt på 6,3 mill. kroner på kap. 4361 for2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020).

K o m i t e e n viser til at det er Samferdselsdeparte-mentet som koordinerer driften av og har budsjettan-svaret for samfunnet Jan Mayen, mens den dagligedriften utføres av Forsvaret. K o m i t e e n noterer at be-vilgningen skal dekke utgiftene til driften av fellesfunk-sjonene på Jan Mayen.

2.3 Oversikt over budsjettkapitler og poster i ram-meområde 8 (Forsvar)

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike ka-pitler og poster under rammeområde 8 i Prop. 1 S(2019–2020).

Bevilgningsforslag under 90-poster behandles av fi-nanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8


(2019–2020)

U t g i f t e rStortinget og tilknyttede organ42 Ombudsmannsnemnda for Forsvaret

1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 7 500 000Forsvarsdepartementet1700 Forsvarsdepartementet

1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 830 361 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning ....................... 132 900 00043 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres ....................... 9 467 00071 Overføringer til andre, kan overføres ................................................................ 86 226 00073 Forskning og utvikling, kan overføres ............................................................... 85 393 00078 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter,

kan overføres ................................................................................................................ 349 024 0001710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1 Driftsutgifter, kan overføres ................................................................................... 4 414 351 00047 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under

kap. 1761, post 47 ....................................................................................................... 2 994 219 0001716 Forsvarets forskningsinstitutt

51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt ...................................................... 198 975 0001720 Felleskapasiteter i Forsvaret

1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 9 473 868 00071 Overføring til andre, kan overføres ..................................................................... 22 739 000

1731 Hæren1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 5 979 989 000

1732 Sjøforsvaret1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 4 545 051 000

1733 Luftforsvaret1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 5 992 775 000

30 Innst. 7 S – 2019–2020

1734 Heimevernet1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 1 439 422 000

1735 Etterretningstjenesten21 Spesielle driftsutgifter .............................................................................................. 2 188 783 000

1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45 ........................................ 1 638 693 00044 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel,

kan overføres ................................................................................................................ 83 794 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,

kan nyttes under kap. 1761, post 45 ..................................................................... 10 179 932 00048 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel,

kan overføres ................................................................................................................ 350 000 00075 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs

investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44 .......................................................................................... 98 154 000

1761 Nye kampfly med baseløsning1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1761, post 45 ........................................ 178 076 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,

kan nyttes under kap. 1760, post 45 ..................................................................... 5 863 471 00047 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710,

post 47 ............................................................................................................................. 779 532 0001790 Kystvakten

1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 1 184 726 0001791 Redningshelikoptertjenesten

1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 876 527 0001792 Norske styrker i utlandet

1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 940 928 00070 Tilskudd Afghan National Army (ANA) Trust Fund ................................... 60 000 000

Sum utgifter rammeområde 8 60 984 876 000

I n n t e k t e rInntekter under departementene4700 Forsvarsdepartementet

1 Driftsinntekter ............................................................................................................ 40 856 0004710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1 Driftsinntekter ............................................................................................................ 3 954 288 00047 Salg av eiendom ......................................................................................................... 270 475 000

4720 Felleskapasiteter i Forsvaret1 Driftsinntekter ............................................................................................................ 404 358 000

4731 Hæren1 Driftsinntekter ............................................................................................................ 93 538 000

4732 Sjøforsvaret1 Driftsinntekter ............................................................................................................ 56 020 000

4733 Luftforsvaret1 Driftsinntekter ............................................................................................................ 111 532 000

4734 Heimevernet1 Driftsinntekter ............................................................................................................ 21 626 000

4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold1 Driftsinntekter ............................................................................................................ 33 979 00048 Fellesfinansierte investeringer, inntekter ....................................................... 350 036 000


(2019–2020)

31Innst. 7 S – 2019–2020

2.3.1 SammendragRegjeringen Solberg la 7. oktober 2019 frem Prop. 1 S (2019–2020). Ved vedtak i Stortinget 27. november 2019 er

netto utgiftsramme for rammeområde 8 endelig fastsatt til 54 833 251 000 kroner. De fremsatte bevilgningsforslag iInnst. 7 S (2019–2020) bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

OMTALE AV SÆRLIGE TEMA

I proposisjonen del III gis det en omtale av følgende tema:– Informasjonssaker.

– Lån eller leasing av stridsvogner. – Helhetlig vurdering av økt oppsetting av 2. bataljon. – Helsepersonell til Forsvarets styrkestruktur. – Utredning om Forsvarets musikk. – Veteranmonument. – Arbeidsgruppe for gjennomgang av erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner. – Utredning om styrking av rekruttering og kompetanseutvikling i Forsvaret – Svendsenutvalget. – Implementering av ny sikkerhetslov.

– Oppfølging av § 26a i likestillings- og diskrimineringsloven. – Omtale av klima- og miljørelevante saker. – Lederes ansettelsesvilkår i heleide foretak under Forsvarsdepartementet.

Det vises også til proposisjonens fem vedlegg vedrørende:– Ordninger i tilknytning til verneplikten. – Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). – Budsjettstatistikk for perioden 2017–2020. – Nøkkeltall for perioden 2017–2020. – Forsvarets fremtidige styrkestruktur.

4790 Kystvakten1 Driftsinntekter ............................................................................................................ 1 158 000

4791 Redningshelikoptertjenesten1 Driftsinntekter ............................................................................................................ 774 340 000

4792 Norske styrker i utlandet1 Driftsinntekter ............................................................................................................ 38 919 000

4799 Militære bøter86 Militære bøter ............................................................................................................. 500 000

Sum inntekter rammeområde 8 6 151 625 000Netto rammeområde 8 54 833 251 000


(2019–2020)

32Innst. 7 S – 2019–2020

ativ i finansinnstillingen under rammeområde 8.

A Sp SV

830 361(0)

797 161(-33 200)

839 361(+9 000)

0(0)

31 000(+31 000)

0(0)

86 226(0)

55 226(-31 000)

86 226(0)

4 384 351(-30 000)

4 356 051(-58 300)

4 414 351(0)

2 994 219(0)

2 663 219(-331 000)

2 663 219(-331 000)

9 468 868(-5 000)

9 441 468(-32 400)

9 411 868(-62 000)

6 233 089(+253 100)

6 729 989(+750 000)

6 509 989(+530 000)

4 630 051(+85 000)

4 545 051(0)

4 655 051(+110 000)

6 057 775(+65 000)

6 002 775(+10 000)

5 992 775(0)

2.4 Komiteens generelle merknader – rammeområde 82.4.1 Hovedprioritering for fraksjonene – rammeområde 8SAMMENLIGNING AV BUDSJETTALL, KAPITLER OG POSTER. RAMMEOMRÅDE 8Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettaltern

Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2

U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r )

1700 Forsvarsdepartementet1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 830 361

70 Det frivillige skyttervesen(ny) ..................................................................................................................................

0

71 Overføringer til andre ............................................................................................. 86 226

1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 4 414 351

47 Nybygg og nyanlegg ................................................................................................. 2 994 219

1720 Felleskapasiteter i Forsvaret1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 9 473 868

1731 Hæren1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 5 979 989

1732 Sjøforsvaret1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 4 545 051

1733 Luftforsvaret1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 5 992 775

33Innst. 7 S – 2019–2020

1 449 422(+10 000)

1 689 422(+250 000)

1 543 422(+104 000)

1 184 726(0)

1 184 726(0)

1 284 726(+100 000)

940 928(0)

940 928(0)

480 928(-460 000)

61 362 976(+378 100)

61 539 976(+555 100)

60 984 876(0)

6 151 625(0)

6 151 625(0)

6 151 625(0)

55 211 351(+378 100)

55 388 351(+555 100)

54 833 251(0)

A Sp SV
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 1 439 422

1790 Kystvakten1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 1 184 726

1792 Norske styrker i utlandet1 Driftsutgifter ................................................................................................................ 940 928

Sum utgifter 60 984 876

I n n t e k t e r ( i t u s e n k r o n e r )

Sum inntekter 6 151 625

Sum netto 54 833 251

Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2

34 Innst. 7 S – 2019–2020

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til sammenfat-ningen av forsvarssektorens hovedoppdrag slik detframgår av proposisjonen: å vedlikeholde og utvikleForsvarets operative evne for å forsvare landet innenforrammen av NATO-alliansen. Forsvaret skal utgjøre enkrigsforebyggende terskel og sikre troverdig avskrek-king med basis i NATOs kollektive forsvar.

K o m i t e e n konstaterer at det er bred politiskenighet om at Norge skal ha et moderne og alliansetil-passet forsvar. Et leveringsdyktig forsvar med høy ope-rativ evne må være tilstrekkelig finansiert. Forsvaretskal ivareta et bredt spekter av oppgaver nasjonalt oginternasjonalt. Norge skal være en aktiv, konstruktiv ogtroverdig alliert; vi skal vise evne og vilje til å ivareta våregen sikkerhet, bidra til våre alliertes sikkerhet, samtsikkerheten og stabiliteten i våre nærområder.

K o m i t e e n vil understreke at økonomisk bære-kraft i utviklingen av forsvarsstrukturen forutsettersamsvar mellom oppgaver, struktur og økonomi. K o -m i t e e n viser til at fellesskapets midler skal forvaltes påen god og ansvarlig måte. Forsvarets utvikling må derforvære preget av framsynthet, langsiktighet, forutsigbar-het og tilpasningsevne.

K o m i t e e n vil anerkjenne den store innsatsenForsvarets personell gjør i tjeneste både hjemme og ute.K o m i t e e n vil understreke viktigheten av at arbeidetfor å ivareta våre veteraner før, under og etter tjenestefølges opp med full kraft.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , merker seg at regjeringen for 2020fortsetter satsingene i tråd med langtidsplanen. F l e r -t a l l e t merker seg at regjeringen foreslår et for-svarsbudsjett for 2020 på over 60 mrd. kroner.F l e r t a l l e t noterer at regjeringen med dette følger oppden økonomiske opptrappingen som lå til grunn forgjeldende langtidsplan med en styrking av tiltak i pla-nen på over 8 mrd. kroner i perioden 2017–2020. F l e r -t a l l e t merker seg at regjeringens foreslåtte styrking avbudsjettet fra 2019 til 2020, som er direkte knyttet tillangtidsplanen, utgjør samlet om lag 2,4 mrd. kroner. Itillegg foreslår regjeringen å styrke 2020-budsjettet medom lag 17 mill. kroner for å finansiere Stortingets beslut-ninger om å øke ambisjonen for landmakten ut over deøkonomiske planforutsetningene for langtidsplanen.

F l e r t a l l e t oppfatter at det fremlagte budsjettfor-slaget vil gi økte investeringer i nytt materiell, etableringog drift av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varan-ger, etablering av kampluftvern og styrking av mater-ielldriften i Hæren. Videre økes aktivitet ved innfasingav nye F-35 kampfly og NH-90-helikoptre. F l e r t a l l e tmerker seg at regjeringen i det fremlagte budsjettforsla-

get fortsetter arbeidet med grunnsikring av forsvarssek-torens skjermingsverdige objekter. F l e r t a l l e t tar tiletterretning at nivået på Norges bidrag til internasjona-le operasjoner videreføres på om lag samme nivå som i2019.

F l e r t a l l e t noterer at regjeringen i det fremlagtebudsjettforslaget samlet foreslår å bevilge om lag 6,8mrd. kroner til anskaffelse av kampfly med baseløsningog utvikling av Joint Strike Missile (JSM) i 2020.

F l e r t a l l e t oppfatter at regjeringens budsjettfor-slag fortsetter å legge til rette for en langsiktig og bære-kraftig utvikling av forsvarsstrukturen med en reell ba-lanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen i budsjettfor-slaget foreslår en nominell økning av forsvarsbudsjettetmed om lag 2,1 mrd. kroner, sammenliknet med saldert2019-budsjett.

F l e r t a l l e t mener at forsvar av landet er en av sta-tens viktigste oppgaver. F l e r t a l l e t er opptatt av atnorsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som mål å sik-re Norges suverenitet, territorielle integritet og politiskehandlefrihet. Forsvarets grunnleggende rasjonale er åha en avskrekkende effekt på mulige angripere, og for-svare Norge og allierte mot eksterne trusler, anslag ogangrep. Fundamentet for Norges sikkerhet er NATO.Norge må ha et moderne forsvar som inngår i en sterk ogtroverdig allianse. Dette vil ha en avskrekkende effekt ogreduserer sannsynligheten for at vi kommer i en situa-sjon hvor Norges eller alliertes sikkerhet utfordres ogmå forsvares med militærmakt. F l e r t a l l e t mener deter viktig at Forsvaret også skal kunne bidra substansieltog effektivt til styrket sikkerhet i samarbeid med andresentrale aktører som FN, EU, de nordiske landene ogDen afrikanske union. F l e r t a l l e t vil understreke atForsvaret spiller en viktig rolle i samfunnets samlede be-redskap.

F l e r t a l l e t ser at det sikkerhetspolitiske bildetkan endres raskt, og at det derfor også i fremtiden måpåregnes endringer i dette bildet. Det er derfor viktig åbygge opp et forsvar som er fleksibelt og fremtidsrettet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t legger til grunn at Forsvarets grunnleggendeoppgave er å ivareta Norges sikkerhet og trygghet, våreinteresser og verdier. Forsvaret skal utgjøre en krigsfore-byggende terskel og sikre troverdig avskrekking medbasis i NATOs kollektive forsvar. De siste årene har trus-selbildet og det sikkerhetspolitiske landskapet endretseg. Norge trenger derfor et sterkt forsvar tilpasset den-ne nye situasjonen, moderne utrustet og med høykom-petent personell. NATO forblir ankerfestet for norsksikkerhetspolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r vil minne om at Norges re-gjering på NATO-toppmøtet i 2014 forpliktet seg til åøke forsvarsbudsjettets andel av bruttonasjonalproduk-

35Innst. 7 S – 2019–2020

tet (BNP) år for år og i løpet av et tiår opp mot 2 pst. Un-der høyreregjeringen har Norge dessverre rykket bak-over i NATO-klassen: I 2013 var Norge på 8. plass i NATOi BNP-andel til forsvar; i de siste tallene fra NATO er Nor-ge under Solberg-regjeringen sunket helt ned til 12.plass. Budsjettforslaget for 2020 strider også mot topro-sentmålet ved at BNP-andelen ikke øker fra 2019 til2020.

D i s s e m e d l e m m e r vil oppfylle NATOs topro-sentmål og viser derfor til Arbeiderpartiets alternativebudsjett hvor rammene for forsvarsbudsjettet i 2020foreslås økt med ytterligere 378 mill. kroner. Den fore-slåtte budsjettøkningen vil medføre en økning i anslåttBNP-andel til 1,81 pst. i 2020.

D i s s e m e d l e m m e r går imot regjeringens fore-slåtte kutt i den norske hæren i Nord-Norge. D i s s em e d l e m m e r vil beholde egne hærhelikoptre i Nord-Norge og både opprettholde og øke hærens bemanningi Indre Troms. Gjennom styrkede bevilgninger vil d i s -s e m e d l e m m e r også øke bemanningen i Sjø- og Luft-forsvaret.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at økningen i for-svarsbudsjettet på 378 mill. kroner i Arbeiderpartiets al-ternative budsjett er mer enn dobbelt så høyt som detflate kuttet på 183,5 mill. kroner i Forsvarets budsjettersom følge av den såkalte «avbyråkratiserings- og effekti-viseringsreformen». Etter årtusenskiftet har knapt noenannen del av offentlig sektor effektivisert i samme skalasom Forsvaret. D i s s e m e d l e m m e r mener effektivi-seringen fungerer best når Forsvaret selv kan omdispo-nere innsparingene til andre prioriterte områder, foreksempel investeringer i nytt materiell.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener det kan være fornuftig atforsvarssektoren på enkeltområder samarbeider medprivate aktører, men er motstandere av privatiseringsom ikke er styrt av Forsvarets behov for fleksibilitet,kompetanse og sikkerhet, spesielt i krise og krig. D i s s em e d l e m m e r er motstandere av å privatisere Forsva-rets vedlikeholdsvirksomhet. Privatiseringen av ren-holdet i Forsvaret fra 2016 har ikke overraskende vistseg å være mislykket. Når kontrakten med den privateaktøren løper ut i 2020, er det etter d i s s e m e d l e m -m e r s oppfatning på tide at Forsvaret igjen tar over an-svaret for renholdstjenester.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tslår fast at Senterpartiet arbeider for å styrke og sikrefolkestyret i Noreg. Noreg skal styrast på grunnlag avinnbyggjarane i Noreg sine ynske. Då må Noreg ha kon-troll over vårt eige territorium. D e n n e m e d l e m e nsitt mål med forsvarspolitikken er å sikre eit forsvar avnorsk territorium, sikre nasjonale interesser og bidra til

NATO-landa sin tryggleik saman med våre allierte. Somdei fleste andre NATO-land, kviler Noreg sin tryggleik ikrig på støtte frå NATO gjennom artikkel 5. Samstundeser Noreg gjennom artikkel 3 plikta til å ha eit godt ut-rusta forsvar og utvikle den individuelle og kollektiveevna vår til å motstå eit væpna åtak.

D e n n e m e d l e m e n viser til forsvarssjefen si fag-militære tilråding frå oktober i år som slår fast at detnorske forsvaret i dag er for lite, og at reaksjonstid og ut-halde må styrkjast betydeleg, ikkje minst med perso-nell. D e n n e m e d l e m e n er samd med forsvarssjefeni dette, og meiner at Noreg dei neste åra må styrkje alleforsvarsgreinene. Etter som regjeringa i inneverandelangtidsplanperiode har nedprioritert landmakta, vilHæren og Heimevernet ha størst fokus i budsjettet for2020.

D e n n e m e d l e m e n viser til at sjefen for Forsva-ret sitt operative hovudkvarter i haust uttala at Hærenno er for liten til å kunne forsvare Noreg i ei konflikt inn-til forsterkingar frå våre allierte er på plass. Dette er ikkjeakseptabelt. Senterpartiet vil styrkje landmakta i Noreg.Senterpartiet vil ha ein større hær med moderne mate-riell og eit heimevern med topp trena soldatar som sik-rar tryggleik og beredskap over heile landet. Samstun-des er det naudsynt å sikre godt samarbeid mellom For-svaret og andre beredskapsetatar.

D e n n e m e d l e m e n understrekar at ein føreset-nad for tryggleik i Noreg, er eit forsvar som er budd påalle aktuelle trugsmål mot Noreg. Noreg risikerer å ståoverfor eit breitt spekter av trugsmål mot vår nasjonaletryggleik dei komande åra. Døme på dette er press motgrensa, hybrid krigføring, press mot nasjonal suvereni-tet over norske naturressursar eller omfattande og koor-dinert terror. Felles for alle desse trugsmåla er at om deiblir store nok, treng Noreg eit forsvar med eit breittspekter av kapasitetar. Noreg treng mest av alt eit for-svar som er bygd opp av norske menn og kvinner medforsvarskompetanse. Noreg treng fleire – ikkje færre sol-datar i åra framover.

D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartietgjennom sitt alternative forsvarsbudsjett vil sikre einsterk og robust hær. Hæren er i dag underfinansiert oghar kritiske manglar. Naudsynte investeringar som eitsamla storting har vedteke, og som Senterpartiet gongetter gong har føreslått i dei årlege budsjetta, er framleisikkje sette i gong. Førre stortingsperiode fekk Hærenberre om lag halvparten av investeringsmidlane den et-ter planen skulle få.

D e n n e m e d l e m e n viser til at det trengs store in-vesteringar i Hæren. Dette tek Senterpartiet konsekven-sen av. Senterpartiet føreslår å løyve 750 mill. kronermeir til Hæren enn det regjeringa har føreslått. Med des-se midlane kan Hæren setje i gang arbeidet med investe-ringar i mellom anna stridsvogner. Senterpartiet vil sik-re at Hæren har minimum ni dedikerte helikopter i

36 Innst. 7 S – 2019–2020

nord, samt at 2. bataljon framleis skal ha ei høg oppset-tingsgrad med soldatar til stades på Skjold utan at detgår ut over satsinga i Finnmark. Talet på gjennomsnitt-leg øvingsdøgn i avdelingane i Hæren gjekk ned i 2018,og var ifølgje forsvarssjefen sin årsrapport lågare i 2018enn i 2013. D e n n e m e d l e m e n slår fast at Senterpar-tiet vil sikre fleire øvingar av framifrå kvalitet. Med fleiresoldatar fast til stades i Brigaden, og auka driftsbudsjettsom sikrar trening og øvingar av høg kvalitet, vil Senter-partiet styrkje beredskapen og forsvarsevna.

D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet ogsåverdset den kulturelle og danningsskapande delen avForsvaret. Dette bidreg til det positive omdømmet No-reg sine soldatar har i NATO. Eit element i dette er dengamle krigsskulen i Oslo, som har ein enorm verdi forForsvaret. D e n n e m e d l e m e n viser til Senterpartietsitt alternative budsjett som føreslår å løyve 15 mill. kro-ner til eit prosjekt for å bevare den gamle krigsskulen.

D e n n e m e d l e m e n vil sikre eit sterkt heimevernmed nærvære i heile landet gjennom eit løft for Heime-vernet. Regjeringa har i si periode lagt ned Sjøheimever-net og redusert Heimevernet med 5 000 soldatar til40 000. D e n n e m e d l e m e n viser til Senterpartiet sittalternative budsjett der ein foreslår å styrkje Heimever-net med 250 mill. kroner for å sikre meir trening i Hei-mevernet, moderne våpen og utstyr og gjenopprettingav Sjøheimevernet.

D e n n e m e d l e m e n ynskjer eit folkeforsvar – eitforsvar av folket, for folket. Gjennom verneplikta sikrarme ei breiast mogleg rekruttering til Forsvaret. Eit folke-forsvar må setjast saman frå alle lag av folket. Dei bestskikka og motiverte kan då velje å halde fram si militærekarriere etter avtent verneplikt. Forsvarsviljen i det nor-ske folk er høg. Norske folkevalde må sikre eit forsvarsom gjer seg nytte av denne heilt avgjerande ressursen.D e n n e m e d l e m e n vil medverke til at Noreg får flei-re, ikkje færre, soldatar.

D e n n e m e d l e m e n har heile tida åtvara mot re-gjeringa og Arbeiderpartiet si avgjerd om å leggje nedAndøya flystasjon som base for maritime overvakings-fly og meiner det er eit historisk feilgrep. Noreg si for-svarsevne blir dårlegare og Forsvaret sin økonomi blirsvakare.

D e n n e m e d l e m e n peiker på at til og med førbasen på Evenes er bygd, kan ein slå fast at åtvaringanehar slått til. Medan investeringskostnaden ifølgje regje-ringa ville bli 3,5 mrd. kroner, er det allereie no klart atden blir nesten 1 mrd. kroner meir. Me har like fullt ber-re sett ein liten del av kostnadssprekken. Samstundesbyr flyttinga av dei maritime patruljeflya på andre storeproblem mellom anna når det gjeld turbulens, sivil fly-trafikk og miljø. Senterpartiet kuttar i sitt budsjett løy-vingane til flytting av maritime patruljefly til Evenes, dåSenterpartiet vil behalde den suverent beste basen mehar til denne aktiviteten – Andøya flystasjon. Noreg er i

ferd med å innføre store omstillingar i Forsvaret. Forsva-ret er i gang med innfasing av nye F-35 jagarfly og skal et-ter kvart gå over til P-8 maritime patruljefly. Dette med-fører ei ytterlegare belastning på Luftforsvaret som re-gjeringa ikkje tek stor nok høgd for.

D e n n e m e d l e m e n viser til at samstundes somNoreg får nye fly, må me sikre ein kontinuerleg kapasitetfor å hevde Noreg si suverenitet med dei noverande F-16og P-3 Orion. Det er dermed naudsynt å ha doble beset-ningar for å handtere den nye kapasiteten, samstundessom ein driftar den gamle for å sikre operativ evne.D e n n e m e d l e m e n viser til Senterpartiet sitt alter-native budsjett der ein føreslår å styrkje Luftforsvaretsitt driftsbudsjett med 10 mill. kroner for å sikre at ein iei overgangsfase ikkje mister naudsynt og kritisk kom-petanse.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i ønsker et sterkt nasjonalt forsvar med ba-lanse mellom forsvarsgrenene, og mener at det dyrekampflykjøpet fortrenger andre satsinger i Forsvaret.D e t t e m e d l e m mener kapasiteten til å forsvare Nor-ge og forvalte de norske havområdene skal ligge tilgrunn for Forsvarets prioriteringer, og at Norge trengeret forsvarlig flyvåpen for å hevde suverenitet i våre storehavområder og sikre god beredskap, men at dette ikkebetyr 52 fly. D e t t e m e d l e m mener at en ansvarligforsvarspolitikk for framtida må innebære å kjøpe færrekampfly til fordel for landmakt og sjøforsvar, og vil gåimot en ny bestilling av seks nye F-35 kampfly.

D e t t e m e d l e m foreslår å styrke landmakten vedå øke støtten til Hæren, inkludert å beholde minst ni he-likopter på Bardufoss. D e t t e m e d l e m viser til at Sjø-forsvaret og Kystvakten er sentrale for suverenitetshev-delse og beredskap i Nord-Norge og i Norges store hav-områder. D e t t e m e d l e m foreslår derfor å styrke Sjø-forsvaret og Kystvakten.

D e t t e m e d l e m vil også videreføre viktigforskning på veteraners familieliv og psykiske helse.

D e t t e m e d l e m viser til at den såkalte baseerklæ-ringen, som danner grunnlaget for norsk basepolitikk,innebærer at utenlandske styrker ikke skal være stasjo-nert i Norge i fredstid på permanent basis. D e t t em e d l e m er svært kritisk til at Norge nå har amerikan-ske soldater i trening på Værnes og Setermoen i den så-kalte rotasjonsordningen, og er bekymret for en utvik-ling hvor Norge prioriterer ned sin egen landmakt og ri-sikerer større avhengighet av alliert støtte også i fredstid.D e t t e m e d l e m mener regjeringen bør avslutte rota-sjonsordningen på Værnes og Setermoen og takke nei tilnye forespørsler som innebærer tilstedeværelse av uten-landske styrker på permanent basis i fredstid.

D e t t e m e d l e m mener det norske forsvaret skalforsvare Norge, ikke delta i NATOs operasjoner i utlan-

37Innst. 7 S – 2019–2020

det, og foreslår derfor å hente norske soldater hjem fraIrak, Jordan, Afghanistan og de baltiske landene.

2.4.2 Anmodningsvedtak

K o m i t e e n viser til at Prop. 1 S (2019–2020) gjør rede for oppfølging av i alt åtte anmodningsvedtak under For-svarsdepartementets ansvarsområde. Fire anmodningsvedtak er gjort i stortingssesjonen 2018–2019, to anmod-ningsvedtak er gjort i stortingssesjonen 2017–2018, og to anmodningsvedtak er gjort i 2016–2017, jf. tabell under.

Tabell: Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer. Det angis hvorvidt departe-mentet planlegger for at rapportering knyttet til anmodningsvedtaket avsluttes nå, eller om man vil rapportere kon-kret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

De enkelte anmodningsvedtak omtales under detkapittelet temaet naturlig tilhører. Når det gjelder devedtakene som ikke er omtalt i innstillingen, har k o -m i t e e n foreløpig ingen merknader, og tar departe-mentets oppfølging til orientering.

K o m i t e e n vil understreke at komiteens merkna-der til anmodningsvedtakene ikke er å anse som Stor-tingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtake-ne, og således ikke kan erstatte den normale behandlin-gen gjennom den årlige meldingen til Stortinget om an-modnings- og utredningsvedtak.

2.4.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 8 (Forsvar)

Regjeringen Solberg la 7. oktober 2019 frem Prop. 1S (2019–2020). I del II til Prop. 1 S (2019–2020) fra For-svarsdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivel-ser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter oginntekter for kapitlene innenfor rammeområde 8 mili-tært forsvar.

KAP. 42 OMBUDSMANNSNEMDA FOR FORSVARET

Det foreslås bevilget 7,5 mill. kroner på kap. 42 for2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020).

K o m i t e e n viser til den foreslåtte bevilgningen på7,5 mill. kroner for å dekke driftsutgifter til Ombuds-mannsnemnda for Forsvaret i 2019 og registrerer at be-vilgningsforslaget utgjør en økning på 200 000 kronersammenliknet med bevilgningene i saldert budsjettbåde i 2018 og 2019.

K o m i t e e n har ingen ytterligere merknader ogslutter seg til forslaget.

KAP. 1700 OG 4700 FORSVARSDEPARTEMENTET


K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop 1 S (2019–2020) foreslår en bevilgning på om lag 1,49 mrd. kronerunder kap. 1700, og at dette dekker Forsvarsdeparte-mentets ordinære driftsutgifter, utgifter til Forsvaretsmaterielltilsyn, Statens havarikommisjon for Forsvaret,internrevisjonsfunksjonen i forsvarssektoren, Norgesfaste delegasjon til NATO, Militærmisjonen i Brussel,forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivereved norske utenriksstasjoner, samt deler av den person-lige staben til generalsekretæren i NATO. K o m i t e e nmerker seg at kap. 1700 videre dekker utgifter knyttet tilblant annet beredskap, krisehåndtering og forsvarssek-torens miljødatabase. K o m i t e e n viser til at det fore-slås en nominell økning på 9,3 mill. kronersammenliknet med saldert budsjett 2019.

K o m i t e e n bemerker at de tekniske endringenepå 21,5 mill. kroner som foreslås på posten, hovedsake-lig er knyttet til omdisponering av midler til romvirk-somhet og overføring av Statens havarikommisjon forForsvaret til Samferdselsdepartementet. K o m i t e e nviser videre til at det foreslås at Forsvarsdepartementetskal effektivisere for 4,5 mill. kroner i 2020, hvorav 4,1mill. kroner er knyttet til avbyråkratiserings- og effekti-viseringsreformen. K o m i t e e n understreker at hen-syntatt de budsjettekniske endringene, foreslås en øk-ning på 16,3 mill. kroner. K o m i t e e n viser til at øknin-gen er knyttet til inntekter fra brukerbetaling for tilkob-ling til Nasjonalt BEGRENSET Nett og midler til et na-

Sesjon Vedtak nr. Stikkord Rapporteringavsluttes

2018–2019 56 Veteraner – etablering av klageordning Nei2018–2019 57 Veteraner – sikring av klageadgang Nei2018–2019 501 Fregattulykken – gjennomgang av bergingsarbeidet Ja2018–2019 502 NH90 – oppfølging og vurdering om alternative helikoptre Nei2017–2018 86 Lån eller leasing av stridsvogner Ja2017–2018 87 Helhetlig vurdering av økt oppsetting av 2. bataljon Ja2016–2017 466 Revidert lov om Etterretningstjenesten Nei2016–2017 576 Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger Nei

38 Innst. 7 S – 2019–2020

sjonalt monument for personell som har tjenestegjort iinternasjonale operasjoner.

K o m i t e e n merker seg at det foreslås en nominelløkning på 15,1 mill. kroner sammenliknet med saldertbudsjett 2019. K o m i t e e n viser til at inntektene i allhovedsak gjelder viderefakturering av husleie og andredriftskostnader knyttet til Forsvarsdepartementets lo-kaler på Akershus festning, samt brukerbetaling for til-kobling til Nasjonalt BEGRENSET Nett.

K o m i t e e n er kjent med at stiftelsen NorwegianSpitfire Foundation arbeider for å restaurere, sette i fly-dyktig stand og returnere et norsk Spitfire IX (PL258) tilNorge. K o m i t e e n viser til Spitfire-flyenes historiskebetydning og det bidrag de gav til alliert seier under2. verdenskrig. K o m i t e e n viser til at med funnet av detnorske Spitfire IX-flyet, har Norge mulighet til å få et ori-ginalt norsk Spitfire-fly på vingene igjen. K o m i t e e nunderstreker at man dermed på konkret vis kan formidlehistorien om flyvåpenets innsats til nye generasjoner.K o m i t e e n viser til at Norwegian Spitfire Foundationleder arbeidet med å finne midler til restaurering, i sam-arbeid med blant andre Forsvarsmuseet, og har fått opp-lyst at restaureringsarbeidet kan skje gradvis, slik at manmed selv relativt beskjedne beløp kan begynne restaure-ringen av flyet.

K o m i t e e n forventer videre at offentlig støtte vilkunne utløse private donasjoner til prosjektet. K o m i -t e e n understreker norske jagerflygeres betydeligekamp og ofre under andre verdenskrig, og viktighetenav å ære og hedre nordmenn som gav sine liv i kampenfor landets frihet og selvstendighet. K o m i t e e n sergjerne at regjeringen på denne bakgrunn vurderer åstøtte prosjektet i Prop 1 S (2020–2021).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til regjeringsplattformen, derdet står som uttalt mål at det skal sikres at de som harvært i internasjonal tjeneste får god oppfølging, og at ve-teraner skal få den anerkjennelsen de fortjener.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til en studie som tidligere var planlagtved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatiskstress (NKVTS) angående veteraners familieliv og psy-kiske helse, men som ikke ble gjennomført. D i s s em e d l e m m e r viser til at det har vært lite forskning pådette temaet i Norge, og mener det er et behov for merkunnskap om langtidsvirkningene av utenlandsopp-drag for våre veteraner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor det foreslås bevilget 9 mill. kroner for2020 til oppstart av en slik studie.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at mellom 1802 og 1969 vart Hæren sine offi-serar utdanna i Tollbugata 10. Bygget er eit viktig monu-ment i norsk militærhistorie og bør framleis vere iForsvaret si eige. D e n n e m e d l e m e n viser til Senter-partiet sitt alternative statsbudsjett, der ein føreslår åauke kap. 1720 post 1 med 15 mill. kroner for å prosjek-tere løysingar om korleis Forsvaret kan behalde Tollbu-gata 10.

KAP. 1710 OG 4710 FORSVARSBYGG OG NYBYGG OG NYAN-LEGG


K o m i t e e n viser til at Forsvarsbygg er et forvalt-ningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med an-svar for å levere eiendomstjenester til forsvarssektorenog forvalte forsvarssektorens eiendommer, bygg og an-legg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine utgifter gjennomhusleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og be-vilgninger.

K o m i t e e n har merket seg at kap. 4710, post 1,Driftsinntekter, for 2020 foreslås satt til vel 3,95 mrd.kroner. Dette er litt over saldert budsjett for 2019, menlitt lavere enn regnskap for 2018. K o m i t e e n har no-tert seg at økningen for 2020 i hovedsak er en følge avøkte inntekter relatert til NATO-finansierte prosjekter.

K o m i t e e n har også merket seg at regnskap for2018 viser at post 47, Salg av eiendom, hadde netto inn-tekter på nær 517 mill. kroner, mens nivået både for2019 og 2020 vil være redusert til om lag halvparten avdette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til bygge-prosjektet på Evenes for å etablere hangar for tre P-8 ogandre fasiliteter, og omtalen i proposisjonen av analy-sen som skal gjøres av turbulensproblematikken knyt-tet til nybyggene. D i s s e m e d l e m m e r vil imøtese enoppdatering for komiteen angående de planlagte analy-sene så snart det lar seg gjøre.

KAP. 1716 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT


K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop. 1 S(2019– 2020) foreslår en bevilgning på 198,975 mill. kro-ner.

K o m i t e e n mener at Forsvarets forskningsinsti-tutt (FFI) er en viktig aktør som spiller en nøkkelrollesom bidragsyter til innovasjon og kunnskapsbasert be-slutningstaking i den norske forsvarsdebatten.

K o m i t e e n erkjenner at utviklingen innenfor for-svarsteknologi med mer effektive og presise våpen en-

39Innst. 7 S – 2019–2020

drer bruksområdene og samspillet mellom personell ogteknologi, som igjen øker behovet for FFIs utvikling avnye konsepter og operasjonsscenarier, ikke minst i for-bindelse med forsvarssektorens langtidsplanlegging.

KAP. 1720 OG 4720 FELLESKAPASITETER I FORSVARET


K o m i t e e n viser til at kapittelet omfatter ni drifts-enheter i Forsvaret samt militære stillinger i NATOs uli-ke hovedkvarter, og merker seg at post 1 foreslås øktnominelt med 256,5 mill. kroner sammenlignet medsaldert budsjett for 2019. K o m i t e e n viser til at For-svarsdepartementet i Prop. 1 S (2018–2019) vurdertebehovet for å videreføre Hovemoen leir, og merker segat regjeringen nå anbefaler at Hovemoen leir opprett-holdes og videreutvikles som lager tilpasset Forsvaretsorganisasjon og struktur. K o m i t e e n noterer at komi-teens øremerking til veteranforbundet SIOPS (Skadde iinternasjonale operasjoner) i Innst. 7 S (2018–2019) tilgjennomføring av meritterende kurs for leger og psyko-loger i militærpsykiatri, ikke foreslås videreført i 2020.K o m i t e e n merker seg at dette begrunnes med regje-ringens vurdering som konkluderer med at denne typekompetanseheving er viktig og nødvendig, men at kur-sene bør gjennomføres av det sivile helsevesenet i sam-arbeid med Forsvaret.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i legger til grunn at innretning av etdepartements budsjettstruktur er en balansegang mel-lom en rekke forhold, for eksempel hensyn som fleksi-bilitet, presis beslutnings- og styringsinformasjon ogåpenhet om offentlig pengebruk. I et forsvarsbudsjettvil det også være behov for å beskytte skjermingsverdiginformasjon. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatninger det ikke en vellykket løsning når en eneste budsjett-post blir en meget omfattende «sekkepost» for utgifterpå til sammen 9,5 mrd. kroner. Av hensyn til blant an-net behovet for presis beslutnings- og styringsinforma-sjon og åpenhet om offentlig pengebruk, vil d i s s em e d l e m m e r derfor oppfordre regjeringen til å revi-dere Forsvarsdepartements budsjettstruktur med flereog mer detaljerte poster.

Forsvarets musikk

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at iverksettingen av modellen fordeling av utgiftene til forsvarskorpsene mellom Kultur-departementet og Forsvarsdepartementet risikerer ående med et betydelig kutt i budsjettet til Forsvaretsmusikk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser derfor til Arbeiderpartiets alternativebudsjett, hvor bevilgningen til Forsvarets musikk styr-kes med 15 mill. kroner.

KAP. 1731 OG 4731 HÆREN


K o m i t e e n merker seg at regjeringen i Prop 1 S(2019–2020) foreslår en bevilgning på om lag 5,98 mrd.kroner under kap. 1731, en økning på 7,4 pst. sammen-lignet med 2019.

K o m i t e e n viser til at regjeringen foreslår å videre-føre det samme høye aktivitetsnivået i Brigade Nord, iHans Majestets Kongens Garde (HMKG) og ved Garni-sonen i Sør-Varanger (GSV) som i 2019, samtidig somaktivitetsnivået i Etterretningsbataljonen foreslås økt tilsamme nivå som andre avdelinger i Brigade Nord, i trådmed ambisjonene i langtidsplanen. K o m i t e e n mer-ker seg at etableringen av Jegerkompaniet ved GSV fort-setter gjennom en gradvis oppbygging mot full operativkapasitet innen 2022, og at Artilleribataljonen fortsetteretableringen av kampluftvern samt mottak av nye artil-leriskyts i henhold til planen. K o m i t e e n støtter opp-byggingen av en manøverenhet på Porsangmoen, for åstyrke den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark.K o m i t e e n viser til at denne utgjør første del i etable-ringen av den nye Kavaleribataljonen, i tråd med Stor-tingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018), jf. Prop. 2S (2017–2018), og vil inngå som del av Finnmark land-forsvar (FLF). K o m i t e e n merker seg at Hæren i 2020vil utnytte ledig kapasitet ved Garnisonen i Porsangerfor å videreføre en pilot grunnutdanning av rekrutter.K o m i t e e n merker seg at dette vil legge til rette for engradvis innføring av differensiert førstegangstjeneste,samt gi ny erfaring med soldatutdanning utenfor deoperative avdelingene i Hæren.

K o m i t e e n støtter at regjeringen i 2020 legger opptil å styrke driften og forsyningsberedskapen i Hæren,samt øke den operative tilgjengeligheten på HærensLeopard stridsvogner gjennom anskaffelse av reserve-deler.

K o m i t e e n viser til at de nevnte tiltakene vil bidratil å bedre Hærens beredskap i nordområdene. K o m i -t e e n viser til at regjeringen i 2020 legger opp til trening,øving og samvirke i Norge mellom Hærens avdelingerog utvalgte allierte som vil være aktuelle i forsterknings-øyemed. K o m i t e e n viser til at regjeringen her søker åfinne funksjonelle og effektive løsninger, slik at allierttilstedeværelse i Norge gir best mulig utbytte både forutenlandske og egne avdelinger. K o m i t e e n bemerkerat denne satsingen er i tråd med regjeringens nordom-rådepolitikk og Langtidsplanen for forsvarssektoren.K o m i t e e n viser til at det er satt av omstillingsmidler

40 Innst. 7 S – 2019–2020

til Hæren for å legge til rette for gjennomføring av ut-danningsreformen, etablering av en manøverenhet påPorsangmoen, samt forberede omstilling og omvæp-ning av 2. bataljon.

K o m i t e e n viser til at posten foreslås videreført påom lag samme nivå som saldert budsjett 2019, og at re-gjeringen i Prop. 1 S (2019–2020) foreslår om lag 93,54mill. kroner i driftsinntekter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at Stortinget i sittanmodningsvedtak om 2. bataljon i behandlingen avlandmaktplanen gjennom Innst. 50 S (2017–2018), jf.Prop. 2 S (2017–2018), slo fast at

«[…] Før endelig beslutning om endret sammenset-ning i 2. bataljon skal kostnadsoversikten foreligge».

Den aktuelle kostnadsoversikten foreligger, menStortinget har ikke fattet noen «endelig beslutning omendret sammensetning i 2. bataljon» i form av et nyttstortingsvedtak. D i s s e m e d l e m m e r kan derfor ikkese at regjeringen har fullmakt til å omgjøre 2. bataljon tilå være basert på mobiliseringsdisponert personell.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å utvikle enmoderne, slagkraftig og mobil landmakt med evne tilegenbeskyttelse og kapasitet til å håndtere både tradi-sjonelle og nye trusler. D i s s e m e d l e m m e r viser tilregjeringen Solbergs vedvarende nedprioritering avHæren: Viktige veivalg og investeringer har blitt skjøvetut i stadig nye utredninger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringens ønskeom å omgjøre Hærens 2. bataljon på Skjold fra å være enstående avdeling til å bli basert på mobiliseringsdispo-nert personell. D i s s e m e d l e m m e r er imot dennenedleggingen av 2. bataljon som stående styrke – dels avhensyn til Hærens klartider og reaksjonsevne, dels fordiforsvarssjefen i sitt fagmilitære råd går imot nedleggin-gen av 2. bataljon, dels av hensyn til de ukloke sikker-hetspolitiske signalene det vil være å kutte i Hærens stå-ende styrker i Indre Troms parallelt med at det gjen-nomføres mer alliert øving og trening nettopp i IndreTroms.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser videre til Arbeiderpartiets alternativebudsjett hvor Hærens 2020-budsjett styrkes med 253,1mill. kroner ut over regjeringens forslag for å sikre egnehærhelikoptre og styrke bemanningen i Hærensavdelinger. D i s s e m e d l e m m e r vil samtidig under-streke sin støtte til økt alliert øving og trening i Norge.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i har lenge hevdaat Noreg treng å vidareføre og styrke den mekaniserte

brigaden. Diverre manglar Hæren i dag naudsynt kapa-sitet som moderne stridsvogner, og Hæren vert fråtekendei fleste av sine dedikerte helikopter. Stridsvogner erhovudkampsystemet i den mekaniserte brigaden, ogdet er ikkje akseptabelt å vente mange år før Hæren harkampklare stridsvogner. D e s s e m e d l e m e n e meinerat regjeringa må framskunde kjøp av stridsvogner gjen-nom å gjere innkjøp av prototype på vald stridsvogn isamsvar med tilrådinga frå Hærens våpenskule.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tunderstrekar at det trengs store investeringar i Hærenog viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der einføreslår å auke løyvinga til Hæren med 750 mill. kroner.D e n n e m e d l e m e n vil sikre Hæren dedikerte heli-kopter i Nord, og sikre at 2. bataljon framleis skal ha eihøg oppsettingsgrad med soldatar til stades på Skjoldutan at det går ut over styrkinga i Finnmark.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å A r b e i d a r p a r -t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i fremjar følgande forslag:

«Stortinget ber regjeringa utsetje iverksetjing avomlegging av 2. bataljon i Brigaden i Nord-Norge frå einbataljon basert på verneplikt til ein mobiliseringsbatal-jon med eitt år, frå 2021 til 2022, og med det behaldesame oppsetjingsgrad som 2. bataljon har på noverandetidspunkt.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor bevilgningen til Hæren foreslås øktmed 530 mill. kroner ut over regjeringens forslag, inklu-dert bevilgning til å beholde dedikerte helikoptre tilHæren på Bardufoss.

KAP. 1732 OG 4732 SJØFORSVARET


K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop. 1 S(2019–2020) foreslår en bevilgning på om lag 4,55 mrd.kroner under kap. 1732.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen foreslår åstyrke satsingen i Sjøforsvaret på vedlikehold, reserve-deler og beredskapslogistikk, for å bidra til å reduserevedlikeholdsetterslep. K o m i t e e n viser til at regjerin-gen foreslår å fortsette oppbyggingen av en femte fre-gattbesetning, og at dette kan øke tilstedeværelsen inord. K o m i t e e n tar til orientering at regjeringen, for åredusere konsekvensene som følger av tapet av KNMHelge Ingstad, foreslår at KNM Maud bemannes meddobbel besetning og etter hvert øker antall seilings-døgn. K o m i t e e n merker seg at dette vil gi de øvrigeoverflatefartøyene i Sjøforsvaret mulighet til å opphol-

41Innst. 7 S – 2019–2020

de seg i aktuelle operasjonsområder over lengre tid.K o m i t e e n viser til regjeringens forslag om å forbere-de innfasingen av nye ubåter ved at det legges opp til øktbemanning av og seiling med dagens ubåter.

K o m i t e e n viser til at posten foreslås videreført påom lag samme nivå som i saldert budsjett 2019, og at re-gjeringen i Prop. 1 S (2019–2020) foreslår en driftsinn-tekt på om lag 56 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative budsjetthvor bevilgningen til Sjøforsvaret styrkes med 85 mill.kroner for å bygge opp og øke bemanningen i Sjøforsva-ret.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor bevilgningen til Sjøforsvaret foreslåsøkt med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag,for blant annet å øke seilingstiden i Sjøforsvaret.

KAP. 1733 OG 4733 LUFTFORSVARET


K o m i t e e n merker seg at regjeringen foreslår åstyrke Luftforsvaret i 2020 i tråd med langtidsplanen,herunder til materielldrift, innfasing av NH90-helikop-tre, overgangen mellom F-16 og F-35, samt økt øvingmed luftvern. Kapittelet foreslås økt nominelt med 700mill. kroner, og k o m i t e e n noterer at Luftforsvaretsbudsjett økes med 305,1 mill. kroner i samsvar medlangtidsplanen og oppfølging av landmaktsproposi-sjonen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative budsjetthvor bevilgningen til Luftforsvaret styrkes med 65 mill.kroner for å bygge opp og øke bemanningen i Luftfor-svaret.

D i s s e m e d l e m m e r vil minne om at partier somi 2016 gikk imot anskaffelsen av nye og moderne over-våkningsfly, i realiteten også gikk inn for å legge nedAndøya flystasjon som en norsk forsvarsbase: Om viskulle beholdt våre gamle overvåkningsfly ville våre alli-erte – av forståelige årsaker – insistere på å komme innog gjøre denne jobben selv med nye og moderne over-våkningsfly. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at resulta-tet ville vært en de facto utenlandsk base på norsk jord,i strid med norsk basepolitikk, og samtidig også en bety-delig svekkelse av Norges sikkerhetspolitiske selvråde-rett. D i s s e m e d l e m m e r vil samtidig også konstatereat regjeringspartiene, og da særlig Høyre og Fremskritts-partiet, dessverre ikke har levd opp til løftet til Andøya-samfunnet om å stille opp med «ekstraordinær statliginnsats».

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i har heile tidaåtvara mot at regjeringa og Arbeiderpartiet si avgjerdom å leggje ned Andøya flystasjon som base for mariti-me overvakingsfly, er eit historisk feilgrep. Noreg si for-svarsevne blir dårlegare og Forsvaret sin økonomi blirsvakare.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tynskjer å behalde Andøya som base for MPA-operasjo-nar og viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett derein føreslår å styrke Luftforsvaret gjennom å auke løy-vingane med 10 mill. kroner for å ivareta mellom annaMPA-miljøet på Andøya.

Då d e n n e m e d l e m e n i 2016 ynskte å vidareføreOrion overvakingsfly på Andøya, var det på grunnlag avopplysningar om at flya gjennom modernisering kunneha ei levetid fram mot 2030. Dei midlane ein kunne spa-re gjennom dette, ville vore viktig å nytte på landmakta,som fleirtalet nedprioriterte.

KAP. 1734 OG 4734 HEIMEVERNET


K o m i t e e n merkar seg at regjeringa i Prop. 1 S(2019–2020) føreslår å løyve 1439,4 mill. kroner til Hei-mevernet.

K o m i t e e n viser til at Heimevernet har eit lands-dekkande territorialt ansvar, og at Heimevernet sinehovudoppgåver er å etablere evne til territorial overva-king og kontroll og etablere evne til vakthald og sikringav utpeika militære og sivile objekt. Heimevernet skalogså ha evne til å kjempe ned mindre fiendtlege styrkar,til grensevakt og til vern av nasjonale og allierte styrkar.

K o m i t e e n vil understreke at Heimevernet utgjereit vesentleg bidrag til løysing av Forsvaret sine oppgå-ver om forsvar av Noreg innanfor ramma av NATO sittkollektive forsvar dessutan i å hindre og handtere episo-dar og sikkerheitspolitiske kriser.

K o m i t e e n peikar også på at Heimevernet utgjerein potensielt betydeleg ressurs for sivil sektor, og kanbli bedd om å hjelpe sivile styresmakter ved naturkatas-trofar, ulukker, leiteaksjonar og terrorhendingar. Slik erHeimevernet viktig for Forsvaret si oppgåve i å medver-ke til å sikre samfunnssikkerheit og andre sentrale sam-funnsoppgåver.

K o m i t e e n viser til at Noreg er avhengig av eit for-svar med rask reaksjonsevne, men også med tilstrekke-leg evne til halde ut for å kunne utføre oppgåvene sineover tid. K o m i t e e n viser til at det å beherske terrenger heilt avgjerande for å kunne halde ut under eit åtakmot Noreg. K o m i t e e n vil peike på at Heimevernetmed sin unike lokalkunnskap utgjer ein naudsynt res-

42 Innst. 7 S – 2019–2020

surs for at Forsvaret samla skal innfri si hovudoppgåve,forsvaret av norsk territorium.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative budsjettog vil øke Heimevernets budsjett med 10 mill. kronerfor å gjennomføre mer øving og trening i Heimevernet.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tvil styrke beredskapen og forsvarsevna langs kysten.Gjennom regjeringa si nedlegging av Sjøheimevernet erdet indre kystforsvaret mykje svekka. Regjeringa lovaalternativ overvaking langs kysten, til dømes med dro-ner. Regjeringa har ikkje følgd opp dette.

D e n n e m e d l e m e n viser til at regjeringa som føl-gje av innstillinga til Prop. 2 S (2017–2018) har redusertHeimevernet med 5 000 soldatar, til berre 40 000.

D e n n e m e d l e m e n vil sikre eit fullfinansiert hei-mevern med 45 000 soldatar og gjenopprette Sjøheime-vernet. På sikt vil d e n n e m e d l e m e n , i tråd med Sen-terpartiet sitt partiprogram, auke Heimevernet til50 000 soldatar. D e n n e m e d l e m e n viser til Senter-partiet sitt alternative budsjett der ein føreslår å aukeløyvingane til Heimevernet med 250 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor det foreslås en økning i bevilgningenpå 104 mill. kroner for å øke Heimevernets trening medto døgn per soldat for neste år.

KAP. 1735 ETTERRETNINGSTJENESTEN


K o m i t e e n merker seg at bevilgningen til Etterret-ningstjenesten foreslås økt med 9,1 pst. sammenliknetmed saldert budsjett for 2019, og at budsjettøkningenoppgis å bidra til en teknologisk og kapasitetsmessigmodernisering av tjenesten.

K o m i t e e n slutter seg til at en relevant og effektivutenlandsetterretningstjeneste er svært viktig for å sikreen god situasjonsforståelse og et relevant beslutnings-grunnlag for norske myndigheter.

K o m i t e e n viser til at Etterretningstjenesten i2020, i likhet med forutgående år, vil prioritere å følgeutviklingen i Russland og nordområdene, det digitalerom og utfordringene fra internasjonal terrorisme. Ut-viklingen i Ukraina, Midtøsten og Nord-Afrika vil ogsåbli fulgt nøye.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av nærtsamarbeid mellom Etterretningstjenesten, Politiets sik-kerhetstjeneste (PST), Kripos og Nasjonal sikkerhets-myndighet (NSM) gjennom Felles cyberkoordinator-senter (FCKS) for å styrke evnen til å motvirke trusler fradet digitale rom. K o m i t e e n vil også framheve betyd-

ningen av at Etterretningstjenesten og PST gjennom Fel-les kontraterrorsenter (FKTS) sikrer et effektivt samar-beid på kontraterrorfeltet og om håndteringen av gren-seoverskridende trusler.

KAP. 1760 OG 4760 FORSVARSMATERIELL OG STØRRE ANSKAFFELSER OG VEDLIKEHOLD


K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop 1 S (2019–2020) foreslår en bevilgning på om lag 12,35 mrd. kro-ner under kap. 1760.

K o m i t e e n merker seg at det i 2020 legges opp tilbetydelige utbetalinger til nye maritime patruljefly, nyeubåter samt artillerisystem og brolegger- og ingeniør-panservogner til Hæren. K o m i t e e n viser videre til atutbetalingene til viktige pågående anskaffelser somNH90-helikoptrene og nye kystvaktfartøy fortsetter.K o m i t e e n støtter at investeringsnivået videreføres pået høyt nivå også i 2020, med mål om å følge opp detøkonomiske løftet i langtidsplanen for forsvarssekto-ren.

K o m i t e e n viser til at kapittelet omfatter posteneDriftsutgifter, Fellesfinansierte investeringer, nasjonal-finansiert andel, Større utstyrsanskaffelser og vedlike-hold, Fellesfinansierte investeringer; fellesfinansiert an-del samt Fellesfinansierte investeringer; Norges tilskuddtil NATOs investeringsprogram for sikkerhet.

K o m i t e e n viser til at Forsvarsmateriell i løpet av2019 gjenopptar arbeidet med å avhende materiell vedgjennomføring av nasjonale auksjonssalg, i tråd med fø-ringene i Normalinstruksen.

K o m i t e e n merker seg at slike salg siden 2015 harvært midlertidig stanset i påvente av en omfattende ogdetaljert gjennomgang av avhendingsområdet, hvilkethar medført betydelige regelverksendringer, forbedre-de rutiner og intensivert kontroll av avhendingen. K o -m i t e e n viser til at materiellet som vil være aktuelt forslikt salg i 2020, utelukkende er materiell som ikke erunderlagt krav om tredjepartsgodkjenninger eller ut-førselslisens etter Utenriksdepartementets varelister.K o m i t e e n merker seg at en gjenopptakelse av salg avmateriell kan føre til økte inntekter fra salg og reduserteutgifter til lagring og destruksjon, men noterer seg at detimidlertid ikke er mulig å beregne de eksakte økono-miske konsekvensene, da dette blant annet avhenger avmaterielltyper og markedssituasjonen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i har merket seg at regjeringen i forbindelsemed anskaffelsen av nye ubåter har lagt stor vekt på atdet skal etableres et bredt samarbeid mellom Norge ogTyskland, også på det forsvarsindustrielle området.

43Innst. 7 S – 2019–2020

Norsk og tysk industri har funnet sammen og etablertforpliktende samarbeid om utvikling og leveranse avkampsystemer til framtidige ubåter. Dette vil kunne ginorsk industri muligheter i et marked ut over dennorsk-tyske anskaffelsen. D i s s e m e d l e m m e r har vi-dere merket seg at inngåelse av forpliktende industriav-taler er en forutsetning for at ubåtkontrakten skalsigneres. D i s s e m e d l e m m e r er enige i at inngåelseav forpliktende industrisamarbeidsavtaler, som bl.a.omfatter utvikling og leveranse av kampsystemet til denorske og tyske ubåtene og NSM-missiler til den tyskemarine, er en forutsetning for å inngå kontrakt om kjøpav nye ubåter. For øvrig viser d i s s e m e d l e m m e r tilkomiteens merknader til forsvarsinvesteringsproposi-sjonen våren 2019, jf. Innst. 346 S (2018–2019).

KAP. 1761 NYE KAMPFLY MED BASELØSNING


K o m i t e e n viser til at bevilgningen omfatter an-skaffelse av inntil 52 F-35 kampfly med baseløsning,vedtatt av Stortinget ved behandling av Innst. 388 S(2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012). K o m i t e e n vi-ser videre til at den samlede foreslåtte bevilgningen på6 281 mill. kroner utgjør en betydelig reduksjon på 18,6pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2019.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til Forsvarsdepar-tementets kunngjøring 12. februar 2019 om at norskforsvarsindustri har blitt tildelt et europeisk ansvar forkomponentvedlikehold for flere teknologigrupper i F-35-partnerskapet. D i s s e m e d l e m m e r har merketseg at departementet i denne forbindelse understreketat flere små og mellomstore bedrifter også er med i detnorske vinnerlaget. D i s s e m e d l e m m e r viser videretil at et bredt flertall i komiteen ved flere anledninger –bl.a. i Innst. 7 S (2018–2019), Innst. 127 S (2016–2017) ogInnst. 346 S (2018–2019) – har bedt regjeringen om åvurdere å gjenoppta tilskuddsordningen for norsk in-dustriell deltakelse i F-35-programmet. D i s s e m e d -l e m m e r kan ikke se at regjeringen så langt har fulgtopp disse anmodningene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at selv om norsk in-dustri er valgt som kandidat til å levere understøttelses-tjenester til to komponentgrupper i F-35-programmet,innebærer ikke dette at det er inngått kontraktsforplik-telser som faktisk sikrer leveranser, men at de to indus-trigruppene får anledning til å kunne bli leverandører.Det er fortsatt usikkert om, når og i hvilket omfang dettevil materialisere seg. Tildeling av oppdrag forutsetter atbedriftene er i stand til å møte programmets framtidigekrav til kost og leveringstid. For å kunne bli best muligrustet til å møte programkontorets krav vil det derfor

være nødvendig for bedriftene å investere i kompetan-seoppbygging, produksjonsutstyr/verktøy, testutrust-ning mv. Dette innebærer betydelig risiko, særlig for desmå og mellomstore bedriftene ettersom det er uavklartom, når og i hvilket omfang leveransene kommer.

D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at behovet foren tilskuddsordning, lik den som ble opprettet for å av-laste risiko i forbindelse med deltakelse i produksjons-programmet, er mer aktuell enn noen gang tidligere.D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at norsk indus-tri, særlig de små og mellomstore bedriftene, ikke vilkunne møte programmets krav uten at det iverksettesrisikoavlastende tiltak i en innledende fase, bl.a. fordiandre nasjoners industri har bedre rammebetingelser.D i s s e m e d l e m m e r gjentar derfor anmodningenom at regjeringen gjenopptar tilskuddsordningen fornorske industriaktørers deltakelse i F-35-programmetmed en ramme på 100 mill. kroner, 25 mill. kroner perår, i perioden 2020–2023.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til den konseptuelle løsningen som iforkant av kampflybestillingen konkluderte med at an-tallet kampfly ikke kunne underskride 27–42 kampflyfor å kunne betegnes som «det minste kompetansebæ-rende kampflyvåpenet». D e t t e m e d l e m mener atNorge må ha et kampflyvåpen for å hevde suverenitetog sikre beredskap i våre store havområder, men at det-te ikke må innebære 52 fly. D e t t e m e d l e m går imotbestillingen av de siste seks flyene, og fremmer følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen avlyse den planlagte be-stillingen av seks nye kampfly.»

KAP. 1790 OG 4790 KYSTVAKTEN


K o m i t e e n vil understreke det viktige arbeidetKystvakten gjør. Hovedfunksjonen til Kystvakten er åhevde suverenitet og å utøve myndighet, og k o m i t e -e n understreker viktigheten av at Kystvakten bidrar tilgod situasjonsforståelse og operativ evne langs helekysten, og særlig i nordområdene. K o m i t e e n viser tilKystvaktens betydning for ressursforvaltning og kon-troll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedevæ-relse og jevnlige og målrettede inspeksjoner i områdermed fangst og fiske.

K o m i t e e n merker seg at Kystvakten også gir vikti-ge bidrag for redningsberedskap, sjøtrygghet, oljevern-beredskap og andre sivile oppgaver. K o m i t e e n vil un-derstreke det viktige i at Kystvakten opprettholdernorsk suverenitet og ressursforvaltning i henhold til in-ternasjonal rett og avtaler. Den er en stabilitetsskapen-de faktor i ressursrike og strategisk viktige havområder.

44 Innst. 7 S – 2019–2020

K o m i t e e n viser til at nordområdene er et svært viktigstrategisk satsingsområde i utenriks- og sikkerhetspoli-tikken. Tilstedeværelse i nord er en av de viktigste nasjo-nale oppgavene for Forsvaret. Kystvakten er sentral i åhevde Norges suverenitet i nordområdene.

K o m i t e e n merker seg at posten foreslås økt no-minelt med 26,8 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor bevilgningen til Kystvakten foreslåsøkt med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

KAP. 1791 OG 4791 REDNINGSHELIKOPTERTJENESTEN


K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop. 1 S(2019–2020) foreslår en bevilgning på 876,527 mill. kro-ner på kap. 1791.

K o m i t e e n erkjenner den avgjørende rollen Red-ningshelikoptertjenesten utøver for å sikre norsk bered-skap. K o m i t e e n vil anerkjenne Redningshelikopter-tjenestens viktige innsats for å sikre norske liv, gjennommer enn tusen søk-, rednings- og ambulanseoppdrag.K o m i t e e n merker seg videre at vedlikeholds- og mo-difiseringsprogrammet Sea King 2020 videreføres i2020.

KAP. 1792 OG 4792 NORSKE STYRKER I UTLANDET


K o m i t e e n viser til at forslaget til bevilgning overkap. 1792 går til deltakelse i internasjonale operasjonerog NATOs reaksjonsstyrker. K o m i t e e n noterer at detnorske militære styrkebidraget til den internasjonale ko-alisjonen som bidrar til å bekjempe terrorgruppen ISIL iIrak også i 2020 vil være et av Norges største internasjo-nale militære bidrag, og videre at bidraget støtter irakiskemyndigheter med trening og rådgivning av landets sik-kerhetsstyrker i deres kamp mot ISIL. K o m i t e e n mer-ker seg at regjeringen i 2020 planlegger å utvideforsvarssamarbeidet med jordanske styrker. Videre mer-ker k o m i t e e n seg at regjeringen vurderer å øke delta-kelsen i flernasjonale kapasitetsbyggingsaktiviteter iSahel-regionen i 2020.

KAP. 4799 MILITÆRE BØTER

K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) foreslår en inntekt på 0,5 mill. kroner.

3. Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis-tisk Venstreparti:Forslag 1

Stortinget ber regjeringa utsetje iverksetjing av om-legging av 2. bataljon i Brigaden i Nord-Norge frå ein ba-taljon basert på verneplikt til ein mobiliseringsbataljonmed eitt år, frå 2021 til 2022, og med det behalde sameoppsetjingsgrad som 2. bataljon har på noverande tids-punkt.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:Forslag 2

Stortinget ber regjeringen avlyse den planlagte be-stillingen av seks nye kampfly.

45Innst. 7 S – 2019–2020

4. Komiteens tilrådingKomiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folke-

parti.

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slike

v e d t a k :

A.

Rammeområde 4(Utenriks)

IPå statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap. Post Formål Kroner KronerU t g i f t e r

100 Utenriksdepartementet1 Driftsutgifter ........................................................................................... 2 334 217 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................ 13 595 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 22 858 00070 Erstatning av skader på utenlandske ambassader ................. 1 120 00071 Hjelp til norske borgere i utlandet ................................................ 190 000

103 Regjeringens representasjon1 Driftsutgifter ........................................................................................... 47 428 000

104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet1 Driftsutgifter ........................................................................................... 10 140 000

115 Næringsfremme, kultur og informasjon21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under

post 70 og 71 ............................................................................................ 12 847 00070 Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes

under post 21 ........................................................................................... 27 860 00071 Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21 .... 7 820 000

116 Internasjonale organisasjoner70 Pliktige bidrag ........................................................................................ 1 497 132 000

117 EØS-finansieringsordningene77 EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres ...... 2 526 000 00078 Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan

overføres ................................................................................................... 1 931 000 000118 Utenrikspolitiske satsinger

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73 .............................................................................. 77 942 000

70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21 ....... 259 734 000

71 Globale sikkerhetsspørsmål, kan overføres, kan nyttes under post 21 ........................................................................................... 12 974 000

72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 ............................... 29 928 000

73 Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 ........................................................................................... 27 434 000

74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv. ....................... 53 455 000

46 Innst. 7 S – 2019–2020

140 Utenriksdepartementet1 Driftsutgifter ........................................................................................... 1 640 558 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................ 156 020 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 33 810 000

141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)1 Driftsutgifter ........................................................................................... 284 425 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................ 23 271 000

144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)1 Driftsutgifter ........................................................................................... 54 464 00070 Utvekslingsordninger, kan overføres ............................................ 145 811 000

150 Humanitær bistand70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres ...................... 4 831 700 00071 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres ..................... 300 000 00072 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ......................... 380 000 000

151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid70 Fred og forsoning, kan overføres .................................................... 435 900 00071 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning,

kan overføres ........................................................................................... 287 700 00072 Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres .......... 835 390 00073 FN og globale utfordringer, kan overføres .................................. 311 514 00074 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres ..... 304 690 000

152 Menneskerettigheter70 Menneskerettigheter, kan overføres ............................................. 660 277 00071 FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR),

kan overføres ........................................................................................... 165 000 000159 Regionbevilgninger

70 Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres ................................... 682 807 00071 Europa og Sentral-Asia, kan overføres .......................................... 809 774 00072 Afghanistan, kan overføres ................................................................ 550 000 00075 Afrika, kan overføres ............................................................................ 1 090 584 00076 Asia, kan overføres ................................................................................ 80 328 00077 Latin-Amerika, kan overføres .......................................................... 103 350 000

160 Helse70 Helse, kan overføres ............................................................................. 3 410 686 00071 Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres ................. 225 500 00072 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres ............................... 60 000 000

161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid70 Utdanning, kan overføres .................................................................. 2 570 150 00071 Forskning, kan overføres .................................................................... 208 846 00072 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres ......... 888 714 000

162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi70 Næringsutvikling og handel, kan overføres ............................... 461 200 00071 Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres ......................... 1 191 966 00072 Fornybar energi, kan overføres ........................................................ 867 000 00073 Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC),

kan overføres ........................................................................................... 160 000 00075 Norfund – tapsavsetting .................................................................... 480 000 000

163 Klima, miljø og hav45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 15 000 00070 Miljø og klima, kan overføres ........................................................... 1 392 542 00071 Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan

overføres ................................................................................................... 517 967 000

Kap. Post Formål Kroner Kroner

47Innst. 7 S – 2019–2020

IIMerinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berø-rer derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning tilneste år.

164 Likestilling70 Likestilling, kan overføres .................................................................. 324 019 00071 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling

(UN Women), kan overføres ............................................................. 100 000 00072 FNs befolkningsfond (UNFPA) ....................................................... 530 000 00073 Sårbare grupper, kan overføres ....................................................... 466 000 000

170 Sivilt samfunn70 Sivilt samfunn, kan overføres ........................................................... 2 028 471 000

171 FNs utviklingsarbeid70 FNs utviklingsprogram (UNDP) ..................................................... 615 000 00071 FNs barnefond (UNICEF) .................................................................. 410 000 00072 Andre tilskudd (FN), kan overføres ................................................ 167 700 000

172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette70 Verdensbanken, kan overføres ........................................................ 1 086 000 00071 Regionale banker og fond, kan overføres .................................... 869 000 00072 Strategisk samarbeid, kan overføres .............................................. 139 000 00073 Gjeldslette, kan overføres .................................................................. 326 500 000

179 Flyktningtiltak i Norge21 Spesielle driftsutgifter ......................................................................... 718 575 000

480 Svalbardbudsjettet50 Tilskudd .................................................................................................... 385 808 000

1361 Samfunnet Jan Mayen1 Driftsutgifter ........................................................................................... 55 500 000

Totale utgifter 43 732 191 000

I n n t e k t e r3100 Utenriksdepartementet

1 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene ..................................... 27 368 0002 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene ........... 199 348 0005 Refusjon spesialutsendinger mv. .................................................... 45 540 000

4361 Samfunnet Jan Mayen7 Refusjoner og andre inntekter ........................................................ 6 300 000

Totale inntekter 278 556 000

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 100, post 1 kap. 3100, postene 2 og 5kap. 140, post 1 kap. 3140, post 5


48 Innst. 7 S – 2019–2020

IIIFullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 kan1. overskride bevilgningene under kap. 117 EØS-finansieringsordningene, post 77 EØS-finansieringsordningen

2014–2021, og post 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2021, med en samlet øvre ramme på 440 mill.kroner som følge av usikkerhet i fremdrift og valutakursjusteringer, dersom dette er nødvendig for å oppfylle nor-ske forpliktelser gjennom avtale inngått med EU.

IVValutatap (disagio)/Valutagevinst (agio)

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten be-vilgning valutatap (disagio)/valutagevinst (agio) som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene underkap. 100/3100 Utenriksdepartementet og kap. 140/3140 Utenriksdepartementet, postene 89 Valutatap (disa-gio)/Valutagevinst (agio).

VBruk av opptjente rentemidler

Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd som er utbetalt fra Norge til tematisk støtte, multila-terale fond, multi-bi-prosjekter, samarbeidsprosjekter, stat-til-stat-bistand og støtte til internasjonale og lokaleikke-statlige aktører, kan benyttes til tiltak som avtales mellom Utenriksdepartementet og den enkelte motta-ker.

VITilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om:1. støtte ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger føl-

gende beløp:

2. tilskudd til en global finansieringsordning for kvinne- og barnehelse med inntil 5 400 mill. kroner samlet i peri-oden 2015–2023 under kap. 160 Helse.

3. tilskudd til Koalisjonen for innovasjon for epidemiberedskap (CEPI) med inntil 1 600 mill. kroner under kap. 160Helse, samt fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke deaktuelle utgiftene og bruke tilskudd som sikkerhet for lån. Inntil 1 000 mill. kroner gis i direkte støtte til CEPI iårene 2017–2021, og inntil 600 mill. kroner i årene 2021–2025. Hele eller deler av disse midlene kan fra 2019 gåvia en finansieringsmekanisme forvaltet av Verdensbanken eller IFFIm.

4. tilskudd til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria med inntil 2 020 mill. kroner sam-let i perioden 2020–2022 under kap. 160 Helse, post 70 Helse.

5. tilskudd til Det grønne klimafondet med inntil 2 800 mill. kroner i perioden 2020–2023 under kap. 163 Klima,miljø og hav.

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme117 EØS-finansieringsordningene

77 EØS-finansieringsordningen 2014–2021 7 011 mill. kroner78 Den norske finansieringsordningen 2014–2021 6 497 mill. kroner

162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi70 Næringsutvikling og handel 50 mill. kroner72 Fornybar energi 100 mill. kroner

49Innst. 7 S – 2019–2020

VII

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2020 kan inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved vis-ningsinstitusjoner i utlandet innenfor en totalramme for gamle og nye garantier på inntil 500 mill. kroner. For-sikringsansvaret omfatter tap og skade under transport, lagring og i visningsperioden.

VIII

Toårige budsjettvedtak

Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg til toårige budsjettvedtak i FAO, WHO, ILO, UNIDO, OECD,WTO, IAEA, IEA, Havbunnsmyndigheten, Den internasjonale havrettsdomstolen, Mekanismen for internasjo-nale straffedomstoler (MICT) og for regulært bidrag til FN.

IX

Ettergivelse av fordringer

Stortinget samtykker i at Kongen i 2020 kan ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar med kri-teriene i handlingsplanen av 2004 Om gjeldslette for utvikling innenfor den resterende ramme på 834 mill. kro-ner under Garantiinstituttet for eksportkreditts gamle portefølje (gammel alminnelig ordning og den gamlesærordningen for utviklingsland). Fordringene verdsettes til faktisk utestående beløp på ettergivelsestidspunk-tet inklusive påløpte renter, belastes gjeldsplanens ramme og ettergis uten bevilgning over bistandsbudsjettet.Rammen belastes ikke ved en eventuell ettergivelse av statlige fordringer på Sudan som stammer fra den norskeskipseksportkampanjen (1976–1980), jf. Prop. 110 S (2012–2013).

X

Utbetaling av tilskudd

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av8. november 1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte: 1. Utbetalinger av norske medlemskapskontingenter, pliktige bidrag og andre bidrag til internasjonale organisa-

sjoner Norge er medlem av, kan foretas en gang i året.2. Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål kan foretas en gang i året dersom avtaler om samfinansiering med

andre givere innenfor utviklingssamarbeidet tilsier det. 3. Eventuelle utbetalinger av regjeringens gave til TV-aksjoner kan i sin helhet utbetales som et engangsbeløp.4. Utbetalinger av tilskudd til Climate Investment Funds (CIF) kan foretas i samsvar med fondets prosedyrer for

fondsoppbygging.5. Utbetalinger av tilskudd til fond forvaltet av Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) kan

foretas i henhold til regelverket til det enkelte fond.6. Utbetalinger av tilskudd til Ukraine Trust Fund for Military Career Transition forvaltet av NATO, kan foretas i hen-

hold til fondets regelverk.7. Utbetalinger av tilskudd til akutt nødhjelpsarbeid kan i enkelte tilfeller foretas for opptil ett år frem i tid når dette

er påkrevd for å sikre raske og nødvendige investeringer.8. Utbetalinger av tilskudd til fond forvaltet av Verdensbanken, Afrikabanken, Asiabanken, Den interamerikanske

utviklingsbanken og Det internasjonale fond for jordbruksutvikling kan foretas i henhold til regelverket for detenkelte fond.

9. Utbetalinger til Vaksinealliansen Gavi kan foretas årlig i tråd med organisasjonens finansieringsstrategi og regel-verk.

10. Utbetalinger av tilskudd til Det grønne klimafondet (GCF) kan foretas i samsvar med fondets strategi og prosedy-rer for fondsoppbygging.

XI

Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 kan fravike Bevilgningsreglementet § 3 annet leddved utstedelse av gjeldsbrev i forbindelse med kapitalpåfyllinger under Det internasjonale utviklingsfondet, Detasiatiske utviklingsfondet, Det afrikanske utviklingsfondet og Den globale miljøfasiliteten.

50 Innst. 7 S – 2019–2020

XIIDeltakelse i kapitaløkninger i internasjonale banker og fond

Stortinget samtykker i at:1. Norge deltar, i forbindelse med formalisering av Sør-Sudans medlemskap i Den afrikanske utviklingsbanken

(AfDB), i en selektiv kapitaløkning i banken, med en innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner påinnbetalingstidspunktet av til sammen UA 0,57 mill. (UA tilsvarer IMFs spesielle trekkrettigheter SDR). Innbeta-lingen foretas i løpet av årene 2016–2023, og belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette,post 71 Regionale banker og fond. Kapitaløkningen innebærer også en økning i den norske statsgarantien i AfDBmed UA 8,93 mill.

2. Norge deltar i kapitalpåfyllingen til Den interamerikanske utviklingsbankens (IDB) organisasjon for privat sek-tor, Inter-American Investment Corporation (IIC), med en andel på USD 10,1 mill. innbetalt i syv årlige avdrag forperioden 2016–2022. Innbetalingene belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 71Regionale banker og fond.

3. Norge deltar i den 5. kapitaløkningen i Den internasjonale bank for rekonstruksjon og utvikling (IBRD) med eninnbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av inntil USD 47,6 mill. i peri-oden 2020–2023, som belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 70 Verdensbanken.Den norske statsgarantien i IBRD økes samtidig med inntil USD 354 mill. Økningen i statsgarantien vil skje i taktmed de årlige kapitalinnskuddene.

4. Norge deltar i kapitaløkningen i Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) med en innbetalt andel tilsva-rende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av inntil USD 46,1 mill. innbetalt over perioden2020–2024, som belastes kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 73 Det internasjonalefinansieringsinstituttet (IFC).

5. Norge deltar i kapitalpåfyllingen i Den globale miljøfasiliteten (GEF) med en innbetalt andel på inntil 520 mill.kroner over perioden 1. juli 2018–30. juni 2022. Innbetalingene belastes kap. 163 Klima, miljø og hav, post 70Miljø og klima.

6. Norge deltar i den 11. kapitalpåfylling i Det internasjonale fond for jordbruksutvikling (IFAD-11) med et bidragpå til sammen 360 mill. kroner for perioden 2019–2021, innbetalt i tre årlige bidrag på 120 mill. kroner per år i2019–2021. Innbetalingene belastes kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 71 Matsikker-het, fisk og landbruk.

7. Norge deltar i den 7. generelle kapitaløkningen i Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) med en innbetalt andeltilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av inntil 69 500 000 Units of Accounts, UA(UA tilsvarer IMFs spesielle trekkrettigheter SDR) i perioden 2020–2027. Innbetalingene foretas i åtte like årligebeløp og belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 71 Regionale banker og fond.Kapitaløkningen innebærer også en økning i den norske statsgarantien i AfDB med inntil UA 1 088 830 000. For-pliktelser inngås i SDR, og kronebeløpet må valutajusteres i forbindelse med årlige utbetalinger.

8. Norge deltar i den 15. påfyllingen av giverlandsbidrag til Den afrikanske utviklingsbankens fond for de fattigstelandene, Afrikafondet (ADF-15), med et bidrag på til sammen inntil 2 052 mill. kroner for perioden 2020–2022,innbetalt i tre like årlige beløp. Innbetalingene belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette,post 71 Regionale banker og fond.

9. Norge deltar, i forbindelse med den 15. kapitalpåfyllingen av AfDF-15 for perioden 2020–2022, i Det internasjo-nale gjeldsletteinitiativet for de fattigste landene, Heavily Indebted Poor Countries initiative (HIPC), med etbidrag på til sammen 55,92 mill. kroner til «Grant Compensation» (kompensasjon til Afrikafondet for at landmed gjeldsproblemer i større eller mindre grad mottar gaver framfor lån på myke vilkår). Innbetalingene belasteskap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 73 Gjeldslette.

10. Norge kan delta i forhandlingene om den 13. påfyllingen av Den asiatiske utviklingsbankens fond for de fattigstelandene, som skal fremforhandles for fireårsperioden 2021–2024 med en ramme på tilsammen 250 mill. kroner.Innbetalingene belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 71 Regionale banker ogfond.

11. Norge deltar i den 19. påfyllingen av Det internasjonale utviklingsfondet (IDA-19) med et bidrag på til sammen 2928 mill. kroner for perioden 2020–2022, innbetalt i tre like årlige bidrag. Innbetalingene belastes kap. 172 Mul-tilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 70 Verdensbanken.

51Innst. 7 S – 2019–2020

12. Norge deltar, i forbindelse med den 19. kapitalpåfyllingen av Det internasjonale utviklingsfondet (IDA-19) forperioden 2020–2022 i det internasjonale gjeldsletteinitiativet for de fattigste landene, Heavily Indebted PoorCountries initiative (HIPC), med et bidrag på 313,6 mill. kroner innbetalt i tre like årlige bidrag. Innbetalingenebelastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 73 Gjeldslette.

XIIIDet internasjonale gjeldsletteinitiativet (MDRI)

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 kan utstede en bindende forpliktelse til Det inter-nasjonale utviklingsfondet (IDA) og Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF) for Norges bidrag til Det internasjo-nale gjeldsletteinitiativet (MDRI) i perioden 1. juli 2025 til 30. juni 2028 for Det internasjonale utviklingsfondetog i perioden 1. januar 2030 til 31. desember 2032 for Det afrikanske utviklingsfondet.

XIVMerinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2020 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berø-rer derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.


B.

Rammeområde 8(Forsvar)

I

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 1361, post 1 kap. 4361, post 7

Kap. Post Formål Kroner KronerU t g i f t e r

42 Ombudsmannsnemnda for Forsvaret1 Driftsutgifter .................................................................................................. 7 500 000

1700 Forsvarsdepartementet1 Driftsutgifter .................................................................................................. 830 361 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres,

overslagsbevilgning ..................................................................................... 132 900 00043 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet,

kan overføres .................................................................................................. 9 467 00071 Overføringer til andre, kan overføres .................................................. 86 226 00073 Forskning og utvikling, kan overføres ................................................. 85 393 00078 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale

driftsbudsjetter, kan overføres ............................................................... 349 024 0001710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1 Driftsutgifter, kan overføres ..................................................................... 4 414 351 00047 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes

under kap. 1761, post 47 ............................................................................ 2 994 219 0001716 Forsvarets forskningsinstitutt

51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt ........................................ 198 975 000

52 Innst. 7 S – 2019–2020

1720 Felleskapasiteter i Forsvaret1 Driftsutgifter .................................................................................................. 9 473 868 00071 Overføring til andre, kan overføres ....................................................... 22 739 000

1731 Hæren1 Driftsutgifter .................................................................................................. 5 979 989 000

1732 Sjøforsvaret1 Driftsutgifter .................................................................................................. 4 545 051 000

1733 Luftforsvaret1 Driftsutgifter .................................................................................................. 5 992 775 000

1734 Heimevernet1 Driftsutgifter .................................................................................................. 1 439 422 000

1735 Etterretningstjenesten21 Spesielle driftsutgifter ................................................................................ 2 188 783 000

1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45 .......................... 1 638 693 00044 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert

andel, kan overføres .................................................................................... 83 794 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan

overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45 ................................. 10 179 932 00048 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel,

kan overføres .................................................................................................. 350 000 00075 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til

NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44 .................................. 98 154 000

1761 Nye kampfly med baseløsning1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1761, post 45 .......................... 178 076 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan

overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 45 .................................. 5 863 471 00047 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes

under kap. 1710, post 47 ............................................................................ 779 532 0001790 Kystvakten

1 Driftsutgifter .................................................................................................. 1 184 726 0001791 Redningshelikoptertjenesten

1 Driftsutgifter .................................................................................................. 876 527 0001792 Norske styrker i utlandet

1 Driftsutgifter .................................................................................................. 940 928 00070 Tilskudd Afghan National Army (ANA) Trust Fund ..................... 60 000 000

Totale utgifter 60 984 876 000

I n n t e k t e r4700 Forsvarsdepartementet

1 Driftsinntekter .............................................................................................. 40 856 0004710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1 Driftsinntekter .............................................................................................. 3 954 288 00047 Salg av eiendom ........................................................................................... 270 475 000

4720 Felleskapasiteter i Forsvaret1 Driftsinntekter .............................................................................................. 404 358 000

4731 Hæren1 Driftsinntekter .............................................................................................. 93 538 000

4732 Sjøforsvaret1 Driftsinntekter .............................................................................................. 56 020 000


53Innst. 7 S – 2019–2020

IIMerinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan benytte alle merinntekter til å overskride enhverutgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet, med følgende unntak:a. Inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som grunnlag for overskridelse. b. Inntekter ved salg av større materiell kan benyttes med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen under kap.

1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og be-rører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiav-gift.


IIIBestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan: 1. foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar

ikke overstiger følgende beløp:

4733 Luftforsvaret1 Driftsinntekter .............................................................................................. 111 532 000

4734 Heimevernet1 Driftsinntekter .............................................................................................. 21 626 000

4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold1 Driftsinntekter .............................................................................................. 33 979 00048 Fellesfinansierte investeringer, inntekter ......................................... 350 036 000

4790 Kystvakten1 Driftsinntekter .............................................................................................. 1 158 000

4791 Redningshelikoptertjenesten1 Driftsinntekter .............................................................................................. 774 340 000

4792 Norske styrker i utlandet1 Driftsinntekter .............................................................................................. 38 919 000

4799 Militære bøter86 Militære bøter ............................................................................................... 500 000

Totale inntekter 6 151 625 000

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme1700 Forsvarsdepartementet

1 Driftsutgifter 34 mill. kroner1720 Felleskapasiteter i Forsvaret

1 Driftsutgifter 2 187 mill. kroner1731 Hæren

1 Driftsutgifter 30 mill. kroner1732 Sjøforsvaret

1 Driftsutgifter 1 080 mill. kroner1733 Luftforsvaret

1 Driftsutgifter 1 500 mill. kroner1734 Heimevernet

1 Driftsutgifter 65 mill. kroner


54 Innst. 7 S – 2019–2020

2. gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha økonomiske forpliktelser på inntil 60 mill. kroner ut over detsom dekkes av egne avsetninger.

IV

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om økonomisk støtte ut over bevilg-ningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan trekke salgsomkostninger ved salg av materiellog fast eiendom fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under kap. 4760 Forsvarsmateriell og stør-re anskaffelser og vedlikehold, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, og kap. 4710 For-svarsbygg og nybygg og nyanlegg, post 47 Salg av eiendom.

VI

Personell

Stortinget samtykker i at:1. Forsvarsdepartementet i 2020 kan fastsette lengden på førstegangstjenesten, repetisjonstjenesten og heime-

vernstjenesten slik det går frem av Prop. 1 S (2019–2020).2. enheter oppsatt med frivillig heimevernspersonell kan overføres til forsvarsgrener og fellesinstitusjoner, og

benyttes i operasjoner i utlandet.

VII

Investeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan:1. starte opp nye investeringsprosjekter som er presentert i Prop. 1 S (2019–2020), innenfor de kostnadsrammer

som der er omtalt.2. endre tidligere godkjente prosjekter som anført i Prop. 1 S (2019–2020), herunder endrede kostnadsrammer.3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringsprosjekter med en kostnadsramme under 500 mill. kroner.4. starte opp og gjennomføre eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter (inkludert tilhørende innredning) med en

kostnadsramme under 200 mill. kroner.

1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold1 Driftsutgifter 1 100 mill. kroner44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel 80 mill. kroner45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 65 000 mill. kroner48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel 165 mill. kroner

1761 Nye kampfly med baseløsning45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 39 600 mill. kroner

1790 Kystvakten1 Driftsutgifter 1 910 mill. kroner

1791 Redningshelikoptertjenesten1 Driftsutgifter 60 mill. kroner

1792 Norske styrker i utlandet1 Driftsutgifter 25 mill. kroner

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme1700 Forsvarsdepartementet

73 Forskning og utvikling 68 mill. kroner

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

55Innst. 7 S – 2019–2020

5. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost, hhv. post 44, 45, 47 og 48 fritt mellom formål, bygg- og eien-domskategorier, anskaffelser og prosjekter som presentert i Prop. 1 S (2019–2020).

6. gjennomføre konsept- og definisjonsfasen av planlagte materiellanskaffelser.7. igangsette planlegging og prosjektering av eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter (inkludert tilhørende innred-

ning) innenfor rammen av bevilgningen på de respektive poster.8. inkludere gjennomføringskostnader i eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter på post 47.

VIIIFullmakter vedrørende fast eiendom

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan:1. avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris når det ikke foreligger annet statlig behov for eiendommen.

Eiendommene skal normalt legges ut for salg i markedet, men kan selges direkte til fylkeskommuner eller kom-muner til markedspris, innenfor EØS-avtalens bestemmelser. Dersom eiendommene er aktuelle for frilufts- ellerkulturformål kan de selges på samme vilkår til Statskog SF hvis ikke fylkeskommuner eller kommuner ønsker åkjøpe eiendommene. Likeledes kan eiendommer som er nødvendige for å oppfylle samfunnets målsetting om åopprettholde en selvfinansiert sivil luftfart, selges direkte til Avinor AS. Dette gjelder følgende eiendomskatego-rier:a. rullebaner, taksebaner med tilhørende sikkerhetsområder, flyoppstillingsplasser og andre arealer og infra-

struktur for flyoperasjonerb. terminal innrettet mot det service- og tjenestebehov som forbrukere og myndigheter har bruk forc. områder for kollektiv og privat tilbringertjenested. kontorer og lignendee. eiendommer for fremtidig utbygging.

2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige grunnerforeligger.

IXTidspunkt for belastning av utgiftsbevilgninger

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan belaste utgiftsbevilgninger for bestillinger gjen-nom NSPA (NATO Support and Procurement Agency), andre internasjonale organisasjoner eller andre landsmyndigheter fra det tidspunkt materiell blir bestilt, selv om levering først skjer senere i budsjettåret eller i et et-terfølgende budsjettår.

XKjøp/innløsning av boliger med fellesgjeld

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet gjennom Forsvarsbygg i 2020 kan kjøpe/innløse boligermed fellesgjeld, slik at samlet gjeld knyttet til eierskap av slike boliger ikke overstiger 100 mill. kroner.

XIHovemoen leir

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet kan videreføre Hovemoen leir tilpasset Forsvarets organi-sasjon og struktur.

XIIOppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 86, 5. desember 2017 og nr. 87, 5. desember 2017 oppheves.

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 5. desember 2019

Anniken Huitfeldtleder

Per-Willy Amundsenordf. for kap. 480, 1361, 1733, 4361 og 4733

Jette F. Christensenordf. for kap. 42, 141 og 144

Hårek Elvenesordf. for kap. 163, 1731, 1760, 4731 og 4760

Knut Arild Hareideordf. for kap. 150, 172, 1710 og 4710

Trond Hellelandordf. for kap. 118 og 4799

Martin Kolbergordf. for kap. 140, 141, 144 og 1761

Hans Andreas Limiordf. for kap. 162, 1792 og 4792

Audun Lysbakkenordf. for kap. 159, 1790 og 4790

Marianne Marthinsenordf. for kap. 116, 117, 1723 og 4723

Liv Signe Navarseteordf. for kap. 170, 179, 1734 og 4734

Abid Q. Rajaordf. for kap. 161, 1791 og 4792

Ingjerd Schouordf. for kap. 151, 171, 1700 og 4700

Jonas Gahr Støreordf. for kap. 100, 115 og 3100

Michael Tetzschnerordf. for kap. 152, 160, 1732 og 4732

Christian Tybring-Gjeddeordf. for kap. 103. 104, 1720 og 4720

Documents

Innst. 7 S...Innst. 7 S (2019–2020) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2019–2020) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger