Innst. 8 S...2 Innst. 8 S – 2019–2020 2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9) 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9 Oversikten nedenfor

Innst. 8 S(2019–2020)

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2020, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet

og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Prop. 1 S (2019–2020)

BERIKTIGET

Innhold

Side1. Innledning.............................................................................................................................................................................................. 1

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9) ....................................................................................................... 22.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9 ................................................ 22.2 Rammevedtak område 9......................................................................................................................................... 82.3 Generelle merknader ............................................................................................................................................... 82.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ..................................................................... 82.3.2 Arbeiderpartiet ........................................................................................................................................................... 92.3.3 Senterpartiet ................................................................................................................................................................ 92.3.4 Sosialistisk Venstreparti.......................................................................................................................................... 102.3.5 Oversikt over fraksjonenes bevilgninger under rammeområde 9 ....................................................... 112.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og -poster under rammeområde 9....... 142.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet .................................................................................................. 142.4.2 Kap. 902 Justervesenet............................................................................................................................................. 172.4.3 Kap. 903 Norsk akkreditering............................................................................................................................... 172.4.4 Kap. 904 Brønnøysundregistrene ....................................................................................................................... 172.4.5 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene..................................................................................................................... 182.4.6 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU) ....................................................................................... 182.4.7 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) .............. 182.4.8 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering................................................................................................. 192.4.9 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk...................................................................................................... 192.4.10 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet ................................................................................................................................ 202.4.11 Kap. 911 Konkurransetilsynet.............................................................................................................................. 202.4.12 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet.................................................................................................................. 212.4.13 Kap. 915 Regelrådet................................................................................................................................................... 212.4.14 Kap. 922 Romvirksomhet....................................................................................................................................... 222.4.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer ............................................................. 232.4.16 Kap. 929 Institutt for energiteknikk (IFE)........................................................................................................ 232.4.17 Kap. 930 Design- og arkitektur Norge (DOGA) ............................................................................................. 242.4.18 Kap. 935 Patentstyret ............................................................................................................................................... 242.4.19 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter .................................................................................... 242.4.20 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak.................................................................................................................. 242.4.21 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap .......................................................................................................... 242.4.22 Kap. 1473 Kings Bay AS (Klima- og miljødepartementet) ....................................................................... 252.4.23 Kap. 2421 Innovasjon Norge ................................................................................................................................ 252.4.24 Kap. 2426 Siva SF........................................................................................................................................................ 292.4.25 Kap. 2429 Eksportkredittordningen.................................................................................................................. 302.4.26 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) ............................................................................ 30

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10) .................................................................................................... 313.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10 ............................................... 313.2 Rammevedtak rammeområde 10....................................................................................................................... 323.3 Generelle merknader ............................................................................................................................................... 323.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ..................................................................... 323.3.2 Arbeiderpartiet ........................................................................................................................................................... 333.3.3 Senterpartiet ................................................................................................................................................................ 333.3.4 Sosialistisk Venstreparti.......................................................................................................................................... 333.3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10 ................................ 353.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 10 ...... 363.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet.................................................................................................................................. 36

Side3.4.2 Kap. 919 Diverse fiskeriformål ............................................................................................................................. 37

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11) .................................................................................................... 394.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11 ............................................... 394.2 Rammevedtak rammeområde 11....................................................................................................................... 424.3 Generelle merknader ............................................................................................................................................... 424.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ..................................................................... 424.3.2 Arbeiderpartiet ........................................................................................................................................................... 424.3.3 Senterpartiet ................................................................................................................................................................ 434.3.4 Sosialistisk Venstreparti.......................................................................................................................................... 434.3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11 ................................ 454.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 11 ...... 474.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet................................................................................................ 474.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet .................................................. 484.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet .............................................................................................................................................. 484.4.4 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m. ................................................................................................................ 494.4.5 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m. ......................................................................................................... 494.4.6 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer........................................................................... 504.4.7 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m. ... 504.4.8 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m. ......................... 504.4.9 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet....................................................................................................................... 504.4.10 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger ................................................................................................................ 524.4.11 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket ..................................................................... 524.4.12 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m........................................................................... 544.4.13 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m........................................................................... 544.4.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen ...................................................................................... 544.4.15 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn ................................ 55

5. Oppfølgning av anmodnings- og utredningsvedtak .......................................................................................................... 555.1 Nærings- og fiskeridepartementet ..................................................................................................................... 555.1.1 2017–2018 vedtak nr. 151 Fremdrift og vurdering av bevilgningsbehov for

Andøya Space Center ............................................................................................................................................... 575.1.2 2017–2018 vedtak nr. 607 Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs

forskningsmidler........................................................................................................................................................ 575.1.3 2017–2018 vedtak nr. 767 Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat-

og dagligvaremarkedet ............................................................................................................................................ 575.1.4 2017–2018 vedtak nr. 769 Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten................ 575.1.5 2016–2017 vedtak nr. 92 Romstrategi............................................................................................................... 585.1.6 2016–2017 vedtak nr. 93 Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet......................... 585.1.7 2016–2017 vedtak nr. 108 pkt. 37 Gjennomgang av tilgang på venture-kapital i Norge............ 585.1.8 2016–2017 vedtak nr. 119 Ungdomsfiskeordningen ................................................................................. 585.1.9 2016–2017 vedtak nr. 121 Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk ................ 585.1.10 2016–2017 vedtak nr. 123 Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk ................ 595.1.11 2016–2017 vedtak nr. 720 Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong .............................. 595.1.12 2016–2017 vedtak nr. 857 Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk............. 595.1.13 2016–2017 vedtak nr. 1101 Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og

på norsk sokkel. .......................................................................................................................................................... 595.1.14 2015–2016 vedtak nr. 219 Romstrategi ............................................................................................................ 595.1.15 2015–2016 vedtak nr. 508 Innlands oppdrettsfiskvirksomhet .............................................................. 595.1.16 2015–2016 vedtak nr. 574 Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning ............ 595.1.17 2015–2016 vedtak nr. 575 Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen....................... 595.1.18 2013–2014 vedtak nr. 496 Informasjon om eiere av aksjeselskaper.................................................... 60

Side5.2 Landbruks- og matdepartementet ..................................................................................................................... 605.2.1 2017–2018 vedtak nr. 445 Etablering av nasjonale beredskapslager av korn ................................ 60

6. Andre merknader ............................................................................................................................................................................... 61

7. Forslag fra mindretall ........................................................................................................................................................................ 61

8. Komiteens tilråding ........................................................................................................................................................................... 63

Innst. 8 S(2019–2020)

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Prop. 1 S (2019–2020)

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgningerpå statsbudsjettet for 2020, kapitler underNærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljø-departementet og Landbruks- og matdepartemen-tet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Til Stortinget

1. InnledningK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t , Å s u n n Ly n g e d a l , C e c i l i e M y r s e t h ,N i l s K r i s t e n S a n d t r ø e n o g Te r j e A a s l a n d ,f r a H ø y r e , M a r g u n n E b b e s e n , L i n d a C .H o f s t a d H e l l e l a n d , K å r s t e i n E i d e m L ø v a a so g To m - C h r i s t e r N i l s e n , f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , M o r t e n Ø r s a l J o h a n s e n o g B e n g tR u n e S t r i f e l d t , f r a S e n t e r p a r t i e t , G e i rA d e l s t e n I v e r s e n o g l e d e r e n G e i r P o l l e s t a d ,f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , To r g e i r K n a gF y l k e s n e s , f r a Ve n s t r e , A n d r é N . S k j e l s t a d ,o g f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S t e i n a r R e i t e n ,viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomi-teenes behandling av statsbudsjettet.

K o m i t e e n viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S(2019–2020) Statsbudsjettet 7. oktober 2019, og Prop. 1S Tillegg 1 og 2 (2019–2020) 8. november 2019.

K o m i t e e n har ved Stortingets vedtak 15. oktober2019 blitt tildelt kapitler og romertallsvedtak i Prop. 1 S(2019–2020), jf. Innst. 1 S (2019–2020).

K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslagom bevilgninger på statsbudsjettet for 2020 under de

rammer og kapitler som er fordelt til komiteen, jf. Innst.1 S (2019–2020).

Følgende rammeområder er behandlet av nærings-komiteen: – Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt nærings-

komiteen under Nærings- og fiskeridepartementetog Klima- og miljødepartementet.

– Rammeområde 10: Kapitlene som er tildeltnæringskomiteen under Nærings- og fiskeridepar-tementet.

– Rammeområde 11: Kapitlene som er tildeltnæringskomiteen under Landbruks- og matdepar-tementet.

K o m i t e e n viser til behandlingen av Innst. 2 S(2019–2020) 27. november 2019, samt til de respektivemerknader i denne innstillingen. Ved Stortingets ved-tak 27. november 2019 er netto utgiftsramme for ram-meområde 9 fastsatt til 6 930 536 000 kroner, forrammeområde 10 fastsatt til 777 150 000 kroner, og forrammeområde 11 fastsatt til 19 589 000 000 kroner, jf.Innst. 2 S (2019–2020).

K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag tilbevilgning for kapitler og poster under rammeområde-ne 9, 10 og 11 der annet ikke fremkommer av de konkre-te merknadene i innstillingen.

K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag til ro-mertallsvedtak i rammeområdene 9, 10 og 11 der annetikke fremkommer av de konkrete merknadene i innstil-lingen.

2 Innst. 8 S – 2019–2020

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2019–2020) for rammeområde 9.90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9

Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2(2019–2020)

U t g i f t e rNærings- og fiskeridepartementet900 Nærings- og fiskeridepartementet

1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 436 511 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................................................... 57 150 00022 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres ................... 10 000 00031 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres ......................................... 248 000 00070 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .............................................. 38 750 00071 Miljøtiltak Raufoss.............................................................................................. 2 050 00072 Tilskudd til beredskapsordninger ................................................................ 3 900 00073 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge................................................ 30 750 00074 Tilskudd til Visit Svalbard AS.......................................................................... 3 050 00075 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres ...................................... 10 270 00076 Tilskudd til Standard Norge............................................................................ 34 550 00077 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres ...................................................... 13 000 00081 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling..................... 10 550 00083 Tilskudd til Senter for hav og Arktis ............................................................ 5 150 000

902 Justervesenet1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 124 200 00021 Spesielle driftsutgifter........................................................................................ 80 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................... 9 150 000

903 Norsk akkreditering1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 56 100 000

904 Brønnøysundregistrene1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 348 300 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................................................... 21 850 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................... 188 000 000

905 Norges geologiske undersøkelse1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 189 300 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................................................... 69 000 000

906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 60 000 00030 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres ........................................................ 7 000 00031 Miljøtiltak Løkken, kan overføres ................................................................. 7 500 000

907 Norsk nukleær dekommisjonering1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 49 950 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................................................... 177 000 00030 Opprydding Søve................................................................................................. 21 600 000

909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning .................... 2 173 300 000

3Innst. 8 S – 2019–2020

910 Sjøfartsdirektoratet1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 428 350 000

911 Konkurransetilsynet1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 120 850 000

912 Klagenemndssekretariatet1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 28 920 000

915 Regelrådet1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 11 200 000

922 Romvirksomhet50 Norsk Romsenter................................................................................................. 72 150 00070 Kontingent i European Space Agency (ESA) ............................................ 225 300 00071 Internasjonal romvirksomhet ....................................................................... 486 800 00072 Nasjonale følgemidler, kan overføres.......................................................... 21 500 00073 EUs romprogrammer......................................................................................... 415 600 00074 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres .......... 43 700 000

924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer70 Tilskudd ................................................................................................................... 6 850 000

929 Institutt for energiteknikk70 Tilskudd til drift av atomanlegg .................................................................... 328 150 00071 Tilskudd til sikring av atomanlegg ............................................................... 73 100 000

930 Design og arkitektur Norge70 Tilskudd ................................................................................................................... 65 000 000

935 Patentstyret1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 283 300 000

936 Klagenemnda for industrielle rettigheter1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 8 150 000

940 Internasjonaliseringstiltak21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................................................... 10 500 00073 Støtte ved kapitalvareeksport ........................................................................ 48 900 000

950 Forvaltning av statlig eierskap21 Spesielle driftsutgifter........................................................................................ 22 800 00052 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS........................................... 245 000 00054 Risikokapital, Investinor AS............................................................................ 50 000 000

Klima- og miljødepartementet1473 Kings Bay AS

70 Tilskudd ................................................................................................................... 34 893 000Statsbankene2421 Innovasjon Norge

50 Innovasjon – prosjekter, fond ........................................................................ 495 000 00070 Basiskostnader...................................................................................................... 169 450 00071 Innovative næringsmiljøer, kan overføres ................................................ 97 450 00072 Innovasjonskontrakter, kan overføres ........................................................ 328 750 00074 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres ............................... 480 000 00076 Miljøteknologi, kan overføres ........................................................................ 565 500 00078 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond ...................... 3 400 00080 Næringstiltak på Svalbard ............................................................................... 2 000 000

2426 Siva SF70 Tilskudd ................................................................................................................... 37 200 00071 Tilskudd til testfasiliteter.................................................................................. 100 000 000

2429 Eksportkredittordningen70 Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS.......................................................... 118 200 000


4 Innst. 8 S – 2019–2020

71 Viderefakturerte utgifter .................................................................................. 200 000Statens forretningsdrift2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

24 Driftsresultat.......................................................................................................... 01 Driftsinntekter .................................................................................................. -203 000 0002 Driftsutgifter, overslagsbevilgning............................................................. 203 000 000Sum utgifter rammeområde 9 9 834 174 000

I n n t e k t e rInntekter under departementene3900 Nærings- og fiskeridepartementet

1 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter..... 188 0002 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter ...... 5 900 00086 Tvangsmulkt .......................................................................................................... 10 000

3902 Justervesenet1 Gebyrinntekter..................................................................................................... 25 550 0003 Inntekter fra salg av tjenester ......................................................................... 24 650 0004 Oppdragsinntekter ............................................................................................. 80 00086 Overtredelsesgebyr............................................................................................. 50 000

3903 Norsk akkreditering1 Gebyrinntekter og andre inntekter ............................................................. 50 450 000

3904 Brønnøysundregistrene1 Gebyrinntekter..................................................................................................... 507 850 0002 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter .............................. 31 350 000

3905 Norges geologiske undersøkelse3 Oppdragsinntekter og andre inntekter ..................................................... 71 000 000


1 Leie av bergrettigheter og eiendommer .................................................... 100 0002 Behandlingsgebyrer ........................................................................................... 800 00086 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt............................................................ 1 000 000

3907 Norsk nukleær dekommisjonering1 Innbetaling fra stiftelsen IFEs dekommisjoneringsfond.................... 36 400 000

3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk1 Tilbakeføring av tilskudd ................................................................................. 5 000 000

3910 Sjøfartsdirektoratet1 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR.................................. 217 800 0002 Maritime personellsertifikater ...................................................................... 14 700 0003 Diverse inntekter ................................................................................................. 425 0004 Gebyrer for skip i NIS......................................................................................... 54 600 00086 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt............................................................ 4 800 000

3911 Konkurransetilsynet3 Refusjoner og andre inntekter ....................................................................... 200 00086 Lovbruddsgebyr ................................................................................................... 100 000

3912 Klagenemndssekretariatet1 Klagegebyr.............................................................................................................. 1 150 0002 Refusjoner og andre inntekter ....................................................................... 200 00087 Overtredelsesgebyr............................................................................................. 100 000

3935 Patentstyret1 Inntekter av informasjonstjenester............................................................. 4 700 0002 Inntekter knyttet til NPI................................................................................... 5 100 000


5Innst. 8 S – 2019–2020

II

MerinntektsfullmakterStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skalogså dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, ogberører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige for-

valtningsorganene som inngår i nettoordningen formerverdiavgift.

3 Gebyrer immaterielle rettigheter ................................................................. 96 300 0004 Ymse inntekter...................................................................................................... 4 100 000

3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter1 Gebyrer .................................................................................................................... 735 000

3950 Forvaltning av statlig eierskap51 Tilbakeføring av tapsavsetning for egenkapitalinnskudd til Store

Norske Spitsbergen Kulkompani AS........................................................... 7 000 0005325 Innovasjon Norge

50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning ...................... 5 000 00070 Låneprovisjoner................................................................................................... 65 000 000

5326 Siva SF70 Låne- og garantiprovisjoner............................................................................ 7 000 000

5329 Eksportkredittordningen70 Gebyrer m.m.......................................................................................................... 20 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning...................................... 14 500 00072 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland ................ 2 000 000

Renter og utbytte mv.5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

80 Renter ....................................................................................................................... 3 200 0005613 Renter fra Siva SF

80 Renter ....................................................................................................................... 15 550 0005629 Renter fra eksportkredittordningen

80 Renter ....................................................................................................................... 1 600 000 000Sum inntekter rammeområde 9 2 904 638 000Netto rammeområde 9 6 929 536 000

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 900 post 1 kap. 3900 post 1kap. 900 post 21 kap. 3900 post 2kap. 902 post 1 kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75kap. 902 post 21 kap. 3902 post 4kap. 903 post 1 kap. 3903 post 1kap. 904 post 1 kap. 3904 post 2kap. 904 post 21 kap. 3904 post 2kap. 905 post 21 kap. 3905 post 3kap. 910 post 1 kap. 3910 post 3kap. 912 post 1 kap. 3912 post 1kap. 935 post 1 kap. 3935 post 4


6 Innst. 8 S – 2019–2020

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tasmed i beregningen av overføring av ubrukt bevilgningtil neste år.

III

Fullmakt til å overskrideStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepar-

tementet i 2020 kan:1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings-

og fiskeridepartementet, post 71 MiljøtiltakRaufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantirammepå 168 mill. kroner.

2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltningav statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, tildekning av meglerhonorarer og utgifter til fagligbistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andreendringer som kan få betydning for eierstrukturen iselskapene.

3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norgesgeologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsut-gifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsin-stituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsut-gifter i forbindelse med gjennomføringen avbestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kon-traktsfestede innbetalinger til disse prosjekteneunder henholdsvis kap. 3905 Norges geologiskeundersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andreinntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforsk-ningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdrags-inntekter. Ved beregning av beløp som kan overfø-res til 2021 under de nevnte utgiftsbevilgninger,skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekterregnes med, samt eventuell inndekning av foregå-ende års overskridelse på posten.

IV

TilsagnsfullmakterStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikkeoverstiger følgende beløp:

2. gi tilsagn om tilskudd på 245,1 mill. euro i tillegg tileksisterende bevilgning, for å delta i de frivilligeprogrammene til Den europeiske romorganisasjo-nen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammeltansvar skal likevel ikke overstige 290,1 mill. euro.

V

BestillingsfullmaktStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepar-

tementet i 2020 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilg-ning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet,post 21 Spesielle driftsutgifter.

VI

GarantifullmakterStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepar-

tementet i 2020 kan gi:1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye

garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realin-vesteringer og driftskapital, men slik at total ramme

for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 414 mill.kroner.

2. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gitilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nyegarantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kro-ner ved eksport til og investeringer i utlandet innen-for Alminnelig garantiordning og inkludert Gam-mel alminnelig ordning.

3. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gitilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nyegarantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kronerved eksport til og investeringer i utviklingsland,samt innenfor en øvre rammebegrensning på syvganger det til enhver tid innestående beløp på ord-ningens grunnfond.

4. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gitilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nyetilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner vedbyggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

5. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gitilsagn om nye garantier innenfor en ramme på20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktigekraftkontrakter i kraftintensiv industri.

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme2421 Innovasjon Norge

72 Innovasjonskontrakter 400 mill. kroner76 Miljøteknologi 750 mill. kroner

7Innst. 8 S – 2019–2020

6. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gitilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nyegarantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kronerved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipeneskal brukes i Norge.

VII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilg-ning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepar-tementet i 2020 kan inngå standardavtaler for leie avgrunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med ga-rantier overfor långiver som har pant i bygg som står påstatens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersomstaten sier opp avtalen eller nekter overføring av leie-rett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses opp-ad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalingerknyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Låne-sikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard,innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfellerStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepar-

tementet i 2020 kan:1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg

om dekning av forsikringsansvar for inntil80 000 000 euro overfor tredjeperson for institut-tets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr.28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

2. inngå avtaler om forsikringsansvar under bered-skapsordningen for statlig varekrigsforsikringinnenfor en totalramme for nye tilsagn og gammeltansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

UtlånsfullmakterStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepar-

tementet i 2020 kan:1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye

landsdekkende innovasjonslån innenfor en rammepå 1 400 mill. kroner.

2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nyelån under lavrisikolåneordningen innenfor enramme på 2 500 mill. kroner.

3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagnom lån i tråd med selskapets og eksportkredittord-ningens formål uten en øvre ramme.

X

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtil-tak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepar-tementet i 2020 kan:1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for

inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagtemiljøtiltak på Løkken.

2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret forinntil 212 mill. kroner til gjennomføring av pålagtemiljøtiltak i Lunckefjell og Svea.

XI

Fullmakt til å bortfesteStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepar-

tementet i 2020 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendom-mer til museale formål vederlagsfritt.

XII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjonerStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepar-

tementet i 2020 kan gi Garantiinstituttet for eksportkre-ditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjo-ner med formål å få dekning for krav i misligholds- oggjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIII

Endring i statlige eierposterStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepar-

tementet i 2020 gjennom salg av aksjer eller gjennomandre transaksjoner kan:1. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.2. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller del-

vis.3. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.5. redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot 34 pro-

sent.

XIV

Salgs- og avviklingsfullmakt GIEK Kredittforsikring ASStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepar-

tementet i 2020 gjennom salg av aksjer eller gjennomandre transaksjoner kan redusere eierskapet i GIEK Kre-dittforsikring AS helt eller delvis. Alternativt kan Næ-rings- og fiskeridepartementet avvikle GIEK Kredittfor-sikring AS.

8 Innst. 8 S – 2019–2020

XV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostnin-ger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepar-tementet i 2020 kan avhende ikke-aktive gruveeien-dommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kantrekkes fra salgsinntektene før det overskytende inn-tektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskerideparte-mentet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XVI

Endring av forvalter av statlig kapital i såkornfondStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepar-

tementet i 2020 kan overføre forvaltningen av statlig ka-pital i såkornfond fra Innovasjon Norge til Investinor ASunder kontogruppe 63 Utlån og utestående fordringer istatens kapitalregnskap.

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2019 er net-to utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til6 930 536 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kriste-lig Folkeparti

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til regjeringens forslag tilstatsbudsjett for 2020, (Prop. 1 S (2019–2020)), og nasjo-nalbudsjettet for 2020, Meld. St. 1 (2019–2020), og er for-nøyd med at regjeringen leverer et stødig budsjett somtar sikte på økt verdiskaping og bedre konkurransekraft.

F l e r t a l l e t registrerer at det går godt i norsk øko-nomi, med 50 000 flere personer i jobb. Fire av fem nyejobber er i privat sektor. Den registrerte arbeidsledighe-ten har ikke vært lavere på 10 år. F l e r t a l l e t menerbudsjettet er godt tilpasset situasjonen i norsk økono-mi.

F l e r t a l l e t mener budsjettet treffer godt på regje-ringens mål for nærings- og fiskeripolitikken, som erstørst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomiinnenfor bærekraftige rammer. F l e r t a l l e t viser til atregjeringen fører en fremtidsrettet nærings- og fiske-ripolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst iprivat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstillingav norsk næringsliv. Derfor er f l e r t a l l e t opptatt av atregjeringen prioriterer gode generelle rammevilkår oget effektivt skattesystem som stimulerer til bedriftseta-bleringer og norsk privat eierskap.

F l e r t a l l e t vil understreke at det er jobbskaping iprivat sektor som er grunnlaget for et bærekraftig vel-ferdssamfunn.

Av budsjettprioriteringene er f l e r t a l l e t fornøydmed regjeringens satsing på forskning og innovasjon,gjennom økning i Skattefunn, prioritering av de tek-nisk-industrielle instituttene, samt en økning i ramme-ne til Innovasjon Norges innovasjonslåneordning.

F l e r t a l l e t merker seg også at regjeringen foreslårå bevilge 55 mill. kroner til forprosjektering av OceanSpace Laboratories, og er enige med regjeringen om vik-tigheten av å realisere Ocean Space Laboratories somden viktigste nasjonale kunnskapsinvesteringen forframtidig verdiskaping i havnæringene.

Regjeringen legger opp til økte klimainvesteringer idette budsjettet, og f l e r t a l l e t er fornøyd med at regje-ringen foreslår å tilføre 700 mill. friske kroner til NysnøKlimainvesteringer i 2020. Dette innebærer nesten endobling av kapitalen i selskapet.

F l e r t a l l e t vil understreke at gode økonomiske ti-der, koblet med en usikker internasjonal situasjon, gjørdet viktig å fortsette regjeringens satsing på gode gene-relle rammevilkår, målrettede kapital- og tilskuddsord-ninger og et effektivt og ubyråkratisk regelverk. F l e r -t a l l e t vil fremheve at det vil bidra til å bedre norsk in-ternasjonal konkurransekraft og sikre dagens høye sys-selsettingsnivå.

F l e r t a l l e t viser til at norsk næringsliv er i omstil-ling, og at det viktigste bidraget til å lykkes med omstil-ling er å skape rammevilkår som gir næringslivet bestmulig evne til å møte endringer.

F l e r t a l l e t mener at skatte- og avgiftssystemet re-presenterer en viktig del av de samlede rammebetingel-sene som er av betydning for næringslivets omstillings-evne. Spesielt måten private virksomheter og eiere avprivate virksomheter blir beskattet på med hensyn tiloverskudd, utbytte og eierskap, har betydning for nor-ske bedrifters konkurranseevne over tid. F l e r t a l l e t vi-ser til at regjeringen har redusert selskapsskattesatsenfra 28 til 22 pst. i perioden 2013 til 2019, og at dette harvært viktig og riktig for å styrke norsk næringsliv.

F l e r t a l l e t kjenner til at en del oppstartsbedriftermener at det er krevende å lykkes med videreutviklingog vekst i Norge, og at bruk av opsjoner i mange tilfellerkan avhjelpe mangel på nødvendig kapital og kompe-tanse. Det vises til at Kapitaltilgangsutvalget anbefalteat ordningen med utsatt beskatning av opsjoner gjøresvesentlig mer attraktiv. F l e r t a l l e t merker seg at regje-ringens forslag til statsbudsjett utvider opsjonsordnin-gen til å omfatte selskap som har maksimalt 12 ansatte,og øker opsjonsfordelen per ansatt fra 500 000 kroner til1 mill. kroner, og støtter dette. F l e r t a l l e t mener regje-ringen bør vurdere hvordan opsjonsordningen kan jus-teres for at den skal bli relevant for enda flere oppstarts-bedrifter.

F l e r t a l l e t mener at formueskatten på arbeiden-de kapital er til hinder for omstillingen av næringslivet,og viser til at utvalget som har utredet næringslivets ka-

9Innst. 8 S – 2019–2020

pitaltilgang (NOU 2018:5), anbefaler at skatten avviklesog eventuelt erstattes med andre skatter som har min-dre negative effekter på næringslivets tilgang på finansi-ering. F l e r t a l l e t finner det riktig å understreke at for-mueskatten på arbeidende kapital også representereren ulempe for mange små og mellomstore bedrifterinnenfor ulike bransjer, og at det er av stor betydning fornorsk næringsliv at de skattemotiverte insentivene fornorsk privat eierskap styrkes kraftig i årene som kom-mer.

2.3.2 Arbeiderpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t vil føre en aktiv, forutsigbar og langsiktig næ-ringspolitikk hvor hele landets ressurser utnyttesinnenfor bærekraftige rammer, til fordel for verdiska-ping og trygge framtidsrettede arbeidsplasser. Klimaut-fordringene, globalisering og raskere teknologiskeendringer setter rammene for framtidas verdiskaping. Imøte med disse endringene er det behov for en aktivnæringspolitikk hvor staten er en aktiv tilrettelegger ogpartner for næringslivet. Dette må følges av en arbeids-livspolitikk som sikrer rettferdig omstilling, trygge ar-beidsplasser og et seriøst arbeidsliv. D i s s e m e d l e m -m e r vil satse på og videreutvikle de sterke nærings- ogkompetansemiljøene vi har rundt om i hele landet. Vimener staten fortsatt skal være en stor eier i strategiskviktige deler av norsk næringsliv, og mener dette må ut-vikles og forsterkes i omstillingen av norsk økonomi.Som eier skal staten være aktiv, langsiktig, profesjonellog forutsigbar.

D i s s e m e d l e m m e r mener det må satses mer påå kombinere jobbskaping og industri/næringsutviklingmed klimakutt. Naturressurser, i kombinasjon med nyteknologi, høy kompetanse og en aktiv politikk for åmøte klimamålene, gir store muligheter for framtiden.Gjennom det næringspolitiske virkemiddelapparatetskal det legges til rette for innovasjon og nyetableringer.Regjeringen svekker flere viktige næringstiltak på nesteårs budsjett. D i s s e m e d l e m m e r foreslår å forsterkeflere av disse tiltakene, blant annet miljøteknologiord-ningen, for å gjøre det enklere å implementere og ut-vikle ny teknologi.

Norge er en stor sjøfartsnasjon med en komplettmaritim næringsklynge. I overgangen til mer klima- ogmiljøvennlig skipsfart representerer kompetansemiljø-ene innenfor våre maritime næringer et konkurranse-fortrinn som d i s s e m e d l e m m e r vil bygge videre på.Vi har i dag en nærskipsfartflåte som trenger fornyelsefor å kunne møte nye og strengere klimakrav. For å sti-mulere til en slik fornyelse på flere områder foreslås detblant annet å gjeninnføre kondemneringsordningenfor skip. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig åsikre rekruttering av norske sjøfolk, og mener norskelønns- og arbeidsvilkår er et viktig grunnlag for en slik

utvikling. D i s s e m e d l e m m e r ser det som en selvføl-ge for utviklingen av havnasjonen Norge at det innføreskrav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkelog i norsk farvann.

D i s s e m e d l e m m e r mener det må satses mer påhavvind, og mener målet er å legge til rette for teknolo-giutvikling og utviklingen av en sterk norsk leverandør-industri innenfor spesielt flytende havvind. Av det tota-le potensialet for havvind er det anslått at hele 80 pst. vilmåtte være flytende, noe som gir store muligheter for ennorsk leverandørindustri. Det må også vurderes hvor-dan hydrogen kan utnyttes som en viktig energibærer.En satsing må omfatte både utvikling av hydrogen somlager for ikke-regulerbar kraft, og i omdannelsen fra na-turgass til hydrogen. Karbonfangst og -lagring (CCS) erdet enkelttiltaket som sterkest vil prege industriens mu-ligheter for å innpasse seg lavutslippskravene som vilkomme.

D i s s e m e d l e m m e r vil bygge videre på de ulikefortrinnene vi har over hele landet for å skape arbeids-plasser. Næringsklyngene rundt omkring i landet er vik-tige omstillingsmotorer som det må satses på. Arbeider-partiet går derfor imot regjeringens forslag til kutt iklyngeprogrammet, og vi vil også styrke Siva, som spilleren viktig rolle med å tilrettelegge for nærings- og indus-triutvikling over hele landet.

D i s s e m e d l e m m e r vil ha en strategisk satsingpå reiselivet, hvor målet er å øke verdiskapingen innen-for bærekraftige rammer og utvikle flere helårs arbeids-plasser, noe som har stor betydning for sysselsetting,spesielt i distriktene. D i s s e m e d l e m m e r vil ikkestøtte regjeringens foreslåtte kutt på 51,5 mill. kroner ibevilgningen til reiselivssatsingen i Innovasjon Norge.

D i s s e m e d l e m m e r mener offentlige nye inn-kjøp i større grad må oppfylle viktige mål om innova-sjon, miljø- og klimaforbedringer og et seriøst arbeids-liv. Vi foreslår derfor en sterkere ordning for risikoav-lastning for innovative offentlige innkjøp.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker også å støtte opp un-der vekstmulighetene for norsk helseindustri og viser tilsatsingene i Innst. 48 S (2019–2020).

2.3.3 Senterpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t ønsker en næringspolitikk som bygger opp undernæringer der Norge allerede er sterkt, og næringer sombygger på bruk av naturressurser. Senterpartiets målmed næringspolitikken er å sikre og skape nye bedrifterog arbeidsplasser i hele Norge.

Senterpartiet ønsker en næringspolitikk som er brafor arbeidsplassene, verdiskapingen og miljøet. Politikksom kutter utslipp i Norge ved å flytte arbeidsplasser,verdiskaping og utslipp ut av landet, er både en dårlignæringspolitikk og en dårlig klimapolitikk.

10 Innst. 8 S – 2019–2020

D i s s e m e d l e m m e r viser til Senterpartiets alter-native statsbudsjett og konkrete merknader for partietssamlede næringspolitikk. Næringspolitikken til Senter-partiet er summen av en rekke ulike politikkområder,som for eksempel kommunepolitikken, samferdselspo-litikken og skattepolitikken.

2.3.4 Sosialistisk VenstrepartiK o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -

s t r e p a r t i viser til at Norge er på etterskudd for å nåsine internasjonale klimaforpliktelser, og at den grønneomstillingen av norsk næringsliv og industri går altforsakte. D e t t e m e d l e m mener derfor Norge trenger enGrønn Ny Deal som forener klima- og næringspolitik-ken for fremtidsrettet verdiskaping i Norge. Vi må byggenye næringer som ikke forurenser, samtidig som vi re-duserer våre klimagassutslipp dramatisk. Vår velferd,velstand og våre arbeidsplasser er avhengig av at vi kla-rer dette skiftet.

D e t t e m e d l e m mener at selv om utfordringen erformidabel, har Norge gode forutsetninger for å klareden: Vi har store naturressurser, et rikt hav, store skoger,god tilgang på energi og teknologi, og høykompetentearbeidere. D e t t e m e d l e m vil understreke at dersomvi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økono-mi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Vi måbåde øke satsingen i statsbudsjettet og vri de virkemid-lene vi har, fra forurensende til fornybare satsinger.

D e t t e m e d l e m mener Norge må satse hardereog mer aktivt på å bli en grønn industrinasjon, og samti-dig kutte satsingen på petroleum. D e t t e m e d l e m vi-ser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbud-sjett, hvor det foreslås å øke petroleumsskatten for å vriinvesteringer bort fra petroleum og senke avskriving avindustrimaskiner for å øke investeringsviljen i landin-dustrien. Det legges gjennom Forskningsrådet til rettefor at den verdensledende kompetansen og teknologieni petroleumsnæringen overføres til andre næringer, ogmidler til grønn forskning økes betraktelig. Romvirk-somheten, som er en viktig fremtidsnæring for Norge,styrkes.

D e t t e m e d l e m viser til at vi må kutte klimagass-utslipp så fort som mulig, og at det derfor er avgjørendeå forsterke de ordningene som kan bidra til dette. D e t -t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis alterna-tive statsbudsjett, hvor det foreslås en kraftig økning ibevilgningene til Enova, Miljøteknologiordningen ogNysnø for å bidra til betydelig raskere omstilling av næ-ringslivet og kutt av klimagassutslipp.

D e t t e m e d l e m mener fremtidens næringer måbygges på den norske høyproduktivitetsmodellen, somhar tjent oss godt til nå. D e t t e m e d l e m viser videretil at Norge er et havland og vil fortsette å være det ifremtiden. D e t t e m e d l e m mener derfor det er avgjø-rende å sørge for norske lønns- og arbeidsvilkår både pånorsk jord og i norske farvann, samt sikre arbeidsplasseri distriktene og kystsamfunnene. Videre trengs en statligeierskaps- og skattepolitikk som sørger for at verdiska-pingen i Norge kommer befolkningen i hele landet tilgode.

D e t t e m e d l e m mener Norge er i ferd med å bli ethøstingsland som sender råvarer ut av landet, heller ennå bruke ressursene for å skape arbeidsplasser hjemme.D e t t e m e d l e m mener Norge har store muligheter tilå utvikle en bioøkonomi hvor vi tar vare på, og videre-foredler, våre naturressurser. Det foreslås derfor en styr-ket satsing på bioøkonomi under Innovasjon Norge.

D e t t e m e d l e m mener regjeringen har ført enuansvarlig politikk som har ført til skrinlegging av Nor-ges klimamål for 2020. D e t t e m e d l e m mener regje-ringen er mer opptatt av å legge til rette for petroleums-næringen enn å vri eksisterende kompetanse og tekno-logi over til fremtidens næringer. Regjeringen fører ennæringspolitikk og økonomisk politikk som favorisererforurensing, eiendomsspekulasjon og uproduktive fi-nansielle aktiva, med svært uheldige miljø- og forde-lingskonsekvenser samt svekket finansiell stabilitet.

D e t t e m e d l e m viser til at det er stort uutnyttetpotensial i virkemidler for omstilling, og mener en nypolitisk kurs må stakes ut, der eksisterende virkemidlerinnrettes mot grønn omstilling og nye virkemidler tas ibruk for å fylle tomrommene. Bare slik kan vi oppnå eneffektiv bruk av samfunnets ressurser i tråd med sam-funnets mål om å bekjempe klimakrisen og sikre frem-tidens verdiskaping, arbeidsplasser og velferd i Norge.

11Innst. 8 S – 2019–2020

sjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

A Sp SV

36 511(0)

423 411(-13 100)

436 511(0)

57 150(0)

54 250(-2 900)

57 150(0)

1 000+1 000)

0(0)

0(0)

10 00010 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

7 300(+7 300)

24 200(0)

123 000(-1 200)

124 200(0)

68 30020 000)

368 300(+20 000)

369 300 (+21 000)

0(0)

0 (0)

0(0)

173 300(0)

2 208 300(+35 000)

2 173 300(0)

28 350(0)

424 050(-4 300)

428 350(0)

2.3.5 Oversikt over fraksjonenes bevilgninger under rammeområde 9I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 9, og de alternative budVenstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med

Kap. Post Formål Prop. 1 S med Til-legg 1 og 2

H, FrP, V og KrF

U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r )900 Nærings- og fiskeridepartementet

1 Driftsutgifter 436 511 436 511(0)

4

21 Spesielle driftsutgifter 57 150 57 150(0)

80 Gea Norvegica Geopark, Telemark 0 0(0) (

82 Nordsjøplan 0 0(0) (+

84 Anskaffelsesakademiet 0 0(0)

902 Justervesenet1 Driftsutgifter 124 200 124 200

(0)1

904 Brønnøysundregistrene1 Driftsutgifter 348 300 348 300

(0)3

(+905 Norges geologiske undersøkelse

80 Geoparker 0 3 000(+3 000)

909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 2 173 300 2 173 300

(0)2

910 Sjøfartsdirektoratet1 Driftsutgifter 428 350 428 350

(0)4

12Innst. 8 S – 2019–2020

20 850(0)

109 850(-11 000)

120 850(0)

3 200(-8 000)

3 000(-8 200)

3 200(-8 000)

86 800(0)

486 800(0)

586 800(+100 000)

65 000(0)

45 000(-20 000)

65 000(0)

45 000(0)

245 000(0)

630 000(+385 000)

50 000(0)

50 000(0)

67 500(+17 500)

40 00045 000)

645 000(+150 000)

591 000(+96 000)

12 45015 000)

97 450(0)

112 450(+15 000)

10 00030 000)

480 000(0)

480 000(0)

000 00034 500)

565 500(0)

1 265 500(+700 000)

2 000(0)

12 000(+10 000)

2 000(0)

A Sp SV

911 Konkurransetilsynet1 Driftsutgifter 120 850 120 850

(0)1

915 Regelrådet1 Driftsutgifter 11 200 11 200

(0)922 Romvirksomhet

71 Internasjonal romvirksomhet 486 800 486 800(0)

4

930 Design og arkitektur Norge70 Tilskudd 65 000 65 000

(0)950 Forvaltning av statlig eierskap

52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS 245 000 245 000(0)

2

54 Risikokapital, Investinor AS 50 000 50 000(0)

2421 Innovasjon Norge50 Innovasjon – prosjekter, fond 495 000 495 000

(0)6

(+171 Innovative næringsmiljøer 97 450 97 450

(0)1

(+74 Reiseliv, profilering og kompetanse 480 000 478 000

(-2 000)5

(+76 Miljøteknologi 565 500 565 500

(0)1

(+480 Næringstiltak på Svalbard 2 000 2 000

(0)


H, FrP, V og KrF

13Innst. 8 S – 2019–2020

45 00045 000)

100 000(0)

125 000(+25 000)

0(0)

0(0)

0(0)

526 67492 500)

9 988 474(+154 300)

11 192 974(+1 358 800)

904 638(0)

2 904 638(0)

2 904 638(0)

622 03692 500)

7 083 836(+154 300)

8 288 336(+1 358 800)

A Sp SV

2426 Siva SF71 Tilskudd til testfasiliteter 100 000 100 000

(0)1

(+24 Driftsresultat: 0 0

(0)Sum utgifter 9 834 174 9 835 174

(+1 000)10(+6

I n n t e k t e r ( i t u s e n k r o n e r )Sum inntekter 2 904 638 2 904 638

(0)2

Sum netto 6 929 536 6 930 536(+1 000)

7(+6


H, FrP, V og KrF

14 Innst. 8 S – 2019–2020

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettka-pitler og -poster under rammeområde 9

K o m i t e e n viser til behandlingen av Innst. 2 S(2019–2020) 27. november 2019. Det vises videre til par-tienes merknader i denne innstillingen.

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

K o m i t e e n viser til at departementets hoved-formål er å legge til rette for størst mulig samlet verdi-skapning i norsk økonomi innenfor bærekraftige ram-mer.

TESTANLEGG – AUTONOME LØSNINGER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det er næringsmessig interessantå utvikle flere ulike arenaer for testing av teknologiknyttet til autonome løsninger. Slike testanlegg kanvære aktuelt å etablere flere steder i landet.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å få opp-rettet ulike testarenaer for autonome løsninger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at prosjektet Tele-mark Ring, som er et samarbeidsprosjekt mellom ulikeaktører fra Vestfold, Buskerud og Telemark, vil kunneskape nærings- og kompetanseutvikling og bidra til ut-vikling av fremtidens autonome og bærekraftige mobi-litet. Kongsbergregionen er i dag et tyngdepunkt forhøyteknologisk næringsliv, og Telemark Ring vil byggeopp under og styrke dette. Telemark Ring vil tilby en na-sjonal test-, opplærings- og forskningsarena, kombinertmed et motorsportsanlegg.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser vi-dere til partiets alternative statsbudsjett, der detforeslås en bevilgning på 10 mill. kroner til etforskningssenter for næringsrettet digitalisering, somkan være et landslag innenfor viktige teknologiområdersom AI og autonome systemer, men også bidra til å løftede små og mellomstore bedriftene.

OPSJONSSKATTEORDNING FOR OPPSTARTSBEDRIFTER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i har merket seg kritikken fra oppstartsmiljø-et mot opsjonsskatteordningen for små oppstarts-bedrifter. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det mågjøres en gjennomgang av ordningen, i samarbeid medberørte parter, med sikte på å etablere en ordning somvil fungere godt. På denne bakgrunn fremmer d i s s em e d l e m m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå opsjons-skatteordningen for små oppstartsbedrifter, i samar-beid med berørte parter, med sikte på å få til en

opsjonsbeskatning som vil fungere godt for oppstarts-bedrifter.»

FOU INNEN HANDEL OG TJENESTEYTING

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det i 2018 for første gang ble lagtfrem en stortingsmelding om handelsnæringen, etter atStortinget hadde bedt om det. I meldingen ble det pektpå at næringen med sine 380 000 ansatte kun mottar 2pst. av midlene til næringsrettet forskning i regi avForskningsrådet. D i s s e m e d l e m m e r mener at detteunderstreker behovet for økt satsing på FoU innenforhandel og tradisjonell tjenesteyting, og at dette burdevært uttalt som et prioritert område i statsbudsjettet for2020. D i s s e m e d l e m m e r mener opprettelsen av eteget program for forsknings- og innovasjonsprosjekter ihandelsnæringen bør vurderes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser også til partiets alternative statsbudsjett,der det foreslås egne bransjeprogrammer for utsattebransjer, bl.a. for varehandelen. D i s s e m e d l e m m e rser det som viktig med satsing på kunnskap og ferdig-heter som er arbeidsnært, og som kan gi vanlige ar-beidstakere påfyll av relevant kompetanse i møte medomstillingen og nye behov i arbeids- og næringsliv.D i s s e m e d l e m m e r viser til partiets alternativestatsbudsjett, der det foreslås 45 mill. kroner til tre nyebransjeprogrammer rettet mot varehandel, transportog maritim kompetanse.

INNOVATIVE OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at offentlig sektors innkjøpsmakt eret avgjørende virkemiddel for å drive frem innovasjonog omstilling, særlig gjennom innovative offentlige an-skaffelser. D i s s e m e d l e m m e r mener Meld. St. 22(2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjo-nelle offentlige anskaffelser mangler ambisjoner og enkonkret tidsplan for å sørge for dette. D i s s e m e d -l e m m e r understreker at en mer målrettet bruk av of-fentlige anskaffelser kan føre til raske kutt i klimagassut-slipp, samt skape og stimulere markeder for fremtidensløsninger. Mange av de grønne alternativene finnes alle-rede i markedet, og det eneste som trengs, er at innkjø-perne vektlegger miljøkriterier i anbudene slik at detmest miljøvennlige produktet, tjenesten eller materia-let får en konkurransefordel. Norske bedrifter har etkonkurransefortrinn fordi de i stor grad bruker fornybarenergi som innsatsfaktor. Innovative offentlige anskaf-felser kan slik sørge for flere arbeidsplasser i Norge.D i s s e m e d l e m m e r vil også understreke at offentligeinnkjøp bør stille krav om gode lønns- og arbeidsvilkår.

15Innst. 8 S – 2019–2020

På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e r frem-me følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige til-delingsbrev, rundskriv, lovverk og bevilgninger inne-holder klare føringer på å gjøre innkjøpene grønnere ogpå gode lønns- og arbeidsvilkår.»

GRENSEHANDEL OG RAMMEVILKÅR

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil legge til rettefor privat næringsvirksomhet og jobbskaping. K o m i -t e e n peker på at omfattende grensehandel kan bidratil å svekke verdiskapings- og sysselsettingspotensialetinnenfor bransjer som dagligvarenæringen og service-handelen, detaljhandel som omfatter kiosker, gatekjøk-ken og bensinstasjoner. K o m i t e e n merker seg at dethar vært en fortsatt vekst i grensehandelen fra juni 2018til juli 2019, og at nordmenn i sum grensehandlet for an-slagsvis 16,6 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer tilutlandet i løpet av samme periode. K o m i t e e n konsta-terer at grensehandelsomsetningen nå overstiger om-setningen til den samlede norske servicehandelen.

K o m i t e e n viser til at kunnskapsgrunnlaget omomfanget av grensehandelen vil bli bedre når et grense-handelsbarometer kommer på plass i løpet av 2020.K o m i t e e n mener samtidig at økt innsikt i omfangetav, og de næringsmessige konsekvensene forbundetmed, grensehandelen bør kunne danne grunnlag for enfornyet vurdering av hvordan grensehandelsvekstenkan reduseres av hensyn til utsatte bransjer.

K o m i t e e n merker seg at det fra flere aktører, bådeunder næringskomiteens budsjetthøring og i mediene,ble og blir fremmet en sterk bekymring knyttet til toll-frihet opp til 3 000 kroner for tekstilvarer. K o m i t e e nregistrerer at både enkeltforretninger, fysiske så vel somnettaktører, og bransjeorganisasjoner mener at tollfrihandel, særlig klær fra utlandet, vil være sterkt konkur-ransevridende og potensielt bety at næringer med alle-rede små marginer står i fare for å måtte legge ned.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i ber regjeringen følge utviklingen nøye ogkomme tilbake til Stortinget med en evaluering av ord-ningen på egnet måte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil ha like konkurransevilkår mellom norskhandel og utenlandske netthandelsselskaper. D i s s em e d l e m m e r støtter ikke regjeringens forslag om å giutenlandske nettselskaper tollfri adgang til det norskemarkedet for tekstilvarer opp til 3 000 kroner. D i s s em e d l e m m e r mener dette er konkurransevridende,og frykter at det vil føre til tapte arbeidsplasser i norskehandelsbedrifter. D i s s e m e d l e m m e r mener forsla-

get ikke er i tråd med Stortingets vedtak om å fjerne 350-kronersgrensen, og målet om å skape like konkurranse-vilkår mellom norsk handel og utenlandske netthan-delsselskaper.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til partienes alter-native statsbudsjett, der det foreslås å videreføre dagenstekstiltoll, og at merverdiavgift ilegges netthandel fraførste krone fra 1. januar 2020.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til partiets alternative statsbudsjett,der det foreslås å ikke innføre tollfritak for netthandelmed tekstilvarer inntil 3 000 kroner.

POST 1 DRIFTSUTGIFTER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett, der postenforeslås redusert med 13,1 mill. kroner. Dette utgjør etkutt på 3 pst. av posten.

POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER, kan overføres


POST 75 TILSKUDD TIL SÆRSKILTE PROSJEKTER, kan overfø-res

K o m i t e e n er kjent med at departementet harmottatt en søknad fra NITO, Abelia og Circular Norwayom et forprosjekt om sirkulære arbeidsplasser underdenne posten. Intensjonen med forprosjektet er å iden-tifisere aktuelle bedrifter hvor det er stort potensial forinnovasjon og sirkulære forretningsmodeller. Målet erat bedriften(e) og arbeidstakere – ved hjelp av kompe-tansepåfyll – kan bidra til å tenke nytt, gjennom økt res-surs- og materialeffektivitet, gjennom optimalisering avverdikjeder og samarbeid. Målet må videre være å iden-tifisere muligheter og barrierer slik at man kan etablerevirkemidler som bidrar til innovasjon og grønne ar-beidsplasser for å skalere opp omstillingen. K o m i t e -e n mener forprosjektet er interessant.

SIRKULÆR ØKONOMI

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at sirkulær økonomi er et uutnyttetverktøy for omstilling og etablering av nye arbeidsplas-ser i Norge. D i s s e m e d l e m m e r understreker at det-te i stor grad skyldes mangel på nødvendige tiltak ogoppmerksomhet fra regjeringens side, fra virkemid-delapparatet, og liten etterspørsel fra offentlige virk-somheter. D i s s e m e d l e m m e r vil minne om at den

16 Innst. 8 S – 2019–2020

nasjonale strategien for sirkulær økonomi nå er snart toår forsinket. Land som Danmark, Finland og Nederlandhar for lengst iverksatt en nasjonal sirkulær strategi, ogde har innført konkrete mål for offentlige innkjøp slik atsirkulære løsninger også blir lønnsomt for bedriftene.D i s s e m e d l e m m e r mener at partssamarbeidet kanvære en modell for å gjennomføre sirkulære prosjekter ibedriftene som kan vise vei for andre, som det har værtfor kompetanseheving av ansatte. D i s s e m e d l e m -m e r viser til innspill fra Abelia, Circular Norway ogNITO om et forprosjekt for å fremme omstilling og sti-mulere til sirkulære arbeidsplasser. D i s s e m e d l e m -m e r er enige med forslagsstillerne i at arbeidet medomstillingen av Norge går for sakte. Vi mangler også enoverordnet plan for hvordan vi skal få til en grønn ogrettferdig omstilling når vi nå står overfor store og gjen-nomgripende endringer av samfunnet vårt de neste ti-årene. D i s s e m e d l e m m e r støtter innspillet fra NI-TO, Abelia og Circular Norway om at det er behov for etsirkulært omstillingsprosjekt der vi ser på måten vi pro-duserer og forbruker varer og tjenester på, samtidig somvi ivaretar miljø og velferd. D i s s e m e d l e m m e r erenige i at et sentralt virkemiddel er kompetanseheving,som et viktig premiss for innovasjon og omstilling.D i s s e m e d l e m m e r støtter derfor forslaget om å eta-blere et forprosjekt der man identifiserer aktuelle be-drifter hvor det er stort potensial for innovasjon og sir-kulære forretningsmodeller. D i s s e m e d l e m m e rmener at man gjennom kompetansepåfyll kan bidra tilat både bedriftene og arbeidstakere tenker nytt. Det er iden sammenheng viktig å stimulere til økt ressurs- ogmaterialeffektivitet gjennom optimalisering av verdi-kjeder og samarbeid. Målet må videre være å identifise-re muligheter og barrierer slik at man kan etablere vir-kemidler som bidrar til innovasjon og grønne arbeids-plasser for å skalere opp omstillingen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til departementets del-mål om – effektiv bruk av samfunnets ressurser– økt innovasjon og omstillingsevne.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at omstillingen visom samfunn skal gjennom, innebærer at vi må gå fraen lineær økonomi der vi produserer og forbruker formye varer som blir til avfall, til en sirkulær økonomi, derressurser går i kretsløp og avfall minimeres. En sirkulærøkonomi sikrer ressurstilgang, kutter klimagassutslippog bidrar til å skape fremtidens arbeidsplasser. D i s s em e d l e m m e r mener det er skuffende at sirkulærøko-nomi i liten grad er omtalt i regjeringens forslag til stats-budsjett for 2020, til tross for at både næringsliv,forbrukere og miljøorganisasjoner ønsker en styrketsatsing på dette. Det er et mål at Norge skal være et fore-gangsland innenfor sirkulær økonomi og ressurseffekti-

vitet. D i s s e m e d l e m m e r forventer derfor atregjeringen får fortgang i arbeidet med å utvikle en na-sjonal strategi for sirkulær økonomi.

POST 80 (NY) GEOPARKER

K o m i t e e n viser til at Norges UNESCO-geoparkerligger under NGU. Norge har tre geoparker: Gea Norve-gica i Telemark, Magma i Rogaland og Trollfjell i Nord-land og Trøndelag. Geoparker er et område som har engeologisk arv av unik internasjonal betydning. Geopar-kene bruker denne arven til å reise oppmerksomhetrundt emner som naturkatastrofer, klimaendringer ogbærekraftig bruk av naturressurser. Kombinasjonen avvern, bærekraftig utvikling og lokalsamfunnenes invol-vering gjør geoparkene stadig mer populære.

K o m i t e e n viser til at geoparkene jobber sammenog utveksler ideer om god forvaltning av parkene, ogsamarbeider om fellesprosjekter for å heve parkeneskvalitet. K o m i t e e n mener geoparkene har et viktigmandat om å spre kunnskap om vår felles naturarv medå fortelle den lange historien om jorda og de ressursersom vi alltid har benyttet og må benytte i framtida. For-midling er også en del av geoparkenes lokale reiselivs-satsing når det gjelder geoturisme, bærekraftig turismeog kunnskapsturisme.

K o m i t e e n viser til at det er flere krav som settesfor å drive en geopark etter UNESCOs standarder.

K o m i t e e n mener parkene i dag drives godt, menfor å sikre fortsatt god drift av de tre parkene foreslårk o m i t e e n at det totalt bevilges 3 mill. kroner til detteformålet, 1 mill. kroner til hver park.

POST 82 (NY) NORDSJØPLAN

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i understreker at Norge har forutsetningerfor å ta lederskap på den videre utviklingen av Nordsjø-en. Vi har verdensledende kompetanse og naturlige for-trinn, slik at norsk leverandørindustri er godt posisjo-nert. D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendig åse utbygging av havvind og mulighetene for hydrogen isammenheng med elektrifisering av olje- og gassinstal-lasjoner, fiskeri og havbruk, mineraler og utviklingen avNordsjøen som sentrallager for karbon. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at Europa har satt strenge klimamålog skal etter hvert helt over til fornybar energi. Norgetrenger eksportinntekter, og d i s s e m e d l e m m e r serdet som viktig at vi beholder vår posisjon som en viktigenergileverandør til Europa det neste århundret.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til partiets alternative statsbudsjett, hvordet er foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner til utvik-ling av en Nordsjøplan.

17Innst. 8 S – 2019–2020

POST 84 (NY) ANSKAFFELSESAKADEMIET

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at offentlige anskaffelser er et avgjø-rende virkemiddel for å drive fram nye innovasjoner franorsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne.D i s s e m e d l e m m e r peker på at Anskaffelsesakade-miet, som er et samarbeid mellom Difi, KS, NHO, LO,Virke og utdanningsinstitusjoner, er et viktig prosjektfor å styrke den faglige kompetansen innenfor innovati-ve offentlige anskaffelser i Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til høringsinnspill fra LO, som etterly-ser en satsing på Anskaffelsesakademiet, og tilSosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, derdet foreslås en bevilgning på 7,3 mill. kroner til detteformålet.

2.4.2 Kap. 902 JustervesenetK o m i t e e n viser til at Justervesenet i 2018 har vi-

dereført omleggingen til et mer målrettet og risikoba-sert tilsyn. Dette bidrar etter k o m i t e e n s mening til attilsynsaktiviteten utføres på en mer effektiv måte samti-dig som det i større grad bidrar til en måleteknisk infra-struktur som har tillit internasjonalt og nasjonalt. K o -m i t e e n merker seg at endringene åpner for stikkprø-vebasert tilsyn, informasjonskampanjer og lignendeistedenfor periodiske kontroller. K o m i t e e n viser tilviktigheten av bedre prioriteringer og ressursutnyttelsei tilsynsvirksomheten og støtter det fortsatte arbeidetmed et målrettet og risikobasert tilsyn.



2.4.3 Kap. 903 Norsk akkrediteringK o m i t e e n viser til at Norsk akkreditering skal et-

terstrebe å blant annet dekke markedets behov for å be-handle nye søknader om akkreditering og å følge oppgjeldende akkrediteringer. K o m i t e e n viser videre tilat målet om under ti måneders behandlingstid på nyesøknader er nådd gjennom effektivisering av akkredite-ringsprosessen og ved prioritering av oppgaver. K o m i -t e e n støtter det fortsatte arbeidet med å effektivisereog digitalisere prosesser.

2.4.4 Kap. 904 BrønnøysundregistreneK o m i t e e n viser til at Brønnøysundregistrene skal

bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonalregisterfører og datakilde. Etaten skal forvalte register-data på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for

næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sek-tor. Brønnøysundregistrene disponerte 539 årsverk i2018, som er en reduksjon på ett årsverk sammenlignetmed 2017.

K o m i t e e n merker seg at etaten har hovedkontori Brønnøysund samt kontorer i Oslo og Narvik.

K o m i t e e n merker seg at Altinn overføres til Digi-taliseringsdirektoratet med Kommunal- og modernise-ringsdepartementet som ansvarlig departement fra1. januar 2020. Digitaliseringsdirektoratet får det over-ordnede ansvaret for en samordnet digitalisering av of-fentlig sektor.

K o m i t e e n viser til at Brønnøysundregistrene fårfølgende reviderte hovedmål fra 2020:– Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal

føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data ersikre og korrekte.

– Brønnøysundregistrenes registerløsninger skal føretil en effektiv digital samhandling med næringsli-vet, frivillig sektor, offentlig sektor og privatperso-ner.

K o m i t e e n viser til at Brønnøysundregistrenemed sikre og effektive digitale løsninger bidrar til å ska-pe en enklere hverdag for næringslivet og offentlig for-valtning. Brukerundersøkelser som er gjennomført,indikerer at brukerne gjennomgående har høy tillit tiletaten, og brukertilfredsheten vurderes som god.

K o m i t e e n viser til at 2018 har vært andre året forgjennomføring av prosjektet for ny registerplattform foretatens registersystemer.

K o m i t e e n merker seg at det opplyses at fremdrif-ten i prosjektet har vært for lav, noe som har medført atprosjektet er forsinket. Videre merker k o m i t e e n segat det i 2018 er gjennomført tiltak for å forbedre effekti-viteten i leveransene.

K o m i t e e n merker seg at Brønnøysundregistrenearbeider for å legge til rette for innovasjon.

K o m i t e e n merker seg at budsjettet tilBrønnøysundregistrene ble økt med 20 mill. kroner i juni2019. Dette for opprettelse av register for reelle rettig-hetshavere.

K o m i t e e n merker seg at Brønnøysundregistrenehar en pådriverrolle for at mest mulig informasjon sen-des digitalt og gjenbrukes. Tidsbruken som næringslivethar med rapporteringsplikter, er redusert som følge avøkt digitalisering og økt kvalitet i Oppgaveregisteret.Brønnøysundregistrene har i 2018 økt antall meldings-typer som kan behandles helautomatisk, og gjennom-ført tiltak for å øke andelen elektroniske tinglysinger.

K o m i t e e n viser til at Brønnøysundregistrene for2020 skal prioritere arbeidet med å utvikle og forvaltede registrene etaten har ansvaret for. Arbeidet med nyregisterplattform er vesentlig i denne sammenheng.

18 Innst. 8 S – 2019–2020

K o m i t e e n viser til at Brønnøysundregistrene ifremtiden skal videreføre sitt informasjonsforvaltnings-arbeid knyttet til etatens registerforvaltning. Dette for-drer at Brønnøysundregistrene har et tett samarbeidmed Digitaliseringsdirektoratet fremover.


K o m i t e e n viser til at med sikre og effektive digita-le løsninger bidrar Brønnøysundregistrene til å skape enenklere hverdag for næringslivet og offentlig forvalt-ning. Det er viktig at registrene fortsetter sitt arbeid meden effektiv saksbehandling, for å spare næringslivet forkostnader. K o m i t e e n viser til at på sikt vilBrønnøysundregistrene få høyere utgifter til husleie,men at dette ikke har konsekvenser før i 2021-budsjet-tet. K o m i t e e n ber regjeringen ha dialog med etatenom dette. K o m i t e e n understreker behovet for fortsattdigitalisering og forenkling, og vil i den forbindelse un-derstreke viktigheten av å sikre og videreføre kompe-tansemiljøet knyttet til Brønnøysundregistrene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener det er nødvendig å økebevilgningene til Brønnøysundregistrene for å sikre ef-fektiv saksbehandling og derved spare næringslivet forkostnader. Registrene er i gang med å utvikle nytt saks-behandlingssystem til erstatning for det som ble ut-viklet på 90-tallet. De to plattformene vil måtte driftesparallelt i flere år framover. I tillegg øker utgiftene til in-formasjonssikkerhet. D i s s e m e d l e m m e r mener atingen av disse økningene er tilstrekkelig hensyntatt i re-gjeringens forslag.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at regjerin-gen svekker Brønnøysundregistrene og aktiviteten vedregistrene. Brønnøysundregistrene har gått i front for ådigitalisere og forenkle kommunikasjonen mellom næ-ringslivet og det offentlige.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til partienes alter-native statsbudsjetter, der det foreslås en økt bevilgningpå 20 mill. kroner til å styrke Brønnøysundregistrene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til partiets alternative statsbudsjett,hvor det foreslås en bevilgning på 21 mill. kroner utover regjeringens forslag til å dekke Brønnøysundregis-trenes stipulerte underskudd for 2021. D e t t e m e d -l e m vil understreke betydningen av å opprettholdearbeidsplassene i Brønnøysund.

2.4.5 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

K o m i t e e n viser til at hoveddelen av tjenestene fraBrønnøysundregistrene er brukerfinansiert mot gebyrer.

2.4.6 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

K o m i t e e n viser til at NGU er en viktig etat i arbei-det for å oppnå langsiktig verdiskaping for geologiskeressurser. K o m i t e e n viser til at det i en tid med øken-de press på areal for utbygging o.a. er et stort behov for åøke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap tilbruk i arealplanlegging og utbygging. K o m i t e e n eropptatt av at arealforvaltningen og utbyggere brukergeologisk kunnskap om skredfare, fjellkvalitet, foru-rensning og natur- og landskapsressurser, og at etatenbidrar til at kunnskapsgrunnlaget styrkes.

K o m i t e e n merker seg at kartleggingsprogram-met MAREANO er videreført.

2.4.7 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

K o m i t e e n viser til at Direktoratet for mineralfor-valtning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har enviktig jobb for å sikre moderne, forsvarlig, framtidsrettetog bærekraftig mineralforvaltning i Norge.

K o m i t e e n merker seg at arbeidet med å reduserekonsesjonskøen for søknader om driftskonsesjon harhatt høy prioritet i 2018, og at økte bevilgninger har gittrom for økt kapasitet. Arbeidet med å redusere køen avkonsesjonssøknader etter mineralloven skal fortsette i2020.

K o m i t e e n viser til at Miljødirektoratet har fast-satt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruve-områder med antatt størst forurensningsrisiko.K o m i t e e n merker seg at Miljødirektoratet og DMFvurderer ytterligere tiltak i disse og andre områder hvordet har vært mineralutvinning.

K o m i t e e n viser til at Norge har betydelige mine-ralressurser som gjennom utvinning gir grunnlag forøkt verdiskaping og arbeidsplasser, særlig i distriktene.K o m i t e e n peker på at mineralressurser er sentralt i«det grønne skiftet». K o m i t e e n vil legge til rette forøkt verdiskaping og bærekraftig vekst i mineralnærin-gen, og viser til at både Direktoratet for mineralforvalt-ning og NGU har blitt styrket de siste årene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens forslagom å øke driftsbevilgningen til Direktoratet for mine-ralforvaltning med 3,5 mill. kroner, som blant annetskal gå til å redusere saksbehandlingstiden for mineral-næringen. F l e r t a l l e t viser til at saksbehandlingstidenfor søknader om driftskonsesjon har blitt betydelig re-dusert fra 2016 til 2018, og at konsesjonskøen er redu-sert til to til tre år i 2018. F l e r t a l l e t støtter atregjeringen prioriterer å redusere saksbehandlingsti-den for mineralnæringen, og mener at det også bør ses

19Innst. 8 S – 2019–2020

på hvordan søknadsprosessen kan gjøres enklere for sø-ker.

2.4.8 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

K o m i t e e n viser til at Norsk nukleær dekommi-sjonering ble opprettet i 2018 og har som oppgave å vi-dereføre arbeidet med opprydding etter den nukleærevirksomheten i Norge og håndtere nukleært avfall. K o -m i t e e n forutsetter at regjeringen sikrer at det er til-strekkelig med faglig kompetanse og ressurser for ågjennomføre dette viktige, men krevende arbeidet.

2.4.9 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

K o m i t e e n viser til at tilskuddsordningen for sys-selsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk mari-tim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk ogsikre rederiene konkurransedyktige rammevilkår. Til-skuddsordningen kompenserer delvis for kostnads-ulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og deandre EØS-landene. Rederier mottar tilskudd basert påinnbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og ar-beidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap i ord-ningen. Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighets-basert. K o m i t e e n viser til at det er opprettet et nyttinntektskapittel 3909 med post for tilbakeføring av til-skudd.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at ordningen, gjennomoppfølging av regjeringens maritime strategi, ble foren-klet og utvidet i 2016 og 2017. F l e r t a l l e t er svært til-freds med at disse endringene har ført til en nettoøkning i antall sjøfolk omfattet av tilskuddsordningenfra 2017 til 2018, og en økning av antall skip og rederieri ordningen i samme periode. F l e r t a l l e t vil under-streke viktigheten av de endringene som ble gjort i til-skuddsordningen i 2016 og 2017, for å styrkekonkurransekraften til norske rederier.

F l e r t a l l e t viser videre til at tilskuddsordningenbidrar til at tallet på opplæringsstillinger om bord pånorske skip holder seg stabilt på et høyt nivå ved at rede-riene som mottar tilskudd, er pålagt å ha et viss antallopplæringsstillinger om bord gjennom året. F l e r t a l -l e t merker seg at rederiene månedlig betaler inn 500kroner per arbeidstaker omfattet av ordningen til kom-petansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompe-tanse, og at utbetalinger fra fondet bidrar positivt til an-tallet opplæringsstillinger blant norske rederier. I hen-hold til forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeids-takere til sjøs § 7 fastsettes månedlig beløp av Nærings-og fiskeridepartementet. F l e r t a l l e t mener at depar-tementet fortløpende må vurdere om dette beløpet skaløkes for å kompensere for generell lønns- og prisutvik-ling, slik at et viktig insitament for å øke antallet opplæ-

ringsstillinger om bord på norske skip ikke svekkes overtid.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2019–2020) gir uttrykk for at tilskuddsordningen «skal sikrenorsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjø-folk og konkurransedyktige vilkår for rederier med skipunder norsk flagg». D i s s e m e d l e m m e r mener det erviktig å sikre rekruttering av norske sjøfolk, og menernorske lønns- og arbeidsvilkår er et viktig grunnlag foren slik utvikling. I utviklingen av havnasjonen Norgebør det derfor være et naturlig mål å innføre krav omnorske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og inorsk farvann.

POST 73 TILSKUDD TIL SYSSELSETTING AV SJØFOLK, over-slagsbevilgning

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t ønsker å styrke ordningen og viser til partiets alter-native statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med35 mill. kroner. Den nærmere endringen avklares mel-lom departementet og partene.

D i s s e m e d l e m m e r vil også understreke betyd-ningen av å komme videre i arbeidet med å innføre etkrav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkelog i norske farvann.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at målet med regjeringensmaritime politikk er å styrke konkurransekraften fornorske sjøfolk og norske rederier. Derfor har tilskudds-ordningen for sysselsetting av sjøfolk blitt både styrketog utvidet til å gjelde innenfor flere segmenter. Ordnin-gen har også blitt lovfestet. De siste årene har antalletnorske sjøfolk holdt seg stabilt, tross krevende tider inæringen. Samtidig er det rekordmange skip som seilerunder norsk flagg.

F l e r t a l l e t viser til utredningen om adgangen til åstille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norskefarvann og på norsk kontinentalsokkel. Flertallet visertil at det ifølge utredningen muligens finnes et juridiskhandlingsrom, men at rapporten samtidig viser at desamfunnsøkonomiske konsekvensene er usikre. Et kravom norske lønns- og arbeidsvilkår kan, ifølge rapporten,føre til flere norske sjøfolk på kort sikt. På lang sikt kandet derimot svekke konkurransekraften til norsk mari-tim næring.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen har varslet atutredningen vil bli fulgt opp i meldingen om maritimpolitikk som er varslet fremmet for Stortinget i løpet av2020.

20 Innst. 8 S – 2019–2020

2.4.10 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

K o m i t e e n merker seg at Sjøfartsdirektoratetssamfunnsoppdrag er at det skal være en attraktiv sjø-fartsadministrasjon med høy sikkerhet for liv, helse,miljø og materielle verdier. K o m i t e e n viser til at Sjø-fartsdirektoratet har som visjon å være den foretruknemaritime administrasjonen.

K o m i t e e n merker seg at Sjøfartsdirektoratet i2020 skal legge vekt på å møte næringens behov somfølge av den grønne omstillingen i den maritime nærin-gen, og videreutvikle den tekniske, maritime og juridis-ke kunnskapen knyttet til nye klima- og miljøvennligeløsninger. K o m i t e e n merker seg videre at direktora-tet også skal arbeide for å markedsføre Norge som flagg-stat for å få flere norske rederier til å velge NOR og NIS,samt fortsette sitt forebyggende og holdningsskapendearbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- ogfritidsbåtflåten. K o m i t e e n har merket seg at Sjøfarts-direktoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i detinternasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og miljøgjennom å delta i organ som IMO, ILO, Paris MoU ogEU/EØS.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S e n t e r p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , merker seg at Sjøfartsdirektoratet fra 1. juni2017 etablerte nye metoder for å jobbe med et risikoba-sert tilsyn for skip. Det vil si at fartøy som blir vurdert tilå ha høy risiko, får mer omfattende tilsyn enn fartøysom er vurdert til å ha lav risiko. Formålet er å sikre atdirektoratet retter sine ressurser mot de områdene derde gir størst effekt for helse, miljø og sikkerhet. F l e r -t a l l e t merker seg videre at Sjøfartsdirektoratet siden2014 har hatt årlige fokusområder for det risikobasertetilsynet, og at fokusområdet i 2018 var sikkerhetssty-ringssystem på mindre fartøy. F l e r t a l l e t mener at deendrede metodene for risikobasert tilsyn for skip sikrereffektiv bruk av tildelte ressurser og bedre effekt av til-synsarbeidet, og støtter de endringene som er gjort i Sjø-fartsdirektoratets arbeid på dette området.

F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten av Sjøfarts-direktoratets deltakelse i det internasjonale samarbei-det i FNs sjøfartsorganisasjon IMO som et bidrag til øktglobal sjøsikkerhet.

K o m i t e e n viser til at regjeringen gjennom dettesamarbeidet i IMO har øvd påtrykk for å få på plass glo-bale kjøreregler for skipsfart i polare farvann. Et viktigmål ble nådd da IMO vedtok Polarkoden ved resolusjonav november 2014 om trygghet og resolusjon av mai2015 om miljø, med ikrafttredelse 1. januar 2017. K o -m i t e e n er tilfreds med at regjeringen gjennom aktivdeltakelse i IMO derved har spilt en viktig rolle for å øke

sjøsikkerheten og forebygge miljøkatastrofer i polarefarvann.

K o m i t e e n viser til at det er nesten like mangesom dør i drukningsulykker som i trafikken. For å få nedulykkestallene på vei, har formidling av kunnskap gjen-nom kampanjer og informasjon vært en viktig del av ar-beidet. K o m i t e e n mener at en nasjonal kampanje forbedre sjøsikkerhet for fritidsbåter kan bidra til å reduse-re antallet drukningsulykker. En kampanje bør ha somformål å mobilisere frivilligheten langs hele kysten.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i foreslår at det innenfor rammen tilSjøfartsdirektoratet skal øremerkes midler til en nasjo-nal kampanje for bedre sjøsikkerhet for fritidsbåter.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, innenfor rammen tilSjøfartsdirektoratet, sette av midler til en nasjonal kam-panje for bedre sjøsikkerhet der frivilligheten mobilise-res langs hele kysten.»


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett der det fore-slås å redusere posten med 4,3 mill. kroner. Dette er enreduksjon av posten på 1 pst.

2.4.11 Kap. 911 KonkurransetilsynetK o m i t e e n viser til at Konkurransetilsynets ho-

vedmål er «effektiv håndheving av konkurranselovenmed forskrifter og EØS-avtalens konkurranseregler».K o m i t e e n merker seg at Konkurransetilsynet menerat deres aktivitet har påvirket aktører i markedet til åvære bevisste med hensyn til håndheving av konkurran-sereglene og til å bli mer oppmerksomme på sitt ansvarfor å unngå konkurransebegrensende adferd.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at Konkurransetilsynets«kartlegging av innkjøpsbetingelser i norsk dagligvare-sektor» som har avdekket at flere leverandører gir dag-ligvarekjedene ulike innkjøpsbetingelser. Disseundersøkelsene ble gjort blant annet på bakgrunn avregjeringens oppdrag til Konkurransetilsynet i 2018.

F l e r t a l l e t vil peke på at det fortsatt pågår under-søkelser for å klarlegge hvorvidt regelverket er brutt. Deter imidlertid allerede nå grunn til å stille spørsmål veddet saklige grunnlaget for de store variasjonene i inn-kjøpsprisene. F l e r t a l l e t er bekymret for om denne si-tuasjonen har ført til høyere dagligvarepriser for norskeforbrukere. Lov om god handelsskikk vil ikke regulereslike prisforskjeller, ettersom den regulerer andre for-

21Innst. 8 S – 2019–2020

hold enn prisbetingelser og eventuell prisdiskrimine-ring.

F l e r t a l l e t vil peke på at regjeringen har igangsattet arbeid med en dagligvaremelding, som er varsletfremmet i 2020.

F l e r t a l l e t viser til at bevilgningene til Konkur-ransetilsynet ble styrket med 6,5 mill. kroner i revidertnasjonalbudsjett 2019, og at det foreslås en styrkingmed 8,5 mill. kroner i budsjettet for 2020.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Konkurransetilsynets «kartleggingav innkjøpsbetingelser i norsk dagligvaresektor» somhar avdekket at flere leverandører gir dagligvarekjede-ne ulike innkjøpsbetingelser.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Konkurransetilsy-net det siste året har gjort en grundig kartlegging av inn-kjøpsbetingelsene i det norske dagligvaremarkedet.Den viser til dels store forskjeller i dagligvarekjedenesinnkjøpspriser. D i s s e m e d l e m m e r mener kartleg-gingen dokumenterer at en rekke leverandører gir dag-ligvarekjedene Rema 1000, Coop og Norgesgruppen uli-ke innkjøpsbetingelser. I noen tilfeller har enkelte leve-randører en prisforskjell på over 15 pst. på varer de sel-ger til dagligvarekjedene. Det vil si at en av kjedene be-taler 15 pst. mindre enn de andre kjedene for akkuratden samme varen. D i s s e m e d l e m m e r mener det eralvorlig dersom forbrukerne over tid har betalt for høyepriser eller enkelte aktører har hatt en stor konkurran-seulempe.

D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringen umid-delbart må iverksette nødvendige tiltak for å rydde opp.D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i flere år har pågåtten maktkamp mellom aktørene i dagligvarebransjen,og at det på denne bakgrunn er fremmet flere forslag forå sikre bedre konkurranse i dagligvaremarkedet. På bak-grunn av at to utvalg hadde konkludert med at det er be-hov for klarere kjøreregler for forhandlinger mellomdagligvarekjedene, gikk disse partiene allerede i 2012inn for etableringen av en lov om god handelsskikk medet selvstendig tilsyn. Dessverre stoppet dagens regjeringdette arbeidet da de tok over regjeringsmakten i 2013 ogvar sterk motstander av dette helt fram til et samlet stor-ting påla regjeringen å innføre en slik lov med eget selv-stendig tilsyn.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det også ble ved-tatt et forslag om at Stortinget skulle be regjeringenutrede tiltak som vil virke konkurransefremmende oglegger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon imat- og dagligvaremarkedet. Forbud mot prisdiskrimi-nering for dominerende leverandører samt forholdknyttet til distribusjon var en del av denne utredningen,og dette er bakgrunnen for det som nå kommer til over-flaten.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at Sosialistisk Venstreparti i mangeår har arbeidet for mer konkurranse i dagligvaremarke-det og tatt til orde for strengere lovregulering, både iform av eierskapsbegrensning og lov om god handels-skikk.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t er kritiske til Konkurransetilsynets pådriverrolle forkonkurranse og mener dette er en politisk oppgave.D i s s e m e d l e m m e r ønsker å frata tilsynet denne rol-len, og viser til partiets alternative statsbudsjett der detforeslås å redusere posten med 11 mill. kroner.

2.4.12 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

K o m i t e e n viser til at Klagenemndssekretariatet idag betjener seks klagenemnder. Sekretariatets fokushar vært å forberede behandlingen av klager til Klage-nemnda for offentlige anskaffelser og klager på vedtakfattet av Konkurransetilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsy-net, Frivillighetsregisteret og Medietilsynet.

K o m i t e e n merker seg at saksbehandlingstiden tilKOFA har vært lang på de uprioriterte sakene, grunnetet etterslep fra tidligere år. K o m i t e e n merker seg atnemnda vil effektivisere håndhevelsen av brudd på re-gelverket om offentlige anskaffelser gjennom å løsekonflikter på et lavere nivå enn i domstolene.

K o m i t e e n viser til at Klagenemndsekretariatetskal være et velfungerende og effektivt sekretariat forklagenemndene. K o m i t e e n merker seg at i forbindel-se med revidert nasjonalbudsjett 2019 ble sekretariatetsdriftsbudsjett økt med om lag 1,2 mill. kroner til et mid-lertidig prosjekt for å få ned saksbehandlingstiden tilKOFA.

K o m i t e e n er opptatt av at saksbehandlingstidenskal holdes, og at etterslepet ikke blir for stort. K o m i -t e e n vil fortsette å følge utviklingen i saken.

2.4.13 Kap. 915 Regelrådet

K o m i t e e n viser til at Regelrådet ble opprettet i2015 som et faglig uavhengig forvaltningsorgan. Hoved-formålet er å bidra til at næringslivet ikke påføres unød-vendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at partiene har vært mot Regelrådetsiden det ble etablert. D i s s e m e d l e m m e r finner detunaturlig å ha et eget råd for å føre kontroll med at regje-ringen følger sin egen utredningsinstruks. D i s s em e d l e m m e r mener at det er brukt mye penger på Re-gelrådet siden det ble opprettet uten at det er lett å se

22 Innst. 8 S – 2019–2020

noen tydelig effekt i form av forenklinger for næringsli-vet.

D i s s e m e d l e m m e r ser at Regelrådet har avdek-ket konsekvenser av lovutforminger som har konse-kvenser for næringslivet. D i s s e m e d l e m m e rmerker seg at regjeringen i mange saker ikke følger oppvurderingene Regelrådet har avgitt. D i s s e m e d l e m -m e r mener at Regelrådets oppgaver skal løses innenforden eksisterende forvaltningen, og ønsker derfor å avvi-kle Regelrådet.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å legge ned Regelrå-det og viser til partienes alternative statsbudsjetter derposten er foreslått redusert med henholdsvis 8, 8,2 og 8mill. kroner.

2.4.14 Kap. 922 Romvirksomhet

POST 50 NORSK ROMSENTER

K o m i t e e n viser til at Norsk Romsenter ivaretarNorges interesser i internasjonalt samarbeid om rom-virksomhet og driver rådgivning og utredning rettetmot forvaltning og næringsliv. K o m i t e e n merker atNorge deltar i den europeiske romorganisasjonen ESAfor å bidra til utvikling av ny teknologi og infrastruktursom kan ivareta norske brukerbehov, og for å utviklenorsk industri. K o m i t e e n viser til at ringvirkningsfak-toren på 4,5 viser at de offentlige midlene til industriut-vikling innen ESA har en positiv effekt på utviklingen avnorske virksomheter som deltar i ESA-prosjekter. K o -m i t e e n ser det som positivt at Romsenteret i 2020 bl.a.skal prioritere å styrke Norges industriretur i ESA.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S e n t e r p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , viser til at romvirksomhet er et viktig verktøy foren rekke norske politiske satsingsområder på tvers avsektorer og departement, som for eksempel klima ogmiljø, digitalisering, omstilling, innovasjon, utdanning,høyteknologiske arbeidsplasser og næringsutvikling. Itillegg er Norge avhengig av kritisk rominfrastruktur forstat- og samfunnssikkerhet.

F l e r t a l l e t mener det i de kommende årene erviktig at Norge har en ambisiøs og strategisk satsing påromvirksomhet, som er en av verdens raskest voksendesektorer. Her ligger det store muligheter for at Norge taren større andel av det globale markedet. Alle store aktø-rer, inkludert ESA og EU, satser stort på romvirksomhetfremover, og skal Norge ha en meningsfull rolle i den in-ternasjonale satsingen må også Norge følge med i utvik-lingen.

F l e r t a l l e t viser til at Norge deltar i europeiskromsamarbeid gjennom ESA, EUs jordobservasjonspro-gram Copernicus og EUs satellittnavigasjonsprogram-mer Galileo og EGNOS. Deltakelsen sikrer Norge mar-

kedstilgang, teknologitilgang og innsikt i rombaserteinfrastruktursystemer og utløser en rekke kontrakter ogoppdrag for norske høyteknologiske bedrifter bådegjennom ESA-programmer, EUs programmer og i detkommersielle markedet. Det vises til at komiteen i fjorba Norsk Romsenter særlig å prioritere å ivareta Norgesinteresser i EUs romprogrammer, styrke Norges indus-triretur i den europeiske romorganisasjonen ESA, tilret-telegge for at romvirksomhet skal kunne bidra til å løsenasjonale brukerbehov, og bidra til å utvikle norsk poli-tikk innen romsikkerhet. F l e r t a l l e t merker seg atNorsk Romsenter mener at om man skal styrke indus-trien og ivareta norske interesser i de europeiske pro-grammene, må det reflekteres i en økt satsing i det na-sjonale budsjettet.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen foreslår å inngånye forpliktelser for inntil 161 mill. euro ved minister-rådsmøtet i 2019. Dette er en prisjustert videreføring avnivået Norge har deltatt på i ESA siden 2012.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , mener nivået som er foreslått, børvære tilstrekkelig både for å videreføre eksisterende ak-tiviteter og for å delta i nye.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til partiets alternative statsbudsjettder det foreslås en styrking av internasjonal romvirk-somhet med 100 mill. kroner ut over regjeringens for-slag.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S e n t e r p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , mener at om Norge skal nå målet om å være lan-det med størst nytte av rommet, må Norge satse viderestrategisk på å bygge opp den norske romindustrien,nødvendig rominfrastruktur og brukersegmenter på engod og fremtidsorientert måte. I lys av den økte avhen-gigheten av rommet, og ved å anerkjenne at dette ogsåskaper muligheter knyttet til romvirksomheten for næ-ringslivet, erkjenner f l e r t a l l e t at det må en betydeligsatsing til for å skape en større bredde i norsk romindus-tri og gi norske aktører tilgang til nye markedssegmen-ter slik at det oppnås en mer robust romnæring i Norge.ESAs frivillige programmer, er en god mulighet for åkombinere samfunnsmessige behov med utviklingenav en bærekraftig og fremtidsorientert industri. F l e r -t a l l e t ser frem til den kommende stortingsmeldingenfor romvirksomhet og at den vil legge til rette for økt na-sjonal satsing for å sikre en bred og fremtidsorientertnorsk romsektor.

23Innst. 8 S – 2019–2020

POST 71 INTERNASJONAL ROMVIRKSOMHET K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det i løpet av 2019 vil bli lagt fremen egen stortingsmelding om romvirksomheten. D i s -s e m e d l e m m e r mener en slik melding må legge opptil en offensiv og forutsigbar satsing på å utvikle rom-virksomheten i Norge og for norsk næringsliv.

D i s s e m e d l e m m e n e viser til at romvirksomhe-ten er en viktig fremtidsnæring for Norge, og at det kre-ver en betydelig offentlig innsats for å bygge opp virk-somheten. D i s s e m e d l e m m e r viser til høringssvarfra Norsk Industriforum for Romvirksomhet, som un-derstreker at det haster å styrke bevilgningene til rom-virksomheten for å bidra til å øke potten til ESAs frivilli-ge programmer, og slik sørge for at norsk industri får tadel i de oppgavene som fordeles gjennom dem.

POST 95 EGENKAPITAL SPACE NORWAY AS K o m i t e e n viser til at Stortinget i Innst. 330 S

(2017–2018) har gitt sin støtte til Space Norway og pro-sjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene, somskal gi bredbåndsdekning i hele Arktis. K o m i t e e n vi-ser til at det foreslås bevilget 8,3 mill. USD, dvs. om lag72,6 mill. kroner i 2020 til kapitaltilførsel i Space Nor-way.

K o m i t e e n viser til at Andøya Space Center har ensentral rolle i utviklingen av norsk romindustri. Utvik-lingen av denne virksomheten vil kunne ha stor betyd-ning for styrking av norsk næringsliv og nasjonalforskning på dette området. Virksomheten ved AndøyaSpace Center er dessuten en viktig arbeidsplass for lo-kalsamfunnet på Andøya og har en viktig funksjon i for-bindelse med omstillingen av Andøya-samfunnet.

K o m i t e e n er kjent med at Nærings- og fiskeride-partementet har mottatt en revidert søknad fra AndøyaSpace Center vedrørende egenkapital til Andøya SpacePort. I den reviderte søknaden bes det om tilskudd i til-legg til egenkapital. F l e r t a l l e t ber om at regjeringenvurderer innholdet i denne søknaden og at denne gisraskest mulig behandling, for å få avklart vilkårene fortildeling av tilskudd og tilførsel av egenkapital.

K o m i t e e n vil understreke at det er en forutset-ning at eventuell tilførsel av egenkapital skjer på forret-ningsmessig grunnlag. K o m i t e e n vil påpeke at det eruheldig, både for Andøya Space Center og lokalsamfun-net, dersom egenkapitalutvidelsen skulle bli under-kjent som ulovlig statsstøtte, og derfor vil måtte tilbake-betales.

K o m i t e e n ber regjeringen snarest mulig kommetilbake til Stortinget med nærmere orientering om denvidere prosessen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -

s t r e p a r t i viser til at Andøya Space Center AS haranmodet om tilførsel av egenkapital på opptil 1 300mill. kroner til etablering av oppskytningsbase for bæ-reraketter for små satellitter gjennom datterselskapetAndøya Spaceport AS. D i s s e m e d l e m m e r viser til atAndøya Space Center både representerer en viktig ar-beidsplass for lokalsamfunnet på Andøya og utgjør ensentral del av norsk romindustri, som gjennom sin virk-somhet kan styrke norsk næringsliv og norsk forskningpå bred basis. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at det erviktig at fremdriften i prosjektet med å etablere en opp-skytingsbase for små satellitter på Andøya ikke forsin-kes.

D i s s e m e d l e m m e r mener etableringen av enoppskytningsbase for bæreraketter er viktig ikke barefor Andøya, men ikke minst for hele norsk romfartsin-dustri.

D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at regjerin-gen så raskt som mulig kommer med en egen sak tilStortinget om nødvendig kapitaltilførsel for å realisereprosjektet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til partiets alternative budsjett der detforeslås å sette av 60 mill. kroner i egenkapital tilAndøya Space Center for å sikre videre framdrift i pro-sjektet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i var mot å leggened Andøya flystasjon.

2.4.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

POST 70 TILSKUDD

K o m i t e e n viser til at de årlige medlemskontin-gentene for norsk deltakelse i EU-programmer fastset-tes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventetfremdrift under det enkelte program. EUs budsjett for2020 var ikke klart i tide til å justere budsjettforslaget for2020. K o m i t e e n registrerer at det derfor foreslås enbevilgning på 6,8 mill. kroner i 2020, en videreføring avrevidert budsjett 2019 justert for valutaendringer. Even-tuelle endringer i kontingentene håndteres i revidertbudsjett 2020.

2.4.16 Kap. 929 Institutt for energiteknikk (IFE)K o m i t e e n viser til at Institutt for energiteknikk

(IFE) er en selveiende stiftelse som eier og driver atom-reaktorene i Halden og på Kjeller. Selv om disse reakto-rene ble stengt ned i 2018 og 2019, må de driftes og sik-res også i nedstengt tilstand.

24 Innst. 8 S – 2019–2020

2.4.17 Kap. 930 Design- og arkitektur Norge (DOGA)

K o m i t e e n viser til beskrivelsen av Stiftelsen De-sign og arkitektur (DOGA) i Prop. 1 S (2019–2020). K o -m i t e e n viser til at designdrevet innovasjonsprogram,DIP, møter den økende betydningen av designdrevetsamfunns- og næringsutvikling på en god måte. K o m i -t e e n viser videre til at bruken av tjenestedesign er medpå å utfordre etablerte prosesser og rutiner, og er slikk o m i t e e n forstår det et nyttig verktøy i fornyingen avoffentlig sektor. DOGAs arbeid med å utvikle ny digitalplattform for designdrevet innovasjon er noe k o m i -t e e n også har merket seg. K o m i t e e n deler oppfat-ningen at prioritering av de mest virkningsfulle aktivite-tene og dokumentasjon av effektene er fornuftig. K o -m i t e e n merker seg at DIP skal prioriteres, og at DOGAønsker å styrke sin nasjonale rolle i dialog med regiona-le miljøer.

POST 70 TILSKUDD

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett der det fore-slås å redusere posten med 20 mill. kroner.

2.4.18 Kap. 935 Patentstyret

K o m i t e e n viser til at Patentstyret er nasjonalmyndighet for behandling av søknader om patent, vare-merke og design. K o m i t e e n vil understreke viktighe-ten av et effektivt system med høy kvalitet for patent-godkjenning og betydningen av sikring av immateriellerettigheter for fremtidig verdiskapning.

K o m i t e e n registrerer at søknader om europeiskepatenter fra norske foretak er betydelig lavere enn fraandre nordiske land. K o m i t e e n understreker at det erav avgjørende betydning for å sikre nåværende og frem-tidige immaterielle rettigheter og verdiskapning at an-tallet norske patenter økes.

K o m i t e e n har merket seg at kundetilfredshetenmed Patentstyrets tjenester er god.

2.4.19 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

K o m i t e e n viser til at klagenemda for industriellerettigheter er et uavhengig statlig klageorgan som be-handler klager på vedtak fattet av Patentstyret. K o m i -t e e n merker seg at departementets vurdering er at kla-genemda har etablert og opprettholdt en forsvarlig ogeffektiv virksomhet, og at den er anerkjent av brukerne.

2.4.20 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak


K o m i t e e n viser til at det foreslås bevilget 10,5mill. kroner til disposisjon for næringslivsaktiviteterved utenriksstasjonene, strategiske prosjekter for inter-

nasjonalisering og norsk deltakelse på verdensutstillin-ger. K o m i t e e n merker seg at arbeidet med å videreut-vikle Team Norway-samarbeidet fortsetter neste år, ogdet samme gjør arbeidet med å forberede og gjennom-føre Expo 2020 i Dubai.

2.4.21 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Postene 90 og 91 behandles i finanskomiteen.

K o m i t e e n viser til at statens direkte eierskap i 73selskaper er fordelt på tolv ulike departementer. Næ-rings- og fiskeridepartementet forvalter eierskapet i 29selskaper der 20 selskaper har forretningsmessige målog 9 selskaper sektorpolitiske mål. K o m i t e e n harmerket seg at Nærings- og fiskeridepartementet i juni2018 solgte sin aksjeportefølje i SAS for om lag 597 mill.kroner. K o m i t e e n har videre merket seg at regjerin-gen ber om en rekke salgsfullmakter helt eller delvis forselskapene Ambita AS, Baneservice AS, Entra AS ogMesta AS. K o m i t e e n har merket seg at regjeringenforeslår å lukke Investinor As sitt mandat for nyinveste-ringer. K o m i t e e n viser til at regjeringen nylig har lagtfrem en ny eierskapsmelding for Stortinget, jf. Meld. St.8 (2019–2020).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o gVe n s t r e viser til at det i meldingen fremgår at regjerin-gen ikke legger opp til en videreføring av fullmakten tilå kunne redusere statens eierandel i Telenor. D i s s em e d l e m m e r ser på bakgrunn av dette ikke noe be-hov for å videreføre denne fullmakten i statsbudsjettetfor 2020.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i tar ikke stilling til nye salgsfullmakter nå,men vil gjøre dette i forbindelse med behandlingen aveierskapsmeldingen.

D i s s e m e d l e m m e r er imot forslag XIII og XIV.D i s s e m e d l e m m e r anser regjeringens forslag til

vedtak XIV om fullmakt til nedsalg i en rekke statligeselskaper for å være ideologisk motivert av en feilopp-fatning av markedets fortreffelighet. D i s s e m e d l e m -m e r mener et betydelig og aktivt statlig eierskap er av-gjørende for at samfunnet skal oppnå sine nærings- ogklimapolitiske mål.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett der det fore-slås å etablere et grønt investeringsselskap medfondskapital på 10 mrd. kroner. Dette selskapet skal pri-mært sørge for å sikre kapital til ny næringsutviklingknyttet til grønt karbon og må sees som en del av Sen-terpartiets helhetlige satsing på skog og skogindustri.

25Innst. 8 S – 2019–2020

POST 52 RISIKOKAPITAL, NYSNØ KLIMAINVESTERINGER AS

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til at sam-funnet må investere massivt i grønn omstilling i årenesom kommer, dersom vi skal oppfylle våre internasjo-nale klimaforpliktelser og sørge for ny, grønn nærings-utvikling i Norge. D i s s e m e d l e m m e r vil understre-ke viktigheten av at en statlig aktør av betydelig størrel-se går foran med investeringer og bidrar til å skape nyemarkeder og «crowding-in» av privat kapital, noe somfører til at midlene samfunnet totalt investerer i grønnomstilling, øker betraktelig. D i s s e m e d l e m m e r me-ner Nysnø Klimainvesteringer AS har potensial til åvære en slik aktør.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t foreslår i partiets alternative statsbudsjett å reduserekravet til risikokapital for selskapet. Dette vil gi rom for300 mill. kroner ekstra til klimainvesteringer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til regjeringsmedlemmers ambisjonom en forvaltningskapital i Nysnø på 20 mrd. kroner,men at regjeringens foreslåtte bevilgning i statsbudsjet-tet er altfor liten til å oppnå denne ambisjonen.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartisalternative statsbudsjett, der bevilgningene til Nysnøforeslås økt med 1 100 mill. kroner, hvorav 385 mill. kro-ner er risikokapital, ut over regjeringens forslag.

POST 54 RISIKOKAPITAL, INVESTINOR AS

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , har merket seg regjeringens for-slag til oppfølging av Kapitaltilgangsutvalget, som blantannet innebærer at Investinor får et nytt fond-i-fond-mandat. Regjeringen foreslår samtidig at forvaltningenav såkornfond, Ko-investeringsfondet for Nord-Norgeog Presåkornfond samles i Investinor. F l e r t a l l e t støt-ter denne omleggingen.

F l e r t a l l e t ber regjeringen avvente ytterligereendringer i Investinors mandat til virkemiddelgjen-nomgangen er avsluttet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til regjeringens forslag om å legge nedInvestinors direkteinvesteringsmandat. D i s s e m e d -l e m m e r viser til høringsinnspill fra Abelia, som påpe-ker at det ikke er tilstrekkelig venturekapital til å sikre attidligfaseselskap har tilgang på risikokapital når de gårover i vekstfasen, og at Investinors direkteinvesterings-mandat til nå har spilt en viktig rolle i å tilføre dette.D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen er i enprosess med å vurdere innretningen av det offentlige

virkemiddelapparatet, men mener at den statlige tilfø-ringen av risikokapital i «dødens dal» mellom oppstartog kommersialisering må sikres inntil en omlegging avvirkemiddelapparatet eventuelt finner sted.

D i s s e m e d l e m m e r ser det som uheldig at regje-ringen, i en tid hvor det er et stort behov for omstilling inæringslivet, ønsker å endre Investinors mandat ogsvekke muligheten for at selskapet kan gjøre direkte in-vesteringer. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regje-ringspartiene nå snur i saken, og vil avvente virkemid-delgjennomgangen som er varslet neste år.

D i s s e m e d l e m m e r mener dette gir manglendeforutsigbarhet, og fremmer på denne bakgrunn følgen-de forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde Investi-nors mandat for aktive direkteinvesteringer.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til partiets alternative statsbudsjett,der det foreslås å øke bevilgningen til Investinors risiko-kapital med 17,5 mill. kroner for å styrke såkornordnin-gen.

2.4.22 Kap. 1473 Kings Bay AS (Klima- og miljødepartementet)

K o m i t e e n viser til at ansvaret for forvaltningen aveierskapet i Kings Bay AS ble overført til Klima- og mil-jøverndepartementet 1. januar 2017.

2.4.23 Kap. 2421 Innovasjon NorgePost 90 behandles i finanskomiteen.

K o m i t e e n peker på at Innovasjon Norge er sen-tral for å bidra til næringsutvikling i hele landet. K o m i -t e e n viser til at Innovasjon Norges hovedmål er åutløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næ-ringsutvikling og å utløse regionenes næringsmessigemuligheter.

K o m i t e e n viser til det nødvendige arbeidet med åomstille norsk økonomi fra oljeavhengighet til å få flereben å stå på, og at Innovasjon Norge spiller en viktig rol-le i dette arbeidet. K o m i t e e n viser til de tre delmålenetil Innovasjon Norge, som må ses i lys av denne utford-ringen: 1) flere gode gründere, 2) flere vekstkraftige be-drifter og 3) flere innovative næringsmiljøer.

K o m i t e e n mener at verdiskaping i hele landet eren styrke for Norge, og at virkemiddelapparatet spilleren viktig rolle også for å styrke verdiskapningen i dis-triktene. K o m i t e e n mener derfor at Innovasjon Nor-ges nærhet til og kunnskap om lokal næringsvirksom-het er viktig.

K o m i t e e n viser til at Innovasjon Norge er statenog regionenes virkemiddel for å stille til rådighet kom-petanse og kapital for nyskapende næringsliv. Sammen

26 Innst. 8 S – 2019–2020

med de andre delene av virkemiddelapparatet bidrarInnovasjon Norge til økt langsiktig verdiskapning ognyskaping, og å trygge sysselsetting i hele Norge.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at det i forslag til budsjettvris noe av Innovasjon Norges virkemidler fra tilskuddtil lån. Summen av denne endringen er en økning i til-gjengelig kapital til oppstartsbedrifter og nyskaping.Målet er at dette skal gi flere etablerere, realisere fleregode prosjekter og mobilisere mer privat risikokapital.

F l e r t a l l e t viser til at siden 2013 har bevilgninge-ne til næringsrettet forskning økt fra om lag 5 mrd. kro-ner til 9 mrd. kroner. Denne økningen har gjort det mu-lig å styrke den norske innsatsen på næringsrettetforskning betydelig. Satsingen er med på å mobilisereprivate og andre forskningsrettede midler for å styrkeinnovasjon og nyskaping, og realisere en lang rekke pro-sjekter for fremtidig verdiskapning som ellers ikke had-de blitt realisert. Satsingen styrker også posisjonen tilnorske kunnskapsmiljøer innenfor næring og akademiasom attraktive partnere i internasjonal næringsrettetforskning.

POST 50 INNOVASJON – PROSJEKTER OG FOND

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett der det fore-slås å øke posten med 150 mill. kroner.

Disse midlene fordeles til følgende formål: 60 mill.kroner til å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp frasjarkflåten (fartøy inntil 15m), 30 mill. kroner til å støtteautomatiseringen av fiskeindustrien, 20. mill. kroner tilkondemnerings- og innovasjonslåneordningen og 40mill. kroner til å styrke bioøkonomiordningen.

Miljøvennlig skipsfart

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at Norge er en stor sjøfartsnasjonmed en komplett maritim næringsklynge. I overgangentil mer klima- og miljøvennlig skipsfart representererkompetansemiljøene innenfor våre maritime næringeret konkurransefortrinn som d i s s e m e d l e m m e r vilbygge videre på. Samtidig viser d i s s e m e d l e m m e rtil at det er et betydelig behov for flåtefornyelse i nær-skipsfarten. En flåtefornyelse er et viktig klima- og mil-jøtiltak, og vil bidra til at Norge når sine utslippsforplik-telser og mål de neste årene. Fornyelse av nærskipsfar-ten representerer en mulighet for at Norge kan gjøre englobal forskjell innenfor klima. For å stimulere til en slikutvikling er det nødvendig å styrke innsatsen på flereområder. I nærskipsfarten er høy alder på skipene enstor utfordring, noe som ikke bare gir store klimaut-slipp, men som også går ut over effektiviteten i flåten.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendigmed et helhetlig løft med målrettede tiltak for å stimu-lere til fornyelse av nærskipsflåten, for å kutte utslipp ogsikre nye oppdrag til norsk industri.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i 2016 ble eta-blert en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart.Kondemneringsordningen var ment å skulle bidra til ateldre skip i norske farvann kunne fases ut og bli erstattetmed nyere og mer klimavennlige og energieffektiveskip. Regjeringen besluttet å avvikle kondemnerings- oginnovasjonslåneordningen for grønn fornyelse av skip inærskipsfart i 2019. D i s s e m e d l e m m e r mener detteer uheldig, da en slik ordning har vært etterspurt av næ-ringen. D i s s e m e d l e m m e r mener en heller burdeendret på innretningen til ordningen. Derfor foreslåsdet at ordningen gjeninnføres, og at det stilles krav tilfartøyets klima- og miljøprofil.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til partiets alternative statsbudsjett, derdet foreslås å bevilge 40 mill. kroner til å gjeninnførekondemneringsordningen på kap. 2421, post 50.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til at Arbeiderpar-tiet i partiets alternative statsbudsjett foreslår å bevilge10 mill. kroner til Maroff.

På denne bakgrunn fremmer k o m i t e e n s m e d -l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r -t i e t følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre kondemne-ringsordningen for eldre skip i norske farvann – medkrav til fartøyets klima- og miljøprofil.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i har som målsetting at innenriks sjøfart ogfiske skal redusere sine klimagassutslipp med 60 pst.innen 2030, og være over på nullutslipp innen 2040.D e t t e m e d l e m mener kravene i kondemneringsord-ningen må utformes tydelig for å sikre at den bidrar til atvi minst når de nasjonale klimamålene for skipsfarten.D e t t e m e d l e m vil ikke lenger ha et krav i ordningenom at et rederi som får kondemneringstilskudd, må kjø-pe et nytt skip, og ønsker at ordningen blir differensiert,ved at man får et høyere tilskudd dersom skipet blirkondemnert ved et norsk verft. Man kan også vurdereom størrelsen skal knyttes til skrapverdien på skipet, forå øke insentivene for å fase ut de minst energieffektiveskipene.

På denne bakgrunn fremmer d e t t e m e d l e m føl-gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ny kondem-neringsordning for skipsfarten med mål om å kuttemest mulig klimagassutslipp. Ordningen skal ikke med-føre krav om kjøp av nytt skip, og det skal vurderes dif-

27Innst. 8 S – 2019–2020

ferensiert tilskudd basert på skipets skrapverdi og omkondemnering skjer i Norge. Ny ordning bør innføresfra 1. januar 2021.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i vil settekrav til offshore supply-skip om lavutslippsløsningerfra 2025 og nullutslipp fra 2030, for å kutte utslipp og sti-mulere til næringsutvikling. Et nøkternt anslag tilsier atdet vil gi et kutt i klimagassutslipp på 2 mill. tonn iperioden 2021–2030.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil få fortgang i å realisere null- og lavut-slippsløsninger for offshore supply-skip.


«Stortinget ber regjeringen stille krav til offshoresupply-skip om null- eller lavutslippsløsninger fra 2025og nullutslipp fra 2030. Det skal stilles krav om at detførste hydrogendrevne skipet i supplyflåten tas i bruksenest i 2022.»

Bioøkonomiordningen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener det er stort potensial for å utvikle nyearbeidsplasser basert på bioressurser fra hav, jord ogskog.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g S e n -t e r p a r t i e t mener Norge har store muligheter til åutvikle nye arbeidsplasser innenfor bioøkonomi. Gjen-nom bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske res-surser kan vi videreutvikle og bygge opp nye,langsiktige næringer for Norge. D i s s e m e d l e m m e rer derfor kritiske til at regjeringens bevilgning til Inno-vasjon Norges bioøkonomiordning har hatt en reellnedgang de siste to årene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t foreslår derfor å styrke bioøkonomiordnin-gen, og viser til partiets alternative statsbudsjett der detforeslås å styrke ordningen med 30 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til partiets alternative statsbudsjett,der det foreslås en bevilgning som vil medføre 46 mill.kroner mer til ordningen enn i regjeringens forslag.

Innovative innkjøp

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t mener offentlige innkjøp i større grad skaloppfylle viktige mål om innovasjon, miljø- og klimafor-

bedringer og et seriøst arbeidsliv. D i s s e m e d l e m -m e r viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett,der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til en mer ro-bust ordning for risikoavlastning for innovative offentli-ge innkjøp.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener bevilgningene under InnovasjonNorges prosjekter og fond i større grad må innrettesmot grønn innovasjon og omstilling, og at InnovasjonNorges oppgave ikke bør være å støtte petroleumsrette-de aktiviteter. D e t t e m e d l e m fremmer derfor føl-gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubund-ne midler under Innovasjon Norges ordninger i 2019vris fra petroleum og over til andre næringer.»

D e t t e m e d l e m mener at når fremtidens trans-portmidler skal utvikles, er bare nullutslippsløsningergodt nok. D e t t e m e d l e m vil derfor legge til rette forat flere fiskere skal kunne bruke ny teknologi for elsjar-ker for å redusere utslipp, og viser til Sosialistisk Ven-strepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås åbevilge 50 mill. kroner til et låneprogram for elsjark.

K o m i t e e n m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser til at helseindustrien kan både gi mange nyearbeidsplasser i privat sektor, styrke vår offentlige hel-setjeneste og gi eksportmuligheter. For å styrke vekst-mulighetene til norsk helseindustri, vil d i s s em e d l e m m e r bl.a. opprette en ny, tverrgående ord-ning i virkemiddelapparatet, som kan følge opp pro-sjekter fra idé til marked/innkjøp. D i s s em e d l e m m e r viser til Arbeiderpartiets alternativestatsbudsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner tilPilot-H i innovasjon Norge.

POST 71 INNOVATIVE NÆRINGSMILJØER, kan overføresK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til atnæringsklyngene er viktige omstillingsmotorer, ved atsmå og store kunnskapsbedrifter kan jobbe sammen ogdele kompetanse. D i s s e m e d l e m m e r merker seg atforskning viser at selskaper i næringsklynger vokser merog skaper mer verdier, og at de også er mer innovativeenn selskaper som står utenfor næringsklynger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at Arbeiderpartiet i partiets alternati-ve statsbudsjett satser der regjeringen foreslår kutt, ogviser til at det i partiets alternative statsbudsjett foreslåså bevilge 15 mill. kroner mer enn regjeringen til klynge-programmet.

28 Innst. 8 S – 2019–2020

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i merker seg at klyngeprogrammet til Inno-vasjon Norge er under revidering, men stiller seguforstående til at regjeringen foreslår å redusere bevilg-ningen for neste års budsjett. D e t t e m e d l e m viser tilSosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, derbevilgningen til klyngeprogrammet foreslås økt med 15mill. kroner ut over regjeringens forslag.

POST 74 REISELIV, PROFILERING OG KOMPETANSE, kan over-føres

K o m i t e e n viser til at reiselivet er en næring i vekstsom skaper arbeidsplasser over hele landet. K o m i -t e e n mener vi må legge til rette for et reiseliv som ska-per trygge norske arbeidsplasser, bygger opp undernorsk eierskap og er mest mulig bærekraftig.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at posten foreslås redusertmed 2 mill. kroner for å finansiere forslag til økt bevilg-ning til to norske geoparker.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til atreiselivsnæringen er en av verdens raskest voksendenæringer og at Norge har gode forutsetninger for å ta enstørre andel av denne veksten. Økt verdiskapning oghelårs arbeidsplasser er en forutsetning for vekst. Det erviktig at veksten er bærekraftig. Vakker natur, lokal matog en unik kulturarv gir opplevelser i verdensklasse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil styrke InnovasjonNorges reiselivssatsing, med særlig vekt på reiselivsut-vikling og Norgesreklame. Innovasjon Norge har et sær-lig oppdrag i å gjøre Norge kjent i utlandet for å tiltrekkeseg turister. Norge oppleves å være mindre kjent inter-nasjonalt enn våre konkurrenter som f.eks. Finland, Is-land og New Zealand. Det har vært en god vekst ireiselivet de siste årene godt hjulpet av en historisk lavkronekurs, men store deler av landet har imidlertid fort-satt 50 pst. ledig kapasitet, og løsningen på dette er flerebesøkende.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å etablere ethelhetlig system for destinasjonsutvikling, herundervelfungerende destinasjonsselskaper som særlig er vik-tig for de små og nystartede aktørene i reiselivet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til en nylig gjennomført undersøkelsefra Innovasjon Norge som viser at 65 pst. av befolknin-gen i de områdene som har flest turister i Norge, er til-hengere av en turistskatt. D i s s e m e d l e m m e r menerkommunene bør kunne ta inn et reisemålsbidrag fra tu-

rister og cruiseturister for finansiering av lokale felles-goder.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er uheldig at re-gjeringen i flere runder og med kort varsel har foreslåttøkt merverdiavgift for reiselivet. På to år ble merverdiav-giften økt med 50 pst. Dette vitner om en politikk somgir lite forutsigbarhet og svekker norsk reiselivs konkur-ransekraft, noe som bl.a. rammer små og mellomstorebedrifter i distriktene. Det er viktig at merverdiavgiftenikke økes videre.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t satser på reiselivet, og viser til partiets alterna-tive statsbudsjett, der det foreslås å styrkereiselivssatsingen i Innovasjon Norge med 30 mill. kro-ner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at posten også skalfinansiere økt bevilgning til to geoparker.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til forslagom at 3 mill. kroner av posten skal gå til finansiering avgeoparker.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i ønsker en vurdering av hvordan detoffentlige reiselivsarbeidet bør organiseres for bedresamarbeid med næringen og en mer effektiv bruk avmidler. En bærekraftig utvikling og profilering er viktigfor at Norge skal kunne hente ut potensialet i et globaltreiselivsmarked.

D i s s e m e d l e m m e r anerkjenner reiselivets egenbetydning og samspill med annet næringsliv i hele Nor-ge, ofte i relasjon til primærnæringene. Reiselivet harstor betydning for et inkluderende og mangfoldig ar-beidsliv. D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringen skallegge til rette for utvikling av infrastruktur og tjenester ihele Norge, slik at reiselivsnæringen kan fortsette sinpositive utvikling. Det må legges til rette for et bærekraf-tig og helårlig reiseliv i hele Norge. Det må tilretteleggesfor bedre registrering, innrapportering, bearbeiding ogtilgang på statistikk og markedsdata gjennom SSB somkommer hele reiselivet til gode.

POST 76 MILJØTEKNOLOGI, kan overføresK o m i t e e n viser til at Innovasjon Norges miljø-

teknologiordning skal bidra til å oppnå delmål 2 om fle-re vekstkraftige bedrifter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i vil leggetil rette for at det utvikles, testes og implementeres tek-nologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på enmåte som utvikler næringer og skaper arbeidsplasser.Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leve-

29Innst. 8 S – 2019–2020

randør av miljøteknologiske løsninger. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at regjeringen har valgt å videreføremiljøteknologiordningen på dagens nivå.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at Arbeiderpartiet i partiets alternati-ve statsbudsjett har tatt til orde for en kraftfull styrkingav miljøteknologiordningen, slik at de totale bevilgnin-gene under ordningen økes til 1 mrd. kroner. Samtidigforeslås det å inkludere en målrettet satsing på havba-sert fornybar energi i ordningen. D i s s e m e d l e m -m e r viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett,der det foreslås å bevilge 434,5 mill. kroner mer til ord-ningen enn det regjeringen gjør.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i understreker at det er helt avgjørende å kut-te så store klimagassutslipp som mulig, så raskt sommulig. Miljøteknologiordningen er en svært god ord-ning som gjør det mulig for norske bedrifter å utvikle,bygge og teste klima- og miljøvennlig teknologi medstort potensial. D e t t e m e d l e m viser til høringsinn-spill fra Forum for Miljøteknologi, som mener bevilg-ningene til ordningen må økes til 1,5 mrd. kroner i løpetav et par år og at det er mer enn tilstrekkelig med inn-komne kvalifiserte søknader. D e t t e m e d l e m viser tilSosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, derMiljøteknologiordningen foreslås styrket med 700 mill.kroner ut over regjeringens forslag.

POST 80 NÆRINGSTILTAK PÅ SVALBARD

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett der det fore-slås å øke posten med 10 mill. kroner.

2.4.24 Kap. 2426 Siva SF

K o m i t e e n viser til at Siva er statens virkemiddelfor tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter ognærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva haret særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

K o m i t e e n viser til at fylkeskommunene fra ogmed 2020 overtar oppdragsgiveransvaret for inkuba-sjonsprogrammet og næringshageprogrammet.

K o m i t e e n stiller seg spørrende til hvilke følgerdette vil få for øvrige samspillsvirkemidler (klyngepro-grammet, Norsk katapult og Bedriftsnettverk). Måletbør være å se virkemidlene i sammenheng, samt foren-kle programmene administrativt og rapporteringsmes-sig. Her kan blant annet Storbritannia og deres teknolo-gisentre (catapults) være en interessant modell, med fy-siske test- og demonstrasjonsfasiliteter med elementerav klynger og inkubatorer. K o m i t e e n mener at Sivaskal ha en sentral rolle i dette arbeidet.

K o m i t e e n viser til at satsingen på de modne klyn-gene som redskap for å realisere nasjonale strategier og

løse samfunnsutfordringer bør styrkes. Klyngene kanvise til gode resultater med relativt beskjeden finansier-ing. Det kan vurderes om flere oppgaver skal påleggesenn i dag, blant annet internasjonale oppgaver knyttettil eksportnæringene. Satsingen på klyngene bør trap-pes opp og gis langsiktighet.

K o m i t e e n viser til at økosystemet av statlige ogandre offentlige bidragsytere til innovasjon, nyskap-ning, nyetablering og forretningsutvikling, er delt oppbasert på funksjon og naturlig oppgavedeling. Dette girgode muligheter for spesialisering og spisskompetanseinnenfor de enkelte felt, men stiller samtidig store kravtil samarbeid og samhandling på tvers av virkemidler.Tidligere evalueringer av virkemiddelapparatet viser atde enkelte deler i hovedsak løser sine oppgaver sværtgodt, og gir en stor merverdi til norsk næringsliv og ver-diskaping. Fra og med 2020 overtar fylkeskommuneneansvaret som oppdragsgiver for inkubasjonsprogram-met og næringshageprogrammet. Dette er områderhvor kompetanse og samhandling på regionalt nivå kanvære avgjørende for å lykkes, gjennom lokal og regionalkjennskap til og samhandling med næringsliv, forvalt-ning og forsknings- og utviklingsinstitusjoner.

K o m i t e e n legger til grunn at en slik organiseringvil bidra til bedre måloppnåelse for disse områdene, ogstørre regional og lokal forankring. Utfører vil i de flestetilfeller fortsatt være som i dag.

K o m i t e e n legger til grunn at dette vil bedre sam-ordning og regional koordinering også inn mot klynge-programmene som Innovasjon Norge (Arena, NCE,GCE) administrerer og Norsk katapult som er adminis-trert av Siva.

K o m i t e e n er kjent med at det er en rekke vellyk-kede industriklynger, initiert og finansiert gjennomklyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters,som har nådd henholdsvis nivåene Norwegian Centresof Expertise(NCE) eller Global Centres of Expertise(GCE). Dette gjelder for eksempel industriklyngene NCEMaritime Cleantech og GCE Blue Maritime Cluster.

K o m i t e e n vil be regjeringen komme tilbake påen egnet måte med en vurdering av hvordan en kan sik-re at verdien av disse klyngene og klyngearbeidet kanivaretas etter prosjektperiodens utløp.

K o m i t e e n viser også til at det foregår en helhetliggjennomgang av virkemiddelapparatet, og legger tilgrunn at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget påegnet måte når denne gjennomgangen er klar.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t ønsker å styrke Siva, som spiller en viktig rollemed å tilrettelegge for nærings- og distriktsutviklingover hele landet.

D i s s e m e d l e m m e r ser det derfor som viktig åsikre Sivas egenkapital, og viser til Arbeiderpartiets al-ternative statsbudsjett.

30 Innst. 8 S – 2019–2020

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at inkubasjonsprogrammet ognæringshageprogrammet overføres til fylkeskommu-nene. D i s s e m e d l e m m e r understreker den avgjø-rende betydningen regional utvikling har i den grønneomstillingen samfunnet skal gjennom.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til partiets alternative statsbudsjett,der bevilgningen til de regionale utviklingsmidleneforeslås økt med 200 mill. kroner ut over regjeringensforslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett der midlenetil regional utvikling er styrket.

POST 71 TILSKUDD TIL TESTFASILITETER

K o m i t e e n viser til at tilskudd til testfasiliteter skalbenyttes til å støtte investeringer i forbindelse med test-og demonstrasjonsfasiliteter som flere bedrifter kan be-nytte på deling.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til atnorsk katapult er en ordning med nasjonale sentre somtilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk. Kata-pultsentrene gjør det enklere for innovative bedrifter åutvikle prototyper, teste, simulere og visualisere, slik atideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t vil styrke denne ordningen og viser til Arbei-derpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås åbevilge 20 mill. kroner mer enn regjeringen til katapult-ordningen i Siva, og at det i tillegg bevilges 25 mill. kro-ner til en egen katapult for helseteknologi.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i går imot regjeringens forslag om å reduseretilskuddet til testfasiliteter, og viser til partiets alternati-ve statsbudsjett, der det foreslås å styrke tilskuddet tiltestfasiliteter med 25 mill. kroner ut over regjeringensforslag.

2.4.25 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

Post 90 behandles i finanskomiteen.

K o m i t e e n viser til at formålet med eksportkre-dittordningen er å fremme norsk eksport gjennom å til-by et konkurransedyktig tilbud til norske eksportørerav kapitalvarer og arbeids- og tjenesteytelser. K o m i -t e e n ser det som positivt at ordningen nå er utvidet tilogså å omfatte en midlertidig ordning rettet mot kjøpav skip bygget ved verft i Norge til bruk i Norge.

K o m i t e e n merker seg at utlånsporteføljen underordningen fortsatt er særlig knyttet opp mot olje og gassog maritime næringer, og at porteføljen preges av storeenkeltleveranser. K o m i t e e n ser det som positivt atEksportkreditt Norge neste år skal fortsette arbeidetmed å gjøre eksportkredittilbudet bedre kjent også forøvrige deler av norsk næringsliv, bl.a. for små og mel-lomstore bedrifter og bedrifter innenfor fastlandsnæ-ringer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at Stortinget har bedt regjeringenom å utrede en midlertidig toppfinansieringsordningpå markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennomGIEK og Eksportkreditt. D i s s e m e d l e m m e r menerdet haster med å ta initiativ til å etablere en slik ordning.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en midlertidigtoppfinansieringsordning på markedsmessige vilkårfor nærskipsfarten gjennom GIEK og EksportkredittNorge, og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjo-nalbudsjett med faktisk utforming av en slik ordning.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at Norge og verden må gjennom etstort skifte fra oljeavhengighet til andre næringer. Vir-kemiddelapparatet i næringslivet må omlegges helhet-lig for å sikre at omstillingen går raskest mulig.


«Stortinget ber regjeringen legge føringer foreksportkredittordningen, slik at støtte til prosjekterinnenfor fornybar energi og andre næringer prioriteresforan støtte til olje- og gassprosjekter.»

2.4.26 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

K o m i t e e n viser til at GIEK er en viktig aktør for åfremme norsk eksport gjennom konkurransedyktigegarantiordninger. K o m i t e e n merker seg at regjerin-gen har bedt om en salgs- og avviklingsfullmakt av GIEKkredittforsikring AS, og at GIEK som en del av sitt tilbudskal kunne erstatte dette ved å tilby kortsiktig kreditt-forsikring fra 2020. K o m i t e e n har videre merket seg aten slik ordning skal være et supplement til markedet.K o m i t e e n vil påpeke behovet norske bedrifter har forå ha velfungerende, god tilgang på kredittforsikrings-ordninger. K o m i t e e n har videre merket seg at forGIEK er det totalt utestående garantiansvaret på 88mrd. kroner.

31Innst. 8 S – 2019–2020

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at GIEK Kredittforsikring AS tilbyrforsikring i et marked som svinger med internasjonalekonjunkturer, og at dette er en vital ordning for mangebedrifter innen sjømat og industri. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at flere høringsinstanser har uttrykt mot-forestillinger mot salg eller nedleggelse av GIEKKredittforsikring, fordi det er usikkerhet knyttet tilhvorvidt fullgode alternativer vil komme på plass.

D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringens forslagom salg eller nedleggelse av GIEK Kredittforsikring erpreget av en malplassert markedsideologi og privatise-ringsiver, og vitner om manglende forståelse for statens

rolle i næringspolitikken. D i s s e m e d l e m m e r visertil regjeringens begrunnelse for forslaget, nemlig atmanglende lønnsomhet og «potensiell statsstøttepro-blematikk» gjør at det «ikke er mulig» å opprettholdeselskapet slik det er i dag. Hvordan man slutter fra «po-tensielle problemer» til «ikke mulig», fremstår for d i s -s e m e d l e m m e r som et logisk mysterium.


«Stortinget ber regjeringen om ikke å selge hele el-ler deler av GIEK Kredittforsikring, men beholde selska-pet som i dag.»

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2019–2020) for rammeområde 10.90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2 (2019-2020)

U t g i f t e rNærings- og fiskeridepartementet917 Fiskeridirektoratet

1 Driftsutgifter ..................................................................................... 417 500 00021 Spesielle driftsutgifter................................................................... 11 200 00022 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres ................. 90 000 000

919 Diverse fiskeriformål22 Innsats mot marin forsøpling ................................................... 5 000 00073 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift ........................... 255 000 00074 Erstatninger, kan overføres ......................................................... 1 900 00075 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres ....... 3 000 00076 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres ......................... 7 300 000

Sum utgifter rammeområde 10 790 900 000

32 Innst. 8 S – 2019–2020

II

MerinntektsfullmakterStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

1.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skalogså dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, ogberører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige for-valtningsorganene som inngår i nettoordningen formerverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tasmed i beregningen av overføring av ubrukt bevilgningtil neste år.2. overskride bevilgningen under kap. 917, post 22 og

kap. 919, post 76, slik at summen av overskridelserunder kap. 917, post 22, kap. 919, post 76 og kap.923, post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574,post 74.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10Ved Stortingets vedtak av 27. november 2019 er net-

to rammebeløp for rammeområde 10 satt til777 150 000 kroner.

3.3 Generelle merknader3.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kriste-

lig FolkepartiK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , peker på at fiskeri- og hav-bruksnæringen vil være en viktig del av norsk økonomii fremtiden, og støtter regjeringens hovedmål om atNorge fortsatt skal være en ledende havnasjon. F l e r -t a l l e t viser til havstrategien Ny vekst, stolt historie(2017), stortingsmeldingen om Hav i utenriks- ogutviklingspolitikken (2017), og regjeringens oppdatertehavstrategi Blå muligheter (2019). F l e r t a l l e t viser til

at Norge er verdens nest største sjømateksportør, og ateksport til EU utgjør 67 pst. av den samlede eksportver-dien av norsk sjømat. F l e r t a l l e t merker seg at regje-ringen arbeider for avtaler om felles forvaltning av fiske-bestander som sikrer bærekraftig høsting og forvaltningav fiskeriene, og viser særlig til arbeidet med å etablereet nytt avtaleverk om det framtidige samarbeidet medStorbritannia om fellesbestandene i Nordsjøen. F l e r -t a l l e t understreker viktigheten av mer verdiskapingfra havet og kysten, og viser til at Norge i dag har et kvo-tesystem som er stabilt og forutsigbart, men som gir litefleksibilitet til aktørene. F l e r t a l l e t viser til at regjerin-gen derfor prioriterer arbeidet med oppfølging av Meld.St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping –En fremtidsrettet fiskerinæring, som foreslår et kvote-system som er mindre krevende for næringen og forvalt-ningen. F l e r t a l l e t støtter regjeringens målsetting omen fortsatt bærekraftig forvaltning, økt verdiskaping ifiskerinæringen, bedre utnyttelse av hele fisken og akti-vitet langs hele kysten. F l e r t a l l e t støtter også regje-ringens arbeid for å bekjempe ulovlig, urapportert oguregulert fiske og fiskerikriminalitet, og merker seg atdette er høyt prioritert.

F l e r t a l l viser til den udokumenterte påstanden iSosialistisk Venstrepartis generelle merknader om atkvoter flyttes sørover på grunn av fjerning av region-grenser, og at det har skjedd en forflytning av fiskerettig-heter fra nord til sør. F l e r t a l l e t viser til Meld. St. 32(2018–2019) kapittel 7.4.2, når det gjelder geografiskfordeling av eierskap der det står at «den geografiskespredningen ser i stor grad ut til å ha vært opprettholdt»(gjelder perioden 2003–2017). Når det gjelder landin-

I n n t e k t e rInntekter under departementene3917 Fiskeridirektoratet

1 Refusjoner og diverse inntekter ............................................... 5 850 0005 Saksbehandlingsgebyr ................................................................. 18 700 00022 Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling.................... 4 700 00086 Forvaltningssanksjoner ............................................................... 1 000 000

Sum inntekter rammeområde 10 30 250 000Netto rammeområde 10 760 650 000

Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2 (2019-2020)

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 917, post 1 kap. 3917, post 1kap. 917, post 21 kap. 3917, post 22

33Innst. 8 S – 2019–2020

ger, viser samme kapittel en vesentlig reduksjon i Møreog Romsdals andel av fersk hvitfisklandinger, og en øk-ning fra 25 til 35 pst. for Finnmark. For øvrige fylker erdet små endringer. Hovedinntrykket er at struktureringhar ført til færre fartøy, høyere lønnsomhet, mer stabilearbeidsplasser og bedre driftsgrunnlag, men det harskjedd innenfor samme region.

F l e r t a l l e t viser til at gjennom behandlingen iStortinget er føringstilskuddet videreført som et spleise-lag mellom staten og fiskesalgslagene.

F l e r t a l l e t viser ellers til behandlingen av Meld.St. 32 (2018–2019), og at f.eks. pliktsystemet ikke foreslåsopphevet, mens vilkårene foreslås strammet inn når detgjelder bearbeidingskrav.

Det vises også til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve statsbudsjett med økning i formuesskatt, person-skatt, utbytteskatt og selskapsskatt, samt fjerning avverdsettelsesrabatt, noe som vil medføre en betydeligskatteskjerpelse for dem som fisker med eget fartøy, el-ler som er deleier i fartøy, selv om en tar hensyn til øktfiskerifradrag med maksimalt 5 000 kroner. Spesielt vildette ramme eiere av fartøy med lavt eller negativt resul-tat, og ved uttak fra bedriften. Dette vil redusere inntektog investeringsevne i fiskeriene, noe som vil få negativekonsekvenser i distriktene, både på land og sjø.

Når det gjelder havbruk, understreker f l e r t a l l e tat alle lokasjoner og tillatelser forutsetter utslippstilla-telse og miljøovervåkning, som sikrer at virksomhetener innenfor naturens tåleevne. Dyrevelferd overvåkesogså kontinuerlig, og god dyrehelse er en forutsetningfor drift. F l e r t a l l e t viser også til trafikklyssystemetsom er innført for å ytterligere sikre en bærekraftig vekstog omfang av virksomheten. Havbruksfondet fordelteom lag 2,7 mrd. kroner til vertskommunene for havbruki forbindelse med tildeling av konsesjoner i 2018. Dettekommer i tillegg til den aktiviteten og etterspørselenvirksomheten ellers bidrar med i havbruksregionene.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t er opptatt av at fiskeressursene er fellesskapetseiendom som skal bidra til verdiskaping og sysselsettingi en framtidsrettet sjømatnæring. Vårt mål er at Norgeskal være verdens fremste sjømatnasjon, og vi vil derforsatse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordeneog den lange kystlinjen gir, for å sikre økt verdiskapingog mer sysselsetting. Samtidig må det satses i hele denmarine verdikjeden. D i s s e m e d l e m m e r vektleggerbetydningen av å ha en variert flåte som sikres langsikti-ge og forutsigbare rammebetingelser. Det må arbeidesaktivt mot sosial dumping både på sjø og land.

Fiskeeksporten fra Norge er rekordhøy, men altformye sjømat sendes nå ubearbeidet ut av landet. Dettebetyr tap av både arbeidsplasser og verdiskaping. Regje-ringen foreslår flere uheldige kutt som å fjerne forslag

om bevilgning til føringstilskuddet, som skal sikre at fiskkan leveres også til mindre fiskemottak. Dette kan føretil at fiskemottak blir lagt ned og svekke muligheten forå foredle mer sjømat langs kysten. D i s s e m e d l e m -m e r vil beholde føringstilskuddet og stimulere til ut-vikling og innovasjon i foredlingsleddet, og dermed bi-dra til flere arbeidsplasser på land. Vi foreslår også åstyrke bioøkonomiordningen i Innovasjon Norge. Vi vilogså reversere regjeringens smålige kutt i støtten til vel-ferdsstasjoner for fiskere. D i s s e m e d l e m m e r visertil at Arbeiderpartiets satsing på flere arbeidsplasserinnenfor sjømatsektoren er både god klimapolitikk oggod næringspolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r vil legge til rette for en bære-kraftig havbruksnæring som vil sikre økt verdiskapingog flere nye arbeidsplasser langs hele kysten, og bidra tilå løse den globale utfordringen med dårlig tilgang påproteinrik mat.

3.3.3 Senterpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til at fiskeri- og oppdrettsnæringen skaper storeverdier. Senterpartiet mener fiskeressursene tilhørerdet norske folk. Ressursene må forvaltes på en måte somsikrer verdiskaping og arbeidsplasser i lokalsamfunnlangs hele kysten.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Senterpartiets alter-native statsbudsjett og merknadene til de ulike kapitle-ne og postene i denne innstillingen.

Senterpartiet styrker for øvrig fiskeriene gjennomsin skatte- og avgiftspolitikk. Senterpartiet går for ek-sempel imot å innføre full CO2-avgift for fiskeri. I stedetvil Senterpartiet ha en målrettet ordning for å sikre for-nying av sjarkflåten. D i s s e m e d l e m m e r viser ogsåtil at Senterpartiet har vært tydelige på at vi avviser en-hver form for statlig ekstraskatt på både oppdrett og fis-keri.

3.3.4 Sosialistisk Venstreparti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at fiskerinæringen er en av de viktig-ste næringene i Norge. Fiskeri er ett av svarene på hvaNorge skal leve av i fremtiden. Riktig forvaltet kan fiske-ri og havbruk være fornybare næringer som vil sikre ver-diskaping og arbeidsplasser i overskuelig fremtid. Der-for må vi sørge for at ressursene forvaltes bærekraftig ogkommer fellesskapet og lokalsamfunnene til gode.D e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Venstrepartihar foreslått å grunnlovfeste disse prinsippene, som etviktig grep for å sikre at fiskeri kan bli en næring somkan komme alle til gode i generasjonene etter oss.

D e t t e m e d l e m stiller seg undrende til regjerin-gens manglende forståelse for potensialet i å utviklekysten og fiskeriene i hele landet. Siden Høyre- og Frem-skrittsparti-regjeringen ble etablert i 2013, har den kut-

34 Innst. 8 S – 2019–2020

tet i tiltak for næringsutvikling langs kysten, avvikletMarint verdiskapingsprogram, fjernet en rekke støtte-ordninger for fiskere og redusert støtten til kommunalefiskerihavnprosjekt. Fylkesbindingene for fiskekvoterhar blitt endret, slik at kvotene samles på færre henderog flyttes sørover. Taket for fiskekvoter er hevet, og denforrige fiskeriministeren forsøkte å avvikle pliktsys-temet på et vis som flyttet store verdier fra kystsamfunntil noen få trålere.

D e t t e m e d l e m viser til Meld. St. 32 (2018–2019)Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettetfiskerinæring, og mener regjeringens forslag i dennemeldingen forsterker tendensen med konsentrasjon avfiskeriets verdier på færre hender, og utviser en mar-kedsbasert tankegang som strider imot prinsippet omat de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge.Fiskerinæringens motstand mot meldingen bærer budom regjeringens manglende forståelse for næringensbehov og potensial.

D e t t e m e d l e m vil beholde hele føringstilskud-det, som er av stor betydning for både kystflåte, landin-dustri og arbeidsplasser langs kysten. D e t t e m e d l e mmener det er tydelig at regjeringen lytter mer til de storeselskapene innenfor fiskeri og oppdrett enn til kystsam-funnene og de små aktørene.

D e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Venstre-parti har foreslått å erstatte pliktsystemet med en alter-nativ modell, hjemfallsmodellen, hvor kvotene trålernehar fått gjennom pliktsystemet, gradvis fases tilbake tilkystflåten.

D e t t e m e d l e m er svært kritisk til regjeringenspolitikk for oppdrettsnæringen. Dette er en næring medenorme muligheter, dersom den forvaltes riktig. Detkrever at driften skjer på bærekraftig vis, uten å skadenatur, og at verdiene som skapes kommer lokalsamfunnog fellesskapet til gode, ikke bare noen få. Da må man gåbort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor densom kan betale mest, får nye tillatelser. D e t t e m e d -l e m vil vri dette systemet slik at tillatelser gis til anleggsom kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvordyrevelferden er god og avfall blir behandlet som en res-surs. D e t t e m e d l e m viser til NOU 2019:19 Skattleg-ging av havbruksvirksomhet, og mener det er på høy tidå styrke beskatningen av den svært lønnsomme hav-bruksnæringen som kommer fellesskapet og de gjel-dende lokalsamfunnene til gode.

35Innst. 8 S – 2019–2020

udsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis- med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

A Sp SV

417 500(0)

416 300(-1 200)

422 500(+5 000)

0(0)

0(0)

2 500(+2 500)

0(0)

2 500(+2 500)

0(0)

2 500(+2 500)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

2 100(+2 100)

255 000(0)

0(-255 000)

255 000(0)

50 500(+47 500)

23 000(+20 000)

36 800(+33 800)

840 900(+50 000)

557 200(-233 700)

834 300(+43 400)

30 250(0)

30 250(0)

30 250(0)

810 650(+50 000)

526 950(-233 700)

804 050(+43 400)

3.3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sitt forslag på rammeområde 10, og de alternative btisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt

Kap. Post FormålProp. 1 S med Til-

legg 1 og 2 H, FrP, V og KrF

U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r )917 Fiskeridirektoratet


919 Diverse fiskeriformål71 Tilskudd til velferdsstasjoner 0 2 500

(+2 500)71 Gjeninnføre tilskudd til velferdsstasjoner for fiskere (ny) 0 0

(0)71 Velferdsstasjoner 0 0

(0)72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere 0 0

(0)73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift 255 000 255 000

(0)75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene 3 000 17 000

(+14 000)Sum utgifter 790 900 807 400

(+16 500)

I n n t e k t e r ( i t u s e n k r o n e r )Sum inntekter 30 250 30 250

(0)Sum netto 760 650 777 150

(+16 500)

36 Innst. 8 S – 2019–2020

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettka-pitler og poster under rammeområde 10


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i er opp-tatt av at klimautslippene skal ned uten at folk skalmåtte frykte for jobbene sine. Når utslipp skal ned, erdet viktig med god dialog med næringen. D i s s e m e d -l e m m e r foreslår derfor at Stortinget ber regjeringeninngå en forpliktende avtale med havbruksnæringen,og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inngå en forpliktendeavtale med havbruksnæringen om minimum 40 pst. re-duksjon i klimagassutslippene fra næringen innen2030.»

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

K o m i t e e n viser til at Fiskeridirektoratet er detsentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganetfor fiskeri- og havbruksnæringen. K o m i t e e n viser vi-dere til at Fiskeridirektoratets overordnede mål er åfremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitetgjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av ma-rine ressurser og marint miljø. K o m i t e e n merker segat de faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er fordeltpå tre virksomhetsområder: havressursforvaltning,akvakulturforvaltning og marin arealforvaltning.


Styrking av den nasjonale havressursforvaltningen

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S e n t e r p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , viser til finansiering over statsbudsjettets kap. 917Fiskeridirektoratet, post 22 Fiskeriforskning og -overvåk-ing.

F l e r t a l l e t viser til inntektene fra fiskeriforsk-ningsavgiften, kap. 5574, post 74, som ble innført fra2014 som følge av omlegging (avvikling) av ordningenmed kvoter til forskningsformål:

«Avgiften til fiskeriforskning og overvåking skalførst og fremst bidra til å dekke kostnader til å innhentekunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting av deviltlevende marine ressursene, men kan også etter enkonkret vurdering nyttes til annen kunnskapsinnhen-ting som bidrar til å realisere havressurslovens formål»,jf. Prop. 1S (2013-2014) FKD, side 74.

F l e r t a l l e t viser videre til at det årlig er større inn-tekter enn reelle kostnader, og at det per medio oktober2019 er en merinntekt på ca. 5 mill. kroner fra fiskeri-

forskningsavgiften, som man kan omdisponeres til valg-te satsinger.

F l e r t a l l e t påpeker at norsk fiskeriforskning ogforvaltning anses som «verdensledende» for de storevandrende fiskebestandene, eksempelvis for bestande-ne i Barentshavet (torsk/skrei, hyse og lodde) og i Nors-kehavet (norsk vårgytende sild og makrell). Men for lo-kale kystnære bestander er det til dels mangelfullt kunn-skapsgrunnlag og «hull» i forvaltningen. Eksempelvis erbestandene av kysttorsk og kystnær uer i veldig dårligforfatning.

F l e r t a l l e t viser til at det er etablert fjordlinjerlangs kysten fra grensen mot Russland til Stad, hvor deter innført en rekke reguleringstiltak innenfor disse lin-jene. F l e r t a l l e t mener det er viktig å ha en kunn-skapsinnhenting for å utrede og foreslå lokale regu-leringstiltak (eksempelvis justering av fjordlinjer og til-tak innenfor disse), når dette vurderes nødvendig for ågjenoppbygge eller opprettholde lokale bestander på etnivå som sikrer at bestandens reproduksjons- oghøstingspotensial utnyttes optimalt.

F l e r t a l l e t mener derfor en satsing på styrketkunnskapsgrunnlag og økt regional medvirkning i res-sursforvaltningen for kystnære bestander er viktig og vilkomme fiskerinæringen til gode, samt gi økt lønnsom-het gjennom mer bærekraftig høsting og bedre utnyttel-se av lokale marine bestander. En slik satsing på detteområdet vil også bidra til økt legitimitet i næringen ogsåledes også styrke nasjonal fiskeriforvaltning og bidratil å realisere havressurslovens formål, ved at Fiskeridi-rektoratet tilføres nye ressurser og involveres i forvalt-ningen av kystnære lokale bestander av kommersiellbetydning i de forskjellige regionene. En slik satsing måha nærhet til aktuelle kystnære ressurser og fiskeriakti-vitet.

F l e r t a l l e t påpeker at dette gjør det mulig med enaktiv rolle i en situasjon med et sterkt fremvoksende oguregulert turistfiske – som i all hovedsak utgjør et be-skatningstrykk på lokale bestander som kveite, uer,steinbit og ikke minst kysttorsk. Et uregulert turistfiskehar trolig medvirket til lokal overbeskatning av «attrak-tive» fiskeslag og etter manges mening blitt et ressurs-sløseri, en utvikling aktører både i fiskeri- og reise-livsnæringen i nord er svært bekymret for.

F l e r t a l l e t ber regjeringen se på muligheten til åetablere et pilotprosjekt ved å benytte fiskeriforsk-ningsmidler til en regional styrking av havressursfor-valtningen.

K o m i t e e n viser til at Fiskeridirektoratet over enlang periode har arbeidet med å utvikle et kvoteregistersom gir presis oversikt over kvoter tilhørende hvert en-kelt fartøy. Dette verktøyet vil ha stor betydning for ef-fektiv kvotekontroll både hos direktoratet og hossalgslagene. Et effektivt kvoteregister vil også gjøre det

37Innst. 8 S – 2019–2020

mulig å etablere en friere tilpasning for hvert enkelt far-tøy hvor restkvote eller overfiske av egen kvote kan gjø-res opp individuelt i påfølgende år. K o m i t e e n vilfølge dette arbeidet tett, og ser frem til en snarlig ferdig-stillelse av registeret.

K o m i t e e n viser til en eventuell etablering av nyttbygg for Havforskningsinstituttet (HI) og Fiskeridirek-toratet i Bergen. Havforskningsinstituttet har i dag etsamarbeid med Bergen Akvarium. K o m i t e e n er kjentmed at det arbeides med en ny lokalisering av akvariet.

K o m i t e e n viser til at det er behov for økt kunn-skap om kystøkosystemene og sammenhengene mel-lom hav- og kystøkosystemene. Dette vil bidra til bedrerådgiving innenfor fiskeri og havbruk.

K o m i t e e n støtter at regjeringen foreslår å sette av10 mill. kroner til å styrke dette arbeidet ved å bygge oppny overvåkingsinfrastruktur som skal samle inn datasom blant annet kan gi informasjon om algeoppbloms-tring.

K o m i t e e n vil påpeke at det er viktig at man ogsåser på muligheten for at andre enn det offentlige selvkan stå for leveranser og eventuelt drift av et nytt over-våkingssystem. Det er imidlertid viktig at det så rasktsom mulig kommer på plass et slikt system for å kunnestå bedre rustet mot en fremtidig oppblomstring avgiftalger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett der postener foreslått redusert med 4,2 mill. kroner. Det utgjør enreduksjon av posten med 1 pst.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for utviklingeni turistfisket og manglende kontroll med at regelverketetterleves. D i s s e m e d l e m m e r viser til partiets alter-native statsbudsjett der det er foreslått satt av 3 mill.kroner til økt kontroll med turistfisket.

POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen pådenne posten med 5 mill. kroner for å styrke pilotpro-sjektet for grønn teknologi på oppdrett i Hardangerfjor-den.

3.4.2 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

K o m i t e e n viser til at bevilgningen skal fordelessom erstatninger, tilskudd til næringstiltak i fiskeriene,tilskudd til fiskeriforskning og tilskudd til informasjonom ressursforvaltning.

POST 71 (NY) TILSKUDD TIL VELFERDSSTASJONER, kan over-føres

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -

t e l i g F o l k e p a r t i , har merket seg at regjeringen ibudsjettproposisjonen foreslår at det ikke bevilges pen-ger til delfinansiering av velferdsstasjoner for fiskeredrevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmi-sjon for budsjettåret 2020. F l e r t a l l e t registrerer at ut-viklingen i flåten går mot mer velutstyrte fartøyer medbekvemmeligheter om bord, men at det særlig formannskap på små og eldre fartøyer fortsatt er viktig åkunne benytte tilbudet ved velferdsstasjonene. Vel-ferdsstasjonene har også en viktig funksjon som sosialemøteplasser. På denne bakgrunn foreslår f l e r t a l l e t atdet bevilges 2,5 mill. kroner til formålet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener det er viktig å videreføre støtten tilvelferdsstasjoner for fiskere. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til partienes alternative statsbudsjetter der posten erforeslått opprettholdt med 2,5 mill. kroner.

POST 72 (NY) SIKKERHETSOPPLÆRING FOR FISKERE

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at fiskerinæringen skiller seg ut somen av de mest ulykkesutsatte næringene. Derfor foreslårSosialistisk Venstreparti i partiets alternative statsbud-sjett 2,1 mill. kroner til sikkerhetsopplæring for fiskere.

POST 73 TILSKUDD TIL KOMPENSASJON FOR CO2-AVGIFT K o m i t e e n merker seg at regjeringen foreslår å

oppheve den reduserte satsen i CO2-avgiften på mine-ralske produkter for fiske og fangst i nære farvann, ogsamtidig innføre en midlertidig kompensasjonsord-ning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t støtter at det i forbindelse med innføring avøkt CO2-avgift for fiskeflåten innføres kompenserendetiltak. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at nærmereretningslinjer for kompensasjonsordningen er underutarbeidelse, og ser det som viktig at regjeringen holderfast ved forutsetningene for at næringen har gått i dialogom innretningen av kompensasjonsordningen, her-under sikrer forutsigbarhet for ordningen over tid.D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at en utfasing avordningen vil kunne få store konsekvenser for særligkystflåtens driftsmønster.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i fremmerfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fiskeri-næringen for å avklare nærmere retningslinjer for kom-pensasjonsordningen for CO2-avgift i fiskeriene, ogsikre at innretningen på ordningen gir forutsigbarhetog ikke bryter med forutsetningene som ble lagt til

38 Innst. 8 S – 2019–2020

grunn. Ordningen må ikke være til hinder for at fiskenføres i land langs kysten for bearbeiding.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett der det fore-slås å beholde lav sats på CO2-avgiften for fiskeri. Det vilsåledes ikke være behov for en kompensasjonsordning.D i s s e m e d l e m m e r reagerer på at regjeringen barelegger opp til en midlertidig kompensasjonsordning.Det er store deler av fiskeflåten der det ikke er økonomitil å gjøre tiltak for å unngå økte kostnader. D i s s em e d l e m m e r mener også at avgiften kan ramme an-dre fiskeripolitiske mål som jevn landing av fisk gjen-nom året og fiske på de mindre økonomisk lønnsommearter. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Senterpartiet isitt alternative statsbudsjett foreslår en støtteordningpå 60 mill. kroner for å gjennomføre tiltak for å redusereutslipp fra sjarkflåten.

POST 75 TILSKUDD TIL NÆRINGSTILTAK I FISKERIENE, kan overføres

K o m i t e e n merker seg at regjeringen foreslår åkutte tilskudd til velferdsstasjoner samt det såkalteføringstilskuddet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , har merket seg at regjeringen ibudsjettproposisjonen foreslår å overføre finansierin-gen av føringstilskuddet til fiskesalgslagene gjennombruk av inndratte midler. F l e r t a l l e t mener at innfø-ring av en ny ordning bør skje over tid. På denne bak-grunn foreslår f l e r t a l l e t at det bevilges 14 mill.kroner til formålet over statsbudsjettet, og at detresterende beløpet finansieres gjennom fiskesalgslage-nes konto for inndratte midler, slik at det til sammenstilles det samme beløpet til rådighet til formålet i 2020som man har for 2019.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at regjeringen først foreslo å fjernehele føringstilskuddet, noe som ville rammet kystenhardt. Forslaget er naturlig nok blitt møtt med storeprotester, og det ble varslet at en rekke fiskemottaklangs kysten sto i fare for å måtte legge ned. D i s s em e d l e m m e r merker seg at regjeringspartiene nå serut til å ha moderert seg til å foreslå kutt på bare deler avføringstilskuddet. D i s s e m e d l e m m e r viser til atregjeringspartiene har ført en rotete prosess som harskapt stor usikkerhet langs kysten. D i s s e m e d l e m -m e r vil beholde hele føringstilskuddet, og forventer atregjeringspartiene i framtiden skaper ro rundt denneviktige ordningen.

D i s s e m e d l e m m e r vil legge til rette for mernorsk bearbeiding av fisk for å øke verdiskapingen og

skape arbeidsplasser. D i s s e m e d l e m m e r støtterikke regjeringens store kutt i bevilgingen som bl.a. fi-nansierer selfangst og føringstilskuddet. D i s s e m e d -l e m m e r vil styrke føringstilskuddet, som bl.a. sikrer atfisk kan leveres også til mindre fiskemottak langs helekysten.

D i s s e m e d l e m m e r vil ha en økt satsing på fis-keindustrien med et løft for forskning, utvikling oginnovasjon. Målet er å gjøre det lønnsomt for industrienå bearbeide mer fisk langs kysten av Norge og mindreattraktivt å sende fisken ut av landet for videreforedling.Dette vil øke verdiskapingen og gi flere viktige arbeids-plasser langs kysten.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t ønsker også å styrke bevilgningene til sel-fangst, og viser til partiets alternative statsbudsjett, derdet foreslås en økt bevilgning på 47,5 mill. kroner merenn regjeringens forslag på post 75 Tilskudd til nærings-tiltak i fiskeriene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t mener det er dramatisk å foreslå å kutte ut støtten tilføringstilskudd selv om dette gjøres over tid. D i s s em e d l e m m e r ønsker også et høyere nivå på støtten tilselfangst. Det vises til Senterpartiets alternative stats-budsjett der posten er foreslått økt med 20 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i peker på at føringstilskuddet er helt nød-vendig for å opprettholde den desentralisertemottaksstrukturen langs kysten og en variert fiskeflåte.D e t t e m e d l e m mener regjeringens forslag om å re-dusere føringstilskuddet er et forslag som vil ramme fis-kerinæringen og kystsamfunnene hardt, og at forslagetom at føring heller skal finansieres av inndratte midlerville gått på bekostning av øvrige, nødvendige opp-gaver.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartisalternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilg-ningen med 33,8 mill. kroner sammenlignet med regje-ringens opprinnelige forslag, hvorav 23,8 mill. kronergår til å reversere regjeringens foreslåtte kutt i føringstil-skuddet. De resterende 10 mill. kroner av dette beløpetskal gå til å etablere et verdiskapingsprogram for fiskeri-ene. Formålet med programmet er å bidra til utviklingav flere kvalitetsprodukter, økt verdiskaping og mer be-arbeiding av fisk på land i Norge.

39Innst. 8 S – 2019–2020

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2019–2020) for rammeområde 11.

I90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Kap. Post FormålProp. 1 S med Tillegg 1 og 2

(2019–2020)

U t g i f t e rLandbruks- og matdepartementet1100 Landbruks- og matdepartementet

1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 163 404 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................................................... 15 738 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - ordinære

forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50 ........... 2 720 00050 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - forvaltningsorganer

med særskilte fullmakter ................................................................................. 288 0001112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet............................................................................................ 120 606 000

1115 Mattilsynet1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 1 369 024 00022 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale

pensjonskasser ..................................................................................................... 13 331 00071 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning ......................................... 4 200 000

1136 Kunnskapsutvikling m.m.50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt

for bioøkonomi .................................................................................................... 233 816 0001138 Støtte til organisasjoner m.m.

70 Støtte til organisasjoner.................................................................................... 39 302 00071 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og proses-

ser, kan overføres.................................................................................................. 1 298 00072 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) .............. 7 927 000

1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres ..... 30 205 000

1140 Høstbare viltressurser - forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 16 000 00021 Spesielle driftsutgifter........................................................................................ 22 000 00071 Tilskudd til viltformål, kan overføres........................................................... 41 278 000

1141 Høstbare viltressurser - jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

23 Jegerprøve m.m., kan overføres ...................................................................... 4 500 00075 Organisasjoner - høstbare viltressurser ..................................................... 6 889 000

1142 Landbruksdirektoratet1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 241 733 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................... 12 051 00050 Arealressurskart ................................................................................................... 7 676 00060 Tilskudd til veterinærdekning ....................................................................... 170 286 000

40 Innst. 8 S – 2019–2020

70 Tilskudd til fjellstuer .......................................................................................... 816 00071 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres ................................ 4 513 00072 Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite,

overslagsbevilgning ............................................................................................. 452 00073 Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante-

og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning ............................................. 55 610 00074 Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt....................... 1 000 00077 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold,

kan overføres.......................................................................................................... 160 000 00078 Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold,

kan overføres.......................................................................................................... 20 000 00080 Radioaktivitetstiltak, kan overføres ............................................................. 500 000

1148 Naturskade - erstatninger71 Naturskade - erstatninger, overslagsbevilgning ...................................... 168 000 000

1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket .......................................... 3 488 00071 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres............. 79 774 00073 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres...................... 38 944 000

1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................................................... 14 533 00050 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF) ...................................... 1 250 553 00070 Markedsregulering, kan overføres ................................................................ 303 747 00071 Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning.............................. 43 000 00073 Pristilskudd, overslagsbevilgning .................................................................. 3 800 600 00074 Direkte tilskudd, kan overføres ...................................................................... 9 404 044 00077 Utviklingstiltak, kan overføres ....................................................................... 281 980 00078 Velferdsordninger, kan overføres .................................................................. 1 547 195 000

1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet........................................ 36 600 00072 Tilskudd til organisasjonsarbeid .................................................................. 7 300 00075 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres......................... 88 200 00079 Velferdsordninger, kan overføres .................................................................. 4 000 000

1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske

oppgaver.................................................................................................................. 14 123 00075 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger .................................................... 10 090 000

Sum utgifter rammeområde 11 19 863 334 000

I n n t e k t e rInntekter under departementene4100 Landbruks- og matdepartementet

1 Refusjoner m.m. ................................................................................................... 126 00030 Husleie ..................................................................................................................... 972 000

4115 Mattilsynet1 Gebyr m.m.............................................................................................................. 199 828 0002 Driftsinntekter og refusjoner m.m............................................................... 5 962 000

4136 Kunnskapsutvikling m.m.30 Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi................................................... 18 533 000

4141 Høstbare viltressurser1 Jegerprøve, gebyr m.m....................................................................................... 4 500 000


(2019–2020)

41Innst. 8 S – 2019–2020

II

MerinntektsfullmakterStortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2020 kan:

1.


Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tasmed i beregningen av overføring av ubrukt bevilgningtil neste år.2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Land-

bruks- og matdepartementet, post 45 Storeutstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære for-valtningsorganer, med et beløp som tilsvarermerinntektene fra salg av eiendom, avgrenset

oppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekterfra salg av eiendom kan regnes med ved utregningav overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av reinStortinget samtykker i at Landbruks- og matdepar-

tementet i 2020 kan overskride bevilgningen under kap.1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, medinntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering avutgifter til tvangsflytting av rein.

IV

TilsagnsfullmakterStortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilg-

ninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendomStortinget samtykker i at Landbruks- og matdepar-

tementet i 2020 kan selge innkjøpt og opprinnelig stats-eiendom for inntil 110 mill. kroner. Departementet kantrekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disseinntektsføres.

VI

Fullmakt til postering mot mellomværendet med stats-kassen

Stortinget samtykker i at Landbruk- og matdeparte-mentet i 2020 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt tilregnskapsføring av a konto forskudd til slakteri og mei-

4142 Landbruksdirektoratet1 Driftsinntekter, refusjoner m.m.................................................................... 44 363 000

4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.85 Markedsordningen for korn ........................................................................... 50 000

Sum inntekter rammeområde 11 274 334 000Netto rammeområde 11 19 589 000 000


(2019–2020)

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 1115 post 1 kap. 4115 post 2kap. 1141 post 23 kap. 4141 post 1kap. 1142 post 1 kap. 4142 post 1

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme1148 Naturskade – erstatninger

71 Naturskade – erstatninger 90,5 mill. kroner1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket 116,2 mill. kroner

42 Innst. 8 S – 2019–2020

eri, og til forskningsavgift, omsetningsavgift og overpro-duksjonsavgift, mot mellomværendet med statskassen.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11Ved Stortingets vedtak av 27. november 2019 er net-

to utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til19 589 000 000 kroner.

4.3 Generelle merknader4.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kriste-

lig FolkepartiK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at norsk landbruk er viktigfor å opprettholde matvaresikkerhet, verdiskapning,bosetting og kulturlandskap. I tråd med Granavolden-plattformen ønsker regjeringen å ta vare på det unikeved norsk matproduksjon, som lav medisinbruk, høydyrevelferd og en lang verdikjede. F l e r t a l l e t viser tilat regjeringen har opprettholdt en differensiert bruks-struktur, og peker på at bøndene med regjeringens poli-tikk får mer frihet til å bestemme over egen eiendom ogproduksjon.

F l e r t a l l e t viser til at landbrukspolitikkens firebærebjelker – et velfungerende importvern, samvirke-baserte markedsordninger, forhandlingsinstituttetmed årlige jordbruksoppgjør og en eiendomspolitikkfor å sikre den selveiende bonden – har tjent oss godt, ogat de ligger fast. F l e r t a l l e t understreker at regjeringenbaserer sin landbrukspolitikk på en klar forståelse av atbonden er selvstendig næringsdrivende, og at regjerin-gens landbrukspolitikk har resultert i økt matproduk-sjon og god inntektsutvikling for norske bønder.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringens budsjettforslagfor 2020 skal sikre fortsatt vekst i norsk økonomi, og atforslaget legger vekt på omstilling, økt konkurransekraftog flere arbeidsplasser. Dette gjelder også i landbruks-og matpolitikken, der regjeringen legger til rette for etmer effektivt landbruk, økt konkurransekraft for norskejordbruksprodukter og innovasjon og nyskaping i helesektoren.

F l e r t a l l e t merker seg at regjeringens budsjettfor-slag innebærer en økning på 5,0 pst. sammenlignet medvedtatt budsjett for 2019. F l e r t a l l e t viser videre til atårets jordbruksoppgjør gir grunnlag for en inntekts-vekst på 6,25 pst. per årsverk fra 2019 til 2020, og at åretsoppgjør særlig styrker økonomien i kornproduksjonenog frukt- og grøntsektoren. F l e r t a l l e t merker seg athovedprioriteringene i budsjettforslaget er landbrukover hele landet, kompensasjons- og omstillingsord-ning for pelsdyroppdrettere, flytting av Veterinærinsti-tuttet og forskning på klimatilpasset og lønnsom mat-produksjon.

F l e r t a l l e t viser til at endringer i klimaet kaninnebære mer ekstremvær med større usikkerhet for av-

linger og produktkvalitet. Dette tilsier at det er et stortbehov for forskning på klimatilpasset og lønnsom mat-produksjon. F l e r t a l l e t ønsker at den langsiktige mat-vareberedskapen styrkes av at næringsdrivende overhele landet aktivt bruker de biologiske ressursene.

F l e r t a l l e t mener at videreføringen av ordningenmed øremerkede tilskudd til klinisk veterinærvaktutenom ordinær arbeidstid i rammetilskuddet til kom-munene i 2020 er viktig for å sikre et tilstrekkelig tilbudover hele landet. F l e r t a l l e t legger også vekt på kunn-skapsutvikling og fortsatt høy beredskap mot sykdomsom truer helse og velferd hos landdyr og fisk, og motsykdom som kan overføres fra dyr til menneske. F l e r -t a l l e t anser derfor at foreslått tilrettelegging for flyt-ting av Veterinærinstituttet og samlokalisering medNMBU og øvrige forskningsmiljø på Ås i 2020, som tid-ligere er vedtatt i Stortinget, er nødvendige tiltak somforventes å gi gode synergieffekter både innenfor blå oggrønn sektor.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t vil bygge opp under et aktivt skogbruk og leggetil rette for utvikling av en sterk skog- og treindustri iNorge. En forsterket foredling av skogressursen i Norgevil bli en viktig del av en styrket fastlandsindustri og om-stillingen av norsk økonomi. Sammenlignet med ren rå-vareeksport av tømmer kan både verdiskapingen og an-tall arbeidsplasser mangedobles med økt viderefored-ling av råstoffet før produktene deretter selges. D i s s em e d l e m m e r foreslår derfor å styrke viktige virkemid-ler som miljøteknologiordningen, bioøkonomiordnin-gen og Siva. Dette er ordninger som kan bidra til innova-sjon og utvikling av blant annet massivtre i bygg og lim-tre i bruer. D i s s e m e d l e m m e r mener også det erviktig å bruke mulighetene som ligger i gjenbruk av tre.Returtre gjør at trematerialer kan brukes flere ganger, ogtil slutt til energiformål. Derfor trenger Norge et nasjo-nalt anlegg for returtre. D i s s e m e d l e m m e r vil ogsåstyrke skogplantingen som et virkemiddel for å bindeog lagre CO2 gjennom fotosyntesen. Samtidig vil skog-planting styrke ressursgrunnlaget for norsk skogsindus-tri. Den gode poltikken for industrien er helhetlig ogkonkret. Det handler blant annet om å sikre mer og nokkapital til reelle industriinvesteringer, styrke det framti-dige ressursgrunnlaget med planting og bidra til klima-vennlige offentlige innkjøp som stimulerer til ytterlige-re verdiskaping. I fagmiljøene er det flere gode prosjek-ter og ideer for ny produktutvikling. Det er enda flere avdisse ideene som samfunnet vårt kan ha nytte av å gjen-nomføre for å bidra til økt verdiskaping og reduserte ut-slipp. Derfor vil d i s s e m e d l e m m e r ha en merkbarforsterkning av politikken for skogbasert industri.

D i s s e m e d l e m m e r vil forsterke matproduksjo-nen på norske ressurser. De norske verdikjedene innen-

43Innst. 8 S – 2019–2020

for jordbruk og matproduksjon er en del av løsningenpå globale utslipps- og ressursutfordringer. D i s s em e d l e m m e r la våren 2018 fram en opptrappings-plan for jordbruket. Planen viser hvordan jorda og bei-teressursene i hele Norge må brukes for å sikre mer pro-duksjon basert på norske ressurser, arbeidsplasser i alledeler av landet, størst mulig selvforsyning og tilpasningtil et mer uforutsigbart klima. Slik kan vi øke kvalitetenog mengden av korn, grovfôr, grønnsaker, frukt og bærsom vi kan produsere på våre egne arealer.

Fordi Norge er et land med begrensede jordbruksa-realer, og betydelige deler av dette arealet ligger spredtved fjorder og fjellområder, er det avgjørende med enklok politikk for samlet ressursutnyttelse som stimule-rer til kornproduksjon der det er mulig. Kornarealet erblitt redusert i alle fylker i de siste årene. Dette har ogsåskjedd i fylker som har betydelige områder som egnerseg for korn, som for eksempel Akershus, Vestfold ogHedmark. I flere deler av landet er det grasbasert pro-duksjon som er det avgjørende grunnlaget for å kunneprodusere mat, og for verdiskaping i videreforedling.Dette ressursgrunnlaget kan utnyttes med drøvtyggere.Gras- og beitebasert matproduksjon på ressurser som istor grad ellers vil bli stående uutnyttet, er gunstig forbåde selvforsyning, samlet ressursutnyttelse og biolo-gisk mangfold. Denne avgjørende arbeidsdelingen mel-lom melk og kjøtt, og korn og grønt er viktig å hegne omog forsterke, og bidrar til at folk kan få trygg norsk matav topp kvalitet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt alternative stats-budsjett, der det foreslås å sette av midler for å komme igang med å opprette beredskapslagre for matkorn, så-korn og grasfrø. Tørkesommeren 2018 ga oss enda enlærdom om hvordan tilgangen til mat kan bli påvirketav blant annet kraftige værutslag. Sentralt for folk sinsikkerhet er det at samfunnet sørger for at matberedska-pen blir bedre. Nok korn i starten av en krise kan værehelt avgjørende for at samfunnet klarer å tilpasse seg enkrevende situasjon. Det gjelder også å ha nok frø til åkomme i gang igjen med produksjonen etter en sesongsom har slått feil. Tilgang til nok og trygg mat er en del avvår felles forsikring som samfunn.

D i s s e m e d l e m m e r vil styrke Mattilsynet for åsikre trygg mat, friske dyr og god dyrevelferd. Mattilsy-net har hatt flere store oppgaver å hanskes med de sisteårene. Skrantesyke, dyrevelferdsspørsmål, hundesyk-dommen og oppdrettsnæringen er noen av fagområde-ne som har krevd ressurser den siste tiden, og som illus-trerer betydningen av at det er tilstrekkelig med ressur-ser til arbeidet som skal gjøres for å sikre god dyrehelseog mattrygghet. Det er også avgjørende for folkehelsa.

4.3.3 Senterpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t vil føre en politikk som gir økt norsk matproduksjon

gjennom økt bruk av norske ressurser og et landbruk ihele landet. Dette vil bidra positivt til verdiskaping, bo-setting og styrket beredskap.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Senterpartiets alter-native statsbudsjett og merknader til de enkelte kapittelog poster i denne innstillingen. Senterpartiets land-brukspolitikk støttes opp gjennom positive grep på enrekke andre politikkområder, for eksempel innenforskatt og avgift.

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at all matjord i hele landet må holdesi hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjoner det viktig at Norge tar mål av seg til å bli mer selvber-get, både i matog fôrproduksjon. D e t t e m e d l e m vilderfor ha et landbruk spredt over hele landet, der matenproduseres basert på norske arealressurser.

D e t t e m e d l e m viser til at fjorårets alvorlige tør-kesommer vitnet om at klimaendringene skjer nå, og atjordbruket er den næringen som rammes først. Derformå virkemiddelapparatet justeres for å legge til rette formatproduksjon over hele landet i et mer ustabilt klima,med flere tiltak for reduserte klimagassutslipp, for ek-sempel gjennom et klimafond for landbruket og merforskning.

D e t t e m e d l e m mener inntekt er det viktigstevirkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket,som rekruttering, investeringer og økt norsk matpro-duksjon på norske arealressurser. D e t t e m e d l e mmener at utøvere i jordbruket, som selvstendig nærings-drivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvik-ling som andre i samfunnet.

D e t t e m e d l e m går imot regjeringens politikk foret mer sentralisert landbruk som legger til rette for destørste brukene. Denne politikken svekker mulighetentil å ta jorda i hele landet i bruk. D e t t e m e d l e m vilsnu denne utviklingen og ta til orde for en tydeligerestrukturprofil på politikken, med et øvre tak for hvormange dyr per bruk en kan få tilskudd for. D e t t em e d l e m mener at et driftsvansketilskudd kan bidra tilat mer av det tungdrevne arealet fortsatt kan tas i bruk.

D e t t e m e d l e m jobber for et jordbruk med bestmulig dyrevelferd. D e t t e m e d l e m viser til Riksrevi-sjonens årlige revisjon for 2018, som slo fast at dyrelidel-ser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølgingfra Mattilsynet. D e t t e m e d l e m viser til SosialistiskVenstrepartis alternative statsbudsjett, hvor Mattilsy-nets arbeid med dyrevelferd styrkes, og midler settes avtil en ny offentlig dyrevernsmerking.

D e t t e m e d l e m mener Norge skal produsere bæ-rekraftig og miljøvennlig mat og at andelen økologiskmat produsert og konsumert i Norge må øke. D e t t em e d l e m vil styrke Norsk senter for økologisk land-bruk. D e t t e m e d l e m mener også det bør føres en po-

44 Innst. 8 S – 2019–2020

litikk for redusert kjøttforbruk, med særlig vekt på å re-dusere forbruket av kjøtt basert på importerte fôrråva-rer. D e t t e m e d l e m vil videre understreke at det erviktig å sørge for at maten produsert i Norge faktisk blirkonsumert gjennom arbeid med å redusere matsvinn.

D e t t e m e d l e m viser til at skognæringen er enviktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunn-skap og teknologi kan man bruke hele treet til å skapehøyverdige industriprodukter. D e t t e m e d l e m visertil Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett,hvor programmet for bioøkonomi og Utviklingsfondetfor skogbruket styrkes. D e t t e m e d l e m mener at øktverdiskaping basert på skogbruk må balanseres mothensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnentil tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur.Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til atden siste resten av uberørt natur bygges ned.

45Innst. 8 S – 2019–2020

budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosia-tt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

A Sp SV

163 404 (0)

161 804(-1 600)

163 404(0)

15 738(0)

15 738(0)

15 738(0)

120 606(0)

140 606(+20 000)

121 606(+1 000)

1 389 024(+20 000)

1 379 024(+10 000)

1 389 024(+20 000)

233 816(0)

233 816(0)

236 316(+2 500)

39 302(0)

44 302(+5 000)

39 502(+200)

7 927(0)

7 927(0)

9 927(+2 000)

0(0)

0(0)

3 000(+3 000)

170 286(0)

200 286(+30 000)

170 286(0)

0(0)

30 000(+30 000)

0(0)

160 000(0)

0(-160 000)

160 000(0)

4.3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 11 og de alternative

listisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er ta



U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r )1100 Landbruks- og matdepartementet


21 Spesielle driftsutgifter 15 738 16 738(+1 000)

1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,

Veterinærinstituttet120 606 120 606

(0)1115 Mattilsynet

1 Driftsutgifter 1 369 024 1 369 024(0)

1136 Kunnskapsutvikling m.m.50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap,

Norsk institutt for bioøkonomi233 816 233 816

(0)1138 Støtte til organisasjoner m.m.

70 Støtte til organisasjoner 39 302 39 302(0)

72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) 7 927 7 927(0)

73 Etablering, dyrevernmerking av mat 0 0(0)

1142 Landbruksdirektoratet60 Tilskudd til veterinærdekning 170 286 170 286

(0)75 Staten overtar betaling av noen konkurransefremmende

tiltak i meierisektoren (ny)0 0

(0)77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold 160 000 160 000

(0)

46Innst. 8 S – 2019–2020

0(0)

30 000(+30 000)

0(0)

3 488(0)

3 488(0)

7 488(+4 000)

0(0)

30 000(+30 000)

0(0)

89 774(+10 000)

99 774(+20 000)

57 774(-22 000)

38 944(0)

48 944(+10 000)

14 944(-24 000)

30 000(+30 000)

0(0)

0(0)

14 533(0)

14 533(0)

19 533(+5 000)

10 090(0)

15 090(+5 000)

10 090(0)

19 923 334(+60 000)

19 891 734(+28 400)

19 855 034(-8 300)

199 828(0)

194 828(-5 000)

199 828(0)

274 334(0)

269 334(-5 000)

274 334(0)

19 649 000(+60 000)

19 622 400(+33 400)

19 580 700(-8 300)

A Sp SV
81 Støtte beredskapslagring av såkorn og matkorn (ny) 0 0
(0)1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket 3 488 3 488(0)

70 Skogplanting 0 0(0)

71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket 79 774 78 774(-1 000)

73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak 38 944 38 944(0)

75 Klimatilpassing og beredskapslagre matkorn, såkorn og grasfrø

0 0(0)

1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.21 Spesielle driftsutgifter 14 533 14 533

(0)1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på

statsgrunn75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger 10 090 10 090

(0)Sum utgifter 19 863 334 19 863 334

(0)

I n n t e k t e r ( i t u s e n k r o n e r )4115 Mattilsynet

1 Gebyr m.m. 199 828 199 828(0)

Sum inntekter 274 334 274 334(0)

Sum netto 19 589 000 19 589 000(0)



47Innst. 8 S – 2019–2020

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettka-pitler og poster under rammeområde 11


4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

K o m i t e e n viser til at departementet skal legge tilrette for at målene i landbruks- og matpolitikken blirnådd.

TILTAK MOT MATSVINN

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at et av FNs bærekraftsmål er at mat-svinnet skal reduseres med 50 pst. innen 2030. For å lyk-kes med dette må mange ulike tiltak iverksettes i heleverdikjeden, og ikke minst er handelsnæringen viktig idenne sammenhengen. Matkasting og stort matsvinn eret stort etisk problem da det representerer en enormsløsing med ressurser, samtidig som det har store konse-kvenser både for matsikkerhet og klima.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kristelig Folke-parti i 2016 fremmet forslag om bl.a. å utrede behovetfor en matkastelov som skulle omfatte næringsmiddel-industrien og dagligvarebransjen (jf. Dokument 8:9(2016–2017)), som fikk bred støtte i Stortinget. Regjerin-gen konkluderte med at det ikke var behov for en mat-kastelov, til tross for at Norge har forpliktet seg til å følgeopp FNs bærekraftsmål. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld.St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs – avfallspolitikk ogsirkulær økonomi, vedtok å be regjeringen legge fram etforslag til en matkastelov. Et samlet storting mente lo-ven må omfatte et påbud om å donere all spiselig over-skuddsmat til veldedige formål, sekundært til dyrefôr,samt påby å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til mat-svinn. Et samlet storting mente en matkastelov vil kun-ne bidra til å redusere matsvinnet i Norge i tråd medvåre forpliktelser i henhold til FNs bærekraftsmål (jf.Innst. 127 S (2017–2018) og vedtak 489 av 27. februar2018). D i s s e m e d l e m m e r ser det som viktig at regje-ringen nå følger opp Stortingets vedtak, og så raskt sommulig fremmer forslag om en matkastelov for Stortin-get.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til mat-kastelov for Stortinget i løpet av 2020.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at Klima- og miljødeparte-mentet har sendt et oppdragsbrev til Miljødirektoratet,hvor direktoratet bes utarbeide en skisse med forslag til

konkrete bestemmelser innen utgangen av 2019 somgrunnlag for departementets videre arbeid i saken. Par-tene i bransjeavtalen har kommet med innspill til arbei-det, og disse innspillene er til vurdering iMiljødirektoratet. Departementene venter nå på Miljø-direktoratets skisse, som skal oversendes innen utgan-gen av 2019. Departementene vil deretter ta stilling tilvidere oppfølging. F l e r t a l l e t viser til at oppfølging avvedtak nr. 489 av 27. februar 2018 hører inn under Kli-ma- og miljødepartementet, og legger til grunn at regje-ringen legger fram for Stortinget et forslag ommatkastelov.

HESTENÆRINGEN

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i ser på hestenæringen som en viktig næringi hele landet. Inntektsgrunnlaget til store deler av heste-sporten i Norge kommer fra Norsk Rikstoto, som harenerett på spill av hest.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil styrke økonomien ihestesporten og øvrig hestevirksomhet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til partiets alternative statsbudsjett, derdet foreslås å redusere totalisatoravgiften, og der detforeslås å sette av 100 mill. kroner for å dekke inn redu-serte avgiftsinntekter i statsbudsjettet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett, der totali-satoravgiften i sin helhet er foreslått fjernet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at genteknologien er i rask endring.Nye metoder for genmodifisering gjør det mulig å endrealle levende organismer. Det gir nye muligheter innen-for matproduksjon og medisin, men stiller oss som sam-funn overfor store etiske og praktiske utfordringer.D e t t e m e d l e m mener det er behov for mer kunn-skap om mulige konsekvenser for mennesker, dyr ogøkosystemer før genredigering eventuelt kan tas i bruki stor skala.


«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig ut-valg som skal vurdere konsekvensene ved innføring ogbruk av nye genteknologimetoder i forbindelse medmatproduksjon. Utvalget må være bredt sammensatt,slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterendekunnskap drøftet, og behovet for ny kunnskap kart-lagt.»

48 Innst. 8 S – 2019–2020


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett, der postener foreslått redusert med 1,6 mill. kroner.


K o m i t e e n viser til at klima- og energisenteret påMære landbruksskole de siste årene er støttet med 1mill. kroner årlig over Landbruksdepartementets bud-sjett. I tillegg bidrar Trøndelag fylkeskommune med fi-nansiering. Mære landbruksskole er utviklet som ensentral nasjonal FoU-arena for blant annet klimatiltak ilandbruket, i samspill med de fremste kompetansemil-jøene i landet.

K o m i t e e n har merket seg at senteret har hatt enstor utvikling i aktivitet, antall brukere og samarbeids-partnere. Aktiviteten har nådd et nivå der det ikke len-ger er kapasitet i organisasjonen til å svare på de positiveforventningene/forhåpningene man opplever fra gård-brukere, næringsapparatet og FoU-miljøer. For å videre-utvikle Mære som en sentral nasjonal FoU-arena for kli-matiltak i landbruket, foreslås en økt bevilgning på 1mill. kroner til dette formålet.

4.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

K o m i t e e n viser til at bevilgningsforslaget underdette kapittelet i sin helhet tilfaller Veterinærinstituttet.K o m i t e e n merker seg at forskningskvaliteten ved in-stituttet holder en høy standard, og støtter at kunn-skapsutvikling, overvåking og rådgiving innen antibio-tikaresistens og CWD fremdeles prioriteres høyt. K o -m i t e e n merker seg at bevilgningen foreslås økt med20 mill. kroner grunnet flytting av hovedkontoret til Ve-terinærinstituttet til Ås i 2020.

POST 50 KUNNSKAPSUTVIKLING, KUNNSKAPSFORMIDLING OG BEREDSKAP, VETERINÆRINSTITUTTET

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett, der postener foreslått økt med 20 mill. kroner, dette for å styrke ar-beidet mot antibiotikaresistens.

NORECOPA

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S e n t e r p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , viser til merknadene fra en samlet komité iInnst. 8 S (2018–2019) og Innst. 8 S (2017–2018) somomtaler Norecopa. I tråd med dette mener f l e r t a l l e tat de økonomiske rammene for Norecopa bør holdes påminst samme nivå som i 2019, og at det innenfor ram-men av regjeringens forslag til statsbudsjett forutsettesat det fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til se-

kretariatet for Norecopa i tillegg til driftsmidler på500 000 kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener arbeidet med å bedre dyrevelferdeni Norge må styrkes på flere fronter. Begrensning av og al-ternativer til dyreforsøk er viktige tiltak i så måte. D e t -t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartisalternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke bevilg-ningen til Veterinærinstituttet med 1 mill. kroner, somøremerkes Norecopa, i tråd med høringsinnspill fra Dy-revernalliansen.

4.4.3 Kap. 1115 MattilsynetK o m i t e e n viser til at Mattilsynet fører tilsyn med

at regelverket knyttet til matproduksjon, samt enkelteområder som ikke har direkte sammenheng med mat-produksjon, blir etterlevd. K o m i t e e n mener at aktivveiledning fra Mattilsynet om regelverket er svært vik-tig, og støtter at Mattilsynet vil legge mer vekt på dettefremover. K o m i t e e n merker seg at kampen mot CWDog svinepest har en sentral plass, og videre at det er eta-blert prosjekt om dyrekrim i fire av regionene i Mattilsy-net.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det har vært mye debatt om ogkritikk av Mattilsynets tilsynsvirksomhet. Det pågår nåen ekstern granskning av Mattilsynet. D i s s e m e d -l e m m e r er opptatt av å styrke Mattilsynet for å legge tilrette for å gjenoppbygge tilliten til Mattilsynet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Mattilsynet har ensvært viktig oppgave med å sikre trygg mat, friske dyr ogdyrevelferd, og ser det som viktig å ruste Mattilsynet slikat de har nok ressurser til å følge opp dette.

D i s s e m e d l e m m e r mener navnet på Mattilsy-net bør endres til Mat- og dyretilsynet, for å gjenspeileen økt satsing på dyrevelferd.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative statsbud-sjett, der det forslås å bevilge 20 mill. kroner mer ennregjeringen til driften av Mattilsynet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett, der postener foreslått økt med 10 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener det er på høy tid å styrke arbeidetmed å bedre dyrevelferden i Norge. D e t t e m e d l e m vi-ser til Riksrevisjonens årlige revisjon for 2018, som slofast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dår-lig oppfølging fra Mattilsynet, samt avsløringer av mislig-

49Innst. 8 S – 2019–2020

hold i NRK Brennpunkts dokumentar «Griseindustrienshemmeligheter». D e t t e m e d l e m viser til sitt forslagfremmet for Stortinget i Dokument 8:10 S (2019–2020)om styrket dyrevelferd, og til Sosialistisk Venstrepartisalternative statsbudsjett, hvor Mattilsynets arbeid meddyrevelferd foreslås økt med 20 mill. kroner, hvorav 10mill. kroner går til styrking av tilsynssystemet MATS.

4.4.4 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.K o m i t e e n viser til at bevilgningsforslaget under

dette kapitlet i sin helhet tilfaller NIBIO, og merker segat instituttet få år etter opprettelsen markerer seg påmange fagområder, både nasjonalt og internasjonalt.Videre merker k o m i t e e n seg at NIBIOs regionalenærvær gir gode forutsetninger for kunnskapsutviklingom produktivitet, kvalitet og lønnsomhet for mat- ogplanteproduksjon, som er tilpasset ulike dyrkings- ogklimaforhold i ulike landsdeler. K o m i t e e n viser til atNIBIO skal koordinere aktiviteter i forbindelse med dennasjonale markeringen av FNs internasjonale plante-helseår, og mener det er viktig at instituttet fremdelesprioriterer høyt kunnskap om og beredskap for plante-sykdommer og skadeorganismer.

POST 50 KUNNSKAPSUTVIKLING, FORMIDLING OG BERED-SKAP, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 2,5mill. kroner til NIBIO.

4.4.5 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.POST 70 STØTTE TIL ORGANISASJONER

K o m i t e e n viser til at denne posten fordeles ettersøknad til organisasjoner på nasjonalt nivå innenforlandbruks- og matområdet som bidrar til å holde oppeaktiviteten i organisasjoner som arbeider innenforlandbruks- og matpolitiske satsingsområder.

K o m i t e e n merker seg at den omleggingen somble varslet i Prop. 1 S (2018–2019) med tanke på omleg-ging av ordningen fra 2020, er utsatt og ikke vil bli gjortfør fra søknadsåret 2021.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S e n t e r p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , viser til at formålet med bevilgningen er å bidratil å holde oppe aktiviteten i organisasjoner som arbei-der innenfor landbruks- og matpolitiske satsingsområ-der. Støtten kan gis organisasjoner på nasjonalt nivåinnen landbruks- og matområdet som:– formidler kunnskap, interesse og positive holdnin-

ger til landbruks- og matsektoren,– fremmer forståelse for grønne verdier hos ungdom

spesielt og allmennheten generelt,

– bidrar til å synliggjøre yrkesmuligheter knyttet tilgårdsbruk og bygdenæringer,

– fremmer miljøarbeid, verdiskaping og næringsut-vikling knyttet til grønn tjenesteproduksjon,

– fremmer likestilling i sitt arbeid.

F l e r t a l l e t mener det er viktig at formålet for be-vilgningene over denne posten etterleves, og at en ikkegir støtte over denne posten til organisasjoner som ikkestøtter opp om dyrehold, norsk landbrukspolitikk ellerde landbrukspolitiske målsettingene.

F l e r t a l l e t er kjent med at nye retningslinjer forrapportering er under utarbeidelse. I påvente av disseber flertallet regjeringen sørge for at organisasjonenesom får støtte over posten, som et minimum leverervedtekter og revidert regnskap for å sikre innsikt i an-vendelse av midler og formål med anvendelsen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i understreker den viktige rollen frivilligeorganisasjoner spiller, også innenfor landbruks- ogmatpolitikken. D i s s e m e d l e m m e r ser det som vik-tig at de frivillige organisasjonene sikres mest mulig for-utsigbarhet, og at det legges opp til en inkluderende ogåpen prosess når organisasjonsstøtten nå skal gjen-nomgås.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett, der postener foreslått økt med 5 mill. kroner. Dette vil gi grunnlagfor å inflasjonsjustere støtten. Det er en realitet at støt-ten til organisasjonene som mottar finansiering fraLandbruks- og matdepartementet, over tid har fått sta-dig mindre overføringer. D i s s e m e d l e m m e r menerdet er viktig å sikre organisasjoner som bidrar til å beva-re og spre kunnskap om bygder, mat, dyr og distrikt.D i s s e m e d l e m m e r mener at støtten til «NOAH – fordyrs rettigheter» skal settes til 0 kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i peker på at Biologisk-dynamisk foreningsom eneste organisasjon ikke får videreført organisa-sjonsstøtte for 2020 i regjeringens forslag, uten at detforeligger noen begrunnelse for dette, og foreslår derfori partiets alternative statsbudsjett en støtte på 0,2 mill.kroner til foreningen.

POST 72 STIFTELSEN NORSK SENTER FOR ØKOLOGISK LAND-BRUK (NORSØK)

K o m i t e e n viser til den viktige rollen NORSØKhar for å utvikle kunnskap og spre kompetanse om øko-logisk mat og matproduksjon. K o m i t e e n understre-ker viktigheten av at NORSØK har en egen post på stats-budsjettet som sikrer forutsigbar finansiering.

50 Innst. 8 S – 2019–2020

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener andelen økologisk mat produsert ogkonsumert i Norge må øke. D e t t e m e d l e m viser tilSosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvordet foreslås å øke støtten til NORSØK med 2 mill. kro-ner.

POST 73 (NY) OFFENTLIG ORDNING FOR DYREVERNMERKING AV MAT

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til partiets alternative statsbudsjett,der det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til enordning for offentlig dyrevernmerking av mat.

4.4.6 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

K o m i t e e n vil understreke viktigheten av arbeidetmed å forvalte verdens genressurser og ved miljøforvalt-ningstiltak. Ivaretakelse av vårt biologiske mangfold ogvårt miljø er avgjørende for matproduksjonen i framti-da. I kapittelet inngår blant annet bevilgningen til Sval-bard globale frøhvelv som beskyttet over 1 million frøfra hele verden ved utgangen av 2018, samme år somhvelvet feiret sitt 10-årsjubileum.

POST 71 TILSKUDD TIL GENRESSURSFORVALTNING OG MILJØ-TILTAK, kan overføres

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i merker seg at det norskfinansierte CropWild Relatives-prosjektet som startet i 2011, har vært enstor suksess. Evalueringen av prosjektet er entydig posi-tivt. De ville slektningene som er samlet inn i 24 land,kan vise seg å bli avgjørende for å tilpasse noen av våreviktigste matplanter globalt til nye klimatiske forhold.D i s s e m e d l e m m e r mener at prosjektet som i hen-hold til avtalen med Crop Trust skal sluttføres i 2020,bør bli videreført.

4.4.7 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

POST 1 DRIFTSUTGIFTER K o m i t e e n viser til at bevilgningene omfatter ut-

gifter til tiltak innenfor viltforvaltningen. Driftsutgifte-ne dekker utgifter til lønn og godtgjøringer til de statligevillreinnemndene og andre driftsbevilgninger knyttettil viltforvaltningen, herunder det nasjonale Jegerregis-teret i Brønnøysund.

K o m i t e e n merker seg at skrantesyken hos villreinhar ført til økt innsats fra villreinnemndene de siste åre-ne.

4.4.8 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

K o m i t e e n viser til at bevilgningene går til å støtteNorges Jeger- og Fiskerforbunds aktiviteter knyttet tiljakt og fangst på høstbare viltressurser, og tiltak for å sti-mulere barn og unge til å ta i bruk utmarksressursene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil påpeke at jakt er en folkeaktivitet ogbåde en klimavennlig og bærekraftig måte å høste matpå. D i s s e m e d l e m m e r ser det som positivt og viktigat det stimuleres til at barn får forståelse for jakt og gismuligheten til å være med. Det er ikke alle barn som harforeldre, besteforeldre eller slekt som jakter selv, derforer det ekstra positivt at Norges Jeger- og Fiskerforbundkan bidra til at flere unge får gode jakt- og utmarksopp-levelser. Mange tradisjonsrike jaktformer krever at denbringes videre til yngre generasjoner. Harejakt er bareett av flere eksempler på en jaktform der det kunne værthøstet mer av naturens overskudd, men hvor rekrutte-ring kan bli en utfordring i de kommende årene. D i s s em e d l e m m e r vil derfor understreke det positive vedat Norges Jeger- og Fiskerforbund nå får enda bedre mu-lighet til å stimulere til at barn og unge blir glad i ta ibruk utmarksressursene. Det er bra for både bærekraftog folkehelse.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at jakt har enlang tradisjon i Norge, men rekruttering skjer i stor gradgjennom opplæring fra generasjon til generasjon. D i s -s e m e d l e m m e r ser et langt større behov for å stimu-lere til utnyttelse av utmarksressursene gjennom entilskuddsordning til helt nyskapende virksomhet innennaturbasert reiseliv, som f.eks. fotosafarier, viltturismeo.l. Dette er også langt mer vanlig i andre land, og det ge-nererer betydelig lokal omsetning.


«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en mu-lig støtteordning i neste års statsbudsjett, der det kan gisstøtte til nyskapende utnyttelse av utmarksressursenesom kan bidra til at natur- og viltressurser gir økt lokalnæringsvirksomhet.»

4.4.9 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet


K o m i t e e n er kjent med at Landbruksdirektora-tets oppgave er å forvalte økonomiske og juridiske vir-kemidler, samt å være et støtte- og utredningsorgan forLandbruks- og matdepartementet.

K o m i t e e n merker seg at Landbruksdirektoratetla ned en stor innsats i forbindelse med tørkesommeren

51Innst. 8 S – 2019–2020

2018 for å sikre rask søknadsbehandling og utbetalingav erstatninger og tilskudd.

K o m i t e e n vil også peke på den innsatsen somlegges ned fra direktoratets side med å sikre at reintalleter tilpasset beitegrunnlaget, og at arbeidet med å få påplass gode bruksregler for å sikre selvstyret for reinbei-tedistriktene i Finnmark er blitt prioritert. K o m i t e e nmener det er viktig at direktoratet i 2020 arbeider videremed å opprettholde grunnlaget for en økologisk bære-kraftig reindriftsnæring.

K o m i t e e n merker seg at direktoratet i 2020 vil vi-dereføre arbeidet med å bidra til et bærekraftig skog-bruk og en effektiv infrastruktur i skogen, og viser til atdette er av stor betydning for å kunne nå målsettingenom en bedre utnytting av skogressursene og økt verdi-skaping basert på skogen.

POST 60 TILSKUDD TIL VETERINÆRDEKNING

K o m i t e e n understreker den store betydningendet har for landbruket med en god og forutsigbar tilgangpå veterinærer over hele landet. K o m i t e e n merkerseg at regjeringen foreslår å videreføre veterinærvakt ialle deler av landet, og at kommunene fortsatt skal fåøremerket tilskudd til veterinærdekning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett, der postenforeslås økt med 30 mill. kroner. Dette for å sikre en reellveterinærdekning i hele Norge.

POST 75 (NY) KONKURRANSEFREMMENDE TILTAK I MEIERI-SEKTOREN

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett, der detforeslås å bevilge 30 mill. kroner for å bedre rammevil-kårene for norsk melk. Midlene forutsettes å dekke inndeler av de konkurransefremmende midlene som i dagbetales over omsetningsavgiften.

POST 77 TILSKUDD TIL KOMPENSASJON VED AVVIKLING AV PELSDYRHOLD, kan overføres

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at da Prop. 99 L (2018–2019) om for-bud mot hold av pelsdyr ble behandlet i Stortinget, vardet bred enighet om at pelsdyrbøndene som må avvikleskulle kompenseres på en anstendig måte, slik at ingenskulle havne i økonomisk ruin eller med stor gjeld. D i s -s e m e d l e m m e r mener regjeringens forslag til for-skrift som ble sendt på høring, ikke legger opp til enkompensasjonsordning i tråd med Stortingets tydeligeføringer, og viser til at det også er gitt uttrykk for dettefra representanter for regjeringspartiene.


«Stortinget ber regjeringen redegjøre for Stortingetpå egnet måte om hvilke konsekvenser den endeligeforskrift om kompensasjon etter avvikling av hold avpelsdyr mv. vil få for den enkelte pelsdyroppdretter.Dette må skje i god tid før forskriften planlegges iverk-satt.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett, der postenforslås redusert med 160 mill. kroner. D i s s e m e d -l e m m e r er motstandere av å innføre næringsforbud iNorge.


«Stortinget ber regjeringen fremme en lovsak forStortinget om å oppheve forbudet mot hold av pelsdyr iNorge.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil understreke at det er viktig og riktig avhensyn til dyrevelferd med forbud mot pelsdyrhold iNorge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t vil understreke at da Senterpartiet la frem partiets al-ternative statsbudsjett, var det kun forslag til forskriftom kompensasjon til pelsdyrbøndene som var kjent.Gitt at Senterpartiet ikke får flertall for sitt forslag om åoppheve loven om forbud mot hold av pelsdyr, er detd i s s e m e d l e m m e r s syn at det må gis full erstatningfor det økonomiske tapet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i understreker atdet derfor så raskt som mulig må legges frem en egen sakfor Stortinget om forslag til tilleggsbevilgning for å sikreat de pelsdyrbøndene som er rammet av forbudet, fårsitt økonomiske oppgjør raskt.

POST 81 (NY) BEREDSKAPSLAGRING AV KORN

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett, der detforeslås å bevilge 30 mill. kroner til å komme i gang medberedskapslagring av korn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener det må leggesfrem en egen sak om hvordan dette kan gjennomførespå en mest mulig effektiv måte.


«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2020legge frem en sak for Stortinget om innføring av bered-skapslagring av matkorn i Norge.»

52 Innst. 8 S – 2019–2020

4.4.10 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

POST 71 NATURSKADE – ERSTATNINGER, overslagsbevilg-ning

K o m i t e e n viser til at statens naturskadeordninggir erstatning for de naturskadene det ikke er mulig åforsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsord-ning. K o m i t e e n merker seg at det i 2018 ble behand-let 567 saker under ordningen, og gitt tilsagn for erstat-ning for om lag 80 mill. kroner.

K o m i t e e n er kjent med at klimaframskrivingerviser at Norge vil bli mer utsatt for ekstremvær i årenesom kommer, noe som kan føre til flere og mer omfat-tende naturskader. K o m i t e e n merker seg at direkto-ratet har en målsetting om å behandle alle krav om er-statning på en rask og forsvarlig måte, og k o m i t e e nser dette som viktig.

4.4.11 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , mener økt eksport av land-bruksvarer er et godt tiltak for å motvirke den langvari-ge trenden med en nedgang i antallet gårder i Norge.Norge er eksportverdensmester for fiskeriprodukter, ogvi har anerkjente landbruksprodukter som Jarlsbergos-ten. Norsk merkevare står sterkt ute i verden, og det er etstort potensial for at vi kan bygge opp flere merkevarer iutlandet.

F l e r t a l l e t viser til Rørosmeieret, som har lykkesgodt med å oppnå gode priser i Asia med en begrensetproduksjon. F l e r t a l l e t har også merket seg at aktøreri svinenæringen har ønsket å eksportere svinekjøtt tilKina. Det finnes et potensial for eksport av nisjeproduk-ter, som f.eks. fenalår, men også basisprodukter somf.eks. ost og smør.

F l e r t a l l e t viser til avtalen mellom partene knyt-tet til nedskalering av melkeproduksjon. F l e r t a l l e tmerker seg at det i budsjetthøringen ble presentert mu-ligheter for vekst i markedet hvis det blir lagt til rette fordet. F l e r t a l l e t har også merket seg at det åpner segmuligheter for eksport.

F l e r t a l l e t ber regjeringen gjennomgå strategi foreksport av jordbruksvarer og vurdere justeringer avdenne med sikte på økt tilrettelegging for eksport avjordbruksvarer.

SKOGBRUK

K o m i t e e n viser til at skogen og et aktivt skogbrukgir viktige bidrag til sysselsetting og verdiskaping i helelandet, i tillegg til at det gir viktige klimagevinster. K o -m i t e e n vil derfor legge til rette for at en større del avdet produktive skogarealet kan tas aktivt i bruk. K o m i -t e e n viser til Stortingets behandling av Verdier i vekst –

Konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S(2016–2017), der en samlet komité slo fast at skog- ogtrenæringen er en strategisk viktig næring for Norgesom må videreutvikles gjennom langsiktig samspillmellom næringens aktører, forskningsinstitusjoner,myndigheter og andre sterke næringer i Norge, og vide-re:

«Komiteen vil understreke at råstoffet fra tre erutgangspunktet for flere verdikjeder, og kan brukes tilblant annet å produsere papir, fôr, biogass, biodrivstoff,emballasje, mat, sement, isolasjon, lim, oljeapplikasjo-ner, helseapplikasjoner, jordforbedring og torrefiertpellets. Komiteen mener dette viser at Norge med vårstore skogressurs har grunnlag for ny industri som kanmøte behov i eksisterende og nye markeder. Komiteenmener det er viktig at det legges til rette rammebe-tingelser som nettopp utløser noen av disse arbeids-plassene. Komiteen mener det blir viktig å legge til retteslik at treets ulike deler kan skape en så høy verdiskap-ning som mulig, og at treets mange unike mulighetermå utnyttes til nye produkter og verdiskapning i detgrønne skiftet».

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil understreke at skogen har både egenver-di og andre verdier enn som kilde til økonomisk verdi-skaping og arbeidsplasser. Den er avgjørende for na-turmangfoldet vårt og som leveområde for planter ogdyr. Den er sentral for binding av karbondioksid og sombeskyttelse mot klimatiske påkjenninger. Skogen erogså viktig for rekreasjon, mosjon og naturopplevelser.D e t t e m e d l e m mener all politikk for skognæringenmå starte med dette helhetlige bildet for øyet, slik atman kan skape verdier og arbeidsplasser samtidig somman ivaretar de andre verdifulle aspektene ved skogen.

POST 51 TILSKUDD TIL UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRU-KET

K o m i t e e n viser til at det er bred enighet om atskogbruket gir grunnlag for næring og arbeidsplasserover hele landet, samtidig som skogen representerer enviktig del av løsningen på klimautfordringene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til partiets alternative statsbudsjett,hvor denne posten foreslås økt med 4 mill. kroner for åstyrke skognæringen.

POST 70 (NY) SKOGPLANTING

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett, der detforeslås 30 mill. kroner til skogplanting.

53Innst. 8 S – 2019–2020

POST 71 TILSKUDD TIL VERDISKAPINGSTILTAK I SKOGBRUKET, kan overføres

K o m i t e e n viser til at posten foreslås redusert med1 mill. kroner for å finansiere forslag til økt bevilgning tilMære landbruksskole.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at produkter som vi lager av skog,representerer en bank for karbonbinding. Jo mer kar-bon vi evner å lagre i produkter av skog samtidig som vifornyer skog med planting, desto mer positivt blir kli-maregnskapet. Derfor er det også av betydning å brukeindustrielt virke egnet for produkter så mange gangersom mulig før det brukes til energi. Dette medfører atden samlede karbonbindingen i skogbaserte produkterkan bli mer enn to ganger så stor. Gjenbruk av tre ervanligere i for eksempel Tyskland. Denne teknologiut-viklingen er det viktig å kunne dra nytte av også i Norge.Jo flere arbeidsplasser, høyere verdiskaping og størrebinding som industrien klarer å skape ut av ressursene,desto bedre er det. For å evne å gjøre dette i praksis tren-ger vi et nasjonalt anlegg for returtre som kan rense tre-virke så rent at vi får industriell kvalitet tilbake. Det vil siat vi kan være trygge nok på at ikke inneholder metallereller andre stoffer som har negativ innvirkning på mas-kiner eller det ferdige produktet. Anlegget legges i til-knytning til industri som utnytter tre som råstoff i dagog gir grunnlag for ytterligere vekst og ny industri.


«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortin-get om opprettelse av et nasjonalt anlegg for returtre.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at det er stortpotensial for større investeringer i skogbasert industri.Det er gjort investeringer i positive prosjekter i det siste,og langt flere kan gjennomføres med forbedret politikk.Forsterking og nyutvikling av skogsindustrien kan fallemellom flere stoler i virkemiddelapparatet. Flere skog-baserte bedrifter finner gjerne at ordningene innenforInnovasjon Norge er gode for mindre prosjekter, mensdet kan være vanskeligere å foreta større industrielleløft gjennom ordningene som finnes i dag. Skal Norgeevne å lykkes med omstilling og økt verdiskapning påfornybare naturressurser, må det utvikles bedre poli-tikk også for de større prosjektene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t vil styrke skogplantingen som et virkemiddelfor å binde og lagre CO2 gjennom fotosyntesen. Samti-dig vil skogplanting styrke ressursgrunnlaget for norskskogindustri.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet ipartiets alternative statsbudsjett har forslått å bevilge 10mill. kroner til skogplanting.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen videreførersatsingen på infrastrukturtiltak i skogen i 2020.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett, der detforeslås å styrke bevilgningen til tømmerkaier og skogs-bilveier med 20 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til partiets alternative statsbudsjett,hvor denne posten foreslås redusert med 22 mill. kronerfor å avvikle miljøskadelige subsidier i skogbruket.

POST 73 TILSKUDD TIL SKOG-, KLIMA- OG ENERGITILTAK, kan overføres

K o m i t e e n viser til at skogen spiller en viktig rollefor klimaet. Klimatiltakene i skogen styrker ressurs-grunnlaget, og dermed grunnlaget for verdiskaping iskog- og trenæringen i et langsiktig perspektiv.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t ,Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at Nor-ge har betydelige skogressurser som gir store industriel-le muligheter. F l e r t a l l e t vil ha økt bruk ogverdiskaping på norsk tre. Økt aktivitet i skogbruket ogøkt industrialisering med bruk av skogressursene kre-ver også økt planting. Skogplanting må hensynta natur-verdier. Skogbruk er en viktig del av klimaløsningen, ogen satsing på skog som klimatiltak er viktig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett, der postenforeslås økt med 10 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til partiets alternative statsbudsjett,hvor det foreslås en redusert bevilgning på 24 mill. kro-ner for å avvikle miljøskadelige subsidier i skogbruket.

POST 75 (NY) TILSKUDD TIL INVESTERINGSSTØTTE I JORD-BRUKET

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at tilgang til nok og trygg mat er endel av vår felles forsikring som samfunn. Det er avgjø-rende for befolkningens sikkerhet. D i s s e m e d l e m -m e r viser til Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) rap-port Matsikkerhet i et klimaperspektiv. I rapporten do-kumenteres det at flere tilfeller av avlingssvikt i verdenpå 2000-tallet har gitt markant stigning i prisene påmatvarer som er sentrale for den samlede matforsynin-

54 Innst. 8 S – 2019–2020

gen. FFI konkluderer med at blant annet eksportforbud,hamstring og spekulasjoner i slike tilfeller kan under-grave det frie markedet, og at dette betyr at heller ikkeNorge kan utelukke knapphet på vesentlige importva-rer i perioder. Tilsvarende tema ble også løftet av næ-ringskomiteen i behandlingen av jordbruksmeldingen,jf. Innst. 251 S (2016–2017), hvor en samlet komité po-engterte at matvareberedskap er avgjørende for Norge ien eventuell krisesituasjon.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at tørkesommeren2018 ga oss enda en lærdom om hvordan tilgangen tilmat kan bli påvirket av blant annet kraftige værutslag.Sentralt for folks sikkerhet i møte med uforutsigbare kli-maendringer er at samfunnet sørger for bedre matbe-redskap. Nok korn i starten av en krise kan være helt av-gjørende for at samfunnet klarer å tilpasse seg en kre-vende situasjon. Det samme gjelder å ha nok frø til åkomme i gang igjen med produksjonen etter en sesongsom har slått feil.

D i s s e m e d l e m m e r ser det som viktig å kommei gang med det viktige arbeidet med å opprette bered-skapslagre for matkorn, såkorn og grasfrø.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til partiets alternative statsbudsjett, derdet foreslås å bevilge 30 mill. kroner til dette formålet påpost 75.

4.4.12 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

K o m i t e e n viser til at dette kapitlet er basert på atjordbruket har forhandlingsrett med staten om priser,tilskudd og andre regler for produksjon og omsetninginnenfor jordbruket.

K o m i t e e n merker seg at kap. 1150 brukes til gjen-nomføring av jordbruksavtalen m.m. og skal bidra til atmålene for landbruks- og matpolitikken blir nådd.

K o m i t e e n viser til at landbrukspolitikken skalbygges rundt de fire bærebjelkene: et velfungerende im-portvern, samvirkebaserte markedsordninger, forhand-lingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør, og en ei-endomspolitikk for å sørge for den selveiende bonden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til at årets jordbruksavtale inne-bærer en sterk satsing på grøntsektoren og korn. Videretar avtalen hensyn til distriktene og til små og mellom-store bruk.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at flertallet i behandlingen av Prop.

94 S (2017–2018), jf. Innst. 404 S (2017–2018), uttalte føl-gende:

«Flertallet viser til jordbrukets forslag om et klima-fond for jordbruket. Flertallet mener regjeringen børutrede og legge frem en mulig modell i forbindelse medstatsbudsjettet for 2019.»

D i s s e m e d l e m m e r mener det er sterkt kritikk-verdig at regjeringen nok en gang har oversett dette i sittforslag til statsbudsjett, til tross for at virkninger av kli-makrisen på landbruket allerede har gjort seg gjelden-de, og behovet for klimatiltak og klimatilpasning i land-bruket er mer synlig enn noen gang.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i ser detsom positivt at det er inngått en klimaavtale mellom re-gjeringen og Norges Bondelag og Norges Bonde- ogSmåbrukarlag, der partene forplikter seg til å reduserejordbrukets samlede utslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021–2030.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til partienes alternative statsbudsjett,og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag tilklimafond for landbruket senest i revidert nasjonalbud-sjett 2020.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve statsbudsjett, hvor det forslås å sette av 5 mill. kronertil utredning av klimafond for landbruket med sikte påinnføring fra og med 1. januar 2021.

4.4.13 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m

POST 85 MARKEDSORDNINGEN FOR KORN

K o m i t e e n viser til at denne posten omfatter inn-tektene fra prisutjevningsbeløp på kraftforråvarer. Ord-ningen har som formål å sikre tilnærmet like konkur-ransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr tilhusdyr.

4.4.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t mener det er ønskelig med en gjennomgang av skat-tereglene som reindriftsnæringen i dag er underlagt.

POST 51 TILSKUDD TIL UTVIKLINGS- OG INVESTERINGSFON-DET

K o m i t e e n viser til at forslaget til bevilgningen pådenne posten skal gå til tilskudd til utviklings- og inves-

55Innst. 8 S – 2019–2020

teringsfond, tilskudd til organisasjonsarbeid, kost-nadssenkende og direkte tilskudd og velferdsordninger.Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, detviktigste virkemiddelet for å følge opp målene og ret-ningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene omreindriftsavtalen blir de sentrale økonomiske virkemid-lene drøftet, blant annet ut fra de behov og utfordringernæringen til enhver tid står overfor.

4.4.15 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

POST 70 TILSKUDD TIL STATSKOG SFS MYNDIGHETSOPPGA-VER OG SEKTORPOLITISKE OPPGAVER

K o m i t e e n viser til at Statskog er Norges størsteskogeier, med skogeiendommer i store deler av landet.Statskog har en viktig rolle med å sikre bærekraftig og ef-fektiv utnyttelse av fellesskapets verdier, og samtidig bi-dra til utvikling av norsk skognæring som en del av kli-maløsningen.

K o m i t e e n viser videre til den viktige rollenStatskog har med å legge til rette for at folk flest skal kun-ne drive et aktivt friluftsliv på Statskogs grunn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i mener re-gjeringens ideologiske skogsalg fra Statskog må stanses.Arronderingssalget av store skogeiendommer kan føre

til at det blir færre områder for jakt og fiske hvor alle ergarantert lik tilgang.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe arronderingssal-get av Statskog.»

K o m i t e e n mener at de oppgavene som Statensnaturoppsyn ønsker løst, og som er knyttet til fjellstyre-nes områder, fortrinnsvis skal kjøpes fra fjellstyrene.Dette er kostnadseffektivt for staten og reduserer ferd-selen i sårbare områder. Flertallet ber derfor regjeringenom å påse at Statens naturoppsyn fortrinnsvis kjøpertjenester fra fjellstyrene der oppgavene er knyttet tilfjellstyrenes områder.

POST 75 TILSKUDD TIL OPPSYN I STATSALLMENNINGER

K o m i t e e n vektlegger det viktige arbeidet fjellsty-rene gjør med å legge til rette for aktivitetstilbud for all-mennheten i statsallmenningene og gi tilgang til rimeligog godt tilrettelagt jakt og fiske.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til partiets alternative statsbudsjett, der postenforeslås styrket med 5 mill. kroner til fjellstyrene.

5. Oppfølgning av anmodnings- og utredningsvedtakI dette punktet behandler komiteen oppfølgning av anmodnings- og utredningsvedtakene under rammeområ-

dene 9, 10 og 11.

5.1 Nærings- og fiskeridepartementetI Prop. 1 S (2019–2020) kapittel 3 har regjeringen gitt en oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak under

Nærings- og fiskeridepartementet.

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon Vedtak nr. Stikkord Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2018–2019 83 Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune

Nei

2017–2018 43 Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Nei

2017–2018 142 Stortingsmelding om fiskeripolitikken Ja2017–2018 151 Fremdrift og vurdering av bevilgningsbehov for

Andøya Space CenterNei

2017–2018 607 Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler

Ja

2017–2018 766 Lov om god handelsskikk Nei2017–2018 767 Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering

i matog dagligvaremarkedetNei

56 Innst. 8 S – 2019–2020

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at det flere steder i Prop. 1 S (2019–2020) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. K o -

m i t e e n vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens opp-følging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom en årlig stortingsmelding omoppfølgingen av anmodningsvedtak. K o m i t e e n viser til oversikten nedenfor og til omtalene av de ulike anmod-ningsforslagene i proposisjonen. Der det ikke foreligger merknader, slutter komiteen seg til regjeringens vurdering avom rapporteringen skal avsluttes eller ikke.

2017–2018 769 Midlertidig toppfinansieringsordning for nær-skipsfarten

Nei

2016–2017 84 Stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystbered-skap

Ja

2016–2017 92 Romstrategi Nei2016–2017 93 Virkemidler og organisering av norsk romvirk-

somhetNei

2016–2017 108 pkt. 35 Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fy-sisk tilstedeværelse etter modell fra Estland

Nei

2016–2017 108 pkt. 37 Gjennomgang av tilgang på venture-kapital i Nor-ge

Ja

2016–2017 119 Ungdomsfiskeordningen Ja2016–2017 121 Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i

rund fiskNei

2016–2017 123 Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Nei

2016–2017 154 Utrede muligheten for fiskeindustri på Svalbard Ja 2016–2017 684 Handlingsplan for kvinnelige gründere Ja2016–2017 690 Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedo-

minerte sektorer som helse- og omsorgssektorenJa

2016–2017 691 Stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor Ja2016–2017 720 Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong Ja2016–2017 762 Stortingsmelding om handelsnæringen Ja2016–2017 841 Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsut-

vikling fra Innovasjon Norge til de nye regioneneJa

2016–2017 857 Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk

Nei

2016–2017 951 Stortingsmelding om helseindustrien Ja2016–2017 1101 Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og

på norsk sokkelNei

2015–2016 219 Romstrategi Nei2015–2016 508 Innlands oppdrettsfiskvirksomhet Nei2015–2106 568 Positive ringvirkninger på Svalbard fra høsting av

marine ressurserJa

2015–2016 571 Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien Ja2015–2016 574 Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressurs-

forskningJa

2015–2016 575 Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinærin-gen

Ja

2015–2016 576 Strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff Ja2013–2014 496 Informasjon om eiere av aksjeselskaper Nei

Sesjon Vedtak nr. Stikkord Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

57Innst. 8 S – 2019–2020

5.1.1 2017–2018 vedtak nr. 151 Fremdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Det vises til proposisjonen for omtale.

KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i er bekymret over manglende framdrift iprosjektet med å etablere en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya. D i s s e m e d l e m m e r viser til aten oppskytningsbase ikke bare er viktig for Andøya-samfunnet, men også for hele den norske romfartsin-dustrien. D i s s e m e d l e m m e r har derfor forventnin-ger til at regjeringen snarest fremmer en sak for Stortin-get om nødvendig kapitaltilførsel for å realisere prosjek-tet. D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stor-tinget senest i revidert nasjonalbudsjett 2020 om kapi-taltilførsel for å etablere oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya.»

5.1.2 2017–2018 vedtak nr. 607 Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler


KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at forskere ved UiS tilknyttet FHF,omtalt blant annet i E24 (14. november 2019), har skre-vet en rekke kronikker og intervjuer hvor de uttaler segnegativt om styrket beskatning av havbruksnæringen,uten at de har oppgitt at FHF har sponset de fleste avkronikkene. I lys av dette stiller d e t t e m e d l e m segkritisk til at åpenheten rundt forvaltningen av FHFsforskningsmidler anses som fulgt opp av regjeringen.

5.1.3 2017–2018 vedtak nr. 767 Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i matog dagligvaremarkedet


KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det i flere år har pågått en makt-kamp mellom aktørene i dagligvarebransjen. D i s s em e d l e m m e r viser til at Konkurransetilsynet, på bak-grunn av en bestilling fra Stortinget, nylig har avdekketstore prisforskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspri-ser, noe som kan ha ført til at forbrukerne kan ha betaltfor mye for maten, noe som er alvorlig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i mener re-gjeringen umiddelbart må iverksette nødvendige tiltakfor å rydde opp, herunder tydeliggjøre overfor Konkur-ransetilsynet at dagligvarekjedenes samlede innkjøps-betingelser skal være like, med mindre leverandørenekan dokumentere kostnadsforskjeller i produksjon el-ler distribusjon opp mot den enkelte kjede. I de tilfellerhvor man har kostnadsforskjeller, kan disse godtas omleverandøren kan dokumentere at disse er samfunns-økonomisk gunstige.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i merker seg at regjeringen har varslet at devåren 2020 vil fremme en stortingsmelding målrettetmot konkurransen i dagligvaremarkedet, og at de i stor-tingsmeldingen vil legge vekt på å gi:

«en helhetlig fremstilling av utfordringene i marke-det og vurdere mulige tiltak for å bedre konkurransen tildet beste for forbrukeren.»

D i s s e m e d l e m m e r forventer at det i meldingenvarsles konkrete tiltak for å sikre en mer balansert makt,og et større mangfold av aktører, i verdikjeden for matog dagligvarer.

5.1.4 2017–2018 vedtak nr. 769 Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten


KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i understreker at det er et stort behov for for-nyelse av nærskipsfartsflåten. D i s s e m e d l e m m e rmener det er behov for en konkret tiltakspakke somskal bidra til dette, med mål om å kutte utslipp og sikrenye oppdrag til norsk industri. D i s s e m e d l e m m e rmerker seg at regjeringen i Prop. 1 (2019–2020) varslerat den vil vurdere handlingsrommet for flåtefornyelseinnenfor eksisterende virkemidler i GIEK, Eksportkre-ditt og Innovasjon Norge. D i s s e m e d l e m m e r min-ner om at Stortinget har gitt regjeringen en konkret be-stilling om å utrede en midlertidig toppfinansierings-ordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfartengjennom GIEK og Eksportkreditt Norge, og at denneutredningen skal legges fram for Stortinget. D i s s em e d l e m m e r viser til at det i den åpne budsjetthørin-gen i næringskomiteen var flere som etterlyste denneordningen, og mener regjeringen må komme med enordning i løpet av kort tid, og senest innen revidert na-sjonalbudsjett 2020.

58 Innst. 8 S – 2019–2020

5.1.5 2016–2017 vedtak nr. 92 RomstrategiDet vises til proposisjonen for omtale.

KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at Stortinget for 3 år siden ba regje-ringen vedta en romstrategi med følgende fire strategis-ke hovedområder: 1. Klima og miljø2. Teknologioverføring3. Samfunnssikkerhet4. Forskning og utdanning

D i s s e m e d l e m m e r viser til at strategien harvært utsatt flere ganger, og merker seg at regjeringen nåvarsler at den vil legge fram en romstrategi i en meldingtil Stortinget innen utgangen av 2019. D i s s e m e d -l e m m e r forventer at regjeringens melding er i trådmed Stortingets bestilling.

5.1.6 2016–2017 vedtak nr. 93 Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet


KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at Stortinget vedtok 9 konkretepunkter knyttet til virkemidler og organisering av norskromvirksomhet, bl.a. knyttet til oppdatering og forny-ing av virkemidlene fra Meld. St. 32 (2012–2013) Mel-lom himmel og jord: norsk romvirksomhet for næringog nytte.

D i s s e m e d l e m m e r forventer at punktene følgesopp i den varslede rommeldingen som skal legges frami løpet av 2019.

5.1.7 2016–2017 vedtak nr. 108 pkt. 37 Gjennomgang av tilgang på venture-kapital i Norge


KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i merker seg at regjeringen mener vedtaket erfulgt opp, noe d i s s e m e d l e m m e r stiller seg undren-de til siden det så langt ikke er fremmet noen forslag tilforbedringer basert på en helhetlig gjennomgang av til-gang på både privat og offentlig venturekapital i Norge.D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at regjeringen medutgangspunkt i Kapitaltilgangsutvalgets utredning for-slo å endre Investinors mandat, men dette fikk ikke støt-te fra regjeringspartiene i Stortinget, som henviste til

gjennomgangen av virkemiddelapparatet som er vars-let neste år. Dette viser etter d i s s e m e d l e m m e r s synhvor viktig det er at det er en helhetlig vurdering somlegges til grunn for forslag som fremmes. D i s s e m e d -l e m m e r mener regjeringens passivitet her vitner omat de ikke har forstått omfanget av den nødvendige om-leggingen av kapitalvirkemidler som trengs for at sam-funnet skal klare den grønne omstillingen. D i s s em e d l e m m e r imøteser regjeringens oppfølging avStortingets vedtak.

5.1.8 2016–2017 vedtak nr. 119 Ungdomsfiskeordningen


KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at regjeringen anser styrking av ung-domsfiskeordningen å være fulgt opp i Meld. St. 32(2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – enfremtidsrettet fiskerinæring. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til at rekrutteringen av ungdom til fiskerinæringensvekkes i meldingen, og er uenig i at intensjonen i vedta-ket er fulgt opp.

5.1.9 2016–2017 vedtak nr. 121 Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk


KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det sommeren 2019 var en rekkemedieoppslag som vitner om et turistfiske ute av kon-troll, uten at det tas tilstrekkelig grep fra regjeringens si-de. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortinget alleredefor tre år siden ba regjeringen om å utarbeide omreg-ningsregler slik at maks antall kilo som skal være tillattå ta med ut av landet i forbindelse med turistfiske, skalregnes i rund fisk for å unngå at mye fisk kastes på havetog at det bare er loinsen som prioriteres innenfor maks-grensen. D i s s e m e d l e m m e r ser det som uheldig atdette er et av tiltakene regjeringen ikke har vist vilje til åiverksette, og mener det haster med oppfølging fra re-gjeringens side for å sikre mer kontroll over turistfisket.D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringen snarest målegge fram en egen sak for Stortinget om turistfisket,med oversikt over situasjonen og tiltak for å sikre et se-riøst og kontrollerbart turistfiske, herunder økt kontrollog tilsyn for å bekjempe ressurs- og miljøkriminalitet.


59Innst. 8 S – 2019–2020

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram sakfor Stortinget om turistfiske, med oversikt over situasjo-nen i næringen, og med konkrete tiltak for å sikre et se-riøst og bærekraftig turistfiske.»

5.1.10 2016–2017 vedtak nr. 123 Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk


KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til merknader til vedtak nr. 121 (2016–2017).

5.1.11 2016–2017 vedtak nr. 720 Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong


KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at vedtaket peker på at det skal utar-beides en strategi i samarbeid med reiselivsnæringen.D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen i statsbud-sjettet gjør rede for en rekke prosesser som kan bidra åutvide reiselivssesongen, men ikke en samlet strategi forå nå målet i tråd med vedtaket. D i s s e m e d l e m m e ranser ikke vedtaket som fulgt opp.

5.1.12 2016–2017 vedtak nr. 857 Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk


KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til merknader til vedtak nr. 121 (2016–2017).

5.1.13 2016–2017 vedtak nr. 1101 Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.


KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det er et tverrpolitisk mål å skapenye arbeidsplasser og økt verdiskaping basert på havet.Norske sjøfolk er avgjørende for å sikre denne verdiska-pingen, og derfor er det viktig å sikre rekruttering avnorske sjøfolk. D i s s e m e d l e m m e r mener norskelønns- og arbeidsvilkår er et viktig grunnlag for en slikutvikling. Det må derfor være et mål for sjøfartsnasjo-

nen Norge at det skal innføres krav om norske lønns- ogarbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann.

5.1.14 2015–2016 vedtak nr. 219 RomstrategiDet vises til proposisjonen for omtale.

KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n viser til at det har gått veldig lang tid si-den vedtaket ble gjort i Stortinget. Det er ikke gjort redefor hvorfor det har tatt lang tid å følge opp vedtaket.K o m i t e e n vil understreke viktigheten av rask frem-drift i saken.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser for øvrig til merknader under vedtaknr. 92 (2016–2017).

5.1.15 2015–2016 vedtak nr. 508 Innlands oppdrettsfiskvirksomhet


KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det har gått veldig lang tid sidenvedtaket ble fattet i Stortinget. D i s s e m e d l e m m e rimøteser regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak.

5.1.16 2015–2016 vedtak nr. 574 Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning


KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n mener at vedtaket ikke er fulgt opp nårdet gjelder å legge frem en opptrappingsplan for norskbestands- og ressursforskning.

5.1.17 2015–2016 vedtak nr. 575 Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen


KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det ikke er lagt frem en slik strate-gi, selv om det i Meld. St. 32 (2018–2019) er redegjort fortiltak som kan påvirke rekrutteringen. D i s s e m e d -l e m m e r anser ikke vedtaket som fulgt opp.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til merknader under vedtak nr. 119(2016–2017).

60 Innst. 8 S – 2019–2020

5.1.18 2013–2014 vedtak nr. 496 Informasjon om eiere av aksjeselskaperDet vises til proposisjonen for omtale.

KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n viser til regjeringens rapportering på feltet. K o m i t e e n viser til at det har tatt lang tid å følge oppvedtaket. K o m i t e e n vil understreke viktigheten av rask fremdrift i saken.

5.2 Landbruks- og matdepartementetI Prop. 1 S (2019–2020) kapittel 1.5 har regjeringen gitt en oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak under

Landbruks- og matdepartementet.

Oversikt over oppmodings- og utgreiingsvedtak, ordna etter sesjon og nummer.

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at det flere steder i Prop. 1 S

(2019–2020) er referert til Stortingets anmodningsved-tak. K o m i t e e n vil understreke at komiteens merkna-der til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av re-gjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kanerstatte den normale behandlingen gjennom en årligstortingsmelding om oppfølgingen av anmodningsved-tak. K o m i t e e n viser til oversikten nedenfor og til om-talene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjo-nen. Der det ikke foreligger merknader, slutter k o m i -t e e n seg til regjeringens vurdering av om rapporterin-gen skal avsluttes eller ikke.

5.2.1 2017–2018 vedtak nr. 445 Etablering av nasjonale beredskapslager av korn


KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n registrerer at regjeringen varsler at detikke vil bli fremmet en egen sak for Stortinget i løpet av2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre avkorn. K o m i t e e n registrerer at regjeringen mener atsentralisert beredskapslagring av matkorn ikke vil være

et målrettet og kostnadseffektivt tiltak for å styrke norskmatsikkerhet. K o m i t e e n påpeker at Stortingets ved-tak ikke sier at det skal være sentralisert beredskapslag-ring, men nasjonale beredskapslagre.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener vedtaket ikke er fulgt opp, og berregjeringen legge frem en sak om nasjonale bered-skapslagre av korn i tråd med Stortingets vedtak.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , merker seg at departementet me-ner det vil være mer målrettet og kostnadseffektivt åbruke ressurser på å redusere risiko og sikre kontinuerlignorsk matkornproduksjon, der de årlige jordbruksopp-gjørene vil være den viktigste arenaen for å drøfte tiltakpå dette området. Et viktig tiltak vil da være å legge tilrette for mindre og private kornlager på gårdsbruk.F l e r t a l l e t merker seg videre at departementet trekkerdenne konklusjonen på bakgrunn av faglige rapporterfra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskningog Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Sesjon Vedtak nr. Stikkord Rapportering blir av-slutta (ja/nei)

2018–2019 155 Generell søknads- og meldeplikt i jordlova Nei2018–2019 585 Kompensasjonsordning ved forbod mot pelsdyrhald Nei2018–2019 630 Gransking av Mattilsynets tilsynsverksemd Ja2017–2018 140 Sikring og finansiering av opplysningsverksemda i land-

bruketNei

2017–2018 141 Framlegging av endringar i verkemidla for marknadsba-lansering

Nei

2017–2018 445 Etablering av nasjonale beredskapslager av korn Ja2016–2017 108 Forbod mot nydyrking av myr Ja2016–2017 445 Etterspørsel etter grøne trebaserte produkt Ja2016–2017 448 Forsking, utvikling og innovasjon i skog- og trenæringa Ja2016–2017 837 Fjellova i Nordland og Troms Ja2016–2017 878 Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta Ja2016–2017 885 Gjennomgang av hundelova Nei

61Innst. 8 S – 2019–2020

F l e r t a l l e t viser til budsjettforliket mellom Kriste-lig Folkeparti og regjeringspartiene høsten 2018, samtbevilgning på kap. 162 post 71 i Prop. 1 S (2019–2020),som til sammen har styrket overføringen over bistands-budsjettet til formålet «Matsikkerhet, fisk og landbruk»med 200 mill. kroner. F l e r t a l l e t viser videre til at be-vilgningen over bistandsbudsjettet på kap. 163 post 70,Miljø og klima, i Prop. 1 S (2019–2020) er økt med 418,9mill. kroner fra foregående år. 100 mill. kroner av detteer beløpet er knyttet til finansiering av klimatilpasning,forebygging av klimarelaterte katastrofer og bekjempel-se av sult.

F l e r t a l l e t er tilfreds med at regjeringen dermedfokuserer på global matsikkerhet gjennom en kraftigøkning i bevilgninger over bistandsbudsjettet til disseformålene, og at midlene går til land som vil bli særlighardt rammet i en global knapphetssituasjon på kornog andre basismatvarer.

På dette grunnlag støtter f l e r t a l l e t departemen-tets konklusjon om at vedtak nr. 445 av 6. februar 2018er fulgt opp.

6. Andre merknaderNorge som matnasjon

K o m i t e e n vil understreke viktigheten av det ar-beides strategisk for å posisjonere Norge som en matna-sjon. Norge har alle forutsetninger for å fremme lokalmat og drikke, ren mat og mat som kultur og næring. Vier blant de fremste i verden på blant annet sjømat ogrene og trygge landbruksprodukter. Nye innovasjonerinnen mat og produktutvikling skjer stadig, nå sisttangtrøffel som er blitt en eksportvare. F l e r t a l l e t me-ner at mat som kultur fremmer både geografisk og lokalidentitet og gir grunnlag for næringsutvikling. Norskgastronomi har likevel behov for å løfte seg videre inter-nasjonalt og ikke minst beholde vår internasjonale po-sisjon i kokkemesterskap. Det gjøres mye bra for å løftekokkeyrke, alt fra Stipendet Ingrid Espelid Hovigs mat-kulturpris til konkurransen årets Norske Kokk. Dette erviktige og store anerkjennelse av våre kokker og deresfremme av matkulturen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at Norge i flere år har hattverdensledende kokker som både hjemme og ikkeminst ute, har arbeidet med å promotere og bruke nor-ske råvarer og norsk matkultur. Norske Kokkers Lands-forening og Kokkelandslaget har i flere år arbeidet for åbedre rekruttering til kokkefaget, gjennom å satse på etlandslag som utviser stolthet og profesjonalitet over å fårepresentere landet vårt i internasjonale konkurranser.Dette har gitt flere gode resultater i konkurranse, someksempelvis Bocuse d’Or. For å videreutvikle rekrutte-

ring, kompetanseheving og utvikling av flere interna-sjonale fremragende norske kokker og ambassadørerfor norsk matkultur og norske råvarer, er det forslått åsette av 0,5 mill. kroner til Bocuse d’Or Norge. For øvrigvises det til merknadene i utdannings- og forskningsko-miteens budsjettinnstilling.

7. Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis-tisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen gjennomgå opsjonsskat-teordningen for små oppstartsbedrifter, i samarbeidmed berørte parter, med sikte på å få til en opsjonsbe-skatning som vil fungere godt for oppstartsbedrifter.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige til-delingsbrev, rundskriv, lovverk og bevilgninger inne-holder klare føringer på å gjøre innkjøpene grønnere ogpå gode lønns- og arbeidsvilkår.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen, innenfor rammen til Sjø-fartsdirektoratet, sette av midler til en nasjonal kam-panje for bedre sjøsikkerhet der frivilligheten mobilise-res langs hele kysten.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen opprettholde Investinorsmandat for aktive direkteinvesteringer.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen opprette en midlertidigtoppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår fornærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge,og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbud-sjett med faktisk utforming av en slik ordning.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen om ikke å selge hele ellerdeler av GIEK Kredittforsikring, men beholde selskapetsom i dag.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til mat-kastelov for Stortinget i løpet av 2020.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en mu-lig støtteordning i neste års statsbudsjett, der det kan gisstøtte til nyskapende utnyttelse av utmarksressursene

62 Innst. 8 S – 2019–2020

som kan bidra til at natur- og viltressurser gir økt lokalnæringsvirksomhet.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen redegjøre for Stortingetpå egnet måte om hvilke konsekvenser den endeligeforskrift om kompensasjon etter avvikling av hold avpelsdyr mv. vil få for den enkelte pelsdyroppdretter.Dette må skje i god tid før forskriften planlegges iverk-satt.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortingetom opprettelse av et nasjonalt anlegg for returtre.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen legge fram forslag tilklimafond for landbruket senest i revidert nasjonalbud-sjett 2020.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stor-tinget senest i revidert nasjonalbudsjett 2020 om kapi-taltilførsel for å etablere oppskytningsbase for små sa-tellitter på Andøya.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen snarest legge fram sak forStortinget om turistfiske, med oversikt over situasjoneni næringen, og med konkrete tiltak for å sikre et seriøstog bærekraftig turistfiske.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre kondemne-ringsordningen for eldre skip i norske farvann – medkrav til fartøyets klima- og miljøprofil.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2020 leg-ge frem en sak for Stortinget om innføring av bered-skapslagring av matkorn i Norge.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre-parti:

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen inngå en forpliktende av-tale med havbruksnæringen om minimum 40 pst. re-duksjon i klimagassutslippene fra næringen innen 2030.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fiskerinæ-ringen for å avklare nærmere retningslinjer for kom-pensasjonsordningen for CO2-avgift i fiskeriene, og sik-

re at innretningen på ordningen gir forutsigbarhet ogikke bryter med forutsetningene som ble lagt til grunn.Ordningen må ikke være til hinder for at fisken føres iland langs kysten for bearbeiding.

Forslag 18Stortinget ber regjeringen stoppe arronderingssal-

get av Statskog.

Forslag fra Senterpartiet:Forslag 19

Stortinget ber regjeringen fremme en lovsak forStortinget om å oppheve forbudet mot hold av pelsdyr iNorge.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:Forslag 20

Stortinget ber regjeringen utrede en ny kondemne-ringsordning for skipsfarten med mål om å kutte mestmulig klimagassutslipp. Ordningen skal ikke medførekrav om kjøp av nytt skip, og det skal vurderes differen-siert tilskudd basert på skipets skrapverdi og om kon-demnering skjer i Norge. Ny ordning bør innføres fra1. januar 2021.

Forslag 21Stortinget ber regjeringen stille krav til offshore

supply-skip om null- eller lavutslippsløsninger fra 2025og nullutslipp fra 2030. Det skal stilles krav om at detførste hydrogendrevne skipet i supplyflåten tas i bruksenest i 2022.

Forslag 22Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne

midler under Innovasjon Norges ordninger i 2019 vrisfra petroleum og over til andre næringer.

Forslag 23Stortinget ber regjeringen legge føringer for

eksportkredittordningen, slik at støtte til prosjekterinnenfor fornybar energi og andre næringer prioriteresforan støtte til olje- og gassprosjekter.

Forslag 24Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig ut-

valg som skal vurdere konsekvensene ved innføring ogbruk av nye genteknologimetoder i forbindelse medmatproduksjon. Utvalget må være bredt sammensatt,slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterendekunnskap drøftet, og behovet for ny kunnskap kartlagt.

63Innst. 8 S – 2019–2020

8. Komiteens tilrådingKomiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folke-

parti.

K o m i t e e n har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende

v e d t a k :

A.

Rammeområde 9(Næring)

IPå statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap. Post Formål Kroner Kroner

U t g i f t e r900 Nærings- og fiskeridepartementet

1 Driftsutgifter ........................................................ 436 511 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........ 57 150 00022 Nukleære utredninger og prosjektledelse,

kan overføres........................................................ 10 000 00031 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell,

kan overføres........................................................ 248 000 00070 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 38 750 00071 Miljøtiltak Raufoss............................................ 2 050 00072 Tilskudd til beredskapsordninger .............. 3 900 00073 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge 30 750 00074 Tilskudd til Visit Svalbard AS........................ 3 050 00075 Tilskudd til særskilte prosjekter,

kan overføres........................................................ 10 270 00076 Tilskudd til Standard Norge.......................... 34 550 00077 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres .... 13 000 00081 Tilskudd til nasjonalt program for

leverandørutvikling.......................................... 10 550 00083 Tilskudd til Senter for hav og Arktis .......... 5 150 000

902 Justervesenet1 Driftsutgifter ........................................................ 124 200 00021 Spesielle driftsutgifter...................................... 80 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres........................................................ 9 150 000903 Norsk akkreditering

1 Driftsutgifter ........................................................ 56 100 000904 Brønnøysundregistrene

1 Driftsutgifter ........................................................ 348 300 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........ 21 850 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres........................................................ 188 000 000905 Norges geologiske undersøkelse

1 Driftsutgifter ........................................................ 189 300 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........ 69 000 00080 Geoparker............................................................. 3 000 000

64 Innst. 8 S – 2019–2020


1 Driftsutgifter ........................................................ 60 000 00030 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres ...... 7 000 00031 Miljøtiltak Løkken, kan overføres ............... 7 500 000

907 Norsk nukleær dekommisjonering1 Driftsutgifter ........................................................ 49 950 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........ 177 000 00030 Opprydding Søve............................................... 21 600 000

909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk,

overslagsbevilgning ........................................... 2 173 300 000910 Sjøfartsdirektoratet

1 Driftsutgifter ........................................................ 428 350 000911 Konkurransetilsynet

1 Driftsutgifter ........................................................ 120 850 000912 Klagenemndssekretariatet

1 Driftsutgifter ........................................................ 28 920 000915 Regelrådet

1 Driftsutgifter ........................................................ 11 200 000922 Romvirksomhet

50 Norsk Romsenter............................................... 72 150 00070 Kontingent i European Space Agency (ESA) 225 300 00071 Internasjonal romvirksomhet ..................... 486 800 00072 Nasjonale følgemidler, kan overføres........ 21 500 00073 EUs romprogrammer....................................... 415 600 00074 Nasjonal infrastruktur og tekniske

aktiviteter, kan overføres ................................ 43 700 000924 Internasjonalt samarbeid og

utviklingsprogrammer70 Tilskudd ................................................................. 6 850 000

929 Institutt for energiteknikk70 Tilskudd til drift av atomanlegg .................. 328 150 00071 Tilskudd til sikring av atomanlegg ............. 73 100 000

930 Design og arkitektur Norge70 Tilskudd ................................................................. 65 000 000

935 Patentstyret1 Driftsutgifter ........................................................ 283 300 000

936 Klagenemnda for industrielle rettigheter1 Driftsutgifter ........................................................ 8 150 000

940 Internasjonaliseringstiltak21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........ 10 500 00073 Støtte ved kapitalvareeksport ...................... 48 900 000

950 Forvaltning av statlig eierskap21 Spesielle driftsutgifter...................................... 22 800 00052 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS 245 000 00054 Risikokapital, Investinor AS.......................... 50 000 000

1473 Kings Bay AS70 Tilskudd ................................................................. 34 893 000

2421 Innovasjon Norge50 Innovasjon - prosjekter, fond....................... 495 000 00070 Basiskostnader.................................................... 169 450 000


65Innst. 8 S – 2019–2020

71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres 97 450 00072 Innovasjonskontrakter, kan overføres ...... 328 750 00074 Reiseliv, profilering og kompetanse,

kan overføres........................................................ 478 000 00076 Miljøteknologi, kan overføres ...................... 565 500 00078 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede

såkornfond ........................................................... 3 400 00080 Næringstiltak på Svalbard ............................. 2 000 000

2426 Siva SF70 Tilskudd ................................................................. 37 200 00071 Tilskudd til testfasiliteter................................ 100 000 000

2429 Eksportkredittordningen70 Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS........ 118 200 00071 Viderefakturerte utgifter ................................ 200 000

2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt24 Driftsresultat:

1 Driftsinntekter ................................................ -203 000 0002 Driftsutgifter, overslagsbevilgning........... 203 000 000 0Totale utgifter 9 835 174 000

I n n t e k t e r3900 Nærings- og fiskeridepartementet

1 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter..................................... 188 000

2 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter ...................................... 5 900 000

86 Tvangsmulkt ........................................................ 10 0003902 Justervesenet

1 Gebyrinntekter................................................... 25 550 0003 Inntekter fra salg av tjenester ....................... 24 650 0004 Oppdragsinntekter ........................................... 80 00086 Overtredelsesgebyr........................................... 50 000

3903 Norsk akkreditering1 Gebyrinntekter og andre inntekter ........... 50 450 000

3904 Brønnøysundregistrene1 Gebyrinntekter................................................... 507 850 0002 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre

inntekter................................................................ 31 350 0003905 Norges geologiske undersøkelse

3 Oppdragsinntekter og andre inntekter ... 71 000 0003906 Direktoratet for mineralforvaltning med

Bergmesteren for Svalbard1 Leie av bergrettigheter og eiendommer .. 100 0002 Behandlingsgebyrer ......................................... 800 00086 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt.......... 1 000 000

3907 Norsk nukleær dekommisjonering1 Innbetaling fra stiftelsen IFEs

dekommisjoneringsfond ............................... 36 400 0003909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1 Tilbakeføring av tilskudd ............................... 5 000 000


66 Innst. 8 S – 2019–2020

3910 Sjøfartsdirektoratet1 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger

i NOR....................................................................... 217 800 0002 Maritime personellsertifikater .................... 14 700 0003 Diverse inntekter ............................................... 425 0004 Gebyrer for skip i NIS....................................... 54 600 00086 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt.......... 4 800 000

3911 Konkurransetilsynet3 Refusjoner og andre inntekter ..................... 200 00086 Lovbruddsgebyr ................................................. 100 000

3912 Klagenemndssekretariatet1 Klagegebyr............................................................ 1 150 0002 Refusjoner og andre inntekter ..................... 200 00087 Overtredelsesgebyr........................................... 100 000

3935 Patentstyret1 Inntekter av informasjonstjenester........... 4 700 0002 Inntekter knyttet til NPI................................. 5 100 0003 Gebyrer immaterielle rettigheter ............... 96 300 0004 Ymse inntekter.................................................... 4 100 000

3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter1 Gebyrer .................................................................. 735 000

3950 Forvaltning av statlig eierskap51 Tilbakeføring av tapsavsetning for

egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS......................... 7 000 000

5325 Innovasjon Norge50 Tilbakeføring fra landsdekkende

innovasjonsordning......................................... 5 000 00070 Låneprovisjoner................................................. 65 000 000

5326 Siva SF70 Låne- og garantiprovisjoner.......................... 7 000 000

5329 Eksportkredittordningen70 Gebyrer m.m........................................................ 20 000 000

5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig

ordning .................................................................. 14 500 00072 Tilbakeføring fra Gammel særordning for

utviklingsland ..................................................... 2 000 0005612 Renter fra Store Norske Spitsbergen

Kulkompani AS80 Renter ..................................................................... 3 200 000

5613 Renter fra Siva SF80 Renter ..................................................................... 15 550 000

5629 Renter fra eksportkredittordningen80 Renter ..................................................................... 1 600 000 000

Totale inntekter 2 904 638 000


67Innst. 8 S – 2019–2020

IIMerinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:



IIIFullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeride-partementet i 2020 kan:1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings-

og fiskeridepartementet, post 71 MiljøtiltakRaufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantirammepå 168 mill. kroner.

2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltningav statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, tildekning av meglerhonorarer og utgifter til fagligbistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre

endringer som kan få betydning for eierstrukturen iselskapene.

3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norgesgeologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsut-gifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsin-stituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsut-gifter i forbindelse med gjennomføringen avbestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kon-traktsfestede innbetalinger til disse prosjekteneunder henholdsvis kap. 3905 Norges geologiskeundersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andreinntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforsk-ningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdrags-inntekter. Ved beregning av beløp som kan overfø-res til 2021 under de nevnte utgiftsbevilgninger,skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekterregnes med, samt eventuell inndekning av foregå-ende års overskridelse på posten.

IVTilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke

overstiger følgende beløp:

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 900, post 1 kap. 3900, post 1kap. 900, post 21 kap. 3900, post 2kap. 902, post 1 kap. 3902, postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75kap. 902, post 21 kap. 3902, post 4kap. 903, post 1 kap. 3903, post 1kap. 904, post 1 kap. 3904, post 2kap. 904, post 21 kap. 3904, post 2kap. 905, post 21 kap. 3905, post 3kap. 910, post 1 kap. 3910, post 3kap. 912, post 1 kap. 3912, post 1kap. 935, post 1 kap. 3935, post 4

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme2421 Innovasjon Norge

72 Innovasjonskontrakter 400 mill. kroner76 Miljøteknologi 750 mill. kroner

68 Innst. 8 S – 2019–2020

2. gi tilsagn om tilskudd på 245,1 mill. euro i tillegg tileksisterende bevilgning, for å delta i de frivilligeprogrammene til Den europeiske romorganisasjo-nen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammeltansvar skal likevel ikke overstige 290,1 mill. euro.

VBestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeride-partementet i 2020 kan inngå forpliktelser for inntil7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over be-vilgning under kap. 900 Nærings- og fiskerideparte-mentet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VIGarantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeride-partementet i 2020 kan gi:1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye

garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realin-vesteringer og driftskapital, men slik at total rammefor nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 414 mill.kroner.

2. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gitilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nyegarantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kro-ner ved eksport til og investeringer i utlandet innen-for Alminnelig garantiordning og inkludert Gam-mel alminnelig ordning.

3. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gitilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nyegarantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kronerved eksport til og investeringer i utviklingsland,samt innenfor en øvre rammebegrensning på syvganger det til enhver tid innestående beløp på ord-ningens grunnfond.

4. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gitilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nyetilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner vedbyggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

5. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gitilsagn om nye garantier innenfor en ramme på20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktigekraftkontrakter i kraftintensiv industri.

6. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gitilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nyegarantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kronerved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipeneskal brukes i Norge.

VIIGarantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten

bevilgningStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeride-

partementet i 2020 kan inngå standardavtaler for leieav grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard medgarantier overfor långiver som har pant i bygg somstår på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløsesdersom staten sier opp avtalen eller nekter overføringav leierett. Samlet garantiramme for avtalene begren-ses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres ut-betalinger knyttet til garantiene uten bevilgning un-der kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post80 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål påSvalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

VIIIDekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeride-partementet i 2020 kan:1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg

om dekning av forsikringsansvar for inntil80 000 000 euro overfor tredjeperson for institut-tets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr.28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

2. inngå avtaler om forsikringsansvar under bered-skapsordningen for statlig varekrigsforsikringinnenfor en totalramme for nye tilsagn og gammeltansvar på 2 000 mill. kroner.

IXUtlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeride-partementet i 2020 kan:1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye

landsdekkende innovasjonslån innenfor en rammepå 1 400 mill. kroner.

2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nyelån under lavrisikolåneordningen innenfor enramme på 2 500 mill. kroner.

3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagnom lån i tråd med selskapets og eksportkredittord-ningens formål uten en øvre ramme.

69Innst. 8 S – 2019–2020

XFullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljø-

tiltakStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeride-

partementet i 2020 kan:1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for

inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagtemiljøtiltak på Løkken.

2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret forinntil 212 mill. kroner til gjennomføring av pålagtemiljøtiltak i Lunckefjell og Svea.

XIFullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeride-partementet i 2020 kan bortfeste hjemfalte gruve-eiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XIIFullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeride-partementet i 2020 kan gi Garantiinstituttet foreksportkreditt anledning til å erverve og avhende ak-sjer og opsjoner med formål å få dekning for krav imisligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skalvære midlertidig.

XIIIEndring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeride-partementet i 2020 gjennom salg av aksjer eller gjen-nom andre transaksjoner kan:1. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.

2. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller del-vis.

3. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

XIV

Salgs- og avviklingsfullmakt GIEK Kredittforsikring AS

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeride-partementet i 2020 gjennom salg av aksjer eller gjen-nom andre transaksjoner kan redusere eierskapet iGIEK Kredittforsikring AS helt eller delvis. Alternativtkan Nærings- og fiskeridepartementet avvikle GIEKKredittforsikring AS.

XV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeride-partementet i 2020 kan avhende ikke-aktive gruve-eiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhendingkan trekkes fra salgsinntektene før det overskytendeinntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeride-partementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeien-dom.

XVI

Endring av forvalter av statlig kapital i såkornfond

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeride-partementet i 2020 kan overføre forvaltningen avstatlig kapital i såkornfond fra Innovasjon Norge tilInvestinor AS under kontogruppe 63 Utlån og utestå-ende fordringer i statens kapitalregnskap.

B.

Rammeområde 10(Fiskeri)



U t g i f t e r917 Fiskeridirektoratet

1 Driftsutgifter..................................................................................... 417 500 00021 Spesielle driftsutgifter .................................................................. 11 200 00022 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres................. 90 000 000

919 Diverse fiskeriformål22 Innsats mot marin forsøpling................................................... 5 000 00071 Tilskudd til velferdsstasjoner.................................................... 2 500 00073 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift ........................... 255 000 000

70 Innst. 8 S – 2019–2020


Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:1.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berø-rer derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning tilneste år.2. overskride bevilgningen under kap. 917, post 22 og kap. 919, post 76, slik at summen av overskridelser under kap.

917, post 22, kap. 919, post 76 og kap. 923, post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574, post 74.

C.

Rammeområde 11(Landbruk)


74 Erstatninger, kan overføres......................................................... 1 900 00075 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres ...... 17 000 00076 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres ......................... 7 300 000

Totale utgifter 807 400 000

I n n t e k t e r3917 Fiskeridirektoratet

1 Refusjoner og diverse inntekter............................................... 5 850 0005 Saksbehandlingsgebyr................................................................. 18 700 00022 Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling ................... 4 700 00086 Forvaltningssanksjoner............................................................... 1 000 000

Totale inntekter 30 250 000


overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 917, post 1 kap. 3917, post 1kap. 917, post 21 kap. 3917, post 22


U t g i f t e r1100 Landbruks- og matdepartementet

1 Driftsutgifter ............................................................................................ 163 404 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................ 16 738 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - ordinære

forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50 2 720 00050 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold -

forvaltningsorganer med særskilte fullmakter......................... 288 0001112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet.............................................................................. 120 606 000

1115 Mattilsynet1 Driftsutgifter ............................................................................................ 1 369 024 000

71Innst. 8 S – 2019–2020

22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser ....................................................................................... 13 331 000

71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning ........................... 4 200 0001136 Kunnskapsutvikling m.m.

50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi .................................................................... 233 816 000

1138 Støtte til organisasjoner m.m.70 Støtte til organisasjoner...................................................................... 39 302 00071 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og

prosesser, kan overføres ...................................................................... 1 298 00072 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) 7 927 000

1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak,

kan overføres............................................................................................ 30 205 0001140 Høstbare viltressurser - forvaltning og tilskudd til viltformål

(Viltfondet) m.m.1 Driftsutgifter ............................................................................................ 16 000 00021 Spesielle driftsutgifter.......................................................................... 22 000 00071 Tilskudd til viltformål, kan overføres............................................. 41 278 000

1141 Høstbare viltressurser - jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

23 Jegerprøve m.m., kan overføres ........................................................ 4 500 00075 Organisasjoner - høstbare viltressurser ....................................... 6 889 000

1142 Landbruksdirektoratet1 Driftsutgifter ............................................................................................ 241 733 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 12 051 00050 Arealressurskart ..................................................................................... 7 676 00060 Tilskudd til veterinærdekning ......................................................... 170 286 00070 Tilskudd til fjellstuer ............................................................................ 816 00071 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres .................. 4 513 00072 Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite,

overslagsbevilgning ............................................................................... 452 00073 Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg

i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning .............. 55 610 00074 Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt......... 1 000 00077 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold,

kan overføres............................................................................................ 160 000 00078 Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan

overføres .................................................................................................... 20 000 00080 Radioaktivitetstiltak, kan overføres ............................................... 500 000

1148 Naturskade - erstatninger71 Naturskade - erstatninger, overslagsbevilgning ........................ 168 000 000

1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket ............................ 3 488 00071 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket,

kan overføres ........................................................................................... 78 774 00073 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres........ 38 944 000

1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................ 14 533 00050 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF) ........................ 1 250 553 00070 Markedsregulering, kan overføres .................................................. 303 747 00071 Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning................ 43 000 000


72 Innst. 8 S – 2019–2020


Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2020 kan:1.



2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Land-bruks- og matdepartementet, post 45 Storeutstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære for-valtningsorganer, med et beløp som tilsvarermerinntektene fra salg av eiendom, avgrensetoppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekterfra salg av eiendom kan regnes med ved utregningav overførbart beløp under bevilgningen.

73 Pristilskudd, overslagsbevilgning .................................................... 3 800 600 00074 Direkte tilskudd, kan overføres ........................................................ 9 404 044 00077 Utviklingstiltak, kan overføres ......................................................... 281 980 00078 Velferdsordninger, kan overføres .................................................... 1 547 195 000

1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet.......................... 36 600 00072 Tilskudd til organisasjonsarbeid .................................................... 7 300 00075 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres........... 88 200 00079 Velferdsordninger, kan overføres .................................................... 4 000 000

1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver.................................................................... 14 123 000

75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger ...................................... 10 090 000Totale utgifter 19 863 334 000

I n n t e k t e r4100 Landbruks- og matdepartementet

1 Refusjoner m.m. ..................................................................................... 126 00030 Husleie ....................................................................................................... 972 000

4115 Mattilsynet1 Gebyr m.m................................................................................................ 199 828 0002 Driftsinntekter og refusjoner m.m................................................. 5 962 000

4136 Kunnskapsutvikling m.m.30 Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi..................................... 18 533 000

4141 Høstbare viltressurser1 Jegerprøve, gebyr m.m......................................................................... 4 500 000

4142 Landbruksdirektoratet1 Driftsinntekter, refusjoner m.m...................................................... 44 363 000

4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.85 Markedsordningen for korn ............................................................. 50 000

Totale inntekter 274 334 000


overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 1115, post 1 kap. 4115, post 2kap. 1141, post 23 kap. 4141, post 1kap. 1142, post 1 kap. 4142, post 1

73Innst. 8 S – 2019–2020

IIIForskuttering av utgifter til tvangsflytting av reinStortinget samtykker i at Landbruks- og matde-

partementet i 2020 kan overskride bevilgningen un-

der kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsut-gifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse medforskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IVTilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte be-vilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

VSalg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matde-partementet i 2020 kan selge innkjøpt og opprinneligstatseiendom for inntil 110 mill. kroner. Departe-mentet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntek-tene før disse inntektsføres.

VIFullmakt til postering mot mellomværendet med

statskassenStortinget samtykker i at Landbruks- og matde-

partementet i 2020 kan gi Landbruksdirektoratet full-makt til regnskapsføring av a konto forskudd til slak-teri og meieri, og til forskningsavgift, omsetningsav-gift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendetmed statskassen.

Oslo, i næringskomiteen, den 28. november 2019

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme1148 Naturskade – erstatninger

71 Naturskade – erstatninger 90,5 mill. kroner1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket 116,2 mill. kroner

Geir Pollestadleder og ordf. for kap. 900, 1100, 3900 og 4100

og oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under rammeområdene

9, 10 og 11

Margunn Ebbesenordf. for kap. 904, 912, 1138, 1150, 1151, 3904,

3912 og 4150

Torgeir Knag Fylkesnesordf. for kap. 915, 2421, 2426, 5325, 5326 og 5613

Geir Adelsten Iversenordf. for kap. 917, 919 og 3917

Morten Ørsal Johansenordf. for kap. 1112, 1115, 1136, 4115 og 4136

Åsunn Lyngedalordf. for kap. 907, 929, 1139 og 3907

Kårstein Eidem Løvaasordf. for kap. 924 og 930

Cecilie Myrsethordf. for kap. 922, 936, 940, 2429, 3936, 5329 og

5629

Tom-Christer Nilsenordf. for kap. 911, 935, 3911 og 3935

Steinar Reitenordf. for kap. 909, 910, 3909 og 3910

Nils Kristen Sandtrøenordf. for kap. 1140, 1141, 1142, 1148, 1149, 1161,

4141 og 4142

André N. Skjelstadordf. for kap. 905, 906, 1473, 3905 og 3906

Bengt Rune Strifeldtordf. for kap. 902, 903, 3902 og 3903

Terje Aaslandordf. for kap. 950, 2460, 3950, 5460 og 5612

Documents

Innst. 8 S...2 Innst. 8 S – 2019–2020 2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9) 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9 Oversikten nedenfor