INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM … · I en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er mao først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM

KANDIDATSTUDIET I UTØVING – KLASSISK

Søkertall Studiegjennomføring Studentevaluering av studieprogram 2013

2

Innhold

1 Innledning ........................................................................................................................................ 3 2 Søkertall ............................................................................................................................................ 3 2.1 Kjønnsfordeling ............................................................................................................................................. 4 2.2 Instrumentfordeling ..................................................................................................................................... 4 3 Studiegjennomføring .................................................................................................................... 5 3.1 Antall studenter fordelt på studieprogram ......................................................................................... 5 3.2 Studieprogresjon ............................................................................................................................................ 5 4 Studentevaluering av studieprogram .................................................................................... 6 4.1 Svarprosent ...................................................................................................................................................... 6 4.2 Evalueringsskjemaer .................................................................................................................................... 6 4.3 Resultatframstillingen ................................................................................................................................. 7

3

1 Innledning I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Dette er en rapport som inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring og resultater fra studentevaluering av kandidatstudiet i utøving – klassisk 2013. Rapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogram. Fagseksjonslederne, Studentutvalget, studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt rapporten til orientering.

2 Søkertall

Tabellen viser antall søknader (både 1. og 2. prioritetssøknader) til kandidatstudiet i utøving - klassisk i perioden 2009 til 2013. Også opptakstallene er gjengitt, samt prosentandel av de som søkte som ble tatt opp.

Kandidatstudiet i utøving - klassisk

Antall søknader

Antall tatt opp

Andel tatt opp

2009 370 51 14 %

2010 422 47 11 %

2011 426 67 16 %

2012 472 51 11 %

2013 406 56 14 %

Totalt 2096 272 13 % Tabell 1-1: Bruttosøkere KAUT-kl, tallene er hentet fra DBH og FS-opptak, 14.10.13

Denne tabellen viser antallet 1.prioritetssøkere i perioden 2009 til 2013.

Årstall 2009 2010 2011 2012 2013 Totalt

Antall søkere 318 334 339 392 352 1735

Prosentandel 1.prio 91 % 85 % 84 % 86 % 90 % 87 % Tabell 1-2: Prioritetssøkere, tallene er hentet fra DBH og FS-opptak 14.10.13

Fra 2009-13 er det i gjennomsnitt 13 % av de som har søkt opptak til kandidatstudiet i utøving – klassisk som har fått innvilget opptak. For 5–års perioden har 87 % av søkere hatt studiet som førsteprioritet.

4

2.1 Kjønnsfordeling Den følgende tabellen viser kjønnsfordeling for søknader og opptatte i perioden 2009 til 2013. Tallene angir prosentandel av antall søkere og opptatte som er kvinner.

2009

2010 2011

2012 2013

Søkere Tatt opp Søkere Tatt opp Søkere

Tatt opp Søkere Tatt opp

Søkere Tatt opp

59 % 45 % 63 % 64 % 57 % 48 % 55 % 55 %

58 % 59 % Tabell 0-3: Kjønnsfordeling

2.2 Instrumentfordeling I den følgende tabellen kan man se instrumentfordelingen blant søkerne til kandidatstudiene.

INSTRUMENT 2009 2010 2011 2012 2013 Akkordeon 2 1 1 6 2 Blokkfløyte 1 2 1 2 1

Bratsj 10 11 8 11 16 Cello 17 14 13 23 23

Cembalo 1 0 1 1 2 Eufonium 7 7 5 4 4

Fagott 2 4 6 3 3 Fiolin 35 49 45 42 45 Fløyte 22 22 20 22 24 Gitar 13 18 12 18 10

Harpe 0 0 0 0 0 Horn 10 13 12 10 8

Klarinett 17 25 30 23 23 Klaver 46 39 41 54 48

Kontrabass 5 7 7 10 6 Obo 5 4 3 4 4

Saksofon 9 10 14 14 16 Sang 117 147 148 139 107

Slagverk 12 13 12 22 12 Trombone 18 15 13 18 12 Trompet 21 15 21 34 26

Tuba 7 4 12 8 11 Tabell 0-1: instrumentfordeling

5

3 Studiegjennomføring 3.1 Studenttall Antall studenter fordelt på studieprogram Nedenfor presenteres antall studenter fordelt på studieprogrammene i perioden 2009-2013. Studium 2009 2010 2011 2012 2013 Kandidatstudiet i utøving - klassisk

181 188 185 171 164

Andel kvinner

54 % 55 % 52 % 49 % 45 %

Tabell 0-1: Studenttall, tallene for 09-11 er hentet fra Rapport for studiegjennomføring, og DBH for 2012 og 13

3.2 Studieprogresjon

Nedenfor følger en oversikt over studiegjennomføring for studenter som begynte på kandidatstudiet i utøving - klassisk i perioden 2006 - 2010. I kolonnen lengst til høyre vises hvor mange studenter som er aktive per i dag. Dette tallet sier noe om:

Hvor mange som ikke har fullført studiet i henhold til normal studieprogresjon. Dette gjelder 2006- 2007- og 2008-kullene.

Hvor mange studenter fra 2009- og 2010-kullene (som i henhold til normal studieprogresjon skal fullføre våren 2013 og våren 2014) som planlegger å fullføre studiet, og hvor mange som av ulike årsaker har sluttet, byttet til et annet NMH-studium m.mer. De som allerede står oppført med fullført er studenter som enten har startet direkte i 2. avdeling, eller fått innpasset utdanning fra annet studiested.

Studieprogram Årskull start

Antall startet1

Full-ført Sluttet

Inndratt/ utgått

Over-gang

Perm.

Aktive per oktober 2013

2006 68 39 7 19 2 0 1 2007 43 28 5 7 3 0 0

2008 58 35 8 10 5 0 1 2009 51 22 5 3 3 0 18 2010 43 1 8 1 0 0 33

Tabell 0-2: Tallene er hentet fra ”Student samlebilde” i FS, 17. oktober 2013.

6

Et høyt antall av de som startet i 2006 har fått studieplassen sin inndratt eller den har utgått. Ca 30 % av de som startet i 2009 har ikke gjennomført på normert tid, og et forholdsvis stort antall av 2010-kullet har sluttet. Programutvalget må diskuteres hvor vidt gjennomføringsgraden er tilfredsstillende.

4 Studentevaluering av studieprogram I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Denne evalueringen er kun ment som et supplement til den kontinuerlige studentevalueringen som hver enkelt lærer som underviser i programmet har ansvar for å gjennomføre med sine studenter. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltpersoner offentliggjøres. Resultatene er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og – studenter. 4.1 Svarprosent Den 25.05.13 ble evalueringen sendt ut til 145 studenter på kandidatstudiet i utøving klassisk. 69 av de som ble invitert har svar på undersøkelsen, og dette utgjør 48 %. 4.2 Evalueringsskjemaer Evalueringsskjemaene og intervjuguidene er utviklet med bakgrunn i studieprogrammenes studieplaner og i samarbeid med programutvalg/studiekoordinatorer. Evalueringsskjemaene tar utgangspunkt i de samme temaene, men med noen variasjoner ut fra de ulike programutvalgenes ønsker. Studentene ble bedt om å evaluere følgende forhold: Faglig innhold og undervisning i emner Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng Tilbakemeldinger/veiledning Savn av tema Spørreskjemaene inneholdt i tillegg felter hvor studentene kunne skrive eventuelle kommentarer.

7

4.3 Resultatframstillingen

I framstillingen av resultatene er antall respondenter ført opp for hvert spørsmål. Tallmaterialet er framstilt i prosentandel studenter besvart pr svaralternativ og gjennomsnittet av studentenes evalueringer. Når man deler opp i mindre enheter blir gruppene små og hver enkelt student kan utgjøre mange prosent. Det er derfor viktig å se prosentandelen i forhold til antall studenter som har besvart og det samlede gjennomsnittet av evalueringsresultatene. Fritekstkommentarene er satt inn i den samme sammenhengen hvor de ble skrevet inn av studentene i evalueringsskjemaet. Fritekstkommentarene er i utgangspunktet satt inn som uredigerte sitater, men enkelte er redigert for å beskytte enkeltlærere/-studenter. Der hvor studentene skriver på en annen målform/språk enn bokmål er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål Noen steder er det satt inn tekstbokser i dokumentet. Disse tekstboksene er ment som en forklarende lesehjelp til tallene. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. I en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er mao først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det ses nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår fra årets evaluering og den forrige i 2010, samt at det er et diagram for hvert emne som viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen.

8

Utøvende fag På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene. Hvor fornøyd er du med emnene?

- Hovedinstrument - snitt 2013: 4,6 og 2010: 4,5

- Interpretasjon/klassetime/forum – snitt 2013: 3,5 og 2010: 3,8

- Improvisasjon – snitt 2013: 2,9 og 2010: 3,2

9

- Formidling – snitt 2013: 2,4 og 2010: 3,5

- Kammermusikk – snitt 2013: 3,7 og 2010: 3,9

- Innstudering og akkompagnement –snitt 2013: 4 og 2010: 4

Har du deltatt i orkester i år (øvingsensemble, repertoarspill, vanlige orkesterprosjekt)?

10

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene: - Orkesterprosjekt (prosjektuker) – snitt 2013: 3,9 og 2010: 4,1

- Øvingsensemble/orkester – snitt 2013: 3,7 og 2010: 3,2

- Repertoarspill – snitt 2013: 3,6 og 2010: 3,9

11

Kommentar til emneevalueringene: Hovedinstrument har fått svært god skår, improvisasjon og formilding har laveste skårer og har gått en del ned siden forrige evaluering. Flere av fritekstkommentarene beskriver et ønske profesjonelle dirigenter fremfor studenter på orkesterprosjekter

Eventuelle kommentarer til de ulike orkesterprosjektene, organisering, omfang, innhold og undervisning

Jeg ønsker en mer realistisk orkesterordning, slik som uke 11 i 2013. Det var perfekt lagt opp tidsmessig, også i forhold til hvordan det er i de proffe orkestrene i Norge. Det eneste som manglet var faglig oppfølging fra lærere underveis i uken. Hva med å plassere lærere ute i salen på 1. prøve som så leder gruppeprøve en time før fellesprøven på tirsdag? Slik orkesterfaget er nå blir vi bare plassert i orkesteret uten undervisning i samspill. Ingen lærer å spille i orkester av det. Hadde det ikke vært for ungdomssymfonikerne, så hadde ikke jeg kunnet noe om orkester. Også: repertoarorkester og øvingsensemble er det samme så lenge studenter dirigerer. Det er flott at dirigentstudentene får erfaring, men det gir ikke oss studenter i orkestrene noe som helst. Jeg satser alt på at dette rotet blir ryddet opp i med ny orkesterkomite fra høsten av. Jeg satser alt på at den hører på studentene og SNORK.

Vi lærer ikke å spille orkester på skolen. Studentene er 100 % overlatt til seg selv, og må basere seg på kunnskaper om orkesterspill de har tilegnet seg andre steder. Faget må omstruktureres, og skolen må satse mer på å lage en orkesterutdanning, med trykk på utdanning. I tillegg må vi legge til rette for en bedre markedsføring av konsertene/prosjektene, slik at vi kan få spille for publikum, med interessante programmer og flere konsertarenaer enn Lindemansalen.

Liker prosjektene veldig godt, men vi er inne i en negativ sirkel der "ingen øver fordi ingen andre gjør det". Dette er svært demotiverende.

For mange orkesterprosjekt. For lite støtte fra lærerne på skolen. Folk klager på att orkesterne på skolen ikke låter bra men hva skal vi gjøre når vi ikke får instruksjoner fra våre egne lærere? Veldig få lærere som er inne og lytter på prøver og konserter og gir tips og feedback, utrolig trist. Det blir altfor mange orkesterprosjekt vært år med for mye tull. Hvorfor ikke ha færre og mer fokuserte prosjekt med en forprøve og en gruppeprøve innen prosjektuken og så en prøveuke mandag-torsdag, konsert torsdag og fredag kvell? Kanskje til og med ha flere konserter på ulike arenaer i Oslo og turneer till andre steder og byer? Vi spiller også altfor irrelevant repertoar i orkesterne. Hvorfor en Sibelius symfoni i en utgave vi aldri kommer spille mer i hele vårt utøvende liv?? Hvorfor spiller vi aldri sånt vi kommer til å ha nytta av senere i profesjonelle sammenhenger? Hvor har det blitt av alle Tchaikovsky, Mendelssohn, Bruckner, Shostakovich, til og med MOZART symfonier???

Hovedinstrumentlærer og andre instruktører må komme på banen i alle typer orkesterprosjekt. Det er ingenting som er mer drepende for motivasjonen enn å spille under en dirigentstudent nesten hver dag, mange timer til dagen uten noen som helst form for veiledning og tilbakemelding utenfra, og det i ork.-prosjektuker som primært er for at vi musikere skal bli drevne til å spille i orkester! Det er galskap slik det praktiseres nå. Vi er mange som vurderer å streike fra prosjekter dersom det ikke blir en slutt på at dirigentstudenter skal dirigere nesten hele

12

ork.prosjektuken. Det blir helt feil, og vi lærer minimalt av det!!! Dirigentstudenten lærer sikkert en masse, men det er dårlig gjort at et helt symfoniork. må lide for én persons læringsutbytte. Folk gidder ikke yte sitt beste og nivået synker i ork. Det fører til at folk forbinder disse ukene med noe negativt og har en dårlig innstilling allerede før vi har begynt. Ved å ha "ordentlige" dirigenter hele uken og på repertoarspill(ikke minst), vil studentene skjerpe seg betraktelig, motivasjonen og inspirasjonen vil øke og vi vil glede oss til å spille i ork. Det er dårlig gjort av skolen å ikke stille opp med lærere på øvelsene, og vi er mange som savner givende gruppeøvelser med interne og eksterne instruktører- det trengs virkelig- på hvert eneste ork.-prosjekt!! Og vi skal jo spille i ork. resten av livet og trenger å få relevant input fra virkeligheten, og skolen må i større grad legge tilrette med praksisuker for bachelorstudenter i de profesjonelle orkestrene. Hvordan skal vi bli gode nok til å danke ut de utenlandske musikerne hvis vi ikke vet hva vi har å forholde oss til i de profesjonelle orkestrene? Og ikke minst må vi ha mer prøvespilltrening som må gå på tvers av hovedinstrument, strykeforum og formidling/prestasjonsforberedelse og klassetimer++. Det er forøvrig bra at man får betalt etter hvert i øvingsorkestrene. Men det må til en holdningsendring i ork.prosjektene, både fra studentene og ikke minst fra skolen og administrasjonens side. Vi foreslår at lærerne må være der et visst antall timer i uka og komme med tilbakemeldinger til oss - vi vil gjerne lære hvordan vi skal spille i ork, men det er utrolig lite meningsfylt å sitte der og mugne under ledelse av dirigentstudenter når det er VÅRT ork.prosjekt, og tross alt ikke et øvingsorkester. Sistnevnte bør være til for dirigentenes skyld, førstnevnte er til for oss musikere som trenger og vil lære å bli dyktige ork.- musikere. Det skal nevnes at KORK-prosjektet i mai er folk skikkelig gira på, og folk misunner de som får være med. De som skal være med vil yte sitt absolutt beste og øve en hel haug for å gi et godt inntrykk. Det er bra, både for studentene, Kork og nmh, og vi trenger mange, mange flere sånne "godbiter" (les: Samarbeidsprosjekt med proffe ork.). Det motiverer og inspirerer og vi har en ungdommelig energi og vilje som vi gjerne vil bruke på slike meningsfylte prosjekt. Det er til det beste for alle.

Jeg tror at man i større grad skal gjøre studentene oppmerksomme på at det kommer ett orkesterprosjekt som er helt profesjonelt lagt opp. Under siste prosjekt (Brahms 1) var nok ikke alle forberedt på det.

Info om hvem som blir satt opp på prosjekter kommer altfor seint opp på tavla. Kunne ha laget en plan mye lenger før?

Generelt for lite fokus på orkesterspill og orkesterutdanning. Det blir ikke tatt like seriøst av studentene som solospill. Dårlig forberedelser og lite orkestererfaring kommer tydelig fram under orkesterprosjektene, og ingen tar ordentlig tak i dette. Og mange av studentene driter i det. Solorepertoaret går alltid foran. Men det er orkestermusikere de fleste av oss kommer til å ende opp som.

Jeg synes undervisningen i prosjektene har vært veldig bra, men organiseringen forut har vært varierende, også repertoar.

Gitarorkester var konge! Det må vi ha til neste år og! Veldig lærerikt, og veldig gøy å være del av noe større. Og gøy å spille nytt og mer allment repertoar.

har bare vært med på ett prosjekt. Skulle gjerne hatt flere prosjekter. Det burde vært forprøver til orkesterprosjektet i uke 11. Fantastisk repertoar og

veldig relevant, men altfor stort til å rekke over på kun tre prøver. (Jeg har fått med meg at det er gjort etter ønske fra en del studenter, men jeg tror dette prosjektet viste at det er nødvendig med forprøver)

Burde vært minst en (gr.prøve) prøve i forkant av prosjektet.

13

Har du deltatt i kammerorkester i år?

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnet? - Hvor fornøyd er du med emnet kammerorkester? – snitt 2013: 4,6 og 2010: 4

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnet? - Slagverkensemble – snitt 3,8

14

- Innstuderingsmetodikk – snitt 2013: 3,2 og 2010:3,1

- Besifringsspill og improvisasjon – snitt 3,3 og 2010: 3,6

- Akkompagnement – snitt 2013: 3,6 og 2010:4

15

- Fonetikk – snitt 2013: 3,7 og 2010: 3,6

- Tekstanalyse – snitt 2013: 3,8 og 2010: 3,5

- Rytmikk – snitt 2013: 2,7 og 2010: 3,7

16

- Drama – snitt 2013: 4,1 og 2010: 4,1

- Romanseseminar – snitt 2013: 3,5 og 2010: 2,7

Kommentar til emneevaluering : I denne bolken utmerker rytmikk seg med en skår som har falt mye siden forrige evaluering . kammerorkester har svært høy skår

Eventuelle kommentarer til de utøvende emnenes innhold, organisering og undervisning:

Hvorfor må jeg igjennom disse spørsmålene når jeg har svart på et tidligere tidspunkt at jeg går et studium der svært få av disse er inkludert? Improvisasjon for ____________krever vel at jeg spiller_________? Rydd opp i spørreundersøkelsen!

Utøvende emner og støtteemner må knyttes tettere sammen. I dag oppleves en stor del av støtteemnene som irrelevante for et utøvende studium, der man i hovedsak trenger å utvikle ferdigheter på hovedinstrumentet. Et tettere samarbeid med lærere i hovedinstrument og støttefag, spesielt i forbindelse med pensum, hadde vært en klar fordel.

Behøver mer scenetreningsfag. Auditiontrening, drama, tekstanalyse, formidling, ensemblearbeid osv.

Jeg synes at det er nødvendig for 3. og 4. klasse å ha rytmikk Det legges alt for lite vekt på at en elev på utøvende sang skal kunne ha relevant

praktisk erfaring hvis han vil leve som solist etter studiene. Det burde vært mer dramaundervisning, flere prosjekt med fremføring av utdrag fra opera og sceniske prosjekter utenfor skolen. I tillegg kommer det tydelig frem etter 4 år at det legges svært lite vekt på hvordan man skal gi publikum en opplevelse av stykket du

17

fremfører. Dette skinner også igjennom i studentene og miljøet rundt det å fremføre på NMH.

Jeg ønsker enten at det er veilederen sitt ansvar å ta kontakt med kammermusikkgruppen, eller at komiteen bestemmer hvem som er gruppeleder og dermed har ansvar for å ta kontakt med veileder. Det fungerer dårlig slik det er nå. Det er synd, for det burde ikke være et problem. Det burde ikke være vanskelig for oss å fikse dette selv. Grupper kommer ikke i gang før etter jul, det blir stress og halvgode konserter. Jeg elsker å spille kammermusikk, men det er veldig vanskelig å komme i gang. Jeg føler jeg alltid er den som må dra i gang gruppene, og da jeg har prøvd å være den som venter på at andre skal fikse det, har det ikke skjedd noen ting.

Burde vært mer samarbeid mellom linjene, altså klassisk, jazz og folkemusikk osv. Jeg synes man skulle få undervisning i innstuderingsteknikk, hvordan man skal

legge opp effektiv øving etc. I klassisk utøving synes jeg at Sonatesats burde være et obligatorisk emne ettersom som så stor del av musikken vi spiller/kommer til å spille bygger på den teknikken. Om det ikke blir obligatorisk så burde man i det minste kunna velge det som vaglemne i 3. eller 4. året, og kunne få studiepoeng for det kurset!!! Jeg synes man i 1. og2. året burde få lengre kompetime. Visse pianister gir så lang tid man trenger og andre holder 15 min punktlig, hvilket er for lite! Jeg synes att hovedinstrumentlærerne burde få betalt for å ha klassetime hver uke, slik at man kan få kontinuitet i å opptre. Det er ikke alle elever som har regelmessige klassetimer. Det burde være mange flere timer i kammermusikk! Minst det dobbelte mot hva vi får nå trengs dersom man virkelig skal rekke å jobbe inn detaljer og kunne overføre kunnskapen till andre verk.

Ukentlige klassetimer til et fast tidspunkt. Mer fokus og krav på teknikk og etyder, både i klassetimer og privattimer. _________-modell for klassetimer som høres ypperlig ut: To timer i uka, en med repertoarspill og orkesterutdrag, en med skalaer, etyder og teknikk. Alle må spille litt hver gang.

Det burde virkelig være strengere fraværsordning på pianoforum. Folk kan i praksis komme og gå avhengig om det er "gøy" eller ikke. Det blir en noe slapp og respektløs holdning til medstudenter og lærere.

Jeg synes kammermusikken er altfor uorganisert. Kammermusikk er egentlig det jeg liker best, men kjenner at jeg ikke har fått noe ut av det i løpet av hele året. Jeg synes vi burde ha kammermusikk fra når vi begynner og en plan satt med lærere hver uke. Studieplanen for dette emnet har vart veldig utydelig også. Har fått høre fra eldre studenter at vi skal ha en konsert for å få vitnemål, det har vi ikke fått info om tidigere. Jeg synes også det er altfor mange studenter som ikke kommer til timene, de burde stryke i kursene. Hvorfor skal vi andre være der ellers? Jeg synes forum er et bra men slitsomt fag. Det er en veldig spent og slitsom situasjon, spesielt når man er helt ny. Jeg synes forum for alle 1a studenter hadde vært bra å ha, og da obligatorisk å spille på, men senere også ett forum med alle 4 klassene og da frivillig å spille. Da kan man kanskje ha det annen hver uke.

Jeg synes rytmikk er høyst unødvendig. Jeg vil med sikkerhet at alle sangere hadde hatt mer utbytte av å ha et rent bevegelsesfag med en lærer med kompetanse innen scenisk kunst (teater/dans) eller drama. Vi får ikke særlig fysisk utbytte så vel som kunstnerisk, og da forstår jeg ikke poenget med et sånt fag.

Jeg synes det var noe uklart hva formidlingsfaget egentlig gikk ut på, dermed var det mange som ble misfornøyde og skapte dårlig stemning. Egentlig synes jeg opplegget var bra, men det trengs bare litt klarere beskjeder om hva det faktisk inneholder.

18

Jeg er skuffet over opplegg og utføring av formidlingskurset. Jeg synes det er en viktig del av vår utdannelse og tror at vi hadde kunnet spandere timene på å lære oss noe fornuftig i stedet for som nå å sitte og høre på forelesning etter forelesning med utydelig innhold og uklar mening. Jeg synes dette kurset bør omorganiseres, inventeres og rettes opp slik at vi som kommende utøvende musikere kan få noe nyttig ut av det. Svært skuffa!

Jeg synes at innholdet i formidlingskurset er dårlig organisert, med dårlig kommunikasjon mellom lærerne. Hovedinstrumentundervisningen er bra, jeg er fornøyd med min lærer, men synes vi har fått for lite informasjon angående våre plikter og rettigheter. Innstudering /akkompagnement synes jeg har vært for uorganisert. Jeg hadde ikke forstått att det var et kurs også i innstudering, for meg har det vært kun akkompagnement. Jeg synes det er viktig med innstudering og interpretasjon, og savner undervisning i disse emnene i første året. Kammermusikken: altfor lite og bristende informasjon angående kurset og kravene for godkjent. Dessuten kanskje det hadde vært bedre med definerte grupper første året, jeg synes ikke dette med egen gruppeinndeling har fungert så bra. Kammerorkesterprosjektet var veldig lærerikt og givende, kult! Øvrige orkesterprosjekt synes jeg har vært satt av altfor lite tid til, det har ikke vært tid for dirigenten til å bli helt klar med verkene. Jeg synes også det burde være ”skikkelige” stoler til orkesteret, de som er der nå er utrolig ubekvemme og man får vondt av å sitte lenge på dem. Det har vært veldig høyt lydvolum på de siste orkesterprosjektene, det må settes opp skjerme når det er så sterk lyd!

Skulle gjerne hatt faget innstuderingsteknikk. Jeg synes at det generelt vanker en holdning på skolen om at folk der ute egentlig ikke vil ha klassisk musikk, og det synes jeg er trist. Det er mest blant elevene jeg opplever dette, men det må da være en måte skolen og lærere kan gjøre noe annerledes for at vi ikke skal få denne holdningen?

Formidling var katastrofe. Litt i overkant mange undervisningstimer i året på slagverk..

Støtteemner

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene: - Satslære – snitt 2013: 3,6 og 2010: 3,6

19

- Gehørtrening – snitt 2013: 3,6 og 2010: 3,7

- Musikkteknologi –snitt 2013: 3,2 og 2010: 3,2

- Arbeidsfysiologi – snitt 2013 3,6 og 2010: 4

20

- Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling – snitt 2013: 3,9 og 2010: 4

- Musikkestetikk og –filosofi – snitt 2013: 3,2 og 2010: 3,4

- Ensembleledelse –snitt 2013: 3,3 og 2010: 3,7

21

- Historisk orientert interpretasjon – snitt 2013: 2,3 og 2010: 3

- Bruksklaver – snitt 2013: 3,5 og 2010: 3,7

Kommentar til emneevalueringene: de fleste støtteemnene gis en skår rundt, 3.5 Historisk interpretasjon har klart lavest skår

Eventuelle kommentarer til støtteemnenes innhold, organisering og undervisning:

Hørelære oppfattet jeg som svært lite relevant for det jeg skal bruke det til. Undervisningen var heller ikke bra innenfor de områdene vi fikk den. Det at intonasjon i ensemble er et valgfag i 2. avdeling og ikke en del av hørelære i 1. klasse er sykt. Det må da åpenbart være det viktigste en utøver kan ha.

Satslære II: Ikke mulig å velge det kurset man ønsker i Satslære II pga måten timeplanen er satt opp. Noen faglig svake elever gjorde at læreren tilpasset undervisningen etter deres nivå, noe som gjorde at eksamen ble overraskende vanskelig.

En Ingen klare mål og plan med faget, gjør at man ikke jobber. Mus.tek.: jeg føler ikke jeg vil få bruk for det jeg brukte tid på i de timene. Derfor

føles emnet unødvendig for min del. Prestasjonsforberedelse er et meget godt fag, men det burde vært et valgfag. Dette faget har hatt meget negativ virkning på meg personlig, på den måten at jeg aldri tidligere ble særlig nervøs for å spille for folk. Faget gjorde meg veldig bevisst på ting rundt dette, og fikk meg til å tenke. Nå

smskeie

Notat

Se fotnote side 206

22

gruer jeg meg til hver gang jeg må spille for folk. Musest- og filosofi: et veldig tungt fag der jeg følte jeg manglet et stort vokabular for å kunne forstå noenting som helst. Jeg følte jeg først trengte "språk"undervisning for å kunne klare å følge forelesningene.

Det er mye som blir for rotete, eller dårlig organisert. Store usikkerheter på om det skal bli tatt fravær eller være en oppgave hvor det så blir frivillig oppmøte osv.

Ta vekk faget historisk interpretasjon. Gjør i stedet faget utøverhistorie til et obligatorisk fag till alle på Norges Musikkhøgskole!!! utrolig inspirerende og lærerike forelesninger som virkelig alle burde få med seg.

Bruksklaver er undervurdert! Det har gitt meg utrolig mye som musiker og jeg har garantert fått mye utbytte av det som jeg tar med meg videre. Prestasjonsforberedelse og arbeidsfysiologi må man ha HVERT ÅR, enten som blokkundervisning for å repetere alt det geniale vi lærte, eller jevnlig hele året. Det er så utrolig bra og viktig det vi lærer der, det er det beste med hele studiet, bortsett fra/i tillegg til hovedinstrumentundervisningen! Det å få kontroll i en stresset prøvespillsituasjon eller en konsert er så utrolig viktig å jobbe med, og det må vi bare fortsette med, det føles som det mest relevante med utdanningen.

Satslære: som sagt – jeg synes sonatesats skulle vara obligatorisk eller finnes som valgbart emne i 3. eller 4. året. Gehørtrening burde bli mer likt for alle. Det skiller veldig mye på undervisningen mellom de ulike gruppene og lærerne. Når jeg sammenligner min eksamen med elever som har hatt andre lærere er det mange moment jeg hadde ønsket å lære meg som ikke en ble nemt på mine forelesninger. Arbeidsfysiologi er et bra emne. Det er viktig for ergonomi etc. Jeg hadde gjerne hatt det litt lengre enn bare en termin. Prestasjonsforberedelse var bra, men jeg anser nok at innstudering/ øvingsteknikker skulle vært med musiker. Eksempelvis skolens professorer innenfor de ulike instrumentgruppene. Man kunde få eksempelvis en forelesning fra hver professor slik at man kan samla på seg ulike måter og utvikle den teknikk som passer best for en selv.

kjempe fint. Mange takk til læreren min. For lite fokus på at dette faktisk er støtteemner og ikke et eget isolert fag. Det vi

lærer er ofte irrelevant for oss som instrumentalister. Spesielt i satslære, med unntak av sonatesats. Formoppbygning er viktig og nyttig å kunne noe om og burde derfor være obligatorisk for alle. Romantisk harmonikk har man bare nytte av dersom man vil komponere/arrangere. I kurset 1900-tallsteknikker lærer vi lite om sentrale teknikker og hvilke komponister som faktisk bruker disse teknikkene. Vi blir bare bedt om å komponere et stykke med bruk av dissonanser og konsonanser. Musikkteknologi var useriøst og bortkastet tid. Vi lærte å klippe og lime lydfiler, men det trenger man ikke et ukentlig obligatorisk fag for å lære. For de spesielt interesserte kan dette være et valgemne i stedet. Fint at gehør er obligatorisk, men bare en liten del av faget støttet opp mot instrumentet mitt. Det ble for teknisk og for lite praktisk i hverdagssammenheng.

Jeg synes læreren gjør alt han kan på et kvarter. Men ærlig talt, et kvarter? man rekker si hei og hadet.... Hadde vart bedre med ingenting, 25 min hadde vært bra.

Jeg vil ha mer tid! Får aldri beskjed viss min lærer er borte, det er faktisk ikke lett å huske å sjekke infoskjermen hver morgen.....

ALT FOR KORT undervisning, jeg rekker knapt å lempe stumpen ned på pianokrakken før neste elev banker på døra, og annenhver uke, halvtimestimer, blir for sjeldent.

Lærerne som er ansvarlige for satslære og gehør kan bli bedre på at kommunisere med hverandre. Jeg blir veldig forvirret når jeg i den ene timen skal anvende en type uttrykk og på neste time oppfordres til å bruke helt andre navn på samme

23

akkord. Hvorfor benytter ikke gehør- og satslæreseksjonen samme analysesystem innen den klassiske funksjonsanalysen? ... Når det gjelder satslære: veldig rotete opplegg. Jeg ville satt pris på undervisning i mindre grupper. Jeg anser ikke meg selv for å være på et spesielt lavt nivå, men jeg har likevel problemer med å henge med i undervisningen. Gehør skulle jeg gjerne bruke mer tid på. Jeg har havnet i en vanskelig gruppe og det oppleves som våre to lærere som vi har hatt på et år (!)tar mye av vår kunnskap for gitt. Det ville være synd om vi mister et element fordi lærerne tror vi allerede kan det.. I blant kan jeg føler mig hemmet p.g.a. at jeg er redd for å svare foran de andre i gruppen siden det er meningen at alle skal være så flinke. Slik pleier jeg ikke å føle meg. Jeg synes lærene i gehør bør være mer oppmerksomme på dette.

Jeg synes satslære har vært bra strukturert og med bra undervisning, men jeg synes at det er for mange oppgaver og feil lokale. Klassen er ikke aktivt deltagende. I gehørtreningen har jeg havnet i en gruppe som jeg tror er en "avansert" gruppe. Det er sikkert en bra tanke med det, men jeg synes det er synd at vi ikke arbeider med første årets pensum og går videre uten å ha gjort årets først. Dessuten har vi hatt to ulike lærere, som har hatt litt for lite kommunikasjon. Musikkteknologi har for mye lekser og er ikke relevant i den mengden for mig. Vi burde ha arbeidsfysiologi flere semester.

Masse bra! Eneste er at vi får så mye lekser i gehør at jeg aldri får begynt på noen ting. Det hadde nok vært bedre med mindre lekser, da hadde jeg endt opp med å gjøre mer. Nå er det ofte sånn at vi får masse lekser en uke, jobbinga hjemme med leksene er så som så, også får vi de samme leksene om igjen uka etter, i tillegg til noe nytt. Og om igjen og om igjen. Jeg synes det hadde vært bedre om vi fikk litt nye lekser hver gang. Timene er bra, men jeg skulle gjerne sett at læreren prøvde å sette seg litt mer inn i vår situasjon på timene. Når vi bruker et uttrykk som nesten er riktig, er det bedre å si ja og forklare mer presist, enn å si nei og starte på nytt. Bedre å ta tak i det vi kan, og bygge på derfra. Unnskyld at jeg glemte å si dette da vi hadde intern evaluering mellom oss og læreren. De andre faga synes jeg er konge, rett og slett!

Gehør er fantastisk bra. Det føles litt meningsløst med så lite undervisning lagt opp hver uke. Tydeligere

mål for emnet er nødvendig for at studentene kan føle at de har nytte av faget.

24

Valgemner På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere hvor fornøyd du er med de valgemnene du har i år: - Hvor fornøyd er du med valgemnene dine?

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere hvor fornøyd du er med valgemnetilbudet på NMH? - Hvor fornøyd er du med valgemnetilbudet?

Eventuelle kommentarer til dine valgemner eller til valgemnetilbudet ved NMH:

Har inntrykk av at det er mye slapp og useriøs innstilling blant elever generelt når det gjelder valgemner på skolen..

Har i flere år etterlyst auditiontrening for sangere. Mer sceniske og interpretatoriske fag behøves også

Det burde være flere praktiske utøvende fag for studenter som vil leve av å være solist.

Det er mange gode tilbud, men det kan alltid bli bedre. Så mange tilbud som mulig er så klart best! Svært gode lærere/professorer/forelesere i alle fagene.

25

Jeg slapp unna med å ha 15-poengsfag i år, men det burde vært flere av de. Det ser derimot ut til å ha blitt flere 15-poengsfag for neste år.

Fikk ingen valgfag pga opptjente poeng fra tidligere. Skulle gjerne heller hatt færre fag i 4. studieår mtp eksamen, enn å ha et år uten valgemner i 3. Burde fått muligheten til å velge selv hvilket år man vil ha færre valgemner.

Samtidsmusikk er nedtur, detter tar jeg ikke videre til neste år! Det er for få valgfag. Spesielt 15poengers kursene er det svært få som er fornøyde

med og det er for få alternativ. spesielt relatert til utøvende studiet. Om man ikke spiller et instrument som er tidligmusikk og folkemusikk-relatert er det jo kun Samtidsinterpretasjon og samtidsimprovisasjon som er litt utøvende. Det er så vidt jeg vet ikke alle som er fornøyd med disse to fagene. Det burde vært flere og bedre alternativ når dette faget er 25 % av studiene på NMH.

Konsertproduksjon er et meget dårlig fag, og burde restruktureres! Hvorfor må alle velge minst ett 15-poengsfag når alle 15-poengsfag er helt

håpløse? Angrer dypt at jeg har valgt faget barokkinterpretasjon, altfor lange timer med innviklede og uinteressante detaljer jeg ikke har nytte av når jeg interpreterer barokkmusikk på mitt instrument. Jeg vill lære meg saker som er relevant til det jeg gjør som utøver!

Det burde vært mulig å ha praksisplass i orkestre og enda mer prøvespilltrening, feks noe som ikke tar så mange studiepoeng slik at det kan kombineres med andre valgemner. Dessuten savner mange arbeidsfysiologi og prestasjonsforberedelse. De hadde garantert blitt fullbooket!

KOMP26 er ikke så bra som jeg trodde det skulle være. I fagbeskrivelsen kommer det fram at kurset passer for alle, uansett sjanger. Men jeg opplever faget som veldig jazz-fokusert, noe jeg ikke er veldig interessert i, og jeg føler ikke jeg får noe ut av faget. Alexanderteknikk fungerer best i enetimer. Den ene timen jeg har hatt lærte meg mye mer enn fellestimene, for å si det sånn. Dette er et veldig viktig fag for musikere, tror jeg, og jeg mener tilbudet bør utvides slik at vi kan få enetimer med lærer. Prøvespilltreningen burde det settes flere lærere på. Vi skal overbevise mange, og da mener jeg det er riktig å ha flere forskjellige lærere i emnet. Instrumentalvariant er jeg ganske fornøyd med_________ jeg opplever tilbudet som en god del for lite. Det er innvilget for få undervisningstimer. Jeg mener at jeg trenger flere undervisningstimer for å utvikle meg nok, da man faktisk spiller et helt annet instrument enn hovedinstrumentet sitt.

26

Relevans og sammenheng i studiet Målet for alle kandidatstudiene er at studentene skal utvikle

selvstendig kunstnerisk kompetanse kreativitet og formidlingsevne bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et kulturelt og

samfunnsmessig perspektiv innsikt i så vel kunstnerisk som vitenskapelig tenkemåte evne til kritisk refleksjon og nyskapende tenkning kvalifikasjoner for ulike

yrker og oppgaver som er meningsfulle for dem selv og som samfunnet har behov for)

På en skala fra 1 til 5, der 1 er lite relevant og 5 er meget relevant, ber vi deg nå om å oppgi din opplevelse av studiets relevans: - Hvor relevant synes du studiet er totalt sett i forhold til studiets mål?

På en skala fra 1 til 5, der 1 er lite relevant og 5 er meget relevant, ber vi deg nå om å oppgi din opplevelse av relevans i forhold til studiets mål: - de utøvende emnene

27

På en skala fra 1 til 5, der 1 er lite relevant og 5 er meget relevant, ber vi deg nå om å oppgi din opplevelse av relevans i forhold til studiets mål: - støtteemnene

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget liten og 5 er meget stor, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene i studiet:

- de ulike utøvende emnene?

28

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget liten og 5 er meget stor, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene i studiet: - støtteemnene?

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget liten og 5 er meget stor, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene i studiet: - de utøvende emnene og støtteemnene?

Eventuelle kommentarer til relevans og sammenhengen mellom de ulike emnene:

Komplett mangel på orkesterutdanning. Orkestrene i Norge klager over for få kvalifiserte norske søkere. Vel, så lenge skoler som NMH tar en så liten aktiv del i å utdanne folk innenfor orkesterfag og satser så lite på orkester som de gjør, så sier det seg selv at det ikke er mange som når opp i den internasjonale konkurransen.

Støtteemnene er for omfattende, og henger ikke sammen med de utøvende emnene.

Det virker som om det er en gjennomsyring av at studentene skal gjennomgå mest mulig fag på 4 år. NMH har sikkert tenkt at dette vil gi mest mulig ballast til et seinere arbeidsliv. Hensikten er god, men i virkeligheten er en spesialisering det som gir en utøver den nødvendige kompetansen som solist.

29

Selv om det alltid er mye prat om sammenhengen i de ulike fagene og at det skal kobles opp mot hovedinstrument, så er det så ulike emner og ulik organisering at det ikke blir så lett å overføre ting.

Det kunne kanskje blitt gjort noen grep med bedre samarbeid med hovedinstrument og akkompagnement, selv om det også er noe hver enkelt kan ta ansvar for.

Her er det ofte ikke et problem med fagene, men at vi får så lite mulighet til å utforske de på arenaer utenfor skolen, og at det for blir bare å stå der å skape musikk for seg selv! Så godt som ingen ordentlige, utøvende prosjekter, bare litt kammerkor og orkester! Null utfordring på det skolen har som mål!

Det kan bli enda bedre sammenheng mellom orkester-hovedinstrument- strykeforum-kammermusikk. Feks kan man på strykeforum ta opp forskjellige temaer som "Hvordan være en god gruppeleder? Hvordan øve orkesterutdrag? Hva forventer orkestrene av oss osv?" Få inn lærere/eksterne med relevant kompetanse og få dem på ork.prosjekt slik at vi lærer mest mulig fra flest mulig. Det vil vi så gjerne! En annen ting er at man burde få inn "spioner" fra proffe ork. som kunne følge med på orkesterøvelsene og komme med tilbakemeldinger. Da ville studentene skjerpet seg noe helt vanvittig, for det vil jo være våre fremtidige arbeidsgivere som sitter og ser på. Det som hadde vært topp var om disse "spionene" stilte opp med noen praksisplasser i orkestrene en uke, eller kom med tilbud om vikar eller noe sånt. Det hadde vært utrolig motiverende og Musikkhøgskolens symfoniorkester ville nådd nye musikalske høyder- det er jeg sikker på! Støtteemnene opptar unødvendig mye tid, tid som vi gjerne skulle brukt til å øve. Skal man være flink og gjøre alt av teoretiske- og utøvende oppgaver, ville man måttet ta permisjon fra studiet for å få gjort alt. Det er så og si umulig å gjøre alt- hilsen en som har prøvd.

Vi blir ikke rustet til orkestermusikerlivet Det er for mye tull

Jeg synes man kan sammenflette utøvende og støtteemner mye mer. Eksempel: gi bedre informasjon om de ulike satslæreemnene man skal velge mellom i 2. klasse. Gi bedre informasjon om hva emnene innebærer slik at man kan velge bedre ut ifra relevans for hva man vill gjøre i framtiden.

Mangel på informasjon på hvilket arbeidsmarked studentene havner i etter endt studietid. Støtteemnene må reguleres sterkere med tanke på innholdet slik at relevansen blir større i forhold til det arbeidslivet vi begir oss ut på. Satslære, gehør og musikkhistorie mener jeg er de viktigste støtteemnene. De andre fagene bør være valgfritt. Arbeidsfysiologi og prestasjonsforberedelse er fag jeg aldri har hatt behov for å ha, og som jeg har følt som bortkastet.

Formidlingen er ikke relevant for mitt fremtidige liv som musiker vil jeg si. I musikkhistorien har jeg lyttet til personlige meninger om ulike komponister, verk og musikaliske uttrykk på et ganske provokativt vis, men om man kommer med spørsmål, så får man absolutt ikke svar på det over hodet. Musikkteknologi føler jeg omtrent likedan for som når jeg gikk i barnehagen og ble tvunget til å sove. De andre barna hadde kanskje behov for å sove mitt på dagen, men det gjorde ikke jeg. Jeg tenker ikke å holde på med equalizers og shit i framtiden, jeg har tenkt å spille______. Det burde være valgfritt. Prestasjonsforberedelse er egentlig veldig bra, men det burde også være et valgemne slik at man kan ta det når man er moden for det. Arbeidsfysiologi er sikkert også veldig bra, men gymnastikk i gruppe er en plage jeg bare jeg ikke vil utsettes for på høgskolenivå. Gehør og satslære fungerer superbra! En liten del av formidlingen og en svært liten del av musikkteknologien kunne sikkert være ok, men ikke flere timer i uken, kanskje man kunne bytte ut

30

innføringskurset i folkemusikk mot en temauke da man jobber med hvordan man på ulike vis kan jobbe for å nå ut i arbeidslivet, så man komprimerer kursene.

Formidlingsfaget slik det var høsten 2012 opplevdes som svært lite relevant for meg som førsteårsstudent på utøvende klassisk.

Det er for lite kommunikasjon mellom lærerne i de ulike emnene, satslære og gehør burde bruke samme begreper Jeg synes at dette gjelder også hovedinstrument og utøvende emner. Jeg burde kunne få hjelp med orkester- og kammermusikkspill og ikke bare mine egne stykker.

Har ikke helt fått med meg hvilke emner som er utøvende og hvilke som er støtteemner...

Mer sammenheng mellom utøvende emner og støtteemner.

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget liten og 5 er meget stor, ber vi deg nå vurdere samsvaret mellom emnebeskrivelsene i studieplanen og innholdet i undervisningen: - I hvor stor grad opplever du at det er samsvar mellom emnebeskrivelser og undervisningen?

Eventuelle kommentarer til samsvaret mellom emnebeskrivelsene i studieplanen og innholdet i undervisningen?

Det virker ofte som at emnene er satt sammen i hui og hast for å få generert høyere studiepoengsproduksjon.

Kjenner ikke emnebeskrivelsene til alle emnene, men av de beskrivelsene jeg kjenner varierer arbeidsmengden i veldig stor grad, i fag innenfor de samme rammene (antall studiepoeng). Det burde undersøkes om enkelte emner har for høye arbeidskrav i forhold til antall studiepoeng, og om noen har for lave krav.

Mer fokus på orkesterlivet Større fokus på teknikk/etyder/skalaer. Dette er for mange vanskelig å øve

31

kontinuerlig og riktig på. Mer fokus på utviklingen av kunstnerisk kreativitet. Selv om det er personlig og man finner på musikalske løsninger selv, bør man i større grad hjelpes på vei med konkrete forslag fra lærere, og fra lærer og studenter i forum/klassetimer. Slik at man vet hvilke muligheter man har, hvilken effekt hva gir osv. Men lærer hjelper meg med å tydeliggjøre hva jeg selv vil gjøre musikalsk, og det er bra. Klang og formidling jobbes og mye med. Det er viktig!

Det er svært lenge siden jeg leste emnebeskrivelsene. Jeg leser dem sjelden. Jeg synes at hovedinstrumentlæreren skal være positiv. Da blir jeg trygg og

bedre til å spille. Jeg klarer selv å høre mye jeg kan gjøre bedre, og jeg klarer selv å spørre om råd. Når han sjelden gir komplimenter, og vi stort sett snakker om teknikk og stil, men aldri om å musisere vakkert, blir både jeg og øvinga og musikken tung.

For å skape kreative og formidlingsglade musikere må det legges til rette for et fag (og generelt en holdning) som støtter opp under dette. Det faget som heter formidling i dag, har mer med administrativ konsertproduksjon enn formidling av musikk å gjøre. Hvis skolen mener det er dette som er formidling, synes jeg de gir studentene gale signaler hvis de ønsker kreativitet og formidlingsglede!

32

Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca. 25-30 timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet.

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene. - Musikkhistorie (6 + 6 sp)

- Satslære (3 + 6 sp)

33

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene. - Gehørtrening (6 + 3 sp)

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene. - Musikkteknologi (3 sp)

34

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: - Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling (3 sp)

- Hovedinstrument (27 + 23 + 25 + 25 sp, inkluderer også interpretasjon, forum, improvisasjon, formidling og arbeidsfysiologi)

- Innstuderingsmetodikk (3 sp)

35

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: - Besifringsspill og improvisasjon (6 sp)

- Hovedinstrument (24 + 22 + 21 + 19 sp, inkluderer også innstudering og akkompagnement, interpretasjon, improvisasjon, kammerkor, formidling og arbeidsfysiologi)

- Stemmefysiologi og anatomi (2 sp)

36

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: - Fonetikk (4 + 2 sp)

- Tekstanalyse (2 sp)

- Drama (3 + 3 sp)

37

- Rytmikk (1 + 1 + 1 + 1 sp)

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: - Hovedinstrument (33 + 31 + 25 + 25 sp, inkluderer Innstudering og akkompagnement, interpretasjon, forum, improvisasjon,orkester, kammerorkester, formidling og arbeidsfysiologi)

38

- Hovedinstrument (33 + 31 + 25 + 25 sp, inkluderer Innstudering og akkompagnement, interpretasjon, forum, improvisasjon, formidling og arbeidsfysiologi)

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: - Hovedinstrument (29 + 27 + 21 + 21 sp, inkluderer interpretasjon, forum, improvisasjon, orkester, formidling og arbeidsfysiologi)

39

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: - Slagverkensemble (4 + 4 sp)

- Kammermusikk (3 + 5 + 5 + 5 sp)

- Kammermusikk (5 + 5 + 5 sp)

40

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene:

- Akkompagnement (8 sp)

- Romanseseminar (5 + 5 sp)

- Bruksklaver (3 sp)

41

Har du eventuelle kommentarer til forholdet mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene?

Det er generelt for stor arbeidsmengde i støtteemnene, noe som fører til for lite tid til hovedemnene, da spesielt øving. Øvingen må ofte vike for annet arbeid med nærmere frister.

For store oppgaver i musikkhistorie. Fordi dette "bare" er et støttefag med veldig få poeng (selv om det er veldig viktig!) ender det med at elevene bare prøver å skrive så langt som mulig i stedet for å fokusere på innholdet. Det går med mange timer til svadaskriving i stedet for å faktisk lære noe. Man må skrive flere ord til sammen i løpet av et år med musikkhistorie enn en avsluttende bacheloroppgave. Det sier seg selv at det stilles andre krav til innhold i en bacheloroppgave, men det blir som sagt til at mange av elevene her legger inn arbeidsinnsatsen de mener 6 studiepoeng er verdt i å skrive nok ord i stedet for å skrive noe som faktisk er fornuftig.

det er noen fag som hørelære, hovedinstrument, og andre utøvende fag som jeg bruker mye mer tid enn det studiepoengene tilsier.

Bruksklaver tar utrolig mye mer tid en de usle 5 Studiepoengene det gir. Vi skal jo øve minst 1 time hver dag hele uken, og man trenger ikke være matematiker for å skjønne at arbeidsmengden er altfor stor ifht studiepoeng. Men det er viktig med bruksklaver, og jeg vil påpeke at antall studiepoeng må øke, i stedet for å kutte ned på arbeidsmengden. Alt i alt er arbeidsmengden altfor stor i forhold til døgnets 24 timer.

Det kan godt være stor arbeidsmengde i forhold till studiepoeng om emnet er interessant og relevant for det vi gjør.

1. år satslære har for lite studiepoeng. Arbeidsmengden minsker når en kommer til 2. studieår men studiepoengene øker. Det gir ikke mening. Hovedinstrument bør ikke få færre studiepoeng jo lenger ut i studiet man kommer. Tvert imot blir det mer jobb med hovedinstrumentet jo lenger man kommer. Man har ikke like mange fag knyttet opp til instrumentet, og det bør man ikke ha fra starten av heller. Det forhindrer folks øvetid noe man får mer av utover i studiet. Kammermusikkfaget bør utvides til å bli et større fag med bedre oppfølging. Jeg synes 6 timer undervisning i halvåret er alt for lite. Lærere bør i tillegg få informasjon om dette faget og hva det innebærer.

Synes generelt det er for stor samlet arbeidsmengde i støttefagene. Ska man lese hela boken om musikkhistorie? Det er det ingen som vet! Hva skjer på

eksamen? Det er ingen som vet! Mistenker sterkt at det kommer at bli mye at gjøre fram mot sommeren for at man ikke vet noe i fortid....

Arbeidsmengden som forventedes av oss studenter i høstes i formidlingskurs var urimelig.

Jeg visste ikke at det var samme antall studiepoeng på musikkteknologi og bruksklaver, det hadde vært bedre å ha mer undervisning på bruksklaver enn musikkteknologi.

Jeg synes ikke at man skal jobbe så mye med faga, bortsett fra hovedinstrument, som studiepoenga sier. Jeg jobber mye mindre enn det som står. Teller timene på skolen inn? I så fall er jeg mer enig.

42

Oppgi også hvilke valgemner du har tatt og gi eventuelle kommentarer til arbeidsmengde og studiepoeng for disse:

Lydstudio (ok) Kammermusikk valgemne (veldig mye jobb i forhold til 10 studiepoeng) Improvisasjonsbasert Samtidsmusikk (ok)

Korledelse og interpretasjonspraksis i tidlig musikk. Fin arbeidsmengde, kunne evt vært noe mer.

Jeg har PPU som valgfag og synes at det har i hvertfall my større arbeidsmengde i forhold til andre valgfag. I tillegg til det ønsker jeg bedre samarbeid mellom PPU og hovedfag i timeplanlegging så at timer skal ikke kræsje med hverandre

PPU 60studiepoeng over to år. God balanse! PPU- altfor mye arbeidsmengde og obligatoriske ting ifht studiepoeng. det er

spesielt praksisen som tar utrolig med tid, men det er veldig mange fag også... Men det er veldig givende og jeg er glad jeg tar det ,det må bare tilrettelegges bedre. Jeg tok ekstra bruksklaver 2. året og det var veldig bra, men også der er det altfor få studiepoeng ute og går ifht arbeidsmengden. Jeg har spilt piano siden jeg var 4 år, og det tar selvsagt noen timer å øve inn vanskelige stykker... Flere enn det som ligger tilgrunn for 5 studiepoeng. Det er feil at det skal være lønnsomt å gjøre en dårlig jobb i bruksklaver og at man "bør" være dårlig i piano for å at antall studiepoeng skal stemme overens...

For lite undervisningsmengde i instrumentalvariant, i forhold til antall studiepoeng (5). Det er fint å måtte jobbe selvstendig og utvikle seg selv som musiker, men det er ikke bra å gå rundt i tåka og tro at man gjør noe riktig. Da er det bare bortkasta. Man trenger noen som kan lede veien litt mer enn nå. I KOMP26 mener jeg arbeidsmengden er for liten. På ett studieår bør man kunne komponere mer enn 5 verker? Den usystematiske og dårlig planlagte undervisningen veier allikevel opp som irritasjonsmoment slik at faget fortjenter sine 15 poeng. I prøvespillforum synes jeg det er litt for mye arbeid i forhold til poeng (5). Det er ikke mye å skulle lære seg ett par orkeserutdrag i uka, og jeg er den som sier at man aldri kan få for mye å spille, men det kan bli litt hektisk når man har flere andre ting som også skal innstuderes i løpet av uka. Det hadde kanskje vært en idé å spre faget litt mer ut over? I Alexanderteknikken skulle jeg kunne ønsket meg mer undervisning. Jeg føler ikke at jeg har oppnådd det jeg ville med faget, for det er ikke tilstrekkelig å sitte på forelesning om metodene. Man må møtes til enetimer, og dette bør bli en del av de fem studiepoengene faget gir.

ensled 1, 30sp liker fordelingen mellom arbeidsmengde og sp svært godt entrep, 15sp prøvespillstrening 5sp alexanderteknikkn 5sp

43

Tilbakemeldinger/Veiledning

Har du fått tilbakemelding fra lærer på skriftlige oppgaver dette studieåret?

I hvor stor grad var disse tilbakemeldingene nyttige for ditt videre arbeid? - Vurder nytten alt i alt:

Har du fått tilbakemelding fra lærer på muntlige presentasjoner dette studieåret?

I hvor stor grad var disse tilbakemeldingene nyttige for ditt videre arbeid - Vurder nytten alt i alt:

44

Har du fått tilbakemelding fra lærer på konserter du har deltatt på dette studieåret?

I hvor stor grad var disse tilbakemeldingene nyttige for ditt videre arbeid - Vurder nytten alt i alt:

Eventuelle kommentarer til tilbakemeldinger på konserter og oppgaver

Flere konserter, mer tilbakemelding! Spesielt på formidling! Får for lite tilbakemeldinger. Og når man kommer til oppsang/oppspill får

denne "framføringen" veldig stor betydning og har etter min mening et veldig feil fokus.

Tilbakemelding på konserter er veldig nyttig. Men tilbakemelding og oppfølging i teorifag er ofte fraværende.

Min lærer har gitt gode tilbakemeldinger på konserter. Skulle ønske lærere og studieveiledere, prestasjonsforberedere og

fysioterapeuter var involvert i konserter og orkestervirksomhet på skolen. Vi trenger tilbakemeldinger på holdning, sittestilling, engasjement, tolkning, videreutvikling og takling av stressede situasjoner når dette faktisk skjer. De ansatte må komme mer på banen og involvere seg enda mer i slike sammenhenger. Da blir dette kanonbra!

Jeg får positive kommentarer som gir god selvfølelse, men ingen konstruktive kommentarer. Så disse er ikke nyttige for å utvikle arbeidet mitt

Lærerne er flinke til å gi saklige og konstruktive tilbakemeldinger. Det er svært kjedelig som ny student ikke å få mulighet til å delta på

konserter. Visst kan man dra noe i gang selv, men det er ganske vanskelig dersom man for eks kommer fra et annet sted og ikke kjenner noen i denne byen eller på skolen. Jeg synes vi burde få opptre på konsert i regi av skolen minst en gang per semester. Det var veldig lett å miste spillegleden i høst når man innså at det sannsynligvis ikke kommer noen naturlige konsertmuligheter med skolen før i 3 år.

45

Det burde være flere klassekonserter. Vi skal jo øve oss på å bli utøvende musikere, og da nytter det veldig lite å stå inne på et lite rom for seg selv og spille. Man må spille for folk.

Savn av tema

Er det noen temaer/emner du mener burde inn i Kandidatstudiet i utøving - klassisk?

I tilfelle ja i forrige spørsmål; eventuelt hvilke temaer/emner mener du burde inn i Kandidatsstudiet i utøving - klassisk?

Orkesterutdanning. Det finnes ikke per dags dato på NMH. Vi blir plassert i orkester men får ingen opplæring i det.

Obligatorisk undervisning med prøvespilltrening og bransjekunnskap. Karriereveiledning

Øvingslære Et minimum av pedagogikk/didaktikk bør også de utøvende studentene ha,

og også litt om entreprenørskap, kanskje særlig for de som ikke spiller orkesterinstrumenter.

auditiontrening, mer drama, scenisk trening, praksis for sangere (samarbeid med /mulighet til å gjøre audition/ ha praktikantstilling hos kor eller annen institusjon) tekstanalyse, obligatoriske konserter, konsertproduksjon, entreprenørskap, mer ensembletrening.

Improvisasjon i klassisk musikk, større mengde med DRAMA faget Fast Dramaundervisning en gang i uken fra første år til siste år man går ut.

Fast språkundervisning fra første år til siste år man går ut. Sangtimer to ganger i uken i stedet for en. Mer prestasjonsforberedelse. Tekstanalyse og formidling burde også være på planen hver uke for en som skal leve som solist i dagens samfunn. MINST 2 prosjekter i året fra første år til siste året med opera eller scenisk framføring og arbeid med en regissør. Fokus på å bruke sangere utenfor skolen på interpretasjon i stedet for de som er på skolen fra før, sånn at man kan få flere perspektiver på det å synge og formidle.

Jeg tror vi har godt av å lære mer om arbeidsmarkedet som freelancer, og å lære om hvordan man går frem når man har eget firma.

Instrumenthistorie. Læren om historien til sitt hovedinstrument.

46

Alexanderteknikk burde absolutt ha vært inn som obligatorisk fag i 1. avdeling. Det burde også være muligheter til enkelttimer i tillegg til gruppeundervisning.

Kor for alle studenter Exphil

Det trengs mye mer utøvende trening! Flere konserter (og ikke bare kammerkor for sangere) litt ordentlige prosjekt der man får prøvd seg i mindre ensembler eller som solist i forskjellige settinger og i forskjellige stiler. Mulighetene for å jobbe mer sammen de forskjellige instrumentene på hele skolen må også øke! Vi er dyktige musikere som ikke kommer til å synge i kor eller spille i orkester hele livet. Vi må få prøve å jobbe sammen i større prosjekter før vi blir kastet ut i det når vi liksom er "ferdig"! Det burde også være et fag som kan lære oss litt om hvordan å håndtere det økonomiske livet der ute. Hvordan man skal kunne søke om store stipender til prosjekter, lære hvordan man lager eget firma osv. Skille det profesjonelle livet med det private livet på en økonomisk, sunn måte.

Verk analyse og masse mer Cv-skriving.

Kammermusikkonserter - konserter der flere kammermusikkgrupper så det blir lettere og mer naturlig for små grupper å få spilt konserter. Mer anvendelig satslære og hørelære. - disse fagene handler mye om å bare bestå eksamen. Det burde etter min mening vært like viktig å hatt mer praktiske og hverdagslige utfordringer. Musikkhistorie ble vi bare kjempegode i få små felt. Det hadde kanskje vært vurdert å bruke 1. klassen på å lære litt mer generell basis.

Faget utøverhistorie burde seriøst bli obligatorisk for alle på kandidatstudiet. Veldig relevant fag og innhold for hva vi driver med og hva vi kommer till å bli når vi er ferdigutdannede.

X-phil, kor Prøvespilltrening må være obligatorisk for alle. Praksis i proffe orkestre må

også til. Det er så feil at masterstudenter er de eneste som skal få lov til det via nmh. De fleste på mitt instrument har tenkt å bli solister, og da er det meningsløst å gi disse studentene orkesterplasser de ikke trenger eller vil ha, når vi andre hadde hatt så utrolig bruk for det. Hallo, er det rart vi ikke får orkesterjobber når vi aldri har fått prøvd oss og fått erfaring? Derfor er samarbeidsprosjekter og dialog mellom proffe orkestre og oss studentene og nmh noe vi må ha mer av. Entreprenørskap er viktig og bør det også blir mer av. Og mer av Prestasjonsforberedelse og arbeidsfysiologi hvert år.

Audition -forberedelse og -trening. Orkesterteori! Foredrag med orkestermusikere, dirigenter etc. Lære om

orkesterdisiplin, prøvespill osv Ett emne som er spesielt innrettet på øvingsteknikk og studieteknikk. Det

er viktig for at man ska kunne jobbe effektivt under sin studieperiode! Jeg vet mange som også savner det.

Valgemner første avdeling. Ex. phil. Retorikk Klassisk improvisasjon

47

Konsertbooking, korleis klare seg som musikar i eit arbeidsliv. Utenom orkester.

Improvisasjon på et grunnleggende nivå. Improvisasjonskunsten innen klassisk musikk har nesten dødd ut, og nesten ingen lærer dette noe sted.

Hvordan bli en vellykket musiker etter studiene, som frilanser eller som musiker generelt (ikke bare orkester). Økonomi og markedsføring. Hvordan arrangere konserter osv..

Praksis. Prøvespilltrening.

Dette er et valgfag fra 2. avdeling, men det er et så viktig fag, og et emne alle møter så det bør være obligatorisk fra 1. år.

Musikkanalyse Orkesterspels undervisning.

Jeg synes det alltid skal være gruppeprøve før orkesterprosjektene setter i gang. Da må folk forberede seg.

-Arrangering/komponering -mer pianoundervisning, gjerne over flere år

Jeg synes det skal være en selvfølge at alle skal få mulighet til å være med på orkesterprosjektene i stedet for at det er de samme som får spille hele tiden.

Ukentlig drama Miljø med hverandre. Det er ikke så veldig bra. 1. klassingene burde få være med på litt mer. Vi får ikke sunget noen

konserter soli/duett i forbindelse med skolen, og HVER GANG en lærer besøker skolen får eleven ved 2.-4. klasse ha flere sangtimer med den tilreisende lærer. Hvorfor ikke fordele dette litt? Og hvorfor ikke bruke dramaundervisningen til noe som FAKTISK har med den utdannelsen vi tar å gjøre? Hvorfor har vi ingen inspirerende prosjekter? Virker som vi førsteklassinger bare skal "stå på vent" et år. Og en ting jeg synes er rart: Hvorfor får ikke ped-studenter synge på interpretasjon alle 4 år? Hvordan skal de bli gode lærere om de ikke får øvd på å opptre? Det burde vel være viktigere enn at kordireksjonstudenter skal få synge? (skjønt jeg ikke mener at de skal fjernes fra interpretasjon)

. Mer vekt på framføring og kropp. Undervisning i orkesterspill- hvordan man følger en dirigent og hvordan

man skal lytte o s v. Undervisning i intonasjon - praktisk.

Kanskje innstuderingsmetodikk for klassiske gitarister. Kanskje ikke, hvis man er obs på å jobbe med det på timen. Det siste er kanskje det beste?

Betre opplegg i kammermusikk, mer plikt og lærer i mange/flere timer. Opplæring i orkesterspill- gjerne med instruktører fra KORK/OFO

Forbedring av egenøving- Hvordan øve bra Håndtering av stress og press- mental trening for utøvende musikere

Noe som kan minne om arbeidspsykologi? Et fag som kan bygge videre på prestasjonsforberedelse? Jeg savner dette tilbudet i 2. avdeling.

48

Et formidlingsfag som går på musikkformidling på et praktisk plan. Formidlingsfaget i dag handler mer om administrativ konsertproduksjon og gir studentene dårlige (og gale) assosiasjoner til hva som er formidling. Det faget som eksisterer i dag, burde ha et annet navn.

Prøvespilltrening sammenkobling mellom emner, slik ensled er skruet sammen i dag.

f.eks. man spiller kammermusikk av Bach og da leser man om Bach og hans stil i muhi og i satslære og gehør. Eller vi spiller stravinsky i orkesteret og da blir det tema med stravinsky i de teoretiske emner.

Er det noen temaer/emner du opplever som overflødige og som kunne blitt tatt ut av kandidatstudiet i utøving - klassisk til fordel for noe annet?

I tilfelle ja i forrige spørsmål; hvilke temaer/emner mener du kunne tas ut av Kandidatsstudiet i utøving - klassisk?

Musikkestetikk og filosofi bør byttes ut med en variant av exphil. Musikkhistorisk interpretasjon Historisk orientert interpretasjon, dette får vi av hovedinstrumentlærere

Musikkteknologi er et viktig emne, men fungerer ikke godt slik det er idag Musikkhistorie er et for omfattende emne Prestasjonsforberedelse burde komme senere i studiet Arbeidsfysiologi burde også plasseres over en lengre periode, med mye mer individuell oppfølging

Prestasjonsforberedelse og egenøving. Det kan gjerne være et frivillig fag det første året, da mange har nytte av det, men som obligatorisk fag har det ikke mye verdi. Arbeidsfysiologi. Burde også bare være frivillig. Ikke alle har bruk for det, og mange gidder uansett ikke å følge rådene som blir gitt.

Vekk med Arbeidsfysiologi. Alt for lite fag! Det må være bedre tilbud for oppbyggende sportsfag tidligere i studiet. Alexanderteknikk, feldenkreis, rygg og nakke trening, yoga etc.

musikkteknologi slik det fungerer i dag, rytmikk Rytmikk

Musikkteknologi Kammerkor (burde inneholdt ensemblesang) Satslære (burde i så fall vært gått mer i dybden på hvilke meninger de ulike periodene har i forhold til sangens historie)

49

Musikkteknologi Musikkteknologi, prestasjonsforberedelse (behold det for all del som

valgemne!), estetikk og filosofi (evt. en forenkling av emnet) Mye heller Alexanderteknikk enn arbeidsfysiologi. Jeg ser nytten i

arbeidsfysiologi og, men langt nær så mye nytte som i Alexanderteknikk. Historisk interpretasjon Historisk interpretasjon får man både på hovedinstrument og via andre fag

og er derfor smør på flesk og tid man i stedet bør bruke på å øve eller sove(sistnevnte gjør forøvrig ganske mange i timene uansett...)

Musikkteknologi Satslære 3 burde bli valgfritt

Prestasjonsforberedelse FORMIDLING!!!!!! Improvisasjon Historisk orientert interpretasjon Bruksklaver Alle disse er nyttige, men kan feks komme i prosjektuker

Ikke ta bort, men endre på: Improvisasjon. Man skulle kunne tilføre emnet litt fler aspekter enn bare fritonal improvisasjon. Lit hederlig gubbejazz hadde vært fint.

Akkompagnement preforb, improvization, prestasjonsforberedelse. faget kunne ha vært bedre/anderledes lagt

opp/annet fokus Vi hadde ikke trengt å ha så veldig mye musikkhistorie i 2 klasse. Siden det

er veldig mye annet som skjer , så blir det bare en byrde på skuldrene. Improvisasjon. Med mindre det legges opp til et emne som stundentene

kjenner seg igjen i. Det gjør det ikke på nåværende tidspunkt. Rytmikk, Arbeidsfysiologi, Satslære. Bytt ut Improvisasjon mot en

Improvisasjon som klassiske musikere faktisk har bruk for. Formidling

Improvisasjon Musikkestetikk og filosofi Musikkteknologi

Musikkteknologi, direksjon, presentasjonsforberedelse, improvisasjon, folkemusikk, historisk interpretasjon. Burde blitt valgfag....

Formidlingsfaget. Dette er mer et valgemne. Man kunne heller lære om rettigheter i arbeidslivet, og muligens det å starte foretak. Dette får vi bruk for med engang vi starter.

Arbeidsfysiologien virker nærmest mer forstyrrende fremfor hjelpende spillemessig. "Timaniteknikk" som jeg har lært utenfor skolen og som jeg klart mener bør byttes ut meg arbeidsfysiologi, kan hjelpe enormt både forebyggende for skader og hjelpende til å faktisk gjøre det mulig for kroppen å få fram det musikalske man ønsker!

Musikkteknologi- bra enme men synes ikk

50

e det er relevant. I så fall et visst fokus i emnet, f.ex. opptak og innspilling. Formidling- visse ting har vært veldig bra og lærerikt, men mye har vært helt unødig

Fonetikk. MUSIKKTEKNOLOGI!!! Musikkteknologi. I tillegg fikk jeg ikke spesielt mye ut av formidling, men

tror det skyldes at det var litt kommunikasjonssvikt/misforståelser som gjorde at kurset ikke ble gjennomført på den måten som var tenkt.

Musikkteknologi og formidling (slik det var første semester) Musikkteknologi Rytmikk - føler ikke jeg lærer NOE av verdi

Formidling - burde ikke fjernes, men gjøres om totalt, og heller være en slags form for interpretasjon/ øve på å snakke for publikum e.l.

Egentlig er det akkurat formidling vi trenger, men det kurset vi hadde i år som het formidling var verdiløst. Rytmikk fyller heller ingen spesiell funksjon slik jeg ser det..

Formidling, slik den er nå. Improvisasjon Improvisasjon er nyttig, men ikke ekstremt relevant. Spesielt ikke når en

får inntrykk av at de forskjellige lærerne arbeider på ekstremt forskjellige måter.

For mye teori! Som instrumentalist ær 60 % av alt vi lærer oss helt unødvendig.

Mange av støttefagene gir lite faglig utbytte, og oppleves som urelevant. Konkrete eksempler: -Folkemusikkinstrument -Utøverhistorie -Interpretasjon av ny musikk

Avsluttende kommentarer Dette er skjemaets siste spørsmål. Her har du anledning til å komme med avsluttende kommentarer. Dersom det er ting du har kommet på underveis, men som du ikke har fått formidlet tydelig nok, ber vi deg om å skrive det her:

Det har vært 4 tunge år på denne skolen for en som ønsker å bli solist etter utdannelsens slutt. Det virker i mange settinger som lærere ikke er interessert i å høre på elevens mening fordi han/hun mener at det han/hun sier og mener uansett er det som er "riktig". Utdannelsen vektlegger mer det å bli en god korsanger enn å kunne stå på en scene og formidle. Sånn sett er NMH på bakbeinet i forhold til resten av verden, og jeg mener det sterkt bør vurderes å ta en oppvask med om det virkelig er sånn man vil ha det. Hver år utdannes det mange sangere som ikke har fått oppbakkingen og den riktige sangtekniske utdanningen som det kreves for en solist i dagens verden.

51

Det virker som om lærerne mangler perspektiver på det virkelige livet, og derfor blir også elevene dratt inn i denne tankegangen. Jeg håper at skolen i fremtiden tar elever som vil bli solister seriøst og ikke gir dem den opplevelsen jeg har hatt av å ikke bli sett og ikke tatt på alvor.

Dette er en bra skole, men den har langt igjen før den er virkelig bra! Det er ofte ganske gjennomsiktig, og lett å se at ikke alt blir gjort for elevene, men etter hva som er praktisk.

Jeg synes at skolen burde ta dette med at man skaffer seg kontakter og skaper seg et navn under studietiden mer seriøst. Ingen utøvere har sjanse til å få jobb om man ikke begynner å prøvespille under studietiden og begynner å vikariere og frilanse før man er ferdig. Hva gjør man når man står der med sine papirer og ingen vet hvem man er? Hva gjør man hvis det ikke går bra med prøvespillet da? Jo, da blir man arbeidsløs. Er det dette NMH vil for sine studenter? Hvorfor tar ikke skolen og ledelsen det mer seriøst at det er viktig for oss utøvende musikere å få jobbe når vi får muligheten? Kan det ikke finnes noen bedre løsning for dette enn at man stryker i fag bare fordi man har mer enn 20 % fravær? Kan det ikke finnes et alternativ med oppgaveskrivninger? Jeg synes skolen må ha en mer fleksibel innstilling till dette, ellers kommer ingen til å ville gå her. Hvorfor skal man ta en kunstnerisk utdannelse og sette seg i gjeld med en masse studielån hvis man ikke kan få jobb innen det man vil utdanne seg til? Hva er da vitsen? Jeg synes det er vanskelig nok som det er å være musiker i dag og da MÅ Norges Musikkhøgskole være med og backe opp sine studenter dersom man vil ha gode utøvere som kommer ut her ifra.

Hovedinstrumentundervisningen er knallbra, spesielt fordi vi studentene ble bønnhørt da vi ønsket oss en assistent i tillegg til læreren vår;TUSEN TAKK! Det er særdeles vellykket på alle måter og vi er sååå takknemlige for det! Jeg vil igjen påpeke at det må til en holdningsendring i orkesteret på skolen, fra alles side; det må bli mye mer seriøst og givende og dirigenstudentene må ikke dirigere disse prosjektene- de har jo øvingsorkestrene til det. Mer fokus på mental trening og fysisk aktivitet og avlastende øvelser. Ta det som blokkundervisning eller jevnlig i løpet av året. Etter hvert som årene går er det flere og flere som blir deppa og får senebetennelse, og derfor er det sååå viktig for vår mentale og fysiske helse at det blir satt nok fokus på disse emnene. I tillegg må NMH og musikklivet forøvrig støtte oss når vi nærmer oss slutten på utdanningen og må finne arbeidsmuligheter videre. Dere må i større grad backe oss opp; i stedet for å se på alle utlendingene som kommer og forsyner seg av orkesterjobbene, må dere heller støtte og oppmuntre oss for alle mulighetene som er der ute og hjelpe oss videre. Alt er mulig, og jeg savner at man ikke fokuserer mer på hvilke positive muligheter som finnes der ute, og hva som må til for å komme dertil. Til nå er det altfor stort fokus på utlendinger som tar jobbene her i Norge, og det er snakk om talentutvikling i tidlig alder osv for å forbedre dette. Men vi studenter blir framtstilt som tapere allerede før vi er blitt det, før vi er ferdig med studiet. Vi er jo ferdig med talentutvikling og det bør bli et bedre støtte- og rammenettverk rundt nyutdannede- og nestenutdannende norske musikere. I tillegg må det bli en ordning på masternivå som gjør at

52

norske har en mulighet til å hevde seg på prøvespill der. Begynn med kvotering eller noe, vi trenger kanskje bare ett eller to år på å komme der utlendingene er, men de begynte å spille før oss, derfor skulle det bare mangle at de tidligere er bedre enn oss. Gi oss en sjanse og støtt og hjelp oss! Vi kommer til å bli minst like gode som utlendinger hvis dere bare gir oss en sjanse! Men det er jo en tankevekker at bacheloren på NMH ikke gir oss en sikker mulighet til å komme inn på master... Det bør det skje noe med. Og det hjelper oss veldig lite om det skjer noe om 5 år(fint for de som kommer da), men vi trenger å komme oss videre inn på høyere studier nå... Det må skje et eller annet, og hvorfor ikke slå et slag for kvotering?! Det er tross alt "NORGES musikkhøgskole" og ikke "VERDENS-musikkhøgskole-for-de-som-ikke-er-norske-som-vinner-store-konkurranser-som-vil-bli-solister-og-gå-hos-berømte-lærere-og-ikke-minst-slippe å-betale-høy-semesteravgift". Og innfør høy semesteravgift for utenlandske studenter(i på RAM koster det godt over 100 000 NOK for ett år... Det skader ikke å øke den med noen tusen for utledninger og norske bør ha noen fordeler.) da blir det litt mer jevnt fordelt. I tillegg blir NMH rikere og kan fordele pengene på å utvikle en bachelor som blir så bra at også nordmenn får en sjanse til å komme inn på master. Ellers vil jeg si at egentlig er veldig fornøyd med NMH, det er en fantastisk bra skole som gir meg utrolig mye- det er et veldig godt miljø og samhold som er så vanvittig bra og jeg har aldri lært så mye relevant og spennende som nå! Det er den beste skolen jeg noensinne har gått på og de aller beste lærerne! Og jeg håper jeg får lov til å fortsette på denne geniale skolen på master, det er mitt største ønske! :)

Det utøvende kandidatstudie må bli MYE mer utøvende! Vi har ingen konserten arrangert av skolen. Selvfølgelig skal vi sette i gang egne ting, men fra skolens side burde det bli satt opp i hvert fall minst én konsert i året med sangelevene fra 1. Avdeling. Det er alt for dårlig! Ellers veldig fornøyd med lærere og studiet. Satslære tar for mye tid og føles unødvendig (ihvetfall satslære 3).

Jeg synes generelt det er for lite konkrete tilbakemeldinger i de fleste fag. Det er også for lite fokus på det kunstneriske og de kreative, ikke minst formidlingen. Dette kan enkelt forbedres ved at faget formidling forbedres. Der var det lite, bortimot ikke-eksisterende fokus på dette.

Jeg er veldig fornøyd! Ukentlig drama for sangere Jeg syns det burde bli gjort mer for å hjelpe de som ikke henger like godt

med i enkelte fag. I tillegg syns jeg det burde gjøres noe med miljøet. For noen er dette veldig bra, men jeg ser mange som ikke har det noe fint.

Synes dramaundervisningen kunne ha blitt gjort mer relevant, og kanskje kombineres med et sangprosjekt/romanseprosjekt med drama. Synes førsteklassinger ikke får være med på noen av de morsomme tingene (snufs).

På opptaksprøvene till skolen burde det være en ekstern part som ikke har hørt kandidatene spille før og altså ikke har noen forutinntatte meninger og er partisk/subjektiv. Prøvene burde filmes. Jeg synes dessuten det burde arbeides med det sosiale og samholdet på

53

opptaksuken, det er vanskelig å bli kjent med folk uten å tilbringe tid sammen Vi er en fin skole:)

Dyr kantine. NMH er en fantastisk skole med mye flotte ressurser både blant elever og

lærere, men alt for mye tid stjeles av teoretiske fag. Tid til egenøving bør beskyttes i større grad, og mer undervisning i de utøvende fagene som hovedinstrument, kammermusikk og orkester savnes!

Burde vært lagt opp til fysiologi også senere i studiet og ikke bare i 1. avdeling. Alexanderteknikk burde hatt flere plasser.


KANDIDATSTUDIET I UTØVING-

FOLKEMUSIKK


2

Innhold

1 Innledning ........................................................................................................................................ 3 2 Søkertall ............................................................................................................................................ 3 2.1 Instrumentfordeling ..................................................................................................................................... 4 3 Studiegjennomføring .................................................................................................................... 4 3.1 Studenttall ......................................................................................................................................................... 4 3.2 Studieprogresjon ............................................................................................................................................ 5 4 Studentevaluering av studieprogram .................................................................................... 5 4.1 Svarprosent ...................................................................................................................................................... 5 4.2 Evalueringsskjemaer .................................................................................................................................... 5 4.3 Resultatframstillingen ................................................................................................................................. 6

3

Innledning

I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Dette er en rapport som inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring og resultater fra studentevaluering av kandidatstudiet i folkemusikk 2013. Rapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogram. Fagseksjonslederne, Studentutvalget, studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt rapporten til orientering.

Søkertall Tabellen under viser antall søknader (både 1. og 2. prioritetssøkere) til kandidatstudiet i utøving – folkemusikk i perioden 2009 til 2013. Også opptakstallene er gjengitt, samt prosentandel av de som søkte som ble tatt opp.

År Antall

søknader Antall tatt opp

(og begynt) Andel tatt opp

(og begynt)

2009 15 6 40 %

2010 15 4 27 %

2011 16 2 13 %

2012 29 3 10 %

2013 19 4 21 % Tabell 0-1: bruttosøkere KAUT-fm, tallene er hentet fra FS

I den neste tabellen ser vi antallet 1.prioritetssøkere for perioden 2004 – 2013:

Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

16 9 5 11 17 11 12 10 15 10

Tabell 0-2: 1. prioritetssøkere KAUT-fm

Søkertallene har variert noe gjennom de siste 10 årene, fra 5 i 2006 til toppåret 2008 med 17 førsteprioritetssøkere. I år har 19 søkt studiet, men kun 10 av disse hadde det som førstevalg.

4

Kvinneandel Den følgende tabellen viser kjønnsfordeling for søknader og opptatte i perioden 2006 til 2009. Tallene angir prosentandel av hhv søkere og opptatte som er kvinner.

Kvinneandeler 2010

Kvinneandeler 2011

Kvinneandeler 2012

Kvinneandeler 2013

søkere Tatt opp søkere

Tatt opp søkere

Tatt opp søkere

Tatt opp

Kandidatstudiet i utøving – folkemusikk

54 % 33 % 69 % 67% 62 % 25% 63 % 80%

Tabell 0-3: kvinneandel KAUT-fm

Instrumentfordeling I den følgende tabellen kan man se instrumentfordelingen blant søkerne til kandidatstudiet.

INSTRUMENT 2009 2010 2011 2012 2013 Fele/hardingfele 6 4 4 11 8

Folkesang 5 5 9 10 6 Trekkspill/torader 1 2 3 1

Fløyte 1 1 Ukjent instrument 2 2 3 3

Tabell 0-4: instrumentfordeling KAUT-fm og KAMP-fm

Studiegjennomføring

Studenttall Tabellen viser det totale antallet studenter på Kandidatstudiet utøving – folkemusikk i perioden 2009 – 2013. Studium 2009 2010 2011 2012 2013 Kandidatstudiet utøving – folkemusikk

Høst Høst Høst Høst Høst

Totalt 14 13 12 12 12 Andel kvinner 71 % 69 % 67 % 50 % 50 %

Tabell 0-1: studenttall KAUT-fm, tallene er hentet fra studiegjennomføringsrapporten for 2009-11, og DBH for 2012 og 2013

Studenttallet på kandidatstudiet i utøving – folkemusikk har vært relativt stabilt gjennom perioden, med en liten nedgang i 2008 og våren 2009. Fra høsten 2009 er studenttallet tilbake på et mer normalt nivå.

5

Studieprogresjon Nedenfor følger en oversikt over studiegjennomføring for studenter som begynte kandidatstudiet i utøving – folkemusikk i perioden 2006-2010. I kolonnen lengst til høyre vises hvor mange studenter som er aktive per i dag:

Årskull

start Antall

startet1 Fullført

Sluttet Inndratt/

utgått Over-gang

Perm

Aktive per 30.09.13

2006 2 2 0 2007 0 - - 1 - - - 2008 4 2 0 2 - - 0 2009 6 4 1 - - 1 2010 3 1 - - - - 2

Tabell 0-2: studiegjennomføring KAUT-fm (Tallene er hentet fra ”Student samlebilde” i FS,30.09.13

Studentevaluering av studieprogram

I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Denne evalueringen er kun ment som et supplement til den kontinuerlige studentevalueringen som hver enkelt lærer som underviser i programmet har ansvar for å gjennomføre med sine studenter. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltpersoner offentliggjøres. Resultatene er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og – studenter. Svarprosent Undersøkelsen ble sendt ut til 12 studenter på kandidatstudiet i folkemusikk den 25.05.13 med to påfølgende purringer. 8 av disse har besvart, som utgjør 62 %. Evalueringsskjemaer Evalueringsskjemaene og intervjuguidene er utviklet med bakgrunn i studieprogrammenes studieplaner og i samarbeid med programutvalg.

6

Evalueringsskjemaene tar utgangspunkt i de samme temaene, men med noen variasjoner ut fra de ulike programutvalgenes ønsker. Studentene ble bedt om å evaluere følgende forhold: Faglig innhold og undervisning i emner Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng Tilbakemeldinger/veiledning Savn av tema Spørreskjemaene inneholder i tillegg felter hvor studentene kan skrive eventuelle kommentarer. Resultatframstillingen I framstillingen av resultatene er antall respondenter ført opp for hvert spørsmål. Tallmaterialet er framstilt i prosentandel studenter besvart pr svaralternativ og gjennomsnittet av studentenes evalueringer. Når man deler opp i mindre enheter blir gruppene små og hver enkelt student kan utgjøre mange prosent. Det er derfor viktig å se prosentandelen i forhold til antall studenter som har besvart og det samlede gjennomsnittet av evalueringsresultatene. Fritekstkommentarene er satt inn i den samme sammenhengen hvor de ble skrevet inn av studentene i evalueringsskjemaet. Fritekstkommentarene er i utgangspunktet satt inn som uredigerte sitater, men enkelte er redigert for å beskytte enkeltlærere/-studenter. Der hvor studentene skriver på en annen målform/språk enn bokmål er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål Noen steder er det satt inn tekstbokser i dokumentet. Disse tekstboksene er ment som en forklarende lesehjelp til tallene. Emneevaluering For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. I en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er m.a.o. først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår fra årets evaluering og den forrige i 2010, samt at det er et diagram for hvert emne som viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen.

7

Utøvende fag Hvor fornøyd er du med emnene? På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene:

- Hovedinstrument – snitt 2013: 4,8 og snitt 2010: 4,8

- Folkemusikkforum – snitt 2013: 3,7 og snitt 2010: 4

- Interpretasjon – snitt 2013: 3,4 og 2010: 3,9

8

- Dans – snitt 2013: 3,8 og i 2010 var dette slått sammen med stemmefysiologi og folkesang

- Improvisasjon – snitt 2013: 3,2 og 2010: 3,6

- Formidling – snitt 2013: 2,5 og 2010: 4,2

9

- Stemmefysiologi og anatomi – snitt 2013: 4 og i 2010 var det slått sammen med andre fag

- Folkesang – snitt 2013: 3,7 og i 2010 var det slått sammen med andre fag

- Samspill – snitt 2013: 2,7 og 2010: 4

10

Eventuelle kommentarer til de utøvende emnenes innhold, organisering og undervisning:

Samspill kunne bestått av flere ulike instrumenter enn kun de instrumentene som for øyeblikket er på folkemusikklinja, da disse tidvis innebærer kun to ulike instrumenter, som fele/hardingfele og vokal. Altså, mer prosjektuker med samspill med også instrumenter på andre linjer, jazz for eksempel..Interpretasjon, trenger publikum fra annet enn kun folkemusikklinja, kommentarer kun fra medstudenter, på en så liten linje blir lett litt smalspektret, og dreier seg mye om det samme..Flere foredrag og workshops omhandlende nerver og prestasjonsangst, så og si alle på linja sliter med dette særlig i interpretasjonsfaget.."Folkemusikk fra andre verdensdeler" bør være med som et valgfag eller workshop på en fireårig bachelor i folkemusikk!. Det er viktig å få innsikt i andre folkemusikktradisjoner for å kunne sette den norske folkemusikken i perspektiv, slik sett forstår man den norske tradisjonen bedre.

Emnet Samspill burde være et obligatorisk oppmøtefag med øving hver uke og samtidig relevant i forbindelse med felles prosjekt/konserter/festivaler. I emnet Interpretasjon burde hver enkelt student få spille mer enn bare en gang pr semester.

Kommentar til de utøvende emnene: De fleste emnene har fått en skår på under 4, og formidling og samspill har falt mye siden forrige evaluering i 2010

11

Støttefag På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene.

- Folkemusikkhistorie – snitt 2013: 2,8 og snitt 2010: 2,7


- Folkemusikksats – snitt 2013: 4 og snitt 2010: 4

12

- Tradisjonskunnskap og transkripsjon – snitt 2013: 2,7 i 2010 var det slått sammen med musikkteknologi:

- Musikkteknologi – snitt 2013: 2,5 i 2010 var det slått sammen med annet fag

- Bruksinstrument – snitt 2013: 2,6 og 2010: 3,8

13

- Arbeidsfysiologi – snitt 2013: 3,8 og 2010: 4,8

- Musikkhistorie – snitt 2013: 2, 7 og 2010: 3

- Musikkestetikk og –filosofi – snitt 2013: 2,5 og 2010: 3

14

- Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling – snitt 2013: 4

Eventuelle kommentarer til støttefagenes innhold, organisering og undervisning:

Musikkhistoriefaget var først og fremst rettet mot klassiske studenter, og var HELT unyttig for oss folkemusikkstudenter, (da de fleste allerede har grunnleggende kunnskap om den generelle musikkhistorie). Vi trenger mer folkemusikkhistorie, både norsk og international.

Dårlige forelesere bør byttes ut. Viktigere med en som kan formidle fagene enn en som er kjent musiker/forsker og lignende.. Inspirerende til en viss grad, men om vi skal få noe igjen er en god lærer/pedagog gull!

Jeg gikk de to første årene på_____________, så disse fagene har jeg ikke hatt ved nmh!

Kommentar til støttefagene: Gehør, folkemusikksats og prestasjonsforberedelse gis gode skårer, arbeidsfysiologi er ok, men i de øvrige emnene er skårene på 2-tallet. Særlig bruksinstrument har falt mye siden forrige evaluering

15

Prosjektuker

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og gjennomføringen av prosjektukene: - Hvor fornøyd er du med prosjektukene?

Hvilket tema/ innhold kunne du tenke deg for prosjektukene?

-Folkemusikk fra andre verdensdeler. -Improvisasjon innenfor "folkemusikkens rammer" - Musikk som del av en helhetlig fortelling, tema musikk-tekst, musikk-teater, musikk-dans etc

I folkemusikkstudiet har vi hatt prosjektuke med jazz-studenter, men i løpet av de årene jeg har gått på NMH har det ikke vært noe samarbeid med klassisk. Spesilet relevant, interessant og lærerikt hadde det vært å hatt et prosjekt med stryk, akkordeon, fløyte og/eller sangere.

Bør inneholde noe en kan ha nytte av i ettertid. Leie inn folk som har tid til å ha prosjektukene og som har et skikkeleg opplegg for uka og oss studentene. Prosjektukene vi har hatt kunne vært gode med riktig veiledning og innhold, men blir lett svada når ikke lærerne selv vet hva vi skal gjøre. Hardcore er et bra prosjekt, men mulig vi hadde, musikalsk sett, fått mer att om det var 3. eller 4.året, likt for begge linjene.

Samspill, ut på tur, konserter, utveksling med andre folkemusikkstudier. Det virker som at prosjektukene stort sett ikke har "noe mål og mening", og er i

tillegg altfor lærerstyrte. Jeg synes det kunne vært interessant, uansett tema og innhold, at prosjektukene inneholder flere workshops og mer selvstyring for studentene. Jeg kunne tenke meg å ha flere gjester, og jeg ønsker at prosjektukene skal ha et klart formål. Dersom prosjektuka skal munne ut i konsert, skulle jeg ønske at forberedelsene startet tidligere, og at en for hver gang ble delt inn i nye samspillgrupper, i stedet for å ha fellesnummer der alle er med, eller allerede eksisterende grupper som spiller.

16

Valgemner

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere hvor fornøyd du er med de valgemnene du har i år. - Hvor fornøyd er du med valgemnene dine?

- Hvor fornøyd er du med valgemnetilbudet på NMH?


det er ingen ordentlige folkemusikk-valgfag for studentene på folkemusikk!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Det er alt for dårlig! Vi tvinges til å velge valgfag som er urelevante for vår profesjon for å få nok studiepoeng per år, slik skal det ikke være.

kunne vært en presentasjon av de ulike på våren, og et søkesystem som gjorde det enklere å lage kombinasjoner

Administrasjon og ledelse er et veldig bra tilbud. Krevende, men nødvendig. Slike fag burde en hatt mer av i den utøvende utdanninga. Kunne delt opp i mindre emner i stedet for 30stp. Det kan bli mye i tillegg til resten. Merkelig at NMH ikke tenker mer på hva som venter en musikar enn selve utfoldinga på instrumentet.

et world music-emne kunne vært bra!

17

Relevans og sammenheng i studiet NMHs kandidatstudier er musikkfaglige grunnutdanninger innrettet mot et bredt spekter av yrker og arbeidsoppgaver. NMHs studier vektlegger særlig de skapende og utøvende aspekter ved musikkfaget. Målet for alle kandidatstudiene er at studenten skal utvikle

- selvstendig og kunstnerisk kompetanse - kreativitet og formidlingsemne - bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et kulturelt og

samfunnsmessig perspektiv - innsikt i så vel kunstnerisk som vitenskapelig tenkemåte - evne til kritiske refleksjon og nyskapende tenkning - kvalifikasjoner for ulike yrker og oppgaver som er meningsfulle for dem

selv og som samfunnet har behov for

På en skala fra 1 til 5, der 1 er lite relevant og 5 er meget relevant, ber vi deg nå om å oppgi din opplevelse av studiets relevans Hvor relevant synes du studiet er totalt sett i forhold til studiets mål?

18

På en skala fra 1 til 5, der 1 er lite relevant og 5 er meget relevant, ber vi deg nå om å oppgi din opplevelse av relevans i forhold til studiets mål: - i de utøvende emnene?

På en skala fra 1 til 5, der 1 er lite relevant og 5 er meget relevant, ber vi deg nå om å oppgi din opplevelse av relevans i forhold til studiets mål: - i støtteemnene?

19

På en skala fra 1 til 5, der 1 er manglende samsvar og 5 er svært godt samsvar i hvilken grad opplever du at det er samsvar mellom emnebeskrivelsene i studieplanen og innholdet i undervisningen? - Hvor fornøyd er du overordnet sett med samsvaret?

Eventuelle kommentarer til relevans og sammenheng:

veldig forskjell fra lærer til lærer Noe mer fokus på entrepenørskap, det å kunne formidle seg selv som musiker

utenom selve spillinga.

Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca. 25-30 timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet På en skala fra 1-5 der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene.

20

- Hovedinstrument (30 + 32 + 20 + 20, inkluderer også folkemusikkforum, interpretasjon, improvisasjon, arbeidsfysiologi og formidling)

- Dans (1 sp per år)

- Folkemusikkhistorie (6 sp)

21

- Gehørtrening (6 + 3 sp)

- Folkemusikksats (6 + 3 sp)

- Tradisjonskunnskap og transkripsjon (3 + 6 sp)

22

- Musikkteknologi (3 sp)

- Bruksinstrument (3 sp)

- Stemmefysiologi og anatomi (2 sp)

23

- Folkesang

- Samspill (3 sp per år)

- Musikkhistorie ( 6 sp)

24

- Musikkestetikk ( 3 sp)

- Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling (3 sp)

Eventuelle kommentarer til forholdet mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene:

alt for mye arbeid med musikkhistorie arbeidsmengde er ofte større i de fagene hvor det er lettere å lage arbeidskrav i

form av skriftlige oppgaver. Kunne vært stilt mer krav til studentene i de veldig nyttige praktiske fagene.

25

Egenevaluering

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnene: - Folkemusikkforum

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnene: - Improvisasjon

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnene: - Arbeidsfysiologi

26

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnene: - Formidling

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnene: - Dans

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnene: - Folkemusikkhistorie

27

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnene: - Gehørtrening

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnene: - Folkemusikksats

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnene: - Tradisjonskunnskap og transkripsjon

28

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnene: - Musikkteknologi

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnene: - Bruksinstrument

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnet: - Stemmefysiologi og anatomi

29

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnet: - Folkesang

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnene: - Samspill

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnene: - Musikkhistorie

30

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnene: - Musikkestetikk og -filosofi

På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten innsats og 5 er stor innsats, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i emnene: - Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling

Miljøet på studiet På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten grad og 5 er meget stor grad, ber vi deg nå om å vurdere det kreative miljøet på studiet: - I hvilken grad opplever du at det er et inspirerende, kreativt miljø på folkemusikkstudiet?

31

- I hvilken grad opplever du at du er del av et inspirerende, kreativt miljø på folkemusikkstudiet?

- I hvilken grad mener du at du selv bidrar til et inspirerende, kreativt miljø?

- I hvilken grad mener du at du som student på kandidatstudiet i utøving - folkemusikk er integrert i det øvrige miljøet ved NMH?

32

- I hvilken grad opplever du at kandidatstudiet i utøving - folkemusikk er integrert i NMH som institusjon?

Eventuelle kommentarer om miljøet på studiet: syns miljøet er kreativt og inspirerende når man faktisk møtes, mer i 1. avdeling da

man har flere fag sammen. Har blitt mye på egenhånd siste to årene, da blir det vanskelig å snakke om miljø.

Flere konserter, der studentene er ansvarlige for det kunstneriske, i stedet for at vi hele tiden sitter alle samen og blir styrt av en lærer!

Tilbakemeldinger/veiledning


- I hvor stor grad var disse tilbakemeldingene nyttige for ditt videre arbeid?

33



Har du fått tilbakemelding fra lærer på konserter du har deltatt på dette studieåret?


34

Savn av tema

Er det noen temaer/emner du mener burde inn i Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk?

Eventuelt hvilke temaer/emner mener du burde inn i Kandidatsstudiet i utøving - folkemusikk?

-international folkemusikk -musikk i forestillingssammenhene, musikk med andre uttryksformer -improvisasjon innenfor folkemusikkens rammer

bransjekunnskap Klassisk satslære Korleis leve som musikar etter studiet Livet som utøvende musiker: Regnskap, reklamering ++

Er det noen temaer/emner du opplever som overflødige og som kunne blitt tatt ut av kandidatstudiet i utøving - folkemusikk til fordel for noe annet?

Hvilke temaer/emner mener du kunne tas ut av kandidatstudiet i utøving - folkemusikk

-Musikkhistorie(Klassisk) -improvisasjonsfaget, vi trenger et mer tonalt improvisasjonsfag, dette er mer nyttig for den generelle norske folkemusiker- som har særlig nytte av å kunne improvisere på basis av de tonale eller rytmiske rammene i tradisjonsmusikken

Da jeg hadde Folkemusikkhistorie og Tradisjonskunnskap/transkribsjon følte jeg at det nesten var ett og samme emne. Trad.og trans. var hakket mer spennende, interessant og relevant, men det har kanskje med læreren å gjøre.

Musikkestetikk blir for meg veldig uinteressant i forhold til mitt studie. Det burde erstattes med noe folkemusikkrettet

Bruksinstrument.

35

Avsluttende kommentarer

Dette er skjemaets siste spørsmål. Her har du anledning til å komme med avsluttende kommentarer. Dersom det er ting du har kommet på underveis, men som du ikke har fått formidlet tydelig nok, ber vi deg om å skrive det her.

har lært mange nyttige håndtverk på NMH, og hatt mange flinke og inspirerende lærere. Kan godt være enda mer ambisiøse på studentenes vegne når det gjelder å utfordre og stille krav til egen kreativitet og musikervirke, slik at vi tør prøve på ting som vi ikke har anledning til senere. Slik blir skolen et bedre alternativ enn å bare jobbe, og man kan utvikle seg mer og raskere. Vi har godt av utfordringer, det er derfor vi studerer!

Mer variert innhold i forum. Det er mange hardingfelespelemenn fra kjerneområdene og lite fokus på andre former.


KANDIDATSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK

MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK

PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU)


2

Innhold

1 Innledning ........................................................................................................................................ 3 2 Søkertall ............................................................................................................................................ 3 3 Studiegjennomføring .................................................................................................................... 5 3.1 Antall studenter fordelt på studieprogram ......................................................................................... 5 3.2 Studieprogresjon ............................................................................................................................................ 5 4 Studentevaluering av studieprogram .................................................................................... 6 4.1 Svarprosent ...................................................................................................................................................... 6 4.2 Evalueringsskjemaer .................................................................................................................................... 6 4.3 Resultatframstillingen ................................................................................................................................. 7 4.4 Kandidatstudiet i musikkpedagogikk .................................................................................................... 8 4.5 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ............................................................................................... 46 4.6 Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk .......................................................................................... 64

3

Innledning I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Dette er en samlerapport som inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring og resultater fra studentevaluering av kandidatstudiet i musikkpedagogikk, praktisk pedagogisk utdanning (PPU) og master i musikkpedagogikk 2013. Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Fagseksjonslederne og Studentutvalget, studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering.

Søkertall

De følgende tabellene viser antall søknader (både 1. og 2. prioritetssøknader) til kandidatstudiet i musikkpedagogikk, mastergradsstudiet i musikkpedagogikk og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i perioden 2009 til 2013. Også opptakstallene er gjengitt, samt prosentandel av de som søkte som ble tatt opp.

Kandidatstudiet i musikkpedagogikk

Antall søknader

Antall tatt opp

Andel tatt opp

2009 222 18 8 %

2010 250 16 6 %

2011 209 17 8 %

2012 282 15 5 %

2013 187 17 9 % Tabell 2-1: Bruttosøkere KAMP, tallene er hentet fra DBH

Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk

Antall søknader

Antall tatt opp

Andel tatt opp

2009 16 4 25 %

2010 11 6 54 %

2011 13 4 31 %

2012 12 3 25 %

2013 27 7 26 % Tabell 0-2:Bruttosøkere MAMP, tallene er hentet fra DBH

4

Praktisk-pedagogisk utdanning

Antall søknader

Antall tatt opp

Andel tatt opp

2009 heltid 51 12 24 %

2009 deltid 46 11 24 %

2010 heltid 94 20 21%

2010 deltid 68 15 22 %

2011 heltid 87 14 16 %

2011 deltid 39 9 23 %

2012 heltid 55 8 15 %

2012 deltid 42 7 17 %

2013 heltid 57 13 23 %

2013 deltid 37 12 32 % Tabell 0-3: Bruttosøkere PPU, tallene er hentet fra DBH

Den neste tabellen viser antallet 1.prioritetssøkere i perioden 2009 til 2013.

Årstall 2009 2010 2011 2012 2013

Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 94 110 71 94 75

Mastergradsstudiet musikkpedagogikk 13 8 8 7 17

PPU heltid 34 60 49 40 46

PPU deltid 25 27 17 20 23

Tabell 0-1: 1. prioritetssøkere, tallene er hentet fra DBH

Kjønnsfordeling Den følgende tabellen viser kjønnsfordeling for søknader og opptatte i perioden 2009 til 2013. Tallene angir prosentandel av hhv søkere og opptatte som er kvinner.

Studium

Andel Kvinner 2009

Andel Kvinner 2010

Andel kvinner 2011

Andel kvinner 2012

Andel kvinner 2013

Søkere Tatt opp

Søkere Tatt opp

Søkere Tatt opp

Søkere Tatt opp

Søkere Tatt opp


55 % 44 % 50 % 56 % 49 % 41 % 44 % 47 % 50 % 65 %

Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk

31 % 25 % 90 % 100 % 46 % 25 % 42 % 67 % 59 % 86 %

PPU heltid 53 % 33 % 57 % 40 % 39 % 21 % 56 % 63 % 46 % 46 %

PPU deltid 48 % 73 % 58 % 47 % 38 % 44 % 67 % 71 % 38 % 33 %

Tabell 0-2: Kjønnsfordeling, tallene er hentet fra DBH

5

Studiegjennomføring Studenttall Antall studenter fordelt på studieprogram Nedenfor presenteres antall studenter fordelt på studieprogrammene i perioden 2009-2013. Kvinneandel er i parentes.

Studium 2009 2010 2011 2012 2013

Kandidatstudiet musikkpedagogikk

65 71 68 67 70

Master musikkpedagogikk

19 16 13 11 16

Praktisk pedagogisk utdanning

32 34 27 26 31

Tabell 0-1: Studenttall

Studieprogresjon

Nedenfor følger en oversikt over studiegjennomføring for studenter som begynte på kandidatstudiet og mastergradsstudiet i musikkpedagogikk i perioden 2006-2010 I kolonnen lengst til høyre vises hvor mange studenter som er aktive per i dag. Masterkullene som startet mellom 2007 og 2011 samt kandidatkullene som startet mellom 2006 og 2009 skulle i henhold til normal studieprogresjon ha avsluttet sine studier per i dag. I tillegg til å vise hvor mange av disse studentene som fremdeles er aktive, viser denne oversikten også hvor mange studenter som har sluttet, byttet til et annet NMH-studium eller lignende.

Studieprogram Årskull

start Antall

startet1 Full- ført

Sluttet Overgang Inndratt /utgått

Perm Aktive

per 19.10.13


2006 15 7 3 4 1 0 2007 20 15 4 1 2008 17 9 1 1 7 2009 18 6 1 2 9 2010 18 1 17

Master musikkpedagogikk

2007 9 5 2 1 1 2008 6 6 0 2009 4 1 3 2010 6 3 1 2 2011 3 3

Tabell 0-2: Tallene er hentet fra ”Student samlebilde” i FS, 19. 10.13

6

På både kandidatstudiet og masterstudiet er det mange som ikke gjennomfører på normert tid, og programutvalget bør se nærmere på dette. Nedenfor følger en oversikt over antall startet og fullført på Praktisk-pedagogisk utdanning i perioden 2009 - 20011.


start Antall startet

Fullført

Praktisk-pedagogisk utdanning, heltid

2009 12 11 2010 18 13 2011 14 13

Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid

2009 13 6 2010 12 6 2011 9 6

Tabell 0-3: Tallene er hentet fra ”Student samlebilde” i FS. 19.10.13

Studentevaluering av studieprogram

I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Denne evalueringen er kun ment som et supplement til den kontinuerlige studentevalueringen som hver enkelt lærer som underviser i programmene har ansvar for å gjennomføre med sine studenter. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltpersoner offentliggjøres. Resultatene er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og – studenter. Svarprosent Undersøkelsen ble sendt den 25.05.13. 64 studenter på kandidatstudiet i musikkpedagogikk ble invitert til å delta, og 41 av disse har respondert, som er 64 %. 22 studenter på PPU har 10 besvart undersøkelsen, og dette utgjør 45 %. På master i musikkpedagogikk har 8 av de 10 inviterte respondert, som gir en svarprosent på 80.

Evalueringsskjemaer Evalueringsskjemaene og intervjuguidene er utviklet med bakgrunn i studieprogrammenes studieplaner og i samarbeid med programutvalg/studiekoordinatorer. Evalueringsskjemaene tar utgangspunkt i de samme temaene, men med noen variasjoner ut fra de ulike programutvalgenes ønsker. Studentene ble bedt om å evaluere følgende forhold:

7

Faglig innhold og undervisning i emner Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng Tilbakemeldinger/veiledning Savn av tema Spørreskjemaene inneholdt i tillegg felter hvor studentene kunne skrive eventuelle kommentarer. Studentene ble også bedt om å oppgi hvor mange av deres lærere som har gitt dem mulighet til å evaluere undervisningen (kontinuerlig evaluering). Resultatframstillingen I framstillingen av resultatene er antall respondenter ført opp for hvert spørsmål. Tallmaterialet er framstilt i prosentandel studenter besvart pr svaralternativ og gjennomsnittet av studentenes evalueringer. Når man deler opp i mindre enheter blir gruppene små og hver enkelt student kan utgjøre mange prosent. Det er derfor viktig å se prosentandelen i forhold til antall studenter som har besvart og det samlede gjennomsnittet av evalueringsresultatene. Fritekstkommentarene er satt inn i den samme sammenhengen hvor de ble skrevet inn av studentene i evalueringsskjemaet. Fritekstkommentarene er i utgangspunktet satt inn som uredigerte sitater, men enkelte er redigert for å beskytte enkeltlærere/-studenter. Der hvor studentene skriver på en annen målform/språk enn bokmål er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål Noen steder er det satt inn tekstbokser i dokumentet. Disse tekstboksene er ment som en lesehjelp til tallene. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. I en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er m.a.o. først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår fra årets evaluering og den forrige i 2010, samt at det er et diagram for hvert emne som viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen.

8

Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Utøvende fag

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene: - Hovedinstrument – snitt 2013: 4,4 og 2010: 4,5

- Improvisasjon – snitt 2013: 3,7 og 2010: 4

9

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene:

- Kammermusikk/prosjektensemble – snitt 2013: 3 og 2010: 3,1

- Sjangerkunnskap – snitt 2013: 3,3 og 2010: 3,4

- Innstudering og akkompagnement – snitt 2013: 3,5 og 2010: 4

10

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene: - Kammerkor – snitt 2013: 3 og 2010: 4,2

- Sang og stemmebruk – snitt 2013: 2, 5 og 2010: 3,1

- Musikkformidling – snitt 2013: 2,7 og 2010: 3,3

11

Eventuelle kommentarer til de utøvende fagenes innhold, organisering og undervisning:

Ensemble kunne vært bedre organisert, rotete, delvis lite timer, og lite mål for faget. Prosjektuker har stor sett vært meget bra!

Det er fantastiske valgmuligheter i forhold til hovedinstrument. Dessverre er det noen fag hvor det faglige ikke kommer frem enten fordi lærere har lite pedagogisk kompetanse eller fordi lærernes erfaring og/eller erfaring er utdatert.

Har fått MYE ut av samspillprosjektene, og ville gjerne sett at det var flere prosjekter på tvers av klasser og studieretninger - også for pedagogikkstudentene.

Hovedinstrumentallærere bør bli informert om hva musped studiet går ut på: krav, mengde pensum

-Samspillundervisninga bør bli gjennomgått. Det er alt for få timer spredd utover ett år. Undervisninga blir derfor fragmentert og lite matnyttig, spesielt når innholdet handler mer om musikkproduksjon og arrangering, ikke samspill. Faget burde bestå av flere timer og være mer prosessorientert, dvs jobbe med rytmikk, harmonikk, etc. Faget burde heller fjernes fra timeplanen enn være slik det er nå. - Kammermusikkuka kan etter min mening ha mer konkrete mål og oppgaver i stedet for fullstendig frislipp med litt halvvegs veiledning. De fleste spiller egne låter og jobber kreativt ellers, derfor kunne kammermusikkuka vært brukt på å jobbe med noe mer spesifikt som en ellers ikke ville gjort. - Ser ikke poenget i at forum bare skal være obligatorisk for MUSPED i 3. og 4. klasse. Det kunne godt vært obligatorisk alle år. - Bra at hovedinstrumentundervisninga er såpass fleksibel som den er. Det passer bra med en uforutsigbar timeplan.

Samspill 1. år, meget bra, 3. år meget dårlig Man får gjort lite i samspillfaget når det består av kun 3x 90 min. per semester (i 3.

klasse). Jeg synes at samspillfaget burde vært mindre innstudering av låter og heller ha fokus på konkrete samspillutfordringer. Improvisasjonsøvelser, rytmiske øvelser o.l er det veldig bra og jobbe med sammen med en lærer. Dette kan veldig gjerne ende opp i låter, men jeg føler at samspillfaget per nå har mest fokus på å lære seg en låt og spille denne i stedet for å fokusere på hva som skal til for å blir bedre i en samspillsituasjon.

Treblåsforum: Savner en mal eller en felles organisering av hva dette faget egentlig skal inneholde. Noen tar det som en masterclass, og går veldig i dybden av det gitte verket som blir spilt, andre snakker mer generelt. Ønsker at det som blir gjort kunne vært mer retta mot generelle ting som alle kan dra nytte av. F.eks: Hver student får 20 min hver, og siste 20 min blir brukt til et aktuelt tema som er relevant for alle. F.eks: pust, rytmikk, kroppsholdninger og liknende.

Kammermusikkfaget er blitt lagt opp på en veldig rar måte. I år har vi bare 3 dobbelttimer med samspill - og det blir veldig overfladisk og svært konstruerte timer

Organiseringen av klassisk samspill på KAMP er for dårlig i 1. året. Det er ikkeeksisterende med mindre man kjenner noen på utøvende. Strykere på ped burde få vite om muligheten til å være med på orkesterprosjektene

Det burde være mye større vekt på improvisasjonsfaget for klassiske musikere. Mye uklarhet i samspillsopplegget. I vårsemesteret. Mange forskjellige lærere osv. Av og til kan man føle seg ganske "glemt" i kammermusikalske sammenhenger. Jeg opplever litt dårlig oppfølging i kammermusikk. Jeg skjønner at dette er

studentenes ansvar, men jeg opplever likevel at vi får lite informasjon og hjelp.

12

For lite fokus på andre aspekt enn det konkrete klassebandet ved samspill. Når "klassebandet" er ubalansert med tanke på besetning skulle jeg gjerne hatt mer fokus på ting man kan ta med seg i verktøykassa i alle andre samspillsituasjoner, istedet for at hver eneste nye lærer skal jobbe med å desperat prøve å få det til "å funke". Starter som regel på scratch fra hver nye lærer vi har. Har veldig lite utbytte av dette. Savner også mer engasjerte lærere.

Organiseringen av samspill er veldig uheldig. Det føles lite hensiktsmessig å ha et ikke-målrettet, kunstig sammensatt band som møtes så sjeldent som for en halvannen time hver uke. Ved Institutt for Musikk og Dans, Universitetet i Stavanger, har de erstattet ukentlig samspillstimer med samspillsprosjektuker to ganger i halvåret og det legges opp til å ha påfølgende konserter. Festival, og eller opplegg hvor man også må organisere egen miniturné er også veldig bra. Så lenge det er klart målrettet. Kanskje en konsert, og kanskje for publikum på slutten av semesteret føles veldig tomt.

MP-studiet blir lite prioritert i prosjektukene, er min erfaring, i forhold til utøving. Det gjør at intensiv samspillstrening kun må gjøres på eget initiativ, hvilket igjen er vanskelig i en så full timeplan. Vi har også opplevd ustabilitet i undervisningen i satslære og samspill (jazz). Enten at lærer ikke har vært til stede eller at lærer ikke har hatt oversikt og noen plan for undervisningen.

Hadde ønsket meg at også ped-elevene fikk akkompagnatør fra 1. studieår. Det er jo minst like viktig for oss å spille sammen med komper, og dessuten kjedelig å måtte spille alene på klassetimer o.l. når de andre har pianist.

Har opplevd litt rot rundt kammermusikk og prosjekter. Hadde vært kjekt med tydelige avklaringer mellom ped-avdelingen og "resten". Når det er sagt er det ikke noe stort problem - alt har ordnet seg.

Kommentar til de utøvende emnene: Hovedinstrumentskåren er svært god og på linje med forrige evaluering, skåren til sang og stemmebruk har falt mye siden forrige, men her er det få som har svart sammenlignet med sist pga en kodingsfeil i denne undersøkelsen. Mange av friktekstkommentarene omhandler kammermusikk og samspill

13

Pedagogiske fag

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene: - Pedagogikk – snitt 2013: 4,1 og 2010: 3,4

- Generell fagdidaktikk og musikkpedagogisk grunnlagstenkning, snitt 2013: 4 og 2010: 3,8

- Allmenn musikkopplæring – snitt 2013: 4 og 2010: 3,8

14

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen delemnene: - Dans/drama – snitt 2013: 3,9 og 2010: 4,1

- Instrumentspesifikk didaktikk – snitt 2013; 3,5 og 2010: 4

- Generell instrumentaldidaktikk – snitt 2013: 3,2 og 2010: 3,1

15

Eventuelle kommentarer

Veldig god og nyttig instrumentspesifikk. Mye rot i organiseringen av generell instrumentaldidaktikk, kunne vært mer praktisk rettet.

Må kunne ha en instrumentaldidaktikk lærer som er i samme sjanger. Stiller meg undrende til at lærer som underviser dette ikke selv har pedagogisk utdannelse.

Synet generelt det har vert for liten kontinuitet særlig i didaktikk fagene. Jeg føler framgangen i faget, allmenn musikkundervisning de to første åra, har vert sporadisk. Det har gitt seg spesielt utslag på hvordan jeg har opplevd praksisen. Jeg føler det har vært lite på timen som har kunnet hjelpe meg i den praktiske situasjonen i praksis. F eks. konkrete tips på aktiviteter som det går an å gjøre med barn. Eller rett og slett tips om hvor det går an å finne dette/stoff (i f eks.bøker osv.) Dette har gjort meg usikker på hvordan takle og gjennomføre praksisen generelt, og usikker på praksisen generelt. Jeg tror det også i dette faget er viktig å drilles på arbeidet i ett f eks. klasserom. Dette har etter mitt syn hvert ganske fraværende. Det å kunne undervist hverandre (vi studenter) kan være ett praktisk eksempel på hvordan dette kunne vært løst. Og å få innsyn i hvordan en yrkes aktiv klasseromlærer faktisk underviser i dag hadde vært gull verdt å få med seg, dette har også vert ganske fraværende. Og få innsyn i hvordan en jobber med prosjekter (f eks. tverrfaglige) i skolen hadde også vert fint å få med seg. Jeg har fått best kontinuitet og læringsutbytte i 3. året i faget Allmenn musikkopplæring. En anen ting jeg synes har vært rart er mangelen på Videregående praksis. Mange på ped studiet, kan gjerne tenke seg å jobbe videre innen dette segmentet, og mange vil sikkert også nettopp gjøre dette. Derfor er det merkverdig at det bare blei satt opp 2 dager til dette, og da bare snakk om observasjon. Til slutt synes jeg også at opplegget rundt ped og didaktikk eksamen er lite strategisk satt opp, med en jumbo eksamens periode på tampen av det tredje året. Det blir nesten med overlegg lagt opp til skippertak arbeid for studenter. Dette bidrar til mindre motivasjon og mindre strukturert og langsiktig arbeid med stoffet. Kort sagt et lite pedagogisk fremmende opplegg. Bedre tror jeg hadde det vert med en mindre deleksamen hvert år. Dette hadde også bidratt til at studenter hadde hatt den reelle praksis situasjonen ferskere i minnet, og det hadde derfor vert lettere å reflektere rundt det osv.

Det bør være mere praksis på dette feltet Husker lite av hva generell instrumentdidaktikk gikk ut på, det sier nok mest om

mitt engasjement som student, men og litt om relevansen i faget. Jeg synes generelt at nivået på undervisningen i pedagogikk er veldig bra. Jeg liker

timene i allmenn musikkopplæring, men akkurat det tredje året synes jeg det har vært litt for mye fokus på flerbruksarrangement. Dette begrunnes nok ut fra at vi skal dra til Libanon, og trenger noe opplegg til den turen. Men jeg synes ikke at å bruke 5-6 timer/ganger/uker på flerbruksarrangement kan begrunnes ut fra fagets mål. Hadde heller trengt noe repetisjon til eksamen f eks...

Jeg synes undervisningen i spesialpedagogikk baserer seg for mye på opplesning av lærerens notater/powerpointpunkter. De andre delene av pedagogikkfaget er jeg derimot veldig fornøyd med.

Veldig stor variasjon ettersom hvilke lærere som har fagene. Det er veldig tydelig hvem som brenner for faget sitt, og de som ikke gjør det. Noen lærere lurer jeg virkelig på hvorfor de får undervise på denne institusjonen. Generelt syns jeg det er dumt at selve undervisning og praksis er lagt så mye opp

16

til grunnskolen. Vi som går ped. skal være i stand til å undervise i for eksempel videregående også. Da syns jeg det er veldig merkelig at den eneste praksissituasjonen vi har i den sammenhengen, er en observasjonsdag på vgs. For å være ærlig, ser jeg heller ikke på det å observere bi-instrument sang som svært relevant praksiserfaring. Videre syns jeg det er kjedelig at instrumentaldidaktikken blir så lite vektlagt. Det er et faktum at veldig mange som går på dette studiet, kommer til å for eksempel dirigere kor eller korps. Det å øve på å gi tilbakemeldinger, og finne strategier i hvordan man kan gjøre dette, er kanskje noe av det jeg tenker er det mest relevante. Dette har vi alt for lite av, sett i forhold til at vi har alt for mye undervisning om musikk i skolen. Det skal riktignok sies at lærer vi har hatt i korpsdidaktikk, virkelig ikke holder mål, noe jeg håper man kan gjøre noe med, for neste klasses skyld. Når det gjelder praksis i dette faget, var dette derimot helt fantastisk! Å komme ut i et korps med en så dyktig veileder og dirigent, var virkelig inspirerende, og kanskje den mest effektive og relevante undervisningen.

Uheldig at det pedagogiske er fordelt så spredt utover året, og forskjellige lærere. Jeg kunne ønske meg mer kontinuitet i disse fagene.

For ustrukturert lagt opp i pedagogikken! Vanskelig å finne fokus når det er et hav med kilder og lærere vi skal forholde oss til. Ofte har disse også bare 1-3 timer hver på forskjellige tidspunkt i året. Vanskelig å holde orden på all den informasjonen som kommer inn da det er så rotete.

Mer dans og drama. Dette er også en stor del av lærerplanen i musikk, så vi burde ha mer for å høste mer kunnskap som vi kan formidle videre i en læringssituasjon.

Dans/drama burde være større fag/prosjekter. Hvor mange pedstudenter fra NMH begynner å jobbe i grunnskolen? Trenger vi Allmenn musikkopplæring? Hvis det finnes statistikk på at det er betydelig andel som begynner å jobbe i grunnskole, så lar jeg saken ligge. Men det virker som at de fleste jobber som pedagoger privat, i kulturskole og videregående.

Det er vanskelig å arbeide systematisk med fag som først har eksamen i 3. klasse. Det jeg savner er oppklaring fra foreleser om hva som bør prioriteres i vår hektiske studiehverdag, dratt i mellom utøvende og pedfag.

Har fortsatt ikke helt klart å skille alle pedagogikk- /didaktikk-fagene så jeg er litt usikker på om karakterene stemmer med meningen min. Har egentlig vært veldig fornøyd med ped-fagene og. Unntaket er prosjektet vi hadde i fjor med sammensatte ensembler (uten elever!!). Det var lite gjennomtenkt, dårlig organisert og hadde liten relevans/læringsutbytte. Tror ikke jeg har gitt karakter på banddidaktikk. Toppkarakter! Veldig relevant, nytting og lærerikt opplegg.

- Undervisninga og opplegget varierer veldig fra lærer til lærer. Noen er veldig systematiske og tydelige i forhold til hva som er emne og hva som er pensum for hver time. Det er absolutt å foretrekke. - Ikke alle er like flinke forelesere, og det er for så vidt greit. De som er flinke kan gjerne holde på en dobbeltime og fortsatt holde interessen oppe. Noen mister elevene mye fortere, og da mener jeg at det hadde vært bedre med en variert undervisning med video, elevdeltakelse, gruppearbeid, osv enn ren forelesning.

Har vært fornøyd med praksissteder, men synes det er veldig rart at vi ikke har noe som helst praksis på videregående skole. Dette er absolutt noe som bør prioriteres

Dei beste lærarane er vilt dyktige og kjekke å ha, men nokre er trauste, kjedelege og kan ikkje å formidle kunnskap. Store spenn, med andre ord.

Kommentar til de pedagogiske emnene: mange av emnene har skårer rundt 4

17

og har gått opp siden forrige evaluering. Spesielt pedagogikk har gått mye opp. Instrumentspesifikk didaktikk har gått en del ned siden forrige, men her er det igjen kodingsfeil med færre respondenter. Flere nevner i fritekstkommentarene at de ønsker større vektlegging av videregående trinnet

Praksis

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere kvaliteten i praksisopplæringen: - Praksis allmenn musikkopplæring grunnskolens barnetrinn (1-7), snitt 2013: 3,7 og 2010: 3,9

- Praksis allmenn musikkopplæring grunnskolens ungdomstrinn (8-10) – snitt 2013: 3,2 og 2010: 3,6

- Praksisprosjektet på Bogstadskole (1. år) snitt 3,2

18

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere kvaliteten i praksisopplæringen: - Libanonprosjektet/ alternativ praksis (3. år) – snitt: 4,8

- Praksis instrumentalundervisning øvingsskolen, snitt 2013: 4,1 og 2010: 4

19

- Praksis instrumentalundervisning kulturskolen – snitt 2013: 2,6 og 2010: 2,8

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere kvaliteten i praksisopplæringen: - Praksis instrumentalundervisning videregående skole – snitt 2013: 2,2 og 2010: 3,2

- Praksis valgt ensemble – snitt 2013: 3,8 og 2010: 3,8

20

- Praksis sammensatt ensemble –snitt 2013: 2,8 og 2010: 3,6


Masse flotte praksislærere! Lært masse nyttig på praksis. Sammensatt ensemble var lite matnyttig. Det var ikke relevant praksis og det

faglige innholdet var lavt. Alt for mye observasjon jevnt over. Har feks kun undervist 30 min i ungdomsskole..

Øvingsskolen fungerer dårlig og bør avskaffes. Be heller lærerne ta oss med til sine egne elever. Sammensatte ensembler praksis var uten barn!!

Alt for lite praksis i skole og kulturskole. Praksis og timer i valgt ensemble har vært svært mangelfull og har stort potensial til å utvikles mer.

Husker ikke helt tittelen på alle fagene. Mener i alle fall å gi opplegget banddidaktikk (praksis valgt ensemble) en 5'er. Opplegget i praksis sammensatt ensemble hadde ikke elever og streng tatt ikke noe praktisk ved seg. Libanon og Øvingskolen var og veldig lærerike prosjekt!

Praksis i kulturskole og videregående er jo nesten ikke-eksisterende, den består jo kun i observasjon. Med tanke på hvor mange som kunne tenke seg en ettertraktet stilling i vgs synes jeg det er veldig merkelig at vi kun har en dag observasjon på Foss, og at vi ikke lærer noen ting om læreplanen i vgs. Jeg som gikk på vgs når det fremdeles var GK, VKI og VKII har ikke peiling på hvordan det videregående systemet er i dag. Det synes jeg er litt krise når jeg visstnok skal være kvalifisert til å undervise der når jeg er ferdig (og det er snart).

- Hadde vært fint om alle studenter fikk forskjellig praksisskole på barnetrinnet og ungdomstrinnet. - Observasjonspraksisen føltes lite matnyttig, særlig videregående. Skulle gjerne hatt mye mer med videregåande skole og gjøre. Føler det er mye bra didaktikkpraksis som går tapt når en ikke har praksis i videregående skole.

Jeg gav praksis i kulturskole og videregående lav score, fordi jeg mener at kun observasjon av denne type undervisning ikke er tilstrekkelig som praksis

Praksisen på videregående skole og kulturskole føltes veldig lite meningsfull. Hele opplegget virket i grunn veldig lite gjennomtenkt.

Barnetrinn: Fint og variert, fikk være kreative selv, og legge opp undervisninga selv i større grad. Ungdomskoletrinn: Veldig snever og lite variert praksis (gitarunderv. i 6 uker). Har likevel forståelse for at dette var noe de måtte gjennom. Helt greit. Kulturskole og videregående: helt uforståelig hvorfor man har en slik observasjonspraksis. Den mest meningsløse uka så langt på NMH. Korpspraksis: Fantastisk!

21

Sammensatt ensemble: En grei måte å gjennomføre et slikt prosjekt på. Fikk trening i samarbeid mellom større grupper på tvers av instrumentalgrupper og sjanger og liknende. Mye læring i det!

Vil igjen poengtere at vi ikke har fått noe praksis i videregående skole. Vi hadde 1 dag observasjonspraksis både i kulturskole og i videregående. Dette synes jeg er alt for dårlig

Det burde vært praksis i vgs, eller i hvertfall vært en mulighet i løpet av de tre årene til å undervise barn over grunnskolealder.

Vi burde ha mer praksis i videregående skole. Det er interessant med observasjonspraksis, men det dekker ikke det behovet mange har for å få prøve ut undervisningssituasjonen.

Det var ikke lagt opp til mye selvstendighet for studentene på Lusetjern (i barneskolepraksis).

Unødvendig med så mye fokus på barnetrinn. Studiet burde heller vært lagt opp basert på statistikk hva ped-elevene får bruk for senere i arbeidslivet. Veldig få kommer til å jobbe i barneskole!

En såkalt praksis i kulturskole og videregående var bare en observasjonspraksis, og det er greit hvis vi får det som en observasjon for senere praksis. Det hadde vært veldig bra for oss alle å få prøvd oss i kulturskole og videregående, dette er faktisk svært attraktive arbeidsområder for oss som går denne pedagogiske utdanningen. Og med en slik utdanning bak oss, vil jeg tro at de som evt kommer til å ansette oss ser for seg at vi kommer med en god bagasje med bra og nyttig kunnskap og erfaring, også har vi ikke engang hatt noen få timer i kulturskole eller videregående der vi får sett hvordan våre tanker og meninger fungerer i praksis. Etter barneskole - og øvingsskolepraksisen merker man hvor rustet og mye man lærer ved å få prøve seg og også nyttige tips man får fra veiledere som har vært i "gamet" i noen år.

Burde være mer undervisningspraksis i videregående og kulturskole. Hvorfor bare observasjon?

Krav til praksislærer på skolene bør gjennomgås. Jeg har opplevd ustabilitet i praksisen på barnetrinnet, hvor vi har hatt timer med flere ukers mellomrom og plutselige forskyvninger. Dette gir oss ikke den kontinuiteten vi trenger i praksisen.

Kommentar til praksis: Praksis sammensatt ensemble og praksis på videregående skole har gått mye ned siden forrige evaluering. Det påpekes i flere av fritekstkommentarene at det ikke var elver tilstede i sammensatt ensemble. Flere kommenter også at de ønsker seg praksisundervisning og ikke ren observasjon på videregående

22

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten og 5 er svært stor, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i undervisningen på følgende punkter: - Egen innsats for å nå læringsmålene

- Egen innsats for å oppnå et godt læringsmiljø

Eget læringsutbytte

23


Kunne jobbet mindre og fokusert mer på skole, og miljøet. Å være en jazzpedder har nok skapt litt prestasjonsangst i forhold til de utøvende jazzerne på skolen, og har nok trukket meg litt ut, noe som igjen har gitt med dårlig læringseffekt på den musikalske siden.

Startet med fokus som utøvende musiker, og når har jeg lagt det på hyllen for å gå for en pedagogiskmaster, så en del har man gjort riktig.

1) Litt uklart hva det spørres etter her... I pedagogikkundervisningen? "Innsats for å læringsmålene"? 2) Det er veldig mange dyktige lærere på pedstudiet. 3) Det er også noen lærere som ikke innfrir studentenes forventninger ifh musikkhøgskolen lærerkvalitet.

Føler at jeg ikke hadde hatt en god utdannelse om det ikke var for at jeg jobber som lærer/dirigent på fritiden og med dette får verdifull erfaring som ikke studiet gir.

Min innsats for å nå læringsmålene har vært veldig avhengig av hvilket fag det er snakk om. Man må prioritere litt, derfor er det lagt mer innsats i noen fag enn noen andre.

Det er et ekstremt omfattende studium. Hadde jeg ikke vært sulten på å lære hadde det bare vært kaos.

Støtteemner

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i støtteemnene. - Musikkhistorie – snitt 2013: 2,8 og 2010: 3,6

24

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i støtteemnene. - Satslære - snitt 2013: 3,4 og 2010: 3,3


- Musikkteknologi – snitt 2013: 3 og 2010: 4

25

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i støtteemnene. - Sang og stemmebruk – snitt: 3,9

- Bruksklaver for musikkpedagoger/besifringsspill og improvisasjon for pianister – snitt 2013: 3,7 og 2010: 4,1

- Støtteinstrumenter – snitt 2013: 4,4 og 210: 4,1

26

- Stemmefysiologi og anatomi – snitt 2013: 4,1 og 2010: 4,2


I Historie føler jeg de første åra med klassisk musikkhistorie har vert totalt urelevant i forhold til den studieretningen jeg går. Det samme gjelder første året med klassisk satslære. Også litt dårlig kontinuitet og sporadisk retta.

Alle fag som har med pedagogikk å gjøre bør være samlet innenfor de tre første årene. ha et teorifag i 4. ikke bare valgfag

Jeg hadde ikke satslære det første 1 og 1/2 året, så min vurdering er kun av 12toneteknikkk og slikt. Jeg hadde ikke musikkhistorie, så det er ikke vurdert.

- Har blanda forhold til musikkhistorieundervisninga. Selv om det er bra at en får gjort dypdykk i et spesifikt emne gjennom oppgaveskrivinga er det også mange ting en aldri får gjennomgått. Hadde vært fint å hatt en gjennomgang av f.eks jazzhistorien generelt. - Selv om satslæreundervisninga i seg selv er god føler jeg at det er lite kontinuitet. Starter liksom med et nytt system hvert år. Det kunne enten vært et mer sammenhengende løp eller en mer valgfri satslæreundervisning der en kunne skreddersy undervisninga si. - Sangundervisninga kunne godt bestå av mer kor.

Synes musikkteknologi bør være mer rettet mot hvordan man stiller lyd på konsert, siden dette er aktuelt for de fleste. Det har vært for mye fokus på innspilling av lyd

Musikkhistorie var lagt opp på en dårlig måte. Svært mye arbeid for få studiepoeng - og ikke noe obligatorisk oppmøte eller praktisk arbeid. Har hørt at de har løst faget på en bedre måte for kullet under oss nå

Det hadde vært fint med mer sang-og stemmebruk. Satslære har vert veldig tilfeldig for jazzklassa i vårt kull. Musikkhistoria er

ikke dekkende dersom man skal undervise i dette senere. Musikkhistorie var veldig slapt i fjor, og synes det er rart i år at alle som

velger jazzoppgavene sipper å skrive oppgave... UTROLIG varierende kvalitet på oppleggene i satslærefaget. Jazz I opplevde

jeg ikke givende. I første klasse hadde vi minst 4 forskjellige lærere, og fikk ikke mye utbytte av denne undervisninga.

27

Musikkhistorie burde være lagt opp på en musikkpedagogisk måte for oss som studerer musikkpedagogikk. Flere av oss kunne faktisk tenkt oss å undervise i dette faget senere, og da hadde det vært fint å få lært mer om hvordan legge frem dette faget, samtidig som man da også lærer noe. Skal man ha musikkteknologi, så hadde det vært greit å ha det såpass lenge at man faktisk rekker å lære noe, ellers blir dette et fag man fort må bare bli ferdig med fordi man "må" ha det, siden man ikke lærer all verdens og det er ikke av høyeste prioritet med tanke på at man har så mange andre fag. Generelt blir det lite av "støtte-fag", så man kommer ikke dypt nok i det. Enten får man kutte ut noen fag som er av mindre relevans for at man skal få muligheten til å gjøre det bra i fagene, ellers blir det fort bare middels dårlig i alle fag. Dessverre er det slik. Satslære kunne jeg f.eks tenkt meg og heller lært god og grundig koral-sats og/eller bruks arrangering enn tolvtone og andre former for satslære som er såpass "snever"...

Veldig mye fokus på lesende gehør i hørelære. Ved jazzlinja i Trondheim ligger fokuset på imiterende og kreativt gehør. Kan man ta i bruk både NTNU- og NMH- metoden uten at de går på bekostning av hverandre?

Musikkhistorie blir formidlet på en måte som ofte gjør det særs lite relevant. I tillegg er det lagt tidlig, dermed blir undervisningssituasjonen såpass lite attraktiv at storparten av studentene velger å ikke møte opp. Dette gjør selvstudiumet større, og når det for mange ikke er det faget en ønsker å legge mest i, blir det nedprioritert - dermed lite læringsutbytte. Satslære har vært veldig lite systematisk. Knapt noen struktur i det hele tatt. Lærerne har masse kunnskap, men sliter med en pedagogisk formidling som gir størst mulig læringsutbytte. I bruksklaver opplever jeg også at lærer ikke har noen plan for timen. Jeg føler ikke jeg blir fulgt opp slik at jeg får motivasjon til å øve.

Jeg synes det er unødvendig å sette hele ped-klassen i samme satslæregruppe, når jazz- og klassisk satslære er ganske forskjellig, og det (før jul) kun ble undervist i jazz, i faget "innføring i klassisk satslære". I musikkteknologi hadde det vært veldig mye enklere å henge med om alle hadde brukt det samme programmet. (Da kunne man konsentrert seg om å gjøre oppgaven, i stedet for å forstå programmet).

Jeg synes kvaliteten på undervisningen i musikkhistorie varierer noe etter hvem som er foreleser.

Kommentar til støtteemnene: De fleste emnene får gode skårer. Musikkhistorie og musikkteknologi har falt mye siden forrige evaluering

Valgemner

28

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere hvor fornøyd du er med de valgemnene du har i år: - Hvor fornøyd er du med valgemnene dine?

- Hvor fornøyd er du med valgemnetilbudet på NMH?


Rytmisk trening bør ikke blande klassisk og jazzelever da dette skaper ugunstige læringsmiljø for begge grupper. Savner en plan i faget.

Tilbudet er fint, men det er ofte som jeg har vært inne på et lavt nivå i forhold til undervisere med relevant pedagogisk kompetanse.

Hold fast ved Umoja. Relevans og sammenheng i studiet Målet for alle kandidatstudiene er at studentene skal utvikle

29

- selvstendig kunstnerisk kompetanse - kreativitet og formidlingsevne - bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et kulturelt og

samfunnsmessig perspektiv - innsikt i så vel kunstnerisk som vitenskapelig tenkemåte - evne til kritisk refleksjon og nyskapende tenkning - kvalifikasjoner for ulike yrker og oppgaver som er meningsfulle for dem

selv og som samfunnet har behov for

Målet for kandidatstudiet i musikkpedagogikk er i tillegg - å utdanne musikkpedagoger som er kvalifisert til musikkpedagogisk

virksomhet i grunnskolen, i musikk- og kulturskoler, i videregående opplæring, som ensemble-ledere, til sosialpedagogisk arbeid med musikk og til andre relevante musikk-pedagogiske oppgaver

- å kvalifisere disse musikkpedagogene til utøvende musikere og sangere

På en skala fra 1 til 5, der 1 er lite relevant og 5 er meget relevant, ber vi deg nå om å oppgi din opplevelse av studiets relevans: - Hvor relevant synes du studiet er totalt sett i forhold til studieplanen?

Hvor relevante opplever du emnene sett i forhold til studieplanen? - de utøvende emnene?

30

Hvor relevante opplever du emnene sett i forhold til studieplanen? - de pedagogiske emnene?

Hvor relevante opplever du emnene sett i forhold til studieplanen? - støtteemnene?

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget liten og 5 er meget stor, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene i studiet: - de ulike utøvende emnene?

31

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget liten og 5 er meget stor, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene i studiet: - de ulike musikkteoretiske emnene?

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget liten og 5 er meget stor, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene i studiet: - de ulike pedagogiske emnene (inkl. praksis)?

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget liten og 5 er meget stor, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene i studiet: - de ulike emnene i studiet som helhet?

Eventuelle kommentarer til relevans og sammenheng i studiet:

32

Større fokus på hovedinstrument. Knytte støttefagene til instrumentet i større grad. Pedfagene kan ha mer åpenhet for individuelle interesser og spesialiseringer.

Det store pedagogiske målet føler jeg kun er treffende med tanke på å bli gode grunnskolelærere. Alle generelle pedagogiske emner handler om grunnskolen, ikke bare allmenn musikkopplæring. Og (dessverre) er det nok de færreste på studiet som helst vil jobbe i grunnskolen.

På mange måter er det en selv som må finne relevans og sammenheng i studiet mens skolen må legge best mulig til rette for dette. Skolen må være bevisst på balansen mellom valgfrihet og bestemt innhold. Skolen har vært på sitt dårligste når det er bestemt innhold som virker lite gjennomtenkt og relevant f.eks samspillsundervisninga til tider. På den andre siden har også skolen vært på sitt beste gjennom bestemt innhold f.eks kammermusikkuke med bra gjestelærere. Her er noen forslag til bedre sammenheng: - Mer kommunikasjon og sammenheng mellom hørelærefaget og samspillsfaget - Musikkhistorie og satslære kunne også funka bra sammen om det ble lagt et gjennomtenkt løp her. Eventuelt måtte begge fagene være basert på valgfrihet. - Musikkteknologi kunne vært kobla opp mot hørelære i forhold til det å stille lyd. Det blir kanskje litt på sida av hørelære, men jeg syns at dette er et et felt som en lærer for lite om, men som er veldig relevant. Ellers syns jeg at mange lærere har vært flinke til å sette sitt fag opp mot musikkpedagogisk praksis.

Trengs større samarbeid mellom utøvende fag og pedagogiske fag. Virker til tider som at de jobber litt mot hverandre.

Knytte ped, teoretiske og utøvende fag mer sammen. Mer samarbeid og sammenheng mellom de ulike fagene.

Jeg synes det meste er svært relevant, bare at balansen mellom fagene er vanskelig. Sammenhengen kan nok med fordel bli bedre belyst, og det kan gjøre gjennom mer samarbeid mellom seksjonene. Særlig mener jeg vi på MP-studiet burde få samme mulighet til utøvende virksomhet som de andre.

33

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget lite og 5 er meget stort, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom emnebeskrivelsene i studieplanen og innholdet i undervisningen: - I hvilken grad opplever du at det er samsvar?

Eventuelle kommentarer til samsvaret mellom emnebeskrivelsene i studieplanen og innholdet i undervisningen:

Veldig ryddig i pedagogiske/didaktiske fag, mindre i de musikalske og særlig de utøvende!

Føler ikke at man har god nok kompetanse til å drive undervisning i skolen etter endt utdanning, pga. av lite praksis. En uke her og en uke der er ikke mye når man skal ut og jobbe med dette etter studiene! Det samme gjelder ensemblepraksis. Mange av oss må jobbe som ensembleledere i fremtiden men uten god opplæring så vil nivå være lavt.

Har ikke spesielt godt grunnlag for å uttale meg om dette på strak arm. Tror ikke alle lærere har lest studieplanen. Andre har kanskje lest den litt

for nøye og pertentlig. Spesielt i 2. året har jeg ikke følt at det pedagogiske har blitt knyttet opp

mot praksis. For lite utøvende fokus etter egen smak. Mye mer av alt. Etter å ha gått 3/4 studieår, er det nok mye som gjenstår av helheten - men

jeg opplever at det meste henger sammen, og føler meg trygg på at det som kan virke som "hull" nå, vil fylles i løpet av de neste årene.

Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet

Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca. 25-30 timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet.

34

På en skala fra 1 til 5, der 1 er for liten arbeidsmengde og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå angi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene:

- Hovedinstrument (i gj.snitt 21 sp hvert år) inkl. improvisasjon, kammermusikk/samspill, sjangerkunnskap, innstudering og akkompagnement, musikkformidling og interpretasjon/forum


- Musikkhistorie (6 + 6 sp)

35

- Gehørtrening (6 + 6 sp)

- Satslære (6 + 6 sp)


- Musikkteknologi (3 + 6 sp)

36

- Sang og stemmebruk/stemmefysiologi og anatomi (2 sp)

- Bruksklaver for musikkpedagoger/besifringsspill og improvisasjon for pianister (4 + 2 sp)


- Støtteinstrumenter (3 + 2 sp)

37

- Pedagogikk (30 sp fordelt på 3 år)

- Generell fagdidaktikk og musikkpedagogisk grunnlagstenkning (5 sp)

På en skala fra 1 til 5, der 1 er for liten arbeidsmengde og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå angi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene.

- Fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring (5 + 5 sp)

38

- Fagdidaktikk for instrumentalundervisning (5 + 5 sp)

- Fagdidaktikk for ensembleundervisning (5 sp)

39

På en skala fra 1 til 5, der 1 er for liten arbeidsmengde og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå angi din opplevelse av samsvar mellom faktisk arbeidsmengde og rammene som tilsier at arbeid med praksis totalt skal utgjøre 12 - 14 uker i løpet av studiet: Hvordan opplever du at samlet arbeidsmengde i praksis står i forhold til rammene som tilsier at arbeid med praksistotalt skal utgjøre 12 - 14 arbeidsuker i løpet av studiet?


Gehør burde hatt flere studiepoeng etter hvor mye jeg følte at vi måtte jobbe med det.

Øvingsskolen føles til tider i overkant mye. To hele semester med øvingsskole kan oppfattes unødvendig lenge, sammenlignet med andre, nedprioritere, praksissituasjoner.

Igjen kommer utfordringen med at jeg ikke har opplevd hvordan studiet er etter det første året, men jeg er per nå fornøyd med det meste. Jeg har inntrykk av at den samlede praksistiden dette første studieåret vil komme til å bli mindre enn rammene tilsier.

40

Tilbakemeldinger/veiledning

Har du fått tilbakemelding fra lærer/veileder på skriftlige oppgaver dette studieåret?


Har du fått tilbakemelding fra lærer/veileder på muntlige presentasjoner eller praktiske aktiviteter dette studieåret?

41


Har du fått tilbakemelding fra lærer/veileder på konserter dette studieåret?


Eventuelle kommentarer til tilbakemeldinger/veiledning:

Veldig lite veiledning gjennom studiet. Syns generelt at man kan være flinkere med tilbakemeldinger. Mange er

det, men har litt å gå på. Skulle gjerne hatt lærere som kom på konserter og hørte på, for å gi

tilbakemelding dagen etter. Igjen, jeg savner mer systematisk oppfølging/planlegging. Hvis vi leverer

en oppgave i allmenn musikkopplæring, synes jeg det er rart at vi ikke får

42

tilbakemelding, og hvis vi får, så går det flere måneder. Da er oppgavens relevans nesten glemt.

Jeg må svare "ja" på to av tre spørsmål, ettersom jeg ikke kan si jeg ikke har fått tilbakemelding på skriftlig og muntlig oppgave, MEN tilbakemeldingene har vært korte og lite relevante. Jeg har per nå kun fått tilbakemeldinger på det jeg anser som lite viktige oppgaver.

Savn av tema

Er det noen temaer/emner du mener burde inn som en obligatorisk del av Kandidatstudiet i musikkpedagogikk?

Eventuelt hvilke temaer/emner mener du burde inn som en obligatorisk del av kandidatsstudiet i musikkpedagogikk?

Bransje og økonomikunnskap f.eks: hvordan drive ett enmannsforetak? Dette er noe jeg har savnet i studiet. Litt mer om studieteknikk og øving hadde også vært bra, gjerne tidlig i studie med repetisjon senere.

Skikkelig Videregående praksis. Jeg synes at ensembleledelse bør inn i større grad. Vi trenger mer

kompetanse på dette området generelt sett på MP-studiet. - Kor

- Rytmisk trening/trommer Formidling, hvordan skru konsertlyd, Øvingslære/prestasjonsforberedelse burde få en større plass. Vi får det jo

litt gjennom pedagogikken, men ikke i samme grad som de utøvende studiene som har det som et eget fag.

Mener vi burde hatt gehør lenger enn 2.klasse Presentasjonsforberedelse. Ikke helt korrekt å plassere det her, men ønsker mer improvisasjon

generelt. Jazzforum, prestasjonsforberedelser. Gehørtrening alle studieår. Prestasjonsforberedelse. Synes også det burde være noe obligatorisk

orkester. Interpretasjon og forum fra 1. år! Prestasjonsforberedelse Noe av det samme som ensembleledelse 1 og 2 (valgfag) består av. Dette er

svært relevant for senere jobber som evt. dirigent. Noe det er alt for lite av i Norge.

43

Prestasjonsforberedelse, estetikk (i tidlig studietrinn), forum. Praksis i VGS. PRAKSIS, ikke observasjonspraksis. EVENTUELT valgfri

fordypingspraksis, på lærested etter ønske. Ensembleledelse som større valfag enn nåværende. Samarbeid mellom dirigering og mus.ped.

Det er selvfølgelig mulig at dette vil dekkes i løpet av studiet, men jeg mener det er veldig viktig med god ledertrening for kommende lærere - hittil er det lite fokus på gode måter å praktisk lære bort på, samt lite snakk om etiske problemstillinger og personlig utvikling. Jeg sier ikke at studiet skal ta for seg "coaching"-affærer, men jeg er spent på om dette vil dukke opp senere. I tillegg tenker jeg at psykologien vi lærer er svært viktig, og at det er noe det absolutt må være nok av.

Er det noen temaer/emner du opplever som overflødige og som kunne blitt tatt ut av kandidatstudiet i musikkpedagogikk til fordel for noe annet?

Hvilke temaer/emner mener du kunne tas ut av kandidatstudiet i musikkpedagogikk?

Klassisk satslære, gehør og musikkhistorie for jazzmusikere de første årene. Heller jazzversjoner fra første klasse.

Jeg vil mene at det burde være mer fokus på dans/drama, enn på f.eks. musikkhistoriske emner eller til og med utøvende hovedinstrument.

Ikke nødvendigvis tas ut, men vurdere gjennomføring og fleksibilitet ift studentens eget utgangspunkt. Eks. støtteinstrumenttimene har vært mye bortkastet tid for mange, da de allerede har kvalifikasjoner over forventet standard ved studiets slutt. Stemmebruk/sang kunne vært komprimert ned til to obligatoriske seminarer som fokuserte på de forskjellige aspektene ved stemmebruk og utforsking av egen stemme. De individuelle timene bør være valgfag. Klassisk satslære for jazzstudenter bør tilrettelegges slik at det oppleves relevant. Eventuelt droppe det som obligatorisk fag.

Sammensatte ensembler, endring av sang og stemmebruk til noe annet enn en sangtime, endring av øvingsskolen, mindre satslære, mer musikkhistorie

Klassisk satslære Musikkteknologi - Samspillfaget slik det er nevnt tidligere Mer praktisk satslære. Alt for teoretisk. Mer arrangering, framfor

satslæring. Musikkteknologi kunne byttes ut med et ordentlig studiofag.

44

Mengden musikkhistorie kunne blitt mindre, eller organisert på en annen måte.

Noe praksisen. Mye av praksisen er dårlig strukturert. Mye av fokus på barneskole. De skriftelige oppgavene er på for mange ord etter min mening. De burde vært kortere. Mange som skriver flere tusen ord svada hvert år pga tidspress.

Satslære, absolutt bra og ha noe, men i mindre form. Musikkteknologi burde være et valgfag.

Allmenn musikkopplæring, grunnskolepraksis. Ukentlig samspillstimer. Ikke tas ut, men oppgraders. Musikkteknologi 1 holder et nivå som for

mange er vanskelig. Mulighet til å selv velge vanskegrad og påfølgende arbeidskrav i faget.

arbeidsfysiologi Musikkhistorie blir et for vidt og stort tema. For en musikkpedagog er det

mest relevant med en generell oversikt. Det får man på videregående skole, musikklinjer. Musikkhistoriefaget kunne vært et valgfag for dem som ønsker å dykke dypere ned i enkeltemner eller skal undervise på et høyere nivå innenfor musikkhistorie.


Dette er skjemaets siste spørsmål. Her har du anledning til å komme med avsluttende kommentarer. Dersom det er ting du har kommet på underveis, men som du ikke har fått formidlet tydelig nok, ber vi deg om å skrive det her:

Skulle gjerne hatt bedre sammenheng mellom utøvende og pedagogiske fag. De utøvende fagene imellom også. Vi på jazz har veldig lite kontakt med utøvende på samme årskull, dette kunne lett ha vært gjort noe med f.eks: ha jazzsats/jazzhistorie, samspillprosjektet m.m. sammen.

I forhold til å utvikle gode pedagoger skulle ønske at det var enda mer fokus på å praktisere det teoretiske man lærer på skolen. Jeg er av den oppfatning at det ER mulig å gå gjennom en 4 årig pedagogisk utdanning på NMH uten noen gang å stå ved en tavle og ha klasseroms undervisning. Dette mener jeg man bør gjøre noe med!

1) Jeg har besvart spørsmålene utifra mitt ståsted. Jeg har ikke kjennskap til den nyeste læreplanen og endringene som er gjort. 2) Jeg er meget fornøyd med hva pedstudiet har gitt meg, men dette kan siles ned til noen viktige lærere jeg har hatt i studietiden. 3) Jeg har kjent på lite fleksibilitet og muligheter til å styre min egen utdanning den retning jeg vil spesialisere meg. Dette har skapt mye frustrasjon. Kanskje bør det diskuteres muligheter for å se annerledes på studiets løp ift obligatoriske fag, obligatorisk oppmøte, fraværsgrenser, strenge rammer for hvilket studieløp studentene skal geleides gjennom på fire år? Kanskje kan studentene i større grad få "lage" sin egen utdanningsplan - lignende slik mange universiteter opererer?

45

4) Pedagogikkstudiet må jobbe sterk for å slette den gjeldende forståelsen av at pedstudentene holder lavere utøvende nivå enn på den utøvende linja. Her mister pedstudiet mange dyktige søkere, som både har høye pedagogiske ambisjoner, men også høye utøvende ambisjoner! Jeg har også opplevd at mange i klassen søkte seg bort fra ped etter startet utdanning, da de opplevde at pedlærerene og pedagogikkstudiet ikke ga backup på deres utøvende ambisjoner.

For lite praksis. For mangelfull, svak, undervisning i valgt ensemble. Vi på MP studiet og på PPU trenger sårt god undervisning i ensembledidaktikk (korps)!!!

jeg synes en del av vikarforeleserne har manglet en rød tråd og gjentatt temaer vi allerede har hatt forelesning om

Er generelt veldig fornøyd med studiet. Jeg sitter igjen med mye relevant kunnskap/erfaringer etter å ha fullført studiet. I den grad det er noe som trekker ned er det hovedsaklig lærere som jeg personlig mener gjør en dårlig jobb i sitt fag.

- Musikkhistorie var ikke så gunstig utformet. Tok lite hensyn til jazz-studenter. Var i tillegg også svært mye arbeid i forhold til antall SP. - Libanon-prosjektet var unikt og svært givende på mange måter, og bør fortsette og være en del av dette studiet - Oppbygningen i satslærefagene på de tre årene var også noe klønete. Det kunne vært mer faglig kontinuitet på tvers av klassetrinnene osv.

I tillegg til det jeg har nevnt før synes jeg generelt at man ikke er god nok på det administrative og det akademiske feltet. Masse rot i administrasjon når man skal ordne ting. Med tanke på det akademiske savner jeg bare en profesjonell linje man holder seg til. Det er så forskjell på hvilken standard man skal legge seg på i forhold til hvilken lærer man har. Det å gi oss oppgavefrister et halvt år fram i tid er ikke alltid det snilleste mot oss, det fører til at man utsetter arbeidet, og at det havner oppi annet eksamensstress når det MÅ leveres. Så litt strammere regler hadde blitt satt pris på. Skolen virker uprofesjonell når man ikke tør å stryke folk f eks, dvs når dette gjelder at man ikke har giddet gjøre arbeidskrav, ikke hvis man har noen særskilte omstendigheter, å vise skjønn er også viktig. Dette ble kanskje litt uoversiktlig, men, men. Håper budskapet blir mottatt :)

Jeg mener det bør bli bedre samarbeid mellom de ulike seksjonene. F.eks jazz og musikkpedagogikk. Jeg føler ofte at det er to ulike studium - og noen av fagene er rart lagt opp ifht sjanger. Synes også vi burde hatt praksis i videregående skole - og kanskje bare hatt et halvt år praksis i øvingsskolen. Det føltes mye og lenge ut med et helt år. Libanonturen var helt fantastisk - håper den opprettholdes til seinere kull. Føler også ofte at studiepoengene ikke samsvarer med hvor mye arbeidsmengde det er i faget, sammenlignet med universitetet og høgskolen. Veldig krevende studium med store krav både til utøvende og det pedagogiske/teorietiske. Men alt i alt er det et helt utrolig bra og unikt kombinert studium

elevene må få være med på å vurdere hvilke timelærere som blir ansatt Faget formidling var et utrolig utmattende fag. Kunne lett føle seg

overkjørt.

46

Skulle ønske det var mer forståelse og struktur fra skolen sin side i forbindelse med den overflod av arbeid som kreves på Musikkpedagogikk -studiet. Ustrukturert og rotete timeplaner er vanskelig å forholde seg til, og man får derfor lett ikke bestått.

Stort sett fornøyd. Jeg er fornøyd med studiet, men savner mer struktur og plan blant enkelte

lærere, og at MP-studentene kan bli like prioritert som utøvere i prosjektuker når ikke pedagogiske opplegg har fått den plassen fra før.

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Emneevaluering

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i pedagogikk:

- Hvor fornøyd er du med emnet pedagogikk? – snitt 2013: 3,9 og 2010: 3,5

Eventuelle kommentarer til innhold, organisering og undervisning i pedagogikkemnet:

Det er sprikende kvalitet på forelesningene i pedagogikk. Ingen samkjøring mellom foreleserne på å legge ut ting på it's learning.

Enkelte forelesere er ikke tilstrekkelig forberedt og legger ikke ut foredrag og lignende på nettet slik at de som er syke ikke har sjanse til å få lest det som er blitt gjenomgått i timen.

Materialet gir viktig innsyn i musikkpedagogens verden. Jeg som student utfordres til å reflekterer over og løse etiske og praktiske problemstillinger.

Varierende nivå på forelesere - noen veldig gode og noen ikke gode. Organiseringen har fungert fint, og har vært oversiktlig. En av de tre

foreleserne oppleves som svært lite engasjerende, spesielt med tanke på forelesningsmetoder.

Bra

47

Vi har hatt noen pedagogikktimer hvor den ene læreren har virket som den ikke egentlig vet veldig mye om det den snakker om..


- Generell fagdidaktikk – snitt 2013: 3,8 og 2010: 4

- Allmenn musikkopplæring – snitt 2013: 4,2 og 210: 4

- Dans/drama – snitt 2013: 4,1 og 2010: 3,8

48

- Fagdidaktikk for instrumentalundervisning/fagdidaktikk for ensembleundervisning – snitt: 3,5

Eventuelle kommentarer til fagdidaktikk, obligatoriske emners innhold, organisering og undervisning:

Fagdidaktikk felles instrumental burde ikke holdes i levinsalen. Det rommet egner seg dårlig til forelesninger.

Ensembledidaktikk har ikke vært forbundet til praksis i noen grad, har for det meste dreid seg om satslære. Hadde vært mer interessant å jobbe med hvordan man skal dirigere og instruere slik at man fikk noe ut av oraksisen. Praksisen i dette faget var god bortsett fra da vi deltok på et seminar og ble sendt på ulike rom der vi ikke ble observert. Kun en 15 minutters observasjon på slutten av dagen. Instrumentadidaktikken: Har vært veldig lite oppmøte på praksis, men det er vel sånn det er? Har også vært treg respons på retting av oppgaver. Lite undervisning generelt. Ellers ok tilbakemeldinger når læreren ser på praksis. Generell: Synes dette til tider har blitt for generelt, også tendenser til reklamering for bøker og andre elementer. Undervisning har plutselig inneholdt obligatoriske oppgaver uten at det er blitt informert om dette på forhånd

Ser gjerne at fagartikler i didaktiske fag blir gjort oppmerksom på og gjennomgått tidligere. I flere fagartikler skal problemstillingene utarbeides på egenhånd, noe som kan ta lenger tid enn om det er gitte titler, temaer og/eller problemstillinger vi skal skrive om. En lærer har kontinuerlig lagt ut konkrete kriterier til arbeidskrav, og hva som skal leses og forberedes til hver time. På denne måten får jeg mer ut av forelesningene. Jeg har også oversikt over hva jeg må lese i etterkant hvis jeg ikke har hatt tid til å lese før forelesningene. Det er ønskelig at faginnhold organiseres på en liknende, hvis ikke på samme. Emner i forelesning bør knyttes til pensum slik at studenter kan henvise til tanker de gjør seg i forelesningene til kilder eller faginnhold de skal bruke i sine fagartikler. Fint at power pointer legges ut på itslearning.

Undervisningen i ensembledidaktikk korps hadde liten relevans til det vi skulle kunne ute i praksis.

49

Korpsdidaktikk fremsto som lite relevant i forhold til praksisen vi hadde. En lærer hadde mange gode eksempler på musikkleker for barn.

Inspirerende! Jeg synes det fungerer greit, men det går treigt med å få tilbakemelding på

innleveringer. Praksis

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere kvaliteten i praksisopplæringen.

- Praksis allmenn musikkopplæring grunnskolens barnetrinn (1-7) – snitt 2013: 4,2 og 2010: 3,7

- Praksis allmenn musikkopplæring grunnskolens ungdomstrinn (8-10) – snitt 2013: 3,1 og 2010: 3,2

Eventuelle kommentarer til innhold, organisering og undervisning i praksisopplæringen:

50

Dårlig med veiledning i praksisen. Ingen diskusjoner om vurderinger ut over det laveste nivået (hva mener du fungerte?). Praksis på ungdomsskolen ga meg totalt avsmak for å jobbe i skolen, det er ene og alene veilederens fortjeneste... Dere bør ta en runde med veilederne. Har dere observert hvordan de som settes opp som veiledere underviser, eller tar dere bare de lærerne som er tilgjengelige? Finnes det krav eller retningslinjer for hvordan de skal vurdere og gi tilbakemeldinger?

Barneskolen; Fantastisk, lærte mye, korte og konsise tilbakemeldinger. Godt samarbeid og en lærer som hadde gode systemer og mye å lære bort Ungdomskole; Kjedelig undervisning fra lærerens side, får tilbakemeldinger som er gjennomgående negative uansett og som i tillegg kritiserer oss for noe som praksislæreren selv ikke gjør. Lite hyggelig, lite medgjørlig.

Praksisen på ungdomstrinnet ga meg lite. Vi fikk for det meste tilbakemeldinger på hva vi gjorde feil. Lite forslag til forbedring, og alt for mye fokus på teoretisk musikkhistorie (forelesning). Vi fikk prøvet ut lite av de praktiske aktivitetene vi hadde lært i fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring ved NMH. Vi fikk veldig bra oppfølging, og ble vist interesse av praksislærer på barnetrinnet. Mange konkrete forslag til forbedring på klasseledelse og utførelse av praktiske musikkaktiviteter.

Praksis i ungdomstrinnet fungerte greit, men min gruppes veileder fikk veldig sjeldent se oss undervise, og vi fikk derfor ikke den relevante veiledning som vi har krav på, og som vi trenger for å bli bedre.

Burde ha mer tid i praksis på grunnskolen. I tillegg skulle det også ha vært mulighet for å ha praksis på VGS.

Da vi skulle begynne på skolen var det lite informasjon om hvordan praksisen ville legges opp. Siden jeg studerer deltid hadde det vært veldig greit å vite dette om sommeren så jeg kunne ha planlagt jobbing utenom skole i forhold til praksis. I selve praksisen: Det var ikke lagt opp til noe særlig egen planlegging på ungdomstrinnet. Jeg skulle gjerne ønske vi kunne få prøve å lede hele timer alene både på barnetrinn og ungdomstrinn.

51

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere organiseringen av praksis. –

Hvor fornøyd er du med organiseringen av praksis i instrumental- og ensembleundervisning? – snitt 2013: 3,5 og 2010: 2,3

Hvor fornøyd er du med praksis i OASE? – snitt 2013: 4,7 og 2010: 3,4

Andre kommentarer til praksisopplæringen du har fått så langt i studiet.

Det er bra at vi får praksis på mange ulike felter, men det er såpass mye som skjer på en gang at jeg tror studiet egner seg bedre som deltidsstudium. Andre PPU-former har jo praksisuker, er det mulig å få til noe lignende her? Det er enklere å konsentrere seg om praksis hvis det er konsentrert og ikke kommer innimellom forelesninger. Da vi startet med praksis hadde vi jo knapt hatt undervisning. Er det mulig å veksle mellom intensive praksis- og forelesningsperioder?

Som nevnt tidligere. OASE fungerte ikke. Dårlig samarbeid. Ingen som holder avtaler. Alt ansvar legges på de musikalsk ansvarlige. SFO tar ikke hensyn til at vi kommer. Møter for å jobbe med elevene og ingen av elevene er tilgjengelige, de er på andre kurs. Blir sendt ut for å undervise i en musikkbinge midt på vinteren, iskaldt. SFO arbeidere hjelper heller ikke til under innlæringen. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle

Veldig lærerikt å ha sine egne studenter i "øvingsskolen". Jeg føler et visst ansvar for mine elever. Jeg får bryne meg på å venne av elevene med

52

stemmemessige og tekniske feil eller uvaner som kan skade stemmen gjennom lærte øvelser eller annet materiale fra forelesninger i vokaldidaktikk, eller fra utgitt materiale. Korpraksis og felles instr. did.-prosjektet var produktive og veldig positive opplevelser! Mestringsfølelsen var sterk, og jeg var stolt av det vi produserte. Savnet praksis på videregående. Få studenter har erfaring med det å jobbe på videregående. Hvordan organisering, evaluering, karaktersetting og planlegging foregår på en slik institusjon ville rustet studentene med mer kompetanse mtp videregående enn det jeg føler vi gjør nå.

Ungdomsskolen: veileder observerte aldri undervisningen vår. det var kun andre musikklærer som så på som ikke hadde tid til å gi tilbakemelding fordi de ikke var våre veiledere. Korps-praksis: vi slo sammen mange av timene og brukte det på å være med på et seminar med korpset vi var i praksis hos. - veileder observerte hver av oss i 10-15 min i løpet av en hel dag. vi fikk ingen tilbakemelding den dagen og følte oss utnyttet som gratis arbeidskraft på seminar. de gangene vi var på øvelser med korpset var det fin balanse av dirigering og veiledning.

Mange forskjellige steder og skoler vi har praksis. Kan fort bli litt lite på hvert felt. (praksisvarianter)

Egenevaluering

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten og 5 er svært stor, ber vi deg nå vurdere din egen innsats i undervisningen: - Hvordan vurderer du egen innsats for å nå læringsmålene?

- Hvordan vurder du ditt eget bidrag for å oppnå et godt læringsmiljø?

53

- Hvordan vurderer du eget læringsutbytte?

Relevans og sammenheng i studiet Målet for PPU: Gjennom PPU- studiet skal studentene utvikle sitt musikkfaglige, pedagogiske og didaktiske grunnlag for undervisning og læring gjennom en forståelse av samspillet mellom musikk, individ og samfunn. Ved å legge vekt på læring både som individuell og sosial prosess, er målet å stimulere til refleksjon og samarbeid om og utvikling av studentens praktiske yrkesteori.

54

På en skala fra 1 til 5, der 1 er lite relevant og 5 er meget relevant, ber vi deg nå om å oppgi din opplevelse av studiets relevans: - Hvor relevant synes du studiet er totalt sett i forhold til studieplanen?

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget liten og 5 er meget stor, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene i studiet: - Hvordan opplever du sammenhengen mellom undervisningsdelene og praksisopplæringen?

Eventuelle kommentarer til relevans og sammenheng i studiet:

Liten fokus på sammenhengen mellom emnene. Det hadde kanskje hjulpet hvis vi startet med generell fagdidaktikk og så de mer spesielle delene, framfor å kjøre på med fire ulike didaktikkemner som ikke gir inntrykk av å ha sammenheng, og så gi oss forelesninger i det overordnede faget når det har gått 3 måneder.

bra bortsett fra det som er nevnt i forbindelse med ensemblepraksis Noen ganger veldig bra, andre ganger lite sammenheng. Spesielt ensembledidaktikk og ensemblepraksis bør knyttes tettere

sammen. Kanskje ved å jobbe med samme repertoar begge steder, og ihvertfall berøre tematikk i didaktikken som man får bruk for i praksis, fremfor å bruke masse tid på komponistbiografier og irrelevante temaer.

55

Studiet virker som er veldig tett knyttet til studieplan. Som jo er bra med tanke på arbeid senere. Dannelsesperspektivet kommer kanskje litt i bakgrunnen!

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget lite og 5 er meget stort, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av er samsvar mellom emnebeskrivelsene i studieplanen og innholdet i undervisningen: - I hvilken grad opplever du at det er samsvar mellom emnebeskrivelsene i studieplanen og innholdet i undervisningen?


Stort sett greit. Bra

Eventuelle kommentarer til arbeidsformene i studiet (gruppestørrelser, dialogbasert undervisning, forelesninger, studentaktive arbeidsformer m.m.)?

Fint med variasjon, noe som blir gjennomført bevisst av enkelte forelesere, mens andre har grodd fast bak pulten sin og leser opp egne artikler.

Helt fint!

56

Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca. 25-30 timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet.

På en skala fra 1 til 5, der 1 er for liten arbeidsmengde og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå angi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: - Pedagogikk (30 sp)

- Generell fagdidaktikk og musikkpedagogisk grunnlagstenkning (5 sp)

57

- Fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring ( 5 + 5 sp)

På en skala fra 1 til 5, der 1 er for liten arbeidsmengde og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå angi din opplevelse av samsvar mellom faktisk arbeidsmengde og rammene som tilsier at arbeid med praksisopplæringen totalt skal utgjøre 12 - 14 uker i løpet av studiet. - Hvordan opplever du at samlet arbeidsmengde i praksisopplæringen står i forhold til rammene som tilsier at arbeid med praksis totalt skal utgjøre 12 - 14 arbeidsuker i løpet av studiet?

58


Det virker ikke som det er en sammenheng mellom studiepoengene og pensummengden. Pensumlitteratur inngår også i arbeidsmengden, men arbeidsbelastningen med oppgaveskriving, presentasjoner og praksis gjør at man ikke får mulighet til å forberede seg til forelesning ved å lese jevnt gjennom hele studieåret.

Føler det er ganske mye mer å gjøre i allmenn didaktikk enn 10 poeng skulle tilsi, er ca det samme som ed, mindre lesing men flere oppgaver som tar tid

Arbeidsmengden er presset mye over i siste semester (heltid), noe som fører til et veldig stressende semester. Personlig føler jeg det kunne vært fordelt mer jevnt ut over hele studieåret. Ønsker gjerne at flere fagartikler har frist før jul, og at eksamensdetaljer gjennomgås tidligere. Dette ville ført til et mer målrettet og oversiktlig studieår, i alle fall for meg. Mer oversikt / informasjon =mindre stress og mer fokus.

Ok Tilbakemeldinger/veiledninger

Har du fått tilbakemelding fra lærer/veileder på skriftlige oppgaver dette studieåret?

- hvor stor grad var disse tilbakemeldingene nyttige for ditt videre arbeid?

59

Har du fått tilbakemelding fra lærer/veileder på muntlige presentasjoner og praktiske aktiviteter dette studieåret?


Eventuelle kommentarer til tilbakemeldinger/veiledning:

Jeg ønsker mer tilbakemeldinger som går på skriftlig formidlingsevne når det gjelder de skriftlige oppgavene. Det holder ikke at veileder skriver "dette er jeg enig i :)" som kommentar på semesteroppgave i instrumentaldidaktikk.

Kunne gjerne fått fagartikler der problemstilling og temaet skal komponeres selv tidligere. Dette tar tid for noen, og det er vanskelig og beregne hvor snever en slik tittel skal være mtp fagartikkelens lengde. Hadde dette blitt introdusert på et tidlig stadie ville det vært mer tid til å stille spørsmål og veiledning.

Min veileder i orgel har vært veldig god. Han har vist menneskelighet og varme. Tatt meg inn i sitt orgelskoleprosjekt, og latt meg få være selvstendig i praksisen. Kunne kanskje vært fint med en personlig oppfølging av oppgaveskrivingen. Lærer og elev. En samtale!

Skulle gjerne hatt mer veiledning i forhold til skriftlige oppgaver.

60

Savn av tema

Er det noen temaer/emner du mener burde inn som en obligatorisk del av Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)?

Eventuelt hvilke temaer/emner mener du burde inn som en obligatorisk del av Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)?

Det har vært mangelfull informasjon om hva taushetsplikten egentlig innebærer. Vi har ikke fått noe dokument der taushetsplikten er spesifisert, ei heller har noen lærere klart å gi meg et klart svar hvis jeg har spurt. Det er viktig å ta opp taushetsplikt og opplysningsplikt i starten av studiet.

Det burde snakkes mer om hvordan vi skal jobbe med eksamen og lignende. Kanskje instrument, og datakurs

Det burde være en mulighet å få praksis og/eller didaktikk knyttet til teorifagene i videregående skole, da dette er en veldig attraktiv arbeidsplass, og det er vanlig og ønsket å kunne undervise i flere fag enn kun hovedinstrument.

Litt mer fokus på voksne elever! Praksis på VGS

Er det noen temaer/emner du opplever som overflødige og som kunne blitt tatt ut av Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) til fordel for noe annet?

Hvilke temaer/emner mener du kunne tas ut av Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)?

jeg tror generell didaktikk kanskje kunne blitt dekket til en viss grad av å ta opp temaer i andre didaktikk fag

Jeg fikk ikke mye konstruktivt eller positivt ut av Oase-prosjektet. Introduksjonen var diffus, jeg forsto ikke mye av hva det gikk ut på eller hva vi kunne fått ut av prosjektet. Det var ikke mye initiativtaking fra våre

61

samarbeidspartnere, og jeg ble ganske demotivert av dette prosjektet. Resultatet/produktet ble ikke veldig bra. På en annen side lærte jeg mye om hvordan ting ikke skal gjøres. Likevel føler jeg vi ville hatt flere fordeler av å trekke inn praksis på videregående. Her er det mye vi kan dra nytte av videre i arbeidslivet, spesielt for de som ønsker å søke arbeid ved en slik institusjon.

De utenommusikalske faktorene er ikke så relevant syns jeg. Som: hvordan administrere et ensemble.



Jeg er ikke fornøyd med undervisningen i didaktikk for allmenn musikkopplæring (ungdomsskole). Vi fikk ingen grunnopplæring i bandinstrumenter Det burde vært en bedre kombinasjon av forelesninger og praktisk arbeid i dette faget. Til slutt vil jeg be om at dere jobber med å få ut pensumlistene tidlig, og lager de litt mer oversiktlige. Det burde være mulig å ha en liste for pedagogikk (med spesifisering av hva som kommer i kompendier) og en for didaktikk (med underpunkter for hvert fag). I praksis skal vi jo kun ha to eksamener, og det vil gjøre det mer oversiktlig for studentene.

Ikke alle lærerne er like flinke til å følge opp med tilbakemeldinger på oppgaver. Det er noe utydelige beskjeder, burde være mer klarhet i forhold til datoer, mer ryddig oppsett, plan. Alle lærere bør være på its learning. Det er litt forskjell på lærere forhold til undervisningen, utskiftninger?

Alle lærerne er veldig hyggelige! Organiseringen av studiet og informasjon til studentene om timeplaner o.l.

har vært for dårlig, og har blitt gitt for seint/manglende informasjon. Dette bør bli mye bedre med tanke på deltidsstudenter som f.eks. jobber ved siden av og dermed må planlegge og søke permisjoner o.l.

62

Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Musikkpedagogisk teori

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene: - Generell didaktikk

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene: - Musikkdidaktikk

63

- Sosiologiske, antropologiske og kulturteoretiske perspektiver

- Idéhistoriske og filosofiske perspektiver

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene: - Psykologiske perspektiver

64

- Historiske perspektiver

- Vitenskapsteori

- Forskningsmetode

65

Eventuelle kommentarer til innhold, organisering og undervisning i de musikkpedagogiske teoriemnene:

Innholdet var ok, men det som har skjedd med organiseringen har vært at undervisningen har startet opp for seint til hver forelesning. I tillegg har flere av forelesningene blitt avlyst en rekke ganger. Jeg har prøvd å notere ned hvor ofte det har skjedd og med musikkdidaktikk har det blitt avlyst minst 4 ganger og med generelldidaktikk har det blitt avlyst minst 2 ganger.

Uheldig å få såpass mye undervisning siste halvår. De fleste av emnene kan knyttes mer til undervisning enn det det gjøres i

dag.

Masteroppgaven

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene: - Skrivekurs

66

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene: - Veiledning

Eventuelle kommentarer til skrivekurs, veiledning og masterarbeid:

Skrivekurset kunne gjerne vært tydeligere på om det retter seg mot 1.klassinger i begynnelsen av masterarbeidet, eller 2.klassinger som er midt i det. Ellers er jeg maksimalt fornøyd med min veiledning, og veldig takknemmelig for å få tilgang på sånne ressursmennesker!

Støtteemner

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene: -

Musikkpedagogisk fordypningsemne I

67

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene: -

Musikkpedagogisk fordypningsemne II

Relevans og sammenheng i studiet

Gjennom mastergradsstudiet i musikkpedagogikk skal studenten tilegne seg innsikt i musikkpedagogikk som vitenskapelig fagområde få grunnlag for å ivareta musikkpedagogiske forsknings- og

utviklingsoppgaver få grunnlag for å kunne bidra til fornying av fagfeltet

På en skala fra 1 til 5, der 1 er lite relevant og 5 er meget relevant, ber vi deg nå om å oppgi din opplevelse av relevans: - Hvor relevant synes du studiet er totalt sett i forhold til studieplanen?

68

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget liten og 5 er meget stor, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenheng mellom de ulike emnene i studiet: - Hvordan opplever du av sammenhengen mellom de ulike emnene i studiet?

Eventuelle kommentarer til studiet relevans og sammenhengen mellom de ulike emnene i studiet:

Dette varierer. Da vi hadde felles undervisning med musikkterapi, opplevdes noe av vinklingen som litt fremmed.

Meget god. Det hjelper at det er en relativt liten gruppe mennesker som står for undervisningen, slik at de tydeligvis makter å samordne den. Kommentar til Fordypningsemnene (som ikke hadde en egen kommentarboks): Jeg savnet veldig en liten veiledningsressurs til fordypningsemnene, både til å definere/velge emneområde, til å finne relevant litteratur, og til å ferdigstille foredrag/essay.

Det er vanskelig å skille de ulike emnene fra hverandre slik det er lagt opp nå. Noe krysser hverandre uten at man får en klar oversikt.

69

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget lite og 5 er meget stort, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom emnebeskrivelsene i studieplanen og innholdet i undervisningen:

- I hvilken grad opplever du at det er samsvar mellom emnebeskrivelsene i studieplanen og innholdet i undervisningen?

Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene(ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng): I hvor stor grad opplever du at det er samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i musikkpedagogisk teori(45 studiepoeng)

70

I hvor stor grad opplever du at det er samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i - masteroppgaven(45 studiepoeng)

I hvor stor grad opplever du at det er samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i fordypningsemner(30 studiepoeng)

Eventuelle kommentarer til samsvaret mellom arbeidsmengde og studiepoeng:

Vanskelig å vurdere, men studiet er veldig "baktungt", og det er belastende. 30 studiepoeng på 3 semester, 90 studiepoeng i siste semester for heiltidsstudenter er langt ifra ideelt.

Fordypningsemner velger jeg å ikke svare på, da jeg opplevde dette emnet som tilsidesatt, og man ikke fikk nok oppfølging innenfor emne(ne). Jeg opplever dette som et fag som er satt sammen for at skolen skal spare penger, og at det gir lite eller ingenting tilbake til studentene.

71

Tilbakemelding / veiledning




72


Eventuelle kommentarer til tilbakemeldinger på oppgaver og presentasjoner:

Jeg synes det er vanskelig å vite om det jeg gjør i emnene er bra nok siden jeg ikke har fått noen tilbakemeldinger på oppgavene eller i presentasjonene.

Tilbakemeldingar på skriftlege oppgåver har vore særs tynne. Ønsker mer utfyllende skriftlig tilbakemelding på innleverte oppgaver i

etterkant av vurdering uavhengig om oppgaven blir godkjent/ikke godkjent. Dette gjelder både essays og musikk fordypningsemne 1.

Mitt største ankepunkt mot denne utdanningen har vært mangel på tilbakemelding. Gjennom hele studieløpet har jeg savnet jevnlig tilbakemelding. Noen innleveringer har jeg fått tilbakemeldinger på, men andre ikke. Spesielt har jeg savnet det på muntlige foredrag. Det hadde også vært veldig fint å få prøve en situasjon á la den muntlige utspørringen som avslutter Musikkpedagogisk teori-eksamenen, slik at man har noen erfaringer og tilbakemeldinger før man faktisk skal i ilden. I tillegg hadde det vært veldig fint med en slags "evaluering" på slutten av hvert semester eller studieår (men før avsluttende eksamen 2. år), der man kunne få et visst inntrykk av hvordan man "ligger an" i fagene. Min opplevelse har vært at jeg har "flytt rundt" i to år uten å vite hvordan jeg har ligget an, for så å plutselig skulle eksamineres.

73

Savn av tema

Er det noen temaer/emner du mener burde inn i Mastergradsstudiet for musikkpedagogikk?

I tilfelle ja på forrige spørsmål; eventuelt hvilke temaer/emner mener du burde inn i Mastergradsstudiet for musikkpedagogikk?

Studiet burde være mer praktisk rettet, da mange av oss som går der skal videre i undervisningsjobber, og fagene og emnene på master er veldig teoretiske.

Mulighet til å velge mellom/kombinere utvalgte praksisemner som kan være relevante for framtidig yrkespraksis.

Utfordringer ved en arbeidssituasjon som krever en tverrfaglig (både rytmisk og klassisk)musikkompetanse, når de fleste lærere fra konservatoriene har fått en smalutdanning i én hovedsjanger. Yrkesmuligheter ("karriere", hva man faktisk kan leve av). Universitetene og de større høyskolene har karierresenter. Jeg har savnet noe lignende - en eller annen bevisstgjøring eller refleksjon om hva vi kan arbeide som etter utdanningen.

Ønsker mer didaktikk enn det er nå, og heller mindre av de andre emnene. Mye av dette tok stor plass, og gjerne større enn det kanskje trengtes.

Er det noen temaer/emner du opplever som overflødige og som kunne blitt tatt ut av masterstudiet i musikkpedagogikk til fordel for noe annet?

74

I tilfelle ja på forrige spørsmål; eventuelt hvilke temaer/emner mener du kunne tas ut av Mastergradsstudiet for musikkpedagogikk?

Et av Fordypningsemnene kunne kanskje gjøres om til en mulighet til å velge valgfag i stedet, utover dette har jeg ikke grunnlag for å si så mye om dette spm.

Idêhistoriske og filosofiske perspektiver.



Jeg er veldig fornøyd med måten vi som studenter blir møtt av lærerne på mamp. De tar oss på alvor og er veldig kunnskapsrike og fleksible

Synes generelt at studiet er for teoretisk. Savner mulighet for fordypning som innebærer en mer praktisk instrumentalpedagogisk tilnærming.

Det forventes jo at studentene holder seg til gjeldende frister for levering av pensumlister, oppgaver etc., men jeg har vel ennå ikke opplevd å få sensur/tilbakemelding på skriftlige arbeid til avtalt tid. Dette er irriterende. Noen av foreleserne kunne gjerne lært av noen andre med tanke på visuell presentasjon (Power Point, tavle etc.). Noen

PP-presentasjoner har vært så tettpakka med tekst i liten skrift at det har vært umulig å ta gode notat. Presentasjonar i stikkordsform og stor skrift hadde hjelpt (klassiske PP-feller...). Generelt er jeg godt fornøyd med innholdet, og seminardiskusjonene er interessante og inspirerende.

Som student har jeg opplevd det problematisk å ha undervisning i Musikkpedagogisk teori siste halvår av heltidsstudiet. Undervisningen i Musikkpedagogisk teori andre studieår burde vært lagt til høstsemesteret, slik at man får god tid til masteroppgaven det siste halvåret. Jeg mener at dette emnet også med fordel kunne vært avsluttet tidligere, hvor man kunne avlagt eksamen ved juletider.

Fint at det trekkes inn andre undervisere fra andre institusjoner. Spennende og inspirerende å oppleve mangfoldet.

Generelt oppleves studiet som et studie på sparebluss. Dette i form av at vi har 30 studiepoeng fordypning uten ordentlig oppfølging eller innføring. Samt at det føles som det er mangler i studiet. Tidligere har jeg forstått det som at man kan velge instrumental didaktikk innenfor masterstudiet, noe vi ikke hadde muligheten til. Dette var noe jeg og mine medstudenter hadde flere diskusjoner om at vi savnet underveis i studiet. Det kan også med fordel være flere skriftlige oppgaver underveis, slik at vi som studenter både får trening i å skrive på en måte som kan gjøres som trening til masteroppgaven, samt at vi kan få rede på hvordan vi har forstått stoffet underveis.


ÅRSSTUDIET I MUSIKK OG HELSE

MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKTERAPI

Søkertall Studiegjennomføring Studentevaluering av undervisning og studietilbud 2010

2

Innhold

1 Innledning ........................................................................................................................................ 3 2 Søkertall ............................................................................................................................................ 3 3 Studiegjennomføring .................................................................................................................... 4 3.1 Antall studenter fordelt på studieprogram ......................................................................................... 4 3.2 Studieprogresjon ............................................................................................................................................ 5 4 Studentevaluering av undervisning og studietilbud ........................................................ 5 4.1 Svarprosent ...................................................................................................................................................... 6 4.2 Evalueringsskjemaer .................................................................................................................................... 6 4.3 Resultatframstillingen ................................................................................................................................. 6 4.4 Årsstudiet i musikk og helse ..................................................................................................................... 7 4.5 Mastergradsstudiet i musikkterapi ..................................................................................................... 23

3

Innledning I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Dette er en rapport som inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring og resultater fra studentevaluering av årsstudiet i musikk og helse og masterstudiet i musikkterapi 2013. Rapporten utgjør bakgrunnsmaterialet for programutvalgets interne evaluering. Fagseksjonsledere, studiekontaktene, Studentutvalget og studentene på de respektive studieprogrammene får også tilsendt rapporten til orientering.

Søkertall Den følgende tabellen viser antall søknader (både 1. og 2. prioritetssøknader) til mastergradsstudiet i musikkterapi og årsstudiet i musikk og helse i perioden 2009 til 2013O også opptakstallene er gjengitt, samt prosentandel av de som søkte som ble tatt opp.

Mastergradsstudiet i musikkterapi

Antall søknader

Antall tatt opp

Andel tatt opp

2009 18 9 50 %

2010 18 7 39 % 2011 32 12 38 % 2012 15 9 60 % 2013 20 8 40 % Tabell 0-1:Bruttosøkere MAMT, tallene er hentet fra DBH

Musikk og helse

Antall søknader

Antall tatt opp

Andel tatt opp

2009 heltid 53 13 25 %

2009 deltid 47 15 32 %

2010 heltid 62 12 19 %

2010 deltid 42 11 26 %

2011 heltid 48 10 21 %

2011 deltid 39 11 28 %

2012 heltid 42 10 24 %

2012 deltid 36 8 22 %

2013 heltid 36 11 33 %

2013 deltid 28 0 0 Tabell 0-2: Bruttosøkere MUSHEL, tallene er hentet fra DBH

4

Denne tabellen viser antallet 1.prioritetssøkere i perioden 2009 til 2013.

2009 2010 2011 2012 2013

Mastergradsstudiet i musikkterapi 16 18 30 14 16

Musikk og helse 38 42 32 32 29

Musikk og helse (deltid) 31 24 21 19 19 Tabell 0-3: 1. prioritetssøkere, talenne er hentet fra DBH

Kjønnsfordeling Den følgende tabellen viser kjønnsfordeling for søknader og opptatte i perioden 2009 til 2013. Tallene angir prosentandel av søkere og andelen som er tatt opp som er kvinner.

Studium

Andel Kvinner 2009

Andel Kvinner 2010

Andel kvinner 2011

Andel kvinner 2012

Andel kvinner 2013

Søkere Tatt opp

Søkere Tatt opp

Søkere Tatt opp

Søkere Tatt opp

Søkere Tatt opp

Master musikkterapi

88 % 78 % 94 % 100 % 75 % 67 % 67 % 56 % 80 % 100 %

Musikk og helse 84 % 85 % 74 % 83 % 73 % 91 % 90 % 90 % 75 % 75 %

Musikk og helse (deltid)

68 % 81 % 74 % 91 % 74 % 64 % 86 % 73 % 71 % 0

Tabell 0-4: Kjønnsfordeling, tallene er henter fra DBH

Studiegjennomføring Studenttall Nedenfor presenteres antall studenter fordelt på studieprogrammene i perioden 2009-2013.

Studium 2009 2010 2011 2012 2013

Master musikkterapi

22 20 21 22 16

Musikk og helse 28 33 31 29 18

Tabell 0-1: Studenttall, tallene er hentet fra DBH

5

Studieprogresjon

Nedenfor følger en oversikt over studiegjennomføring for studenter som begynte på mastergradsstudiet i musikkterapi i perioden 2009-2011. I kolonnen lengst til høyre vises hvor mange studenter som er aktive per i dag. Ved å se på disse kullene som i henhold til normal studieprogresjon skulle ha avsluttet sine studier per i dag kan man finne ut hvor mange som avviker fra normal studieprogresjon.


start Antall

startet1 Fullført Sluttet

Inndratt/ utgått

Perm. Aktive

per 19.10.13

Master musikkterapi

2009 9 7 1 1

2010 7 6 1 0

2011 12 11 1 Tabell 0-2: Tallene er hentet fra ”Student samlebilde” i FS, 19. 10. 13

Nedenfor følger en oversikt over antall startet og fullført på årsstudiet i musikk og helse i perioden 2009 - 2011.

Studieprogram Årskull start Antall startet Fullført

Musikk og helse

2009 13 11 2010 11 10 2011 12 12

Tabell 0-3: Tallene er hentet fra ”Student samlebilde” i FS. 19.10.13

Studentevaluering av undervisning og studietilbud

I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Denne evalueringen er kun ment som et supplement til den kontinuerlige studentevalueringen som hver enkelt lærer som underviser i programmet har ansvar for å gjennomføre med sine studenter. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltpersoner offentliggjøres. Resultatene er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og – studenter.

1 Studenter som er registrert med ”trukket” er ikke med i tallmaterialet, da de i praksis aldri

har startet sitt studium ved NMH.

6

Svarprosent Evalueringene ble sendt ut den 25.05.13. 26 studenter på årsstudiet i musikk og helse er blitt invitert til å delta, og 14 av disse har besvart, dette utgjør 54 %. På master i musikkterapi har 16 av de 20 inviterte respondert som gir en svarprosent på 80 for denne gruppen. Evalueringsskjemaer Evalueringsskjemaene og intervjuguidene er utviklet med bakgrunn i studieprogrammenes studieplaner og i samarbeid med programutvalg/studiekoordinatorer. Evalueringsskjemaene tar utgangspunkt i de samme temaene, men med noen variasjoner ut fra de ulike programutvalgenes ønsker. Studentene ble bedt om å evaluere følgende forhold: Faglig innhold og undervisning i emner Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng Tilbakemeldinger/veiledning Savn av tema Spørreskjemaene inneholdt i tillegg felter hvor studentene kunne skrive eventuelle kommentarer. Studentene ble også bedt om å oppgi hvor mange av deres lærere som har gitt dem mulighet til å evaluere undervisningen (kontinuerlig evaluering). Resultatframstillingen I framstillingen av resultatene er antall respondenter ført opp for hvert spørsmål. Tallmaterialet er framstilt i prosentandel studenter besvart pr svaralternativ og gjennomsnittet av studentenes evalueringer. Når man deler opp i mindre enheter blir gruppene små og hver enkelt student kan utgjøre mange prosent. Det er derfor viktig å se prosentandelen i forhold til antall studenter som har besvart og det samlede gjennomsnittet av evalueringsresultatene. Fritekstkommentarene er satt inn i den samme sammenhengen hvor de ble skrevet inn av studentene i evalueringsskjemaet. Fritekstkommentarene er i utgangspunktet satt inn som uredigerte sitater, men enkelte er redigert for å beskytte enkeltlærere/-studenter. Der hvor studentene skriver på en annen målform/språk enn bokmål er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål Noen steder er det satt inn tekstbokser i dokumentet. Disse tekstboksene er ment som en forklarende lesehjelp til tallene. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. I en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er m.a.o. først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de

7

tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår fra årets evaluering og den forrige i 2010, samt at det er et diagram for hvert emne som viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen.

Årsstudiet i musikk og helse Musikkfaglig emneområde Hvor fornøyd er du med emnene? På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene. - Kreative støtteemner – snitt 2013: 4 og 2010: 4,3

- Arrangering/komposisjon – snitt 2013: 4 og 2010: 3,7

8

- Bruksinstrument – snitt 2013: 3,7 og 2010: 4,2

- Metodisk improvisasjon – snitt 2013: 4 og 2010: 4,2

Eventuelle kommentarer til innhold, organisering og undervisning i musikkfaglige emneområder

Innhold: Generelt bra! Hovedinstrumentundervisning hadde vært ønskelig. Ville heller hatt dette enn bruksinstrument. Skulle ønsker vi hadde noe flere timer stemmebruk, og kanskje mer konkret rettet inn mot stemmebruk i en musikk og helsefaglig setting, i stedet for å jobbe sangteknisk med hver enkelt. Syns arr/komp krevde veldig mye tid på hjemmearbeid. Ikke alle kan å bruke digitale notasjonsprogrammer. Har et forbedringspotensial i å kanskje senke kravene litt til hva som er sannsynlig å rekke gjennom. Det ble mye improvisasjon noen dager. Disse bør være på ulik dag så man har litt overskudd i begge timer.

Stort sett bra, men det fins en stor mangel i dette fagområdet - hovedinstrumentundervisning! Dette har dere garantert hørt før, men det kan ikke gjentas for ofte. Om den musikalske kvaliteten på norske musikkterapeuter skal økes, må dette ABSOLUTT med i studiet, og personlig blir jeg i perioder så umotivert til å bruke hovedinstrumentet at jeg vurderer sterkt å slutte å spille. Det ville vært en enorm motivasjon å få personlig veiledning av en

9

hovedinstrumentlærer, gjerne en som har litt kunnskap om hvordan man kan bruke instrumentet i musikkterapeutiske sammenhenger. Er det én ting som MÅ forandres i studiet, er det dette! Det er ekstremt viktig for å bli gode musikkterapeuter, og det er hele min klasse enige i. (Vi har fått beskjed om å oppsøke private lærere/øvingsskolen, noe jeg har gjort, men det er viktigere med en lærer som kan jobbe mer målrettet og veit hva MT dreier seg om)

Kreative støtteemner: Vi burde hatt mye mer perkusjon. Dette er det instrumentet de færreste kan noe om, og fire ganger var ikke nok. Jeg hadde forventninger til stemmebruk, og håpet å lære hvordan man f.eks. bør bruke stemmen når man skal snakke til barn, når man skal snakke med eldre (mange i klassen visste ikke at det ikke hjelper å snakke med lysere stemme). Dette faget bør ha en lærer, som vet noe om hvordan man kan varme opp stemmen, lære om stemmebåndene, hvordan man bruker stemmen i forhold til ulike brukergrupper, samt bevaring og uttøying av stemmen. Det ville være relevant for musikk- og helsearbeid. Når det gjelder improvisasjon, syntes jeg ikke noe om det fordi det skal liksom være så fantastisk prosess. Jeg synes alle lærerne burde levert en undervisningsplan som ble godkjent av et fagutvalg. Da håper jeg det hadde blitt oppdaget at undervisningsplanen til stemmebruk samt bruksinstrument ikke hadde blitt godkjente undervisningsopplegg i forhold til målene for perioden. Når jeg ser tilbake på emneplanene, føler jeg meg lurt som begynte på studiet.

Det har vært utrolig viktig og bra med kreative støtteemner, men vi bør ha mer. Det er for kort tid til å lære ordentlig f.eks. perkusjon og improvisasjon på de få timene. Faglig sett har det vært fantastisk bra! I Metodisk improvisasjon burde det være flere forskjellige lærere i tillegg slik at man for andre vinklinger til- og måter å tenke på faget. Pianotimene er fantastiske, men for korte. De er kun på 15 minutter og bør forlenges med ti minutter.

Synes faget arrangering og komponering er et veldig omfattende fag, iallefall i tillegg til alle de andre fagene.

Jobbe litt mer i grupper mht komponering Det er mye fokus på musikkterapi med barn med utviklingshemminger. Bør være

et bredere fokus, spesielt i metodisk impr. Noko av undervisninga i komposisjon og arrangering gjekk over hovudet på meg.

Til gjengjeld opplevde eg god støtte når eg prøvde meg på praktiske oppgåver der. Vi "mista" siste del av metodisk improvisasjon, slik at øktene på fysmus og bandmetodikk var amputerte. Det beklagar eg. Elles var faga utviklande for meg.

Godt å få fylt opp verktøykassen med ulike teknikker og stiler. Bandmetodikken var og god.

Undervisningen er jevnt over på et meget høyt nivå, men orgeniseringen synes jeg ikke fungerer like godt. Det er for intense ukesøkter, som gjør at det for min del i alle fall er vanskelig ta inn all informasjon og undervisning. Jeg ønsker meg jevne undervisningsbolker gjennom hele året, f. eks m undervisning 2 dgr pr uke.

Litt lite innhold i bruksinstrument, lærer burde tatt mer tak i undervisningsopplegg/gjennomføring

10

Helse- og sosialfaglig emneområde


- Musikk - og helsefaglig teori og metode – snitt 2013: 3,7 og 2010: 4,3

- Relasjons og kommunikasjonserfaring - snitt 2013: 4,3 og 2010: 4,4

Eventuelle kommentarer til innhold, organisering og undervisning i helse og sosialfaglige områder:

Musikk- og helsefaglig teori og metode: Mange interessante temaer og flotte eksempler. Etterlyser litt mer konkret undervisning tilknyttet akademisk skriving. Skrivekursene kan kanskje struktureres litt mer? Her syns jeg også vi kunne snakket mer om etikk! Egen bolk rundt dette. Det er viktig! Relasjon og kommunikasjon: 1. semester: bra å utforske ting i gruppa, dele erfaringer og snakke, men kan bli litt heftig innimellom. Strukturen gjør også at noen slipper lite til, noen faste kommer mye til ordet, mens andre ikke får sagt så mye. Ting kan også tvinges litt frem. Men fint å ha fokus på prakiserfaringer. 2. semester: vikarlærer som har vært helt super! annerledes tilnærming særlig til refleksjonsnotat.

11

Relasjons- og kommunikasjonserfaring: Her har det vært altfor lange timer, og det har vært mye prat om ting som for meg er selvfølgelige. Jeg synes også det har vært altfor mye prat om hvor fantastiske bra musikkterapeuter kan være i forhold til klienter og hvor fantastisk kompetanse vi har. Men det er også andre yrkesgrupper som har samme kompetanse når det kommer til kommunikasjon og relasjon. Derfor ble det bare vås og unyttig å snakke om for min del. Det har generelt på studiet vært så og si ingenting om forebyggende arbeid. Det var hele grunnen til at jeg begynte på studiet. Jeg hadde lyst til å lære om hvordan musikk kan brukes som metode for å forebygge for eksempel mobbing i normalskolen. Vi har heller ikke hatt om psykiatri. Jeg synes det er meget kritikkverdig at studiet oppleves som veldig ensporet hva gjelder brukegrupper. Det er greit nok at også kreftpasienter og multifunksjonshemmede er viktig i musikkterapi. Men jeg synes vi burde hatt om flere brukergrupper. Feks kunne skoleåret vært delt inn i epoker som dette med noen uker på hver: Barn, ungdom, voksne, eldre, psykiatri, somatikk, forebyggende arbeid (herunder også kulturforskjeller og flyktninger). Norge er et land med mer og mer behov for forebyggende arbeid ift kultur og stress/sykemeldinger. Da hadde det vært aktuelt for meg å lære om hvordan jeg kan bruke musikk som tilnærming på feks et asylmottak, eller i en gruppe der det var folk fra andre kulturer. Jeg kunne også tenkt meg å lære om hvordan musikk kan skape bedre miljø på en arbeidsplass. Eksamen i musikk- og helsefaglig teori og metode har også vært meget kritikkverdig. Vi fikk kun beskjed om å skrive en vitenskapelig tekst knyttet til praksis, ingen andre rammer. Ei heller tips om hvor problemstilling skulle plasseres i teksten osv. Det viste seg jo at karakteren skulle slås sammen med en annen karakter for så å stå på vitnemålet. Ting som f.eks. taushetsplikt og metode-del bør tas tak i og gis veiledning til underveis. Det er også mye bedre om det blir lagt opp til at man leverer et førsteutkast og får veiledning på dette før man leverer "endelig svar".

Generelt har det vært veldig mange spennende og gode temaer vi har hatt om i musikk- og helsefaglig teori og metode, men flere av timene har føltes litt som repetisjon/ mye av det samme har blitt tatt opp flere ganger. Læreren formidler veldig godt og engasjerer. Mye spennende innhold- men kanskje man kan flette inn mer deltagende aktiviteter innimellom i faget?

Vedr. helsefaglig teori: Kunne vært flere gjesteforedragsholdere. Mye en til hel-klasseundervisning. For mye teoretisk. Kunne vært fint om jeg som student kunne fått mer trening som med andre elever i å holde foredrag om temaer innenfor pensum. Relasjonsfaget var tilpasset meg som student. Lærer viste respekt for den enkeltes tanker og vurderinger.

Lærerikt. Engasjerte og engasjerande lærarar. Musikk & helseteori - svært variert undervisning i sentral teori. Rik støttelitteratur. Relasjon og kommunikasjon - svært lærerikt, jordnært og utviklende.

Enkelte av teoritimene ble noe overfladiske.

12

Pedagogisk/psykologisk emneområde

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene: - Pedagogisk teori og metode- snitt 2013: 3 og 2010: 4

- Psykologi – snitt 2013: 3 og 2010: 4,6

Eventuelle kommentarer til innhold, organisering og undervisning i pedagogisk/psykologisk emneområde:

Pedagogisk teori og metode: Fine forelesninger. Syns det kan være en litt lettvint løsning å overlate noen temaer til gruppearbeid og elevpresentasjoner. Sikrer ikke kvaliteten. Syns ikke alt har vært like solid. Psykologi: Utvalg av temaer kunne kanskje vært tettere knyttet til musikk og helse-tematikk. Psykologihistorie er relevant, men tok litt mye tid. Syns også her at vi ble overlatt for mye til oss selv og gruppearbeid. her var kvalitet på noen av elevpresentasjonene veldig dårlige og jeg hadde hatt mye større utbytte av

13

forelesning av lærer. skulle ønske vi hadde flere timer psykologi, dette er viktig og vi rekker bare å pirke så vidt i overflaten av hvert tema.

Undervisningen i nevropsykologi var veldig bra. Innføringen i generell psykologi kunne vært annerledes organisert (flere forelesninger og mindre prosjektarbeid), og mer knyttet opp mot musikkterapi. Dessuten må lærere i ped. og psykologi snakke sammen - vi har hatt undervisning om veldig mye av det samme i disse fagene. Det er unødvendig. Et forslag er å ha mindre fokus på utviklingspsykologi i psykologi (dette er nesten det eneste vi har snakka om), og mer om f.eks. kognitiv psykologi (veldig interessant når det knyttes opp mot musikk!), og få inn en som er ekspert på dette feltet.

Jeg synes det har vært utrolig kjedelig med psykologi, fordi det har vært om noen filosofer, og det er det. Jeg forventet å kunne lære om planlegging av tiltak ut ifra kompetanse om egen og andres utvikling og atferd. Vi hadde kun om noen filosofer og teoretikere og hva de tenkte om menneskets utvikling. Nevropsykologi var veldig bra.

Pedagogikken har stivnet. Det er ikke så god oppfølging og det er lite praksis. Nevropsykologi var helt utrolig bra! Men det var også litt for få timer (kun tre ganger!). Psykologiinnføringen var mindre inspirerende og mindre undervisende. Det var mest elevframføringer og det er feil å tro at elevene kan ta seg av undervisningen.

Flott med mye fokus på delaktighet i forhold til mye prosjekter/ fremlegg i begge fag. Savner kanskje litt mer strukturert oversikt over psykologifagets innhold..

Ped var ganske så ensformig undervisning. Vi ble tidlig satt i grupper og måtte jobbe selv og legge frem. Fint og utfordrende.

Ped: Ein sterk 3'ar. God struktur og fagleg bra fyrste år. Andre året virka noko meir tilfeldig lagt opp, så der rauk 4'en. Eg hadde mindre utbytte av undervisninga det året.

Undervisningen i Ped har vært vanskelig for meg å absorbere. Vet ikke helt hva det kommer av, men jeg opplever at timene er litt rotete. Psykologitimene har variert noe hva angår utbytte for min del

For lite innhold i pedagogisk teori og metode. Er et så stort fagfelt at jeg mener vi burde lært mye mer.

Praksis

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i praksis: - Hvor fornøyd er du med praksis?

14

Eventuelle kommentarer til innhold, organisering og veiledning i praksis

Stort sett fornøyd med praksis, men fikk veldig dårlig veiledning første semester. virket ikke som praksislærer hadde fått tydelige nok krav stilt, jeg fikk ingen individuell veiledning, og vi fikk heller ikke tydelig nok informasjon om hvilke krav praksislærer stilte til rapport. det var ganske ubehagelig. leste ikke loggene våre heller. min andre praksislærer er supergod på dette! har satt opp individuelle mål for praksisstudenter og vi har utformet krav til rapporten sammen. vi sender også logg hver uke og har mye større mulighet til å medvirke på praksisplassen.

Jeg fikk tildelt praksis høsten 2012. Dette er med en brukergruppe jeg har jobbet mye med i tidligere utdanning. Jeg har ut ifra erfaring funnet ut at jeg ikke trives i arbeid med denne brukergruppen. Derfor var hele praksisperioden høsten 2012 helt forferdelig. Mitt forslag er at man får velge mellom ulike brukergrupper samt at det nevnes stedsnavn på praksissted (Ski, Bærum, Oslo), så kan man krysse av på hvilken brukergruppe man ønsker å jobbe med. Da kan man unngå nettopp det at studenter får praksis med brukergrupper de absolutt ikke er interessert i samt vet at de ikke er interessert i. Som begrunnelse for egen prioritering kan det for eksempel også stå begrunnelse. Derimot var jeg ganske fornøyd med praksisplassen for vårsemesteret. Da hadde vi fått velge selv mellom praksisplasser. Det som var dumt var at noen praksisplasser ble fikset etter søknadsfristen, så da fikk noen jobbe med spebarn selv om de hadde søkt på sykehjem. Jeg stusser også veldig ved at det er praksisplass i Ski, samt på Gran. Praksisplassen i Ski er en helt vanlig barneskole og helt vanlig musikkundervisning, og da finnes det jo mange andre skoler i nærheten som kunne gitt akkurat samme erfaring. For eksempel kunne studenten selv kontaktet skoler i nærheten av hjemmet sitt for å forhøre seg om de ville ha litt gratis arbeidskraft for en periode.

Utrolig flotte praksisplasser jeg selv har blitt tildelt både før og etter jul. Engasjerte og kunnskapsrike praksislærere som slipper oss studentene til i de ulike aktivitetene/ oppleggene. Jeg har vært heldig med strukturert og god oppfølging i forhold til f.eks praksiskrav som praksisrapport, men jeg har forstått at flere av de andre praksislærene har vært litt usikre/ gitt ulik informasjon til sine studenter ang dette på andre plasser.

Bra innhold og veiledning. Men innholdet av praksisrapporten opplevdes usikkert ut. Jeg fikk vite antall ord rapporten skulle inneholde, men jeg kunne tenke meg å få mer utfyllende info om overskrifter m.m

For deltidsstudentene bør det tilrettelegges for praksis i et felt som er relevant for studenten. Evt at man får ønske seg praksisområde.

Eg var hjå ein fagleg svært sterk praksislærar. Vi fekk sjå varierte undervisningsopplegg som ivaretok grunnleggande kommunikasjon med til dels sterkt multihandikappa elevar.

For dårlig forberedt fra praksis-stedet. Praksisplassen er heller ikke særlig relevant i forhold til mitt daglige virke.

15

Relevans og sammenheng i studiet Gjennom studiet musikk og helse skal studentene tilegne seg nytt verktøy, både praktisk, teoretisk og relasjonelt, som

utvider deres profesjonsidentitet og tverrfaglige kompetanse setter dem i stand til å utføre arbeid der musikk bidrar til å gi bedret

helse, utvikling og livskvalitet for mennesker i ulike livssituasjoner bidrar til å styrke sosialt og kreativt samspill

På en skala fra 1 til 5, der 1 er lite relevant og 5 er meget relevant, ber vi deg nå om å oppgi din opplevelse av studiets relevans. Hvor relevant synes du studiet er totalt sett i forhold til studiets mål?

Eventuelle kommentarer til relevans

Utvider deres profesjonsidentitet og tverrfaglige kompetanse: Det bør understrekes at musikkterapeuter ikke er den eneste yrkesgruppen som har kompetanse om relasjon og kommunikasjon. Jeg er selv i en av disse yrkesgruppene, og føler meg nedverdiget og krenket av hvordan lærerne snakker om hvor mye bedre musikkterapeuter er enn andre yrkesgrupper på forskjellige områder. Når det kommer til tverrfaglig kompetanse synes jeg det er kritikkverdig at studiet ikke har hatt om samarbeid med andre yrkesgrupper. For eksempel tenker jeg at det kan være naturlig å lære om legens oppgaver og hvordan man kan samarbeide, og det samme gjelder fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, barnevernspedagog, rektor og lærere, sykepleiere osv. Det har vært altfor lite utprøving av musikk som metode i ulike brukergrupper. Min første praksis har ikke gitt meg noe annet enn dårlige minner. Det er greit å ha noe improvisasjon for å øke kunnskap om å bidra til kreativt samspill, men det får være grenser. Hvor er den forebyggende delen? For å sikre at vi gjennomgår "helse,

16

utvikling og livskvalitet for mennesker i ulike livssituasjoner" burde studiet vært lagt opp slik jeg foreslå med livets epoker gjennom året.

Det er litt mangel på enighet og gjensidig respekt lærerne imellom. Det er noe som enkelte lærere gir uttrykk for. Man får en følelse av at det er en retning som er riktig og dette er feil. Det bør være mer åpenhet, respekt og aksept for andre innfallsvinkler.

Studiet har høy fokus på selvutvikling, og lærerne har i stor grad bidratt til å bygge et godt gruppemiljø der alle får komme til, prøve seg ut og bli godtatt for den de er. Selv setter jeg stor pris på at studiet fokuserer så mye på læring i "praksis", gjennom ulike øvelser og mye refleksjon rundt våre egne handlinger og opplevelser.

Det er mye av fagstoffet og selvkomponert musikk jeg har laget, som jeg tar med meg i min videre karriere som musikkarbeider i skolen. Jeg har samlet all komponert stoff fra meg selv og de andre studentene under studiet i en egen perm

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget stor og 5 er meget liten, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene: - de ulike musikkfaglige emnene?

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget stor og 5 er meget liten, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene: - de ulike helse- og sosialfaglige emnene?

17

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget stor og 5 er meget liten, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene: - de ulike pedagogiske/psykologiske emnene?

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget stor og 5 er meget liten, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene: - de ulike emneområdene?

Eventuelle kommentarer til sammenhengen mellom de ulike emnene:

Musikkfaglige og helse/sosialfaglige emner har en tydelig sammenheng, særlig gjennom met.impro-faget. Ped./psykologiske emner oppfatter jeg som på "utsiden" av resten av studiet. Der kunne vi med fordel lært mye mer om forskning ifht. musikk/psykologi/ped. osv. og hatt mer om musikkpsykologi - hva er det, hvordan skiller det seg fra MT? Tror disse begrepene er ganske uklare for mange.

Jeg synes studiet har vært preget av lærere som individualister som kommer inn og har om sitt felt og sin greie i noen uker, og så kommer det nye. Jeg synes studiet generelt sett burde vært mye mer samlet. Vi har hatt flere uker med fri, og så en dag undervisning, og så to timer undervisning og så fri. Hvorfor ikke komprimere studiet så mye som mulig, så får man heller være ferdig tidligere i semesteret og så kunne søke seg jobb? Det er ikke mulig i Norge å leve på Lånekassens utbetaling, og jeg har derfor vært avhengig av å jobbe ved siden av studiet.

Kommunikasjonen lærerne imellom bør styrkes. Vi fikk f.eks. samme oppgave av to lærere. Kampen om hvem av lærerne som er på den rette sti og hvem som er på villspor bør ikke komme til uttrykk under noen omstendighet. Vi er forskjellige og det er alle andre også. Derfor skal alle retninger være like verdifulle. Det har også forekommet misforståelser i forhold til antall timer vi har i ulike fag. En lærer

18

hadde f.eks. lagt opp undervisningen i forhold til at vi hadde en time mer enn vi hadde. Det er dumt at sånt skjer.

Jeg synes de ulike fagene støtter opp om hverandre, og det er en sammenheng der du kan relatere fra den ene faggruppa til den andre. All undervisning traff ikke like godt hele tida - men det er og en utfordring når bakgrunnen til studentene er så ulik. Likevel hadde jeg en opplevelse av at vi utfylte hverandre og dro nytte av hverandre.

Kommentar til evaluering av sammenheng: det er blitt gjort en feil med endring av skalaen i denne delen som reiser usikkerhet om svarene til studentene, men det er noen av fritekstkommentarene som indikerer at samarbeidet mellom lærerne om de ulike emnene kan styrkes

På en skala fra 1 til 5, der en er manglende samsvar og 5 er svært godt samsvar i hvilken grad opplever du at det er samsvar mellom emnebeskrivelsene i studieplanen og innholdet i undervisningen? - I hvilken grad opplever du at det er samsvar mellom emnebeskrivelsene i studieplanen og innholdet i undervisningen


Ganske bra, men det kommer jo frem i beskrivelsene at ting er litt åpent. føler hver enkelt lærer har mye makt til å forme undervisningen, noe som er både bra og dårlig. kan blir litt snevre perspektiver i blant som er litt for mye basert på lærerens hovedområde og interesse.

Jeg synes at alle lærerne skulle levere inn undervisningsplan for sitt fag, og forsvare hvordan de knytter det opp mot emnemålene. Da hadde mange blitt tvunget til å endre samt at mye hadde blitt endret og forandret.

Studieplaner som har vært tidligere år bør alltid fornyes. Da går lærerne på autopilot. Ikke bra. Studieplan bør ikke gis ut med mindre læreren har tenkt å følge den. En lærer ga ut en studieplan for hele året (begge semestre) ved skolestart og har ikke fulgt opp med påminnelse om lekser. Det er en utopi at elevene skal holde styr på dette gjennom hele året. Da er det lett at en innlevering ikke har kommet inn til rett tid. Dette skjedde med samtlige opptil flere ganger og det bør være nok til å forandre på dette. Det er ikke mulig å forutsi en så lang prosess fra dag en og

19

det gir et inntrykk av at det ikke legges nok tanke og energi i dette fra lærer sin side. Datoer for innlevering av teoretiske oppgaver har vært feil i studieplanen for begge semestre.

Vi har for lite praksis i forhold til beskrivelsen i studieplanen, skulle gjerne hatt mer av det.

Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca. 25-30 timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: I hvor stor grad opplever du at det er samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene?

- Musikkfaglig emneområde 20 sp

- Helse - og sosialfaglig 20 sp

20

- Pedagogisk/psykologisk emneområde 20 sp


Kun en lærer har fulgt opp at det har vært krav til 80 % godkjent innleveringer. I de andre fagene har det bare vært krevd refleksjonsnotater, og da kan man jo skrive hva som helst bare for å få leksene unna. Jeg synes også det noen ganger skulle vært frivillig å skrive refleksjonsnotat om alt mulig. Jeg synes også det burde vært en halvtidsvurdering på studiet der man kunne skrive hva man syntes om studiet. Jeg opplever at få tør å si ifra om ting.

Det er generelt skrevet opp litt mye pensum i studieplanene. Ingen av studentene får lest alt dette. F.eks. ser jeg på det å øve og bli flink på piano som viktigere enn å kunne stadiene til piaget på rams. Det er det også i et musikkterapeutisk virke. Det er også avskrekkende å ha for mye en skal lese.

Ganske krevende med full 100 % jobb i tillegg studiet. Litt for stor arbeidsmengde i helse- og sosialfag. Mye lesestoff

Skulle gjerne hatt mer å gjøre mellom hver samling, føler ikke at jeg studerer så mye som 50 %. En leseliste hadde for eksempel vært greit å ha slik at man kunne forberedt seg til neste samling i ulike emner og dermed klare å ta inn mer når man først er på samling.

21

Tilbakemelding/veiledning



Har du fått tilbakemelding fra lærer på muntlige/praktiske presentasjoner dette studieåret?

22

I hvor stor grad var disse tilbakemeldingene nyttige for ditt videre arbeid?

Eventuelle kommentarer til tilbakemeldinger på presentasjoner og oppgaver:

Hele klassen er enige om at vi trenger tilbakemelding på refleksjonsnotatene. Det er ikke helt klart hva et refleksjonsnotat er, en gang. Skulle gjerne hatt mer veiledning ifht. den vitenskapelige teksten. Jeg opplever at de muntlige presentasjonene/fremføringene (i ped. og psyk.) tas mindre seriøst fordi vi ikke har fått noen tilbakemelding på dem. Organiseringen av hvordan vi får tilbakemelding fra klassen og læreren i forskjellige timer (i musikkfag og relasjonsfag) er veldig bra og oppbyggende, skaper et godt miljø.

Det har ikke vært noe særlig tilbakemeldinger. Har kun fått tilbakemelding på skriftlig oppgave fra en lærer. Samtidig har jeg ikke fått noen tilbakemelding på sanger eller andrestemmer jeg har laget. Jeg synes det har vært altfor lite tilbakemeldinger. Har heller ikke fått noen tilbakemeldinger på muntlige presentasjoner i psykologi eller pedagogikk. Det er ingen vits med å få det fra elevene, for da er det sjelden noen som tør å si ifra hvis det er dårlig. Her burde lærerne ta mer ansvar.

Tilbakemeldingene på det praktiske har vært veldig fine. Da vi hadde praksisprosjekt på eldresenterene var oppfølgingen i forkant forvirrende, men veldig bra underveis. På presentasjoner og oppgaveinnleveringer har tilbakemeldingen vært kort til ikke eksisterende og det virker litt mystisk. Hvorfor fikk jeg denne karakteren på min teoretiske oppgave?

Er det noen temaer/emner du mener burde inn i Årsstudiet i musikk og helse?

23

Hvilke temaer/emner mener du kunne tas inn i Årsstudiet i musikk og helse?

- Hovedinstrument - Mer utviklingspsykologi - Mer om psykiatri, mindre spes. ped.

Hovedinstrument MÅ tas inn! Som nevnt tidligere. - Mulighet for flere bruksinstrumenter. Dette fordi man må jo kunne bruke

instrumenter som er tilstede i rommet man skal drive med musikkterapi. For eksempel ser jeg nå nytten av å hatt trekkspill som bruksinstrument. Samtidig kunne jeg ikke spille gitar, så det er også nyttig. - organisering av musikkprosjekter Hvordan lede en gruppe med ansatte for å få til for eksempel musikkprosjekter på en skole. Kunne tenkt meg å lære om hvordan man går i gang og hvordan man skriver søknad om midler og liknende. - ha forskjellige epoker for å lære om musikkaktiviteter man kan gjøre med de forskjellige gruppene. - hovedinstrument Jeg føler ikke at jeg har utviklet meg på mitt hovedinstrument og jeg skjønner ikke hvorfor vi skulle bruke hovedinstrument og biinstrument på opptaksprøven til studiet. Vi har nesten bare brukt sang i forbindelse med improvisasjon og leker. - mer av band som metode som helsefremmende - generell fagdidaktikk - musikkpedagogisk grunnlagstenkning - fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring - fagdidaktikk for instrumental- og ensembleundervisning - hørelære (for å opprettholde evnen til å kople seg på andres melodier og finne fram til akkorder) - forebyggende arbeid - gradering av aktivitet (se viktigheten av å trinnanalysere en aktivitet for å se hvor man kan tilrettelegge) - tverrfaglig samarbeid (lære om ulike yrkesgrupper samt hvordan man naturlig vil samarbeid med dem: fysio,ergo, lege, psykolog, barnevern osv.)

Hovedinstrumentundervisning! Ensemblespill/samspill. Indisk/østlig musikkfilosofi. Musikkterapi ellers i verden, og informasjon om skoler der man kan gå inn i de forskjellige retninger.

Savner litt mer fokus på musikkerapi i psykiatrien, hvordan arbeidet er på institusjoner, i barnevern o.l. Savner også litt mer om hvordan man bruker musikkterapi med barn i for eksempel barnehage.

Kanskje en tidlig pedtime kunne omhandle Gruppa som redskap for læring Mange av tema der er berørt i relasjon og kommunikasjon. Likevel kunne det vært begrunna / oppmuntra til / litt faglige samarbeid / bearbeiding "etter skoletid" en gang pr samling.

24

Er det noen temaer/emner du opplever som overflødige og som kunne blitt tatt ut av Årsstudiet i musikk og helse til fordel for noe annet?

Hvilke temaer/emner mener du kunne tas ut av Årsstudiet i musikk og helse?

Hovedinstrument må inn til fordel for f.eks. improvisasjon. Samtidig ville det faget hatt mye mer mening dersom vi hatte hatt hovedinstrumentundervisning. Dersom psykologi og ped. skal ha det samme innholdet som i år kunne de like godt ha blitt slått sammen. Men dersom skillet blir større, er jeg for å beholde dem som to emner.

- Relasjons- og kommunikasjonserfaring - Psykologi (hvis innholdet ikke endres) - relasjons- og kommunikasjonserfaring - sang og stemmebruk - Improvisasjon

Psykologi. Heller bør det gis plass for andre emner mer relevant for musikkterapi som fag.

Noen emner i helsefaget.



Jeg er stort sett veldig fornøyd med studiet som helhet. Kreative støttefag kunne med fordel blitt nærmere knyttet opp mot musikkterapeutisk arbeid (f.eks. at vi snakker om hvordan man kan bruke det vi lærer). Og viktigheten av hovedinstrument har jeg allerede understreket - det burde være en selvfølgelighet på et studie som dette.

Jeg synes dette året er veldig innledende i forhold til de to neste årene master. Hvis man ikke vil gå videre på master kan dette året være litt frustrerende, fordi noe av undervisningen og ting vi skal gjøre blir fortalt om at skal gjøres "på master". En ting er helt sikkert - noe må forandres med dette studiet!

Hovedinstrumentundervisning.

25

Savnet mer tydelighet i forhold til hva som ble vektlagt i vurderingen av semesteroppgaven, formelle krav o.l. Klassen utarbeidet sammen med læreren en liste over hva oppgaven burde inneholde både utseende- og innholdsmessig, som jeg håper kan være til hjelp for senere klasser.

Et spennende deltidsstudie. Det har vært helsefrembringenede å få være sammen med så mange flotte studenter i en gruppe. Dans og sangteknikk har vært lærerikt. Litt for mye teori,et krevende studie i tillegg til full jobb. Nyttig å ha jobb i skolen parallelt, men kanskje jobb litt mindre.

Sprei det glade budskap! Studiet har vore lærerikt, utviklande og rikt på store opplevingar.

Et veldig bra studium! Anbefales. Det er nok litt forbedringspotensial i forbindelse med informasjon. Timeplaner i Timeedit og motstridende muntlige/epostbeskjeder.

Jeg skulle ønske det fantes et tilbud for de som ønsker å studere deltid som gikk over for eksempel 2 dager hver eneste uke istedenfor ukesamlinger. Jeg tror det da hadde vært lettere å få mer ut av studiet fordi man da hadde hatt fokus på studiet gjennom hele året og ikke bare 5 uker i året. Merker at det nå kan være lett å glemme ting fordi man ikke jobber med fagene konstant. Men alt i alt veldig fornøyd med studiet!

Mastergradsstudiet i musikkterapi Terapeutiske delemner - Musikkterapeutisk improvisasjon - snitt 2013: 3,5 i 2010 slått sammen med teori og metode: 3,8

26

- Musikkterapeutisk teori og metode- snitt 2013: 4,2

- Relasjons- og kommunikasjonserfaring– snitt 2013: 4,5 og 2010: 3,7

Eventuelle kommentarer til de terapeutiske delemnenes innhold, organisering og undervisning

- Mus.ter.improvisasjon. Mye bra, men Mer effektivitet for økt utnyttelse av timene. - Teori og metode: Mye var svært teoretisk og ensformig lagt frem. Savner nye kreative metoder for effektiv læring! jfr learning by doing. Forskning viser at vi lærer mest ved å engasjere oss aktivt i timene, ikke kun lytte og notere! - Rel & komm: Meget bra! Pga mye aktivitet som skaper engasjement og læring!!

Musikkterapeutisk improvisasjon: Mye fokus på spesialpedagogikk. Den kliniske improvisasjonen vi gjør i rollespillene er fokusert rundt denne målgruppen, og vi har liten eller ingen mulighet til å gjøre noe annet enn å bruke piano og at klienten er utviklingshemmet. Relasjon og kommunikasjon: VELDIG fint GIM-kurs. Kunne godt ha vart lenger. Teori og metode: Gode forelesninger, lært mye.

Skulle gjerne hatt mer undervisning i metode. Noe mer praktisk rettet i tillegg til det teoretiske på ulike musikkterapeutiske metoder.

27

Kommentar til de terapeutiske delemnene: skåren i relasjons- og kommunikasjonserfaring er svært god og har bedret seg betydelig fra 2010 med 3,7 til hele 4,5 i år. Musikkterapeutisk improvisasjon har tidligere vært slått sammen med teori og metode, men årets skår og fritekstkommentarene tyder på at emnet bør ses nærmere på, ensidig fokus på målgruppe er et aspekt som et blitt pekt på.

Musikkfaglige delemner På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene. Hvor fornøyd er du med de musikkfaglige delemnene?

- Arrangering/komposisjon – snitt 2013: 3,7 og 3,3

- Bruksinstrument- snitt 2013: 3,8 og 2010: 4,7

28

- Stemmebruk – snitt 2013: 4,2 og 2010: 4,1

Eventuelle kommentarer til innhold, organisering og undervisning av de musikkfaglige delemnene:

ønsker mer yrkesretta arrangering og komponering I alle disse emnene har vi hatt lærere som har vært åpne for de behov studentene

har. Generelt synes jeg innholdet har vært relevant for disse fagene. Arrangering/komposisjon inneholdt noen fine utfordringer og ideer til å tenke nytt. Jeg fikk mye ut av stemmebruk, så jeg er glad det ble som det ble - med fokus på å synge. Men i forkant hadde jeg forventet at det ville handle mer om å bygge et større repertoar av lyder. Læreren tilpasset kanskje innholdet i undervisningen litt for mye etter elevenes ønsker.

Arrangering/komposisjon kunne vært mer rettet inn på hva vi kommer til å gjøre senere. Synes det ble litt for mye jazz. Ønsker selvfølgelig mer bruksinstrument undervisning. Synes også vi skulle hatt mer rytme undervisning, da dette er aktuelt for oss senere. stort sett alle kan slå på en tromme.

Kunne godt hatt undervisning på bruksinstrument begge år. Arrangering og komponering blir fort veldig avansert, og for meg er det ønskelig å kunne arrangere til de målgruppene vi møter i praksis, ikke til jazzband.

Det er bra å ha disse delemnene, men jeg synes det i tillegg burde vært et kurs i bandmetodikk med undervisning metodisk samspill på bandinstrumenter. Dette blir noe dekket under Musikkterapeutisk teori og metode på Musikk og Helse, men det kunne også vært noe på master

Ser gjerne at arr/komp-emnet blir mer knyttet til og relatert til musikkterapeutisk arbeid.

Stemmebruk og arr/komp blir for intenst når det er i bolker. Bør fordeles over lengre tid slik at vi får tid til å utvikle oss mere.

Jeg er veldig fornøyd med undervisningen i bruksintrument, men det er alt for liten tid i uken. Selve undervisningen får 5. Jeg kunne ønsket minimum 40 min. Instrumentopplæring er også vesentlig viktig for musikkterapistudenter.

Bruksinstrument er veldig kort og blir ofte bare en stressende situasjon. Ville kanskje vært bedre å ha lengre timer, men evt færre. Ellers synes jeg at selve undervisningen er bra! Jeg synes personlig at arr/komp er spennende og gøy, og det har vært veldig bra

29

undervisning. Allikevel hadde vi det på musikk og helse, også tror jeg kanskje at de fleste (inkludert meg selv) har hatt det tidligere. Jeg synes personlig at jeg har fått mer utbytte av andre fag, som jeg heller kunne tenkt meg å hatt mer av. Evt. at arr/komp hadde vært valgfritt etter behov. Det tenker jeg man må kjenne litt på selv.

Kommentar til de musikkfaglige emnene: Skåren til bruksinstrument gått forholdsvis mye ned fra 4,7 i 2010 til 3,8 i år. I fritekstkommentarene oppgir flere at det er satt av for liten tid i dette emnet.

Vitenskapelig del På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene. Hvor fornøyd er du med emnene? - Musikkterapifaget i perspektiv – snitt 2013: 4,5 og 2010: 4,1

- Vitenskapsteori og metode – snitt 2013: 4,2 og 2010: 4

- Oppgaveseminar/skrivekurs – snitt 2013: 4 og 2010: 3,9

30

- Veiledning/oppgave – snitt 2013: 4,1 og 2010: 3,7

- Fordypningsseminar – snitt 2013: 4, 1 og 2010: 3,5

Eventuelle kommentarer til innhold, organisering og undervisning i vitenskapelig del:

Fordypningsseminaret: Hvis det er framlegg av våre fordypningsemner nov-12 det siktes til, var det en skuffende affære. ALTFOR lite tid til 12 studenter. Mye fokus på å holde tida, lite fokus på veiledning, som vi egentlig var der for å få! Svært få lærere,professorer var der for å gi råd. :-( Bør legges til dagtid, som en del av timeplanen, også for lærerne. Slik at de har plikt på å møte opp!!Mer tid!

31

Vitenskapsteori og metode inneholdt en interessant innføring, og en mulighet for mer fordypning i for eksempel fenemenologi og hermeneutikk. Når masterskriving kommer, så innser jeg at jeg skulle ønsket meg litt mer primærlitteratur på pensum. Nå opplever jeg at jeg ikke kan referere til nesten noe av det jeg har lest, fordi det blir for elementært. Det er til tider (i hvert fall første året) vanskelig å skille de ulike fagområdene/emneområdene i studiet. En møter opp til undervisning hver dag, uten full oversikt over hva faget heter i studieplanen. Dette kan påvirke evalueringen i en ikke valid retning. Godt å få inn gjesteforelesere som kan fortelle om egne fordypninger. Det gir en god presentasjon av emner og forskningstilnærminger. Når jeg ser på læreplanen for utdanningen i Bergen, savner jeg kanskje en fredag med fokus og diskusjoner om samfunnsmusikkterapi.

Det hele skulle vært arrangert litt annerledes, vet ikke helt hvordan... men mer rettet inn mot masteroppgaven. på tidspunktet vi hadde skrivekurs var vi ikke i en skriveprosess, kanskje skulle det kommet senere. alt rundt fordypningsoppgaven var veldig uklart, dette må forbedres. jeg er ikke fornøyd med veilederen min, men det skal jeg ta videre.

Vet ikke hva musikkterapifaget i perspektiv eller fordypningsseminar er. Hvis fordypningsseminar er veiledningsseminaret andre år på master er jeg ganske misfornøyd. Det kom svært få lærere og jeg fikk lite tilbakemelding.

Perspektiv, vit.teori og metode: Veldig bra med ulike forelesere som kom flere ganger. Relevante og interessante tema. Godt med hele dager med ett tema. Tydelig ledelse fra skolen - bra (se under). Oppgaveseminar/skrivekurs var veldig nyttig, lærerikt og godt undervist. Men skulle gjerne hatt noe av det også på andreåret. I første semester var det ikke fullt så relevant. Usikker på hva som menes med "veiledning/oppgave". Dersom det er fordypningsoppgaven/den vitenskapelige teksten i tredje semester, er jeg bare middels fornøyd. I følge studieplanen er dette et emne som gir 15 studiepoeng. Det gjenspeiler ikke den arbeidsmengden som faktisk ble brukt på oppgaven, og heller ikke den mengden jeg opplever at skolen la opp til at vi skulle bruke på den. Vi fikk lite informasjon om oppgaven, og det var derfor vanskelig å komme i gang. Kanskje kunne noe av skrivekurset vært flyttet til tredje semester, og satt i sammenheng med denne oppgaven. Fordypningsseminarene: det virket som det var varierende hvor mye foreleserne visste om dette emnet. Noen av dem var ikke klar over hvilken del av studiet emnet lå under, og hva som dermed skulle inngå i undervisningen. Dette var heller ikke klart for oss studenter. Altså: bra med forelesere utenfra, men det føles tryggere om både studenter og forelesere vet hvem fra skolen som har ansvar for emnet.

Jeg synes at timene/forelesningene har vært veldig bra. Allikvel er det rart at det er obligatorisk. Dette er teoretiske fag som vi har pensum i, og det er vår egen plikt å få med oss og lære det vi skal.

Kommentar til vitenskapelig del: Evalueringen av samtlige emner er svært god (minst 4) og samtlige er også bedre enn i 2010.

32

Praksis På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i praksis:

- Hvor fornøyd er du med praksis?

Eventuelle kommentarer til innhold, organisering og veiledning i praksis:

Vanskelig å gi en generell karakter, siden praksislærere/sted er ulike. Men helhetlig sitter jeg igjen med en god følelse. Har meldt til praksislærer på skolen hvis ting har vært vanskelig.

Jeg har hatt 5 praksislærere som alle har sett mine behov, og lagt til rette for en god utvikling. Jeg merker meg at det reduseres i praksismengde i studieplanen? Det vil nok være et tap for studenter etter meg. Jeg vet ikke om dette kommer senere i evalueringen, men 0 studiepoeng for 54 dager praksis, 54 loggskrivinger, 5 praksisrapporter. Det er absurd!

Praksiskoordinator gjør en god jobb og har en kontakt med oss studenter ift ønsker, mål og evaluering.

Veldig fornøyd med praksislærere Jeg er i utgangspunktet veldig fornøyd med praksis, og har hatt varierte praksiser. I

vår kunne jeg med fordel vært en annen plass. Har allikevel lært noe nytt, men kunne lært mye mer i et felt jeg ikke har kjennskap til før.

33

Relevans og sammenheng i studiet Fra studieplanen:

Hovedmålsettingen er å dyktiggjøre studentene til musikkterapeutisk arbeid. Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske, kreative og metodiske kunnskaper og ferdigheter samt dyktiggjøre seg i refleksjon og bevisstgjøring i forhold til verdier som preger fagområdet. På en skala fra 1 til 5, der 1 er lite relevant og 5 er meget relevant, ber vi deg nå om å oppgi din opplevelse av studiets relevans.

- Hvor relevant synes du studiet er totalt sett i forhold til studiets mål?

Hvor relevante opplever du: - de terapeutiske emnene?

34

Hvor relevante opplever du: - de vitenskaplige emnene?

På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget liten og 5 er meget stor, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene:

Hvordan opplever du sammenhengen mellom: - de ulike musikkterapeutiske emnene?

Hvordan opplever du sammenhengen mellom: - de ulike vitenskapelige emnene?

35

Hvordan opplever du sammenhengen mellom: - de musikkterapeutiske emnene og de vitenskapelige emnene?

Eventuelle kommentarer til relevans og sammenheng:

Bruker uforholdsmessig MYE tid på forskningsbiten i dette studiet, i forhold til å lære om spesifikke diagnoser eller ulike metoder /retninger innen Mus.terapi.Det er ikke bra mht til egen mus.terapeutisk trygghet den dagen vi skal ut i yrkeslivet som selvstendige musikkterapeuter.

Det meste av studiet opplever jeg så sammenhengene at jeg ofte ikke husker fra hvem eller i hvilke fag jeg har lært innholdet. Lærere kan nok i enda større grad inkludere noen refleksjoner og diskusjoner som minner elevene om sammenhenger mellom teori og praksis.

36

Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca. 25-30 timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: - Terapeutiske delemner (30 + 20 sp, inkluderer musikkterapeutisk improvisasjon, musikkterapeutisk teori og metode og relasjons og kommunikasjonserfaring)

- Musikkfaglige delemner (10 sp, inkluderer arrangering/komposisjon, bruksinstrument og stemmebruk)

37

- Musikkterapeutiske grunnlagsproblemer (15 sp, inkluderer musikkterapifaget i perspektiv og vitenskapsteori og forskningsmetode)

- Masteroppgave (5 + 25 sp)

- Fordypning (15 sp)

38

På en skala fra 1 til 5, der en er manglende samsvar og 5 er svært godt samsvar i hvilken grad opplever du at det er samsvar mellom emnebeskrivelsene i studieplanen og innholdet i undervisningen?

- Hvor fornøyd er du overordnet sett med samsvaret?


Masteroppgaven tar uforholdsmessig mye tid!!!!!!!! Det er en 30stp`s oppgave, men tar like mye tid som en 60poengs!!

Generelt opplever jeg at studiet inneholder mye jobbing. For meg har det tilsvart mer enn 40 timer i uka, som er et fulltidsstudium. Jeg klarer ikke å se hva jeg ville redusert av lærdom, men det er helt klart for få studiepoeng i forhold til arbeidsmengde sammenliknet med andre områder jeg kjenner. Samtidig er det nok andre igjen som har enda mindre balanse mellom disse. Uten å gjøre noe med studiets innhold, ville jeg ha overført ti studiepoeng fra terapeutisk improvisasjon over i praksis.

det er bra at masteroppgaven bare er 30 studiepoeng og at vi får både en praktisk og akademisk grad. men i virkeligheten er arbeidsmengden på oppgaven mye større... ville hatt mer praktiske fag og mindre fokus på master oppgaven.

Fordypningsoppgaven tilsvarer ikke opptil 450 timers arbeid, og mange av de studiepoengene hører inn under masteroppgaven. Ellers så er det jo litt rart at praksis ikke har studiepoeng, for der jobber vi jo og legger ned mange timer, men det er vel slik det må bli når alt skal presses inn i 120 studiepoeng?

Skulle ønske vi hadde flere emner og flere karakterer. Gjerne bestått/ikke bestått, da det er unaturlig å skulle ha graderte karakterer for alt vi gjør. Grunnen er at vi har mye obligatorisk deltakelse, oppgaver mm. i løpet av studiet, men det som vises på vitnemålet er i stor grad de teoretiske emnene (teoretisk eksamen, fordypningsoppgave og masteroppgave). Jeg syns det er for lite å kun ha en linje på vitnemålet (praktisk/muntlig eksamen i fjerde semester) for alle de praktiske emnene og alt det vi presterer på skolen daglig gjennom hele studiet. Derfor: Jeg opplever at emnebeskrivelsene i studieplanen beskriver situasjonen sånn som den er i dag, og sånn sett opplever jeg samsvar. Men totalt sett er jeg ikke helt fornøyd med samsvaret mellom poenggivning , undervisning og forventet arbeidsmengde.

39

Jeg synes masteroppgaven bør være flere poeng. Til der jeg har hørt og opplevd selv, bruker de aller fleste langt mer tid på den enn det som tilsvarer både 5 (1. året) og 25 poeng (2. Året)

Tilbakemeldinger/Veiledning


På en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad, ber vi deg nå vurdere tilbakemeldingen fra lærer. - I hvor stor grad var disse tilbakemeldingene nyttige for ditt videre arbeid?


40

På en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad, ber vi deg nå vurdere tilbakemeldingen fra lærer - I hvor stor grad var disse tilbakemeldingene nyttige for ditt videre arbeid?

Eventuelle kommentarer til tilbakemeldinger på oppgaver og presentasjoner

Spørmålene er ikke tydelig definert! Hva betyr tilbakemld? Er det en karakter? Eller er det en karakter med en skriftlig forklaring som beskriver hva karakteren er satt utifra? Opplever at vi ikke får skriftlig tilb mld på karakterer vi får, og det er helt meningsløst. Det gir oss ingen utviklingsmål, når vi ikke får definert hva som er bra og hva vi bør jobbe videre med.!!

Noen små "lekser" har jeg fått kommentarer på. Jeg savner tilbakemelding fra fordypningsoppgaven 3. semester. For meg er det merkelig at en ikke får automatisk konstruktiv kritikk, i det minste en forespørsel eller tilbud om tilbakemelding. Da vil jeg aldri lære av mine feil. En karakter forteller ingenting.

tilbakemeldingene jeg fikk på masterfremlegget i november var bra. men det var så få! Bare tre lærere var tilstede. det er altfor dårlig! Veldig skuffende. Dette burde være obligatorisk.

Skulle ønske flere lærere møtte til veiledningsseminaret 1. november. Hva slags "lærer" er det snakk om, når dere spør om vi har fått tilbakemelding fra

lærer på skriftlige oppgaver? Det burde vel helst være et svar som sier "ja, fra noen av lærerne" e.l. Å bare ha ja og nei eller ikke hatt skriftlige oppgaver, gir vel oftest et for positivt svar, hvis man svarer ja hvis man har fått tilbakemelding fra en lærer, men ikke de andre.

Har vært veldig bra å legge frem andres masteroppaver. Har vært gode tilbakemeldinger på dette i forhold til skrivekurs og fremlegg.

41

Savn av tema

Er det noen temaer/emner du mener burde inn i Mastergradsstudiet i musikkterapi?

Eventuelt hvilke temaer/emner mener du burde inn i Mastergradsstudiet i musikkterapi?

-Kunnskap og Metoder i ALLE 6 Musikkterapeutiske hovedretninger. -Håndtering av suisidale personer -Fullstendig GIM-kurs -Mer innen psykologi. Bl.a traumebehandling. Diagnosekunnskap innen spes.ped og psykisk helsevern.

Jeg ønsker kanskje ikke 15 studipoeng i samfunnsmusikkterapi, men en dag med undervisning, diskusjoner og refleksjoner. Jeg ønsker også en fagdag som forteller om hvordan en kan starte opp noe eget. Hvor søker en midler, hvem bør en snakke med, hva bør en tenke på når en ønsker å starte opp et bandtilbud for en gruppe mennesker. Hvor er det mulig å søke jobber som musikkterapeut? Hvilke arbeidsavtaler bør en styre unna? Vi er nå et stort kull musikkterapeuter som står uten jobb. Heldigvis tenker jeg ikke på det, bare på master.

Mer psykologi og musikkterapi i psykisk helsearbeid mer både teori og praktisk arbeid på rytmer Videreføre bandmetodikken

Mer fokus på forskjellige målgrupper Mer tips til hvordan å bruke hovedinstrumentet (for de som for eksempel spiller blåseinstrumenter) i musikkterapien.

Metodisk samspill. Vet ikke helt akkurat emnebetegnelsen, men slik undervisning Musikkpedagogikk har. Som musikkterapeuter blir det mer og mer vanlig å bruke band som metode i arbeid med ungdom og voksne innen spesialpedagogikk, psykisk helsevern, innen kriminalomsorgen, rusfeltet og i andre sammfunsmusikkterapeutiske sammenhenger. En del av det å tilrettelegge vil også være å kunne instruere en bandlåt på en god måte for eksempelvis en gruppe ungdommer eller i fengsel. Jeg tror man må kunne ei låt slik den skal være før man kan begynne å forenkle og tilrettelegge.

mer band og sangskriving Mer psykologi, bandundervisning, hovedinstrument! Mer om psykiatrien og mer læring av andre musikkterapi retninger enn kreativ

musikkterapi. Slik at vi selv kan velge det beste fra hver retning og bruke det som passer oss best.

Det burde vært mer psykologi og hovedinstrument - Hovudinstrument

- Samspill - Sangskriving/komponering

Psykologi som eget fag

42

Er det noen temaer/emner du opplever som overflødige og som kunne blitt tatt ut av Mastergradsstudiet i musikkterapi til fordel for noe annet?

Hvilke temaer/emner mener du kunne tas ut av Mastergradsstudiet i musikkterapi?

Det blir vanskelig å skulle si noe som kan tas ut. Musikkterapi er et stort og innholdsrikt felt, og vi trenger i undervisning i alle bitene som til sammen utgjør denne helheten. På mange måter er det egentlig topp slik det er, men for min del kjenner jeg litt på det å gå på musikkhøgkolen og ikke få bli utfordret nok på musikerdelen av min utdannelse. Underviserne sier "at det skal folk kunne før de kommer inn, her lærer vi musikkterpapi", og det er egentlig greit det og - det er jo det de skal. I forhold til de musikkfaglige emnene, kan man heller se på organiseringen? De som har tatt utøvende musikkutdanning og de som f eks er sosionom, lærer eller sykepleier stiller ikke likt når det kommer til å lære både om arrangering, bruksinstrument og praktisk spilling osv. Kunne man valgt, delt klassen i to? De som føler de er på et nybegynnernivå ift det meste ift praktisk musikkutøvelse og arrangering og de som er føler seg mer viderekommende? "Nybegynner" kan velge en grunnpakke ala det er nå, mens viderekommende kan velge f eks et improviasjon/samspillskurs med noen av lærerne fra Jazz/Improvisert musikk? De siste årene har klassene blitt større, og dette er kanskje et behov som vil komme mer i framtiden?

mindre vitenskapsteori Mindre Nordoff/ Robbins, mer flerfoldig undervisning om ulike retninger.

(inkludert Nordoff/ Robbins) Litt mindre om kreativ musikkterapi, men det må allikevel være en god del.

Relasjonsfagene går av og til over i hverandre. Av og til møter vi på ting vi har gjort før, som kanskje kunne vært byttet ut med andre aktiviteter.

Arr/komp Noen deler av relasjon- og kommunikasjonserfaring.

Terapeutisk improvisasjon 1. og 2. semester. Litt mye musikkterapeutisk improvisasjon og mye bruk av tid på gjennomgang av

ting vi allerede skal kunne. De fleste timene med Arr/komp føltes også overflødig.

43

Avsluttende kommentarer Dette er skjemaets siste spørsmål. Her har du anledning til å komme med avsluttende kommentarer. Dersom det er ting du har kommet på underveis, men som du ikke har fått formidlet tydelig nok, ber vi deg om å skrive det her:

Idè: -Gjør Klinisk inpov.-delen mindre. -Helt GiM-kurs - Mer psykologi -Fortsett med relasjon og komm.erfaring !Meget bra!!

0 studiepoeng for 54 dager med jobb (i tillegg til forberedelse), 54 praksislogger, 5 praksisrapporter.

Improvisasjonskonsert på NMH. Det var faktisk veldig spennende. Med bedre diskusjoner på forhånd, mer engasjement så er dette en god idé å innføre. Kanskje innenfor terapeutisk improvisasjon.

Ganske stort arbeidspress i 2. semester. Mye undervisning i tillegg til praksis.

NOTAT

Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: [email protected] NO-0302 OSLO nmh.no

Saksbehandler [Saksbehandler] E: [E-post] T: [Telefon]

Kommentar til rapporten, side 21

Istudentevalueringenavstudieprogram2013erenkelteemnerevaluertavetuforholdsmessiglavtantallrespondenter.Dettegjelderspesieltemnet«Historisk‐orientertinterpretasjon».Detteblekunevaluertav12avdetotalt69respondentenesomdeltokievalueringen.Detinnebæreratevalueringsresultatenefordetteemnetermindrepåliteligeennresultateneforrapportensomhelhet.Usikkerhetenknyttettilresultatenesommanfinnerpåside20og21irapporten,burdeværtnevntitekstenogsluttkommentaren«Historiskinterpretasjonharklartlavestskår»værtunngått.

Til:

den det måtte angå

Fra:

Studiesjefen

Sted: Oslo

Dato: 08.07.2016

Arkivref: [Arkivref]

Documents

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM … · I en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er mao først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen