41
Intro ”The medium is the message” Marshall McLuhan

Intro€¦ · ’radio’ er også en organisasjon/ bedrift ’radio’ handler også om hvordan vi er som brukere og hva vi hører på (jfr. kanal 24’s kvinneradio) ’radio’

  • Upload
    others

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

  • Intro

    ”The medium is the message”

    Marshall McLuhan

  • Hva handler emnet om? 1)

    Overskrifter de siste ukene: ”Norsk «Counter-Strike»-sensasjon” ”Pokerfeberen herjer på nett” ”DVD-Jon hacket Google Video” ”Google truer rikets sikkerhet” ”Web-tv redder Bokbadet” ”Chatte-blotter var pappaen hennes”

  • Hva handler emnet om? 2)

    ”Spiller 15 timer daglig” ”Spilte seg ihjel” ”SV driver valgkamp i «World of

    Warcraft»” ”Eksplosiv økning i blogger” ”Først ute med PodCasting” ”Bruker en millard på internett”

    disse artiklene handler om en verden som nærmest var sci.fi i 95

  • Hva handler emnet om? 3)

    I dag: 1 414 000 husstander på nett 2 049 000 husstander totalt, dvs. 70% Mer historisk info: http://www.tns-gallup.no/

    58 45

    140194 198

    248

    333381

    423488

    563621 615

    702

    850910

    957 9791004 992

    1069 1042 1048 10651052

    0

    100

    200

    300

    400

    500

    600

    700

    800

    900

    1000

    1100

    1200

    11/95

    .2/9

    6.10

    /96.

    2/97.

    6/97.

    10/97

    .2/9

    8.6/9

    8.10

    /98.

    2/99.

    6/99.

    9/99.

    10/99

    .11

    /99.03

    /00.08

    /00.09

    /00.10

    /00.11

    /00.01

    /01.02

    .01.03

    .01.04

    .01.05

    .01.06

    .01.

  • Hva handler emnet om? 4)

    digitale medier har gått fra nisje til allmennhet i løpet av svært kort tid eks: tv brukte 50 år på å nå 50 mill. www brukte 4!

    emnet er ment å gi noen verktøy for å kunne jobbe i dette feltet!

    Først: Ulike perspektiver man kan ha

  • Perspektiver på utviklingen 1)makro-forhold

    mikro-forholdteknologiskebetingelser ogutvikling

    område-spesifikke forholdsosio-kulturelle forhold

  • Perspektiver på utviklingen 2)

    teknologiske betingelser og utvikling teknologiske forutsetninger teknologisk utvikling og innovasjon utbredelse tilgjenglig teknologi

  • Perspektiver på utviklingen 3)

    makroforhold politiske beslutninger lovregulering bevilgninger militære/sikkerhetsforhold næringsutvikling globalisering

  • Perspektiver på utviklingen 4)

    mikroforhold handler om konkrete aktører/grupper som tar tids- og kontekstavhengige

    beslutninger tilfeldigheter?

  • Perspektiver på utviklingen 5)

    område-spesifikke forhold avgrensede områder hvor digitale medier

    spiller en mer eller mindre sentral rolle massemedia /underholdning bedrifter og organisasjoner undervisning

    utvikling i forhold til genrer bransjeforhold behov hos produsenter og/eller konsumenter

    utvikling følger en ’intern’ logikk

  • Perspektiver på utviklingen 6)

    sosio-kulturelle forhold hvem er de menneskene/miljøene som

    får prege utviklingen? ideologiske/idéhistoriske betingelser gruppetilhørighet og dertil relatert

    ’kultur’

  • Perspektiver på utviklingen 7)

    dette er ikke adskilte egenskaper ved mediene eller knivskarpe kategorier

    men representerer ulike perspektiver og nivåer på det vi snakker om

    betegner forhold ved utviklingen som spiller sammen –

    og av og til mot hverandre jfr. fildeling

  • Eksempel internett

    teknologi: pakkesvitsjing makro: kald krig, forskning mikro: ARPA, Robert Kahn, Vint

    Cerf område: universitets-,

    forskningsmiljø sosio-kulturelt: 60-tall/hacker-

    kultur

  • Den digitale plattform

    “Machines take me by surprise with great frequency.”

    Alan Turing

  • Hva betyr ’digital’ 1)

    digitus = finger (tenk telle på fingrene) finger forutsetter mellomrom mellom

    fingre (tenk diskrete enheter) digitalisering betyr (i denne

    sammenheng): å representere noe ved hjelp av et begrenset

    sett av symboler innenfor et digitalt system (tenk tall fra 0-9)

    konvertere, lagre og behandle disse symbolene elektronisk ved hjelp av datamaskin

  • Hva betyr ’digital’ 2)

    informasjon representert innenfor et digitalt system kan i prinsippet oversettes til et annet digitalt system uten informasjonstap 20 i titallsystemet kan representeres som 10100 i det binære tallsystemet og 14 i hexadesimalsystemet

    bit = binary digit, dvs. et tall representert ved 0 eller 1

    byte = 8 bit, dvs. max 256 i titallsystemet og ’ff’ i 16-tallssystemet

  • Eksempel: bilde 1)

  • Eksempel: bilde 2)

    Hvert felt får en fargeverdi basert på slags gjennomsnitt.

  • Eksempel: bilde 4)

    høyere oppløsning gir bedre detaljer

  • Eksempel: bilde 5)

    oppløsning handler om hvor mye informasjon som blir med

    digitalisering betyr alltid tap av informasjon i forhold til analog kilde

    komprimering kan gi ytterligere informasjonstap (mp3 mye dårligere enn vinyl!)

    god komprimeringsteknologi er verdt mye!

  • Oppløsning i ulike informasjonstyper

    bilde/video etc: antall punkter og mulige farger

    lyd: antall bit og frekvens For lyd og video er også

    komprimering kritisk 3d: polygoner hva med tekst?

  • Moores lov og betydningen av minne

    jo høyere oppløsning, jo mer minne kreves til lagring og kraftigere prosessorer til behandling

    jfr. Moores lov org.: "Antall transistorer vil fordobles omtrent

    hver 24. måned.” ofte: ”Nye brikker med dobbel hastighet og

    dobbel kapasitet hvert andre år.” Moores lov er en praktisk forutsetning for

    utviklingen av digitale medier

  • Mediebegrepet

    Kringkastet fjernsyn er et eksempel på et medium hvor all intelligensen befinner seg på opprinnelsesstedet.

    Nicholas Negroponte i Leve digitalt

  • Hva mener vi med media?

    begrepet ofte brukt upresist eksempel: hvorfor ble cd-rom betraktet

    som eget medium mens 3” disketter ikke ble det?

    kan man f.eks. sammenligne bok og cd-rom?

    problemet er at vi ofte snakker om helt forskjellige ting

  • ’Media’ er alltid en forkortelse 1)

    massemedia nyhetsmedia multimedia lagringsmedia distribusjonsmedia presentasjonsmedia kommunikasjonsmedia

  • ’Media’ er alltid en forkortelse 2)

    betyr sammenligning av bok og cd-rom at et massemedium sammelignes med et lagringsmedium?

    på en måte, men ikke helt bok er også lagringsmedium og CD-ROM ble oppfattet som noe mer

    enn det

  • Definisjon av ’media’

    etymologisk: det i midten normal bruk: ”media of

    communication” = mellomledd i kommunikasjon

    Media = det man kommuniserer med og via – med alt det som det impliserer og inkluderer

  • ’Media’ og (den svært enkle) kommunikasjonsmodellen

    ’media’ refererer som regel til det som skjer/er i midten

    sender mottaker

    budskap

    -------------------- kanal --------------------

  • Eksempel brevmediet:

    person koder budskapet i brevs form og sender det ut via posten (kanal) til mottaker

    brevet inneholder budskapet innholdet delvis styrt av genrer og

    konvensjoner

    sender mottaker

    budskap

    ------------- kanal --------------

  • I noen tilfeller inkluderer også ’media’ sender og mottaker

    ’media’ i betydningen ’massemedia’ handler om en institusjonalisering av alle ledd i kommunikasjonskjeden

    både sendere og og mottagere kan identifiseres utfra kjente roller og handlings-/bruksmønstre

    budskapet er formet av genrer og konvensjoner

    det er en stabil konfigurasjon av det som skjer i midten teknisk og kanalmessig

  • Radio

    sender mottakere-------------------- kanal --------------------

    budskap

    bla, bla...

  • Eksempel radio:

    ’radio’ er også en organisasjon/ bedrift ’radio’ handler også om hvordan vi er som

    brukere og hva vi hører på (jfr. kanal 24’s kvinneradio)

    ’radio’ er distribusjon gjennom eteren ’radio’ er Tivoli design-radio ’radio’ er nyheter, musikk, prate-show ’radio’ er ikke endret mye teknisk, og selv

    DAB er gammel teknologi

  • Så hva med bok og cd-rom? multimedia ble sett på som bedre/annet enn

    bok lyd, video og animasjon i tillegg til tekst hype rundt interaktivitet og hypertekst

    men skulle institusjonaliseres lik boka samme sendere og mottakere og

    distribusjonskanaler innholdsmessig en utvikling av bok-genrer

    cd-rom skulle dermed både være bok og ikke være bok

    cd-rom betraktes ironisk nok som et mislykket medium på tross av at spill publiseres på cd-rom og varianter spillomsetningen i år estimert til ca 5-600 mill tilsvarer omsetning av sakprosa for voksne i 04

  • Karakteristikker ved digitale medier

    Doing with Images makes Symbols!

    Alan Kay, User Interface: A Personal View

  • Karakteristikker ved digitale medier

    bruker den digitale plattformen gjerne multimediale remedierer andre medier gjerne nett-tilknyttet jfr. også Packer og Jordan om nye

    medier

  • Bruker den digitale plattformen

    utnytter datamaskinen som tallbehandler

    interaktiv dataskjerm el. som

    presentasjonsmedium

  • Gjerne multimediale

    ”integrasjonen av og samspillet mellom flere informasjonstyper i digitale uttrykksformer”

    åpner for nye muligheter og genrer

  • Remedierer andre medieformer

    digitale medier låner/tar opp i seg egenskaper og former fra tidligere medieformer

    immediacy: gjøre mediet ’usynlig’ (tenk et enkelt

    fotografi) hypermediacy:

    viser mediet fram som en del av det medierte (tenk foto-kollasje)

  • Gjerne nett-tilknyttet

    for kommunikasjon mellom brukere for hypertekst/hypermedia for distribusjon og lagring

  • Jfr. også Packer og Jordanom ’nye medier’

    integration integrasjon av former i et hybrid-uttrykk

    interactivity manipulere medieopplevelsen og kommunikere med andre

    hypermedia linking av media kan gi en personlig sti under

    bruk immersion

    ’suspense of disbelief’ / jfr. immediacy narrativity

    = nye, ikke-lineære narrative former

  • Ulike måter å forstå digitale medier på

    1. forstått som basert på digital plattform + konvergens mellom trad./ny media og telekom

    2. forstått som ’nye elektroniske medier’ med vekt på hva som skiller ny mediekonfigurasjon + nye genrer = ny

    mening om verden

    3. lik ’første bil som hesteløs kjerre’ variant med 2 som framtid og 1 som

    nåsituasjon bygger på en remedieringstankegang