Jens Evensen er den mest betydningsfulle personen for

Jens Evensen er den mest betydningsfulle

personen for sjømatnæringen

de siste 70 årene!Side 42

Våre forhandlere i Norge:

Velkommen til stand D-326

3"Norsk Fiskerinæring" nr. 6 - 2014

STRAPPING | STREKKFILMING | MERKING | GODSBESKYTTELSE

MØT OSS PÅ NOR-FISHING19-22 AUGUST | STAND F-553

DRIFTSSIKRE OG LØNNSOMME SYSTEMER

• Rustfrie stroppeautomater for plastbånd. Superrask, ny teknologi!

• Marin modell for fiske - og næringsmiddelindustrien

| www.signode.no |

Bestill Råfisklagkortet!

rafisklaget.no | 77 66 01 00

Oppgjøret disponibelt på konto enda raskere!

Kortere veifra fiskebank til minibank


SAFER, SMARTER, GREENER

Klasse for fIsKefartøy fra Konsept tIl operasjon

DNV GL klasse er et anerkjent kvalitetsstempel. DNV GL har lang erfaring med klassifikasjon av ny og effektiv teknologi. Som DNV GL-kunde inngår du i et nettverk der service og tilgjengelig het står i fokus.

DNV GL tjenester til fiskeflåten

I fiskerinæringen er uforutsigbarhet og høy risiko en del av hverdagen. Som medspiller kan DNV GL bidra til å dekke ditt behov for bedre sikkerhet. DNV GLs engasjement går lenger enn fartøysikkerhet. Vi finnes langs hele norskekysten og i fiskerinasjoner som Island, Færøyene, Grønland og Danmark.

Klasse • Konsept • Nybygg • Operativ drift • Sikkerhetsstyringssystem • Konsulenttjenester

Pho

to: R

une

Kva

mm

e

www.dnvgl.no


"Norsk Fiskerinæring" nr. 6 - 20146

• innhold •

26Femte generasjon fiskeselgerHan har solgt fisk i 45 år. Siden 1977 har han hatt Boston som base. Vi har møtt Terje Korsnes, hovedaksjonær og styreleder i Nordic Group AS, honorær konsul og Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Familien startet med fiskesalg i 1852.

102Giftplaget kjempeMarua Nichiro har et år med skandale bak seg. Den japanske kjem pen holder seg likevel på beina og topper nok en gang listen over verdens største sjømatselskaper. Norge er godt representert på topp 20.

42Evensen, Hoem og Grøntvedt på topp«Norsk Fiskerinæring» har kåret de 50 personene som har betydd mest for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. Denne trioen topper listen. Det var en artig, men vanskelig jobb.

23Når anklagen kommer om regelbruddVær nøye med all dokumentasjon og fremstill fakta på en skik-kelig måte. Det er rådet fra advokatene Alsaker og Mellbye. Følg ekstra godt med når myndighetene gjør sine undersøkel-ser. Kvaliteten på dette arbeidet er ikke alltid så god som den bør være.

81Full gass for tørrisTørris til nedkjøling og transport er på full fart inn i sjømatnæ-ringen. Det kan bidra til å doble holdbarhetstiden, hevder Andre Nielsen i Buse-Gastek Norge AS.

85Om å tute med ulvene som erMye vil endre seg i verdenshandelen i vårt århundre. Nye land vil stå frem som seierherrer. Det kan stille norske sjømatekspor-tører overfor andre arbeidsbetingelser enn de er vant til, skriver Oli Samro. Det gjelder å kunne tute med de ulvene som er.

90Eneste farbare veiEinar Tore Esaiassen er helt klar. Fortsatt strukturering i kys t-flåten må til om man skal være konkurransedyktig overfor andre næringer. Ingen har solgt og strukturert flere kystbåter enn Esaiassen.

97Kvotesystem til besvær På Island foregår en heftig diskusjon om kvotesystemet i fiske-flåten. Fiskebåtrederne vil ikke betale for sine rettigheter, og har gjort seg mektig upopulære i mange kretser, konstaterer Petur Bjarnason.

111Appetid for sjømat?I 2014 er det flere som henter ned en app til mobiltelefonen enn det er som handler fisk. Også i sjømatnæringen ser man etter muligheter for å skreddersy blå programmer for mobilen, men det er ikke mange som har fått til noe. Er gode, gamle Google like bra?

117Westing satser stortWesting har alliert seg med verdens største skipsmalingsprodu-sent International. Nå legger Herøy-selskapet opp til betydelig vekst og en dobling av staben innen 2018.

123Nor-Fishing en nødvendighet?Ja, mener Harald Østensjø. Under Nor-Fishing i Trondheim kan det nyttige kombineres med det hyggelige. Men kanskje er det på tide med et nytt og bedre messeområde i byen.

Les ogsåmånedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s blå og smånytt fra sjømatnæringen, som du finner fra side 143. Vi har som vanlig På tampen fra Provence, Duellen og spalten med nye fartøyer, samt mye annet godt stoff. Bakerst i bladet har vi annonseregis-teret. Annonser er alltid interessant lektyre.

7"Norsk Fiskerinæring" nr. 6- 2014

orsk fiskerinæri

Utkommer med 12 nummer pr. år. Årsabonnement kr. 1.985,-

Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166E-mail: [email protected] Web-adresse: www.norskfisk.no

” M Å N E D E N S G U L L F I S K ”

REDAKTØRCand. oecon.Thorvald Tande jr.Mobil: 48100966

ANNONSERKristin A. TandeMobil: 91512506Tlf. direkte: 63959097

ANNONSERElisabeth Sjøberg YriTlf. direkte63959096

SEKRETÆRHelene Tande Håland

LAYOUTTorbjørn Rasmussen

JOURNALISTHans Morten SundnesTlf. 70 05 20 32E-mail:[email protected]

ABONNEMENT/JOURNALISTTherese M. Tande

Trykk: Merkur Trykk AS

Jens Evensen døde i 2004. Ingen har betydd mer for utviklingen av norsk sjømatnæ-ring siden krigen enn han.

Nils Kolle har vært en sentral drivkraft i flere historiske verk av nasjonal betyd-ning. Det neste er like rundt svingen. Dronning Sonja har alt planlagt reisen slik at hun kan bla i de ferske sidene. Fembindsverket «Norges fiskeri- og kysthistorie» gir Nor-Fishing 2014 en pangstart og grunnlovsjubileet en blå kant. Det hadde ikke skjedd uten før-steamanuensis Nils Kolle i Bergen.

Historiker Kolle har vært prosjektleder for bokver-ket som for første gang samler historien om norsk fiskeri og havbruk og kystliv. Det betyr alt annet enn at han har vært en søvnig admin-istrator som har sortert innkommende kapitler og bind og dyttet dem videre i systemet. Nei, Kolle er for det første en av de viktigste drivkref-tene for at «Norges fiskeri- og kysthistorie» i det hele tatt har blitt

til. Han er også en av de viktigste bidragsyterne og må sies å gå grundig til verks:

«Navnet hav kommer av det gam-melnorske ordet haf, som betyr «det som hever seg» (hevja — løfte opp). Her siktes muligens til bølgene, eller til det fenomen at havet ser ut til å stige mot ho-risonten. Kanskje har ordet sammenheng med tidevannet, med flo og fjære, havet som hever og senker seg i evig rytme», skriver Kolle tidlig i førstebindet. Tenden-sen til å gå grundig til verks bekreftes av at han røyker egen fisk selv. Kolle bidrar også i bind tre og bind fem, som er om havbruk. Så er han også redaktør for

bind 3 «Fiskeriene i industrialiserin-gens tidsalder, 1880-1970». Selvfølgelig er også Fusa-fødte Kolle en av dem som sørger for at fem-binds-verket følges opp med et eget og sammenfattet en-gelsk bind. Dessuten har han sagt ja til å bidra når «Norsk Fiskerinæring» vil følge opp historiefokuset med miniportretter om historiske størrelser i næringen.

Den virkelige bragden har likevel vært å føre den første fiskeri historien i havn innen tidsfristen. «Kolle har evnen til å få folk til å trekke i lag», har medforfat-ter Edgar Hovland sagt. Samme Kolle har dessuten begynt å få en ganske unik erfaring — både med å skrive om kysthis-torie og fiskere og med å lede nasjonale prosjekter. Også kunst- og museumspro-sjektet Havlandet, hundre år etter 2005, hadde dronning Sonja til å åpne og Kolle som leder. Vi takker for vel utført jobb!

Nils Kolle har blitt historisk helt uavhengig av den gjeve statusen som «gullfisk» i vårt blad.

8 "Norsk Fiskerinæring" nr. 6 - 2014

www.havyard.com

Cool technology for superior seafood

HAVYARD GROUP - av fiskere for fiskere

NYE SMARAGD, HAVYARD 535

Vi leverer fiskehåndtering og kjøling, alarm og automasjon, skipsdesign eller komplette nybygg. Besøk oss på NorFishing på stand D-360

HAVYARD 515 HAVYARD 526 HAVYARD 544

HAVYARD 535 HAVYARD 555 HAVYARD 587


Redaktør Thorvald Tande jr.

Fra Jens Evensentil Jørn Krog

• leder •

TIMINGEN ER IKKE TILFELDIG. I 2014 feirer Grunnloven 200-års jubileum, og i disse dager lan seres det nye praktverket «Norges fiskeri- og kysthistorie» på Nor-Fishing i Trondheim. Fem rikt illustrerte bind om Norges vik tigste eksportnæring siden de første jegere og fiskere kom til landet for over 20.000 år siden. Marine ressurser har vært vik tige som eksistensgrunnlag for kystbefolkningen gjennom det meste av vår historie. Fiskeriene har spilt en avgjørende rolle i å knytte bånd til utlandet. Frem til langt ut på 1900-tallet var sjøveien den raskeste og mest praktiske måten å forflytte seg på, og skipsleia kalles fortsatt for riksvei 1 på folkemunne. Størstedelen av Norges befolkning bor og har alltid bodd innen få kilometer fra kysten. Det skulle bare mangle at ikke hele denne historien ble samlet mellom solide permer i forbindelse med Grun nlovsjubileet. Vi anbefaler alle med interesse for norsk fiskeri- og havbruksnæring å skaffe seg et eksemplar av det nesten 3.000 siders nye bokverket.

Som nærmeste nabo til Eidsvollsbygningen skal også «Norsk Fisker inæring» bidra med å kaste litt lys over fiskerihistorien i det store jubileumsåret. Vi har ikke forsøkt å gå hovedredaktør Nils Kolle og de mange andre dyktige historieskriverne etter i nærin gen. Det har vi ikke kompetanse til. Derimot har vi valgt en mer tabloid tilnærming, som sikkert vil få historikerne til å grine litt på nesen, men som våre mange lesere forhåpentligvis vil ha glede av. I en tid da terningkast og rangeringer av all verdens forhold preger media, er vårt bidrag å kåre de 50 personene som har betydd mest for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. Det er et risikoprosjekt som garantert vil skape de-batt, og som neppe vil gi oss mange nye venner. Men med god hjelp av en jury bestående av Pål Christensen, Carl Seip Hane-vold, Torleif Paasche og Nils Torsvik, alle erfarne og kunnskaps-rike fiskeri folk, mener vi å ha kommet helskinnet fra oppgaven.

Og så er det selvfølgelig lov å være uenig!

PÅ FØRSTEPLASS HAR JURYEN valgt tidligere havrettsmi-nister Jens Evensen — på 50. plass tidligere departementsråd i Fiskeri- og kystdepartementet, nåværende fylkesmann i Sør-Trøndelag, Jørn Krog. Lenger ut i bladet har vi redegjort nær-mere for juryens arbeid, de kriteriene som ligger til grunn og for noen av de kompromissene som måtte inngås. Her kan du også

lese en presen tasjon av hver enkelt av de 50 personene, og begrunnelsen for at de er kommet med.

Det kommer neppe som noen overraskelse at listen er tett besatt av politikere og byråkrater — både fra fiskeriforvaltnin-gen og næringsorganisasjonene. Kanskje heller ikke at mange av de 50 hadde sin storhetstid i den første halvdelen av den perioden vi har tatt for oss. Sjømatnæringens betydning for samfunnsutviklin gen langs kysten var selvsagt større den gan-gen det var nærmere 100.000 fiskere og mottaksanlegg på hvert eneste nes, enn i dag med knapt 10.000 fiskere og en sterkt sentralisert mottaksstruk tur. På slutten av 1980-tallet var det godt over tusen selvsten dige firma innen settefisk- og matfisk-produksjon. I dag er det neppe mer enn 2-300 igjen. Politiserin-gen av næringen og det korporative samrøret mellom politikk, byråkrati og næring, var også mer utpreget i de første tiårene etter 2. verdenskrig enn i dag.

De siste 25 årene har det vokst frem en del store sjømat-selskaper i Norge, enkelte av dem endog så store at de alene har påvirket utviklingen i næringen. Men i det store og hele må vi konstatere at det er ytterst få personer som har fått plass på listen i kraft av den næringsaktiviteten de har drevet. Vi er gan-ske sikre på at dette vil endre seg betydelig når listen over de 50 vik tigste personene i sjømatnæringen de neste 70 årene skal lages.

MAN KAN GJØRE SEG MANGE interessante betraktninger rundt kåringen av de 50 viktigste personene for utviklingen av sjømatnæringen siden 1945. Noen vil kanskje mene at samt-lige fiskeriministre bør være med på en slik liste. Det gjør ikke juryen. Bare fem av våre 25 fiskeriministre er funnet verdig en plass. Det viser at fis keriministrenes evne til å påvirke utvik-lingen neppe er så stor som de selv ofte liker å tro. Mange ministre har jo satt seg ved Kongens bord fulle av pågangsmot og med entusiastisk ønske om å forandre, men raskt oppdaget


at verden ikke er så enkel å snu likevel. Han som sannsynligvis erfarte det mest av alle var Thor Listau, som var fiskeriminister i regjeringen Willoch fra 1981.

Det beskjedne innslaget av toppolitikere har også noe å gjøre med at juryen ønsket å få med sentrale personer fra alle deler av sjømatnæringen. Oppdrettsnæringen er representert med tre av de ti øverste, og i alt 10 av de 50. Flere forskere og utstyrsprodu senter er selvsagt med, med avlsforsker Harald Skjervold og mannen bak Simrad, Willy Simonsen i spissen. Forøvrig er Norges Fiskarlag representert med fire av sine formenn. To fiskeridir ektører og to havforskningsdirektører har også fått plass.

La oss avslutningsvis understreke at den kåringen vi nå har gjen nomført, nødvendigvis måtte bli et felles multiplum

av synspunk tene og vurderingene til de personene som satt i juryen. Et stort antall kandidater ble vurdert, og i mange tilfel-ler var det små marginer som avgjorde både om man kom med på listen, og hvilken plassering man fikk. Vi håper uansett at kåringen og presentasjo nene av de 50 på topp er interessant og lærerik lektyre, enten man er enig eller uenig i de vurderingene juryen har gjort. Om redaktøren kan komme med et lite hjerte-sukk helt til slutt, må det være at vi kanskje burde hatt noen flere utstyrsleverandører representert. Vi tenker f.eks. på personer som Petra Baader, Ole Molaug, Kolbjørn Bjørshol, Erik Ian-sen, Henning Skjold-Larsen, Nils Liaaen, Mustad på Gjøvik og Sigfinn Bartz-Johannessen, som alle har bidratt til store teknolo-giske fremskritt.

Våre spalter står åpne for kommentarer og synspunkter.

Se NYHeTeN

Selfa 1099 Max

Besøk oss på stand

U-820

2 0 1 4 , T r o n d h e i m 1 9 . – 2 2 . a U g U s T

Velkommen til stand F-566


• nf's blå •

FleXicutAUTOMATISK

DETEKSJON OG BEINFJERNING

Høy-oppløslig

X-ray

Vann-jet skjæring

Hale kutt med

sortering

· Mindre avskjær - høyere utbytte

· Mindre manuell håndtering

· Redusert arbeidskraft

· Nye produkter: både med og uten skinn

Ring 64 83 80 00 for mer informasjon.marel.no

Automatisk deteksjon og beinfjerning for hvit fisk kan nå bestilles!

marel.no/flexicut

Flexicut_NO_185x130.indd 1 29.7.2014 11:24:38

Friske utspillI mars 2013 nedsatte davæ-rende fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen et utvalg for å gjennomgå rammebetin-gelsene i sjømatindustrien og komme med forslag til tiltak for økt lønnsom het og verdiska-ping. Professor Ragnar Tvet-erås ble oppnevnt som leder for dette «Sjømatindustriutval-get», eller Tveterås-utvalget som det nå gjerne blir kalt.

Da Elisabeth Aspaker og Høyre overtok styringen av fiskeripoli tikken, valgte hun å la Tveterås-utvalget fortsette sitt arbeide. Utvalget fikk be-skjed om å «snu alle steiner». Det er ingen tvil om at Aspa-ker har store forventninger til resultatet. I hele år har hun jo henvist til «Tveterås-utvalget» hver gang noen har spurt om hva regjeringen akter å gjøre

for å bedre fiskeindustri ens rammebetingelser.

Ragnar Tveterås har holdt kortene rimelig tett til brystet. Men i midten av juli var han gjesteskribent i «Fiskeribladet-Fiskaren», og lettet litt på slø-ret. Her kom han blant annet med følgende friske utspill:

«Norsk sjømatnæring ope-rerer i et krevende norsk poli-

tisk marked. Næringen brukes fremdeles som et instrument for fordeling av inntekt og arbeidsplasser, og denne fordelingen skjer gjennom et svært omfattende og kom-plekst sett av virkemidler som man egen tlig ikke forstår alle konsekvensene av. Det som synes klart er at politikken dri-ver opp kostnadene på noen

områder, og reduserer nærin-gens muligheter for å tilpasse seg ulike produktmarkeder og distribusjonskanaler. Dette gjelder spesielt fiskerinærin-gen og hvitfisknæringen..... Vi trenger en debatt om en global konkur ranseutsatt næring med verdens dyreste arbeidskraft er en god arena for fordelings-politikk og kompleks virkemid-delbruk. Tvinger samfunnet deler av sjømatnæringen til å slåss med en hånd på ryggen når politikken blir for ambisiøs og kompleks?»

Det er vel ingen dris-tig påstand fra vår side at

Alle er på jakt etter nye ideer og bedre løsninger, ikke bare fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Hun håper å få god hjelp av Tveterås-utvalget, som kommer med sin rapport i desember. Om det blir så mange nye ideer, gjenstår å se. Spørsmålet er nok mer om fiskeriministeren tør å følge de rådene hun får. (Foto: Regjerin gen)


• nf's blå •

Digital Seafood

Digital Seafood

Maritech Quality Tracking

Kvalitet KVALITETSSTANDARDER

Varsom håndtering

Varsom håndtering

Strenge rutiner

Strenge rutiner

Riktig håndtering

Holdes kjølig!

Samhandling

God kontroll

KUNDEREKLAMASJONKUNDEREKLAMASJON

SporingRengjøring

Rengjøring

Frisk, blank, klar

Frisk, blank, klar

FAST KONSISTENS

FAST KONSISTENS

0 grader

Is

Is

Retningslinjer

Fra hav til bord FERSK

Norsk sjømat Sikre kvalitet

Best betalt Pristrekk!

Kvalitetstrekk!

Kvalitetstrekk!

Maritech Quality TrackingTM

– Kvalitet og lønnsomhet henger sammen!

www.maritech.no

The Innovator in Seafood Software

Maritech Systems AS ☏ +47 71 51 73 00 ✉ [email protected] www.maritech.no

NYHET!

EKH.no

Tveterås selv vil svare ja på det siste spørsmålet. Vi tar også sjansen på å hevde at han heller ikke mener det er noen strålende ide å bruke fiskerinæringen som arena for fordelingspolitikk og kompleks virkemiddelbruk. Begge deler gjør at vi ser med forventnin-ger frem mot utvalgets rapport, som kommer i desember. Men innen den tid vil det komme i alt fire delrapporter — de to første aller ede til Nor-Fishing.

Mens vi venter på Ragnar!Apropos Tveterås-utvalget.

Vi vet ikke hvor mange komiteer, utvalg og arbeids-grupper som opp gjennom årene har fått i oppgave å gjennomgå fiskeindustriens

rammevilkår. Men det er mange. Litt brutalt sagt har jo norsk fiskeindustri knapt tjent penger de siste 70 årene — i alle fall ikke for egen maskin. At det «humpet og gikk» i de 30 årene hovedavtalen var aktiv, kan best forklares med

at staten pumpet inn over 160 milliarder 2014-kroner i offent-lig støtte. Salgsla gene fast-satte minstepriser industrien kunne leve med, og så dekket staten resten.

Da fiskeristøtten forsvant tidlig på 1990-tallet, både fordi

politikerne omsider innså at den ikke førte noe godt med seg og fordi Norge kom med i EØS og ikke lenger kunne ha et system med konkurranse-vridende næringsstøtte, måtte industrien lære seg å stå på egne bein. Det ble en slitsom øvelse. Særlig filetindus-trien nordpå, som hadde forsynt seg med det meste av pristilskud dene, fikk proble-mer. I løpet av 10 år forsvant de fleste file tanleggene. Også den pelagiske konsumindustri-en slet tungt, mye på grunn av overkapasitet, men også fordi Sildelaget ved hjelp av Rå-fiskloven var dyktig til å hente ut maksimalt av den totale verdiskapingen til fiskerne.

I 2003 nedsatte daværende fiskeriminister Svein Lud-vigsen et utvalg for å komme med forslag til hvordan lønnsomheten i fis keindustrien kunne økes. Det skulle «snu alle steiner». Utvalget ble ledet av Leiv Grønnevet og avga sin innstilling 15. juni

Ragnar Tveterås leder «Sjømatindustriutvalget», som det er i ferd med å bygge seg opp et stort forventningspress til. Utvalget er bredt sammensatt, og da kan vi ikke forvente så mange forslag som det er enstemmighet om. Men det får vi altså svar på i desember.



www.volvopenta.com

REGELMESSIG SERVICE VIL HOLDE DEG I GANG

Beskytt investeringen din og unngå en uventet stopp

ved å alltid bruke en autorisert Volvo Penta-forhandler

til service og originale Volvo Penta-deler. Med planlagt

vedlikehold og forebyggende reparasjoner vil du oppnå

kostnadseffektiv ytelse og sikkerhet på sjøen.

STAY AHEAD – kontakt din lokale Volvo Penta-

forhandler for planlagt vedlikehold i dag.

Authorized Volvo Penta Dealers for Marine ProfessionalsArendal Paulsen Mek Sveis og motorverksted +47 91 63 33 90Bergen Bjordal og Madsen A/S +47 55 98 70 70Bergsfjord De Wilde Slipp Og Mek AS + 47 78 45 9 1 23Bokn Nordvegen Marine Service AS + 47 97 79 71 50Båtsfjord Barents Skipsservis +47 78 98 43 00Bømlo Bømlo Skipsservice AS +47 53 00 15 00Fredrikstad Ragnar Ringstad A/S +47 69 31 40 99Harstad Harstad Mek Verksted +47 77 01 88 00Havøysund AS Havøysund Patentslipp +47 78 42 48 80Longyearbyen Ingeniør G Paulsen +47 79 02 32 00Mandal Diesel service +47 38 26 87 77Mo i Rana Helgeland Plast AS +47 75 14 37 71Neverdal Semek AS + 47 75 75 33 00Oslo La-Sa Båt og Motor AS +47 24 12 68 80Rørvik Rørvik Marina A/S +47 74 36 05 20Sistranda Fosen Verkstaedservice A/S + 47 72 44 63 18Stavanger Anlegg og Marine Service +47 51 63 75 00Svolvær O. Marhaug Slip & Mek. Verk AS +47 76 06 69 00Tromsø Maritim Slip & Motor AS +47 77 66 21 90 Trondheim Selfa Artic AS + 47 46 97 33 00Ålesund J. Weiberg Gulliksen AS +47 70 11 85 40

2014, altså for ganske nøyak-tig 10 år siden. Mens vi venter på Tveterås-utvalgets forhå-pentligvis mange gode forslag, kan det være en ide å friske opp hva Grønnevet-utvalget foreslo. Det var slett ikke så lite. I stikkords form kan vi nevne:

1) Industrien skal kunne eie fiskebåter på lik linje med fis kerne.

2) Industribedrifter kan eie fiskekvoter. Disse kan fritt sel-ges, leies eller lånes ut. Kravet innebærer en «samfunnskon-trakt» om at vesentlige deler av råstoffet skal foredles i Norge.

3) Det skal være fri adgang i alle fartøygrupper over 10 meter til å slå sammen fiske-kvoter uten tidsbegrensning og avkortning.

4) Det må innføres fri adgang til å inngå leverings-avtaler mellom fiskefartøy og industribedrifter, der partene selv bestemmer varighet og innhold.

5) Det må foretas en omfat-tende revisjon av Råfiskloven, og etableres en offentlig meklingsinstans som med bindende virkning fastsetter minstepriser, omsetnings-ordninger, salgs- og beta-lingsbetingelser.

6) Det må etableres en

lovbestemt adgang til å foreta en nærings finansiert kapasi-tetsreduksjon i fiskeindustrien. Loven må gi adgang til å kreve inn en avgift fra alle bedrifter som tilhører den sektoren som skal strukturere.

7) Den praktiske utøvelsen av fisket må gjøres mer flek-sibel, blant annet ved å tillate kvoteoverføringer fra et år til et annet.

I utvalget satt blant andre Rolf Domstein, Dag Eivind Op-stad, som den gang var kon-sernsjef i Mack, og oppsikts-vekkende nok også Lisbeth Berg-Hansen, daværende styreleder i FHL. I hvilken grad Lisbeth var enig i alle forsla-gene er uklart. Men hun avga så vidt vi vet ingen dissens, og skrev sitt navn bakerst i den rapporten som ble overlevert Svein Ludvigsen.

10 år er gått, og de fleste av Grønnevet-utvalgets mest kontro versielle forslag er fort-satt like omstridte. Råfiskloven har vært revidert, men resul-tatet ble ikke på langt nær det Lisbeth Berg-Hansen skrev under på i 2004. Fiskeindus-trien kan fortsatt ikke eie fiske-båter og «industrieide» fiske-kvoter har nesten like mange motstandere i fiskeindustrien som blant fiskerne. Evige strukturkvoter er i øyeblikket

Dette bildet ble tatt i juni 2004 da utvalgsleder Leiv Grønnevet (t.h) og utvalgsmedlem Lisbeth Berg-Hansen overleverte rapporten fra et arbeidsutvalg som hadde fått i oppdrag av Svein Ludvigsen å komme med forslag til hvordan lønnsomheten i fiskeindustrien kunne økes. Det ble med mange av forslagene. (Foto: Thv jr.)


• nf's blå •

et «ikke-tema», og forslaget om å innføre et «strukturfond» for fiskeindustrien finansiert gjennom en lovpålagt avgift, er heller ikke like aktuelt som for ti år siden. Dette forslaget var jo i første rekke myntet på den pela giske konsumindustrien, som siden 2007 har gjennom-ført en drama tisk strukturering, først gjennom etableringen av Norway Pelagic, og deretter med Pelagia AS.

Vi vet ikke hva Tveterås-utvalget kommer opp med. Men det vi vet helt sikkert, er at utvalgsmedlem Trygve Myrvang ikke vil sette navnet sitt under at fiskeindustrien fritt skal kunne eie fiske båter, at industrien skal kunne eie og disponere fiskekvoter løsrevet fra fartøyer eller at det skal bli tvungen mekling om minstepri-ser, omsetningsordninger og betalingsbetingelser. At kjøper og selger skal kunne inngå langsiktige avtaler løsrevet fra salgslagenes dirigeringsrett, vil han heller ikke støtte.

Mens vi venter på vekst«Jeg synes det er alt for kategorisk», kommenterte mil-jødirektør Aina Valland i FHL da vi hadde følgende oppslag i «Norsk Fiskeri næring» nr. 4/2014: «Full stopp til 2017». Vi hadde hengt på et spørs-målstegn, men det er det jo ingen som noterer seg.

I ingressen hevdet vi at det mest sannsynlig ikke ville skje noen vekst i MTB-en eller salg av nye oppdrettskonsesjoner i Norge før i 2017. Vi var hel-digvis smarte nok til å under-streke at vi kunne ta feil. Og det gjorde vi. Trykksverten var knapt tørr før mel dingen kom om at regjeringen allerede i mars 2015 vil åpne for inntil 5 prosent økning av MTB-en. For et standard anlegg vil det koste 1,5 millioner kroner. Når

vi likevel ikke legger oss helt flate, skyldes det vilkårene for denne veksten. Regjeringen har nemlig satt som betingelse for å øke MTB-en at det ikke på noe tidspunkt skal være mer enn 0,1 lus pr. fisk på lokaliteter der konsesjoner med utvidet kapasitet benyt-tes. Videre skal det kun tillates inntil to kjemiske avlusninger pr. laksegenerasjon.

Nå er det ulike meninger om hvor realistisk det er å tilfredsstille dette kravet. Enkelte steder i landet er det sikkert mulig. Men med svært strenge reaksjoner om man ikke makter å etterleve betin-gelsene, i ytterste konsekvens at den økte produksjonskapa-siteten blir inndratt, er vi sterkt i tvil om hvilken effekt tilbudet vil få de nærmeste årene. Det er selvfølgelig enkelt for regjeringen å åpne for vekst dersom det bare kan skje uten rømming og lakselus. Men da snakker vi i realiteten om teo-retisk vekst — ikke praktisk. Vi tror regjerin gens tilbud om 5 prosent økning av MTB-en mest er teori. I prak sis — og på kort sikt — får det liten betydning.

Når det er sagt, vil tilbudet selvsagt bli benyttet av de aller fleste. I forslaget til forskrifter som er sendt ut på høring står det jo ingen ting om når man må ta i bruk de 5 prosentene man kjøper i økt MTB. Det er altså ingen ting i veien for å kjøpe i 2015, og vente med å ta i bruk til 2017 eller 2018. Men da blir det altså ingen produksjonsvekst før i 2017, akkurat slik vi skrev i «Norsk Fiskerinæring» nr. 4.

Agurk-nytt fra FFOm sommeren skriver alltid hovedstadavisene om hvor dyr fisken er blitt. De sam-menligner pris til fisker i Finnmark med det man må betale for fersk torsk i skiver hos Fjeldberg i Bygdøy Alle. På fagspråket kalles dette en agurk-nyhet.

Også «FiskeribladetFiska-ren» må av og til ty til agurker når sommervarmen setter inn for fullt. Fredag 4. juli lyste følgende forside mot oss: «Får hjelp av byråkratkusine i omstridt tråler strid». Avi-sen hadde funnet ut at Knut

Vartdal, medeier i stor tråleren «Ramoen» og styreleder i driftsselskapet AS Ramoen, er fetter til Kjersti Vartdal, en av saksbehandlerne i høringsnota tet om å heve kvo-tetaket for ringnot- og trålere. Her foreslås å heve taket i ringnot fra 650 til 800 basis-tonn, og i trålerflåten fra tre til fire tillatelser. Avisen hadde kontaktet professor Torbjørn Trondsen ved Norges fiskeri-

Enkelte steder i landet er heldigvis lusesituasjonen så gunstig at man kan ta sjansen på å utvide MTB-en selv om kravet er maks 0,1 lus pr. fisk. Men flertallet av norske oppdrettsanlegg vil neppe ta den sjansen i 2015.

Slik så forsiden til «FiskeribladetFiskaren» ut 4. juli i år. Ikke rart Knut Vartdal satte kaffen i vrangstrupen. Han hadde jo ikke engang snakket med sin kusine om saken.


MOSCA MED NY STROPPEMASKIN TIL FISKEINDUSTRIEN

|SONIXS ULTRALYD SVEISER |SIDESTILT STROPPEHODE | IDENTISKE MASKINMÅL|

TA KONTAKT MED OSS I DAG!Ring 23 30 26 00 | www.pallpack.no | Mail: [email protected]

Våre kunder er våre beste referanser:• Ekstrem kapasitet med 66 stropper pr. min (33 bokser)

• SoniXs ultralyd sveiser er standard• Sidestilt stroppehode• Leveres med eller uten bane tilpasset

ditt behov• Lagerføres i Norge for umiddelbar levering• Leveres med eller uten produktpresse• Integreres enkelt inn i eksisterende linjer

Olav E. Fiskerstrand med 7 stk. Mosca maskinerGrieg Seafood AS med 3 stk. Mosca maskinerNorway Pelagic Måløy med 1 stk. Mosca maskinNorway Pelagic Liavaag med 2 stk. Mosca maskinerMyre Fiskemottak med 2 stk. Mosca maskinerPure Norwegian med 1 stk. Mosca maskinEgil Kristoffersen& Sønner med 1 stk. Mosca maskinSunnmøre Seafood AS med 1 stk. Mosca maskin

FISKE NYHET

®



• nf's blå •

høgskole i Tromsø, som fikk en «ubehagelig følelse» av denne koblingen, og senere jusprofes sor Jan Fridthjof Bernt, som mente at «mye ty-der på at Kjersti Vartdal burde sagt seg inhabil i saken».

Hva som har vært sagt mel-lom «FiskeribladetFiskaren»s redaktør Øystein Hage og Knut Vartdal i denne saken, skal vi ikke si noe om. Det har de to herrene dessuten svært ulike oppfatninger om. Men nf’s blå har ingen problemer med å skjønne at Knut Vartdal ble forbannet over den ufine og tendensiøse forsiden. Knut Vartdal eier 1 prosent av sel-skapet Kvart Invest AS, som igjen eier 17,49 prosent av AS Ramoen. Vartdals eierandel i båten er med andre ord 17 promille! Rett nok har familien Vartdal i alt ca. 35 prosent eierandel i «Ramoen», men altså ikke Knut. Dessu ten er det bare sprøyt at Kjersti Vartdal er inhabil på grunn av slektskapet. At Torbjørn Trondsen får en «ubehagelig følelse» tar vi med knusende ro. Han føler jo ubehag bare han ser en tråler. Og stakkars jussprofessor Jan Fridthjof

Bernt kan umulig ha fått presentert alle sakens fakta. Forslaget om å øke kvoteta-kene i ringnot og trål har vært grundig behandlet i Fiskebåt, er ledd i en generell vurde-ring av strukturordningene i fiskeflåten og i tråd med de signalene både Høyre og FrP kom med under valgkampen. At Fiskeridirektoratet er positiv til strukturering har overhode ingen ting med Kjersti Vartdal å gjøre. Hun har utelukkende vært saksbehandler for et notat som skal ut på høring og deretter behandles poli-tisk. Habiliteten var dessuten vurdert på forhånd.

Til slutt; habilitet er et viktig tema, og noe pressen har et særlig ansvar for å følge opp. Men i dette tilfellet koker «FiskeribladetFiskaren» etter vår mening grøt på spiker — slik man litt for ofte gjør i agurktider.

Ingen striper i lakkenI løpet av august blir det ven-telig avklart om Liv Holmefjord får en ny periode som Fiskeri-direktør. Feltet av utfordrere er dess verre meget tynt. Dess-verre fordi det sier noe om interessen for å lede den for sjømatnæringen usedvanlig

viktige etaten. Den er mildt sagt laber, i alle fall målt opp mot søkerlisten. I våre øyne er den eneste reelle utfordreren Ole Arve Midsund, tidligere forskningsdirektør i Havfors-kningsinstituttet.

Vårt tips er at Liv Holme-fjord fortsetter. Hun har holdt en ganske lav medieprofil siden hun overtok etter Peter Gullestad 1. oktober 2008, men har heller ingen store ri-per i lakken. nf’s blå ser ingen tungtveiende argumenter for å velge en ny Fiskeridir ektør.

20.000 kvadratkilometer hver dagI juli var i alt fire båter ute for å kartlegge makrellbestanden. Fra Norge deltok snurperne «Vendla» og «Brennholmen», fra Island forskningsfartøyet «Arni Fridriksson» og fra Færøyene snurperen «Finnur Fridi».

Toktet foregikk langs nor-skekysten og i Norskehavet, samt i havområdene rundt Island og Færøyene. I løpet av de 28 døgnene toktet varte, skulle det dekkes et havom-råde på over 2,5 million er kvadratkilometer.

Det betyr at hver båt i

gjennomsnitt måtte under-søke et område på ca. 22.000 kvadratkilometer pr. døgn. Det tilsvarer ganske nøyaktig Nord-Trøndelag fylke — eller Møre og Romsdal, Akershus og Østfold til sammen. Ikke ett vondt ord om den jobben havfors kerne gjør for å finne ut hvor mye makrell som svøm-mer i havet, men når man har 24 timer på seg til å saum-fare 22.000 kvadrat kilometer skjønner vi at resultatet må bli noe usikkert.

Rett skal være rett!I forrige nummer brakte «Norsk Fiskerinæring» listen over de 50 største oppdretts-anleggene i Norge, rangert etter omsetning i 2013. Der hadde vi dessverre kommet i skade for å uteglemme et viktig selskap, nemlig Lovund-laks AS på Lovund i Nordland. Vi beklager så mye.

Etter to dårlige år i 2011 og 2012, med et samlet under-skudd på nesten 17 millioner kroner, slo Lovundlaks kraftig tilbake i fjor. Omsetningen økte fra 81 millioner i 2012 til hele 143,3 millioner, og resultatet før skatt ble snudd fra minus 8,1 mil lioner til pluss 74 millioner. nf’s blå skjønner godt at styre leder og daglig leder Hans Petter Meland ble skuffet da han ikke fant Lo-vundlaks på den 44. plassen selskapet hører hjemme.

Vi håper denne eksklusive omtalen gir et lite plaster på såret, og gratulerer med det flotte rekordresultatet i 2013. Den forrige rekorden var fra 2010, da overskuddet før skatt var 70 millioner kroner.

Ringnotsnurperen «Vendla», bygget i 2013, var en av de fire far tøyene som var med på makrelltoktet i juli. Til sammen dekket toktet et havområde på over 2,5 millioner kvadratkilometer.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 6 - 2014 17

Fisk- og havbrukskalender

Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til [email protected]

AUGUST 2014

19.- 22. aug Nor-Fishing 2014, Trondheim Spektrum, Trondheim Se: nor-fishing.no

20. aug Åpent seminar v/Nordea og Norges sjømatråd, Trondheim Se: seafood.no

20. aug Dyreetikkonferansen, Trondheim spektrum, Hall H, Trondheim Se: dyreetikkonferansen.no

20. aug Fiskarlagets Skippermøter, Trondheim Se: fiskarlaget.no

22.- 24. aug Husøydagan 2014 er 25 år og feirer sjømatfokus, Husøy (Senja) Se: facebook.com/Husoydagan

22. aug Leverandør-/dialogseminar, “Marin leverandørnæring i vekst”, Husøy Se: facebook.com/Husoydagan

22. aug Miniseminar om skrei v/Norges sjømatråd, Husøy (Senja) Se: facebook.com/Husoydagan

23. aug Fiskerifaglig seminar, Husøy (Senja) Se: facebook.com/Husoydagan

27.- 30. aug Den Norske Matfestivalen, Ålesund Se: matfestivalen.no

29. aug Medlemsmøte i Fiskebåt Vest, Ålesund Se: fiskebat.no

SEPTEMBER 2014

02.-04. sept Seafood Expo Asia, Hong Kong Se: seafoodexpo.com/asia

03. sept Styremøte i Fiskebåt, Ålesund Se: fiskebat.no

04. sept Pelagisk dag 2014, Hotel Terminus, Bergen Se: seafood.no

06. sept Årsmøte Folkeaksjonen Oljefritt LoVESE Se: folkeaksjon.no

07.- 09. sept Matfestivalen i Bergen Se: sjomat.no

08.- 09. sept Landsstyremøte Norges Fiskarlag, Pirsenteret i Trondheim Se: fiskarlaget.no

09.- 12. sept International Maritime Trade Fair, Hamburg i Tyskland Se: sintef.no

11. sept Sjømatseminar i Sverige: Framtidens fiskavdeling, Stockholm Se: seafood.no

11.- 12. sept Årsmøte i Fiskarlaget Nord, Quality Hotel Saga, Tromsø Se: fiskarlaget.no

15.- 18. sept World Food Moscow, Expocentre, Moskva Se: world-food.ru/en-GB

16. sept Sjømatmottakelse i anledning World Food Moscow, Moskva Se: seafood.no

16.- 17. sept HMS Konferansen 2014, Thon Hotel Arena, Lillestrøm Se: fhl.no

18. sept Styremøte i FHL Se: fhl.no

22.-24. sept Seafood Expo Southern Europe, Barcelona, Spania Se: seafoodexpo.com/southern-europe

23. sept Seminar om framtidens konsumtrender for sjømat i Spania, Barcelona Se: seafood.no

23.- 24. sept FHFs Havbrukssamling, Rica Hell Hotell Værnes Se: fhf.no

25.- 27. sept Icelandic Fisheries Exhibition & Awards 2014, Kópavogur, Island Se: icefish.is

OKTOBER 2014

02. okt Sushiseminar i Portugal, Losboa Se: Seafood.no

02.- 03. okt Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag, Rica Hotel i Bodø Se: fiskarlaget.no

07. okt Fagdag om Listeria, Radisson Blue Airport Hotel, Gardermoen Se: fhf.no

07.- 09. okt Johan Hjort Symposium, Hotel Scandic i Bergen Se: imr.no

08. okt Sjømatseminar Seafood Study 2014, Hamburg, Tyskland Se: Seafood.no

14.- 17. okt Aquaculture Europe i Donostia, San Sebastian i Spania Se: easonline.org

16. okt Kvartalsseminar laks, Thon Hotel Opera, Prøvesalen, Oslo Se: Seafood.no

16. okt Årsmøte Møre og Romsdal Fiskarlag, Quality Hotel Alexandra, Molde Se: fiskarlaget.no

20. okt Klippfiskseminar, Sao Paulo, Brasil Se: Seafood.no

20.-21. okt Transport og Logistikk 2014, Clarion Hotel Oslo Airport Se: konferanse.info

21. okt Klippfiskseminar, Rio de Janeiro, Brasil Se: Seafood.no


Øystein Sandøy

DENNE ARTIKKELEN BLIR IKKE fugl, og i hvert fall ikke fisk, slik re-daktør Thorvald helst ser at temaet relaterer seg til. Med rette! Men jeg er i feriemodus, gradestokken viser 26 grader og det blir litt surt å sitte inne og hamre på et tastatur når jeg burde holde meg utendørs for ikke annet enn å få litt sol på en skrott som sårt trenger det. Men det er dessverre slik at når man befinner seg i et rorhus og under et shelterdekk i ukevis, så blir hudfar-gen deretter. Lotten kunne galant vært spedd på med et gullkantet honorar som reklame for Blenda.

Lotten, ja. Den bør bli alminnelig grei etter godt og vel 6 uker med til-nærmet rekordfiske på feltene nord av Shetland. Vi op plevde det som i en fiskers liv kanskje er «once in a lifetime experience»: Godt fiske, fint vær, gode strømforhold og all verden med plass å boltre oss på. Ingen nærgående trålere, de spanske garnbåtene glimret med sitt fravær og driften gikk stort sett på skinner. Vi fikk oss riktignok en stygg støkk en av de siste dagene, da en av mannskapet fikk smerter i brystet, puste vansker og ellers alle symptomer på et hjerteanfall. Men Alfred Halstensen hos Medico i Bergen var tryggheten selv, med instruks joner og rettledning av ypperste slag. Helikopter ble rekvirert fra basen i Florø, og kort tid etter var pasienten i de beste hender. Jeg benytter anledningen til å sende en varm takk til Medico-teamet, og ikke minst til helikopter-mannskapene våre, ledsaget av et ønske om at de så snart som mulig må få de lenge etterlengtede, nye helikoptrene sine. Den sendrektig-het, evneløshet og handlingslam-melse disse strålende luftens helter er blitt utsatt for av våre myndighe-ter er så himmelhylende skamme-lig at jeg er ikke i nærheten av å kunne sette ord på det.

Nå forlater jeg dette temaet, og penser meg inn på noe annet, som neppe vil vekke den store interes-sen hos leserne. Dere er herved advart!

30. MAI I ÅR BLE EN AV MIN kones og mine aller største dager. En liten pike så dagens lys på sykehuset i Ålesund, og dermed kunne vi smykke oss med titlene

farmor og farfar. Hun er i våre øyne det skjønneste og nydeligste vesen som noensinne har stukket nese-tippen ut i den store verden, og føttene våre har omtrent ikke berørt bakken siden. Vi kjæler og degger for det lille vidunderet, og bruker de utroligste påskudd for å renne ned dørene hos de stolte foreldre. Hun er verdens midtpunkt, ganske enkelt, og i en alder av bare to må-neder smiler hun allerede tillitsfullt til oss. Vi smelter som snøballer et

Man vet aldri når uhellet er ute. Da er det lite betryggende å vite at redningshelikoptrene risikerer å måtte stå på bakken om været er for dårlig. Øystein Sandøy sparer ikke på konfekten når han kommenterer myndighetenes sendrektighet med å anskaffe nye helikoptre til denne for fiskerne særdeles viktige tjenesten. Her reddes mannskapet ombord i frakteskuta «Tello» av et helikopter fra basen i Florø. Lasten hadde forskjøvet seg over Hustadvika.

«Ein farfar i livet skulle alle ha»


ikke fikk gitt den ønskede oppmerk-somheten da de var små. Lange fravær fra hjemmet var grunnen, og det skal taes igjen når neste generasjon ankommer. Vi som har levd en stund kan garantert huske en bestefar som gjerne inntok en slags farsrolle, og som i kyst- og fiskerimiljøene kanskje ble den som åpnet dørene inn mot en karriere på sjøen. Min egen far drev linefiske til havs; faktisk i vår spede barndom helt sør og vest av Irland etter håbrann, med de lange fravær det medførte. Turnus og avløsermannskap var ukjente begreper. Far og mannskapet hans reiste hele året. Med en del avbrekk riktignok, da de gjerne tok noen dager hjemme mellom turene og sesongene. Somrene ble brukt til båtpuss og forefallende arbeid. Farfar, derimot, var mye mer hjemme, og drev hovedsakelig

Lille Leana er den nye solstrålen

til familien Sandøy i Måløy. Farfar Øystein blir rent lyrisk i beskrivelsen

av sitt første barnebarn, som får en oppvekst

både med påhengsmotor

og flyte vest. Slik var det ikke da

Øystein var ung.

visst sted, og hodene våre er fulle av planer for hvordan vi som be-steforeldre skal gjøre barndommen hennes så rik som mulig på gode opplevels er.

Noen som kjenner seg igjen? Det tror jeg nok. Barnebarn er livets dessert, og alle sjøens menn og kvinner kan helt sikkert med vemod fortelle om barn som de

Øystein Sandøy er skipper og medeieri linebåtenM/S "Sjøvær". Han er bosattved Måløy.


småfiske i hjemtraktene. Det var torskegarn vinterstid, hummer- og krabbefiske i sesongene, åleruser, laksefiske om sommeren og ellers alt som kunne gi en liten slant. I tillegg hadde vi et lite gårdsbruk, med noen sauer som gikk på beite rundt om på holmene. Det var forresten en his torie for seg når de skulle sankes sammen, og flyttes til

mest kappes om å få legge tråd i bøtenålene hans. Hjemmelagde de også. Etter som vi vokste til fikk vi — eller måtte vi — være med å sette og dra teiner, garn og åle-ruser, «påte» mort til hummer- og kveiteagn, eller det helt store: Om våren å brenne av gammelt gress i holmene der sauene senere skulle på beite. Til vanlig fikk vi ikke lov

kamp for tilværelsen i mange miljøer. Alminnelig velstand var stort sett forbeholdt et mindre tall, og det som i dag ville blitt definert som straffbart barn earbeid var en helt naturlig ting i de fleste strøk av landet.

Hadde dagens lov-håndhevere kommet over farfar og 6 år gamle meg i en færing uten flytevester

Å sanke sauer sammen med farfar var en artig oppgave, minnes Øystein Sandøy. Etter ukesvis på små holmer uten å ha sett men nesker hendte det rett som det var at sauene sprang på sjøen når de skulle sankes sammen og flyttes til nytt beite.

nytt beite. Sauene hadde ikke sett mennesker på ukevis, og sprang for ville livet bare vi viste oss. Far-far var dypt religiøs, men når disse fordømte ulldottene sprang for alle vinder og gjerne hoppet på sjøen i full panikk, tror jeg nesten at han hadde lyst til å banne.

FARFAR HET ØYVIND. HAN døde i romjulen i 1973, 72 år gammel. Minnene om hans store, trygge arbeidshender, et ansikt som for-talte om levd liv i nøysomhet etter Luthers ord, og ryggen som var bøyd av tungt slit er fremdeles livs levende. Nøysomhet var selve grunnsteinen i hans generasjons tilværelse, og han humret fornøyd når han kunne sitte på kjøkkenet til farmor og spikre nye bunner i treskoene sine. Overlæret og hæl-kappen ble selvsagt brukt om igjen. Sjøbruk og alt tilbehør var stort sett selvlaget, og vi ungene nær-

å leke med fyrstik ker, men da var det plutselig fritt frem. Farfar pekte og diri gerte, og så var det bare å slippe alle pyromantendenser løs.

Selvsagt var ikke alt fryd og gammen. Farfar hadde saktens tem perament, og kunne sette skapet på plass så det holdt. At vi gikk og slang tålte han ikke, og det verste var liksom-skytingen når vi lekte cowboy og indianer. «Slutt med den skytingen og drepin gen», ropte han. Men han var et grunn-leggende snilt, godt og velmenen-de menneske, og alle barnebarna — 20 i tallet — husker ham med glede og takknemlighet.

VÅR LILLE SØNNEDATTER Leana kommer ikke til å oppleve alt dette. Det var en annen tid, med barn, foreldre og besteforeldre under samme tak. Livsvilkårene var an-nerledes bare en 40-50 år tilbake i tid, og kunne innebære regelrett

og alskens annet lovpålagt tilbe-hør, hadde han i verste fall måttet belage seg på et opphold i «eit steinmura hus i midtre Sogn», som Jakob Sande skriver. Eller «kommet på straff», som farfar selv uttrykte det. Men Leana skal så langt mulig få del i de opplevel-sene som faller naturlig i kyststrø-kene, og som på mange måter blir speilbilder av våre egne. Hun vil ikke måtte ro; en kraftig påhengs-motor vil sørge for fremdriften der vi kavet med tunge årer når trollgarna eller ålerusene skulle settes. En flytevest må nok også til, og hun skal slippe å føle at selve tilværelsen henger på at teinene kommer akkurat der de skal. Har hun heller lyst til å bli latt i fred på tørt land, skal ingen tvinge henne. Hun skal få i rikt monn det vi selv fikk: Kjærlighet, omsorg, trygghet og omtanke i mengder som gjør at hun en vakker dag nikker samtyk-kende til Odd Nordstogas ord som er gjengitt i overskriften.

23"Norsk Fiskerinæring" nr. 6 - 2014 23

Lov og rett

HVORDAN BØR FISKERE OG oppdrettere som anklages for re-gelbrudd forholde seg for å komme best mulig ut av situasjonen? Dette spørsmålet har fått aktualitet på grunn av økt fokus på regel brudd innenfor fiskeri og oppdrett. Fokus på regelbrudd innebærer økt sat-sing på oppfølging av slike saker fra myndighetenes side, og mer tro på bruk av sanksjoner i form av høye bøter og straffe gebyrer.

For næringsutøvere som havner i slike saker, er situasjonen alltid vanskelig. Den kan også oppfat-tes som svært ulik fra sak til sak. Noen ganger vil næringsutøvere bli tatt for reelle brudd på regelverket og få en straff som er streng, men rettferdig. I andre tilfeller oppleves saken som urimelig, enten fordi næring sutøveren mener at myndig-hetene overreagerer i forhold til et bagatellmessig forhold, eller fordi myndighetene har feiloppfat tet den faktiske hendelsen. I denne artikke-len skal vi ha fokus på saker som fiskerne og oppdretterne opplever som urimelige.

ETTER VÅRE ERFARINGER ER det viktigste man kan gjøre når man blir beskyldt for et regelbrudd å ha høyt fokus på dokumentasjon og fremstilling av de faktiske forhol-dene. Som advokater opplever vi at næringsutøverne som regel har en meget god forståelse av hvordan saken ligger an. Men fordi man er personlig involvert er det ofte van-skelig å fremstille saken godt uten at engasjementet tar overhånd.

De beste resultatene oppnår vi ved et nært og grundig samarbeid med fiskerne og oppdretterne for å presentere de faktiske forhol den på en skikkelig måte. Rettsreglene er selvsagt også viktige, men en god fremstilling av juridiske spørsmål er sjelden nok til å vinne frem.

Våre erfaringer er at det er vanskelig å vite om man vinner frem eller ikke, selv i saker man i utgangspunktet mener er urimelige. Av og til får man gehør gjennom god og grundig argumentasjon. I andre tilfeller gjør man det ikke. Sett i ettertid er det ofte vanskelig å forstå hvorfor man vant frem i den ene saken og ikke i den

andre. Heldigvis — og selvsagt, er det fortsatt slik at det er let-tere å vinne frem når man har en god sak. Bygger myn dighetenes påstander på faktiske feil og misforståelser, er sjansen god for

å vinne frem, men sjelden uten at

Hvordan bør man håndtere sanksjonssaker?

Når Fiskeridirektoratets inspektører kommer på besøk lønner det seg å følge godt med. All erfaring tilsier at høy fokus på doku mentasjon og fremstilling av faktiske forhold er viktig når man blir beskyldt for regelbrudd. Det man i alle fall ikke bør gjøre er å trekke seg passivt tilbake og la myndighetene gjøre jobben, er rådet fra advokatene Alsaker og Mellbye.

av advokatene Halfdan Mellbye og Lars Selmar Alsakeradvokatfirmaet Steenstrup Stordrange

Lars S. Alasaker og Halfdan Mellbye (til venstre) er advokater ved Steenstrup Stordranges kontor i Bergen, og jobber mye med sjømatjuss. Med kontorer i Tromsø, Trondheim, Ålesund, Bergen, Tønsberg og

Oslo kan Steenstrup Stordrange bistå sjømatnæringen langs hele kysten. Selskapet er fast advokat for Norske sjømatbedrifters landsforen ing, og publiserer bloggen Fiske-juss.no.


man har gjort en grundig jobb for å avklare virkeligheten.

Det er viktig å understreke betydningen av at fiskerne og op-pdretterne har et aktivt, selvstendig og engasjert forhold til de under-søkelsene myndighetene gjør. Det gjelder særlig i de ti dligste fasene av en sak. Her skjer jo de viktigste undersøkel sene av fakta, samtidig som næringsutøverne ikke alltid er helt oppmerksomme på hva som foregår. Det er alltid viktig å ha et aktivt forhold til slike undersø-kelser, og ikke passivt trekke seg tilbake og «la myndighetene gjøre jobben».

DET ER MYNDIGHETENE SOM avgjør om et regelbrudd skal behandles som en forvaltningssak eller straffesak. Forvaltningssaker behandles etter reglene om utfer-digelse av overtredelsesgebyr i akvakulturloven eller havressurslo-ven. Slike gebyr er begrenset av et maksimalbeløp. I akvakulturlo-ven er maksimalt gebyr 15 ganger Folketrygdens grunnbeløp, dvs.

I verste fall kan det som her noteres av observasjoner og begrun nelser gi grunnlag for overtredelsesgebyrer i medhold av akvakul turloven på over 1,3 millioner kroner. Da er det viktig å følge med på hva som skjer av undersøkelser.


ca. 1.350.000 kroner. I havres-sursloven er maksimalbeløpet mye lavere, dvs. 100.000 kroner. Øn-sker myndighetene en strengere reaksjon må det ilegges bøtestraff gjennom en straffesak.

I forvaltningssaker vil behand-lingen i første instans skje ved Fiskeridirektoratets regionkontorer. Saksbehandlerne her har i noen tilfeller liten erfaring med det prak-tiske etterforskning sarbeidet som er påkrevet i sanksjonssaker. Av og til har vi sett at kvaliteten i dette arbeidet ikke har vært så godt som ønske lig. Her er det særlig viktig at næringsutøverne selv følger med på det som skjer i undersø-kelsene.

Ender en sanksjonssak med at det ilegges gebyr, kan vedtaket påklages til Fiskeridirektoratet sentralt. Er man misfornøyd med vedtaket der kan man også prøve saken for domstolene.

I en straffesak er det politi- og påtalemyndighetene som behan-dler saken. Mener påtalemyndig-hetene at det bør ilegges bot skjer dette ved et forelegg. Det innebæ-rer at næringsutøveren får anled-ning til å gjøre opp for seg uten straffesak. Dersom fore legget ikke vedtas kan påtalemyndighetene velge å reise tiltale. Da vil saken behandles for domstolene som straffesak.

ET PRINSIPIELT SPØRSMÅL rundt forvaltningens adgang til å ilegge økonomiske sanksjoner uten rettsak var oppe for Høyesterett i den såkalte Selsøyvik-saken, som ble avgjort like før sommeren. Selskapet var ilagt et overtredel-sesgebyr av Fiskeridirektoratet for brudd på biomassereglene i

akvakulturloven. Gebyret var ca. 900.000 kroner.

Spørsmålet som ble prøvet for retten var om gebyret kunne ilegges av forvaltningen, eller om et slikt gebyr må behandles av domsto lene. Oppdretteren og hans advokater mente at gebyret var en straff etter Grunnlovens paragraf 96, og at saken derfor måtte behandles for domstolene.

Grunnlovsbestemmelsen slår nem-lig fast at ingen kan «straffes uten etter dom». Høyesterett vurderte dette, og fastslo enstemmig og med klar overbevisning at et over-tredelsesgebyr kan ilegges uten straffesak. Høyesterett pekte blant annet på at det er praksis for dette fra flere forvaltning sområder, og at den rettssikkerhetsgarantien som ligger i at et vedtak om overtredel-sesgebyr kan prøves for domsto-lene er til strekkelig.

Høyesterett kom dermed med en endelig vurdering av denne problem stillingen, som har vært uavklart siden Sivilombudsmannen for noen år siden stilte spørsmål ved om ileggelse av overtredelses-gebyr uten domstolsbehandling er i samsvar med Grunnlovens para graf 96. Fiskeridirektoratet har gjentatte ganger uttalt at sank-sjonsbruk må ha et klart formål, og

at det ikke alltid er straffereaksjo-ner som er det mest effektive. Ofte er det bedre å skape et klima som gjør at næringsutøverne rappor-terer om egne ufrivillige feil, enn alltid å true med straff. Vi er enige med Fiskeridirektoratet i at en slik variert og formålsrettet til nærming er den klokeste. Vi håper at denne reflekterte holdningen i direktoratet sentralt vil bli rådende for forvalt-ningen, og at vettløs straffe-iver ikke får råde grunnen.

Det er myndighetene som bestemmer om regelbrudd skal behandles som forvaltningssak eller straffesak. I det førstnevte tilfellet får man alltid muligheten til å gjøre opp for seg uten at saken behandles for domstolene. Her er Kystvakta kommet ombord for å sjekke.

weighinggrading

portioning

SCALA INDUSTRIVEKTER AS VESTRE OLSVIKV 26 N6019 AALESUND

T: +47 411 22 999 Epost: [email protected] www.scalavekter.no

MARELEC Food Technologieswww.marelec.com



mån

eden

s in

terv

ju

TERJE KORSNESJEG HAR ALLTID VÆRT OPPTATT av å skape varige relasjoner med leverandører og kunder. Det tar tid å bygge gode samarbeids forhold, og krever at man kan stå sammen i tykt og tynt. Der-for bytter vi veldig sjelden leverandører. Noen mener at «mellommenn» som Nordic Group ikke har livets rett — at vi bare skummer fløten. Etter min mening har de ikke skjønt hva handel dreier seg om, og hvilken verdiskaping som ligger i relasjonsbygging, salg og markedsføring. I en verden med stadig mer pressede mar-giner, er det viktig med en rol-lefordeling som effektiviserer og profes jonaliserer verdikje-den fra båtripe til matfat. Det å selge et produkt dreier seg ikke bare om pris og oppgjør. Det handler like mye om å vite hvem kundene er, hva mar-kedet vil ha og om å kunne tilby den kvalitetssikringen og kontinuiteten i leveransene som kundene krever.

Terje Korsnes burde vite hva han snakker om. Han er femte gen erasjon fiskehand-ler, har solgt fisk og sjømat

i 45 år og er i dag styrefor-mann og hovedaksjonær i et selskap som omsetter fisk over store deler av verden. Han har en imponerende bekjentskapsk rets, har drevet handel med de fleste fiskeslag og sjømatprodukt er og vet hva som gjelder for den som skal lykkes internasjonalt.

Månedens intervjuobjekt ble født 24. juni 1949 på Storekorsnes like utenfor Alta. Faren Kåre var en av fem brø-dre som drev handel, transport og produksjon av fisk. Siden 1852 hadde famil ien hatt fis-kemottak på Storekorsnes, et lite handelssted ute i Altafjor-den. Fisken ble saltet, hengt eller sendt sørover fersk, iset i kasser — mye til onkelen Oddleiv Korsnes, som allerede i 1932 hadde etablert seg i Trondheim med grossist- og eksportfirma i eget navn.

Terje Korsnes vokste mer eller mindre opp bak en disk i en land handel og på kaia til et fiskebruk. Etter handelsgym i Alta og ett år på highschool på tjukkeste bondelandet i Illinois i USA, jobbet han sommeren 1969 hos onkelen

i Trondheim, før han tok mili-tærtjenesten. Egentlig hadde han plass på Norges Hand-elshøyskole i Bergen, men on-kelen klarte å overtale han til å begynne på BI i Trondheim i stedet — på kveldstid! Da kunne han jo også bruke tiden på å selge fisk. Under studieti-den fikk han et reisestipend til Japan fra Norges Eksportråd. Der brukte han tiden godt, ikke minst til å lære seg det japan-ske markedet for norsk lodde. Oddleiv Korsnes var nemlig den første i Norge til å ekspor-tere konsumlodde til Japan, en handel som etter hvert fikk et betydelig økonomisk omfang. Silda var jo borte og nå var det lodda fiskerne måtte sette sin lit til.

I 1967 ble eksportselskapet Nordic Group AL etablert, pri-mært for å eksportere frosset filet til USA. Oddleiv Korsnes var en av drivkreftene bak dette initiativet, og ble tilsatt som daglig leder. I flere år drev han sin egen eksportvirk-somhet på si, inntil denne ble fusjonert inn i Nordic Group tidlig på 1970-tallet. Frem mot midten av 70-tallet ble interes-

sen for å selge konsumlodde til Japan så stor at fiskerimi-nister Eivind Bolle valgte å samordne eksporten gjennom Feitsildfiskernes Salgslag. På


Han har solgt fisk i 45 år. Månedens intervjuobjekt bor i Boston i USA, er gift og har tre barn. Siden 2006 har han vært hovedeier og styreleder i Nordic Group AS i Trondheim, som i fjor solgte sjømat for nesten 700 millioner kroner. (Foto: HMS)


den tiden hadde jo Arbeider-partiet fortsatt klokketro på at sentralisert eksport var bedre enn fri konkurranse. Feitsild-laget engasjerte Nordic Group og Frionor som sine salgsa-genter, og i 1975 ble Terje Korsnes ansatt som salgssjef for blant annet å koordinere og lede denne virksomheten. Det ble også en fin an ledning til å lære om omsetningen av pelagisk fisk og om sildemel- og sildoljeindustrien i et dynamisk miljø med læremes-tre som Hans Nordheim, Odd Steinsbø, Charles Remø og mange flere.

— I 1976 døde onkel Odd-leiv, og Sidney Cohen, Nordic Groups agent i USA, kom til begravelsen i Trondheim. Han spurte om jeg ville flytte til Boston i USA og jobbe for Seamark, som drev en omfat-tende import- og grossistvirk-somhet med fisk og sjømat. Cohen og Seamark hadde samarbeidet med Nordic Group siden starten i 1967. I oktober 1977 flyttet min kone Brigitte og jeg til Boston med tanke på å være der i 2 år, og der har vi bodd siden, forteller månedens intervjuobjekt.

— Noe av det første jeg foreslo i Seamark var å starte import av fersk oppdrettslaks. Den norske produksjonen på knappe 10.000 tonn var jo i ferd mer å sprenge de kjente markedene. Jeg mente at Norge hadde mer å by på enn frosset filet og blokkfilet av hvitfisk, og Cohen var ikke vond å be. Han hadde nese for gode forretninger, og sendte meg sporenstreks til Norge. En kald desemberdag i 1977 hadde jeg et møte på Frascati i Oslo med Hallvard Lerøy sr., Egil Budde i SAS og Johan Muri i Eksportut valget for ferskfisk. Her diskuterte vi og ble enige om et op plegg for flyfrakt av fersk fisk til USA. Den første forsendel-sen i februar 1978 besto at hysefilet og oppdrettsørret, og gikk til en supermarkedkjede i Washington DC. Det ble star-ten på et fan tastisk eventyr. I løpet av kort tid fikk vi på plass ukentlige forsendelser av fersk oppdrettslaks, ikke minst med hjelp fra en me-get entusiastisk Egil Budde. Han skjønte at det lå store penger i denne eksporten for SAS. Det ble utviklet effektive

Et artig bilde fra 1974. I forgrunnen avdelingsdirektør Sigmund Skilbrei i Fiskeridirektoratets kvalitetskontroll, som smaker på lodde tilberedt på japansk vis og servert av Geisha-kledde ja panske damer. Japanerne på bildet representerer tradingselskapet Mitsubishi, som var først til å satse stort på import av konsum lodde fra Norge. På bildet ser vi også en solbrun Oddleiv Ko rsnes, hans 25-årige nevø Terje og Hans Olufsen. Olufsen overtok som adm. direktør i Nordic Group A/L da Oddleiv Korsnes døde i 1976.

TINE INGREDIENSVi blander oss i det meste ®

www.tineingrediens.no

TINE Ingrediens gir deg det beste fra naturen. Melk er et av våre viktigste næringsmidler og utgangspunktet for et stort antall produkter. Vi tar melken fra hverandre og setter den sammen til ingredienser med god funksjonalitet og høy næringsverdi. Vi har erfaring og kompetanse, du har markedet og kundene, sammen skaper vi produktene.

90x264_vi blander i oss det meste04.indd 1 10.07.2014 07:33:11


pakkeløsninger, og resten er historie. I 1990 var USA et av de største markedene for norsk oppdrettslaks. Så kom beskyldningene om dumping og subsidier, og da USA 1. april 1991 innførte en straf-fetoll på 26 prosent på fersk norsk oppdrettslaks, klappet alt sammen over natten. Det var dessverre ingen april-spøk, og USA ble i mange år et relativt marginalt marked for norsk op pdrettslaks, forteller Terje Korsnes. Etter mer enn 20 år ble denne tollen endelig opphevet i 2012, og en stygg plett på sam handelen mellom Norge og USA ble fjernet.

I SEAMARK JOBBET KORS-NES BÅDE med innkjøp og salg. Han hadde ansvaret for all handel med fersk laks fra Norge og med hvitfisk gene-relt, og etter hvert også for

en rekke av selskapets store kunder.

— Gjennombruddet i lak-seimporten kom våren 1978 da en stor restaurantkjede i Boston bestemte seg for å sette fersk norsk oppdrettslaks på menyen. Det ble en svært nyttig og verdifull referanse for Seamark. Nå ville kunder over hele USA ha det samme på sine menyer. Vi knyttet kontak-ter med et utvalg av ledende eksportører i Norge. Hallvard Lerøy er alt nevnt. Siden kom også Domstein i Måløy, Nor-Food i Trondheim og Ellingsen på Skrova med på laget som hovedleverandører, forteller Korsnes.

— I 1984 ble Seamark solgt, og jeg bestemte meg for å starte på egen hånd. Jeg etablerte selskapet Aquanor Marketing, og satset for fullt på import av oppdrettslaks fra Norge. I løpet av kort tid var Aquanor det ledende selska-

pet i USA for salg og distrib-usjon av norsk laks — både fersk og frossen. Flyfrakt-spe-sialisten Arild Jaabek ble en viktig støttespiller, og sammen chartret vi i perioder egne fraktfly for å kunne levere nok laks. Vi importerte også oppdrettsørret og frosne reker fra Norge. Men så kom altså kollapsen i april 1991, noe som rammet oss hardt, sier Korsnes, og fortsetter:

— I forkant av denne avgjørelsen fra amerikan-ske myndigheter hadde jeg reist til alle områder hvor det ble oppdrettet laks og knyt-tet nye forbindelser. Aquanor begynte med import fra Chile, Canada, Skottland og Fær-øyene, men det var mindre kvantum å hente og derfor ikke nok til å vedlikeholde hele vår organisasjon. Jeg tok derfor kontakt med Nordic Group og kom til enighet om å overta ledelsen av selskapets

aktiviteter i USA, som hadde vært lokalisert i Boston siden 1978. I februar 1992 sluttet jeg i mitt eget selskap og begynte i Nordic Group Inc., et dat-terselskap til Nordic Group AS. I 1993 solgte jeg Aquanor Marketing til en av de ansatte, et selskap som fortsatt lever i beste velgående her i Boston.

— Nordic Groups virksom-het i USA hadde ikke gått spesielt bra, forteller Korsnes. — Forretningsmodellen var at ledelsen i Trondheim bestemte hva som skulle skipes til USA, og avdelingen i Boston fikk i oppdrag å selge dette. Jeg ville ha det motsatt. Nordic Group skulle heretter levere det vi ønsket å kjøpe til faste priser. Virksomheten i Boston skulle drives etter sunne for-retningsmessige prinsipper, ikke på nåde. Jeg fikk ledelsen i Norge med på å investere 1 million dollar, og gjennom de siste 22 årene har Nordic

På gamle trakter i juni 2014. Storekorsnes med havn, kaianlegg og pakkhus slik det står i dag. I forgrunnen Sebastian (24), yngste sønn til Terje Korsnes. Storekorsnes ligger i Altafjorden, og her drev familien Korsnes landhandel og fiskemottak siden midt på 1850-tallet. (Foto: Terje Korsnes)


Group Inc. hatt en fin utvik-ling. Vi har satset på vårt eget merke «FJORD FRESH», og i fjor omsatte vi ca. 2.500 tonn sjømat til ca. 150 kun-der — primært ferdigvarer til gros sister og storhushold over store deler av USA. Vi har satset på torskeloins, lakseporsjoner og fileter av ferskvannsfisk. Vi etablerte firmaet Nordic Fresh Inc., som er blitt en spesialist på salg av sjøfrosset linefanget hyse og torsk fra Norge til foredlingsin-dustrien på østkysten av USA.

I dette firmaet jobber min sønn Sebastian (24). Her har vi også et mangeårig samarbeid med Paul Harald Leinebø og hans team i Fosnavåg. Den samlede omsetningen i de to Nordic Group-selskapene i Boston er ca. 40 millioner dol-lar på årsbasis, dvs. rundt 250 millioner norske kroner.

I 1945 LÅ STORE DELER AV Nord-Norge i ruiner. Gjenopp-byggingen etter krigen tok

Gjennom selskapet Nordic Fresh Inc. har Terje Korsnes et nært samarbeid med Paul Harald Leinebø (t.v.) i Fosnavåg. Selskapet importerer mye sjøfrosset linefanget hyse og torsk fra Norge. (Foto: HMS)


tid og kostet mye penger. I fiskerinæringen satset myn-dighetene på produksjon av frosset filet, og i løpet av få år ble det bygget over 100 store fryseribedrifter langs kysten fra Møre og Romsdal i sør til russergrensen i nord. Salget skulle skje gjennom andelsla-get Frionor, som ble etablert i Oslo i 1946. I Arbeiderpartiet og fiskernes organisasjoner var det bred enighet om at sentralisert eksport var å fore-trekke fremfor et stort antall private eksportbedrifter som bare ville underby hverandre i markedet.

Frionor ble med andre ord den dominerende aktøren i norsk frossenfisknæring, og først fra slutten av 1950-tal-let ble det mulig for andre selskaper å eksportere frosset fisk, i første omgang til noen

— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si? — Forhåpentligvis at jeg er en ærlig og hardt arbeidende kar.— Hva er din beste egenskap?— De kunnskapene jeg har om det jeg holder på med.— Og din dårligste?— Hmmm. Det vet jeg ikke.— Hva gjør deg skikkelig sint?— Uærlighet. Selger man fisk i et interna-sjonalt miljø i over 40 år møter man av og til uærlige personer. Jeg har fått mine neses-tyvere. I det lange løp dreier det seg om å ta flere gode enn dårlige avgjørelser, samt å lære av de feilene man gjør.— Er det like mange upålitelige norske aktører som utenlandske kunder?— Nei, heldigvis ikke. Det har vært noen udugelige norske sjømataktører, men ikke nødvendigvis uærlige.— Hva gjør deg glad?— At familien har det bra, og at Nordic Group tjener penger.— Hva liker du å gjøre i fritiden?— Om sommeren liker jeg å seile sammen med gode venner. Jeg har en 39 fots Benete-au. Om vinteren går jeg på ski. Fysisk aktivitet passer meg godt.— Favorittrett?— Grillet fersk sverdfisk fra feltene utenfor New England. I slutten av september og be-gynnelsen av oktober er fisken her akkurat så fet som den bør være. Sverdfisk smaker som en kombi nasjon av tunfisk, kveite og laks, og har en flott, rødbrun farge.— Hva drikker man til sverdfisk?— Det meste. Både røde og hvite viner passer.— Hva er ditt største ønske for Nordic Group?— At selskapet fortsetter å utvikle et godt samarbeid med lever andører og kunder. Om tre år kan vi feire 50-års jubileum. Det ser jeg virkelig frem til.— Hvilken bok leste du sist?— «Malteserfalken», av Dashiell Hammett. Nå leser jeg «1814 — Miraklenes år» av Karsten Alnæs. Sist jeg var i Oslo fikk jeg et signert eksemplar.— Favorittmusikk?— Jazz og blues. John Coltrane er bra.— Hva ser du helst på TV?— Sport og nyheter.— Velg deg et annet yrke?— Som ung var jeg glad i å administrere og organisere. Det måtte være noe i den duren.— Hva mener du om fiskeripressen? — Jeg leser Intrafish på nett og flere av dette selskapets publikasjoner. Det holder meg greit orientert om hva som skjer i bransjen.— Hvem var ditt ungdoms ideal?

— Som 16-17 åring var jeg en brukbar lang-rennsløper i Nord-Norge, og Harald Grønnin-gen var et stort forbilde.— Har du et livsmotto?— Nei.— Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke?— Flinke medarbeidere og gode læremestre som min onkel Oddleiv, Hans Nordheim i Feit-sildlaget og Sidney Cohen da jeg flyttet til USA.— Har du vaner du ikke kan klare deg foruten?— Ikke som jeg kommer på i farten. Forres-ten: at mobiltelefonen alltid er tilgjengelig.— Hva liker du minst å gjøre?— Kreve inn penger. Folk betaler som regel når de skal, og Nordic Group har gode rutiner for å følge opp om de ikke gjør det. Men akkurat denne delen av det å drive business liker jeg dårligst.— Hva får du mest kjeft for på hjemme-bane?— Ikke kjeft. Men jeg får ofte tilsnakk for å bruke mobilen for mye, og for å komme sent hjem fra jobb.— Hva gjør du om 5 år?— Det samme som i dag, håper jeg.— Og om 10?— Si det? Nyte at andre har tatt over det daglige strevet.— Hva kunne du gå i demonstrasjonstog i mot?— Mishandling av barn og kvinner.— Hvis vi ga deg en dag som fiskeriminis-ter med uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort?— Da hadde jeg foretatt en grundig gjen-nomgang av kvoteordninger og reguleringer for finne ut hvordan vi kan markedstilpasse næringen bedre. Sesongvariasjonene er det ikke så lett å gjøre noe med, men vi må prøve å jevne ut leveransene gjennom året så godt det lar seg gjøre. I dag tas det for mye hensyn til fis kerne, og for lite til industri og salgsled-det.— Hvis vi ga deg 100 millioner kroner som du kunne investere i norsk fiskeri- og hav-bruksnæring, hva hadde du gjort?— Kjøpt aksjer i norske lakseselskaper.

Terje Korsnes

oppriktig talt:

Kontrasten er enorm fra det lille handelsstedet i Finnmark til storbyen Boston på nordøst-kysten av USA. Hit flyttet Terje Korsnes og kona Birgitte i 1977, og siden har de bodd «over there». Boston er hovedstad og den største byen i delstaten Massachusetts.



få europeiske markeder med England og Vest-Tyskland i spissen. Utover på 60-tallet var det flere bedrifter som ønsket å eksportere filet til USA. Frionor tviholdt på sin enerett, men i 1967 åpnet fiskeriminister Oddmund Myklebust for at andre kunne slippe til. Betingelsen var at de samarbeidet gjennom ett eksportselskap, og i sep-tember så Nordic Group AL dagens lys i Trondheim med et titalls andelshavere, blant andre Norges største fiskeri-selskap — Brødr. Aarsæther AS i Ålesund. Oddleiv Korsnes ble tilsatt som adm. direktør, og Nordic Group ble raskt en av de ledende aktørene i norsk frossenfiskeksport. USA ble også et av de største markedene for frosne sjømatprodukt er fra Norge.

For å gjøre en lang historie kort. I 1996 ble Nordic Group omdan net til aksjeselskap, og Terje Korsnes kjøpte en mindre eierandel på 4 pro-sent. På det tidspunktet var Brødr. Aarsæther konkurs, og West-Fish AS i Ålesund hadde overtatt som største aksjonær. Frossenfiskeksporten var

noen år tidligere frigitt, og flere av selskapene som hadde eksportert gjennom Nordic Group, drev nå eksport i egen regi, selv om de fortsatt sto som aksjonærer i selskapet. I forbindelse med omdannin-gen til aksjeselskap kom nye aktører inn på eiersiden, blant dem Trøndelag Vekst og Møl-ler Invest, og Richard Stien rykket opp som adm. direktør. Etter etableringen av Nordic Sea Holding AS i Tromsø ble også Myre Fiskeindustri AS og Havprodukter AS i Båtsfjord leverandører til selskapet.I løpet av kort tid overtok Nordic Sea Holding rundt 35 prosent av aksjene i Nordic Group, og ønsket å skaffe seg eiermajor iteten. Terje Korsnes og Kjell Olaf Larsen,

eneeier av Båtsfjord bruket, bestemte seg for å selge sine 17 prosent. Dette bidro til en kraftig omsetningsvekst. Nordic Sea Holding lot nemlig Nordic Group overta all sin eksport, og rundt årtusen-skiftet økte omset ningen til rundt 800 millioner kroner på årsbasis. Men så gikk i praksis både West-Fish og Nordic Sea Holding over ende, og begge selskaper forsvant inn i Aker Seafoods i 2005, som dermed satt med litt over 62 prosent av aksjene i Nordic Group.

— Denne utviklingen syntes både Richard Stien og jeg lite om. Nordic Group hadde lang tradisjon som bindeledd mel-lom nordnorsk fiskeindustri og markedene. Vi følte et ansvar for å videreføre selskapet i den ånden det var etablert, og til fordel for mange små og mellomstore bedrifter i nord, såvel som for de ansatte i selskapet og trofaste kunder. Yngve Myhre, konsernsjef i Aker Seafoods, hadde heller ikke bruk for Nordic Group, og våren 2006 ble vi enige om å kjøpe ut Aker. Richard og jeg etablerte selskapet Transat-lantic Partners AS. Jeg hadde aksjemajoriteten i Transatlan-tic. Kjøpesummen for Akers aksjepost på vel 62 prosent var rundt 15 millioner kroner. Senere kjøpte vi oss enda mer opp, og hadde på et tidspunkt 95 prosent av aksjene i Nordic Group. De ansatte hadde resten. Etter overta gelse av selskapene Njord Seafood AS i 2009 og Trondheimsavdelin-gen av Domstein Fish AS i 2012, har vi samlet det meste av hvit fiskkompetansen i Trondheim hos oss. Vi handlet med aksjer i bytte. Ved siste årsskiftet hadde Transatlan-tic Partners fortsatt ca. 75 prosent eierandel, forteller månedens intervjuobjekt, som siden 2006 har vært både hovedaksjonær og styreleder i Nordic Group. Richard Stien var daglig leder fra 1997 til utpå høsten 2013.

Frionor ble etablert i 1946 og var i fire tiår den dominerende aktøren i norsk frossenfisknæring. Heldigvis ble selskapets monopolrettigheter gradvis avviklet. Etableringen av Nordic Group førte til en mer fri eksport av frosset filet til USA, noe som ganske raskt ga en kraftig økning i eksportkvantumet.

Dette bildet ble tatt i 2006, like etter at Richard Stien (t.v.) og

Terje Korsnes (i midten) hadde etablert Transatlantic Partners

AS og sikret seg aksjemajoriteten i Nordic Group AS. Til høyre

Gustav Eidsaune, som har jobbet med salg i Nordic Group siden

1971. (Foto: Thv jr.)


Da han gikk over til stillingen som økonomidirektør, og Es-pen Kjærvik Hanson overtok som adm. direktør. Han kom fra stillingen som markedsdi-rektør i Sjømatrådet i Madrid, sier månedens intervjuobjekt.

Og det får være nok om historien.

TERJE KORSNES ER ALTSÅ HOVEDAKSJONÆR og styreleder i et selskap med hovedkontor i Trondheim, mens han bor i Newton like utenfor Boston i USA. Det er sikkert flere enn redaktøren i «Norsk Fis kerinæring» som lurer på hvordan han får det til å fungere.

— Det går aldeles utmer-ket. Vi har flinke folk begge steder, og jeg er i Norge minst 5-6 ganger i året. I dagens IT-verden er det ingen problemer med å kommunisere.

— Du er Ridder av 1. klasse av HMK Olav V Or-den. Når og hvorfor?

— Jeg ble utnevnt til norsk Honorær Konsul i Massachu-setts i 1990. I 1999 ble jeg slått til ridder, sannsynligvis som takk for en god jobb. Det hadde ingen ting med fiskeri-virksomheten og Nordic Group å gjøre. Jeg er en aktiv og stolt representant for Konge-riket.

— Gjennom et langt liv,

hvor mye fisk har du solgt alt i alt?

— Det tør jeg ikke en gang prøve å regne på. Men det er mye, og av de fleste arter. Det meste, kanskje så mye som 85 prosent, har hatt norsk eller nord-atlantisk opprinnelse. I 2004 begynte Nordic Group å engasjere seg tungt innen salg av fersk sjømat til Europa, og det endret tilførselsbildet for virksomheten i Boston radikalt — akkurat som i 1991 da opp-drettslaksen falt ut. Vi kunne enten avslutte, eller forsøke å finne nye leverandører av frosne produkter for våre tro-faste kunder i USA. Vi valgte det siste. Vi hadde jo investert mye i disse relasjonene over mange år. Først fikk vi i gang produksjon av fersk hvitfiskfilet i Murmansk. Senere flyttet vi det meste av denne aktiviteten til New Foundland og betjener i dag kunder både i Europa og USA der fra. Vi startet også produksjon av frosne tor-skeloins i Polen basert på frosset råstoff. I 2006 flyttet vi denne virksomheten til Kina. I dag kommer 90 prosent av den torsken vi omsetter i USA fra Barentshavet via Kina.

— Hva med lakseproduk-tene og filetene av fersk-vannsfisk; hvor komme de fra?

— Lakseporsjoner og fileter henter vi fortsatt fra Norge, og noe fra Chile. Vi

I dag driver Nordic Group kontraktsproduksjon over store deler av verden. Her en av de mange ikke-norske fiskeartene selskapet handler med; chilean seabass.


har hatt kontraktsproduksjon hos Lerøy Midnor på Hitra siden 1992, og i Puerto Montt i Chile like lenge. Som en av de store importørene av filet av ferskvannsfisk i USA har vi kontraktsproduksjon i Est-land, Russland, Kazakhstan, Uzbekistan, Tyrkia og Canada. Nordic Group Inc. i Boston henter sine produkt er fra hele verden, altså «global sour-cing». Ca. 1/3-del kommer i dag fra Norge.

— Er det noe du ikke har solgt?

— Saltfisk, klippfisk og her-metikk. Ellers har jeg nok vært borti det meste.

— Hva er det mest fasine-rende og spennende ved å selge fisk?

— Min interesse kom allerede tidlig på 70 tallet da jeg solgte fisk for onkel Oddleiv. Det var spennende å jobbe i et internas jonalt miljø. Norge kan tilby sjømat av høy kvalitet, har et godt rennome i markedene og mange dyktige næringsutøvere. Etter hvert som jeg lærte produktene og menneskene bedre å kjenne, økte både kunnskapene og lidenskapen for å jobbe med fisk — de to viktigste kriteriene for å bli en dyktig selger.

— Hva er de beste salgs-argumentene for fisk?

— At den smaker godt, kan brukes på mange spennende måter og gir god helse. Fisk er dessuten et naturprodukt, noe mange kunder er opptatt av.

— Hva med miljømessige fotavtrykk?

— Det står ikke øverst på min liste, for å si det slik. Mye av den sjømaten vi selger i USA er jo langreist mat. Dessuten vil jeg påstå at CO2-utslipp og andre miljømes-

sige forhold ikke opptar den enkelte forbruker så mye som enkelte liker å tro. Derimot forteller vi gjerne hvor fisken kommer fra, og særlig når den har norsk opphav. Da vet vi at den kommer fra bære-kraftige fiskerier, og vi bruker MSCsertifiseringen for alt det er verdt. Når det er sagt, har vanlige amerikanere et relativt perifert forhold til norsk fisk. Bortsett fra laks må man

lete lenge etter norsk sjømat i amerikanske butikker. Opprin-nelsen forsvinner jo nærmere kundene du kommer, sier Korsnes, og fortsetter:

— Som fiskeeksportør er det alltid et pluss å komme fra Norge. I USA er vi kjent for å ha gode varer og være pålitelige. Vi er ikke de mest service-vennlige i verden, og heller ikke leverings dyktige til enhver tid. Men amerikanske

— I ettertid innser de fleste at det var en stor fordel at Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS) ble borte. Det forundrer meg derfor at så mange forsvarer Råfiskloven med nebb og klør, sier månedens intervjuobjekt. — At førstehåndsomsetningen av laks ble fri i november 1991 ga oppdrettsnæringen i Norge en helt ny driv.

— Vårt samarbeid med Lerøy-konsernet går helt tilbake til slut ten av 1970-tallet, forteller Terje Korsnes. — I dag har vi kon traktsproduksjon av lakseporsjoner hos Lerøy Midnor AS på Frøya.


— I svært liten grad, og det er uten tvil det største problemet for de som skal selge varene. Det er ille nok at nesten 70 pros ent av hvitfisken kom-mer på land i løpet av noen få vintermåned er. I tillegg er prissettingen på førstehånd ofte ikke nok til passet marke-dene ute. Det gjør det veldig vanskelig å tjene penger i produsent- og salgsleddet.

— Kan salgslagenes minsteprisene på noen måte påvirke prisene i markedet?

— I USA er svaret definitivt nei. Kundene er utelukkende opptatt av hva de må betale for norske sjømatprodukter i forhold til tils varende produk-ter fra andre. Det nytter ikke

Nordic Group AS er et rent salgsselskap, etablert i Trond-heim i 1967. De senere årene har omsetningen variert mel-lom 600 og 700 millioner kro-ner. Selskapet har hovedkon-tor og datterselskapet Nordic Group Frozen AS i Trondheim, og to datterselskaper i Boston i USA — Nordic Group Inc. og Nordic Fresh Inc. Selska-pet har 20 ansatte i Norge og 8 i Boston. Lederteamet består av adm. direktør Espen Kjærvik Hanson, salgsdirektør for fersk fisk Tone Karstensen, salgsdirektør for frossen fisk Gustav Eidsaune og økono-midirektør Richard Stien. Terje Korsnes er styreleder.

Nordic Group AS er et av de ledende selskapene i Nor-ge på salg av fersk og frosset

hvitfisk. Selskapet selger for et 70-talls produsenter langs nor-skekysten. De siste 10 årene har man også satset mye på ferske produkter. I fjor solgte Nordic Group i Norge 15.500 tonn fisk og sjømat, hvorav 11.600 tonn ferske produkter og 3.900 tonn frosne.

Hovedproduktene er fersk og frosset hvitfisk. Torsk utgjør 50 prosent av volumet, hyse 17 prosent. Salget av laks omfatter kun porsjoner og blokkfilet, og nærmer seg 1.000 tonn på årsbasis. Por-sjonene eksporteres til USA, filetene blir solgt i Europa. De senere årene har selskapet satset spesielt på levendelag-

ring av torsk i et samarbeid med AS Sjøfisk på Bjarkøy, som eies av Ytterstad Fiskeri-selskap AS. De ferske produk-tene omsettes innen lands og eksporteres til alle nære land i Europa med Fjord Fresh-mer-ket i ryggfinnen. Merket skal oppfattes internasjonalt som et ubetinget kvalitetsmerke.

— Hva bør et selskap som Nordic Group tjene?

— Målet er en resultat-grad før skatt på 2 prosent av omset ningen. Det har vi ikke oppnådd de senere årene. Vi satser på generisk vekst, og det tar tid og koster penger. Siden 2006 er omsetningen likevel nesten tredoblet.

— Nylig kom meldingen om at Nordic Group har overtatt som hovedaksjonær i Båts-fjordbruket AS. Hva ligger bak denne invest eringen?

— Først og fremst at Kjell-Olaf Larsen ønsket å selge sitt livsverk, og at dette er en mønsterbedrift med flinke folk og et topp kvalitetsrenomme. Dernest at Båtsfjordbruket har vært en av våre største og mest lojale leverandører gjen-nom mer enn 30 år. Dette er et godt eksempel på verdien av å skape varige relasjon er. Vi bestemte oss derfor for å være med på et oppkjøp og vider eføre denne tradisjons-rike bedriften — både som et håndslag til Kjell Olaf og for å sikre egne leveranser. Øv-rige eiere er Aldora Holding, DM Marketing på Bugøynes, Nordic Emballasje i Båtsfjord

Dette er Nordic Group

Espen Kjærvik Hanson overtok i fjor høst som adm. direktør i Nordic Group AS. Her til høyre i samtale med statssekretær Amund Drønen Ringdal på den norske fellesstanden under årets sjømat-messe i Brüssel. (Foto: NFD)

fiskeimportører og grossister handler gjerne med nordmenn.

— Går det an å si noe om hvilke feil sjømateksportører absolutt ikke bør gjøre?

— Å love uten å levere. Det er det verste man gjør. Da er man ferdig.

— Er det noen spesielle egenskaper som skal til for å bli en dyktig selger av sjømat?

— Egentlig ikke. Kunnskap og lidenskap er de to bærende egens kaper i alt salg — enten man selger biler eller fisk. En god fiskeselger må altså kunne mye om de varene han selger og det markedet han opererer i. Og så må han være lidenskapelig stolt av produktene.

MÅNEDENS INTERVJUOB-JEKT HAR BODD I USA i snart 40 år. Han ber derfor om forståelse for at han ikke har inngående kjennskap til norsk fiskeripolitikk og det omfat-tende lov- og regelverket som styrer sjømatnæringen her hjemme.

— Jeg har mest fokus på de rammebetingelsene Nordic Group er underlagt. I det store og hele er de til å leve med. Råfiskloven holder meg ikke våken om nettene, for å si det slik. Men vi sliter veldig med effektene av reguleringspolitik-ken, og de meget sesongpre-gede landingene av fisk.

— Er næringen markeds-tilpasset?


å argumentere med at norske fiskere skal ha 13 kroner for torsken. Men jeg vil ikke ute-lukke at minsteprisene i noen situasjoner kan være med på å sette et bunnivå i enkelte markeder, særlig under topp-sesongene.

— Det foregår lite bear-

og nyansatt daglig leder, Frank Kristiansen.

— Markerer oppkjøpet av Båtsfjordbruket en ny stra-tegi for Nordic Group? Kan vi med andre ord forvente flere oppkjøp i Norge?

— Det har vi ingen planer om. Da kan det heller være ak-tuelt å etablere videreproduk-sjon i utlandet i samarbeid med aktører ute. Norge eksporterer jo svært mye råvarer og halv-fabrikata.

— Hva vil du trekke frem som de sterkeste sidene ved Nordic Group AS?

— Definitivt våre dyktige medarbeidere. Videre at vi har skaffet oss en meget solid og pålitelig gruppe av sjømatleve-randører langs hele kysten. De har varer som kundene ønsker.

Dernest at vi har lang erfaring og stor forståelse for hva som kreves for å lykkes med salg av sjømat.

— På hvilke områder må selskapet bli bedre?

— Vi kan heldigvis bli bedre i alt vi gjør. Skal jeg trekke frem noe spesielt må det være å skape større verdier av den fis-ken vi selger, og særlig under Lofotsesongen. Som resten av hvitfisknær ingen er vi for mye styrt av sesongvariasjonene i fisket, noe vi prøver å rette på ved å satse på levendelag-ring av torsk i et omfang som monner. Derfor liker vi svært godt at fiskeriminister Elisabeth Aspaker vil legge forholdene til rette for dette. Det er fornuftig av myndighetene å stimulere til en utvikling som vil styrke le-

veringsdyktigheten og dermed lønnsomheten i næringen på sikt.

— Er det aktuelt med børsnotering av Nordic Group?

— Nei. Vi trenger ikke mer kapital til det vi må ha til den daglige driften, og denne skal vi forrente gjennom lønnsom

drift. Da ser jeg ingen fordeler med å gå på børs. Og så gir det jo en viss tilfredsstillelse å vite at sjette generasjon Korsnes er på vei inn i sjømat-næringen. Min yngste sønn Sebastian jobber nå i Nordic Group og studerer på deltid. Nylig ble endog syvende generasjon født.

Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for Nordic Group AS, 2004-2013. Alle tall i 1.000 kroner. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013Omsetning : 382.704 386.788 394.118 408.404 337.847 607.710 647.860 683.134 633.601 675.377Driftsresultat : 130 3.062 6.603 6.975 2.754 9.318 12.619 10.728 7.204 7.190Res. før skatt : – 554 1.158 3.356 4.715 – 2.689 7.047 9.521 7 340 3 958 4.335Resultatgrad : – 0,1% 0,3% 0,9% 1,2% – 0,8% 1,2% 1,5% 1,1% 0,6% 0,6%Sum aktiva : 87.821 105.790 155.459 126.208 147.568 150.131 191.094 223.288 216.878 207.178Egenkapital : 21.151 23.311 24.472 24.158 26.452 25.661 27.103 33.702 35.125 38.333EK-andel : 24,1% 22,0% 15,7% 19,1% 17,9% 17,1% 14,2% 15,1% 16,2% 18,5%

I USA vil fiskeimportører og grossister gjerne handle med nord menn. Norsk fisk har et meget godt rykte i markedet. Men bortsett fra laks må man lete lenge etter norsk sjømat i amerikanske fiskeutsalg. Her fra Maine Avenue Fish Market i Washington D.C., også kjent som «The Wharf».

Nordic Group AS har nylig overtatt 49 prosent av aksjene i Båts- f jordbruket AS, og blitt selskapets største eier. — Oppkjøpet skjedde både som et håndslag til en lang og trofast samarbeids partner, og for å sikre en viktig del av vårt råstoffgrunnlag, sier Terje Korsnes. Her et motiv fra filethallen i Båtsfjord. (Foto: NFD)


beiding av fisk i Norge. Vil det være mulig å endre på dette i overskuelig fremtid?

— Jeg skulle gjerne ha svart ja på det spørsmålet. Men vi må nok dessverre erkjenne at den norske oljeø-konomien og lønnsnivået gjør slik foredling veldig vanskelig, i alle fall i noe særlig større grad enn i dag. Nyetableringer ville neppe lønne seg, men de som er der vil nok kunne øke bearbeidingsgraden og produktspe keret noe gjen-nom automatisering og bedre markedstilpasning.

— Enkelte mener at bear-

beidingen må skje nærmest mulig markedet. Det er her man vet hvilke preferanser kundene har.

— De har et poeng, noe vi også ser i laksenæringen. De store aktørene flytter foredlin-gen så nærme kundene som mulig. Holder vi oss til hvitfis-ken, er det ikke mange steder i Norge som ligger til rette for helårig drift. Man kan ikke investere i dyre maskinparker som står stille det meste av året. Båtsfjord er i denne sam-menheng unik, med mulighe-ter for flere produksjonsdøgn enn kanskje noen andre steder i Norge.

GJENNOM NORGES SJØMA-TRÅD bruker næringen 4-500 millioner kroner årlig på felles markedsføring. Terje Korsnes er en av dem som er imponert over den måten Sjømatrådet jobber på.

— I Norge er vi oppdratt til å jobbe i fellesskap. Norges

sjømatråd bidrar definitivt til å styrke omdømmet og salget av norsk fisk rundt om i verden. Ulike undersøkelser bekrefter at det er gode resul-tater av generisk markedsfø-ring. Jeg har ikke kunnskaper nok til å vurdere sjømatrådets budsjett, følgelig heller ikke til å si om eksportavgiften av passende. Det må de som betaler finne ut av.

— Er markedsføringen av norsk sjømat godt synlig i USA?

— La meg si det slik; Nordic Group får så mye ut av Norges sjømatråd som vi selv legger opp til. I USA har man vært mest opptatt av å styrke sjømatens omdømme på bred front, ikke så mye av å mar-kedsføre spesifikke produkter. Men kommer Nordic Group med forslag til konkrete sam-arbeidsprosjekter, er respon-sen alltid positiv. I Europa har vi også hatt stor glede av å sa marbeide med Sjømatrådet. Alt i alt er nok effekten større i Europa enn i USA. Her borte

— Det norske lønnsnivået gjør det vanskelig å tjene penger på

foredling av hvitfisk i Norge. Foredlingsgraden kan nok økes

noe gjennom økt automatisering og bedre markedstilpasning, men

i det store og hele vil Norge forbli en leverandør av halvfabrikata

og ubearbeidet fisk, sier Terje Korsnes.


er det jo som sagt langt mel-lom norske merkevarer.

— Er det andre land som driver like omfattende ge-nerisk markedsføring som Norge?

— Det tviler jeg på. Av og til er det markedskampanjer i USA for sjømatprodukter fra andre land, men aldri med tilsvarende tyngde og profe-sjonalitet. Både Skottland, Vietnam og Chile er sporadisk på banen.

— Er Island dyktigere og smartere til å markedsføre sin fisk i USA enn Norge?

— Både ja og nei. Island kom tidlig i gang med eksport av frosne produkter til USA. Det skjedde på 1940-tallet, og ble godt etablert under merkenavnet «Icelandic». Is-lendingene var også tidlig ute med å etablere foredlingsan-legg i USA. Da Nordic Group kom inn på USA-markedet i 1967, var målsettingen å tilby produkt er av samme standard og kvalitet som det Island leverte, hvilket jeg mener at

selskapet etter hvert lyktes med. Når det er sagt, er det et faktum at Island ligger nærme-re USA enn Norge, og har sat-set svært målbevisst på dette markedet. I ferskfiskmarkedet har de et åpenbart geografisk fortrinn, og de er leveringsdyk-tige hele året. Men etter salget av Icelandic Groups amerikan-ske virksomheter til kanadiske Highliner for 2-3 år siden, er vi havnet mer i samme båt. I dag har verken Norge eller Island fabrikker i USA. Frionors anlegg i Boston ble jo solgt til Ameri can Seafoods, og vare-merket Frionor er knapt å se i handelen. I dag har forskjel-lige islandske selskaper bare noen få salgskon torer eller agenter i USA. Det er det hele.

— Så de er ikke smartere enn oss?

— Det vil jeg da aldri få meg til å si!

— Hva med norske bro-hoder i USA?

— Foruten Nordic Group-selskapene i Boston, som primært selger frosne fiske-produkter, har Marine Harvest,

Lerøy Seafood Group, Coast Seafood og Villa-gruppen salgskontorer her borte. Alle disse jobber mest med fersk laks.

— Hvor opptatt er forbru-kerne av miljømerker på den fisken de kjøper?

— Det varierer. I USA er interessen relativt laber, og særlig om kundene må betale noe ekstra. Det holder som

regel at vi kan forsikre at fis-ken kommer fra bærekraftige fiskerier. Nordic Group selger til storhushold, og opplever av og til at innkjøpssjefer etter-spør miljøsertifisert fisk. Bære-kraften på hvitfisken og laksen har vi ikke betenkeligheter med. For fer skvannsfisken er det så langt ikke noen standard for sertifiser ing, så der må vi velge samarbeids-

Norges sjømatråd gjør en flott jobb. Terje Korsnes er ikke i tvil om at det lønner seg å drive felles markedsføring av sjømat. På dette området har de fleste, om ikke alle våre konkurrenter, noe å lære. Her er kronprinsparet med på å promotere norsk fisk i Asia.

Forbrukerne i USA sier gjerne at de er opptatt av miljø, men de færreste er villige til å betale mer for den fisken som f.eks. har den blå MSC-logoen. Når det kommer til stykket er det lomme boka som bestemmer, tror Terje Korsnes.


partnere som holder seg til de nasjonale bestemmelsene om kvoter og bærekraft.

— USA er så vidt inne blant våre 15 viktigste markeder. Hva må til for at landet skal rykke oppover på listen?

— At vi selger mer laks og vinner frem med torsk og hyse igjen. I første halvår 2014 utgjorde laksen nesten 80 prosent av den norske sjømat-eksporten «over dammen». USA vil neppe bli et stort marked for hvitfisk fra Norge. Det selges rundfrosset linefisk, noe ombordfrosset filet og noen få tonn filetprodukter, samt makrell og endel nisje-pregede produkter som f.eks. kongekrabbe. Jeg har heller ingen stor tro på at USA vil bli et betydelig marked for pela-

USA er et stort land med stabil og god økonomi. Det burde være et marked norske sjømateksportører satset på. Terje Korsnes er overbevist om at både fersk og frosset norsk laks har et stort vekstpotensial. Her ute med sin 39 fots Beneteau seilbåt.

gisk fisk, selv om det finnes et visst kundegrun nlag både for makrell og sild. Nordic Group har eksportert makrell til USA, primært til røkerier og asia-tiske folkegrupper. Sild vil alltid være et nisjeprodukt. Den jødiske og nord-euro peiske befolkningen på østkysten har lange tradisjoner med ulike marinerte sildeprodukter. Men store kvanta blir det uansett ikke snakk om.

— Kan norsk laks hevde seg mot laksen fra Chile?— Ikke prismessig. Men det er ingen tvil om at laksen fra Norge har et kvalitetsfortrinn. I restaurantmarkedet er derfor vek stpotensialet for frosne produkter fortsatt stort, og flere fiskedisker fører etter hvert fersk norsk laksefilet.

— USA er vårt største

marked for frosset laksefilet, og det nest største for fersk laksefilet. Hvilken utvikling spår du for disse produkt-variantene de neste 5-10 årene?

— Det er vanskelig å si. Veksten har jo vært formidabel de siste 4-5 årene, mye på grunn av problemene i Chile. I utgangspunktet må det være opp til de norske lakseselska-pene å finne ut hvor det lønner seg å ekspandere, og med hvilke produktvarianter. USA har en stabilt god økonomi, og i mine øyne må det være et sjømatmarked det lønner seg å satse på. Den norske oppdrettslak sen har som nevnt et solid omdømme, og potensialet for vekst er defi-nitivt til stede, avslutter Terje Korsnes.

Som norsk honorær konsul i Massachusetts er det mange interessante personer man får hilse på. Her et møte med tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, under et mottakelse på Harvard University i Boston.


WESTCON Ølensvåg Flytedokk WD: 150 x 26,5 x 6,6 meter ogflytedokk ØD: 76 x 13 x 5,7 meter.4 dypvannskaier for skip og rigg

4 skipsverft med 5 dokker

WESTCON Helgeland Dokkhall: 100 x 28 x 7 meter med 100 t, kran. 1 dypvannskai for skip og rigg

WESTCON KarmsundTørrdokk: 120 x 30 x 8 meter. 2 dypvannskaier for skip

RiggreparasjonSkipsreparasjonSkipsbygging

Okt

an S

tord

, fo

to: Ø

yvin

d S

ætr

e

www.westcon.no - Tlf. 53 77 50 00

WESTCON Florø Tørrdokk: 200 x 40 x7 meter, 2 dypvannskaier



1.Jens Evensen

2.Knut Hoem

Innføringen av 200 mils økonomiske soner ga Norge eierskap til og råderett over enormt verdifulle naturressurser, både under og over havbunnen. Ingen bidro mer til det enn Jens Evensen.

Mange mener Knut Hoem ble tungen på vektskålen. Hans avskjed i protest mot EF-avtalen i 1972 fikk enorm be-tydning for utviklin gen av norsk sjømat-næring.


1945 - 2014

3.Sivert Grøntvedt

Prosessen har tatt mange måneder. Sluttresultatet er en liste over de 50 personene som har betydd mest for utviklingen av norsk sjømatnæring siden 1945. Den toppes av Jens Evensen, Knut Hoem og Sivert Grøntvedt. Den førstnevnte ga oss havrettstraktaten og 200 mils økonomiske soner, den andre var Norges Råfisklags sterke mann gjennom 20 år og trolig den som bikket pila over på nei-siden under EU-vaget i 1972. Den tredje var oppdrettsnæringens «far».

Sjømatnæringens

50 viktigste

I nesten 20 år var Sivert Grøntvedt oppdrettsnæringens sterke mann. Han var sentral både for den teknologiske og næringspoli tiske utviklingen.


EGENTLIG ER DET GAL-SKAP. Det er heller ingen god måte å skaffe seg venner på. Men som nærmeste nabo til Eidsvollsbygningen har redaktøren i 2014 vært litt mer enn normalt opptatt av jubileer. Da VG tidligere i år kåret de 100 mest betydnings-fulle nordmenn siden 1814, bestemte vi oss for å gjøre det samme i sjømatnærin gen. Det vil si, vi fant fort ut at 200 år og 100 personer var alt for ambisiøst. Når sannheten skal frem vet vi fint lite om fremstående fiskerifolk på 1800-tallet. Etter å ha tenkt oss litt om landet vi derfor på de 50 mest betydningsfulle personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden 2. verdenskrig. Vi snak ker med andre ord om et tidsspenn på

nesten 70 år — en periode da det skjedde større strukturend-ringer og teknologiske fremsk-ritt i sjømatnæringen enn fra Adam og Eva så dagens lys i Edens hage til Norge opprettet verdens første Fiskeridepar-tement i 1946. Og for ikke å påta oss all skylden alene, inviterte vi fire skarpskodde personer med lang fartstid fra sjømatnæringen til å gjøre job-ben sammen med oss.

Pål Christensen, Carl Seip Hanevold, Torleif Paasche og Nils Torsvik — her nevnt i alfabetisk rekkefølge — har erfaring og kunnskaper så det holder. Pål Christensen er professor i fiskeri historie, og har jobbet ved Univer-sitetet i Tromsø og Norges fiskerihøgskole siden tidlig på 1980tallet. De siste fire

Her er juryen som har jobbet frem listen over de 50 viktigste personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden 1945. Juryen var uenig om mye, men står samlet bak sluttresultatet. Fra venstre Torleif Paasche, Nils Torsvik, Thorvald Tande jr., Carl Seip Hanevold og Pål Christensen.

årene har han vært redaktør og hovedforfatter for det fjerde bindet i bokprosjektet «Norges fiskeri og kysthistorie», som lanseres i disse dager under Nor-Fishing i Trondheim. Dette bindet omhandler perioden fra 1970 til 2014. Carl Seip Hanevold var adm. direktør i EWOS fra 1979 til 2000, og deretter i mange år senior-rådgiver i Cermaq ASA. Få, om noen, har fulgt utviklingen i oppdrettsnærin gen tettere de siste 45 årene. Torleif Paas-che har en lang kar riere bak seg som avdelingsleder og fagsjef i Norges Fiskarlag, og har vært medlem av styrings-gruppen for «Norges fiskeri og kysthistorie». Han har også yrkeserfaring som adjunkt og høgsko lelektor. Nils Torsvik er fiskerikandidat fra Tromsø, og

jobbet både i Fiskeridirektora-tet og Havforskningsinsituttet før han var sjefsredaktør i «Fiskaren», senere «Fis-keribladetFiskaren» fra 1992 til 2011. De siste årene har han vært redaktør i avisen. Inkludert vår egen redaktør, som kunne alle postnummer langs kysten på rams allerede som tiåring etter å ha vært med på å adressere og sende ut «Norsk Fiskerinæring» hver måned siden 1961, burde juryen ha minst like gode for-utsetninger som noen andre til å kåre de 50 personene som har betydd mest for utvik lingen av norsk sjømatnæring siden 1945.

ALT I ALT HAR JURYEN vurdert godt over 100 kandida-ter. Et rekke erfarne fiskerifolk har kommet med innspill og forslag på navn. Målsettingen har vært å få med personer fra alle deler av nærin gen, her-under også politikere, byråkra-ter, forskere og leverandører. Kort sagt; alle som på en eller annen måte har kunnet påvir-ke utviklingen i sjømatnærin-gen. Det har også vært viktig å få med kandidater som i sum

Fra start var det enighet om at listen skulle omfatte alle deler av norsk sjømatnæring, også leverandørindustrien. Oppdrettsnærin gen er representert med ti personer blant de 50 — elleve om man også regner Ole-Eirik Lerøy som en del av denne sektoren.


spenner over hele tidsperio-den. Kjønn og geografi har ikke vært tillagt vekt.

Selve rangeringen har foregått på beste demokra-tiske vis. Først plukket juryen ut de 50 som skulle være med på listen. Deretter ble disse rangerte i fem grupper — fra 1 til 10, fra 11 til 20 osv. Så rangerte hver av jurymedlem-mene rekkefølgen i de enkelte gruppene, og til slutt sum-merte vi plass-siffer. Deretter brukte juryen god tid på å finjustere rekkefølgen blant de 20 fremste, og særlig de fem på toppen. Meningene var mange, og tidvis sterkt spri-kende. Ingen har fått det ak-kurat som de ville, men i sum står juryen samlet bak resulta-tet. Det har ikke vært inngå-ende diskusjoner om plas-seringer lenger ned på listen. Hvorvidt en person er rangert som nr. 34 eller 37 spiller jo i denne sammen hengen ingen avgjørende rolle.

La det være sagt med en gang; verken «Norsk Fiskerinæring» eller juryen vil på noen måte påberope seg å ha laget den definitive rangeringen av sjømatnæ-ringens mest betydningsfulle personer. Dette har ikke vært et forskningsprosjekt, og fremstår uteluk kende som summen av fem subjektive vurderinger. Når det er sagt, vil slike kåringer alltid være basert på subjektive kriterier. I alle beskjedenhet våger vi å hevde at juryens sammenset-ning gir listen en betydelig faglig tyngde. Man kan alltid diskutere om enkeltpersoner er uteglemt eller burde hatt en annen plassering, men alt i alt våger vi å påstå at resultatet må være ganske nært det som kan kalles «objektivt rett».

HVILKE KRITERIER HAR SÅ juryen lagt til grunn?

Selvfølgelig aller først at de personene som står på listen har vært med på å påvirke utviklingen i næringen — både på godt og vondt. Dette er ikke

en liste som rangerer personer etter hvor mye de har bidratt til å utvikle fiskerinæringen i det juryen mener er «riktig retning». Ihuga næringssosia-lister — som det fantes mange av på 50- og 60-tallet — har blitt vurdert på lik linje med de mest liberale og spekula-sjonskåte børsakrobatene på 2000-tallet. Det ligger i sakens natur at svært mange av person ene på listen har hatt makt til å påvirke; posisjoner til å bestemme og oppnå resulta-ter. Vi snakker om aktører med stor politisk, forvaltningsmes-sig eller økonomisk utøvende makt. Videre inneholder listen personer som har bidratt med verdifulle tekniske fremskritt eller stått bak viktige fors-kningsresultater.

Vi skal ikke her komme inn på maktutredningene som har vært foretatt i Norge, eller bru-ke tid på å beskrive historiske en dringer i hvordan makten har vært utøvet og fordelt. Men det sier seg selv at i en næring med svært mange små og geografisk spredte enheter, vil den enkelte næringsutøver ha begrenset makt og påvir-kningsevne. Fiskerinæringen er dessuten en viktig del av distriktspolitikken i Norge, og som sådan mer «politisert» enn de fleste andre næringer. Lov- og regelverket er svært omfattende, for å si det forsik-tig. Gjennom mange tiår etter krigen var det et tett og nært samspill mellom den fiskeri-politiske makteliten og fis-kernes organisasjoner. Dette korporative samspillet — som f.eks. gjorde det helt naturlig å hoppe frem og tilbake mellom formannsvervene i Norges Fiskarlag og Norges Råfisklag samtidig som man var medlem av Sjøfarts og fiskerikomiteen på Stortinget, etablerte en eli-tesirkulasjon mellom politikk, byråkrati og næringsorganisa-sjoner som ga enkeltpersoner svært stor makt og innflytelse. Dette gjenspeiles tydelig på listen. Fire av de fem øverste var alle medlemmer av Arbei-derpartiet og hadde dominer-

1 Jens Evensen 2 Knut Hoem 3 Sivert Grøntvedt 4 Klaus Sunnanå 5 Jens Steffensen 6 Johan J. Toft 7 Odd Steinsbø 8 Bjarne Haagensen 9 Johannes Overå 10 Harald Skjervold 11 Willy Simonsen 12 Erling Osland 13 Oddrunn Pettersen 14 Reidar Carlsen 15 Arne Asper 16 Knut Vartdal sr. 17 Ole-Eirik Lerøy 18 Eivind Bolle 19 Johannes Olsen 20 Kjell Inge Røkke 21 Hans O. Vindenes 22 Einar Hepsø 23 Trygve Gjedrem 24 Ole-Arvid Nergård 25 Finn Hallingstad 26 Finn Devold 27 Hallstein Rasmussen 28 Leiv Grønnevet 29 Helge Møgster 30 Gerhard Meidell Gerhardsen 31 Erik Brofoss 32 Ola Sjåk Bræk 33 John Longva 34 Gustav Lorentzen 35 Kjartan Arctander 36 Johannes Hamre 37 Inger Koppernæs 38 Jan Raa 39 Gustav Witzøe 40 Arne Nore 41 Henning Throne-Holst 42 Petter Ludvig Fladmark 43 Peder O. Lie 44 Helge Richardsen 45 Lisbeth Berg-Hansen 46 Rasmus Ervik 47 Odd Nakken 48 Tore Håstein 49 Gunnar Rollefsen 50 Jørn Krog

50 PÅ TOPP


Det hører også med til histo-rien at fiskeri næringen hadde et vesentlig større omfang i antall fiskebåter, bedrifter og yrksutøvere på 1950-, 60- og

70-tallet enn i dag. Slik sett hadde også næringen større politisk betydning.

I de første tiårene etter krigen var det mange frem-

tredende og dyktige nærings-aktører langs kysten. Lerøy i Bergen, Domstein og Skaar i Måløy, Torrissen i Bodø, Johansen i Stamsund, Giæver og Kræmer i Tromsø, for å nevne noen. Men ingen av dem hadde økono misk styrke og makt til alene å påvirke utviklingen i fiskerinær ingen i særlig grad, og fiskeindustri-ens organisasjoner hadde ennå ikke lært seg å snakke med en stemme. Det var politi-kerne og toppbyråkratene som styrte, mye i samråd med fis-kernes fremste organisasjons-

ende maktposisjoner i de første tre tiårene etter krigen. Ingen, verken før eller senere, har hatt større innflytelse på næringens utvikling enn dem.

«All makt i denne sal», sa Johan Sverdrup så tidlig som i 1872. «Noen har snakket sammen», likte Einar Gerhardsen heller å formu lere det da han og Arbeiderpartiet regjerte fra 1945 til 1965. Da hadde mye av makten beveget seg ut av stortingssalen og over i mer lukkede «elite-fora». Det gjaldt også makten til å påvirke utviklingen i sjømatnæringen. (Foto: Stortinget)

Verdiskaping i sjømatsbransjen

www.pwc.no

© 2013 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfi rmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfi rmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

Jørgen HorntvedtTransaksjonsrådgivning+47 982 64 [email protected]

Torben FossJus og transaksjoner+47 952 61 [email protected]

Hallvard AarøRevisjon og transaksjoner+47 952 61 [email protected]

PwC er Norges og verdens største nettverk innen revisjon og rådgivning. I Norge går1600 revisorer, regnskapsførere, rådgivere og advokater på jobb hver dag for å skape verdier sammen med våre kunder.

Innen sjømatbransjen har PwC seafood lang erfaring med å oppfylle våre kunders forventninger til helhetlige løsninger.

Vi leverer tjenester innenfor alle virksomhetsområder - transaksjonsarbeid, juridisk bistand (inkl. skatt), virksomhetsstyring, revisjon og regnskapsførsel.


folk — både de tillitsvalgte og de som var ansatt. På land var det vel bare Frionors mektige ledere som hadde in nflytelse som monnet.

MOT SLUTTEN AV 1980-TAL-LET begynte det å vokse frem sjømatbe drifter i Norge av en såpass størrelse og øko-nomisk tyngde at de faktisk

Å sitte ved Kongens bord gir stor makt og innflytelse. Men ikke alltid så mye som statsrådene liker å tro. Av 25 fiskeriministre siden krigen har juryen bare funnet plass til fem på listen over de 50 med størst betydning for sjømatnæringens utvikling. En av dem er Lisbeth Berg-Hansen, som vi så vidt skimter til høyre på dette bildet. Men det skyldes ikke bare at hun var medlem av regjeringen. (Foto: Regjeringen)

kunne påvirke utviklingen i hele næringen. Skaarfish Group i Måløy ble den første privateide fiskeribedriften i Norge med over 1 milliard kro-ner i omsetning, og utover på 90tallet kom det flere «kjem-per». Hydro Seafood, Pan Fish og Fjord Seafood mar-kerte for alvor oppdrettsnærin-gens fremvekst, og Kjell Inge Røkkes Norway Seafoods AS vokste frem som en gigant i den tradis jonelle delen av næ-ringen, etter hvert forbigått av Austevoll Seafood ASA. I løpet av snaut ti år fikk vi en rekke store, børsnoterte fiskerikon-sern hvis strategiske og forret-ningsmessige disposisjoner i høy grad preget utviklingen av sjømatnæringen. Politikermakt og korporative forbindelser mellom politikk, byråk rati og organisasjoner har ikke hatt på langt nær samme omfang og betydning de siste 15-20 årene som før. Alt dette gjenspeiles i listen over de 50

viktigste personene.Som alt nevnt har det

vært uenighet i juryen. Det går både på vektleggingen av ulike utviklingstrekk og på enkeltpersoners fak tiske innflytelse og betydning for de endringene som har skjedd. Noen av juryens medlemmer mener at det er lagt for stor vekt på det som skjedde fra 1945 til 1980 og at mange fremtredende oppdret tere, fiskere og fiskeindustrile-dere er kommet urettmessig i bakgrunnen. Andre at Norges Fiskarlags rolle ikke har kom-met godt nok frem og at flere fiskeriministre heller ikke har fått den plassen de fortjener. Johan J. Toft, Einar Hepsø, Oddrunn Petter sen, Eivind Bolle, Johannes Olsen og Kjell Inge Røkke er blant de personene det har vært størst uenighet om. De fem øverste

Norges Fiskarlags innflytelse og politiske påvirkningskraft har variert. I juryen var det også ulike oppfatninger om hvilken rolle og makt de ulike fiskarlagsformennene har hatt. Av ni formenn etter krigen, kom 4 med på listen over de 50 med størst betydning for utviklingen av sjømatnæringen. Kjell Ingebrigtsen, som her står som nyvalgt fiskarlagsformann på talerstolen under Landsmøtet i Fiskarlaget i 2013, er ikke en av dem. (Foto: Jan Erik Indrestrand)


på listen har det derimot vært relativt lett å rangere. Juryen mente det var viktig med en representant for oppdrettsnæ-ringen «på pallen», noe som avgjorde rangeringen mellom Sivert Grøntvedt og Klaus Sunnanå.

Alt i alt representerer listen over de 50 personene som har hatt størst betydning for sjømatnæringens utvikling et imponerende persongalleri. 15 av de 50 er utnevnt som riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden, og ytterligere seks er slått til kommandører, altså den høyeste graden av denne ordenen. Fem har mottatt Kon gens fortjenstme-dalje i Gull. Åtte har sittet ved Kongens bord og ni har vært

Først de siste 25 årene har vi fått sjømatselskaper i Norge som

er store nok til alene å kunne påvirke utviklingen i nevneverdig

grad. Norway Seafoods er ett av disse, og fikk fra midten av 1990-tallet avgjørende

betydning for utviklingen av hvitfisknæringen i Nord-Norge.

Her fra Melbu Fiskeindustri AS, som ble en del av Røkke-imperiet

i 1996.

innvalgt på Stortinget. Fire har vært formenn i Norges Fiskarlag, to i Fiskebåtreder-nes Forbund og tre i FHL. To har vært fiskeridirektører og to havforskningsdirektører. Bare tre av de femti er kvinner, hvilket bekrefter at sjømatnæ-

ringen alltid har vært svært mannsdominert. 30 av de 50 er døde.

Som sagt; å lage en liste som dette er risikosport. Uansett hvilke valg og priorite-ringer juryen gjør, vil det alltid være mange som føler seg

forbigått. Til de fleste av dem er det ikke noe annet å si enn at de har vært veid av juryen og ikke funnet tunge nok. Så er det en demokratisk rett å være uenig!

Her følger en presentasjon av de 50 på topp:



Det lå ikke akkurat i kortene at Jens Evensen, sønn av en vel stående pølsemaker i Oslo, nesten hundre år etter at han ble født 5. november 1917, skulle bli kåret til den viktig-ste personen for utviklingen av norsk sjømatnæring etter andre verdenskrig.

Men juryen er altså kommet til at juristen og Arbeiderpartipoli tikeren, statsråden, ambassadøren og høyesterettsdommeren Jens Ingebret Evensen, fortjener denne tittelen mer enn noen andre.

Etter artium ved Oslo Handelsgymnasium og jus-studier ved Univer sitetet i Oslo, begynte Evensen i 1942 i advokatfirmaet Folkvard Bugge. Under krigen var han aktiv motstandsmann, og etter krigen ble han oppnevnt som aktor i landssvikoppgjøret. Her fikk han blant annet den vanskelige oppgaven å finne ut hva Quisling og hans stab hadde tilranet seg av verdier under krigen. I 1947 dro han til USA for videre studier ved Harvard, og her ble interes-sen tent for at oljeforekom-ster måtte komme under offentlig forvaltn ing. Da Jens Evensen noen år senere ble ekspedisjonssjef i Uten-riksdepartementet (UD), en stilling han hadde fra 1961 til 1973, la han frem det første forslaget til rammeverk for petroleumsin dustrien på norsk sokkel. Sammen med Carl August Fleischer og Terje

Løddesøl, som begge jobbet i UD, sto Evensen helt sentralt i arbeidet med å sikre Norges interesser i oljevirksomheten. Dette var virkelig nybrottsar-beid. På 1960-tallet var norske politikere nærmest skandaløst uinteressert i olje. Senere olje- og energiminister Gunnar Berge har gitt Jens Evensen mye av æren for at den norske stats enorme olje- og gassinn-tekter ble sikret. Jens Even-sens innsats i delelinjefor-handlingene i Nordsjøen med Danmark og Storbritannia ga etter hvert voldsom økonomisk uttell ing.

Oljenæringens betydning for utviklingen av kyst-Norge de siste 60 årene kan vanske-lig undervurderes. Men dette er bare en liten del av Jens Evensens store betydning for kysten og sjømatnæringen. Allerede fra 1949 til 1951 var han advokat i den norsk-engelske fiskerigrensesaken, hvilket ga han stor inter-esse for og betyde lig innsikt i sjøgrense-problematikken. Gjennom 24 år — fra 1955 til 1979 — var han formann i Sjøgrenseutvalget, og utover på 1960-tallet engasjerte han seg stadig mer i havrettslige spørsmål. Jens Evensen ivret

tidlig for økonomiske soner på inntil 200 nautiske mil, og med rett for kyststatene til å ut forske, utnytte og forvalte de levende ressursene i havet. Som politiker, embedsmann og folkerettsjurist spilte han en avgjørende rolle for utviklingen av det internasjonale havret-tsregimet. I 1972 ledet han delegasjonen som forhandlet med EF om en handelsav-tale, fra 1973 til 1974 var han handelsminister i regjeringen Bratteli og fra 1974 til 1978 Norges første og eneste hav-rettsminister. Om noen person skal ha æren for etableringen av 200 mils økonomisk sone i Norge fra 1. januar 1977, må det være Jens Evensen. Dette ble i 2005 kåret til den tredje viktigste hendelsen i norsk sjømatnæring de siste 100 årene. Fra 1979 til 1982 var han ambassadør og spesialrådgiver i folkerett, og vise president for FN’s hav-rettskonferanse. Havrettstrak-taten fra 1982 bærer mye preg av å være Jens Evensens arbeid. Det hører også med til historien at han på 1970-tallet forhandlet frem Gråsone-avta-len med Sovjetunionen.

I 1984 ble Jens Evensen utnevnt til dommer ved den

internasjonale domstolen i Haag, en stilling han hadde til 1994.

Mange enkelthendelser og forhold har selvfølgelig vært med på å prege utvik-lingen av norsk sjømatnæ-ring de siste 70 årene, både på godt og vondt. Politiske vedtak, tekniske fremskritt og struk turering har ført til store endringer i næringen. Oppdrettsbrans jens fremvekst hører selvfølgelig også med. Men få, om noen vedtak har hatt større betydning for sjø-matnæringens ve og vel, enn etableringen av FN’s Havrett-straktat og innføringen av 200 mils økonomiske soner. Dette sikret sjømatnasjonen Norge både retten til å høste av de enorme naturressursene i våre havområd er, men ga oss også muligheten til å forvalte disse på en bære kraftig måte.

Så kan man innvende at Norge ikke var alene om å inn-føre 200 mils økonomiske so-ner i 1977; at dette etter hvert kom i alle land. Det hadde skjedd i Norge også, uavhen-gig av Jens Evensen. Gråso-ne-avtalen var dessuten svært omstridt, og ble slett ikke godt

1. Jens Evensen (1917-2004)

Forhandlingene om delelinjene i Nordsjøen med Danmark og Storbri tannia på 1960-tallet la mye av grunnlaget for oljenasjonen Norge. Jens Evensen spilte en særdeles viktig rolle i disse forhandlingene. Her et fint bilde av Ekofisk-feltet. Og så gjorde han en strålende jobb for å få etablert 200 mils økonomiske soner. (Foto: Statoil)


mottatt i alle leire. Dertil hadde Jens Evensens arbeid i liten grad betydning for utviklingen av oppdrettsnæringen, bortsett fra mer indirekte forhold, f.eks. at god ressursforvaltning også bidrar til å skaffe fiskefôr. Men på tross av disse innvendin-gene er juryen ikke i tvil. Jens Evensen skal stå øverst på listen.

I 1952 ble Evensen ut-nevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 1993 forfremmet til Kommandør av samme orden for sin sam-funnsnyttige virksomhet. Sett i ettertid er det merkelig at ikke Jens Evensen ble begravet på statens regning. Han døde 15. februar 2004.

2. Knut Hoem (1924-1987)

Hoem en av de mektigste menn i norsk sjømatnæring. I perioder ble det litt spøke-fullt sagt at fiskeri ministeren ikke kunne gjøre noe som helst før Knut Hoem hadde gitt sitt samtykke. Så langt unna sannheten var ikke dette. Råfisklaget bestemte hvem som skulle få kjøpe fisk i Norge på strekningen fra Vevang i Romsdal til russer-grensen, hvor de skulle gjøre det og hvilke minstepriser de skulle betale for fisken. Råfisklaget drev en rekke egne bedrifter, og var med på å forvalte milliarder av kroner i offentlige pristilskudd. Gjen-nom differensierte tilskudd etter anvendelse hadde Råfisklaget avgjørende betyd-ning for strukturutviklingen i industrien. Knut Hoem var sannsynligvis den mannen som hadde størst innflytelse over samfunnsutviklingen i Nord-Norge gjennom mer enn to tiår, også som mangeårig formann i representantskapet for Fiskernes Bank. Det var ikke uten grunn at leserne av «Norsk Fiskerinæring» i 2005 kåret etableringen av Råfisk-loven og den makten loven gir fiskerne og fiskesalgslagene, til den viktigste enkelthendel-sen i norsk sjømatnæring de siste 100 årene.

Når juryen har kåret Knut Hoem til den nest mest betydningsfulle personen for utviklingen av norsk sjømat-næring siden krigen, har det også sammenheng med

hans sentrale rolle under EF-saken tidlig på 1970-tallet. Knut Hoem var Arbeiderparti-mann, og påtok seg oppgaven som fiskeriminister i Trygve Brattelis første regjering fra 17. mars 1971. Da forhand-lingsresultatet med EF var klart tidlig i 1972, valgte han å trekke seg som fiskeriminis-ter. Bakgrunnen var først og fremst at EF bare ville tilby en over gangsordning på ti år for den norske 12-mils grensen, og at Hoem ikke stolte på at den såkalte revisjonsklausulen ville sikre Norge særordninger etter 1982.

EF-valget 5. september 1972 endte med en knapp seier til Nei-siden. 53,5 pro-sent var imot medlemsskap. Valgdeltakelsen var nesten 80 prosent. Svært mange sa i ettertid at nettopp forholdet til primærnæringene, altså jordbruk, skogbruk og fiske, var avgjørende for valget av stemmeseddel. Knut Hoems beslutning om å forlate re-gjeringen kan faktisk ha vært den hendelsen som «tip pet» valgpilen over på nei-siden. Arbeiderpartiets mektige gener alsekretær Haakon Lie er en av mange som mener det. Hoem var svært respek-tert langs kysten og hans vurderinger ble lagt merke til. Med tanke på hva et norsk EF-medlemsskap fra 1972 hadde betydd for utviklingen av sjømatnæringen, er det all grunn til å fremheve betydnin-gen av Knut Hoems beslutning

om å innlevere sin avskjeds-søknad 19. januar 1972.

Knut Hoem døde 20. juni 1987, bare 63 år gammel. I 1991 hedret Redningsselska-pet hans minne ved å gi en av selskapets båter navnet R/S «Knut Hoem».

3. Sivert Grøntvedt (1928-2003)

Knut Hoem ble født i Ham-merfest 27. januar 1924. Faren var poli timester i Vest-Finnmark. Fra 1945 til 1950 studerte Hoem juss ved Uni-versitetet i Oslo, og etter ett år som politifullmektig i Skien, ble han i 1951 ansatt som sekre-tær i Fiskeridepartementet. Fra 1952 til 1954 var han også sekretær i Opplysningsutval-get for fisk, som drev felles markedsførings- og opplys-ningsarbeid om fisk og sjømat i Norge. I 1955 ble Knut Hoem ansatt som salgs styresekretær i Norges Råfisklag, og flyttet til Tromsø. I 1959 overtok han som juridisk konsulent i laget, og i 1963 rykket han opp som ass. direktør. Fra 1964 til 1987 var han Råfisklagets adm. direktør og «sterke mann».

Gjennom 23 år var Knut

Dette er et av de mest kjente bildene i Norges-historien. Folket har akkurat sagt nei til norsk EF-medlemsskap i 1972. Han som trolig fikk pilen til å bikke over på Nei-siden, var Knut Hoem.

Fire av de fem øverste på listen over de 50 mest betyd-ningsfulle personene for utvik-lingen av norsk sjømatnæring siden 1945, var alle medlem-mer av Arbeiderpartiet. De var også på toppen av sin makt i de fire første 10årene etter krigen. Det sier mye om hvor dominerende Arbeiderpartiet var for utviklingen av norsk fiskeri næring frem til 1980, og hvor viktig fiskerinæringen var for norsk nærings- og sam-funnspolitikk.

Ingen av dem spilte imidlertid noen viktig rolle for utviklingen av norsk oppdretts-næring. Noen vil derfor sikkert mene at Sivert Grøntvedt burde stått høyere opp, ja endog helt på toppen. For at den sindige hitraværingen og Høyre-politikeren er den som har betydd mest for utviklingen av norsk oppdrettsnæring, kan det neppe være mye uenighet om. Det er endog dem som vil kalle han oppdrettsnæringens «far».

Sivert Grøntvedt ble født 16. februar 1928 på Hitra. Faren var fiskebåtreder. Etter Solbergs Handelsskole i 1947 og Fiskarfags kolen på Aukra i 1949, var han skipper og medeier i Grøntvedts Fiske-


båtrederi på Ansnes fra 1950 til 1970. I 1969 hadde dette rederiet 4 ringnotsnurpere.

Sammen med broren Ove var Sivert Grøntvedt med på å utvikle moderne lakseoppdrett i Norge. Det skjedde gjennom selskapet Havlaks AS, der Sivert var daglig leder fra star-ten i 1970. Etter et mislykket forsøk med utsett av regnbu-eørret i noen sementkum mer hjemme på Ansnes i 1969, valgte brødrene året etter å satse på oppdrett av laks ved å videreutvikle merd-teknologien til Arne Ratche. Grøntvedt-merdene ble raskt et begrep, og vant frem som den dominerende måten å drive oppdrett på i Norge. Det var ikke rent få oppdrettere som reiste til Hitra for å lære, og Grøntvedt-brødrene øste villig av all den kunnskapen de hadde ervervet.

Sivert Grøntvedt var medlem av Lysø-utvalget som representant for Nor-ges Fiskarlag. Dette utvalget foreslo i 1972 å innføre en konsesjonslov for oppdrett av fisk. Utvalget gikk også inn for at fiskeoppdrett skulle under-legges Fiskeridepartementet. Grøntvedt var formann i Nor-ske Fiskeoppdretteres Foren-ing fra 1976 til 1978, og en varm talsmann for å organi-sere førstehåndsomsetningen av laks og ørret.

I 1978 ble Grøntvedt valgt som den første styrelederen

i Fiskop pdretternes Salgslag (FOS), og var lagets ubestrid-te leder frem til 1989. Han var en rutinert organisasjonsmann med stor bek jentskapskrets, og nøt respekt i alle leire. I regi av FOS ble det iverksatt og finansiert en rekke pro-sjekter som var med på å løfte frem norsk fiskeoppdrett som en betydelig kystnæring og etterhvert stor økonomisk bidragsyter til det norske velferdssam funnet. Ikke minst satset FOS tungt på markeds-føring, og var med på å skape «merkevaren» Norwegian Salmon. I dette arbeidet spilte Sivert Grøntvedt en sentral rolle.

Det hører også med til historien at Sivert Grøntvedt hadde en lang og betydnings-full organisasjonskarriere bak seg før han startet med fiskeoppdrett. Han satt i styret i Nordmøre og Trøndelag Rederiforening fra 1958 til 1970, hvorav 10 år som sty-reformann, var styremedlem i Fiskebåtredernes Forbund og Landsstyremedlem i Norges Fiskarlag (1967-68). Han var styreme dlem i Noregs Silde-salslag (1964-68), styremed-lem (1965-70) og senere sty-reformann i Notfiskarsamskip-naden (1971-74) og medlem av salgsstyret i Feitsildfisker-nes Salgslag (1967-73). Sivert Grøntvedt er en av de få som har markert seg med tyngde både i den tradisjonelle delen

av næringen og innen opp-drett av fisk. Men det er hans innsats for norsk fiskeoppdrett juryen har hatt fokus på. At produksjonen av norsk opp-drettslaks har passert 1 million tonn på årsbasis og skaper mange titalls milliarder kroner i årlige eksportinntekter, skal Sivert Grøntvedt ha sin del av æren for. Hans navn vil alltid stå øverst på arket når norsk oppdrettsnærings historie skal skrives.

Sivert Grøntvedt var æresmedlem i Norske Fiske-oppdretteres Foren ing, og ble i 1988 tildelt Kongens fortjenst-medalje i gull. Han døde 8. februar 2003.

4. Klaus Sunnanå (1905-1980)

år var han med på å danne Norges Råfisklag. Sunnanå spilte en helt avgjørende rolle under forhandlingene med nazistene på vegne av Norges Fiskarlag, da forsøkene på å overta organisasjonen ble blokkert. Det hadde blant an-net som følge at Fiskarlaget kunne gå rett inn i gjennop-byggingsarbeidet etter krigen uten opphold på grunn av ut-renskinger. I etterkant av disse forhandlingene fant Sunnanå det best å rømme til England, og oppholdt seg i London fra 1942 til 1945 som konsulent i Forsyningsdepartementet. Etter krigen gikk han tilbake til Fiskarlaget, før han i 1946 ble formann i Det økonomiske samordningsrådet og direktør i sekretariatet. En meget viktig jobb, som viser at Sunnanå hadde Einar Gerhardsens tillit. Han ble også oppnevnt som formann i en komite som skulle utrede den fremtidige organiseringen av Fiskeri-direktoratet. 1. juli 1948 ble han ikke uventet tilsatt som Fiskeridirektør i Bergen, en stilling han hadde helt frem til oktober 1973.

Klaus Sunnanå må utvil-somt regnes som en av de viktigste arkitek tene bak Arbei-derpartiets fiskeripolitikk etter krigen. Som sådan var han en helt sentral person for utvik-lingen av norsk fiskeri næring gjennom 1950- og 1960-tallet.

«I jobben som Fiskeridirek-tør var Sunnanå sterkt opptatt av å modernisere fiskeriene, men samtidig av å temme teknologien og kapitalen. Den kooperative tradisjonen han tilhørte var kjenne tegnet av planøkonomisk tankegang og tette bånd mellom staten, næringen og Arbeiderpartiet», skriver historiker Bjørn Petter Finstad.

Finstad understreker sam-tidig at Sunnanå aldri var redd for å uttrykke uenighet med regjeringens fiskeripolitikk. Han var ikke stor på strømpe-lesten, men hadde en myndig lederstil og serverte gjerne bitende replikker.Som fiskeridirektør gjennom

Dette bildet har vi brukt mange ganger. Det ble tatt under repre-sentantskapsmøtet i Fiskeoppdretternes Salgslag i april 1989 da markedet gikk næringen imot. Alt så bare trist ut. Styreleder Sivert Grøntvedt (t.v.) og nestleder Arve Caspersen aner nok hva oppdret-terne har i vente. (Foto: Thv jr.)

Klaus Sunnanå ble født i Avaldsnes på Karmøy 29. januar 1905. Faren var lærer og bonde. Etter artium ved Voss off. landsgymnas i 1926, begynte Sunnanå å studere statsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han ble cand. oecon. i 1930, og jobbet deretter noen år i Statistisk Sentralbyrå. Her fattet han interesse for fiskerinær ingen, og i 1935 ble han ansatt som sekretær ved Fiskeridirektor atets «krise-hjelpskontor». I Fiskeridirekto-ratet begynte han med driftsø-konomiske undersøkelser i fiskeflåten, og ble en pioner innen den fiskeriøkonomiske forskningen i Norge.

Etter initiativ fra Jens Stef-fensen ble Klaus Sunnanå i 1938 sekretær i Norges Fiskarlag, og høsten samme


25 år opplevde Sunnanå en sammenhen gende vekstpe-riode i norsk økonomi. Noen sosialisering av fis keriene var han ikke tilhenger av. I alle fall hadde han ikke noe ønske om å ta produksjonsmidlene fra fiskerne. Men han ville ha næ-ringen under samfunnsmessig kontroll, og var villig til å gå langt i retning av å samordne — motstanderne kalte det å sosia lisere — eksporten.

Klaus Sunnanå var en ivrig talsmann for å regulere fisket, men reguleringene måtte være forankret i bindende avtaler mellom statene. Han hadde formannsvervet i en rekke internasjonale fiskerior-ganer, blant annet i OECDs underkomite for fiskerier fra 1949 til 1958. Han engasjerte seg også tidlig i fiskerigrensespørsmålet, og var en pådriver for å utvide den norske fiskerigrensen.

Fiskeridirektør Klaus Sunnanå var ganske langt unna det vi vil kalle en vanlig byråkrat. Han var selvstendig,

frittalende og kontroversiell, og var ikke spesielt opptatt av embetsmannsideal er om lydighet og lojalitet overfor re-gjeringen. Han var en nasjonal strateg og sterkt internasjonalt orientert. Av mange kunne Sunnanå oppfattes som en steil forhandlingsmotpart og stri debattant. Det siste gjaldt ikke minst i EF-kampen. Po-litisk sognet han til venstresi-den i Arbeiderpartiet, og mar-kerte mot stand mot norsk EF-medlemskap allerede i 1961. Det var særlig tre farer ved EF han stadig kom tilbake til. Rå-fiskloven og fiskernes salgsalg måtte antakelig avvikles. Det samme gjaldt 12-milsgrensen. Dernest risikerte vi at mye av fiskeforedlingen ville flytte til Kontinentet. I forbindelse med folkeavstemmingen i 1972 brøt Sunnanå med moderpar-tiet, og gikk inn i Sosialistisk Valgforbund.

I 1974 ble Klaus Sunnanå utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden. Han døde 22. januar 1980.

5. Jens Steffensen (1891-1961)

sin død var han styrefor mann i Norges Råfisklag.

Jens Steffensen var en respektert og dominerende, men tidvis omstridt fiskeripoli-tiker. Han jobbet meget aktivt for å få etablert Råfiskloven i 1938, og blir av mange kalt «Råfisklovens far». Han var formann i Sjøfarts og fiskeri-komiteen fra 1945 til 1957, og en av de mest toneangivende arbeiderpartipolitikerne i denne perioden. Jens Stef-fensen var først og fremst kystfiskernes talsmann, og på mange måter en motpol mot de mest rasjonaliser ingskåte politikerne i Arbeiderpartiet. Karikaturtegnere frem stilte han ofte sittende i en lettbåt med en jukse i neven, og «Sunnmørsposten» levnet han ingen ære. Vestlendingene likte dårlig at formannen i Sjø-farts og fiskerikomiteen var så sterk motstander av stordrift i fiskeriene. Steffensen mislikte trålere og storsnurpere, som han mente ville bli eid av ka-pitalsterke redere og plyndre Nord-Norge for ressurser. Da ledelsen i Arbei derpartiet øn-sket å liberalisere trålerloven i 1951, var Norges Fiskarlag og Jens Steffensen sterkt imot. Steffensen klarte å få flertallet i Arbeiderpartiets stortings-gruppe på sin side, men forslaget ble likevel vedtatt med støtte fra de borgerlige par tiene. På landsmøtet i Nor-ges Fiskarlag senere samme år sørget ledelsen i Arbeider-partiet for at Jens Steffensen

Klaus Sunnanå var fiskeridirektør i 25 år. Han tilhørte Arbeider-partiets venstreside, og var sterkt opptatt av samfunnsmessig kontroll over fiskeriene. Men det var aldri snakk om at staten skulle overta kontrollen over næringens driftsmidler.

Jens Olai Steffensen ble født i Bø i Vesterålen 23. mars 1891 som nest eldst av fem søsken. Faren var fisker og småbruker. Etter å ha rodd fiske i noen år, jobbet Steffensen som anleggsarbeider i Kirkenes og på Svalbard fra 1913 til 1923. Han var sekretær i fagfore-ningen «Nordens Klippe» i fem år, hvor han skaffet seg både det idegrunnlaget og den organisasjonserfaringen som senere skulle kjennetegne hans innsats i norsk fiskeripo-litikk. Så fulgte ti nye år som fisker, fra 1930 med egen båt. I 1934 ble Jens Steffen-sen innvalgt på Stortinget for Arbeiderpartiet i Nordland, og der satt han helt frem til 1957. I disse årene var han også i to perioder formann i Norges Fis-karlag — fra 1937 til 1941 og fra 1945 til 1951. Fra 1951 til

Jens Steffensen tilhørte den indre kretsen av Arbeiderpartiets fiskeripolitikere i de første to ti-årene etter krigen. Han var sterkt imot utbyggingen av trålerflåten, men den kampen tapte han.


ikke ble gjen valgt. Slik interne opprør ville Einar Gerhardsen slett ikke ha noe av.

Jens Steffensen var styreleder for Statens Fryseri på Melbu fra 1949 til 1961 og i samme periode også representantskapsformann i Fiskernes Bank. Han var som nevnt omstridt, men hadde en jovial og romslig væremåte. Den buldrende og avvæp-nende latteren satt løst. Han var en distriktsutbygger lenge før distriktspolitikk var blitt det begrepet det er i dag. Omset-ningsmessig sverget han til samvirke, og mente at fiskerne selv i større grad burde ta seg av videreomsetning og eksport.

Jens Steffensen døde 17. oktober 1961, og har i ettertid fått en bauta i Svolvær med den ærefulle betegnelsen «fiskerhøvding». Han ble også kåret til «Årets navn 1961» av «Norsk Fiskerinæring». I sitt minneord over Jens Steffen-sen skrev «Fiskaren»:

«Man kunne være enig eller ikke enig med ham, men man kom ikke utenom ham».

6. Johan J. Toft (1919-1999)

Toft ble født 14. juli 1919 i Bergen, og vokste opp på øya Torget like utenfor Brønnøy-sund. Faren var sjømann. Etter folkeskolen begynte Toft som fisker. I 1942 var han med på å starte Nordhus og Toft Fiskarlag, hvor han også ble valgt til første formann. Senere fulgte formannsverv i Brønnøy Distriktsfiskarlag, styreverv i Norges Råfisklag og fra 1958 til 1977 formanns-vervet i Nordland Fylkes Fis-karlag. I 1959 ble Toft innvalgt i Landsstyret i Norges Fiskar-lag, i 1964 ble han nes tleder og fra 1967 til 1984 var han lagets sterke leder.

Johan J. Toft var sentral da Hovedavtalen mellom Staten og Norges Fiskar-lag ble inngått i 1964. Han ledet også det omfattende arbeidet med å samle alle fiskere under en hatt ved å ta inn Nofiskarsamskipnaden, SørNorges Notfiskarlag, Fiskebåtredernes Forbund og Norske Trålerrederiers Foren-ing som gruppemedlemmer i Fiskarlaget — en prosess som ble sluttført i 1971. Han var aktivt med da de norske fiskeriene ble kvoteregulert fra midten av 1970-tallet og spilte en nøkkelrolle da den nye havrettspoli tikken ble utarbei-det. Johan J. Toft nøt tillit i alle leire blant fiskerne, og hadde også svært god kontakt med regjeringsap paratet gjennom sitt medlemsskap i Arbeider-partiets sentrale fiskeriutvalg siden tidlig på 1960-tallet. Det forholdet ble imidlertid satt på harde prøver da Fiskarlaget, med Toft som formann, tok opp kampen mot norsk EEC-medlemsskap.

Johan J. Toft hadde en rekke viktige verv, blant annet som for mann i sentralstyret i Norges Fiskeriforskningsråd og som medlem i Landsdels-komiteen for Nord-Norge. Personlig var han en mild og fredsæl mann, som ikke trengte å heve røsten for å bli hørt. Han var lydhør for motforestillinger, men hadde samtidig naturlig autoritet. I 1984 ble Johan J. Toft utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for

norske fiskere, norsk fiskeri-næring og kystbefolkningen. Han døde 30. juli 1999.

7. Odd Steinsbø (1941-)

lende syn på hvordan norsk fiskeoppdrett burde styres og utvikles. Sammen hadde de også en usedvanlig gjennom-føringskraft.

Odd Steinsbø ble født 17. august 1944 i Bømlo. Fa-ren var møbels nekker. Etter utdannelse som siviløkonom ved Norges Hand elshøyskole i 1966, jobbet Steinsbø i seks år i Feitsildfiskernes Salgslag i Trondheim, først som salgs-styresekretær, deretter som soussjef og ass. direktør. Da regjeringen Bratteli ble felt av folkets EF-nei høsten 1972, overtok Lars Korvald som statsmin ister. Trygve Olsen ble fiskeriminister og han fikk Odd Steinsbø med seg som politisk rådgiver og senere statsse-kretær da Knut Vartdal trakk seg 1. april 1973. Da Arbeider-partiet igjen overtok makten etter stortingsvalget i 1973, gikk Steinsbø tilbake til jobben som ass. direktør i Feitsildla-get. I 1978 ble han spurt om å bli den første direktøren i Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS), og resten er historie. Fra 1978 til konkursen i 1991 var Steinsbø adm. direktør i

Johan J. Toft var en av et-terkrigstidens mest ruvende person ligheter innen norsk fiskerinæring. Han var for-mann i Norges Fiskarlag i 17 år, i en periode da fiskeriene gjennomgikk dyp tgripende endringer. Ingen har sittet i dette vervet like lenge.

Johan Harald Johansen

Om Sivert Grøntvedt fortjener betegnelsen «oppdrettsnærin-gens far», må Odd Steinsbø være han som styrte den høyre hånda. De to utgjorde en uhyre kraftfull duo, som på tross av ulikt politisk ståsted — Grøntvedt var Høyre-mann, Steinsbø senterpartist — hadde svært sammenfal-

På 40 år har norsk oppdrettsnæring vokst fra null til mange titalls milliarder kroner i årlig omsetning. Odd Steinsbø innså tidlig at det måtte felles markedsføring til, og jobbet utrette lig som styreleder i Markedsrådet for oppdrettsfisk for å skaffe de pengene som måtte til for å løfte frem «Norwegian salmon». (Foto: EFF)


FOS, og fra 1979 til 1987 også daglig leder i Norske Fiske-oppdretteres Forening (NFF). Satt litt på spissen; han styrte både pengeboka og politikken. Gjennom hele denne perioden var han også styreleder i Mar-kedsrådet for oppdret tsfisk, som drev et svært viktig arbeid med å bygge opp markedene for norsk oppdrettslaks. Etter FOS-konkursen etablerte han og bygde opp selskapet Norway Royal Salmon AS, hvor han var adm. direktør frem til 2003. I dag er Norway Royal Salmon ASA børsno-tert og Norges femte største oppdrettskonsern. Fra 1997 til 2008 var han også styrele-der i Norske Sjømatbedrifters Landsforening.

I ettertid kan man sikkert diskuterer hvor vellykket norsk op pdrettspolitikk egentlig var på 1970- og 1980-tallet. Men at Odd Steinsbø spilte en avgjørende rolle for mange av de veivalgene som ble tatt, og at han var med på å dra i gang en rekke for sknings- og utviklingsprosjekter med stor betydning for næringens senere suksess, er hevet over tvil.

8. Bjarne Haagensen (1932-)

utenlandsreisene hadde han ulike strøjobber i Ålesund. I 1956 ble han ansatt i Jens Grytten AS — den gang et stort og velrennomert klipp-fiskfirma. Her skrev han skipningsdokumenter og solgte fisk. I 1960 ble Bjarne Haagensen tilbudt stillingen som daglig leder i Brødr. Jangaard AS, et rent eksport-selskap. Siden har han aldri sett seg tilbake. Alt på slutten av 1960-tallet var Jangaard Norges største produsent av klippfisk. Haagensen er en gründer med stor G, og har i snart 50 år vært en domi-nerende aktør innen produk-sjon og eksport av saltfisk og klippfisk. Mens sterke krefter i fiskerinæringen gjorde alt for å fremme utvik lingen av filetin-dustrien, sto Bjarne Haagen-sen øverst på barri kadene for å forsvare den konvensjonelle produksjonen. Det meste av hans fiskeriaktiviteter har skjedd i regi av selskapet Jan gaard Export AS, med en rekke produksjonsanlegg langs kysten.

Saltfisken og klippfisken har alltid vært ryggraden i Jangaard-konsernet. Men selskapet har også drevet ferskfiskomsetning, frysing av sild og makrell, produksjon av røkelaks og endog fabrikk-skipsdrift. Bjarne Haagensen var den første som importerte torsk fra Alaska, han har solgt møbler til russerne, inves-tert i bank, blårev, shipping, eiendommer, olje og malerier, bygget tennisbane og hoteller og solgt skip.

Bjarne Haagensen er en av etterkrigstidens mest markan-te leders kikkelser i fiskerinæ-ringen. Han snakker ikke med små bokstaver og har aldri vært redd for å si sin mening. Han er både sta og egenrådig, og kjent som en tøff forret-ningsmann. Alt i 1967 kom han inn i styret i Unidos, og fra 1971 til 1986 var han styreled-er og klippfisknæringens ubestridte frontfigur. Han var også styreleder i De Norske Klippfiskeksportørers Lands-forening. Tidlig på 1970-tallet var han mannen bak Saltfisk-kjøpernes Foren ing, opprettet

som en motvekt mot etable-ringen av Fiskeprodusen tenes Fellessalg. Takket være denne foreningen ble det skapt en balanse i forholdet mellom tilvirker og eksportør, som gjorde det mulig også for ek-sportørene å leve med Tilvir-kerloven. Fra 1991 til 2002 var han medlem av FNL’s bran-sjeutvalg for konvensjonelle produkter. Fra 1994 til 2000 var han styremedlem i FNL og fra 1994 til 2002 styremedlem i Eksportutvalget for fisk.

I 2005 ble Bjarne Haagen-sen slått til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I dag er han styreformann i Aalesund Enterprises Ltd. AS, mor-selskapet til de aktivitetene konsernet er involvert i.

9. Johannes Overå (1899-1989)

fører. En periode var han også kaptein på havforskningsfar-tøyet «Johan Hjort», før han gikk på land og ble avdelings-sjef for Fiskeridir ektoratets krisehjelpskontor i Bergen. I 1938 var Overå nettopp tilsatt som fiskeriinspektør for Møre og Romsdal og Trøndelags-fylkene da han ble «headhun-tet» til stillingen som den før-ste adm. direktøren i Norges Råfisklag. Den hadde han i 25 år, frem til slutten av 1963.

Mye av den samme be-grunnelsen for å kåre Knut Hoem til den nest mest inn-flytelsesrike personen i norsk sjømatnæring siden krigen, kan brukes om Johs. Overå. Norges Råfisklag utviklet seg raskt til å bli en maktfaktor i fiskerinæringen, og Johs. Overå var en karismatisk leder som ikke nølte med å bruke den innflytelsen Råfisklaget ga han.

«Overå var en sterk byrå-krat, med ryggrad, viljestyrke og en unik evne til å stå i strid», skriver Gunnar Grytås i boken «Motmakt og sam-funnsbygger — Med torsken og Råfisklaget gjennom 75 år». Grytås legger til at Overå også kunne oppfattes som selvsikker, kantete og ar-rogant. Likevel var det aldri tvil om hvem han sloss for; fiskerne. Redaktør Thorvald Tande sr. karakteriserte Overå slik:

«Overå ble av mange betraktet som en beinhard organisasjonsleder og for-handler. Det skapte tilhengere og det skapte fiender. Men min oppfatning av Johannes Overå er at det var næringens beste som lå ham nærmest på hjertet. Han søkte til en hver tid å løse problemene på den måten han mente gagnet den totale næringen best.»

Overå ledet Råfisklaget ut av 1930-tallets kriser, gjennom krigen og de første gjenreisningsårene og i en meget avgjørende periode på 1950-tallet med sterk grad av industrialisering — ikke bare av norsk næringsliv, men også av fiskeriene. Etter krigen had-de han en rekke sentrale verv innen fiskerinæringen i Nord

Bjarne Hermann Julius Haa-gensen ble født 11. januar 1932 i Åle sund. Faren jobbet i skipshandel. Etter realskole, Ålesund yrkesskole og Ulve-stad handelsskole i Ålesund reiste Haagensen ut for å lære språk. Først til England, så til Spania og Portugal. Mellom

Johannes Overå er en av de sterkeste, mest dominerende og my teomspunnede organi-sasjonsbyråkrater gjennom tidene. Han var adm. direktør i Norges Råfisklag i 25 år og i perioder kanskje Norges mektigste fiskerimann. «Hvis Johannes Overå har vært med på alt det han har fortalt om fra sitt liv, må han være minst 400 år», sa Rasmus Ervik en gang.

Johannes Simon Overå ble født i Hareid på Sunnmøre 17. juli 1899. Faren var fiske-skipper. Alt i 1917 tok Overå kystskippereksamen, fire år sener styrmannseksamen og i 1925 skipsførereksamen. Fra 1921 til 1932 arbeidet han som fisker, styrmann og skips-


Norge, blant annet i Fiskernes Bank, i Studieselskapet for Nord-Norsk næringsliv og i rådet for Fiskeridirektoratets kjemisk-tekniske forskningsin-stitutt. Han var også styreleder for flere av Råfisk lagets egne industribedrifter. Mot slutten av sin tid i Råfiskla get la han ikke skjul på den slitasjen som fulgte med arbeids mengden og ansvaret. Flere ganger prøvde han å si opp stillingen, men ble overtalt til å fortsette. I mars 1963 ga han til slutt sty-ret beskjed om at nok var nok. Det formelle skiftet fant sted 1. januar 1964. Knut Hoem rykket opp som adm. direktør i Norges Råfisklag.

Johannes Overå døde 31. januar 1989.

10. Harald Skjervold (1917-1995)

Harald Skjervold ble født på Inderøy i Nord-Trøndelag 8. mars 1917. Faren var bonde. Etter landbruksskole og gym-nas studerte Skjervold først ved Norges landbrukshøg-skole på Ås og deretter ved Institutionen fôr husdjursföräd-ling ved Sveriges Lantbruksu-niversitet. Fra 1949 til 1954 var Skjervold fylkesagronom i husdyrhold i Oppland. I 1955 fikk han stillingen som for-søksleder ved det nyetablerte Institutt for husdyrsavl ved landbrukshøgskolen på Ås, og dette ble hans arbeidsplass resten av livet. I 1965 ble han utnevnt til professor og leder av insti tuttet. Harald Skjervold er en av de få norske land-bruksforskerne som har blitt internasjonalt kjent. Tankene hans fikk sterkt gjennomslag i praksis, og var en viktig årsak til den store fremgangen i norsk husdyravl i siste halvdel av 1900-tallet.

På slutten av 1960-tallet startet Harald Skjervold også for skningsarbeid med laks og regnbueørret. Fra start var fisken først ment å tjene som laboratoriedyr, men Skjervold skjønte snart at oppdrett av fisk kunne bli en viktig næring i seg selv. Han tok initiativet til byggingen av en forsknings-stasjon for oppdrettsfisk på Sunndalsøra, som senere ble utvidet med en avdeling på Averøy. Dette førte til etableringen av Norsk Insti-

tutt for Akvakulturforskning (Akvaforsk), en institusjon som fikk enorm betydning for utviklingen av oppdrettsnærin-gen. Skjervolds avlsforskning og utrolige entusiasme for norsk lakseoppdrett fikk store praktiske konsekvenser. Den enorme fremgangen i norsk lakseavl de siste 40 årene kan for en stor del tilskrives Harald Skjervold og hans innsats som forsker og inspirator.

Harald Skjervold ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1978. Han pensjonerte seg i 1987, men fortsatte sitt vitenskapelige arbeid helt frem til sin død 3. mai 1995.

11. Willy Simonsen (1913-2003)

fra 1938 til 1939 jobbet han som radioingeniør på Elektrisk Bureau i Oslo. Fra 1939 til 1941 var han forsker ved Chr. Michelsens Institutt for viden-skap og åndsfrihet i Bergen. Under krigen oppholdt han seg i England, der han blant annet var med på utviklingen av ekkolodd og sonarer.

Historien til Simrad star-tet 31. desember 1946, da Willy Simonsen med økono-misk hjelp fra Johan Mustad etablerte Simonsen Radio AS i Oslo for å produsere radiote-lefoner til fiskeflåten. Selska-pet begynte raskt også med utvikling og produksjon av ek-kolodd, og det første loddet for kommersielt fiske ble solgt i 1950. I 1953 startet Simonsen Radio AS utvikling og produk-sjon av sonarer. Den første kommersielle sonaren fikk navnet «Basdic», og i 1955 ble den første masseprodu-serte sonaren montert ombord i en lettbåt. Basdic-sonaren ble solgt i 5.000 eksemplarer, og er fortsatt i bruk enkelte steder. I 1957 skiftet selskapet navn til Simrad AS i forbindel-se med åpningen av en ny fa-brikk i Horten. I 1959 lanserte Simrad «Silde-Asdic»-en, som ble uhyre populær, selv om enkelte ga apparatet skylden for at silda forsvant.

Fremveksten av Simonsen Radio skjedde ved å integrere ny teknolo gi i en gammel næring; elektronisk og hydroa-kustisk kunnskap ble satt inn i fiskerisektoren. Suksessen skyldes både Willy Simon-sens store kunnskaper og ønske om å utvikle ny industri, men også fiskeriNorges øn-ske om å modernisere seg. Høydepunktet var utviklin-gen av fiskerisonarene, som baserte seg på stor hydroa-kustisk kompetanse, moderne elektronikk og kunnskaper om båttyper og fiskeriformer.

I 1967 ble Willy Simonsen og Johan Mustad uenige om den videre utviklingen av selskapet. Simonsen gikk av som adm. direktør etter 21 år i stillingen, og etablerte i 1970 selskapet Simonsen Telecom,

Johannes Overå var adm. direktør i Norges Råfisklag fra starten i 1938 helt frem til 31. desember 1963. Han døde først i 1989, 90 år gammel. (Foto: Norges Råfisklag)

Med sine vel to meter på strømpelesten var Willy Simonsen alltid godt synlig. Hans navn vil også ruve i norsk fiskerihistorie. Mange lesere vil nå muligens være litt forundret, men om vi forteller at Willy Simonsen var mannen bak Simonsen Radio AS, i dag bedre kjent som Simrad, faller nok brikkene på plass. At ut-viklingen av moderne fiskele-tingsutstyr etter krigen hadde enorm betydning for de norske fiskeriene, er det ingen som bet viler. Willy Simonsen var helt sentral i dette arbeidet.

Willy Simonsen ble født i Oslo 13. september 1913. Han utdannet seg som diplominge-niør ved den tekniske høysko-len i Dresden i Tyskland, og


som produserte mobiltelefo-ner. I 1989 ble Willy Simonsen utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for indus-triell nyskaping. Han døde 4. desember 2003.

12. Erling Osland (1914-1998)

drett av regnbueørret i Bjordal i Hordaland. I 1972 var han et selvsagt medlem av Lysø-utvalget som representant for Norske Fiskeoppdretteres Forening, et utvalg som på mange måter støpte grunnmu-ren for den videre utviklingen av norsk fiskeoppdrett.

Erling Osland ble født 31. juli 1914 i den lille bygda Bjordal på sørsiden av Sog-

nefjorden, som yngstemann i en søskenflokk på 7. Faren var bonde. Fra 1937 til 1964 jobbet Osland på aluminiums-verket NACo i Høyanger, det som i dag heter Hydro Høyan-ger Metal lverk. I 1958 startet han med klekking av ørret, og i 1963 eta blerte han Osland Ørretoppdrett, som senere skiftet navn til Osland Havbruk AS. Året etter bestemte han seg for å satse for fullt på fis-keoppdrett, og sluttet i NACo.

Erling Osland var en strå-lende pedagog og formidler. Han var levende engasjert i alt som hadde med fisk og fiske-oppdrett å gjøre, og delte villig av sine kunnskaper og erfa-ringer. I peri oder kom interes-serte oppdretter valfartende til Bjordal for å se og lære. De første merdene var garnpo-ser festet til påler slått ned i sjøbunnen. Etter hvert bygde Osland også stamfiskanlegg, pakkeri og fryseri.

Erling Osland var en or-ganisasjonsmann. I 1965 var han med på etableringen av Norsk Ørretomsetning S/L, og i 1974 ble han foreningens for-mann frem til den ble avviklet i 1978. I 1970 var han med på etableringen av Norske Fiskeoppdretteres Forening i Sykkylven, og ble innvalgt i styret. Fra 1973 til 1975 var han nestformann, og fra 1978 til 1981 formann. Vi kan trygt fastslå at Erling Osland var

en av grunnleggerne av norsk oppdrettsnæring på 1960-tal-let, og blant dem som sto mest sentralt i arbeidet med å or-ganisere næringen og meisle ut norsk oppdrettspolitikk på 1970-tallet.

I 1979 overlot han aksjema-joriteten og driften av Osland Havbruk til datteren og sviger-sønnen. I 1988 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull og i 1990 ble han utnevnt til æresme dlem i Norske Fiske-oppdretteres Forening. Erling Osland døde 18. april 1998.

13. Oddrunn Pettersen (1937-2002)

Bildet lyver ikke. Den over to meter høye Willy Simonsen ruvet i terrenget. Her ved overleveringen av Simrads ekkolodd nr. 10.000, som gikk til Ross Group Ltd. i Grimsby i mai 1964. Til høyre A.B. Hudson fra Grimsby, til venstre Asbjørn Aaslund, som kjøpte det første norskproduserte ekkoloddet. (Foto: Simrad)

Langs norskekysten var det mange oppdrettspionerer. En av dem som fortjener karak-teristikken mest, er Erling Osland. Allerede på 1950-tal-let startet han forsøk med opp-

Det er mange som fortjener betegnelsen pionerer og gründere i norsk lakseoppdrett. Få, om noen, fortjener den bedre enn Erling Osland. Han sa aldri nei når folk spurte om hjelp og råd, og var med på å løfte frem en av de største næringssuksessene i norsk historie.

Oddrunn Kristine Helene Pettersen er kanskje den mest kontrover sielle fiskeri-ministeren gjennom tidene.


Siden krigen har Norge hatt 25 fiskeriministre. Oddrunn Pettersen var den 16. i rekken. Bare fem av de 25 har fått plass blant de 50 som har betydd mest for utviklingen av norsk sjømatnæring. (Foto: Fiskeridepartementet)

Det sier ikke så rent lite. Noen mener hun er den dyktigste og mest fremsynte, andre at hun bare gjorde skade, og at det hun gjorde var forberedt av andre. Av den grunn er hun ikke så enkel å rangere på en liste over de 50 mest betyd-ningsfulle personene i norsk sjømatnæring. At hun havner på en 13. plass er på mange måter et kompromiss i juryen.

Oddrunn Pettersen ble født 5. mars 1937 i Hadsel i Nord-land. Faren var industriarbei-der. Etter språkstudier i Eng-land flyttet hun som 21åring til Berlevåg, hvor hun jobbet som lærer. Fra 1968 var hun skolestyrer. I 1971 ble hun medlem av kommunestyret i Berlevåg og i 1975 ble hun en særdeles myndig ordfører. To år senere ble hun innvalgt på Stortinget for Arbeiderpartiet i Finnmark, hvor hun satt frem til 1993. Fra 1993 til 2002 var hun leder av Barentssekreta-riatet i Kirkenes.

I seks måneder i 1989 var Oddrunn Pettersen forbruker- og admin istrasjonsminister. Fra november 1990 til septem-ber 1992 var hun den første kvinnelige fiskeriministeren i Norge. Her satte hun virkelig spor etter seg. I november 1991 lot hun Fiskeoppdret-ternes Salgslag (FOS) gå konkurs, hvilket påførte oppdretterne store økono-miske tap. Videre avviste hun alle krav om å etablere et nytt salgslag for oppdrettsfisk. Hun opphevet dessuten kravene om lokalt eierskap og eierma-joritet begrenset til ett oppdret-tsanlegg — beslutninger som åpnet for en voldsom struktu-rering av norsk oppdrettsnæ-ring. Blant de fleste oppdret-tere hadde Pettersen ingen stor stjerne senhøsten 1991.

Oddrunn Pettersens «re-gjeringstid» ga også mange viktige endring er i den tradisjo-nelle delen av næringen. Hun liberaliserte Fiskeeksportloven og la det nye Eksportutvalget for fisk til Tromsø — en meget kontroversiell avgjørelse. Hun var aktiv pådriver for etable-ringen av Fiskerinæringens Landsforening (FNL), og la frem Ot.prp. 61 «Om end-

ringer i fiskeripolitikken» for Stortinget. Her foreslo hun å oppheve Tilvirkerloven, åpne for langsiktige avtaler mellom fiskere og kjøpere og speil-vende Sjøgrenseloven. Dette var forslag fiskernes organisa-sjoner og salgslag gikk kraftig imot, og som først ble vedtatt under et terfølgeren Jan Henry T. Olsen.

Oddrunn Pettersen var me-get handlekraftig. Mye av det hun gjorde var også svært om-stridt. I dag vil sannsynligvis de fleste av sjømatnæringens aktører mene at de endrin-gene hun foretok var riktige. Når hun ikke kommer høyere opp på listen, er det fordi mye av det hun gjennomførte var «modnet» gjennom lang tid, og på mange måter bare for fiskeriministeren å signere.

Oddrunn Pettersen døde 30. november 2002.

14. Reidar Carlsen (1908-1987)

ten som juksafisker, sløyer og kaiarbeider. Men det var elendige tider i næringen, og 20 år gammel bestemte han seg for å bli skogsarbeider. Han flyttet til Steinkjer og tok Statens Skogskole i 1928-29. Deretter jobbet han som her-redskogsmester i Nord-Salten, samtidig som han med iver og veltalenhet kastet seg inn i det politiske liv.

Reidar Carlsens politiske og organisatoriske evner gikk ikke Norges Fiskarlag forbi, og i 1939 fikk han jobb som sekretær i Nordland Fylkes Fiskarlag. I løpet av tre år greide Carlsen å øke med-lemstallet fra 6.000 til 16.000 fiskere. Fra 1945 til 1961 satt han på Stortinget for Arbeider-partiet i Nordland. Fra 1946 til 1951 var han Norges og verdens første fiskeriminister, en stilling han fikk i «kamp» mot Klaus Sunnanå. Fra 1952 til 1961 var han også den første direktøren i Utbyg-gingsfondet for Nord-Norge, en stilling han kombinerte med jobben på Stortinget. Da han forlot Stortinget var han i 17 år direktør og sjef i Distrik tenes Utbyggingsfond (DU).

Reidar Carlsen var en av de mest fargerike, dynamiske og fritta lende topp-politikerne i Norge. Han var nordlending i sjel og sinn, snakket et ram-salt språk og likte å få sakene unna i stort tempo på tvers av byråkratiske fiksfakserier. Han var en varm tilhenger av tråldrift, og historien fortel-ler at han en gang definerte juksafiske slik: «Et snøre med en tosk i begge ender». Dette skaffet han mange motstande-re blant fiskerne. Det samme gjorde beslutningen om å åpne for notfiske etter torsk i Lofoten i 1950. Det ble med et par års prøvefiske.

Sammen med Jens Stef-fensen, Klaus Sunnanå, Johs. Overå og Johan nes Olsen var Reidar Carlsen gjennom flere tiår blant de mest sentrale personer for utviklingen av fiskerinæringen i Norge. Det gjaldt ikke minst i rollene som sjef for Utbyggingsfondet og

Reidar Carlsen fikk ingen lett start på livet. Faren var gård bruker og jekteskipper, og døde bare to år etter at Reidar ble født. Det skjedde i Bodø 1. juli 1908. Etter folkeskolen dro han til Lofo-


DU. På 1950- og 1960-tal-let ble fiskeindustrien kraftig modernisert, med Carlsen som en viktig medspiller og premissleverandør.

I 1961 ble Reidar Carlsen tildelt Petter Dass-medaljen, i 1968 ble han utnevnt til Kom-mandør av St. Olavs Orden og i 1972 fikk han Håkon VIIs 100-års medalje. Reidar Carl-sen døde 2. mai 1987.

15. Arne Asper (1923-)

med slike produkter. Langs kysten startet en voldsom opp-bygging av store fryserier. I Ar-beiderpartiet var det ingen dis-kusjon om hvordan eksporten skulle organiseres. Den måtte samles og koordineres i ett stort eksportselskap. Høsten 1946 så Norsk Frossenfisk A/L dagens lys i Oslo, senere kjent som Frionor. Dette selskapet fikk avgjørende betydning for frossen fisknæringens utvikling de neste 40 årene.

Arne Johannes Asper ble født 12. mars 1923 i Nes i Akershus. Faren var gård-bruker. Det lå med andre ord ikke i kortene at Asper skulle satse på fiskeriene. Men i 1947 valgte han å avbryte sine jusstudier og begynne som bokholderassistent i det nystar tede selskapet Norsk Frossenfisk A/L. Stifterne var et 40-talls produksjonsbedrif-ter spredt langs hele kysten, og selskapet skulle drive felles omsetning og markedsføring av frossen fisk og filet over hele verden. Asper gjorde kar-riere. I 1956 ble han kontorsjef

i selskapet, i 1962 underdirek-tør og fra årsskiftet 1966/67 til 1986 var han adm. direktør.

Arne Asper var en mektig og handlekraftig Frionor-sjef. Han fortsatte arbeidet med ut-byggingen av datterselskaper i inn- og utland, og la stadig større vekt på produktutvikling og videre foredling. Frionor var ikke lenger bare et salgs-selskap, men et omfattende milliard-konsern med store foredlingsfabrikker i Norge og USA. På det meste hadde Frionor nesten 120 andelsha-vere med hver sin individualist på toppen, og Arne Asper klarte å få samarbeidet til å fungere nesten knirkefritt. I 1969 kunne sen terpartisten og sentraliseringsforkjempe-ren Asper glede seg over at Frionor mottok Norges Ek-sportråds første eksportpris for fremragende eksportinnsats.

Arne Asper sloss utrettelig gjennom nesten 40 år for fryseindus trien, og for at den-ne delen av næringen skulle få best mulige rammebetingelser. Hans betydning for utviklingen av filetindus trien og norsk frossenfiskeksport, særlig på 1960- og 1970-tallet, kan van-skelig undervurderes. Noen vil riktignok mene at Arne Asper bidro til å segmentere en uhel-dig og lite lønnsom struktur i fiskeindustrien, og at hans iherdige kamp for å bevare Frionors monopolrettigheter svekket bransjens markeds-posisjon, men det reduserer likevel ikke hans betydning.

Arne Asper var nestfor-mann i styret i Norges Ek-sportråd og styre medlem i Den nordiske investeringsban-ken. I 1987 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Reidar Carlsen var verdens første fiskeriminister, og en ivrig effektiviserings-forkjemper. Han var aldri redd for å si hva han mente, heller ikke om bruk av snurpenot under Lofotfisket. Her argumenterer han heftig på et fiskermøte i Henningsvær i 1951. (Foto: Fiskeridirektoratet)

Da fiskerinæringen skulle gjenreises etter 2. verdens-krig, var det frossenfisken som sto i sentrum. Saltfisk, klippfisk og tørrfisk var vel og bra, men moderne husmødre hadde ikke tid og ork til å holde på

Frionor sto for det meste av frossenfiskeksporten fra Norge i de første tiårene etter krigen.

Stort sett var det snakk om blokk-filet. Men det ble også produsert

mer avanserte filetprodukter, f.eks. fiskepinner. (Foto: Frionor)


16. Knut Vartdal sr. (1887-1959)

rekke sentrale tillitsverv i fiskeriorgani sasjonene. Han var en av initiativtakerne til opprettelsen av Storsildlaget i 1928 — forløperen til Noregs Sildesalslag, hvor han ble den første formannen i repre-sentantskapet. Senere var han nestleder og styreleder i Sildelaget, det siste fra 1958 til 1959. Sammen med Georg Garshol og Hans O. Vindenes skal Knut Vartdal sr. også ha æren for at den havgående fiskeflåten organi serte seg i 1946 og etablerte Fiskebåtre-dernes Forbund. Vartdal ble forbundets første formann, et verv han hadde i 13 år helt frem til sin død. Han deltok i flere fiskeriforhandlinger med Sverige, Island og Danmark.

Knut Vartdal sr. var hav-flåtens fremste talsmann fra 1946 og gjennom hele 50-tal-let. I 1950 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Han ble også til-delt medalje fra Selskabet For De Norske Fiskeriers Fremme. Da Knut Vartdal sr. omkom i

en bilulykke i Nordfjord i Eid 10. mars i 1959 i en alder av 72 år, var han fremdeles like aktiv, og fiskerinæringen mistet en av sine sterkeste og mest erfarne menn. Hjemme på Vartdal har Fiskebåtreder-nes Forbund reist en bauta til minne om sin grun nlegger og mangeårige formann.

17. Ole-Eirik Lerøy (1959-)

Noen vil kanskje hevde at Ole-Eirik Lerøy kom til dek-ket bord. Hallvard Lerøy AS ble etablert av bestefaren Hallvard Lerøy sr. i 1939, og da Ole-Eirik overtok ledelsen i 1991 etter sin far var det blitt et av Norges største fiskeri-selskaper. Men faktum er at Lerøy-konsernet bare fortsatte å vokse i et enda sterkere tempo under Ole-Eiriks ledelse. De økonomiske resul-tatene ble også kraftig forbe-dret. I 1997 ble alle aktiviteter samlet i Lerøy Seafood Group AS, som ble børsnotert i 2002. Da Ole-Eirik Lerøy trakk seg som konsernsjef i november 2008 og Lerøy ble en del av Austevoll Seafoods hadde han vært med på å øke omsetnin-gen fra 1 milliard kroner i 1991 til ca. 6 milliarder i 2008. Ole-Eirik gjorde Lerøy Seafood Group ASA til en kjempe.

Ole-Eirik Lerøy ble født i Bergen 9. desember 1959. Etter siviløkonomistudiet ved

Knut Vartdal sr. ble født 1. april 1987 på Søndre Vartdal i Ørsta på Sunnmøre. Faren var fisker og gårdbruker. 16 år gammel begynte Knut som fisker, og to år etter var han skytter på selfangst i Vestisen. Han ble raskt kjent som en dyktig fangstmann og fisker, og etter fullført kystskippersko-le i 1911 var han — bare 24 år gammel — skipper på seil-skuta «Havfruen» på sildefiske ved Is land. I 1913 skaffet han seg egen båt.

I 1922 grunnla han Vartdal Fiskeriselskap AS. Sammen med fem brødre, som var skip-pere på båtene, bygde han dette selskapet opp til å bli et av de største fiskebåtrederi-ene i landet. Som fang stmann og reder var Vartdal spesielt engasjert i teknisk utvik ling av redskap og båter, og var alltid blant de første som moder-niserte. I 1937 anskaffet han dampskipet «Ramoen» og i 1949 snurperen «Vartdal». Han ledet Vartdal Fiskerisel-skap frem til sin død i 1959.

Knut Vartdal sr. var også aktiv på land. Allerede i 1925 drev han med tilvirkning og kjøp av klippfisk. Han var også disponent for Møre Kullkran AS i Ålesund og for Brødrene Vartdal i Vartdal. Han enga-sjerte seg tidlig i politikken, og var ordfører i Vartdal kom-mune fra 1938 til 1942, da han ble avsatt av NS-myndighe-tene.

Knut Vartdal hadde en

Fire av de mest sentrale personene bak etableringen av Fiskebåtredernes Forbund i 1946. Fra venstre generalsekretær Georg Garshol, styreleder Knut Vartdal og de to styremedlemmene Hans O. Vindenes og Søren Vermundsen. Samtlige satt i styret fra 1946 til 1959. (Foto: Fiskebåt)


BI i Oslo, jobbet han i ulike stillinger i familiebedriften fra 1985 frem til han overtok som adm. direktør. Etter at han forlot Lerøy på tampen av 2008, bevilget han seg en liten «time-out», før han i 2010 på-tok seg jobben som styreleder i Marine Harvest ASA, verdens største oppdrettssels kap. Dette meget sentrale vervet har han fremdeles.

På tampen av 1990-tallet var Ole-Eirik Lerøy styremed-lem i Fis kerinæringens Lands-forening og fra 1998 til 2005 styreleder i Eksportutvalget for fisk, i dag Norges sjøma-tråd AS. Fra 2006 til 2011 var han styreleder i Fiskeri- og havbruksnæringens landsfor-ening (FHL). De siste 15 årene er det få, om noen, som har inne hatt så mange viktige posisjoner i sjømatnæringen som Ole-Eirik Lerøy. Ingen har hatt større innflytelse på næ-ringens utvikling enn han, ikke minst i de siste fire årene som styreleder i Marine Harvest ASA. Det er en posisjon som har gitt Lerøy betydelig mulig-het til å styre oppdrettspolitik-ken i Norge, en posisjon han har vært flink til å utnytte — for flink, vil noen sannsynligvis mene.

18. Eivind Bolle (1923-2012)

også ansvarlig for den første fiskeripoli tiske langtidsplanen i Norge. Det ble med den ene. Mot naturens luner hadde planleggerne lite å stille opp.

Eivind Bolle ble født 13. oktober 1923 i Hol på Vest-vågøy i Nor dland. Faren var fisker og småbruker. Eivind var yrkesaktiv fisker fra han var 15 år helt frem til 1973, da han ble innvalgt på Stortinget for Arbeiderpartiet. Han var også aktiv i Norges Fiskarlag og Norges Råfisklag. Fra 1965 til 1973 var han medlem av Landsstyret i Fiskarlaget og fra 1970 til 1973 satt han i Råfisklagets styre, det siste året som nestleder. Fra 1965 til 1971 var han formann i Nordland Fylkes Fiskarlag. I to perioder — fra 1972 til 1973 og fra 1988 til 1995, var han medlem av hovedstyret for Statens Fiskarbank.

Uventet for mange ble Bolle utnevnt til fiskeriminister i ok-tober 1973, og denne posten hadde han frem til 14. oktober 1981, da Høyres Tor Listau overtok. Da hadde han hatt tre forskjellige regjeringssjefer. Etter Nils Lysø har ingen sittet lenger som fiskeriminister i Norge. Både i 1977 og 1981 ble Bolle gjenvalgt på Stor-

tinget. Den siste perioden var han medlem av Kommunal- og miljøvernkomiteen.

Eivind Bolle var en av de mest markante fiskeriminis-trene i Norge. Han vokste seg stor med jobben og ble en av de tunge medlem-mene av regjeringen — også i tautrekkingen med Finansde-partementet. Han fikk mange vanskelige saker å hanskes med, ikke minst ressursmes-sig. Oljenæringens fremmarsj skapte også bekymr ing i fiske-rikretser. I Eivind Bolles stats-rådstid skiftet fis keripolitikken karakter. Fiskerispørsmål ble nemlig tett vevd inn i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det gjaldt fiskerigrenser, økono-miske soner, oljeboring i nord og forhandlinger om delelinj er og fiskeriavtaler med andre makter. Bolle måtte jobbe tett sammen med havrettsminister Jens Evensen. Om rolleforde-lingen sa Bolle ofte litt spøke-fullt at Evensen reiste rundt og forhandlet, mens han selv satt hjemme og tok imot all kjeften.

Eivind Bolle døde 10. juni 2012.

19. Johannes Olsen (1895-1974)

Ole-Eirik Lerøy har vært styreleder i Marine Harvest ASA siden 2010 — en posisjon som gir han stor innflytelse over utviklingen i norsk fiskeoppdrett. For stor, vil noen sikkert mene. Her står Lerøy smilende i midten under børsnoteringen av Marine Harvest i New York tidligere i år. (Foto: Marine Harvest)

Eivind Bolle var fiskeriminis-ter i en avgjørende epoke for norsk sjømatnæring. Da han overtok i 1973 var EF-kampen over. Nå star tet kampen om råderetten ut til 200 nautiske mil. Den fikk en lykkelig slutt i 1977. Gråsone-avtalen kom også på plass. I Bolles regje-ringstid ble det besluttet at fiskeoppdrett skulle underleg-ges Fiskeridepartementet, og Fiskeoppdretternes Salgslag ble etablert. Det siste skjedde mot Bolles vilje. Han ønsket at Norges Råfisklag skulle forestå førstehåndsomsetnin-gen av op pdrettsfisk. Bolle var

Johannes Olai Olsen ble født 3. oktober 1895 i Ryggefjord i Måsøy i Finnmark. Faren var fisker og handelsmann. Etter fire år på grunnskolen ble Johannes fisker, og skaffet seg egen båt allerede som 18-åring. Senere tok han han-delsskolen i Bodø. Johannes Olsen var en av Nord-Norges mest aktive og respekterte


fiskere, og var sterkt engasjert i teknisk utvikling av båt og bruk. I 1929 fikk han diplom og medalje av Selskabet For De Norske Fiskeriers Fremme. Han var en fiskarhøvding av ypperste sort.

Johannes Olsen ble tid-lig trukket inn i politiske og næringsmes sige organisasjo-ner. Han var ordfører for Ar-beiderpartiet i Måsøy fra 1928 til 1940, da han ble avsatt av tyskerne. Da Norges Råfisklag ble etablert i 1938 var Johan-nes Olsen selvskreven som lagets første formann. Det vervet hadde han til 1951. Fra 1951 til 1955 var han formann i Norges Fiskarlag.

I 1945 ble Johannes Olsen innvalgt på Stortinget. Der satt han i 20 år, det meste av tiden som formann i Sjøfarts- og fiskerikomi teen. På 50tallet var det altså helt greit både å sitte på Stortinget og være styreleder i såvel Råfisklaget som Fiskarla get. Men Johan-nes Olsens politiske kamp var en kamp for fiskernes ret-tigheter; for deres ve og vel. I den striden var han kompro-missløs. Han er utvilsomt en av dem som betydde mest for utvik lingen av fiskerinæringen i Norge fra midten av 1930-tal-let til midten av 1960-tallet. Han hadde evnen til å tilpasse

seg utvik lingen og forsøkte alltid å finne de best mulige praktiske løsningene, ofte uav-hengig av politiske ideologier og partipoli tiske båser.

I 1965 ble Johannes Olsen utnevnt til Ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden. Blant de mange organisasjonene som har hedret Johan nes Olsen med utmerkelser og æresmedlemskap er Norges Fiskarlag, Finnmark Fiskarlag, Troms Fiskarfylking, Nordland Fylkes Fiskar lag, Norges Rå-fisklag og Norges Sjømanns-forbund. Han døde 16. januar 1974.

20. Kjell Inge Røkke (1958-)

Kjell Inge Røkke er en av dem det er vanskelig å plassere. Menin gene om den kontrover-sielle moldenseren er nemlig svært spri kende. Noen mener han hører hjemme blant de aller viktigste personene for utviklingen av norsk sjømat-næring siden krigen, andre at han ikke hører hjemme på liste over de 50 viktigste i det hele tatt. Juryen har landet på et kompromiss, og plassert ham på 20. plass.

Kjell Inge Røkke ble født i Molde 25. oktober 1958. Etter un gdomsskolen startet han sin yrkeskarriere i mai 1977 som mas kinsmører ombord i Ervik-tråleren «Svalbard», eks. «Gadus III». Sommeren 1979 gikk han i land som fullbefaren fisker. I 1982 kjøpte han en 69-fots tråler i USA, og resten er historie. Etter å ha tjent seg rik på fiske etter pollock uten-for Alaska, flyttet han hjem til Norge tidlig på 1990-tallet. I desember 1994 eta blerte han Norway Seafoods AS. Det ble starten på et oppkjøpsraid langs kysten, som i løpet av få år gjorde Norway Seafoods til det desidert største selska-pet i den tradisjonelle delen av fiskeri næringen, med en rekke store fryserianlegg i Nord-Norge og et titalls store torsketrålere.

Mange hevdet at Røkke kun var ute etter kortsiktig

gevinst, og at han ganske raskt ville selge seg ut av fiskerinæringen. I dag skriver vi 2014, og Røkke er fortsatt hovedaksjonær både i indus-trianleggene og trålerne. Antall anlegg og trålere har riktignok gått ned, men dette primært som et naturlig ledd i strukturerin gen av hvitfisknæ-ringen.

Ingen har som Kjell Inge Røkke påvirket utviklingen i fiskeindus trien og trålerflåten i Nord-Norge de siste 20 årene. Ingen har heller hatt større betydning for den holdnings-endringen finans miljøet i Norge har vist overfor sjømat-næringen. Røkke gjorde det på mange måter stuerent å investere i fisk og sjømat, og har mer enn noen andre bi-dratt til at det i dag er et titalls sjømatsels kaper notert på Oslo Børs — med de konse-kvenser dette har hatt på godt og vondt for utviklingen av næringen.

Kjell Inge Røkke har i 20 år vært den mest profilerte per-sonen i norsk sjømatnæring. Han har holdt seg langt unna verv i brans jeorganisasjonene, og deltar sjelden der nærin-gens utøvere møtes. Det hø-rer også med at han har satset på fiske etter tannfisk utenfor Argentina og krill i Sørishavet.

Finnmarkingen Johannes Olsen til høyre på bildet, var formann i Norges Fiskarlag fra 1951 til 1955. Her sammen med to andre sentrale Arbeiderpartifolk — til venstre fiskeridirektør Knut Sunnanå og i midten Råfisklags-direktør Johs. Overå. Så mye makt og innflytelse i sjømatnæringen har vel sjelden vært samlet på ett bildet. (Foto: Fiskeridirektoratet)

Med oppkjøpet av Frionor i 1997 ble Norway Seafoods for alvor en kjempe i hvitfisknæringen. Men Frionor ble aldri det Røkke hadde håpet på. Her fra hovedanlegget i Hammerfest. (Foto: Norway Seafoods)


21. Hans O. Vindenes (1896-1973)

hardt. Han engasjerte seg også med tyngde i fiskerorganisasjonene. Han var en av initiativtakerne til etableringen av Fiskebåtredernes Forbund i 1946, og satt som nestfor-mann under Knut Vartdal sr. fra 1946 til 1959. Da Vartdal brått døde, var han styrefor-mann frem til 1964. Storbasen fra Sotra var en meget dyktig skribent, og dagbøkene fra storsildfisket — saksprosa av ypperste klasse, ble i mange år trykket som vedlegg til Fiskeri direktørens årsrapport.

I 1956 ble Hans O. Vinde-nes utnevnt til Ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden. Han døde 9. november 1973.

22. Einar Hepsø (1926-2005)

Einar Jacob Hepsø ble født 25. desember 1926 i Osen på Fosenhalvøya. Foruten solid erfaring som fisker, hadde Hepsø yrkesbakgrunn som bankansatt, handelsbetjent og handelsreisende. I 1967 ble han innvalgt i styret i Sør-Trøndelag Fiskarlag, der han satt sammenhengende frem til 1985, de siste fem årene som formann. Han var også medlem av salgsstyret og representantskapet i Norges Råfisklag, styremedlem i Fiskeprodusentenes Felles-salg AL og Garantikassen for fiskere, samt styreformann i Fiskernes Gjensidige Tryg-delag. Einar Hepsø var flere ganger ordfører for Arbeider-partiet i Osen kommune, sist fra 1995 til 2003.

Høsten 1984 ble Einar Hepsø valgt som formann i Norges Fiskarlag. «Planen» var at Birger Olsen skulle overta etter Johan J. Toft, men da Olsen brått døde i 1983 falt valget på kompromisskandida-ten Hepsø. Enkelte lurte nok på om han egnet seg som fiskarlags formann, men det varte ikke lenge. Einar Hepsø tok kommandoen fra første dag, og fremsto med handle-kraft og arbeidsvilje.

Einar Hepsø ledet Norges Fiskarlag i en meget vanskelig tid med ressurskrise og indre strid. Det var ingen enkel opp-gave å best emme innholdet i medlemmenes lommebøker da små kvoter måtte fordeles på de ulike fartøygruppene. Uten Einar Hepsø ved roret, og med de store kunnska-pene og den integriteten han represen terte, er det meget mulig at Fiskarlaget hadde sprukket. Einar Hepsø tok de belastningene og det ansva-ret som fulgte med jobben, og fremstår, etter Johan J. Toft, uten tvil som den mest markante fiskarlagslederen etter 2. verdenskrig. Han var alltid på jakt etter løsninger, og sonderte på forhånd for å finne hvem som representerte ytterfløyene og hvilke argu-menter som veide tyngst. Han var dessuten flink til å lytte. Med dette som utgangspunkt samlet han trådene i konklu-

Hans Mathias Olsen Vin-denes er sannsynligvis den mest sagnomsuste personen i norsk fiskerinæring gjen-nom 1900-tallet. Han var en legendarisk sildebas og -skipper gjennom 40 år, og går inn i historien som en av de største — om ikke den største — fiskerhøvdingen på Vestlandet. I tillegg til å være storfisker, bidro han også til å modernisere fiskeriene.

Hans O. Vindenes ble født 30. juli 1886 på Vindenes i Fjell kommune i Hordaland. Faren var gårdbruker og fisker. Alt som 18åring var Vindenes bas. Hans O. hadde et særlig talent for å pønske ut effektive og mer moderne fiske og fangstmetoder, og var den første som brukte notruller i stedet for å kaste ut nota for hånd. Han var også først ute med dype snurpenøter og motori serte doryer. Båten hans, «Texaco», var den første i Hordaland med ekkolodd. Sesong etter sesong var «Vinnesen», som han ble kalt på folkemunne, blant toppfiskerne. Åtte år på rad var han best. Noen mente han hadde magiske evner.

Hans O. Vindenes var en streng herre, og drev både seg selv og mannskapet

Hans O. Vindenes i full mundur. Som sildebas var han uovertruf-

fen. Åtte år på rad fisket han mest. Folk sa han hadde magiske

evner.


sjoner som han argumenterte for med stor overbevisning og kraft. Slik framsto han som en kompromis senes mann så lenge han mente det gagnet fellesskapet, men også som knallhard og meget beslut-ningsdyktig leder når han mente at nok var nok.

For å sette Hepsø ti-år som fiskarlagsformann inn i en poli-tisk sammenheng, innebar det f.eks. at laget måtte forholde seg til hele seks fiskeriministre — tre av dem fra borgerlige regjering er (Listau, Reiten og Munkejord), og tre fra regjerin-ger utgått fra Arbeiderpartiet (Mørk-Eidem, Pettersen og Ol-sen). Brytningene mellom den samspillsmodellen som hadde dominert forholdet mellom Fiskarlaget og Arbeiderpartiet i hele etterkrigstiden, og de partiene som nå fikk solid høyrevind i seilene etter å ha ligget oppankret i 70 år, skapte betydelige utfordringer. Einar Hepsø måtte være konstant på banen i forhold til alle po-litiske progra merklæringer og krumspring som ble lansert.

En av de store sakene Einar Hepsø måtte fronte, var kampen mot EU-medlemsskap i 1994. Fiskarlaget gjorde først et prinsippvedtak på ekstra-ordinært landsmøte 26. april 1994, der det ble etter trykkelig slått fast at avtalen var: «full-stendig uakseptabel for norske fiskere.» På det etterfølgende ordinære landsmøtet i okto-ber, ble vedtaket stadfestet, til tross for at statsminister Gro møtte opp i egen person,

og, som det heter i MEA etter møtet: «brukte pekefingeren flittig mot Norges Fiskarlag, uten at det gjorde nevneverdig inntrykk på representantene.» Når vi vet at det bare skilte 4,4 prosent til fordel for nei, var resultatet av denne innsatsen kanskje like viktig i 1994 som Knut Hoems avgang som fiskeriminister i 1972.

I 1996 ble Einar Hepsø utnevnt til æresmedlem i Norges Fiskarlag. Han var også æresmedlem i Sør-Trøndelag Fiskarlag og Troms Fis karfylking. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i Gull i 1998. Einar Hepsø døde 27. oktober 2005.

23. Trygve Gjedrem (1928-)

skole i 1953, studerte han ved Norges Landbrukshøgskole på Ås. Gjedrem er i dag en av Norges fremste forskere på fiske og husdyrsavl, og professor i akvakultur. Helt siden 1970-tallet har han stått sentralt i det norske lakseeventyret, og han var med på å bygge opp et eget forskningsinsitutt — Akvaforsk — i tilknytning til Landbruks-høgskolen på Ås. Han var forskningssjef ved instituttet fra 1970 til 1979 og instituttsjef fra 1979 til 1989.

Da Trygve Gjedrem i 2014 ble tildelt æresprisen «Hono-rary Life Member» av organi-sasjonen World Aquaculture Society (WAS), ut talte juryen følgende:

«Trygve Gjedrem blir tildelt prisen for sitt banebrytende bidrag til avlsforskningen i havbruk, utviklingen av ge-netisk foredlede avlslinjer for oppdrettsfisk og skalldyr, samt for hans langvar ige engasje-ment for å ta i bruk selektiv avl til å gjøre hav bruksnæringen enda mer effektiv på verdens-basis. Professor Gje drem har gjennom sitt arbeid på Institutt for husdyrsavl vært ansvarlig for å utvikle verdens første familiebaserte avlsprogram for fisk. Det har blitt regnet som den viktigste enkeltfaktoren i utviklingen av norsk lakse-oppdrett. Arbeidet hans de siste 40-50 årene har stimulert veksten til norsk laksenæring, i tillegg til at det i stor grad har hjulpet fattige landsbyer i Asia og andre steder i verden der det drives oppdrett av genetisk foredlet fisk som tilapia og karpe.»

Trygve Gjedrem har skrevet en rekke lærebøker om gene-tikk og avlslære i akvakultur. I 2000 ble han utnevnt som Rid-der av 1. klasse av St. Olavs Orden.

24. Ole-Arvid Nergård (1950-2008)

Av ni fiskarlagsformenn siden krigen er fire med på listen over de 50 som har betydd mest for utviklingen av norsk sjømatnæring de siste 70 årene. Den siste av disse er Einar Hepsø. Da dette bildet ble tatt, på Landsmøtet i 2009, var også Hepsø gått bort. (Foto: Thv jr.)

Trygve Gjedrem ble født 23. desember 1928 i Bjerkreim i Rogaland. Faren var bonde. Etter Voss off. landsgymnas i 1951 og Rogaland Landbruks-

Ole-Arvid Nergård ble født 9. oktober 1950 i Lysnes på Senja. Faren var fiskekjøper og handelsmann, og drev selskapet Arvid Nergård AS på Lysnes. Etter realskolen gikk Ole-Arvid på Statens Fagskole For Fiskeindustri i Vardø og Statens Næringsmiddeltek-niske skole i Trondheim. I 1972 fikk han ansvaret for å bygge opp Fredriksens Fiske-bruk i Senjahopen, som faren hadde kjøpt for 25.000 kroner.

Det ble starten på en fantastisk utvikling. Ole-Arvid Nergård viste seg som en svært målbevisst, arbeidsvil-lig og dyktig for retningsmann. Han mente tidlig at det var viktig med flere bein å stå på. Det holdt ikke bare med saltfisk og filet. Han satset på reker, sild, lodde, klippfisk og oppdrettslaks, og lyktes med det meste. Å gi folk trygge og gode arbeidsplasser var en viktig del av hans bedriftsfilo-sofi, særlig i Senjahopen der hovedkontoret var lokalisert og bedriften vokste seg stor. Tidligere Nordlys-redaktør og statssekretær i Fiskeridepar-tementet, Ivan Kristof fersen, karakteriserte Ole-Arvid Ner-gård slik:

«Han var et menneske som fikk ting til. Han gikk mot strømmen og bygde et imperium på erfaring og kom-


petanse. Ole-Arvid Nergård var en folkesjel av teoretisk og praktisk kunnskap. Bedriften i Senjahopen ble et varemerke for den nordnorske ildsjelen — aldri ro og tålmodighet, stadig videre. Ole-Arvid ble en nordnorsk kjenning, en fremtidsrettet leder. Folk på kaiene og i byene stanset og lyttet når Nergård-navnet ble nevnt. Han var folkelig og spennende. Og han hadde omsorg for arbeidsplassene og de ansatte — fiskerne og filetkvinnene.»

Ole-Arvid Nergård bygde opp Nord-Norges nest største fiskerikon sern, med anlegg, trålere og aktiviteter i alle de nordnorske fylkene. I 2008 ble han kåret til «Årets Navn» av leserne til «FiskeribladetFiska-ren» og Intrafish. Da omsatte selskapet for vel 1,5 milliarder kroner og hadde over 500 ansatte.

I november 2006 fikk OleArvid Nergård hjerteinfarkt, og kort etter også hjerneblød-ning. Siden var han pleiepa-sient, og 19. juli 2008 sovnet han rolig inn. Noen dager et-ter sto 5.000 men nesker stille i ett minutt på Alfheim stadion under en tippekamp mellom

Tromsø IL og HamKam. Man kunne høre en knappenål falle.

25. Finn Hallingstad (1932-)

Fiske fôrprodusenters Forening fra 1990 til 1994, og i perioder styre leder i flere oppdrettsan-legg.

Allerede da Finn Halling-stad ble ansatt i Skretting i 1964 be gynte han og kraft-fôrprodusent i andre genera-sjon, Toralf Skret ting, å spikre sammen kasser i sjøen til oppdrett av ørret. Det skjedde på Hommersand i Rogaland. Med det var starten lagt for Skrettings fôringsforsøk på fisk og fiskefôrproduksjon. Halling stad var ildsjelen, godt bakket opp av Toralf Skret-ting. De var blant de aller første som vandret rundt på merdkantene og stu derte og forsket på oppdrettsørreten i Norge. Etter hvert tok fôrings-forsøkene på laks over, og

midt på 1970-tallet kjørte de sin første laksegenerasjon utelukkende på tørrfôr. Slak-tevekten var fire kilo etter to år i sjøen, og fôrfaktoren var 2,0. Dette var et stort gjen-nombrudd for oppdrettsnærin-gen. «Men vi ble ikke trodd», sukket Finn Hallingstad.

På den tiden var Hal-lingstad både fiskefôrutvikler og fiskefôr selger. Han reiste land og strand rundt, holdt møter og infor merte om fôr og oppdrett. Dette i sterk konkur-ranse med EWOS gjennom flere 10år. Fôrfirmaenes sterke engasjement hadde stor betydning for oppdretts-næringens utvikling. Ikke bare som fôrpro dusenter, men også som medfinansiører når oppdretterne fikk kapitalpro-blemer. Det gjorde de med jevne mellomrom.

Også vitenskapen la merke til Finn Hallingstad. Profes-sor Harald Hvitsten leide inn Hallingstad for å sette i gang de første fôringsforsøkene til Akvaforsk på Sunndalsøra. Noe en annen veteran, pro-fessor Trygve Gjedrem, hus-ker godt. I forsøkene ble fôr med åtte, tolv og 16 prosent fettinnhold sammenlignet. De første fôrtypene var avanserte varianter av amerikanske resepter.

Finn Hallingstad er en av dem som har bidratt mest til fiskefôr industriens fremvekst i Norge og utviklingen av norsk lakseop pdrett. Han var en drivende kraft, hadde stor tro på oppdret tsnæringen gjen-nom over 30 år og kjente mer eller mindre alle i næringen. Han var medlem av en rekke viktige utvalg og råd. Mange skylder Finn Hallingstad en stor takk for innsatsen.

Uten mat og drikke duger helten ikke. Når man lever i vann er det ikke så farlig med drikken, men maten betyr fortsatt alt. Uten fôrindustrien hadde norsk fiskeoppdrett aldri vært der næringen er i dag. Og det selskapet som har levert mest fôr, er Skretting.

Ole-Arvid Nergård startet sin karriere i Senjahopen i 1972. I dag, over 40 år senere, viser dette bildet hva vi finner ved regnbuens ende — hovedanlegget til Nergård. Nergård har utviklet seg til å bli Nord-Norges nest største fiskerikonsern. (Foto: Nergård)

Finn Hallingstad ble født 17. januar 1932 i Vikedal i Vinda-fjord kommune i Rogaland. Faren var bonde. Han utdan-net seg til sivila gronom. Fra midten av 1960-tallet og frem til han ble pensjonist jobbet han som fagkonsulent, FoU-leder, markedsdirektør og vis eadm. direktør i T. Skretting AS. Han var formann i Norske


26. Finn Devold (1902-1977)

om sildas beitevandringer i Norskehavet om sommer en og innvandring til gyteområ-dene langs norskekysten om vinter en. Han gjennomførte omfattende tokt i Norskehavet og registrerte sild ved Færøy-ene, Island og Jan Mayen.

Da forskningsfartøyet «G.O.Sars» kom i drift i 1950, utstyrt med verdens første sonar for registrering av fisk, fikk Devold for alvor anledning til å studere sildas vandringer. I årene som fulgte ble mel-dingene fra Devold ombord i «Sarsen» fulgt med stor interesse over hele landet, særlig når vintersilda nær-met seg Vestlandet i januar og februar for å gyte. Han var Norges ubes tridt fremste sildeforsker gjennom flere tiår. Devold hadde en intuitiv evne til å finne silda, og var fabelak-tig til å engas jere alle ombord i «Sarsen» i jakten på havets sølv. Langs kysten fikk han tilnavnet «sildeprofeten».Devold spilte i mange år en dominerende rolle i sildeko-miteen i Det internasjonale havforskningsråd (ICES). De resultatene han oppnådde med sin forskning var til praktisk nytte for fiskerne og fiskerinæringen, og skapte dessuten en forståelse for nødven digheten av godt utstyr og havgående forskningsfar-tøyer som hans yngre kolleger senere hadde stor glede av.

Devolds forskning ble interna-sjonalt anerkjent, og han pu-bliserte en rekke rapporter og vitenskapelige arbeider. Dog må nevnes at han ikke klarte å forutse sildebestandens kollaps på 1960-tallet. Devold mente at fiskernes innsats ikke hadde noen betydning for bestandsutviklin gen, og tok katastrofalt feil.

I 1954 ble Finn Devold utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og han var Storridder av den island-ske Falkorden. I 1953 fikk han Oscar Sund-prisen, og i 1954 ble han tildelt Hans Strøm-medaljen av Selskabet For De Norske Fiskeriers Fremme. Finn Devold døde 26. mai 1977.

27. Hallstein Rasmussen (1925-)

Det er ikke mange i sjømat-næringen med like impo-nerende CV som Hallstein Rasmussen, eller «Storbasen på land», som Bjarne Myr stad valgte å kalle boken om den tidligere fiskeren, radioreporteren i NRK, generalsekre-tæren i Norges Fiskarlag, fiskeridiplo maten, fiskeridi-rektøren og styreformannen i Stiftelsen Nor-Fishing. Å følge Hallstein Rasmussen gjennom livet er en reise gjennom norsk sjømatnæring i mer enn 60 år.

Hallstein Rasmussen ble født på Nordre Bjørnsund i Fræna kommune i Møre og Romsdal 22. april 1925. Faren var fisker og fiskebåtei er. Etter å ha utdannet seg til sosi-aløkonom ved Universitetet i Oslo i 1952, var Rasmussen en kort periode sekretær i Fiskeridir ektoratet før han var programsekretær og fiskeri-medarbeider i NRK fra 1956 til 1957. Så fulgte ti år som generalsekretær i Norges Fiskarlag, der han ikke minst var sentral i arbeidet med å få på plass Hovedavtalen for fiskenæringen i 1964. Denne fikk avgjørende betydning for den videre utviklingen av næ-ringen. Rasmussen innså tidlig at noe måtte gjøres for å få en fastere ordning for de årlige forhandlingene med staten om offentlige tilskudd, og var et svært aktivt medlem av det såkalte «Subsi dieutvalget» i 1963 som jobbet frem Hoved-avtalen. I 1964 ble han kåret til «Årets Navn» i fiskerinærin-gen nettopp av denne grunn.

Han var en mann som vir-kelig kunne oppildne og inspi-rere fis kerne. Fra 1968 til 1978 var Hallstein Rasmussen ass. fiskeridir ektør, avbrudt av to år som norsk fiskeriråd i Wash-ington og Ottawa. Fra 1978 til

Finn Devold ble født 30. april 1902 i Bergen, og vokste opp på Sunnmøre, i Steinkjer og senere i Tromsø, hvor han tok examen artium i 1921. Faren var prost. Etter realfagstudier ved univer sitetet i Oslo, kom Devold til Fiskeridirektoratets havforskning sinstitutt i Bergen i 1935. Det skulle bli hans arbeidsplass i nesten 40 år. Til tross for erfaring som fangst-mann, polarforsker og meteo-rolog, ble fiskeribiologi hans hovedfelt.

I 1947 ble Devold leder for Havforskningsinstituttets sildeun dersøkelser, og i man-ge år var det silda som tok all hans tid og forskningsinteres-se. Gjennom studier av eldre litteratur utviklet Devold teorier

Finn Devold var en internasjonalt meget anerkjent havforsker. Men han tok feil på ett viktig punkt; fangstuttaket hadde i høyeste grad betydning for sildebestandens utvikling. — At jeg hørte på den mannen, sukket visstnok Klaus Sunnanå da silda forsvant.


1988 var han fiskeridirektør, før han avs luttet sin yrkeskar-riere som ass. fiskeridirektør fra 1988 til 1995.

Hallstein Rasmussen er en av de mest markante fiske-ribyråkrater gjennom tidene. Han kunne være skarp mot de han var uenig med, og var fryktet av motparten ved forhandlingsbordet. Men han hadde en romslig innstilling og et stort hjerte. Når juryen mener han hører hjemme blant de 50 viktigste perso-nene for utviklingen av norsk sjømatnæring, er det ikke minst for hans mangeårige og entusiastiske arbeid med å utvikle Nor-Fishing og Aqua Nor til internasjonalt ledende fiskerimesser.

I 1994 ble Hallstein Ras-mussen æresmedlem i Norges Fiskarlag og året etter ble han utnevnt til Ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden. Han er også æresmedlem av Norges Småkvalfangerlag.

28. Leiv Grønnevet (1943-)

Leiv Grønnevet ble født 20. mai 1943 i Ålesund. Faren var skip per. Etter å ha jobbet noen år som fisker, begynte han på Norges Handelshøyskole i Bergen. I 1968 var han ferdig siviløkonom. Etter et par år som vit. ass. og stipendiat ved Fiskeriøkonomisk insti-tutt i Bergen, og tre år som prosjektleder i Fideco, ble han i 1977 fiskerisjef i Hordland. Året etter overtok han som gener alsekretær i Fiskebåt-redernes Forbund i Ålesund, en stilling han hadde frem til 1990, bare avbrutt av tre år som statssekretær i Fiskeride-partementet under Tor Listau fra oktober 1981 til juni 1984.

I 1990 begynte han i Kredit-kassen, senere Nordea Bank, der han hadde ulike stillinger, blant annet som banksjef for forretning sområdet fiskeri fra 1992 til 1998 og konsernan-svarlig for fis keri og skipsverft fra 1998 til 2003. Etter noen måneder som fungerende havforskningsdirektør høsten 2003, har han jobbet som spe-sialrådgiver i SINTEF Bedrifts-utvikling AS i Ålesund.

Leiv Grønnevet kan vise til en imponerende liste av fiskerirelat erte verv og styreoppdrag. Han var blant annet formann i «Hav-bruksforskningsutvalget» fra 1984 til 1988, medlem av «Struktur utvalget» i 1989, eller det såkalte Kjønnøy-utvalget, og medlem av NTNFs «Hav-bruksutvalg» fra 1990 til 1992. Han har vært medlem av en rekke råd og fagkomi-teer i Norges Fiskarlag og i fiskeri forvaltningen. Han var styreformann i «Rød Fisk» fra

1992 til 1997, og ansvarlig for å avhende «lakseberget», han var styreled er i Havforsknings-instituttet fra 1999 til 2007, og leder for Fiskerideparte-mentets arbeidsgruppe for økt verdiskaping i fis keindustrien i 2004. Siden 2012 har han vært styremedlem i Marine Stewardship Council (MSC). Han er også styremedlem i Al-saker Fjordbruk AS og Havfisk ASA.

Kort sagt; Leiv Grønnevet har gjennom snart 40 år vært med på å forme utviklingen av norsk sjømatnæring — ikke så mye i egenskap av å inneha toppstillinger i forvaltning eller fiskeribedrifter, men ved sitt omfattende arbeid i ulike ekspertgrupper, utvalg, råd og styrer. Han har vært en meget brukt rådgiver, premissle-verandør og tilrettelegger både for organisasjoner og bedrifter. Det er ikke tilfel-dig at Leiv Grønnevet ledet styringsgruppen for det store bokprosjektet «Norges fiskeri og kysthistorie», som lanseres under Nor-Fishing 2014 i Trondheim.

29. Helge Møgster (1953-)

Gjennom mange år var Hallstein Rasmussen styreleder for Stiftel-sen Nor-Fishing. Han fortjener mye ros for at fiskeri- og opp-drettsmessene i Trondheim er blant verdens ledende på sitt felt. Her fra Nor-Fishing i 2012. (Foto: Snøhetta)

Leiv Grønnevet var leder for arbeidsgruppen som sto bak rapporten «Økt verdiskaping i fiskeindustrien», som ble overrakt fiskeriminister Svein Ludvigsen i juni 2004. (Foto: Thv jr.)

Helge Arvid Møgster er en av dem det har vært vanskelig å rangere på listen over de 50 viktigste personene i norsk sjømatnæring siden krigen. Han har vært lite involvert i næringens organisas joner og heller ikke i politisk arbeid, og som sådan hatt en relativt beskjeden innflytelse. Men som bedriftsutvikler og for-retningsmann er det få som har hatt større betydning for utviklingen av sjømatnæringen de siste 20 årene. Sammen med sin avdøde bror Ole Ras-mus, og i senere år sønnen Arne, har han gjennom smarte og strategisk riktige valg bygd opp Norges nest største fiskeriselskap, med aktivite-


ter langs hele norskekysten og betydelige virksomheter i Chile og Peru. I 2013 omsatte Auste voll Seafoods ASA for over 12,4 milliarder kroner.

Helge Møgster ble født i 1953 i Austevoll i Hordaland. Faren var fiskebåtreder. 16 år gammel begynte Møgster som fisker. Året etter tok han skip-perlinjen ved Fiskarfagskolen i Bergen. Så fulgte 10 år som fisker, bas og ringnotskipper. Siden 1981 har han stort sett holdt seg på land. Han startet forretningskarrier en med å satse på fiskeoppdrett, så ble det off-shore, skjellsk raping, etableringen av American Seafoods i 1987 sammen med Kjell Inge Røkke og kjøp av flere fiskemelfabrikker og hermetikkanlegg i Chile og Peru på 1990-tallet. Så gikk Austevoll Seafoods på børs i 2006, overtok 50 prosent av Norges største fiskemelkon-sern Welcon, kjøpte Lerøy Seafood Group og Epax, skaffet seg aksjema joriteten i Norway Pelagic og var til slutt med på å stifte Pelagia AS med 50 prosent eierandel — Norge og verdens største pelagiske fiskeriselskap.

Helge Møgster fremstår i dag som den mest standhaf-tige, smarte og suksessfulle aktøren i norsk sjømatnæring

siden krigen. Og da har vi ver-ken glemt John Fredriksen el-ler Kjell Inge Røkke. Det hører med til historien at han også har vært med på å utvikle Dof ASA til et av verdens ledende selskaper innen off-shore. Men dette er ikke grunnen til at han er havnet på listen over de mest betyd ningsfulle fiskeripersonene i Norge.

30. Gerhard Meidell Gerhardsen (1912-1986)

hans innsats er fiskeriøko-nomi i dag et veletablert fag ved to av våre vitenskapelige institusjoner. Det har utvil somt hatt stor betydning for utviklin-gen av sjømatnæringen siden krigen.

Gerhard Meidell Gerhard-sen ble født 3. juni 1912 i Bømlo i Horda land. Faren var lensmann. Etter examen ar-tium studerte Gerhardsen so-sialøkonomi ved Universitetet i Oslo. I 1939 ble han ansatt som sekretær i Fiskeridirek-toratet. Internasjonalt startet hans virksomhet som leder for FAOs fiskeriavdeling i Roma fra 1947 til 1953. Senere spilte

han en stor rolle i Norges utviklingsprogram i India, hvor han var leder, fiskeriekspert og tidvis også kri tisk iakttaker.

I 1952 ble Gerhard Mei-dell Gerhardsen professor i fiskeriøkonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH), en stilling han hadde frem til han gikk av med pen-sjon i 1982. Ved siden av å bygge opp fiskeriøkonomi som fag ved NHH, hadde han også viktige verv ved institusjonen, både som instituttbestyrer og formann i avdelings styret for økonomiske fag.

Etableringen av Fiske-riøkonomisk institutt i 1958, med Meidell Gerhardsen som styrer, var en milepæl i norsk fiskeriforskning. Til da hadde forskningen vært helt dominert av realfag og marin biologi. Nå kom økonomenes synspunkter inne som et viktig ele ment. Det lille instituttet som Mei-dell Gerhardsen etablerte og dets etterfølger — Senter for fiskeriøkonomi — har utviklet seg til å bli et internasjonalt anerkjent miljø.

Gerhard Meidell Gerhard-sen var også en pådriver for å opprette en videregående utdanning i fiskerinæringen på nivå med Landbrukshøyskolen på Ås. Da Norges fiskerihøg-skole ble etablert i Tromsø i 1972 som et samarbeidstiltak mellom tre av universite tene og NHH, var Meidell Gerhard-sen et selvsagt styremedlem.

Gjennom etableringen av Pelagia AS, som blant annet omfatter Norway Pelagic, har Helge Møgster vært med på å skape verdens største pelagiske fiskerikonsern. Etableringen av Norway Pelagic i 2007 og utviklingen siden har hatt stor betydning for pelagisk sektor i Norge. (Foto: Norway Pelagic)

Gerhard Meidell Gerhardsen jobbet som professor ved Norges Hand-elshøyskole i Bergen i 30 år. Han skal ha mye av æren for oppbyg-gingen av den akademiske fiskeriundervisningen i Norge. (Foto: NHH)

Gerhard Meidell Gerhardsen kan med rette kalles grunnleg-geren av fiskeriøkonomisk akademisk undervisning og forskning i Norge. Takket være


Da Norges fiskeriforsknings-råd ble etablert var han også her medlem av styrende organer.

En viktig utløper av Meidell Gerhardsens virksomhet er at svært mange av hans stu-denter, assistenter og med-arbeidere kom til å besitte en rekke sentrale stillinger i norsk fiskerinæring og forvaltning. Meidell Gerhardsen var et følsomt og ganske kompli sert menneske, noe som stundom brakte ham i et anstrengt for-hold til omverdenen. Men alle tidligere medarbeidere vil trolig være enige om at kontakten med det miljøet han etablerte, var avgjørende for deres kar-rierer.

Gerhard Meidell Gerhard-sen ble i 1982 utnevnt til Rid-der av 1. Klasse av St. Olavs Orden. Han døde 1. mars 1986.

31. Erik Brofoss (1909-1979)

nister under gjen reisningen og senere mangeårig sjefdirektør i Norges Bank og styreleder i Distriktenes Utbyggingsfond (DU), var han sannsyn ligvis den enkeltpersonen som hadde størst innflytelse på utfor mingen av norsk økono-misk politikk i etterkrigstiden. Under Erik Brofoss ble det lagt detaljerte planer for hvilke næringer som skulle vokse, og hvilke som måtte vike. Han var også formann for «Torske-fiskeutvalget», som avga sin rapport i 1957.

Erik Brofoss ble født 21. juni 1908 i Kongsberg. Faren var tømmerfløter og oppsyns-mann. Etter utdannelse som jurist i 1931 og sosialøkonom i 1938, jobbet han som sekre-tær ved Oslo lig ningskontor. Under krigen var han tilknyt-tet regjeringen i Lon don. Fra 1945 til 1947 var han finans-minister og fra 1947 til 1954 handels- og skipsfartsminister — i et departement han selv hadde foreslått opprettet. Så fulgte 16 år som sentral-banksjef, før han avsluttet sin yrkeskarriere som direktør for Det inter nasjonale valutafon-det i Washington D.C. fra 1970 til 1973. Fra 1961 til 1978 var han styreleder i DU. Han var også medlem av Fiskerinæ-ringens Forsøksfond fra 1960 til 1967.

I 1957 var Erik Brofoss leder for «Torskefiskeutval-get», som fikk stor betydning for den videre utviklingen i næringen. Utvalget fastslo at fremtiden tilhørte frosne produkter, og anbefalte en fortsatt sterk utbygging av fryseindustrien langs kysten. Utval get mente videre at konvensjonelle produkter som saltfisk, klip pfisk og tørrfisk neppe hadde noen fremtid. I ettertid kan vi konstatere at denne spådommen slo feil. Mange fryktet at «Torske-fiskeutvalget» ville foreslå en tilsvarende sentralisering av tørrfisk og klippfiskeksporten som Frionor representerte i frossenfisknæringen, men det skjedde ikke.

Årene fra krigens slutt frem til begynnelsen av 1970-tallet vil bli stående som storhetsti-

den for det sosialdemokratiske plan- og styringsprosjektet i Norge, noe som også preget utviklingen i fiskerinæringen. Neppe noen annen enkeltper-son hadde større innflytelse på utformingen av dette enn Erik Brofoss.

Erik Brofoss døde 7. mai 1979.

32. Ola Sjåk Bræk (1912-1999)

var han rett mann til rett tid.Ola Sjåk Bræk ble født på

Eidsvoll 4. februar 1912. Fa-ren var banksjef. Etter utdan-nelse som jurist ved Univer-sitetet i Oslo i 1935 og noen år som sakførerfullmektig og dommerfullmektig i Eidsvoll, jobbet Sjåk Bræk i ti år i Bank- og sparebankinspeksjo nen. I 1950 — 38 år gammel — ble han ansatt i Aalseund Nye Kreditbank AS, som den yngste banksjefen i Norge. Han kunne nesten ingen ting om fiskeri, skipsbygging og eksport, men lærte fort og ble snart en likeverdig samtale-partner med sine kunder.

Sjåk Bræk kom til et om-råde med et enormt kapitalbe-hov i fiskeri sektoren. Han fikk oppleve de store sildeårene på 1950-tallet, og var med på å finansiere den gigantiske omstillingen i fiskeflåten og verftsindustrien da silda for-svant. Ola Sjåk Bræk skal ha mye av æren for at fiskerinæ-ringen på Sunnmøre kom styr-ket ut av krisen. Alle de store skipsbyggeriene i regionen var også kunder i hans bank. Han ble helt enkelt kalt «Sunnmø-res finansminister».

Ola Sjåk Bræk var ven-stremann og motstander av EF. Han var skep tisk til store fusjoner og stordrift, men sto likevel — paradok salt nok — i spissen for flere bankfusjoner på Sunnmøre enn noen andre.

Noen vil kanskje stusse over at vi har med juristen, økono-men, bankmannen og politi-keren Erik Brofoss på listen over de 50 vik tigste perso-nene for utviklingen i norsk sjømatnæring siden krigen. Det er flere grunner til det. I de første tiårene etter 1945 nøt Erik Brofoss statsminister Einar Gerhardsens sterke og åpenbare tillit, og Brofoss’ personlige innflytelse i det plan leggingssystemet som ble bygd opp etter krigen var be-tydelig. Gjennom jobben som finansminister og handelsmi-

Ola Sjåk Bræk var banksjef i Aalesund Nye Kreditbank, senere Sunnmøre Kreditbank og Sunnmørsbanken, gjen-nom nesten 30 år. Ingen spilte en større rolle for utviklingen av de maritime næringene og fremveksten av fiskerinæ-ringen på Sunnmøre i denne perioden enn Sjåk Bræk. For store deler av Nordvest-landet

Med litt velvilje kan dekorasjonen på kontorveggen bak Ola Sjåk Bræk sees som en fisk. Uansett hadde den mektige banksjefen i Sunnmørsbanken, her avbildet på toppen av sin karriere midt på 1970-tallet, stor betydning for utviklingen av fiskerinæringen på nordvest-landet. (Foto: Sunnmørsposten)


Gjennom hele karrieren var han opptatt av å skape bedre kontakt mellom bedrifter og bransjer, og ivret for utveksling av ideer og erfaringer.

Ola Sjåk Bræk var vara-representant til Stortinget fra 1965-69 og fra 1973-77. Han møtte mange ganger, men lik-te seg dårlig på Løvebakken. Det skjedde for lite! Da Lars Korvald skulle danne regje-ring etter at Nei-siden hadde vunnet folkeavstemmingen om EF i 1972, ble Sjåk Bræk industriminister, mye mot sin vilje. Han ble neppe lei seg da Korvald-regjeringen måtte gå av allerede høsten 1973.

Ola Sjåk Bræk ble utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden i 1976 for sin sam-funnsnyttige innsats. Han døde 6. desember 1999.

33. John Longva (1906-1988)

stilte opp med statsgaranterte lån. Men hovedmannen bak Norges første fabrikkskip, og han som på mange måter var flåtegruppens far, het John Longva. «Longva» drev fiske ved Grønland og i Barentsha-vet frem til 1973, da båten ble ombygd til seismisk letefartøy for Geco. I 1981 ble den solgt til Sovje tunionen for drift i Det Kaspiske hav.

John Longva ble født i 1906 på Longva i Haram på Sunnmøre. Han begynte som fisker 15 år gammel. Som 18-åring tok han styrman-nsskole og var bestmann og skipper på forskjellige båter, før han 28 år gammel ble skipper og medeier i fiskebå-ten «Fenfjord». I 1954 hadde han nettopp fått bygd sin egen 90 fots linebåt «Long va», da han ble invitert ombord i den britiske fabrikktråleren «Fairtry 1» i Færingehavn på Grøn-land. «Skipperlugaren hadde nesten like stor flatevidde som et norsk husbankhus, med sovevær else, stue, salong og bad», fortalte han senere. Et-ter dette besøket var det bare

en tanke som kretset i hodet. John Longva skulle bygge sin egen fabrikktråler.

Veien frem ble lang og kronglete. Men overleveringen av «Longva» 20. november 1962, markerte starten på den norske fabrikkskipflåten. Ifølge Knut Vartdal, som selv er medeier i et fabrikkskip, var «Longva» et usedvanlig vel-lykket fartøy. Det hadde mye med utformingen av skroget å gjøre, som var relativt langt og smalt. Dessuten var også skrog og propell fint avstemt til hverandre. I alt ble det bygget 14 fabrikkskip i denne serien, fra «Longva» i 1962 til «John Longva» i 1978.

På det meste var det 25 fabrikkskip i Norge. Etter at det ble åp net for strukturering av trålerflåten har antallet gått kraftig ned. De fleste fabrikk-skipene har også lagt om fra filetproduks jon til rundfrysing. Men at fabrikkskipene fikk mye å si for utviklingen av de norske fiskeriene er uomtviste-lig, og ikke minst for salget av frosset filet i England. Kanskje kommer også denne driftsfor-

men sterkere tilbake.Da Norske Fabrikkskips

Forening ble stiftet 3. juli 1969, var John Longva selvskreven som styreleder. Dette vervet hadde han frem til 1973.

34. Gustav Lorentzen (1915-1995)

Lørdag 17. november 1962 var det hektisk aktivitet på A. M. Liaaens Mek. Verksted på Kvennaneset i Ålesund. Alt skulle gjøres klart for prøveturen til Norges første fabrikkskip, M-5-A «Long va». Det var et dristig pionerpro-sjekt som det hadde tatt 8 år å realisere. Båten målte 63,3 meter, hadde en hovedmotor på 1.500 hk, en besetning på vel 50 mann og kostet fullt utrustet syv mil lioner kroner. Det var en svimlende pris. Mange spådde prosjektet nord og ned. At det lot seg realisere skyldes flere forhold, ikke minst at fiskeridirektør Knut Sunnanå var positiv, og at sentral banksjef Erik Brofoss

Dette bildet er fra prøveturen i november 1962 med byggenr. 100 fra Liaaen Mek. Verksted i Ålesund — fabrikktråleren «Longva». Sunnmørspostens fotograf Bjarne Skarbøvik var med på turen. (Foto: Bjarne Skarbøvik)

Gustav Fredrik Lorentzen var en ener innenfor norsk og internas jonal kuldeteknikk. Gjennom nesten 60 års inn-satsfylt virke som ingeniør og vitenskapsmann preget han utviklingen av dette fagom-rådet. Gjennom sitt arbeid i Fiskeridirektoratet og se-nere som professor ved NTH i Trondheim, ble han en uhyre viktig mann for utbyggingen av frossenfiskindustrien i Norge.

Gustav Lorentzen ble født 13. januar 1915 i Aker ved Oslo. Faren var disponent. Etter examen artium studerte Lorentzen til maski ningeniør ved Norge tekniske høgskole (NTH). Etter ett år i NSB og to år som assistentingeniør ved Varmekraftslaboratoriet til NTH, begynte han i 1941 som avdelingsdirektør ved Fiskeridirek toratet i Bergen. Senere avanserte han til mas-kinteknisk overin geniør. I Fis-keridirektoratet fikk Lorentzen en sentral rolle i planleggingen og oppbyggingen av fiskein-dustrien etter krigen. Høsten 1951 ble han utnevnt til pro-fessor i kjøleteknikk ved NTH. Her sto han bak oppbyggingen


av Institutt for kjøleteknikk, som i dag utgjør det integrerte NTNU/SINTEF-miljøet innen fagområdet kuldeteknikk, og teller over 100 personer.

Med sin bakgrunn fra Fiskeridirektoratet var Lorent-zen hele livet svært opptatt av utviklingen i fiskerinæringen. Han deltok aktivt ved oppbyg-gingen av Norge Fiskerihøg-skole og Fiskeriforskning i Tromsø. Statens Kjølemas-kinistskole i Trondheim ble i 1953 eta blert på hans initiativ. Som pensjonist hadde han en meget aktiv og produktiv periode som SINTEF-rådgiver. Takket være mange av hans ideer er SINTEF-miljøet i dag internasjonalt ledende for utviklingen av miljøvenn-lig KFK-fri kuldeteknikk, med CO2-teknol ogi som spesialitet.

Gustav Lorentzen var æresmedlem i Norsk Kjøle-teknisk Forening, som han var med på å starte i 1961. Han ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1968, og rykket opp som Kommandør i 1980. Han mottok Gunnerus-medaljen fra Det Kongelige Norske Vi-denskabers Selskab i 1994 og var innehaver av flere uten-landske medaljer.

Gustav Lorentzen døde 7. august 1995.

35. Kjartan Arctander (1927-)

har frontet denne flåtegrup pen tydeligere, med større kraft og over lenger tid enn Kjartan Arctander.

Kjartan Arctander ble født 10. desember 1927 i Lofoten. Faren var gårdbruker. Etter økonomisk utdannelse var Arctander i 1963 med på å starte Lofoten Trålerrederi AS i Stamsund. Her var han adm. direktør frem til 1996. Senere var han eneeier og daglig leder av fiskebruket Arctic Steine AS.

Kjartan Arctander er en av dem som har vært med på å utvikle moderne tråldrift i Norge. Lofoten Trålerrederi AS var eid av lokale industribedrif-ter med J. M. Johansen AS i spissen, og med flere kommu-ner i Lofoten som medeiere. Fra 1963 til 1968 fikk rederiet bygd ikke mindre enn seks trålere. Senere ble flåten yt-terligere utvidet, og i mange år var Lofoten Trålerrederi et av de største fiskebåtrederiene i Norge. Frem til 1995 drev rederiet kun ferskfisktråling. I dag er det en del av Havfisk ASA.

Kjartan Arctander var med-lem av landsstyret i Norges Fiskarlag fra 1971 til 1992, altså i hele 21 år. I over to tiår — fra 1970 til 1995 — var han mektig styreleder i Norske Trålerrederiers Forening. Uten Arctanders myndige opptre-den og konsekvente for svar av trålerflåten, er det ikke godt å si om denne flåtegruppen hadde klart å forsvare sine posisjoner. Kjartan Arctander var en tøff og handlekraftig organisasjonsmann, som man

helst ikke burde komme på kant med. I mange år var han også medlem av Regulerings-rådet.

I 1998 ble Kjartan Arctan-der valgt til æresmedlem i Norges Fis karlag.

36. Johannes Hamre (1929-)

Langs norskekysten var det så som så med fryse- og kjølekompetan-sen i mange fiskeribedrifter. Gustav Lorentzen, som jobbet i mange år i Fiskeridirektoratet før han ble professor ved NTH, var helt sentral i oppbyggingen av fryseindustrien i Norge. (Foto: Norway Pelagic)

Kjartan Arctander er en av de få som har fått oppkalt en stor-

tråler etter seg. Men så var han også trålernæringens fremste

talsmann og forsvarer gjennom flere tiår. Her Havfisk-tråleren

«K. Arctander» ved kai, bygget i 1994.

Havforskningens betyd-ning for utviklingen av norsk sjømatnæring kan vanskelig overvurderes. Det gjelder særlig de siste 50-60 årene, da ressursforskning og ressursforvaltning har vært avgjørende for de norske fiskeriene. Havforskernes bestandsvur deringer og rådgivning har langt på vei bestemt den strukturelle og økonomiske utviklingen i næringen. En av de forskerne som har bidratt mest til å skaffe kunnskaper om livet i havet og samspil let mel-

Trålfisket i Norge har vært omstridt helt siden dette red-skapet ble tatt i bruk av norske fiskere tidlig på 1900tallet. Det har vært lovregulert siden 1908, og gjenstand for stor skepsis og mye kritikk, særlig fra kystfiskernes talsmenn. Trålerfåten har også hatt man-ge sterke tilhengere. Ingen


lom de ulike fiskeartene, er Johannes Hamre — i mange år forskningssjef ved Havfors-kningsinstituttet i Bergen (HI).

Johannes Hamre ble født 7. april 1929 i Sund kommune i Hordaland. Faren var fiske-båtreder. Etter å ha utdannet seg til cand. real med marin biologi som hovedfag ved Universitetet i Bergen, ble Hamre i 1956 ansatt som vitenskapelig assistent ved Havforskning sinstituttet. Fra 1962 til 1974 jobbet han som havforsker ved HI, bare avbrudt av to år som profes-sor ved Fiskerihøgskolen i Bombay i India (1965-67). Fra 1974 til 1996 var han fors-kningsdirektør ved HI, og si-den 1996 har han jobbet som seniorforsker samme sted. Fra 1976 til 1986 var han også professor II ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø.

Johannes Hamre har vært en av de mest frittalende og tidvis også mest kontrover-sielle forskerne ved HI. På 50-tallet drev han et omfat-tende og banebrytende arbeid med merkeforsøk, registrerin-ger og biologiske prøver av størje — det mest grundige forskningsar beidet man har om størje fra denne perioden. Da han overtok forskningsan-svaret for NVG-silda i 1974, var det for en bestand i elen-dig forfatning. Utfordringen for Hamre var å overbevise fiskerne om at det var nødven-dig med strenge og langsiktige reguleringer for å bygge sil-debestanden opp igjen. Mens forgjen geren Finn Devold ble oppfattet som fiskernes «lederstjerne», ble Johannes Hamre sett på som en motspil-ler. Men Hamre gjennomførte undersøkelser og merkeforsøk som fikk fiskerne til å innse alvor et i situasjonen, og skal i ettertid ha mye av æren for at Norge klarte å bygge sildebes-tanden opp igjen.

Gjennom 40 år har Jo-hannes Hamre vært en av de mest sentrale forskerne på pelagisk fisk i Norge. I senere år, som pensjonert seniorforsker og professor emeritus, har han også deltatt aktivt i den forskningspolitiske

debatten. Han skapte f.eks. mye røre da han for noen år siden tok til ordet for å fiske mer torsk i Barentshavet for å avverge en systemkollaps. Hamre mente at en for stor torskebestand ville spise opp lodde og sild, og da særlig 0-åringene i sildebestanden. Til slutt ville torske bestanden selv desimeres som følge av matmangel, slik Hamre mente at det skjedde på slutten av 1980-tallet.

Gjennom sin karriere har Johannes Hamre skrevet over 100 vitens kapelige rapporter og avhandlinger innen fiskeri-biologi. Han har utviklet flere modeller til bruk i fiskeriforvalt-ningen. Han har vært medlem av en rekke råd og utvalg i regi av Det Internasjo nale Havforskningsrådet i Køben-havn. I 1999 ble Johannes Hamre tildelt Kongens for-tjenstmedalje i gull.

37. Inger Koppernæs (1928-1990)

samferdselsminister i den rene Høyre-regjeringen med Kåre Willoch som statsminister.

Når juryen mener at Inger Koppernæs hører hjemme blant de 50 vik tigste perso-nene i norsk sjømatnæring etter krigen, er det pri mært på grunn av hennes rolle og innsats i pelagisk sektor, ikke minst som styremedlem i Sildemelfabrikkenes Lands-forening fra 1969 til 1981 — hvorav styreleder fra 1973 til 1978 og nestleder fra 1980 til 1981. I denne posisjonen var hun en av de viktigste premis-sleverandørene for utviklingen av fiskemelindustrien i Norge, også som eier og driver av Vedde Sildoljefabrikk AS uten for Ålesund. Hun var medlem av Bransjerådet for sildolje- og sildemelindustrien fra 1975 til 1981, medlem av rådsforsamlingen i Norges fiskeriforskningsråd i flere perioder på 70- og 80-tallet og medlem av NORADs fagut-valg for fiskerispørsmål fra 1977 til 1979. Hun var også medlem av representantska-pet i Norsildmel fra 1973 til 1981, og i flere år formann i styret for Sildemelin dustriens Forskningsinstitutt. Fra 1977 til 1981 var hun dessuten sty-remedlem i Fiskernes Bank, avdeling Ålesund, og deretter i seks år medlem av represen-tantskapet i Sunnmøsbanken.

Den politiske karrieren i Høyre startet alt i 1963, da

hun kom inn i bystyret i Åle-sund. Hun var formann i Åle-sund Høyre fra 1973 til 1975, og i Møre og Romsdal Høyre fra 1975 til 1979 og i 1990.

Inger Koppernæs hadde sentrale posisjoner både i fiskeindustrien og politikken. Hun hadde stor innflytelse på mange arenaer, og ikke minst i utformingen av den fiskeripo-litikken Høyre gikk til valg på i 1981, og som på mange måter skulle prege den fiskeripolitiske utviklingen i Norge gjen-nom hele 1980-tallet og godt inn på 1990-tallet.

Inger Koppernæs døde 15. august 1990.

38. Jan Raa (1939-)

Inger Koppernæs ble født 15. august 1928 i Gjøvik. Faren var banksjef. Etter handels-gym i 1949 jobbet hun fem år som kontoras sistent i O. Støle AS, før hun var adm. direktør i AS Koppernæs & Sønner i Ålesund fra 1958 til 1981. I denne perioden var hun en meget aktiv og sentral indus-trileder på Sunnmøre. Hun var medlem av hovedstyret i Nor-ges Industriforbund fra 1975 til 1979, og stortingsrepresentant for Høyre fra 1981 til 1989. Fra 1981 til 1983 var hun

Om Sivert Grøntvedt er oppdrettsnæringens far, fortjener Jan Raa samme karakteristikk for den biomarine ingrediensindustrien i Norge. Han har vært en boblende entusiast for å utnytte restråstoffene i over 30 år. Her fra Nofimas nasjonale anlegg for marin bioprosessering i Kalfjord, som ble åpnet 27. august 2013. Det er et langt sprang fra en fiskehjell til denne maskinparken. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen)


Om ett navn skal nevnes i forbindelse med fremveksten av den marine ingrediensin-dustrien i Norge, må det være Jan Raa. Aller ede tidlig på 1980-tallet hevdet Raa at det ville komme en tid da fiskeslo og fiskeavskjær var mer verdt enn fiskefiletene. Og han gjorde det med slik overbevis-ning og entusiasme at det var nesten umulig å si ham imot. Fortsatt venter vi på at Raa skal få rett, men at utviklingen har gått i den retningen han forutså, er det overhode ingen tvil om. Restavfall og fiskeslo skaper i dag verdier for milliar-der av kroner i Norge, og har gitt grunnlag for etableringen av en rekke spennende og etter hvert svært lønnsomme bedrifter. Jan Raa står selv bak flere av dem. Han var inspirasjonskilde for mange av dem som startet med marin biopros pektering i Norge både på 1990-tallet og senere.

Jan Raa ble født 11. oktober 1939 i Bergen. Etter å ha studert til cand. real i mikrobiologi ved Universitetet i Bergen i 1964, tok han dok-torgrad i organisk kjemi i 1968 ved Universitetet i Utrecht i Nederland. Deretter jobbet han i tre år som førstelek tor i biokjemi i Bergen, før han i 1972 ble ansatt som professor i mikrobiologi ved Universi-tetet i Tromsø. Den stillingen hadde han til 1987. Etter ett år ved Fiskeridirektoratets ernæringsin stitutt, var han fra 1989 til 1993 forskningsdi-rektør ved Norsk institutt for fiskeri og havbruksforskning. I 2006 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø.

Jan Raa var svært opptatt av at forskningsresultater skulle gi kommersiell uttelling. I 1984 startet han selskapet Biotec AS i Tromsø for akkar-produksjon, senere omdøpt til Biotec Pharmacon, der han siden 1993 jobbet i mange år som forskningsdirektør for grunnforskning i bioteknologi og immunologi til utvikling og produksjon av finkjemikalier og nye farmasøytiske pro-dukter. Videre var han med på å grunnlegge Norfico for

utredninger innen akvakultur (1987), Nicanor for eksport til Nicaragua (1992) og Cala-nus for utnytting av raudåte (2002).

I 2010 ble Jan Raa utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden «for forskning og utvikling innen den biomarine sektor». Fra ordens kanselliet ble det lagt særlig vekt på hans rolle som ideskaper og bidragsyter til å modernisere og gi sjømatnæringen nye utvik lingsplattformer. Han er «den marine ingrediensindus-triens far i Norge.»

39. Gustav Witzøe (1953-)

første rekke i norsk sjømat-næring.

Gustav Witzøe ble født 4. juli 1953 på Frøya. Etter å ha utdannet seg til maskininge-niør ved Oslo Tekniske Skole og deretter til bedriftsøkonom ved BI, jobbet han en pe-riode i Volvo Norge AS. I 1980 etablerte han selskapet BEWI AS, der han var adm. direktør frem til 1990. Dette selskapet produserte styrofoamkasser for fiskeindustrien, og lever i beste velgående den dag i dag.

I 1991 bestemte han seg for å satse på fiskeoppdrett. Et gunstig startår for den som liker å ta risiko. Norsk oppdrettsnæring lå med brukket rygg etter sykdom og markedssvikt. I november 1991 gikk FOS konkurs. Men Gustav Witzøe hadde klok-ketro på lakseop pdrett, og fikk rett. SalMar ble en ubetinget suksess.

I 2006 bøyde Gustav Witzøe av for de mange besø-kende finansielle rådgivere og meglerhus, og hentet inn 900

millioner kroner i frisk kapital. Året etter gikk selskapet på børs. Witzøe beholdt eierkon-trollen, men frigjorde en vold-som finansiell styrke. Pengene ble brukt til vekst, og en rekke kjøp av mindre oppdret tere fulgte, særlig i nærområdet til frøyaselskapet, men også i Troms. De største oppkjø-pene, Rauma-gruppen og Villa Organic, bidro til å blåse opp slaktevolumene ytterligere — helt til 133.000 tonn i 2014.

Gustav Witzøe har alltid vært opptatt av å skape lokale ringvirk ninger, og har følgelig satset tungt og målrettet på viderefore dling. Han har også vært en raus bidragsyter for å støtte lokale aktiviteter i hjem-kommunen. Gjennom hol-dingselskapet Kverva AS har han dessuten engasjert seg i andre deler av sjømatnærin-gen, særlig i pelagisk sektor. Han eier i dag 50 prosent av Pelagia AS, Norges desidert største pelagiske konsum-produsent og produs ent av fiskemel og fiskeolje.

Om norsk oppdrettsnæring

Norsk oppdrettsnæring har hatt mange pionerer og gründere. Gustav Witzøe tilhører den sistnevnte kate-gorien. I løpet av vel 20 år har han bygget opp verdens fjerde største oppdrettsselskap, og et av de mest lønnsomme. Han har aldri engasjert seg med særlig tyngde i opp-drettsorganisasjonene, og liker svært dårlig å stikke hodet frem i media. Men som gründer og forretningsmann har han siden etableringen av SalMar AS i 1991 stått helt i

På under 25 år har Gustav Witzøe og dyktige medarbeidere bygget opp et av verdens største

oppdrettsselskaper. Han har alltid vært opptatt av å skape

lokale ringvirkninger, og følgelig satset mer enn de fleste andre på videreforedling av laksen. (Foto:

SalMar)


på 1960- og 1970-tallet ble løf-tet frem av entusiastiske pio-nerer som prøvde og feilet og villig delte av sine erfaringer, er det folk som Gustav Witzøe som har utviklet lakseoppdrett til å bli en av de største — om ikke den største — suksess-historien i norsk næringsliv. På veien ble han i 2005 kåret til «Entrepreneur of the Year» av Ernst & Young.

40. Arne Nore (1946-)

keridirektoratet (1971-74) og fiskerisjef i Sogn og Fjordane (1974-82). Fra 1982 til 1992 var han først banksjef i Fisker-nes Bank i Måløy, og deretter leder for Forretningsområdet fiskeri i Kreditkassen. Ambi-sjonen var å gjør «Kassa» til verdens ledende fiskeribank. Ingen lånte ut mer penger enn Arne Nore til fiskeriprosjekter på slutten av 80-tallet, blant annet til pollockflåten utenfor Alaska og til finansieringen av «lakseberget» i Norge, da markedet for oppdret tslaks sviktet i 1989/90.

I 1992 overtok Arne Nore som adm. direktør i Global Marine AS, morselskapet til Pan Fish. Det ble starten på en voldsom ekspans jon. Nore likte å tenke stort, og Pan Fish skulle bli et fullin tegrert oppdrettsselskap i verdens-klasse med kontroll fra rogn til butikkdisk. I mange år gikk det bra. Pan Fish kjøpte det meste som var for salg av oppdrettskonsesjoner. I 1997 ble sels kapet børsnotert, noe som i høy grad var med på å øke interessen for opp-drettsnæringen i finans og investormiljøene i Norge. I 2000 og 2001 var Pan Fish på toppen av sin suksess, med

en børsverdi på 14 milliarder kroner. Så startet nedturen, og den ble dramatisk og kostbar. Det sterke fallet i lakseprisene fra høsten 2001 ble for tungt å bære for et selskap med lav egenkapi tal, stor gjeld og kost-bar finansiering. I 2003 var i realiteten eventyret over. DnB og Nordea overtok kontrollen etter å ha tapt milliarder.

Arne Nore var en visjonær og svært handlingskraftig industribyg ger, og sammen med Atle Eide og Paul Birger Torgnes sentral i utviklin-gen av norsk fiskeoppdrett gjennom 1990-tallet og de første årene på 2000-tallet. Det finnes sikkert mange gode fork laringer på hvorfor det gikk galt. Den enkleste er sannsynligvis at Pan Fish vokste for fort og for dyrt. I dag er konsesjonene som tilhørte selskapet en del av Marine Harvest ASA, etter at Pan Fish ble kjøpt av John Fredriksen i 2005. Året etter overtok Fredriksen også aksjemajoriteten i Marine Harvest, som inkluderte Stolt Sea Farm, og slo alt sammen til verdens største oppdret-tskonsern. Siden 2003 har Arne Nore vært daglig leder i Vasco Invest AS i Ålesund.

41. Henning Throne-Holst (1895-1980)

Alle som tapte penger da Pan Fish ASA gikk overende, og det var mange, vil sikkert fnyse foraktelig når de ser Arne Nores navn på listen over de 50 viktigste perso-nene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. Og det skal ikke stikkes under en stol; «eventyret» Pan Fish fikk ingen lykkelig slutt under Nores ledelse. Men at bank-mannen og forretningsman-nen Arne Nore i aller høyeste grad var med på å prege og påvirke utviklingen av op-pdrettsnæringen fra tidlig på 1990-tallet og frem til Pan Fish-boblen sprakk i 2003, er uomtvistelig. Enten man tjente eller tapte penger på det han drev med.

Arne Kåre Nore ble født i Bryggja i Nordfjord i 1946. Fa-ren drev familiebedriften Nore Fiskemat. Etter examen artium i Volda, utdannet Nore seg til siviløkonom ved Norges Han-delshøyskole i Bergen i 1970. Deretter var han stipendiat ved Fiskeriøkonomisk institutt (1970-71), konsulent i Fis-

Pan Fish ASA satset ikke bare i Norge. Selskapet investerte over alt hvor Arne Nore trodde det var mulig å tjene penger. I Frank rike (bildet) drev Pan Fish produksjon av røkelaks i Bretagne. Til slutt overtok bankene hele sulamitten.

Henning Throne-Holst var den eneste nordmannen som nådde til topps i svensk indus-tri på 1900-tallet. Han utviklet sjokoladefa brikken Marabou til å bli Sveriges største, og med lederstilling er i en rekke andre selskaper spilte han en betydelig rolle i fornyelsen av skandinavisk næringsliv, og ikke minst norsk fis keindustri.

Henning Throne-Holst ble født i Trondheim 25. juli 1895. Faren eide Freia sjokoladefa-brikk. I 1914 begynte Throne-Holst på Handelshøyskolen i


Berlin, og i 1918 fortsatte han å studere sosialøkonomi ved Universitetet i Kristiania. Imid-lertid hadde Freia startpro-blemer med driften av sitt nye datterselskap i Stockholm — AB Marabou. Henning Throne-Holst måtte avbryte studiene nesten før han hadde begynt, og ble sendt til Stockholm for å ordne opp. Det ble starten på en livslang industriell karri-ere i Sverige.

I 1941 overtok Marabou det lille konserveringsfirmaet Skånska Frukt, vin & Likörfa-briken i Bjuv i Skåne. Det ble omdøpt til AB Fruktindustri, forkortet Findus. I 1945 lan-serte Findus de første fros-senvarene i forbrukerpakning i Sverige. Throne-Holst utviklet selskapet til også å satse på dypfryst fisk, i første omgang basert på fisk fra Østersjøen. På grunn av liten tilgang på råstoff ble det raskt behov for nye løsninger. Resultatet ble at Freia/Marabou i 1952, sammen med firmaet B. Heide i Kristian sund, etablerte et nytt selskap, AS Hammerfest Fiskeindustri og Filetfabrikk. Dette var et gigantisk indus-triprosjekt, og helt i tråd med planene til Arbeiderpartiets ledende næringspolitikere.

Med store havgående trålere og industriell foredling av fisk, kom imidlertid pio-nerforetaket Findus i gjen-tatte konflikter med norske fiskerorganisasjoner. Ingen andre bedrifter i norsk fiskerinærings historie har blitt gjenstand for flere skjellsord og bitrere motstand. Throne-Holst trodde han kom til en landsdel som trengte frisk kapital og nye ideer. Han møtte hets og hat. Han hadde gitt opp med en gang om han ikke i det skjulte hadde fått massiv støtte fra Arbeiderpar-tiets planøkonomiske kjerne-tropper med sentralbanksjef Erik Brofoss i spissen.

Det viste seg imidlertid van-skelig å tjene penger i Ham-merfest, og Throne-Holst var i tvil om økte investeringer ville gi bedre resultater. Da Freia og Marabou til slutt kastet håndkleet og solgte Findus til den sveitsiske matvaregigan-ten Nestle i 1962, markerte det for Throne-Holst «slutet på något jag hade drømt om som annorlunda». Han fortsatte likevel som styreformann i Fin-dus International til 1966, og Findus var en betydelig aktør i norsk fiskerinæring langt frem mot årtusenskiftet. Ikke minst

var Findus viktig for utbyggin-gen av trålerflåten i Norge fra starten av 1950-årene.

Henning Throne-Holst ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1945. Han var Kommandør av Dannebrogordenen og den svenske Vasaordenen, samt Ridder av Finlands Vita ros-orden og den svenske Nordstjärneorden.

Henning Throne-Holst døde 24. mars 1980.

42. Petter Ludvig Fladmark (1929-)

I 25 år ledet han det som gjen-nom flere tiår var Norges de-sidert største fiskefirma, nest etter andelsselskapet Frionor. Brødr. Aarsæther AS i Åle-sund kunne skrive sin historie tilbake til 1877. Helt fra starten hadde selskapet mye av virk-somheten i Finnmark, det drev en allsidig produksjon av fisk og sjømat, primært saltfisk, klippfisk, tørrfisk og frosset filet, eide en rekke trålere og drev egen eksport. Firmaet var også verdens største produ-sent av medisintran. Fra 1963 til konkursen i 1989 var Petter Ludv. Fladmark adm. direktør og selskapets sterke mann sammen med styreleder Hans Heli, dosent ved Universitetet i Oslo.

Petter Ludvig Fladmark ble født 11. juli 1929 i Ålesund. Etter examen artium tok han handelsskolen i Volda. I 1951 fikk han jobb som assistent i tranavdelingen til Brødr. Aarsæther i Ålesund. Tolv år senere hadde han jobbet seg opp som adm. direktør. På det tidspunktet var bedriften i økonomisk krise. Det gikk endog rykter om at den var på vei til skifteretten. Men under Fladmarks dynamiske ledelse kom Brødr. Aarsæther på fote igjen. Med solid oversikt over fiske, produksjon og omset-ning skapte han en indus-tribedrift i fiskerinæringen som kunne måle seg med det beste i norsk næringsliv. Han hadde store kunnskaper både på det faglige organisa-toriske og politiske plan, og en sjelden evne til å se viktige sammenhenger.

På midten av 80-tallet omsatte Brødr. Aarsæther AS for 6-700 millioner kroner på årsbasis, drev syv pro-duksjonsanlegg i Fin nmark og to i Møre og Romsdal og hadde nærmere 800 personer på lønningslistene — hvorav 150 ombord i trålerne og 470 på landan leggene i nord. De beslutningene Petter Ludvig Fladmark tok var på mange områder avgjørende for ut-viklingen av fiskerinæringen i landets nordligste fylke.

Brødr. Aarsæther AS var en familiebedrift. Midt på 80-tallet

«Fra brent jord til klondyke», heter Alf R. Jacobsens bok om Findus i Hammerfest. At det var brent jord i Finnmark etter krigen er uomtvistelig. Men så mye klondyke kan vi vel egentlig ikke si at Findus-eventyret utviklet seg til — i alle fall ikke for Henning Throne-Holst. Her fra filetavdelingen midt på 1950-tallet.


startet en krig mellom eierne om styringen av selskapet. Den skapte uholdbare ar-beidsforhold for mange av bedriftens ledende folk, og førte i 1989 Brødr. Aarsæther til skifteretten. Dermed var historien over for Norges ledende fiskefirma gjennom hele 1970-tallet og store deler av 1980-tallet.

Petter Ludvig Fladmark hadde en rekke viktige verv i fiskeindus triens organisa-sjoner. Han stakk sjelden hodet frem i media, men var i høyeste grad en som trakk i trådene. Han var medlem av Moxnesutvalget, nedsatt av Bjarne Mørk-Eidem i mars 1987. Dette utvalget fikk stor betydning for utformingen av norsk fiskeripo litikk, og ga spiren og grunnlaget for etableringen av FNL i 1991, og senere FHL i 1994.

I 1989 etablerte Petter Lud-vig Fladmark eksportselskapet Normar ine AS i Ålesund, der han var daglig leder i mange år. I dag er sønnen Bjørn Flad-mark leder av selskapet.

43. Peder O. Lie (1948-)

Nye tanker og ideer må også til, og det har alltid vært et kjennemerke for Peder O. Lie, fiskebåtrederen og styrefor-mannen i Liegruppen AS i Fjell kommune i Hordaland. Mange fiskere har i årenes løp bidratt til å utvikle nye og bedre båter og fangstmetoder. Juryen me-ner at Peder O. Lie står helt i front blant disse.

Peder Ole Lie ble født i Fjell 29. mai 1948. Faren var fiskebåtreder. Etter utdannelse som fiskeskipper i 1969, job-bet Lie mange år som notbas og skipper på fartøyer i fami-lierederiet. Hele tiden var han opptatt av innovasjon og frem-skritt. Kompro missløsheten og kreativiteten bak «Libas» i 2004, f.eks. med innebygget notbinge, er bare ett eksem-pel på Peder O. Lies evne og vilje til å tenke nytt. Det finnes mange andre. Liegruppen er ofte involvert når den pelagis-ke næringen prøver å pønske seg til en bedre fremtid. Søker man i arkivene til Fiskeri- og havbruks næringens fors-kningsfond, vil man finne en hel rekke prosjekter med Lie-gruppen som deltaker og bidragsyter.

I 2004 ble Peder O. Lie kåret til «Årets Navn» i fiskeri-næringen av leserne til avisen «Fiskaren». I begrunnelsen heter det:

«Peder O. Lie får prisen for si innovative satsing på bygging av ein heilt ny genera-

sjon ringnotfartøy, der omsyn til fangsthand tering og folk har stått i høgsetet. Han har i alle år vore i front i bygging og utvikling av nye fiskefartøy, og har arbeid tett saman med havforskarar, skipsdesignere, redskapsprodusentar og leve-randørar av elektronisk utstyr i sitt utviklingsarbeid.»

Juryen kan ikke formulere det bedre.

44. Helge Richardsen (1916-2003)

ivrig deltaker i den fiskeripo-litiske debatten, og hadde en rekke viktige verv i nordnorsk fiskeindustri. Ikke minst var han en flittig skribent i aviser og fagblader.

Helge Richardsen ble født 12. juli 1916 i Tromsø. Faren var fisketilvirker. Etter han-delsskole og handelsgymnas i 1938, jobbet Richardsen noen år som fisketilvirker og trandamper, før han ble ansatt som fullmektig i eksportfir-maet Dragøy & Torgersen AS i Tromsø. Der jobbet han fra 1935 til 1939. Fra 1940 til 1950 var han disponent i Marina Næringsmiddelfabrikk AS i Tromsø, og fra 1950 til 1953 adm. direktør i Fi-No-Tro AS i Honningsvåg. Så fulgte fire år som adm. direktør i Statens Fryseri AS på Melbu og ett år som direktør i Fryse-rienes Emballasjeforretning i Tromsø. Fra 1958 til 1985 var han innehaver og daglig leder av Helge Richardsen AS, som drev mottak og produksjon av reker både i Tromsø, Båtsfjord og i Rekefjord i Rogaland.

Gjennom flere tiår var Helge Richardsen en av de ledende aktørene i nord-norsk fiskeindustri, og engasjerte seg med tyngde i brans jens mange organisasjoner. Han var styreleder i Nord-Norsk Fry seriforening fra 1947 til 1960, og styremedlem i Frio-nor fra 1963 til 1974. Videre var han formann i «Prisut-valget for filetindus trien» fra 1946 til 1958 og styremedlem i Nord-Norsk Hermetik kforening fra 1953 til 1960. Han var styremedlem i Norges fiskerihøgskole fra 1970 til 1976, og mangeårig medlem av Fiskeindus triens rekeutvalg på 1960- og 1970-tallet. Han var med på stif telsen av Frionor i 1946 og en ivrig forkjemper for etableringen av Fiskeriteknolo-gisk Forskningsinstitutt i 1972.

I 1984 ble Helge Richard-sen tildelt Kongens fortjenst-medalje i Gull. I 1993 fikk han hedersnålen i gull fra Norges fiskerihøgskole.

Helge Richardsen døde 7. september 2003.

«Det er noe olympisk over dette fartøyet», skrev avisen «Dag og Tid» i 2004 om fis-kerinæringens nye flaggskip, ringnotsnurperen «Libas». Fartøyet til Lie-gruppen var Norges lengste, raskeste og mest innovative. Det siste er avgjørende her. For man havner ikke blant de 50 viktig-ste personene for utviklingen av norsk sjømatnæring bare ved å bygge en stor fiskebåt.

Ringnotsnurperen «Libas» er fortsatt Norges lengste fiskefartøy om vi holder krillbåtene i Antarktisk utenom, og en av de mest innovative da den var ny i 2005. Båten måler hele 94,3 meter og har en bruttotonnasje på 4.377 tonn.

Helge Richardsen kan med rette kalles norsk rekeindus-tris far. Han var den første i Norge som tok i bruk rekepil-lemaskiner. Det skjedde i 1968, og gjennom sitt lange virke i næringen spilte han en spesiell rolle for utviklingen av denne industrien. Han var en


45. Lisbeth Berg-Hansen (1963-)

Lisbeth Berg-Hansen var sjef i Fiskeri- og kystdepartementet fra 20. oktober 2009 til 14. oktober 2013. Hun er på ingen måte den av fiskeriministrene som har markert seg sterkest eller bidratt til de største end-ringene. Men i motsetning til mange av forgjen gerne, også hun som ble arvtaker, har Lisbeth Berg-Hansen en lang karriere bak seg som nærings-utøver og organisasjonsleder i sjømatnæringen. Hun ble også den første fiskeriministe-ren i Norge med bakgrunn fra oppdrettsnæringen.

Lisbeth Berg-Hansen ble født 14. mars 1963 i Bindal på Helgeland. Faren var fisker. Fra 1981 til 1985 jobbet hun som tannlegeas sistent. I 1984 tok hun VK1 i akvakultur ved Ytre Namdalen vg. skole i Rørvik, og året etter var hun lærer i akvakultur ved samme skole. Fra 1986 til 1988 var hun daglig leder i familie-

selskapet Bindalssmolt AS, før hun jobbet i fire år som fôr-selger for EWOS med ansvar for strekningen fra Trøndelag til russergren sen. Samtidig var hun varaordfører i Bindal for Arbeiderpartiet, noe hun også var fra 1995 til 2003. Fra 1992 til 1996 var hun politisk rådgiver for fiskeriminister Jan Henry T. Olsen. Fra oktober 2000 til oktober 2001 var hun statssekretær for Jens Stol-tenberg ved statsministerens kontor, og året etter ble hun valgt som styreleder i FHL. Fra 2002 til 2005 var hun leder både for FHL og FHL Havbruk i en meget krevende periode med heftige dumpingbeskyld-ninger mot norsk oppdretts-laks. Fra 2004 til 2008 var hun dessuten visepresident i Næringslivets Hovedorganisa-sjon (NHO). Etter fire år som fiskeriminister, ble hun høsten 2013 innvalgt på Stortinget for Arbeiderpartiet i Nordland, hvor hun nå sitter som med-lem av Finanskomiteen.

Lisbeth Berg-Hansen er av dem som har hatt størst innflytelse på Arbeiderpartiets fiskeripolitikk de siste 1520 årene. Med tunge verv i bran-sjeorganisasjonene har hun også hatt mye å si for utfor-mingen av næringens ønsker

og krav. Med solid erfaring fra oppdrettsnæringen, blant annet som medeier i selska-pet Sinka Berg-Hansen AS i Rørvik, nyter hun stor tillit og respekt. Hun har vært nestle-der i styret i Havforskningsin-stituttet, medlem og nestleder i styret for Fiskeriforskning i Tromsø og styremedlem i Aker Seafoods ASA. Hun har også vært rådsleder for «Kysten inn i EU». Få, om noen, har hatt så mange posisjoner og mu-ligheter til å påvirke og styre utviklingen i sjømatnæringen de siste 20 årene som Lisbeth Berg-Hansen.

46. Rasmus Ervik (1904-1987)

Helge Richardsen AS ble etablert i Tromsø i 1958, og var i mange år Norges ledende firma innen rekeproduksjon. Helge Richardsen var også den første i Norge til å ta i bruk pillemaskin. Her fra anlegget i Tromsø.

Siden 1946 har Norge hatt 25 fiskeriministre. Da har vi også tatt med Gunhild Øyangen, som fungerte i rollen i seks dager i 1989.

De siste 15 årene har Lisbeth Berg-Hansen vært en av de viktigste premissleverandørene for Arbeiderpartiets fiskeripolitikk, ikke bare som Fiskeri- og kystminister fra 2009 til 2013, men i mange andre viktige roller. At hun har et godt og tillitsfullt forhold til Jens Stoltenberg viser dette bildet, tatt på årsmøtet til FHL i Ålesund i 2013. (Foto: Thv jr.)


Rasmus Ervik ble født på Kvamsøy på Sunnmøre i 1904. Faren var fisker. Oppvokst i et fiskermiljø var det aldri spørsmål om hva Rasmus skulle bli. Først var han ombord i dekksbåten som faren hadde en part i, så drev han havfiske med ulike dampbåter fra Ålesund — til Grønland, Island, opp til Bjørnøya og Barentshavet og nedover til Englands-kysten.

Til vintersildfisket i 1931 skaffet han seg sin første fis-kebåt — M/S «Juvel». Fire av brødrene var med som eiere. I 1933 ble båten forlenget, og så fulgte en rekke år med grønlandsfiske og håbrand-fiske langs Labradorkysten, ved siden av kystfiske. Ervik-brødrene og båtene deres ble kjent langs hele kysten. De kjøpte eiendom i Ålesund, og hadde base der. Men både «Juvel» og båtene som senere fulgte var regis-trert i hjemkommunen Sande. Ervik-brødrene satset etter hvert også på fabrikkskip.

Mange gjorde seg bruk av Rasmus Erviks innsikt i fiske-rispørsmål og hans gode ev-ner som forhandler, ikke bare Fiskebåtredernes Forbund. Han deltok i en rekke inter-nasjonale kongresser som organisasjonens utsending, og var styreleder fra 1964 til 1972. I flere perioder var han medlem av representantska-pet i Noregs Sildesalslag, og fra 1963 til 1966 styreleder i laget.

Rasmus Ervik var en dyktig fisker og foregangsmann. Han var en mann med mye sunn nysgjerrighet — en som var tidlig oppe om morgenen, for

å bruke det uttrykket, og som fulgte årvåkent med. Han var også en mann av høy etisk standard i all sin livsførsel, og fikk snart ry på seg for å være en rådgiver det var klokt å lytte til. Han fikk gleden av å oppleve at mange av hans syn spunkter slo igjen-nom i viktige saker, både for fiskerne, fisker inæringen og hele nasjonen.

Rasmus Ervik døde i 1987.

47. Odd Nakken (1937-)

til 1977 var han havforsker ved Havforskningsinstitut-tet (HI), og fra 1977 til 1981 nestleder ved instituttet. Etter fem nye år som havforsker, rykket han i 1986 opp som havforskningsdirektør. Denne stillingen hadde han frem til 1992. Fra 1984 til 1994 var han professor II i fiskeribiologi ved Universitetet i Bergen.

Odd Nakken regnes som en nestor innenfor norsk og in-ternasjonal havforskning. Han har vært en sentral bidragsyter til Det Inter nasjonale Råd for Havforskning (ICES) siden 60-tallet, og hans arbeid har hatt stor betydning for utvik-lingen av fiskeriene i Norge. Hans fokus på metodeutvikling og bestandsberegninger har styrket det vitenskapelige grunnlaget for fiskeriforvalt-ningen. I tillegg har han alltid vært opptatt av å dele sine kunnskaper med unge stu-denter, og har lykkes med å få en rekke dyktige forskere i sitt kjølvann. Som havforsknings-direktør moderniserte han organisasjonen, og etablerte et eget senter for akvakultur.

Odd Nakken har aldri lagt skjul på at bestandsberegnin-ger er krevende, og heller ikke stukket under en stol at det kan fore komme feilvurderin-ger. Ved sin åpenhet og profe-sjonelle dyktighet bidro han i sterk grad til å bedre forholdet mellom HI og nærin gens

aktive utøvere. Han var villig til å lytte til fiskerne og utnytte deres kunnskaper, og var med på å gi Havforskningsinsti tuttet tillit. Han fremsto på en folkelig måte, stilte alltid opp når det var ønsket og hadde evnen til å formidle sitt budskap på en måte som fiskeren kunne forstå. Han publiserte en rekke arti kler og forskningsrappor-ter og var medlem av et stort antall styrer, råd og utvalg.

I 2013 ble Odd Nakken tildelt den prestisjetunge prisen «Out standing Achie-vement Award» av ICES. Det er den høyeste utmerkel sen en forsker kan få for bidrag til arbeidet i denne meget viktige organisasjonen.

48. Tore Håstein (1937-)

Odd Magnar Nakken ble født 7. januar 1933 i Hjelme, nå Øygarden kommune i Horda-land. Etter å ha jobbet som fisker fra 1953 til 1956, og fra 1959 til 1960, studerte han fysisk oseanografi ved Uni-versitetet i Bergen. Fra 1966

Odd Nakken var en meget dyktig pedagog og skjønte hvor viktig det var å få fiskerne i tale. Han

møtte alltid opp når han ble invi tert, og det skjedde stadig

oftere. Nakken var en populær og dyktig foredragsholder.

Hans kommunikasjonsevner har Havforsk ningsinstituttet

også benyttet seg av i senere år. Her «foreleser» Nakken for en

sjetteklasse fra Rong og Bakken skole i Øygarden høsten 2008.

(Foto: Havforskningsinstituttet)


Mange forhold ligger til grunn for det norske lakseeventy-ret. Entusiastiske pionerer og gründere med tilgang på kapital ligger i bunn. Målret-tet avl og utvikling av fiskefôr hører selvsagt også med, samt utvikling av effektive metoder for å bekjempe sykdommer. Tore Håstein har mer enn noen andre bidratt med det siste. I 1967 ble han den første lede-ren for Seksjon for fiske helse ved Norges veterinærinstitutt i Oslo. Håstein har vært en av grunnpilarene i oppbyggingen av norsk oppdrettsnæring.

Tore Håstein ble født 19. september 1937 i Oslo. Etter examen artium ved Hegde-haugen skole, studerte han til veterinær ved Norges veterinærhøgskole. Fra 1963 til 1965 jobbet han som vit.

ass. ved Institutt for fysiologi ved veterinærhøgskolen, før han i to år var vitenskapelig konsulent og leder for sko-lens spesial laboratorium for fiskesykdommer. Fra 1967 til 1975 var han leder av Sek-sjon for fiskehelse, og fra 1975 til 1985 veterinær inspektør i fiskesykdommer og ansvarlig for saksbehandling vedrørende fiskeoppdrett og fiskesykdom-mer i Landbruksdepartemen-tet. Fra 1985 til 2000 var han leder og professor II ved Veteri nærinstituttets Seksjon for fiskehelse, og fra 2000 til 2005 direktør for Divisjonen for fisk og skalldyrhelse. Senere var han seniorrådgiver både for Veterinærinstituttet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Gjennom et langt liv har Tore Håstein gjort en be-

Tore Håstein har vært medlem av en lang rekke råd, styrer og utvalg med tilknytning til fiskehelse. Han har skrevet flere bøker om emnet, samt en rekke vitenskapelige artikler. I 1993 fikk han EWOS forsker-pris, han er æresmedlem i Akvaveterinærenes Forening og i Fish Desease Commis-sion in World Organization for Animal Health (OIE), der han var president fra 1991 til 2003. Han er æresmedlem i Den norske veterinærforening og i Eurpean Asso ciation of Fish Pathologists. I 2002 ble Tore Håstein utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

49. Gunnar Rollefsen (1899-1976)

Laksesykdommer har med jevne mellomrom plaget norske fiskeop pdrettere som en mare. Takket være dyktige forskere har næringen etter hvert klart å få kontroll over de fleste, blant annet ved hjelp av vaksiner. Tore Håstein, mangeårig leder av Veterinærin stituttets seksjon for fiskehelse, er en av dem som har gjort mest for å holde laksen frisk.

merkelsesverdig innsats for å bekjempe og forebygge fiskesykdommer. Han er en av pionerene innenfor fiskehelse, og har levert et solid bidrag til at oppdrettsnæringen kunne vokse seg stor. Han har også vært en sentral aktør for EU i utarbeidingen av deres fiske-helsepolitikk.

I 2008 ble Tore Hå-stein tildelt Det europiske fiskeoppdrettsfor bundets pris for sitt store engasjement, og i 2013 fikk han «John Gamgee Award», innstiftet av World Veterinary Association. Denne prisen går til veterinærer som har hatt særskilt betydning både innen vitenskap og for veterinærprofesjonen. Prisen er svært prestisjefull, og har bare blitt utdelt tre ganger tidligere.

Gunnar Rollefsen var Havfors-kningsdirektør i Norge gjennom 22 år. Ingen har hatt stillingen lenger. Han bygde opp Akvariet i Bergen og Havforskningsin-stituttet på Nordnes, og gjorde en stor innsats for å bedre havforskningens arbeidsfor-hold i Norge. Han var også en utmerket skribent og flittig bidragsyter til publikasjonen «Havet og våre fisker».

Gunnar Rollefsen ble født 20. november 1899 i Larvik i Vestfold. Faren var fabrikkeier. Etter examen artium tok Rol-lefsen i 1922 fatt på naturviten-skaplige studier ved Univer-sitetet i Kristia nia, der han tok hovedfag i zoologi. I 1927 begynte han ved Fiskeridirek-toratets havundersøkelser, i dag Havforskningsinsti tuttet,


og ble der hele sitt yrkesaktive liv. Han ble vitenskape lig as-sistent i 1934 og vitenskapelig konsulent i 1937. Han gransket særlig torsk og flatfisk, utklek-king og artenes tidlige, kritiske faser, og drev forsøk med oppdrett. Han var den første kveiteforskeren i Norge, foretok kunstig befruktning på kveite-egg fra gytefisk i akvariet i Trondheim og fotograferte hele eggutviklingen. Rollefsen fant også ut at øresteiner (otolit-ter) ga mer presis informasjon om torskens alder, tidspunkt for kjønnsmodning og antall ganger den hadde gytt, enn fiskens skjell, som forskerne hadde brukt til da.

I 1950 lyktes det Rollefsen å skaffe Havforskningsinstituttet et havgående fartøy, som ble døpt «G.O. Sars», og i 1961 sto insti tuttets nybygg på Nord-nes ferdig, etter iherdig innsats fra Rol lefsen.

Gunnar Rollefsens virke som havforskningsdirektør ble høyt verd satt, og han mottok en rekke hedersbevisninger. I 1952 ble han utnevnt som Rid-der av 1. Klasse av St. Olavs Orden for sin in nsats i forbin-delse med fiskerigrensesaken med Storbritannia i 1949-51. Han var Ridder av Dannebrog-ordenen og Kommandør av den svenske Nordstjärneorden. I 1960 ble han æresdoktor ved Univer sitetet i Bergen, og i 1969 medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Han var medlem av en rekke organisa-

sjoner, blant dem Det Interna-sjonale Råd for Havforskning (ICES) — først som ekspert fra 1934, deretter som delegat fra 1945 til 1961 og visepresident fra 1957 til 1962.

Gunnar Rollefsen døde 2. desember 1976.

50. Jørn Krog (1948-)Fiskerinæringen har hatt mange fremtredende byråkra-ter og organi sasjonsledere. Jørn Krog er en av dem som har markert seg mest, både i næringsorganisasjonene og i fiskeriforvaltningen. Som man-geårig leder av den norske

I Gunnar Rollefsens tid som Havforskningsdirektør ble Akvariet i Bergen bygget. Her en entusiastisk direktør med pressen på slep.

delegasjonen i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen, er han en av dem som skal ha æren for det gode samarbei-det med vår store nabo i øst om utnyttelsen av fiskeressur-sene i Barentshavet.

Jørn Aksel Krog ble født 11. april 1948 i Trondheim, og vokste opp på Røros. Etter siviløkonom-studier ved Nor-ges Handelshøyskole (NHH) i Bergen, og handelslærer-ek-samen samme sted, begynte han i 1975 som konsulent i Fiskeridirektoratet. I 1997 fikk han jobb som ass. generalse-kretær i Norges Fiskarlag, og to år senere rykket han opp til generalsekretær. Fra 1984 til 1989 var han adm. direktør i Feitsildfiskernes Salgslag. Her var han med på den store fusjonen mellom Sildelaget, Feitsildlaget og Makrellaget i 1989. Fra 1989 til 1997 var

han direktør for Norges Bank i Trondheim, og fra 1997 til 1999 direktør i konsulentsels-kapet KPMG. Fra 1999 til 2011 var han departementsråd i Fiskeri- og kystdepartemen-tet. Siden 2011 har han vært fylkesmann i Sør-Trøndelag.

Jørn Krog blir beskrevet som sindig, fremsynt og med evne til å utgi trygghet og ro. Han har hatt stor tillit i næringen, og har fått mange verv. Fra 1984 til 1989 var han medlem av hovedstyret i Kreditkassen og styremedlem i Aarsæther Finnmark. På 90-tallet var han styreleder i Norway Foods AS og Måløy Sildoljefabrikk AS, og styre-medlem i Frøya Holding AS og Frøya Fiskeindustri AS. Fra 1994 til 1999 var han styrele-der i Havforskningsinstituttet, og fra etableringen høsten 1994 til 1997, den første styrelederen i Fiskeri- og havbruksnæringens landsfore-ning (FHL)

Jørn Krog er en av de mest sentrale fiskeribyråkratene i Norge de siste 30 årene. Også i de periodene han jobbet uten-for næringen, hadde han tunge sjømatrelaterte verv. I sine mange viktige posis joner har han i høy grad vært med på å prege utviklingen både i den tradisjonelle delen av næringen og i havbrukssektoren.

Jørn Krog var departementsråd

under seks fiskeri- og kystminis tere.

Hvor ofte han satt som dette, vet vi

ikke. Men at det er krevende å være

administrativ sjef for en næring med

så mange ulike interessegrupper

å ta hensyn til, trenger vi i alle

fall ikke å fortelle Krog. (Foto: Thv jr.)


Med mulighet for veiing av både biprodukter og fisk, nå også med registrering av eksaktvekt pr fiskMed mulighet for veiing av både biprodukter og fisk, nå også med registrering av eksaktvekt pr fisk

Markedslederen i sløyelinjer på landMarkedslederen i sløyelinjer på land

Mottakslinje / sløyelinje med eller uten hodekappereMottakslinje / sløyelinje med eller uten hodekappere

securing longer shelf life


Vi demonstrerer issørpemaskin fra ThorIce































Møt oss på stand F 532

under NorFishing









Fersk fisk helt frem har lenge vært en hovedstrategi både for sjømatnasjonen Norge og for svært mange av sjømatsel-skapene. Forutsetningen til nå har vært kjøling med is, men dette har blant annet medført at Norge har fraktet og eksportert betydelige mengder vann — og en del andre problemer. Andre Nielsen i Buse-

Gastek Norge AS levner ikke kjølemediet is mye fremtid.

— Om få år vil ingen av de store lakse-eksportørene frakte fisken med is. I hvert fall ikke i fly, sier Nielsen, som represen-terer den tyske gassteknologileverandø-ren Buse-Gastek i Norge. Har han rett, snakker vi om en ny revolusjon. Kjøle- og lagringsteknologi har som all annen tek-nologi utviklet seg med forrykende takt de siste tiårene, men ladningene med kald, god og velkjent is har fulgt med — også til Japan og Dubai. Så er det noen år siden man begynte å snakke om vidunderlige, nye superkjøling. Ved å kjøle fisken ned til minus 2,5 grader, er den ennå som fersk å regne, men holdbarheten økes dramatisk. Bruk av tørris, som er det mest opplagte mediet for slik kjøling, gir i tillegg en dramatisk vektreduksjon og følgelig mer miljøvennlig transport. Supert og lovende, men inntil nylig har man likevel ikke hatt full visshet om kvalitet og

holdbarhet. I mai viste en doktorgradsav-handling fra NTNU at iskrystallene som dannes i deler av fisken under super-kjøling, ikke reduserer kvaliteten. Og at holdbarheten forlenges til 30 dager.

— Vi har erfaringer med enda lenger holdbarhet, men er glad for å få doku-mentert 30 dager. Det innebærer en dobling sammenlignet med vanlig is, sier Nielsen. Selskapet hans er i front på dette feltet i Norge, og representerer tyske Buse-Gastek, som har ført an på CO2-fronten i 120 år.

En lettelseSnakker vi superkjøling, må vi også snak-ke om karbondioksid/CO2 — eller tørris, som er CO2 i fast og svært kald form.

— Man kan superkjøle uten CO2, men får ikke de samme resultatene og fordelene. Kullsyre har unike egenskaper

Full gass for kjøling med CO2CO2 i form av tørris til nedkjø-ling og transport kan rett og slett gjøre det lettere for norsk fiskerinæring. Det muliggjør superkjøling og en dobling av holdbarhetstiden. Samtidig slipper vi å frakte tonnevis av is på vei og i lufta. Andre Nielsen representerer det tyske teknolo-giselskapet Buse-Gastek i Norge og mener tida er inne for å gi gass.

Superkjøling med CO2 brukes i stort omfang på alle næringsmidler, etter hvert også ulike typer sjømat, som reker av forskjellige slag. I Norge er det kjøling av fersk laks som er aller mest aktuelt. (Foto: Buse-Gastek)


i denne sammenhengen, sier Nielsen i Oslo. Vi trenger ikke be to ganger for å få ham til å gå nøyere inn på disse forde-lene.

— Sammenlignet med is, gir tørris for det første en kraftig reduksjon av vekten. Så får man høyere og jevnere kjølever-dier og unngår avfall i form av væske og mulige bakterier i denne. Tørris går som kjent direkte fra fast tilstand til gassform.

— Har tørris likevel ulemper?— Ja, det stiller jo større krav til

håndteringen så man unngår frysing eller flekkfrysing. Vanlig is kan behandles mer uvørent, svarer Nielsen. Riktig dosering er samtidig avgjørende for holdbarheten. Ifølge Nielsen kan man legge seg mellom 20 og 45 gram pr. kilo råstoff, avhengig av transport- og oppbevaringstid. De største dosene gir lengst holdbarhet, men altså også en viss frysefare. Kontrasten i vekt blir uansett kraftig når man sammen ligner med frosset vann, som ifølge Nielsen gjerne utgjør 30 prosent av vekten. Med tørris blir det altså under fem prosent av vekten.

— Er denne kjøleformen mest aktu-elt for flyfrakt?

Maskinene til Buse-Gastek og andre aktører innen tørristeknologi er i utgangspunktet ganske kjedelige og fargeløse. Her vises det meste av produktspekteret slik sett: Store nuggets, pellets og fliser. Men med en utgangstemperatur på nesten minus 80 grader blir de en sterk utfordrer til den kjente isen. (Foto: Buse-Gastek)


— I første omgang, ja. Det er jo her man virkelig tjener på vektreduksjon. Men de andre fordelene gjelder på landjorda også.

— Hvilke følger får valg av tørris som kjølemedium for valg av embal-lasje?

— Ingen vesentlige. Både papp og ESP-emballasje kan brukes. Innenlands er det nok mange som velger papp for å spare penger. Glomma Papp er i teten når det gjelder å utvikle emballasje som er spesielt tilpasset tørris, svarer Nilsen, og forteller om løsninger med CO2-kjøling som går helt frem til utsalgsdisk.

TørrismaskinenI utgangspunktet er det mulig å kjøpe ferdig tørris, men da får man fort utgifter som ødelegger for redusert flyfrakt.

— Vi anbefaler at man lager tørrisen selv, noe som gir en be sparelse på 80 prosent i forhold til å kjøpe ferdig. I tillegg får man mye bedre kontroll på kvaliteten. Tørris er ferskvare med en begrenset holdbarhet, sier Nielsen. Å følge denne anbefalin gen forutsetter altså at man kjøper gass og gjør nødvendige investe-

ringer for å gjøre denne om til fast og kald vare. Omset ningen av gass baseres ikke på ny produksjon av klimagassen CO2, men fortrinnsvis på gjenbruk eller rensing av utslipp fra indus trien. Mye av CO2-en i omløp kommer fra kunstgjødselproduk-sjon på Herøya, men kilden kan være industri over hele Skandinavia. Isen bør man altså fikse selv.

— Prisen varierer ut fra om man bare skal ha isproduksjon eller installere total-pakke med doseringsanlegg, sier Nielsen. Han samarbeider med Dynatek om å levere løsningene. Disse mener han også er aktuelle for mindre produsenter. En slaktelinje er nok til at dette vil lønne seg.

— Hvor mye energi krever selve tørrisproduksjonen?

— Svært lite. Med fem kilowatt produserer man 140 kg pr. time. Fryst karbondioksid holder minus 78,5 grader. Den smelter ikke, men går direkte over i gassform.

— Brukes tørrisen til å holde tem-peraturen, eller er den like aktuell for å kjøle ned fisken?

— Den kan brukes til begge deler. Det optimale vil være su perkjøling i tunnel med CO2 for deretter å pakkes direkte med tørris. Det gjør det mulig å fryse store mengder i høyt tempo og oppfylle

et krav om 30 dager holdbarhet, svarer Andre Nilsen. Han legger ikke skjul på at disse løsningene er mer etablert i kjøttbransjen.— Både okse- og svinepro-dusenter er godt kjent med det. Når de slakter og stykker kjøttet i Sverige, legger de alt på tørris. Vi bruker det i Norge også.

— Og i fiskerinæringen?— Det er aktører i Norge som er i

gang, også med gjennomført løsning i fullskala, svarer teknologileverandøren, som ikke vil ut med navn på selskap nå.

— Gir fisk spesielle utfordringer for dem som vil superkjøle?

— Nei, men man har vært bekymret for at iskrystallene som dannes kan være uheldig for kvaliteten. Det er jo sær-lig dette man har fått avklart i den siste avhandlingen fra NTNU.

— Hvordan er interessen for dette i næringen i dag?

— Veldig stor. Men det er behovet for mer kunnskap. Nå begynner det å bli vanskelig å få tid til alle som spør og vil vite. Uansett er jeg ikke i tvil om at CO2-kjøling er fremtiden, svarer CO2-mannen i Oslo.

Så hvorfor ikke ringe Buse-Gastek Norge AS på 45690293og sjekke selv. Andre Nilsen har sikkert tid til å svare.

Andre Nielsen bor i Oslo, har jobbet med CO2-basert kjøling og tyske Buse-Gastek i en årrekke, men er fra i sommer leder av nyetablerte Buse-Gastek Norge AS. Det innebærer også at det satses ytterligere på CO2-basert superkjøling i sjømatnæringen. (Foto: Buse-Gastek)

Tysk kuldemaskin klar til innsats! Dette er kjernen i leveransene fra Buse-Gastek Norge,

som igjen representerer CO2-spesialisten på kontinentet. I tillegg vil de fleste velge å

bestille doser ingsanlegg. Uansett vil man på sikt spare store summer på å produsere

tørrisen selv. (Foto: Buse-Gastek)

Velkommen til stand G-721


VM I BRASIL ER overstått med Tyskland som seierherre. Russland overtar VM-stafetten i 2018, og sender den videre i 2022 til den lille, men steinrike oljestaten Qatar. Mon tro det er tilfeldig at flertallet av medlemslandene i FIFA valgte nettopp disse to landene; at budene fra fotballna-sjoner som England, Holland/Belgia og Spania/Portugal ikke var gode nok? Eller at land som USA, Syd-Korea, Japan og Australia ikke vant frem i konkurransen om å arrangere VM?

Nei, det er det selvfølgelig ikke!I desember 2010 avgjorde FIFA at

Russland og Qatar skulle ar rangere VM i 2018 og 2022. Den offisielle begrunnel-

sen var at budene fra disse to lan-dene var høy-est. I forkant av valget kom det

frem at flere av FIFAdelegatene hadde mottatt store penge beløp for å stemme som de gjorde. Reaksjonene fra den siviliserte delen av verden var kraftige. Dette var korrupsjon.

Engelske «The Guardian» har i en artikkelserie beskrevet hvordan Russland og Qatar vant kappløpet. Qatar bestakk delegatene fra noen land, Russland fra andre. Samtidig støttet de hverandre. Putin og Sheikh Hamad bin Khalifa Al Thani fikk kabalen til å gå opp. De kjøpte seg flertall i FIFA og vant!

Hva har så fotballVM med fisk å gjøre?

Faktisk ganske mye. Det forteller oss nemlig hvilke store utfor dringer fiskeri-nasjonene rundt Nord-Atlanteren står overfor i årene som kommer. Vesten må lære seg å arbeide i land hvor for-retninger ikke foregår på den måten vi er vant til. Det handler i realiteten om å tute med de ulvene som er ute; å tilpasse seg verden som den er. Det betyr at demo-krati ikke er en selvfølge. At korrupsjon og bestikkelser er reglen, ikke unntakene. At veterinærmyndigheter og andre offentlige

tjenestemenn og -kvinner slett ikke er til å stole på. At rettssystemet er mangelfullt og heller ikke slik vi ønsker at det skal være.

Norske fiskeeksportører må venne seg til at business og politisk makt henger sammen. De som har makten i forretningslivet har også stor innflytelse i politikken — og omvendt. De som ønsker å overleve er de som først lærer seg å forstå hva som skjer, og evner å tilpasse seg virkeligheten. Det hele er like enkelt som Darwins teori om «survival of the fittest».

Økonomisk vekstDen største økonomiske veksten i vårt århundre vil skje i landene som strekker seg fra Syd-Korea, Kina og Vietnam i øst, gjennom India og Gulf-landene, innom Tyrkia og Nigeria og over til Bra sil. Mange kaller det den nye og utvidede silkeruten. Kombinasjo nen av billig arbeidskraft, store naturressurser, uendelig til gang på kapital, en sunn befolkningspyramide og

Om å tute med ulvene som er

Vi skal vokte våre ord. La oss derfor si det slik: Emiren av Qatar, sheikh Hamad bin Khalifa Al-Thani, ligner fint lite på han vi først hadde kjøpt en hest av. Her jubler han i Zürich i desem ber 2010, da det ble bestemt at Qatar skal være vertskap for fotball-VM i 2022. Siden har det haglet med korrupsjonsbeskyld ninger.


høyste, om landet ikke hadde tatt i mot så mange innvandrere de siste tyve årene. Situ asjonen er den samme i de fleste andre land som tradisjonelt har kjøpt det meste av fisken fra NordAtlanteren de siste 50 årene.

Etterspørselen etter sjømat har vært drevet av den sterke økono miske veksten i de rike landene. Torsken til England, laksen til Tyskland og Frankrike, klippfis-ken og saltfisken til de sydeuro peiske markedene, mye av den frosne torsken og hysa til USA, makrellen og laksen til Japan og silda til Russland, Tyskland og Polen; alt har ligget i faste rammer.

Slik vil det ikke lenger være. Om ikke lenge må norske fiskeeks portører venne seg til en ny hverdag. Om 5 eller 10 år vil land som Kina, India, Tyrkia, Russland, Nigeria og Brasil dominere verdens-handelen med fisk. Det er f.eks. bare et tidsspørsmål før India blir et av de største markedene i verden for laks! Det vil være

Den største økonomiske veksten i årene som kommer vil skje i landene som strekker seg fra Kina i øst, gjennom India og Niger-ia og over til Brasil. Dette vil stille norske fiskeeksportører overfor nye og krevende utfordringer, ikke minst hva gjelder normer for varehandel, skriver Oli Samro.

et hurtig vok sende utdannelsesnivå vil utkonkurrere den vestlige verden. Mens vi sliter med eldrebølgen, vil ungdommene snart overta i disse landene. Og da går toget. Om det vil ta fem eller ti år er vans-kelig å si. Men at det vil skje, er det liten tvil om.

De store, og tradisjonelt rike landene

i verden, har stor gjeld og en uheldig aldersstruktur i befolkningen. Det gjel-der særlig land som Japan, Tyskland, England, Frankrike og USA. Japan har for lengst passert det kritiske punktet med flere gamle enn unge. I Tyskland ville fol-ketallet vært ti millioner lavere enn i dag og gjennomsnittsalderen en av verdens


eksportørene med de beste kontakter og forbindelser i disse landene som vinner frem i konkurransen.

India og TyrkiaIndia og Tyrkia har de senere årene vært blant landene i verden med størst økonomisk vekst. Begge land har et stort potensial for økt etterspørsel. Medianal-deren i Tyrkia er 28 år, hvilket betyr at halvparten av befolkningen er eldre, halvparten yngre. I India er medianalde-ren 26 år. Begge land har mange høyt utannede men nesker — ikke i prosent av den totale befolkningen, men i an tall. Til sammenligning er medianalderen i Japan 45 år, i Tysk land 44, England 41 og USA 37. Mens de gamle landene sliter med økonomisk stagnasjon, kan de nye vise til økonomisk vekst.

Det er ikke bare økonomiske og demografiske nøkkeltall som taler for et skifte av maktbalansen. De siste tallene for verdens fly trafikk viser at den største veksten skjer i New Delhi i India. Det er også indiske havner som har størst vekst i godstranspor ten. Det største fallet i flypassasjerer det siste året har vært over flyplassene i Tokyo.

Tyrkia bruker bevist den gunstige befolkningspyramiden og det høye utdan-nelsesnivået i markedsføringen av landet overfor uten landske investorer. Det øko-nomiske vekstpotensialet i India og Tyrkia er nemlig ikke til å ta feil av.

Utfordringer i vestBåde Sky og BBC belyser i dokumen-tarprogrammer den store utfor dringen USA, Europa og Japan står overfor. De inviterer økonomis ke eksperter til å forkla-re situasjonen og til å fortelle om hvordan verden kan komme ut av resesjonen.

Det er åpenbart at ekspertene tviler på at de tradisjonelt le dende økonomiene vil reise seg. Japan har hatt stagnasjon i mer enn tyve år, og det er lite som tyder på at økonomien vil snu — heller tvert om. Gjennomsnittsalderen i befolkningen er høy, og nabolandene kan produsere de fleste varer til en langt billigere pris.

Det er også mye som tyder på at Europa vil oppleve en langvarig økono-misk stagnasjon. Ja, som Japan endog resesjon. Tyskland og Holland kan ikke holde euroen oppe alene, med mange økonomisk svake land på slep. Landene i eurosonen ser ut til å være økono misk og kulturelt for forskjellige. Juridiske, kulturelle og forretningsmessige forhold og leveregler blir oppfattet ulikt av tyske og hollanske politikere på den ene siden, franske og syd-europeiske på den andre.

En hollandsk toppolitiker uttalte nylig til media at det ikke er mulig for Holland å inngå bindende avtaler med syd-euro-peiske land. De tar alle avtaler som vei-ledende; som noe man til enhver tid kan

Oli Samro tror USAs rolle som supermakt er på hell. Landet vil alltid være en økonomisk kjempe, men om noen tiår overhode ikke verdensledende som i dag.

reforhandle. Med slik sprik i holdninger er det ikke mye som tyder på at Europa blir et økonomisk vekstområde i årene som kommer.

At USA vil beholde sin posisjon som verdens ledende politiske og økonomiske makt, er det i dag få som tror på. USA har verken den makten eller teknologien som kreves. USA’s tid som supermakt er i ferd med å bli historie.

Det mest realistiske fremtidssenariet ser omtrent slik ut: USA mister posisjo-nen som verdensleder, og skifter status fra super makt til stort land. Japan forblir i stagnasjon, mens Europa vil oppleve japanske tilstander med mange års øko-nomisk motgang. Mye tyder med andre ord på at USA, Europa og Japans rolle som verdens vekst- og maktområder, vil bli overtatt av diktaturstater og land med minimalt demokrati, som Kina og India, de rike arabiske landene, samt de sterke menn i Russland og Tyrkia. Den gamle maktbalansen vil bli utfordret og mest sannsynlig gå i oppløsning.

Samspillet mellom politisk makt og næringsliv handler om å gi og ta. Slik vil det være i fremtiden også. Markedskon-troll og påvirkning av politiske systemer er «business as usual». I frem tiden, og med nye land i førersetet, vil slike koblinger bare bli enda mer fremtredende. Det må også norske fiskeeksportører klare å takle.

I India er medianalderen bare 26 år. Det betyr at halvparten av befolkningen er eldre, halvparten yngre. I Japan er til sammen-ligning medianalderen hele 45 år. Prøv å gjett hvilke av de to landene som har fremtiden på sin side?

i frontlinjen for norske sjøfolk● Stiftet 25. september 1910. I 1933 sluttet Norsk Matros og Fyrbøterunion og Norsk Stuert og Kokkforbund lag.

Da fikk forbundet sitt nåværende navn. I 1934 ble havfiskere og fangstfolk organisert i forbundet. Senere på 30-tallet kom radiooffiserer og elektrikere med.

● Organiserer sjøfolk, havfiskere og fangstfolk.

● Har tariffavtaler for dekk-, maskin- og catering-ansatte i innenriks og utenriks fart. Dessuten for radiooffiserer, elektrikere, stuerter/forplei-ningssjefer – og for havfiskeflåten.

● Tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO), Nordisk Transportarbeiderføderasjon (NTF), Europeisk Transportarbeider-føderasjon (ETF) og Internasjonal Transport-arbeiderføderasjon (ITF).

● Samarbeider med LO-forbundene, andre norske sjømannsorganisasjoner og fagforbund verden over, i saker av felles interesse.

● Arbeider for å sikre havfiskeflåtens andel av fiskeressursene, verne om lovgivning som sikrer fiskernes rettigheter, samt kjempe for retten til å levere fangsten til høyest mulig pris.

SOM MEDLEM AV FORBUNDET HAR DU:rett til juridisk bistand i forbindelse med

faglige tvister i arbeidsforholdetdu er sikret stønad fra forbundet under

arbeidskonflikt/streikkollektiv hjemforsikring – forsikringen omfatter

all innbo og løsøregruppelivsforsikring

gratis brevkurs i språk og organisasjonsarbeidLOfavør fordelskort med mange gode tilbud på

strøm, reiser, bensin, hotell med mermedlemsbladet «Loggen»

Rosenkrantz´ gate 15-17, boks 2000 Vika, 0125 OsloTelf: 22 82 58 00 - Faks 22 33 66 18 - www.sjomannsunion.no

Velkommen til stand C-204


STAND A-005

Våre produkt.Din fangst.Besøk oss på Nor-Fishing:STAND A-005

ww

w.o

sber

get.

no

Fjernstyrt spylerobot til bruk på bunn og skutesider

LNG Gass fórlastebåt LNG fremdriftssystem

Geir IILinefartøy med dragerbrønn

Hydraulisk akseltrekkvognFISKERSTRAND BLRT AS, Risevegen 23, N-6035 Fiskarstrand +47 70 19 93 00 • Fax +47 70 19 93 03 Mail:[email protected], www.fblrt.com

FISKERSTRAND VERFT AS, Risevegen 23, N-6035 Fiskarstrand+47 70 19 93 00 • Fax +47 70 19 93 01Mail:[email protected], www.fiskerstrand.no

Dokking • Reparasjon • Vedlikehold • Ombygging • Nybygg

Spyletrykk opp til 700 bar

Kapasitet 40 tonn

Ledende leverandør av fangstredskap ti l fi skerinæringen

Egersund Trål, Svanavågen, 4370 Egersund Tlf.: 51 46 29 00, Faks: 51 46 29 [email protected]

Foto

: fi s

keri.

no/Ø

.Kna

psko

g



Strukturering eneste farbare vei Han har solgt og strukturert flere kystbåter enn noen andre. Mens kvoteprisene har steget jevnt og trutt, har bruktbåtprisene på fartøy over 15 me-ter falt en god del de siste 3-4 årene. Han forstår ikke dem som hevder at strukturering ikke løn-ner seg, og støtter forslaget om strukturordninger for flåten under 11 meter. At fiskebåteiere som går over i pensjonistenes rekker får med seg noen kroner ut av næringen, er bare flott.

Strukturering eneste farbare vei

Einar Tore Esaiassen (64) er bosatt i Senjahopen, og utdannet elektriker. Fra 1967 til 1975 jobbet han i J. M. Hansen AS i Tromsø, og deretter i Senja Service AS frem til 1991. Fra 1991 til 2006 var han daglig leder i Senja Maritime Kompetanse AS,

som hadde managementet for en rekke stortrålere i Finnmark — på det meste 13 båter. Han var styremedlem i Norske Trålerrederiers Forening fra 1998 til 2002, og medlem av representantskapet både i Fiskebåtredernes Forbund og Norges Råfisklag. Han er

altså en kar med lang fartstid i fiskerirelaterte bedrifter.

— I 2006 skiftet Senja Maritime Kompetanse navn til Maritime Competence AS, og siden har selskapet drevet skipsmegling, pri mært kjøp og salg av fiskebåter og kvoter, samt utvikling av ulike pro-sjekter i kystflåten. Vi bistår

Få, om noen i Norge, har vært med på å strukturere flere båter enn Einar Tore Esaiassen, daglig leder, styreleder og hovedaksjonær i Maritime Competence AS i Tromsø. Han regner ikke med å bli ar beidsledig i årene som kommer heller. (Foto: Thv jr.)


kundene med en kommisjon på mellom 1 og 2 prosent av de salgene som faktisk blir gjort. Siden strukturstop pen ble opphevet i 2008 har vi vært med på å selge nesten 190 båter og bistått med rundt 100 kvotetransaksjoner. Dette omfatter alt fra båter på rundt 40 meter og salgssummer på over 150 mil lioner kroner, til sjarker på 7-8 meter og et par millioner i salgsverdi. Det meste av våre inntekter kommer fra salg av kvoter i de tre nordligste fylkene. Ved strukturering er jo ikke nød-vendigvis fartøyet er del av handelen.

— Har selger ofte urealis-tiske forhåpninger om pris?

— Både og. Kvoteprisene er godt kjent og gir sjelden

overras kelser. Men alle har ikke fått med seg at prisene på fartøy har falt en god del de siste 3-4 årene, særlig i stør-relsesgruppen over 15 meter. Dette er båter med begrenset sertifikatplikt, noe som krever kystskippereksamen. Jeg vil tippe at fartøyprisene i denne gruppen har falt med ca. 10 prosent pr. år siden 2010, mens kvoteprisene har steget tilsvarende.

— Omtrent hvor mange båter er gått ut av aktivt fiske som følge av de struk-turhandlene dere har vært med på?

— Det er vanskelig å si, men vi snakker nok om mel-lom 15 og 20 båter pr. år siden 2008. Noe over halvparten blir hugget opp, resten blir overtatt av ulike fartøyforeninger.

— Hva er de viktigste årsakene til at fiskebåteiere ønsker å strukturere sine driftsmidler?

— Det sier seg vel egentlig selv. Kjøperne ønsker å styrke driftsgrunnlaget og lønnsev-nen på sine båter, selgerne er som regel på vei over i pensjonistenes rekker og vil ut av næringen. Det er hard kamp om arbeidskraften langs

kysten og oljeindustrien tilbyr svært gode lønnsbetingelser. Kystfartøy som ikke kan skaffe mannskapet stabilt gode inntekter, har ingen sjanser over tid. 300.000 kroner i året holder ikke. Strukturering handler altså ikke minst om å bli konkurransedyktig i forhold til andre næringer.

— Er det vemodig å selge seg ut?

— Det er i alle fall ikke noe som skjer uten at man har tenkt seg grundig om. Mange fiskebåteiere har et sterkt forhold til det fartøyet de skal selge. Samtidig får de med seg noen penger over i pensjonist-tilværelsen etter et langt og strabasiøst liv på havet, og jeg unner dem hver eneste krone.

— Hva er det viktigste å tenke på når man struktu-rerer?

— At alt som skjer er i henhold til regelverket, at alle offen tlige avgifter blir betalt og at de skattemessige konse-kvensene er kjent for alle parter. Det er lett å gå seg vill om man ikke holder tunga rett i munnen. Regelverket er ikke bare omfattende og kompli-sert; det tolkes og forstås på

med rådgivning og finan sielle løsninger. Selskapet har 5 ansatte, og kontorer i Tromsø og Senjahopen, forteller Esai-assen, som både er daglig leder, styreleder og eneeier av selskapet.

— Maritime Competence opererer ut fra prinsippet «no cure, no pay». Vi fakturerer

Strukturering dreier seg om å bli konkurransedyktig i forhold til andre næringer. Det er frivillig, men ofte en dyd av nødvendighet dersom man skal kunne tilby lønns- og arbeidsforhold på linje med det ungdommer kan oppnå i andre yrker. I dag er det kort og godt for mange båter som sloss om fisken, og særlig i kystflåten.

I dag er det Fiskeridirektoratets regionkontorer som behandler søknader om erverv og strukturering av fiskefartøy. Her er det mange flinke saksbehandlere som skjønner hvordan verden fungerer. Tidligere skulle alt til hovedkontoret i Bergen (bildet), og der samlet søknadene seg opp i bunker høye som fyrtårn.


ulike måter av myndighe tene. Vi opplever at Finansdeparte-mentet sier en ting, skatteeta-ten noe helt annet. Særlig regelverket for merverdiavgift er uklart. Selger man kvoter for 500 millioner i året, blir det 125 millioner i moms. Vi snakker altså om store beløp. For staten spiller det i praksis ingen rolle. Momsen er et nullsum-spill. Selger betaler, kjøper trekker fra. Men gjør man noe feil, raser kravene inn om straffemoms og geby-rer, sukker Einar Tore Esaias-sen, og legger til:

— Kort fortalt mener Finansdepartementet at rene kvotesalg er det samme som virksomhetsoverdragelse,

å vite hvem man skal forholde seg til.

— Er det andre fallgru-ver?

— Så lenge vi følger regelverket og er nøye med å informere kjøper og selger om alle økonomiske og driftsmes-sige konsekvens er, går det som regel bra.

— Er det tidkrevende å strukturere?

— Populære båter blir solgt i løpet av noen dager, andre kan ligge for salg i flere år. Nå blir kvoter solgt i løpet av noen timer. Vi har en lang liste med folk som ønsker å kjøpe. Papirar beidet tar fra en til seks måneder, alt etter hvor kompli-sert handelen er.

Fjern fylkesbindingeneDet er ikke mange i Norge — om noen, som har vært involvert i like mange struk-turprosjekter som Einar Tore Esaiassen. Har behøver da heller ikke å tenke seg lenge om når vi spør om hvilke re-gler han først hadde endret på om han ble fiskeriminister med diktatorisk makt.

— Aller først hadde jeg

selvfølgelig sørget for å rydde opp i det rotet vi allerede har. Offentlige etater må lære seg å tolke regelverket likt. Så hadde jeg åpnet for at alle bå-ter i samme størrelsesgruppe — altså 11-15 meter, 15-21 meter og 21-28 meter — kun-ne ha strukturert like mye. I dag tillater regelverket at man strukturerer inntil 3 ganger fartøyets «grunnkvote». Det betyr at fartøy på 27 meter, med en grunnkvote på 11,02, kan skaffe seg 33,06 kvoteen-heter for torsk. Fartøy på 21 meter med grunnkvote på 8,88 torskeenheter, kan maksimalt skaffe seg 26,64 kvoteenheter. Det er urettferdig. Alle fartøy i gruppen 21-28 bør kunne strukturere like mye, altså 33,06 kvoteenheter.

Deretter hadde jeg opphe-vet alle fylkesbindinger. De ødelegger for utviklingen i næ-ringen. Finnmark er det beste eksempelet. Her har leverings-forpliktelser, fylkesbindinger og en feilslått fiskeripolitikk gjennom mer enn 30 år, fått fatale konsekvenser. Det er snart ikke dyktige fiskere igjen i fylket. Fokus er ikke på hva man kan gjøre for å lykkes, men på hvordan man kan komme seg bort. Forklaringen er enkel. Det er lenge siden

— I forrige nummer skrev «Norsk Fiskerinæring» at det

bare er «Kremmervik» som har strukturert SUK-er. Det er riktig om vi snakker om båter

med torskerettigheter. Men også «Radek» og «Sjøglans» har

dobbelt opp med SUK, opplyser Einar Tore Esaias sen. Her et fint

bilde av sistnevnte båt.

og følgelig ikke momsbe lagt. Skatteetaten krever derimot at også fartøyet må følge med for å kalle det en virksomhets-overdragelse. Det er ikke godt


det var lønnsomt å drive filetproduksjon i Finnmark. Resultatet er at fiskerne i fylket konsekvent må levere til minstepris for å holde filetfa-brikkene i gang, samt forholde seg til uklare regulering er. Først i 2013 kom signaler om at man er i ferd med å utvikle filetmaskiner som nærmest vil helautomatisere produksjonen. Dette skulle vært gjort for flere tiår siden. I filetindustrien har de viktig-ste fremskrittene de siste 40 årene vært nye slipemaskiner til filetknivene, for å sette det litt på spissen. Staten burde ha investert tungt i FoU for å effektivisere filetproduksjonen. Hadde staten brukt penger på å effektivisere filetindustrien i stedet for all verdens særord-ninger, hadde Finnmark vært noe helt annet i dag. Rekein-dustrien har bevist at det er mulig å lykkes. Hovedgrunnen til at så mye av fisken fryses ombord, er at den skal sendes

ut av landet for bearbeiding. Hadde bearbeidingen foregått i Finnmark ville den blitt landet fersk.

— Finnes det muligheter for «skjult» strukturering ut over de takene myndighe-tene har fastsatt?

— Ikke som jeg vet om.— Norges Kystfiskarlag

hevder at strukturering ikke er lønnsomt; at det trek-ker verdier ut av næringen og fører til økte finans-kostnader. Hva sier du?

— At Kystfiskarlaget må ha sin egen måte å regne på. Strukturer ing gir «lys i hu-san», for å sitere en tidligere fiskeriminister. Denne debat-ten er tåpelig. Det er lønnsomt å strukturere, og det finnes ingen alternativer. Dessuten skjønner jeg ikke hva som er galt med at båteiere får noen kroner med seg når de trekker seg ut av næringen. Det har de jammen fortjent.

Ønsker mer spesialiseringPrisene på strukturkvoter i kystflåten har steget jevnt og

trutt siden strukturordningene ble innført for vel 10 år siden. Men kvoteprisene varierer selvsagt mellom de ulike artene.

— For tiden er kvoteprisene på torsk på vei opp, konstate-rer Esaiassen, som ikke vil bli

forundret om vi passerer 1,5 million er kroner pr. kvoteenhet torsk i fartøygruppen 21 til 28 meter i løpet av 4-5 år. I dag er den ca. 1,1 million.

— Kvoteprisene på NVG-sild ser ut til å ha stabilisert seg på rundt 1 million kroner

Den sterke motstanden mot strukturering under 11 meter

vil fort forstumme dersom myndighetene avvikler

samfiskeordningen, redu serer graden av overregulering og sier

kontant nei til fritt fiske, mener Esaiassen.

Tidligere var fisken i havet gratis for den som fisket. I dag koster det skjorta å skaffe seg rettigheter. Og Einar Tore Es aiassen har ingen trøst; prisene vil fortsette å stige. Unntaket på kort sikt er NVG-silda, på grunn av sterkt reduserte kvoter.


pr. kvotefaktor i den største kystflåten, mye på grunn av den sterke nedgangen i total-kvoten. Kvoteprisen for seinot er i dag rundt 2,5 millioner kroner, og kan fort doble seg frem mot 2020. Men dette må nødvendigvis bli spekulasjo-ner.

— Norges Fiskarlag øn-sker å utvide til 5+5 i flåten over 11 meter. Hva vil det bety for prisutviklingen på kvoter og for omfanget av strukturering?

— Ikke så mye. Kvotepri-sene vil nok stige litt som følge av økt etterspørsel fra full-strukturerte fartøyer. Men jeg forventer intet dramatisk rush. Det vil skje en gradvis struk-turering i årene som kommer uansett om vi beholder da-gens tak eller øker til 5+5, slik Fiskarlaget har foreslått. Jeg håper imidlertid at myndighe-tene vil åpne for mer spesiali-sering, f.eks. 8+3. Uansett er torskekvotene på vei ned — kanskje 20-30 prosent, og da er tre kvoter i minste laget. Det samme gjelder for NVG-sild. 3 kvoter gir i dag ca. 1.000 tonn sild. Det er ikke mye å leve av for et større kystfiskefartøy.

— Hvilke faktorer vil først og fremst påvirke prisene på kvoter de neste 5-10 årene?

— Prisutviklingen på første-hånd og effektiviteten i fisket. Jo bedre fiskerne får betalt for råstoffet, jo mer er de villige

til å betale for ekstra kvoter. Og jo mer effektivt de driver, jo lavere blir kostnadene. De øker lønnsomheten, og følge-lig også betalingsevnen for kvoterettigheter.

— Er det fornuftig å inn-føre strukturering for flåten under 11 meter?

— La meg først si at sam-fiskeordningen innebærer en «snikstruk turering» i denne flåtegruppen. I dag er det ca. 1.000 torskek voter for fartøyer under 11 meter. Rundt 200 av disse brukes i samfiske. Dersom det innføres en struk-turordning må disse avgi 20 prosent til fellesskapet, noe eierne neppe ønsker. Dette er en av årsakene til den sterke motstanden mot strukturering. Videre har det vært kraftig overregulering i mange år, og i 2014 endog fritt fiske for de minste fartøyene. Det har selvfølgelig dempet beho vet for å strukturere. Men denne

situasjonen er i ferd med å snu. Som alt nevnt er torske-kvoten på vei ned. Det samme vil skje med overreguleringe-ne. Dernest håper jeg inder-lig at årets forsøk med fritt fiske blir med forsøket. Alt for mange av de minste båtene har verken evne eller mulig-heter til å lande store kvanta med skikkelig kvalitet. Det fikk vi tydelig demonstrert i vinter. Etter min mening er det ikke forsvarlig å slippe flåten under 11 meter løs i et fritt fiske med den tilgjengeligheten det er av fisk langs kysten. Det går også ut over sikkerheten.

Som du sikkert skjønner er jeg altså ubetinget tilhen-ger av strukturordninger for flåten under 11 meter. Det er den eneste farbare veien på sikt — dog med den nødven-dige begrensning at kvoter fra sjarkflåten ikke kan fiskes med båter større enn 15 meter. Vi trenger ikke havgå-

ende fartøyer med kvoter fra 10-metringer.

— Hvor stor er interes-sen for å strukturere i denne gruppen og hvilke kvotepri-ser kan vi regne med om det kommer en slik ordn ing?

— Det er mange unge og dyktige fiskere i flåten under 11 meter som ønsker å struk-turere. Mange ønsker forut-sigbarhet, og da er det greit å vite i januar hvor mye man kan fiske i løpet av året. Men igjen; strukturprosesser skjer over tid. Det gjelder også i sjarkflå-ten. I dag selger vi torskekvo-ter til fartøyer mellom 10 og 11 meter for litt over 1 million kroner, dvs. ca. 500.000 kro-ner pr. kvoteenhet. Jeg tipper prisen vil gå litt opp, kanskje til 6-700.000 kroner. Det vil i så fall gi en hyggelig tilleg-gspensjon til båteiere som har avtjent sin «verneplikt». Etter skatt og avkorting vil de sitte igjen med 6-700.000 kroner.

— Jeg skjønner ikke hva som er så galt med at eldre fiskere

kan få noen kroner med seg ut av næringen etter et langt og

ofte strabasiøst liv på havet. Jeg unner dem hver eneste krone, sier

Esaiassen, som ikke er i tvil om at det bør innføres strukturord-

ninger også for fiskefartøy under 11 meter. (Foto: Surofi)


Aukra Marit ime AS - Nautnes - 6480 Aukra - Tlf : 71 17 17 00 - www.aukramarit ime.no

MARITIME CRANES & DAVITS SERVICE & MAINTENANCE



FACEBOOK ER EN FLOTT oppfinnelse. Her kan man holde kontakt med venner og bekjente. Det er dagens moderne arena for all slags samfunnsdebatt. Selv om jeg ikke er aktiv på «Face» følger jeg med, og kommer gjerne med kommenta-rer og synspunkter når jeg føler for det.

For ikke lenge siden var en norsk ven-ninne av meg fra studietiden i Tromsø på Facebook for å kritisere valget av professor Røgnval dur Hannesson til medlem av et utvalg i Norge. Hun påsto at min venn Røgnvaldur var opphavs-mann til det islandske kvotesystemet, og at dette var hovedgrunnen til den store

økonomiske krisen som oppsto på Island i 2008, og som vi fortsatt sliter med.

Jeg vet ikke om dette er en utbredt oppfatning i Norge. Men i mitt hode er det to forhold som ikke stemmer i denne versjonen av Islands historie. For det første var ikke Røgnvaldur en av hoved-mennene bak det islandske kvotesys-temet. Å påstå noe annet er direkte feil. Rett nok har han ved mange anledninger uttalt seg positivt om hvordan systemet fungerer, men han har også kommet med en del forslag om forandring — de fleste i svært liber alistisk retning. For det andre er det ikke mange som tror eller kan argumentere for at det var kvotesys-temet i fiskeriene som skapte den øko-nomiske krisen på Island. Men kommen-taren fra min venninne, og en artikkel av samfunnsforskeren Svanur Kristjansson ved Islandsk Universitet, som nylig ble publisert i bladet «Skirnir», ga meg en fin anledning til å skrive denne artikkelen.

30 år med kvoterDet islandske kvotesystemet ble etablert i 1984 som en følge av krisen i torskefis-keriene. Første skritt var en prøveperiode på i alt fem år. Deretter ble det vedtatt å videreføre systemet uten tidsbegrens-ning. Gjennom årene har det vært foretatt en rekke endringer og justeringer. Det er også verd å merke seg at kvote systemet først var ment for å «redde» torskebe-standen, og siden andre truede fiskearter. Gradvis ble økonomiske forhold mer fremtredende, og i dag er hovedhensikten å maksimere lønnsomheten i næringen. Det er ingen tvil om at man har lykkes. Det økonomis ke utbyttet har økt betydelig de siste 30 årene. Det å begrense adgan-gen til å fiske har redusert totalkostna-dene og økt lønnsom heten.

Likevel har kvotesystemet alltid vært omdiskutert. Krangelen har i liten grad dreid seg om vi skal ha det eller ikke, men om hvordan det skal utformes og fungere.

Kvotesystemet på IslandI år kan kvotesystemet på Island feire 30-årsjubileum. Petur Bjarnason er ikke i tvil om at det har bidratt til å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen, selv om det har vært omstridt fra første dag. Nå går debatten om fiskebåtrederne skal fortsette å betale for sine rettigheter.


Debatten har gått friskt, blant annet om kvoterettigheter bør regionaliseres, og om det er rettferdig at fiskebåtrederne gratis skal kunne utnytte disse svært verdifulle naturressursene. Mange forlanger at re-derne skal betale skatt eller leie til staten. Ifølge islandsk lov er jo fisken i havet en felles ressurs som eies av hele befolknin-gen, akkurat som i Norge.

I artikkelen i «Skirnir» skriver Svanur Kristjansson om debatten da kvotesys-

temet ble innført. Mange instanser og interessegrupper var på banen med sterke oppfatninger, både om behovet for å innføre fiskekvoter og om hvordan systemet burde utformes. Ett viktig strids-spørsmål i 1984 var om kvoterettighetene skulle tildeles gratis. Av alle organisasjo-ner, politiske partier og private og offent-lige institusjoner som deltok i debatten, var det bare foreningen til de islandske fiskebåtrederne — LIU — som mente at

kvotene burde tildeles gratis. Alle andre gikk inn for en eller annen form for res-sursskatt, eller i det minste at kvotene måtte øremerkes bestemte fiskeriavhen-gige distrikter eller pålegges foredling på land. LIU og Fiskeriministeren, sistnevnte tilfeldigvis fra en rederfamilie, ville tildele re ttighetene uten forpliktelser av noen art. Slik ble det også, og slik er det fortsatt. I mine øyne er dette et bevis på hvor sterkt de islandske fiskebåtrederne står. LIU er definitivt den mest innflytelsesrike interesseorganisasjonen på Island. Og siden 1984 har LIU bare styrket sin posi-sjon. Mer penger gir mer makt. Redernes økonomiske stilling er styrket. Jeg kan f.eks. nevne at syv av de ti personene på Island med høyest lønn i 2013 var tilknyt-tet fiskebåtrederier.

Upopulær gruppeFiskebåtrederne er blitt rikere. Men de er ikke spesielt popu lære. Mange mener at LIU og rederne er alt for arrogante i

Bildet er ikke av beste kvalitet, men budskapet er klokkeklart. Mange på Island er forbannet på LIU og fiskebåtrederne som ikke vil betale for retten til å høste av felles naturressurser.

DISINFECTION OF KNIVES, ROBOTS AND OTHER TOOLS IN MEAT SLAUGHTERING AND PRODUCTION PLANTS

Inspexx 210 er et nytt desinfeksjonsmiddel til bruk i skeindustrien. Produktets enestående egenskaperer basert på synergi mellom pereddiksyre, hydrogenperoksid og Ecolabs patenterte peroxyoktansyre.

Områder for bruk av Inspexx: kniver, bånd, létmaskiner, hygienesluser og hansker etc

God desinfeksjon ved lav temperatur og konsentrasjon Kan brukes på produksjonslinjen under produksjon Minimering av risiko for krysskontaminering Reduksjon av Listeria og E. coli

Inspexx kan med stor fordel brukes både ved lakseforedling ogpå lakseslakterier, samt annen skeindustri.

Kontakt Ecolab for mer informasjon

INSPEXX

Ecolab a.s.Stålverksvn. 1B 0601 OsloTelefon : 22 68 18 00 www.ecolab.no

annonce.indd 1 03-07-2013 11:13:34


sam funnsdebatten, og ikke så takknem-lige og ydmyke som de burde være for de verdifulle rettighetene de har fått.

Dagens politiske debatt om kvotesys-temet går først og fremst på om fiske-båtrederne fortsatt bør å betale for sine fiskerettighet er. I forrige valgperiode ble

det nemlig vedtatt at de skulle betale en spesiell avgift til samfunnet. Siden har vi ikke hørt stort annet enn at rederiene er i ferd med å gå konkurs. Et stort rederi på Vestmannaeyjar har endog bestemt seg for å saksøke staten på grunn av den nye «kvoteskatten». Rederiet hevder at denne er i strid med Grunnloven. Det skal bli interessant å følge saken i rettsapparatet.

Også i rekesektoren ulmer det. Da rekefisket ble kvotebelagt, fordelte myn-dighetene kvotene med utgangspunkt i fisket de tre foregående årene. Tildelte kvoter kunne selges permanent eller leies ut for ett år av gangen. Da lønnsomheten i rekefisket sviktet og markedet mer eller mindre kollapset, sluttet man å fiske reker på Island. I sin korte tid som fiskeriminis-ter — fra 2009 til 2011 — bestemte derfor Jon Bjarnason å slippe rekefis ket fritt. Alle kvoterettigheter ble annullert, og de som ønsket kunne fritt begynne å fiske reker uten å betale leie til de som mente å sitte på rettighetene. Dette førte til heftige protester. Mange kvoteeiere mente at det som skjedde var i strid med loven.

Så gikk det tre år, og interessen for å fiske reker tok seg så mye opp at det igjen ble nødvendig å innføre kvoter. Det viste seg å bli en komplisert oppgave for dagens Fiskeriminister. Han måtte for-holde seg til to grupper; de opprinnelige kvoteeierne, og de som fritt hadde fisket reker i tre år. Resultatet ble selvfølgelig et

Reker har alltid vært en viktig ressurs for islandske fiskere. Nå krangler de så bustene fyker om hvem som skal ha rett til å fiske. En rekefisker har endog saksøkt fiskeriministeren for lovbrudd. Her har PH-1 «Husviking» nettopp trukket reketrålen ombord.

Jon Bjarnason var fiskeriminister på Island fra 2009 til 2011. Han slapp rekefisket fritt, en beslutning som skapte atskillige problemer for etterfølgeren.

kompromiss. Fiskeriministeren bestemte at halv parten av kvoten skulle fordeles mellom de «gamle» kvoteeierne, og at halvparten skulle gå til de nye aktørene i rekefisket.

Dette skapte enda mer bråk. De nye aktørene i næringen krever å få hele kvoten, de «gamle» følte seg urettferdig behandlet. En av dem har nå saksøkt Fiskeriministeren for lovbrudd. Nå blir det opp til rettsapparatet å avgjøre hvor langt de gamle rekefis kernes rettigheter skal gå. For egen del mener jeg at det aldri var meningen med kvotesystemet at redere med rettigheter skulle la andre redere betale kvoteleie i årevis.

Kvotesystemet på Island vil bli hef-tig debattert i årene som kommer. De fleste ser heldigvis nødvendigheten av å komme til enighet. Man kan ikke fort-sette å sloss i det uendelige, og skape ny usikkerhet hver gang det kommer et regjeringsskifte. Som i Norge har fiskeri-næringen på Island behov for langsiktige og stabile rammebetingelser. Men det vil ikke bli lett å finne en løsning alle kan leve med.

For egen del er jeg overbevist om at kvotesystemet har gjort næringen mer økonomisk robust. Med alle sine fordeler og ulemper har systemet hjulpet oss mye i den vanskelige økonomiske situas jonen landet har vært inne i, og delvis fortsatt sliter med.


ELEKTRISKE FRAMDRIFTSSYSTEM

Redusert drivstoff forbruk med opp til 60%

www.STADT.no

STADT femte generasjons tapsfri omformarteknologi.

Redusert NOx, SOx og CO2 utsleppRedusert vedlikehald og bedre plassRedusert støy og ingen EMC problem

Svært pålitelig og veldig kompaktLevetid på meir enn 25 år

For diesel eller LNG

E-Post: [email protected]

WINNER OF THE ENVIRONMENTAL AWARD 2014

P.B. 5, 6067 Ulsteinvik - Mobil: 90 60 48 12 - 95 42 03 63www.saltek.no

Komplett mekanisk installasjon på skip - ett firma!Saltek er landets ledende firma innen linjeboring ogplanering med 45 års erfaring. Vi utfører alt arbeidinnenfor mobil maskinering, mekanisk arbeid påskip, samt montering og oppretting av styre- ogframdriftsanlegg.

Maritim

t Magasin


4124 TauTlf. 51 74 05 00 • Faks: 51 74 05 01

E-mail: [email protected]

Verdens ledendeprodusent avantenner for

alle typer fartøy

Reaching further


Norge nærmer seg pallen


Giftskandale, konkurs og rekekollaps! Oversikten over klo-dens største fiskeriselskaper i 2014 skjuler mye dramatikk selv om lesere som har fulgt med på vår årlige publisering vil se at det stort sett er kjente navn som går igjen. De japanske selskapene holder bra stand i teten, men i år nærmer Norge seg virkelig pallen — i den grad det deles ut medaljer for sjø-matomsetning. Samtidig glimrer Kina, Russland og de største amerikanske med sitt fravær som aldri før. Topp 20 hadde uten tvil sett anner ledes ut dersom alle spilte med åpne kort.

Like før utgangen av fjoråret møtte toppene hos den japanske sjømat-giganten Maruha Nichiro den japan-ske offentligheten med bøyd hode, tydelig preget av utviklingen i høs-tens giftskandale. Da var det klart at datterselskapet i Gunma-provinsen hadde sendt fra seg frossenmat — særlig pizza — som inneholdt opptil 1,5 millioner ganger for høye verdier av et plantevernmiddelstoff, og at flere hundre kunder hadde blitt syke. Ikke lenge etter ble den misfornøyde kontraktsarbeideren Toshiki Abe (49) arrestert, og i slutten av juli i år krevde aktor 4,5 års fengsel for gjernings-mannen.

For verdens desidert største sjømatselskap Maruha Nichiro, som i starten ikke tok funnene alvorlig nok, var skaden uansett skjedd, noe som også setter preg på gruppens nye fireårsplan. Når dette er sagt, er det ennå ingen andre sjømatselskaper som når den japanske sjømatgigan-ten til gjellene. Våkne tabell-lesere vil få med seg at Maruha Nichiros omsetningstall i kroner har gått ned siden i fjor, og dermed glidd under 50 milliarder-streken. Men dette er det også fullt mulig å forklare med svekkelsen av Yen-valutaen i pe-rioden. Valutautviklingen har faktisk

vært en viktig faktor både for Maruha Nichiro og andre sjømatselskap det siste året. Så vel Tokyo-kolossen som en rekke andre selskaper melder at Yen-kursen har gjort det dyrt å skaffe utenlandsk råstoff. Samtidig har den japanske økonomien kommet seg opp av den virke lig dype bølgedalen, og de fleste av de japanske storselskapene har hatt rimelig gode år. I den neste fireårsperioden (fra 2016) ser Maruha Nichiro-ledelsen blant annet frem til å kunne tilby tunfisk, som selskapet vil ha ført frem fra rogn til slakteklart individ.

Nissui flytterDen evige toer, Nippon Suisan (Nis-sui), er selskapet som gir de sterkeste signalene om at tidene fremdeles er tøffe. Generelt sliter jo Japan med både svekket økonomi, aldrende be-folkning og ettervirkninger av tsunami og atomkraftverkkatastrofe. Nippon Suisan/Nissui er i likhet med storebror Maruha Nichiro et globalt og enormt allsidig sjømatselskap. Nå er planen å gå tilbake til røtter og kjernevirksom-het, men samtidig er man ikke snau-ere i ambisjonene enn at Nissui vil bli verdensener på de fleste områd er de er inne på. Dessuten skal de for første gang på 40 år flytte hovedkon-toret. Flertallet av de andre japanerne på listen er som før tilnærmet rene salgsselskap som holder auksjon på de store sjømatmarkedene i Tokyo og Osaka. Dette er fremdeles bu tikk, selv om noen av disse kjempene nå passe-res av de nye norske laksekjempene i omsetning.

Marine Harvest vokser jevnt og trutt i takt med appetitten på laks i nesten hele verden — og fra Marine Harvest-anlegg i store deler av verden. Foredlingsanlegget i nordfranske Boulogne-sur-Mer (bildet) er ett av mange i Frankrike og det som ligger nærmest Paris.


Thai-trøbbel, spansk nådestøtEt selskap som har slitt minst like tungt som de store japanske, er de siste årenes tigerreke-rakett, Thai Union Group. De brøt 100 milliarder baht-barrieren i 2012, samtidig som de i fjor sommer inntok tredjeplassen og splittet den japanske troikaen på vår tabell. Den plassen holdes fremdeles, men 2013 omtales av styrefor-mann Kraisorn Chansiri som det tøffeste året i selskapets historie. Sterk Baht-kurs og krisetilstand i det meste av Midt-Østen har utvilsomt gjort utslag for det asiatiske selskapet. Den aller største utfordringen var nok likevel rekesykdommen EMS (Early Mortality Syndrome), som fak-tisk halverte Thailands reke produksjon. Kraftig svingende tunfiskpriser og svekket petfood-marked bidro også til redusert overskudd, men Thai-tallene har tross alt riktig farge.

Adskillig verre gikk det med fjorårets nummer fem. Pescanova har vært på vår liste gjennom alle år. I fjor gikk de konkurs. Spania og EU har jo også hatt sin krise, og nasjonens fordums stolthet og fiskebåtgrossist hadde samlet seg mil-liardgjeld de siste årene. Selvfølgelig blir mye av aktivitetene videreført og offen-tlige midler tilført, men plassen på 20 på topp-listen er fortid.

Norsk klatringDermed er det samtidig duket for en norsk fjerdeplass, og i det hele tatt et svært sterkt norsk felt som gir oss hele tre sels kaper inne blant de syv største. Og fjerdeplassen går selvfølgelig til Marine Harvest, som nok hadde passert Pescanova uansett og som skyver den japanske supergrossisten OUG Holdings ned på femte. Selvfølgelig er fjorårets laksefest hovedforklarin gen til dette og den norske «lagprestasjonen», og hadde vi lis teført overskudd hadde det nor-ske innslaget utvilsomt vært enda mer merkbart. Når det er sagt, er altså noe mer sammensatte Austevoll Seafood på sjette, før den andre rene laksekjempen Cermaq. Norskheten til disse kan vel

Hjertegod, kortreist, villfanget og bærekraftig

ww

w.k

arls

ens.

no

Fot

o: A

tle

Kår

stad

Til TjenesTesildelAgeT.no

sild metter mer enn 7 millioner mennesker hver dag.

Fjorårets giftskandale nådde et høydepunkt da Maruha Nichiros president, Toshio Kushiro (helt til venstre) og sjefen for dat-terbedriften Aqli Foods, Yutaka Tanabe, førte an i dypt og bekla gende bukk ovenfor kunder og det japanske folk. Ulempen ved å være stor er at man på sett og vis har ansvar for alt som rører seg i det man eier. Nå er synderen funnet og Maruha Nichiro på vei videre.



også diskuteres, særlig etter at vi har måttet vende oss til Wall Street for å finne siste nytt om vårt aller største sjømatsel-skap. Litt annerledes er bildet for SalMar, som fremdeles henger med og har klatret fra 19. til 16. plass.

Tre tåkefulle landFølger vi listen nedover, er tiden ansett inne for land som Kina, USA og Russland — og for litt mer nordisk. Men aller først er tiden inne til å slå fast at vi i enda større grad enn før går glipp av viktige navn. Både i Kina, USA og Russland er det let tere å holde omsetningstallene skjult for offentligheten. Når det gjelder Kina gjorde vi et nytt forsøk, og fikk vennligsinnet drahjelp av Ji Wu Zhang på Innovasjon Norges kontor i Beijing. En fullstendig oversikt over de største Kina-fiskene ville krevd flere dagers innsats, men Zhangs søk var mer enn nok til å over bevise oss om at Kina har mer i ermet.

Han kom frem til at det trolig er tre selskaper som er større enn Hong Kong-registrerte Pacific Andes, som frem til i år har vært det mest kinesiske på listen vår. Shanghai Fisheries Group fikk vi også omsetningstall for, og det «kom-munale» Shanghai-selskapet gikk med sine syv milliarder i omsetning rett inn på 15. plass. Omsetningen baserer seg blant annet på 150.000 tonn fra egen havfiskeflåte, drift av fiskerihavn, gros-sistmarked, annen sjømatomsetning, foredling, lagring, skipsverft og -skipsbyg-ging, eiendommer, logistikk, akvakultur, investeringer, restaurantdrift og fritids-

fiske. Shanghaiselskapet har mer enn 30 datterselskap og 18 kontorer i utlandet.

Dalian Ocean Fishery Group lenger nord og nærmere Beijing har omtrent samme bredden i aktivitetene, men er «fylkeseid» og virker større, uten at vi har omsetningstallene. Aktiva er bety delig større — 6,3 milliarder. Dalian-selskapet har ca. 10.000 ansatte og trefire tusen mål med eiendom. Størstebror i denne sammenhengen er likevel China National Agricultural Development Group Co., Ltd. Dette selskapet er, som navnet tilsier, nasjo nalt eid, har over 15 milliarder i aktiva, 23 datterselskaper, mer enn 40 kontorer i utlandet og minst 500 havgåen-de fartøy, selv om kanskje ikke alle disse ville blitt klassifisert som havflåte i Norge. Flåten kan levere til Dalian-selskapets egne mottak; over 20 og med mer enn 40 prosesseringslinjer som møter EU- og US

FDA-krav. CNADC har ifølge Zhang over 80.000 ansatte og hovedkontor i Beijing.

Når alt dette er sagt, skal vi slett ikke glemme Pacific Andes, som jo eier China Fishery Group. Dette selskapet er en av verdens aller største tilbydere av frossen hvitfisk, men i det siste mest kjent her hjemme for at de snappet Copeinca foran nesen på Cer maqledelsen. Svikt i flere viktige markeder har like fullt tatt omset-ningen i Hong Kong-dollar tilbake, og dette gjelder også for første halvår i inne-værende regnskapsår. Regnskapsåret for Pacifi c Andes varer til slutten av septem-

Tabell 1: Verdens største sjømatselskap etter omsetning i 2013, i milliarder kroner.

1. Maruha Nichiro ................................. Japan 49,4

2. Nippon Suisan .................................. Japan 35,0

3. Thai Union Group ............................. Thailand 21,5 4. Marine Harvest ASA ......................... Norge 19,2

5. OUG Holdings .................................. Japan 18,5 6. Austevoll Seafood ASA .................... Norge 12,4

7. Cermaq ASA .................................... Norge 12,4

8. Kyokuyo ........................................... Japan 11,7

9. Pacific Andes ................................... Hong Kong 10,2

10. Chuo Gyorui ..................................... Japan 10,1

11. Tri Marine International .................... USA 9,2

12. Daisui ............................................... Japan 7,7

13. Daito Gyorui ..................................... Japan 7,4

14. Tohto Suisan .................................... Japan 7,3

15. Shanghai Fisheries Group ............... Kina 7,0

16. SalMar ASA ...................................... Norge 6,2

17. Bumble Bee ..................................... USA 6,1

18. Royal Greenland .............................. Grønland 5,8

19. High Liner Foods .............................. Canada 5,2

20. Icelandic Group ................................ Island 5,0

SalMars arbeidsbåt, katamaranen «Ørnøy», i full fart mot nye op pgaver. Båten opererer på lokaliteten Ørnøy på Frøya. Også kon sernet SalMar ASA fosser frem til en enda bedre plassering på listen over verdens største fiskeriselskaper. (Foto: SalMar)


ber. Økonomien fremstår som sunn. Flytter vi oss til russisk grunn, har vi enda mindre å melde. I nr. 3 skrev «Norsk Fiskerinæring» om det russiske sjømat-markedet og om konsolideringen blant russiske sjømataktører. Rabobanks sjømatanalytiker, Gorjan Nikolik, viste hvordan de store aktørene tar stadig mer av omsetningen, og at de nevneverdige aktørene i realiteten blir stadig færre. Men de store aktørene er også stadig like lite informative. Også her er det grunn til å tro at en eller to av de største rubelruggene kan være i stand til å kile seg inn i det gode selskap, men det eneste selskapet som går ut med tallene sine offentlig, er Russian Sea. De omsatte i fjor for 3,4 milliarder, og det er ikke nok til plass ved bordet med de tyve stolene.

Merkevarelandet i vestNord-Amerika er ikke så mye enklere — i hvert fall ikke om vi ønsker full oversikt. Flere av de store sjømatselskapene forbe holder seg retten til å holde tal-lene for seg selv. Dette omfat ter Maruha Nichiro Holdings (USA), Red Chamber, Pacific Seafood og fremfor alt Seattlebaserte Trident Seafood, som fremdeles regnes for USAs største, men det kan vi jo ikke vite.



Vi har i stor grad basert oss på under-søkelsen til Seafood Busi ness. Når det gjelder Tri Marine International, det største på deres liste og nummer 11 på vår, oppgir de faktisk samme dollar sum i omsetning som i 2012. Valutaendrin-ger gjør at kronesummen blir betydelig høyere; altså 9,2 milliarder og to plasser opp. De fleste av de store amerikanske sjømatselskapene baserer sine posi-sjoner på at de har bygd opp eller kjøpt opp en merkevare. Tri Marine på topp er faktisk unntaket. Den store tunfiskaktøren er tvert imot leverandør til selskapene bak de mest kjente tun fiskmerkene, og byg-ger sin egen suksess på å garantere for lever ansen og kvaliteten til disse.

Bumble Bee i californske San Diego står for det motsatte: Sels kapsnavnet er en merkevare — enten du er ute etter tunfisk i boks, tigerreker, sardiner, muslin-ger, røkt østers, makrell eller kylling. Fjor-årets nykommer, canadiske High Liner

Foods er på et lignende spor, men satser på å innlemme etablerte merkevaresels-kap i sin fold. I oktober kjøpte de også American Pride Seafood fra Bernt Bodals American Seafoods Group. Ellers blir det kanskje litt uriktig å omtale High Liner Foods-selskapet som nykommer. Det Nova Scotia-baserte selskapet er 115 år gammelt og holder seg altså inne på 20-listen selv om de rykker to plasser ned til nittende.

Nordisk kraftDe to siste som bør nevnes, opptar plas-sen før og etter cana dierne og bidrar til den sterke nordiske innsatsen. Snakker vi posisjon, står begge på stedet hvil. Royal Greenland holder på attendeplas-sen, noe som betyr at de har vært med

stort sett hele tiden. Samtidig signaliserer Royal Greenland i siste årsmelding at de ikke har lavere ambisjoner enn Nippon Suisan i den andre enden av kloden og tabellen. Selskapet lanserer ambisjonen og slagordet «North Atlantic Champion — nærest fisk og skalldyr, nærest kunden og nærest konsument». Når det gjelder kjerneproduk tene kveite og pillede reker og reker med skall er ambisjonen intet mindre enn å være nummer en i verden. Siste årsmelding var basert på forret-ningene frem til 30. september 2013. Siden den gang har ledelse og ansatte blant annet kunnet glede seg over at det grønlandske rognkjeksfisket er blitt MSCgodkjent.

Icelandic Group leverer regnskap ved årsskiftet, og har altså klart å holde plas-sen på den noble listen selv om de har lagt ned avdelingen i Norge siden sist. Ellers er det Reykjavik-adminis trerte sel-skapet internasjonalt nok, med Storbritan-nia, Spania og Japan som hovedmarke-der. Mottak og foredling skjer i stor grad i Storbritannia. Tilvirking og foredling av fisk står for 60 pros ent av omsetningen, salg og markedsføring for de resterende

Kina har flest av det meste, enten vi teller folk, fisk eller fiskebåter. Her et liten del av «Kina-flåten», godt flagget og i fart mot feltet. China National Agricultural Development Group skal visstnok ha hele 500 havgående fiskebåter i sitt system.

En av Copeincas fiskemelfabrikker med fiskebåter i bakgrunnen. Det peruianske selskapet er ikke så langt unna en plass

på topp 20 selv. Samtidig har det vært en del av musklene til verdens niende største

fiskeriselskap siden 2013, da Pasific Andes snap pet Copeinca rett foran nesen til Cermaq.


førti. I januar 2014 kjøpte Icelandic Group den islandske fer skfiskprodusenten Ny-Fiskur, før man kort tid etter inngikk en avtale om å overta fiskeriselskapet Utgerdarfelag. De har ingen planer om å forsvinne ut av bildet.

Ennå for småUnder arbeidet med denne oversikten, ble vi oppmerksomme på at britiske «Un-dercurrent News» har lagd en oversikt over de 100 største sjømatselskapene i verden. Denne er ikke tilgjengelig uten at man punger ut, men i markedsføringen av oversikten nevnes det at et sørkoreansk selskap skal være blant de ti største.

Dette måtte undersøkes, men ifølge Kilwon Lee ved Innovasjon Norge i Seoul er det største koreanske sjømatselskapet fremdeles Dongwon Fisheries, etterfulgt av Sajo Industries. Dongwon endte tett oppunder fire milliarder i fjor og er altså fremdeles under streken. Sajo er fortsatt en sild i tunfiskdans i denne sammen

Det var et stort øyeblikk for High Liner Foods da det canadiske selskapet overtok den amerikanske aktiviteten til Icelandic Group for et drøyt år siden. Det var også et viktig bidrag til at Nova Scotia-selskapet kunne klatre inn på den gjeve listen med verdens 20 største sjømatselskapet. Skjønt det er langt fra det eneste oppkjøpet de siste årene. Her fra et av selskapets mange produks jonsanlegg.


hengen. Færøyske Bakkafrost og island-ske Grandi når heller ikke opp. Tøffeste utfordrer som vi har registrert, er ameri-kanske Starkist, som solgte sjømat for 4,5 milliarder kroner i fjor. Det skal litt til å få adgangskort i denne klubben, noe som forklarer den relative stabiliteten. Man må ha hatt både medvind og god styring over tid — og være i stand til å stå av både en og to større stormer med kraft i. Maruha Nichiro, øvrige japanske sjømatkjemper og Thai Union Seafood ser ut til å ha ridd av sine. Pescanova bukket til slutt under. I Norge og lakseland er vi vel ennå i medvind, og det skal bli spennende å se på hva stillingen er om et år.

I USA dreier mye seg om tunfisk og enda mer seg om merker. Denne hyllereolen med

hermetisk tunfisk domineres av Bumble Bee, nr. 17 på vår liste, men gir også plass til

utfordreren StarKist. «Chicken of the Sea», som likeledes produserer hermetisk tunfisk, er merket til en av de virkelig store — Thai

Union Group.

Royal Greenland har sete på Grønland, men har svært mange dyktige medarbeidere i Danmark og er minst like globale i tankegangen som de andre sjømatkolossene. Her fra rekefabrikken i Aalborg. Innen kaldtvannsreker vil den grønlandske giganten "rule" verden.


Habasit LINK, transportbåndsløsningensom effektiviserer, fungerer og briljerer - År etter år!Den fungerer hos deg også.

Habasit LINK - Den nyskapende og maksimalt fleksible totalløsningen

Habasit – Solutions in motion

Habasit Norge ASPb. 526 Økern0512 OsloTlf: +47 815 58 458, Faks: +47 22 64 09 [email protected]

®

Habasit - Verdensledende innen transportbånd, tilbyr komplette,høyeffektive løsninger som effektiviserer produksjonen over altder man håndterer gods! Hvis du stiller store krav til funksjona-litet, hygiene og økonomi – kontakt Habasit så får du vite hvorenkelt det kan fungere hos deg også!

®

Velkommen til stand E-421


Bladet du leser i nå, er det vi gjerne kaller messenummeret til «Norsk Fiskerinæring». Det trykkes og fraktes siden til Trondheim før åpningen av Nor-Fishing, i likhet med en god del andre publi kasjoner, og på samme måte som den innholdsrike katalogen til Nor-Fishing. I år får katalogen en konkurrent — om vi ikke heller skal snakke om en elektro-nisk hjelper. Før både «Norsk Fiskerinæring» og messeka-talogen er trykt, er den nye Nor-Fish ing-appen klar. Sverre Farstad i Initio Medielab er

ikke i tvil om at tiden er inne.— Jeg har vært med på

messa i 15 år, stort sett med ansvar for data og adgangs-kontroll. I alle disse årene har det vært en trykt messekata-log på 240-250 sider. Men i dag ser det ut til at folk er mer vant til å søke opplysninger på elektroniske medier enn i bøker og kataloger, sier Far-stad. Han og mediebedriften Initio har jobbet med å utvikle nyvinningen, og han mener den gir spen nende muligheter for messa og deltagerne.

— Det skyldes ikke minst

at den er interaktiv. Det dreier seg ikke bare om å lete i regis-tre. Mobilversjonen av katalo-gen gir full oversikt over utstil-lerne ordnet i produktgrupper og slik at man får dem opp på kart. Brukeren kan søke selektivt og skal også kunne melde interesse for en utstiller slik at denne blir op pmerksom på ham eller henne.

— Skjer det automatisk når man søker?

— Nei, det blir for påtren-gende. Vi tar dette pent og pyntelig. Mobilløsningen kan jo også være en utmerket reklameplakat, men den mu-ligheten har vi ikke sluppet løs ennå, svarer Farstad. Årets løsning inneholder altså alt katalogen har på trykk, pluss

litt til. De ulike reisemåtene til Trondheim og Nidarø er ikke med, men er man på området, blir det lett å søke opp nær-meste toalett. Alle bussrutene er med — også flybussen fra de ulike messehotellene. Så er det generelt om Nor-Fishing, hele program met og Nor-Fishing-nyheter som oppdateres underveis.

— Oppdateringsmulighe-ten er et vesentlig fortrinn sammenlignet med papirver-sjonen. Katalogen har man normalt måtte trykke til St. Hans og siden supplert med ekstraark for å få med det siste.

— Hvordan har dere gått frem når dere har laget den nye og elektroniske vrien?

— Vi har ikke funnet opp noe selv, men sett på hva man har gjort på store inter-nasjonale messer. Og så har vi som nevnt hatt den trykte katalogen som utgangspunkt. All informasjon i denne skal være tilgjengelig på mobilen, svarer Farstad, som nå mener spørsmålet er hvor lenge pa-pirkatalogen henger med.

Hver uke laster ei-ere av smarttelefoner ned milliarder av fikse spesialprogram som skal gjøre livet bedre og morsommere. Nesten like hyppig utvikler institusjoner og ulike næringsaktører nye mobil-apper som tilbys dette myldrende mar-kedet. Det gjelder også i fiskerinæringen, men der kan vi likevel ikke snakke om noe mylder. Hva fins egentlig av blå apper? Er det like lurt å holde seg unna hele appstyret, eller går man da glipp av store mu-ligheter?

Appetid i sjømatnæringen?

Snart er det like mange apper som det er fisk i havet. Mulig det er en liten overdrivelse, men det er nesten umulig å ha den fulle oversikten. Spesialprogrammene for mobil og nettbrett blir selvfølgelig også brukt av folk i fiskerinæringen, men ikke riktig så mange er utviklet for dem. Faktisk ganske få, om vi skal si det som det er.

Siden man startet fiskeri- og akvakulturmesser i Trondheim har det gått med hele skoger for å forsyne messedeltagerne med kata loger. Den æraen kan være over når Nor-Fishing i år tilbyr kata loginnholdet og vel så det i app-form. Her en solid stabel med messekataloger fra Aqua Nor 2013. (Foto: Thv jr.)


— Jeg tror ikke katalogen overlever mer enn to messer, konklud erer han.

App i det blå?Nor-Fishing-appen med hal-lene og Speakers Corner og uante mu ligheter er foreløpig siste i sitt slag i norsk fiske-rinæring. Lignende smarte løsninger for smarte telefoner har funnet veien til de fleste kroker av livet og samfunnet. Trykker du deg frem på den smarte mobilen din, kan du få opp applikasjoner som leder deg rundt i barndomstrak-tene til russiske eksildiktere, små elektroniske diktatorer som passer på at du trener og loggfører puls hver dag, sporing av posten og en egen mobilknapp som gir deg muligheten til å betale regnin-ger mens du kjører gondol i Venezia.

Det ville vært svært opp-siktsvekkende om det ikke fantes løsning er som har med fisk og sjømat å gjøre. Så

handlere, og er finansiert og utviklet av Nofima i samarbeid med Imares Wagenin gen UR i Nederland. Denne ble lansert på sjømatmessen i Brüssel i 2011, og var da tilgjengelig på 11 språk.

Basert på nyere sjømat-forskning hjelper mobilpro-grammet deg til å gjennomgå lukt, tekstur og utseendet på fiskens øyne, skinn og gjeller. Appen bygger på Kvalitetsin-deksmetoden, en standardi-sert målemetode for ferskhet på fisk som er utviklet av forskere fra flere europeiske forskningsinstitutter, og brukes over hele verden. Sluttresulta-tet kommer opp umiddelbart. Denne appen er utviklet for Appstore og iPhone/iPad, som frem til de siste årene har ført an i utviklingen av slike smarte

det finnes, men leter vi etter apper i den norske sjømat-baserte verdikjeden, er det oppsiktsvekkende lite. Den nye Nor-Fishing-appen er en, men strengt tatt ligger en slik messe litt på siden av verdi-kjeden og hører like mye til sin egen bransje. Den første runden til aktører som er mer direkte knyttet til produksjon, håndtering og omsetning av fisk, ga få n’app — også blant aktører som utvil somt er opp-datert når det gjelder moderne teknologi.

— Jeg kjenner dessverre ikke til noen gode apper, men det kan godt hende at det fin-nes. Det eneste jeg tenker på er at Marine Traffic har en grei AIS-app, er svaret fra Fors-kningsleder Marin IKT Fiskeri-teknologi hos SINTEF Fiskeri

og havbruk, Karl-Johan Reite. AIS står for automatisk iden-tifikasjonssystem og gjør det mulig å følge skipstrafikken i sanntid. Avdelingen til Reite driver ellers med program-vareutvikling for fiskeflåten. Foreløpig har de altså ikke laget noen apper, men det er noe de diskuterer med jevne mellomrom.

Ganske fersk Nofima-appDette var altså det vanligste svaret — i skarp konkurranse med dem som kunne slå fast at de ikke diskuterte apper i det hele tatt. Noen er det dog. Først i løypa var mest trolig Nofima. Appen «How fresh is your fish» er laget for fiske-

Marine Traffic-appen gir deg muligheten til å vise hvor

fartøyene befinner seg på havet i søkende øyeblikk. Den er populær

blant svært mange, også fiskere på Vestlandet. (Foto: Thv jr.)

ADVOKATFIRMAETSTEENSTRUP STORDRANGE

SJØMATNÆRINGENS KOMPETANSEPARTNER

OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ

Sjekk vår blogg:

www.fiskejuss.no

WWW.STEENSTRUP.NO

Norsk Fiskerinæring_90x130_mars2013_v2.indd 1 13.03.2013 15:14:32


programmer. Appstore nådde milepælen 50 milliarder ned-lastinger våren 2013. I hvilken grad ferskhets-appen slo an, gir oppdateringene siden en indikas jon på. Den første ut-gaven gjorde det mulig å teste laks, torsk og rødspette. Året etter lanserte man versjon II som inkluderte sei, hyse, sild, piggvar, slettvar, tunge, uer, dypvannsreker, fjordreker og pilla reker. I løpet av 2012 var applikasjonen lastet ned i 50 land. I fjor kom foreløpig siste versjon, som også gjorde det mulig å undersøke produktet matjessild — rett og rimelig med nederlandske Joop Luten som prosjektleder. Tredje-versjonen er å få på norsk, engelsk, tysk og nederlandsk.

Global MSC-appAppen til Marine Stewardship Council — MSC-appen — er enda mer internasjonal enn ferskhets-appen til Nofima. Den er å få for både iPhone og androidtelefon, og sikter like mye mot sluttbruk er. Pro-grammet skal først og fremst hjelpe deg til å finne sjømat som er høstet bærekraftig, og du kan søke på art, nasjon, merke/forhandler og etter ka-tegoriene hermetikk, fiskeolje/tils kudd, fersk, frossen og dy-remat. Alt du finner på appen skal være godkjent i henhold til kravene til MSC, og da er det altså miljø og forvaltning som er i fokus. Nasjonslisten er imponerende lang. Søker man på Norway, får man opp

145 produkttreff, inklusive Coops 350 grams torskefilet med skinn.

Dynamiske hjemmesiderLeter vi etter helnorske apper for sjømatkjeden, blir det ikke fullt så mange treff. Fiskeridi-rektoratet har en egen app for fritidsfiske. Redningsselska-pet har en app med sjøkart, værmeld ing, gjestehavn/ma-rina m.m. Godfisk/Sjømatrådet utviklet for et par år siden en app med sjømatoppskrifter, men det kan se ut til at de rett og slett har gått videre.

— Vi utviklet Godfisk-appen med sjømatoppskrifter i 2012. Den var godt brukt, kjent og kjær, men siden utviklet vi også hjem mesiden godfisk.no med responderende design. Det betyr at bru kerne fikk opp hele nettsiden vår med tilgang til alt innhold enten de brukte mobil, nettbrett eller hjemme-PC. Det viste seg at dette ble like populært og foretrek-kes i dag, svarer kommuni-kasjonssjef Geir Bakkevold i Sjømatrådet. Råfisklaget følger samme tankegang.

— Vi har ingen apper, da vi har laget våre nettsider dynamisk i forhold til hva slags apparat besøkende bruker. Vi har derfor ingen planer

om apper på dette tidspunkt, sier nettsjef Lisbeth N. Drotz i Norges Råfisklag.

Luseteller-appenInformasjonssjef Øyvind Andre Haram i FHL følger med på det meste som rører seg i næringen, spesialsydde pro-grammer for mobiltele fonen inkludert. I tillegg til Nofimas «How fresh is your fish»-app og Godfisk-appen kjenner han til Europharmas lakselustelle-app (!). Denne er utviklet for aktører i laksenæringen og er ikke blant dem man kan laste ned i de vanlige appebutik-kene. I resten av næringen kjenner han ikke til noe, og informasjonssjefen stusser litt over hvor glissent det er og at ikke f.eks. fiskerne kan få tilsendt sluttseddel via en bra app. Samtidig synes han ikke det er noe poeng i å lage app bare for å vise seg frem.

— Vi vurderte å lage app i forbindelse med «Laks er viktig»-kampanjen, men fant ut at det ble mest å lage en app for at det var kult. Min holdning er at skal du gjøre det, må du lage noe som folk bruker — ikke bare kaste vekk hundre tusen på noe få tar seg tid til, sier Haram.

AppesykenAt noen er litt for ivrige etter å få dyttet en mobil-app ut i verden, er det flere som mener. Midt i årets fellesferie lan serte redaktøren i Com-puterworld, Aslak Borgersrud ordet «appesy ken». Dette gikk særlig på tilveksten av nye ap-per i det offen tlige. Blant annet hadde forrige regjering brukt

Hvor fersk er laksen din? Appen som Nofima utviklet sammen med nederlandske Imares Wageningen UR gir deg svaret på dette og samme spørsmål for en rekke andre arter fra norske farvann. Alt du trenger er en litt smart mobiltelefon eller et nettbrett. Appen er særlig nyttig for dem som skal tilby fisken til slutt-bruker. (Foto: Nofima)

Shortcut og designsjef John Eivind Hallen har gjort like stor suksess med noen av sine apper som norske laksebedrifter har gjort med sine loins. Han er overbevist om at det står flere smarte appeløsninger og venter på den norske fiskerinæringen.


1,3 millioner kroner på å lage appen Pappatid, som i løpet av det siste året er lastet ned av 3.201 brukere. Riksarkivets app om valgene i 1814 er las-tet ned av 500, mens Barne- og familieminister Solveig Hornes tvangsekteskaps-app i slutten av juli var lastet ned av 70.

— De offentlige appene støver ned. I de fleste tilfel-lene får man informasjonen like greit opp med Google, var budskapet fra Borgersrud. Likevel er det mange i hans bransje som er overbevist om at tusenvis av fantastiske ap-per venter på å bli født.

AppestyrkenSelskapet Shortcut står blant annet bak RuterReise, Wimp og appeløsningene til MatPrat og Nordea. Fagsjef design, John Eivind Hallen har vært i appe-gamet siden lenge før noen visste at gamet hadde startet. Når vi spør om apper i fiskerinæringen blir like vel den ellers taleføre Hallen svært stille.

— Der blir jeg svar skyldig, og det er ikke så ofte i denne sammenhengen. Det finnes noen applikasjoner med fis-keplasser for sportsfiskere og noen med kokebøker for fisk, men det er stort sett alt jeg vet om. Hvis man tenker hele verdikjeden, er det samtidig et spennende område. Jeg har en svigerfar som fisker i Nord-Norge og som har iPad og bruker denne flittig. Det dreier

seg særlig om ulike kartap-plikasjoner der man kan koble på værda ta og strømforhold og hvor det er bra fiske. Gjennom GPS får man opp posisjoner, men det er ikke nødvendigvis nett-dekning der man ferdes. Da blir løsningen å laste opp godt oppdaterte sjøkart på forhånd, sier Hal-len. Han har samtidig stor tro på at man også i resten av verdikjeden vil kunne ha glede og nytte av ennå uskapte ap-plikasjoner.

— Det er snakk om å utvikle nyttefunksjoner som kan gjøre hver dagen og

arbeidsdagen

bedre. Når man snakker med folk og ser hvor skoen trykker, har vi et utgangspunkt for å gå videre. Kunsten er å skaffe riktig informasjon til riktig tid på riktig sted, sier Hallen. Han er ikke riktig med på at Google nødvendigvis gjør samme nytte.

— Google er jo mildt sagt fantastisk, og hvis du hele tiden er i nærheten av et wifi-punkt, kommer du langt med søkeverktøy. Men de er til lite hjelp hvis du ikke er på nett. Matprat-appen vår ble utviklet slik at man kan ha den med seg på hytter der det ikke er nett-tilgang og likevel bruke mobilen til å velge mellom

4-5.000 oppskrifter. Appene bærer den aktuelle informa-sjonen med seg, ofte mange gigabyte. Og de er skredder-sydd for sin bruk, sier Hallen, som sikkert har kommet på en ide til en ny sjømat-app innen denne artikkelen er i trykken.

Norway Seafoods i sigetNorway Seafoods er et av selskapene som går med sin egen app i magen, men råstoffsjef Ørjan Nergård un-derstreker at de er i en svært tidlig og prøvende fase.

— Kongstanken er å få på beina en app som letter og be-drer kontakten med fiskerne. Fiskere som går ut eller som er ute, kan få vite hvor vi er. I tillegg til 15 egne mottak, har vi samar beid med 7-8 til. Rett app gjør det også mulig for fiskerne å gi tilbakemeldinger. De kan kommunisere kvali-teten på enkelt vis, kanskje sende sluttseddel via en SMS, og til slutt kan de kanskje ran-gere handelen, sier Nergård i Båtsfjord. En ting er sikkert; fremtiden bringer flere måter å kommunisere på. Stadig mindre av kommunikasjonen vil bestå av tegn på papir.

Det bærekraftbevisste sertifiseringsselskapet MSC har lagt stor vekt på å kunne tilby apper til dem som er ute etter et forsvar lig måltid fisk. Den globale satsingen til Marine Stewardship Council (MSC) gjør dette til en stor utfordring. Slik ser appen ut på mobilskjermen. (Foto: HMS)

Lusetelleappen til Europharma

er utviklet for å gjøre registrer ing og

rapportering av lusetall raskere og enklere for

røkterne. Appen gjør det mulig å registrere lusetellingene

direkte inn på et nettbrett. Herfra overføres registreringene direkte til Al tinn. Røkterne kan enkelt merke av for antall og type lus, og detaljerte bilder og informasjon om typer lus og lusestadier gir økt sikkerhet for korrekt rapportering. Appen er gratis og kan lastes ned på www.sealicecounter.no.


• Heimdal marine gir med 1, 2

eller 3 PTO

• Med reduksjoner opptil 14,3:1

• Vripropeller med 3 eller 4 blad

• Service og deler til Heimdal HG

marine gir og PB marine gir

• Komplette hylser

• Propellakslinger

• Hylseforinger

• Hylsetettinger

[email protected]

TTaTaT kontakt med Svein ToToT re på NNor-FFiisshhiing mmoob: 924 52 155

•

•

•

•

•

•

•

•


BRUNVOLLwww.brunvoll.no

TUNNEL THRUSTERS AZIMUTH THRUSTERS LOWNOISE THRUSTERS THRUSTER CONTROL SYSTEMS

FISHERMEN TRUST BRUNVOLL

Thruster Systems are our only business – our extensive experience and expertise is available to our customers

TRUSTED WORLD WIDETUNNEL THRUSTERS AZIMUTH THRUSTERS LOWNOISE THRUSTERS THRUSTER CONTROL SYSTEMS

Velkommen til stand A1-043 og A1-042


Westing-bygget på Eggesbønes. Mer maritim beliggenhet får du ikke — særlig ikke etter at Herøy ble senter både for havflåte og servicebåter i oljeindustrien. Nærheten til havet gir også god forståelse av hva slags vær overflatebehandlingen av skip kan bli utsatt for. Nå er denne bygningen også Internationals brohode i Norge. (Foto: Westing)

Westing og International satser stort

Westing har de senere årene vært en sentral leve-randør av indus tri- og skipsmaling på Nord-Vest-landet. Da Jotun, som selskapets hovedleverandør gjennom 28 år, brått kuttet leveransene tidligere i år, ble Herøy-bedriften nødt til å se på nye al-ternativer. I dag fronter Westing verdens største skipsmalingsprodusent, Inter national. Gjennom utviklingen av et nytt konsept legger en opp til en betydelig vekst og mer enn dobling av staben innen 2018. Det er maling man har ekspertise på, men like viktig er det at Westing har en meget god dialog med hele den maritime næringen i Norge.

Sigurd Teige viser oss gjen-nom det rikholdige lageret til Westing i Herøy. En enslig palle med Jotun-produkter forteller om hva som har vært. Hele vegger med hvite spann merket med International forteller hva som er — og hva Westing ser på som fremti-den.

— Da vi tok runden i fjor og presenterte oss for verdens største leverandører av ma-

Brått ble godtWesting hadde hatt et samar-beide med Jotun i nærmere 28 år. Det var også Westing som i realiteten bygget opp Jotuns sterke posis jon i Møre og Romsdal og Trøndelag. I 2013 endret Jotun strategi og meldte at de ville ha de store kundene selv, mens distributø-rene kunne beholde de små. For en sterk distributør som Westing falt dette i dårlig jord, og uenigheten førte til at Jotun sa opp kontrakten, med en oppsigelse som skulle gjelde til november i år. Det var etter dette Westing la ut på «road trip», og 15. januar i år kunne Sigurd Teige sette seg ned med leder i International Nor-ge AS, John Knutsen, for å signere ny kontrakt — i denne omgang på vegne av Kaston, morselskapet til Westing. Planen var å skifte til den nye leverandøren når Jotun-kontrakten gikk ut. Men meget overraskende for Westing

brøt Jotun nå kon trakten med øyeblikkelig virkning.

— Overgangen som vi hadde planlagt å bruke et halvt år på, måtte nå skje på 3-4 uker, sier Teige, som ikke legger skjul på at første del av 2014 har vært stressende. Et sterkt signal om at innsatsen bar frukter og om at partner-skapet med International har fremtiden for seg, kom al-lerede i februar da «Leinebris/Urvaag»-rederiet skulle velge maling til nye «Leine bris», som er under bygging i Tyrkia.

— For oss har Westing vært et naturlig valg hele veien. Den kompetansen og nærheten vi opplever med Westing som malingslever-andør gir oss en uvurderlig trygghet, uttalte reder Paul Harald Leinebø. Dette var ikke bare en uttalelse som bekref-tet egenver dien av Westings kompetanse og nærhet. Den bekreftet at Herøy-selskapet ikke lenger må begrense seg

lingsprodukter, viste det seg at det aller største, Internatio-nal, selv ville ruste opp og så etter en partner. Det passet som hånd i hanske, fortel-ler Westing-sjefen. Følgelig blafrer både Westing-flagget og International-flagget foran hovedinngangen til administra-sjonsbygget på Eggesbøneset i dag. For ett år siden var det ikke så god grunn til å heise flagget.


Daglig leder og styreleder Sigurd Teige og markedsansvarlig Agathe Teige Eiksund har på rekordtid fått skiftet ut lageret og kan nå forsyne skip og anlegg langs norskekysten med maling fra verdenslederen innen skipsmaling, International. Og ja, det er også far og datter på bildet. (Foto: HMS)

aktører, både innen fiskeri og offshore.

Sigurd Teige ser lyst på fremtiden.

I slutten av juni fikk han og

Westing besøk av toppfolk fra International Marine, et besøk som markerte at skiftet er fullt og helt gjennomført. Westing og Teige er der de ønsker å være.

Verdens størsteNorske Jotun er en av de store internasjonale leveran-dørene av skipsmaling. Men International — med den røde propellen på span nene — er i enhver henseende størst. Skjønt det begynte selvfølge-lig i det små; tre karer som blandet maling for hånd i et skur ved et skipsverft ved

til vedlikehold og reparas-joner. Westing tar seg også av nybygg. — I Jotun-tiden var dette dessverre ikke aktuelt, slår Teige fast.

Utviklingen siden har vært me-get god for Westing. Flere av de store nybyggingsverftene har inngått leveringsavtaler. Det samme har en rekk nye

OPEN NEW OPPORTUNITIES

Vår nye strategi kalles "Open the future" ogfokuserer på innsikt og innovasjon, to viktigekonkurransefortrinn i "sannhetens øyeblikk” (øyeblikket når forbrukerne velger en merkevare fremfor en annen) “Open the future" inneholder blant annet emballasjebransjens mest avanserte innsiktsprogram,

opplevelsessentre for kunder over hele verden.

I forbindelse med den nye strategien lanseres også en ny global merkevarekampanje som beviser

Kampanjen er basert på selskapets globaleerfaring av emballasje, papir og bærekraft. kunder over hele verden.

integrerte pakkelinjer foroptimal logistikk og emballasjekostnad.

For mer informasjon, ta kontakt medoss i monteln eller på telefon 911 60 557 / 913 42 261

Du når oss på e-mail

“ Vi tilbyr emballasjebåde i bølgepapp ogmassivpapp for alletyper pakking ”



Nymalt nybygg på Myklebust Verft klar for første prøvetur i slutten av juni. Malingen, fra International, må sies å være ny i dobbelt forstand, slik det også er nytt for Westing å levere til nybygg. (Foto: Westing)

En fornøyd styreleder i Westing, Sigurd Teige og leder John Knutsen i International Norge har undertegnet kontrakten som sikrer langsiktig samarbeid. (Foto: Westing)

Tyne-elva i Newcastle i 1881. Og som litt etter litt vant frem hos britiske skipsbyggere - og internasjonalt. Siden 1998 har de vært en del av enda større AkzoNobel. Her går historien tilbake til 1646, slik at fredspris-Nobel kommer re-lativt sent inn i bildet. I tillegg til Interna tional har AkzoNobel blant annet det mer «landfas-te» merket Nordsjø på hylla. Det har også Westing, som markedsfører og selger alle malingsproduktene til Akzo-Nobel.

— Det er jo en utfordring at vi før satte mye krefter inn på å få folk til å velge Jotun. Nå må vi overbevise dem om at Interna tional er det rette valget. Hva gjelder kvalitet og pris er vi fullt ut konkurran-sedyktig. Og så er vi lokale, kjenner de nær ingsmessige forholdene godt og har samti-dig høy teknisk kompe tanse i egen stab, sier Teige.

— Vi ser oss selv som et kompetansesenter i overfla-tebehandling i den maritime klyngen. Kunnskap og nærhet er stikkord, men samtidig har vi kunder som erobrer verden. Vi må være der kundene våre er og ha rask og effektiv logis-tikk; vårt mål er rett og slett å bli best i Norge, sier Teige.

Mer enn maling«Kompetansesenteret» Westing består i dag av 18 ansatte i Herøy og Trondheim. Markedsansvarlig er Agathe Eiksund, som blir med på siste del av intervjuet. Hun bekrefter at det er en spesiell utfordring å møte egen markedsinnsats for den forrige produsenten som siden er blitt konkurrent.

— Alle de seriøse aktø-rene leverer kvalitet. Derfor er vi opptatt av å levere mer enn malingspann. Et av våre konkurranse fortrinn er å være totalleverandør av maling, samtidig som vi tilbyr produk-ter for alt man trenger for å utføre jobben. Dette inkluderer også kjemikalier, rengjø-ring, arbeidsklær etc., og er det vi liker å kalle «Westing Solution». Hver vår og høst

invi terer vi mannskap og påførere på kurs, og vi bygger en pakke som er mye mer enn maling, sier Eiksund. Runden i Westing-lokalene bekreftet at produktene omfatter mer

enn maling. I tillegg til å være selskapet som representerer Internationals malingprodukter i Norge, har Westing også en rekke agentur på utstyr som hører med når malerjobben

skal gjøres. Rollen i forhold til International er annerledes.

— Vi er salgsapparatet til International i Norge. Dermed blir vi ikke på samme måten et fordyrende ledd, og det gjør oss selvfølgelig konkurranse-dyktige også på pris, under-streker Eik sund.

Gode utsikter for WestingHendelsene det siste året førte til at noen kunder ble hos Jotun, noen fulgte Westing. Og så får Westing Internatio-nals portefølje i Norge. Unnta-ket er de store shipping-kun-dene; de såkalte «deep-sea kundene». Omsetningsmessig og med tanke på antall lev erte liter maling er Westing forbe-redt på at en del av markedet må bearbeides på nytt. Men med det nye partnerskapet på plass regner selskapet med at det blir kortvarig og sikter på vekst. Sigurd Teige peker på kartet.

— Vi har nå inngått av-tale med Norbase i Harstad. I 2015 og 2016 er planene å ekspandere til Bergen, Austevoll og Stavanger. I 2018 legger vi opp til å ha 37 ansatte, sier Westing-sjefen, som også har planene klare for etablering i Danmark, men


Westing- og International-flaggene flagrer i sommervinden foran hovedbygget til Herøy-bedriften. Det har et moderne uttrykk, men

speiler også miljøet rundt, der tradisjonene sitter i veg gene. (Foto: HMS)

En av Westings inspektører overser arbeidet som er gjort ombord; produktvalg, tykkelse og detaljer. Westing leverer ikke bare maling, men like mye kunnskap om overflatebehandling. (Foto: Westing)

ellers foku serer på å «eie norskekysten».

— Hvilken rolle spiller fis-kerinæringen for Westing?

— Vi startet med fisk. Siden har det utviklet seg mer med off shore. Fiskeribiten er frem-deles viktig, men strukturerin-gen i næringen fører jo til at antallet båter blir mindre. Men i hav fiskekommunen Herøy vil fiskerisiden alltid være viktig.

— Hva mener du om struktureringen i fiskeflå-ten?

— Det er en annen disku-sjon. Jeg er opptatt av at vi skal få lønnsomhet i flåten, og da er strukturering nødven-dig. I Westing må vi uansett tilpasse oss det markedet som er. Det er mange kategorier og nisjer.

— Hva forventer du av nybygg i fiskerinæringen fremover?

— Vi har hatt noen år med mange nybygg, og fortsatt er det en del båter på bed-dingen. Prestfjord-rederiet har varslet at de vil bygge, «Leinebris» i Tyrkia er snart

avdeling i Newcastle de nye International-produktene utvikles. Vår stab med meget dyktige tekniske folk sender tilbakemeldinger fra norske redere over Nordsjøen. Det gir ofte utslag i bedre løsninger. Selve malingen får vi normalt fra Internationals lager i Gö-teborg. Vi er i større grad enn

noen gang i samme båt som vår hovedleverandør.

Westing og International har utviklet en ny og fremtids-rettet løsning, der vi i frem-tiden er integrerte partnere. Dette er en konkurransedyktig og langsiktig modell som gir klare fordeler for våre kunder, avslutter Sigurd Teige.

i gang og i tillegg har vi et par andre rederier som snart er klare. Historien viser at «bygge-boomene» gjerne varer 4-5 år, før det igjen roer seg en 5-10 års tid. I den tradisjonelle fiskerinæringen er nok «boomen» litt på hell nå, mens det vil komme flere nye brønnbåter fremov-er. Offshore har selvsagt et stort byggeprogram flere år fremov er, og som vi skal ha leveranser til, svarer Teige. Han nevner Vard, Aas, Kleven, Myklebust, Ulstein, Båtbygg og Larsnes som ek-sempel på verft som bruker eller vil bruke International.

— Er det verftet eller re-der som bestemmer maling-produktene ved nybygg?

— Det kan være begge de-ler. Dersom verftet har innar-beidet et merke og rederiet vil ha et annet, kan det bli påslag i pris. Vi må uansett jobbe mot begge, sier Sigurd Teige på Eggesbønes, og fortsetter:

— Slik Westing har holdt fortet på Herøy, er det frem-deles i Internationals FoU-


Your Aquaculture Technology and Service Partner

www.akvagroup.com

Ny 650 tonns fôrflåte levert til Bremnes Seashore...

40år

Polarcirkel fyller 40 år! I 1974 utviklet og lanserte vi verdens aller første plastmerd.

Polarcirkel 225 mm Gigante fra 80-tallet ved siden av en typisk merdseksjon anno 2014 - Polarcirkel 500 mm.

Den første prototypen ble utviklet i samarbeid med Lovund Sjøprodukter AS og den første merden var en en-rings merd med en omkrets på 40 meter. Diameter på flyterør var 160 mm og 63 mm på stolper og rekkverk. Mye har skjedd siden da og en typisk merd anno 2014 har til sammenligning en omkrets på opp til 200 meter og flyterør med en diameter på 500 mm. I dag er Polarcirkel plastmerdene en anerkjent merkevare innenfor oppdrettsnæringa verden over!


BÅTBYGG

VI TILBYR: OVERFLATEBEHANDLING | MEKANISK | PLATEARBEID | INNREDNING | TEKNISK

HALLDIMMENSJONLengde: 80 mBredde: 50 mHøyde: 30 m

DOKKAPASITETLengde: 148 mBredde: 24/30 mDybde: 9 m

SLIPPKAPASITETLengde: 100 mBredde: 8-20 mVekt: 4000 tonn

KRANDEKNING2 tårnkranerved dokk/slippTraverskrani hall SWL 50 t

KAI KAPASITETKailengde: 300 mDybde hovedkai 8 mDybde i hop 7 m

www.baatbygg.noFax 57 85 40 01Telefon 57 85 40 006710 RaudebergBåtbygg AS

MØT OSS PÅ:Nor-Fishing: stand: 321 hall: DONS: stand: 442 hall: D

Norges mest spesialiserte og komplette reparasjons- og ombyg-gingsverksted. Vi setter store ressurser inn på å opprettholde et kvalitetsmessig og effektivt verft med høy ekspertise.

Verftet har en stabil og engasjert stab med lang og allsidig erfaring. Anlegget er bygget med tanke på fleksibilitet og rasjonalitet, og har verksteder og lager nær beliggende til kaier, dokk, slipp og hall.


19. TIL 22. AUGUST ER DET igjen tid for den store happeningen i Trondheim for alle som er opptatt av fiskerinæringen, bedre kjent som Nor-Fishing. Messen arrangeres annet hvert år i august, og alternerer med Aqua-Nor, som er hav-bruksnæringens messe. Nor-Fishing ble avholdt første gang i 1960 i Bergen, som på mange måter er en mer sentral fis-keriby enn Trondheim. Det ble imidler tid med det ene året. Deretter flyttet messen til Trondheim, men ikke før i 1965. Der ble den i mange år, før Oslo overtok i 1978. Men også i hovedstaden ble det med ett år. Siden har Nor-Fishing funnet sted i Trondheim.

Nor-Fishing har oppnådd stor nasjonal og internasjonal anerkjen nelse. Den er et svært viktig utstillingsvindu for norsk og internasjonal leverandørindustri til fiske-rinæringen. Midt i juli 2014 teller jeg fra nettsidene at det skal være 417 stands. Det hevdes at over 500 leverandører er representert. Slett ikke verst! Jeg antar at det ikke er så mange andre fiskerimesser i verden som kan konkurrere med dette. Nor-Fishings betydning under-strekes av at den kongelige familien hvert år foretar den høytidelige åpningen. I 2014 er det dron-ning Sonja som skal i ilden.

Jeg har faktisk selv et godt minne fra

Kong Haralds rundtur i messehallene sammen med diverse notabiliteter. Mes-sesamarbeidet på Haugalandet hadde fellesstand også i 2006, og dette ønsket

arrangørene å vise frem til Kong Harald. Som leder av standen hadde jeg en kort, men hyggelig prat med Kongen. Han ble orien tert om mes-sesamarbeidet og hvorfor. Kongen synes det var en god ide å spare penger ved å sam-arbeide, samtidig som man la terske-len lav for små bedrifter. Dette

messesamarbeidet pågikk i mange år, og var en suksess. Men basert på en god del frivillighet fra noen ildsjeler, gikk det ikke i lengden. Dessuten førte mange endringer

Tirsdag 19. august er det på’n igjen. Dronning Sonja står for den offisielle åpningen. Dette bildet er fra Nor-Fishing 2012,

da Lisbeth Berg-Hansen fortsatt var fiskeri- og kystminister, og ønsket alle velkommen. (Foto: Thv jr.)

Nor-Fishing — en nødvendighet?

«Det er viktig å benytte mulig-heten til å snakke med andre enn bare fiskere og leverandø-rer. Fiskeryrket er på mange måter ensomt. Det er ikke så ofte man har anledning til å komme seg vekk fra båten eller rederikontoret. Under Nor-Fish-ing kan det nyttige kombineres med det hyggelige, og gjerne i lag med både familien og mann-skapsmedlemmer.»


i medlemsbedriftene til at interessen dalte betrakte lig.

Hva med et nytt messeområde?Opp gjennom årene har det vært en del kritiske røster til Trond heim som ar-rangørby. Byen har i mange år slitt med hotellkapa siteten, men det synes nå å være bedret etter at flere nye ho teller er kommet opp sentralt i byen. Videre er Trondheim Spek trum, eller Nidarøhal-len med tilliggende herligheter, egentlig beregnet på idrettsarrangement — ikke messer. Det merkes godt på mange måter, men vil vel gå greit også i år tak-ket være et godt drillet arrangørkorps og velvillig serviceinnstilling.

Jeg må dog nevne at temperaturen kjennes godt når gradestokken ute over-stiger 20 grader og alle stands er illumi-nert med spo tlights. Parkeringen er også

penger, selv om jeg synes prisene for ho-tell, mat, taxi — ja, det meste, er skrudd veldig i været under messen. Det finner jeg usmakelig.

Havflåten en viktig kundegruppeAlt for mange bedrifter i Norge er veldig gode på produksjon, men utrolig dårlige på markedsføring og PR. Mange bedrifter er godt bevarte hemmeligheter som kun de aller nærmeste kjenner til. Investering i markedsføring blir ofte sett på som en plagsom utgift. I tillegg synes mange be-driftsledere, spesielt gründere, det er van-skelig å stå på stand for å skryte av seg selv. Messe samarbeidet på Haugalandet tok nettopp sikte på å redusere kost-nadene. Derfor er det kjekt å se at det er en del stands hvor det offentlige har tatt initiativ til å samle små og store bedrifter. Uten et slikt initiativ tror jeg mange ikke ville vært på Nor-Fishing.

Harald Østensjø var leder for Haugaland-standen i 2006, og fikk en kort, men hyggelig prat med kong Harald. Helga Pedersen var også med på omvisningsrunden.

en utfordring. Kanskje skulle Trond heim satse på et helt nytt messeområde med skreddersydde messe bygg som eventuelt også kunne brukes til idrettsarrangement, konserter osv.. Her viser jeg til Norges Varemesse på Lillestrøm. Utfordringen her er at man stort sett må bo i Oslo og fraktes til og fra.

Det har vært reist tvil om riktigheten av besøkstallene på Nor-Fishing. De of-fisielle tallene svinger mellom 15.000 og 20.000. Hvordan registreringen foregår vet jeg ikke, men det er lett å konstatere at mange av dem som telles står på stands. I tillegg går mange inn og ut av messebygningen hele dagen, f.eks. for å ta seg en røyk. Det burde være mulig å få et mer pålitelig tellesys tem. Besøkstallet er jo viktig for å vite hvor stor interes-sen egentlig er. Tross alt legger mange bedrifter ut store summer for å delta. Del-tageravgifter, kostnader ved standen, fly, hotell, diett og representasjon, samt lønn til ansatte beløper seg til mye penger. For egen del tror jeg det er vel anvendte


I og med at det er leverandørindustrien knyttet til fiskerinærin gen som har stands på Nor-Fishing, er det svært viktig at deres kunder — eksisterende og po-tensielle — innfinner seg. Før kom det mange fiskebåter til Trondheim under messen. Båteiere og mannskap var en viktig kundegruppe. Å komme i egen båt hadde mange fordeler. Man hadde et sted å sove, et sted å lage mat og et sted å møte andre. Jeg ser ikke bort fra at det å vise frem båten også var viktig. I senere år er det bare unntaksvis fiske båter i Trondheim under Nor-Fishing. Dette skyl-des nok velstand sutviklingen, samt det

faktum at antall fiskebåter har gått sterkt ned. Samtidig har hvert rederi blitt en mer og mer viktig kunde. Investeringene som foretas i havfiskeflåten har økt vesen tlig. Båtene har blitt store og svært effektive fangstmaskiner, som i tillegg er svært miljøvennlige. De tilfredsstiller stort sett alle krav en moderne sjømann/-kvinne måtte ha til komfort og sikkerhet. Båtene bygges ikke lenger i Norge, men utrustes stort sett med norske produkter. Rundt 60 prosent av prisen for en ny ringnotbåt fullt utstyrt og klar til å gå på fiske, har utstyr fra Norge. Prisfordelen ved å bygge ute, f.eks. i Tyrkia, er likevel betydningsfull, og

har resultert i en lang rekke ny havfiske-fartøy de senere årene. Dette innebærer også store innkjøp av norsk utstyr, så havflåtens betydning er stor for de som har stands i Trondheim.

Treffplass for nytte og hyggeNå er det selvfølgelig slik at de fleste rederiene har god kon takt med leveran-dørene av tjenester og produkter. Sånn sett er det ikke helt nødvendig å være i Trondheim under Nor-Fishing. Men totalt sett er det viktig. Her treffer man som nevnt leverandørbedriftene, men også kolleger, politikere og byråkrat er. Saker som ligger en på hjertet kan tas opp direkte med rette vedkommende. Det avholdes en rekke fagmøter også, samt politiske diskusjoner.

Det har vært hevdet at Nor-Fishing et-ter hvert har blitt en møteplass for andre enn fiskere og leverandørindustrien. Men slik utviklingen har vært hører det med å måtte forholde seg til det offentlige. Derfor er det viktig at vi benytter mulighe-tene under Nor-Fishing til å snakke med andre enn bare fiskere og leverandører. Fiskeryrket er på mange måter ensomt. Det er ikke så ofte man har anledning til å komme seg vekk fra båten eller rede-rikontoret. Derfor skatter de fleste å ha treffplasser hvor det nyttige kan kombine-res med det hyggelige, gjerne i lag med både familien og mannskapsmedlemmer. En del nyheter og produkter man ikke visste om hos leverandører man vanligvis ikke har kon takt med, får man også med seg. I tillegg kan man bli kjent med, høre på og kanskje lære noe av folk fra Fis-keridirektoratet, Havforskningsinstituttet, NIFES, Nofima, Mattilsynet, Kystvakta, Nærings- og fiskeridepartementet osv..

Jeg ser frem til å treffe deg på Nor-Fishing. Du kommer vel?

Å delta på Nor-Fishing er ingen billig affære. For mange kan det derfor lønne seg å løfte i flokk. I 2012 hadde Sogn og Fjordane laget en flott felles-stand som trakk masse folk. En stor modell av Stad-tunellen var trekkplasteret. (Foto: Thv jr.)

Bruk tiden fornuftig i Trondheim, råder Harald Østensjø. Snakk med flest mulig, og lytt godt til alle som har noe interessant å fortelle fra talerstoler og på møter og konferanser. Det er alltid mye å lære. Her fra et av de mange seminarene under Nor-Fishing i 2012. (Foto: Therese Tande)


An extensive transport systemin the North Atlantic Connecting Europe, Norway, NW RussiaUSA, Canada and Newfoundland

www.eimskip.no


Skreddersøm av smarte løsninger for oppdrettsnæringen

SeaSide AS, 6201 Strandawww.stansas.no


Professor Nils Kolle leser ennå korrektur på sistebindet når vi tar kontakt. Men han vet at han og medforfatterne kommer i mål, at Norges fiskeri- og kysthistorie blir virkelighet og at Dron ning Sonja vil få det første eksemplaret i hende under åpnin-gen av Nor-Fishing 19. august. Etter å ha hatt hovedansvaret for produksjonen og samlingen av 2.500-3.000 sider, skulle

man tro tiden var inne for å la norsk fiske-rihistorie være historie og vie seg til helt andre oppgaver. Men nei.

— Nå går vi i gang med den engelske versjonen. Den blir et sam mendrag på 250 sider, der hver av de bindansvarlige skriver om sin periode. Jeg blir redaktør. Dette bindet er finansiert som en del av totalverket, sier Kolle. Han har selv forskningsfri i det kommende året, noe som gjør det lettere å få plass til å gjen-nomføre den siste etappen. Lett har det slett ikke vært å komme i mål og holde

den endelige tidsfristen med de andre. — Nitid, er ett av ordene Kolle bruker

om arbeidet de siste månedene. Det er snakk om et milliontall med fakta som man har sjekket nøye for å unngå at oppmerksomheten i august rettes mot mulige feilskjær. De ulike bindene i fem-bindsverket har sidetall mellom drøye 500 og drøye 600 sider, slik at totalen nærmer seg 3.000. Og i august skal verket altså være å få, til en samlet pris på 1.990,- kroner. Forlaget lover lanseringsrabatt på 20 prosent under messen. Forlagsredak-tør i Akademika, Andreas Nybø, synes også det er stas.

— Verket er den første helhetlige, samlede fremstillingen av landets fiskeri- og kysthistorie. Fiskeriene har spilt en helt sentral rolle i Norges historie. Folk flest har bodd langs kys ten. Derfor er det på tide og en virkelig stor begivenhet når denne historien nå løftes frem og fremstil-les i samlet form, sier Nybø.

Etter flere tusen år, to-tre tusen sider, talløse dager med korrek-tur og nesten like mange frister har kysten og fiskerinær ingen fått sin historie. Og dersom du synes et firesifret antall sider blir i overkant, kan du vente litt til og skaffe deg «English summary». Redaktør Nils Kolle mener en særlig sans for røtter og bånd i den tradisjonelle fiske-rinæringen har gjort storverket mulig. Og at det har gått noe tråere i en oppdret tsnæring som ikke har så sterke bånd bakover. Alle bindene er å få etter lanse-ringen på Nor-Fishing i august.

HISTorISk lansering— engelsk oppfølging

Dette bildet ble tatt i 2009, og Nils Kolle tenkte sannsynligvis på samme måte som jenta i bakgrunnen. Ta sats og la det stå til! Tirsdag 19. august kl. 13.00 kommer landingen. Da presenteres det fem bind sterke «Norges fiskeri- og kysthistorie» under Nor-Fishing i Trondheim. Kolle har vært hovedredaktør for bokverket.


Nesten førti millionerSelve prosjektet som ligger bak, er egentlig større enn bokver ket. Man satte seg fore å finansiere en stipendiat-pakke for unge historikere i tillegg. Tre millioner for hver av de fire delta gende institu-sjonene pluss 26-27 millioner for historieverket gir nesten 40 millioner kroner totalt. De fire første «fiskeribin dene» kostet 22 millioner, det siste er oppført med 4 millioner. Når totalinnsatsen regnes med, er summene større.

Det er næringen selv som står bak løftet, selv om Nærings- og fiskerideparte-mentet blir den klart største enkelte bidragsyteren med 20 millioner kroner. Både Stiftelsen Nor-Fishing, Fis-keri- og havbruksnæringens forsknings-fond, Norges sjømatråd, Norges Fis-karlag, Fiskebåt, FHL, fiskesalgslagene, flere banker og forsik ringsselskap og en rekke enkeltselskap er med. Og Norsk faglit terær forfatter og oversetterforening med stipend. Men vi kan ikke få med alle.

— Interessen har vært enestående. Det kan vel også ha å gjøre med at man ikke har noe slikt historieverk for nærin-gen fra før. Landvirket har jo flere, sier historieprofessoren i Bergen

Utfordringer for oppdrettSamtidig er det ett bind som har skapt litt mer hodebry enn de andre; og da er det nettopp spørsmålet om finansiering vi har i tankene. Femtebindet om opp-

drettshistorien ble koblet på de fire andre og fikk også eget finansier-ingsløp. Det ble et tungt løp, ikke minst for prosjektleder og hovedforfatter Edgar Hovland, som bestemte seg for å ta sjan-sen på å jobbe uten lønn inntil videre. De siste prosjektstøttekronene rullet ikke inn før i sommer.

— Nå ser det ut til å bli lys i den fattige stuen på Askøy, sier professor emeritus Hovland, som ikke angrer på at han kjempet for at storverket skulle få fem og ikke fire bind.

— Det ville vært lite tjenlig og etter mitt skjønn litt merkelig dersom det kom ut et verk uten den grenen som i dag er den største. Og så er det selvfølgelig viktig å få satt lys på hva den har betydd. Opp-drettsnæringen får utrolig mye ufortjent kjeft i media. Kanskje kan vi også påvirke næringen til å bli flinkere til å bygge sitt eget omdømme, sier prosjektlederen for oppdret tsbindet.

Nils Kolle har gjort seg noen tanker om hvorfor det var så pass mye mer kreven-de å få sistebindet på plass enn de andre.

— Den fangstbaserte fiskerinæringen har i større grad enn op pdrettsnæringen klart å bevare trådene tilbake i tid. Selv om Inge Halstensen i Austevoll har tre hy-permoderne fangstmaskiner, har han fis-kerimuseum i kjelleren. Man knytter seg opp mot det som var og har en interesse

for historien. Det har selvfølgelig også å gjøre med at det i stor grad er de samme familiene som sitter der. Innen oppdrett er det nye folk og ny kapital, og de gamle pionerene er stort sett borte. Interessen for historie er mindre, og derfor har det også vært vanskeligere å få inn midler, mener Kolle.

rekrutteringsbitenÅ få innsatsen til stipendiatene inn i historieverket viste seg også å bli vanske-lig. Dette var opprinnelig en målsetting i tillegg til at stipendiatordningen hevet prosjektets vitenskape lige anseelse, samt at man fikk inn yngre krefter. Tematikken for de fire doktorgradsarbeidene omfat-ter nyere fiskerifaglig kvinne fokus på Finnmarks-kysten, norsk klippfiskeksport på 1800-tallet, vitenskapen som rettesnor i forvaltningen mellom 1945 og 1977, og speilvendingen av sjøgrenseloven i 1992.

— Stipendiatene kom nok for sent i gang til at det har noen virkning for verket. Vi får se på det som en mer lang-siktig rekruttering til det fiskerihistoriske feltet, konkluderer Kolle. Første dag på Nor-Fishing er alle forfatterne til stede på en egen pressekonferanse der hoved-innholdet i hvert bind blir pre sentert. Og Hovlands ble altså ferdig i sommer.

— Her snakker vi altså om fersk-vare?

— Ja. Men i motsetning til den norske eksportlaksen er den ikke ubearbeidet, repliserer Edgar Hovland.

Fire doktorgradsarbeider er tilknyttet «Norges fiskeri- og kys thistorie». Ingen av dem vil være i mål med det

første. Det ene omhandler norsk klippfiskeksport på 1800-tallet, som ikke minst foregikk fra Kristiansund

— Norges vakreste by. Her et motiv fra noen av klippfiskbergene i byen i 1902.

Edgar Hovland har vært redaktør for det femte bindet i «Norges fiskeri- og kysthistorie», som tar for seg oppdrettsnæringens fremvekst og historie fra tidlig på 1960-tallet til i dag. Finan sieringen satt langt inne.


tegneren.no

For more information, visit our websitewww.gurskoy.no

Gurskøy Freezing RackGurskøy Gangway


For den som ikke er synderlig interessert i fotball var juni måned en lidelse. Fotball-terroren herjet uhemmet på TV-skjermene. Alt dreide seg om fotball. Alle hendelser ble gjennomanalyserte — mål, ikke-mål, offside, straffer, «opplagte», men ikke idømte straffer og «uforskyldte», men vel-dokumenterte bitt. Kampene ble kommen-tert i øredøvende volum av en skrikende bergenser med begrenset ordforråd.

Takk og pris at det finnes en annen verden som ikke dreier seg om fotball! FAO hadde f.eks. valgt juni til å publisere sin store rapport om verdens fiskerier og oppdrett, «The State of World Fisheries and Aquaculture», populært kalt SOFIA. Denne rapporten publiseres hvert annet år i forbindelse med møtet i FAOs Commit tee on Fisheries (COFI), som fant sted i juni. Rapporten er en meget grundig gjennom-gang, og beskriver trender og spesielle utfordringer sjømatnæringen står overfor. De viktigste av alle trendene er at opp-drettsproduksjonen vil fortsette å vokse og at villfangsten vil fortsette å stagnere.

Verdens fangst av fisk, skalldyr og

bløtdyr har nå flatet ut på rundt 90 mil-lioner tonn i året, mens oppdrettsproduk-sjonen fort satt vokser. Men veksten har vært mindre enn i tidligere tiår, bortsett fra i 2012. Det er også verdt å merke seg at produksjo nen fra ferskvannsoppdrett er langt større enn fra marint op pdrett. I tillegg vokser ferskvannsoppdrett raskere enn marint oppdrett. Dette fremgår av tabell 1. Her kan vi også se at en stadig større andel av produksjonen går til men-neskeføde. I 1980-årene gikk omtrent 70 prosent av produksjonsvolumet til mennes keføde, mens dette hadde steget til over 85 prosent i 2012. Pr. capita-konsumet av fisk i verden har steget til over 19 kilo, men varierer svært mye fra land til land. FAO har videre beregnet at fisk og sjømat nå står for nesten 17 pro-sent av verdens protein forbruk. Dagens produksjon av fisk og sjømat kan brødfø 10-12 prosent av verdens befolkning.

Det negative aspektet ved denne utviklingen er at det blir mindre råstoff tilgjengelig for produksjon av fiskefôr til marin fisk som laks, torsk, kveite etc..

FAO understreker derfor at oppdret-tsnæringen står overfor en stor utfordring når det gjelder å redusere avhengigheten av villfanget fisk til fôr.

En annen, men relatert utfordring er å redusere tapet av den mengden som fiskes. FAO antar at opptil 1,3 milliarder tonn mat går til spille hvert år. Dette utgjør ca. en tredjedel av all mat som blir produsert og inkluderer tapene i fiskeri og oppdrett. Så mye som 30-40 millioner tonn fisk og sjømat går hvert år tapt på grunn av dårlig behandling, forråtnelse og avskjær. Med andre ord: hvis denne andelen kunne reduseres kraftig ville verdens tilførsel av matfisk kunne økes betydelig.

Fire scenarierHelt på slutten av den 243 siders lange rapporten finner vi et interessant kapittel om fremtidig tilførsel og etterspørsel. FAO presenterer en detaljert analyse basert på to studier av frem tidens fiskerisektor:

Fremtidig tilførsel og etterspørsel av fisk

Alt tyder på at verdens villfangst av fisk og skalldyr er i ferd med å nå toppen. Frem mot 2022 antar FAO at fangstkvantumet vil flate ut på vel 95 millioner tonn pr. år. Vi snakker om en økning på 4-5 millioner tonn i forhold til snittet fra 2010 til 2012.

av Erik Hempel


Tabell 1: Verdens fangst og oppdrettsproduksjon etter anvendelse i millioner tonn. 2007-2012

2007 2008 2009 2010 2011 2012SUM FANGST 90,8 90,1 90,1 89,1 93,7 91,3– Fra ferskvann 10,1 10,3 10,5 11,3 11,1 11,6– Fra saltvann 80,7 79,9 79,6 77,8 82,6 79,7

SUM OPPDRETT 49,9 52,9 55,7 59,0 62,0 66,6– I ferskvann 29,9 32,4 34,3 36,8 38,7 41,9– i saltvann 20,0 20,5 21,4 22,3 23,3 24,7

SUM TOTALT 140,7 143,1 145,8 148,1 155,7 158,0

ANVENDELSE Menneskeføde 117,3 120,9 123,7 128,2 131,2 136,2Annen bruk inkl. mel og olje 23,4 22,2 22,1 19,9 24,5 21,7Verdens befolkning i milliarder 6,7 6,8 6,8 6,9 7,0 7,1Pr. capita matfisktilførsel 17,6 17,9 18,1 18,5 18,7 19,2

Tabell 2: «FAO Fish Model». Fire scenarier frem til 2022 i tusen tonn. Snitt 2022-scenarier 2010-2012 Baseline Moderat Optimistisk BlandetTotal produksjon av fisk 153.940 181.070 188.093 194.800 194.792– hvorav oppdrett 62.924 85.124 92.402 99.330 99.330– hvorav fangst 91.016 95.946 95.692 95.474 95.462Fiskemelproduksjon i produktvekt 6.103 7.021 7.358 7.679 7.734Fiskeoljeproduksjon i produktvekt 980 1.079 1.087 1.094 1.088Handel med fisk som mat 36.994 45.082 45.566 46.237 46.566Tilførsel til menneskeføde 131.741 160.514 167.397 173.969 174.032Pr. capita-konsum (kg/år) 18,8 20,7 21,6 22,4 22,4

Tabell 3: «Fish to 2030». Oppsummering av baselinescenariet. Alle kvanta i tusen tonn. Total tilførsel Konsum Balanse Data Prognose Data Prognose Prognose 2008 2030 2008 2030 2030Fangst 89.443 93.229 64.533 58.159 35.070Oppdrett 52.843 93.612 47.164 93.612 0Totalt 142.285 186.842 111.697 151.771 35.071 Regional fordeling Europa og Sentral-Asia 14.564 15.796 16.290 16.735 – 939 Nord-Amerika 6.064 6.472 8.151 10.674 – 4.202 Latin-Amerika og Karibien 17.427 21.829 5.246 5.200 16.629 Øst-Asia og Stillehavet 3.724 3.956 3.866 2.943 1.013 Kina 49.224 68.950 35.291 57.361 11.589 Japan 4.912 4.702 7.485 7.447 – 2.745 Sydøst-Asia 20.009 29.092 14.623 19.327 9.765 Syd-Asia (unntatt India) 6.815 9.975 4.940 9.331 644 India 7.589 12.731 5.887 10.054 2.677 Midt-Østen og Nord-Afrika 3.518 4.680 3.604 4.730 – 50 Afrika Sub-Sahara 5.654 5.936 5.947 7.759 – 1.823 Resten av verden 2.786 2.724 367 208 2.516

FAOs egen «FAO Fish Model», som er utviklet sammen med OECD, og den så-kalte «IMPACT-modellen» (International Model for Policy Analysis of Agricultural Commodities) som er utarbeidet av Inter-national Food Policy Research Institute (IFPRI). FAOs modell konsentrerer seg om perioden 2013-2022, mens IMPACT-modellen ser litt lengre frem til 2030.

FAOs «Fish Model» beskriver fire

scenarier i 2022: «Baseline», «Moderat vekst», «Optimistisk vekst» og et «Blan-det scenario», hvilket er basert på en del kvalitative vurderinger. Disse har vi oppsummert i tabell 2.

I «Blandet scenario» regner man f.eks. med at hovedtyngden av produksjonsvek-sten vil komme i Asia, og man vektlegger en del mer usikre antagelser om utviklin-gen. I hoved sak er «Blandet scenario»

tett opptil «Optimistisk scenario». FAOs «Baseline scenario» spår en forsiktig vekst frem til 2022, og må vel regnes som den mest sannsynlige utviklingen. Dette scenariet viser en svak vekst i fangstvo-lumet, som man forventer vil stige med 5 prosent til nesten 96 millioner tonn. Noen vil sikkert innvende at dette er vel optimis-tisk, men man legger til grunn at det vil være mulig å forbedre forvaltningen av en


rekke betydelige fiskerier i årene frem mot 2022. Som vi ser av tabell 2 forventes oppdrettsproduksjonen å vokse med 35 prosent til 85 millioner tonn i 2022. Det til-svarere en årlig vekstrate på 2,5 prosent, sammenlignet med 6,1 prosent i perioden 2003-2012. Bakgrunnen for at den noe lavere veksten i oppdrettsproduksjonen er at FAO venter problemer med tilgjengelig-het av ferskvann, dårligere lokaliteter og høy pris på fiskemel og fiskeolje.

Blant de konklusjoner man trekker ba-sert på «FAO Fish Model», kan vi nevne følgende:

Asia vil fortsatt være den viktigste produsenten av fisk, og andelen av den totale produksjonen vil faktisk øke fra 68 prosent i 2012 til 71 prosent i 2022. Verdensdelen vil stå for 55 prosent av fangsten og hele 89 prosent av opp-drettsproduksjonen. Kina vil forbli det dominerende produsentlandet, med 16 prosent av verdens fangst og 63 prosent av verdens oppdrettsproduksjon.

FAO forventer at vi i tiåret frem til 2022 vil se høyere priser, men også høyere produksjonskostnader. Dette skyldes flere for hold, som f.eks. befolkningsutviklingen, inntektsutviklingen, økende priser på kjøtt og andre matvarer og en fortsatt svak US dollar. I tillegg vil det komme et press på produksjonen på grunn av strammere forvaltning av visse fiskeressurser og mangel på innsatsvarer i oppdrettspro-duksjonen.

Den andelen av ilandført fangst som går til såkalt «reduksjon», dvs. fiskeolje og fiskemel, vil synke fra 16 prosent i 2012 til bare 12 prosent i 2022. Likevel forventer FAO en vekst på 15 prosent i produksjo-nen av fiskemel og 10 prosent av fiskeolje på grunn av sterkt forbedret utnyttelse av den totale biomassen, dvs. avskjæ-ret. Etterspørselen etter disse varene vil forbli sterk og prisene vil være høye, hvilket bidrar til å stimulere utnyttelsen av avskjær og annet. FAO forventer at fiskemel produ sert av avskjær vil utgjøre

hele 49 prosent av den totale fiske-melproduksjonen i 2022.

Det gjennomsnittlige pr. capita-konsu-met av fisk forventes å øke fra 19,2 kg i 2012 til 20,7 kg i 2022. Men vekstraten i konsumet vil avta, og vil falle fra en årlig vekst på 1,8 prosent til 0,6 prosent. Konsumet vil øke i alle regioner unntatt Afrika, hvor det vil gå ned. Asia forventes å få den sterkeste veksten i konsumet pr. capita, med +14 prosent i perioden fra 2012 til 2022.

FAO forventer at verdikjedene for fisk vil bli ytterligere globa lisert frem mot 2022. Dette innebærer at 36 prosent av verdens produksjon vil bli eksportert. Men veksten i internasjonal handel vil være noe hindret av økte priser, høyere transportkostnader og en litt lavere vekst i oppdrettsproduksjonen. Prisene vil øke.

Underskudd i EuropaMens «FAO Fish Model» bare ser på

produksjonssiden, har «Fish to 2030» også fokus på forventet etterspørsel etter fisk. Dermed får man en indikasjon

På tross av svært primitive driftsformer i mange land, indikerer de mest optimistiske

prognosene at produksjonen av oppdrettsfisk vil øke til nesten 100 millioner tonn på

årsbasis innen 2022. Det er en økning på over 35 prosent i forhold til dagens nivå.

Uansett hvilke scenarier som slår til, vil Asia være den dominer ende aktøren innen sjømatproduksjonen de neste 20 årene. FAOs prognoser sier at verdensdelen vil stå for 71 prosent av vill fisk-fangstene og hele 89 prosent av oppdrettsproduksjonen i 2022. Reker er en av de viktigste artene.


på hvor behovet for import vil bli mest frem tredende, og hvilke regioner som kan forventes å forsyne resten av verden med fisk.

I tabell 3 er det verd å merke seg at man totalt sett vil få større tilførsel enn et-terspørsel. Men dette vil variere fra region til region. Regioner med «underskudd»

Japan konsumerer i dag ca. 2,5 millioner tonn mer sjømat enn landets fiskere og oppdrettere kan skaffe til veie. Dette gapet vil ikke bli mindre de neste 20 årene, om vi skal tro Interna tional Food Policy Research Institute. Se tabell 3.

på fisk og et dertil hørende importbehov, vil være Europa (hovedsakelig EU), Sentral-Asia, Nord-Amerika (hovedsake-lig USA), Japan og Afrika syd for Sahara. Dessuten vil Nord-Afrika og Midt-Østen ha et lite under skudd.Europas «fiskeunderskudd» kommer faktisk til å bli større enn det som antydes

i tabell 3. Ser vi på EU alene, var under-skuddet i 2011 på hele 10 millioner tonn. Grunnen til at underskuddet i tabell 3 bare vil bli i underkant av 1 million tonn, er at store produsentland som Norge er tatt med i gruppen «Europa og Sentral-Asia». EUs ilandførte fangst har sunket betydelig de siste tiår ene. I 1995 var fangsten på over 8 millioner tonn. I 2012 var den sunket til bare 4,6 millioner tonn.

I «Fish to 2030» trekker man følgende konklusjoner:

* Det forventes en relativt stabil fangst, muligens med en viss økning dersom man klarer å forbedre forvaltningen av overutnyt tede arter.

* Gapet mellom etterspørsel og tilførsel vil kunne fylles av oppdrettsproduksjonen, spesielt ferskvannsoppdrett.

* Befolkningsveksten vil overstige produksjonsveksten i Afrika, og man vil derfor få redusert konsum pr. capita i denne verdens delen.


norskproduserte arbeidsbåter, tilpasset de fleste bransjerStor lastekapasitet · god stabilitet · Rimelig i drift · Stab. beregnet · gode referanser

lextor Marin as, p.b. 133, 6099 fosnavåg · Telefon 47-70087431 · +47-95131132 · Mail: [email protected] · www.lextor.no

Contact us now:Moss: +47 6924 9615 Aalesund: +47 7014 9130www.samskipmultimodal.com

Barcelona

Valencia

Sevilla

Madrid

Kristiansand

BilbaoGijonVigo

Leixoes

Lisbon

Oslo

Ålesund

Bergen

Stavanger

MossFredrikstadBrevik

Larvik

Do you need fast, frequent and green transportation from Norway to Portugal?




LOIRE-DALEN HAR tilnavnet «Frankrikes hage» fordi den er så frodig med sin uregjerlige, brede og sandfylte elv. Den strekker seg fra midt i landet og vestover til Bretagne. Her bygget de franske kongene sine jaktslott. Skjønt «dal» er en litt underlig beskrivelse for oss nordmenn. Det er mer snakk om en 30-40 meters forsenkning i terrenget.

Gøy med Bourgeuil!

I tillegg til blomster og grønn-saker, lages det vin langs store deler av elven. Mest kjent er Sancerre, som ligger nesten midt i landet. Lengre vest ved elvens utløp i havet finner vi hvitvin sområder som Vouvray og Muscadet. Flere steder lages det også rødvin i vinområder som Chinon og Bourgeuil. Hvis jeg skulle be-skrive en Loire-vin i forhold til annen fransk vin, ville jeg sagt at fellestrekket er en «kjølig kjerne eller friskhet».

Om sommeren i Paris blir ofte rød Loire-vin servert til

lunch, rett fra en bøtte med is. Rød Loire-vin er laget på «Cabernet Frank»-druen og minner om Bordeaux, men er generelt kjøligere i stilen og noe lettere. Når det blir varmt i været, kan hvitvin ofte bli for fruktige. I Norge har mange fått opp øynene for rosevin som førstevalg i sommervar-men. En rød Loire passer like flott til sommermaten, og lar

seg i tillegg kombinere med grillet mat.

Utvalget av Loire-viner her hjemme har blitt meget bra. Det finnes noen få flasker igjen av den flotte 2010-år-gangen, som fortsatt krever noe lagring. 2011- og 2012-år-

gangene kan nå drikkes med stor glede. Vinivest har testet en rekke viner fra Bourgeuil i Loire, som kanskje gir de saf-tigste vinene for raskt konsum. Og husk; skal du ha glede av Vinmonopolets enorme utvalg av spennende viner, må du venne deg til å bestille flasker. Skaff deg telefonnummeret eller e-post adressen til ditt lokale Vinmo nopol. I ledige stunder finner du vinene du er interessert i. Send inn på e-post antall flasker du ønsker å kjøpe, polnummeret på vinen,

Loire-dalen strekker seg omtrent fra midt i Frankrike og går rett vestover til Nantes, der Loire-elven renner ut i Biscaya-bukten.

Omtrent midt i dalen ligger Bourgeuil, som er kjent for sine mange gode røde viner. Her et

fint motiv fra en av vingårdene i dette området.


navn og mobilnummer og kort tid etter er varene klare for avhenting!

Her følger noen gode forslag:

La Mine 2011, St Nicolas de Bourgeuil, Loire. Produsent: Y.Amir ault. Impor-tør: Vinum AS, #1424201. Pris: Kr 180-,(85 poeng)

En saftig og deilig rød Loire som passer flott nå i sommer, lett avkjølt alene eller til lett mat. 2011 er ikke et veldig enkelt år i Loire, men her har Amirault laget en sommervin med brin-gebær og lett krydder. Delikat, lett, frisk og saftig.

La petit cave 2011, Bour-geuil, Loire. Produsent: Y.Amirault. Importør: Vinum AS, #1424101. Pris: Kr 240-, (87 poeng)

Avdempet nese med røde bær og litt grønn paprika, men nyansert. Fyldig, bløt, rund og saftig smak med flott og lang ettersmak. Litt oliven og svarte bær. Forfriskende og kjølig. En svært vellykket 2011-vin som passer avkjølt til grillmat!

Les Quartiers 2010, Bourgeuil, Loire. Produsent: Y. Amirault. Impor-tør: Vinum AS, #5141201. Pris: Kr 200-, (89 poeng)

Også dette en av Ami-raults bedre vinmarker, men her i en topp årgang som tilsier litt lagring før vinen kan nytes. Ennå ganske lukket, og frem-står derfor som litt stram. Men dette vil bli meget bra med god kompleksitet om 3-4 år.

Les Grand Clos 2010, Bourgeuil, Loire. Produsent: Y. Amirault. Impor-tør: Vinum AS, #9947701. Pris: Kr 215-, (88 poeng)

Kraftig duft med rød pap-rika og moden, rød frukt, rund og fyldig med krydder og urter i bakkant. Strukturert i mun-nen, men med frisk, elegant tannin-struktur. Denne vinen kan godt ligge 1-2 år til for å

avrundes eller drikkes nå til grillet kjøtt. Man merker klart at Amirault produserer vin med relativt høyt uttrekk av smaks-stoffer fra druene, noe som gir «stuffing» eller i dette tilfelle en jucy vin.

Clos Senechal, Bourgeuil, Loire, Produsent: P&C Breton. Importør: Best Buys

Månedens vin:Denne gangen slår vi et slag for rødvin, så hvorfor ikke ta den «helt ut» ved å foreslå jordbær og rødvin! Spør ditt lo-kale polutsalg om en saftig, frisk og ungdommelig vin laget av Syrah druen. Det er viktig at den er frisk og ungdomme-lig og klar for å drikkes nå. Server med årets siste jordbær sammen med en pepperk vern og en skål med sukker. Ha det moro!

International, #888401. Pris: Kr 249-, (91 poeng)

En nydelig vin i perfekt balanse mellom kropp og ele-ganse. Ennå litt stram. Dette er en vin fra 2010 som krever litt lengre tid før den viser seg fra sitt beste. Kjølige, friske og svarte frukter, mineraler og krydder. Flott ettersmak. En strålende rød Loire!


Hans Morten Sundnes

STORT SETT FALLER VERDEN sammen i juni og juli. Først meldte fis keripressen og endatil annen presse, at Norge hadde tapt klip-pfisk-VM i Brasil, og det før det andre fotballsparkende mesters-kapet hadde startet. Alene om å tape var vi i hvert fall ikke, om vi nå snakker fotball-VM. Verdens-mester Spania ble krystet sammen og sendt tilbake. Også en intenst bacalhau-spisende Ronaldo og resten av Portugal måtte brått pakke fotballsko og restflak, og vende slukøret hjemover. Urugu-ays Suarez ble sendt rett ut etter å ha satt tennene i Italias Giorgio Chiellini. Colombias Juan Zunigas satte derimot knottene i ryggsøylen på brasilianernes nye fotballfrelser Neymar, og nå begynner det å dra seg til. I semi finalen møtte hjem-

mefavoritten, men nå Neymar-løse Brasil Tysk land, og verden falt sammen foran 180 millioner brasi-lianeres øyne. Det pleide å være slik at brasilianere spiste norsk klip-pfisk, både danset og spilte samba og at latinamerikanske lag vant VM i Latin-Amerika. Men nei. Etter 1-7 mot Tyskland så vi tydelig at Brasil heller ikke danset samba. Hvordan skulle dette gå? Hvor gikk det galt? Hvor er håpet?

Nå er det jo ikke slik at brasi-lianerne har sluttet å spise klipp-fisk. Faktisk spiser de en god del mer enn før, og det er aller mest volumveksten og verdiskapingen vi i Norge går glipp av. Kinesiske, portugisiske og andre utenlandske ferdigprodukter har seilt opp, og her og der parkert de tradisjonelle, norske klippfiskflakene slik Neder-

land parkerte Spanias klikk-klakk-fotball. Senere har Norges sjøma-tråds mann i Rio, Johnny Håberg, uttalt til «FiskeribladetFiskaren» at samme Sjømatråd er med på å promotere konkurrentene med den generiske markedsføringen. Nå har jo ikke norsk klippfisk mistet status i sambalandet, og Håberg selv har fremholdt bedre opprinnel-sesmerking som en vei å gå for å være med på videre vekst. Videre videreforedling er selvfølgelig også en tanke, men problemet blir jo da prisingen av norsk arbeidskraft.

Dybvik har hatt suksess med videreforedling av klippfisk for salg i Norge, men det er noe annet. West Norway Codfish Company har etablert produksjon i Kina, men det er neppe fremtiden for alle. Når det gjelder videreforedling i norsk

This time for Angola

Hvem tenker på bacalhau i en så dann stund? Et formsterkt Tyskland sendte ikke bare vertene hjem i den grad verter kan sendes hjem. I løpet av et nådeløst kvarter klarte tyskerne å knuse alt håp for brasilianerne om å ta igjen det tapte, før de fortsatte ydmykelsen og scoret i stykker Brasils stolthet til det sto 7-1. Eller er det kanskje etter noe slikt god og gjenkjennelig norsk bacalhau kan være en trøst?


regi i Brasil, finner svært erfarne Brasil-aktør Gunnar Haagensen i Jangaard Export at byråkrati og korrupsjon gjør dette lite fristende. Derimot vur derer storeksportøren i Ålesund produksjon i Portugal, uten å ha kommet særlig mye len-ger enn til vurderingen. Så da har vi skis sert noen av alternativene. Det finnes ett til. Forskerne Finn-Arne Egeness og Ingelinn Eskild-sen Pleym — og ikke så få norske eksportører — vender blikket mot Angola.

FAKTISK ER SAMMENHENGEN mellom klippfiskmarkedet i An-gola og situasjonen i Brasil både sterke og sammensatte. I dag blir det også feil å regne Angola som en lilleputt blant klippfiskmarke-dene. Det understreker Finn-Arne Egeness i Nofima.

— Seiomsetningen har vokst betydelig de siste årene. Stadig større andel av den seibaserte klippfiskeksporten går til Afrika — særlig Angola og de to Kongo-landene, sier Egeness.

Og vi kommer ikke utenom portugisisk språk, matkultur og koloni historie for å skjønne bak-grunnsbildet. Angola på kysten av Vest-Afrika er tidligere portugisisk koloni, og var også utgangspunkt for den portugisiske slavehandelen til Brasil tilbake på 1500-tallet. I

Angola holdt portugiserne koloni-grepet svært lenge, og helt frem til nå har den unge demokratiske re-publikken slitt med ettervirkningene av borgerkrigene etter selvstendig-heten i 1975.

Nofima-forsker Egeness har satt seg inn i dette, og nylig fått publi-sert en rapport som både går inn på historie, befolkning, matkultur, forretningskultur, økonomi, vekst, utfordringer og markedsmuligheter i dette fjerne markedet. Bare det å fastslå innbyggertallet har vært en

utfordring, men Egeness og kollega Ingelinn Eskildsen Pleym har endt på CIAs 19 millioner. Samtidig antydes at befolkningen vil øke med en halv million i året i årene fremover. Flyten av folk mellom Angola, Kongo og Kongo Braza-ville nordenfor er betydelig, og sansen for klippfisk av sei har også beveget seg over disse grensene. Slik sett er det mulig å snakke om et relativt seisultent totalmarked i disse landene på 90-100 millioner. Alle disse landene var for ikke lenge siden rammet av krig. Kjøpe-kraften er lav, men ifølge Egeness har sjømatimporten vokst raskere enn økonomien.

Egeness forteller også at Brasils egen eksport av seibasert klippfisk i vesentlig grad har gått til Angola og Kongo-landene. Dette hen-ger i høyeste grad sammen med utviklingen vi har hørt om i Brasil.

Slik selges gjerne klippfisk av sei i Angola. Enda godt den er saltet og tørket først! Foto: Sgaci Research/Nofima.

Finn-Arne Egeness har vært prosjektleder i Bacalao Forum, men er i dag forsker for Nofima. Nå skal han til Angola for å forske mer på mulighetene i dette markedet.


Hans Morten Sundnes har jobbet i "Norsk Fiskerinæ-ring" som journalist siden 1997.

Der hadde sei først en boom som først og fremst kan forklares med lavere pris enn på torsk. Etter at disse prisene utjevnet seg, fremsto portugisisk eller kinesisk produ-sert klip pfisk av pollock som et alternativ. Den var både billigere og hvitere enn seien, som ikke i tilstrekkelig grad hadde bygd sitt eget marked. Dermed er Angola og nabolandene blitt opplagte valg,

eksporterte norske bedrifter 6.139 tonn klippfisk til Angola i 2013. 5.485 tonn var lagd av sei.

ANGOLAS RANG SOM VERDENS fjerde største klippfiskmarked base-rer seg absolutt også på import av torskeklippfisk (inklusive lange og brosme), og dette markedet viser

et bilde som med norske øyne har mange fellestrekk med situasjonen i Brasil. Her er det portu giserne som dominerer. Torsken skiller seg fra seien fordi en større andel av produktene er videreforedlet, noe som også sams varer med at klippfiskene omsettes i supermar-kedene.

Egeness, Eskildsen Pleym og deres kilder har observert at disse torskeklippfiskpakkene stort sett er pakket i Portugal. — Det kan forklare hvorfor eksportstatistikkene viser at portugiserne oppnår bety-delig høyere priser pr. kilo klippfisk av torsk enn norske aktører, fortel-ler Egeness. Dette har selvfølgelig igjen med det norske lønnsnivået å gjøre. Nofima-rapporten synliggjør

også det sterke kinesiske nærvæ-ret i denne delen av Afrika, og det er liten tvil om at norske aktører som vil prøve seg, også vil møte konkurranse fra den kanten.

Norske bedrifter eksporterer stadig mer klippfisk til Angola, men med relativt lav verdiskaping, med mye sei og lite kunnskap om hvor konsumet egentlig skjer. Ikke minst å finne ut av det siste blir et viktig

og snakker vi sei, dreier dette seg gjerne om sluttsalg utendørs, på markeder eller hos gatehandlere. I arbeidet med den første Nofima-rapporten fra Angola fant man mindre sei-klippfisk i hovedstaden Luanda enn ventet, noe som kan bety at store deler av dette konsu-met skjer andre steder.

Produktformatet er 25-kilos-kartonger hvor detaljistleddet kjøper en eller flere kartonger hos en grossist og selger klippfisken videre til stykkpris. Dette er ifølge Egeness svært godt tilpas set verdikjedene i Angola. Det høres unektelig litt smått ut, men nasjo-nen er Afrikas største klippfisk-marked og verdens fjerde største. Skal vi tenke norsk direkteeksport,

mål når Egeness & co. nå tar turen til Angola for å undersøke, og for å forberede den andre rapporten som skal komme i mai neste år.

Selv om vi er nødt til å knive med portugisiske produsenter og eksportører både her og der, får vi sende en ørliten takk til dette vesle landet som tross alt har beredt disse fjerne marke dene for oss.

Så er det selvfølgelig ingen tvil om at dårlig, unorsk klippfisk i omløp var en vesentlig årsak til at det gikk som det gikk med Brasil i VM. Da er det fristende å si som Shakira: «This time for Africa», men Brasil kan selvfølgelig aldri glemmes, verken på gressmatta el-ler i enden av verdikjeden for saltet og tørket torskefisk.

Luanda havn er ikke bare havn for den angolske hovedstaden og dens rundt fem millioner innbyggere. Sytti prosent av landets import og eksport går gjennom havna i den skjermede bukten. Og ikke så lite går videre inn i de to Kongo-nasjonene.


Havtruck Sendingen III

FRP-SANDWICHStor styrke – lav vektLave vedlikeholdskostnaderProsjektering og bygging av fartøy og overbygg i kompositt.Fiskefartøy 12-50m, arbeidsbåter, katamaraner (fiske, last, passasjer)og survey-research fartøy.

www.mundal.no

STORSANDVIK5938 SÆBØVÅGENTlf.: 56 34 99 10Fax: 56 37 15 55E-post: [email protected]

Fiskefartøy fra 12-50 m

Yrkesfartøy - Overbygg Kompositt konstruksjoner

Cermaq er verdens tredje størsteoppdretter av laks og ørret,

med virksomhet i Norge, Chile og Canada. Hovedkontoret for Cermaqs

norske virksomhetligger i Steigen

i Nordland.i Nordland.

Bærekraftig havbruk er vårt verdigrunnlag. Vi produserer sunn mat og bidrar til

sysselsetting og verdiskaping i kyst-Norge.

Vi rapporterer åpent om våre økonomiske resultater

og våre bærekrafts-og våre bærekrafts-resultater.

Telefon +47 67 11 26 00 www.constructor.no

Norges klart ledende leverandør av lager- & oppbevaringssystem

Pallereol P90 Småvarereol HI280 LagerautomaterMobile pallereoler MOVO Skipsreoler HI280 ArbeidsplassinnredningVarmgalvaniserte dypstablingsreoler Grenreoler Reolkontroll & sikkerhetskurs


smånytt fra sjømatnæringen

FinnmarkMehamn Fiskeindustri ASer etablert i Gamvik kommune, med adresse Værveien 93-95, 9770 Mehamn. Selskapet skal eie og drive fiskemottak for kjøp, pro duksjon og salg av fiskepro-dukter. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Hermann Erling Pettersen, Strandgata 152, 9690 Havøysund, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 5/7-2014Noru Fish Trading ASer etablert i Sør-Varanger kommune, med adresse Bugøfjord, 9900 Kirkenes. Selskapet skal drive kjøp og salg, import og eksport samt produksjon av fisk. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Anders Nils Bagood Smuk, Varangerbotn Sydøst, 9840 Varangerbotn, er enestyrer og dag-lig leder.

Brønnøysund 2/7-2014Olsens Feskemater etablert i Berlevåg kommune, med adresse Storgata 12 B, 9980 Berlevåg. Selskapet skal drive fiskebutikk og produksjon av fiskeprodukter og diverse ferdigstilte fiskefarseprodukter. Marie Henriette Olsen, Prestegårdsgata 1 B, 9980 Berlevåg, er innehaver og daglig leder.

Brønnøysund 17/6-2014 Kjøllefjord Fisk ASer stiftet i Lebesby kommune, med adresse 9790 Kjøllefjord. Selskapet skal drive med fiske, fangst og annen maritim virksom het. Aksjekapitalen er 500.000 kroner. Tomas Sagen, Brønnsletten 10, 9790 Kjøllefjord, er styreleder og Dag Øyvind Ingilæ er tilsatt som daglig leder.

Brønnøysund 16/6-2014Andreassen Maritime ASskal drive fiskebåtrederi, fiske, maritime oppdrag og kjøp og salg i Sør-Varanger kommune, med adresse Storgata 25, 9900 Kirkenes. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Jørn Egil Andreassen, Storgata 25, 9900 Kirkenes, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 5/6-2014Villa Organic ASJakobsnes, 9915 Kirkenes i Sør-Varanger kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fisjon.

Brønnøysund 9/7-2014Villa Arctic ASJakobsnes, 9900 Kirkenes i Sør-Varanger kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Villa Organic AS, med samme adresse.

Brønnøysund 8/7-2014

TromsLerøy Finnmark ASer etablert i Tromsø kommune, med adresse Strandvegen 106, 9006 Tromsø. Selskapet skal drive oppdrett av laks og ørret. Aksjeka pitalen er 70.510.292 kro-ner. Stig Atle Nilsen, Conrad Holmboes Veg 34, 9011 Tromsø er styreleder.


Salmar Laksefjorden ASer stiftet i Lenvik kommune, med adresse Sjøgata 39, 9300 Finnsnes. Selskapet skal drive oppdrett av laks og ørret. Aksje kapitalen er 71.819.728 kroner. Trond Tuvstein, Rittmestervegen 28, 7026 Trondheim, er styreleder.

Brønnøysund 9/7-2014Br. Ludvigsen ASSommarøyvegen 7, 9110 Sommarøy i

Hermann Pettersen har overtatt Norway Seafoods anlegg i Mehamn og etablert Mehamn Fiskeindustri AS. Det ble svært godt mottatt av de rundt 700 innbyggerne i administrasjons-senteret i Gamvik kom mune.

MØT OSS PÅ NOR-FISHING STAND A-024


Vi levererMarine Fremdriftsmotorer Marine Aggregater

Din sentrale Volvo Penta leverandør på Vestlandet

Tlf. 55 98 70 70 – Fax: 55 98 70 80 – 5251 SøreidgrendE-mail: [email protected]

SALG - SERVICE - DELER

The engine features the latest design of mid posi-tion twin entry waste gate turbo with pulse charg-ing. Higher turbo pressure at low rpm will secure excellent acceleration.The optimize miller inlet valve timing ensures high torque at low rpm and low emissions due to lower pressure and temp in the cylinders.With the new injectors with variable needle open-ing pressure noise is further reduced.All this technical features results in a very strong and smooth running engine with world-class performance, combined with low emissions and low fuel consumption.

VOLVO PENTA INBOARD DIESEL

D13 MH294–441 kW (400–600 hp) crankshaft power acc. to ISO 3046, rating 1–2

Strongest in the Class

World-class performanceState-of-the-art engine technology featur-ing the world’s most efficient charge air cooler, high pressure unit injector system, in combination with twin entry turbo char-ger and miller timing, all of which ensure high power, low fuel consumption, and outstanding torque over the whole speed range with virtually no sign of smoke. All controlled by the Volvo EMS electronic management system. The low end torque beats any competitor which will allow the operator to handle the vessel very safe with a lot of power available. The new D13 engine has lower fuel consumption then it’s predecessor which further reduces the life cycle cost for the owner.

Durability and high qualityThe D13 MH has the same robust basic architecture as all other heavy duty platforms, D9, D11and D16. The in-line six concept with robust block design, rear-end transmis-sion, ladder frame and a one-piece cylinder head with overhead camshaft and 4-valve technology contributes to excellent operat-ing economy, high reliability and long-term durability. The D13 MH is built in the world’s most highly automated diesel engine factory line with robotic machining and computer con-trolled audit checks, which ensures the high-est quality level through out

Powerful control systemEVC-D, a new generation of the provenElectronic Vessel Control offers the best helmsman experience available!

The new ergonomically designed con-trols engage smoothly and allow for maneuvering with fingertip precision in any situation. For non classed applica-tions the type approved EVC-D control system will give gear and speed control of the vessel. For fully classed vessels the Volvo Penta MCC system offers flexibility in selection of alarm panels and control le-vers from other sources and possibility to integrate with various bridge control systems.

Fully classed, fully emission approvedThe engine is fully classifiable to meet all major classification requirements. The engine meets the latest of EU IWW, CCNR, IMO and EPA emission legislation requirements.

Trouble free service Scheduled maintenance and preventive repairs will keep you from unnecessary and expensive downtime. For each gen-set application Volvo Penta dealers can offer extensive life cycle cost analysis including fuel and maintenance cost.Qualified Volvo Penta dealers stand byfor service and support in more than 100 countries all over the world. A complete set of documentation will be delivered with the set according to Volvo’s high quality publication stan-dard. The optional extended coverage (CXC) will give protection for one or two additional years.

Vi levererMarine Fremdriftsmotorer Marine Aggregater

Din sentrale Volvo Penta leverandør på Vestlandet

Tlf. 55 98 70 70 – Fax: 55 98 70 80 – 5251 SøreidgrendE-mail: [email protected]

SALG - SERVICE - DELER

Vi møtes på Stand

U812

Tromsø kommune, er slettet i Foretaksre-gisteret etter fusjon med Kåre Ludvigsen AS, med adresse Nordjordvegen 16, 9110 Sommarøy.

Brønnøysund 26/6-2014Tromsø Marin Yngel ASSalarøyvegen 981, 9103 Kvaløya i Tromsø kommune, er slettet i Foretaksre-gisteret etter fusjon med Akvaplan Niva AS, med adresse Hjalmar Johansens gate 14, 9007 Tromsø.


NordlandGreat Catch ASer stiftet i Bodø kommune, med adresse Bjørndalslia 91, 8029 Bodø. Selskapet skal levere tjenester til fiskerinæringen og

formidle salg av fiskerirelaterte produkter. Aksjekapitalen er 50.000 kroner. Danial Johan Joensen, Bjørndalslia 91, 8029 Bodø, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 24/6-2014Atlantic Lumpus ASer stiftet i Lurøy kommune, med adresse 8762 Sleneset. Selskapet har en aksje-kapital på 400.000 kroner og skal drive produksjon av yngel og settefisk i hav- og kystbasert kystkultur. Dan Kristian Larssen, 8762 Sleneset, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 2/6-2014 Pundslett Laks AS8324 Digermulen i Vågan kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fu-sjon med Nordlaks Oppdrett AS, med adresse Industriveien 14, 8450 Stokmark-nes i Hadsel kommune.

Brønnøysund 5/7-2014Andersen Fisk8485 Dveberg i Andøy kommune, er slet-tet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund juni 2014

Nord-TrøndelagOsen Havbruk AS7740 Steinsdalen i Osen kommune, er meldt oppløst til Foretaksre gisteret. Tore Holand, Skippergata 24, 7900 Rørvik, er leder for avviklingsstyret.


Sør-TrøndelagFiskehandler’n Heimdal ASer stiftet i Trondheim kommune, med adresse Søbstadvegen 4, 7088 Heimdal.

Selskapet skal drive salg av egenprodu-serte fiske- og skalldyrsprodukter, samt kjøp og salg av fisk og skalldyr. Aksje-kapitalen er 100.000 kroner. Morten Sigurd Stenersen, Ringvegen 5, 7028 Trondheim, er styreleder og daglig leder.


Møre og RomsdalGo og Po Fiskeri ASer etablert i Sande kommune, med adresse Korsneset, 6089 Sandshamn. Selskapet skal drive rederivirksomhet samt andre marine aktiviteter. Aksjekapi-talen er 30.000 kroner. Gjermund Magne Bringsvor, Kleivalia 4, 6090 Fosnavåg, er styreleder, og Per Oscar Rotnes er tilsatt som daglig leder.

Brønnøysund 20/6-2014Fishfarming Innovation ASer etablert i Averøy kommune, med adresse c/o Roald Røsand, 6530 Averøy. Selskapet skal drive utvikling, produksjon og salg av utstyr til fiskeoppdrettsnæ-ringen. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Per Helge Pedersen, tidligere redaktør i «Fiskaren», Gamle Skoklefaldvei 4 A, 1450 Nesoddtangen, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 23/6-2014Wollanfisk ASEnevegen 25, 6416 Molde i Molde kom-mune, er meldt oppløst til Foretaksregis-teret. Arnfinn Wollan, Enevegen 25, 6416 Molde, er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 4/6-2014Henden Fiskeindustri ASHenda, 6530 Averøy i Averøy kommune, har satt ned aksjekapitalen i forbindelse med fisjon med Pure Norwegian Salmon AS, med samme adresse.


Sogn og FjordaneStatt Torsk ASStrandtorget, 6750 Stadlandet i Selje kommune, er etablert for å drive opp-drett og salg av torsk. Aksjekapitalen er 500.000 kron er, og Kenneth Johan Bran-dal er tilsatt som daglig leder. Arild Ole Borgund Iversen, Smørbukkveien 3, 1388 Borgen i Akershus, er styreleder.

Brønnøysund 17/6-2014Silver Salmon ASer etablert i Hornindal kommune, med adresse Spar Bygget, 2 etasje, 6763 Hor-nindal. Aksjekapitalen er 40.000 kroner, og selskapet skal drive handel med fisk og fiskeprodukter. Steinar Magne Bakka,

Kåre Ludvigsen AS har innfusjonert Br. Ludvigsen AS. Selskapet eies av tidligere landsstyremedlem og æresmedlem i Norges Fiskar lag, Kåre Ludvigsen. (Foto: Thv jr.)


smånytt fra sjømatnæringen

Rosenlunds Fisk og DelikatesseSteinvikv. 30, 5251 Søreidgrend i Bergen kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Bømlo Fisk og Skal-dyr v/Kåre Lønning, 5443 Bømlo i Bømlo kommune.


Fresh International Seafood Haven ASc/o Aase Simonæs, Hillernveien 80, 5174 Mathopen i Bergen kom mune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Aase Simo-næs er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 1/7-2014Libas ASGrønamyrvegen 2, 5353 Straume i Fjell kommune, har besluttet å innfusjonere Ligrunn AS, med samme adresse.

Brønnøysund 7/7-2014Real Salmon ASHagen 42, 5640 Eikelandsosen i Fusa kommune, er slettet i Fore taksregisteret.


RogalandTytlandsvik Aqua ASer stiftet i Hjelmeland kommune, med adresse Askvikbakken 69, 4130 Hjelme-land. Selskapet skal drive fiskeoppdrett,

Selskapet skal drive butikkhandel med fisk, skalldyr og bløtdyr, samt bearbeiding og konservering. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Einar Vaardal-Lunde, Havnealleen 32, 4056 Tanang er, er styreleder og Frank Hagen er tilsatt som daglig leder.

Brønnøysund 19/6-2014Straumaskjell ANSRisbitvegen 1, 5517 Haugesund i Hau-gesund kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret.

Brønnøysund 4/6-2014Aspøy Fiskv/Hanne Marie Aspøy, 4326 Sandnes i Sandnes kommune, er slettet i Foretaks-registeret.


Vest-AgderArctic Royal Seafood ASer etablert i Kristiansand kommune, med adresse Bjørndalsheia 14, 4633 Kristi-ansand. Selskapet skal drive handel og eksport med sjømat. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Alf Sigmund Andersen Flørnes, Bjørndalsheia 47, 4633 Kristian-sand, er styreleder og daglig leder.


TelemarkKjønnøya Fisk ASKjønnøyaveien 232, 3960 Stathelle i Bamble kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Ragnar Isaksen, Kjønnøyaveien 232, 3960 Stathelle, er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 5/6-2014Norsk Ishavsfiskv/Øyvind Larsen, Grevefaret 23, 3280 Tjodalyng i Larvik kommune, er slettet i Foretaksregisteret.


OsloBølgen Sjømat ASer etablert i Oslo kommune, med adresse Grenseveien 20, 0571 Oslo. Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk, samt engroshan del med fisk, skalldyr og bløt-dyr. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Øy-vind Heilo, Grenseveien 20, 0571 Oslo, er styreleder og Taale Erik Holland er tilsatt som daglig leder.


Nils Viga er styreleder og daglig leder i Tytlandsvik Aqua AS, som er etablert i Hjelmeland i Rogaland for å drive fiskeopp-drett.

Abelråsa 4, 6763 Hornindal, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 12/6-2014Vadheim Smoltoppdrett AS6996 Vadheim i Høyanger kommune, har nedsatt aksjekapitalen fra 980.000 til 140.000 kroner. Nedsettelsesbeløpet skal dekke tap.

Brønnøysund 27/6-2014Norsk Marin Fisk AS6730 Davik i Bremanger kommune, har nedsatt aksjekapitalen fra 11.303.188 til 1.130.318,80 kroner. Nedsettelsesbeløpet skal dekke tap.

Brønnøysund 1/7-2014Skjerdal Settefisk AS6828 Hestenesøyra i Gloppen kommune, er slettet i Foretaksregis teret.


HordalandNorsk Sjømatsenter ASer etablert i Bergen kommune, med adresse Bontelabo 2, 5003 Bergen. Sel-skapet skal drive et pilotselskap for norsk sjømat og lokal mat ut fra Torghallen i Bergen. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Hallvard Lerøy, Øvre Heien 6, 5037 Ber-gen, er styreleder.

Brønnøysund 25/6-2014Storeknut Invest ASc/o Karstein Gunnar Drønen, Nesmyren 13, 5114 Tertnes i Bergen kommune, har nedsatt aksjekapitalen fra 805.500 til 100.000 kroner. Beløpet skal betales tilbake til aksjeeierne, dvs. Kar stein Gun-nar Drønen.


Kenneth Brandal er tilsatt som daglig leder i Statt Torsk AS, som skal drive oppdrett og salg av torsk. Selskapet holder til på Stadlandet i Selje kommune.

og aksjeka pitalen er 500.000 kroner. Nils Viga, Askvikbakken 69, 4130 Hjelmeland, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 1/7-2014 Skalldyr & Sånn ASer stiftet i Sola kommune, med adresse Frøsholmvegen 47, 4056 Tananger.

WWW.NORSKFISK.NO



nye fartøyerav Therese Marie Tande

Svein Martin Sæle er hovedaksjonær og har de siste 20 årene vært adm. direktør i de to rederiene:

— Våre fartøy har gått på Shetland siden 1998 for det som nå heter Grieg Seafood. Båtene har både norsk og skotsk besetning, og det hele styres fra Torangsvåg. Den langsiktige kontrakten for «Lilly Johanne» ble underskrevet 17. mai 2012, og den dagen glemmer jeg aldri, sier han. Mens festkledd familie og venner gikk i 17. mai tog hjemme i Norge, sikret Svein Martin rederiene videre drift på Shetland. Takket være godt samarbeid med Nordea og Innovasjon Norge var finansi-eringen i orden.

— Det er alltid kundens behov som står i sentrum,

B/B «Lilly Johanne»Rederi .............................: Aqua Star AS Type ................................: Brønnbåt Lengde............................: 49,8 meter Bredde ............................: 12,6 meter Dybde .............................: 5,3 meter Kapasitet.........................: 1.250 kubikkmeter Besetning........................: 5 Verft ................................: Celiktrans, Tyrkia Design ............................: Sawicon AS Hovedmotor ....................: Caterpillar Gir ...................................: FinnØy Akselgenerator ...............: InPower Generatorer ....................: Scania/InPower AS Thrustere front ................: Veth Retractable Thruster bak ...................: PMH Dekksmaskineri ..............: Mariner Kraner .............................: Mariner Fiskehåndtering ..............: Cflow Vannbehandling ..............: Cflow Elektronikk ......................: Viko Forsikring ........................: If P&I .................................: Hydor Bank/finansiering ............: Nordea/Innovasjon Norge

Søsterrederiene Aqua Star AS og Mowi Star Holding AS i Torangsvåg har hatt mye å feire i sommer. Brønnbåten «Lilly Johanne» ble levert fra verftet i Tyrkia, mens «Gerda Sæle» ble byg-get om til den første multiservicebåten med egen oksygenproduksjon for lusebehandling. Begge fartøyene skal til Shetland på langtidskon trakt for Grieg Seafood Hjaltland.

«Lilly Johanne» til Shetland

Brønnbåten «Lilly Johanne» er bygget i Tyrkia, og kostet ca. 115 millioner kroner. Båten måler nesten 50 meter og har en kapasitet på 1.250 kubikkmeter.

Celiktrans er etter hvert blitt et ettertraktet verft for norske rederier. «Lilly Johanne» ble levert i juli og døpes i slutten av august i Austevoll. Her på prøvetur fra verftet.

fortsetter Sæle. — Vi har et nært og godt forhold til Grieg Seafood Hjal tland, og båtene er utviklet sammen med dem. Med nytt regelverk som stiller tøffere krav til renhold, UV-be-handling og bemanning, var vi nødt til å fornye flåten. Allerede på 1970-tallet startet vår familie med fiskeoppdrett. Men etter hvert ble det for mange eiere, og noen måtte ut. I 1984 startet storebroren min, Odd Bjørn, med brønnbåten «Martin Sæle», oppkalt etter vår far. Jeg hjalp til hver gang jeg var hjemme. Da Odd Bjørn døde i 1993, bare 48 år gammel, overtok jeg driften. Jeg var 34 år, og utdan net maskinist og skipper. Siden har jeg


www.pon-cat.com

PON POWER ØNSKER DERE LYKKE

TIL PÅ FERDEN!

Vi gratulerer mannskap og rederi til

M/S LILLY JOHANNEog takker for oppdraget.

MEET US AT NOR-FISHING TRONDHEIM, NORWAY, 19-22 AUGUST 2014STAND NO: U-817



nye fartøyerav Therese Marie Tande

Tre fornøyde karer fra Norge på besøk under byggingen ved Celik-trans Shipyard i Tuzla like ved Istanbul. Fra høyre adm. direktør og hovedaksjonær Svein Martin Sæle, sønnen Martin Sæle og nevøen og medeier Magnus Sæle Sylta. Førstnevnte er hovedaksjonær og adm. direktør i Aqua Star AS, som eier «Lilly Johanne».

Grieg Seafood HjaltlandGrieg Seafood Hjaltland har 31 oppdrettslokaliteter i fire

områd er på Shetland. Med en årlig produksjon på 13.158

tonn sløyd vekt i 2013 er selskapet den største laksepro-

dusenten på den skotske øygruppen. Det heleide dat-

terselskapet Lerwick Fish Traders Ltd. står for pakking

og prosessering av ulike lakseprodukter. 70 prosent av

produksjonen blir solgt hel, resten går som ulike varianter

av filet. Hovedmarkedene er UK, Europa, Østen og Nord-

Amerika.

ledet Aqua Star AS, og fra 1996 også Mowi Star Holding AS. Aqua Star AS eier jeg 60/40 med Magnus Sæle Sylta, sønn til min avdøde søster Lilly Johanne. Mowi Star har hatt skiftende eierstruktur. I dag er Magnus Sæle Sylta, familien Kvamme, familien Berit Sæle og jeg aksjonærer, forteller Sæle.

Siden den første brønnbåten i 1984 har ytterligere to båter fått navnet «Martin Sæle». Nybygget skulle også hete det, men så døde Lilly Johanne for halvannet år siden av kreft. Mens hun levde bestemte familien at den nye brønnbåten skulle opp-kalles etter henne.

Prislapp på 115 millioner«Lilly Johanne» er 49,8 meter lang og 12,6 meter bred, og har en lastekapasitet på 1.250 kubikkmeter. Kontrakten med verftet Celiktrans Shipyard i Tyrkia ble signert 2. oktober 2012. Prisen på 115 millioner kroner var en avgjørende faktor.

— For å være konkurransedyktige var vi avhengig av en

god pris. Jeg vil tippe at båten hadde kostet 20-25 prosent mer i Norge. At vi valgte et tyrkisk verft skyldes mye Sawicon AS, selskapet som designet «Lilly Johanne». I 2012 hadde Sawi-con nettopp prosjek tert snurperen «Malene S», som ble bygget ved Celiktrans. Da falt det naturlig å velge samme verft, og det har vi ikke angret på. Samarbeidet har gått veldig fint, forteller Sæle.

Blant leverandørene til nybygget finner vi stort sett nor-ske selskaper. Som den første brønnbåten i Norge er «Lilly Johanne» utstyrt med permanent magnet-generator ombord. Turtallet på hovedmotoren kan reguleres uten at det gir utslag på spenning og frekvens.

— Med permanent magnet-generator må ikke motoren gå for fullt hele tiden, og vi kan regulere bruken av olje og utslipp, sier Sæle. Han antar at InPower AS, som leverte nyvinningen, kan forklare dette noe mer pedagogisk.

— Takket ved Cflow kan vi filtrere alt vannet og behandle fisken på en svært skånsom måte. Av andre særtrekk kan jeg nevne at vi har installert en thruster fra nederlandske VETH i front, som ved stopp på hovedmotoren kan senkes ned og overta hovedmotorens rolle. Dette har vi først og fremst gjort for å øke sikkerheten for de 5 ombord. Det er et utsatt område vi opererer i, under streker Sæle.

Fra 1984 til midt på 90-tallet hadde familien kun brønnbåten «Martin Sæle». I 1996 kom «Mowi Star», og siden har de to søsterrederiene hatt 2 fartøyer. I dag er «Mowi Star» og «Mar-tin Sæle» historie. «Gerda Sæle», oppkalt etter moren til Svein Martin, ble bygget i 2000, og har en lastekapasitet på 455 kubik kmeter. Den har gått på Shetland siden 2007. I sommer ble den ombygd til servicebåt ved Måløy Stadtyard.

— Logistikken på Shetland er svært tungvint. Det er store av stander. Nå slipper vi å bruke tid på å gå til land for å hente utstyr eller oksygen for behandling av fisken, forteller Svein Martin Sæle. Særlig det siste er viktig. Nye «Gerda Sæle»

kan produsere 120 kg oksygen pr. time, noe som er nok til en lusebe handling med hydrogenperoksid. Mens Svein Martin fulgte ombyggin gen i Måløy, har sønnen Martin, som arbeider som styrmann i rederiet og fyller 25 år i desember, tatt seg av byggingen og overleveringen av «Lilly Johanne» i Tyrkia. Om alt går etter planen skal dåpen foregå i Austevoll i august. Gudmor er Grethe Sæle, kona til Svein Martin.

Vi gratulerer!



www.nolab.no // [email protected]: 74 39 37 90 // Mob: 950 31 757

Teknisk testing og analyser

Unngå Havari

Analyse av olje og smøremidler

Kontinuerlig drift

Optimalt Vedlikehold

Drift besparelse

«Dieseldyr»

Bildet viser minimal slitasje av lager i motor over en tid på 900000 km.

Norsk Oljelaboratorium utfører fullstendige analyser av alt oljesmurt utstyr.

Vi utfører i tillegg analyser av diesel og kjølevann, og opererer med lave priser

og rask tilbakemelding.


A u t o l i n e u t s t y r p å b å t m e d b e g r e n s e t p l a s s o m b o r d M e r i n fo r m a s j o n : w w w. m u s t a d a u to l i n e. co m

COA S TA L H A N DYMAG

Mustad Autoline ASPB 41 ∙ N-2801 ∙ Gjøvik ∙ tlf: 70 10 75 [email protected] www.mustadautoline.com

S e n y e p r o d u k t e r p å v å r s t a n d

D359 p å N o r- F i s h i n g 2 014 !

Trondheim 19 - 22 August


fra Provencepå tampen

Når ingenting skjerDet er alltid forventninger til en ny regjering. For de som interesserer seg for sjømatnæ-ringen, er en ny statsråd et håp om nødvendige endringer. Men det skjer ingen ting. Elisabeth Aspaker har nøyd seg med å overta sjømatindustri-utvalg fra lakse-Lis beth. Utvalget skal komme med svar på alle pro-blemstillinger i løpet av høsten. Ingenting er så deilig som å ha et utvalg i arbeid. Er det noe mi-nisteren ikke kan svare på, viser hun bare til utvalget, som skal komme med eksakte og gode svar. Derfor fremstår hun som handlingslammet. Små endrin-ger glir gjennom systemet, men de store grepene blir ikke tatt. Man kan godt omskrive et sitat som er kjent for de fleste:

James: — Same procedure as last year, Miss Aspaker?

Elisabeth: — Same proce-dure as every year, James!

Skuffene i departementene er fulle av rapporter og utredninger fra ulike utvalg. Hver for seg er de monumenter over mangel på politisk mot og handlekraft. For selvfølgelig vet vi hvor skoen trykker. Det er ikke fiskeflåten som trenger bedre rammevilkår. Flåten greier seg rimelig bra, og fiskebåteierne får nå endog anledning til å kjøpe flere kvoter fra hverandre.

Det er industrien i land som skriker etter bedre rammevilkår om den skal overleve i en knall-hard internasjonal konkurranse. I flere tiår har representanter for industrien tatt til orde for å endre kvoteåret i et forsøk på å jevne ut leveransene gjennom året. Fiskeriministeren burde for lengst ha startet forhandlinger med russerne om dette. Det lar seg sikkert gjøre, men ingenting skjer.

Hun venter på et utvalg! Råfiskloven skriker etter

endringer som kan gjøre livet litt enklere for de som kjøper fisken. Men ministeren tør ikke å stikke fingrene i vepsebolet. Og hva med Deltakerloven? Hvilke gode argumenter har hun for at en fiskeindustribedrift ikke kan eie fiskebåter? Fiskere kan jo eie så mange fiskeindustribedrift er de måtte ønske. Det hele fremstår som komisk. For ikke å snakke om den idiotiske formueskatten, som tapper bedrifter for kapital enten de tjener penger eller ei. Det er tid for handling — ikke masse snakk.

Jeg har aldri vært i tvil om hvor jeg hører hjemme i politik-ken. Nå fremstår mine egne som en blåkopi av de som satt der før. Det ble ikke akkurat de store endringene under lakse-Lisbeth heller. Det som er verre, er at

dette ser ut til å være et mønster i all politikk i annerledeslandet.

Politikerne går til startstreken med de aller beste intensjoner om å endre på lover og regler som ikke fungerer. Så blir de møtt av et sidrumpa byråkrati som elsker å fortelle om alt som er umulig, i stedet for å fortelle politikerne hva som er mulig. Derfor er det norske politiske systemet i ferd med å rotne på rot. Det rike landet mot nord med fem millioner mennesker har hatt råd til å ansette alt for mange byråkrater. De er sikkert dyktige mennesker, men står som fartsdumpere og hindrer frem drift. Det skal utredes, utredes og utredes enda en gang. Alle skal høres, og proses-sene tar lenger og lenger tid. Og skulle politikerne snuble over et større problem, setter de bare ned et utvalg for å utrede saken. I mellomtiden slipper de å ta beslutninger.

Jeg har hevdet før at vi ikke trenger en fiskeriminister. Det holder med næringsministeren. Aspaker fremstår som en svært hyggelig dame med de beste intensjoner. Men det skjer dess-verre nesten ingenting. Hun kan med fordel tiltre i sin nye jobb som fylkesmann i Troms.

154

Annonseregister


Side Firma 121 Addcon Nordic AS

121 AKVA Group ASA

124 Alsaker Fjordbruk AS

130 Atlantic Seafish AS

95 Aukra Maritime AS

144 Bjordal & Madsen AS

143 Breivik Mek. Verksted AS

101 Bruland Palle AS

116 Brunvoll AS

156 Bud og Hustad Forsikring

122 Båtbygg AS

110 Center Plast AS

142 Cermaq ASA

148 Cflow Fish Handling AS

101 Comrod AS

142 Constructor Norge AS

89 Dahl AS, Brødr.

22 DNB ASA

5 DNV GL AS

98 Ecolab AS

89 Egersund Net AS

150 Eidesvik Havfiske AS

126 Eimship Norway AS

48 FHL

89 Fiskerstrand Verft AS

94 Fosen Gjenvinning AS

150 Fosnavåg Notbøteri AS

32 FrioNordica AS

116 Furuno Norge AS

134 Gundersen AS

130 Gurskøy AS

110 Habasit Norge AS

30 Halstenen AS, K.

135 Hammerfest Fryseterminal AS

Side Firma 130 Hardhaus AS

8 Havyard Group

115 Heimdal Propulsion Norway AS

108 Herøyhav AS

150 Holmeset AS, H. P.

101 Husby Fiskebåtrederi AS, O.

126 Inger Hildur AS

108 Johrema ANS, P/R

2 Jotun AS

126 KM Maskin AS

86 Latech AS

135 Lextor Marin AS

122 Lorentzen Hydraulikk AS

11 Marel Norge AS

12 Maritech Norge AS

136 MB Hydraulikk AS

80 Melbu Systems AS

142 Mundal Båt AS

152 Mustad Autoline AS

80 Nordea Bank ASA

148 Nordea Bank ASA

4 Norges Råfisklag

104 Norges Sildesalgslag

151 Norsk Oljelaboratorium AS

3 Norsk Signode

88 Norsk Sjømannsforbund

151 Norway Royal Salmon AS

24 Olex AS

15 Pall Pack AS

82 Pam Refrigeration AS

148 Pon Power AS

46 PricewaterhouseCoopers

10 Promens Ålesund AS

Side Firma 106 Refa AS

136 Remøy Fiskeriselskap AS

96 Rianor AS

100 Saltek AS

135 Samskip Multimodal

148 Sawicon AS

25 Scala Industrivekter AS

127 Sea Side AS

10 Selfa Arctic AS

154 Sjøvik AS

138 Skarsbø AS, O.

82 Skjong AS, HL

126 Skår Senior AS

34 Slakteriet AS

20 Slipen Mekaniske AS

118 Smurfitt Kappa

96 Stadpipe AS

100 Stadt AS

92 Stadyard AS

100 Statoil Norge AS

112 Steenstrup Stordrange

151 Sørheim Holding AS

84 Telemar Norge AS

40 Therma Industri AS

28 TINE

146 Ulmatec Skipsservice AS

18 Vard Group ASA

152 Vegsund Slip AS

13 Volvo Penta Norden AS

135 Vågen Seafood AS

96 Weiberg Gulliksen AS, J.

41 Westcon Yard AS

127 Ølve Industrier AS

www.sjovik.no

Det beste fra havet – sjøfrossen filétFROSSET DIREKTE OMBORD I ”KARELIA II”


DU

eLLeN Lokøy vrs. Tveterås

Jonny Lokøy Ragnar Tveterås

1. Dronning Sonja. 1 – 1 1. Det er Dronning Sonja. 2. Ca. 33 milliarder kroner. 1 – 0 2. Tja. Kanskje 29 milliarder kroner? 3. Nordic Group AS. 1 – 1 3. Nordic Group AS. 4. 0,1 lus pr. fisk. 1 – 1 5. 0,1 lus pr. fisk. 5. Aspaker, Berg-Hansen, 1 – 1 4. Aspaker, Berg-Hansen, Helga Pedersen og Pettersen. Pedersen og Oddrunn Pettersen. 6. Stillingen som Fiskeridirektør. 1 – 0 6. Tipper at han vil bli Havforskningsdirektør. 7. Ole-Eirik Lerøy. 1 – 1 7. Ole-Eirik Lerøy. 8. Ca. 870.000 tonn. 1/2 – 0 8. Ca. 800.000 tonn. 9. Jan Mayen og Svalbard. 1 – 1 9. Jan Mayen og Svalbard.10. Tipper 250.000 fisk. 0 – 0 10. Vet ikke. Tar sjansen på ca. 5 millioner fisk.

Sum 8 1/2 – 6

Spørsmål 1: Hvem står for den offisielle åpnin-gen av Nor-Fishing 2014? Spørsmål 2: Pr. første halvår 2013 eksporterte Norge sjømat for 27,4 milliarder kroner. Hvor stor var eksportver-dien pr. første halvår 2014?Spørsmål 3: Hvilket selskap har nylig overtatt aksjemajoriteten i Båtsfjordbruket?Spørsmål 4: Myndighetene lar oppdrettsanlegg kjøpe inntil 5 prosent mer MTB. Kravet er at de til enhver tid holder seg under en viss grense for antall kjønnsmodne lus pr. fisk. Hva er denne grensen?Spørsmål 5:Nevn fire av de fem kvinnene som har vært fiskeriministre i Norge.Spørsmål 6: Ole Arve Misund har meldt seg som søker til en viktig stilling. Hvilken?Spørsmål 7: Hvem er styreleder i Marine Har-vest ASA?Spørsmål 8: Hvilken kvote har ICES anbefalt for nordøst-arktisk torsk i 2015?Spørsmål 9: I tillegg til norsk økonomisk sone på 200 mil, har Norge opprettet to andre 200-mils soner. Rundt hvilke øyer går disse?Spørsmål 10: I 2008 ble det satt ut 21,7 millioner settefisk av torsk i Norge. Hva var antallet i 2013?

Svar: 1. HKH Dronning Sonja. 2. 32,7 milliarder (+19,3%). 3. Nordic Group AS i Trondheim. 4. 0,1 lus pr. fisk. 5. Gunhild Øyangen, Oddrunn Pettersen, Helga Pedersen, Lisbeth Berg-Hansen og Elisabeth Aspaker. 6. Stillingen som fiskeridirektør. 7. Ole-Eirik Lerøy. 8. 894.000 tonn. 9. Fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen. 10. 726.000 fisk.

Sist tok ringnotreder og styreleder i Pelagisk Forening, Jonny Lokøy, knekken på statssekretær Amund Drønen Ringdal i Fiskeri- og kystdepar-tementet. Denne gangen har vi hentet inn ny, tung skyts for å ta knekken på Lokøy, nemlig professor Ragnar Tve terås, leder for Senter for innova-sjonsforskning ved Universite tet i Stavanger. Som mange sikkert har fått med seg, er Tveterås også leder for det såkalte «Sjømatindustriutvalget», som skal gjennomgå rammebetingelsene for sjømatindustrien i Norge, og komme med forslag til tiltak for økt lønnsomhet og verdiskaping i denne delen av næringen.La oss straks røpe at professoren ikke var «tung» nok. Da røyken la seg lå han livløs på ryggen. Jonny Lokøy dokumenterte enda en gang impo-nerende kunnskaper, og hadde scoret hele 9 poeng om dommeren ikke var pirkete og trakk et halvt poeng for 24.000 tonn for lite i torskekvote. Tveterås fikk bare 6 poeng, og ble i realiteten knust. Vi sier uansett takk for innsatsen. Det er ingen skam å tape for Lokøy. Til sistnevnte lover vi å stille med en ny skarpskodd utfordrer i neste nummer. Før eller senere må selv de mest kunnskapsrike gi tapt i «Duellen». Følg med, følg med!

Returadresse: Norsk Fiskerinæring ASBoks 244 - 2071 Råholt

Documents

Jens Evensen er den mest betydningsfulle personen for