JUS102

JUS102

Dag 1

28.01.14

JUS102 Kontrakts- og selskapsrett

Steinar Taubøll - NMBU

Dagens program

• Praktiske opplysninger

• Oversikt over emnet

• Kontrakters funksjon i samfunnet

• Avtaleinngåelse og avtaletolkning


Praktiske opplysninger

• Alt du trenger finner du på fagsidene:- www.tauboll.no/jus102

• Fronter viser videre til fagsidene

• Meldinger kan leses på fagsidene, i Fronter og via RSS

http://www.tauboll.no/jus102


Praktiske opplysninger

• Kjøp bøker• Roald Martinussen: Kjøpsrett, 5.utgave

• Geir Woxholth: Selskapsrett, 2. utgave

• Pål Børresen: Konkurs, 6. utgave

• Nyere utgaver av disse bøkene er også ok

• Norges Lover tas med på forelesningene• Så ny som mulig, fra 2009 eller senere• Vanlige notater må ikke skrives i lovsamlingen

• Meld deg på kollokviegruppe• Ikke obligatorisk, men anbefales• Påmelding på forelesning i dag – man kan fritt bytte senere

• Tre rom reservert i Biotek-bygget 3 etg. BT3A12 (og BT3A14, bare tirsdag)• Velg mellom tirsdag kl 10, onsdag kl 14 og torsdag kl 14


Oversikt over emnet JUS102

• Kontrakt / kjøp

• Pengekrav

• Selskapsrett

BedriftenLeverandører

Kunder / forbrukere

Eiere

Avtaler om kjøpav varer og tjenester.

Avtalemekanismen.Mangel.Forsinkelse.


Kunder / forbrukere

Eiere



Pengekrav.Inkasso.


Kunder / forbrukere

Eiere



Pengekrav.Inkasso.

Konkurs.


Kunder / forbrukere

Eiere



Pengekrav.Inkasso.

Konkurs.

Stiftelse.Styring.Risikovalg.Utbytte.Eierstruktur.


Hva er kontraktsrett?

• Kontraktsrett• = Avtalerett + Obligasjonsrett

• Men ordene ”avtale” og ”kontrakt” brukes om hverandre

• Ordet ”kontrakt” brukes sjelden om muntlige avtaler - variasjonen har ingen rettslig betydning

• Avtalerett - Regler om hvordan en avtale kommer i stand

• Når blir man bundet?

• Hva er forskjellen på et tilbud og en avtale?

• Må noen avtaler gjøres skriftlig?

• Hva med tvang, svindel, umyndighet osv.? Ugyldighet?


Hva er kontraktsrett?

• Obligasjonsrett• Impossibilium nulla obligatio est

• Obligasjonsrett gjelder pliktene som oppstår i avtalen

• Innholdet av avtalen

• Oppfyllelse av avtalen

• Virkningene av avtalebrudd

- Sentrale regler i dette kurset:• Mangler – Forsinkelse – Reklamasjon – Heving – Erstatning

• Hovedvekt på kjøpsavtaler

Kontrakter$ funksjon i §amfunnet


Kontrakters rolle i samfunnet

• Avtalen stifter rett• Rettigheter og plikter oppstår for partene i avtalen

• En rettighet for A = en plikt for B

• Hva vil det si at en avtale er rettslig bindende?- Kontraktens regler kan om nødvendig

håndheves ved rettsapparatets hjelp• Dom, tvangsfullbyrdelse, namsmann osv.

- Passer ikke for alle slags avtaler• Eks: ”Jeg lover å bli med på skitur neste lørdag”



• Avtaler bygger samfunnet- En forutsetning for arbeidsdeling

- Jo mer spesialisert samfunn, jo flere avtaler• Eks: Hvor mange avtaler ligger bak tøyet ditt? Kjøp, transport,

arbeid, råstoffproduksjon av mange slag (bomull, olje, jern, ull osv.)

- Et grunnleggende prinsipp at man kan binde seg selv ved avtale

- Man binder seg både til avtalen og til virkningene av å ikke etterleve avtalen



• Avtaler bygger samfunnet- De første avtaler var antagelig bytteavtaler

- Romerne utviklet avtalereglene til et høyt nivå• En forutsetning for Romerrikets ekspansjon og velstand

• Kontraktsrettslige oppfinnelser i Roma var blant annet: pengelån med renter, pantesikkerhet, deponering, kjøp av framtidige goder, handel via mellommann

• Utviklingen var nær knyttet til en utvikling av sivilprosess og privatrettslige domstoler

- Romersk rett har sterkt påvirket våre regler• Videreført av kirke og kongemakt



• Avtaler bygger samfunnet- ”Pacta sunt servanda” – Avtaler skal holdes

- Christian den femtes Norske Lov av 1687• NL 5-1-1 og 5-1-2

- Tilliten til at avtaler holdes er av fundamental betydning for samfunnslivet

• Sikkerhet

• Forutberegnelighet

• De fleste uenigheter om avtaler løses uten hjelp av domstol

• Tvangsfullbyrdelse brukes sjelden, men reglene virker ved sin eksistens



• Unntak fra kravet om at avtaler skal holdes:- Mot ”Ærbarhet” (NL 5-1-2)

• Eks: Avtaler om prostitusjon, forbrytelser og slaveri.

- Hvis det er umulig eller helt urimelig å kreve oppfyllelse (avtaleloven § 36)

• En regel som videreutvikles av samfunnsoppfatningen kalles en rettslig standard



• Kontraktsfrihet- Viktig prinsipp i liberalismen

- Utgangspunktet er frihet til å:• Inngå avtale

• Unnlate å inngå avtale

• Velge hvem man vil inngå avtale med

• Sammen med avtaleparten bestemme innholdet i avtalen

- Moderert i dagens blandingsøkonomi• Lovbeskyttelse for svake kontraktsparter. Eks: forbrukere

• Forbud mot konkurransebegrensende avtaler

• Plikt for monopolvirksomheter til å inngå avtaler med enhver



• Formfrihet - utgangspunktet er valgfrihet- Muntlig

- Skriftlig

- Andre måter: • Gi tegn på en auksjon

• Legge penger på en P-automat

• Museklikk i et dataprogram

• ++

$ 1.000.000 has been transferred to Security Bank of Nigeria. Thank you for installing PokerMacic!


Kontrakters plassering i rettssystemet

• Lover og avtaler – hvordan er samspillet?- Kontrakten må tolkes (forskjellig fra lovtolkning)

• Finne fram til partenes mening med kontrakten

- Kontrakten må kanskje utfylles• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne typen kontrakter

- Lovene kan brukes der kontrakten tier• Kan fungere som en ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)

• Lovene må tolkes etter vanlig metode (rettskildelæren)

• En lovregel som viker for avtaleløsningen kalles deklaratorisk

- Noen lovregler overstyrer partenes vilje• Kalles preseptoriske (tvingende)



• Lover og avtaler – hvordan er samspillet?

- Tenk deg en avtale hvor du er uenig med motparten. Vurder disse alternativene:

• 1. Kontrakten sier ingenting om dette punktet

• 2. Kontrakten er uklar på dette punktet

• 3. Kontrakten er klar, men du mener at denne løsningen er ulovlig

• 4. Du mener at du ikke har godkjent kontraktens innhold

- Hvordan går du fram for å løse problemene?



Alternativene:

- 1. Kontrakten sier ingenting om dette punktet• Avtaleteksten må utfylles med deklaratorisk rett. Innebærer to

tolkningsrunder.

- 2. Kontrakten er uklar på dette punktet• Avtaleteksten må tolkes (og eventuelt utfylles).

- 3. Kontrakten er klar, men du mener at denne løsningen er ulovlig

• Lovregler må tolkes. Er de preseptoriske? Hvor går grensene?

- 4. Du mener at du ikke har godkjent kontraktens innhold

Må tolke reglene om avtaleinngåelse. Bevisspørsmål blir ofte viktige.


Lovregulering – hvorfor?

- Lovbeskyttelse for forbrukere• Svakeste part i de fleste avtaleforhold

• Ikke profesjonell kunnskap om fagfeltene

• Mindre mulighet til å påvirke avtaler

• Mindre mulighet til å tåle et tap hvis avtalen ikke faller ut i deres favør

• Næringsdrivende forventes å kunne ta vare på egne interesser i en kontraktsforhandling.

- Forutsigbarhet• Man skal vite hva som kreves og hva man kan forvente når man inngår en

avtale

- Ressursbesparende• Den enkelte trenger ikke forhandle om alt i avtalen av redsel for å bli lurt,

fordi det finnes lover som regulerer forholdet.


Sentrale lover

• Avtaleloven av 1918 (avtl)• Gir regler for inngåelse av avtaler, fullmakter og ugyldighet

• Generelle regler som gjelder for alle typer avtaler

• Kjøpsloven (kjl)• Den viktigste kontraktsrettslige loven. Gjelder mellom

næringsdrivende og mellom privatpersoner, men ikke hvor kjøper er privatperson og selger næringsdrivende = forbrukerkjøp.

• Forbrukerkjøpsloven (fkjl)• Brukes når kjøperen er privatperson. Gir bedre rettigheter for

kjøper enn etter kjøpsloven.


Sentrale lover

• Håndverkertjenesteloven (hvtjl)• Forbrukerlov.

• Gjelder ved kjøp av håndverkertjenester.

• Det finnes ingen tilsvarende lov for næringsdrivende.

• Avhendingslova (avhl)• Forbrukerlov, men gjelder også hvor begge parter er

forbrukere.

• Gjelder ved kjøp og salg av bolig

• Bustadoppføringslova (buofl)• Gjelder oppføring av bolig, hvor byggherre er forbruker.

Kort om

avtaleinngåelse


Avtaleinngåelse

• Avtaleloven av 31. mai 1918 nr. 4- Loven er preget av sin tid

- Godt tilpasset datidens varehandel

- I dag finnes langt flere måter å inngå avtale på

- Lovens prinsipper har vært viktige for domstolene

- Rettspraksis spiller i dag større rolle enn loven

- Viktige begreper i loven:• Tilbud, aksept, fullmakt, ugyldighet


Avtaleinngåelse:Grunnbegreper i lovens modell

• Den enkleste form for avtale består av to partsutsagn: Tilbud og aksept

• Avtale er inngått når disse er sammenfallende

• Tidslinje for partsutsagn:• Eks: Brev

• Skrives – avgis fysisk – kommer fram – kommer til kunnskap

• Har disse stadiene rettslig betydning?


Avtaleinngåelse:Grunnbegreper i lovens modell

• Løfter- Tar sikte på å skape en rett for mottakeren og

forpliktelse for avsenderen

- Kan være ensidig (eks: gaveløfte)

- Kan kreve en aksept – kalles da tilbud

- Når er tilbudet bindende?• = Når kan det ikke fritt tilbakekalles?

• Når det har kommet til mottakerens kunnskap (bevissthet)

• Ved kunnskapen vil mottakerens handlinger bli påvirket

Avtaler utenfor avtalelovens modell


Avtaleinngåelse:Utenfor avtalelovens modell

• Gjelder mange ulike avtalemekanismer- Poenget er å bestemme overgangen fra

forberedelse (uforpliktende) til disposisjon (rettslig forpliktende)

- Relevante disposisjonskriterier = alt som kan vise at partene har blitt enige

- Ulike mekanismer gir ulike kriterier• Eks: Parkeringsplass, museklikk, lange forhandlinger,

passivitet, anbud, sportssponsorer

Standardiserte avtalevilkår


Avtaleinngåelse:Standardiserte avtaler

• Typiske trekk ved standardavtaler:- Selger inngår svært mange like avtaler

• Kan også gjelde store innkjøpere

- Selger har en sterk forhandlingsposisjon• ”Take it or leave it”• Eks: Produsent mot forbruker

- Avtalen inngås på en enkel måte- Detaljerte vilkår finnes via en henvisning

• Eks: Trykket på baksiden, står i katalogen, finnes på nettside osv.

• Problemet: Har du akseptert det som står med liten skrift ?



• Tre spørsmål som er nær beslektet- Hva sier avtalen egentlig? (tolkning)

- Har jeg erklært meg enig i dette? (vedtagelse)

- Har jeg fått det jeg avtalte? (mangelvurdering)

• Vedtagelse av vilkår i standardavtaler- Avtaleloven løser ikke problemet

• For noen avtaletyper finnes lovregler. Eks: låneavtaler og kontoavtaler reguleres av finansavtaleloven

- Rettspraksis gir mange holdepunkter



• Vedtagelse av vilkår i standardavtaler- Hovedregel: Standardvilkårene må ha kommet

til kunnskap før avtaleslutningen• For eksempel i et skriftlig tilbud

- Kunnskap krever klarhet• Det må være tydelig at vilkårene er tenkt som en del av avtalen

• Vilkårene må være mulig å forstå for en vanlig part

• Det må kreves tydelig plassering eller henvisning

• Henvisninger må gjøres på en vanlig måte, og kildene må være lett tilgjengelig

Avtaletolkning


Avtaletolkning

• Avtaletolkning = Kontraktstolkning• Begrepene brukes om hverandre

• Målet er å fastslå hvilket innhold avtalen har

• Angår ikke bevis for hva som har skjedd (bevisbedømmelse)

• Angår ikke forskjellene mellom avtalt og levert ytelse (mangelvurdering)

• Tostegs tolkning av partenes handlinger- Har partene i det hele tatt inngått en avtale?

- Hvilket innhold har i så fall avtalen?• Dette er selve avtaletolkningen


Sentrale momenter ved avtaletolkning

• Utsagnets ordlyd• Hva ville en fornuftig person oppfattet under tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunn for utsagnet• Hva slags avtale er det snakk om?

• Hvilken bakgrunn har partene?

• Må bedømmes slik forholdene var ved avtaleinngåelsen.

• Forholdene som ledet til avtalen• Hvis det har vært forhandliger kan disse belyse avtalens innhold

• Tidligere avtaler mellom partene kan belyse ny avtale


Sentrale momenter ved avtaletolkning

• Avtalens formål• Eks: Er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt til slakt?

• Prisen• Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres

• Eks: Ekte diamant til kr 99,-

• ”Hvis det er for godt til å være sant, så er det som regel ikke sant”

• Partenes etterfølgende opptreden• Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med ett

tolkningsalternativ

• Hvis den ene part ikke protesterer når han blir klar over uenigheten

Documents

JUS102