Tirsdag 21. oktober 2014 • Årgang 50 • nr. 11 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Magasin Nyheter

Økonomi

Side 36–39 Side 6 og 7

Side 18 og 19

Stud.øk.Musikknerden

Digg fra søpla

Reportasje: Studentene klarer seg ikke på lånTett på: Backline lederen gikk på konsert med mamma Mat: Vi lager mat av det du kaster

K7 Magasin

Møt mannen bak tidenes velstandsstunt

Fra skilsmisse til barnebryllup

Intersection

Side 24 og 25

Nyheter side 4–5

Kaffekaos

From engineering to the Nobel Prize

For folk flest?

– Kjipt å være fattig

NHH går glipp av millioner

www.k7bulletin.noHel­le­vei­en­305045­Ber­genTlf.:­53­05­89­78

An­svar­lig­re­dak­tør­

Olve Hagen Wold

Ny­hets­re­dak­tør

Anna Eitrem

Ma­ga­sin­re­dak­tør

Susanne Klungtveit

Økonomiredaktør

Eivind Langdal

Sportsredaktør

Kristin Waage

Jour­na­lis­ter

Johan Henrik Kintzell Frøstrup

Anna Jahr SvalheimPeder EngesæthMarte SigvaldsenAnders Arildsønn LagerMats ByeKyrre KjellevoldVilde NadheimJoachim BachaEmmad Thomas ZanganiMathias Juell JohnsenAnna Nordal Carlsen

Petter Lindheim Reinem

Intersection­editor­Gabriele Lattanzio

IntersectionLuca PicarielloAlexandra KosintsevaMax RoodManuela TwrsnickFabian Rocha

Mar­keds­an­svar­lig

Marie Andersen

Øko­no­mi­an­svar­lig­

Haakon Møyner Lund

Fo­to­re­dak­tør­

Dominique Farag

For­si­de­fo­to

Tim RadtkeValeria Shuvatova

Art/Crea­tive­Director­

Silje Langøy

Gra­fisk­ut­for­ming­

Aida VardanyanNatalia MuscherSayuri KoseLeifang ZhouNatalia DrozdovaAstrid NygaardFelix WillNicole Yim

Vilde Dyrnes UlriksenCatharina WerkhausenTor Erling SkinnarlandFilipa CordeiroHenrik Eikefjord

Trykk

Schib sted Trykk

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 20142 Nyheter

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: pfu@presse.no

MILJØM

ERKET

241 599

Trykksak

Neste uke er det valg i NHHS. Håpefulle kandidater skal stå på stand, dele ut freebies, lage valgshow og bli grillet under valgutspørringen. Det kom-mer til å bli veldig gøy. Men det er en valgordning alle taper på.

Studentene taper fordi de ikke rekker å bli kjent med kandidatene. Fra kandidaturene annonseres til valgurnene stenges går det bare to døgn. Det er lite tid til å få svar på alle spørsmål man måtte ha til kandidatene, spe-sielt for det store flertallet som ikke finner tid til å gå på valgutspørringen.

De som stiller, eller vurderer å stille, taper fordi de blir holdt i mørket, og må basere seg på rykter frem til de registrerer seg. I noen tilfeller kan det føre til at noen kandidater lar være å stille fordi de tror konkurransen er sterkere enn den egentlig er. Andre ganger kan noen bli danket ut av en svakere utfordrer til en stilling de trodde var sikker. I begge tilfeller er resultatet at det ikke er de sterkeste kandidatenes som velges som til-litsvalgte i NHHS.

Det største problemet er kanskje at valgkampen får helt feil fokus. Det er vanskelig å få frem et valgprogram på to dager. I stedet blir det en kon-kurranse om å rope høyest. Budskapet drukner i freebies, ekstravagante stands og elleville konsepter. Det er synd. Den som er best kvalifisert er ikke nødvendigvis den som klarer å skaffe mest gratis godteri.

Det samme kan sies om valgshowet. Man kan hevde at en som ikke har mage nok til å drite seg ut på en scene foran en hel aula med fulle NHH-Sere ikke har det som kreves for å være tillitsvalgt i NHHS. Men det er vanskelig å finne gode argumenter for at det er en god idé å kreve det.

Den tydeligste tegnet på at dagens valgordning ikke fungerer er mange-len på konkurranse. Det er stort sett bare konkurranse på noen få av de mindre stillingene. Kjernestyret har ikke hatt noen utfordrere siden 2011. Det kommer de heller ikke til å få denne gangen. Uten reelle valg, forsvin-ner poenget med studentdemokratiet.

Her er systemet man heller burde hatt: Grensen for når det er lov å an-nonsere sitt kandidatur bør fjernes, eller settes minst en måned før valget. Ordningen med valgutspørring og stands på høyskolen bør beholdes, men alle begrensninger på hvilke andre måter kandidatene kan drive valg-kamp på bør oppheves.

Mange vil nok protestere med at dette vil gi dem med størst ressurser en urettferdig fordel. De vil mene at dagens ordning, ved å kreve at alle må bruke de samme kanalene i det samme tidsrommet, gjør at alle konkur-rerer på like vilkår. Det er et dårlig argument. Dagens ordning fører til det motsatte: De som blir valgt er de som bruker mest penger, har best kontakt med potensielle sponsorer og har det største sosiale nettverket. Å åpne prosessen vil gjøre det lettere for dem som ikke er så synlige å stikke seg frem.

Det er på tide å gi studentene mer brød og mindre sirkus.

LederTips:­red@k7bulletin.no

Valg­uten­valg

K. Sy vert sen

Har­du­en­venn­som­har­stort­selvbilde,­men­som­sliter­med­å­takle­kritikk?

Håkon Block Vagle,

tidligere redaktør

Da kan det hende han er en narsis-sist. Her er syv tegn på at han har et problem.

1.­Store­visjoner.­

Mange mennesker ser ting slik de er idag og funderer over hvorfor tingene er slik. Narsissisten ser for seg ting og situasjoner som aldri har eksistert, og spør seg selv: Hvorfor ikke? Han er flink til å se det store bildet, men er dårlig på å dele opp store problemer i håndterlige opp-gaver.

2.­Lojale­følgere.

Veien er kort fra NHH til Sandviken mentalsykehus. Også på lukket av-deling finnes det personer som har visjoner. De er ofte bare gale. Narsis-sister er som regel flinke til å trekke andre mennesker med seg, og kan oppleves som karismatiske og in-spirerende. Årsaken er at de ofte er dyktige og uredde retorikere, som kan engasjere store forsamlinger.

3.­Trenger­bekreftelse.

Det er ikke like åpenbart, men nar-sissisten er svært avhengig av følger-ne sine. Han har et sterkt behov for bekreftelse, og aller helst vil han bli lovprist. Uten respons blir han raskt usikker, insisterende og intens. Po-sitiv respons gir ham derimot økt selvtillit, og han blir mer spontan,

får energi og føler seg ubundet av hindringer. Samtidig hører han min-dre på andre, og han har lettere for å utestenge dem som er uenige.

4.­Dårlig­lytter.­

Når narsissisten treffer underordne-de, forsøker han å dominere møtet. Han lytter bare etter det han selv ønsker å høre, og har også vanskelig for å lære av andre. Isteden foretrek-ker han å indoktrinere og holde små taler.

5.­Hater­kritikk.­

Årsaken til at narsissisten ikke lytter er at han har et ekstremt sensitivt selvbilde. Selv mild kritikk oppleves som sårende, fordi det truer hans selvfølelse og tro på egne visjoner. Derfor tåler han ikke uenighet, og han blir raskt fiendtlig mot tvilere og meningsmotstandere. Dette gjør at han har lett for å omgi seg med ja-mennesker. På grunn av egen sen-sitivitet, ønsker han heller ikke å vite hva andre mener om ham, med mindre andres oppfatning er blitt et stort problem.

6.­Mangler­empati.­

Narsissisten har ofte god forståelse for hvordan andre mennesker rea-gerer, men det dreier seg mer om praktisk erfaring enn ekte empati. Han bryr seg lite om andre mennes-kers følelser, med mindre de hin-drer ham i oppnå det han ønsker.

7.­Konkurranseinstinkt.­

Narsissisten er nådeløst og brutalt opptatt av å vinne. For ham er ikke konkurranser en lek, men en test av evnen til å overleve.

Kilde: Harvard Business Review R00105

Diagnose­stud.NHH

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 3Nyheter

Kommentar

Peder EngesæthKommentator

Hver gang et statsbudsjett leg-ges frem er det mange som er sinte. Fryktelig sinte. Fordi de har fått det verre. De som har fått det bedre velger derimot ofte å holde kjeft, og det gjør de nok lurt i. Blant de stemmene som høres godt er studentene. Rett og slett fordi det er så

mange av oss. Den stemmen lar seg høre høyest gjennom NSO (Norsk Studentorganisasjon). En av de viktigste fanesa-kene til NSO er studiestøtte. Jeg har selv vært på konferanse med NSO før. Mye av utfordrin-gen der er at man skal repre-sentere 200.000 studenter, og prøve å gjøre alle til lags. Det man har greid å enes om er at man vil øke støtten til 1,5G. Det vil idag si 127 868 kr, opp fra 94 400 kr. Hovedargumentene er 1) at det ellers ikke er mulig å studere på heltid, og 2) at det er sosial og utjevnende politikk. NSO har antagelig rett i det første argumentet. NHH-studentene sa i K7 Bulletin sin spørreundersøkelse seg for-holdsvis enige. Om lag 75 pro-sent av respondenter mente i hvert fall at de i under middels grad kunne levd tilstrekkelig til å kunne studere uten andre inntekter enn studiestøtten.Imidlertid innebærer NSOs for-

slag også en økning i stipend-beløpet. Og det er her jeg ikke lenger synes argumentene de-res holder vann. Om pengene gis som lån, stipend eller en kombinasjon endrer ikke kjø-pekraften av disse pengene. Formålet med studiestøtten er jo ikke å lønne studenter, men å sikre dem nok likviditet til å kunne studere på fulltid. Dette oppnår man i like stor grad ved å øke lånebeløpet som ved å øke stipendbeløpet. Forskjellen er at det er mye billigere å gi et lån enn et stipend. Et stipend er tapte penger for staten. Stu-dielån vil så å si nesten alltid betales tilbake, og koster lite utenom administrasjonsutgif-ter og et lite rentetap på grunn av gode rentebetingelser. Hva gjelder det utjevnings-politiske argumentet er det viktig å huske at pengene som gis i studiestøtte kommer fra et sted. La oss for enkelhets skyld anta at de utelukkende kom-

mer fra skatt. Dette stemmer selvfølgelig ikke, men siden de samme pengene kunne ha blitt gitt i skattelette i stedet for studiestøtte vil diskusjonen bli den samme. Alternativkost, alt-så. Studiestøtte vil derfor være en overføring til de som stu-derer fra resten av samfunnet. De som studerer vil nyte godt av ordningen. De som går rett i jobb vil tape på den. Hvilken gruppe kan vi anta at vil tjene mest senere i livet? Antakelig de med høyere utdanning. Stu-diestøtte i form av stipend er med andre ord en overføring fra lavtlønnede til fremtidig høytlønnede. I mine øyne er dette det motsatte av sosial og utjevnende politikk. Men hva med eksterne virkninger? I SAM020 lærer vi jo at utdanning ikke bare be-riker individet selv, men også samfunnet. Det stemmer selv-følgelig. Og derfor har vi jo hel-digvis gratis utdanning i Norge,

nettopp for å incentivere større grad av utdanning enn hva man hadde fått med egenbetaling. Vi får håpe forslaget til den blå-blå regjeringen om skolepen-ger for utenlandske studenter stopper med det, eller i beste fall reverseres. Gratis utdan-ning er jo nettopp en ordning som hjelper på muligheten til å kunne fokusere på studier fremfor jobb, og som virker ut-jevnende. Begge formålene til NSO oppfylles her. Det samme gjør økt studiestøtte i form av mulighet for økt lån. Jeg håper derfor pengene prioriteres på de to sakene, fremfor å lønne studenter ytterligere for å gjøre seg selv den enorme tjenesten det er å ta høyere utdanning.Lån meg gjerne mer penger, men ikke gi meg dem gratis. Jeg skal tross alt bli voksen og betale skatt en dag.

Gi­­meg­­mindre­penger!I­debatten­om­studi-estøtte­vektlegger­NSO­heltidsstudent-en­og­sosial­utjevn-ing.­Da­er­det­synd­at­de­fokuserer­på­feil­virkemiddel.

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014Nyheter4

Erna versus Piketty: Regjeringens statsbud-

sjett har fått både ris og ros, men nå har også

den franske økonomiprofessoren Thomas Pi-

ketty kastet seg inn i debatten. I en pressemel-

ding sendt ut av Cappelen Damm sier Piketty

at statsbudsjettet, og spesielt kuttet i arveavgif-

ten, er et bevis på at norske sosialdemokratiske

verdier er i oppløsning. Han mener de nordiske

landene må passe seg for økte inntektsforskjel-

ler.

For gode karakterer: I en undersøkelse utført

av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ

utdannelse (NRØA), får de fleste på både NHH

og BI karakteren A eller B på masteroppgaven.

En stikkprøve på 12 oppgaver ble tatt for å

sjekke om sensorene hadde vært for snille. Ni

endte opp med lavere karakter, men ingen ble

oppjustert. Nå mener NRØA at karakterkravene

bør bli strengere.

Ved fremleggelsen av statsbud-sjettet presenterte kunnskaps-minister Torbjørn Røe Isaksen en ny fordelingspott på 70 mil-lioner kroner øremerket for å tiltrekke seg internasjonalt ledende forskere. NHH er ikke blant institusjonene som mot-tar midler. Alle kan ikke forvente å få

mer, sier kunnskapsministeren til VG.

Handelshøyskolen tapte i

konkurransen

Fordelingspotten på 70 mil-lioner ble fordelt mellom fem universitetsinstitusjoner. Stats-sekretær i Kunnskapsdeparte-mentet, Bjørn Haugstad, pre-

siserer hvorfor disse fem er de eneste mottagerne av potten, og hvorfor NHH ikke er med. – I budsjettet for 2015 ble tildelingen til fem universiteter styrket med midler øremerket til rekruttering av internasjo-nalt ledende forskere. Midlene ble fordelt til institusjonene på bakgrunn av evne til å hente inn forskningsmidler i ekster-ne konkurranser. Fire tildelinger ble brukt som fordelingskriterier: Fors-kningsrådets senterordninger, Fri prosjektstøtte, stipend fra European Research Council (ERC), samt koordinatorpro-sjekter innenfor EUs 7. ramme-program. NHH har mottatt finansier-ing fra flere av de fire tildelin-gene, blant annet ERC, men ble

forbigått av universitetene som har mottatt midler i alle tilde-linger. – Alle universiteter og høyskoler i sektoren deltok i utgangspunktet i denne kon-kurransen, men vi har valgt å prioritere de fem som har mot-tatt midler over alle tildelinger i perioden 2009 til 2013. NHH er ikke blant disse, uttaler statssekretæren.

Misfornøyd Gjesdal

Rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal, håper at NHH vil kunne være med i kampen om elitemidler hvis det også ved senere statsbudsjett vil øremer-kes midler for å bygge fagmiljø. – Det er klart at NHH også ville hatt fordel av en slik ek-stratildeling. Vi kan anta at en

liten skole som NHH ville fått en beskjeden del av de 70 mil-lionene, men det vil likevel tilføre ekstramidler der vi alle-rede spisser forskningen.

Taper lønnskampen

Målsettingen til KD om interna-sjonalt sterke forskningsmiljø innebærer at institusjonene bør evne å tiltrekke seg kompe-tanse fra utlandet. Gjesdal me-ner NHH generelt er flinke til å rekruttere internasjonalt. – Av yngre ansatte er det mange utenlandske. Særlig om vi sammenligner med hvor-dan situasjonen var for noen år siden. Vi inviterer uteksa-minerte doktorgradsstudenter til å komme til Bergen for å legge frem forskningsarbeidet sitt og eventuelt bli tilbudt

Regjeringen skal dele ut 70 millioner kroner til eliteforskning, men NHH får ikke en krone. – Vi ønsker å prioritere verdensledende miljøer og forskning i verdensklasse, sier kunnskapsministeren til VG.

Mats Byem.bye@k7bulletin.no

NHH går glipp av elitepenger

Skulle gjerne hatt støtte: – Det er klart at NHH ville hatt en fordel av en slik ekstratildeling, sier rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal.

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 Nyheter 5

Lønnsomt å sykle: Sykler du til jobb, bør du

få ti kroner i skattelette per kilometer. Dette

mener SVs Heikki Holmås, som sier at det å få

flere til å sykle er det beste vi kan gjøre for både

kropp og klima, og at dette er en bedre priori-

tering enn skattelette til de rikeste. Han ønsker

også en årlig statlig bevilgning på én milliard kr

til sykkelveier.

Erna versus Siv: Nå åpner Siv Jensen for at hun

gjerne kan ta over jobben til Erna Solberg som

statsminister når det på nytt blir valg i 2017,

noe hun ikke mener Solberg har noen grunn til

å være overrasket over. «Det er – og skal være –

konkurranse i norsk politikk», sier Jensen. Kan-

skje tror hun dobbelt så mange statsminister-

kandidater fra regjeringen vil gi dobbelt så stor

oppslutning.

jobb. Det er vanskeligere å til-trekke seg senioransatte. Dette er professorer som over flere år har bevist sin fagekspertise, og som i tillegg evner å bygge opp fagmiljø rundt seg. Det moderate lønnsnivået ved norske universi-teter gjør denne jobben særlig kre-vende – vi har lite å stille opp med i lønnsforhandlin-ger, sammenlig-net med for ek-sempel Sveits.

Jobber for EU-støtte

På tross av at NHH ikke mottar elitemidler i 2015 har vi flere forskningsmiljø som konkur-rerer om forskningsmidler

over eksterne tildelinger. Av forskningmiljøene som Gjesdal fremhever er det flere små fag-miljøer. – Gjengen bak Choice Lab

er flinke til å hente ekstern fi-nansiering. Dette er ett av topp-miljøene våre, men også innen finans, samfunnsøkonomi og i noen grad regnskap og revi-sjon, evner å tiltrekke ekstern finansiering. Det er viktig å

NHH går glipp av elitepengerDETTE ER SAKEN

• Regjeringen har satt av 70 millioner

kroner som skal fordeles på de insti-

tusjonene man mener «har de beste

forutsetningene for å tiltrekke seg

forskere i verdensklasse»

• Fem institusjoner vil dele potten mel-

lom seg

• Pengene tas fra andre utdanningsinsti-

tusjoner, som vil få lavere støtte.

DISSE FÅR STØTTE

• Universitetet i Oslo (UiO)

• Universitetet i Bergen (UiB)

• Universitetet i Tromsø (UiT)

• Norges teknisk-naturvitenskapelige

universitet (NTNU)

• Norges miljø- og biovitenskapelige uni-

versitet på Ås (NMBU)

påpeke at det går an å bygge små, men likevel gode, fagmil-jø. Man trenger mindre utstyr i samfunnsfagene, så det bør være muligheter.

Disse miljøene henter blant anet midler gjennom EUs Euro-pean Research Council, og Gjes-dal forventer mer i fremtiden. – Våre fagfelt som vil bli ut-pekt som spissmiljøer, forven-tes å skaffe forskningsmidler.

Fortsatt bredde i forskningen

Tendensen er tydelig. Det skal satses på spissmiljøene, men Gjesdal presiserer at nedslags-feltet til NHH fortsatt vil være bredt. – Vi satser på forskning ved høyt nivå ved å allokere res-surser mot de sterkeste fors-kningsmiljøene. Samtidig er det begrensede budsjett, og det er ikke så mange midler til-gjengelige for omfordeling. Så lenge vi ønsker å opprettholde bredde i forskningen vil det all-tid være problematisk å ta fra noen for å gi til andre. Alle aka-demisk ansatte ved NHH er her for å forske.

Dyrt fagmiljø

Kostnaden ved å bygge et fag-miljø vil variere mye fra disi-plin til disiplin, og også mellom skoler. Gunnar Bovim, rektor ved NTNU, har tidligere uttalt at de totale kostnadene for å bygge opp miljøet rundt Moser-paret, som nylig vant Nobels-prisen i medisin, ligger et sted mellom 500 millioner og 1 mil-liard. Innen økonomiske og ad-ministrative fag er ikke inves-teringene i infrastruktur like omfattende, men Gjesdal har ikke et klart estimat for hva det koster å bygge et tilsvarende anerkjent fagmiljø her på NHH. – Rent konkret blir det van-skelig å kvantifisere kostnader ved å bygge verdensledende fagmiljø. En fornuftig sammen-ligning kan likevel være Han-

delshøyskolen i Stockholm, som siden 2011 har sat-set betydelig på finansiell f o r s k n i n g . Her anvendes 70 millioner kroner årlig for å bygge

opp kunnskapsmiljø innenfor finans, hvor både offentlig og private midler skal bidra.

Vil konkurrere om fremtidige

bevilgninger

Onsdag 8. oktober la regjerin-

gen frem langtidsplanen for forskning og høyere utdan-ning. Statssekretær Haugstad redegjør for hvordan regjerin-gen skal styrke forskning og høyere utdanning i perioden 2015–2024. For å konkurrere om fremti-dig overføringer er Gjesdal klar på at NHHs satsingsområder påvirkes av regjeringens prio-riteringer. Klima er et fagom-rådet vil bli prioritert, og han trekker han frem miljøsaken som et eksempel. – Det er naturlig å tenke på klimaforskning som en ren na-turvitenskap. Men både klima, miljø og velferdsproblemer har et økonomisk aspekt i bunn. Vi har både forskning og under-visning om natur og miljø, ut-dyper han. Et konkret eksempel er sko-lens koordineringsarbeid for få til et større forskningsprogram for havbruksnæringen. – 60 prosent av denne næ-ringen er eid fra Bergen. De al-ler største, altså Lerøy, EWOS, GRIEG, har sine hovedkvarte-rer her. På denne måten blir forskning på det lokale næ-ringslivet nærliggende, og her vil NHH i første rekke jobbe med å skaffe forskningsmidler til dette fra Innovasjon Norge, avslutter Gjesdal.

Foto: Dominique Farag, Foto NHHS

Skulle gjerne hatt støtte: – Det er klart at NHH ville hatt en fordel av en slik ekstratildeling, sier rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal.

Midlene ble fordelt til institusjonene på bakgrunn av evne til å hente inn forskningsmidler i eksterne

konkurranser.Bjørn Haugstad, Statssekretær i Kunnskapsdepartementet

English summaryIn its long term plan, the Nor-wegian ministry of education has highlighted the importan-ce of world leading research communities. In order to help the universities attract foreign experts, a total amount of 70 million NOK has been alloca-ted to several university in-stitutions for the budget year 2015. NHH was not among the chosen institutions. Frøystein Gjesdal tells K7 Bulletin that NHH already contributes with strong research communities, yet hopes that future funds will be allocated to NHH, in continuous efforts to improve even further.

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 20146 Nyheter

NHH-studentene i strupen på SiBSiB har halvert tilbu-det i kaffeavtalen ved NHH. Studentene raser.

Johan Henrik Frøstrupj.frostrup@k7bulletin.no

Slitne, kaffetørste studenter med SiB-kopp får ikke lengre servert den gode traktkaffen fra kaffebaren i nybygget.

– Utrolig mange er misfor-nøyde med dette og føler de har blitt lurt, sier studentene Syn-nøve Hokholt Sagafos og Hogne Ulla bak Facebook-siden «Alle som vil at Hellstrøm skal rydde opp i SiB-kantinen på NHH».

Oppgitte studenter

Siden januar 2014 har SiB til-budt studenter med kaffeavtale helautomatisk maskinkaffe fra service kantinen og traktkaffe fra kaffebaren Merino i nybyg-get. Traktkaffen skapte kapasi-tetsproblemer som nå har ført til at de har kuttet tilbudet.

– Veldig mange har kjøpt kaffeavtalen i god tro om at de får begge produktene. Mange ville nok heller kjøpt Statoil-koppen til en mye gunstigere pris dersom de visste dette, sier Sagafos.

Spesialordning

Etter å ha sett de urovekkende resultatene fra undersøkelsen har Sagafos og Ulla hatt mail-korrespondanse med direktø-ren for SiB Kafé, Ørjan Vågstøl, for å få avklaring i saken og eventuelt få til en endring.

– NHH og Merino har frem til nå har hatt en spesialord-ning som har vært populær, men som det ikke lengre er for-svarlig å videreføre. Vi beklager at kaffeavtalen ikke lenger kan brukes i Merino, og vi er klar over de reaksjonene som dere beskriver, skriver Vågstøl.

Mulig avtalebrudd

Mye kan tyde på at SiB har

begått et avtalebrudd da de besluttet å kutte halve kaf-fetilbudet på NHH. Jan-Ove Færstad, førsteamanuensis ved

det juridisk fakultet, uttaler seg på generelt grunnlag.

– Utgangspunktet er at en

avtale skal holdes som den er inngått, selv om oppfyllelse blir mer krevende enn antatt, eller den ene parten ikke lengre har

ønske om å gjennomføre avta-len, sier Færstad.

Når det er snakk om avtaler

om løpende ytelser må man kunne akseptere visse end-ringer i tilbudet dersom kon-traktsparten har en rimelig

grunn for disse. Færstad forkla-rer at det er størrelsen på end-ringen i avtalen som vil være

avgjørende for om det er begått et avtalebrudd.

– Endringer i tilbudet som stiller kjøper i en markant dår-ligere situasjon enn det avtalen tilsier vil veldig fort bli sett på som et avtalebrudd. Spesielt hvis endringene er gjort for å øke lønnsomheten eller kapasi-teten til et utsalgssted, sier han.

Han utdyper at det er stren-ge lojalitetsplikter i løpende kontraktsforhold og at leveran-døren har en helt klar plikt til å ivareta kjøpers interesse.

– Dersom dette viser seg å være et avtalebrudd fra SiB sin side vil studentene kunne

Beklager: Direktøren for SiB Kafé er enig i at det er uheldig å gjøre en slik endring midt i semesteret, og beklager til studentene.

Dersom dette er et avtalebrudd, vil studentene kunne stille krav om prisavslag på den inngåtte

avtalen med SiB.Jan-Ove Færstad, førsteamanuensis ved det juridiske fakultet

Negativ avkastning: Det er mange fond man

skal holde seg unna, men spesielt ett skiller seg

ut, nemlig Nordea SMB. Uansett om tidshori-

sonten er ett, tre, fem eller ti år tilbake i tid,

er dette uten tvil det dårligste fondet i Norge.

Fondets 7 328 kunder, som hver sitter inne med

20 000 kr, mottar hvert år en negativ avkast-

ning på 2 prosent. Det dårlige resultatet skyldes

fokus på såkalte «småaksjer», som har vært lite

lønnsom de siste årene.

Positive til innvandring: Fem av ti nordmenn

stiller seg nå positive til at innvandring at bra

for norsk økonomi, en firedobling siden 1995. I

tillegg mener langt færre nordmenn at det tru-

er jobbene deres. Sosiologprofessor Knud Knud-

sen ved UiS mener utviklingen kan forklares

med økt erfaring av effektene ved innvandring,

samt at flere sektorer er blitt mer avhengige av

arbeidsinnvandrere.

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 7Nyheter

NHH-studentene i strupen på SiB

English summaryStudents who have bought the SiB coffee cup, which includes unlimited servings of coffee, can no longer fill it in the new Merino SiB café. This frustrates students Hogne Ulla and Synnøve Hokholt Sagafoss, who claim SiB is breaking a legal commitment to the students, and are supported by associate law professor Jan-Ove Færstad of UiB. SiB retorts the deal was never supposed to cover anything except machine-brewed coffee, and that they lack the resources to provide manually brewed filter coffee to everyone with an orange thermocup.

Beklager: Direktøren for SiB Kafé er enig i at det er uheldig å gjøre en slik endring midt i semesteret, og beklager til studentene.

Foto: Tim Radtke, Foto NHHS

stille krav om et prisavslag på den inngåtte avtalen. Eventuelt forhandle seg frem til en annen løsning, konkluderer han. Slitasje på ansatte

SiB-direktøren er uenig i de juridiske uttalelsene om et mu-lig avtalebrudd, men er enig i at det er uheldig å gjøre en slik endring midt i semesteret.

– Det beklager vi. Likeve sy-nes vi ikke at det er begåttnoe avtalebrudd. Vi hadde et unntak for Merino. I SiB sine opprinnelige avtalevilkår står det at kaffe skal serveres fra SiB kafeen og ikke SiB sin kaffebar, sier Vågstøl.

Han utdyper videre at de ikke hadde noe valg, og begrun-ner dette med at det skapte stor slitasje på de ansatte.

– Det var et mye større trykk i nybygget enn vi hadde forut-sett. Traktkaffen var kun ment som en midlertidig løsning i påvente av en maskin. Proble-met er at det mangler opplegg for maskin og strøm i nybygget. Vi jobber nå hardt for å utbedre kaffebaren Merino, men vi har ingen løsning per idag, sier han.

– Har dere vurdert å ansette flere for å bøte med kapasitetspro-blemene?

– Ja, vi har sett på mulighe-ten for å ansette flere, men da må man hente inn kostnadene på andre måter. Vi er her for studentene, og ønsker å ha la-vest mulig priser på alt vi sel-ger. Sammenlignet med det som har vært tilbudt tidligere i SiB er kaffeavtalen et unikt til-bud og avtale vi har fått til. Jeg håper og tror dette vil gå seg til, avslutter han.

Lønnsomt avhopp: Helge Lund har sluttet i Sta-

toil, og vil gå over til å bli toppsjef i britiske BG

Group, som er villig til å betale ham opptil 180

millioner kr det første året, gitt maks bonusut-

telling. Over den neste femårsperioden kan han

tjene tilsammen 890 millioner kr. Fungerende

konsernsjef i Statoil vil foreløbig være Eldar Sæ-

tre, som har vært en del av ledelsen siden 2003.

Jonas Gahr Superstar: I en måling som Opini-

on har utført for Avisenes Nyhetsbyrå, får Arbei-

derpartiet en oppslutning på hele 39 prosent,

som er det høyeste på 15 år. Det er nesten like

stort som regjeringspartnerne Høyre og Frem-

skrittspartiet tilsammen, som begge går noe til-

bake. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener tallene

er et er en reaksjon på regjeringens statsbud-

sjett, som han mener har en sosial profil folk

ikke ønsker.

Foto: Tim Radtke, Foto NHHS

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 20148 Nyheter

Skattepepper: Skattelistene ligger ute, og den

som bidrar mest er Trond Mohn, med 135 mil-

lioner kr. Industrilederen fra Bergen er en kjent

Ap-mann og sosialdemokrat, og sier han glade-

lig bidrar til fellesskapet. Da Stein Erik Hagen

i 2009 truet med å flytte til Sveits på grunn av

formuesskatten, hadde Mohn et forslag til et an-

net sted Hage kunne flytte: «Dit pepperen gror».

Rik og gavmild: Jo Nesbø hadde en inntekt på

36,5 millioner kr ifjor. Siden 2004 har han hatt

en samlet inntekt på 116 millioner, og er da

Norges rikeste forfatter. Den tidligere NHH-stu-

denten beholder derimot ikke alt selv, siden en

betydelig del av inntektene går til Harry Hole-

stiftelsen, som har til hensikt å forbedre lese- og

skriveferdigheter blant barn i u-land.

Mandag denne uken la bud-sjettkomiteen i Velferdstinget i Bergen (VT) frem sin innstil-ling over hvordan bergensstu-dentenes semesteravgift skal fordeles. Senere i høst starter forhandlingene, der endelig fordeling avgjøres. Eksternansvarlig Jørund Gjesvik i kjernestyret går midt imot dem som mener midler til underutvalg i NHHS forsvinner i studentforeningens store kon-tantbeholdning. – Penger fra Velferdstin-get kommer aldri til å havne i NHHS-kassen. Faktisk går de aller fleste organisasjonene som støttes av Velferdstinget konsekvent med underskudd, noe som dekkes inn av NHHS-kassen, sier han.

Skepsis mot NHHS

VT skal i år fordele knapt seks

millioner kroner på organisa-sjoner som skaper velferd for studentene i Bergen. Pengene kommer fra semesteravgiften alle studentene i SiB-systemet betaler. Tradisjonelle mottaere er studentmedia, kulturorgani-sasjoner og studentidrett. Tidligere år har det vært skepsis til å tildele midler til underutvalg i NHHS, blant medlemmer i VT og i budsjett-komiteen. Årsaken er student-foreningens pengebinge på over ti millioner kroner. – Det er noe som alltid blir tatt opp på budsjettmøtene, som man ofte har en diskusjon rundt. NHHS har mye penger fordi blant andre Uken og Kar-rièredagen har hatt gode år, sier NHH-student Trygve Lehne, som opprinnelig skulle være en del av budsjettkomiteen i VT i år.

– Øremerkede midler

NHH-student Hogne Ulla er styremedlem i Studentradioen i Bergen, som ifjor mottok 640.000 kroner i støtte fra VT. – Det er ingen hemmelighet at studentpolitikere over tid har vært skeptiske til å gi pen-ger til NHHS.

– Eventuelt overskudd fra organisa-sjonene i NHHS som mottar midler fra VT går til pengebingen. Hva sy-nes du om det? – Som enhver annen inn-tekt i en organisasjon vil det slå ut på bunnlinjen. Jeg ser ikke nødvendigvis på det som et problem. Det er viktig å be-merke at midler en mottar er øremerket gruppen. Ellers har jeg ikke grunnlag for å gi noe videre kommentar, sier han.

Mer til HiB?

Det er i år spenning forbundet med hvor mye penger organi-sasjoner tilknyttet Høyskolen i Bergen (HiB) vil ende opp med å få. HiB har fått på plass et nytt studenthus, hvor det er sann-synlig at studentengasjementet vil øke. – At HiB får mer penger for å bidra til økt studentenga-sjement er naturlig og viktig. Velferdstingets tildelinger skal brukes der de kan generere mest velferd. På HiB tror jeg potensialet er stort for øyeblik-ket. Hvor de pengene eventuelt skal tas fra må være opp til VT å bestemme, sier Lehne. Også Gjesvik håper HiB til-deles mer penger, om det fin-nes frivillige organisasjoner ved høyskolen som kan skape

studentvelferd.

– Hvor bør pengene tas fra? – De bør gå fra pengene VT idag innvilger til lønnede stil-linger. Å ta penger fra studen-ter med allerede anstrengt øko-nomi for å gi det til en håndfull personer er svært betenkelig. Jeg mener en må ha ekstremt gode argumenter for velferden som skapes i den lønnede stil-lingen for å forsvare en slik praksis, sier han. K7 Bulletin er blant organisasjonene som årlig mottar midler i Velferds-tinget. Ifjor mottok avisen 200.000.

Kjernestyret av-viser at penger fra Velferdstinget kom-mer til å havne i NHHS-kassen.

Joachim Bacha joachim.bacha@k7bulletin.no

– Pengene forsvinner ikke i kassenMøter skepsis fra VT: NHHS representert ved eksternansvarlig i kjernestyret, Jørund Gjesvik.

English summary

Every year NHHS receives mo-ney from the Student Welfare Council in Bergen. There are members in the council who are sceptical about granting money to NHHS. This because the student union at NHH has millions on their bank account, and that extra funds from the Welfare Council will go directly to this account. Member of the executive board in NHHS, Jø-rund Gjesvik strongly disagre-es. He claims that the money will never end up increasing the wealth of NHHS.

Foto: Tom Izacard, Foto NHHS

VELFERDSTINGET

• En sammenslutning mellom student-demokratiene ved alle utdanningsinstitus-jonene tilknyttet SiB.

• Formålet er å gi Ber-gen en felles stemme opp mot SiB og andre aktører i student-velferdssaker.

• Avgjør fordelingen av den delen av semesteravgiften som primært går til studentkultur, stu-dentmedia og studen-tidrett.

• Årets budsjettinnstill-ing kan sees på www.k7bulletin.no

• Den endelig fordelin-gen avgjøres senere i høst.

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 9Nyheter

Stiglitz i Norge: Da nobelprisvinner Joseph

Stiglitz gjestet UiO for å holde det årlige Eilert

Sundt-foredraget, benyttet han anledningen til å

hylle den norske modellen, og gav Norges ung-

dommer ansvaret med å bevare den. Stiglitz er

mindre tilhenger av den amerikanske modellen,

og sier de stillestående lønningene i USA ikke

skyldes mangel på produksjonsvekst, men at de

best betalte har tatt brorparten av gevinsten.

Trøndere mest opptatt av penger: InFact har

spurt 1000 nordmenn fra alle landets fylker om

de helst vil ha mer penger eller mer fritid som

betaling for overtidsarbeid. Svarene deler seg

omtrent på midten, men undersøkelsen viser

samtidig klare forskjeller mellom kjønn, alder

og landsdeler. Eksempelvis er vestlendinger og

Oslo-beboere mest opptatt av fritid, mens trøn-

dere er soleklart mest opptatt av penger.

Det kommer frem av en under-søkelse utført av Læringsmil-jøutvalget (LMU) i forbindelse med ettårsevalueringen av byg-get. Ifølge Matteo Blomberg Ghini i LMU er frosting av veggene, det vil si at de gjøres ugjennomsik-tige, et av tiltakene LMU jobber mest med. – Vi prøver å få til en løsning før eksamens-perioden, men vi kan ikke love noe, sier Ghini. Forslaget er å froste et belte midt på glassveggene, slik at innsynet skal begrenses sam-tidig som mest mulig naturlig lys skal slippe gjennom. For å kunne gjøre det, må imidlertid LMU få godkjennelse både fra Statsbygg, som eier bygget, og kunstnerne som har dekorert glassveggene, siden disse har åndsverksrettigheter til kunst-

verkene. Ghini mener det er viktig å få til en avtale alle par-tene kan være fornøyd med. – Kunsten trenger ikke lide, men bruken må komme først. Samtidig er ikke frosting verdt å brenne alle broer for.

Leie av å bli beglodd

Frosting av glassveggene er noe studentene har etterspurt lenge. Det var et sentralt tema allerede da K7 Bulletin skrev om nybygget kort tid etter åp-ningen i august 2013. – Hvorfor har dette tatt så lang tid?

– Vi mente det var viktig med en i n n k j ø -ringsperiode før vi besluttet noe, for å se om det faktisk fun-gerte, sier Ghini. Da nybygget ble planlagt, var det også tenkt at de nye kontorene til fagstaben skulle ha gjennomsiktige glassvegger. Staben satte imidlertid foten

ned og fikk veggene frostet. – Studentene har ikke det samme å smelle i bordet med. De ansatte kan gå til sitt verne-ombud og kreve bedre arbeids-forhold. Studentene har ikke den samme muligheten, sier Ghini.

– Upraktisk og uheldig

En annen ting LMU ønsker å gjøre noe med er innredningen av grupperommene. Idag er noen av rommene tenkt å være

kreative rom, innredet med for eksempel parkbenker og puffer.

LMU ønsker å erstatte dette med vanlige bord og stoler. – Det studentene bruker grupperommene til er gruppe-arbeid. Når de booker et rom og kommer til en parkbenk, opp-leves dette upraktisk og uhel-dig, sier Ghini.

LMU ser også på tiltak som å gjøre dørene til lesesalene min-dre forstyrrende, å sette opp oppslag over tilgjengelige prin-tere, å få på plass flere stikkon-takter og å finne bedre måter å bruke Auditorium D på. – Auditorium D skulle fylle behovet for et mellomstort au-ditorium, men hverken studen-tene eller foreleserne liker det. Det er en litt vanskelig situa-sjon man ser på mulige løsnin-ger på, sier Ghini.

Barnesykdommer

Ghini mener mange av proble-mene skyldes at det ikke ble tatt høyde for hvor mye NHH-studentene skiller seg ut fra an-dre studenter da nybygget ble utformet. – Vi studerer i snitt mer, og er mye mer på studiestedet enn studenter fra mange andre stu-dier. Vi har andre behov både til plass og fasiliteter, sier Ghi-ni. Han roser imidlertid admi-nistrasjonen for å ha inkludert studentene i prosessen, og me-ner deres meninger i stor grad har blitt hørt. – Det vi ser nå er barnesyk-dommer. I det store og hele har nybygget tatt NHH et stort skritt fremover.

Seks av ti studenter mener innsynet til lesesaler og glass-vegger er sjener-ende.

Olve Hagen Wold

red@k7bulletin.no

Studentene vil ha frostingEksponert: Høyskolen må ha tillatelse fra kunstnerne for å froste glassveggene i nybygget.

English summary

The Learning Environment Committee (LMU) wants to frost, ie. make non-transpa-rent, the glass walls to the read-ing rooms and group rooms in the new building, and hope to find an arrangement before the exam period. This is a response to a survey where approxima-tely 60 per cent of the students replied that they find the lack of privacy problematic. LMU also wants to replace the fur-niture in the “creative” group rooms, reduce noise from the reading room doors, add more power outlets and find bet-ter ways to use Auditorium D, among other things.

Foto: Dominique Farag, Foto NHHS

LÆRINGSMILJØUTVALGET

• Rådgivende organ med

ansvar for studentenes

læringsmiljø.

• Består av fire ansatte ved

høyskolen og fire studen-

trepresentanter.

• Har myndighet til å gjen-

nomføre mindre, byg-

getekniske tiltak, men må

ha godkjennelse fra styret

ved NHH for å få finansiert

større prosjekter.

Enige eller svært enige i at innsynet i lesesaler og grupperom er forstyrrende

Opplever forholdene i nybygget og i lesesaler som veldig gode

828 respondenter

54%60%

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 201410 Nyheter

Regjeringen svikter: I valgkampen lovet Høy-

re å bygge 3000 studentboliger i året. I årets

statsbudsjett kommer det derimot frem at re-

gjeringen bare planlegger å bygge 1500. Sivert

Haugen Bjørnstad fra Frp lover derimot at det

vil komme flere studentboliger etter hvert, og

sier det ville vært kjedelig hvis alle kom med en

gang. Hvorfor tilstrekkelig boligdekning define-

res som kjedelig, vites ikke.

Studerer mindre, jobber mer: Norske studen-

ter bruker 32 timer i uken på å studere, som er

henholdsvis tre og to timer mindre enn svenske

og danske studenter. Når det kommer til job-

bing ved siden av studiene er situasjonen deri-

mot motsatt, da norske studenter i snitt bruker

11 timer på lønnet arbeid, mot svenskenes syv

og danskenes åtte.

For å unngå sammenslåing med andre institusjoner må NHH legge frem en plan mot 2020 for overbevise Kunnskapsde-partementet om at handelshøy-skolen står best alene. NHH vil ikke fusjonere med noen, men åpner for et bredere samarbeid med andre læresteder.

Tøffere kår

Kunnskapsdepartementet vil restrukturere universitet- og høyskolesektoren i Norge. I juni sendte de ut et oppdrags-brev til alle aktører i sektoren, der institusjonene ble bedt om å stake ut sin strategiske kurs mot 2020. Kravet fra departe-mentet er klart: de ønsker høy-

ere utdanningskvalitet, færre institusjoner og mer samarbeid i sektoren. Svarfristen er 31. oktober. Samtlige utdanningsinstitu-sjoner i Norge jobber i disse da-ger med sine svar til KD. I 2010 gikk NHH ut, med daværende rektor Jan I. Haaland i spis-sen, og fastslo at innen 2021 skulle NHH bli blant de beste handelshøyskolene i Europa. Målet skulle nås gjennom økte bevilgninger, og satsingsom-rådene var rekruttering av de beste studentene, tettere bånd til næringslivet og mer fors-kning. Fire år senere går NHH igjen ut og sier de skal bli best, men denne gangen gjennom internasjonalisering. Helge Thorbjørnsen, vise-rektor for forskning og leder for arbeidsgruppen for opp-dragsbrevet ved NHH, forklarer at veien til å bli en mer inter-nasjonal institusjon vil gå gjen-nom økt internasjonalt samar-beid og forskermobilitet. – Vi vil åpne studieprogram-mene i større grad, samt øke internasjonal rekruttering til fagstaben, sier Thorbjørnsen. Han utdyper at NHH ser på seg selv som en internasjonal

handelshøyskole, og at dette er noe de vil forbedre seg på å være. I tillegg til internasjonalise-ring sier NHH at institusjonen skal bli best ved å fortsette å til-trekke seg de beste studentene, forbedre sin pedagogiske kvali-tet og intensivere internasjonal studentutveksling.

Vil ta større ansvar

NHH gjør også et poeng ut av at de gjerne tar et større an-svar, og en mer førende rolle for økonomisk-administrativ utdanning på nasjonalt nivå.Handelshøyskolen er idag lan-dets ledende og mest komplet-te fagmiljø innen økonomisk-administrative fag, og utdanner idag alene over 40 prosent av alle siviløkonomer i Norge. – Vi vil gjerne være med på å kvalitetssikre nivået innen økonomisk-administrativ ut-danning nasjonalt både for bachelor, master og PhD, sier Thorbjørnsen. NTNU vil påta seg det sam-me innenfor ingeniørutdan-ningen, men er samtidig i dis-kusjon med andre studiesteder om å overta utdanningsløp og inkludere disse i egen struktur.

Dette avviser NHH at de vil gjø-re. – Det ikke ønskelig for NHH å fusjonere med andre norske læresteder og heller ikke å in-kludere deler av andre studi-esteder i vår struktur, konklu-derer Torbjørnsen. Derimot vil handelshøysko-len fokusere på å løfte frem små og sårbare fagdisipliner. Thorbjørnsen trekker frem at PhD-utdanningen innenfor økonomisk-administrative fag i Norge er spredt og sårbar. – Dette fører til dårlig res-sursutnytting nasjonalt og pa-rallellkjøring av tilnærmet like kurs med svært få deltagere. Idag er NHH vert for den Nasjonale Forskerskolen i Be-driftsøkonomi. Nå åpner han-delshøyskolen for å bidra i enda større grad innen feltet ved å utforme en mer forplik-tende nasjonal PhD-utdanning. Institusjonenes svar vil vur-deres og tillegges vekt i den videre prosessen med struk-turendringer i Universitets- og høyskole-sektoren. Denne skal legges av frem Kunnskapsde-partementet i første halvdel av 2015.

Økt nasjonalt samarbeid, mer internasjonaliser-ing og en plassering i Europa-toppen, lover NHH i sitt brev til Kunnskaps-departementet.

Slik skal NHH unngå sammenslåingOptimistisk: NHH, representert ved viserektor Helge Thorbjønsen, skal bli blant de beste handelshøyskolene i Europa gjennom økt internasjonalisering.

Foto: Tom Hiis Bergh, Foto NHHS

Dette er saken:

• Kunnskapsdepartementet ønsker færre universiteter og høyskoler i Norge. For å oppnå dette vil de sette i gang en omstrukturering av høyere utdanning.

• Institusjonene i universitet- og høyskolesektoren må beskrive ønsket strategisk profil mot 2020. Denne skal beskrive naturlige samarbeidspartnere. I tillegg skal faglige prioriteringer, samt konkrete ambisjoner inkluderes.

English summary

The Norwegian government wants fewer and better Nor-wegian Universities. Therefore they have demanded that all Norwegian public universities need to lay forward their aca-demic- and structural strategy towards 2020. In the strategy for NHH, the business school reach to become one of the best business schools in Europe. To achieve this goal NHH will fo-cus on internationalisation, more research and to continue to attract the best applicants.

Anna Eitremnyhet@k7bulletin.no

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 11Nyheter

Forsiktig med hva du sender: Nylig ble over 100

000 private Snapchat-bilder, hvor flere var av

krenkende karakter, lekket på internett, og nå

har politi aksjonert mot to adresser i henholds-

vis Oslo og Lillestrøm. To personer har blitt sik-

tet for saken, og datautstyr er blitt beslaglagt.

Hvorfor disse bildene spres når internett kan

tilby samme type bilder til bedre kvalitet, vites

derimot ikke. En hamstring mot dårligere tider,

kanskje?

Løftebrudd: Før valget lovet Frp å fjerne bom-

pengene. Nå har de gått bort fra dette og satt

mer fokus på å gjøre dem billigere. Som respons

til dette har TV2 nå laget en kalkulator på sine

nettsteder som viser hvor mange bompenger

som er krevd inn siden partiet kom i regjering.

Tallet endres hvert sekund, men i skrivende

stund ligger det på omtrent 8,1 milliarder kr.

Etter offentliggjøringen av re-sultatene fra SHoT-undersøkel-sen har det vært stor diskusjon knyttet til drikkekulturen ved NHH. Nesten to av tre NHH-stu-denter drikker for mye, og lig-ger i risikogruppen for alkohol-konsum. På bakgrunn av dette har kjernestyret ved Handels-høyskolen inngått et samarbeid med prosjektet Lykkepromille. – Vi ønsker selvfølgelig å gjøre noe med det som har kommet frem, sier Dina Mi-kalsen, leder i kjernestyret ved Handelshøyskolen.

Vil ikke fjerne alkoholen

Lykkepromille er et prosjekt som jobber for å redusere ande-len studenter som drikker for mye. Ida Storehaug, vikarieren-

de leder i Lykkepromille, under-streker at målet ikke er å fjerne alkoholen fra studiemiljøet. – Vi forsøker å anerkjenne det at alkohol har mange posi-tive sider. Folk sosialiserer let-tere når de drikker. Likevel blir det ofte for mye, og det er den øvre risikogruppen vi ønsker å gjøre noe med. Det er ved dette nivået av alkoholkonsum vi ser at livskvaliteten blir lavere. Begrepet lykkepromille ble lansert på begynnelsen av 2000-tallet. Det baserer seg på punktet der kroppen skiller ut mer av lykkestoffet dopamin enn andre nedsløvende stof-fer. Da vil promillen normalt ligge mellom 0,5 og 1. Ved dette punktet vil du føle deg lyk-keligst, ifølge Kari Loissus ved Bergensklinikkene. For en jente gjelder det altså å holde seg til omtrent to 2 pils annenhver time for å opprettholde lykke-følelsen.

Ønsker varig endring

Sammen skal Lykkepromille og kjernestyret prøve å nå frem til studentene i risikogruppen ved NHH. Målet er ikke bare å skape en endring her og nå, men over

tid å endre studentenes forhold til alkohol og drikking. – Vi vil vise at det går an å dra ut og ha det gøy en lørdag kveld uten å havne i grøftefylla, sier Storehaug. Samarbeidet er ennå i start-fasen, men både Storehaug og Mikalsen mener de har fått til en god dialog. – Så langt har vi kun hatt ett møte, så vi har ikke helt klart for oss akkurat hvordan sam-arbeidet vil se ut og hva slags tiltak som vil iverksettes. Men vi er i hvert fall i gang, sier Sto-rehaug.

Konkrete tiltak

Så langt er det forøvrig klart at samarbeidet vil bli todelt. En del skal spre informasjon og kunnskap til studentene. Den andre delen vil dreie seg om mer konkrete tiltak. For å få i gang dette har Storehaug jobbet med å samle studentforeninger på tvers av studiested. Hun øn-sker nå å skape en arena der en-gasjerte studenter kan møtes og diskutere hvilke utfordringer som finnes. Forhåpentligvis kan det komme noen gode tiltak ut av møtene.

– Jeg tror NHHS kan gi mye god erfaring videre og samtidig lære av de andre studentfore-ningene, sier Mikalsen om sam-arbeidet. Storehaug understreker hvor viktig det er at studentfo-reningene selv kommer med tanker og forslag. – Studentene i studentfo-reningene vet selv best hvilke tiltak som faktisk kan fungerer blant deres medstudenter. Det er viktig at det skapes eierskap rundt disse tiltakene. Alkohol-politikk kan fort virke mora-liserende hvis det kommer ovenfra og ned. Da kan man ende opp med motreaksjoner og oppnå motsatt effekt av det man ønsket. På vegne av Lykkepromille er Storehaug derfor veldig po-sitiv til kjernestyrets engasje-ment. – Det viktigste er at ønsket om endring kommer fra innsi-den av NHHS. Mye av veien er gått når man selv har innsett at det er et problem, sier hun.

Sammen med Lykke-promille ønsker kjernestyret å endre NHH-studentenes holdninger til alkohol.

Vilde Nadheim

v.nadheim@k7bulletin.no

Finn lykken med to pilsDrikkelykke: Du er på ditt lykkeligste med en promille på mellom 0,5 og 1 har forskere funnet ut.

English summary

The executive board of NHHS recently started co-operating with a project called Lykke-promille. This is a project that aims to reduce the alcohol con-sumption among students. The executive board hopes that a co-operation with Lykkepro-mille can lead to a change in the drinking habits of students at NHH. The SHoT survey sho-wed that almost two out of three NHH-students consume to much alcohol. Through in-formation and other actions, this new co-operation works to change the common attitude students have towards alcohol.

Foto: Marius Nagel, Foto NHHS

Prosjektet Lykkepromille

• Et prosjekt initiert av SiB

• Mål om å redusere andelen

studenter som drikker for

mye.

• Finansiert av Helsedirektora-

tet

• Forankret i et faglig sa-

marbeid med AKAN kom-

petansesenter

Foto: Marius Nagel, Foto NHHS

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 201412 Nyheter

Alternative kutt: Hvis regjeringen hadde hevet

bunnfradraget i formuesskatten i stedet for å

kutte satsen, kunne 386.436 personer fått flere

skattelettelser enn de gjør idag, uten at statens

inntekter hadde blitt redusert. Bunnfradraget

ville blitt økt til 2,7 millioner kr, og antallet

som betaler formuesskatt ville blitt redusert

med 291.755 personer, mot regjeringens forslag

på 132.080. Men «folk flest» var vel viktigere.

Vant på tap: George Soros, som på 90-tallet

tjente milliarder på å vedde mot det britiske

pundet, har nok en gang tjent penger på å gå

mot strømmen. For noen måneder tilbake in-

vesterte hedgefondgiganten 13 milliarder kr i

såkalte put-posisjoner, som gir muligheten til

å selge aksjer til en gitt pris på et tidspunkt,

og etter et markant fall på Standard & Poors

500-indeksen, har det gitt resultater. Størrelsen

på gevinsten vites derimot ikke.

Forrige uke arrangerte arbeids-gruppen for NHHS’ langsiktige strategi et åpent møte der de oppfordret studenter til å kom-me med innspill. – Møtet gikk helt fantastisk. Det var mye diskusjon, så alle-rede nå mens vi holder på med arbeidet, har vi klart å sette det på dagsordenen, sier Jørund Gjesvik, eksternansvarlig i kjer-nestyret og medlem av arbeids-gruppen.

Strategi over tre år

Gjesvik mener det er vanskelig å løse utfordringer NHHS står ovenfor når man kun har et ett-årig perspektiv. – Med en treårig strategi kan vi imidlertid løfte blikket og løse de virkelig store utfordringene NHHS står overfor, sier han. I tillegg til Gjesvik består

arbeidsgruppen bak utkastet til strategien av Dina Mikalsen, Olav Slettebø og Kristoffer Yk-snøy. – Tanken bak strategien er at studentforeningen skal se på den som sin langsiktige strategi. Dette skal være et mål NHHS sammen har lyst til å oppnå. Det vil kreve oppfølging, både fra kjernestyret og underutvalgene, sier Mikalsen. Gjesvik er enig. – Forhåpentligvis vil den sitte i ryggmargen til alle NHHS-ere.

Forbedret informasjon

Den nye strategien tar for seg tre hovedområder: intern organise-ring, inkludering og økonomi. Når det gjelder intern orga-nisering, er målet at studentfo-reningen i årene fremover skal organiseres på en mer effektiv måte. Dette målet skal nås gjen-nom at NHHS skal effektivisere informasjonsflyten og avbyrå-kratisere organisasjonen. I til-legg fokuserer utkastet på at NHHS skal få en velfungerende og helhetlig IT-løsning. – Studenter som engasjerer seg i NHHS skal ikke måtte kas-

te bort tid på å lete etter infor-masjon, mener Gjesvik.

Internasjonale studenter

Internasjonale studenter ved NHH møter idag en stor be-grensning ved at det meste av informasjonen fra NHHS er på norsk. For å lykkes bedre med å inkludere de internasjonale studentene, blir det foreslått en målsetting om at NHHS skal ha en tospråklig profil. – All vesentlig informasjon må gis på engelsk. Det må også være mer fokus på engelsk i un-derutvalgene og i rekrutterings-prosessen, mener Mikalsen. Arbeidsgruppen slår videre fast i sitt utkast at verdien av å inkludere både internasjonale- og utvekslingsstudenter i stu-dentforeningen er stor. Interna-sjonale studenter blir på skolen over flere år, og kan bidra med mye i løpet av denne tiden. Ut-vekslingsstudenter er ved sko-len i kun ett semester og må i større grad inkluderes gjennom kortsiktige engasjement.

«Plass til alle»

Inkludering innebærer ikke bare økt integrering av interna-

sjonale studenter i årene frem-over, men også på å få med flere norske studenter. – Vi ønsker at det skal være plass til alle i NHHS. Med dette mener vi at det skal være plass til studentene sosialt, men også med hensyn på selve kapasite-ten på bygget. Vi har vokst ut av lokalene og må jobbe med å utvide kapasiteten der, sier Mi-kalsen. Foreslåtte tiltak for å inklu-dere flere studenter i NHHS er blant annet flere åpne grupper, og lavere terskel for å opprette nye interessegrupper. Utkastet diskuterer også at rekrutteringen til NHHS må forbedres. Blant annet blir det påpekt at mengden av infor-masjon nye studenter blir møtt med under rekrutteringsuken er så stor at det blir vanskelig å gjøre gode valg. – Vi ønsker å forbedre re-krutteringen både under rekrut-teringsuken og generelt gjen-nom semesteret, sier Mikalsen.

Mulig med lånefinansiering

Angående den økonomiske de-len, er målet at NHHS skal øke nytten av sine økonomiske res-

surser. Dette skal bli gjort ved å gjennomføre flere store og lang-siktige investeringer, forbedre kapitalforvaltning og få mer ut av tilgjengelige ressurser. – Vi ønsker også å undersøke muligheten for å lånefinansiere investeringer og likviditetsbe-hov, sier Gjesvik.

Ønsker innspill

Arbeidsgruppen ønsker flere innspill fra studentene. Innspill kan sendes til: strategi@nhhs.no. Strategien skal vedtas ved neste Foreningsmøte, som av-holdes 30. oktober.

English summary

NHHS will adopt a new long-term strategy at the next asso-ciation meeting which is held October 30. The new strategy focuses on three main points: internal organisation, including more students in the associa-tion, and finances. Among the topics discussed is improved integration of international stu-dents by having a bilingual pro-file in NHHS. Suggestions to the strategy can be sent to strategi@nhhs.no.

– Det skal være plass til alle NHHS jobber med

å utarbeide en

langsiktig strategi for

de neste tre årene.

Kristin Waage

k.waage@k7bulletin.no

Foto: Julija Firsova, Foto NHHS

Arbeidsgruppen for NHHS langsiktig strategi: fv. Dina Mikalsen, Jørund Gjesvik, Olav Slettebø og Kristoffer Yksnøy.

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 13Nyheter

Invasjonen begynner: Svenske myndigheter har

satt i gang søk etter det som mistenkes å være

en russisk ubåt i skjærgården utenfor Stock-

holm. Tre troverdige observasjoner av et objekt

er gjort, og en nødsamtale på russisk skal ons-

dag kveld ha gått fra området og til den russiske

enklaven i Kaliningrad. Over 200 mann og flere

skip er mobilisert i søket.

Konspirasjonsteori: Ifølge «Seierherren», den

uautoriserte biografien om Jonas Gahr Støre,

kommer det frem at Jens Stoltenberg diskuterte

mulighetene for toppjobben i NATO med Gahr

Støre allerede i 2010. Dette var før Norge deltok

i krigen i Lybia, hvor norske fly slapp over 700

bomber. Bokens forfatter, Ståle Wig, spekulerer

i at høye posisjoner nasjonalt og internasjonalt

kan ha vært en motivasjon for krigsengasje-

mentet. Stoltenbergs rådgiver avviser dette.

I litt over ti år har førstekullis-ter ofret både IØA-forelesninger og gruppetimer for å samle inn penger til Unicef og deres skole-bygging i Malawi. Årets aksjons-gruppe med leder Jafar Haidar i spissen samlet inn i underkant av en million kroner. Dette før-te til at totalt innsamlet beløp siden 2003 bikket ti millioner. Dette vil NHH Aid markere med en stor konferanse fredag den 31. oktober.– Vi ønsker å vise takknemlig-

het ovenfor alle de som har gjort en kjempeinnsats over mer enn ti år og samlet inn mer enn ti millioner, sier leder av NHH Aid, Sondre Økland.

Konferanse til studentene

Formålet med konferansen er å takke studentene som gjennom de siste elleve årene har job-bet for å samle inn penger til Schools For Africa-prosjektet til Unicef. Konferansen skal være skreddersydd for NHH-studen-ter og gratis. Økland mener de har all grunn til å feire og at dette ofte ikke skjer fordi man er for opptatt av å streve etter neste mål. Ideen til konferansen kom da NHH Aid ifjor bestemte seg for å ha internforedrag i ak-sjonsuken for å øke motiva-sjonen og stemningen rundt prosjektet. Etter positive tilba-

kemeldinger ble de sultne på mer, og bestemte seg for å plan-legge en ny konferanse i større skala. – Vi har jobbet med planleg-ging av konferansen i rundt ett års tid, sier Økland.

Inviterer fagpersoner

Temaet for konferansen vil være næringslivets samfunns-ansvar. Generalsekretær i Uni-cef, Bernt G. Apeland vil være blant foredragsholderne. Det vil også statssekretær, med ansvar for utviklingspolitikk, Hans Brattskar og Konserndirektør i Telenor, Katja Nordgaard. Fra NHH stiller Lars Jakob Tynes Pe-dersen, førsteamanuensis ved NHH, foreleser i Corporate Re-sponsibility and Business Ethics og forfatter av boken «Ansvarlig og lønnsom».

Med en inntekt på 1,8 millioner i 2013 og en formue på 7,8 mil-lioner har rektoren ved kapita-lismens høyborg den desidert største formuen blant rektorene i samme sektor. Gjesdal forteller at den høye lønnen hovedsake-lig kommer fra gjøremål ved siden av stillingen ved NHH. I 2013 var han blant annet leder

for Ekspertutvalget i Finanstil-synet, var med i flere styrer og hadde en lang liste over verv og gjøremål. Etter at Gjesdal ble rektor, har han imidlertid trappet ned, sier han. I 2014 forventer NHH-rektoren en ve-

sentlig lavere inntekt. Formuen forklarer han som et resultat av sparing over langt tid og inves-teringer.

Flere over millionen

Det er derimot ikke bare Gjes-dal som hadde høy inntekt i 2013. Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, var den rektoren som hadde høyest inntekt, med nes-ten 1,9 millioner. Samtidig som

også rektor ved BI, Inge Jan Hen-jesand, rektor ved UiO, Ole Pet-ter Ottersen og rektor ved UiT, Anne Husebekk, alle tjente over millionen samme år.

Mindre skatt

Gjesdal skatter nesten halvpar-ten av inntekten sin. Det mener han er litt for mye.

Du har sagt tidligere at du synes du

betaler for mye i skatt? – Ja.

– Hva er for mye?– Jeg synes det er i meste laget å betale nesten halvparten av det jeg tjener i skatt, svarer Gjesdal.

Etter en skatteprosent på 46 prosent drar han likevel hjem med nesten en million kroner.

NHH Aid feirer seg selv

Rikets rikeste rektor

NHH Aid har samlet

inn ti millioner

kroner siden 2003.

Dette skal feires med

bistandskonferanse.

NHH-rektor

Frøystein Gjesdal

har den største

formuen blant

Norges rektorer.

– Jeg betaler for

mye i skatt, sier

han.

Emmad Thomas Zangani

e.zangani@k7bulletin.no

Olve Hagen Woldred@k7bulletin.noAnna Eitremnyhet@k7bulletin.no

Foto: Katrine Ingolfsrud, Foto NHHS

Spent: Leder av NHH Aid, Sondre Økland, gleder seg til konferansen.

Dominique Farag, Foto NHHS

Godt år: 2013 var et økonomisk godt år for NHH-rektor Frøystein Gjesdal. Formuen har han bygget opp gjen-nom sparing og investeringer over flere år.

Hvem Hvor Inntekt Formue

Gunnar Bovim NTNU 1 875 474 768 421

Frøystein Gjesdal NHH 1 779 404 7 789 301

Ole Petter Ottersen UiO 1 636 696 0

Anne Husebekk UiT 1 374 308 599 036

Torunn Lauvdal UiA 1 370 779 991 504

Inge Jan Henjesand Handelshøyskolen BI 1 230 021 488 741

Dag Rune Olsen UiB 880 635 0

Marit Boyesen UiS 934 522 0

Mari Sofie Sundli Tveit NMBU 574 109 0

Debatt K7 Bulletintirsdag 21. oktober 2014

Because of multiple IC parties closing in on the NHHS agenda, Vaktkorpset (the security gu-ards) would like to inform our international members of how we operate in order to comply with Norwegian law. Most Nor-wegian NHH students are alrea-dy familiar with this legislation before they start at NHH. Many international stu-dents come from countries that have a more liberal stance on alcohol legislation than Nor-way has, and this often leads to situations that could have easily been avoided, if interna-tional students were better in-formed. Norwegian alcohol legisla-tion states:“It is illegal to sell or pour drinks containing alcohol to persons that are visibly into-xicated, or pour drinks contai-ning alcohol in such a matter that the person in question will become visibly intoxicated.” (Freely translated) The municipality frequen-tly visits NHHS events to see if we comply with the legislation. If they detect people that are visibly intoxicated within the premises, NHHS will lose its li-cense to serve alcohol, and the

whole student body will suffer, not being able to attend events. Many students feel that they are treated unfairly when we have to escort them out of the premises, being visibly in-toxicated, because they have done nothing wrong. In most other countries, being visibly intoxicated does not disqualify a person to be present at the premises, and guests only get escorted out by behaving in a bad manner. We would like to emphasise that you are only escorted out because of the amount of alcohol you have drunk, not because of your be-haviour (although this can also be a factor). The law actively states that it is visual intoxication that qualifies for being escorted out of the premises. Not actual le-vel of intoxication. One person could have a blood-alcohol le-vel of 0.1 but still not show any visible signs of intoxication, whereas a person with a BAC of 0.05 could be visibly intoxi-cated. By definition, the former person would be inside the le-gal limit, but the latter person would not be. By definition, the law is subjective in its nature, and therefore all assessments

will be subjective by the secu-rity guard in question. There-fore many people will regard it as unfair when they are kicked out. Some of the times it will be unfair, but most of the times it will be justified. That is how Norwegian legislation works. We look for a number of things: Speech impairment, lack of balance, sense of direc-tion, red eyes, and ability to think logically. It doesn’t mat-ter if you are too drunk or not, only that we can visibly see that you are under the influence of an intoxicating substance. The most frequent argu-ment we hear when someone is escorted out is: “But there are a lot of people that are drunker than I am.” We always try to do a fair as-sessment of the person in ques-tion. Usually we observe a per-son for several minutes before deciding to escort them out or not. Most of the time, we deci-de in favour of the person, but this is a decision that is hard to visualise to the student body. We absolutely see that it is not a pleasant way to end your night, but as we are all business students, we can appreciate the value of opportunity cost. A gu-

ard that has made a decision to escort you out, may or may not have made the right decision that you are visibly intoxicated, but arguing with the guard will take up his time, making him unable to find others that are even more visibly intoxicated than yourself, and that person

may very well cause NHHS to lose its license. Bear with us, drink respon-sibly and enjoy the rest of your time at NHH.

Pål Fosland

Chairman, NHHS Vaktkorpset

We’re Not Discriminating

La hesten leve!

Det kommer en tid i en-hver stud.NHHers liv hvor vedkommende blir nødt til å stoppe opp, ta en pust i bakken, og innse hva som faktisk er viktig her i ver-den. For mange snek den-ne åpenbaringen seg frem under vårens opphetede debatt om politiske organi-sasjoner i studentforenin-gen. For min egen del ble denne sjelegranskingen for alvor vekket da jeg til min store forferdelse så den nyopprettede gruppen NHHS Fashions direkte angrep på NHHs «skoleu-

niform». NHHS Fashions funda-ment bærer på at NHH ”i all for lang tid har vært preget av jenter og gutter spraden-de rundt i poloskjorter med pappas sjekkhefte i lom-men”, noe de etter sigende tar «sterk avstand fra». La oss håpe de kan mer om mote enn rettskrivning. Fra spøk til revolver: Jeg har aldri blitt like støtt av noe annet på NHH gjen-nom mine snart fem år som student her. Hvordan tror vi da at våre aller ferskeste studenter vil takle dette – de

som i årevis har gledet seg til å kunne gå uforskammet rundt i gangene med Ralph Lauren-klær fra topp til tå? I våres konkluderte en av studentforeningens under-søkelser med at foreningen vår føltes lukket og eksklu-derende av mange. Nå er jeg i ferd med å bli en av dem – drømmen om en åpen og inkluderende studentfore-ning ligger, for meg, sønder-knust. Som et motsvar på NHHS Fashions åpenlyse angrep på majoriteten av stud.NHH, har undertegnede startet en

reaksjonær gruppe for alle oss som bruker å referere til garderobeskapet som «stal-len». Gruppen har allerede tre medlemmer. Vi oppfor-drer alle meningsfeller til å møte opp i Ralph Lauren-an-trekk på moteshowet 24. ok-tober med hodet, og hesten, høyt hevet. I tillegg oppfor-dres alle til å støtte vår sak ved å like vår Facebook-page «La Hesten Leve!».

Erlend Velgaard,

Bekymret femtekullist og

leder av gruppen La Hesten

Leve!

Foto: Nicole Yim, Foto NHHS

K7 Bulletin tirsdag 21.oktober 2014 15Debatt

Jeg er en av de som har et de-sperat behov for kaffe i første pausen av 8.15-forelesningen på NHH. Jeg har tre av dem i uken, så jeg vet hva jeg snak-ker om. Kaffeavtalen hos SIB kom for meg som en reddende engel. Den siste uken har jeg imidlertid brukt hele pausen min på å hente kaffe. Det er

kø til kaffeautomatene, og den køen er for lang for trøtte kaf-fetørste studenter. Hver gang jeg står der i kaffekøen, tenker jeg at det så rart at det ikke gjø-res noe med køen. Det er jo til og med enkle løsninger på det! Det er mulig å ha ekstra kaffe-kanner ved siden av maskinene om morgenen, kaffetraktere og

kaffekanner var det jo i kaf-febaren bare for et par uker si-den. Det er mulig med en kaf-femaskin i nybygget, og det er mulig å åpne kantinen 08.00, sånn at man sprer de kaffetør-ste litt mer utover. Men dette innlegget skal egentlig ikke handle så mye om kaffe, det skal handle om

kommunikasjon. For hvem skal jeg si det til, at jeg ikke vil stå i kø? At jeg har forslag på hvordan det kan løses? Skal jeg si det til dem som jobber der? Eller klage til eksternansvarlig? Ja, kanskje jeg skal gjøre begge deler og sende mail og klage på sosiale medier, men det har jeg ikke lyst til å bruke tid på. Jeg ønsker meg ha en måte å gi di-rekte tilbakemelding til kanti-nene på NHH om hva jeg synes om maten, om hva jeg syns om kaffekøen og hvor jeg kan kom-me med forslag, uten at jeg må skrive et innlegg om det i Bulle. Om det kan være kommunika-sjon fra dere til oss studenter, er jo det også helt supert! Det

kan godt hende at det er et me-dium hvor vi studenter kan gi tilbakemelding til SIB, men det vet jeg ikke hvor er. Om det fin-nes, er det jo et problem i seg selv at jeg som engasjert stu-dent ikke vet om det. Kjære SIB, kan dere ordne sånn at vi studenter kan gi til-bakemeldinger til dere? Da har dere også et sted hvor dere kan skrive til oss at vi må huske å registrere koppen vår.

Marte H. Stabbetorp,

Studentpolitisk utvalg

Kaffe og kommunikasjon

Studenter reiser billigere

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

Er du student, får dugode rabatter hos oss.Spesielt gjelder dette ved bestilling på nett eller mobil.

Flybussen kjører uansett- hverdag og høytid.Avgang hvert 15 minutt mellomsentrum og flyplassen.

Detaljer om våre tre ulike ruter,priser og rabatter finner du påflybussen.no/bergen

Nå også

fra

Åsane o

g NHH

Foto: Tim Radtke, Foto NHHS

Økonomi & Samfunn K7 Bulletintirsdag 21. oktober 2014

Historisk blikk på statsbudsjettetStatsbudsjettet er nok det økonomiske dokumentet som får størst oppmerksomhet i løpet av et år, da det omhandler den norske stats estimerte inntekter og utgiftsrammer i løpet av et kalenderår.

Ola H. Grytten

Statsbudsjettet fastsetter om-fang og retningslinjer for pen-gebruk til regjering og statlige etater. Det har en lang histo-rie som viser at dets rolle har endret seg betydelig over tid. Arbeidet med statsbud-sjettet er Stortingets viktigste gjøremål ved siden av lovgiv-ning. Det vedtas med hjem-mel i grunnlovens paragraf 75. Ifølge den tilkommer det nemlig Stortinget «at bevilge de til Statsutgifterne fornødne Pengesummer». Viktigheten av budsjettet markeres ved at det utgjør Stortingsproposisjon nr. 1, som også betegnes som Gul bok.

Det er Finansdepartementet som utarbeider statsbudsjet-tet. Samtidig utarbeides også et nasjonalbudsjett. Nasjonal-budsjettet, Stortingsmelding nr. 1, blir kalt Hvit bok. Det ut-gjør estimater for utviklingen i hele den norske økonomien for kommende kalenderår. Det leg-ger dermed viktige føringer for rammene i statsbudsjettet.

Historiske røtter

Statsbudsjettet har en lang his-torie, som viser at dets rolle har endret seg betydelig over tid.

Vi må tilbake til danske-tiden for å finne de første be-vilgningsoversikter for statens utgifter. På den tiden ble disse innvilget av Kongens kanselli i København. Etter at selvsten-digheten ble vunnet i 1814 dannet Grunnloven rammen for budsjetter for statlig øko-nomi. Det ble opp til Stortinget å vedta budsjettene. Men siden representantene bare møt-tes hvert tredje år vedtok de ikke årlige budsjetter før 1869. Funksjonærer hadde rett til å kreve inn en rekke skatter og avgifter. Stortinget hadde såle-

des begrenset innflytelse over den årlige drift.

På 1800-tallet var statlig sektor liten i Norge, og mindre enn i de fleste andre land. Stat-lige fond, med egne budsjetter, var spesielt viktige for å plan-legge investeringer og prosjek-ter. Viktige økonomiske løft omfattet byggingen av Univer-sitetet i Christiania i 1811, byg-ging av veier og jernbane, samt oppstarten av Telegrafvesenet i 1855. Da årlige stortingsse-sjoner ble innført i 1869, fikk Stortinget også mer innflytelse over de løpende utgiftene.

Rundt midten av 1800-tal-let kom et endelige gjen-nombrudd for en moderne, organisert stat, med store sam-funnsrelaterte investeringer. Norsk økonomisk statistikk ble opprinnelig utarbeidet av et eget tabellkontor, tilknyttet Indredepartementet. Fra 1867 ble det betydelig styrket som «Statistisk kontor». I 1877 ble så Statistisk sentralbyrå oppret-tet som en selvstendig statlig institusjon. Uavhengigheten skulle hindre manipulasjon og politisk styring av offentlig tal-linnsamlinger.

Byråets første direktør, An-ders Nicolai Kiær, ble en inter-nasjonal pionér innen nasjo-naløkonomisk statistikk. Han gjorde blant annet estimater over Norges nasjonalinntekt. Samtidig utarbeidet Norges Bank pålitelig pengestatistikk. Med disse endringene fikk Fi-nansdepartementet et bedre statistisk grunnlag for statsbud-sjettering.

Parlamentarismen

Innføringen av parlamentaris-men i 1884 gav Stortinget økt medbestemmelse over den øko-nomiske politikken. Dermed

ble «bruttoprinsippet» innført i budsjetteringen. Slik kunne de folkevalgte følge inntekts- og utgiftsutviklingen i detalj og få bedre grep om utøvelse av de vedtatte budsjettene. Men fort-satt ble det ført en rekke sær-budsjetter for ulike statsoppga-ver. Man manglet fremdeles en samlet oversikt og budsjettpoli-tikk.

Sammen med stadige utvi-delser av stemmeretten økte kravene om mer infrastruktur og velferdstiltak. Ettkammer-systemet i Norge gjorde at det i de siste årene av det 19. århun-dre var lett å få gjennomslag for utgiftsvekst, tross protes-tene fra en svekket bonde- og haugianeropposisjon. Statsgjel-den økte dermed raskt.

I tiden 1836–1892 ble det ikke betalt direkte inntekts-skatt til staten, og avgifter utgjorde derfor statsinntek-tene, der toll var den viktigste. Den statlige utgiftsveksten i de siste tiår av det 19. århun-dre gjorde imidlertid at stats-skatten måtte gjeninnføres. Progressiv skatt kom i 1895. Etter uforsvarlig finans- og pengepolitikk vokste det frem en eiendomsboble i løpet av 1890-årene, som ble etterfulgt

av et langvarig krakk og finans-krise, kalt «Kristianiakrisen». Den fant sted i alle de store norske byene og gikk i bety-delig grad også utover realø-konomien, med stagnerende verdiskaping frem til 1905. Pro-fessor og senere høyrepolitiker Edvard Hegerup Bull foreslo så tidlig som i 1902 å begrense sta-tens låneopptak og innføre en egen «handlingsregel» for bud-sjettering og budsjettbalanse.

Reformer under mellomkrig-

stiden

I løpet av kriseårene i mellom-krigstiden kom fattigdom og

en mer aktiv næringspolitikk med selektiv støtte mer mar-kert på dagsorden. I 1924 ble kontantprinsippet innført i statsbudsjettet. Dermed skulle inntekter og kostnader føres i det året de påløp. Slik ønsket man å få bedre likviditetssty-ring over statsfinansene.

Med en rekke koalisjonsre-gjeringer etter første verdens-krig ble det ofte overbudsjet-tert. Før andre verdenskrig leverte fagdepartementene sine budsjettforslag direkte til Regjeringens budsjettkonfe-ranser, uten at Finansdeparte-mentet vurderte dem helhetlig

Tilbake til røttene: Professor Ola H. Grytten gir et innblikk i historien til statsbudsjettet.

• Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole og

økonomisk historiker.

• Utdannet siviløkonom fra NHH i 1990, hvor han også har en

cand.oecon. fra 1992. Fullførte doktorgraden ved samme skole

i 1994.

• Har vært spesialrådgiver for Norges Bank.

• Regnes som en fremtredende representant for «bergenssko-

len» i økonomisk historie, som bærer preg av kvantitativ og

teoretisk rettet tilnærming til empirisk-historiske emner.

Ola Honningdal Grytten

Gjestebullisten

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 17Økonomi

Foto

: go

og

le.c

om

During the Bergen International Film Fes-tival, a few members of the GEP group took the opportunity to watch a documen-tary called “Unearthed”, about hydraulic fracturing, or just “fracking”, of shale gas. The movie shows what happens when this technique is brought to an underdevelo-ped area of South Africa, where people are promised to gain from the development of shale gas.

Following the rumours around the do-cumentary in the press, and the fear of many people, BIFF decided to give the title the following sub-head: “The deeper the dig, the darker the secrets”. This gave an indication of the direction the movie was heading: it was clearly meant to focus on the dark side of fracking.

The documentary itself is a collection of interviews with members from the local community, company representatives, and people suffering from environmental pol-lution. It was very well made, and in some areas very moving. After watching the mo-vie it was clear to everyone who saw it that fracking is bad, and that it should not be allowed anywhere.

Another interesting aspect the movie depicts is the capacity of large compa-nies to silence people who are suffering because of fracking, using non-disclosure agreements through the legal system. These agreements also manage to under-mine the possibility of the EPA building a case against the companies. In addition, this spiral of silence blocks the political system’s capacity to stop the expansion of a clearly dangerous practice. Reporting

troubling cases is also difficult, due to a lack of a control system.

We decided to stick to the topic and dig deeper by ourselves, and maybe carry the topic forward.

In general, the opponents of fracking use water contamination as their strongest counter-argument. Fracking has been used in over 20 000 conventional wells drilled during the last 50 years now. Only in a very few instances was groundwater con-tamination recorded, but all of them were based on breaches of existing regulations.

Looking at Europe shows clear eviden-ce that the most licences to explore shale gas were given out by Poland and Ukraine. Both countries dared to break dependence on Russian supplies, even though their shale gas story didn’t seem to work out as well as they would have liked to. Exxon-Mobil has already stopped exploring in Poland.

In larger European countries like Fran-ce, Germany or Sweden, fracking explora-tion has been stopped due to an enraged opposition. In the end, is it, on one hand, only a matter of money and independence of resources, and, on the other, prosperity and associated freedom of choice?

We found that this is definitely a very controversial topic, and that GEP should use its international discussion round to dig deeper on different levels; to also look at economic reasons for fracking and hear different perspectives. Who knows what will happen? After all, the deeper we dig, the more enlightenment might be found.

Arne-Steffen Möller, Global Economic Perspectives

GEP goes BIFF

Historisk blikk på statsbudsjettet

Tilbake til røttene: Professor Ola H. Grytten gir et innblikk i historien til statsbudsjettet.

på forhånd. Stortinget fordelte hele budsjettbehandlingen di-rekte ut til fagkomiteene, som tenkte mer på sin sektor enn samlet budsjettdisiplin.

I tillegg kunne bevilgninger bli overført fra et år til et an-net. Flere særregnskap svekket også oversikten. Det ble derfor satt ned en komité i 1924 som skulle utrede og foreslå endrin-ger i budsjettsystemet, med det resultat at flere av de grunnleg-gende prinsippene som gjelder for dagens statsbudsjett og statsregnskap ble innført.

I 1928 ble det for første gang vedtatt et helhetlig «be-vilgningsreglement». Bud-sjettarbeidet i Stortinget ble reformert. Det ble opprettet en «Budsjettkomité» som la rammer for fagkomiteene. Statsgjelden økte og utgjorde nesten en tredel av statsinn-tektene tidlig på 1930-tallet. Derfor vedtok Stortinget et «Budsjettreglement». Der ble det nedfelt at statsinntektene minst skulle dekke statsutgif-tene pluss avdrag på statsgjeld – altså et forbud mot budsjett-underskudd.

Makroøkonomisk planlegging

Etter krigen ble statsbudsjettet like mye brukt som et nasjo-naløkonomisk som et statsø-konomisk styringsredskap. Det innebar at det ikke bare gjaldt å ha balanse i statsfinansene, men å påvirke den økonomis-ke utviklingen på kort- og lang sikt gjennom utgifts- og inn-tektssiden i statsbudsjettene. Som et ledd i denne strategien har det vært utarbeidet et eget nasjonalregnskap fra 1947.

I 1983 ble trygdebudsjettet inkorporert i statsbudsjettet for å oppnå en enda bedre en-hetlig oversikt over statsfinans-ene. I 2001 kom handlings-regelen, som innebærer at maksimum fire prosent av ol-jefondets beholdning per 01.01 i et kalenderår kan brukes i statsbudsjettet. En handlings-regel kom altså 99 år etter den først var blitt foreslått. Dermed har man fått enda et parameter å styre etter i forbindelse med statsbudsjettet, som omfatter om lag halvparten av norsk økonomi idag. Behandlingen av statsbudsjettet er således helt klart en av de viktigste år-lige hendelsene i Norge.

Gjestebullisten

FrP – for folk flest?

Med Høyre og FrP bak roret styres lan-det av sin blåeste regjering noensinne. I statsbudsjettet er det foreslått flere skattekutt, og SSB har kalkulert at de rikeste fem prosentene i landet får 49 prosent av kuttene. Dette skyldes kuttet i formuesskatten, samt de lave kuttene for inntekt. Har folk flest blitt mer høyreorien-terte? Eller har de blitt lurt? Hvem er «folk flest» egentlig? Marte Monstad er formann for Ber-gen Fpu og sosialantropologistudent ved UiB. Dette semesteret tar hun emner i samfunnsøkonomi. Hun forklarer hva FrP mener når de sier «for folk flest». – Det kan være en person i nederste sjikt av samfunnet som trenger å behol-de litt mer av sine hardt tjente penger for å forsørge sin familie. Det kan være en hardtarbeidende student som så gjer-ne kunne trenge det ekstra løftet i studi-estøtten for å levere gode eksamenska-rakterer. Det kan være en investor som ikke klarer å skape like mange nye ar-beidsplasser fordi systemet, skatter, av-gifter og offentlige intervensjoner står i veien for nettopp dette, sier Monstad. Hun mener kuttet i formuesskatten kan være et gode for svært mange. – Det er riktig at om man har en stor formue, får man større realkutt enn om man har en liten formue. Men det viktigste aspektet ved å fjerne formues-skatten er at flere små- og mellomstore bedrifter nå slipper å legge ned. Det er også viktig at de som har evne til å in-vestere kapital har nok kapital til å nett-opp investere. Slik skaper vi nye, gode og trygge arbeidsplasser for fremtiden, sier Monstad. Monstad presiserer også at hele 280.000 pensjonister får lettelser som følge av kuttet i formuesskatten, og at det dermed blir feil å si at det bare er de rike som tjener på det. Skatt forsvinner ikke i et svart hull

Rasmus Haugen Sandvik er leder hos

Arbeiderpartiets Studentlag i Bergen, og han er ikke enig i det Monstad sier. – Magien til FrP er at de har mar-kedsført seg overfor en velgergruppe, og innrettet politikken mot en annen. Re-torisk er de partiet for pensjonister og vanlige folk, men i statsbudsjettet rettet de seg mot de rike, og ymse særinteres-ser. Folk flest er ikke rike. De har heller ikke vannscooter eller campingvogn, sier Sandvik.

Han mener debatten om skatt har beveget seg i en uheldig retning. – Man snakker om skatt som om pengene forsvinner inn i et svart hull, men de brukes jo faktisk til noe! Om det var opp til meg, ville ikke skattene bli kuttet. Vi trenger pengene til å dekke utgiftene våre, blant annet den kom-mende eldrebølgen. Arbeiderpartiet vil få folk opp fra bunnen og ned fra top-pen, og skatt er det rette virkemiddelet

for det formålet, sier Sandvik. Sandvik sier det er Ap som er folkets parti, til tross for at partiet har mistet noe av populariteten, og ikke lenger sit-ter i regjering. – Det er veldig sjeldent at noen sit-ter mer enn to perioder. Har man styrt lenge, er det gjerne mindre man ønsker å forandre, og det budskapet er vanske-lig å selge, sier Sandvik.

På valgplakatene sier FrP de er for folk flest. Med statsbudsjettet sier de muligens noe annet. Taler de med to tunger? Eivind Langdalokored@k7bulletin.no

Bør slutte å høre på NHO: Jarle Møen mener regjeringen fint kan erstatte sine rådgivere når det gjelder formuesskatt.

Økonomi & Samfunn K7 Bulletintirsdag 21. oktober 2014

K7 Bulletin tirsdag 21.oktober 2014 19Økonomi

Det faglige alibiet

Det er ikke bare politiske partier som har uttalt seg om kuttet i formuesskat-ten. Økonomiprofessor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole er en av dem som har forsvart formuesskattens plass i skattesystemet. Han mener regje-ringen bør revurdere å ha NHO som rådgivere. – NHOs argumentasjon holder ikke faglig mål. Det ser ikke ut til at de for-står hva man mener med samfunnsøko-

nomisk tap, sier Møen. Han mener også at formuesskatten ikke truer norsk næringsliv. – Kutt i skatt for de lavtlønnede kan nok være mer vekstfremmende. Der har man en stor svart sektor, samt press fra billig arbeidskraft i EØS-området. I til-legg har vi et generøst trygdesystem. Derfor er det viktig at det lønner seg å arbeide for dem som tjener minst. I dette statsbudsjettet var det ikke mye til denne gruppen, sier Møen. Ut fra de forvent-ningene som var skapt, mener han folk flest har en viss grunn til å være skuf-fet over sin andel av skattelettene. Men da presiserer han at vi er over på en rent politisk vurdering. – Jeg synes det er merkelig når poli-tikere sier de vil avvikle formuesskatten og erstatte den med en annen skatt som treffer de rike. Hva er vitsen med det? Har man formue, er man rik, sier Møen.

Rumpespark og vievann

På Norges Handelshøyskole vil nok de fleste uttalelsene om formuesskatt fremdeles komme fra professorer i fremtiden, for politiske partier er det ennå få av. Faktisk er det bare Unge Ven-stre NHH, som fikk innpass først i år. De ledes av Hogne Ulla, som gir klar tale på hvem vinnerne i statsbudsjettet er. – Vinnerne i dagens forslag er fami-lier med høy inntekt, de med to bensin-drevne biler og campingvogn, skeptike-re til innvandring, og de som ikke bryr seg så mye om miljøet. Når Venstre får påvirket statsbudsjettet, kommer vi til å sparke regjeringen i rumpa i en litt an-nen retning, mener Ulla. Han påpeker at Unge Venstre er for kutt i formuesskatten, men at Unge Venstre NHH er imot. – Vi ønsker å beholde den til vi fin-ner en bedre måte å beskatte rike på. Idag er formuesskatten den beste måten å gjøre dette direkte, sier Ulla. Når det gjelder om dagens budsjett er for folk flest, er Ulla skeptisk. – Folk flest tror jeg bryr seg om frem-tiden og lokalsamfunnet. Det er ikke nødvendigvis slik at de er for å bruke mer oljepenger bare for å få litt færre skatter og avgifter, sier Ulla. Han tror FrP kan slite med å holde på velgerne, og at mange kan ende opp med å gå til andre partier ved neste valg.

– De har ikke sittet i regjering før, og er en fersking i «gamet». En kan vel si at de med sitt program har tatt seg litt vann over hodet. Kanskje KrF kan bidra med vievann, avslutter Ulla.

Rikinger er mennesker de også

Selv om Unge Venstre er det eneste partiet på NHH, er de ikke den eneste gruppen med politiske meninger. Eirik

Aaserød er grunnlegger og rådgiver i frimarkedsgruppen NHHS Laissez Faire. Han mener skatt er et unødvendig onde, og at folk flest vil tjene på kuttene i for-muesskatten. – Det er jo de rike som lager arbeids-plassene, sier Aaserød. Aaserød mener ikke FrP er partiet for folk flest. – Nei, der er jeg helt enig med Ap, men av andre grunner. FrP er blant an-net for en finans- og pengepolitikk som subsidierer finansnæringen på bekost-ning av den vanlige mannen i gatens sparepenger, samt en velferdsstat som behandler folk arbitrært, sier Aaserød. Han mener flere bør ta rikingene i forsvar. – De rike er mennesker de og. Alle må ha like rettigheter, selv om man har flere penger, sier Aaserød.

Svar på tiltale

K7 Bulletin tar senere kontakt med Monstad igjen for å la henne svare på kritikken. Til Sandvik sier hun at argumen-tasjonen hans er oppbrukt, og mener

statsbudsjettet innretter seg mot langt flere enn de med vannscooter og cam-pingvogn, blant annet de unge. – Dette er det beste student- og ung-domsbudsjettet noensinne! Budsjettet har lagt til rette for bedre vilkår for stu-dentene gjennom en god økning i ba-sestipendet og økt stipend for dem med dårlig råd. I tillegg vil frikortgrensen økes til kr 50 000, sier Monstad.

Monstad på-peker at de som har minst til gode vil få mer fordi flere avgifter redu-seres eller fjernes. – Eksempel-vis vil vi se reduk-sjoner i trygdeav-giften, billigere

barnehage, samt NRK-lisens og bensin-avgifter som vil holdes på et 2014-nivå. FrP gjør hverdagen enklere for folk flest, selv de med campingvogn og vannscoo-ter, sier Monstad. Hun er heller ikke enig med Jarle Møen om at formuesskatten ikke truer norsk næringsliv. – Se på alle de små- og mellomstore bedriftene som sliter med å holde hju-lene i gang på grunn av formuesskatten. Samtidig vil jeg påpeke at vi har valgt å kutte skatten til alle lønnsgrupper, og satt i gang utredninger av det gene-røse trygdesystemet vårt. Dette fordi vi er helt enig med Møen om at det skal lønne seg å arbeide, sier Monstad. Til Hogne Ulla sier Monstad at hun er uenig med påstanden om at de har tatt seg vann over hodet. – Vi er kanskje en fersking i gamet, men vi er «fit for fight», for å svare på Ullas språk. Den rødgrønne regjeringen har styrt i 8 år; kanskje de skulle ha hen-tet litt inspirasjon fra den blåblå regje-ringen? Vi vet tross alt å få ting gjort. «Vievann» vil dermed ikke være nødven-dig, sier Monstad.

FrP – for folk flest?

Bør slutte å høre på NHO: Jarle Møen mener regjeringen fint kan erstatte sine rådgivere når det gjelder formuesskatt.

Foto: Rebekka Davidsen, Foto NHHS

Retorisk er de partiet for pensjonister og vanlige folk, men i statsbudsjettet rettet

de seg mot de rike Rasmus Haugen Sandvik, leder Arbeiderpartiets Studentlag i Bergen

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 201420 Økonomi

Mølland sier det føles veldig godt å være ferdig med avhandlingen. – Jeg tror egentlig hele familien synes det var godt at jeg var ferdig. Å sjonglere det å være mamma og PhD-student har til tider vært tøft, så jeg er veldig stolt over å ha klart det, sier Mølland, som håper på en fast stilling i akademia i fremtiden. I avhandlingen, som handler om muligheten til å planlegge barnefødsel, fant hun en positiv effekt på utdan-ningsnivå etter at abort ble legalisert. Kvinner som fikk bedre muligheter til å styre egen fertilitet i tenårene, tar i større grad høyere utdannelse enn før. Det samme gjelder deres barn, som også jobber mer ved fylte 30 år, og er mindre avhengige av sosiale stønader. – Jeg synes det er et viktig tema, dette om hvilken betydning det har at unge kvinner fikk muligheten til å planlegge barnefødsel, samt å utsette en uønsket graviditet. Funnene viser betydningen av familieplanlegging, samt hvilken betydning det hadde for unge kvinner å få kontroll over egen fertilitet, sier Mølland. Når K7 Bulletin spør Mølland hva hun tenker debatten om reservasjons-retten, er hun usikker på hvor som kan sies ut ifra hennes arbeid, men en me-ning har hun likevel. – Personlig tenker jeg at den debat-ten viser at retten til selvbestemt abort er viktig for norske kvinner, sier Møl-land.

Mer stabile ekteskapAvhandlingen avdekket også andre funn. Blant annet viser den at gapet mellom mors sosioøkonomiske status og fruktbarhet har endret seg. Gapet i alder ved første fødsel har økt blant kvinner med både høy og lav sosioøko-nomisk status. I tillegg er det mindre sannsynlig at kvinner med høyere so-sioøkonomisk status er barnløse i en alder av 45 år, samt at de i større grad er gift når første barn blir født. Resultatene viser også at mulighe-ten til å utsette første fødsel gjør at ek-teskapsstabiliteten øker. Kvinner som venter noen år med å få sitt første barn, har en redusert sannsynlighet for å bli skilt. Mølland avkrefter også at høy føde-

alder er en moderne trend. – Idag hører vi ofte om hvor høy fø-dealderen er blant norske kvinner, og det er sant dersom vi sammenligner med fruktbarhetsmønsteret på 60- og 70-tallet. Men dagens fødealder er ikke spesielt høy dersom vi sammenligner med perioden før babyboomen, sier Mølland.

P-pillen var viktig for utdanningAvhandlingen som Mølland skrev, var en del av arbeidet som blir utført ved Center for Empirical Labor Economics, eller CELE på Norges Handelshøyskole, hvor Kjell G. Salvanes var Møllands veileder. Han mener funnene som ble gjort og det arbeidet som deres gruppe utfører, har stor betydning for nærings-livet i Norge. – Etterspørselen etter folk med høyere utdanning øker i Norge. Næ-ringslivet retter seg mer og mer mot næringer som er kunnskapsbaserte, og betaler en økende sum for perso-ner med høy utdanning. Vår forskning

har som mål å forklare hva som gjør at noen personer tar utdanning, og andre ikke, sier Salvanes, som er professor i samfunnsøkonomi ved NHH. CELE er en del av tradisjon som vi-ser at økonomer har ekspandert om-rådet for forskning utover tradisjonell markedsforskning. De jobber blant an-net med utgangspunkt i teorien om at viktige faktorer som bestemmer valg av utdanning og yrke kommer svært tidlig og, at familiebakgrunn er essen-siell. – Tenåringsmødre har mye mindre utdannelse. Hvorfor er det slik? Kan-skje de bare er forskjellige fra andre, eller kanskje det at de får barn hindrer utdannelse. Reduksjon i tenåringsføds-ler kan være tingen som gir mer utdan-ning. Kan du planlegge fertilitet, kan du planlegge utdanningen din. Her var introduksjon av p-pillen på 60-tallet sentral, sier Salvanes. Salvanes fremhever at land med mindre muligheter for familieplanleg-ging, for eksempel katolske, kan lære

av de erfaringene Norge har gjort. Her hjemme vil det være andre prioriterin-ger som er viktigere. – I Norge ble det etablert en aktiv fa-miliepolitikk fra 60-tallet som har vært viktig for kvinners inntreden i høyere utdanning og deltagelse i arbeidslivet, og det er viktig å forstå mekanismene i denne politikken og i hvor stor grad de hadde en effekt. Så langt har vi funnet ut at de tidlige reformene hadde en vik-tig virkning, mens andre studier tyder på at senere reformer som utvidet de første, hadde mindre, om i det hele tatt noen effekt, sier Salvanes. Når det gjelder CELEs fremtid, for-klarer Salvanes entusiastisk at de vil fokusere enda mer på fortiden. De vil gå lenger bak i tid, og finne ut hvilke faktorer som påvirket investering i hu-mankapital og utviklingen av velferds-staten.

Eirin Mølland har skrevet doktorgrad.Hun fant ut at abort førte til at flere kvin-ner tok høyere utdan-ning.

Abort og utdanning

Ferdig doktorgrad: Eirin Mølland har gjort flere funn om muligheten til å planlegge barnefødsel.

Eivind Langdalokored@k7bulletin.no

Foto: Gro Anita Homme

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 21Økonomi

Studiestøtten øker med 3,1 prosent fra 98.850 til 100.920 kroner. Dette innebærer at vi får 307 kroner mer å rutte med i måneden. Da kan du kjøpe hele 128 pakker med First Pri-ce-nudler eller 10 øl i Klubben! Ifjor så vi imidlertid en økning på 375 kroner per måned. Det ble heller ikke gjennomslag for 11 måneder med studiestøtte. Dette kunne vært gledelig for man-ge studenter som fremdeles sitter på skolebenken langt ut i juni, og for de av oss som har løpende leiekostna-der hele året. Norsk studentorganisasjon har kjempet for 3000 nye studentboliger i 2015, for å oppfylle en deknings-grad på 20 prosent. Her vil regje-ringen imidlertid bare bevilge 380 millioner kroner. Dette tilsvarer 1 500 boliger, kun halvparten av det NSO ønsker. For studentene ville det vært hensiktsmessig med flere stu-dentboliger, spesielt i de store byene der trykket er størst. Dette ville også sannsynligvis gi utleiere redusert makt i forbindelse med prissetting, noe vi studenter kunne nytt godt av. Regjeringen vil satse på lærere, og vil bruke hele én milliard kroner på blant annet å stimulere til videre-utdanning. Samtidig vil de også be-vilge 30 milliarder til universiteter og høyskoler. Her skal det satses på å utvikle verdensledende fagmiljøer, i tillegg til å øke grunnfinansierin-gen av universitetene og høyskolene med 53,7 millioner kr. Videre skal 202,8 millioner kr brukes til å skape flere studieplas-ser. Regjeringen håper å kunne skape 1 500 flere studieplasser i lø-pet av 2015. Det kan derimot disku-

teres om regjeringens fokus heller bør ligge på å gjøre det eksisterende tilbudet bedre, altså øke grunnfinan-sieringen relativt sett mer enn ande-len brukt på å skape flere studieplas-ser. Sykestipendet fra Lånekassen gjør at dersom man blir minst 50 prosent studieufør, kan man få deler av studielånet omgjort til stipend. Hittil har det vært slik at man ikke har rett til å få sykestipend dersom man har deltidsjobb og får sykepen-ger fra NAV. I regjeringens forslag til statsbudsjettet foreslås det en end-ring av denne regelen. Endringen betyr at studenter kan få sykepenger fra folketrygden i til-legg til sykestipend fra Lånekassen. Idag er det omtrent 1 500 studenter som får omgjort lån til sykestipend, og med denne endringen vil det bli ytterlige 1 750 studenter som får dra nytte av ordningen. Sett fra et studentperspektiv er det også en annen gladnyhet. Re-gjeringen går inn for å øke grensen for momsfri netthandel, slik at man fra 1. januar 2015 kan handle på nettet for opptil 500 kroner moms-fritt. Husk at dette inkluderer frakt og forsikring, som ved 200-kroners grensen ble holdt utenfor. Kanskje blir det billigere for oss å kjøpe pen-sum på nett i fremtiden? Hva dette på sikt har å si for norsk handel er en annen diskusjon.

Økonomiformidlingen:

På onsdag 8. oktober la regjeringen frem sitt forslag

til statsbudsjettet, og det ser ikke ut til at studentene

er vinnerne. Men hvilke økonomiske konsekvenser vil

vi få av budsjettet?

Rebecca Lavik og Line Homelien, Økonomiformidlingen

Statsbudsjett og studenter

Fransk økonom tildeles nobelprisen i økonomi

Tirole fikk prisen for sitt bidrag til fors-kningen om markedsmakt og regule-ring. Lars Sørgard, en av NHHs fremste forskere på fagdisiplinen, ser på Jean Tirole som en verdig vinner. – Jean Tirole er ingen typisk nobel-prisvinner. Han er unik i det at han får prisen for å ha bidratt gjennom flere år, med en rekke ulike arbeider. Tirole har skapt bredde i faget, særlig ved å få frem de viktige prinsippene og sy sammen ulike teorier, sier Sørgard. Tirole har vært sentral i utviklin-gen av teorier rundt næringsøkonomi. Læreboken hans, som ble utgitt i 1988, brukes fortsatt som pensum når faget undervises på Norges Handelshøyskole. Sørgard mener likevel at hans arbeider innen markedsmakt og regulering er vel så viktig for tildelingen. – Tirole har absolutt bidratt til næ-ringsøkonomifaget, men det er hans arbeider på markedsmakt og regulering som først og fremst vektlegges i begrun-nelsen. Hvordan man skal styre og regu-lere store bedrifter slik at de tilpasser seg ønsket adferd var i sentrum av Tiro-les arbeid, sier Sørgard.

Stolt fagtradisjonI forkant av årets utdeling ble Tiroles navn stadig nevnt, og det var derfor in-gen stor overraskelse at prisen gikk til franskmannen. Ifølge Sørgard er det mulig å trekke frem en rekke tidligere nobelprisvinnere som har bidratt med sentrale teorier som Tirole anvender. – Det er flere økonomer innen tilstø-tende fagfelt som har fått prisen tidlige-

re. John F. Nash Jr. fikk prisen i 1994, for sitt bidrag til spillteori. Thomas Schel-ling har tidligere fått prisen for analyse av strategisk adferd, og Richard Myer-son for såkalt mekanismedesign. Eric Maskin har også fått prisen for dette, og han har gjort en rekker arbeidere sammen med Tirole. Skulle jeg trukket ut én som «mangler» en nobelpris i det-te fagfeltet ville det vært Avinash Dixit. Han ligner for øvrig litt på Tirole, ved å tilføre bredde i forskningen, særlig innen næringsøkonomi og internasjo-nal handel, sier Sørgard.

Effektiv reguleringTiroles arbeid har bidratt mye til prak-sisen for hvordan man regulerer større foretak i et marked. Der man på 60-tal-let viste for stor tiltro til at bedriftene fulgte reguleringer ordrett, har Tirole tilført kunnskap om bedriftenes evne til å tilpasse seg. Sørgard har flere eksem-pler fra vår hjemlige sfære, og trekker frem reguleringen av energimarkedet som et forklarende eksempel. – En bedrift vil tilpasse seg regulerin-ger fra staten, noe som er helt rasjonelt. Derfor må man lage regler for informa-sjonsflyt og handlinger som gjør at be-driftene oppfører seg på en riktig måte. Vi ser for eksempel NVE (Norges Vass-drags- og energidirektorat), som skal regulere de ulike nettselskapene som overfører elektrisk kraft i ulike deler av Norge. Her er det i utgangspunktet ikke sterk konkurranse imellom nett-selskapene, fordi de opererer i hvert sitt geografiske område, men ved å dele inn i ulike nettselskap kan man sammen-ligne deres kostnader. Det gjør det let-tere å gi hvert selskap en inntektsram-me som er lik det tilsvarende selskaper har, og dermed gi dem incentiver til å kutte kostnader. Alternativet er å ikke sammenligne dem mot hverandre, men heller å gi dem kostnadsdekning. Det er åpenbart at det ikke gir særlig incenti-ver til å redusere kostnadene, sier Sør-gard.

Jean Tirole ble forrige uke tildelt Sveriges Riks-banks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel.

Mats Byemats.bye@k7bulletin.no

Har bidratt til faget: Lars Sørgard mener Tirole fortjente prisen.

Foto: Dominique Farag, Foto NHHS

– Jeg synes alt har gått veldig bra. Vi fikk så mange deltagere som vi ville ha. Det var til og med venteliste til noen idret-ter. Og banketten ble en kjem-pesuksess. 8–12. oktober gikk stu-dentidrettsfestivalen Bergen

Challenge 2014 av stabelen. Jøsok kan fortelle om mange fornøyde tilbakemeldinger til arrangementet. Studentidretts-forbundet roser BC 14 både for god gjennomføring av øvelsene og for selve rammeverket rundt arrangementet. – Grieghallen var også strå-lende fornøyd og ønsket BC vel-kommen tilbake. Arrangementet har dessu-ten fått god mediedekning, med både innslag på radio og et tosiders oppslag i BT.

Internasjonalt BC 16?

I år hadde BC deltagere fra 43 forskjellige studentidrettslag. Dette er en økning siden BC 12, hvor 32 studentidrettslag var representert. – Vi hadde deltagere helt fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, forteller Jøsok.

BC 14 tilbød også for første gang nordisk deltagelse. Dess-verre fikk de ingen internasjo-nalt påmeldte deltagere. – Vi bestemte oss for å åpne opp for nordisk deltagelse da vi stilte ved valg. Vi var i kontakt med de nordiske forbundene, og folk var veldig giret, fortel-ler Jøsok. Selv om ingen internasjo-nale lag meldte seg på, er Jøsok fremdeles optimistisk. – Nå vet de om BC og at vi vil arrangere igjen. Organisa-sjonsmessig har vi også lært mye av BC 14. Grunnlaget lig-ger der for at BC 16 kan bli in-ternasjonalt, sier Jøsok. Jøsok synes det hadde vært spennende om BC 16 tar ballen med internasjonal deltagelse videre. – Men det må være opp til neste gjeng å bestemme, legger

han til. De har imidlertid lykkes med å åpne opp igjen nordisk studentmesterskap, som var et av delmålene. Dette mesterska-pet ble sist arrangert på slutten av 90-tallet.

Bergen i sine «true colours»

– Den største utfordringen vi støtte på var været. Det har vært en faktor utenfor vår kontroll. Deltagerne fikk virke-lig sett Bergen i sine «true co-lours», sier Jøsok. På grunn av været ble åp-ningsseremonien flyttet inn i festivalcampen, men baseball, friidrett, rugby, amerikansk fotball, damelacrosse, halvma-raton og motbakkeløpet ble fremdeles arrangert i ekte ber-gensvær. – Det virker ikke som det var noen surmuling på grunn

av det. Folk skjønner at man ikke kan gjøre noe med været.

Salsa tequila og damerugby

452 frivillige arrangører – 450 fra NHH og 2 eksterne – har vært i sving for å organisere og gjennomføre BC 14. Jøsok øn-sker å rette en stor takk til alle som deltok. – Uten funksjonærene had-de BC 14 ikke vært mulig. Og BC 14 hadde ikke blitt så bra om det ikke hadde vært for de mange timene de la ned i arran-gementet. – Hva er ditt beste øyeblikk fra BC 14? – Jeg er fristet til å si da fyr-verkeriet ble skutt opp – og sal-sa tequila, siste nummer på au-lashowet på fredagen. Når det er sagt så er damerugby også noe av det råeste jeg har sett!

Sporten K7 BulletinTirsdag 21. oktober 2014

Vel gjennomført

Hushovd visste om doping: I forbindelse med

en pressekonferanse for lanseringen av selv-

biografien «Thor», kom det frem at Lance Arm-

strong i 2011 innrømmet dopingbruk til Thor

Hushovd, halvannet år før det samme ble kjent

offentlig. Hushovd gikk ikke videre med beskje-

den, og sier han ikke angrer på det. Samtidig

oppfordrer han nå andre syklister til å si ifra

om doping.

Kjemper om opprykk: Hvis NHH-FK vinner sine neste tre kamper, rykker de opp til 3. divisjon.

Vi kan alle med hånden på hjertet si at vi er virkelig fornøyde med BC 14, sier Jørgen Jøsok, leder for BC-sty-ret.

Kristin Waagesport@k7bulletin.no

Foto: Dragana Kulovic, BC Foto

Humøret på topp til tross for at regnet bøttet ned.

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 23Sporten

Bare en million, liksom: Med et resultat på 10

millioner, kan driften av Magnus Carlsens sel-

skap trygt kalles stødig. Carlsen selv, som eier

85 prosent av aksjene, er derimot konservativ

i hvor mye han tar ut, og klarte seg med snaue

millionen i inntekter. I sjakkens verden er det

få som kan måle seg med det han tjener, da de

færreste har sponsoravtaler, og dermed er mer

avhengige av å prestere i turneringer.

Noen menn vet hvor hullet er: Den amerikan-

ske 81-åringen Dom DeBonis gjorde en kraft-

prestasjon da han i løpet av 33 dager slo fire

«hole in one», hvorav tre var i påfølgende dager.

For amatører regnes sjansen for å gjøre klare

bare én av disse til å være 12 000 til 1, men å

gjøre det tre dager på rad regnes for å være så

usannsynlig at det selv ikke det nasjonale hole-

in-one forbundet har regnet på det.

EM neste!

– Det var litt spakt på jentesi-den med bare tre lag i turne-ringen, sier treningsansvarlig Carina Matland.

NTNUI stilte med to lag, som førte til kun to innledende

gruppekamper før finalen.– Vi vant ganske komforta-

belt, men det var ikke veldig store forskjeller.

Troppen til BC besto av ti jenter, men til kampene var de

rundt åtte.– Det var bare to gange ti-

minutters kamper så det gikk fint med tre innbyttere, sier en fornøyd Matland.

Ikke seriespill

Ifjor spilte de i 2. divisjon, men etter rokkeringen i både spil-lergruppe og divisjonssystemet ble det ikke noe seriespill i år.

– Mange er på utveksling og med store endringer i systemet spiller vi ikke i serien i år.

Til vanlig trener de en gang i uken, men de skal nok øke innsatsen inn mot EM.

– Detaljene er ikke avklart, men vi får nok en del hardere motstand, så vi forbereder oss nok på å trene litt mer.

Én stjerne

Laget består av en blanding av helt nye og mer erfarne spil-lere. Matland trekker frem én spiller som stakk seg frem un-der turneringen.

– Vi hadde én som utmerket seg ganske godt, nemlig Lise Breivik. Hun er nok stjernen på laget.

Breivik er også aktiv på bas-ketbanen utenom NHH hvor

hun spiller på Ulriken Elite i øverste divisjon.

– Men hun var ikke med i finalen, så da måtte vi andre steppe opp, avslutter Matland.

Flere NHHere til EM

Også flere NHH-lag gikk til topps i turneringen og sikret seg dermed deltagelse i EM. NHHI Futsal vant finalen lett 3–0 mot BISI Futsal og fortset-ter bedriften med å represente-re Norge i studentmesterskapet til sommeren.

NHHI Basketjenter er klare for EM i Slovenia neste som-mer etter å ha gått til topps i Bergen Challenge.Kristin Waagesport@k7bulletin.no

Foto: Mathias Engelhardt, BC Foto

Basketjentene måtte klare seg uten sin beste spiller i finalen, men tok seg likevel videre til EM.

Resultatoversikt:Finaler BC 14:• Baseball herrer: NTNUI - NHHI 14-13

• Basketball damer: NHHI - NTNUI 20-10

• Futsal herrer: NHHI - BISI 3-0

• Innebandy herrer: UiSI - NHHI 0-0 (S)

• Volleyball herrer: NHHI - Studentspretten 1-2

Friidrett herrer:• 1. plass 200 m: Henrik Holmberg NHHI

• 1. plass 1000 m stafett: NHHI

Friidrett damer:• 1. plass 200 m: Anniken England NHHI

• 1. plass 1000 m stafett: NHHI

• 1. plass 100 m: Anna Bjelland Jensen

• 1. plass 4*200 m stafett: NHHI

Halvmaraton herrer:• 1. plass: Knut Olav Øygard NHHI

Sjakk:• 1. plass: Jon Kristian Harr NHH

Squash:• 1. plass: Anders Løe NHH

Andre resultater:

Fotball herrer:• 7/10: NHHI - Brann 3 2-2

• 11/10: Loddefjord - NHHI 3-1

Håndball herrer:• 14/10: Stord Elite 2 - NHHI 34-31

Håndball damer:• 18/10: Jotun - NHHI 41-19

Intersection K7 BulletinTuesday 21. October 2014

According to the Royal Swedish Academy of Sciences, Tirole was awarded the prize for his “analysis of market power and regulation”, a topic that he star-ted to study in the early 80s, and also is the subject of a still ongoing research. Tirole’s research has a broad application space, spanning from game theory to the theory of incentives, and as well as be-ing applied to corporate finan-ce, regulation in procurement, natural monopolies, and banks. Lately, he has been focusing on macroeconomics and on the in-tersection between psychology and economics. Jean Tirole also managed to brightly define a game-theore-tical approach to the discipli-ne of industrial organisation, which was mainly empirically analysed before his research. The last person to be awarded to a researcher in this field was George Stigler in 1982, way be-fore the rise of the game theory in this kind of analysis. An example of what Tirole managed to highlight, is how choices taken by one firm com-peting in oligopolistic markets are affected – and in turn affec-ted itself – by its competitors’ choices; exploiting the essence of the concept of Nash-equili-brium. Furthermore, Tirole has

presented how choices like col-lusions, mergers or price wars may arise from firms’ strategic thinking. During the announcement conference, Tirole emphasised the importance of understan-ding two-sided markets. This understanding is crucial in or-der to prevent big firms to mis-use their position. He also stres-sed that liquidity mismatches are a key element analysed by policymakers when they de-sign regulatory requirements for risk reduction in banking systems. Hence his “regulation is a complex object”; because it is not only about monopolists, but also banks. In addition, they also have to be careful not only about “how” to intervene, but also “when”. Big firms that provide servi-ces such as energy, telecommu-nications, or just research devi-

ces on the Internet constantly affect our lives. Because of this daily influence on society,

these firms need to be regula-ted in order to guarantee that

their profit-maximising intents do not end up conflicting with social welfare needs.

The man behind the award

Tirole is one of the youngest re-cipients of the award. He is 61 years old, whereas the average age is 67. Although Tirole was an “expected” recipient in the opinion of a large part of the economic academia – because of his many literary contribu-tions – it is said that he was extremely surprised when he received the phone call from Stockholm. So much, in fact, that it took him a half an hour to recoup. He stated that his

thoughts immediately went to all those who were close to him during his career; first of all his family, but also his colleagues and to his students. Tirole was born in 1953 in Troyes, France. After enginee-ring studies at the Ecole Poly-technique, he moved to econ-omics. He earned his PhD in Economics at one of the most prestigious universities in the world, the Massachusetts Insti-tute of Technology, in 1981. He worked as professor at

An engineer in the service of economicsThe Nobel Prize for Eco-nomic sciences 2014 has been awarded to the French economist Jean Tirole from TSE. Intersection tells you all about the man and his work.

Luca Picariello

Wise choice: Jean Tirole studied engineering, then moved to economics. Now he has the Nobel Prize.

Tirole’s research has a broad application space, spanning from

game theory to the theory of incentives

K7 Bulletin Tuesday 21. October 2014 25Intersection

An engineer in the service of economics

Wise choice: Jean Tirole studied engineering, then moved to economics. Now he has the Nobel Prize.

MIT from 1984 to 1991. After that, he flew back to his native country, France. He was called back by another French “beau-tiful mind”, Jean-Jacques Laf-font, to work together to realise what at that time was defined a “visionary dream”: creating a centre for excellent research in economics in Toulouse. 20 years later, the Toulouse School of Economics has become one of the most important and pro-ductive centres of economic re-search and teaching in Europe.

In the past years Tirole co-vered several important roles in the international economic community. For instance, he was director of the Econome-tric Society and of the Euro-pean Economic Association, as well as editor of top journals like Econometrica.

“The world would be a better

place”

In addition to the prestigious golden medal, the “Nobel Pri-ze” itself, Tirole will be awar-

ded with 8 million SEK, appro-ximately 1,1 million US dollars, to be used for his perspective research. The reward will be gi-ven out on December the 10th in Stockholm, with the pre-sence of all the members of the Royal Academy, and of the king of Sweden, Carl Gustaf XVI. Tirole said his success origi-nated from a lot of teamwork, and he underlined how impor-tant it was for him to be “in the right place with the right peo-ple”. The declaration highlights

how humble this great mind is. In sum, over his long and brilli-ant career, Jean Tirole proved to be an extraordinary researcher and divulgator. It seems hard not to agree with Tore Ellings-en, the chairman of the econo-mic science prize committee, who, in an interview after the press conference, said, “If we had more economists like Jean Tirole, the world would be a better place.” Tirole was also eager to mention and thank another im-

portant figure: his mentor and dear friend Jean-Jaques Laffont, who prematurely passed away in 2004. Tirole said that Laffont would have shared the prize with him, had he still been ali-ve.

Foto: google.com

K7 Bulletin Tuesday 21. October 201426 Intersection

I entered the club for the first time some weeks ago, and al-ready then I made the decision to introduce you to this rela-tively new venue at Christian Michelsensgate. However, af-ter I had later been there two times, I wasn’t ready to give you a good representation, be-cause I was too drunk the first time and because the setting was too specialised the second. But, when Axel Boman was pre-sented to entertain Bergen for four full hours, it became quite clear I could spread the right word about the club’s view on the scene, people and music. When I stepped inside the place, I realised that it was my first experience of a “real” club in Bergen. With such a kick-start, I get determined to find similar places. The first look at the details

gives you a mixture of cosi-ness and convenience: a huge bar in the middle of the dance floor and comfortable couches on the side, so that the vague line between lounge and club is perfectly represented in the interior. And that is a feeling you’ll have during every spent minute inside. Nobody feels obligated to swing, but they won’t blame you for showing your best John Travolta either.

Tasting the music, experienc-

ing the people

As every good club says, it is not the music but the people that leave you with the best memories. The variety in Klubb Kok is highly amusing, and confirms the brilliant situation present here in Bergen. Being able to share conversations about Maslow’s hierarchy of

needs, or the division between Flemings and Wallonia, the in-coherent topics are just as logic as their common denominator. And there is an open view to every word and every beat. In the end, people are still drawn to Klubb Kok for the good vi-brations. Exploring these sound wa-ves, where words and visions get lost, you enter a tunnel vision. The main attraction of seemingly every evening at the club is standing behind the decks, and sometimes, someo-ne is already standing behind them. My first real insight in Klubb Kok was gained when I visited the club a few weeks ago on a quiet Wednesday eve-ning. With a concept similar to the world famous Boiler Room, the venue turned into an inti-

mate living room where DJ Gir-son showed his perspective on music.

Partying till sunrise

This unique opportunity to get insight in a DJ’s skills and expe-rience behind his decks is also observable during a “common” club night. And when a guy like Axel Boman strikes down, the expected energy level of the club rises instantly. The fact that it is Baba Stiltz, Bomans apprentice, that made the most energetic appearance I’ve seen since I got blown away by Ja-mes Zoo’s set on Pitch this sum-mer, was in no possible way a disappointment. An almost continuously upbeat rhythm rushed through the room from the moment I sat my foot in. I was still lost in the bouncing long hair of the young Baba

Stiltz, before I realized it was Lil Wayne’s “A Milli” that boun-ced on my eardrums. As this unfortunately was the last track of the evening, my enclosed vision slightly opened, and the conversations started again. Finding barely any coherence between the people, the common factor quickly got to the surface, and before I knew it, I was situated on a couch somewhere in the city centre at 7 AM, listening to Darkside’s Boiler Room session in NYC. During the after party, which reflected a style only known from Amsterdam, the strength of Klubb Kok quickly interrupted my thoughtless mind; attracting open-minded-ness through a clear vision of music.

Klubb Kok, a musical undertone

Max Rood

Every good club says that it is not the music, but the people, that leave you with the best memories. If that is what you are looking for, Klubb Kok is the right place for you.

Foto: Nikita Solenov

Good Vibrations: Visit Klubb Kok for a night you will remember.

K7 Bulletin Tuesday 21. October 2014 27Intersection

It is always nice to have a rea-son to dress up and plan so-mething with friends on the evening after a long day at the university, especially if you can enjoy a still sunny and calm end of the day with some clas-sical music. It had been a long time since I last visited an or-chestra, so when the opportu-nity came and Study Bergen posted on Facebook that there were free tickets to the welco-me concert in Bergen, I just had to use the opportunity. “Do so-mething for the soul, give the mind a rest.” And many people at NHH had the same idea, as tickets at the school sold out on the same morning. I actu-ally got the last ticket there, and a lot of people that wanted to go did not share my luck.

At eight o’clock that night, when everybody was waiting

for the concert to finally begin, Commissioner Helge Stormoen of the department of culture walked on stage to say some welcoming words to the audi-ence. He also spoke about how the Bergen Philharmonic Or-chestra is one of the oldest in the world, and that it celebra-tes its 250th anniversary next year. By that time, I just wan-ted the music to finally begin.

Awkward conducting

Then the conductor entered the stage, or at least, that was what the audience believed; in reality, it was just an employee who had to remove the microp-hone. The awkward moment when he left the stage, combi-ned with the clapping that hap-pened when the truth dawned on the audience, made everybo-dy laugh and relax a bit more.

Bjarte Engeset, the conduc-tor, seemed to be a very cha-rismatic and pleasant person. Instead of simply performing a routine with songs he must have heard so many times be-fore, he played in a way that made us share his excitement and enjoyment. He would also introduce the songs by telling us who wrote them and why, what they meant, how he felt about them and for the last song, who did the solos. I found him to be very entertaining, though he said more about the composers of the songs that were played that night, Harald Sæverud and Arne Nordheim, then he needed to.

A fighting salmon

Eventually, after all the tal-king, the music finally set in. The first songs, which were ex-

cerpts from “Peer Gynt”, were the ones that touched me the most. The stories that were told ranged from a salmon fighting a misty and invisible obstacle, which was a composition that gave me goose bumps, to a mixture of national anthems that among others mixed the Marseillaise with the Star Span-gled Banner, to name just a few. The melodies were generally lighthearted and sometimes even evoked a subtle smirk. The soloists, soprano Cyn-dia Sieden, and cellist Agnese Rugevic, did an amazing job during the second half of the concert. The 26-minute long performance of “Wirklicher Wald” by Arne Nordheim, which accompanied by the mixed Bergen Philharmo-nic choir, took the music to another – I would also say more

serious and also grievous – le-vel. This is because the lyrics are based on the poem “Tode-serfahrung” by Rainer Maria Rilke, which in English trans-lates to “Experience of death”. I enjoyed being remin-ded what great power music can have on us; influencing our emotional state and ma-king us happy and joyful, or contemplative and even sad in the next moment.

If you liked this concert or didn’t get the chance to enjoy the classical music on this occasion, make sure to check out the website of the Bergen Philharmonic Orchestra, www.har-monien.no. There are concerts on Thursdays and Fridays for 100 NOK for students.

Manuela Twrsnick

The Bergen Philharmonic Orchestra invited students to a free welcome concert in Grieghallen. The result was both entertaining and enlightening.

Foto: Laura Mozule

Ja, vi elsker!Not going down yet: The Bergen Philharmonic Orchestra is one of the oldest in the world, but they are still going strong.

K7 Bulletin Tuesday 21. October 201428 Intersection

Through his witty and clear speech, Bernes communicated the idea of Shakespeare being a businessman that engaged his audience with 360-degree con-text, in order to create loyalty. If you look up Brad Berens’ background, he has what he himself calls a “weird career trajectory”. Starting as a scho-lar in English, he went from a story analyst in Hollywood to a digital media consultant. However, Berens’ scope of in-terests and professions is much broader, which is probably why he gave one of the most fasci-nating lectures on TEDx. Intersection had a chance to ask Berens some questions on and off the topic of his dis-cussion. Berens articulated his main idea in simple language, giving vivid examples. He made it clear that he has a sense of humour, even though the in-tent of his lecture was not abo-ut being entertaining. – There are two main ideas. First, Shakespeare was as much a business innovator as he was a theatre innovator. Second,

if companies create multiple layers of engagement between their businesses and their customers, then the customers are more likely to be loyal. Doing this is an investment in loyalty, and it is very expensive and hard to do. You only create that kind of engagement today by giving your customers plat-forms on top of which they can do exciting things, says Berens.

Shakespeare figured it out

Throughout his speech it be-came clear that Berens is truly passionate about Shakespeare, and he was able to tell exactly what it is that is so exciting about him. – Shakespeare was already creating this kind of engage-ment 400 years ago. To his customers – meaning his audi-ence – he created opportunities for them to make connections between the characters and the actors, between the per-formance and the culture, and between the performance and earlier performances, says Be-rens.

When answering questions, Berens was very cautious, and he did not try to touch upon every little detail. – Usually, when you are running a business, you target some particular audience with features that already exist, like “Moms” or “Guys 18 to 34.” But for Shakespeare, the de-termining feature of his audi-ence wasn’t an already existing feature. In other words, it was not that they were wealthy and educated or poor and simple, but rather that they had been to the theatre one time or had been coming again and again. In the latter case, they had more context. Both then and now, the more context custo-mers have, the more critical they are, but they are also more loyal. They have more ”cogni-tive funding,” which helps to build audience or customer loy-alty, says Berens. A very important part of Bernes’ communication with TEDx audience was appropriate supporting examples and iro-nic comments.

– Here’s an example of cog-nitive funding: when you look at the Mona Lisa for the first time, you are looking at it inn-ocently. But later, when you look at it again, you are also remembering the first time. As you go back again and again, your fund of connection to that painting gets bigger. You become more of an expert on Mona Lisa, and you have more feelings of loyalty, connection and engagement with that painting. The same happens with TV programs, but it can also happen with brands like Nike or Red Bull, particularly now that these companies are also becoming data companies, and not just companies that serve or sell products, says Ber-nes.

Spreading new ideas

Bernes suggested that most companies previously used the “push” strategy, but Shakespeare’s strategy was much more collaborative. The hardest part for marketers and corporations today is to listen.

That is complicated by the con-ditions of the global economy and technological innovations. Most businesses have to change the way they are doing things in order to survive. They need to deploy integrated business strategies. There was both modesty and dignity in the way Berens speaks, which definitely hel-ped selling his consulting servi-ces. – TED, along with its TEDx extension, is also a powerful platform for enabling people to spread new ideas. In some ways, it is all the more power-ful because it is a non-profit or-ganisation, says Bernes. TED can be important, but you cannot say that on the day of the event. The test of its im-portance is whether anything happens or not, whether there are any connections made to-day that are going to make the world a better place. The fact that the room was full at the end of the day is a good evalua-tion of the event alone, but for the rest, only time will tell.

The Shakespeare Strategy

Aleksandra Kosintceva

Dr. Brad Berens, one of this year’s TEDx speakers, argues that companies today have to look to Shake-speare and what he did four centuries ago when creating customer engagement.

Foto: Leifang Zhou, Foto NHHS

Look to new places: Brad Berens has an unusual new candidate for business inspiration.

K7 Bulletin Tuesday 21. October 2014 29Intersection

Last week, Evo Morales was elected for the third time as president of Bolivia, with the significant support of 60 per cent of voters. But how has the president managed to consoli-date and increase the support of the population through his mandate?

The fact is that things have changed in the Bolivian so-ciety since Morales took the presidency for the first time in 2006. On one hand, the econo-mic boom has resulted in the union of big entrepreneurs, who previously supported the Right Party, to join Morales’ campaign. The boom was a re-sult of the international price increase experienced in many commodity markets and from the high public investments le-

vel, which were aimed to build the necessary infrastructure to sustain the sector.

On the other hand, the econ-omic boom has lead to social changes. For instance, social mobility has become a reality for the first time in Bolivia’s history. The social reforms undertaken by Morales in his previous mandates, which ai-med to give voice and active participation both on the poli-tical and economic spheres to indigenous communities, has lead to the emergence of a new entrepreneurial class.

Guided by pragmatism

The political and economic path of Bolivia is one that is far from socialism. For instance, the slogans and speeches of

the president has changed over years: for his campaign in 2005, Morales and his Movement toward Socialism focused their speech on indi-genous autonomy, co-operative socialism with a community base, and the socialism of the twenty-first century, like those applied by Venezuela. Current-ly, Morales’ speeches focuses on a conciliatory pro-business campaign, and the economic and social policies in the country are widely promoted by multilateral agencies as the IMF and the World Bank.

The current status of the Bolivian society shows that the government’s social policies have been guided by a market-oriented pragmatism. Bonds and grants to low-income sec-

tors have not killed the econ-omy, nor have they plunged it into an inflationary spiral, un-like the disastrous examples of Venezuela and Argentina.

In contrast with the Venezu-elan model, where the boom in oil production brought ruin to other economic sectors, mi-ning in Bolivia shows positive productive linkages in infra-structure and consumption of intermediate goods.

However, not everything is perfect. Mining and gas exploi-tation has not gone hand in hand with environmental pro-tection in a country with high biodiversity. Also, the levels of corruption and poverty remain high although these numbers have decreased at accelerated rates for several yeas now.

Which future for Bolivia?

The next few years will show the true intentions of the government of Evo Morales. Will the government efforts continue to focus on build-ing inclusive institutions for the consolidation of a market economy, moving farther away from their former ally Venezuela? Or will the state enter to play a greater role in the economy, with nationalisa-tions and a centralised planned economy? Only time will tell.

A third mandate for Morales

Fabian Rocha

Evo Morales has been re-elected as president of Bolivia. In contrast to his socialist past, he has lead the country with market-oriented policies that have lead to significant economic growth. Will he keep following this path during his new mandate?

Foto: google.com

Reelected: Evo Morals has moved away from his socialist past.

© 2014 KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. Member firms of the KPMG network of independent firms are affiliated with KPMG International. KPMG International provides no client services. No member firm has any authority to obligate or bind KPMG International or any other member firm vis-à-vis third parties, nor does KPMG International have any such authority to obligate or bind any member firm. All rights reserved.

Ikke gå glipp av erfaring i caseløsning!

KICC er en av verdens største konkurranser i caseløsning. 16 000 studenter fra over 400 universiteter i 23 land

konkurrerer hvert år i å løse komplekse business case. KICC vil utfordre deg og ditt team i å analysere og

presentere den beste løsningen.

Innledende runder arrangeres på NHH, 8. oktober kl. 10.00. Det norske vinnerlaget mottar en pengepremie på 20.000

samt deltakelse og opphold i den internasjonale finalen i Dubai 2015.

Grip muligheten. Utfordre deg selv. Flytt grenser.

KPMG INTERNATIONAL CASE COMPETITION 2015

kpmg.no/karriere

Påmelding: nestleder.mg@nhhs.noFrist: 3. oktober 2014

Stud.øk. Musikknerden Digg fra søplaReportasje: Studentene klarer seg ikke på lån Tett på: Backline lederen gikk på konsert med mamma Mat: Vi lager mat av det du kaster

K7 Magasin

Møt mannen bak tidenes velstandsstunt

Fra skilsmisse til barnebryllup

Navn Olaf Thommessen

Alder 48 år

Yrke Generalsekretær i Plan Norge

Aktuell med Barnebrudkampanjen

K7m

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 33K7 Magasin

– Det kan virke som om noen av avisene av og til har en egen agenda, annet enn hva som

opptar folket

Plans planlegger

Tekst og foto: Mathias Juell Johnsen

Med en tolv år gammel jentes brudeblogg rettet pretty-boy og tidligere venstrepolitiker Olaf Thommessen

hele verdens fokus mot jenter som giftes bort i ung alder. Som generalsekretær i Plan-Norge har han

endelig funnet seg til rette.

– Det var mye vi fryktet kunne skje.I Plan-lokalene bak blitzerhuset sitter Thommessen

fremoverlent og gestikulerer med armene mens han forteller om den noe dristige, men ifølge han, nøye planlagte kampanjen hvor en liten svensk jente po-serte som Thea, gifteklar til Geir (37).

– Vi var redd for at det kunne vekke fremmedhat, men endte i stedet opp med å få støtte fra de tunge opinionslederne og hundretusenvis av treff på de ekte historiene om misbrukte kvinner fra våre prosjektom-råder. En suksess, med andre ord.

Kampanjen overlappet med Ernas jentekonferanse, og Thommessen gikk ut i media og poengterte at det hver eneste dag står 39 000 barnebruder på alteret som blir frarøvet sin ung-dom.

Utafor innafor

Thommessen var mye i media rundt årtusenskiftet. Både som ektemannen til supermodell Vendela Kirsebom, og politiker i venstre. Da Thommessens lederskap i partiet ble frem-met i 2004 gav det opphav til en lederstrid, og forsla-get ble trukket før landsmøtet. De påfølgende årene gjorde hjerneblødning, skilsmisse, bot for svart arbeid og søksmål til at navnet hans resulterer i flere tusen treff på mediearkivet retriever. Noen var mer anklagende enn andre. NTB-journa-listen Arnt Folgerø fikk etterhvert forbud mot å skrive saker om Thommessen og partiet Venstre etter han i krasse ordelag beskyldte “alle svigermødres drøm” for å være fredet i media, og føre politikk som gagnet han selv og de andre «karrièrefruene og pengeherrene i Holmenkollåsen».

– Media er bra når man har noe å si, men ellers tar det bort mye fokus. Det kom til et punkt hvor jeg var alene med to barn og bare måtte slutte med alt.

Etter å ha trukket seg tilbake fra politikken kom Thommessen med biografien På utsiden innenfor. I bo-ken fortalte han om at han og Kirsebom hadde plan-lagt skilsmisse allerede før han fikk hjerneblødning på en joggetur på Frognerseteren. Han la særlig vekt på hvordan det var for ekskona, som på tidspunktet sykdommen inntraff befant seg i utlandet, og måtte ta stilling til hans uvisse fremtid. Hvis han ble funksjons-hemmet, ville hun bli ved hans side grunnet sympati?

Desillusjonert

Det tok Thommessen ett år å komme på bena igjen, og tilbake til politikken. Om det var der han ville være, var han imidlertid ikke så sikker på.

– Jeg er ikke en business-fyr, men jeg har business-bakgrunn. Jeg fant meg aldri til rette i næringslivet. Når jeg tenker meg om gjorde jeg ikke det i politikken heller. Det tror jeg ikke jeg har sagt før. Jeg ble rett og slett litt desillusjonert.

I bistandsbransjen falt bitene på plass, da han i ok-tober i 2013 tiltrådte stillingen som generalsekretær i

Plan-Norge. – Plan føles som en kombinasjon av alt jeg har gjort,

og alt jeg har lyst til å stå for.Som utdannet siviløkonom er talen til studentene

klar.– Ikke bekymre deg hvis du ikke vil ende opp i

bank- eller konsulentbransjen. Det kan bli folk av oss andre også.

God blest

Over et halvt år med planlegging gav uttelling da Theas brudeplaner ble publisert. Bloggstuntet ble

plukket opp i alt fra russiske nyheter til toneangiven-de Le Monde og BBC. Norske medier derimot, glimret med sitt fravær.

– Da var jo i utgangspunktet en kampanje for so-siale medier, men den ble raskt plukket opp av inter-nasjonal presse. Da norsk presse først kom på banen var det for å skrive om at internasjonal presse skrev om oss, og at Hollywoodkjendiser som Ashton Kutcher hadde engasjert seg.

Thommessen mener at sosiale medier skifter medi-emakten, men mer enn det trenger vi heldigvis ikke snakke om tidenes mest oversnakkede snakkis. Bare det følgende.

– Det har jo blitt sagt lenge, men sosiale medier gjør jo at det ikke nødvendigvis er de store mediehusene som setter dagsordenen. Det kan virke som om noen av avisene av og til har en egen agenda, annet enn hva som opptar folket.

Velsmurt bistandsmaskineri

Da han tok jobben i 2013, uttrykte Thommessen at han ikke ville endre Plan-Norge. Kom igjen a. Alt kan ikke bare være bra?

– Organisasjonen fungerte bra da, og den fungerer bra nå. Det reflekteres i en administrasjonskostnad på 6 prosent, formålsprosent på 82 prosent, og en topp-lassering i Kapitals rangering over effektive hjelpe-organisasjoner. Når det er sagt, er det alltid rom for forbedring.

Bistandsbransjens natur er nemlig at det er flere som trenger hjelp enn det som kan hjelpes.

– Vi får åpenbart ikke dekket all verdens nød, men vi kan alltids prøve å dekke mer. Samtidig er alle våre prosjekter langsiktige. Vi går inn, og blir værende, også etter det er over. Dette trenger vi finansiering til.

Plans 130 000 faddere utgjør bærebjelken av orga-nisasjonen, og gir ifølge Thommessen en stabilitet, så-

fremt de klarer å samhandle med alle disse videre, og skaffe enda flere støttespillere.

– For å hjelpe flere, trenger vi også mer penger.

Finansieringskabalen

Da det i sommer ble kjent at mange av de norske hjel-peorganisasjonene hadde investert, og tapt, store sum-mer på aksjer, samt at de satt med store beløp på bok, var det mange som ble skeptiske til hvem de kunne gi penger til. Generalsekretæren forsikrer om at dette ikke er tilfellet for Plan-Norge.

– Vi har ikke penger på bok, vi bruker de opp på det vi skal. Investering er rett og slett et helt annet håndverk, som vi ikke blander oss inn i.

Et annen velkjent tematikk og problematikk i bistands-bransjen er i hvilken grad man skal motta støtte fra stat-lige instanser. Private midler er mer lukrative da en unngår å få en politisk agenda inn i organisasjonen, som lokale

myndigheter eller milits kan trekke opp til for eksem-pel NATO. Samtidig er det mulig å inndra mye større summer fra statlige bevilgninger for mye mindre ar-beid enn ved privat innsamling.

– Vi kommer til å søke mer statlig støtte fra Norad FN og EU, men fortsette å være hovedsakelig privatfi-nansiert, med den samme prosenten som idag. Dette skal vi få til gjennom vanlig vervevirksomhet, men også gjennom å bli flinkere til å engasjere næringsli-vet, slår Thommessen fast.

Behovsprøvd bistand

Og hva med fadderordningen? Er ikke det egentlig bi-stand tilpasset giverne, med 130 000 små øremerkin-ger?

– Ja, fadderordningen er tilpasset giverne, men ikke på den måten at det går utover mottagerne. Vi vil skape en nord-sør-dialog, hvor folk her hjemme blir engasjert i forholdene i prosjektlandene.

Thommessen poengterer at det likevel kun er be-hovene til prosjektlandene som definerer hvordan ar-beidet skal gjennomføres. Det må pakkes inn slik at finansieringen kommer på plass, men selve gjennom-føringen er behovsorientert, ikke markedsorientert.

– Pengene går til fadderbarnas lokalsamfunn. Det er våre arbeidere i felten som bestemmer hvor pengene skal brukes, så det er ikke noen øremerking i praksis.

I tillegg prøver man å komme seg å langt bort fra kolonitidens og den gamle bistandspraksisens skygge som overhodet mulig.

– Vi tar aldri bort driftsansvaret fra lokalbefolknin-gen. Vi kommer inn, vi bygger en skole og vi tilbyr hjelp, men vi gjennomfører aldri prosjektene alene.

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 201434 K7 Magasin

Førstehåndserfaring

Thommessen skulle egentlig ha vært i Liberia på dette tidspunktet, men der er situasjonen blitt for uoversikt-lig. Som generalsekretær i bistandsbransjen blir det nødvendigvis litt reising, og det å gi et resymé blir litt for meget. Det er likevel en reise som Thommessen ønsker å fremheve.

– Jeg hadde en spesiell tur til Nicaragua. Vi besøkte både Atlanterhavssiden og Stillehavssiden, og det gav helt vidt forskjellige opplevelser. Et av prosjektene har vart i åtte år og er på mange måter det vi kan kalle en suksesshistorie, mens det på den ekstremværsram-mede Stillehavssiden var langt verre forhold. I tillegg førte farlige smuglerru-ter til at arbeidet ble langt farligere, og innbyggerne trengte hjelp til alt. Det er ikke alltid like mye forståelse for at fremgangen ikke kan komme helt og holdent fra hjelpeorganisasjonenes side. – Atmosfærene var helt forskjellig. Men det i pro-sjektområdet hvor vi hadde jobbet i åtte år var en utro-lig rakryggethet og pågangsmot, var det i vest mye større fortvilelse over at vi kom med redskapene i ste-det for hele jobben. Vi må bare jobbe så hardt vi kan for at forskjellene skal jevnes ut etter hvert.

Fattigdomsnormen

Thommessen er selv pappa til to jenter i slutten av

tenårene, som begge har fått lov å bli med på reise til prosjektområder i Tanzania.

– Det var lærerikt å ha med seg noen som så på det hele med ungdomsøyne, og som i tillegg ikke legger så veldig mye imellom når de skal fortelle generalsekre-tæren hva de mener.

Det å relatere sin egen farsrolle med det han opple-ver i felt prøver han imidlertid å unngå.

– Jeg påvirkes lite personlig av det å selv være far i Norge. Det er fattigdom og nød som er normen der vi

arbeider, og det prøver jeg å ikke ta med meg hjem, og visa versa.

Til ungdommen

Når det kommer til de norske studentenes tilstand, har han, i motsetning til visse andre, full forståelse for at de ikke gir mer enn de gjør.

– Det får heller være en fjær i hatten for dem som gjør det. Studenter er jo fattige de og. Jeg husker jo hvordan det var selv, jeg hadde aldri muligheten til å

gi mye.Deretter kommer han med en særdeles pusete ap-

pell.– Det er heller vi som må tilrettelegge for at studen-

ter og de mindre bemidlede kan gi på en måte som passer dem. Vi må følge markedet. Så nei, jeg vil ikke rette en moralsk pekefinger. Du ble kanskje litt over-rasket nå?

Og til slutt, på spørsmål om hva han vil si til maga-sinets målgruppe, som har en tendens til å ende opp

i «de fire store» som streitinger, siterer han Kåre Valebrokk, uten at klisjéalarmen går helt i taket.

– «Gå ut og lev livet, og lev som bare faen», det sa jeg i konfir-masjonen til døtrene mine også. Selvfølgelig er det noen av dere som ender opp i helt tradisjonelle yrker, men det er helt greit. Dere kan gjøre hva dere vil. Velg med

omhu, velg med hjertet, gjør en god jobb og få et godt liv.

Etter et øyeblikks stillhet, utbryter han.– Wow. Det … det var bra sagt ikke sant?

– Plan føles som en kombinasjon av alt jeg har gjort, og alt jeg har lyst til å stå for.

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 35K7 Magasin

Du har kanskje tenkt at det eneste røyking er bra for er mengden du kan spise før du legger på deg? For-skere har nå funnet et nytt bruks-område, nemlig rensing av vann. Tidligere har giften arsenikk krevd sofistikert renseteknikk for å fjernes fra drikkevannskilder, og i områder uten slike muligheter har dermed

m u l i g -heten til å rense ikke eksistert. Spesielt landlige områder i Chile, Kina, Ungarn og Mexico sliter med grunnvannsforurensning fra industrien, og dette skaper alvorlige helseproblemer for dem som bor i områdene uten renseanlegg. Blant annet banan-skall har blitt undersøkt for mulig renseeffekt, men det var altså sigaretter som måtte til, nær-mere bestemt den porøse strukturen man finner i asken. I et enkelt forsøk ble asken trukket med aluminiumoksid, og når dette materialet ble testet

mot forurenset vann fjernet det mer enn 96 prosent av arsenikken, og nivået dermed under kravene satt av WHO. Dette

muliggjør dermed en svært rimelig løsning på et stort problem, spesielt ettersom andelen røykere i slike områder ofte er relativt høy og tilgangen på asken dermed ikke et problem.

Du har kanskje tenkt å høre på værmeldin-gen når du er på tur i Afrika? En ny studie vi-ser at det kan være like lurt å følge med på ele-fanter. De kan nemlig oppdage en regnstorm opptil 240 km unna, vi-ser ny forskning. Den-ne merkverdige evnen har sitt utspring i de-res hørsel, som tillater dem å oppfatte lyder med svært lav frekvens. En slik lyd produseres da også av regn- og tordenstormer, men det er forelø-big usikkert hvorvidt elefantene hører lyden av regn som treffer bakken eller lyden av torden langt unna. Oppdagelsen ble gjort da et internasjonalt forsknings-team studerte migrasjonsmønstre i Namibia, og fant plutselige endringer i retning og fart som tilsynela-tende ikke kunne forklares. Når dette ble studert nær-mere fant de en stor korrelasjon mellom endringene og plutselige stormer, som gikk igjen blant flere kon-trollflokker. Grunnet tørt vær klarte da elefantene å hurtig komme seg til mer fruktbare områder så snart de oppdaget en storm i det fjerne, og bedret dermed sjansene for nok mat. Et av de viktigste bruksområde-ne for funnet blir da også å bidra til å holde elefantene i live. Når man lettere kan følge flokkene, er det nem-lig også lettere å beskytte dem mot elfenbensjegere.

Stress er måte å takle sti-muli på, og spesielt opp-rørende stimuli. Det fører ofte til en avveining mel-lom å takle nåtiden og å muligens forkorte fremti-den. Men nå har forskere også funnet en mulig po-sitiv effekt av stress blant finker over hele livsløpet. En gruppe unge finker ble delt i to, og den ene halv-parten fikk et stressfrem-kallende hormon. Deret-ter ble veksten målt. Etter kort tid var gruppen som led under stress markant mindre, men etter at hormonet ble fjernet fra dietten tok de raskt igjen den andre gruppen. Deretter ble de to gruppene, alle hanner, sluppet inn med hunner, for å observere pa-ringsprosessen. Det var ingen negative forskjeller grunnet stress, tvert imot produserte faktisk forsøksgruppen et større antall fugleunger. I etterkant kom den mest distinkte forskjellen, nemlig at forsøksgruppen sørget for signifikant mer mat til barna sine, og dermed at de var unormalt godt fødd og store for alderen. Dermed har den stressede oppveksten ført til at situasjonen for neste generasjon faktisk forbedres. Forskerne er fortsatt usikre på hvorfor dette skjer, spesielt siden både mor og far i paret med en far fra forsøksgruppen bidro til å gi mer mat til sine barn. Det er også verdt å merke seg at stresset reduserer livslengden til finken, så totalt sett må effekten sies å være negativ.

Du tenker kanskje at bananfluer er en skapning som ikke tjener noen særlig funksjon og like gjerne kan forsvinne? Forskere ved University of Sussex er uenige, og mener at luktesansen til slike fluer gjør at de kan oppdage narkotika og bomber. Fluene klarte å identifisere lukten like nøyaktig som lukten av dårlig vin, som minner om favorittmaten fermentert frukt. Håpet er at innsikten i hvilke arter som klarer å lukte eksplosive materialer og narkotika, til nå blant annet hunder, bier og nevnte fruktfluer, kan lede oss til en elektronisk nese som kan brukes til samme arbeid. Ved å analysere nevroner i fluene når de ble presentert forskjellige lukter, og hvorvidt de klarte å kjenne dem igjen fra et relevant sett. På vin scoret fluene riktig på 29 av 36, mens på dop og eksplosiver scoret de 21 av 35, altså svært nært for noe som ikke er luktmessig relatert til fluenes naturlige instinkt. Nesen skal kunne gjenskape ved å kopiere luktreseptorene som reagerer på luk-ten, dog hvordan dette skal løses er fortsatt uvisst.

Fra stress til ansvar Bombefluer

Røyking mot arsenikk

Elefantmeteorologer

Kilde: Ondi L. Crino, Colin T. Prather, Stephanie C. Driscoll, Jeffrey M. Good, and Creagh W. Breuner Developmental stress increa-

ses reproductive success in male zebra finches Proc. R. Soc. B November 22, 2014 281 1795 20141266; doi:10.1098/rspb.2014.1266

1471-2954

Input

Vitenskapelig påfyll fra verden til

høyblokken

Tekst: Anders Arildsønn Lager Foto: sxc.hu

Kilde: Nowotny, de Bruyne et al. Drosophila olfactory receptors as classifiers for volatiles from dis-

parate real world applications. Bioinspiration & Biomimetics, 2014; 9 (4): 046007 DOI: 10.1088/1748-

3182/9/4/046007

Kilde: He Chen, Jiaxing Li, Xilin Wu, Xiangke Wang. Synthesis of Alumina-Modified Cigarette Soot Carbon As an

Adsorbent for Efficient Arsenate Removal. Industrial & Engineering Chemistry Research, 2014; 53 (41): 16051 DOI:

10.1021/ie503057g

Kilde: Garstang M, Davis RE, Leggett K, Frauenfeld OW, Greco S, et al. (2014) Re-

sponse of African Elephants (Loxodonta africana) to Seasonal Changes in Rainfall.

PLoS ONE 9(10): e108736. doi:10.1371/journal.pone.0108736

Hjelpes!Tekst: Susanne Klungtveit, Peder Engesæth, Mats Bye og Anna Eitrem Foto: Google

K7 Bulletin sendte nylig ut en undersøkelse med korte spørsmål om jobb, inntekt og studentforeningsverv. I spørreundersøkelsen svarte 72 prosent at de i liten, eller svært liten grad kunne leve det livet de lever nå dersom de ikke hadde fått inntekter i tillegg til studielånet. Bulle benyttet en travel høstdag i oktober til å snakke med studenter som om deres private økonomi.

– Halla! Så koselig å treffe dere da, hvor-dan star det til? En langstrakt mann med antydning til skjeggvekst og en gullsirkel på ven-stre ringfinger langer imot oss med to bagger og en sekk. – Jeg kommer rett fra trening skjøn-ner dere, så er det på jobb etter en økt på lesesalen. Det blir litt lange dager, sier han. Guttorm har i motsetning til de fles-te andre studenter både kone og barn. Selv om fremtiden som MRR-student kan virke forlokkende er hverdagen som student ingen dans på roser. Det kan være vanskelig å brødfø familien på studielånet. –Jeg jobber en del på Kiwi, omtrent fulltid når jeg summer opp alt. Skulle selvfølgelig lest litt mer, men minsten må jo ha nye parkdresser omtrent an-nenhver måned så da har jeg ikke så mye valg.

Julen nærmer seg, men det blir ikke lange avslappende dager for Guttorm. Han må selge juleribbe til den store gull-medaljen, men tror han kan få seg fri noen dager til å feire nyttårsaften. – Nei, det blir ikke mye ferie. Eller jo, kanskje noen dager på fjellet med svigers, om man vil kalle det ferie. Jeg håper riktignok jeg kan få sagt opp job-ben på Kiwi snart, så jeg søker omtrent alle jobber jeg finner.

Så langt har søkeprosessen tatt mye tid, men Guttorm har fått lite positive tilbakemeldinger. – Det virker som alle andre har hundre spennende internships og ikke minst masse erfaring i studentforenin-gen. Jeg har ikke kommet videre til et eneste intervju, ikke tatt en eneste in-ternettbasert evnetest. Om det er deltagelse i studentfore-ningene som «de fire store» ser etter, så kan man ikke klandre Guttorm for ikke

å ha prøvd. Blant én av de 60 prosentene som ønsker flere alkoholfrie tilbud gikk Guttorm ivrig ut i jakten på å få litt mer nettverk på NHH. – Jeg prøvde å starte en fokusgruppe for premature barn, NHHS Prematur, siden minstemann ble født litt for tid-lig. Men det ble en del misforståelser, og endte ikke med å være veldig poppis. Til slutt var det bare meg og én fra Naviga-tørene. Mulig at folk misforstod konsep-tet.

På spørsmål om han hadde klart seg uten å jobbe er han klar som en klin-kekule. – Nei, altså jeg hadde jo ikke hatt til smør på brødskiven i én uke en gang, om jeg skulle overlevd på studiestøtten. Jeg skjønner jo at det kan gå rundt for en som bor billig og er alene, men det kan da ikke være mange som synes det er greit? Det er en ganske jevn normalfor-

deling rundt til hvilken grad økt studi-estøtte ville bidratt til at det blir lettere å fullføre studiene på normert tid. – Jeg ligger minst et semester bak, som sagt går det en del tid bort til job-ben. Selvfølgelig hadde det vært null stress å bli ferdig på normert tid om jeg kunne fått mer stipend! Guttorm river seg i håret. Livet er urettferdig. – Bruk kondom, sier han og forsvin-ner ut i regnet.

«Guttorm» Jævla jovial familiemann5-kull25 årBlikrabygda

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 37K7 Magasin

På lesesalen lengst borte fra vinduene sitter en klynge studenter. Spake stol-skrik sniker seg gjennom rommet mens oktobersolen kryper sakte mot de kald-svettende studentene. Hjemmeeksamen skal leveres om tolv timer. I det ene hjørnet sitter Øystein og hiver i seg en pose havregryn med en plastskje som han fikk da han smilte litt ekstra til hun sure kassedamen på Rema. – Jeg kjøpte ti poser på tikronerssal-get i forrige uke, men jeg er snart tom. Det er litt krise. Øystein synes det er helt sinnssykt at han kun får ti måneders studiestøtte. – Før sommeren måtte jeg slutte å røyke da juni kom. Det ble en ganske jævlig eksamensperiode for å si det sånn. Han innrømmer at pengebruken kanskje ikke har vært helt etter øko-nomhåndboken. Og at han ikke akku-rat går inn under de 63 prosentene som oppgir de har en “robust økonomi”.

– Jeg skjønner ikke at folk har så sinnssykt god råd! Jeg synes andre NHH-studenter alltid tar seg råd til Nøgne Ø og Amarone-vin. Det kan ikke jeg. Og jeg tror økonomiutdanningen skal ta litt av skylda for det. Altså, vi har jo ikke hatt et forbanna fag som angår min lommebok. Hva faen bryr jeg meg om grenseinntekter er lik grensekostnader når det står 0 på konto én uke før låne-kassen gjør jobben sin uansett?

Øystein er veldig aktiv i studentfore-ningen og har takket nei til deltidsjob-ber. Han ønsker å prioritere aktiviteter med «langvarig nytte» i studietiden. – Det ble kanskje en del øl dette se-mesteret, også fikk jeg dame som elsker vin. Lønner seg å stå på scenen og hyle ut kantater serru’, blunker han lurt. – Jeg hakke så mye penger, men har det jævlig gøy da! Det er viktig å ha det gøy, men for 19 prosent av studentene som tok Bul-les undersøkelse ligger de bak skjemaet

for å gå ut med normert tid. Tidligere undersøkelser viser at hele 50 prosent trenger mer enn tre år for å fullføre bac-heloren, men Øystein er ikke en type som lar seg skremme av det. – Det der er jo null stress! Hvem vil jobbe liksom? Vi har det jo så sykt artig at det er jo null poeng å stresse med å bli ferdig. Alle kule folk jeg kjenner er, eller planlegger å bli, 6. kullister. Kan jo ikke gått ut før man har hatt minst ti turer på Truseloftet!

14 prosent av dem som har gjennom-ført Bulle-undersøkelsen jobber ikke i det hele tatt om sommeren, og om lag 20 prosent jobber mindre enn 50 timer. Øystein er én av disse. Han kan ikke tenke seg å sitte og sture i en kon-torstol mens solen går over horisonten som sakteglidende smør i en halvvarm panne. – Ikke faen. Sommeren er til for at man skal slappe av. Øl, piker, vin og sang, akkurat sånn var sommeren i år.

Knallsol hele tiden! Og har dere sett hvor mange bra damer som kommer til Sørlandet om sommeren eller? – Men har ikke du dame da? – Høhø, fiksa meg ei pause. Som sør-lending har man aldri dame om somme-ren, det vet da alle, knegger han mens han havregrynene sildre gjennom fin-grene.

«Øystein» Hakke penger, men har det jævla artig2. kull20 årKristiansand

– Får vi ikke hjelp?

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 201438 K7 Magasin

Mens resten av NHH-studentene presses i klynge ut fra de stappfulle bussene fra sentrum og Sandviken, går Einar Ama-deus alene av firerbussen fra Åsane. Han sjekker inn ved å vise billett på mobilen. iPhone-en er nummer seks i rekken. Den fikk han av sin far til navnedagen sin, 26. september. – Det er veldig greit, egentlig. Så len-ge jeg ikke røyker, så overfører pappa utleggene for bussen. Einar Amadeus tror at student-hverdagen hadde vært vesentlig an-nerledes om han ikke hadde bodd hjemme. Deltidsjobb kunne han ikke ha tenkt seg, men ved å slippe leien sitter han igjen med 9000 kr til bruk hver måned. For det er klart at han får litt i studiestøtte av foreldrene ved siden av kost og losji. – Jeg taper kanskje stipendet, men jeg sparer mye mer på å bo hjemme hos familien. Også er maten sykt digg! Men det var litt kleint da jeg hadde med en

førstekullist hjem i fadderuken. Dagen etter laget pappa pannekaker mens mamma viste henne babybilder av meg. Jeg var egentlig gira på en «pump ‘n dump», men endte opp med å måtte bli sammen med henne. Fatter’n synes hun var så tidig. Heldigvis skal hun på utveksling til våren. Til sommeren har Einar Amadeus fått

en to måneders traineestilling i farens selskap. – Det er samme jobben som jeg har hatt siden førsteåret på videregående. Jeg sitter på kontoret og ser på en PC og tråler 123spill.no mesteparten av dagen. Noen ganger sier Pappa at jeg må kom-

me med kaffe og kjeks til møterommet. Litt kjedelig, men det er godt betalt. Dessuten blir CV-en kjempebra! Pappa er flink til å skrive attester.

Faren er aktiv i politikken, et engasje-ment Einar Amadeus har tatt til seg. Han er ikke i tvil om hvor han står i spørsmålet om internasjonale studenter skal betale skolepenger eller ei.

– Norske jobber er for norske stu-denter og nå kommer det masse utlen-dinger som tar jobbene fra oss. Da er det bare rett og rimelig vi øker terskelen for at de kommer. Kanskje midlene kan omdisponeres slik at vi norske kan få

utbetalt mer av Lånekassen? Jeg mista jakka mi i Klubben på lørdag, så jeg må kjøpe ny, og den gamle var ikke billig akkurat. Mange studenter lever over evne i studietiden, og kan forsvare det ved at de lever på fremtidig inntekt. Einars to-talbudsjett overgår hans inntekter fra sommerjobben og Lånekassen, men han vet at han kommer til å klare seg helt

fint likevel. – Pappa har en kamerat som eier et konsulentselskap på Aker Brygge. Så han fiksa meg jobb. Det blir sykt chill. Vi har jo et krypinn på Tjuvholmen.

Pappa er flink til å skrive attester.

«Einar Amadeus» Pappagutt4. kull23 årÅsane

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 39K7 Magasin

– Studielånet går vel egentlig rett på sparekonto. Jeg sparer til utveksling på Columbia i New York på master. Jeg lagde en modell i Excel for å regne på det, og fant ut at sparerenten på 3,25 prosent var bedre enn Lånekassen sin utlånsrente på 2,2 prosent. Celine forteller at hun kjøpte leilig-het så fort inntaksbrevet fra NHH kom i postkassen hjemme på Smestad. Leilig-heten ligger i Skuteviken og var ferdig oppusset til skolestart. – Jeg er veldig fornøyd. Beliggenhe-ten er helt perfekt! Akkurat passe avstand til Stoltzen, NHH og sen-trum. På en god dag kan faktisk gå hjem fra Metro. Og nesten alle dager er ifølge Celine gode. – Jeg holder meg stort sett til lyk-kepromillen, smiler hun. Siden leiligheten hun kjøpte var en fireroms, leier hun nå ut rom til to ven-ninner. – Det er utrolig mye koseligere å bo sammen med noen. Vi trener sammen, leser sammen og har vors her en gang

iblant. Også deler vi på hunks en gang iblant da. Hihi! Celine mener fordelene ved å eie egen bolig er store. Hun hadde selv in-gen problemer med å skaffe kapital. – Jeg sparer jo masse penger på å eie i stedet for å leie. Det var pappa som betalte leiligheten, men den står i mitt navn. På den måten får jeg pengene fra de andre som bor her siden jeg ikke har toppskatt ennå. Jeg håper ikke de be-hovsprøver studielånet eller noe, sier hun til K7 Bulletin.

I tillegg slipper hun skatt på leieinn-tektene siden hun bor i leiligheten selv. Snakk om vinn-vinn-vinn! Det nærmer seg eksamen, og Celine mener at for å prestere på hennes nivå

hadde en deltidsjobb bare ført til stress og tunge tanker. – Altså, jeg kjenner panikken begyn-ner å snike på. Jeg kan jo ikke ødelegge snittet mitt på siste halvår bachelor! Jeg kan ikke engang se for meg hvordan det hadde vært å skulle prestere på NHH, om en deltidsjobb hadde kommet i til-legg. Forrige høstsemester fikk Celine en C, men hun tror ikke at dette er en flau-se som vil gjenta seg. – Jeg fikk en boks Prozac fra en ame-

rikansk venninne som jeg møtte i in-ternshipet mitt i PWC i sommer, så det skal nok gå bra det altså.

Celine anser seg selv om aktiv i stu-dentforeningen.

– Jeg er med i NU, Pikegym, Stafkom, Friidrett og BC. Jeg hadde jo egentlig ikke tid til å være med i BC da, men jeg bare måtte! Det er jo verdens kuleste idrettsfestival, sier hun opprømt. Hun tror vervene i NHHS også er vik-tige for å kapre drømmejobben. – Da jeg fikk jobb i BCG etter interns-hipet i andrekull var de veldig imponert over at jeg har vært elevrådsleder helt siden barneskolen. Jeg har alltid likt å være sjef. Så lenge alle liker meg, da. Vi lar henne slippe så hun kan sette

seg inn i sin nye Audi Quatro, og suse av sted til trening. Hun smeller meg døren og kveler motoren et par ganger før hun svinger ut av skolegården.

«Celine» Flink pike med godt utgangspunkt3. kull21 årSmestad

Jeg liker å være sjef. Så lenge alle liker meg da.

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 201440 K7 Magasin

med Johan Henrik Kintzell Frøstrup og Anna Carlsen

OrdtaketDen som er med i alle slags leik, fårsmake på alle slags steik.Ukjentstud.mat

Fra søppel til middagNorge, 2014, verdens rikeste land. Fremdeles ikke oppbrukt? Helt mett gjør den deg likevel ikke, og da er det gull verdt at til og med søpla vi beholder her i landet er av topp kvalitet. Tonnevis med holdbar mat ligger slengt rundt i byenes søppeldunker og til utga-vens matspalte bestemte vi oss for å sjekke ut hva for en rett vi kunne mekke ut ifra null kroner og et par stup i Bergens matavfall. NHH-studenter er, som de fleste studenter, over middels glad i gratis mat. Bedriftspresentasjoner fyl-les opp med sultefôrte studenter som ikke får nok penger hverken fra lånekassen eller foreldre til å lage seg et realt måltid. Er du lei av å måtte svelge tørrprat påkledd i finstasen for hver gang du skal få deg et gra-tis måltid, så har vi alternativet for deg: stup i søpla. Her finner du alt fra bacon til blomkål, og til og med en dose smakfull med god samvittighet (sjelden kost hos de fire store), da du som søppelstuper hjelper til med å redusere våre hinsides store mengder med for-kastet og holdbar mat. Så, på med gummihanskene (og finlandshetten om du er redd for å bli spottet av dine fjærtefine medstudenter), og følg friganernes eksempel, slik vi gjorde. Nysgjerrige etter hvor å lete og hva å finne av spisbar mat i søpla ble vi med miljøorganisasjonen Spire Bergen på deres «dumpster- event for å bringe oppmerksomhet rundt overforbruk og dårlig utnyt-telse av ressurser. For det å ha verdens beste søppel, er vel egentlig ikke noe å skryte på seg, når det det egentlig betyr er at vi er verdens verste til å utnytte varene våre. En som er god til å utnytte det allerede dårlig utnyt-tede, er tsjekkeren Zdenek, Spires utvalgte dumpste-rekspert for arrangementet. Han har gjennom sine to måneder i Bergen livnært seg, nærmest utelukkende, på mat fra containere. Zdenek gjør dette i protest mot verdens overforbruk. For han har det å dumpster-dive blitt en livsstil. Å kaste fullt spiselig matavfall er for tsjekkeren helt forkastelig, og han viste oss meng-dene med brukbar mat det var mulig å finne da han tok oss med på søppelsvømming ved Danmarksplass og Kronstad. Som økonomistudent skriker kanskje din indre

Homo Economicus sterkere enn både ansvar og sult, og du lukter penger av disse spiselige råvarene som blir kastet. Da må vi dessverre skuffe, ideen er allere-de tatt. Rundt hjørnet for BI befinner det seg nemlig en italiener som selger «dumpsterpizza»: nasjonalret-ten fra sitt hjemland laget på råvarer som butikker uansett skal kaste. I en stor pizzaovn i Bergen Kaf-febrenneri ved Møhlenpris stekes maten ingen vil ha, som sprukne tomater eller ost som har «gått ut på dato».

Ifølge Zdenek finnes det tre typer søppelstupere: friganerne, som gjør det av moralsk overbevisning; de fattige, som trenger å mette sulten; og hipsterne, som synes det er kult. Det spiller ikke så stor forskjell

om det er en seriøs politisk organisasjon, eller en superrosa hipsterblogg som synes søppelstuping er stilig, bare de får folk til å tenke over sitt forbruk. Det viktigste er at det blir skapt bevissthet og endring i overforbruksmønsteret til folk, er kveldens søppel-svømmere enige om. Så, følg din bestemors mønster og tenk deg om to ganger før du kaster noe som tilsy-nelatende ikke er spiselig! Etter en strabasiøs dumpster-diving rundt i Ber-gen by endte vi opp med å finne blant annet helt spi-selig blomkål, bacon, brød, løk og purre. Vi brukte fantasien og bestemte oss for å lage en nydelig blom-kålsuppe ut av «søppelet». Hva er vel ikke bedre enn en varm suppe i disse kalde høstdager?

Foto. Easa Sahabeh Tabrizi, Foto NHHS

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 41K7 Magasin

Ukens vinDeux Roches Plants du Carre Macon Villages, 2012. Hvit burg-under fra Frankrike. Pris, ca. 150 kr. Vinen har en fruktig moden start, dempet dyre, bra frukt, men litt syltet/moden, sitter greit. Pas-ser utmerket til kremede supper.

Visste du at?Rundt en tredjedel av maten som produ-seres i verden, 1,3 milliarder tonn, kastes hvert år.

Foto: Google.com

(For 4 personer):

• 1storblomkål

• 1litenløk

• 150grambacon

• Noenskivergodtbrød

• 2dlhelmelk

• 8dlkraft(kyllingbuljong/kyl-

lingkraft)

• Ca.1⁄2purre

Plukkeliste

1.Foråtilberedeblomkålsuppenplukkerdublomkålismåstilker.

Deretterhakkerduløkogpurre.Baconetkanskjæresismå

terninger.

2.Fresløkenilittolivenolje.Hellikraftogmelk,ogladetkoke

opp.Nårdetkokertilsetterdumestepartenavblomkålen.Kok

dettetilblomkålenermør.Cirka15minutter.Smaktilmedsalt

ogpepper.

3.Mensblomkålsuppenkoker,stekerdubaconet,purrenog

restenavblomkålen.

4.Kjørenstavmiksernedigrytenogmikstilduharønsketsup-

pekonsistens.Kanskjemådutilsettelittmermelkforåfåden

litttynnere.

5.Server.Hellblomkålsuppeniskåler.Fordelbacon,purreog

denstekteblomkåleniskålene.Hvisduharpersillekandupynte

littmeddettepåtoppen.Dyppbrødetisuppen.

Bledufristet?Ikkenøl.Baregjørdet.Stuputavdinkomfort-

soneoginnisøpla!Forvariasjonersomlivetskrydder,ogallting

måprøvesminsténgang.

Velbekomme!

Fremgangsmåte

Foto. Easa Sahabeh Tabrizi, Foto NHHS

Foto. Easa Sahabeh Tabrizi, Foto NHHS

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 201442 K7 Magasin

Det går mange morsomme program på TLC. Ett av de mer interessante jeg har sett der, var en dokumenter om en såkalt «pornokonge». Kort oppsummert tjente han millionvis på å hanke inn jenter på 45 kg med dobbel-d som var vil-lige til å kle seg nakne og spre beina for en slant penger og såkalt «kjendisstatus». Dette var lik-som veien deres mot Hollywood og Brad Pitt. Alt man kan få blonde jenter til å tro på ... Uansett, da jeg så dette, gikk det opp for meg hvor mye pornoindustrien har ekspandert. Det er kanskje ikke så rart at middelaldrende feminister med hår under armene står frem i debatter på NRK og fronter «ofrenes» sak. For pornoen florerer jo rundt oss alle. Det er ikke som før i de bedre gamle dager, hvor kun de mest grisete MC-men-nene med den grå tynne hestehalen var opptatt av dette. På denne tiden kunne han snike seg elegant inn i en Narvesen-kiosk og plukke raskt med seg et av de bladene i øverste hylle. Det fan-tes jo også utleiefilmer som så fint ble kalt «vok-senfilmer» og var gjemt bak en gardin i hjørnet av sjappa. Men sjansen for å møte den gamle tante Olga idet man gikk ut av et slikt område i videoutleiebutikken var så absolutt til stede, og gjorde nok terskelen en smule høyere for por-noleie. For ikke å snakke om å treffe henne inne der. Bare tanken var nok ille nok til å holde folk på avstand. Så kom de dagene da bladene og video plut-selig ble utdatert. TV-en hadde jo alle disse nye kanalene hvis man valgte XL-pakken fra Canal Digital. Det var «Blue Hustler», «Adult Channel» og det som verre var. Fedre kunne kamuflere ønsket om den store og dyreste kanalpakken med at de skulle ha tilgang til engelsk fotball. Det ble imidlertid smertelig klart for resten av familien at dette ikke var den eneste grunnen til kjøpet, da lille Tilde på 8 år kom opp en søndags morgen i foreldrenes seng og lurte på hva «Blue Hustler» var, og hvorfor denne kanalen stod på da hun skrudde på skjermen. Det var nok flere enn Tilde som ble overrasket den morgenen. Parallelt med TV-en eskalerte også nettets satsing på porno kraftig. Én ting er at de lurin-gene blant oss som av og til lurer seg inn på thepiratebay.com for å laste ned filmer, og får betale sin egen medisin i form av store bannere med jenters edle deler som «er ensomme, og trenger deg». Men man kan jo spørre seg om det har gått litt langt når det nærmest reklameres for jenter som stikker rumpa i skjermen og sier «treffes ikveld, enklere enn dating» på nettsider som tilbyr filmluteie av blant annet Ole Brumm. Ja, det er nok liten tvil om at pornoen er mer tilgjengelig enn noen gang. Statistikken sier også det samme, da det for hvert sekund som går er 30 000 mennesker i verden ser på por-no(!). Man kan jo lure på om folk har tid igjen til en fulltidsjobb ...

12.

Co2 og sollys inn og oksygen ut?

Lake Michigan?

Galdhøpiggen.

Har ikke peiling, pass!

Genéve? Nei, New York!

Henrik Ibsen.

TOR INGE MYRHOLDJobber på prosjekt

MADS SJØBERGMikser musikkVS.

Hva er kvaderatroten av 144?

Hva er formelen for fotosyntesen?

Hva er verdens største innsjø?

Hva er Norges høyeste fjell?

Hva er et onomatepoetikon?

Hvor ligger FNs hovedkvarter?

Hvem skrev stykket om Peer Gynt?

12?

Vet ikke.

Vet ikke, kan ikke sånt!

Galdhøpiggen.

Vet ikke.

Ligger det i Brussel?

Oi shit, husker ikke.

K 1 2 3 4 5 6 7

Fasit: 1)1 2 2)6CO2 + 6H2O → C6H12O6 + 6O 3)Det kapiske hav 4)Galdhøpiggen 5)et lydmalende ord 6)NYC 7) Henrik Ibsen

Quiz mas ter: Susanne Klungtveit Foto: Maha Malik, Foto NHHS

K 1 2 3 4 5 6 7

Bulle tok seg en tur rundt i nybygget etter klokken 22 en fredagskveld, på jakt etter skolens

genier. Vi måtte skippe et par som skyldte på vin og sjokolade, men fant til slutt to som turte

seg å begi seg ut på kveldens utfordring: barneskolepensum.

NEI

NEI

NEI

NEI

JA

JA

NEI

NEI

JA

NEI

JA NEI

JA JA

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 43K7 Magasin

Tekst: Petter Lindheim ReineimDu er ikke enig

Av Olve Wold

Døvhet, angst og glattpolerte CV-er

Næringslivet virker som et heldøvt opp-legg. Eller, det er faktisk ikke sikkert det er det, men måten bedriftene tilnærmer seg studentene på må kunne sies å være 100 prosent døvt. Etter en hel formiddag med mingling (les: massiv sosial angst) på karrièredagen på NHH nå for et par uker siden, dro jeg på speed-bedriftspresentasjoner. Her fikk et knippe bedrifter presentere sine interns-hip-programmer på to minutter, men det eneste jeg klarte å bite meg merke i var at nesten samtlige representanter for be-driftene absolutt måtte presisere at man får jobbe med «reelle prosjekter». Javel! SOM OM DET ER NOE ALTERNATIV. Alle forstår at man ikke blir ansatt til å gjøre helt fiktive prosjekter, gjør man ikke det da? Jo, man gjør faktisk det. Visma tok det et skritt lenger, de kunne melde at et in-ternship hos dem gir et forsprang, blant annet får du «reell arbeidserfaring». Å JA, DET BLIR IKKE FIKTIV ARBEIDSERFARING? HÆ? Apropos karrièredagen, når vi først er inne på temaet kan man ikke unngå å snakke om hvor forbanna LOL studenter oppfører seg på denne dagen. I mine øyne finner man fire slags varianter studenter i gangene. 1. Networkerne. Jeg veit det er sjukt å tenke på, men mistenker at disse presterer å være på karrièredagen uten et snev av ironisk distanse. De våkner om morgenen, tar på seg det aller fineste de har som ikke er dress, og er klare for en åttetimers dag med rævslikking. Det handler om å vise ansikt, knytte bånd og bygge nettverk, sier de, på sin herlig douchete måte. 2. Næringslivsutvalget-representan-tene. Så er det disse da, de som går der så damn viktige og polerer CV-en sin. Skulle tru de ignorerte janteloven, si. Noen har til og med en walkietalkie i beltespennet og en propp i det ene øret og andre gode greier som uttrykker viktighet. Er uvisst hvilken funksjon den øreproppen har, men kanskje hører de på musikk fra band som LinkedIn Park eller noe. 3. «Freebies»-dustene. Ja, riktig. De halvbekjente typene man møter mellom stands som bruker opp tiden din på å for-telle om og vise deg mengden «freebies» de har fått tak i. Døvt. 4. De angstfylte. Du ser dem snike seg bort til bedrifter og forhører seg om kar-rièremulighetene deres, men blir brått avbrutt av angst og minglepanikk og må trekke seg rolig tilbake igjen. Det er en gladsak det!

Etter en utgave med dårlig kamuflert eksamensles-ing, er det på tide å ta denne spalten tilbake til røt-tene: ting folk sier og skriver som irriterer meg. Jeg skal skrive om det kanskje nyeste ugresset som trenger å lukes ut. Det vil si, det er nok ikke så nytt, men jeg har først nylig begynt å irritere meg over det. Kverulanter som meg trenger nemlig stadig nye ting å rette på.

Noen ting som irriterte meg før, har jeg gått lei av. Det gjelder for eksempel «i forhold til», «fokus» og særskrivingsfeil. Jeg har tatt det opp så mange gang-er, men det nytter ikke. Folk tar det ikke til seg. De slutter ikke og jeg blir ikke lenger frustrert. Jeg blir deprimert. Apatisk og tiltaksløs.

Heldigvis er det nok av språkfeil å ta av. Når jeg ikke lenger klarer å hisse meg opp over én feil, kan jeg begynne å legge merke til en annen. Som når alle mulige liksompedanter begynner å gjøre narr av orddelingsfeil, og jeg svarer med å bruke mer tid på å påpeke at de mener særskrivingsfeil, og at ordde-lingsfeil handler om hvor bindestreken skal stå når man deler et ord over to linjer. Slik kan jeg heve meg over de fleste.

Feilen jeg skal skrive om er folk som sier «jeg er enig» når de mener «jeg har det på samme måte». Herregud, så dust det høres ut når man først begyn-ner å legge merke til det. La meg ta et eksempel: Tenk at jeg sier «Jeg forsover meg så ofte at det er i ferd

med å bli et stort problem for meg» og du svarer «Ja, enig, ass!». Hæ?! Hva faen vet du om mine søvnvaner? Hvem er du til å mene noe om hvor ofte som er for ofte?

Eller trodde du kanskje det var et generelt, norma-tivt utsagn jeg kom med, som du sa deg enig i? Da må du begynne å høre etter! Jeg sa noe som spesifikt handlet om meg og meg alene. Det er jo ikke sånn at dette er noe som gjelder for alle andre. De fleste klarer jo å komme seg opp om morgenen. Mange er endog A-mennesker, og det finnes dem som er så in-nisatans A-menneske at de bare sover i fire timer før de står opp og leser en fuckings bok før de går på jobb.

Eller du mente kanskje at du er enig for din egen del, hva faen nå enn det betyr, men jeg tror ikke gjen-kjennelsesfaktoren egentlig er så jævlig stor. Du for-sover deg kanskje en gang iblant, men jeg forsover meg så mye at jeg strøk i to fag i Frankrike. Jeg hadde kommet for sent til min egen immatrikulering hvis jeg ikke hadde blitt dratt ut av sengen et kvarter før.

Så nei, du er ikke enig i det jeg sier. Du har ingen mening om det jeg sier, utover sympati eller dissym-pati. Men du kjenner deg kanskje igjen i det. Du har kanskje opplevd noe lignende. Du har det kanskje på samme måte. Da kan du svare: «Jeg forsover meg også ganske mye. Det suger.» Bare ikke si at du er enig, din amøbe.

Foto: google.com

4. Tonale Differensial (1974)Også en klassiker, der Koret overrasket seg selv og sitt publikum med treffsikker faginnsikt. Verset «For når B er beta C pluss beta I pluss beta G …» har reddet mang en Svæverist fra stryk i makroøkonomi. At man i 1974 klarte å skrive en så koherent kantate om avanserte økonomiske tema på rim er intet annet enn bemerkelsesverdig. 5. Amorale Relasjonate (2002)Kanskje en av Svæveru’s morsomste! Her klarte 2002-koret å produsere en kan-tate som dekker både viktige og mindre viktige aspekter ved kjærligheten på en lettbeint måte, uten at det blir platt eller klisjépreget (med mindre det er poenget, jevnfør Boybandkvartetten). 6. Kantate til Pilsnerølet (1968)Selvskreven på listen, selv om den hverken er morsomst eller vakrest. Hver gang gamle kormedlemmer er til stede under en opptreden inviteres de på scenen for å synge den. Den er også del av norsk rettshistorie: Da Svæveru’ i 1995 nektet å selge sine aksjer i Hansa til den nye eieren, ble Pilsnerkantaten fremført i Bergen byrett. 7. Mønsterplanlagte Educate (1987)Kantate om skolevesenet, vekket til live igjen ganske nylig. At denne noen gang var «død» er en gåte. Denne er velskreven, til tider både skarp og syrlig, samt melodisk variert. Svært mektig avslutningsvers. 8. Eksterne Profilate (1985)Også en meget velskrevet kantate med sterke melodier fra slutten av perioden til bl.a. Jo Nesbø og versemester Morten Gjelten. Kanskje ikke den aller, aller mor-somste, men overrasket til gjengjeld publikum med innovativ åpning og femstemt sang i avslutningsverset. 9. Eksistensiale Komprimate (1993)Dette er korsang sub specie aeternitatis. Eneste svakheten med denne kantaten er vel at den ikke helt ble komprimert nok. Svæveru’s lengste kantate, men høy kvalitet tvers igjennom. Også eneste kantate som åpnes med en ikke-verbal gagse-solo! 10. Brutale Raljate (2014)Den mest originale kantaten på en del år. Et skikkelig friskt pust, og mer hardt-slående enn på lenge. Verset om gateselgerne står til 20 i stil, musikalsk og tek-stlig. Noen vers er litt lange, men kantaten er morsom. Kan være vinden som sender Koret på en ny kurs kantatemessig etter flere nokså «like» år.

Kultur K7 Bulletintirsdag 21. oktober 2014

Svæveru’s beste kantater

JuryenHarald Eide-Fredriksen: Sang i Svæveru’ fra 1990 til 1993. Ukestyret 1992.Victor Gule: Pianør siden 2012. Eldstemann i dagens kor.Erik Nordbø: Takket for seg forrige semester etter å ha sunget i fire år. Kapellmester Uken 12.Norunn Johanne Økland: Ansatt på internasjonalt kontor på NHH. Mangeårig korentusiast. Fikk sitt eget kantatevers i 2012.Olav Slettebø: Journalist og korvenn. Redaktør for NHHS-viseboken Hå-Hå i 2011.

Svæveru’-koret ved NHH fyller snart 65 år. Som naturlig oppvarming til jubi-leet kan Bulle her tilby en vitenskapelig fundert liste over verkene som rager aller høyest.

Siden den spede begynnelse i 1950 har Svæveru’ skrevet over 80 musikalske verk – kantater. Noen var ment for å fremføres kun én gang, noen ble sunget en stund og deretter pent plassert på hyllen, og et betydelig antall synges den dag idag. Bulles jury har vurdert gamle og nye, «døde» og levende kantater. Kriteriene er som følger:1) Godt skrevet.2) Gode melodier.3) Morsom.4) Introduserer noe nytt/unikt.5) Åpning og slutt.6) X-faktor.Her er fasiten:

1. Hybelvertinnekantate (1950). Urkantaten, alle kantaters mor. Satte gullstandarden i 1950, og er til tross for sine 64 år langt unna pensjonsal-der. Det er bare å bøye seg i stråhatten. Urkoret hadde ingen mal eller presedens, og konseptet de lanserte i denne brukes uforandret fremdeles. 2. Globoide Sosialetate aka «Pilla» (1979)Svæveru’ tar et blikk på det norske helsevesen. Også her må juryen få trekke frem kantatens usedvanlige holdbarhet. En 35 år gammel kantate om helsevesenet der mer eller mindre samtlige vers fremdeles er aktuelle er godt gjort. Den er svært musikalsk, og åpner med temaet fra Griegs a-mollkonsert som glir over i den sovjetiske nasjonalsangen.

3. Fengslende Sonate (1982)Hardtslående og satirisk om kriminalpolitikk og feng-selsvesen. Mange fine andre- og tredjestemmer. Den har også en spesiell plass i Korets historie da politiet(!) prøvde å dra Dirigø(R) ned fra scenen under (en svært forsinket) korkonsert på Uka i Ås i 1984. De tok også strømmen til lokalet, noe som er opphavet til at lyset alltid slukkes i rommet på siste vers.

Historisk øyeblikk: Svæveru’ fremfører Pilsnerkantaten i Bergen byrett, 1995.

Foto: Privat

K7 Bulletin tirsdag 21.oktober 2014 45Kultur

Anders Lageranders.lager@k7bulletin.no

Det er travle tider for dem som ønsker å få med seg alt av kulturelle og faglige tilbud den neste ti-den. NHH Aid feirer ti innsamlede millioner og arrangerer Bistandskonferansen 2014 den 31 oktober med middag, underholdning og en god fest. I ytre Sandviken den 28. oktober gjester den smått legendariske professor Agnar Sandmo NHH for å ta alle med litt over gjennomsnittlig in-teresse for skatt gjennom den skatteøkonomiske idéhistorien. Hvis tanken på livet etter studiene virker mer interessant enn skatt arrangerer Fi-nansforbundet Studentkurs i «Elevator Pitch» den 23. oktober for å lære deg hva du skal si når din fremtidige drømmearbeidsgiver åpner samta-len med det berømte «så, hvem er du?». Hvis du frykter denne samtalen så mye at du vurderer å forbli på NHH noen år ekstra kan du i stedet ta turen på Innovasjonsforum arrangert av Start NHH samme dag og lære hvordan du kan skape din egen arbeidsplass, helt uten skumle intervju-er. Skulle du ha litt mer radikale holdninger er det også et fyldig faglig program i regi av Studenter-samfunnet. Debatten om oljenorges fremtid den 23. oktober arrangert i samarbeid med NRK kan nevnes som noe alle med marginal interesse for det norske samfunn burde få med seg. Også sex skal debatteres, og for økonomen i deg anbefales diskusjonen mellom Jette Christensen og Peter Christian Frølich om hvorvidt sex er en vare, på Kvarteret den 27 oktober. Er du av den kulturelle sorten er det også mye på tapetet hvis du er villig til å våge deg inn til sentrum. Frem til lørdag 25 oktober foregår blant annet Ekkofestivalen på Østre for dem som trenger elektroniske toner for å la seg lure ut på dansegulvet. På Kvarteret spil-ler Emilie Nicolas og A-Laget henholdsvis 23. og 24. oktober. 24. oktober besøker også Valkyrien Allstars Bergen, og spiller opp til gammeldans på Hulen, før Hvitmalt Gjerde frakter et lite stykke California til samme lokale nøyaktig en uke et-terpå. Et annet alternativ verdt å få med seg er Highasakite den 24. oktober som gjester Bergen i forbindelse med sin norgesturné. Får du nok mu-sikk fra Spotify på lesesalen er kanskje Jan Erik Vold et alternativ samme kveld. Han feirer 75 år og tar deg mer enn gjerne med inn i sin særegne poetiske verden. Skulle du ønske å pirre dine nys-gjerrige sider kan vi anbefale teateroppstillingen Magnet på VilVite-senteret som går lørdag og søndager frem til 8. november. Husk at her kan du også leke deg rundt på senteret etterpå. Kjekt for barn, kjekt for voksne, helt sikkert ok for oss i midten også. Nok å glede seg til med andre ord, så her er det bare å fylle opp kalenderen og ignorere den påtroppende eksamensperioden et par uker til.

Hva skjer fremover?

NHHS-pamp Thorstein Selvik mener Svæveru’s kollektive ego er større enn Ulriken. Olav Slettebøolav.slettebo@k7bulletin.no

Thorstein Selvik gikk ut fra NHH i 1982, og har jobbet i finans og shipping i en årrekke. Musikkinteressert har han vært lenge. Rundt årtusenskiftet begynte han å lage lister. – Den gang var det utrolig mange lister i norske og utenlandske musikktidsskrifter om alt mulig. Men listene var åpenbart gale. Utvalget var tydeligvis gutter mellom 16 og 22 år som satt på gutterommet. Alle var enige om at OK Computer fra 1997 var den beste pla-ten noensinne. Det var lite representativt, sier Selvik.

Rasende kritikere

Siden 2003 har Selvik og hans musikkinteresserte jury publisert mangfoldige lister i Dagens Næringsliv, og rukket å terge på seg Sondre Lerche, Tor Milde og et utvalg kritikere, musikere og feminister. – Kritikergjengen i Norge følte seg tråkket på da vi kom med bank- og NHH-bakgrunn. Så ble de enda mer irritert da de så at vi hadde god peiling. At vi brukte forsiktig statistikk for å lage listene vakte store reak-sjoner, sier han. I vurderingene er kvantitative kriterier som salgs-tall vektlagt, foruten mer subjektive mål som påvir-kningskraft. – Musikkritikerne var helt rasende. Det syntes vi

var festlig, sier Selvik.

Mest musikalsk i ’85?

Foruten å være pop- og rocknerd har han også et godt og langvarig forhold til Svæveru’-koret. – Min bror Espen, som senere har figurert som komponist og blant annet skrevet seks symfonier, var dirigør på 80-tallet. Svæveru’ under jubileet i 1985 var nok det beste studentkoret noensinne, med blant an-net Morten Gjelten og Jo Nesbø i rekkene. Da var Svæ-veru’ på sitt mest musikalske, sier Selvik. Han beskriver et kor med varierte faser. – På 70-tallet var det et rødt kor, av noen kalt SV-ru. Utviklingen er vel litt tilfeldig og avhengig hvem som er med. Noen har karisma, andre musikalitet.

Større ego enn Ulriken

I 2010 hadde Svæveru’ sitt foreløbig siste jubileum. – Da foreslo min bror og jeg at vi skulle gi dem litt sangundervisning, for det var ikke så pent å høre på den gangen. Det hørtes som et pønkekor. Men da ble de kjempefornærmet, sier Selvik. – Mange vil kanskje mene at for et sangkor skader det ikke å kunne synge litt. De var ikke helt enige i det. Det kollektive egoet i Svæveru’ var større enn hele Ulriken, sier Selvik. Juryens konklusjon sier han seg enig i. – Hybelvertinnekantaten er den beste. Pilsnerkan-taten er jeg litt lei av. Man liker vel godt den perioden man kjenner best, og fra 1980 til 2000 var det mye bra. Generelt synes jeg de holder et bra tekstlig nivå, selv om de ikke kan synge. I love them for what they are, and what they are not.

Foto: Jessica Li, Foto NHHS

Listekongen

Listig type: Thorstein Selvik setter Hybelvertinnekantaten høyest. Her fra NHHS’ 75-årsjubileum i 2011.

FOTOGRAFENES FAVORITTERglimt*

Nicole Yim - Canon EOS 5D MrkIII, 85mm, f/2,5, 1/1000

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014 47K7 Magasin

Hva er ditt kjæreste konsertminne? – Jeg var av alle ting med på Phil Colins konsert med min mor da jeg var seks år. Jeg hadde hørt en del på han fra før og sang entusiastisk med, plutselig kom Phil Colins bort til meg og gav meg en trommestik-ke og plekter under konserten. Det var veldig stort for meg!

Men hva med ditt dårligste konsertmin-ne? – Jeg er egentlig ganske heldig, fordi jeg drar ikke på dårlige kon-serter i utgangspunktet, men jeg var i Skien i sommer, fordi et band jeg er manager for skulle spille konsert på en bar. De som varmet opp var så dårlige at de fikk hele publikum mot seg. Det hørtes ut som noe tatt rett ut fra en Dracula forestilling mixa med noe rock og synth. Jeg skal ikke nevne navn, men det var et norsk lokalt band, og forblir nok et veldig norsk lokalt band.

Perfekt antall halvlitere før en konsert? – Det er ofte folk som dytter og presser på konserter, og da er det ikke kjempekult å være klink edru,

så kanskje to–tre. Altså å være kana-kas på konsert kan jo være gøy det også, så det perfekte er nok to til flere.

Hva hadde vært din realistiske drømme-konsert her på NHH? – Jeg hadde Fagernes Yacht Klubb for fadderuken, og det var en drømmegig for meg. Det er utrolig vanskelig å velge, men jeg har alltid hatt lyst til å få Bergensbandet Kakk-maddafakka. Hvis jeg skulle ha valgt noe fra utlandet hadde jeg valgt Pho-enix eller Justice. Men det er veldig dyrt, så det kan fort ha blitt slaktet av KS og representantskapet.

Hvis du hadde hatt helt frie tøyler da? – Oi, oi, oi, da ville jeg ha valgt Daft Punk. Så kunne jeg for så vidt lagt opp etterpå, det hadde vært greit.

Hvis du kunne vekket en person/gruppe til live for å holde en konsert hvem hadde du vekket? – Det er litt kjipt å måtte velge mellom folk. Jeg har ikke noe for-hold i det hele tatt til Beatles, så jeg skulle ønske jeg kunne ha opplevd dem live, på ordentlig, og ikke gjen-nom innspillinger. Jeg hadde også vurdert Queen og Mercury, de har liksom alt jeg liker i en sær pakke; det er dansbart, det er rock, og i tillegg er det alternativt. Jeg hadde nok gått for Queen og Freddie Mer-cury dersom jeg skulle ha valgt én.

Det ryktes at du har en pervers mengde vinylplater? – Haha, ja, jeg har bikket 200. Jeg er ganske ofte ute og kjøper vi-nyl. Når jeg er i utlandet er jeg alltid innom en vinylbutikk og kjøper en plate.

Hvor mye penger har du brukt på dette koseprosjektet da? – Jeg vil helst ikke tenke på det, men det koster rundt 200 per vinyl. (altså eier han plater for 40 000,-).

Wimp eller Spotify til sengekosen? – Jeg er kanskje den eneste i hele verden som har begge deler. Nei da, det er flere som har det. Jeg har WIMP Hifi også har jeg Spotify. Jeg liker å støtte norsk musikkinvasjon gjennom Wimp, i tillegg har de høy-kvalitetsfiler. Spotify har utvalget, mens WIMP har det redaksjonelle innholdet; bra nettsted med mange artikler og spillelister.

Hvis du kunne ha hørt på en sang resten av livet ditt, hvilken sang ville det vært? – Jeg hadde jo klikket til slutt. Oi, oi, oi, jeg hadde nok valgt sangen Eple av Røyksopp. Det er en ganske bra sang, men jeg hadde nok hatt et ganske dårlig forhold til sangen et-ter en time eller to.

Som en økonom har du selvfølgelig full-stendig manisk kontroll på hva du hører på til enhver tid? – Siden ungdomsskolen har jeg hatt appen Last.fm, den tracker nes-ten alt jeg hører på. Totalt har jeg hørt på 89 000 sanger, med 1932 forskjellige artister. Sangen jeg har hørt mest på er fra bandet Empire

Anders Tveita

Fem kjappe: Deg som et dyr:

En krysning mellom en overivrig hund og et dovendyr

IQ: All over the place

Mental alder: Det er flott å være firePlan B: Bli fotballtrener, eventuelt heltids Football Manager-spillerBeste fest på NHH:Grande 2014

CV i NHHS:

• 2014–2015 Leder Backline Music

• 2014 Mellomleder booking Uken

• 2013–2014 Bookingansvarlig Backline Music

• Medlem av NHHI Golf

Anders Tveita er nok den mest musikkin-teresserte økonomi-studenten i Norge. Da han sluttet å legge inn 1000 treningstimer med golf i året førte det kun til mer tid til musikk og fotball ikledd piqué med gut-tegjengen.

Emmad Thomas Zangani

Foto: Julija Firsova, Foto NHHS

of the Sun med sangen Standing On The Shore, 205 ganger. Bandet jeg har hørt mest på heter Mew. De har jeg hørt på 2656 ganger.

www.mn.no

Lykkepromille er en nøyaktig forskerdefinert annengangs intergralskorrelasjonshypotese som viser at nøkkelen til evig lykke er å drikke bestemte mengder alkohol, en del mindre enn NHH studenten har konsumert før, om man tyder empirien.

Ideen om «Lykkepromillen» går sin seiersgang i Breiviken, og alkoholkonsumet daler.

– Jeg har sett lyset. Før dro jeg ut på byen hver fredag og lørdag, og drakk meg ut av folkeregisteret hver gang. Etter at jeg fikk høre om Lykkepromillen, har jeg forstått at de uforglemmelige opplevelsene jeg hadde egentlig var tegn på at jeg er død på innsiden. Vaktkorpset sier de kjeder seg. – Det er ingen å kaste ut lenger. Alle klarer å gå rett frem uten å vingle som krigsskip med slagside. Vi risikerer å bli arbeidsledige! Derfor krever vi kompensasjon for bortfall av ulempe, sier de og bekrefter at de nå har måtte tydd til porno på nett fordi liveshowene i Kjelleren har forsvunnet. KKU klager på fallende etterspørsel, og tegner opp et markedskryss på den tørre bardisken i klubben. – Fraværet av døddrukne førstekullister gir dødvektstap. Samfunnsøkonomisk er dette galskap, sier uinspirert

barvakt før hun fortsetter å spille sjakk med vaktmesteren. Skolens to eneste nordlendinger er ikke fornøyde. – Alle vet jo at det ikke heter «lykkepromille», det heter jo «lykkeprosent», snøvler den mest høylytte, som nekter å være anonym, men som vi likevel gjør den tjenesten. Etter å ha innført Lykkepromille i arbeidstiden, har NHHS Consulting for første gang unngått røde tall. – Det føles litt uvant å ikke bruke penger som fulle sjømenn, sier en konsulentspire. Selv K7 Bulletin fortviler. Nyhetsredaksjonen er blitt kuttet i to, fordi de ikke har noe å skrive om lenger. K7 Minutter har lagt seg selv ned. Jentene i Sangria er i ekstase. – Etter at vi begynte å følge rådene har scorekortet vi fører skutt i været! Nå drar vi kun med oss hjem syvere og åttere. Det er ikke ille om han blir til frokost en gang! Navigatørene drikker altervin. – Vår rolle som outsider er ødelagt, så nå griper vi til flaska, sier en kristen alkoholdebutant.

PRIVATLIV

Nr.: Hjemmeeksamen

Løssalg: SpandexAntall lesere: Studvest

#sensurert

Nyheter:Eliteskolen UiT

Annonser: $$

Under dynen: Skattelister

Etterbørs: Jævla Bra Reklame

NØKKELTALLENE Gru�

SUTREKOPPER

Unge HøyreStatoilNorgeErnaBC

ValgFemtekullFamilien JensenAUFSkatteetaten

+ skam– Lund

+ ebolamedisin+ kjeft

+SL

–demokrati+6.kull

–stabilitet + Mani

– søk

NHHS+ Lykkepromille

Stud.NHH+ Statoil

NHHS– drikkeglede

Stud.NHH– SiB

BC+ regn

BROS (YOGAHOES)

BC–håndball

Do or do not, there is no try

Follow your dreams, they know the way (of my lucky

trail)

Don’t let your friends skip leg day

Lykkepromillen oppnås på dette ultimate punktet som vi velger å kalle «G».

Løsningen på alt!t

Alkohol

G

Lykke