Tirsdag 22. oktober 2013 • Årgang 49 • nr. 11 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Magasin Nyheter

Økonomi

Superprofessor i superinstitutt

Maktelitensfestarena 50 år

Nå starterNHH-Symposiet

Side 37, 38, 39, 40 og41 Side 10

Side 18–19

5.kullshow • Input • Quiz • Bullet • Korrektur

Vi gir deg historier fra Klubben

50 år med fylleangstPå randen av selvmord Halloweensuppe

NHH-kommunist

Portrettet: Dag Sørås om livet som sinnakomiker. Mat: Slik lager du gresskarsuppe.

Tett på: Hjalmar om tilværelsen som kommunist på NHH.

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

Foto: Max Ozerov Foto NHHS

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

Sport

OL gjør seg best i Oslo

Side 23

Nyheter side 3,4,5 og 6

I 2012 førte Ukens konserttelt til et tap på over 1 million kroner.

Nå kan historien gjenta seg, advarer etterforskeren fra 2012.

Vi er klok av skade, svarer representantskapet.

Tidligere KS-medlemmer slår

Uketelt-alarm

www.k7bulletin.noHel­le­vei­en­305045­Ber­genTlf.:­53­05­89­78

An­svar­lig­re­dak­tør­

Hå kon Block Vag le

Ny­hets­re­dak­tør

Jør und Tho mas sen Gjes vik

Ma­ga­sin­re­dak­tør

Pet ter Lind heim Rei nem

Nett­re­dak­tør

Ra kel Hau gen Strand

Jour­na­lis­ter

Tiril Johansen GudevoldAndres DahlAndreas UlfstenNora Austad SværenShaghayegh Yousefi

Olve WoldMats ByeKristoffer SamdalOda Aspebakken SværenFrançois-Xavier LefébureAlessandro RigatoMarie LaurentMarie AndersenAnders Lager

Intersection­

Long ChenAlessandro RigatoNatalia CorchånMarie LaurentTristan CeccatoJanaìna Fossi Scopel

Øko­no­mi­re­dak­tør­

Ei rik Ber ger

Sports­re­dak­tør

Oda As pe bak ken Svæ ren

Redaktør­Intersection­

Rujuta Vaidya

Mar­keds­an­svar­lig

Lisa Beliakova

Øko­no­mi­an­svar­lig­

Olav Sten vik

Fo­to­re­dak­tør­

Erik Hapnes

For­si­de­fo­to:

Dragana KulovicKristina Hopland

Art/Crea­tive­Director­

Sil je Lang øy

Gra­fisk­ut­for­ming­

Da ni el Hund vin Kår bøBenedicte Hvide SagvaagMartina SiebenbrunnerBjørnar TømmeråsVilde UlriksenMaja SteienHans Olav Herje Fabia MixJanaìna Fossi Scopel

Marte Drager Natalia Drozdova Bianka Uhrinova

Trykk

Schib sted Trykk

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: pfu@presse.no

MILJØM

ERKET

241 599

Trykksak

K7­Bulletin­tirsdag­22.­oktober­20132 Nyheter

NHHs­superinstitutt

Mens Europa stod på randen av revolusjon, begynte sosialisten Robert Mic-hels å tvile. Det Michels så, fikk ham til formulere en kraftfull teori, som i over 100 år har hjemsøkt moderne demokratier og organisasjoner.

Michel så at de sosialistiske massebevegelsene i Europa, til tross for de-mokratisk ideologi, virket å bli dominert av sine ledere, akkurat som de eldre konservative partiene. Mens moderne ideer gjorde det mulig å stifte organisasjoner med innovative og revolusjonære mål, ble organisasjonene mindre og mindre demokratiske og nyskapende etterhvert som de vokste seg store.

En kompleks organisasjon er nødt til å etablere byråkrati og sentralisere makt, dersom den fortsatt skal fungere noenlunde effektivt. Dermed ender makten opp på noen få hender. Disse lederne vil til gjengjeld forfremme personer som er enige med dem selv. Dermed sluttes sirkelen, og det Mic-hel kaller oligarkiets jernlov er etablert:

For å avansere i organisasjonen, må du ha tatt til deg ledernes normer. Der-med får gammel organisasjonskultur leve videre i et lukket kretsløp. Dette gir kontinuitet, men også fare for at negative trekk bevares og forsterkes.

Dette bør oppta hele NHH-miljøet, fra Høyblokken til NHHS. Bare Uken alene har over 1000 frivillige. Dermed blir det avgjørende å ha et bevisst forhold til bygging av god organisasjonskultur. Spørsmålet for oss er hvor-dan dette kan gjøres i hele studentforeningen.

I NHHS skal demokratiske, åpne valg sørge for nødvendig utlufting. I prak-sis er valgene mindre åpne. Rekrutteringen til lederstillinger i årets høst-valg skjedde nesten utelukkende internt, med kandidater med bakgrunn fra eget underutvalg. Konkurranse var fraværende. Spesialkunnskap er selvfølgelig en viktig faktor; det er likevel ingen unnskyldning for å ikke ta debatten.

Et viktig unntak er kjernestyret, hvor medlemmene alltid er rekruttert bredt. Det gir kjernestyret et helt spesielt ansvar for å opptre uavhengig og med integritet. Vi må kunne ha tillit til at lojaliteten hos hvert enkelt KS-medlem er til NHHS og studentene, ikke en spesiell gruppe. Som følge av denne forpliktelsen, må vi kunne forvente at KS forsvarer de svake, kjem-per for demokratiske idealer og slår ned på klikkstyre.

Her har flere i KS gjort en forbilledlig innsats. Da en professor-klikk i prak-sis ville kuppe rektorvalget på bakrommet, stod Peder Engesæth, Hans Olav Ingholm og Gudbrand Johannes Quale opp for demokratiets verdier. Det skjedde selvfølgelig til en personlig kostnad, med motreaksjoner som ikke er akademia verdig. Retter man blikket internt i NHHS, er situasjonen en litt annen for Verktøykassen. Der er det rimelig å si at enkelte har vært flinkere enn andre.

Når Stø Kurs tropper på, håper denne avisen de vil være like modige internt i studentforeningen som Verktøykassen har vært i høyblokken. NHHS tren-ger et kjernestyre som går foran som gode rollemodeller, som står med rak rygg når sterke særinteresser maner til storm, og som tør målbære åpenhet og debatt, i møte med den høye, mørke tausheten.

LederTips:­red@k7bulletin.no

En­utfordring­til­kjernestyret

K. Sy vert sen

Artikler til de viktigste vitenskapelige tidsskriftene produseres på løpende bånd; instituttets ansatte får prestisjetunge verv og priser, er premissleverandører i sam-funnsdebatten, og skriver i de samme spaltene som statsministeren. Dersom du som utenforstående hører ordet NHH, er sannsynligheten stor for at det er noen fra institutt for samfunnsøkonomi du hø-rer om.

Internasjonalt har instituttet vunnet an-erkjennelse for å ligge helt i front innen adferdsøkonomi, ett av de heteste områ-dene innenfor økonomifaget idag. På en handelshøyskole som nylig har falt til et nytt bunnivå på Financial Times-rankin-gen, er det åpenbart lærdom å dra nytte av fra Samfunn.

Instituttet har i en årrekke fungert som en katalysator hvor ulike talenter møtes og gjør hverandre gode. Et eksempel er

trioen Bjorvatn, Cappelen og Tungodden. Slike dynamiske miljøer blir uten tvil selvforsterkende. Som en professor ved Foretak nylig innrømte: – Det er tydelig mer attraktivt å satse på en akademisk karrière hos Samfunn enn hos oss.

Det blir imidlertidig for billig å hevde at Johnsen må belæres mer av Norman. Noe av suksessen skyldes selvfølgelig at sam-funnsøkonomi som fag står sterkt i Norge

generelt, kanskje på grunn av offentlig sektors dominerende rolle.

På ett punkt kan de øvrige instituttene li-kevel trekke lærdom. Samfunnsøkonomi har lenge sett sammenhengen mellom god undervisning, rekruttering og fors-kning. Til nye studenter serverer insti-tuttet en gullrekke i SAM-fagene, med et stjernelag av forelesere som Tungodden, Bjorvatn, Lars Mathiesen og Victor Nor-man.

Samfunnsøkonomi har de siste årene hatt en bevisst strategi om å plassere gode forelesere på bachelor-nivået. Dette tenner gnisten for faget. Mens enkelte masterprofiler primært er populære fordi studentene ønsker seg ut i næringslivet, trekker samfunnsøkonomi kandidater på grunn av sterk faglig interesse. Dette gjør det lettere for instituttet å holde på de største talentene.

På lang sikt er rekruttering den viktig-ste suksessfaktoren for et vitenskapelig miljø. Selv om det føles lenge siden, har også de beste forskerne vært bachelor-studenter. Få ting dreper faglig interesse så effektivt som en dårlig foreleser. Stu-dentene og høyblokken bør derfor gjøre felles sak.

Håkon Block Vagle, ansvarlig redaktør

Institutt­for­samfunnsøkonomi­peker­seg­ut­som­flaggskipet­på­NHH.­Bak­spakene­står­et­ungt­og­nyskapende­mannskap.­Dem­bør­skolen­lytte­til.­

Det er tydelig mer attraktivt å satse på en

akademisk karriere hos Samfunn enn hos oss

Professor ved institutt for foretaksøkonomi

Foto:­Joakim­BratileFoto:­Joakim­BratileFoto:­Kristina­Hopland

K7­Bulletin­tirsdag­22.­oktober­2013 3Nyheter

Kommentar

Foto:­For­navn­Mel­lom­Et­ter­navnTidenes­risikoprosjekt

Høsten 2011 bestemte Uken 12 seg for å se mot sentrum i håpet om å skape tidenes fest på Koengen. Med telt og Tiësto bak spakene skulle de skape historie. Vorspielet hadde ikke begynt før ekspertene begynte å tvile, og det verserte raskt rykter om dårlig billettsalg. Da det endelig var tid for den store festen, var oppmøtet beskje-dent.

Daværende pressesjef, Erlend Velgaard, forsikret K7 Bulletin den gang om at alt var i sin skjønneste orden.

– I teltet var det plass til 3500 deltagere, og vi fikk dessverre ikke solgt ut alle billettene. Vi solgte mye i døren. Konserten var uansett vellykket, stemnin-

gen var på topp og det føltes på ingen måte glissent i teltet, for-klarte Velgaard.

Hverken Velgaard eller ukesjef Madz Ruud ønsket å snakke om salgstall, og henviste til høstens foreningsmøte.

På foreningsmøtet kom festreg-

ningen og et tap på over én mil-lion. ukestyret var fornøyd med festen og ville valgt telt igjen, men innrømmet samtidig at de etter hvert innså at det kunne ende med millionsmell.

De hemmelige KS-rapportene K7 Bulletin har fått tilgang til, kan tyde på at NHHS ble ført

bak lyset. Studentforeningen visste nemlig ikke om risikoen i prosjektet, noe økonomian-svarlig i KS12, Micael Ueland, også uttalte til K7 Bulletin etter konserten.

– Jeg har ikke vært med på plan-leggingen med tanke på budsjett og risiko, sa Ueland den gang.

Samtalene med KS viste at de ikke hadde kjennskap til Ukens manglende kontroll og risikostyring av prosjektet. Var-sellampene lyste ildrødt, men Ukens mangelfulle prosjektsty-ring kjørte over dem. De kjørte samtidig over studentforenin-gen i et av de mest risikable prosjektene i NHHS’ historie.

NHHS’ tillit og velvilje til å gjennomføre teltprosjektet ble misbrukt, og milliontapet ble både en ripe i Ukens lakk og resultatlinje.

Det er dessverre lite man kan gjøre med fortiden, og det ble en dyr lærdom å svelge. Det er

derfor viktig at man bearbeider erfaringene fra dette prosjektet og lærer av feilene, slik at man kan forhindre like store tap fremtiden.

I tillegg viser KS-rapporten at kommunikasjonsrutinene mel-lom KS, Uken og RS bør bli bed-re. Risikofylte prosjekter krever konstant informasjon og over-sikt over utviklingen mellom beslutningstagerne. Samtidig er det viktig søke råd og kunn-skap fra andre profesjonelle ak-tører som har hatt suksess med lignende prosjekter, og derved redusere risikoen.

Dialog og åpenhet i utrednings-prosessen er avgjørende når Uken skal ta fatt på et nytt telt-prosjekt. Og åpenhet er nøk-kelen for en bedre studentfore-ning.

Ukens­teltsmell­ble­en­dyr­lærdom­for­NHHS.­Likevel­kan­Ukens­tæring­bidra­til­læring­for­studentforeningen.

Andres Dahlad@k7bulletin.no

De hemmelige KS-rapportene K7 Bulletin har fått

tilgang til, kan tyde på at NHHS ble ført bak lyset.

Foto:­Kristin­Heimdal.­Foto­NHHS

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 20134 Nyheter

Prosessen rundt uketelt må bli langt mer åpen i år, advarer tidligere markedsansvar-lig i KS. Vi er klok av skade, svarer RS.

Tiril Johansen Gudevold, tjg@k7bulletin.no

Advarer mot ny budsjettsprekk for uketelt

Vettel vant i Japan: Under Japan Grand Prix

vant Red Bull fører Sebastian Vettel sin femte

strake seier. Med kun fire løp igjen dette året

er det dermed stor sannsynlighet for at Vettel

vinner sitt fjerde strake verdensmesterskap, en

bragd kun Michael Schumacher og Juan Manuel

Fangio har klart tidligere.

Lastebilene har skylden: Personbilene er fri-

kjent, mens tungtransporten gis all skylden for

å bryte ned norske veier, skriver Aftenposten.

Samtidig fører stadige problemer med jernba-

nenettet til at mer gods blir fraktet langs de

norske veiene. Bare fra januar til mars i år økte

godstransport med norskregistrerte bilder med

hele 6,2 prosent.

for arbeidsgivere.

Under forrige Uken ble teltpro-sjektet på Koengen godkjent med forutsetning om at bud-sjettet skulle gå i null. I stedet gikk teltet isolert sett med et underskudd på 1 070 000 kro-ner.

K7 Bulletin har fått tak i rap-porten kjernestyret (KS) skrev i kjølvannet av studentfesti-valen, og nå advarer tidligere markedsansvarlig i KS mot at det samme skal skje igjen.

– Mitt inntrykk er at proses-sen var veldig lukket sist gang uketeltet skulle vedtas. Repre-sentantskapet burde hatt mye mer innsikt og den dårlige in-formasjonen mellom dem og Uken ble et stort problem, sier Martin Roa Skramstad, som ut-arbeidet rapporten.

Mangelfull informasjon

I rapporten kommer det frem at sittende kjernestyre reiste spørsmål om hvorvidt ukesty-ret gikk utenfor sitt mandat i avgjørelser tatt i forbindelse med uketeltet.

Det var et krav fra represen-tantskapet (RS) at budsjettet for teltprosjektet skulle gå i null og at artisten måtte være klar før teltet endelig skulle vedtas. I februar 2012 ble imidlertid RS presentert for et budsjett med et estimert underskudd på 470 000 kroner, gitt et «best-case scenario». Uken hadde på dette tidspunktet allerede bundet seg til leie av telt og signert kontrakt med artist uten å in-formere RS.

– Fordi Uken allerede var bun-det til kontrakter, valgte RS å godkjenne budsjettet med un-derskudd, sier Skramstad.

– Må unngå samme fadese

KS peker på flere momenter i rapporten som taler for at Uken har holdt informasjon til-bake. Spesielt ble det sådd tvil om prosjektet fortsatt var et nullprosjekt da Uken signerte de bindende kontraktene med teltleverandør, Koengen og ar-tist. Likevel foreligger det ikke tilstrekkelig bevis for å slå fast at styret opererte utenfor sitt mandat, men Skramstad mener dette er noe både RS og Uken må ta med seg i årets planleg-ging av konserttelt.

– Dersom man ønsker å gå løs på et teltprosjekt igjen, må man se på tiltak for å redusere den store risikoen som tydelig-vis er knyttet til et slikt pro-sjekt.

Skramstad peker på noen kon-krete tiltak som må gjøres for å unngå en lignende situasjon.

– Informasjonsflyten mellom RS og Uken må bli langt bedre i år. Dessuten er det viktig at begge parter har en klar forstå-else av hva som er deres rolle, og hvilke beslutninger de kan ta. Skjer det større endringer i budsjetter, må det gå gjennom RS, slår Skramstad fast.

Tar avstand fra rapporten

Ukesjefen som fikk gjennom-ført teltprosjektet i 2012, Matz Christian Ruud, er enig i at kommunikasjonen mellom sty-ret og RS burde ha vært bedre, men setter ikke pris på hvor-dan KS fremstiller prosessen i den interne rapporten.

– Kommunikasjonen var åpen-bart ikke god nok, men at vi i styret bevisst prøvde å holde til-bake informasjon slik den rap-porten insinuerer, tar vi sterk

avstand fra. Er det noen som har interesser for at økonomi-en skal gå bra for festivalen, så er det styret.

NHHS for tungrodd

Ruud mener det er bortimot umulig for ukestyrene å rap-portere alle budsjettendringer av en viss størrelse til RS, slik de er pålagt, men understreker at dette ikke beviser at de ope-rerte utenfor sitt mandat.

– Alle budsjettendringer over

5000 kroner skal meldes inn, men denne regelen har vi og alle tidligere ukestyrer brutt mange ganger fordi budsjet-tene endres raskt. Ting går fort i svingene for Uken, og NHHS er byråkratisk tungrodd. Det er problematisk for oss når avgjø-relser må tas fortløpende, for-klarer Ruud

RS tar grep

Leder for RS, Edvin Ørbog, er ikke bekymret for at informa-sjonen mellom RS og Uken skal

by på problemer under årets budsjettrunder.

– RS er klok av skade og har en veldig god dialog med Uken 14. Vi har tett oppfølging av Uken gjennom controller prosjekt. De fungerer som et bindeledd mellom oss og Uken, og i år skal det være lav terskel for kommunikasjon.

Ørbog er enig med Skramstad i at en viktig forutsetning for at den store budsjettsmellen i

Lover kontroll: Edvin Ørbog lover å holde Uken i ørene.

Ting går fort i svingene for Uken, og NHHS er byråkratisk tunggrodd.

Matz Christian Ruud ukesjef 2012

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 5Nyheter

Advarer mot ny budsjettsprekk for uketelt

Upopulære republikanere: I en meningsmåling

utført i etterkant av budsjettkrisen i USA, kom-

mer republikanerne svært dårlig ut. Kun 4 pro-

sent av de spurte mener republikanerne vant

budsjettkonflikten, mens 17 prosent mener

demokratene vant. Om krisen vil ha utslag for

republikanernes oppslutning i neste års mel-

lomvalg, gjenstår fremdeles å se.

synteserapport, vil bli sluppet i løpet av 2014.

Kurs mot jorden: Forrige helg oppdaget Ukrain-

ske romforskere en 410 meter bred asteroide

som holder kurs mot jorden. Asteroiden vil nå

jorden om 19 år. Det er likevel ikke så altfor stor

grunn til bekymring, da forskerne anslår sann-

synligheten for at den faktisk treffer jorden til

svært liten. Det er likevel nok til at asteroiden

ble plassert i kategorien “potensielt farlig”.

English summaryDuring Uken 2012, the festi-val tent in downtown Bergen created an isolated loss of 1,070,000 kr. The loss occur-red due to lack of control and communication. Martin R. Skramstad, head of marketing at NHHS in 2012, warns that the situation could be repea-ted next year. Chief of Uken 12, Matz Ruud, admits that

communication broke down, while criticising the NHHS bu-reaucracy. He condemns the KS report, which he says in-sinuates that Uken abused its plenipotentiary powers. Edvin Ørbog, NHHS Chief Fiduciary, does not want to say if his board will approve of a budget with a loss, but promises to tighten control.

forbindelse med uketeltet ikke skal gjenta seg, er mandatene til de involverte parter er klare.

– I år har vi definert mandatet til controller prosjekt på nytt. Dette gjør arbeidet deres en-klere fordi det er klarere hva de skal se etter i budsjettene, føyer han til.

Taus om kravene

Det er foreløbig uklart om RS kommer til å godkjenne et telt-

budsjett som går i minus, men Ørbog understreker at RS har gjort grep for å unngå å havne i samme situasjon som for to år siden.

– Vi har blant annet åpnet for å gjøre bookingen til Uken lettere ved at de får noen pen-ger tilgjengelig før andre bud-sjettrunde. På den måten har de god tid til å gjøre gjennom-tenkte valg, forklarer han.

Tiril Johansen Gudevold var jour-nalist i Uken 12, men hadde ingen befatning med økonomi eller den aktuelle saken. Hun er ikke medlem av Uken idag. Gudevold har vært journalist, nyhetsredaktør og an-svarlig redaktør i K7 Bulletin.

Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS

Lover kontroll: Edvin Ørbog lover å holde Uken i ørene.

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 20136 Nyheter

Innovasjon i Salangen Fredag 18. oktober kunne

Salangen-Nyheter melde om en spennende

utvikling i bygden. Dagligvarebutikken Coop

Prix hadde nemlig mottatt en ny hylle, som

skal stå midt i butikken. Butikken har tidligere

mottatt krass kritikk av samme avis for

manglende popcorn, men nå ser det ut til at de

tar kundene mer på alvor.

Lurte fengselet To drapsdømte fanger spaserte

tidligere på høsten ut av Franklin Correctional

Institution ved Carabelle i Florida. Fengselsve-

senet mottok nemlig forfalskede dokumenter

som fastslo at de to drapsdømte fangene skulle

løslates umiddelbart. Fangene ble løslatt hen-

holdsvis 27. september og 8. oktober, men fei-

len ble ikke oppdaget før i forrige uke. Politiet

ber nå fangene om å melde seg.

Ønsker bedre grunner

Saliba Korkunc satt som leder i kjernestyret (KS) da forrige Uken gikk av stabelen. Da var et av hovedargumentene for at Uken skulle få arrangere kon-sert på Koengen at festivalen skulle bli mer sentrumsorien-tert. Nå ønsker han at det leg-ges frem bedre grunner for at Uken skal få gjenta det som ble et gedigent tapsprosjekt forrige gang. – Uketeltet trakk relativt få folk i 2012. Konserten ble ar-rangert på en hverdag utenom ferien, og artisten hadde vært i byen halvannet år i forveien. Det spørs om argumentet om at

Uken skulle trekkes nærmere sentrum faktisk ble nådd. Skal Uken få lov til å sette opp telt i år, bør det ligge gode argumen-ter til grunn. De kan ikke ha telt kun fordi det er gått presti-sje i dette for styret, sier han.

– Uken må være ærlige

Uken må dessuten være ærlige på hvor de må hente inn pen-gene for å dekke kostnaden for underskuddsprosjekter, mener Korkunc. – Dersom teltet går med under-skudd, må Uken justere andre kostnader i budsjettet på grunn av Representantskapets resul-tatkrav. Det vil normalt føre

til lavere velferd til funksjonæ-rene og høyere priser på øl og konsertbilletter. Uken må være ærlige på at det er festivalgjes-tene som må ta kostnaden av et potensielt underskudd på telt-prosjektet, sier han.

Ukesjefen tror ikke det nødven-digvis er festivalgjestene som må ta regningen dersom teltet skulle gå i minus.

– Det er alltid en risiko for at noe går med tap, men vi har også arrangementer som går i pluss og således dekker kostna-den ved andre arrangementer. Revyen går som regel med stort

overskudd og er et godt eksem-pel på det, poengterer Karlseng.

Ukesjefen håper å gjenta teltkonsert på Koengen. – Kan ikke investere i telt kun fordi det er prestisje, mener tidligere leder av KS.

Tiril Johansen Gudevold, tjg@k7bulletin.no

Jobber for nytt uketelt

Det er foreløbig ingen som vet om Uken får gjenta prosjektet med telt på Koengen, men Uke-sjef Erlend Karlseng håper i det lengste på det. – Forhåpentligvis blir det Uke-telt også i 2014, sier Karlseng. – Det er det vi jobber for.

– Vi har god tid

Uken sitter for tiden i bud-sjettforhandlinger med Repre-sentantskapet (RS) og jobber parallelt med å finne aktuelle artister. Det er usikkert når telt og artist eventuelt blir avgjort, men Karlseng forsikrer at det foreløbig ikke er noe hastverk. – Under forrige Uken booket de artist rett over jul så vi har fortsatt god tid på oss. Vi jobber tett med RS og venter på svar fra dem om hva budsjettene bør ligge på, forklarer han.

Økonomien er usikker

Karlseng kan ikke si noe om et eventuelt teltprosjekt vil gå med underskudd også i år, men mener studentene vil tjene på arrangementet totalt sett.– Vi forholder oss til at Uken som helhet skal levere et solid overskudd, slik det kommer frem av vedtektene. Uken er et prosjekt der man ønsker å gi mest mulig tilbake til studen-tene, men vi kan ikke forvente oss at alle prosjekter går med overskudd. Vi må godta nega-tive tall noen steder for at stu-dentene skal få tilgang til større arrangementer, forklarer han.

English summary

Erlend Karlseng, Chief of Uken 14, hopes to arrange a new tent concert in downtown Ber-gen. However, Saliba Korkunc, leader of NHHS in 2012, warns that prestige should not be reason to spend money on the project. An isolated loss could result in higher prices and less welfare for the volunteers, Kor-kunc warns. Karlseng says he believes the students will bene-fit from a tent.

Foto: Marte Stabbetorp, Foto NHHS

Ønsker telt: Karlseng mener studentene tjener totalt sett.

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 7Nyheter

Disse skal styre NHHS videre

KjernestyretLeder: Dina MikalsenInternansvarlig: Cathrine FjoseØkonomiansvarlig: Joachim KompallaEksternansvarlig: Jørund T. GjesvikProsjektansvarlig: Jakob L. StenvaagFagpolitisk ansvarlig: Henny M. FløystadMarkedsansvarlig: Maria SandvikInformasjonsansvarlig: Ingvild Rooth

NHH-AIDLeder: Sondre ØklandØkonomiansvarlig: Thomas Scheele BergMarkedsansvarlig: Oliver FindenProsjektansvarlig: Vilde NakkimInformasjonsansvarlig: Linnea Maria ÖbergArrangementsansvarlig: William L. Brande

MarkedsgruppenNestleder: Karl BarvikInformasjonsansvarlig: Åse Mari Hidem

NHHILeder: Oscar Wilhelm ErichsenArrangementsansvarlig: Kari Nordheim KvistadRessursansvarlig: Bjørnar MundalInformasjonsansvarlig: Jørgen LøkholmSamarbeidsansvarlig: Thomas Helmich PedersenØkonomiansvarlig: Inger Johanne Weum

NHHI

NO

RGES HANDELSHØYSKOLES IDRETT

SFORE

NIN

G

NæringslivsutvalgetLeder: Fredrik Holm JanssenBookingansvarlig: Svein Jørgen SønningProsjektansvarlig: Fanny StenmarckIKT-ansvarlig: Andreas Orset

ProfileringsutvalgetNestleder/økonomiansvarlig: Tilde RisbergetRekrutteringsansvarlig: Sofie Skeide SandvikProfileringsansvarlig: Tord RøsstadRedaktør: Madeleine Kvamme

GEPLeader: Suryadeep SealHead of Events and Conferences: Eirik BergerHead of Financial Affairs: Fabia MixHead of Human Resources: Johannes MellaHead of Public Relations: Sara Skjeggestad Meyer

ØkonomiformidlingenLeder: Micael VigsnesSamarbeidsansvarlig:Anders Wedum AkslenInformasjonsansvarlig: Mathilde Tangerud Nilsen

Studentpolitisk utvalgNestleder/økonomiansvarlig: Benedicte Elina HurlenVelferdsansvarlig: Marte H. StabbetorpInternasjonalt ansvarlig: Turi Regine Pettersen

International CommitteeLeder: Stian F. ArnesenInformasjonsansvarlig: Giulia CasaliniØkonomiansvarlig:Tomas Gunnar ThorsteinssonArrangementsansvarlig: Åsmund Røyset

IC International Committee

K7 BulletinAnsvarlig redaktør: Rakel Haugen StrandNyhetsredaktør: Shaghayegh YousefiMarkedsansvarlig: Marie AndersenMagasinredaktør: Olve Hagen Wold

NHH-SymposietLeder: Jørgen FærevaagInformasjonssjef: Truls ThorgeirssonØkonomisjef: Olav Salte WiigProgramsjef: Øyvind FredriksenArrangementssjef: Mari-Marthe AamoldSamarbeidsansvarlig: Erlend NjølstadMarkedssjef: Marie LerøyHR-sjef: Birgitte Væting Nergaard

FagutvalgetNestleder/økonomiansvarlig: Matteo Blomberg GhiniInformasjonsansvarlig: Georg M. Steen AarheimFagkoordinator Bachelor: Martin Hoang NguyenFagkoordinator Master: Marianne Larsen

MEBALeader: Mai-Liis JullienTreasurer and Deputy Head:Tjorben StruckAcademic Affairs: Baoqing MioaoSocial Affairs: Sarah Yuyan SoonInternal Affairs: Maxim OzerovExternal Affairs: Anna Gorskaya

MEBA COUNCILInternational degree students

HytteutvalgetLeder: Arber ZagragjaØkonomiansvarlig: Tarjei DrangeslandBookingansvarlig: Marius HeibergInnkjøpsansvarlig: Inga SalvesvoldInformasjonsansvarlig: Synne W. Wesmann

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 20138 Nyheter

Årets høstvalg i NHHS fikk faretru-ende lav valgoppslutning. Manglende konkurranse om verv trekkes frem som en viktig årsak.

Studentene droppet høstvalget

819 av studentene ved han-delshøyskolen valgte å avgi sin stemme i NHHS høstvalg, noe som kun utgjør 25 prosent av den totale studentmassen. Marte Finnevolden, styremed-lem i valgstyret, mener å ha en forklaring på hva som kan være årsaken. – Årsakene kan være mange, men i hovedsak har det nok å gjøre med at valget kom to uker tidligere i år og kolliderte med høstferie og en rekke inn-leveringer. I tillegg hadde vi jo stortingsvalget tidligere på høs-ten, konstaterer Finnevolden. Hun mener den labre valgopp-slutningen ikke kun kan belas-tes NHHS og valgstyret, men også er et resultat av mange andre faktorer. – Av praktiske hensyn valgte vi å ha standene i Service-bygget. Vi mistet dermed noe av den gjennomstrømningen av stu-denter som vi hadde når vi fort-satt brukte Merino. I tillegg før-te manglende konkurranse på stillingene til at det ikke er like stor grunn til å avgi stemme.

Lav konkurranse gir lav delt-

agelse

Listene på NHHS’ hjemmesider viser at kun et fåtall av vervene i årets høstvalg var konkurran-seutsatte. Statistikk på valgopp-slutningen for tidligere år viser at valg med lav konkurranse om vervene opplever et langt mindre prosentvis oppmøte. Under høstvalget i 2011 var det konkurranse på sentrale verv i kjernestyret og NHHI, noe som nærmest førte til en dobling av valgoppslutningen (47,3 pro-sent).

– Om vi har konkurranse på de forskjellige vervene vil avhenge mye av kullets totale deltagelse i studentforeningen. Årets før-stekull er mindre aktive en ek-sempelvis kullet i 2011 og dette kan føre til at færre er interes-sert i å stille til valg, sier Marte Finnevolden. Hva kan gjøres for å informere vel-gerne og de som eventuelt ønsker å stille til valg? – Vi ser at det er et klart for-bedringspotensial. Vi kunne ha kommet tidligere på banen med informasjon på aktuelle plattformer og hatt andre are-naer for informasjon. Vi vurde-rer fortløpende alternativer til standsdagen, som for eksempel et informasjonsmøte.

Konkurranse på alle stillinger

I årets høstvalg var det kun næ-ringslivsutvalget (NU) som had-de konkurranse på verv. Dette mener Edvin Ørbog, leder i Re-presentantskapet, er for dårlig. – Det burde være konkurranse på alle verv, så det er ikke bra nok. De siste årene har færre ønsket å påta seg verv på grunn av at skolen tar mye tid og ver-vene er tidkrevende, men det burde likevel være konkur-ranse. – I år var det kun 25 % av elevene som valgte å avgi stemme. Hva sy-nes du om det?

– Det er ikke optimalt, men det er forståelig så lenge det ikke er konkurranse på viktige verv. Konkurranse vil engasjere folk, mens mangel på konkurranse

vil føre til lavere valgdeltagelse.

Fra egne rekker

I underutvalgene er det van-lig at styrene rekrutterer le-dere fra egne rekker fremfor å sette i gang en prosess med å finne eksterne kandidater til vervene. Dette fører igjen til at konkurransen om vervene blir

mindre. Kristoffer Marø, leder i kjernestyret, mener dette har en naturlig forklaring. – Det kan i utgangspunktet være vanskelig å finne kandi-dater til alle vervene i utvalget fordi det er få studenter som stiller til et verv de har liten el-ler ingen tilknytning til.

Marø mener heller det er andre ting som kan være årsaken til lav konkurranse og lav valgdel-tagelse. – Jeg tror også kanskje at for-matet på valget, det at man stil-ler som blokk og ikke som in-dividuelle kandidater, kan være

Kjempeforlik Storbanken JP Morgan har inngått

et forlik med det amerikanske justisdeparte-

mentet på 77 milliarder kroner. Forliket gjelder

bankens involvering i amerikanske boliglån før

finanskrisen. Ifølge Wall Street Journal inklu-

derer anklagene at banken bevisst har villedet

statlige boliglånsinstitusjonener.

Ny leder i KrFU Emil André Erstad ble i hel-

gen valgt som ny leder av KrFU. Han er tid-

ligere leder i Hordaland KrFU, og nestleder i

ungdomspartiet nasjonalt. Han vil nå at ung-

domspartiet skal bli tøffere og bevege seg i en

grønnere retning. – Vi skal være en konstruktiv

vaktbikkje fremover, sier Erstad til NTB.

Andreas Ulfsten, au@k7bulletin.no

Ingen konkurranse: Kjernestyreblokken Stø Kurs møtte ingen konkurranse om vervene i høstens valg. Den manglende konkurransen trekkes frem som en forklaring på lav valgdeltagelse.

Det burde være konkurranse på alle verv, så dette er ikke bra nok.

Edvin Ørborgleder i Representantskapet

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 9Nyheter

hemmende for konkurranse.

– Fordelen med dette formatet er at de forskjellige gruppene kan utforme en mer helhetlig strategi og bli bedre kjent med hverandre, men valgdeltagel-sen tatt i betraktning er dette et problem.

Studentene droppet høstvalget

Ny professor ved NHH 16. oktober fikk Norges

Handelshøyskole en ny professor. Ingeborg

Astrid Kleppe avla doktorgrad ved NHH i 1990,

og har erfaring fra universiteter i Canada, USA,

Sverige, og Australia. Kleppe blir professor

i marketing og er nummer 14 i rekken av

kvinnelige professorer ved NHH.

Full Al Gore ville kjøpe Twitter Torsdag bekref-

tet tidligere visepresident i USA, Al Gore, et

rykte om at han har forsøkt å kjøpe Twitter. For-

slaget om å kjøpe mikrobloggtjenesten kom un-

der en middag med Twitter-gründerne, der det

var rikelige mengder vin og tequila innblandet.

Twitter er idag verdsatt til 20 milliarder dollar.

English summary

This year, the participation in the annual NHHS fall election was alarmingly low. Only 819 students submitted their vote, which is approximately 25 per cent of the student body. Marte Finnevolden, member of the election comittee, cites many

reasons for the low participa-tion. First of all the election came two weeks earlier than normal this year, and also colli-ded with a Norwegian holiday. Another important cause is the fact that there was little com-petition for the different posi-tions.

– Not good enough, says Edvin Ørbog, chief fiduciary. He thinks there should be compe-tition for all positions in NHHS.

Ingen konkurranse: Kjernestyreblokken Stø Kurs møtte ingen konkurranse om vervene i høstens valg. Den manglende konkurransen trekkes frem som en forklaring på lav valgdeltagelse.

Foto: Kai Erspamer, Foto NHHS

Valgdeltagelse

tidligere år

• 2013: 25 %

• 2012: 27 %

• 2011: 47,3%

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 201310 Nyheter

Nyvalgt leder, Jørgen Færevaag, har aldri spilt Sims, men er storfornøyd med lederstillingen i Symp-styret.

Nora Austad Sværen, ns@k7bulletin.no

For spennende til å si nei

– Vi har som mål å lage den per-fekte møteplass, sier Færevaag.

Han ønsker at studentene ved Norges Handelshøyskole en-gasjeres mer i utviklingen av konferansen, og at det skal bli lettere å komme med innspill.

– I tillegg har vi som mål å ut-arbeide en ny, nettbasert platt-form som skal gjøre det lettere for deltagere å kommunisere alt fra å melde seg på til å si ifra om at de har glutenallergi.

Droppet kokkekarrièren til

fordel for NHH

3. kullisten Færevaag har en karrière som kokk på bok, men har ennå ikke fått briljere stort med sine kokkekunster til for-del for Symp-styret.

– Jeg var i lære og har jobbet i praksis i vel seks år før jeg be-gynte på siviløkonomistudiet her på NHH.

Færevaag forteller at han aldri før har vært leder for et tilsva-rende stort prosjekt, men at han synes det er spennende og givende å lede andre. I løpet av sine tre år som stud.nhh. har Færevaag vært assisterende ar-rangementssjef i NHH – Sym-posiet, Kaptein i NHH Crew, Mellomleder i UKEevent under Uken 2012 og Markedskontakt i markedsgruppen.

Vil involvere studentene

Fordi NHH – Symposiet ikke primært gjestes av studentene, føler vi i styret at vi sitter på kjennskap til et kjempespen-

nende prosjekt som ikke alle andre stud.nhh har fått helt med seg. Vi ønsker at det skal bli lettere for alle stud.nhh. å engasjere seg i NHH – Sympo-siet!

– Hvordan vil dere løse dette?– Vi har veldig lyst til å ut-nytte det store arealet vi nå har takket være nybygget. Må-let vårt er å ha streaming av konferansen som kan følges fra Aud. Max. Vi håper også å gjenta suksessen med Stud. Fo-rum, der det i år ble arrangert streaming av spørsmål fra om-trent femti studenter i Campus og svar fra dem som satt i et pa-nel i Aulaen.

Færevaag ønsker også å gjen-nomføre Stud. Symp på nytt. Et arrangement han beskriver som en slags generalprøve av NHH – Symposiet, der syv be-drifter ifjor fikk mulighet til å gjennomføre en uformell bed.pres. med ulike cases for 250 studenter.

Oppfordrer alle til å søke

Det vil bli gjennomført til-sammen fire ansettelsesrunder før NHH – Symposiet 2015: An-settelse av en del gruppeledere og mellomledere vil foregå i kommende Januar, mens alle gruppelederpostene skal være satt i løpet av Mai og Juni 2014. I løpet av høsten 2014 og Janu-

ar 2015 skal i utgangspunktet alle stillinger være spikret.

– NHH-Symposiet er et utro-lig spennende prosjekt å være med på. Det er unik sjanse til å være med og påvirke nærings-livet og arbeidsgivere. Jo tidli-gere man søker og henger seg på, jo større påvirkningsmulig-het når det kommer til tema og opplegg har man. Alle vi åtte som er i styret nå var med på NHH – Symposiet 2013, og det sier litt om hvor fantastisk det var å være med på det. Alle bur-de søke når den tid kommer – jo før jo bedre!

Sydde igjen munnen En av arbeiderne som job-

ber med OL i Sotsji sydde igjen munnen i pro-

test mot arbeidsgiveren sin. Roman Kuznetsov

protesterte mot manglende lønnsutbetaling fra

arbeidsgiveren. Tidligere har det også blitt pro-

testert mot kummerlige boforhold og arbeids-

livkår ved anleggsområdet. Kort tid etter protes-

ten ble Kuznetsov hentet av russisk politi, og

har ikke blitt sett siden da.

NHH bruker CDer og DVD-er NHH og SSB

utveksler data ved hjelp av DVD-er og CDer.

Dette skal være den vanlige måten å utveksle

data på, får K7 Bulletin opplyst. Personsensitive

opplysninger skal være årsaken til dette, da

sending i posten ifølge dem er tryggere. Ingen

seriøse forsøk på å finne alternativer skal være

gjort.

Ønsker å involvere: Nyvalgt leder for NHH-Symposiet, Jørgen Færevaag, vil at konferansen skal bli lettere å engasjere seg i for studentene.Foto: Fornavn Mellom Etternavn

English summary

At the Autumn election, Jørgen Færevaag was chosen as leader of the 2015 NHH-Symposium. Færevaag wishes to increase student and guest participa-tion, allow streaming of the conference to aud.max and create a new webpage. The first opportunity of joining the Symposium will be in January 2014, when group leaders will be hired.

Foto: Dragana Kulovic, Foto NHHS

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 11Nyheter

Mens stud.NHH murrer forsiktig over tilbudene i SIB, ønsker BI-studentene seg inn. Det kan bety mer gjennomslag for NHHS.

Shaghayegh Yousefi, sy@k7bulletin.no

Går mot SIB-medlemskap

Ved absolutt flertall på general-forsamling har studentene ved Handelshøyskolen BI i Bergen vedtatt å melde skolen inn i SIB. Dette vil bety at alle Ber-gens høyskoler vil være tilknyt-tet Studentskipnaden i Bergen fra og med høsten 2014, da SIB vil drive studentvelferd for nær-mere 30 000 studenter.

– Det er svært positivt at studen-tene på BI nå vil være medlem i SiB, og vi ser frem til et godt samarbeid med både studente-ne og administrasjonen ved BI,

forteller Per Kristian Knudsen, administrerende direktør i SIB. Han mener det er bra de nå kan tilby et godt velferdstilbud til alle studentene i Bergen.

Kan gi NHHS større gjen-

nomslagskraft

Trygve Lehne, eksternansvarlig i kjernestyret, er positiv til å få inn en ny studentforening i SIB.

– Jeg syns det er bra initiativ, og ønsker dem velkommen. Bergensstudentene i SiB får nå en ny alliert i BI som gjør at vi

kan få mer gjennomslag, sier Lehne.

Han tror BI sin inntreden i vel-ferdstinget vil fremme NHHS sin sak, ettersom det blir flere representanter som represente-rer studentforeninger.

– BIS er en studentforening, i likhet med NHHS. De andre i VT representerer studentparla-mentene. BIS kommer med en del likheter med oss med tanke på at de representerer en veldig stor bredde.

Han mener derimot ikke det er klart hva de praktiske konse-kvensene vil bli.

– Det vil bety at det blir flere representanter i velferdstinget, som betyr at NHH får en min-dre andel av representantene. Men det kan likevel bli inter-

essant å ha flere instutisjoner og flere synspunkter inn i VT. Vi samarbeider allerede med BI i Oslo, og jeg tror vi kan få et godt samarbeid med BI Bergen også, svarer Lehne.

BI svært positive

Torgeir Kjepso Saue, leder i stu-dentforeningen BIS er svært po-sitiv til innmeldingsvedtaket.

– Det ble stemt for SiB-medlem-skap med absolutt flertall, stu-dentene ved BI er med andre ord veldig positive til det. Nå blir det opp til administrasjo-nen å føre videre forhandlin-ger, vi håper på det best og ser frem til det eventuelle medlem-skapet, forteller Saue.

Han tror alle har mye å tjene på at BI blir med i studentsamskip-naden.

– SIB har et tilbud som er bra for studentene og skolen. SIB får også 2000 flere medlemmer, og da får man mer gjennom-slagskraft og gjøre studentsam-skipnaden sterkere.

Han mener også at det vil frem-me studentdemokratiet.

– Det vil bli bedre representant-skap i velferdstinget, slik at man kan høre meningene til flere av studentene i byen.

Monsterplattform i Arktis I desember

starter det russiske oljeselskapet Gazprom

oljevirksomhet fra plattformen Prirazlomnaja.

Plattformen er unik i sitt slag, og består av en

gigantisk stålkasse som blir plassert direkte på

havbunnen. Stålkassen vil kunne motstå både

is og torpedoangrep. Brønnene vil bli plassert

på innsiden av kassen for å hindre potensielle

lekkasjer og ulykker.

Nøgne Ø slipper nytt kirsebærøl Blodrødt og

surt belgisk moteøl laget av kirsebær slippes av

Nøgne Ø i november. Med kirsebær fra Gvarv i

Telemark har de fått gode råvarer for det spen-

nende ølet ”Kriek of Telemark”. Produktene til

Nøgnø har blitt svært populære de siste årene,

og ølet er snart å se på både puber og Vinmo-

nopolet.

Ønsker seg inn i SiB: Etter studentflertall for medlemskap i SiB skal administrasjonen ved BI nå forhandle om medlemskap i Studensamskipnaden.

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

English summary

BI in Bergen has voted to join the Student Welfare Associa-tion of Bergen (SIB). That me-ans SIB will have close to 30 000 members from the fall of 2014. Trygve Lehne, head of ex-ternal affairs believes this will improve the student unions si-tuations.

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 201312 Nyheter

som handelshøyskolen, kan ha andre tanker om hva en god studentpolitisk plattform vil innebære.

– Vi er en veldig smal institu-sjon, og vi fokuserer bare på et fagområde. Det gjør nok at vi har andre tanker om hvordan vi vil ha utdanningen enn bred-deinstitusjoner har.

Punktene som er fremmet til prinsipprogrammet er blant an-net fjerning av maksgrense på formue og heving av inntekts-grensen, fjerning av student-skipnadenes monopolmakt på flere felter og sammenslåing av fagmiljøer for å skape færre, men større og bedre tilbydere. Lehne mener at programmet våger å fremme nye tanker.

– Vi vil legge frem et program

som utfordrer andre utdan-ningsinstutisjoners politikk, et program der vi har tenkte nytt.

Har involvert stud.nhh

Arbeidet med prinsipprogram startet i vår. Formålet har vært å skape en større forankring av SPU sin politikk i studentfore-ningen.

– Slik det er nå kan SPU, og også jeg som eksternansvarlig, mene ganske mye personlig, uten at det har en forankring i studentforeningen. Det mener vi er et demokratisk problem. Et prinsipprogram vil endre dette og gjøre det lettere for SPU å snakke stud.nhhs sak utad, mener Lehne.

Det siste året har SPU jobbet iherdig med å sette sammen et forslag til programmet, samti-

dig som de har forsøkt å invol-vere studentene så mye som mulig. Programmet har vært gjennom flere instanser.

– Vi har snakket mye med stu-denter, og inkludert det vi tror studentforeningen mener. For-slaget skal legges frem på stra-tegisk forum, slik at det kan diskuteres med de tillitsvalgte i NHHS. Det har også blitt lagt frem på SF en gang tidligere, og innspillene som kom frem der har blitt tatt med videre. Det ferdige forslaget vil legges frem til votering under foreningsmø-tet om to uker.

Kan endres

Selv om SPU legger frem et programforslag, er det fortsatt mye som kan endres før pro-grammet er ferdig. Det skal behandles av FM, og det er mu-

lighet for å fremme endrings-forslag der. – Utkastet til prinsipprogram-met vil bli tatt opp på førstkom-mende FM. Da kan det også bli fremmet endringsforslag, slik at stud.nhh kan komme med en endelig dom. Det blir spen-nende å se om det blir noen endringer.

Etter måneder med arbeid legger Studentpolitisk utvalg frem forslag til politisk prinsipprogram.

Shaghayegh Yousefi, sy@k7bulletin.no

Politiserer NHHS

– Det er viktig å få frem at stu-dentforeningen på NHH ikke nødvendigvis er enige med resten av høyskolene og uni-versitetene i landet, presiserer Trygve Lehne, eksternansvarlig i kjernestyret.

Han mener studentene på en liten og fagspesifikk institusjon

Gaddafis hovedkvarter blir park Hovedkvarte-

ret til tidligere diktator i Libya, Muammar al-

Gaddafi, skal nå gjøres om til en park. Den li-

byske regjeringen ønsker å åpne området, som

tidligere har vært en park, til et sted der vanlige

libyere kan nyte hverdagen. Det 6 kvadratkilo-

meter store området er idag svært medtatt etter

at NATO bombet det i 2011.

Facebook endrer aldersgrensen Facebook har

akkurat bestemt at de endrer aldersgrensen for

hvem som kan dele meldinger offentlig. Fram

til nå har tenåringer mellom 13 og 17 år kun

hatt mulighet til å dele postene sine med ven-

ner og venners venner. Nå har imidlertid Face-

book lagt til et nytt valg i delingsmenyen, som

gir dem muligheten til å dele merke posten som

offentlig.

Foto: Sebastian Eide Foto NHHS

Legger frem prinsipprogram: SPU ønsker forankring i studentforeningen.

English summary

The committee for student politics (SPU) have created a political manifesto for the stu-dent union, which will be up for vote at the next FM. This is to make SPUs work more democratic and to include the students opinions as a basis for the work SPU does.

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 13Nyheter

Etter at NHHS fikk nye nettsi-der i forrige måned, har ikke referatene fra kjernestyrets (KS) møter vært tilgjengelige på nett.

– Vi har lagt ut alle referatene fra forrige semester på den gamle nettsiden, men de har ennå ikke blitt overført til den

nye. Alt må legges ut på nytt, så det er en god del arbeid å gjøre, forteller Kristofer Marø, leder i kjernestyret.

Marø sier han forstår at noen kan være misfornøyd med at referatene ikke er tilgjengelige.

– Til mitt forsvar, har alle som

vil kunnet komme til KS-konto-ret og be om å få referater. Men det har ikke vært så mange henvendelser, fortsetter han.

Viktig for studentdemokrati

Offentliggjøring av kjernesty-rets referater har vært praksis siden 2012, da Saliba Korkunc var leder. Han mener manglen-de offentliggjøring var en svak-het ved studentdemokratiet ved NHH, og at dette derfor var en viktig sak da han ble valgt.

– KS forvalter hele studentfore-ningens midler. Jeg forventer ikke at alle skal klikke seg inn og lese referater, men det skal ligge der, slik at KS kan kikkes

nærmere i kortene, fortsetter han.

Forståelig med etterslep

At referatene ikke er tilgjen-gelige er et brudd på KS-in-struksen, som spesifiserer at alle referater fra investerings-, instruks- og budsjettsaker skal offentliggjøres. Edvin Ørbog, leder i representantskapet, ut-taler at implementeringen av den nye nettsiden har vært en langvarig affære, og at det er forståelig at det er et visst et-terslep.– Nettsiden er nå operativ, og det forventes at referater leg-ges ut fortløpende i tiden som kommer, fortsetter han.

Lover bedring

Kristoffer Marø er enig i at of-fentliggjøring av dokumenter er viktig for NHHS.

– Det er viktig for at man skal kunne ha tillit til ledelsen, for transparens og for å sikre kon-sistens i avgjørelsene, slik at ingen skal føle seg forskjellsbe-handlet, sier han.Han sier at dette er noe kjerne-styret nå vil prioritere.

– Jeg kan garantere at alt vil være i orden til neste forenings-møte.

Referater fra KS-møter blir ikke offentliggjort på nett, i strid med KS-instruksen. Leder Kristoffer Marø lover bedring før neste foreningsmøte.

Olve Wold, ow@k7bulletin.no

Sen offentliggjøring

Ni av ti bryter fartsgrensen En undersøkelse

som YouGov har gjennomført på vegne av Co-

dan Forskning viser oppsiktsvekkende resulta-

ter. 1000 nordmenn over hele landet er spurt

om sine holdninger til fart og fartsgrenser. Ni

av ti innrømmer at de kjører over fartsgrensen,

samtidig som over halvparten mener det ikke

er greit å kjøre for fort.

Drept i selvmordsangrep Seks personer ble

drept da en selvmordsbomber sprengte seg

selv i luften i byen Samarra nord i Irak. Selv-

mordsbomberen angrep boligen til en offiser i

politiet. De drepte er alle hans slektninger, mel-

der iraksk politi. Politimannen selv var ikke til

stede da bomben gikk av. Ingen har foreløbig

påtatt seg ansvaret for angrepet.

MAT PÅ KVARTERET?

Lunsj 11:30 - 15:00Focaccia / lyst rugbrød kr 60,-

Trippel kr 65,-

Pai med spinat og løk kr 65,-

Dagens suppe kr 45,-

Salat kr 70,-

Middag 15:00 – 21:00Tikka Masala kr 80,-

Foliestekt laks kr 80,-

Gratinert nachos kr 85,-

Stjerneburger kr 95,-

Vegetarlasagne kr 85,-

Lammekebab kr 80,-

Salat kr 70,-

Åpningstiderman-ons

tor-fre lør

søn

11:30-01:00 (mat: 11:30-21:00)11:30-03:30 (mat: 11:30-21:00)14:00-03:30 (mat: 14:00-17:00)åpent ved filmvisning

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 201314 Nyheter

ved økonomiseksjonen, sier at opptrappingen som har fore-gått de siste par årene, nå ge-nererer en positiv pengestrøm for NHH.

–Departementet forsøker å spa-re penger ved å holde igjen ut-betalingene i forbindelse med opptrapping av studentmassen. Vi har økt opptaket ved master de siste årene, men store deler av denne pengestrømmen vil ikke genereres før studentene kan vise til studieprogresjon.I inneværende år fikk NHH økt bevilgningene over stats-budsjettet med 18,2 millioner,

til 391,8 millioner. Dette er et budsjett Rønning er godt for-nøyd med. I langtidsbudsjettet til handelshøyskolen er det tatt høyde for den økte studentmas-sen, ved å styrke staben med ti nye vitenskapelig ansatte.

Rektor fornøyd

I det hele er dette en utvikling som rektor Frøystein Gjesdal er svært fornøyd med.

– Vi er nå oppe i det antallet studenter vi skal ligge på, og planlegger ikke å øke dette i årene som kommer. Kunn-skapsdepartementet har heller

ikke indikert at vi skal øke opp-takene. Vi er inne i en periode med store fødselskull, og det er derfor ønsket av utdanningsin-stitusjonene at de tar inn store kull. På lengre sikt, derimot, vil det være aktuelt å redusere kul-lene.

Dermed er det en positiv indi-kasjon om at fokus fremover vil ligge på å tilby studentene høyst mulig kvalitet på utdan-ningen. Sett i lys av FT–range-ringen, der NHH raste 15 plas-ser, er dette positivt. Gjesdals avslutningsreplikk er derfor godt nytt:

–Nå satser vi på kvalitet, heller enn kvantitet.

Opptrappings-prosessen ved NHH er nå fullført. –Vi skal satse på kvalitet fremfor kvantitet, sier rektor Frøystein Gjesdal.

Mats Bye, mb@k7bulletin.no

NHH blir mer eksklusiv

For to uker siden rapporterte K7 Bulletin om problemer ved masterprogrammene ved Nor-ges Handelshøyskole. Det kom frem at fulle forelesningssaler og mangel på kvalifiserte fore-lesere er et reelt problem ved høyskolen. Dette har skjedd samtidig som NHH har økt stør-relsen på studentkullene.

Masterdekan Kenneth Fjell lo-ven nå nye tider.

–Opptrappingen i antall mas-terplasser er et resultat av av-taler med Kunnskapsdeparte-mentet. For vår del er det viktig å kunne tilby mest mulig kva-litet, og vi har derfor forsøkt å holde igjen inntaket så lenge som mulig. Det ble viktig å få ferdig den fysiske kapasiteten før man ville merke den fulle effekten av opptaket. Nybygget er nå ferdig, og har økt denne kapasiteten. Opptaket i år lig-ger på om lag 770 masterstu-denter, noe som er nivået vi ønsker å ligge på i årene som kommer.

Heller ikke bachelordekan, Kje-til Bjorvatn, har noen opptrap-pingsplan på bordet:

– Vi forsøker å legge opptaket på bachelor til 430–450 årlig. Dette nivået har vi ligger på i flere år, og vi har ingen planer om å øke opptaket.

Finansieringen kommer nå

Klas Rønning, avdelingsleder

Vettel suveren: Formel 1 fører, Sebastian Vet-

tel, vant sin fjerde strake seier under årets

Korean Gran Prix. Han øker dermed distansen

til Fernando Alonso som ligger på andre plass

i verdensmesterskapet. Dersom Vettel vinner

neste løp, og Alonso havner under åttende

plass, vil Vettel vinne verdensmesterskapet for

fjerde gang. Red Bull føreren er allerede i dag

den yngste sjåføren som noensinne har vunnet

tre verdensmesterskap.

Ingen gratispassasjerer på NHH

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har et

forskerteam vurdert karaktersetting på Norges

utdanningsinstitusjoner. Karaktersettingen er

blant annet vurdert opp mot inntakskravene.

NHH er blant de skolene hvor A’ene henger

høyest, sammen med NTNU, UiO og UiB. Mot-

satt praksis ser ut til å gjelde for de 4 nye Uni-

versitetene, UmB, UiS, UiT og UiA. (Kilde: KD)

Foto: Valeria Shuvatova, Foto NHHS

Færre studenter: Frøystein Gjesdal vil satse på kvalitet fremfor kvantitet på NHH.

English summary

Graduate enrollement at NHH has increased the last couple of years. More students crea-tes challenges for the business school. However, the process of increased enrolment is coming to its end, and revenue is cat-ching up. This is good news for NHH rector Frøystein Gjesdal, who now wants to prioritise quality in education.

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 15Nyheter

Ein liberal leikekameratÅ få tilføre ein politisk dimen-sjon i det mangfaldige NHHS er eit luksusproblem. Poten-sialet for samarbeid på tvers er stort, skriv Hogne Ulla i Unge Venstre NHH.

Eg får ofte spørsmål om kva eit Unge Venstre–lokallag skal sysle med i Ytre Sandviken. Vel, vi skal ikkje berre sjå ønskjer-epriser av Lars Sponheim sine innlegg i Stortinget. Når Unge Venstre no får mulegheita til å få rotfeste på NHH skal vi nytte oss av mangfaldet i studentfo-reininga. Det er mildt sagt eit luksusproblem!

Når vi i Unge Venstre NHH vil•Løfte debatten om gründerar

sine betingelsar og rettar er det gjerne i samspel med Start NHH.

•Rette fokus på Europa–samar-beid og samkvem på tvers av landegrensene er debatt i lag med GEP eit alternativ.

•Drøfte bistand og utviklings-spørsmål er samarbeid med NHH Aid ei mulegheit.

•Jobbe for betre vilkår for oss studentar er Studentpolitisk Utvalg (SPU) ein fin leikeka-merat.

•Utfordre norsk næringsliv til å tenke nytt innan klima og berekraft er samspel med NHHS Energi og NHH–Sympo-siet ingen fjern tanke.

•Jobbe for auka satsing på for-skingsbasert undervisning og høgare utdanning gjer vi det gjerne i lag med Fagutvalget.

•Arbeide for ytringsfridom og personvern tek vi gjerne tu-ren på ein debatt i regi av K7 Bulletin.

•Forsvare rettane til interna-sjonale studentar i Noreg og norske studentar i utlandet er samarbeid med International Committee (IC) og MEBA Co-unsil langt frå utenkeleg.

•Drøfte forbrukaren sine ret-tar og korleis grøne val skal lønne seg for folk flest er det gjerne i tospann med Økono-miformidlingen.

•Diskutere helsepolitikken må det gjerne skje i ein heftig de-batt med Høyres Studentfore-ning.

Lista er langt frå uttømande. Vi har berre forsøkt å illustrere potensialet for samarbeid på tvers av underutvalg og inter-essegrupper. Det imponerande engasjementet som bur i stud.NHH treng ikkje stoppe i Hel-leveien 40. Vi har mulegheit til å løfte utfordringane det blir jobba med kvar ein dag til eit politisk nivå.

Det er ikkje mange år sidan stud.NHH blei satt på det poli-tiske kartet. Hausten 2008 fekk NHH–studenten Lena Kokab endeleg avslag på sin søknad om opphald i Noreg. Etter å ha kome frå Iran seks år tidlegare

blei ho, som einaste medlem i familien, nekta opphald. Ho hadde gifta seg med ein norsk statsborgar, og søknaden blei difor vurdert uavhengig av fa-milien sin.

Det utløyste eit enormt enga-sjement frå medstudentane. I forkant av Lehmkuhl–fore-lesninga til Kristin Halvorsen samme haust blei eit hundre-tals buttons delt ut. Bodskapet var klart: La Lena bli! Etter ein lang og krevjande prosses fekk Lena i mars 2011 viljen sin. Ho var svært takknemleg for støtta frå NHH–studentane.

Historia om Lena fortel oss at det hjelp å engasjere seg. Det hjelp å utfordre dei rundt oss, det betyr noko at vi samlar oss rundt enkeltsaker. Difor er vi optimistiske med tanke på vegen vidare. For vi vil gjerne skape blest blant stud.NHH igjen. Difor kan vi seie at Unge Venstre NHH vil vere ein liberal leikekamerat.

PS! Er du interessert i å bli med i Unge Venstre NHH? Send ein epost til hogne.ulla@gmail.com då vel!

Hogne Ulla,Unge Venstre NHH

Debatt K7 Bulletintirsdag 22. oktober 2013

STUDENTRABATTpå bøker fra

Se hele boklisten på revisorforeningen.no

5. utgave

2013

ISBN: 978-82-7082-310-9

2013

2013

ifrs på norsk Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder ifrs på norsk

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

ifrs på no

rsk Forskrift om

internasjonale regnskapsstandarder

Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Standardsamlingen er basert på IFRS-forskriften med vedlegg. Bokens del 2 gjengir forordninger som er ventet, men som ennå ikke er tillagt IFRS-forskriften. Del 3 gir en innføring i når og hvordan IFRS kan anvendes av norske foretak i konsern- og selskapsregnskapene, og gjengir norsk regelverk som gjelder i tillegg til IFRS-reglene, inkludert regelverket for forenklet IFRS.

IFRS er relevant for børsnoterte foretak og foretak med utenlandske investorer og andre regnskaps-brukere som ønsker IFRS-rapportering. Norske foretak som benytter norsk god regnskapsskikk kan også bli berørt av IFRS-reglene. De norske regnskapsstandardene er påvirket av IFRS og har flere henvisninger som forutsetter tilgang til IFRS-standardene. Dette gjelder for eksempel NRS 15A om aksjebasert betaling, NRS 6A om pensjon og NRS(V) om anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk.

2013-utgaven er oppdatert per 1. mars 2013.

2013

RevisorsHåndbok

finansielle instrumenter

Bhilland endita vit faccabo. Itatiate noneceperit fugiti bea tium dicaeptatum reruptatio. Loreseq uissunt mo optur? Qui ut quis saesequ idestiam dis es dolum sendi iumquam, te cor rumende veriostorrum fugia tum commo magnimpeles min vendit et alis ipsanima que doloruntur suntiis essecus, test ut iuntionsed modiore sunt qui alit alit facerrum re officitate odistium repudant omnimus net occabor simenihit lacepe et quaerum eum sam verions equiae pratur a vit in por ari busa nissum duciate prem eve lia id et accus eos se et aut volorum non nobis aut ipsape liquae elis doluptaque nonecte mporum quianiendae exerspero esti sitatem quibusam commo lupis eosam nis inulparibus sam quamus denima corerer uptatin rem hari aut fugiat od molupta turesed quamet endio. Dicitem eatusdae repedia ssun tis aliquodissi quam aut et faceatem et exeruntota natur.

y(7II2H0*SMNNKR(Arne Bjørnstadjordet Reidar Jensen Bart Kamp Hans Robert Schwencke Børre Skisland

Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME

verdivurderingTeoreTiske modeller og prakTiske

Teknikker for å verdseTTe selskaper

Yngve kaldestad og Bjarne møller

verdivurderingVERDIVURDERING gir leserne en praktisk veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler. Boken gir en helhetlig fremstilling av de ulike problemstillingene man står ovenfor, og er tilpasset norske forhold.

Boken omhandler både verdsettelser for transak­sjonsformål, og de særskilte krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål. Boken går derfor også inn på verdsettelse av materielle og immaterielle eien­deler, herunder hvordan man kan fordele selskaps­verdien på poster innenfor og utenfor balansen.

Fremstillingen er praktisk, men fokuserer samtidig på faglige problemer. De seneste årene har vist oss at markeder er ikke effektive til enhver tid, og at sannsynlighetsfordelinger ofte ikke er normalfordelte og uavhengige. Boken diskuterer hvordan vi kommer fra teoretiske modeller til markedsverdier.

Boken er basert på forfatternes omfattende erfaring med verdsettelser i det norske markedet og stiller seg på flere områder tvilende til ukritisk bruk av uten­landsk empiri. Begge forfatterne arbeider til daglig med verdivurdering i Ernst & Young.

ver

divurder

ing

ISBN: 978-82-7082-314-7

y(7II2H0*SMNLOR(

TeoreTiske modeller og prakTiske Teknikker for

å verdseTTe selskaper

Leserinnlegg:

Foto: Hanne Lorvik, Foto NHHS

ØkonomiGjestebullisten

K7 Bulletintirsdag 22. oktober 2013

Mer kritisk tenkning blant høyt utdannede?

Hva er kritisk tenkning?

– For meg er kritisk tenkning et veldig vidt begrep. I sin snev-reste form handler det om å evaluere en påstand etter stren-ge krav om empirisk validitet og logisk konsistens, samtidig som man underkjenner at noe er sant fordi det kommer fra en autoritet eller tradisjon. Men i sin ytterste konsekvens tror jeg kritisk tenkning blir en slags mental autopilot, hvor det kri-tisk tenkende individ stiller seg åpen og undrende til enhver problemstilling, samtidig som man evaluerer alle påstander etter like kriterier.

Jeg finner det derfor snodig at akademikere ofte kritiseres for ikke å ha et åpent sinn. Å tro på enhver ting noen forteller deg er ikke å ha et åpent sinn. Det vil i alle henseender være umulig å tro på alle tilgjenge-lige påstander på en gang, fordi mange påstander er direkte motstridende. Et åpent sinn kjennetegnes ved at man stiller samme krav til enhver påstand, for på den måten kunne syste-matisk utelukke åpenbart urik-tige påstander.

Sam Harris er inne på essensen av dette når han illustrerer sitt tankeeksperiment vedrørende rettferdiggjøring av troen på Gud. Harris skriver at dersom noen forteller deg at de har en diamant på størrelse med et kjøleskap begravet i hagen sin, vil du antagelig kreve å få se evidens for dette («Hvordan vet du det? Har du sett den? Kan jeg se den?» etc.). Og dersom den lykkelige eieren av en speku-lert diamant hadde svart: «Jeg bare vet at den er der. Folk har trodd at den diamanten finnes i årtusener. Diamanten vil straf-

fe de som ikke tror på den. Jeg vil ikke leve i en verden uten tro på at den diamanten finnes. Hva skulle meningen med til-værelsen vært dersom det ikke finnes en slik diamant!», så ville man formodentlig sagt seg util-freds med bevisførselen. Men dersom påstanden er at du har en himmelsk far som har skapt deg i sitt bilde, el-sker deg, tilgir deg dine synder, og vil gi deg evig liv i et him-melsk paradis (hvilket vil være langt mer nyttig og verdifullt enn alle diamanter i verden til-sammen), så ser de nevnte til-svar ut til å være en akseptabel rettferdiggjøring.

Poenget her er ikke at noen av disse påstandene nødvendigvis er sanne eller usanne, – men at kritisk tenkning innebærer å stille samme krav til evidens for begge påstandene.

Er kritisk tenkning nødvendig?

Er det ikke lettere uten?

– Det er et veldig betimelig

spørsmål. Det kan absolutt ten-kes situasjoner når menneske-lig samhandling og koordine-ring vil kunne fungere bedre i fravær av kritisk tenking. Midt i en skuddveksling mellom to grupper soldater ville det ikke være så fornuftig dersom alle

soldatene i den ene gruppen insisterte på å følge sin egen-definerte strategi. Da fungerer blind disiplin bedre (så får vi håpe og tro at soldatene gjorde en grundig pro et contra før de valgte et yrke som innebærer midlertidig suspendering av selvstendig vilje).

Det samme kan antagelig sies om ordinært arbeidsliv og sam-funnsliv, – kritisk tenkende mennesker er mer uregjerlige enn uopplyste undersåtter. De fleste totalitære regimer har vært særdeles negativt innstilt til kritiske innvendinger fra sin egen befolkning. Dette illustre-res kanskje best ved Røde Kh-mer i Kambodsja, som systema-tisk henrettet alle mennesker som brukte briller. Briller ble i dette tilfellet sett som indika-sjon på at man kunne lese og skrive. Og mennesker som kun-ne lese og skrive representerte en potensiell trussel mot makt-havernes agenda, ettersom disse nærsynte menneskene hadde en tendens til å kultivere den selvstendige tanke.

Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot makto-vergrep, tyrannisering, og over-tro. Og historien har vist at den-ne sikkerhetsventilen er helt instrumentell som forsikring mot menneskers mest demo-

niske tendenser. I tillegg har et samfunn tuftet på tradisjon og konservatisme vist seg å tape terreng for mer progressivt og åpne samfunn, der dogmatikk og etablissement stilles under konstant utfordring. Man kan nesten si at det er samfunnsø-

konomisk fordelaktig å dyrke kritisk tenkning. Det blir min-dre vekst og velferd uten.

Er kritisk tenkning utbredt? I

så fall blant hvem?

– Det er et empirisk spørsmål, som jeg ærlig talt ikke vet sva-ret på. Men jeg kan gjerne dele en spekulasjon. Mitt inntrykk er at kritisk tenkning er mer utbredt blant mennesker med høyere utdanning. Jeg tror det er flere grunner til dette. Den ene er at høyere utdanning gir studenter i de fleste fag en innføring i hvordan og hvorfor man bedriver kritisk tenkning. Videre får man en innføring i vitenskap, som er kritisk tenk-ning i institusjonalisert form. Kanskje medfører høyere ut-danning også at man sosiali-seres inn i et miljø der kritisk tenkning er en norm og sosial

dyd. I tillegg tror jeg høyere utdanning gir mennesker de nødvendige verktøy til å identi-fisere en problemstilling, søke valid informasjon, evaluere evidens og trekke en bedre kva-lifisert konklusjon. Med dette mener jeg selvfølgelig ikke at mennesker uten høyere utdan-ning ikke evner å tenke selv-stendig og kritisk.

Og jeg mener heller ikke at ingen mennesker uten høyere utdanning er gode på kritisk tenkning, eller at alle men-nesker med høyere utdanning er gode på det. Jeg fremstiller en hypotese om at det vil være gjennomsnittsforskjeller mel-lom disse gruppene i hvor van-lig det er.

Er skole/samfunnet flinke på

å stimulere ungdom til kritisk

Studentyndling og Bronsesvampvinner Mads Nordmo om sitt forhold til kritisk tenkning, religion og utdannelse.

Magnhild Marie Bøe-Hansen, organisasjonssekretær i Human-Etisk Forbund, Hordaland fylkeslag

Jeg mener kritisk tenkning er det mot-

satte av religiøs tro, som kan defineres

som å nekte å evaluere en påstand.

Mads Nordmo,psykolog og doktorgradsstipendiat ved Norges Handelshøyskole

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 17Økonomi

Mer kritisk tenkning blant høyt utdannede?

tenkning?

– Jeg har gått på skole i både Norge og Frankrike, så her kan jeg forsøke en krysskulturell sammenligning, basert på min erfaring. Jeg opplever at den norske skolen er opptatt av dette, og flinke til å berømme og belønne selvstendig tanke. Nesten for flinke. Som irriterende tenåring gjor-de jeg mange krumspring for å utfordre lærernes toleranse. Jeg insisterte for eksempel på å skrive en litteraturanalyse av Jens Bjørneboes «Uten en tråd», og hadde prosjekt om The Chur-ch of the Flying Spaghetti Mon-ster i religionsundervisningen. Alt dette ble nesten urimelig godt mottatt av et lærerkorps bestående av forhenværende 68’ere. De fleste av mine forsøk på å være oppviglersk og provo-serende ble avvæpnet med kon-

struktiv kritikk og skryt.

Dersom jeg skrev på historie-eksamen at krigshistorie alltid defineres av seierherrene, og at det vi hadde lært om andre verdenskrig i Norge derfor ikke kunne stoles på, fikk jeg 6, et stort smilefjes og en kommen-tar lydende: «Kjempebra at du er kritisk til det du leser i bø-kene!».

Dette kunne skape solid am-bivalens i meg, ettersom hen-sikten med min kildekritikk hadde vært å fremprovosere bekymringsmeldinger og forel-dremøte. Til sammenligning fremstod videregående skole i Frankrike som langt mer orientert rundt disiplin, pugg og korrekt gjen-givelse. Konsekvensen av dette blir nødvendigvis at franske

elever er noe mer kunnskapsri-ke enn norske, og oppnår bed-re resultater på internasjonale elevundersøkelser. Det er mange åpenbare forde-ler med et slikt utdanningssys-tem, men det kan også tenkes at man taper noe på å organi-sere det slik. Og så vidt jeg vet er ikke kritisk og selvstendig tenkning en faktor som måles i internasjonale elevundersø-kelser.

Nå er kritisk tenkning et av

de tre obligatoriske temaene

i humanistisk konfirmasjon,

sammen med humanisme og

menneskerettigheter. Hva ten-

ker du om det?

– Det syns jeg er veldig bra. Jeg mener kritisk tenkning er det motsatte av religiøs tro, som kan defineres som å nekte å evaluere en påstand. Det er

følgelig naturlig at kritisk tenk-ning spiller en like sentral rolle i humanistisk konfirmasjon som tro spiller i en religiøs kon-firmasjon. Når det er sagt så tror jeg man burde ha en edrue-lig antagelse om hvor stor rolle konfirmasjonsundervisningen spiller i et ungt menneskes liv.Skolen er en langt mer po-tent undervisnings- og sosia-liseringsaktør enn konfirma-sjonen. Man må derfor jobbe utrettelig for å ivareta og vide-reutvikle fokuset på kritisk og selvstendig tenkning i skolen. Richard Dawkins skrev «Don’t teach your children what to think, teach them how to think». Det er en hederlig ambi-sjon, som jeg håper lærere over hele verden vil forplikte seg til.

Teksten ble opprinnelig trykket i Vestavinden, et

lokalt medlemsblad for Human-Etisk Forbund.

• Psykolog og doktorgrads-

stipendiat ved Norges

Handelshøyskole.

• Utdannet psykolog fra Uni-

versitetet i Bergen, med op-

phold ved Harvard Univer-

sity og Boston University.

• Vinner av Bronsesvampen i

2012 og speaker ved TEDx

Bergen 2013.

• Foreleser i SOL020,

Psykologi og ledelse.

Mads Nordmo

Foto

: Kai E

rspam

er

Foto: kic-malta.com

K7 Bulletin tirsdag 22.oktober 201318 Økonomi

Bullesamtalen:

Superprofessoren

Har det med formidling alltid

komment naturlig for deg, el-

ler er dette noe du har jobbet

for?

– Du kan spørre deg hva som egentlig gir god formidlings-evne. Det jeg tenker på da er primært engasjement og entu-siasme. At man faktisk synes det man jobber med er gøy. Min viktigste egenskap som formid-ler er at jeg synes det jeg holder på med er forferdelig gøy. Også har jeg stor glede av å fortelle andre om de tingene jeg synes er gøy. Det å være entusiastisk, og klare å vise den entusias-men, tror jeg er nøkkelen. Så forskningsformidling er ikke noe jeg har jobbet bevist med, men det er noe jeg har gjort mye av. Da får man jo en del erfaring med hva som fungerer.

Så om god formidling handler

om engasjement, betyr det at

dårligere formidlere ikke har

engasjement for faget sitt?

– Mange har mye engasjement, men de er kanskje mer usikre på om andre deler deres enga-sjement. Mange forskere er nok litt usikre på i hvilken grad an-dre synes det de holder på med er spennende. Jeg er kanskje litt overkant trygg på at andre vil synes det jeg snakker om er spennende. Men det har den fordelen at du ikke holder så mye tilbake når du snakker og blir mer entusiastisk.

Som adferdsøkonomi, har du

gjort deg noen tanker om hva

som driver deg?

– Det er noe jeg ofte spøker om. Hvis standard økonomisk teori hadde vært riktig hadde ingen jobbet som professor i økono-mi. De økonomiske incentive-ne for å gjøre en god jobb som akademiker, og spesielt som formidler, er jo veldig svake. Man kan ikke regne med å vin-ne priser, for å si det slik. Men du får masse igjen på andre må-ter. Incentivene er todelte. For det først liker jeg å høre min egen stemme. For det andre li-ker jeg å få tilbakemelding. Det er veldig viktig for forskere å få respons på de tingene vi job-ber med. Du merker fort om folk synes de tingene du jobber med er spennende eller ikke og det er en nyttig feedback. For om de du snakker med synes problemene du snakker om er spennende, da er det trolig et potensial for publiseringer i tidsskrifter også.

Ordet på gangen er at man får

«godkjent etikk – oppgaven

sin uansett». Likevel møter

mange i forelesningen. Hva

tenker du om det?

– Siden vi ikke har karakterer på etikkfaget er det spesielt viktig at forelesningene ikke er kjedelige, for da hadde in-gen kommet. Så jeg er pinlig klar over at man derfor må øke underholdningsfaktoren noe. Jeg prøver å gjøre det, uten at det går på bekostning av seriø-

siteten og kvalitet. Det jeg tror hjelper er at jeg i stor grad bru-ker min egen forskning, innen adferdsøkonomi og eksperi-mentell økonomi, i forelesnin-gene.

– Det jeg fikk Akademikerpri-sen for var jo primært ny inn-sikt i adferdsøkonomi og for eksperimentell økonomi. Og det er noe jeg setter spesielt stor pris på fordi det er et fag-felt som jeg mener er viktig å formidle. Ikke minst til tidli-gere økonomistudenter. Jeg sa spøkefullt i et intervju til DN at jeg så for meg at handels-høyskolen måtte ha en helsides annonse i avisen, slik bilselska-pene gjør når det er en feil i bremsesystemet eller noe slikt. Og så tilbakekaller de noen årsmodeller. For det er litt det vi har gjort. Vi har produsert mange gode økonomer, men kanskje med litt feil program-vare og uten bremser. Det gjør at det er en fin grobunn for det jeg snakker om.

Jeg tror mange ser vikti-

gheten av din forskning og

forskningen til andre innen

samme felt, som Daniel Kahn-

man, på mikronivå. Kan dette

overføres til makronivå?

– For det første tror jeg innsik-ter fra adferdsøkonomien er viktige for å forstå oppslutnin-gen om velferdsstaten og ikke minst effektiviteten i skatte-systemet. I tillegg er det mye som tyder på at det viktig for å forstå makroøkonomiske feno-mener som økonomisk vekst. Nyere forskning peker i retning av at tillitsnivået i et samfunn er en viktig årsak til forskjeller i vekst og velstand i land. Og i en artikkel nylig publisert i American Economic Review ar-gumenterer de for at Russland hadde vært 60–70 prosent ri-

kere dersom de hadde hatt Sve-riges tillitsnivå. Det er opplagt at økonomisk velstand kan føre til økt tillit. men denne fors-kningen viser at sammenhen-gen også går andre veien. Altså at vi blir rikere dersom vi har mer tillit til hverandre.

– I Norge er vi veldig opptatt av forvaltningen av finanska-pitalen i Statens Pensjonsfond, men disse studiene peker i ret-ning av er at det er enda vikti-gere å forvalte vår sosiale kapi-tal.

Tolker jeg deg riktig ser du

på adferdsøkonomi som et

paradigmeskifte, heller enn et

blaff?

– Jeg ville ikke kalle det for et paradigmeskifte, fordi jeg tror at grobunnen for adferdsøko-nomi alltid har ligget der. Men at adferdsøkonomien er i ferd med å bli fullkomment main-stream, det tror jeg helt klart. Nå er det ikke noen deler av økonomifaget hvor adferdsøko-nomien ikke har fått innpass. Du har adferdsøkonomi i utvi-klingsøkonomi og i finans. En av dem som fikk nobelprisen nylig har gjort viktig arbeid innen behavioural finance. På en måte er adferdsøkonomi og behavioural economics i ferd med å oppheve å eksistere som egne fagfelt, og i stedet bli in-tegrerte deler av alle de øvrige fagfeltene. Det ser vi spesielt innenfor eksperimentell øko-nomi, som er gått fra å være et eget fagfelt til å bli et meto-deverktøy som alle fagfeltene innen økonomi bruker.

Mads Normo nevnte i sitt fore-

drag på TEDx Bergen at han

mente at skillet mellom fagfel-

tene økonomi og psykologi vil

være på grensen til å opphøre

om noen tiår. Er du enig?

– Det tror jeg han har mye rett i. Det adferdsøkonomien repre-senterer er at økonomifaget i økende grad tar innover seg innsikter fra psykologi. Det er i ferd med å bygge ned skille-ne mellom de ulike fagfeltene innenfor samfunnsvitenska-

pen. Om man er litt optimis-tisk, kan man tro at man i mye større grad får felles samfunns-vitenskap, hvor disse skillene blir mindre viktig. Vi ser alle-rede viktig spor av dette. Hvor økonomer, psykologer og so-siologer samarbeider i økende grad. Forhåpentligvis vil vi opp-leve det på NHH også. At folk på tvers av instituttene i økende grad snakker med hverandre.

Ser du noen antydninger til at

dette skjer?

– Ja, vi prøver jo å ta initiativ til det. Jeg er en del av forsknings-gruppen som heter The Choice

Professor Alexander Cappelen vant årets

Akademikerprisen for forbilledlig forsknings­

for midling. – Min viktigste egenskap som

formidler er at jeg synes det jeg jobber med

er forferdelig gøy.

Eirik Berger, eb@k7bulletin.no

Russland hadde vært 60 prosent rikere dersom de

hadde hatt Sveriges tillitsnivåAlexander Cappelen,

professor NHH

Akademikerprisen: Professor i samfunnsøkonomi, Alexander Cappelen, vant Akademikerprisen for sin forbilledlig formidling av egne og andres forskningsresultater.

K7 Bulletin tirsdag 22.oktober 2013 19Økonomi

Superprofessoren

Lab og vi jobber aktivt for å få til forskningssamarbeid og fel-les seminarer med forskere fra andre institutter.

Ryktene sier at du feiret

Akademikerprisen med NUPI–

leder Ulf Sverdrup. Hvordan

ser standard økonomisk teori

på det å feire?

– Du har rett i at feiring er van-skelig å forsvare i lys av stan-dard økonomisk teori. Ifølge den teorien skal uventede pris-penger bare legges til livstids-inntekten din. Men jeg er flink til å bryte med alle antagelser i standard økonomisk teori.

Mental accounting er viktig når du får priser eller har andre sei-ere. Jeg har allerede brukt pris-pengene mange ganger på ting jeg ellers ikke vil brukt penger på – stikk i strid med standard økonomisk teori.

Sett i sammenheng med

denne prisen, hvorfor bør stu-

dentene her ta VOA–faget ditt,

Økonomi og psykologi?

– For det første burde de gjøre det helt uavhengig av prisen. Men jeg tror prisen egentlig re-flekterer det samme som opp-slutningen vi har hatt om det kurset. Nemlig at adferdsøko-

nomi og eksperimentell økono-mi er ting som både er veldig morsomt å lære om og oppfat-tes som viktig og nyttig. Nå gle-der jeg og Bertil oss til å gå løs på neste runde med VOA040. Også har vi nettopp rekruttert en ny adferdsøkonom på insti-tuttet, Mathias Ekström. Han gjør mye spennende forskning og han vil starte opp det første masterkurset i adferdsøkonomi nå til våren.

Akademikerprisen: Professor i samfunnsøkonomi, Alexander Cappelen, vant Akademikerprisen for sin forbilledlig formidling av egne og andres forskningsresultater.

• Professor i samfunnsøkonomi ved Norges

Handelshøyskole.

• Med i forskningsgruppen The Choice Lab.

• Utdanning fra blant annet Norges Handelshøyskole og Oxford

University.

• Var med i utvalget som foreslo etiske retningslinjer for Stat-

ens Pensjonsfond utland

• Har vunnet Bronsesvampen to ganger, og fikk i 2006 Ingvar

Wedervangs forskningspris for yngre forskere

Alexander Cappelen

Foto

: Kristin

a Ho

plan

d, Fo

to N

HH

S

K7 Bulletin tirsdag 22.oktober 201320 Økonomi

Norge må ta ansvar... eller ikke?

Du har tidligere sagt at Norge

er et lite land, men at vi har

muligheten til stor påvirkning.

Tror du at vi er klar over denne

muligheten?

– For det første, jeg tror ikke Norge har så voldsomt stor påvirkningskraft. Det tror jeg ikke. Selv om vi har mange res-surser, har vi ikke så stor påvir-kningskraft. Så er det spørsmå-let; er det sånn at vi er bevist den endringen som har skjedd i Norge? Endringene i Norge har gjort at vi har mange flere ressurser, og dermed flere mu-ligheter til å påvirke verden. Jeg tror noen er beviste på det, men ikke alle.

Når politikere snakker om

norsk utenrikspolitikk snak-

kes det oftest om bistands- og

utviklingspolitikk, men det

faktiske diplomatiske arbeidet

foregår i det stille. Hva tenker

du om dette?

– Og det er ikke noe nytt. Det er det som har vært kjernen av norsk utenrikspolitikk si-den utenriksdepartementet ble etablert. Vi kom ut av union med Sverige, mye på grunn av et ønske om å fremme egne økonomiske interesser, og jeg synes det er interessant. Det betyr ikke at bistand, fred og forsoning ikke er viktig. Mye av bistands-, miljø- og utviklings-politikken henger sammen med investeringspolitikken. Det er nødvendigvis ikke noen motsetninger mellom disse tin-gene.

Mange land etterspør inves-

teringer. Hva tenker du om å

bruke oljefondet mer aktiv for

å fremme norsk utenrikspoli-

tikk, ved å stille krav til land

som ønsker investeringen?

– Jeg tror du skal være veldig forsiktig med å bruke det som et utenrikspolitisk instrument.

Det vil være veldig radikalt. Mitt poeng er at fondet har en utenrikspolitisk funksjon, uansett om vi sier at det ikke er en del av utenrikspolitikken vil andre land komme til Norge fordi vi har fondet. Og andre vil oppfatte Norge, og lese og forstå Norge på en litt annen måte. Det å ikke politisere fon-

det er også politikk. Jeg mener vi må tenkte mer igjennom den rollen fondet spiller i norsk utenrikspolitikk, hvilken rolle fondet spiller for andre lands oppfatning av Norge, og hva som er sammenhengen med norsk utenrikspolitikk, inter-esser og aktiviteter, og fondets faktiske investeringer. Det er

et konsistensspørsmål. Det er på de sidene jeg mener at vi må sette i gang mer og grundi-gere analysearbeid, mens det å vri fondet til å fremme norske utenrikspolitiske målsettinger, er ikke noe jeg vil være en tals-mann for.

Du sier selv at fondet har en

Verden er i stadig endring, det samme er sant for Norge. NUPIs direktør, Ulf Sverdrup, mener det er på tide vi innser at vi er større enn det vi tror vi er.

Kristoffer Samdal krs@k7bulletin.no

Norges befolkning er på 118. plass i verden

i antall, 68. plass i landareal, den 24. største

økonomien, 9. plass i bistand. Den syvende

største bidragsyteren til FN. 5. største

oljeeksportøren og 2. største gasseksportøren.

Til slutt, verdens største aksjeeier, sier Ulf

Sverdrup på morgenmøte hos GEP.

I statsbudsjettet for 2014 ligger det an til å

brukes 2,9 prosent av oljefondet. Kultur står for

første gang for 1 prosent av statsbudsjettet, det

er satt av en økning til Nasjonal Transportplan

på 7,5 milliarder kroner. – Omtrent som

forventet, mener professor ved institutt for

samfunnsøkonomi, Ola Grytten.

Nr. 1

GEP-foredrag: Ulf Sverdrup holder foredrag på Global Economic Perspectives sitt morgenmøte om norsk utenrikspolitikk, interesser og utfordringer.

2,9 %

K7 Bulletin tirsdag 22.oktober 2013 21Økonomi

Norge må ta ansvar... eller ikke?

På studentbudsjett er det ikke alltid like enkelt å skrape sammen penger for en ferie-tur. Først og fremst er det lurt å sette opp budsjett for reisen, slik at du har kontroll over hvor mye penger du har råd til å bruke. Det kan være fordel-aktig å betale selve reisen med kredittkort, som inkluderer reiseforsikring. Pass i så fall på å betale tilbake innen fristen for å unngå renter, og sett deg inn i eventuelle begrensninger en slik reiseforsikring har.

Det er store prisforskjeller på flybilletter avhengig av hvilke dager du velger å reise. Utnytt din fleksibilitet som student. Stort sett er det billigere å reise i ukedager enn i helger, og unngår du tider hvor forret-ningsfolk typisk reiser er det også ofte billigere. Styr for all del unna skolenes høst- og vin-terferier!

Overnatting er en annen stor post i et reisebudsjett. Det er stor forskjell i pris på hoteller i ulike land. Dersom du ikke er så kresen på standard er hostell et alternativ. Søk etter hostel-ler på internett og du kan få meget billig overnatting. Ofte er det da fellesrom, som kan være en gylden mulighet til å få nye venner. Dersom dere er mange kan dere også fylle opp et helt rom. Det medfører

lave kostnader per person, og du slipper å dele rommet med fremmede. Et annet alternativ for dem som tør er “couch sur-fing”. På Couchsurfing.org fin-ner du verter i store deler av verden som låner ut sofaen sin til overnatting for reisende. Sjekk også etter rabattordnin-ger du kan benytte seg av både på fly og hotell.

Et alternativ for å spare utgifte-ne til hotell og reise, er å reise til land hvor prisnivået er lavt. Husk at du også kommer til å bruke penger på mat, shop-ping, alkohol, transport osv. Skriv gjerne ned alle utgiftene du har i forbindelse med rei-sen. Dette gir deg mer oversikt over hvordan du ligger an i for-hold til budsjettet underveis.

Du kan også spare penger på hvordan du kommer deg rundt i byen. I noen byer (f.eks. Kø-benhavn og Amsterdam) er det enkelt å komme seg rundt på sykkel. Dette er billig, og du får sett byen fra de lokales ståsted. Transport til og fra flyplass kan være dyrt, så sjekk flere alter-nativer. Eksempelvis koster ekspresstoget til Heathrow 20 pund, mens en enveisbillett på undergrunnen kan komme ned i 3 pund (med Oystercard).

God tur!

Isabelle M. Øvremo og Silje Haugeland, Økonomiformidlingen

Reising på

budsjett

Fakta

• De billigste flybillettene kan du etter en britisk undersøkelse

få på tirsdager, mens søndager er dyrest.

• Det er mange flere billigbilletter til salgs kl. 13 enn kl. 08 på

hverdager, grunnet etterspørselsmønsteret fra pendlere.

Som student har man en fleksibel hverdag, og mange velger derfor å ta seg en ferie i løpet av året. Her kommer det noen tips for å få reisen billigst mulig.

funksjon om vi vil eller ei. Det

har allerede etiske retningslin-

jer for hva fondet kan investere

i. Kan ikke slike virkemidler

brukes mer aktivt?

– Det kan kanskje være, det kan være at vi kan oppnå noen målsettinger, men det er ikke det som er mitt poeng. Uavhen-

gig av hva du gjør med fondet så betyr det noe for hva Nor-ges omdømme er, og Norges oppfatning der ute. Det skaper forventninger. Folk kommer på døren og spør om ting. Det må vi vite hvordan vi skal møte, uten at vi trenger å endre in-vesteringsstrategi eller etiske retningslinjer. For om man går

den veien, da må en spørre seg om hvordan man skal bruke dette for å fremme målsettinger. For selv uten at man gjør det, har fondet en utenrikspolitisk virkning.

Kan du utdype hva du mener

med etterspørselsbasert

utenrikspolitikk?

– Poenget er at man ikke fø-rer noen politikk, man prø-ver å tilpasse seg. Hvis man blir med på noe er det fordi det er noen som spør om Norge vil være med på noe. Etterhvert som man blir stør-re, skapes en forventning om hva Norge kan og hva Norge vil. Hvis man har ressurser blir spørsmålet; hva er det man kan gjøre og hva er det man vil, litt tilbudsside. Hva er det vi mener er viktigst? Det er det skifte jeg tror er i ferd med skje. At vi isteden-for å være med der vi får lov, må tenke over hvor vi har lyst til å være med. For vi kan være med veldig mange steder, fordi vi er blitt rela-tivt rik. Spørsmålet blir hvor vil vi konsentrere innsatsen, hva vil vi oppnå?

Tror du norsk utenrikspoli-

tikk kommer til å endres

med ny regjering?

– Jeg tror hovedtrekkene i norsk utenrikspolitikk kom-mer til å ligge fast. Det er al-liansepolitikken med NATO, samarbeid med Europa, iva-reta økonomiske interesser og samtidig internasjonal rettsorden og i tillegg frem-me global utvikling. Men dis-se interessene er såpass vage at alle vil være enig med dem. Den nye regjeringen har sagt at de ønsker å løfte frem menneskerettighets-spørsmål, og legge større vekt på økonomiske interes-ser. Spørsmålet blir hvordan det spiller seg ut i konkrete handlinger. Det er det for tidlig å si noe om enda.

GEP-foredrag: Ulf Sverdrup holder foredrag på Global Economic Perspectives sitt morgenmøte om norsk utenrikspolitikk, interesser og utfordringer.

Børge Brende er Norges nye utenriksminister.

Brende har tidligere vært direktør i Verdens

økonomiske forum, generalsekretær i Norges

Røde Kors, miljøvernminister og nærings- og

handelsminister.

Da den nye statsbudsjettet ble lansert var NHH

oppført med 18,2 millioner kroner mer, kontra

i 2013. Dette er derimot først og fremst grunnet

kostnadsøkning. Bevilgningen ble økt til 391,8

millioner kroner.

18,2 mill.Minister

Foto: Åse Heidi Taule-Aasen, Foto NHHS

Sporten K7 BulletinTirsdag 22. oktober 2013

Laget toppa tabellen før kam-pen, men med tap måtte dei sjå att nettopp Stord Elite 2 tok over fyrsteplassen. Trenar for NHHI Handball herrar, Joachim Nielsen, var skuffa over presta-sjonen etter kampen.

– Me var alltid eit lite steg bak, og kom aldri opp på det nivået me veit me kan. Dårleg start

Laget fekk inga god start på kampen, med mykje bomskot frå distanse og eit til tider sløvt forsvar. NHHI låg under heile 1–6 før dei vakna.

– Fokus gutar, vart det ropt frå benken under den dårlege perioden. Laget blei utover i omgangen meir aggressive i forsvar, og skotuttellinga be-tra seg. Bjørnar Kønig Havnen, keeper for NHHI, hadde også fleire gode redningar som hald NHHI inne i kampen.

Like før pause sette laget inn to kjappe kontringar. Stillinga var 13–15 til pause, og NHHI hadde dermed eit godt grunnlag for å ta igjen Stord, og få sin femte siger for sesongen. Stord tok over

NHHI hald eit høgt pasnings-tempo i byrjinga av andre om-gang, og i det 33. minutt ut-likna NHHI sin høgreback til 16–16. Då såg det ut til at det skulle bli ein jamn kamp, men derifrå og ut tok Stord over kampen.

– Me ber preg av at me man-glar ein del spelarar, og nokon er nok også påverka av gårsda-gens femtekullshow, forklarar Nilsen.

Andre omgang var prega av ein del upresise pasningar frå begge lag. Stord klarte å gjere det NHHI ikkje gjorde i fyrste omgang, å utnytte feil. Laget fekk dermed svært mange kon-tringsmål imot.

Eit betre lag

Med fem minutt igjen av kam-pen låg NHHI under 24–31 og håpet om siger var lite. Dei

prøvde likevel ein siste offensiv ved å sette merke på to stord-spelarar, utan at det gav nem-neverdig effekt. Kampen ebba ut til 26–33 siger til gjestene frå Sunnhordaland.

– Me møter eit veldig bra lag, og må erkjenne at dei var betre enn oss i dag, sa Nilsen etter kampen.

Trenaren fortel at kampen alt i alt var svært skuffande og at dei aldri kom opp på meir enn eit middelmåtig nivå. Han vil like-vel trekkje fram noko positivt frå kampen.

– Me har tre debutantar i dag. Blant dei synest eg spesielt Jo-nas Hagen gjorde ein god kamp som midtback utifrå føresetna-dene.

God sesongstart

Før kampen mot Stord var NHHI uovervunnen i serien, med ein svært solid målfor-skjell.

– Sesongen så langt har elles godt over all forventning. Spe-sielt sidan me har mista heile ti spelarar frå ifjor.

Laget har derimot fått inn ein

god del nye spelarar, og har blitt ei veldig stor og god spe-largruppe, ifølgje Nilsen. Dette har gjort den gode seriestarten mogleg.

– Me har vore i ei flytsone i dei fyrste fire kampane, men er di-verre ikkje der i dag.

Vil kjempe i toppen

Med ein god sesongstart har NHHI skaffa seg eit godt grunn-lag for å kjempe i toppen av 2. divisjon. Vinnaren av serien får spele kvalifisering om 1.-divi-sjonsplass.

Forrige laurdag gjekk handballgutane på sitt fyrste tap for sesongen då dei tapte 26-33 mot Stord Elite 2.

Oda Aspebakken Sværenos@k7bulletin.no

Skuffande tap for NHHI

Mer til idretten

Den rødgrønne regjeringen foreslår i sitt stats-

budsjett for 2014 å endre pengespilloven § 10,

slik at en større del av overskuddet fra Norsk

Tipping AS går til idretten. Den nåværende tip-

penøkkelen gir 47,9 % til idrettsformål. I det nye

forslaget skal hele 56 % gå til idretten, mens de

resterende pengene fordeles mellom kultur-

formål og samfunnsnyttige eller humanitære

organisasjoner.

I svevet: Ein Stord-spiller hamrar inn enda eit mål bak NHHI-målvakta. NHHI klarte ikkje vedlikehalda seiersrekka fra sesongåpninga.

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 23Sporten

Solid seier mot Os

Forrige mandag spilte NHHI Håndball sitt da-

melag i tredjedivisjon bortekamp mot Os 2. Jen-

tene gikk til pause med firemålsledelse, spilte

en svært solid andreomgang med godt forsvars-

spill og høyt tempo og vant til slutt hele 19-28. –

Rett og slett en skikkelig lagseier, skriver NHHI

Håndball på sine hjemmesider.

Nytt NHHI-styre

Under forrige ukes NHHS-valg ble blokken

«Smash» valgt som nytt styre i NHHI uten

konkurranse. Leder for det nye styret er Oscar

Wilhelm Erichsen, som har med seg fem an-

dre med variert NHHI-bakgrunn. Fanesakene

i valgkampen var å erstatte Merinobakkeløpet

med NHH Rundt, arrangere sponsorworkshop

for idrettslagene og gjøre NHHI mer synlige i

media.

Skuffande tap for NHHI

– Det er ikkje urealistisk at me kan vinne serien, men me er nok ikkje i nærleiken av å vere eit førstedivisjonslag. Det krev stor satsing, meiner Nilsen men legg til at det hadde vore moro å få prøve seg i ein kvalik. Nilsen meiner at når dei har alle spelarar på plass er dei van-skelege å slå, samtidig som dei kan tape mot alle på ein dårleg dag. Han er klar på at dei har mål om å kjempe i toppen av tabellen.

– Me tar ein kamp av gangen, men eg blir skuffa dersom me ikkje hamnar blant topp fire på

tabellen.

En åpenbart uheldig konse-kvens av at søknadskomiteen til Oslo kommune tok lett på oppgaven det var å overbevise osloboerne om at Oslo fortjente et OL, var at man måtte ty til «gratisargumentet». Et Oslo vil-le kaste av seg i form av glans, stas, nye T-banelinjer og flere studentboliger, som åpenbart kommer fellesskapet til gode. Men ikke bare det, osloboerne skulle slippe størsteparten av investeringen. Snakk om posi-tiv NPV! Hele Norge skulle be-tale for at hele Oslo skulle få det bedre.

Det holdt til «ja», men gjorde jobben for nasjonal forank-ring tyngre. Og fortsatt messer nordværingene støtt, med en bitter undertone, om et Tromsø

2018-prosjekt som strandet i møtet med det politiske spillet i hovedstaden. At det var idrett-stinget selv, som etter nøye vur-deringer regnet seg frem til at totalregningen ble for høy, har de liten forståelse for.

Et Oslo-OL er budsjettert til en kostnad høyere enn hva et Tromsø-OL ville kostet, men idrettstinget stiller seg bak søk-nadsprosessen. Noe er annerle-des enn da Tromsø ville søke. Etterslepet i oppgradering og vedlikehold av anlegg er av en størrelsesorden som gjør at de langsiktige investeringene fak-tisk vil ha en god avkastning. Ikke bare det; det potensialet som ligger i at en million men-nesker i Stor-Oslo, antagelig langt fler innen den tid OL 2022 er over, vil kunne anvende an-leggene, både som deltagere og tilskuere, har en høy verdi i

seg selv. Slik sett blir det kon-traproduktivt å avholde arran-gement på størrelsen med ett OL i andre byer enn Oslo. I det minste så lenge Oslos storstue av en hockeyhall ble bygget for forrige OL, i 1952.

Derfor trenger vi nå nasjonal forankring. Investeringene skjer primært i Oslo, men fel-lesskapet skal alle ha glede av arrangementet, både i form av arbeidsplasser og idrettsglede. Veldig få var positive til Lille-hammer 1994. Akkurat som få briter var positive til London-OL i 2012. Ikke desto mindre ble begge arrangement avholdt med nasjonal tilslutning, med en kraftig ja-oppslutning når regningen skulle gjøres opp. Vi må nå jage «ja» i Norge.

Det er ikke drøyt å anta at his-torien vil gjenta seg selv.

Siste fra NHHI

• 12.10 Nordhordland - FK 1 3 - 1

• 12.10 FC 2011 - Krabbetor 1 - 4

• 14.10 Os 2 – NHHI Håndball damer 19-28

Neste for NHHI

• 26.10 NHHI Innebandy damer 2 – Djerv

• 26.10 BSI – NHHI Innebandy damer 1

• 27.10 NHHI Håndball damer – Stord 2

• 27.10 NHHI Håndball herrer – Os

• 02.11 NHHI Volleyball herrer - Trio

Foto: commons.wikimedia.org

Osloboerne har stilt seg bak søknaden om et OL. Det er langt igjen til et OL endelig kan arrangeres, og det er nå viktig å stable en nasjonal forankring på beina.

Mats Byemb@k7bulletin.no

Statlig jag etter «ja»

Foto: Ivan Paladin, Foto NHHS

I svevet: Ein Stord-spiller hamrar inn enda eit mål bak NHHI-målvakta. NHHI klarte ikkje vedlikehalda seiersrekka fra sesongåpninga.

English summary

NHHI Handball have had a great start of the season in the second division for men. Until last Saturday they had won all of their matches. Unfortunate-ly they lost 26–33 against Stord Elite 2 in Lehmkulhallen. The coach, Joachim Nilsen, was dis-appointed after the match but hopes that they will continue fighting in the top the rest of the season.

Kommentar: Oslo OL 2022

Intersection K7 BulletinTuesday 22. October 2013

government declared a three days long national mourning. The President of the European Commission, José-Manuel Bar-roso, visited the island shortly after the catastrophe and de-clared: “The difficulties that Lampedusa and Italy face are European difficulties.”

After this sad event, the mem-ber states of the European Union cannot feign ignorance to the migration issue. Brussels accorded a financial help of €30 million to Italy in order for it to control the migration.

Europe’s double game

The sad reality is that the 300 presumed victims are but a

fraction of the estimated 20,000 migrants who have perished in the last 20 years. Therefore, in this situation, it is of utmost importance that one be aware of the double game which Eu-

rope is playing. Although poli-tical leaders showed their sym-pathy after this catastrophe, some European states such as

Sweden, Denmark and Germa-ny still refuse to change their immigration policy in order to help Italy.One cannot ignore either that while 30 million euros were

granted to Italy, the European Union had already decreased Italy’s budget dramatically in the last year. Also, since the

economic crises hit its climax, Italy has been and remains to a certain degree an unstable country both politically and in terms of economics. In such a case the 30 million is but a

No less than 500 migrants were cast away while trying to reach Lampedusa. The disaster brought focus to the immigration issues that Europe is facing, while she continues to close her borders.

Francois-Xavier Lefebure

A destination of hope:

This is not the first, nor will it be the last time, we will hear about Lampedusa. Since the be-ginning of the 90s, the Italian island has become a destinati-on of hope for the immigrants travelling from Africa and Middle East. The number of people travelling this way is in tens of thousands. The unfortu-nate travellers embrace all kind of dangers and risk their lives for a minuscule chance of im-proving their lives.

On Thursday the 3rd of Octo-ber, 500 immigrants tried il-legally to reach the island of Lampedusa on a fishing boat. For many of them, the journey was fatal. Only 155 of the pas-sengers survived.

The travelling conditions on these routes are abysmal. In-fants often end up suffocated in the cellars of the boats, where hundreds of people are piled up on top of each other, of-ten for several days. The boats are overcrowded and unsafe. In the worst of cases where a shipwreck occurs, the situation becomes even more disastrous and, in order to survive, it is every man for himself.

The reactions to blood

The reactions to the catastrop-he were immediate. The Euro-pean leaders presented their condolences and the Italian

A Sea of Blood and Tears

Who will cry for the blood cast away in the

Mediterranean Sea?

A sad but common scene: Overcrowded boats cross the Mediterranean carrying refugees. Sometimes the voyage proves fatal.

K7 Bulletin Tuesday 22. October 2013 25Intersection

A Sea of Blood and Tears

band-aid on the wound rather than the stitches it most requi-res.

Increasing immigration

This is not the first time the words ”Migrants trying to pass the Mediterranean Sea in order to reach Europe” have been mentioned. Only in 2007, about 31 700 migrants reached Lam-pedusa and in 2012, an esti-mated three hundred thousand migrants arrived in the Euro-pean Union.

Since the creation of the Schen-gen area in 1995, immigration

has kept increasing. More re-cently, wars, the Arab spring and Arab revolutions have re-sulted in masses of people be-ing forced to leave the Middle East and North Africa in search for a better life. For example, within two days in February 2011, about 5000 undocumen-ted Tunisians arrived on the is-land. The recent wars in Libya and Syria have further escala-ted the issue.

Facing the growing national-

ism in Europe

As we in Europe were the ones who hoped the Arab revolu-

tions would open up the path towards democracy in Middle East, maybe we should be the ones supporting it the most. The increasing popularity of populist and nationalist ideas in Greece, where democracy itself was born, and in the rest of Europe, isn’t helping when it comes to taking more humane decisions about immigration.

The European elections of May 2014 also appear to be an arena for far-right parties to raise their voices in the Euro-pean Parliament. The increased popularity can be blamed on

Europe’s inability to give its residents the standard of living they envision. This is mainly due to the recent recession and budget cuts. The growth of im-migration in tandem stimula-tes extreme ideas.

To face this complex issue, many voices are claiming Schengen should be reformed. A prominent voice in this de-bate is the French president, Francois Hollande.

It is a sad situation and island Lampedusa is handling it with poise. Through the years ha-

bitants of the island (no more than 6000) have in good times and in bad greeted those in who come to their shores in search of a better life. Their courage hasn’t gone unnoticed: several voices in the press sug-gest awarding Lampedusa Is-land the Nobel Peace Prize.

Meanwhile, however, the question remains: who will cry for the blood cast away in the Mediterranean Sea?

A sad but common scene: Overcrowded boats cross the Mediterranean carrying refugees. Sometimes the voyage proves fatal.

Photo: euobserver.com

Inneficient help? The Italian coastguard fa-

ces grave charges for not effectively helping

the victims of the Lampedusa shipwreck. The

coastguard’s spokesman disputed claims that it

took the guard from 45 minutes to one hour to

reach the scene. Another report states that the

guard refused help from private shipowners,

who tried to join the rescue efforts.

Unsafe ways to reach land Human traffickers,

who sail the ships from Africa, have several

strategies to get to European lands. Before

reaching the coast, they destroy the ships’ en-

gines. That assures that the ship is, then, under

distress, and has to be towed into port. Thus,

they have a ”guaranteed” entrance to Europe,

even though it risks the lives of all aboard, as it

is impossible to manoeuvre the vessels once the

engines are destroyed.

K7 Bulletin Tuesday 22. October 201326 Intersection

E­lec­tric­ity’s­bright­fu­ture?

tive ness and will prob a bly drive fur ther in vest ments in the fu ture. The re sulting prof­it a bil i ty de ter mines cur rent at trac tive ness of PV as an in­vest ment, en cour aging fur ther growth in PV ca pac i ty.

PV-led­en­ergy­tran­si­tion­in­

Eu­rope

Data col lect ed by Statkraft shows that from ir rel evance in 2000 the amount of e lec tric ity pro duced from the Sun cur­rent ly ex ceeds 100,000 mega­watts. Eu rope ac counted for 59 per cent of the glob al ca pac i ty in 2012. The most im por tant con tribu tors are Ger many, Ita­ly, and Spain. Ac cording to Mad sen, the so lar

in dus try is lead ing an en ergy tran si tion in Eu rope. Con sum­ers are now part of the val ue chain of en ergy pro duc tion. Statkraft have coined these con sum ers “prosumers”. They both prod uce and sell pow er to the grid, es pe cial ly dur ing the sum mer months of strong ir ra­dia tion, cov er ing an in creas ing share of their own pow er con­sump tion.

More over, bat te ries will play an im por tant role in the fu ture of so lar pow er and other re new a­ble ener gies, solv ing the prob­lem of sup ply in ter mit tence. In other words, we will be able to sto re part of the e lec tric ity used pro duced dur ing the day

and use it dur ing the night.

Tar­iffs-ad­just­ed­prices­and­

pol­i­tics

Com pet i tive ness in pow er pro­duc tion is meas ured against whole sale and re tail pow er prices. Re new a bles have his­tori cal ly been more ex pen sive than fos sil fuel pro duc tion. Ac­cord ingly, gov ern ments have need ed to sup port re new a ble en ergy through sub sid ies to en­cour age in vest ment in this sec­tor. Solar pow er is in creas ing ly able to com pete at re tail price levels, pro vid ing at trac tive in­vest ments for con sum ers even with out di rect sub sid ies.

EU’s 20­20­20 tar gets set three

ob ject ives for 2020: 20 per cent green house gas re duc tion (com pared to 1990), 20 per cent of to tal en ergy from re new a­ble sources, and 20 per cent im prove ment in en ergy ef fi­ciency. This re quires the in ter­ac tion of both tar iffs and trad­ed emis sion quo tas. Pol i tics has be come a key stra tegic vari able when con sid ering re new a ble in vest ments and pro duc tion. The type and amount of help to pro vide is up to the na tion al gov ern ments to de cide.

Feed-in-tar­iffs­and­po­lit­i­cal­

risk

Feed­in­tar iffs (FiT) drive EAM Solar’s ac qui si tions in Italy. Un cer tain ty a bout the com mit­

The Sun ir radi ates the Earth sur face, re leas ing more en ergy dur ing one hour than the en­tire glob al de mand.

Ales­san­dro­Rigato

Solar photo vol taic tech nol o gies

are able to cap ture part of this en ergy and make it avail a ble to the grid. They will play a ma­jor role in meet ing the fu ture de mand for sus tain able pow er, while re duc ing de pend ence on fos sil fuels.

How is the busi ness world re­act ing to this op por tun ity? How can it gen er ate profi ts and share hold er val ue from this rela tive ly new tech nol ogy? Cor­porate An a lyst at Statkraft Mai Gunn Gjerdalen Mad sen, and Vik tor E. Jakobsen, board mem­ber and Executive Di rec tor at EAM Solar ASA, have sev er al ideas.

Statkraft is the Euro pean lead­er in re new a ble en ergy, with a port fo lio that in cludes hy dro­elec tric pow er and wind pow er. The com pany used to in clude so lar PV plants in southern Eu­rope, though it sold its stake in 2010.

EAM Solar owns and via EAM Solar Park Management (SPM) op er ates sev er al so lar fields. The com pany func tions as an in vest ment ve hi cle: its main pur pose is to cre ate val ue through long­term e lec tric ity sales con tract, mak ing so lar pow er avail a ble to fi nan cial in­ves tors. Pen sion funds can now own, through EAM’s shares, part of the grow ing so lar PV in­dus try.

How ev er, the mar ket relies on po lit i cal de ci sions. The re­sulting tar iffs­ad just ed prices de ter mine the cur rent at trac­

Let­the­sun­shine:­Statkraft­and­EAM­Solar­in­vesting­in­bright­ideas.­­

K7 Bulletin Tuesday 22. October 2013 27Intersection

E­lec­tric­ity’s­bright­fu­ture?

Photo: resenergie.com

ments of the Ital ian gov ern­ment is among the causes that drove Statkraft out of the busi­ness in 2010.

FiT are de signed to elim in ate the mar ket un cer tain ty while pro vid ing enough rev e nue to make in vest ments in re new­a ble pow er plants fi nan cial ly at trac tive. Financial in cen tives are ad just ed ac cording to the cost level of the sup port ed tech­nol ogy. Long­term con tracts are es tab lished be tween pow er pro du cers and na tion al agen­cies, cov er ing the life span of the plant. As of the fis cal year 2012 FiT cor re sponds to 80 per cent of EAM Solar’s rev e nues.

Vik tor E. Jakobsen high lights the na tion al dif fer en ces with in the EU. In Ger many and Italy FiT are es tab lished by gov ern­ments, but fi nanced through the e lec tric ity bills of con sum­ers. No cash is drawn from the state budget. On the con trary, Spain relies on pub lic spend­ing.

While the amount of sun light re ceived by the three coun tries is rela tive ly sim i lar, the im plied po lit i cal risk is dif fer ent. Un cer­tain ty is re duced in the case of con sum er­based FiT, which rely on the rela tive ly sta ble de mand for util i ties. Ac cord ingly, EAM Solar owns pow er plants in the Ital ian pen in sula while has no

stakes in Spain.

Solar­pow­er­in­Nor­way

Nor way has its own par tic u­lar chal len ges. Mad sen claims that is eco nom i cal ly dif fi cult to adopt and de velop sub si dised pow er in a coun try that al read y has a sur plus of en ergy. Low ir ra dia tion and the ab sence of spe cifi c sub sid ies make prices un com peti tive when com pared with the cheap and re li a ble hy­dro elec tric pow er and wind en­ergy.

Does this mean that Nor way will not play ma jor a role in the so lar PV val ue chain? Jakobsen ar gues that the na tion has a nat u ral com pet i tive ad van tage

in the pro duc tion of sil i con wa­fers, semi conduct or ma teri als and main com pon ents in the proc ess of trans forming ir ra dia­tion into use ful en ergy for con­sum ers. More over, he fore sees the so lar tech nol ogy profi t able in Scan di na via as well, es pe cial­ly if in te grat ed with ef fi cient stor age and grid.

Pres­ent­and­fu­ture

Pro duc tion costs are fall ing for both so lar panels and bat te ries. Grid par ity, when pro duc tion costs are equal to or low er than the cost of buy ing pow er from the grid,,

will soon be come a re al i ty in southern Eu rope. Op er a tors must un der stand the change and dra mat ic evo lu tion in the val ue chain. New busi ness models are need ed, and must con sid er both risk and op por­tun ities that may dif fer with re spect to the trad ition al fos sil fuel based en ergy in dus try. Ge­og ra phy, pol i tics, and tar iffs­ad­just ed prices are the main vari­ables driv ing the pres ent and fu ture com pet i tive ness of the in dus try.

More in for ma tion on this top ic and the de bates will be cov ered in con­fer ence a bout so lar PV at NHH on Oc to ber 29.

Let­the­sun­shine:­Statkraft­and­EAM­Solar­in­vesting­in­bright­ideas.­­

K7 Bulletin Tuesday 22. October 2013Intersection28

Would you be capable of leaving everything behind at the airport gate?

Marie Laurent, ml@k7bulletin.no

Everybody knows what “ta-king the plunge” feels like, as you move out of your parents’ home to study a hundred miles away, go on exchange, or just change jobs. But what about the ultimate risk of selling your house, quitting your job, and

leaving your relatives to live your dream?!

One day, you could suddenly le-ave to find out what you want to do with your life. A friend from Estonia told me that for some students going abroad may be the natural path after they graduate.

When it comes to pushing your-self over the edge, I have lear-ned that sudden incentives are as equally effective as “a dream of lifetime” project. A friend of mine proved to me that even the most serious bank manager can actually quit her comforta-ble position and sells her house

in a week to fly away to Mon-treal and feeling that “it is the right thing to do”.

Apparently, there is no adequ-ate strategy or user manual to sell your entire life for a plane ticket. What appears to be so-mething you thought about in the moment could be the logi-cal conclusion of years of reflec-tion or a truth lying in a detail you have finally accepted in your life. Meaningful dreams, a cousin already abroad, or just the inner faith that your path now has to make the sharpest u-turn ever.

A friend I have met during my

bachelor and who went to Aust-ralia told me that “there comes a time when you feel that the unknown benefits of a fresh start exceed the comfort of what you already have.” That doesn’t mean that you will al-ways make the right choices. It just means that you follow your intuition wherever it leads you.

And after leaving, most of the path is still to be walked. In-deed, my friend told me: “If bringing your luggage to the other side of the world was enough to live your dream and succeed in what you want to achieve, beaches on seclu-ded islands would be crowded.

You still need to work on your dream.”

In fact, my friend worked hard in Australia to attend diving classes even though he arri-ved there penniless. Now he’s running his own diving cen-tre. Some argue that it’s bet-ter to regret choices later than wasting your days wondering “what if”.

From the people I have met who took the plunge, a sort of wisdom emerged: “If life gives you this opportunity, that me-ans that you are able to handle it”.

Leaving your life behind

Globetrotters: leave your footprint on the world.

Personal story

Foto: Lis Ferla

5.kullshow • Input • Quiz • Bullet • Korrektur

Vi gir deg historier fra Klubben

50 år med fylleangst

På randen av selvmord Halloweensuppe NHH-kommunistPortrettet: Dag Sørås om livet som sinnakomiker. Mat: Slik lager du gresskarsuppe. Tett på: Hjalmar om tilværelsen som kommunist på NHH.

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS Foto: Max Ozerov Foto NHHSFoto: Erik Hapnes, Foto NHHS

Hvem Dag Sørås

Alder 35 år

Jobb Komiker

Aktuell Skal reise Norge rundt med ny

stand up-turné

K7m

Foto: Jim R. Didriksen

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 31K7 Magasin

Dag i mørket

Tekst Marie Andersen Foto Erik Hapnes, Foto NHHS

Han er blitt karakterisert som Norges fremste representant for dystopisk sjokkterapi.

På hjemmebane er han opptatt av at sønnen skal få lov til å danse ballett.

– For øyeblikket er jeg vel ikke aktuell med en jæv-la dritt. Sørås løfter blikket, klør seg lett i det svarte skjegget og smiler.

– Så jeg er bare her i Bergen for å ha show på Ricks; prøve ut ting som kanskje er morsomt. Noe av det er morsomt, mens rundt 60 prosent er i tidlig utviklingsfase.

Vi er på en av Bergens mindre puber. Sørås takker gledelig ja idet han tilbys en halvliter pils. Han bruker ofte å si at alkoholen er selve grunnen til at han går på jobb hver dag.

Ikke BI-kost

Av kritikerne blir han be-skrevet som en standupko-miker av de sjeldne. Han har utallige ganger vist at han hører hjemme på sce-nen, og imponerer særlig mange med sin evne til å skape humor ut av det han anser som en nærmest hate-full samfunnskritisk holdning.

Selv om Sørås er glad for at mange liker det han gjør, har han ingen ambisjoner om å nå et bredt publikum. – Jeg er egentlig overrasket over hvor bredt det jeg holder på med har nådd. Jeg har veldig stor sympati for alle de som ikke forstår at det jeg driver på med kan anses som humor.

En av de siste stand up-smellene inntraff faktisk nylig her i Bergen, i forbindelse med et show på BI. – Det var helt horribelt. Studentene der virker rimelig sjelløse. En ting er å være sjelløs, men å betale for å bli det i tillegg.

Selv om han allerede tidlig i showet skjønte at dette ikke var hans publikum, var han prinsipielt bestemt på å kjøre løpet fullt ut. Sørås mener at feiling er essensielt for å oppnå progresjonen. – Eller, hvis du er en mer profesjonell person enn meg så prøver du sannsynligvis å ta deg inn, men det er jo ikke spennende. Jeg tenkte bare at herregud, da ble det nå 25 minutter som de ikke likte.

Det første møtet med scenen

Det begynner å bli en god stund siden det første stand up-showet. Likevel har Sørås gode minner fra særlig sitt første møte med scenen.

– Jeg var desperat etter en jente. Settingen var Trond-heim i 2002, jeg var student. Jeg hadde prøvd alt, og personligheten min var åpenbart ikke nok for å smelte hjertet hennes.

For å vinne jenta forteller Sørås at han meldte seg på en klubbkveld med stand up som ble arrangert på Samfundet i den tiden. – Jeg måtte skrive vitsene mine og sende de til han der jævla pikken som jobbet der. Han likte det ikke, men gav meg en sjanse. Det gikk veldig bra første gang, helt jævlig andre gang, og så har det vel gått derifra.

Et sosialt utskudd

Musikken i puben tar overhånd idet Sørås tar en stor

slurk fra Hansaglasset, før han fortsetter: – Jeg startet altså offisielt i 2002, men fikk allerede på barneskolen melding i meldeboken om at jeg hadde en del humoristiske utsagn i timen. Denne kommen-taren kom dog alltid fra samme lærer, minnes han. En av de få han var komfortabel med.

For selv om han virker som en uredd mann på scenen, beskriver Sørås seg selv som svært usikker. Særlig i tenårene. – Jeg kan aldri i mitt liv huske å ha vært den populære. Det er nok derfor jeg kan relatere meg mest til de som er sosialt utilpass. Litt på siden. Jeg har vært der selv.

– Herregud, jeg hadde ikke noe selvtillit før jeg var langt ut i 20-åra. Derfor tror jeg de fleste som kjente meg som tenåring er overraska over at jeg gjør det jeg gjør.

Selvsikkerhet handler egentlig bare om at man er trygg på egne mangler, mener han. Det tok han bare en stund for å innse dette.– Jeg vet idag nøyaktig hvor jeg er ubrukelig. Jeg tror det er det det handler om.

På randen av selvmord

Bak fasaden av kaldt blikk, kullsvart hår og tungme-tall-t-skjorte kommer til syne en sårbar mann som er

brutalt ærlig og åpenhjertig om selv de dystreste periodene i livet sitt.

– Panikkanfall har eksempelvis preget hverdagen min i en årrekke. Han minnes at han lett kunne gråte fire timer i strekk før han skulle på jobb da det var på sitt verste, og i 2009 var han på randen av selvmord.

Stand up-showene ble en livredder i denne perioden. Selv om han ikke helt forstår hvordan det å være på scenen kan ha hatt en kurerende effekt, er det nettopp det som skjedde. Det var på sitt mest skakkjørte at han innså hvordan stand up-show fungerte bedre enn ner-vedempende piller.

– I forbindelse med et av showene tidlig i kar-rieren innså jeg at faen, jeg kan ta tak i dette. Jeg måtte bare sette meg i en situasjon hvor jeg har kontroll. Stand up gir meg denne kontrollfø-

lelsen. Fornøyd med å ha funnet en alternativ behandlings-metode til piller, smiler han lett og forteller at psyko-loghjelp ville vært helt uaktuelt, et stort nederlag.

Familielivet

I tillegg til å ha fått kontroll på panikkanfallene sine har Sørås også funnet lykken i livet på hjemmefron-ten. Han er tydelig stolt av å være far til sin sønn på fem år. At dette har endret karrièrevalgene er han likevel sterkt uenig i.

– Jeg misliker bestandig når folk sier at alt det de gjør handler om ungen.

Det er tydelig at Sørås kvikner til idet vi beveger oss over i temaet om hans rolle som far. Med en nærmest aggressiv stemme snakker han ivrig om viktigheten av å være mest mulig frisinnet.

– Jeg ønsker at sønnen inn skal oppleve minst mulig eksterne rammer og slikt tøv.

Selv forteller han at hans relativt turbulente oppvekst kan begrunne de fleste kompleksene han hadde gjennom ungdomsårene.

– Jeg vokste opp kristen og med dårlig samvittighet.

Panikkanfall har eksempelvis preget hverdagenmin i en årrekke.

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 201332 K7 Magasin

Jeg følte jeg ikke ble akseptert for den jeg var. Proble-met var at jeg ikke visste hvem jeg var. Sørås er derfor opptatt av at sønnen skal velge sine egne veier, og aller helst unngå å følge strømmen.

– Hvis sønnen min vil danse ballett, så skal han få gjøre det.

– I min sønn ser jeg den totale mangelen på fordom-mer som jeg på mange måter savner i meg selv, legger han til. Han ser hvordan sønnen virkelig går ut av sin vei for å lete etter det beste i menneskene rundt seg.

– Dette naive synet på mennesket mener jeg på mange måter representerer et idealsamfunn vi alle burde et-terstrebe.

Han har funnet en ekstrem trygghet i å innse at man egentlig ikke vet så mye om livet, selv som foreldre. Det essensielle er å hele tiden opptre brutalt ærlig overfor barnet sitt selv når man ikke vet svaret, mener han. – Jeg kjøpte akkurat en barnebok, hvor det er det klas-siske tilfellet hvor moren og datteren er ute og går tur, og datteren spør om alt mulig. Mora svarer når hun kan, men av og til må hun bare si «jeg vet ikke.» Han mener boken burde være pensum for nybakte overam-bisiøse foreldre.

Moralsk anarkist

Med både sønn og en velfungerende jobb virker Sørås

i alt særdeles fornøyd med dagens tilværelse. Selv om han har funnet sin nisje i mørk humor, anser han seg selv som svært livsglad. – Jeg har faktisk så lite å klage på at jeg sliter med å finne nytt materiale til showene, legger han til.

For selv om han dyrker den mørke hatefulle humoren, ser han ikke på mennesket som ondt. Han beskriver tvert om sitt positive syn på mennesker som på gren-sen til naivt. Det er en av grunnene til at han anser seg selv som en anarkist. – Det enkle budskap i anarkismen handler jo om tro på et godt menneske. Som et utgangspunkt setter jeg spørsmål til alle typer for autoritet. Jeg liker det som et moralsk utgangspunkt at alle er likeverdige.

En brutalt ærlig samfunnskritiker

Sørås innrømmer at hans samfunnskritiske engasje-ment noen ganger fører til at humoren nesten forsvin-ner og politikken tar overhånd. På tross av sterke me-ninger kunne han likevel ikke holdt ut en eneste dag som politiker, hevder han.

– Det virker dritkjedelig. Du ser når de går inn i et sånt modus hvor de bare sier ting fordi det står i partipro-grammet. Denne innprentingen av påtatte meninger ser han på som et generelt stort problem i norsk po-litikk.

Som en ekte samfunnskritiker har han selvsagt også klare tanker om hvor den norske mentaliteten har store forbedringspotensialer. Han reagerer ofte på at vi selv tar æren for det som går bra i landet vårt, og stil-ler seg ytterst kritisk til tanken om at vi har gjort noe som helst for å fortjene den privilegerte posisjonen vi er kommet i.

– Det handler kun om tilfeldigheter og dinosaurblod i Nordsjøen. I det øyeblikket du går forbi en rumensk tigger på gaten og tenker at det er en grunn til at han sitter der og ikke jeg, da har du tapt som menneske.

Sørås tror at arbeidet mot et mer likeverdig syn på mennesker er et av de viktigste satsingsområdene innenfor «Ola Nordmann- mentaliteten», og legger ikke skjul på at det er sosialismen som ligger hjertet hans nærmest. Så hva synes han om den nye blåblå regjeringen? Han kunne nok sittet i timevis og langet ut om det, men avslutter like gjerne kort med å opp-summere sin tanker i en setning.

– Som komiker er jeg henrykt, men som menneske er jeg dypt bekymret.

Det enkle budskap i anark-ismen handler jo om tro på

et godt menneske.

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 33K7 Magasin

Kjærlighet har sin helt egne berusende ef-fekt, men det er nå også påvist en klar fysisk påvirkning fra den søte forelskelsen. Forskere ved University of Singapore har primet mennes-ker som deltok i forskningen til en enten romantisk eller uromantisk sinnstilstand, og deretter bedt dem rangere smaker i et se-parat forsøk. Et gjennomgangsfunn var at de romantisk orienterte mennes-kene rangerte smakene som søtere. Bare for å undersøke ble eksperimentet også gjennomført med rent destillert vann, med de samme funnene. Kjærlig-het gjorde det rett og slett søtt. Grunnen ligger i at både sukker og kjærlighet aktiverer samme hjerneområde, og forskernes hypotese var at det da skjer en parallell respons til også den andre dersom man utsettes for bare den ene.

Input

Vitenskapelig påfyll fra verden til

høyblokken

Å huske på og ta medisiner kan være vanskelig. Og ganske kri-tisk å glemme. Hva hvis man bare kunne be hjernen ordne alt sammen selv, og skille ut riktige stoffer når det trengs? Det kan hende at blir mulig. En gruppe bioingeniører har funnet en måte å modifisere en celle i hjernen til en mus slik at den slipper ut blodtrykksmedisin som respons på dopamin. Dette stoffet slippes ut i forbindelse med for eksempel sex, måltider og avhengighetsskapende dopmidler. Forsøket viste at selv om blodtrykket vanligvis

øker under sex, gjorde medisineringen at det holdt seg stabilt. Det er tydelig at dette ikke egner seg for all type medikasjon, men for ufarlige medikamenter som kan tas litt her og der er det utvilsomt en måte å skape litt bedre plass i pilleboksen på.

Du trodde kanskje du var et empatisk, moralsk vesen? Så feil kan man ta. En studie publisert i Frontiers in Psychology fra University of South California nylig, viser at man reagerer krafti-gere på å se mennesker som vekker hat i deg enn uskyldige når de utsettes for smerte. Ved å måle aktiviteten i smertematrisen, et område i hjernen assosiert med empati, ble det målt mye større reaksjon i dette området nettopp når smerte ble kombinert med hat. Dette kan være knyttet til overlevelse og et behov for å vite at trusselen er eliminert fullt ut, men motbeviser like fullt hypotesen om at dette området primært er empatisk, og viser at det er knyttet generelt til smerte. Likevel noe å følge med på neste gang du ser en film og fienden dør.

Dette har vi vel alle hørt opp igjennom barndommen. Dette mystiske sammensurium av grønne strukturer med en smak man enten elsker eller hater. Likevel, den tørre sannhet er at det er ekstremt sunt, og bare blir sunnere. Ved å spraye et hormon brukt til å hindre plantepest på broccoli, utforsker nå American Chemical Society muligheten for å bruke dette til å videreutvikle den ekstremt næringsrike grønnsaken til å få super-status. Dette hormonet bidrar til økte enzymnivåer i broccolien, og disse enzymnivåene bidrar til å redusere kreftrisikoen ytterligere i forhold til hva som til nå er bevist. Så det er bare å spise opp grønnsakene dine, og spesielt broccolien.

Det er ikke lett å være gjøk. Et liv basert på å pushe babyer er litt trist. Men forskere ved Cambridge har nå nemlig funnet ut at noen gjøker bruker en hittil ukjent metode for taktikk når de skal snike eggene inn i redet til in-tetanende fuglemødre som skal hente mat. Det er nemlig oppdaget gjøker som har fjærdrakt til forveksling lik større rovfugler, og bruker dette til å skremme bort mødrene. Dette høres kanskje ikke spesielt imponerende ut, men måten fugler ser på retter opp inntrykket. De ser nemlig ikke tek-sturen slik vi ser en fugledrakt, men i svart hvitt basert på marginale ny-anseforskjeller og gråtoner i fjærdrakten. Disse gråtonene er altså perfekt imiterte etter for eksempel en hauk, hvilket er bemerkelsesverdig.

Astrofysikere ved University of Warwick og University of Cambridge har oppdaget vann på en steinpreget eksoplanet som sirkulerer rundt en hvit dverg 170 lysår unna jorden. Ved å analysere en kjemisk signatur av oksygen oppdaget de at planeten tidli-gere har vært en del av en større planet bestående av 26 prosent vann. Til sammenlig-ning består jordens masse av 0,023 prosent vann. Dette er første gang det er funnet bevis for vann også på en steinplanet utenfor vårt solsystem, tidligere har dette nemlig vært forbeholdt gassplaneter. Kombinasjonen av disse to er nøkkelen til jakt på beboe-lige planeter, og markerer et spennende skille i utforskningen av verdensrommet og andre planeter.

Elsk din fiende

Broccoli er sunt

Gjøkeredet

Fruktbar steinverden

Søt kjærlighet Pillepåminner

Tekst: Anders Arildsønn Lager Foto: sxc.hu

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 201334 K7 Magasin

Høsten er tid for godt kjøtt. Innimellom kalde høstgufs er det lite som er så godt som å sette seg ned, spise et mørt kjøttstykke og høre regnet piske mot ruten. Enten det er fårikål eller en saftig biff, så er følelsen av å la mun-nen jobbe for den litt seige føden du inntar helt unik. Den setter prikken over i-en på en litt heftig bytur, og kan gjøre en hvilken som helst lørdag til en fabelaktig opplevelse. Møter du derimot rått kjøtt, eller kjøtt som lukter litt (eventuelt kjøtt som har gått ut på dato), da er det bare å vende nesen hjem og anse kvelden som fortapt. Du vil ikke gå den veien.

Kjøttet er tilnærmet ubetydelig uten tilbehør. Vel kan du støte på noen som mener blomkål gjør susen, mens andre ganger møter du på den reneste ananasen du kunne tenke deg. Gulrøtter er en eksotisk opplevelse, men er de overkokte – sky banen. Referansepunkter fra tidligere av må du også bare glemme. Hver eneste smak av nytt kjøtt skal gi deg en helt ny opplevelse.

Slurp, slurp – nam, nam.

Saus er også viktig. Ingenting er som å sildre en småsur rødvinssaus mellom tennene når gapet omkranser den gode, møre biffen. Kraf-ten fra fårikålen er uvurderlig, men det viktig-ste er derimot at sausen er et supplement. Du velger ikke bort den saftigste biffen du kan munche dersom sausen eller kraften ikke er til stede. Den er med andre ord bare en moti-vasjonsfaktor, heller enn hygienefaktoren. Og når kokken leverer som best, er det enhver manns plikt å leve opp til det (mindre) kjente danske ordtaket – heller revne enn levne.

Og her, kjære leser, møter du på et viktig po-eng. Kjøtt skal håndteres med ømfintlighet fra den som spiser, men også den som skal levere godsakene. Man høster som man sår, sies det, og man spiser ikke mat som ikke smaker godt og rent. Den maten blir enten lagt igjen på bordet eller kastet i søpla. Tenk på det neste gang du passer på kjøttstykket som serveres.

Med biff og brus blir det sniff på mus.

Takk for to fine år, Bulle!

Mvh. Øyvind Berlusconi og Don Erlend

Tobias Munter?

Det var snakk om hun jenta som ble skutt, men husker ikke hva det

endte opp med.

Det vet jeg ikke.

Det går til demens.

Har jo øvd på ministerne, men hus-ker bare at det er en mann.

Det vet jeg ikke.

1918!

dina mikalsenleder, ks14

Kristoffer marøleder, ks13Vs.

Hva heter tidenes yngste student på NHH?

Hvem fikk Nobels fredspris?

Hva heter Frankrikes president?

Hva går pengene fra søndagens tv-aksjon til?

Hva heter Norges nye samferdselsmi-nister?

Hvem er sjefen for Oljefondet?

I hvilket år åpnet Fløibanen?

Han som var i DN. Briller og geeky og hoppet over ungdomsskolen.

Organisasjon for forbud mot kje-miske våpen.

Det er jo François Hollande.

Det har jeg ikke fått med meg, handicappede barn?

Ketil Solvik-Olsen

Ynge Slyngstad, mannen med tidenes goatee.

Tar en råsjanse og sier 1955.

K 1 2 3 4 ½ 5 6 7

Svar: 1. Tore Vamraak 2. Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, OPCW 3. François Hollande 4. Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid

med demens 5. Ketil Solvik-Olsen 6. Yngve Slyngstad 7. 1918

Quiz mas ter: Anders Arildsønn Lager Foto: Arild Hartveit. Foto NHHSErik Hapnes, Foto NHHS

K 1 2 3 4 5 6 7

Hvem vet mest av sittende leder i kjernestyret og påtroppende leder?

NEI

NEI

NEI

NEIJA

JA

JA

JA

JA

NEI

NEI

NEI

JA

TJA

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 35K7 Magasin

Tekst: Elise Mundal

Det var en gang en prins som hadde blitt innelåst i et høyt, høyt tårn. En vakker vår-dag satt han og kikket ut av vinduet sitt. Solen og regnet i det fjerne skapte en fin og klar regnbue over kongeriket. Med ett så han en person komme ridende, langt der borte, under den flotte, fargerike regnbuen. – Å, min kjære prins! Har du kommet for å redde meg?– Ja, prinsen min, men dette var da et svært høyt tårn. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å redde deg.– Du vil vel ikke at jeg skal dø her oppe?– Nei, men se på tårnet da! Det er like høyt som himmelen.– Nå overdriver du.– Jeg kom kanskje med en spissformule-ring.– Angrer du?– Nei, men jeg burde kanskje ordlagt meg annerledes, jeg innser det. Men hvorfor har du på deg kjole?-– Jeg sølte rødvin utover klærne mine, og en kjole var det eneste plagget jeg kunne finne her inne. Dette har jo tross alt tidli-gere vært en prinsesses tårn.– Du ser ut som en transperson. Du skjøn-ner at du nå kommer inn under pasientlo-ven?– Du er som hentet fra middelalderen. Vi må være så voksne at vi tør å ta en debatt om dette. – Ja, men jeg ser ingen annen løsning her enn at jeg slenger opp maten jeg har med, og så stikker jeg og forhandler med den onde trollkvinnen som fikk deg inn her in the first place.– Svinekjøtt? Jeg spiser ikke svinekjøtt.– Det er knapphet på ressurser i kongeriket. Spis!– Jeg er allergisk.– Å, da så. Men nå må jeg dra dersom jeg skal rekke å komme tilbake før solnedgang.– Men min kjære prins, hva hjelper det om du forhandler med trollkvinnen? Hun kom-mer aldri til å gå med på noen deal. Og det er jo tross alt ikke bare hennes feil at jeg sitter her inne.– Nå må du ikke bebreide deg selv, den da-men har også et ansvar!

Nei, vent. Dette må vi ta et foreldremøte om.

Oslo 31. august er en film som treffer godt i sin skildring både av vestkantmentaliteten spesielt og det norske ge-nerelt. Det er særlig én scene jeg synes er på kornet. Ho-vedpersonen Anders er på en finere restaurant sammen med sin søsters kvinnelige kjæreste Tove. Scenen setter opp en kontrast mellom restaurantens fornemme omgi-velser og Toves ujålete fremtoning og brede østkantmål, noe som gjøres ekstra tydelig da hun ber om å få «en sånn derre brusketta» og kelneren spør om hun mente «en brusjetta».

Poenget med scenen er selvsagt, som Anders påpeker like etter, at folk «er så skråsikre på at det heter bru-sjetta at de retter på folk som uttaler det riktig». Denne typen feil finnes det ikke noe godt norsk ord for, men på engelsk kalles det «hyperforeignisms», som vi tentativt kan oversette med «hyperfremmedspråkligheter». Det er når noen, i et forsøk på å uttale et lånord slik det ut-tales på originalspråket, overdriver og ender opp med å uttale det helt galt. Dette er på mange måter verre enn vanlige feil. Folk feiler, ikke bare fordi de ikke vet hva som er riktig, men fordi de prøver å fremstille seg som mer kultivert og verdensvante enn de er.

På norsk er det oftest franske lånord det syndes mot, og ordene er særlig hentet fra matlaging. Nordmenn har gjerne fått med seg at franskmenn ikke uttaler den siste delen av ord, men ikke at de faktisk uttaler resten av ordet. Hvis franskmenn kuttet ut så mye som nord-menn tilsynelatende tror de gjør, ville de ikke være i stand til å forstå hverandre, og språket ville kollapset i en smørje av gutturale lyder. (Undertegnede vil ikke

være fremmed for påstander om at dette allerede har skjedd.) I virkeligheten er det bare den siste stavelsen som er stum, og slettes ikke i alle ord. Ord som pommes frites, entrecôte og bearnaise skal derfor uttales «påmm fritt», «angtrekåt» og «bærnés», ikke «påmm fri», «angt-rekå» og «bærné». Og hvis du måtte være blant dem som uttaler baguette «bagé», slik jeg hørt det påstått at noen gjør, er det nok på tide å kaste inn håndkleet.

Det blir også fort feil når folk tror et ord er hentet fra et annet språk enn det egentlig er. Lasagne er det for eksempel mange som uttaler «lasanj», som om ordet skulle være fransk. Men som andre navn på pastasor-ter, er lasagne italiensk, og skal derfor uttales «lasanje». Det samme gjelder jalapeño. På spansk uttales det «ha-lapenjå», men du skal få godkjent i min bok for å si «ja-lapenjo». Å si «sjallapeno» er derimot ikke under noen omstendighet greit.

Man må imidlertid ikke bli så skremt for å uttale ord galt at man ender i den motsatte gropen, og uttaler alt akkurat slik det skrives. Hva som er pinligst av å si «påmmes frites» og «påmm fri», er jeg ikke sikker på, men det beste er å lære seg hvordan det skal uttales rik-tig. Det gjelder også navnet på denne avisen. Bulletin, som opprinnelig er et fransk ord, uttales, i likhet med restaurant, interessant, kompliment og champignon, på fransk med en nasal sluttvokal.* Siden vi ikke har nasale vokaler på norsk, fornorskes disse ordene ved å legge til en « – ng»-endelse, jevnfør «resturang», «inter-essang», «komplimang» og «sjampinjång». Riktig uttale blir derfor «kåsyv bulleteng».

Entrekå med påmm fri og bærné, takk

Eventyr

Av Olve Wold

Foto: sxc.hu

*Hvis du vil være en pretensiøs dust, eller bare er spesielt interessert, er den franske uttalen «byl.tɛ/̃».

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 37K7 Magasin

Puppersom legitimasjon

Det er mandag morgen. Tunge, mørke regnskyer har samlet seg over morgengretne, slitne og kleine NHH-studenter i Bergen. De tusler sakte gjennom byen med en rykende kopp kaffe i hånden og ett mål for øye – å rekke forelesningen, møtet i næringslivsutvalget, børs-klubben, extravadance, rumpeldunk, informasjonsut-valget, markedsgruppen, roklubben, motbakke … og kanskje et par til.

De ankommer NHH idet fyllesyken så vidt har begynt å dempe seg. Tanken på å rekke neste forelesning over-skygger fullstendig den bakfulle følelsen. Uheldigvis varer den stigende godfølelsen ikke lenge. Samtidig

som de entrer bygget ved studentinngangen møter studentene en altoverskyggende eim av bitter gjær, svette, malt og humle som stikker i de allerede over-følsomme nesene. Den fordervede osen trenger seg inn gjennom neseborene og samler seg som en tung, skittenbrun murstein i magene. Ansiktene deres vrir seg i tydelig avsky, samtidig som minner fra lørdagen begynner å strømme på.

Tross kvalmen trekker studentene svakt på smilebån-det. Denne stanken, til tross for dens grufullhet, bærer med seg minner fra utallige gleder, morsomheter og hendelser fra helgens festiviteter i Klubben. Og slik

har det vært i femti år. Nåværende næringslivstopper har gjennom tidene funnet på sprell i hopetall. Disse sprellene danner idag grunnlaget for hysteriske histo-rier som mer eller mindre ikke tåler offentlighetens lys.

Erotisk vikingmarsj

En velkjent dame som har gode minner fra sin tid i Klubben er Kristin Krohn Devold. Hun var økonomi-ansvarlig i kjernestyret på 80-tallet, og kan meddele at det også under hennes tid på NHH var storartet stem-ning i Klubben, der hun hang daglig sammen med ven-ninnen Anne Borger.

Klubben fyller 50 år, og KKU markerer jubileet under parolen «Alt var bedre før».Vi gjorde et dykk i Klubbens historie for å sjekke om det stemmer.

Tekst Johan Henrik Kintzell Frøstrup, Siri Flatlandsmoe. Foto: Arkiv

En begivenhet som virkelig har spikret seg fast i min-net hennes er et med Christen Heiberg, som i dag jobber i ABG Sundal Collier, i hovedrollen. Med bei-na godt plantet på et av langbordene i underetasjen, ble en marsjerende Heiberg observert. Dette var ikke noen vanlig kveld i Klubben, det var vikingfest. Chris-ten Heiberg spradet (muligens i full middelalderhabitt) selvsikkert bortover bordplatene, og deklamerte en sterkt erotisk tolkning av Welhavens Dyre Vaa, før han smalt hodet hardt inn i en tverrbjelke og besvimte.

Devold har flere lattervekkende historier på lager. Se for deg dette: Det er 80-tallet, 8. mars og kvinnedag, og det er duket for debatt. Foredraget som skal holdes

bærer tittelen «Hva er galt med mannen?». Plutselig må den kvinnelige foredragsholderen trekke seg, og kvinnedagen på NHH mangler foredragsholder. Ut av det blå stiger en reddende engel opp – Arvid Moss, nå-værende direktør for strategi og forretningsutvikling i Hydro.

Han stepper inn som innleder på kort varsel og tar over showet mens de mannlige medstudentene i salen blir sittende i sjokk og hører på. Han var så overbevisende at han kunne vært med i Ottar, med vantro mannlige medstudenter i salen, forklarer Krohn Devold.

Femti år med gleder

De studentene som i dag får ta del i Klubbens gleder er altså ikke de første. Da NHH ble etablert i 1936 av Hans Majestet selv, midt i smørøyet av Bergen by, ble Klub-bens forgjenger åpnet i samme vending. Den gang fungerte lokalet i all hovedsak som kafé og samlings-plass til foreningsmøter. Noen år senere, da NHH flyt-tet til Sandviken i 1963, kunne ikke NHH-studentene leve mer enn noen timer uten denne kafeen, og den ble gjenåpnet dagen etter skolen selv. Det var denne dagen Klubben ble til, slik vi kjenner den idag. Siden da har tidens tann merket Klubben, og de siste femti årene har den gradvis forandret karakter. Fra å frem-stå som en rolig kafé, har den blitt transformert til et

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 201338 K7 Magasin

såkalt «ravested», med vill dansing, neonlys og liter på liter med øl fra Hansa.

– En herlig tid

Det er ikke bare Kristin Krohn Devold som har mye å fortelle om tiden hun tilbrakte i Klubben. Kristin Clemet, tidligere politiker i Høyre, har også flust med minner fra NHHs kjeller. – Jeg har utallige gode minner fra Klubben: Der har jeg lempet ølkasser, jeg har stått i baren, deltatt i lan-ge diskusjoner om blant annet om Per Fjeld-veggens skjebne og jeg har diskutert ølpriser. Skulle flasken koste 1,50 eller 2 kroner?

Hun har til og med feiret påske i Klubben, nesten helt alene, med kun én eneste medstudent som selskap. Hun har laget klubbavis, festet, snakket og danset. Det kan høres travelt ut, men Clemet slår fast at tiden i Klubben, det var en herlig tid!

De mandagskleine NHH-studentene lar tankene van-dre tilbake til det forrige alkoholfylte slabberaset på Klubben. Feststemte mennesker rundt over alt, og det gylne brygget flyter i strie strømmer. Det er kaotisk, men akk, så vakkert. Småfulle studenter stikker ho-dene sammen og utveksler intelligente (og mindre intelligente) ord, danser og flørter, akkurat som våre

to Kristin-er gjorde for noen tiår siden. Det er visst ikke mye som har forandret seg de siste årene, noe et dypdykk i billedarkivet brutalt bekrefter. Halvnakne mannfolk og unge kvinner, grønne Uken-kjeledresser, munker, nonner, oljesjeiker, og ikke minst øl er bare noen av motivene som gjemmer seg i det tussmørke arkivdypet. Frisyrene og brilletykkelsen, derimot, har gjennomgått store forandringer. Og godt er vel kan-skje det.

Tyveri i Klubben

Ved flere anledninger har det vært tyveri av både pen-ger og gjenstander i Klubben, noen mer uskyldige enn andre.

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 39K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 201340 K7 Magasin

I 1992 anmeldte styret i studentforeningen et tyveri på 30.000 kroner som var sporløst forsvunnet fra safen i klubben etter et arrangement.

På 70-tallet «stjal» studenter et piano fra klubben. Hat-leberg var et særdeles populært sted å bo på den tiden, og studenter stod i kø i et eller to år for å få plass i de ettertraktede blokkene. Et av mange spektakulære øyeblikk i historien var da studenter fraktet pianoet fra Klubben på høykant i heisen opp til toppetasjen i en blokk på Hatleberg til et legendarisk nachspiel. Det ble sang og musikk til de sene nattetimer, før det ble fraktet ned igjen dagen etter. Studentene ble møtt av en forbannet vaktmester.

Beføling som legitimasjon

Noen som har førstehåndserfaring fra Klubben fra en fjern tidsepoke, lenge før Clemet og Devold sin tid, er eldgamle alumni. Runar Wiksnes, som er student ved NHH, hadde gleden av å ta følge med noen av disse gamle traverne ned i Klubben. Der kom deres godt be-varte hemmeligheter frem i lyset, historier som blant annet inneholdt utradisjonelle (og kanskje en smule umoralske?) metoder for å sjekke jenters legitimasjon.

– De fortalte om hvordan det på den tiden var enorm overvekt av gutter på skolen, og nesten alle bodde på Hatleberg. Når de inviterte til dans på fredager, kom det jenter fra sykepleierstudiet i sentrum ut. Disse ble kjørt

til NHH av familiemedlemmer. Dørvaktene måtte forsikre seg om at de var gamle nok, så de kjente på brystene deres.

Hva Arvid Foss og den hardbarkede feministtaleren fra kvinnedagen en gang på 80-tallet hadde hatt å si om denne uvanlige metoden vites ikke.

Strippere i Klubben

Gjennom historien har det blitt gjennomført arrange-menter for enhver smak i Klubben. Hverdagslig øldrik-king, temafester, debatter, quiz, konserter med kjente artister, beachparty, skumparty og pyroshow er bare brøkdelen av hva Bergens største klubb har huset. Det har til og med vært strippere til stede på Klubben. Hele to ganger har Klubben hatt æren av å ha dem på besøk, blant annet i 1993. Hvor suksessfullt besøkene var er heller tvilsomt – det sies nemlig at de ble kastet på dør. Nøyaktig hvordan dette skjedde vites ikke sikkert,

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 41K7 Magasin

men det går rykter om at noen iltre kvinnelige studen-ter kan ha slengt flasker etter dem i sinne.

Etter planlagte arrangementer i Klubben er det alltid åpent for å fortsette festen med dristige nachspiel til de sene nattetimer i et av kjellerrommene. Her slutter ikke moroa med det første! Noen kjente profiler som har benyttet seg av de improviserte og festlige tilstel-ningene i kjellerrommene er Atle Antonsen og vår tid-ligere rektor, Jan I. Haaland. Klinekottet er et av disse rommene. Det er lite skittent rom, og inneholder ikke mye annet enn et par sofaer og noen BHer som pynt på veggen. Vår tidligere rektor skal ved en anledning ha beveget seg bekymringsløst inn på Klinekottet for et spennende nachspiel.

Med andre ord har det foregått mye interessant i Klub-ben de siste femti årene. De NHH-studentene som idag sleper blytunge bein etter seg bortover en brosteins-belagt gate i Bergen en tidlig mandagsmorgen, kan slappe av. De er ikke de første, og kommer garantert ikke til å være de siste som må slite seg gjennom disse tunge dagene etter en heidundrende heisatur til NHHs mystiske og myteomspunnede kjeller. De er heller ikke de siste som må lide seg gjennom møtet med en tilsynelatende ugjennomtrengelig vegg av gammel øl-lukt bak Klubbens grønne dører den samme morge-nen.

Så. Trekk pusten dypt, ta steget over dørstokken og forbi de grønne dørene med rett rygg og hevet hode. Du har minner å skape. Det er nå fremtidens fortel-

linger skal bli til. Fortellinger som kommer til å skape glede og furore for et utall fremtidige generasjoner. Gjør som Krohn Devold, Clemet, Heiberg og Moss. Grip dagen, skap minner. Strekk armene i været, kjenn blitzregnet hagle. Skjebnene til fremtidens el-leville historier hviler i dine hender.

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 201342 K7 Magasin

Ingredienser:

Ett gresskar

4 spiseskjeer smør

4 hakkete løk

2 selleristenger

2 spiseskjeer tomatpuré

200 g crème fraîche

Persille

Grønnsaksbuljong

Salt & pepper

med François-Xavier Lefébure

ukas råvareReddikReddik er en rotgrønnsak som først ble dyrket i

Europa.Reddiker kan spises rå i salat, men prøv

dem også alene med godt smør og salt.stud.matFoto: Erik Hapnes, Foto NHHS

Halloween kan bare bety én ting innenfor den kulinariske verden: det er tid for å lage den årlige gresskarretten!

Det finnes mange retter med gresskar som hovedin-grediens: gresskarpai, tagliatelle med gresskar, gress-kargrateng, kylling- og gresskarpai, gresskar-ostekake og mye annet. 

Men la oss holde fast på det som nok er den mest van-lige retten på denne årstiden (vi forholder oss til tradi-sjoner): gresskarsuppe. 

Det er nå på tide å overgå sine ambisjoner og uten frykt hive seg ut i tilberedningen av denne gylne, dam-pende suppen. Hvis gresskarsuppe skal lages kun én gang i året, la oss lage den ordentlig, for Halloween.Det finnes hundrevis av forskjellige oppskrifter til den-ne retten. Imidlertid er ikke alle like gode. Noen er for tykke, noen for smakløse, noen krever 12 timers forbe-

redelse; andre igjen kan være utmerket. Vår oppskrift er et kompromiss mellom estetikk, smak og kvalitet, samt et lite preg av enkelhet. Suppen er ikke vanske-lig å lage, men enkelheten hindrer den ikke i å smake utmerket.

Det er lurt  å begynne med å finne frem ingrediensene.

Begynn med å skjære gresskaret i to horisontalt. Ta ut kjøttet (innmaten) og skjær det i små biter.

Stek løken i en stor kasserolle sammen med smøret. Ha i selleristengene skåret i småbiter sammen med gresskarkjøttet. La det koke sammen noen minutter før du tilsetter tomatpuréen og grønnsakbuljongen. 

Suppen skal være ganske tykk, men hvis man ønsker den tynnere, kan man tilsette litt vann.  Bruk en mixer på slutten så suppen får en konsistens av puré. Tilsett crème-fraîche til slutt.

Når suppen er varm nok, smakes den til med salt og

pepper.

Og nå kommer den kule delen, for effektens skyld: hell suppen over i den ene gresskarhalvdelen (eller begge), pynt med persilleblad og server! Dette burde rekke til 4-8 personer, avhengig av størrelsen på gresskaret.

Ikke la det spøke for dine ambisjoner

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

Foto: sxc.hu

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 43K7 Magasin

sitatvisste du...Kokken Francois Vatel ble ansatt  i 1671 for å lage en mid-

dag for Frankrikes konge Ludvig XVI. Men siden fisken

han skulle servere,  kom for sent, og han dermed ikke

hadde noen middag å servere ved det kongelige taffel,

ble han så skamfull at han begikk selvmord like før mid-

dagen skulle serveres.

«God mat og god vin er paradis på jorden»

Henri IV

Photo: Erik Hapnes, Foto NHHS

Mat eller show?Hvordan kunsten å lage mat har blitt til show-business.

Hvis jeg sier Cristeta Comerford, Pascal Rémy eller Paul Bocuse, er det noen av dere som vet hvem jeg snakker om? Kanskje, kanskje ikke.  Men hvis jeg sier Jamie Oliver, Gordon Ramsey eller Eyvind Hellstrøm, da er det ingen tvil om at dere kjenner dem fra TV. 

Nå kan jeg fortelle dere at Cristeta Comerford er Ba-rack Obamas personlige kokk i   Det Hvite Hus, Pas-cal Rémy var en av inspektørene i Guide Michelin i 15 år,  og Paul Bocuse er en av mathistoriens største kokker. Han har mottatt «Chef of the Century» av The Culinary Institute of America i 2011 og er også kjent som «Paven av kjøkkenet».

Det er ikke nødvendig å skamme seg over at man ikke vet hvem disse tre er. Det er ingen tilfeldighet hvis det kun er fremfusende eller underholdende kokker man ser på TV. I mange år har TV-industrien favorisert programmer som inneholder konkurranse (dans, sang eller annet talent). Samtidig øker interessen for det gode og varierte kjøkken stadig. Mat er blitt medias nye byttedyr.

 De første kjøkkenprogrammene var gjerne lærerike og hadde kunnskapsformidling som mål. Bare tenk på Ingrid Espelid! I dag er det show og konkurranse som preger matlagingsprogrammene. Selv om kunnskap om mat og matlaging kan være grunnlaget for pro-grammene, har formen forandret seg på en måte som også går ut over seriøsiteten. En del av disse program-mene minner mest om den formen vi finner på «søp-

pel-TV». Jeg trenger neppe å komme med eksempler. 

Fremstillingen, formen, er viktigere enn innholdet og essensen. Det viktigste er ikke gode råvarer og gode matretter, men å ha det riktige TV-bildet. Det er ikke kjøkkenet som har funnet sin plass i TV-verdenen, men TV-verdenen som har invadert kjøkkenet. TV-kjøkkenets publikum sitter tilbake med en bitter et-tersmak, og likevel ber det om mer.

Det er en bra ting at interessen  for matlaging er stor. Men denne interessen bør være frukten av kunsten å lage mat, og ikke et resultat av overdrevne, kulinaris-ke programmer som ender med å slite ut publikum.

Foto: wikipedia.org

Foto: tuxboard.com

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 201344 K7 Magasinet

i1. Kollektiv håndsopprekning på scenen. Foto: Dragana Kulovic2. Partytriks med høyrehånda. Foto: Dragana Kulovic3. Rap yo. Foto: Aida Vardanyan

4. Musikere som forsøker å utløse røykvarsleren. Foto: Dragana Kulovic5. The Symps hevet show-lista. Foto: Ragnhild Flatland

Seiersdans for femtekull

1

3

2

5

4

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 45K7 Magasinet

i6. Helsprø humor i aulaen. Foto: Kai Erspamer7. Michael Jackson lever. Foto: Ragnhild Flatland8. Gruppebilde! Foto: Aida Vardanyan

9. Høyt nivå på cheerleading under showet. Foto: Dragana Kulovic 10. Behind my umbrella-ella-ella-eh-eh-eh. Foto: Kai Erspamer

Seiersdans for femtekull

8

7

109

6

FOTOGRAFENES FAVORITTERglimt*Jacob Mørch–Folgefonna

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013 47K7 Magasin

Du er jo oppe i fjerdekull nå, i hvert fall

offisielt. Har det blitt mye kommentarer

på ”Hjalmar gikk på skolen i fjerde”

enda?

Ikke så mye i år, men da jeg gikk i fjerde på barneskolen var det riktignok veldig mye. Også hører jeg jo sangen hver gang jeg møter nye mennesker omtrent da.

Men Trond-Viggo ligger jo et stykke

unna musikksmaken din, og det samme

må det vel sies at Direksjonsmusikken

gjør selv om du er DGV-medlem?

Ja, jeg håper jo det går an å være med der selv om jeg faktisk bare hører på melodisk death-metal.

Så du setter ikke på litt direksjons-

slagere når du er hjemme og skal kose

deg?

Nei, det er vel veldig, veldig sjeldent. Eller, kanskje aldri hvis jeg skal være helt ærlig.

Også er du jo Rødt-medlem og kommu-

nist, hvordan er dette på NHH?

Det er jo litt tungt. Skal svelges mange ka-meler daglig når jeg sitter der og hører på Victor Norman. Det er en pine.

Men hvordan har du da endt opp her?

Kjenn fienden din, er det ikke det det he-ter? Nei, jeg ville jo lære økonomi, det er viktig uansett hvor man står politisk, selv om det er mange forutsetninger man kan stille spørsmål ved som rød økonomistu-dent.

Hvis du da måtte velge en farve, TG-

svart eller kommunistrødt, hva ville det

blitt?

Det er svart, alltid svart.

Videre har vi fått opplyst at du beundres

av både gutter og jenter på NHH, har du

noen kommentarer til det?

Gutter ja? Nei, OK, det er jo hyggelig det.

Men med lang fartstid i TG, har du noen

morsomme historier å dele fra booking-

forespørsler og lignende?

Ja, dere i Bulle kom jo faktisk med en gan-ske morsom en her forleden, faktisk den morsomste jeg har fått. Vi fikk en mail an-gående saken om nybygget og sviktende teknikk, med forespørsel om hva vi hadde

gjort med dette og hva vi gjorde for å få det trådløse nettet på plass. Vi har jo en egen vegg for rare forespørsler, og der henger jo selvfølgelig Bulle nå.

Et lite dilemma til, hvis du

måtte gi opp all teknikk og flytte

til steinalderen eller akseptere kapitalis-

men som sannheten, hva ville du valgt?

Oisann ja, det var ikke lett. Men de sier jo at steinalderen var en slags kommunisme så det blir vel faktisk det.

CV i NHHS:• Mellomlederarr.tek.iUken‘14

• LederiTG‘13/’14

• MedlemavSPUsidenvåren‘13,

• Mellomleder scene i NHH-symposiet ‘11

og‘13

• Gruppelederarr.tekiUken‘12

• DGVsidenvår‘12

• MaterialforvalterlydiTG-styret’11og’12

• Ikjellerstyretsidenopprettelsen.

Hjalmar Kolsaker

TG-lederen svelger kameler daglig, og avslører dårlig kjennskap til skolens tekniske ansvar hos Bulle.

Tekst:AndersArildsønnLagerFoto:MaxOzerov,FotoNHHS

Fem kjappe:Estimert IQ:Høynoktilåikkebrukeflammeriaulaenihvertfall

Plan B: LønnetarbeidtilalleiTGogbliher

Beskriv deg selv som et dyr: Enørntrorjeg

Hatsang på vors: TheFox

Pupper eller rumpe:Pupper

Teknisk sjef:HjalmargårpåskolenifjerdekullogrockersomTG-leder.

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Høstvalget i NHHS ble avholdt fredag sist uke. I motsetning til tidligere år, var det dette året kun satt av én dag til valgtorg. Benedicte Gahl i profilerings-utvalget mener dette er en fordel både for studentene og for kandidatene.– Vi slipper evigvarende valgkamper som tar alt av tid og penger. Det blir mindre slitsomt for studentene, og kandidatene kan konsentrere seg om sakene, uttaler hun.

Togaer og englevinger

Som vanlig imponerte kandidatene med kreative og gjennomførte konsep-ter. Blant dem som tiltrakk seg mest oppmerksomhet er ValAIDtinerne, det nyvalgte styret i NHH Aid.– Vi har et Cupid-tema, som skal ut-trykke kjærlighet både til studentfo-reningen og til barna i Afrika, forteller påtroppende leder Sondre Mørkland.I tråd med temaet hadde kandidatene kledd seg ut i togaer og englevinger, og de spredde budskapet ved å skyte suge-koppiler med flyveblader på forbipas-serende.– Jeg liker valgordningen godt. Den gjør at vi slipper å kommunisere saker til studentene, og kan konsentrere oss om det som er viktig: freebies og elle-ville gimmicker, sier Mørkland.

Leide Statsraaden

Som forventet hadde Stø kurs, det nye kjernestyret, den mest spektakulære valgboden. De hadde for anledningen leid seilskuten Statsraad Lehmkuhl, som lå utenfor vågen og gjallet kjen-ningsmelodien fra Pirates of the Carib-bean.– Vi fikk leie samme anlegg som vi brukte i russetiden, så vi fikk en veldig

god deal, sier det nye kjernestyrets bæ-rumsalibi Ingvild Rot.Hun forteller om hardt arbeid, men sier de er veldig fornøyd nå som det er ferdig.– Vi har jobbet i flere måneder nå, med å ringe rundt og skaffe freebies, gjøre sponsoravtaler, planlegge standen og spare inn penger. Når vi bare har én dag på å vise hva vi er gode for, må alt være på plass, sier hun.

Dere fikk jo ikke noen utfordrere. Synes dere likevel det var verdt det å bruke så mye tid og penger på dette?– Det synes vi absolutt. Dette viser jo at vi kan håndtere en så krevende jobb som å sitte i kjernestyret. Hvis vi ikke kan arrangere noe sånt og skaffe free-bies til hundretusener av kroner, hvor-dan kan vi da gjøre en god jobb som studentforeningens fremste represen-tanter? spør Rot retorisk.

Ingen konkurranse

Kjernestyret var ikke noe unntak: Det var nesten ikke konkurranse om noen av vervene. Utfallet var en historisk lav valgoppslutning, på 25 prosent. Bene-dicte Gahl mener imidlertid ikke at å forlenge valgperioden, eller å tillate senregistrering av kandidater, er noen løsning.

– Jeg tror ikke flere kandidater akkurat

hadde gjort det enklere å sette seg inn i

hva hver enkelt kandidat står for, sier hun.

Gahl kan derimot fortelle at PU vurde-rer flere andre endringer i valgordnin-gen.– Neste gang vil vi kanskje bare ha valg-torg i en halvtime, og la studentene gå i tog gjennom det, med valgboder på enden. Hvis ikke det kan få opp enga-sjementet og deltagelsen, vet ikke jeg.PU ønsker heller ikke å endre valgut-spørringsordningen, selv om bare en li-ten del av studentmassen deltar. Dette får støtte fra eldre medlemmer av for-eningen. – Utspørringen handler om å gi oss gamle og utdankede medlemmer mu-ligheten til å plage kandidatene med dumme og ubetydelige spørsmål. At andre studenter ikke kommer er ikke vårt problem, uttaler NHHS-pamp Ol-sàn.

– Veldig gøy

Ved Symp-standen møtte vi den entu-siastiske førstekullisten Kåre Syvert-sen med popcorn og slush i den ene hånden og en pose med middelmådig Angry Birds-godteri i den andre. Han var strålende fornøyd med valgavvik-lingen.– Jeg har hatt det veldig gøy, og har fått masse gratis godteri. Dette er mye mor-sommere enn å sette seg inn i hvilke kvaliteter kandidatene har og hvilke tiltak de vil gjennomføre.

samfunnsøkonomiskinstitutt

Nr.: Snart jul

Løssalg: FreebieAntall lesere: KKU-alumni

#suppleringsvalg13

Nyheter: Overdrevet

Annonser: Under pari

Under dynen: KS-referater

Etterbørs: Basseng i Klubben

NØKKELTALLENE Valgshow

HOMOEVENTYR

FemtekullshowMarøBergenMælandNorge

LikestillingsdepartementetLandbruksdepartementetAlexander CappelenUtvekslingsstudenterNHH

– paraplyer – kinnskjegg

+ sol– pisk

– Fossheim

– likestilling – landbruk+ 100 000

– klær+ 18,2 mill.

KS+ kvinner

UKA+ stud.NHH

Høstvalg– valg

Stø kurs– kurs

Aulaen+ pyroshow

Kampen om velgerne

BOHICA

The Symps – HMS

Til tross for historisk lav valgdeltagelse, er profileringsutvalget fornøyd med valgordningen.

– Vi skal føre en ansvarlig økonomiskpolitikk.

– Dette kan jeg ikke huske å ha sagt ja til.

– Hvem er det som egentlig erstatsminister her i landet, da?

Fagutvalget overrasket alle ved å fylle KS-kontoret med popcorn.