K7 Bulletin #2 2012

K7BULLETINwww.k7bulletin.no

Tirsdag 7. februar 2012 • Årgang 49 • nr. 02 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

side 22-23

Rotete pRaksisManglende styrekontroll i NHHi

Reisereportasje

kilimanjaro UkecruiseBeste kostyme

side 10-13

iNNBlikkBulle undersøker morgendagens jobbmarked

side 16-17

BUllesaMtaleNBetaler du skatten din?

Foto: Ruohao Sun

SiB-sjefens boligmareritt

fortsetter

leder, side 4-5

•studentboligene på Grønneviksøren utsatt for femte gang

•adm. dir. i siB, egil pedersen, varsler om en ny æra. i mellomtiden venter studentene i kulda...

Foto: Kai Erspamer

Foto: UKEN Foto

Foto: Joakim Bratlie

Foto: Kristin Ward Heimdal

Foto: Marius Olving

2 Nyheter K7 Bulletin - tirsdag 7. februar 2012

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: [email protected]

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra almennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)

Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum 0101 OsloTelefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: [email protected]

w w w . k 7 b u l l e t i n . n oH e l l e v e i e n 3 05 0 4 5 B e r g e n5 5 9 5 9 2 0 8

t w i t t e r . c o m / k 7 b u l l e t i nr e d @ k 7 b u l l e t i n . n o

A nsvarl ig redaktør

Ky r re Kje l levold

Nyhetsredaktør

Si l je Bra ndt zæg Sund før

Magasinredaktør

St ine Vidd a l Øi

MILJØM

ERKET

241 599

Trykksak

K7 BULLETIN Journal isterA nd reas L . Fa rbergSt ine Gr i ha ma rEspen BolghaugSimen S lets jøeHog ne U l laL a rs T homas Sønningd a lFred r i k NæssSimon K a r f is Ni l senMa r ia Tomren Shreya Nagot hu C hr is Fasse la nd Guro Va l la nd Ing r id Hog na la ndL otta Pau l ien de R ijkeLinn Ha lbergJoha n Fred r i k Hi l lvegBend i k StørenJørgen Ta ngenEmi l Bjør nstadOlav S let tebøEir i k Ma l komsenAd r ia n Søg nen A k se l Nor ma nn

Si l je Bra ndt zæg Sund førJoac him Bac haL ena Ryde NordT hea Sør v ig ØstbyeAdele UnnebergA nd res Da h lØ y v ind Fred r i k senA r i ld Uåg nesFred r i k GjerdeC i l ia Holmes Ind a h l IntersectionDor is Ba ierTa l la l Nawa zMa rkus Sc h lege lEl ina K aykova

Økonomiansvarl igA nd res Da h loko@k7 bu l let in.no

A nnonser Eiv ind Hopla nd Gimsema rked@k7 bu l let in.no

Fotored a k tørK r ist in Wa rd Heimd a lfoto@k7 bu l let in.no

Gra f isk ut for m i ngMaud Dav idBened icte Hv ide Sag va agMa r t ina Ma r ia Siebenbr unnerIngeborg A ndersen Reiersgå rdEmi l Bjør nstadA nja Øiset hA nd ré Bu hagenElena Trag ud ist isMi k ke l von der Fehr MyhreFa rzad Vir jeeOrsolya Tinód iJa nu R a mc ha nd a ni

A r t D i rec torMi k kel von der Fehr Myhre

Creat ive D i rec torA nd ré Bu hagenMi k ke l von der Fehr Myhre

Tr yk kMed iat r yk k

I denne utgaven har vi sett nærmere på tragedien på Grønneviksøren. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har en primær oppgave, og det er å tjene studentene på best mulig vis. Når de mislykkes i dette, bør lederne stilles til ansvar. På samme tid som adm. dir. egil Pedersen varsler en ny æra for SiB,står bergenstudentene uten tilstrekkelig boligdekning og nødvendig tjenestetilbud. Det kan virke som Pedersen har sett seg blind på egne visjoner.

han ber studentene se fremover, og glemme tilstandene i dag. Det er lett å si for Pedersen som kan le hele veien til banken etter betydelige lønnsøkninger de siste årene. Med begrenset studentøkonomi er studentene avhengige av et rimelig botilbud, og på dette området har Pedersen sviktet. Valget av Faktor eiendom som entreprenør kan ikke forsvares, og prosjektlederne hos SiB burde sendes på attføring.

Nyhetsbrevet sendt til de ventende studentene før jul varslet undergangen. Der unnskylder man utsettelsen slik: “Det beklager vi, men vi er veldig fornøyd med at studentboligene bygges ferdig”. Skulle man være noe annet enn fornøyd? Det er tydeligvis flere i SiB som lever i drømmeland, og har mistet bakkekontakten.Studentene må samle seg og vise ledelsen i SiB hvem som skal være i fokus. Pedersen nærmer seg pensjonsalder, men skal vi vente på den?

Ekskluderende idrettsliv

Idretten skal være et sted for individuell utfoldelse og vekst. På Nhh er det desverre ikke slik, og mange blir utestengt i et misforstått forsøk på toppidrett. Skal ikke allidretten nettopp være for alle? Å begrunne ekskludering med økonomi, er en feilslått bortforklaring. Man mangler både visjon og meninger i NhhI, og i mellomtiden blir studenter ekskludert fra grunnleggende aktivitetstilbud. La oss håpe dagens ledelse forstår begrepet idrettsglede.

Det de derimot forstår er at halltidene er urettferdige. Vi håper de nødvendige justeringer vil bli gjort for å hindre at visse grupper blir forskjellsbehandlet. hvorfor skal ubetydelige idretter som Lacrosse (både i størrelse og i publikumsantall) trumfe store og mangfoldige grupper som allidrett? Det er ikke rasjonelt.

Tips: [email protected]

LEDERNaken keiser svikter studentene

3NyheterK7 Bulletin - tirsdag 7. februar 2012

Aktivitetsnivået i NhhS har aldri vært høyere, men forskjellen mellom de som lever og ånder for studentforeningen og de som faller utenfor har aldri heller vært større. er prosjektene i NhhS blitt så viktige for oss at vi, i vår egen risikoaversjon, eksluderer uerfarne mennesker som fortjener en sjanse?

Ideen om en lekegrind hvor alle skulle få lov til å prøve seg, og det skulle være akseptert å gjøre feil motiverte meg til å ta på meg et år ved roret av NhhS. Det var til min store skuffelse jeg oppdaget at det ikke er lov til å feile i NhhS. Vi ansetter de samme menneskene og går til personangrep når det gjøres feil. “UKeN er for alle”, men likevel fikk mange avslag når de søkte i høst -

det til tross for at det var grupper som kunne tatt dem opp.

Det er ikke greit at medstudenter mistrives som følge av at de ikke får innpass i studentforeningen, ikke kommer gjennom det såkalte nåløyet. Jeg kjenner tilfeller hvor studenter har sluttet som følge av gjentatte avslag og eksluderende opptaksprosesser i NhhS. Integrering av internasjonale studenter har stått høyt på listen de siste fem årene. Når skal vi prioritere å integrere våre norske medstudenter?

Bedre blir det heller ikke når vi unnskylder drikkepresset og forventningene vi selv har bidratt til å skape. De passer ikke inn, forteller vi oss selv når slike som Aksel Normann gir Nhh huden full med sine irettesettelser. Økonomistudiet var nok ikke riktig valg, er forklaringen for de som dropper ut. Work hard, play hard osv.

Sannheten er den at både arbeidsmengden og leken er kommet til et stadie hvor kun de aller mest innbitte holder tritt. Vi trenger å ta et godt steg tilbake og se på hvordan vi kan skape rom til de som ikke ønsker å være helt både om dagen og om natten. I formålsparagrafen til Studentforeningen står det skrevet sort på hvitt at “alle studenter ved Nhh skal ha mulighet til å delta aktvt i NhhS”. Dette er ikke realiteten i dag. Vi har valget mellom å gjøre noe med det, eller å oppdatere loven til å samsvare med dagens praksis.

Menneskene det angår faller utenfor dine nærmeste kretser og i likhet med krig og elendighet utenfor Norge, så bryr du deg ikke. NhhS er hvilepausen og gnisten som får oss gjennom et krevende studium, og det er på høy tid at Studentforeningen som helhet tar ansvar for at alle får ta del i moroa.

Det finnes ikke en fremtredende god løsning. All skyld kan ei heller legges på Studentforeningen, men noe må vi kunne gjøre. Kan man etablere et støtteapparat som man kan henvende seg til etter mislykkede forsøk på å få inpass i NhhS? Burde Kjernestyret på likhet med staten initiere til opprettelse av prosjekter som studentforeningen trenger når arbeidsledigheten er stor? ekspansiv NhhS-politikk bør være på valgprogrammet til neste Kjernestyre, og i bakhodet på Foreningsmøte når nye utvalg søker opprettelse.

Cilia Holmes Indahl er kommentator i K7 Bulletin

Ekskluderende engasjementUrettferdig: Mange studenter får aldri sjansen til å ta del i norges beste studentforening.

KommENtaR

Cilia Holmes [email protected]

Foto: erik hapnes

4 Nyheter K7 Bulletin - tirsdag 7. februar 2012 5NyheterK7 Bulletin - tirsdag 7. februar 2012

Hogne Ulla [email protected]

Hybelmekka utsatt på nyBoligprosjektet i Grønneviksøren er nok en gang utsatt. SiB-sjefen mener studen-tene må slutte surmulingen og se fremover.

– Grønneviksøren vil bidra til en ny æra for oss. Vi hadde og har fortatt enormt tro på dette prosjekt, sier adm.dir. i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) egil Pedersen. Prosjektet, som er det største i Nord-europa av sin sort, har en prislapp på over 300 millioner og skal romme over 700 boenheter. 413 av disse skulle stå klare til omelettsteking og studentidyll 15. august i fjor. Nå er prosjektet utsatt for femte gang.

– Man kan jo lure på om det en gang blir ferdig, sier en noe oppgitt Audun Kjørstad, leder i Velferdsstyret (VS). han representer Bergens 27.000 studenter og mener SiB helt klart har forbedringspotensial i saken.

Kritiske til kalenderbruk– Studentene er avhengige av å få korrekt informasjon fra SiB, og at det er ekstremt uheldig at en nå for femte gang får en ny dato for ferdigstilling av prosjektet, sier Kjørstad. SiB-sjef Pedersen ønsker ikke å gi K7 Bulletin en konkret dato, men lover innflytting i løpet av høsten 2012.

– Vi vil ikke gå i en ny felle, og derfor skal vi være 100 prosent sikre før vi går ut med en dato igjen. Likevel er vi overbevist om at folk får flytte inn i hovedbygget til høsten. VS har slått i bordet og kommet med sitt syn på Pedersens hyppige kalenderbruk. På spørsmål om de tror på SiBs spådommer om innflytting til høsten 2012 svarer Kjørstad følgende:

– Det tar vi i Velferdsstyret med en stor klype salt. Men vi håper selvsagt at det stemmer.

– Kom dere videreSiB-sjefen er klar på at man ikke

kunne ha gjort noe annerledes i prosessen og kommer med en brannfakkel til de som henger med hodet.

– Studentene kan få riste litt på hodet, men etter hvert må de se fremover. Vårt fokus er å komme oss videre og få dette ferdig, sier Pedersen.han viser til at studenter som har søkt på boligene har fått informasjon om forsinkelsene.

– Vi er overbevist om at disse studentene har fått god og riktig info. Blant annet har vi sendt ut nyhetsbrev og de som har stilt spørsmål har selvsagt fått svar på disse, sier Pedersen.

Mangelfull oppfølgingFlere av de som har søkt om

å få på i de nye boligene er misfornøyde med oppfølgingen fra SiB.

– Den eneste informasjonen

jeg har fått er den jeg har bedt om selv, uttalte psykologistudenten Sina Gulbrandsen til Studvest i fjor høst. Kjørstad kan bekrefte at situasjonen ikke er fullt så rosenrød som SiB-ledelsen vil ha det til.– Informasjonsflyten ut til studentene har ikke fungert godt nok. Flere har ikke mottatt nyhetsbrevene og har derfor selv måttet kontakte SiB for å få status, sier han.

Ingen hoderullingtil tross for de mange utsettelsene og bråket rundt

Grønneviksøren forsvarer Pedersen seg selv og de ansvarlige fra SiB.

– Det er entreprenøren som må klandres for dette og ikke Studentsamskipnaden, sier Pedersen bestemt.Styreleder i SiB, even Sørland, bekrefter at direktøren kan sove trygt.

– Vi har åpenbart tillit til SiB-ledelsen inkludert Pedersen. Nå er vår hovedfokus å få dette ferdig, sier han.Sørland vil imidlertid ikke kommentere om noe burde blitt gjort annerledes.

– Jeg ønsker ikke å ta den debatten før prosjektet i Grønneviksøren står ferdig. Det vil være feil å starte en slik

evaluering nå, sier en ordknapp Sørland.Kjørstad forteller at

flesteparten av partene ikke har reagert negativt på styrets kommunikasjon utad.

– Verken Velferdsting-representantene, publikum eller medier har hatt noe å utsette på rapporteringa frå styret, så både Vt og VS er godt fornøyde med informasjonsflyten vår vei. Men, som nevnt tidligere, det er svært synd at informasjonen vi får ikke når ut til de som venter på å kunne flytte inn, sier Kjørstad. Fryser leiepriseneLike før jul ble det avdekket nok et problem på anlegget. Svalgangene mellom kvartalene som skal «gi rom for sosiale møteplasser når

været tillater det», har blitt en hodepine for SiB.

– Det var feil ved innfesting

Man kan jo lure på om det en gang blir ferdig

Audun Kjørstad, leder Velferdsstyret

Det er entreprenøren og ikke SiB som må klandres

Egil Pedersen, adm. dir. SiB

Datokrøll: torsdag forrige uke var infoen på SiBs nettside for prosjektet både diffus og utdatert. Der stod det at hovedbygget er «innflytningsklart i løpet av våren 2012» og at andre kvartal klar for Grandiosa-steking «i løpet av 2012».

15. august 2011

15. oktober 2011

1. januar 2012

1. mars 2012

Våren 2012


Hybelmekka utsatt på ny

og avstivning av svalgangene og dette måtte løses før arbeidene på kvartal B kunne videreføres. Dette er nå på det nærmeste løst, sier Pedersen.Forsinkelsene har ført til tapte leieinntekter, men Pedersen lover at leieprisene holdes fast.

– Våre leiepriser er kostnadsbaserte, men leien vil forbli den samme selv om utbyggingen er forsinket. Dette inngår også i forpliktelsene til entreprenøren, bedyrer han.Også styreleder i SiB bekrefter dette.

– Vi jobber knallhardt for at studentene skal slippe å

ta regninga for forsinkelsene, forsikrer Sørland.

– En milepælPedersen kan også opplyse om at neste runde ferdige moduler straks er klare i Østfold.

– 13. februar kan vi få flyttet over modulene fra rudskogen, noe som vil føre til ytterligere aktivitet på byggeplassen. Vi er optimistiske og jobber for at studentene så snart som mulig får flytte inn. Grønneviksøren er en milepæl og et prosjekt vi er stolt over, avslutter Pedersen.

I en pressemelding fra i høst er hans Martin Moxnes i entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (eBA) krass i sin kritikk av SiB.

– Faktor Industrier er et nesten helt ubeskrevet blad i entreprenørsammenheng! Noen enkle søk på nettet og i tilgjengelige registre viste for lang tid tilbake at Faktor-systemet var en «boble» som kom til å sprekke, sier Moxnes.

Kjente til problemetI høst gikk morselskapet Faktor eiendom konkurs noe som førte til forsinkelser i Grønneviksøren. Moxnes finner det oppsiktsvekkende at SiB valgte selskapet i utgangspunktet.

– Det forbauser oss når ledelsen i SiB

uttaler at man kjente til de økonomiske problemene i Faktor eiendom og at man hadde lest de foruroligende børsmeldingene fra selskapet uten synlig reaksjon. hvorfor valgte man da å inngå og fortsette dette samarbeidet, spør Moxnes.For SiB valgte å holde frem med Faktor Industrier selv etter konkursen, noe SiB-sjefen i dag ikke angrer på.

– Forsinkelsene kommer som et resultat av uforutsette hendelser, og vi angrer ikke på valget av Faktor. Selvsagt, det er ikke kjekt når ting ikke går som planlagt, men det er ikke noe vi kan styre, sier Pedersen til K7 Bulletin.

Kritiserer forarbeidetMoxnes synes det er synd for bransjen at SiB ikke gjorde et grundigere forarbeid.

– entreprenørforeningen og dens medlemsbedrifter jobber hardt for seriøse forhold i byggebransjen. Det gjør det ikke enkelt for oss når byggherren, i dette tilfellet SiB, ikke tar hensyn til leverandørenes størrelse, historikk, erfaring, referanser og finansielle soliditet.

– Det er åpenbart at SiB i denne saken har lagt for liten vekt på seriøsitet og finansiell soliditet.

Slakter SiBEntreprenørdirektør slakter valget av Faktor Eiendom, og mener at SiB kunne unngått konkursfadesen.

Grønneviksøren• 729 miljøeffektive studentboliger fordelt på åtte etasjer og to

kvartaler.• 413 av disse skulle stå ferdig 15. august 2011.

entreprenøren forpliktet seg ikke økonomisk til datoen, og det ble senere klart at 15. oktober var dagmulktsdato for prosjektet. entreprenørselskapet, Faktor Industrier, skulle betale en mulkt i hundretusenkronersklassen for hver ekstra dag.

• Fristen ble utsatt på nytt til 1. januar.• 2. november ble det kjent at den foreløpige innflytningsda-

toen var 1. mars.

Det forbauser oss at SiB kjente til de økonomiske problemene

Hans Martin Moxnes, EBA

Datokrøll: torsdag forrige uke var infoen på SiBs nettside for prosjektet både diffus og utdatert. Der stod det at hovedbygget er «innflytningsklart i løpet av våren 2012» og at andre kvartal klar for Grandiosa-steking «i løpet av 2012».

Våren 2012Høsten 2012

Foto: SiB.no

Foto: ruohao Sun

Her bygges det : Byggebransjen er forbauset over valget av Faktor og kaller selskapet en ‹‹boble››.


NEXT PRACTICE MANAGEMENT CONSULTING

Quartz+Co ansetter nå nyutdannede.

Vi søker kandidater med sterke faglige resultater og gode analytiske evner som deler våre ambisjoner.

Les mer om oss og søknadsprosessen på www.quartzco.com

Søknadsfrist for fast stilling er 29. februar.

Quartz+Co er et av Skandinavias ledende selskap innenfor management consulting med 140 konsulenter fordelt på kontorer i Oslo, København og Stockholm. Vi representerer et nordisk alternativ til den tradisjonelle konsulentmodellen.

18 NYHETER K7 Bulletin - Tirsdag 27. september 2011 19NYHETERK7 Bulletin - Tirsdag 27. september 2011

I løpet av to år har NHH gått tilbake åtte plassar på Fi-nancial Times si rangering av sivilø-konomutdanningar. Rektor Haaland vil ha NHH på toppen i Norden.

– Me går nokre plassar tilbake, men sjølve plassnummeret er ikkje det viktigaste. Rangeringa kan delast i fleire puljar og me held framleis posisjonen i den puljen me har vore i tidlegare, seier rektor Jan I. Haaland.

Financial Times rangerer siviløkonomutdanningar ut frå 16 kriterium. NHH går i år ned tre plassar samanlikna med i fjor, og får ei plassering på 43. plass. Også frå 2009 til 2010 gjekk NHH tilbake på rankeringa, då frå 35. til 40. plass.

– Det er sjølvsagt synd at me går tilbake. Det går litt i

motsett retning med tanke på ambisjonane for NHH 2021, kommenterer Madeleine Tennebekk, fagpolitisk ansvarleg i Kjernestyret (KS).

Svenskane bestI år er det heile 26 plassar som skil NHH og den beste nordiske handelshøgskulen på lista. Med 17. plassen er handelshøgskulen i Stockholm den skulen som gjer det best. Handelshøgskulen i Kø-benhavn (CBS) fell frå 22. til 38. plass, og den finske handelshøg-skulen Aalto i Helsinki går ned frå 30. til 33. plass.

– Fleire skular har kome til i

rangeringa og konkurransen er blitt tøffare, seier Haaland.

– Vil plasseringa NHH får på Financial Times rangeringa om 10 år ha betyding for i kor stor grad skulen har lukkast med målet om å

vera i Europatoppen? – Måla for 2021 er ikkje knytt

til rangering på denne lista, men viss me lukkast me måla våre vil me også gå opp på denne lista, seier Haaland.

Når det gjeld kor på lista NHH då bør ligga meiner rektoren målet må vera å komma på nivå med den beste av dei nordiske handelshøgskulane.

Vil bli betreNoko som påverkar NHH si plassering er at norske reallønningar for høgt utdanna arbeidskraft er relativt låge i internasjonal målestokk, og at

få nordmenn vil jobba i utlandet. Madeleine Tennebekk meiner

reallønningar er noko NHH i liten grad kan påverka, men internasjonal mobilisering synest ho skulen kan bli betre på.

– Både NHH og NHHS har fokus på dette, men me bør absolutt jobba for å bli endå betre. Dette er komplekst og me må gjera fleire ting. Me må få internasjonale bedrifter til å villa komma hit, og me må få på plass betre informasjon og rådgjeving når det gjeld internasjonal karriere, seier Tennebekk.

– NHH har fokus på dette og er blant anna medarrangør for den internasjonale karrieredagen. Internasjonal satsing er viktig av fleire grunnar og vil også verka positivt inn på denne rangeringa. Ei slik satsing vil ta tid og må vera langsiktig, seier Haaland.

Tilfredsheita stigRektor Jan I. Haaland finn også punkt å gleda seg over i Financial Times-rangeringa.

– Det er gledeleg å registrera at kandidatane si tilfredsheit med NHH stig for kvart år me er med. At dei har oppnådd måla sine ved å studera på NHH, er tilfredsstillande, seier Haaland.

83 prosent svarer i år at dei har nådd måla sine, mot 66 prosent for fem år sidan.

Fleire skular har kome til i rangeringa og konkurransen er blitt tøffare, seier Haaland.

Rektor Jan I. Haaland

Ingrid [email protected]

Siv.Øk-rangeringa• Financial Times rangerer

siviløkonomutdanningar basert på ei spørjeun-dersøking blant kandida-tar som blei uteksamin-erte for tre år sidan, og eigenrapportering frå skulane.

• NHH fell frå 40. til 43. plass.

• Sveitsiske St. Gallen blir rangert som best på 1. plass.

• BI kjem på 64. plass, som er nest siste plassering på lista.

Skal ta igjen svenskaneFELL: NHH og rektor Jan I. Haaland heng etter våre svenske og danske naboar. På to år har NHH falle åtte plassar på Financial Times rangeringa.

Foto: Daniel Bernstein

s18_19.indd 18 26.09.11 00.41

Har du hørt at...

Er du intressert i sport og liker å skrive? Bulle søker nå ny sportsredaktør! Send en kort søknad til [email protected] innen 16. februar.

...ansetter?


Forventningene er høye blant studentene som har møtt opp i Aulaen for å få med seg slippet av UKeNs headliner. De fleste har fått med seg at UKA i trondheim fikk både David Guetta og Snoop Dogg, og forhåpningene er lagt deretter.

– Altså, når UKA kan få så store artister håper jeg vi kan klare å matche dem, sier den spente studenten Adrian Bergem.

Det er flere som deler hans mening, blant annet Line thorbjørnsen:

– Jeg håper jo det blir bra siden det var så bra på UKA!etter jubelen som følger UKesjef Matz ruud av scenen å dømme lever tiësto opp til de aller flestes forventninger. Det er dessuten ikke kun tiësto som er presentert, det er tiësto i UKeteltet. For første gang i UKeNs historie settes det nemlig opp konserttelt på Koengen med plass til opp til 4500 tilskuere.

Troen er sterk hos UKENPr-sjef hanne henriksen har stor tro på headliner-konserten.

– Jeg tror tiësto vil skape den perfekte teltstemningen som vi hele tiden har lett etter. Vi har nå gått mot sentrum og skal sette opp telt for første gang i Bergen – da er det viktig at man appellerer til et bredt nok publikum, og det tror vi absolutt at denne artisten gjør. Vi er kjempestolte av å ha fått booket han, og tror det blir en gigantisk fest.

Økt publisitet i Bergen utenfor Nhh er en av de tingene Matz ruud mener artisten vil tilføre UKeN.

– Først og fremst vil tiësto gjøre UKeN mye mer kjent for hele Bergen – gjøre at vi når til et bredere publikum – i tillegg til

at det gir kredibilitet til UKeN å ha et så stort navn på plakaten. han er heller ikke tvil om at tiësto vil være med på å spre UKegleden.

– Det er derfor denne konserten blir så bra – når man kommer inn i teltet, som er noe helt unikt, kommer man til å skjønne at dette er noe man ikke har vært på i Bergen før. Jeg er sikker på at den stemningen som er i teltet under konserten kommer til å ose UKeglede.

Feiende flott bookingAsbjørn Slettemark, programleder i Lydverket på NrK, er imponert av headlineren. etter hans mening er tiësto blant klodens største popstjerner.

– Å få tïesto som headliner er en feiende flott booking. han appellerer kanskje ikke så mye til rockefolket, men så poppis som DJ-er er i dag, kan det knapt bli større.

tiësto-konsert er ikke det eneste som skal arrangeres i teltet. 15. mars avholdes Bergen Beer Festival, en feiring av UKeNs egne St. Orvil og irske øltradisjoner.

– Vi har veldig tro på dette ølkonseptet vårt, eller Bergen Beer Festival, og vi tror det er et sånn type arrangement man virkelig vil sette pris på å ha med venner på, hvor man kan sitte sammen og kose seg med øl i mange timer, med god stemning og musikk fra scenen. Vi tror det er midt i blinken for

starten av vennehelgen, sier UKesjefen.

han legger til at det også er mulighet for venner å komme tidligere for å få med seg tiësto, noe hanne henriksen sier seg helt enig i:

– Vi håper jo at vennene skal komme og være her alle 17 dagene!

Øl foran discoIkke overraskende har også studentene på Nhh tro på ølkonseptet. Men er de mer begeistret for St. Orvil’s Day enn for tiësto? Ut ifra bilettsalget på onsdag (hvor førstnevnte var utsolgt etter under en time) og de Bulle snakket med på vei ut av Aulaen, kan det virke sånn.

– Jeg er godt fornøyd, det er et stort navn de har fått. Og ølfestivalen virker veldig kult, det er kanskje den jeg er mest fornøyd med egentlig, sier studenten Magnus Wirkola.Martin Schütt mener det samme.

– Jeg er kjempefornøyd med tiësto, det er absolutt en konsert jeg vil å gå på. Men om mulig blir jo ølfestivalen enda bedre stemning!

Slippet av UKeNs headliner ble altså en suksess, og 13 mars er en dato de fleste ser frem til. Asbjørn Slettemark har ett råd til de som skal på konserten:

– Det er bare å finne frem danseskoene og lightsticks og rusbrus, for det der blir fest.

Alle gode ting er tre: På tirsdag ble det annonsert at Tiësto, Bergen Beer Festival og UKEteltet er tre nye grunner til å glede seg til UKEN12.

Adele [email protected]

Tiësto inntar teltet

STORFRNØYD: UKestyret levde opp til forventningene og gleder seg til tidenes konsert.

Foto: ellen Balke hveem


et sikkert tegn på semesterstart er Næringslivsutvalgets annonsering av kommende bedriftspresentasjoner, og i tur og orden venter de store bedriftene på å kunne markedsføre seg ved Nhh. Mens det satses for fullt i høstsemesteret, hvor store bedrifter gjerne velger Jacob Aall og Galleri

Nygaten fremfor Klubben og Campus, er mye av staffasjen borte på våren. Dette medfører klarere fokus på det faktiske innholdet i presentasjonene. et fellestrekk uansett semester er at de fire store revisjonsfirmaene starter ballet. Mens høytsvevende konsulentselskaper ofte forblir en spennende tanke og en

Bulle tester de fire store

KPMGSlagord: “tør du vokse med oss?”Antall i presentasjonen: Adm.dir + 2 ferske (1 consulting, 1 revisjon)Servering: Den klassiske tapasen. en sikker vinner og akkurat nok.

Kommentar: KPMG er en av hovedsamarbeidspartnerne til NhhS, og startet bedriftspresentasjonsuken. Administrerende direktør innledet, og han fremstod som en god representant for bedriften. han fokuserte på brede vs smale yrker i forhold til karrierestart, og fremhevet revisjon generelt og KPMG spesielt som en plass med gode muligheter. Presentasjonen bar videre preg av at det kun var to andre representanter som snakket, og at disse ikke helt klarte å gi et sympatisk og attraktivt bilde av bedriften. KPMG hadde her klart færre representanter enn konkurrentene. Man fikk begrenset innblikk i de ulike sidene av å være ny i KPMG, med tanke på sosialisering etc. tilhørerne satt slik igjen med et litt ambivalent inntrykk av bedriften.

Helhetsinntrykk: KPMG skuffet en smule her. hvorvidt valget av antall representanter og fokus for presentasjonen var en bevisst strategi vites ikke, men bedriften har fremstått bedre på tidligere presentasjoner.

For noen er de introduksjonen til drømmejobben, for andre bare et gratis måltid. De store konkurrentene i revisjonsbransjen startet vårens bedriftspresentasjoner.

PWCSlagord: “Start på toppen”Antall i presentasjonen: 3 ferske, 4 erfarne/partnereServering: Både tapas og sushi i rikelig utvalg.

Kommentar: PWC presenterer seg som størst, og med et uttalt krav om B-snitt for sine kandidater fremstår de som hakket mer kravstore enn sine konkurrenter. Om det er med dette i tankene de velger å ikke vektlegge oppstart i bedriften og sosiale aspekter vites ikke. Det sender uansett et visst signal til potensielle søkere, og gir ikke det mest imøtekommende inntrykket. Som andre av bedriftene presenterte PWC sine ulike avdelinger med en erfaren og en ferskere representant, og dette fungerer. Det var god stemning, noe som til en viss grad stod i kontrast til arbeidshverdagen tilhørerne fikk innblikk i. Idet presentasjonen ble avsluttet viste bedriften en film med et mer sosialt fokus, og denne burde blitt vist før folk startet med å bevege seg mot kveldens servering.

Helhetsinntrykk: PWC stilte med hyggelige folk, og en solid presentasjon. Men de kunne med fordel hatt situasjonen til potensielle nye arbeidstakere mer i tankene. Søknadsfrist samme dag som presentasjonen er f.eks. lite hensynsfullt.

Foto: Daniel Bernstein Foto: Oda Myhrvold


Bulle tester de fire storeFor noen er de introduksjonen til drømmejobben, for andre bare et gratis måltid. De store konkurrentene i revisjonsbransjen startet vårens bedriftspresentasjoner.

DeloitteSlagord: “Dyrk karrieren din hos Deloitte”Antall i presentasjonen: 2 erfarne/partnere, 4 ferske, sjef fra tidligere ProsesspartnerServering: Positiv overraskelse med meksikansk aften. rikelig av både taco og nachos.

Kommentar: Deloitte er store på verdensbasis, men mindre i Norge. Like fullt stilte de mannsterke på presentasjonen. Det hele startet med en musikalsk film som satte et humørfullt anslag. Presentasjonen videre bar preg av godt humør, og en effektivitet som muliggjorde at mange representanter kunne delta uten at det ble for langtekkelig. Deloitte fokuserte på oppstart i bedriften. Nye ansatte får fadder (fersk) og counsellor (erfaren), og det ble fremhevet at man aldri er alene som ny og at det alltid er hjelp å få. Man kan dog spørre seg om beskrivelsen av yrket som ”å gå på skole om og om igjen” er det beste innsalget for studenter som håper på å være ferdig med skolegangen idet de går ut i arbeid.

Helhetsinntrykk: Ut fra denne presentasjonen fremstår Deloitte som en positiv bedrift, og en god plass å ha sin første heltidsjobb. Jordnære representanter og godt humør hjalp på.

Ernst&YoungSlagord: “Quality in everything we do”Antall i presentasjonen: 3 ”par” av fersk/erfaren, m.m.Servering: tapas, dog ikke den vanlige leverandøren. Spennende med variasjon, men alt holdt ikke samme kvalitet.

Kommentar: ernst & young satset friskt med et stort og gjennomtenkt program. etter en tradisjonell presentasjon ble publikum delt i tre, og man fikk presentert ulike avdelinger hver for seg. Dette gjorde at presentasjonen samlet varte over 2 timer, noe som må sies å være i overkant. Likevel fungerte presentasjonen, og man passet på å dele ut litt mat og drikke i pausene mellom hver avdeling. Kombinasjonen av en ung og en mer erfaren for hver avdeling fungerte bra. Man gav innblikk i forskjellene mellom de ulike delene, og brukte faktiske case for å belyse arbeidshverdagen. en representant for bedriften tok ansvar og stilte hver av de tre avdelingene spørsmål om hvordan det er å starte som nyutdannet.

Helhetsinntrykk: Med gjennomtenkt opplegg og mange representanter gir ernst & young inntrykk av at de ønsker seg studenter fra Nhh. Presentasjonen var like fullt for lang, og burde vært slanket noe.

fuktig aften på Feliz, er KPMG, Deloitte, ernst & young og PWC første karrieresteg for mang en stud.Nhh. Plutselig sitter de der, alle de som «i hvert fall ikke skulle begynne i revisjon», og er klar for å gli inn i en trygg jobb. Men hva skal man velge? Ofte opplever studentene at bedriftene fremstår like, og at klisjeene er

mange. De fire store ønsker alle å fremstå som størst, med brattest læringskurve og best arbeidsmiljø. Men selv om bedriftene og deres arbeidsområder virker like, er ikke nødvendigvis inntrykkene man får fra presentasjonene de samme. De fire selskapene skulle vise seg å være overraskende nyanserte seg imellom.

Foto: Daniel Bernstein Foto: Daniel Bernstein

av Jakob R. A. Fuglseth


har forsket på den samme utviklingen.

– For en del år tilbake ble det gjort en studie med unge, foreldreløse jenter som vokste

opp på barnevernsinstitusjoner i London. Disse jentene

ble utplassert på ulike videregående skoler, slik at man kunne gjøre uavhengige

observasjoner av hvem som klarte seg gjennom det treårige studieløpet. For å gjøre en lang historie kort, så var det de jentene som fikk seg en kjæreste og gode venner på skolen som i de fleste av tilfellene fullførte.

Det kan i utgangspunktet høres nokså trivielt ut at en kjæreste og venner med fremtidsplaner var avgjørende, men ifølge helmen Borge er det ikke det.

– Man fikk da en omgangskrets som til stadighet

snakket og utfordret hverandre om prøver, planer for videre studier og livet generelt. Ved hjelp av disse samtalene utviklet de en evne som man på fagspråket kalte “planning”. I neste fase påvirket dette miljøet jentenes egne interesser og tanker, som gjorde at de lettere klarte å komme seg gjennom skolen. De jentene som derimot ikke fullførte skolen begynte heller å jobbe, og sjansen for å møte mennesker som har akademiske ambisjoner ble da mye mindre, som igjen påvirket ens egne ambisjoner og liv

– Det er grunn til å være bekymret over dagens situasjon, sier stortingsrepresentant for høyre, torbjørn røe Isaksen, på svar om hvorvidt man har grunn til å bekymre seg over frafallene i den videregående skolen. Norge er allerede godt i gang med å utvikle et mer kunnskapsintensivt næringsliv, og da er det bekymringsfullt at skolesystemet ikke henger med, mener Isaksen.

– Før i tiden kunne man for eksempel dra til sjøs dersom man var skolelei og ikke hadde noen formell utdanning. I dag har man ikke denne muligheten. Vår tids alternativ til å dra sjøen er å dra på NAV, sier han.

Det er ikke bare Isaksen som oppfatter det slik.

– Det norske skolesystemet klarer ikke å holde følge med de store endringene i norsk næringsliv, uttaler Dilek Ayhan, daglig leder i Alarga.

– Det er spesielt bekymringsverdig at bedrifter i Norge ikke klarer å hente inn nok kloke hoder fra utlandet til å dekke etterspørselen vi ser i enkelte bransjer i dag.

Unge som faller utProfessor i psykologi ved Universitet i Oslo (UiO), Anne Inger helmen Borge, synes det er vanskelig å forklare hvorfor en del unge i dag faller ut av den videregående skolen. hun mener derimot det kan være klokt å se til andre land som

Vår tids alternativ til å dra til sjøs er å dra på NAV

Torbjørn Røe Isaksen

Chris [email protected]

Morgendagens muligheterFrafall i skolen, utskiftninger i arbeidslivet og tap av kloke hoder. Fremtiden er uklar.

InnblIkkK7 Bulletin setter lupen på livets store spørsmål og gjør det usynlige synlig.

Tap av kloke hoder: Dilek Ayhan synes det er synd at man ikke klarer å holde de kloke hodene i Norge. hun mener i tillegg at det norske skolevesenet har et stykke å gå.


forøvrig.På spørsmål om hvorvidt man kan knytte dette til dagens situasjon i Norge mener hun

lignende tilfeller også kan være aktuelt for oss.

– Jeg tror at skal man

forklare dagens utvikling med kun én ting, så er det nettopp denne ”planning”-evnen som svikter hos enkelte. Man har

ingen plan over hva man skal i fremtiden, og man har heller ingen rundt seg som utfordrer

én på det.

Utdanning til enhver pristall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det var omtrent 230.000 studenter ved norske universiteter og høyskoler i 2010. Dette er en økning på 21 prosent, sammenlignet med en befolkningsvekst på 8 prosent i samme periode. På spørsmålet om hvorvidt generell utdanning er utelukkende til nytte for samfunnet, er AUF-leder eskil Pedersen klar i sin sak.

Morgendagens muligheter

Alarga• Alarga styrker konkurransekraften i norsk næringsliv

gjennom å øke interkulturelle kompetanse.

Hovedoppgave

• Føre store norske bedrifter med økt behov for spisskompetanse innen internasjonale forhold sammen med toppstudenter med flerkulturell bakgrunn som evner og har lyst til å jobbe på tvers av kulturer og språk.

• Være et kompetansenettverk og lage møteplasser for erfaringsutveksling.

Kilde: Alarga.org

Foto: Chris Fasseland Foto: Chris Fasseland

Tap av kloke hoder: Dilek Ayhan synes det er synd at man ikke klarer å holde de kloke hodene i Norge. hun mener i tillegg at det norske skolevesenet har et stykke å gå. Utdanning: eskil Pedersen mener det alt i alt er positivt for Norge med en høyt utdannet befolkning.

Jeg tror utdannelse aldri er dumt

Eskil Pedersen


– Jeg tror at utdannelse aldri er dumt. Det å ha en bredde i forhold til det man har studert er positivt, uansett jobbvalg. Noen synes at prisen samfunnet betaler for å ha folk unødvendig lenge på skolebenken, i forhold til senere jobb, er for høy. Jeg mener at dette i utgangspunktet er feil. Uavhengig om man får brukt studiene direkte i yrkeslivet eller ei, så opparbeider man seg verdifulle egenskaper i form av kritisk sans og evnen til å utfordre begge veier, som helt klart er viktig å ha med seg videre i livet.

Partikollega og stortingsrepresentant hadia tajik støtter Pedersens uttalelser.

– Selv om ikke studier som eksempelvis politisk idéhistorie og litteraturvitenskap kan knyttes direkte opp mot en relevant jobb i framtiden, så er disse studiene like viktig som andre studier, ettersom de bidrar til større demokratisk deltakelse, konstaterer hun.

Prognoser frem til 2030

Seniorkonsulent i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), Johannes Sørbø, har i løpet av den siste tiden jobbet med utarbeidelsen av en framskrivning av

arbeidsmarkedet frem til 2030. Prognosene tar utgangspunkt i at studietallene fra 2002-2006 holdes uendret, og basert på denne framskrivningen kan man trekke frem en rekke sannsynlige utviklinger.

– Som mange vet vil eldrebølgen treffe oss om noen få år, og dette vil ha sine konsekvenser for samfunnet. en av effektene vil være at mange bedrifter vil måtte gjennomføre en vesentlig

utskiftning av sine ansatte. Selv om bedriftene ikke vil øke totalt antall ansatte, så vil man bli nødt til å ansette et stort antall nye for å erstatte alle de som går av med alderspensjon.

han påpeker at selv om antallet personer som går ut i alderspensjon er stort, så er det ikke alle yrker som vil merke utskiftningen like godt.

– Gjennomsnittsalderen for personer som jobber som ingeniører, realfagslærere og tannleger er relativt høy. Derfor vil man se at dette er yrker hvor det trengs mange nye ansatte.

Sørbø snakker også om hvilke

konsekvenser ”eldrebølgen” vil ha for andre bransjer i Norge, hvor da én skiller seg spesielt ut.

– helse- og omsorgsektoren

er et eksempel på en sektor hvor man vil trenge veldig mange flere ansatte for å kunne møte den økte etterspørsel som venter i framtiden. Det gjelder både sykepleiere, leger og omsorgsarbeidere.

Økt konkurranse om jobbeneFor at et høykostland som Norge skal være konkurransedyktig i fremtiden er vi nødt å ha besitte teknologi eller kunnskap som andre land ikke har. Vi er nødt å

jobbe smartere og bedre enn andre, og det er nettopp i disse baner SV-politiker heikki holmås tenker når han sier at produktivitet bør satses mer.

– I Norge bør vi hele tiden strebe etter å videreutvikle de mest produktive arbeidsplassene.

han bekrefter også delvis spørsmålet om utviklingen vi ser i dag går i retning av at kun de mest produktive får jobb, som forøvrig fikk tilnavnet en trist selekteringsmodell av Victor Norman under holberg-konferansen i høst.

– Jeg er delvis enig i Victors beskrivelse av den norske modellen som en trist selekteringsmodell. Det er et faktum at de som er mindre produktive ofte må vike for de mer produktive.

Stortingskollega Nikolai Astrup, som nylig tok over som leder for Oslo høyre, forteller K7 Bulletin at man i framtiden også vil møte tøffere konkurranse fra andre land i europa.

– Det fantastiske med et felles europeisk arbeidsmarked

Foto: Chris Fasseland Foto: Chris Fasseland

Store utskiftninger: høy gjennomsnittsalder vil føre til stor utskiftninger i visse yrker, sier Johannes Sørbø.Produktivitet: heikki holmås mener at man i fremtiden bør satse på de mest produktive sektorene.

I Norge bør vi hele tiden strebe etter å videreutvikle de mest produktive arbeidsplassene

Heikki Holmås


er at når det går bra i et land og dårlig i et annet, flytter arbeidskraften seg dit det finnes jobber. Det er riktignok barrierer knyttet til dette nå, men i fremtiden tror jeg vi vil se et integrert arbeidsmarked som fungerer mer og mer som det var ment.

Ayhan er derimot ikke like sikker på at konkurransen vil være slik Astrup skal ha det til.

- Utenlandske kandidater som avlegger graden i Norge, representerer et verdifullt bidrag til norsk forskning og norsk arbeidsmarked, men dessverre forlater 40 prosent av de utenlandske doktorandene Norge etter disputas. De drar ut til jobber i internasjonale konsern og forskningsmiljøer fordi Norge ikke har tilstrekkelig med incentiver for å beholde utenlandsk arbeidskraft og fordi deler av norsk næringsliv ikke aktivt søker deres kompetanse. Det er kun noen få selskaper og forskningsmiljøer som har de riktige brillene på i det nye Norge. De er morgendagens vinnere.

SSB.no

• Det ble avlagt 22 850 fag- og svenneprøver i 2009/10.

• 57 prosent av elevene i videregående opplæring oppnår studie- eller yrkeskompetanse på normert tid, mens 70 prosent fullfører i løpet av 5 år (2010).

• Nesten 28 prosent har høyere utdanning. 60 prosent av dagens studenter er kvinner (2010).

• 36 800 fullførte en høyere utdanning av lavere eller høyere grad i Norge i 2009/10.

• 31 prosent i aldersgruppen 19-24 år er i høyere utdanning (2009/10)

Foto: Chris Fasseland

Foto: Chris FasselandFoto: Chris Fasseland

Frafall: Anne Inger helmen Borge mener det er ting som kan forklare dagens frafall i den videregående skolen.

Demokratisk deltakelse: Studier fører til økt valgdeltakelse, uttaler hadia tajik.

Ett europeisk arbeidsmarked: Nikolai Astrup mener norske studenter vil få mer konkur-ranse om jobbene i fremtiden.


selve reisen til India. tidlig januar satte studentgruppen kursen mot New Delhi og tre uforglemmelige uker.

– Vi fartet rundt fra tidlig morgen til sent på kveld, og besøkte en håndfull norske bedrifter og institusjoner som har med norsk næringsliv å gjøre. Alle vi møtte var utrolig imøtekommende, og mye av det vi opplevde ville vi aldri gjort som turister. Man kommer virkelig under huden på et landpå denne måten, sier jentene.

Studentgruppen var blant annet innom Innovasjon Norge, telenor, DnB, Kongsberggruppen, Aker

Solutions og den norske ambassaden, som alle kunne dele erfaringer rundt etablering og videre virksomhet i India. Studentene ble også

invitert med på teambuilding, firmafester og til å se mye av den indiske kulturen.

– Vi besøkte taj Mahal, det

må man jo kunne krysse av lista etter å ha vært i India, smiler de. I tillegg var Old Delhi en spesiell opplevelse, kuer og sykler om hverandre, sier de

unisont.

rapporten danner et helhetlig bilde av erfaringene med norsk virksomhet i India, og

skal fungere som et verktøy for bedrifter som vurderer etablering.

– Nytter ikke med norsk forretningskulturIndia representerer et stort konsumentmarked med stadig økende kjøpekraft. Bare telenor får flere millioner nye kunder hver måned, og bidrar til sysselsetting blant Indias kloke hoder. Billig arbeidskraft og lave språkbarrierer gjør India til et attraktivt marked for norske bedrifter. Likevel er nordmennene avhengig av lokal ekspertise.

– Indere adlyder ordre og er vant med en klarere

Prosjektet var veldig givende, både akademisk, kulturelt og personlig

Kristina Brunes

Lena Ryde [email protected]

Thea Sørvig Ø[email protected]

Tilbyr starthjelp til indiske eventyrStudenter fra NHH, NTNU og BI reiste til India for å kartlegge muligheter for norske bedrifter som ønsker å etablere seg. Nå skal resultatene legges frem.

– Vi er studenter, hva kan vi egentlig hoste opp som ikke et konsulentfirma allerede har skrevet?

Leder av prosjektet, Kristina Brunes, tror bedrifter ser verdien i studentperspektivet som preger rapporten.

– Ved å besøke flere bedrifter fikk vi førstehåndsberetninger som konsulentfirmaene ikke har. Vi har også en del personlige erfaringer med i rapporten.

helt siden 1984 har International Business engasjert norske studenter i arbeidet med å kartlegge norske bedrifters muligheter for internasjonal etablering. Prosjektet er et selvdrevet samarbeid mellom studenter fra Nhh, NtNU og BI Nydalen, hvor studentene selv har ansvaret for all fremdrift. Fra tre norske byer samler studentene all informasjon, sponsorer og kontaktnettet som er nødvendig for å gjennomføre en reise i de mange mulighetene prosjektlandet har å by på.

Ingrid Bakke mener erfaringene fra gruppearbeid er en like stor del av prosjektet som innholdet i rapporten.

– Å samarbeide med studenter fra tre byer byr på utfordringer knyttet til kommunikasjon og motivasjon. Man lærer mye om gruppedynamikk, koordinering og ansvarsdeling.

Under huden på IndiaProsjektarbeidet fikk sitt definitive høydepunkt i

Eksotiske muligheter: Studentene besøkte India for å kartlegge etableringsmulighetene for norske bedrifter i verdens største demokrati. F.v. Ingrid hågard Bakke, Magnus hasseleid, Ida Fjelstad, robert Nystad og Kristina Brunes.


Tilbyr starthjelp til indiske eventyr

hierarkisk struktur. Da nytter det ikke å komme med norske gjøremåter og forretningskultur, sier Brunes.

hun understreker også at det er stor risiko knyttet til etablering i India.

– Barrierer som infrastruktur, kulturforskjeller og byråkrati gjør India til et uforutsigbart marked. en etablering i India krever store investeringer og tålmodighet.

En knallstart på åretetter et år med prosjektarbeid skal rapporten fremlegges på en konferanse i regi av Bergen Næringsråd i slutten

av mars. Jentene er allerede i gang med rekruttering av studenter til neste års prosjekt, som omhandler etableringsmuligheter i Brasil. De ser tilbake på et år fylt med opplevelser og verdifulle erfaringer.

– Prosjektet var veldig givende, både akademisk, kulturelt og personlig. en knallstart på året, sier Brunes.

Eksotiske muligheter: Studentene besøkte India for å kartlegge etableringsmulighetene for norske bedrifter i verdens største demokrati. F.v. Ingrid hågard Bakke, Magnus hasseleid, Ida Fjelstad, robert Nystad og Kristina Brunes. I Indias gater: Barna i slummen i Mumbai gleder seg til å gå på skolesenteret som Kongsberg Maritime donerer penger til.

Kapasitetsproblemer: Metropolen Mumbai sliter med boligkapasiteten, og selv vanlige arbeidstakere med ok lønn ender opp i slummen. hatleberg indian style. Foto: Ingrid hågård Bakke

Foto: Ingrid hågård Bakke Foto: Ingrid hågård Bakke

Foto: Ingrid hågård Bakke

16 økonomi k7 Bulletin - Tirsdag 7. februar 2012 17økonomik7 Bulletin - Tirsdag 7. februar 2012

Forhåpentligvis den gode samtalen om økonomi og samfunn.

BULLESAMTALEN:

Er Norge avhengig av en sterk fellesskapsfølelse for å opprettholde sitt høye skatte- og avgiftsnivå?

– Den norske velferdsmodellen har vært finansiert ved å skatte middelklassen relativt sett hardt, og middelklassen har tolerert det fordi de har fått fellesgoder tilbake som er i tett kobling til hva de har betalt. Du kan se på skattesatsen som en pris for skoletilbud, infrastruktur et cetera. i det øyeblikk middelklassen føler at essensielle samfunnsgoder ikke blir bragt frem i god nok grad, som diskusjonen rundt norsk skole har vist, så kan det underminere oppslutningen rundt velferdsstaten.

noe annet som kan svekke oppslutningen er misbruk av trygde- og stønadsordninger fra visse grupper mennesker, og omfanget av dette blir veldig stort. Da vil private løsninger skyte frem langs mange dimensjoner.

En interessant svensk studie har fulgt en gruppe mennesker som har bodd hele sitt liv i Sverige, og kartlagt deres syn på omfordeling og om det var viktig. På tidlig 70- og 80-tall svarte de i favør for dette, men etter hvert som innvandringen økte ble oppslutningen rundt omfordeling mindre. Et interessant spørsmål er hvorfor, og det skal disse forskerne nå prøve å svare på.

Så økt innvandring til Norge kan underminere det norske fellesskapet?

– Vi vet egentlig ikke hvorfor folk har svart slik de gjorde, så det er for tidlig å konkludere. Jeg er spent på forsettelsen. Generelt sett er et skattesystem avhengig av at det oppfattes som rettferdig og legitimt. Dette er en viktig grunnforutsetning. Hvis for eksempel helsetilbudet ikke klarer å tilfredstille behovet, slik at folk må ta i bruk private løsninger, vil man få et langsiktig problem. Folk vil da stille seg spørsmålet om skattenivået er for høyt, når en viktig del av et offentlig

velferdssystem ikke er til stedet.

Hva vil skje med skattenivået i Norge når eldrebølgen slår inn?

– man må spørre seg hvem vi har råd til å skattelegge hardere, og det finnes to politiske svar på dette. Det ene er at det i hvert fall ikke er de eldre, mens det andre er at det i hvert fall er de eldre. Den eldre generasjon er skattlagt ganske gunstig nå, og de har hatt gode vilkår og tjent penger i mindre turbulente tider enn vi går gjennom nå. min personlige bekymring og som det ikke snakkes om, er at vi har flyttet en ganske

stor skattebyrde over på generasjonen som nå går på skole - altså generasjonen deres.

Det er for eksempel et enormt etterslep i offentlig infrastruktur. Det er på kommunalt nivå store underinvesteringer i vedlikehold av skoler, godt representert her i Bergen. Dette må dere betale for i form av høyere skatter, i tillegg til at dere skal finansiere eldrebølgen. Spørsmålet er om regnestykket går i opp, og sannsynligvis gjør det ikke det.

Hvordan skal vi møte disse utfordringene?– Disse utfordringene kan vi takle med økt

arbeidsinnvandring og hardere skattelegging av pensjonister. i tillegg må vi stille sterkere krav til prioriteringer. Hva slags utgifter skal staten dekke? Hvor går grensene til velferdsstaten? Er det politi, helse, skole og infrastruktur, eller enda mer?

Hvis man ser på Bergen kommune som et lite land, så har de et etterslep på skoler som er på nærmere en halv milliard. Helsevesenet stenger skoler i Bergen fordi de er helsefarlige. Samtidig har de valgt å ikke illegge eiendomsskatt i Bergen, selv om dette ville ha

finansiert en stor del av dette etterslepet. Det er en relativt beskjeden skatt, med noen tusen kroner per hode. Dette viser prioriteringen til kommunen, og den er at investering i infrastruktur, i fremtidens hoder, er mindre verdt enn kostnaden ved denne skatten.

Mange mener eiendomsskatt er urettferdig. Hva tenker du om det?

– Det er mange misforståelser knyttet til skatt. mange bruker argumentet at pengene man kjøper bolig med har man allerede betalt inntektsskatt for. Dette argumentet kan jo bruke på alt mulig. Da er man jo også imot merverdiavgift, siden du har jo betalt skatt av lønnen din. Slike argumenter holder ikke mål i det hele tatt.

Hvis vi som samfunn bør spre belastningen, fordi skattelegging gjør at vi oppfører oss annerledes. En høy marginalskatt vil påvirke hvor mye vi vil jobbe og hvor mye ferie vi ønsker. Du sier nei til overtid hvis du kan det, og vi som samfunn bør finne skattebaser som i mindre grad påfører samfunnet effektivitetstap knyttet til endret atferd. Det er altfor lite diskusjon rundt de politiske avveiningene ved skattesystemet.

kvaliteten på utdannelsen og infrastrukturen i norge, gir en produktivitetsgevinst til næringslivet. Det er grunnen til at vi skal skattelegge bedrifter. når vi får slike diskusjoner som man har i for eksempel Bergen kommune knyttet til eiendomsskatt, svikter pressen sin oppgave. De burde stille seg spørsmålet hva som egentlig ligger bak dette her i form av prioriteringer?

Mister vi fellesskapet, mister vi velferdsstaten. Professor Gut-torm Schjeldrup mener det er kritisk å løfte skattedebatten.

– Grådighetsinnstinktet vinner som oftest

Effektiv beskatning: – Som skatteøkonom er jeg opptatt av at staten skal skattlegge oss så lite som mulig og så effektiv som mulig utifra de målene man har for samfunnet. Sier professor Schjelderup

kyrre [email protected]

Guttorm Schjelderup om skatt og feilslått politikk

Hvor går grensene til velferdsstaten? Er det politi, helse, skole og infrastruktur, eller enda mer?

Professor Schjelderup

16 økonomi k7 Bulletin - Tirsdag 7. februar 2012 17økonomik7 Bulletin - Tirsdag 7. februar 2012

– Grådighetsinnstinktet vinner som oftest

Effektiv beskatning: – Som skatteøkonom er jeg opptatt av at staten skal skattlegge oss så lite som mulig og så effektiv som mulig utifra de målene man har for samfunnet. Sier professor Schjelderup

Hva er det de egentlig sier? Jo, de sier at kvaliteten på utdannelse er mindre viktig enn skattelette. Spørsmålet fra journalistene burde være: Hvorfor det?

Er det virkelig et politisk synspunkt eller hva er det? Får man mindre igjen for investeringer i skole, som produktivitetsgevinst og helsegevinst til barna, enn for skattelette?

Det ser ut som de eldre blir prioritert i dagens skattesystem?

– Vi vet at yngre mennesker sitter på mindre og billigere boliger enn eldre. når man har valgt å ikke skattelegge eiendom, har man vist sin fordelingsprofil. Den snakker ingen om. Det er altfor lite kunnskap i samfunnet om skattelegging generelt, og de implisitte prioriteringene vi gjør når vi velger skatter, og hvem som skal betale dem. En av grunnene til dette er at et fag som offentlig økonomi har kommet i bakgrunnen. Dette svekker den offentlige debatten og det rammer oss som samfunn, fordi en god debatt om avveiningen mellom våre kostnader og inntekter er det som opprettholder vår konkurranseevne.

Hva tenker du om Rimi Hagen og andre milliardærers klagesang om det norske skattesystemet?

– i England sier de rike at de ikke skal betale skatt for de er så viktige for verdiskapningen, men de vil gjerne betale målrettede bidrag til formål som de ønsker å tilgodese. Det er en implisitt måte å si at vi vil velge selv hva skattenivået skal være og formålet, utifra hva vi ønsker å påvirke. Det synes jeg er en dårlig holdning for et samfunn som er avhengig av oppslutning og legitimitet.

Vi har en liten gruppe mennesker som knapt bidrar, og som bidrar mye mindre enn for eksempel skatteytere som tjener en halv million. Argumentet til disse rike er at de bidrar veldig mye gjennom sitt eierskap i bedriften, der de betaler 28 prosent skatt. Et interessant spørsmål er hva den jevne velger tenker om dette, for dette handler om legitimiteten til skattesystemet.

Er det kun grådighet som driver mennesker til å lure unna penger?

– Det er klart at det er grådighet. noe som har overrasket meg er det såkalte kortprosjektet til

Skatteetaten hvor de i perioden 2004 til 2008 sjekket hvor mange nordmenn som kunne ha bankkonto i utlandet og bankkort registrert på denne kontoen i eget navn. Dette var nordmenn som brukte kortet i norge og som ikke krysset av i selvangivelsen for at de hadde bankkonto i utlandet. Dette kan de sjekke for alle transaksjoner blir registrert i valutaregistret.

Hvis du hadde spurt meg på forhånd hvor mange nordmenn det ville være, og hvor stor summen av transaksjonene ville beløpe seg til, ville jeg gjettet mellom 300 og 500 millioner. Tallet var 40 milliarder. Det er så gigantisk at det overgår hele jordbruks- og subsidiesektoren, og dette er idiotene som ikke har gjort noe for å skjule tilpasningen sin.

Jeg tror du finner grådighetsinnstinktet på tvers av yrkesgrupper. menn ser likevel ut til å være overrepresentert blant skatteunndragere, noe som kan skyldes at menn fortsatt innehar flere og viktigere posisjoner.

Tror du skatteunndragelsen er politisk motivert?– Dette er nok en type grådighet som er der uansett,

og er ikke unikt for norge. Selv i USA hvor de rike skattes beskjedent, er dette et stort problem. Jeg tror ikke dette har noe med det norske skattenivået som sådan, for noen vil alltid bruke skatteparadis-strukturer fordi de ikke vil dele.

Kan du gi oss en statusrapport i kampen mot skatteparadisene?

– Slaget om åpenhet i finansielle transaksjoner og innsyn i skatteparadiser leder motparten med klar margin. oECD som har mange skatteparadis i sin organisasjon, blir rammet av veto hvis de skulle foreslå noe av betydning. Hemmelighold er i stor grad allmenn praksis, og så lenge verdenssamfunnet kun forsøker å løse problemet gjennom oECD, tror jeg dette kommer til å fortsette i lang tid fremover.

Det som er interessant er at verdenssamfunnet har råd til å tillate strukturer som er enormt skadelige, både for oss og fattige land. man må stille seg spørsmålet hvem som tjener på dette, og det er de store sentrale landene i vesten. Det er de rike menneskene i disse landene som tjener på at skatteparadisene består. City of London er en forlenget arm av de sentrale skatteparadisene. Alt dette gjør det til en svært vanskelig oppgave å få til endring.

Skatteparadisene tilbyr en teknologi for å skjule tyveri, og de gjør det attraktivt å planlegge og utføre tyverier. De gjør det mer attraktivt å svekke domstolene og økokrim-enhetene i landet, fordi det blir lett å stjele pengene. Sånn sett er disse strukturene med på å underminere fattige lands vekst og demokratiske utvikling.

Rike vestlige land og innflytelsesrike borgere i disse landene hindrer bekjempelsen av skatteparadisene. Rådgivningsbransjen, som har noen av de største selskapene i verden, lever også av dette. Det er klart at dette er enormt sterke kommersielle krefter som hindrer fremgang, og vi er ikke engang et lite stykke nærmere i kampen mot skatteparadisene.

Hva er det de egentlig sier? Jo, de sier at kvaliteten på utdannelse er mindre viktig enn skattelette

Professor Schjelderup om Bergen kommune

Guttorm Schjelderup:• nHH-professor i samfunnsøkonomi og finans• Var leder av regjeringsoppnevnte kapitalfluk-

tutvalget• Har forsket særlig på internasjonal skatte-

konkurranse

Guttorm Schjelderup om skatt og feilslått politikk

18 Debatt K7 bulletin - tirsdag 7. februar 2012 19DebattK7 bulletin - tirsdag 7. februar 2012

Learn what a consulting career is really like, with an internship at Accenture. As an intern, you will have first-hand exposure to the roles and responsibilities of an entry-level ana-lyst. The internship lasts for six weeks.

During that time, you’ll help design and deliver innovative solutions that help our clients achieve high perfor-mance. Apply for a Summer Internship at Accenture by 19 February 2012. Visit accenture.no/jobb

Looking for a challenging summer job?This is your invitation to join an

organization offering greater

opportunity, greater challenge and

greater satisfaction. An organization

dedicated to teamwork and

collaboration. An organization

working in the forefront of

technology, helping 94 of the

Fortune Global 100 to reinvent

business. Our capabilities are

so broad, you can even change

jobs without ever changing

companies. Talk to Accenture and

discover how great you can be.

Visit accenture.no/jobb

©2012 Accenture. All rights reserved.


KroniKKVi vil ha dine meninger. Kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 16. februar. Send til [email protected]

I årets første bulle skrev aksel Normann en kronikk om sitt møte med NHH og NHHS. Ingen rosenrød historie. Hans harselering av livet på Høyskolen både utfordrer og provoserer. Men viktigst av alt, han ytrer. «I håp om tvinge frem refleksjon, argumentasjon og diskusjon» hos sine medstudenter har Normann vært aktiv på Facebook. Han er skuffet over debatten. Jeg har personlig opplevd de reflekterte og gode debattene her på NHH, men det er dessverre ikke alltid de blir sett og hørt. Studentforeningen trenger personer som tør å være kontroversielle, personer som ikke bare tenker utenfor boksen, men som også går til det steget at de ytrer seg utenfor boksen. Men man må ikke være radikal for å delta. For å være uoriginal: «alle skal med». benytt deg av demokratiet, det gir deg uendelige muligheter. bruk ditt engasjement, uttrykk deg!

Jeg er eksternansvarlig i Kjernestyret, og i kraft av det representerer jeg NHHS i ulike fora. både nasjonalt og lokalt. er du lei av å spise knekkebrød morgen, middag og kvelds i juni? Vil du at høyere utdanning skal privatiseres? Vil du drive med forskning på bachelornivå? Dette er spørsmål man kan jobbe med i den nasjonale studentpolitikken, og den viktigste arenaen nasjonalt er Norsk Studentorganisasjon (NSO). Her har NHH-studenter påvirkningskraft gjennom Landsstyret, der jeg sitter,

og gjennom Landsmøtet (LM). De største linjene i NSO vedtas på LM som avholdes i april. NSO sitt Landsstyre består av studentledere fra landets høyskoler, universiteter og vitenskapelige høyskoler. Vi møtes fem ganger i året for å realisere, prioritere og handle aktivt i tråd med den politikken som Landsmøtet har vedtatt. Du kan påvirke hva som skjer i NSO ved å konfrontere meg med det du mener er viktig, bli en del av NSO-NHHS eller møte opp på arrangementene til dette underutvalget. Vi er åtte engasjerte medlemmer som ønsker å sette et studentpolitisk fotavtrykk i NHHS. bruk oss, spør oss og diskuter med oss!

blir studentenes psykiske helse ivaretatt i bergen? er det nok studentboliger? Føler du deg oversett av studentmiljøet her i byen? Saker som dette tas opp i det viktigste lokale forumet for studentpolitikk, Velferdstinget (Vt), der NHHS har to representanter. Vt består av 21 representanter fra de ulike utdanningsinstitusjonene tilknyttet Studentsamskipnaden i bergen (Sib). Det er viktig å understreke at Vt ikke er et lukket forum for disse 21, men at alle studenter har tale- og forslagsrett. For å sitere Sib; «Du skal ha det godt som student i bergen». Møt opp på møter, kom med innspill til meg. Sammen skaper vi vår drømmehverdag.

NSO og Velferdstinget er gode arenaer, men å uttrykke sin mening kan man gjøre gjennom mange ulike kanaler. Før jeg ble en del av det studentpolitiske livet i Norge, beskrev jeg twitter som «alt det jeg hater med Facebook». Hvorfor skal jeg bry meg om live-oppdateringer fra en tysk fotballkamp? Det viste seg at jeg fulgte feil personer. Jeg startet med blanke ark, og valgte å følge politikere, journalister, medstudenter og andre mer eller mindre reflekterte mennesker. Og plutselig ble det spennende! bruk de sosiale mediene for det de er verdt. Diskuter hvor billige bussbillettene bør være med meg. Spør leder av NSO hvorfor studiestøtten ikke har økt. Si til tora aasland at du vil forske. Spør, grav, diskuter, utforsk!

Leserinnlegg og kronikker i aviser og tidsskrifter skal man heller ikke kimse av. La leserne av bulle, Studvest, Dagens Næringsliv og aftenposten få høre dine meninger. en av mine valgkampsaker er at NHHS skal bli en viktig stemme i det studentpolitiske Norge. Og det mener jeg vi har all mulighet for å få til. Meningene er der, men vi må få de fram. Det som diskuteres på kontorene, i møterom og kjellerrom, i Klubben og i Campus må frem i lyset. Ikke la det bli med praten innad, ytre meningene dine utad. Dette kan du uttrykke på våre Foreningsmøter, NHHS sin viktigste demokratiske møteplass. alle

er studentpolitikere hvis de uttrykker sine meninger om sin studiehverdag. Hva skal til for at du får det bedre som student?

Som selvutnevnt twitterdronning av NHHS vil jeg kort og konsist konkludere med en tweet: @sunnivaadam oppfordrer til debatt!

Sunniva Adam er Eksternansvarlig i Kjernestyret

Learn what a consulting career is really like, with an internship at Accenture. As an intern, you will have first-hand exposure to the roles and responsibilities of an entry-level ana-lyst. The internship lasts for six weeks.

During that time, you’ll help design and deliver innovative solutions that help our clients achieve high perfor-mance. Apply for a Summer Internship at Accenture by 19 February 2012. Visit accenture.no/jobb

Looking for a challenging summer job?This is your invitation to join an

organization offering greater

opportunity, greater challenge and

greater satisfaction. An organization

dedicated to teamwork and

collaboration. An organization

working in the forefront of

technology, helping 94 of the

Fortune Global 100 to reinvent

business. Our capabilities are

so broad, you can even change

jobs without ever changing

companies. Talk to Accenture and

discover how great you can be.

Visit accenture.no/jobb

©2012 Accenture. All rights reserved.

Debattens vår

Foto: thomas Ha


LeserbrevVi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 200-300 ord. Deadline til neste avis er torsdag 16. februar. Send til [email protected]

Dette leserinnlegget er en respons til aksel Normann sin kronikk «trist som faen på NHH», bulle nr. 1 2012. Innlegget til aksel fremstår for meg som bittert, forutinntatt og fullt av kritikk. Ved å dele mine erfaringer ønsker jeg å gi et mer nyansert bilde av NHH og NHH-studentene.

Det er nå tre og et halvt år siden jeg med store forventninger tittet opp på høyblokken for første gang. Her skulle jeg tilbringe de neste fem årene av livet mitt. etter immatrikulering med noen inspirerende ord fra rektor var det klart for fadderuke. Jeg var noe skeptisk ettersom jeg fortsatt hadde russetiden litt for friskt i minne. Det viste seg fort at min skepsis var ubegrunnet. Fadderne våre tok oss med på et bredt spekter av aktiviteter. alt fra å besøke Sjøkrigsskolen til klassiske fester der vi brøt isen med «bli kjent»-drikkeleker og allsang til gamle slagere. Det var vanskelig ikke å kose seg. For meg var det riktignok ikke fadderuken i seg selv som var imponerende, men det rike utvalget av mennesker og entusiasmen

deres. Det skulle vise seg å være typisk for NHH og NHHS; en skole- og studentforening som tilbyr mye.

Ikke alle fagene på førstekull var en fest, men det er heller ikke å forvente. en må lære seg å gå før en kan løpe. etikk var et av fagene som krydret timeplanen positivt og i takt med å drepe stereotypen om økonomer (les: if it makes money, it makes sense) lærte vi om flere aspekter ved livet. Som for eksempel at du ikke nødvendigvis er smart selv om du bruker kompliserte utrykk og sammenligner deg selv med kjente filosofer. Du er som regel bare en kjip og usikker bedreviter som ingen liker.

Du påstår at studentene er trangsynte, lite reflekterte og ukritiske. Ditt hovedargument er basert på at ingen svarer facebook-statusoppdateringene dine. Kall meg simplico, men det argumentene overbeviser ikke meg. Det minner mer om en 10 åring som er sur fordi han ikke får nok oppmerksomhet.

Studentforeningen imponerer stort med et bredt spekter av idretts- og interessegrupper. Du kritiserer likevel studentene for ambisjoner og konkurranseinstinkt noe som er janteloven på sitt verste. Det er ingen som tvinger deg til å konkurrere. Du kan heller foreslå å løpe bbL på idealtid. Selv mistenker jeg at noe av magien da ville forsvunnet.Du går til angrep på Olsen og kaller han indirekte for dødt kjøtt. Jeg er sterkt uenig. Han er et prakteksempel på utenomfaglig engasjement. I tillegg til studiebelastning har han bidratt enormt til NHHS gjennom blant annet Regnskapsgruppen, KS, leder It-gruppen og gruppeleder UKeN. Hvis en person som bidrar så mye er dødt kjøtt lurer jeg virkelig på hva du har å vise til- kronikken i forrige bulle var ikke så imponerende. Olsen er ikke unik, og alle disse menneskene fortjener positiv annerkjennelse for arbeidet de frivillig gjør for skolen og studentorganisasjonen. Å gå til personangrep på Olsen fordi du har lest en artikkel i studentavisen blir for dumt. Ironisk nok er det også de

samme menneskene aksel beskriver som simplicoer, ignoranter og dødt kjøtt på NHH som tok tak i brukskontosaken. Det ville kanskje heller vært på sin plass å gi ros for engasjement og handlingskraft.

alt på NHH er riktignok ikke like fantastisk. Mange av interessegruppene har en tendens til mye gruppetenkning, ikke alle fag har like godt faglig nivå og noen studenter fokuserer så mye på karriere at de glemmer å kose seg. Jeg vil likevel påstå at situasjonen kunne vært mye verre. Hvis du tror NHH-studenter er definisjonen på søppel tror jeg du vil bli veldig skuffet senere i livet. Det er en ærlig sak at du ikke fant deg til rette her, men om du i prosessen fornærmer en hel skole så tør jeg påstå at du feiler hardt. Lykke til videre aksel. Måtte du få flere venner på neste studiested.

Christian Elboth,4. kullist

K7 bulletin vier i sin 1. utgave av 2012 mye plass til den omstridte saken om valg av nettsideleverandør. Som representant i RS 2010 husker jeg prosessen godt. Jeg var mot søknaden og mener fortsatt at måten den ble stemt igjennom på, er både merkelig og svært uheldig. Den nylige konkursen til Digiflex topper det hele, og man kan selvsagt diskutere omstendigheter og skyld i etterpåklokskapens lys.

Dessverre fremstiller bulle saken med utspekulert billedbruk og tabloide overskrifter. Det som derimot er sjokkerende er hvordan kommentator andreas Farberg legger frem saken

i artikkelen «Qvalmende dårlig». Kommentaren er så smalsynt og hovmodig at intensjonen neppe kan være noe annet enn å sverte de involverte. Med en selvsikkerhet ut av en annen verden hamres det løs på personene han hevder har ansvaret for «det dødfødte prosjektet», ved blant annet å kalle de både lettlurte og tosker. Farberg tegner arrogant et banalt forenkelt bilde av situasjonen. Jeg tviler på at noen i NHHS kunne ha forutsett denne konkursen. Selskapets egenkapitalutvikling var heller ikke grunnen til at RS stilte spørsmålstegn rundt søknaden. en slik useriøs drittslenging bør vi holde oss for gode

til.

Personlig er jeg også uenig i flere at poengene i kommentaren. Det nevnes bl.a. at engstrand har «skutt seg i foten» ved å beholde eierskap i prosjektet etter endt verv. Hvordan kan dette være negativt? Oppgaven er tidskrevende og man slipper da unødig kunnskapsoverføring og tidsbruk av KS-medlemmer, som allerede ofrer mye tid og ressurser på studentforeningen vår. akkurat det burde vi være takknemlige for at engstrand sa seg villig til.

Jeg håper Farberg, som den profesjonelle journalisten jeg vet at

han ønsker å fremstå som, velger å beklage kommentaren. Samtidig vil jeg oppfordre redaktørenene til å tenke nøye gjennom hvilken type journalistikk de vil bedrive. Skal bulle være en drittslengende, tabloid skoleavis, eller en studentavis som kan ta opp seriøse og kontroversielle temaer på en objektiv og respekterende måte?

Jeg vet hvilket av alternativene jeg ville valgt.

Ole Kristian Hermansen, 4. Kull, Representant i RS 2010, Leder Foto NHHS 2010, m.m.

Happy på NHH

Arrogant journalistikk

Det var med spenning jeg satte meg ned for å lese side 3-kommentaren i forrige utgave av K7 bulletin. andreas Farberg har gjennom de siste årene utviklet en særdeles skarp penn – og han er villig til å bruke den!

Siden mai 2010 har jeg brukt mye

av tiden min på arbeidet med studentforeningens nettside. Da min tid i Kjernestyret var over, fortsatte jeg dette engasjementet – blant annet for å bidra til kontinuitet. Som Farberg så riktig skriver, - det var toskete av meg. Hvem er vel så dum å følge opp det en har satt i gang? Det hadde vært bedre å hoppe

av lasset når jeg kunne. Da hadde en jo sluppet ansvar – og studentforeningen ville sikkert hatt det mye bedre. Hvis jeg tidligere i prosessen hadde visst at Farberg var en sånn konstruktiv ressurs, skulle jeg ha invitert han med på laget. Med uovertruffen kunnskap om prosjektledelse kunne han ha løftet

ikke bare meg, men hele NHHS til nye høyder!

Andreas P. Engstrand,informasjonsansvarlig Kjernestyret 2010

Liv og lære


Redaktør Kyrre Kjellevold skrev i sin forrige leder at jeg var tatt med buksene nede. Metaforen spiller på utroskap. Den illustrerer lovbrudd, underslag, korrupsjon og andre grovt amoralske handlinger.

Det er vesensforskjell på å bli tatt med buksene nede, og å ha buksesmekken åpen. Å bli tatt med buksesmekken åpen, betyr ikke at du er en bedrager. Det betyr ikke at du har løyet. Det betyr ikke at du har manipulert eller drevet spill for galleriet. Det betyr at du har gjort en feil, glemt en viktig detalj.

Jeg har hatt buksesmekken åpen, jeg har gjort feil. Det bør ikke overraske noen. I 2010 var jeg leder i Kjernestyret. Jeg var øverste leder i studentforeningen. Det betyr at jeg i siste instans har ansvaret

for alt som skjedde i Studentforeningen vår gjennom 2010. alle vet at det er en påstand som kan nyanseres. Uansett skal jeg bære det ansvaret jeg har påtatt meg.

Jeg tar ansvaret for at KS 2010 fremmet en investering i nettsideløsning pålydende 240 000. Jeg tar ansvaret for at vi på forhånd hentet inn støtte fra fem sentrale underutvalg, at vi laget en detaljert kravspesifikasjon, at vi skaffet omkring 130 000 kroner i ekstern finansiering. Jeg tar ansvaret for at vi ikke sjekket leverandørens soliditet. Jeg tar ansvaret for at behandlingen av saken på Foreningsmøtet ble uryddig.

Digiflex gikk konkurs mer enn 14 mnd etter at avtalen ble inngått. Samarbeidet skulle opprinnelig vare i 2-3 mnd. Da

konkursen var et faktum, var det mer en 11 mnd siden jeg var leder i KS. Hva gjør det med mitt ansvar?

etter 31. desember 2010 har ikke jeg eller noen i KS 2010 hatt noen beslutningsmyndighet i NHHS. Jeg har ikke hatt mulighet til å revurdere eller reforhandle avtaler, godkjenne utbetalinger, engasjere advokat på Studentforeningens vegne eller andre tiltak som kunne forhindret NHHS sitt tap i forbindelse med Digiflex-konkursen.

Jeg anerkjenner bulles rolle som demokratiets vokter. allikevel synes jeg forrige utgave av bulle var skivebom. Den samlede dekningen var tendensiøs, personrettet og hadde åpenbare mangler. Dette har jeg tatt opp med

redaktør Kjellevold, men uten å få noen innrømmelser. Derfor har jeg oversendt saken til PFU for en prinsipiell avklaring. Forrige utgave av bulle smalt høyt. Krigstypene og de sensasjonelle formuleringene var hentet frem. Det ryker enda av geværene til Kjellevold og Farberg, men jeg vet at de skjøt med løskrutt. Jeg står fortsatt oppreist. Hvis Kjellevold og bulle tror det gir økte opplag å sette meg på forsiden sammen med stygge overskrifter, så er de hjertelig velkommen. Jeg skal tåle det enda en gang.

Gudbrand Johannes Qvale ,stolt leder av Kjernestyret 2010.

Buksesmekken åpen

Flere har etterspurt nyansene i saken om Digiflex-konkursen. Her får dere hendelsesforløpet.

1. mars 2010 lanserte NHHS sin nye nettside. Informasjonsansvarlig i KS 2009 hadde samlet innspill fra underutvalg og interessegrupper. Dette dannet grunnlaget for nytt innhold og nytt design. Nettsidens grunnmur – publiseringsverktøyet var utdatert og tilfredsstilte ikke studentforeningens krav.

I april 2010 starter en arbeidsgruppe ledet av KS2010 kartlegging av utfordringer med publiseringsverktøyet. alle stud.NHH blir bedt om å gi tilbakemelding på nettsiden. it.gruppen beslutter å bytte publiseringsverktøy for å imøtekomme alle ønskene. Symposiet gjør det samme. UKeN gjør det samme i 2011.

arbeidsgruppen utarbeider en detaljert kravspesifikasjon for nettsiden. Spesifikasjonen sendes til fem forskjellige utviklerselskaper, hvorav to utenlandske, som inviteres til å levere anbud.Pristilbudene som kommer ligger i spekteret mellom 20 000 og 300 000. De utenlandske tilbudene blir vurdert

som urealistiske. arbeidsgruppen innstiller på Digiflex, et av de dyrere alternativene. Dette blir gjort på bakgrunn av

• Pris, realitet og seriøsitet – 240 000 kroner

• Service – god forståelse for våre utfordringer og god oppfølging

• Gode referanser – Microsoft, thinkpage CMS, Varden.no

• Komplementære tjenester – De kunne holde kurs for- og følge opp it.gruppen

arbeidesgruppen og KS2010 fremmer en investeringssøknad på Foreningsmøtet 23. september. Støtteerklæringer legges frem fra de fem største brukerne av nettsiden:

• It.gruppen• Næringslivsutvalget• NHH-Symposiet• UKeN• Profileringsutvalget

Søknaden blir vedtatt med 100 stemmer mot 5, 20 avholdende. I diskusjonen blir følgende problematisert;

• Finansiering og kostnader• tilhørende investeringsbehov og

kostnader• Innhold og funksjonalitet

Det er ingen problematiseringer omkring

Digiflex som leverandør.

I løpet av primo oktober innvilges arbeidsgruppens søknader til NHH og Deloitte. Dette sikrer omkring 50% ekstern finansiering.

Innen utgangen av 2010 er 50% av nettsiden ferdigstilt;

• Nyhetsmodul• Profilsider for interessegrupper og

underutvalg• Samarbeidssider og bannermodul• arbeidsverktøy: rombooking,

kalendermodul, internsider, dokumentarkiv

• Valgmodul

Grunnet treghet i oppsett av server hos NHHS blir arbeidet forsinket. Nettsiden er 80% ferdig før sommeren 2011

• bedriftsportalen: bookingsystemet, jobbsøkerportalen, profilside for bedrifter

• Fotogalleri• Deler av medlemssystemet

De resterende 20 prosentene utgjør integrasjon med systemene til NHHS og ferdigstillelse av medlemssystemet. Dette blir utsatt over sommeren ettersom NHHS fortsatt ikke har noen fungerende server.

• 27. oktober slutter hovedutvikleren i Digiflex

• 10. november 2011 fungerer NHHS-serveren uten problemer

• 7. desember 2011 går Digiflex konkurs

• 9. desember 2011 får NHHS tilbud fra tidligere utvikler i Digiflex om å sluttføre arbeidet med nettsiden

arbeidet med å fullføre nettsiden er nå i gang. Det er startet et forprosjekt for å kartlegge både en oppgradering av verktøyet i tillegg til ferdigstillelse av nettsiden.

Gudbrand Johannes Qvale og Andreas P. Engstrand,Kjernestyret 2010

10 ting Bulle glemte

22 SPORTEN K7 Bulletin - Tirsdag 7. februar 2012 23SPORTENK7 Bulletin - Tirsdag 7. februar 2012

SPORTENHar du tips? [email protected]

– Jeg synes at NHHI burde hatt en ordning slik at lag med dårlig halltid hadde blitt prioritert i neste semesters hallmatrise, uttaler tidligere leder i All-idrett,

Jonas Christiansen.

Christiansen var leder for NHHI All-idrett i 2011, og i høst var det vanskelig å få organisert treninger, da NHHIs hallmatrise ble publisert først 2. oktober. Det tidligere NHHI-styret, representert ved leder Mari Undlien og ressursansvarlig Truls Husum, mener det er beklagelig at matrisen ikke ble publisert før, og at et tungt byråkrati i SiB er årsaken.

– Forsinkelsen skyldtes en intern debatt i SiB om å få åpnet hallen tidligere, slik at enskulle få frigjort flere treningstimer for NHHI, uttaler NHHI-2011.

– Denne prosessen i SiB førte til store vanskeligheter

for styret, sier tidligere leder Undlien.

– De gapte over for myeÅrsaken til problemet var at SiB vasket og vedlikeholdt hallen en morgen hver uke. Samtidig var det et økonomisk aspekt for SiB, og det tok derfor tid å få en rask og hensiktsmessig løsning på problemet.

– Jeg var flere ganger og snakket med personalet i Lehmkuhlhallen for å høre hvor langt de var kommet i prosessen. Det var også vanskelig å få se SiBs egne matrise, uttaler Husum.

Denne kritikken stiller avdelingsleder i Lehmkuhlhallen, Olav Handeland, seg uforstående til. Han uttaler at NHHI-styret

fikk SiBs egen hallmatrise på et tidlig tidspunkt, og at det derfor ikke burde ha vært noe problem å få publisert hallmatrisen før 2. oktober.

– Det virker som NHHI-styret gapte over for mye og klarte ikke følge opp planene sine, og

dette trolig er hovedårsaken til det omtalte problemet. Videre understreker han at tonen mellom SiB og NHHI alltid har

vært god. NHHI manglet kun avklaring med SiB på ett punkt, og ved andre henvendelser har NHHI stort sett fått alt de har bedt om innen kort tid.

– Når det gjelder ønsket om utvidede halltider på morgenen, tar jeg på vegne

av SiB selvkritikk for at behandlingstiden på den ene saken tok for lang tid. Han påpeker i likhet med

Urettferdig praksis svekker idrettsgleden

I d rettsg r u p p e r kritiserer fjorårets NHHI-styre for rotete styring av halltider og og urettferdig behandling. Nå skal det nye styre rydde opp.

Andres Dahl, Øyvind Fredriksen [email protected]@k7bulletin.no

Foto: Helene Ringen

Jeg brukte alt for lang tid til å svare på en del av mailene, men det var mye rot

Ressursansvarlig Truls Husum

Mye rot: NHHI styret får kritikk fra idrettslagene som mener at hallmatrisene tok alt for lang tid å lage. Styret mener mye skyldes rot fra SiB.

22 SPORTEN K7 Bulletin - Tirsdag 7. februar 2012 23SPORTENK7 Bulletin - Tirsdag 7. februar 2012

det tidligere NHHI-styret at denne lange behandlingstiden skyldtes vask- og vedlikeholdsproblemer knyttet til utvidet åpning av idrettshallen på morgenen.

Manglende informasjon– Det var en viktig sak for

styret å få utvidet halltid slik at vi kunne imøtekomme den økende etterspørselen. Ønsket om å få til en gunstigere ordning for idrettsgruppene gjorde at vi utsatte publiseringen inntil vi fikk en løsning fra SiB, sier det tidligere NHHIstyret.

All-idretts tidligere leder, Jonas Christiansen, er ukjent med dette, og synes dette virker som enda en dårlig unnskyldning fra NHHI.

– NHHI-styrets endelige høstmatrise var tilnærmet lik våren, og at en skal bruke to måneder på å ordne et punkt vitner om dårlig kommunikasjon og organisering. Jeg var heller ikke kjent med «vaskesaken».

– Man burde heller ha publisert en ny matrise ved semesterstart, da flere grupper med trening på dagtid trengte halltid kjapt. Løsningen med utvidet halltid kunne heller ha blitt innført etter jul, anfører han videre.

– Burde vært flinkereNHHI-styret mener at informasjonsflyten til gruppene har vært for dårlig, og mener atde burde ha vært flinkere å oppdatere nettsiden og svare på mail.

– Jeg brukte alt for lang tid å svare på en del av mailene, men det var mye rot, uttaler Husum.

Christiansen mener rot er noe av det som har kjennetegnet høstsemesteret, og opplevde liten forståelse for sine synspunkter.

– For det første ble halltidene publisert alt for sent, men når de først kom fikk vi et tidspunkt som krasjet med et professorlag og en barnehage. Selv om vi sendte flere mailer til Husum, fikk vi aldri noen endelig løsning fra styret. En avtale med professorene og barnehagen gjorde at vi til en viss grad fikk gjennomført treningen.

Husum erkjenner at det var mye frem og tilbake, og peker på dårlig informasjon fra SiB og at professorlaget tok seg til rette.

Savner systemFlere idrettsgrupper K7 Bulletin har snakket med mener at den tidligere prioriteringen har vært for dårlig. De mener enkelte grupper har et fortrinn i fordelingsprosessen.

For å få halltider fordelt av NHHI i Lehmkuhlhallen er idrettsgruppene avhengige av å søke om tider. På spørsmålet om hvorfor enkelte grupper får dårligere halltid enn andre, svarer NHHI-2011 at dette skyldtes like søknader fra grupper som ønsket de samme halltidene. Derfor har de blitt nødt til å prioritere idrettsgrupper som er involvert i seriespill først.

– Gruppene må ønske halltider og legge ved begrunnelse til dette ønsket. De får halltid fordelt etter denne begrunnelsen, forteller tidligere leder Mari Undlien.

Dette stemmer dårlig overens med mailer utsendt fra tidligere hallansvarlig for NHHI-2011, der denne dimensjonen av søknadsprosessen ikke er inkludert. I disse mailene påpekes det også at grupper som ønsker å beholde tildelte tider fra forrige semester

kun trenger å sende inn en bekreftelse. Nyoppstartede grupper får derfor store problemer med å oppnå disse gunstige treningstidene. Husum innrømmer at misfornøyde grupper ikke er

uberettiget i sin sak.

– Skal bli mer synligeDet nyvalgte NHHI-styret, representert ved leder Anna Sandli Danbolt og hallansvarlig Lars Joachim Kvernrød Hagen, kjenner seg ikke igjen i den skisserte problematikken i kommunikasjonslinjen mellom SiB og NHHI.

– Vi har ingen dårlige erfaringer med SiB, og innledet

dialog med Lehmkuhlhallen allerede første uke.

Dette bekreftes av Handeland, som er fornøyd med dagens samarbeid. Danbolt og Hagen ønsker å gå gruppene i møte

gjennom en tettere dialog, og dermed prøve å få til en mer rettferdig fordeling av halltider.

– Vi er fornøyde med å kunne tildele alle gruppene ett av sine tre ønsker. Samtidig har vi hatt et fellesmøte med lederne av alle gruppene, slik at vi blir mer synlig og at terskelen for å ta kontakt blir lavere.

Fornøyd med nytt styre

På Christiansens kommentar om å få til et roteringssystem har Hagen følgende kommentar:

- Vi ønsker å opprette et viteboksystem med oversikt over forrige semesters fordelingav halltider. Her ønsker vi å inkludere fjorårets fordeling av halltider. Slik kan vi se hvem som eventuelt har vært uheldig med tidene tidligere, og ha dette i bakhodet når tidene for det neste semesteret settes.

Flere idrettsgrupper K7 Bulletin har vært i kontakt med er positive til det nye styrets planer, blant annet leder for NHHI Ultimate, Øystein Tjølsen. Også nåværende leder i NHHI All-idrett, Martin Stålsett Børresen, er så langt meget fornøyd med det nye styret, og synes en roteringsordning hadde vært bra.

– Vi er fornøyde med hvordan det nyvalgte styret nå ønsker å løse opp i det som har vært et rotete system.

Vi er fornøyde med å kunne tildele alle gruppene ett av sine tre ønsker

NHHI 2012

Løfter: Det nye NHHI-styret lover å bli mer synlige og prøve å løse problemene med halltidene.

Foto:Tina Moen Færøvik

24 news K7 Bulletin - Tuesday 7. February 2012 25newsK7 Bulletin - Tuesday 7. February 2012

intersection

ll the students lucky enough to study at nHH during this spring get the chance to attend or even work for UKen.

What is UKEN?UKen is planned by nHH students for

all students in Bergen and means week in norwegian. It is a three-week festival packed with concerts and events, taking place from the 8th until the 25th March. Information about UKen in english is hard to come by, so here are some general facts about UKen:

50 Cent & DJ TiestoIn UKen 2010, the surprise guest 50 Cent gave a concert and a world-record attempt of getting as many people as possible to jump through the streets of Bergen on a jumping ball was organized. This year’s surprise guest is DJ Tiesto. Both him and the world-record attempt promises to be spectacular, and also great fun. so, make sure to buy one of the tickets soon enough!

TicketsTickets can be bought on the website www.uken.no under “Kjøp/billetter”, from the UKepunkt at nHH, starting

February the 13th or from the UKebus beginning the 18th February. It is possible to buy tickets for single events and a ticket for one event can be between 20 and 500 nOK.

The programThe program for UKen 2012 will be released on the 10th of February. If english information is needed, UKen press officer erlend Velgaard encourages people to visit UKenpunkt since all members of UKen are fluent in english and happy to help.

As mentioned before, UKen offers many events to participate in. especially interesting to international students are all the concerts and parties, the world-record attempt, the UKen skiing day and the wine and beer tasting on Campus. Of course international students are welcome to all other activities as well.For more information about UKen

tickets and the program, visit www.uken.no.

Doris [email protected]

UKEN:• UKen takes place from 8th

until 25th March• Announced surprise guest DJ

Tiesto • UKen program will be

published 10th of February• Buy tickets under www.uken.

no, at the UKenpunkt at nHH or from the UKenbus

• Tickets can be between 20 and 500 nOK

The answer to the question of what to do at NHH may seem an obvious one. You can enjoy parties, lectures and student groups. But that is not all there is to NHH..

It is UKEN-timeSay it loud: UKen 12 is about to start and promises three weeks of great events and intersting shows.

Foto: Hanne Hjelmungen Lorvik


When asking interna-tional students about their attitude towards NHH Groups, there is 99,9% probability that the answer will be “They are awesome!”

no doubt, they actually are. However, it is also likely that the continuation of their answer will not be as positive... I’ve heard many times when students compared getting into nHH Groups with knocking on the locked doors when all the attempts are just vain. Is it really the case? I am not sure.

Finding out the truthIn order to find out whether nHH Groups are actually closed off and not willing to embrace international students, we decided to carry out a survey. To do so, we contacted 20 leaders (15 replied) of different nHH Groups (both nHHs and nHHI) and asked them three simple questions:

• Are there any international students in the Group? If yes, how many?

• If not, what are the main reasons for not accepting international students?

• How can the Group benefit from accepting international students?

The summary of the answers on the first question is illustrated below:

what can be concluded from the responses is that six out of fifteen groups that participated in the survey either have no international students or from one to five. Two other groups accepted from six to ten international students each and, finally, there is one very international-friendly group that has more than ten non-norwegian students. well, from this statistic it definitely seems that there are plenty of opportunities to step into one of the nHH communities.

But what’s wrong with those six groups, and other groups not included in the statistic with no international members? Perhaps the problem is not these groups in particular, but a greater issue. To find out, a second question comes to mind: why don’t you, guys, want to be so kind and to accept international students? If you start to think on this question on your own, the first reason that comes to mind is language. But in norway, especially at nHH, where the majority of students (including norwegian students) speak perfect english, this reason can’t be the only one. Let’s see what we got here from the leaders’ responses:

All of the six leaders of the groups in which the number of international students appears “zilch” responded that the language barrier is the first and foremost reason. sure, strong nHH

student Union traditions require all the members to be a family, share the same spirit and just have some latent ties that are very hard to come by if you speak different languages. But we are in the 21st century now, aren’t we? Globalization, integration, boundaries dissolving and breaking away… It seems that the language barrier should be the last reason to mention, but let’s take the responses as it is.

next: the period of stay. Four out of six leaders said that as the majority of international students stay in norway just for one semester, they can’t become “a real” Group member. This reason seems to be more viable (especially, for some sport groups). But what about non-sport spheres? One semester is not one month and a lot of brilliant ideas can be generated and brainstormed during almost half a year, can’t they? now comes a very interesting one. Two leaders said that they don’t have international students simply because…. there were no applications from them! so, careful “market” analysis is required – keep an eye on it! And finally, one of the leaders mentioned tough competition. Here it is the question of group values and targets that is important: should they give a spot to an international or to a local student? Tough decision, but no one is to blame.

Synergy effectnow, let’s consider the situation that an international students is accepted to the

nHH Group. Great! Congrats! now the question: what can he/she bring to this group, how can it benefit?

what leaders say is that international teammates enable norwegian members to get in touch with foreign students (otherwise, they hardly do it), meet different types of people (rather than just nHH-colleagues) and thus find a lot of new friends from all over the world as well as the important practice of foreign languages. It is a social aspect. Another crucial reason is that international students will bring in new perspectives and help to differentiate viewpoints in the groups working dynamics; this will serve to boost creativity levels which will definitely help the group to prosper.

Final remarksso, as this small research shows, there are plenty of opportunities for international students. And this is just the beginning. nHHs leader, saliba Andreas Korkunc, claims that every year more and more international students become a part of nHH Groups, and not just a part, but real members of this amazing community, bringing brand new, state-of-the-art ideas. so how do you succeed? Just stay positive, be full of emotions, desire to work and, of course, have a non-stop willingness to learn! Opportunities are everywhere, just slow down a bit and…. pick up one that is waiting for you!

special thanks to all the leaders who responded and provided a lot of

Elina [email protected]

NHHS’ Secret

5 in the hallwayCould you give some advice for those who want to get in the nHHs group? what is the secret of success?

Foto

: Mik

hail

sm

irnov

Foto

: Mik

hail

sm

irnov

Foto

: Mik

hail

sm

irnov

Foto

: Mik

hail

sm

irnov

Foto

: Dan

iel B

erns

tein

If you are invited for the interview the most important thing is to stay calm and don’t panic. Don’t pretend to be someone else, just be your-self! show your interest for the group and especially their work! And why not to give the interviewer some feedback about your expectations?!

First and foremost, just be sure that you are really inter-ested in this particular Group and their values are the same as yours! Don’t try to pretend to be somebody else on the interview, be yourself and just enjoy the process.

Just find the society you KnOw you belong to, be hon-est and you’ll be on. Other-wise, you picked the wrong group!

First, be passionate to what the group is doing. Groups can be reluctant to accept people who don’t speak norwegian, so find out which groups accepted non-norwegian speaking people in the past. Talk with foreign students, ask your norwegian friends about the atmosphere in a group you’re interested in - that is the best way of finding the right group.

The most important thing here is a social aspect! Don’t be reserved or shy, just show everybody that you are a perfect teammate, enthusias-tic and outgoing. Remember, no matter how difficult it is to break through – YOU can manage it!

Moritz natmessnig (Austria) Profileringsutval-get (Promotion Committee)

natalia Drozdova(Russia), Grafisk nHHs, Interna-tional Committee

Luke whyte(Australia), nHH Crew

Már Kristjónsson(Iceland), Teknisk Gruppe, nHHI Motbakke

elliott Formal(UsA), nHHI Tennis


intersection

now, after welcome week and sveiseaften most of you may be wondering about which places to hang out in the city centre. Bergen’s nights (for what seems like an eternity) start late in the afternoon. However, its nightlife doesn’t get going before 11 o’clock. so, after meeting for dinner around 9:30 or even 10:00, a long discussion

will begin about where to go afterwards.

Regarding this, you should be aware of the fact that Bergen is unique, even when it comes to nightlife and entertainment. And for a specific reason: everything is so expensive. Initially you may find yourself comparing all the prices to your home country, but as the days get longer and longer, you will start craving something different and new. The need to get wasted and conquer unknown territory will get the better of you. There

are bars, cafés, pubs, clubs and discos spread all over the city centre.

so guys and girls, this is a miniguide for those of you who would like to explore some alternatives to Hatleberg's kitchen tables and Klubben.

Here are some of the places that you can go and check out.

Tallal Nawaz, Markus [email protected], [email protected]

The 3 B’s: Bergen, Bars and BeerAre you wondering what to do after pre-party? Maybe fancying some live music and cheap beer? Here are some places in Bergen you can go to and check out.

Foto: Jie sun

Garage: One of Bergens most popular places to be on a Tuesday night.


GarageThose of you who are looking for a great and inexpensive place to hang out, this is the place for you. Located close to Lille Lungegårdsvann (the lake in Bergen city centre), it offers you both a bar and a concert hall.

The concert hall is in the basement, and it can accommodate around 400 people. Here you will find beer priced at 37 nOK, the second-cheapest one after Zacharias and Chaos (29 nOK per beer, but only on Thursdays). Discounts are offered during some days. Tuesday is the most crowded day, and for an entry fee of 100 nOK you can enjoy good (and discounted) wine and metal music.

wednesdays are mostly crowded for concerts. some famous norwegian bands had their debut in the “den” of the Garage. so this is definitely a place to go to meet new people, enjoy cheap beer, and just maybe discover some soon to be Rock-Heroes. Visit their website for information on the gigs happening this

month.

Hulen

If you’re looking for rock concerts and reasonable priced drinks, combined with a unique atmosphere, Hulen is the place to be. Behind sIBs main office and under the Parkevien lies the “cave” of rock club Hulen. Though it’s quite a walk from the centre, the scenery compensates for it. This student driven rock club is located in a former bomb shelter, and it features many concerts of aspiring local musicians and bands as well as motto parties such as carnival (18th February).

By investing some of your brainpower in checking out its website, you may not only improve your norwegian skills, but also find an upcoming event that fits your taste and learning schedule (if you happen to have one). Tickets can be bought online or at the “cave’s” entrance if the concerts are sold out in advance. The doors are open on Thursday to Friday from 9 pm till 2:30 in the morning.

KontoretKontoret is a bar for niche customers which offers beer, but at a price. Prices start at 71 nOKs and go up from there. It is also very small, and can host only around 40 people. Mostly company executives and business men hang out here, so if you get a job in Bergen in the future, then this will be the place where you can spend many of your nights.

some other place to look out for as well:KvarteretRicks BiskopenZachariasChaos

• what: Bar and metal club!• where: Christiesgate 14• website: www.garage.no/• when: Mon - sat: 3 pm-2:30 am

sun: 5 pm-2:30 am

• what: Rocking the Cave!• where: nygårdshøyden• website: www.hulen.no• when: Thur-sat: 9 pm-2:30 am

• what: ??• where: Kong Olav Vs plass 4• website: www.dickensbergen.no• when: sun - Thur: 16 pm - 0:30 am

Fri - sat:

Foto: www.utdanningibergen.noFoto: Jie sun Foto: Lars Doksæter

Garage: The famous bar and metal club. Kontoret: Open for buisness Hulen: The place in the cave.

magasinet - tirsdag 7. september 2012

28

Vår vekst og suksess avhenger av våre medarbeidere. Vi ser derfor etter deg som vil være best når det kreves. Vi legger vekt på at du er engasjert og modig, og opptatt av både egenutvikling og teamarbeid. Ser du for deg at du kan trives i en organisasjon som utfordrer deg til å vokse, håper vi at du søker jobb hos oss.

Best når det kreves

kpmg.no/karriere

magasinet - tirsdag 7. februar 2012

29

Vår vekst og suksess avhenger av våre medarbeidere. Vi ser derfor etter deg som vil være best når det kreves. Vi legger vekt på at du er engasjert og modig, og opptatt av både egenutvikling og teamarbeid. Ser du for deg at du kan trives i en organisasjon som utfordrer deg til å vokse, håper vi at du søker jobb hos oss.

Best når det kreves

kpmg.no/karriere

I masaienes rike Jungel, ørken og isbreer. 80 år etter Hemingways sjeleferd i

Tanzania, er reisen opp Kilimanjaro like forbløffende.

Sondre Lerche • Kilimanjaro • Tett på • Bildeserie • Korrektur • Quiz • Bullet

Foto: Steinar Salte

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

30


31

Et koffertlivSkrevet: Adrian Søgnen

Foto: Oda Myhrvold og Kristian Pletten

En pangstart på musikerkarrieren gjorde Sondre Lerche livredd for at inspirasjonen skulle ta slutt. Likevel hadde han aldri noen realistisk plan B.

Ti år etter sin første albumutgivelse har Sondre Lerche fremdeles status som superkjendis i Norge. Det på tross av at han ikke har bodd fast i landet på mange år.

At han i en alder av tjueni har gitt ut nesten hundre låter, gjestet David Letterman (og det to ganger), og skrevet filmmusikk til Disneyproduksjoner, er intet mindre enn imponerende. I dag er han gift og bor i hipsterhovedstaden Williamsburg i Brooklyn, NY. Likevel har ikke Lerche mistet helt kontakten med moderlandet. Han har nemlig nettopp fullført en platebutikkturné i Norge, vært på turné med bergensbandet Young Dreams i Europa, og spiller denne måneden på Hulen i Bergen.

– Vi fikk utrolig mye bra respons på platebutikkturneen vår. Det var egentlig et eksperiment for å se hvor mange platebutikker det faktisk var igjen, og vi ble positivt overrasket.

Sondre Lerche er en veloppdratt flinkis, med en popteft og kunnskap om sitt instrument som enhver låtskriver burde misunne ham. Men det har krevd mye tid og mye fokus.

– Min mor ga meg min første gitar som åtteåring, og fra da av var det aldri noe reelt alternativ til musikken. Jeg prøvde meg på langrenn, men alt jeg egentlig ville var å danne et band.

Han forteller om hvordan han puslet sammen låter fra han var liten, og husket verken akkorder eller struktur, til han på ungdomsskolen ble bedre i alt.

– På ungdomsskolen løsnet det: Jeg fikk en diktafon, og begynte å skrive tekster på engelsk.

Som fjortenåring fullførte han sin første låt, Locust Girl, og den måtte jo vises frem. Heldigvis hadde den umyndige Lerche en eldre søster som jobbet bak baren på Cafe Opera, og hun fikk sneket ham inn på den ukentlige ”jam-kvelden”. Fast inventar blant publikum, og på scenen, var musiker og produsent Hans Petter Gundersen. Han badet den sultne gutten i psykedelia, sekstitallspop og brasiliansk musikk. Sondre fikk seg både manager og siden platekontrakt med Virgin, og føyde seg inn i datidens rekke av artister med base i Bergen. Artister som skulle vise seg å gjøre det bra.

Da Lerche var ferdig med videregående slapp han sin første plate, Faces Down. Den skulle selge over hundre tusen eksemplarer før han var 21, en karrierekurve som minner om det å kaste en sprettball på månen.

Hvordan føltes det å bli en så kjent person som nittenåring?-Det var festlig og forvirrende. I begynnelsen fikk jeg nesten like mye oppmerksomhet som Odd Nordstoga, men musikken min var og er ikke like folkelig som hans. Det føltes litt som om håpet var at jeg kunne være en nasjonal gladgutt, men det kunne ikke musikken min forsvare. Jeg lager definitivt popmusikk, men ikke av den typen hele Norge kan samles om.

Var du ikke redd for at du ikke skulle kunne jobbe med musikk, at du måtte skaffe deg en vanlig jobb?

– Jeg hadde vel egentlig ikke regnet med at jeg kunne leve av dette, men jeg var mest redd for at inspirasjonen skulle ta slutt. Og innimellom når alt er kaos, og du ikke vet noe om fremtiden, kan man tenke at det hadde vært fett med en vanlig, fast jobb. Bare ta det kuli og vite hva som kommer. Men det hadde ikke funket i virkeligheten. Jeg kunne selvfølgelig søkt trygghet kunstnerisk også og prøve å gå mer inn i den folkekjære rollen. Men jeg er nok ikke god nok på det. Man må tørre å ta kunstneriske valg som til tider gjør at du risikerer å ikke kunne leve av det.

Hvis man graver godt i Lerches katalog finner en de deiligste inspirasjonskilder – alt fra herlig amerikansk vestkystpop, til rå britisk åttitalls-pop til solfylte søramerikanske maj-akkorder. På førsteplaten, Faces Down, kan man finne spor etter Steely Dan, og navnet på Sondre Lerche-låten Johnny Johnny Ooh Ooh sier sitt om det som må være en kjærlighetserklæring til åttitallets alternative pop-rock-band Prefab Sprout.

– Det bandet oppdaget jeg når jeg var sånn nitten år, og det var en revolusjon for meg. Prefab Sprout var som å høre en kombinasjon av alt jeg elsket. Jeg ble helt rørt av å høre det.

Hva med vestkystperlen, Steely Dan? – Jo de er kanskje på andreplass når det gjelder

inspirasjonskilder.

Har ikke du en låt som minner litt om dem?– Nja... du tenker kanskje på introen på Dead

Passengers? Den er ikke en så utrolig ”clever” referanse, liksom. Jeg har stjålet mer subtilt og grådig fra de andre ganger. Du tenker gjerne på trommene?

Nei det har ikke jeg tenkt på – hva med bassen?– Jo.

Lerche fisker etter basslinjen.– Den er litt lik. Men ikke så veldig ”clever”.

Uansett, du har gitt ut veldig mange album som hver for seg har et ganske ulikt sound. Kan man si at du har beveget deg fra sjanger til sjanger?

– Altså, alt jeg gjør er pop og låtene er såpass spesifikke og veldig meg, så du kan tøye strikken ganske langt før du mister fokus. Når folk sier jeg gjorde en rockeplate og en jazzplate, så er det vel egentlig energien som er forskjellig. Men jeg vet jo at jeg har vært inne i forskjellige perioder der jeg favoriserte forskjellige typer akkordrekker eller harmonier, men pop er min sjanger, og den er utrolig fri og bred.

En kan vel påstå at Sondre Lerche ikke er den største provokatøren, men i januar ertet han på seg idol-dommer Marion Ravn med en ganske tydelig melding på twitter.

Med ”sjokk/respekt”, som han selv skrev, måtte han melde at ingen av Idol-finalistene hadde kommet noen vei i The Voice, den nye talentkonkurransen

hvor Lerche er dommer. Marion Ravn mente han var urettferdig og Lerche påpekte senere at de kom til å forstå hva han mente når de så programmet, og avsluttet tweeten med en ”blunk blunk”.

Er ikke slike programmer litt ukult for deg?– Jeg tenker ikke så mye på hva som er ukult.

Jeg takker fremdeles høflig nei til Beat-for-Beat, og talentkonkurranse er noe jeg har blitt ganske skremt av tidligere. Men første gang jeg så dette i USA fremsto det som noe helt annet enn de standard talentkonkurransene, noe mye mer konstruktivt og bedre. Og plutselig, to måneder etterpå, får jeg en telefon der de spør om jeg har lyst til å være med som mentor!

Men er ikke dette den spekulative delen av bransjen du beveger deg inn i?

– Det kommer mye funksjonell musikk fra talentkonkurranser som funker på radio, men jeg har virkelig til gode å få høre musikk som jeg virkelig liker.

– Ideelt sett så kan jeg bidra til å hjelpe artistene mine i en bra retning. Alternativet er jo at jeg hadde sagt nei, og gitt vekk plassen min til en med dårligere smak. Og hva mener du med spekulativ?Lerche prater som den strenge læreren fra barneskolen.

-Beyonce lager dødsfet musikk, men det er jo helt klart spekulativt! Jeg skal si deg en ting: Det som er virkelig spekulativt er all den påtatt inderlige musikken som prøver å passere som følsom. Jeg har tydeligvis truffet en nerve hos Lerche, for nå er han virkelig engasjert. Kanskje vet han hva han snakker om, han har tross alt vært overalt i denne bransjen fra major-labile til nå å gjøre mye selv.

Men hva tenkte du om å bli spurt?– Innerst inne tenkte jeg: Dette tror jeg faktisk jeg

kommer til å ende opp med å gjøre!

Lerche ler godt nå. Kanskje tenker han at han selv var med i en slags uformell talentkonkurranse, da han som tenåring fremførte egenkomponerte låter foran HP-Gundersen på Cafe Opera.

– Konseptet er at jeg skal være mentor for fjorten artister og få dem videre. Og hvis jeg kan hjelpe folk videre til å gjøre fine ting så er det topp.

Sondre har selv hatt sine musikalske mentorer i Bergen, som forsøkte å påvirke og hjelpe ham fremover. Nå er det Lerches tur til å være veileder, og kanskje vil det flyte friskt musikalsk blod i årene på Sondres protégéer også.

De gravide og de ammende mødrene har gått hjem, Bergens utelivsbarons kaffekopp er tom og bartenderen hilser høflig på Lerche og ber oss om å ture hjemover.

– Jeg lever i en koffert for tiden, egentlig skulle jeg ønske jeg hadde litt mer tid til å lage musikk nå, avslutter Sondre og forsvinner rundt hjørnet.


32

Late Show

1

5

4

3

2

1. Kostymeshow fra de lystige sangristene. 2. Jovialitet og good times i Campus.3. Harselering med NHHS pinlige intervjukultur var ett av humorinnslagene. 4. Guttene i Direksjonsmusikken koste seg på Late Show. 5. Pikekoret i sitt rette element, gjør det de kan best.

Jentene i Sangira inviterte til Late Show; en kveld fylt med søte sanger, kreative sketsjer og generell god stemning. Mange hadde tatt turen for å bivåne skolens

peneste, og eneste, pikekor denne torsdagskvelden.

Foto: Kristin Ward Heimdal og Kai Erspamer


33

Tiësto til UKE

N12

10. februar arrangerer UKEN programslippfest for alle fUKENsjonærene.

NHHI inviterer alle

idrettslagene til kickoff

onsdag 8.februar i

klubben.

Årets første Foreningsmøte går av stabelen 16. februar. Møt opp og si din mening!

International Committee inviterer til temafest i Klubben 17. februar. Tema er “Anything but Clothes”, så la de vanlige klærne ligge igjen hjemme og finn en kreativ måte å kle deg på.

Lurken inviterer til skitur på Voss 15.-17. februar!

Hørt på NHH:Dating handler om å oppføre seg som en spilleautomat– SOL020 forelser


34

Foto: Steinar Salte


35

På toppen av Afrika

Skrevet av: Johan Fredrik Hillveg

Bak en tett regnskog på grensen til Kenya, ruver verdens høyeste frittstående fjell majestetisk 5895 meter over havet. På toppen skinner en sjelden afrikansk snøhette, omringet av blendende isbreer. I bunnen skimtes en endeløs savanne med gressende sebraer og giraffer. Sammen med et mellomparti av lynglandskap og en langstrakt ørken av vulkansk grus, blir ferden opp Kilimanjaro til en reise tatt rett ut fra eventyrboka. Det er kanskje også hovedårsaken til at mer enn 25 000 håpefulle årlig reiser til kontrastenes kontinent for å skue utover de evinnelige slettene fra Afrikas tak.

– Det er jo nesten som å kikke ut et flyvindu, forteller Andreas Vallevik. Vallevik går første året master på NHH. Sammen med 16 andre Bergensstudenter forsaket han en lang rekke med julemiddager til fordel for den årlige Kilimanjaro-turen i regi av NHHS Ekspedisjon. Det er et valg han ikke angrer på.

– Å gå ut fra teltet og se den snødekte toppen bade i solen hver eneste morgen er en ubeskrivelig god følelse, sier Vallevik. For ham var den synlige toppen motivasjonskraft i seg selv. I tillegg fikk gruppen hjelp av ikke mindre enn 50 lokale bærere, guider og kokker på ferden opp fjellet. Bruk av afrikanske turselskaper er lovpålagt, noe som gjør reisen en god del enklere for turister. Likevel er suksessraten på fjellet under 50 prosent. Voldsomme temperatursvingninger fra sterk hete om dagen til bitende kalde netter krever at man er godt utstyrt på forhånd. For turvante nordmenn pleier riktignok ikke kulden å være noe hinder. Da er høyden et større problem. Galdhøpiggen, med sine 2469 meter, er eksempelvis forbipassert allerede på dag 2. Det var også noe Andreas Vallevik og hans turkamerater fikk erfare. For dem ble turen alt annet enn enkel.

Krasjlanding– Pole, pole, lyder det fra guiden. Han går foran og

sakker ned farten. Tempoet er for raskt. Etter fire dagers vandring har gruppen passert 4200 meter over havet. 6 timer unna ligger Kibo Hut som en siste leirplass ved foten av fjellet. Luften begynner å bli merkbart tynnere, og de første tegnene på høydesyke har begynt å bre seg i gruppen. Enkelte merker kun at pulsen er høyere enn vanlig. Andre har nok med å stå

på beina. For Vallevik skal den nest siste etappen vise seg å bli den tyngste.

– Jeg var kraftig matforgiftet og tok bare ett skritt av gangen. Det var som å gå med skylapper. Jeg husker å ha sett et flyvrak i ødemarka, og det var vel det. Resten var tunnelsyn, forteller han.Vrakrestene av et lite, Kenyansk propellfly ligger tydelig spredt utover vulkangrusen. Det som for tre år siden skulle være en sightseeingtur for fire turister, har absurd nok blitt en attraksjon i seg selv. Den smadrede cockpiten med avkappede vinger ligger tett opp til stien, og utgjør trolig det eneste holdepunktet på den langflate ørkenstrekningen langs Rongai-ruten.

– Egentlig skal jeg som diabetiker ha jevnlig påfyll av mat, men der og da var det lenge mellom måltidene. Samtidig hadde jeg et sterkt mageknip og lite matlyst. Jeg var langt nede i kjelleren, forteller han.

Vallevik har hatt diabetes siden 2007. Siden den gang har han ikke turt å reise noe særlig på tur.

– Jeg har egentlig alltid følt meg i god form, men diabetesen har holdt meg igjen. Å reise på tur alene…

Vallevik stopper opp.– For meg handlet det å bestige Kilimanjaro om

så mye mer enn bare personlige opplevelser og selvrealisering. Jeg ville vise at det var mulig, sier han.

En iskald velkomstEtter en lang etappe kommer en utmattet Vallevik til slutt frem til Kibo Hut. Nå er det ikke mer enn 1200 høydemeter som skiller gruppen fra toppen. Det kjennes. Den sterke heten fra tidligere på turen har snudd til sure vindkast og isende hagl. Toppnatten som alle så frem til virker plutselig ikke like tiltalende. Samtidig har flere i gruppen begynt å kjenne høyden. Kristine Vegard er en av tre som ikke dukker opp til siste middag før toppstøtet.

– Der og da hadde jeg bare lyst til å sette meg ned å grine, forteller hun. Formen var så dårlig at guiden oppfordret henne til å ta diamox om hun skulle fortsette. Diamox er medisin ment for behandling av grå stær, men kan også brukes i forbindelse med høydesyke for å redusere trykket i hodet.

– Jeg ble skikkelig kvalm og begynte å kaste opp

umiddelbart. På det tidspunktet tenkte jeg at det ikke kom til å gå. Guiden fikk meg til å ta enda to tabletter, men da bare kastet jeg opp på nytt. Rett før vi skulle gå siste etappen var magesekken helt tom, sier Kristine Vegard.

– Jeg har aldri vært så bunnkjørt i hele mitt liv.I det toppnatten starter har uværet for lengst gitt

seg. Himmelen er stjerneklar og temperaturen kryper nedover på den kalde og blå siden av termometeret. Litt over fem timer skiller gruppen fra leirplassen og kraterkanten. Derfra er det bare en halvannen times parademarsj rundt vulkankrateret til Uhuru Peak, det afrikanske kontinents aller høyeste punkt. Hodelyktene blir skrudd på. 17 nordmenn i dunjakker er klare for å gå til topps.

En lang natt– Jeg følte meg klar der og da, men da vi begynte å

gå var jeg alt annet enn klar. Det er stor forskjell på å ligge i ro i teltet og å vandre i 5000 høydemeter. Ting var ikke som det skulle være, forteller Andreas Vallevik.I sikksakk oppover fjellskrenten beveger Vallevik og resten av reisefølget seg langsomt. Det passer ham godt. Minusgradene gjør også at vulkangrusen ikke er like løs å trå i som på dagtid, men den stadig tynnere luften byr hele tiden på utfordringer. De åtte guidene som startet å gå sammen med hovedfeltet blir fort redusert til én. Kristine Vegard er en av de som tidlig faller fra hovedfeltet.

– Jeg prøvde å regne på hvor lang tid det tok å nå toppen. Jeg visste at det var omtrent fire timer igjen, så jeg forsøkte å sammenligne det med forelesninger. «Er det mer enn to doble forelesninger i Aud.Max? Å herre min!» Det var den lengste natten i mitt liv, sier hun.

For guiden derimot er ikke dette annet enn en vanlig dag på jobben. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har besteget toppen, men det er i alle fall 150. Minst. Pussig nok er det Kristine Vegard som kommer seg først opp til kraterkanten. Hun tar seg en velfortjent pust i bakken mens hun venter på resten av turkameratene. De kommer akkurat i tide til å se den blodrøde solen stige opp over savannen.

– Da jeg så på soloppgangen over Kenya og Tanzania tenkte jeg «takk og lov for at jeg slet meg opp». Det var verdt alt slitet, sier hun.

På en stjerneklar natt ofret 17 Bergensstudenter blod, svette og tårer for å bestige Kilimanjaro. Så kom høydesyken.

Foto: Steinar Salte

Foto: Anders Jørgen Bjørndalen Foto: Anders Jørgen Bjørndalen


36

NHHS EkspedisjonStiftet i 2003Arrangert 7 ekspedisjoner til Kilimanjaro. 89 av 93 deltagere har besteget toppen. Neste ekspedisjon er Grensejemarsjen i uke 10.

Foto: Marius Olving

Foto: Steinar Salte

Foto: Anders Jørgen Bjørndalen

KilimanjaroHøyde: 5895 m.o.h.Afrikas høyeste fjell.Seks offisielle ruter.Årlig besøkt av 25 000 mennesker.Suksessrate: Litt over 50%.


37

Når pausen er over spør guiden henne om hun vil snu. Hun begynner å le. 200 høydemeter og et halvt vulkankrater er alt som skiller gruppen fra å nå Uhuru Peak. Det skal hun klare.

Den herlige sjarmøretappen– Å gå på krateret var noe helt annet. Det var skikkelig

fint. Også er det jo ganske fascinerende at det er snø så nærme ekvator, forteller Vallevik. Han begynner å kvikne til. Isbreene og den grovkornede snøen virker å gjøre ham godt. Langs krateret står den ene isblokken etter den andre og glitrer i solen. Med ett hører plutselig Vallevik at noen begynner å hulke. De 17 turkameratene er fremme.

– Å se skiltet var en stor lettelse. Folk rundt meg gråt jo av glede. Samtidig må jeg innrømme at jeg var litt bekymret for nedturen. Det ble derfor litt antiklimaks. Jeg tenkte vel egentlig bare at «Ja, da var vi her da..», ler Vallevik.

Alice i EventyrlandDen norske polfareren Cecilie Skog ble i 2006 eneste kvinne til å ha stått på Nordpolen, Sydpolen og «The Seven Summits». Det er en bragd hun fremdeles er alene om å inneha. Hele syv ganger har Skog vært på Kilimanjaro, og titt og ofte reiser hun ned til Tanzania som guide for andre nordmenn. Det er en jobb hun verdsetter høyt.

– Kilimanjaro en helt fantastisk plass å reise til. For hver time man går forandrer landskapet seg. Lukker du øynene bare i noen minutter, så åpner det seg en helt ny verden, forteller hun.For henne er det å dele naturopplevelser det aller beste med jobben som guide.

– Bare det å komme seg frem til den første lunsjplassen, etter at man har gått inn porten og gjennom jungelen, er et stort høydepunkt for meg. Å se uttrykkene på alle turgåerne når de ser at det står et dekket bord der med mat, frukt og stoler er ubetalelig. Folk tror nesten at de er Alice i Eventyrland, humrer Skog.

– Samtidig er det alltid like hyggelig å møte på de afrikanske guidene og bærerne som rett og slett elsker jobben sin. De har et utrolig smittende humør, smiler hun.

– Er det noe man bør passe seg for før man begir seg ut på en slik reise?

– Det er vanskelig å vite hvem som takler høyden eller ikke, og man er avhengig av å akklimatisere seg relativt raskt. Å bruke noen dager ekstra pleier å hjelpe. Den største lykken ligger jo ofte i turen i seg selv, forteller hun.

Skog viser til «hytte-til-hytte-formen» som en god pekepinn på om man er godt nok stilt for Kilimanjaro. Klarer man å gå på tur med en sekk på 8-10 kg i et par dager, er det ofte en god nok indikasjon. Utover det så er det viktigste å ha ro i kroppen mener hun. Selv om Skog har vært på langt større tokt tidligere, og egentlig ikke vil kalle ferden opp Kilimanjaro for en ekspedisjon, vet hun å sette pris på det afrikanske landskapet.

– Det å gå opp fjellsiden om natten, og se den store solen stå opp fra toppen av kraterkanten – det er like rått hver eneste gang, sier Skog.

Høna og egget For Andreas Vallevik og Kristine Vegard ble turen opp Kilimanjaro en milepæl, og en reise de sent vil glemme.

– Gruppen ga meg den ekstra dytten jeg trengte. De oppmuntret meg da jeg var nede, og gav meg mat og drikke for å holde blodsukkeret i sjakk. Det var overveldende, og nesten det flotteste med hele turen. Jeg vet ikke om jeg ville klart det uten dem, sier Andreas Vallevik åpenhjertig. Er det en ting han riktignok ikke savner, så er det de flytende måltidene til frokost og lunsj:

– Man ble jo rimelig lei grøt og suppe etter hvert. Fikk vi servert noe godt, så var det jo ofte mangelvare. Når det er sagt så er det likevel imponerende at de bærer med seg kylling og egg hele veien til Kibo Hut, forteller Vallevik.

– Jeg lurer bare litt på oppbevaringen av kyllingen. Bærer de på den i 6 dager?

Foto: Steinar Salte

Foto: Marius Olving

Foto: Anders Jørgen Bjørndalen


38

Glem kjedelige blondiner og frekke brunetter, i hvert fall hvis de er norske. På NHH har man et usedvanlig mangfold av jenter, og hvorfor nøye seg med kun salt i grøten? Det er på tide å åpne øynene for de importerte skjønnhetene fra Østens riker eller Sør-Amerikas jungler.

Det er kroppsspråk som er nattens stemme, og ingen grunn til å la seg affisere av at jenta ikke kan norsk. Er du stammende på engelsk, bør du vurdere en annen karrierevei. På uttallige utenlandsoppdrag for “de fire store” skal du muligens, og da kommer engelskkunnskapene til nytte på andre steder enn møterommet. Om jenta heter Tanya eller Sunny teller kun når du velger forklaring dagen derpå.

Stadig vekk ser man triste ansikter i trappene ned til Klubben. Jegere som har bommet med sine skudd. På samme tid ser man smilende utvekslingsstudiner overalt, og man forstår at regnestykket ikke går opp. For mange jomfruer på et sted burde føre til sexrevolusjon, men i stedet får vi depresjon.

Det er lenge siden de første tropiske frukter fylte diskene i Norges land, og i dag vet de fleste hvordan en kiwi eller honningmelon smaker. Vet du hvordan en kinesisk pike smaker? Eller en tyrkisk danser? Trolig bedre enn gyrosen til Jorge eller lunsjen til Rektor. Har du ikke utforsket verdens smaker er du bare en halvskolert røver.

Tenker man distanser blir løypa kort om du planlegger riktig. Hatleberg er en fruktkurv innenfor snubledistanse for de fleste. Spør Espen Bolghaug om du lurer på dagens pris. Det er jo sex blokker på Hatleberg, og veggene er lydtette. Heftige gloser og kruttlapprevolvere kan derfor gå av i trygghet.

TYRKISK PEPPER

Kyrre Kjellevold

Til tross for at Korrektur skrev om dette temaet i 2007, syndes det fortsatt stort i bruken av og/å.Altså tar man det opp igjen.

Hovedregelen er meget enkel: Når det står «å», må neste ord være et verb i infinitivsform; «og»tilhører ordklassen konjunksjoner, og brukes til å binde sammen sideordnede ord ellerordgrupper.

For å vise leseren hvor enkelt det skal gjøres, kjører man et eksempel:

«Gudbrand og Gisle lærte å respektere fri og uavhengig journalistikk».

Her ser vi at «å» brukes foran infinitvsformen av «respektere», mens «og» brukes for å bindesammen ordene «Gudbrand og Gisle» og «fri og uavhengig».

Et annet enkelt eksempel er «så å si». Av merkelige grunner greier mange å skrive dettesom «så og si», og Korrektur kan bare undre seg over hvor man har fått dette fra.Så skal det sies at selv om hovedregelen er enkel, kan det oppstå komplikasjoner.

Problemene oppstår når vi skal ha «og» eller «å» mellom to infinitiver. Heter det «spille ogsynge» eller «spille å synge»? Og er det «prøve og lære» eller «prøve å lære»? Her innførervi «fortidsprøven». Fortidsprøven går ut på å sette verbene i fortid og på den måten se hva somblir riktig. Det første eksempelet blir «De satt og leste», mens det andre eksempelet gir «Deprøvde å lære». Hvis vi slår disse to sammen, får vi «de prøvde å lære å spille og synge».

Fortidsregelen løser mange problemer, men det finnes andre regler og unntak. Blant annet erdet lov å bruke både «og» og «å» etter uttrykket «vær så god». En språklig hodepine er «vær(så) snill». Ved å bruke fortidsregelen, viser det seg at begge infinitivene går over til fortid,men «vær så snill» er et fast uttrykk, og det har tradisjonelt vært regnet som best å bruke «så»pluss infinitv med å, som i eksempelet:

«Vær så snill å kjøpe en øl til meg.»

Språkrådets kompromiss er at så lenge man bruker «så», er begge former riktig. Altså lønnerdet seg å være høflig.

Å kjøpe en øl og drikke den

Korrektur tar for seg misbrukte konjunksjoner og infinitiver.

Av Andreas L. Farberg og Simen A. Selmer Sletsjøen

Foto: Joakim Bratlie


39

Anniken FossumHumlemor Sangria

mAtz ChristiAn ruud

Administrø® Svæveru’Vs.

Tone Damli Aaberges nye musikkvideo har skapt mye

oppmerksomhet, men hva er tittelen på sangen?

Hvem vant nylig kåringen som årets Urørt-artist?

Hva heter Coldplays siste album?

Hvilken artist covret den kjente klassikeren

‹‹Sommerfuggel i Vinterland›› på vakkert vis i

TV-programmet ‹‹Hver gang vi møtes››?

Hva heter den enorme belgiske musikkfestivalen som arrangeres hvert år?

Hva er verdens mest solgte musikkalbum?

Vi avslutter med en barnesang. Hvor mange

fisker ender egentlig familien opp med i folkemelodien ‹‹Ro, ro til fiskeskjær››?

Jeg tipper ‹‹Just like this››. Partisk spøsmål!

Nei, det har jeg ikke sjans på.

Åå, har hørt det. Er det Jonas Alaska?

Ja, si det. ‹‹Lemâitre››?

Hmm, er det noe med oxo?Mylo Santic? Skal det ikke være

en x et sted? Hmm.

Det vet jeg. Paperboys-Vinni! Det er ‹‹Vinni›› fra Paperboys.

Noe ala glastonbury? Dette burde jeg visst. Pass!

Beatles? Rolling Stones kan-skje? Thriller? Jeg svarer ‹‹1›› med the Beatles. Endelig svar.

Fem. En til søster, bror, far, mor og den som fisken dro.

Noe med land? Jeg sier ‹‹Love-land››

Thriller med Michael Jackson!

En til mor, far, søster og bror. Det makes sense. Jeg sier fem.

Kjernefamilien pluss en til!

K 1 21/2 3 4 5 6 7

Svar: 1. Look Back 2. Mikhael Paskalev 3. Mylo Xyloto 4. Øyvind ‹‹Vinni›› Saukvik 5. Rock Werchter 6. Thriller, Michael Jackson 7. Seks fisk totalt ( Én til far, én til mor, én til søster og én til bror, og to til den som fisken dro.)

Quizmaster: Arild Vågnes Foto:Kristin W. Heimdal

”Relax, take it easy”Hverdagen er travel for mange. Døgnets 24 timer føles kanskje ikke tilstrekkelig for den allmenne studenten med utenomfaglig engasjement. I tillegg til de mange langvarige møtene i studentforeningens utallige underutvalg og interessegrupper, har man også sine personlige gjøremål. Støttemedlemskapet på treningssenteret skal omgjøres til et aktivt medlemskap, man skal utvide og opprettholde sitt sosiale nettverk i de øvrige deler av Bergen by, og til slutt må man heller ikke glemme å leve.

Til tross for alle disse eksisterende stressmomentene, virker det som om noen har valgt å innføre enda noen tidskrevende elementer i sin hverdagsrutine. Å sette alarmen på en time før, bare for å være sikker på at man har tid til å knyte slipset på en korrekt måte, og å finne et belte som matcher både sko og veske, kan i alle fall ikke bidra til å redusere stressnivået. Du ser dem bane seg opp Merinobakken, med et godt sammenpressa Dagens Næringsliv under armen, på vei til sin neste karrierefremmende event. Enkelte ganger lurer vi på hva som kom først: Stresset eller stresskofferten?

Her om dagen bukket dessverre også de undertegnede under for stresset. I fullt firsprang opp Merinobakken fikk vi oppleve en liten forsmak på det som kan møte oss etter hvert som engasjementet og ambisjonene blir større. Målet var kopieringssentralen. Etter å ha brøytet oss igjennom utallige hindre i form av medstudenter, bedriftsstands og representanter fra Symposiet, endte vi opp i selve periferien av NHH. Innerst inne, enda lenger inne enn Internasjonalt kontor, møtte vi en egentlig ganske alminnelig og anonym dør. Der vi stod uten å kunne skimte et eneste menneske traff det oss at navngivingen på rommet foran oss var en smule ulogisk.

Klare for etappe nummer tre i denne tidskampen, hadde vi forberedt oss på å bli møtt av et mylder av stressede mennesker omgitt av høyteknologiske lyder og papirutskrifter av en annen verden. Det som derimot møtte oss da vi braste gjennom døren var… Stillhet. Det var som om de arbeidet i evig slow-motion mens mute-knappen permanent var aktivert. Her fantes det ikke stress. Uten helt å mene det, hadde vi altså oppdaget en «safe haven». Et sted der stress er tabu og langsommeligheten hylles. Mennesker i cordfløyel og sandaler trasker rundt, uten tilsynelatende å ha noe å gjøre. Scenen som utspilte seg foran oss ville fått finsk skolefjernsyn fra 70-tallet til å fremstå som rene situasjonskomedien.

Her burde kanskje de med stresskoffert tatt seg en tur innom. Om ikke for å hente motetips, så kanskje for å lære noe om å ta livet mer med ro. For det gjør de virkelig på kopieringssentralen.

K 1 2 3 4 5 6 7

NEI

Adele Unneberg og Øyvind Fredriksen

TJA

NEI NEI

NEI

NEI

NEI NEI

NEI

NEI NEI

JA JA

JA


40

UKEcrUisE 2012- Bulle kårer årets beste B-kostyme

1. plass: Hilde Karine Sæberg er vinneren av årets store Bulle-kåring med kostymet “bind”. Vi gratulerer!

2. plass: Hanne H. Lorvik som “blodfattig”.

3. plass: Kristin Bjartnes som boligboble.

Foto: UKEN Foto


41

De tre bukkene Bruse Blitzere

Brennmanet Bestikk

Bowler Ballerina Brødhue

The best of the rest!


42

Navn: Ola ElvevoldAktuell: Nylig avgått leder i Natur og Ungdom.Om: Norges rolle i miljøproblematikken.Alder: 23Fra: TromsøHar vært aktiv i Natur og Ungdom siden 2004.


43

Jeg møter Ola Elvevold på kafé på Grønland en formiddag i desember. Han er i innspurten i sin tid som leder av Natur og Ungdom. Han er lite interessert i å snakke om seg selv, men saken han jobber for legger han gjerne ut om.

– Engasjementet kommer vel for sjuende og sist fra en forståelse av at miljø- og klimaproblemet er de aller viktigste utfordringene vi har i verden, forteller han. Det har nylig vært klimaforhandlinger i Durban, og Ola er skuffet. Likevel mener han at det, midt oppi internasjonale forhandlinger, er viktig at Norge fokuserer på hva vi kan gjøre hjemme.

– Det å kutte i klimagassutslipp er en jobb som må gjøres over hele verden, men på en måte finnes det ikke viktigere steder å gjøre det enn i et land som Norge som har tjent seg rik på forurensning.

Sverige slår NorgeOla er ærlig i sin kritikk av det Internasjonale klimaarbeidet, likevel mener han ikke at det er Norge sin skyld at vi ikke har en god avtale.

– Vi gjør mye bra internasjonalt, med regnskogbevaring, kvotekjøp og måten vi opptrer på. Det er ikke Norge sin skyld at vi ikke har det internasjonale regelverket som vi mangler, for å si det sånn, forteller han.

– Men, med det sagt, er jo hovedutfordringen at vi ikke klarer å få ned egne klimagassutslipp, og hvis et rikt land som Norge ikke får ned utslipp... Ola lar setningen henge litt i luften, før kritikken kommer

– Etter hvert vil det ikke være nok kvotekjøp å gjøre andre steder. Det er veldig vanskelig å få med utviklingslandene i en ny avtale når rike land ikke slår i bordet med noen ordentlige planer om å kutte utslipp

og om å samarbeide, fortsetter han.

– Vi har hold på å prate om det her i 20 år nå, likevel har vi ikke fått ned våre egne CO2-utslipp nevneverdig i forhold til 1990-nivå. Noen få rike land har det, som

Storbritannia, Tyskland og Sverige, men Norge har altså ikke klart det.

Manglende politikerviljeMen hvorfor er det så vanskelig å få til i Norge? Ola mener ikke at det egentlig skorter på verken evne eller vilje.

– Det er paradoksalt at Norge, som er et så velutrustet land, både økonomisk og i utdanningsnivå, er et av de landene som ligger lengst bak. Dette er et praktisk, politisk og moralsk problem.

Hvorfor tror du ikke noe skjer? er det fordi folk ikke bryr seg?

– Nei, jeg tror det er litt for lett å tenke det at Nordmenn er så sedate og har det så behagelig at ingen liksom gidder. Det er nok en litt for enkel måte å se på det på. Jeg tror at vi i en god del saker har veldig mange folk med oss, enten det er å si ja til mer vindkraft, eller at vi må sette noen grenser for de som

forurenser aller mest, altså oljeindustrien.

Likevel er det lite som skjer innenriks i norsk klimaarbeid, dette må det være en grunn til. Ola mener det er blant politikerne viljen skorter,

– Det er mange i Stortinget og i regjering som tilsynelatende tror at hvis man kommer med for sterke tiltak, blir de pælma ut ved neste valg og FrP får makta. Det tror jeg er å nedvurdere folk.

KlimamasetOla har en sterk tro på folks engasjement, det er handlingskraften og måten media håndterer saken på som han er oppgitt over.

– Klimaproblemene er vår tids store utfordring, og det er noe som hamres inn igjen og igjen gjennom media. Likevel er det slik at når man stadig hører noe, men ikke ser meningsfylte tiltak som følger opp og som man kan være med på, tror jeg mange ikke synes det virker så alvorlig, forteller Ola

– Når det ikke skjer konkrete ting, blir det et mas,

en støy som er der hele tiden, litt sånn: ‹‹Jada, jada, miljøproblemer..››, sant? Det tror jeg er en fare, og der tror jeg politikerne kan være med på å skusle bort den opponionen som vi har og har hatt. Det gjør meg ganske engstelig.

Oppskriften på urettferdighet?Samtalen går innom Norges spredte bosetning, og kommer over på Norges landbruk, og effektene av frihandel.

– Jeg mener det er grunnleggende miljøvennlig at det bor folk i hele landet. Derfor er jeg ikke med på å kjøre en sentraliseringsstrategi. Skal vi ha et bærekraftig landbruk og et bærekraftig kystfiske må folk bo i hele landet. Likevel tror jeg det er mulig å få til forandring. Det er ikke noe hokus-pokus, men det handler om politisk vilje til å prioritere hva vi skal bruke arbeidskraften vår på.

– Hvis vi skal klare å brødfø verden - og det vet vi at er ei økende utfordring - må vi øke totalproduksjonen av mat de neste tiårene kraftig. Klimaendringene gjør det vanskeligere for store deler av verden å få det til. Kanskje særlig i Afrika, hvor de har de største problemene med å skaffe til veie mat til alle.

Temaet landbruk er tydeligvis noe som engasjerer Ola sterkt, det er også noe de legger mye vekt på i Natur og Ungdom.

– Jeg mener at alle landene i verden bør ta i bruk sine egne ressurser for å klare å produsere mest mulig mat på en mest mulig miljøvennlig måte. Utmarka er en stor ressurs i Norge, og den må vi ta i bruk. Når vi gjør det i stadig mindre grad, gjør vi oss avhengige av import. Det vi importerer brukes mest til kraftfôr, og det vi da gjør i realiteten, er å legge beslag på andres matjord, særlig fordi kraftfôrindustrien er så veldig energiintensiv, mener Ola og rynker på brynene.

– Dette kunne jeg snakket lenge om, men det handler om et ressursperspektiv som henger veldig sammen med miljøet og med klimaet. Frihandel er en oppskrift på et mer sårbart og mer miljøskadelig landbruk som legger til rette for mer transport, og for en mer urettferdig fordeling på verdensbasis.

Ola Elvevold sier det rett ut: Norge har tjent seg rike på forurensning, og nå er det på tide at vi tar ansvar og rydder opp etter oss. Møt en som jobber for våre alles felles beste, og som ikke

legger noe imellom.

Aktivisten

Tekst og foto: Ellen Balke Hveem

Når det ikke skjer konkrete ting, blir det et mas, en støy som er der hele tiden. Litt sånn ‹‹jada, jada, miljøproblemer..››, sant?

Det er en god del i stortinget og i regjering som tilsynelatende tror at hvis man kommer med for sterke tiltak, blir de pælma ut ved neste valg og FrP får makta.

Det er ikke noe hokus-pokus, men det handler om politisk vilje til å prioritere hva vi skal bruke arbeidskraften vår på.


44

SkuffelsenNår man arbeider som miljøaktivist må man regne med mange skuffelser. Ola legger ikke skjul på at han er skuffet i kjølvannet av de internasjonale klimaforhandlingene i Durban.

– Vi og jeg er veldig skuffet over resultatet av forhandlingene. Det man nå gjør i realiteten, er å låse fast de ambisjonsnivåene som er i dag, helt frem til 2020. De er helt komplett utilstrekkelige. Man snakker om å få til en ‹‹ny, bredere avtale›› etter 2020, men hva denne skal inneholde er høyst uklart.

Ola har klare oppfatninger av hva en god klimaavtale skal inneholde,

– Et godt system vil legge vekt på hva klimaet faktisk krever og hva vitenskapen forteller oss at trengs av utslippskutt. Det må legge til grunn at vi har et felles, men ulikt fordelt ansvar for å gjøre utslippskutt. I det ligger det at det er de rike landene som har skapt problemet, og at u-landene ikke har like mye ansvar for å gjøre utslippskutt som det vi har.

Med dette i bakhodet, er det ikke rart han er skuffet over forhandlingene

– Det som det går i retning av nå, er et system hvor hvert land selv melder inn hvor mye de er villige til å kutte, også slår man det sammen og sier at “OK, da blir dette de utslippskuttene vi får”. Dette er en helt uvitenskapelig metode, i tillegg til at man står i fare for å skyve en god del av ansvaret over på utviklingsland. Det er ekstremt farlig for miljøet og ekstremt urettferdig

Fremtidens klimaavtalerOla har et noe pessimistisk syn på fremtidens klimaavtaler. Han tror at det med dagens politiske situasjon, vil bli vanskelig å få til noe bindende.

– Det jeg tror man må innse nå, er at det er usikkert om vi noen gang kommer til å få en internasjonal avtale som er sterk nok. Derfor blir vi avhengige av at enkeltland tar mye mer ansvar, hvis ikke går det ikke opp. Særlig er vi avhengige av at rike land får store, sterke mål for utslippskutt hjemme, mener Ola.

– Vi må endre litt på det synet vi har på det internasjonale regelverket - det er ikke et tak, det er et gulv.

Det er tydelig at Ola vet hva han snakker om, og at rettferdighetsprinsippet står sterkt i hans argumentasjon. Han er tydelig frustrert over at alt arbeid med klimaavtaler går langsomt.

– Skylden for at ting har gått så sakte som det har gjort, er ikke jevnt fordelt. Noen utviklingsland har nå ganske mye mer ambisiøse utslippsmål enn det de rike landene har. Det henger kanskje sammen med at det er de som ser mest av forandringene, og at det er de som allerede i høyest grad sliter med effektene av dem. Det er jo dypt urettferdig når vi vet at den CO2-en som er der oppe og skaper endringer i dag, i hovedsak er sluppet ut av dagens i-land. Det er ganske sjukt, og det er også ganske sjukt at vi har forhandlet om dette i 20 år, men at vi fortsatt ikke har fått det regelverket som så virkelig behøves.

Hvor må viljen til å endres komme fra hvis politikerne feiler?

– Til sjuende og sist tror jeg den endringen som trengs vil komme nedenfra, det vil være gjennom en oponion i de enkelte landene som presser frem tiltak som gir endring også på det internasjonale planet. Det er ikke slik at en ny superavtale som løser alt kommer dalende ned fra himmelen. På en måte er det som kommer frem på klimatoppmøtene en som av den politiske viljen som finnes i verdens 193 land.

Mobilisering aller viktigst.Midt oppe i forandringene som er i ferd med å skje, tror du de økonomiske modellene som forutsetter evig vekst kan holde vann?

– Åpenbart er fokuset på evig vekst og på frihandel veldig vanskelig å kombinere med den omstillingen vi behøver. Når det er sagt, tror jeg ikke det er en farbar vei å vente på revolusjon. Dette haster såpass mye at vi må bruke de forutsetningene vi har, og komme i gang nå. Jeg tror det er åpenbart for mange at en del slike dogmer vi har om økonomisk rasjonalitet, vekst og frihandel må brytes ned.

Ola sortmaler ikke fremtiden, men har stor tro på at mange vil at forandringer skal skje fremover.

– Det aller viktigste tror jeg er at folk over hele verden, men kanskje særlig i den rike delen, mobiliserer. Det er mye man kan gjøre selv i det daglige med egne vaner, men det aller viktigste tror jeg er at folk engasjerer seg på et eller annet vis. Melder seg inn i grupper som jobber for saken, gjør noe, enten det er å gå i et fakkeltog, eller sende brev til din mann på Stortinget. Alle er ikke så heldige at de kan være leder i Natur og Ungdom, men alle kan gjøre noe ved å legge press på de som har makt i politikk og næringsliv. Det å presse frem den politiske viljen, det tror jeg er aller, aller viktigst.

Frihandel er en oppskrift på et mer sårbart og mer miljøskadelig landbruk som legger til rette til mer transport, og mer urettferdig fordeling på verdensbasis

Vi må endre litt på det synet vi har på det internasjonale regelverket - det er ikke et tak, det er et gulv

Oppgitt: Leder av natur og ungdom Olav Elvevold er skuffet over resultatet fra klimaforhanlingene i Durban.


45

Dykk i arkivet

Om ikke pulverkaffen var sur nok fra før, satte nok mange den i halsen etter å ha settBulles tiende utgave dette året. På forsiden var det 12 sladdede bilder med tilhørende tekst: «En av disse brøt Pynos’ uskrevne regler: Hun snakket. Da satte noen jenter i gang en heksejakt etter synderen.»

«Synderen» var ei jente som lot seg intervjue anonymt i Studvest, om en sveiseaftender hun ble ikledd miniskjørt av gardinstoff og topp der det måtte påføres navn ogtelefonnummer. «De kunne like godt skrevet ”billig” i pannene våre». FaddergruppenPynos lukkede og lojale miljø måtte tåle kritisk omtale i sentrumsavisen. Jenta som stod frem var dråpen som fikk begeret til å renne over.

Pynos må ikke forveksles med Pylos (gresk: Πύλος), en by på vestkysten av Peloponnes, i sørlige Hellas. Kinking nok er Pylos, som sin navnehalvbror, sterkt assosiert med bar hud og alkoholfristelser.

I artikkelen definerer Bulle-journalisten Pynos som «en guttegjeng med tette forbindelser til guttekoret Sveveru’». Hvorvidt redaksjonen den gangen foretok faktasjekk kan nok diskuteres. Å skjære Sveveru’ og Sølvguttene under samme fjøl er som å sidestille Erna Solberg og Tone Damli Aaberge. En viss kvalitetsforskjell eksisterer (fysisk og mentalt, journ.anm.).

Guttegjengen Pynos kjørte sin egen versjon av sveiseaften ved Norges Høyeste. Hvert arrangement var nøye planlagt, og Bulle kunne avsløre at det på ett spesielt punkt var et bemerkelsesverdig lavt standardavvik.

«Kilder i Pynos bekrefter ovenfor Bulle at utseende er et sentralt kriterium når jentene velges».

Men idyllen slo altså sprekker og en av jentene tok avstand fra konseptet. Da telefonen ringte en fredelig fredag etter oppslaget ble Studvest-redaksjonens daglige Palestinadebatt satt på vent.

I andre enden av telefonen utga en av Pynos-jentene seg som journalist i BI-avisen Inside. Ifølge sentrumsavisen virket det i starten «troverdig»;

«Jenta som ringte ønsket å komme i kontakt med kildene i saken».

Likevel var det ikke bare gårsdagens fuktige kveld på Hulen som ringte i Studvestredaksjonens hoder.«Vi får ofte henvendelser fra aviser, men denne gangen ringte varselklokken såpasskraftig at vi uansett ville hørt med Inside hva nummeret skulle brukes til».

Pynos-jentenes fremgangsmetoder fikk nyhetsredaktøren i Studvest til å bruke sterke ord; «Dette er utført av noen som totalt mangler etisk gangsyn. Det hele er utrolig drøyt og latterlig amatørmessig».Hvorvidt episoden er årsaken til at NHH la om læreplanen, og innførte obligatorisketikkurs et par år senere får Steffen Stensrud uttale seg om. Studvest-redaktøren hadde ialle fall sett i sin krystallkule, og spådde jaktvenninnene en mindre lys fremtid.

«Hvis disse personene tror de kan gå ut i næringslivet og holde på slik vil de få sviddhendene sine ganske kraftig.»

Kjernestyret med leder Knut Olav Folkestad (bildet) tok sterk avstand fra Pynos’opplegg, og klappjakten på førstekullsjenta.

«Dette er personforfølgelse av verste sort. Det er mulig noen liker å ha blitt utvalgt avPynos, og dermed reagerer slik på artikkelen i ettertid».

Folkestads tøffe «virkemiddel» for å knekke Pynos får nok en viss skjeggete Mullah til å trekke på smilebåndet.

«Vi vurderte å ta stempel ved inngangen til Aulaen for å så stenge ute de (jentene)som ikke hadde det, men var redde for at det ville gå ut over førstekullsjentene. Det er ikkederes feil at de blir lurt av denne gjengen.»

Året etter avgjorde Kjernestyret at sveiseaften skulle være lukket for alle som ikke fulgte det felles opplegget. Og siden den gang har Pynos deltatt i rekrutteringen av deltagerne på samme måte som de andre gruppene. Vel, i hvert fall på noen plan;

Pynos «forhåndsgodkjenning» av førstekullsjentene er nemlig fortsatt praksis i studentforeningen.

De kunne like gjerne skrevet «billig» i pannene våre

førstekullist

B U L L e t i N

- et historisk tilbakeblikk i K7 Bulletins arkiver

Skrevet av Hogne Ulla

Mandag 13. oktober 2003 • Årgang 39 • NR. 10 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

«Utvalgt», «avkledd» og «utstøtt». Dette er historien om heksejakten på NHH ettersveiseaften i 2003.

Det hele er utrolig drøyt og latterlig amatørmessig

nyhetsredaktør Studvest

46


Oda Myhrvold

“To the complaints. ´There are no people in this photography.´ I respond, there are always two people: the photographer and the viewer.”

– Ansel Adams

FOTOGRAFENES FAVORITTER

glimt*FOTO NHHS

47


Edvin Ørbog NHHS-pamp

TettpåTekst: Emil Bjørnstad

Beskriv livet ditt hittil med én setning!– Ustreit. Eller, det var bare ett ord. Med en setning. Hmm. Jævlig ustreit!

Vi vet alle at Edvin Ørbog fortsatt er på NHH om fem år, men hvor er han om 10 år?– Målet er å bli revisor. A4-liv, to unger. En gutt og en jente. Hvitt stakittgjerde. En liten gressplen. Stasjonsvogn.

Du er kjent som en stor tilhenger av ordtaket ”When life gives you lemons, make a gin and tonic.” Hva er bakgrunnen til det?– Det er det beste sitatet jeg kjenner til. Selv om jeg kanskje fremstår som noe bitter og at glasset alltid er halvtomt, må det være lov å syte litt. For jeg hadde ikke vært her i dag om jeg ikke hadde gjort om de sitronene jeg har fått

til noen ‹‹gin and tonics››. En god venn av deg sier han aldri har sett deg løpe, og det gjelder vel også meg når jeg tenker meg om. Hvorfor løper du aldri? – Hmm, jeg beveger meg veldig fort når jeg går. Men det at dere ikke ser meg løpe, betyr ikke at jeg ikke løper. Jeg føler jeg har alle forutsetninger for å bli langdistanseløper. Jeg føler meg egentlig litt kenyansk. Men da jeg stod ved et veiskille prioriterte jeg annerledes.

Ja, for etter noen år som ansatt i Peppes, ble det NHH på deg og?– Ja, selv om jeg ble anbefalt å bli snekker eller brannmann, så visste jeg fra jeg var liten at jeg skulle bli revisor. Altså, det er ikke noe gæernt å være snekker eller brannmann, men jeg skulle bli revisor, og da kan jeg heller kjøre brannbil på fritida.

Apropos brannbil, det verserer også noen rykter om at du har hatt sex på Aula-scenen?– Ehhh, ja. Hva skal jeg si? Det er selvfølgelig bare rykter. Men det er jo en kjent sak at Aulaen har vært et egnet hekkested for stud.NHH i lange tider, og du skal ikke se bort i fra at flere av dagens stud.NHH ble unnfanget under UKEN en gang på det sene 80-tall.

I tillegg har du har et i overkant dårlig forhold til bruk av nøkler,

men du finner alltid en vei inn. Ser du på deg selv som hullvant?– Ja, jeg vil nå si det. Jeg har vært i en del kinkige, ikke kinky, situasjoner før. Og jeg vet å sette pris på en god drill.

Hva er ditt flaueste minne på NHH?– Jeg mistet skam og fylleangst for mange år siden, og i ettertid er vel kanskje Borat-badedrakt på valgshow i 2009 veldig forstyrrende. Men det var ikke flaut, det var nok verre for de som så på. Jeg gjør ikke så mye flaut, for som sagt så er terskelen høy. Jeg burde begynne å trene...

Og til slutt et dilemma. Ville du blitt seksuelt misbrukt av Orvil hver dag mellom UKEN12 og UKEN14, eller å måtte slutte på NHH og i NHHS i dag?– Å bli seksuelt misbrukt av Orvil hver dag er jo ikke noe nytt for meg. Å slutte på NHH er ikke et tema, så da får jeg egentlig bare ta det frem til 2014.

Tre kjappe:Estimert IQ: 120 og fallende Favorittstilling i hhv. seng og NHHS: Misjonær og mellomleder Design SymposietBeste NHH-fest: FKU 2009, Nachspiel med VK, KKU og TG. Nakenhet, babyolje og cider!

EN BITTER MANN?: Edvin Ørbog gjør alt han kan for å leve etter ordtaket ‹‹When life gives you lemons, make a gin and tonic››. Her avbildet med en sitron.

Han er en mann med en forkjærliget for sitroner og for han er glasset alltid halvtomt. Noen vil kalle ham bitter, andre kaller ham bare McDouche.

CV Edvin ØrbogAdm. Direktør

Direksjonsmusikken,Redaktør Årbok, Leder PU,

Gruppeleder Grafisk UKEN 12, Mellomleder Design Symposiet, Revy Lyd UKEN 10, Arr.tek UKEN 10, Medlem velferdsstyret SiB, Vara i ankeutvalget for barnehagesaker SiB

Foto: Knut Strøm

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

...

TirsdagskneikaNr. Over 9000 Årg. BlåLøssalg: På rektors kontorAntall lesere: - 2

Annonser 100Nyheter ja

EtterBørs 12

Under dyna: snusk

NØKKELTALLENE Bobla sprekker

Oppellerned

NHH Kjøp og salg + spam UKEcruise - kåringOffentlig helsetjeneste + lang ventetidArne Jalmar + plate Wordfued + tidssluk

SOL020 foreleser -bukserSymp + storstyreLondon + trafikkaos Kristiansand + ChLavkarbo + mediedekning

Bulle + PFU

Sangria + 83% singel

Tone Damli - klær

Frp - skandale

UKEcruise- juice

PU + Politbesøk

Den største i sin sjanger er endelig klar for UKEN - Helmyt Lottie.

Helmytt Lottie var stor på slutten av 90-tallet hvor fjernsynsreklamene for CDene hans spekket med Cover-gobiter gikk sin seiersgang på TV-Shop. - Helmyt var med på å prege en sjanger som har eksplodert de siste årene. Han er alltid med i toppen når verdens beste Coverlåt-sangere skal kåres. Sier en livslang fan UKEsjef Mattiz Rüd før PR-sjef Hanna Henrikse overtar. - Jeg tror Helmyt Lottie vil skape den perfekte telt-konsert stemningen som vi hele tiden har lett etter. Vi har nå gått mot sentrum og skal sette opp telt for første gang i Bergen – da er

det viktig at man appellerer til et bredt nok publikum, og det tror vi absolutt at denne artisten gjør.Så en 90-talls helt i midtlivskrise blir ikke for smalt?- Neida, dette er ikke sært i det hele tatt. Sier en hoderystende Mattiz Rüd.

Bergens politiet skuffet Ikke alle jubler over at valget falt på Helmyt Lottie. I Bergenspolitiets narko-avsnitt er skuffelsen stor. - Vi hadde håpet på noe bedre. Det verserte rykter om at østlendingjævlene i Ytre Sandviken skulle hente inn noen som ville skape mer liv enn Helmyt Lottie. Sier Leder for Narkotikaavsnittet Pharg Pheum.- Hadde vi fått en litt annen type artist til Bergen kunne vi fått mye overtid i vår avdeling. Det er ganske ergelig at f.eks. Haugesund får en tranceartist

til gymsalen sin noen uker etter Helmyt Lotties telt opptreden.Overkonstabelen har vann i munnen når han tenker på alle de mindre årige jentene fra Strileland han kunne slått kloa i. -Tenk deg om vi fikk noen som appellerte til det rette segmentet. En som forbindes med ecstasy og småripps. Vi kunne skrevet ut forelegg over en lav sko.Tenk deg overtiden knyttet til å kjøre disse 14 åringene hjem til foreldrene på Stord. Barnevernet i Bergen er også skuffet, men kun anonyme kilder vil gi en kommentar. - Vi er overarbeidet og ønsker ikke mer overtid. For oss ville det vært praktisk å få et par overdosedødsfall på mindreårige. Litt skikkelig syremusikk kunne vippet en del av våre mest slitsomme Cases over kanten. Det er usmakelig og egoistisk av NHH å ikke ville gi noe tilbake til lokalmiljøet.

For interntEtter å ha blitt lovet anonymitet velger også Hanne Henrikse å fortelle Morgendagens Næringsliv om maktspillet som endte med Helmyt Lottie i teltet. - Helmyt Lottie var ikke førstevalget til noen av oss, bortsett fra Mattiz da, han trumfet denne headlineren igjennom og har fyllt Cammelbacken med sprit allerede og er klar for 7 timer med coverlåter og flomlys. Mattiz Rüd er ikke villig til å gjøre store innrømmelser, men inntar en diplomatisk tone.- Helmyt Lottie er kanskje ikke like tidløs som f.eks. O-Zone, Alice Dee-Jay og Tiestä, men han har et vannvittig bra lysshow.

Helmyt Lottie inntar UKENteltet

En av vErdEns størstE artistEr: Du kan sikre deg alle disse CD-ene på Helmyt Lotties egen stand i UKEteltet fra 13. mars.

UKECrUisE

– Det var vanskelig å finne noe på B. Flaks at ingen tenkte det samme.Stolt banan med baileys.

– Det er moro å være litt orginal.Baby, om sitt kostyme på UKECruise

– Kan man ikke bare værra seg sjæl?Betror berusede Bjørnar ‘Bolla’ Bertrud.

Tro det eller ei. Tine skal lage alkoholholdige drikker.Kilde: theforeigner.no

Foto: UKEN Foto

Foto: UKEN Foto

Foto: UKEN Foto

Documents

K7 Bulletin #2 2012