Konkurransekraft vs. Sikkerhet- et enten eller to sider av samme sak?(et foredrag om utilstrekkelige kriterier for forvaltning av teknologi og storulykkesrisiko)

Kenneth Pettersen, Universitet i StavangerSolakonferansen, 17. september 2013

2

Hva er vi opptatt av? Konkurransekraft Sikkerhet

3

Definisjoner

Konkurransekraft Evnen og resultatene til et firma, sektor eller industri har til å selge og levere

varer i et gitt marked, også sett i relasjon til andre aktører innen samme marked

Sikkerhet Kontroll av anerkjente farer for å oppnå et akseptabelt risikonivå

(Wikipedia)

4

Den sivile luftfarten og samfunnet

5

Noen Påstander – dagens luftfart er preget av… En «dyp» sikkerhet.

Luftfarten har ikke vært igjennom et betydelig teknologisk skifte siden innfasing av glass cockpit (tidlig 1990´s)

En luftfart som har beveget seg fra å være teknologiutviklende til mer teknologiavhengig

Samfunnets kortsiktighet i forventninger til avkastning og resultater går på bekostning av industriens behov for langsiktighet

Den politiske legitimiteten av luftfarten som teknologisk-vitenskapelig institusjon er under press

6

Teknologi og storulykkesrisiko - Et kort historisk tilbakeblikk

7

The Comet type I Et stort steg fremover i luftfartsteknologi – samtidig en stor

katastrofe! Var i sin tid det mest ”testede” av kommersielle flymaskiner,

på tross av dette ble ikke teknologien fullt ut forstått Dyrekjøpte lærdommer på Cometen ble viktige

forutsetninger for andres suksesser De samlede granskningen etter Comet 1 ulykkene var noen

av de mest omfattende i luftfarten noen sinne Comet I blottla

Teknologiutvikling forutsetter erfaringslæring hvor kjør konstruksjon samfunnets tillit er

8

Luftfart som teknologisk forvalter Teknologiske forvaltere påstår at de kan opprettholde

betingelsene for høy pålitelighet, En institusjonell bærekraft på lang sikt, og som forutsetning for dette samfunnets vedvarende tillit (LaPorte 2000)

Har dagens luftfart den organisasjonen, den kulturen og den årvåkenheten som er nødvendig får å fylle denne rollen?

9

Egenskaper ved teknologiske forvaltere (LaPorte 2000)

Interne prosesser Sterk felles følelse av oppdraget og operative mål, usvikelige engasjement

fra ansatte Sterkt samfunnsengasjement igjennom høy-status ledelse Institusjonelle normer som pleier engasjementet på tvers av generasjoner Sterk pålitelighetskultur, hvor en pålitelig produksjon og sikkerhet tillegges

lik vekt Ekstraordinær teknisk kompetanse Høy ledelseskompetanse og disiplin i forhold til planlegging og realistiske

tidsskjema Analysekapasitet og resurser dedikert til fremtidsanalyser En kapasitet til å investere i og avdekke feil tidlig, og å garantere

utbedringer skulle feil oppstå

10

Egenskaper ved teknologiske forvaltere II (LaPorte 2000) Eksterne prosesser

Sterk overordnet institusjonell synlighet ovenfor ansvarlige/eier organisasjoner

Sterk tilstedeværelse av interessegrupper (overvåkere) Arenaer for troverdig og oppdatert operativ informasjon Vedvarende og respektfull dialog med stat og samfunn for å

informere og konsultere vedr tekniske og operative aktiviteter Bidrar til samfunnets beste igjennom programmet og aktiviteter,

herunder betaler sin andel skatter og avgifter Enighet med samfunnet om hvordan en skal ta vare på de

resursene som er nødvendig får å oppdage og svare på uventede kostnader

11

Oppsummering – konkurransekraft vs. Sikkerhet

Operasjonelle betingelser, planlegging og sikkerhet får en særskilt betydning når industrier oppnevnes eller tar på seg ansvaret som forvaltere på samfunnets vegne.

En tydeliggjøring av betingelsene for teknologiske forvaltere er nødvendig.

Oppfordrer industrien til større grad av årvåkenhet knyttet til dette!

Forutsetter andre og mer krevende krav til samfunnet! Signaliserer et betydelig forskningsbehov!

Forutsetninger for institusjonell bærekraft Forutsetninger for vedvarende tillit

12

Takk for oppmerksomheten!

ReferanserLaPorte, T., Egan J. & Stone A. (2000) Final Report: UCB-LANL Institutional

Sewardship Studies 1998-2000LaPorte, T. (2004) Elements for Long Term Institutional Stewardship in a

Hazardous Age, Working paper published online