Stavanger senter for innovasjonsforskning

http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/

Bakgrunn

• Donasjon på 50 mill. kroner fra Gjedebo familien

• Felles forskningssenter Universitet i Stavanger (UiS) og International Research Institute of Stavanger (IRIS)

• Lokalisering i kompetansemiljøet på Ullandhaug– UiS, IRIS, innovasjonsparken

Ipark, Måltidets hus, m.fl.

Overordnet mål

• Center of Excellence (CoE) nivå. – Dette innebærer at

senteret skal holde et høyt internasjonalt nivå, endog være internasjonalt ledende, innenfor utvalgte forskningsområder knyttet til innovasjon og entreprenørskap.

Avledede mål

• Bygge internasjonalt ledende forskningsmiljø på innovasjon og entreprenørskap med en unik faglig profil

• Publisere forskning på høyt internasjonalt nivå

• Bistå privat, offentlig sektor og politiske beslutningstagere regionalt og nasjonalt.

• Et regionalt og nasjonalt referansepunkt i debatt om innovasjon

Forskningsproduksjon UiS/IRIS

• Innenfor temaene innovasjon, entreprenørskap og produktivitet har det blitt publisert over 30 artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift og bokkapitler i godkjente kanaler i perioden 2008-2010

• Liste over publikasjoner: http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/current_research/

http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/current_research/

http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/current_research/

Forskningstemaer ved senteret

• Ledelse av produktutviklingsprosesser


• Kontinuerlige innovasjonsprosesser i bedrifter, kommersialisering av innovasjoner


Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand0.0

0.5

1.0

1.5

2.0

2.5

3.0

RegionalNationalInternational

• Sammenlignende studier av regional innovasjon

Regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid i innovasjonsprosesser

Firm characteristics• Size• Ownership• Sector

Cooperation

Territorial orientation of cooperation

Innovation

Manager characteristics• Values and attitudes• Education• Age• Connectedness

Betydningen av samarbeidspartnere for innovasjon

0.23***(0.05)

0.43*(0.19)

New to market

0.15*(0.06)

0.05(0.04)

0.19***(0.05)Diversity of international partners

0.50*(0.21)

% foreign ownership

Nagelkerke R2

0.22***(0.06)

0.05(0.04)

Diversity of national partners

0.05(0.03)Diversity of local partners

Product

Logistic regression models, N = 1604.Controls: Sector, region, education, age, board memberships

0.28(0.19)

0.25***(0.06)

Process

0.11

0.09(0.05)

0.03(0.03)

0.03(0.04)

0.15

Log no. of employees

0.15

0.07(0.04)

0.13(0.22)

0.18**(0.07)

New to industry

0.11

0.13**(0.05)

0.01(0.04)

0.07(0.05)

* p < 0.05, ** p < 0.01, *** p < 0.001

Innovasjon og det sosiale filteret

Rodríguez-Pose 1999: ”Innovation Prone and Innovation Averse Societies”

Hvem samarbeider regionalt, nasjonalt og internasjonalt?Neg. bin. regressions, N = 1604 Regional National Internat’l

General trust (comp. 1) 0.07*** 0.06* 0.00

Work-related trust (comp. 4) 0.02 -0.01 -0.03

Open-mindedness (comp. 2) 0.02 0.01 0.23***

Regional orientation (comp. 3) 0.00 -0.16*** -0.20***

Education -0.00 0.03* 0.07***

Age -0.01*** -0.00 -0.01

Log no. of directorships 0.01 0.06 -0.01

Log no. of employees 0.06** 0.16*** 0.15***

Foreign-owned share -0.14* -0.08 0.80***

Sector Controlled Controlled Controlled

Region Oslo ÷*** O/B/S < K/T* Not sign.

Pseudo R2 0.02 0.04 0.12* p < 0.05, ** p < 0.01, *** p < 0.001

Manager

characteristicsFirm

char.


• Entreprenørskap og entreprenørers drivkrefter

Start-up intentions

• What factor contribute to increase start-up intentions?

Social norms

Attitudes

Perceived Behavioral

Control

Desirabiliy/Feasibility

Start upINTENTION

REAL START UP

Innovasjonsevner i bedrifter

BUSINESS ENVIRONMENT

What RE

RESOURCES

Human Capital Financial CapitalTangible Assets Cultural Capital

Social CapitalKnowledge

ENTREPRENEURIAL ORIENTATION

PROFITABILITY GROWTH

(Entrepreneurial orientation)

What factors leads to sucess?

Kontinuerlige innovasjonsprosesser i bedrifter, kommersialisering av innovasjoner


• Produktivitet, innovasjon og reguleringer i naturressursbaserte industrier

Produktivitet i leteboring på norsk sokkel

Produktivitet i leteboring: Brønn karakteristika, teknologisk endring og ulike typer erfaring og læring

Elasticity Std. Err. t-value P-valueεwater dept -0.187 0.033 -5.660 0.000εdrill dept -0.130 0.078 -1.680 0.094εmax pressure -0.603 0.225 -2.680 0.008εpressure variance -0.081 0.037 -2.210 0.027

Elasticity Std. Err. t-value P-value

εtime t rend 0.030 0.006 5.330 0.000

εoil price -0.416 0.083 -5.000 0.000

Experience area

Experience operator

Experience facility

- 0.056 (0.516) 0.118 (0.134) 0.231 (0.018) *Water depth - 0.021 (0.414) - 0.002 (0.927) 0.053 (0.013) *Well depth 0.088 (0.048) * - 0.117 (0.053) ’ 0.070 (0.264)Litostatic pressure - 0.067 (0.515) 0.171 (0.081) ’ - 0.312 (0.046) *Pressure variation - 0.024 (0.181) 0.004 (0.804) 0.057 (0.008) **Time-trend 0.000 (0.997) - 0.001 (0.418) - 0.007 (0.012) *Experience area 0.009 (0.555) - 0.008 (0.348) 0.003 (0.711)Experience operator - 0.008 (0.348) - 0.033 (0.049) * 0.017 (0.084) ’Experience facility 0.003 (0.711) 0.017 (0.084) ’ - 0.083 (0.002) **

Effektene av ulike typer erfaring/læring på produktivitet i leteboring

1. Previous drilling experience in a given area– negative effect on productivity on average

• stock effects and congestion externalities dominate learning effects– different from manufacturing industry

– but important in cases of • high drilling depth• high litostatic pressure

2. Previous experience of the operator on the NCS– positive effect on productivity

• only local experience counts

3. Previous experience of the drilling facility on the NCS– no significant effect on productivity on average

• learning effect is offset by vintage effect– but important in cases of

• large water depth • high pressure variation

4. Dramatic drop in drilling speed after major gas leak in 2004


• Miljø-innovasjoner, produktivitet og lønnsomhet

Eksempel lakseoppdrett: Innovasjoner har muliggjort betydelige reduksjoner i produksjonskostnader

Norsk eksportpris, produksjonskostnader og global produksjon

0

20

40

60

80

100

NO

K/k

g

02004006008001000120014001600

1000 tonn

PriceCostProduction

Laksen bruker langt mindre fôr per produsert kg – dvs. mindre organiske utslipp per kg

1980 1985 1990 1995 2000 2005 20080

0.5

1

1.5

2

2.5

3

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

FCR Production

Kilo

fee

d pe

r ki

lo f

ish

prod

uced

1000

ton

Lavt antibiotika forbruk i lakseoppdrett – også sammenlignet med kjøttproduksjon på land

1980

1981

1982

1983

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000

40000

45000

50000

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

Antibiotics Produksjon

Kil

o

10

00

to

nn

es

Kjemikaliebruken i lakseoppdrett er lav

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

Chemicals

Salmon production

Kil

o

1000

to

nn

es

Rømming av oppdrettslaks – en av de største utfordringene

1988

-199

219

9319

9419

9519

9619

9719

9819

9920

0020

0120

0220

0320

0420

0520

0620

0720

080

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1,000

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

Escapees

Production

1000

in

div

idu

al e

scap

ees

1000

to

nn

es

Produktivitet og miljøeffekter i lakseoppdrett

• Mange av miljøeffektene er relatert til produktiviteten i lakseoppdrett– Effektivitet i fôrbruk– Sykdoms- og luseforebygging

• Estimerer økonometriske kostnadsfunksjoner på stort datasett av lakseoppdrettsbedrifter

*

1

1ln ln

I

it ii i

C D

1 1 1

1ln ln ln

2j j i jit jk j i jit k i kitj j k

w w w

2

1

1ln ln ln ln

2y it yy it jy it j i jitj

y y y w 2

1

1ln ln

2t tt yt it jt j i jitj

t t y t w t

Negative miljøeffekter er relatert til effektivitet i oppdrettsproduksjon

0.00 %

5.00 %

10.00 %

15.00 %

20.00 %

25.00 %

0.00 % 1.00 % 2.00 % 3.00 % 4.00 % 5.00 % 6.00 % 7.00 % 8.00 %

Allocative inefficiency

Te

ch

nic

al i

ne

ffic

ien

cy


• Kontrakter, incentiver og innovasjon i petroleumssektoren


• Næringsklynger og produktivitet

Industry size

Level ofexternalities Marginal

cost (MC)

Productionvolume

YY1 Y2

E1

E2

MC(E1)

MC(E2)

Hvor kan senteret skape verdier for det norske samfunnet?

Senteret skal utnytte lokalisering blant næringer av stor strategisk betydning for nasjonen – Adgang til unike data– Dele sin

forskningsbaserte innsikt med næringene og offentlige beslutningstagere

Vår samhandling med aktører i privat og offentlig sektor

• Formidling gjennom senterets hjemmeside av presentasjoner, artikler, m.m. av senterets medarbeidere som kan være av relevans for et bredere publikum.

• Presentasjoner på konferanser, seminarer, og lignende for beslutningstakere i privat og offentlig sektor.

• Kronikker og intervjuer i aviser og bransjetidsskrifter, også web-baserte publikasjoner.

• Kurs som er tilgjengelige / tilpasset for medarbeidere i privat og offentlige sektor.

• Rådgivning i visse sammenhenger overfor eksterne aktører. • Deltagelse i offentlig utredningsarbeid og høringer.• Deltagelse i offentlige programmer (for eksempel i Innovasjon Norge og

NFR) som søker å stimulere til innovasjon og entreprenørskap, men som ikke primært finansierer forskning.

Noen utfordringer for Norge

• Hvordan utvikler vi våre viktige naturressursbaserte sektorer på måter som sikrer at de er internasjonalt konkurransedyktige og bærekraftige?– Petroleum – internasjonalisering, nye områder norsk sokkel– Havbruk – bærekraft når produksjonen passerer 1 mill. tonn

• Hvordan sikrer vi en stor nok tilgang på entreprenører og riktige rammebetingelser for disse?

• Hvordan stimulerer vi innovasjon og vekstkraft i regionene?– Regional konkurranse– Regional spesialisering og arbeidsdeling

• Hvordan får vi en bedre forståelse av innovasjonsprosessene i Norge (”det norske paradokset”)?