• NÅR TRO GJØR VONDT VERRE SIDE 3

• TERAPEUTISKE SAMFUNN SIDE 9

• DEN ANNENS BRØD SIDE 6

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR. 2. 2003

KLARTEKST

«– Ytterpunktene i redaksjonen da det (NyttNorsk Tidsskrift) ble etablert, var Francis Sejer-stad og meg. Han er høyremann og jeg SV´er. I SV-kretser ble dette kalt klassesamarbeid påhøyeste nivå.»

PORTRETTET: Rune Slagstad og Cathrine Holst

Foto: June Witzøe

Nr. 2. 2003 – 4. årgangUniversitetsforlagets magasin

Ansvarlig redaktør: Arne MagnusRedaktør: Vibeke Feldberg

I redaksjonen: Hege Ramseng, Mariann Bakken, Eline Ova Sveen, Heidi Nordli

Design og layout: Gazette as

Adresse:Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum0105 OsloTelefon: 24 14 75 00Telefaks: 24 14 75 01E-post: klartekst@universitetsforlaget. nowww. universitetsforlaget. no

Den siste tids debatt har stilt spørsmålstegn vedtidsskrifters plass i den norske offentlighet. Jegskal ikke falle for fristelsen å kommentere ord-vekslingen i flere konkurrerende medier, menbare gjøre oppmerksom på følgende:

Vi nordmenn har, vårt svært begrensete antalltatt i betraktning, hatt tilgang til et stort antallseriøse, allmenne tidsskrifter og en impone-rende mengde vitenskapelige tidsskrifter. Nor-ske skribenter og debattanter har hatt flere alter-nativer for publisering av kortere tekster, og selvsmå fagmiljøer har hatt sine egne vitenskapeligetidsskrifter. Felles for dem alle er at de har hattstor betydning som debattfora, som pubilise-ringskanaler og som «skriveskoler». I møte medtidsskriftredaksjonene har mang en uerfarenskribent fått kyndig og viktig veiledning bådemed hensyn til formuleringsteknikk og krav tilpresisjonsnivå. Debatter som etter hvert har fåttstor oppmerksomhet, f.eks. i dagspressen, harhatt sitt utspring i artikler i små fagtidsskrifter.Mangfoldet i den norske tidsskriftpubliseringenskyldes i all vesentlighet det vi kaller norsk«dugnadsånd». Skribenter og redaksjonelle mil-jøer har akseptert svært begrensete honorarer,det offentlige har gitt tilfredsstillende støtteord-ninger, og forlagene har akseptert at verdien avtidsskriftene ikke nødvendigvis lar seg lesedirekte på årsregnskapenes bunnlinje.

Trekk ved utviklingen de siste årene fortelleross at vi nå står i fare for å miste deler av dettemangfoldet. Den tiltagende globaliseringen avforskersamfunnene fører til at stadig flere for-skere prioriterer internasjonale tidsskrifter fram-for norske tidsskrifter, og moderne markedsfø-rings- og distribusjonssystemer stiller store øko-nomiske krav til selv små nisjetidsskrifter for atde skal kunne nå fram til sin del av offentligheten.

En opprettholdelse av tidsskriftfloraen forut-setter at alle impliserte parter forholder segkonstruktivt til alle seriøse former for nytenkning,selv de som utfordrer etablerte posisjoner.Generasjonsskifter på redaktør- og skribentsiden

representerer i så måte en fornyelse som er bådeønsket og nødvendig. Selv om Cathrine Holstssleivspark (s. 10) er provoserende generelle, er detall mulig grunn til å ta hennes påstand om at kva-liteten i mange av dagens tidsskrifter er for lav, ogat innholdet er for kjedelig, opp til seriøs disku-sjon. Her kan både forlag og redaksjoner bidra,bl.a. gjennom et sterkere fokus på de enkelte tids-skrifters redaksjonelle profil og utgivelsespolitikkog ved etablering av såkalte fagfellevurderinger.Støttegivere som Forskningsrådet og Kulturrådetkan stimulere til en kvalitetsheving ved å revideresin bevilgningspraksis. Jeg tror det er ønskeligmed noe klarere mål mht. hvilke faglige krav tids-skrifter må oppfylle for å få offentlige tilskudd. Ienkelte fagmiljøer er antallet tidsskrifter i dag forstort. Her bør man vurdere å samle seg om ettenkelt tidsskrift. Dette vil både bidra til å hevekvaliteten og forhåpentligvis utvide leserkretsen.

For oss i Universitetsforlaget er tidsskrifteneen sentral og nødvendig del av vårt forleggeri.Med det engasjementet som mange av våre tids-skriftredaksjoner nå legger for dagen samt demuligheter for kortere tekster som bl.a. Kvalitets-reformen gir, mener vi at når vi har passert noenhindre, så vil denne pubiliseringskanalen blienda viktigere enn den er i dag. Et av forlagetstilretteleggende bidrag i så måte er Idunn.no,vår elektroniske tidsskriftdatabase. Denne vil frahøsten øke tilgjengeligheten og bruksområdetfor våre tidsskrifter ytterligere.

Redaksjonen i Nytt Norsk tidsskrift ga seg selvtre år før de skulle vurdere en ev.nedleggelse. Dette tidsskriftet er nåen vital tyveåring og på langt nær avde eldste tidsskriftene våre. Vi sermed glede og spenning fram tilminst 25 år med nye utfordringersom Norges største vitenskapeligetidsskriftforlag.

Redaksjonelt

2 Klartekst / 2. 03

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN /NR. 2. 2003

KLARTEKST

Skrift for sin tid

Hva skjer når også Gud ser på deg som verdiløs og skjendig? For

kristne barn og unge som har blitt seksuelt misbrukt, kan forholdet

til Gud gjøre vondt verre. Nå har teologer og psykologer skrevet en

bok om problemet. Sammen.

I Lovisenberggaten i Oslo ligger Kirkens ressurssenter mot vold og seksuel-le overgrep. Psykolog Trine Anstorp har jobbet der som terapeut i tre år, oger spesialist på de tøffeste traumene. Det dreier seg om hendelser som ska-ker offeret så brutalt at hun eller han må ta fullstendig avstand fra defølelsene som oppstod. På fagspråket kalles det dissosiasjon.

– De orker ikke å være til stede i seg selv, men flykter ut. Kontakten medfølelsene blir brutt. Dermed er de svært sårbare for å bli utsatt for overgrepigjen, sier Anstorp.

Hun er blant initiativtakerne til boken «Fra skam til verdighet», og har fåttmed seg blant andre Beate Indrebø Hovland fra teologsiden. Alt i alt står fireteologer, en diakon og tre psykologer bak artikkelsamlingen.

CRISIS – WHAT CRISIS?

Det er ikke selve overgrepet som er verst. Det er at omverden ikke griperinn. Det er at mamma, læreren, naboen, storebror, bestemor og bestefar ikkegjøre noen ting for å stoppe det fæle som skjer.

– Veldig mye kan repareres med trøst og bekreftelse på at en opplevelsevar vond. Når dette også uteblir, kan store psykologiske skader oppstå. Bar-net som er utsatt for overgrep, får bekreftet at det er sånn verden skal være.Det får erfaring med at det ikke kan stole på sine egne følelser fordi det eringen som bekrefter dem, sier Anstorp.

Kirkens ressurssenter opplever en enorm pågang fra voksne som bærer påvonde og lammende historier. Deres forhold til Gud er ofte en del av pro-blematikken.

– I de verste tilfellene har overgriperen brukt Gud aktivt for å forsvareovergrepet, sier Anstorp.

Men bare at Gud ser alt og «lar det skje», blir en bekreftelse for mange påat det er dem det er noe feil med. «La Guds vilje skje» får den betydningenat Gud er på overgriperens side.

– Paradoksalt nok kan den religiøse bakgrunnen bli en tilleggsbelastning,en ekstra omdreining som legger stein til byrden. Selv den ytterste makt er

imot deg, sier Beate Indrebø Hovland. Hun er utdannet teolog, og første-amanuensis i etikk ved Lovisenberg diakonale høgskole.

Hun mener det for mange ikke er noen løsning å legge gudstroen til side.– Den sitter i ryggmargen og kan ikke velges bort. Men det er mange

måter å forstå Gud og kristendommen på. Klientene kan trenge hjelp til åtolke Gud på en annen måte, som trøstende og nådig snarere enn fordøm-mende og truende, for eksempel, sier Hovland.

TROUBLED WATER

På sitt verste møter kirken ofre for seksuelle overgrep med avvisning. Detblir for voldsomt og vanskelig for en sjelesørger å gå inn i problematikken.Offeret kan oppleve en slik avvisning som et nytt overgrep.

Det psykiske helsevernet på sin side kan lett komme til å bagatellisere reli-giøse aspekters betydning for en som har vært utsatt for overgrep. Å byggebro mellom psykologien og teologien har en misjon.

Ifølge Anstorp har psykiatrien flere unnlatelsessynder på samvittigheten.– Veldig mange av mine klienter forteller om terapeuter som bare har kon-

sentrert seg om situasjonen her-og-nå, og veien videre. De har fokusert påsymptomene i seg selv, snarere enn på årsakene til symptomene. Dermedblir de vonde opplevelsene liggende, sier Anstorp.

Arbeid med traumer er beintøft og kan ta mange år. Anstorp har en godgrunn til å holde ut.

– Det hjelper. Jeg opplever gang på gang at folk får livet sitt tilbake.

3Klartekst / 2. 03

Når tro gjør vondt verreTEKST: EVA GRINDE

NILS CHRISTIE OGSÅ PÅ FRANSK

Forlaget Autrement har nettopp utgitt Nils Chris-ties bok Kriminalitetskontroll som industri påfransk med tittelen L’industrie de la punition.

Boken er nylig utgitt på japansk, oversatt avChristies kollega, professor Tsuyoshi Hiramatsu.Den finnes fra før på dansk, engelsk, finsk, itali-ensk, portugisisk, russisk, spansk, svensk ogtysk, altså nå på 12 ulike språk.

Nils Christie er en av de norske forfatterne somnår videst ut. Christie er i levende dialog med folkinnen kriminalomsorg, fengelsvesen og straffe-rettsfilosofi i store stater som USA og Russland, ogmange i EU følger med på hans resonnementer.Når denne boken nå er kommet på fransk, over-satt av tidligere ambassadør Knut Sverre, vil Chris-tie finne nye lesere i den fransktalende verden.

EN PASSELIG MENGDE KRIMINALITET?

Nils Christie, som må regnes som nestoren inorsk kriminologi, har nettopp lagt siste hånd pået nytt verk som på engelsk har fått tittelen A Sui-table Amount of Crime. Boka er allerede antatt avdet britiske forlaget Routledge, som tidligere harutgitt Crime Control as Industry av Christie.

Denne nye boka har alle kjennetegn på enmagna summa av Christies livsverk, skriversosiologen Zygmunt Bauman. Den binder sam-men alle motiver og løse tråder i hans tidligerearbeider og er blitt en syntese som viser at ide-ene om kriminalitet og straff er indisier på sam-funnslivets generelle form.

Og Universitetsforlaget utgir den på norsk tilhøsten.

UNNI WIKAN PÅ SVENSK OG DANSK

For ærens skyld.. Fadime til ettertanke av UnniWikan vakte oppsikt og høstet mange lovord daden kom på norsk , og leserne av Klartekst kunnei forrige nummer lese et stort intervju med denengasjerte sosialantropologen.

Nå kommer denne boka både på svensk ogdansk. I Fadimes hjemland Sverige er det Ord-front som utgir den, mens Høst & Søn har sikretseg rettighetene for Danmark..

Aktuell bok !

Det har lenge vært savnet et standardverk

innen obligasjonsrett. Ikke siden Per

Augdahls klassiker «Den norske

obligasjonsretts almindelige del» har

det foreligget et helhetlig verk innen

dette faget.

Obligasjonsretten er læren om skyldforhold, ogsærlig skyldforhold som har grunnlag i kontrakt.Verket omhandler forpliktelsers innhold, endringog opphør, samt virkningen av at forpliktelserikke er blitt oppfylt på riktig måte.

Utgangspunktet for Viggo Hagstrøms Obliga-sjonsrett var tanken om å revidere Per Augdahlsklassiker. Etter kjøpslovreformen i 1988 var detklart at det måtte en revidering til. Det har blittmer enn en revidering! Verket som nå foreligger,har blitt et selvstendig verk. Ikke bare er bokenen god arvtager som et nytt standardverk innenobligasjonsrett – det har også blitt et sterkt utvi-det og ikke minst et høyst aktuelt verk. Densenere tids rettsutvikling, kjøpslovsreformen fra1988, nye kontraktsrettsreformer og en ny ogomfattende rettspraksis og teori har ført til atverket er brennende aktuelt. I tillegg kan vinevne at boken også rommer betydelig interna-

sjonalt materiale, herunder utviklingen av inter-nasjonale obligasjonsrettslige prinsipper.

I boken er det også inntatt referat eller henvis-ning til de fleste avgjørelser av Høyesterett i det

20. århundre på obligasjonsrettens område.Danske og svenske dommer som kan antas åvære relevante etter norsk rett, er omtalt, og deter i tillegg tatt med et omfattende komparativtmateriale.

Boken er skrevet som lærebok for studenter ogen omfattende tekst i petit gjør at den også skaltjene som håndbok for advokater, dommere ogandre praktikere. Studentene kan virkelig gledeseg! Det er slutt på hefter og kompendier somtidligere har dekket pensumbehovet i dettefaget. Pensum i obligasjonsrett er nå samletmellom to tykke permer – et obligatorisk verksom enhver student bør anskaffe seg

4 Klartekst / 2.03

Nytt ruvende standardverk i obligasjonsrettTEKST: KJELL JUVETH JOHANSEN

Trives alle planter i drivhus, og hva har

blomstereng med arbeid og organisasjon å

gjøre? I boken «Fleksibilitet og Forutsig-

barhet» tar forfatteren for seg arbeid og

organisasjon i usikre tider med utgangs-

punkt i drivhusmetaforen.

I en ny bok om arbeid og organisering, blir vi kjentmed hvordan både offentlige og private virksom-heter opplever økende endringer i markedene deopererer i. Utviklingstrekkene viser at landegrenserfår stadig mindre betydning for økonomien, ogbedrifter flagger ut eller fordeler produksjonen påflere land. Nye og uventede konkurrenter kommerpå banen, og det oppstår stadig nye måter å kon-kurrere på.

En konsekvens av disse utviklingstrekkene er atvirksomheter som skal mestre utfordringene i rasktskiftende markeder, må bli mer fleksible. Nye ogbedre produkter må utvikles for å imøtekommebehovet fra forbrukerne. Virksomheter må omlokali-

seres og omorganiseres for å møte sterk konkurranse,og krav om høy avkastning fra eiere.

Samtidig med å mestre disse endringene må virk-somhetene ta vare på de tradisjonelle formene forbedriftsorganisering. Hvordan er denne kombina-sjonen mulig? Hvordan skal man organisere enmoderne bedrift, og hvilke former for ansettelservil være de mest effektive? Gjennom flere eksem-pler tar boken oss med til SAS via Telenor, og til enmoderne «dot.com»-bedrift. Boken viser hvordandet har gått med bedriftene, som har måtte kon-kurrere i ulike, men samtidig turbulente markederpreget av raske endringer.

Spørsmålet om fleksibel og tradisjonell organise-ring er ikke et spørsmål om enten – eller. Bokenshovedtese er at virksomheters behov for fleksibi-litet ikke må overskygge deres behov for forutsig-barhet. Fleksibel organisering må derfor supplereog modifisere, men ikke erstatte tradisjonelle for-mer for bedriftsorganisering.Gjennom metaforen «drivhus på blomstereng»,

tar professor Tom Colbjørnsen oss med i et klartavgrenset drivhus, hvor lover og regler domine-rer, vekstene atskilt og vekstvilkårene er skjer-met fra vær og vind. Blomsterengen derimot eruten klare grenser hvor vekstene gror over ihverandre og er direkte utsatt for naturens kref-ter på godt og vondt. Utfordringen ligger ikke ienten – eller, enten fleksibilitet eller tradisjonellestrukturer, enten drivhus eller blomstereng, menat drivehuset skal støtte opp under og sørge for åikke kvele det som skjer i blomsterengen.

Tom Colbjørnsen er professor ved Norges Han-delshøyskole, han er forfatter av boken: FLEKSIBI-LITET OG FORUTSIGBARHET – Arbeid og orga-nisasjon i usikre tider.

Boka kommer i begynnelsen av august.

Drivhus på blomstereng

OM FORFATTERNE:

Viggo Hagstrøm er professor ved Institutt for pri-vatrett ved Universitetet i Oslo. Han har en omfat-tende praksis som voldgiftsdommer i obliga-sjonsrettslige tvister og som mangeårig formann iBankklagenemnda.

Magnus Aarbakke, som har bistått prosjektet erpensjonert høyesterettsdommer. Han har ogsåvært advokat og professor ved Universitetet iOslo.

Nye bøker *

TEKST: KJELL JUVETH JOHANSEN

5Klartekst / 2.03

Nye bøker *

Norge har vært et foregangsland når det

gjelder forskning på og utvikling av objekt-

orienterte språk. Nå foreligger en ny norsk

innføringsbok i objektorientering – med

Java som språk.

Boken «Rett på Java» gir en innføring i objekt-orientert programmering med Java som programme-ringsspråk. Boken er beregnet for dem som ikke tid-ligere har vært borti programmering, og er i så måteen generell innføring i objektorient programmering.

– Førsteamanuensis Ole Christian Lindgjærde, kan dufortelle litt om bokprosjektet? – Mye av undervisningen i objektorientering harforegått med utgangspunkt i ulike kompendier.Kompendiene har vært mer populære enn ulikelærebøker, som også har blitt forsøkt, så det ble tilat vi holdt oss til kompendier i undervisningen. Vihadde aldri tenkt å gjøre noe utover kompendier,men vi grep ideen om å lage en bok da det kom enhenvendelse fra forlaget.

– Hva var det som ble viktig for dere å legge vekt på iarbeidet med boken?

– Boken skulle være kompakt, og den skulle kon-sentrere seg om det studentene synes er vanskelig. Itillegg skulle boken også kunne fungere som etoppslagsverk.

– Hva er spesielt med Java som et objektorientert pro-grammeringsspråk?– Måten Java er konstruert på, fremmer blant annetgode programmeringsvaner. Java har fått en godposisjon ute i verden, og hvis jeg skal nevne én for-del med Java, må det være at Java benyttes andresteder, ikke bare her – dette er viktig, ikke minst forstudenter som skal lære seg objektorientering.

– Læreboken har også en egen webside, hva inneholderden?– På nettstedet vil vi blant annet legge ut løsnings-forslag og programeksempler. På nettstedet liggerogså programpakken easyIO, som forenkler kom-munikasjon med skjerm og filer, sammen medinformasjon om hvordan man installerer den på sinegen maskin.

– Det er mange måter å legge opp en bok på, hva harvært deres filosofi?

– Vi har funnet en måte i undervisningen som funge-rer, og boken reflekterer dette. Den tar utgangspunkti de mest grunnleggende tingene først, og går deretterover til objektorienteringen, som er kjernen i boken.

Boken dekker pensum for innføring i objektorien-tert programmering for høyskole/universitet. Bokentar leseren gjennom 19 kapitler med praktisk innfø-ring i Java. Den beskriver de viktigste og nyeste tek-nologiene som benyttes på Java-plattformen.Ole Christian Lindgjærde er førsteamanuensis vedInstitutt for informatikk og arbeider med bioinfor-matikk. Han jobber innenfor informatiske og statis-tiske problemstillinger i medisinsk bioinformatikkog biologi. Han er forfatter av boken «Rett på Java».Boka kommer i begynnelsen av juli.

Rett på Java – ny innføringsbok i objektorient programmeringTEKST: KJELL JUVETH JOHANSEN

«Den uægte Lodning», «Firehundreaarig

Natten» og «Dansketida» er kjente begre-

per fra norsk diktning og historieskriving. I

Norsk historie 2. 1537–1814 har forfatterne

valgt å bruke det mer nøytrale «forenings-

tida» om perioden.

– Hver historikergenerasjon formes av sin egensamtid. Vi skal derfor ha respekt for eldre gene-rasjoners begrep og tolkninger av historiske epo-ker, sier forfatter Erik Opsahl. – Betegnelsen«Dansketida» kan forsvares som en langt på vegnøytral betegnelse på en lang periode der detnorske samfunnet var utsatt for en sterk danskdominans og påvirkning.

For Opsahl og de tre andre forfatterne OleGeorg Moseng, Gunnar I. Pettersen og ErlingSandmo, har det likevel vært mer faglig fruktbartå bruke betegnelsen «foreningstida».

– Dette har vi gjort bl.a. for å vektlegge at detnorske samfunnets utvikling i den aktuelle peri-

oden i avgjørende grad var preget av at Norgeogså var politisk forent med andre land enn bareDanmark, nemlig med Island, Færøyene og her-tugdømmene Schleswig og Holstein. Det er ogsåviktig å huske på at de aller fleste nasjoner idagens Europa har som Norge, vært del av enstørre stat i en lang periode av sin historie.

– Kan du fremheve hva du synes er det viktigste ogdet mest karakteristiske ved denne perioden?

– Kort oppsummert vil jeg si at det skjedde enkraftig folketallsøkning og økonomisk vekst dernye befolkningsgrupper og økonomiske næring-er kom til. Det er også en periode med stats-vekst, hvor myndighetene fikk stadig sterkerekontroll over og innflytelse på befolkningen,både politisk, økonomisk og kulturelt.

– Dette er vel kjent stoff, så hvorfor nok en Norgeshistorie? Hva er nytt eller annerledes med deresfremstilling?

– Norsk historie 1. 750–1537 (1999) ogNorsk historie 2. 1537–1814 må sees samlet

som et nytt læreverk i eldre norsk historie foruniversiteter og høgskoler. Et slikt moderne verkhar manglet i mange år. Et overordnet mål foross har vært å presentere et verk som formidlerbåde realhistorie og historiefagets utvikling tilstudentene. Som i bind 1 har vi derfor forsøkt åinnarbeide historikerdebatter og ulike syn påsentrale spørsmål i den løpende teksten, delsutdypet slike i egne problemrammer.

For Erik Opsahl og hans forfatterkollegaer hardet også vært viktig å se norsk utvikling i perio-den i et europeisk komparativt lys.

– Vi lar derfor hele tida den allmenne euro-peiske utviklingen være bakteppet for norsksamfunnsutvikling. I arbeidet med boka har detvært faglig forfriskende og viktig å bli minnet påhvordan utviklingen i Norge ofte henger nøyesammen med hendelser og utviklingstrekk andresteder i Europa.

«Foreningstida» i norsk historieTEKST: GERD JOHNSEN

Mens stadig flere trekker kølapp på arbeids-

kontorene, har arbeidsrettsjuristene full

timeplan. Nå har seks av dem gitt ut en

avansert håndbok for advokater som skal

hjelpe bedriftsledere med å kutte kostnader.

«Omstilling og nedbemanning» er ifølge Eli Aas-heim en på-tvers-fremstilling av de juridiske ogpraktiske sidene ved nettopp omstilling og ned-bemanning. Aasheim er en av de seks juristeneansatt i firmaet Wiersholm, Mellbye og Bech somhar skrevet boken. Advokat Jan Fougner er redak-tør. Alle forfatterne har bred praktisk erfaringmed juridisk rådgivning overfor aktører i norskarbeidsliv. For tiden er deres arbeidsrettseksperti-se etterspurt som aldri før.

– Tidligere har spesielle bransjer vært utsatt, foreksempel innenfor it. Nå har vi kunder i absoluttalle bransjer, offentlige som private, sier Aasheim

I tillegg til å jobbe direkte med rådgivning avkunder holder hun og kollegene for tiden kurs og

foredrag om temaet både for jurister, næringsliv-sledere og organisasjoner.

MÅTEN BETYR NOE

Det kan bli kostbart for arbeidsgivere å kutte sving-er i nedbemanningsprosesser. Nylig ble en kvinnetilkjent erstatning på grunn av måten hun ble opp-sagt på. Helt uten forvarsel hadde hun fått beskjedom at hun var overtallig, og ble umiddelbart over-ført til et jobbsenter et helt annet sted. Kvinnen vari en sårbar livssituasjon og ble 100 prosent uføre-trygdet. Ifølge retten var hun blitt påført et unødigtraume, og arbeidsgiveren måtte stå til ansvar.

– En arbeidsgivers plikter å ha et drøftelsesmøtemed hver enkelt arbeidstaker som står i fare for åbli oppsagt. I tillegg skal han faktisk undersøke denenkeltes livssituasjon, sier Aasheim, og forklarer.

– De aller fleste har gjeld. Men er du for eksem-pel aleneforsørger med tre barn kan en oppsigelsefå uforholdsmessig store konsekvenser, sier Aas-heim.

Hovedprinsippet er at enhver oppsigelse skalvære saklig begrunnet. Hva som ligger i «saklig»,er ikke konkretisert i lovverket, men hvorfor akku-rat den eller den personen må ta sin hatt og gåfremfor andre, må kunne gis en fornuftig forkla-ring. Det kan dreie seg om ansiennitetsprinsipper,prestasjoner, bortfall av behov for en spesiell typekompetanse, mv.

– Mange arbeidsgivere spør oss: er det nødven-dig å gjøre dette så omstendelig … Styret presserkanskje på, og de vil gjerne ha nedbemanningenunna så fort som mulig. Men unngår bedriften fire-fem oppsigelsessaker mot seg i den andre enden, erdet verdt å sette av den tiden som trengs for å gjøretingene ryddig og skikkelig, sier Aasheim.

Omstilling og nedbemanning er skrevet primærtfor juridiske rådgivere, advokater og dommere,men også for næringslivsledere, personalsjefer ogfagforeningsledere og andre som står oppe i slikeprosesser.

6 Klartekst / 2.03

Den annens brødTEKST: EVA GRINDE

Aktuelle bøker om arbeidslivet

Hvilke rettigheter og plikter har du som

arbeidstager? Må jeg opplyse om gravi-

ditet i et jobbintervju? Hva betyr det å bli

sagt opp fra sin stilling og hva innebærer

«dagsing»?

I en serie på tre bøker om «Arbeidslivets spilleregler»tar forfatterne sikte på å beskrive arbeidsrettsligespørsmål i en bred forstand. Serien gir en generell inn-føring og en bred oversikt i arbeidsrettslige problem-stillinger. Den går inn på spørsmål som oppstår nårstillinger er i endring eller opphør, og tar for seg regel-verket som gjelder så lenge et arbeidsforhold består.

Bøkene er skrevet av Nils Storeng, Tom H. Beckog Arve Due Lund. De er partnere i advokatfirmaetStoreng, Beck & Due Lund som arbeider medarbeidsrett som spesialfelt.

– Storeng, dere har skrevet flere bøker innen dette fel-tet. Hva er nytt med serien som nå foreligger?

– Vi har siden firmaet ble etablert i 1988 skrevetflere bøker om dette emnet. Denne bokserien er enutvidelse av tidligere arbeider innen dette emnet. Vihar nå samlet en praktisk fremstilling av arbeids-rettslige problemstillinger i tre selvstendige bind. Vihar utvidet omfanget og emnevalg og bøkene inn-

holder blant annet ny dommer fra både Arbeidsret-ten og fra de ordinære domstoler. Blant annet eransattes stillingsvern ved virksomhetsoverdragelse/-fusjoner og utsetting av deler av virksomheten påoppdrag (såkalt «outsourcing») utførlig behandletmed spesiell henvisning på rettspraksis. Det sammegjelder mobbing/trakassering på arbeidsplassen, ogansattes personvern.

– Bøkene henvender seg til et bredt publikum. Faget ervanskelig, har det vært en utfordrende oppgave å skriveenkelt om dette emnet?

– Vi har forsøkt å skrive enkelt, praktisk og vi harforsøkt å fremstille dette på en lett og forståelig måte.Hver dag møter våre potensielle leser på problemenevi beskriver i serien. Det har derfor vært viktig for

oss å forsøke å fange leserens interesse for dette stof-fet. Dette er ikke ment å være et forskningsarbeid –snarere et oppslagsverk for alle som arbeider medeller har behov for å navigere i problemstillingeneknyttet til arbeidsrett.

– Hva med målgruppen?– Dette er et felt som angår oss alle. De tre bindene

kan være nyttige for privat så vel for kommunal virk-somhet, organisasjonsfolk, tillitsvalgte, studenter ogjurister/advokater. Den er i tillegg nyttig som opp-slagsverk og gir svar på konkrete problemstillinger.

– Er serien tiltenkt som pensum?– Ja, bøkene kan være egnet pensum f.eks. i faget

Organisasjon og ledelse på høyskolenivå eller sominnføringslitteratur til faget arbeidsrett.

LESNINGENS VITENSKAP BLIR BULGARSK

Da Helge Jordheims bok Lesningens vitenskap. Utkast til en ny filologi kom på norsk, skrev Prosasanmelder at han leverte et storslått panorama over filologiens vitenskapsteori.

Dette blir også verdsatt internasjonalt, og nå er Lyuben Pavlov i gang med å oversette boka til bul-garsk for et forlag i Sofia. Og det blir neppe det siste landet som sikrer seg denne boka for å fornye devitenskapsteoretiske problemstillingene i filologien, sier Lars Alldén som selger utenlandsrettigheterfor Universitetsforlaget.

«Arbeidslivets spilleregler» – ny serie om arbeidsrettslige spørsmålTEKST: KJELL JUVETH JOHANSEN

!

Den amerikanske psykologen George de

Leon har skrevet en bok om en spesiell

metode innen rusbehandling. Nå er Det

terapeutiske samfunn oversatt til norsk.

Hvordan få hardbarkede narkomane til å slutte å ruseseg, forandre seg som mennesker og begynne et nyttliv? Terapeutiske samfunn er en metode som er merregelstyrt og rigid enn tradisjonelle rus-kollektiver.Nå er metoden nøye beskrevet i en detaljert håndbok.

Forfatteren George de Leon er president i denamerikanske psykologforeningens rusavdeling, oghar jobbet med terapeutiske samfunn som metodefor rusbehandling i en årrekke. De Leons mål medboken er å beskrive essensen i metoden, og hvasom gjør at den virker.

– Vi bruker fellesskapet som metode, sier AastaKravik. Hun har oversatt boken til norsk, men erikke tilfeldig valgt til jobben. Hun arbeider nemligselv på Sauherad Samtun i Telemark, en av de nor-ske rus-institusjonene som benytter metoden. – Jegvar med på å etablere et tradisjonelt kollektiv på80-tallet. Men vi så etter hvert at vi trengte å få

behandlingen inn i fastere former,sier Kravik.

STRAMT OPPLEGG

Rusavhengige som kommer til Sauherad, får tildelten storesøster eller storebror. Hun eller han har selvblitt rusfri gjennom samme prosess.

– På den måten får nykommeren med en gang enlojalitet til institusjonen som gjør det vanskeligere åhoppe av, sier Kravik. – I terapeutiske samfunn mådu for eksempel stå opp til en bestemt tid og spisefrokost på samme klokkeslett hver dag. Hvis du ikkefølger opplegget, blir det en konsekvens.

Kravik forteller også at dersom en beboer vilhjem, må det søkes skriftlig. Spørsmålet vurderes ien egen gruppe.

Oppholdet varer som regel i tre år, og det kandeles inn i faser. Først kommer inntaksfasen. – Denvarer kortest, kanskje bare tre måneder, men er gjer-ne mest dramatisk. Så kommer primærbehandling-en, eller fase to, som noen kaller den. Den tredje ogsiste fasen er lengst, og vanskeligst. Det er trenings-og etableringsfasen, sier Kravik. Den varer i to år og

handler om å forberede eks-misbrukeren på et liv utendop og etter hvert også uten et stramt terapeutisk sam-funn rundt seg.

Metodens underliggende antakelse er at misbrukikke må sees isolert, men som en forstyrrelse av helepersonen. Ifølge de Leon er et fundamentalt felles-trekk hos rusmisbrukere manglende evne til å tapersonlig ansvar for avgjørelser og handlinger. Detterapeutiske samfunn søker å etablere nettopp slikegrunnleggende sosiale evner hos den enkelte.

Da boken kom ut i USA for tre år siden kalte psy-kiater Dag Furuholmen den et sosial-psykologiskutviklingsverktøy, og et «must» for alle som jobbermed rusmisbrukere. Furuholmen har vært fagligkonsulent på den norske oversettelsen. Han harselv skrevet om metoden tidligere og står bak eta-bleringen av det første terapeutiske samfunn iNorge, Veksthuset, Phonix House, Oslo.

7Klartekst / 2.03

Nye bøker

Terapeutiske samfunnTEKST: EVA GRINDE

Et møte med «historien» er spennende og

utfordrende. Vår nåtid, våre erfaringer og

våre forventninger om fremtiden former et

slikt møte. De siste årene har «historie-

didaktikk» blitt satt på dagsorden med

utgangspunkt i slike spørsmål.

– Historiedidaktikk er ikke et uttrykk som vekkersærlig begeistring hos lærerne, sier førsteamanuen-sis Erik Lund på telefon fra Høgskolen i Østfold.Begrepet gir ofte assosiasjoner til teori uten tilknyt-ning til praksis. Undertittelen til boka er derfor vik-tig: «En håndbok for student og lærer». Dette skalvære en håndbok! Et hjelpemiddel for lærere og stu-denter i historiefaget som det undervises i på grunn-skole- og videregående skole. Derfor er en betydeligdel av boken eksempler på hvordan historiedidak-tikk kan omsettes i praksis.

Boken er ment for lærestudenter som tar all-mennlæreutdanning og for studenter som tar Prak-tisk-pedagogisk utdanning (PPU). Og altså for his-torielærere som vil ha noe de umiddelbart vil bruke– og også søker en mer teoretisk begrunnelse fordet – i samme bok.

Boken er derfor inndelt i tre deler. Del 1 tar for seghva som er etablert kunnskap om læring, hovedret-

ninger innenfor internasjonal historiedidaktikk samtet lengdesnitt over historiefaget utvikling i Norge.Del 2 er en «verktøykasse» for praktisering av sen-trale deler fra Del 1. Del 3 rommer et arkiv med etoverflødighetshorn av historisk materiale og under-visningsopplegg, som «praktiserer» del 1 og 2.

– Hva er bokens hovedbudskap?– Lærerne og lærerstudentene må etablere et

robust historiedidaktisk ståsted utenfor læreboken,for at eleven skal kunne øse mer av historiefagetsmuligheter for egen vekst og utvikling, og for åkunne bruke læreboken på en riktigere måte enn idag. Det betyr at historielæreren må kunne turnerehistorisk materiale som de nå turnerer læreboken.

Historiefaget må i større grad enn i dag inkluderealle de ulike måter historie brukes på utenfor skolen,– og som antakelig betyr mer for dannelsen av histo-riebevissthet enn skolens historiefag. Ja, selv fortel-lingen, med læreren som forteller, som ikke bare leser,og kanskje også selv lager sin fortelling, bør få sinrenessanse. Slik at elevene kan bruke historiefaget tilmer skapende skriftlig aktivitet enn til svar på fakta-spørsmål og notatskriving. Elevens elektroniskemediehverdag skaper et nytt behov for det tette men-neskelige møte, som den gode fortelling kan gi.

En annen spennende del av boken er kapittelet

som tar for seg nye medier.Boken har et eget kapittel ombruk av IKT i historiefaget.Det tar for seg hvordan IKTkan være et redskap til åutvikle historisk tenkning, men også hvordan viunngår det jeg gjerne kaller «IKTs forræderiske lett-het» – i all enkelhet kopiering… IKT fokuserer merenn noen gang før på det sentrale problem i alllæring: den problematiske veien fra informasjon tilkunnskap. IKT kan med sin tilsynelatende letthetbli et forførerisk verktøy, som oppfordrer til enkleog lite kunnskapsfremmende løsninger. IKT krevermer enn noen gang før at historielæreren kan brukeet historisk materiale utenfor læreboken kritisk ogkonstruktivt. IKT er imidlertid ikke et selvvirkendemedium som tildeler læreren en tilbaketrukketrolle, men krever tvert om aktiv og kyndig lærerin-tervensjon i alle faser – hvis IKT skal fremme læring.

IKT-kapitlet tar bl.a. opp bruk av databaser. Eteget databaseverktøy, AktivBasen, er utviklet forelever fra 5. klasse og oppover som del av et pro-sjekt ved lærerutdanningsavdelingen ved Høgsko-len i Østfold. Elever kan med dette verktøyet selvlage egne databaser, utvikle hypoteser og teste dissegjennom databasen.

Med nytt lys på historiefaget i skolenTEKST: KJELL JUVETH JOHANSEN

*

8 Klartekst / 2.03

«POLITIKERNE HAR IKKE VÆRT SÅ FRAVÆRENDE IDET OFFENTLIGE ORDSKIFTET PÅ TO HUNDRE ÅR»

Politikerne tenker ikke prinsipielt, fagoffentlighetene er fragmen-

terte og de vitenskapelige tidsskriftene for kjedelige. Det vil Rune

Slagstad og Cathrine Holst gjøre noe med.

Hun gestikulerer en smule. Den ene setningen avløser den andre. Oftebegynner den neste før den første er avsluttet. Man tror kanskje hun assosi-erer, men skjønner raskt at hun resonnerer. Hentydninger til politisk filoso-fiske debatter og argumenter kommer tett på avslepen stavangerdialekt. Deter Cathrine Holst som snakker om norske tidsskrifter og norsk offentlighet.Hun snakker om Attac, og hun snakker om liberalisme.

Sammen med Eirinn Larsen – en doktorgradsstipendiat fra BI – skal Holstinn i redaksjonen i Nytt Norsk Tidsskrift, en mannsbastion, vil kanskje noensi. Redaksjonssekretær Eva Løveid Mølster har så langt vært eneste kvinne ien redaksjon dominert av intellektuelle sluggere som Francis Sejersted, Fre-drik W. Thue, Øyvind Østerud og Rune Slagstad.

Sistnevnte sitter lettere tilbakelent i Aschehougs styrerom sammen medoss. Han drikker sitt fjerde glass med vann, og forteller hvorfor CathrineHolst er materiale for tidsskriftet.

– Cathrine har tatt opp akkurat de problemstillingene som var sentraleved oppstarten av Nytt Norsk Tidsskrift i 1984 – de normative og metapoli-tiske spørsmålene. Hun markerte seg i en debatt om sosialisme og libera-lisme i Klassekampen sist høst. Tematisk var det midt i blinken for oss, medandre ord. I tillegg har hun debattappetitt – en driv i forhold til det å skapedebatt – som man må ha skal man få til noe i det offentlige liv. Det der er ettidsskriftsmenneske, tenkte vi.

– Så engasjementet til de to unge damene innebærer ikke noe linjeskift?– Nei, ikke et linjeskift, og vi har heller ikke tatt noen taktiske hensyn. Vi harholdt på såpass lenge nå at vi synes det var på tide å få noen ny stemmer inni redaksjonen. Samtidig vil vi ikke gi fra oss kontrollen. Et tidsskrift skalvære et skrift i sin tid, og det betyr at man også skal innstille i tide. I 1984,da vi dannet Nytt Norsk Tidsskrift, gav vi oss selv tre år. Dersom vi nådde etopplag på et par tusen, skulle vi fortsette i to år til. Dersom vi var fornøydda, skulle vi fortsette til vi ble ti, og dersom vi fortsatt var fornøyde, skullevi fortsette enda en stund. Nå nærmer vi oss tyve. Vi får se hvor lenge detholder. Jeg har sagt at vi skal legge ned Nytt Norsk Tidsskrift når jeg ikke vilmer, forteller Rune Slagstad.

– Det har du ikke sagt til meg før. Jeg vet ikke om jeg er enig i det, altså,svarer Holst.

For Holst var ikke vond å be med i redaksjonen, og hun virker allerede stue-varm i det storfine selskapet. En lett overskyet maidag har hun flydd inn fraBergen hvor hun til daglige virker ved Senter for Vitenskapsteori. Der jobberhun med doktorgradsavhandlingen sin om feminisme, epistemologi og moral.

Kledd i en grå drakt – profesjonell, men samtidig avslappet – er Holst påvei til sitt første redaksjonsmøte. Det begynner om noen knappe timer.

Portrettet

Nytt fjes i Nytt Norsk TidskriftTEKST: HALVOR FINESS TRETVOLL / FOTO: JUNE WITZØE

9Klartekst / 2.03

RUNE SLAGSTAD:

Født i Bergen i 1945Magister i sosiologi 1975• I redaksjonen for Norsk Filosofisk Tidsskrift 1966–69• Redaksjonssekretær i tidsskriftet Kontrast 1970–72, medredaktør 1972–76• Redaktør i Pax forlag 1973–78• Forsker ved Historisk institutt, Universitetet i Oslo 1980–83• Hovedkonsulent i Universitetsforlaget 1983–86• Redaktør av Nytt Norsk Tidsskrift 1984–• Sjefredaktør i Universitetsforlaget 1986–89• Forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Oslo 1989–98• Forsker ved ISF 1998–• Professor II i rettsteori, Universitetet i Oslo, 1989–92• Professor II i statsvitenskap, Universitetet i Oslo 1992–96• Professor II ved Høgskolen i Volda 1997–99• Gjesteprofessor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo 1999• Professor II, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo 2003-.• Forfatter av en rekke bøker, blant annet «De nasjonale strateger» og «Ret-

tens Ironi», samt «Dannelsens forvandlinger» (medredaktører Ove Kors-gaard og Lars Løvlie), som kom ut i mai 2003.

CATHRINE HOLST:

Født i 1974.Cand.polit. med sosiologi fra Universitetet i Bergen 2000.• Forsker ved Senter for Vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen 2000-. • Hovedfagsoppgaven utgitt som bok i 2001 under tittelen «Sosiologi, poli-

tikk og kvinnelighet – norsk kvinne og kjønnssosiologi etter 1970». • Redaktør for maktutredningens bok «Kjønnsrettferdighet. Utfordringer for

feministisk politikk» (2002).• Doktorgradsavhandling om feminisme, epistemologi og moral ferdigstilles

2004.

– Er du nervøs?– Nei, ikke nervøs egentlig, men jeg har bestemt meg for å være litt stille istarten. Jeg er veldig spent, det er jeg. Jeg har tatt med en flaske vin. Kanskjetar jeg den før møtet, sier hun.

Vinflasken får imidlertid vente. De siste ukene har nemlig vært preget av enhøylytt avisdebatt om tilstanden i Tidsskriftsnorge. Etter en kritisk anmel-delse i Prosa stilte professor i litteraturvitenskap Atle Kittang følgende diag-nose i et langt innlegg i Klassekampen: «Norske tidsskrifter er i fritt fall.»

Siden fikk han støtte av blant annet filosofiprofessor Jon Hellesnes, somtrakk frem Nytt Norsk Tidsskrift som en av de få gjenværende publikasjonerfor personer med sans for resonnement. Rune Slagstad var sågar selv med idebatten. På den andre siden sto to yngre tidsskriftsredaktører: Prosa-redak-tør Halvor Fosli og Samtiden-redaktør Knut Olav Åmås. Den slags gjør detfornuftig å stille spørsmålet svært åpent:

– Hva bør være tidsskriftets rolle i offentligheten? – Det kommer an på hvilket tidsskrift. Nytt Norsk Tidsskrift befinner seg iskjæringspunktet mellom et allment tidsskrift og et vitenskapelig tidsskrift.Der har vi funnet vår nisje. Jeg har satt pris på Samtiden etter at Knut OlavÅmås tok over, og har bidratt selv, men jeg oppfatter at Nytt Norsk Tidsskrifter noe annet, og noe vi trenger i tillegg til Samtiden, Prosa og de andre all-menntidsskriftene, sier Holst

Rune Slagstad, professoren med hovedansvar for Nytt Norsk Tidsskrift,har gått tidlig fra jobben ved Institutt for Samfunnsforskning denne dagen.Det glimter i øynene hans når det er snakk om dette, og han bifaller den 29år gamle doktorgradsstipendiaten på sitt slentrende bergensmål.

– Nytt Norsk Tidsskrift ble etablert som et motstøt mot den fragmenterteakademiske offentligheten, og vi har hatt en ambisjon om å binde sammendet akademiske feltet. Det er ikke tidsskriftene det er noe i veien med – atSamtiden og Prosa slår til, synes jeg er utmerket – men andre deler av offent-ligheten er skrøpelige. Da tenker jeg ikke minst på den delen som er merpolitisk, sier Slagstad.

– Hvordan da?– Politikerne blir mindre og mindre innsiktsfulle og mindre og mindre istand til å føre sammenhengende resonnementer. Dersom man samtidigmener at verden blir stadig mer kompleks, står man overfor et demokratiskproblem. Politikerne har ikke vært så fraværende i det offentlige ordskiftetpå to hundre år, forklarer Slagstad.

– Dette prosjektet bør vel ut til folk. I hvilken grad vil man at Nytt Norsk Tidsskriftskal få betydning i en bredere offentlighet?– Nytt Norsk Tidsskrift er et tidsskrift for et par tusen lesere. Du kan øke det

med toppen tusen, men det er leiet for et slikt tidsskrift i dag. Tidsskriftetskaper imidlertid en offentlighet i seg selv med det opplaget. Det er vel såviktig å tenke på kvaliteten på det som gjøres både formmessig, språklig oginnsiktsmessig i denne offentligheten, som å tenke på intensiv markedsfø-ring, sier Slagstad

– Men det er vekselvirkninger mellom ulike offentligheter. Åmås har klartå få en del oppmerksomhet om sitt prosjekt og en del debatt rundt sinesaker i pressen. Da når vel disse sakene ut til flere enn den kretsen av stu-denter, akademikere og høyt utdannede som vanligvis får det med seg?

– Ja, men selv om det er flott, tror jeg det er flest studenter og akademi-kere som leser om dette i avisene også. Jeg tror ikke vi skal overdrive hvormange disse debattene egentlig interesserer, sier Holst.

– Du har tidligere sagt at det er et behov for å revitalisere tidsskriftene?– Ja da. Det nye mediesamfunnet er både et problem og en utfordring – fordet er også noe en kan nyttiggjøre seg for å nå ut til flere, slik du sier. Der-som man blir flinkere til å forme budskapet på nye måter, kan man klaredette. Men det er vanskelig. Kanskje er det umulig av og til, og da får manheller la være.

Cathrine Holst har snakket seg varm nå. Hun fortsetter.– Tidsskriftsdebatten har delvis handlet om kvaliteten på de allmenne

tidsskriftene. Men det er problemer i de vitenskapelige tidsskriftene også.De er forferdelig kjedelige mange av dem. I noen av dem blir man aldri refu-sert, for eksempel. Vi bør ta diskusjonen om kvaliteten i de vitenskapeligetidsskriftene også, sier hun.

Når det gjelder den politiske offentligheten, er den unge stipendiaten enigmed Slagstad, og tegner et ganske dystert bilde.

– Vitenskapeliggjøringen og byråkratiseringen av de politiske debattene eret problem. De «flinke» politikere – ta Hilde Frafjord Johnson for eksempel– er bare i stand til å snakke om forvaltningsprioriteringer innenfor et byrå-kratisk vokabular fra styringsvitenskapelige diskusjoner. Prinsipielle politis-ke diskusjoner om overordnende valg og spørsmål som «hva vil vi?», «hvorgår vi?» og «hva har vi gjort feil?» – det å løfte blikket og si «dette er viktig»og «dette er mindre viktig» – eksisterer ikke, sier hun.

Slike prinsipielle politiske spørsmål har imidlertid vært viktige for NyttNorsk Tidsskrift. Tidsskriftet sprang ut av et miljø som møttes fra midten av70-årene for å diskutere politisk teori. Ambisjonen var å bidra til det politis-ke ordskiftet med tanker om det politiske system og konstitusjonelle spørs-mål blant annet.

– Ytterpunktene i redaksjonen da det ble etablert, var Francis Sejersted ogmeg. Han er høyremann og jeg er SV’er. I SV-kretser ble dette kalt klasse-samarbeid på høyeste nivå. «Liberalisme på norsk,» skrev Ny Tid, Sosialis-tisk Venstrepartis avis på den tiden.

Portrettet

10 Klartekst / 2.03

Slagstad hadde noen år tidligere gjort suksess på et SV-landsmøte medforedraget «Sosialisme på norsk», og var nestleder i partiet. Å lage tidsskriftmed Francis Sejersted var selvsagt noe det ble bråk av.

– Poenget har imidlertid vært å gå hinsides høyre og venstre. Nytt NorskTidsskrift skal være et rom for metadebatt. Vi ble etablert på begynnelsen av80-tallet, i en periode da det gamle sosialdemokratiske regimet var forbi.Det var en ny situasjon – om den er postmoderne eller ikke – som påkalteny refleksjon. Det ble viktig for oss å skape et rom med kunnskap og inn-sikt, hvor denne refleksjon kunne få en kompetent form.

– Det er interessant det du sier om at du og Francis Seiersted var polene.Jeg har diskuterte det med andre: Hva er det dere har felles og kan samar-beide så godt om? Er det den liberale åren, eller den konservative? skyterHolst inn.

– Det var et godt spørsmål.– Jeg diskuterte det med noen i går, og mente da – kanskje ut fra forhåp-ninger – at det var den liberale, fortsetter hun, før Slagstad får svare.

– Det liberale har vært konstituerende for prosjektet. Og det har vært fordidet liberale som standpunkt aldri har hatt noe solid fotfeste i Norge. Retts-sikkerhet og ytringsfrihet har ofte vært salderingsposter. Den første artikke-len i tidsskriftets historie er skrevet av Francis Seiersted og heter «1884 –den liberale tradisjon». Det var samtidig som jeg skrev min doktorgradsav-handling om det liberale tema. Vi forsøkte å rekonstruere en liberal tradisjoni det norske politiske system, så vi vil nok begge si at det liberale er felles,også det.

– Hvor står du hen da, Cathrine?– Jeg er ikke medlem av noe parti, men jeg stemte RV ved siste valg for å fåinn Thorstein Dahle på Stortinget. Hjertet mitt ligger nok imidlertid nær-mest SV. Jeg er politisk aktiv i Attac, og satt i styret der i fjor. Det er der jeghar jobbet mest med politikk de siste to-tre årene. Attac er spennende fordidet er stor takhøyde for politisk uenighet og debatt.

– Du skrev i Klassekampen at man burde forsøke å forene sosialisme og libera-lisme. Er det ditt politiske prosjekt?– Jeg mener Attac bør gå den veien. Venstresiden som sådan bør heller ikkevære redd for det liberale prosjektet, men snarere bruke det som en kritiskressurs. Det er forferdelig mye misforståelser omkring liberalismen i dag.

– Det har vært en undertekst i deler av tidsskriftsdebatten de siste ukene at det finnesnoen litt høye og mørke menn der ute, og at noen av disse kanskje sitter i NyttNorsk Tidsskrifts redaksjon. Føler du ikke en smule ærefrykt før middagene medFrancis og Rune?– Nei, jeg har ikke lyst til å være noen annen enn den jeg er. En god test formin egen del er å spørre om jeg synes alt professorer skriver, er flott, mendet synes jeg faktisk ikke. Samtidig skal man ikke undervurdere autoritets-troen som ligger i akademisk skolering. Jeg tror imidlertid ikke jeg skal semeg selv utenfra hele tiden, men heller forsøke å si det jeg mener der og da.Det slår meg for eksempel at et par av tekstene jeg har lest til møtet i dag, ervirkelig gode. Tekstene holder faglig høy kvalitet, og de har interessante ogviktige problemstillinger. Jeg har ikke vært på redaksjonsmøte før, og erspent på mange ting. Men det var et par av de tekstene som er av en kvalitetman sjelden ser på trykk, enten det er i akademiske tidsskrifter eller i de all-menne.

– Men det var bare to av femten? spør Slagstad.– Ja, så jeg er veldig glad for at vi sikkert skal refusere noen tekster i kveld.

Portrettet

11Klartekst / 2.03

Jenta sitter innesluttet og redd på PP-

kontoret. Hun har vært her mange ganger,

lærerne prøver å finne ut hvorfor hun skul-

ker skolen. Men som vanlig sier hun ingen-

ting og det er umulig å nå inn til henne.

Alle ord er «oppbrukt». Så begynner Juell

Ødegaard å tegne henne. Det skaper nys-

gjerrighet hos jenta; «Hva gjør du? Tegner

du meg? Få se». Isen er brutt!

Kunst- og uttrykksterapi er et ungt fag i stadigutvikling, og har etablert seg som en viktig ret-ning innen psykoterapi. Annette Juell Ødegaardhar skrevet den første fagboken om kunst- oguttrykksterapi i Norge. Juell Ødegaard arbeiderpå Villa Bo- og dagsenter, Vinderen DPS og Dia-konhjemmets sykehus. Hun er tilknyttet NorskInstitutt for kunst- og uttrykksterapi (NIKUT)som lærer, og har lang erfaring fra feltet, bådesom gruppeveileder og innen annen terapautiskvirksomhet.

Kunst- og uttrykksterapi stimulerer kommuni-kasjon ved å se på kunst som språk og ved ågjøre bruk av det poetiske språket. Den vekkerog gjør mennesker oppmerksomme på egne res-surser, og når inn til individets kreative potensi-al i utviklingen av disse. Å gjøre bruk av egnemenneskers evne til å helbrede seg selv, er sen-tralt i faget. Den lille jenta som var ordløs, så påtegningen som et forløsende element. Tegningenskapte en mulighet for kommunikasjon somikke tidligere hadde vært tilstede, og det komfrem under samtaler at hun selv likte å tegne ogskrive. Dette er et av mange eksempler JuellØdegaard bruker i boken sin – hvordan kunstkan gi et felles språk som kan skape kommuni-kasjon og dialog.

Hva er sentralt i kunst- og uttrykksterapi?– Estetikk og sanser er vitale krefter i kunst oguttrykksterapien. Det gjelder både dens innhold,utforming og prosess, sier Annette Juell Øde-gaard. Kunst og uttrykksterapi handler om å tolkeog bruke de samlede sanser i terapautisk virksom-het. Gjennom kunstneriske virkemidler som foreksempel tegning, ord, bevegelse og musikk, fårmennesker mulighet til å uttrykke smertefulleerfaringer og opplevelser, og til å tolke disse på enannen måte enn ved tradisjonell terapi.

Hva gjør man i kunst- og uttrykksterapi?– Kunst og uttrykksterapi foregår hovedsaklig igrupper, men også som en individuell terapautiskform. Mennesker som har psykiske lidelser, eller

annen type problematikk i livet sitt, kan finne detforløsende og legende å jobbe med kunstneriskeuttrykksformer. Gjennom kunstneriske uttrykks-former, eller modaliteter som jeg kaller det iboken, som bevegelse, dikt og skriving, får indivi-det mulighet til å ”si” noe uten nødvendigvis å gåden vonde veien med ord. Denne terapiformen ersærlig god for grupper. Dette fordi alle blir veldigaktive og kommer fort i kontakt da de kommuni-serer gjennom et medium og ikke nødvendigvisdirekte gjennom ord.

Å bli sett på, og hørt på, på en annen måte,skaper trygghet og åpenhet, sier Juell Ødegaard.Hun er også opptatt av å få frem at det ikke bareer klienten som maler eller tegner, også terapau-ten bruker det som en kommunikasjonskanal forå åpne opp og få frem underliggende elementer.Historien om den lille jenta er et eksempel på det.

Hvordan skiller denne terapiformen seg fra andrebeslektede former? – Hver uttrykksform eller modalitet har sin egenforankring, forklarer Juell Ødegaard. Kunst- oguttrykksterapi er en samling av mange modalite-ter. Eksempelvis har dans, musikk og billed-kunst hatt sine egne retninger. Kunst- oguttrykksterapi er en integrering av alle dissemodalitetene. I utlandet heter fagretningen«Integritive studies». Man drar veksler på hvermodalitet og ser på terapautiske effekter av foreksempel kombinasjonen maling og rytme.Hvert individ har sine preferanser og man søkerå møte klienten på veien med mulighet for for-skjellige uttrykk.

Hva er bakgrunnen til denne terapiformen?Det er en ung disiplin, og hadde sin spedebegynnelse i USA. 1960-tallet bar preg av FlowerPower-bevegelsen og mer eksperimentell tanke-gang blant folk. Det ga rom for videre analyserog tolkninger innen psykoterapien. Musikktera-pauten Paolo Knill var en av foregangspersone-ne, og hans arbeid har betydd enormt mye forfaget. Han var opptatt av intermodalitet, hvor-dan de ulike uttrykksformene er beslektet medhverandre, som for eksempel rytme i musikk,hvordan du fører penselen osv. Det var særlig påLesley College i Boston hvor pionerene innenfaget samlet seg. I Norge fikk kunst- og uttrykks-terapi egne lærerkrefter i 1984 etter stiftelsen avNorsk Institutt for kunst og uttrykksterapi(NIKUT).

Hvordan ble du interessert i kunst- og uttrykksterapi?– Jeg har alltid vært opptatt av å tegne og male,

sier hun. – I yngre år spilte jeg fiolin, danset bal-lett og var glad i å synge og skrive dikt. Å kunnebruke disse uttrykksformene sammen med minkliniske sosionombakgrunn ble derfor naturlig ogspennende. Jeg gikk på Oslo Tegne- og malersko-le, og har vært på flere kurs innen billedterapi. Jeggikk selv på NIKUT i 1992, hvor jeg nå er tilknyt-tet som lærer, sier Juell Ødegaard entusiastisk.

Må man selv være kreativ for å drive med denneterapiformen?– Alle har en indre billedverden, men for noenkan den ha ligget brakk. Er man imidlertid nys-gjerrig og åpen, kan alle utvikle seg på dette områ-det. Får man støtte og oppmuntring, kan manbare kaste seg ut idet. Dette er noe alle kan jobbemed. Det er i tillegg nyttig for egen vekst i den for-stand at man oppnår større erkjennelse av hvemman er som person, så vel som erkjennelse og for-ståelse av andre. Det er viktig for alle å gjenoppli-ve de barnlige momentene, å være litt leken.

Er kunst helsebringende?– Dette handler ikke bare om psykiatri og helse,men også kultur og helse. Det er en grunn til atRikshospitalet har ansatt en egen musikktera-paut for barn. Kunst er nærende for menneskerbåde psykisk og fysisk, sier hun energisk. Det erviktig å bruke de kreative evnene som man erfødt med. Blir de ikke brukt, kan man bli syk avdet! Man må skjelne mellom kunst som man seri gallerier, som har sin egen autonomi, og detpersonlige uttrykket. Kunstneriske virksomhethar en estetisk verdi om det er stygt eller pent,nettopp fordi det har sin egen genuinitet. Detstyrker folks bevissthet.

12 Klartekst / 2.03

Kunst som terapiTEKST: KARI BRUN ÅGOTNES

Nye bøker *

Kan man skille mellom økonomi og moral?

Er Norge et u-land når det gjelder bedrif-

ters moralske ansvar, og kan «engasje-

ment, sjenerøsitet og inkludering» være

sentrale kjerneverdier for en bedrift – eller

kun hykleri?

Dette er spørsmål som tas opp i det foreliggende«Praktisk Økonomi og finans». Tematidsskriftetforeligger i ny stilren design, og bygger videre pådet opprinnelige «Praktisk Økonomi» som komut første gang i 1985. Ikke bare har tidsskriftetikledd seg ny «sommerkjole», også redaksjonener utvidet og forsterket med sentrale personerinnenfor fagfeltet økonomi.

Tidsskriftet behandler stoff fra fagområdeneøkonomistyring, regnskap, skatt og finans, ogmålsettingen er å gi praktikere innen disse fag-feltene et forum for faglig oppdatering. Artiklene

i tidsskriftet skal variere fra korte meningsytring-er til grundigere analyser av emner innen økono-mi og finans. Forfatterne er spesialister innenforsine fagområder og tilbyr sine lesere det beste avsine kunnskaper og egne praktiske erfaringer.

I gjeldende utgave tar tidsskriftet for seg etikk.Med bidragsytere som blant annet filosof Lars H.Svendsen, forfatter av blant annet «Kjedsomhe-tens filosofi», og professor Arne Selvik, forfatterav boken «Den skjulte styreverden», gir tids-skriftet denne gangen en grundig innføring iproblemstillinger knyttet til etikk og etiske pro-blemstillinger som det norske næringslivet ståroverfor. Blant flere artikler i denne utgaven kanvi nevne: Næringslivets verdier av Lars. H. Svend-sen og Styrets etiske imperativ av Arne Selvik.

«Praktisk Økonomi og finans» gir en grundiginnsikt i de aktuelle emnene som behandles.Tidsskriftet er tverrfaglig, og med et overflødig-

hetshorn av rike talleksempler, grafiske fremstil-linger og grundige analyser er dette blitt et viktigarbeidsverktøy for praktikere innen økonomi ogfinans.

Målgruppen for tidsskriftet er ledere inæringsliv og offentlig forvaltning, og ikke minststudenter innen finans, skatt og regnskap. Tids-skriftet kommer ut fire ganger årlig og er til-gjengelig i løssalg og som abonnement.

– Kulturforskning er en syntese av fem års

forskningsarbeid. I denne boken får man

essensen av forskningsresultater for 150

millioner kroner og nærmere 500 publika-

sjoner!

Professor Bjarne Hodne er sammen med RandiSæbøe redaktør for utgivelsen Kulturforskning,og de har også skrevet forordet til den. Bokenpresenterer resultatene av fem års forskninggjennomført i «Program for kulturstudier»(1989–2002), der Hodne var leder. Medutgangspunkt i et ønske om økt bevissthet omkulturelle prosesser initierte Norges Forsknings-råd til forskning innenfor de overordnete tema-ene kulturforståelse, kulturbryting og kulturpo-litikk i det moderne Norge.

– Bjarne Hodne, som redaktør og professor i kul-turhistorie, hvordan vil du definere et såpass vagt ogvidt begrep som kulturforskning?

– Man kan si at det er alt og ingenting, fordidet knyttes til alle former for menneskelig akti-vitet. Vi ser ikke lenger på kultur som essensia-listisk, det vil si som et avgrenset univers, menmer som åpne prosesser. Det betyr at kulturen

studeres som en del av den menneskelige være-måten, der vi spesielt er opptatt av samspilletmellom individ og samfunn. Forskningen sompresenteres i boken, synliggjør gjennom sinetemaer og resultater nettopp hva kulturforsk-ning er og kan være.

Kulturforskning presenterer resultatene både avenkeltprosjekter og større paraplyprosjekterinnen humaniora og samfunnsvitenskap. Detteer oppsummert i 22 artikler skrevet av de for-skjellige prosjektlederne. Bjarne Hodne trekkerfrem Knut Kjeldstadlis prosjekt «Norskinnvandringshistorie» og Lisbeth Mikaelssons«Kampen om kroppen», som eksempler på godog viktig forskning.

– Deres forskning på kulturelle møter og bryt-ninger er både aktuell og humanistisk. Den nyekunnskapen de har avdekket, har betydning forsamfunnet og dem det gjelder. Kjeldstadli taropp innvandringsproblematikken i historiskperspektiv og viser oss hvordan vi gjennomårhundrene er blitt som vi er i samspill med deandre. Mikaelsson har vært prosjektleder for enforskergruppe som bl.a. har sett på forholdetmellom kropp og makt i ulike kontekster.

Hodne synes forskerne og forskningsmiljøeneer flinke til å formidle sine kunnskaper, menønsker seg et enda sterkere samspill mellom kul-turforskning, politikk og praksis.

– Kulturdialog innebærer blant annet at for-skerne er i dialog med samfunnet og dermed serhvilke problemstillinger og samfunnsspørsmåldet er viktig å utrede. Bidragene i Kulturforskninger ikke bare interessant og ny viten for studenterog andre forskere, men er kunnskap offentlighe-ten og allmennheten kan ha glede og nytte av.

Boken kommer i midten av august.

Tidsskrift

13Klartekst / 2.03

«Praktisk Økonomi og finans» i ny sommerkjole…TEKST: KJELL JUVETH JOHANSEN

Formidling av kulturforskningTEKST: GERD JOHNSEN

–.

En god læringsprosess innebærer å skape

et godt og strukturert læringsmiljø ved å

sikre arbeidsro, motivere for kunnskapstil-

egnelse og fremme utvikling av gode rela-

sjoner. Utfordringen ligger i nettopp det å

skape disse sikre rammene. Hvordan skal

en klasse ledes slik at hvert enkelt individ

opplever et fellesskap som skaper forstå-

else og trygghet, slik at det kan foregå

læring og personlig utvikling hos eleven?

Tove Pettersson og May Britt Postholm har redi-gert boken Klasseledelse, som består av 10 arti-kler skrevet av fremtredende krefter i faget.Hovedintensjonen med boken er å sette fokus pålærerens utfordringer i klasserommet, og å skapedebatt rundt temaet klasseledelse. Boken er etpraktisk redskap i skolehverdagen for lærere,skoleledere, rådgivere, lærerstudenter og andremed interesse for klasseledelse.

Boken er valgt til hovedbok for juni i bok-klubben Bedre skole.

BAKGRUNN

Bidragsyterne er tilknyttet tre utdanningsinstitu-sjoner i Trøndelag: Pedagogisk institutt og Pro-gram for lærerutdanning (PLU), begge NTNU,og Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling forlærerutdanning og tegnspråk (HiST ALT). Engruppe lærere herfra gikk sammen om å utforskeett av skolens mest sentrale områder: klasse-ledelse. Bokens redaktører, Tove Pettersson ogMay Britt Postholm, jobber henholdsvis på HiSTALT og Pedagogisk institutt, NTNU. De øvrigebidragsyterne er Sigrun Gudmundsdottir, NinnaGarm, Øyvind Kvello, Annlaug Flem, TorillMoen, Torlaug Løkensgard Hoel, Synnøve Matreog Helg Fottland,

Bokens bidragsytere er alle aktive lærere, fors-kere og skribenter. De har lang og bred erfaringsom lærere i ulike fag og skoleslag som grunn-skole, videregående skole og innen rådgiving ogandre spesialpedagogiske tilbud. I denne bokenhar de samlet sine erfaringer og opplevelser avgod klasseledelse. Flere av artiklene omhandlerforskningsprosjekter som er gjort i klasserom-met, såkalte kasusstudier.

KLASSELEDELSE

Ifølge forfatterne dreier god og effektiv klassele-delse seg om lærerens kompetanse på tre områ-

der. Først og fremst handler det om å skapearbeidsro og en produktiv atmosfære. Videre åkunne tiltrekke oppmerksomhet, samle klassenog få hvert enkelt individ til å følge med. Dentredje faktoren handler om å skape motivasjon,og få elevene til å få lyst til å lære mer. I skole-vesenet har man erfart at det ikke alltid er lett åutvise disiplin og samtidig utvikle et tillitsfulltforhold til elevene. De fleste av artiklene, der-iblant Tove Petterssons, beskriver undervisning-en i urolige klasser og hvordan lærerne i disseklassene håndterer disse utfordringene.

UTVIDET KLASSEROM

Begrepet «klasserommet» er ikke lenger begrensettil rommet innfor de fysiske veggene. Tove Pet-tersson forklarer dette nærmere: – Man snakkerikke bare om læring innen rommets fire vegger.Ekskursjoner, besøk i nærmiljøet, biblioteket,uterom og PC-rommet er alle eksempler på ste-der der læringsprosessen foregår. Derfor er detviktig å ikke bare se på hva som foregår i klasse-rommet, men integrere klasseledelsen på allearenaer. Dette er et viktig moment i flere av artik-lene; klasseledelse må ses på i en helhet. Petters-son understreker i denne sammenhengen atlæringsprosessen ikke bare er avhengig av hvor-dan klasseledelse utøves:

– Like viktige faktorer er hva individet bringermed seg fra familie, oppvekstmiljø og andre eks-terne arenaer. Det er i det utvidede klasserom-met at læreren har påvirkningskraft. Derfor ergjennomtenkt og tilpasset klasseledelse enormtviktig, sier hun entusiastisk.

SOSIOKULTURELL TEORI OG KVALITATIV METODE

– Bokens artikler er i hovedsak bygd på en kva-litativ, metodisk tilnærming til klasseledelse. Defleste artikkelskriverne tar utgangspunkt i sosio-kulturell teori som forståelsesramme, og teorienunderbygger videre analyser og materialtolk-ning, utdyper Pettersson. – Anvendt sammenmed klasseromsmateriale gir dette en interak-sjon mellom teori og praksis. Blant annet serSigrun Gudmundsdottir på kvalitativ forskning iforhold til klasseledelse, og belyser kasusstudiermed sin egenart og forutsetninger innen kvalita-tiv tradisjon. Både Tove Pettersson og May BrittPostholm understreker imidlertid at man ikke pånoen måte ser bort fra kvantitativ forskning ogforklarer: – Kvalitativ og kvantitativ forskning

komplementerer hverandre, de utfyller og erleverandører til hverandres fokusområder.

INKLUDERING

Ninna Garm skriver om den vanskelige inklude-ringen med fokus på hvordan tredje års lærer-studenter i pedagogikk oppfatter den inklude-rende skolen. Hun diskuterer de ulike fasettervedrørende det å ha sammensatte klasser av ele-ver med spesielle behov. Mange viktige problem-stillinger blir tatt opp blant studentene etter endtpraksisperiode: Er det riktig å sette elever medspesielle oppfølgingsbehov i klasse med andre?Blir både disse elevene og resten av klassen ska-delidende? Eller er det til det beste med inklude-ring? Og viktigst, har dagens lærere den nødven-dige kompetansen til å takle og lede slikesammensatte klasser på en god måte?

Garm retter søkelyset på mangfoldets utford-ringer i skolen. Klasseledelse i inkluderte klasserkan ikke bare ses på innen klasserommets firevegger. Hver elev bringer med seg sin ballast, oglærerne har et nasjonalt mandat å forholde segtil. Oppgaver og utfordringer må drøftes medkollegaer og skoleledelse, og det er viktig åbruke hverandre om man vil oppnå en inklude-

Klasseledelse – fra kadaverdisiplin til pedagogisk tilnærmingTEKST: KARI BRUN ÅGOTNES

14 Klartekst / 2.03

Aktuell bok !

rende skolekultur. Ninna Garm tar også for seginternasjonal forskning og skriver om blantannet UNESCOs arbeid på området klassele-delse.

KUNNSKAPSDELING

May Britt Postholm sier at boken er et tankered-skap for utøvere av læreryrket: – Her presentereseksempler på ulike måter å angripe klasseledelsepå. Det er vesentlig å få med at man må tilpasselæringsprosessen til hver klasse. I denne proses-sen det er viktig å kunne dele problemer ogutfordringer med andre i samme situasjon. Post-holms artikkel omhandler prosjektarbeid medbruk av informasjons- og kommunikasjonstek-nologi (IKT).

Torlaug Løkensgard Hoels artikkel gir et inn-blikk i hvordan e-post kan brukes som verktøy iveiledningen av nyutdannede lærere. – Dette eren viktig kanal som kan brukes til felles reflek-sjon og erfaringsdeling. Først når man får prøvdut tanker og erfaringer med andre, får man de

viktige bidragene til egen læresituasjon og klas-sens læringsprosesser. Refleksjon er avgjørendefor læring, og kollegaveiledning er sentralt foreffektiv klasseledelse, sier Postholm.

Alle artiklene er engasjerte bidrag i debattenom en bedre skole. Hver for seg tar artikkelfor-fatterne tak i elementer ved klasseledelse somkan bidra til å styrke skolen og dens læringspro-sesser. Det er viktige forskningsartikler somtrykkes i Klasseledelse, og mange vil i denneboken finne et meget verdifullt instrument iundervisningshverdagen.

15Klartekst / 2.03

Tove Pettersson og May Britt Postholm. Blide forfattere i det utvidede klasserom.

Sosiologisk

tidsskrift

10 år!

Sosiologisk tidsskrift har passert ti årganger ogfremstår i dag som det sentrale norske tidsskrif-tet for publisering av sosiologisk forskning. Tids-skriftet ble ikke et organ for juniorene i faget, sliknoen skeptikere fryktet ved starten. Videre er detlite som tyder på at tidsskriftet ble en publiser-ingskanal for bidrag som var ment for internasjo-nale og mer prestisjetunge tidsskrifter.

Tiårsjubileet markeres med et spesialnummer,som inneholder inviterte artikler fra noen avlandets mest profilerte sosiologer. Her møter vitidsskriftets første redaktør Willy Martinussen,som gir oss tidsskriftets historie, Kari Wærnesstar for seg ideen om det frie, autonome og selv-stendige individ og spør hvilken plass denne dis-kusjonen har i samtiden og i sosiologi og kjønns-forskning spesielt. Lars Mjøset presenterer syvteser om positivismekritikken og hevder at idea-let skapte mange «ulykkelige» samfunnsfors-kere. Karien Wideberg forsøker å betrakte kvinne-og kjønnsforskningen fra utsiden der hun stårtrygt forankret på innsiden. Ottar Hellevik harlært halve Norge samfunnsvitenskapelig metode.Denne gang er temaet hans hvordan statistiskeanalyser går seg vill i begeistringen over egnemetodiske raffinementer. Resonnementene hansunderbygges gjennom ulike eksempler der for-skjellige statistiske teknikker anvendes påsamme datasett, med høyst ulike konklusjonersom resultat. Det siste bidraget kommer fra en avjuniorene i faget – Agnete Vabø, men hun tar tilgjengjeld for seg det mest aktuelle tema: norskeuniversiteter og den omstillingsprosess kvalitets-reformen medfører. Vabø hevder at den pågåendedebatten retter oppmerksomheten bort fra vikti-ge interne spenningsforhold og interessemotset-ninger mellom fag og fagtradisjoner og mellomfagpersonale og det institusjonelle lederskapet iuniversitetssektoren.

Gratulerer!

www. universitetsforlaget. no

Fedrekvoten er så kort at den ikke inviterer tilradikale skifter. Noen tenker at dette er en periodeder far skal læres opp, men jeg tror nok at flereoppfatter dette som en ekstra ferie for far og brukerdet på den måten.

Elin Kvande til Dagens Næringsliv om sin og Berit

Brandths bok «Fleksible fedre».

– Når vi ser for oss menneskelig ondskap, så tenkervi ofte på ekstreme handlinger utført av ekstrememennesker, sier filosofen Lars Fr.H. Svendsen. Hanhar skrevet boken «Ondskapens filosofi», der hanspør om vi mennesker er gode eller onde. Ogkonkluderer med at vi er gode og onde.

Annicken Vargel i artikkelen «Ja, jeg kan drepe»,

Afteposten Søndag

Per Thomas Andersens skriftstykke er litteraturfor-midling utenom allfarvei, idet temaene er settgjennom ett blikk, og ikke som resultat av seminar-debatter satt på prent i antologier. Det gjør fremstil-lingen samlet, men fremfor alt sammenhengende.Derfor er det blitt en vesentlig bok og en spore til åforstå oss selv og vår egen tid bedre.

Terje Stemland i Aftenposten om Per Thomas

Andersens «Tankevaser»

Det som slår meg når jeg leser deres beretning, erat det så å si er umulig å feste framsteg i helse-standard og levealder til helt konkrete tiltak. …Deter samlet i en «smeltedigel av ideologi, mentalitet,kultur, helsepolitiske programmer, sosialpolitiskestyringsverktøy, humanisme, lovverk, vitenskapeliganalyse og tradisjonell erfaring», som Moseng skriver.

Gudleiv Forr i Dagbladet Lørdag om tobindsverket

«Det offentlige helsevesen i Norge» av Ole G.

Moseng og Aina Schiøtz

Den norske medieforskaren Odd Raaum har pene-trerat skilda pressetiska normsystem i boken«Dressur i pressen». Det är en bra bok för den somär interesserad av hur pressetiken kan organiserasmen inte vet så mycket om det.

Hans-Gunnar Axberger i Pressens Tidning om Odd

Raaums «Dressur i pressen»

Presseklipp ( )

Vi takker alle som besvarte spørsmålene i skjemaet som ble distribuert med Katalogen 2003.Spørsmålene omhandlet undervisere og pensumbeslutteres bruk av katalogen i sitt arbeid,og den gode responsen har gitt oss verdifull innsikt i hvilke behov og bruksområder katalo-gen tjener. Vi takker alle som tok seg bryet med å sende inn skjemaene, og vil ta med oss alleinnspill inn i neste års katalogprosess for å gjøre katalogen enda mer nyttig for dere.

5 av respondentene ble trukket ut og har vunnet en bokpakke fra Universitetsforlaget tilen verdi av 2000 kr. Vinnerne, som vil få tilsendt bokpakke er:

Elin Sylte – Høgskolen i Harstad

Ellen Karine Grov – Høgskolen i Buskerud

Finn Mikaelsen – Høgskolen i Østfold

Inga Bryde Claus – Høgskolen i Vestfold

Palle J. Olsen – Høgskolen i Nesna

Vi gratulerer!

Vibeke FeldbergMarkedsjef, Universitetsforlaget

Vinnere av bokpakke fra Universitetsforlaget