«Men jeg skal ikke ha skylden for krigen i Irak av den grunn.»PORTRETTET: CARL ARTHUR SOLBERG

ÅNDSSTERKT OM ÅNDSSVAK side 3

MATEMATISK ENTUSIASME side 4

AKADEMISK ARVESØLV side 11

KOSMISK UTSYN side 14

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR. 1. 2009

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

KLARTEKST / 1. 092

Forlagssjef

Nr.1 2009 – 10. årgangUniversitetsforlagets magasin

Ansvarlig redaktør: Svein SkarheimRedaksjonssekretærer:Maria Almaas, maria.almaas@universitetsforlaget.no

I redaksjonen:Arne Veer, Naima Mouhleb og Erik JuelDesign og layout: Gazette asForsidefoto: Morten Brakestad

Adresse:Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 208 Sentrum0105 OsloTelefon: 24 14 75 00Telefaks: 24 14 75 01

www.universitetsforlaget.no/klartekst

De fleste har på en eller annen måte merket finanskrisen. Bokbransjen er definitivt intet unntak. Men på flere områder har krisen bare akselerert endringsprosesser som var nødt til å komme. Det har blitt for mange unødvendige bokutgivelser og antallet bokhandlere har vokst for raskt. Denne trenden vil nå snu.

Av egen forlagserfaring vet jeg at for å lykkes, spesielt i motgangsperioder, er det helt avgjørende å ha langsiktige og kompetente eiere og et profesjonelt styre. Det har Universitets-forlaget hatt i mange år og det har bokhandler-kjeden Norli nå fått i Aschehoug.

Salget av lærebøker gikk i fjor ned med fem prosent ifølge totaltallene fra Forleggerforenin-gen. Årsakene til denne godt merkbare nedgangen er mange og sammensatte. To av de viktigste har ingenting med finanskrisen å gjøre: Det har blitt vanskeligere for forlagene å få de vitenskaplig ansatte til å skrive lærebøker. Hovedforklaringen de gir oss er at telle kantreformen har medført at slikt arbeid ikke er meritterende og poeng-givende. Og den enkelte lærebok vi utgir selger mindre enn før. Det er åpenbart fordi kvalitets-reformen gjorde kursene der bøkene er pensum-aktuelle mindre og mer oppstykket.

Finanskrisen har ytterligere belyst at vi lever i en tid preget av globalisering og gjensidig avhen-gighet. Dersom vi i Norge skal øke vår endrings- og innovasjonskraft er det innlysende at vi må satses mye mer på høyere utdanning. I en slik situasjon må jo den norske læreboken styrkes, ikke svekkes. Språkdebatten det siste året har vist en gledelig forståelse for at det trengs en nasjonal offensiv for å etablere og styrke norsk fagtermi-nologi. Betydningen av lærebøkene på grunnivået kan i denne sammenhengen ikke undervurderes. Det finnes en formidlingstradisjon blant akade-mikere. Denne må ikke gå tapt. Derfor må de som skriver læremidler på norsk belønnes for dette.

For å sikre god kvalitet i læremidler, også for små og utsatte fag og fagmiljøer, har det i mange år eksistert en støtteordning gjennom Lærebok utvalget for høyere utdanning. Etter kvalitets reformen og et økende behov for elektroniske læremidler på norsk, er det nødvendig med en kraftig utbygging av dagens ordning. Kunnskapsdepartementet har til nå, gjennom sine bevilgninger, utvist forstemmende liten kunnskap om disse sammenhengene.

Flere av campusbokhandlerne sliter økonomisk, til tross for sitt etableringsmonopol. I dag er den enkelte bokhandel eid av samskipnaden og er preget av et eierskap og en styresammensetning som ikke har tilstrekkelig innsikt i bokhandel, vare handel eller kjededrift. Dette vil være en hemsko foran den åpenbare og overmodne endrings- og omstruktu-reringsprosessen som også campusbokhandlerne må igjennom. Uten en sterk fagbok handel vil for-fattere, forlag og lesere også være tapere. For meg er det en gåte at ikke flere rektorer i større grad engasjerer seg. En god og velutstyrt bokhandel vil jo være et fortrinn i den tiltagende konkurransen om å tiltrekke seg studenter og lærere.

Det gjenstår å se om tidligere sammenheng mellom krisetid og kunnskapssøking igjen vil medfører økt studenttilstrømming.

Krisehåndtering

«Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet» Universitetsforlagets visjon

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: KNUD KNUDSEN, UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN

«Åndssvak!» har han kalt sitt bidrag til historien om de psykisk utviklingshemmede. Det er en sterk menneskelig beretning Halvor Fjermeros har skrevet, med utgangspunkt i en mannsalder i nær kontakt med omsorgen.

Åndssterkt om åndssvak

Eikelund off. Aandssvageskole.Store deler av undervisningen gikk ut på praktisk

arbeid og produksjon. Budskapet var ikke til å misforstå: «Skomaker, bli ved din lest!»

Åndssvak!Et bidrag til sentralinstitusjonens og åndssvakeomsorgens kulturhistorieHalvor Fjermeros978-82-15-01362-6Kr 349,-

Innsiden av institusjonslivet

Begrepet åndssvakeomsorgen ble rundt 1970 byttet ut med det mer tidsmessige Helsevernet for psykisk utviklingshemmede, men Fjermeros har valgt den skarpe tittelen Åndssvak! på boka. Vi spør ham om det er bevisst provokasjon.

– Det er ikke en provokasjon, men en tydeliggjø-ring av temaet, for boka handler om en tid da dette var terminologien. Før det igjen brukte man begrepet idioter. At marginaliserte grupper skifter navn og betegnelser, er vel en naturlig mekanisme i et sam-funn i forandring. Men trass i stadige skiftninger i betegnelser – se på negerdebatten – forandrer du ikke virkeligheten ved å forandre ord på tingene.

– Åndssvakeomsorgens historie ser ut til å handle mye om å stue mennesker vekk, i fjøs og uthus, på legd eller i institusjoner langt inni granskauen. Er bortgjemt et dekkende stikkord for behandlingen?

– Det er nok det som har skjedd mesteparten av tida, og spesielt i Norge som hang så langt etter når det gjaldt å bygge opp disse offentlige institusjonene. Norge var et u-land her, mens Danmark er et eksempel på en helt motsatt tradisjon. Der ble det virkelig gjen-nomført en storstilt internering av disse sosialt margi-naliserte gruppene i svære sentralinstitusjoner.

FRA HUNDRE ÅRS INTERNERING – Hvem fikk det verst, de danske eller de norske ånds-svake?

– Det er et godt spørsmål og en kjempeinteres-sant sammenlikning. Svaret er tvetydig. Danskene fikk nok en form for pleie og standard som ikke ble de norske utviklingshemmede til del. På den annen side ble danskene rammet hardere av rase-hygieniske tiltak som tvangssterilisering.

– Er historien om de åndssvake en sammenheng-ende lidelseshistorie om overgrep og umenneskelig behandling?

– Jeg har fundert en del på det. Det er så lett å appel-lere til nettopp det, og skrive om overgrep, undertryk-king og feilbehandling. Historien er da også breddfull av sånne fortellinger. Men man må skape en balanse

her, og prøve å se det ut fra samtidas standard. Man kan falle i to grøfter. Enten setter man seg på etterti-das høye hest og moraliserer over alt som ble gjort før, og det er lite fruktbart. Motsatt kan man relativisere all historie, og det blir en deterministisk form for his-torieskriving. Balansegangen i praksis handler om å prøve å vise mangfoldet i historien. Det har vært mye jævelskap. Alle ble skåret over en kam og behandlet som et kollektiv. Det førte til mange ulemper, men et kollektiv har også positive sider. Kanskje var det bedre enn at de ble stua vekk eller gikk og sulla hjemme.

TIL HUNDRE ÅRS ENSOMHET – La oss forfølge det temaet. HVPU-reformen de siste ti årene har jo bygd ned de store sentralinstitusjonene for å gå fra internering til integrering. Er det ikke en fare for at de nå blir gående og sulle for seg selv, at hundre års sentral-institusjonalisering erstattes av hundre års ensomhet?

– Jeg vil understreke at jeg ikke er noen ekspert på den problemstillingen, og det kreves forskning for å svare på spørsmålet. Men en smule erfaring har jeg, siden jeg har snakket med mange mennesker som kom ut på den andre siden av HVPU-reformen. Noen av dem har havnet i en veldig isolert sosial posisjon. Det er et tegn i tida at det nå er en tilba-kevending til tanken om en mer kollektiv boform, vel å merke på et nytt og bedre materielt nivå, med felles møtesteder, som det ikke ble tatt tilstrekke-

lig hensyn til i rettighetsreformen. Men det måtte kanskje skje sånn, at man ble litt enøyd og kun så på individuelle rettigheter i en så omfattende reform. Så får en heller justere kursen etter hvert.

– Hva kan vi lære av historien til de åndssvake? – Jeg har vært på jakt etter menneskene her. En

sentral skikkelse er Ole B. Munch, en gjennom-gangsfigur i denne fortellingen som statens overlege for omsorgen gjennom en mannsalder. Men først og fremst er det beretningene til alle dem som var innom eller levde hele livet på institusjonene, som er bokas kjøtt og blod. Mennesker med litt min-dre håndbagasje enn vi er utstyrt med, for å sitere Inger Hagerups dikt. De viser oss både det enkle og det mangslungne i denne historien, som ikke bare handler om lidelse og undertrykking. Kanskje kan du lære at menneskelivet er mang foldig, enten du bor på eller utenfor en institusjon.

KLARTEKST / 1. 094

Med vers og regler ville Tyge Hanssøn i 1645 for-midle noe av det morsomste han visste, til sam-tidas ungdom: Matematikk. Det resulterte i utgi-velsen Arithmetica Danica, som ble en omfangsrik bok. Nå har Geir Botten nyoversatt og trengt inn i dette gamle verket.

EKSEMPLER OG OPPGAVERMen det er slett ikke bare vers og regler i boka, den er svært rik på eksempler og oppgaver. Det er en matematikk for krig og militæret, for gruvedrift og fordeling av arvegods, og egen matematikk for kvinner. Tyge Hønsson plasserte matematikken midt i livet, midt i virkeligheten.

Det samme har boka Matematikkdidaktikk i klasse-rommet av Marianne Maugesten og Audun Rojahn Olafsen gjort. Dette er en helt moderne mattebok – en didaktikkbok for lærerstudenter som kanskje en dag vil formidle mattefaget like entusiastisk som Arithmetica Danica gjorde for over 360 år sia.

HISTORISKE LINJERGeir Botten, som er førstelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, har kalt boka Min Lidle Norske Regne-bog. Noen dypdykk i ei lærebok i matematikk fra 1645. Utgivelsen passer godt inn i Bottens fagprofil – han har i mange år fokusert på eksperimenterende og ut forskende arbeidsmåter i matematikk, og viktig heten av glede og entusiasme i læring av matematikk.

I det offentlige ordskiftet er det økt søkelys på mattefaget, og ikke minst på dagens elevers læring og kunnskapsnivå. Det er derfor flere spennende paralleller mellom Arithmetica Danica og Mate-matikkdidaktikk i klasserommet – noen didaktiske linjer mellom da og nå.

STØRRE GRUNDIGHETVed Høgskolen i Østfold, der Maugsten og Olaf-sen arbeider, har de eksperimentert med å dele opp studen tene i tre nivåer etter hvor godt de klarer seg i matematikk. Matematikkdidaktikk i klasser ommet er et resultat av undervisninga på de to laveste nivåene i dette eksperimentet. Forfatterne har i arbeidet med boka vært enda grundigere enn det som har vært vanlig i utarbeidelsen av matematikk-bøker – de har jakta på alle feilkilder. Hvor kan noe misforstås? Studentenes faktiske kunnskaper er

utgangspunktet. Med denne boka skal dermed de med minst tro på seg sjøl få styrket både sjøltillit og mattekunnskaper.

MATTEFERDIGHETER PÅ PRØVEForfatternes målsetting med Matematikkdidaktikk i klasserommet er å sette lærerstudentene ordentlig i stand til å undervise. Men hvordan har egentlig matematikkundervisninga utvikla seg fra midten av 1600-tallet til i dag?

Utgivelsen viser at en åpenbar endring er bruken av regnemaskiner, det vil si kalkulatoren. Maskinene setter matteferdighetene på nye prøver. Det viktige nå er først og fremst å fylle kalkulatoren med de riktige talla. De matematiske formlene som Hanssøns bok var

full av, er i dag stort sett gått i glemmeboka, noe som gjør det vanskelig å kontrollere regnestykkene. Derfor trenger vi mer enn noensinne å kunne hoderegning, særlig overslag, slik at vi kan kontrollere maskinene.

En annen utvikling, eller snarere en annen bølge i matematikkfaget, er forholdet til repetisjon. I de seineste åra har matteundervisninga vært kritisert for altfor mye repetisjon – for at de samme oppgavene går igjen og igjen. I virkelig gamle dager, da Hanssøn skrev matematikkbok, var det bredde og allsidighet i oppgavene, sjøl når de spant over samme tema.

Denne tradisjonen plukker Marianne Maugesten og Audun Rojahn Olafsen opp i sin nye didaktikkbok, der de legger stor vekt på nettopp viktighesten av bredde og allsidighet i oppgavene. Dermed er ringen slutta.

TEKST: SIDSEL SKOTLAND

«Lær deg gangetabellen, og lær den rett. For da blir all regning enkel og lett.»

Matematisk entusiasme

Grublis fra Min Lidle Norske Regnebog En bryggearbeider tjener 15 skilling hver dag han arbeider. De dagene han er ørkesløs, spiser han for 10 skilling. Etter 16 uker teller han sine penger og har da 33 mark og 12 skilling i beholdning. Hvor mange dager har han arbeidet, og hvor mange har han vært ørkesløs?

Svar: Han har arbeidet i 60 dager og gått ledig i 36 dager.

Min Lidle Norske Regnebog Noen dypdykk i ei lærebok i matematikk fra 1645Geir Botten978-82-15-01274-2Kr 249,-

Matematikkdidaktikk i klasserommetMarianne Maugesten og Audun Rojahn Olafsen978-82-15-01257-5Kr 309,-

Matematikk før og nå

5KLARTEKST / 1. 09

Religion og religiøsitet

Sex i religionen TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: DAG ØISTEIN ENDSJØ

Velkommen til det religiøse sexunivers! I boka Sex og religion undersøker Dag Øistein Endsjø de ulike religionenes holdninger til forskjellige former for sex.

Khajuraho, India

Sex og religionDag Øistein Endsjø978-82-15-01350-3Kr 299,-Utkommer mai 2009

Religion forbyr og påbyr sex, fordømmer og velsigner, straffer og belønner. Din sexpartners kjønn, ekteskapelige status, hudfarge, religion eller kaste er alle faktorer som kan lede deg enten til frelse eller fortapelse. Hva er det med sex som gjør dette til et så sentralt tema for så mange religioner? Dag Øistein Endsjø, førsteamanuensis i religionsvi-tenskap ved Universitetet i Bergen, behandler i sin nye bok denne sammenhengen på bred basis, med eksempler fra en rekke religioner, men med hoved-vekten på de store verdensreligionene, kristendom, islam, hinduisme, buddhisme og jødedom. Vi spør ham om religionene generelt er sexfikserte.

– Ja, det er de, og det har for stor del med kontroll å gjøre. Kontrollerer man menneskers seksualliv, kon-trollerer man menneskers liv på så veldig mange måter. Det handler om kjønnsroller, familiedannelser, sosiale nettverk og din religiøse, sosiale og menneskelige iden-titet. Vi må huske at om vi ser bort fra vårt spesielle protestantiske perspektiv, handler religion vel så mye om handlinger som om tro. I moderne samfunn har religiøse mennesker i mindre grad mulighet til å tvinge igjennom sine leveregler. Det viktigste unntaket er sex. Derfor kjemper de ofte mot alle former for seksuell frigjøring, f.eks. sex før ekteskapet, seksuell kjønns-likestilling eller homoseksualitet.

SEXFIENTLIG– Er det også et generelt trekk at religionene er sex-fiendtlige?

– Her er utgangspunktet veldig forskjellig. Ifølge kristendommen, særlig Paulus, skal mennesker helst ikke ha sex i det hele tatt. Ekteskapet er bare en nød-løsning. Jødedommen derimot er ikke sex fiendtlig, så her kom det et klart brudd med Jesus og Paulus. Buddhismen er jo en kamp mot alle former for begjær, også sex. Men heterosex er blant de verste former for begjær, fordi det fører til forplantning og dermed mer lidelse for andre. I islam, hinduisme og jødedom derimot skal mennesker være seksuelt aktive, og i jødedommen og hinduismen er det opprinnelig også åpninger for utenomekteskapelig sex for menn.

HOMOFILI OG SKILSMISSE – Er det stor forskjell i synet på menns og kvinners seksualitet?

– Ja, ofte må mannlig og kvinnelig hetero seksualitet ses som atskilte ting. Det samme gjelder homoseksua-litet. I jødedommen og islam er det f.eks. forbud mot mannlig homosex, men ikke mot lesbisk sex.

– Følger man norske kirkelige debatter for tiden, får man inntrykk av at det avgjørende spørsmålet er homofiles adgang til kirkerommet. Er slik homofobi et fellestrekk for religionene?

– Nei, man finner også mange positive hold-ninger. Deler av buddhismen opererer f.eks. med hellig homosex. Det ekstreme fokuset på homo-seksualitet er dessuten et ganske nytt trekk. Store deler av kristendommen var f.eks. før mye mer opptatt av sexrasistiske forbud enn av forbud mot

homoseksualitet. Dagens homodebatt har også helt klare paralleller til 1900-tallets kristne forsvar av sexrasisme, bl.a. i USA og Sør-Afrika. Der ble det på samme måte vist til skapelsesberetningen og diverse bibelske forbud. Går man til Det nye testamentet, sier dette nesten ingenting om homoseksualitet, men Jesus totalforbyr skilsmisse. Så dagens norske biskoper, som tillater skilsmisse også innenfor egne rekker, kunne dermed danne klubben «Biskoper mot Jesus». Dette er et godt eksempel på hvordan historiske og sosiale forhold er med på å skape nye religiøse prioriteringer og forestillinger.

– La oss snu på flisa til slutt. Finner du ikke også eksempler på religioner som dyrker sex?

– Jo da, og av de store religionene i dag er det særlig hinduismen med sin sexsymbolisme. Ren sex er ofte dekor i templene, spesielt heterosex og lesbisk sex. Mannlige og kvinnelige kjønnsorganer likeså – se på Shiva-templene med sine kjempefalloser!

KLARTEKST / 1. 096

NUBU 4–16 er en testkoffert som inneholder det som trengs for å gjennomføre tester av barn og unges motoriske kompetanse. Den fokuserer på sammen-hengen mellom det nevrobiologiske grunnlaget for slik kompetanse ved å kombinere testingen av motorikken med testing av Soft Neurological Signs (SNS).

Kofferten er ment å skulle brukes av leger og fysioterapeuter, men også av spesialpedagoger, ergoterapeuter og psykologer som har kunnskap om motorisk utvikling og funksjon. Den inneholder to bøker – Testmanual og Dokumentasjon, testutstyr, en dvd med instruksjoner og et databasert skårings-program, samt skåringsskjemaer til 25 tester. Den er laget av spesialpedagog og fysioterapeut Grete Andrup, spesial lege Bente Gjærum og psykolog Harald Janson.

MANGLET TESTNORMERBente Gjærum var den som tok initiativet til denne kofferten.

– Det var fordi vi manglet normer for testing av motoriske funksjoner og SNS i Norge. Vi har hatt motoriske tester, men de er standardisert i USA. NUBU 4–16 er basert på undersøkelser av norske barn. Når det gjelder SNS, har vi ikke funnet en eneste test på verdensbasis med tilfredsstillende normer for hele utviklingsperioden 4–16 år. Vi vil derfor skrive en vitenskapelig artikkel om det vi har funnet ut i arbeidet med denne testen.

Gjærum sier at motorikk er viktig for hvordan barn fungerer sosialt.

– Barn med mangelfull motorikk har lett for å havne utenfor mange leker, ettersom de ikke er så flinke som de andre til å kaste ball, hoppe tau og løpe. Å være med i det sosiale fellesskapet bidrar til deres psykiske og fysiske velvære, og man tilegner

seg verdifulle sosiale egenskaper ved å være med på for eksempel lagaktiviteter.

Testene i kofferten er laget så barnevennlige som mulig. Andrup forteller at de fokuserer på fem hovedområder:

– Det er statisk balanse, hurtighet, simultanbeve-gelser, hendenes dynamiske koordinasjon og krop-pens dynamiske koordinasjon. Testene er enkle å gjennomføre, og barn synes de er morsomme. De skal blant annet hinke, kaste ball, løpe og sitte på huk.

Om et barn har problemer med flere av testene, kan det være fornuftig å la det besøke en nevrolog.

GODE TILBAKEMELDINGERHarald Janson ble med på prosjektet fordi han fra før av hadde kompetanse i å utvikle testmetoder.

– Vi har arbeidet hardt med å gjøre disse test-oppgavene og resultatene man kan lese ut av dem, så enkle å forstå som mulig. Tilbakemeldingene vi har fått, tyder på at vi har lyktes.

Den store utfordringen var å samle inn materialet som viste hva normalt fungerende barn mestrer av motoriske evner. Andrup ledet arbeidet med å samle inn en stor mengde informasjon som ga et unikt og grundig sammenligningsgrunnlag.

– Deretter kom den neste utfordringen, som var å lage et poengsystem for å vurdere hvordan barna gjør det. Også den delen synes vi er løst på en bra måte.

Mestringskatten er et annet terapeutisk verktøy. Det er et terapiopplegg for barn og unge i alderen 7–13 som sliter med angst.

– Behandlingen er basert på kognitiv atferdsterapi, og ble utviklet av Philip C. Kendall i USA, sier Kristin Martinsen, primus motor bak Mestringskatten.

Terapien tar utgangspunkt i at tanker, følelser, kroppsreaksjoner og atferd samspiller, og baserer

seg på teorien at om hvis man endrer på en av disse komponentene, vil det påvirke og endre de andre.

– Den opprinnelige manualen ble laget for individuell behandling. Høsten 2008 skrev vi et tillegg til den individuelle manualen slik at den også kan brukes i grupper. I tillegg arbeider vi nå med å oversette og videreutvikle en verktøykasse som skal gi ytterligere støtte til terapeutene når de jobber kognitivt med barn.

TEKST: THOMAS BERG

Barns motorikk og mestring

Norske tester for å kartlegge barn og unges motorikk og atferd har lenge vært savnet. Nå foreligger et praktisk rettet testmateriale som er nyutviklet og spesialtilpasset for norske forhold. Materialet vil gjøre undersøkelser av utviklingsforstyrrelser og barne-nevrologiske tilstander mer relevant for helsepersonell.

NUBU 4-16 TestkoffertNevromotorisk undersøkelse for barn og ungdom fra 4 til 16 årGrete Andrup, Bente Gjærum og Harald Janson978-82-15-01225-4Kr 5990,-

Mestringskatten (Manual)Kognitiv atferdsterapi for barn med angstPhilip C. Kendall, Kristin D. Martinsen og Simon-Peter Neumer978-82-15-00892-9Kr 269,-

Test av barn

ALLTID O

PPDATERT

Katalog 2009Med vår elektroniske katalog er du alltid oppdatert.På www.universitetsforlaget.no blir katalogen skreddersydd etter dine faginteresser. Her kan du som foreleser også bestille vurderingseksemplarer. Du er dessuten velkommen til å abonnere på nyhetsbrevet som du vil få tilsendt på e-posten din.

www.universitetsforlaget.no/katalog

TEKST: SIDSEL SKOTLAND

Vil du effektivisere salget og utnytte personalressursene i butikken din optimalt, er det ikke dumt å underlegge køen ved disken en smule operasjonsanalyse.

Regn deg fram til den beste beslutningen

Operasjonsanalyse - Kort og godtMorten Helbæk978-82-15-01269-8Kr 199,-

Operasjonsanalyse er faget som skal gi bedrifter et grunnlag for de beste beslutningene med utgangs-punkt i matematiske modeller. Det kan for eksempel handle om køteori, om lagermodeller, transport, nettverksmodeller eller prosjektstyring.

GIR BESLUTNINGSSTØTTE– Beslutninger kan sjølsagt ikke tas bare med mate-matiske modeller, men operasjonsanalyse er ment å skulle gi beslutningsstøtte, presiserer Morten Helbæk, førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord- Trøndelag, avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse.Boka hans om Operasjonsanalyse er den femte Kort og godt-boka i serien, og den tredje han er forfatter av.Bøkene er først og fremst skrevet for studen-ter på høgskole- og universitetsnivå som tar grunnkurs i de fagene bøkene handler om, men er også repetisjonsbøker for folk som av andre grunner trenger å friske opp kunnskapene sine.Til nå har det vært skrevet Kort og godt om markeds-føringsledelse, finansiering og investering, statistikk og matematikk for økonomer.

DEKKER PENSUM– Bøkene dekker hele pensum, og er i prinsippet tilleggsbøker eller støttelitteratur til de omfat-

tende lærebøkene, forteller Helbæk. De er ofte amerikanske og gjerne på over 1000 sider. Han opp lever et klart behov hos studentene for å få stof-fet forklart på en mer kompakt og forståelig måte.– De store bøkene bruker ofte for mange ord – de kan være for omstendelige. I praksis er det mange som erstatter hovedbøkene med Kort og godt-bøkene. Forfatterne anbefaler det ikke, men har det i bakhodet når de skriver.

LØSNINGER PÅ NETTET– Hvordan tenker du for å finne fram til essensen i disse komplekse faga?

– Jeg konsentrerer meg om det stoffet som er konkret og som går på beregninger, og ute later stort sett konteksten – for eksempel finans-krisa. Poenget er å forklare stoffet med færre ord.Alle de tre bøkene Helbæk har vært forfatter for, baserer seg mye på beregningseksempler og inne-holder mange oppgaver med løsninger. Det er dette studentene har bruk for når de forbereder seg til eksa-men. Regnearkløsningene til alle oppgavene ligger i egne Zip-filer på Universitetsforlagets nettsider.– Vi bruker mye Excel. Der er vi nok mer opp-datert enn mange andre lærebøker – både norske og amerikanske. Særlig gjelder dette for

Kort og godt-bøkene om statistikk og finans. Når det gjelder operasjonsanalyse, er amerikanske lærebøker helt på høyden i bruk av Excel.

Faget operasjonsanalyse ble utviklet i England under 2. verdenskrig for å optimalisere logi-stikken og ressursbruken. Da var blyant og papir de viktigste redskapene i utviklinga av modeller. – Det var da datamaskinene kom, at operasjons-analysen virkelig tok av, forteller Morten Helbæk.

ANDRE TITLER I KORT OG GODTSERIENMarkedsføringsledelse, Finansiering og investering, Statistikk og Matematikk for økonomer.

Kort og godt

«Jeg er på en måte erketypen på en BI-professor.»

KLARTEKST / 1. 098

Carl Arthur Solberg tar imot høyt oppe under glasstaket i BIs flunkende nye mas-todontbygg i Nydalen. I denne globale landsbyens gatenett er 8000 mennesker i konstant bevegelse gjennom åpne landskap, tegnet av Solbergs fetter og med-musikant i jazzbandet Bb-gjengen, arkitekt Niels Torp. Midt i mylderet finner vi sosiale Solberg selv, ustanselig hilsende til høyre og venstre, med et vennlig ord og en spøkefull kommentar til de fleste som feier forbi. Ulastelig antrukket i Harris tweedjakke, sixpence og mosegrønn lodenfrakk minner han av utseende mest om en erkeengelsk gentleman. Rak i ryggen, kvikk i replikken og lett på foten, bærer han sin 63 år med letthet, som den sportsmannen han også skal vise seg å være, med meritter fra seiling, skiløping, friluftsliv, jogging og isbading.

GLOBALISERT I UNG ALDER Innerst i et hjørne av den svære BI-kantina har vi endelig fått Solberg for oss selv, og spør ham hvordan interessen for internasjonal markedsføring oppstod.

– Jeg syntes alltid det var spennende med utlandet. Da jeg var 6–7 år gammel, dro mine foreldre på langtur til Spania i et par måneder. «Tante» Hulda – hun var ikke tanten vår, men hun ble kalt for det – som passet oss barna, tok meg på fanget og viste meg på kartet hvor de dro. Jeg syntes det var kjempemoro med geografi og pugget land, flagg og hovedsteder til den store gullmedalje.

– Så du er en geografi-frik som kan konkurrere med Drillo? – Nei, han er jo rågod, men interessen for verden var vekket. Da jeg senere

skulle velge studium, var jeg veldig fascinert av det franske språket. Derfor ble det økonomistudier i Neuchâtel i Sveits, i utgangspunktet ikke så mye for å bli siviløkonom, men mest for å lære fransk. Interessen for økonomi- og business-studier kom etter hvert. Å komme ut gav nye perspektiver på livet, som du ikke så lett får her hjemme.

På begynnelsen av 1970-tallet var han tilbake i Norge. Den internasjonale interessen kastet ham inn i EU-debatten med stort engasjement. «Hva er nasjonal selvråderett?» spurte han med polemisk snert i en stor artikkel i Aftenposten. Engasjementet i vår omverden førte ham videre til jobb i Norges Eksportråd, bl.a. med stasjonering på Norges Handelscenter på Svea vägen i Stockholm, og senere til Saga Petrokjemi. I Eksportrådet, der han lagde markedsrapporter og rådet norske eksportører til hvordan de skulle takle det svenske markedet, fant

sjefene ut at han var flink til å skrive. De likte pennen hans. Så da Eksportrådet fant tiden inne til å revidere sin håndbokklassiker Eksportmarkedsføring, ble blikket rettet mot unge Solberg. Han ble bedt om å være redaktør for boken.

FRA NÆRINGSLIV TIL AKADEMIA Norges eksportskole utgav sin første bok i eksportmarkedsføring i 1967. I 1979 kom en revidert og videreført utgave redigert av Carl Arthur Solberg på TANO forlag. I senere utgaver ble tittelen endret til Internasjonal markeds føring i erkjen-nelse av at norske bedrifter ofte etablerte produksjon i utlandet og betjente sine internasjonale markeder derfra, uten at eksport fra Norge er inne i bildet.

– Var det mye som måtte revideres i boken? – I prinsippet ble jeg leid inn som redaktør, men i praksis ble jeg forfatter.

Den gamle boken inneholdt mange bidrag fra ulike hold, og ble funnet både utdatert og for sprikende for formålet.

– Fantes det ingenting å ta vare på? – Jo da. Mange personer har bidratt til at boken fikk den form den har i

dag. Spesielt vil jeg nevne Bjarne Bakka, tidligere førsteamanuensis ved NHH. Hans bidrag til en dypere forståelse av internasjonaliseringsprosessen har hatt stor betydning og burde vært publisert internasjonalt, men det har i hvert fall fått en sentral plass i boken.

Ikke lenge etter at han ble forfatter, ble Solberg også akademiker. I 1982 ble han ansatt på BI.

– Jeg er på en måte erketypen på en BI-professor. BI og jeg har parallelt slitt oss opp den akademiske stigen. Nå kan vi tilby programmer på linje med ledende universiteter og høyskoler, og det føles bra. Da jeg startet, kan nok skolen best beskrives som «a glorified college», men vi på BI har vært flinke til å utnytte vek-sten. I 1982 var vi rundt 40 faglige ansatte, og i dag er vi ca 340. Jeg begynte nok med tanke på å drive frilans næringsvirksomhet på si, men det var kjempestas å komme hit, og etter et par år var jeg full BI-mann med kropp og sjel.

TEORI OG PRAKSIS – Hvordan var overgangen fra praktisk rettet eksportør til akademiker med doktor-grad og professortittel?

CARL ARTHUR SOLBERG

9KLARTEKST / 1. 09

CARL ARTHUR SOLBERG (f. 1945) er utdannet siviløkonom fra Universitetet i Neuchâtel i Sveits, og har doktorgrad fra University of Strathclyde i Glasgow i Skottland. Han har tidligere arbeidet i Norges Eksportråd og Saga Petrokjemi, men har siden 1982 vært tilknyttet Handelshøyskolen BI, nå som professor ved Institutt for markedsføring. Hans bok Internasjonal markedsføring, som gjennom flere tiår har vært selve standardverket på sitt fagfelt, kommer i år i 8. utgave.

Verdensmarkedetsveiviser Som guttepjokk drømte han seg ut i den store verden fra «tante» Huldas trygge fang hjemme på Bygdøy. Et drøyt halvsekel senere har han veiledet titusener av BI-studenter og norske nærings-livsledere ut på de mangslungne verdensmarkedene. Møt Norges nestor innenfor internasjonal markeds føring.

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: MORTEN BRAKESTAD

Portrettet

«Man må stå på og levere varene, før man leverer poden på fotballkamp.»

KLARTEKST / 1. 0910

Portrettet

– Ikke lett i starten. Jeg måtte lære meg markedsføring på nytt. For det fantes knapt som fag i min studietid i Sveits. Men man lærer av å lære bort, bruke noe av det man har lært i praksis, og forstå de grunnleggende vitenskapelige prinsippene.

– Det sies at både du og boken er blitt mer og mer akademiske med årene. Men samtidig skal du stå for at forskningen skal ha nytte og kunne brukes til noe, at det ikke bare skal forskes for forskningens skyld.

– Jeg har lyst til å si det med en kjent sentens fra sosialpsykologen Kurt Lewin: Det er ikke noe som er så praktisk som en god teori. Men teoriene må ha støtte i den virkelige verden. Vi må kunne påvise empirisk hva som virkelig skjer.

SOLBERGS NI VINDUER «Are you the Solberg?» er en replikk vårt intervjuobjekt er blitt møtt med ute i den store verden. Den internasjonale berømmelsen tilskrives utviklingen av «Solbergs ni strategiske vinduer». Denne modellen for valg av internasjonal strategi står sentralt i bokas femte kapittel om strategiutvikling i globaliserende markeder. Solbergs doktorgrad var også basert på det samme rammeverket, og han har skrevet prisbelønte artikler i internasjo-nalt anerkjente forskningstidsskrifter med utgangspunkt i modellen. Solbergs ni vinduer gjengis i internasjonal fag-litteratur, bl.a. i både engelske og ameri-kanske lærebøker på området. Modellen er utviklet langs aksene «bedriftens internasjonaliseringsevne» og «industriens globalitet» og er en oversiktlig og nyttig veiviser mot ulike valg i spennet fra «bli i ditt hjemmemarked» til «styrk din globale posisjon». Men også andre modeller er blitt lagt merke til. Solberg nevner som en kuriositet at et av hans arbeider om innkjøpsadferd i arabiske organisasjoner er blitt flittig sitert i en håndbok som brukes av det amerikanske forsvaret i forbindelse med opplæring av personell. «Men jeg skal ikke ha skylden for krigen i Irak av den grunn,» presiserer Solberg.

LOOK TO ØVERÅSEN! – All vår globaliseringsdebatt til tross – er det ikke slik at vi nordmenn er heimfødinger uten evne til å hevde oss i internasjonal konkurranse?

– Vi i Norge har – i likhet med en del andre land faktisk – så lett for å si at vi er så dumme her i landet og vi har ikke skjønt bæret. Til tross for manglende forståelse for betydningen av norsk næringsliv, industri og deres behov – se på skattedebatten og skoledebatten! – har vi mange bedrifter som er svært konkur-ransedyktige ute. Rett nok har vi ikke som våre nordiske naboer de mest kjente merkevarene på konsumentmarkedene, som Nokia, Bang Olufsen, Sony Erics-son eller Volvo. Men vår kompetanse finnes på andre områder, mindre kjente nisjemarkeder, og ligger i et naturgitt næringsgrunnlag av en annen type enn svensk og dansk næringsliv. Se på f.eks. Øveråsen på Gjøvik! De er verdensledende i å produsere ploger til å rydde snø på flyplasser. Vi har også en rekke markeds-ledende bedrifter innenfor oljeindustri og skipsutstyr. Mer kjente markedsledere i verden er kanskje VingCard som lager låser til hoteller, Swix med sin skismøring, Jordan med tannbørster og Mustad med fiskekroker.

VEIEN TIL SUKSESS ELLER FIASKO – Hva kjennetegner disse bedriftene som blir ledende på verdensmarkedet?

– De har noen felles trekk i sin internasjonaliseringsprosess. De begynner gjerne med sine små steg, gjør sine feil og går inn i en læringsprosess. Min lærebok er ingen oppskriftsbok her, men snarere en tankevekker og påpeker en del viktige forhold. De som har litt erfaring, vil kjenne igjen situasjonene og casene. Et viktig poeng er å unngå agentrelasjoner som låser deg inn i et løp du ikke kan styre på lengre sikt. De er nemlig ikke alltid like lette å komme seg ut av uten videre. Et annet ganske enkelt prinsipp er at «Jo mer du selv

er ute og selger, desto mer selger du». Med andre ord er det viktig å sette av ressurser til aktivt markedsengasjement.

– Kan man skylde på det særnorske kostnadsnivået, hvis man mislykkes? – Det høye norske kostnadsnivået er ingen generell unnskyldning. Det vik-

tigste – både for dem som lykkes og dem som mislykkes – er bedriftskulturen. Man må stå på og levere varene, før man leverer poden på fotballkamp. Man må ivareta kundens interesser, og de som ikke har skjønt det, vil mislykkes. Mislykkes vil også de overmodige, de som går for hardt ut med for liten kompe-tanse og kunnskap om markedet.

– Som gammel EF-forkjemper – er EU-utenforskapet et problem for næringslivet? – Nei. – Hva med finanskrisen? Vil den påvirke internasjonal markedsføring? – Ikke som fagområde, men den kan jo få konsekvenser for handelen. Som

nasjon gjør vi jo det vi kan for å redusere effekten og pøser ut penger for at folk skal kjøpe mer. Det eneste jeg er redd for nå med Obama, er at han skal favo-risere amerikansk industri, søke å reforhandle internasjonale handelsavtaler som

f.eks. NAFTA, og føle seg tvunget til å satse på slagordet «buy American». En slik utvikling ville være svært uheldig. Får vi hevede tollsatser og mer protek-sjonistiske tiltak generelt, blir det ikke

lettere. Da er det virkelig fare for at vi er på vei tilbake til 1930-tallet. – Mange bekymrer seg for bankene nå. Du har brukt dine ni strategiske vinduer

til å vurdere norske banker i globaliseringens tidsalder. Hva er status? – Banknæringen – og ikke minst norske banker – er meget lokalt orientert og

oftest knyttet til lokale kunder. Derfor er de i liten grad truet av globalisering. Selvsagt blir de berørt av finanskrisen med full tyngde. Men trusselen fra de store internasjonale bankene i det norske markedet er kraftig redusert, og det finnes sterke motkrefter, i form av lokal tilknytning og norske lover og regler, som vil balansere dette.

JAZZ, SPORT OG FAMILIELIV Når høststormene rusker i november, setter gjerne seks glade sekstiåringer seil mot det åpne hav med kurs for Skagen i Danmark. Carl Arthur Solberg er et sentralt medlem og fast kjøkkensjef for den sporty vennegjengen. År om annet, og gjerne midtvinters, foretas seilasen over Skagerrak. Villmarksturer til Svalbard har også en viktig plass på gruppas idrettslige program. Ellers går det i regattaer, skiturer og joggeturer til skogs, gjerne etterfulgt av badstue og friluftsbad, sommer som vinter.

Til tross for isbading, tøffe vinterseilaser og skitriumfer med universitetslaget i Neuchâtel i både slalåm og langrenn vil Solberg helst nedtone sine idrettslige meritter. Musikk vil han derimot gjerne snakke om.

– Jeg ble bitt av jazzbasillen allerede på 1950-tallet. Jazzen var den tidens popmusikk, og allerede i 11–12-årsalderen startet jeg og noen kamerater vårt første jazzorkester.

Kornetten var Solbergs første instrument, og han sang ifølge tilhørerne som Louis Armstrong. Senere ble det både gitar og piano, men etter hvert ble trom-bonen hans faste følgesvenn, og Solberg har ifølge kjennere utviklet seg til en eminent trombonist. All that jazz og alle seilaser, sportsprestasjoner og kokke-kunster til tross, er det familielivet som har førsteprioritet for privatpersonen Carl Arthur Solberg. Best trives han hjemme på Høvik, eller på hyttene ved Lykkja og på Hankø, i lag med sin kjære Eva, barn og barnebarn. Kona brakte to døtre med seg inn i ekteskapet. Begge er nå bortgiftet og har forsynt familien med til sammen ikke mindre enn seks barnebarn, til bestefars store glede. 14. august er det yngstejentas tur til å stå brud, og Solberg ser fram til begivenheten. Da er selvsagt også jazzbandet Bb-gjengen booket for ny spillejobb.

11KLARTEKST / 1. 09

Klassikere

Det akademiske arvesølvetTEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: STÅLE SKOGSTAD

Bøkene kommer, og bøkene går. Bare noen ytterst få består. En håndfull faglitterære klassikere står som søyler i norsk sakprosa og utgis i revisjon på revisjon, gjennom mer enn et halvt hundreår. Hva er det som kjennetegner revisjonistene?

Aldri har det vært større turnover på pensumlis-tene. Omløpshastigheten øker, og bøker får sta-dig kortere levetid. Likevel er det noen som får et langvarig livsløp. I portrettintervjuet i dette num-meret av Klartekst forteller BI-professor historien om sin lærebokklassiker Internasjonal markedsføring, hvordan den gjennom mer enn 40 år er blitt videre-utviklet. Parallellene er flere og ofte enda eldre.

ARVEN ETTER ANDENÆS Johs. Andenæs var gjennom en menneskealder det store navn i norsk rettsvitenskap. Før han døde, sikret han etterveksten gjennom å håndplukke arvtakere til å videreføre sin portefølje av juridisk litteratur. Hans klassiske verk Statsforfatningen i Norge utkom første gang i 1945, og var ifølge hans kone opprinnelig skrevet på klosettpapir under fan-geopphold på Grini under krigen. Siden har boken gitt flere generasjoner av jurister og samfunns-engasjerte mennesker en innføring i det rettslige grunnlaget for vårt offentlige styre. Verket foreligger nå i 10. utgave, og fra og med 9. reviderte utgave i 2003 har sivilombudsmann Arne Fliflet stått som medforfatter og forvaltet arven etter Andenæs. Er det fortsatt samme boken? Fliflet sier det slik: – Johs. Andenæs’ fremstilling utgjør grunn stammen i boken, men som på et podet tre har det vokst ut nye grener, og disse grenene bærer frukter som var ukjente på det opprinnelige treet.

MANGFOLDIG TILNÆRMINGRevisjonistene har høyst ulike modi operandi. Noen klassikere overtas av kolleger eller fagfeller, som arven etter Andenæs. Enkelte revisjoner er familie-foretak, mens andre drives som enkeltmannsbedrif-ter. For eksempel Ottar Helleviks Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Denne innføringsboka kom første gang i 1971, og siden har forfatteren mutters aleine revidert og utvidet utgivelsen gang på gang, helt fram til 7. utgave, som i år er trykt i sitt fjerde opplag.

Gunnar Skirbekk startet også som eneforfatter med Politisk filosofi, utgitt første gang ved Univer-sitetsforlagets daværende Bergenskontor i 1972. I tredje utgave ble tittelen endret til Filosofi historie,

og etter hvert ble Skirbekks tidligere elev og senere professorkollega, Nils Gilje, trukket inn som medfor-fatter. Siden har denne filosofiklassikeren kommet i revisjon på revisjon fram til den hittil siste 8. utga-ven i forfjor. Da trakk Skirbekk og Gilje inn ytter-ligere tre unge fagfeller som medfor fattere, Anne Granberg, Cathrine Holst og Rasmus Slaattelid. Dette prisbelønte læreverket er dessuten opp gjen-nom årene oversatt til dansk, svensk, tysk, islandsk, russisk engelsk, kinesisk, usbekisk, tadsjikisk og tyrkisk, og oversettelser til iransk, fransk og arabisk er underveis.

BRODAL & SØNN Medisinsk faglitteratur lever ofte et skjult liv i offentligheten, og de aller fleste bøkene på området er av angloamerikansk opprinnelse. Sentralnerve-systemet er et unntak. I 1949 utgav professor Alf Brodal for første gang denne klassikeren. Gjennom etterkrigstiden fulgte han opp med til sammen fire reviderte utgaver. Da Brodal ble syk og døde i 1988, var han i gang med en ny utgave og ba sønnen over-ta oppgaven. Per Brodal hadde fulgt i sin fars faglige fotspor og var klar til å ta opp arven.

– Var det vanskelig å overta et familieforetak? – Nei, jeg begynte som stipendiat hos far i studie-

tida og trivdes med faget. Samarbeidet gikk bra, for han var støttende, og vi hadde stor faglig nytte og glede av hverandre.

– Hvordan er egentlig revisjonsarbeidet? Er det omfat-tende, eller holder det med litt flikking her og der?

– Det er et kjempearbeid. Da jeg lagde min første utgave i 1990, ble det jo en helt ny bok, selv om den bygde på den tidligere utgaven. Hele tiden arbei-der man videre med å gjøre den mer tilgjengelig og presis. Man blir aldri ferdig med den finpussen, som forhåpentligvis gjør boken stadig litt bedre. Men det viktigste er å spørre: Holder dette fortsatt? Er dette i takt med frontlinjen i forskningen?

KONTINUITET OG ENDRING Etter åtte revisjoner – med far og sønn Brodal som far til fire hver – spør vi sistnevnte om det nå er noe igjen fra Centralnervesystemet fra 1949. – Da tror jeg du skal lete godt. Ikke minst er boken

selvsagt blitt veldig mye større. Men det som er tatt vare på, er selve den pedagogiske ideen og tanke-gangen. Boken har hele tiden vært skrevet sånn at stoffet skal forstås uten spesielle forkunnskaper, dog med en viss anstrengelse. I tillegg til medisinere leses boken av psykologer og fysioterapeuter, og det gledet meg stort da en musikkstudent fortalte at også han hadde lest den med utbytte. Boken skal dessuten være en brobygger mellom å forstå det normale og sykdommene i nervesystemet. Å stimulere til forståelse snarere enn innprenting av isolerte fakta er mitt mål med boken, og det er i høy grad en arv fra far.

Professor Per Brodal viser sin egen bok Sentralnerve-systemet fra 2007 sammen med farens, Alf Brodal, Nevroanatomi fra 1943.

12KLARTEKST / 1. 09

Universitetsforlagets faglitterære pris

Har du en idé eller et godt utarbeidet prosjekt innen Universitetsforlagets utgivelsesområder? Send det til oss!

En uavhengig jury utroper vinnerprosjektet. Juryen er på jakt etter den beste ideen eller manusutkastet innen fremragende fagformidling. Vinneren mottar kr 100.000,-, samt utgivelse på Universitetsforlaget.

Prosjektforslag sendes til:Universitetsforlaget, Postboks 208 Sentrum, 0105 OSLO eller e-post: post@universitetsforlaget.noMerk forsendelsen «Universitetsforlaget faglitterære pris 2009»

Fristen for å sende inn forslag er 17. april 2009.Innsendt materiale skal inneholde prosjektbeskrivelse, prøvekapittel og framdriftsplan. Prisen vil bli delt ut på Universitetsforlagets sommerfest i juni.For mer informasjon se www.universitetsforlaget.no

Tidligere prisvinnere2008 Sindre Bangstad: Sekularismens ansikter2007 Olav F. Perland: Transaksjonsjus – En innføring i regler om selskapstransaksjoner2006 Tor Midtbø: Politiske skandaler2005 Øyvind Kvalnes: Etisk kapital2004 Nils A. Butenschøn: Midtøsten i vår tid Karl Elling Ellingsen: Selvbestemmelse2003 Lars Fr. H. Svendsen og Simo Säätelä: Det sanne, det gode og det skjønne2002 Sverre Varvin: Flukt og eksil. Traume, identitet og mestring2001 Brit Kroepelin: Det virtuelle campus – visjon og virkelighet?2000 Sylvi Penne: Norsk som identitetsfag

Svensk Russisk Nederlandsk Italiensk Dansk Engelsk Serbisk

Motens mening ut i verdenLars Fr. H. Svendens filosofiske betraktninger rundt motens betydning har foreløpig blitt oversatt til syv språk. Et omslag bestemmes ut fra salgsmessige vurderinger, og kan betraktes som forlagenes haute couture. Forskjellene er interessante, vurder selv!

Filosofisk moteeksport

13KLARTEKST / 1. 09

Treffsikkert og praktiskTEKST: THOMAS BERG

Tidsskriftet Praktisk økonomi og finans, eller bare PØF blant kjennere, traff tiden perfekt med finanskrisen.

Å gi ut et fagtidsskrift krever mye planlegging og lange prosesser for å få den grundigheten man etterstreber. For et tidsskrift som utkommer med fire nummer i året tar det ofte åtte måneder fra valg av tema til tids-skriftet er hos leseren. Som tema for nummer 3-2008 valgte redaksjonen temaet kredittkrisen.

– Der traff vi godt, sier Sverre Dyrnes, PØFs hoved redaktør.

– Et år i forveien forsto vi at det var en krise på vei, men den ble langt større og mer alvorlig enn vi trodde. Derfor ble det mye arbeid med å revurdere og oppdatere artiklene etter hvert som krisen gikk inn i nye faser.

SNART 25 ÅRPØF er et tidsskrift som neste år kan feire sitt 25-års-jubileum. Gunnar Dahl, som nylig gikk av som hoved-redaktør, men fortsetter i redaksjonen, har vært med helt fra begynnelsen av.

– Det begynte med et tidsskrift som het Bedrifts-økonomen og ble gitt ut av Siviløkonomforeningen. Da det gikk inn, ønsket Cappelen Akademiske Forlag et nytt økonomitidsskrift, og tok kontakt med Knut Boye. Han tok kontakt med meg og noen andre, og en dag på Grand i 1985 ble tidsskriftet grunnlagt.

I den første tiden het det bare Praktisk økonomi – og det slo veldig an.

– På den tiden var det ingen andre norske tidsskrif-ter som dekket våre kjerneområder, nemlig regnskap, skatt og finans. Vi fikk mange abonnenter.

Opp gjennom årene har det vært noen forandringer. I 1991 ble det igjen fagblad for Siviløkonomforeningen og byttet navn til Praktisk økonomi og ledelse. Etter hvert startet siviløkonomene sitt eget tidsskrift. Universitets-forlaget overtok tidsskriftet i 2001 og samarbeider i dag med Ernst & Young om utgivelsen. Da kom ordet «finans» med i navnet på tidsskriftet, ettersom det var et felt de ønsket å konsentrere seg mer om.

ANVENDELIG PERSPEKTIVSom navnet på tidsskriftet indikerer: Det har hele tiden hatt som formål å være innrettet mot den prak-tiske delen av økonomien.

– Vi gir klare instrukser om at artiklene skal ha et anvendelig perspektiv slik at de er relevante for dem som arbeider med økonomi i praksis. De skal gi innsikt fra praktiker til praktiker, sier Dyrnes.

Men med Universitetsforlaget som eiere kom det inn et krav om at noen av artiklene måtte være fagfellevurderte.

– Dette gjør at vi hever tidsskriftet enda noen hakk, fordi vi da trekker til oss enda bedre forfat-tere, sier Dyrnes, som er studierektor ved BI.

– Vi får enda større faglig tyngde, og driver forsk-ningsformidling.

PØF har i hele sin levetid hatt artikler med rele-vans utover det dagsaktuelle.

– Det gjenspeiles i det faktum at mange av arti-klene har blitt pensum innenfor økonomisk utdan-ning. Vi hadde et temanummer om etikk, som godt kan sies å ligge litt utenfor vårt kjerneområde, men det kan leses i dag og i lang tid fremover. Nå arbeider vi med et temanummer om eiendom, og det faglige

i de artiklene vil stå seg lenge. – Vår ambisjon har hele tiden vært å være det

ledende tidsskriftet på de områdene vi dekker, og vi henvender oss til finansanalytikere, revisorer, regnskapsførere og folk som arbeider i tilgrensende fagområder, sier Dahl.

– Redaksjonen består av en god blanding med folk fra både næringslivet og akademia, sier Dahl, som selv er både partner i DHT Corporate Services AS og seniorforeleser ved Norges Handelshøyskole. Han synes den er et inspirerende miljø å være i.

– Det er en svært kompetent og interessant for-samling mennesker å være i møter med. Min motiva-sjon for å være med i PØF gjennom 25 år har vært gleden ved å være i dette miljøet og skape noe som har varig verdi. På æresplass i hyllen min står samt-lige utgaver, og de begynner å nærme seg halvannen meter. Der er mye tungt og viktig fagstoff jeg er stolt over å ha vært med på å bringe frem.

Tidsskrifter

KLARTEKST / 1. 0914

Nytt i hva er-serien

Helse er et så omfattende begrep at det er umulig å gi det en enkel definisjon. hva er HELSE kartlegger det landskapet av ulike teorier som sammen sier noe om begrepets betydning. Men hvorfor er det viktig å spørre hva helse er, John Gunnar Mæland?

– I det daglige er det kanskje ikke så viktig å ha et reflektert forhold til bruken av begrepet helse, men i en vitenskapelig sammenheng, eller når store beslutninger skal tas, kan det være av avgjørende betydning. I Norge opplever vi et stort press på helse-

tjenestene, og at budsjettene ikke strekker til. I denne sammenhengen er et stort og utflytende helsebegrep et problem, for det kan argumenteres for så mange ulike tiltak ved å si at det gjelder folks helse.

En av de tingene professor Mæland håper å oppnå med boken, er en mer bevisst og presis bruk av begrepet. – Ved å avgrense termen helse vil man for eksempel kunne gjøre bedre og riktigere priori-teringer, og unngå den belastningen det er på helse-apparatet i dag.

TEKST: HEIDI BALE AMUNDSEN

Det nyanserte helsebegrepetVårt helsebegrep er uklart, det er behov for fordypning, nyansering og presisering. Nettopp dette demonstrerer professor John Gunnar Mæland på en engasjerende og aktuell måte i sin kommende bok.

hva er HELSEJohn Gunnar Mæland978-82-1501253-7Kr 159,-Utkommer juni 2009

Liten bok med kosmisk utsynTEKST: HEIDI BALE AMUNDSEN

Finnes det liv i andre galakser? Hvor kommer vi fra? Og hvor stort er egentlig universet? Kosmologi er det mange som kan litt om, men få som kan mye om. Øystein Elgarøy, professor i astrofysikk ved Universitetet i Oslo, hører til sistnevnte gruppe. I hva er KOSMOS gjør han universets historie begripelig for oss alle.

Selv tilhører jeg åpenbart den første og litt mindre kunnskapsrike gruppen. hva er KOSMOS er en inn-føring i kosmologi – men hva er egentlig det?

– Kosmologien er den delen av astrofysikken som leter etter universets struktur. Forskerne innenfor dette fagfeltet ønsker å besvare de grunnleggende spørsmålene knyttet til universets historie, som hvordan det ble dannet, hva det består av, og hvor-for det ser ut som det gjør i dag. Dette er spørsmål mange er nysgjerrige på, men likevel finnes det få populærvitenskapelige fremstillinger som presen-terer dette på norsk.

Elgarøy håper at boken lykkes med å gi et lite inn-blikk i dette fascinerende feltet. Men er det i det hele tatt mulig å beskrive disse tingene på en lettfattelig måte?

– Ja, det mener jeg så absolutt at man kan. Vi er så heldige å ha funnet frem til en enkel modell, den såkalte Big Bang-modellen, som stemmer godt med de observasjonene vi har gjort til nå.

Ifølge denne modellen ble universet til for omtrent 14 milliarder år siden. Og kosmologen fortsetter: – Den gang var universet trykket sammen og mate-rien veldig varm. Men etter hvert sank temperaturen, og universet utvidet seg kraftig. Etter som universet ekspanderte og materiens tetthet ble lavere, begyn-te små klumper av fortettet masse å trekke til seg masse fra områdene med lavere tetthet, og de små klumpene av materie vokste og ble til stjerner og planeter og alle de strukturene vi kan se rundt oss i universet i dag.

Hvilken nytte vil folk flest ha av å lese hva er KOSMOS?

– Kosmologien befatter seg med spørsmål som mennesket til enhver tid har vært opptatt av, og som vi aldri vil slutte å undre oss over. I dag har vitenskapen funnet frem til svar på mange av de store spørsmålene tilknyttet universets utvikling og oppbygning, men likevel er denne kunnskapen bare i liten grad del en av allmenndannelsen. Mens

skoleelever lærer mye om den nære historien, lærer de lite om det universet jorden er en ørliten del av. Jeg er opptatt av at folk flest skal få ta del i denne kunnskapen, og bli kjent med de store spørsmålene som kosmologien fortsatt leter etter svar på, avslut-ter den jordnære professoren.

hva er KOSMOSØystein Elgarøy978-82-15-01341-1Kr 159,-

k

15KLARTEKST / 1. 09

Utdrag

GlobaliseringDet er en interessant parallell mellom tsunamien og jordskjelvet i Lisboa i 1755. Dette jordskjelvet ble over hele Europa betraktet som en grusom katastrofe. Noen trodde det skyldtes Guds vrede, andre betraktet det som et eksempel på naturens amoralske vesen og mangelen på en dypere mening i tilværelsen, mens atter andre hevdet, allerede den gangen, at jordskjelvets forfer-delige konsekvenser delvis skyldtes manglende forutseenhet. Rousseau mente faktisk at hvis portugiserne hadde vært mindre urbaniserte og bodd i en annen type hus, ville antall dødsfall ha vært mye lavere. Voltaire mente derimot at jordskjelvet var en meningsløs hendelse som tydet på at Gud var død, og at troen på fremskrittet var håpløst optimistisk. I denne menings-utvekslingen representerte Rousseau dem som i 2004 snakket om gode varslingssystemer.

Utdraget er hentet fra Thomas Hylland Eriksens bok Globalisering. Åtte nøkkel-begreper. En bok som presen terer argu-menter og motargumenter om globali-serings begrepet og globaliseringens konsekvenser.

Globalisering Åtte nøkkelbegreperThomas Hylland Eriksen978-82-15- 01381-7Kr 249,-

Ut i verden

FAGLIG LYDDet er dessverre sjeldent at faglitteratur blir utgitt som lydbok. Men nå satser Lydbokfor laget og utgir Medarbeiderskap av Johan Velten, Christer Acker-man, Stefan Tengblad og Freddy Hällstén som CD. Det er forfatteren selv, Johan Velten, som leser.

SVENSKTOPPNorsk faglitteratur gjør suksess i Sverige. Å skrive i alle fag av Rutt Trøite Lorentzen og Jon Smidt blir nå oversatt til svensk. Det er det svenske for-laget Liber som skal utgi denne pedagogikkboken. Over kjølen er det økende oppmerksomhet rettet mot hvordan studenter lærer. Studentlitteratur er i full gang med utgivelse av Roar C. Pettersens bok Studenters læring. Refleksjonshåndboken er

nettopp utkommet på svensk. Det er Gleerups förlag som har sikret seg oversettelsen til Kristin Bies bok om læringsorientert refleksjon. Også i Danmark gjør norske pedagoger det godt, forla-get Klim har kjøpt rettighetene for Astrid Roes bok Lesedidaktikk.

ANTROPOLOGISKThomas Hylland Eriksen skriver mange bøker, og resten av verden vil ofte lese dem. Nå står Tyrkia for tur, og forlaget Birlesik Yayinlari over-setter innføringsboken Små steder, store spørsmål. De gir den tittelen Küçük Yerler, Büyük Mesele-ler. Forlaget har også sikret seg hva er SOSIAL-ANTROPOLOGI, boken som for den tyrkiske leser skal hete Antropoloji Nedir?

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen når stadig ut til flere lesere. Ondskapens filosofi ekspanderer og blir over-satt til engelsk gjennom det amerikanske forlaget Dalkey Archive Press. I tillegg kan vi glede oss til å se det kinesiske omslaget av Svendsens bok Mote. Boken er nylig solgt til det kinesiske forlaget Peking Univerity Press.

Presseklipp

«Boka forklarer de mange konfliktene i regionen med utgangspunkt i maktkamp om statsdefinisjoner og fordeling av rettigheter. Dette er saklige saker – og sannsynligvis en av de mest solide gjennom-gangene i den norske tradisjonen».Halvor Finess Tretvoll i Ny Tid om Midtøsten. Imperiefall, statsutvikling, kriger (Nils A. Butenschøn)

«Boka bør leses av alle som deltar i debatten om Midtøsten.»Ole Jan Larsen i NRK P2 om Midtøsten. Imperiefall, stats-utvikling, kriger (Nils A. Butenschøn)

«Forskningsformidling på sitt mest spennende. […] Jeg leste denne boka som om den var en krimroman.»Susanne Christensen i Klassekampen om Når kroppen tenker (Drude von der Fehr).

«Med denne boken i hånd, og kunnskapen i hodet, burde man komme enda lenger rent praktisk og meto-disk i fattigdomsbekjempelsen og få til noen flere mål. […] Boken burde være obligatorisk både i under-visning og samfunnsplanlegging på alle nivåer.»Eva Mona Malm i Fontene om Fattigdommens dynamikk - perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet (Sissel Seim og Ivan Harsløf, red.)

«Gud for kvarmann gir et grundig og ærlig bilde av et trossamfunn som for sin egen autentisitet og autoritets skyld ikke bare kjemper ytre kamper, men også indre.»Tor Dishington Johansen i Bergens Tidende om Gud for kvar-mann. Kyrkja og den nye religiøsiteten (Per M. Aadnanes)

«Forfatterne drøfter på en systematisk måte fordeler og ulemper ved ulike metoder. […] En ekstrabonus var at det også var morsomt å lese om disse verktøyene. Oppsummert; boka er både nyttig og lesverdig.»Line Eldring i Analysen nr.4/2008 om Kvalitative metoder for markedsføring og organisasjonfag (Ola Gaute Aas Askheim og Tor Grenness)

«Og så begynner det virkelig å ta av når professoren går løs på helsismen, her får Fugelli utfolde seg på sitt aller beste.»Jon Øystein Flink i Klassekampen om Nokpunktet (Per Fugelli)

Et internasjonalisert forskningsuniversitet i nord

Presseklipp Kommentar Av Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø

I fjor var det 40års markering for Stortingets vedtak 28.mars 1968 om opprettelse av Univer-sitetet i Tromsø. Konklusjonen vår er at de mål og forventninger som stortingsrepresentantene hadde i debatten er mer enn oppfylt. Planlagt som et regionalt tiltak og gjennomført som et nasjonalt løft er Universitetet i Tromsø i dag også det mest internasjonale universitet i Norge med om lag 10 % internasjonale studenter og 20 % fast vitenskapelige ansatte fra utlandet.

Fra 1. januar i år er Universitetet i Tromsø et fornyet universitet gjennom fusjonen med Høgskolen i Tromsø. Begrunnelsen for fusjonen er strategisk. Tromsø er et tyngdepunkt og knu-tepunkt i nordområde satsingen. Aften posten skrev 6. februar at Universitetet i Tromsø er «Norges viktigste redskap i nord». Regjering, Storting, Sametinget, regionale og nasjonale aktører og myndigheter ga ved fusjonsmarke-ringen 7.februar 2009 uttrykk for forventning om at vi nok en gang skal ligge i forkant av utvik-lingen. En kjerneoppgave vil være forskerutdan-ning og videre utvikling av spisskompetanse i konkurranse med den internasjonale forsker- verden. Vi vil videreutvikle vår andel av ulike sentre for fremragende forskning (NFR) der vi i dag er landsledende relativt til vår størrelse. En annen kjerneoppgave vil være å gi frem-ragende undervisning i profesjonsutdanninger til velferds statens mest etterspurte yrker slik som lærere, helsearbeidere og teknologer.

Lærerutdanningen vil nå være en del av det nye Fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning. Der skal det utvikles fag-lig dyktige lærere som har pedagogiske ferdig-heter og praksis som ballast for utøvelsen av sitt viktige yrke. Utdanning av sykepleiere, fysiotera-peuter og alle andre bachelorutdanninger innen

helsefag samt leger, tannleger, psykologer og farmasøyter organiseres nå under et helseviten-skapelig fakultet. Vi har derfor i norsk sammen-heng den aller beste muligheten til å utdanne morgendagens helsearbeidere til både dyktige fagpersoner og teamarbeidere.

De klassiske realfag samorganiseres med studier for yrker som ingeniør, flykaptein og sjø-kaptein. Vi planlegger nybygg med simulatorer for flyger- og maritim trening og en felles master/PhD påbygging innen samfunn og sikkerhet. Når polarisen gradvis smelter øker trafikken i Arktis. Universitetet i Tromsø vil ligge i forkant på kunn-skap om sikker transport og Search and Rescue i disse krevende, men ressursrike områdene.

I tre intense år har vi arbeidet med å få fusjo-nen på plass. Prosessen vil fortsatt kreve mye av studenter og ansatte. Jeg føler meg trygg på at vi kommer stolt til å kunne vise frem at diver-sitet i forskning og utdanning er mulig innen et fornyet klassisk breddeuniversitet!