Av Mona Gravingen Rygh, Avdelingsdirektr (kommunikasjon) i Norges forskningsrd

Hele problemet med gutter som skoletapere handler i virkeligheten om sosial klasse, et tema som det overhodet ikke snakkes om i mediene.PORtRettet: HARRIET BJERRuM NIELSEN

HVeRDagSHeltene side 3RettigHetSHaVeRneS Rett side 5

leVenDe HiStORieunDeRViSning side 6angSt, tillit Og HinDuiSme side 12

uniVeRSitetSFORlagetS magaSin Nr. 3/2009

Foto: M

orten Brakestad

KLArTEKST 3/092

Forlagssjef

Nr: 3/2009 10. rgangUniversitetsforlagets magasin

ansvarlig redaktr: Svein SkarheimRedaksjonssekretr:Maria Almaas, maria.almaas@universitetsforlaget.no

i redaksjonen:Arne Veer, Naima Mouhleb og Erik JuelDesign og layout: Gazette asForsidefoto: Morten Brakestad

adresse:Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum0105 OsloTelefon: 24 14 75 00E-post: post@universitetsforlaget.no

www.universitetsforlaget.no/klartekst

Det var mange som tenkte at Tora Aaslands dager som Forsknings og hyere utdanningsminister var talte ved hstens regjeringsendringer. Og umiddelbart etter at tilliten ble fornyet, startet spekulasjonene om at det bare er en overgangsperiode fr Kristin Halvorsen overtar hele departementsportefljen.Aasland har selvflgelig en krevende jobb: Det er

ikke lett hste applaus fra universitets sektoren. Kritikken av Aasland har ikke frem kommet fordi hun har gjennomfrt kontro versielle reformer eller strukturendringer. Det har vrt den til synelatende manglende gjennomslagskraft innad i regjeringen som har vrt dominerende i kritikken. Det er igjen snakk om penger; mangelen p nye, friske midler i en sektor som av uforstelige grunner har gtt p sparebluss i lang tid.Tora Aasland har en perfekt bakgrunn for

kunne lykkes i denne jobben. Hun har to perioder som stortingsr epresentant, hvorav n i undervisning skomiteen, hun har vrt forsker og forskningsleder, har deltatt i en rekke offentlige komiteer, styrer og rd, var den frste generalsekretren i Norsk faglitterr forfatterforening og har vrt styreleder i Sprkrdet. Og n alts statsrd siden 18. oktober 2007. Det er klart at en slik CV spenner forventningsbuen.Som forlegger for norsksprklige fagbker,

lrebker og vitenskapelige tidsskrifter, opplever jeg at bde norsk som sprk og publiseringsformene er under sterkt press. Strrelsen p ungdoms kullene i studieriktig alder vil ke fremover, og alt tyder p at studietilbyeligheten blant dem vil ke. Begge deler skulle tilsi en styrket satsing p norsksprklige lremidler, bde digitale og papirbaserte. En slik satsing forutsetter at Lrebok utvalget for hyere utdanning fr kte bevilg ninger. Behovet for et slikt lft er dokumentert og anbefalt gjennom lang tid av Forleggerforeningen og Norsk fag litterr

forfatter og oversetter forening. Saks mappen i departementet m etter hvert ha blitt tykk. Aaslands budsjettforslag for 2010 viser igjen at dette er noe hun ikke nsker prioritere. Dette er bare ett eksempel p at det er et stykke igjen fra utredninger og stortingsmeldinger til praksis der norsk som undervisningssprk blir prioritert og formidling blir verdsatt.Onde tunger har sagt at det bare er rederi

nringen som overgr vr sektor nr det kommer til utakknemlighet og sutring. Jeg opplever definitivt ikke sektoren som sutrete. Men den fremstr sammensatt, fragmentert og uten srlig godt utviklede samarbeidsevner nr det gjelder jobbe politisk. Mange og hver for seg ressurssterke grupper arbeider for sin sak. Ordet universitetslobby har for eksempel kun ett treff p Google. Jeg tror en samlende lobby kunne gjort mye for bevisstgjre vre folkevalgte.Tora! Tora! Tora! er navnet p en krigsfilm,

og tittelen referer til kodeordet som innebar at angrepets overraskelsesmoment hadde vrt vellykket. Kom igjen Tora, overrask oss gjerne. Norge trenger en helhetlig og ambisis tenkning og handling for forskning og hyere utdanning. Og vi trenger det n!

Tora! Tora! Tora!

Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet Universitetsforlagets visjon

TeKsT: NILS PETTER HEDEMANN / FoTo: BO MATHISEN

salgsteknikk

n dine salgsml! grunnleggende salgsteknikk for alle som jobber med kundereirik Petersen9788215014494Kr 379,

3KLArTEKST 3/09

Hverdagsheltenes hndbok

eirik Petersen omtaler selgere som disiplinerte og hardt arbeidende hverdagshelter. I dyp respekt har han skrevet en hndbok for heltene: N dine salgsml!

Kunsten er ikke selge en plse, men f kunden til sprre: Kan jeg f en plse til?Eirik Petersen

Begrepene salg og selger har for mange noe nega-tivt heftet ved seg, enten det gjelder sleipe brukt-bilselgere eller ungdommelige telefonselgere som lurer p om vi har en god dag. Eirik Petersen har innp 30 rs erfaring fra salgsarbeid, er foreleser p BI, og har tidligere utgitt boken Key Account Manage-ment. Vi har spurt ham hvorfor salg og selgeryrket ofte oppfattes som s lite stuerent.

DroPP HyTryKKssalg Det har vel gjre med det ugne ved gjre en hestehandel. Fordi du ikke er god nok til kjpe hest, blir du lurt. Derfor handler denne boken i stor grad ogs om etikk. Skal du f kunder til fortsette kjpe, nytter det ikke trkke p. Du m f kunden til nske at dette vil jeg ha. Boken bevisstgjr rundt dette, og er skrevet i dyp respekt for bde kunder og selgere. Her handler det ikke om hytrykkssalg, for de gode selgerne er de som skjnner at kunden er sjefen. En selger m ha en ydmyk vinkling og skjnne at han er en del av pro-duksjonen og verdikjeden.

MelloM Ml og VIrKelIgHeT N dine salgsml! har du satt som tittel p boken. Men lever ikke selgerne i et konstant dilemma, der ledelsen har strukket salgsmlene for sikre bunnlinjen slik at de m ty til uetiske metoder for kunne n dem? Dilemmaet er reelt, men feilen oppstr nr bedrif-

ten ikke adresserer dette dilemmaet, nr de ikke snakker om det. Skal vi bare selge og lpe, eller skal vi beholde kunden til neste r ogs? Tabbene gjres av dem som ikke tar den debatten. Eirik Petersens bok tar for seg alle felter innenfor salgsvirksomhet, med massevis av praktiske rd og tips for de tre hoved-omrdene oppskende salg, telefonsalg og butikksalg. Den behandler hele salgsprosessen, fra forberedelser og planlegging til selve gjennomfringen, med oppflging og etterarbeid. Boken gir bde en teoretisk plattform for personlig utvikling i salgsyrket og er et godt verkty for den salgsorienterte ledelse.

eN Plse TIl Selgere m ha mot, understreker Petersen. Alt det andre kan de lre. Det viktigste for en god selger er evnen til st p og gjre jobben jevnt

og trutt. I en selgers arbeidsr er det neppe mer enn 20 festdager. De 200 andre er vanlige arbeids-dager, med forberedelser, etterarbeid, og stor grad av arbeids disiplin. 95 prosent av dem som er i yrket, er vanlige, hardt arbeidende hverdagshelter. Kjnn eller alder spiller ingen rolle. For alle de tre hoved-omrdene er det de mellommenneskelige ferdig-heter som er avgjrende. Mye avgjres utenom selve kundemtet: Hvor stor plass har vi i kundens sinn? Kunsten er ikke selge en plse, men f kunden til sprre: Kan jeg f en plse til? Deg vil jeg ha med gjre neste gang!

eT yrKe blI glaD I Hvem vil du helst n med boken? Mlgruppe nummer n er de mange unge som

er p vei inn i salg. Boken er bevisst skrevet lite akademisk, men henvender seg ogs til akademikere som br forst hva de teoretiserer om. S vrt bilde av selgeren som en litt loslitt handels-

reisende, en desillusjonert karakter fra Arthur Millers persongalleri, er foreldet og falskt etter dette? Det er i hvert fall langt mer nyansert enn som

s. Selgere elsker snakke med andre, og blomstrer

opp nr de gjr det. Snart har de ikke kunder, bare venner. De inngir tillit og synes det er trivelig bli kjent med folk. Men er ikke all denne hyggen rent instrumentell,

med salget som ml for samtalen? Jo, selvsagt. Det har vi da lrt av Karl Marx.

Selgerne har en jobb gjre, men det forhindrer ikke at de bde kan vre hyggelige og ha det hyggelig p jobb. For meg er salgsyrket en fantastisk jobb, som jeg er veldig glad i! Hva syns du da om finanssektorens selgere av finur-

lige spareprodukter til naive kommunale rdmenn eller troskyldige pensjonister? De har i hvert fall ikke lest min bok!

KLArTEKST 3/094

brannfakkel om markedstilpasning

Kilden til kjnnsforskning

tidsskrift for kjnnsforskningansvarlig redaktr: Jorun SolheimRedaktr: se RthingRedaksjonssekretr: toril enger4 utgivelser i ret

reTs TIDssKrIFTarTIKKel er universitets forlagets pris for fremheve det beste som skrives og publiseres av fagartikler. Kriteriene for utvelgelsen er at artikkelen er faglig nyvinnende og godt formidlet.

JuryeN I 2009 besToD aV: Torlaug Lkensgard Hoel, professor i norsk fagdidaktikk, Program for lrerutdanning, NTNu.

Bente Riise, redaktr av Syn og Segn og leder av Norsk Tidsskriftforening

Fredrik Jebsen Brten, filosof og seniorkonsulent i konsulent selskapet Right Management.

Artiklene finner du p www.idunn.no

Tverrfaglighet er Tidsskrift for kjnnsforsknings sentrale rettesnor. Tidsskriftet har eksistert siden 1977, og dagens debatter i dags- og fagpresse viser med tydelighet at temaet er like aktuelt. Tidsskrif-tets bidrag hentes inn fra de fleste fagomrder, som juss, pedagogikk, filosofi, idhistorie, sosiologi og historie til helse og biologi. Kjnn finnes overalt, og tidsskriftet er et forum for alle disse uttrykkene. Den tverrfaglige basen sikrer at perspektivene

ikke blir for snevre, og at det blir en mteplass for de svrt ulike retningene feltet inneholder. Kjnns-forskning er ikke et felt hvor enigheten mellom til-nrmingene ndvendigvis rr. Dette reflekteres i tidsskriftet, og den redaksjonelle plasseringen hos KILDEN Informasjonssenter for kjnnsforskning er nkkelen til at et slikt tidsskrift kan fungere.

KILDEN ble opprettet av Norges forskningsrd og er et tjenesteytende organ for norsk kjnnsforskning.Tidsskriftet ble etablert under navnet Kvinne-

forsk ning, og den senere navneendringen reflekterer ogs perspektivendringene i forskningen gjennom renes lp. Kjnn og kjnnsforstelse, eller rammer for kjnnsdebatt, endrer seg. Ofte oppstr disse endringene i det stille. Frst nr noe er etablert blir samfunnet bevisst p hva det str ovenfor. Samtidig er kjnn og forstelse av kjnn helt grunn-leggende for forstelse av samfunn. Tidsskrift for kjnnsforskning handler nettopp om studier av og teoretisering rundt kjnnsroller og deres betydning for men nesker og for samfunnet. Dette gjr tids-skriftet til et tematisk fokusert tidsskrift, selv med stor tverrfaglighet og bredde i bidragene.

Artikkelen ble publisert i Nytt Norsk Tidsskrift og juryens dom var klar: Artikkelen er ein brann-fakkel med stor samfunnsmessig og politisk inter-esse. Andvig, som selv er forsker p NUPI, retter et kritisk skelys p hvordan norsk samfunnsforsk-ning finansieres. Han viser hvordan forsknings-institutters behov for markedstilpasning er en fare for faglig heten. Forskerne m n finansiere sin egen lnn ved tilby kompetansen sin p det for-fatteren kaller et pseudomarked, styrt av offentlige og halvoffentlige organisasjoner. Her kan faglige konkurransekriterium mtte vike for konomiske hensyn. Dette fr uheldige konsekvenser nr vi har et system som rammer bde forskningen og den funksjonen forskning skal ha i samfunnet.

Juryen omtaler artikkelen som polemisk, ironisk, med personleg stil og sterkt engasjement, godt underbygd med forsking og fakta. Den er svrt lesbar og kledd i ei elegant sprkform.

ParTeraPI og FreDsProsessTo andre artikler utmerket seg for juryen og fikk rosende omtale. Anne Kyong Sook fsti har skrevet essayet Om ta den romantiske diskursen for gitt Et essay om diskursiv parterapi i tids-skriftet Fokus p familien. Den andre artikkelen er Et norsk mysterium de forsvunne dokumen-tene fra fredsprosessen i Midtsten. Artikkelen er skrevet av Hilde Henriksen Waage og stod p trykk i Historisk tidsskrift.

Med tittelen samfunnsforskning p et pseudomarked vekket Jens Chr. andvig oppmerksomhet i fjor, og hans artikkel ble kret til rets tidsskriftartikkel.

Tidsskrift og forskning

rettighetshavernes rett

5

opphavsrett

KLArTEKST 3/09

OpphavsrettOleandreas Rognstadmed Birger Stuevold lassen9788215007298Kr 599,

Oppmerksomheten rundt fenomenet opphavsrett har den siste tiden vrt enorm. Debatten knyttet til Googles gigantbibliotek, Pirate Bay-saken, Dele, ikke stjele-kampanjen og plagiatanklager mot for-fattere er noen av sakene som har bidratt til fornyet bevisstgjring.

lNNsoM lesNINgEkspertkommentarene henter media gjerne fra Ole-Andreas rognstad, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er n ute med boken Opphavsrett, skrevet i samarbeid med professorkol-lega Birger Stuevold Lassen. En bok som, ved sitt omfang og sin natur, er betrakte som et ndsverk. Det gir opphavsmann rognstad enerett til eksem-plarframstilling og tilgjengeliggjring av boken, som han i sin tur har overlatt til forlaget sitt. S hvis jeg finner ut at noen har skannet boken

og lagt den ut p nettet, s tar jeg en telefon til Uni-versitetsforlaget. Og jo, jeg tar nok kanskje affre selv ogs, sier forfatteren. Det ligger mye arbeid i den frste sammenfattende, norske framstillingen av opphavsretten. rettet frst og fremst mot jurister og studenter, men potensielt lnnsom lesning for alle som arbeider med ndsverk.

Fra guTeNberg TIl googleInternetts ekstreme muligheter for spre eksakte kopier av musikk, dataprogrammer og annet er en vesentlig rsak til dagens fokus p opphavsretten.

Teknikk for reprodusere ndsverk i stor skala bidro ogs sterkt til at denne jussen i sin tid oppsto. Copy-right som i dag brukes synonymt med opphavsrett ble frst et tema med boktrykkerkunsten. reglene for vern av ndsverk gr derfor ikke

s langt tilbake i tid. De som har lett etter tidlige spirer av opphavsrett, har funnet stort sett bare kuriositeter og rene legender, sier rognstad.Hvor mye har man mttet endre lovgivningen for

tilpasse den til den nye teknologi-virkeligheten? Noks lite, faktisk. Konseptene i lovgivningen

var allerede vide nok til inkludere digital bruk. Men vi har likevel ftt et vell av nye utfordringer i forhold til hndheving av loven, og i forhold til hvordan den skal anvendes. For eksempel gjr vanlige skemotorer p Inter-

nett ofte handlinger som kan sies vre eksemplar-framstilling. Hvis et Google-sk lenker til materiale som er ulovlig lagt ut p nettet bryter da Google loven om opphavsrett? Slike problemer er enn ikke klart regulert. Det er faktisk heller ikke sprsm-let om det er lovlig lese et verk eller spille av en streamet fil som er ulovlig lastet opp.

geNerasJoN aV sKePTIKereForestillinger om rettferdighet og rimelighet har helt fra begynnelsen av vrt viktigst for opphavsrettens begrunnelse: En professor som skriver en bok, fortje-ner belnning anerkjennelse som opphavsmann, og gjerne noen kroner i tillegg. En annen begrunnelse ligger i samfunnsnytten: Opphavsretten gir incentiver som gjr at det produseres flere viktige ndsverk. Dagens internettpirater, i den grad de argumenterer prinsipielt, vil derimot hevde at opphavsretten er blitt s omfatten-de at den bremser kunnskapsspredning og innovasjon. Internett har p mange mter skapt en ny gene-

rasjon av opphavsrettsskeptikere, som er vant til f informasjon gratis. Det ligger et konfliktpotensial der. Og det gir gjenlyd ogs i politikken, for eksempel nr SV og Venstre programfester at ikke-kommer-siell fildeling br vre tillatt, sier rognstad.

FolKesKIKK og ForbryTelseMindre eksotisk, men stadig aktuelt, er bruk av andres tekster. Historieprofessor Tore Prysers debatt med forfatter Kjartan Flgstad om kilde-bruk i romanen Grense Jakobselv har vrt rets store norske sak; for seks r siden var saken om Karsten Alns Historien om Norge enda strre.rognstad var leder for det skalte Kildebrukutval-

get, som i kjlvannet av Alns-saken utredet kilde-bruken i allmenne historiske fremstillinger. Det sentrale kriteriet for at et arbeid skal vre

plagiat i lovens forstand, er at det utgjr en kren-kelse av ndsverket. Historiske fakta, derimot, kan ingen monopolisere. I Alns-saken var problemstil-lingen en annen; der hadde forfatteren lagt seg tett opp mot den opprinnelige teksten. Case closed? Ikke helt. Selv om man ikke har et rettslig krav, blir det

i alle tilfeller et sprsml om god kildebruk. Uten uttale meg om Flgstad-saken spesielt kan jeg ikke se hvorfor skjnnlitterre forfattere skal vre fritatt fra faglitterre normer for kildehenvisning. For en roman ville det vre mer enn tilstrekkelig med et par sider etter romanens slutt hvor forfat-teren i alle fall viser til de kildene som er brukt mest intenst. Dette handler ogs om folkeskikk.Kanskje en kultur hvor man ikke henviser til dem man

str i gjeld til, utvikler seg over tid? Det kan skje. Men slett praksis kan aldri bli til

god skikk.

en rettferdig belnning for opp-havsmenn, sier tradisjonen. et hinder for nyskaping, sier de som surfer under piratflagg. en serie hjemlige og internasjonale kontro verser har gjort opphavs-rettens begrunnelse og grenser til samtaletema for folk flest.

TeKsT: SVEN GuNNAR SIMONSEN / IllusTrasJoN: STIAN HOLE

KLArTEKST 3/096

Historiedidaktikk, 3. utg.en hndbok for studenter og lrereerik lund9788215015798Kr. 399,

levende historie-undervisningTeKsT: NILS PETTER HEDEMANN

10rsminnet fra forsvaret av Petrograd 1919 heter denne sovjetrussiske plakaten. I boken vises hvordan dette kan danne grunnlag for en digital fortelling.

Historiedidaktikk kom i frsteutgave i 2003 og har i lpet av f r etablert seg som en meget populr lre-bok p sitt fagfelt. I hst kom boka i tredje, reviderte utgave med omfattende endringer og store mengder nytt stoff. Forfatteren Erik Lund har gjennom en rrek-ke lrt opp framtidas historielrere gjennom sitt virke som frsteamanuensis ved avdeling for lrerutdanning p Hgskolen i stfold. Tidligere har han arbeidet som journalist, bl.a. som utenrikskorrespondent i NrK i Midtsten, der han dekket seksdagerskrigen i 1967. Han har alts levd tett p historien, noe som ogs var tittelen p et av hans tidligere historielreverk. Senere har han utgitt lreverk i bde historie og sam-funnskunnskap for ungdomstrinnet. I dag er han en meget aktiv pensjonist i Halden, og vi har spurt ham hva bruk av digitale fortellinger i historiedidaktisk sammenheng betyr i praksis.

Det betyr at elevene bruker dataverktyet Photo Story 3, som er gratis, lett tilgjengelig og enkelt lre, slik at de kan bruke tankekraften p selve faget, forteller Lund. Der kan de lage fortellin-ger p basis av bilder, som kan animeres og gjres levende. En slik digital fortelling skal aldri vre mer enn 67 minutter, og her er det elevene selv som blir aktrer og levendegjr historien.

Mer eNN TuseN orD Blir bildene viktigere i historiefaget heretter? Bildet er undervurdert som historisk kilde og er

noe langt mer enn en illustrasjon til teksten. Dessu-ten skal elevene n lre seg lese bildet som uttrykk for en hensikt. Et godt eksempel er de ulike maleri-ene av Napoleon som gjengis i boka. Der framstilles han dels som en dominerende hrfrer og dels som en redd, liten mann, og disse kan ogs lages om til en digital fortelling. Eller man kan, kanskje mer nrliggende, lage en digital fortelling om sitt eget liv og sin nre familie, foreldre, besteforeldre osv. S boka di er et svar p kravet om digital kom-

petanse i de nye lreplanene etter Kunnskapslftet? IKT i fagene str sentralt i de nye lreplanene,

som ogs innebrer et veldig lft for historiefaget og stiller strre krav til bde lrerne og elevene. Men her fr lrerne svar p det de har ropt p lenge, nemlig muligheten for gjre datamaskinen faglig

relevant, alts at elevenes digitale kompetanse kan brukes i en faglig sammenheng i skolen.

leVeNDe bIlDer Kapitlet om film i Historiedidaktikk er utvidet til ogs omhandle bruk av historie i politisk sammen-heng, bl.a. gjennom reklame p TV og internett. Politisk reklame har jo vrt et diskusjonstema, og jeg er overbevist om at det kommer ogs hos oss, sier Lund. S her kan elevene trenes til avdekke tendens og virkemidler. Her gis ogs eksempler og treningsopp-gaver p hvordan historie er blitt brukt i amerikanske politiske reklamefilmer, fra Eisenhower til Obama. I boka finnes en rekke henvisninger til ulike nett-

steder med slikt stoff. Erik Lund redigerer ogs et eget nettsted, www.aktivbasen.no, der man bl.a. ved-erlagsfritt kan hente supplerende materiale eller finne mange ulike eksempler p digitale fortellin-ger. Her kan man ogs bestille en DVD-plate med historiske filmsnutter til bruk i undervisningen. Historiedidaktikk henvender seg til historielrere p alle niver, fra tidlig grunnskole til slutten av videre-gende, og er ikke minst rettet mot PPU- studenter, historikere under fagdidaktisk utdanning, historie-studenter og lrerstudenter.

Fortida er ikke hva den en gang var. N kan historielrerne gi faget nytt innhold og knytte fortida nrmere til elevenes verden. I boka Historiedidaktikk presenteres for frste gang i Norge bruk av digitale fortellinger i historie-undervisningen.

Digitale fortellinger

7KLArTEKST 3/09

TeKsT: THOMAS BERG

TV-nyheter i langsom endring

tVnyhetenes verdenRagnar Waldahl, michael Bruun andersen og Helge Rnning9788215013640Kr 299,

I boka Den norske filmblgen. Fra Orions belte til Max Manus tar Gunnar Iversen og Ove Solum oss med inn i en suksesshistorie: Fra vre en latterlig gjort og tildels kriserammet del av norsk kultur liv har norsk film de siste tirene gtt rett hjem bde hos publikum og kritikere. Veiviseren (Nils Gaup 1987), Repri-se (Joachim Trier 2006) Vinterkyss (Sara Johnsen 2005) og Max Manus (Espen Sandberg/Joachim Rnning 2008) er alle viktige i den nye norske filmhistorien.

Hva skjedde med den norske filmen?

Foto gjeng

itt m

ed tillatelse

fra rettighetshaverne.

Nyhetene p TV2 var ment vre et alternativ til NrK. Slik har det ikke blitt, sier Helge rn-ning, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Sammen med Michael Bruun Andersen og ragnar Waldahl har han nye studert TV2s og NrKs nyhetssendinger i flere r. resultatet er blitt boken TV-nyhetenes verden, skrevet for de som er interessert i nyheter, som studerer medier eller arbeider i dem.

KoNserVaTIV sJaNger Vi begynte et forskningsprosjekt halvannet r etter at TV2 gikk p luften i september 1992. Vi mente det var viktig underske hvorvidt TV2 greide bli et reelt alternativ til NrK p nyhetsfronten. Under-skelsene vre viser at det har de ikke blitt. Hvorfor ikke? TV-nyheter er en konservativ sjanger med

faste formler for hva som fungerer. For det frste er bildene viktig. For det andre m nyhetene vre korte. For det tredje m de vre levende og direkte

for gripe publikum. Det er ikke en nyhetsform som innbyr til kontemplasjon og analyse, sier rnning. Han mener at forskjellene mellom NrK og TV2 er ubetydelige selve sjangeren har forandret seg lite i de rene forskningsprosjektet har pgtt. Vi hadde trodd forskjellene skulle bli strre.

Fremdeles er det slik at de store nyhetene domi-nerer, og at politikk er viktig. Dette er tilfellet ogs om vi ser p tv-journalistikken i andre land.

NrK sTerKesT P uTeNrIKssToFFLikevel: Noen forskjeller har de greid f ye p. Man kan si at NrK i strre grad speiler det

offisielle Norge, mens TV2 er mer nedenfra og opp. NrK er sterkest p utenriksstoff fordi de har flere korrespondenter i andre land, men selve utenriks-dekningen har ikke forandret seg s mye som man kanskje skulle tro. For begge kanalene gjelder det at de vektlegger krimstoff og hverdagsnyheter mer. En annen av de viktigste forandringene som preger begge kanalene, er en ledigere presentasjonsform muliggjort av bedre teknologi med lettere kameraer. Den samme teknologien gjr ogs at det er lettere ha direkte kontakt med studio for en reporter som er ute der det skjer. Nyhetene er raskere og mer p stedet enn de var tidligere. En annen tendens er den kte bruken av egne

ekspertkommentatorer. Fr hentet man inn folk utenfra; n spr NrK og TV2 sine egne analyti-kere srlig i forbindelse med politiske nyheter.

Det er ogs en strre tendens til at de skaper sine egne nyheter, og henviser til andre aktualitets-programmer p samme kanal.

uTForDreT aV INTerNeTTrnning sier at tv-nyhetenes strste utfordring i rene fremover blir hvordan de skal forholde seg til Internett. Vi ser tendenser til at fjernsyn og internett er

i ferd med konvergere. En annen utfordring for sendinger som Dagsrevyen p NRK og Nyhetene p TV2 er de kanalene som sender nyheter 24 timer i dgnet. Derfor har vi sett en klar tendens til at saker flges opp fra sending til sending, og holdes varme over tid, sier rnning. Endringer eller ikke: Nyhetene er viktig for folk. Seerunderskelser viser at folk ser mye p

nyheter. Oppslutningen har vrt stabil gjennom alle r.

TV-nyheter er en konservativ sjanger som fortsatt har et godt grep p befolkningen. TV-nyhetenes hegemoni som forvalter av virkeligheten blir imidlertid utfordret av internett.

Film og TV

sosial klasse betyr mye mer enn bde kjnn og etnisitet.

HarrIeT bJerruM NIelseN

9KLArTEKST 3/09

HARRIET BJERRuM NIELSEN (f. 1948 i Kbenhavn) er utdannet cand.philol. i dansk og sprkpsykologi fra Kbenhavns universitet. Hun har virket som vitenskapelig assistent i Kbenhavn, amanuensis i lborg og frsteamanuensis i sosialpedagogikk ved universitetet i Oslo. I 1993 ble hun utnevnt til professor i kvinne og kjnnsforskning, og har gjennom 16 r ledet Senter for tverrfaglig kjnnsforskning (STK). Hun har et omfattende faglig forfatterskap bak seg, og er i hst aktuell med boken Skoletid.

Portrettet

Kjnnsforsker i klasserommet

Skoledebatten har blget hyt ogs i hstens valgkamp. Kunnskapslft, karak-terer, PISA, lrerutdanning og skolemat har nok en gang skjerpet de politiske frontlinjene. Men hvem har brydd seg med finne ut hva som skjer ute i klassevrelsene? Jo, Harriet Bjerrum Nielsen. Siden 1992 har hun fulgt en skoleklasse gjennom hele grunnskolen, og videre fram til de i dag er 23-ringer. rlig har hun hatt ukelange observasjoner av hverdagen i grunnskolen, og s fulgt opp med intervjuer av elevene. Det finnes mengder av forskning om barn og ungdom, men resultatet av Bjerrum Nielsens 17-rige arbeid er en av ytterst f kvalitative, longitudinelle studier, som flger de samme personene over lang tid. Sine forskningsfunn presenterer hun i hst i boken Skoletid.

DoMINereNDe JeNTer Stortingsmelding 11 peker omsider p elevkunnskap som et viktig verkty for forme skolen, og i Skoletid fr vi svar p det subtile forhold mellom hvordan indivi-der og grupper utvikler seg i skolen. Klartekst har beskt Harriet Bjerrum Nielsen i kjnnsforskernes hyborg STK oppe i Gaustadalleen for hre om hennes funn. Et av mine tydeligste funn er at det enkelte barn i liten grad forandrer sin

vremte gjennom skoletiden, men kanskje sitt selvbilde, og klart sin evne til mestre ulike ting. Men nr elevene er sammen som gruppe, skaper de hele tiden noe nytt, forteller Bjerrum Nielsen. Individene og deres grunnleggende mte forholde seg til andre p er

relativt stabile mens gruppen er i forandring. Kjnnsperspektiv og likestil-lingsproblematikk har, som rimelig er, sttt sentralt i hele kjnnsforskerens forfatterskap, ikke minst i bker som Historien om jenter og gutter (1989) og Moderne jenter Tre generasjoner p vei (2006), begge skrevet i samarbeid med Monica rudberg. Det faller naturlig sprre hvordan forholdet mellom kjn-nene har utviklet seg i den longitudinelle skolestudien. Da vi studerte jenter og gutter p 70- og 80-tallet, var bildet det tradisjo-

nelle, med stille, sjenerte jenter og dominerende gutter i klasserommet. Til Skoletid valgte jeg bevisst et klasserom med mange moderne, urbane middelklas-sebarn, og her var bildet helt klart at jentene dominerte og guttene var stille. Jeg har kontrollert mot parallellklasser, der bildet var mer tradisjonelt, men i min klasse var det interessant studere hvordan dynamikken blir i klasser der jentene dominerer.

KlasseKaMP I KlasseroMMeT Er det sant, som det hevdes, at jentene n er vinnerne og guttene skoletapere? Guttene er ikke s dominerende lenger, men pstanden om at de er skole-

tapere er sterkt overdrevet. Jeg fant et komplekst bilde av hva kjnn betyr.

Noe er nytt, noe er velkjent. Jentene er blitt mer framp og str fram som individer, men har samtidig bevart sin intense interesse for relasjoner. Guttene er mer opptatt av hierarkier og prestasjoner overfor hverandre. Men de er ikke bare tffe og barske lenger, de kan ogs vise omsorg og snakke om flelser. Kjnnsforskjellene er blitt mindre, og de to kjnn har tatt opp noe av hverandres repertoar. Kjnnet i lrernes hoder er ofte mer tradisjonelt. Stille gutter fr veldig mye oppmerksomhet, mens de voksne lett blir irriterte p aktive jenter. Er kjnnsskillet blitt mindre viktig for ulikhet i skolen? Ja, sosial klasse betyr mye mer enn bde kjnn og etnisitet. Hele problemet

med gutter som skoletapere handler i virkeligheten om sosial klasse, et tema som det overhodet ikke snakkes om i mediene.

KaraKTerer eller KuNNsKaP? Du nevnte etnisitet. Spiller ikke det ogs en rolle? Fra begynnelsen var det to tradisjonelt muslimske jenter i klassen, og det

var litt vondt se hvordan de ble marginalisert. Etter hvert kom flere til, og klassen fikk en tredjedel elever med minoritetsbakgrunn. De som hadde mid-delklassebakgrunn, ble raskt integrert, mens de andre ble gende p siden. Det var ingen rasistisk mobbing, men derimot en stille marginalisering. Middelklas-sebarn er politisk korrekte, s her var vi alle like, men det var en likhet p de norskes premisser. I stedet for tematisere forskjellighet som noe interessant og positivt ble det noe man var s vennlig se bort fra. Det ble en taus ulikhet, og p ungdomstrinnet fikk etnisitet en strre betydning, ettersom noen av minoritetsjentenes foreldre strammet til. Har skolepolitikerne noe lre av dine funn? Jeg syns det sterke fokuset p ren kompetanse blir veldig reduksjonistisk.

Samtidig har jeg krasse beskrivelser av dagens pedagogiske praksis, men omtaler bde veldig gode lrere og svrt drlig pedagogikk, ikke minst fra den lange rekken av vikarer. Bde gruppe- og prosjektarbeid og individuelt arbeid med 25 elever i klassen frer til masse spill av tid. Hva med karakterdebatten? P ungdomstrinnet blir den instrumentalistiske oppmerksomhet rundt

prver og tester, karakterer, gjennomfring og resultater altfor dominerende. Hvem fikk hva, og hvorfor? Dermed flyttes motivasjonen, og elevene blir min-dre opptatt av innholdet enn i barneskolen. S i stedet for innfre karakterer i barneskolen, slik noen politikere har nsket,

vil du heller fjerne dem fra ungdomsskolen? Ja, jeg tror faktisk det, fordi de tar for mye tid og flytter motivasjonen

bort fra innholdet i kunnskapstilegnelsen.

TeKsT: NILS PETTER HEDEMANN / FoTo: MORTEN BRAKESTAD

Kjrligheten frte danske Harriet i motvillig norsk eksil. Her havnet hun etter hvert midt i skudd-linjen som kvinne- og kjnnsforskernes fremste talskvinne gjennom 16 r. N har hun utforsket hva som egentlig foregr i norsk skole.

KLArTEKST 3/0910

Portrettet

Debatten blir stende p stedet hvil, for disse nye stemmene sier jo stort sett det samme som man sa i gamle dager.

eT beVegelIg blIKK Harriet Bjerrum Nielsen understreker videre at den pedagogiske retningen som har lagt vekt p ansvar for egen lring, ser ut til passe jentene best. Dette avspeiler ogs endrede kompetansekrav i det moderne samfunn. Likevel vil hun ikke sette punktum for likestillingsdebatten og konkluderer med at skolen er blitt jentenes dans. Det ser ut som jentene er vinnere, fordi det faller dem lettere vre mlrettede, samarbeide og administrere sitt eget arbeid. P den annen side er guttene ofte mer fleksible og tilbakelente, noe som kan gjre det lettere for dem tilpasse seg et stadig foranderlig arbeidsmarked og samfunn, der man ogs skal vre forbrukere og nyte livet. Slik ser de to kjnnene ut til tilpasse seg to ulike sett med kompetansekrav i det moderne samfunn. Du understreker behovet for et bevegelig blikk for forst hva som skjer i skolen.

Hva mener du med det? Pedagogisk forskning har hatt en tendens til rendyrke ett tema om gangen.

Men ingen enkeltelementer her kan forsts isolert i skolehverdagens praksis. Den tidlige kvinneforskning hadde en tendens til stereotypisere kjnn. Et bevegelig blikk pner for et hel-hetssyn og for forst eleven bde som unik person og som medlem av ulike sosiale grupper. Jeg anbefaler ogs at man anvender en teoretisk, flerspektret forstelse av barns utvikling. I den pedagogiske utdannelsen split-tes teoriene ofte opp, eller de gjres til alternativer man m velge mellom. Jeg hper at denne boken kan vre et svar p ettersprselen etter elevkunnskap. At den tas i bruk p lrerhyskolene og binder tingene sammen p tvers av de tradisjonelle fag og disipliner.

Nye sTeMMer MeD gaMMelT NyTT Som mangerig leder for kvinneforskning, som etter hvert ble omdpt til kvinne- og kjnnsforskning og til slutt til tverrfaglig kjnnsforskning, har Harriet Bjerrum Nielsen ofte havnet i den kjnnspolitiske skuddlinjen. Mange iltre samfunns-debattanter har villet rive denne kjnnsforskernes yppersteprestinne ned fra pidestallen. N sist har flere nye stemmer fremhevet biologien p bekostning av sosialkonstruksjonismen og rettet krasse angrep mot de forblindede gale damene av noen kjnnsforskere, ikke minst p Aftenpostens debattsider. Opplever du de nye stemmer som utidige og inkompetente? Mye av debatten blir ganske kunnskapsls. Debatten blir stende p stedet

hvil, for disse nye stemmene sier jo stort sett det samme som man sa i gamle dager. Oppmerksomheten har selvsagt to sider, for vi syns jo det er positivt at kjnnsforskning opplever stor interesse fra media. Med det blir et vanvittig misforhold i offentligheten, og jeg kan bli helt utmattet av spriket mellom hva vi kjnnsforskere faktisk gjr, og det bildet som tegnes. Her kastes det fram stereotypier om at vi framstiller kvinner som ofre og menn som overgripere. Her dyrkes raseri og hat til feminister og kjnnsforskere, og det er nesten ikke grenser for hva STK har ftt skylden for. Hvorfor alt dette raseriet, tror du? Det har vel gjre med at vi pirker borti ting som er viktige i folks liv.

Dessuten er kjnnsforskningen, som andre samfunnsvitenskaper, tuftet p en endringsambisjon. Vi har levert kunnskapsgrunnlag og ammunisjon til det norske likestillingsprosjektet, og det har nok falt noen tungt for brystet.

oPPrrer Fra MIDTeN Harriet Bjerrum Nielsen selv kan knapt karakteriseres som noen rabiat rd-strmpe. Moren var rett nok hjemmevrende, men ellers var hun vant til at alle kvinner i Kbenhavn-familien hadde utdannelse og yrke, s det tok hun som en selvflge. Jeg var faktisk 30 r fr jeg oppdaget at det kunne vre viktig forske p

ulikheter mellom kjnnene, forteller hun. Noen r senere havnet hun motvillig

i Norge. Det m kjrligheten og Nordisk sommeruniversitet ta skylda for. Der traff hun mannen i sitt liv, psykiateren og psykoanalytikeren Sverre Varvin, som i en rrekke har arbeidet med flyktningers traumeproblemer, og utgitt bkene Flukt og eksil og Flyktningpasienten p Universitets forlaget. Etter en tids tautrek-king om fremtidig hjemland fikk Bjerrum Nielsen stilling i sosialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, og det avgjorde saken. Vel et tir etter ble hun leder for universitetets kjnnsforskere, og har ledet STK fram til strlende evalueringer og mye akademisk ros. Fra denne posisjonen ble hun ogs valgt inn som medlem av Det akademiske kollegium og senere universitetets styre. Her havnet hun midt i en heftig debatt om tellekanter, virksomhetsplanlegging, mlstyring og omforming av akademia. Vi ber henne kommentere disse feidene. Typisk nok plasserte jeg meg i midten, svarer den omstridte kjnnsfor-

skeren med dansk selvironi. Det var ndvendig omforme et gammelt universitet, der folk satt p hvert

sitt kontor med sine geniale tanker. Tellekantsystemet har i store trekk vrt fornuftig og gjort oss mer bevisste p hvor vi publiserer. Vi m ogs akseptere at universitetet som en del av offentlig sektor m legitimere sin pengebruk. P den andre siden har vi ftt et stort problem med styrings iver og byrkratisering, der

noen tror at forskning kan styres som en hvilken som helst profesjon. Som i mange andre offentlige sektorer har styrings- og rapporteringsvanviddet gtt altfor langt, og noen m snart si: keiserens nye klr.

HybrID IDeNTITeT De som kjenner Harriet Bjerrum Nielsen godt, karakteriserer henne som noe av det mest danske de vet om. Hun fr vte drmmer av dansk design, og inn-reder sitt danske sommerhus med sikker sans for arkitektur, kunst og estetikk. Det gode liv, kjkken og matlaging er viktig for henne. Hun omtales bde som fornuftig, rasjonell og klartenkt, men samtidig et flelsesmenneske. Hennes forskning preges av en form for frilynthet i tenkningen, som vi gjerne forbinder med det danske. Samtidig har hun tilpasset seg nordmenns vis, og bl.a. blitt en habil skilper etter hvert. Vi bad henne kommentere sin hybride identitet. Da jeg hadde holdt min frste forelesning i Norge, kom en student bort til

meg og takket. Jeg var ved besvime av denne positive anerkjennelse, for fra Danmark var jeg vant til at de som tok ordet, kun kom med kritikk. Jeg har satt pris p denne mer vennlige tone ved de norske universiteter, for jeg tror ikke at den faglige debatten vinner p at angstnivet er veldig hyt, slik det lett blir i Danmark. Hva med det offentlige ordskiftet i dine to land? Der m jeg nok si at debatten er bde mer spenstig og spennende i Dan-

mark. Jeg er avhengig av danske Weekendavisen hver uke. Den er ti ganger s interessant som alle de norske avisene til sammen. Jeg har spurt meg selv hvorfor det er slik, for det finnes da massevis av kloke hoder i Norge.

INTeresserT I VIrKelIgHeTeNOm kort tid skal Harriet Bjerrum Nielsen forlate posten som kjnnsforskernes talskvinne, etter 16 rs lang og tro tjeneste. Hun gleder seg til slippe fronte kjnnsforskningen i offentligheten hele tiden, og i stedet forske fritt, det frste ret ved Senter for grunnforskning i Drammensveien. Da skal det ogs bli mer tid til bde matlaging, skiging og opphold i det danske sommerhuset. 16 r som leder for senteret holder, sier hun. Hva vil hun st for videre?

Formodentlig det samme hun har sttt for i STK, mener kolleger da vi spr hva hun brenner for. Hun brenner for kvalitet, fr vi til svar. Dessuten er hun preget av en usvikelig interesse for virkeligheten. Teori og metode er nok viktig for henne, men hvis seminarene henfaller til endelse teoretiske utlegninger, faller hun i svn. For hun er frst og fremst ustoppelig nysgjerrig p hvordan den virkelige verden er skrudd sammen.

Lars risan er en forsker og postdoktor som i lpet av sin akademiske karriere har gjort det han og mange med ham er blitt plagt: undervist. Det til tross for at han inntil nylig ikke hadde noen pedagogisk kom-petanse. Dermed har han opp gjennom rene begtt en lang rekke feil. Det er et paradoks at jo hyere opp i undervis-

ningssystemet du kommer, desto mindre lrerkom-petanse kreves det, sier risan.

FagIDIoT, uTeN ForMIDlINgseVNeI 2008 tok han endelig et kurs i universitetspeda-gogikk. I lpet av kurset skrev han og fire andre Morten Christophersen, Gunn Enli, Siri Eriksen og Elena Tkachenko en 24 sider lang hndbok om det de opplevde at kurset ikke tok opp. En av professorene sa at boken var s morsom

og god at den burde utgis. Vi tok kontakt med Uni-versitetsforlaget, og resultatet er en 140 sider lang

Hndbok for ferske forelesere, sier risan. Boken er informativ og gir viktig veiledning til alle som m utve sin undervisningsplikt, presentert i en uhy-tidelig form. Den handler om det forelese, holde seminarer og veilede, og er basert p forfatternes egne, og ofte dyrekjpte, erfaringer. Da jeg begynte i -97, etter hovedfag, var jeg en

fagidiot uten evne til formidling. Jeg gjorde alle de feilene som det var mulig gjre.

sKreKKsCeNarIoerBoken inneholder blant annet elleve skrekkscena-rioer, som Du fr beskjed om ta en forelesning kvelden i forveien, AV og lyden som forsvant og Du gr tom for stoff. Nr risan blir bedt om gi sitt beste tips, er han helt klar: Forberedelser, forberedelser, forberedelser. Det

lnner seg alltid. Dernest m du vite at det av og til likevel kommer til g galt, og da m du ikke ta det s tungt. Vr sjeners mot deg selv. Prv en gang til, lr av dine feil, og ikke vr redd for sprre kolleger om rd. De aller fleste har faktisk lyst til dele av sine erfaringer.

PraTMaKererisan forteller om en av sine egne flauser: P et seminar hadde jeg to studenter som pratet

hele tiden, og det var vanskelig for de andre slippe til. En dag ba jeg en annen student om snakke, og hun ble tydelig skrekkslagen. En plagsom stillhet bredte seg, men jeg tenkte at jeg bare mtte st i det, og lot det vare. Det var en forferdelig ting gjre. resultatet var at hun ikke dukket opp p resten av seminaret. En god bieffekt var at de to pratmakerne skjerpet seg. Han mener at det bli plagt noe man aldri har gjort fr, er som bli kastet ut p dypt vann uten kunne svmme. Men det er faktisk mulig flyte om du bestem-

mer deg for det.

Pedagogikk

TeKsT: THOMAS BERG

Forum for ferske forelesere vre fersk foreleser uten pedagogisk utdanning byr p utfordringer. N har det kommet en hjelpende hndbok.

11KLArTEKST 3/09

Hndbok for ferske foreleserelars Risan, morten Christophersen, gunn enli, Siri eriksen og elena tkachenko9788215015484Kr 199,

BaRnReidar Hjermann og Knut Haanes (red.)9788215014432Kr 399,

boken om barNFoTo: HKON OMBuDSTVEDT

Reidar Hjermann, barneombud og stolt bokredaktr, tok i mot Kongeparet til jubileumsarrangementet.

Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989 av FNs general forsamling. Dette 20-rsjubileet feiret Barne-ombudet med et storsltt arrangement i Gamle Fest-sal (Universitetet i Oslo) i slutten av oktober. Kong Harald V og Dronning Sonja var til stede. Der var

ogs Audun Lysbakken, som hadde sin frste offent-lige opptreden som barneminister denne dagen. I tilknytning til dette jubileet har barneombud

reidar Hjermann tatt initiativ til, og sttt som redak-tr av, boken BARN. Boken ble lansert p arrange-

mentet og gir en oversikt over Barnekonvensjonens gjennomslagskraft i det norske samfunnet. BARN er skrevet av fagfolk p ulike felt, med barn som felles-nevner. Tekst og foto fra barn og ungdom er ogs vik-tige bidrag i boken. redaktrenes overordnede ambi-sjon er formidle ny og oppdatert kunnskap, sterke meninger og vakre betraktninger om leve som barn i dag og tiden som kommer. Det er sagt at boken br leses av alle som har, eller har vrt, barn. Mer spesifikt retter boken seg inn mot fagfolk, beslutningstagere og, ikke minst, interesserte foreldre.Forfatterhonorarene for boken gr til UNICEF-

kampanjen Den ene.

12 KLArTEKST 3/0912

TeKsT: NILS PETTER HEDEMANN

angst, tillit og hinduisme

Av og til fristes jeg til tro at hvis journalistenes India skulle overfres til Norge, ville reportasjer om Norge i hovedsak dreie seg om kremasjonsovner (med mange bilder), Cirkus Arnardo, de mange selvmordene, de hye aborttallene (med bilder av et abortert foster sammen med medisinsk avfall), et trist sykehjem (hjem for dende som er avvist av samfunnet), skihoppere (en magisk kraft fr dem til fly), Snsamannen og kristne menighetstreff og gudstjenester.

gleM Kuer og KasTer I ovenstende fotnote fra boken hva er HINDUISME har Knut A. Jacobsen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, snudd vr virkelighet p hodet. Slik gir han en slende illustrasjon av vrt falske og overfladiske bilde av India og hindu-ismen. Sprsmlene norske skoleelever og lrere stiller under besk i Norges strste hindutempel, handler for det meste om kuer og kaster. Hvis jeg skal lansere et frste prinsipp for

forst hinduismen, m det bli: glem kuer og kas-ter for en stund, sier Jacobsen p en litt sprakende telefonlinje fra India. Fokuset p hellige kuer og kastesystemet er gjengangere i folks forestillinger om hinduismen her i landet. En parallell ville vre om juletrr og den euro-

peiske middelalders fydalsamfunn ble sett p som kjernen i kristendommen, sier Jacobsen videre. Han har trukket seg tilbake fra sine tamilhinduistiske omgivelser, 37 varmegrader og en luftfuktighet som nrmer seg 100, og inn p en kaf et sted i Sr-India for svare p vre sprsml. Etter at han har korrigert vre verste feilforestillinger, spr vi ham hvordan det riktige bildet av hinduismen er. Min tilnrming er ta utgangspunkt i lokalite-

tene i India, for hinduismen bestr av en mosaikk av ulike tradisjoner, knyttet til ulike geografiske

regioner og sprktradisjoner. I lrebkene presen-teres den som en enhetlig religion, en forenkling som har lite gjre med det religise liv som foregr p bakken. S her m vi pne for differensiering og et strst mulig mangfold, i stedet for ske etter en enhetlig tradisjon.

VI blIr alle HINDuer Kristendommen kjenner vi fra folkeskolens bibel-historie, og i de senere r er vi blitt tutet rene fulle med allehnde informasjoner om ulike sider ved islam. I Jacobsens bok fr vi endelig dypere inn-sikt i verdens tredje strste religion med rundt en milliard tilhengere. I Vesten har mange, fra hippiene til New age,

omfavnet det mystiske India og indisk religion som et alternativ til vr kalkulerende vestlige kultur. Er dette ogs et falskt bilde? Mye er riktig, for yoga, vegetarianisme, mys-

tikk, ikke-vold, askese, guru-, visdoms- og hellig-stedstradisjoner finnes ogs i hinduismen, men dette gjennomsyrer ikke kulturen. Det indiske sam-funn i dag er mer materialistisk enn mystisk. India er en konomisk og teknologisk supermakt. Folk er mer opptatt av mneraketter enn flygende yogier. S Gud og Mammon gr godt sammen der du n er? Hinduismen er en pragmatisk religion, som kan

brukes til mange forskjellige ting. Kan vi da se hinduismen som et alternativ til de

store monoteistiske og ofte fundamentalistiske religio-nene, kristendom og islam? Det er et godt sprsml, og p mange mter

kan vi kanskje det, for de fleste hinduer har et helt annet og inkluderende forhold til religionsmangfold. Her er det flere likeverdige veier som frer til det samme mlet. At religioner kan vre likeverdige nedarvede alternativer, er ogs en tenkemte som mange har tatt opp i seg i Vesten etter hvert som

det flerreligise samfunnet har blitt det normale. Dette er en hinduistisk lsning p religionsplura-lismens problem, s det gr godt an si at vi er blitt litt hindu. Legger vi til yoga og forestillingen om et guddommelig selv under utvikling, er mange egentlig blitt mye mer hindu enn de er klar over.

aNgsT soM lIVsForsIKrINg Fra Asia til angst. Asiatisk i velde er angsten, skriver Tom Kristensen i Hrverk, og Edvard Mun-chs maleri Angst bekrefter vre forestillinger om angsten som en voldsom og livstruende flelse. Paul Moxnes, som er professor i organisasjonspsykologi p BI, har skrevet hva er ANGST, og vi spr ham om kunstnerne har gitt oss overdrevne skrekkvisjoner av angsten. Angsten er stor ogs i psykologien, som er mitt

fag. Den er en av vre seks grunnflelser, og den strste, viktigste og mest omtalte av dem, ja global i sin velde. Samtidig er det meningen at angsten skal vre en livsforsikring som fr oss til unnvike fare. S det er viktig skille mellom den friske angsten og den syke angsten. Moxnes bok er en engasjert og personlig beretning om angstens mange fasetter fra den friske og positive angsten som kan bidra til at vi presterer og utvikler oss som mennesker, til den syke angsten som hemmer oss eller i verste fall fr oss til g til grunne. Vi m ikke la psykiatrien f monopol p angst-

begrepet, understreker Moxnes. For meg har det vrt et ml hverdagsliggjre angst fra det som studentene mine kaller vre skikkelig nervs eller redd, til det ha sommerfugler i magen.

reDD ForDI Du uNNVIKerVi m heller ikke sykeliggjre normaltilstander. Det er viktig ta vare p den varme og prestasjonsfrem-mende angsten og passe p at den ikke slr over i

siden starten i 2003 har hva er-serien blitt en sjelden suksess, og i lpet av seks r er en tredjedel av veien mot 100 titler unnagjort. Hstens emner er angst, tillit og hinduisme.

Nytt i hva er-serien

13KLArTEKST 3/09 13

kald og lammende angst. Ogs den varme angsten kan vre vond og vanskelig, s man kan lide av angst uten ha en angstlidelse. Sykeliggjr vi for mye? Man kan i mange tilfeller velge her. I stedet

for sykmelde seg for angst er det mulig vende angsten til prestasjoner. Det er en gammel angst-teori fra mellomkrigstiden som br hentes fram her: Du blir redd fordi du unnviker, og dermed opprettholdes angsten. Hvis man sykmelder seg mot angst, risikerer man da belnne og forsterke angsten. hva er ANGST er m.a.o. en bok som ikke bare henvender seg til helsevesenet eller mennesker med angstlidelser i familien. Boken gir en nkkel til forst angstens vesen, enten man skal takle en angstlidelse eller mte og utnytte hverdagens utfordringer og angst. Alts en bok som henvender seg bde til helse-

vesenet, til folk i ledelse og administrative stillinger, og ikke minst til folk flest, understreker forfatteren til slutt.

HVa er TIllIT?Mye kan motvirke og vre botemiddel mot angst iflge Moxnes. Ikke minst kjrlighet, men ogs tillit, et nkkelbegrep i organisasjonspsykologien. Tillitsbegrepet har ogs ftt sin egen bok i hva er-serien, rett nok fra et annet utgangspunkt enn psykologens. Det er Harald Grimen, professor i profesjonsetikk ved Senter for profesjonsstudier p Hgskolen i Oslo, som har skrevet hva er TILLIT. Han har tidligere arbeidet mye med grunnlagspro-blemer i samfunnsvitenskapene og bl.a. utgitt Samfunnsvitenskapelige tenkemter. I sin nye bok behandler Grimen en rekke sprsml som har med mellommenneskelige forhold gjre. Folk flytter og reiser mer enn tidligere, og de

mtes stadig p tvers av kulturgrensene. relasjo-

ner mellom mennesker endrer seg, noe som krever etablering av nye tillitsforhold. Et velfungerende og flerkulturelt samfunn er utenkelig uten tillit. Samtidig er det mye i samfunnet som vitner om at mistilliten str sterkt: politikerforakt, hye gjerder mellom naboer, oppfordringer om ikke stole p fremmede, osv. I hva er TILLIT drfter Harald Gri-men slike problemstillinger og viser en mulig vei inn i et forskningsfelt som i lpet av de siste rene har vokst betraktelig.

hva er angStPaul moxnes9788215010465Kr 159,

hva er tillitHarald grimen9788215015163Kr 159,

hva er HinDuiSmeKnut axel Jacobsen9788215010670Kr 159,

Nytt i hva er-serien

hva er-serien utfordrer noen av Norges fremste fagformidlere til gi svar p krevende sprsml.

hva er ANGSThva er BIOLOGIhva er ETIKKhva er EU

hva er FEMINISMEhva er FILOSOFI

hva er FUNDAMENTALISMEhva er FYSIKK

hva er GEOGRAFIhva er HELSE

hva er HINDUISMEhva er HUKOMMELSEhva er IDHISTORIEhva er INNVANDRINGhva er INTERNETT

hva er ISLAMhva er KLIMAhva er KOSMOS

hva er KREATIVITEThva er KRIG

hva er KRISTENDOMhva er KROPP

hva er LITTERATURVITENSKAPhva er MAKT

hva er MEDISINhva er MEDIEVITENSKAP

hva er MENNESKERETTIGHETERhva er PSYKOLOGIhva er RELIGIONhva er SAKPROSA

hva er SOSIALANTROPOLOGIhva er SOSIALT ARBEID

hva er SOSIOLOGIhva er SPRKhva er TILLIT

www.hvaer.no

nytt norsk tidsskriftRedaktr: Rune SlagstadRedaksjonssekretr: Kari lvaas4 utgivelser i retwww.universitetsforlaget.no/nnt

samfunnsdebatten str i fare for bli klemt inne mellom medieslagsmlene og den indignerte morali-sering: kjendisene i clinch p den ene siden, de hellige holdningers fellesskap p den andre. slik pnet rune slagstad og hans redaksjon frste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift i 1984.

Mellom medieslagsml

og moralisering

TeKsT: NILS PETTER HEDEMANN IllusTrasJoN: FINN GRAFF

Nytt Norsk Tidsskrift

KLArTEKST 3/0914

25 r senere takker Slagstad av fra redaktrkrakken med et oppsummerende dobbeltnum-mer. Vi har bedt ham vurdere i hvilken grad NNT har lyktes gjennom et kvartsekel. Tidsskrift for vitenskap, poli-

tikk og polemikk har sttt som undertittel for NNT gjennom 25 r, og heftene har knapt vrt noen sndagsskole, men snarere karakterisert av intellektuelle kontro verser og kon-frontasjoner. I nummer 4/1989 tok Dag sterberg et radikalt oppgjr med den liberale treerbanden: Jon Elster, rune Slagstad og Francis Sejersted. NNTs faste tegner Finn Graff (se illustrasjon) karakteriserte debattklimaet i NNT p sin mte, med sterberg som sager hodet av redaktr Slagstad. Elster er allerede ofret og sykler hodels bort, mens pliktmennesket Sejersted venter tlmodig p tur.

KlaM KoNseNsusKulTur Om redaktren var offer for sterbergs sag i 1989, har han i andre sammenhenger selv vist vilje til skjerpe konfrontasjonene med polemiske svingslag. Vi spr ham om skarp polemikk har vrt et over-ordnet ml for tidsskriftet. Nei, ikke overordnet, men vi lider under en

klam konsensuskultur bde i den politiske og den akademiske verden. Vi har sett det produktive i den konfronterende uenighet, og i den forstand frem-met kontroverser. En annen ambisjon i pningsartikkelen var for-

binde den akademiske verden med den politiske. Synes du dere har ndd dette mlet? Hvis en med den politiske verden tenker p

politikere i sentrale posisjoner, kan en knapt si at vi har lyktes, og det har nok atskillig med politikerne selv gjre. Men vi har vel pvirket det politiske univers i videre forstand. Kritikken br ogs rettes

mot akademia. Det er pinlig for den akademiske kul-tur at det delta i det offentlige ordskiftet stundom oppfattes nrmest som intellektuell prostitusjon. Det er en foruroligende demokratisk holdning. Er den argumenterende og innsiktsgivende sam-

funnsdebatt blitt mindre inneklemt etter 25 r? Nei, vi har ftt en mye frodigere tidsskrift-

offentlighet. Men mediebildet har endret seg, og det preger ogs den offentlige samtalen.

Fra MeNsTruasJoN TIl MIsJoN Befriende elitistisk, skrev Morgenbladets redaktr om NNT og karakteriserte tidsskriftet som med-lemsbladet til det norske dannelsesborgerskapet. Tidsskriftet har hatt som ml holde en hy

faglig standard, til tross for at det ikke vender seg til et spesialpublikum, svarer Slagstad. nsket om forbinde den akademiske verden

med den politiske representerte dessuten et far-vel til 1970-tallet, med dets intellektuelle fronter. Bruddet med tradisjonelle skillelinjer fikk Dagbla-det til karakterisere tiltaket somen rd-bl koali-sjon, en fargesammensetning Slagstad har levd godt med. rune Slagstad avslutter sin redaktrgjerning med et omfattende dobbeltnummer n i november. En lang rekke av vre fremste skribenter har spis-set sine penner, og temamessig spenner bidragene fra menstruasjon via misjon til musikksosiologiske skrekk visjoner, fra skiftende kinesiske ismer til inn-

vandrere i Norge, fra kulturarv til hermeneutikk, fra klimapolitikk til okkupasjonshistorie. Interessen for det liberale

har utvilsomt vrt et tema som mer enn noe annet har bret NNTs rd-bl koalisjon, bemerker Slagstad. P mange mter kan vi si

at ringen sluttes nr Francis Sejersted skriver om Den liberale vending. Andre viktige debatt-syler gjennom tidsskriftets 25 r er diskusjonen om de humanis-tiske vitenskapers egenart, his-torikerdebattene, ikke minst om okkupasjonshistorien, medieof-fentligheten og dens forvandling, og diskusjonen av feminismen.

KoNTINuITeT og ForNyelse Mange av disse hovedtemaene oppsummeres alts i hstens store dobbeltnummer, som i volum nrmest blir for et trip-pelnummer regne. Jo, vi har sttt stabilt p

samme linje og i samme form gjennom 25 r, oppsummerer redaktren. Men vi har ikke sttt stille. Fornyelsen har kom-

met ogs fra nye redaksjonsmedlemmer. NNT var i sin tid Universitetsforlagets svar p Samtiden og Syn og Segn, og jeg mener at vr egenart har blitt tydeligere. Knapt noen kan forveksle disse tidsskriftene lenger. Er det trist takke for seg etter 25 r, noe som vel

m vre norgesrekord for en tidsskriftredaktr? Ja, det er litt vemodig, for NNT er en del av

min identitet. Fra nyttr overtar Cathrine Holst redaktrstolen.

Har du, ut fra 25 rs erfaring, noen kloke ord hviske i ret p din etterflger? Det trengs ikke. Jeg hrer for vrig ikke til dem

som hvisker. Vi har samarbeidet i atskillige r, og jeg har stor sans for hennes prinsipielle refleksjoner og dmmekraft. Det er knapt noen annen jeg heller skulle nske meg i denne posisjonen.

utdrag

annerledestenkerne

utdraget er hentet fra Per arne Bjrkums bok Annerledestenkerne. en bok som tilbyr en fascinerende reise i kreativitetens historie.

annerledestenkerne, 3. utgKreativitet i vitenskapens historiePer arne Bjrkum9788215015361Kr 429,

15KLArTEKST 3/09

ut i verden

Norwegian Center for Human Rights oversetter Nils Christie til KINesIsK. Det er boken Kriminalitets-kontroll som industri som n fr muligheten p dette store markedet.

Filosofen Lars Fr. Svendsen fortsetter erobre verden. N er det kroatene som fr muligheten til bli bedre kjent med hans tanker. Forlaget TIM Press oversetter tre av Svendsens bker til KroaTIsK: Frykt, Kjedsomhetens filosofi og Mote.

Norske filosofer er populre p Balkan. Professor i filosofi, Espen Hammer, har skrevet boken Det indre mrket. Et essay om melankoli. Melankoliens kulturhistorie blir oversatt til serbIsK p forlaget Geopoetica.

Hvordan krenkede barn blir syke voksne blir tilgjengelig p eNgelsK. Anna Louise Kirkeng har skrevet boken som vil komme ut p det internasjonale forlagshuset Zeta Books. Dette forlagshuset utgir akademisk litteratur og kunstnerisk arbeid ogs som elektroniske utgivelser. Forlagshuset har tilholdssted i Romania. Forlaget Studentlitteratur i Sverige har kjpt rettighetene for oversette Nonverbale lrevansker til sVeNsK. Gro Eckhoff og AnneGrethe urnes har vrt redaktrer for boken.

Ethnic groups and boundaries. The social organization of culture difference ble utgitt p universitetsforlaget i 1994. Fredrik Barths introduksjonskapittel er solgt

til Amsterdam university Press for utgivelse p eNgelsK i Nederland. Den samme delen er ogs oversatt til HVITerussIsK og publiseres i tidsskriftet Homo Historicus.

k

Det som karakteriserer de aller fles

te av dem som har bidratt

med kunnskap om naturen, er at

de har hatt en ekstrem

lidenskap for oppgaven. Lidenskap

en stammer fra en sterk

overbevisning om at de har komm

et til denne verden for

gjre akkurat det de gjr. De flte a

t de hadde en viktig rolle

spille. De var en del av noe som var

mye strre enn dem selv.

Noe tidlst, noe varig. De drev ik

ke med forskning for sin

egen del. Jobbingen gav periodevis

en opplevelse av vre i

denne verden som rene ndsvese

ner. De fikk rendyrket sitt

intellektuelle talent, og de nt det,

mens kroppen ofte led.

De beholdt barnets evne til kon

sentrere seg, til bli helt

oppslukt av noe. Disse menneske

ne er klare vitnesbyrd p

Aristoteles pstand om at menn

esker med potensial for

gjre noe ekstraordinrt, normalt

vil prve realisere dette

potensialet hvis de fr sjansen

. Men ingen blir fdt som

ekstraordinre mennesker.

Presseklipp

Forskning og folkelighet

Presseklipp Kommentar Av Mona Gravingen Rygh, Avdelingsdirektr (kommunikasjon) i Norges forskningsrd

I hstens valgkamp var det mange som tok opp det problematiske i at forskningspolitikken som vanlig var lite synlig. Den drukner i velgermagneter som eldreomsorg, klimatrusler, finanskrise og veibygging. For forskningsmiljene er det viktig synlig

gjre at nettopp forskning og utvikling er svaret p mange av de store samfunnsutfordringene. Litt av den pedagogiske utfordringen ligger i at svarene ikke kommer i morgen. Forskning er en langsiktig geskjeft som vanligvis strekker seg langt utover en stortingsperiode. Dermed hstes gevinstene av forskningsinvesteringene av fremtidige regjeringer.Det ble sukket over at vre mest sentrale politi

kere statsministeren inkludert ikke er interessert i forskning. Jens Stoltenberg gikk selv ut og forsikret om sitt engasjement for forskning. Han mente at det var den brede enigheten mellom partiene om satse p forskning som gjorde at temaet ikke dominerte de politiske debattene.Og det finnes vel knapt noe omrde med strre

tverrpolitisk enighet. Derfor er det tragisk om nettopp det skal fre til at forskningen drukner i alle andre gode forml! Som noen forskere har sagt: Det hjelper lite med bred politisk enighet nr det likevel ikke kommer mer penger, nr vi fortsatt mangler utstyr og stillinger, nr den internasjonale konkurransen gjr at norsk forskning str i fare for sakke helt akterut.Politikerne styrer landet, men folket styrer

politikerne. Folkeopinionen vil alltid vre tungtveiende ved maktens tinde, der beslutningene tas. S hvis folk vil ha mer forskningspolitikk, kan de f det. Derfor har det stor betydning hvilket bilde folk flest har av forskerne og deres innsats for felles skapet. Og derfor har allmennrettet forskningsformidling en funksjon som gr langt utover det drive opplysnings

virksomhet i den demokratiske kunnskapsdelingens navn. Forskerne har alt vinne p ikke bare se p allmenn rettet arbeid som en sur plikt, men som et effektivt verkty for bedre sine egne kr p sikt.Tilbake til mediebildet under valgkampen: En

vareopptelling etter at folket hadde talt, viste faktisk at under rets valgkamp hadde partiene over 60 prosent flere utspill knyttet til forskning og innovasjon enn ved stortingsvalget i 2005. Tallene er basert p en gjennomgang av 18 papiraviser og 38 nettaviser. Resultatet kan skyldes at bde forskerne og journalistene har engasjert seg mer i f politikerne p banen, hver for seg og sammen. Det blir ofte sagt at forskere og journalister ikke forstr hverandre. Men klarer de spille p hverandre med felles ml for ye er de dynamitt.

Foto: Brd Gudim/Bladet Forskning/Norges forskningsrd

POS

TEN NORGE

P. P. P O R TO B E

TALT

Jeg mener at denne boken er et storverk, intet mindre. Per Egil Hegge i Aftenposten om Annerledestenkerne (Per Arne Bjrkum)

Det er en storartet serie, som hittil omfatter bker fra felt som litteraturkritikk, filosofi, fundamentalisme, kreativitet, kristendom, kropp, kosmos og klima for vre noenlunde kronologisk. Og de burde ikke stoppe der Arne Dvergsdal i Dagbladet om hva er-serien

... du verden s faglig presist og nyttig for den som skal samarbeide med barnevernet. Kirsten Horrigmo i Fontene om Kort om barnevern (Sveinung Horverak og Asgeir Solstad [red.])

Fremlagt med en s klktig penn, et s skarpt blikk og p en s rik bakgrunn at man blir, ja, imponert. Og det skjer jo ikke s ofte. De fleste bker man leser er snn middels, pluss eller minus. Denne er ikke det; den er bare fremragende (...) intet mindre enn en stor akademisk prestasjon (...) Sex og religion er like nyttig i selskapslivet som p akademiske seminarer.Frode Nyeng i Morgenbladet om Sex og religion (Dag istein Endsj)

Boken br vre obligatorisk lesning og en tankevekker for alle som befatter seg med alvorlige kriminal saker.Lagmann Hans Petter Lundgaard i Juristkontakt om Justismord og rettssikkerhet (Anders Bratholm og Stle Eskeland [red.])

Hele veien er Vetlesen polemisk og kritisk p hugget, argumentene har relevans utenfor fagfilosofenes rekker. Tom Egil Hverven i Klassekampen om Frihetens forvand-ling (Arne Johan Vetlesen)

Vi kunne knapt ha hpet p f en bedre innfring i sekularismeproblematikken p norsk enn denne boken.Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet om Sekularis-mens ansikter (Sindre Bangstad)

Returadresse:UniversitetsforlagetPostboks 508 Sentrum0105 Oslo