Nr. 2 - 2009

Det er i nord det skjer – Nytt næringsmagasin i Nord-Norge

Nr. 1 - 2009 – av og for Nord-Norge –

Næring – i nord

for deg som vil noe

sisteskrik.no Foto: Joon Brandt

DU FINNER OSS ET STED NÆR DEG FOR MER INFORMASJON SE WWW.OKONOR.NO

INGEN SLÅR BENTE NÅR DET GJELDER BALANSE. NÅ JAKTER HUN PÅ NYE UTFORDRINGER. UNDER DITT TAK. HVERDAGSHELTEN BENTE ER EN AV FLERE HUNDRE RÅDGIVERE SOM VIRKELIG KAN REGNSKAP.

TAR DU SJANSEN PÅ Å OVERLATE TIL NOEN ANDRE ENN OSS Å FÅ ØKONOMIEN I BALANSE?

TA KONTAKT! VI ER LANDETS NEST STØRSTE REGNSKAPSBYRÅKJEDE.

”En helt du kan regne med!”

Økonor Narvik Tlf. 76 96 46 00 • Økonor Ballangen Tlf. 76 92 76 70

Økonor Evenskjer Tlf. 77 08 99 00

Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsings-område i årene fremover. Dette slo regjeringen fast i Soria Moria-erklæringen, og i videreførelsen av nordom-rådestrategien ”nye bygge-steiner i nord” fra 2009.

Dette er et arbeid i stadig utvikling, og selv om vi har fått til mye er vi bare ved begynnelsen. Jeg er sikker på at utbyggingen av Goliatfeltet vil bli stående som et svært godt eksempel på hvordan petroleums-næringen kan skape ringvirkninger i form av arbeidsplasser og kom-petansebygging, samtidig som man tar hensyn til miljøet og andre næringsinteresser.

Langsiktig forvaltning Mange er skeptiske til at petroleumsaktiviteten skal bevege seg nordover. Det har jeg forståelse for. Samtidig vet vi at Norge er det petroleumsproduserende land i verden som produserer renest. Vi er i front på dette området, og det kan vi være stolte av. Jeg tilhører dem som har tro på aktivitet gjennom trygg og langsiktig forvalt-ning av ressursene i nord. For meg betyr det blant annet at Nor-ges fiskeriressurser må sikres på en god måte. Det er derfor viktig at de gode erfaringene med sameksistens mellom petroleumsvirk-somhet og fiskeri i utvikles videre for Norskehavet og Barentshavet. Goliat – en viktig byggesteinI mai la regjeringen fram plan for utbygging og drift av Goliatfeltet, og planen er nå oversendt Stortinget for behandling. Goliat er det første oljefeltet i Barentshavet som skal bygges ut til en kostnad på ca 28 milliarder kroner. Dette vil være et av de største industriprosjek-tene som noen gang er gjennomført i Nord-Norge. Utbyggingen av Goliat vil gi inntekter til det norske samfunnet, føre til lokale ring-virkninger og vil direkte og indirekte gi om lag 500 arbeidsplasser i Finnmark i en periode på over femten år.

KlimaVår klode er i ferd med å bli varmere som følge av menneskelig påvir-king. Dette skyldes blant annet CO2 utslipp. Det er viktig at petro-leumsindustrien i framtida reduserer sine utslipp ytterligere. Strenge krav til miljø kan bidra til å skape nye arbeidsplasser. Jeg vil også peke på at det er bestemt i utbyggingsplanen for Goliat at flyteren skal få kraft fra land og at målet er at all kraften skal komme fra land fra 2017. Statnett har søkt om å få konsesjon til bygging av en ny høgspentlinje fra Narvikområdet til Hammerfestområdet. Denne linja vil kunne bidra til redusert CO2 utslipp fra Goliat samtidig som andre fornybarprosjekter kan kople seg på linja. Dette viser at petro-leumsaktivitet bidrar til andre investeringer i viktig infrastruktur.

Kompetanse og arbeidsplasserJeg er opptatt at det skal kunne bo folk over hele landet. Det forutset-ter blant annet arbeidsplasser. Når vi henter opp petroleumsressurser utenfor kysten av Nord-Norge er det viktig at lokalsamfunn får ta del i denne aktiviteten. Derfor vil regjeringa sammen med oljeselskapene og lokale myndigheter legge til rette for bygging av petroleumskom-petanse gjennom utdanning og lokale arbeidsplasser. Det blir særlig lagt opp til at oppdrag innenfor petroleumssektoren blir delt opp i mindre deloppdrag slik at små og mellomstore nordnorske bedrifter også skal kunne nå opp i konkurransen.

Norges viktigste satsingsområdeAv Terje Riis-Johansen, Olje- og Energiminister

SommerprisFra 595,- Pr pers i dobbelrom

Nyhet: Bobilparkering med byens beste utsikt

Fra kr 150,- pr døgn

Få plasser - bestill i dag!

Ny meny i restauranten Fiskergata 46, Havna – 8300 SvolværTlf: +47 760 70 870

Midt på brygga i Henningsvær, med utsikt over hele havna, midt blant rorbuer og fiske-mottak ligger et annerledes og meget spennende hotell. Peisild og levende lys – store, komfortable møbler og moderne design – og ikke minst et kjøkken som tryller frem de mest fantastiske retter.

Bryggehotellet - har 30 rom med til sammen 65 senger, og møterom påhotellet for 30 personer. Trenger vi mer plass så har vi det rett i nærheten. Rommene ble i løpet av vinteren 2008 oppgradert. Henningsvær Bryggehotell har svært god erfaring i å arrangere kurs og møter - fra små styremøter, til konferanser med over 160 deltakere.

Damperiet – vårt rustikke spisested - et gammelt trandamperi som ligger vegg i vegg med Bryg-gehotellet. Grovt, skeivt og en masse levende lys sammen med lav takhøyde gir dette en lun og uformel stemning. Kort og godt – ramsalt og ekte.

Hjellskjæret • Henningsvær • Tlf +47 76 07 47 50 • [email protected] •www.henningsvaer.no

Henningsvær Bryggehotell

FIRMAHYTTE I LOFOTEN?4 rorbuer fra 1800-tallet endelig klar for utleie. Åremål på gunstige vilkår. God og moderne stan-dard i historisk atmosfære. Sørvendt i sjøkanten, sentralt i Ballstad havn.

Ballstad i Vestvågøy kommune er et av Lofotens få virkelige vitale fiskevær. Ca 1 000 helårsbeboere – og stedet er i vekst.

Et unikt sted for turer på fjellet, i dal og skog, langs fjæra og på øyer/holmer. Kort vei for rikt hav- og ferskvannsfiske. Kolonial-butikk og større turistanlegg med servering, båtutleie mv.

Ca. 10 km til handelsbyen Leknes, som også har lufthamn med inntil 8 daglige avganger. Kommunikasjonsalternativer er, foru-ten fly, bil og hurtigrute.

Mer informasjon: Torbjørn H. Pedersen, 900 82 745, [email protected]

fra kr

. 5000

,- pr.

mnd

.

Foto

: Stu

dio

Sand

ra

Næring – i nord - nr. 2-2009 5

Positiv varmeVåren og forsommeren er ikke like varm og badevennlig her nord som den er lengre sør. Likevel oppleves den minst like deilig. Etter månedsvis med kulde og mørketid kan vi endelig nyte sola på terrassen, svi kotelettene svarte på grillen og la dunjakka henge i boden.

Når sommeren først kommer til nord, så kommer den med full tyngde. Dagslyset regjerer hele døgnet, og midnattssolen tangerer alle de vakre fjellene våre.

Den positive given vi alle opplever når sola er tilbake og sommeren endelig er her, tar vi med oss i hverdagen og i ar-beidslivet. Til tross for nedgangstider, har det vært en sann fryd å jobbe med denne utgaven av magasinet. Vi har kun møtt hyggelige og blide mennesker, som alle ser frem mot nye utfordringer og muligheter, og ikke minst en lang og deilig ferie.

Før ferien gir vi dere nå en liten stemningsrapport og pre-sentasjon av mange ulike bedrifter og bransjer. Vi har også fått åtte ordførere til å fortelle om situasjonen næringslivet i de ulike kommunene er i.

I denne utgaven av Næring - i nord ser vi nærmere på SI-LA-prosjektet midt i Narvik sentrum, som nærmer seg fer-digstillelse. Med en prislapp på over 1,5 millarder og høyeste klassifiseringsgrad på de fleste entrepriser, skriver prosjektet seg inn i de nordnorske historiebøkene.

Oljetoget er for alvor kommet til nord. Mye av fremtidens forekomster av olje og gass ventes å finne i arktiske strøk. Dette har medført at mange operatører og leverandører har etablert seg her oppe. I dette nummeret kan du lese om en del av dem.

Anerkjente Johnny Haglund, som har reist til alle verdens hjørner for å lage repotasjer, forteller om en av sine mest spek-takulære turer i Norge. Manndomsprøven innerst i Hellemo-fjorden.

Vi har også besøkt landsdelens vakreste industrieventyr, Industri-parken i Glomfjord. De er et levende eksempel på at man kan få det til, selv om man ikke ligger i verdens navle.

Vi ønsker alle våre lesere en riktig god sommer og skitt fiske!

God lesningRedaktør

Michael Ulriksen

Leder Innhold9 - 13

Stemningsrapport fra nord

15 - 32SILASpektakulært prosjekt

65Bidrar i nord

68 - 69Bergen Groupetablert i Harstad

70Bodøfirmamed verden som marked

72 - 79Manndomsprøve

82Verdens nordligste gjødselfabrikk

86 - 87Galleri Nord-Norge

36 - 39Vi møter Odd Eriksen

• Næring -i nord nr. 2-2009 • Opplag: 20.200 • Trykkeri: Nr-1Trykk Lillestrøm AS • Distribusjon: Posten Norge AS • Layout: www.tghansen.com •• Distribueres til alle registrerte foretak i Nordland, Troms og Finnmark •

• Bilagsansvarlig: Michael Ulriksen og Tor Erling Njålla • 977 89 477 • 911 18 493 •

Oljetoget mot nord 40 - 71

Lise Flønes Ravn og Mari Ravn fra Virak, fikk æren av å sette igang det nye minikraftverket.

Åpning av Virakelva Kraftverk- sterkt symbol på ny strategiI 1913 ble Narvik Kommunale Elektrisitetsverk dannet. Ny energilov førte til at ”E-verket” ble Narvik Energi AS i 1995. Rett før påske skiftet selskapet navn til Nordkraft. Gjennom oppkjøp av Fjellkraft AS og oppstart av Virakelva Kraftverk, har kraftleverandøren gjort noen klare veivalg i møte med en ny tid.

6 Næring – i nord - nr. 2-2009


Da Virakjentene, Lise Flønes Ravn og Mari Ravn, trykket på startknappen og satte i gang Virakelva Kraftverk, var det et sterkt symbol på Nordkrafts nye strategi.

Med ny logo, nytt navn og ny strategi har Nordkraft nå startet arbeidet mot en enda mer fornybar og bærekraftig energiutvin-ning.

E-verkets formål var å skaffe elektrisitet til det nye bysamfunnet innerst i Ofotfjorden. Dette krevde produksjon av kraft. Høybak-kfoss kraftverk ble satt i drift i 1913, som det første i Håkvik. Deretter ble Nygårdsfjellet bygd ut.

E-verket var fornøyd med sin lokale rolle helt fram til Stortinget i 1991 vedtok en ny, liberal energilov. Med denne ble markedet innført og tidligere e-verk omdannet til ak-sjeselskap over hele landet. I det unge Narvik Energi AS stod valget for ca 10 år siden mel-lom å bli spist opp av store aktører og miste lokal forankring - eller å vokse til en større regional energibedrift. Som eier tok Narvik kommune det offensive valget. Første steg var oppkjøp av Nordkraft, med kraftverk i Tysfjord og Narvik. Resultatet i dag er et konsern med betydelig produksjon i nord-norsk målestokk og underliggende selskaper med storskala vann, småkraft, vindkraft, en-ergirådgivning, naturgass og eierandeler i flere andre selskap.

Gjennom oppkjøpet av 76,7 % av Fjellkraft AS før påske, har Nordkraft tatt et stort steg mot sine strategiske mål. Dette posisjoner-er Nordkraft som nest største utbygger av småkraftverk i hele landet og klart størst i Nord-Norge. Til sammen har Fjellkraft og Nordkraft mer enn 90 kraftverk under plan-legging. Det betyr mer fornybar energi og et bidrag i klimakampen. Det betyr også flere arbeidsplasser, økt verdiskapning og større skatteinntekter for det offentlige.

- Vi er meget tilfreds med kjøpet av Fjellkraft. Nordkraft var fra før en stor ak-tør innen utvikling av småkraft i Hålogaland. Kjøpet av Fjellkraft innebærer at vi utvider vårt markedsområde til hele landet, samtidig som vi sikrer oss verdifull kompetanse med fokus på dette segmentet, sier Nordkrafts ad-ministrerende direktør Olaf Larsen.

Utbyggingen av Virakelva representere et lite men dog viktig bidrag i møte med kli-matrusselen. Anlegget representerer et typisk småkraftverk, og vil produsere 14,1 GWh i året. Det forkommer ingen oppmagasiner-ing av vann. Alt som ledes gjennom turbinen føres tilbake til vassdraget. Skulle man en-gang i fremtiden ønske å fjerne kraftverket, kan dette gjøres med enkle demonteringer og bortkjøringer.

- Virakelva kraftverk er for Nordkraft det første i en lang rekke småkraftverk vi skal bygge og sette i drift de neste årene. Samlet sett vil de gi et bidrag til en mer ren og forny-bar energiframtid, avslutter Olaf Larsen.

www.nordkraft.no

De oppmøtte følger spent med når de første literne med vann passerer turbinen og strømproduksjonen er et faktum.

StålkontrollRuukki leverer metallbaserte komponenter og integrerte systemer til konstruksjons- og maskinteknisk industri. Selskapet har en egen offshore-avdeling som leverer produkter av høyere kvaliteter til diverse offshoreinstallasjoner.

I Norge har Ruukki avdelinger fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Virksomheten er delt inn i tre hovedområder. Bygg, fundamentering og infrastruktur. Offshore,skip og mekaniske kontruksjoner, og et bredt sortiment av stål og aluminium som standard og spe-sialprodukter.

I Nord-Norge er Ruukki lokalisert i med distriktslager på Fauske og terminalfunksjon i Tromsø.

Egne stålverk gjør at selskapet kan levere raskt til kunde.Ruukki har et bredt utvalg av metallprodukter og tjenester, og er etablert i 26 land. Kon-

sernets totale arbeidstokk teller 13 300 ansatte, og netto salg i 2008 var totalt på rundt 35 milliarder kroner. Selskapets aksjer er dessuten notert på den finske børsen i Helsinki.

”Vi leverer handelsstål, rustfritt, aluminium og byggtekniske produkter fra lager og verk”

Tromsø FauskeTlf: 776.47910 Tlf: 756.00950E-post: [email protected] E-post: [email protected]


Den globale finanskrisen har rammet mye hardere enn mange på forhånd trodde. Tiden vi er inne i byr på man-ge nye utfordringer for ulike bransjer og yrkesgrupper. Li-kevel er det noen som klarer å drive som før. Hvordan går det i Nord-Norge om dagen?

For å få en liten stemningsrapport fra vår langstrakte lands-del ba vi åtte ordførere fra våre tre nordligste fylker om å fortelle litt om situasjonen i de respektive kommunene.

På de fire neste sidene får du et innblikk i hva som rører seg i næringslivet fra sør i Nordland til nord i Finnmark.

Geir Ove Bakken Ordfører i Alta

Tore Fygle Ordfører i Bodø

Kristine J BockOrdfører i Hammerfest

Karen M KuvaasOrdfører i Narvik

Helge EriksenOrdfører iHarstad

Arild HausbergOrdfører i Tromsø

Hugo BjørnstadOrdfører i Vågan

Geir WaageOrdfører i Rana


Næringslivet i Tromsø er inne i en spennende fase med nye store muligheter som en følge av at den kunnskapen som produseres i kompetanseinstitus-jonen i byen og det økte nordområdefokuset.

Tromsø er en administrasjonsby med en stor offentlig sektor, men sam-tidig ligger alt til rette for at det kompetanseintensive næringslivet skal vokse betydelig i årene som kommer. Kompetanseprodusentene universitetet, fiskerihøgskolen, Norut, Nofima, Polarinstituttet, Sintef Nord og andre, gjør at Tromsø har en solid basis for å skape nye robuste og innovative bed-rifter og et spennende næringsliv. Det arbeidets aktivt og godt for å gjøre FoU-sektoren mer næringsrettet og samtidig etableres det stadig nye spen-nende bedrifter.

I Tromsø ser vi konturene av noen meget spennende og fremtidsrettede FoU og næringsklynger. Området marin bioteknologi har fått stor oppmerk-somhet i det siste og Tromsø har gjennom regjeringens nordområdestrategi utpekt Tromsø til et nasjonalt satsningsområde. Det skal etableres et Barents Bio Center i tilknytning til forskningsparken og det arbeidets aktivt med å etablere en klyngeorganisasjon for miljøet. Bedrifter som Ayanda (tidl. Pro-Bio) og Calanus viser potensialet i næringen og det blir spennende å følge dem og andre videre.

Innenfor eHelse/telemedisin har Tromsø et sterkt FoU-miljø og en del spennende bedriftsetableringer. Utvikingen teknologisk men ikke minst demografisk tilsier at markedspotensialet i fremtiden er stort. RisCo er en spennende radiologi og teleradiologi bedrift som har vunnet internasjonale anbud.

Tromsø er også en ”space”-by med et betydelig miljø innen rom/jord med lokomotivene Kongsberg Spacetec og Kongsberg Satelites Services.

Dette er et spennende næringsområde med et kjøpekraftig internasjonalt marked, og hvor vi har et fortrinn i vår geografiske plassering i forhold til satellitt-banene. Overvåkingsoppgavene fremover i nordområdene gir også store muligheter.

Tromsø er først og fremst en marin og maritim næringsby. Mulighetene innen marin bioteknologi er spennende, men det er viktig å huske på at fiskeri- og havbruksnæringen i dag representerer den største verdiskapingen. Potensialet er stort og selv med en internasjonal finanskrise ble det i april i år satt ny eksportrekord på sjømat på over 3,3 mrd. Denne næringen repre-senterer også en viktig del av identiteten til kyst-Norge. Norges råfiskelag og eksportutvalget for fisk er begge

I kompetanseinstitusjonene i Tromsø er det over 500 som driver med polarforskning. Disse besitter en viktig kompetanse som blir sentral for den videre nordområdeutviklingen. Arktisk maritim kompetanse eller arktisk teknologi vil for eksempel være at stor interesse for petroleumsindustrien som er på vei nordover. Harstad er som kjent oljebyen i Nord-Norge, men i Tromsø har vi en rekke spennende kunnskapsbedrifter som for eksempel Acona CMG, AkvaPlan Niva som leverer til petroleumsindustrien. Vi har også et ”eget” olje- og gass selskap ettersom Discover Petroleum er etablert i byen. I disse dager har vi også etablert PetroPoint Greater Tromsø for å styrke vårt arbeid mot petroleumsnæringen, men ikke minst for å kunne samarbeide tettere med for eksempel energibyene Harstad og Hammerfest.

Næringslivet i Tromsø er variert og spennende. Som ordfører arbeider jeg for å bidra til at Tromsø skal bli en næringsvennlig kommune og for å sikre at kunnskapsproduksjonen blir til verdiskapning. En forutsetning for å lykkes er et tett og godt samspill med resten av Nord-Norge.

Arild Hausberg Ordfører i Tromsø

Hvordan går det med nordnorske kommuner?o


Næringslivet i Bodø reflekterer byens rolle som kommunikasjon-ssenter, fylkeshovedstad og vertskap for landsdels- og nasjonale funksjoner. Dette innebærer at virksomheter innenfor handels-, service-, tjeneste- og kompetansesektoren dominerer.

Her finnes funksjoner innenfor forskning og utdanning, helse/omsorg, teknisk og merkantil konsulentvirksomhet, finansielle tjen-ester, og ikke minst IKT. DIPS er et eksempel på en kraftig vok-sende IT-programvareleverandør med utspring i sykehusmiljøet, og nå med et nasjonalt marked. Norconsult i Bodø representerer et av landsdelens tyngste ingeniørmiljøer, mens Telenor Keypartner i Bodø faktisk ivaretar regnskap for størstedelen av Telenors virk-somhet. Store finansinstitusjoner er i stor grad representert med regionkontor i Bodø.

Kommunens største private arbeidsgiver er Widerøe, som inngår som en del av et ekspansivt luftfartsmiljø hvor også offent-lige virksomheter knyttet til Forsvaret, Avinor, Luftfartstilsynet og en rekke andre aktører inngår. Også andre bedrifter innenfor trans-port og logistikk er viktige aktører i Bodø.

Til tross for finanskrise ventes bygg og anlegg fortsatt å holde stand som følge av en rekke større private og offentlige invester-ingsplaner i bodøområdet. Nedgang i industri skyldes i stor grad nedlegging av bryggeri, meieri og slakteri. Samtidig ser vi en økning innenfor den marine sektoren, både knyttet til fanget fisk (spesielt sild), oppdrett av laks, torsk og andre arter samt videreforedling. Både MaxMat (fiskemat) og Thulefjord (kjøtt) er eksempler på ny-satsing innenfor næringsmiddelindustri mot et nasjonalt marked. Mekanisk industri har viktige markeder både innenfor petro, fiskeri og bygg/anlegg. Saltenregionen rundt Bodø har et variert næring-sliv, med stort innslag av eksportrettet industri, marine næringer og reiseliv. Det finnes store toneangivende miljøer innenfor fiskeri og akvakultur, metallproduksjon, kabelproduksjon, og ikke minst solcelleindustrien i Glomfjord som en av de største eksponentene for vekst i et internasjonalt marked. Samarbeidet i Salten er godt både med tanke på næringssamarbeid og løsning av felles oppgaver knyttet til fysisk og kompetansemessig infrastruktur.

Utvikling og rekruttering av framtidig kompetent arbeidskraft er en nøkkelutfordring. Viktige virkemidler er realisering av uni-versitet, felles profilering og satsing på stedsutvikling/livskvalitet. Spesielt viktig blir realiseringen av kulturkvartalet i Bodø; det nye biblioteket og kulturhuset som skal stå ferdig ved inngangen av 2014.

Hammerfest er bygd på de ressursene som alltid har ligget i Barent-shavet. Byen har i alle år vært en internasjonal handelsby, ishavsby og fiskerihavn, og har etter 2. verdenskrig utviklet seg til å bli et senter i Finnmark. Kommunen har god infrastruktur og et godt utbygd skole- og barnehagetilbud. Den videregående skolen har en bred sammensatt fagkrets, også innen petroleumsrettet utdanning. Høyskolen i Finnmark, avdeling helsefag, ligger i Hammerfest, og oppbygging av Energi Campus Nord innen energi- og ingeniørfag gir Hammerfest et bredt utdannings- og forskningsmiljø der ut-vikling av studietilbud, undervisning og rekruttering skjer i nær kontakt med næringslivet.

Hammerfests sentrale plassering, med nærhet til både res-sursene i Barentshavet og nødvendig infrastruktur, gjør kommunen ideell som base for blant annet petroleumsindustrien. Den positive utviklingen innen petroleumsindustrien skyldes at kommunen har fått etablert det første landfallet for gass (LNG) gjennom Snøh-vitanlegget på Melkøya. Utbyggingen av Snøhvit er det største industriprosjektet som er gjennomført i Nord-Norge, og har gitt betydelige ringvirkninger for Hammerfest og regionen. Man regner med at 500-600 arbeidsplasser når anlegget er i full drift, der rundt 250 av disse er permanente arbeidsplasser i StatoilHydros driftsor-ganisasjon på Melkøya.

Gjennom Snøhvitprosjektet har en rekke internasjonale le-verandører etablert seg i byen. Sammen med lokale bedrifter, et stort kompetansemiljø, møtearenaen Barentshavskonferansen og fullintegrerte basefunksjoner danner disse en tverrfaglighet som gjør kommunen til et naturlig petroleumssenter i nord.

Hammerfest har også en oppegående primærnæring gjennom fiske, fiskeindustri og oppdrett. Kommunen har flere anlegg, med tunge aktører på eiersiden. Hammerfest har også en svært aktiv kystflåte som opplever positiv rekruttering og som igjen gjør kom-munen til en av de viktigste fiskerikommuner i Nord-Norge.

Hammerfest har et aktivt kultur- og fridtidstilbud. Samtidig er det det nyoppførte Arktisk kultursenter, og byens intime sentrum, med på å skape mange gode sosiale møteplasser for bosatte og til-reisende. I tillegg har kommunen en spredt bosetting, noe som gjør at det også er liv i distriktene i kommunen. Midt i alt dette ligger en moderne by med en innovativ lyssetting som gir en sterk visuell opplevelse, spesielt under innseilingen til byen med Hurtigruten på vinterstid.

Kristine J BockOrdfører i Hammerfest

Odd Tore Fygle Ordfører i Bodø



Harstad midt i Nord-Norge, er en by med mange muligheter. Vi er et veletablert nordnorsk oljesenter med rundt 500 arbeidsplasser knyttet til denne industrien. StatoilHydro er størst med litt un-der 300 ansatte fra en rekke forskjellige nasjoner. At dette er en kunnskapsbedrift av rang forteller det faktum at de har 15 ansatte med doktorgrader.

I tillegg har Oljedirektoratet, Det norske og Total nordorske avdelingskontorer i Harstad. I petrogruppen i Harstadregionens næringsforening er et 20-talls bedrifter med. Kunnskapsparken Nord med base i Harstad, er aktivt engasjert for å kvalifisere nor-dnorske bedrifter for leveranser og oppdrag for olje- og gassvirk-somheten. Men skal petroleumsindustrien bli den vekst- og kom-petansefaktor den kan bli også i nord, må regjering og Storting legge til rette for økt aktivitet og flere funn.

Men Harstad har også et variert og spennende kulturliv. Kul-turhuset og de nordnorske festspillene er fyrtårn i denne sammen-heng. Innenfor reiseliv/opplevelse har vi mye å tilby med Tron-denes kirke som det samlende symbol.

En stor utfordring for Harstad som for mange andre byer/re-gioner i nord er å skape spennende arbeidsplasser for de unge. Vi må bli flere i aldersgruppen 20 - 40. Det betyr ikke bare nye arbe-idsplasser, men også et tilbud rundt jobben. Stikkord her er gode oppvekstvilkår (barnehageplasser, god skole) og varierte fritidstil-bud (kultur, kafe etc.). Høgskolen i Harstad er også viktig i forhold til å gi et godt utdanningstilbud etter videregående.

Harstad må aldri glemme at vi er en del av en folkerik region. I Sør-Troms bor det rundt 35.000 mennesker, men Nordre Nor-dland og Sør-Troms deles av en kunstig fylkesgrense. Ofoten, Lo-foten, Vesterålen og Sør-Troms har mye å hente på et nærmere samarbeid. Ikke minst i forhold til næringsutvikling og infrastruk-tur. Sammen må vi ha som visjon å bli en viktig og attraktiv region i Nord-Norge.

Helge EriksenOrdfører iHarstad

Rolf Jakobsen hadde rett da han i sitt velkjente dikt påpekte at det meste er nord!

Lofoten er intet unntak, men tvert imot en region med fantas-tiske muligheter i form av store ressurser i sjø og på land.

Den største utfordringen for nærings- og samfunnsliv er å få utnyttet disse ressursene enten det gjelder fisken i havet, det unike naturlandskapet, våre energirike havstrømmer og ikke minst olje og gass som kan finnes i store mengder på sokkelen utenfor regionen vår. Dersom vi klarer å balansere vern og bruk på alle disse om-rådene på en fornuftig måte, så vil det være positivt ikke bare for Lofoten, men for hele den nordlige landsdelen.

Det tenkes nytt innenfor produktutvikling i fiskerinæringen, og Lofotlam er et glimrende eksempel på at også landbruket i region-en nå har fått nasjonal oppmerksomhet og har et stort utvikling-spotensiale.

Når skreien endrer vandringsmønster og finans- og marked-skrise rammer den tradisjonelle fiskerinæringen – da er behovet for omstilling i næringslivet åpenbar.

Heldigvis har vi i min kommune et næringsliv som evner å møte disse utfordringene.

Når Skarvik AS nå bygger tørrdokk i Svolvær, så er det et godt eksempel på at skipsverkstedindustrien tenker nytt og offensivt, og er villig til å gripe de mulighetene som også petroleumsvirksomhet i nord vil kunne gi.

Turistnæringen er også i positiv utvikling. Produktene blir stadig bedre, og med en god Masterplan for Reiselivet i bunnen, så er utviklingspotensialet stort på dette området.

Lokal Mat og Turisme kobles nå tettere sammen hos oss på samme måte som ute i Europa, og den 21. og 22.august ønsker vi velkommen til en Internasjonal Mat- og Turistfest på Svolvær Torg. Dette blir en spennende møteplass for lokalt og regionalt næringsliv!

Når Lofoten Kulturhus i Svolvær nå er offisielt åpnet, så kan det stå som eksempel på en viktig arena for den raskest voksende næringen i den vestlige verden --- nemlig kultur som næring!

Når Olav Thon nå har åpnet sitt nye 10 etasjers hotell på torget i Svolvær og noen påstår det ble vel høyt, da velger jeg å kommen-tere det med å si at det peker oppover.

Dagens økonomiske situasjon for landet, landsdelen og i kom-munen behøver derfor prosjekt og tiltak som peker oppover og fre-mover. Det er da vi får utnyttet det faktum at ”det meste er nord!”

Hugo Bjørnstad Ordfører i Vågan



Hvis noen skulle være av den oppfatning at Narvik er en by som ligger med knekket rygg, er det særdeles gledelig for meg å meddele at så ikke er tilfelle! Vel nok sliter vi med den kommunale økonomien, en skjebne vi for øvrig deler med mange andre norske kommuner, men innenfor privat næringsliv blomstrer det!

Jevnlig mottar vi henvendelser fra potensielle nyetablerere som ønsker oversikt over ledige næringsarealer, og flere eksisterende bedrifter ekspan-derer!

En viktig årsak til dette er Narviks naturlige fortrinn i forhold til transport og logistikk, men det skal også nevnes at kommunens redskap for næringsut-vikling, selskapet Futurum AS, har vært en suksessfaktor i så måte!

Teknologibedriftene i Narvik er nå inne i en så positiv utvikling at ar-ealene i Teknologiparken er i ferd med å fylles opp, og det jobbes for å utvide området så snart som mulig.

Med Hålogalandsbrua inne i Norsk Transportplan, øyner vi et håp om at det i løpet av en femårsperiode vil være tilgjengelig sårt tiltrengte næringsar-ealer på Øyordhalvøya og i Bjerkvik.

Området i indre havn, der LKAB nå trekker seg ut, vil etter hvert bli en del av Narvik sentrum, der en blanding av grøntarealer, handel og annen næringsvirksomhet vil bidra til at byen åpnes mot havnefronten og integrerer gammel industribebyggelse i moderne arkitektur.

Listen over nyetablere er lang, men det er naturlig å trekke frem både REC Scancell, NATEC AS, Heat Work og Funn IT, som eksempler på bed-rifter som har bidratt vesentlig til vekst i antall nye arbeidsplasser i kom-munen. I Narvik ser vi lyst på fremtiden, og har tro på fortsatt positiv vekst og utvikling!

Karen M KuvaasOrdfører i Narvik

Alta vil – er vår visjon for utvikling av Alta godt bo- og arbeidssted. Til tross for finanskrisen som etter hvert berører veldig mange, har de umiddelbare utslag for Alta latt vente på seg.

I Altasamfunnet er aktiviteten fortsatt høy gjennom store byggeprosjekter som kjøpesenter, hotell, parkeringshus, badeland, katedral og offentlig infrastruktur som flyplass og E6. Oppgra-deringen av E6 skal nå være gjennomført innen 2014 og vil gi Alta og Finnmark et viktig infrastrukturløft.

Viktige næringer i Alta er bygg og anlegg, handel og service, reiseliv, havbruk og fiskeri, landbruk,bergverk, media og logistikk. I all hovedsak er det positiv utvikling innen alle næringer både med hensyn til investeringslyst og resultat.

Dette indikerer at våre bedrifter har en sterk framtidstro som sammen med sterk befolkningsvekst gjør Alta til et interessant etablerersted og spennende og godt bosted.

Alta kommune er også aktiv i forhold tilrettelegging for vekst og utvikling. Det er nå brede prosesser tilknyttet rullering av kom-muneplanens arealdel, rullering av byplanen og rullering av sen-trumsplanen. I alle prosessene er det fokus på vekst og utvikling for å sikre næringslivet gode rammevilkår og samtidig styrke bolysten i Altasamfunnet gjennom tilrettelegging for boliger, fritidsboliger og friluftsliv.

Når det gjelder suksesshistorier vil jeg spesielt trekke fram Polyfemos AS , Ishavskraft AS , North Energy AS, Nornett AS , ElTele AS og Grieg Seafood AS.

Rana kommune følger opp et offensivt 2008 med å forberede tunge investeringer for framtida. I fjor åpnet vi to nye kunstgressbaner, et nytt psykiatrisk dagsenter ”Bakeribygget” som er unikt, og vi åpnet en nyoppusset kirkegate, for å nevne noe. I tillegg åpnet Celsa et av verdens reneste stålverk, og det var statsminister Jens Stoltenberg som trykket på knappen for anledningen.

I inneværende år har vi så langt startet opp den nye helseparken i samarbeid med Helgelandssykehuset, og vi skal i høst åpne en splitter ny fotballstadion. Dette gjøres fordi Rana skal bli en enda mer trivelig kommune å bo i, og til tross for at det er dekket inn et Terra-tap på 222 millioner kroner.

Noen av utfordringene de nærmeste år er at antall elever i grunnskolen reduseres fra 3 500 til 3 000, samtidig som antallet eldre øker. Befolkningen øker, men skal målet om 5 000 nye ran-væringer i løpet av en 20-årsperiode nås må vi skape flere arbe-idsplasser.

Kommunen har, i rådmannens forslag til økonomiplan, fått på plass store investeringer som ny flyplass og kultur- og kunnskaps-senter, samtidig som en forsvarlig kommunal drift opprettholdes.

Dette er investeringer for framtida, investeringer som vil være et helt nødvendig fundament for samfunnsutviklingen i kommunen.

Geir Ove Bakken Ordfører i Alta

Geir WaageOrdfører i Rana


Kontakt Umoe iTet i dag

for en uforpliktende demo! Tlf. 400 00 400

PUBLISER LIVE FILMPÅ DIN EGEN WEBSIDE

Umoe LIVE er en komplett pakke for enkel publisering av video, film og direktesendinger på din egen webside.

Løsningen integreres enkelt i eksisterende webside.

•Kommunestyremøter live på web

•Konsernsjefens tale, live

•Kurs & opplæring

•Live seminarer

•mm.

LKAB er et internasjonalt mineralkonsern som bryter jernmalm i Malmberget og Ki-runa i Sverige. Mesteparten av malmen som utvinnes transporteres med tog til Narvik som har isfri havn og dypvannskai. Herfra skipes den ut til hele verden.

Det har de siste årene vært en stor etter-spørsel etter jernmalm, noe som har bidratt til gode tider også for LKAB.

- LKAB har i lengre tid vært gjennom en prosess rundt produksjonsøkning av malm-produkter. Dette har blant annet resultert i nye pelletsverk både i Kiruna og Malm-berget. Men det stopper ikke der. For å få produktene til havn, har LKAB investert i nye lok og vogner. I motsetning til de gamle lokene som trakk 52 vogner, kan de nye trekke 68 av 100 tonn. Det betyr at 6800 tonn malm kan fraktes i en transportetappe fra Kiruna til Narvik. I tillegg til dette måtte også terminaltiden i Narvik reduseres. Det vil si den tiden det tar fra et fullastet tog kommer til Narvik, og til det er tømt og på

tur mot Kiruna igjen, forteller prosjektsjef for SILA, Bjørnar Bendiksen.

Det eksisterende losseanlegget i Narvik håndterer ikke i dag togsett på 68 vogner uten at deler av settet må frakobles.

- Dette er også en viktig grunn til at Sila ble bygd, informerer Bendiksen

Parallelt med utvikling av nye vogner og tog oppgraderes malmbanen mellom Ki-runa og Narvik til 30 tonns akseltrykk, og møteplassene blir forlenget for å håndtere de nye og lengre togsettene.

Et annet aspekt som var med på å sette fart på SILA-prosjektet var miljø.

- Tiden er over for åpne støvete malmla-ger. I det nye silosystemet ville alle massene ligge lagret under tak og støvproblematik-ken vil begrenses. Der er også montert me-get kraftige støvsugere overalt hvor malmen forflyttes. Fra vogn til silo, ved uttappingen fra silo til transportband og flere andre plas-ser, informerer Bendiksen.

Det gamle malmhåndteringsanlegget i

Narvik er utidsmessig og ressurskrevende å drive. LKAB bestemte seg da for å bygge SILA som kort fortalt består og siloer for lagring av malmen nedsprengt i fjell. Det nye anlegget som ferdigstilles kommende høst skal bestå av 600 meter lossehall, 10 store og 2 mindre siloer for oppbevaring av malmprodukter fra gruvene i Sverige, samt ca. 2,6 kilometer transporttunneler i fjell. Når anlegget står ferdig vil dette gi en mer effektiv drift, store miljøgevinster og redu-serte støv og støyplager for alle innbyggerne i Narvik. LKAB sendte forespørsel til flere entreprenører i Norden og valget falt på Leonhard Nilsen & Sønner AS som samar-beidspartner. Avtalen ble utformet som en totalentreprise.

- For oss som har jobbet med dette pro-sjektet har det bydd på alt. Enkelt sagt gir jeg SILA terningkast seks på alle punkter. På utfordrende, krevende, spennende og an-nerledes. Per definisjon finnes det ikke ma-ken i hele verden, avslutter Bendiksen.

Foto: LKAB

På havna i Narvik er det nå i ferd med å ferdigstilles et anlegg det ikke finnes maken til i verden.

Kort om LKAB og SILA


De ansvarlige

Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS) er snart representert over hele verden, prosjektene deres strekker seg fra Sydpolen til Nord-polen, og de siste årene har deler av selskapet jobbet i Narvik, der de har påtatt seg hovedansvaret for det enorme SILA-prosjektet.

Foto: LKAB


Det som begynte med en lastebil og en buss i 1961 er i dag blitt til et konsern som inn-befatter et tosifret antall selskaper, over 800 arbeidere og milliardomsetning.

LNS inngikk, etter et lengre samarbeid, en partnerskapsavtale med LKAB i desem-ber 2005. Kontrakten inneholdt ansvaret for bygging av en helt ny malmlagrings- og lossingsstruktur i Narvik, med siloer in-nebygd i fjell.

Oppdraget fra LKAB er nå i ferd med å ferdigstilles. Denne utbyggingen vil gi LKAB 12 nye siloer med diameter på 38 meter og dybde på 60 meter. Prosjektet er gigantisk, og helt unikt i verdenssammen-heng.

Det bygges også tunnelsystemer som har en total lengde på cirka 2,5 kilometer.

Kontrakten inneholder leveranse av be-tongskonstruksjoner, betongsiloer, leverans-er og montasjer av mekaniske anordninger, el- og styringssystemer og installasjoner for støvsuging, kjøling, VVS, ventilasjon og hy-draulikk.

LNS alene har hatt ca 130 mann i ar-beid under SILA-prosjektet. Med under-entreprenører snakker vi om godt over 300 arbeidere.

For oss er dette et svært oppdrag. Vi snakker om over 1 milliard i omsetning bare i Narvik, sier prosjektleder Støre Pedersen.

En av de største utfordringene for LNS har vært å prosjektere mens arbeidet har pågått.

Et forhold det er verdt å trekke frem i

denne forbindelsen er risikoanalysen som ble gjort for å finne ut om det var forsvarlig å støpe innersiloer med glid, samtidig som det foregikk sprengning i andre siloer.

- Til å veilede oss i forhold til dette hen-tet vi noen av landets fremste eksperter på glide-støp og rystelser. Etter en del forsk-ning konkluderte de med at hvis man lot det være to siloer mellom sprengning og støp, ville risikoen for skader på betongen være svært liten, forklarer Pedersen.

Logistikk, når det gjelder både trans-porter inn og ut av tunneler og transporter på øvre plan rundt siloene, har også vært en utfordring for de erfarne arbeiderne hos LNS.

- Innredningsarbeider i bunntunell sam-tidig med uttransport av masser fra 4-5 si-loer, har krevd nøye planlegging med tanke på tekniske løsninger, og ikke minst med tanke på HMS. Tidvis har luftkvaliteten også vært problematisk, legger Pedersen til.

LNS startet det fysiske arbeidet i Narvik i 2006. Når de pakker sammen maskiner og utstyr til høsten, er det kjørt bort mer enn en million kubikk med fjell og løsmasser fra SILA-området.

Om man skal forsøke å billedliggjøre hvor mye masse dette dreier seg om, snak-ker vi om mer enn 100.000 lastebillass. Satte man alle lastebilene etter hverandre ville man fått en strekning tilsvarende Nar-vik-Trondheim.

LNS Det nordnorske alternativet

Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS) ble etablert i 1961 og har sitt hovedkontor i Risøyhamn i Vesterålen.

- Vi har en meget moderne og solid maskinpark, og legger vekt på å ligge fremst når det gjelder utvikling og bruk av ny teknologi. I tillegg har vi meget kompetente medarbeidere, og ledere med lang erfaring, sier prosjektleder på SILA, Støre Pedersen.

LNS har vært delaktig i de største samferdselsprosjektene i Norge den senere tid, og har også bygd flere av de lengste veitunne-lene i landsdelen. De siste årene har LNS vært størst på underjord-sarbeid i Norge, og de har også egne gruver.

Selskapet har de siste årene hatt prosjekter gående på Spitsbergen, i Russland, i Antarktis, på Island og på Grønland. Med andre ord er de representerte fra pol til pol.

Å løse krevende prosjekter på steder med vanskelig logistikk, er blitt et av selskapets spesialfelt. Kjerneområdene er, tunell, vei, masseflytting og gruvedrift.

- Våre største kunder er Statens Vegvesen, fylker, kommuner, Fors-varet, kraftselskap og gruveselskap. I 2008 var omsetningen vår rundt 1,5 milliarder, og antall medar-beidere rundt 800.

Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS)

Strandland8484 RisøyhamnTelefon: +47 76 11 57 00Telefaks: +47 76 11 57 01

www.lns.no


Som mange andre lokale firma har også BAmEK AS nytt godt av SILA-prosjektet. Det mekaniske verkstedet i Ballangen er i ferd med å sluttføre sitt hittil største enkeltoppdrag, når de nå legger siste finpuss på de nye lossebukkene.Like før jul i 2007 signerte Ballangsfirmaet sin hittil største enkeltkontrakt med Leonhard Nilsen og Sønner AS. Kontrakten omfattet produksjon og levering av ny losseutrustning til Sila-anlegget. Den nye losseutrustningen er i sin helhet utviklet i Narvik, under ledelse av Evert Nilsfors ved LKAB og 2K-Tech AS (design/konstruksjon).

Lossesystemet er ett av de mest effektive i verden når man snakker om rullende lossing. For Ballangsfirmaet har oppdraget bydd på utfordringer innen flere ulike fagfelt.

- Mekanisk sammenstilling, produktut-vikling og produksjon er bare noen av prosess-ene vi har vært gjennom underveis i dette op-pdraget, forteller daglig leder Helge Stormyr.

Oppdraget har en samlet verdi på rundt 14 millioner, og har vært med på å gi Ballangs-firmaet bra med jobb i litt vanskelige tider.

BAMEK AS er en mekanisk verksteds-

bedrift beliggende i Ballangen. Selskapet har i dag 14 ansatte med allsidig erfaring fra meka-nisk produksjon, service og vedlikehold, samt sveising av stål, rustfritt stål og aluminium.

Bearbeiding og sveising av aluminium har vært et satsningsområde de senere år, og bed-riftens kompetanse og kapasitet på dette feltet er blitt mer og mer etterspurt.

- Denne satsingen startet i år 2000 med le-vering av ”Fjellvåken”, en passasjerkatamaran for 73 passasjerer bygd i aluminium, forteller Helge Stormyr.

Maskinparken til BAMEK AS gjenspeiler oppdragstypene deres, og den er derfor i sta-dig fornyelse.

I tillegg til konvensjonelle verktøymaski-ner har bedriften moderne sveisemaskiner, cnc-styrt skjæremaskin med plasmabrenner, maskineringssenter og cnc-styrt dreiebenk.

- Vi har i løpet av de siste årene foretatt

en gradvis oppgradering av utstyr og maskin-park. Konvensjonelt utstyr er blitt erstattet av tipp topp moderne cnc-styrte maskiner som skal være med å gjøre oss enda mer konkurransedyktige i et litt vanskelig marked, forteller Helge Stormyr.

Den siste maskininvesteringen er en cnc-styrt saks og en cnc-styrt presse. Nyinvester-ingene til rundt to millioner er nettopp in-stallert, og er nå i ferd med å implementeres i den daglige driften. I fjor ble det kjøpt mobilt linjeboringsutstyr.

- Av ca. 1500m2 produksjons – og lagerar-ealer utgjør sveiseverkstedet 900 m2, og det er utrustet med 2 x 10 tonn krankapasitet, avs-lutter Stormyr.

Lossesystemet produsert av BAmEK


Som nærmeste nabo til SILA-området, har Ofoten Mek produsert, fraktet og montert stål og bærekonstruksjoner til trafobygg, ven-tilasjonsbygg, spylehall, bandganger og losse-hall. Det har i alt gått med ca 1.100 tonn stål til oppdraget som har sørget for en omsetning på rundt 20 millioner kroner for den unge be-driften.

- Lossehallen som isolert sett er det største bygge på det nye SILA-området måler 660 meter. Dette er bygget som ligger over siloene der malmtogene kjører og tømmer jernmal-men, informerer daglig leder Johnny Horrig-moe.

Høsten 2007 startet Ofoten Mek det om-fattende arbeidet på SILA, og fortsatt gjenstår noe arbeid.

- Selve arbeidsformen og måten å jobbe på er kjent for oss. Det som har vært utfor-

dringene er dimensjonene på hvert element, i tillegg til stramme fremdriftsplaner, forklarer Horrigmoe.

- Den største enkeltseksjonen som er pro-dusert til SILA i våre lokaler, er på hele 80 tonn. Denne seksjonen ble fraktet ut herfra og montert som en enhet ute på anlegget, leg-ger han til.

Ofoten Mek AS er et moderne industrisel-skap som ble etablert i 2006. Bedriften produ-serer og monterer bærekonstruksjoner, fasader og tak til alle typer stålbygg, samt vedlikehold og reparasjoner på industrianlegg.

Helt siden oppstarten har Ofoten Mek hatt store leveranser og vært involvert i de største prosjektene i regionen.

- Vi opplevde en flying start da vi rett etter etablering ble tildelt jobben med å produsere stålkonstruksjoner til alle byggene i Miller-

jordbukta. (Esso, Kiwi, Europris og Sommer-seth, red.anm.)

Vi har bevist at vi er en solid leverandør av stålbygg, og vi planlegger nå å selge vår kompetanse i et større omland, forteller Hor-rigmoe.

Narviks neste signalbygg, Nordkraft Are-na, er også oppført på lista over kommende oppdrag for Horrigmoe og resten av de an-satte på Ofoten Mek, som i nærmeste fremtid starter på arbeidet med sin leveranse til den nye ishallen.

Strategisk beliggenhet og store leveranser har gjort SILA-prosjektet til et kjempeoppdrag for Ofoten mek i Narvik.

Storleverandør av stålbygg


Oppgaven har vært å bistå LNS og LKAB med oppfølging av de tek-niske entreprisene. Totalt åtte entrepriser som består av spyle/slokke-vann, slamvann, varmeanlegg, vogntineanlegg, luftbehandling, kjølean-legg, VVS automatikk og støvavtrekk.

- Som alt annet på SILA er også disse entreprisene store. Det spesi-elle er at det dreier seg om både tekniske bygg og fjellanlegg, sier Hanne Enevoldsen hos COWI Narvik.

COWI Narvik har i dag 7 ansatte fordelt på tre fagfelt. Vi holder på med en rekke spennende oppdrag innenfor bygg, VA og VVS og har stadig behov for flere ansatte.

Å være en del av COWI-gruppen gjør at vi kan tilby markedet en unik kompetanse- og erfaringsplattform. Det gir kapasitet og soliditet til å gå inn i store oppdrag og utradisjonelle konstellasjoner. Internt i COWI er samarbeidet på tvers av fag og landegrenser tett og effektivt. Våre kun-der kan trygt forholde seg til oss som deres eneste kontraktspartner. Vårt mål er at konsernets samlede kompetanse skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av geografisk tilhørighet.

COWI har utført teknisk prosjekt- og byggeledelse innenfor fage-ne VVS og VA til SILA-prosjektet.

Byggeledelse og oppfølging

metso minerals Norway AS er et selskap i den internasjonale met-so gruppen, en av verdens ledende produsenter og leverandø-rer av maskiner, utstyr og teknologi til prosess, stein og gruvein-dustrien.

Metso Minerals Norway AS ved avdelingen i Nord-Nor-ge har levert transportbåndene til SILA, disse er levert i flere kvaliteter og bredder, tilsammen ca. 3600 meter el-ler ca. 300 tonn med gummitransportbånd. Blant annet et Stålcordbånd med styrkeklasse ST-3150 bredde 2000 mm. på 1400 meter. Vi har også levert 5 ruller bånd á 280 meter, som tilsammen veier 150 tonn. Disse ble brukt til en transportør.

Til sammen har 10 mann i to arbeidslag vært på plass for å montere båndene.

www.cowi.no

Foto: Metso Minerals

Borgeskogen S3160 StokkeTlf 33 36 10 00www.metso.com

Narvik-kontorets arbeid med SILA-prosjektet ble kåret til årets prosjekt i Sweco Norge AS i 2008.

– Det er ikke så verst når man tenker på at Sweco Norge har ca. 28 000 oppdrag i året, sier regionleder ved SWECO Narvik, Trond Mikaelsen.

- Kort sagt kan man si at vi har plan-lagt og prosjektert det meste av det som skjedd under jorda på SILA-prosjektet, informerer Mikalsen.

Narvik-kontoret har prosjektert alle tuneller og siloer. De har planlagt an-leggsområdet, og fortalt hvor veier, vann og avløp skulle ligge. Alle betongkon-struksjoner mot fjell kommer fra deres tegnebrett, og de har i tillegg utført en del oppdrag knyttet til landmåling.

- Totalt har vi brukt rundt 15 årsverk på dette prosjektet, som er kontorets største enkeltoppdrag noensinne, fortel-ler Mikalsen.

Han forteller samtidig at alle på Nar-vik-kontoret har vært involvert i oppdra-get på en eller annen måte.

Oppdraget har på mange måter vært annerledes og utfordrende.

- Et element som har gjort prosessen ekstra krevende er at det har vært drift på banen samtidig som anlegget er planlagt og bygget, informerer Mikalsen.

SWECO er regionens ledende rådgi-ver innenfor teknikk, miljø og arkitektur. Selskapets kontor i Narvik huser i under-kant av 30 ansatte, og besitter spisskom-petanse på de fleste felt.

- Vi har i dag rundt 45% av Narvik-

markedet, og er med det størst i regio-nen. Vi har også et veldig sterkt fagmiljø. Sammen med resten av SWECO-kon-sernet, som er lokalisert med hoved-tyngden i Skandinavia, besitter vi en kompetanse som få kan konkurrere med, avslutter Mikalsen

Årets oppdrag i SWECO-konsernet

www.sweco.no


Foto: Ingar Bolstad



– Oppgavene våre har egentlig vært mange og varierte, men det meste av det vi har ut-ført på dette prosjektet har hatt med betong å gjøre, sier anleggsleder for NCC på SILA, Ingar Bolstad.

Den kjente entreprenøren har vært med på SILA-prosjektet siden oppstarten, og har hatt som hovedoppgave å støpe siloringer, og dessuten broene som går over hver silo.

– Det høres kanskje ikke ut som noen stor arbeidsoppgave sett i forhold til hele prosjek-tet, men det er snakk om 12 broer, og hver av dem har et spenn på 40 meter, forteller Bolstad.

– For vår del er dette et samarbeidsprosjekt mellom vår avdeling her i Narvik og NCC AB i Luleå, der våre svenske kolleger bidrar med 1/3 av arbeidet, sier Bolstad.

De store betongkonstruksjonene er såka-lte totalprosjekt for NCC. Det betyr at NCC står 100 prosent ansvarlig for alt fra design og konstruksjonsberegninger til prosjekter-ing og ferdig konstruksjon.

– Dette innebærer at vi sitter med et mye større ansvar enn om vi skulle bygge disse siloringene og broene ut fra tegninger og be-regninger som andre har utført. Rent praktisk betyr det at vi bruker mye mer administrative

ressurser i forkant av byggingen, enn hva til-felle er når vi bygger etter ferdige tegninger, informerer anleggslederen.

Under bygging av så store konstruksjoner foregår det mange spektakulære prosesser underveis. For Ingar Bolstad og NCC var det knyttet stor spenning til montering av de enorme brobjelkene som nå ligger parvis over hver silo.

Hver og en av dem er 40 meter lang og 80 cm bred, og veier 36 tonn.

– Disse bjelkene er produsert i Finland og ble sveiset sammen i Sandnessjøen. Deretter kom de i full lengde med båt til Fagerneskaia, hvor de ble løftet over på jernbanevogner og fraktet til anleggsområdet.

Da jobben med gildestøp av siloene startet, gikk det døgnet rundt i flere uker.

- Prosessen var utfordrende, men alt gikk etter planen. Når det gildestøpes kan vi ikke ha stopp, så det ble en del spennende dager. Men med særdeles kompetente fagfolk i alle ledd hadde vi ingen større problemer i den delen av prosessen vi fra starten av så på som en av de mest kritiske, forklarer Bolstad.

Å være underentreprenør på SILA–prosjektet er en litt uvant rolle for giganten-treprenøren NCC, som er vant til å sitte på

toppen. Selv om de bare sitter med delans-var på det store prosjektet, har oppdraget en verdi på over 400 millioner kroner.

med hovedansvar for alt av betongarbeider på SILA, har oppdra-get bydd på mange nye og spennende utfordringer for giganten-treprenøren NCC. Støping av gigantiske betongsiloer, og bygging av enorme jernbanebruer er bare noe av det entreprenøren har fått bryne seg på.

Med betongansvaret på skuldrene

Prosjektleder, NCC, Ingar Bolstad


Som ansvarlig søker har Ingeniør S. Laksaa AS hatt mange ulike oppgaver både før og under SILA-prosjektet.

- Vi har under hele prosessen sørget for dokumentflyten fra prosjektet til kommu-nens avdeling for areal og byggesak. Det har vært vår jobb å videreformidle all dokumen-tasjon ihh. til Plan og bygningsloven for alle entreprenørene som er registrert med an-svarsrett i prosjektet, informerer Alm.

- I søknadsprosessen er jo nabovarslingen også en del av vårt ansvar, men har byggherre LKAB også gjort en glimrende jobb. Riktig informasjon til rett tid er viktig.

For Ingeniør S. Laksaa AS har det å for-holde seg til så mange ulike aktører, både på utførelse og prosjektering, vært en viktig er-faring.

- Om man skulle nevne spesielle utfor-dringer må det være omfanget av en så stor byggesak med fjellarbeider, nybygg, riving/demontering, ventilasjon og brannsikring. Ved siden av at det har vært mange invol-verte ligger de fleste oppdrag også innenfor høyeste tiltaksklasse. Det vil si at prosjekte-rende og utførende må ha høyeste sentrale godkjenning for å utføre arbeidet.

Det at anlegget har innebefattet eksiste-rende konstruksjoner så vel som nye, har også skapt utfordringer utenom det vanlige, for-teller prosjektlederen hos Ingeniør S. Laksaa AS.

- For oss representerer SILA-prosjektet noe annerledes og spesielt. Størrelse og det komplekse gjør at oppdraget settes høyt på vår referanseliste, avslutter Alm.

BindeleddetIngeniør S. Laksaa AS er ansvarlig søker for SILA-prosjektet. - Vi har vært engasjert i prosjektet si-den 2002/2003, første søknad til Narvik kommune om byggetillatelse var sendt høsten 2003. Vi er bindeleddet mellom LKAB, deres entreprenører og Narvik Kommune, forteller prosjektansvarlig Liv Hilde Alm.

www.laksaa.no

Firmaet med 12 ansatte har levert ventila-sjon til bygninger og til bunntunnelen. I til-legg har de levert brannventilasjon til bunn-tunnelen og luftporter til spyle/lossehall. T. Jespersen AS har engasjert underleveran-dør Alfsen & Gunderson AS for levering av anlegg til støvavtrekk. Det er montert støvavtrekk ved alle tappepunkter i bunn-tunnelene. I tillegg er det montert støvav-sug på toppen av hver silo.

De spesialtilpassede ventilasjonskana-lene, ydfeller, tilslutningsdeler er produsert i egne lokaler.

Anlegget har store dimensjoner. Det kan nevnes at viftene i bunntunnelen er over en meter i diameter og det største ventilasjons-aggregatet skal behandle 60.000 m3 luft i timen. Det er ikke så ofte det leveres slike dimensjoner.

Støvavtrekksleveransen er produsert og montert med innleid personell fra Polen og

Estland. Kenneth Jespersen sier at bedriften har hatt god kontroll over leveransen, men det har vært en utfordring med koordine-ring i en hektisk montasjeperiode. Når våre leveranser er satt i drift, vil malmstøvet fra SILA ikke være til sjenanse for LKABs na-boer, og Narvik by vil få et betydelig bedre utemiljø.

Ingeniørfirma T. Jespersen AS, har over 60 års erfaring med rådgivning og utførelse innen ventilasjon- og blikkenslagertjenes-ter.

- Vår erfaring omfatter nybygg og om-bygging/rehabilitering av alle relevante bygningskategorier som kontor og forret-ningsbygg, hotell og restaurant, idrettsbygg, undervisning, helse, industri og sist men ikke minst, privatmarkedet med beslag og takarbeid. Bedriften har sentral godkjen-ning som ansvarlig utførende i tiltaksklasse 3, forteller Kenneth Jespersen.

Sørger for frisk luftIngeniørfirma T. Jespersen AS har levert støv-avtrekk og ventilasjonsanlegg til SILA.


Siemens deltok i anbudsrunden om de fem kontraktene for elektro- og automatisering. Med Siemens teknologi kunne disse del-leveransene slås sammen under èn prosjekt-administrasjon. Dette ga færre grensesnitt og lettere oppfølging, og ikke minst reduserte kostnader for prosjektledelse og koordine-ring. Leveransen fra Siemens består av elek-trisk kraftforsyning, elektrotekniske arbeider, automatisering av prosess, brannalarmanlegg og automatiseringsanlegg VVS.

Styring og overvåkning av anlegget inte-greres i eksisterende styresystem på anlegget. Mange aktører og leverandører har med-ført utfordrende koordineringsarbeid med behov for svært detaljert planlegging og oppfølging, sier prosjektleder for Siemens,

Øyvind Halvorsen. Siemens har gjennomført installering av krafttransformatorer, høy- og lavspenningsfordelinger, automatisering og bus-systemer, instrumentering, kamera- systemer, brannvarsling og automatiserings-anlegg for VVS. Totalt var prosjektet plan-lagt med 11 000 ingeniørtimer og 40 000 montasjetimer.

Montører fra Siemens Trondheim og Siemens Narvik har deltatt i montasje- arbeidet. Prosjektering av automatise-ring, energi-anlegg og prosjektledelse, har hovedsete hos industriavdelingen i Trond-heim, men flere lokale Siemens-kontor har bidratt med ressurser til prosjektet. Indu-strigruppen til Siemens har opparbeidet seg svært god kompetanse på gjennomføring av

denne type prosjekter, og lignende prosjek-ter er under gjennomføring andre steder i Norge.

I en kommentar sier Støre Pedersen, Prosjektleder hos LNS, at Siemens har vist en enestående samarbeidsvilje til å løse de utfordringer som til en hver tid har oppstått i anleggsperioden. Dette er et meget kom-plekst anlegg med til dels store utfordringer når det gjelder fremdrift og løsninger. LNS er meget godt fornøyd med de arbeidene som til nå er utført av Siemens.

Siemens er en totalleverandør av elektro- og automatiseringstjenester.

Siemens inngikk i 2006 kontrakt med Leonhard Nilsen & Sønner AS om oppgradering av utskipningsanlegget for malm hos LKAB i Nar-vik. Store deler av den krevende leveransen er allerede gjennom-ført. Nå starter den utfordrende fasen med oppstart og igangkjø-ring av anlegget.

Komplisert industriprosjekt med suksess

www.siemens.no

Foto: Siemens


Nordland Betongelement ASIndustriveien 10, 8590 KjøpsvikTelefon 75 77 53 00 - Telefaks 75 77 53 10E-post: [email protected]

Vi hAr leVert hulldekker til loSSeStASjoN og loSSehAlleN

Hulldekker – et naturlig valg til dekker og tak i;

• Boliger • Kontor- og forretningsBygg • sKoler • syKehus• industriBygg • landBruKsBygg • ParKeringshus • garasjer • Kaier/Broer

Rørleggeren AS har vært med på Sila fra første dag. Til sammen utfører de fem ulike entrepriser, og har på det meste hatt 23 mann i sving nede på anleggsområdet.

- Vi har hatt ansvaret for oppføring og in-stallering av spyle- og slokkevann, slamvann og gråvannsanlegg, varmeanlegg, vogntin-eanlegg og kjøleanlegg, informerer eier og daglig leder, Kjell Arvid Kristiansen.

I snitt har 15-16 mann vært i daglig sving siden oppstarten av prosjektet. Mye rør har blitt prefabrikkert på forhånd, slik at mon-teringsarbeidet på anlegget er gjennomført kjapt og effektivt.

Selv om dimensjonene er store og strek-kene lange har det ikke vært nye og utkjente problemstillinger for rørleggerne til Kris-tiansen.

- Vi har helt siden 1996 jobbet bev-ist mot de store prosjektene i nord. Vi har spesialisert oss på industri, og besitter all kompetanse i egen organisasjon, forteller Kristiansen.

Narvik-firmaet har nettopp ferdigstilt et stort oppdrag for Fellesslakteriet i Nord-Trøndelag, de har nettopp hatt overlever-ing på THON i Svolvær, og for et par uker siden tegnet de en kontrakt i Hammerfest, verdt 16 millioner.

- At vi er i stand til å påta oss denne typen oppdrag gjør oss litt mindre sårbar i en litt vanskelig tid, avslutter Kristiansen.

5 entrepriserHelt siden 1996 har Kjell Arvid Kristiansen og Rørleggeren AS i Nar-vik vært med og sloss om de store rør-oppdragene i våre tre nor-dligste fylker. At de skulle være med på SILA-prosjektet i sin egen hjemby var derfor helt naturlig.

Grzegorz Dobrowolski


Multiconsults Jan Magnus Østvik var HMS-koordinator for SILA det første året. I resten av prosessen har han fulgt opp alle som har arbeidet med byggeteknikk og be-tongarbeider, og han er LNS sin forlengede arm under alle byggemøter. Han bidrar også i koordineringen av alle underentreprenø-rene.

En annen fra Multiconsult som har vært sterk delaktig under hele prosjektet er Stei-nar Sandbakk. Han startet tidlig en prosess med SILA-prosjektets far, Paul Larsen. Det er mye godt Larsens prosjektoppgave i for-bindelse med hans studier på BI som ligger til grunn for prinsippene i SILA-prosjek-tet.

Sandbakk var også en viktig sparrings-partner for Larsen i viderearbeidet med å utvikle prosjektet slik at det kunne bygges.

Etter at entreprenør var kontrahert og anleggsarbeidene igangsatt, har han vært en overordnet prosjektleder med ansvar for å sikre at intensjonene i forprosjektet blir

fulgt. Dette gjøres i nært samarbeid med brukerne.

- Jeg har også ansvar for å følge opp og koordinere de prosjekterendes arbeider, og jeg sitter også med hovedoversikten over tegnings- og prosjektarkivet som ligger i en felles nettbasert database, sier Sandbakk som i dag er den som har vært lengst invol-vert i SILA-prosjektet.

Byggeavdelingen hos Multiconsult i Narvik har hatt det meste av prosjektering og bygningskonstruksjoner for NCC, som har den bygningstekniske entreprisen. Det-te omhandler også betongsiloene som ligger inne i fjellsiloene.

I tillegg har Drammenskontoret til Mul-tikonsult prosjektert stålbjelkene i bruene over de nye siloene på LKAB.

På rørsiden har VVS-avdelingen i Narvik bistått Rørleggeren AS som har rørentre-prisen med prosjektering av alle rørtekniske anlegg. Blant annet varmeannlegget som skal levere varme til tinebassenget. Varmen

hentes fra eksisterende varmeanlegg på LKAB. Samme avdeling bistår T. Jespersen AS som har alle ventilasjons- og kjølean-legg, med prosjektering av disse.

Til sammen bidrar Multiconsult med betydelig arbeider og kompetanse til SILA.

- På den andre siden kan man si at LKAB’s utbygging i Narvik er en viktig bi-dragsyter til Multiconsult AS sin portefølje og omsetning. Dette er et utfordrende pro-sjekt som vi verdsetter høyt. Samtidig er det en svær positiv gjeng og samarbeide med, spesielt LKAB og LNS, sier Sandbakk.

multiconsult har hatt sentrale roller i store LKAB-prosjekter som KALA og BALO på 70-tallet. At de også skulle være viktige bidragsytere på gigantprosjektet SILA, var egentlig helt naturlig.

Postboks 443 - 8506 NarvikTelefon: 76 96 70 70 - Telefaks:76 96 70 [email protected]

Med fra start

Det ble en logistikkmessig utfordring å flytte de enorme brobjelkene fra havna til anleggsområdet. Foto: Multiconsult.


www.blaakopi.no

– Vi har levert tekniske tegninger til hele Si-la-anlegget og forprosjekteringen til SILA. Et oppdrag vi er stolt over å ha i porteføljen. Tegningene sendes til oss på e-post, og vi kopierer, bretter og sorterer. Alle disse op-erasjonene foregår i en og samme maskin, sier Lena R. Strand hos Blåkopi AS.

– Vi tar også oppdrag fra flere deler av landet. I dag sendes alt av tekniske tegninger digitalt, noe som korter ned ventetiden for kundene våre her i regionen, legger hun til.

Blåkopi AS ble startet etter Trykksen-tralen Narvik A/S, og har kun privatperson-er som aksjonærer. Bedriften har pr. i dag 2 ansatte på fulltid og 1 på deltid; Lena R.

Strand, Sonni B. Jensen og Lajla H. Kvitle. – Hovedproduksjonen består av ko-

piering; A4-A3, farge- og sort/hvit-, samt storformatkopier. Vi har spesialisert oss på store volum med rask leveringstid, forteller Lena.

Med en A0 sort/hvitt-scanner kan Blåkopi scanne tegninger til .tiff eller .pdf for digital arkivering.

Kontroll på papirene

Blåkopi AS har stått for kopiering, bretting og sortering av alle tekniske tegninger til SILA-prosjektet.

På bakgrunn av en del føringer og tall fra LKAB, både på kapasitet og utseende, har 2K Tech tegnet og designet de nye lossebukkene til SILA. Disse skal kunne håndtere lengre togsett og større mengder malm.

- Hovedutfordringen har vært og skulle implementere nye konstruksjoner i gamle in-stallasjoner, sier an av eierne Kjetil Botnmark.

2K Tech AS ble etablert i Narvik i 2003, og leverer i hovedsak engineeringtjenester.

De ansatte har lang fartstid innenfor me-kanisk industri og offshoreindustri, så mye arbeid er rettet mot disse bransjene.

2Ktech jobber også mot lokale kunder som Extreme Invent, HeatWork, REC Scancell, BAMEK for å nevne noen.

Vår lange fartstid i bransjen gjør oss i stand til å utføre mange typer oppdrag kny-ttet til prototyping, visualisering og tegning-sproduksjon. - Vi har tidligere jobbet i større engineering-organisasjoner både i Oslo og Stavanger.

Selskapet har gjennomført flere utvikling-sprosjekter mot offshorebransjen og annen tyngre industri.

Mange av utviklingsprosjektene er gjort fra ide, til ferdig prototype eller produkt, noe som har gitt oss mye verdifull kompetanse i forhold til å gjennomføre større prosjekter fra start til mål, forteller Botnmark.

- Vi har også et solid nettverk av aktører innen mekanisk industri og offshore, og har jobbet med flere prosjekter mot StatoilHydro og andre store internasjonale operatørsel-skaper, avslutter han.

Tegnet lossesystemetMens mange av de involverte aktørene har hatt arbeidshver- dagen sin nede i beksvarte hull og tuneller, har 2K Tech utført sitt bidrag til SILA-prosjektet foran tegnebordet.

www.2ktech.no • 76 96 19 20


I nesten 150 år har navnet Sandvik vært syn-onymt med kvalitet. Mens de har søkt etter å tilby totale løsninger for sine kunder, har de investert tungt i forskning og utvikling av nye produkter, og skaffet seg mange kjente merkenavn. Disse produktene har blitt in-tegrert i salgsporteføljen, og skaper unike synergieffekter og verdier for kundene.

Sandviks leveranse til Silaprosjektet er ni stk båndtransportører med båndbred-der på 2 og 1,4 meter. Båndtransportørenes lengder varierer fra 14 til 630 meter.

Båndtrasportørene består av to linjer. Den første består av transportører med en båndbredde på to meter, og med en kapa-sitet på 9000 tonn jernmalmpellets pr time. Den andre linja er for spesialprodukter, og

har en båndbredde på 1,4 meter og en mak-skapasitet på 2500 tonn pr time.

Begge transportørlinjene begynner un-der siloene og transporterer malmen enten til siktestasjonen, der den siktes før skip-slasting, eller til overjordiske siloer.

Sandvik Tamrock AS er en del av Sand-vik Mining and Construction, som er en av tre divisjoner i Sandvik-konsernet. Sandvik Tamrock AS har ansvaret for salg og ser-vice av alle produktene Sandvik Mining and Construction markedsfører i Norge og på Island.

Selskapet skal skape lønnsomhet for seg og sine kunder gjennom samarbeid, service og kompetanse.

- Vårt marked er primært å finne in-

nenfor entreprenørvirksomhet, pukkverk, gruvedrift og blokksteinsindustri. Hovedk-ontoret vårt ligger i Oslo, og vi har avdel-ingskontorer i Larvik, Bergen, Stavanger og Trondheim, informerer markedskoordina-tor Nils J. Tømmerås.

Som leverandør av transportbåndene under hver silo, sørger arbeidet til Sandvik for at malmen transporteres fra lagrene og ut til båtene.

Sikrer underjordisk infrastruktur

Foto: Sandvik Tamrok

www.sandvik.com

I likhet med mange andre, har leveransen fra Finnsnes mekaniske til SILA-prosjektet, vært bedriftens største enkelt-oppdrag noen sinne. Produksjon og montering av takkonstruksjoner og stålbygg til en enkelt silo, har gitt bedriften fra troms kjærkommen inntekt i en vanskelig tid.

Daglig leder Yngve Lie Hanssen beskriver opp-draget som krevende og interessant.

- Jobben har krevd mye av arbeiderne hele veien, forklarer han.

Selv om bedriften har måttet leie inn dyre kraner i store deler av monteringsfasen, har oppdraget likevel gitt god lønnsomhet for den mekaniske bedriften fra Midt-Troms.

Hansen regner med at deres jobb på Sila ferdigstil-les før ferien.

- Vi kan se tilbake på en spennende prosess som for ettertiden vil ligge langt fremme i referanselista, forklarer han.

Finnsnes Mekaniske AS er en mekanisk bedrift lokalisert på Finnsnes i Midt- Troms. Hovedforret-ningsområde er å bistå tung industri. Bedriften er den største mekaniske aktøren i området.

- For to år siden flyttet vi inn i nytt industribygg med alle fasiliteter. En stor traverskran gjør at vi kan ta større oppdrag. I tillegg har vi investert i nyeste tek-nologi for rensing av sveiserøyk. Systemet både renser og bruker varmen til oppvarming av bygget, forteller Hanssen.

Oppdragene er varierte. - Det kan være reparasjoner for tungindustrien i

området, oppsetting av stålbygg, lastebilpåbygg eller ulike sveiseoppdrag. Egen lastebil med kran som kan løfte 75 tonn, gjør at vi kan ta både løfting, transport og montering, legger Hanssen til.

Fokus på kompetent personell har helt siden opp-starten i 2002 hatt stort fokus.

- Vi har personell med god utdannelse, som har de nødvendige sertifikater for å utføre det arbeidet vi til en hver tid gjør for våre kunder.

Finnsnes er ikke så stort. Derfor har vi vært tvunget til å utvikle fagarbeidere som behersker flere fag. Det har gitt oss en styrke i markedet ved at vi kan sende ut en som kan alt fra sveising til skruing. Dette betyr lavere kostnader for kundene våre, avslutter Hanssen.

Største enkeltoppdrag



Prosjektet som kommer til å passere 1,5 mil-liarder i omsetning, har kun Snøhvit i Ham-merfest over seg på listen over Nord-Norges dyreste prosjekt.

Med en slik prisramme har det dryppet bra på næringslivet i malmbyen. Alt fra rør-leggere og elektrikere til utleiebedrifter og entreprenører har fått ta del i gildes servert av LKAB.

- Ved siden av de direkte oppdragene ut til håndverkere og entreprenører, har også ringvirkningene av prosjektet kommet byens resterende næringsliv til gode. Hotell, handel og servicebedrifter har alle nytt godt av den økte aktiviteten SILA har ført med seg, for-klarer Lyngedal. LKAB’s policy om å frem-skaffe det meste av tjenester lokalt har vært en velsignelse for mange aktører i Narvik.

Veldig mange av underleverandørene kan fortelle at deres bidrag til SILA er bedriftens største gjennom tidene.

- Det betyr at mange har fått en skikke-lig utfordring og har måttet strekke seg langt for å levere varene og tjenestene oppdragsgi-veren har etterspurt. Resultatet er at de har vokst i kunnskap og gjort seg nye spennende og lærerike erfaringer, avslutter Lyngedal.

Det mener leder i Narvik Næringsforum, Åsunn Lyn-gedal. - Når nedgangen i bygg og anleggsbran-sjen traff rundt juletider, har SILA-prosjekt virket som en ordrereserve og buffer for mange av Narviks håndverkere og entreprenører, forklarer hun.

SILA har motvirket nedgangstiden i Narvik

- Som på mange andre oppdrag, har vi også denne gangen benyttet ressurser fra begge selskap, forteller daglig leder Dag Starup Moen.

Sammen utfører de tilvirkning og mon-tering av utmatningsutstyr til SILA.

Kort beskrevet har selskapene produsert, levert og montert mekanismene under hver silo som åpner og stenger de ulike siloene, og som videre fordeler malmen fra siloene og ut på transportbandet under. Opprin-nelig kontraktsverdi var på 35 millioner.

Første gang NAMEK og Nordnorsk Metallisering ble involvert i det enorme SILA-prosjektet, var i 2004.

- Da satte vi oss ned for første gang og finregnet. Siden den gang har personer fra disse to selskapene vært mer eller mindre involvert i prosjektet, og vi har enda folk nede på anleggsområdet, informerer Moen.

Namek AS er en mekanisk verksted-bedrift med solide tradisjoner. Bedriften er lokalisert ved Narvik Havn og er tilknyttet vei, kai og jernbane. NAMEK AS har solid erfaring som leverandør til indus-trien. I tillegg til tankproduksjon utfører Namek industrivedlikehold, reparasjoner og plate- sveisearbeid. NNM utfører maskin-ering (dreiing/fresing etc) og gjør i tilegg service og vedlikehold for industrien i re-gionen.

NNM eies idag 100% av Namek AS. Sammen danner bedriftene en vel kvalifi-sert tjenesteleverandør med god kapasitet.

Sammen om SILASelv om Nordnorsk metallisering (NNm) står oppført som kontrakts-partner på SILA-prosjektet, har de utført jobben sammen med mor-selskapet Namek.

www.namek.no www.nnmas.no


Snart i mål

Et tilbakeblikk på byggeprossessen som startet i januar 2006:

Anlegget kom rimelig fort i gang, med tunneldrift for adkomst og etablering av bandtunneler som ligger ca.35 meter under havflata. Bandtunnelene ble gjennomført uten større problemer. Også utsprenging av 12 lagersiloer, hver med dybde over 60 me-ter, har gått greit. Vi var spente på metoden LNS hadde valgt for utsprengningen”. De øverste 8-10 meterne med fjell ble trans-portert ut i toppen. Til de neste meterne benyttet vi en gammel tunnel som passerte gjennom siloene ca 15 meter under toppen. Det ble så boret ei 40 m lang sjakt, med dia-meter 3,1 m, fra hver silo ned i bunntun-nelen. Gjennom denne sjakta ble steinmas-sen lempet ned, og deretter ble den lastet og transportert ut gjennom bunntunnelen. Kun unntaksvis hendte det at stein kilte seg litt fast i sjakta - metoden fungerte for det meste knirkefritt. Sila er det eneste lageret i verden for jernmalmprodukter som er bygd på denne måten.

Etter hvert som fjellrommene begynte å ta form, kom underentreprenørene på ba-nen, først med betong- og stålarbeider. Her må nevnes betongsiloene inne i 8 av fjellsi-loene, et prosjekt som forskningsmiljøer fra flere universiteter har deltatt i utviklingen av. Siloene har høyde ca 46 m og diameter på 10 m. Ved glidestøp ble to og to produ-sert samtidig på bare 12 dager. Også bru-

konstruksjonen over siloene er gigantiske, og det var et stort øyeblikk da den første brubjelken ble løftet på plass. På brua, som nå er ferdig overbygd, skal Norges tyngste tog rulle frem under malmlosseprosessen.

I lossehallen, som nå er lukket, pågår in-stallasjonsarbeidene for fullt. Støvavtrekks-rørene er i stor grad kommet på plass, og ka-beltraseer, ventilasjonskanaler og rør vokser frem fra dag til dag i den 600 m lange hal-len. Jernbaneskinnene fyller en stadig større del av hallen. Det samme gjør skinner for mobile lossebukker. Også jernbanearbeide-ne utenfor lossehallen pågår nå for fullt. Det arbeides i alle de tekniske rommene med å klargjøre for drift av anleggene.

Siemens har nå trukket kabler for å slutte høyspent- og fiber-ring, dette er en viktig milepæl i prosjektet. Anlegget er nå strøm-satt, og testing er startet.

I bunntunnelen pågår conveyor-monta-sje, samt montasje av rør, støvavtrekk, kabler og andre installasjoner. Tappene under silo-ene er også kommet på plass.

Det jobbes også for fullt med stålarbeider på siktestasjonen, bandganger, utjevningsla-ger og Minelcosiloer.

I siktestasjonen skal SILA i høst - i løpet av 3 hektiske uker - knyttes sammen med eksisterende anlegg.

LKAB og LNS har hatt høyt fokus på HMS-arbeid, og kan så langt se tilbake på et anlegg uten alvorlige ulykker, og totalt

sett svært få skader. Vi har også erfart, ved et par branntilløp, at beredskapen ved uhell har vist seg god og fungerer utmerket. Det er godt å se at nitid arbeid gir resultater.

Bortsett fra å bygge dette store fjellan-legget mellom naboer og dagens jernbane, har de største utfordringene vært å prosjek-tere samtidig som vi har bygget anlegget. Spesielt store utfordringer ga det LNS da LKAB, 1,5 år ut i byggetida, bestemte at det skulle tas inn i prosjektet en egen transport-linje for Minelcoprodukter. Dette medførte driving av nye tunneler, ny prosjektering av transportband, rør og kabeltraseer, nye ut-vendige betongsiloer, og nye bandganger og tilhørende tekniske rom/anlegg. I ettertid har vi erfart at en slik stor endring av bygge-prosjektet så sent i byggeprosessen har ført med seg større endringer av entreprisene enn man var i stand til å se da beslutningen ble tatt.

Prosjektet er nå i en hektisk innspurtfase med arbeid på alle fronter, men vi ser lys i tunnelen og må vel totalt sett si oss fornøy-de med prosjektgjennomføringen. Det har vært en krevende sprengningsjobb - over 900 salver midt i Narvik uten noen alvor-lige skader på naboeiendommene. Massene fra Sila er plassert i Narvik Havn til nye in-dustriområder.

Samtidig er Sila det største enkeltstående oppdrag LNS har hatt, og vi er stolte av å ha gjennomført prosjektet.

Vi nærmer oss med storm-skritt slutten av SILA-prosjek-tet. Det meste av bygg- og montasjearbeider skal være ferdig i løpet av sommeren. Etter den tid vil hovedakti-vitetene frem til overtakelse være testing av anlegget og prøvedrift.

Prosjektledelsen: Støre Pedersen og Ann Pedersen.


Rådg. ing. Elektro

Rådg. ing. Bygg

Rådg. ing. Vent.

Arkitekt

Målselv Fjellandsby

Booking:

Tlf. (+47)[email protected]

Målselv Fjellandsby- Høyfjell med panoramautsikt- Nær mange store opplevelser og attraksjoner- Topp moderne leiligheter og hytter, 350 senger- Eventyrlig møterom for 50 pers i Blånisselandet- Intimt for grupper opp til 20 pers på Snowman Lodge- Moderne hytter bygd for møter opp til 15 pers- Kafe Utsikten med plass til ca 100 gjester- Teambuilding og event for grupper

Møtepakke: kr. 1495 per. person

Feriepakke: kr. 1495 per. person

Inkl. overnatting (min. fire i hver enhet) ei natt, en frokost, to lunch en middag, samt egnet møterom med kaffe, kjeks og frukt. Fra 1.6 tom. 1.11.2009.

Inkl to overnattinger (min. fire i hver enhet), en frokostpakke, en valgfri aktivitet (forhåndsbestilles, minimumsantall). Fra 1.6 tom. 1.11.2009.

Målselv Fjellandsby - base for ferie og fritid, møter og selskaper!

www.snowmanbooking.no

Ferie - Langhelg - Arrangement - Bursdager - Familiefest - Strategi og ledersamlinger - Kurs og møter - Avslutning - Julebord

Blånisselandet med tivoli - Laksefiske - Ri på tur - Aktivitetsløype - Høyfjellsvandring - Polarbadet - Polar Zoo - Kano - Flåte

Rådg. ing. Elektro

Rådg. ing. Bygg

Rådg. ing. Vent.

Arkitekt

Målselv Fjellandsby

Booking:

Tlf. (+47)[email protected]

Målselv Fjellandsby- Høyfjell med panoramautsikt- Nær mange store opplevelser og attraksjoner- Topp moderne leiligheter og hytter, 350 senger- Eventyrlig møterom for 50 pers i Blånisselandet- Intimt for grupper opp til 20 pers på Snowman Lodge- Moderne hytter bygd for møter opp til 15 pers- Kafe Utsikten med plass til ca 100 gjester- Teambuilding og event for grupper

Møtepakke: kr. 1495 per. person

Feriepakke: kr. 1495 per. person

Inkl. overnatting (min. fire i hver enhet) ei natt, en frokost, to lunch en middag, samt egnet møterom med kaffe, kjeks og frukt. Fra 1.6 tom. 1.11.2009.

Inkl to overnattinger (min. fire i hver enhet), en frokostpakke, en valgfri aktivitet (forhåndsbestilles, minimumsantall). Fra 1.6 tom. 1.11.2009.

Målselv Fjellandsby - base for ferie og fritid, møter og selskaper!

www.snowmanbooking.no

Ferie - Langhelg - Arrangement - Bursdager - Familiefest - Strategi og ledersamlinger - Kurs og møter - Avslutning - Julebord

Blånisselandet med tivoli - Laksefiske - Ri på tur - Aktivitetsløype - Høyfjellsvandring - Polarbadet - Polar Zoo - Kano - Flåte


Storsinnet pappagutt


- For meg startet dette som en helt vanlig flytur. Etter at jeg hadde gått om bord i Kato Air flyet ved Narvik Lufthavn, satte jeg meg nest bakerst i den litt trange kabinen.

Flyet lettet, og jeg skummet gjennom dagens avis før jeg la hodet mot vinduet og sovnet.

Under innflygningen til Bodø våknet jeg brått av at kvinnen i setet bak med skrek oppskakende.

Odd Eriksen setter seg litt frem og sto-len og fortsetter.

- Det første jeg så da jeg åpnet øynene var at det forgikk en høylytt og intens slåss-kamp inne i cockpiten. Jeg reiste meg reso-lutt fra setet og sprang fremover. Jeg husker jeg så blod. Mye blod. Men jeg oppfattet ikke på det tidspunktet at det var en øks med i bildet.

Mens flyet dundret loddrett mot bakken i 700 km/t, forsøkte jeg med all min makt å trekke mannen (Brahim Boutaraa, red. anm) ut i kabinen. Jeg husket jeg slet i styk-ker skjorta hans og tok et godt tak i beltet. Eriksen tar en pause og ser ut i luften. Det er tydelig at minnene gir inntrykk.

- Jeg rev og slet i den store kroppen, men kom ingen vei. Av en eller annen grunn kom ingen andre til for å bistå. Ikke før jeg skrek om hjelp. Da kom narvikmannen Trond Frantzen frem og tok del i kampen. Basketakene som fulgte endte med at vi alle tre havnet på gulvet ute i kabinen, og helt tilfeldig havnet gjerningsmannen nederst.

Sekundene som fulgte er av de merkelig-ste jeg har opplevd. Vi var så nær bakken at jeg så blomstervasene i husvinduene, fortel-ler Eriksen og trekker pusten dypt.

- På det nærmeste var det bare 30 meter luft mellom oss og bakken, og vi holdt sta-dig en hastighet på over 700 km/t. Kjapp regning forteller at vi var 1/10 sekund fra døden.

Jeg husker jeg tenkte på to ting mens jeg forberedte meg på den store smellen. Det ene var den triste vissheten om at jeg aldri mer skulle få se barna mine. Det andre var om det kom til å gjøre vondt. Jeg var 100% sikker på at dette ville gå galt.

Da flyet steg og jeg skjønte at de inne i cockpiten hadde kontroll på maskinen, bredte det seg en usigelig og fantastisk glede i hele kroppen, forteller Eriksen og smiler.

- Har du truffet gjerningsmannen etter den dramatiske flyturen?

- Ja. Jeg traff han i rettsaken. Jeg synes først og fremst synd på han. En bunnløs

Odd Eriksen hadde en fantastisk oppvekst som pappas bortskjemte fiskekompis på Dønna. I ungdommen var det den ytterliggående og knallrøde venstresiden som lokket, før han modererte seg og havnet som en av Jensemanns utvalgte ved kongens bord. Det meste har gått oppover for helgelendingen, utenom en heisatur med Kato Air i 2004. Da gikk det plutselig nedover. Fort nedover.



fortvilet sjel som gjorde noe så dumt i ren desperasjon.

- Så du føler ingen form for hat?- Marit Breivik snakker mye om ener-

gilekkasje. Det å hate er å bruke utrolig mye unødvendig energi. Jeg har gjort mitt i denne saken. Nå er det rettsstaten som skal håndtere dette videre. Men jeg respekterer at andre kan føle det annerledes enn meg.

- Du må være spesielt storsinnet og raus.- Jeg tror min rolle i dramaet har hjulpet

meg. Det å sitte som passiv tilskuer å kun ha tid til å tenke, setter nok dypere spor en å være aktiv i selve handlingen. Jeg konsen-trerte meg om å overmanne gjerningsman-nen, forklarer Eriksen som etter episoden ble kåret til Årets Nordlending for heltedå-den om bord i flyet.

For å begynne med begynnelsen. Odd Eriksen ble født på Dønna utenfor San-desjøen i 1955. Som midterste unge i en søskenflokk på syv, var barneårene preget av mange trivelige og minnerike stunder i storfamilien. Odd fikk tidlig et nært forhold til havet. Med en far som var fisker ble det ofte turer på Odd, og mange vil ha det til at det nære forholdet til faren gjorde han til en litt bortskjent pappagutt i barneårene.

- Jeg ble tidlig veldig nært knyttet til fa-ren min. Jeg fulgte han på havet fra jeg var en tomme stor, og vi ble tidlig gode fiske-kompiser, sier Eriksen og tenker tilbake på den lykkelige tiden.

Da faren, som var plaget med leddgikt, fra tid til annen ble innlagt på sykehus, hendte det at Odd skulket skolen for å dra på havet.

Moren var ofte bunnløst fortvilt over den unge gutten på bare 13-14 år som trosset all slags uvær å la ut på havet alene.

- Jeg var nok kanskje overmodig, men al-dri redd. Havet var fascinerende, og livet på øyene langs Helgelandskysten sitter igjen som fantastiske barne- og ungdomsminner.

Det var i gymnasårene at unggutten fra Dønna gjorde et veivlag som skulle få stor betydning for kommende år.

Som 18 åring tok han sommerjobb ved aluminiumsverket i Mosjøen, og det tok ikke lang tid før han var fanget av indus-trien.

Da sommerjobben var over gikk han over i fast stilling, og noen år senere var han både tillitsvalg og hadde styreplass i Mosjøen kjemiske arbeiderforening.

Allerede som 31 åring ble han valgt til leder i foreningen, og Odd hadde da over 1000 medlemmer under seg.

- Jeg husker jeg var bemerkelsesverdig ung til å være i en bransje preget av mange modne og litt tilårskomne arbeidere, men jeg fikk respekt og arbeidet var både lærerikt og interessant, forklarer Eriksen.

Den radikale venstresiden han tidligere hadde vært fasinert ble byttet ut med mer moderate arbeidertanker, og Odd fant tid-

lig ut at arbeiderpartiet var et viktig politisk verktøy i hans stilling som foreningsleder.

I 1989 ble han første gang nominert til Stortinget, og i 1990 var han fast møtende.

17. oktober 2005 skulle bli et politisk høydepunkt for den hardt arbeidene Odd Eriksen.

- Jeg husker det godt. Det var lørdag, litt utpå dagen. Telefonen ringer og i andre en-den er Jens Stoltenberg. Jeg var jo klar over at min rolle og posisjon som leder i Nord-

land Arbeiderparti gjorde meg aktuell for en ministerpost. Likevel var det rart å få spørsmålet servert over telefon fra statsmi-nisteren, forteller Eriksen.

- Valget var ikke bare enkelt. Jeg følte meg på mange måter ferdig med Oslo, dessuten hadde jeg et spennende verv som fylkesråd. Jeg skjønte også hva en slik jobb ville kreve av meg hele døgnet.

- Å likevel svarte du altså ja?- Ja, jeg gjorde vist det.Engasjement, kombinert med arbeids-

vilje har gjort at familien i perioder har sett lite til Odd Eriksen. I periodene på Stortin-get pendlet han mellom Mosjøen og Oslo, og var kun hjemme fra fredag til søndag. Situasjonen er noenlunde lik i dag. Jobben som fylkesrådleder i Bodø krever hele Odd, hele uka.

- Selv om jeg gjerne skulle sett mine nærmeste mer og oftere, føler jeg valgene mine har vært riktige.

- Så du føler ikke prioriteringene blir litt feil?

- Nei. Egentlig ikke. Jeg er født arbeids-maur, og er utrolig opptatt av at alle skal ha det bra. Jeg har et sterkt ønske om å bidra til fellesskapet. Om jeg skulle nevnt et forbilde i så måte, må det bli nylig avdøde Håkon Lie. Hans rolle og betydning i norsk offent-lig liv etter 1945 er bare helt enorm, og en inspirasjon for oss andre, forklarer Eriksen.

- Men dette må ikke missforstås. Jeg har det bra med familien. Under perioden som nestleder i forsvarskomiteen, tok jeg et år fødselspermisjon mens kona mi studerte. Det var uforglemmelig og utrolig fin opp-levelse, legger han til.

Når Odd ikke er på jobb, er det først og fremst kysten og havet som lokker. Som-merstid går en del av fritiden med til å fiske og være sammen med sine. Om vinteren rømmer helgelandsfamilien til Tärnaby i søte brors rike.

- Der oppe har vi campingvogn med spi-kertelt og alpinanlegg som nærmeste nabo, forteller Eriksen.

Hjemplassen på Dønna er også blitt en plass og lade batteriene for familien Erik-sen.

Men for Odd er ikke livet først og fremst fridtid og forpliktelsesløse dager. Livet er å få kunne bidra til fellesskapet.

- Det å kunne bidra til et bedre felleskap er drivkraften i hverdagen. For meg har det vært stort å få lov til å ta ansvar og kunne gi av meg selv for at andre skal få det bedre.

Og vi vet at vi hele tiden kan gjøre mer. Det er også en slags drivkraft. Vissheten om at man aldri kommer i mål, men er på vei hele tiden.

Til høsten skal det norske folk igjen avgi sine stemmer i forhold til hvem som skal få styre å stelle i dette landet.

- I tiden fremover vil jeg bruke hele min kraft på å fortelle det norske folk om viktig-heten av et slik valg. Spesielt i tidene vi er inne i nå. Nå er det mer viktigere enn tidli-gere å tenke på fellesskapets beste, ikke bare på seg selv. Det skal ikke være slik at retten til det ene og det andre ligger i om du har velstående foreldre eller god helse. Alle skal i utgangspunktet ha de samme rettigheter og muligheter, avslutter Eriksen.

Oljevirksomheten forflytter seg raskt mot nord - 25 % av verdens uoppdagede olje- og gassreserver forventes å finnes i arktiske områder.

Norsk sokkel mot nord

Store oljeselskap, ulike forsyningsbaser og aner-kjente leverandører har alle rettet øynene mot det sorte gullet i nord. Fra Helgelandskysten og nordover vil det de kommende årene utspille seg et industrieventyr, som mange ønsker å bli en del av.

Harstad fremstår i dag som, og har hele tiden fremstått som oljesenteret i nord. Byen som har 23.000 innbyggere, har huset de største olje-selskapene siden letevirksomheten i nord startet sommeren 1980.

TOTAL Internasjonalt og i Norge

Oddgeir JohansenRådgiver - Samfunnskontakt og nye forretningsområderMars 2009

Foto: Statoil Hydro

Harstad Havn KF

Harstad Kommune

Attraktiv hele livet


Et sammendrag av KonKraft-rapport 6

Olje- og gassvirksomhet

i nord

Foto: Statoil Hydro


Svolvær, Lofoten


Olje- og gassvirksomhet i nord KonKraft-rapport 6 omhandler olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel fra

Helgelandskysten og nordover. Hensikten med rapporten er å bidra til et sammenfattet

faktagrunnlag for beslutningsprosessene knyttet til åpning av nye leteområder i nord. Norsk petroleumsindustri sysselsetter direkte og indirekte om lag 250 000 arbeidstakere. Den står for en tredjedel av statens inntekter. 90 prosent av næringens overskudd tilfaller den norske stat. I 2009 kommer 119 milliarder kroner på statsbudsjettet direkte fra olje- og gassinntekter. Dette er midler som �nansierer veier, barnehager, sykehus og det vi i dag kjenner som velferdsstaten Norge. I tillegg sikrer oljeinntektene våre fremtidige pensjoner. Oljeinntektene har også bidratt til å opprettholde en omfattende distriktsbosetting.

Industrien står i dag ved et veiskille. Oljeproduksjonen har falt med 30 prosent siden 2000. Ferske prognoser fra Oljedirektoratet viser at vi i 2013 vil kunne se en halvering i forhold til toppåret. Den samlede produksjonen av olje og gass forventes å falle fra midten av neste tiår.

For å bremse utviklingen med fallende produksjon og inntekter, trenger oljeselskapene tilgang til nytt og attraktivt leteareal. Halvparten av produksjonen myndighetene forventer i 2030, er knyttet til ressurser som ennå ikke er påvist.

Åpning for petroleumsvirksomhet i nye områder vil bidra til å opprettholde betydelige investeringer og inntekter til fellesskapet samt til en videreutvikling av næringen i den nordlige landsdelen.

I rapporten blir det foretatt en gjennomgang av uåpnete områder langs norskekysten fra Helgelandskysten og nordøstover til den russiske grensen. Petroleumsindustrien regner Nordland VI og VII samt Troms II som de mest lovende områdene med tanke på å gjøre store funn som vil kunne bremse fallet i produksjonen. KonKraft-rapport 2, Produksjonsutviklingen på norsk sokkel, har beregnet forventede ressurser for Nordland VI og VII samt Troms II til 3,4 milliarder fat oljeekvivalenter (o.e.).

3

Svolvær, Lofoten


12

34

5

Nordland VI

Ribbanbassenget

Utrøsthøgda – nordlige Trænabassenget

Nordland VII

Midtre/nordlige del

Sørlige del

Troms II

Mulige utbygginger utenfor Nordland og Sør-Troms

Troms II

Nordland VII

Nordland VI

21

4

3

5

Tromsø

HarstadNarvik

Bodø

12

4

3

5

. Sortland

. Svolvær

. Leknes

. Stokmarknes

Senja

Olje- og gasselskapene har foretatt en prioritering av de områder som regnes som mest lovende:

Følgende områder vurderes ikke å være like interessante fra et petroleumsgeologisk ståsted: Eggakanten• Kystnært Helgeland• Kystnært Barentshav•


5

Nordland VII Nordland VI tas det utgangspunkt i at det gjøres et stort oljefunn, et mellomstort olje- og gassfunn samt noen mindre funn som kan knyttes til disse etter hvert.

Et funn i Ribbanbassenget (lokasjon 1 på �guren) vil ligge 100 kilometer fra fastlandet og cirka 100 kilometer fra hovedøyene i Lofoten. Et funn på Utrøsthøgda (lokasjon 2 på �guren) vil ligge 200 kilometer fra fastlandet og cirka 100 kilometer fra Lofoten.

Nordland VIIFor Nordland VII tas det utgangspunkt i at de interessante områdene ligger henholdsvis 60 kilometer fra kysten utenfor Lofoten og 20-40 kilometer fra land utenfor Andøya (lokasjon 3 og 4 i �guren). Rapporten gir som eksempel at det gjøres et stort gassfunn samt et mellomstort olje- og gassfunn.

Troms IILokasjon 5 i Troms II ligger 20-40 kilometer utenfor Senja. Rapporten tar utgangspunkt i at det påvises et mellomstort oljefelt.

Feltstørrelser Stort oljefunn: 600-700 millioner fat o.e. (på størrelse med Norne-feltet)Stort gassfunn: 100 milliarder Sm3 gass (på størrelse med Frigg-feltet)Mellomstore olje- og gassfunn: 200-300 millioner fat o.e. (på størrelse med Njord eller Mikkel-feltet)

UtbyggingsløsningerSamlet sett framstår havbunnsutbygginger med ilandføring som et godt alternativ for områdene. En slik løsning vil kunne gi betydelige lokale ringvirkninger, også i form av arbeidsplasser. Havbunnsløsningene er også overtrålbare og påvirker dermed ikke �skerinæringens virksomhet. Kostnadene ved de ulike alternativene er ikke analysert i rapporten. De viktigste faktorene i forhold til o�shoreløsning eller ilandføring, er feltstørrelse og avstand til land.

Det er i dag mulig å føre gass over lengre avstander enn olje. Teknologiutviklingen vil bli fokusert slik at olje fra Nordland VI skal kunne ilandføres. En havbunnsutbygging med ilandføring vil kreve et relativt stort ressursgrunnlag for å være lønnsom. Utgangspunktet er at Nordland VI er meget lovende ressursmessig.

For mindre felt er det grunn til å tro at o�shoreløsninger er mest aktuelt. Teknologiutvikling fram mot tiden for en eventuell utbyggingsbeslutning vil kunne modne en ilandføringsløsning, og det blir derfor lagt til grunn at lokale forventninger om ilandføring vil kunne bli imøtekommet.

På norsk sokkel har det i snitt tatt 18 år fra en utvinningstillatelse er gitt til feltet er i produksjon. Dersom det gjøres store funn kan denne tiden kortes ned mot 10-15 år. Store funn gir grunnlag for betydelig teknologiutvikling som vil �ytte grensene for hva som i dag er teknologisk og kommersielt gjennomførbart.

Mulige utbygginger utenfor Nordland og Sør-Troms


Andre uåpnede områder i nord

En rekke geogra�ske områder på norsk sokkel er fortsatt svært lite kartlagt og dermed umodne som mulige petroleumsprovinser. Dette gjelder omstridt område mellom Norge og Russland i Barentshavet, det nordlige Barentshavet, Svalbard, og Jan Mayen.

I løpet av de neste årene er det er av stor betydning å ska�e kunnskap om potensialet for olje og gassleting i disse områdene for å bedre myndighetenes og industriens analyse- og beslutningsgrunnlag. Innsamling av nøkkelinformasjon vil minske usikkerheten i ressursanslag slik at innsatsen prioriteres i de områdene som synes å ha størst potensial. Dette bør gjøres av et interessefellesskap mellom myndighetene og oljeselskapene.

Det anbefales også at myndighetene på et tidlig stadium fastsetter miljømessige standarder for å operere i disse områdene.

Barentshavet Nord Barentshavet har en størrelse på 1,4 millioner km2, men utgjør bare syv prosent av de totale arktiske havområdene. Av de 72 letebrønnene som er boret i Barentshavet, er ingen å �nne i den nordlige delen. Det er også utført 80 vitenskapelige boringer (såkalt grunne boringer) både i det nordlige og sørlige Barentshavet. Resultatene viser at det er gode muligheter for å �nne petroleum på �ere forskjellige geologiske nivåer også i Barentshavet nord og rundt Svalbard. Omstridt område mot Russland Det omstridte området i Barentshavet mellom Norge og Russland er på omkring 176 000 km2, et areal 50 prosent større enn Nordland, Troms og Finnmark. Ressursanslagene for omstridt område er meget usikre. Fra russisk hold er det tidligere gitt et ressursanslag på 7,6 milliarder Sm3, mens andre har publisert anslag på 1.9 milliarder Sm3. Jan MayenKontinentalsokkelen rundt Jan Mayen er norsk og grenser opp mot islandsk sokkel. De norske områdene ved Jan Mayen er ikke åpnet for petroleumsaktivitet. På norsk side antas de geologiske strukturene i vesentlig grad å være like de man �nner i de vestlige deler av Vøringbassenget i Norskehavet.

Islandske myndigheter utlyste første konsesjonsrunde for olje- og gassvirksomhet på Jan Mayen-ryggen mellom Norge og Island 22. januar 2009. Området ligger sør for Jan Mayen på islandsk kontinentalsokkel og utgjør cirka 40 000 km2.


Innsamling av seismiske data er det viktigste redskapet for å kartlegge forekomster av olje og gass. Forskning viser at seismikk ikke skader �skebestandene, men skremmee�ekter er noen ganger påvist. For å forebygge mulige kon�ikter er tidsperiodene der det er åpent for selskapene å samle inn seismikk strengt regulert.

Leteboring er eneste sikre metode for å påvise olje og gass. Det norske regelverket krever at all boring skal skje på en mest mulig sikker måte, både i forhold til personell, utstyr og miljø. Myndighetene fastsetter vilkår for når på året leteboring skal tillates, slik at det forebygger kon�ikt med �skens gyting, �skeriaktiviteter og miljø. Null fysiske utslipp til sjø er en særskilt forutsetning for oljeselskapenes aktivitet fra Lofoten og nordover. De særskilte kravene i nord innebærer at alt produsert vann reinjiseres og at ingen utslipp er tillatt utover borekaks fra topphullet ved leteboring. Boreriggene som har vært brukt i den norske delen av Barentshavet er blant de mest moderne. De er bygget for å kunne bore brønner på store vanndyp og under krevende værforhold. Riggene er miljøvennlige, utstyrt for null utslipp til sjø og med lave utslipp av eksosgasser.

Utbygging og drift av felt gjøres kan gjøres på mange ulike måter, avhengig av faktorer som størrelsen på ressursene, mulighet for samordning med andre felt, avstand til land og vanndyp. Alle felt er ulike, og det �nnes ingen standardløsninger.

De tre hovedalternativene for produksjon av olje og gass er bunnfaste plattformer, �ytende produksjonssystemer og overtrålbare havbunnssystemer.

Transportløsningene for olje og gass er blant annet rørledning direkte fra feltet til eksisterende rørledningsnett, lasting av olje til tankskip på feltet eller eventuelt landterminal for olje og gass og LNG-anlegg.

Slik foregår petroleumsvirksomheten

7


Ringvirkninger

Rapporten presenterer mulige ringvirkninger i tilknytning til eksempli�serte utbygginger

basert på antatte funn. Anslagene bygger på erfaringer som er gjort ved tidligere felt-

utviklinger på norsk sokkel. Beregningene tar utgangspunkt i to store funn, tre mellomstore

samt noen mindre funn, med forutsetninger om ressurser på om lag 2 milliarder fat o.e.

Beregninger for driftsfasen viser at sysselsettingse�ekten vil kunne variere mellom 1000 og 2000 sysselsatte når ringvirkninger inkluderes. Dette er et vesentlig antall i lokal og regional målestokk, og vil i mange tilfeller kunne innebære et brudd på en trend med fallende befolkningsutvikling.

Det vil normalt ta tid for en region å utvikle kapasitet og kompetanse som gjør regionale aktører til attraktive samarbeidspartnere. Omfanget av virkninger er også knyttet til i hvilken grad e�ekten av etablering av petroleumsvirksomhet forsterkes ved at regionene blir mer attraktive både for næringsvirksomhet og bosetting. Slike e�ekter avhenger blant annet av o�entlige myndigheters tilrettelegging, med utdanningstilbud og infrastruktur som eksempler. Det er også viktig at oljeselskapene legger forholdene til rette for lokale bedrifters utvikling og kvali�sering for oppdrag.

Ringvirkninger styrkes samtidig gjennom kontinuerlig drift og aktivitet ved �ere utbygginger i regionen. Kristiansund er her et godt eksempel. Etter 30 års virksomhet utgjør den petroleumsrelaterte sysselsettingen 20 prosent av sysselsettingen i kommunen. I Hammerfest har utbyggingen av Snøhvit gitt store ringvirkninger. Fra�ytting er i dag snudd slik at befolkningsveksten er positiv. Petroleumsrelatert virksomhet har i løpet av få år blitt en viktig næringssektor for kommunen, både med tanke på inntekter og arbeidsmarked. I dag er nesten ni prosent av sysselsettingen i Hammerfest petroleumsrelatert.

Oljenæringen er kunnskapsintensiv, med et relativt høyt utdannelses- og lønnsnivå. Vekst i olje- og gassvirksomheten vil dermed kunne gi økt produktivitet i næringslivet generelt og økt skatteinngang for berørte kommuner. En framtidig utvikling i olje- og gassvirksomheten utenfor Nord-Norge vil måtte skje i forståelse og harmoni med viktige nordnorske næringer som �skeri og reiseliv.

Nyksund, Vesterålen (Foto: Willy Haraldsen/Scanpix)


Mulig befolkningsutvikling i Vesterålen: Gitt at det gjøres funn antas petroleums-virksomheten å legge grunnlag for en varig økning i antall sysselsatte på mellom 200 og 450 i Vesterålen.

34 000

32 000

30 000

28 000

Innbyggere

2008 2020 2030

SSBs fremskrivinger

Olje- og gassrelatert tilflytting

Mulig befolkningsutvikling i Lofoten:Tilsvarende sysselsettingse�ekter i Lofoten anslås til mellom 150 og 900.

Innbyggere

2008 2020 2030

SSBs fremskrivinger

Olje- og gassrelatert tilflytting

27000

23000

19000

15000

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Econ Pöyrys beregninger

Fiskerinæring og reiselivFiskerisektoren har historisk utgjort en viktig bærebjelke for sysselsetting og bosetting i den nordnorske landsdelen. Siden 1990 viser �skermanntallet en nær halvering i antall personer med �skeri som hovedyrke i Nord-Norge. Utviklingen ser enda mer dramatisk ut når vi ser på nyrekrutteringen. Unge mennesker velger i stadig mindre grad �skebåten som arbeidsplass. Færre arbeidsplasser i �skerinæringen er imidlertid i betydelig grad kompensert gjennom nasjonalt sterk vekst i o�entlig sysselsetting, noe som også har kommet våre tre nordligste fylker til gode.

Reiselivsnæringen har blitt en stadig viktigere bidragsyter til verdiskaping, sysselsetting og bosetting i Nord-Norge. Dette er en utvikling som vil kunne fortsette, men vil fortsatt preges av en turistsesong med varighet på tre til �re måneder av året. En oversikt over antall overnattingsdøgn ved nordnorske hoteller og overnattingssteder siden årtusenskiftet viser også at yrkesrelatert etterspørsel har vært vel så viktig for verdiskapingen i næringen som inntekter fra turisme. Petroleumsnæringen vil dermed også på dette området kunne spille en viktig rolle i Nord-Norge.

For Helgeland og Salten vil petroleumsvirksomheten kunne bidra til i størrelsesorden 150 til 600 nye arbeidsplasser. For Senja-regionen vil en kunne få en samlet sysselsettingse�ekt på mellom 150 og 220. I alle regioner vil sysselsettingse�ekten oppstå i ulike næringer, men hovedsakelig i privat sektor.

9

Nyksund, Vesterålen (Foto: Willy Haraldsen/Scanpix)


Miljødebatt og sameksistens

Parallelt med utfordringene knyttet til fallende petroleumsproduksjon, pågår en

miljødebatt preget av omtrentlig og uriktig omgang med begreper (se siste side).

For å oppnå godt informerte, politiske beslutninger er det behov for en tydelig nyansering

av debatten og en styrking av faktagrunnlaget.

Det blir hevdet at Norge må stoppe utvinning av olje og gass som et svar på klimautfordringene. Faktum er at verden trenger mer energi for å bekjempe fattigdom og utvikle velstand. Verden trenger betydelige mengder olje og gass, ikke minst som erstatning for forurensende kull. I KonKraft-rapport 1, Energinasjonen Norge (2008), vises det at norsk olje- og gassproduksjon bidrar til lavere globale klimagassutslipp.

Åpning av nye leteområder i nord blir feilaktig fremstilt som en trussel mot �sk og miljø. Det blir hevdet at selv et moderat akutt oljeutslipp kan skade ikke bare en årsklasse, men føre til at store deler av hele bestanden av skrei eller sild går tapt. Begge artene gyter over store områder, fra Møre til Senja, hvor egg, larver og yngel er fordelt over tilsvarende store havområder. Selv i et verst tenkelig tilfelle er det urealistisk at mer enn en begrenset del av området vil bli eksponert for olje. Valget står ikke mellom petroleumsvirksomhet på den ene siden og �skerinæring og miljø på den andre. 40 års petroleumshistorie i Norge beviser det motsatte.

På norsk sokkel er det lange tradisjoner for sameksistens mellom �skerinæring og petroleumsvirksomheten. Oljeselskaper og myndigheter velger løsninger som bidrar til å redusere risiko for kon�ikt med andre næringer og miljø, for eksempel ved å begrense aktiviteter innenfor visse perioder. Begge næringer har verdifulle ressurser å forvalte på vegne av fellesskapet. Sameksistens er nøkkelen til verdiskapning.

I nord er det stilt særskilte forutsetninger for petroleumsvirksomhet om at det ikke skal være utslipp til sjø. Men heller ikke med de krav som har vært stilt i Nordsjøen og Norskehavet er det noen dokumentasjon på at driftsutslipp har medført miljøskader av betydning. Etter 40 års petroleumsdrift på norsk sokkel har heller ikke de akutte utslippene som har funnet sted, medført påviselige skader på miljøet. Tydelig fokus på helse, miljø og sikkerhet samt stadig forbedret teknologi og økt oljevernberedskap vil sikre at det samme vil gjelde i fremtiden.

Områdene i Nordland VI og VII samt Troms II representerer ikke nye utfordringer med hensyn til leting og utvinning. Reservoartrykk og temperatur ventes ikke å være høye. Heller ikke vær og vind representerer vesentlige nye utfordringer.


11

Oljevernberedskap Etablering av en oljeindustri i nord vil forbedre oljevernet i regionen betydelig, blant annet i form av utstyr, kompetanse og ressurser. Evnen til å bekjempe konsekvenser av akutte utslipp fra alle kilder vil styrkes kraftig og bidra til redusert risiko for skade på miljøet.

Leting og utvinning av olje og gass må godkjennes av norske myndigheter. Miljørisiko og oljevernberedskap i hver enkelt operasjon blir vurdert fra tilfelle til tilfelle. Risiko- og beredskapsanalyser blir blant annet basert på en detaljert kartlegging av miljøressurser som forekomst av sjøfugl, sjøpattedyr, �sk og strandsonen.

Oljeindustriens oljelenser fungerer i bølgehøyder på over seks meter. E�ekten av lensebruk avtar ved høy sjø og høye bølger. Men ved kraftig sjø og høye, brytende bølger, skjer en naturlig knusing og nedblanding av oljepartiklene. Dersom det ikke er brytende bølger, kan oljevernutstyret fungere i høyere sjø. Under Prestige-aksjonen utenfor Spania i 2002/2003, opererte NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap) e�ektivt med sitt utstyr i bølgehøyde på opp til 9 meter.

Petroleumsindustrien forsker kontinuerlig på bedre oljevern, og det har vært gjennomført en rekke tiltak som har bedret kvaliteten og kapasiteten i oljevernet.

Oljeindustrien har de siste årene investert om • lag 300 millioner kroner i nytt oljevernutstyr.

Oljedetekterende radar og infrarøde sensorer • gjør det mulig drive oljevernberedskap i mørke og ved dårlig sikt.

Betydelig nysatsing i forhold til utvikling av • oppsamlingsteknologien. Dette blir gjort gjennom en internasjonal satsing i samarbeid med Kystverket.

Landgangsfartøyer til transport av • beredskapsressurser.

Økt kompetanse og utvidet trening av • mannskaper både tilknyttet oljeselskapenes og det o�entliges beredskapsorganisasjoner.

Detaljert kartlegging av kystsonen for å bedre • den lokale beredskapen i kyst- og strandsonen.

Bruk av �skebåter i oljevernaksjoner.•


KonKraft er en samarbeidsarena for:

FINN

ESTAD

AS

Begreper Flere begreper som stadig blir benyttet i debatten, avviker fra

de opprinnelige de�nisjoner og er ikke satt inn i en relevant

sammenheng.

Sårbarhet kan måles ved «en arts eller et leveområdes evne

til å opprettholde sin naturtilstand i forhold til ytre, ofte

menneskeskapt, påvirkning» (St.meld.nr. 8 2005/2006).

Nettopp denne evnen er god i de ressursrike havområdene i

nord, ofte som et resultat av et miljø preget av store naturlige

variasjoner. Ved vurdering av sårbarhet er det i følge det

internasjonale havforskningsrådet (ICES) helt avgjørende å se

på sannsynlighet for at en påvirkning skal �nne sted.

Verdifull er et begrep som ofte brukes sammen med sårbarhet.

Det kan for eksempel benyttes om arter som er fåtallige og

hvor store andeler av bestanden be�nner seg innenfor det

aktuelle området. Eksempler på dette er �ere arter av sjøfugl

hvor Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på enkelte

av artene. Verdifull er også brukt om et geogra�sk område som

omfatter stort biologisk mangfold og produksjon.

Uberørt: Områdene som det knyttes store forventninger til

omtales ofte som uberørte. Deler av havbunnen i nord er

kartlagt gjennom MAREANO-programmet, som har påvist

at 30-40 prosent av alle kjente korallrev er skadet på grunn

av aktivitet som har foregått og fortsatt foregår i områdene.

Kriteriene for å bruke betegnelsen uberørt er dermed ikke

til stede. Petroleumsvirksomheten har helt ubetydelige

e�ekter på bunnsamfunn, og på grunn av et omfattende

forebyggingsarbeid har den aldri skadet korallrev.

Føre var-prinsippet handler ikke om å la være, men om å bidra

til at kunnskapsgrunnlaget for beslutninger er tilfredsstillende

og at man kan forebygge negative konsekvenser samt

redusere risiko. I forbindelse med forarbeidet til Helhetlig

forvaltningsplan for Barentshavet ble kunnskapshull

identi�sert av en bredt sammensatt gruppe av forskere,

miljøorganisasjoner, næringer, myndigheter og andre

interesserte. Det pågår for tiden en rekke store programmer for

å lukke disse hullene. Beslutningsgrunnlaget i 2010 er derfor i

henhold til konklusjonene i UNESCOs COMEST-kommisjon som

i 2005 foretok en bred gjennomgang av føre-var-prinsippet.

Her ble det understreket at intensjonen med prinsippet er å

bruke kunnskap for å oppnå klokere beslutninger. Begrepet

kan dermed ikke brukes ukritisk i argumentasjon mot ny

aktivitet.

Bærekraftig utvikling ble de�nert av Verdenskommisjonen

for miljø og utvikling som «en utvikling som tilfredsstiller

dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners

muligheter for å tilfredsstille sine behov.» I praksis kan

det være �ere hensyn som må ivaretas for bærekraftighet.

Primært fra et menneskelig ståsted må det være hensynet til

opprettholdelsen av de levende, fornybare ressursene som

bestemmer hva som er bærekraftig bruk eller bærekraftig

utvikling.

Muligheten for sameksistens mellom de ulike næringene

og mellom næringsinteresser og miljø må ikke forkastes på

grunnlag av feil premisser og unyansert begrepsbruk.

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (HFB) konkluderte med at det ikke skulle igangsettes petroleumsvirksomhet i Nordland VI, VII og Troms II i inneværende stortingsperiode. Rapporten peker på at det er viktig at det blir gjort vedtak ved revisjon av HFB i 2010 som igangsetter prosessen mot åpning. Det haster dersom myndighetenes ambisjoner for norsk petroleumsproduksjon i 2030 skal kunne nås.

KonKraft-rapport 6 viser at åpning for økt petroleumsvirksomhet utenfor Nord-Norge vil gi mer enn store inntekter til staten. Erfaringer fra tidligere utbygginger tilsier at petroleumsvirksomheten vil kunne skape ny optimisme og bidra til å snu en negativ befolkningsutviklingen i vår nordlige landsdel.

Melvæ

r&Lien Idé-entreprenør Foto: A

nne Lise Norheim


De første lisensene på norsk sokkel ble til-delt i 1965, og den første leitebrønnen ble borra året etter.

Slik startet det for ganske nøyaktig 37 år siden, og siden har Oljedirektoratet bidratt til å skape størst mulige verdier for samfun-net fra olje- og gassvirksomheten, gjennom forsvarlig ressursforvaltning med forankring i trygghet, beredskap og ytre miljø.

Oljedirektoratet er et selvstendig og statlig forvaltningsorgan som ligger under Olje- og energidepartementet i ressursfor-valtnings- og administrative saker. Innen saksområdet CO2-avgift, har direktoratet myndighet på vegne av Finansdepartementet.

Sammen med Olje- og energidepartemen-tet har OD ansvar for rammevilkårene i alle faser av petroleumsvirksomheten.

Sett med miljømessige øyne har OD som oppgave å se til at petroleumsnæringen minimerer utslipp til det ytre miljøet. Det er også OD sitt ansvar å kreve inn CO2-avgift fra norsk sokkel og holde måleteknisk til-syn.

Sammen med departementet har OD be-redskapsmessig ansvar for leveringstrygghet. Oljedirektoratet har som oppgave å ha best mulig kunnskap om oljeressurse-ne på den norske kontinentalsokkelen. Direktoratet skal forvalte og videreut-

vikle denne kunnskapen og samtidig ha nasjonalt ansvar for at data og informa-sjon fra oljeindustrien blir gjort offentlig tilgjengelig. På denne måten medvirker direktoratet til verdiskaping for samfun-net, næringa, forskningsmiljøene og andre. Oljedirektoratet har også en viktig rolle når det gjelder å påvirke oljeindustrien til å utvikle løsninger som er til det beste for samfunnet. Gjennom sin virksomhet skal Oljedirekto-ratet hjelpe til med at Norge blir et fore-gangsland i miljøspørsmål. Oljedirektoratet skal også gi nøytral informasjon om petrole-umsvirksomheten til næringa, ulike medium og samfunnet ellers.

Ved et enstemmig vedtak 14. juni 1972 vedtok Stortinget å opp-rette Oljedirektoratet (OD). med base i Stavanger skulle direktora-tet ta hånd om forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel.

Norsk petroleumsdirektorat

Foto: Statoil Hydro


- Seismikk fremstilles ofte som teppebom-bing av havbunnen med det resultat at all fisken i nærheten dør og området på hav-bunnen blir lagt øde. Slik er det ikke, sier Lorentsen.

For det første ønsker Lorentsen å pre-sisere at OD kun iverksetter seismisk virk-somhet på oppdrag fra Regjeringen.

- Selv om vi er en utøvende part er det altså ikke vi som bestemmer hvor og når det skal gjøres seismiske undersøkelser, infor-merer han.

Når det gjelder selve seismikken og kon-sekvensene av denne virksomheten er man-ge forskningsprosjekt gjennomført og flere står for tur. Resultatet så langt viser helt andre konsekvenser av seismisk virksomhet enn mye av det som fremstilles av opposi-sjonen i nord.

- Havforskningsinstituttet har funnet ut at det kun er yngel som befinner seg i en ra-

dius på inntil 5 meter fra trykkbølgen, som kan bli skadet eller dø. Det er altså ikke slik at vi dreper alt levende i et visst område når vi gjør seismiske målinger, sier Lorentsen.

- Rapportene forteller oss at seismikk ikke har noen betydning for de ulike fis-kestammenes eksistens. De fleste yngel blir spist av annen fisk. Men det er viktig for oss å erkjenne at seismikk likevel kan resultere i mindre skader, og vi prøver derfor å begren-se dem så mye som mulig. Derfor pålegger vi oss stadig nye restriksjoner, som f eks. at man ikke skal ha seismisk virksomhet i de periodene det er mest yngel i havet,. legger Lorentsen til.

En annen konsekvens det forskes mye på, er i hvilken grad seismisk virksomhet skremmer fisken, og hvor lang tid det even-tuelt tar før den kommer tilbake.

I år vil OD studere skremmeeffekten på forskjellige fiskeslag av seismiske innsam-

linger. Dette skal gjøres ved at vi har leid inn noen fiskebåter som skal drive fiske i områ-det planlagt for seismisk innsamling 2 uker før innsamlingen starter, under innsamlin-gen og minimum 2 uker etter at innsamlin-gen er avsluttet. Vi vil da få et datagrunnlag til å kunne studere skremmeeffekten.Sva-rene dette vil gi oss kommer til å danne et ganske tydelig og generelt bilde av i hvilken grad virksomheten skremmer fisken. Det er likevel mange usikkerhetsparameter ved en slik undersøkelse. Hvor lenge skal man for eksempel fiske - både før og etter? Vi vet også at ulike fiskeslag reagerer ulikt. Vi ønsker uansett å gjøre vårt for å drive på en mest mulig oversiktelig og ikke minst bære-kraftig måte, forklarer Lorentsen.

- Kort sagt ønsker vi en best mulig sam-eksistens der alles interesser kan ivaretas på en best mulig måte, avslutter han.

Seismikk, skader og samarbeidSjef for Oljedirektoratets Harstad-kontor, Odd-Ragnar Lorentsen, mener at oljedebatten i nord har kommet inn i et feil spor, og at standpunkt tas med gale grunnlag.

Foto: Statoil Hydro


I sommer skal Oljedirektoratet sluttføre kartleggingen av havområdene Nordland VII og Troms II med innsamling av 3D-seismiske data, samt planlagte elektromag-netiske undersøkelser.

Innsamlingen er planlagt til perioden fra 29. juni til 9. august i et område utenfor Vesterålen og et område nord for Senja.

Faste bruk er til hinder for gjennomfø-ringen av den seismiske datainnsamlingen og Havforskningsinstituttets følgeforskning i Vesterålen.

Dekning av fiskernes økonomiske tap

ved å ta bort brukene fra innsamlingsom-rådet, skal være mest mulig lik den van-lige erstatningsordningen. Ordningen gir fiskere anledning til å søke erstatning for dokumenterte inntektstap på grunn av pe-troleumsvirksomhet.

Det er imidlertid viktig å understreke at frikjøpet av fiskere med faste bruk er en særordning som utelukkende gjelder for fas-te bruk i de områdene der Oljedirektoratet skal samle inn seismikk sommeren 2009.

Bakgrunnen for at Oljedirektoratet går inn for en slik særordning, er at fiskerne blir

forhindret i å bruke sine vanlige fangstred-skaper på grunn av seismikkinnsamlingen. Frikjøpsordningen gjelder faste bruk i de områdene Oljedirektoratet skal samle inn seismikk i perioden 29. juni til 9. august.

Frikjøpsavtale med fiskereOljedirektoratet ønsker å inngå frikjøpsavtaler med fiskere som har faste bruk i innsamlingsområdene for seismikk utenfor Vesterålen og nord for Senja.

Foto: Statoil Hydro

Foto: Rolf M

. Aagaard

www.npd.no


På seminaret gjennomgikk Oljedirektoratet lover og regler som styrer oljevirksomhet og seismiske aktiviteter, samt nye rutiner for meldinger og kunngjøringer.

Seismikkskip er pålagt å ha med fiske-rikyndige om bord, og fra 1. juni må disse kunne legge fram kursbevis for å bli god-kjent. I løpet av vinteren og våren har Ol-jedirektoratet gjennomført fire kurs, og i dag er det 77 som er kvalifiserte til å arbeide som fiskerikyndig på seismikkskip på norsk sokkel. Den fiskerikyndige skal være aktiv fisker, og ha en uavhengig og rådgivende funksjon.

Geolog i Oljedirektoratet, Jan Stenløkk, sier at hensikten med seminaret for olje- og seismikkselskapene er å bringe informasjon fra kursene med de fiskerikyndige videre til industrien, for på denne måten å bidra til bedre samhandling. Det er første gang Ol-jedirektoratet har arrangert et slikt seminar.

Psykolog Hugo Smith-Meyer – som har deltatt på alle kursene for de fiskerikyn-dige – ga en innføring i konfliktløsning og kommunikasjon. Fiskeridirektoratets repre-sentant, Gjermund Langedal, tok for seg ulike fiskefartøyers bevegelsesmønstre og arealbehov. Utviklingen har gått i retning av at enkelte fiskerier tar opp mer plass, dette gjelder for eksempel autolinebåter. Dessu-ten er det slik at fiskerimyndighetene i sta-dig mindre grad regulerer når fiskerne kan fiske kvotene sine. Myndighetene regulerer bare hvor store kvotene skal være.

- Det er ingen av oss som vil ødelegge for fiskeriene, men kunnskapsnivået vi har omkring hverandres næringer er nok rime-lig lavt. Derfor er dette seminaret viktig, sier Laila Rotberget i seismikkselskapet Fugro Multi Client Services.

Geir Søvik leder StatoilHydros geofysiske

operasjoner i Stavanger, og han ser nytten av å utveksle informasjon næringene imellom.

- Dette er ikke medfødt kunnskap, men noe man må tilegne seg. Og det gjør man best ved å høre på andre, sier han.

Flere av deltakerne på seminaret trakk fram språk- og kulturforskjeller som en viktig årsak til at konflikter kan oppstå. Ar-beidsspråket i seismikknæringen er engelsk, mens fiskerne kommuniserer på norsk. Og i motsetning til i mange andre land er det

fiskebåtene som har forkjørsrett i norske far-vann.

Fiskeskipper og styreleder i Norges Fis-karlag Vest, Erling Skåtøy, var invitert for å presentere fiskernes synspunkter på seis-mikkskytingen.

- Jeg er veldig fornøyd med at vi kan gi vårt syn til kjenne for en sånn forsamling, sier han.

- Denne dialogen må vedlikeholdes. Det er det som er løsningen.

Kommunikasjon forebygger konfliktOljedirektoratet arrangerte tidligere i vår et seminar som samlet over hundre deltakere fra olje- og seismikkselskaper. møtet er et ledd i arbeidet med å forebygge konflikter mellom oljenæring og fiskeri. Både industri og fiskere er enige om at kunnskap og kom-munikasjon kan bidra til bedre sameksistens.


Samarbeidet skal på sikt gjøre HIN i stand til å tilby en prosessutdanning med høyt in-ternasjonalt nivå.

I fjor startet Høgskolen i Narvik bachelorutdanningen som skal gi stu-dentene den nødvendige kompetansen som både olje- og gass-sektoren etterspør. Avtalen med StatoilHydro er med på å løfte HIN ytterligere, og bekrefter HINs posisjon som Nord-Norges tekniske høgskole. Det er også kommet positive signaler fra Nordland fylkeskommune som ønsker å støtte prosess-ingeniørutdanningen med en million kroner. Allerede, etter kun et års drift, har man nådd et høyt nivå.

- En gledens dag. Nå er vi i stand til å tilby en enda bedre utdanning, kommente-rer HiN-professor Per Johan Nicklasson da avtalen ble offentligjort.

Midlene som nå er tildelt Høgskolen i Narvik vil i første omgang bli benyttet til å etablere et tipp topp moderne laborato-rium.

- Å kunne utføre praktiske eksperimenter er en meget viktig del av denne type utdan-ning. Det teoretiske som læres i klasserom-met må utforskes og testes i praksis. Når det nye laboratoriet er på plass vil det gi oss mu-ligheter på laboratoriet som vi ikke har hatt tidligere, forklarer Nicklasson videre.

Han ser på samarbeidet med oljeselska-pet som en stor døråpner for det relativt fer-ske utdanningstilbudet ved høgskolen.

Olje og gass-eventyret beveger seg stadig nordover så viktigheten av en slik utdanning her oppe blir bare større og større. Vi håper at andre selskaper tar signalet og følger opp det StatoilHydro nå gjør.

Avtalen mellom HIN og StatoilHydro er todelt. Den ene delen handler om ren kapitaltilførsel. Den andre og tilføring av kompetanse.

Kompetansen som stilles til rådighet har minst like stor verdi for HIN som kapitalen. NORUT Narvik har også spilt en viktig rolle underveis i utformingen av avtalen.

Informasjonssjef i StatoilHydro, Ed Magne Torbergsen karakterise-rer samarbeidsavtalen med HiN på følgende måte: - Hjelp til selvhjelp. Olje- og gass-industrien beveger seg nord-

over, og vi i bransjen legger ikke skjul på at vi vil ha bruk for gode prosessingeniører i landsdelen i tiden fremover. Det er derfor viktig at det finnes et godt kvalifisert utdan-ningstilbud her oppe, slik at vi kan rekrut-tere gode folk herfra, sier Torbergsen.

- Vi nordfra har i hovedsak eksportert to artikler opp gjennom årene, fisk og ungdom. Hvis vi kan få på plass en god prosessutdan-ning og gode jobber i landsdelen vil en del ungdommer kunne slippe å reise ut for å ta utdanning og jobb etterpå, avslutter han.

Prosessteknologi på internasjonalt høyt nivåTidligere i vår ble det inngått en avtale mellom oljegiganten StatoilHydro og Høgskolen i Narvik (HIN) rundt utvikling av ingeniør- studiet i prosessteknologi. millionbeløp i rene penger, samt tilførsel av kompetanse er elementer StatoilHydro nå skal tilføre teknologi- miljøet på HIN.

Ingeniør prosessteknologi

Treårig utdanning som retter seg mot prosessindustrien. Man kan velge mellom to spesialiseringer ved Høgsko-len i Narvik. Olje- og gass eller PVC/solceller. Studiet passer for dem som ønsker å tilegne seg høy kompetanse innen landbasert prosessteknologi, og som ønsker å ta del i den økte satsingen på olje- og gassutvinning i landsdelen.

StatoilHydro og HIN samarbeider

Interim Design Guidelines Page 16

PhotographyFor access to StatoilHydro photography contact Corporate Communications.

Photography – examples













Foto: Statoil Hydro



Norsea Group har lenge hatt eierinteresser i Norbase AS, som har tilholdssted på Stang-nesbasen i Harstad. NorSea kom for noen måneder siden til enighet med de andre eierne, Nordic Gruppen og Harstad Skip-sindustri AS, om å øke sine eierandeler i Harstadfirmaet.

Som ledende leverandør av basetjenester og integrerte logistikkløsninger for olje- og gassindustrien i Norge, forsterket NorSea med dette sin satsing i nordområdene.

NorSea Group øket 1. desember i fjor eierandelene i Norbase AS fra 35% til 75%.

– Det at den suverent mest sentrale base-aktøren i landet velger å satse så sterkt her i Harstad bidrar til ytterligere å forsterke vår posisjon som framtidig forsyningsbase for oljeaktivitet i nord, fastslår daglig leder for Norbase AS, Tore Bjørnå.

- Vi tar mål av oss å bli den viktigste bas-en for lete- og oljeboring i feltene Nordland 6 og 7 og Troms 2. Når dette toget kommer vil både omsetning og antall ansatte økes betraktelig, legger Bjørnå til.

Norbase har de siste årene hatt en positiv vekst, til tross for lite jobb for olje- og gas-sindustrien. Likevel er det Harstad-firmaets gode posisjon i forhold til fremtidig åpn-ing av nye deler av sokkelen utenfor Nord-Norge, som har fått NorSea Group til å kjøpe seg opp.

- Troen på at Norge på et tidspunkt vil ha behov for å utnytte ressursene utenfor Nordland og Troms er hoveddrivkraften. Norbase vil da ligge meget sentralt, og bli en naturlig forsyningsbase, forklarer adminis-trerende styreformann i NorSea, John Olaf Næsheim.

- Norbases sentrale plassering på Stang-nesbasen gjør at man har et meget godt utgangspunkt for sammen med Harstads øvrige næringsliv å kunne tilby et komplett servicetilbud til petroleumsindustrien, leg-ger Næsheim til.

Norbase ble i 1980 etablert som forsyn-ingsbase for oljeindustrien i nordområdene.

I 2005 kunne selskapet ta i bruk det nye terminalbygget på 2000 kvadratme-ter. Harstad-firmaet har i dag 16 ansatte, og tilbudet av tjenester er variert. Det kan tilby alt fra eiendomsutleie, lagerlokaler og kontorer til håndtering av gods fra både bil, båt og fly.

Firmaet disponerer moderne fasiliteter og anlegg i Harstad. Kompetent personell og etablerte systemer ivaretar kundekrav og forventninger til løsninger og kvalitet.

For NorSea Group har det gode samar-beidet mellom Norbase, Harstad kommune og det øvrige næringslivet i byen blitt tillagt stor vekt når NorSea nå har bestemt seg for å øke engasjementet.

Stavanger-firmaet NorSea Group forsterker satsingen i Nordområdene og øker eier-andelen i Harstad-firmaet Norbase.

Forsterker seg som base

Norbase AS

Norbase AS er en ledende leverandør av logistikk-tjenester i Harstadområdet, forretningsområdene er:

Terminalvirksomhet Flyfrakt / Ekspress Varehotell og lageradministrasjon Transport, distribusjon og spedisjon Militær logistikk og støttevirksomhet Eiendomsutleie Forsyningsbase

Kontaktinformasjon: Norbase [email protected] 07 96 00


MOMEK Group er et mekanisk verksted-konsern, bestående av fire divisjoner. Gjen-nom kontrollert vekst har konsernet etablert seg som en av de største leverandørbedrif-tene i Nord-Norge.

Det hele startet en vårdag i 1998. De tre gutta hadde lenge flakket rundt med hvert sitt verktøyskrin. Innimellom hadde de lurt på om det kanskje fantes grunnlag for et eget selskap basert på det de kunne og gjorde, og plutselig var sjansen der. Da var det bare å gripe den med begge hender. De hadde fått en stor ordre for et nytt sel-skap på Mo i Rana, og dette dannet grunn-laget for en egen bedrift. 14 dager etter sel-skapsetableringen hadde de ansatt sin første medarbeider.

Gjennom de siste 10 årene har Divisjon Vedlikehold og Modifikasjon levert tjenes-ter og produkter til et bredt spekter av nor-ske kunder innen prosessindustri, bergverk-sindustri, skipsvedlikehold og offshore.

- Her er vi totalleverandør med prosjek-tering, konstruksjon, fabrikasjon og mon-tasje, forteller Wiggo Dalmo hos Momek group.

Divisjon Fabrikasjon er en ledende le-verandør innen fabrikasjon av mekaniske komponenter og komplette mekaniske løs-ninger i Norge. MOMEK Group påtar seg

små og store fabrikasjonsoppdrag, fra enkle stålkonstruksjoner til komplekse multidisi-pline produkter med høy grad av enginee-ring.

Divisjon Bygg er MOMEK Group sitt nyeste skudd på stammen. De utfører alt innen byggrelaterte tjenester; nybygg, til-bygg, rehabilitering og reparasjoner for offentlig og privat sektor. I mange tilfel-ler leier oppdragsgiver, deres høyt kompe-tente personell, til gjennomføring av egne prosjekter. Gjennom totalentrepriser kan konsernet tilby integrert prosjektutvikling, prosjektering og bygging med egne ressur-ser. Rehabilitering og byggfornyelse en også en viktig del av deres virksomhet.

- Vårt utøvende selskap, Momek Engi-neering, er et multidisiplint og fullservice ingeniørkontor som er etablert som en kompetent leverandør til et bredt spekter av kunder i olje- og gassindustrien, verksteds-industrien, maritim sektor og landbasert prosessindustri. Våre viktigste kunder er oljeselskaper, rigg-selskaper og riggopera-tører, mekaniske verksteder, skipsredere og operatører av større landbaserte industrian-legg, informerer Dalmo.

- Vi er et ambisiøst selskap og vi har satt oss høye mål for vår virksomhet. Når vi hevder oss i konkurransen, vil vi å gjøre

det på en riktig måte. Vi ønsker å være et selskap preget av handlekraftige mennesker som alltid finner en løsning for våre kunder, avslutter Wiggo Dalmo.

Momek, tidligere Mo Mekaniske, ble etablert for ti år siden av tre ungdommer med null kapital, men med tre skjæreapparater. I dag består konsernet av 13 selskaper, 250 årsverk og er blitt en solid totalleverandør til industrien, on- og offshore.

Solid leverandør

www.momek.no


Høgskolen i Harstad planlegger master i Ledelse Den meget erfarne BI-professoren, Jon-Arild Johannessen har tak-ket ja til fulltidsstilling som professor i ledelse ved Høgskolen i Harstad (HiH).

- En faglig kanon, sier direktør Hugo Thode Hansen.

Med den nyansatte professoren er en viktig brikke på plass for planlagt oppstart av Master i Ledelse neste år.

- Dette gleder oss stort. Med professor Johannessen får HiH en betydelig kapasitet innen ledelse, innovasjon og entreprenør-skap. Det betyr veldig mye for høgskolen, og vil styrke vår faglige tyngde innen økonomi- og ledelsesfag, sier Thode Hansen.

- Nå har vi mulighet til å søke om god-kjenning av Master i Ledelse. Målet er å sende inn søknad til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) i løpet av

sommeren, med planlagt oppstart høsten 2010, legger han til.

Direktøren minner om at HiHs velre-nommerte videreutdanning i ledelse har 20-års jubileum i år.

- Dette blir en flott markering og rep-resenterer en naturlig videreutvikling av le-delsesutdanningen vår.

- Professor Johannessen vil også være en viktig ressurs og bidragsyter på vår første Master i Logistics and Cross Cultural Busi-ness, som starter opp i høst, informerer Th-ode Hansen.

Jon-Arild Johannessen er 59 år gam-mel og kommer opprinnelig fra Mehamn

i Finnmark. Han har doktorgrad fra Stock-holms universitet innen organisatorisk sys-temutvikling og informasjonsledelse.

Han har mottatt flere internasjonale priser for sitt vitenskapelige arbeid. Han har utgitt flere bøker, innehatt ulike profes-sorater og har også vært ansatt som rektor ved Oslo Markedshøgskole/Norsk Reise-livshøgskole. Han kommer til Harstad fra stillingen som professor i kunnskapsledelse og innovasjon ved BI.


Oljevirksomheten forflytter seg raskt mot nord - 25 % av verdens uoppdagede olje- og gassreserver forventes å finnes i arktiske områder

- Barentshavet er sentralt i denne sam-menhengen. Aktiviteter knyttet til petro-leumsindustrien er forventet å være den sterkeste vekstfaktoren i nordnorsk økono-mi i overskuelig fremtid. Harstad er allerede blitt et senter for oljeindustrien i nord, og vi tilbyr et petroleumskurs for bedrifter eller enkeltpersoner som ønsker og lære mer om hva som skal til for å kunne jobb opp mot den voksende næringen, informerer høg-skoledirektør Hugo Thode Hansen.

Kurset skal gi deltagerne en kjennskap til petroleumsvirksomheten som kan gi et grunnlag for å etablere seg som leverandør til petroleumsindustrien. Det skal også gi tilstrekkelig innsyn i virksomheten til at ak-tører i offentlig eller privat sektor skal kunne forholde seg til petroleumsvirksomheten på en effektiv måte.

Kurset skal også gi en grunnleggende innføring i bakgrunn for petroleumsvirk-somheten, hvordan denne er organisert, hvilke hovedaktiviteter som inngår i denne

og hvordan virksomheten forholder seg til sine omgivelser gjennom forventninger, krav og kontrakter.

Kurse er delt inn i fire hovedkategorier. En kategori tar for seg organisering, lovverk og letevirksomhet. En annen utbyggong, produksjon og marked. En tredje kategori er hms-miljø og oljevern og til slutt en kat-egori rettet direkte mot de som vil bli le-verandører. Hvilke muligheter har du og hva er utfordringene.

- Denne typen kunnskap er nødvendig for å styrke nordnorsk næringslivs mu-ligheter til å komme i inngrep med petro-leumsindustrien. avslutter Thode Hansen.

Lyst å lære om krysskulturelle forhandlinger?

Tilbyr petroleumskursPetroleumsindustrien representerer i dag mer enn 50% av Norges eksportverdi og står for ca 25% av verdiskapningen i lan-det. Næringen har derfor stor betydning både nasjonalt og regionalt. I Harstad kan du ta et petroleumskurs som gir deg be-dre kjennskap til hva som trengs for bli le-verandør til den voksende oljeindustrien.

Telefon 77 05 81 00Faks 77 05 81 [email protected]

Utfordringer knyttet til handel på tvers av landegrenser står sentralt når høgskolens første mastergrad starter opp denne høsten.

- Med et godt miljø og et bredt nettverk knyttet til logistikk, føler vi at vi både treffer næringslivet, og innehar god og relevant kom-petanse, sier Hugo Thode Hansen.

- Litt av bakteppe for tankeg-angen rundt og utformingen av studiet er at vi befinner oss i Norge, og vi har et nytt og stort marked i Russland. Russland sikter også mot Europa, og vi er et naturlig stopp på denne veien.

Markedene er der, etterspørsel-en er der og varene er der. Da må man bare inneha nok kompetanse og innsikt til å skape nye forsyn-ingskjeder ut fra disse elementene, og det gjør man ved å få bedrifter i ulike land til å samarbeide, sier Dr. Nils Magne Larsen, førsteamanu-ensis ved HiH.

- Studiet vil passe for personer i firmaer og organisasjoner som ser etter nye internasjonale muligheter i bransjer som olje og gass, logis-tikk og transport, turisme og sjø-mateksport- for å nevne noen.

- Navnet på studeiet er ”Logis-tics and Cross Cultural Business”, og vil bli samlingsbasert med fire samlinger i året. Der er enda plass-er på førsterunden som dras i gang til høsten, avslutter Thode Hansen

For North Energy er tildelingen av operatørskapet utenfor Helgelandskysteni 20. konsesjonsrunde en viktig milepæl i satsingen mot å bli et ledendeolje- og gasselskap i nord, og en tung industriell aktør i Nord-Norge.

Siden etableringen høsten 2007 har North Energy blitt:

✔ Prekvalifisert som lisenstaker

✔ Tildelt 2 lisenser i TFO

✔ Prekvalifisert som operatør

✔ Tildelt operatørskap og 4 lisenser i 20. konsesjonsrunde

I forbindelse med tildelingene i 20. konsesjonsrunde sier olje- og energidepartementet at nordnorske

selskaper som North Energy vil kunne spille en viktig rolle i å utvikle petroleumsvirksomheten

i landsdelen. Selskapet vil derfor være aktivt i revideringen av forvaltningsplanen i 2010.

North Energy vektlegger helhetlige områdestrategier ved å se potensialet på sokkelen og landbasert

infrastruktur i sammenheng. Sammen med tunge industrielle aktører i nord og sør jobber vi for å

synliggjøre muligheter og begrensninger ved bruk av ny teknologi i kystnære områder. Vårt samarbeid

med kraftselskapene i regionen er viktig for å kartlegge mulighetene for strømforsyning fra land.

For å kunne oppfylle målsettingen om å ta en ledende posisjon i nord, jobber North Energy

kontinuerlig med å utvide kaptialbase og eierstruktur.

North Energy vokser


Bidrar i nordGjennom engasjement i ulike utdanningsinstitusjoner har oljeselskapet Det norske, forpliktet seg til ulike samarbeid og sponsor- ordninger. Totalt har selskapet alle-rede forpliktet over 16 mNOK over noen år til forskning og kompetanse-bygging i nord.

www.detnor.no

- Vår filosofi er å bygge opp kompetansen i det området vi selv operer i, sier forretningsut-vikler, Bjarne Kristoffersen.

- Det norske vil gjerne bidra til samfun-net rundt oss på en positiv måte. Derfor har vi den siste tiden gjort en rekke vedtak for å styrke posisjonen i Nordområdene, ut fra sel-skapets kontor i Harstad. Det er inngått flere avtaler med industrien, samt med forskning og utdanningsinstitusjoner. Målet er å berede grunnen for økt virksomhet, forklarer Kristof-fersen.

I samarbeid med Verftsringen Nord-Norge er det inngått avtaler om lærlingeplasser i de tre nordligste fylkene. Det norske betaler 75 prosent av kostnadene for lærlingene.

- Det er i alt snakk om seks lærlingeplasser som direkte eller indirekte er rettet mot petro-leumsindustrien. De ulike bedriftene er nøye valgt ut, og intensjonsavtalen mellom oss og dem forplikter bedriftene til kontinuerlig å følge opp lærlingen og rapporterer når han er kommet i gang. Målsettingen er å treffe konk-rete tiltak for å heve kompetansen i nord, samt å sikre at det utdannes folk med fagbrev, sier Kristoffersen.

Lærlingeplassene er fordelt i firma innen-for ulike disipliner og den geografiske spred-ningen er fra Sandnessjøen i sør til Kirkenes i nord. Dette gjør at støtteordningen dekker hele landsdelen.

Som oljeaktør i nord forfordeler vi ingen

spesielle steder, men velger å se landsdelen un-der ett, sier Kristoffersen.

Oljeselskapet har også fått til en avtale med Finnmark fylkeskommune og Kirkenes Kom-petansesenter rundt utdanning av ingeniører i Finnmark.

- Først var det meningen at Høgskolen i Gjøvik (HiG) skulle bidra med ressurser og kompetanse til Kirkenes, men vi fikk i gang samtaler mellom Kirkenes og Narvik, slik at det nå er Høgskolen i Narvik (HiN) som bistår i forhold til det desentraliserte utdan-ningstilbudet. Et av de konkrete tiltakene fra vår side var å gå inn med 1 million kroner som HiN kunne bruke til å få i gang dette tilbudet. Første runde starter allerede i høst, forteller Kristoffersen.

Det norske har også tatt initiativ til flere forsknings- og utviklingsprosjekter som in-volverer Universitetet i Tromsø og høgskolene i Nord-Norge.

Selskapet går i tillegg inn med betydelig støtte til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiT. Støtten har en ramme på 8,7 millioner, og skal brukes til en avansert XRF skanner. Direktør Erik Haugane sier dette bidraget bekrefter at Det norske har store am-bisjoner for aktivitetene i Nord-Norge.

Selskapet er i gang med en forstudie med Nordområdesentret i Bodø mht. teknologiske, logistiske, økonomiske og HMS messige for-hold knyttet til produkjon av olje og gass fra

felt som ligger mer enn 250 km fra land i Bar-entshavet.

Det norske har også støttet Verftsrin-gen Nord med 1 million kroner, slik at de kan komme i gang med iso-sertifisering av kvalitetsstyringssystemer. Dette er noe som kreves av alle som jobber opp mot petroleum-sindustrien.

Det Norske bidrar i tillegg både med fi-nansiering og kompetanse for å styrke linjen for boring og brønn ved Stangnes Fagskole i Harstad. Over en periode på tre år kan bidrag-et bli flere millioner kroner. Selskapet arbeider aktivt mot flere utdanningsinstitusjoner for å tilby kompetanse, blant annet gjennom hospi-tering hos Det norske.

- Mange tiltak er allerede kommet igang, men vi i Det norske arbeider hele tiden aktivt for å inngå flere avtaler både med industrien og med utdannings- og forskningsinstitus-joner for å styrke regionens posisjon foran økt petroleumsaktivitet i nord, avslutter Kristof-fersen.

Postboks 174, 8455 Stokmarknes Telf.: 47 67 80 00 • Fax: 76 12 44 46 Epost: [email protected]

Moderne anlegg for produksjon i stål eller aluminium. Stort spesi-alkabinett for overflatebehandling - sandblåsing, metallisering og maling. Stor CNC-styrt skjæremaskin for konturskjæring i sort stål, rustfritt stål og aluminium.Vår bedrift har lang erfaring i utvikling og produksjon av hydraulisk utstyr, bl.a. hydrauliske vinsjer til fiskeri og oljevern.

Prosjekterer og leverer komplette hydrauliske system .Service – feilsøking og reparasjon.

Hydraulisk produksjon – service

FRA IDÈ TIL FERDIG PRODUKT

- Vi både designer, produserer og instal-lerer nye løsninger for oljerigger og instal-lasjoner. I tillegg utfører vi modifikasjoner, vedlikehold og utbedringer. I forkant av disse leveransene gjennomfører vi også forstudier og analyser, med påfølgende løsningsforslag. Dette skjer i tett og pro-fesjonell dialog med våre kunder og etter deres behov, forteller Workshop Manager, John Richards. Mercur Maritime og Inge-nium representerer et løsningsorientert og innovativt miljø, med høy grad av fokus på problemløsning.

- Vi har en historikk med stort sett bare leveranser der nye løsninger måtte utvi-kles, dvs at vi måtte ha høy grad av inno-vativitet og problemløsningsevne, infor-merer Richards.

Mercur Maritimes produksjons- og verkstedsavdeling er en meget viktig del av bedriftens virksomhet. De har spesial-kompetanse og lang erfaring innen mas-kinering, sveise- og platearbeider, hydrau-likk, montasje og overflatebehandling for å nevne noe.

Mercur Maritimes historie innebærer

løsning av en rekke teknisk avanserte ut-fordringer for både store og mindre aktø-rer innen offshore.

Harstad-bedriftens historikk går 15 år tilbake i tid, og dreier seg om leveranser til stort sett alle større aktører på norsk sokkel.

www.mercur-maritime.com www.ingenium.no

Innovativ leverandør mercur maritime og Ingenium er sammen den komplette leverandør til offshore-markedet.

Foto: Mercur Maritime

Seaworks har gjennom NOFO hatt strand-soneberedskap for Hydro, Statoil og Eni ved alle kystnære boringer i Barentshavet de siste årene.

- Gjennom en rekke oljevernøvelser har våre landgangsfartøy vist seg å være uvur-derlige for å sikre en effektiv strandsone-beredskap, forklarer Lind.

Når det gjennomføres prøveboringer lig-ger Seaworks alltid klare med ett eller flere fartøy som hele tiden er i full beredskap. Bores det i tre måneder ligger fartøyene i beredskap like lenge. Oppdragene rundt prøveboringene gjør også at mannskapet får god og nødvendig trening.

En del av treningen handler om å gjøre seg kjent langs kystlinjen, for å finne ut hvil-ke landingsplasser som er best, og hvordan de ulike områdene ser ut i høy og lav sjø.

- Kontinuerlig utvikling av utstyr kom-binert med masse operativ trening i strand-sonen er nøkkelen til et sikkert og godt oljevern, mener Lind.

- Selv om oljeindustrien representerer en mindre fare for oljelekkasjer enn skip-

strafikken, må man likevel ha et tipp topp moderne apparat i sving i tilfelle uhellet skulle være ute, legger han til.

Seaworks kjøpte i 2002 tre landgangsfar-tøy fra det norske forsvaret. Disse fartøyene er konstruert for spesialoppdrag i kystnære områder. Fartøyene er svært godt egnet for oljevern, spesielt ved strandsonen.

Fartøyene er alle utstyrt med hurtig-gående mobbåter, disse benyttes ofte til rekognosering av et anslagsfelt. Både far-tøyene og mobbåtene egner seg godt til utsetting av lenser for å sikre lokale oljelek-kasjer mot videre spredning.

Under utrykning kan fartøyene etter-forsynes av helikopter, ved hjelp av store dekkarealer foran på fartøyene.

Båtene er også konstruerte for å kunne gå fort i land i ulike strandsoner. En spesi-aldesignet baug og propeller som kan heises opp når det trengs, gjør at både personell og utstyr kjapt kan flyttes fra fartøyene og over på land. Rampen som benyttes for å trans-portere utstyr i land er dimensjonert for et akseltrykk på opptil 50 tonn.

- Erfaringer tilsier at det er viktig å få relevant utstyr hurtig på plass, forteller markedssjef Frank Tore Lind.

Ny oljeaktivitet og økt skipstrafikk langs kysten i nordområdene gjør at staten stiller strengere miljøkrav, og dette aktualiserer behovet for styrket oljevernberedskap.

Nå er 12 bedrifter fra Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms, blant annet Seaworks, med i et prosjekt kalt Arena Beredskap. Prosjektet skal utvikle verdensledende tjenester, me-toder og teknologi for beredskap mot akutt forurensing.

De nordnorske bedriftene som med-virker i prosjektet opererer svært ulikt i dag. Noen har bred eksporterfaring, mens andre har jobbet på hjemmemarkedet. Bedriftene tok selv initiativ til samarbeidet, og de ser muligheter også for forretningsutvikling.

- Målet er å finne fram til gode og in-tegrerte modeller for en beredskap som tar hensyn til behovet for mobile, funksjonelle og moderne komponenter. Løsningene skal være verdensledende for et krevende nasjon-alt og internasjonalt marked, avslutter Lind.

- Vi ser på oljevern som en viktig døråpner i forhold til å åpne for virksomhet i nye områder, sier markedssjef hos Seaworks, Frank Tore Lind.

Døråpner for ny virksomhet


Skal være der det skjerDet Bergenbaserte og børsnoterte selskapet har store visjoner både for Nordområdene og avdelingen i Harstad.

Foto: Bergen Group


- Vi ønsker å være med der det skjer, og vi mener at lokal tilhørighet er viktig for et godt samarbeid med aktørene i bransjen. De store prosjektene kommer i fremtiden til å skje nordpå, og denne Nordområdesatsingen skal vi være en del av, sier daglig leder ved Harstad-kontoret, Svein-Roar Myklevold. - I Harstad finner man også flere store aktører innenfor petroleumsrettet virksomhet, og et marked fullt av muligheter.

Vi i Bergen Group ønsker å være en syn-lig aktør i utviklingen av olje- og gassindus-trien i Nordområdene, legger han til.

Bergen Groups offshoredivisjon er en totalleverandør av tjenester til offshoremar-kedet. Forretningsområdet er bygget opp rundt tre viktige ressurser for å befeste sin posisjon som en betydelig leverandør av offshorerelaterte tjenester. Videreutvikling av olje- og

gassaktiviteten i Nordsjøen, utvikling av feltene i havområdene i nord og annen offs-horebasert virksomhet er selskapets hoved-satsingsområder.

- Vår avdeling i Harstad er knyttet til Engineering, og vi tilbyr en rekke tjenester innen flere forskjellige disipliner. Vi driver i hovedsak såkalt inhouse-engineering, der

vi påtar oss oppgaver som vi løser i våre lokaler. I enkelte tilfeller kan vi også tilby ressurser til kortere eller lengre prosjekter, forklarer Myklevold.

Da vedtaket om å etablere seg i Hars-tad var blitt gjort, kjøpte firmaet seg straks inn i Kunnskapsparken i Harstad. - Kunnskapsparken er en industriinkubator med omfattende og bred kompetanse, des-suten har de et nettverk som gjør at vi kan dra gjensidig nytte av hverandre, forklarer Myklevold.

Strategien videre er klar.– Før året er omme ser vi for oss at vi te-

ller 10-12 medarbeidere som skal være med å utvikle løsninger for bruk i offshore og det maritime miljøet her nord, sier Myklevold.

Ved utgangen av 2010 håper han på nær-mere 25.

Han er også klar på hvilken arbeidskraft firmaet trenger i den videre satsingen.

- Vi vil gjerne ha noen som har litt ar-beidserfaring fra før, og helst noen som øn-sker å bo her i Harstad. Finner vi de rette personene kan vi tilby jobb i nyoppussede lokaler sentralt i sentrum, med spennende arbeidsoppgaver og utfordringer på tvers av selskapene i konsernet.

Blir man ansatt i en tidlig fase vil man også få være med å bygge opp et sterkt engi-neeringsmiljø i Harstad, med Nordområde-ne som hovedfokus, forklarer Myklevold.

Myklevold, som selv er nyansatt av året, har mange års erfaring fra leverandørin-dustrien til oljebransjen, blant annet fra det Harstadbaserte selskapet Mercur Maritime. - Selv om petroleumsindustrien represente-rer de største mulighetene for oss, er vi også beredt til å jobbe for andre.

Bergen Group er kommet for å bli i Harstad, uavhengig av om det åpnes for ol-jeboring i Vesterålen og Lofoten eller ikke. Dersom det ikke skulle bli grønt lys for olje-boring i Nordområdene, vil det alltids være bruk for våre ingeniører andre steder i det maritime miljøet her oppe, sier han

– Men vi har stor tro både på satsingen i Nordområdene og på våre dyktige medar-beidere her i Harstad, avslutter Svein-Roar Myklevold.

www.bergengroup.com

Foto: Bergen Group


Fra fisk til oljeNår det henger utstyr for flere millioner kroner i enden av en kabel som i seg selv er dyrere enn vinsjen, er det viktig at vinsjen holder mål.

- Kundene kjøper en funksjon. De betaler for noe som skal sette dem i stand til å tjene bedre, fastslår administrerende direktør i Rapp Hydema, Inge Henning Andersen.

Rapp Hydema har lang erfaring med produksjon av vinsjer, da med særlig hen-blikk på fiskeribransjen.

- Fiskerinæringen er fortsatt et veldig viktig marked for Rapp-gruppen, men de fem siste årene har dette markedet blitt marginalisert, og vi ble nødt til å se oss om etter nye muligheter, sier Andersen.

Det fant Rapp Hydema i den maritime oljebransjen.

- Poenget er å lage kundetilpassede pro-dukter. Vi spesialiserer oss på en smal nisje der investeringen danner grunnlaget for far-tøyets inntjening, sier Andersen.

- Bonusen er at kunden kommer tilbake til Rapp Hydema neste gang.

- Mange år i fiskerimarkedet, der vi har utviklet og solgt funksjoner for forbe-dret inntjening og effektivitet, har gitt oss en unik kompetanse som kan overføres til andre markedssegmenter. Det er nettopp denne kompetansen vi tilpasser og videreut-vikler til produkter innen olje- og offshore.

Det er ekstreme krav som stilles når det er snakk om vinsjer til offshore-bransjen.

- Vi har utviklet utstyr som kan løfte opp til 100 tonn fra båt ned til 3.500 meter, sier Andersen.

Et annet viktig område er den stadig mer omfattende bruken av undervannsroboter. Disse har en verdi på flere millioner kroner.

- Da er det innlysende at vinsjen må fun-gere. Her er det svært store verdier som står på spill, understreker Andersen.

Rapp Hydema har vært igjennom en kjempespennende produktutviklings perio-de. En ny revolusjonerende elektrisk motor er i introduksjonsfasen, ideen og teknologien er utviklet her i Bodø. Jeg vil si vi har med-arbeidere i verdensklasse på sitt fagområde, sier Andersen. Også søster bedriften Rapp Bomek som leverer branndører til hele ver-den er en av de fremste innen sitt område. Dette eventyret startet for over 30 år siden og du skal ikke lete lenge på en installasjon i Nordsjøen før du finner en Rapp Bomek dør. Vi har levert over hele verden! Det beviser at våre produkter holder mål. Store aktører som StatoilHydro har brukt våre dører i årevis.

Rapp Gruppen har avdelinger i alle ver-

densdeler og omsetter for mange hundre mil-lioner i året. Eierne, derimot, sitter i Bodø.

- Bedriften er veldig solid, og veldig lo-kal. Eierne har alltid vært nøkterne, vi le-ver etter prinsippet om å tjene penger før vi bruker dem, sier Tove Pettersen, Markeds- og kommunikasjonssjef i Rapp Marine.

Rapp Gruppen rundet 100 år i 2007, og har vært inne i en kjempespennende ut-viklingsperiode. Ulike selskaper er i dag samlet under Rapp Gruppen. Konsernet produserer vinsjer til fiskenæringa og olje-industrien, og branndører til olje- og gass-sektoren.

- Vi er en betydelig aktør på vårt om-råde, den internasjonale maritime sektor, og er til stede der kundene våre er. Derfor har vi kontorer i alle verdensdeler, avslutter Pet-tersen.


Helgelandsbase AS, Sandnessjøen leverer service og forsyningstjenester til petroleumsvirksomhetene i Norskehavet.• Hovedbaefor Norne Drift • Letevirksomhet for Statoil, BP Amoco, Esso/mobil, Norsk Hydro, Shell, Elf og Norsk Chevron.• IPS-Godkjent

Den norske industrien tar miljøet på alvor gjennom en konsekvent og målbevisst satsing på industrielle produksjonsprosesser som tilfreds-stiller de strengeste miljøkrav i ver-den. Kunnskap og kompetanse, koblet med teknologi og industri, er det som skal til for å løse klimakri-sen, miljøutfordringene og verdens energi-behov. Energieffektiv og miljøvennlig olje- og gassproduk-sjon, CO2 rensing, solenergi og ut-vikling av havbasert vindkraft er tre eksempler på områder der norske virksomheter er verdensledende.

Leverandørindustrien innen olje og gass har på 40 år utviklet seg til å bli en av Norges viktigste næringer med over 85.000 ansatte. Åpning for petroleumsvirksomhet i nye om-råder vil gi nye muligheter til indus-triell utvikling og arbeidsplasser i den nordlige landsdelen.

Fortsatt industriell utvikling i Nor-ge er et viktig miljømål, nasjonalt og globalt.

Stein Lier-Hansen Adm. direktør i Norsk Industri


manndomsprøven i HellemofjordenDypt inne i den nord-norske naturen ligger en eventyr-lig underjordisk verden. Råggejavrre-rajgge er Europas dypeste naturlige gjennomgangshule, og huser både nisser og troll. Ikke et sted for uerfarne Oslo-gutter… men det visste jo ikke vi. Tekst og foto: Johnny Haglund


Fotturen fra Hellemofjordens havoverflate og opp til grottas inngang er en fantastisk, men strevsom naturopplevelse.


- Galskap! Dette er en av de få dagene i hele sommer hvor himmelen er blå her i Nord-land, og så skal vi forlate den til fordel for et mørkt hull i bortgjemte Hellemofjorden?

Egentlig er det kanskje ikke væ-ret som prøver å få meg bort fra denne

grotta. Jeg har nemlig blitt forespeilet en meget vanskelig klatretur i stummen-de mørke - en ekte manndomsprøve... og mitt ego er vel livredd for å stryke. Verken brannmannen Roy Karlsøen fra Oslo eller jeg har noe særlig erfaring å

skryte av når det gjelder grotter. Råggejavr-rerajgge, Nord Europas dypeste og verdens nest dypeste naturlige gjennomgangshule (dvs. hulen med størst høydeforskjell mel-lom inngangene, ca. 630 meter), er kanskje ikke den beste å starte med? Men nå er det for sent.

Fra den lille veiløse bygda Musken blir vi fraktet med båt ut til fjellet av ”Kåre en og sytti”.

- Vi har vært her to ganger tidligere, inn-rømmer de erfarne grotteklatrerne Thore Jenssen og Jørgen Wilhelmsen fra Narvik klatreklubb. De skal hjelpe oss bygutta gjen-nom Råggejavrre-rajgge. Men en ting er selve grotteklatringa – noe annet er trans-port ut til fjellet hvor grotta ligger. Thore og Jørgen forteller at første gangen de var her, ante de ikke hvem de skulle snakke med an-gående transport. Jørgen mimrer:

- Når vi spurte i et av husene ved kaia, fortalte de oss at vi skulle kontakte ”Kåre en og sytti”. - Hvor bor så han, undret vi?

- Han bor i det hvite huset, var svaret vi fikk, og det forteller vel omtrent hvor stor denne bygda er.

Der natten er evigFra havoverflaten er det mer enn 600 me-ter stigning på en smal og bratt sti opp til grottens inngang. Med rundt 30 kilo tau,

Siste glimt av dagen: Det lille hullet til venstre er inngangen til en av Norges mektige grotter. Fra venstre: Roy, Thore, Jørgen og Jonny

Labyrint: Det finnes en rekke blindveier i detteunderjordiske systemet. Der det er mest logisk å følge grottegangen inn i en høy passasje eller lignende, henviser Thore og Jørgen meg ofte til noen trange åpninger.


sikringsutstyr, mat og kamerautstyr på hver rygg er bena som gele når vi endelig ankom-mer et forholdsvis lite hull i fjellet.

Noen meter senere og den strålende da-gen blir brått omgjort til en verden der nat-ten er evig.

I det fjerne kan vi høre buldringen fra Råggejavri, elva som forsvinner ned i fjel-let, og kommer ut som undersjøiske kilder i fjorden. Langs dette underjordiske løpet går grotten, som en serie loddrette sjakter og horisontale gallerier.

Det var faktisk denne elven, samt det fak-tum at fjellet består av kalkstein, som i sin tid gjorde grotteforskere oppmerksomme på området. Men det var først i 1968-69, at Råggejavrre-rajgge ble utforsket og kartleg-gingen begynte.

Vi kravler og kryper. Firer oss ned små skrenter, og passerer så vidt den brølende fossen ved vår side.

- Hadde vannstanden vært høyere, had-de dette vært atskillig vanskeligere, hevder Thore og Jørgen, og refererer til deres første forsøk på å beseire grotta. Da måtte de snu etter noen timer. Den nordnorske somme-ren hadde brakt mye regn med seg, og vann-standen var altfor høy til at det var forsvarlig å fortsette ferden ned mot fjorden.

Et par timer tar det oss å nå kanten av Storstupet, en loddrett sjakt på 138 meter.

- Nå er siste mulighet til å snu, informe-

rer Thore før han gir seg i kast med stupet. Det henger et gammelt tau her fra tidligere ekspedisjoner, men det er satt opp av frem-mede, og vi vet ikke om det er slitt eller dår-lig forankret. Vi bruker våre egne sikringer og tau. Ingen vits i å gamble med sikker-hetsfaktorer som vi selv kan styre.

- Risikoen er allerede stor bare ved å bevege seg i dette grottesystemet, fortel-ler Thore… som for noen timer siden sa: - Slapp av gutter, dette er ikke så farlig som det høres ut....

Så nå kommer sannheten frem....

Storstupet: Thore er førstemann utfor Storstupet. I det totale mørket er det ikke lett å ane at det skjuler seg et 138 meter høyt stup under han.

Underjordisk storstue: Etter en nesten 40 meter lang frirappell fra Ballkongen, når vi bunnen av Litjstupet. Ingen andre lyder høres enn fire pesende mannfolk i den enorme hallen.


StorstupetKort tid senere henger jeg i et dobbelttau med bagasjen dinglende under bena. Fjell-veggen er sleip og våt, og fossens brøl fyller atmosfæren. Jeg kan knapt høre mine egne tanker.

Etter noen minutters rappellering for-svinner lysene fra Jørgen og Roy langt der oppe. Jeg stopper og lar lysstrålen fra halo-genlykta sveipe rundt meg. Midt i en enorm hall av massivt fjell dingler jeg, et par hun-dre meter under jordoverflaten. Mektig!

Hvor langt det er under og over meg er umulig å si. Når jeg lyser ned eller opp, stop-pes lysstrimen av all fuktigheten og parti-klene i lufta.

Skulle det virkelig bo nisser og troll i Norge, så må dette være hjemmet deres. Her er plass til dem alle, og ingen ville no-ensinne finne dem.

Etter hvert kan jeg skimte et lite lysglimt langt der nede. Thore har funnet en smal hylle omtrent midtveis i Storstupet.

- Hadde vi vært ute i dagslys, hadde dette vært en meget luftig opplevelse, hevder han og gliser.

Rundt denne avsatsen er lufta enda tyk-kere og lyset når enda kortere, så jeg får fø-lelsen av at det er maks fem-seks meter ned, selv om jeg vet at det er mer enn 60. Platået vi står på er neppe mer enn en meter bredt og et par meter langt, men høydesuget ute-blir, og det bare på grunn av mørket og den dårlige sikten. Merkelig.

Vi legger Storstupet og det evinnelige bråket fra elva bak oss. Neste utfordring er Knivgangen, men før den må vi gjennom litt mer krabbing og kliving.

Det som imponerer meg enormt, er de første menneskene som har gått gjennom

Sliter på utstyret: Denne rappellåtteren, som bare har vært brukt på denne grotteturen, er av beste kvalitet. Men tauene som henger i grotta er så fulle av sand og fuktighet at det ser ut som vi har brukt dette åttetallet i årevis.

Farvel til den evige natten: Sigen, men fornøyd åler jeg meg de siste meterne ut mot frisk luft – og ikke minst, dagslys. Foto: Thore Jenssen


denne grotta. De må jo ha brukt forferdelig mye tid på å finne den rette veien?

Selv nå er det vrient å ikke gå feil. Her finnes det ingen rødmerkede DNT løyper, derimot eksisterer det en rekke blindveier i dette systemet. Der det er mest logisk å følge grottegangen inn i en høy passasje el-ler lignende, henviser ofte Thore og Jørgen meg til noen trange hull, som jeg aldri ville trodd skulle være veien til utgangen dersom jeg hadde gått her alene.

KnivgangenSå kommer den klaustrofobiske delen av Råggejavrre-rajgge. Knivgangen består av tusenvis med steiner formet som knivegger, og de elsker å hekte seg fast i klær, sekker og alt annet som er løst. Men det er greit nok, hadde det bare ikke vært så forbasket trangt.

Den første delen er ikke så ille, men så blir det trangere og trangere. Kamerakoffer-ten min, som er av støtsikker plast og ligger

i en kraftig grottesekk, virker større og tyn-gre for hver meter.

Jeg må pirke og dytte, dra og presse. Enkelte partier er så trange at jeg bruker ti – femten minutter på å lirke sekken med kamerautstyret gjennom.

Svetten siler, til tross for at temperaturen ligger på 4 - 5 grader. På det verste er det ikke bare trangt, men også bratt. Vi må tra-versere en steil fjellvegg som er full av skar-pe knivegger under en halvmeter klaring til taket. Faller vi her, blir vi nok mest sannsyn-lig stoppet av de spisse steinene, men det vil gjøre vondt. Blir vi ikke stoppet, ja da vil vi ende opp et eller annet sted langt der nede i det mørke tomme intet.

To nervøse Oslo-gutter klamrer seg fast og det er bare så vidt vi kommer gjennom.

Med plass til domkirkaKlokka er halv tre om natten, og vi har knapt sittet stille siden vi entret grotta for over 13 timer siden. Alle er vi trøtte og slitne, men etter nærmere to timers hard kjemping med de kvasse steinene i den trange delen av Knivgangen, kommer vi ut på Balkongen. Her får vi lønn for strevet.

Balkongen er, som navnet tilsier, en platt-form midt i en gigantisk hall. Her ville selv en svær domkirke fått plass. Dessuten, med unntak av ekkoet fra fire andpustne karer, er det ikke en lyd her.

Vi koster på oss en liten hvil, og Thore la-ger gryterett på primusen. Dette er stunder som gjør livet verdt å leve. Etter varm mat og drikke sover vi i noen minutter. Men i og med at vi ikke er utrustet for en overnatting, våkner vi alle opp etter relativt kort tid med klaprende tenner.

Fra Balkongen er det såkalt frirappell de 40 meterne ned til gulvet i hallen. En mer-kelig følelse å henge her i to tau, midt i løse lufta. I motsetning til Storstupet er fuktig-heten såpass liten at lysstrålen fra lykta tref-fer både vegger, tak og gulv. Det gir meg en fantastisk høyde- og dybdefølelse.

Thore tar i mot meg nede på bunnen, og han er like begeistret som meg over denne merkelige underjordiske verdenen.

Klokken 07.30 kjenner jeg en frisk bris av sjøluft slå mot meg. Enden er nær, og målet er nådd. Vi krabber ut i Hellemofjor-dens morgentimer, og nyter synet av hav og blå himmel.

Vi har brukt nærmere 18 timer på hele turen. Hadde det ikke vært for meg og fo-tograferingen min, ville vi brukt langt min-dre tid, men ingen er sure av den grunn... i stedet drar Thore og Jørgen opp en liten sammentullet pose de har i sekken. Våre veiledere har dratt med seg en flaske Jäger-meister gjennom hele grottesystemet.

Vi gjorde det mest for å se om vi klarte å holde den like hel, hevder de med falske stemmer.

Med kamera rundt halsen har jeg reist i inn -og utland de siste 20 år. De første årene reiste jeg som ”backpacker”, eller ”ryggsekktu-rist” på godt norsk. Etter hvert ble spenningsbehovet større, og rei-semålene mer avsidesliggende og isolerte.

Det å besøke fjerntliggende land, oppsøke underlige (sett ut fra vårt nordiske ståsted vel og merke) kulturer, avsidesliggende ørken-strøk, ukjente jungler, dype grotte-systemer og mystiske fjelldaler, gir meg en indre ro, samtidig som det tilfredsstiller min store nysgjerrig-het.

Helt siden min første reise til India i 1988, har interessen for fo-tografering vært en av drivkreftene bak min reisevirksomhet. I dag le-ver jeg av å fotografere og skrive om alt fra fjerne jungelstammer til nære opplevelser i forskjellige blader i inn og utland. Jeg har også gitt ut fem bøker, hvorav min siste bok, Magiske India, nylig kom ut på Gyldendal Forlag. I løpet av min reisekarriere har jeg besøkt 74 land, og jeg er fortsatt på reisefot mellom fire og fem måneder i året.

Boken Magiske India er spekket med bilder og fortellinger fra dette enorme landet. I tillegg får leseren en rekke tips og råd om det å reise rundt i India.

Johnny Haglund


Vi må traversere en steil fjellvegg, full av skarpe

knivegger, med under en halvmeter klaring til taket.

”

”


Knivgangen: Trang, vrien og til tider klaustrofobisk for en nybegynner som meg. Men Knivgangen er også vakker og spesiell – et fantastisk sted, dypt inne i fjellets domene. Det er det jeg husker best fra denne turen.


Snudde krise til suksess

Glomfjord Industripark i Meløy er en av de viktigste industriklyngene i Salten-regi-onen, og bidrar til at Nordland er Norges nest største industrifylke. Bak seg har de en spennende industrihistorie - foran seg en framtid med mange muligheter.

Selv om flere av de største aktørene i parken opplever finansuroen på kroppen, har industrifolkene i Glomfjord tidligere bevist at de evner og se muligheter også i nedgangstider.

Hydro representerte i lang tid det trygge og stabile. Jobbene gikk i arv. Industribe-

driften sørget for veier, strøm og svømme-basseng. Men så kom krisa. Gjødselbransjen stupte, og mange mistet jobbene sine da Amoniakkfabrikken la ned. Hydro fikk det stadig tøffere og solgte landbruksdivisjonen til Yara. 600 arbeidsplasser ble til 150.

Slik kunne historien ha endt. I dag er det over 800 som har sitt daglige virke i in-dustriparken.

Da ting så som mørkest ut klarte Meløy Kommune å ta tak. Meløy Næringsutvikling ble etablert for å skaffe nye arbeidsplasser.

Samtidig ble det jobbet med å etablere

ny industri. Norges ledende posisjon som produsent av silisium var et godt utgangs-punkt for en mulig solcelleindustri.

I Glomfjord lå alt til rette. Ledige lokaler, industrikompetanse, ledig arbeidskraft og en løsningsorientert kommune.

Der inne i Glomfjorden, omgitt av mør-ketid og steile fjell, så verdens største solen-ergiselskap, Renewable Energy Corporation (REC), dagens lys.

Dette på grunn av modige mennesker, en tilretteleggende kommune og ikke minst, en krise.

Innerst i Glomfjorden, nord for Svartisen, omgitt av høye bratte fjell ligger et av Nord-Norges vakreste industrieventyr.

Foto: Edmund Ulsnæs


Settefiskanlegget i Glomfjord ble bygd i 1986 av MOWI. MOWI ble etablert i 1969 med Norsk Hydro som minoritetseier. MOWI utviklet seg til å bli ett av de ledende norske oppdrettselskaper på 70- og 80- tallet.

Anlegget i Glomfjord har i de senere år gjennomgått flere moderniseringer og ombygginger.

I 1997 ble det satt opp ny startforingshall. 1. sept 2005 overtok MHN den nye sjøvannsavdelingen fra tidligere eier Seafarm Invest, og de integrerte det i resten av anlegget sitt.

Settefiskanlegget tar inn øyerogn oppe på klekkeriet (Haugvik). Dette er rogn som, etter å ha blitt til yngel, sendes ned til hovedanlegget for produksjon av lakse-smolt. Anlegget produserte ørret i 2006 og 2007, til utsetting i MHN sine anlegg i Rødøy og Gildeskål.

Settefiskanlegget sysselsetter 16, som er bosatt i hele Meløy kommune. Anlegget er en del at det som utgjør Region Nord i MHN.

Den årlig produksjonen ligger mellom 6,5 og 7 millioner stk laks. Fisken produseres fra egg til smolt, og anlegget har en årlig omsetning på 50 millioner og 15 ansatte. Kundene er Nova Sea og interne MH-anlegg i Trøndelag og Nordland.

Marine Harvest er et av verdens ledende sjømatfirmaer, og verdens største opp-drettselskap.

med laks på menyen

SiPro, rengjør forurenset materiale fra solcel-le-wafer produksjonen, og har allerede startet arbeidet med å etablere en lignende bedrift i Singapore.- Vi renser topp-, bunn-, sidekapp fra wafer-produksjonen samt annet forurenset silisiums-materiale både fra mono og multi produskjo-nen, sier fabrikksjef Lothar Maruhn.

I Glomfjord Industripark ligger solcellebe-driftene REC Wafer Norway Mono Glom-fjord og REC Wafer Norway Multi Glom-fjord, der det støpes ingoter og produseres silisiumwafer.

Skal avkappet resirkuleres i waferproduk-sjonen må det renses først, og det er her SiPro kommer inn i foretningen.

I 2004 fikk Meløy BedriftService en fore-spørsel fra selskap i REC-gruppen om de kunne se på teknologier knyttet til rensing av waferavfall. Årsaken var at råvaremangelen for solcellebedriftene hadde gjort seg gjeldene.

Våren 2006 ble Si Pro etablert som eget ak-

sjeselskap, etter først å ha vært en del av Meløy BedriftsService.

Prosessene som benyttes i rensingen dreier seg i hovedsak om saging, sandblåsing og ul-trasonisk vasking av silisium. Det foregår også en del prosjekter knyttet til forskning på ny teknologi. Blant annet skal blåseprosessen au-tomatiseres i løpet av første og andre kvartal 2009. Roboter vil bli tatt i bruk i automatise-ringen, og det vil da bli en automatisk prosess og kvalitetskontroll.

SiPro har også prosjekter som er rettet mot nye prosesser for REC Wafer Norway Mono Glomfjord, dette gjelder bl.a. termisk knusing av silisium.

- Vi har også prosjekter som er rettet mot nye prosesser for REC Wafer Norway Multi Glomfjord, avslutter Maruhn.

SiPro har i dag 30 ansatte og omsetter for 32,6 millioner kroner.

Verdifull avfallshåndteringTidligere i vår mottok fabrikksjef hos SiPro, Lothar maruhn, NHO Nordlands nyskapningspris.


YARA Glomfjord er verdens nordligste gjødselfabrikk, og skiper årlig ut om lag 740.000 tonn kalksalpeter (KS) og NPK-gjødsel. Yara Glomfjord er hovedleverandør av mineralgjødsel til det norske marke-det. Vel halvparten av årsproduksjonen på 540.000 tonn NPK/Fullgjødsel dekker 90 prosent av det innenlandske forbruket - resten går til eksport, sier fabrikksjef ved fabrikken i Glomfjord, Pål Hestad.

I tillegg produseres 200.000 tonn Kalk-salpeter, det meste som høyrenset spesial-vare beregnet for veksthus og teknisk anv-endelse. 80 prosent av disse varetypene går til eksport.

Inkludert lærlinger hadde bedriften ca. 200 ansatte på sine lønningslister i 2006. Et-ter at ammoniakkproduksjonen ble nedlagt tidlig på 1990-tallet, har Yara Glomfjord aktivt medvirket til etablering av en rekke framtidsrettede og spennende industribed-

rifter som sammen danner en industripark med 600 ansatte innenfor Hydros gamle industriområde.

Yara International ASA er verdens le-dende leverandør av mineralgjødsel, med produksjon, salg og distribusjon over hele verden. Selskapet har også en sterk posisjon i nisjemarkeder for industrigasser og nitro-genkjemikalier.

Yara er representert på alle fem konti-nenter, med salg til mer enn 120 land og kontorer i 50 land. Totalt antall ansatte er nå 7500, hvorav 1350 i Norge, og selskapet er et av de 10 største selskapene notert på Oslo Børs.

Yara Glomfjord er en enhet i dattersel-skapet Yara Norge AS

Foto: Yara

www.yara.no

Yara Glomfjord har ca. 160 ansatte og produserer årlig omlag 740.000 tonn NPK-gjødsel og kalksalpeter. Yara Glomfjord er også eier av Glomfjord Industripark og har ansvar for infrastruktur og be-redskap for parken.

YARA Glomfjord - verdens nordligste gjødselfabrikk


Faste avtaler med flere av bedriftene i Glomfjord Industripark, sikrer vaskeriet godt med arbeid.

- I hovedsak handler det om vask av sengeklær fra brakkeriggene og arbeidstøy fra industribedriftene i parken. Vi har også andre store bedrifter på kundelista, som for eksempel Ewos Fiskefórfabrikk, sier eier og daglig leder, Valter Pedersen.

Glomfjord Vaskeri ble etablert i 1963, etter anbefalninger fra le-delsen i Hydro. Da var mesteparten av omsetningen knyttet til ren-hold og vask av tøy til Hydro. Senere utvidet bedriftene tilbudene og ekspanderte. På det meste hadde de 34 ansatte.

- I dag er vi bare fire igjen, og driften er sentrert rundt vask og rens. Tidligere drev vi med alle typer tjenester knyttet til sanering og renhold, informerer Pedersen.

Siden Valter overtok i 1989 har bedriften lagt vekt på å moderni-sere seg i takt med ny teknologi og nye metoder.

- I tillegg til å effektivisere vårt arbeid har dette også gitt kundene våre gevinst i form av kostnadsreduksjon, avslutter Pedersen.

Som en av mange aktører i meløy, nyter også Glomfjord Vaskeri godt av de siste års ekspansjon i Industriparken.

Sørger for rent tøy

meløy Næringsutvikling AS (mNU) ble etablert i samarbeid mellom Hydro og meløy kommune i 1992. Selskapet eies i dag av Yara Norge Glom- fjord (25 prosent), meløy kommune (50), Nordlandsbanken (12,5) og Spare-bank1 Nord-Norge (12,5).

Næringsmotor

Over en 10-årsperiode har MNU bidratt til etableringen av mange hundre nye arbeidsplasser i Glomfjord Industripark. I denne perioden er det in-vestert millionbeløp i Meløy. Målinger viser at Meløy er blant de 30 mest næringsvennlige kommunene i Norge, og blant de 3 beste i Nordland.

- Vi tar tak i relevante problemstillinger, gjerne knyttet til den indus-trien som allerede er i Industriparken, og ser om vi kan bidra til å etablere nye bedrifter. Ser forprosjektene lovende ut bistår vi med å etalere nye bed-rifter hvor vi i noen tilfeller kan sitte som eneiere i starten. Deretter selger vi oss ut og frigir ny kapital som vi bruker til å investere i andre prosjekter for å hjelpe andre igang, sier daglig leder, Lothar Maruhn.

Innovative og prisbelønte Si Pro, er et resultat av denne måten og jobbe på.

Kommunen la ned sin næringsvirksomhet i 2000. Deres bedriftsrettede virksomhet ble da out-sourcet til Meløy Næringsutvikling mens de i dag selv arbeider med næringsrette tilrettelegging. Det er etablert flere hundre nye arbeidsplasser, investert rundt 3,5 mrd kroner og verdiskapningen er økt fra 1,0 mrd kroner i 1990 til 4,0 mrd kroner i 2008.


- Vi jobber hovedsakelig for bedriftene i industri-parken, og har hatt eventyrlig mye å gjøre de siste årene. De største oppdragsgiverne har vært REC og Yara. I tillegg til å drive en stor fabrikk i in-dustriparken eier Yara også all infrastruktur i par-ken. Dette trenger også fornyinger og vedlikehold, forteller eier og daglig leder, Kristen Halsan.

Når ikke gravemaskiner, hjullastere og kraner er i sving, transporterer firmaet kontainere og søppel.

- Oppdragene varierer litt etter de ulike seson-gene. Vinterstid går det mye i brøyting og strøing. Vi har også spesialisert oss på montering av tyngre utstyr og maskiner for firmaene i parken, hvor vi blant annet har investert i luftputer som kan løfte opp til 30 tonn, forteller Halsan.

Den enorme ekspansjonen i parken de siste åre-ne har ført til mange nye bygg og riving av gamle. Også i dette arbeidet har folk fra Terje Halsan AS vært sterkt representert.

- Vi forsøker hele tiden å tilpasse oss marke-det. Når det var mye bygging ble vi med på det, det samme ved riving og sanering. Skulle det bli mindre byggeaktivitet en tid fremover må vi satse hardere på andre områder. Vi har vært, er, og skal fortsatt være en servicebedrift for bedriftene i par-ken, avslutter Halsan.

Server industriparkenEt av firmaene i meløy som har nytt godt av den enorme veksten i industriparkene de siste årene, er Terje Halsan AS. Ved siden av tradisjonelle transport- og anleggsoppdrag, har de også spesiali-sert seg på monteringer av tungt utstyr.

Daglig leder Kristen Halsan

Tlf. 48 27 48 27 • 90 86 73 93 • 48 15 21 60

Alle foto: Edmund Ulsnæs


Meløy Bedriftsservice as (MBS) ble etablert 1. august 2002, med det formål at de store industribedriftene i Glomfjord Industri-park skulle out-source en del av sine støt-teaktiviteter, og dermed frigjøre ressurser til å fokusere sterkere på sin kjerneproduksjon. Gjennom fellesadministrasjon og koordine-ring av tjenester i MBS ville industribedrif-tene oppnå reduserte kostnader ved gjenkjøp. Meløy Bedriftsservice AS har inngått part-nerskapsavtale med samtlige eiere.

MBS kan tilby kursvirksomhet, studiesen-ter, lærlingordning, kompetanseutvikling for bedrifter og utleie av personell som fagopera-tører, kantine og catering, vaktmestertjenester, resepsjonstjenester og bilutleie for å nevne noe. Selskapet drifter kantinen i parken.

MBS arrangerer jevnlig kurs innen-for ulike områder som krever sertifise-ring. Vi setter også opp kurs på forespør-sel fra både bedrifter og privatpersoner. I studiesenteret hos MBS er det gode kurs-lokaler, og kurslederne holder høy standard.

Annen utdanning og kurs leveres også i regi av MBS / Studiesenter Salten i Meløy.

MBS tar mål av seg til å kunne tilby kom-petanseheving av ulike slag og av ulik varig-het, og samarbeider med ulike kompetanse-tilbydere for å sikre et variert og tidsriktig tilbud for næringsliv så vel som private. De har blant annet en betydelig portefølje av høyskole- og universitetsutdanninger.

Bedriftenes hjelpende hånd

www.mbs-as.no

mens de ulike industribedriftene får bruke all sin tid på å utføre arbeidsoppgaver knyttet til sitt fag og sin teknologi, tar meløy Bedriftsservice seg av en del generelle oppgaver.

molab er en av Norges største industri-elle laboratoriebedrifter med 72 ansatte. Selskapet er lokalisert i mo i Rana, Glom-fjord, Porsgrunn og Oslo.

Forsker fram industrien

Virksomheten omfatter Kjemisk analyse, Materialtesting og Miljømålinger. Vi betje-ner kunder fra industri, privat og offentlig virksomhet i hele Norge.

Molabs produkter består av logistikkløs-ning, prøvetaking, prøvepreparering, ana-lyse/testing, vurdering og tolkning av resul-tater. All vår rapportering skreddersys etter kundens behov og kan gjøres tilgjengelig via web.

Selskapet er godkjent leverandør til Offshore-industrien gjennom registrering i Achilles. Selskapet er også registert i Selli-hca som godkjent leverandør til kraftselska-pene i Norge og i Startbank som godkjent leverandør til bygg- og anleggsnæringen.

- Klokken har passert 12.00 på formiddagen. Jeg er gjennomvåt, og støvlene er fulle av vann. Snøen har lavet ned i et par timer. Brillene er lagt bort, det ble bare tåke.

Nå og da ser jeg skarpt gjennom kameraet. Linseklutene er gjen-nomtrukne av snø og saltvann. Fingrene er stivfrosne, men pekefin-geren fungerer fortsatt på kamerautløseren. Det blir fire-fem skarpe bilder, resten bare ull.

- Ja, Rolf, det var slikt vær du ønsket deg, sier Morten som står bredbeint og bløgger skrei.

Fotograf Rolf M. Aagaard og journalisten John-Arne Ø. Gunder-sen ga i fjor ut boken, Lofoten, hvor de tar oss med lofotfiskerne ut på havet etter skreien. Her skildrer de opplevelser av fiskerne, fisket, havet og den ruvende Lofotveggen. De følger fiskerne i høy sjø både til havs, på kaia og i rorbua og lager glitrende reportasjer om et fiske i stor forandring. Samlet er dette journalistikk på internasjonalt nivå. Her presenteres et knippe stemningsfulle bilder fra flere sesonger på lofothavet.

Etter å ha arbeidet ett år i avisen Tiden i Arendal og sju år i Fæ-drelandsvennen i Kristiansand, begynte Rolf M. AAgaard i Aften-posten 1970, der han var A-magasinets faste fotograf i 17 år. Han har et bredt spekter som fotograf, og har betydd mye for kvalitets-standarden innen norsk pressefotografi. Har holdt flere utstillinger, og har utgitt Havana, en reise i tid (1997), Duften av Havana (2002) og illustrert boken Snø av Maxence Fermines (2004). Aagaard ble også tildelt Narvesen-prisen 1979.

Rolf M. Aagaard908 92 210Gustav Wigelands vei 5b0274 Oslo

Galleri Nord-Norge



SiC Prosessing AG er verdens ledende selskap innen prosessing og gjenvinning av skjæreveske for saging av wafere i solcelleindustrien. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Bayern, Tyskland, SiC Prosessing AG har etablert datterselskapet SiC Processing AS, med fabrikk på Herøya i Porsgrunn. I Norge er kunden REC AS. Selskapet har også fabrikker i USA, Kina, Italia og Tyskland. Det bygges nå to nye fabrikker i Norge, lokalisert på Herøya og i Glomfjord.

Vil du arbeide i et selskap som gjør verden mer miljøvennlig?SiC Processing bygger nå en ny fabrikk i Glomfjord som skal være i drift fra januar 2010. Fabrikken blir utstyrt med topp moderne teknologi og vil være leverandør til solcelle industrien i Glomfjord. Vi har behov for 80 nye medarbeidere som vil være med og bygge opp og kjøre i gang fabrikken.

LABORANTERArbeidsoppgavene er å utføre rutinemessige prøver av produksjonen og utføre analyser på skjæreveske og slurrykomponenter. Analyser av utslipp og prosessinterne analyser er andre sentrale oppgaver. Stillingen er skiftbasert og rapporterer til kvalitetsleder. Stillingen krever fagbrev innen laboratoriefaget.

VEDLIKEHOLDSLEDERVedlikeholdsleder vil ha ansvaret for et tverrfaglig vedlikeholdsteam og har ansvaret for vedlikehold av produksjonsutstyr samt innkjøp av vedlikeholdstjenester og utstyr. I tillegg vil vedlikeholdsleder jobbe med modifikasjoner/prosjekter. Viktige oppgaver vil være vedlikeholdsplanlegging, innføring av forebyggende vedlikehold, budsjettansvar og prosjekthåndtering. Vedlikeholdsleder inngår i fabrikkens ledergruppe og rapporterer til fabrikksjef. Stillingen krever utdannelse på ingeniørnivå, fortrinnsvis mekanisk.

SKIFTLEDERESkiftleder har ansvar for HMS, personal og produksjon på sitt skift. Viktige oppgaver vil være oppfølging av HMS arbeidet på skift, personaloppfølging, oppfølging av driftsrutiner og prosessoptimalisering. Skiftleder vil inngå i en 6-skiftsordning og rapporterer til fabrikksjef. Stillingen krever minimum fagbrev og erfaring fra ledelse i produksjonsmiljø.

DRIFTSKOORDINATORDriftskoordinator har ansvaret for optimalisering mellom skiftene og optimalisering mot vedlikehold. Viktige oppgaver vil være daglig oppfølging av produksjonsparametre, driftsrutiner og forbedringssystemer. Stillingen rapporterer til fabrikksjef.Stillingen krever utdanning på tekniker/ingeniør nivå, men erfaring kan veie opp for manglende formell utdannelse.

PROSESSOPERATØRERProsessoperatør har ansvaret for å styre, overvåke og kontrollere produksjonsprosessen.Viktige oppgaver vil være kontrollromsstyring, oppfølging og 1. linjes vedlikehold av maskiner og utstyr. Lasting og lossing av biler. Stillingene inngår i en 6-skifts ordning og rapporterer til skiftleder. Stillingene krever fagbrev fra kjemi, prosess, maskin, automasjon eller lignende.

VEDLIKEHOLDSOPERATØRER• MEKANIKER• PLASTMEKANIKER• AUTOMATIKERVedlikeholdsoperatør har ansvaret for vedlikehold av produksjonsutstyret.Viktige oppgaver vil være forebyggende vedlikehold, planlagt vedlikehold og havari vedlikehold. Stillingene er på dagtid og rapporterer til vedlikeholdsleder.Stillingene krever fagbrev innen el/aut eller mekaniske fag.

PROSESSINGENIØRProsessingeniør har ansvar for den faglige oppfølgingen av driften. Dette inkluderer fokus på driftsrutiner, driftsprosesser, problemløsning og forbedringsarbeid. Viktige parametre vil være oppetid og kvalitet. I tillegg vil prosessingeniør også jobbe med modifikasjoner/prosjekter. Mye av arbeidet er ute i drift og det kreves gode kommunikasjonsevner på alle nivå. Prosessingeniør inngår i fabrikkens ledergruppe og rapporterer til fabrikksjef. Stillingen krever utdannelse på siv.ing/ing-nivå.

For alle stillingene er det en fordel med erfaring fra produksjonsmiljø. Vi ønsker medarbeidere som er positive, selvstendige og har gode kunnskaper og holdninger til HMS.

Vi tilbyr spennende oppgaver i et selskap i sterk vekst, med topp moderne teknologi. SiC Processing kan være behjelpelig med å skaffe bosted.

Følgende stillinger vil bli utlyst senere: lagermedarbeidere og logistikkleder.

For fullstendig stillingsutlysning og søknad online se adecco.no/selectFor mer informasjon vedrørende stillingene, kontakt: Fabrikksjef i SiC Processing Wenche Olsen, tlf 951 18 924 eller Rådgiver i Adecco Steffen Steffensen tlf 907 200 27.

Søknadsfrist snarest!

adecco.no/select

Vi satserTUNGT– bli med oss videre

911 18 493 • 977 89 477www.naeringinord.no

for deg som vil noe

H�H�H�H�H�H”Kalkulert spenning! Fantastisk!”

sisteskrik.no Foto: Joon Brandt

GEIR VÅKNER HVER MORGEN MED ET STERKT BEHOV FOR Å KUTTE KOSTNADER. TRENGER DU BARBERING? EN TETT BARBERING?HVERDAGSHELTEN GEIR ER EN AV FLERE HUNDRE RÅDGIVERE SOM VIRKELIG KAN BRUKE KNIVEN NÅR DET TRENGS.

TA KONTAKT! VI ER LANDETS NEST STØRSTE REGNSKAPSBYRÅKJEDE.

DU FINNER OSS ET STED NÆR DEG FOR MER INFORMASJON SE WWW.OKONOR.NO

THECUTTERGEIR BRYNESTAD ER

Økonor Narvik Tlf. 76 96 46 00 • Økonor Ballangen Tlf. 76 92 76 70

Økonor Evenskjer Tlf. 77 08 99 00

Koble av og stress ned med kajakk

Strandgt. 15b | Harstad | 99 52 97 54 www.tequila.no - [email protected]

Igjen på lager: Tahe Greenland VERDENS stødigste grønnlandskajakk …i glassfiber til kun Kr. 14.995,-

Suksessen Tahe Wind 505-535-585 Lett og leken. Fra Kr. 13.495,- Ror/senkekjøl. Tøft design.

Tahe Mari Mini for hele familien! Valgt til leirskoler, utleie, hytte, jakt, fiske og foto. Kun Kr. 5.990,-

Nyheten Tahe Seaspirit VERDENS STØDIGSTE glassfiberkajakk Kr. 12.995,- Tahe KANO kun Kr 7,990,-

Tahe Coastspirit i plast til kun Kr.8.495,- Stødig og leken. For nybegynnere så vel som

til den erfarne.

Tahe har et stort utvalg kvalitetskajakker i tøft design med garanti til markedets laveste priser! Må prøves og sees!

Her er noen smakebiter av vårt utvalg — se også nettbutikken på www.tequila.no

Hos oss får du 100% fornøydgaranti!

SUPERTILBUD TØRRDRAKTER:

CREWSAVER Hyperdray Pro (bestselgeren) kun Kr. 3.250,- (veil. 3.890,-)

NRS Mission eVent (puster best, lett og behagelig) Kr.5.490,- (veil 6.990,-)

KOKATAT EXPEDITION Goretex m/hette Kr.9.990,- (Veil 12.990,-)

SIKKERHETS-PAKKE

m/alt du trenger inkl dekksbagg

kr. 1.090,-

HYTTEPLANER?Vi har mer enn 50 modeller

Se vårt store utvalg på:

www.hamcobygg.nowww.solhytten.no

Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon: 77 87 01 23





Hamco Bygg ASRossfjordstraumenTlf. 77 87 01 23www.hamcobygg.no

HamcoGarasjen- et riktig valg!

Hamco Garasjen• leveres i pre-cut eller element • i alle størrelser • tilpasses ditt behov• vindu ferdig montert i element • leveres med kranbil • gunstige priser

Ta kontakt for tilbud!

Se flere garasjer på www.hamcobygg.no

Str. 4,4 x 6,0, 22° W-takstoler, leddport og dør i gran heltre. 2 stk vinduer. Liggende dobbelfalset kledning 19x148. Profilerte ståltakplater TP20.

Str. 6,2 x 6,0, 22° W-takstoler, isolerte stålporter. 2 stk vinduer. Liggende dobbelfalset kledning 19x148. Profilerte ståltakplater TP20.

Kampanje-garasjen kan ikke endres i utførelse. Frakt kommer i tillegg.

Kampanjetilbud på Nord-NorgeGarasjen

Enkel garasje m/dør i element

Kr 46.500,- inkl.mva

Dobbelgarasje i element

Kr 57.900,-inkl.mva

t

HamcoGarasjen• Leveres i pre-cut eller element • Fleksible løsninger • Gunstige priser• Vindu ferdig montert i element • Leveres med kranbil • Høy kvalitet

Se flere garasjer påwww.hamcobygg.no

Isolert stålport som standardNå med portåpner inkludert

Hytteplaner? – Vi har over 50 modeller

Lanse

ringskampanje på Executive grad kr. 10.000 i rabatt

-Inkl. serviceavtale

3år/50.000 km.









Hamco Bygg ASRossfjordstraumenTlf. 77 87 01 23www.hamcobygg.no

HamcoGarasjen- et riktig valg!

Hamco Garasjen• leveres i pre-cut eller element • i alle størrelser • tilpasses ditt behov• vindu ferdig montert i element • leveres med kranbil • gunstige priser

Ta kontakt for tilbud!

Se flere garasjer på www.hamcobygg.no

Str. 4,4 x 6,0, 22° W-takstoler, leddport og dør i gran heltre. 2 stk vinduer. Liggende dobbelfalset kledning 19x148. Profilerte ståltakplater TP20.

Str. 6,2 x 6,0, 22° W-takstoler, isolerte stålporter. 2 stk vinduer. Liggende dobbelfalset kledning 19x148. Profilerte ståltakplater TP20.

Kampanje-garasjen kan ikke endres i utførelse. Frakt kommer i tillegg.

Kampanjetilbud på Nord-NorgeGarasjen

Enkel garasje m/dør i element

Kr 46.500,- inkl.mva

Dobbelgarasje i element

Kr 57.900,-inkl.mva

t

HamcoGarasjen• Leveres i pre-cut eller element • Fleksible løsninger • Gunstige priser• Vindu ferdig montert i element • Leveres med kranbil • Høy kvalitet

Se flere garasjer påwww.hamcobygg.no

Isolert stålport som standardNå med portåpner inkludert

Hytteplaner? – Vi har over 50 modeller

Lanse

ringskampanje på Executive grad kr. 10.000 i rabatt

-Inkl. serviceavtale

3år/50.000 km.

Documents

Nr. 2 - 2009