Kn mag 5 14

Nr 05 2014

Tema

JulPorTreTT

Helene BøksleakTuelT

TV-aksjonen

2 kirkeNs Nødhjelp magasiNet | 05 – 2014

lederanne-marie Helland

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Forsiden: Lille Awe Andrea og moren Cecilie er på flukt fra krig i Sør-Sudan.Foto: Erik Tallaug/Kirkens Nødhjelp

Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner over hele verden for å avskaffe fattigdom og urettferdighet.

Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi samtidig myndigheter, næringsliv og religi-øse ledere til å ta riktige beslutninger.

Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig diakonal organisasjon for global rettferdig-het. Vårt arbeid utføres uten intensjon om å endre menneskers religiøse tilhørighet.

For å sikre effektivitet og skape resul-tater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT Alliance, en av verdens største humanitæ-re allianser. Alliansen består av kirkelige organisasjoner over hele verden og samar-beider med organisasjoner uavhengig av religiøs forankring.Kirkens Nødhjelp - Sammen for en rettferdig verden!

Kirkens Nødhjelp-magasinetAnsvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Håkon Haugsbøredaksjonsleder: Andreas van der EyndenKontaktinfo: [email protected] redaksjonen: Siv Holthe Krogh, Laurie MacGregor, Stefan Storm Larsen, Ingrid Westgaard Stolpestad, Martin Berge, Cathrine Bøe Gjesti.Andre bidragsytere: Tuva Bjordal, Håkon Haugsbø, Anne-Marie Helland, Haldis Kårstad, Kari Bucher, Kaja Haldorsen, Camilla Grøtta, Hanne Sofie Lindahl, Signe Fyhn.

Alle landdata er hentet fra siste utgave av FNs ”Human Development Report".

redaksjon avsluttet: 22.10.2014 Grafisk design: Martin BergeTrykk: FjellbergISSN: 1503-986Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.

Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem ganger i året i et opplag på cirka 60 000. Bladet er gratis og sendes til alle givere og støttespillere. Magasinet har lave produksjons- og trykkekostnader og arbeidet støttes av Norad. Ønsker du å motta Kirkens Nødhjelp-magasinet? Send din postadresse til [email protected].

Oppgi dine endringer: 1. Skal du flytte eller endre adresse?2. Ønsker du Magasinet på e-post istedenfor i postkassen?3. Får du flere Magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett? Send en e-post eller ring mellom 8.30 og 15.30

Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 OsloTelefon: 22 09 27 00e-post: [email protected]: www.kirkensnødhjelp.noGavekonto: 1594 22 87248

Kirkens Nødhjelp er medlem i Innsamlingskontrollen

Norad støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden

MILJØMERKET

241 TRYKKSAK 717

Hvert minutt dør en kvinne mens hun føder. Tilgang til profesjonell helsehjelp kunne ha spart kvinner i fattige land for lidelser,

uførhet og tragedier.Malawi er et av landene i verden hvor

flest kvinner og barn dør i forbindelse med svangerskap og fødsel. I tillegg til å støtte fødeklinikker, driver Kirkens Nødhjelp utdanning av jordmødre og sykepleiere i landet. I sommer hadde jeg gleden av å vise statsminister Erna Solberg en av våre sykepleierskoler, hvor hun fikk et godt innblikk i hvordan studentene lærer å gjøre forskjell på liv og død under en fødsel.

I Norge er søkekombinasjonen “gravid og fare” svært ofte brukt på Google. Søket gir 699.000 treff. Norske førstegangsfødende er så engstelige før en fødsel at helsepersonell har advart mot diagnostisering per nettsøk. Hvis man først er engstelig for at noe er galt, kan informasjon funnet på nettet forsterke angsten og ødelegge gleden ved svangerskap og fødsel, har fagfolk sagt.

Norge er et av de aller tryggeste landene å være gravid og føde i. Det vet både Erna Solberg og jeg. Derfor gjør det så sterkt inntrykk å møte kvinner i Malawi som vet at de faktisk risikerer livet når de blir gravide. Av hundre tusen fødende i det fattige landet sør i Afrika døde 675 kvinner i fjor. I Norge er dødstallet syv av hundre tusen. Barnedødeligheten er 1900 prosent høyere i Malawi enn i Norge.

En av de som har født på fødeklinikker støttet av Kirkens Nødhjelp, er trebarnsmoren Agnes fra Malawi. Da vannet gikk, la hun i vei mot fødeklinikken, fem kilometer unna.

- Jeg er så takknemlig for at jeg fikk

føde her, i trygge omgivelser og med erfarne helsearbeidere rundt meg, fortalte Agnes dagen etter at lille Eric var kommet til verden. Hun vet om mange som har mistet livet, eller fått store komplikasjoner etter fødsel.

Hadde Agnes født noen dager senere, ville hun ha blitt lagt inn på den nye fødeklinikken som Kirkens Nødhjelp åpnet i slutten av juni, utenfor hovedstaden Lilongwe. Den er, takket være midler fra den norske ambassaden, stappfull av moderne teknologi og avansert utstyr. Men en annen og stor nyvinning som jordmødrene stolt viser fram, er vannkranene og servantene på veggen.

– Det er innlagt vann på alle fødestuer og pasientrom, forteller de stolt. Dette er en helt ny virkelighet for helsearbeiderne – og for Malawis fødende.

Vann forandrer alt!

Med denne læresetningen som mantra, greide vi gjennom et fantastisk frivilligapparat og menigheter landet rundt å mobilisere rekordmange bøssebærere til årets TV-aksjon i oktober. Resultatet ble over 240 millioner kroner innsamlet til Kirkens Nødhjelps vannprosjekter. Overveldende – og ny rekord for TV-aksjonen!

Jeg vil takke hver og en som har mobilisert for Kirkens Nødhjelp i forkant av, og under, innsamlingsdagen. Dere har vært med å gjøre det mulig for oss å sikre over én million mennesker tilgang til rent vann. I denne millionen vil det være mange gravide og fødende kvinner. Som heretter kan vaske sine nyfødte små i rent vann. Eller gi barna sine vann å drikke uten at de risikere livet.

ALLE FORTJENER EN GOD START

kirkeNs Nødhjelp magasiNet | 05 – 2014 3

INNHOld | 05 – 2014 2 leder 4 Verden rundT

Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden 6 PorTreTT: Helene Bøksle

Hun er et kjent navn i juletiden på grunn av sine mange julekonserter. I år synger Helene Bøksle også for oss.

10 Tema: JulHva ønsker du deg til jul? Ta julegavetesten vår her, og del ønskene dine med dem du er glad i!

14 Tema: JulEt barn er født – på flukt i Sør-Sudan. Vi er der for dem.

18 Tema: JulEt barn er født i Libanon. Flyktningene har mistet alt. Vi er der med livreddende nødhjelp.

20 Tema: JulVårt arbeid i Malawi gir mange trygge fødsler hvert eneste år. Dette gir barn en trygg start i livet. Se bilder fra vårt arbeid og les intervju med statsminister Erna Solberg på prosjektbesøk!

24 akTuelT: TV-aksJonenTV-aksjonen 2014 gikk til Kirkens Nødhjelp og vårt arbeid med å skaffe rent drikkevann til over en million mennesker. Det ble en fantastisk begivenhet!

30 I Fokus: eTIoPIaI Derashe-dalen i Etiopia er det langt til vannet, og vannet i elvene er ikke trygt å drikke. Det vil vi gjøre noe med.

32 I Fokus: VICoBaSpare- og lånegrupper forandrer liv! Bli med til Tanzania.

34 akTuelT: kamPanJe 36 akTuelT: CHangemakersPalTen 37 akTuelT: PresseklIPP 38 TeTT På: HaldIs kårsTad

Haldis jobber med kvinner og barns helse og er en av dem som står bak jordmorsuksessen i Malawi.

40 norge rundTSe glimt fra lokale aktiviteter.

39 andakTAv Signe Fyhn, sokneprest i Lilleborg Menighet, Oslo.

TemaDet nærmer seg jul. På jule-sidene i dette magasinet får du gavetips, ønskelistetips, fortellinger fra vårt arbeid og mye mer.

»14

TV-aksJonenDen 19. oktober 2014 blir stående som en bauta i Kirkens Nødhjelps historiebøker. Bli med bak kameraene og rundt i Norge for å se en liten del av det fantastiske engasjementet for årets aksjon!

»24

PorTreTTHelene Bøksle engasjerer seg for Kirkens Nødhjelp. Møt henne i denne utgavens portrett-intervju.

6»


VerdeN ruNdT

gav

erso

mforand

rerve

rden.no

norge:Desmond Tutu på besøk Den 22. september møtte vår generalsekretær Anne-Marie Helland selveste Desmond Tutu mens han var på norgesbesøk! De benyttet blant annet anledningen til å snakke om årets TV-aksjon, og Tutu var hjertens enig i at vann forandrer alt. Erkebiskopen har markert seg som en tydelig stemme i kampen mot klimaendringene. – Vi har bare én planet – ødelegger vi den, har vi ikke flere. Derfor må vi handle nå, sa han under besøket. Vi kunne ikke vært mer enige!Foto: Silje Ander/Kirkens Nødhjelp

guatemala: På tur med Petter Skauen I september var NRK-journalist Kjetil Lillesæter i Guatemala sammen med vår mann Petter Skauen. Guatemala er et land som er preget av store sosiale forskjeller, og den kriminelle statistikken er høy. Da er det ekstra betryggende å være på tur med en som kjenner landet godt. Petter er hjelpearbeider for Kirkens Nødhjelp og har jobbet for å forbedre levevilkårene til fattige og utsatte mennesker i Latin-Amerika i over 40 år. Foto: Petter Skaugen/Privat

norge/Pakistan/India: Nobels Fredspris Vi gratulerer alle kvinner i Pakistan med at Malala Yousafzai og Kailash Satyrarthi har fått Nobels fredspris! Kirkens Nødhjelp jobber for kvinners rett til utdanning i blant annet Pakistan og er stolte av at vi har støttet Malala og andre elever med fredsteater på skolen drevet av hennes far.Foto: Claude Truong-Ngoc/Wikimedia Commons

syria: Muslimer får hjelp av kristne syrereMillioner av syrere har måttet forlate hjemmene sine i all hast som følge av den tre og et halvt år lange konflikten som herjer i landet. Kirkens Nødhjelps samarbeidspartner i Syria, GOPA, har hjulpet mange mennesker, de fleste muslimer, med livreddende nødhjelp. – Kirken kan ikke stå stille i en slik situasjon. Vi gjør dette fordi vi tror på kjærlighet, sier Samer Laham, leder for GOPA i et intervju med VG.Foto: GOPA

GI eN GeIT250,-


nord-Irak: Første last med nødhjelp Takket være et godt samarbeid med Forsvaret, landet det fredag 5. september et norsk Hercules-fly med den første lasten med nødhjelp fra Norge i Nord-Irak. Flyet var lastet med vannrenseanlegg og hygieneutstyr fra Kirkens Nødhjelp og vil gi 15 000 mennesker i det kriserammede området tilgang på rent vann. Foto: Forsvarets Mediesenter

kongo: Nye avdelinger på Dorcas husI begynnelsen av september åpnet det nye avdelinger ved Dorcas hus i Kongo. Ved Dorcas hus jobbes det med rehabilitering av kvinner som har blitt operert for skadene de har fått av overgrep og voldtekt. De nye avdelingene skal blant annet stå for videre arbeid med forebygging av voldtekter. Bildet er fra åpningsfesten, hvor 700 kvinner som har fått opplæring og støtte ved Dorcas hus, møtte opp for å feire. Foto: Kirkens Nødhjelp

sør-sudan: Rent vann til Sør-SudanMer enn sju millioner mennesker er truet av sult og sykdom i verdens yngste stat, og det enorme omfanget gjør at nødhjelpsarbeid er ekstremt vanskelig. Kirkens Nødhjelp jobber på spreng for å imøtekomme noen av de uendelige behovene i Sør-Sudan og bidrar blant annet med distribusjon av nødhjelpspakker, såkorn, brønnboring og mobile sykehus. Siden januar i år har vi skaffet tilgang på rent vann til over 115 000 mennesker i Sør-Sudan. Takk til alle dere som gjør dette arbeidet mulig! Foto: Kirkens Nødhjelp

Pakistan: Stort behov for nødhjelp etter storflomI september skapte en storflom enorme ødeleggelser i store deler av Pakistan. Over 300 mennesker døde og 2,2 millioner ble berørte av flommen, som var et resultat av at to av landets største elver gikk over sine bredder. Selv om det var mye vann i omløp, var behovet for rent vann akutt. Kirkens Nødhjelp var raskt tilstede i de mest kriserammede områdene for å bistå med livreddende nødhjelp. Foto: Kirkens Nødhjelp


POrTreTT HELENE BØKSLE

Helene Bøksle er opptatt av å gi folk rom og ro i de hektiske periodene i livet. Selv må hun ta den roen hun finner i en travel hverdag.TeKST: Andreas van der Eynden FOTO: Andreas van der Eynden/Kirkens Nødhjelp/Pressefoto

- Det går fort i svingene!Helene Bøksle møter magasinet mellom to andre avtaler.

Det nærmer seg en rekke julekonserter, hun kommer snart med ny plate, og hun er mor til en gutt på 17 måneder. Det er langt mellom pausene.

- Selv om dagen kan være hektisk og travel, er det viktig å finne sine små hvileskjær. Det er jeg blitt flink til.

Siden i fjor har hun samarbeidet med Kirkens Nødhjelp, og har fortalt konsertgjengere over det ganske land om sin egen opplevelse av det å bli mor, og om behov for støtte til arbeidet som skal sikre at flere får oppleve det samme. Et raskt søk avslører en timeplan som inneholder 22 julekonserter bare i desember. Og i tillegg, altså, ny plate.

- Dette er et prosjekt jeg lenge har drømt om å realisere, faktisk lenge før jeg fikk barn selv. Dette er en plate for de helt nyfødte. Og for mor.

Plata heter "God natt min skatt”, og er ikke en barneplate i tradisjonell forstand som skal få barna i aktivitet og opp og hoppe på gulvet.

- Man får så mye informasjon om alt man skal gjøre riktig etter fødselen, men alt man egentlig trenger er bare å være nær barnet sitt, og stenge verden litt ute. Jeg ville derfor lage en barneplate som formidler en følelse av ro og nærhet. Det er blitt en veldig personlig plate. Samtidig håper jeg at musikken kan tilføre mødre og barn en spesiell og magisk stemning, sier Helene.

eNGASJemeNT FOr ANdre mødreSom nybakt mor for et drøyt år siden, valgte Helene å gi noe til andre. Ikke bare i form av plata som kommer nå, men også ved å bruke sine arenaer til å fortelle om Kirkens Nødhjelps arbeid for mødre og barn som ikke har det apparatet vi har i Norge til å følge dem opp.

- Jeg er glad for å kunne være med å bidra på en slik viktig kampanje i regi av Kirkens Nødhjelp. Flere av historiene jeg hørte er med på å bevisstgjøre meg om hvor heldige og

HELENES JuLEKALENDER

»

privilegerte vi er her i Norge. Dette er et budskap jeg ønsker å fortsette å formidle på mine julekonserter i desember.

Kontrasten mellom en norsk fødsel og en fødsel i noen av verdens mest fattige land kan være vond å forholde seg til. Samtidig blir det enda tydeligere hvor godt vi har det her hjemme.

- Jordmødre er der når man trenger dem, man får mat, klær, medisinsk hjelp, et sted å være i noen dager… Det er et kobbel av mennesker rundt deg som bare ønsker at du og barnet ditt skal ha det bra, som vil ønske barnet velkommen til verden! Man innser kanskje ikke hvor heldige man er før man har blitt mor selv.

Å oppleve en fødsel i Norge har ført til et ønske om å gi noe tilbake.

- Vi må være utrolig takknemlige, og vi må prøve å gi til dem som ikke en gang har et sted å føde og ikke har helsepersonell rundt seg. Min måte å gjøre dette på er gjennom musikken og konsertene mine. Man kan nesten bli litt skamfull av å ha det så godt når man møter slike historier. Det har blitt viktig for meg å få frem dette budskapet som kanskje blir litt borte midt i julestria.

I KIrKerOmmeTGjennom utstrakt turnévirksomhet – både til jul og gjennom resten av året – vender Helene stadig tilbake til kirkerommet. Hun forteller:

- Jeg trives i kirkerommet, og har også en dyp respekt for det. Det er så mye i veggene der. Det er ikke bare en vanlig scene eller et kulturhus. Det sitter så mange ønsker, drømmer og bønner i veggene der. Dessuten har jeg veldig respekt for de generasjonene som har sittet der tidligere. Uansett hvor man kommer fra, så er det et rom for tilhørighet.

Hun opplever også at kirkerommet innbyr til en annerledes form for formidling, for det lavmælte og nære – og det ærlige.

- Man blir ærlig på en litt annen måte. I kirkerommet tar man kanskje av seg noen av de lagene man har på seg i andre



Helene Bøksle var nylig med på NRK-satsningen

The Hit. Her fra finalen.

Faksimile:NRK

POrTreTT HELENE BØKSLE

sammenhenger. Det er en slags renhet, en enkelhet i rommet som ofte er det vakreste – i det siste har jeg kuttet ned på de voldsomste arrangementene på konsertene mine. Før var jeg kanskje nervøs for at det lavmælte ikke nådde fram, men sannheten er at man når mye mer gjennom på den måten.

Den lavmælte roen som finnes i kirkerommet gir også grobunn for møter mellom mennesker. Det er tydelig at det å få være en del av menneskers liv, og å dele historiene deres, er viktig.

- Jeg har et oppriktig ønske om å nå inn i folks hjerter med det jeg gjør. Sangen er min måte å gjøre akkurat det på. For meg er ikke konserten over når jeg tar applaus, de samtalene og de møtene som skjer etterpå, de er en helt sentral del av jobben min. Jeg tror at om jeg ikke hadde kunnet drive med dette, så ville jeg ha blitt sykepleier. Jeg har aldri vært opptatt av det å bli kjent. Det er møtene og samtalene med mennesker som forteller at musikken min gjør noe med dem, det er det som er min drivkraft og motivasjon.

Å leve av å gjøre inntrykk på folk kan også være en påkjenning, forteller Helene, men hun forteller at det er en helt grunnleggende del av hvem hun er.

- Jeg tar inn veldig mye, føler veldig mye. Når man så får høre at akkurat den sangen, akkurat den teksten, den satte i gang noe – en samtale, et møte – da blir alt sammen verd det. Det er min måte å være litt sykepleier på, en måte å jobbe med mennesker på. Det kan være tungt å ha en jobb hvor jeg må reise så mye, men det er verd det, altså.

Og når hun først skal ha fri, så er det ikke reiseliv som står øverst på ønskelista:

- For meg så er ferie å bare være hjemme med familien. Det er det største av alt. Det er ikke luksus å sette seg på et fly, det jeg savner er hverdagslivet.

JuleTrAdISJONer uNderVeISFor hverdagsliv blir det lite av i en "hverdag" som involverer nærmere 200 reisedøgn i året, samt en liten gutt og to jenter som hun er bonusmamma for annenhver uke.

- Jeg jobber mye, og jeg er så heldig at jeg kan leve av det jeg elsker å gjøre; nemlig å synge. Så får det stå til at jeg av og til stiller opp med litt leverpostei på kjolen, litt melk og yoghurt her og der – jeg er liksom midt i tidsklemma. Av og til er det som jeg har to Helener å forholde meg til!

Den profesjonelle og den private Helene Bøksle er tett sammenvevd. Helene styrer det meste selv, ikke noe er overlatt til tilfeldighetene.

- Jeg tar alt på egen hånd – management, booking, plateutgivelser, alt. Det blir lettere å kombinere med privatliv på den måten. Jeg er egentlig nødt til å gjøre det sånn. Det er et puslespill med mange biter, men jeg elsker det jeg gjør.

- Juletradisjonene lider kanskje litt under arbeidspresset?- Det er jo min svarteste samvittighet. Jeg prediker liksom

om å skrive julekort og finne roen, mens jeg selv løper rundt i full fart. Men i desember kommer min mor til oss for å gi oss noen juletradisjoner.

For Helene er veldig glad i jul. Om enn juletida kan være preget av mye jobb og mange reiser, så er det en viktig tid. Og en tid for å ta de rommene man kan finne.

- I fjor hadde vi julebord i turnébussen. Vi hadde pynta med engler, lys og duk, og sendte ribbe mellom seteradene. Det blir litt i farta, men det blir en slags juletradisjoner det også. Vi prøver så godt vi kan å gjøre det koselig der vi er. En av fordelene med å gjøre alt selv er jo at jeg kan ta med familien rett som det er. Jeg er flink til å lage jul der jeg er, og må egentlig bare slippe den dårlige samvittigheten jeg har for at jeg ikke har det helt normalt.

Det å være småbarns-mor med full turneplan kan være en utfordring. Hele tok seg likevel tid

til å spre fortellinger fra Kirkens Nødhjelps arbeid under fjorårets

juleturné. Her med sønnen Emil Anker.Foto:Cathrine Bøe Gjesti/

Kirkens Nødhjelp


Helene finner fred i kirkerommet, som har blitt et

kjært sted å holde konserter. Her fra

Mandal kirke. Foto: Espen Sand/

Fædrelandsvennen

Helene Bøksle (33)

Født og oppvokst på Frydnes i Mandal.

Er aktuell med platen "God natt min skatt – musikk for mor og barn".

Kom nylig til finalen i NRK-programmet The Hit.

Synger på Kirkens Nødhjelps førjulskonsert i Oslo Domkirke den 27. november.

NOeN ANdreS JuleKAleNderOm Helene og familien får litt uvanlige juletradisjoner, bidrar hun desto mer til at andre får sine faste hvileskjær i en ofte hektisk førjulstid.

- Jeg er jo en del av folks juletradisjon nå, så jeg får bare pakke meg inn og late som jeg er en kalenderluke i noen andres kalender! Jeg har holdt på med dette i 11 år, og hadde sikkert ikke visst hva jeg skulle gjøre om jeg fikk fri et år. Jeg tror egentlig jeg hadde savnet dette.

For det handler om mer enn en jobb, mer enn å stå på en scene. Det handler om møtene, om menneskene, og om rommet som kan oppstå mellom dem.

- Jeg tenker at dette ikke bare handler om meg. Jeg bruker mye tid på å gi. Om det er en ting jeg ønsker, så er det at folk tenker litt annerledes når de drar fra konserten min enn de gjorde da de kom. Det er kanskje derfor Kirkens Nødhjelps budskap passer så godt for meg nå i førjulstida. For å få folk til å tenke.

Helene Bøksle synger på Kirkens Nødhjelps førjulskonsert "Et barn er født" i Oslo Domkirke den 27. november. For flere anledninger til å se Helene synge julen inn, se www.heleneboksle.no


TemA JuL

GAVER SOM FORANDRER

VERDEN


»

Den StORE ju legavetesten

1. HVOr er du?A På jordetB På veiC I en midtlivskriseD På banenE På utkikkF I læreG Vet ikke

2. HVA SKAl du BlI Når du BlIr STOr?A GjeterB JordmorC CEOD ToppscorerE HeadhunterF HåndverkerG Vet ikke

3. HVA Går du HelST I?A Grønn capsB CrocsC Den gule trøyaD SupporterskjerfE DressjakkeF VerneskoG Ingen av delene

4. HVA er dITT lIVSmOTTO?A Gøy på landet!B Godt begynt er halvt fullendtC Det er i motbakke det går oppoverD De første nittini minuttene er de viktigsteE Roma ble ikke bygget på én dagF Selvgjort er velgjortG Har ikke noe livsmotto

5. HVA lIKer du BeST å PAKKe OPP?A DyrepakkerB Myke pakkerC SkattepakkerD SixpacksE SluttpakkerF FlatpakkerG Har ingen favoritt

6. HVA er deT VIKTIGSTe I lIVeT?A MatB HelseC TreningD SamholdE KarriereF MuligheterG Rent vann

Ferdig? Tell opp hvilken bokstav fra A til G du har flest av, og finn ditt julegaveønske på neste side!

Er du en av dem som ikke har noen idé om hva du ønsker deg til jul? Kjenner du noen som det er vanskelig å finne gave til? Fortvil ikke: Denne julen hjelper Kirkens Nødhjelp deg å løse dine luksusproblemer. Samtidig kan vi sammen løse noen virkelige utfordringer!

Ta testen og finn ut hva du ønsker deg! Sett en ring rundt ett av svaralternativene til hvert spørsmål.


TemA JuL

DETTE ØNSKER Du DEG TIL JuL!

du øNSKer deG eN GeIT!Dette er den perfekte gave til deg som har nesten alt – eller mangler det meste. De fleste som har alt, har ingen geit. Og de som får en geit, har noe av det viktigste i livet: melk, ost, naturgjødsel og inntekter som kan brukes på helsetjenester og skolegang!

du øNSKer deG eN GOd STArT!Vårt mykeste gavetips er en trygg fødsel – en god start på et verdig liv. For mange er livets vakreste øyeblikk også det farligste. Med denne gaven får du føde på en helseklinikk med medisinsk utstyr og med hjelp av en profesjonell jordmor!

du øNSKer deG eN SyKKelAmBulANSe!En sykkel kan være snarveien til kontoret – eller gjennom en midtlivskrise. Denne sykkelambulansen med påmontert bårevogn kan være snarveien til fødestua når hvert minutt teller! Tråkk for livet!

ABCd du øNSKer deG eN FOTBAll!

Fotball handler om patriotisme og rivalisering, men også om samhold og lagånd. Denne fotballen kan være med på å skape fred, frigjøre jenter og bearbeide krigstraumer. Det er en fotball som alltid vil gå i mål!

NYHET!


eFG

du øNSKer deG eN drømmeJOBB! Er du på utkikk etter nye utfordringer, eller trenger du rett og slett bare en jobb? Dette er gaven til en gründer som har gode ideer og innsatsvilje – men mangler kapital. Gjennom en spare- og lånegruppe får du muligheten til å skape en arbeidsplass for deg selv – og andre!

du øNSKer deG eN VerKTøyKASSe! Dette er vårt beste gavetips til deg som er nevenyttig, spesielt hvis du er en pirat eller en barnesoldat som vil omskolere deg til håndverker. Denne verktøykassa inneholder hammer, sag, tommestokk, fil, sandpapir, spiker – og muligheter!

du øNSKer deG reNT VANN! Hvis du fortsatt er usikker, lønner det seg å satse på en sikker vinner! Varig tilgang til rent vann står nemlig øverst på 780 millioner ønskelister verden over. Det er fordi denne gaven redder liv og gir bedre helse, mer trygghet og tid til skole og arbeid!

Du finner alle disse og mange andre gode gaveideer på kirkensnodhjelp.no.

NYHET!

NYHET!

NYHET!

HVA SlAGS GAVer er deTTe?Gavene i vår nettbutikk er symbolgaver – gavekort som representerer noen av tiltakene i våre prosjekter over hele verden. Du får dem som gavekort i posten eller på e-post. Summen du betaler for hver av gavene er ikke øremerket til spesielle tiltak eller prosjekter; Kirkens Nødhjelp bruker pengene der behovene til enhver tid er størst. Slik sikrer vi størst mulig effekt for hver krone.

FIrmAGAVerI vår nettbutikk finner du også gaver til medarbeidere, kunder og partnere. I tillegg til de vanlige symbolgavene, kan du velge mellom flere gaver som er spesielt utviklet for selskaper og foreninger. Vi trykker gavekortene med din tekst og logo. Som representant for et selskap kan du bestille faktura i stedet for å betale med kort.


TemA JuL

Befolkning: 8,2 millioner Hovedstad: JubaSpråk: Engelsk Forventet levealder: 61,5 årFattigdom: 51 % lever under fattigdomsgrensenutdanning: 3,1 år

Sør-Sudan


SØR-SUDAN: da borgerkrigen blusset opp, lot soknepresten i don Bosco flyktningene slå seg ned på kirkebakken. her har Cecilie funnet trygghet for seg selv og sine fem barn. awe andrea er født på flukt.

eT BArN er FødTDet er ingen stjerne over flyktningleiren Don Bosco i Sør-Sudan, ingen engler synger for de syriske flyktningene i El Rahme i Libanon, ingen konger besøker Lumbadzi helsesenter i Malawi. Men sammen kan vi skape nye juleundre i år!


TemA JuL

ET BARN ER FØDT På KIRKEBAKKEN

KVINNER OG BARN: awe andreas pappa er soldat, så mamma Cecilie er alene om ansvaret for de fem barna. av de 900 internt fordrevne i don Bosco-leiren er 850 kvinner og barn.


da borgerkrigen i Sør-Sudan blusset opp, lot soknepresten i Don Bosco flyktningene slå seg ned utenfor kirken. I dag er de ni hundre, de aller fleste

kvinner og barn. Kirkens Nødhjelp sikrer flyktningene rent vann, hygieniske sanitærforhold og annen nødhjelp. Men stadig kommer flere til, nye flyktninger og barn født på flukt. Lille Awe Andrea er ett av dem.

Hun ble født i det samme teltet der ett av søsknene hennes døde for bare noen måneder siden. Moren Cecilie løfter, ammer og vugger babyen med bevegelsene til en sjubarnsmor. Hun forteller med den samme rolige stemmen om krigens redsler, om den dramatiske flukten, tapet av to barn, om bekymringene og håpet for de fem barna som fortsatt lever.

–Det er ikke mye mat, og teltet er ikke tett. Men vi er glade for å være i trygghet, og vi har rent vann. Når krigen er over, kan vi starte på nytt.

VANN FOrANdrer AlTEt barn er født ved bredden av Nilen, langt unna kirkebakken i Don Bosco. Men to år gamle Peter får et forfriskende bad i det rene vannet fra brønnen som Kirkens Nødhjelp har boret i leiren.

Da borgerkrigen kom til Bentiu, tok mamma Madelena med seg Peter og de fem eldre søsknene og flyktet til Juba. Mannen, som også heter Peter, kommer på besøk

når han har permisjon fra fronten, og Madelena er fem måneder på vei med sitt sjette barn. Foreløpig deler de telt med familien til Madelenas søster, så det er tretten personer som sover i teltet. Madelena er takknemlig, men drømmer om å komme hjem:

–Her får vi legetilsyn og mat når vi trenger det. Men jeg håper at det snart blir fred, slik at vi kan vende tilbake til hjemmet vårt i landsbyen, dyrke vår egen mat, fiske i Nilen og selge varene på markedet.

reNT VANN TIl 108 000Siden desember 2013 har borgerkrigen i Sør-Sudan fordrevet 1,7 millioner mennesker, og de fleste av disse bor ved FN-baser, i kirker eller under trær. De humanitære behovene er enorme. Kirkens Nødhjelp har vært til stede i Sør-Sudan i 40 år, og nødhjelpsarbeidet er et supplement til vårt langsiktige arbeid.

Kirkens Nødhjelp prioriterer å sikre mennesker tilgang til rent vann for å forebygge diarésykdommer som kolera. Hittil er 80 vannpunkter rehabilitert, og 20 nye brønner er boret, hovedsakelig i tilknytning til leire og vertssamfunn. Det gir tilgang til rent vann for 108 000 personer. Vi forsyner internt fordrevne med helsetjenester, telt, tepper, kokekar og hygieneartikler, og vi bidrar til finansiering av nødhjelpsinnsatsen til søsterorganisasjoner innen ACT Alliance,

Awe Andrea er født på flukt. Hun er lykkelig uvitende om konfliktene i Sør-Sudan, om regntiden, og om faren som utkjemper noens krig et eller annet sted. Mamma Cecilies fang er hennes egen trygge, lille verden.TeKST: Stefan Storm FOTO: Erik Thallaug

HYGIENE: to år gamle peter er ikke så glad for å bli vasket, men mamma madelena vet at rent vann og god hygiene beskytter mot diarésykdommer som kolera. kirkens Nødhjelp har boret én brønn innenfor leiren og én brønn til vertssamfunnet utenfor. i tillegg er det satt opp 12 toaletter og 12 bad samt et anlegg for klesvask.


TemA JuL

–Han er nøyaktig én måned og to dager gammel, erklærer storesøster Houri (10) stolt. Hun kan ikke se på lille Taha uten å smile. Houri skulle vært storesøster til fire.

Men to av søsknene, en 5 år gammel jente og en gutt på 18 måneder, ble drept da huset deres i Rastan, nord for Homs i vestlige Syria, ble truffet av en granat. Det var da mamma Fatima og pappa Hussein bestemte seg for å ta med de to andre barna og flykte til nabolandet. Og det er derfor Taha er født i landflyktighet, i trygghet tross alt, og i barmhjertighet.

KlIPPeT NAVleSTreNGeN–Legene på sykehuset i Tripoli mente at Taha trengte

ti dager til i magen min, men jeg visste at han kom til å komme samme natt, forteller Fatima Shubbeki.

Det var kvinnene i naboteltene som sørget for at Fatima og Hussein kunne betale for taxi til og fra sykehuset. Det var også disse kvinnene som forklarte at hvis ikke Fatima fødte på sykehus, var det han som måtte klippe navlestrengen. Og det gjorde han.

–Nå kan jeg kanskje få meg jobb som jordmor, sier Hussein. Det er kort mellom glede og latter i familien Shubbeki. Hussein var slakter hjemme i Syria, så han er ikke redd for blod. Han brukte et barberblad til å kutte navlestrengen, og fødselen var over på et kvarter.

Et barn er født i El Rahme, arabisk for barmhjertighet, en uformell bosetting for syriske flyktninger nord i Libanon. Lille Taha trosset legenes råd og kom til verden i familiens telt, med pappa Hussein som fødselshjelper.TeKST: Tiziana Caul i , IOCC redIGerING/OVerSeTTelSe: Stefan Storm FOTO: Greg Demarque

ET BARN ER FØDT I BARMHJERTIGHET

FLYKTNINGBABY: taha er født i landflyktighet, men tross alt i trygghet.


Befolkning: 22,5 millionerHovedstad: DamaskusSpråk: Arabisk Forventet levealder: 74,9 årFattigdom: 11,9 % lever under fattigdomsgrensautdanning: 11 årAktuelt: Krigen i Syria har skapt en regional krise. Over en million mennesker har flyktet til nabolandet Libanon.

SyriareNT VANN OG TOAleTTerFatima har fått en spedbarnspakke fra Kirkens Nødhjelps lokale partner IOCC (International Orthodox Christian Charities). Den inneholder tepper og klær og kommer i tillegg til hygieneartiklene, vannbøttene og den øvrige nødhjelpen som alle de 260 familiene i leiren får utdelt etter behov.

Kirkens Nødhjelp har skaffet denne og én annen leir i området to tanker med trygt vann, og disse er koblet til 6 kjøkkener, 6 vaskerom og 80 toaletter i hver leir. Så å si hver eneste uke fødes det barn i de to leirene, og stadig flere flyktninger kommer til. Begge leirene er i ferd med å nå kapasiteten på 350 familier, eller omtrent 1600 personer.

– Vi er så takknemlige for alt dette, hvisker Fatima. –Det gir oss håp når vi ikke har noe annet. Nå er drømmen min at vi får fred igjen, slik at vi kan vende tilbake til livene våre og slippe å leve i frykt.

reNT VANN TIl 770 000Siden starten av borgerkrigen i mars 2011, har 3 millioner syrere flyktet til nabolandene, og 6,5 millioner er internt fordrevne. FN anslår at 10,8 millioner har akutt behov for nødhjelp.

Kirkens Nødhjelp bidrar med ekspertise på vann, sanitær og hygiene som del av det norske beredskapssystemet NOREPS. Dette har hittil sikret 770 000 syrere på begge sidene av konflikten tilgang til rent vann. Flere tusen andre har fått matvarehjelp, telt, tepper, ovner og barneklær gjennom innsatsen til våre lokale samarbeidspartnere i Syria og nabolandene.

KLIPPET NAVLESTRENGEN: pappa hussein var slakter i syria, men etter å ha vært fødselshjelper for kona Fatima, ser han for seg en ny karriere som jordmor.


TemA JuL

EIT BARN ER FØDT I TRyGGLEIK

1. eIT BArN er FødT: Agnes og den nyfødde sonen, Eric på klinikken eit halv døgn etter fødselen. - Eg er veldig takksam for at eg kunne kome hit og føde, seier Agnes..2. Glede: ordmor Eunice Katondo Masiye tok imot Eric natta før. Ho er ei av Malawis jordmødre som er utdanna ved sjukepleieskular støtta av Kirkens Nødhjelp.

3. OmVISNING: Generalsekretær Anne-Marie Helland blir vist rundt på klinikken ho nett har opna, saman med Malawis helseminister Jean A.N. Kalilani. - Legg merke til at det er innlagt vatn på alle fødestovene, seier sjefssjukepleiar Mayeso Elison Chikwalikwali.

1

2 3


-eg er veldig takksam for at det gjekk bra, og for at eg kunne kome hit og føde, seier Agnes. Ho har blitt mor

for tredje gong. Heime i "huset ved brua", som adressa hennar er, ventar stolte storesøsken; Frank på 10 år og Martha på to og eit halvt.

mANGe mødre døyrHo snakkar med mild og lågmælt stemme. Eric ligg i armkroken hennar og søv. På fleire av dei 13 sengene i rommet ligg nybakte mødre. Slitne, men lykkelege for at det har gått bra.

- Eg har høyrt om mange mødre som har døydd då dei skulle føde heime, fortel Agnes alvorleg.

Av 100.000 kvinner som føder i Malawi er det kvart år 675 som ikkje overlever.

– Enkelte døyr av blodtap, fortel Agnes.

mANGlAr JOrdmødreOg av hundre tusen barn er det 50 små som døyr under, eller kort tid etter, fødselen. Det gjer Malawi til eitt av dei landa med høgste dødstal for mor og barn.

Mangel på fødeklinikkar, med godt utdanna jordmødre og sjukepleiarar, er eitt av problema.

- På ein travel dag må kvinner føde på rett på golvet, i korridoren. Då må vi stige over dei for å kome fram, og det er ikkje bra, fortel jordmor Eunice Katondo Masiye (29). Det var ho som tok imot Eric klokka 02.00 natta før. No er ho tilbake, klar for ny nattevakt.

STøTTAr SJuKePleIeSKulArEunice er ei av Malawis jordmødre som er utdanna ved sjukepleieskulen i Nkoma, ei av 12 sjukepleie- og jordmorutdanningar som Kirkens Nødhjelp støttar. I løpet av dei siste seks åra har ho tatt imot ‘sikkert tusenvis’ av barn på klinikken.

Eric er eitt av 160 barn som siste månaden har kome til verda på Lumbadzi-

klinikken utanfor Malawis hovudstad Lilongwe. Og han blir eitt av dei siste. For den 30 år gamle klinikken er ikkje lenger eigna til formålet. utstyret er utrangert, og kapasiteten sprengt.

Ny KlINIKK OPNADifor har Kirkens Nødhjelp bygd ein ny fødeklinikk, rett over gårdsplassen. Med støtte frå den norske ambassaden i landet er klinikken utrusta med avansert teknologisk utstyr. Men når Kirkens Nødhjelps generalsekretær og landets helseminister vert vist rundt, er det ikkje berre det nye utstyret som får merksemd:

- Legg merke til at vi har innlagt vatn på alle fødestuene og på alle pasientrom, seier oversjukepleiar Mayeso Elison Chikwalikwali. Han viser veg gjennom den nyopna fødeklinikken, og peikar på dei kvite porselensvaskane med kaldt og varmt vatn i springen.

Det er slutt på å gå ut på gårdsplassen for å pumpe vatn frå brønnen.

mINdre SmITTe- Her er ikkje berre betre utstyr, men også mykje betre plass. No slepp dei som har fødd å ligge på same rom som dei som skal føde, dermed reduserer vi smitterisikoen også, seier jordmor Eunice Katondo Masiye.

Agnes Mathias gjer seg klar til å gå den halve mila heimatt til "huset ved brua". Det blæs ein kald vind utanfor. Eric får på seg ei rosa strikkelue, den har gått i arv sidan bestemor strikka den til søster Martha.

- No skal eg heim å vise han fram til familien, og fortelle mannen min at minsteguten vår skal heite Eric, seier Agnes med eit lurt smil.

- Veit ikkje mannen din at guten skal heite Eric?

- Nei. Han bestemte namna på dei to første, så no var det min tur. Og namnet blir Eric.

Kirkens Nødhjelp i Malawi• Kirkens Nødhjelp

samarbeider med organisasjonen Cristian Health Association of Malawi (CHAM), som utdannar kring 80 prosent av alt helsepersonell i landet.

• 385 sjukepleiarar og jordmødre blei ferdig utdanna i fjor, gjennom Kirkens Nødhjelp og CHAM sitt helsearbeid.

• I fjor fekk 1545 kvinner føde under trygge forhold på helse- og fødeklinikkar som Kirkens Nødhjelp støttar.

• 23 500 menneske i Malawi fekk i fjor tilgang til grunnleggande helsetenester gjennom vårt arbeid.

• 12 prosent av befolkninga i Malawi er smitta av hiv. Store deler av landets helsebudsjett går med til arbeid med hivsmitta og aids-sjuke.

Då Agnes Mathias (35) kjende at vatnet gjekk, la ho i veg til fødestova ei halv mil unna, til fots. Same natt kom vesle Eric til verda.TeKST: Håkon Haugsbø FOTO: Lucian Muntean/Kirkens Nødhjelp


TemA JuL

Statsministeren i eitt av verdas rikaste land besøker jordmorstudentar i Malawi, eitt av verdas fattigaste land. Det skjer på Nkoma Nursery College, ei av 12 jordmorutdanningar som Kirkens Nødhjelp støttar i Malawi.

Til korsong og dans blir ho blir vist rundt på den frodige og velstelte "campus", der studentane både bur og studerer.

GOd KVAlITeT- Eg får inntrykk av at dette arbeidet har veldig høg kvalitet, målt mot resten av skulesystemet i Malawi. Det er god kvalitet på undervisninga, og på korleis studentane

blir tatt vare på, seier statsminsteren etter omvisinga. Ho følgjer nøye med når ivrige studentar i eitt av

klasseromma viser henne korleis dei sjekkar hjerterytme eller klipper ein navlestreng.

- Dette er utruleg viktig. Det å sjå korleis dei øver på å finne ut kva veg barnet ligg i ein mage, det er viktig i den lokale sjekken av gravide. Det at dei veit korleis dei skal undersøke eit nyfødt barn, er viktig for å unngå at så mange spedbarn døyr.

mANGe døyrDet er ingen tvil om at det er viktig. I Malawi føder berre halvparten av kvinnene på sjukehus. Den andre

Statsminster Erna Solberg besøkte Kirkens Nødhjelp i Malawi:

- DETTE ARBEIDET HAR SVærT HøG KVAlITeTTrass i at Malawi er eitt av dei farlegaste landa å føde barn i, er statsminister Erna Solberg oppstemt etter besøk i landet. Ho held fram Kirkens Nødhjelp sitt arbeid for dei fødande som ei av årsakene.TeKST: Håkon Haugsbø FOTO: Lucian Muntean/Kirkens Nødhjelp


halvparten risikerer både eige og barnets liv ved heimefødslar. Mangel på profesjonell helsehjelp gjer at mange kvinner døyr under fødsel. Av dei som overlever, får mange komplikasjonar som kan gi varige mein.

Av hundre tusen fødande kvinner i Malawi, døydde 675 av dei i fjor. I Norge er dødstallet sju av hundre tusen. For nyfødde i Malawi er risikoen for å døy etter kun kort tid 1900 prosent høgare enn for norske spedbarn.

OPPSTemT AV KN- Du er i eitt av dei fattigaste landa i verda. Blir du oppstemt eller nedstemt av det du ser?

- Eg blir jo oppstemt når det gjeld helsearbeidet, for der er det gjort nokre gode grep. Mellom anna fordi landet har hatt gode samarbeidspartnarar. Kirkens Nødhjelp har gjort mykje godt arbeid på mange felt i Malawi, det gjer at landet greier å løfte seg, seier statsminister Solberg.

- Det er framleis mykje som står igjen, men dei siste åra har Malawi kome mykje lenger i arbeidet med å redusere mødre- og barnedødsfall, og det skuldast mellom anna at landet får meir helsepersonell, seier Solberg.

mANGel På FAGFOlKKirkens Nødhjelp støttar fleire helse- og fødeklinikkar i Malawi (sjå eiga sak) og 12 sjukepleieutdanningar. Dette er heilt sentrale institusjonar i arbeidet med å skaffe landet mange nok sjukepleiarar og jordmødre. For det er mangelen på fagfolk og medisinsk utstyr som er landets store helseproblem, i tillegg til hiv/aids-epidemien, som tidlegare okkuperte størstedelen av dei små ressursane.

lIVreddANde uTdANNING Den norske regeringa har peika på utdanning som eit av deira viktigaste tiltak for å bidra til utvikling i fattige land.

- I dag har du sett ei utdanning som også bergar liv. Kva tenker du om det?

- Det er svært viktig at kvart enkelt land har nok helsepersonell. Malawi treng mange, mange fleire. Sjukepleiarane er mange stader grunnhelsetenesta, ikkje minst på landsbygda. Det er langt til lege og det er sjukepleiaren som må sørge for at nyfødde ikkje døyr, og at kvinner ikkje døyr i barsel. Dei bidreg også til at ernæringa blir betre, det er med å redusere antal barn som døyr etter fødsel, seier Solberg.

Befolkning: 15,9 millionerHovedstad: LilongweSpråk: Chichewa/engelsk Forventet levealder: 54,2 årFattigdom: 73,9 % lever under fattigdomsgrensenutdanning: 4,2 år

malawi


AKTuelT TV-AKSJONEN

Den 19. oktober 2014 blir stående som en bauta i Kirkens Nødhjelps historiebøker. Tusen takk til alle dere som var med!TeKST: Andreas van der Eynden FOTO: Martin Berge/Kirkens Nødhjelp

man skulle kanskje tro at det er vanskelig for nordmenn, som er så godt vant med rent vann i rikelige mengder, å ta inn over seg verdens vannproblemer. Dette ble ettertrykkelig

motbevist under årets TV-aksjon. Sjelden har vi sett et så allsidig og brennende engasjement for en sak. På disse sidene får du noen glimt fra TV-aksjonen 2014, som ble en stor begivenhet for Kirkens Nødhjelp.

I NRKs studio på Marienlyst var stemningen fantastisk. Bøssebæring, bøttebæring, vannrensing, kjendispanel, auksjoner, musikkinnslag, ansatte, frivillige, teknikere, programledere og mange andre sørget for en flott TV-opplevelse. Våre kontorer rundt om i verden bidro

med filmmateriale og tilrettelegging for TV-teamene som reiste ut, noe som resulterte i flotte reportasjer fra vårt arbeid i de åtte aksjonslandene. Vi håper alle dere som fulgte sendingen likte det dere så, og at dere også er stolte av å være med på dette laget. Vi er i alle fall utrolig stolte av alle dere!

Resultatet av aksjonen ble også helt utrolig – i skrivende stund er det registrert bidrag på like over 240 millioner kroner! Dette er mer enn vi har budsjettert for, og nå er arbeidet med å utvide disse godt i gang. Vi kan altså nå enda flere enn først planlagt med midler fra TV-aksjonen! Èn ting er sikkert: Vann forandrer alt!

TV-AKSJONEN 2014 – EN VANNVITTIG REISE



AKTuelT TV-AKSJONEN

TAKK!Det er alle dere som har engasjert dere i årets TV-aksjon som er aksjonen. Vi har sett et engasjement og en stå-på-vilje helt uten sidestykke. Vi bøyer oss i støvet for alle dere som har gått med bøsser, bakt kaker, strikket sokker, gitt penger, hatt auksjoner, joggeturer, spinningtimer, pantekonkurranser og mye, mye mer. Tusen takk for en helt fantastisk aksjon. Vi er utrolig stolte av at dere viser oss denne fantastiske tilliten!

Nå begynner arbeidet med å gjøre engasjementet deres om til rent vann for over en million mennesker. Vi gleder oss!



AKTuelT TV-AKSJONEN

Den norske vannbransjen har mobilisert stort i opptakten til årets TV-aksjon!TeKST: Camilla Grøtta

Kirkens Nødhjelp inngikk et samarbeid med Norsk Vann i fjor. I forbindelse med TV-aksjonen oppnevnte Norsk Vann 20 regionale vanneksperter. Dette har resultert i en imponerende mobilisering

og synliggjøring av årets kampanje "Vann forandrer alt".

Gjennom vannekspertene og de mange vannentusiastene rundt omkring, har både kommuner, interkommunale selskaper, samvirkevannverk, rådgiverfirmaer, leverandører, produsenter, interesseorganisasjoner, forsknings- og undervisningsmiljøer, fagblader og andre stått på og bidratt til rekordresultatet i årets TV-aksjon. Aktivitetsnivået landet rundt har vist et imponerende engasjement og en utrolig kreativitet.

BøTTeBærING med merBøttebærere har hatt Facebook-kampanje med utfordringer om å gå lengst med bøtte på hodet. utallige kronikker og avisinnlegg har blitt skrevet av fagfolk fra vannbransjen, mens godt kommunalt drikkevann har blitt gitt ut i flasker på stands, på skoler og solgt til inntekt for TV-aksjonen. Norsk Vann har utfordret til giverstafett blant både nærings- og organisasjonsliv. Trondheim og Stavanger lovte kroner til TV-aksjonen per kubikkmeter vann spart, noe innbyggerne tok på alvor. I Møre og Romsdal ble vanntilgangen på kommunehusene stengt på "water friday", i Drammensregionen har det vært fotokonkurranse og i Tromsø gikk ordføreren på fjelltur med vannkanne på slep, og det ble arrangert vanndag sammen med både brannmenn og vitensenteret. VA-ansatte har gitt penger, holdt foredrag og gått med bøsser.

Og dette er bare litt av engasjementet. Sammen med resten av dem som har engasjert seg for TV-aksjonen "Vann forandrer alt", har vi mobilisert til rekordresultat og sørget for at over en million mennesker i vannfattige land nå skal få varig tilgang på dette blå gullet.

TAKK Alle SAmmeN!I samarbeidet mellom Norsk Vann, Kirkens Nødhjelp og TV-aksjonen har vi lykkes med å sette lys på viktigheten av vann, at vann ikke kan tas som en selvfølge og at det er spennende karrieremuligheter nasjonalt og internasjonalt innen vann.

Leder for TV-aksjonen, Kari Bucher, er ikke i tvil om hvor viktig dette engasjementet er:– Norsk Vann og vannekspertene har vært ekstremt viktige for mobilisering til årets TV-aksjon. Dette har vært et viktig bidrag til at Norges befolkning har forstått vannproblematikk, og dermed til rekordhøyt innsamlet beløp. Tusen, tusen takk!

Generalsekretær Anne-Marie Helland stemmer i:– Tusen takk til Norsk Vann og vannbransjen! At dere som fagmiljø bidrar, betyr mye for aksjonen. Vi får kunnskap, og deres support gir troverdighet!

Norsk Vanns samarbeid med Kirkens Nødhjelp vil fortsette også etter TV-aksjonen. Vi gleder oss til fortsettelsen!

VANN? JA, DE KAN!


1. Vann- og avløpsetaten i Bergen har tematime og bøttebærerkonkurranse.2. Vannekspertene samlet på TV-aksjonsworkshop i forkant av Norsk Vanns

årskonferanse 1.september. 3. Stand på uiA –løpet var på universitetet i Agder 2. sept. – der

startkontigent til terrengløp (åpent for alle) i sin helhet gikk til TV-aksjonen.

4. Alle som ville fikk prøve seg i H2O-aksjon i Lillehammer5. Rekruttering av bøssebærere sammen med TV-aksjonen på Råde

Parkfestival. Regionens fire ordførere ble utfordret til vannbæring, utstyrt med bøtter i partiriktig farge. Det sto ikke på innsatsen.

6. F.v Toril Hofshagen, Norsk Vann, Anne-Marie Helland, Kirkens Nødhjelp, Kari Bucher, NRK TV-aksjonen

7. Kristiansand Kommune hadde stand i Rådhuset de siste ukene før aksjonen for å internt rekruttere bøssebærere fra kommunens ansatte og besøkende som var innom.

1 2

3 4

5

6 7

FOTO

: Tho

mas

Lan

gela

nd J

ørge

nsen

, Nor

sk V

ann

FOTO

: Kri

stia

nsan

d K

omm

une

FOTO

: Lill

eham

mer

Kom

mun

e

FOTO

: Tho

mas

Lan

gela

nd J

ørge

nsen

, Nor

sk V

ann

FOTO

: Kri

stia

nsan

d K

omm

une

FOTO

: Råd

e P

arkf

esti

val

FOTO

: Ber

gen

Kom

mun

e


I FOKuS ETIOPIA

DEN LANGE VEIEN TIL VANNET

Veien er lang og hard, varmen er uutholdelig, og elven ligger en times gåtur unna. Av og til kommer en lastebil dundrende forbi, og en sky av støv fester seg mot svett hud.TeKST OG FOTO: Laurie MacGregor

Gatto-elven: Gatto-elven i Derashe brukes til å vanne husdyr og til klesvask. Den egner seg ikke som drikkevannskilde, og folk blir syke, men for mange er dette den eneste drikkevannskilden. (Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp)

Befolkning: 86,5 millionerHovedstad: Addis AbabaSpråk: Amharisk, Tigrinya, Oromigna, Somali Forventet levealder: 59,3 årFattigdom: 39 % lever under fattigdomsgrensenutdanning: 1,5 år

etiopia


–Familien min bruker 100 liter vann om dagen, og det veier 100 kilo. Barna er små, og mannen min

trenger eselet vårt når han skal jobbe i åkrene om dagen. Så jeg må hente vannet alene, sier Koite og rister på hodet. – Vann er livet. Vi kan ikke leve uten, sier hun.

Det er bare slik det er.Dette er historien til tusenvis av

kvinner i Derashe-dalen, en tørr, fjerntliggende dal sør i Etiopia. Mot nord ligger det enorme, eldgamle innsjøer, mot sør en svær villmark som er både lite befolket og lite berørt av det moderne samfunnet. Et sted mellom det frodige og grønne og den tørre ørkenen ligger Derashe. Stedet er ukjent for de fleste og har utallige utfordringer. Befolkningen eier knapt mer enn jorda under føttene sine, og bare gjennom hardt arbeid kommer det mat på bordet. Det er her Koite Ormalley ble født for 25 år siden.

eT dAGlIG GJøremål – uTeN uNNTAKHelt siden Koite var en liten jente, har dagene begynt med at hun står opp når himmelen såvidt har begynt å lysne for å begi seg ut på den første av flere lange gåturer mot vannet. Et daglig gjøremål, uten unntak. Også på helligdager trengs det vann i bøtta hvis familien skal ha noe å spise, hvis husdyrene skal vannes og hvis oppvasken skal tas.

– Vi er to venninner som går sammen fordi det kan være farlig å gå alene i mørket. Det er også mer praktisk. å få den tunge vannbeholderen opp på ryggen på egen hånd er vanskelig, særlig hvis du er gravid, forteller Koite.

Koite har båret vann på denne måten gjennom alle sine tre graviditeter. Helt frem til fødselen gikk hun frem og tilbake opptil fire ganger om dagen med 20 kilo på ryggen og fem kilo i hver hånd for at familien skulle komme seg gjennom dagen. Dette tilsvarer åtte timers gåing, og halvparten av tiden bærer hun en last tilsvarende en tredel av sin egen kroppsvekt.

Koites historie er langt fra unik. Hun er kun én av 70 000 kvinner som bor i denne dalen, hvorav de aller fleste bærer vann ved daggry. De går til den nærmeste elven, til bekken eller til et vannhull. De går samlet, noen barfot, noen med barna

på slep. De går i kø og står i kø ved elvebredden. De venter til det er plass til én til ved vannkanten, så dytter de den gule vannkannen så dypt de klarer til den er full av vann. Deretter vipper de den opp på ryggen, fester den med et tynt tau over skuldrene og begynner på den lange marsjen hjemover, vel vitende om at vannet de bærer er skittent og vil gjøre barna syke.

deT uTeNKelIGeDet er vanskelig å peke på hva som er mest urettferdig i Derashe. At kvinnene bærer denne lasten alene? At elvevannet, som eneste vannkilde i området, må brukes av både dyr og mennesker til kroppsvask og til klesvask i tillegg til å være drikkevannskilde? Eller at mange bruker flere arbeidstimer på å hente vann enn de ville brukt på en fulltidsjobb i Norge?

For Koite var den fysiske anstrengelsen total. Og så skjedde det utenkelige.

– Da jeg forsto at de skulle bore her, kunne jeg nesten ikke tro det. Kirkens Nødhjelp hadde funnet ut at det beste stedet å bygge en ny brønn på var fem minutter unna huset mitt. En drøm ble til virkelighet den dagen, smiler Koite bredt og ler.

VANN GIr HelSeIkke bare har Koite og hennes naboer fått redusert tiden de bruker på å gå til vannkilden fra åtte timer til en drøy halvtime om dagen. De har også fått varig tilgang til vann som er trygt å drikke. Barna har sluttet å bli syke. De voksne også. Medisinutgiftene har forsvunnet fra familieregnskapet, og mamma har fått overskudd for første gang.

– Det er det aller beste ved brønnen, synes jeg: nå har jeg tid! Tid til å hjelpe til i åkeren, tid til å leke med barna, tid til å lage mat flere ganger daglig. Det gjorde jeg aldri før; vi måtte klare oss gjennom dagen uten mat. Men ikke nå lenger! Nå spiser vi så regelmessig at naboene spøker om det. Vi har fått et helt nytt liv takket være denne brønnen, sier Koite.

– Alle vet at vann gir liv. Men jeg skjønte ikke før nylig at rent vann gir god helse – på mange måter. Og det er det viktigste av alt, sier Koite.

Kirkens Nødhjelp har hittil boret fem brønner i Derashe-dalen i Etiopia og har planer om å bygge flere.

For Koite Ormalley ble en drøm til virkelighet da Kirkens Nødhjelp bygget en brønn fem minutter unna huset hennes. (Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp)

Etter at brønnen ble bygget, har Koite Ormalley tid til å tilberede mat til familien flere ganger om dagen og leke med barna. (Foto: Hilina Abebe/Kirkens Nødhjelp)


I FOKuS VICOBA

- Før vi snakker om fremtiden, la meg snakke om i dag! Jeg har et hus, et tak og mine barn går på skolen; mulighetene fra nå av er endeløse! utbryter Siah entusi-astisk med tomlene i været og jubel fra de andre som er her for å representere sine spare- og lånegrupper.TeKST: Camilla Grøtta FOTO: Jostein Hole Kobbeltvedt/Kirkens Nødhjelp

Befolkning: 47,7 millionerHovedstad: DodomaSpråk: Swahili og engelskForventet levealder: 58,2 årFattigdom: 67,9 % lever under fattigdomsgrensenutdanning: 5,1 år

Tanzania Vi er på besøk i Soni location, et område i Lushoto, Tanzania og har nettopp spurt Siah hvor hun ser seg selv om

10 år. Rundt oss er grønnkledde fjelltopper, elver og et travelt veikryss med butikker, marked og mye aktivitet. Med energien rundt oss, fra Siah og de andre VICOBA-medlemmene som forteller om alt de har på gang, skjønner vi at vi virkelig har kommet til rett sted for å lære.

"Vi" er en gruppe med ansatte fra seks av Kirkens Nødhjelps landkontorer som jobber med jobbskaping for å skape økonomiske muligheter blant de fattigste i landene vi jobber i. Ansatte fra Kenya,

Somalia, Afghanistan, Zambia, Laos, Norge og vertslandet Tanzania er samlet for å utveksle kunnskap og erfaringer og å lære av hverandre. På programmet står selvfølgelig et besøk til VICOBA-gruppene i Tanzania. VICOBA står for Village Community Banks, og i Tanzania har Kirkens Nødhjelp startet mer enn 2777 slike spare- og lånegrupper i 41 distrikter. Gruppene har i dag mer enn 70 358 medlemmer og har en samlet oppspart kapital på rundt 100 millioner kroner (24 milliarder tanzanianske shilling). I gruppene bidrar Kirkens Nødhjelp med opplæring og nødvendig materiell, samt oppfølging og veiledning.

FOrBedre lIVeT OG STyrKe FAmIlIeN Spare- og lånegrupper i Tanzania

1


Siah Mbwambo (34) ble med i Tumaini spare- og lånegruppe da den startet opp i 2005. Siden har hun spart, lært og utviklet både seg selv og sin egen bedrift. Hun og mannen som også heter Tumaini (42) driver en butikk hvor de selger blant annet klær og madrasser. Hun forteller at Tumaini betyr håp og hun ler godt når vi spøkefullt spør om mannen hennes også har brakt henne håp. I tillegg til å ha videreutviklet bedriften sammen med mannen sin, jobber Siah som fasilitator av tre forskjellige spare- og lånegrupper i distriktet. Hun holder også kurs for andre medlemmer og grupper i forretningskunnskap. Tumaini ble også medlem i en spare- og lånegruppe for fem år siden. Han så alle fordelene familien fikk av at kona var medlem, og bestemte seg for å begynne å spare i en gruppe som Siah var fasilitator for. Dette har økt spare- og lånekapasiteten deres ytterligere. Siah og mannen er et godt eksempel på hvordan VICOBA-modellen har løftet mange mennesker ut av fattigdom. Hun forteller hvordan de i starten kun greide å spare minstebeløpet på 1000 shilling (mindre enn fire norske kroner) hver måned. Gjennom jevnlig sparing og investeringer opp igjennom årene har de nå kapasitet til å kunne spare flere hundre tusen, til og med opp til en million shilling (3700 norske kroner).

PArAPlyOrGANISASJONeN uVIKASO Sonidistriktet er unikt da de har tatt VICOBA-modellen ett steg videre. De hadde 17 velfungerende spare- og lånegrupper i distriktet med 30 medlemmer i hver. Etter mange år hvor medlemmer har spart, lånt og investert opplevde de at det ble økt etterspørsel etter lån som var større enn gruppens beholdning. Da gruppene gikk til bankene og mikrofinans-institusjoner for å spørre om lån, ble de tilbudt en svært ugunstig rente på 18 %. De valgte derfor å ta saken i egne hender. Medlemmer fra de 17 VICOBA-gruppene i Soni slo seg derfor sammen og startet paraplyorganisasjonen uvikaso for ett år siden.

Hos uvikaso har de samlet pengepotten, og hver spare- og lånegruppe er representert med to medlemmer. De forskjellige lokale VICOBA-gruppene kan ta opp lån på vegne av enkeltmedlemmer og blir enige om en

tilbakebetalingsplan som har sikkerhet i gruppen. Lån blir tilbudt med 2 % rente, og gjennom en prøveordning det første året har de foretatt flere utlån på opptil 500000 shilling. Nå skal de for første gang låne ut 1 million shilling (3700 kroner). En av fasilitatorene forteller oss at i banken hadde renten kommet på 100 000 shilling, mens uvikaso tar 20 000.

De ulike VICOBA-representantene i Soni forteller oss om hvordan de bruker pengene de sparer. De investerer penger, gir lån og jobber med fellesprosjekter som først og fremst skal komme medlemmene til gode. Disse prosjektene består av alt fra gartneri, såpeproduksjon, batikk, hønseavl, og matproduksjon hvor produktene blir laget og brukt av medlemmene, og eventuelt overskudd solgt til andre. Noen kjøper inn biogass og solcellesystemer for noen medlemmer av gangen, da kostnaden hadde vært for stor for hvert enkelt medlem, men som gruppe greier de å kjøpe inn fem om gangen i tillegg til at de lader andres lanterner og TV-er mot betaling. Denne gruppen kunne fortelle oss om ekstra stor pågang under fotball-VM! En annen gruppe lager trekull til eget bruk og salg, men for å ha bærekraftig produksjon er alle medlemmer av gruppen også pliktige til å plante trær.

FOrBedre lIVeT OG STyrKe FAmIlIeN I løpet av de siste ni årene har Siah og Tumaini bygd seg et hus med ti rom, hvor de leier ut seks av rommene for å skaffe seg ekstra inntekter. Sammen med sønnene Victor på ti og Vickiel på fem år bor de i resten av huset. For noen år siden fikk de også koblet seg til det nasjonale strømnettet og har blitt blant de 14 % i landet som har elektrisitet. Kun 3 % av menneskene i rurale strøk som Lushoto har strøm, og vi forstår godt hvorfor Siah ser endeløse muligheter da vi spurte henne om fremtiden. Det siste tiåret har Siah vært på en reise som kanskje bare var en fjern drøm som liten jente mellom fjellene i Lushoto. Nå er det Victor og Vickiel som leker på den gamle traktoren mellom grønne fjell. Sønnen Victor løper ærend for mamma og vet at alt er mulig for de som står på.

1. Siah og mannen Tumaini utenfor butikken sin. Her selger de blant annet klær og madrasser. Sønnen Victor (10) løper ærend og hjelper til etter skolen.

2. Siah forteller om spare- og lånegruppene i Soni-distriktet. Hun har selv vært medlem i en gruppe siden 2005 og jobber nå som fasilitator av tre forskjellige grupper i distriktet. I tillegg driver hun sin egen butikk.

3. Melania Cosmas Mhuza er en av flere kvinner som lager saft, syltetøy, pickles, krydder og annet godt hos ubiri Women Group. Medlemmene er med i spare- og lånegrupper og har på denne måten investert i og utviklet en solid bedrift i Lushoto som leverer varer av høy kvalitet.

2 3


AKTuelT KAMPANJE

Klima og tilgang på vann henger nøye sammen. under har du noen eksempler, men ikke en uttømmende liste over hvordan dette skjer.

FAKTA:KLIMA OG VANN

deT BlIr mINdre TIlGJeNGelIG TryGT FerSKVANN:• Mange områder vil oppleve mer tørke og mindre regn. Dette

vil føre til mangel på ferskvann. • Vannbårne sykdommer vil bli vanligere. Mer ekstremvær,

som kraftig økning i nedbør, fører til spredning i vannbårne sykdommer. Økt havtemperatur gjør at sykdommer som kolera og andre tarmsykdommer sprer seg lettere.

• Klimaendringene gjør at havnivået stiger. Dette kan føre til at saltvann flyter inn i ferskvannskilder i flere kystområder.

VANN HeNGer SAmmeN med mAT: • Mindre ferskvann betyr også mindre vann til avlinger.

Dermed produseres mindre mat. Levebrødet til folk på landsbygda, deres mat og deres inntekter, trues.

• Særlig vil avlinger av de viktige kornsortene hvete, ris og mais bli redusert mange steder i verden.

FOr mye VANN KAN SKAde:• Men også for mye vann kan være et problem. Økt regnfall,

oversvømmelser og flom kan forurense vannkilder. • Kraftig regnvær kan føre til at avrenning fra f eks

landbruk, kloakksystemer og dyreavfall kommer inn i og forurenser drikkevannskilder.

• Ekstremvær fører til overbelastning på drikkevannssystemer og kloakksystemer, noe som igjen gjør vannet mindre trygt.

• Ved kysten og ved elver rammes folk av flom, mer nedbør og erosjon. Dette kan ødelegge folks hjem, infrastruktur og avlinger.

Kilder: • IPCCs delrapport 2 (mars 2014) http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WG2AR5_SPM_FINAL.pdf • World Bank Group http://water.worldbank.org/topics/water-resources-management/water-and-climate-change • uS Department of health and human services http://www.niehs.nih.gov/research/programs/geh/climatechange/health_impacts/waterborne_diseases/


Representanter for ni religioner møttes i New york 21-22. september for å heve de religiøse stemmene i kampen for klimarettferdighet. Anledningen var det påfølgende høynivåmøtet som FNs generalsekretær Ban Ki-moon hadde innkalt til. Men like viktig var det at de religiøse lederne forpliktet seg til videre klimahandling i deres egne kontekster.

I uttalelsen som ble signert og overrakt til FNs generalsekretær, står det blant annet at de religiøse lederne ser klimaendringenes ødeleggelser rundt om i lokalsamfunn, at de anerkjenner klimavitenskapen, at lederne i verdens land må komme sammen for å lage en klimaavtale som er rettferdig, ambisiøs og bindende, og at de selv forplikter seg til å vise lederskap i sine lokalsamfunn og i sine trossamfunn.

Samtidig som det interreligiøse møtet pågikk i New york, ble det arrangert et lignende møte i Oslo.

- Religiøse aktører spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å få i stand en rettferdig klimapolitikk, i Norge og internasjonalt, sa generalsekretær Anne-Marie Helland da Kirkens Nødhjelp sammen med Norges Kristne

råd, Islamsk råd Norge, MiljøSikh og ressursgruppe for Skaperverk og Bærekraft i Oslo, Asker og Bærum inviterte til åpent klimamøte. Møtet var ett i rekken av flere klimamøter som Kirkens Nødhjelp har arrangert rundt i landet, og arrangementet i Oslo viste et bredt klimaengasjement på tvers av tros- og livssyn. Imam Ibrahim Saidy fra Islamsk råd overrakte en felles appell fra 11 ledere i norske tros- og livssynssamfunn, deriblant Helga Haugland Byfuglien fra Den norske kirke, Bernt Eidsvåg fra Oslo katolske bispedømme og Tom Hedalen fra Human-Etisk Forbund, som blant annet oppfordret norske myndigheter til å ta større ansvar for å stanse klimaendringene ved å kutte mer i Norge og bidra med mer penger til klimafinansiering i andre land.

BRED RELIGIØS ALLIANSE I KLIMAKAMPEN

KirKens nødhjelps førjulsKonsert:

et BArn er født

ingridolAvA

helene BøKsle

MonicA heldAl

oslo KAMMerKor - tord gustAvsen

OSLO DOMKIRKE, TORSDAG 27. NOVEMBER KL 19.30.WWW. BILLETTSERVICE.NO TLF: 815 33 133


Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse som jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutningene til politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. Organisasjonen så dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var ”global gerilja – for deg som tør”. I dag har Changemaker ca. 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Hanne Sofie Lindahl er leder i Changemaker. www.changemaker.no

2014 nærmer seg en slutt, og jeg lurer på hva som kommer til å bli skrevet ned i historiebøkene fra dette året. Mest sannsynlig kommer året 2014 til å bli husket for krisen i ukraina, Boko Harams kidnapping av skolejenter, ebola-utbruddet, konflikten i Israel og Palestina, og IS' grusomheter i Irak. Sånn sett virker det hele litt trist og håpløst. Går det virkelig så dårlig med verden? Heldigvis kan årets utgave av FNs "Human Development Report" fortelle oss at det faktisk går fremover med verden, sakte, men sikkert. Verdens fattige får stadig bedre levestandard og økt tilgang på utdanning og god helse. I tillegg forteller rapporten oss at tusenårsmålet om å utrydde ekstrem fattigdom er realistisk. Dette er jo faktisk verdens beste nyheter.

På tross av katastrofene og konfliktene som har preget 2014, har også demokrati og menneskerettigheter vært i fokus. Norge har feiret 200 år med demokrati og styresett, og India har gjennomført verdens største demokratiske valg med over 800 millioner stemmeberettigete. Menneskerettigheter har vært i kjernen i utviklingen av de nye utviklingsmålene, og i kjernen av Changemakers kampanjearbeid. Dersom man tar en nærmere titt på Changemakers 2014 er det definitivt andre historiske milepæler enn katastrofer og konflikter som kommer til å bli husket. året 2014 kommer til å gå inn i historiebøkene til Changemaker som det året da vi sørget for at Norge fikk land-for-land-rapportering av selskapers skatteinnbetalinger i utviklingsland, reddet Etikkrådet og startet en intensiv kamp mot norsk våpeneksport til autoritære regimer. I Changemakers øyne har 2014 vært et år hvor vi har forandret verden litt til.

FNs "Human Development Report" kommer med et siste viktig poeng: målet med fattigdomsreduksjon er ikke bare å nå "null fattige mennesker i verden", men også å forbli på dette nivået. Dette krever at vi fokuserer på de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet. Med denne anbefalingen i bakhodet er det ekstra motiverende å være Changemaker. Vi har oppskriften på hvordan vi forandrer verden, litt etter litt, og det ser ut som vi kommer til å trenge masse av denne oppskriften i årene som kommer. Jeg er mer overbevist enn noensinne om at engasjerte ungdommer er akkurat det verden trenger for å bli mer rettferdig. Det er sjelden det er de små forandringene som får de største overskriftene, men i lengden er det disse som gjør mest forskjell. Bli med og skrive historie i 2015 også!

DE SMå TINGENE SOM FORANDRER VERDEN

OFTe STIlTe SPørSmål TIl CHANGemAKer

Har Changemaker oppnådd noe?-JA! I 2013 fikk vi sammen med Kirkens Nødhjelp gjennomslag i ny regjeringsplattform for å investere mer av Oljefondet i fattige land.I 2012 fikk vi finansminister Sigbjørn "Siggy" Johnsen til å jobbe for land-for-land-rapportering for norske selskaper for å sikre at selskapene ikke snyter på skatten i fattige land. I 2012 fikk vi gjennomslag for en gjeldsrevisjon og gjennomgang av alle norske lån til utviklingsland. Slik kan vi se om noen av lånene er illegitime og aldri skulle blitt gitt.

HVA GJør JeG SOm medlem I CHANGemAKer?Etter å ha blitt medlem ved å sende SMS "Changemaker Navnet ditt + kontaktinfo" til 2242 (50 kr.), så er det egentlig opp til deg selv. Jo flere medlemmer vi har, jo større påvirkningskraft har vi. Så det er nok å bare betale medlemskontingenten, men om du vil engasjere deg mer, er det enda bedre! Start eller bli med i en lokalgruppe, eller still til valg i et politisk utvalg eller sentralstyret.

Hanne Sofie LindahlLeder i Changemaker


Kirkens Nødhjelp hadde i perioden fra 20. august til 22. oktober 154 millioner pressetreff. Det betyr at hver nordmann i snitt ble eksponert for organisasjonen om lag 31 ganger gjennom pressen i denne perioden.

Presseklipp August til oktober 2014

TV-aksjonen:i forbindelse med tV-aksjonen har flere av våre ansatte vært profilert i ulike medier. her vår landrepresentant i afghanistan, liv steimoeggen, i dagbladet:

TV-aksjonen: søndag den 19. oktober

var hele Norges øyne rettet mot kirkens Nødhjelp og

vårt arbeid. sendingen ga et overblikk over kirkens

Nødhjelps arbeid med og for vann. her programlederne i

studio 2 på aksjonsdagen.

Nord-Irak:is' fremmarsj i syria og irak har sjokkert en hel verden. i et samarbeid med forsvaret fikk vi fraktet vannutstyr til Nord-irak med et av deres hercules-fly. her fra dagbladet tV ved lossing av den livreddende lasten.

Pakistan: Nok en gang rammet storflommen

pakistan. her et oppslag fra Vg med vår landrepresentant i pakistan, hanna mollan, som

talsperson.

Syria:i syria samarbeider vi med både kristne og muslimske

organisasjoner. denne fremgangsmåten gjør at vi når

langt. her et oppslag fra Vg om kristne som hjelper muslimer.

»

»

»

»

»


Hvem? haldis Kårstad (47)jobber som seniorrådgiver helse i Kirkens nødhjelp)oppvokst i stavern

aktuell?har akkurat kommet hjem fra en tur til Malawi, hvor helseprosjektet hun har job-bet med i 10 år har begynt å gi svært gode resultater.Kirkens nødhjelps juleak-sjon tar for seg problematikk knyttet til mødre- og barne-helse. haldis har jobbet med dette i en årrekke.

5 tett påHvilke nettsider sjekker du jevnlig?jeg sjekker litt hageblogger og dagens lunch samt Weekly Mail og the guardian.

Hva leste du sist? "haren med øyne av rav" av edmund de Waal. en enestående slektssaga som faktisk er sann.

en film som har gjort inntrykk? det må bli "den engelske pasienten". Kanskje mest fordi åpningsscenen er så utrolig vakker når de flyr over sahara. jeg kan ikke tenke meg noe vakrere enn ørkenlandskap etter å ha reist og bodd i det sørlige Afrika i flere år. Hva gjør du for å slappe av?jeg synger i kor og trener. dessuten liker jeg å være ute i naturen, og er glad i å jobbe i hagen. jeg liker å få ting til å gro og elsker vakre blomster.Hvilken sak engasjerer deg mest?jeg er veldig opptatt av mødrehelse. Men jeg er også veldig opptatt av bevaring av regnskog. Klima- og helserelaterte spørsmål får alt for lite oppmerksomhet. Klimaendringene endrer også livskvaliteten til mennesker – man ser en økning av sykdommer som kunne vært unngått. dette må også på agendaen når man jobber med helse. det brenner jeg for.

TeTT På HALDIS KåRSTAD


Magasinet møter Haldis like etter en reise til Kirkens Nødhjelps helseprosjekter i Malawi. Disse prosjektene har hun

jobbet med i 10 år. Nå ser hun, og resten av Malawi, Norge og verden, resultatene.

- Den reisen jeg har vært på nå var jo nærmest en festreise! Utbryter hun, og fortsetter:

- På denne typen turer, når man går rundt og ser resultatene av arbeidet, så er det bare en fryd. Det er kanskje noe av det største en bistandsarbeider kan oppleve, å se at arbeidet gir resultater som det har gjort i Malawi.

eT HelSeSySTem I KrISeHaldis har hatt en sentral rolle i arbeidet med å bygge opp Kirkens Nødhjelps helseprogram i malawi. Hun forteller:

- Dette programmet er kanskje det mest integrerte vi har i Kirkens Nødhjelp. Vi jobber på alle nivåer, fra topp til bunn. Fra helsetiltak på mikronivå ute på landsbygda, til å jobbe politisk for å få myndighetene til å satse på helse og nå de aller fattigste. Det mest fantastiske nå er å se alle resultatene på bakken. Det viser at hvis man jobber systematisk og på alle nivåer, så nytter det.

Malawi var i en stor krise tidlig på 2000-tallet. Mangelen på kvalifisert helsepersonell var dramatisk. Kirkens Nødhjelp fikk oppgaven med å utdanne nye sykepleiere. Hun er helt klar på hva som skal til for å få resultatene på plass:

- Det handler om den helhetlige tilnærmingen. I Malawi har vi også fått

til utdanning av helsepersonell. Det hjelper ikke bare å bygge klinikker, noen må jobber der også, hvis ikke ender folk opp med å føde hjemme heller enn på klinikken. Når vi jobber på alle disse nivåene kan man se en slags kjede av endringer, det er helt fantastisk. Jeg sier ikke at det ikke har vært vanskelig, men summa summarum er dette er program jeg er kjempestolt av!

INSPIrereNde KOlleGAerHaldis finner inspirasjon hos de mange dyktige kollegaene sine, både her hjemme i Oslo, men kanskje aller mest ute i prosjektlandene.

- De som jobber på kontorene våre er kjempeflinke og veldig entusiastiske. Det er lett å samarbeide med dem, og jeg får energi av arbeidet. Jeg ser også litt på meg selv som en mobilisator. Min jobb er også å få folk til å tenne på ideene, å få dem til å skjønne at dette er kjempeviktig. Det inspirerer meg å jobbe sammen med folk på denne måten. Jeg tror Kirkens Nødhjelp gjør noe lurt i å anerkjenne alle dem som jobber ute i verden. De har mye å fare med.

Hun snakker engasjert om det gode arbeidet som gjøres, og om de menneskene som gjør jobben rundt omkring i verden. For henne selv var det tilfeldighetene som avgjorde at helsearbeid ble en fulltidsjobb.

TIlFeldIG HelSeArBeIder- Det var tilfeldig at jeg begynte å jobbe med helsespørsmål, men nå er jeg helt hekta! Jeg er antropolog, og

kom tilbake fra fødselsperm i 2005. Da fikk jeg anledning til å jobbe med dette prosjektet. Det var en bratt læringskurve, men jeg har lært mye og fått en veldig interesse for å jobbe med helseprosjekter. Det er også en veldig takknemlig jobb: alle er opptatt av god helse. Det er ofte enkle ting man kan gjøre for å redde liv.

En annen fordel med helsearbeidet er at det kan fungere som inngangsport til andre, vanskeligere samtaler:

- Det er en fin innfallsvinkel til å snakke om ting som folk helst ikke vil snakke om, for eksempel kjønnsbasert vold og skadelige tradisjoner. Snakker man først om mødrehelse, så kan man snakke om mange andre ting som ødelegger helsen. Man får et handlingsrom og et innpass som er verdifullt.

Haldis tok hovedfag på konservative hvite og deres identitetsendring etter apartheids fall. Hun har det sørlige Afrika som spesialområde. Men det er en annen ting hun brenner for – urfolk. Kanskje ikke så rart, siden hun er antropolog?

- Det er folka mine! Vi har litt forskjellige urfolksprosjekter, både i Afrika og Latin-Amerika. Mange tror at i dag er urfolksrettigheter er sikret, men vi ser stadig at man forsøker forringe disse rettighetene, som i DR Kongo. Disse menneskene ligger nederst på alle indikatorer, spesielt helse. Vi er nødt til å jobbe med og for dem, mener jeg.

EN SLAGS JORDMORDet var tilfeldigheter som fikk Haldis Kårstad til å begynne å jobbe med helsearbeid. Nå er hun helt hekta.TeKST: Andreas van der Eynden FOTO: Andreas van der Eynden/Callisto Sekeleza/Kirkens Nødhjelp

gav

erso

mforand

rerve

rden.no

eN GOd STArT!200,-


NOrGe ruNdT

gav

erso

mforand

rerve

rden.no

kreativ innsamling Ved å selge egendesignede armbånd, ringer, halskjeder og nøkkelringer har søstrene Madelen og Rebecca samlet inn penger til årets TV-aksjon. På Facebook-siden ”M & R dillådall” har jentene markedsført varene og informert om at overskuddet gikk til Kirkens Nødhjelps vannprosjekter. Interessen har vært stor, og jentene skriver i en status at de har jobbet på spreng for å gjøre ferdig bestillingene som har kommet inn. Tusen takk for deres bidrag, Madelen og Rebecca, det er utrolig gøy å se hvordan en hobby kan bli så betydningsfull!

125 års-jubileum til inntekt for kirkens nødhjelp Dirk og Lisbeth Torsvik Gieselmann feiret storjubileum i sommer da de begge rundet 50 år og attpåtil kunne feire sølvbryllup! I forbindelse med 125-årsjubileumet, som de selv kalte det, opprettet de en jubileumsgave til inntekt for Kirkens Nødhjelps arbeid. Både Dirk og Lisbeth er engasjerte frivillige i Kirkens Nødhjelp og fikk inn hele 14 300 kroner på det flotte initiativet. Tusen takk for at dere valgte å vie deres gave til oss, den kommer mange mennesker til nytte.

superpanteren olve Fem og et halvt år gamle Olve Kartveit Rolfsnes fra Hordvik er en av ildsjelene som har imponert oss mest under årets TV-aksjon. Han har samlet flasker, pantet dem, og gitt pengene til Kirkens Nødhjelp og årets aksjon. Olve hadde først satt seg som mål å samle inn 500 kroner, men da aksjonsdagen kom, hadde han samlet inn over 10 ganger så mye! Superpanteren pantet flasker for hele 5703 kroner! Helt VANNvittig innsats, Olve!

nært forhold til TV-aksjonen På Ørsta opplæringssenter var dugnadsånden stor under årets TV-aksjon. Mange av elevene har selv flyktet fra en vanskelig situasjon, og 19. oktober gikk de med bøsse for å vise solidaritet og hjelpe andre som ikke har det så lett. Tusen takk for deres innsats, den betyr så utrolig mye.Fysisk og visuell markering12. oktober gikk konfirmanter i Overhalla og Høylandet over 45 km for å sette fokus på tematikken for årets TV-aksjon. Konfirmantene gikk etappevis fra Skage kirke i Overhalla til Høylandet kirke med en gammeldags åk over skuldrene. På åket var det festet to vannkanner som var fylt opp med 15 liter vann. For en utrolig fin måte å vise solidaritet på!

wATer-TO-GO 499,-

lotteri i hjemgata Sju år gamle Maren Dahl og ti år gamle Ole Herman Borgen fra Skiptvet arrangerte lotteri til inntekt for Kirkens Nødhjelp. Lotteriet var akkompagnert av et rikt serveringsbord, og duoen fikk inn hele 700 kroner på det herlige initiativet, som fant sted i hjemgata. Takk for deres bidrag!


Barnet som frelser

sent, men godt Det er en stund siden mars, men én person har ikke fått den omtalen hun fortjener. I mars arrangerte nemlig Marte Eiken Lie fra Kristiansand basar til inntekt for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Marte og foreldrene åpnet hjemmet og inviterte venner på basar og godsaker i form av pølser og sveler. Martes initiativ resulterte i hele 1830 kroner, som er nok til å gi ni mennesker varig tilgang på rent vann! Tusen takk for ditt bidrag Marte, du er en sann helt!

ubeskyttet kommer barnet til verden. Ekstra ubeskyttet er barnet i disse tider når det fødes i Don Bosco, en av de mange flyktningleirene i Sør-Sudan eller i en syrisk flyktningfamilie i Libanon. Fortellingene fra kvinner som føder barn i krigsområder, gjør sterkt inntrykk på oss. Likevel, under de kummerligste forhold knyttes det håp og forventning til det nyfødte barnet.

Vi feirer Jesu fødsel. Han blir født i en stall mens foreldrene er på reise. Mens han er svært liten må foreldrene flykte med ham ut av landet. De flykter til Egypt. Det er ikke uten gjenkjennelse vi igjen hører denne fortellingen fra et område der mange lider også nå.

Frelsen kommer fra en annen kant enn forventet. Tegnet på at frelseren er kommet til verden uttrykkes gjennom engelens ord: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

Barnet er tegnet gjeterne får. Gud kommer til verden som et ubeskyttet barn, et barn det ikke er rom for. Kan vi bli frelst av et fattig og utstøtt barn? Som regel tenker vi motsatt. Vi ser på oss selv som de må forsøke å frelse og hjelpe dem som lider. Nøden oppleves innimellom som tunge byrder som lastes på oss. Krigen og fattigdommen i verden virker så urettferdig. Hvordan kan Gud tillate det? spør noen.

Og så jobber vi på. Prøver å være litt ekstra snille. Gi litt mer. Vi har en forpliktelse til nestekjærlighet. Det kan hjelpe på selvfølelsen å hjelpe andre.

Tenk om det er motsatt! Tenk om disse som trenger oss er de virkelige hjelperne! Fordi de hjelper oss til å bli mer menneskelige og ligne mer på de menneskene Gud har skapt oss til å være.

Jesus kommer som om en frelser som vil frigjøre menneskeheten fra vår umenneskelighet. Han ber oss om å være sanne mennesker, medmennesker.

Gud overrasker oss ved å frelse oss, gi håp der det ser mørkest ut.

Gud blir menneske i Jesus og viser oss hva mennesket er verdt, selv det minste og svakeste menneske. Siden da er det stort å være menneske. Gud kommer til oss, møter oss der livet er mest utsatt, midt i mørke og kaos. La oss se etter ham der: I stallen, i flyktningeleiren, i mørket, i rommet bakom rommet. Han er midt i blant oss.

På nytt og på nytt fødes Gud inn i verden. Det er verdt å feire.

Velsignet høytid!

Av Signe Fyhn,Sokneprest i Lilleborg menighet, Oslo

Andaktarmbånd forandrer alt! Bestevennene Pia og Nora (begge 9 år) fra Strusshamn på Askøy har laget armbånd på bestilling og solgt dem for 30 kroner hver til inntekt for årets TV-aksjon. De brukte mor Elisabeths Instagram-konto for å markedsføre tilbudet, og straks begynte bestillingene å renne inn!

- Vi samlet inn over 6000 kroner til tv-aksjonen, og vi synes det er utrolig, ufattelig og fantastisk å tenke på at det er nok til å gi 30 mennesker tilgang til rent vann resten av livet, forteller jentene.

Et høydepunkt var da TV-aksjonsstjernene Haddy N'jie og Jenny Skavlan la inn en bestilling. Jentene sendte båndene i posten, og de kom frem – dagen før stjernene skulle på Senkveld med Thomas og Harald.

- Vi ble ville og sjokkerte, og hoppet i sofaen da Haddy og Jenny viste frem armbåndene våre på tv, sier jentene.


ANNONSer

PÅ KINO 19. DESEMBERI 2D OG 3D


Jobbe med vann*!"#$%&'"()"*&"+&,'&"-."'/0&+&"1200&3"*4"'/#"5"6341&"-77"#/'&3")(++8"9)("20"*4"%#4',&#/:"/11&"1(+"'(%%&"&+"*35%&;"<##&3"/11&"1(+",1=##&"+&*"/"'2(#&''&';"<+")(++)/''/:"'(+1&>"?23:&"@(3":2*&")(++A"2:"()#$%,'B&+&,'&3C"0&+"*&"1200&3"/11&"()",&:",&#)8"D2+'/+4&3#/:",(',/+:"2:"@$=""120%&'(+,&"&3",)(3&'8

(+'',&-."/%0",%.$%012%% ?&,'&+"780 millioner"0&++&,1&3" 0(+:#&3"3&+'"2:"+21"*3/11&)(++8""" -CF"0/##/(3*&3""0&++&,1&3"@(3" /11&"'/#G3&*,,'/##&+*&",(+/'H3A G23@2#*8"I&'"&3"&+"B266"5":B$3&"" J"65*&"/"?23:&"2:"/"(+*3&"#(+*8"" K'G23*3&+*&>"?2&"G23"*&:;

I&+",/13&,'&"4'*(++/+:&+" *(:&+,"4+:*20"1(+"'(C"&3"" /++&+"vannfagene8"L/1'/:&B266&3 venter - også i utlandet!

3$'4%5+''%6%51,%0,+/4&.2

NNN8)(++14++,1(%8+2"NNN8+23,1)(++8+2


ANNONSer

a u t o r i s e r t r e g n s k a p s f ø r e r s e l s k a p

Hoffsveien 1 A, Postboks 430 Skøyen - 0213 OSLO

H A S L E S T A D R E G N S K A P A S

a u t o r i s e r t r e g n s k a p s f ø r e r s e l s k a p


Postboks 430 Skøyen - 0213 OSLO


Haslestad Brun m.adresse_V.kort 6 navn utkj 04.09.14 10.45 Side 1

DIRECT HOUSE AS

ELCOM AS


DEN BESTESMAKEN MEDø k o l o g i s k e RÅVARER

www.norganic.no

Ø k o l o g i s k g r o s s i s t f o r h e l e N o r g e


ANNONSer

.

.

.

.

.

.

.

.


NorwegiaN Hull CluBer eN globalt ledeNde aktør iNNeN

maritim forsikriNg

www.norclub.no

EXPECT mORE

telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: [email protected], internett: www.kirkensnødhjelp.no

slik bruker vi pengene: slik jobber vi:

Går til formålet

Administrasjon

Anska�else av midler

Langsiktig utvikling

Nødhjelp

Beslutningspåvirkning

Går til formålet

Administrasjon

Anskaffelse av midler

Langsiktig utvikling

Nødhjelp

Beslutningspåvirkning

Går til formålet 90, 2 %

Administrasjon 6,5 %

Anskaffelse av midler 3,3 %

Langsiktig utviklingsarbeid 64,9 %

Nødhjelp 24,3 %

Beslutningspåvirkning 10,8 %

Ja, det er helt sant. NASA har utviklet et filter som tar bort 99.9 % av bakterier, vannbårne sykdommer og parasitter.

Det gjør flasken like egnet på fjellet under lemen-år som i landsbyer i fjerne himmelstrøk.

For hver flaske du kjøper, kan Kirkens Nødhjelp gi ett menneske varig tilgang til vann. Se flere jule-gavetips på www.gaversomforandrerverden.no

DRIKKEFLASKEN SOM RENSER VANNET SELV

KUN 499,-

KUN 250,-

Documents

Kn mag 5 14