Kommunal Teknikk, Arendal, Juni 2010

KOMMUNAL 4/2010

TEKNIKK

www.kommunalteknikk2010.no

www.kommunalteknikk.no

HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

ArendalTema:

Leder

103. årgang

HOVEDORGAN FORNorsk Kommunalteknisk Forening P.b. 1905 Vika, 0124 OsloTlf. 22 04 81 40Fax 22 04 81 49E-post: [email protected]øksadr.: Munkedamsveien 3 b.

ÅRsAbONNEmENtkr. 500,– for 11 utgaver.

REDAKsJON:Redaktør: Astrid ØygardTlf.: 22 04 81 45astrid.oygard@ kommunalteknikk.noAns. redaktør: Torbjørn Vinje Tlf: 22 04 81 44

ANNONsER:Kjell M. JacobsenKrokkleiva 6B1170 OsloTlf: 911 58 893Fax: 22 28 85 10E-post:[email protected]

tRYKK:HA GrafiskOle Deviks vei 30, 0666 OsloTlf. 23 19 40 60Fax: 23 19 40 61

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577.

ISSN-0452-389x

Forsidefoto: Arendal

MILJØMERKET

241 577

Trykksak

KOMMUNAL 4/2010

TEKNIKK Av Kari Myhre Hellem, hovedstyreleder Norsk Kommunalteknisk Forening,

plan- og bygningssjef i Nesodden kommune

Bevisstheten om at klimaspørsmålet mest sannsynlig er den viktigste miljøutfordringen i vårt århundre begynner å prege all planlegging for å utvikle samfunnet. Vi har derfor valgt lavutslipp-samfunnet som vårt hovedtema for årets NKFdager i Arendal.

Økt satsing på konsentrert utbygging vil gjøre det enklere å satse på kollektivtransport. Tilsva-rende vil bygging av sykkelveinettet føre til at sykkelen kan brukes som framkomstmiddel til og fra hjem og jobb. Dette er viktige tiltak i utvikling av et lavenergissamfunn.

I de siste årene er det gjennomført Enøk-tiltak i store deler av den eksisterende bolig- og byg-nings- massen og ny bebyggelse får stadig mer effektive energiløsninger. Til tross for det øker energibruken vår . Skal vi lykkes med å få resultater som teller må det etableres marked for miljø-effektive løsninger. Da må alle utbyggere stille krav til energieffektive løsninger og på den måten stimulere prosjektering og produktutvikling innen området. Når anbudsbeskrivelser med krav til miljøeffetive løsninger etterspørres av alle da nærmer vi oss målet trinn for trinn. Kommunene er en av landets største byggeiere. Det er svært viktig med miljøbevisste og fagkyndige byggeiere.

Energigjenvinning av avfall ivaretar både samfunnets behov for en sikker destruksjon av avfall og utnytter energien i det samme avfallet til bruk gjennom varme- og el-produksjon. Derfor er det viktig for oss kommunalteknikkere å formidle kunnskap fra foregangsprosjekter på området.

Utnyttelse av elektronisk kommunikasjon er selvsagt tema under NKF-dagene. Vår sam-funnsutvikling er utenkelig uten dette. Effektiv byggesaksbehandling betinger gode og komplette søknader. God opplæring og trening i å lage komplette byggesøknader er derfor viktig. Vi gjentar suksessen med dette temaet i Arendal.

NKFdagene byr på mange faglige utfordrende seminarer. Arendal byr på faglige turer, fest og sosialt samvær.

Velkommen til Arendal - en perle på Sørlandskysten!

NKFdagene 2010 - Lavutslippsamfunnet

mjk.no

INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP

Nivå Mengde Analyse TilbehørOvervåking Pumpestyring 69 20 60 70

Trykk-transmittere

Flowtite GRP-rør har unike produktegenskaper som bidrar til langsiktige og bærekraftige prosjekter for vann og avløp, store som små.

Flowtite GRP-rør – et valg for generasjoner

APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · [email protected] · www.aps-sales.noEt selskap i Group

Stort ansvar over bakken?Da bør installasjoner under bakken være problemfrie.

ww

w.consilio.no

Aktuelt ......................................................................... 6Byutvikling i Arendal .................................................10Sørlandet "kunnskapshavn" .......................................14Festivaler skaper merverdi i Arendal..........................16Fra skippertak til kontinuerlig prosess? ....................18Tørking av slam ved Saulekilen renseanlegg ........... 20Klimapartnere sammen om LED-lys prosjekt ......................................................... 24Klimanøytral kommue ............................................. 26Areal- og transportplansamarbeidet ....................... 28Program Arendal 2010 / NKF dagene ....................... 31Stormflo på Sørlandet .............................................. 36Stor IKT satsing i sør .................................................. 40Kommunale tjenester, effektivitet og kvalitet .......... 42Tjenester på nett ....................................................... 44Fjernvarme i Arendal ................................................. 46Mål om en stadig bedre messe ................................ 48Tips om ulovleg bygging og bruk ............................ 50Bransjenyheter .......................................................... 52Leverandørguide ...................................................... 53Messer & Konferanser ............................................... 63

Innhold

42

36

10

- din trygghet

Kontakt oss på telefon 22 73 67 00www.axflow.no

- from the best in the world

Doseringspumper fra ProMinentDoseringspumper fra ProMinent

8Kommunalteknikk nr. 4 – 2010

Aktuel t

"Dette er en automatisk melding fra Kristiansand ingeniørvesen......." Slik starter meldingen som i vinter har oppfordret beboere i Kristiansand sentrum om å fjerne parkerte biler som er til hinder for brøyting og snørydding.

Resultatet har vært veldig bra. Kun en bil har blitt tauet vekk, og dette er langt færre enn normalt. Kom-munen har i tillegg fått henvendelser fra publikum som takker for varsling med påminnelse. På denne måten slipper de bot eller inntauing, og påfølgende gebyr for å få bilen på veien igjen.

For kommunen koster det 1.500 kr pr begjæring om å taue bort en bil. Med tanke på at de brukte totalt 1.600 kr i meldingsenheter er gevinsten tydelig for kunden.

Bruk av Gemini Varsling i Kristiansand kommune

Geodata sitt GeoCache Basis vant Beste kart-konkurransen på GeoForum 2010, tidligere Kartdagene.Konferansen samler store deler av GIS-bransjen på tvers av leverandører og kunder.

Sarpsborg kommune vant publikumsprisen, og fagjuryen valgte å dele 1. plassen for fagjuryens pris mellom Geodata og Sarpsborg kommune. Kriteriene for beste kart er: Valg av kartografi, produktets evne til kommu-nikasjon med brukerne og estetisk utseende. GeoCache Basis. http://geodata.no/no/Produkter/Kartdata/Online-Kartdata/

Geodata vant pris for beste kart på GeoForum 2010!

I en ØKOKRIM-sak har Gulating lagmannsrett ilagt et oppdrettsselskap og den daglige leder samt en entre-prenør bøter og saksomkostninger på til sammen 570 000 kroner. Årsaken er brudd på plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Dermed er dommen fra tingretten opprettholdt.

Vinteren 2005-2006 ble det utført utfyllingsarbeid i strandsonen på Onarheim i Tysnes kommune og i den fredede ting- og gildestaden Onarheim. Rundt 20 billass med steinmasser ble utfylt på en 40 meter lang mid-lertidig anleggsvei til et oppdrettsanlegg. Dette ble gjort uten at det var søkt om byggetillatelse. Handlingen medførte også fare for skade på kulturminner, i tillegg til at det var et betydelig terrenginngrep. Daglig leder i oppdrettsselskapet fikk bot på 150 000 og foretaket en bot på 300 000 kroner. Entreprenøren ble idømt en bot på 60 000 kroner. Saken har tidligere vært behandlet av Høyesterett. Kilde: Økokrim

Bøter for ulovlig midlertidig vei i strandsonen og i et kulturminneområde


Byen anno 1900, Sentrumsplankart,

Byutvikling i ArendalLuftfoto av sentrum anno 2008


Byplanen av 1868Arendal har historie tilbake til 1500-tallet. Bebyggelsen ble etablert på 7 holmer der Nidelva møter Galtesund. De gode havneforholdene gav byen et godt vekstgrunnlag til-knyttet tømmereksport,

skipsbygging og jernmal-meksport. I 1723 fikk også byen kjøpestadsprivilegier. Arendals opprinnelige be-byggelse ble oppført i tre og plassert nær sjøen i en tett organisk struktur. På Tyholmen er mye av denne bebyggelsen bevart.

Gjennom to bybran-ner, i 1863 og 1868, brant store deler av byens sentrumsbebyg-gelse ned. Arendal fikk da utarbeidet sin første byplan; med byggelin-jer, definerte kvartaler, gesimshøyder, murtvang og andre brannkrav. Pla-

nen ble laget av løytnant Birger Hielm og gjelder fremdeles.

Frem mot 1890 ble Arendal i stor grad gjen-oppbygget i tråd med byplanen. Byen fikk en helt ny identitet preget av nyklassisistisk murar-kitektur etter europeiske idealer, med brede gater, fortau og torg. Den ek-stremt høyreiste Trefol-dighetskirken, tegnet av arkitekt Christian Fürst, og den borgaktige byg-ningen Arendal Gym-nas, tegnet av den tyske arkitekten Wilhelm von

Hanno, bidro begge med viktig identitetsskapende arkitektur i 1880-årene.

Etter krigen ble store deler av Kittelsbukt fylt igjen med sand og området Sanden etablert. Områ-det bidro til en betydelig utvidelse av sentrum (ca. 25 %). Her bygde man ny rutebilstasjon med lager og bussoppstillingsplass for 25 busser, bensinstasjon og parkeringsplass for ca. 150 biler. Et økende antall kjø-rende og parkerte biler og busser dominerte deretter bybildet i nærmere 40 år, med tiltagende utfordrin-

Av Geir Skjæveland, kommunalsjef Arendal kommune

Dustex – til bærelag og støvbinding på

vei. Leveres av våre lokale forhandlere over hele landet.

www.dustex.no Tlf. 62 59 11 00

post@fl agstad-as.no


ger knyttet til støv, skitt, støy og trafikksikkerhet.

På begynnelsen av 90-tallet fant byens politi-kere og handelsstand tiden riktig for å gjøre et nytt stort byplangrep. Denne gangen i retning av en mer miljøvennlig by hvor fotgjengere og rekreasjon fikk prioritet. Bystyret opprettet et sentrumsplan-utvalg.

Sentrumsplanen av 1993 Hovedprinsippene i sen-trumsplanen var basert på et nær bilfritt sentrum uten gjennomgangstra-fikk, med gågater og inbydende åpent rekrea-sjonsområde rundt Pollen. Dette skulle oppnås ved å bygge en ny omkjørings-veg i tunnel nord for byen og to p-hus i fjell med adkomst direkte fra om-kjøringsvegen. På denne måten skulle man kunne kjøre inn i p-husene uten å være innom sentrums-gatene.

Blødekjærtunnelen ble bygget 1995 og bidro til etablering av en ringvei rundt Arendal sentrum. Deretter ble byen stengt for gjennomgangstrafikk, og gågater, torv og områ-det rundt Pollen opprus-tet med nytt gatebelegg, benker, trær og belysning.

1998 stod byens nye bi-bliotek ferdig ved Torvet. Bygningen, som ble teg-net av arkitekt Einar My-raker, inneholdt også et kommunalt parkeringshus med 650 parkeringsplasser med biladkomst gjennom en bakenforliggende fjell-tunnel fra Rv 410 i Bar-budalen. Helt i tråd med sentrumsplanens hoved-

grep. Gående fra p-huset ble ledet ut i byen nederst i Bendikskleiv og dermed rett ut på byens torv.

I 1997 ble også P-hus Vest AS etablert med formål å bygge byens parkeringshus nummer to. Denne gangen i fjell vest for sentrum. Byens gårdeiere og kommunen gikk inn som aksjonærer og prosjektet ble gjen-nomført som et offentlig privat samarbeid (OPS). I første omgang ble det bygget to fjellhaller som til sammen huset 600 par-keringsplasser. Driften tok kommunens parke-ringsavdeling seg av. P-huset sto ferdig i 1998.

Kultur og rådhusRett etter årtusenskiftet ønsket bystyret å styrke sentrum ved å transforme-re Sanden til et mer urbant byområde. Bystyret ved-tok reguleringsplaner for nytt kultur- og rådhus og for et nytt Arena kjøpe-senter. Den gamle rute-bilstasjonen ble revet og et omfattende transfor-masjonsarbeid igangsatt.

Kultur- og rådhuset sto ferdig i 2005 og fylte da et helt bykvar-tal. Bygget ble oppført med en modernistisk og franskinspirert arkitek-tur utformet av LPO Arkitektur & Design AS. Bygget med Sam Eydes Plass i forkant fikk hederlig omtale av juryen for Statens Byggeskikkspris i 2006. Kommunens sentralad-ministrasjon ble samlet i rådhusdelen. Husets konsert- og teatersal fikk 700 sitteplasser og en blackbox med ca.150

sitteplasser. Rundt bygget ble det etablert en ny kol-lektivterminal for buss og taxi. Terminalen medførte at busselskapene etablerte pendelruter gjennom sen-trum og minimaliserte på den måten bussenes opp-holdstid i bygatene.

Arenasenteret med 70 butikker, 100 byleiligheter på taket og en tredje fjell-hall tilknyttet P-hus Vest sto ferdig i 2007. Bygget fylte et areal tilsvarende 2 bykvartaler og ble tegnet av Asplan Viak AS. Pro-sjektet muliggjorde en ny bakre adkomst til P-hus Vest direkte fra Vester-vegen og var således det endelige bidraget for å få oppfylt hovedintensjonene i sentrumsplanen av 1992.

Videre byutviklingDe mange gode byplan-grep som er gjennomført i Arendal sentrum har gjort byens plasser attraktive for messer av alle slag og byfestivaler som Canal

Street Jazz- og Bluesfesti-val og Norwegian Grand Prix. Med tanke på videre fysisk byutvikling reali-seres nå Sørlandet Kunn-skapshavn som en trans-formasjon av den gamle Tollbodkaia. Også dette prosjektet gjennomføres som et offentlig privat samarbeid.

Arendal By ASI tillegg har kommunen, byens gårdeiere, handels-stand og restaurantbransje gått sammen om å etablere Arendal By AS. Selska-pets formål er å forsterke Arendal sentrum som opplevelses- og handle-sted i konkurransen med kjøpesentra utenfor by-kjernen. I den forbindelse vil det bli utarbeidet en ny områdeplan for sentrum med fokus både på beva-ring av byens kulturarv og identitet, og på å sikre videre fysiske utviklings-muligheter for gårdeiere i bykvartalene.



På slutten av 90-tallet vokste behovet for nye havnefasiliteter

frem, og bystyret vedtok en omfattende havneutbygging på det gamle industristedet Eydehavn. Dette frigjorde betydelige arealer nær sen-trum, som bystyret ønsket å ta riktige grep om. I 2008 ble det gamle havnelageret, siloene og Tollboden revet.

Gjennom flere år hadde det i Arendal vokst frem et internasjonalt næringsliv, som var sterkt avhengig av tilførsel av kompetanse fra inn- og utland. Flere av be-driftene er verdensledende, og har hele verden som rekrutteringsarena. Moti-vert av ulike forskningsrap-porter som tydeliggjorde og understreket de større by-enes ansvar som regionale utviklingsaktører for kom-petanse, vokste tanken om å erstatte tidligere gods- og passasjertrafikk i havneom-rådet med kompetanse og kunnskapsoverføring frem. Selv om byen tapte kampen om etablering av ett av to fremtidige campus for Uni-

versitetet i Agder ønsket man fortsatt å fokusere på kompetanseutvikling i det tidligere havneområdet, som nå går under betegnel-sen Sørlandet Kunnskaps-havn.

En omfattende planpro-sess ble satt i gang, hvor 6 anerkjente arkitektfirma fikk i oppdrag å utarbeide en overordnet tilnærming til hvor de ulike funksjoner burde ligge. Gjennom en etterfølgende kommunedel-plan og senere regulerings-planer har omdanning av Barbuområdet fra havne-virksomhet til et moderne bo- og arbeidssted blitt et av de største og viktigste tema byens folkevalgte, kommu-nale planleggere, innbygger-ne, velforeninger og presse har beskjeftiget seg med. På tross av finanskrise og dårlig kommuneøkonomi har det vært et sterkt ønske fra flere om at kommunen gjennom kunnskapshavna skal kunne gjøre etter- og videreutdanning og basis-kompetanse lett tilgjengelig for voksne, gjennom et stort lokalt engasjement og nye samarbeidsformer. Dette i tett dialog med markedet.

Kunnskapshavnpro-sjektet går ut på å samle viktige institusjoner med ansvar for voksenopp-læring, etter- og videre-utdanning, næringsut-vikling, kreativitet og

realfag i et felles offentlig læresenter, lokalisert sen-tralt ved sjøkanten. Kom-munen har med dette tatt ønskene fra deler av næringslivet om nærhet til sjøen på alvor.

Aktørene i kunn-skapshavna vil sammen skape et unikt lære- og utviklingsmiljø, hvor hele befolkningens behov for etter- og videreutdanning og basiskompetanse skal kunne dekkes. Det legges spesielt vekt på integrering og synliggjøring av men-nesker som kommer til Norge fra andre land, enten som arbeidsinnvandrere, flyktninger eller spesialister til næringslivet.

Det bygges opp nettverk med akademiske institu-sjoner i Norge og utlan-det. Prosjektet legger stor vekt på å trekke veksler på og støtte utviklingen av Universitetet i Agder. Det er også ønskelig med ut-strakt samarbeid med pri-vate tilbydere av etter- og videreutdanning, som f.eks. Folkeuniversitetet Sørlan-det og BI.

Sentralt i kunnskapshav-na vil Vitensenteret Sørlan-det få sin plass. Agder er en av få regioner i Norge hvor barn og unge ikke har tilgang til de tilbudene de regionale vitensentrene gir, og det foregår nå en bred regional satsing for at

Agder skal bli det niende regionale vitensenteret i landet.

Utbyggingen i kunn-skapshavna vil skje i privat regi, med Bjarne Skeies eiendomsselskap Skeie Real Estate AS som hoved-samarbeidspartner. Det offentlige vil være leietaker og innholdsleverandør for deler av prosjektet. Kom-munen vil stå for utbygging av all infrastruktur, finansi-ert gjennom tilskudd fra de private utbyggerne og salg av arealer. Samlet sett skal ikke utbyggingen belaste kommunens budsjetter, men i sin helhet finansieres gjennom realisering av kommunale arealer.

Det planlegges også parkeringshus i fjell i privat regi for 1000 biler, med gan-gadkomst til Pollen. Samlet utbygging i området antas å ville utgjøre inntil 50.000 m2 bygningsmasse.

Deler av kunnskaps-havnas virksomhet startet i mars 2010 opp i midler-tidige lokaler i FN-bygget på Tyholmen. Her er det inngått leieavtale frem til virksomheten kan flytte til Tollbodkaia sommeren 2012.

Les mer på www.kunn-skapshavna.no og www.vitensenteretsorlandet.no

I likhet med flere andre europeiske byer har Arendal gjennom generasjoner hatt en omfattende havne-virksomhet til byens sentrum. Byen vokste seg rik gjennom handel, skipsfart, import og eksport.

Av Kåre AndersenProsjektkoordinator Sørlandet Kunnskapshavn


Dette var et sam-arbeidsprosjekt med de tre festi-

valene og Arendal kom-mune Næringsutviklings-fondet. Målet var å utvikle en mer presis måte å måle festivaleffekten i lokalmil-jøet, og gi kunnskap om hva festivalene betyr for Arendal.

Funnene i denne opp-summeringen er basert på svarene fra en surveyun-dersøkelse som ble gjen-nomført på festivalene. Tallene er estimerte og basert på tre forskjellige kilder: surveyundersøkel-sen, bedriftsintervjuer og ureviderte regnskap.

De økonomiske beregningene Mange ringvirkningsana-lyser er upresise i bereg-ningene, og ganges opp med forholdstall uten at det tas tilstrekkelig hensyn til viktige differensier-

ende parametre. Dessuten er økonomi knyttet til temporære kulturformer som festivaler og events, ytterlig kompliserende å beregne på grunn av festi-valenes ofte uforutsigbare og uoversiktlige størrelser.

Derfor var prosjekt-teamet sammensatt for å møte disse spesielle utfor-dringene: Festivalene selv gir innsyn i regnskapstall og bidrar med erfarings-kunnskap knyttet til øko-nomistrømmer rundt selve festivalen. Agderfors-knings økonom, Åsbjørn Skaaland, som blant annet måler næringsbarometer for Norges Bank brukte sin metodikk og overførte

dette til kulturnæringene. Kulturforskerne Emma Lind og Kirsti M. Hjem-dahl, som har gjennomført flere forskningsprosjekt knyttet til opplevelsesmet-tede events som blant an-net festivaler, bidro med en utvidet ringvirkningsa-nalyse også knyttet til størrelser som omdømme-vurderinger, publikumser-faringer, sponsormåling og opplevelsesdimensjoner.

Disse beregningene er de mest omfattende gjort hittil på festivaler på Sør-landet og er et bidrag til å kunne bygge opp mer konkret og presis kunn-skap om hva festivaler betyr for lokalmiljøet.

Festivaler skaper merverdi i ArendalSommeren 2009 gjennomførte Agderforskning en omfattende ringvir-kningsundersøkel-se på Canal Street, Norwegian Grand Prix og Hovefesti-valen.

Kommunalteknikk nr. 4 – 2010

Prosjektet var delvis finansiert av Norges Forsknings-råd, Arendal kommune Næringsutviklingsfondet, sammen med en 50 % egeninnsats fra festivalene selv. Undersøkelsen ble gjennomført av Agderforskning i samarbeid med festivalene.

HovedkonklusjonerUndersøkelsen presenterer følgende hovedkon-klusjoner:

Festivalene er viktig for Arendal og Arendals •framtid som et attraktivt ferie og bosted.

Ni av ti sier de anbefaler Hove, NGP eller Canal •Street! Festivalene generer mye positiv PR for seg selv, men også for Arendal.

Hovefestivalen tiltrekker nye og unge utenfra til •Arendal: 8 av ti er tilreisende fra andre fylker enn Vest- og Aust Agder.

Hovefestivalen er viktig i forhold til unges oppfat-•ning av Arendal.

Tilreisende sier de kommer tilbake til Arendal pga. •festivalene.

Overveldende enighet om at kultur er viktig der •folk bor.

13 festivaldager i Arendal (Hove 4 dager, NGP 3 •dager og CS 6 dager) har til sammen generert esti-mert 180 mill. NOK totalt.

Av de 180 mill. NOK har det blant annet blitt lagt •igjen 35 mill. i lokalt næringsliv (dette er utover den vanlige sommeromsetningen) og 41 mill. i moms.

For mer informasjon kontakt:Trond G Hansen, Arendal kommune [email protected] Emma Lind, Agderforskning [email protected] Mats Aronsen, Canal Street [email protected] Toffen Gunnufsen, Hovefestivalen [email protected] Svein Elgvin, Norwegian Grand Prix [email protected]

Dantherm Air Handling AS Postboks 4 3101 Tønsberg Tlf: 33 35 16 00 Fax: 33 38 51 91 [email protected] www.dantherm-air-handling.no

Vannbehandling og vannforsyning!

Lang erfaring - hurtig levering!Se våre nye nettsider:

www.dantherm-air-handling.no

Avfukting forhindrer fuktproblemer!Fuktighet som ikke holdes i sjakk forårsaker kondens, korrosjon, feilfunksjon på utstyr, maling som flasser osv. Med et avfuktingsaggregat fra Dantherm unngår man disse problemene, og utgifter til drift og vedlikehold reduseres tilsvarende.Dantherm har et komplett modellutvalg med både kondensasjon og adsorpsjon. Kombinert med over 30 års erfaring innen avfuktingfinner vi den beste løsningen for hvert enkelt tilfelle.

Vannbehandl_annonse 90x260mm.indd 1 04-06-09 09:52:17


Det er viktig at en virksomhet selv lager sine syste-

mer. Derfor bør man ha en person i egne rekker til å lede dette arbeidet. Som nylig tilflyttet var jeg i desember 2006 ledig for oppdrag, og det var en gylden anledning for Arendal vannverk til å teste ut ideen om å ha en dedikert person til arbeid med internkontroll på næringsmiddelområdet (Ik Mat).

Det handler om kvalitetKvalitet er for oss "Godt vann og nok vann". Godt vann er hygienisk betryg-gende, klart og uten fram-tredende lukt, smak eller

farge. Nok vann er til-strekkelig mengde levert til abonnentene.

Vi lager et system som favner mer enn bare Ik Mat. Det er derfor kan-skje kvalitetsledelse vi driver med? Uansett vil god internkontroll bidra til å sikre kvaliteten på produktet vårt, og det er vårt fokus. Senere har vi

mulighet for å innlemme internkontrollen i et Kva-litetsledelsessystem som omfatter hele driften. Vi leker med tanken på en gang å bli sertifisert etter ISO 9001.

”Alt det gode kommer ovenfra!” – om prioriteringLedelsen må være invol-vert i arbeidet og vise at Ik

Mat er viktig. Ledelsens oppriktige ønske om å ha et fungerende system, vil ”renne” nedover i organi-sasjonen. Det kan da bli en kultur på at det er lov til å bruke tid på Ik-Mat!

Arbeidet med å lage IK Mat gir ikke umiddelbart resultater. Tvert i mot leg-ger det bånd på ressurser. Dyktige medarbeidere i

Internkontroll, med beredskap inkludert, er et nyttig redskap for en god og sikker drift. Hvordan få dette arbeidsområdet til å bli en integrert del av driften? For Arendal vannverk var løsningen å la en ansatt ha disse arbeidsområdene som hovedoppgave.

Av Lise Kjølstad, overingeniør, Arendal kommune.

Fra skippertak til kontinuerlig prosess? Om Ik Mat ved Arendal vannverk

drift er vesentlige bidrags-ytere. De vet nemlig hva som egentlig foregår! De har mange gode ideer. De har mange gode rutiner. Det gjelder bare å hente det fram og sette det i sys-tem.

For, det er en investe-ring! Man kan oppdage nye løsninger ved kartleg-ging av mulige hendelser og prosesser. Hvis man i tillegg får til en kultur på å melde fra om behov for forbedring eller om feil (avvik), så er man i gang. Med bedre rutiner blir det mindre feilretting og kan-skje mer tilfredsstillende å jobbe også!

Deretter må man stadig jobbe med forbedringer. Endringer i drift, lovgiv-ning og miljøet rundt krever jevnlig vurdering av sårbarhet, risiko og rutiner.

Ik Mat i Arendal vannverkDet må nok innrømmes at skippertaksmetoden var en del i bruk hos oss før. Vi gjorde en jobb og fikk et produkt, men det var ikke en kontinuerlig prosess. Et internkontrollsystem må være i bruk og forbedres hele tiden.

Arendal vannverk laget sitt første internkontroll-system i 1999. Det ble stå-ende i hylla. I 2001 gjorde

vannverket en jobb med beredskap. Det ble gjen-nomført en enkel risiko og sårbarhetsanalyse. Fra den analysen valgte vi ut hen-delser med høy risiko og laget en plan (tiltakskort) for håndtering av hver hen-delse.

I 2004 var det nye vann-behandlingsanlegget ferdig og Ik-Mat var moden for revisjon. Det var ikke før i 2009 vi kom i gang med det arbeidet. Først utførte vi i 2007 en risiko og sårbar-hetsanalyse av hele vann-forsyningen.

I januar 2009 hadde vi klar en beredskapsplan for seks hendelser med høy risiko. I oktober samme år var vårt Ik Mat-system for vannbehandlingsanlegget klart. Nå jobber vi med å utvide IK Mat slik at det skal omfatte hele vannfor-syningssystemet fra ned-børsfelt til forbruker.

Arbeid med Ik Mat handler i stor grad om å få oversikt over og beskrive, de rutinene vi allerede har. Sette det i system. Under-veis i prosessen oppdager vi stadig muligheter til for-bedringer.

Nå skal ikke alt vi gjør beskrives. Færrest mulig dokumenter må være et mål. Vi behøver for eksem-pel ikke beskrive oppgaver som medarbeidere kan, i kraft av sin utdannelse.

Det er også viktig ikke å beskrive det samme flere ganger. Det holder med en henvisning.

Inspirasjon og samarbeidKurs, hospitering eller samarbeid med andre vann-verk er kilder til kunnskap og inspirasjon. Det er også viktig å delta på driftsmøter for å plukke opp informa-sjon og lærdom. Ingen vannforsyningssystemer er like. Vi må lage vårt eget system, men vi kan også samarbeide og utveksle erfaring med andre.

Våre nabokommuner har villig delt med oss av

sine dokumenter og svart på spørsmål. Et mer orga-nisert samarbeid har det ikke blitt, men det er kan-skje noe å tenke på?

Diskusjonsfora på in-ternett har jeg også tro på. I fagnettverk på www.nkf-nett.no kan man legge ut en problemstilling fra Arendal og få svar fra Finnmark! På samme måte kan man bruke Åpent VA-forum på www.norskvann.no. Slik kan man få gode innspill og opprette kontakt.

Det er mye å sette seg inn i. Vi behøver ikke sitte på hver vår tue og finne opp kruttet!

TWM

Reklamebyrå AS

Best på miljøvennlig trykkluft

Kompressorer • Vakuum • Service

www.nessco.no

Spar 40-50 % energikostnader med trykkluft- eller vakuumanlegg fra NesscoMed enkle ENØK-tiltak kan det oppnås besparelser på 100 000 kroner per år på et trykkluft- eller vakuumanlegg med litt størrelse.

Kontakt oss på tlf. 22 91 85 00 eller [email protected] en uforpliktende gjennomgang av ditt anlegg.

Vi tar vare på dine verdier

VEGVEDLIKEHOLD

• Greinsag for veg-kanter, hekker etc.

• Kappediameteropp til Ø25 cm.

• Produsert i Danmark

ELKÆR greinsager

• Monteres på graver/ kran/teleskoplaster

• Monteres på eks. gravemaskin/kran

• Kapper/laster

• Produsert i Finland

NAARVA hogstagregat

6638 Osmarka Tlf: 71 29 41 89 Fax: 71 29 41 95www.landbruksteknikk.no


Arendal kom-mune er en av tre kommuner i

Norge som tørker slam. I Arendal har vi tørket slam i en varmluftstørke fra sveitsiske Innoplana siden Saulekilen renseanlegg ble tatt i bruk ved årsskif-

tet 2001/2002. Anlegget har siden oppstart vært gjenstand for flere ombyg-ginger og tilleggsinveste-ringer. Fra flere hold ble det bl.a. hevdet at anlegget

skulle bli luktfritt.

SlamstabiliseringSlammet fra våre nå over 40.000 innbyggere samt næringsvirksom-het inneholder mye fiber. Første behandlingsenhet i slamprosessen er en fibersil hvor store mengder fiber blir filtrert ut. Deret-ter blir slammet pumpet inn på en fortykkermaskin.

Ved siling og tilsetting av polymer blir tørrstoffinn-holdet (TS) økt fra ca. 1 % til 7-8 %.

Utråtning og homo-genisering foregår i to seriekoplede råtnetanker på hver 800 m3. Metanpro-duksjonen i råtnetankene varierer noe, men utgjør gjennomsnittlig ca. 300 000 m3/år. Dette utgjør i overkant av 3.000.000 kW/år. Halvparten av denne energimengden blir brukt til å tørke slam/oppvar-ming. Resten blir inntil videre faklet. Kommunen vil i løpet av året gjennom-føre tiltak som sikrer til-nærmet 100 % utnyttelse av gassen.

Fra råtnetankene ledes

Fra innsiden av en av råtnetankene.

Bilde av tynnfilmfordamperen.

Arendal kommune produserer årlig 900 tonn tørket slamgranulat ved Saule-kilen renseanlegg. Slammet er lett å håndtere og har rimelig høyt nærings-innhold. Tørkeanlegget har vært i kontinuerlig drift siden 2002.

Tørking av slam ved Saulekilen renseanlegg

Av Knut Berg Larsen, Drift avløp, Arendal kommune.


slammet til en slampresse. Slammet blir igjen tilsatt polymer og tørrstoff- innholdet (TS) øker til ca. 25 %. Slammet er nå klart for tørking. Jeg gjør opp-merksom på at det i pro-sessbeskrivelsen er kuttet ut flere lagertanker.

TørkingInnoplana Dryer AG har til en kostnad av 16 mill. kroner levert et utstyr over hele driftstiden som har vært gjenstand for endringer og forbedringer. Anlegget har i lange perioder vært gjenstand for frustrasjon og utfordringer. Driften av tørka har til tider vært hovedoppgaven ved Saulekilen rensean-legg. Dette har inspirert til kreativ tenking som har resultert i at det er foretatt til dels vesentlige ombyg-ginger. Tørka på Saulekilen er i dag i døgnkontinuerlig drift uten vesentlige uvars-lede driftsavbrudd.

ProsessenSlammet fra pressen blir pumpet inn til forbe-handling i en ”tynnfilm-fordamper”. Fordamperen er en sylin-der på ca. 4 m. Sylinde-ren består av en innvendig trommel/sil som slam-met sakte transporteres gjennom, og en utvendig kappe hvor oppvarmet olje sirku-leres. Oljen varmer slam-

met opp til i overkant av 90 oC. Med oppholdstid på 10-15 min. øker TS i slammet til 40-45 %. Slammet er nå hygieni-sert og fritt for skadelige parasitter. Det er i form av runde kuler (4-8 mm) eller granuler.

Slamgranulatet faller nå fra fordamperen inn i

selve tørka. Denne består av tre separat overlig-gende transportbånd hvor varm luft (100 oC) sirku-lerer fra bunnivå gjennom granulene. Transporttid 20-30 min. Ved videre transport til silo har slam-met en TS på ca. 90 % og har skrumpet inn til en diameter på 2-5 mm)

Tørkeanlegget ved Saulekilen renseanlegg er i døgnkontinuerlig drift. Prosessene styres via egne styringssystemer og over-våkes utenom arbeidstid av vaktpersonell som varsles via mobiltelefon ved feil.

Gjennomførte ombyggingerFør denne løsning ble valgt ble det hevdet at prosessen ikke ville med-føre luktulemper. Umid-delbart etter oppstart ble det klart at her måtte det investeres i luktreduse-rende tiltak. I en periode på ca. 6 år har vi gjennom-ført installasjon av spray-scrubber, ozon-scrubber og flere kullfiltre, samt vært gjennom rettssaker i Tingretten og inngått for-lik. I forhold til lukt både inne i bygget og til omgi-velsene, fremstår anlegget nå på en god måte.

Som følge av svært

Bilde av tørke.

Fra installering av egenutviklet støvfilter


hyppige driftsavbrudd ble innkastet til tørka bygd om. Innkastet skjer nå med selvfall på en svært enkel måte uten noen form for ”leamikk”. Prinsippet og tegninger er utviklet internt av driftsoperatø-rene og utstyret produsert lokalt. På samme måten er tørkebunnen nyutviklet og det er satt inn operatør-utviklet roterende filter for fjerning av fiber/partikler i tørkelufta. Bl.a. som følge av disse ombyggingene har anlegget hatt mye besøk

fra Sverige og Finland. Flere tilsvarende anlegg er installert i disse landene etter besøk på Saulekilen renseanlegg.

ØkonomiAv et totalt driftsbudsjett på ca. 10 mill. kroner for avløpsrensing, utgjøre tørkeprosessen 1,5 til 2 mill. kroner. I forhold til ekstern behandling og transport er fortsatt drift av tørkeanlegget lønn-somt. Kommunen leverer i dag tørket slam til RKR

(Renovasjons-selskapet for Kristiansands Regionen) for innblanding i slamkompost som næringstil-skudd og struk-turmateriale. Ca. 8 % leveres til lokale gård-brukere som erstatning for kunstgjødsel. Denne andelen er økende.

Slamgranulat

www.mft.no [email protected] tlf: 66 84 88 44

Best tilgjengelig teknologiWaStop

Tilbakeslagsventilen for enkelthus og hovedanlegg

RegnvannsoverløpFordrøyningsmagasinMengde/nivåreguleringTilbakeslagsventiler

MFTMiljø- og Fluidteknikk ASSivilingeniør Lars Aaby


Hva er LED-lys?LED er en diode. Forskjel-len fra en vanlig pære er at det i en tradisjonell pære er en metalltråd som varmes opp og begynner å gløde (gir lys) når strøm tilføres. Mesteparten av energien går med på å gjøre pæra varm. I en LED ligger det en liten chip i en liten re-flektor, mellom to elektris-ke punkter. Denne chipen begynner å lyse når strøm slås på. En svært liten del

av energien forsvinner i varme, og en LED begyn-ner å lyse mye raskere enn en pære.

Det som er så fantastisk med LED teknologien er at pærene/diodene har en le-vetid på 50 ganger en vanlig lyspære. LED-lys krever veldig lite strøm. I dag bru-ker LED fra ca. en halvpart til ca. en tiendepart av den strømmen en vanlig pære bruker. Kilde: led-lys.no

LED i veibelysning –Tromøya, ArendalProsjektet ønsket å teste

ut LED-lys i veibelysnin-gen, se på energiforbruk, lyskvalitet og vedlikehold. Det ble installert 15 lys-punkter på den trafikkfar-lige strekningen.

Hittil har LED i veibe-lysning vist noen fordeler. 1. Energibruken på denne

strekningen er etter et halvt års drift halvpar-ten sammenlignet med alternativ konvensjonell armatur.

2. Den naturlige fargen som LED-armaturene har, bedrer trafikksik-kerheten.

3. Armaturene har lenger varighet enn konvensjo-nell armatur.

4. Redusert strølys5. Kort tenningstid

Lønner det seg?Vil driftskostnader, levetid og lavere energibruk kunne forsvare investeringen –og hvor mye er vi villige til å betale for å innføre energi-reduserende tiltak i kom-munal drift? En LCA (livs-sykluskostnader) for dette prosjektet vil vise hvorvidt dette er en god eller dårlig investering i produktets

Av Robert Svendsen,miljøvernrådgiver Arendal kommune

Otera, Statens vegvesen og Arendal kommune har med støtte fra ENOVA, jobbet sammen om et veilysprosjekt med LED-teknologi (light emitting diode). Strekningen ble åpnet i september 2009 på Tromøya, Arendal. Samarbeidet ble til i sammenheng med deltagelse i Klimapartnerskapet som er etablert på Agder.

Klimapartnere sammen om LED-lys prosjekt


levetid. En enkel beregning basert på estimert levetid, forbruk og vedlikehold vi-ser at LED på investerings-tidspunktet ikke er konkur-ransedyktig på pris, men med støtte fra ENOVA kan det være det.

LivssykluskostnaderLov om offentlige anskaf-felser (§6) stiller krav om at virksomheten allerede på planleggingsstadiet tar hensyn til livssykluskost-nader. Livssykluskostna-der omfatter alle kostnader i anskaffelsens levetid.

Typisk vil en anskaffelse av veilys, hvor en inklude-rer livssykluskostnader i grunnlaget, gjøre LED-lys mer konkurransedyktig enn når en kun vektleg-ger innkjøpspris. Vår påstand er; med reduserte produksjonskostnader og økt volum for LED-teknologien vil det være tidsspørsmål før LED vil bli vanlig å se på alle Nor-ske veier. Rask tennetid gir også muligheter for en helt annen styringsmulighet for eksempel på lite trafik-kerte veier.

Miljø i offentlige innkjøpEn ny rapport fra Bergfald & co viser at en større inn-sats på området må til for å nå regjeringens mål om miljø i offentlige anskaf-felser. DIFI –Direktoratet for forvaltning og IKT, har sammen med Miljøvern-departementet og Fylkes-mennene etablert en knute-punktsatsing for mer miljø-vennlige offentlige innkjøp. Arendal kommune er re-presentert i knutepunktet i Aust-Agder og vil sammen med KS, NHO, Univer-sitetet i Agder og OFA

–Fylkeskommunenes inn-kjøpssamarbeide på Agder, jobbe med miljø i offentlige innkjøp fremover. Et viktig og antatt satsingsområde for disse knutepunktene er livssykluskostnader. Ny og energibesparende teknologi er helt avhengig av å inklu-dere livssykluskostnader for å kunne komme inn på markedet. Da er det å håpe at økt kompetanse og nytt fokus på miljø i offentlige anskaffelser vil føre til be-dre innkjøp i fremtiden.

Øystein Stebekk og Per Langemyr fra Otera.


Per Barth Svendsen og Patrick Karangwa på søppelfyllingen i Mwanza.

Hva er "Klimanøytralitet?" Begrepet ”klimanøytral” dukker opp i en FN publikasjon fra UNEP/GRID Arendal. ”Kick the Habit –a UN guide

to climate neutrality”. I denne publikasjonen foreslås det en metode for hvordan en som bedrift, kommune, eller enhet kan jobbe for å bli Klimanøy-trale. 1. Lag klimaregnskap for

din virksomhet

2. Lag en klimahandlings-plan med sterke reduk-sjonsmål

3. Kompenser restutslipp med kjøp av FN-god-kjente klimakvoter

4. Gjenta prosessen med jevne mellomrom

Bruk av klimapåstander har også vært et tema for Forbrukerombudet, og 3. desember 2009 kom For-brukerombudet med vei-ledning i bruk av klima-påstander i markedsfø-ringen. Disse støtter og forsterker FNs metode.

Fokus på utslippsreduksjonArendal kommune bruker Klimanøytralitet som me-tode for å redusere utslipp fra egen organisasjon. Det er et mål å redusere utslipp fra kommunens drift med 90 % i 2017 og 2007 som basisår. Utslipp i 2007 var ca 7000 tonn CO2 eqv. Det er tre hovedstrategier for vår reduksjonsplan.1. Reduser energibruken2. Fra fossilt til fornybart3. Resirkuler og gjenvinn

I 2008 er vårt utslipp redu-

Klimanøytral kommue – kan klimakvoter være et verktøy for å gi reduksjon av klimagasser i egen virksomhet?

Av Robert Svendsen,miljøvernrådgiver Arendal kommune

Arendal kommune er Norges første Klimanøytale kommune i henhold til FNs miljøprograms klimanettverk – Climate Neutral Network. Fra og med 2008 har Arendal kommunes drift forpliktet seg ved vedtak i bystyret om å være klimanøytral.


sert til ca 1500 tonn CO2 eqv. I hovedsak er dette gjort med en utløst opsjon for opprinnelsesgaranti for elektrisitet. Kommunen har også redusert energi-bruken og faset inn bio-varme i perioden og dette slår positivt ut i klima- og energiregnskapet.

Klimakvoter for restutslippetÅrlig restutslipp fra kom-munens drift kompenseres med klimakvoter fra Kyo-toprotokollens grønne ut-viklingsmekanisme, CDM-mekanismen. Med en kvo-tepris på ca 140 kr tonnet bruker Arendal kommune i overkant av 200.000 kr på klimakvoter for å dekke opp restutslippet for 2008.

Kvotemekanismen har vært diskutert og vil bli diskutert fremover. Forskningsdirektør Knut H. Alfsen ved CICERO, norsk senter for klimafors-kning, ønsker å avskaffe kvotesystemet. Hva som er alternativet er usikkert, men en effektiv CO2-skatt vil nok være av de mest effektive virkemidlene. Et frivillig men forpliktende kjøp av klimakvoter kan fungere som en slik CO2 skatt. Arendal kommune får ikke tildelt kvoter som kan forhandles og alle må derfor kjøpes. Det betyr at incen-tiver for utslippsreduksjon har økt. Prising av utslipp av klimagasser er sentralt for å kunne presse fram de rette ”lavutslippsvalgene” fremover.

Klimakvoteprosjekter har ulik kvalitet. En del av arbeidet i Aren-dal har vært å finne et CDM-prosjekt kommunen

ønsket å relatere seg til. Det er mange klimakvotepro-sjekter som selger kvoter og flere er problematiske med vanskelig bevisbar klimanytte. I arbeidet med å finne et CDM-prosjekt kom det opp et forslag om å utrede et klimakvotepro-sjekt sammen med Aren-dals vennskapsby i Tanza-nia, Mwanza. Gjennom KS MIC-prosjekt har Arendal tidligere etablert et godt samarbeid med Mwanza blant annet med fokus på avfallshåndtering. Analy-sen avslørte en mulighet for å fange og fakle metan fra Buhongwa landfill i Mwanza. Med støtte fra NORAD ble det etablert et forprosjekt ledet av CO2 focus. Forprosjektet viser at CDM-prosjektet er gjen-nomførbart med moderat risiko. Bevisbar klimanytte fra et slikt prosjekt er god, teknologien er kjent og relativt enkel. Agder reno-

vasjon sin deltagelse i pro-sjektet sikrer kompetanseo-verføring. Samtidig er det ingen andre incentiver for å ta ut metangassen i Mwan-zas fylling utover kjøp og salg av klimakvoter. Over en periode på 21 år er det estimert en reduksjon av utslipp av klimagasser ved fangst og fakling av metan fra fyllingen på 530 000 tonn CO2.

Vinn vinn?Avfallsansvarlig i Mwanza, Chief health officer Dan-ford Kamenya, ser en ombygging av avfallsfyl-linga for utrekk av metan som positivt. Dette løser et sigevannsproblem fra fyllinga som i dag ikke er under kontroll. Samtidig etableres infrastruktur både i byen og ute på fyllingsa-realet som fører til bedre innsamling og håndtering av avfallet. I februar beslut-tet Aust-Agder fylkeskom-

mune å investere i overkant av en million kroner i pro-sjektet. Et eventuelt over-skudd av kvotesalg er tenkt benyttet til samarbeidspro-sjekter i Mwanza.

Vær forandringen du ønsker å se i verden!Arendal kommune har i den første fasen i sitt klimaarbeid satt fokus på seg selv som organisasjon. Dersom Arendal skal kun-ne fremstå som offensive i arbeidet med å redusere utslipp og bruke mindre energi, må kommunen selv feie for egen dør i sin egen drift, opparbeide kompetanse og være villig til å dele denne. Stedet for å dele her i Arendal heter Klimapartner, et bedrifts-samarbeid som vil bli presentert nærmere under NKF dagene.

Ibis sorterer avfall.


Kommunen har gjennom sin ved-tatte Klima- og

energiplan forpliktet seg til å redusere klimagassut-slippene i kommunen med 25% innen 2025 i forhold til 1990-nivået. Ca. en tredjedel av de samlede CO2-utslipp i kommunen kommer fra mobile kilder. En av de vedtatte strategi-ene er derfor å redusere utslippene fra transport-sektoren gjennom bedre tilrettelegging for kollek-tivtrafikk og sykkel som transportmiddel.

I den pågående revisjo-nen av kommuneplanens arealdel ønsker kommu-nen nå å starte tilretteleg-

ging for ”Lavutslippssam-funnet” gjennom en todelt strategi som innebærer å redusere transportbehovet og stimulere miljøvennlig transport.

Transportbehovet skal reduseres ved å:1. Øke funksjonsblandin-

gen slik at reisene blir korte mellom innbyg-gernes basisbehov (bo-lig, jobb, skole, fritid,..), og ved å opprettholde næringsareal i alle deler av kommunen, samt å stryke næringsvirksom-het langs kollektivaksene

2. Økt arealeffektivitet,

dvs. flere folk pr. km2, Færre eneboliger og flere blokker eller tett/lavbebyggelse. Mindre boenheter; dvs. færre m2 pr.person.

Miljøvennlig transport skal stimuleres ved å:1. Prioritere gående - Leg-

Areal- og transportplansamarbeidet skal redusere transportbehovetArendal som klima-nøytral kommune har fokus på hvor-dan kommunen som organisasjon kan være klimanøy-tral gjennom å re-dusere egne utslipp og kjøpe klimak-voter for restutslip-pet. Når det gjelder Arendal kommune som samfunn er ut-fordringene større og mer langsiktige.

De fire byregionene.

Av Geir Skjæveland, kommunalsjef Arendal kommune


Analyseområde på kollektivaksen.

Analysekart Hisøy.


ge til rette slik at det blir enkelt, trivelig og sikkert å gå

2. Satse på sykkel som transportmiddel – Eta-blere sammenhengende sykkelvegnett og priori-tere bygging av sykkel-felt i vegbanen for rask sykling

3. Styrke kollektivtilbudet gjennom utbygging langs prioriterte kollek-tivakser

4. Etablere nye boligom-råder, inkl. fortetting av gamle, langs kollekti-vaksen

5. Forsterke knutepunkt på kollektivaksen med tanke på service og små boliger

6. Effektivisere og vi-talisere eksisterende næringsområder langs kollektivaksen

Samtidig har også Statens Vegvesen Region Sør gjen-nom sitt Bystrategipro-sjekt fokusert på sammen-hengen mellom transport og arealplanlegging. Dette prosjektet inkluderte fem fylkeskommuner og 21 bykommuner samt Jernbaneverket og andre viktige aktører innenfor samferdselssektoren. Disse fikk innarbeidet et innspill i Nasjonal Transportplan (NTP) 2010-2019 om en strategisk satsning med tilhørende nasjonale virke-midler for de mellomstore byregioner i Region sør; Buskerudbyen, Vestfold-byen, Grenlandsbyen og Agderbyen.

Hovedstrategiene for å møte utfordringene i by-regionene er; Avtalefestede transport- og arealpakker mellom statlige transpor-tetater, fylkeskommunene

og kommunene med regional enighet om tiltak, arealforvaltning og finansi-ering, og Etablering av en felles regional arena for ny samhandling, beslutning og gjennomføring innen areal og transport for hver av de fire byregionene.

Gjennom den pågående utbyggingen av stamveg-systemet på Sørlandet (E18/E39) vil Agderbyen utvikles mot en større integrering av arbeids-marked, boligmarked og servicetilbud knyttet opp mot de to hovedkjernene, Kristiansand og Arendal/Grimstad.

Seks kommunerDet geografiske området for ATP-prosjektet i Kris-tiansandsregionen - som omfatter kommunene Kristiansand, Søgne, Song-dalen, Vennesla, Birkenes og Lillesand samt Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommune – fremstår som en felles arbeids/bolig/service-region (ABS-region) med stor grad av innpendling til

Kristiansand og økende kollektivandel. Arendal/Grimstad-regionen har potensial for en tilsvarende utvikling.

På dette grunnlaget har Arendal og Grim-stad kommuner igangsatt samarbeid med formål å etablere et felles ATP-prosjekt. Den innledende fasen av samarbeidet har handlet om å utvikle en felles forståelse av hva man kan oppnå i fellesskap gjennom koordinerte tiltak innen areal og transport, og om å legge til rette for politisk drøfting av fel-les utfordringer og behov for samarbeid på tvers av kommunegrensene. Formannskapene/kom-muneplanutvalgene i de to kommunene har hatt flere felles møter med samord-net Areal- og transportpo-litikk på agendaen.

"Bussmetro"?Konkret har kommunene under gjennomføring en felles analyse av utbyg-gingspotensialet langs hovedkollektivaksen

RV420 som knytter de to byene sammen. Tanken er å avklare om en aktiv fortetting av bolig og senter/servicefunksjoner langs hovedkollektivak-sen kan gi grunnlag for utvikling av en ”bussme-tro” Arendal-Grimstad med hyppige avganger, for eksempel hvert 15 minutt på vanlige dager

Analysen skal særskilt kartlegge potensialet for boligfortetting og fo-kusområdet er 500m på begge sider av RV420. De ulike mulige utbyggings-områdene klassifiseres etter grad av bokvalitet

og grad av konflikt med verneinteressene i hvert en-kelt område. Analysen skal være et innspill til begge kommunenes arealdelsrevi-sjon.

Det er et viktig mål å utvikle ATP-prosjektet Arendal/Grimstad slik at området oppnår et effektivt og attraktivt kollektiv-tilbud. Dette for på sikt å gjøre det mulig å inngå avtalefestede transport- og arealpakker mellom statlige etater, fylkeskommunen og kommunene.

Samtidig er det også et mål at ATP-prosjektet Arendal-Grimstad eta-blerer et samarbeid med Kristiansandsregionen med fokus på en bærekraf-tig utvikling av overordnet veinett, flyplassutvikling, havneutvikling, godstran-sport, regional kollek-tivtransport og regionale handelsetableringer i Ag-derbyen. Det overordnede og langsiktige målet er å utvikle hele Agderbyen som en klimavennlig, at-traktiv og konkurranse-kraftig byregion.

Knutepunkt på kollektivaksen.

NKF i samarbeid med Arendal kommune

Velkommen tilArendal og NKF-dagene 201013. - 15. juni

Lavutslippsamfunnet i Arendal kultur- og rådhus

Søndag 13. juni :

Kl 18:00-21:00 Båttur rundt Hisøy med mat og drikkeFremmøte ved Jagtekaien langs Pollens vestside

Velkommen til Arendal – Norges FN-by!Som den første kommunen i Norge, og en av de første i verden, kan Arendal kalle seg klimanøytral. Det er vi stolte av. For oss har dette vært en bevisst satsning, men også resultat av at vi er er vertsby for Norges største FN-virksomhet: UNEP Grid Arendal.UNEP Grid Arendal er for øvrig lokalisert i FN-huset - ett av Norges første lavenergibygg

Ordfører Torill Rolstad Larsen

Klima og miljø er en av vår tids største utfordringer. ”Lavutslippssamfunnet” er et av svarene på utfordringene. Benytt muligheten til å treffe kollegaer og få faglig påfyll i Arendal, en av Sørlandets perler.

Styreleder i NKF hovedstyre – Kari Myhre Hellem

Påmelding: www.kommunalteknikk.no

SEKSjoN 1: BYGGFoREdRAG 1: Arendal idrettspark, Energi og miljøløsningerArendal kommune starter opp bygging av sin største flerbrukshall. Hvilke energi og miljøtanker er lagt til grunn i anbudsforutsetn-ingene?v/Petter Norberg, overingeniør Arendal kommune og Asplan Viak.

FoREdRAG 2: Energi- og miljøplan Arendal kommune En presentasjon v/foredragsholder Nettconsult

FoREdRAG 3: ENoVA orienterer om sitt nye programtilbud innenfor byggområdetv/ENOVA

Paneldiskusjon og innlegg fra salen: Er norske kommuner på rett vei i sin energi- og miljøsatsning.

Møteleder: Dagfinn Øvrebotten, direktør Bergen kommune

SEKSjoN 2: KLIMATILPASNING FoREdRAG 1: det nasjonale klimautvalget - NOU Klimatilpasning– Konsekvenser for Sørlandet?? v/Hege Hisdal, seksjonsleder, Hydrologisk avdeling (HM) NVE, Ph.D.

FoREdRAG 2: RoS-analyse for å ivareta sikkerheten i kommunene i forhold til klimautfordringene Eksempel fra Bergenv/Eva Britt Isager, klimasjef, Bergen kommune

Diskusjon: Hva skal vi forholde oss til?

FoREdRAG 3: NVE - Skred/ras/utglidning og flomsonekartleggingHvordan kan kommunene benytte registreringene som er foretatt?v/Turid Bakken Pedersen, senioringeniør og Eirik Traae, sjefingeniør NVE region sør


Møteleder: Ståle Undheim, leder i NKF plansak, virksomhetsleder areal/plan- og bygningssjef i Sola kommune

SEKSjoN 3: REdUSERE TRANSPoRTBEHoVET FoREdRAG 1: Konsentrert utbygging for redusert transportbehov v/Aud Tennøy, forsker Transportøkonomisk Institutt

FoREdRAG 2: Sykkel som transportmiddel – Erfaringer fra Sykkel-byprosjektet v/Statens Vegvesen Region Sør

FoREdRAG 3: Fremtidens byer: Aktiv lokaliseringspolitikk og kon-sentrert utbygging v/Are Kristiansen, prosjektleder ATP prosjektet for Kristiansandsregionen

Møteleder: Geir Skjæveland, kommunalsjef Arendal kommune

14.15 Nabovarsling, dispensasjon, protest/klage og oppsettende virkning v/Anne Lene Helgetun, nestleder i NKF byggesak,fagleder for byggesak og sivilingeniør i Molde kommune.

15.00 Pause

15.15 Hva bør ansvarlig søker kunne forvente av kommunen v/Ellen Grønlund, prosjektleder Tronrud Eiendom AS.

15.45 oppsummering v/Anne Lene Helgetun, Molde kommune

1600 Avslutning

10.00-13.00 PARALLELLE SEKSjoNER:

SEKSjoN 4: AVFALL – EN RESSURSFoREdRAG 1: Forbrenningsanlegget i Kristiansand – hvorfor, hvordan og hva med rammebetingelser og marked for avfallsforbrenning og fjernvarme? v/Sigurd Tvedt, daglig leder Avfall Sør

FoREdRAG 2: Avfall - Fra søppel til ressurs. Hvordan innhente, behandle og utnytte avfall fra Arendalsregionenv/Anita Jernquist, daglig leder Agder Renovasjon.

FoREdRAG 3: Kildesortering kontra avfallsforbrenning. Motsetning eller samspill? v/Andreas Brekke, Østfoldforskning AS

Diskusjon/paneldebatt. Hensynet til ressursene og klimaet. Hva er de gode løsningene for behandling og bruk av avfall?

Møteleder:

SEKSjoN 5: dIGITALE TjENESTERFoREdRAG 1: Felles IKT-arkitektur med vekt på digitale tjenester og eId dIFI v/Lise Nilsen

FoREdRAG 2: Elektroniske tjenester for profesjonelle brukere - Sanitærmelding. v/Sigrun Krumsvik, IKT-Agder IKS

FoREdRAG 3: Elektroniske tjenester – samhandling med innbyggere og næringsliv v/Steinar Carlsen, Bergen kommune

Diskusjon: Vil innbyggerne bruke dette? Forhenværende prosjektleder for Tjenesteutviklingsprosjektet i Arendalsregionen.Møteleder: Bente Mortensen – Bouvet

SEKSjoN 6: STRANdSoNE/VASSdRAG/VANNFoREdRAG 1: Eksisterende fritidsbebyggelse i strandsonen – ønske om høystandard – gode VA-løsninger? v/Arild Engh, ABS-Norge AS

FoREdRAG 2: Hvordan vurderer fylkesmannen utbygging av VA-løsninger i strandsonen – ønsker og krav til anleggsutførelse i sårbare områder.

Diskusjon

Møteleder:

SEKSjoN 7: oFFENTLIGE ANSKAFFELSERFoREdRAG 1: Anskaffelser – kvalifikasjon, tekniske krav og tildelings-kriterierv/seniorrådgiver innkjøp, Vest-Agder fylkeskommune

FoREdRAG 2: Miljø i alle deler av anskaffelsen - verktøykasse for miljø-effektive innkjøp v/rådgiver, Bergfald & Co as

FoREdRAG 3: Hvordan vurdere og vekte miljøkrav for at de skal få riktig betydning?v/rådgiver, Bergfald & Co as

Spørsmål / Diskusjon Møteleder:Ole Andreas Hopstock

FAGLIGE TURER

08.30 - 10.00 1. Byvandringer med guide på Nedre Tyholmen

2. Teknisk tur til Saulekilen Kloakkrenseanlegg (buss)

3. Teknisk spasertur til Agder Energi Varme sitt fjernvarmeanlegg i Parkveien

13.00-14.00 FN-Klimapartner v/Svein Tveitdal, miljøambassadør

Avslutning v/NKF v/ny styreleder

14.00-15.00 Lunsj Hjemreise

Tirsdag 15. juni

Påmelding: www.kommunalteknikk.no Påmelding: www.kommunalteknikk.no

Mandag 14. junimøteleder: Ole Johan Krog, styremedlem NKF hovedstyret, eiendomsutvikler Conseptor AS

10.00 Velkommen v/Ordfører Torill Rolstad Larsen

Presentasjon av FN-byen Arendal v/Svein Tveitdal, miljøambassadør

Hvorfor og hvordan utvikle Lavutslippssamfunnet? v/Robert Svendsen, miljørådgiver Arendal kommune

Internasjonale forpliktelser i Københavnavtalen v/Ellen Hambro, direktør Klima- og forurensings direktoratet

Hvordan kommunisere behovet for endret adferd? v/Agderfylkenes fellesprosjekt, Karen Landmark, PR-rådgiver Dale & Bang

12.00 Lunsj

13.00 - 16.00 PARALLELLE SEKSjoNER

16.30 – 19.00 Årsmøte NKF – (i bystyresalen)

20.00 Festmiddag i kulturhuset – med underholdning

13.00-16.00 Parallelle Seksjoner:
















Mandag 14. juni i ArendalKurs for ansvarlig søker Ansvarlig søker har ansvaret overfor myndighetene for at all nødvendig dokumentasjon foreligger, dvs. at søknaden er fullstendig. I uttrykket "fullstendig søknad" ligger det at søknaden må være godt nok dokumentert til å kunne tas under behandling. De fleste byggesøknader har mangler som gjør det nødvendig å be om tilleggsdokumentasjon. Dette forsinker saksbehandlingen, og medfører at kommunen ikke klarer å behandle søknadene innenfor gitte tidsfrister. Dersom en søknad inneholder vesentlige feil og mangler, skal saksbehandler vurdere avslag på ansvarsrett som ansvarlig søker.

09.00 Hva er nytt i den nye plan- og bygningsloven, byggesaksdelen v/Eilert Eilertsen, bygningssjef og jurist Rygge kommune

09.45 Hvem er ansvarlig for hva i byggeprosessen? v/Tor Hegle, plan- og bygningssjef, ingeniør Lindås kommune

10.15 Søkers ansvar/søknad om ansvarsrett – hvilke krav stilles til ansvarlig søker i hele byggeprosessen, herunder styringssystem v/Tor Hegle

10.45 Pause

11.00 Hva skal en søknad inneholde – når er en søknad god nok? Situasjonsplan og tegningsgrunnlag v/Elling Bollestad, bygningssjef og ingeniør Ringsaker kommune

12.00 Lunsj

13.00 Sakstyper og tidsfrister v/Elling Bollestad

13.45 BYGGSØK, et hjelpemiddel i byggesaksprosessen v/Ellen Grønlund, prosjektleder Tronrud Eiendom AS


15.00 Pause



1600 Avslutning


















15.00 Pause



1600 Avslutning

10.00-13.00 PARALLELLE SEKSjoNER:

SEKSjoN 4: AVFALL – EN RESSURSFoREdRAG 1: Forbrenningsanlegget i Kristiansand – hvorfor, hvordan og hva med rammebetingelser og marked for avfallsforbrenning og fjernvarme? v/Sigurd Tvedt, daglig leder Avfall Sør

FoREdRAG 2: Avfall - Fra søppel til ressurs. Hvordan innhente, behandle og utnytte avfall fra Arendalsregionenv/Anita Jernquist, daglig leder Agder Renovasjon.

FoREdRAG 3: Kildesortering kontra avfallsforbrenning. Motsetning eller samspill? v/Andreas Brekke, Østfoldforskning AS

Diskusjon/paneldebatt. Hensynet til ressursene og klimaet. Hva er de gode løsningene for behandling og bruk av avfall?

Møteleder:

SEKSjoN 5: dIGITALE TjENESTERFoREdRAG 1: Felles IKT-arkitektur med vekt på digitale tjenester og eId dIFI v/Lise Nilsen

FoREdRAG 2: Elektroniske tjenester for profesjonelle brukere - Sanitærmelding. v/Sigrun Krumsvik, IKT-Agder IKS

FoREdRAG 3: Elektroniske tjenester – samhandling med innbyggere og næringsliv v/Steinar Carlsen, Bergen kommune

Diskusjon: Vil innbyggerne bruke dette? Forhenværende prosjektleder for Tjenesteutviklingsprosjektet i Arendalsregionen.Møteleder: Bente Mortensen – Bouvet

SEKSjoN 6: STRANdSoNE/VASSdRAG/VANNFoREdRAG 1: Eksisterende fritidsbebyggelse i strandsonen – ønske om høystandard – gode VA-løsninger? v/Arild Engh, ABS-Norge AS

FoREdRAG 2: Hvordan vurderer fylkesmannen utbygging av VA-løsninger i strandsonen – ønsker og krav til anleggsutførelse i sårbare områder.

Diskusjon

Møteleder:

SEKSjoN 7: oFFENTLIGE ANSKAFFELSERFoREdRAG 1: Anskaffelser – kvalifikasjon, tekniske krav og tildelings-kriterierv/seniorrådgiver innkjøp, Vest-Agder fylkeskommune

FoREdRAG 2: Miljø i alle deler av anskaffelsen - verktøykasse for miljø-effektive innkjøp v/rådgiver, Bergfald & Co as

FoREdRAG 3: Hvordan vurdere og vekte miljøkrav for at de skal få riktig betydning?v/rådgiver, Bergfald & Co as

Spørsmål / Diskusjon Møteleder:Ole Andreas Hopstock

FAGLIGE TURER

08.30 - 10.00 1. Byvandringer med guide på Nedre Tyholmen

2. Teknisk tur til Saulekilen Kloakkrenseanlegg (buss)

3. Teknisk spasertur til Agder Energi Varme sitt fjernvarmeanlegg i Parkveien

13.00-14.00 FN-Klimapartner v/Svein Tveitdal, miljøambassadør

Avslutning v/NKF v/ny styreleder

14.00-15.00 Lunsj Hjemreise

Tirsdag 15. juni


KOMMUNALTEKNIKK dekker alle bransjer innen

Salgsansvarlig: Kjell Jacobsen – Krokkleiva 6B, 1170 OsloTlf.: 911 58 893 Telefaks: 22 28 85 10 E-post: [email protected]

www.kommunalteknikk.noHOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Nytt vannbehandlings- anlegg i TrysilRegnet seg til godt vannFra forurenset sjøbunn til strandpromenade

BranntilsynMiljøkartlegging i bygg og anlegg

KOMMUNAL 6-7/2009TEKNIKK


TemanummerBergen og omegnSatser stort på ledningsfornyelse uten graving i sentrum

Transportplanlegging Ny gang- og sykkelvei i historisk jernbanespor

Slik tar bergenserne klimautfordringene på alvor

KOMMUNAL 8/2009TEKNIKK


KOMMUNAL 9/2009TEKNIKKVann og avløpMiljøkartlegging og avfallsplanGrensetvisterTilsyn i byggesak


Veg: Vinterveghold i kommuneneSaltSMART -prosjektetRekrutteringFramtidsprojekt på FrøyaGlimt fra kommunalteknikk i Asia og Australia


KOMMUNAL 10/2009TEKNIKK


Omfattende VA-utbygging i Odda

Råde får nytt avløpsrenseanlegg

Byggesak på Kypros

EU`s vanndirektiv følges opp i Melhus

www.kommunalteknikk.no

HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

KOMMUNAL 11/2009

TEKNIKK

KOMMENdE UTgIvELsEr 2010:Nr. Matr. frist: Utg. dato:

5 5. mai 25. mai

6/7 4. juni 18. juni

8 6. august 20. august

9 10. september 24. september

10 17. september 8. oktober

11 5. november 19. november

12 3. desember 15. desember

MILJØ og TEKNIKK

NKF har fagfora innen:b Ledelseb Byggesakb Plansakb Offentlige bygg og eiendommerb Veg og trafikk Som medlem får du:b Mulighet til å delta i en nettverksgruppeb Tidsskriftet KOMMUNALTEKNIKKb Nyhetsbrev med aktuelle temab Lavere pris på kurs og seminarerb Et bredt kontaktnett, nasjonalt og internasjonaltb Temahefterb Tilgang til diskusjonsforum på nett Årskontingent:b Virksomhetsmedlemskap kr 2 500,-b Personlig medlemskap kr 500,-

Kontaktinformasjon:[email protected]

www.kommunalteknikk.noTlf.: 22 04 81 40

NKF fagfora

ww

w.htr.no

Ønsker du å bli medlem av NKFs fagfora?

Bermad 7PMREVOLUSJONERENDE NYHET!

• Vannmengde gjennomstrømmende

trykkreduksjonsventil

• Lekkasjereduserende på allerede opp-

ståtte sprekker og revner

• Reduserer nye lekkasjer/brudd

• Reduserer kostnader på ledningsnettet

AVK Norge ASHågasletta 7 • 3236 Sandefjord

Tlf: 33 48 29 99 • Fax: 33 48 29 82www.avk.no • [email protected]

Vi har gjennom en årrekke arbeidet med å utvikle kvalitet i alle prosesser for å håndtere og bryte ned organisk materiale. Dette er noevi finner i både plast- og adipoceregraver. Det er lagt vekt på et nært samarbeide med norske myndigheter og forskningsmiljøer for å utvikle nye metoder og ny teknologi. Rehabiliteringen av gravlunder og kirkegårder er skånsom og setter ikke nevnerdige spor etter seg. Vi har høye krav til sikkerhet, både til vårt arbeidsmiljø og for omgivelsene, samt at vi har et lavt støynivå. Dette gjør metoden fordel-aktig for kommuner rundt om i landet som ønsker å gjenbruke sine kirkegårder og gravlunder.

Vi muliggjør gjenbruk

Kontakt oss for mer informasjon

Telefon: 99 51 01 [email protected] - www.nomias.no

Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder-vår teknologi er basert på naturens eget miljøverktøy

En miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess


Vil dette også gjelde frem til år 2100 med de klimaut-

fordringer vi nå stå over-for mht. våtere og villere klima og dystre prognoser om havnivåstigning?

Og hva skal vi anbefale som laveste nivå for ny bebyggelse som i dag eta-bleres nær vannkanten og i sentrum av våre Sørlands-byer?

Springflo i Arendal frem til i dagHelt frem til 1980 var maks springflo i Arendal målt til kote +1.20, og an-befalt lavest gulvnivå langs sjøkanten var kote +1.80.

Mye av den gamle tre-husbebyggelsen i sentrum har gulv i 1.etasje på dette

nivået, og mange hovedga-ter i Arendal sentrum lig-ger derfor på mellom kote +1.70 og +2.00.

I 1987 ble det imidlertid målt en maks stormflo over kote +1.50 og deler av sentrumsgatene på ytre Tyholmen sto under vann.(Se bilde fra fiskebrygga).

Noe av årsaken til dette var også mye nedbør som igjen førte til oppstuving i overvannssystemet i sen-trum.

Nedbørsrekord i Arendal i 2002Mellom 22. og 23. okto-ber 2002 opplevde Aren-dal kommune ekstrem-nedbør.

I løpet av 24 timer falt det ca. 150 mm nedbør,

med maks nedbør på 30 min. = 25 mm og på 6 timer = 88mm. Da sto store deler av sentrum og de lavere partier i kom-munen under vann pga oppstuving i overvann-systemet (se bilde).

Dimensjonerende korttidsnedbør (10 mi-nutters regn hvert 10 år) ble etter dette oppjus-tert fra 250 l/sek. pr. ha (1980) til 320 l/sek pr. ha og alternative flomveger ble vurdert etablert.

Klimaendringer på Sør-landet - Havnivået - hvor ender det i år 2100?I løpet av de siste årene er det satt sterk fokus på klimaendringene i verden og de fremtidige kli-

Sørlandsbyene, med sine 2 - 400 år gamle verneverdige trehus, er i stor grad lokalisert nær sjøen, og har opp til våre dager levd i rimelig harmoni med skif-tende høy- og lav-vann.

Stormflo på Sørlandet - en stigende utfordring!Arendal Gamle Rådhus.

Av Per Barth Svendsen, Senioringeniør kommunalteknikk, Arendal kommune


mautfordringene vi står overfor.

Regjeringens klima-tilpasningsutvalg har frem til i dag kommet med ulike scenarier på hvordan havnivået og nedbørsutviklingen vil bli frem mot år 2100.

For Arendal er det be-regnet at mildere havstig-ning i år 2100 vil ligge i området 50-70 cm inklu-dert estimert landhevning på 24 cm. Med andre ord kan vi regne med at maks springflo i Arendal i år 2100 vil ligge mellom ca. kote + 2.00 og + 2.20.

Det hevdes også at regnintensiteten frem mot år 2100 vil øke med 20-40 % i forhold til

dagens dimensjonerende korttidsregn. Dette vil altså gi betydelig mer regn-/overvann enn nå.

Stormflo i Arendal år 2100 Stormflo er økning av hav-nivået på toppen av tide-vannstanden/springflo.

Dette skyldes at vinden skyver vannet foran seg og stuver dette mot land.

Når stormflo opp-trer på toppen av høyt tidevann/springflo og store nedbørsmengder,vil regnvann og avløpsvann stuve seg opp i rørnettet og skape flomskader i la-vereliggende bebyggelse. Prognoser for stormflo i for eksempel Oslo viser

en økning på ca. 30 cm frem mot år 2050. Vi reg-ner med at også dette kan gjelde på Sørlandet.

Prognose for springflo inkl. stormflo for Arendal i år 2100 er antatt til maks kote +2.50-

Anbefalte byggehøyder i dag samt etablering av flomvegerPr. 2009 er det anbefalt følgende byggehøyder langsmed sjøarealene i Arendal:- Gulv 1. etasje min. kote

+2.50 for større bygg (Underetasje må bygges i vanntett betong)

- Offentlige veger min. topp veg kote +2.00

Det etableres flomveier/

åpne vannveier til nær-meste bekk/vassdrag /sjøområder.

Som en kuriositet kan nevnes at de to største bygningene som er etablert i Arendal sentrum etter 2004 ( Arendal Kultur- og Rådhus + handlesenteret Amfi Arena),begge har gulv 1. etasje på kote + 2.00 med vanntett under-etasje.

For å hindre inntreg-ning av regnvann /over-vann er det imidlertid etablert en flomvei ut til sjøen ved Kittelsbukt på kote +1.80. Disse to moderne bygningene + mange andre bygninger i Arendal sentrum vil oppleve problemer med

Stormflo 1987; Fiskebrygga i Arendal.

LEIF TRONSTADS PLASS 4 | 1302 SANDVIKA | TELEFON 67 81 70 00

www.novapoint.no

NOVAPOINT BRUKERMØTE 2010

Program og påmelding:

Tema: BIM FOR INFRASTRUKTURTønsberg, 27. - 29. april

springflo/stormflo i fremtiden pga. klimaend-ringene.

Vår gamle verneverdige trehusbebyggelse vil også i fremtiden bli utsatt for mer fuktig klima og høyere og mildere sjøvannstand. Vil denne bebyggelsen overleve de neste 400 år?

Arendals gamle verneverdige rådhus på Tyholmen (anno 1815 og blant de største og høyeste trebygninger i Norge), har med sitt gulvnivå på kote +2.16 klart seg meget bra de første 200 år, og vil vel også kunne takle de neste 2-300 år uten store problemer.

Eksremnedbør på Kystveien 2002.

Ekstremnedbør på Torvet i Arendal 1927.


Gjennom det in-terkommunale samarbeidet på

IKT-siden er kommunene og fylkeskommunen i ferd med å realisere en større satsing rundt standardi-sering og bruk av ny tek-nologi for å imøtekomme innbyggernes krav til be-dre og mer effektive kom-munale tjenester.

Samarbeidsprosjektet fikk tilslutning i respek-tive politiske organer høsten 2006. Kommunene og fylkeskommunen har i samarbeid med IKT Ag-der, prosjektert og tilret-telagt for en infrastruktur og standardisering på fagapplikasjonssiden som legger grunnlag og gir et potensial for videre å utvikle moderne tjenester mot innbyggere og internt i respektive organisasjo-ner.

AnbudGjennom eierkommu-nenes IKT selskap, IKT Agder, ble det utlyst konkurranse på følgende områder:

Sak arkivløsning•Personal- og lønnsys-•temSystem for strategisk •oppfølging og styrings-informasjonSikkerhet og identitets-•håndteringMellomvareløsning og •tjenestebus for integra-sjon og tjenesteutviklingBasisteknologi for rea-•lisering av portal mot innbyggere og ansatte.

Videre har samarbeidet konsolidert løsninger og systemer rundt skole-administrative systemer,

forsystemer for kommu-nale avgifter, skanningsløs-ninger, bygg, saksarkiver, telefoni, ressursplanlegging ifm pleie og omsorg, samt kartløsninger.

Tjenesteorientert arkitekturNevnte fagapplikasjoner og integrasjoner disse i mellom ønskes realisert i en tjenesteorientert ar-kitektur som setter krav til integrasjonsprinsipper og utvikling av tjenester. Tjenesten som per dags dato tilgjengeliggjøres i portalene varierer fra enkle skjematjenester for print via elektroniske tjenester til avanserte interaktive tjenester der en regelstyrer og henter inn informasjon fra eksterne autonome kil-

der. IKT Agder har valgt BizTalk som teknologi for realisering av mellomvare/tjenestebus.

I arbeidet med tjenes-teorientert arkitektur har IKT Agder som felles IKT leverandør for kommunene og fylkeskommunen tatt hensyn til felles offentlige anbefalinger hva gjelder ar-kitektur. Videre har vi også sett til felles arbeide rundt arkitektur i kommunal sektor ”felles arkitektur for kommunal sektor” (FAKS-rapporten).

Erfaringer og utfordringerFor samarbeidsprosjekt mellom IKT Agder- kom-munene, har den største utfordringen vært antall prosjekter som ønskes realisert mer eller mindre samtidig. Videre har tilgang på kommunal kompe-tanse for modellering av arbeidsprosesser til tider vært utfordrende, dette i tillegg til å rekruttere riktig kompetanse for utvikling og arkitekturarbeid inn til IKT Agder.

Veien videreSiden høsten 2007 og frem til utgangen av mai 2010 har Aust-Agder fylkes-kommune og kommu-nene Arendal, Froland og Grimstad, standardisert på fagapplikasjoner og tilrette-lagt for tjenester til innbyg-gerportal og portal for an-satte. Dette arbeidet legger grunnlaget for et potensial hva gjelder en ytterligere automatisering og levering av avanserte tjenester til både innbyggere og ansatte.

Kommunene Arendal, Froland og Grimstad realiserer ny teknolo-gi og standardisering av fagprogrammer sammen med Aust - Agder fylkeskom-mune. Samarbeidet legger grunnlag for å utvikle moderne tjenester mot innbyg-gerne og internt i respektive organisa-sjoner.

Av Asle K Fossberg, daglig leder IKT Agder ogJan Christian Andersen, GIS-koordinator, Arendal kommune

Stor IKT satsing i sør


Hvordan sikre oss best mulig løsning?En ting var vi helt enige om og fokuserte på fra første stund; vi ville ha et system som var betydelig bedre enn det vi allerede hadde. Men hvordan skulle vi sikre oss at vi fikk det, vi hadde jo byttet bare noen få år før og blitt så misfornøyde? Vi måtte finne ut helt ned til minste detalj hva vi ville ha.

Prosessmodellering Vi satte i gang et omfatten-de arbeid med å prosess-modellere alt som hadde

med eiendomsgebyrer å gjøre, og det var ikke lite. Dette ble en spennende tid, hvor vi gjorde mange og forholdsvis store opp-dagelser. Først og fremst oppdaget vi at det er en ganske omstendelig og komplisert vei fra de en-kelte grunnlagsdata og

fram til fakturering. Vi oppdaget også at grunn-lagsdataene var lagret i mange ulike systemer, og at disse ikke alltid var syn-kronisert. Dette var utvil-somt en uønsket feilkilde, og det skulle spesiell kom-petanse til å vite hvilket system som til enhver tid

var mest oppdatert. Det var også en viss grad av privatisering, noe denne uttalelsen kan tyde på: ”Jeg visste jo at basen ikke er helt oppdatert, men det er jo bare jeg som bru-ker disse dataene!”. Men hadde vedkommende helt rett i det?

Av Viggo Tjøgersen, spesialkonsulent Arendal kommune, innovasjon og IKT

Arendal kommune ønsket for noen år siden å bytte forsys-tem for fakturering av eiendomsgebyrer. Vi trengte nytt, og ønsket å tenke nytt. Men at det skulle bli så omfattende, og ha så store ring-virkning, var det ingen som kunne tenke seg.

Kommunale tjenester, effektivitet og kvalitet


Vi oppdaget også tung-vinte og uhensiktsmessige aktiviteter og prosesser, som vi endret til mer ef-fektive. Arbeidet ga oss et godt grunnlag for hva slags arbeidsrutiner/prosesser og funksjonalitet vi ønsket oss. Og ikke minst var selve samlingene av stor verdi. Sammen fikk vi en bedre forståelse for hvor-dan alt ”henger sammen”, og at vi kanskje er mer avhengige av hverandre og hverandres arbeid enn vi tidligere har vært klar over. Samlingene i forbindelse med prosessmodelleringen la også grunnlag for videre tett samarbeid mellom ulike faggrupper og per-soner.

Grunnlag for krav- spesifikasjon og valg av leverandørMed bakgrunn i arbeidet med prosessene, skaffet vi oss et unikt grunnlag for en god og detaljert krav-spesifikasjon. En av til-byderne syntes den var så detaljert at han kalte den for ”tippekupongen”. Men for oss var den et viktig verktøy for å finne ut hvil-ken leverandør vi ønsket å samarbeide med. Vi hadde i tillegg til alle disse punk-tene i kravspesifikasjonen, også mer overordnede ønsker, bla at dette nye systemet skulle ”bidra til effektiv forvaltning av alle grunnlagsdata for faktu-rering. I dette ligger det blant annet at vi bare vil registrere data en gang ett sted. Denne registreringen skulle da være master for alle andre steder denne opplysningen forekom-mer. Vi ønsket også i størst mulig grad å hente data fra

offentlige registre, og vi ønsket å være ganske frie i forhold til oppbygging av arkitekturen (SOA).

Skisse for samhandlingPå figuren kan vi se hvordan samhandlingen foregår. Alle kundedata (innbyggere, firma osv.) blir styrt av KUNDE (egen kundedatabase), som igjen hovedsakelig oppdateres fra offentlige registre (folkeregisteret, brønnøysundregisteret og matrikkel). Kundedataba-sen styrer kundedata for så godt som alle tekniske moduler og databaser, slik at informasjonen blir lik i alle registre. I den midtre delen ligger kommunens aktiviteter. Nederst har vi tatt med UTFØRER/ KONTRAKTØR, som her er et interkommunalt renovasjonsselskap for alle kommunene i IKT- sam-arbeidet. Det var et viktig poeng for oss å få bedre og mer direkte samhandling også med dem. Selskapet benytter nå samme pro-

gramvare og databaser som kommunene, og arbeider derfor med de samme da-taene. Når alle partene har tatt i bruk all funksjona-litet, regner vi med at tida med gule lapper, telefon-samtaler og e-poster i stor grad er forbi.

Ryddige og gode data – et godt utgangspunkt også for gode nett-tjenester

Vi har hele prosjekt-perioden forsøkt å tenke helhetlige prosesser, med fokus på kvalitet, effekti-vitet og kunde-/tjeneste-mottaker. Vi ser nå store gevinster ved oppryddin-gen vi har vært gjennom. I tillegg ser vi store fordeler i den systematiske koplin-gen mellom fagsystemer, kunderegister og offentlige registre. Ved henvendelser fra publikum kan vi nå til enhver tid vite at vi har riktige grunnlagsdata. Vi er jo godt organisert internt, og er alltid oppdatert mot offentlige registre!

Dette er også et godt utgangspunkt for gode tjenester på nett. Vi øn-

sker å gi innbyggere og næringsliv tilgang til så mye informasjon som mu-lig. Noe kan være åpent for alle, og noe må styres via tilgangskontroll.

Innbyggere og nærings-liv har allerede et par år hatt tilgang til å registrere vannmålerstand på nett. De kan via pålogging se forrige målerstand, gjøre prøveavregning, sjekke eventuelle avvik og gjøre endelig registrering. Vi ønsker å utvide tilbudet med så mange aktuelle tjenester som mulig. Det kan være eiendomsopplys-ninger, type renovasjonsa-bonnement, hentetillegg, beregning av eiendoms-skatt, ulike opplysninger i forhold til vann og avløp, vannmåler, feiing, slam og annet.

God organisering av data og moderne løsnin-ger har gitt oss et nytt og bedre utgangpunkt. Vi ønsker å bygge videre på dette, og ser fortsatt mange og spennende muligheter og løsninger.

Skisse for samhandling.


Vi mener det er mye å vinne på å legge ut sanitærmelding

som tjeneste på nett, og har derfor gitt sanitærmel-ding prioritet. Dette er en tjeneste som hovedsakelig benyttes av ansvarlig søker,

og som må være godkjent rørlegger. Det er med andre ord ikke en vanlig innbyg-ger som benytter denne tjenesten.

Tjenesten har vi delt i to hoveddeler: Søknad og Fer-digmelding. Vi har også sett tjenesten i sammenheng med bestilling av vann-måler og ferdigmelding av vannmålerinstallasjon.

Sanitærmelding – ”et stort, godt, lavthen-gende eple”Vi mener mange parter kan ha stor nytte av interaktive

løsninger for sanitærmel-ding. Med dagens løsninger brukes mye tid på å inn-hente data, kvalitetskon-troller, purringer osv. Det kan spares mye tid, og vi kan få betydelig bedre kva-litet på data ved bedre løs-ninger. Vi vil derfor legge til rette for at rørleggere/rørleggerfirma skal kunne logge seg inn (med egen ID), og få tilgang til og kvittert ut informasjon om objektet de skal søke om å utføre arbeider på. Søkeren vil ha tilgjengelig en web- applikasjon der alle data fra

Tjenester på nett - sanitærmeldigstjenesteKommunene Arendal , Grimstad og Froland har sammen med felles drifts- selskap IKT-Agder innført nytt og felles system for eiendomsgebyrer. Dette sammen med moderne teknologi er et godt utgangspunkt for nye og bedre tekniske tjenester på nett.

Skisse som viser informasjonsflyten.

Sanitærmelding web-løsning

Av Viggo Tjøgersen, spesialkonsulent Arendal kommune, innovasjon og IKT


kommunen blir lest direkte som WMS fra fagsyste-mene. I web- kartløsningen tegner rørleggeren inn hva det søkes om. Rørleggeren bruker den samme web- kartløsningen og søknaden som bakgrunn for ferdig-meldingen. Denne sendes også direkte (via mellomva-re) til aktuelle fagsystemer.

Det samme prinsippet gjelder for all informa-sjon. Rørlegger registrerer i interaktivt skjema, som sender dataene direkte til respektive fagsystemer. Informasjonsflyten går også den andre veien, ved

at rørleggeren kan hente og kvittere ut data som kom-munen har over eiendom-mer osv.

Rørleggerne vil på denne måten få et bedre grunnlag for søknaden, og en bedre kontroll på at søknaden blir korrekt fylt ut. Våre saksbehandlere mottar en mer korrekt søknad, og trenger så godt som ikke registrere noe som helst. Alt blir importert direkte til våre fagsystemer (evt. etter å ha blitt sjekket ut).

Vi har, som i arbeidet med eiendomsgebyrer,

også her benyttet oss av prosessmodellering som grunnlag for å utvikle løsningene.

Forventet effekt/gevinstVi har i dag en del tilfeller av ufullstendige og feil ut-fylte søknader. Det er også en del uregelmessigheter i forhold til ferdigmeldinger. Dette fører til både ekstra arbeid for våre saksbehand-lere, og feil tidspunkt for fakturering av kommunale gebyrer knyttet til vann og avløp.

Vi håper at vi med gode, enkle og robuste web-ba-

serte løsninger, skal kunne gjøre disse prosessene enklere og bedre. Dersom vi lykkes med dette, står vi etter vår mening bare igjen med vinnere. Formaliteter i forhold til søknader og fer-digmeldinger blir ivaretatt, saksbehandlere kan bruke sin tid annerledes, og rør-leggerne får et godt verktøy både til å foreta søknad og ferdigmelding. Ved denne påloggingen vil også rør-leggeren ha tilgang til mye relevant informasjon, og de vil også ha en oversikt over oppgaver de holder på med, og status for disse.

Prosessmodellert oversikt over tjenesten.


AE Varme er inne-haver av konse-sjon for utbygging

av energisentral og infra-struktur for vannbåren varme til Arendal. Konse-sjonsområdet kan sees av vedlagte kart.

Vi har etablert en energi-sentral på Parkveien vis-à-vis brannstasjonen, og har derfra gravd ned rør mot sentrum, inn Dydens vei til sykehuset, gjennom fjellet opp til Stinta skole, og ned Vestregate til sen-trum, og videre ut til Thon Hotell.

I tillegg har vi etablert kjølesentral i kjelleren på Amfi bygget, for leveranse av kjøling.

Vi leverer rundt 12GWh årlig, og ser for oss en vekst fremover mot 20 GWh.

Videre planlagt utbyg-ging fremkommer av de stiplede linjene på kartet. Disse er avhengig av reno-vering/nyetableringer, men i et 10-15 års perspektiv anser vi at sannsynligheten er stor for at disse områ-dene realiseres.

Vi har noen utfordrin-ger ved at vi har relativt

store rør som må graves ned, og både Langbryggen og Kastellveien/Batteriv-eien er områder hvor det ikke er ønskelig å grave større grøfter da dette kan gi setningsskader. For å komme ut til Tollbodkaia må vi derfor gå gjennom det planlagte parkerings-huset under Skytebanen, med midlertidig energis-entral på Tollbodkaia til parkeringshuset bygges.

Vi ser også at området på Myrene sannsynligvis vil renoveres, og da ligger

vi godt til rette med rør i Dydensvei, som vi kan fortsette videre med ned til Myreneområdet.

Biblioteket er el. basert, men vi ser for oss at vi på sikt kan forsyne deler av bygget, og derfra gå inn i tunnelen og opp til Sjø-mannskolen og videre bort til Fylkeshuset.

Selve varmesentralen er bygget opp rundt forskjel-lige energikilder.

Spesiell fokus er lagt på bruk av metangass fra Heftingdalen, hvor det er

trukket 11 km med rør for fremføring av metangass. Denne tas ut av fyllinga gjennom boring av brøn-ner hvor gassen suges ut og pumpes ned til varme-sentralen gjennom 110mm rør. Renovasjonsselskapet har gjort en stor og god jobb her. Vi har pr i dag tilførsel av 0,4-0,8 MW metangass, og det er pågå-ende arbeid på Heftingda-len for å bore nye brønner for uttak av mer gass.

En generell utfordring er at det om vinteren når

Fjernvarme i ArendalFjernvarme er et miljømessig godt alternativ til annen oppvarming, og for kunde en vedlike-holdsfri oppvarming av bygg og varmt tappevann.

Av Red. Torstein Melhus, Daglig leder AEV AS

Kommunalteknikk nr. 4 – 2010

det er kaldt og vi behøver gassen er produksjon lav, mens om sommeren når ingen av oss skrur på var-men, er produksjonen høy. Vi er derfor avhengig av ytterligere produksjon av varme på andre brennstoff.

I energiforsyningen er det installert:1.4 MW metangassovn2 x 1,2 MW flisovn (under installasjon nå)2 x 1.2 MW elkjel6 + 8 MW oljekjel til spiss-slast og back-up (kjører på bioolje)

AE Varme har en klar ambisjon for å utvikle Arendal videre som fjern-varmeby, men vi er også bevisst på at vi må ha kun-degrunnlaget på plass for å grave dyre rør ut i nye områder.

En videre utvikling av gassproduksjon på våtor-ganisk avfall sammen med biobasert brensel, vil gi 100 % fornybar energi-forsyning til større bygg i Arendal til glede for miljø og innbyggere.

www.tellefsdal.no4993 Sundebru Tel. 37 11 92 00 Faks 37 11 92 01

KANTKLIPPING ?KANTKLIPPING ?TELLEFSDAL AS tilbyr klippere for monteringpå traktor eller hjullaster. Aggregatet fraDücker strekker seg inntil 7m på begge siderav kjøretøyet. Suverén betjeningskomfort.Ring oss for mer informasjon om den nyekraftige DUA serien til Dücker.

Kun Dücker leverer kantklippere med detunike TASTTRONIC systemet.Uten mekaniske komponenter overvåkesog beskyttes klippehodet samtidig somføreren avlastes og kan fokusere mer påtrafikken og kjøringa.

FEIEMASKIN ?FEIEMASKIN ?Vi leverer feikoster i bredder fra 1m til 3m.Dücker feiemaskiner kan tilpasses de flestebehov og ønsker med hensyn til utstyr.Fester for de fleste bæremaskiner.


Messen Miljø & Teknikk/Kom-munalteknikk

2010 er trolig den eneste i sitt slag som omfatter all lokal infrastruktur. Årets messe den 19. i rekken og dekker fagområdene:

Avfall og gjenvinning•Plan- og byggesak•Brann, sikkerhet og be-•redskapIT, kart og geodata•Utemiljø og veg, parker, •idretts- og grøntanleggVannforsyning og avløp•

Arrangementet omfatter en utstilling med 150 – 250 leverandører, samt semi-narer for fagfolk og ledere, konkurranser og premi-eutdeling. Hovedtema for årets seminarer blir utfor-dringer i forhold til Klima og miljø. To konkurranser som har etablert seg som faste innslag kan også nev-nes: Norges beste uterom og Norges beste drikke-vann. Til årets messe ligger det også an til å etablere en konkurranse med tilknyt-ning til temaet Klima og miljø.

Arrangør for messen Miljø & Teknikk/Kom-munalteknikk er Norsk Kommunalteknisk Foren-

ing og KS, i samarbeid med en rekke faglige og ideelle foreninger. Tor-bjørn er til daglig direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening.

Deltakelse, en faglig nødvendighet- Målet er å tilby nærings-liv og kommunaltekniske virksomheter et sentralt møtested for kunnskaps-heving om produkter, fag og fagpolitiske spørsmål. Arrangementet er det mest sentrale møtested for alle som arbeider med kom-munaltekniske oppgaver. Jeg vil gå så langt som til å si at deltakelse er en faglig nødvendighet for alle leve-randører til, og innkjøpere i kommunaltekniske virk-somheter.

Tre parallelle messer- Vi har et samarbeide med Skarland Press som star-tet i 2008. De arrangerer VVS-dagene hvert 2. år, og vi så at det kunne være en vinn-vinn situasjon for begge parter med et paral-lellarrangement. I tillegg arrangerte vi en ny messe, FDV-dagene (forvaltning, drift og vedlikehold av bygg), som eies i fellesskap

av begge parter. Det var meget vellyk-ket og vi har store forventninger til at denne nyskapnin-gen skal utvikle seg videre. Til sammen dekker de tre mes-sene et stort antall fagområder, og erfa-ringene fra 2008 var så gode at vi bestemte oss for en samkjøring igjen nå i 2010. I 2008 var det i over-kant av 16 000 besøkende innom de tre messene.

To eller tre års syklus?- Hva er den største utfor-dringen med messen?- Generelt opplever jeg at målgruppen, som i stor grad er ansatte og ledere i kommunaltekniske virk-somheter, er stadig mer presset på tid – samtidig som de har fått et større tilbud både mht messer og seminarer. Det blir en kamp om deres oppmerk-somhet, og kamp om en knapp ressurs – deres tid. Målet vårt må være å ar-beide for en stadig bedre messe, både mht utstilling, seminarer og konkurranser. I tillegg skal det ikke stik-kes under en stol at deler av bransjen, spesielt grup-peringer innenfor VA, er imot at messen arrangeres allerede nå i 2010. De øn-sker seg tre års sykluser. Det er en klar utfordring å få disse leverandørene med.

Messestyret gjennomførte en grundig vurdering før vi landet på 2010 – til sammen ser vi klart flere fordeler enn ulemper med en sam-kjøring igjen i år. Dermed er det ikke sagt at messen vil arrangeres hvert andre år framover – det blir en ny evaluering etter årets messe, der vi også vil ta med bransjen på råd.

- Annet du vil nevne?- Det er fortsatt noen

ledige plasser og jeg vil oppfordre leverandører som ennå ikke er påmeldt til å melde seg som utstil-lere på årets messe. Neste messe blir tidligst i 2012, eller kanskje først i 2013. Derfor tror jeg mange an-satte i kommunaltekniske virksomheter vil kjenne sin besøkelsestid og komme på utstillingen og seminarene 20.-22. oktober. Jeg kan garantere nyttige og spen-nende dager på Lillestrøm.

Informasjon om messen finner man på www.kom-munalteknikk2010.no.

Miljø & Teknikk /Kommunalteknikk 2010:

Mål om en stadig bedre messeDen nye prosjektlederen for Miljø & Tek-nikk/Kommunalteknikk 2010, Torbjørn Vinje, ser fram til årets messe. Den går av stabelen 20. - 22. oktober.

Torbjørn Vinje.


Dersom ein kom-mune får tips om brot på plan- og

bygningslova, kan dei unnta tipset frå offent-ligheita. Heimel for dette finn vi i offentleglova § 24, andre ledd. Der står det: ”Det kan gjerast unntak frå innsyn for melding, tips eller liknande dokument om lovbrot frå private. Andre dokument om lov-brot, blant anna melding og tips frå offentlege organ, kan det gjerast unntak frå innsyn for inntil saka er avgjord.”

Tips frå privateDersom ein kommune får tips frå ein privatperson om brot på plan- og bygnings-lova, kan dei unnta tipset frå offentligheita. Det gjer at til dømes media ikkje har krav på å få vite kven som tipsa kommunen. Sjølve meldinga, der tipset står, er også unnateke frå innsyns-retten.

Kommunen skal sjå til at plan- og bygningsloven vert overhalden i kommu-nen. Dersom eit tips gjev grunnlag for nærmare un-dersøking, må kommunen følgje opp tipset.

Tips frå det offentlegeI plan- og bygningslova § 1-4, tredje ledd står det: ”Finner noen som utfø-rer offentlig besiktigelse, forhold som er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, skal vedkommende snarest

melde forholdet til plan- og bygningsmyndighetene.”

Eit døme: Dersom ein offentleg tenestmann har branntilsyn med ein eige-dom og oppdagar tilhøve han meiner er i strid med plan- og bygningslova, skal han melde frå til plan- og bygningsstyresmaktane i kommunen. Det kan til dømes vere ein einebustad der det er etablert mange ulovlege bueiningar utan rømmingsveg.

Tips frå eit offentleg organ kan verte unnateke offentlegheit ”inntil saka er avgjord”, jf. offentleg-lova § 24, andre ledd.

Kvifor kan tips om ulov-lege tilhøve verte unna-tekne frå innsynsretten?Mange lovbrot vert ikkje oppdaga av plan- og byg-ningsstyresmaktene, men dei kan likevel vere kjende blant privatpersonar. Sam-stundes vil mange vegre seg mot å tipse kommunen om slike lovbrot. Lovgivar har meint at det er viktiga-re at lovbrot vert oppdaga og følgde opp, enn at folk flest skal få vite kven som har tipsa kommunen om saka. Lovgivar har meint at det er i det offentleges interesse at folk skal vere villige til å tipse kommu-nen om brot på plan- og bygningslova.

MeirinnsynEtter offentleglova § 11 skal likevel kommunen vurderer å gje meirinnsyn

”dersom omsynet til of-fentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.”

Forskjellen mellom offentleglova og forvaltningslovaOffentleglova regulerer om folk flest og til dømes me-dia har rett på innsyn i eit dokument.

Partane i ei sak har ein utvida rett til innsyn etter forvaltningslova. Hovudre-gelen etter forvaltningslova § 18 er at ein part har krav på å få gjere seg kjend med alle dokumenta i saka som gjeld han.

Kan den som tipset gjeld få innsyn?Dersom ein part i ei byg-gjesak ikkje skal få innsyn i eit tips som gjeld parten sin eigedom, må dette heimlast i forvaltningslova § 19, andre ledd bokstav b. Der står det at ein kan nekte innsyn i ”andre for-hold som av særlige grun-ner ikkje bør meddeles videre.”

Professor Jan Fridthjof Bernt ved Det juridiske fakultetet i Bergen skriv om dette i kommentarut-gåve til forvaltningslova: ”Også spørsmålet om vern av kilden for opplysninger som er gitt til forvaltnin-gen, må avgjøres ut fra en slik konkret helhetsvur-dering. Som et alminne-lig utgangspunkt kan vi kanskje legge til grunn at hvis de opplysninger som er gitt ikke er entydig be-

kreftet og dokumentert på annen måte, og vil kunne bli tillagt ikke helt ubety-delig vekt ved avgjørelsen, må parten ha krav på å få vite hvem som er kilden for disse.”

Eit dømeI mange tilfelle vil ikkje tipset i seg sjølv vere eit bevis i byggjesaka.

Eit døme: Kommunen vert gjort merksam på at nokon har bygd eit hus høgare enn tillate etter byggjeløyvet. Kommunen tek ei synfaring og måler tilhøva på staden. Dei finn ut at huset er to meter høgare enn lovleg og gjev eit pålegg om tilbakeføring til lovleg høgd.

I dette dømet er ikkje tipset i seg sjølv eit bevis i saka. Fylkesmannen mei-ner eit slikt tips etter ei konkret heilskapeleg vur-dering kan verte unnateke frå parten sin innsynsrett etter forvaltningslova § 19, andre ledd bokstav b.

Nekta innsyn kan påkla-gast til FylkesmannenDersom nokon ber kom-munen om innsyn og ikkje får det, er avgjerda om å nekte innsyn eit vedtak som kan påklagast til Fyl-kesmannen.

Fylkesmannen presise-rer at alle vedtak må vere konkret grunngjevne.

Kilde: Fylkesmannen i Hordaland/se www.fmho.no/ulovleg

Tips om ulovleg bygging og bruk

INNKALLING TIL ÅRSMØTE Det innkalles til årsmøte i Norsk Kommunalteknisk Forening. Årsmøtet er foreningens høyeste organ. Foreningen vedtok på siste representantskapsmøte 15. juni 2008 å gå over til årsmøter fra 2010. Dette er det første ordinære årsmøte etter overgangen til ny ordning. Alle medlemmer kan være representert på årsmøtet med personlig fremmøte og med lik stemmerett. Sted: Arendal kultur- og rådhus, Sam Eydes plass 2 Dato/tid: Mandag 14. juni 2010 kl. 16.30 Dagsorden

1. Velkommen og godkjenning av innkalling 2. Valg av møteleder 3. Godkjenning av dagsorden og forretningsorden 4. Valg av to representanter som skal føre og underskrive protokollen

sammen med møtelederen 5. Godkjenne årsberetning og regnskap fra hovedstyret for 2008 og

2009 inkludert revisjonsberetninger og kontrollkomitéens beretninger

6. Behandle hovedlinjene for foreningens virksomhet og økonomiplan for kommende årsmøteperiode

7. Fastsette medlemskontingenten i foreningens ulike organer 8. Velge leder, nestleder og tre medlemmer til hovedstyret 9. Velge valgkomite med tre medlemmer 10. Velge offentlig godkjent revisor 11. Velge kontrollkomite med tre medlemmer 12. Behandle innkomne saker (medlemmene er tidligere varslet).

Påmelding til årsmøtet skjer innen fredag 5. juni. Saker/påmelding kan sendes via e-post til [email protected], eller til Norsk Kommunalteknisk Forening, Postboks 1905 Vika, 0124 Oslo.

**** Møteinnkalling med dagsorden er gjort kjent for medlemmene gjennom publisering i tidsskriftet Kommunalteknikk og på foreningens nettsted www.kommunalteknikk.no minimum 30 dager før møtet, jf vedtektene. Årsberetning, regnskap og andre saker som skal behandles av årsmøtet legges ut på foreningens nettsted og sendes påmeldte årsmøtedeltakere innen mandag 7. juni.

19. april 25. april Bauma Munchen

4. mai 5. mai Kommunevegdagene 2010 Bergen www.kommunalteknikk.no

4. mai 7. mai ISSA/Interclean Amsterdam www.rai.nl

19. mai 21. mai Lenexpo St. Petersburg www.primexpo.ru

31. mai 3. juni Eliaden Lillestrøm

2. juni 4. juni Carrefour International du Bois 2010 Nantes www.timbershow.com

4. juni 6. juni MEFA 2010 Stavanger

12. juni Bergmekanikk i Norden 2010 Kongsberg

17. juni 20. juni

Nord-Norsk bygg- og anleggsmesse 2010 Tromsø. Arr: Nordnorske Entreprenørers Serviceorganaiasjon (NESO) og MEF Tromsø.

24. aug. 27. sep. ONS 2010 Stavanger. www.ons.no

6. sep. 7. sep. Gemini Brukerkonferanse 2010 www.powel.no/templates/Page____2882.aspx

27. sep. 30. sep. Industridagene 2010 Lillestrøm www.messe.no

13. okt. 15. okt. Chillventa Internasjonal fagmesse for kjøl, aircondtition, ventilasjon og varmepumper. Nürnberg, Tyskland www.chillventa.de

18. okt. 20. okt. World Property Summit Sidney, Australia. www.GreenWasteCity.com og www.WorldPropertySummit2009.com

18. okt. 19. okt. Den nasjonale Sykkelkonferansen Bergen. www.slf.no

20. okt. 22. okt. Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk2010 Norges Varemsse, Lillestrøm www.kommunalteknikk2010.no

23. nov. 26. nov. Bauma China 2010 Shanghai, Kina

Messer & KonferanserKommunalteknikk tar forbehold om eventuelle feil. - Interesserte anbefales å innhente opplysninger hos arrangørene.

START SLUTT AKTIVITET

Flere arrangementer finner du på: www.kommunalteknikk.no

Documents

Kommunal Teknikk, Arendal, Juni 2010