Ledelse og Teknikk nr 3 2015

ww

w.fl

t.no

Verdensledendepapirprodusenti Nord-Trøndelag

Det norskeide bryggeriet i Drammens hjerte

Rullende bomberpå norskeveier

Hundretusenertvinges til søndagsjobbing

Nr 3/2015Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO.

Forbundet har ca. 21.000 medlemmer og har 31 ansatte.

Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo

Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo

Telefon: (+47) 23 06 10 29

Faks: (+47) 23 06 10 17

Webadresse: www.flt.no

E-postadresse: [email protected]

Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes

Redaktør: Astor LarsenE-post: [email protected]

Grafisk produksjon:GLOG asE-post: [email protected]

Opplag: 22.000

Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening

Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

Forsidefoto: Tor Berglie

INNHOLD nr 3-2015

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Leder side 3

Aass Bryggeri:

Nye tider side 4

Aass Bryggeri:

Norsk øl til alle side 6

Investerer i Fredrikstad side 8

Norske Skog:

Verdensledende papirprodusent side 10

Norske Skog:

Papirets historie side 14

En dag på trafikkstasjonen side 16

Søndagsåpent rammer mange side 20

Solidaritet med havnearbeiderne side 23

Bredbånd til bygda side 24

Tips for tillitsvalgte side 26

Fra Arbeidslivsavdelingen:

Hvem er arbeidsgiver? side 28

Tilbud til selvstendig næringsdrivende side 30

Kryssord side 29

Fra www.forskning.no:

Teknikk, forskning vitenskap side 32

Bank og forsikring side 34

3

Astor Larsen Redaktør

«Endringene i arbeidsmiljøloven som regjeringspartiene, Venstre og kristelig Folkeparti har blitt enige om, er en klar svekkelse av arbeidstakernes rettigheter. Verken innvendingene som kom fram under Stortingets høring om saken, eller de massive folkelige protestene, synes å ha gjort nevneverdig inntrykk på partiene.»

Ordene er LO-leder Gerd Kristiansens oppsummering av ordskiftet rundt ar-beidsmiljøloven. Hun uttalte videre:

«LO konstaterer at regjeringens forslag i all hovedsak går uendret gjennom Stor-tinget, og at partiene dermed har stilt seg bak en generell adgang til midlerti-dige ansettelser også når det ikke fore-ligger et midlertidig behov. Det er å hol-de velgerne for narr.»

Det er først og fremst økt adgang til mid-lertidige stillinger som har vært det store

stridsspørsmålet. På den ene siden står regjeringen og de to støttepartiene, på den andre siden en samlet fagbevegelse – ikke bare LO slik enkelte har hevdet. Den blå-blå regjeringen hevder at det å øke adgangen til midlertidige ansettelser vil gjøre det enklere å komme inn på arbeidsmarkedet, spesielt for unge men-nesker. Men regjeringen har ikke noe belegg for den påstanden. Færre faste ansatte og et todelt arbeidsmarked blir resultatet av flere midlertidige stillinger. Enklere tilgang til midlertidige stillinger bidrar ikke til å få flere ut i jobb, ifølge en doktorgrad som nylig så dagens lys.

– Å være godt integrert i arbeidsmarke-det innebærer å ha en fast jobb. Mulig-heten til å bli godt integrert i arbeidsmar-kedet ser ut til å være bedre i Norge, hvor det er vanskelig å ansette folk mid-lertidig, enn i Sverige, hvor dette er lett, kan Fafo-forsker Jørgen Svalund berette.

En sak er at økt adgang til å ansette noen i midlertidige stillinger ikke gir flere jobber. Men de nye reglene som er ved

tatt er fullstendig ubrukelige. Det de færreste har fått med seg er at regjerin-gens forslag ikke er en endring av da-gens regler, men en ordning som skal brukes i tillegg. Det blir to ulike juridiske regimer rundt midlertidige ansettelser.

LO – inkludert FLT – er klare på å ikke gi opp kampen for faste hele stillinger i norsk arbeidsliv. Det er fullt mulig å re-versere den loven som nå er vedtatt. Det kan først skje etter stortingsvalget i 2017, og forutsetter at dagens regjeringskon-stellasjon kommer i mindretall. Det er det verdt å kjempe for i årene som kommer.

EDAKTØREN HAR ORDET

Håpløse endringer

[email protected]

Fo

to: T

or B

ergl

ie

4

Tore Foss og Anders Fredriksen – begge FLTere – kan fortelle om omstillingsprosesser på Aass.

Tidligere tappet vi Coca-Cola her på bedriften. Den gangen var vi bortimot 230 ansatte, nå er vi bare 105 tilbake, forteller de to.

- Bare på grunn av Coca-Cola?

- Nei da, det har vært andre viktige omstillinger også, vi har gått bort fra å produsere øl på pan-teflasker, og gått over til gjenvinning. Det har jo betydd en del. Og det store volumet blir jo pro-dusert på boks.

Det var i april 2014 Aass gikk over til gjenvin-ningsflasker. Etter at bryggeriene i Norge gjen-nom flere tiår har samarbeidet om å tappe på like flasker har nå de fleste bryggerier gått over til å ha hver sin unike flaske med sine kjennetegn. Gjenvinningsflaskene skal i glasscontainer og skal ikke pantes som tidligere. Gjenbruksflaskene har høy egenvekt, krever mye vaskemidler for å vas-

kes og har etterhvert et svært begrenset antall ganger de kan brukes om igjen på grunn av slita-sje/knusing. I tillegg foregikk en betydelig transport mellom bryggeri-ene for å sørge for at alle hadde riktig antall flasker å tappe på. Foreløpig er re-turandelen derfor omtrent lik på 90 % returandel mellom glassflasker uten pant og glassflasker med pant. Nordmenn er rett og slett verdensmes-tere i både panting og gjenvinning.

Utkjøring og lagring

Det er også slutt på at Aass kjører ut ølet selv til butikkene. Nå er det grossistene som står for den biten.

- Det er jo blitt færre folk på lageret med den utviklingen, forteller de to.

- Det er blitt investert mye de iste årene, blant annet et nytt tappeanlegg, vi har gått fra papp til

plast når det gjelder sixpack med øl. Alt har ført til færre ansatte.

Foss og Fredriksen tar Ledelse og Teknikk med på en rundtur i fabrik-

ken. Og det er ikke som for 10 år siden – forrige gang ledelse og Tek-

nikk var på besøk- Ikke noe klirring fra glass, roboter som pakker og plaster. Ikke mye som minner om gammeldags industri. Men de som er tilbake har fått en bedre arbeidsplass.

- Og ledelsen tar oss med ved omstillinger. Ledel-sen er god på samarbeid, både i forhold til oss FLtere – som ikke er så mange, og med Næring- og Nytelse (NNN) som jo organiserer de fleste. Vi blir involvert, ledelsen her samarbeider, fortel-ler de to.

Det var i sin tid fem bryggerier i Drammen.

Og det var 50 papirfabrikker. Sånn er det ikke lenger.

Tidene forandrer seg.

Omstilling og nye tiderTekst: ASTORLARSEN Foto: TOR BERGLIE

5

Slik lages øl Bryggeprosessen omdanner vann, malt, humle og gjær til øl.

De fleste øl produsert i Norge inneholder kun disse ingrediensene som baserer seg på renhetsloven som ble avviklet i 1994.

Steg 1: Lage malt

Kornet, som regel bygg eller hvete, fuktes for å få kornet til å begynne å spire. Spiringen stan-ses ved at malten varmes opp. Deretter tørkes maltet. Det finnes ulike typer malt som gir for-skjellig smak på ølet.

Steg 2: Mesking

Maltet blandes med vann i et meskekar. Maltet og vannet blir varmet opp etter et tidsskjema som omdanner malten til næringsstoffer. Deret-ter siles de faste stoffene fra.

Det fraskilte maltet går videre til dyrefor hos lokale bønder.

Steg 3: Vørterkoking

Det som kommer fra meskekaret kalles vørter. Dette føres over i en vørterpanne hvor vørteren kokes ved damp. Under kokingen tilsettes humle for å gi ølet aroma og bitterhet. Ulike sorter humle gir ulik aroma. Etter kokingen siles humlen vekk.

Steg 4: Gjæring

Det finnes tre typer gjæreprosesser. Under-gjæret, overgjæret og spontangjæret. Under-gjæring er den vanligste metoden. Ølet tilsettes gjær og gjæres ut ved 8-12 grader i 10 til 12 dager. Deretter legges ølet på lagringstanker i

tilsvarende periode med temperaturer ned mot 0 grader. På grunn av denne lagringen kalles undergjærede sorter gjerne for lager. Ved over-gjæring gjæres ølet ved 18-22 grader den før-ste perioden. Dette ølet kalles gjerne ale.

Steg 5: Filtrering og pasteurisering

Når ølet har oppnådd riktig smak i lagringen filtreres ølet for å oppnå klarere farge og pas-teuriseres for å hindre microbiologisk vekst. Deretter tappes det opp på flasker eller boks. Alkoholfrie produkter pasteuriseres også etter at produktet er tappet som en sikkerhet.

6

Det er Christian Aass – femte generasjon i familien - som leder bryggeriet. Han tar i mot Ledelse og Teknikk sammen med Tore Foss og Anders Fredriksen – begge FLTere. Spørsmålet går altså til Christian Aass, det kan da ikke være fornuftig å drive her midt i byen. Hvorfor ikke omvandle hele det store kvartalet til leiligheter og trendy butikker?

- For det første, svarer han, så driver vi rasjonelt helt, vareflyten går greit, det er lite miljømessig belastning og ikke støv- eller støyplager fra bryggeriet. Dessuten velsigner kommunen at vi driver her vi gjør, kommunen er opptatt av at det skal fortsette, ikke minst fordi det er mange forskjellige yrkesgrupper ansatt her. Hadde vi sluttet med bryggerivirksomheten her måtte vi bygge nytt, og det koster. Å bygge om industri-bedrifter er heller ikke enkelt og billig.

Så legger han til:

- Men skulle vi ha bygd i dag hadde det blitt på en flate, det er helt klart.

- I Oslo forsvant jo alle de tre store bryggeriene ut av sentrum og områdene ble gjort om?

- Det er en stor forskjell, og det er at bryggeri-ene i Oslo skulle slå sammen produksjonen. Derfor var det vel nødvendig å bygge nytt uten-for byen.

Konkurranse

- Øl er jo blitt trendy og mikrobryggeriene duk-ker jo opp som sopp etter regn. Merker Aass konkurransen fra den kanten?

- Det er rundt 70 bryggerier i Norge, det er mange om beinet, forteller Aass. – Mye er

smått, det er klart, men vi har flere ølsorter enn mikrobryggeriene. Vi har også sorter som ikke selger i store volum. Vi har et eget mikrobryg-geri for å finne fram til nye smaker. Vi produse-rer rundt 20 sorter på boks og flaske.

Og sannelig dukker ikke Terje Aass opp utenfor kontoret hvor vi sitter. Det er gamlefar selv – el-ler fjerde generasjon Aass, og han ledet hele virksomheten i mange år. Nå driver han altså stedets mikrobryggeri, og i tillegg holder han foredrag og driver med omvisninger.

Renhetsloven

Av de store bryggeriene er det bare Aass som fortsatt er 100 prosent norskeid. Aass er opp-tatt og stolt av det.

- Alle burde bli flinkere til å kjøpe norsk øl, på-peker han.

- Renhetsloven er viktig, og vi driver der, ja, fullt og helt. Det er dyrere å drive etter renhetsloven, det går raskere å drive med sukker, eller bruke billige ingredienser som ris og mais

I 136 år var norsk ølbrygging underlagt «Ren-hetsloven» av 12. oktober 1857. Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Rein-heitsgebot» fra 1516. Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstil-ling av øl enn de klassiske: Byggmalt, humle og vann. Senere er gjær kommet med. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «Lov om tilvirk-ning, innførsel og beskatning av øl» av 1912. 12. mars 1987 besluttet Den europeiske unions domstol at den tyske renhetsloven ikke skulle gjelde for internasjonal handel med øl. I Norge ble loven opphevet i 1994.

Alkoholpolitikk

Ikke så merkelig, men driver du i bryggeribran-sjen er du opptatt av alkoholpolitikk.

Christian Aass påpeker at det er billigere å kjø-pe vodka enn øl dersom du regner om til alko-holenheter.

- Og det blir jo helt feil, det må jo være riktig å styre forbruket inn mot drikkevarer med lavere alkoholprosent. Men dessverre, sånn fungerer avgiftspolitikken i dag. Dessuten fører dagens politikk til stor grensehandel og mye smugling av øl.

- Jeg trodde det var sprit som ble smuglet?

- Nei, det er det nesten helt slutt på etter meta-nolskandalen for noen år siden, men øl kommer inn i store mengder. Etter et stort russetreff i Oslo ble det ryddet opp og 30 prosent av øl-boksene som ble funnet var utenlandske.

- Hva er viktigst for industrien?

- At man beholder alkoholgrensa for øl som kan selges i butikken på 4.75. For guds skyld, vi må ikke få vanlig pils ut av butikken og inn på Polet. I det store og hele er politikken grei slik den er i dag. Jeg er ikke mot regulering.

Det er vanlig pils på boks som selger absolutt mest, og som er viktigst for Aass – og andre bryggerier i Norge for den saks skyld.

- Men er det noen forskjell på de forskjellige pilsmerkene i smak?

- Det er bare å sette seg ned å smake, sier Aass, så vil du merke forskjell.

FamiliebryggerietAass Bryggeri ligger midt i Drammen. En stor industribedrift midt i et pressområde. Er ikke det litt naturstridig?

Om Aass Bryggeri Aass Bryggeri er Norges eldste. Det ble grunnlagt i 1834 i Drammen. Bryggeriet har hele tiden ligget ved Nedre Sund på Bragernes i Drammen. Bedriften ble kjøpt av Poul Lauritz Aass i 1864 og har siden vært eid av familien Aass.

Aass drives i dag av familiens femte generasjon; Christian Aug. K. Aass. Det er om lag 100 ansatte og holder til sentralt i Drammen sentrum, på samme sted hvor den opprinnelige virksomheten startet for 180 år siden. Bryggeriet har blitt utvidet flere ganger, men stilen har hele tiden vært ivaretatt, og bygningsmassen fremstår som en samlet enhet. Bygningsmassens beliggenhet ved Drammenselva kan karakteriseres som en viktig og karakteristisk del av Drammens utseende, og kan flott beskues ved en togtur gjennom byen.Øl er bedriftens hovedfokus og de produserer om lag 25 ulike brygg.

Kultur er en vesentlig del av Aass Bryggeri sin identitet, og i Gildehallen og Direktørboligen blir ulike arrangementer avholdt. Aass har også et mikrobryggeri, Bryggerhuset, hvor familiens fjerde generasjon, Terje Aass, eksperimenterer med nye smaker og produkter.

7

8

Fransk investeringsvilje i FredrikstadDe ansatte ved Gyproc i Fredrikstad har tro på framtida, selv om industri-arbeidsplasser i byen forsvinner som dugg for solen. Den franske eieren investerer årlig store summer i bedriften, er ofte innom og opptatt av den enkelte ansattes ve og vel.

e ansatte er svært fornøyde med sin franske eier, konsernet Saint Go-bain, et av verdens aller største selskaper med 200 000 ansatte over hele verden. Hos Gyproc er de

kun 74 ansatte, men antallet har da også vært stabilt i mange år. Det startet med at Gyproc overtok Fredrikstad Gipsplatefabrikk i 1990, og femten år senere var det fransk eier på plass. Gyproc er i dag en av to gips-plateprodusenter i Norge og har ca. 40 pro-sent av det norske markedet. I tillegg ek-sporteres det til Sverige, Finland og Island. I alt rår Saint Gobain over 110 gipsplatefabrik-ker. Det er mange, men ingen blir glemt. Hel-ler ikke fabrikken i Fredrikstad, som i fjor omsatte for 271 millioner.

God oppfølging

- Våre franske eiere er ofte innom, vi følges opp. I fjor høst hadde vi en HMS-dag, og da kom sjefen for hele gipsdivisjonen i konser-net. At de kommer hit skaper trygghet, sam-tidig som det skaper et driv, sier Henrik Moum, helse – og sikkerhetssjef.

- Vi merker at franskmennene er veldig opp-tatt av sikkerhet, sikkerheten her er like vik-tig som på boreriggene i Nordsjøen. Jeg

jobbet tidligere i en norskeid bedrift, og det er stor forskjell på sikkerhetsnivået. Pluss at franskmennene har et høyere fokus på for-bedringer. Det er som natt og dag, hevder produksjonsplanlegger Torgrim Vestheim og legger til at Saint Gobain lett kunne ha lagt ned fabrikken i forbindelse med finanskrisen. Men det valgte de ikke å gjøre. - Velferdsgo-dene er flere, vi får også hvert år tilbud om å kjøpe aksjer i konsernet for en billig penge, sier produksjonsplanleggeren.

- Mulighetene for å klatre videre i systemet er også gode. Kompetanseheving er viktig, og det er stadig tilbud om kurs. Mange har av-lagt fagprøver i logistikk og prosess gjennom paragraf 20-ordningen, og vi ønsker også å knytte til oss lærlinger i fremtiden, sier lager-sjef Jan Langdalen.

Medlemmer i flere avdelinger

Moum har ansvaret for sikkerheten i bedrif-ten og jobber systematisk med å redusere risiko. Han jobber også med ulike prosjekter innen World Class Manufacturing som dreier seg om prosessoptimalisering i bedriften, her har Gyproc i Fredrikstad fått bronsemedalje. Vestheim er som produksjonsplanlegger an-svarlig for produksjonssyklusen og følger

opp lageret. Jobben hans er også å strømlin-jeforme innkjøp av råvarer i forhold til pro-duksjonen, mens kollega Merete Engebret-sen er på laboratoriet hvor oppgavene er å ta prøver av gips, samarbeide med andre avde-linger og kvalitetssikre produksjonen. Jan Runar Langdalen er lagersjef og de to som ikke var til stede da fagbladet var på besøk, Jon Bakker og Truls Fuglerud, er henholdsvis produksjonsleder og prosjektleder. I alt er det seks FLT-medlemmer ved Gyproc, alle ble meldt inn for halvannet år siden.

Sikre arbeidsplasser

- Det forsvinner stadig industriarbeidsplasser fra Fredrikstad. Føler dere at dere har sikre jobber i Gyproc?

- Vi føler absolutt at vi har sikre arbeidsplas-ser her, vi tjener penger og gjør det vi skal. Og gipsplater vil det alltid være behov for. Det er dessuten dyrt å frakte gipsplater, der-for blir det ikke billigere å importere det, sier Vestheim. – Vi selger dessuten en hel pakke til kundene, kalt Lett byggeteknikk, som består av komplette vegger og tak, det vil si himlingsplater, membraner, gipsplater, stål-stendere, sviller, skruer og tilbehør. Glasroc er et nytt produkt som vi har stor tro på. Det

D

Teks

t: TE

RJE

HA

NS

TEEN

Fo

to:T

ERJE

HA

NS

TEEN

/GY

PR

OC

De føler at de har sikre arbeidsplasser hos gipsplateprodusenten Gyproc i Fredrikstad. Fra v. Henrik Moum, Jan Runar Langdalen, Torgrim Vestheim og Merete Engebretsen..

9

er en gipsplate med glassfibermatte i stedet for papir, som gjør at bygget kan stå udekket et helt år uten at platen smuldrer opp. Dette er et nytt produkt som ingen andre lager, nå skal det markedsføres bredt i Norge.

- Det som styrker oss er at vi er en del av Saint Gobain - konsernet, det fører blant annet til samarbeidsprosjekter med aktører som Weber og Veidekke om bygging av miljøvennlige komplette hus. Ledelsen ser at vi forbedrer oss, de har troen på oss og vil investere i oss. Seneste i fjor fikk vi ny emballeringsmaskin, tilføyer Moum.

-Hva tror dere må til for å skape flere indus-triarbeidsplasser i Fredrikstad?

- Det hadde utvilsomt hjulpet at E6 var nær-mere byen, vært mer tilgjengelig, mener Vestheim. Kollega Moum understreker vik-tigheten av å satse på flere innovative løs-ninger, og legge bedre til rette for gründere, mens kollega Merete Engebretsen mener at det er et problem at store industriaktører sluker de små for så å legge dem ned. Det skjer også på Øra.

Vil gjøre Fredrikstad mer attraktivI følge Fredrikstad Næringsforening har det i årene 2000 til 2013 forsvunnet rundt 2000 industriarbeids-plasser i Fredrikstad. Årsaken er nedleggelser og kontinuerlig rasjonalisering. Men kommunen tar nå flere grep for å snu utviklingen.

- Hvordan vil du beskrive stemningen blant industribe-driftene i dag?

- De bedriftene som fortsatt lever har i dag, har klart å posisjonere seg i sine markeder og tilpasset seg et svært høyt kostnadsnivå. Overlevelsesteknikken har vært å satse på kompetanse og kundedrevet innova-sjon for noen, merkevarebygging for andre og noen få har klart å lykkes med å bli ekstremt kostnadseffek-tive, sier Kjell Arne Græsdal, daglig leder i Fredrikstad Næringsforening.

- Hva må egentlig til for at Fredrikstad skal få nye industriarbeidsplasser?

- I Norge innebærer det høye kostnader å drive indus-triell produksjon. I tillegg har vi en offentlig sektor som bruker lang tid og har et komplisert regelverk som er til hinder for å få etablert industriarbeidsplasser. I tillegg kommer Fredrikstad og mange andre byer i Norge «under radaren» for utenbys kapitaleiere. Det er i hovedsak lokale investorer som investerer i Fred-rikstad. Mange av Fredrikstads fortrinn er dårlig kjent utenom byen. Derfor må nedre Glomma som en av de 5 største byregionene sørge for å synes på en positiv måte overfor utenbys investorer.

- Ser du noen lysglimt?

- Kommunen har vedtatt en næringsplan og vi har samlet endel krefter som nå starter ulike utviklingstil-tak som å styrke arbeidsplassutviklingen i regionen. Kommunen gjør også flere interne grep for å framstå som et bedre vertskap for næringslivet. Ellers ser vi at det er mange krefter som har kunnskap, evne og risikovilje til å satse. Samtidig vedtas nå bompengetil-tak og Intercity slik at infrastrukturen blir bedre. Dette vil gjøre regionen mer attraktiv for næringsetablering

- Vi ser at det er mange gode krefter som har kunnskap, evne og risikovilje til å satse tungt, sier Kjell Arne Græsdal, daglig leder i Fredrikstad Næringsforening.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

10

En stor aktør

– Papirfabrikken her på Skogn er bare 60 år, forteller Kjetil Bakkan. Det er ganske nytt i denne sammenhengen.

60 år og ganske nytt? Men Bakkan forklarer:

– Andre papirfabrikker, for eksempel Norske Skog i Halden, ligger mer kronglete til. I Halden må du kjøre gjennom byen for å komme til fabrikken. Her på Skogn er det ikke sånn. Vi ligger rett ved E6, og rett ved en god havn. Infrastrukturen er bra.

Han forteller videre:

– Tømmeret kommer inn på bil – og noe går også ut igjen på bil. Men svært mye går sjøveien, all ekspor-ten og Storbritannia er et stort og viktig marked for oss. Transporten av ferdig avispapir fra fabrikken er utrolig effektiv og automatisert.

– Dessuten har dere jo jernbanespor rett inn på om-rådet?

– Ja, men jernbanen blir ikke brukt. Det er tragisk. Det er ganske utrolig at det ikke går an å få økonomi i frakt på bane.

Avispapir

Det er avispapir som blir produsert på Skogn, ikke noe annet.

– Vanlig avispapir, 45 gram, forteller Bakkan. – Og så litt «forbedret» avispapir som er litt hvitere enn det vanlige. Det blir brukt i for eksempel reklamebilag som følger med avisene. Der har det forresten vært litt økning i volumet.

– Avispapir, det høres litt døende ut, avis trykt på papir er vel ikke akkurat framtida?

– Nei, det er jo litt som du sier, men det vil alltid være behov for noe avispapir, det vil ikke forsvinne fullsten-

11

dig, og vi her på Skogn skal være med til siste slutt. Vi tror vi har mange, mange år foran oss selv om det globale forbruket av avispapir har sunket mye.

– Skogn eksporterer mye?

– Ja, det viktigste markedet for oss er Storbritan-nia. Danmark er også viktig. Vi leverer også til Norge, men det er relativt sett lite volum. Og vi er den eneste fabrikken som produserer avispapir i Norge.

– Dere har vel konkurranse fra utenlandske aktø-rer?

Ja, både fra Sverige og Finland – og litt Tyskland. Men vi er en stor aktør og har spesialisert oss. Her på Skogn produserer vi rundt 550.000 tonn i året.

Bare granDet er gran som er råmaterialet i avispapirpro-duksjonen.

– Bare gran, forteller Bakkan. – Det har å gjøre med lengden på fibrene. Furu er helt ubrukelig. Dessuten bruker vi en del returpapir i produksjo-nen. Det finnes forresten papirfabrikker som utelukkende bruker returpapir, men vi fyller altså

på med nye fibre og blir en slags leverandør til returindustrien. Tømmeret får vi fra Norge og Sverige, det er en fordel for oss å bruke lokalt virke og det gjør vi. Det kan vi se på bunnlinja, det blir jo mindre transportutgifter. Skogeierene har gjort en god jobb de siste årene. Dessuten bruker vi jo mye klor for å bleke papiret. Visste du forresten at avispapir er fullt av leire?

– Leire?

Ja, «clay» som vi sier. Det blir tilsatt for at papiret ikke skal være gjennomskinnelig. Det fører også til at avispapir ikke er helt bra å fyre med – eller godt å fyre opp med.

Harde tiderBakkan har jobbet på Norske Skog i Skogn siden 1985. Tillitsvalgt ble han allerede i 1987, den gang for Fellesforbundet. Han er industrimekaniker i bunn. Siden 2008 har han vært med i FLT og han er tillitsvalgt. Dessuten sitter han i styret for kon-sernet.

– Det har vært mye omorganiseringer på bedrif-ten i de årene du har vært ansatt?

– Den første runden kom allerede i 1992, og den siste er vi akkurat ferdig med. Det har vært man-ge år med nedbemanning, men jeg klarer ikke å se for meg hvor det skulle være noe å hente nå, men det sier man jo alltid. Det som står igjen er å få organisasjonen til å fungere optimalt.

– Den siste omorganiseringsrunden startet i 2012. Der tok fagforeningene grep?

– Det kan du trygt si. Vi gjorde en vri. Det er åtte foreninger her på bruket, vi kom sammen og lagde et samarbeidsutvalg og diskuterte hvordan vi skulle forholde oss til prosessen som var satt i gang. Vi hadde jo litt ulike erfaringer med hva ledelsen kom med av forslag. Vi ville være i for-kant og inviterte oss inn i bedriftens ledergruppe.

Tre stykker ble valgt ut, en fra Fellesforbundet, en fra Nito og jeg fra FLT, og vi fikk ja til å være med i ledergruppa.

– En dristig manøver?

– Ja, det kan du trygt si. Det er klart vi kunne bli sittende igjen som svarteper og få ansvaret for upopulære vedtak. Men vi kom med innspill som gjorde prosessen bedre.

– Hvordan?

– Vi fikk ledergruppa til å se helheten på en ny måte. Vi kunne på en helt annen måte utfordre de forslagene som ble lagt fram. Vi kunne imøtegå dem om det var det vi mente, og vi trengte ikke tenke på vår egen rolle, vi hadde en annen frihet enn resten av ledergruppa og ingen av oss tre hadde noen prestisje å ta vare på.

Bakkan fortsetter:

– Jeg veit at mange har fnyst av den modellen vi valgte, og det er ikke sånn at jeg vil anbefale den sånn uten videre til andre. Men jeg er glad vi gjorde som vi gjorde her på Skogn, her fungerte det. Vi har heller ikke i ettertid fått noe kjeft på arbeidsplassen for det vi gjorde og modellen vi valgte.

14 FLTere

På Skogn er det 14 medlemmer av FLT, både tekniske funksjonærer og arbeidsledere. Bakkan selv begynte som industrimekaniker, men i dag er han innkjøper – senior innkjøper som han sier med et lite smil om munnen.

– Hvordan selger du inn FLT her på jobben for å skaffe flere medlemmer?

Tre ting, LO-favør, Addisco og Help forsikring, sier han. Og så er jeg fornøyd med FLT sentralt, det å ha en organisasjon i ryggen er alfa og omega.

13

14

Papirets historiePapir (fra gresk pápyros, «papyrus») er et tynt, flatt materiale som består av plantefi-bre, særlig av bomull og cellulose, som er samlet til ark eller ruller. Papir brukes først og fremst til å skrive og tegne på, til trykksaker og bøker, og det er dermed en viktig informasjonsbærer i et moderne samfunn. Papir benyttes også til innpak-king, som formingsmateriale, tørkepapir og tapeter. Det brukes dessuten til å lage papp og kartong, og inngår dermed som et lett og billig materiale i forskjellige gjen-stander.

Å lage papir ble oppfunnet i Kina før år 100, men kom til Spania først rundt 1100. Det finnes i dag en mengde papirsorter med ulike kvaliteter og bruksegenskaper.

Man hadde kjennskap til skrivematerialer allerede 3000 år f.Kr fra Egypt i form av papyrus, men papirets historie i moderne forstand startet i Kina. Det eldste papiret man kjenner til, dog uten skrift er funnet i utgravinger i Kina datert 100-tallet f.Kr. Dette papiret ble anvendt til forpaknings-formål. Det første papir med skrevet tekst daterer seg til ca. år 0. Den kinesiske papirfremstillingsprosessen ble forbedret og på 100-tallet e.Kr ble det gjort frem-skritt som gjorde masseproduksjon av papir mulig. Dette papiret ble lagd av bark, tøy og fiskegarn. På 200-tallet e.Kr ble det vanlig å bruke papir til å skrive på. Først på 1100-tallet startet man med pro-duksjon av papir i Europa, i første omgang i Spania.

Under slaget ved Talas i nærheten av Samarkand i 751 tok en islamsk hær til fange noen kinesere som viste seg å være papirmakere. Det var deres kunnskap som brakte papiret til Europa. Arabiske manuskripter på papir finnes fra 800-tal-let. Før papirets tid krevde en bok på to hundre små sider skinn fra tolv sauer og en enorm arbeidsinnsats. Ironisk nok var det islams erobringer som gjorde det mulig å produsere Bibelen og andre ikke-islamske verker til en brøkdel av den tidli-gere prisen.

Papir består av plantefibre som holdes sammen av elektrostatiske bindinger. Fibrene kan være av tre, bomull, lin (klu-tepapir) og hamp, men også halm og risstrå kan brukes.

I dag lages imidlertid det meste papiret av papirmasse utvunnet av trevirke. Trehol-dig papir lages fra mekaniske masser.

Trefritt papir lages av vedflis som kokes med kjemikalier i for eksempel sulfat- eller sulfittprosessen. Kjemiske masser kalles også cellulosefiber.

Papirmassen anvendes som råvare i pa-pirfremstilling. Papirmassen fortynnes med vann og danner en suspensjon. Den-ne massesuspensjonen blir drenert gjen-nom en flat sil slik at en matte av sam-menfiltrede fiber dannes. Denne fibermat-ten presses og tørkes og blir da til papir.

Nå blir papir framstilt maskinelt og en moderne papirmaskin kan være rundt ti meter bred og flere hundre meter lang.

EuropaI Europa hadde papyrus gått ut av bruk på 800-tallet. Det foretrukne medium for bokframstilling var det glatte og skin-nende pergamentet som ble produsert fra fint kalve-, geite- eller saueskinn. En for-del med dette var at man kunne skrape av skriften og bruke pergamentet på nytt, mens ulempen var at det var kostbart å framstille. Papir kom ikke fast i bruk før på 1400-tallet, og kunnskapen kom fra den muslimske verden.

Selv om papir var kjent, var etterspørselen lav i høymiddelalderen. Papir var dyrere enn pergament, det var mer skrøpelig, og det ble assosiert med jøder og arabere, som man av religiøse grunner og fordom-mer ikke stolte på. Den kristne kirke for-bød i begynnelsen bruk av papir som «hedensk kunnskap», og dyreskinn var det eneste som var «hellig» nok til å fram-stille Bibelen på.

Fra midten av 1300-tallet og framover gjennomgikk framstillingsprosessen i europeiske papirmøller raske forbedrin-ger. Etterspørselen etter papir skapte behov for stadig større effektivitet i pro-duksjonen.

Før industrialiseringen av papirproduksjo-nen var den mest vanlige fiberkilden resir-kulert fibre fra brukte tekstiler, tøyfiller (på engelsk benevnt som rags). Tøyfillene var fra hamp, lin og bomull.

Eksperimenter med bruk av tremasse ga ingen virkelige resultater før på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.

Norges første papirmaskin, produsert i London, ble installert av Bentse Brug i 1838. Det ble den tredje papirmøllen i Norden, etter papirfabrikkene i Helsingør i Danmark og Falun i Sverige.

Norske SkogNorske Skog er verdens nest største produsent av avispapir og er verdens tredje største produsent av magasinpapir. Sel-skapet har hovedkontor i Norge. Norske Skog het fra starten Nordenfjelske Treforedling AS som ble etablert 1. mars 1962. Første papirmaskin på Skogn startet opp produksjon i 1966. I 1972 endret selskapet navn til Norske Skogindustrier AS.

I 1989 fusjonerte Norske Skog med Follum Fabrikker og kjøp-te 50 prosent av aksjene i Union. Saugbrugsforeningen ble kjøpt opp samme år.

Norske Skog Skogn var den første fabrikken i Norske Skog-konsernet. Fabrikken ble anlagt fordi skogeiere i Trøndelag hadde behov for en egen treforedlingsfabrikk på begynnelsen av 1960-tallet. Planleggingen startet våren 1962, da de første møtene angående en eventuell fabrikk ble holdt. Høsten i 1962 ble det første kontoret etablert i Trondheim med sju an-satte som primært skulle finne den best egnede plasseringen av fabrikken. Valget stod mellom Stjørdal, Skogn, Verdal, Steinkjer og Namsos. Sivilingeniøren som var på befaring på alle stedene mente Skogn var rett sted i forhold til transport-ruter. Byggingen startet i 1964 på Skogn i Levanger kommune og fabrikken var klar til drift 1966. Det første tømmerlasset ankom 1. mars 1966.

Norske Skog Saugbrugs ligger i Halden som i dag er en del av Norske Skog. Firmaet ble startet i 1859 som et aksjeselskap under navnet Saugbrugsforeningen. Kosmos kjøpte Saug-brugsforeningen i 1983 og i 1989 kjøpte Norske Skog den fra Kosmos.

I 1999 ble Union Co. I Skien en del av Norske Skog-konsernet. Innskrenkninger fulgte ganske snart, og i 2005 ble det vedtatt å legge ned fabrikken.

Follum fabrikker fusjonerte i 1989 med Norske Skog og Tofte Industrier. Norske Skog bestemte den 8. desember 2011 at fabrikken på Follum skulle legges ned, senest innen 31. mars 2012 og de 356 ansatte ble oppsagt.

15

10.00 Åpning ved Gerd Kristiansen, LO-leder

10.10 Staten i førersetet ved innovasjon og omstilling? Innledere: Jan Bråten, sjefsøkonom Statnett Eli Moen, professor BI Vegard Laukhammer, prosjektleder Chr. Michelsens research

11.15 Partssamarbeid i praksis: Vekst, utvikling og innovasjon Innledere: Liv Monica Stubholt, konserndirektør Kværner Hans Christian Gabrielsen, nestleder LO Nils Aadland, prosjektleder NCE MCT

12.15 Lunsjbuffet

13.00 Ingeniørene som superhelter v/Jon Jacobsen, Supertanker

13.15 Hvordan bygge fremtidens bærekraftige byer? Hvordan planlegge byer og infrastruktur for fremtidens klimaendringer? v/Petter Næss, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Hvordan styre areal- og transportutviklingen slik at det bidrar til reduserte klimagassutslipp? v/ Aud Tennøy, forskningsleder Transport økonomisk institutt

14.15 Pause med forfriskninger

Prosjektet ”Fremtidens byer – hva nå?” v/Øyvind Aarvig, prosjektleder Kommunal- og moderniseringsdepartementet Gode eksempler Fra kloakk til drivstoff v/Kjell Øyvind Pedersen, adm.dir IVAR Grønne tak v/Bent Christian Braskerud, sjefsingeniør Oslo VAV Et fossilfritt kollektivtilbud i Oslo 2020 v/Frode Wattum, markedssjef Ruter 15.15 Ingeniørenes betydning i utviklingen av bærekraftige byer v/Gry Nordhus, kommunikasjonsdirektør i Siemens

15.45 Avslutning

16.00 Slutt. Mingling på egnet sted.

Konferansen er gratis. Fortrinnsrett for medlemmer av LO-forbund. Begrenset antall plasser. Påmelding: Innen 20. april på www.loingenior.no

Konferansier Liv Guldbrandsen, kjent fra NRK

INGENIØRENES ROLLE I NORGE 2.0Innovasjon og omstilling

6. MAI KL 10.00 – 16.00,HOTEL ROYAL CHRISTIANIA, OSLO

LO Ingeniør-konferanse

Dette er

LO INGENIØRUtvikling. Trygghet. Styrke.




12.15 Lunsjbuffet






15.45 Avslutning







Dette er





12.15 Lunsjbuffet






15.45 Avslutning







Dette er


16

t skilt som varsler om kontroll, slås på langs E6 klokken ni om mor-genen. En kontrollør fra Statens

vegvesen følger med på kameraene, som viser om noen gir «blaffen» i kontrollen og kjører forbi. «Når sjåfører gjør det, vet vi at noe er galt», bemerker kontrolløren.

Flere kjøretøy kjører inn på trafikkstasjonen. Det er mye trafikk. Skiltet står derfor ikke på lenge før det blir slått av igjen. Det er ikke kapasitet til å sjekke alle som kommer innom trafikkstasjonen. En kontrollør fra Statens vegvesen vinker noen av kjøretøy-ene til siden. De ser på kjøretøyet og dek-kene og kjenner på magefølelsen og lang erfaring hvem de bør velge å kontrollere. Basert på tidligere kunnskap forsøker de å

stanse «problemtilfellene», blant annet ved å slå av og på skiltet som varsler om kontroll, for å huke inn kjøretøy som det synes å være noe galt med. På denne typen utekontroll er målet til Statens vegvesen å stanse dem som bryter loven.

Siden dette er en felleskontroll med Arbeidstilsynet, forsøker de også å vinke inn kjøretøy som Arbeidstilsynet kan være spesielt interessert i, for eksempel kranbi-ler hvor Arbeidstilsynet har ansva-ret for arbeidsutstyr. Utenlandsk-registrerte kjøretøy vinkes inn for inspeksjon av Vegvesenet, ikke av Arbeidstilsynet.

Fra før står to kjøretøy på trafikk-stasjonen med bruksforbud (det vil si kjøreforbud). De har stått der i inntil to dager og venter fortsatt på avklaring. De har bruksforbud inntil papirene som Statens vegve-sen krever, blir framlagt. Et av kjøretøyene har svenske skilter,

men sjåføren er rumensk og snakker dårlig engelsk (innimellom snakker han imidlertid ganske greit). En annen bil er bulgarsk, men eier og fører er makedonsk.

En av sjåførene mangler førerattest, som skal sikre riktig ansettelsesforhold. Å få innbrakt papirene kan ta 1–20 dager – uten lønn, antar kontrollørene. Sjåførene har det de trenger, i førerhuset. De har primus og lager mat selv. Kontrollmyndighetene ven-ter på pengeoverføring i forbindelse med forelegg, da politiet forlanger betaling.

Tilsyn 1

Det første tilsynet vi er med på å observere, er Arbeidstilsynets samtale med en uten-landsk sjåfør i et norskregistrert kjøretøy. Samtalen mellom kontrolløren (I) og sjåfø-ren (S) begynner slik:

I: «Snakker du norsk?» S: «Nei.»

I: «Snakker du litt norsk?» S: «Nei.»

I: «Engelsk?» S: «Nei.»

I: «Kan jeg få se førerkortet?» Sjåføren er polsk.

I: «Vi kommer fra Arbeidstilsynet. Du vet hvem vi er?» S: «Ja.»

I: «Snakker du norsk?» S: «Bare litt.»

I: «Hvem kjører du for?»

Dette er et vanskelig spørsmål å få svar på. Etter litt nøling og ulike svar på «who is your boss?» og «where do you get your salary from?» svarer sjåføren at han har en gam-mel kontrakt med firmaet som står oppgitt på traileren. Han sier at dette selskapet ikke lenger eksisterer som et eget selskap. Han oppgir navnet til en stor speditør og at han akkurat nå kjører for et bakeri på Østlandet.

Kontrolløren etterspør «registration papers». Løyvet er ikke tilknyttet selskapet hvor sjå-

føren oppgir at han har en gammel kontrakt. Sjåføren fortsetter å nevne speditørselska-pet. Han sier at han ikke forstår, og at han ikke har fått ny kontrakt, men at lønna kom-mer fra speditørselskapet.

Telefonen i kjøretøyet virker ikke, men sjåfø-ren sier at han har en privat telefon da kon-trolløren påpeker at det er viktig at han kan melde fra dersom en ulykke skulle oppstå.

Kontrolløren spør om løftelemmen. Sjåføren sier at han ikke vet om han har dokumenta-sjon. Han har aldri sjekket, forteller han. Han gir inspektøren noen papirer. Det viser seg å være forsikringspapirer. Kontrolløren spør videre om lønn. Sjåføren svarer at løn-na er for liten, men at det er normalt at den er veldig lav. Kontrolløren lurer på hvem som er arbeidsgiver i dette tilfellet – hvor Arbeidstilsynet skal sende pålegget. Angå-ende pålegg velger kontrolløren å se bort fra enkelte spørsmål som sjåføren ikke for-sto.

En dag på trafikkstasjonen

Teks

t: A

STO

R L

AR

SEN

Fot

o: T

OR

BER

GLI

E

E

17

Tilsyn 2

En norsk-registrert kranbil blir vinket til siden. Kontrolløren fra Vegvesenet etterspør trans-portløyve og får se papirene. Løyvet er i orden, og Arbeidstilsynet overtar.

Sjåføren er norsk og reiser sammen med dattera si. Sjåføren svarer på spørsmålene. Han er usikker på om de har bedriftshelse-

tjeneste, men tror de har det. Samtalen med sjåføren tyder på at alt på plass.

Tilbakemeldingen som Arbeidstilsynet vil gi til virksomheten, er at ikke noe er feil. In-spektøren kjenner til bedriften fra før. Det er ikke grunnlag for å gjennomføre bedrifts-kontroll i denne.

Tilsyn 3

Et estisk kjøretøy ruller inn på trafikkstasjo-nen. Dette er det tredje tilsynet vi er med på, og det kommer til å ta flere timer, i stor grad fordi sjåføren er lite samarbeidsvillig og tilbakeholder informasjon.

Kontrolløren fra Statens vegvesen kjenner igjen selskapet. De har sendt bekymrings-meldinger tidligere angående dette selska-pet på grunn av ulovlig kabotasje. Det er usikkert om kjøretøyene deres i det hele tatt er ute av landet. Kjøretøyet er leid av et norsk selskap.

Kontrolløren fra Statens vegvesen mener at Arbeidstilsynet må kontakte firmaet som leier bilen, og spørre hvor sjåføren er ansatt. Kontrolløren fra Arbeidstilsynet mener imid-lertid at det har lite for seg å gå løs på slike selskaper. Sjåføren har kjørt til siden. Kon-trolløren fra Vegvesenet har bedt om papi-rer. Sjåføren går urolig fram og tilbake langs langsiden på kjøretøyet.

Kontrollørene fra Vegvesenet sjekker lasten. Det er kun noen tomme kasser nærmest kjørehuset, men også «tom last» er en form for gods, forteller Vegvesenet.25 Sjåføren, som er fra Romania, forteller at han har kjørt fra Danmark til Norge. Han forsøker å vri det om til å bli en tollsak.

Kontrolløren har imidlertid mistanke om at det kan være ulovlig kabotasje: «This is national transport. You need a CMR docu-ment.» CMR er en overenskomst, et inter-nasjonalt fraktbrev. 20. juni er godset hentet i Danmark, men på CMR-dokumentet er

Åtte møter med tilfeldige godssjåfører under en inspeksjon i regi av Statens vegvesen og Arbeidstilsynet, gjenfortalt av forskere. Kun én sjåfør kunne kjøre videre uten anmerkninger.

18

det ikke oppgitt noen dato for leveranse i Norge. Signaturen er på plass, men papirene skal være skrevet under med dato for å være gyldige.

Det er usikkerhet knyttet til hvorfor datoen mangler. Det kan være noe som gjøres for at sjåføren skal kunne skrive på datoen i etter-kant. Det kan skyldes manglende kompetanse eller rett og slett en forglemmelse. Uansett er transporten ulovlig fordi datoen mangler.

Kontrolløren får lite informasjon fra sjåføren, som kan verken norsk eller engelsk. Kontrol-løren ser på dataene fra «den svarte bok-sen», det vil si fartsskriveren og fra sjåførkor-tet. Han legger det inn i et dataprogram, som gir et bilde av bevegelsene til kjøretøyet og sjåførens kjøring.

Sjåføren har holdt reglene om kjøre- og hvi-letid, men har kjørt land og strand rundt. Det ser ut som om sjåføren har kjørt mellom syv og ti turer siden 20. juni og fram til lørdag 21. juli. Så har bilen stått en søndag. Sjåføren har kun gitt kontrolløren et fraktbrev fra Dram-men til Valldal.

Plutselig snakker sjåføren engelsk. En halv-time senere forteller han hvor han har vært. Han gir kontrolløren flere fraktbrev. Kontrol-løren fra Vegvesenet ser at kjøretøyet har vært i Drammen, Kolbu, Lena, Jessheim, tre ganger på Flisa, Stavanger, Randaberg og Valldal.

Det er usikkert om dette er ett lass som går til flere mottakere, eller om det er ulike turer. Kontrolløren vurderer det som sannsynlig at Stavanger og Randaberg er samme lass. De tre turene på Flisa kan også være ett lass. Kolbu og Lena kan også være samme tur. Kontrolløren forsøker å vurdere om dette utgjør flere enn til sammen tre turer – som er lovlig kabotasje, eller om det er snakk om ulovlig kabotasje – om det er snakk om én last som er blitt distribuert flere steder i Nor-ge, eller om det er flere enn tre turer. Dato-ene er viktig for å kunne avgjøre dette.

Kontrolløren sjekker antall kilometer på Goo-gle Maps og sammenlikner dette med data fra fartsskriveren. Fartsskriveren er ikke helt nøyaktig i forhold til Google Maps, men sjå-føren kan ha kjørt noen omveier. Det tyder på at sjåføren har samlastet og kjørt tre turer. I utgangspunktet holder han seg derfor innenfor kabotasjeregelverket, men fordi CMR-papirene er ugyldige, er dette ulovlig kabotasje uansett.

Tilsyn 4

Utrykningspolitiet ringer kontrollbua på tra-fikkstasjonen. Kontrolløren som har tatt tele-fonen, informerer de andre: «UP kommer bort med en bulgarsk bil på Gardermoen, som ser helt jævlig ut.»

Et par kontroller senere kommer politiet med det trafikkfarlige kjøretøyet fra Gardermoen. Det er et bulgarsk kjøretøy som politiet stop-pet idet den forsøkte å kjøre inn til Garder-moen. Kjøretøyet har blant annet en knust frontrute og en lykt som ikke virker. Lys og frontrute må byttes før kjøretøyet får kjøre ut av Norge.

Politiet forteller kontrolløren fra Vegvesenet at sjåføren fikk mulighet til å bytte trekkvogn for å kjøre lasten videre. Lasten inneholder deler til fly. Sjåføren hadde svart at han ikke hadde tilgang til andre trekkvogner. Kontrol-løren fra Vegvesenet svarer at hvis politiet har lovet sjåføren det, så skal de ta hensyn til det. Politiet svarer at de aldri lover noe, men at de hadde sagt til sjåføren at de kunne høre om det var mulig.

Trekkvognen får bruksforbud. Skal den kjø-res noe sted, for eksempel for reparasjon, må en bergingsbil hente den.

I: «Where did you have the accident? Swe-den?» Sjåføren har kjørt fra Sverige.

I: «Today?» Sjåføren oppgir at ulykken har skjedd på morgenen. Kontrolløren ser på klokka. Den er omtrent elleve på formidda-

«Han kjører to turer i uka med 13–14 timer om dagen i snitt. Han jobber fra søndag klokka 9 og er ferdig torsdag klokka 17–19 om kvelden.»

gen på kontrolltidspunktet. Ville det være mulig for sjåføren å nå fram til Jessheim innen den tid hvis ulykken skjedde om mor-genen i Sverige – eller har sjåføren kjørt med skaden over lengre tid?

I: «How did it happen?» Sjåføren sier at han ikke forstår.

Sjåføren har CMR og stempel på grensa. Dokumentet sier at han i løpet av syv dager har lastet på tre ulike steder. Registrerings-nummeret mangler i dokumentet. En av kon-trollørene sier at dette er «bare tull». Når registreringsnummeret mangler, kan det handle om et selskap som ser seriøst ut på papiret, men som setter ut oppdraget.

Kontrolløren får kontaktinformasjon til sjefen i et dansk spedisjonsfirma, som er ansvarlig for at lasten kommer fram dit den skal, og den bulgarske sjefen til sjåføren. Kontrol-løren ringer. Den bulgarske sjefen hadde gitt sjåføren beskjed om å kjøre etter uhellet.

Etter at han fikk se bilder av bilen, som kon-trolløren fra Vegvesenet har sendt til begge sjefene via e-post, gir han sjåføren kjeft for å ha kjørt videre.

Tilsyn 5

En ung, norsk sjåfør i en flott lakkert lastebil med personlig preg åpner døra for kontrol-løren fra Arbeidstilsynet. Han jobber for et selskap med seks til syv biler og åtte ansatte og er fast ansatt. På spørsmål om bedriften har verneombud, svarer sjåføren «nja». Be-driften har ikke bedriftshelsetjeneste, men sjåføren har skriftlig arbeidsavtale. Han skri-ver ikke timelister, men har fast lønn.

I: «Er det bedre at sjefen ikke vet hvor mye du jobber?»

Sjåføren svarer at de er små. Han kjører to turer i uka med 13–14 timer om dagen i snitt. Han jobber fra søndag klokka 9 og er ferdig torsdag klokka 17–19 om kvelden. To turer til

Trøndelag er planlagt hver uke.

I: «Er du litt trøtt?» S: «Jeg skal være ærlig. Om vinteren er veiene ofte dårlige.»

Kontrolløren påpeker at det er like skadelig å jobbe for mye som det er å kjøre for mye. Han spør videre om sjåføren har mulighet til å varsle firmaet hvis noe oppstår. Det har sjåføren, men han ordner stort sett opp selv. På spørsmål om opplæring så bekrefter sjå-føren at han har dette. Kontrolløren er opp-muntrende og ber sjåføren ta med en kopi av dokumentasjonen neste gang.

Sjåføren har imidlertid papirer på kontroll av løftelem, men ingen manual. Kontrolløren sier at dette med manual er nytt for mange, og han er derfor ikke overrasket over at det mangler. Arbeidstilsynet vil sende diverse anmerkninger til arbeidsgiveren.

Etter tilsynet får forskerne mulighet til å stille et spørsmål om hvordan sjåføren opplever konkurransen fra utenlandske biler. Sjåføren sier at han ikke merker denne i så stor grad fordi han jobber i landbruket, hvor bøndene helst vil ha en sjåfør som kan prate litt og være litt sosial. Han har imidlertid merket konkurransen fra et annet stort, norsk sel-skap med et utenlandsk datterselskap.

Tilsyn 6

I en kranbil sitter en norsk sjåfør med bena opp i vindusruta og hviler. Det er flere sjåfø-rer som velger å hvile på trafikkstasjonen, da det er gratis å stå der. Kontrolløren fra Ar-beidstilsynet vinker til sjåføren, som åpner døra. Sjåføren i kranbilen har verneombud og bedriftshelsetjeneste. De er syv til femten ansatte i firmaet.

Han jobber litt overtid og får overtidsbetalt. Han har en liste hvor han skriver opp timene han arbeider (se evt. illustrasjon i rapporten, side 129). Sjåføren viser også fram en mobi-lapplikasjon som firmaet benytter. Der kan

han oppgi fylling av diesel, om noe har skjedd på veien, osv. En GPS gir arbeidsgiver oversikt over hvor han befinner seg, og hvor mye tid han eventuelt vil måtte bruke for å komme seg til et nytt oppdrag. I denne be-driften synes alt å være bra. Som første sel-skap i dag får de ingen anmerkninger.

Vi som er forskere, får muligheten til å stille et spørsmål om konkurranse til slutt. Sjåfø-ren forteller at konkurransen i nærtransport, hvor han arbeider, ikke er så stor. Han mener at det er først og fremst på semitrailermar-kedet (for eksempel på strekningene mellom Oslo og Bergen) at konkurransen er stor.

Tilsyn 7

Et kjøretøy med en stygg skade er observert på veien. Kontrolløren fra Vegvesenet som følger med på kameraene, skrur på skiltet for å få kjøretøyet inn til kontroll. Kjøretøyet får bruksforbud på grunn av skaden, som kan være farlig for blant annet gående.

Den svenske sjåføren får også bruksforbud fordi lasten er for bred. Sjåføren blir forban-net, banner og lager oppstyr.

Tilsyn 8

En lastebil lastet med en stein på et par tonn blir vinket inn. Det viser seg at lasten ikke er tilfredsstillende sikret. Sjåføren forteller at de på terminalen sa at de alltid festet lasten sånn, og at det holdt. Sjåføren får bruksfor-bud inntil lasten er sikret tilfredsstillende.

Kontrollørene forteller at sjåfører som ikke har sikret lasten tilstrekkelig, gjerne kjører deretter, det vil si forsiktig. Imidlertid kan de svare «er du gal?» hvis de får beskjed om å kjøre bortover, for så å bråbremse.

19

«Sjåføren får bruksforbud fordi lasten er for bred. Sjåføren blir forbannet, banner og lager oppstyr.»

20

200 000 flere vil måtte jobbe på søndager

arehandel er Norges største næringen i privat sektor målt etter antall sysselsatte, totalt 367 000 ansatte.

Under dagens regelverk jobber allerede 46 000 av disse i virksomheter som holder dørene åpne på søndager: små matbutikker, bensinstasjoner og lignende.

Dersom alle butikker får mulighet til å holde åpent på søndager, slik Sol-berg-regjeringen har foreslått, vil antallet øke til 245 000 ansatte – 59 prosent av de ansatte i varehandelen, anslår forskerne i Fafo-notatet Arbeidskraftbehov ved søndagsåpne butikker.

Ringvirkninger

Ved siden av disse som vil bli direkte eksponert for søndagsarbeid innen varehandelen, kommer nemlig også andre grupper som nødvendigvis vil måtte yte tjenester også på søndager.

Kjøpesenter har for eksempel gjerne krav om felles åpningstider for alle butikkene, gulvene må vaskes, sikkerheten tas hånd om og ferskvarer og penger transporteres, for å nevne noe.

Fafo-forskerne anslår altså at dette samlet vil gjelde 45 000 arbeidsta-kere, fordelt på 13 000 frisører, 10 000 i cafeer og restauranter, 15 000 i næringsmiddelindustrien, 4 000 vektere og 3 000 renholdere.

Utover dette kan ytterligere et ledd i arbeidsmarkedet måtte jobbe flere søndager. Forskerne kaller dette potensielle ringvirkninger. Blant annet vil muligens flere ansatte innen kollektivtransport arbeide på søndager, siden flere personer må reise til og fra jobb eller som kunder til og fra utsalgsstedene.

Fafo-forskerne har imidlertid ikke tatt dette med i regnestykket, siden effektene er såpass usikre.

Loven i dag – og kanskje snart

Søndagshandel er i dag begrenset av en egen lov, den såkalte hellig-dagsfredloven. Denne krever at faste utsalgssteder skal holde stengt hele dette døgnet. Her har man imidlertid innført enkelte unntak, blant annet gjennom den såkalte Brustad-bua (matbutikker under 100; ben-sinstasjoner under 150 kvadratmeter).

Etter at tidsreguleringer fra mandag til lørdag ble avregulert i 2003 kan alle utsalgssteder holde åpent når som helst de resterende seks dagene i uka. Med andre ord fra et minutt over midnatt, natt til mandag, til lørdag kveld klokka 23.59.

Regjeringens forslag fjerner denne siste begrensningen, slik at alle ut-salgssteder kan holde åpent når og så lenge de måtte ønske – dog med unntak for tolv særtilfeller: helligdagene.

Regjeringen har også foreslått endringer i Arbeidsmiljølovens regulering

Fem ganger så mange ansatte i varehandelen må forholde seg til søndagsarbeid dersom alle butikker får holde åpent på «hviledagen», anslår Fafo-notat. Også ansatte i andre næringer vil måtte utvide arbeidsuka.

Tekst: ALF TORE BERGSLI, FAFO Foto: TOR BERGLIE

V

av arbeidstid på søndag. Forslaget her legger opp til at ansatte kan ar-beide opp til fem søndager på rad, mot to på rad i dag.

Begrensningen ved at en ansatt ikke kan arbeide mer enn halvparten av årets søndager og helligdager er imidlertid tenkt bevart.

Hvem er de ansatte?

Innen engros – lager og transport ut til salgsstedene – er en typisk ar-beidstaker en mann ansatt på heltid med fast arbeidstid. Normalarbeids-dagen har her større vekt, men også bruk av skiftordninger forekommer, eventuelt med overtid og innleie som «sikkerhetsventiler».

Innen detaljhandel er den typiske ansatte imidlertid gjerne en ung kvinne som arbeider deltid.

Siden detaljhandelen er den største arbeidsplassen som eventuelt vil påvir-kes, vil det med andre ord være flest kvinner som må arbeide på søndager.

Videre er hun ofte en student som jobber et varierende antall timer per uke. Dette kan være både tidlig og sent på dagen, siden detaljhandel gjerne har lange åpningstider.

Flere ansatte – eller flere søndager på den enkelte?

I Norge er det omkring 30 000 bedrifter innenfor detaljhandel. Fafo-for-skerne anslår at dersom disse skulle holde åpent åtte timer hver søndag – med en betjening på tre personer i snitt – vil minst 90 000 personer måtte gjennomføre et dagsverk hver eneste søndag.

Med vakter annenhver søndag, som vil være minstemålet ut fra Ar-beidsmiljøloven, vil dette kreve 180 000 personer. Eller 270 000 perso-ner dersom de jobber hver tredje søndag – og så videre.

Trolig vil iallfall deler av behovet for ekstra arbeidskraft utlignes ved at butikkene reduserer bemanningen de andre ukedagene. Dette er

21

22

iallfall erfaringene fra liberaliseringen i Danmark. Her fikk man verken en vekst i total omsetning eller antallet sysselsatte.

Spørsmålet er også hvem som skal ta disse vaktene. Studenter og skoleelever blir ofte trukket fram som en gruppe som vil se på søndagsvakter som attraktivt.

Selv om en tredjedel av de ansatte innen detaljhandel er studenter (34 prosent) står de imidlertid kun for en femtedel av arbeidstimene (19 prosent). Heltidsansatte står på sin side for nær halvparten av arbeidstimene.

Behovet for arbeidskraft på søndager er også langt større enn antallet studenter. Den største børa vil derfor de «tradisjonelle» ansatte måtte ta.

Tap med tariffavtale?

Fafo-notatet ser også på hvordan tariffavtalene påvirkes av lovendringen. Varehandelen er blant de næringene som på arbeidstakersiden har svakest organisasjonsgrad – mellom 22 og 23 prosent. Arbeidsgiverne er langt bedre organisert.

Uten at nok ansatte krever det, vil tariffavtalene derfor ikke direkte regulere mange virksomheters lønns- og arbeidsforhold. Siden tariffavtalene har bestemmelser som gjelder søndagsarbeid påpeker forskerne at dette kan føre til at de organiserte virksomhetene blir skadelidende grunnet svekket konkurransekraft.

At tariffavtalene i varehandelen har en normativ effekt – betingelsene vil gjerne også behandlet som en standard blant uorganiserte virksomheter – kan da bli svekket.

Flere debatter i én

Ved siden av de rent arbeidslivspolitiske spørsmålene skjuler spørsmålet om søndagsåpne butikker mange andre debatter.

Fafo-forskerne peker på følgende:

• Verdispørsmålet: søndag som kristen helligdag. Verdien av å ha en felles hviledag som er annerledes enn hverdagene. Avveiningene mellom konsumentenes frihet til å handle og de handelsansattes mulighet til å være med sin familie på søndager.

• Miljøspørsmålet: økt biltransport og påfølgende klimautslipp.

• Distriktsrelaterte spørsmål: det norske butikknettet er finmasket, og utenfor byene bor folk spredt. Framfor å handle på nærbutikken vil kundene snarere kunne sette seg i bilen for å handle i kjøpesenteret som er søndagsåpent. De svakeste virksomhetene vil kunne bukke under som følge av økte kostnader eller redusert inntjening.

• Interne vridningseffekter mellom utsalgsleddene: Innenfor «dagligvare» er det tre–fire paraplykjeder (NorgesGruppen, Rema og Coop/Ica2) med en rekke underliggende kjedekonsepter. Innenfor kiosksegmentet har noen av de store aktørene interesser (MIX, Deli de Luca, Narvesen og 7-Eleven). Andre har satset bevisst innenfor det eksisterende åpningstidsregimet, med butikker under 100 kvadratmeter som kan holdes åpne på søndager. Andre igjen har tilpasset seg regelverket ved å ha en liten butikk som henger sammen med en større, som kun er åpen på søndager. Endrede reguleringer vil skape vridningseffekter mellom de ulike aktørene og de ulike kjedekonseptene deres.

• Grensehandel: Søndagsåpne butikker kan tenkes å ta noe av svenskehandelen tilbake. Tilsvarende argument kan brukes mot/for handelslekkasjen over Internett.

• Prisnivået: Søndagshandel påvirker prisnivået. Kan kostnadsøkninger veltes over på kundene, eller må handelen bære disse selv – eller dekker økt omsetning disse inn igjen? Økte lønnskostnader og flere produksjonstimer uten tilsvarende omsetningsvekst vil redusere næringens timeproduktivitet. Enten må man rasjonalisere for å opprettholde produktiviteten, ta produktivitetstapet eller velte kostnadene over på konsumentene.

23

LOs UtdanningsfondTildeling av stipend for studieåret 2015/2016

Søknad om stipend kan fremmes av enkeltmedlemmer i LO med rettigheter i Utdanningsfondet og som på søknadstidspunktet har sammenhengende medlemskap siste tre år, og 1 års sammenhengende medlemskap hvis du skal ta allmennfaglig utdannelse som fører fram til studiekompetanse, eller praksiskandidat kurs etter & 3,5 i opplæringsloven.

Fondet yter støtte til

a) Helårsstudium (2 semester) Stipendets størrelse: Inntil kr. 17.000,- pr. studieår.Søknadsfrist for studieåret 2015/2016: 15 mai 2015 ( fristen er absolutt )

b) Utdanning av kortere varighet enn pkt. a)Praksiskandidat kurs § 3,5: Inntil kr. 10.500,- pr.skoleår.

Kortere kurs : Inntil kr. 5.000,- pr. studieår

AOFs Lese- og skrivekurs med datatekniske hjelpemidler kr. 10.500,- pr. skoleår.

Søknaden må fremmes før eller mens studiene er i gang. For studier som avsluttes med eksamen eller fagprøve anses denne som avslutning av studiet.

Anmodning om utbetaling av stipend kan skje i løpet av skoleåret eller senest 3 uker etter at det omsøkte tiltaket avsluttes.

Søknader kan sendes fortløpende, fortrinnsvis elektronisk på www.lo.no og blir behandlet en gang i måneden.

Fullstendige retningslinjer for fondet og søknadsskjema kan også fås ved henvendelse til Landsorganisasjonen i Norge, LOs distriktskontorer eller fagforbundet ditt.

Solidaritet med havnearbeiderne Boikotten av Risavika terminal med sympatiaksjoner i Tromsø og Mosjøen har nå vart i over et år. Den 4. februar startet NTF ytterligere en boikott av Yilport i Oslo havn fordi Yilport nekter å undertegne tariffavtale med forbun-det.

Konflikten dreier seg om havnearbeidernes fortrinnsrett til lossing- og lasting av skip, en rett som har vært satt under stort press i en rekke land verden over de siste årene. Her til lands har fortrinnsretten vært en del av de norske tariff-avtalene i snart hundre år.

Fortrinnsretten er stadfestet i ILO-konvensjon 137, som Norge ratifiserte i 1974. Den norske staten har overlatt til partene i arbeidslivet å gjennomføre konvensjonen, men NHO Logistikk og Transport har benektet at konvensjo-nen gjelder i norske havner. Det er veldig sjelden at arbeidsgivere av en viss størrelse i Norge ikke innordner seg vanlige regler i norsk arbeidsliv. Vi opp-fordrer motparten til snarest mulig å komme til enighet med NTF og sørge for at alle berørt av konflikten kan returnere til sine jobber.

Forbundet for Ledelse og Teknikk støtter NTFs kamp for retten til arbeid og tariffavtale for havnearbeiderne og har derfor vedtatt å bevilge kr 50.000,- til Norsk Havnearbeiderforening.

24

å Manifestkonferansen i mars ville den britiske økonomiforske-ren Mariana Mazzucato ta livet av myten om risikovillige rikinger. Det er staten, ikke private investorer, som gang på gang tar sjanser og gir nye næringer mulighet til å feile og lære av sine feil. Konkurranse har mindre betydning. Private investorer deltar i innspurten, høster gevinsten og tar æren.

Gisle Hannemyr er forsker på Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo. I 2005 ga han ut den viktige grunnboka «Hva er Internett?» Ti år tidligere stiftet han, sammen med andre informatikkforskere i Oslo, Norges første private internettbedrift, OsloNett.

– Da vi startet OsloNett var det få utenom IT-miljøet som trodde på Inter-nett, og var villig til å satse penger på det. Vi satset det vi hadde råd til, men jobbet flere år på sparebluss.

Baktungt næringsliv– TV-programmet Rondo med Petter Nome og Synnøve Svabøe et par år senere snudde stemningen. De brukte Internett aktivt i programmet, og med nettadressen «nrk.oslonett.no». Strålende markedsføring for oss, og

typisk i at det var den statlige kringkasteren som gikk i bresjen.

– Hvorfor klarer ikke næringslivet og de eta-blerte å se mulighetene i det nye?

— Dominerende teknologibedrifter prioriterer annerledes enn de brukerne som tar den nye

teknologien til seg. I standardboka «The Innovators

Dilemma» beskriver Clayton M. Christensen såkalte disruptive teknologier, og peker på tre faktorer:

• Den appellerer primært til kunder som de etablerte selskapene i et gitt markedssement oppfatter som mindre interessante.

• Den er tilsynelatende av dårligere kvalitet enn de teknologiene som al-lerede er etablert som toneangivende innenfor markedssegmentet.

• Dersom et selskap med en etablert lederposisjon likevel valgte å satse på å tilby produkter basert på den disruptive teknologien, risikerte de å redusere fortjenestemarginene, og drive med tap.

Dei som drev forsknings- og utviklingsarbeidet i disse årene var eller had-de vært ansatt i statlige virksomheter. Også i Norge var det stat og kom-mune som satset risikokapital i flere omganger, uten mas om kjapp økono-misk avkastning.

Tre år etter at OsloNett startet opp kom Schibsted med kjøpstilbud, og tok med de fleste ansatte over i det nye selskapet Schibstednett. Det skjedde i ryddige og greie former. Samtidig ble det skapt en ny konkurransesituasjon der OsloNett ikke ville hatt nubbsjangs mellom de to store – Telenor og Schibsted.

Internett på banenEtableringen av OsloNett fikk Internett på banen som utfordrer til OSI-standarden de europeiske televerkene og myndighetene satset på. Det amerikanske forsvaret utviklet ARPANET et nettverk som særmerket seg ved nesten all funksjonalitet ble definert i endenodene. På Universitet i Oslo hadde vi, ikke minst takket være Dag Belnes, Yngvar Lundh og Pål Spilling, vært tilknyttet ARPANET siden 1970-tallet. De tre fikk navnet sitt på æresplaketten over Internettets stamfedre.

Da jeg ble bedt om å skrive et «executive summary» i en rapport om strate-gisk satsing på datanett i Norge, skrev jeg så diplomatisk jeg kunne at OSI hadde mange utviklingsår foran seg. Jeg foreslo derfor at man som et prø-veprosjekt tilbød industrien og statlige selskaper som hadde behov for datakommunikasjon å benytte ARPANET inntil OSI-nettet var brukbart i praksis.

Nå innser de fleste fagfolk at OSI-standardene var skrap som aldri hadde blitt til noe uansett.

OsloNett hjalp til med å få Norge langt fram i utviklingen av kommersielle tjenester på Internett. Det var vi ikke aleine om. Etter oss kom Opera Soft-ware med betydelige bidrag til utviklingen av World Wide Web. Grunderne her kom i hovedsak fra Televerkets forskningsinstitutt på Kjeller, forteller Hannemyr.

Microsoft-skattMazzucato dokumenterer at skattelette ikke fører til nyinvesteringer i tek-nologiutvikling. I Norge ivrer både regjering og næringslivsorganisasjo-nene for skattelette, fordi det vil føre til investeringer i det vi skal leve av etter olja.

På den andre siden betaler mange store bedrifter som krever skattelette gjerne «Microsoftskatt» uten å mukke.

- Kanskje er det litt flåsete å kalle det skatt, innrømmer Hannemyr.

- Grunnet et fenomen som kalles «nettverks-ekternaliteter» ser mange virksomheter seg tvunget til å benytte bestemte produkter fra bestemte

- I stedet for å avfolke utkant-Norge, og bygge boliger på god jordbruksjord i bynære strøk, må vi satse på bedre breiband på bygda. Norge er godt rustet til å overleve sjøl om olja tar slutt, sier Gisle Hannemyr.

P

Bedre breiband på bygda

Tekst og foto: ØYSTEIN HAGEN

25

leverandører, selv om de kunne klart seg med langt rimeligere løsninger basert på åpne standarder. Man trenger definitivt ikke Microsoft Office for å kunne lese eller skrive elektroniske dokumenter. Det ek-sisterer mange gode og rimelige alternati-ver. Likevel føler mange at de ikke kan benytte noen av disse alternativene fordi de er avhengig av å utveksle dokumenter med andre virksomheter – som alle bruker Microsoft Office. Gjennom formater som er så slett dokumentert at de i praksis er lukkede, lykkes Microsoft å van-skeliggjøre fri konkurranse i programvare for kontorstøtte.

Google tilbyr i dag et alternativ. Google documents er et dataformat der alle som har en nettleser kan hente opp et hvilket som helst Google-doc, lese og dele det uten å trenge noe annet enn nettleseren de allerede har, og uten å behøve å lære seg noe nytt og komplisert for å få tilgang. Får Google documents samme nær-monopol i nettskyen som Microsoft Office i dag, kan brukerne ende opp med å betale «Google-skatt». Bruker vi åpne standarder, som HTML for dokumenter som utveksles på tvers av virksom-heter, unngår vi det. Utfordringen går til offentlig sektor, som ennå ikke har sett problemet.

I «Hva er Internett?» gjengir Hannemyr hva konsulentene sa før Time War-ner kjøpte America Online i 2000:

«Internett er et åpent nett som mangler telleverk, avregningsmekanismer, barrierer som kan holde konkurrenter ute, og låse kunder inne – kort sagt: Alt som er en forutsetning for å kunne drive en lønnsom virksomhet.»

– De hadde jo rett! sier han.

Prosessen med å utvikle de mekanismene på Internettet som ubønnhørlig fører til monopolisering, har gått sin gang.

Hul ut DovreHannemyr peker på at Norge har liknende forutsetninger for å utvikle IT- og Internettbedrifter. Retorisk spør han: Hva hadde Silicon Valley før data-bedriftene kom?

– Garasjer?

– Dalen var ikke mye å skryte av. Få bodde der. Tomtene var billige. Jorda var ikke dyrkbar. Hva skulle de bruke det til? Det de bruker det til nå…

I Norge har vi massive fjell, store skoger, men lite matjord. Kontorblokker

og dyre boliger i bynære strøk er formålsløs sløsing. Vi burde satse på bygda. Fell er ideelle for fjellhaller til sikre lagrings- og serversentre for datalagre og servere. Store skogsområder med godt terreng som ikke egner seg til å dyrke mat, gir rom for billige tomter. Fjellene inneholder mineraler ingen visste hadde bruksverdi før datamaskiner og nett ble utvi-klet.

ARPANET-prosjektet valgte å samarbeide med USAs ledende universiteter

Og forskere. Norge har en tilsvarende ressurs i en høyt utdannet befolk-ning og gode universiteter og høyskoler. Vi har en arbeidslivskultur uten store forskjeller, der samarbeidet mellom ledelse og ansatte glir uformelt og lett. Den nordiske modellen tariffavtaler og treparts-samarbeid skaper arbeidsro og gir mulighet for medvirkningi beslutningene. Vi har gjensidig tilit og vilje til å dele på ressurser, kunnskaper, og engasjement. Dette er «råvarer» for å utvikle en moderne samfunnsstruktur.

I vente har vi Tingenes internett. Automatisert Internett-kommunikasjon kan sikre at hjulene ruller, og at det er varme i boligen og mat i kjøleskapet når vi kommer hjem. All forbrukselektronikk vi trenger, fra biler til komfyrer, går på strøm. Nå har hjemmeelektronikken egne, dyre display som kan erstattes av dingsen vi har i lomma. Displayet på mobiltelefonen er godt nok for det meste, forteller han.

Tingenes internett åpner flere muligheter for en bedre framtid, både i ar-beid og privat. Noen snublefeller må vi unngå. Om vi ikke selger arvesølvet, stressutbygger bynære strøk, hypersentraliserer offentlige tjenester, øker miljøskadelig transport og miljø- og klimavandalisme, så…

Hannemyr håper framtida ikke blir så fæl som mange frykter.

– Unngår vi slike dumheter kan framtida bli bra, den, sier han.

T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N

Velkommen til TillitsvalgtseksjonenTillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på [email protected]

26

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen.

Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder.

Kjetil Holm Klavenes – kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo – kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl – kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg – utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingenElisabeth M. Mogård – rådgiver i organisasjonavdelingenMarius Træland – jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen – avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen – avdelingsleder økonomiavdelingen

Gratis kurs for FLT-medlemmer Påmeldingsfrister for kurs med oppstart august og september 2015:

5. juni 2015: Arbeidsrettens rettskilder (startmodul) (oppstart 23. august 2015)6. juni 2015: LOskolen Modul Arbeidsliv (oppstart 29. september 2015)7. juni 2015: Arbeidsmiljøskolen trinn 1 (oppstart 20. september 2015)

Med forbehold om endringer.

Mer informasjon og påmelding: www.aof.no/toppskolering

Kort om ArbeidsmiljøskolenArbeidsmiljøskolen er AOF Norge sitt tilbud om videre skolering for hovedverneombud, verne-ombud, tillitsvalgte eller andre som arbeider verne- og miljøspørsmål. Skolen skal bidra til å styrke verne- og miljøarbeidet på arbeidsplassene, utvikle og styrke helhetsforståelse av sammenhenger i

verne- og miljøarbeidet. Skolen skal heve statu-sen til dem som jobber med verne- og miljøarbeid, og for miljøarbeid som sådan. Opplæringen er gratis for FLT-medlemmer som innstilles til deltakelse. Deltakere vil også få dekket reise og opphold, og kan også søke forbundet om dekning av tapt arbeidsfortjeneste i sin helhet.

Arbeidsmiljøskolen består av to trinn og avholdes på Sørmarka konferansesenter utenfor Oslo. Opptakskrav: Fullført grunnopplæring i HMS.

Trinn 1

Trinnet tar deg videre fra grunnopplæringen, og her møter du mange spennende deltakere og du får bl.a. mulighet til å «bryne deg» på problemløsning. Læringsmåten er i vesentlig grad praksis-orientert, dvs. læringen tar utgangspunkt i deltakernes erfaringer. Foreleser blir i stor grad samtale-partner, veileder og bidragsyter i arbeidet med å beskrive og gi teorier/kunnskap, slik at dette kan forankres i deltakernes praksiserfaringer.

Trinn 2

tar sikte på å utvikle en helhetsforståelse for miljøarbeid, utvikle praktiske ferdigheter i å arbeide systematisk, utvikle evnen til å lage konkrete og presise formuleringer, og se betydningen av dette. Ved siden av sentrale temaer for dette trinnet, vil du i samarbeid med andre få anledning til å lære mer om prosjektarbeid, hvordan et prosjekt bygges opp og hvordan lage konkrete problemstillinger samt oppbyggingen av rapporter.

AOFs Toppskolering Hva skal du som tillitsvalgt svare medlemmene?

Foto

: Tor

Ber

glie

Hva skal jeg gjøre når jeg går av med pensjon?

Medlemmer som blir 100 % pensjonert betaler kun forsikringspremie. Det forutsettes at medlemmet slutter å jobbe. Dokumentasjon på pensjonsforholdet må sendes forbundet for at kontingentfritak skal kunne innvilges.

Hva skal jeg gjøre når jeg ønsker å melde meg ut fra forbundet?

En utmelding må alltid gjøres skriftlig til forbundet. Medlemmet må selv bekrefte sin oppsigelse, enten på e-post, pr. brev eller faks. Dette gjelder også ved overføring av medlemskap til andre LO-forbund.

Hva skal jeg gjøre når jeg skifter arbeidsgiver?

Medlemmer som skifter arbeidsgiver må snarest melde fra om dette til forbundet. Dette gjøres enten via ‘’Min side’’ på www.flt.no eller ved å fylle ut et endringsskjema og sende til oss.

Hva skal jeg gjøre når jeg er arbeidsledig?

Medlemmer som er helt eller delvis arbeidsledige betaler laveste kontingentsats + forsikringspremie til forbundet. Kopi av vedtaket fra NAV må sendes forbundet for at C-kontingent skal kunne innvilges.

Tillitsvalgte får ofte spørsmål fra medlem-mer om hva medlemmene skal gjøre

i forhold til medlemskapet sitt når det skjer endringer. Vi har laget en oversikt over hva du som tillitsvalgt bør svare medlemmene på noen av

de spørsmålene som ofte stilles.

Søknad om støtte til kurs/konferanser høsten 2015Fristen for å søke er 1. juni 2015. Søknadsskjema, retningslinjer samt informasjon om tilskuddsordninger finner dere på www.flt.no under «Tillitsvalgt» og menypunktet «Kurs- og konferansevirksomhet».

Ta kontakt med organisasjonsavdelingen hvis dere ønsker hjelp underveis!

27

Hvorfor ble du medlem av FLT?

Jeg ble vervet over fra Fellesforbundet da jeg skiftet stilling fra fagarbeider til teknisk funksjonær. Den gangen var det nesten automatikk at man var tilknyttet en arbeidstagerorganisasjon og på min arbeidsplass var det naturlig med LO- tilknytning Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt?

Jeg har alltid likt å engasjere meg, så jeg startet med å bli med i den lokale avdelingen av Jern og Metall (skiftet navn til Felles forbundet) som styremedlem. Så når jeg byttet jobb tok det ikke lang tid før jeg ble kontaktet av FLT lokalt. Det var ikke kø for å fylle alle posisjoner i styret akkurat, da som nå. Så jeg tok på meg et verv i valgkomiteen for å bli kjent med avdelingen. Deretter gikk jeg inn som styremedlem. Jeg har ikke angret, selv om det kan være tøffe tak innimellom. Har du lært noe som tillitsvalgt?

Ja en hel masse, etter så mange år som leder av en avdeling som også funger som en bedriftsgruppe har jeg frontet mange saker. Som tillitsvalgt har du fokus på å skape en god arbeidsplass og å ta vare på medlemmene. Det betyr at du må sette deg inn i lover og avtaler. Jeg har også blitt kjent med mange personer i FLT som har gitt/gir meg mye viten. Jeg vil berømme alle jeg har møtt i FLT, jeg tror aldri jeg har vært borte i noe negativitet, alle ønsker å hjelpe. Hva er ditt beste rekrutteringstips?

Vi må fortelle om hvor viktig det er å stå sammen for å få gjen-nomslag og viktigheten med en tariffavtale. Det er helt avgjørende å begynne med de yngste hvis vi skal ha den samme påvirknings-kraften i årene som kommer. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor?

Det er mange politiske saker som har kommet mer og mer fram etter at vi fikk en blå-blå regjering. Arbeidsmiljøloven er et eksempel. Så det er helt klart at arbeidsmarkedet gjennomgår store endringer. Det at det blir et mer åpent arbeidsmarked skaper nye utfordringer. Evnen til å løse dette tror jeg mangler hos mange politikere i og med at markedet overtar mer i områder der lokale politiske løsninger ble brukt. Også er jeg skråsikker på at EØS-avtalen kommer til å bli diskutert i fagbevegelsen.

Boligpolitikk, det er noe som har engasjert meg lenge. For å si det på de yngres språk: «Det har blitt helt vilt dyrt å skaffe seg bolig». Dette er og kommer til å bli en meget viktig sak framover. Arbeid

og bolig er noe alle må ha for å klare seg. Vi må ikke få klasseskil-ler i boligmarkedet. Staten må få inn nok inntekter for å kunne opprettholde levestandarden vi har dag. Kanskje vi må være med på en skatteøkning i framtiden? Det virker som det å snakke om skatteøkning har blitt tabu blant folk. Hvis alle er med på spleise-laget så er det ikke store økninger som skal til for kunne beholde eller øke levestandarden.

Til slutt vil jeg nevne pensjon. Her må LO virkelig være våken, ikke bare med lovverket men også med tariffavtaler. Sørge for at alle får dette inn i tariffavtalene. Sånn som dette tegner seg, ser pensjonen ut til å bli en del dårligere enn mange hadde regnet med og beho-vet for privat pensjonssparing ser bare ut for øke. Dette kan også bidra til et økt klasseskille blant pensjonister. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig?

Vi må være synlig der folk treffes. FLT sentralt må være aktiv på sosiale medier og synlig på utdanningsinstitusjoner. Så må vi alle ta den jobben sammen ved å oppsøke arbeidsplasser. Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor?

Hvordan skal vi hindre sosial dumping og et råere arbeidsmarked? Det er uten tvil at arbeidsgivere vil øke presset på opparbeidede rettigheter framover. Dette synes jeg kommer mer fram i media og spesielt mot lønn og arbeidstid. Det å beholde de tariffavtalene som vi allerede har blir viktig, og så må vi få til noe bedre mot sosial dumping.

Hva liker du å gjøre i fritiden?

Fotball er og blir min sport. Det har blitt mindre engasjement i klubbene i mitt hjerte, lokalt i Oslo er det Abildsø og hovedlaget er Vålerenga, men jeg følger med på kamper. Skal jeg virkelig slappe av i hverdagen leser jeg en god bok. Det blir lest mange bøker i vintersesongen. Jeg driver fortsatt med bøker jeg kan ta og føle på. Jeg prøvde meg med E-bok, men det ble liksom ikke det samme og jeg var redd for å søle rødvin i dingsen.

.

Rett på tråden – Av Kjetil Holm Klavenes

Foto

: Tor

Ber

glie

FLT har innført et nytt medlemskap for selvstendig nærings-drivende. Som FLT-medlemmer betaler de A-kontingent og mottar HELP advokatforsikring for selvstendig nærings- drivende, HELP advokatforsikring for private, kompetanseutvikling, LOfavør-fordeler, forsikringene Hjem- og innbo-forsikring, Grunnforsikring liv, Reiseforsikring og Fritids-ulykkeforsikring. På flt.no/selvstendig kan man lese mer om medlemskapet og melde seg inn.

Øivind Kongsvold, 54 år

Verv i FLT:Leder av avdeling 6 Kjeller

Anbefalt nettside: www.frifagbevegelse.no

Støtte til pensjonistgrupper1. mai går fristen ut for pensjonistgruppene i avdelingene til å søke støtte for 2015. Men om dere ikke har rekket for 2015 så er det alt 1. desember ny frist for søknad om støtte for 2016.

Dette har vi gjort etter tilbakemeldinger fra avdelingene, da det er enklere for kassererne ute at støtteperioden følger regnskapsåret. Hensikten med støtte til pensjonistgruppene er å skape aktivitet. Det er en stor og økende aktivitet i pensjo-nistgruppene, og ordningen er populær.

28

Hvem som er arbeidsgiver skal fremgå av arbeidsavtalen. Den som står oppført i arbeidsavtalen vil da ha arbeidsgiveransvar. Men i noen tilfeller vil også andre virksomheter ha dette ansvaret. De ulike arbeidsgivere vil da ha felles arbeidsgiveransvar. Arbeidstaker kan da kreve sine rettigheter hos flere arbeidsgivere.

Reell arbeidsgiverI noen tilfeller vil den reelle arbeidsgiver være en annen enn hvem som står oppført i arbeidsavtalen. Det vil være urimelig om en kan unngå ansvar ved å skrive en annen arbeidsgiver i arbeidsavtalen. Om det er andre enn dem som står oppført i arbeidsavtalen som reelt er arbeidsgiver, vil også den reelle arbeidsgiver ha arbeidsgiveransvar.

Eksempelvis om en annen virksomhet har reell myndighet til instruksjon og kontroll vil denne virk-somheten kunne ha arbeidsgiveransvar. Om denne virksomheten utøver arbeidsgiverfunksjoner vil en kunne kreve arbeidsgiveransvar også i denne virksomheten.

Eksempler på slike arbeidsgiverfunksjoner er utbetaling av lønn, oppfølging ved sykdom, utøvelse av styringsrett, kontroll av arbeidstaker mv. Dess større grad av slike arbeidsgiverfunksjoner, dess mer naturlig er det å regne virksomheten som arbeidsgiver.

KonsernforholdVirksomheter kan være organisert som konserner med mor- og datterselskap. Om det er dattersel-skapet som er oppført i arbeidsavtalen vil datterselskapet normalt være arbeidsgiver. At datterselskapet er underlagt et konsernforhold vil i seg selv ikke være tilstrekkelig for at morselskapet har arbeidsgiver-ansvar. Det kreves mer for å kreve arbeidsgiveransvar i morselskapet.

Eksempel hvor morselskapet utøver en reell myndighet til instruksjon og kontroll, slik som nevnt over, vil dette kunne føre til at også morselskapet har et slikt arbeidsgiveransvar.

Virksomhets-overdragelseUtgangspunktet ved virksomhetsoverdragelse er at ansatte overfører sine rettigheter og plikter til en ny arbeidsgiver. Tidligere arbeidsgiver vil da normalt ikke ha arbeidsgiverplikter for dem som overdras.

Men noen ganger vil tidligere arbeidsgiver ha ar-beidsgiveransvar også etter en omorganisering. For eksempel hvor en del av en virksomhet skilles ut til et datterselskap vil arbeidstaker ha en inter-esse i å beholde sine rettigheter hos morselska-pet. Om en slik omorganisering er en rent formell endring av virksomheten vil morselskapet enda ha arbeidsgiveransvar. Det er altså ikke av betyd-ning hvordan bedriften formelt er organisert. Det avgjørende er om det faktiske arbeidsgiveransvaret er overført.

F R A A R B E I D S L I V S AV D E L I N G E N

Arbeidsgiver

Av Marius Træland Rådgiver/jurist

FAKTABOKS:

Arbeidsmiljøloven § 1-8 (2) Med arbeidsgiver menes i denne lov enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Det som i denne lov er bestemt om arbeidsgiver, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.

Arbeidsmiljøloven § 14-6(1) Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet, herunder:

a) partenes identitet

Arbeidsgiver har en rekke plikter for sine arbeidstakere. Hvem som er arbeidsgiver er av betydning ved flere tilfeller. Hvor en kan rette lønnskrav, utvelgelseskrets ved nedbemanning, regler for fortrinnsrett er noen av tilfellene hvor det er viktig å slå fast hvem som er arbeidsgiver.

FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: • Magni Fossbakken • Skogn

S A V R S V R U S

V A R M E R E K L I M A O G K A L B A N I A A A S E N A L K E RI L D E R E L A M M E R A S E A O B E I S F I L M R I D D E R L I G

G A R D I N S T E N G T E N D I E R E P I S T E L U T L E V E T

E D R A S K R E T T E R E A R M T R E N E R E N A T R O N L E I T

T R A N G U T E R E C E I A S R Ø D E R E R E K E F I S K E

A K E I L D T U N R E F L A U T R A S K E R S T O K K E M O

M A I S R E S S S T O R K F L T T K A O T I S K E N O T U E R

R E D E R Y S A S K G E A N G E N O T E R E S P E K T E R T N O R

Send løsningen sammen med denne kupongen til:FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 12. mai 2015

BRUK BLOKKBOKSTAVER

Navn:

Adresse:

Postnr: Sted:

E-post:

FIRMA

LØFTER

HEISERTAGG

ATLET-EN INN-

SKYT- ELSER

ØY VANSKE-LIGE TYNNE

UT

VENE-

NE SANG- SPILL

MATEN FRA-STJÅLET

FØT-TENE KATTEN YNDE

ERNAS OG

SIVS JOBBER

BRET- TEN

STULLE

PLAGG- DEL

BORDE LAND TALL

TINNI- TUS

BRENNE

RUST

BELEGG DRAUG-EN

KRABBE- LAG

DRIKK

NETTET KJET-

TING SESS SOKKEL PRON

NED- BØREN

BOLIG

REKKER EN

PEN- SJONS- ORDN.

VESEN

HEVE

KALIUM

SUGE

ART.

FOSFOR PARTI VOKSE KLIST-

RER HASTE

LEKER

SLEKT

. VEKSLE

BÅT-

UTSTYREN OG

EN HAMST-

RE

NULL

TETT- STED

LEVER

DYR

FILT- RERT UNIV.-

FOLK LIN- JENE VERK SPANIA TAK

ØY-BOERNE

STELT

GLO FEMTI

VEER BÅT-

FOLKET FISK

EGG ARK

AV- TREDE

STI ORG. FØRE TETT

GJENGA

UAV- GJORT

STAHET SPISS

VEKT

ØY TIRRE

ID- RETTS-FOLKA

RES- PEKT

STRAKE DAMPER EKKEL

HJER-

NE- MÅLING

VEKT SEL-

SKAP

ELV

ESEL

AP- NAVN MELODI ØL-

TYPE

ORG. ODEL TONN

TRO

SMØR- BRØD

SPRE MAT LIKE

STRØS SELV- NYTER FEER

Løsning i nr 2 - 2015

29

30

FLT - Forbundet for deg som er selvstendig næringsdrivende

Å drive for seg selv er krevende, men et medlemskap hos oss, vil bidra til en mer forutsigbar og tryggere arbeidsdag. Etter over 60 år er vi en organisasjon med bred erfaring og kompetanse, og med stor samfunnsmessig påvirkning. Som medlem i FLT vil du ha advokatforsikring, private forsikringer og juridisk rådgiving og mulighet for personlig utvikling.

FLT er et fagforbund som organiserer ledere, ingeniører og tekniske funksjonærer i privat sektor, ansatte innen vekst- og attføringsbedrifter, samt selvstendige næringsdrivende.

Vi er tilsluttet LO og har 21.000 medlemmer.

31

Help advokatforsikring for selvstendige næringsdrivende. Dette er en unik forsikring der du får 10 timers juridisk rådgivning i året, innenfor næringsvirksomhet, som kontraktsrett, pengekravsrett, skatterett/mva, m.m.

Help advokatforsikring for private. Du får 15 timers rådgivning fra advokat, og dekket opp til 2 millioner kroner i juridiske kostnader hvis saken må løses i retssystemet.

Det siste gjelder juridisk rådgiving og advokatbistand ved konflikter og rettssaker innen kjøpsrett, familierett, identitestyveri, arverett, fast eiendomsforhold (ikke kjøp og salg av bolig) førerkortbeslag ved privat kjøring. Du får dekket egne og eventuelle idømte saksom-kostninger. Som medlem betaler du ingen egenandel. Du får også tilgang til juridiske avtale og skjemaer, utarbeidet av advokater.

Forsikringen gjelder deg, ektefelle eller samboer og barn under 20 år som bor hjemme. Ved tvist i husstanden gjelder forsikringen for den som er medlem i FLT.

Kompetanseutvikling. FLT har en rekke kurs- og konferanser der du som medlem kan delta. Vi tilbyr kurs i skatt og økonomi for deg som er selvstendig næringsdrivende. Vi har et eget utdanningsselskap, Addisco, som tilbyr utdanning for voksne i arbeid.

Fordeler i din privatøkonomi. Medlemskap i FLT gir gevinst for hele familien. Vi er opptatt av at du også skal være trygg når du ikke er på jobb. Derfor inkluderer kontingenten hjem- og innbo-forsikring, grunnforsikring for liv, reiseforsikring og fritidsulykke-forsikring. I tillegg får du en rekke medlemsfordeler samlet i fordelsprogrammet LOfavør. Dette omfatter blant annet rabatter på strøm, hotellopphold, leiebil og privatforsikringer.

Les mer på help.no/flt og lofavor.no.

FLT - Forbundet for deg som er selvstendig næringsdrivende

Selvstendige medlemmer – Er det noen grunn til at selvstendige næringsdri-vende skal være med i fagbevegelsen?

– Ja, svarer forbundsleder Jonny Simmenes. – Vi har registrert at enkelte tekniske og ledende ansatte avslutter sitt ansettelsesforhold, registre-rer seg som selvstendig næringsdrivende og leier ut sin kompetanse til industrien. Dette er en helt annen situasjon enn å være ansatt arbeidstaker ettersom man inngår kontrakt om et oppdrag eller på annen måte tidsavgrenset engasjement. En slik kontrakt mellom to profesjonelle parter reguleres av andre lover enn en ansettelse. Det vil også være flere andre områder en selvstendig nærings-drivende har andre interesser og utfordringer enn en arbeidstaker.

Han fortsetter:– Dette er litt av utgangspunktet for at vi nå «re-starter» vårt tilbud om medlemskap for selvsten-dig næringsdrivende. Dette er et tilbud under utvikling og vi forventer at etterhvert som vi får flere medlemmer så vil behovene til denne grup-pen være grunnlag for å tilpasse vårt tilbud.

Vil være medKristian Bollæren fra Tønsberg er selvstendig næringsdrivende, men er fortsatt med i LO.

– Jeg var jo opprinnelig med i Norsk Grafisk For-bund (nå Fellesforbundet), forteller han. Men jeg valgte for en del år siden å melde meg inn i FLT. Jeg har liksom alltid vært organisert.

– Hva får du igjen for det?

– For meg er forsikringsordningene viktige, sier han. Bedre forsikring får du vel ikke?

– Er du klar over at du som selvstendig nærings-drivende kan få hjelp av Help forsikring? Help gir deg bistand innen konraktsrett, pengekravsrett, skatterett/mva og andre temaer innen nærings-virksomhet

– Nei, det viste jeg ikke. Men det er selvsagt aktuelt å bruke et slikt tilbud. Det passer godt for oss som er selvstendig næringsdrivende.

Alle tjener på å ha en organisasjon i ryggen som jobber aktivt med næringspolitikk, enten du er ansatt i en bedrift eller har startet som selvstendig næringsdrivende.

Kilde: www.forskning.no

32

Slik får du sjefen til å gjøre som du vilJo mer handlekraftig sjefen din er, desto lettere kan hun eller han manipuleres. Det er bare å vise hvor mye dere har felles.

Skal du søke jobb eller be om lønnsøkning? Eller selge noe? Dersom sjefen eller kunden din har en hang til å bestemme seg raskt, er de også lettere å manipulere, viser en norsk studie som nylig ble publisert i Journal of Personality and Social Psychology.

– Grunnen er at slike personer blir sterkere påvirket av forhold som kanskje ikke er relevante for avgjørelsen i det hele tatt. Dette kan utnyttes i mange sammenhenger. Noen mennesker har større behov enn andre for å fatte raske beslutninger. Andre synes det er viktigere å skaffe mest mulig informasjon før de bestemmer seg mener forsker Sinem Acar-Burkay ved Handelshøyskolen BI.

Studien viser at personer som tar raske avgjørelser, er mindre nøytrale overfor motparten de forhandler med, på godt og vondt. De stoler enten veldig mye på den andre, eller de er svært skeptiske. På samme måte viser en tidligere Fafo-studie at arbeidssøkere med likhetstrekk med sjefen, har fordeler av det.

Ny kreftvaksine får immunforsvaret til å angripe kreftForskere har lært immunceller å angripe kreftceller. Resultatet er at pasienter med lymfekreft er blitt friske.

Årlig får ca 230 personer lymfekreften Folliku-lært non-Hodgkins lymfom. For pasienter med stor spredning, vil den være dødelig. I dag er det ikke mulig å bli kurert fordi kreftcellene blir motstands-dyktige mot behandlingen. Nå har forskere funnet en metode som får denne lymfekreften til å stagnere.

– Immunsystemet er noen ganger som en narkotika-hund med bind for nesen. Det klarer ikke å lukte seg frem til kreften. Våre forsøk viser at det er mulig å fjerne dette bindet slik at immunsystemet selv opp-dager og dreper kreftcellene, sier forsknings-leder Arne Kolstad ved Radiumhospitalet i Oslo.

Forskningsgruppen på Radiumhospitalet har utviklet en behandlingsvaksine som gjør at kreftcellene blir synlige for immunforsvaret. Da starter immunsyste-met å produsere flere T-celler som dreper kreftceller.

Forskerne har testet ut vaksinen på 14 pasienter med uhelbredelig lymfekreft. Resultatene viste at halvparten av pasientene fikk en oppblomstring av immunceller som gikk til angrep på kreftcellene. De fleste av dem opplevde også at sykdommen gikk kraftig tilbake. To av pasientene var helt symptomfrie.

Foto: Tor Berglie

Foto

: Tor

Ber

glie

Hesten kan hjelpe mot hepatitt CKanskje kan hester brukes til å utvikle en vaksine mot hepatitt C. 200 millioner mennesker er smittet av viruset. Hepatitt C-virus (HCV) er et av verdens mest utbredte virus.

Tre prosent av befolkningen i verden, omkring 200 millioner mennesker, er smittet. 150.000 personer dør hvert år av sykdommer som skrumplever eller leverkreft. I Egypt, for eksempel, er hele 22 prosent smittet.

De siste årene har det vært store fremskritt i behandlinger, men vaksiner har det vært dårlig med. Siden HCV bare smitter mennesker, er det vanskelig å bruke dyreforsøk til å utvikle vaksiner. Nå viser en ny dansk studie at man kanskje kan bruke hester. Studien vår viser at et virus hos hester er tett beslektet med HCV.

HCV har antagelig smittet mennesker i flere hundrer av år. Likevel ble viruset først oppdaget i 1989, da man ble klar over at det særlig smitter gjennom blodoverføringer og blant narkomane som deler sprøyter. Siden den gang har forskere lett etter kilden – altså det dyret som viruset opprinnelig kommer fra.

Det vil gi mer kunnskap om virusets utvikling i mennesker, og kanskje et dyr som kan brukes til å utvikle vaksiner. Men hittil har forskere bare funnet lig-nende virus hos hester, gnagere og flaggermus, uten at noen av dem er HCV.

Forskerne bidrar med ny kunnskap om virusene som kan føre til hepatitt hos hester. Årsaken til leversykdommer i hester er ofte veldig vanskelig å bestemme, og identifikasjonen av disse virusene er et gjennombrudd innen hestemedisin. For det andre viser studien hvor tett beslektet virusene hos hester og mennesker er.

Hvis vi skal kunne lage en vaksine, er det en fordel at dyret har et lignende sykdomsforløp. Forskningen vår viser at hester har det. Det gjør at vi kan studere immunforsvarets respons på viruset og dermed vurdere vaksinekan-

Slankere med mindre vanlig fedmeoperasjonSlankeoperasjonen duodenal omkobling gir større vekttap ved svært alvorlig fedme enn bypass-operasjon.

Men operasjonen har flere bivirkninger.

Stadig flere sykelig overvektige tyr til kirurgiske inngrep for å gå ned i vekt.

Den vanligste operasjonen i Norge er gastrisk bypass, der kirurgene gjør magesekken mindre. I tillegg blir en del av tynntarmen koblet bort fra fordøyelsessystemet.

Ved en annen type operasjon gjør kirurgen mer kompliserte inngrep. Operasjonen heter duodenal omkobling, og innebærer at man kobler ut en større del av tynntarmen.

På sikt kan den hjelpe de mest overvektige bedre med å gå ned i vekt enn det en bypass kan. Det viser en norsk-svensk studie.

Duodenal omkobling brukes langt sjeldnere enn gastrisk bypass, men det er ikke enighet om hvilken metode som er best.

Foto: Tor Berglie

Foto: Tor Berglie

Foto

: Tor

Ber

glie

Tobakksfri verden innen 2040En verden fri for tobakk og de skadelige helsevirkningene den medfører, kan bli en realitet innen 30 år.

Dersom scenarioet skal bli til virkelighet, må kreves imidler-tid politisk vilje og strengere tiltak mot tobakksindustrien, skriver forskerne i The Lancet.

Tobakkssalget bør fases ut innen 2040. Ca en milliard men-nesker vil dø som følge av røyking i dette århundret. Over 80 prosent av dødsfallene kommer blir i fattigere land.

– En verden der tobakk er ute av syne, ute av sinn og ute av mote – dog ikke forbudt – er oppnåelig innen mindre enn tre tiår. Men bare dersom regjeringer, internasjonale orga-ner, som FN og Verdens helseorganisasjon WHO, og sivil-samfunnet engasjerer seg.

I definisjonen av en tobakksfri verden, bruker færre enn 5 prosent av den voksne befolkningen tobakk.

På verdensbasis dør rundt 6 millioner mennesker årlig som følge av tobakksbruk.

33

«Paris er alltid en god idé,» sa skuespilleren Audrey Hepburn.

Det var neppe forskning og vitenskapshistorie hun hadde i tankene. For deg som vil utforske de idéer og innfall som har spiret og grodd i den franske hovedstaden, kan vi heller si: «Paris har alltid en god idé.»

Se jorda rotere om sin egen akse. Foucaults pendel i Panthéon. I 1851 gjennomførte Jean Bernard Léon Foucault eksperimentet som bekreftet tidligere vitenskapsmenns teorier og laboratorieforsøk. I kuppelen i Pantheon festet Foucault en 67 meter lang metalltråd. I den andre enden en kule på 28 kilo. Så satte han pendelen i bevegelse. Etter hvert som timene gikk, så det ut som pendelen skiftet retning, men det gjorde den altså ikke. Det var jorda under den som roterte.

Radium – fra kosmetikk til nobelprisvinners bane. Kosmetikkprodukter med radium var ikke uvanlig i begynnelsen av forrige århundre. Disse reproduksjonene er utstilt i Marie Curie-museet. I 1903 ble Marie Curie den første kvinne som vant en nobelpris. Den gang i fysikk sammen med sin mann, Pierre, for parets studier av radioaktivitet. Åtte år senere ble hun den første til å motta to nobelpriser. Blant annet for å ha oppdaget de radioaktive grunnstoffene radium og polonium.

Den siste meteren. Av de 16 meter-eksemplarene som ble satt opp rundt omkring i Paris i 1796 og 1797, er det kun en som fremdeles befinner seg på stedet den opprinnelig ble satt opp. I dag definerer vi én meter som den avstanden lyset tilbakelegger i vakuum i løpet at et 299 792 458-dels sekund. Det ble vedtatt av Generalkonferansen for mål og vekt i 1983. Men for de fleste av oss er det nok enklere å ta turen til marmormeteren på Rue de Vaugirard 36.

Pasteurisering av vin og vaksine mot rabies. Dette rommet på Pasteur-museet inneholder over 1000 gjenstander, og Pasteur skal selv ha brukt dem alle i løpet av en lang og innholdsrik forskerkarriere. Det er ingen premie for å gjette at det er Louis Pasteur som er mannen bak pasteurisering. Vi kjenner den best fra melkekartongen, men det var franske vinprodusenter som var de første til å nyte godt av metoden i 1865.

Trykkende i tårnet. Tour Saint-Jacques, der Blaise Pascal skal ha gjennomført barometereksperimentet. Rykter verserer om at det egentlig skjedde i kirketårnet i Saint-Jacques-du-Haut-Pas, men vi holder en knapp på slakteren Saint-Jacques-de-la-Boucherie. I 1643 fant italieneren Evangelista Torricelli opp kvikksølvbarometeret som kunne måle trykket i atmosfæren. Franskmannen Blaise Pascal brukte disse barometrene til å bevise at lufttrykket er lavere høyere opp på grunn av den reduserte luftmassen.

Solformørkelse kan skade øyneneÅ betrakte sola uten øyebeskyttelse kan gi alvorlige øyeskader. I verste fall kan en få et varig «brannsår» midt i den sentrale delen av synet, noe som kan redusere skarpsynet. Som oftest vil en merke skaden umiddelbart, enten ved at en plutselig ser mye dårligere eller ved at det dukker opp en sjenerende skygge rett foran det en prøver å se på. Dersom bare ett øye er ska-det, kan det ta noe tid før plagene oppdages. Hvis skaden ikke er veldig alvorlig, vil ofte synsfunksjonen gradvis vende tilbake.

I tillegg til intenst, synlig lys kan både kortbølget ultrafiolett stråling (UV-stråling) og langbølget infrarød stråling (IR-stråling) være skadelig ved å se på sola.

– UV- og IR-stråling er ikke synlig for det menneskelige øye og kan slippe igjennom selv svært mørke brilleglass og solbriller av høy kvalitet. Direkte betraktning av sola er kun forsvarlig gjennom mørke spesialglass eller filtre som ikke slipper igjennom det skadelige lyset. Registrering av øyeskader etter tidligere solformørkelser har vist at barn og unge er spesielt utsatt. Han tror også flere unge rammes fordi de ikke har blitt forklart hvor viktig riktig øyebeskyttelse er, eller at de ikke har forstått hvor farlig det kan være å se på en solformørkelse uten beskyttelse.

34

Spørsmål sendes på e-post til [email protected], eller skriv til:Sparebank 1 Gruppen, v/Magne GundersenPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo.

Alle skader skal meldes til 02300Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet.Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56)Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

BSU for barnJeg sparer for sønnen min på 16 i BSU - boligsparing for ungdom. Nå som renten er lav, vil det lønne seg å spare annerledes for å få bedre avkastning, som for eksempel sparing i fond?

Lone J.

Veldig flott at du sparer for sønnen din, men det er ikke sikkert det er lurt å spare i BSU. For å dra full nytte av fordelene med BSU-sparin-gen må han ha så høy inntekt at han betaler skatt. Betaler han ikke skatt, får han ikke skattefradraget på 20 prosent av sparebeløpet.

Inntil han jobber og tjener så mye at han betaler skatt, vil jeg absolutt anbefale å spare på andre måter. En god sparekonto er godt alternativ hvis du ikke ønsker å ta noen risiko med pengene.

Sparing i aksjefond er et veldig godt alternativ hvis pengene ikke skal brukes på en god stund. I fond er det en risiko for at verdien svinger noe, men ved langsiktig sparing kan du regne med bedre avkastning enn på en sparekonto.

Magne Gundersen

HøreapparatDekker hjemforsikringen skader og tap av høreapparat?

Frank E.

LOfavør kollektiv hjem dekker skader på høreapparat som følge av vann, brann og tyveri fra bolig samt tilfeldige og plutselige skader. Selvfor-skyldte skader, som hvis du glemmer eller mister apparatet, dekkes ikke. Forsikringen gjelder i Norden og egenandelen er kr 3.000.

Hjemforsikringen din vil i praksis dekke de fleste skader, men du får bedre dekning med en verdisakforsikring på høreapparatet. Forsikrin-gen har en såkalt «all risk» dekning, gjelder over hele verden og har en egenandel på kr 1.000,-.

Høreapparater er typisk noe som lett kan komme bort og da kan det være lurt å vurdere en tilleggsdekning. Det er imidlertid helt opp til deg om du trenger en slik ekstra forsikring.

Magne Gundersen

AAP og arvJeg mottar 50 prosent arbeidsavklaringspen-ger, AAP. Nå ønsker min mor å gi meg kr 30.000 i gave. Blir jeg da trukket samme beløp i AAP?

Stine M.

Jeg har kontaktet NAV og fått tilbakemelding om at regelverket her er helt tydelig: Hvis du arver eller får forskudd på arv, får du ikke fratrekk i arbeidsavkla-ringspengene. Et fratrekk i AAP blir først aktuelt hvis du mottar pensjonsgivende inntekt, og det er jo ikke tilfellet her.

Du kan altså takke ja til gaven fra din mor - du blir ikke trukket i AAP og det er heller ingen skatt eller arveav-gift på gaven.

Magne Gundersen

Regning eller lønnstrekkJeg vil kjøpe studentpakken til LOfavør med reise- og ulykkesforsikring. Får jeg regning hver måned eller kan jeg bli trukket i lønn?

Kim J.

Du får en regning på student- og lærlingforsikringen og alle andre frivillige forsikringer i LOfavør. Så velger du selv om du vil betale årlig, halvårlig, kvartalsvis eller månedlig.

Når du får regningen fra Sparebank 1, anbefaler jeg at du i nettbanken velger eFaktura og Avtalegiro. Med eFaktura får du regningen elektronisk i nettbanken i stedet for på papir og med Avtalegiro blir regningen automatisk betalt på forfallsdag.

Magne Gundersen

Foto

: Tor

Ber

glie

Foto: Tor Berglie

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

35

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

Jeg velger meg april ble første gang trykt i den danske kalender Souvenir for 1869. Det fortelles at da Bjørnson ble bedt om å skrive et vers til denne kalenderen, var alle måneder opptatt bortsett fra april, men den passet ham så godt at han moret seg med å begynne diktet med: «Jeg velger mig april».

April er årets 4. måned (i den eldre romerske kalender måned nummer 2).

Det finnes flere teorier om opprinnelsen til månedsnavnet april. Den vanligste forklaringen (men ikke nødvendigvis den mest sannsynlige) er at navnet henger sammen med det latinske verbet aperire, åpne;

april skulle dermed være måneden som «åpner» for sommeren. Andre har søkt navnets opprinnelse i en indoeuropeisk rot som betyr etter eller nr. 2 i rekken. En tredje teori går ut på at navnet henger sammen med etruskernes navn på gudinnen Afrodite, Apru.

Jeg velger meg april!Jeg velger meg april I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder,- dog fred er ei det beste, men at man noe vil.

Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter,- i den blir somren til!

Bjørnstjerne Bjørnson

Documents

Ledelse og Teknikk nr 3 2015