ØKONOMIPLAN 2019-2022 og dokumenter... · Sum tannhelse 3 721 3 721 3 721 3 721 UTVIKLING Buskerudutstilling - i gamle Kongsberg Kino HUKIF 10 000 Sum utvikling 10 000 SAMFERDSEL

Skaper resultater gjennom samhandling

ØKONOMIPLAN 2019-2022VEDTATT

Forslag økonomiplan 2019 -2022 Side 1 av 113

Innhold

1 FORSLAG TIL VEDTAK .......................................................................... 3

2 INNLEDNING ..................................................................................... 13

3 MÅL .................................................................................................. 19

3.1 Et sterkt og bærekraftig Buskerud med evne til endring ............................................ 19

3.2 Mål for perioden .......................................................................................................... 19

4 SEKTORENES PLANER OG BUDSJETT .................................................. 21

4.1 Sektorovergripende prioriteringer .............................................................................. 21

4.2 Sektorovergripende utviklingsmidler .......................................................................... 22

4.3 Utdanning .................................................................................................................... 23

4.4 Utvikling ....................................................................................................................... 27

4.5 Samferdsel ................................................................................................................... 35

4.6 Sentraladministrasjonen - fellesutgifter ...................................................................... 39

4.7 Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF ............................................................................. 44

5 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN .................................................... 45

5.1 Økonomiske rammebetingelser og endringer ............................................................. 45

5.2 Driftsbudsjett ............................................................................................................... 53

5.3 Investeringsbudsjett .................................................................................................... 56

5.4 Selskaper med krav til økonomisk avkastning ............................................................. 64

6 VEDLEGG ........................................................................................... 69

6.1 Budsjettreglement ....................................................................................................... 70

6.2 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning ................................................................. 73

6.3 Nøkkeltall ..................................................................................................................... 83

6.4 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften ........................................... 91

6.5 Økonomiske sammendragstabeller ............................................................................. 99

Forslag økonomiplan 2019 -2022 Side 2 av 113

Vedtak økonomiplan 2019 - 2022 Side 3 av 113

1 Fylkestingets vedtak

1: Budsjett for 2019 – 2022 vedtas med slike rammer

Regnskap Årsbud. Vedtatt Vedtatt Vedtatt Vedtatt

(Beløp i mill kr - faste 2019-priser) (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for

2017 2018 2019 2020 2021 2022

Fylkesskatt 1700,3 1723,5 1786,0 1789,5 1793,1 1796,7

Rammetilskudd 1251,6 1285,9 1323,4 1326,1 1328,7 1331,4

SUM DRIFTSINNTEKTER 2951,9 3009,4 3109,4 3115,6 3121,8 3128,1

Netto driftsutgifter 1)

Sentraladministrasjon - fellesutgifter 264,1 276,0 286,0 268,7 267,5 266,0

Utdanning 1505,0 1522,6 1510,7 1498,7 1524,7 1544,2

Tannhelseforetak 115,9 125,0 122,3 121,3 121,0 121,0

Utviklingsavdelingen 144,9 161,0 177,6 170,2 169,3 169,5

Samferdsel

Avdeling 13,2 14,3 13,1 12,6 12,6 12,6

Kollektivtransport 403,5 425,0 453,8 438,1 434,0 434,0

Fylkesveger 426,8 347,4 369,1 349,1 349,1 349,1

Pensjon (reg.premie og premieavvik) 40,4 31,3 25,0 25,0 25,0 25,0

NETTO DRIFTSUTGIFTER 2913,9 2902,6 2957,7 2883,8 2903,3 2921,5

Renteutgifter 74,6 75,8 82,4 91,5 105,2 113,2

Renteinntekter 18,6 11,0 13,0 15,0 16,0 16,0

Renterefusjon skoleanlegg 2,9 2,5 3,5 3,7 3,8 3,7

Renterefusjon fylkesveger 7,9 8,5 12,3 14,3 15,9 16,6

Aksjeutbytte Vardar AS 0,4 60,0 40,0 0,0 0,0 0,0

Salg av kraft 7,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0

Renter Vardar AS 15,3 13,9 15,2 16,6 18,1 19,5

Utviklingsmidler fra Vardar AS 6,4 5,8 6,4 7,0 7,6 8,2

Avdrag 125,0 131,1 130,8 123,3 139,9 151,3

Avdrag - ny kommunelov 0,0 0,0 20,0 20,0 20,0

Tilbakebetaling av forskutterte veger 30,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 3085,4 3006,8 3079,6 3060,9 3106,0 3141,0

Motpost avskrivninger 201,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Avsatt realvekst 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

NETTO DRIFTSRESULTAT 67,7 2,6 29,8 54,7 15,9 -12,9

Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) 18,3 27,4 13,6 -16,1 26,2 23,2

Interne finansieringstransaksjoner 2,3 0,2 2,8 9,3 7,2 0,8

Overført fra året før 111,0 126,5 0,0 0,0 0,0 0,0

RESULTAT FØR INVESTERING 199,4 156,6 46,3 47,9 49,3 11,0

Overføres investering 72,9 156,6 46,3 47,9 49,3 11,0

IKKE DISPONERT 126,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Driftsfond 31.12

- Ordinært 112,3 125,2 96,4 112,5 86,2 63,0

- Avsatt til Viken - FU disponerer 21,3 21,3 21,3 21,3

- Veger 13,6

Sum driftsfond 125,9 125,2 117,7 133,8 107,6 84,4

Nto driftsresultat i % av frie inntekter 0,0 1,0 % 1,8 % 0,5 % -0,4 %

Driftsfond i % av frie inntekter 0,0 0,0 3,8 % 4,3 % 3,4 % 2,7 %


Beløp i 1000 kr (ekskl mva)

VIRKSO MHET FO RMÅL

SENTRALADMINISTRASJONEN 2 019 BEH. AV 2020 2021 2022

IKT felles infrastruktur 9 577 FRÅD 9 577 9 577 9 577

Elevpc-er 13 100 FRÅD 13 100 13 100 13 100

Visma in School - FLYT 2 543 FRÅD 916 600

Egenkapital Buskerud fylkeskommune pensjonskasse

Alle bygg Oppgradering/inneklima 16 691 FRÅD 13 607 13 607 13 607

Solcellepanel 3 000 FRÅD

Alle bygg Ladestasjoner 1 000 FRÅD

Sum - fellesprosjekter og stab 45 911 37 200 36 884 36 284

UTDANNING

Alle skoler Særlig kostnadskrevende utstyr 9 000 HUU 4 000 4 000 4 000

Fagskolen Tinius Olsen - utstyrUtstyr Fagskolen 2 000 FRÅD 1 000

Alle skoler Utstyr/inventar nybygg/ombygg 10 000 FRÅD 10 000 15 000

Alle skoler Tilpasning av undervisningslokaler 4 000 HUU 4 000 4 000 4 000

Buskerud vgs Und.bygg, verksted, internat 7 000 Ferdig

Ringerike vgs Utvidelse/nybygg 145 000 HUU 190 000 25 000 5 000

Kongsberg vgs Samlokalisering 24 000 HUU 114 000 157 000 34 000

Drammen vgs elevtallsøkning 27-30 elever 8 500 FRÅD 8 000 8 500

Alle bygg HMS 3 500 FRÅD 3 500 3 500 3 000

Alle bygg Omrokkering 6 000 FRÅD 6 000 2 000 2 000

Nytt Fjøs Buskerud vgs 2 000 24 000 10 000 2 000

Sum - prosjekter utdanning 221 000 364 500 229 000 54 000

TANNHELSEFORETAKET

Til foretakets disposisjon 3 721 Styret 3 721 3 721 3 721

Sum tannhelse 3 721 3 721 3 721 3 721

UTVIKLING

Buskerudutstilling - i gamle Kongsberg Kino HUKIF 10 000

Sum utvikling 10 000

SAMFERDSEL

Samferdselssektoren Fylkesveger 276 057 HUS 229 289 232 165 237 165

Sum - prosjekter samferdsel 276 057 229 289 232 165 237 165

TOTALSUM 546 689 634 710 511 770 331 170

FINANSIERING 2 019 2 020 2 021 2 022

Elevrefusjoner - elevpc 9 400 9 400 9 400 9 400

Bruk av lånemidler opptatt tidligere år 108 700

Omdisp midler fra prosjekt 15-20 elever pr klasse 7 000

Ekstraordinært utbytte fra Vardar 700 000

Ekstraordinært avdrag -450 000

Salg av eiendom Kongsberg 45 000

Avsetning til ubundet investeringsfond -250 000 -30 673

Overført fra driften 46 263 47 895 49 327 11 007

Låneopptak 375 326 577 414 453 044 296 436

546 689 634 710 511 770 331 170

Gjeld pr 31.12 3 377 479 3 831 616 4 144 806 4 289 956

Ubundet invest.fond 31.12 250 000 250 000 250 000 280 673


2. Fylkestinget vedtar mål beskrevet i økonomiplanen kapittel «3 Mål» og kapittel «4 Sektorenes

planer og budsjett».

3. Hovedutvalgene vedtar ytterligere fordeling av budsjettrammene. For sentraladministrasjonen gis

denne fullmakten til fylkesrådmannen med unntak av bevilgninger til politisk aktivitet, som styres av

fylkesutvalget.

4. Hovedutvalgene kan ikke vedta økt aktivitet med virkning for kommende år som ikke har dekning

innenfor langtidsbudsjettet ihht budsjettvedtaket.

5. Netto endring i rammene i økonomiplanen vurderes i hovedsak av fylkestinget i sakene om

disponering av regnskap (april), revidert økonomiplan (juni) og 2. tertialrapport (oktober).

6. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes til den maksimalsats som følger av Stortingets

behandling.

7. Det forutsettes at sektorinntekter deflatorjusteres.

8. For Tannhelseforetaket i Buskerud FKF stilles budsjettramme til disposisjon i henhold til vedtakets

punkt 1. Bestilling av tjenester fremgår av tannhelseforetakets egen økonomiplan som behandles av

fylkestinget.

9. Det vises til vedtak til vedtak i fellesnemnda 5. November 2018 med anmodning til fylkestingene

om å stille til disposisjon resterende avsetning til prosjektet (21,3 millioner kr pr fylkeskommune).

Fylkesrådmannen får fullmakt til å utbetale resterende avsetning på 21,3 millioner kr fra driftsfondet

til prosjektet.

10. Budsjett for fagskolen Tinius Olsen er 14,372 millioner kr eks. lønns- og prisvekst for i 2019.

Omfanget av utdanningstilbud og studentvolum skal holdes innenfor den økonomiske rammen.

11. Planlegging av investeringsprosjektene "Temaskole Strømsø" og "Skole i tilknytning til nytt

sykehus i Drammen" fortsetter.

12. Tilbudet om voksenagronomutdanning ved Buskerud vgs. vurderes på nytt dersom tilskudd fra

Landbruks- og matdepartementet til ordningen ikke videreføres i 2019.

13. Vardar AS

a) Det forventes et betydelig ekstraordinært utbytte på 700 millioner kr med utbetaling senest

30.12.2019

b) Eksisterende ansvarlig lån på 507,5 millioner kr videreføres i Viken fylkeskommune med samme

rentevilkår som i dag. Lånet løper avdragsfritt i 10 år fra 1.1.2020 med mulighet til forlengelse. Det

vurderes om lånet kan gjøres aksje-konvertibelt som en opsjon for Viken fylkeskommune.

Fylkestinget ber om en slik avklaring senest til sitt møte i juni 2019.

Utdanning:


14. Buskerud fylkeskommune skal vise en aktiv rolle i 2019 som regional utviklingsaktør når det

gjelder psykisk helsefremmende arbeid for ungdom med bakgrunn i funnene i Ung i Buskerud 2017.

Buskerud fylkeskommune skal jobbe for et tverrfaglig samarbeid på tvers av kommuner og

fylkeskommunen hvor skolehelsetjenesten, ungdomskolene og de videregående skolene i regionene

samarbeider. Det er viktig med både elev- og foreldremedvirkning. Tiltakene skal være universelle.

15. Hovedutvalget for utdanningssektorens omstillingsfond styrkes med 11 millioner. Midlene settes

av til ubundet disposisjonsfond fra sektorenes budsjett. Gjenstående omstillingsmidler i 2018 på

13,15 millioner kr settes av til samme ubundne disposisjonsfond. Hovedutvalget for

utdanningssektoren får fullmakt til å disponere fra fondet.

16. Ordningen med miljøarbeider ved Numedal videregående skole gjøres permanent.

17. Fylkestinget bevilger 1,7 millioner kr til Forberedende VG0 på Kongsberg videregående skole for

minoritetsspråklige elever, unge og voksne, med kort botid i Norge. Det forutsettes at det blir

etablert et godt tverrfaglig samarbeid mellom Kongsberg vgs., OPUS, Kongsberg Norsksenter, og

Integrering i Kongsberg

18. Det skal i 2019 arrangeres et klimamesterskap etter modell fra Trøndelag og i samarbeid med

«ducky» på alle videregående skoler i Buskerud. Det settes av 500.000 kr til formålet. Fylkestinget i

Buskerud inviterer med Østfold og Akershus fylkeskommuner, slik at dette blir et prosjekt som skal

bidra til identitetsbygging blant elever i Viken.

19. Fylkestinget er ikke tilfreds med fremdriften i investeringsprosjektet «Samlokalisering Kongsberg

vgs.» slik fremdriften redegjøres for i Hovedutvalget for Utdanningssektorens sak 54/18.

Fylkesrådmannen bes snarest iverksette nødvendige tiltak slik at fylkestinget senest 20.06.2019 kan

treffe endelige vedtak om gjennomføring. Dersom en slik forsering krever forsert investeringstakt /

tilleggsfinansiering i 2019 gir fylkestinget Hovedutvalget for utdanningssektoren fullmakt til å

disponere inntil 100 millioner kr fra «ubundet investeringsfond» til dette formålet, slik at ønsket

fremdrift sikres.

20. Det settes av inntil 5 millioner kr til innkjøp av lastebærer og hogstmaskin ved Kongsberg vgs.

21. Fylkestinget vedtar investering i fjøs på Buskerud videregående skole med byggestart i 2019,

basert på at:

a) Det legges til grunn en driftsmodell der skolen eier og driver jorda og fjøset selv. Ny sak om

driftsform legges fram for hovedutvalget for utdanningssektoren, som blant annet skal ta for seg

overføring av melkekvoten fra Lien. Det forutsettes at faglagene og eventuelt andre aktuelle aktører

høres.

b) Hovedutvalget for utdanningssektoren delegeres beslutningsmyndighet i saken.

22. Fylkesrådmannen bes gå i dialog med aktuelle leverandører for å etablere 5G på alle

videregående skoler i Buskerud. Hvis mulig igangsettes et pilotprosjekt på egnet skole i skoleåret

2021/2022.

23. E-sport innføres som valgfag ved Drammen videregående skole.


Kultur, idrett og folkehelse

24. Det avsettes 2 millioner kr hvert år i perioden til videreføring av programmet

KulturArvOpplevelser som et fast program. Ansvar for oppfølging og midlene deles mellom

hovedutvalg for miljø, innovasjon og næring, og hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse.

25. Rammen til kunst og kulturstrategien økes med 3 millioner kr hvert år i perioden. Midlene

disponeres av hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse.

26. Det avsetter kr 2 millioner kr til istandsettingsprogram for kulturhistoriske bygninger i

museumssektoren i 2019.

27. Tilskudd til Kongsberg Jazzfestival styrkes med 1,65 millioner kr for å opprettholde

fylkeskommunens andel av festivalfinansieringen i forhold til forventet økning av statlig tilskudd.

Styrkingen skal sikre utvikling av festivalens kjerneprogram og aktiviteter som gulljazz og barnivalen.

28. Eventappen Bizzy styrkes med 800.000 kr hvert år i perioden.

29. Det settes av 650.000 kr til georadarsøk av Husebyhaugene i Lier kommune.

Næring

30. Det opprettes en fast søkbar ordning med formål distriktsutvikling på 2 millioner kr.

Målsettingene i regional plan for næringsutvikling og verdiskaping ligger til grunn for ordningen og

den gjelder distriktspolitisk virkeområde.

31. Rammen til Ungt Entreprenørskap økes med 400.000 kr øremerket aktivitet i Hallingdal.

Klima og miljø

32. Buskerud fylkeskommune kjøper klimakvoter for egen virksomhet og Buskerudsamfunnet 1

million kr.

Samferdsel

33. Rammen til kollektivtrafikk økes med 5 millioner kr hvert år i perioden.

a) Hallingbussen finansieres gjennom økt ramme til kollektiv. I 2019 avsettes 1 million kr til å dekke

drift. Fra 2020 dekkes 1 million kr til direktekjøp av Hallingbussen som en fast årlig ordning.

b) Hovedutvalget for samferdselssektoren vedtar den endelige fordelingen av resterende midler.

Midlene skal blant annet sikre en økning i flex-busstilbudet og et akseptabelt tilbud av sommerruter i

fylket.

34. Fylkestinget ber Brakar sette i gang følgende prosjekter innen «mobility as a service» for å teste

nye mobilitetstjenester i Buskerud:

a) Bestillingstilbud med selvkjørende buss på Kongsberg. Det settes av 1 million kr til tiltaket.

b) Hent Meg-pilot basert på ruteplanlegging i sanntid. Det settes av 2 millioner kr til tiltaket.


35. Fylkesrådmannen bes gå i dialog med Jernbanedirektoratet for å se på etableringen av et

morgentilbud til Oslo fra Hallingdal, (i forbindelse med konkurranseutsetting av trafikkpakke vest).

36. Når fylkeskommunale sykkelfelt bygges og vedlikeholdes skal det alltid vurderes rød asfalt eller

rødmaling. Der det allerede er etablert rød asfalt skal denne gjenetableres ved reasfaltering.

Sykkelfelt i byene skal gjennomgås særskilt og vurderes malt rødt. Hovedutvalg for

samferdselssektoren godkjenner hvilke sykkelfelt som skal bli røde og skal få en egen sak som

vurderer rødmaling av sykkelfelt i byene.

37. Med hjemmel i lov om yrkestransport med motorvogn og bakgrunn i yrkestransportlovens 9,

punkt 4 innstiller fylkestinget på å endre lokale forskrifter om godkjenning og drift av drosjesentraler

og drosjeløyver i Buskerud (drosjeforskriften).

Regelverket endres slik at Løyvehaver plikter å påse at drosje, registrert for inntil ni personer ikke har

utslipp fra forbrenningsmotor. Ethvert kjøretøy til denne virksomhet skal kunne defineres som et

”nullutslippskjøretøy”.

Det gis en innfasingstid på fire år som definert i regelverket. I områder med særlige geografiske

utfordringer arbeides det for mulighet for unntak ved midlertidig utviding av innfasingstid for det nye

regelverket. Nytt helhetlig regelverk og en handlingsplan for utviding av infrastruktur for

nullutslippskjøretøy legges frem for hovedutvalget for samferdselssektoren i 1. tertial 2019.

38. Fylkestinget ber Brakar gå i dialog med Drammen kommune om gratis handlebuss på utvalgte

dager. Det bes om at Brakar følger opp dersom andre kommuner gjør tilsvarende vedtak med

avsetting av midler.

39. Bygging av Austvold bru startes opp i 2019 med 10 millioner kr og 25 millioner kr i 2020 og 25

millioner kr i 2021. Byggingen finansieres med låneopptak.

40. Grettefoss bru gis en startbevilgning i 2022 på 30 millioner kr.

41. Det fremmes en sak for hovedutvalget i samferdsel, som kvalitetssikrer tiltak og kommer tilbake i

fylkestinget med oversikt over kostnader som forutsettes dekt gjennom budsjettjustering i juni.

Følgende saker skal omfattes:

a) Rabattkortet “20-25” for ubegrensede bussreiser innenfor Buskerud med Brakar for personer

mellom 20 og 25 år gjeninnføres, til pris av 350 kroner per måned. For

heltidsstudenter over 25 år videreføres rabattkortet til 550 kroner per måned. Ingen av kortene skal

pålegges begrensninger innenfor Buskerud på region-, nattbusser eller lignende linjer.

b) Prisen på ungdomsbilletten fryses ut 2019. Fylkesrådmannen bes gå i dialog med Akershus og

Østfold fylkeskommune for å utrede om ungdomsbilletten kan gjelde også i de to andre fylkene.

c) Fylkesrådmannen bes utrede kostnad og mulighet for at ungdomsbillett og «20-25» skal gjelde

også på tog i Buskerud.

d) Brakar iverksetter så snart som mulig i 2019 nattbuss i begge retninger på strekningen Oslo -

Kongsberg langs E18 og E134, samt Oslo – Hønefoss langs E16.


42. Buskerud fylkeskommunes organer skal jobbe for at realiseringen av to tog i timen på

Kongsbergbanen kan iverksettes uten å bygge ut jernbanelinjene i Nedre Eiker kommune.

Politikk og sentraladministrasjon

43. Det opprettes en fast søkbar ordning for kommuneregionene på 2 millioner kr. Tiltak skal være

innenfor våre felles regionale planer og fungere mobiliserende til andre virkemiddelordninger.

Midlene fordeles av fylkesutvalget.

44. Buskerud fylkeskommune stiller seg positiv til å inngå i strategisk partnerskap med næringslivet,

Vestfold-Telemark fylkeskommune og kommunene i Kongsbergregionen om etablering av en

motorbane/testanlegg for autonome kjøretøyer ved E134 mellom Kongsberg og Notodden.

Fylkesrådmannen bes fremme sak til fylkesutvalget om hvordan et slikt engasjement kan organiseres.

45. Det settes av 5 millioner kr til disposisjonskonto for fylkesutvalget i 2019. Det avsettes 0,5 million

kr til disposisjonskonto i hvert hovedutvalg.

46. Budsjett for «Tilsyn og kontroll» økes med 524.000 kr i 2019. Med prioritet foran den planlagte

revisjonen av lærlingordninger, ber Fylkestinget om at det gjennomføres en forvaltningsrevisjon av

Buskerudmuseet, herunder gjennomføringsevne for styrebeslutninger og strategi 2017-2018.

Med fokus på etiske utfordringer og personalmessige problemstillinger tilknyttet fusjonsprosessene i

fylkesorganisasjonene, bes Kontrollutvalget også om å fokusere på den praktiske oppfølging av de

viktigste vedtak som ligger til grunn for Viken Fylkeskommunes tilblivelse og struktur.

47. Fylkestinget i Buskerud ber fellesnemda vurdere modellen som Buskerud ungdommens fylkesting

(BUFT) er organisert etter, som en modell for tidlig ungdomsmedvirkning i Viken.

48. Forventet merskatteinngang 2018 på 15 millioner kr, som varslet i statsbudsjettet, settes av til

driftsfond.

49. KS sin modell for medlemskontingent for fylkeskommuner er svært urimelig. Fylkestinget ber KS

harmonisere kontingentnivået mellom fylkeskommuner og store kommuner.

50. Det opprettes en tverrpolitisk arbeidsgruppe som skal jobbe for at Kommunal- og

moderniseringsdepartementet regulerer motorveikryss på Helgelandsmoen i forbindelse med ny E16

til Hønefoss.

Forslag økonomiplan 2019 - 2022 Side 10 av 113

2 Forslag til vedtak

1. Budsjett for 2019 – 2022 vedtas med slike rammer

Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til

(Beløp i mill kr - faste 2019-priser) (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for

2017 2018 2019 2020 2021 2022

Fylkesskatt 1700,3 1723,5 1786,0 1789,5 1793,1 1796,7

Rammetilskudd 1251,6 1285,9 1323,4 1326,1 1328,7 1331,4

SUM DRIFTSINNTEKTER 2951,9 3009,4 3109,4 3115,6 3121,8 3128,1


Sentraladministrasjon - fellesutgifter 264,1 276,0 278,5 266,7 265,5 264,0

Utdanning 1505,0 1522,6 1498,0 1496,5 1516,8 1540,0

Tannhelseforetak 115,9 125,0 122,3 121,3 121,0 121,0

Utviklingsavdelingen 144,9 161,0 163,1 160,3 159,4 159,6

Samferdsel

Avdeling 13,2 14,3 12,6 12,6 12,6 12,6

Kollektivtransport 403,5 425,0 445,8 433,1 429,0 429,0

Fylkesveger 426,8 347,4 369,1 349,1 349,1 349,1

Pensjon (reg.premie og premieavvik) 40,4 31,3 25,0 25,0 25,0 25,0

NETTO DRIFTSUTGIFTER 2913,9 2902,6 2914,5 2864,7 2878,5 2900,4

Renteutgifter 74,6 75,8 81,6 89,0 100,9 107,0

Renteinntekter 18,6 11,0 13,0 15,0 16,0 16,0

Renterefusjon skoleanlegg 2,9 2,5 3,5 3,7 3,8 3,7

Renterefusjon fylkesveger 7,9 8,5 12,3 14,3 15,9 16,6

Aksjeutbytte Vardar AS 0,4 60,0 40,0 0,0 0,0 0,0

Salg av kraft 7,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0

Renter Vardar AS 15,3 13,9 15,2 16,6 18,1 19,5

Utviklingsmidler fra Vardar AS 6,4 5,8 6,4 7,0 7,6 8,2

Avdrag 125,0 131,1 130,8 121,9 135,9 145,0

Avdrag - ny kommunelov 0,0 20,0 20,0 20,0 20,0

Tilbakebetaling av forskutterte veger 30,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 3085,4 3006,8 3055,6 3038,0 3072,9 3107,5

Motpost avskrivninger 201,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Avsatt realvekst 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

NETTO DRIFTSRESULTAT 67,7 2,6 53,8 77,6 48,9 20,6

Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) 18,3 27,4 11,0 -16,7 25,6 22,5

Interne finansieringstransaksjoner 2,3 0,2 2,8 9,3 7,2 0,8

Overført fra året før 111,0 126,5 0,0 0,0 0,0 0,0

RESULTAT FØR INVESTERING 199,4 156,6 67,6 70,2 81,7 43,9

Overføres investering 72,9 156,6 67,6 70,2 81,7 43,9

IKKE DISPONERT 126,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Driftsfond 31.12

- Ordinært 112,3 110,2 84,1 100,8 75,2 52,6

- Avsatt til Viken - FU disponerer 21,3 21,3 21,3 21,3

- Veger 13,6

Sum driftsfond 125,9 110,2 105,4 122,1 96,5 74,0

Nto driftsresultat i % av frie inntekter 0,0 1,7 % 2,5 % 1,6 % 0,7 %

Driftsfond i % av frie inntekter 0,0 0,0 3,4 % 3,9 % 3,1 % 2,4 %


2. Fylkestinget vedtar mål beskrevet i økonomiplanen kapittel «3 Mål» og kapittel «4 Sektorenes

planer og budsjett».



SENTRALADMINISTRASJONEN 2 019 BEH. AV 2020 2021 2022

IKT felles infrastruktur 9 577 FRÅD 9 577 9 577 9 577

Elevpc-er 13 100 FRÅD 13 100 13 100 13 100

Visma in School - FLYT 2 543 FRÅD 916 600


Alle bygg Oppgradering/inneklima 16 691 FRÅD 13 607 13 607 13 607

Solcellepanel 3 000 FRÅD

Alle bygg Ladestasjoner 1 000 FRÅD


UTDANNING

Alle skoler Særlig kostnadskrevende utstyr 4 000 HUU 4 000 4 000 4 000

Fagskolen Tinius Olsen - utstyrUtstyr Fagskolen 2 000 FRÅD 1 000

Alle skoler Utstyr/inventar nybygg/ombygg 10 000 FRÅD 10 000 15 000

Alle skoler Tilpasning av undervisningslokaler 4 000 HUU 4 000 4 000 4 000

Buskerud vgs Und.bygg, verksted, internat 7 000 Ferdig

Ringerike vgs Utvidelse/nybygg 145 000 HUU 190 000 25 000 5 000

Kongsberg vgs Samlokalisering 24 000 HUU 114 000 157 000 34 000

Drammen vgs elevtallsøkning 27-30 elever 8 500 FRÅD 8 000 8 500

Alle bygg HMS 3 500 FRÅD 3 500 3 500 3 000

Alle bygg Omrokkering 6 000 FRÅD 6 000 2 000 2 000


TANNHELSEFORETAKET


Sum tannhelse 3 721 3 721 3 721 3 721

UTVIKLING

Buskerudutstilling - i gamle Kongsberg Kino HUKIF 10 000


SAMFERDSEL

Samferdselssektoren Fylkesveger 266 057 HUS 204 289 207 165 207 165


TOTALSUM 529 689 585 710 476 770 299 170

FINANSIERING 2 019 2 020 2 021 2 022









Låneopptak 336 996 506 145 385 633 231 566

529 689 585 710 476 770 299 170

Gjeld pr 31.12 3 339 150 3 723 416 3 973 145 4 059 690



3. Hovedutvalgene vedtar ytterligere fordeling av budsjettrammene. For sentraladministrasjonen gis denne fullmakten til fylkesrådmannen med unntak av bevilgninger til politisk aktivitet, som styres av fylkesutvalget. Hovedutvalgene kan ikke vedta økt aktivitet med virkning for kommende år som ikke har dekning innenfor langtidsbudsjettet ihht budsjettvedtaket. Netto endring i rammene i økonomiplanen vurderes i hovedsak av fylkestinget i sakene om disponering av regnskap (april), revidert økonomiplan (juni) og 2. tertialrapport (oktober).

4. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes til den maksimalsats som følger av Stortingets

behandling.

5. Det forutsettes at sektorinntekter deflatorjusteres. 6. For Tannhelseforetaket i Buskerud FKF stilles budsjettramme til disposisjon i hht vedtakets pkt 1.

Bestilling av tjenester fremgår av tannhelseforetakets egen økonomiplan som behandles av fylkestinget.

7. Budsjett for tilsyn og kontroll fastsettes til 3,159 mill kr for 2019.

8. Fylkesutvalgets fullmakt til å disponere totalt inntil 30 mill kr fra driftsfondet til Viken-prosjektet,

videreføres til 2019 (ref ft-sak 48/18).

9. Budsjett for fagskolen Tinius Olsen er 14,372 mill kr ekskl lønns- og prisvekst for i 2019. Omfanget av utdanningstilbud og studentvolum skal holdes innenfor den økonomiske rammen. Ny dimensjonering for felles Fagskole i Viken må tas opp i økonomiplan for Viken fylkeskommune.

10. Øvre ramme for utbygging av Kongsberg vgs settes til 335 mill kr. Hovedutvalget for utdanningssektoren får fullmakt, innenfor denne budsjettrammen, til å foreta endelig valg av alternativ for utbygging.

11. Planlegging av investeringsprosjektene «Temaskole Strømsø», «Nytt fjøs ved Buskerud vgs», «Skole i tilknytning til sykehus» samt nytt fagskoletilbud for reiseliv i Hallingdal fortsetter. Faktisk realisering bes vurdert av Viken fylkeskommune.

12. Tilbudet om voksenagronom ved Buskerud vgs vurderes på nytt dersom tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet til ordningen ikke videreføres i 2019.

13. Vardar AS a) Det forventes et betydelig ekstraordinært utbytte på 700 mill kr med utbetaling senest 30.12.2019 b) Eksisterende ansvarlig lån på 507,5 mill kr videreføres i Viken fylkeskommune med samme rentevilkår som i dag. Lånet løper avdragsfritt i 10 år fra 1.1.2020 med mulighet til forlengelse. Det vurderes om lånet kan gjøres aksje-konvertibelt som en opsjon for Viken fylkeskommune. Fylkestinget ber om en slik avklaring senest til sitt møte i juni 2019.


3 Innledning

Neste års budsjettforslag preges av å være et årsbudsjett i påvente av fornyet langsiktig planlegging i Viken-regi. Fellesnemndas anmodning om å følge økonomiske rammer i økonomiplan 2018-2021 har vært førende for fylkesrådmannens forslag. Dette har betydd: DRIFT: Konsolidering av driften inn mot Viken

• Ingen nye hovedsatsinger

INVESTERING: Gjennomføre investeringer innenfor vedtatte rammer

• Ringerike vgs, Kongsberg vgs, Drammen vgs (27 til 30 elever pr klasse) og HMS/kapasitets-investeringer

• Øvrige planer vurderes i Viken-regi

FINANS: Nøytralisere bortfall av fremtidig utbytte fra Vardar og sikre verdier til Viken

• Viderefører ansvarlig lån i selskapet på 507,5 mill kr • Forventer betydelig ekstraordinært utbytte fra Vardar på 700 mill kr.

Konsolidering av driften inn mot Viken Siste års regnskap viser at det har vært jobbet godt med økonomien i Buskerud fylkeskommune etter tidligere års utfordringer med svikt i utbytteinntekter og svakere statlige inntektsrammer. Det er fortsatt nødvendig å holde en stram linje i den daglige driften for å møte Viken med riktig styringsfart. Det vil ikke være bra hvis Buskerud nå øker aktivitet, som raskt må tas ned igjen i Vikens første år. Fylkesrådmannen har derfor ikke foreslått vesentlige nye tiltak eller bevilgninger, utover å dekke inn allerede igangsatt aktivitet, blant annet som følge av fylkestingets vedtak. Tidligere års mål og prioriteringer står ved lag. Viktige områder i 2019:

• Sørge for at elevene får godt utbytte av opplæringen, og at stadig flere fullfører og består.

• Satsing på yrkesrettet opplæring og samhandling med arbeidslivet både for videregående opplæring og fagskoleopplæring.

• Styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler gjennom planlegging og utviklingsarbeid.

• Styrke Buskerud som et godt sted å bo, arbeide og besøke gjennom utviklingsprosjekter og tjenesteproduksjon.

• Starte harmonisering av tannhelsetilbudet med de øvrige fylkeskommunene i Viken

• Delta i bygging av Viken fylkeskommune


Gjennomføre investeringer innenfor vedtatte rammer I fjorårets økonomiplan vedtok fylkestinget en offensiv skoleinvesteringsplan med blant annet store investeringer på Ringerike og Kongsberg, men også planer utover økonomiplanens fire år; eksempelvis planlegging av ny helsefagskole i tilknytning til nytt sykehus på Brakerøya. Gjennomgang av prosjektkalkyler i ettertid har vist at de delvis var ufullstendige og ikke av god nok kvalitet. Skoleinvesteringsplanen er nå gjennomgått på nytt, og kostnadsanslag hevet. Det er fortsatt usikkerhet. Prosjektet på Ringerike er oppjustert med 130 mill kr og har nå en ramme på 380 mill kr. Opprusting av Kongsbergskolen er økt med 71 mill kr, og har en ramme på 335 mill kr. I tillegg kommer kostnader til leie av gamle kinoen og opprettelse av Buskerudutstilling. Siden samlet investeringskapasitet reelt ikke er vesentlig endret, har fylkesrådmannen måtte prioritere strengt. Fylkesrådmannen har ikke disponert økte utbytter fra Vardar til investeringsformål, men avsatt 250 mill kr til ubundet fond. Følgende prosjekter har nå hovedprioritet innenfor rammen:

• Utvidelse og oppgradering av Ringerike vgs (380 mill kr)

• Samlokalisering og oppgradering av Kongsberg vgs (335 mill kr) o pluss leie av gamle kinoen; 1,5 mill pr år i driften o pluss Buskerudutstilling; produksjon 10 mill kr, drift 0,4 mill kr pr år

• Utvidelse av kapasitet ved Drammen vgs (25 mill kr)

• HMS/kapasitets-investeringer; særlig kroppsøving ved Røyken vgs Øvrige planer har det ikke vært mulig å få innplassert innenfor ordinære investeringsrammer, men det er satt av planleggingsmidler i driften til flere prosjekter; eksempelvis ny skole i tilknytning til sykehus i Drammen.

Nøytralisere bortfall av fremtidig utbytte fra Vardar og sikre verdier til Viken I 2005 vedtok fylkestinget, basert på datidens diskusjon om fylkeskommunens fremtid, å gi kommunene i Buskerud 99% av aksjekapitalen i Vardar AS, i form av B-aksjer uten rett til økonomisk avkastning. Fylkeskommunen beholdt 1% av aksjekapitalen, i form av A-aksjer med alle rettigheter til økonomisk avkastning. Samtidig ble det inngått en aksjonæravtale mellom fylkeskommunen og kommunene i Buskerud som blant annet regulerte full verdioverføring (A-aksjene) fra fylkeskommunen til kommunene dersom valg til Buskerud fylkesting i fremtiden skulle opphøre. Med regionreformen og etableringen av Viken fylkeskommune fra 2020 opphører slikt valg til Buskerud fylkesting, og kommunenes rettigheter i aksjonæravtalen inntreffer. De økonomiske konsekvenser blir at fylkeskommunen mottar sitt siste ordinære utbytte fra Vardar AS i 2019. Ordinært utbytte fra Vardar er budsjettert til 40 mill kr. Fra 2020 vil kommunene overta alt utbytte fra selskapet. Sikrer kraftkroner til Viken Fylkeskommunen beholder sitt ansvarlige lån på 507,5 mill kr som gir gode renteinntekter. Lånet kan beholdes, kreves innfridd eller muligens gjøres aksje-konvertibelt. Fylkesrådmannen foreslår at lånet beholdes i Viken med dagens rentevilkår og med en løpetid på 10 år uten avdrag. Det utredes videre muligheten for å gjøre lånet aksje-konvertibelt som en opsjon for Viken fylkeskommune. I så fall vil dette kunne gi et fremtidig eierskap til Vardar. I 2016 endret fylkestinget eierstrategien og snevret inn kjernevirksomheten for Vardar AS til å gjelde «Vannkraft og investeringer i Glitre Energi AS». Vindkraft i Baltikum er nå solgt med forbehold om lokale myndigheters godkjennelse. Dette gir grunnlag for et ekstraordinært utbytte til fylkeskommunen i 2019. Fylkesrådmannen har i sitt forslag lagt til grunn at selskapets investerte


kapital i Baltikum danner et minstenivå for tilbakebetaling til fylkeskommunen. Fylkesrådmannen foreslår at det forventes et ekstraordinært utbytte på 700 mill kr. Fylkesrådmannen planlegger for at 450 mill kr brukes til å nedbetale gjeld slik at redusert rente- og avdragsbelastning i driften nøytraliserer tapte årlige utbytter på 30 mill kr. 250 mill kr avsettes til ubundet fond. Fylkesrådmannen gjør oppmerksom på at størrelsen på det ekstraordinære utbyttet er usikkert.

Viken fylkeskommune fra 2020 Viken fylkeskommune vil bestå av det som i dag er fylkeskommunene Akershus, Buskerud og Østfold. Stortinget har vedtatt at dagens 19 fylkeskommuner (inkl Oslo) skal reduseres til 11 regioner inkludert Oslo. De nye fylkeskommunene vil få flere oppgaver innen næringsutvikling, integrering, forskning, samferdsel, klima og miljø, kultur og utdanning. Visjon og hovedmål for Viken fylkeskommune Fellesnemnda for Viken har vedtatt visjon og hovedmål: Visjon: Viken viser vei. Overordnede mål: Bærekraft: Viken fylkeskommune skal jobbe for en livskraftig region. Vi skal fremme en balansert og bærekraftig utvikling i by og bygd. FNs bærekraftsmål ligger til grunn for våre valg. Utvikling: Viken fylkeskommune skal motvirke sosiale forskjeller. Vi skal ta vare på og styrke menneskene, mangfoldet, naturen, arbeidslivet og demokratiet. Vi skal utvikle og bruke ressursene på best mulig måte og være attraktive for innbyggere og næringsliv. Vi skal styrke og utnytte våre regionale muligheter og unike fortrinn.» Kompetanse: Viken fylkeskommune skal være en attraktiv arbeidsgiver med en sterk digitaliserings- og innovasjonskultur. Vi skal gi kvalitetsutdanning som samsvarer med behovene i samfunnet. For å fremme verdiskaping og sysselsetting skal vi bidra til at regionens unike kompetansemiljøer samordnes og styrkes.» Styringsmodell Dagens tre fylkesting har vedtatt at det skal legges til grunn en parlamentarisk styringsmodell i Viken. Det betyr at administrasjonen kommer under direkte politisk ledelse. Etter valget høsten 2019 vil fylkestingets flertall peke ut en fylkesrådsleder som får i oppdrag å danne en «fylkesrådsregjering». Fylkesrådet vil bestå av 7 medlemmer i tillegg til leder av fylkesrådet. De 7 fylkesrådene vil få ansvar for hver sitt «fagdepartement». Endelig styringsform i Viken blir vedtatt i fylkestinget høsten 2019. Fylkesordfører vil lede fylkestinget. Fakta om Viken Ca 1,2 millioner mennesker vil bo i nye Viken fylke; nesten dobbelt så mange som i Oslo. Fylkene Akershus, Østfold og Buskerud består i dag av 61 kommuner. Med planlagt kommunesammenslåing ser det ut til å bli 49 kommuner i den nye regionen. Viken fylke vil ha et areal på 24 017 km2 og bli det 6. største fylket i landet målt etter areal.


Det blir totalt 74 videregående skoler i Viken, hvorav 58 er drevet i fylkeskommunal regi med til sammen over 40 tusen elever. For mer informasjon se - https://www.viken2020.no/ Viken-prosjektet Under ledelse av fellesnemnd og hovedprosjektleder jobber de tre fylkeskommunene nå med å gjøre den nye organisasjonen klar for drift fra 1.1.2020. Det er tilsatt 7 fylkesdirektører som har ansvaret for å bygge opp de nye fagavdelingene som skal styres etter en parlamentarisk modell. De tre fylkeskommunene har samlet mottatt 45 mill kr fra staten til prosjektet. I tillegg har hver fylkeskommune bevilget 30 mill kr. Så langt ser det ut til at prosjektkostnadene vil overstige disse bevilgningene. IKT-investeringer alene vil kunne utgjøre over 100 mill kr. I tillegg kommer prosjektbemanning med mer fra hver fylkeskommune.

Risiko Fylkesrådmannen har ikke kunnet ta høyde for all risiko forbundet med fremtidig økonomisk planlegging. Overgang til Viken fylkeskommune fra 2020 utgjør en risiko i seg selv. Særlige risikoområder og håndteringen av disse fremkommer i tabellen under.

Risikomomenter Kommentar

Anslag på frie inntekter og vekst i årene fremover – regionreform

I statsbudsjettet for 2019 er realveksten i fylkeskommunens inntekter 0% pga færre 16-18 åringer. Dette tar seg opp igjen fra 2021/2022. Fylkesrådmannen beholder realveksten på 0,2% i langtidsbudsjettet. Det er stor usikkerhet ved inntektsrammene til Viken fylkeskommune. Forslag til revidert inntektssystem kommer på høring før jul i år. Nytt system fremmes i neste års kommuneproposisjon. Stortinget har fastslått at det forventes uttak av betydelig stordriftsfordeler ved færre regioner. Det er nevnt et potensiale på 11% av dagens administrasjonskostnader. Avhengig av hvordan man regner, vil dette utgjøre 100-200 mill kr for Viken fylkeskommune.

Pågående innsparingsprogrammer

Ved Drammen vgs er det forutsatt økt antall elever pr klasse fra 27 til 30. Tidligere løsninger lar seg ikke gjennomføre og endring krever ombygging. Effekt kommer senere enn anslått i 2019.

Pensjonskostnader Det er budsjettert med økt ordinær premie til Statens pensjonskasse og Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse. Dette er dekt inn i budsjettet. Det er likevel usikkerhet knyttet endelige pensjonskostnader.

Gjeldsvekst og rentenivå Buskerud fylkeskommune har en høy gjeld pr innbygger ifht Akershus og Østfold. Gjelden er en direkte konsekvens av stor satsing på skolebygg, veg og utstyr. Gjeldsveksten fortsetter i økonomiplanperioden. Fellesnemnda har forutsatt at planlagte investeringer kan gjennomføres slik de er redegjort for og innenfor rammene i økonomiplan 2018-2021. Økte renter og kostnadsøkninger vil presse

https://www.viken2020.no/


gjelden enda høyere. Fylkesrådmannen sikrer deler av gjelden mot renteøkninger i de første årene. Det er lagt inn økt rente med totalt 0,7%-poeng i planperioden. Ved 1% renteoppgang vil årlig rentekostnader øke med ca 22 mill kr i 2019, økende til ca 30 mill kr i 2022.

Utbytter fra Vardar AS. Kommunenes overtakelse fra 2020.

Det er budsjettert med et ordinært utbytte på 40 mill i 2019; en økning på 10 mill kr. I vedtak om Vardars salg av Nelja Energi (vindkraft Baltikum), ble det stilt forventning om et ekstraordinært utbytte til fylkeskommunen. Fylkesrådmannen foreslår at det forventes et ekstraordinært utbytte på 700 mill kr.

Volum på tjenester Fra 2018 til 2019 reduseres 16-18 åringer med 139 personer (-1,3%), jfr SSB. Aldersgruppen har en flat utvikling fra 2019 til 2020 (-0,1%). I 2021 øker aldersgruppen med 189 personer (+1,8%). Tidligere budsjettforutsetninger om elevvekst fra 2020 utsettes med 1 år. Budsjettrammen til utdanning er justert tilsvarende ved at opptrapping med totalt 45 mill kr starter i 2021 og ikke 2020 som tidligere budsjettert. Veksten i kroner må vurderes i neste omgang. Ved overtakelse av ansvaret for vgo for Svelvik, Jevnaker og Lunner fra 1.1.2020 vil elevtallet øke, men det må forutsettes at dette fullfinansieres ved rammendringer mellom fylkeskommunene. Det er også usikkerhet ved fremtidig kostnader til fagopplæring, gjesteelever, voksenopplæring og elever i sosialmedisinske institusjoner. Driftsfondet må ta høyde for endringer. Enkelte aktiviteter i utdanning er ikke varig finansiert enten fordi politisk vedtak forutsetter midlertidighet/prosjekt eller at Viken fylkeskommune skal dimensjonere tilbud på nytt. Dette gjelder særlig pilotprosjekt AI og fagskoletilbudet i Viken. Det er knyttet risiko til eksterne markedsforhold for Brakar AS; herunder lønn, drivstoff og konsumprisutvikling. Brakar har gjennom flere år med positive resultater skaffet seg en egen buffer for å håndtere mindre svingninger.

Anslag på investeringsprosjekter

Investeringsbudsjettet er med noen unntak prisjustert. I tillegg er det planlagt med reserver på de store byggeprosjektene. Dersom det tilkommer nye krav eller andre endringer som medføre økte kostnader, må planen ses på, da total investeringsramme anses som øvre grense ifht fylkeskommunens økonomiske bæreevne. Det er fortsatt usikkerhet ved investeringskalkylene.

Kostnader ved Viken-prosjektet De tre fylkeskommunene har satt av 30 mill hver til prosjektet i tillegg til mottatte 45 mill kr staten.


Kostnader ved prosjektbemanning i arbeidsgrupper etc kommer i tillegg. Fylkesrådmannen ser allerede nå at dette er krevende belastning for enkelte ansatte. Det er svært sannsynlig at kostnadene ved etableringen av Viken fylkeskommune vil overstige avsatte midler. IKT-investeringer alene kan langt overstige 100 mill kr. Fylkestinget må være forberedt på tilleggsbevilgninger. Samtidig må prosjektet underlegges samme kostnadskontroll og prioritering som i de tre basisorganisasjonene.


4 Mål

Fylkestinget vedtok i april 2017 «Strategisk plan for Buskerud fylkeskommune». Denne gir føringer for fylkeskommunens prioriteringer. Målene i strategisk plan legges derfor til grunn for økonomiplanen. Mer detaljerte mål og strategier som også innebærer økonomisk prioriteringer og forpliktelser er politisk vedtatt i en rekke planer og strategier som finnes på bfk.no.

4.1 Et sterkt og bærekraftig Buskerud med evne til endring Fylkestinget har satt bærekraft og evne til endring som ambisjon for Buskerud fylkeskommune. Samfunnsutviklingen og etableringen av Viken vil i særlig stor grad utfordre fylkeskommunens evne til omstilling. Hensynet til klima- og miljø, folkehelse, FoUI og ulikheter innad i Buskerud er fastsatt som gjennomgående premisser for all aktivitet i fylkeskommunen. Dette realiseres gjennom økonomiske prioriteringer og hvordan innholdet i tjenestene tilrettelegges. Det skal ivaretas både innenfor den enkelte sektor og på tvers av sektorene i de aktiviteter og handlinger som gjennomføres innenfor budsjettets rammer. I denne økonomiplanen gjenspeiles dette i sektorbudsjettene i kapittel 4 og i sektorovergripende utviklingsmidler i kapittel 4.2.

4.2 Mål for perioden Målene under er vedtatt i «Strategisk plan for Buskerud». Hva sektorene skal gjennomføre i budsjettperioden for å nå vedtatte mål beskrives i budsjettet for hver enkelt sektor (kap. 4). 1. Buskerud som et attraktivt sted å bo, arbeide og besøke

1.1. En god og bærekraftig utvikling i hele fylket, tilpasset de ulike delregioners særtrekk og

muligheter

1.2. Attraktive, levende, miljøvennlige og kompakte tettsteder og byer der mennesker trives

1.3. Areal-, natur- og kulturressurser forvaltes i et langsiktig bærekraftig perspektiv

1.4. Arealbruk som reduserer transportbehov

1.5. Bruk av kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling

1.6. Et rikt kunst- og kulturliv

2. Kompetanse for dagens og fremtidens arbeidsliv

2.1. Opplæringstilbud skal være sammenhengende og fleksibelt og forberede for videre

utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

2.2. Læringsfellesskapet skal være preget av trygt miljø, gode relasjoner og høyt nærvær

2.3. Alle skal oppleve mestring og faglige utfordringer hver dag

3. Økt verdiskaping og produktivitet

Visjon: BUSKERUD FYLKESKOMMUNE SKAPER RESULTATER GJENNOM SAMHANDLING Oppgavene Buskerud fylkeskommune er satt til å løse, dekker mange ulike samfunnsområder. Disse løses best ved god samhandling både innad i egen organisasjon og sammen med Buskerudsamfunnet.

http://www.bfk.no/Om-fylkeskommunen/Planer-og-rapporter/


3.1. Tydeliggjøre regionenes fortrinn og bygge på disse

3.2. Flere innovative virksomheter i nasjonal og global konkurranse

3.3. Økt kompetanse blant voksne i et livslangt perspektiv

4. Trafikksikker, effektiv og miljøvennlig transport

4.1. Ta veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder med sykkel, gange og kollektivtrafikk

4.2. Halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen 2023 (fra 2014)

4.3. Ivareta vegkapitalen og redusere forfallet på fylkesvegnettet

4.4. Øke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter

4.5. Redusere klimagass, lokal luftforurensing og støy

5. God økonomi og innovasjon i forvaltningen

5.1. Bærekraftig økonomi som sikrer handlingsrom

5.2. En sterk posisjon i utviklingen av en Viken

5.3. Systematisk og målrettet samhandling med kommuner og samarbeidsparter

5.4. Økt synlighet og dialog med innbyggere innenfor fylkeskommunens ansvarsområder

5.5. Kompetanse og kapasitet til innovasjon og effektivisering i egne tjenester

5.6. Frigjøre ressurser ved å ta i bruk ny teknologi

5.7. Innkjøp som fremmer klima- miljø og innovasjon

5.8. Være en attraktiv, nyskapende og inkluderende arbeidsgiver


5 Sektorenes planer og budsjett

5.1 Sektorovergripende prioriteringer

5.1.1 Klima, miljø og folkehelse Fylkeskommunen deltar aktivt i Buskerudbyarbeidet og i utvikling av Buskerudbypakke 2 og byvekstavtale. Målet med Buskerudbypakke 2 er å oppnå 0-vekst i persontransport med bil. Det satses på å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt. Dette er viktig for klima, miljø og folkehelse. I samferdselsbudsjettet er det prioritert å tilrettelegge for trygge skoleveger og trygge og trivelige tettsteder. Hensikten er at barn kan gå og sykle til skolen på en trygg måte og få tettsteder som er mer tilrettelagt for gange og sykkel. Av bussene som Brakar har ansvaret for, kjøres ca. 70% på fossilfritt drivstoff. I 2019 innføres elektriske busser på strekningen mellom Mjøndalen og Drammen. Utdanning av ungdom og voksne gjennom videregående opplæring, fagskoleopplæring, folkehøyskole og avklaringstilbud, og samarbeid med kommunene om skolehelsetjenesten bidrar til god folkehelse og til å bygge kunnskap knyttet til tema klima og miljø. Arbeidet med å lage og tilby sunn og økologisk mat i kantinene i de videregående skolene støtter opp under vedtatt folkehelsestrategi. Fylkeskommunen har som første fylkeskommune utarbeidet Bærekraftsrapport om status og utvikling av sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft i Buskerudsamfunnet. Dette har vært et utviklingsarbeid og fylkeskommunen har opparbeidet seg en ledende posisjon til å utvikle Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål som premiss for samfunnsutvikling. Mye av det videre arbeidet vil skje som en del av Viken fylkeskommunes innsats med ressurser fra Buskerud.

5.1.2 Forskning, utvikling og innovasjon Fylkeskommunene er avhengig av et tett samarbeid med næringslivet, offentlig sektor og akademia for å fremme forskning, utvikling og innovasjon i Buskerud. Særlig spiller kompetansemeglerne i prosjektet FORREGION en viktig rolle i å stimulere til flere FoUI-midler til Buskerud. Innovasjon Norge stimulerer til flere innovative virksomheter i nasjonal og global konkurranse, og fylkeskommunen er i ferd med å inngå enda tettere samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge for å generere flere samarbeidsprosjekter innen FoUI i fylket. Buskerud fylke har blitt attraktiv for forskning på små og mellomstore byer og tettsteder og fylkeskommunen deltar i et FoU prosjekt om attraktiv stedsutvikling finansiert av Oslofjordfondet. Fylkeskommunen finansierer Hol kommunes deltakelse i dette prosjektet. Det er lite kunnskap om mekanismer og løsninger for å finansiere alt fra infrastrukturtiltak til trivsels/ aktivitetsfremmende tiltak i små og mellomstore steder. I de store byområdene etableres en rekke avtaler som gir kommunene slike muligheter, mens det for de små og mellomstore ikke finnes særlige tiltaksmidler. Fylkeskommunen deltar i søknad til FORKOMMUNE om sentrumsutvikling, attraktivitet og økt verdiskaping i sentrum. Fylkeskommunen er prosjekteier og Kongsberg kommune er deltaker fra Buskerud.


Ulike samarbeidsprosjekter mellom videregående skoler og arbeidsliv, og samarbeidsprosjekter mellom Fagskolen Tinius Olsen og arbeidslivet stimulerer nyskaping og faglig utvikling både i arbeidslivet og i opplæringen av elever, lærlinger og fagskolestudenter. Fagskolens arbeid med å undersøke og utvikle nye fagskoletilbud som er etterspurt i privat eller offentlig arbeidsliv, vil bidra til å styrke konkurransekraft for bedrifter og velferdstilbud til innbyggerne. Flere videregående skoler, f eks Lier vgs og Drammen vgs arbeider med gode lokale entreprenørskapsprosjekter i elevens opplæring. Det arbeides med å styrke lærernes innovasjonskompetanse gjennom midler stilt til rådighet fra fylkestinget. Buskerud er blant de fremste i landet når det gjelder klimavennlig busstransport. Ved innføring av elektriske busser i normal drift våren 2019 ligger vi langt framme i utviklingen på landsbasis. Fylkeskommunen deltar i prøveprosjekt med utvikling av autonome busser i samarbeid med Kongsberg kommune og næringsparken på Kongsberg. Fylkeskommunen vil gå til innkjøp av en autonom buss som skal testes ut på strekningen mellom kollektivknutepunktet og næringsparken. Prøveprosjektet er et svært viktig bidrag til innovasjon i utviklingen av selvkjørende kjøretøy.

5.1.3 Ulikheter i Buskerud God bredde i det videregående opplæringstilbudet i hele Buskerud er prioritert. Det er viktig å kunne tilby innbyggerne ønsket utdanning og å bidra til å dekke arbeidslivets behov for kompetanse og arbeidskraft i de ulike delene av Buskerud. Målrettet arbeid med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud vil føre til økt sysselsetting og bedre lokalsamfunn for alle, også i distriktene. Likeså skal arbeidet i Norsk senter for flerkulturell verdiskaping bidra til økt verdiskaping og mindre ulikheter i det flerkulturelle Buskerud. Bibliotekenes fortrinn som arena for inkludering må utnyttes enda bedre i den framtidige integreringspolitikken. De store forskjellene i Buskeruds bosetting fra by til distrikt innvirker sterkt på samferdselsstrukturen. Over 60% av fylkesvegnettet i Buskerud er lavtrafikkert. Samtidig har vi fylkesveger med svært høy trafikk i byområdene. Spredt bosetting i distriktene gjør at bilen er det viktigste transportmiddelet. I byområdene er det køproblemer og miljøutfordringer. Det er derfor viktig å få flere til å gå, sykle og kjøre kollektivt. Utvikling av kollektivtransport vil derfor bli høyt prioritert i byområdene i Buskerud, men i distriktene vil kollektivtransporten ha hovedvekt på skoletransport.

5.2 Sektorovergripende utviklingsmidler Bevilgningen fra økonomiplan 2018-2021 videreføres. For 2019 er totalbevilgning 6 mill kr. For 2020-2022 er totalbevilgning 9 mill kr pr år. Fylkestinget har lagt en binding på budsjettet knyttet til leieavtale for Kongsberg vgs med K-tech på 760.000 kr pr år og utstyrsleie med ca 200.000 kr. Budsjettet styres av fylkesutvalget. Det vises til fu-sak 46/17 for beskrivelse av kriterier.


5.3 Utdanning

5.3.1 Mål og prioriteringer

Kompetanse for dagens og fremtidens arbeidsliv (mål 2 i strategisk plan) Prioriteringer fra strategisk plan:

• Tilstrekkelige ressurser til at kvalitet i videregående opplæring gir økt andel som fullfører og

består med godkjent kompetanse.

• Rekruttering av nye lærebedrifter slik at alle kvalifiserte søkere kan tilbys læreplass.

• Videregående opplæringstilbud i kommuneregionene som møter arbeidslivets lokale behov

• Skape opplæringsløp i samarbeid med næringslivet.

• Samarbeid med helseforetak og kommuner om helsefaglig opplæring.

• Dimensjonering av opplæringstilbudene i områder med befolkningsvekst.

• Avklaringstilbud til ungdom som ikke er i ordinær videregående opplæring (bl.a UngInvest

AIB).

• Ressurser til utvikling av digital kompetanse og digitale løsninger.

• Innovasjon og entreprenørskap i opplæringen.

• Karriereveiledning og voksenopplæring.

• Fagskoletilbud som ivaretar regionale behov.

Mål 2.1: Opplæringstilbudet skal være sammenhengende og fleksibelt, og forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv

• Nye kontrakter og løpende kontrakter er henholdsvis minst 1.100 og 2.055.

• Andel som slutter i videregående skole årlig er mindre enn 4% på fylkesnivå. Skolene har minst samme nivå eller lavere andel sluttere enn forrige skoleår.

• Andel som hever lærekontrakt er mindre enn 5,5% samlet.

• Andelen yrkesfagelever i Vg2 foregående år som er i lære året etter er minst 38,5% på fylkesnivå.

• Andelen yrkesfagelever i Vg2 foregående år som ikke er i videregående opplæring året etter er lavere enn 25,6%.

• Det er forpliktende samarbeid mellom grunnskole og videregående på relevante nivåer.

• Skolen sikrer kvalitet i vekslingene med arbeidslivet gjennom forpliktende samarbeid og tett oppfølging.

• Opplæringen forbereder for arbeidsliv eller videre studier gjennom å fremme gode holdninger, inngå i relevant samarbeid, og anvende oppdaterte arbeidsmetoder og verktøy.

• Handlingsrommet i lov og forskrift tas i bruk for å gi fleksible og tilpassede opplæringsløp.

• Profesjonelle kunst og kulturopplevelser gjennom Den kulturelle skolesekken Relevante resultater fra elevundersøkelsen og fra lærlingundersøkelsen indikerer grad av måloppnåelse for de fire siste delmålene.

Mål 2.2: Læringsfellesskapet skal være preget av trygt miljø, gode relasjoner og høyt nærvær

• Gjennomsnittlig dags- og timefravær på fylkesnivå skal være lavere enn hhv 6 dager, og 16 timer. Skolenes fraværstall er på nivå med eller lavere enn dags- og timefravær fra forrige skoleår


• Alle i læringsfellesskapet har innflytelse på egen arbeidssituasjon og læring.

• Den enkeltes sterke sider, faglig, sosialt og personlig får oppmerksomhet i elev- og medarbeidersamtaler og blir brukt i det daglige læringsarbeidet.

• Alle deltakere i læringsfellesskapet er bevisst sine roller og utvikler egen praksis i samspill med andre. Kollektivt utviklingsarbeid prioriteres.

Relevante resultater fra elevundersøkelsen, lærlingeundersøkelsen, lærebedriftsundersøkelsen og personalundersøkelsen indikerer grad av måloppnåelse for de tre siste delmålene.

Mål 2.3: Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag

• Fullført og bestått videregående skole årlig er på fylkesnivå 83%. Skolene har minst samme resultat eller bedre enn forrige skoleår.

• Andel beståtte fag- og svenneprøver årlig er 91%.

• Andelen fullført og bestått videregående opplæring etter fem år er i Buskerud minst 72%.

• Karaktersnitt for matematikk, norsk og engelskeksamen i vgs er minst 3,0 – 3,5 karakterpoeng.

• Læringsstøttende vurdering prioriteres og er anvendt i organisasjonen på alle nivåer.

• Differensierte oppgaver, varierte metoder og bruk av ulike læringsarenaer kjennetegner lærernes og veiledernes praksis.

• Skolen og lærebedriften har god kunnskap om elevens/lærlingens faglige og sosiale ståsted, slik at alle får veiledning og oppfølging på sitt nivå.

• De som skal lære opplever sammenheng mellom fagene, og mellom teoretisk og praktisk læring.

Relevante resultater fra elevundersøkelsen og fra lærlingeundersøkelsen indikerer grad av måloppnåelse for de fire siste delmålene.

Bidrag til andre mål i strategisk plan der andre sektorer har hovedansvaret

Mål 1.1: En god og bærekraftig utvikling i hele fylket, tilpasset de ulike delregioners særtrekk og muligheter.

• Videregående skoler med et bredt opplæringstilbud til ungdom og voksne, og som er store arbeidsplasser i regionene.

Mål 1.2: Attraktive, levende, miljøvennlige og kompakte tettsteder og byer der mennesker trives.

• Videregående skoler med et bredt opplæringstilbud til ungdom og voksne, og som er store arbeidsplasser i regionene.

Mål 1.6: Et rikt kunst- og kulturliv.

• Musikk, dans og dramatilbud i fire av regionene. Mål 3.3: Økt kompetanse blant voksne i et livslangt perspektiv

• Videregående opplæringstilbud for voksne, tilbud om fagprøver for å oppnå fag-/svennebrev til voksne med lang relevant praksis, fagskoletilbud, og karriereveiledning.

Mål 5.3: Systematisk og målrettet samhandling med kommuner og samarbeidsparter.

• Utdanningssektorens systematiske samarbeid med kommunene både på sektornivå og på skolenivå for å sikre at flest mulig av kommunenes ungdommer settes i stand til å fullføre og bestå den videregående opplæringen.


• Systematisk samarbeid med opplæringskontorer, bransjer og bedrifter om den videregående opplæringen i bedrift.

• Etableringen av regional samarbeidsarena mellom skole og arbeidsliv i alle regioner. Mål 5.5: Kompetanse og kapasitet til innovasjon og effektivisering i egne tjenester

• Prosjekter for videreutvikling av tjenesteområdene voksenopplæring og spesialundervisning.

• Etablering av nye etterspurte skoletilbud.

5.3.2 Budsjett Driftsbudsjett Forslag til endringer

1. Årlig justering av forholdet mellom elever i private og offentlige skoler 2. Helårsvirkning av ytterligere midler til utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere

som ikke får utdanning i hjemlandet godkjent som studie- eller yrkeskompetanse i Norge 3. Utsatt innsparingseffekt på grunn av ombyggingstid for igangsatt prosjekt «Pedrom» ved

Drammen vgs for å øke elevtallet fra 27 til 30 elever i klassen 4. Punkt 3 dekkes inn av omstillingsmidler overført fra 2018 5. Prosjekt for innsparing ved å utvide elevtall på Elektro fra 15-20 elever er reversert etter

fylkestingets behandling av 2. tertialrapport. 6. Numedal vgs har fra høsten 2018 en prøveordning med miljøarbeider på internat som tiltak for å

øke elevenes gjennomføring av skolen. Tiltaket er forlenget ut skoleåret 2019/2020 7. Punkt 6 dekkes inn av omstillingsmidler overført fra 2018 8. Fagskolen Tinius Olsen er fra høsten 2018 styrket med midler som følge av økning i søkning og

studenttall. Her ligger helårsvirkning i 2019 og vårvirkning 2020.

(beløp i mill kr) 2019 2020 2021 2022

Ramme pr. juni 2018 1443,264 1463,163 1484,463 1484,463

Endringer:

Lønns- og prisvekst 40,411 40,411 40,411 40,411

Økt premie Statens pensjonskasse 6,494 6,494 6,494 6,494

Økt premie Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse 2,017 2,017 2,017 2,017

1 Elever i statlige/private skoler -2,880 -2,880 -2,880 -2,880

2 Utvidet rett til opplæring for innvandrere 1,620 1,620 1,620 1,620

3 Utsatt innsparing: Drammen vgs 27 -> 30 elever pr klasse 2,100

4 Bruk av omstillingsmidler fra 2018 -2,100

5 Reversering: Innsparing Elektro 15 -> 20 elever 1,500 3,600 3,600 3,600

6 Miljøarbeider Numedal vgs - forlenges 0,520

7 Bruk av omstillingsmidler fra 2018 -0,520

8 Fagskolen Tinius Olsen - flere elever 2,400 1,400

9 Fagskolen Tinius Olsen - utvidet leieareal 0,400 0,400

10 AI Hallingdal - pilot 2,000 2,000 1,000

11 Bruk av omstillingsmidler fra 2018 -2,000 -2,000 -1,000

12 Visma In School - feil i gevinstforutsetninger 2,800 2,800 2,800 2,800

13 Røyken vgs - kroppsøving/kapasitet (leie) 0,500 0,500 0,500 0,500

14 Trekk - konsulentutgifter fordelt på alle avd. -0,499 -0,499 -0,499 -0,499

15 Utsatt elevvekst fra 2020 til 2021 -22,500 -22,500

16 Kongsberg kino - leie av kommunen 0,750 1,500

Ny ramme 1498,027 1496,526 1516,776 1540,026


9. Fagskolen Tinius Olsen har som følge av pkt 8 behov for utvidet leiearealer, her gitt fram til våren 2020.

10. Pilotprosjektet AI Hallingdal løper i tre-års periode fra høsten 2018 til våren 2021 (HUU 32/18 og 33/18).

11. Punkt 10 dekkes inn av omstillingsmidler overført fra 2018. 12. Tilbakeføring av feil trekk for gevinstrealisering gitt i ØP 17-20. 13. Det vises til tekst i kap. 5.3.2 om utfordringer rundt kroppsøving på Røyken vgs.

Fylkesrådmannen har her lagt inn årlig økning i leiekostnad for foretrukket løsning hvor kommunen bygger ny kapasitet og fylkeskommunen leier dette.

14. Trekk på konsulentbruk jfr. ØP 2018 - 2021, vedtakspunkt 25 15. I sektorens ramme lå økning på 22,5 mill kr i 2020 og ny økning i 2021 som følge av forventet

elevtallsvekst. Den er nå utsatt fra 2020 til 2021. 16. Det vises til tekst i kap. 5.3.2 om økte kostnader rundt fylkestingets vedtak om leie av gamle

Kongsberg kino. Beløpet er forventet økt husleie i kinobygget fratrukket dagens leiekostnader til musikkundervisning i Åslandsgate.

Investering

1. Særlig kostnadskrevende utstyr fordeles etter søknad fra de videregående skolene. 2. Utstyr Fagskolen Tinius Olsen. Restbevilgning for en større utstyrsanskaffelser i forbindelse med

flyttingen av fagskolen til Krona. 3. Årlig bevilgning til hovedutvalget for nødvendige ombygginger/tilpasninger i forbindelse med

universell utforming eller tilsvarende ved inntak av elever med spesielle behov og mindre ombygginger ved endringer i skoletilbud. Posten er økt fra opprinnelig planlagt 1 mill kr til 4 mill kr da forbrukte har økt de siste årene.

De store skoleinvesteringsprosjektene utføres av bygge- og eiendomsenheten, og er dermed listet

opp under sentraladministrasjonen.

5.3.3 Nøkkeltall

Mål 2019 Kommentar

Fullført og bestått vgo etter 5 år

72% Måles i SSB/Kostra – alltid i året etter.

Antall løpende lærekontrakter 2.055

Antall ledige skoleplasser < 600

UTDANNING 2 019 BEH. AV 2020 2021 2022

1 Alle skoler Særlig kostnadskrevende utstyr 4 000 HUU 4 000 4 000 4 000

2 Fagskolen Tinius Olsen - utstyrUtstyr Fagskolen 2 000 FRÅD 1 000

3 Alle skoler Tilpasning av undervisningslokaler 4 000 HUU 4 000 4 000 4 000


5.4 Utvikling


Buskerud som et attraktivt sted å bo, arbeide og besøke (mål 1 i strategisk plan) Prioriteringer fra strategisk plan:

• Styrke og videreutvikle samordnet planlegging, rådgivning, kompetansebygging og myndighetsrollen.

• Forpliktende samarbeid med kommuneregionene.

• Helhetlig planlegging i byregionene.

• Opplevelser gjennom tilrettelegging av kunst, kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet.

• Ta vare på og utvikle kulturarven.

• Demokrati, mangfold og inkludering.

Mål 1.1: En god og bærekraftig utvikling i hele fylket, tilpasset de ulike delregioners særtrekk og muligheter

• Fremme tidlig plandialog i kommunale planprosesser

• Fremme folkehelse i Buskerud gjennom regionale utviklingstiltak, planlegging, forvaltning og fylkeskommunens tjenester.

• Gjennomføre regional planstrategi for Buskerud 2017-2020 og gjennom rammene av denne stimulere til god samfunnsutvikling i kommuner og regioner.

• Se ulike virkemidler i fagporteføljene i sammenheng, og ved det øke effekten av tiltakene på regionenes utvikling.

• Utarbeide regional plan for Ringeriksregionen

Mål 1.2: Attraktive, levende, miljøvennlige og kompakte tettsteder og byer der mennesker trives

• Stimulere bibliotek og delta på møteplasser som fremmer opplevelser, demokrati og inkludering.

• Stimulere til et rikt og mangfoldig kulturliv som bidrar til et levende demokrati for ivaretakelsen av ytringsfriheten.

• Etablere ordninger og tiltak for næringsutvikling i distriktene med utgangspunkt i regionale fortrinn og utfordringer.

• Revidere partnerskapsavtaler for folkehelseområdet og arbeide for at Buskerud blir programfylke for folkehelse

• Bruk av kulturarv som ressurs i by- og tettstedsutvikling

• Delta i forsknings- og utviklingsprosjekter for attraktiv stedsutvikling

Mål 1.3: Areal-, natur- og kulturressurser forvaltes i et langsiktig bærekraftig perspektiv

• Styrke museene som kompetanseorganisasjon, forvalter og formidler av kulturarven.

• Bidra til utvikling av naturbasert og bærekraftig reiseliv i Buskerud.

• Gjennomføre Strategi for idrett og friluftsliv.

• Veilede og følge opp kommunene i bærekraftig arealforvaltning i implementering av Regional plan for areal og transport og de regionale fjellområdeplanene


• Rullere Hardangerviddaplanen og gjennomføre handlingsprogram for de regionale fjellområdeplanene for Hardangervidda og Nordfjella.

• Gjennomføre vannregionmyndighetens koordinatoroppgave for vannregion Vest-Viken og påbegynne rullering av de regionale vannplanene.

Mål 1.4: Arealbruk som reduserer transportbehov

• Veilede og følge opp kommunene og regionale myndigheter i implementering av Regional plan for areal og transport

Mål 1.5: Bruk av kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling

• Gjennomføre prioriterte tiltak i handlingsprogrammet til Kulturminnekompasset, regional plan for Kulturminnevern, for å nå følgende målsettinger:

o Bred formidling av Buskeruds kulturarv o Vern og bærekraftig bruk av Buskeruds kulturarv o Helhetlig kunnskapsgrunnlag, høy kompetanse og styrket samhandling om

kulturminnevern i Buskerud

• Gi råd og veiledning om kulturminnevern til kommuner og eiere i saker etter plan- og bygningsloven.

• Forvalte fredede kulturminner og nasjonale kulturminneinteresser som regional kulturminnemyndighet.

Mål 1.6: Et rikt kunst- og kulturliv

• Følge opp satsningene i Kunst og kulturstrategi for Buskerud 2019-2021

• Gjennomføre Bibliotekstrategien gjennom tett samspill med bibliotekene og deres eiere.

• Følge opp plan for samlingsforvaltning og plan for privatarkiv i Buskerud for å sikre tilstrekkelig og sikker magasinplass samt fellestjenester for arkiv og magasinfunksjoner.

Økt verdiskaping og produktivitet (mål 3 i strategisk plan) I strategisk plan er det gitt følgende hovedprioriteringer:

• Mobilisere og utvikle klima- og miljøvennlig omstilling i næringslivet. Grønn vekst (tilskuddsmidler til næringslivet)

• Karriereveiledning og voksenopplæring

• Fagskoletilbud som ivaretar regionale behov

• Kompetanse i regionale næringsmiljø (statlig satsing)

• Virkemidler som styrker forskning og innovasjonskapasitet

• Virkemidler som styrker entreprenørskap og vekstetablering

Mål 3.1: Tydeliggjøre regionenes fortrinn og bygge på disse

• Involvere kommuneregionene tettere i arbeidet med gjennomføring og rullering av handlingsplanen for verdiskaping og næringsutvikling og prioritere tiltakene basert på regionenes behov og styrker.

• Stimulere til vellykket omstilling i kommuner med spesielle omstillingsutfordringer.

• Utarbeide Regional plan for Norefjell – Reinsjøfjell.


Mål 2.1: Opplæringstilbudet skal være sammenhengende og fleksibelt, og forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv

• Fremme leseferdighet og digital kompetanse.

• Gjennomføre handlingsprogram for kunnskapssamfunnet, og etablere partnerskap for

regional plan for kunnskapssamfunnet og regional plan for verdiskaping og næringsutvikling.

• Gode og profesjonelle kunst- og kulturopplevelser gjennom Den kulturelle skolesekken

God økonomi og innovasjon i forvaltningen (mål 5 i strategisk plan)

Mål 5.2: En sterk posisjon i utviklingen av en ny region

• Utvikle modeller for kommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling.

Mål 5.3: Systematisk og målrettet samhandling med kommuner og samarbeidsparter

• Lede regionale partnerskap for de regionale planene.

• Etablere tettere og mer målrettet samarbeid med partnere, kommuner og

kommuneregioner.

Mål 5.4: Økt synlighet og dialog med innbyggere innenfor fylkeskommunens ansvarsområder

• Bruke bibliotek som pilot på brukermedvirkning i samfunnsutvikling.

• Øke kommunenes kompetanse om ungdomsmedvirkning.

Mål 5.5: Kompetanse og kapasitet til innovasjon og effektivisering i egne tjenester

• Utvikle sterk samhandlingskultur i avdelingen, og kompetanse på tverrfaglig samarbeid hos

de ansatte og med samarbeidspartnere.

• Sikre kapasitet og effektivitet i å løse myndighetsoppgaver

• Innarbeide systematisk utvikling evidensbasert/ kunnskapsbasert praksis


(beløp i mill kr) 2019 2020 2021 2022

Ramme pr. juni 2018 155,754 155,254 155,254 155,254

Endringer:



1 Planleggingsmidler Tømmerhavn 2,000


3 Husleie mm - Buskerudutstilling Kongsberg 0,200 0,400

4 Vikersund hopp - endret finansieringsordning 1,375 1,114

5 50% stilling fra utv.avd til stab -0,390 -0,390 -0,390 -0,390

Ny ramme 163,106 160,345 159,431 159,631


Forklaring Rammeendring

1. Avdelingen er tilført 2 mill. til andre år av Regional plan for tømmerhavn, ref. FU 20/180 2. Trekk på konsulentbruk jfr. ØP 2018 - 2021, vedtakspunkt 25. 3. Avdelingen er i langtidsbudsjettet tilført driftsmidler til Buskerudutstilling, jfr.

investeringsbudsjett Kongsberg vgs. Driftsmidlene kommer i 2020. 4. Tilleggsfinansiering Vikersund Hopp på grunn av endring fra lånegaranti til tilskudd, økt utgift

kortsiktig i 2019 og 2020. 5. 50 % stilling er flyttet fra utviklingsavdelingen til stab.

Tiltaksbudsjett fra utviklingsavdelingen

Kommentarer til tiltaksbudsjett Næringsutvikling, FoUI og internasjonalisering

Budsjettforslaget for 2019 representerer en reduksjon i forhold til justert budsjett 2018. Det skyldes i hovedsak bortfall av KMD-midler til distriktsutvikling (2,95 mill i 2018). I tillegg er det en stor reduksjon (71 %) i statlige midler til regional utvikling (fra 7 mill i 2018 til 2 mill i 2019). Det er små økninger i statlige midler til Innovasjon Norge og Interreg, mens midlene til omstilling er uendret.

Budsjettposten for Oppfølging av regional plan for verdiskaping og produktivitet er styrket for å gjøre plass til det treårige prosjektet for å styrke innovasjons- og endringskompetanse i næringslivet, samt til en egen ordning for Oppfølging av næringsplanen, som har vært etterspurt i 2018.

Budsjettposten "Attraktive kommuneregioner" inneholder reiseliv, distriktsutvikling og arbeidet med næringsvennlige kommuner. Bortfall av distriktsmidler fra KMD er i forslaget delvis kompensert med midler over eget budsjett. De 630 000 statlige kronene i denne hovedposten er LMD-midler til Rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Den viktigste konsekvensen av kuttet i distriktsmidler fra staten er at ordningen for Næringsutvikling i distriktskommuner må kuttes. Egne midler i budsjettposten Attraktive kommuneregioner går hovedsakelig til satsningen på strategisk samarbeid i kommuneregionene. Det er strategisk viktig inn mot Viken å rette fokus mot næringsutvikling i distriktene. Bortfall av denne ordningen gir distriktsområdene mindre særfokus.

Budsjettposten FoU og kompetanse har fått et kraftig kutt grunnet reduksjonen i midler fra KMD. Denne posten inneholder forpliktelser som gaveprofessorater på USN, FORREGION-prosjektet og Regionalt innovasjonsprogram som er forankret i FoUI-strategien. Med dette kuttet vil det ikke være rom for videreføring av ordningen Kompetanse i regionale næringsmiljøer. Kompetansebygging i næringslivet får stadig større fokus, og Buskerud er i ferd med å ta en ledende rolle i å styrke nye

Justert budsjett Eget Statlige Budsjettforslag

2018 budsjett midler 2019

Oppfølging av regional plan for verdiskaping og

produktivitet 7 100 000 9 000 000 9 000 000

Innovasjonssystemet 5 650 000 4 900 000 4 900 000

Entreprenørskap 2 850 000 2 171 000 2 171 000

Grønn Vekst 2 000 000 -

Attraktive kommuneregioner 8 561 000 5 510 000 630 000 6 140 000

FoU, innovasjon og kompetanse 11 000 000 5 000 000 2 000 000 7 000 000

Innovasjon Norge 8 810 000 8 900 000 8 900 000

Omstilling 4 000 000 4 000 000 4 000 000

Internasjonalt arbeid 1 950 000 1 000 000 1 100 000 2 100 000

Sum 51 921 000 27 581 000 16 630 000 44 211 000

Næringsutvikling og FoU


typer kompetanse i næringslivet. Ordningen var etterspurt i 2018, med blant annet USN som aktive søkere. Med bortfall av ordningen mister Buskerud et fortrinn.

Budsjettposten Grønn Vekst er kuttet for å frigjøre midler til å kompensere for tap av KMD-midler. Ordningen har dessuten ca. 1,8 mill i restmidler som kan benyttes til formålet i 2019.

Den tverrfaglige ordningen KulturArvOpplevelser var en nystartet suksess i 2018, med en ramme på 2,5 millioner. Den var finansiert med en kombinasjon av restmidler og tilskudd fra Riksantikvaren. Denne ordningen er ikke finansiert i 2019.

Kommentarer til tabell Kunst og kultur Budsjettet er i stor grad en videreføring av 2018 budsjettet. Noe økning for Viken filmsenter AS i tråd med dialog med de øvrige eierne. I tillegg tilpasning av tilskudd til Brageteatret – regionteater for Buskerud AS, i tråd med eierstrategi. Det skal tilstrebes likt bidrag fra eierne Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune.



Oppfølging kunst- og kulturstrategi 2 209 400 2 209 400 2 209 400

Regionale musikkorganisasjoner 1 750 000 1 750 000 1 750 000

Interkultur 650 000 650 000 650 000

Kongsberg jazzfestival 867 000 867 000

Festivaler 2 600 000 1 750 000 1 750 000

Kulturbygg 2 475 153 2 722 976 2 722 976

Museer 21 800 000 22 000 000 22 000 000

Priser og stipend for kultur 150 000 150 000 150 000

Fylkeskunstner (pris og kostnader) 200 000 200 000 200 000

Barn og unge:

DKS i grunnskolen 7 943 000 8 400 000 8 400 000

DKS i videregående opplæring 3 050 000 3 200 000 3 200 000

Musikk i DKS og barnehagekonserter 3 532 000 200 000 3 500 000 3 700 000

Pilotgalleriet 750 000 750 000 750 000

Ung kultur møtes (UKM) 750 000 750 000 750 000

Kulturkortet for ungdom 1 200 000 1 200 000 1 200 000

Scenekunst

Brageteatret AS - Regionteater for Buskerud 4 250 000 4 500 000 4 500 000

Buskerud Teater 2 223 000 2 245 000 2 245 000

Visuell kunst

Buskerud Kunstsenter 2 323 000 2 345 000 2 345 000

Vestfossen Kunstlaboratorium 1 270 300 1 285 000 1 285 000

Film

Viken Filmsenter 860 700 925 253 925 253

Annet

Studieorganisasjoner 1 200 000 1 200 000 1 200 000

Leveld kunstnartun 150 000 160 000 160 000

Buskerud innvandrerråd 250 000 250 000 250 000

Sum 61 586 553 45 386 653 17 822 976 63 209 629

Kunst og kultur


Kongsberg jazzfestival har med sin særstilling som festival i Buskerud og i nasjonal sammenheng blitt flyttet over på egen linje i budsjettet. Festivalen har i 2019 holdt på i 55 år og har en femårig avtale med Buskerud fylkeskommune, flerårig tilskudd fra både stat og fylkeskommune, samt er en betydelig aktør både regionalt og nasjonalt. Ved at Kongsberg jazzfestival får en egen linje i budsjettet blir det også tydeligere i budsjettet hva som er til fordeling til de øvrige festivalene i Buskerud. Det pågående arbeidet med utredning samlingsforvaltning og magasinbehov og fellestjenester for museene og privatarkiv vil bli lagt frem i løpet av første halvdel 2019. Det er i budsjettet for 2019 ikke satt av ressurser til oppfølging av dette. Dette må man se på i budsjettarbeidet for 2020, både når det gjelder investeringer til magasinkapasitet samt driftsmidler til fellestjenester.

Kommentarer til tabell Plan miljø og folkehelse I 2019 er det ikke midler til formålet stedsutvikling innenfor rammen på grunn av at fylkeskommunen ikke får tilført midler fra Statsbudsjettets kap. 550 post 64 Inkluderende og livskraftige lokalsamfunn. Konsekvensen av ikke å bevilge midler til stedsutvikling er at fylkeskommunen ikke kan bistå kommunene med økonomiske ressurser i deres arbeid med å følge opp strategi for by- og stedsutvikling i Regional plan for areal og transport og strategi for Vertskapsattraktivitet i Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping. Posten til idrettsanlegg vedtas ved kgl. resolusjon i april 2019. Det vil derfor hefte usikkerhet rundt beløpet som er satt likt som i 2018. Posten til vilttiltak og friluftsliv fordeles av hhv. Landbruks- og



Oppfølging regional areal- og transportplan 400 000 400 000 400 000

Stedsutvikling 426 000 -

Viltformål 400 000 400 000 400 000

Oppfølging regionale vannforvaltningsplaner 900 000 900 000 900 000

Oppfølging regionale villreinområdeplaner 100 000 100 000 100 000

Buskerud idrettskrets 2 370 000 2 370 000 2 370 000

Olympiatoppen Sør Øst 500 000 500 000 500 000

Idrettsanlegg 86 820 000 86 820 000 86 820 000

Store idrettsarrangement 900 000 900 000 900 000

Priser og stipend for idrett 150 000 150 000 150 000

Partnerskap og prosjekter folkehelse 1 640 000 1 640 000 1 640 000

Friluftsliv 2 590 000 2 590 000 2 590 000

Oppfølging plan for idrett - og friluftsliv 600 000 600 000 600 000

Regional plan Norefjell-Reinssjøfjell 500 000 -

Regional plan lok. tømmerhavn Drammensfj/Oslofj. 2 000 000 2 000 000 2 000 000

Vikersund Hoppsenter 500 000 1 500 000 1 500 000

Sum 100 796 000 11 060 000 89 810 000 100 870 000

Plan, miljø og folkehelse (forvalter også idrett

og friluftslivmidlene)



BUFT drift 1 400 000 1 400 000 1 400 000

Sum 1 400 000 1 400 000 1 400 000

Ungdommens fylkesting i Buskerud (BUFT)


matdepartementet og Klima- og miljødepartementet etter vedtak av Statsbudsjettet. Det hefter usikkerhet rundt beløpet som er satt likt som i 2018. I fylkestingsak 54/17 om midler til regionalt kompetansesenter Olympiatoppen Sørøst er det forutsatt finansiering på kr 500.000,- i 2019. I fylkesutvalgssak 46/18 er det bevilget midler til driftsstøtte til Vikersund hoppsenter. Fra og med årsbudsjettet for 2019 skal det innarbeides fast årlig driftstilskudd på 1,5 millioner kroner. Fram til 2020 utgjør driftsstøtten lånegarantier, deretter er driftsstøtten friske midler. I fylkesutvalgssak 10/17 om organisering og igangsetting av arbeidet med regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell, ble det henvist til økonomiplanen for ressursbehov etter 2017. Planarbeidet pågår fram mot sommeren 2019 og etter vedtak av planen trengs midler til oppfølging av planen. Det ligger ikke midler innenfor ramma til å dekke opp hverken for planutredning eller oppfølging av planen. Det er viktig for partnerskapet med kommunene Nore og Uvdal, Nes, Flå, Krødsherad og Sigdal og Fylkesmannen at også fylkeskommunen setter av ressurser til oppfølging av planen fra 2019, og at det ligger finansiering inn i Viken til oppfølging av planen. Dette forutsettes finansiert med ubrukte midler i utviklingsavdelingen i 2018. Det settes av 500 000 til formålet. I fylkestingsvedtak 20/18 om å igangsette regionalt planarbeid for lokalisering av tømmerhavn i Drammens-/Oslofjorden er det forutsatt at det settes av tilsvarende beløp i 2019 som i 2018. I 2018 ble planarbeidet finansiert fra fylkesutvalgets post for regionale planer. I 2019 er 2 millioner tilført utviklingsavdelingens ramme til formålet. Fylkeskommunen får tildelt statlige midler for drift av oppgaver som vannregionmyndighet. Tildelingen skjer fra Klima- og miljødepartementet etter vedtak av Statsbudsjettet. Midlene er ressurser som skal tilfalle planarbeidet for 8 fylker. Midlene er øremerket til formålet og kan ikke omprioriteres. BUFT er flyttet ut i egen tabell for å skille driften ut fra tiltakstabellene. Driftsutgiftene til BUFT inkluderer både lønn til sekretariatet og tiltaksmidler. Etter vedtak i økonomiplan i 2017, er det nå en stilling som ligger i BUFT sitt budsjett.

Kommentarer til tabell Kulturminnevern Midler til oppfølging av regional plan for kulturminner (kulturminnekompasset) er lagt til i

tiltakstabellen.



Freda bygninger 7 500 000 7 500 000 7 500 000

Tilskott verneverdige bygninger 1 000 000 1 000 000 1 000 000

Kulturminnekompasset 2 500 000 2 500 000 2 500 000

Oppfølging kulturminnetiltak (inkl. formidling

kulturarv og kommunedelplaner kulturminnevern) 550 000 550 000 550 000

Sum 11 550 000 4 050 000 7 500 000 11 550 000

Kulturminnevern


5.4.3 Nøkkeltall

Nøkkeltall Mål 2019 Kommentar

Funksjonell bibliotek (samlingsutvikling)

Omløpshastighet https://sites.google.com/site/normerforomlop/executive-docs/buskerud

Profesjonelle kulturaktører

Antall deltakere på kompetansetiltak samt gjennom økonomisk offentlig tilskudd og oppfølgingen av disse.

Kulturaktørene rapporterer årlig på bruken av midlene.

Øke antall SkatteFUNN-prosjekter i Buskerud

Økt forskning, innovasjon og kompetanse

Delindikator for måling av effekten av regional plan for verdiskaping og næringsutvikling (næringsplanen)

Etableringsfrekvens Økt entreprenørskap Delindikator for måling av effekten av næringsplanen

Oppfølging av samarbeidsavtaler med kommunene om DKS

Alle barn og unge skal oppleve profesjonell kunst og kultur

Antall arrangementer og publikumsmøter mm rapporters årlig til departementet.

Andel under 20 år med trygg tilgang til rekreasjonsareal

Gode arealer og anlegg for rekreasjon og aktivitet sikres og utvikles

SSB, statistikkbanken tabell 09579 http://www.ssb.no/arealrek

Antall registrerte frivillige organisasjoner etter primæraktivitet

Et allsidig, synlig og inkluderende kultur, idretts- og friluftsliv

Frivillighetsregisteret

Antall innsigelser i Buskerud

Effektiv og god samordning mellom kommuner, statlige etater og fylkeskommunen i planleggingen

Statistikk fra SSB, KOSTRA og E-phorte

Antall plansaker i Buskerud

Ivaretakelse av kulturminne-interesser i plan- og byggesaker i tråd med plan-og bygningsloven og kulturminneloven

Statistikk fra Ephorte og KOSTRA

Oppfølging av bygge- og rivesaker og dispensasjoner/tilskudd til eiere av fredete og verneverdige bygninger

God bevaring og bærekraftig bruk av et representativt utvalg kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap

Statistikk fra Ephorte (og KOSTRA)

Arkeologisk oppdragsvirksomhet – antall saker, funnprosent og økonomi

God bevaring og bærekraftig bruk av et representativt utvalg kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap

Statistikk og informasjon fra fylkeskommunens egen planbase

https://sites.google.com/site/normerforomlop/executive-docs/buskerud

https://sites.google.com/site/normerforomlop/executive-docs/buskerud

http://www.ssb.no/arealrek


5.5 Samferdsel


Trafikksikker, effektiv og miljøvennlig transport (mål 4 i strategisk plan) Prioriteringer fra strategisk plan:

• Kollektivtransport i byområdene

• Ivareta vegkapital og redusere vedlikeholdsetterslep

• Gange og sykkel i by- og tettsteder og på skoleveg

• Trafikksikkerhet

Mål 4.1: Ta veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder med sykkel, gange og kollektivtrafikk • Fylkeskommunen deltar aktivt i arbeidet med Buskerudbypakke 2 og forberedelser til

byvekstforhandlingene.

• Fylkeskommunen bidrar tungt i planarbeidet med å utvikle Ringeriksregionen. Fylkeskommunen har blant annet ansvar for å gjennomføre transportutredninger som delutredninger i områdeplanen for Hønefoss.

• Det vil bli gjennomført gang- sykkelvegprosjekter for i alt 18 mill kr i kommunene Ringerike og Modum. Som en del av dette blir det gjennomført mindre tiltak for å sikre skolevegene i Drammen, Lier, Hemsedal og Gol for 5 mill.kr

• Frekvensen på enkelte busslinjer øker i 2019.

Mål 4.2: Halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen 2023 • Det tildeles 4,5 mill. kr. til kommuner i Buskerud til tiltak for å bedre trafikksikkerheten på

skoleveger.

• Det planlegges sertifisering av 4-5 trafikksikre kommuner i 2019

• Prosjektet TA VARE videreføres

• Det bygges midtdeler i ulykkesutsatte kurver på fv. 40 gjennom Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg

•

Mål 4.3: Ivareta vegkapitalen og redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet • Ca 95 km av fylkesvegnettet blir asfaltert i 2019.

• Det vil bli gjort forarbeid til asfaltering samt utbedring av stikkrenner/kulverter for ca. 12 mill kr.

• Vedlikeholdsetterslepet tas igjen på prosjekter som gjennomføres på fv.319 Svelvikvegen i Drammen, fv.51 Golsfjellet, fv.192 Haslerud- Fyrandsbråten og på fv.280 Hervik bru.

• Fylkesvegnettet vil bli driftet på et forsvarlig nivå, og vedlikeholdsetterslepet vil netto reduseres med 12 mill.kr

• 10% av gang og sykkelvegene langs fylkesvegnettet vedlikeholdes og reasfalteres i 2019.

Mål 4.4: Øke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter • I 2019 fullføres ombygging av fv.282 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate i Drammen. Dette er viktig for

næringslivets framkommelighet i og rundt Drammen sentrum.

• Tiltak for prioritering av buss i inntil 5 lyskryss i Drammen gjennomføres


Mål 4.5: Redusere klimagass, lokal luftforurensing og støy • El-busser på linje 51 mellom Mjøndalen og Drammen vil settes i drift i 1. tertial 2019 og gir

samtidig økt frekvens på linjen.

• Fortsatt satsing på biodiesel som drivstoff på bussene i Buskerud

Bidrag til andre mål i strategisk plan der andre sektorer har hovedansvaret

Buskerud som et attraktivt sted å bo, arbeide og besøke (mål 1 i strategisk plan)

1.2 Attraktive, levende, miljøvennlige og kompakte tettsteder og byer der mennesker trives

• Aktiv deltagelse i Buskerudbyen og utvikling av Buskerudbypakke 2 og byvekstavtale

• Deltagelse i felles plankontor i Ringeriksregionen og medvirkning i planarbeidet i Ringeriksregionen og områderegulering for Hønefoss.

Økt verdiskaping og produktivitet (mål 3 i Strategisk plan)

3.1 Tydeliggjøre regionenes fortrinn og bygge på disse

• Drifte og vedlikeholde og utvikle fylkesvegnettet

5.5.2 Budsjett Driftsbudsjett Samferdselsavdelingen

Budsjettrammen dekker driftsutgifter til ni årsverk i samferdselsavdelingen og drift av hovedutvalget for samferdsel. Den inneholder også kontingent til Buskerudbysamarbeidet og noe midler til utredninger. Tildeling av taxi løyver er også en av avdelingens oppgaver. Rammen dekker økte ressurser til samferdselsavdelingens deltagelse og bidrag med transportløsninger i Ringeriksregionen. Kommentarer til endringene: 1. Midlene gjelder flytting av personell i forbindelse med oppgaver i Viken.

(beløp i mill kr) 2019 2020 2021 2022

Ramme pr. juni 2018 11,467 11,467 11,467 11,467

Endringer:



1 Flytting ansattressurser ifm Viken 0,730 0,730 0,730 0,730

Ny ramme 12,589 12,589 12,589 12,589


Kollektivtransport

Kommentarer til endringene: 1. Tilskudd til utvikling av ny infrastruktur ved Vikersund stasjon, holdeplass, sanntidstavler o.l i

forbindelse med tettstedsutvikling. For Brakars drift ligger det usikkerhet knyttet til størrelsen på rente- og lønnsutvikling, samt utvikling i råoljeprisen. Det forutsettes at Brakar øker billettprisene med deflator, dvs i gjennomsnitt med 2,8 % for 2019. Dersom kostnadene til Brakar øker ut over deflator, kan det være at Brakar må vurdere rutejusteringer fra april 2019. Det er flere tiltak som Brakar ønsker å gjennomføre i 2019, men som ikke er finansiert. Fylkesrådmannen kan orientere om dette etter ønske. Fylkesveger drift Spesifisering av rammeendring

Driftsmidlene til fylkesveger omfatter midler til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet, samt til ferge og fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Kommentarer til endringene:

1. Det er omdisponert 20 mill. kr fra investeringsbudsjett 2019 til driftsbudsjettet for inndekning av økte kostnader og miljøkrav i kontrakter.

2. Trekk på konsulentbruk jfr. ØP 2018 – 2021, vedtakspunkt 25. 3. Statsbudsjett 2019 har omfordelt 100 mill. kr til veg. Da tilfaller 5,9 mill. kr til Buskerud.

(beløp i mill kr) 2019 2020 2021 2022

Ramme pr. juni 2018 433,615 416,815 416,815 416,815

Endringer:


1 Tilskudd knutepunkt Vikersund (overf fra inv) 4,100

Ny ramme 445,756 433,056 428,956 428,956

(beløp i mill kr) 2019 2020 2021 2022

Ramme pr. juni 2018 334,453 334,453 334,453 334,453

Endringer:


1 Økte kostn og miljøkrav kontrakter (overf fra inv) 20,000


3 Omfordeling av 100 mill kr til veg 5,905 5,905 5,905 5,905

Ny ramme 369,144 349,144 349,144 349,144


Målet om å ivareta vegkapitalen oppnås ved å bevilge tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold slik at vedlikeholdsetterslepet ikke øker. Driftskontraktene øker i kostnad med 30 mill. kr i 2019. Årsaken er inngåtte nye kontrakter med høyere miljøkrav og generell kostnadsøkning i markedet. For å opprettholde rammen til dekkelegging på tilsvarende nivå som i 2019 er det overført 20 mill.kr fra investeringsbudsjett fylkesveger til driftsbudsjettet i 2019. I tillegg er det bevilget 5,9 mill.kr ekstra i statsbudsjettet til drift av fylkesveger. Den økonomiske rammen blir da tilstrekkelige til å dekke driftsutgifter på fylkesvegene og opprettholde driftsbudsjettet på 2018-nivå. Dette innebærer at vedlikeholdsetterslepet netto tas igjen med ca.12 mill. kr. Budsjettet for fergen Svelvik- Verket er på 9,6 mill.kr for 2019. Dette beløpet skal deles 50/50 med Vestfold fylkeskommune. Fergeindeksen er da ikke tatt med i dette beløpet, da den ikke er tallfestet på nåværende tidspunkt.

Investering Spesifisering av rammeendring

Kommentarer til endringene:

1. 4,1 mill. kr er omdisponert til tilskudd til utvikling av ny infrastruktur ved Vikersund stasjon, holdeplass, sanntidstavler o.l i forbindelse med tettstedsutvikling.

2. 20 mill. kr overføres fra investeringsbudsjett 2019 til driftsbudsjettet for inndekning av økte kostnader og miljøkrav i kontrakter.

3. Mindreforbruk på prosjekter og fylkesveger varslet i 2. tertial 2018, overføres til 2019.

2019 vil bli det andre året av vedtatt handlingsprogram for samferdsel som går fra 2018 til 2021. De økonomiske rammene som vedtas i denne økonomiplanen legges til grunn for investeringene i 2019, og leveranseavtale med Statens vegvesen. På grunn av vanskelige grunnforhold på to større prosjekter, og sen planbehandling i en kommune- vil tre større prosjekter får senere oppstart enn angitt i handlingsprogram for samferdsel 2018- 2019. To større prosjekter forseres, hvor begge omfatter trafikksikkerhetstiltak på fv.40. Dette gjelder utbedring av ulykkesutsatte kurver, samt andre tiltak for å bedre trafikksikkerheten mellom Geilo og Hvittingfoss. For øvrig framskyndes enkelte tiltak innenfor gange, sykkel, holdeplasser for buss og planlegging.

(beløp i mill kr) 2019 2020 2021 2022

Ramme pr. juni 2018 253,266 202,713 201,523 201,523

Endringer:


1 Tilskudd knutepunkt Vikersund -4,100

2 Økte kostn og miljøkrav kontrakter (overf til drift) -20,000

3 Mindreforbruk 2018 overført 2019 25,700

Ny ramme 266,057 204,289 207,165 207,165


5.5.3 Nøkkeltall

Mål 2019 Kommentar

Netto redusert vedlikeholdsetterslep

12 mill kr Måltallet (konsekvens) viser redusert vedlikeholdsetterslep inklusive det som tas igjen på enkeltstrekninger og oppstart bygging av nye bruer på investeringsbudsjettet.

Ny asfalt fylkesveger 95 km Kombineres med forarbeid til asfaltering og utskifting av stikkrenner.

Ny asfalt på gang- og sykkelveger

10 % av gang og sykkelvegene langs fylkesvegnettet skal vedlikeholdes og reasfalteres

Redusere antall drepte og hardt skade

Maks 34 drepte og hardt skadde innen 2023

0-visjonen. Halvere antall drepte og hardt skaddeinnen 2023, basert på gjennomsnittet fra 2008 –2011.

Økning i buss-passasjerer i Buskerud

2 % passasjervekst Dette gjelder busser Brakar har ansvaret for.

5.6 Sentraladministrasjonen - fellesutgifter


God økonomi og innovasjon i forvaltningen (mål 5 i strategisk plan)

Mål 5.1: Bærekraftig økonomi som sikrer handlingsrom

• Netto driftsresultat skal over tid være minst 4 %

• Gjeldsgraden (ekskl pensjon) skal over tid være lavere enn 120 % av driftsinntektene

• Driftsfondet skal være en buffer mot svingninger i skatteinntekter, endrede statligefinansieringsrammer, renteøkninger, pensjonskostnader og evt andre avvik i driften. Fondet børha en størrelse på minst 5% av frie inntekter (skatt og rammetilskudd).

Mål 5.2: En sterk posisjon i utviklingen av en ny region

• Det avsettes ressurser til Buskeruds arbeid med å utforme Viken

• Gode metoder og verktøy for utviklings- og innovasjonsprosjekter som kan brukes i utviklingen avViken

Mål 5.3: Systematisk og målrettet samhandling med kommuner og samarbeidsparter

• Fylkeskommunen skal samarbeide med kommuner og politi om beredskapsplanlegging ogøvelser. Det skal gjennomføres minst en skrivebordsøvelse på de videregående skolene hvert år.Samarbeidet med kommunene er formalisert gjennom etablerte samarbeidsavtaler om kriser ogberedskap i de kommunene der vi har videregående skoler. En samarbeidsavtale mellom Sør-Øst


politidistrikt og fylkeskommunen skal ivareta et godt samarbeid med de videregående skolene som bidrar til gode og trygge ungdomsmiljøer.

• Bygge opp relasjoner til våre leverandører gjennom konstruktive møteplasser og felles forståelser for inngåtte avtaler

• Følge opp inngåtte partnerskapsavtaler med kommuneregionene.

• Vurdere vårt medlemskap i Vestregionen og Osloregionen

Mål 5.4: Økt synlighet og dialog med innbyggere innenfor fylkeskommunens ansvarsområder

• Det skal brukes et klart språk slik at 16-19 åringen forstår tekstene våre.

• Helhetlige og sammenhengende digitale tjenester for å møte elever, innbyggere og næringslivets behov

Mål 5.5: Kompetanse og kapasitet til innovasjon og effektivisering i egne tjenester

• Bidra i implementering av elevtjenesten.no og videreutvikle den til å inneholde flere digitale elevtjenester enn det som eksisterer i dag.

• Utvikle sterk samhandlingskultur i avdelingene, og kompetanse på tverrfaglig samarbeid hos de ansatte og med samarbeidspartnere.

Mål 5.6: Frigjøre ressurser ved å ta i bruk ny teknologi

• Øke bruken av E-handel, EHF-faktura (70-80%), digital skjemaflyt

• Automatisere saksbehandling gjennom sømløse løsninger

Mål 5.7: Innkjøp som fremmer klima- miljø og innovasjon

• Gjennomføre vedtatt innkjøpsstrategi m/handlingsplan

• Gjennomføre minst 1 «Innovativ anskaffelse»

Mål 5.8: Være en attraktiv, nyskapende og inkluderende arbeidsgiver

• Gjennom å være en robust organisasjon tilpasset både dagens og morgendagens muligheter og utfordringer.

• Være tidlig ute med ny utprøvd teknologi og med nødvendig kompetansehevende tiltak

• Være en organisasjon som kjennetegnes av kvalitet i tjenester og forvaltning



Kommentarer til endringene: 1. I 2019 skal det gjennomføres fylkestingsvalg. Valget skal gjennomføres som om Akershus,

Buskerud og Østfold fylkeskommuner allerede er sammenslått til Viken. Det forventes at kostnadene til valggjennomføringen blir høyere enn budsjettrammen som foreligger i forslag til økonomiplan 2019-2022.

2. Nybygg ved Buskerud vgs, Ringerike vgs og Kongsberg vgs vil ventelig øke kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av de nye byggene. Fylkesrådmannen har ikke funnet plass til å kompensere bygge- og eiendomsenheten for disse kostnadene. Enheten må finne rom for denne kostnadsøkningen ved effektivisering av drift samt å se drift og vedlikehold i sammenheng. En konsekvens av dette vil være at vedlikeholdsinnsatsen vil reduseres noe.

3. Ressursbruk til Viken oppgaver økes med 3 mill. (pol + adm.) 4. Trekk på konsulentbruk jfr. ØP 2018-2021, vedtakspunkt 25. I ØP 2018 ble hele trekket på 2,5 mill

kr lagt på sentraladministrasjonen. I dette forslaget er trekket fordelt ut på alle avdelinger etter forbruk av konsulentutgifter 3 foregående år.

5. Flytting ansattressurser i forbindelse med Viken 6. 50 % stilling flyttes fra utviklingsavdelingen til stab. 7. Eventuelle ubrukte midler jfr. ØP 2018 – 2021, vedtakspunkt 19, til oppfølging av regionale

planer i 2018, trekkes inn. 8. Se tekst i kap 5.3.2. Planlegging/utredning av byggeprosjekter som ikke er prioriterte/finansierte,

kan ikke føres i investeringsbudsjettet ifølge kommuneloven. Nødvendige midler er derfor flyttet hitt. Dette er midler for å fortsette planlegging av skole i/ved nytt sykehus, bruk av gamle Kongsberg kino, temaskole Strømsø, andre utredninger, spesielt grunnet elevtallsvekst i nedre del av Buskerud, endringer i forbindelse med Viken m.m.

9. Kontingent til KS og til FoU-arbeidet i regi av KS, øker mer enn tildelt deflator. 10. Se nærmere tekst i kap 5.3.2. visse kostnader for å opprettholde forsvarlig undervisning i en

byggeperiode kan, ifølge kommuneloven, ikke føres i investeringsregnskapet. Slike kostnader for Ringerike vgs og Kongsberg vgs er overført til dette driftsbudsjettet.

Budsjett for tilsyn og kontroll Kontrollutvalget har bedt om ramme for 2019 på totalt 3,655 mill kr:

(beløp i mill kr) 2019 2020 2021 2022

Ramme pr. juni 2018 261,648 253,648 252,998 252,998

Endringer:


Økt pensjonspremie BFKP 1,549 1,549 1,549 1,549

1 Valg 2019 0,500

2 Økte driftskostnader ved nye bygg

3 Viken prosjektmidler (intern) 3,000

4 Trekk - konsulentutgifter fordelt på alle avd. 1,508 1,508 1,508 1,508

5 Flytting ansattressurser ifm Viken -0,730 -0,730 -0,730 -0,730

6 50% stilling fra utv.avd til stab 0,390 0,390 0,390 0,390

7 FU regionale planer 2018 (evt ubrukte midler) -1,000

8 Planleggingsmidler skoleinvestering (skole ved nytt sykehus

og bruk av kino på Kongsberg) 3,000 1,000 1,000 1,000

9 Økt KS kontingent 0,300

10 Omrokkeringskostnader - byggeprosjekter 1,000 2,000 1,500

Ny ramme 278,492 266,692 265,542 264,042


− 1 005 000 til kontrollutvalget (2018-pris)

− 2 169 000 til revisjonen (2019-pris)

− 375 000 til sekretariatet (2019-pris)

− 106 000 til revisjon av Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF (2019-pris) Med en deflatorjustering av rammen til kontrollutvalget, er samlet budsjettforslag fra kontrollutvalget på 3,683 mill kr i 2019 priser. Ramme for 2019 i forrige økonomiplan for samme budsjettområder er 3,159 mill kr i 2019 priser. Fylkestinget ga særlig økning for 2018 som ikke ble videreført til 2019. Fylkesrådmannen har i sitt budsjettforslag lagt til grunn rammen for tilsyn og kontroll på 3,159 mill kr, dvs 524.000 kr mindre enn det kontrollutvalget ber om. Fylkesrådmannen lar det være opp til fylkestinget å vedta en evt økning av budsjettet. Budsjettnotatet fra kontrollutvalget følger derfor som vedlegg til saksframlegget om økonomiplan.

Investering Det foreslås følgende investeringsbudsjett for sentraladministrasjonen. De store skoleinvesteringsprosjektene gjennomføres av bygge- og eiendomsenheten som er underlagt stabs- og kvalitetsavdelingen. Disse prosjektene er derfor listet opp her og ikke under utdanning.

Kommentarer til postene: 1. Felles post til løpende infrastrukturtiltak for IKT fellesutgifter inkl. utdanning. På grunn av

etablering av Viken vil innsatsen bli vesentlig redusert i 2019. Fylkesrådmannen forventer imidlertid at det kommer henvendelse fra fellesnemnda i Viken om økt avsetning av budsjett til Viken grunnet store investeringsbehov for IKT der. Budsjettposten reduseres derfor ikke for å kunne møte deler av en slik etterspørsel.

2. Videreføring av post for bærbar pc til alle elever. 3. Visma In School er et nytt omfattende skoleadministrativt system. Fylkestinget har tidligere gitt

bevilgninger til dette. Prosjektet er forsinket i forhold til tidligere vedtatte plan. Bevilgningen er justert for ny fremdriftsplan og fordelt over flere år enn tidligere.

4. Fylkestinget har tidligere lagt inn bevilgning til årlig egenkapital til fylkeskommunens pensjonskasse. Fellesnemnda i Viken har igangsatt vurdering av felles pensjonsleverandør for

VIRKSOMHET FO RMÅL 2 019 2020 2021 2022

1 IKT felles infrastruktur 9 577 9 577 9 577 9 577

2 Elevpc-er 13 100 13 100 13 100 13 100

3 Visma in School - FLYT 2 543 916 600

4 Egenkapital Buskerud fylkeskommune pensjonskasse

5 Alle bygg Oppgradering/inneklima 16 691 13 607 13 607 13 607

6 Solcellepanel 3 000

7 Alle bygg Ladestasjoner 1 000

8 Alle skoler Utstyr/inventar nybygg/ombygg 10 000 10 000 15 000 Må se på

9 Buskerud vgs Und.bygg, verksted, internat 7 000

10 Ringerike vgs Utvidelse/nybygg 145 000 190 000 25 000 5 000

11 Kongsberg vgs Samlokalisering 24 000 114 000 157 000 34 000

12 Drammen vgs elevtallsøkning 27-30 elever 8 500 8 000 8 500

13 Alle bygg HMS 3 500 3 500 3 500 3 000

14 Alle bygg Omrokkering 6 000 6 000 2 000 2 000

Sum - prosjekter sentraladministrasjonen 249 911 340 500 229 000 52 000


Viken fylkeskommune. De tre fylkeskommunene har i dag hver sin leverandør. Det foreslås ikke bevilget ny egenkapital inntil dette spørsmålet er avklart.

5. Videreføring av årlig budsjettpost for oppgradering/inneklima/enøk/div. ombygginger av fylkeskommunens bygg.

6. Videreføring av vedtak i økonomiplan 2017 om installasjon av solcellepanel på egne bygg. 7. Videreføring av vedtak i økonomiplan 2018 om etablering av ladestasjoner for ladbare kjøretøy

på alle fylkeskommunale parkeringsplasser. 8. Beløpene i investeringsplanen inneholder kun byggekostnadene. Denne posten skal dekke

nødvendig oppgradering av utstyr og inventar i forbindelse med tiltakene. I perioden vil midlene i hovedsak bli brukt på nytt utstyr til Ringerike vgs, Kongsberg vgs og Buskerud vgs.

9. Restfinansiering av utbyggingsprosjektene på Buskerud vgs. Midlene var oprinnelig budsjettert i 2018, men ble i behandlingen av 2. tertialrapport overført til 2019.

10. Utvidelse/oppgradering av Ringerike vgs som nevnt i forslag til ny investeringsplan, se kap 5.3.2. 11. Samlokalisering/oppgradering av Kongsberg vgs som nevnt i forslag til ny investeringsplan, se

kap. 5.3.2. 12. Det vises til vedtak i økonomiplan 2018 om å endre Drammen vgs til å ta imot 30 elever pr klasse

i stedet for 2017. Dette krever investeringer på ca 25 mill kr. Se ellers tekst i kap 5.3.2. 13. I investeringsplanen er det satt av en årlig sum for fortløpende å løse HMS-utfordringer som

oppstår. 14. I investeringsplanen er det satt av en årlig sum for omrokkering av skolebygg ved behov.


5.7 Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Tannhelseforetaket fremmer sak om egen økonomiplan til fylkestinget. Denne, sammen med fylkestingets vedtak, utgjør bestillingen av tjenester for 2019. Fylkesrådmannens forslag til endringer i driftsrammer:

Kommentarer til endringer: 1. I planene for byggeprosjektet på Ringerike vgs er det gjort plass til en ny tannklinikk. Denne

tannklinikken kan erstatte to eksisterende tannklinikker i Hønefoss sentrum. Siden arealkostnadene er lagt inn i totalsummen for prosjektet på Ringerike, foreslås det at tannhelseforetakets budsjett blir redusert med det de i dag betaler i husleie for de to tannklinikken som erstattes.

Det vises for øvrig til tannhelseforetakets egen økonomiplan for nærmere beskrivelse av leveransen.

Investering

Det foreslås samme beløp til investeringer som tidligere år, men justert for deflator.

Etablering av ny tannklinikk i Hønefoss i nybygget til Ringerike vgs Som nevnt over planlegges det ny tannklinikk i nybygget til Ringerike vgs. Nødvendig utstyr og inventar må dekkes av denne budsjettposten i årene 2019 og 2020.

(beløp i mill kr) 2019 2020 2021 2022

Ramme pr. juni 2018 118,001 117,001 117,001 117,001

Endringer:



1 Ny tannklinikk på Ringerike - alt bruk av husleie -0,300 -0,300

Ny ramme 122,345 121,345 121,045 121,045

TANNHELSEFORETAKET 2 019 BEH. AV 2020 2021 2022


Sum tannhelse 3 721 3 721 3 721 3 721


6 Årsbudsjett og økonomiplan

6.1 Økonomiske rammebetingelser og endringer

6.1.1 Økonomisk status Buskerud fylkeskommune har vært gjennom to krevende omstillingsår som følge av sviktende utbytte fra Vardar og lavere inntektsvekst enn tidligere forutsatt. En rekke innsparinger og effektiviseringer er gjennomført, og regnskapsrapportering viser at balanse i driftsøkonomien stort sett er gjennomopprettet. Det gjenstår implementering av noe innsparingstiltak. De tjenesteytende sektorene er fortsatt avhengig av handlingsrommet ved å få overført budsjettbesparelser fra et regnskapsår over til nytt budsjettår. Denne praksis virker godt etter intensjonen om god økonomistyring og husholdering. Tidligere realvekst i langtidsbudsjettet på årlig 1% ble i fjor redusert til 0,2%. I statsbudsjettet for 2019 varslet regjeringen en realvekst i frie inntekter målt mot regnskap 2019 på -0,1%. Det er historisk svakt. Signaler fra departementet tilsier at dette blir normen i noen år til demografien igjen presser fylkeskommunen med elevvekst. I 2019 ser det faktisk ut til å bli færre elever i buskerudskolen enn i 2018. Utviklingen er så flat et par år, før det igjen blir flere elever fra 2021/2022. Inntektsveksten har reelt trendet nedover de siste årene. God skatteinngang i 20I7 løftet nivået fra 2016. I 2018 er både budsjetterte utgifter og inntekter reelt lavere enn i 2017. Regnskapsprognoser tyder på noe bedre resultater. Fylkeskommunens økonomiske rammer avhenger i stor grad av befolkningsveksten, særlig aldersgruppen 16-18 år. Denne aldersgruppen har vist flat utvikling siste år, og økningen i fylkeskommunens rammer har vært begrunnet med ønske om opprusting av fylkesvegene. I 2017 fikk fylkeskommunen 0 kr i utbytte fra kraftselskapet Vardar AS. Pr 2. tertial 2018 varslet sektorene en samlet besparelse på ca 35 mill kr, men mye av avviket er bundet opp i driften og politiske vedtak for utbetaling i 2019. Reell frihet er betydelig lavere. Budsjettanslaget for skatt opprettholdes i 2. tertialrapport. I forslag til statsbudsjett øker regjeringen skatteanslaget for 2018 for kommunesektoren med 2,4 mrd kr, herav 300 mill kr for fylkeskommunene. For Buskerud fylkeskommune utgjør dette ca 15 mill kr. Samlet sett ser det ut til å bli et positivt resultat også i 2018. Sektorbudsjettene er da styrket med overført resultat fra 2017 på til sammen 79,2 mill kr.

-8,0 %

-6,0 %

-4,0 %

-2,0 %

0,0 %

2,0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

10,0 %

12,0 %

14,0 %

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 J2018

Realvekst i driftsutgifter og -inntekter

Driftsutgifter

Driftsinntekter


6.1.2 Statsbudsjettet for 2019 I forslag til statsbudsjett for 2019 legger Regjeringen opp til følgende økonomiske opplegg for kommunesektoren: Frie inntekter Kommunesektorens realvekst i frie inntekter er anslått til 2,6 mrd kr (0,7%) i forhold til inntektsnivå i 2018 slik det er anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2018 (RNB). Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,7% i 2019 i forhold til anslag på regnskap for 2018. Med en deflator på 2,8%, er den reelle veksten så vidt negativ med - 0,1%. Negativ vekst begrunnes med demografiske forhold som færre 16-18 åringer, men er også en konsekvens av økt inntektsanslag for 2018. Innenfor inntektsrammen omfordeles 100 mill kr etter fylkesvegnøkkelen. Det øker rammen for Buskerud med 5,9 mill kr. I tillegg er det andre justeringer i rammen:

• Korreksjon statlige/private skoler -2,88 mill kr • Utvidet rett til vgo for innvandrere (helår) 1,62 mill kr

Regionale midler (kap 13.50) på statsbudsjettet reduseres nominelt med 7,6 mill kr (fra 23,66 mill kr i 2018 til 16,0 mill kr i 2019). En stor andel av de regionale midlene er bundet opp til bestemte formål gjennom føringer fra Stortinget. Regjeringen foreslår ingen endringer på investeringsrammen for fylkesveger og skoler utover økt rentesats for refusjoner. Lønns- og prisvekst Lønns- og prisveksten fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8%, herav lønn 3,25% og pris 1,9%. Skattøret Det fylkeskommunale skattøret foreslås redusert fra 2,65 % til 2,60% i 2019. Skatteandelen av totale inntekter utgjør 40 %.

6.1.3 Demografi Figuren under viser hvordan folketallet har utviklet seg i Buskerud siden 2000. Buskerud har hatt en jevn og sterk befolkningsvekst siden 2000, men veksten synes å være svakt avtakende de siste årene. I begynnelsen av juli 2018 var folketallet 282.751.


Den avtagende veksten bekreftes av tallene som følger under. Utvikling i befolkningen i Buskerud fordelt på regioner

Faktiske tall Framskriving fra 2016 -MMMM

Framskriving fra 2018 - MMMM

Endringer mellom framskrivinger

%-vis endringer

01.01.2018 2040 2040 2016-2018 2016-2018

Drammensregionen 138536 178537 166505 -12032 -8,7 %

Ringerike og Hole 37116 45135 43510 -1625 -4,4 %

Midt-Buskerud 19645 21786 20362 -1424 -7,2 %

Hallingdal 20579 22408 21031 -1377 -6,7 %

Kongsbergregionen 33991 39691 37518 -2173 -6,4 %

Røyken og Hurum 31902 39518 39215 -303 -0,9 %

Buskerud 281769 347075 328141 -18934 -6,7 %

Norge 5295619 6331447 6056244 -275203 -5,2 %

I tabellen over sammenlignes befolkningsutvikling i perioden 2018-2040 i SSBs hovedalternativ (MMMM) i 2018 med samme alternativ publisert i 2016. Tallene viser at veksten i befolkningen blir betydelig lavere med nyeste framskrivinger i 2018 enn tilsvarende tall fra 2016-framskrivinger. Det gis som følge av dette ikke kompensasjon til noen avdelinger i 2019 grunnet demografieffekter. Framskrivinger av 15-18 åringer fra 2016 - 2022 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022

Fremskriving -2016 13781 13593 13552 13536 13709 13835 14138

Fremskriving - 2018 13781 13695 13684 13509 13598 13705 14003


Figuren viser utvikling i 15-18 åringer i framskrivinger 2016 og i 2018. Figuren viser at ungdommene i nevnte årsklasser vokser mindre i 2018 framskrivinger i forhold til 2016 framskrivinger. Dette får betydning både for driftsbudsjettet til utdanningsavdelingen og fremdriften for enkelte skoleinvesteringsprosjekter. Tabellen over er også hovedbegrunnelsen fra regjeringen til at det ikke gis realvekst i fylkeskommunenes samlede økonomi fra 2018 til 2019. De fleste fylkeskommuner får faktisk en reell nedgang i sine inntekter. Befolkningstall, 15 åringer og 16-18 åringer Utdanningsavdelingen legger til grunn SSB høy vekst i nedre del av Buskerud og middels vekst førøvrig. Derfor varierer tallene litt fra SSB middelsprognose brukt over. Befolkningstall, 15 åringer, og 16-18 åringer

Kommune/år 2018 2019 2020 2021 2022 2030

15 åringer i Buskerud 3.260 3.364 3.560 3.476 3.582 3.571

16-18 åringer i Buskerud 10.424 10.150 10.053 10.256 10.453 10.654

15 åringer i Jevnaker - - 84 91 84 87

16-18 åringer i Jevnaker - - 263 248 255 254

15 åringer i Lunner - - 113 118 125 116

16-18 åringer i Lunner - - 353 339 336 350

15 åringer i Svelvik - - 83 85 64 82

16-18 åringer i Svelvik - - 228 233 236 210

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) 2018 - blanding av HHMH og MMMM. Kommunesammenslåinger ikke hensyntatt. Buskerudtall inkluderer kun Buskeruds 21 kommuner. Fra 2020 blir Jevnaker, Lunner og Svelvik en del av Buskerudregionen.

SSBs siste befolkningsfremskrivning i 2018 viser litt nedgang i antallet 15 åringer og antallet 16-18 åringer i Buskerud. Utviklingen i antall 15 åringer viser nedgang med 42 i 2019, 32 i 2020, 50 i 2021, og 36 i 2022. I 2030 er det 100 færre enn 2016 prognosen. Det er 46 færre 16-18-åringer i Buskerud i 2019, 152 færre i 2020, 141 færre i 2021 og 165 færre i 2022. I 2030 er det 419 færre 16-18 åringer enn i 2016 prognosen. Svelvik, Jevnaker og Lunner er sett på separat siden disse kommunene blir en del av Viken fra 2020. Samlet svinger fremskrivningen litt opp og ned mellom 814 og 845 16-18 åringer i perioden med 845 i 2019 og 814 i 2030.

13100

13200

13300

13400

13500

13600

13700

13800

13900

14000

14100

14200

2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022

15-18 år for Buskerud

Fremskriving -2016 Fremskriving - 2018


I skoleåret 2017- 2018 gikk 15 elever fra Svelvik på videregående skoler i Buskerud, nærmere bestemt i Drammen og i Lier. Tilsvarende gikk 141 elever fra Jevnaker på de to videregående skolene i Hønefoss. Fra Lunner gikk ingen elever på videregående skoler i Buskerud.

6.1.4 Økonomiske føringer og utfordringer Fylkesrådmannens forslag til budsjett bygger på inntektsforutsetninger i statsbudsjettet. Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) utgjør grunnfinansieringen. De frie inntektene blir fordelt mellom fylkeskommunene etter kriterier i inntektssystemet, og ved fastsettelse av skattøret. Kapitalinntekter kommer i tillegg til skatt og rammetilskudd og er ikke gjenstand for utjevning. Økonomiplan 2019-2022 må ses på som et årsbudsjett for 2019. Neste år starter budsjettprosessen for Viken fylkeskommune, og det må påregnes endringer i langtidsplaner. Årets budsjett er for driftens del i all hovedsak en videreføring av rammer og aktivitet fra 2018. Etter svikten i utbytte fra Vardar i 2017, la fylkesrådmannen til grunn driftsrammer som var uavhengige av årlige utbytter. Forutsetningen ble kun delvis videreført av fylkestinget. Fra 2020 er det forutsatt 0 kr i utbytte da kommunene i dagens Buskerud overtar selskapet, jfr aksjonæravtalen fra 2005. Fylkesrådmannen har forutsatt et ekstraordinært utbytte i 2019 som kan brukes til å nedbetale gjeld for å nøytralisere bortfallet av utbytte samt avsetning til ubundet fond. Fylkesrådmannen har lagt til grunn fellesnemndas anmodning:

Det har gitt følgende føringer: DRIFT: Konsolidering av driften inn mot Viken

• Ingen nye hovedsatsinger

Fellesnemnda anmoder hvert av fylkestingene å legge følgende til grunn for utarbeidelse av budsjett 2019 og økonomiplan 2019 – 2022:

A. Vedtatte totale budsjettrammer for 2018-2021 legges til grunn for drifts- og investeringsbudsjett

B. Oppdaterte inntekts- og utgiftsanslag knyttet til demografisk utvikling og endringer i statlige rammevilkår innarbeides i budsjettene.

C. Det legges til grunn realistiske inntekts- og kostnadsanslag i drifts- og investeringsbudsjett, deriblant tidsforskyvning av kostnader mellom år.

D. Det vises tilbakeholdenhet med innføring av nye tiltak som har økonomiske konsekvenser utover 1 år. Regionreformen skal ikke føre til oppbremsing av planlagte investeringer.

E. Nye strategier/planer/tiltak med vesentlig økonomisk effekt for Viken fylkeskommunen legges fram for fellesnemnda for uttalelse.


INVESTERING: Gjennomføre investeringer innenfor vedtatte rammer

• Ringerike vgs, Kongsberg vgs, Drammen vgs (27 til 30 elever pr klasse) og HMS/kapasitets-investeringer

• Øvrige planer vurderes i Viken-regi

FINANS: Nøytralisere bortfall av fremtidig utbytte fra Vardar og sikre verdier til Viken

• Viderefører ansvarlig lån i selskapet på 507,5 mill kr • Forventer ekstraordinært utbytte fra Vardar på 700 mill kr.

Finansielle hovedutfordringer i budsjettarbeidet:

• VEKST - Negativ realvekst i frie inntekter målt ifht anslag på regnskap 2018

• DEMOGRAFI - Utfordrende å redusere antall klasser til færre 16-18 åringer i 2019. Viktig at hovedutvalget for utdanningssektoren tilpasser tilbudet i sin dimensjonering av tilbudet for 2019/2020.

• FINANS - Økte rentekostnader og pensjonskostnader

• FELLESNEMND - Forventninger til stram styring

• VARDARGAVE - Bortfall av utbytte (årlig 30 mill kr) fra Vardar AS fra 2020 når kommunene overtar selskapet - Usikkerhet ved ekstraordinært utbytte.

• VIKEN-PROSJEKT - Usikkerhet ved prosjektkostnader i Viken. Avsatte 30 mill kr holder ikke.

• POLITISKE VEDTAK UTEN DEKNING - Inndekning av tidligere politiske vedtak o Fagskole (kun midlertidig finansiert) o Endret finansieringsordning for Vikersund Hopp o Regional plan for lokalisering av tømmerhavn o Skoleinvesteringsplan med for ufullstendige økonomiske kalkyler samt nye

investeringsvedtak uten finansiering (Nytt fjøs på Buskerud vgs, ny Buskerudutstilling på Kongsberg)

• INNSTRAMMING - Tidligere innstrammingsvedtak som ikke går som opprinnelig planlagt o Fylkestinget har reversert sitt vedtak om å øke elevtallet i elektroklasser.

Fylkesrådmannen har korrigert utdanningsbudsjettet. o Sviktende premisser for gjennomføring av økt antall elever pr klasse på Drammen vgs

• GJELD - Sterk gjeldsvekst og behov for høyere egenfinansiering i investeringsbudsjettet

• UTVIKLINGSMIDLER – Stor ny reduksjon av regionale utviklingsmidler Med bakgrunn i disse føringer, har fylkesrådmannen foreslått mindre endringer på rammene. Disse fremgår under hvert sektorkapittel.

Økonomisk handlefrihet uttrykt ved noen nøkkeltall Netto driftsresultat Finansiell styrke i kommuneregnskapet måles tradisjonelt ved netto driftsresultat. Resultatet viser hva man sitter igjen med etter at alle løpende kostnader inkl finanskostnader er dekt. Netto driftsresultat kan benyttes som egenfinansiering i investeringsbudsjettet og til oppbygging av fond.


I kommunalt regnskap utgiftsføres ikke avskrivninger, men avdrag. Følgelig vises for lave kostnader i regnskapet knyttet til våre anleggsmidler. Teknisk beregningsutvalg anbefaler netto driftsresultat på minst 4 % over tid for at formuesverdien ikke skal svekkes. Netto driftsresultat i budsjettforslaget er 1,7% i 2019 og i gjennomsnitt 1,6% i perioden 2020-2022. Gjeldsgrad/egenfinansiering Jo større gjeldsgraden er, jo større er risikoen for uhåndterbare kostnadsøkninger ved renteøkning. Hvis rentenivået øker med 1 %, betyr dette ca 30 mill kr i brutto økte rentekostnader i 2022. I 2019 vil en brutto økning være ca 22 mill kr. Det vil alltid være en prioritering mellom økte driftsbudsjetter og økt egenfinansiering i investering. I dette budsjettet er gjeldsgraden i 2019 91 % av brutto driftsinntekter, økende til 110 % i 2022. I 2019 planlegges med ekstraordinær nedbetaling av gjeld med 450 mill kr (utbytte fra Vardar AS). Målet er at gjeldsgraden skal være lavere enn 120% av samlede driftsinntekter (frie inntekter pluss øvrige driftsinntekter) Driftsfond Det vises til beskrivelse av usikkerhet i innledningskapitlet. For å takle usikkerhet og endringer i løpet av året, må fylkeskommunen ha et solid driftsfond. Fylkesrådmannen foreslår et nivå på fondet på ca 74 mill kr pr 31.12.22 inkl Viken avsetning. Dette er ikke et årlig beløp, men et engangsbeløp. Eksempelvis vil et fond på 100 mill kr kunne bli tømt hvis vi skulle få en varig inntektssvikt på 25 mill kr pr år i økonomiplanperioden uten at det gjennomføres andre tiltak. Driftsfondet skal være en buffer mot svingninger i skatteinntekter, endrede statlige finansieringsforutsetninger, renteøkninger, pensjonskostnader og evt andre avvik i driften. Fondet bør ha en størrelse på minst 5% av frie inntekter. Størrelsen på fondet i dette budsjettet er på ca 2,4 % pr 31.12.22. For Viken fylkeskommune vil det bli vedtatt nye nivåer for disse nøkkeltallene.

6.1.5 Risiko i budsjettet Fylkesrådmannen har ikke kunnet ta høyde for all risiko forbundet med fremtidig økonomisk planlegging. Det vises til tabell over risikoer i innledningskapitlet.

6.1.6 Finansiell utvikling Status Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for Buskerud fylkeskommune sammenlignet med Østfold og Akershus fylkeskommuner samt landet utenom Oslo.

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter forventes å reduseres fra budsjett 2018 til budsjett 2019. Brutto langsiktig gjeld pr. innbygger forventes også å reduseres fra budsjett 2018 til budsjett 2019.

B u s k e r u d Akershus Østfold Landet

u/Oslo

2018 2019 2017 2016 2015 2017 2017 2017

Rente- og avdragsutg. i

% av bto. dr.innt.5,6 % 5,8 % 6,1 % 5,2 % 5,7 % 1,9 % 3,0 % 5,0 %

Avdragsprofil

(avdrag/gjeld)3,7 % 3,92 % 4,3 % 3,1 % 4,0 % 1,5 % 3,1 % 4,1 %

Langsiktig gjeld i % av

bto. dr.inntekter96,4 % 90,7 % 94,5 % 96,9 % 87,1 % 48,1 % 52,0 % 79,1 %

Bto. langsiktig gjeld

per innbyggerkr 12 672 kr 11 810 kr 12 751 kr 12 350 kr 10 814 kr 6 347 kr 6 866 kr 13 422

Budsjett


Lånegjeld Pr. 31.12.22 vil Buskerud fylkeskommune ha 4 059,7 mill kr i gjeld (ekskl. pensjon) etter forslagene i budsjettet. Se tabellen nedenfor.

*I mill kr. Lånegjelden vil øke vesentlig i langtidsperioden, i hovedsak grunnet investeringer i skolebygg og veger. Renter og avdrag Renteutgiften i 2019 er beregnet til 81,6 mill kr og forventes å stige til ca 107 mill kr frem mot 2022 som følge av økt gjeldsbelastning og noe økt rentenivå. Avdragene vil også øke.

Renteutgifter I økonomiplanen er det på nye lån lagt til grunn 1,95% på lån med flytende rente i 2019, økende til 2,65 % i slutten av perioden. Denne renteutviklingen er også lagt til grunn for eksisterende lån etter at rentebindingsavtalen har utløpt. Ca. 35 % av låneporteføljen var rentebundet pr. 2. tertial 2018.

Avdragsutgifter Som vi ser av figuren over, vil ordinære avdragsutgiftene øke fra ca. 130,8 mill kr i 2019 til 145 mill kr i 2022. Årsaken til denne økningen er økt investeringstakt i planperioden. Avdragene tilfredsstiller kravene til minimumsavdrag i dagens kommunelov. Det er vedtatt strengere krav til avdrag i ny kommunelov. Det er derfor satt av 20 mill kr ekstra fra 2019 til økte avdragsutgifter. Uten betaling av ekstraordinært avdrag grunnet ekstraordinært utbytte fra Vardar, ville avdragsveksten vært mye høyere i perioden. Renteinntekter Buskerud fylkeskommunes bankavtale med DNB utløp den 31.08.2017. Ny bankavtale ble effektuert fra desember 2017. Rentepåslaget(marginen) på innskudd ble da redusert fra 0,93 prosentpoeng til 0,36 prosentpoeng. Dette betyr mindre inntekter på innskuddene som Buskerud fylkeskommune har i banken. Det vil igjen bli mer lønnsomt å søke etter alternative plasseringer i pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Det er lagt til grunn renteinntekter på 13 mill kr i 2019, økende til 16 mill kr i 2022. Pensjonskostnader

Lånegjeld 2018 2019 2020 2021 2022

Gjeld 1.1 3 592 709 3 582 930 3 339 150 3 723 416 3 973 145

Nye lån 121 276 336 996 506 145 385 633 231 566

Avdrag 131 055 130 777 121 879 135 905 145 020

Ekstraordinære avdrag 450 000

Gjeld 31.12 * 3 582 930 3 339 150 3 723 416 3 973 145 4 059 690

81,6 89,0

100,9 107,0

130,8 121,9

135,9 145,0

-

20,0

40,0

60,0

80,0

100,0

120,0

140,0

160,0

2019 2020 2021 2022

mil

l kr

ÅR

Rente - og avdragsutgifter

Renter

Avdrag


Buskerud fylkeskommune budsjetterer pensjonskostnader to steder i budsjettet. Ordinær premie budsjetteres på enhetenes budsjetter, mens reguleringspremie og premieavvik budsjetteres på sentralt ansvar. Det betyr at enhetene ikke påføres risiko med den usikre delen av pensjonskostnadene. For 2019 har Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse varslet økt premie fra 14,3% til 15,4%. I tillegg belastes alle enheter med 1,3 % av lønnsmassen for å dekke fylkeskommunens kostnader til avtalefestet pensjon (AFP). Statens pensjonskasse (pensjonsordning for pedagogisk personell) har varslet økning av premie fra 13,0 % til 13,8 % inkl AFP. Årsaken til økte premier er forventning om høyere reallønnsvekst de neste årene. Alle enheter blir kompensert for kostnadsøkningen med totalt 11,6 mill kr. Økt premie øker også premieavviket. Den sentrale posten for pensjonskostnader er derfor redusert med 6,3 mill kr. Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse Fellesnemnda for Viken fylkeskommune har igangsatt arbeid med å vurdere felles pensjonsleverandør for Viken fylkeskommune. Fylkesrådmannens kommer heller ikke i år med forslag til styrking av egenkapitalen i Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse.

6.2 Driftsbudsjett

6.2.1 Hovedoversikt driftsbudsjett


Forslag til rammer for 2019 Kolonnen "forslag til rammer for 2019" viser fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2019. Forslaget gir et resultat før investeringer på 67,6 mill kr. Netto driftsresultat er 53,8 mill kr (1,7%).

Regnskap Årsbud. Ramme Statsbud. Lønns- og Fu/Ft Forslag til

(Beløp i mill kr - faste 2019-priser) (justert) (pr. juni 18) Endr. endringer priskomp. endr. ramme for

2017 2018 2019 2019 2019 2019 2019 2019

Fylkesskatt 1700,3 1723,5 1731,3 54,7 1786,0

Rammetilskudd 1251,6 1285,9 1280,6 42,9 1323,4

SUM DRIFTSINNTEKTER 2951,9 3009,4 3011,9 97,5 0,0 0,0 0,0 3109,4


Sentraladministrasjon - fellesutgifter 264,1 276,0 261,6 9,5 0,0 7,3 0,0 278,5

Utdanning 1505,0 1522,6 1443,3 15,6 -1,3 40,4 0,0 1498,0

Tannhelseforetak 115,9 125,0 118,0 1,0 0,0 3,3 0,0 122,3

Utviklingsavdelingen 144,9 161,0 155,8 3,0 0,0 4,4 0,0 163,1

Samferdsel

Avdeling 13,2 14,3 11,5 0,8 0,0 0,3 0,0 12,6

Kollektivtransport 403,5 425,0 433,6 0,0 0,0 12,1 0,0 445,8

Fylkesveger 426,8 347,4 334,5 19,4 5,9 9,4 0,0 369,1

Pensjon (reg.premie og premieavvik) 40,4 31,3 31,3 -6,3 0,0 0,0 0,0 25,0

NETTO DRIFTSUTGIFTER 2913,9 2902,6 2789,5 43,0 4,6 77,2 0,0 2914,5

Renteutgifter 74,6 75,8 83,5 -1,8 81,6

Renteinntekter 18,6 11,0 13,0 0,0 13,0

Renterefusjon skoleanlegg 2,9 2,5 3,0 0,5 3,5

Renterefusjon fylkesveger 7,9 8,5 10,9 1,4 12,3

Aksjeutbytte Vardar AS 0,4 60,0 30,0 10,0 40,0

Salg av kraft 7,0 1,0 1,0 0,0 1,0

Renter Vardar AS 15,3 13,9 15,2 0,0 15,2

Utviklingsmidler fra Vardar AS 6,4 5,8 6,4 0,0 6,4

Avdrag 125,0 131,1 130,7 0,1 130,8

Avdrag - ny kommunelov 0,0 20,0 0,0 20,0

Tilbakebetaling av forskutterte veger 30,6 0,0 0,0 0,0 0,0

NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 3085,4 3006,8 2944,3 29,4 4,6 77,2 0,0 3055,6

Motpost avskrivninger 201,3 0,0 0,0 0,0 0,0

Avsatt realvekst 0,0 0,0 0,0 0,0

NETTO DRIFTSRESULTAT 67,7 2,6 67,6 68,1 -4,6 -77,2 0,0 53,8

Avsetning driftsfond 96,6 0,4 1,2 0,0 1,2

Bruk av driftsfond 115,0 27,8 10,9 1,3 12,2

Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) 18,3 27,4 9,7 1,3 11,0

Interne finansieringstransaksjoner 2,3 0,2 2,6 2,8

Overført fra året før 111,0 126,5 0,0 0,0

RESULTAT FØR INVESTERING 199,4 156,6 79,8 69,4 -4,6 -77,2 0,0 67,6

Overføres investering 72,9 156,6 79,8 -12,2 67,6

IKKE DISPONERT 126,5 0,0 0,0 81,6 -4,6 -77,2 0,0 0,0

Driftsfond 31.12

- Ordinært 112,3 110,2 84,1

- Avsatt til Viken - FU disponerer 21,3

- Veger 13,6

Sum driftsfond 125,9 110,2 105,4

Nto driftsresultat i % av frie inntekter 0,0 1,7 %

Driftsfond i % av frie inntekter 0,0 0,0 3,4 %


Endringer 2019 Kolonnen "endringer 2019" i hovedoversikten viser hvilke endringer som er gjort i sektorrammene og øvrige budsjettområder siden planleggingsrammene ble vedtatt av fylkestinget i juni. Endringene følger av budsjettreduksjoner, nye tiltak eller tekniske korreksjoner. Endringer på sektorene er nærmere beskrevet i sektorkapitlene. Kolonnen "endringer statsbudsjett" viser tillegg/fradrag som følge av bevilgninger i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Lønns-, pris- og andre budsjettforutsetninger Alle sektorer er gitt en lønns- og priskompensasjon på 2,8% i henhold til deflatoren i statsbudsjettet. Øvrige forutsetninger for 2019:

Kommunal deflator Lønnsvekst Prisvekst

2,8 % 3,25 % 1,9 %

Arbeidsgiveravgift 14,1 %

Arbeidsgivers andel av pensjonspremie: Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse, ansatte *) 15,4 % + 1,3 % AFP Statens pensjonskasse 13,8 % inkl. AFP

Rentesatser: Innskudd Renterefusjonsordninger

1,5 % økende til 2,25 % 1,5 % økende til 2,15 %

Lån 1,95 % økende til 2,65 %

*) Reguleringspremie for 2019 og premieavvik føres på sentralt ansvar.

Endringer på sektorene I sektorkapitlene omtales forslag til endringer på sektorrammene.


6.3 Investeringsbudsjett

6.3.1 Hovedoversikt investeringsbudsjett



SENTRALADMINISTRASJONEN 2 019 2020 2021 2022

IKT felles infrastruktur 9 577 9 577 9 577 9 577

Elevpc-er 13 100 13 100 13 100 13 100

Visma in School - FLYT 2 543 916 600


Alle bygg Oppgradering/inneklima 16 691 13 607 13 607 13 607

Solcellepanel 3 000

Alle bygg Ladestasjoner 1 000

Alle bygg Effektiviseringstiltak


UTDANNING

Alle skoler Særlig kostnadskrevende utstyr 4 000 4 000 4 000 4 000

Fagskolen Tinius Olsen - utstyrUtstyr Fagskolen 2 000 1 000

Alle skoler Utstyr/inventar nybygg/ombygg 10 000 10 000 15 000 Må se på

Alle skoler Tilpasning av undervisningslokaler 4 000 4 000 4 000 4 000

Buskerud vgs Und.bygg, verksted, internat 7 000

Ringerike vgs Utvidelse/nybygg 145 000 190 000 25 000 5 000

Kongsberg vgs Samlokalisering 24 000 114 000 157 000 34 000

Drammen vgs elevtallsøkning 27-30 elever 8 500 8 000 8 500

Alle bygg HMS 3 500 3 500 3 500 3 000

Alle bygg Omrokkering 6 000 6 000 2 000 2 000


TANNHELSEFORETAKET

Til foretakets disposisjon 3 721 3 721 3 721 3 721

Sum tannhelse 3 721 3 721 3 721 3 721

UTVIKLING

Buskerudutstilling - i gamle Kongsberg Kino 10 000


SAMFERDSEL

Samferdselssektoren Fylkesveger 266 057 204 289 207 165 207 165


TOTALSUM 529 689 585 710 476 770 299 170

FINANSIERING 2 019 2 020 2 021 2 022









Låneopptak 336 996 506 145 385 633 231 566

529 689 585 710 476 770 299 170

Gjeld pr 31.12 3 339 150 3 723 416 3 973 145 4 059 690



Det vises til omtale under hvert sektorkapittel om de enkelte prosjekter

6.3.2 Revidert skoleinvesteringsplan I økonomiplan for 2018 ba fylkestinget om å et revidert skoleinvesteringsprogram, opprinnelig i juni 2018, men på grunn av endringer i forutsetninger og arbeidsmengde kommer revidering her i forslag til økonomiplan 2019.

6.3.2.1 Tilgjengelige midler til skoleinvesteringsplan: Opprinnelig skoleinvesteringsplan fra des 2016 er på 750 mill kr. Beløpet ble ikke deflatorjustert i økonomiplan 2018 grunnet vedtak i fylkestinget des. 2017. Fylkesrådmannen har fulgt anmodningen fra fellesnemnda, som stadfestet av fylkestinget i juni, om å følge rammene fra økonomiplanen 2018 – 2021. Fylkesrådmannen har likevel funnet rom for å øke rammen noe grunnet andre engangsinntekter. Rammen er økt med:

• Vedtak i fylkestinget april 2018 om å avsette 27,6 mill kr til skoleinvesteringsplan fra mindreforbruk 2017

• Vedtak i fylkestinget des 2017 om å legge 19 mill kr planleggingsmidler til skole i nytt sykehus på Brakerøya inn i skoleinvesteringsplanramme

• Fylkesrådmannen foreslår å disponere mindreforbruk Åssiden hus B og E til skoleinvesteringsplanen

• Fylkeskommunen har i 2018 mottatt 1,9 mill kr i spillemidler for tidligere oppførte Ridehall/stall på Buskerud vgs. Det forventes samme beløp i 2019. Prosjektet er tidligere fullfinansiert i fylkeskommunens investeringsbudsjett med føring om at eventuell spillemiddelinntekt skulle tilbakeføres skoleinvesteringsprosjekter.

• Opprinnelig vedtak om skoleinvesteringsplan fra des 2016 inneholder en avsetning til Kongsberg vgs på 219 mill kr. Dette er et nettobeløp og det var en forutsetning om at salgsinntekt for tomter som blir frigjort etter prosjektet også kunne brukes til investeringen på Kongsberg. Det foreslås å sette opp et budsjett for salg av tomter/bygninger på Kongsberg på 45 mill kr som går til å øke investeringsrammen for prosjektet på Kongsberg.

• Fylkestinget har stoppet gjennomføring av økt antall elever fra 15 til 20 elever pr klasse i elektro. På investering kan da 7 mill kr overføres fra ombygging til budsjettet for skoleinvesteringsplanen.

• Rammen foreslås justert for pris- og lønnsvekst fra 2018 til 2019.

Til fratrekk kommer 33,5 mill kr som er forbrukt i 2017 og 2018. Dette betyr at for perioden 2019 – 2023 er det tilgjengelig 843 mill kr til tiltak innen skolebygg. Noen av de vedtatte/foreslåtte tiltakene, f.eks bruk av gamle Kongsberg kino, kroppsøving Røyken, videre planlegging av skole i nytt sykehus, omrokkeringskostnader ved andre utbyggingsprosjekter m.m. er kostnader hvor kommuneloven sier at kostnadene må føres i driftsregnskapet. Av de totalt 843 mill kr som er tilgjengelige, er 48 mill kr brukt til å dekke opp kostnader i driftsbudsjettet som er en direkte konsekvens av investeringsplanen.


6.3.2.2 Prioriteringsprinsipper Som tidligere varslet har noen av prosjektene en økning i nødvendig kostnadsramme. Det vises f.eks til sak om Ringerike vgs i FT-sak 51/17 og HUU-sakene 25/18 og 35/18. Det at kostnadsbehovet på noen prosjekter har økt, uten at rammen har økt tilsvarende, betyr at antall prosjekter som kan gjennomføres er redusert. Fylkesrådmannen har prioritert etter følgende prinsipper:

• Prosjekter som fylkestinget tidligere har prioritert, dvs Ringerike vgs og Kongsberg vgs

• Prosjekter som løser påtrengende kapasitets eller HMS-utfordringer

6.3.2.3 Prioriterte prosjekter med budsjettdekning Ringerike vgs Ringerike vgs – nybygg og rehabilitering er prosjektet som har kommet lengst i fremdrift. Hovedutvalget for utdanning ble informert om de konkrete planene i sitt møte 18. oktober. Det vises også til HUU sak 35/18 hvor rom- og funksjonsprogrammet ble vedtatt. Kostnadsrammen er som tidligere opplyst til fylkestinget mellom 350 og 380 mill kr. I denne økonomiplanen settes av 380 mill kr. Det nøyaktige kostnadsanslaget kommer etter gjennomføring av anbud vinteren 2018/2019. Prosjektet består i et nybygg på ca 6000 m² samt rehabilitering av de eldre skolebygningene. Byggestart blir i løpet av vinteren 2019 med ferdigstillelse senhøstes 2020. Tidligere kostnadskalkyle har vært svært ufullstendig. Fylkesrådmannen har sett kort på eventuell konsekvens av å beholde opprinnelig kostnadsramme på 250 mill kr: Dersom prosjektet skulle vært realisert innenfor opprinnelig kostnadsramme, ville det ikke vært midler til et nybygg. Behovet for rehabilitering av eksisterende bygg kunne ikke vært unngått pga svært dårlig bygningsmessig tilstand. Blant annet måtte ny kantine ha utgått og dagens plassering av kantine i byggets kjeller uten vinduer måtte ha blitt opprettholdt, noe som strider mot gjeldende lovverk. Likeledes ville fellessal for bruk til fysisk trening for elever med individuell opplæringsplan, elever i musikktilbudet, eksamensavvikling og ulik møteaktivitet med foresatte og elever utgått. Fremtidig elevvekst hadde ikke vært mulig, og det er usikkert om alle klasser hadde kunnet økt fra 27-30 elever som tidligere vedtatt. Eksisterende skolebygg blir rehabilitert og med utvidelse av arealet med nybygg får skolen det arealet som er behov for mht. dagens og framtidens pedagogiske krav. Ved å kun rehabilitere eksisterende bygning, samt gammel gymsal antas at prosjektet kunne blitt gjennomført innenfor opprinnelig ramme. Skolen ville da ikke hatt mulighet for å ta inn flere elever enn i dag. Fylkesrådmannen anser det ikke som et realistisk alternativ å gå tilbake til opprinnelig kostnadsramme. Kongsberg vgs Etter vedtak av skoleinvesteringsplanen i desember 2016, har flere endringer og nye forhold ved prosjektet oppstått. Disse er i hovedsak avdekket underveis i planleggingsarbeidet og brukermedvirkningen fra slutten av juni 2018. For detaljert beskrivelse av endringer, vises til HUU sak 48/18 hvor det også er beskrevet tre ulike alternativer.


For helhetens skyld omtaler fylkesrådmannen alle alternativer som har fremkommet i prosessen, men er klar på at alternativ 1 eller 3 er mest aktuelle. Kongsberg alternativ 1 – Flåteløkka + Saggrenda: - Eiendommene Maren Händler og Kongsgårdsmoen avvikles og selges.

- Modulbygget ved Maurits Hansen fjernes

- Undervisningstilbudet fra Maren Händler, Kongsgårdsmoen og Modulbygget etableres på

Flåteløkka og på Saggrenda.

Dette alternativet er foreløpig anslått å ha en kostnadsramme på 335 mill kr. Kongsberg alternativ 2 – Flåtaløkka + Kongsgårdsmoen - Eiendommene Maren Händler avvikles og selges.

- Kongsgårdsmoen beholdes. Ett av fagtilbudene, TIP/Sveis med tilhørende areal, flyttes til

Flåtaløkka.

- Modulbygget ved Maurits Hansen fjernes

- Undervisningstilbudet fra Maren Händler og Modulbygget etableres på Flåteløkka, samt ett av

fagtilbudene fra Kongsgårdsmoen; TIP/Sveis med tilhørende areal.

- Vekst i OPUS flyttes til ledig areal på Kongsgårdsmoen

Dette alternativet er foreløpig anslått å ha en kostnad på 280 mill kr. Kongsberg alternativ 3 – Flåteløkka + Saggrenda + modulbygget på Mauritz Hansen - Eiendommene Maren Händler og Kongsgårdsmoen avvikles og selges.

- Undervisningstilbudet fra Maren Händler og Kongsgårdsmoen etableres på Flåteløkka og på

Saggrenda, men behovet for nybygg-areal på Saggrenda og Flåtaløkka reduseres noe, ved å

beholde og tilpasse Modulbygget.

Modulbygget er kun midlertidig godkjent av Kongsberg kommune, fram til sommeren 2019, og det må søkes om å få forlenget godkjenningen. Dette alternativet er foreløpig anslått å ha en kostnad på 300 mill kr. I innspurten av arbeidet med økonomiplanen har skolen selv spilt inn to nye alternativer: Alternativ 4 - Flåtaløkka + Saggrenda + Maren Händler innebærer bla. å beholde Maren Handler eiendommen. Alternativ 5 - Flåtaløkka + Saggrenda + Åslandgate innebærer bla. å beholde leid lokasjon i Åslandsgate. Disse alternativene har kommet inn såpass sent at fylkesrådmannen ikke har hatt tid til å undersøke de nærmere. Et av hovedmålene med prosjektet har vært å redusere antall undervisningssteder på Kongsberg. Fylkesrådmannen mener at alternativ 1 eller 3 vil oppfylle dette målet best. Skolen har i en uttalelse ment at alternativ 3 vil ha bedre pedagogisk effekt enn alternativ 1. Alternativ 3 er også billigere enn


alternativ 1. Alternativ 3 har imidlertid en del flere usikkerheter enn alternativ 1. Blant annet forutsettes at kommunen aksepterer at midlertidig modulbygg blir stående fast. I alternativ 1 og 3 forutsettes det at Kongsgårdsmoen og Maren Händler selges, og at leieavtalen i Åslands gate sies opp. Verditakst for Kongsgårdsmoen er satt til 16 mill kr. Verditakst for Maren Handler (kun murbygget) er satt til 29 mill kr. Det foreligger bestemmelse om tilbakefallsrett til Kongsberg kommune for Maren Händler eiendommen. Tilbakefallretten sier at eiendommen skal tilfalle Kongsberg kommune dersom Buskerud fylkeskommune ikke lenger benytter eiendommen til skoleundervisning. Bestemmelsen ang tilbakefallsrett er foreldet iht lov om løysningsrettar, hvor det er 20 års foreldelsesfrist. På tross av dette, er det i denne saken kun tatt høyde for at Buskerud fylkeskommune mottar verditaksten for skolebygget som Buskerud fylkeskommune selv har ført opp ved et eventuelt salg/overføring. Hele Maren Händler eiendommen er taksert til 47 mill kr. Verditakstene er beregnet ut ifra kontantstrømsanalyse. Teknisk verdi er høyere. Det må inngås dialog med Kongsberg kommune ang kommunens ønsker for Maren Händler eiendommen. Spesielle risikomomenter:

• Risiko ved modulbygget

Modulbygget er kun midlertidig godkjent av Kongsberg kommune fram til sommeren 2019, og det må søkes om forlenget godkjenning. Dette innebærer en risiko. Modulbygget er bygget for å være et midlertidig bygg og vil ha større behov for vedlikehold og oppgradering over tid enn en permanent bygning.

• Risiko for forsinkelse ved å ta inn flere alternativer til vurdering Skolen har nylig spilt inn to forslag som bør vurderes videre. Disse og evt. flere alternativer som kommer inn sent i prosessen, vil påvirke videre fremdrift hvis de skal konsekvensvurderes grundig.

• Risiko for forsinkelse som følge av regulering Flåtaløkka-tomten er under regulering, og det innebærer risiko inntil endelig vedtak av reguleringsplanen. Prosjektplanene er allerede blitt endret grunnet signaler fylkesrådmannen har mottatt om f.eks byggehøyder. Vurdering av alternativer og videre fremdriftsplan Det er i forslaget til økonomiplan lagt inn en kostnadsramme på 335 mill kr. Den videre prosjekteringen vil avklare om alternativ 3 kan gjennomføres. Hovedprioriteringer for valg av løsning vil bli lagt fram for Hovedutvalget for utdanning i desember 2018. Rom- og funksjonsprogram kan da fremlegges for politisk behandling april 2019. Tidsplanen forutsetter at Kongsberg kommune vedtar reguleringsplanen medio januar, samt at vedtaket ikke omfatter nye momenter. Fylkesrådmannen har sett kort på konsekvenser av å ikke øke budsjettrammen for Kongsberg vgs. I det videre arbeidet kalles dette Alternativ 0: Skal prosjektet forholde seg til opprinnelig kostnadsramme på 219 MNOK pluss salg av eiendommene Maren Händler og Kongsgårdsmoen, må noe av arealbehovet som har framkommet gjennom prosessen hittil, utgå fra prosjektet. En mulig løsning vil da være å kutte fagtilbudet Vg2 Kjøretøy og begrense framtidig vekst i OPUS. Vg2 Kjøretøy har pr i dag svært få primærsøkere med ungdomsrett. For skoleåret 2018/2019 var det kun 3 primærsøkere, men tilbudet ble fylt opp med søkere som hadde tilbudet som lavere prioritet. Det er usikkerhet om en flytting av tilbudet til Saggrenda vil påvirke rekrutteringen negativt. OPUS har også tilbud til voksne til TIP-fagene skolen tilbyr, herunder kjøretøy. Bilbransjen mener det er behov for tilbudet ved Kongsberg vgs. Det er knyttet stor usikkerhet til framtidig elevtallsvekst for OPUS. Dersom prosjektet ikke tar høyde for dette, vil


tilbudet for voksenelever være begrenset av den bygningsmassen man har. Ytterligere vekst må da fordeles til andre skoler i fylket, som for eksempel til Åssiden og Hønefoss. Fordelingen av program, fag, linjer mellom lokasjonene Flåtaløkka og Saggrenda må justeres i forhold til vedtak fra desember 2016 med bakgrunn i endringer og oppståtte behov som beskrevet i HUU-sak 48/18. Denne prosessen pågår fortsatt i samarbeid med brukerne. Det innebærer at alternativene over vil bli revurdert og justert. Hovedprioriteringer for valg av løsninger vil bli lagt fram for hovedutvalget for utdanning i desember 2018. Rom- og funksjonsprogram kan da fremlegges for politisk behandling april 2019. Tidsplanen forutsetter at Kongsberg kommune vedtar reguleringsplanen medio januar, samt at vedtaket ikke omfatter nye momenter. Det bemerkes at prosjektet fortsatt er i tidlig fase, overstående er antagelser basert på det vi kjenner til så langt i prosjektet. Endringer vil kunne oppstå, det er usikkerhet både hva gjelder arealbehovet, muligheter og begrensninger i tomtene og eksisterende bygninger. Økte kostnader som følge av å leie gamle Kongsberg kino (ft-sak 50/18)

Kostnadene er delt opp i tre hoveddeler:

• Økt leie for Kongsberg vgs og Buskerudutstillingen (drift)

• Kostnader til produksjon av Buskerudutstillingen (investering)

• Økte leiekostnader til Stiftelsen Buskerudmuseet (drift) Det antas at bruk av gamle Kongsberg kino vil medføre en årlig økt leiekostnad på rundt 1,5 mill kr. Dette tilsvarer en nåverdi på ca 23 mill kr som forutsettes finansiert over skoleinvesteringsplanen. Produksjon av en anstendig Buskerudutstiling vil koste ca 10 mill kr. Det legges opp til at fylkeskommunen selv eier utstillingen, men at stiftelsen Buskerudmuseet forvalter utstillingen. Det er også lagt inn 0,4 mill kr til årlig leie og forvaltning til stiftelsen i driftsbudsjettet. Drammen vgs - arealutnyttelse Det vises til vedtak i økonomiplan 2018 om å gjennomføre tiltak for å få 30 elever pr klasse på Drammen vgs mot 27 i dag. I utgangspunktet var målet å klare dette uten bygningsmessige endringer. Status nå er at tiltaket vil kreve bygningsmessige endringer på ca 25 mill kr. Ved å gjennomføre tiltaket kan kapasiteten økes med minst 100 elever. Prosjektet vil også skissere muligheten for å få flere klasserom eller bruke arealene mer alternativt. Begge deler kan øke kapasiteten ytterligere. For å ikke hindre undervisningen vesentlig, planlegges tiltaket gjennomført over 3 somre. Fylkesrådmannen anser at dette er det billigste tiltaket som kan gjennomføres for å øke kapasitet til fremtidig elevtallsvekst i dette omfanget. Idrettshall Røyken vgs: Kapasiteten i Røykenhallen er helt sprengt. Fylkesrådmannen er i dialog med Røyken kommune om å tre ut av avtalen i Røykenhallen og heller bygge eller leie f.eks en egen plasthall. Det er i budsjettet forutsatt at det blir en ny leiekontrakt med Røyken kommune, som bygger plasthallen for oss. Dette vil løse fylkeskommunens utfordringer samtidig som det gir kommunen større muligheter for å tilby idrettshallkapasitet til barne- og ungdomsidretten og andre fritidsaktiviteter. Helse miljø og sikkerhet (HMS) Budsjettposten er uendret fra opprinnelig plan. Det har oppstått et akutt HMS-problem i lokalene for elektroundervisning på Ål vgs, hvor deler av lokalene er definert som uegnet for undervisning. Utbedrende tiltak er forventet å koste ca 3 mill kr. Fylkesrådmannen ser at det er ubrukte midler fra 2018 bevilgningen til HMS og foreslår at tiltaket gjennomføres innenfor denne bevilgningen.


Omrokkeringskostnader Omrokkeringsbudsjettet brukes til å opprettholde forsvarlig undervisning i en byggeperiode. F.eks må elever flyttes ut av sine ordinære skolelokaler til andre lokaler, f.eks i leide lokaler eller en brakkerigg. Det kan også være snakk om flytting og demontering/montering/lagring av møbler og tyngre utstyr m.m. under byggeperioden. Det følger av kommuneloven at kostnader til leide lokaler samt noen andre mindre tilfeldige kostnader ikke kan føres i investeringsbudsjettet. Det er derfor flyttet midler fra skoleinvesteringsplanen / investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet til bygg- og eiendom for å få korrekt regnskapsmessig føring av disse kostnadene. Planlegging og utredninger. Planleggings- og utredningskostnader til prosjekter som er prioritert dekkes innenfor budsjettpostene for disse prosjektene. Det er imidlertid mange prosjekter som ikke er prioritert. Fylkesrådmannen mener at prosjekteringer og utredning bør fortsette på noen av de uprioriterte prosjektene, særlig skole i tilknytning til nytt sykehus, temaskole på Strømsø, konsekvenser av Viken fylkeskommune og innlemming av Svelvik, Jevnaker og Lunner kommuner i Viken. Kommuneloven sier at slike kostnader til prosjekter som ikke er vedtatt, må føres i driftsregnskapet. Budsjettposten er derfor overført til sentraladministrasjonens driftsbudsjett. Inkludert i posten er også planlegging, utredning og utarbeidelse av rom- og funksjonsprogram for bruk av Kongsberg kino. Slike kostnader for leide bygg kan heller ikke føres i investeringsbudsjettet. Avsetning til investeringsfond Summen av det ovenstående er 812 mill kr. Av forventet salgssum på eiendommer på Kongsberg foreslås det å sette av 30,6 mill kr investeringsfond i 2022 for å hjelpe til å finansiere deler av de uprioriterte prosjektene nevnt under, samt en usikkerhetsavsetning.

6.3.2.4 Prosjekter som ikke er prioritert (uten budsjettdekning) De følgende prosjektene er ikke prioritert, hovedsakelig av økonomiske årsaker. Det er mange pedagogiske argumenter for å gjennomføre flere av tiltakene nevnt under. Dette vil imidlertid kreve vesentlig økning av fylkeskommunens låneopptak og/eller kutt i tjenestetilbudet. Noen av prosjektene har heller ikke kommet langt nok planleggingsmessig til å bli realitetsbehandlet. Skole i tilknytning til nytt sykehus på Brakerøya. En eventuell ny skole i tilknytning til nytt sykehus på Brakerøya vil være underlagt en lang prosess. Prosjektet har kommet alt for kort til å kunne si noe bestemt om kostnadsnivå eller konsekvenser prosjekter har for de andre videregående skolene i distriktet. Prosjektet må utredes videre før beslutning kan tas. Siktemålet er at en samlokalisering med nytt sykehus, helseklyngen og USN skal gi betydelige synergieffekter, og det er dialog med Drammen kommune, Lier kommune, Vestre Viken HF og USN. Det er inngått en intensjons- og samarbeidsavtale med Drammen Helsepark hvor formålet er å danne grunnlag for forhandlinger om evt etablering av ny videregående skole. Fylkesrådmannen mener at prosjektet kan være veldig verdifullt for den nye fylkeskommunen. Det er i driftsbudsjettet til sentraladministrasjonen avsatt midler til fortsatt prosjektering/utredninger slik at prosjektet ikke stopper opp. Endelig beslutning om prosjektet må tas av nye Viken fylkeskommune. Ombygging av gamle Strømsø vgs til senter for kunst, kultur og innovasjon


Det vises til sak 81/18 til fylkestinget i oktober 2018, hvor det forutsettes ny sak til fylkestinget i juni 2019 etter nærmere planlegging/utredning. Prosjektet vil øke kapasiteten med ytterligere ca 180 elevplasser. Kostnadsrammen er satt til 90 mill kr, en økning på 55 mill kr fra tidligere plan. Dette omfatter totalrehabilitering av hele Strømsø vgs. inkludert ny kantine. Rammen er satt uten spesifisering av rom- og funksjonsprogram. Gjennomføring innenfor opprinnelig budsjett på 35 mill kr. betyr at kun en etasje kan rehabiliteres og bruksarealet, og dermed kapasitet, blir tilsvarende mindre. Buskerud vgs, avd Buskerud - nytt fjøs Saken er tidligere behandlet i FT sak 48/18, vedtakspunkt 5. Bakgrunnen er at Buskerud fylkeskommune v/Buskerud vgs er deltaker i en samdriftsavtale om fjøs med melkekyr. Buskerud vgs har melkekvote som inngår i samdriftsavtalen. Skolen vurderer at samdriftsfjøset er lite egnet til opplæringsformål. Det er stor forskjell på hvordan et rent produksjonsfjøs driftes i forhold til et opplæringsfjøs. Skolen skal også være en attraktiv naturbruksskole i denne delen av fremtidige Viken, og et nytt fjøs vil erstatte dagens samdriftsfjøs. Fylkesrådmannen mener imidlertid at prosjektet har en høy kostnad i forhold til oppnådd læringsutbytte, og kan ikke prioritere dette prosjektet foran andre prosjekter som er prioritert her. Videreutvikling av Lier og St. Hallvard vgs Dette prosjektet må ses i sammenheng med evt ny skole i tilknytning til nytt sykehus. Hvis prosjektet skole i nytt sykehus blir gjennomført, vil det bli flyttet en mengde elever fra Lier og st. Hallvard, og eventuelt andre skoler, til den nye skolen. Det må da utredes hvilken konsekvens dette har for de to eksisterende skolene. F.eks har Lier vgs to bygg, bygg E og bygg F som er i svært dårlig forfatning. Hvis det bygges skole i nytt sykehus vil det være naturlig at disse to byggene rives. Hvis det ikke blir ny skole i nytt sykehus, vil det være naturlig å utrede om byggene skal erstattes. Røyken vgs – utvidelse Røyken vgs har høyt elevtall i forhold til skolens areal, noe som går utover undervisning og miljø. Det er imidlertid for tidlig å fatte vedtak om tiltak. Eventuelle tiltak er bl.a. avhengig av hvordan elevfordelingen i nye Viken fylkeskommune vil bli, særlig hensyntatt de to videregående skolene i nåværende Asker kommune og at Asker, Røyken og Hurum kommuner slår seg sammen til en kommune 1.1.20. Skole i nytt sykehus kan også påvirke søkningen til Røyken vgs. Kroppsøvingskapasiteter i Drammen og Lier Kommunene Drammen og Lier har økning i aldersgruppene for barne- og ungdomsskoler, en gruppe som kommer til de videregående skolene noen år senere. Fylkeskommunen har en vesentlig risiko for kroppsøvingskapasitet ved Drammen vgs, da Drammen kommune kan si opp avtalen i Drammenshallen med 12 måneders varsel. Det undersøkes alternativer, f.eks ny turnhall ved siden av Drammen vgs. Denne kan løse mye av kapasitetsutfordringene, men kan ikke dekke alle behov som Drammen vgs har. Ny samlokalisert skole på Buskerud vgs, avd Buskerud. Fylkesrådmannen viser til vedtak i FT-sak 48/18 om å vurdere muligheter for å samle all undervisning på Buskerud vgs på Buskerud hovedgård, og eventuelt tilby skoleanlegget på Rosthaug til kommunen for grunnskolebehov.


Fylkesrådmannen har vært i dialog med rådmannen i Modum kommune som må avklare

fylkeskommunens initiativ politisk

6.4 Selskaper med krav til økonomisk avkastning

6.4.1 Vardar AS Buskerud fylkeskommune eier 100% av A-aksjene i Vardar AS som gir full styring med selskapet, herunder all rett til økonomisk avkastning. Fylkeskommunens investering i Vardar AS består dels av en aksjeinvestering og dels av en lånefordring. Ihht aksjonæravtale fra 2005 mellom Buskerud fylkeskommune og kommunene i Buskerud, eier kommunene 99% av aksjekapitalen i form av B-aksjer uten styringsrett eller rett til avkastning. Aksjonæravtalen regulerer videre at dersom det i fremtiden ikke lenger avholdes valg til Buskerud fylkesting, skal Buskerud fylkeskommune overføre sine A-aksjer vederlagsfritt til selskapet. Dvs kommunene overtar verdiene. I revidert eierstrategi har fylkestinget lagt til grunn følgende kjernevirksomhet:

«Vannkraftproduksjon og eierskap i Glitre Energi AS» Selskapets forretningsområder består av Vannkraft, Vindkraft Norge / Sverige og Bioenergi. Investeringen innen Vindkraft Utland er avtalt solgt, og salget forventes gjennomført i fjerde kvartal 2018 (alle aksjene i Nelja Energia). Selskapets verdijusterte egenkapital pr 31.12.17 var beregnet til 4,75 mrd kr (3,3 mrd kr pr 31.12.16); som en illustrasjon på virkelig nettoverdi på selskapet. De store merverdiene ligger i vannkraftsegmentet. I tillegg til aksjeinvesteringen, har fylkeskommunen en lånefordring pålydende 507,5 mill kr. Lånet er gitt som et ansvarlig lån som står tilbake for øvrige kreditorer. Rentesatsen varierer med markedsforholdene og utgjorde 3,95% for 2018. Budsjettert rente pr 2.1.2019 er 6 mnd nibor (1,25%) + 3 %-poeng = 4,25%. Lånet løper avdragsfritt frem til 2020. Prognose for ordinær avkastning fra Vardar AS

2019 2020 2021 2022

Renter 21,6 23,6 25,6 27,7

Utbytte *) 40,0 0,0 0,0 0,0

Sum (til driftsbudsjett) 61,6 23,6 25,6 27,7 *) Fra 2020 overtar kommunene i Buskerud alle økonomiske rettigheter til utbytte, jfr aksjonæravtale fra 2005.

I tillegg kommer forventning om et ekstraordinært utbytte.

Tabellen viser prognose for renter på ansvarlig lån og utbytte utbetalt i 2019 basert på normal drift. Det er usikkerhet ved prognosene. Vardar AS fikk et resultat for 1. halvår 2018 på 110,3 mill kr (+29,4 mill kr pr 30.6.17) etter skatt. Dette er en økning på 80,9 mill kr sammenliknet med samme periode i 2017. Bedringen i resultat fra 2017 til 2018 skyldes i hovedsak økte inntekter fra egenprodusert vannkraft som følge av høyere kraftpriser og større produksjon og økt resultat fra tilknyttede selskaper.


Oppfølging av eierstrategien Fylkestinget vedtok ultimo 2016 ny eierstrategi for Vardar AS. Ny kjernevirksomhet ble definert til: «Vannkraftproduksjon og eierskap i Glitre Energi AS». I tillegg ba eier selskapet vurdere hvordan det kunne tilpasse seg ny kjernevirksomhet kombinert med utbetaling til eier.

Vedtak i fylkestinget 27.10.2016:

Pkt 2)

Styret i Vardar AS bes vurdere hvordan selskapet kan tilpasse seg ny kjernevirksomhet

(Vannkraftproduksjon og eierskap i Glitre Energi AS) ved:

a) salg / reduksjon av øvrige investeringer med utbetaling av kapital til eier i perioden frem mot 2020

(etter helt nødvendig reduksjon av gjeld).

b) utskillelse av ikke-definert kjernevirksomhet i eget selskap, direkte eid av fylkeskommunen

c) andre strukturelle alternativer

Styret bes vurdere de enkelte alternativer og hva som er mest verdiskapende for eier.

Styrets vurdering og plan for tilpasning til ny kjernevirksomhet meldes tilbake til fylkeskommunen

senest 31.3.2017.

Salg av Nelja Energia (forretningsområdet vindkraft utlandet) – ekstraordinært utbytte Vardar AS har nå avtalt salg av sine aksjer i Nelja Energi i Estland (vindkraft utland). Med forbehold om endelig godkjennelse fra lokale myndigheter, vil Vardar motta en netto salgsinntekt på 196 mill euro. Selskapet har gjennom sin sikringsstrategi foretatt valutasikring, og omregnet til norske kroner vil salgsvederlaget bli i størrelsesorden 1,7 mrd kr.

Alternativer ved ekstraordinært utbytte: Utbetaling av utbytte kontant Fordeler: Kontant utbetaling gir stor fleksibilitet for fylkeskommunen vedr anvendelse av inntekten. Kan benyttes til å nedbetale gjeld, sette på «fond» eller bruke til investeringer. Ulemper: Gir redusert soliditet og høyere finansiell risiko for Vardar, særlig ved lave kraftpriser. Svakere utbyttegrunnlag for kommunene. Utbetaling av utbytte som helt eller delvis konverteres til ansvarlig lån (fleksibel konverteringsandel) Fordeler: Ansvarlig lån gir fylkeskommunen god rente som er høyere enn fylkeskommunens alternative lånerente. Gir Viken en potensiell opsjon på senere konvertering til egenkapital for koordinering med andre kraftinvesteringer.


Vardar får økt finansiell fleksibilitet. Bankene vurderer ansvarlig lån som egenkapital i noen sammenhenger. Gir selskapet større risikokapital og muligheter for vekst. Ulemper: Gir mindre fleksibilitet for fylkeskommunen. Ansvarlig lån har høyere risiko og står tilbake for andre kreditorer. I praksis vil risikoen være knyttet til evt betalingsutsettelse av renter. Å yte ansvarlig lån uten å ha styring med selskapet, gir økt risiko. Evt skattemessig gjennomskjæring kan gi dårligere rentevilkår. Gir Vardar potensielt høyere finanskostnader. Lånet må løpe med avdrag for å dekke årlig bortfall av utbytte. Bankene vil da se på lånet som et lån og ikke egenkapital.

Alternativer ved eksisterende ansvarlig lån: Viken beholder det ansvarlige lånet. Fordeler: Lånet løper med en god rente; 6 mnd nibor + 3% poeng. Renteinntekten er en del av Buskeruds langtidsbudsjett. Gir en fornuftig finansiering av Vardar. Se fordeler under konvertering av utbytte til ansvarlig lån. Ulemper: Lånet står tilbake for andre kreditorer og gir høyere risiko enn ordinært utlån. Gir mindre fleksibilitet for Viken enn ved innfrielse av lånet. Lånet gjøres konvertibelt med rett til å få utstedt aksjer Fordeler: Valgfrihet: Lånet løper med en god rente; 6 mnd nibor + 3% poeng inntil Viken evt skulle ønske lånet konvertert til aksjekapital. Viken kan bli eier i Vardar i fremtiden. For Vardar vil en konvertering gi økt offentlig egenkapital. Ulemper: Som lån: Se tekst under alternativet «konvertering av utbytte». Som aksjekapital: Mister svært god renteavkastning som overgår forventet løpende utbytte. Viken blir en minoritetsaksjonær i Vardar AS uten kontroll. Noe usikkert om dagens aksjonæravtale tillater en slik opsjon.

Anbefaling Fylkesrådmannen er opptatt av at Buskerud fylkeskommune skal kunne møte Viken med redusert negativ effekt som følge av eieroverdragelsen i Vardar.


I Buskerud sitt langtidsbudsjett er det planlagt med årlig 30 mill kr i utbytte fra Vardar AS. Uten ekstraordinært utbytte, vil Viken overta denne finansieringsutfordringen permanent. Dette er hovedutfordringen som må løses først. Et ekstraordinært utbytte er en engangsinntekt og skal føres i investeringsregnskapet. En effektiv måte å gi engangsinntekten varig virkning på, er å nedbetale gjeld. Gjeld har høyere rente enn innskudd og gir derfor bedre økonomisk virkning. Ved å nedbetale ca 450 mill kr i fylkeskommunal gjeld, vil fylkeskommunen redusere samlet rente- og avdragskostnad (annuitet) i driften med årlig ca 30 mill kr. Alternativt kan utbyttet benyttes til å øke ansvarlig lån og motta renteinntekter. Skal man oppnå årlig 30 mill kr, må lånet også avdras eller økes. Rente på ansvarlig lån er høyere enn fylkeskommunens lånerente. Ved nedbetaling av gjeld, oppnås en varig virkning i 20 år, deretter kun renteeffekten. Ved konvertering til ansvarlig lån mottas høyere rente. Skal lånet avdras i tillegg for å oppnå 30 mill kr, vil lånefordringen være nedbetalt i løpet av ca 24 år. Alternativt må utbytte/lånefordringen økes til 700 mill kr. Da vil rente alene utgjøre 30 mill kr årlig ved en budsjettrente på 4,25%. Vardar har investert 70 mill euro i Baltikum. Uten disse investeringer, ville fylkeskommunen kunne tatt ut høyere utbytte i perioden. Fylkesrådmannen forventer derfor et ekstraordinært utbytte fra Vardar AS i 2019 i samme størrelsesorden. Det er imidlertid styret i selskapet som formelt foreslår størrelse på utbytte. Utfra en helthetlig vurdering foreslår fylkesrådmannen følgende opplegg: 2019:

• Det budsjetteres med ordinært utbytte på 40 mill kr og ordinære renteinntekter på ansvarlig lån

• Det stilles forventning til selskapet om et ekstraordinært utbytte på 700 mill kr som utbetales. 450 mill kr benyttes til å nedbetale fylkeskommunal gjeld som gir årlig 30 mill kr lavere rente- og avdragsutgifter i driften. Dette motsvarer årlig tapte utbytter. Det settes videre av 250 mill kr til ubundet fond. Siden det er stor usikkerhet ved størrelse på utbytte, foreslår fylkesrådmannen at utbytte utover 450 mill kr ikke disponeres.

2020 ->

• Eksisterende ansvarlig lån på 507,5 mill kr beholdes med dagens rentebetingelser. Lånet løper avdragsfritt i 10 år fra 1.1.2020 med mulighet til forlengelse. Det vurderes om lånet kan gjøres aksje-konvertibelt som en opsjon for Viken fylkeskommune. Dette avklares senest i fylkestingets møte i juni 2019.

Med en slik kombinasjon har fylkesrådmannen:

• Sikret Viken kraftkroner.

• Ivaretatt behov for finansiell fleksibilitet for fylkeskommunen (utbetaling av utbytte)

• Nøytralisert vesentlig inntektsbortfall for Viken ved tapte utbytter fra 2020 (nedbetaling av gjeld)

• Skapt finansielt handlingsrom for fylkeskommunen/Viken

• Sikret langsiktig delfinansiering av Vardar AS (videreført ansvarlig lån)

• Gitt Viken en mulig opsjon på fremtidig eierskap i Vardar AS (vurdere opsjon på lånet)

Det understrekes at det er usikkerhet ved anslag på utbetalinger og opplegget for øvrig.


6.4.2 Ramfoss Kraftlag Kraftlaget er et § 27 samarbeid mellom Krødsherad, Modum, Sigdal kommuner (KMS) og Buskerud fylkeskommune. Buskerud fylkeskommune har ikke ordinær styre- eller rådsplass etter forliket i 2003, men observatørplass. Etter siste salg til kommunene på 6,83%, eier når fylkeskommunen 29,17%. En stor del av Buskerud sin produksjonsandel må leveres videre til offentlige eiere av gjeldsbrevkraft til kostpris. Buskerud fylkeskommune har budsjettert med 1 mill kr i netto årlige inntekter etter skatt. I forliksavtalen fra 2003 reguleres en utkjøpsrett for KMS-kommunene i tilfellet Buskerud fylkeskommune skulle opphøre:

«Dersom BF oppløses/nedlegges, slås sammen med andre fylkeskommuner, regioner eller lignende,

har de øvrige deltakerne i RK rett til å innløse BFs eierandel og kraftuttaksrett i RK. BF er i så fall

forpliktet til å si opp inngåtte avtaler om kraftuttaksrett, jf Avtalen her pkt 2.1.2 og 2.3.2» Dette betyr at når Buskerud fylkeskommune inngår i Viken fylkeskommune fra 2020, vil KMS-kommunene har rett til å kjøpe Buskerud sin eierandel. En slik transaksjon er skattemessig kompleks, og det er ikke sikkert den vil la seg gjennomføre uten vesentlige skattemessige konsekvenser som gjør transaksjonen uinteressant. Verdien på fylkeskommunens eierandel anslås til snaut 60 mill kr basert på verdivurderingen i siste salg av 6,83%. Det er opp til KMS kommunene å ta initiativ i denne saken.


7 Vedlegg


7.1 Budsjettreglement Budsjettreglementet er utarbeidet etter Kommuneloven med tilhørende forskrift om årsbudsjett.

Fellesbetegnelser og definisjoner I følgende fellesbetegnelser og definisjoner gjelder: Ansvar: Hvem bruker ressurser (kostnadssted)

Art: Hvilke typer ressurser brukes

Tjeneste: Hva produseres med ressursene

Ansvarsområde: To eller flere ansvar innen en sektor.

Sektor / Avdeling / Enhet Se definisjon i fylkesrådmannens interne delegasjonsreglement

1. Formål Budsjettreglementet fastlegger de overordnede prinsippene for økonomisk styring i Buskerud fylkeskommune. Økonomiplanen er overordnet alle andre interne planer, som f.eks. sektorplaner, bemanningsplaner, elevtall o.l. Avdelinger, enheter og foretak forutsettes å gjennomføre driften innenfor de rammer som vedtas i økonomiplanen, og må iverksette nødvendige tiltak for å oppnå dette. Fylkestinget vedtar fylkeskommunens årsbudsjett (drifts- og investeringsbudsjett) og økonomiplan. Sektorrammene (drift) bevilges netto (utgifter minus inntekter). Justering av rammer vedtatt av fylkestinget, kan kun foretas av fylkestinget selv.

2. Budsjettfullmakter Fullmakter gitt i dette reglementet, kan ikke brukes til å endre budsjettet i strid med prioriteringer eller sentrale forutsetninger fra fylkestingets side. Kun fylkestinget selv kan vedta låneopptak samt gi garantier.

Fylkesutvalget, hovedutvalgene og andre politiske organer Fylkesutvalget, hovedutvalgene, styrene i foretak og andre politiske organ har følgende fullmakter innenfor sine ansvarsområder:

• Å fordele fylkestingets rammer på underordnede ansvar etter nettometoden

• Å omdisponere driftsutgifter

• Å disponere økte driftsinntekter til å styrke poster i driftsbudsjettet

• Myndighet til på investeringsbudsjettets utgiftsside å foreta en endring med 0-sum virkning innen sine ansvarsområder for inneværende budsjettår. Det forutsettes at finansieringsplanen og vesentlige forutsetninger for prosjektene sett under ett ikke endres og at det ikke fører til merutgifter kommende år.


• Fylkesrådmannen/hovedutvalget/styrene i foretak kan innenfor sine ansvarsområder foreta ytterligere økninger i investeringsbudsjettet når slike er inndekket ved driftsfinansiering og/eller mindre salgsinntekter i investeringsregnskapet.

• Hovedutvalget for samferdsel gis fullmakt til å omdisponere mellom budsjettene; veg, kollektivtransport og avdelingen.

Administrasjonens myndighet Fylkesrådmannen/daglig leder i foretak kan omdisponere driftsutgifter innenfor avdelingsbudsjetter. Budsjetteringene må ikke medføre binding av utgifter i senere års budsjetter. Fylkesrådmannen/daglig leder i foretak gis fullmakt til å overføre beløp fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet for maskiner/utstyr over kr. 100.000,-, med levetid over tre år, og tiltak av investeringsmessig karakter som i samsvar med god kommunal regnskapsskikk, skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. Fylkesrådmannen/daglig leder i foretak gis fullmakt til å avsette til - / bruke av disposisjonsfond (budsjettskjema 1B) i de tilfeller politiske vedtak om utbetalinger ikke blir gjennomført i vedtaksåret. Fylkesrådmannen/daglig leder i foretak videredelegerer sine budsjettfullmakter slik de finner det formålstjenlig. Dersom ikke annet bestemmes av fylkesrådmann / daglig leder i det enkelte tilfelle gjelder følgende:

• Driftsbudsjettet for hver enkelt virksomhet vedtas med et nettobeløp.

• Innenfor områder har enhetsledere og eventuelle driftsstyrer fullmakt til o Å fordele og omdisponere bevilgede beløp. o Å styrke driftsutgifter ved tilsvarende økning av driftsinntekter i forhold til

budsjettet (art 60-89). Den enkelte enhetshetsleder (driftsstyre) fordeler driftsbudsjett på artsgrupper etter følgende detaljeringsgrad:

Artsgruppe Art

UTGIFTER 00 – 09 Lønn og sosiale utgifter 10 – 29 Kjøp av varer og tjenester (egenproduksjon) 30 – 39 Kjøp av tjenester (erstatter egenproduksjon) 40 – 48 54 – 54

Overføringsutgifter Avsetning til ubundet driftsfond (1b)

INNTEKTER 60 – 69 Salgs- og leieinntekter 70 – 79 Refusjoner 80 – 89 94 – 94

Overføringsinntekter Bruk av ubundet driftsfond (1b)

Av hensyn til den løpende økonomistyringen bør den enkelte enhet også fordele sitt budsjett på underposter (lokalbudsjettet).


Fylkesrådmannen/daglig leder i foretak har fullmakt til å godkjenne alle anbud (investeringsprosjekter) så fremt de er innenfor vedtatt budsjett. Hvis anbudssummen er over budsjett, må det fremmes sak til det politiske utvalg som har bevilgningsfullmakt.

3. Avvik mellom budsjett og regnskap ved årets slutt Dersom regnskapet viser avvik i forhold til budsjettrammene (netto), kan dette godskrives eller belastes ansvarlig sektor eller enhet. For enheter i sentraladministrasjonen styres dette av fylkesrådmannen. Det beløp som skal overføres på det enkelte ansvarsområde vedtas av fylkestinget i forbindelse med regnskapsavslutningen. Følgende hovedprinsipper legges til grunn:

• Mindreforbruk på mer enn 3% av netto ramme overføres ikke. Det er ingen grense for negativt avvik (merforbruk)

• Det gjøres unntak for «bundne midler» (politiske vedtak, prosjektmidler mm)

• Overføring betinger at mål- og resultatoppnåelse er oppfylt. Regnskapssjefen må bruke sin fullmakt til å stryke avsetninger og overførbare bevilgninger så langt det trengs for å unngå eller redusere et regnskapsmessig merforbruk ved regnskapsavslutningen (jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning § 9).

4. Særskilt rapportering Avdelinger, virksomheter og foretak pålegges å rapportere til respektive politiske utvalg om særskilte forhold, f.eks. prognose om betydelige budsjettoverskridelser i den løpende drift, utenom de ordinære tertialrapportene. Kopi av slike rapporter skal sendes fylkesrådmannen og fylkesrevisor.


7.2 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning STYRINGSARKET Generelt

• Mål: Lave og forutsigbare netto finansutgifter, lav risiko og høy likviditet. Lav risiko er viktigere enn høy avkastning (del 1-1, 1-2.2 og 1-3).

• Fullmakt: Fylkesrådmannen har det daglige ansvaret for forvaltning av plasseringer og innlån (1-4). Plasseringer kan gjøres av to fullmaktshavere.

• Rapportering: Det rapporteres til fylkestinget i års- og tertialrapportene. I sammenheng med avleggelse av årsregnskapet utarbeides en egen rapport om finansforvaltningen til fylkestinget. Buskerud kommunerevisjon IKS vurderer forvaltningen. Vurderingen vedlegges finansrapporten til FT (1-5).

Rammer for forvaltning av låneportefølje og låneopptak

• Låneopptak og låneforvaltning må gjøres med bakgrunn i fylkestingets vedtak om låneopptak (2-1).

• Ved låneopptak skal anbud benyttes. Hvis særlige grunner taler for det kan prinsippet om anbud fravikes (2-2.1).

• Minst 1/3 av låneporteføljen skal ha flytende rente (inntil ett år) og minst 1/3 skal ha fast rentetilknytning (over ett år). (2-2.3)

• Lån med forfall inntil 1 år fram i tid skal maksimalt utgjøre 60 % av den totale gjeldsporteføljen.

• Det er anledning til å bruke rentebytteavtaler (renteswapper) som alternativ til fastrenteavtaler.

• Gjennomsnittlig rentebindingstid skal være 1-6 år (2-2.3).

• Et enkelt lån skal ikke utgjøre mer enn 30 % av låneporteføljen, men det kan likevel være på inntil 400 mill kr. (2-2.3)

Rammer for plassering av likviditet beregnet til driftsformål

• Maksimalgrensen for plassering utenfor konsernkontoen, er at forventet minimumssaldo på konsernkontoen ikke skal være lavere enn 40 mill kr i plasseringsperioden, etter at plasseringen er foretatt. I tillegg er øvre grense for plassering 200 mill kr (3-1.1).

• Plasseringene skal kunne gjøres tilgjengelige på konsernkontoen innen tre virkedager (3-1.2).

• Gjennomsnittlig rentebindingstid for plasseringer skal ikke overstige 18 måneder hensyntatt likvider plassert på konsernkontoen. (3-2).

• Fondsplasseringer kan kun foretas i norske obligasjons- og pengemarkedsfond. Fond kan inneholde inntil 20 % andel ansvarlige lån og inntil 20 % andel papirer med utenlandske utstedere, men det må ikke ligge noe valutarisiko i disse (3-1.2).

• Plasseringer i enkeltpapirer kan kun foretas i bankinnskudd og norske rentebærende papirer, men ikke ansvarlige lån og grunnfondsbevis (3-1.2).

• For direkte eie av verdipapirer settes ytterligere begrensninger i prosent av maksimal grense for plasseringer, samt maksimalbeløp pr. verdipapir, som vist i tabellen nedenfor. Uavhengig av %-grensene nedenfor kan likevel oppgitt maksbeløp plasseres i sektoren.


Maksimalrammer pr. sektor:

Sektorer Maks. % for sektoren

Maks. beløp pr. papir

a) Stat 100 % 50 mill kr

b) Bank 100 % 50 mill kr

c) Kommune/-garanti

50 % 40 mill kr

d) Statsselskaper 40 % 40 mill kr

e) Industri 25 % 30 mill kr

a) Stat og statsgaranterte lån utstedt av norske statsforetak. b) Bankinnskudd og verdipapirer i finansinstitusjoner med forvaltningskapital over NOK 5

milliarder, og minimum egenkapital tilsvarende det til enhver tid gjeldende krav fra norske myndigheter, for tiden 8 %.

c) Kommune/-garanti: Fylkeskommuner og kommuner, eller lån til virksomheter garantert av fylkeskommune eller kommune.

d) Statsselskaper: Selskaper som er 100 % eid av staten. e) Industri: Det kan plasseres i rentebærende verdipapirer utstedt av industriselskaper som

minimum er ratet med BBB (tilsvarer risikoen til gjennomsnittet av norske banker). Plasseringer i selskaper som ikke er ratet, kan gjøres etter særskilt vurdering av selskapene av fylkeskommunens kontakter i finansmarkedet, og av de som har fått fullmakt til å foreta plasseringer.


INNLEDNING Reglementet er utarbeidet med utgangspunkt i forskrift fra Kommunal- og regionaldepartementet om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning, med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), §§ 50 og 52. Reglementet omfatter også virksomhet i fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven $ 27. Del 1 i dokumentet inneholder målsettingen med finansforvaltningen, generelle rammer for forvaltningen herunder omtale av risiko, fullmakter og rutiner for rapportering. Del 2 omhandler låneopptak og forvaltning av låneporteføljen. Del 3 tar for seg rammer for plasseringer av likviditet beregnet for driftsformål (driftslikviditet), inkludert diverse fond og ubrukte lånemidler. Del 4 omhandler forvaltning av finansielle aktiva adskilt fra Buskerud fylkeskommunes likviditet beregnet til driftsformål. DEL 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1. Målsetting Målsettingen med finansforvaltningen i Buskerud fylkeskommune er lave og forutsigbare netto finansutgifter. Finansforvaltningen skal legge vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. For å oppnå dette skal forvaltningen baseres på følgende prinsipper:

• Innenfor overordnede rammer for forsvarlig risiko og likviditet, tilstrebe en forutsigbar og tilfredsstillende avkastning av de forvaltede midler.

• Tilsvarende tilstrebe en best mulig sammensetning av låneporteføljen. Porteføljen skal både ivareta krav til lavest mulig netto renteutgifter og krav til forutsigbarhet i renteutgiftene.

• Forvaltning av driftslikviditet, låneportefølje og gjennomføring av låneopptak skal sees i sammenheng.

• Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, adskilt fra fylkeskommunens midler beregnet for driftsformål, skal skje etter de samme overordnede prinsippene som øvrig likviditet, men tilpasset midlenes tidsperspektiv.

2. Rammer for forvaltningen 2.1 Kontantstrømmer Ved forvaltning av driftslikviditet skal det tas hensyn til den forventede likviditetsutviklingen for fylkeskommunen. Ved opptak av nye lån og refinansiering av eksisterende lån skal det tas hensyn til utviklingen i likviditeten det nærmeste året, samt de langsiktige rammene i den vedtatte økonomiplanen. Ved forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, adskilt fra fylkeskommunens midler beregnet for driftsformål, bør man ta utgangspunkt i de langsiktige rammene i vedtatt økonomiplan.


2.2 Risikoformer og -profil Risikoprofilen for finansiell risiko skal være moderat med fokus på å minimere virkningen av endringer i finansmarkedene på fylkeskommunens finansielle stilling. Ved håndtering av de ulike formene for finansiell risiko skal følgende prinsipper legges til grunn (se definisjoner bakerst):

• Kredittrisiko skal i størst mulig grad reduseres ved at kravet til lav risiko er viktigere enn ønsket om høy avkastning. Dette oppnås ved å plassere i papirer av høy kvalitet som er utstedt av kjente og velrenommerte aktører i finansmarkedet.

• Likviditetsrisikoen skal være lav da fylkeskommunen på kort varsel må kunne benytte midlene til ordinær drift eller investeringer. Dette oppnås ved utarbeidelse av likviditetsbudsjett som følges opp ukentlig. Ved plasseringer i verdipapirer skal plasseringene kunne gjøres tilgjengelig på konsernkonto innen tre virkedager.

• Buskerud fylkeskommune kan eksponere seg for noe renterisiko, men innenfor finansreglementets grenser.

• Buskerud fylkeskommune skal ikke ta valutarisiko.

• Systematisk risiko skal være lav ved å binde rente på lån, bruke rentesikring, spre plasseringer og lån på ulik løpetid og, i den grad finansreglementets rammer tillater dette, i ulike markeder.

• Usystematisk risiko skal i størst mulig grad elimineres ved plassering i papirer av høy kvalitet og ved å spre plasseringene i forhold til de begrensningene som fremgår av dette reglementet.

• Ekstern og intern administrativ risiko skal være lav ved at Buskerud fylkeskommune kun benytter seg av solide, seriøse og velrenommerte forvaltere og informanter i finansmarkedet.

• Refinansieringsrisiko: Defineres som risikoen for at fylkeskommunen ikke klarer å få refinansiert korte lån på akseptable vilkår, eller risiko for at man ikke får refinansiert i det hele tatt i en periode. Dette må vurderes løpende. Fylkeskommuner/kommuner som har mye ledig likviditet å trekke på, samt høye likviditetslånsrammer, er bedre rustet for å ha en betydelig eksponering mot markedet for kortsiktige lån.

3. Krav til avkastning Kravet til avkastning må avveies mot den risiko som er akseptabel jfr. finansiell risiko i pkt. 2.2 ovenfor. Buskerud fylkeskommune lar kravet til lav risiko være viktigere enn ønsket om høy avkastning. Avkastningen på plasseringer måles mot renten i det korte pengemarkedet – en måneds NIBOR. 4. Fullmakter og ansvarsforhold Fylkestinget skal vedta:

• Endringer i finansreglementet.

• Ramme for årets låneopptak.

• Rammer og fullmakter for forvaltning av finansielle aktiva adskilt fra midler beregnet til driftsformål.

• Fylkestinget selv skal påse at det er etablert betryggende rutiner for å vurdere finansiell risiko. Fylkesrådmannen har det daglige ansvaret for forvaltningen av plasseringer og innlån. Ansvaret omfatter:

• Myndighet til oppta lån, i henhold til vedtak i fylkestinget, undertegne prospekter, refinansiering/sammenslåing av løpende lån, godkjenne lånevilkår, binde rente og inngå avtaler om bruk av rentesikringsinstrumenter.


• Myndighet til å plassere driftslikviditet, inngå avtale om aktiv forvaltning, herunder gjennomføre anbudsrunde, velge forvalter og utarbeide forvaltningsmandat i henhold til rammene i dette reglementet.

• Fylkeskommunens forvaltning må samsvare med fylkeskommunens egen kunnskap om finans. 5. Rapportering og kontroll Rapportering skal gjøres til fylkestinget tre ganger i året i forbindelse med års- og tertialrapportene. Rapporteringen skal inneholde:

- En beskrivelse og vurdering av fylkeskommunens finansielle risiko. - En nærmere beskrivelse av hvordan aktiva og passiva er sammensatt. - Vise markedsverdien for aktiva, både samlet og for hver gruppe av ulike typer aktiva. - Vise verdien for passiva, både samlet og for hver gruppe av ulike typer passiva. I tillegg

skal rapportene opplyse om løpetiden for passiva, og om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder.

- En beskrivelse av vesentlige markedsendringer og endringer i kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko, og det skal gis en vurdering av dette.

- En beskrivelse av aktuelle markedsrenter fylkeskommunens egne rentebetingelser. Hvis det har oppstått avvik mellom kravene i finansreglementet og den faktiske forvaltningen, skal dette angis i rapportene. I sammenheng med avleggelse av årsregnskapet skal det utarbeides en egen rapport om finansforvaltningen til fylkestinget. Rapporten skal i prinsippet omfatte alle deler av fylkeskommunens finansforvaltning, herunder resultater, vurdering av instrumenter og forslag til endringer i reglementet. I tillegg skal det innhentes en uavhengig vurdering av finansforvaltningen i Buskerud fylkeskommune. Denne vurderingen skal gjøres av Buskerud Kommunerevisjon IKS eller annen uavhengig instans med tilstrekkelig faglig kompetanse. Vurderingen skal omfatte alle sider av finansforvaltningen som omfattes av dette reglementet. Vurderingen vedlegges administrasjonens rapport til fylkestinget. 6. Avvik fra reglementet Dersom det skjer vesentlige endringer i finansmarkedene, eller i fylkeskommunens økonomi, som gjør det nødvendig å foreta tilpasninger av fylkeskommunens eksponering i plasseringer og låneportefølje, kan fylkesrådmannen avvike fra dette reglementet. Fylkesrådmannen avgjør om avvik skal rapporteres utenom ordinær rapportering i tertial- og årsrapport. DEL 2. RAMMER FOR FORVALTNING AV LÅNEPORTEFØLJE OG LÅNEOPPTAK 1. Rammer for låneopptak Låneopptak gjennomføres i henhold til fylkestingets vedtak. Låneopptak kan ikke gjennomføres i utenlandsk valuta. 2. Forvaltning av låneporteføljen Forvaltningen av låneporteføljen skal sees i sammenheng med forvaltningen av Buskerud fylkeskommunes likviditet beregnet til driftsformål. 2.1 Tidspunkt for låneopptak, valg av låneinstrumenter, anbud


Tidspunktet for låneopptak vurderes med hensyn til forventet likviditetsutvikling og forventninger om renteutviklingen. Det må vurderes hvilke låneinstrumenter som skal benyttes. Råd innhentes fra fylkeskommunens kontakter i finansmarkedet. Markedets gunstigste betingelser søkes oppnådd gjennom en begrenset innhenting av konkurrerende lånetilbud fra ulike aktører i markedet. Hvis særlige grunner taler for det kan prinsippet om anbud fravikes. (Eksempel på et slikt tilfelle kan være forskuttering av statlige tilskudd, ved egenfinansiering av spesielle prosjekter eller i spesielle konkurransesituasjoner.) 2.2 Rammer for finansiering i sertifikatlån Lån med forfall inntil 1 år fram i tid skal maksimalt utgjøre 60 % av den totale gjeldsporteføljen. 2.2 Avdragsprofil Lån kan tas opp som serielån, annuitetslån eller bulletlån (lån uten avdrag). Størrelsen på årlige avdrag skal minimum være slik at gjenstående løpetid for samlet gjeldsbyrde ikke overstiger den veide levetiden for anleggsmidlene ved siste årsskifte, jfr. kommunelovens § 50 nr. 7. Fylkesrådmannen må hvert år betale avdrag med et beløp minst tilsvarende vektingsreglene, slik at den samlede lånegjelden hvert år i realiteten minst reduseres i samsvar med kravet til minimumsavdrag. 2.3 Rentesikringsinstrumenter og rentebinding For å styre renterisiko kan det benyttes rentesikringsinstrumenter. Disse kan kun benyttes i kombinasjon med en underliggende låneavtale eller planlagt låneopptak som er vedtatt av fylkestinget. Minst 1/3 av låneporteføljen skal ha flytende rente (inntil ett år) og minst 1/3 skal ha fast rentetilknytning (over ett år). Gjennomsnittlig rentebindingstid skal være 1-6 år. Det er anledning til å bruke renteswapper (rentebytteavtaler) i rentebindingen. Et enkelt lån skal ikke utgjøre mer enn 30 % av fylkeskommunens samlede låneportefølje, men det kan likevel være på inntil 400 mill kr. 2.4 Kjøp av egne sertifikater og obligasjoner Buskerud fylkeskommune kan kjøpe egne utstedte sertifikater og obligasjoner som et ledd i styring av renterisiko. Dette må sees i sammenheng med forventet likviditetsutvikling. 3. Rapportering Rapportering gjennomføres i henhold til del 1, pkt. 5. DEL 3. RAMMER FOR PLASSERING AV LIKVIDITET BEREGNET TIL DRIFTSFORMÅL 1. Plasseringsramme og -instrumenter 1.1 Plasseringsramme Prognose for forventet likviditetsutvikling i budsjettåret er utgangspunktet for rammene for plassering av fylkeskommunens driftslikviditet. Maksimalgrensen for plassering utenfor konsernkontoen, er at kontoens forventede minimumssaldo ikke skal være lavere enn 40 mill kr i plasseringsperioden, etter at plasseringer er foretatt. I tillegg settes en øvre grense for totale plasseringer på 200 mill kr. Eventuelle kjøp av egne sertifikater og obligasjoner er ikke inkludert i grensen for plasseringer.


1.2 Etikk Krav til etikk i plasseringene. Buskerud fylkeskommune legger følgende til grunn for valg av selskaper som det kan plasseres penger i, eller ta opp lån fra:

- FNs Global Compact: 10 grunnleggende prinsipper for menneske- og arbeidstakerrettigheter samt miljø etablert på initiativ fra FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan. Samarbeidet spenner over et globalt nettverk av regjeringer, organisasjoner og virksomheter.

- OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper: Et sett med felles retningslinjer og prinsipper som skal sikre samfunnsansvarlig forretningsdrift. Disse omfatter bl.a. korrupsjon, skatt, åpenhet, og miljø- og forbrukerforhold.

- Ikke investere i selskaper som: o Produserer antipersonellminer o Bryter konvensjonen mot klasevåpen. o Driver produksjon, lagring og handel med ABC-våpen. o Produserer tobakksprodukter o Produserer pornografi

1.3 Plasseringsinstrumenter Plasseringer kan ikke gjøres i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Plasseringene skal kunne gjøres tilgjengelig på konsernkonto innen tre virkedager. Plasseringer i fond Plassering kan kun foretas i norske obligasjons- og pengemarkedsfond som forvaltes av et velrenommert forvaltningsselskap, og som tilfredsstiller Kredittilsynets regelverk. Fond kan inneholde inntil 20 % andel ansvarlige lån. Fond kan ha inntil 20 % andel papirer med utenlandske utstedere, men det må ikke ligge noe valutarisiko i disse. Buskerud fylkeskommunes andel i fondet skal ikke overstige 10 %. Det skal ikke være begrensninger på uttak i fondet. Plasseringer i enkeltpapirer Buskerud fylkeskommune skal ikke plassere likviditet beregnet til driftsformål i andre instrumenter enn bankinnskudd og norske rentebærende papirer. Plassering kan gjøres som tidsinnskudd i norske spare- og forretningsbanker og utenlandske bankers avdelingskontorer i Norge. Plasseringer kan ikke gjøres i ansvarlige lån og grunnfondsbevis. For direkte eie av verdipapirer settes ytterligere begrensninger i prosent av maksimal grense for plasseringer, samt maksimalbeløp pr. verdipapir, som vist i tabellen nedenfor. Uavhengig av %-grensene nedenfor kan likevel oppgitt maksbeløp plasseres i sektoren.


Maksimalrammer pr. sektor:

Sektorer Maks. % for sektoren

Maks. beløp pr. papir

a) Stat 100 % 50 mill kr

b) Bank 100 % 50 mill kr

c) Kommune/-garanti

50 % 40 mill kr

d) Statsselskaper 40 % 40 mill kr

e) Industri 25 % 30 mill kr

a) Stat og statsgaranterte lån utstedt av norske statsforetak. b) Bankinnskudd og verdipapirer i finansinstitusjoner med forvaltningskapital over NOK 5

milliarder, og minimum egenkapital tilsvarende det til enhver tid gjeldende krav fra norske myndigheter, for tiden 8 %.

c) Kommune/-garanti: Fylkeskommuner og kommuner, eller lån til virksomheter garantert av fylkeskommune eller kommune.

d) Statsselskaper: Selskaper som er 100 % eid av staten. e) Industri: Det kan plasseres i rentebærende verdipapirer utstedt av industriselskaper som

minimum er ratet med BBB (tilsvarer risikoen til gjennomsnittet av norske banker). Plasseringer i selskaper som ikke er ratet, kan gjøres etter særskilt vurdering av selskapene av fylkeskommunens kontakter i finansmarkedet, og av de som har fått fullmakt til å foreta plasseringer.

1.4 Rentesikringsinstrumenter Det kan ikke brukes rentesikringsinstrumenter i forvaltningen av likviditet beregnet til driftsformål.

1.5 Etiske retningslinjer for plasseringer Buskerud fylkeskommune skal tilstrebe å holde en høy etisk standard i sine plasseringer. Det forutsettes at alle forvaltere fylkeskommunen samarbeider med, investerer i selskaper som opererer innenfor nasjonale og internasjonale lover og regler. Videre legges det til grunn at vurderingene fra folkerettsrådet i Statens Petroleumsfond følges. 1.6 Aktiv forvaltning Buskerud fylkeskommune kan inngå avtale om aktiv forvaltning for deler av driftslikviditeten. For avtale om dette gjelder de samme begrensninger med hensyn til bruk av finansielle instrumenter som fremgår av pkt. 1.2. Avtale om aktiv forvaltning inngås med bakgrunn i et begrenset anbud blant forvaltere. Forvalteren som velges må tilfredsstille Kredittilsynets regelverk og vurderes i henhold til kriteriene i del 1, pkt. 2.2. Når avtale om aktiv forvaltning inngås, skal det utarbeides en egen forvaltningsinstruks. Avtale om aktiv forvaltning skal revurderes minimum hvert tredje år ved at det gjennomføres en begrenset anbudsrunde i markedet. Avtalen kan revurderes hyppigere hvis forvalteren(e) ikke oppnår forventede resultater.


2. Rentebinding på plasseringene Gjennomsnittlig rentebindingstid for plasseringer skal ikke overstige 18 måneder, hensyntatt likvider plassert på konsernkontoen. 3. Rapportering Rapportering skjer i henhold til dette dokumentets del 1, pkt. 5. DEL 4. RAMMER FOR FORVALTNING AV FINANSIELLE AKTIVA ADSKILT FRA MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL 1. Innledning Kontanter som genereres ved salg av eierandeler i selskaper og/eller tilbakebetaling av innskutt kapital/ansvarlig lån fra selskaper, som Buskerud fylkeskommune har eierandeler i, er midler som er adskilt fra fylkeskommunens driftslikviditet. Når slikt salg eller tilbakebetaling skjer skal fylkestinget vedta tidshorisont, ramme for forvaltningen og eventuell disponering av midlene i økonomiplanen. 2. Målsetting Ved forvaltning av midler, som er beskrevet under pkt. 1 ovenfor, skal det legges vekt på at midlene plasseres på en måte som ivaretar hensynet til risiko, avkastning, likviditet, etiske retningslinjer og bevaring av fylkeskommunens formuesverdier. 3. Plassering Fylkestinget skal i en egen sak vedta bruk av plasseringsinstrumenter og tidshorisont for forvaltningen av midlene. I saken til fylkestinget må minst følgende momenter vurderes:

• Definisjon av beløp og tidshorisont for midlene.

• Risikoprofil, hvilke aktiva det kan plasseres i og strategisk fordeling mellom disse.

• Avkastningskrav, herunder disponering av avkastningen, oppbygging av buffere og bevaring av de formuesverdier som skal forvaltes.

• Organisering av forvaltningen herunder bruk av aktiv forvaltning, fond osv.

Ved valg av forvalter for avtale om aktiv forvaltning gjelder regelene i del 3, pkt.1.5, andre og tredje avsnitt. 4. Fullmakter og ansvarsforhold Hvis annet ikke vedtas av fylkestinget, gjelder reglene i del 1, pkt. 4.

5. Rapportering og kontroll Hvis ikke annet vedtas av fylkestinget, gjelder reglene i del 1, pkt. 5.


DEFINISJONER

• Finansiell risiko:

• Administrativ risiko: Kan deles inn i en intern og en ekstern risiko:

• Den eksterne risikoen er faren for at noe går galt på grunn av forhold hos aktørene som det handles med i markedet. Stikkord her er soliditet, eierforhold, kompetanse/bemanning, rutiner og kontroll.

• Den interne risikoen er at det internt ikke er tilstrekkelig kompetanse, ressurser eller egnede kontrollrutiner for finansforvaltningen.

• Kredittrisiko: Risikoen for at långiver ikke får tilbakebetalt sitt tilgodehavende ved forfall (konkursrisiko).

• Likviditetsrisiko: Risikoen for ikke å få omgjort plasseringer til likvider ved behov. I dette risikobegrepet inngår verdipapirets omsettelighet.

• Renterisiko: Risikoen for tap eller gevinst hvis renten endrer seg. I begrepet inngår kursrisiko/rentefølsomhet (durasjon/varighet), dvs. endring i det rentebærende papirets verdi ved endring av markedsrenten.

• Systematisk og usystematisk markedsrisiko er knyttet til generelle verdiendringer i et marked (systematisk) eller verdiendringer knyttet til et enkelt investeringsobjekt (usystematisk).

• Valutarisiko: Risiko for tap ved kursendringer mellom ulike valutaer i valutamarkedet.

Rentesikringsinstrumenter: Finansielle instrumenter hvor låntaker gjør avtale med en finansinstitusjon om å regulere renten på et lån, for å styre renterisikoen. Eksempler på rentesikringsinstrumenter er rentebytteavtale (SWAP), rentetak, rentegulv, rentekorridor (collar), fremtidig renteavtale (FRA) og renteopsjon.


7.3 Nøkkeltall Om Buskerud

Norge Buskerud Drammens-

regionen

Ringerike

og Hole

Midt-

Buskerud

Hallingdal Kongsberg-

regionen

Vestviken

BEFOLKNING - 2017

Folketall 5 258 318 279 714 111 643 36 806 19 545 20 746 33 841 57 133

Folketallsvekst siste år (prosent) 0,9 0,7 1,0 0,7 -0,2 0,2 0,5 0,9

Gjennomsnittsalder (år) 39,9 40,8 39,9 42,1 42,7 43,1 41,3 39,8

BEFOLKNING - 2030

Forventet folketall 5 916 132 321 005 131 737 41 779 21 053 21 563 37 475 67 398

Forventet vekst fra 2016 12,5 14,8 18,0 13,5 7,7 3,9 10,7 18,0

Forventet gj.snittsalder (år) 41,7 42,6 41,5 43,7 44,7 45,4 43,1 42,2

HØYESTE UTDANNING - 2015

Grunnskole eller uoppgitt (andel) 26,9 29,1 31,1 29,4 34,5 28,9 24,0 26,3

Videregående skole (andel) 41,2 42,4 40,6 43,7 45,6 47,9 42,5 41,8

Universitet eller høgskole (andel) 31,9 28,5 28,3 26,8 19,9 23,1 33,5 31,9

SYSSELSATTE - 2015

Antall sysselsatte 2 568 610 123 368 49 438 15 614 7 750 10 453 18 804 21 309

Vekst i sysselsetting fra året før -2,3 -2,6 -2,8 -2,5 -2,9 -1,3 -3,1 -2,3

Arbeidsledighetsrate - 2013 3,0 2,8 3,8 2,9 2,6 1,3 2,4 2,5

VIRKSOMHETER - 2017

Antall virksomheter 565 054 19 410 11 236 4 178 2 733 4 029 3 934 5 915

Andel med under fem ansatte 82,3 83,6 82,0 83,0 86,7 84,7 83,6 84,7

Andel med over fem ansatte 17,7 16,4 18,0 17,0 13,3 15,3 16,4 15,3

NÆRINGSNM-2013

Total rangering (1 er best) - 5 15 25 54 45 11 6

Lønnsomhet (delindeks) - 6,5 11 23 32 74 37 20

Arbeidsplassvekst (delindeks) - 8,4 39 18 23 10 43 14

Nyetableringer (delindeks) - 2,9 20 10 68 74 44 12

Produktivitet - 3,6 29 72 61 49 7 35

Næringslivets størrelse - 50 51 49 10 2 35

INNOVASJONSGRAD

Innovative foretak, rangert - 6 38 60 22 77 15 10 OM KILDENE: www.ssb.no og BFK/PANDA, Prognoser fra 4M-alternativet – SSB, NærinsgNM og Regional analyse for Buskerud 2016 Regionene er rangert, der 1 er best (av totalt 89 økonomiske regioner). Samlet rangering for regionene er beregnet med utgangspunkt i delindeksene. Fylket rangeres fra 1-19, der 1 er best (delindeks for fylket er beregnet slik at 0 er dårligst og 10 best). Innovasjonsgrad er beregnet som antall innovative foretak som andel av totalt antall foretak, rangert etter fylke og region (1 er best). For mer informasjon se Regionale analyser av Buskerud 2016

REGION KOMMUNE i BUSKERUD

Drammen

Øvre Eiker

Nedre Eiker

Ringerike

Hole

Sigdal

Krødsherad

Modum

Flå

Nes

Gol

Hemsedal

Ål

Hol

Kongsberg

Flesberg

Rollag

Nore og Uvdal

Lier

Røyken

Hurum

Vestviken

Drammensregionen

Ringerike og Hole

Midt-Buskerud

Hallingdal

Kongsbergregionen

http://www.ssb.no/

http://www.bfk.no/Documents/BFK/Statistikk%20og%20analyse/N%c3%a6ringsanalyse/N%c3%a6ringsanalyse%20Buskerud%202016.pdf


Økonomi Figurene viser prosentvis fordeling av inntekter og utgifter på fylkeskommunens budsjett for 2019. Skatt og rammetilskudd utgjør ca 82% av inntektene, mens lønn- og sosiale kostnader utgjør 44% av kostnadene på sektorenes driftsbudsjett.

Utdanning og samferdsel er de største tjenesteområdene og får i 2019 tildelt ca 81% av det samlede driftsbudsjettet for tjenesteytelser. Investeringsbudsjettet er også i all hovedsak tildelt disse tjenesteområdene

Sentraladministrasjon; 278;

10%

Utdanning; 1498; 52%

Tannhelse; 122; 4%

Utvikling; 163; 6%

Samferdsel; 828; 29%

Netto driftsutgifter pr sektor (mill kr og prosent)Fellestjeneste

r; 46; 9%

Utdanning; 214; 40%

Tannhelse; 4; 1%

Samferdsel; 266; 50%

Investeringsutgifter pr sektor (mill kr og prosent)

Lønn- og sosiale

kostnader44%

Kjøp av varer og tjenester

som inngår i tjenesteproduks

jon23%

Kjøp av varer og tjenester

som erstatter egenproduksjo

n21%

Overføringer11%

Utgiftsfordeling (prosent)

Fylkesskatt; 1786; 47%

Rammetilskudd; 1323; 35%

Kapitalinntekter; 91; 2%

Øvrige inntekter; 573;

15%

Inntektsfordeling (prosent)


Utdanning

Elevtallsutvikling

Befolkningstall, 15 åringer, og 16-18 åringer Kommune/år 2018 2019 2020 2021 2022 2030

15 åringer i Buskerud 3.260 3.364 3.560 3.476 3.582 3.571

16-18 åringer i Buskerud 10.424 10.150 10.053 10.256 10.453 10.654

15 åringer i Jevnaker - - 84 91 84 87

16-18 åringer i Jevnaker - - 263 248 255 254

15 åringer i Lunner - - 113 118 125 116

16-18 åringer i Lunner - - 353 339 336 350

15 åringer i Svelvik - - 83 85 64 82

16-18 åringer i Svelvik - - 228 233 236 210

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) 2018 - blanding av HHMH og MMMM. Kommunesammenslåinger ikke hensyntatt. Buskerudtall inkluderer kun Buskeruds 21 kommuner. Fra 2020 blir Jevnaker, Lunner og Svelvik en del av Buskerudregionen.

Nøkkeltall videregående skole

Resultat

2015

Resultat

2016

Resultat

2017

Resultat

2018

Måltall

2018

Antall elevplasser i videregående skoler 9.392 9.434 9.466 9.544 -

Antall elever i videregående skoler 8.803 8.754 8.808 8.813 -

Ledige plasser pr 01.10, 589 680 658 731 < 600

Ledig kapasitet i % 6,3 7,2 7.0 7,7 < 7%

Andel elever inntatt på primært ønsket programområde % 90,3 90,1 90,2 90,9 > 89

Kilde: Lokal VIGO (datasystem for inntak av og rapportering om elever og lærlinger, søkere til skole og læreplass og formidling av lærlinger og lærekandidater). Tall for 2018 er foreløpige tall som vil endre seg litt etter endelig rapportering av elevtall.

Nøkkeltall opplæring i bedrift

Fagopplæring Resultat 2014

Resultat 2015

Resultat 2016

Resultat 2017

Måltall 2018

Antall fag- og svenneprøver 1.098 1.251 1.309 1.378 >1.350

Andel beståtte fag- og svenneprøver 2) 90,5 91,1 89,7 89,5 > 91,0

Antall kompetanseprøver 54 62 56 69 80

Andel beståtte kompetanseprøver 98,1 100 96,4 100 > 98,0

Andel lærekontrakter som er hevet 3) 6,2 4,9 5,6 6,3 < 5,5

Andel opplæringskontrakter som er hevet 3) 9,9 11,9 16,2 14,2 < 12,0

Antall løpende lærekontrakter 1.643 1.756 1.921 2.057 2.055

Antall inngåtte nye lærekontrakter 863 987 1.026 1.060 1.100

Antall løpende opplæringskontrakter 155 164 151 124 160

Antall inngåtte nye opplæringskontrakter 88 106 87 72 50

Ant søkere u/læreplass el/annet tilbud 0 0 0 0 0

Antall elever i fagopplæring vg3 i skole 76 102 123 133 100 Kilde: 1) Lokal VIGO. 2) SSB/KOSTRA. Nøkkeltall opplæring i bedrift for 2017 først klar på nyåret 2018. 3) Teksten er endret fra «brutte lærekontrakter/opplæringskontrakter» til «lærekontrakter/opplæringskontrakter som er hevet» og gjelder for resultatene fra og med 2016.


Resultattall videregående skole

%-andel pr fullførtkode for elever som fullførte

skoleåret (elever ved skoleslutt)

Resultat

2015/16 2)

Resultat

2016/17

Resultat

2017/18

Måltall

2018

Andel elever Bestått (Alle årstrinn) 1) 80,1 80,7 82,2 > 83,0

Andel elever Ikke bestått (Alle årstrinn) 7,0 5,9 6,2 -

Andel elever Mangler fag (Alle årstrinn) 4,5 4,9 5,6 -

Andel elever Holder på (Alle årstrinn) 5,3 5,6 2,7 -

Andel elever Alternativ plan (Alle årstrinn) 3,0 2,9 3,3 - Kilde: Skoleadministrativt system Extens. Inkluderer elever som fullførte vgs eller holder på. Elever som sluttet underveis ikke medtatt. 1) Måltallet inkluderer også elever med alternativ plan. 2) Korrigerte tall til skoleslutt juni 2016.

Gjennomføring av videregående opplæring

Kilde: Skoleporten. Gjennomføring vil si gjennomføring av opplæring i skole og i bedrift for elever/lærlinger som har påbegynt videregående opplæring. Frem til 2016 var elever med alternativ opplæringsplan og lærekandidater (som fullfører sin planlagte opplæring) ikke regnet med i offisiell gjennomføringsstatistikk. Fra 2016 har gjennomføringsindikatoren blitt utvidet med én kategori, «Fullført med planlagt grunnkompetanse».

Privatisteksamen

Oppmeldinger til privatisteksamen

Vår

2015

Høst

2015

Vår

2016

Høst

2016

Vår

2017

Høst

2017

Vår

2018

Høst

2018

Totalt pr semester 4 106 3 309 4 614 3 388 4590 3508 4315 3188

Totalt hele året 7 415 8 002 8098 7503


Samferdsel

Buskerud har ca 1943 km fylkesveg, av dette er 125 km gang- og sykkelveg. Figuren nedenfor viser andel veglengde og trafikkarbeid pr. kommune. Trafikkarbeid er et mål på omfanget av trafikken, og betegner det arbeidet som blir utført av ett eller flere kjøretøy under en transport fra et sted til et annet. Trafikkarbeidet måles vanligvis i kjøretøykilometer.

Vedlikeholdsforfallet på fylkesvegnettet var beregnet til å være 2310 mill.kr (2017-tall) ved inngangen til 2018. Dette inkluderer også kostander til standardoppgradering av bruer, samt noe standardheving av vegnettet.

05

10152025303540

Pro

sen

t av

veg

len

gde

Trafikkintervall (kjøretøy/døgn)

Trafikkmengde fordelt på vegnettet

Prosent av veglengde 2016 Prosent av veglengde 2012


Figuren nedenfor viser prosentvis fordeling av forfallet på vegelementer

Figuren under viser utviklingen i antall ulykker, antall drepte og antall hardt skadde på vegnettet i Buskerud fra 2000 til 2016.

24 24 20 13 20 27 2714 15 13 14 13 9

19 188 14 8

96

71 78

45

6952

6655 51

62

37 45 5340 49 41 43 35

410

372

421

374 379358

335

361

329

284271

250

276 273

323

191

252

224

0

50

100

150

200

250

300

350

400

4502

00

0

20

01

20

02

20

03

20

04

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

20

10

20

11

20

12

20

13

20

14

20

15

20

16

20

17

Antall drepte Antall hardt skadde Antall ulykker


Figuren over viser antall busspassasjerer år måned og pr år som reiser med Brakars linjer hver

måned

-

200 000

400 000

600 000

800 000

1000 000

1200 000

1400 000

Antall reisende pr måned

2014 2015 2016 2017


Utvikling Utviklingsmidler Buskerud fylkeskommune (statlige og Vardar) i millioner kroner

Det har vært en betydelig nedgang i utviklingsmidler til Buskerud fylkeskommune de senere år, både i statlige

midler og midler fra Vardar.

Utdypende nøkkeltall: Buskerudstatistikken

Tilstandsrapport 2017 videregående opplæring skoleåret 2015-2016 Årsberetning 2016.pdf Regionale analyser av Buskerud 2016

0

5

10

15

20

25

30

35

40

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Statlige midler

Vardar

http://www.bfk.no/Documents/BFK/Statistikk%20og%20analyse/Buskerudstatistikk/Buskerudstatistikk%202016.pdf

http://www.bfk.no/BFK-Rapportportal/TILSTANDSRAPPORT-2017/

http://www.bfk.no/BFK-Rapportportal/ARSBERETNING-2016/

http://www.bfk.no/Documents/BFK/Statistikk%20og%20analyse/N%c3%a6ringsanalyse/N%c3%a6ringsanalyse%20Buskerud%202016.pdf


7.4 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften

BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL


ANVENDELSE AV NETTO DRIFTSRESULTAT

(tall i 1000) Justert Økonomiplan for årene

Regnskap budsjett Budsjett (faste 2019-priser)

Linje 2017 2018 2019 2020 2021 2022

(38) NET T O DRIFT SRESULT AT 67 731 2 626 29 840 54 679 15 879 -12 943

Brukt slik:

(41) 1 880 Brukt til finansiering av 72 943 156 616 46 263 47 895 49 327 11 007

utgifter i kapitalregnskapet

Vedtatt disponert/inndekket del

(42) A = Avsetninger 96 645 396 1 235 19 662 0 0

(43) B = Bruk av avsetninger 228 316 154 386 17 659 12 878 33 448 23 950

(44) A - B = SUM NET T O AVSET NINGER -131 670 -153 990 -16 424 6 784 -33 448 -23 950

Ikke disponert/uinndekket del

(45) 1 899 Ikke disponert netto driftsresultat 126 458 0 0 0 0 0

(regnskapsmessig overskudd)

1 899 Uindekket negativt netto driftsresultat

(regnskapsmessig underskudd 0 0 0 0 0 0

NOTE TIL BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL

(Avsetninger/Bruk av avsetninger)

Inndekning av tidligere års uinndekket negativt netto driftsresultat (underskudd)

+ Avsetning til disposisjonsfond

+ Avsetning til bundne driftsfond ekskl. gjeldsavdragsfond

+ Avsetning til likviditetsreserve

= A = SUM AVSETNING (= linje 42)

Disponering av tidligere års ikke-disponerte netto driftsresultat (overskudd)

+ Bruk av disposisjonsfond

+ Bruk av bundne driftsfond ekskl. gjeldsavdragsfond

+ Bruk av fjorårets resultat

= B = BRUK AV TIDLIGERE AVSETNINGER (=linje 43)


OVERSIKT OVER UTVIKLING I GARANTIANSVAR(tall i 1000,-)

Lånegarantiansvar pr. utgangen av året

Justert Økonomiplan for årene


Person, firma, organisasjon 2017 2018 2019 2020 2021 2022

Veien Kulturminnepark AS 6 750 5 500 5000 4 500 4 000 3 500

Vikersund Hoppsenter 675 337 225 0 0 0

Vikersund Hoppsenter 3 850 2 887 1925 962 0 0

Blaafarveverket 376 193 0 0 0 0

Hallingporten vegfinans 817 600 700 000 700 000 700 000 700 000 700 000

E-134, FT 14/26 *) 813 000 1 774 000 2 474 000 2 514 000 2 514 000 2 514 000

RV-23 FT 14/48 **) 119 000 274 600 554 600 974 600 1 284 600 1 299 600

E-16 Bjørum - Skaret ***) ***) ***) ***)

E-16 Eggemoen - Olum 0 0 ****) ****) ****) ****)

Sum garantiansvar 1 761 251 2 757 517 3 735 750 4 194 062 4 502 600 4 517 100

*) Fylkestinget har vedtatt maksimal låneramme på 3 100 mill kr (2014-kroner). Det er inngått låneavtaler

for 2 800 mill kr.

**) Fylkestinget har vedtatt maksimal låneramme 1 750 mill kr (2014-kroner). Det er inngått låneavtaler for

hele garantibeløpet. Stortinget har stoppet prosjektet. Fylkesrådmannen arbeider med å avslutte

fylkeskommunens garantiforpliktelser.

****) Fylkestinget har gitt en garanti på inntil 375 mill kr (2016-kroner). Fordeling av låneopptak pr år er

ikke fastsatt ennå.

***) Fylkestinget har gitt en garanti på inntil 834 mill kr (2016-kroner). Fordeling av låneopptak pr år er

ikke fastsatt ennå.


BUDSJETTOVERSIKT - INVESTERINGSDEL (inkl mva)


BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT REGNSKAP

(beløp i 1000-kr) 2022 2021 2020 2019 2018 2017

Skatt på inntekt og formue -1 796 705 -1 793 118 -1 789 539 -1 785 967 -1 723 487 -1 700 271

Ordinært rammetilskudd -1 331 383 -1 328 726 -1 326 074 -1 323 427 -1 285 928 -1 251 586

Andre direkte eller indirekte skatter

Andre generelle statstilskudd 0 0 0 0 0 0

SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER -3 128 088 -3 121 844 -3 115 613 -3 109 394 -3 009 415 -2 951 857

Renteinntekter og utbytte -64 928 -62 356 -57 578 -91 308 -102 705 -58 573

Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 113 171 105 215 91 468 82 395 75 796 74 591

Avdrag på lån 171 285 159 854 143 278 130 777 131 055 155 568

NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER 219 529 202 713 177 168 121 864 104 147 171 586

Til dekning av tidligere års regnskapsmessige

merforbruk

Til ubundne avsetninger 0 0 19 662 1 235 396 96 645

Til bundne avsetninger

Bruk av tidligere års regnskapsmessige

mindreforbruk -126 458 -111 021

Bruk av ubundne avsetninger -23 950 -33 448 -12 878 -17 659 -27 928 -228 316

Bruk av bundne avsetninger

NETTO AVSETNINGER -23 950 -33 448 6 784 -16 424 -153 990 -242 692

Overført til investeringsbudsjettet 11 007 49 327 47 895 46 263 156 616 72 943

TIL FORDELING DRIFT -2 921 502 -2 903 252 -2 883 766 -2 957 691 -2 902 643 -2 950 020

SUM FORDELT DRIFT (fra skjema 1B) 2 921 501 2 903 251 2 883 765 2 957 691 2 902 643 2 712 539

MERFORBRUK/MINDREFORBRUK 0 0 0 0 0 -237 481

DRIFTSBUDSJETT

BUDSJETTSKJEMA 1A



(beløp i 1000-kr) 2022 2021 2020 2019 2018 2017TIL FORDELING DRIFT (fra skjema 1A) -2 957 691 -2 902 643 -2 950 020

Sentraladministrasjon

Sum inntekter -41 219 -41 219 -41 219 -41 219 -40 007 -52 770

Sum utgifter 307 261 308 761 309 911 327 235 315 961 316 872

Netto driftsramme 266 042 267 542 268 692 286 016 275 954 264 102

Utdanning

Sum inntekter -200 481 -200 481 -200 481 -200 481 -285 181 -299 630

Sum utgifter 1 395 782 1 380 142 1 359 382 1 711 216 1 807 746 1 804 637

Netto driftsramme 1 544 246 1 524 696 1 498 746 1 510 735 1 522 565 1 505 007

Tannhelseforetak

Sum inntekter - - - 0 0 0

Sum utgifter 121 045 121 045 121 345 122 345 125 001 115 950


Utviklingsavdeling

Sum inntekter -158 235 -158 235 -158 235 -158 235 -136 193 -226 376

Sum utgifter 327 716 327 516 328 430 335 841 297 182 371 237


Samferdselsavdeling

Sum inntekter -100 534 -100 534 -100 534 -100 534 -170 649 -158 602

Sum utgifter 113 123 113 123 113 123 113 623 184 981 171 788


Kollektivtransport

Sum inntekter -3 000 -3 000 -3 000 -3 000 -3 000 -176 019

Sum utgifter 436 956 436 956 441 056 456 756 428 015 579 499


Fylkesveger

Sum inntekter -70 000 -70 000 -70 000 -70 000 -72 167 -88 104

Sum utgifter 419 144 419 144 419 144 439 144 419 617 514 927


Pensjon

Sum inntekter - - - 0 0 0

Sum utgifter 25 000 25 000 25 000 25 000 31 338 40 447


Motpost avskrivninger 0 0 -201 315

SUM FORDELT TIL DRIFT 2 921 501 2 903 251 2 883 765 2 957 691 2 902 643 2 712 539


(beløp i 1000-kr) 2022 2021 2020 2019 2018 2017Merinntekter 0 0 0

Mindreinntekter 0 0 0

Merutgifter 0 0 0

Mindreutgifter 0 0 0

Pliktige avsetninger til bundne fond 0 0 0

Netto merinnt. etter pliktige avsetninger (regnm.overskudd) -237 481

Netto merutg. etter pliktige avsetninger (regnm.overskudd) 0 0 0 0 0

SALDERING DRIFT

BUDSJETTSKJEMA 1B

DRIFTSBUDSJETT


Oversikten inneholder utgift og inntekt for MVA, som ikke vises av hovedoversikt kapital


(beløp i 1000-kr) 2022 2021 2020 2019 2018 2017

Investeringer i anleggsmidler 392 341 604 503 752 035 647 828 513 879 653 015

Utlån, forskutteringer og aksjekjøp 0 0 0 0 0 5 000

Avdrag på lån 0 0 0 450 000 0 0

Ekstraord. avdrag

Dekning av tidligere års merforbruk 0

Avsetninger 30 673 0 0 250 000 0 19 100

ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 423 014 604 503 752 035 1 347 828 513 879 677 115

Finansiert slik

Bruk av lånemidler -296 436 -453 044 -577 414 -484 026 -242 363 -415 110

Inntekter fra salg av anleggsmidler -54 400 -9 400 -9 400 -9 400 -8 400 -8 308

Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 0 -2 465

Kompensasjon for merverdiavgift -61 171 -92 733 -117 325 -101 139 -77 349 -117 275

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0 0 0 -700 000 -5 000 -39 200

Andre inntekter 0 0 0 0 0 -12 235

SUM EKSTERN FINANSIERING -412 007 -555 177 -704 139 -1 294 565 -333 112 -594 593

Overført fra driftsbudsjettet -11 007 -49 327 -47 895 -46 263 -156 616 -72 943

Bruk av avsetninger 0 0 0 -7 000 -24 150 -9 579

SUM FINANSIERING -423 014 -604 503 -752 035 -1 347 828 -513 879 -677 115

UDEKKET/UDISPONERT 0 0 0 0 0 0

BUDSJETTSKJEMA 2A

INVESTERINGSBUDSJETT


Oversikten viser investeringsbeløp inkl. mva ihht forskriftskrav. Hovedoversikt viser beløp uten mva

BUDSJETT

(beløp i 1000-kr) 2019Til investeringer i anleggsmidler (fra skjema 2A) 1 347 828

Fordelt slik:

Sentraladministrasjonen

IKT felles infrastruktur 11 349

Elevpc-er 15 524

Visma Flyt Skole 3 013

Alle bygg Oppgradering/inneklima 19 779

Alle bygg Solcellepanel 3 555

Alle bygg Ladestasjoner 1 185

Alle bygg Utstyr/inventar nybygg/ombygg 11 850

Buskerud vgs Und. Bygg, verksted, internat 8 295

Ringerike vgs Utvidelse/nybygg 171 825

Kongsberg vgs Samlokalisering 28 440

Drammen vgs Elevtallsøkning 27 - 30 elever 10 073

Alle bygg HMS 4 148

Alle bygg Omrokkering 7 110

Buskerud vgs Nytt fjøs 2 370

Utdanningsavdelingen

Alle skoler Særlig kostnadskrevende utstyr 10 665

Fagskolen Tinius Olsen Utstyr 2 370

Alle bygg Tilpasning av undervisningslokaler 4 740

Utviklingsavdelingen

Buskerudutstilling I gamle Kongsberg kino 0

Samferdselsavdelingen

Fylkesveger 327 128

Tannhelseforetaket

Til styrets disposisjon 4 409

647 828

BUDSJETTSKJEMA 2B

INVESTERINGSBUDSJETT


7.5 Økonomiske sammendragstabeller Tabellene viser sektoradministrasjonens forslag til fordeling av kostnader på ressurstype. Fylkestinget vedtar ikke denne fordeling, men kun en ramme pr. sektor jfr. forslag til vedtak. Hovedutvalgene står fritt til å foreslå omdisponeringer. For utdanningsavdelingen vedtar hovedutvalget fordeling av utdanningssektorens ramme til hver enhet (skole). For samferdsel kan hovedutvalget vedta omfordeling av ramme mellom de 3 hovedområdene avdeling, kollektiv og fylkesveger. For interne administrative fellestjenester kan fylkesrådmannen omfordele ramme mellom avdelingene (unntatt politisk aktivitet).

SAMMENDRAGSTABELL TOTALT (for sektorene, utenom finansinntekter- og kostnader)



HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022

0 (0100) Lønn og sosiale utgifter 1 450 910 1 502 602 1 478 376 1 473 008 1 471 826 1 471 826

1-2 (1000) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 680 770 805 902 784 683 753 125 750 743 750 443

3 (3000) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 650 781 680 508 714 373 698 676 722 526 741 076

4 og 5 Overføringsutgifter 976 499 464 490 403 202 382 901 382 401 382 401

(A) Sum driftsutgifter 3 758 961 3 453 502 3 380 635 3 307 711 3 327 497 3 345 747

6 (6000) Salgs- og leieinntekter 96 306 75 241 73 658 73 658 73 658 73 658

7 (7000) Refusjoner 459 187 242 951 233 708 233 708 233 708 233 708

8 og 9 Overføringsinntekter 446 009 389 006 262 924 262 924 262 924 262 924

(B) Sum driftsinntekter 1 001 502 707 198 570 289 570 289 570 289 570 289

(A-B) Netto driftsutgifter 2 757 459 2 746 304 2 810 346 2 737 422 2 757 208 2 775 458


SAMMENDRAGSTABELL FOR UTDANNINGSAVDELINGEN



HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022

0 (0100) Lønn og sosiale utgifter 1 202 496 1 250 266 1 221 331 1 221 331 1 221 331 1 221 331



4 (4000) Overføringsutgifter 166 693 45 359 23 457 14 806 35 856 58 106

(A) Sum driftsutgifter 1 804 637 1 807 746 1 698 429 1 696 928 1 717 178 1 740 428


7 (7000) Refusjoner 139 544 128 959 107 764 107 764 107 764 107 764

8 (8000) Overføringsinntekter 89 032 99 123 39 911 39 911 39 911 39 911

(B) Sum driftsinntekter 299 630 285 181 200 401 200 401 200 401 200 401

(A-B) Netto driftsutgifter 1 505 007 1 522 565 1 498 027 1 496 526 1 516 776 1 540 026

Virksomhet: GOL VGS

Ansvar (budsjettkonto i øk.system): 201000

Tjeneste (budsjettkonto i øk.system): 15200



HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022

0 (0100) Lønn og sosiale utgifter 38 164 38 801 39 500 39 500 39 500 39 500


3 (3000) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 0 0 0 0 0 0

4 (4000) Overføringsutgifter 1 670 461 519 519 519 519

(A) Sum driftsutgifter 47 908 48 229 45 673 45 673 45 673 45 673

6 (6000) Salgs- og leieinntekter 1 484 947 890 890 890 890

7 (7000) Refusjoner 2 184 914 1 480 1 480 1 480 1 480

8 (8000) Overføringsinntekter 158 0 0 0 0 0


(A-B) Netto driftsutgifter 44 082 46 368 43 303 43 303 43 303 43 303

Virksomhet: ÅL VGS





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022






6 (6000) Salgs- og leieinntekter 2 490 1 118 789 789 789 789

7 (7000) Refusjoner 2 440 1 641 1 618 1 618 1 618 1 618

8 (8000) Overføringsinntekter 1 000 0 0 0 0 0




Virksomhet: NUMEDAL VGS





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022






6 (6000) Salgs- og leieinntekter 772 300 300 300 300 300

7 (7000) Refusjoner 5 184 4 324 3 443 3 443 3 443 3 443




Virksomhet: KONGSBERG VGS





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 13 256 6 501 6 299 6 299 6 299 6 299

8 (8000) Overføringsinntekter 1 918 1 750 0 0 0 0



Virksomhet: FAGSKOLEN TINIUS OLSEN





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 3 887 2 429 1 751 1 751 1 751 1 751

8 (8000) Overføringsinntekter 0 23 034 24 311 24 311 24 311 24 311




Virksomhet: LERBERG SKOLE- OG KOMPETANSESENTER





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022




4 (4000) Overføringsutgifter 780 340 340 340 340 340



7 (7000) Refusjoner 5 012 5 321 5 394 5 394 5 394 5 394




Virksomhet: RINGERIKE VGS





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022




4 (4000) Overføringsutgifter 3 813 1 500 878 878 878 878



7 (7000) Refusjoner 3 666 3 050 2 410 2 410 2 410 2 410




Virksomhet: HØNEFOSS VGS





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022




4 (4000) Overføringsutgifter 16 227 1 486 505 505 505 505



7 (7000) Refusjoner 6 832 7 878 7 528 7 528 7 528 7 528





Virksomhet: EIKER VGS





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 2 405 1 225 2 073 2 073 2 073 2 073




Virksomhet: BUSKERUD VGS





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 5 205 4 263 3 526 3 526 3 526 3 526




Virksomhet: KARRIERESE BUSKERUD





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 3 218 1 873 1 873 1 873 1 873 1 873





Virksomhet: DRAMMEN VGS





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 4 943 7 388 4 631 4 631 4 631 4 631




Virksomhet: ST. HALLVARD VGS





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 4 900 2 426 2 643 2 643 2 643 2 643




Virksomhet: RØYKEN VGS





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 5 764 3 214 3 123 3 123 3 123 3 123





Virksomhet: ÅSSIDEN VGS





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 14 584 19 094 7 200 7 200 7 200 7 200




Virksomhet: LIER VGS





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 3 169 2 411 2 497 2 497 2 497 2 497




Virksomhet: UNG INVEST AIB





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 4 917 3 712 1 944 1 944 1 944 1 944





Virksomhet: PPOT BUSKERUD





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 1 179 800 211 211 211 211


(B) Sum driftsinntekter 1 190 800 211 211 211 211


Virksomhet: RINGERIKE FOLKEHØGSKOLE





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 4 185 3 750 2 814 2 814 2 814 2 814



(A-B) Netto driftsutgifter 1 056 0 0 0 0 0

Virksomhet: STAB UTDANNING





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022


1-2 (1000) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 691 3 499 3 742 3 742 3 342 3 342





7 (7000) Refusjoner 692 531 531 531 531 531


(B) Sum driftsinntekter 692 591 531 531 531 531



Virksomhet: INNTAKSSEKSJONEN





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 20 787 21 624 19 624 19 624 19 624 19 624



(A-B) Netto driftsutgifter -3 861 -5 134 -2 646 -2 646 -2 646 -2 646

Virksomhet: KOMPETANSE OG PEDAGOGISK SEKSJON





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 291 2 018 2 018 2 018 2 018 2 018




Virksomhet: EKSAMENSKONTORET





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 685 304 304 304 304 304



(A-B) Netto driftsutgifter -2 133 4 806 4 824 4 824 4 824 4 824


Virksomhet: FAGOPPLÆRINGSSEKSJONEN





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 20 153 22 270 22 270 22 270 22 270 22 270




Virksomhet: PROSJEKTENHETEN





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022

0 (0100) Lønn og sosiale utgifter 0 2 112 2 190 2 190 2 190 2 190

1-2 (1000) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 18 57 572 572 572 572



(A) Sum driftsutgifter 22 2 168 2 762 2 762 2 762 2 762


7 (7000) Refusjoner 4 0 640 640 640 640


(B) Sum driftsinntekter 4 0 1 140 1 140 1 140 1 140

(A-B) Netto driftsutgifter 18 2 168 1 622 1 622 1 622 1 622

Virksomhet: AKTIVITETSENDRING





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022

0 (0100) Lønn og sosiale utgifter 0 646 -2 100 0 0 0

1-2 (1000) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 0 500 -2 500 -6 000 -6 000 -6 000

3 (3000) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 0 2 700 0 0 27 950 46 500

4 (4000) Overføringsutgifter 7 000 12 000 -4 974 -3 275 -3 275 -3 275

(A) Sum driftsutgifter 7 000 15 846 -9 574 -9 275 18 675 37 225


7 (7000) Refusjoner 0 0 0 0 0 0



(A-B) Netto driftsutgifter 7 000 15 846 -9 574 -9 275 18 675 37 225


Virksomhet: OMSTILLINGSMIDLER





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022

0 (0100) Lønn og sosiale utgifter 0 0 0 0 0 0

1-2 (1000) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 0 12 150 0 0 1 000 2 000

3 (3000) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 0 1 000 0 0 0 0


(A) Sum driftsutgifter 0 13 150 11 000 0 1 000 2 000


7 (7000) Refusjoner 0 0 0 0 0 0



(A-B) Netto driftsutgifter 0 13 150 11 000 0 1 000 2 000

Virksomhet: HOVEDUTVALGETS DISPOSISJONSKONTO





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022





(A) Sum driftsutgifter 0 874 500 0 0 0


7 (7000) Refusjoner 0 0 0 0 0 0



(A-B) Netto driftsutgifter 0 874 500 0 0 0


SAMMENDRAGSTABELL FOR UTVIKLINGSAVDELINGEN



HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022



3 (3000) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 205 1 308 1 308 1 308 1 308 1 308

4 og 5 Overførings- og finansutgifter 273 317 218 669 239 749 233 749 233 249 233 249



7 (7000) Refusjoner 22 799 10 102 7 208 7 208 7 208 7 208

8 og 9 Overførings- og finansinntekter 202 805 125 991 141 213 141 213 141 213 141 213



SAMMENDRAGSTABELL FOR SAMFERDSELSAVDELINGEN



HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022





(A) Sum driftsutgifter 1 266 214 1 032 613 1 009 522 973 322 969 222 969 222


7 (7000) Refusjoner 269 790 82 894 93 424 93 424 93 424 93 424





Samferdselsavdelingen (forts)

Virksomhet: Administrasjon inkl. belønningsordning, løyver og hovedutvalg

Ansvar (budsjettkonto i øk.system): 800000 800092

Tjeneste (budsjettkonto i øk.system): 14011 14200 14804 17220 17300 17330



HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022





(A) Sum driftsutgifter *) 171 788 184 981 113 623 113 123 113 123 113 123


7 (7000) Refusjoner 7 955 10 394 20 424 20 424 20 424 20 424




Virksomhet: Kollektivtrafikk/TT-tjenesten

Ansvar (budsjettkonto i øk.system): 800100 800150

Tjeneste (budsjettkonto i øk.system): 17300 17330



HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022


1-2 (1000) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 291 0 2 000 2 000 2 000 2 000





7 (7000) Refusjoner 176 019 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000

8 og 9 Overføringsinntekter 0 0 0 0 0 0



Virksomhet: Fylkesveger - inkl. ferje, FTU og prosjekter

Ansvar (budsjettkonto i øk.system): 800300 800400 800500

Tjeneste (budsjettkonto i øk.system): 17220 17310



HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 85 816 69 500 70 000 70 000 70 000 70 000

8 og 9 Overføringsinntekter 1 838 2 667 0 0 0 0




Sentraladministrasjonen fordelt på de 4 stabsavdelingene og politisk aktivitet:

SAMMENDRAGSTABELL FOR SENTRALADMINISTRASJONEN



HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 27 054 20 995 25 232 25 232 25 232 25 232




Virksomhet: SENTRALE POLITISKE ORGANER INKL. TILSYN OG KONTROLL

Ansvar (budsjettkonto i øk.system): 100000-106001

Tjeneste (budsjettkonto i øk.system): 14*



HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 571 118 118 118 118 118


(B) Sum driftsinntekter 3 746 118 118 118 118 118


Virksomhet: ØKONOMIAVDELINGEN





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022




4 og 5 Overføringsutgifter 2 350 726 614 614 614 614



7 (7000) Refusjoner 5 180 3 732 3 532 3 532 3 532 3 532





Virksomhet: KVALITETSAVDELINGEN

Ansvar (budsjettkonto i øk.system): 101100-102200 OG 1400000-140099




HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 19 205 16 428 18 591 18 591 18 591 18 591




Virksomhet: PERSONALAVDELINGEN





HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022







7 (7000) Refusjoner 1 940 423 2 695 2 695 2 695 2 695




Virksomhet: KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN

Ansvar (budsjettkonto i øk.system): 104000 - 104015




HPS ART 2017 2018 2019 2020 2021 2022




4 og 5 Overføringsutgifter 135 255 255 255 255 255



7 (7000) Refusjoner 158 294 296 296 296 296




Buskerud fylkeskommune Postboks 35633007 Drammen

BesøksadresseHaugesgate 89 3019 Drammen

Telefon32 80 85 00

[email protected]

bfk.no