Korleis skilja dyspraksi og fonologiske vanskar? · som påvirker fonem – stavelser - prosodi nivå : Aram og Glasson (1979) ... Suprasegmental 6. Innkonsekvent bruk av trykk 7

1

20.09.2010 Heidi Gudmundset

Korleis skilja dyspraksi og fonologiske vanskar?

Norsk LogopedlagBergen 16. september 2010


Dagens kart….


Utviklingen av talespråket• Barn bearbeider og systematiserer språket i

sin egen takt• Etter hvert reviderer de reglene som de

oppdager ikke stemmer med omgivelsenes språk

• Grammatikken– Fonologien (lydsystemet)– Morfologien (ordbøyingssystem)– Syntaksen (systemet for å sette ord

sammen til større helheter)– Semantikken (systemet av betydning)


Talespråkforstyrrelse hos barn

Fire typer:1. Funksjonelle talevansker2. Utviklingsmessige fonologiske vansker3. Utviklingsmessig verbal dyspraksi DVD

(taleapraksi)4. Utviklingsmessig dysartri


Fonologiskevansker

Hva vet vi?20.09.2010 Heidi Gudmundset

2. Fonologiske vansker• Fonologiske vansker skyldes en lingvistisk

forstyrrelse. Barnet har da problemer med å lære ”reglene” om hvor språklyder befinner seg i forskjellige ord. Har også vansker med å oppfatte kontraster mellom språklydene.

• Fonologiske vansker er sett som en midlertidig forsinkelse eller avvik (som trenger behandling), i en forholdsvis normal språklig prosesserings- og produksjonsutvikling.

2


Fonologiskevansker

Utviklingsmessig verbal dyspraksi

Hva vet vi?20.09.2010 Heidi Gudmundset

3. Utviklingsmessig verbal dyspraksi (DVD)

• En talespråksforstyrrelse hvor barnet har problemer med å utføre meningsfylte bevegelser, ved å produsere språklyder

• En umodenhet eller dysfunksjon av organiseringen/koordineringen av bevegelser

• Årsak - ukjent


4.Utviklingsmessig Dysartri• Dysartri er et samlebegrep for

artikulasjonsvansker. • Det er en nevrologisk betinget motorisk

talevanske, hvor det i tillegg kan foreligge skade på selve talemuskulaturen.

• Dysartri har mange årsaker og karakteristikker.

• Dysartri påvirker alle motoriske prosesser: pust, fonasjon, artikulasjon, resonans og prosodi.


Språklydsutvikling


Talespråkforstyrrelse hos barn

• Kan være mild, moderat eller alvorlig• Kan oppstå samlet (samme barn kan

ha flere diagnoser)• Kan forekomme med andre

kommunikasjons forstyrrelser (talespråk + taleflyt + språkforståelse)

• Kan oppstå med andre diagnoser/syndromer (talespråk + ADHD)


”Dyspraksi”• ”praksis” = lærte ferdigheter til å

planlegge og utføre/ gjøre sekvenser av koordinerte bevegelser

• ”dys-” = feil, dårlig

• Dyspraksi påvirker planleggingen av hva man gjør og hvordan man gjør det

3


I U.K. brukes DVD: “dyspraxia”Morgan-Barry 1994• Developmental (Utviklings)

tilstanden er tilstede før barna begynne å snakke

• Verbal (Verbal)den har TALESPRÅKLIG og SPRÅKLIG aspekter

• Dyspraxia (Dyspraksi)nedsatt evne til å utføre meningsfylte sekvensielle bevegelser uten at der er parese, sensibilitetstap eller manglende forståelse.


Karakteristikkene ved DVD• Kliniske kjennetegn ved DVD- sakte progresjon- mye trening/ lite effekt (resistance to therapy)- dårlig overføring til tale (poor generalisation)• Co-occurring characteristics- familiehistorie av DVD- vansker med spising- lingvistiske forsinkelse/ avvikk- lærevansker kognitive / nevrologiske


Karakteristikkene ved DVD• Talespråklige karakteristikkene:- segmentalt / fonetiske feil - språksystem / fonemiske feil - strukturelle / fonotaktiske feil- “suprasegmentalt” / prosodiske feil- resonans- uforståelig talevansker med språkprosesseringen

(beskrevet av Stackhouse, 1992)


Teorier• Lingvistiske/ fonologiske vansker

som påvirker fonem – stavelser -prosodi nivå : Aram og Glasson (1979)

• Motoriske planleggings-, og programmeringsvansker, med problemer i organisering av sekvenser av bevegelser for talespråk : Darley, Aronson og Brown (1975)

• Kombinasjon av begge to: Shriberg et al (1997), Crary (1982), Milloy og Morgan-Barry (1990), Caruso og Strand (1999)


Språk Prosesserings VanskerStackhouse 19921. Fonologiske fremstillinger er feil

representerte i leksikon (Phonological misrepresentations in lexicon)

2. Manglende evne til å planlegge ytelse av språket (Inability to plan the speech output)

3. Problemer med koordineering av taleapparatet (Vocal tract incoordination)

Stackhouse sier at i modellen det kan være en enkelt mangle, svekkelse eller sammenbrudd på et eller annen kombinasjon av de tre nivåer.


1

2

3

4


Shriberg 2003• Shriberg’s view:

“A deficit in speech praxis is, by definition, central to a diagnosis of DAS.”

• 8 Sentrale karakteristikkene - Fem er segmentale- Tre er suprosegmental


8 Sentrale karakteristikkeneShriberg et al 2003

Segmental1. Artikulatorisk anstrengelse (groping/

famling)2. Sekvenseringsvansker ift lydrekkefølge

(bukse buske)3. Svært ukonsikvent uttale av ord – ulike

løsningsforsøk av samme ord (buss puss, but, put)

4. Uttelating av lyder og stavelser5. Feil ved vokaler / diftonger


8 Sentrale karakteristikkeneShriberg et al 2003Suprasegmental6. Innkonsekvent bruk av trykk7. Vansker med prosodien I setninger -

setningsmelodi8. Påfallende mye nasalitet I talen.


Shribergs modell


Tale

artikulasjon

Fonologi

stemme

munnmotorikk

Persepsjon

minne

Bevissthet om taleapparatet

Prosodi

Av Bjørg Øvstebø


Kartlegging• Anamnese – opplysninger om utviklingen

• tilstanden er tilstede før barna begynne å snakke

• forsinket utvikling – motorikk, språk• problemer med: koordinering av

bevegelser, av- og påkledning• hånd-øye koordinasjon

5


Kartlegging• Anamnese – opplysninger om utviklingen• Oralmotorisk vurdering

• Problemer med koordineering avtaleapparatet, DDK

• Resonans/ påfallende mye nasalitet I talen

• Sekvenseringsvansker/ motoriske planleggings-, programmeringsvansker


NLL Språklydsprøve – del IV


Kartlegging• Anamnese – opplysninger om utviklingen• Oralmotorisk vurdering• Fonologisk vurdering – språklydssystem

• prosesser (phonotactics)• fonologisk inventar (phonetic repetoire)


Tre nivåer for taleproduksjon• Fonologisk nivå:organisering av lyder/ lydkontraster som abstrakte enheter

• Fonetisk nivå:motorisk programmering av artikulatoriske bevegelser

• Artikulatorisk nivå:bevegelser i taleorganene

Grunwell 1990


Norsk fonemtest

• Barna benevner 104 bilder• Lager profil

Fonologisk Inventar


Fonem Initial Medial Final Erstatte med/p/ -p- -p b- -b- -b/b/ b- -b- -b/t/ t- -t- -t d-, ?- -d- -d/d/ d- -d- -d -t/k/ t- -t- -t/g/ d- -d- -t

/f/ -f t- -t-/v/ d-, j- -?- -?/s/ -s- -s t- -t- -t

t- -t-, -s- -s

6




• Stavelsers inventar (phonotactics)• KV, VK , KVKV, KVK, KKV, osv.

• Flerstavelses ord• traktor, krokodille, osv.

Fonologisk Inventar


Fonem Initial Medial Final Erstatte med/p/ -p- -p d- -d-/b/ b- d-, b- -p- -p/t/ t- -t- -t d-, ?-/d/ d- -d- -d -t/k/ d- -t-, -d-, -v- -t/g/ d-, j-, ?- -d- -t

/f/ d-, j- -t-, -d-, -j- -t/v/ j- -?-, -j- -?/s/ d-, j- -d-, -t- -t

d- - - -t




• Stavelsers inventar (phonotactics)• Flerstavelses ord• Bilde beskrivelse – sekvensering, PKK• Spontantale



Danning av barnets profil• Nøye kartlegging vil danne basis for

behandlingstiltak• Aspekter som må kartlegges i tillegg er:

– Forståelighet– Språk (reseptivt og ekspressivt)– Sosialekompetanse– Atferd– Kognitive – nonverbale ferdigheter


7


Alternative behandlingsmetoder• Kognitiv-lingvistisk

– Metafon, ”successive approximations”, ”cycles”.

• Motorisk-sensorisk– Nuffield DP, Praksis.

• Lingvistisk-motorisk (multi-sensorisk)– Stackhouse, Strand, Velleman, Bowen

• Prompting– PROMPT, Cued Articulation, ”Imagery”


Metafon• Navnet Metafon henviser til at barnet

reflekterer over språklydssystem.• Fokus på lydklasser (ikke enkeltlyder)• Fokus på lydenes mening – det

meningsbærende element i ordet (topp kopp)

• Barnet er en aktiv deltaker i prosessen


Minimalepar


Alternative behandlingsmetoder• Kognitiv-lingvistisk

– Metafon, ”successive approximations”, ”cycles”.

• Motorisk-sensorisk– Nuffield DP, Praksis.

• Lingvistisk-motorisk (multi-sensorisk)– Stackhouse, Strand, Velleman, Bowen

• Prompting– PROMPT, Cued Articulation, ”Imagery”


Nuffield Dyspraxia Programmet• Utarbeidet for barn med verbal

dyspraksi• Aldersgruppe 3 – 7 år• Kartleggingen bestå av:- en fonologisk analyse- en oralmotorisk undersøkelse- produksjonen av fonemer både isolert

og i sekvenser + ord i løpende tale


Tre Utgaver av NDP: 1985 - 1992 - og 2004I den 1985 utgaven ble taleapraksi sett som en

nevromotoriske forstyrrelseVed den 1992 utgaven var det en oppfatning blant

forfatterene at lingvistiske problemer var også en del av tilstanden, og da kom betegnelsen DVD.

“A broader based theoretical understanding recognising both motoric and linguistic deficits was adopted, and this continues to be our viewpoint.”

Williams & Corrin, 2004

8


”The Wall” fra Nuffield Dyspraxia Programme –(brukt med tillatelse fra P.Williams)


MålsetingBehandlingen har som mål å:1. Etablere et sett med motoriske programmer på

hvert nivå av “muren”. 2. Støtte utviklingen av hele spekteret av

psykolingvistiske prosesseringsferdigheter.

NDP teamet mener at man må jobbe spesifikt med oral-motoriske ferdigheter og/ eller auditive deskrimineringsferdigheter for å kunne hjelpe barna å utføre de lydene, som de ikke klarer å imitere.


Terapien inneholder 4 hovedmomenter• Grunnleggende trening av pust,

stemme og oralmotorikk• Enkeltfonem• Sekvensering av fonem til ord• Kombinasjoner av ord til fraser og

setninger

De anbefaler 20-30 min. pr. dag/ om gangen20.09.2010 Heidi Gudmundset

Motorisk læringsteoriMotorisk læring oppstår som resultat av erfaring og øvelse

Faktorer som er viktige:– Motivasjon– Fokus– Forståelse for hva man skal gjøre– Forståelse for hva man har gjort

(feedback)– Øvelse


Behandlingen/ terapi

• Foregår over flere nivåer, trening på flere nivå samtidig og med ulik vanskegrad

• Foregår over flere mål, flere fonemkontraster læres samtidig

• Masse repetisjon• Regelmessig trening


Prognosen

• Barn med dyspraksi vokser ikke av seg problemet

• De fleste barn gjør langsomme men stabile fremskritt med trening

• De barn som ikke får hjelp kan utvikle store problemer sosialt, emosjonelt og atferdsmessig

9


LITTERATUR• Aram, D. (1984). Assessment and treatment of

developmental apraxia. Seminars in Speech and Language, 5(2).

• Bishop, D. (1997): Uncommon Understanding.Development and Disorders of Language Comprehension in Children. Hove: Psychology Press.

• Caruso, A.J., & Strand, E.A. (1999). Clinical Management of Motor Speech Disorders in Children. New York: Thieme.

• Crystal, D. (1981). Clinical Linguistics. New York: Springer-Verlag.


LITTERATUR• Darley, F.L., Aronson, A.E. & Brown, J.R. (1975):

Motor Speech Disorders.• Edwards, M. (1984). Disorders of Articulation.

New York: Springer-Verlag• Freed, D. (2000): Motor Speech Disorders,

Diagnosis and Treatment. Singular. Thomson Delmar Learning

• Grunwell, P. (red.)(1990): Developmental Speech Disorders. Clinical issues and practical implications. Edinburgh: Churchill Livingstone.


LITTERATUR• Hall, P.K., Jordan, L.S. & Robin, D.A. (1993).

Developmental Apraxia of Speech: Theory and Clinical practice. PRO-ED, Inc.

• Jaffe, M.B. (1984) ”Neurological Impairment of Speech Production: Assessment and Treatment”. In J. Costello (ed) Speech Disorders in Children. San Diego: College-Hill Press.

• LaPointe, L.L & Katz, R.C. (1998): Neurogenic Disorders of Speech.


LITTERATUR• Ripley, K., Daines, B. & Barrett, J. (1997):

Dyspraxia – A guide for teachers & parents. David Fulton Publishers. London

• Shriberg, L.D., Aram, D.M. And Kwiatkowski, J. (a) ”Developmental Apraxia of Speech: I. Descriptive and Theoretical Perspectives”, (b) ”Developmental Apraxia of Speech: II. Towards a Diagnostic Marker”, (c) ”Developmental Apraxia of Speech: III. A Subtype marked by inappropriate stress”. Journal of Speech, Language and Hearing Research Vol. 40 273-337.


LITTERATUR• Stackhouse, J. And Wells, B. (1993)

”Psycholinguistic assessment of of developmental speech disorders”. European Journal of Communication Disorders. 28 (4) 331-348.

• Velleman, S., & Strand, K. (1994). Developmental verbal dyspraxia. In J.E. Bernthal & N.W. Bankson (Eds.), Child Phonology: Characteristics, assessment, and intervention with special populations (pp. 110-139). New York: Thieme.

• Velleman, S. (2003): Childhood Apraxia of Speech, Resource Guide. Singular. Thomson Delmar Learning

Documents

Korleis skilja dyspraksi og fonologiske vanskar? · som påvirker fonem – stavelser - prosodi nivå : Aram og Glasson (1979) ... Suprasegmental 6. Innkonsekvent bruk av trykk 7