Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene 4674 KristiansandTlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 Internett: www.arbeidmedord.no

LydlekPerm 1

Lærerveiledning oggenerell del

Et lekbasert opplegg med de norske språklydene/ språklydkombinasjonene

Solveig Hovda Inger Marie Hødnebø

Illustrasjoner: Inger Marie Hødnebø

Kopieringsoriginaler

FORORDMange minoritetsspråklige elever har vansker med å uttale de norske språklydene. Men også norske barn kan ha mer eller mindre alvorlige uttalevansker. Forskjellige metoder kan brukes for få fram den rette uttalen av en lyd. For de aller fleste går det greit å få til lyden, men når uttalen har vært feil lenge og blitt en fastlåst vane, kan det å bruke den riktige uttalen i dagligtalen være vanskelig. Som logopeder hadde vi behov for materiell som kunne brukes som mengdetrening når barn mestret en lyd eller lydkombinasjon, men strevde med å ta den i bruk. Siden det ikke fantes tilfredsstillende materiell på norsk, startet vi med å lage et treningsopplegg med denorske språklydene/språklydkombinasjonene. Opplegget omfattet mange lekbetonte aktiviteter og spill som barna likte. Bruken av opplegget ga gode resultater.

Etter hvert fant vi ut at dette opplegget også kunne brukes som en leseforberedende aktivitet. Det passet bra inn når barna hadde fått en sikker rim-, setnings-, ord- og stavelsesbevissthet og kunne rette oppmerksomheten mot de enkelte språklydene. Spillene ble brukt som aktivitet i små grupper. Siden samme typen spill ble gjentatt for hver lyd, var det lett for barna å lære spillereglene.

Vi så også at opplegget med fordel kunne brukes som en del av den tilpassede undervisningen og var egnet for elever som hadde problemer med å koble lyd og bokstav, huske lydene/bokstavene, skjelne dem fra hverandre og trekke dem sammen til ord. Mange av oppgavene i den generelle delen passer for disse elevene.

Både barn og voksne har hatt nytte av opplegget. Det kan tilpasses alle nivåer.

Vi takker skoler og barnehager som har vært med på å prøve ut og vurdere de forskjellige delene av opplegget vårt.

Solveig Hovda og Inger Marie Hødnebø

Arendal april 2012

Lydlek - et lekbasert oppleggTeoretisk bakgrunnsstoffArtikulasjonFonologiske aktiviteterDe norske språklydeneVokaleneDiftongeneKonsonanteneMetodikk, materiell og spillPlansjer munnhule, nesehule og svelgBokstavkort til den enkelte lydBokstav- og artikulasjonskortAktiviteter ved lyd- og bokstavinnlæringSammensmelting av lyder til ordLytte ut hvor en bestemt lyd er i ordLydtogetSmåting for: Blåseøvelser, munnmotorikk, uttaleArtikulasjonsprøveSpillPraktisk gjennomføring av LydlekPermene 2-5. TreningsmateriellPresentasjon av en språklyd/språklydkombinasjonSide med 12 firkantede bildekortSide med 12 runde kort + en oppgaveSide med ordkortSider med dominoDiverse oppgaver og oversikterKopieringsoriginalerMunnhuleMunnhule m/navn på taleorganeneMunnhule, nesehule og svelgMunnhule, nesehule og svelg m/ navn på taleorganene Bokstavkort, store bokstaverBokstavkort, små bokstaverBokstav- og artikulasjonskort, store bokstaverBokstav- og artikulasjonskort, små bokstaverSkjemaet: Lytte ut lyder i ord, 4-lydsordSkjemaet: Lytte ut lyder i ord, 3-lydsordSkjemaet: Lytte ut lyder i ord, 2-lydsordSkjemaet: Hvor er lyden?Lydtoget, uten bokstaverLydtoget, med bokstaverVinduer, pipe og hjul til lydtoget, små bokstaverVinduer, pipe og hjul til lydtoget, store bokstaverNyttige småtingLeppe- og tungeøvelserArtikulasjonsprøve. Bildekort Artikulasjonsprøve, noteringsarkSvarteper og SvartepiaTallspill PlanetspillMaler til tre skjema

12235555

11111111121214151617182122222323232323

242526272832364044454647484950515253546061626364

Innhold: Side:

Lydlek - et lekbasert opplegg med de norske språklydene/språklydkombinasjonene

I opplegget inngår forskjellige typer aktiviteter og mange lekbetonte oppgaver og spill. Det er tenkt at øvinger med de samme lydene og ordene kan gjentas uten at det blir kjedelig.

Lydlek trener følgende:

1 Artikulasjon

2 Fonologiske ferdigheter: Lytte ut lyder Høre forskjell på lyder Bokstav/lydforbindelse Analyse (høre plasseringen av lyder: framlyd, innlyd, utlyd) Syntese (trekke sammen lyder til ord)

3 Hukommelse, begreper m.m.

4 Beherske spilleregler. Vente på tur.

Opplegget er tenkt brukt i små grupper og kan tilpasses elever i barnehage, grunnskole, videregående skole og voksenopplæring. Det passer også godt for minoritetsspråklige. Undervisningsopplegget kan brukes etter behov, i sin helhet, eller man kan plukke ut deler av det. Siden materiellet består av permer med kopieringsoriginaler, kan foreldre, lærere og andre som har behov for det, få kopi av det eleven jobber med.

1000 tegninger danner utgangspunkt for en rekke lekbetonte aktiviteter, og det legges mye vekt på enkle spill som domino, lotto, memory m.m. Opplegget muliggjør mengdetrening med lyder og lydkombinasjoner. Uttalekort som viser artikulasjonsstillinger er også tatt med.

Oversikt over undervisningsoppleggetPerm 1 Lærerveiledning og generell delPerm 2 Vokaler og diftonger. S-lydenPerm 3 Stemte og ustemte konsonanter b/p, v/f, d/t, g/kPerm 4 L-lyden. H-, j-, m-, og n-lydenePerm 5 R-lyden. Kj-, skj-, ng-, og nk-lydeneDiverse utstyr til bruk i spillene med blant annet en “fiskedam i plast”

Lydlek

1

Metodikk, materiell og spillPlansjer over munnhule, nesehule og svelgPerm 1 inneholder plansjer over munnhule, nesehule og svelg. Hvis artikulasjonsstillinger og bevegelser skal beskrives, er det viktig å være kjent med begreper som gane, drøvel, bakre del av tunga, tungebånd m.m. Før plansjene tas i bruk, kan det være lurt å bruke speil og se på hvordan munnen ser ut når vi gaper høyt opp. Mange barn synes det er morsomt med en hånd-dukke som kan gape opp og som aller helst har tunge og tenner. Vi anbefaler at munnhule, nese og svelg fargelegges med en svak farge. Da er det lettere å forestille seg hvor de ulike taleorganene er. Når elevene er kjent med begrepene, kan de bruke plansjen hvor det ikke står noe skrevet og se hvor mye de husker.

Bokstavkort til den enkelte lydI forbindelse med uttalen av de enkelte lydene er det utarbeidet bokstavkort til hver lyd. Kortene brukes blant annet i de tre skjemaene: Lytte ut lyder i ord (bruken av skjemaene står forklart et annet sted i veilederen). Det er viktig å bruke lyd og ikke bokstavnavn i leseinnlæringen.

Bokstav- og artikulasjonskort til den enkelte lydKortene viser artikulasjonsstillingen av lydene sett forfra og kan blant annet brukes ved lyd- og bokstavinnlæringen. Permene 2–5 inneholder kort med artiku-lasjonsstillingen til de forskjellige lydene sett fra siden. Disse kortene er en del av det første treningsarket som er utarbeidet til hver lyd. Bruk gjerne begge kortene samtidig ved innlæringen av en lyd.

Vi minner om at undersøkelser har vist at dersom barnet blir bevisst sin egen artikulasjon av lydene, går analyse og syntese lettere, og dermed lese-innlæringen, mye bedre.

Bokstavkortene er både med store og små bokstaver.

Bokstav og artikulasjonskortene er både med store og små bokstaver.

11

Aktiviteter som kan brukes ved lyd- og bokstavinnlæringen- Trekke ting som begynner på samme lyd fra en kurv, boks, eske e.l. og finne ut hva som er felles med tingene. Spørre om elevene vet om andre ting som begynner med samme lyd. - Bruke artikulasjonskortene og gjøre elevene bevisste på uttalen av lyden. - Vise skriving av bokstaven.- Elevene skriver bokstaven i lufta mens de sier lyden.- Elevene skriver bokstaven på ryggen til hverandre mens lyden sies.- Forme bokstaven med plastilina, male bokstaven, skrive bokstaven på tavlen med en våt svamp.- Skriv bokstaven med en tykk tusj på et ark. Snu arket og stikk mange hull i bokstaven med en nål. Snu arket igjen og spor bokstaven med fingeren.- Spore en stor stiplet bokstav samtidig som lyden sies. Bokstaven har piler som viser skrivemåten for bokstaven.- Skrive oppå bokstaven med fem ulike farger.- Skrive eller tegne ting som har bokstaven i seg.- Brette et ark åtte ganger slik at det blir åtte ruter. Skrive bokstaven i rutene på begge sider av arket.

“Sammensmelting” av lyder til ordLeketog:Bokstav- og artikulasjonskortene kan brukes for å bevisstgjøre elevene på hvordan lydene “smelter” sammen til ord. Et forslag er å teipe kortene på et leketog som har magneter. Når togvognene trekkes mot hverandre og til slutt henger sammen, “smelter” også lydene sammen og blir til et ord. Elevene må se på artikulasjonsstillingene på kortene.

MappeEn mappe, slik som vist under, med lommer til å sette kort i, kan også brukes. Den kan lages av et litt tykt ark i A4-format. Brett opp en “lomme” nederst. Brett arket slik at det blir fire “lommer” og sett en stift mellom “lommene”. Sett bokstavkort i “lommenene”. Hold mappen under munnen din. Vis uttalen av hver lyd mens du holder bokstavkortet under munnen din. Lydene blir til slutt et ord. Her er ordet MÅNE brukt som eksempel.

M ENÅ

12

Skjemaet: Lytte ut lyder i ord.Elevene skal i dette skjemaet legge bokstavkortene til ulike ord inn i de firkantede rutene med utgangspunkt i runde bildekort som legges i ringene under. Det kan være ett eller flere kort i ringene. Ordene som skal legges, må være lydrette, og det kan på forhånd være aktuelt med en gjennomgang av bildekortene slik at eleven vet hva de forestiller. Det er viktig at elevene selv sier lydene i ordet. Lydene trekkes til slutt sammen til et ord.

Eleven er ferdig med ordet MÅNE og har ordene NYPE, NESE og DAME igjen.

Dette skjemaet kan også brukes til å sortere ord etter framlyd eller utlyd. Legg bokstavkort eller bokstav- og artikulasjonskort i rutene. Eleven har en bunke med bildekort som skal sorteres etter framlyd eller utlyd. Det kan for eksempel være 15 kort. Her skal det sorteres etter framlyd. Alle kort med ord som begynner på n skal under N osv. Her er bokstav- og artikulasjonskort brukt.

M

MN S

Å N E

13

Lytte ut hvor en bestemt lyd er i ord

Skjemaet: Hvor er lyden?Bruken av skjemaet er lettest å forklare gjennom et eksempel. Vi tenker oss at eleven har lært seg n-lyden og har fått bildekort hvor lyden forekommer i begynnelsen av ord, inni ord og i slutten av ord. Det er en blomst som skiller seg ut i de tre blomsterbedene. Hvis n-lyden er i begynnelsen av ordet, skal bildekortet legges der hvor den grå blomsten står først i blomsterbedet. Nissen havner derfor under det første blomsterbedet. I ordet måne er n inni ordet, og bildekortet skal derfor være der den grå blomsten står midt i inni blomsterbedet.

14

LydtogetEtter hvert som lydene innlæres, kan de settes inn i Lydtoget. Det er to kopieringsoriginaler med Lydtoget, ett hvor alle bokstavene er plassert inn og ett hvor man selv kan skrive eller lime inn bokstavene. Hvis man ønsker å lime inn bokstavene, er det en egen kopieringsoriginal som man kan klippe ut bokstavene fra. Man kan ha et stort felles skjema som forstørres og henges opp, eller hver elev har sitt eget skjema.Vokalene er hjulene på toget. Uten disse kan ikke toget gå. På samme måte er det når vi skal si ord. Det må være vokaler i ordene. Lydene som lages med leppe (+ leppe-tann), er først i toget, så kommer fortungelydene og til slutt baktungelydene. Halslydene er i skorsteinen. Hvis det er rulle-r som brukes, er det bare h-en som kommer i skorsteinen.Det går an å lage en fortelling om tre familier som skulle reise med toget. Leppe-familien fikk plass i første, fortunge-familien i andre og bak-tunge-familien i den siste vogna. Så kom det noen for sent, og de måtte henge seg fast i skorsteinen.Der hvor man bruker skarre-r, vil både r og h komme opp i skorsteinen.

15

S-lydenDet vanligste er å la tungespissen ligge mot undertennene. S-lyden går gjennom en spalte midt på tunga og kommer ut mellom lett sammenbitte tenner som en vislende ustemt lyd. S-feil er en hyppig uttalefeil. Det er en lyd der tannforholdene kan være utslagsgivende. Hvis barn mangler én eller to fortenner i overmunnen, er det gjerne vanskelig å få til en korrekt s-lyd. Et overbitt spiller vanligvis liten rolle for uttalen av s, men et stort underbitt kan gjøre det vanskelig å uttale lyden. Det samme gjelder åpent bitt. S-lyden krever en nøyaktig artikulasjonsstilling. Den mest vanlige feilen er lesping, der tunga kommer ut mellom tennene. Men det finnes også andre typer s-feil. Noen feil kan være vanskelige å rette på. Dersom tannforholdene er i orden, er det gjerne ganske lett å rette på en vanlig lesping. Prøv med en fyrstikk eller en tannstikke mellom tennene, da kommer ikke tunga fram. En kan også feste tanntråd på fortennene i undermunnen for å bevisstgjøre at tungespissen skal være der. Noe annet som kan brukes ved s-feil, er et halvt sugerør. Røret stilles på skrå nedover, leppene trekkes vekk, og man blåser gjennom røret. Hvis lyden er riktig, blir det en slags fløyting i røret. Fortsett å blåse på samme måte og fjern røret. Det er 12 bilder og ordkort med lyden i framlyd, innlyd og utlyd. Det er mange vanlige konsonantforbindelser med s. I opplegget er det 12 bilder og ordkort med sk, sm, sn, sp, st og sv. Sl-forbindelsen står under l-lyden. Det er også 12 bilder og ordkort med sk og ske til slutt i ord, 12 bilder og ordkort med st og ste til slutt i ord og 12 bilder og ordkort med ks og ps til slutt i ord.

R-lydenVi har to forskjellige r-lyder på norsk, rulle-r og skarre-r. Rulle-r lages ved at tungespissen løftes opp og plasseres rett bak overtennene. En luftstrøm settes på og blåses langs midten av tunga mot tungespissen. Luft-strømmen får tunga til å sprette opp og ned noen ganger, men bare ett slag med tunga er egentlig nok. Rulle-r er en vanskelig lyd som mange har problemer med å få til. Den krever god spenst i tunga. Tungeøvelser gjør tunga spenstigere. Rulle-r har i utgangspunktet samme tungestilling som d. Derfor kan man prøve å si de-da eller de-de mange ganger veldig fort. Da kan det hende at det kommer en brukbar r-lyd. Det går også an å prøve å holde en elektrisk tannbørste under tungespissen mens det blåses luft med stemme over tunga for å få i gang vibrasjonen. Hvis tungebåndet er veldig stramt og tunga får hjerteform når den strekkes langt ut av munnen, kan det være vanskelig å få til rulle-r. Det er imidlertid sjelden at tungebåndet er så stramt at det kommer på tale å operere for å få til rulle-r. Skarre-r er karakteristisk for dialekter på Sør- og Vestlandet. Omtrent en åttendedel av befolkningen i Norge skarrer, men skarre-r er i ferd med å spre seg på Vestlandet. Det er kanskje fordi den er lettere å uttale enn rulle-r. Likevel vil nok rulle-r holde stand der en bruker retroflekse lyder. Rulle-r og retroflekse lyder hører sammen. Skarre-r lages ved at tungespissen ligger i ro mot tennene nede og tungeryggen løftes opp mot ganen. Slik blir det en trang passasje når

8

ArtikulasjonsprøveArtikulasjonsprøven består av et noteringsark og 6 ark med til sammen 72 bildekort. Bildekortene klippes opp før testen starter. I venstre marg på noteringsarket er ikke vokalene og diftongene tatt med, men de kommer naturlig med i de 72 bildekortene som skal vises for eleven. Prøvelederen skal skrive opp artikulasjonsfeilene som eleven gjør. Be eleven si hva et bildekort forestiller. Hvis eleven ikke finner det rette ordet,kan prøvelederen snakke om begrepet eller si en ufullstendig setning og se om eleven klarer å finne det riktige ordet. Hvis eleven likevel ikke finner fram til ordet, kan prøvelederen si ordet og be eleven gjenta. Skriv på noteringsarket at ordet ikke ble sagt spontant, men ved ettersiing. Lag gjerne et eget symbol for dette, så blir det ikke så mye å skrive. Lag til slutt en oversikt over hvilke feil eleven gjør. Resultatet kan brukes til en eventuell henvisning til logoped / pedagogisk psykologisk tjeneste.

NoteringsarkBildekort

17

SpillDet er lagt til rette for bruk av mange forskjellige spill. Hensikten med spilleneer å gi mye trening slik at innlæringen av lyder, og uttalen av disse, fester seg.Det betyr at man spiller når kunnskapen på disse områdene er i ferd med å bli innlært. Da har den enkelte elev sjanse til å lykkes i spillsituasjonene.Elevene må vite hva bildekortene forestiller i de ulike spillene, og en gjennom-gang av bildekortene som skal brukes, kan være nødvendig.

Eske med spillutstyrEsken med spillutstyr inneholder fire terninger. En terning som går til 3, to som går til 6 og en fargeterning. Det er tolv runde fargebrikker med de samme fargene som på fargeterningen (her er det to sett da noe slitasje må påregnes over tid). Det er fire små spillebrikker til Planetspillet, og metallbinders til “Fiske-dam” i plast.

“Fiskedam” i plastLydlek-materiellet består også av en “Fiskedam” i plast og to fiskestenger med magnet på.

LottoBruk sidene med firkantede kort. Lottoplatene kan ha 6 eller 12 bilder. Spillerne kan ha en eller flere lottoplater. Kopi av bildene klippes opp og skal ligge med baksiden opp på bordet. Spillerne trekker kort etter tur. Spilleren som har bildet som trekkes, får det og må si ordet riktig før han kan legge det på sin plate. Spilleren som først får dekket sin plate eller sine plater med kort, vinner.

MemoryBruk sidene med firkantede kort og klipp opp kortene. Det må være to like av hvert bilde. Alle bildekortene blandes godt og legges på bordet med baksiden opp. Hver spiller snur to kort. Hvis kortene er like, får han et stikk. Han må si ordet riktig, før han kan ta det. Den spilleren som har fått flest stikk når alle kort er tatt, vinner. Ordkortene kan også bukes. Da må elevene finne ordkort og tilhørende bildekort.

Svarteper/SvartepiaDet går an å spille Svarteper/Svartepia. Velg ett av kortene når det skal spilles. I tillegg velges firkantede bildekort, to like av hvert. Det passer godt å spille med 25 kort til 4 spillere. Kortene deles ut, og hver spiller ser over kortene sine og legger ned eventuelle par. Hver gang et par legges ned, må spilleren si ordet riktig. Så trekker spillerne kort av hverandre, begynn mot venstre. Legg ned par etter hvert. Til slutt er det en som sitter igjen med Svarteper/Svartepia

18

TallspillBruk tallkortene 1–6 og en terning som går til 6. Hver deltaker får utdelt et visst antall firkantede bildekort, for eksempel seks hver. Tallkortene 1–6 legges på bordet med tallsiden opp. Tallkortet 6 legges for seg. Det skal ikke være andre kort under disse kortene ved spillets begynnelse.Deltakerne kaster terningen etter tur. Hvis en spiller får 2, kan han plassere et bildekort under tallkortet 2. Men hvis det ligger et kort der fra før, må spilleren ta det inn istedenfor. Er spilleren så heldig at han får 6 på terningen, kan han legge et bildekort under tallkortet 6 og har blitt kvitt et kort, for under tallkortet 6 kan det ligge mange bildekort. Den spilleren som først er ferdig med å legge ut kortene sine, vinner. Hver gang et kort legges ut eller tas inn, må spilleren si ordet riktig for å gå videre.

FargespillBruk fargeterningen og seks runde fargebrikker i seks forskjellige farger. Legg fargebrikkene på bordet og legg et rundt bildekort under hver brikke. Deltakerne får beskjed om å følge nøye med når dette gjøres. I tillegg til bilde-kortene som ligger under de fargede brikkene, har man klar en ekstra bunke med runde bildekort. Spillerne kaster terningen etter tur. Hvis en spiller får blå på fargeterningen, må han prøve å huske hva som ligger under den blå fargebrikken. Hvis han husker hva det er og sier ordet riktig, får han bildekortet og kan legge et nytt der fra ekstrabunken. Dessuten kan han kaste terningen på nytt og holde på til han gjør feil. Da går turen videre til neste spiller. Slik fortsetter spillet til alle runde bildekort er tatt. Vinneren er den som har tatt flest kort.

PlanetspillBruk Planetspillet, fire spillebrikker, runde bildekort og terningen som går til 3. Det kan være med inntil fire spillere i dette spillet. Legg runde bildekort i alle de runde feltene, også i mål. Man kan ha ett eller flere kort i de runde feltene. Spillerne må stå i startfeltet. Hver spiller kaster terningen etter tur. Når en spiller kommer på et rundt felt, kan han ta med bildekortet eller bildekortene, men må først si ordet eller orda riktig. Når alle er kommet i mål, telles bilde-kortene. Den som har fått flest, vinner. Tips: Det kan være lurt å feste spillbrettet til bordet med litt teip i hvert hjørne.

19