Kontroll – kortversjon

  • View
    51

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Kontroll – kortversjon. Generelt om kontroll. Egenkontroll er etter 2010 ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive kriterier En viss adgang for kommunene til å kreve kontroll i tillegg Krav om kontroll er ikke avhengig av ansvarlige foretak ellers - PowerPoint PPT Presentation

Text of Kontroll – kortversjon

Basispakken for opplring i uavhengig kontroll

Kontroll kortversjonSAK101Generelt om kontrollEgenkontroll er etter 2010 ikke lenger eget ansvarsomrdeObligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive kriterierEn viss adgang for kommunene til kreve kontroll i tilleggKrav om kontroll er ikke avhengig av ansvarlige foretak ellersFleksibilitet i gjennomfringenSenere ikrafttreden for de obligatoriske kontrollkravene enn for resten av regelverket2Kontroll er omtalt i lovens kapittel 24. Det er der klargjort at egenkontroll ikke lenger er eget ansvarsomrde etter at ny lov ble innfrt i 2010, men egenkontrollen er n erstattet av krav til kvalitetssikring i alle prosjekter for alle foretak som sker ansvarsrett, der de ansvarlig prosjekterende og utfrende skal ha system for kvalitetssikring av pbl-kravene. At kvalitetssikringen i tiltaket er gjennomfrt skal bekreftes ved samsvarserklringer, som skal foreligge hos ansvarlig sker, og skal ligge til grunn for sluttfring av gjennomfringsplanen, og dermed for sknad om ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse.

Egenkontroll var siden 1997 og inntil 2010 alternativ kontrollform ved siden av uavhengig kontroll, da den kommunale bygningskontrollen ble avskaffet og erstattet med privatisert kontroll, i tillegg til at kommunen fikk en tilsynsrolle i stedet for rollen som bygningskontroll. Selv om mange foretak utviklet egenkontrollen til en god kvalitetssikring av plan- og bygningslovgivningens krav, er situasjonen likevel uoversiktlig med mellom 40.000 og 45.000 foretak innenfor bygg- og anleggsnringen, og det har vrt observert en del uregelmessigheter, bl a med ferdigutfylte kontrollerklringer. Kravet om obligatorisk kvalitetssikring (fra 2010) er p mange mter en logisk viderefring av kvalitetsutviklingen i nringen, og har i og for seg ligget der hele tiden, men er n mer tydelig og eksplisitt.

Begrepet kontroll omfatter derfor n bare den uavhengige kontrollen som kommer i tillegg til den obligatoriske kvalitetssikringen. Det stilles obligatoriske krav om (uavhengig) kontroll innenfor bestemte, avgrensede omrder, som defineres i forskrift. Disse gjelder viktige og kritiske omrder, som innebrer kontrollomrder som har stort omfang, er av samfunnsmessig betydning og/eller stor betydning for den enkelte bruker, og som kan ha store konsekvenser. Disse kontrollomrdene er nrmere definert i SAK10 14-2.

I tillegg har kommunen en viss skjnnsmessig adgang til kreve uavhengig kontroll i tillegg, basert p lokale forutsetninger, kjennskap til foretakene osv. Disse kravene br i strst mulig grad vre synliggjort p forhnd, enten gjennom planer, egne vedtak, forhndskonferanser osv., men kan ogs stilles i forbindelse med sknadsbehandlingen, evt. ogs senere, f eks ved tilsyn, eller det oppdages farlige grunnforhold, ansvarsretter misligholdes osv. Det antas at slike kommunale krav frst og fremst vil gjres gjeldende der kommunale arealplaner inneholder hensynssoner, som ble innfrt som nytt begrep i plandelen av plan- og bygningsloven som trdte i kraft 1. juli 2009. De kommunale kravene om kontroll kan for s vidt komme nr som helst i byggesaken, i motsetning til de obligatoriske forskriftskravene, som skal vre klargjort av ansvarlig sker og tiltakshaver fr innsendelsen av sknad, men kommunene br likevel srge for s god forutsigbarhet som mulig.

Krav om kontroll er ikke avhengig av at det er et 20-1-tiltak, dvs. at det kan vre krav om kontroll selv om det ikke er ansvarlige foretak ellers. I slike tilfeller blir det tiltakshaver som m administrere kontrollen, og lage en (enkel) gjennomfringsplan som synliggjr kontroll og bekrefter at den er gjennomfrt. Dette gjelder bde tiltak etter 20-2, dvs. de tidligere meldingssakene, der tiltakshaver har ansvaret alene, og der han er selvbygger og kan bruke ansvarlige foretak for deler av tiltaket, mens han likevel har rollen som sker. (Hovedregelen ellers er at det skal vre ansvarlige foretak for hele tiltaket, dvs hele tiltaket skal vre belagt med ansvarsrett, men selvbyggerbestemmelsen er et unntak fra dette prinsippet.) I slike tilfeller m alts tiltakshaver utarbeide en enkel gjennomfringsplan som viser kontrollansvaret.

Hvor kontrollforetak har sentral godkjenning, m kommunene vurdere kontrollforetakenes gjennomfringsevne (frst og fremst at det foreligger tilstrekkelig kompetanse i tiltaket) slik de m for andre ansvarlige foretak. Lokal godkjenning for ansvarsrett kan trekkes tilbake dersom kommunen finner tilstrekkelig grunnlag for det.

Kontrollreglene er todelt, bde i lov og forskrift. Kravene om nr det skal fres kontroll, er politisk valgt ut fra samfunnshensyn og faglige rd om hvilke feil det er viktig avverge, og hvilke kontrollomrder som er av s stor samfunnsmessig betydning at de m underlegges kontroll. Den andre delen som gjelder gjennomfringen av kontroll skal imidlertid ha en annen karakter, og skal legges opp mer fleksibelt i forhold til foretakene, frst og fremst for kunne premiere foretak med god kvalitetssikring, og srge for skikkelig kontroll og kvalitet der foretakenes kvalitetssikring ikke er god nok.

Gjennomfringen av kontrollen skal ta hensyn til de (vrige) ansvarlige foretakenes kvalitetsarbeid. Dersom deres kvalitetssystemer alts er gode og fungerer godt i bruk, kan gjennomfringen av kontrollen skje p enklere mte, ved stikkprver, resultatmlinger osv. Dersom kvalitetssystemene fungerer drlig, vil det vre aktuelt med mer gjennomgende kontroll. Gjennomfringen vil naturligvis ogs vre forskjellig etter hvor vidt dreier seg om prosjektering eller utfrelse. Gjennomfringsmtene m beskrives i kontrollforetakenes system. Det er gitt egne bestemmelser om gjennomfring av kontroll i SAK10 14-6 og 14-7.

Obligatoriske krav om kontroll trer i kraft 1. juli 2012, dvs. to r senere enn resten av regelverket. I perioden 1. juli 2010 til 1. juli 2012 gjelder bare kravene om kontroll etter krav fra kommunen jf SAK10 14-3, noe som er en ren viderefring av tidligere ordning (med unntak av at egenkontroll ikke er en alternativ kontrollform).

Direktoratet for byggkvalitet har laget en omfattende veiledning til kontrollreglene som er ment vre et godt hjelpemiddel bde for foretak og kommuner.

2KontrollomrderKrav om uavhengighet for kontrollforetakObligatorisk kontroll i alle klasser: Fuktsikring, Vtrom og lufttetthetObligatorisk kontroll i klasse 2 og 3: Geoteknikk, brannsikkerhet, sjonsjonssikkerhet, begrenset kontroll av bygningsfysikkKommunen kan kreve tilleggskontroll og unnta fra kontrollMulighet for tidsavgrensede kontrollomrder (forelpig ikke gitt)

3I SAK10 kapittel 14 er det gitt nrmere regler om kontroll. Det er angitt egne regler om uavhengighet, som gr ut p at ansvarlig kontrollerende foretak ikke skal delta i prosjektering eller utfrelse i det tiltaket som skal kontrolleres, kontrollerende m vre en annen juridisk enhet enn det som skal kontrolleres, og personlige og konomiske tilknytninger som kan pvirke kontrollen m avklares. Dette er et relativt mildt krav til uavhengighet og innebrer at et prosjekterings- eller entreprenrforetak ogs kan ha kontrollgodkjenning, bare det ikke kontrollerer seg selv i det aktuelle tiltaket.

De obligatoriske kontrollomrdene er for lav tiltaksklasse begrenset til fukt og inneklima, ettersom dette er et sentralt omrde mht. byggefeil og skader. Det er her valgt kontroll av fuktsikring i boliger, dette gjelder riktignok boliger uansett tiltaksklasse for at alle typer boliger skal omfattes.

I klasse 2 og 3 er det mer sikkerhetsmessige aspekter som fokuseres, dvs. geoteknikk (grunnforhold), brannsikkerhet og konstruksjonssikkerhet. I tillegg kreves begrenset kontroll av bygningsfysikk. SAK10 14-2 har en bestemmelse om at kontrollen kan begrenses til anvisninger i standard for gjennomfring av kontroll der det finnes relevant standard.

Kommunen kan som nevnt kreve tilleggskontroll p mer skjnnsmessig grunnlag. Kommunen kan ogs unnta fra kravet om kontroll, jf. lovens 24-1 andre ledd.

Departementet har mulighet etter lovens 24-1 tredje ledd til stille srskilte krav om kontroll dersom det skulle oppst behov, f eks ved at spesielle konstruksjoner viser seg vre farlige. Det er en forutsetning at slike krav skal vre tidsavgrensede. Slike krav er ikke stilt i denne omgang, men man velger i stedet stille tidsavgrensede krav om kommunalt tilsyn for noen slike omrder (sluttdokumentasjon og avfallshndtering i frste omgang, deretter universell utforming og energibruk).

I SAK10 er kontrollomrdene ytterligere spesifisert i forhold til lovens krav om at viktige og kritiske omrder skal kontrolleres. Det er lagt vekt p finne kontrollpunkter innenfor kontrollomrdene som skal vre mlbare og som sier noe om kvaliteten p tiltaket i sin helhet. SAK10 legger opp til et skille mellom kontrollen av prosjekteringen og kontrollen av utfrelsen. Et viktig poeng er ogs at kontrollen ikke bare omfatter fysiske kontrollpunkter, men legger ogs stor vekt p at det foreligger tilstrekkelig prosjektering og produksjonsunderlag og at dette er fulgt i utfrelsen.

3Nrmere om kontrollomrder4Bygningsfysikk Fuktsikring: Vtrom og lufttetthet i alle nye boliger Bygningsfysikk prosjektering:Energieffektivitet, kuldebroer, yttervegger, tak, terrasserBygningsfysikk utfrelse: Byggfukt, lufttetthet, ventilasjon, og at det som er prosjektert er gjennomfrt

For fuktsikring i boliger er forskriftskravet formulert slik at kontrollen skal omfatte fuktsikring av sknadspliktige vtrom i alle boliger.

NB! Sknadsplikten for vtromsarbeid er n endret slik at sknadsplikten bare inntrer der brannskiller brytes, og kravet om uavhengig kontroll gjelder tilsvarende bare der det er sknadsplikt. Dette gjelder bde nybygging og ombygging. Det er bare fuktsikringen som omfattes, ikke konstruksjonen for vrig. Kravet gjelder ogs for fritidsboliger med mer enn n boenhet.

I tillegg skal nye boliger kontro