KOSTRA analyse 2015

Økonomiavdelingen

Rana kommune

KOSTRA analyse 2015

Rana kommune

Side 1 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Sammendrag ....................................................................... 2

2. Innledning ........................................................................... 3 Om KOSTRA ............................................................................. 3 2.1 Bruk og analyse av KOSTRA nøkkeltall ................................... 3 2.2 Ny gruppering av kommuner i 2015 .......................................... 4 2.3

3. KOSTRA sammenlignet med Kommunebarometeret ........ 6

4. Detaljerte nøkkeltall ........................................................... 7 Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter ............ 7 4.1 Gebyrsatser/brukerbetaling ...................................................... 10 4.2 Behovsprofil ............................................................................. 11 4.3 Barnehage ................................................................................. 14 4.4 Grunnskoleopplæring ............................................................... 17 4.5 Kommunehelse ......................................................................... 22 4.6 Pleie og omsorg ........................................................................ 25 4.7 Sosialtjenesten .......................................................................... 31 4.8 Barnevern ................................................................................. 34 4.9

Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø .............. 36 4.10 Kultur ....................................................................................... 39 4.11 Kirke ......................................................................................... 42 4.12 Samferdsel ................................................................................ 43 4.13 Bolig ......................................................................................... 46 4.14 Brann ........................................................................................ 47 4.15 Administrasjon, styring og kontroll .......................................... 48 4.16

5. Oppsummering ................................................................. 50 Omstillingsutfordring ............................................................... 50 5.1 Effektiviseringspotensialet ....................................................... 50 5.2

Side 2 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

1. SAMMENDRAG

Nøkkeltallene viser at Rana har høyere inntekter og utgifter sett i forhold til de fleste kommunene i sammenligningsgruppa. I 2014 brukte Rana 106,7 mill. kr mer enn KOSTRA gruppe 13 (KG 13) til tjenesteproduksjon målt i netto driftsutgifter. Kommunen har dermed et gunstig utgangspunkt for å kunne tilrettelegge for et høyt tjenestetilbud med høy dekningsgrad og tjenester med god kvalitet.

Ofte ligger politiske vedtak bak ulike prioriteringer til ressursbruk. Geografiske, demografiske, sosiale eller samfunnsstrukturelle forhold kan gi store utslag som utløser større eller mindre ressursbruk på enkelt-områder. I Rana virker flere av disse faktorene inn på tjenesteproduksjonen.

Rana har en høyere andel av befolkningen over 67 år som medfører større utgiftsbehov til pleie og omsorg. Samfunnsstrukturelle og sosiale forhold har ført til en større andel uføretrygdede, sosialhjelpsmottakere og andel barn med barnevernstiltak. Slike forhold er historisk betinget og er vanskelig å endre på kort sikt.

Grunnskole er det området Rana utmerker seg mest på i forhold til sammenlignbare kommuner. I 2014 brukte Rana 36,5 mill. kr mer til grunnskoleopplæring sammenlignet med gjennomsnittet i KG 13. Nøkkeltallene viser at Rana er blant kommunene som prioriterer grunnskole høyest sett i forhold til ressursbruk. I 2014 brukte Rana 104 789 kr pr. 6-15 åring til grunnskolesektoren, kun Kongsberg og Harstad brukte mer, henholdsvis 105 811 kr og 105 672 kr målt i netto driftsutgifter pr. 6-15 åring. Dersom Rana hadde vært på samme nivå som Oppegård som brukte minst pr. 6-15 åring, 79 093 kr, hadde Rana brukt 79 mill. kr mindre til grunnskoleopplæring.

Det vises tydelig av tallene at mye handler om struktur i Rana. Bare Ringsaker og Ringerike i KG 13 har mindre elever pr. kommunal skole enn Rana. Gjennomsnittlig er det 203 elever pr. kommunal skole i Rana, til sammenligning har Skedsmo 410 elever. Ser vi på gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. til 10. årstrinn, 5. til 7. årstrinn og 8. til 10. årstrinn er Rana lavest av samtlige kommuner i gruppa.

Sett i forhold til kr pr. innbygger er samferdsel et område Rana brukte 13,1 mill. kr mer enn KG 13 i 2014. Rana bruker mest av samtlige kommuner i sammenligningsgruppa i netto driftsutgifter eks. avskrivninger pr. innbygger, men noe under snittet i utgifter pr. km. vei og gate. Rana har betydelig flere km vei pr. innbygger enn KG 13. Årsaken er at Rana er stor i utstrekning (areal), har mange km kommunale veier og et lavere innbyggertall enn gjennomsnittskommunen i KG 13.

Ressursbruken til administrasjon, styring og kontroll var 11,6 mill. kr høyere enn KG 13 i 2014. Utgiftene har de siste årene økt i Rana pga. flere ulike omstendigheter.

Ressursbruken til sosialtjeneste og barnevern er også blant de høyeste i KG 13, henholdsvis 10,5 mill. kr og 10,4 mill. kr høyere enn gjennomsnittet. Årsaken til dette kan skyldes samfunnsstrukturelle og sosiokulturelle forhold som er vanskelige å gjøre noe med på kort sikt.

Kommunehelse er også et prioritert område i Rana. Ressursbruken i Rana var 9,5 mill. kr høyere enn KG 13 i 2014. Bare Molde og Asker bruker mer ressurser pr innbygger enn Rana. Området har over tid vært høyt prioritert og mye handler om høyere dekningsgrad på flere områder.

På kultursektoren har Rana høyere utgifter til kulturbygg i tillegg er vi vertskommune for regionteater. I 2014 var tilskuddet til Nordland teater 4,4 mill. kr. Samlet ressursbruk var i 2014 6,7 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i KG 13.

Til kirke brukte Rana 5,2 mill. kr mer enn KG 13 i 2014. Her lå også tilskuddet til Frivilligsentralen. Ingen andre kommuner i gruppa brukte mer ressurser til kirke enn Rana i 2014.

Side 3 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

2. INNLEDNING

Om KOSTRA 2.1KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkes-kommuner. Fra 2001 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA.

Rana kommune er plassert i KOSTRA gruppe 13 (KG 13) som defineres som «store kommuner utenom de fire største byene». Fra og med 2015 består gruppen av 49 kommuner med innbyggertall mellom 21 000 og 121 000.

Bruk og analyse av KOSTRA nøkkeltall 2.2Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes:

• Prioriteringer - viser hvordan kommunens inntekter er brukt til ulike formål

• Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet

• Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen

• Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene

Korrigerte brutto driftsutgifter viser kommunenes produktivitet og enhetskostnader for den aktuelle tjenesten. Hvis korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker er høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA - gruppa, er produktiviteten lavere. Det betyr altså at kommunen har høyere enhetskostnader og bruker mer ressurser for å gi hver bruker et tilbud enn det de andre kommunene i gjennomsnitt gjør.

Årsaker til dette kan være at:

• Tilbudet er mer omfattende

• Kvaliteten er bedre

• Kommunen har flere tunge brukere som det følger ekstra ressurser med - men som også krever mer ressurser

• Det er høy gjennomsnittsalder (høy ansiennitet) og/eller høyt utdannet personale som gir høye lønnsutgifter

• Måten tjenesten blir utøvd på er lite effektiv (organisatoriske problemer)

• Ugunstig tilpasning (strukturelle problemer)

Side 4 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Netto driftsutgifter viser samlet ressursbruk på et tjenesteområde. Hvis netto driftsutgifter på et tjeneste-område er høyere enn hos sammenligningsgruppa, viser det at kommunen prioriterer området høyt, ettersom kommunen er villig til å bruke mer ressurser på dette området.

Dekningsgrader viser hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Dekningsgraden må alltid ses i sammenheng med ressursbruken. Hvis kommunen har høy dekningsgrad, har man ofte høy produktivitet fordi kommunen har flere brukere å dele utgiftene på (stordriftsfordeler). Men det betyr ikke nødvendigvis at tilpasningen på tjenesteområdet er optimal. I forhold til innsparing vil det samlet sett som regel være billigere å tilby en tjeneste til færre.

Det er ikke noen direkte sammenheng om en kommune bruker mer eller mindre ressurser pr. bruker på en tjeneste enn gjennomsnittet i en KOSTRA - gruppe og kvaliteten på tjenesten. Det er ikke noe mål i seg selv å bruke mer eller mindre enn gjennomsnittet i KOSTRA - gruppa. Det er ikke slik at de ”flinke” bruker mindre og de mindre flinke mer. Et nøkkeltall beregnet på grunnlag av KOSTRA - data forteller utelukkende hvor mye en kommune bruker på de enkelte tjenesteområdene i forhold til sammenligningsgruppa – ingenting om hvorfor det er slik. Nøkkeltallet er et utgangspunkt for å finne ut hvorfor det er slik, om man ønsker at det skal være slik, eller om det er mulig å oppnå et bedre samlet tjenestetilbud gjennom å disponere på en annen måte.

Områder hvor kommunen har lav produktivitet dvs. høye korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker, eller områder der kommunen har høy prioritering dvs. høye netto driftsutgifter, vil være områder med størst potensiale til å iverksette omstillinger.

Det er ikke nødvendigvis slik at om de korrigerte brutto driftsutgiftene ligger høyere enn gjennomsnittet, så gjør også netto driftsutgifter det samme. Kommunen kan ha mange tunge brukere som det følger inntekter med, slik at kommunen ikke trenger å bruke en større andel av sine frie inntekter.

Med utgangspunkt i en vurdering av tjenestetilbudet basert på KOSTRA er det viktig å gjøre dypere analyser av forhold man ønsker avklart ved hjelp av annen statistikk, brukerundersøkelser mm.

Ny gruppering av kommuner i 2015 2.3SSB foretar hvert femte år ny gruppering av kommunene etter folkemengde og ut fra hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder, utføre lovpålagte oppgaver og yte et tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold. Variasjoner i disse faktorene gir opphav til kostnadsforskjeller som kommunene ikke kan velge seg bort ifra og SSB kaller dem derfor bundne kostnader.

Kommunene har inntekter utover rammeoverføringen fra staten. Inntektene som er til disposisjon når minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket (bundne kostnader), kalles av SSB frie disponible inntekter. Størrelsen på de frie disponible inntektene, gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet.

Den siste grupperingen av kommuner ble utført av SSB i 2015 med grunnlag i regnskapstall fra 2013. Rapporten 2015/19 «Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2013» ble utgitt 6.april 2015 og er lagt ut på nett.

Rana kommune er plassert i gruppen med store kommuner med innbyggertall over 20 000. Denne gruppen består av 49 kommuner og er lik KOSTRA gruppe 13 (KG 13). De fire største byene inngår ikke i denne gruppen. Som tabell 1 viser, er gruppen inndelt i fem ulike kategorier ut fra størrelsen på de bundne kostnadene og de frie disponible inntektene.

Side 5 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Rana og Harstad er de eneste kommunene som er definert å ha høye frie disponible inntekter, basert på data fra 2013. Rana hadde ca. 9 300 kr i frie disponible inntekter pr. innbygger, totalt 240 mill. kr. Dette er inntekter som SSB definerer er til disposisjon, når minstestandarder og de lovpålagte oppgavene er dekket. Til sammenligning er gjennomsnittlig frie disponible inntekter i KG 13 ca. 1 500 kr pr. innbygger, noe som tilsvarer rundt 200 mill. kr mindre enn Rana kommune.

De bundne kostnadene i Rana var på 47 200 kr pr. innbygger. Dette er 1 500 kr høyere enn gjennomsnittet i KG 13. Dette betyr at det kostet ca. 38 mill. kr mer i Rana i 2013 å innfri minstestandarder, utføre lovpålagte oppgaver og yte et tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov enn det kostet for gjennomsnittskommunen i sammenligningsgruppa.

Tabell 1 viser SSB sin gruppering av kommuner basert på regnskapsdata og folkemengde 2013. Tabellen viser netto driftsutgifter og frie inntekter, samt folkemengde 2014.

Netto driftsutgifter og frie inntekter kan ikke sammenlignes med bundne kostnader og frie disponible inntekter som SSB benytter for gruppering av kommuner.

Kommuner i KOSTRA gruppe 13 – folkemengde, netto driftsutgifter og frie inntekter 2014 Tabell 1.

Knr Kommune InnbyggereNetto

driftsutgifterFrie

inntek ter Knr Kommune Innbyggere Netto driftsutg.Frie

inntek ter

0403 Hamar 29 847 54 254 45 298 0906 Arendal 44 219 49 657 44 8110219 Bærum 120 685 53 241 52 842 1149 Karmøy 42 062 48 670 45 3290805 Porsgrunn 35 755 52 146 45 333 0605 Ringerike 29 712 48 548 45 2701502 Molde 26 392 51 657 45 235 0709 Larvik 43 506 48 366 46 7600501 Lillehammer 27 300 51 608 45 977 0213 Ski 29 775 48 329 46 7091505 Kristiansund 24 507 51 444 46 440 0106 Fredrikstad 78 159 47 536 45 3251106 Haugesund 36 538 50 998 46 315 0602 Drammen 67 016 47 064 45 7560105 Sarpsborg 54 192 50 892 46 914 0625 Nedre Eiker 24 154 46 707 45 3150604 Kongsberg 26 711 50 816 46 729 0704 Tønsberg 41 920 46 401 45 8391702 Steinkjer 21 650 50 618 47 920 0706 Sandefjord 45 281 46 363 46 5090904 Grimstad 22 098 50 394 46 399 0233 Nittedal 22 706 46 243 46 1351124 Sola 25 708 50 113 49 063 0701 Horten 26 903 45 732 46 0510722 Nøtterøy 21 483 49 951 47 408 1246 Fjell 24 427 44 992 44 9130220 Asker 59 571 49 921 50 769 0237 Eidsvoll 23 238 43 972 45 0060502 Gjøvik 30 063 49 828 44 9801902 Tromsø 72 681 48 964 45 4961804 Bodø 50 185 48 783 46 102 Knr Kommune Innbyggere Netto driftsutg. Frie innt.0806 Skien 53 745 48 629 45 553 1833 Rana 26 078 52 530 47 8231001 Kristiansand 87 446 48 485 44 884 1903 Harstad 24 676 51 601 48 4970101 Halden 30 328 48 334 46 2290412 Ringsaker 33 603 48 230 45 9960217 Oppegård 26 580 47 772 48 085 Knr Kommune Innbyggere Netto driftsutg. Frie innt.1504 Ålesund 46 316 47 513 44 656 0104 Moss 31 802 46 330 44 3891714 Stjørdal 22 957 47 378 46 6491247 Askøy 27 858 46 665 46 5110626 Lier 25 378 46 252 46 995 Knr Kommune Innbyggere Netto driftsutg. Frie innt.1102 Sandnes 73 624 46 021 45 892 0427 Elverum 20 794 52 120 46 2600627 Røyken 21 038 44 735 45 3000235 Ullensaker 33 310 44 040 45 4360231 Skedsmo 51 725 44 018 45 5420230 Lørenskog 35 139 42 565 44 387

Middels bundne kostnaderLave frie disponible inntekter

Middels bundne kostnaderMiddels frie disponible inntekter

Lave bundne kostnader Lave bundne kostnaderMiddels frie disponible inntekter Lave frie disponible inntekter

Lave bundne kostnaderHøye frie disponible inntekter

Side 6 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

3. KOSTRA SAMMENLIGNET MED KOMMUNEBAROMETERET

KOSTRA analysen kan ses sammen med Kommunebarometeret som viser hvordan kommunen løser sine oppgaver i forhold til andre.

KOSTRA tallene viser liten og til dels ingen sammenheng mellom ressursbruk på tjenesteområdene sett opp mot resultatene i Kommunebarometeret for 2015. Når Rana bruker mer ressurser enn sammenlignbare kommuner og samtidig oppnår dårligere resultater ifølge Kommunebarometeret, er dette bekymringsfullt.

Til tross for at Rana bruker betydelige ressurser til grunnskoleopplæring, får vi bunnplassering i Kommune-barometeret. Tallene for 2014 viser at Rana er nr. 43 av 43 (Kommunebarometeret har plassert de 6 største kommunene fra KG 13 i en egen gruppe) og nr. 392 av 416 i landet (mangelfulle data fra 12 kommuner i landet).

Eldreomsorg og barnehage er områder Rana bruker mindre ressurser på enn gjennomsnittet i gruppa. Vi får en god plassering innenfor eldreomsorg (14 av 43) mens en dårlig plassering i forhold til barnehage (30 av 43).

Rana er blant kommunene som bruker mest ressurser til kommunehelse, men får samtidig en svært dårlig plassering i Kommunebarometeret (36 av 43).

Ressursbruken på barnevern og sosialtjenesten er også blant de høyeste av kommunene i KG 13. Sosialtjeneste får en god plassering i Kommunebarometeret (11 av 43), mens på barnevern er Rana nr. 30 av 43.

Kultur er det området Rana får høyest plassering i egen gruppe i Kommunebarometeret, nr. 6 av 43. Også nasjonalt er plasseringen god (137 av 428). Ved nasjonal sammenligning er det vann, avløp og renovasjon som gir best plassering (77 av 273). Her er det i hovedsak lave gebyrer på området som gir bra uttelling.

Side 7 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

4. DETALJERTE NØKKELTALL

Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter 4.1

Rana har høyere brutto driftsinntekter enn de fleste andre kommunene i KOSTRA gruppe 13. I 2014 var det kun Harstad, Molde og Hamer som hadde større inntekter enn Rana. Samtidig har rana også et høyere utgiftsnivå enn de øvrige kommunene. Kun Hamar og Bærum hadde høyere netto driftsutgifter i 2014 enn Rana. I sum brukte Rana 106,7 mill. kr mer i netto driftsutgifter enn gjennomsnittet i gruppa. Dersom netto driftsutgifter i Rana hadde vært på samme nivå som i Lørenskog, som hadde lavest netto driftsutgifter av kommunene i KG 13 i 2014, hadde ressursbruken i Rana vært 260 mill. kr lavere.

De økonomiske indikatorene viser at Rana har et høyere netto driftsresultat (NDR) og brutto driftsresultat (BDR) enn KG 13, mens disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene er lavere. Høye fremtidige pensjonsforpliktelser er årsaken til at langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene er høyere i Rana. Ser vi på indikatoren for netto lånegjeld pr. innbygger som er korrigert for pensjonsforpliktelser og utlån, samt ubrukte lånemidler, ligger Rana lavere enn gjennomsnittet.

På inntektssiden er skatt på inntekt og formue lavere i Rana, mens eiendomsskatteinntektene er betydelig høyere. Dette skyldes i hovedsak eiendomsskatt på annen eiendom enn bolig, som verker og bruk.

A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. - nivå 2 Rana KG 132014 2014

1 Finansielle nøkkeltall i prosent av brutto driftsinntekterBrutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,4 1,0 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,6 1,3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 232,5 219,0 - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter 137,3 115,6 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 15,1 16,5 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 4,1 7,6

2 Finansieringskilder for investeringeneOverføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter 8,3 2,4 Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter 61,9 62,2

3 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilderSkatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter 29,3 36,1 Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 5,5 1,9 - herav eiendomsskatt på annen eiendom 4,5 0,6 - herav eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer 1,1 1,3 Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter 13,6 14,9 Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter 12,4 12,3

4 Nøkkeltall i kroner per innbyggerBrutto driftsutgifter i kroner per innbygger 71 298 67 775 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger 58 864 54 204 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger 52 692 48 601 Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger 72 308 68 437 Netto driftsresultat i kroner per innbygger 1 132 899 Frie inntekter i kroner per innbygger 47 823 46 497 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 40 744 56 883 Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger 99 277 79 147 *) KG 13 konsern, Rana kommune ex. Havna KF

Side 8 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Netto driftsutgifter pr. innbygger i Rana var i 2014 52 692 kr, 4 091 kr høyere enn gjennomsnittet i KG 13. Multiplisert med antall innbyggere, gir dette en samlet differanse på 106,7 mill. kr.

Rana hadde 104,4 mill. kr i eiendomsskatt i 2014. I kroner pr. innbygger er dette høyest av samtlige kommuner i KG 13. Ingen andre kommuner i gruppa har høyere inntekter fra eiendomsskatt enn Rana. 21 av 49 kommuner i gruppa har ingen eiendomsskatt.

95,2

97,1

67,8

65,6

75,1

80,0

112,

2

110,

1

106,

7

31 661 34 698

38 400

49 811 52 692

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutgifter totaltDiff. Rana KG 13 totaltRana kr pr innbyggerKG 13 kr pr innbygger

4,9 5,04,6

5,5 5,5

1,9 1,8 1,9 1,9 1,9

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sent

Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter, konsern

Rana kommuneKG 13 konsern

Side 9 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Rana har høyere pensjonsforpliktelser enn KG 13. Dersom Rana ligget på samme nivå pr. innbygger som KG 13 i 2014, ville pensjonsforpliktelsene vært 525 mill. kr lavere. Økningen i Rana de siste fire årene har vært langt høyere enn gjennomsnittet. I perioden 2002 til 2014 er det årlig inntektsført premieavvik. Akkumulert premieavvik pr 31.12.2014 er på 360 mill. kr. Dette er blant det høyeste i landet og må årlig utgiftsføres (amortiseres) i regnskapet kommende år.

Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter har vært lavere i Rana enn i KG 13, men noe økende i perioden.

125,

2

149,

3

161,

3

185,

9

204,

9 334,

7 427,

4

474,

0

525,

0

45 599

53 763

62 989

84 593

99 277

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1 000

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

PensjonsforpliktelseDiff. Rana KG 13 totaltRana kr pr innbyggerKG 13 kr pr innbygger

1,61,7

2,12,2

2,3

3,23,1 3,1

3,3 3,3

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sent

Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter

Rana kommuneKG 13 konsern

Side 10 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Gebyrsatser/brukerbetaling 4.2

Foreldrebetalingen i barnehage følger maksprisen som er satt. Flere kommuner har differensierte satser og gir moderasjon til husholdninger med lav inntekt. Denne ordningen er nå blitt lovpålagt fra og med 2015. Rana er den eneste kommunen i gruppa som gir 50 prosent foreldremoderasjon til barn nr. to, de øvrige kommunene gir 30 prosent moderasjon.

Det foreligger tilgjengelige tall for kun 22 av 49 kommuner i KOSTRA gruppa på egenbetaling for praktisk bistand, slik at gjennomsnittstallene er forbundet med noe usikkerhet. Rana ligger omtrent midt på treet av de 22 kommunene det foreligger tall fra. Men det er store differanser blant enkeltkommuner. Sarpsborg tar 4 537 kr/mnd. mens Molde tar 1 197 kr/mnd. i abonnementspris v/skattbar inntekt 4-5 G. Timesprisene foreligger for 45 av kommunene og varierer fra 216 kr til 445 kr i samme inntektsgruppe. Rana ligger dermed noe lavt her.

Foreldrebetalingen for en hel plass i SFO er blant de høyeste i gruppa. Kun fire kommuner tar høyere foreldrebetaling. Stjørdal og Steinkjer tar høyest foreldrebetaling for SFO, 2 800 kr/mnd. Når det gjelder halvplass i SFO, er Rana kommune på linje med kommunene i KG 13.

Vann og avløpsgebyrene er blant landets laveste, kun fire kommuner i KG 13 har lavere gebyrer for vannforsyning, mens tre kommuner har lavere gebyr for avløp.

Årsgebyr for avfall og septiktømming er høyere. Kun Tromsø har et vesentlig høyere gebyr for avfallstjenesten enn Rana. Molde, Kristiansand og Stjørdal ligger på samme nivå som Rana.

Gebyrene for fysisk planlegging ligger lavere i Rana enn gjennomsnittet. Også her er det store variasjoner mellom kommunene. Et saksbehandlergebyr for privat reguleringsplan, boligformål varierer fra 19 700 kr i Karmøy til 365 000 kr i Skedsmo.

1. Gebyrsatser/brukerbetaling - nivå 2 Rana KG 132014 2014

BarnehagerForeldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt 500 000-549 999 kr eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) (gjelder rapporteringsår +1)

2 480 2 467

Foreldrebetalingssatser for skolefritidsordningen (sfo)Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned 2 691 2 307

Egenbetaling for praktisk bistandAbonnementspris, ved skattbar inntekt 4 - 5 G, i kroner per mnd. 1 980 2 165Abonnementspris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner per mnd. 1 980 2 581Timepris, ved skattbar inntekt 4 - 5 G, i kroner 283 326Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner 283 337

VannforsyningÅrsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 1 362 2 236

Avløp - tømming og rensingÅrsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 1 757 3 118

Avfall - tømming og gjenvinningÅrsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 3 104 2 352Årsgebyr for septiktømming (gjelder rapporteringsåret+1) 1 565 1 452

Forebygging av brannÅrsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) 381 374

Fysisk planleggingSaksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1. 56 579 133 124Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a 16 333 18 393Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2. 17 781 18 556

Side 11 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Behovsprofil 4.3

Andel 1-5 åringer og 6-15 åringer er lavere enn KG 13, andel 25-66 åringer er lavere, mens andel 67-79 og over 80 år er høyere.

Andel uføre er langt over gjennomsnittet, Rana har en større andel enslige innbyggere over 80 år. Innflytting og utflytting per 1000 innbyggere ligger ca. 50 prosent lavere enn gjennomsnittet i KG 13.

Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder i forhold til antall personer over 67 år er viktig for kommunens evne til verdiskapning. Rana har færre yrkesaktive i forhold til antall eldre, som på sikt vil bety en stor utfordring i forhold til å rekruttere arbeidskraft og tilby tjenester til (den eldre) befolkningen.

Andel innvandrerbefolkning er betydelig lavere i Rana, men øker både i Rana og i sammenligningsgruppa. I 2008 var andel innvandrerbefolkning i Rana 3,7 prosent, mens andelen er økt til 6,4 prosent i 2014, en økning på 73 prosent i løpet av seks år.

Andel pendlere ut av kommunen er markant lavere enn hos de andre gruppene. Dette kan forklares ved at Rana er stor i utstrekning og en stor industrikommune, der de fleste innbyggerne jobber i egen kommune.

B. Behovsprofil - nivå 2 Rana KG 132014 2014

Befolkningsdata pr. 31.12.2014Folkemengden i alt 26 078 .. Andel 0 åringer 1,0 1,1 Andel 1-5 år 5,7 6,1 Andel 6-15 år 11,8 12,5 Andel 16-18 år 4,3 3,9 Andel 19-24 år 8,1 7,8 Andel 25-66 år 53,3 54,5 Andel 67-79 år 11,0 9,8 Andel 80 år og over 4,9 4,2

LevekårsdataAndel skilte og separerte 16-66 år 10,5 11,8 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 1,7 1,7 Andel uførepensjonister 16-66 år 12,2 8,9 Andel enslige innbyggere 80 år og over 66,2 63,3 Levendefødte per 1000 innbyggere 9,5 10,8 Døde per 1000 innbyggere 7,9 7,6 Innflytting per 1000 innbyggere 29,8 61,1 Utflytting per 1000 innbyggere 26,3 52,3 Andel innvandrerbefolkning 6,4 15,2

BosettingsstrukturGjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 7,5 6,4

Pendlere ut av bostedskommunenAndel av befolkningen 20 - 66 år som pendler ut av bostedskommunen 6,0 32,4

Side 12 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Andel av befolkningen i barnehagealder (1-5 år) økte i perioden 2006 til 2012 for så å reduseres igjen i 2013. Lavt fødselstall i 2013 og 2014 er en av årsakene. I tillegg øker antall eldre.

Lave fødselskull og få barn i alderen 1-5 år, samtidig som andel eldre øker, har ført til lavere andel 6-15 åringer. Rana har fram til 2010 hatt en høyere andel 6-15 åringer enn sammenligningsgruppa. Det har vært en nedgang i andel 6-15 åringer fra 13,5 prosent i 2008 til 11,8 prosent i 2014, en reduksjon på 16,3 prosent.

5,6

5,8

5,9

5,7

6,2

6,3 6,3

6,1

5,2

5,4

5,6

5,8

6,0

6,2

6,4

2006 2007 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sent

Andel av befolkningen 1-5 år

RanaKG 13

14,1

13,1

12,2

11,8

13,5

13,0 12,6 12,5

10,5

11,0

11,5

12,0

12,5

13,0

13,5

14,0

14,5

2006 2007 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sent

Andel av befolkningen 6-15 år

RanaKG 13

Side 13 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Andel uførepensjonister i alderen 16-66 år i Rana er langt høyere enn gjennomsnittet. Samtidig har Rana hatt en svak økning fra 2009 til 2012, mens KG 13 har hatt en stabil andel siden 2010. I 2013 og 2014 ser vi en positiv utvikling ved at andelen uførepensjonister i Rana har gått ned.

Rana har en større andel av befolkningen over 80 år. Dette vises også i forhold til aldersbæreevnen, antall yrkesaktive i forhold til antall eldre.

14,0

12,413,1

12,2

10,3

8,9 8,9 8,9

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

12,0

14,0

16,0

2006 2007 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sent

Andel uførepensjonister 16-66 år

RanaKG 13

4,8

5,0 5,0

4,9

4,4

4,3

4,3

4,2

3,8

4,0

4,2

4,4

4,6

4,8

5,0

5,2

2006 2007 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sent

Andel av befolkningen over 80 år

RanaKG 13

Side 14 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Barnehage 4.4

Av totale netto driftsutgifter bruker Rana 12,9 prosent til barnehagesektoren mot 16,1 prosent i sammenligningsgruppa. Dette er lavest av samtlige kommuner i gruppa. En av årsakene kan være at Rana har en mindre andel av befolkningen i alderen 1-5 år samt lavere driftsutgifter på dette området enn gjennomsnittet i KG 13. Men samtidig er det flere barn i alderen 1-5 år i Rana som har barnehageplass og en større andel av barna har fulltidsplass.

Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år er 7 341 kr lavere i Rana enn i KG 13, (10,8 mill. kr totalt).

Produktivitetstallene viser at pris pr. plass er lav, målt i korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i barnehage. Rana bruker 22 029 kr mindre enn KG 13 i brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage.

Rana ligger høyt i kvalitet ved at kommunen har høy andel av pedagogisk personell og faglært arbeidskraft. Leke og oppholdsarealet i de private barnehagene er også noe større pr. barn enn i sammenlignings-gruppa, men under i de kommunale barnehagene. Tilgjengeligheten er god, ved at 54,5 prosent av barnehagene har åpningstid 10 timer eller mer pr. dag, mot 40,3 prosent i KG 13.

Andel barn i kommunale og private barnehager som får ekstra ressurser til styrket tilbud er langt lavere enn i sammenligningsgruppa. Andel barn i kommunale barnehager som får ekstra ressurser til styrket tilbud i Rana er 10,5 prosent mot 16,8 prosent i KG 13.

C1. Konsern - Barnehager - nivå 2 Rana KG 132014 2014

PrioriteringNetto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 12,9 16,1 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 120 208 127 549

DekningsgraderAndel barn 1-5 år med barnehageplass 94,6 91,4 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 50,2 41,3 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 98,6 98,1

ProduktivitetKorrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 11 959 11 601 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 152 112 174 141

Utdypende tjenesteindikatorerAndel ansatte med barnehagelærerutdanning 36,1 35,0 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 92,3 91,3 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, alle barnehager 8,7 16,8Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud, kommunale barnehager 10,5 22,6Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 4,9 5,3 Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) 5,9 5,3

TilgjengelighetAndel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag 45,5 55,1 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag 54,5 40,3

Side 15 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år var i 2008 høyere enn KG 13, men har siden vært under gjennomsnittet. Den voldsomme utviklingen i 2011 skyldes at tidligere skjønnstilskudd til private barnehager ble beregnet ut fra nye objektive kriterier og lagt inn i rammetilskuddet for kommunene.

Andel barn med barnehageplass har i hele perioden vært høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa.

0,8

-8,4

-5,1

-5,2

-5,8

-1,2

-10,

8

15 633

12 965

109 780

120 208

-15

-10

-5

0

5

10

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

140 000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

89,4

92,8 92,8

94,6

88,0

90,1

91,091,4

84,0

86,0

88,0

90,0

92,0

94,0

96,0

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sent

Andel barn 1-5 år med barnehageplass Rana

KG 13

Side 16 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Rana ligger høyt i kvalitet ved at kommunen har en høy andel styrere og pedagogisk personell med godkjent barnehagelærerutdanning.

Tilgjengeligheten er god i Rana ved at 54,5 prosent av barnehagene har åpningstid 10 timer eller mer pr. dag, mot 40,3 prosent i KG 13.

89,4

92,8 92,8

94,6

88,0

90,1

91,091,4

84,0

86,0

88,0

90,0

92,0

94,0

96,0

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sent

Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning

Rana

KG 13

61,959,1

54,5 54,5

34,6

37,8 38,9 40,3

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sent

Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag

Rana

KG 13

Side 17 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Grunnskoleopplæring 4.5

Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en mindre andel av disse på grunnskolesektoren sett mot sammenligningsgruppa.

Grunnskoleopplæring i Rana skiller seg imidlertid ut ved at både netto driftsutgifter- og korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev er høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa. De fleste indikatorene viser at Rana har høy prioritering og høye enhetskostnader på grunnskolesektoren.

Den viktige årsaken til høy ressursbruk i grunnskolen er antall enheter, hvor små enheter medfører stor lærertetthet. Dette fremgår av tabellen over ved at gruppestørrelsen (antall elever pr. gruppe) er liten. Dette kommer sterkest til uttrykk for 5.-7. årstrinn. Ofte vil ressursbruken bli spesielt høy for

D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - nivå 2 Rana KG 132014 2014

PrioriteringNetto driftsutgifter grunnskolesektor, i prosent av samlede netto driftsutg. 23,7 23,9 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år 104 789 92 919 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år 3 589 3 113 Netto driftsutgifter til skolelokaler, per innbygger 6-15 år 17 020 14 677 Netto driftsutgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år 1 664 1 379 Netto driftsutgifter til voksenopplæring, per innbygger 568 239 Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 307 2 024

DekningsgraderAndel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 4,1 6,6 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 2,6 3,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10,3 7,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn 3,8 4,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn 12,1 8,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn 16,8 10,0 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 17,4 17,3 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 23,4 14,9 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 36,3 65,2 Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året 97,2 92,5

Produktivitet / enhetskostnaderKorrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev 108 216 104 156 Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev 88 603 77 622 Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev 1 007 1 278 Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev 635 900 Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per komm. og priv. bruker 26 798 26 394 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler, per elev 17 040 15 417 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss 7 212 9 524

Utdypende tjenesteindikatorerElever per kommunal skole 203 279 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 12,4 14,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 12,7 14,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 11,4 14,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 13,0 15,2 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 98,8 98,2 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,2 ..

PersonellAndel lærere som er 60 år og eldre 12,9 12,1 Andel lærere i heltidsstilling 72,1 66,0 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 90,0 88,6 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 6,7 5,7

Side 18 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

ungdomstrinnet, fordi krav til faglig kompetanse hos lærerne da er mer spesifikt gitt. Men også her vil elevtallet ved skolen være avgjørende for ressursbruken.

Utgiftene til spesialundervisning ligger jevnt med kommunegruppen, men det er flere elever som gis rett til spesialundervisning. I Rana kommune er det færre barn på 1.- 4. klassetrinn som gis rett til spesialundervisning sett mot KG 13. Senere i skoleløpet snur tendensen, og på 8. – 10. trinn er det betydelig flere enn for KG 13 som gis slik rett. Tall for lærertetthet viser at Rana kommune relativt sett prioriterer mellomtrinnet høyere enn småtrinnet. Dette kan medvirke til at elever på småtrinnet ikke får tilstrekkelig godt nok tilpasset opplæring, og at arbeidet med tidlig innsats ikke avhjelper problematikk tidlig nok. Resultatet er at elevene i stedet gis rett til spesialundervisning senere i skoleløpet. Når andelen elever som gis rett til spesialundervisning er høyere enn for KG 13 mens utgiftene er omtrent lik, betyr dette at det avsettes færre midler til den enkelte elev i Rana kommune enn i KG 13.

Rana har en høy andel lærere i heltidsstillinger. Andel lærere med universitets- eller høgskoleutdanning er noe over KG 13, mens andel lærere med videregående utdanning eller lavere, er litt høyere enn KG 13.

Netto driftsutgifter til skolelokaler er høyere enn sammenligningsgruppa. Det samme gjelder netto driftsutgifter til skoleskyss. Rana kommune bruker betydelig mindre ressurser til undervisningsmateriell og inventar og utstyr enn KG 13.

Utgifter til voksenopplæring er høyere enn KG 13.

Brutto investeringsutgifter pr. innbygger har i hele perioden vært betydelig lavere i Rana enn i sammenligningsgruppa, noe som indikerer lav prioritering på fornying av skolelokaler i perioden.

Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren har i hele perioden vært høyere i Rana enn i sammenlignings-gruppa. I 2010 brukte Rana 87 418 kr pr. 6-15 åring, 5 393 kr mer enn KG 13, (18,0 mill. kr totalt), mens ressursbruken er økt til 104 789 kr pr. 6-15 åring i 2014, 11 299 kr mer enn KG 13 (36,5 mill. kr totalt). Økningen skyldes i noen grad at antall 6-15 åringer er redusert fra 3 337 til 3 075, en nedgang på 262 personer i perioden og at veksten i KG 13 flater ut, samt at Rana har økt prioriteringen på grunnskole-sektoren de siste årene.

30,3

27,8

18,0

19,3

30,8

32,9

36,5

82 091 87 418

98 359 104 789

0

10

20

30

40

50

60

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

Side 19 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Antall elever pr. kommunal skole er langt lavere i Rana enn i KG 13, samtidig har det i hele perioden vært et synkende elevtall i Rana. Det er registrert 15 kommunale skoler i Rana. Et elevtall pr. skole på nivå med KG 13 hadde tilsvart 11 skoler, altså fire mindre enn i dag.

Tabellen viser gjennomsnittlige gruppestørrelser 1.-10. årstrinn, som er et sammenlignbart tall for forholdet lærerressurs og antall elever.

228222

210203

271277

273279

150

170

190

210

230

250

270

290

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Ant

all e

leve

rElever per kommunal skole

RanaKG 13

12,2

14,2

12,5 12,4

14,8 14,714,5 14,6

10,0

11,0

12,0

13,0

14,0

15,0

16,0

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Ant

all

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn

RanaKG 13

Side 20 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Andel elever som får spesialundervisning har i hele perioden vært høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa, selv om det i likhet med KG 13 er en svakt nedadgående trend de siste årene.

Andel 6-9 åringer som benytter seg av et tilbud i skolefritidsordningen, SFO er lavt. Kun 36,3 prosent av 6-9 åringene i Rana benyttet seg av SFO, mot 65,2 prosent i KG 13. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved hvorfor så få benytter seg av tilbudet. Når få bruker tilbudet, vil også enhetskostnadene pr. bruker bli høyere. Dette vises ved at korrigerte brutto driftsutgifter til SFO i Rana for 2014 er 26 789 kr pr. bruker, 789 kr høyere enn gjennomsnittet i KG 13.

7,7

9,2

11,010,3

6,5

7,57,9 7,6

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

12,0

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sent

Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning

RanaKG 13

35,140,0

31,736,3

64,4 64,8 66,7 65,2

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sent

Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO

RanaKG 13

Side 21 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

En oppsummering av KOSTRA tallene viser at Rana har høy ressursbruk innen grunnskolesektoren, høye enhetskostnader, små klasser og mange enheter. Det er viktig for kommunen i forhold til videre utvikling og drift, at det stilles kritiske spørsmål om høy ressursbruk medfører et bedre tilbud målt i omfang og kvalitet. Det er også vanskelig å se noen åpenbar sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet på tjenestetilbudet i Rana.

En vesentlig forklaring på høy ressursbruk i Rana kommune målt mot KG 13 er av strukturell karakter. I 2014 ble det drevet grunnskole i 15 skoler i kommunen, som gir et gjennomsnittlig elevtall pr. skole lik 203. Til sammenligning har KG 13 i gjennomsnitt 279 elever pr. skole.

Rana har mange og spredte skoler, både i form av rene barneskoler, rene ungdomsskoler og kombinerte skoler. Hva er konsekvensen av slik omfattende skolestruktur i forhold til:

• Samlede kostnader for kommunen og betydningen dette har for andre sektorer?

• Kvalitet på undervisningen, eksempelvis elevens prestasjoner og nasjonale prøver og i grunnskolepoeng (avgangsvitnemål fra grunnskolen)?

• Sosialt miljø og læringsmiljø for elevene. Hva viser trivselsmålinger?

• Lærernes arbeidsmiljø og mulighet for kompetanseheving og samarbeid?

Dette er forhold kommunen bør jobbe videre med, dersom en skal lykkes i å få god kvalitet på tjenestene, og en lavere ressursbruk ved at man samler ressursene på færre steder.

Side 22 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Kommunehelse 4.6

Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en høyere andel på kommunehelse i forhold til sammenlignings-gruppa. Netto driftsutgifter til kommunehelse pr. innbygger er 363 kr høyere enn i KG 13, (9,5 mill. kr totalt).

Helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjeneste har høy lokalpolitisk prioritering, i henhold til statlig prioritering over de senere år. Forebyggingsarbeid for både aldersgruppen 0-5 år og 0-20 år er vesentlig høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa.

Rana kommune har høy dekningsgrad hva angår kommunens helsetjenester på alle områder. Helsetilsynets tall angående legeressurser viser at det er flere pasienter enn innbyggertallene skulle tilsi. Dette kan tilskrives flere årsaker, for eksempel at pasienter kommer fra nabokommunene, ikke har fast adresse i Rana samt sesongarbeidere i industri. Private hjemler for fysioterapeuter har en kommunal delfinansiering. Private hjemler for leger finansieres av statlige tilskudd, refusjoner og pasientbetaling. I Rana er fastlege-ordningen hovedsakelig basert på private legehjemler.

Dekningsgrad for helsesøstre er betydelig høyere enn i KG 13. Noe av forklaringen er at Rana har mange grunnskoler som skal ha tilstedeværelse av helsesøster. Rana har også høyere dekningsgrad enn KG i forhold til jordmødre, ergoterapeuter, rehabilitering og psykiatriske sykepleiere, samt flere personer med videreutdanning innen psykisk helsearbeid.

E1. Konsern - Kommunehelse - nivå 2 Rana KG 132014 2014

PrioriteringNetto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 2 381 2 018 Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,5 4,2 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år 8 250 6 919 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år 2 140 1 903 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger 147 154 Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 1 689 1 363

DekningsgradLegeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 9,8 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,4 8,7 Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år 80,8 61,1 Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte 60,2 40,5 Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo) 4,1 3,6 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere (khelse+plo) 4,6 4,4 Årsverk til rehabilitering pr. 10 000 innbyggere (khelse + plo) 12,5 11,3 Ant. personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid per 10 000 innb. (khelse og plo) 9,2 8,6

Produktivitet/EnhetskostnaderBrutto driftsutgifter pr. innbygger 2 873 2 448

FastlegeregisteretGjennomsnittlig listelengde 1 089 1 210 Gjennomsnittlig listelengde korrigert for kommunale timer 1 259 1 299 Antall åpne fastlegelister 1 597 Reservekapasitet fastlege 93,0 104,0 Andel kvinnelige leger 58,0 40,0

Side 23 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Rana har i hele perioden prioritert kommunehelse høyere enn sammenligningsgruppa, og veksten har vært økende over tid. I 2009 brukte Rana 1 653 kr pr. innbygger, 134 kr mer enn KG 13 (3,4 mill. kr totalt), mens ressursbruken er økt til 2 381 kr pr. innbygger i 2014, 363 kr mer enn KG 13 (9,5 mill. kr totalt).

Rana har i hele perioden hatt en høyere dekningsgrad i forhold til fysioterapeuter.

3,4

6,1

4,6

8,8

8,3 9,

5

1 653

1 916

2 228 2 381

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

10,4 10,3 10,4

8,5 8,6 8,7

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

12,0

2010 2011 2012 2013 2014

Ant

all

Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten

RanaKG 13

Side 24 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Dekningsgrad i forhold til årsverk av helsesøstre i forhold til personer 0-5 år, er betydelig høyere i Rana enn i KG 13. Dette er et prioritert område i Rana.

Rana har en høyere dekningsgrad i forhold til årsverk av jordmødre i forhold til antall fødsler. Dekningsgraden har økt i perioden, mens antall fødsler har vært stabilt i perioden 2010 til 2013, og en nedgang i 2014. Hjemmebesøk prioriteres og de fleste får dette innen 14 dager etter fødsel.

79,674,2

80,8

54,658,3

61,1

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

90,0

2010 2011 2012 2013 2014

Ant

all

Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år

RanaKG 13

50,5

67,6

60,2

35,7 34,7

40,5

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

2010 2011 2012 2013 2014

Ant

all

Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødteRanaKG 13

Side 25 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Pleie og omsorg 4.7

F1. Konsern - Pleie og omsorg - nivå 2 Rana KG 132014 2014

Pleie- og omsorgstjenestene samletPrioritering

Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 31,7 30,8 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over 341 443 360 868 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over 104 490 107 042

PersonellAndel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 79,0 75,0

Produktivitet / EnhetskostnaderKorrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester 391 446 395 712 Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg 649 980 710 839

HjemmetjenesterDekningsgrader

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år 19,0 19,0 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år. 73,0 63,0 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. 350,0 315,0

Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenesterKorrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 222 404 237 390

Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenesterAndel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 12,1 13,4

Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformålAndel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over 54,2 35,7 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 88,1 50,6 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 8,6 3,6

Institusjoner for eldre og funksjonshemmedePrioritering

Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 20,1 17,0 Dekningsgrader

Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 20,6 16,9 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 40,0 27,0 Andel beboere på institusjon under 67 år 12,1 13,3 Andel beboere i institusjoner 80 år og over 68,9 68,2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 14,8 12,2 Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) 95,2 97,2

Utdypende tjenesteindikatorer for institusjonerAndel plasser i skjermet enhet for personer med demens 27,1 25,1 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2,7 6,7 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 92,0 94,5 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 71,4 83,4

Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjonerUtgifter per oppholdsdøgn i institusjon 2 833 3 207 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 957 539 1 070 077

Aktivisering av eldre og funksjonshemmedePrioritering

Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over 973 1 101 Bruksrater og brukersammensetning

Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år 11,0 13,9 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 12,6 13,2 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 9,1 9,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 4,4 4,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 11,1 10,4

Side 26 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

KOSTRA-data som rapporteres på dette området omhandler det som er organisert under omsorgs-avdelingen i Rana kommune (ca. 70 prosent av utgiftene) og en del tjenester som er organisert under helse- og sosialavdelingen (ca. 30 prosent av utgiftene).

Andre kommuner er organisert på andre måter, slik at det således er vanskelig å si med sikkerhet hvilken produksjonsavdeling som kan være årsaken til at tallene viser det de gjør.

Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en større andel på pleie- og omsorg i forhold til KG 13, men ligger 19 425 kr under i netto driftsutgifter dersom dette vektes mot pr. innbygger over 80 år og 2 552 kr under snittet i KG 13 dersom man vekter netto driftsutgifter pr. innbygger over 67 år.

• En viktig årsak til at Rana bruker en større andel av utgiftene på pleie- og omsorg er at kommunen har en høyere andel eldre enn sammenligningsgruppen, høyere uføregrad og at kommunen har mer spredt befolkning enn KG 13.

• Flere personer mottar hjemmetjeneste i Rana.

• Dekningsgraden for institusjon er høyere enn KG 13.

• Driftsutgiftene pr. institusjonsplass er 112 500 kr lavere i Rana enn i KG 13, til tross for at Rana har en høyere andel plasser øremerket for personer med demenssykdom (som betyr økte enhetskostnader). Bare fire andre kommuner i KG har lavere driftsutgifter pr. institusjonsplass enn Rana.

• Andel personell i brukerrettede tjenester med fagutdanning er høyere i Rana enn i KG 13. Vi ser samtidig at lønnsutgifter pr. årsverk er noe lavere.

Det kan være vanskelig å sammenligne kostnadene til pleie og omsorg i en kommune med en annen. Årsaken er at dimensjoneringen i forhold til ulike omsorgstilbud er forskjellig og det foreligger ulike politiske prioriteringer i forhold til «omsorgstrappa».

KOSTRA-tallene tyder på høy prioritet samlet sett pr. innbygger, men vektet i forhold til antall eldre, er det ikke høy ressursbruk i forhold til sammenligningsgruppa. Historisk sett har Rana hatt lavere kostnader pr. institusjonsplass, noe som kan tyde på en rasjonell drift. Det ses imidlertid en vridning grunnet økt/endret behov hos sykehjemsbeboerne (samhandlingsreformen). 2014-tall er imidlertid misvisende høyere grunnet halvårsdrift på sykehjemsplasser som var nedlagt ved telletidspunktet 31.12. Lavere utgifter pr. hjemme-hjelpsmottaker tyder også på god produktivitet. Mange får et tilbud, men til en lavere kostnad pr. tilbud.

Hva som er terskelen for henholdsvis hjemmetjenester, korttidstilbud og langtidsplasser i institusjon, er det ikke grunnlag for å si noe om. Heller ikke om denne terskelen er høy eller lav sammenliknet med andre.

På sikt vil det være viktig å ha stor fokus på hjemmetjenestene – og hvordan kommunen tilrettelegger for å kunne bo lengst mulig i egen bolig. Dette har sammenheng med den enkeltes syn på verdighet, der forskning understøtter at folk ser på det som en verdi å kunne bo lengst mulig i eget hjem.

Men det har også en klar sammenheng med kommunens mulighet til å dimensjonere det samlede tilbudet. Eksempelvis vil ensidig fokus på langtids sykehjemsplasser kunne bety en overdrevet grad av institusjonalisering av et stadig økende antall eldre. Behovet for personell og kompetanse vil være betydelig høyere enn hva forventet tilgang på personell og kompetanse tilsier.

Rekrutteringsutfordringen, antall yrkesaktive i forhold til antall eldre er betydelig framover og mer utfordrende i Rana enn i landet forøvrig.

Side 27 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over var i 2014 104 490 kr, 2 552 kr lavere enn KG 13.

Netto driftsutgifter pr. innbygger 80 år og over var i 2014 341 443 kr. Dersom Rana hadde ligget på samme nivå som KG 13, hadde ressursbruken på området vært 24,7 mill. kr høyere.

-9,4

-7,8

20,5

12,8

5,3

-10,

6

92 725

108 866

104 490

-20

-10

0

10

20

30

40

50

60

80 000

85 000

90 000

95 000

100 000

105 000

110 000

115 000

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

-10,

0

-14,

2

13,6

-1,7

-8,9

-24,

7

272 715

328 291 341 443

-30

-25

-20

-15

-10

-5

0

5

10

15

20

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

Side 28 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Flere innbyggere over 80 år mottar hjemmetjenester i Rana. Tendensen i KG 13 viser en jevnt synkende andel i hele perioden. I Rana vises også noe av samme tendens over tid, men dekningsgraden varierer og har økt i 2014.

Rana har lavere enhetskostnader pr. plass i institusjon enn KG 13. Dette kan ha sammenheng med at kommunen har flere eldre institusjoner, hvor avdelingene har flere beboere enn dagens standard tilsier. Nye sykehjem etableres i dag ofte med en standard tilpasset demente som gir små enheter på 6-8 beboere, økt arealkrav, og driften av en slik enhet er ofte like dyr som en enhet med 10-12 beboere som

362

351

336

350

336332

323

315

280

290

300

310

320

330

340

350

360

370

380

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Ant

all

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over.

RanaKG 13

-34,

2

-31,

5 -20,

2

-35,

8

-37,

2

-30,

3

750 383

957 539

-60

-40

-20

0

20

40

60

0

200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

1 200 000

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

Side 29 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

var mer vanlig før. Dersom Rana hadde vært på samme nivå som KG 13, hadde driftsutgiftene til institusjon vært 30,3 mill. kr høyere i 2014.

Ut fra figuren over kan det se ut til at andel plasser i institusjon og heldøgns bemannede boliger i forhold til antall personer over 80 år er høyt i Rana, dvs. at dekningsgraden i Rana er svært høy. Ut fra denne vektingen kan det se ut til at Rana har en kapasitet til å kunne gi 40 prosent av personer over 80 år et slikt tilbud, mens KG 13 er nede på 27 prosent.

Tabellen skiller imidlertid ikke på at det både er boliger og institusjoner til eldre, og til yngre (helseparken, boliger innen tjenester som sorterer under psykisk helsevern, miljøterapeutisk avdeling og innen rusomsorgen) som telles på dette KOSTRA-området. Tabellen viser ikke hvor mye bemanning det er i boligene, kun at det er bemanning tilknyttet botilbudet.

36,0 37,040,0 40,0

26,0 27,0 27,0 27,0

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

45,0

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sent

Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+

RanaKG 13

Side 30 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Betydelig flere unge hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov i alderen 0-66 år, mottar hjemmetjenester i Rana.

Rana har hatt en sterk økning i andel beboere på institusjon under 67 år.

15,8

25,523,6

25,3

17,119,1 19,7 19,8

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sent

Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år

RanaKG 13

4,04,6

11,112,1

11,0

12,3

13,4 13,3

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

12,0

14,0

16,0

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sent

Andel beboere på institusjon under 67 år

RanaKG 13

Side 31 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Sosialtjenesten 4.8

Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en større andel av disse på sosialtjeneste i forhold til sammen-ligningsgruppa.

Sosialtjenesten omfatter råd og veiledning og sosialt forebyggende arbeid, tilbud til personer med rus-problemer og økonomisk sosialhjelp. Kommunale sysselsettingstiltak rapporteres også under sosial-tjenesten, men hvor det er utarbeidet egne nøkkeltall. Når analyser skal foretas i forhold til nivået må netto utgifter sees i sammenheng med kommunens samlede tjenester og ressursinnsats som rapporteres under de ulike områdene.

Rana har et høyt utgiftsnivå innen sosialtjenesten. Ressursinnsatsen i form av netto driftsutgifter og antall årsverk i sosialtjenesten er klart høyere enn i sammenligningsgruppa. Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20 – 66 år er betydelig høyere i Rana enn gjennomsnittet og er en stor utfordring.

Rana har lavere brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker enn sammenligningsgruppa.

Rana følger statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp, men ligger noe over i gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i forhold til sammenligningsgruppa.

Rana har færre stønadsmottakere enn sammenligningsgruppa som mottar økonomisk sosialhjelp utover 6 måneder. Dette er meget positivt. Imidlertid har Rana en større andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde.

Høyere brutto og netto driftsutgifter sammenlignet med KG 13 gir en samlet utfordring på tvers av avdelingene i Helse- og sosial, Omsorg og NAV kommune.

Når Rana ligger høyere i gjennomsnittlig utbetalinger pr. stønadsmottaker, kan dette henge sammen med press i boligmarkedet som gir høye bokostnader for mange brukere, og dermed økt behov for bistand til dekning av boutgifter. Samtidig har vi høye kostnader for å dekke midlertidige og akutte botiltak for bostedsløse. Disse brukerne har sammensatte utfordringer med omfattende rus- og psykiske helseproblem.

Rana har en stor andel bosatte flyktninger som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, og hvor innsatsen må rettes fra bosettingstidspunktet slik at introduksjonsprogram og arbeidsrettede tiltak gis fokus. Å bosette flyktninger gir direkte kostnader til økonomisk sosialhjelp. Antall bosettinger og sosialhjelpsnivå henger sammen. Tidlig innsats og innsats over tid, er viktig for at vi skal lykkes i bosettingsarbeidet og fremme overgang til arbeid.

G1. Konsern - Sosialtjenesten - nivå 2 Rana KG 132014 2014

PrioriteringNetto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,6 4,2 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 4 028 3 357

DekningsgraderSosialhjelpsmottakere 725 990 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år 4,6 2,6 Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger 1,3 1,1

ProduktivitetBrutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner 92 920 90 898 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker 43 663 44 502

Utdypende tjenesteindikatorerSamlet stønadssum (bidrag + lån) 32 408 449 44 053 122 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 9 421 8 859 Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 246 361 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 53,9 48,7

Side 32 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Utviklingen i antall unge som avbryter skolegang har vært stabilt høy over tid. Dette er en gruppe som har høy prioritet fra NAV sin side. Det er nødvendig å ha et kontinuerlig fokus på tiltak som bidrar til at de unge får bistand til skolegang, arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. For unge som faller ut av skolen med komplekse problemer, er det viktig med samordnet innsats både fra fylkeskommunen, NAV, barne- og familieavdelingen og avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester.

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 20- 66 år ligger høyt i Rana i forhold til sammen-ligningsgruppa. Rana hadde i 2014 en ressursbruk på 4 028 kr pr. innbygger 20-66 år, 671 kr mer enn KG 13, noe som samlet betyr et høyere forbruk i forhold til KG 13 på 10,4 mill. kr.

Kommunens egne tall viser høy andel innbyggere med rusproblemer, noe av dette skyldes generelt sentraliseringsproblemet (opphopning i byer), men også tidligere levekårsundersøkelser viser store utfordringer i Rana.

15,9

12,2

15,3

15,6

14,0

10,4

3 742 3 834 4 028

0

5

10

15

20

25

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

5 000

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år, konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

Side 33 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Netto driftsutgifter til personer med rusproblemer har i alle årene, utenom i 2010, vært høyere i Rana. Forklaringen i 2010 skyldes merinntekter knyttet til øremerkede tilskudd til rustjenesten.

Netto driftsutgifter til kommunale sysselsettingstiltak ligger i hele perioden svært lavt i forhold til sammenligningsgruppa. Rana brukte 1,9 mill. kr på dette området i 2014. Hadde ressursbruken vært på samme nivå som i KG 13, ville ressursbruken vært 2,3 mill. kr høyere. Andre kommuner ser ut til å ha større fokus på tiltak enn Rana. Å se områdene sosialstønad og sysselsettingstiltak i større sammenheng i Rana, kan kanskje snu utviklingen.

2,1

-0,3

1,4 1,

7 1,9

0,8

566 521 514

-1

0

1

2

3

4

5

0

100

200

300

400

500

600

700

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblomer pr. innbygger 20-66 år, konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

-2,6

-2,6

-2,9

-2,7

-2,8

-2,3

81 86

122

-4

-2

0

2

4

6

8

10

0

50

100

150

200

250

300

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 20-66 år konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

Side 34 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Barnevern 4.9

Rana har høyere netto og brutto driftsutgifter pr. innbygger 0-17 år enn KG 13.

Rana ligger litt høyere enn KG 13 i andel barn med undersøkelser og andel barn med barnevernstiltak.

Levekårsundersøkelser viser en klar sammenheng mellom barnevernsproblematikk og levekår (jf. Det nye barnevernet, Nordlandsforskning). Kulturelle forhold som industritradisjon kan også gjøre at ungdom er mindre villig til å ta utdanning og flytte ut for å få jobb.

Andel undersøkelser med behandlingstid innen fristen som er tre måneder er betydelig lavere i Rana, samtidig skal andel stillinger med fagutdanning være høyere enn i sammenligningsgruppa. Nedgangen som vises på fagstillinger i 2014 er feilaktig innrapportert. Antall fagstillinger er lik 2013 (4,5 pr. 1000 barn i alderen 0-17 år).

Fristoverskridelser hadde en merkbar nedgang fra samlokaliseringen i siste kvartal 2014. Antall meldinger til barnevernet er høyt i Rana, det samme gjelder antall undersøkelser. Rana ligger høyt på andelen hjelpetiltak, men lavt i forbruk i omsorgssakene.

H1. Konsern - Barnevern - nivå 2 Rana KG 132014 2014

PrioriteringNetto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 9 209 7 321 Netto driftsutgifter per barn i barnevernet 116 259 105 308 Netto driftsutgifter per barn med tiltak 173 396 165 627

DekningsgraderBarn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 4,6 4,2 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,3 4,6

ProduktivitetBrutto driftsutgifter per barn 46 437 41 924 Brutto driftsutgifter til tiltak per barn med tiltak 111 362 144 909 Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet 49 268 31 989 Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet 214 664 354 136 Andel undersøkelser som førte til tiltak 42,1 43,2 Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 58,0 82,0 Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år 3,7 4,0

Side 35 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Netto driftsutgifter pr. innbygger 0-17 år i barnevernstjenesten har i hele perioden vært høyere enn i KG 13 i tillegg har ressursbruken i Rana økt mer enn i KG 13 i perioden. I 2014 brukte Rana 9 209 kr pr. innbygger 0-17 år til barnevernstjeneste. Dette er 1 888 kr mer pr. innbygger 0-17 år enn KG 13, (10,4 mill. kr totalt).

Fagutdanning antas å være et viktig kriterium for å sikre god kvalitet. KG 13 har hatt en jevn økning i perioden og lå under Rana frem til og med 2013. Feil innrapportering i 2014 skyldes at Rana ligger lavere enn KG 13. Riktig antall er 4,5 årsverk pr 1000 barn 0-17 år (samme som i 2013).

2,5 3,

4 5,2 5,4

10,4

5 957

7 264

9 209

0

2

4

6

8

10

12

14

16

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

8 000

9 000

10 000

2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

3,4

3,8 3,8

3,7

2,62,8

3,4

4,0

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

4,5

5,0

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Ant

all å

rsve

rk

Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år

Rana KG 13

Side 36 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 4.10

Netto driftsutgifter til fysisk planlegging mv. er høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa. I hovedsak skyldes dette at Rana har høyere utgifter til naturforvaltning og friluftsliv. Netto driftsutgifter til plan/kart/bygg pr. innbygger er på samme nivå som KG 13, mens brutto driftsutgifter til plan/kart/bygg er lavere i Rana. Dette kan forklares ved at Rana har lavere inntekter på disse områdene enn gjennomsnittet i gruppa. Dette vises også i tabellen over på saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig.

Høy ressursbruk til naturforvaltning og friluftsliv skyldes blant annet at Rana kommune er stor i utstrekning og har mange km med turstier og skiløyper. I tillegg er miljø en politisk prioritert oppgave. Rana Kommune har egen miljøvernavdeling og bruker store ressurser på blant annet luftovervåkning og motorferdsel.

J1. Konsern - Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - nivå 2Rana KG 13

2014 2014Prioritering

Netto driftsutg. fysisk planl., kulturminner, natur og nærmiljø per innb. 614 555 Brutto inv.utg. til fysisk planl., kulturminner, natur og nærmiljø per innb. 114 268 Netto driftsutgifter til plan/kart/bygg per innbygger. . Kroner 275 277 Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger 157 199 Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger. 95 82 Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. 180 188 Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. 158 78 Brutto driftsutg. til fysisk planl., kulturminnevern, natur og nærmiljø per innb. 784 798 Brutto driftsutg. til plan/kart/bygg per innbygger 564 685 Brutto driftsutg. til plansaksbehandling, per innb. 183 262 Brutto driftsutg. til kulturminner, natur og nærmiljø, pr. innbygger 400 347 Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. 192 211

Fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 301, 302 og 303), tjenesteindikatorerSaksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a 16 333 19 835 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for detaljreg. fra kommunen. Kalenderdager. 53 88 Ant. søknader om tiltak mottatt siste år per 10 000 innb. i kommunen 206 138

Energibruk. Kommunale kostnaderKommunale energikostnader, per innbygger 744 732

DekningsgradSamlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) 398 295 Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk per 10 000 innbygger 88 43 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper. 168 126 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 96 34

LovanvendelseAndel av kommunale planer (komm-pl + reg-pl) som det er fremmet innsigelse til. 100 77 Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. 94 95 Andel av behandlede detaljreguleringsplaner som var private forslag. Prosent 62 74 Andel av kommune(del)planer areal det er fremmet innsigelse til. Prosent 100 77 Andel reguleringspl. (område og detalj) det er fremmet innsigelse til. Prosent 23 19 Andel av innsigelsene til område -og detaljreguleringsplaner fremmet av fylkesmannen. 36 35

Side 37 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Netto driftsutgifter til fysisk planlegging mv. er høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa. I hovedsak skyldes dette at Rana har høyere utgifter til naturforvaltning og friluftsliv, samt lavere gebyrinntekter.

Området omfatter miljøvernarbeid, sikring, opparbeiding og forvaltning av frilufts- og utmarksområder, inkl. badeplasser, rasteplasser, småbåthavner, fortøynings- og bryggeplasser osv., samt andre tiltak rettet mot utøvelse av friluftslivet. Elveforebygging/sikring av frilufts areal, fisk- og viltforvaltning og viltnemd.

0,9

4,8

3,1

1,6

1,5

522

634 614

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

0

100

200

300

400

500

600

700

800

2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

-0,3

2,2

1,6

1,2 2,

1

46

133

158

-2

0

2

4

6

8

10

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger., konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

Side 38 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Det lave tallet i 2013 for KG 13, skyldes sannsynligvis feilrapporteringer på området. Dette har sammenheng med endring i rapporteringen på funksjon 302 «Bygge-, delesaksbehandling. og seksjonering».

Hvilken innvirkning endringene i plan- og bygningsloven vil ha på inntektene er foreløpig noe usikkert. Nivået på plangebyrene er vesentlig lavere enn snittet i KG 13 og kan heves. Kommunestyret har vedtatt at byggesaksbehandling og oppmåling på sikt skal gebyrfinansieres fullt ut (selvkost), noe som også er mulig for deler av planområdet.

Nytt gebyrregulativ i Rana fra 2010 førte til økte inntekter. Inntektspotensialet er fremdeles ikke fullt utnyttet. Byggesaksgebyrene er noe lavere enn sammenlignbare kommuner, og det har blitt behandlet færre ”enkle” byggesaker.

-3,4

-4,2

-3,5

2,8

-2,8

184

273

336

-6

-4

-2

0

2

4

6

8

10

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Brutto driftsinntekter til plan/kart/bygg per innbygger. Konsern. Kroner

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

Side 39 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Kultur 4.11

Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en større andel av disse på kultur i forhold til sammenlignings-gruppa. I 2014 brukte Rana 6,7 mill. kr mer enn KG 13 på kultursektoren. Av disse utgjorde tilskudd til Nordland teater 4,4 mill. kr. Det er viktig å presisere at kultursektoren i KOSTRA sammenheng ikke bare viser arbeidet som utføres i kulturavdelingen. Idrett og utgifter til lokaler er organisert inn under Teknisk avdeling.

Områder der Rana har høyere netto driftsutgifter i forhold til KG 13:

• Kulturbygg (6,7 mill. kr)

• Kunstformidling (4,1 mill. kr)

• Sett bort fra tilskuddet til Nordland teater på 4,4 mill. kr, hadde Rana ligger under KG 13

• Aktivitetstilbud barn og unge (1,2 mill. kr)

• Folkebibliotek (0,6 mill. kr)

• Museer (0,2 mill. kr)

• Kulturskole (0,1 mill. kr)

Områder der Rana har lavere netto driftsutgifter i forhold til KG 13:

• Andre kulturaktiviteter (4,6 mill. kr)

• Idrett og kommunale idrettsbygg og anlegg (0,8 mill. kr)

• Kino (0,7 mill. kr)

K1. Konsern - Kultur - nivå 2 Rana KG 132014 2014

PrioriteringNetto driftsutgifter kultursektoren i pst av kommunens totale netto driftsutg. 4,1 3,9 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner 2 166 1 909Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger 468 488Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger 458 200Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger 282 259Netto driftsutgifter til kino per innbygger -24 3Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 136 148Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-20 år 1 129 886Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd 54 000 51 073Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år 2 073 1 923Netto driftsutgifter til muséer per innbygger 62 55Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger 265 107Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger 61 239Brutto investeringsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger 30 281

DekningsgradUtlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 4,3 4,6 Barnelitteratur, antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 0-13 år 10,0 9,5 Antall innbyggere per kinosete 57,7 72,7 Besøk per kinoforestilling 28,3 26,7 Årlig totale åpningstimer i kommunale fritidssenter per 1000 innb. 6-20 år 937 427 Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av barn 6-15 år 9,2 11,0

Side 40 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

I 2014 brukte Rana 2 166 kr pr. innbygger på kultursektoren, 257 kr mer enn KG 13 (6,7 mill. kr totalt).

Rana har høye utgifter til kulturbygg. Økningen de siste årene skyldes i hovedsak oppretting av tidligere feilføringer på dette området, da innrapporteringen på kulturbygg først ble innført fra 2008. Rana har i stor grad leide kulturbygg, som direkte utgiftsføres i driftsregnskapet. Investeringer i egne kulturbygg utgifts-føres i investeringsregnskapet, men synliggjøres i KOSTRA i form av at avskrivningene tas med. Investeringsutgiftene blir da fordelt over 50 år. I 2014 var netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg pr. innbygger i Rana over dobbelt så høy som gjennomsnittet i KG 13.

6,4

3,4

7,1 11,4

7,9 9,

3

6,7

1 761 1 929

2 069 2 166

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

2,8 4,

6 5,0 5,6 6,

7

259

363

458

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

Side 41 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Investeringer til kultursektoren har vært lav de siste årene i Rana. Den siste store investeringen som ble ferdigstilt i 2009 var Sagbakken Stadion.

De siste tre årene har besøk pr. kinoforestilling vært høyere i Rana enn i KG 13. Dette kan ha en sammenheng med at kinoen i Rana ble digitalisert i 2011.

5,9

21,1

-19,

2

-27,

6

-31,

0

-26,

5

-20,

4

1 253

121 24

97

-40

-30

-20

-10

0

10

20

30

0

200

400

600

800

1 000

1 200

1 400

1 600

1 800

2 000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Brutto investeringsutgifter til kultursektoren per innbygger, konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

32,5

27,2

31,6

28,3

33,0

29,9

28,926,7

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sent

Besøk per kinoforestilling

RanaKG 13

Side 42 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Kirke 4.12

Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en større andel av disse på kirke i forhold til snittet i KG 13. Netto driftsutgifter til kirke er langt høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa. I 2014 brukte Rana 373 kr pr. innbygger til kirkelige formål, 199 kr mer pr. innbygger enn KG 13. Totalt tilsvarer dette 5,2 mill. kr mer i ressursbruk. Rana ligger også høyere i brutto investeringsutgifter til kirkelige bygg enn KG 13.

Medlemmer av Den Norske Kirke utgjør 85,7 prosent, dette er avtagende, men likevel betydelig høyere enn i KG 13. Også tallene for kirkelige handlinger pr. innbygger er høyere i Rana. Tilskuddet til Frivillighets-sentralen på 1,2 mill. kr i 2014, er feilaktig blitt kostnadsført på kirke over tid.

Når Rana er størst i geografisk utstrekning, betyr det for kirken at kirkegårdene også er spredt utover et større område. Rana har 10 kirkegårder noe som medfører betydelige utgifter i form av utstyr, kjøring, tining etc. Hver kirkelige handling krever 3 ansatte til stede, noe som fordyrer driften.

L. Kirke - nivå 2 Rana KG 132014 2014

PrioriteringNetto driftsutgifter, kirke, i % av totale netto driftsutgifter 1,3 1,1 Netto driftsutgifter til pr. innbygger i kroner 673 474Netto driftsutgifter til andre religiøse formål pr. innbygger i kroner 17 60Brutto investeringsutgifter pr. innbygger 165 147

Utdypende tjenesteindikatorerMedlem av Dnk i prosent av antall innbyggere 85,7 73,5Døpte i prosent av antall fødte 74,3 59,5Konfirmerte i prosent av 15-åringer 76,4 58,8Kirkelige gravferder i prosent av antall døde 96,1 88,3Kirkelige handlinger pr. 1000 medlem 30,4 30,0Deltakelse, gudstjenester søn- og helligdag pr. innbygger 0,8 0,8Medlemmer i tros- og livssynssamfunn i prosent av antall innbyggere 5,0 11,9

SysselsatteSysselsatte i kirken i årsverk pr. 1000 innbygger 1,3 1,0Sysselsatte i årsverk lønnet av kirkelige fellesråd pr. 1000 innbygger 1,0 0,8

4,2 4,

8

4,8

4,9

6,5 7,

1

5,2

568 609

712 673

0

2

4

6

8

10

12

0

100

200

300

400

500

600

700

800

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutgifter til kirke pr. innbygger Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

Side 43 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Samferdsel 4.13

Rana har nesten dobbelt så høye netto driftsutgifter til samferdsel målt pr. innbygger i forhold til sammen-ligningsgruppa. En hovedårsak er at Rana har dobbelt så mange km vei per innbygger, i tillegg er Rana størst i utstrekning (areal) blant samtlige kommuner i KG 13 og har færre innbyggere enn gjennomsnittet.

Ser en på netto driftsutgifter pr. km vei og gate i 2014, ligger Rana lavere enn KG 13. Ser en på brutto driftsutgifter pr. km vei og gate som sier noe om produktiviteten, ligger Rana betydelig lavere enn KG 13.

Rana kommune har over tid investert betydelig mindre til samferdselsformål enn KG 13. Avskrivninger utgjør derfor en betydelig mindre andel av netto driftsutgifter i Rana enn hos KG 13. Dette indikerer at Rana i større grad enn KG 13 vedlikeholder gamle veger der KG 13 oppruster og bygger nytt.

Gatebelysning er dobbelt så dyrt pr. km. veg og gate i Rana som i KG 13. Dette skyldes ikke at Rana har flere lyspunkt pr. km. veg, da også driften pr. lyspunkt er det dobbelte av KG 13. Dette skyldes mye gammelt anlegg som fører til høye vedlikeholdsutgifter, samt lengre driftstid her nord. For å redusere kostnadsnivået må anlegg fornyes gjennom investeringer.

Rana har mange km vei som skal vedlikeholdes. Standarden vil blant annet være et resultat av ressurs-bruken.

Antall km vei kan reduseres ved at kommunen bevisst gjennomgår om forholdet mellom kommunale og private veier er hensiktsmessig. Det er flere kommuner som avkommunaliserer for eksempel bygdeveier. Alternativt kan kommunen yte tilskudd i stedet for å ha hele vedlikeholdsansvaret, noe som gir større forutsigbarhet i kommunale utgifter.

M1. Konsern - Samferdsel - nivå 2 Rana KG 132014 2014

PrioriteringNetto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt 1 177 662Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier og gater 1 257 756Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 110 767 140 749Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt 1 131 1 108Kostn. i kr til gatebelysn. pr. km komm. vei 41 296 21 856Kostn. i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate 1 389 670Kommunalt tilskudd i kr pr. km privat vei 5 736 12 703

DekningsgradGang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 10 000 innb. 8,0 11,0Andel kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere 37,5 60,0

ProduktivitetBrutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 112 584 162 355Brutto driftsutg. i kr pr. innbygger for komm. veier 1 278 873Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate 97 375 122 164

TilleggsdataAndel kommunale veier og gater uten fast dekke 17,9 10,2Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr. 10 000 innbygger 13 9Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr. 10 000 innbygger 97 139

Side 44 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Netto driftsutgifter til kommunale veier og gater i kr pr. innbygger er høyere i forhold til KG 13. I 2014 var netto driftsutgifter pr. innbygger i Rana 1 257 kr, 501 kr høyere enn KG 13, (13,1 mill. kr totalt). Økningen fra 2011 til 2012 og 2013 skyldes i hovedsak ekstrabevilgningene på henholdsvis 5 mill. kr og 7 mill. kr til slitedekke-legging. I tillegg var utgiftene siste kvartal 2013 høye på grunn av spesielt krevende værforhold.

Brutto driftsutgifter pr. km kommunal vei og gate er i hele perioden lavere enn i KG 13. Også her skyldes økningen i 2012 og 2013 ekstrabevilgning til slitedekkelegging. Dersom ressursbruken i Rana pr. km. vei i 2014 hadde vært på samme nivå som i KG 13, hadde driftsutgiftene vært 14,7 mill. kr høyere.

9,5

10,2

11,2

10,2

17,1

21,2

13,1

945

1 074

1 342 1 257

0

5

10

15

20

25

30

0

200

400

600

800

1 000

1 200

1 400

1 600

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, kommunale veier og gater, konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

-9,8

-12,

5 -9,8

-11,

8 -6,7

-4,8

-14,

7

107 239

127 279 147 364

112 584

-20

-15

-10

-5

0

5

10

15

20

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

140 000

160 000

180 000

200 000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

Side 45 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Investeringsutgiftene til kommunale veier og gater har vært lave i Rana i årene før 2013. De siste to årene skyldes økningen i Rana utgiftene til ombygging av Ole Tobias Olsens gate.

Brutto driftsutgifter til gatebelysning pr. lyspunkt er dobbelt så dyrt i Rana som gjennomsnittet i KG 13. Kostnadene til gatebelysning pr. km. veg og gate viser det samme. Årsaken til dette skyldes mye gammelt anlegg som fører til høye vedlikeholdsutgifter, samt lengre driftstid her nord. For å redusere kostnadsnivået må anlegg fornyes gjennom investeringer i tillegg kan også slukking nattestid redusere utgiftene.

-3,1

-9,4

-13,

4

-12,

4

-14,

8

-7,2

6,5

515

42 84

1 119

-20

-15

-10

-5

0

5

10

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Brutto investeringsutgifter i kr pr. innb., komm. veier og gater, konsern

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

1 019 1 012

1 033

1 389

643702

640 670

0

200

400

600

800

1 000

1 200

1 400

1 600

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate, konsern RanaKG 13

Side 46 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Bolig 4.14

I netto driftsutgifter til boligformål inngår kommunalt disponerte boliger, bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig samt boligbygging og fysiske bomiljøtiltak.

Tabellen over viser at Rana har relativt god dekning i forhold til kommunalt disponerte boliger pr. innbygger. Brutto driftsutgifter pr. kommunalt disponert bolig er lavere enn gjennomsnittet i gruppa, mens korrigerte brutto driftsutgifter eksklusive leie av privateide boliger, er dobbelt så høye i Rana i forhold til snittet i KG 13. Brutto investeringsutgifter til boligformål er på samme nivå som gjennomsnittet. Andel eide boliger av disponible kommunale boliger ligger langt under sammenligningsgruppa.

Antall søknader pr. innbygger er noe lavere i Rana, mens antall søkere som har fått avslag i Rana er svært lave sammenlignet med gjennomsnittet i KG 13.

Andel boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere er høy.

Det er åpenbart måleproblemer forbundet med dette området siden det foreligger tall fra bare 17 av 49 kommuner i sammenligningsgruppa.

N1. Konsern - Bolig - nivå 2 Rana KG 132014 2014

PrioriteringNetto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner 130 -26 Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner 1 066 1 071

DekningsgradKommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 27 19Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger 29 73Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere 68 52

Produktivitet/enhetskostnaderKorrigerte brutto driftsutgifter ekskl leie av privateide boliger, per eid bolig 119 549 60 471Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig, konsern 35 146 47 289

Søknader og avslagAntall søknader per 1000 innbyggere 6 8Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig 4 31

Tildeling av boligerAndel nyinnflyttede husstander av alle husstander som er tildelt bolig 95 71Andel nyinnflyttede flyktninger 29 17Andel nyinnflyttede med behov for tilrettelagt bolig 25 39Andel nyinnflyttede rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser 7 6

VentelisteAndel med behov for tilrettelagt bolig, på venteliste 63 52,5 *)Andel med psykiske lidelser, på venteliste 10 21,8 *)Andel rusmiddelmisbrukere på venteliste 12 18,3 *)Andel rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser, på venteliste 14 22 *)

Midlertidige botilbud Andel husstander i midlertidig botilbud med varighet 0-3 mnd 20 72*) Gjennomsnitt av 14-17 kommuner i KG 13 som har oppgitt tall

Side 47 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Brann 4.15

Rana brukte 47 kr mer pr. innbygger enn KG 13, (1,2 mill. kr totalt).

Rana brukte 147 kr mindre pr. innbygger enn Harstad, (3,8 mill. kr totalt) som er den byen som er mest sammenlignbar i nord.

Rana brukte 54 kr mindre pr. innbygger enn Bodø som er et IKS (1,4 mill. kr totalt).

Rana har siste 6 år har hatt mellom 8 og 20 bygningsbranner årlig, noe som tilsvarer et snitt på 13,7 branner pr år. Dette gir 0,5 bygningsbranner pr. 1000 innbyggere for Rana. Antall branner varierer fra år til år, men Rana har de siste årene hatt gode tall. Godt forebyggende arbeid er en av årsakene.

Bemanning i henhold til dimensjoneringsforskriften er stort sett den samme i kommuner over 20 000 innbyggere. Rana har krav til støttestyrke (lift, tankvogn). Rana har klart lavest kostnader til brannvern sammenlignet med samtlige "store" brannvesen i Nord-Norge. Fordeler som kommuner i "mer sentrale" strøk har, er at det enklere kan samarbeides om felles ressurser (spesielt støttestyrker). Det er enklere med «felles» lift, tankbil, reservestyrke mv. når avstandene er korte.

Årsgebyr for feiing og tilsyn er litt høyere enn i sammenligningsgruppa samtidig er andel piper som er feiet markant høyere.

Rana kommune er størst i utstrekning (areal) blant samtlige kommuner i KG 13 og har færre innbyggere enn gjennomsnittet. Dette resulterer i en del ekstrakostnader da brannstasjonen til tider må ekstra bemannes da hovedstyrken er på oppdrag i distriktene.

P1. Konsern - Brann- og ulykkesvern - nivå 2 Rana KG 132014 2014

PrioriteringNetto driftsutgifter pr. innbygger i kroner 751 704Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) 381 374

DekningsgraderAntall boligbranner pr. 1000 innbyggere 0,08 0,42Andel A-objekter som har fått tilsyn 97,3 85,9Andel piper feiet 66,2 39,6

Side 48 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Administrasjon, styring og kontroll 4.16

Netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter pr. innbygger er høyere i Rana enn i KG 13. Totalt bruker Rana 445 kr mer pr. innbygger enn gjennomsnittet i KG 13, samlet 11,6 mill. kr. Lønnsutgiftene til administrasjon og styring i kr pr. innbygger er imidlertid lavere enn snittet i KG 13.

Brutto driftsutgifter til administrasjon er høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa. I 2014 brukte Rana 3 227 kr pr. innbygger, 241 kr mer enn KG 13 (6,3 mill. kr totalt). Økningen fra 2009 til 2010 har sammenheng med eiendomsskatteprosjektet. Økningen fra 2012 til 2013 er knyttet til både faste samt variable kostnader som lisensiering av programvare, innleie av konsulenter og advokater.

A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. - nivå 2 Rana KG 132014 2014

6.1 Nøkkeltall for administrasjon og styringBrutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. 4 117 3 860Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. 3 938 3 493Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. 2 428 2 491

6.2 Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutgifterBrutto driftsutgifter til Politisk styring, i kr. pr. innb. 247 238Brutto driftsutgifter til Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb. 197 83Brutto driftsutgifter til Administrasjon, i kr. pr. innb. 3 227 2 986Brutto driftsutgifter til Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb. 164 222Brutto driftsutgifter til Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb. 281 331Brutto driftsutg. til premieavvik og amortisering, i kr. pr. innb. -800 -641 Brutto driftsutgifter til Diverse fellesutgifter, i kr. pr. innb. 115 131Brutto driftsutgifter til Interne serviceenheter, i kr. pr. innb. 0 80

-0,2

3,2

2,8

2,4

5,8 6,

3

2 541

2 856 3 041

3 227

-2,0

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Brutto driftsutgifter administrasjonDiff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

Side 49 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Her inngår utgifter til revisjon samt kontrollaktiviteter (sekretariat og kontrollutvalg). Hovedtyngden er utgifter til selve revisjonsordningen. Rana hadde avtale med Indre Helgeland Kommunerevisjon IKS frem til 31.12.2014 og brukte totalt 3,0 mill. kr mer enn KG 13 til kontroll og revisjon i 2014. Fra 1.1.2015 overtok Deloitte som leverandør av revisjonstjenester, noe som er forutsatt å gi en årlig besparelse på 2,5 mill. kr.

Rana har de siste årene nærmet seg ressursbruken til KG 13. Den sterke økningen i 2011 for KG 13 skyldes utgifter knyttet til kommunevalg. I 2009 lå Rana 1,2 mill. kr over KG 13, mens avstanden er redusert til 0,2 mill. kr i 2014.

1,0

1,6 1,6 1,

9 2,4

3,0

106

137

171

197

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

4,5

5,0

0

50

100

150

200

250

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Brutto driftsutgifter kontroll og revisjonDiff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

1,2

1,5

1,5

0,7

0,4

0,2

290

326

281

247

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

0

50

100

150

200

250

300

350

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

. kro

ner

Kro

ner

Brutto driftsutgifter politisk styring

Diff. Rana KG 13 totaltRanaKG 13

Side 50 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

5. OPPSUMMERING

Omstillingsutfordring 5.1KOSTRA nøkkeltall er ingen fasit for å identifisere områder hvor ressursbruken kan endres, men er en indikator som viser forskjellen i ressursbruk mellom kommunene. KOSTRA sier lite om hva som ligger bak, dette må kommunene selv analysere.

Figuren under viser ressursbruken i Rana i 2014 på de største tjenesteområdene sett i forhold til KG 13 og viser områder der Rana har høyere ressursbruk. Dersom Rana kommune hadde tilsvarende netto drifts-utgifter pr. innbygger som KG 13 på disse områdene, ville ressursbruken i Rana vært 106,7 mill. kr lavere. Tallene i parentes viser hvor stor endring ressursbruken pr. innbygger må reduseres, for å komme ned på samme nivå som KG 13.

Under øvrige områder inngår også netto driftsutgifter til barnehagesektoren og pleie- og omsorg der Rana ligger lavere enn KG 13. Her ligger også netto driftsutgifter til blant annet områder som: fellesutgifter, voksenopplæring, medfinansiering, somatiske tjenester, boliger, flyktninger, landbruk, brann- og ulykkes-vern, vann- og avløp, tilrettelegging og bistand for næringslivet og andre tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde.

Samlet avvik i ressursbruk fremkommer ved å multiplisere differansen pr. målgruppe mellom Rana kommune og snitt KOSTRA gruppe 13 med antall personer i målgruppa i Rana.

Effektiviseringspotensialet 5.2

Samferdsel; 13,1 mill. kr

(39,9 %)

Grunnskole; 36,5 mill. kr

(11,3 %)

Kommunehelse; 9,5 mill. kr (15,2 %)

Sosialtjeneste; 10,5 mill. kr

(16,7 %)

Barnevern; 10,4 mill. kr

(20,5 %)

Fysi.planl., kulturm., natur og nærmiljø ;

1,5 mill. kr(9,6 %)

Kultur; 6,7 mill. kr (11,9 %)

Kirke; 5,2 mill. kr (29,6 %)

Øvrige områder; 1,7 mill. kr Adm. og styring;

11,6 mill. kr (11,3 %)

106,7 mill. kr.

Side 51 av 51

KO

ST

RA

an

aly

se

20

15

Tabellen under viser samlet ressursbruk pr. målgruppe, sammenlignet med KG 13 fra 2010 til 2014:

Tabellen under viser endringer i befolkningssammensetningen i de ulike målgruppene fra 2010 til 2014:

Det er viktig å se på endringer i befolkningssammensetningen for å se helheten.

• Antall 1-5 åringer har vært stabilt, ressursbruken i forhold til KG 13 målt pr. 1-5 åring har gått ned.

• Antall 6-15 åringer er redusert med 262, ressursbruken til grunnskoleopplæring målt pr. 6-15 åring har økt betydelig.

• Antall 0-17 åringer er redusert med 292, ressursbruken til barnevern målt pr. 0-17 åring har økt.

• Antall 20-66 åringer har økt med 374, ressursbruken til sosialtjeneste målt pr. 20-66 åring er redusert.

• Antall personer over 67 år har økt med 410, ressursbruken målt pr. innbygger over 67 år har gått ned.

Tabellen under viser netto driftsutgifter pr. målgruppe, Rana sammenlignet med billigste kommune i KG 13.

2010 2014 Endring i k roner

Endring i prosent

Grunnskoleopplæring 18,0 mill. kr. 36,5 mill. kr. 18,5 mill. kr. 102,8 %Kommunehelsetjeneste 6,1 mill. kr. 9,5 mill. kr. 3,4 mill. kr. 55,7 %Sosialtjeneste 12,3 mill. kr. 10,5 mill. kr. -1,8 mill. kr. -14,3 %Barnevern 2,5 mill. kr. 10,4 mill. kr. 7,9 mill. kr. 316,0 %Fysisk planl., kulturm., natur og nærmiljø 0,9 mill. kr. 1,5 mill. kr. 0,6 mill. kr. 66,7 %Kultur 7,1 mill. kr. 6,7 mill. kr. -0,4 mill. kr. -5,6 %Kirke 4,8 mill. kr. 5,2 mill. kr. 0,4 mill. kr. 8,3 %Samferdsel 11,2 mill. kr. 13,1 mill. kr. 1,9 mill. kr. 17,0 %Administrasjon og styring 10,7 mill. kr. 11,6 mill. kr. 0,9 mill. kr. 8,4 %

73,6 mill. kr. 105,0 mill. kr. 31,5 mill. kr. 42,8 %

Barnehage -5,1 mill. kr. -10,8 mill. kr. -5,7 mill. kr. 111,8 %Pleie- og omsorg -7,8 mill. kr. -10,6 mill. kr. -2,8 mill. kr. 35,9 %

2010 2014 Endring i antall

Endring i prosent

Befolkning i alt 25 499 26 078 579 2,3 %Barnehage, 1-5 åringer 1 470 1 475 5 0,3 %Grunnskole, 6-15 åringer 3 337 3 075 -262 -7,9 %Barnevern, 0-17 åringer 5 809 5 517 -292 -5,0 %Sosialtjeneste, 20-66 åringer 15 240 15 614 374 2,5 %Pleie og omsorg, antall 67-79 år 2 461 2 880 419 17,0 %Pleie og omsorg, antall 80 år og over 1 279 1 270 -9 -0,7 %

Rangering Rana

Rana kommune

Differanse til Rana i k r pr målgruppe

Sum diff. billigste kommune

Barnehage 12 120 208 114 948 Harstad 5 260 7,8 mill. kr.Grunnskoleopplæring 47 104 789 79 093 Oppegård 25 696 79,0 mill. kr.Kommunehelsetjeneste 47 2 381 1 568 Røyken 813 21,2 mill. kr.Pleie og omsorg 22 104 490 82 133 Røyken 22 357 92,8 mill. kr.Sosialtjeneste 38 4 028 1 076 Røyken 2 952 46,1 mill. kr.Barnevern 43 9 209 4 253 Røyken 4 956 27,3 mill. kr.Fys.planl., kulturm., natur og nærm. 37 614 -33 Asker 647 16,9 mill. kr.Kultur 42 2 166 921 Ringerike 1 245 32,5 mill. kr.Kirke 49 673 255 Skedsmo 418 10,9 mill. kr.Samferdsel 48 1 257 363 Haugesund 894 23,3 mill. kr.Adminstrasjon, styring og kontroll 39 3 938 2 535 Karmøy 1 403 36,6 mill. kr.

394,3 mill. kr.

Billigste kommune