KOSTRA - ARTSKONTOPLAN (oppdatert 09.01.04.)KOMMENTARER OG FORKLARINGER TIL ARTSKONTOPLAN

Generelt

* Artene skal gjenspeile hvilke produksjonsfaktorer som kommunene benytter i sin virksom-het ("rene" utgifts- og inntektsarter).

* Bare i de tilfellene der statistiske hensyn krever at utgifter til spesielle aktiviteter synlig-gjøres, brytes prinsippet om "rene arter".

Dette betyr at artsbegrepet skal vise hvilke ressurstyper som benyttes i produksjonen. På noen hoved-områder spørres det imidlertid om anvendelsesområde og da overstyrer anvendelsen ressurstypen.

Eksempel på ressurstyper er: lønn, energi og forsikring. Eksempel på anvendelse er: undervisnings-materiell, kontorutgifter og vedlikeholdsutgifter.

Noen illustrasjoner på slik "overstyring":* Vedlikeholdslønn skilles ut fra andre lønnsutgifter: Bygge- og anleggsstatistikken fra

SSB er avhengig av å få ut samtlige utgifter til vedlikehold til nybygg/nyanlegg, uansettom det er eget personell eller kjøpte vedlikeholdstjenester.

* Undervisningsmateriell: UFD har behov for et samlet uttrykk for utgifter som er knyttetdirekte til undervisningsaktiviteter og ikke til forvaltning av skolen. Det må derfor skillesmellom eksempelvis matvarer og papir som går til undervisning og matvarer til kantineneller papir til skoleforvaltning/administrasjon.

* Transportutgifter: Spesielt innenfor grunnskolen (skille mellom lokalrelaterte utgifter ogskoleskyss) og pleie- og omsorg er det relevant å kunne trekke ut hvor store utgifter somgår til transport.

På grunn av disse behovene brytes prinsippet om rene arter i noen tilfeller.

Ved fastsetting av spesifikasjonene i artskontoplanen er det tatt utgangspunkt i en gjennomgang av deeksisterende artkontoplanene i et større antall kommuner. Videre er det søkt å tilpasse artsinndelingenmest mulig til NS 4102 (kontoramme og regnskapsoppstilling for private virksomheter).

Avgrensning mellom "kjøp av tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon" og "tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon".

Intensjonen med todelingen av tjenestekjøp er å kunne vise omfang av tjenester som kommunen tar et ansvar for, men ikke produserer selv. Det sentrale punktet i avgrensningen er altså om tjenesten som kjøpes er et sluttprodukt som leveres brukeren direkte fra en privat produsent eller en annen kommune,interkommunal bedrift eller fylkeskommunal virksomhet. I de tilfellene vil slike tjenester være basert på driftsavtaler mellom produsenten og kommunen, f. eks. private institusjoner, barnehager med kommunalt driftstilskudd osv.

Delentrepriser - som f. eks. kjøp av rengjøring i kommunale bygg, vegvedlikehold osv.- føres derimot som tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon, altså arter i 100- eller 200-serien.

Det er vanskelig å angi en klar definisjon av et sluttprodukt. Som oftest vil det være tale om en tjeneste som omfatter så vel infrastruktur som personellinnsats. Forslag til definisjon: Tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon. Private eller annen kommune står for infrastruktur og personellinnsats som er nødvendig for at brukeren skal oppleve tjenesten som helhetlig.

Definisjonen er ikke utvetydig, men beror i noen grad på subjektiv opplevelse (de fleste oppfatter, manantar osv). En funksjon i KOSTRA er sammensatt av tjenester som igjen kan bestå av aktiviteter. I visse tilfeller kan aktiviteter, for eksempel støvtørking som del av praktisk hjelp i hjemmet, oppleves som et slutt-

produkt. Det er ingen ideell løsning at slike subjektive forhold spiller inn, men neppe uunngåelig. Mer presise avgrensningskriterier er likevel ønskelig.

Først og fremst skal kjøp av tjenester som anses som støttefunksjoner og/eller tilleggsytelser ikkekunne anses som et sluttprodukt. I dette ligger det eksempelvis at kjøp av kantinedrift ikke skal førespå 300-serien, men på art 260. Støvtørking, jfr. ovenfor, vil heller ikke kunne anses som et sluttprodukt,og skal derfor ikke føres på 300-serien. Det er dermed kun kjøp av et kjerneprodukt som vil kunnevurderes for eventuell føring på 300-serien. Kjerneprodukt, støttefunksjoner og tilleggsytelser ernærmere omtalt i departementets "Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunalebetalingstjenester" (rundskriv H-2140).

Ved avgrensningen er det videre hensiktsmessig å skille mellom individuelle og kollektive tjenester,samt kommunale infrastrukturtjenester.

For individuelle tjenester er det tilstrekkelig for føring på 300-serien at tjenesten dekker alt det vesentlige av en funksjon som relatert til en enkelt bruker, eksempelvis funksjon 254 "Pleie, omsorg,hjelp i hjemmet". I tillegg kreves det at annen enn kommunen står for alle produksjonsmidler knyttet tiltjenesten.* For tjenester som tilbys i brukernes hjem, slik som praktisk hjelp i hjemmet, inkluderer dette arbeidskraft, utstyr, transport m.v., men ikke lokaler.* For institusjonsbaserte tjenester som grunnskole, sykehjem, barnehage, inkluderer dette også kostnader knyttet til lokaler.

For kollektive tjenester vil det for føring på 300-serien være påkrevd at tjenesten dekker alt detvesentlige av en funksjon som er relatert til alle innbyggere i kommunen, eventuelt en avgrenset delav kommunen, eksempelvis brannvesen (funksjon 339).

For kommunale infrastrukturtjenester (dvs infrastruktur som ikke knytter seg til individuelle tjenesterslik som veg, vannforsyning osv) er kravet for føring på 300-serien at annen enn kommunen står foralle produksjonsmidler knyttet til produksjonen og/eller distribusjonen. For de fleste infrastruktur-tjenster skilles det dermed mellom distribusjonsapparatet og produksjonsapparatet. Dette gjeldervannforsyning, avløp, avfall, men ikke veg.

For eksempel vil vannforsyningsanlegget måtte være eiet av annen enn kommunen for at 300-serienskal være aktuell. Dersom kommunen har satt bort ansvaret for vedlikehold av vannforsyningsan-legget til privat, nyttes 200-serien.

For veger nyttes 200-serien så lenge veggrunnen er kommunal.

For å sikre at denne avgrensningen gir meningsfulle data oppfordres kommunene til å gå gjennom forklaringene til artsgruppene og artene i henholdsvis del 1.2 og del 1.3 i denne veilederen.

Merk: Når det gjelder kjøp av tjenester fra eget KF eller IKS der kommune selv er deltaker, må artene380 og 375 benyttes uansett om kjøpet anses som sluttprodukt eller støttetjeneste. Disse artene skalbenyttes for å kunne eliminere interne transaksjoner ved publisering av nøkkeltall for kommunen som "konsern".

Prinsipper for den enkelte artsserie.

0 Lønn I artene 010-080 inngår alle utgifter som er både trekk- og oppgavepliktige. Pensjonsordninger inkludert avtalefestet pensjon føres på art 090. Feriepenger og alle

avtalefestede tillegg som er tilknyttet stillingen skal følge den enkelte art under 010-080. På art 099 skal arbeidsgiveravgift av lønnsartene 010-080 føres. Artsgruppe 0 er begrenset til lønnsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift.

1/2 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjonArtene 100-285 omfatter alle utgifter som er knyttet til kjøp av varer og tjenester som inngår som produksjonsfaktorer i kommunens egen produksjon. Art 290 internkjøp brukes kun som motpost til 790 internsalg.

3 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjonPå artene 300-370 føres alle utgifter som er knyttet til kjøp av tjenester fra andre (utenom egne foretak og IKS der kommunen selv er deltaker). som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Art 375 skal benyttesved kjøp av varer og tjenester fra "eget" IKS. Art 380 skal benyttes ved kjøp av varer og tjenester fraegne foretak.

4 OverføringsutgifterArtsgruppe 400-480 inneholder tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester. Med produksjon av konkrete tjenester menes her tjenester som inngår i kommunens produksjon eller som erstatter kommunens egenproduksjon. Videreformidling av tilskudd til andre føres også her. Art 475 skal benyttes ved overføring til "eget" IKS. Art 480 skal benyttesved overføring til eget foretak. Art 490 skal kun benyttes til budsjettmessige avsetninger. Arten er ikkegyldig i regnskapet.

5 FinansutgifterPå artsgruppe 5 føres utgifter knyttet til opptak av lån, kjøp av aksjer/andeler og utlån. Avsetninger, avskrivninger og overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet føres også her.

6 SalgsinntekterI artsgruppe 6 føres kommunale brukerbetalinger, gebyrer, avgifter, husleieinntekter og salgsinntekter. Det skal være særskilte arter for mva-pliktig omsetning. Art 690 kan benyttes ved fordeling av utgifterog internsalg. Eventuelle avgiftspliktige refusjoner skal også føres her.

7 RefusjonerRefusjonsinntekter skal nyttes i de tilfeller der kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Tilskudd som er knyttet til utgifter som kommunen har pådratt seg i forbindelse med produksjon av konkrete tjenester defineres som refusjoner, eksempel på dette er refusjoner knyttet til egne barnehager og gjesteelever. Kommunens andel av inntekter i forbindelse med samarbeidsavtaler med andre kommuner vil som regel være refusjoner.

8 OverføringsinntekterArtsgruppe 8 inneholder overføringer og tilskudd som kommunen mottar uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, dvs at tilskuddets størrelse ikke påvirkes av den faktiske tjenesteproduksjonen.

9 Finansinntekter og finansieringstransaksjonerPå artsgruppe 9 føres inntekter knyttet til opptak av lån (bruk av lån), salg av aksjer/andeler, utbytte/eieruttak og utlån. Bruk av avsetninger, motpost avskrivninger og overføringer frainvesteringsregnskapet til driftsregnskapet føres også her.

Definisjoner og inndelinger ved kjøp/refusjon og overføringer til og fra andre virksomheter.

Staten.Departementer, fylkesmann o.s.v.Rene statlige institusjoner som trygdekontor, A-etat, skatte-/avgifts-/tollmyndigheter, politi-/rettsvesen,statlige utdanningsinstitusjoner m.v.Statlige foretak og forvaltningsbedrifter som statlige helseforetak, Statsbygg, Statens kartverk m.v.

Fylkeskommuner.Fylkeskommunale enheter (ikke egne) som anses som en del av (annen) fylkeskommune somjurudisk person:Fylkeskommunale foretak etter kap. 11 i Kommuneloven. Fylkeskommunale bedrifter (til 31.12.03)etter §11 i Kommuneloven. Interkommunale samarbeid etter §27 i Kommuneloven.

Kommuner.Kommunale enheter (ikke egne) som anses som en del av (annen) kommune som jurudisk person:Kommunale foretak etter kap. 11 i Kommuneloven. Kommunale bedrifter (til 31.12.03) etter §11 iKommuneloven. Interkommunale samarbeid etter §27 i Kommuneloven.

Andre (private).Interkommunale/interfylkeskommunale selskap, IKS der kommunen ikke selv er deltaker. Kommunale og fylkeskommunale AS. Statlige AS. Stiftelser og gjensidige selskap. Annen privat virksomhet.

Foretak og bedrifter i egen kommune som fører særregnskap.Egne kommunale foretak etter kap. 11 i Kommuneloven. Egne kommunale bedrifter (til 31.12.03) etter§11 i Kommuneloven som fører særregnskap.

UTGIFT/KOSTNADArt Tekst

010 Fast lønn

Lønn for fast ansatte i faste stillinger.

Lønn for faste stillingshjemler, også vikarer/engasjerte for fast ansatte i ulønnet permisjon/ledig stillingshjemmel. Alle avtalefestede tillegg som følger stillingen. Avtalefestede tillegg til lønn i faste stillinger, for eksempel T-trinn, lørdags-/søndags- og helge-/høytidstillegg m.m. (jfr. HTA kap. 5).

Svangerskapspermisjon (100%): lønnsutgifter belastes 010 og vikarer 020. Svangerskaps-permisjon (80%): lønnsutgifter til vikaren (20%) belastes 010 og (80%) på 020.

Vaktmestere. Ekstra avtaler med leger om utvidet arbeidstid utover normalarbeidsuke. Lønn for undervisningspersonell utover 100% stilling. Fast regulativlønn tillitsvalgte (HTA).Samlingsromtillegg (samlingsstyrertillegg).

Lønn til vikarer skal føres som vikar dersom det utbetales lønn både til vikaren og den fast ansatte. Dersom lønn til vikarer kommer i stedet for for lønn til fast ansatt, skal lønn til vikarer føres på 010.

010 1 Fastlønn010 2 Fastlønn pedagogisk personale010 3 Faste tillegg010 4 Faste tillegg pedagogisk personale010 5 Fastlønn tillitsvalgte

020 Lønn til vikarer

Vikarutgifter som kommer i tillegg til fast lønnsutbetaling for stillingen på art 010.

Vikarlønn for personer som har permisjon med lønn. Vikarutgifter for sjukefravær, tillitsverv, ombudsverv, svangerskapspermisjon og ferie.

020 1 Lønn vikarer020 2 Lønn vikarer pedagogisk personale020 3 Faste tillegg vikarer020 4 Faste tillegg vikarer pedagogisk personale

030 Lønn til ekstrahjelp

Utgifter til midlertidige stillinger/ansatte utover faste stillinger/stillingshjemler.

Sommerhjelp, sesonghjelp, engasjementer, andre former for ekstrahjelp.

030 1 Lønn ekstrahjelp030 2 Lønn ekstrahjelp pedagogisk personale030 3 Faste tillegg ekstrahjelp

040 Overtidslønn

Overtidsbetaling utover fast regulativ eller annen bestemt lønn. Fast overtidsgodtgjørelse.

040 1 Lønn overtid040 2 Lønn overtid pedagogisk personale

050 Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser.

Omsorgslønn, sysselsettingstiltak, lærlinger, utrykning brannvesen, brannøvelser, fosterhjemsgodtgjørelse (arbeidsgodtgjørelsen) forskjøvet arbeidstid, støttekontakter,turtillegg, fri avis, honorar (trekkpliktig), Lønn/godtgjørelse tillitsvalgte, tilsynsfører,avlastning, tolketjeneste, sluttvederlag (fallskjerm), trekkpliktige stipend, lønn ved ettersøk,overskudd på godtgjørelse, der hvor det er beregnet (ellers på art 160).

050 1 Annen lønn050 2 Annen lønn pedagogisk personale050 3 Lønn lærlinger050 4 Trekkpliktige godtgjørelser

070 Kontoklasse 1 - Lønn vedlikehold070 Kontoklasse 0 - Lønn vedlikehold/nybygg og nyanlegg

Lønn til vedlikeholdsarbeidere (ikke vaktmestere og lignende).

I kapitalregnskapet brukt for lønn til eget personale som driver arbeid av investeringsmessigkarakter.

Lønnsutgifter vedr. vedlikehold, nedriving/oppføring av bygningsmessig art. Vedlikehold tekniske vikarer/ekstrahjelp. Overtid vedlikehold. Feriepenger for alle ovennevnte lønns-utgifter. Avtalefestede tillegg som følger stillingen.

(Arbeidsgiveravgift og pensjonsinnskudd til personale som arbeider med vedlikehold/nybygg og nyanlegg føres på 099/090. SSB vil anslå samlede lønns- og sosiale utgifter til vedlikehold/nybygg og nyanlegg ved prosentvis påslag på direkte lønnsutgifter som er ført på 070).

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0

070 1 Lønn vedlikehold 070 1 Lønn vedlikehold/nybygg og nyanlegg070 2 Faste tillegg 070 2 Faste tillegg070 3 Overtid 070 3 Overtid

080 Godtgjørelse folkevalgte

Tapt arbeidsfortjeneste når politikere tar fri fra arbeid.

Lønn til ordfører, varaordfører, eventuelt andre heldagspolitikere. Godtgjørelse til folkevalgte i politiske råd og utvalg, og til politisk oppnevnte medlemmer i utvalg, råd og styrer. Møtegodtgjørelse.

080 1 Godtgjørelse folkevalgte080 2 Tapt arbeidsfortjeneste folkevalgte080 3 Møtegodtgjørelse folkevalgte

089 Trekkpliktig/oppgavepliktig, ikke arbeidsgiveravgiftpliktig lønn.

Introduksjonsstønd

089 1 Introduksjonsstønad

090 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger

Pensjonsinnskudd, fellesordninger.

Arbeidsgiveravgiftspliktige forsikringsordninger, kollektive ulykkes- og gruppelivsforsikringer.Pensjonskasser, for eksempel KLP, SPK, egen pensjonskasse. Avtalefestet pensjon(AFP). Premieavvik pensjoner.

(Personforsikringer som ikke er innberetningspliktige føres på art 185).

090 1 Premie KLP090 2 Premie SPK090 3 Ulykkes- og gruppelivsforsikring090 4 Ulykkes- og gruppelivsforsikring pedagogisk personale090 5 Ekstraregning KLP090 6 Premie AFP

099 Arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgift av lønnsartene 010-080.

Konsulenttjenester kan være arbeidsgiveravgiftpliktige dersom vedkommende ikke er selvstendig næringsdrivende.

099 1 Arbeidsgiveravgift099 2 Arbeidsgiveravgift pedagogisk personale

099 3 Arbeidsgiveravgift AFP

100 Kontormateriell

Utgifter til forbruksmateriell.

Innkjøp og utgifter til rekvisita, kopieringspapir, tonere til maskiner og skrivere (utenfor serviceavtale). Driftsutgifter til stiftemaskiner/makuleringsmaskiner utenfor driftsavtale.Annet kontormateriell, abonnementer på aviser og fagtidsskrift, fagliteratur (ikkebibliotek), kartverk (kjøp).

100 1 Kontormateriell100 2 Forbruksmateriell EDB100 3 Abonnementer og faglitteratur100 4 Kopieringspapir m.v.

105 Undervisningsmateriell

Bare grunnskolen er pålagt å bruke denne arten, men andre funksjoner kan benytte arten ved behov (eks. barnehager, fritidsklubber og kulturformål). Utgifter til innkjøp av undervisningsmateriell som elever bruker.

Arbeidsmaterialer, materialer til sløyd og tekstiler til bruk i håndarbeid. Matvarer til bruk i undervisningen. Klassesett av undervisningsmateriell. Bøker til skolebibliotek (bøker til folkebibliotek på art 200). Fritt skolemateriell, lek og sysselsettingsmateriell, læremidler til integrering, materiell til musikkundervisning.

105 1 Undervisningsmateriell105 2 Arbeidsmateriell105 3 Fritt skolemateriell105 4 Lek- og sysselsettingsmateriell

110 Medisinsk forbruksmateriell

Mindre medisinsk utstyr, rekvisita.

Laboratorierekvisita, medisinsk forbruksmateriell, kjemikalier til medisinsk bruk, røntgen-rekvisita, surstoff, lystgass, inkontinensartikler m.v.

110 1 Medisinsk utstyr110 2 Medisinsk forbruksmateriell

114 Medikamenter

Innkjøp av medisiner.

114 1 Innkjøp av medisiner

115 Matvarer

Matvarer til bevertning i kommunal regi. Matvarer til bevertning ved møter/utvalg/organisa-sjoner/råd. Matvarer for hjemkjøring. Drikkevarer, kioskvarer. Matvarer for servering vedkurs og opplæring.

115 1 Bevertning115 2 Innkjøp av matvarer

120 Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester

Samlepost for varer og tjenester som ikke kan plasseres i en av de øvrige kategoriene.

Sivilarbeidere. Tjenestefrikjøp (ref. lønnsutgifter til fast arbeidsgiver). Velferdstiltak for ansatte og brukere. Annet forbruksmateriell, forbruksvarer. Spesialbekledning, arbeidstøy. Tekstiler, madrasser m.v. i kommunal pleie og omsorg. Rengjøringsmateriell til forbruk såpe, vaskemidler, tørkepapir. Større rengjøringsutstyr, for eksempel rengjøringsmaskiner føres på art 200.

Kjemikalier, vegsalt. Filmleie til kino. Teaterbilletter. Utgiftsdekning til eksterne og egne ansatte som ikke er oppgavepliktige (støttekontakter etc.), inkludert hotellopphold som ikke er knytt til opplæring og kurs (150) og som ikke er oppgavepliktige (160).

120 1 Annet forbruksmateriell/råvarer120 2 Renholdsmidler120 3 Arbeidstøy120 4 Velferdstiltak120 5 Tjenestefrikjøp120 6 Kjøp av tjenester

130 Post, banktjenester, telefon

Betalingsformidling/forvaltningsutgifter.

Postforsendelser, frankeringsutgifter, frimerker. Abonnementsavgift og tellerskritt til telefon,mobiltelefon og telefaks. Personsøker. Post og bankgebyr. Finansielle transaksjoner. Bankavtaler. Datakommunikasjon. Etablering/bruk av internett. Linjeleie. Sambandsleie.

130 1 Porto130 2 Telefon130 3 Datakommunikasjon130 9 Andre utgifter betalingsformidling m.v.

140 Annonse, reklame, informasjon

Stillingsanonser. Alle typer annonsemedium. Utgivelse/formidling av informasjon.Informasjonsavis. Kommuneguide. Gaver ved representasjon. Kinoannonsering.Annonsering av åpningstider. Trykking, kopiering. Telefonkataloger, teleannonser.

140 1 Annonser140 2 Informasjonsavis140 9 Andre utgifter reklame og informasjon

150 Opplæring og kurs

Omfatter utgifter som ikke er oppgavepliktige.

Faglig veiledning. Utgifter til foreleser/kursholder. Opplæringstiltak for ansatte. Kursavgifter.Oppholdsutgifter ved deltakelse på kurs.

Oppgavepliktige godtgjørelser i forbindelse med kurs/opplæring føres på art 160/165. Iartene 160 og 165 inngår utgifter som er oppgavepliktige (men ikke trekkpliktige, jf.gruppen 050).

150 1 Opplæringstiltak150 2 Kursavgifter

160 Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil o.l. som er oppgavepliktige

Reiseutgifter. Skyssgodtgjørelse. Reisegodtgjørelser for kurs. Kjøregodtgjørelser.Kostgodtgjørelser. Losjigodtgjørelse. Andre oppgavepliktige reisegodtgjørelser.

160 1 Skyss- og kostgodtgjørelse160 2 Skyss- og kostgodtgjørelse m/ref.

165 Andre oppgavepliktige godtgjørelser

Telefongodtgjørelse.Verktøygodtgjørelse. Flyttegodtgjørelser. Fritids- og ferieforsikring foransatte. Stipendier som ikke er trekkpliktige. Kompensasjon praksisutgifter.Uniformsgodt-gjørelse. Erkjentlighetsgodtgjørelser. Oppgavepliktige konsulenthonorar. Fosterhjemsgodt-gjørelse (utgiftsgodtgjørelsen). (Ikke oppgavepliktige reiseutgifter føres på art 170).

165 1 Andre oppgavepliktige godtgjørelser165 2 Telefongodtgjørelse

170 Transportutgifter og drift av egne transportmidler

Ikke oppgavepliktige reiseutgifter (tog, buss, fly, taxi, ferge etc.) Skyssutgifter til/fra skole.Transport av eldre/funksjonshemmede. Transport av dagpasienter. Transport som inngåri kommunale primæroppgaver. Korttidsleie av transportmidler (enkeltreiser). Annen

transport av personer.

Delentrepriser, f.eks. kjøp av transporttjenester til kommunal virksomhet. P-avgift.Bompenger. Drift av egne transportmidler. Årsavgifter og forsikring for transportmidler.Drivstoff og rekvisita. Vedlikehold/service av transportmidler.

170 1 Transport170 2 Driftsutgifter170 3 Årsavgifter og forsikringer

180 Energi

Strøm/elektrisk kraft til belysning og oppvarming. Olje, parafin, ved til oppvarming.

180 1 Elektrisitet180 2 Fyringsoljer

185 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring

Forsikringer av personer og personell i kommunen (ikke trekk- og oppgavepliktige forsikringsordninger, jfr. 090 og 165).

Elevforsikring. Yrkesskadeforsikring. Alarmsystemer. Vakthold og vektertjenester.Forsikring av bygninger, anlegg, eiendommer, maskiner og utstyr.

185 1 Personforsikring185 2 Tingskadeforsikring185 3 Vakttjenester

190 Leie av lokaler og grunn

Husleie for eiendommer i tjenesteytingen. Leie av grunn, ubebygde eiendommer. Festeavgifter. Festetomter.

190 1 Husleie190 2 Leie av grunn

195 Avgifter, gebyrer, lisenser m.v.

Kontingenter. Eiendomsavgifter. Kommuneale eiendomsgebyr (vannavgift, kloakkavgift, renovasjonsavgift, feieavgift). Byggesaksgebyr. TV-lisens. Lisenser på dataprogrammer. Lisenser til Tono, Bono. Årsgebyr. Kopieringsavtaler. Lisens GAB. Faste avgifter, lisenser og andre avtaleforpliktelser som gjentar seg (bortsett fra vedlikehold/service, jfr. 240).

195 1 Kommunale avgifter195 2 Lisenser dataprogram195 3 Kopieringsavtaler

195 4 Kontingenter195 9 Andre avgifter og gebyrer m.v.

200 Inventar og utstyr

Kjøp, leie/leasing av inventar og utstyr anskaffet for varig eie eller bruk i virksomheten,inkludert innkjøpsutgifter.

Mediautstyr. Redskaper. Kontorinventar, kontorutstyr. PC og utstyr til PC (inkl. programvare). Verktøy. Instrumenter. Bøker til folkebibliotek, musikk og videokassetter. Kjøkkenutstyr. Innkjøp kunst, museumssamling, utsmykking. Containere, stativer. Trygghetsalarm.

Utstyr - art 200 - er "passive" driftsmidler, for eksempel deler av innredningeni lokaler eller "passive" redskaper/verktøy, jfr. art 220).

200 1 Inventar og utstyr200 2 Undervisningsutstyr200 3 EDB-utstyr200 4 Bokkjøp

209 Medisinsk utstyr

Medisinsk utstyr.

209 1 Medisinsk utstyr

210 Kontoklasse 1 - Kjøp, leie og leasing av transportmidler210 Kontoklasse 0 - Kjøp av transportmidler

Alle utgifter i forbindelse med kjøp, leie/leasing av transportmidler anskaffet for varig eie eller bruk i virksomheten, inkludert innkjøpsutgifter.

Eksempler på transportmidler er personbil, buss, lastebil, varebil. Utgifter til transport-midler er bl.a. viktig i pleie- og omsorgstjenestene (entydig definisjon av skyssutgifter) og grunnskolen (entydig definisjon av skoleskyss til avgrensing fra utgifter til drift av lokaler).

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0210 2 Leie/leasing av transportmidler 210 1 Kjøp av transportmidler

220 Kontoklasse 1 - Kjøp, leie og leasing av maskiner 220 Kontoklasse 0 - Kjøp av maskiner

Alle utgifter i forbindelse med kjøp, leie/leasing av maskiner anskaffet for varig eie eller bruk i virksomheten, inkludert innkjøpsutgifter.

Kontormaskiner. Rengjøringsmaskiner. Kopimaskiner. Større maskiner. Anleggsmaskiner.

Eksempler på maskiner (veghøvel, traktor, hjullaster, gravemaskin, feiemaskin).

Avgrensing mellom 200, utstyr/inventar og 220, maskiner: Utstyr - art 200 - er "passive" driftsmidler, for eksempel deler av innredningen i lokaler eller "passive" redskaper/verktøy.Maskiner - art 220 - er mekaniske eller elektroniske innretninger som "aktivt" bidrar i en produksjonsprosess.

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0220 2 Leie/leasing av maskiner 220 1 Kjøp av maskiner

230 Kontoklasse 1 - Vedlikehold og byggetjenester230 Kontoklasse 0 - Vedlikehold, byggetjenester, nybygg

Vedlikehold av bygninger. Tilknytningsavgift. Innvendig og utvendig vedlikehold. Vedlikeh. av kummer og anlegg, utstyr, ytre anlegg. Vedlikehold og nyanlegg av veger. Vedlikehold, nybygg (riving, rigging,grunnarbeider, ombygging, byggetj. m.v.).

Under byggetjenester/vedlikehold og nybygg (230) plasseres alle utgifter knyttet til kjøp av tjenester for vedlikehold og nybygg, inkl. eksempelvis installasjonstjenester, men ikke inventar og utstyr til nybygg, jfr. art 200.

Dersom private ivaretar snøbrøyting etter avtale med kommunen føres alle utgifter på 230.Det kreves ingen oppsplitting av entrepenørfakturaer på eksempelvis arbeid og materialer.Utgiftene føres samlet.

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0230 1 Vedlikehold av bygninger 230 1 Vedlikehold/nybygg bygninger230 2 Vedlikehold av veger 230 2 Vedlikehold/nybygg veger230 3 Vedlikehold av anlegg 230 3 Vedlikehold/nybygg anlegg230 4 Vedlikehold av utstyr

240 Serviceavtaler og reparasjoner.

Brannvarslingsanlegg. Heiser. Andre eiendeler. Vedlikeholdsavtaler for tekniskinfrastruktur, IT. Driftsavtaler med datasentraler. Kontormaskiner.

240 1 Driftsavtaler IT240 2 Vedlikeholdsavtaler240 3 Reparasjoner

250 Kontoklasse 1 - Materialer til vedlikehold250 Kontoklasse 0 - Materialer til vedlikehold og nybygg

Utgifter til materialer ved vedlikehold av bygninger, anlegg i kommunal regi. Materialer til vedlikehold av maskiner, utstyr og inventar. Betong. Trevirke. Ledninger m.v.

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0

250 2 Materialer til vedlikehold 250 1 Materialer til vedlikehold og nybygg

260 Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester

Kjøp av tjenesten rengjøring av kommunale bygg. Vask av tekstiler i kommunal regi. Utgifter til leievask. Vaktmestertjeneste (også kjøp av tjenester fra intern vaktmestersentral dersom denne er ført på funksjon 190). Kantinetjenester. Flyttetjenester.

260 1 Rengjøring av kommunale bygg260 2 Vaktmestertjeneste260 3 Vaskeritjeneste

270 Konsulenttjenester

Juridisk bistand. Kontrolloppgaver. Konsulenter på byggeledelse, prosjektering m.v. Andre konsulenttjenester (jfr. art 165 for utbetaling av oppgavepliktige konsulenthonorar).Vikartjenester.

270 1 Konsulenttjenester270 2 Juridisk bistand

280 Grunnerverv

Kjøp av tomt. Kjøp av grunn, salgssummen. Ulempeserstatning. Dokumentavgift og tinglysningsgebyr.

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0280 Skal ikke brukes 280 1 Kjøp av grunn.

280 2 Ulempeserstatning280 3 Dokumentavgift og tinglysningsgebyr

285 Kjøp av eksisterende bygg/anlegg

Kjøp av byggninger og anlegg, salgssummen. Dokumentavgift og tinglysningsgebyr.

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0285 Skal ikke brukes 285 1 Kjøp av byggninger og anlegg

285 2 Dokumentavgift og tinglysningsgebyr

290 Internkjøp ("interne overføringer")

Utgifter til kjøp av varer og tjenester fra andre kommunale enheter som er forhåndsavtalt.

Arten 290 brukes utelukkende mot inntektsarten 790 - internsalg, slik at disse artene går i null for kommunen totalt sett. Artene 290/790 skal bare brukes i de tilfeller det er avtale om reelt "kjøp" av varer og tjenester mellom kommunale enheter.

Der hvor det er mulig å erstatte bruk av 290/790 med bruk av korrekt art og 690 bør dette gjøres. I tilfeller der varen eller tjenesten like godt kan leveres fra markedet (f. eks. renhold eller interne trykkeritjenester), bør en i utgangspunktet belaste korrekt art hos kjøper og 690 hos selger.

Det er viktig å sikre at penger som sirkulerer innen kommunen kommer enten på 690eller 790 på inntektssiden, slik at det er mulig å korrigere for det i hovedoversikterog nøkkeltallsberegninger.

290 1 Internkjøp

300 Kjøp fra staten

Kjøp av tjenester fra staten/statlige institusjoner som erstatter kommunal egenproduksjon.

300 1 Kjøp av tjenester fra staten

330 Kjøp fra fylkeskommuner

Betaling for tjenester fra (andre) fylkeskommuner eller fylkeskommunale enheter somerstatter kommunal/fykeskommunal egenproduksjon. Gjelder for tjenester fra enheter somanses som en del av (annen) fylkeskommune som juridisk person.

Eksempler:Opphold i barnevernsinstitusjoner i (andre) fylkeskommuner. Opphold i rusinstitusjoneri (andre) fylkeskommuner. Gjesteelever i (andre) fylkeskommuner.

330 1 Kjøp av tjenester fra fylkeskommuner330 2 Skyss av elever

350 Kjøp fra kommuner

Betaling for tjenester fra (andre) kommuner eller kommunale enheter som erstatterkommunal egenproduksjon. Gjelder for tjenester fra enheter som anses som en del av(annen) kommune som juridisk person.Eksempler:Gjesteelever i andre kommuners skoler/spesialskoler. Interkommunal distriktsrevisjon(§27-samarbeid der annen kommune er vertskommune).

350 1 Kjøp av tjenester fra andre kommuner350 2 Kjøp av tjenester fra interkommunale tiltak

370 Kjøp fra andre (private)

Betaling til private, kommunale/fylkeskommunale AS eller interkommunale selskap (IKS)der kommunen ikke selv er deltaker for produksjon av tjenester som er et kommunalt ansvar. Gjelder også for kjøp fra stiftelser.

Eksempler:Kommunale driftstilskudd til private barnehager (driftstilskudd utover ren formidling avstatstilskudd) som baserer seg på en avtale om produksjon av et bestemt antallbarnehageplasser (gjerne med kommunal inntaksrett).Kommunale driftstilskudd til privat drevne eldresenter eller fritidsklubber.Utgifter til privat transportfirma som forestår innsamling av husholdningsavfall.Kommunal finansiering av boliger/institusjoner (for eksempel innen pleie- og omsorgs-tjenestene eller rusmiddelomsorg) som er drevet av private organisasjoner med driftsav-tale med kommunen.Driftsavtaler og driftstilskudd til leger, fysioterapeuter.Kjøp av tjenester fra AS (for eksempel transporttjeneste for eldre, renovasjonstjeneste).

370 1 Kjøp av tjenester fra private370 2 Driftsavtaler370 3 Driftstilskudd

375 Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltaker

Betaling til IKS der kommunen selv er deltaker for produksjon av tjenester som er etkommunalt ansvar.

Eksempler:Kjøp av tjenester fra interkommunale selskap (for eksempel renovasjonsselskap, vannverk,næringsmiddeltilsyn, PPT, brannvesen). NB! Utgiftene skal også fordeles på riktig funksjon,for PPT eksempelvis funksjon 201, 202, 213 og eventuelt 214.

I IKS'et: Kjøp fra deltagerkommunene. Art 375 brukes utelukkende mot inntektsarten 775 iIKS'et.

NB! En vertskommunes utgifter samarbeid etter §27 i kommuneloven skal integreres i dennekommunes regnskap.

375 1 Kjøp fra IKS

380 Kjøp fra foretak og bedrifter i egen kommune som fører særregnskap

Kjøp fra egne kommunale foretak og egne kommunale bedrifter (institusjoner) somfører særregnskap. I foretaket/bedriften: Kjøp fra egen kommune.

Art 380 brukes utelukkende mot inntektsarten 780 i kommunens egne foretak/bedrifter,slik at disse artene går i null for kommunen som konsern.

Eksempler:Kjøp av VAR-tjenester i eget foretak/bedrift. Brannvern fra eget foretak/bedrift.

380 1 Kjøp av tjenester fra egne særbedrifter

400 Overføring til staten

Overføringer til trygdeforvaltningen. Andre overføringer til staten. Skatt.

400 1 Overføringer til trygdeforvaltningen400 2 Overføringer til staten

429 Moms generell momskompensasjonsordning

Påløpt moms på anskaffelser inenfor ikke-avgiftspliktig virksomhet. Dette er moms somomfattes av generell kompensasjonsordning og sm skal kreves refundert, jfr. artene728 og 729.

429 1 Moms generell kompensasjonsordning

430 Overføring til fylkeskommuner

Overføring til (andre) fylkeskommuner eller fylkeskommunale enheter. Gjelder for over-føringer til enheter som anses som en del av (annen) fylkeskommune som jurudisk person.

430 1 Overføringer til fylkeskommuner

450 Overføring til kommuner

Overføring til (andre) kommuner eller kommunale enheter. Gjelder for overføringer tilenheter som anses som en del av (annen) kommune som juridisk person.

Eksempel:Overføring av (deler av) generelt statstilskudd flyktninger ved flytting av tilskuddsbe-rettigede personer.

450 1 Overføringer til kommuner

470 Overføring til andre (private)

Overføring til private, kommunale/fylkeskommunale AS eller interkommunale selskap (IKS)der kommunen ikke selv er deltager. Gjelder også for overføring til stiftelser.

Eksempler:Videreformidling av statstilskudd til private barnehager. Tap på fordringer og garantier.Støtte til organisasjoner/lag. Kjøp av konsesjonskraft. Tilskudd til fritidstiltak, kulturtiltak,kirkelig fellesråd, helsevern, velforeninger.

Bidrag barnevern, barnehageopphold, sosial omsorg, SFO. Næringstilskudd. Kontantstøtte.

470 1 Overføringer til private470 2 Tap på fordringer og garantier470 3 Nedskriving av fordringer470 4 Tilskudd kirkelig fellesråd

475 Overføring til IKS dre kommunen selv er deltaker

Overføring til et IKS der kommunen selv er deltaker.

I IKS'et: Overføring fra deltakerkommune. Art 475 brukes utelukkende mot inntektsart875 i IKS'et.

475 1 Overføring til IKS

480 Overføring til foretak og særbedrifter i egen kommune som fører særregnskap.

Overføring til egne kommunale foretak og egne kommunale bedrifter (institusjoner) somfører særregnskap som ikke er knyttet til betaling for ytelser.

I foretaket/bedriften: Overføring til egen kommune.

Art 480 brukes utelukkende mot inntektsarten 880 i kommunens egne foretak/bedrifter,slik at disse artene går i null for kommunen som konsern.

480 1 Overføring til egne særbedrifter

490 Reserverte bevilgninger/avsetninger

Denne arten kan benyttes til budsjettmessige avsetninger og reserve til tilleggsbevilg- ninger. Arten forutsettes utelukkende brukt i budsjettet, og avsetninger skal fordeles før regnskapsavslutning.

Avsatt til tilfeldige utgifter til formannskapets disposisjon. Avsetninger til lønnsøkning.

Dette er således ikke en "KOSTRA-art".

490 1 Reservert lønnsøkning490 2 Reservert andre utgifter

500 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter

Kurstap vedrørende finansielle instrumenter. Lånekostnader.

500 1 Renter formidlingslån500 2 Renter andre lån500 3 Morarenter

510 Avdragsutgifter

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0510 2 Avdrag andre lån 510 1 Avdrag formidlingslån

510 2 Ekstraordinære avdrag

520 Utlån

Sosiale utlån. Utlån næringsfond.

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0520 2 Andre utlån 520 1 Formidlingslån

529 Kjøp av aksjer og andeler

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0529 Skal ikke brukes 529 1 Kjøp av aksjer og andeler

530 Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0530 1 Dekn.av regnskapsmessig merforbruk 530 1 Dekn. av regnskapsm. merforbruk

540 Avsetninger til disposisjonsfond

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0540 1 Avsetning disposisjonsfond drift 540 Skal inntil videre ikke brukes

548 Avsetninger til ubundne investeringsfond

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0548 Skal ikke brukes 548 1 Avsetning ubundne investeringsfond

550 Avsetninger til bundne fond

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0550 1 Avsetning bundne driftsfond 550 2 Avsetning bundne investeringsfond

560 Avsetninger til likviditetsreserven

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0560 1 Avsetninger til likviditetsreserven 560 2 Avsetninger til likviditetsreserven

560 3 Udisponert investeringer560 4 Udekket investeringer

570 Overføring til investeringsregnskapet

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0570 1 Overføring investeringsregnskapet 570 Skal ikke brukes

580 Regnskapsmessig mindreforbruk

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0580 1 Regnskapsmessig mindreforbruk 580 1 Udisponert

590 Avskrivninger

Avskrivinger belastes den aktuelle virksomheten/funksjonen. Avskrivningene har motpost på 990 (funksjon 860)

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0590 1 Avskrivning etableringsutlån 590 Skal ikke brukes590 2 Avskrivning andre utlån590 3 Avskrivning maskiner og utstyr590 4 Avskrivning faste eiend. og anlegg590 5 Avskrivning tomtegrunn og tomtefelt590 6 Avskrivning aksjer

INNTEKTER

600 Brukerbetaling for kommunale tjenester

Inntekter av brukerbetaling knyttet til faste avtaler/abonnementer om generelle kommunale tjenester.

Brukerbetaling for hjemmetjenester. Dagopphold. Egenandeler. Vederlag for opphold på institusjon. Oppholdsbetaling i barnehager. Oppholdsbetaling SFO. Vederlag for syke-hjemsplasser.

600 1 Brukerbetaling 600 2 Kost barnehager/SFO

620 Annet salg av varer og tjenester, gebyrer m.v. utenfor avgiftsområdet.

Kommunale salgs- og leieinntekter (ekskl. husleie) av varierende og "tilfeldig" karakter som er avgiftsfrie (jfr. Art 650). Mva-reglene bestemmer hva som skal føres her.

620 1 Gebyrinntekter620 2 Salgsinntekter 620 9 Andre avgiftsfrie inntekter

629 Billettinntekter.

Mva-pliktige parkeringsbilletter føres på art 650.

629 1 Billettinntekter

630 Husleieinntekter, festeavgifter, utleie av lokaler

Leieinntekter fra trygde-, personal- og gjennomgangsboliger. Festeavgifter for kommunale tomter. Utleie av lokaler i kulturbygg og ungdomsklubber.

630 1 Leieinntekter 630 2 Festeavgifter

640 Avgiftspliktige gebyrer

Kommunale årsgebyr (vann,kloakk, feiing, renovasjon). Tilknytningsgebyr.

640 1 Årsavgifter640 2 Tilknytningsavgifter

650 Annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester

Mva-pliktige salgsinntekter. Mva-reglene bestemmer hva som skal føres her.

650 1 Annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester

660 Salg av driftsmidler

Inntekter fra salg av driftsmidler. Dersom det aktuelle driftsmiddelet ved anskaffelsen har vært definert som kapitalutgift og aktivert i balanseregnskapet føres salgsinntekten som kapitalinntekt i kontoklasse 0. Mva-pliktig salg føres på art 650.

660 1 Salg av driftsmidler

670 Salg av fast eiendom

Inntekter fra salg av tomter, bygninger m.v.

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0670 Skal ikke brukes 670 1 Salg av tomter

670 2 Salg av bygninger

690 Fordelte utgifter

Inntektsart ved fordeling av utgifter fra fellestjenester/interne serviceenheter (jfr. funksjon 190). Utgiftene belastes brukerenhetene/-funksjonene ( det vil si de enhetene som faktisk har benyttet de aktuelle ressursene) på rett art, f. eks. husleie (190) eller vedlikehold/byggetjenester (230).

Inntekter ved tilfeldig internsalg, der varen leveres mellom to kommunale enheter. Eks. er internt salg av trykkeritjenester, intern leie av lokaler mellom virksomheter, salg av brukt utstyr og inventar, interne renholds- og vaktmestertj. Kjøper benytter relevant utgiftsart.

Det er viktig å bruke internsalgsart for å sikre at det kan korrigeres for penger som kun sirkulerer innen kommunen i hovedoversikter og nøkkeltallsberegninger.

690 1 Fordelte utgifter

700 Refusjon fra staten

Refusjon fra arbeidsmarkedsetaten. Statstilskudd til barnehager (kun for kommunale plasser). Refusjon for skyssutgifter til hjemmesykepleie. Fastlønnstilskudd for leger/fysioterapeuter. Momskompensasjon/momsrefusjon. Tilskudd til ekstra språkopplæringav fremmedspråklige elever.

Andre tilskuddsordninger som er knyttet til produksjon av et bestemt antall tjenester defineres som refusjoner. Arbeidsgiveravgift av inntektsført premieavvik (pensjon).

700 1 Refusjon fra staten700 2 Refusjon fra folketrygden700 3 Refusjon fra arbeidsmarkedsetaten700 4 Momskompensasjon

710 Sykelønnsrefusjon

Sykelønnsrefusjon fra folketrygden. Refusjon for fødselspenger.

710 1 Refusjon lønn710 2 Refusjon lønn pedagogisk personale

728 Refusjon moms påløpt i investeringsregnskapet

Moms som omfattes av generell kompensasjonsordning og som skal kreves refundert,jfr. art 429. Gjelder anskaffelser foretatt i investeringsregnskapet. Husk å inntektsførerefusjonen i driftsregnskapet med bruk av aktuell funksjon (der utgiften til moms er påløpt).

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0.728 1 Ref. moms inv.regnskapet Skal ikke brukes

729 Refusjon moms påløpt i driftsregnskapet

Moms som omfattes av generell kompensasjonsordning og som skal kreves refundert,jfr. art 429. Gjelder anskaffelser foretatt i driftsregnskapet. Husk å knytte refusjonen til aktuellfunksjon (der utgiften til moms er påløpt).

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0729 1 Ref. moms driftsregnskapet Skal ikke brukes

730 Refusjon fra fylkeskommuner

Ivaretakelse av oppgaver etter avtale med (annen) fylkeskommune eller fylkeskommunal enhet vil være forhold som kan medføre refusjonsinntekter. Gjelder for refusjon fra enheter som anses som en del av (annen) kommune som juridisk person.

Eksempler:Lærlingetilskudd. Refusjon av kommunale avgifter i forbindelse med fylkesveger.

730 1 Refusjon fra fylkeskommuner

750 Refusjon fra kommuner

Ivaretakelse av oppgaver etter avtale med (annen) kommune eller kommunal enhet vil være forhold som kan medføre refusjonsinntekter. Gjelder for refusjon fra enheter som anses som en del av (annen) kommune som juridisk person.

Eksempel: Gjesteelever.

750 1 Refusjon fra kommuner

770 Refusjon fra andre (private)

Refusjon fra private, kommunale/fylkeskommunale AS eller interkommunale selskap (IKS)der kommunen ikke selv er deltager. Gjelder også refusjon fra stiftelser.

Eksempler:Refusjon etter plan- og bygningsloven. Utbetaling av forsikringsoppgjør.

770 1 Refusjon fra private770 2 Forsikringsoppgjør

775 Refusjon fra IKS der kommunen selv er deltaker

Refusjon fra IKS der kommunen selv er deltaker.

I IKS'et: Refusjon fra deltakerkommunene. Art 775 brukes utelukkende mot inntektsarten375 i IKS'et.

775 1 Refusjon fra IKS

780 Refusjon fra foretak og bedrifter i egen kommune som fører særregnskap

Refusjon fra egne kommunale foretak og egne kommunale bedrifter (institusjoner) somfører særregnskap.

I foretaket/bedriften: Refusjon fra egen kommune.

Art 780 brukes utelukkende mot utgiftsarten 380 i kommunens foretak/bedrifter, slik atdisse artene går i null for kommunen som konsern.

780 1 Refusjon fra fra egne særbedrifter

790 Internsalg

Motpost til internsalg er alltid 290 - Internkjøp (interne overføringer).

Inntekter fra salg av varer og tjenester til andre kommunale enheter som er forhåndsavtalt.Art 790 benyttes utelukende mot utgiftsarten 290, slik at disse artene går i null for kommunen totalt sett. Der hvor det er mulig å erstatte bruk av 290/790 med bruk av korrekt art og 690 bør dette gjøres. I tilfeller der varen eller tjenesten like godt kan leveresfra markedet (f. eks. renhold og interne trykkeritjenester), bør en i utgangspunktet belaste korrekt art hos kjøper og 690 hos selger.

Det er viktig å sikre at penger som sirkulerer innen kommunen kommer enten på 690 eller 790 på inntektssiden, slik at det er mulig å korrigere for det i hovedoversikter og nøkkeltallsberegninger.

790 1 Interne overføringer

800 Rammetilskudd

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0800 1 Rammetilskudd 800 Skal ikke brukes

810 Andre statlige overføringer

Vertskommunetilskudd (HVPU). Lønnstilskudd til omsorgssektoren. Utbedringstilskudd til boliger. Integreringstilskudd. Hjemfallsinntekter. Statlige tilskudd som gjelder ren videreformidling.

810 1 Overføringer fra staten

830 Overføring fra fylkeskommuner

Overføring fra (andre) fylkeskommuner eller fylkeskommunale enheter. Gjelder for over-

føringer fra enheter som anses som en del av (annen) fylkeskommunen som juridiskperson.

830 1 Overføringer fra fylkeskommuner

850 Overføring fra kommuner

Overføring fra (andre) kommuner eller kommunale enheter. Gjelder for overføringer fraenheter som anses som en del av (annen) kommune som jurudisk person.

Eksempel:Integreringstilskudd ved flytting av flyktninger i integreringsperioden.

850 1 Overføringer fra kommuner

870 Skatt på inntekt og formue

870 1 Skatt på inntekt og formue

874 Eiendomsskatt

874 1 Eiendomsskatt

877 Andre direkte og indirekte skatter

Konsesjonsavgift. Naturressursskatt.

877 1 Andre direkte og indirekte skatter

880 Overføringer fra foretak og bedrifter i egen kommune som fører særregnskap

Overføring til egne kommunale foretak og egne kommunale bedrifter (institusjoner) somfører særregnskap som ikke er knyttet til betaling for ytelser.

I foretaket/bedriften: Overføring fra egen kommune.

Art 880 brukes utelukkende mot inntektsarten 480 i kommunens egne foretak/bedrifter,slik at disse artene går i null for kommunen som konsern.

880 1 Overføringer fra særbedrifter

890 Overføringer fra andre (private)

Overføring fra private, kommunale/fylkeskommunale AS eller interkommunale selskap(IKS) der kommunen ikke selv er deltager. Gjelder også for overføring fra stiftelser.

Eksempler:Konsesjonskraftinntekter. Salgs- og skjenkeavgifter alkohol.

890 1 Overføringer fra andre

895 Overføring fra IKS der kommunen selv er deltager

Overføring fra IKS der kommunen selv er deltaker.

I IKS'et: Overføring fra deltakerkommunen. Art 895 brukes utelukkende mot utgiftsart475 i IKS'et.

895 1 Overføring fra IKS

900 Renteinntekter

Kursgevinster vedr. finansielle instrumenter. Renteinntekter. Renter på formidlingslån.

900 1 Renteinntekter formidlingslån900 2 Renteinntekter andre lån

905 Utbytte og eieruttak

905 1 Utbytte og eieruttak

910 Bruk av lån

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0910 Skal ikke brukes 910 1 Bruk av formidlingslån

910 2 Bruk av andre lån

Finansieringstransaksjoner.

920 Mottatte avdrag på utlån

Sosiale lån. Etableringslån. Utbedringslån. Mottatte avdrag på utlån næringsfond.

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0920 1 Avdrag sosiale lån 920 1 Avdrag formidlingslån920 2 Avdrag andre lån 920 2 Avdrag andre lån

920 3 Ekstraord. avdrag/innfrielse form.lån

929 Salg av aksjer og andeler

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0929 Skal ikke brukes 929 1 Salg av aksjer og andeler

930 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0930 1 Bruk av tidl. års regnskapsmessig 930 1 Bruk av tidligere års udisponert

mindreforbruk mindreforbruk

940 Bruk av disposisjonsfond

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0940 1 Bruk av disposisjonsfond drift 940 Skal inntil videre ikke brukes

948 Bruk av ubundne investeringsfond

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0948 Skal ikke brukes 948 1 Bruk av ubundne investeringsfond

950 Bruk av bundne fond

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0950 1 Bruk av bundne driftsfond 950 2 Bruk av bundne investeringsfond

960 Bruk av likviditetsreserve

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0960 1 Bruk av likviditetsreserve 960 2 Bruk av likviditetsreserve

960 3 Udekket investeringer

970 Overføringer fra driftsregnskapet

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0970 Skal ikke brukes 970 1 Overføring fra driftsregnskapet

980 Regnskapsmessig merforbruk

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0980 1 Udekket regnskapsm. merforbruk 980 1 Udekket merforbruk

990 Motpost avskrivninger

Motpost til alle avskrivninger som de enkelte funksjonene/virksomhetene erbelastet med. Inntektsføring av alle avskrivninger skjer på funksjon 860.

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0990 1 Avskrivninger 990 Skal ikke brukes