11

Kroniske søvnvansker

Håvard Kallestad Psykologspesialist, PhD

NTNU Institutt for Psykisk Helse // St. Olavs Hospital, Østmarka

23

Søvn og psykiske lidelser

• En av de hyppigste psykiske lidelsene (ca 10%-12% av befolkningen)

• Enda hyppigere ved psykiske lidelser (ca 40% - 80%)

• Antakelse: Søvnproblemer forsvinner når den underliggende lidelsen er behandlet

• Funn: 40% til 70% har fortsatt store søvnvansker etter behandling

39

Konsekvenser av søvnløshet

• Kontrollerte studier viser at søvnmangel forårsaker

– Husker færre positive hendelser – Dårligere affektregulering – Dårligere gjenkjenning av andres følelser – Dårligere læring/hukommelse – Endret humør (Irritabilitet, nedsatt stemningsleie) – Utslitthet – Mer konflikter med andre

– Endret matinntak og kognitiv funksjon.

Depresjon vs insomni: Symptomliste

Depresjon • Redusert stemningsleie • Interesseløshet • Lite energi • Tap av selvtillit / redusert

selvfølelse • Søvnforstyrrelse • Konsentrasjonsvansker • Endret psykomotorisk

tempo • Suicidalitet

• (ICD-10 greenbook)

4

Insomni • Søvnforstyrrelse • Lite energi / utmattelse • Trøtthet • Kognitive problemer • Endret stemningsleie

(redusert / irritabel) • Motoriske problemer (gjør

lett feil, finmotorikk/enkle motoriske oppgaver, uhell)

• (DSM-5)

511

Cognitive Behavior Therapy for Insomnia (CBT-I)• Virker det?

– Mer enn 200 studier viser at CBT-I er en effektiv behandling (Belleville et al., 2011)

• Hvor godt virker det? – Meta-analyser viser god effektstørrelse, også på lang sikt

(f. eks Okijima et al., 2011) • For hvem virker det?

– Mest forskning på primær insomni, men tilsvarende effekt ved komorbid insomni (Edinger et al., 2009)

• Virker det bedre enn medikamenter? – Langtidseffekten er bedre, mer usikkert på kort tid

(Mitchell et al., 2012; Sivertsen et al., 2006)

6

Behandling av komorbid insomni• HOVEDFUNN: Hvis pasienten har insomni, vil CBT for insomni ha en

positiv effekt på søvn, uavhengig av annen tilstand.

• Depresjon (Manber et al., 2008, 2016; Christensen et al., 2016) • Bipolar lidelse (Harvey et al., 2015) • Schizofreni (Freeman et al., 2015) • Smerte (Vitiello et al., 2009) • PTSD (Talbot et al., 2014; Germain et al., 2007) • Alkohol (Currie et al., 2004) • Traumatisk hjerneskade (Nguyen et al., 2017) • Hjerneslag (Zedlitz et al., 2012) • Kreft (Savard et al., 2016) • Multippel Sklerose (van den Akker et al., 2016)

• NB. Flere av studiene trenger replikasjon.

5

712

Behandling av insomni

• Konklusjon: CBT-I bør være førstevalget for behandling av insomni (American Academy of Sleep Medicine 2005; British Association of

Psychopharmacology, 2010; Espie, 2009; Mitchell et al., 2012)

• Problemet: Nesten ingen kan behandlingen. Søvnproblemer blir ikke prioritert i utdannelsen av helsepersonell.

(Rosen et al., 1993; Meltzer et al., 2009).

• Resulatet: Pasienter får ikke anbefalt behandling.

• De mest brukte tiltak for insomni er søvnhygiene og medikamenter – Søvnhygiene virker ikke (American Academy of Sleep Medicine, 2005) – Kun 5 av de 10 mest foreskrevne medikamenter for søvnproblemer i USA

har blitt testet i placebo-kontrollerte studier (Krystal et al., 2011).

816

Utredning

Objektive mål: • Polysomnografi (PSG) • Aktigrafi • Observasjoner

Subjektive mål: • Søvndagbok • Spørreskjema, Insomnia Severity Index (ISI) • Klinisk intervju: Insomnia Interview Schedule

NB! Subjektive mål er nødvendig og tilstrekkelig for diagnose

917

SØVNDAGBOK FOR: ______________________________________________________________________________________________________________________________________

Dagens dag og dato Onsdag 2/1/13

1. Når gikk du og la deg?

22.15

2. Når la du deg til for å sove?

23.30

3. Hvor lang tid tok det før du sovnet (fra tidspunkt i spm.2)?

55 min

4. Hvor mange oppvåkninger hadde du i løpet av natta, ikke medregnet siste gang du våknet?

3 ganger

5. Til sammen, hvor lenge varte disse oppvåkningene?

1 time 10 min

6. Når våknet du siste gang?

06.35

7. Når sto du opp om morgenen?

07.20

8. Hvordan vil du vurdere kvaliteten på søvnen din?

! Veldig dårlig ! Dårlig ! Middels ! God ! Veldig god

! Veldig dårlig ! Dårlig ! Middels ! God ! Veldig god

! Veldig dårlig ! Dårlig ! Middels ! God ! Veldig god

! Veldig dårlig ! Dårlig ! Middels ! God ! Veldig god

! Veldig dårlig ! Dårlig ! Middels ! God ! Veldig god

! Veldig dårlig ! Dårlig ! Middels ! God ! Veldig god

! Veldig dårlig ! Dårlig ! Middels ! God ! Veldig god

! Veldig dårlig ! Dårlig ! Middels ! God ! Veldig god

9. Kommentarer Jeg er forkjølet

10. Noter ned antall ganger (og totalt hvor lenge) du sov på dagtid i går

2

1 time 10 min

11. Tok du medisiner for å få sove i går? (medikament, dose og tidspunkt)

Ja

Imovane, 5mg, kl 22.45

12. Hvor mange alkoholholdige drinker drakk du i går? (antall og tidspunkt for siste drink)

2 glass vin, kl 21.30

1018

11

Insomnia Severity Index (ISI)• Normer

– 0-7 normal – 8-14 subklinisk insomni – 15-28 insomni

• Nytte av behandling – Cut-off: 11

• Endringsnormer – > 7 poeng: Moderat – > 8 poeng: Markert

• Morin et al., Sleep, 2011

32

Klinisk intervju

12

Insomnia Interview Schedule 1

Kilde: Morin, C. M. (1993). Insomnia. Psychological assessment and managment. New York: Guilford Press

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)

Demografisk informasjon: Navn: Adresse: Telefonummer: Kjønn: Sivil status: Yrke: Utdanning: I. Type søvn-våkenhets problem: 1. Har du vansker med å falle i søvn? Ingen Milde Moderate Alvorlige 2. Har du vansker med å sove sammenhengende? Ingen Milde Moderate Alvorlige 3. Har du vansker med for tidlig morgenoppvåking? Ingen Milde Moderate Alvorlige 4. Har du vansker med å holde deg våken på dagtid? Ingen Milde Moderate Alvorlige II. Nåværende søvn-våkenhetsrytme: 5. Når går du vanligvis til sengs på hverdagene? Klokken________ 6. Når våkner du endelig opp om morgenen? Klokken________ 7. Når står du vanligvis opp på hverdagene? Klokken________ 8. Har du samme søvn-våkenhetsrytme i helgene som på hverdagene? Ja Nei 9. Hvor ofte tar du en blund på dagtid (inklusive uintenderte)? ________ dager i uken 10. Sover du noen ganger på upassende steder eller til upassende tidspunkt? Ja Nei 11. Hvor mange netter pr. uke har du vansker med å sovne inn eller sove sammenhengende? ________ netter. 12. På en typisk kveld (i løpet av siste mnd), hvor lang tid tar det

deg å sovne etter at lysene er slukket? _____ timer _____ minutter 13. I løpet av en typisk natt (i løpet av siste mnd) hvor mange ganger våkner du opp fra søvnen ________ganger 14. Hva er det som vekker deg opp om natten? smerte støy late vannet barn husdyr partner spontant 15. I løpet av en typisk natt, hvor lenge er du våken midt på natten (totalt antall timer/min for alle oppvåkninger)? _____ timer _____ minutter 16. Hvor mye søvn pr. natt får du vanligvis? _____ timer _____ minutter

1322

Diagnostikk

• ICD-10 • DSM-5

• ICSD-2 • American Academy of Sleep Medicine Research Criteria

• ICD-11 ?

1423

Diagnostikk: ICD-10

F51 Ikke-organiske søvnforstyrrelser G47 Søvnforstyrrelser av organisk årsak (narkolepsi, katapleksi, søvnapnø, episodisk beinbevegelse

(G25), enurese(R33)) G47.2 Forsinket søvnfasesyndrom

1524

Diagnostikk: F51

ICD-10:

F51.0 Ikke-organisk insomni F51.1 Ikke-organisk hypersomni F51.2 Ikke-organisk forstyrrelse i søvn-våkenhetsrytmen F51.3 Søvngjengeri F51.4 Nattskrekk F51.5 Mareritt F51.8 Andre

1625

F51.0 Ikke-organisk insomni

a) Subjektive søvnvansker (innsovning, oppvåkning, kvalitet) b) 3 x pr uke i minimum 1 måned sammenhengende c) Nedsatt funksjon i dagliglivet

NB! Komorbid til andre psykiske lidelser dersom - Et av de mest fremtredende symptomene - Utgjør et selvstendig problem

Dagtidssymptomer (DSM-5 og ICSD-2): Utslitthet, lite energi; trøtthet; problemer med hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon; redusert

motivasjon; redusert initiativlyst; irritabilitet; uhell; hodepine.

1726

Sentrale spørsmål ved diagnostikk av søvnvansker

• Trøtt og uopplagt på dagen eller sovner på dagen? • Hvorfor mener pasienten han/hun er trøtt på dagtid? • Akutt ( < 4 uker) eller kronisk ( > 4 uker) • Organisk eller ikke-organisk

18

Organiske søvnsykdommer

• Apnø

• Restless legs

• Periodic limb movements

• Hypersomni

• Narkolepsi

• Utredning: PSG og Multippel Søvnlatenstest (MSLT)

27

19

Søvnapnø http://mayocl.in/1bPWiRx

• Omtrent 2-10% av befolkningen avhengig av hvordan en måler • Sannsynlig overhyppighet ved affektive lidelser

• Apnø / Hypopnø indeks (AHI): – 0-5 normal, 5-15 mild, 15-30 moderat, 30+ alvorlig

• Obstruktiv (84%) • Sentral (0.4%) • Complex/mixed (15%)

• Komorbid insomni kan forekomme • Snorking • Overvekt

28 20

CBT i et nøtteskall: Ting man gjør opprettholder problemet

2138

CBT i et nøtteskall: Ting man gjør opprettholder problemet

223727

CBT for insomni (CBT-I)• Multikomponentbehandling

– Søvnhygiene rådgivning – Søvnrestriksjon* – Stimuluskontroll** – Avslapningsteknikker** – Kognitiv terapi** – Paradoksal intervensjon*

American Academy of Sleep Medicine (Sleep, 2006): * Guideline ** Recommended

I all kognitiv terapi er det nødvendig å gi rasjonale og motivasjon for behandlingen. - Opplæring om søvn og søvnfysiologi

23

Søvnhygiene

39 2441

CBT: Søvnrestriksjon

31

Perlis et al (2005) CBT-I, Session by session guide

2545

CBT-I: Stimuluskontroll

• Hvis ikke du har sovnet innen 15-20 min: • Stå opp, gjør noe kjedelig • Legg deg når du er trøtt igjen • Stå opp til samme tidspunkt hver dag

35 2643

CBT-I: Søvnrestriksjon

34

2740

CBT-I: Søvnrestriksjon1. Ha søvndagbok for siste 14 dager 2. Undersøk gjennomsnittlig antall timer søvn 3. Begrens tiden i seng til antall timer søvn 4. Hvis SE > 85% øke tid i seng med 15-30 min 5. Hvis SE < 85% miske tid i seng med 15-30 min

• aldri mindre enn 5 timer

• Søvneffektivitet (SE) = (Antall minutter søvn) / (Antall minutter i seng)

2844

• ‘‘you’re so knocked that you’re not anxious at night, really, I’m so looking forward to going to my bed, (…) that’s probably the highlight of the day’’

• ‘‘. . . week one needs to come with a health warning’’

• ‘‘I just seem to have gone onto a different plain when it comes to my attitude to sleep.”

• ‘‘I’m not concerned, I’m not worried about not sleeping, because I know that when I go to bed I will sleep’’

Om søvnrestriksjon (Kyle et al., 2011)

2942

Søvnrestriksjon

• Mest effektive elementet i CBT-I • Adherence kan være lav (mellom 50-90%)

– Viktig å lage et rasjonale for behandlingen – Gjennomgå eventuelle barrierer til gjennomføring

(kjedelig, ubehag, etc) • De som fortsetter med søvnrestriksjon har best utfall. • 20-25% har ingen effekt selv om de ufører behandlingen

• Harvey et al., BRAT, 2000 • Vincent et al., JCCP, 2008

3034

Antakelser: Om søvn– “Jeg må ha 8 timer søvn for å fungere” – “Hvis jeg legger meg tidlig, vil jeg ha mer tid å sove på” – “Alle vansker på dagen skyldes søvnløshet” – “Jeg kommer til å bli gal av søvnløshet” – “Søvnløshet ødelegger livet mitt” – “Sover jeg dårlig en natt blir hele resten av uken ødelagt” – “Sovner jeg ikke innen kl 23, blir jeg liggende hele natten”

14

31

Antakelser• Dysfunctional Beliefs and Attitudes about

Sleep scale (DBAS-16) • Mye brukt i forskning og klinikk • Kan brukes som utgangspunkt for

utforsking av antakelser

35 32

Time% Behandling:%4/8%timer%

0% • Utredning%

1% • Intro%(inkl%mål%for%behandling,%søvn%hygiene)%• Psykoedukasjon%+%arbeidsbok%• Beh%plan:%

o Søvn%restriksjon%o Stimulus%ktr%

2% • Evaluere/motivere/justere%beh%plan%• Psykoedukasjons%• Evt%video%

3/6% • Som%time%2%uten%video%• Utfordre%evt%antagelser%

7% • Evaluere/%justere%plan%%• Måloppnåelse%• Oppsummering%av%beh%• Plan%fremover%• Forbygningsplan%%

8% • Evt%Booster%sesjon%

%

Behandling time for time

3349

Viktigste ting å huske på ved CBT-I

• Kjernebehandlingen: • Bruk ALLTID søvndagbok, både i utredning og underveis • Sett av tilstrekkelig med tid til at behandlingen kan virke (eks 2 mnd) • Stå alltid opp til samme tid, hver dag, også i helgene • Sett opp søvnrestriksjon

• Tilleggsmuligheter • Gi opplæring om søvn • Gi et godt rasjonale for søvnrestriksjon. Ellers kan det bli drop-outs. • Utforsk antakelser som pasientene har om søvn • Utforsk hva pasientene gjør for å sove og for å klare seg gjennom

dagen • Lag atferdseksperimenter

34

Circadianske rytmeforstyrrelser

• Forsinket søvnfasesyndrom – Søvnfasen er forskjøvet i forhold til det som er ønsket. – Oppnår ikke normal døgnrytme ved å legge seg tidligere – Normal søvn når søvnen har festet seg – Store vanskeligheter med å våkne om morgenen – Stort sett inntreffer søvnen mellom kl 02 og kl 06 – 77% har oppstart i alderen 9-14 år, snittalder 21 år. – Sjelden etter fylte 30 år – Hyppigere hos menn enn kvinner (10:1) – Gir stort funksjonstap for pasientene

• Fullfører ikke skolegang, holder ikke på jobb.

57

Forsinket søvnfasesyndrom

35 36

Forsinket søvnfasesyndrom

• Prevalens – Generell befolkning ca 0.1 - 3% – Ungdom / unge voksne ca 7%-16% – Psykiatriske pasienter, sannsynligvis høyere enn befolkningen

• Pasienter blir ofte kalt late • Antatt biologisk forstyrrelse

– Opprettholdes også av atferd – Vanskelig å finne ut klinisk hva som er hva

• Dim Light Melatonin Onset (DLMO) er vanligvis forsinket

58

37

Behandling av forsinket søvnfase

• Melatonin monoterapi har effekt, men begrenset – Meta-analyse viser søvnlatens reduseres med ca 20 min, ingen

effekt på oppvåkning (van Geijlswijk et al., 2010).

• Lysterapi på morgenen sammen med melatonin og gradvis søvnfaseforskyvning virker å gi best effekt – Ny RCT fra Bergensmiljøet (Saxvig et al., 2013)

• Innsovning: Fra 02:00 til 01:00, d = 0.9 • Oppvåkning: Fra 11:15 til 09:15, d = 1.2

• Generelt lite forskning, spesielt på behandling. – Skrevet flere review-artikler enn det er publisert

behandlingsstudier!

59

Saxvig et al., 2013

38

3960

Behandling av forsinket søvnfase

• Motiverende samtaler – Psykoedukasjon for pasient og pårørende – Hjelp med realistiske mål og plan for å komme seg opp – Motiverende Intervju

• Stabiliser døgnrytmen og lag aktivitetsplan • Lysterapi

– 30 min med en gang du har stått opp – (Mørke om kvelden)

• Kronoterapi – Gradvis stå opp tidligere

• Melatonin – 12 timer før du skal stå opp

Kronoterapi

Kronoterapi

«A collection of powerful, non-pharmacological interventions, that are based on how controlled exposure to environmental stimuli can act on biological rhythms in order to achieve therapeutic effect» (Benedetti et al., 2007)

Intervensjoner: Lys, mørke, våkenhet, søvnfaseforskyvning

41 42

• Observasjon av en type pasienter med tilbakevendende depresjoner på vinteren og spontan remisjon på våren (SAD).

• Hypotese: SAD skyldes at en om vinteren ikke får tilstrekkelig lys til å hemme melatoninproduksjon.

• Pasientene ble bedre med lysbehandling.

• 70+ kliniske studier i perioden 1984-2016

LysterapiRosenthal et al., 1984, Arch Gen Psychiatry

Dagslys i psykiatriske sykehus

43

Lysterapi ved depressive episoder

• 20 RCTer som sammenliknet lysterapi med placebo for depressive episoder.

• Konklusjon: • Lysbehandling er lovende som behandling for MDD • Lite bivirkninger • Lite heterogenitet i metode

• Varierende lengde, intensitet, farge, tidspunkt

44

Tuunainen et al., 2004, Cochrane Reviews

Lysterapi ved depressive episoder

• Meta-analyse av 20 behandlingsstudier (SAD og MDD).

• Lysterapi er effektivt og gir like stor effekt som en finner ved antidepressiva.

• Ujevn kvalitet på studiene.

45

Golden et al., 2005, Am J Psychiatry

Senere års utvikling

• 2010: Lysbehandling ble tatt inn i APA sine Practice Guidelines for Major Depressive Disorders.

• 2015: Omfattende forsøk fra Canada for å møte kritikk om svak metode.

• 2016: Studie fra Tyrkia med 50 innlagte pasienter med alvorlig depresjon.

• 2005-2016: Undersøkelser av flere kronoterapeutiske tiltak samtidig, spesielt lys + søvndeprivasjon.

• 2016: Blåblokkering som manibehandling

46

Effekt av lysterapi

- Lysbehandling: 10.000 lux, 30 min, oppstart mellom 0700-0800. - Placebo-enhet: Deaktivert negativ ione generator, modifisert til å lage en

svak during. - Fluoxetine 20mg, hver morgen.

Lam et al., 2015, JAMA Psychiatry

Effekt av poliklinisk lysterapi

NNT for response of combination treatment vs placebo = 2.4

Benedettis metode

• Kronoterapi for alvorlig depresjon ved bipolar lidelse

• 3 netter med total søvndeprivasjon • 14 dager med lysterapi

• 10.000 lux, 30 min. • kl 03 på søvndeprivasjonsnatt / kl 08 ellers

• Lithium • Hvis ja, fortsette. • Hvis nei, starte opp

49

Benedetti et al., 2014, J Clin Psychiatry

Benedetti et al (2014)

• 141 innlagte pasienter med bipolar lidelse

• 38% behandlingsresistente til én type medikament • 30% til to typer • 15% til flere enn to typer

• Ingen eksklusjon på suicidalitet

50

Resultater

• 99 pasienter (70%) responderte i løpet av første uke.

• 42 pasienter (30%) responderte ikke

• 2 pasienter ble maniske

51

Resultater, suicidalitet

Item 3: Suicide 0 = Absent 1 = Feels life not worth living 2 = Wishes (s)he were dead 3 = Suicidal ideas or gesture 4 = Serious suicide attempt

Benedetti et al., 2014

53

Kronoterapi for bipolar depresjon

• Kronoterapi • 1 natt søvndeprivasjon • 3 dagers søvnfaseforskyvning • 3 dagers lysterapi (5000 lux, 2 timer)

• Tidspunkt basert på MEQ

• Medisinering • Alle fikk stemningsstabiliserende (lithium / annen) • Alle fikk antidepressiva (sertalin / annen)

54

Wu et al., 2009, Biol Psychiatry

Resultater

55

Pasientperspektivet

• Kvalitativ undersøkelse av 13 innlagte pasienters opplevelse av 9 ukers lysterapi + 3 netter søvndeprivasjon. Deltakere i større RCT.

• Pasientene opplevde bedring, men hadde vanskelig for å tro på at den ville være varig («cautious optimism»).

• Støtte i gjennomføringen var sentralt (miljøpersonalet, pårørende, andre pasienter)

• Pasientene ville anbefalt behandlingen til andre.

• Pasientene hadde liten forståelse for sammenhengen mellom stabil søvn-våkenhetsrytme og depresjon.

56

Kragh et al., 2016, Int J Mental Health Nursing

Lysterapi oppsummering

• Dagslys om morgenen kan gi en raskt innsettende antidepressiv effekt for deprimerte pasienter.

• Kan gjennomføres i sengepost.

• Intensitet, varighet og tidspunkt er antatt å være viktig • 5.000 - 10.000 lux • 30-60 minutter • Morgen

• Mulig å supplere med andre kronoterapeutiske tiltak.

• Miljøpersonalet er viktige for gjennomføring i sengepost

57

Mørketerapi

• Maniske pasienter oppholdt seg i mørke kl 1800-0800.

• Mindre bruk av beroligende medisinering • Raskere reduksjon av maniske symptom • 9 dager kortere innleggelse • Mer søvn

• Problem å ha pasienter i et helt mørkt rom i 14 timer.

58

Barbini et al., 2005, J Affect Disord

Blokkering av blått lys ved mani

Original Article

Blue-blocking glasses as additive treatment formania: a randomized placebo-controlled trial

Henriksen TEG, Skrede S, Fasmer OB, Schoeyen H, Leskauskaite I,Bjørke-Bertheussen J, Assmus J, Hamre B, Grønli J, Lund A.Blue-blocking glasses as additive treatment for mania: a randomizedplacebo-controlled trial.Bipolar Disord 2016: 18: 221–232. © 2016 The Authors. BipolarDisorders Published by John Wiley & Sons Ltd.This is an open access article under the terms of the Creative CommonsAttribution-NonCommercial License, which permits use, distributionand reproduction in any medium, provided the original work is properlycited and is not used for commercial purposes.

Objectives: The discovery of the blue lightsensitive retinal photoreceptorresponsible for signaling daytime to the brain suggested that light to thecircadian system could be inhibited by using blue-blocking orange tintedglasses. Blue-blocking (BB) glasses are a potential treatment option forbipolar mania. We examined the effectiveness of BB glasses inhospitalized patients with bipolar disorder in a manic state.

Methods: In a single-blinded, randomized, placebo-controlled trial(RCT), eligible patients (with bipolar mania; age 18–70 years) wererecruited from five clinics in Norway. Patients were assigned to BBglasses or placebo (clear glasses) from 6 p.m. to 8 a.m. for 7 days, inaddition to treatment as usual. Symptoms were assessed daily by use ofthe Young Mania Rating Scale (YMRS). Motor activity was assessed byactigraphy, and compared to data from a healthy control group.Wearing glasses for one evening/night qualified for inclusion in theintention-to-treat analysis.

Results: From February 2012 to February 2015, 32 patients wereenrolled. Eight patients dropped out and one was excluded, resulting in12 patients in the BB group and 11 patients in the placebo group. Themean decline in YMRS score was 14.1 [95% confidence interval (CI):9.7–18.5] in the BB group, and 1.7 (95% CI: !4.0 to 7.4) in the placebogroup, yielding an effect size of 1.86 (Cohen’s d). In the BB group, onepatient reported headache and two patients experienced easily reversibledepressive symptoms.

Conclusions: This RCT shows that BB glasses are effective and feasibleas add-on treatment for bipolar mania.

Tone EGHenriksena,b,c, Silje Skreded,e,Ole B Fasmera,c,f, Helle Schoeyena,c,g,Ieva Leskauskaiteh,Jeanette Bjørke-Bertheusseng,Jorg Assmusi, BørgeHamrej,JanneGrønlik,l and Anders Lunda,c

aSection for Psychiatry, Department of ClinicalMedicine, Faculty of Medicine and Dentistry,University of Bergen, bDivision of Mental HealthCare, Valen Hospital, Fonna Local HealthAuthority, Valen, cMoodnet Research Group,Division of Psychiatry, Haukeland UniversityHospital, dDr. Einar Martens Research Group forBiological Psychiatry, Center for MedicalGenetics and Molecular Medicine, HaukelandUniversity Hospital, eThe Norwegian Centre forMental Disorder Research (Norment), The KGJebsen Centre for Psychosis Research,Department of Clinical Science, University ofBergen, fThe KG Jebsen Centre for Researchon Neuropsychiatric Disorders, Department ofClinical Science, University of Bergen, gDivisionof Psychiatry, Stavanger University Hospital,Stavanger, hDivision of Mental Health Care,Haugesund Hospital, Fonna Local HealthAuthority, Valen, iCentre for Clinical Research,Haukeland University Hospital, jDepartment ofPhysics and Technology, University of Bergen,kDepartment of Biological and MedicalPsychology, Faculty of Psychology, University ofBergen, lSleep and Performance ResearchCenter, Washington State University, Spokane,Washington, USA

doi: 10.1111/bdi.12390

Key words: activation – bipolar disorder – blue-blockers – chronotherapy – dark therapy –actigraph – mania – RCT – virtual darkness

Received 17 January 2016, revised 19 March2016, revised and accepted for publication 8April 2016

Corresponding author:Tone E. G. Henriksen Valen SjukehusSjukehusvegen 26 Valen 5451 NorwayFax: +4753466401E-mail: tgjo@helse-fonna.no

221

Bipolar Disorders 2016: 18: 221–232 © 2016 The Authors. Bipolar DisordersPublished by John Wiley & Sons Ltd.

BIPOLAR DISORDERS

Henriksen et al., 2016, Bipolar DisordersBlåblokkering andre lidelser

• Forsinket søvnfase (Esaki et al., 2016) • ADHD (Fargason et al., 2013) • Bipolar (Wehr et al., 1998; Wirtz-Justice et al, 1999;

Phelps et al., 2008)

60

Veien videre

• Forsøker å integrere kronoterapi i det nye akuttbygget

• Innfelte dagslyslamper i spiseavdeling.

• Lyskilder som kan blokkeres for frekvenser < 530 nm på kveld og natt i halve avdelingen.

61

Endring av symptom på mani

Endring i søvnmønster

63

Henriksen et al., 2014, Bipolar disorders

Søvn hos akuttinnlagte

• Det er stort fokus på å forbedre pasientenes søvn under innleggelse

• Vi vet lite om hvordan søvnmønsteret egentlig ser ut.

• Undersøkte søvn hos 135 innlagte pasienter

64

Sleep patterns as a predictor for length of stay in a psychiatric intensivecare unit

Knut Langsrud a,b,n, Arne E. Vaaler a,b, Håvard Kallestad a,b, Gunnar Morken a,b

a Department of Psychiatry, St Olavs University Hospital, Trondheim, Norwayb Department of Neuroscience, Faculty of Medicine, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway

a r t i c l e i n f o

Article history:Received 3 July 2015Received in revised form13 November 2015Accepted 15 January 2016

Keywords:SleepPsychiatryAcute diseaseInpatientsHospitalization

a b s t r a c t

Systematic evaluations of the relationship between sleep patterns and length of stay in psychiatric in-tensive care units (PICUs) are lacking. The aims of the present study were to explore if sleep duration ornight-to-night variations in sleep duration the first nights predict length of stay in a PICU. Consecutivepatients admitted to a PICU were included (N¼135) and the nurses registered the time patients wereobserved sleeping. In the three first nights, the mean sleep duration was 7.5 (73.2) h. Sleep duration thefirst night correlated negatively with the length of stay for patients with schizophrenia. The mean dif-ference in sleep duration from night one to night two were 3.3 (73.0) h and correlated with length ofstay for the whole group of patients, but especially for patients with schizophrenia. Patients of all di-agnostic groups admitted to a PICU had pronounced intra-individual night-to-night variations in sleepduration. Stabilizing night-to-night variations of sleep duration might be a major goal in treatment.

& 2016 Published by Elsevier Ireland Ltd.

1. Introduction

Normalization of sleep is an important goal in acute psychiatrictreatment, but systematic evaluations of the relationship betweensleep patterns and length of stay in psychiatric intensive care units(PICUs) are lacking.

In the hospital of the present study, the PICU is a part of theclosed acute psychiatric in-patient ward. In the PICU patients withthe most disturbed behaviour and severe symptoms are treated,and there is a low patient/ staff ratio. The patient's behaviour andsymptoms, including sleep are daily registered as a part of theordinary clinical practise. To promote sleep there are fixed pointsin time for eating, activity and sleep in the PICUs. Patients areusually transferred from the PICUs after improvement in symp-toms, function and behaviour. Different levels of segregation areused, a treatment method supposed to have effects through con-trol of sensory and emotional stimuli (Hodgkinson, 1985; Vaaleret al., 2011). In addition to pharmacological treatment, the ther-apeutic milieu in PICUs is organized to manage challenging be-haviours. One might expect that sleep is normalized and thatlength of stay is a parameter indicating the global effects of theinterventions.

Among outpatients with schizophrenia and bipolar disorder,

increasing night-to-night variations in sleep duration seem tocorrelate with symptom severity (Gruber et al., 2011; Waters et al.,2011). In bipolar disorder a large mood change is imminent ifvariation of sleep duration from one night to the next night ismore than 3 h (Bauer et al., 2006). Thus, out-patients with severemental disorders may have large night-to-night variations in sleep,especially in episodes of exacerbation of their illness. Descriptionsof night-to-night variations in sleep duration among acutely ad-mitted inpatients are needed both for better monitoring of thestatus of patients and possible refine treatment interventions.

The aims of the present study were to explore if sleep durationa single night or night-to-night variations in sleep duration thefirst nights predict length of stay in the PICU. We also wanted tocompare sleep duration and night-to-night variations in sleepduration among patients with schizophrenia, mania and otherdisorders in a PICU.

2. Methods

In this study sleep duration were registered for all inpatientsadmitted to the PICU at the university hospital.

The Østmarka Psychiatric Department, St Olavs UniversityHospital, had a catchment area of 140,000 inhabitants from boththe city of Trondheim (50%) and the rural areas (50%) in Sør-Trønderlag County at the time of the study. About 700 inpatientsabove 18 years were admitted each year. Acute admissions to otherpsychiatric hospitals occurred only when inhabitants temporarily

Contents lists available at ScienceDirect

journal homepage: www.elsevier.com/locate/psychres

Psychiatry Research

http://dx.doi.org/10.1016/j.psychres.2016.01.0320165-1781/& 2016 Published by Elsevier Ireland Ltd.

n Corresponding author at: Department of Psychiatry, St Olavs University Hos-pital, Trondheim, Norway.

E-mail address: knut.langsrud@ntnu.no (K. Langsrud).

Please cite this article as: Langsrud, K., et al., Sleep patterns as a predictor for length of stay in a psychiatric intensive care unit.Psychiatry Research (2016), http://dx.doi.org/10.1016/j.psychres.2016.01.032i

Psychiatry Research ∎ (∎∎∎∎) ∎∎∎–∎∎∎

Svært variabel søvn fra dag til dag

6663

Nyttig link

Nasjonalt kompetanse senter for søvnsykdommer:

sovno.no

– Svært god side • Alle spørreskjema + søvndagbøker • Informasjon om søvnlidelser

6764

CBT-I: Anbefalt lesning

• Perlis et al. (2005) Cognitive Behavioral Treatment of Insomnia. A session-by-session guide. Springer Publisers.

• Link: http://springerlink.metapress.com/content/w03686/

53

6865

Reidun Ursin ”Søvn - En lærebok om søvnfysiologi og søvnsykdommer” 1996 ISBN 8245600466 Antall sider: 170 Kr 248,-

Mona Skard Heier og Anne M. Wolland ”Søvn og søvnforstyrrelser” 2005 ISBN 8202243440 Antall sider: 376 Kr 398,-

Morin, Charles M., Espie, Colin A ”Insomnia - A Clinician's Guide to Assessment and

Treatment” 2003 ISBN: 0-306-47750-5

OBS! http://www.springerlink.com/content/hrx003/ Antall sider: 200 Eur 48,-

6966