ØKT STORFEKJØTT PRODUKSJON I OSLO OG AKERSHUS · 2018. 6. 24. · og Akershus bestående av representanter fra Akershus Bondelag, TYR Akershus, Romerike Landbruksrådgivning og

ØKT STORFEKJØTT-PRODUKSJON

I OSLO OG AKERSHUS

Økt storfekjøttproduksjon basert på fylkets beiteressurser

uten at det går på bekostning av kornproduksjonen

Mål, strategi og tiltaksplan, 2015-2018

ØKT STORFEKJØTTPRODUKSJON I OSLO OG AKERSHUS

2

20 % økning i

storfekjøttproduksjonen

innen 2020

Hovedmål

BEITE

Bedre utnyttelse av

fylkets beiteressurser

uten at det går på

bekostning av

kornproduksjonen

KUNNSKAP

Øke kunnskapen og

kompetansen om

produksjonen

STORFEKJØTTSATSINGA I OSLO OG AKERSHUS FOR 2015-2018 DRIVES AV EN

RESSURSGRUPPE BESTÅENDE AV REPRESENTANTER FRA:

TYR AKERSHUS

AKERSHUS BONDELAG

ROMERIKE LANDBRUKSRÅDGIVNING

BYMILJØETATEN I OSLO KOMMUNE

TYR AKERSHUS ER PROSJEKTEIER

Delmål

ØKT ANTALL

MORDYR

Øke ammekutallet

og opprettholde

mjølkeproduksjonen

Storfekjøttsatsinga i Oslo og Akershus er en del av den treårige storfekjøttsatsingen i Hedmark.

Styringsgruppa består av representanter fra Fylkesmannen, Nortura, Fatland, Furuseth, Røros

Slakteri, Tine, Bondelaget, Bonde- og Småbrukarlaget og kommunal landbruksforvaltning

https://www.fylkesmannen.no/nb/Hedmark/Landbruk-og-mat/Husdyr/Storfekjottsatsing/


3

Innhold 1 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 5

1.1 Overordnede målsetninger og forutsetninger for å nå disse .................................................. 6

1.2 Forarbeid for satsingen ........................................................................................................... 6

1.3 Nylig gjennomførte prosjekter ................................................................................................ 6

1.4 Arealer ut av produksjon ......................................................................................................... 7

1.5 Underdekning av norskprodusert storfekjøtt i markedet ....................................................... 7

1.6 Økning i det totale mordyrtallet, men nedgang i storfekjøttproduksjonen ........................... 7

1.7 Utnyttelse av beiteressursene ................................................................................................. 8

1.8 Rekruttering og utdanning .................................................................................................... 10

1.9 Landbruk i bynære strøk ....................................................................................................... 11

1.9.1 Beitedyr langs hovedferdselsårene ............................................................................... 12

1.9.2 Arenaer for å synliggjøre produksjonen ........................................................................ 12

1.10 Status, begrensninger og muligheter i fylkets fire regioner .................................................. 12

1.10.1 Øvre Romerike ............................................................................................................... 12

1.10.2 Nedre Romerike ............................................................................................................ 13

1.10.3 Follo ............................................................................................................................... 13

1.10.4 Asker og Bærum ............................................................................................................ 13

1.10.5 Oslo ................................................................................................................................ 13

1.11 Vurdering av begrensninger og muligheter for storfekjøttproduksjon i de tre

produksjonsformene ......................................................................................................................... 13

1.11.1 Mjølkebesetninger ........................................................................................................ 13

1.11.2 Framfôringsbesetninger ................................................................................................ 14

1.11.3 Ammekubesetninger ..................................................................................................... 14

2 Målsetning ..................................................................................................................................... 15

2.1 Hovedmål: Økt storfekjøttproduksjon .................................................................................. 15

2.2 Delmål .................................................................................................................................... 15

2.3 Mål for de tre produksjonsformene ...................................................................................... 16

2.3.1 Mjølkebesetningene ...................................................................................................... 16

2.3.2 Ammekubesetningene .................................................................................................. 16

2.3.3 Framfôringsbesetningene ............................................................................................. 16

2.4 Mål for regionene .................................................................................................................. 17

2.4.1 Øvre og nedre Romerike ............................................................................................... 17

2.4.2 Follo, Asker og Bærum .................................................................................................. 17

2.4.3 Oslo ................................................................................................................................ 17


4

3 Strategi for realisering av satsingen .............................................................................................. 17

4 Tiltakspakke ................................................................................................................................... 18

4.1 Beite....................................................................................................................................... 18

4.1.1 Innmark ......................................................................................................................... 18

4.1.2 Utmark ........................................................................................................................... 18

4.2 Kunnskap ............................................................................................................................... 18

4.2.1 Bedre drift ..................................................................................................................... 18

4.2.2 Øke rekrutteringen ........................................................................................................ 19

4.2.3 Synliggjøre og øke bevisstheten av produksjonens betydning for regionen ................ 19

4.3 Økt mordyrtall ....................................................................................................................... 20

5 Gjennomføring .............................................................................................................................. 21

5.1 Avgrensing ............................................................................................................................. 21

5.2 Organisering .......................................................................................................................... 21

5.2.1 Rammer ......................................................................................................................... 21

5.2.2 Styringsgruppas mandat: ............................................................................................... 22

5.2.3 Ressursgruppas mandat ................................................................................................ 22

5.2.4 Arbeidsgrupper .............................................................................................................. 23

5.2.5 Andre mulige samarbeidsaktører .................................................................................. 23

5.2.6 Framdrift, rapportering og evaluering .......................................................................... 23

5.2.7 Kritiske suksessfaktorer ................................................................................................. 23

6 Kostnader og finansiering .............................................................................................................. 23

6.1 Kostnader .............................................................................................................................. 23

6.2 Finansiering ........................................................................................................................... 23

7 Vedlegg, bakgrunnsinformasjon .................................................................................................... 24

Vedlegg 1; fylkesoversikt antall mjølkekyr, per august 2015 ............................................................ 24

Vedlegg 2, fylkesoversikt antall ammekyr, per august 2015 ......................................................... 24

Vedlegg 3, kg slakta storfekjøtt og antall slakta kalv i 2014 .......................................................... 25

Vedlegg 4, Utvikling antall dyr og kjøttproduksjon i Oslo og Akershus i perioden 2000-2014 ..... 25

Vedlegg 5, Status for de ulike regionene....................................................................................... 26

Vedlegg 6, Utnyttelse av arealer i de ulike regionene .................................................................. 26


5

Mer storfekjøtt fra Oslo og Akershus

Planen beskriver aktørene i storfekjøttproduksjonen i Oslo/Akershus sin felles satsing på økt

storfekjøttproduksjon kommende treårsperiode.

Planen inneholder målene for økt storfekjøttproduksjon, beskrivelse av fellestiltak og strategi for

gjennomføringen av disse.

Det er en målsetning at flest mulig av tiltakene som igangsettes er varige og gir varig effekt.

Satsingen skal ikke erstatte gode eksisterende initiativer og løpende arbeid i regi av forvaltning,

faglag, varemottakere eller vare- og tjenesteleverandører, men heller underbygge, forsterke og

koordinere pågående godt arbeid samtidig som det tas noen nye initiativ.

1 Bakgrunn Underdekningen av storfekjøtt i det norske markedet har i de senere år utgjort syv tusen til ti tusen

tonn årlig etter kvoteimport. På landsbasis skyldes nedgangen en vedvarende nedgang i antall

melkekyr uten at antall ammekyr har økt tilsvarende. Denne trenden ser en også for Oslo og

Akershus. Fra 2004 til 2014 sank det totale mordyrtallet i disse fylkene fra 7 360 kyr til 7 280.

Høsten 2012 nedsatte Landbruks- og matdepartementet en ekspertgruppe for økt

storfekjøttproduksjon. Denne gruppa overleverte sin rapport til Landbruks- og matministeren i

februar 2013. Rapporten påpekte de viktigste utfordringene for storfekjøttproduksjonen og foreslo til

tiltak for å øke storfekjøttproduksjonen i Norge.

Ekspertgrupperapporten skrev at de viktigste muligheter for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt i dagens populasjon er:

«På kort sikt: - Økning av slaktevekt for lette okseslakt - Oppfôring av kalv som i dag ikke slaktes som kvalitetskalv

På litt lengre sikt: - Flere kalver per årsku - Øke anvendelse av bruksdyrkrysning og planmessig krysning med kjøttfe

For å stimulere til dette er viktige tiltak: - Faglig løft, som kan bidra til både økt produksjon og forbedret lønnsomhet - Spesiell fokus på de tyngste kostnaddriverne i produksjonen - Innretning av tilskudd slik at de i sterkere grad fremmer produksjon av kjøtt framfor hold av dyr

For å øke populasjonen med flere dyr og flere besetninger er det i tillegg til ovenfor nevnte behov for: - Utvikling av rimelige og rasjonelle bygningsløsninger - Økt støtte til investering og finansiering av bygg og innkjøp av dyr»

Videre at bedret lønnsomhet er en forutsetning for økt produksjon:

«En forutsetning for å øke produksjonen er at dagens og potensielt nye storfekjøttprodusenter vurderer at lønnsomheten er god nok til å

starte/fortsette med produksjonen. Ekspertgruppen mener ut fra det materialet som den har hatt tilgjengelig at lønnsomheten må

forbedres vesentlig for at dette skal bli en produksjon i vekst. Noe kan oppnås ved forbedringer i agronomien og innretningen av tilskudd.

De muligheter det er til å ta ut en høyere pris på storfekjøtt i markedet må utnyttes både for volum- og nisjesegmenter. Ekspertgruppen

mener at summen av produksjons- og markedstiltakene ikke vil gi tilstrekkelig forbedring av lønnsomheten, slik at det i tillegg må tilføres

friske tilskuddsmidler for å skape nødvendig grunnlag for satsing i storfeholdet.»

http://www.animalia.no/upload/FIler%20til%20nedlasting/Animalia/119673_Animalia_okt_storfekjottprod_i_Norge_rapport2013.pdf


6

1.1 Overordnede målsetninger og forutsetninger for å nå disse

Landbruks- og matmeldingen (Meld.St. 9, 2011-2012) slår fast at «… norsk landbruk skal dekke

etterspørselen etter varer det er naturlig grunnlag for å produsere nasjonalt, innenfor de gitte

handelspolitiske rammer.» og at «det skal legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen

kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge». Videre heter det at «Å øke

produksjonen av produkter fra grasetende dyr i takt med etterspørselen er derfor spesielt viktig for å

holde arealene i drift og som grunnlag for økonomisk aktivitet og sysselsetting i mange områder.»

I «Regionalt næringsprogram for landbruket i Oslo og Akershus (2013)» er det «… et mål å opprettholde eller øke den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen (storfe, sau og hest) i regionen for å ivareta et aktivt fagmiljø, et kulturlandskap som ikke gror igjen og å redusere forurensningen til vassdragene. For å nå disse målene i regionen er det en overordnet strategi å bidra til oppgradering og fornyelse av fjøs og driftsapparat for å oppnå kostnadsreduksjoner i volumorientert primærproduksjon.» Oslo og Akershus har gode forutsetninger for å bidra til å nå den politiske målsetningen om økt storfekjøttproduksjon. Rammevilkårene i kornproduksjonen de siste årene har ført til at storfekjøttproduksjon har økt på bekostning av kornproduksjon i Akershus. Selv om det ikke er ønskelig med en nedgang i kornproduksjonen, har fylket arealer som ikke er optimale for kornproduksjon og som kan benyttes til storfekjøttproduksjon. Med sin nærhet til større byer har landbruket i Oslo og Akershus svært gode muligheter til å øke bevisstheten om landbrukets rolle og bidrag til samfunnet blant befolkningen og hos beslutningstakere. Økt storfekjøttproduksjon basert på beiteressursene i Oslo og Akershus er et viktig bidrag i omdømmebyggingen til landbruket, ikke bare for regionen, men for hele landet. Økt produksjon av storfekjøtt vil også kunne være et godt svar på utfordringene knyttet til arealavgang i deler av fylket og på rovviltutfordringen som deler av fylket opplever.

1.2 Forarbeid for satsingen

Med bakgrunn i et ønske om å øke storfekjøttproduksjonen har Fylkesmannen i Oslo og Akershus

inngått samarbeid med den treårige storfekjøttsatsingen i Hedmark som går fra 2014 til 2016.

Fylkene har mange like utfordringer og muligheter når det gjelder storfekjøttproduksjonen, aktørene

er stort sett de samme i disse fylkene og de fleste tiltakene det jobbes med i Hedmark er like

relevante for Oslo og Akershus. For ikke å rigge et større apparat med de samme aktørene og

personene for en tilnærmet lik satsing i Oslo og Akershus tok Fylkesmannen i Oslo og Akershus i

samarbeid med Akershus Bondelag og TYR Akershus kontakt med storfekjøttsatsingen i Hedmark

våren 2014. Styringsgruppa for storfekjøttsatsingen i Hedmark stilte seg positiv til dette og vil

fungere som styringsgruppe for begge satsingene der representanter for Oslo/Akershus blir

observatører i styringsgruppemøtene. Det ble opprettet en egen ressursgruppe for satsingen i Oslo

og Akershus bestående av representanter fra Akershus Bondelag, TYR Akershus, Romerike

Landbruksrådgivning og Bymiljøetaten i Oslo kommune.

1.3 Nylig gjennomførte prosjekter

Det ble gjennomført et prosjekt for økt storfekjøttproduksjon i Akershus i 2008 til 2011 der Nortura

hadde prosjektledelsen. Prosjektets hovedmål var å stimulere til økt storfekjøttproduksjon i

Akershus. Målgruppen var eksisterende mjølke- og kjøttfeprodusenter og nyetablerere i

kjøttfeproduksjonen. Prosjektet skulle synliggjøre mulighetene i storfekjøttproduksjonen,

tilrettelegge for økt beitebruk i Akershus og tilby rådgivning i storfekjøttproduksjon. Selv om det ikke

var mange som startet opp med storfekjøttproduksjon i løpet av denne perioden ser en at prosjektet

https://www.regjeringen.no/contentassets/adb6bd7b2dd84c299aa9bd540569e836/no/pdfs/stm201120120009000dddpdfs.pdfhttps://fsi.lp.sfso.no/irj/portalhttp:/www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMOA/Landbruk%20og%20mat/RNP.pdf


7

var med på å berede grunnen for flere av nyetableringene som har skjedd de siste årene når

rammevilkårene i storfekjøttproduksjonen har blitt bedre. Gjennom prosjektet ble det også kartlagt

flere aktuelle områder som kunne egne seg for storfebeiting, men det ble konkludert med at det ble

for krevende å gå videre med dette innenfor rammene som var til rådighet i prosjektet.

1.4 Arealer ut av produksjon

Akershus og Oslo er en region hvor det er press på dyrkamark og utmarksarealene.

Hovedstadsregionen har en rolle som nav i det nasjonale person- og godstransportsystemet og som

hovedinnfallsport til landet. Dette gjør at det krever mer av infrastrukturen i regionen enn hva

befolkningsmengden skulle tilsi. Prognoser viser at folketallet kan øke med 350 000 i Oslo og

Akershus i løpet av 20 år. Befolknings- og aktivitetsvekst innebærer et sterkt utbyggingsbehov til

boliger, infrastruktur og næringsarealer. Til tross for en effektivisering av arealutnyttelsen vil et slikt

utbyggingsbehov legge beslag på arealer som i dag er dyrkamark, grønne områder og Marka.

Dårlig arronderte kornarealer i kombinasjon med nedbygging av dyrkamark fører til at både god og

dårlig landbruksjord går ut av drift. Jordbruket i Akershus er preget av mye leiejord, noe som har ført

til at den som leier jorda benytter de beste jordstykkene, mens små jordlapper av dårligere kvalitet

med lengre kjøreavstander av og til blir stående uten å bli høstet. Sammenligning av hva som er

registrert som fulldyrket/overflatedyrket jord og arealer det er søkt om produksjonstilskudd for viser

at i de tre største regionene (øvre og nedre Romerike og Follo) så er 96 til 98 prosent av arealene i

bruk. Se vedlegg 6.

Oppsummert så er altså de største arealene truet av nedbygging, mens de minste arealene risikerer å

gå ut av drift på grunn av mye leiejord.

1.5 Underdekning av norskprodusert storfekjøtt i markedet

Nærmere 20 prosent av behovet for storfekjøtt i Norge er nå dekt av import, mens den politiske

målsetningen er å være mest mulig selvforsynt med storfekjøtt. Prognosene for 2016 tilsier per

september 2015 en norsk produksjon på 80 100 tonn, mens markedsbehovet anslås å være 100 650

tonn. Av denne differansen blir 7 570 tonn dekt av import knyttet til internasjonale handelsavtaler.

De resterende 13 000 tonnene som i dag importeres kunne vært dekt gjennom innenlands

produksjon. Rammevilkår styrer en del av en eventuell vilje til økt storfekjøttproduksjon, men som

Ekspertgruppa for økt storfekjøttproduksjon påpeker i sin rapport i 2013 at mange andre tiltak også

vil bidra til økt produksjon.

1.6 Økning i det totale mordyrtallet, men nedgang i storfekjøttproduksjonen

På landsbasis går det totale mordyrtallet ned da en ikke klarer å kompensere nedgangen i

mjølkekutallet med en tilsvarende økning i antall ammekyr. Antall mjølkekyr i Norge sank med over

sytti tusen kyr fra 297 626 i 2000 til 223 827 i 2014, mens antall ammekyr i samme periode økte med

over tretti tusen fra 44 384 til 75 821. Det totale mordyrtallet gikk derfor ned med 42 362 fra 2000 til

2014 (nedgang på 12,4 prosent). Oslo og Akershus har hatt en større prosentvis nedgang i det totale

mordyrtallet enn landsgjennomsnittet med en nedgang på 15,4 prosent (fra 8 601 mordyr i 2000 til

7 280 mordyr i 2014). Se vedlegg 4 for detaljer.

http://www.animalia.no/upload/FIler%20til%20nedlasting/Animalia/119673_Animalia_okt_storfekjottprod_i_Norge_rapport2013.pdf


8

Figur: Utvikling i antall mjølkekyr, ammekyr og totalt antall mordyr i Oslo/Akershus i perioden 2000-2015

Akershus er per 2014 landets niende største ammekufylke med 3 016 ammekyr (fire prosent av

landets ammekyr) og landets fjortende største mjølkekufylke med 4 226 mjølkekyr (to prosent av

landets mjølkekyr). Etter en nedgang i totalt antall mordyr de første årene på totusentallet har

antallet mordyr vært stabilt siden 2004. Antallet mjølkekyr sank noe fra 2004 til 2009, men dette ble

kompensert med en tilsvarende økning i ammekutallet i samme periode. Siden 2009 har antallet

vært stabilt for både mjølkekyr og ammekyr.

Selv om det totale mordyrtallet har vært stabilt fra 2004 så har storfekjøttproduksjonen i samme

periode sunket med fem prosent fra 2 056 037 kg i 2009 til 1 950 233 kg i 2014.

Det er verdt å merke seg at det ble produsert mer kjøtt i 2014 enn de to foregående årene. Blant

annet ble melkekvoteåret flyttet slik at det varte til 1. mars 2014 i stedet for til nyttår. Det gjorde at

en del melkekyr som normalt hadde blitt slaktet i 2013 ble tatt med ut i de første månedene i 2014.

Nedgangen antas derfor å være noe større enn fem prosent dersom en ser flere år i sammenheng.

At det totale mordyrtallet er forholdsvis stabilt, mens mengden produsert storfekjøtt i samme

periode har gått ned skyldes antakeligvis flere forhold. Blant annet har en spesialisering i

mjølkebesetningene gjort at oksekalvene har blitt solgt ut av besetningen for framfôring hos rene

framfôringsprodusenter. Mens det er begrenset med slike framfôringsbesetninger i Akershus, så er

det nabofylker som har flere slike produsenter. Dette har ført til at en del kalver kjøres ut av fylket

for framfôring og ender opp i statistikken i nabofylkene. En spesialisering av mjølkeproduksjonen har

også i en viss grad ført til overgang til mer spesialiserte mjølkeraser med mindre

kjøttproduksjonspotensial enn NRF-rasen som er den dominerende mjølkerasen.

1.7 Utnyttelse av beiteressursene Antall storfe på utmarksbeite i Oslo og Akershus har økt fra 2000 til 2014. I 2000 ble det søkt om

produksjonstilskudd for 855 mjølkekyr/ammekyr og 2552 øvrige storfe på utmarksbeite. I 2014

hadde antallet økt til 1542 mjølkekyr/ammekyr og 2644 øvrige storfe.

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

9000

10000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Antallmjølkekyr

Antallammekyr

Totalt


9

Gjennom prosjektet «Økt storfekjøttproduksjon i Akershus» som gikk fra 2009 til 2011 ble det påvist

at det er store ubrukte beiteressurser i Akershus, både i eksisterende beiteområder og i ravinedaler

som tidligere ble benyttet som beiteområder, men som på 1950- og 1960-tallet ble plantet igjen.

Prosjektet beskrev potensialet for sju eksisterende beiteområder; Romeriksåsen, Vestsiden

havneforening, Andelva, Kopperud-Langerud, Ukkestad, Uvesund, Ruud havnehage og et fellesbeite i

Enebakk. Kartleggingen viste at det var mulig å skaffe beite til mellom 150 og 200 dyr i løpet av kort

tid i de eksisterende områdene. Det ble videre konkludert med at det på lengre sikt er mulig å kjøre

prosesser i større områder og som kan gi grunnlaget for langt høyere antall beitedyr.

I flere av områdene er det mange grunneiere og det forutsetter samarbeid og enighet mellom alle

parter, både beiterettshavere og grunneiere. Det kan også være at en ny beiteorganisering går på

tvers av etablerte grunneier-/utmarks-/beitelag. Det er få aktører som innehar kompetanse om

hvordan kjøre gode prosesser for å få til ny beiteorganisering.

Selv om det er betydelige beiteressurser som i dag ikke utnyttes, er det ikke uproblematisk å ha

storfe på beite;

Erfaringer viser at storfe ofte trekker ut av områder når det er rovdyr til stede, men storfe er

langt mindre utsatt for rovviltangrep enn sau.

Ammeku med kalv og turgåere med hund kan skape konflikter da ammekuas morsinstinkt

gjør at den kan gå til angrep på hunden. Opplevelsen av utmarka som arena for

fritidsaktivitet blir for enkelte redusert på grunn av storfe på beite, særlig når de opptrer i

store flokker.

Storfe på beite kan være i konflikt med skoginteresser i form av at tråkk- og liggeskader kan

påvirke skogforyngelsen og at tråkkskader på rotsystemet kan gi økt fare for råteinngang.

Mindre gjerdehold som følge av færre beitedyr gjør det krevende å starte opp igjen med

beitedyr i et område.

Ønsket og viljen til å bruke beiteressursene er stor for de fleste, men store områder, mange

grunneiere å forholde seg til og/eller få beitebrukere, samt faktorene nevnt i kulepunktene over gjør

at tilsynet i beitesesongen blir tidkrevende.

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Utmarksbeite; totalt antall storfe


10

Flere steder i Oslo og Akershus er det beiteprosjekter hvor det inngås beiteavtaler for å ha beitedyr

med sikte på å oppnå et vedtatt formål med området. Dette kan være for å skjøtte områder av

særskilt interesse, f.eks. ivareta plante- og dyrearter som betinger beiting, holde kulturlandskapet

åpent, sikre at kulturminner ikke blir nedgrodd og øke opplevelsesverdien. Eksempler på slike

områder er ved Øyeren hvor det leies inn beitedyr fra to besetninger til å beite i et

landskapsvernområde og Beitepatruljen BA, som er et andelslag av husdyreiere som tar på seg

betalte skjøtselsoppdrag i og rundt Oslo.

1.8 Rekruttering og utdanning En næring som ikke har fokus på utdanning og rekruttering vil slite med å være en næring i vekst.

Selv om antall foretak med storfe har gått ned fra 2000 til 2014 (se oversikt nedenfor) så har det blitt

gjennomført flere generasjonsskifter og nyetableringer. Økt lønnsomhet i storfekjøttproduksjonen

kombinert med en samtidig nedgang i kornøkonomien har bidratt til flere nyetableringer av

spesialisert storfekjøttproduksjon i Oslo og Akershus. De tre siste årene har Innovasjon Norge

innvilget støtte til syv nyetableringer og tolv utvidelser i ammekuproduksjon.

Oversikt over antall foretak med ulike produksjoner: Mjølkeku Ammeku

2000 257 226

2005 221 177

2010 160 168

2015 131 154

Regionen har flere utdanningsinstitusjoner som kan være viktige arenaer for økt rekruttering til

næringen (både nye produsenter, men også for å rekruttere dyktige fagfolk til rådgivningstjeneste og

forvaltning).

Av videregående skoler så har regionen både Natur videreågende skole i Oslo og Hvam videregående

skole i Nes, mens Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås tilbyr utdanning på

universitetsnivå.

Fra Hvam videregående skole er det tatt ut hele fire seminokser til det nasjonale avlsarbeidet på kjøttfe de siste årene. Med dette har skolen blitt en god ambassadør for viktigheten av et godt avlsarbeid. Dette arbeidet bidrar også til økt fokus, motivasjon og kunnskap om faget blant elever, ansatte og ammekuprodusenter i regionen. Bildet er av seminoksen 72119 Gubben av Hvam. Foto; Jan Arve Kristiansen, Geno


11

Bortsett fra rundt fem ammekyr på Hvam så har ingen av undervisningsstedene ammekubesetninger.

Ved nybygde Ås gård ved Senter for husdyrforsøk på Ås er det bygd et kombinert oksefjøs og

ammekufjøs. Fjøset skal ha kapasitet til 48 okser. Mjølkebesetningen har en egenproduksjon på 75

oksekalver per år. De 48 oksekalvene som ikke brukes i forbindelse med forsøksvirksomheten er

planlagt solgt som kalv. Fjøset skal enkelt kunne gjøres om til forsøk på ammeku. I planleggingen av

nye Ås gård står det skrevet i rapporten «Funksjonsprogram og skisser» at «Ammeku er en økende

næring og det bør tilrettelegges for forsøk ved SHF». Videre står det at «Det bør settes av tomteareal

til eget ammekufjøs for å ta høyde for eventuelt økte behov».

Flere videregående skoler i Norge har de siste årene avviklet sine ammekubesetninger på grunn av

økonomiske innsparinger. For Akershus og Oslo sin del er det kort avstand til Tomb videregående

skole i Østfold hvor det fortsatt er en ammekubesetning i drift, stort fokus på storfekjøtt i

utdanningen og en skole som tiltrekker seg elever fra hele landet.

Av videreutdanning for storfekjøttprodusenter så arrangerer Nortura og TYR Biffakademiet, som er et

kurs for viderekommende innen storfekjøttproduksjon og består av fire todagersmoduler. Per

februar 2015 er det ni produsenter fra Oslo og Akershus som har fullført alle fire modulene av

Biffakademiet.

TYR Akershus og Tines produsentlag er viktige arenaer for kompetansebygging hos produsentene og

for å skape gode produsentmiljøer.

1.9 Landbruk i bynære strøk

Landbruket i Oslo og Akershus er i en særstilling når det gjelder muligheten og ansvaret for å

synliggjøre landbrukets betydning for den øvrige del av befolkningen, beslutningstagere og

besøkende fra andre land.

Beitedyr langs hovedferdselsårer i hovedstadsregionen er derfor viktige ambassadører for næringen.

Beitedyr langs ferdselsårer er viktige for å synliggjøre produksjonen for den øvrige del av befolkningen. Foto: Astrid Øversveen

http://www.umb.no/statisk/shf/nytt_shf__funksjonsprogram_og_skisser__rapport_per_30_juni_2010.pdf


12

Næringa har også mange andre arenaer i hovedstadsregionen hvor det er gode muligheter for å

synliggjøre produksjonen, som for eksempel besøksgårder, leie av dyr til kulturlandskapspleie og

matmarkeder (som for eksempel Mathallen og Bondens Marked).

Landbruket i Oslo og Akershus er i en særstilling når det gjelder muligheten, og ansvaret for å

synliggjøre landbrukets betydning for den øvrige befolkningen, beslutningstagere og besøkende fra

andre land.

1.9.1 Beitedyr langs hovedferdselsårene

En måte å synliggjøre landbruket i dette området er å ha beitedyr langs hovedferdselsårene, som for

eksempel jernbanestrekningene ut av Oslo gjennom Akershus og bilvegene E6, Riksveg 3, 4, 120 og

180. Langs disse hovedferdselsårene finnes det mange områder som tidligere er brukt som beite,

men er i ferd med å gro igjen. Ved synlige beitedyr vil vi kanskje oppnå større forståelse for hvorfor

det er viktig å ikke bygge ned landbruksjord.

1.9.2 Arenaer for å synliggjøre produksjonen

Oslo og Akershus har mange arenaer for å synliggjøre produksjon av storfekjøtt:

- Bondens Marked

- Matstreif

- Brød & Sirkus på Årnes

- Torgdager i flere kommuner

- Bygdedager

- Åpen Gård

- Mathallen

- Museumsgårder

- Landbruksskoler

- Restauranter

- Overnattingssteder som legger vekt på å servere lokalprodusert mat

- Øko-uka

- Landbrukshelga

- Bærekraftfestivalen i Hurdal

- Seminarer på Litteraturhuset i Oslo

- Besøksgårder

1.10 Status, begrensninger og muligheter i fylkets fire regioner

1.10.1 Øvre Romerike

Øvre Romerike er en viktig region for storfekjøttproduksjonen i Oslo/Akershus da den har desidert

flest storfe. Regionen har over halvparten av fylkets ammekyr og mjølkekyr (53 % for begge

dyreslagene). Regionen har store beiteressurser, både i form av utmark og av ravinedaler. Rovdyr

setter begrensninger for bruken av storfe på utmarksbeite i deler av regionen. Hele fylket har naturlig

halmtilgang.

Hvam videregående skole ligger i regionen og kompetansemiljøet som er bygd opp her er viktig

bidrag for landbruket i regionen.


13

1.10.2 Nedre Romerike

Nedre Romerike er den andre store storferegionen i Oslo/Akershus og har sammen med Øvre

Romerike rundt 85 prosent av fylkenes mordyr. Regionen har naturlig tilgang på halm og gode

muligheter for å øke bruken av beiteressursene. Rovdyr setter begrensninger for bruken av storfe på

utmarksbeite i deler av regionen.

1.10.3 Follo

Follo er en region med få foretak med storfe (både ammeku og mjølkeku). Norges miljø- og

biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU) har en stor mjølkekubesetning og er viktig for forskning,

undervisning og rekruttering både regionalt og nasjonalt. Regionen har naturlig tilgang på halm.

1.10.4 Asker og Bærum

Asker har noen få besetninger av både mjølkeku og ammeku, mens Bærum kun har noen

ammekubesetninger. I denne regionen er det viktig å støtte opp om de eksisterende besetningene,

slik at det fortsatt vil være storfe i dette meget befolkningstette området. Her finnes også store

utmarksområder med beitemuligheter.

1.10.5 Oslo

Oslo har både Bygdøy Kongsgård og Bogstad som arrangerer mange åpne dager for Oslos befolkning.

Disse arrangementene er svært godt besøkt, og det gir en utmerket anledning til å formidle kunnskap

om kjøttproduksjon til forbrukere i alle aldre.

Innenfor alle regionene er det en utfordring med rovdyr, da deler av fylkene ligger innenfor

ulvesonen. Dette medfører streifdyr også i områdene utenfor sonen.

1.11 Vurdering av begrensninger og muligheter for storfekjøttproduksjon i de tre

produksjonsformene

1.11.1 Mjølkebesetninger

Regionen har mange store mjølkeprodusenter og lå i 2014 på en gjennomsnittlig besetningsstørrelse

på 32,1 mjølkekyr. Mange har spesialisert seg på mjølkeproduksjon og prioritert vekk

kjøttproduksjonen de siste årene. Oksekalven selges da fra mjølkebruket i ung alder og med

varierende kvalitet. Økt bruk av mer spesialiserte mjølkeraser på bekostning av kombinasjonsraser

har medført en oksekalv som er mindre interessant å kjøpe for framfôring. Det er lite bruk av

kjøttfesemin på mjølkebruket for å øke kjøttproduksjonen. Krysningskviger med kjøttferaseinnslag på

mjølkebruket kan være gode mordyr i ammekuproduksjonen, men et for høyt antall av disse blir

slaktet.

Kuslipp på Bygdøy kongsgård. Foto: Ellen Marie Forsberg


14

1.11.2 Framfôringsbesetninger

Det er få rene framfôringsbesetninger i fylket, men tilgangen på kalv er vanligvis god. Kvaliteten på

innkjøpt kalv varierer, noe som gjør at framfôringsprodusentene gir tilbakemelding om at det er

ønskelig med faste leverandører av kalv.

1.11.3 Ammekubesetninger

Det har vært en økning i antallet ammekyr i Oslo/Akershus de siste ti årene, noe som antakeligvis

kommer som en følge av økt lønnsomhet i storfekjøttproduksjonen samtidig som lønnsomheten i

kornproduksjonen har blitt dårligere. Dette har ført til at ammekua har inntatt kornområdene. Dette

er en ekstensiv produksjon, men kan være tidkrevende dersom driftsopplegget ikke er

strømlinjeformet nok. Den største utfordringen for å få flere ammekuprodusenter er høye

etableringskostnader og at det tar lang tid fra investering til de første inntektene kommer.

Ammekuproduksjon egner seg godt til utnyttelse av utmarksressursene. Tall fra Storfekjøttkontrollen

viser stor variasjon i resultatene hos ulike produsenter og underbygger at noen fortsatt har mye å

hente på økt kompetanse om god drift og fokus på produksjonen.

Ammekubesetning i Enebakk. Foto: Astrid Øversveen


15

2 Målsetning

2.1 Hovedmål: Økt storfekjøttproduksjon

Storfekjøttproduksjonen i Oslo og Akershus skal øke med 20 % innen 2020.

Økningen skal komme av økt utnyttelse av fylkets beiteressurser på arealer som ikke er egnet for

kornproduksjon eller grashøsting.

Ammeku på skogsbeite i åkerkanten hos Johan Bjørneby i Ås. Foto: Vegard Urset

2.2 Delmål

For å nå målet om 20 % økning innen 2020 er det valgt ut tre satsingsområder med følgende

målsetninger:

1. Økt utnyttelse av fylkets beiteressurser som ikke er egnet for kornproduksjon eller

grashøsting.

2. Økt kunnskap om produksjonen skal gi dyktigere produsenter, økt rekruttering, dyktigere

støtteapparat rundt produsenten og styrke bevisstheten om produksjonens betydning.

3. Øke mordyrtallet ved at ammekutallet økes, samtidig som mjølkeproduksjonen

opprettholdes.

Storfekjøttsatsingen kan også ha positive effekter på husdyrbruk i rovviltutsatte områder,

underbygge målsetningen om landbruk i hele regionen, ta i bruk arealer som har gått ut av

produksjon og bedre utnyttelse av kapasiteten i eksisterende driftsapparat.


16

2.3 Mål for de tre produksjonsformene

Storfekjøttproduksjonen i Oslo og Akershus foregår i tre hovedtyper produksjonsformer (ofte i

kombinasjon mellom to av disse). Det er satt ulike delmål for de tre produksjonsformene:

2.3.1 Mjølkebesetningene

Delmål for mjølkebruk:

Alle oksekalver født på mjølkebruket som ikke går til kontraktsproduksjon for

spesialvarestrømmer for kalv skal fôres fram til slaktemoden alder

Kvaliteten på kalvene som selges til framfôring skal forbedres

Bedre oppfølging i omleggingsprosessen for de som går fra mjølkeproduksjon til spesialisert

storfekjøttproduksjon slik at den nye produksjonen ikke blir en kortvarig aktivitet

Økt bruk av både inn- og utmarksbeite

Økt bruk av kjøttfesemin i mjølkekubesetninger

Flere økologiske mjølkebruk for å dekke økt etterspørsel

2.3.2 Ammekubesetningene

Delmål for ammekubesetningene:

Antallet produsenter skal øke, samt ha så vellykket oppstart at de forblir i næringen

Produksjonen skal ha et så strømlinjeformet driftsopplegg som mulig for å gjøre det lettere

med yrkeskombinasjoner

Oppstartskostnadene skal reduseres

Legge til rette for at tiden fra investering til første inntekt kommer kan kortes ned

Mordyrtallet i eksisterende besetninger skal økes

Alle kyr skal avvenne en levende kalv hvert år og av best mulig kvalitet

En mest mulig grovfôrbasert produksjon der konfliktfritt og organisert beitebruk preger

sommermånedene

Flere økologiske ammekubesetninger for å dekke økt etterspørsel etter økologisk kjøtt.

2.3.3 Framfôringsbesetningene

Delmål for framfôringsbesetningene:

Forutsigbarhet i leveranse og kvalitet på kalven

Økt produksjon gjennom bedre drift

Framfôring av innkjøpt kalv i Akershus. Lars Skjennum (Maura). Foto: Astrid Øversveen


17

2.4 Mål for regionene

De fem regionene har på grunn av mange forhold til dels veldig forskjellige forutsetninger, noe som

gjør at de har ulike begrensninger og muligheter. Det er derfor i tillegg til de overordnede målene

satt noen spesifikke delmål for de fem regionene:

2.4.1 Øvre og nedre Romerike

Øke utnyttelsen av beiteressursene ved å komme i kontakt med eksisterende beitelag for å

finne ut måter som gjør at kapasiteten blir utnyttet bedre, samt ta i bruk ravineområder og

andre tidligere innmarksbeiter til beiting igjen.

2.4.2 Follo, Asker og Bærum

Siden det er få produsenter igjen i disse regionene vil oppfølging av enkeltbrukere være viktig

for økt produksjon. Et mål for disse regionene er derfor å øke storfekjøttproduksjonen

gjennom god kontakt med enkeltbrukere.

Istandsetting av beiter i tilknytning til viktige ferdselsårer.

2.4.3 Oslo

Øke bevisstheten til produksjonen gjennom god kontakt med det bynære landbruket.

3 Strategi for realisering av satsingen Det skal gjennom en treårsperiode brukes ekstra ressurser på å få gjennomført en satsing for økt

storfekjøttproduksjon i Akershus og Oslo. Det er en målsetning at flest mulig av tiltakene som

igangsettes er varige og gir varig effekt.

Utgangspunktet er en videreføring av storfekjøttprosjektet som ble gjennomført fra 2009 til 2011 ved

å følge opp noen av tiltakene som ble startet opp der, samt utnytte fagressursene i landbruket på en

best mulig måte ved å samarbeide med den treårige storfekjøttsatsingen i Hedmark.

Målet om økt storfekjøttproduksjon skal nås gjennom et best mulig samspill mellom alle aktuelle

aktører som gjennom sine virkemidler kan bidra til økt produksjon.

Alle aktører i verdikjeden (produsenter, slakterier, rådgivningstjeneste, avlsorganisasjoner, m.m.) vil

være sentrale i å få igangsatt og gjennomført tiltak, mens forvaltningen kan bidra med en

koordinerende rolle og utløsende midler for at tiltak blir igangsatt og gjennomført. Satsingen skal

ikke erstatte pågående prosjekter og initiativer, men heller støtte opp under og kopiere gode

erfaringer fra disse til andre aktuelle områder.

Tiltakspakken skal bestå av nye tiltak, forbedring av eksisterende tiltak eller etablering av allerede

velfungerende tiltak i regioner som mangler disse. Det skal bidras med midler og arbeidsressurser

som er utløsende for at disse aktivitetene skal iverksettes. Tiltakene må gjerne være overførbare til å

kunne implementeres på landsbasis.

De ulike regionene i Oslo og Akershus har ulike begrensninger og muligheter for økt

storfekjøttproduksjon. Det samme gjelder de tre ulike produksjonsformene kjøttproduksjon fra

mjølkebruket, kjøttproduksjon fra ammekubruket og de rene framfôringsbesetningene.

Tiltakspakken skal ta hensyn til at regionene og produksjonsformene har ulike begrensninger og

muligheter og dermed innrette virkemiddelbruken etter dette.


18

4 Tiltakspakke For hvert av delmålene er det valgt ut følgende innsatsområder:

4.1 Beite

4.1.1 Innmark

Mål:

Arealer som ikke er egnet for høsting/kornproduksjon skal kunne benyttes som beite for storfe.

Status:

Det finnes uutnyttede innmarksarealer som kunne vært egnet til beiting. Dette gjelder ravinedaler og

andre tidligere beiteområder, samt små arealer fulldyrka jord som ikke blir høstet når hele

eiendommen leies ut.

Tiltak:

Gjennomgå områdene som ble kartlagt i tidligere prosjekt og sjekke om det fremdeles er aktuelt å

sette inn tiltak. Kartlegge nye områder som kan være egnet til innmarksbeiting og stimulere

beitebrukere og grunneiere til å finne gode fellesløsninger for at beiteressursene skal utnyttes bedre.

4.1.2 Utmark

Mål:

Antall storfe på utmarksbeite skal økes.

Status:

Det finnes flere velfungerende utmarksbeitelag i Akershus, men med ledig kapasitet. Det finnes også

områder som egner seg godt for utmarksbeiting med storfe hvor det i dag ikke beiter storfe.

Tiltak:

Utmarksressursene skal utnyttes bedre gjennom å ha god dialog med beitelag som ikke har utnyttet

kapasiteten for å se på hvordan kapasiteten kan utnyttes bedre.

Kartlegge aktuelle nye utmarksområder hvor det ikke går beitedyr i dag. Stimulere grunneiere og

beitebrukere til fellesløsninger og eventuelt etablere nye beitelag.

Arrangere beiteseminar i Akershus og Oslo.

4.2 Kunnskap

4.2.1 Bedre drift

Mål:

Storfekjøttproduksjonen skal øke gjennom økt kompetanse om produksjonen.

Status:

TYR Akershus fungerer godt som arena for å bygge et solid produsentmiljø blant de spesialiserte

storfekjøttprodusentene, mens produsentlagene til Tine ivaretar samme funksjonen for

mjølkeprodusentene. Disse arrangerer fagmøter og bidrar til å styrke det faglige og sosiale nettverket

blant produsentene.

For de produsentene som ønsker å få mer spisskompetanse innen storfekjøttproduksjon vil

Biffakademiet i regi av Nortura og TYR gi dette tilbudet.


19

Kompetanseheving av produsenter og fagpersoner i landbruksorganisasjoner og forvaltning er med

andre ord godt ivaretatt av eksisterende aktører og tiltak.

Tiltak:

For å binde fagmiljøene bedre sammen på tvers av produksjoner skal storfekjøttproduksjon etableres

som et fast innslag i landbrukshelga i Akershus, Bærekraftfestivalen og i Øko-uka. Her skal aktuelle

temaer settes på dagsorden.

Storfekjøttsatsingen skal videre bidra til at det etableres kursserier som aktørene kan benytte på sine

allerede etablerte møteplasser. En viktig del av arbeidet er å få til bedre oversikt over fagstoffet som

allerede finnes på storfekjøttproduksjonen, og gjøre det lettere tilgjengelig for produsenter og andre.

Vi skal synes i debatten om storfekjøttproduksjon som en viktig del av vårt kulturlandskap og

kosthold.

4.2.2 Øke rekrutteringen

Mål:

Fokus på rekruttering og utdanning skal bidra til økt produksjon

Status:

Regionen har flere utdanningsinstitusjoner som kan være viktige arenaer for økt rekruttering til

næringen (både nye produsenter, men også for å rekruttere dyktige fagfolk til rådgivningstjeneste og

forvaltning).

Av videregående skoler så har regionen både Natur videreågende skole i Oslo og Hvam videregående

skole i Nes, mens Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås tilbyr utdanning på

universitetsnivå. Bortsett fra rundt fem ammekyr på Hvam har ingen av undervisningsstedene

ammekubesetninger og kun ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er det framfôring av

oksekalvene født i mjølkebesetningen.

Tiltak:

Storfekjøttsatsingen skal bidra til at de tre utdanningsinstitusjonene Natur videreågende skole, Hvam

videregående skole og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet tilbyr god undervisning innen

storfekjøttproduksjon. Sammen med Fagskolen Innlandet skal vi utvikle et spesialisert seks

måneders Fagskolestudium som gir formell kompetanse innenfor kjøttproduksjon på storfe. Dette

skal inngå som en del av det formelle utdanningssystemet.

4.2.3 Synliggjøre og øke bevisstheten av produksjonens betydning for regionen

Mål:

Den øvrige delen av befolkningen skal få økt bevissthet om produksjonens betydning for regionen.

Status:

I regionen er det gode forutsetninger for å synliggjøre den norske storfekjøttproduksjonen, både ved

å ha beitedyr i nærheten av hvor folk ferdes (hovedferdselsårer, besøksgårder, m.m.) og arenaer for

salg av mat (f.eks. Bondens Marked og Mathallen).

Tiltak:

Satsingen skal jobbe mot aktuelle aktører for å sørge for å synliggjøre og øke bevisstheten for

viktigheten av produksjonen. Satsingen skal være synlig og tilstede der landbruket debatteres. Det


20

skal jobbes for at beitedyr er synlige fra ferdselsårer gjennom området (E6, Rv3, Rv4, Rv16, Rv33,

Rv120, Rv180 og jernbanen).

4.3 Økt mordyrtall

Mål:

Mjølkeproduksjonen skal opprettholdes, mens ammekutallet skal økes. Nye produsenter er et

prioritert innsatsområde.

Status:

Antallet mjølkekyr sank fra 2000 til 2009, men har de siste årene stabilisert seg. For ammeku var det

en økning i antallet fra 2000 til 2009, mens antallet dyr har vært stabilt siden 2009. Det har de siste

par årene vært flere nyetableringer innen ammekuproduksjon i regionen.

Tiltak:

Gjennom samarbeid med Storfekjøttsatsingen i Hedmark skal det etableres oppstartsprogram for nye

storfekjøttprodusenter. Er fôrgrunnlag og husrom tilstede skal det stimuleres til å øke mordyrtallet

noe i eksisterende besetninger.

Ammeku på Bogstad Gård. Foto: Per Øivin Sola


21

5 Gjennomføring

5.1 Avgrensing

Satsingen avgrenses til Oslo og Akershus, men vil samarbeide tett med pågående storfekjøttsatsing i

Hedmark. Satsingen kan også gi positive ringvirkninger også i nærliggende regioner.

Det skal ikke utarbeides fullstendig driftsplaner, byggeskisser, med videre eller overta andre aktørers

funksjoner og oppgaver. Ved behov for slike tjenester kan spesialrådgivere fra aktuelle

organisasjoner bistå.

Satsingen gir ikke støtte til investering på enkelteiendommer. Søknader om støtte til bygg for storfe

skjer på ordinær måte til de bedriftsrettede bygdeutviklingsmidlene som forvaltes av Innovasjon

Norge og hvor kommunene er førstelinje for søknad. Gjennom regionalt næringsprogram vedtatt i

2013 prioriteres grovfôrbaserte husdyrproduksjoner foran kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner når

det gjelder de bedriftsrettede bygdeutviklingsmidlene.

Økonomiske rammevilkår er viktig for økt storfekjøttproduksjon, men er noe satsingen ikke har

anledning å påvirke. Hver enkelt aktør i styringsgruppa har imidlertid anledning å bruke sine kanaler

til å påvirke rammevilkårene.

Bygg for storfe og fokus på god grovfôrkvalitet er viktig i storfekjøttproduksjon. Satsingen skal ikke

jobbe med dette siden dette er viktige satsingsområder i Fjellandbrukssatsingen for Hedmark,

Oppland og Sør-Trøndelag. Satsingen på økt storfekjøttproduksjon i Oslo og Akershus skal gjennom

storfekjøttsatsingen i Hedmark ha god kommunikasjon med Fjellandbrukssatsingens arbeid på disse

og gi innspill om viktige temaer innen de to områdene.

5.2 Organisering

5.2.1 Rammer

Planlagt prosjektperiode: 3 år, fra oppstart i 2014

Prosjekteier: TYR Akershus

Prosjektleder: Bodil Melbye Buraas, TYR Akershus (20 % stillingsressurs)

Koordinator opp mot storfekjøttsatsingen i Hedmark: Vegard Urset, Fylkesmannen i Hedmark

(10 % stillingsressurs)

Ressursgruppe:

– Bodil Melbye Buraas TYR Akershus (leder)

– Jens Thori Kogstad Akershus Bondelag

– Inge G. Kristoffersen Bymiljøetaten i Oslo

– Maren Holthe Landbruksrådgivninga i Akershus

Styringsgruppe: samme styringsgruppe som for storfekjøttsatsingen i Hedmark og består av

representanter fra Fylkesmannen i Hedmark, Nortura SA, Furuseth AS, Fatland AS, Røros

Slakteri AS, TINE SA, TYR, Hedmark Bondelag, Hedmark bonde- og småbrukarlag og

kommunal landbruksforvaltning.

Både aktørene i ressursgruppa og styringsgruppa, samt samarbeidende organisasjoner vil ha

medarbeidere som deltar i satsingen.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har innvilget 285 000 kroner fra bygdeutviklingsmidlene til

utrednings- og tilretteleggingstiltak for å gjennomføre prosjektet i storfekjøttsatsingen i Oslo


22

og Akershus. Prosjektet har en totalramme på om lag to millioner kroner. Ressursgruppa skal

komme med anbefalinger på bruken av disse midlene. I tillegg skal styringsgruppa bidra til

fullfinansiering av aktuelle tiltak med midler fra andre interne og eksterne kilder.

Styringsgruppa prioriterer tiltak ut fra totalt tilgjengelige ressurser.

I tillegg finansierer Fylkesmannen ressursen som koordinerer satsingen i Oslo og Akershus

opp mot satsingen i Hedmark.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus ønsker å målrette relevante ordninger de forvalter opp mot

aktuelle tiltak i satsingen. Dette kan være «Tilskudd til tiltak i beiteområder», regionale

midler av «Klima- og miljøprogrammet», SMIL, m.m.

5.2.2 Styringsgruppas mandat:

Generelle føringer

Styringsgruppa skal være en møteplass for diskusjon, prioritering og koordinering av tiltak for økning

og styrking av storfekjøttproduksjonen i Hedmark, Oslo og Akershus. Gruppa skal foreslå å prioritere

tiltak i de treårige satsingene og som bidrar til å nå de vedtatte målene om en økning i

storfekjøttproduksjonen. Gjennom fokus på kompetanse, beitebruk og kostnader skal de bidra til økt

lønnsomhet i næringa. Styringsgruppa skal ha fokus på at flest mulig av tiltak som igangsettes er

varige og gir varig effekt.

Vedta tiltaksplan for satsingen

Styringsgruppa vedtar «Tiltaksplan for økt storfekjøttproduksjon i 2015-2018», framdriftsplan og

forslag til prioriteringer.

Informasjon om satsingen

Medlemmer i styringsgruppa skal sørge for god informasjon om arbeidet i satsingen, både eksternt

og internt i egen organisasjon og til produsentene. Aktørene med fylkesvise avdelinger har et særskilt

ansvar å koble på tilsvarende personer i Oslo/Akershus.

5.2.3 Ressursgruppas mandat

Generelle føringer

Ressursgruppa skal være en møteplass for diskusjon, prioritering og koordinering av tiltak for økning

og styrking av storfekjøttproduksjonen i Oslo og Akershus. Gruppa skal foreslå å prioritere tiltak i den

treårige satsingen og som bidrar til å nå de vedtatte målene om en økning i storfekjøttproduksjonen.

Gjennom fokus på kompetanse, beitebruk og kostnader skal gruppa bidra til økt lønnsomhet i

næringa. Ressursgruppa skal ha fokus på at flest mulig av tiltak som igangsettes er varige og gir varig

effekt.

I arbeidet skal det tas hensyn til regionenes og produksjonsformenes begrensninger og muligheter og

innrette virkemiddelbruken etter dette.

Satsingen skal ikke erstatte pågående prosjekter og initiativer, men heller støtte opp under og

kopiere gode erfaringer fra disse til andre aktuelle områder. Tiltakene må gjerne være overførbare til

å kunne implementeres på landsbasis.

Utarbeide tiltaksplan for satsingen

Ressursgruppa utarbeider «Tiltaksplan for økt storfekjøttproduksjon i 2015-2018», framdriftsplan og

forslag til prioriteringer. Ressursgruppa skal gi rammer for og følge opp aktivitetene i de ulike

delprosjektene.


23

Informasjon om satsingen

Medlemmer i ressursgruppa skal sørge for god informasjon om arbeidet i satsingen, både eksternt og

internt i egen organisasjon og til produsentene.

5.2.4 Arbeidsgrupper

Det opprettes arbeidsgrupper og/eller nettverk ut fra de prioriteringer som ressursgruppa vedtar.

Det kan også være aktuelt å etablere en prosjektgruppe, avhengig av prioriteringer og erfaringer.

Arbeidet skal koordineres av prosjektleder.

5.2.5 Andre mulige samarbeidsaktører

Andre aktører det er naturlig å ha kontakt/samarbeid med:

Innovasjon Norge

Norsk Landbruksrådgivning

Geno

Fôrleverandører (Felleskjøpet, Norgesfôr, Fiskå)

NILF

5.2.6 Framdrift, rapportering og evaluering

Prosjektleder skal utarbeide framdriftsplan for arbeidet. Ressursgruppa skal møtes minst 4 ganger

årlig. Prosjektleder skal gi statusrapport i disse møtene, samt utarbeide en årlig rapport med en

evaluering av de igangsatte tiltakene.

5.2.7 Kritiske suksessfaktorer

Det er flere forhold som kan påvirke aktiviteten i prosjektet og effekten av satsingen:

Oppslutning og samspill mellom involverte aktører

Respons hos produsentene

Mulighet for inngjerding av aktuelle beiteområder

Revitalisering av tidligere beitelag

Politiske og andre økonomiske rammevilkår for landbruket

6 Kostnader og finansiering

6.1 Kostnader 2015 2016 2017 2018 SUM

Prosjekt «økt storfekjøttproduksjon» 406 000 560 000 560 000 115 000 1 526 000

Innleid koordineringsjobb 93 000 93 000 93 000 23 000 302 000

SUM 499 000 653 000 653 000 138 000 1 943 000

6.2 Finansiering

Oversikt over planlagt finansiering

Aktør 2015 2016 2017 2018 SUM

BU; utrednings- og tilretteleggingstiltak 285 000 420 000 420 000 87 000 1 212 000

Fylkesmannen i Oslo og Akershus 93 000 93 000 93 000 23 000 302 000

Aktørene i ressursgruppa 121 000 140 000 140 000 28 000 429 000

SUM 499 000 653 000 653 000 138 000 1 943 000


24

7 Vedlegg, bakgrunnsinformasjon

Vedlegg 1; fylkesoversikt antall mjølkekyr, per august 2015

Fylke Ant. kyr Ant. foretak Andel av landet

Rogaland 40 161 1 281 18 %

Oppland 27 104 1 140 12 %

Nord-Trøndelag 26 211 867 12 %

Sør-Trøndelag 22 030 834 10 %

Møre og Romsdal 21 332 811 10 %

Nordland 15 539 623 7 %

Sogn- og Fjordane 14 730 839 7 %

Hedmark 13 532 544 6 %

Hordaland 10 654 550 5 %

Vest-Agder 5 244 251 2 %

Østfold 5 032 143 2 %

Troms 4 578 213 2 %

Buskerud 4 447 192 2 %

Akershus 4 226 129 2 %

Finnmark 2 832 101 1 %

Vestfold 2 507 70 1 %

Telemark 2 020 95 1 %

Aust-Agder 1 957 94 1 %

Oslo 67 2 0 %

Totalsum 224 023 8779 100 %

Vedlegg 2, fylkesoversikt antall ammekyr, per august 2015

Fylke Ant. kyr Ant. foretak Andel av landet

Oppland 11 670 637 15 %

Rogaland 9 724 707 12 %

Hedmark 9 204 379 12 %

Nord-Trøndelag 7 997 408 10 %

Nordland 5 306 341 7 %

Buskerud 5 025 268 6 %

Sør-Trøndelag 4 546 313 6 %

Møre og Romsdal 3 793 282 5 %

Akershus 3 016 152 4 %

Vestfold 2 945 117 4 %

Telemark 2 773 197 4 %

Hordaland 2 745 304 3 %

Vest-Agder 2 741 204 3 %

Østfold 2 388 127 3 %

Sogn- og Fjordane 1 923 232 2 %

Aust-Agder 1 635 129 2 %

Troms 943 73 1 %

Finnmark 104 10 0 %

Oslo 23 2 0 %

Totalt 78 501 4882 100 %


25

Vedlegg 3, kg slakta storfekjøtt og antall slakta kalv i 2014

Fylke Kg. slakt Andel av landet Antall kalv

Rogaland 12 904 354 16 % 4179

Oppland 11 954 875 15 % 1023

Nord-Trøndelag 8 595 124 11 % 1003

Sør-Trøndelag 6 584 811 8 % 875

Møre og Romsdal 6 282 487 8 % 782

Nordland 6 233 567 8 % 182

Hedmark 5 389 632 7 % 869

Sogn- og Fjordane 4 480 541 6 % 2149

Hordaland 3 304 057 4 % 1627

Buskerud 2 217 131 3 % 2388

Vest-Agder 2 124 041 3 % 400

Akershus 1 934 463 2 % 221

Østfold 1 655 042 2 % 307

Troms 1 289 586 2 % 165

Vestfold 1 218 903 2 % 377

Telemark 1 151 909 1 % 718

Aust-Agder 820 664 1 % 387

Finnmark 575 277 1 % 371

Oslo 15 770 0 % 14

SUM 78 716 464 100 % 18037

Vedlegg 4, Utvikling antall dyr og kjøttproduksjon i Oslo og Akershus i perioden 2000-2014

2000 2014 Endring

Ant. mjølkekyr 5 998 4 410 - 26 %

Ant. ammekyr 2 603 2 870 + 10 %

Ant. mordyr totalt 8 601 7 280 - 15 %

Ant. kg storfekjøtt 2 427 800 1 950 233 - 20 %


26

Vedlegg 5, Status for de ulike regionene

Region Kommune

ANTALL FORETAK ANTALL DYR

Mjølkekuer Ammekuer Mjølkekuer Ammekuer

ØVRE ROMERIKE EIDSVOLL 17 22 600 362

NES 9 25 293 513

NANNESTAD 22 11 637 311

ULLENSAKER 16 9 549 59

GJERDRUM 6 4 221 100

HURDAL 1 10 13 164

Sum 71 81 2313 1509

% av Akershus 53 55 53 53

NEDRE ROMERIKE NITTEDAL 1 3 44 104

SKEDSMO 5 3 193 59

LØRENSKOG 1 2 50 81

ENEBAKK 6 8 131 122

RÆLINGEN 4 2 114 52

FET 5 8 131 186

SØRUM 17 12 564 174

AURSKOG-HØLAND 12 7 376 153

Sum 51 45 1603 931


FOLLO OPPEGÅRD 0 1 0 8

NESODDEN 1 0 47 0

FROGN 0 0 0 0

ÅS 2 5 132 82

SKI 3 2 62 32

VESTBY 3 2 83 27

Sum 9 10 324 149


ASKER & BÆRUM ASKER 4 5 97 139

BÆRUM 0 6 0 118

Sum 4 11 97 257


OSLO OSLO 2 2 73 24

Vedlegg 6, Utnyttelse av arealer i de ulike regionene

Region Fulldyrket jord Innmarksbeite

Gardskart PT Utnyttelse Gardskart PT Utnyttelse

Øvre Romerike 343 962 331 394 96 % 27 268 16 536 61 %

Nedre Romerike 262 204 252 969 96 % 18 699 11 690 63 %

Follo 130 834 128 393 98 % 2 577 1 591 62 %

Asker og Bærum 23 227 19 443 84 % 2 321 1 589 68 %

Sammenligning av antall dekar som er registrert på gardskart som fulldyrket jord og innmarksbeite

og antall dekar det er søkt produksjonstilskudd for.