Kva kan eg seie deg, barn? Seier eg: Arbeid! Kva veit eg om arbeid i di framtid? Seier eg: Kast deg aldri i armane på den sterke som vil kle deg i uniform – grøne brune svarte grå gule eller raude. Kva veit eg om uniformer i di framtid? Seier eg: Kast deg aldri i armane på ein religion – den kristne – muslimreligionen – aldri i armane på Mercur, Venus, Mammon. Kva veit eg om religionar i di framtid? Seier eg: Rop aldri med dei som ropar høgast, skrik aldri med dei som skrik høgast, gråt aldri fordi alle andre græt – le aldri fordi andre ler – Kva veit eg om skrik eller gråt eller latter i di framtid? Kanskje kan eg våge meg til å kviskre til deg: Elsk om du kan elske, og om det fins nokon å elske i di framtid. Marie Takvam. Frå Falle og reise seg att, 1980. Bilde: www.gwpa.no/nor/auctions/101/press Lasta ned 06.09.13

For trykkefriheten Hvor trives noget godt og skjønt og stort i tvang? Kvel engen – gresset blir ei grønt; bind ørnen, dør den på sin pynt; stans kilden, som med sang begynt har raskt sin gang, og den en giftig sump vil bli! Naturen hater, sterk og fri, all tvang. Kan åndens kilder, tankens flukt da tåle tvang? Skal sannhet ikkun stråle smukt, i eget hjerte innelukt, som jamrende Aladdins frukt i hulen trang? Nei, presse, løft din sterke arm! Befri all verden i din harm fra tvang!

Henrik Wergeland, 1840. Språklig modernisert. ikkun: kun, bare Aladdins frukt: I et eventyr fra Tusen og en natt blir Aladdin stengt inne i en hule der det er edelstener formet som frukter, men ikke mat.

NOR1039-NOR1259 Førebuing/Forberedelse Side 3 av 8

Likegyldigheit Eg meiner likegyldigheit er ein av dei største truslane i dagens samfunn. Det skal mykje til før menneske reagerer og faktisk gjer noko. Det som ikkje gjeld oss, er sjeldan interessant. I Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove» heiter det: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.»

Alle hugsar vi den omsynslause tsunamien som ramma Søraust-Asia jula 2004. Mange menneske blei drepne, og endå fleire fekk husa sine og livsgrunnlaget sitt øydelagt. I ettertid har det blitt spekulert om grunnen til at kata-strofen fekk så stor merksemd og hjelp, skuldast at det var så mange vestlege til stades. I Pakistan var det kort tid før tsunamien eit stort jordskjelv med mange omkomne, men det fekk lita mediedekking.

Det uroar meg også at mange unge er totalt uinteresserte i politikk, og mange som er over

18 let vere å bruke stemmeretten sin. I alle tider har ungdom hatt eit stempel som late, uoppdregne og verre enn tidlegare. Sjølv i Sokrates’ tid blei ungdom skulda for å vere dårleg oppdregne. Vaksne kan ikkje hugse å ha vore slik då dei var yngre. Når det er snakk om politiske ting, trur eg faktisk situasjonen er blitt verre. Trass i at vi har ein uendeleg tilgang på informasjon, er det relativt få som interesserer seg for politiske saker. Dei fleste som ikkje er interesserte i politikk, grunngir det med at det er kjedeleg eller at det ikkje vedkjem dei. Det stemmer absolutt ikkje! Avgjerder som blir tekne på Stortinget, påverkar oss alle i høg grad. Der blir det vedteke kor mykje som skal løyvast til skolar, eldreheimar og korleis samfunnet vårt skal vere. Det vedkjem oss alle. Enkelte tenkjer kanskje at dersom dei enga-sjerer seg, vil det ikkje påverke store saker. Eg trur absolutt det er mogleg å påverke, men då må det vere eit ekte engasjement.

Karen Kristine, 18 år

FN-sambandet, september 2006 Omsett til nynorsk for dette oppgåvesettet

Ungdomspolitikere 2007 www.dagbladet.no/nyheter/2007/05/15/500765.html 06.09.12

NOR1039-NOR1259 Førebuing/Forberedelse Side 4 av 8

Den stygge nordmannen Nå roer vi oss litt. Vi som ikke har vært på månen en gang.

Det var Ski-VM i Val di Fiemme. På oppdrag for nrk.no satt Jon Almaas og jeg i et lite studio på Marienlyst og kommenterte damenes ti-kilometer med individuell start. Med chat. Så langt er det altså gått at man ikke kan kommentere en ti-kilometer uten samtidig å måtte svare på spørsmål fra folk der ute. Det er selvfølgelig både demokratisk og artig og noe man gjør med glede. Likevel skurret det en smule da en seer ville vite om Justyna Kowalczyk - som ikke stilte til start den dagen - var hjemme hos Jon og gjorde rent. Dette i tråd med det komiske premisset «øst-europeisk kvinne = rengjører», det vil si en vi betaler for å utføre fysisk arbeid og angivelig dermed er bedre enn. Jeg håper det ikke er sånn vi er blitt, at vi nordmenn bruker den nasjonale kjøpekraften til å føle oss mer verdt enn andre. […] På skjermen var tribunene langs oppløpet i Val di Fiemme røde, hvite og blå. Der fantes tilsynelatende tusenvis av nordmenn i de samme røde jakkene. Jeg kunne ikke la være å tenke at i et kriserammet Europa er det bare norske bedrifter som spanderer røde dunjakker og trivseltur til Ski-VM på sine ansatte. I så fall bør vi være glade og takknemlige for alt vi hittil har sluppet av krise, og for øvrig sitte rolig i båten. Northug kan til nød få håne sine konkurrenter om det må til for at han går fort, men nasjonen som sådan bør være forsiktig med å legge seg på samme linje. De norske delegatene bør ikke reise seg på OECD-møter og vifte med flagg og seddelbunker og synge «Seier'n er vår». […] Produksjonen av varer er usynlig, mens forbruket er blitt påfallende. Nordmenn farer fra land til land som en gresshoppesverm med røde dunjakker og platinakort. Hjemme finner vi på kallenavn til håndverkere som har en z i navnet sitt, og er sinte på de fattige fordi vi kan se dem. Jeg likte oss bedre da vi ikke visste hvilken gaffel vi skulle begynne å spise med. […]

Knut Nærum, Dagbladet 8. mars 2013 (utdrag) www.dagbladet.no/2013/03/08/kultur/debatt/lordagskommentaren/knut nerum/26127270/ (10.03.2014)

NOR1039-NOR1259 Førebuing/Forberedelse Side 6 av 8

Nordmandssang Blant alle lande i øst og vest, er fedrelandet mitt hjerte nest. Det gamle Norge med klippeborge, meg huger best. Fra Vesterhavet til kjølens rand, fra Nordishavet til Kristiansand, der har jeg hjemme og kan istemme: Mitt fedreland. Jeg elsker dere, I gamle fjell, med høye tinder og dype vell. Med skog om barmen og jern i armen til tidens kveld. Jeg elsker bølgen hvor frihet bor, og dype daler hvor freden bor, de lier fagre, og gylne åkre, på odelsjord. Jeg elsker alt som er ekte norsk, fra folkelivet til sild og torsk, som fremad skrider, om enn det glider, en smule dorsk. Jeg elsker høylig mitt modersmål, det klinger kraftig som herdet stål. Fra hjertets grunne, i folkemunne hos Per og Pål. Dog mest jeg elsker det folkeferd som har sitt hjem mellom fjell og skjær. Hvor unge hedre de gamle fedre, som bygde her.

Ole Vig, 1851. http://ndla.no/nb/node/24900?meny=159# lastet ned 25.10.13.

nest: nærmest I gamle fjell: dere gamle fjell Oddleiv Apneseth: Jølster 2008

www.jolster.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=4&AId=507 25.10.13

NOR1039-NOR1259 Førebuing/Forberedelse Side 7 av 8