Nr 2/2015Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

...ikke helt som planlagt...men bare vent til neste år...

ww

w.fl

t.no

UNI Global Unions kongress i Cape Town Sør-Afrika

Fjellstrand verft:Høyteknologi påVestlandet

Fare for gruvestengning i Kirkenes

Alle trengerkunnskap om pensjon

Fra laugsvesen til modernefagbevegelse

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO.

Forbundet har ca. 21.000 medlemmer og har 31 ansatte.

Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo

Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo

Telefon: (+47) 23 06 10 29

Faks: (+47) 23 06 10 17

Webadresse: www.flt.no

E-postadresse: postkasse@flt.no

Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes

Redaktør: Astor LarsenE-post: astor.larsen@flt.no

Grafisk produksjon:GLOG asE-post: tor@glog.no

Opplag: 22.000

Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening

Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

Forsidefotoer: Tor Berglie

INNHOLD nr 2-2015

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Leder side 3Fjellstrand verft:Ny teknologi side 4Fjellstrand verft:Spesialist på lettmetallbåter side 6Kirkenes:Vanskelige tider for Sydvaranger side 8Kirkenes:Fare for gruvestenging side 10Personalpartner i endring side 12Kunnskap om pensjon side 14Norge trenger arbeidsinnvandring side 16Addisco: Mastergradsstudier i Stockholm side 18Fra laug til LO side 22Tips for tillitsvalgte side 24Fikk tariffavtale side 26Uro i Euroland side 27Kronikk: Sentralbanksjef på krigsstien side 28Regjeringen forandrer arbeidslivet side 31Fra www.forskning.no: Teknikk, forskning, vitenskap side 32Spørsmål og svar om: Bank og forsikring side 34

3

EDAKTØREN HAR ORDET

En skam

astor.larsen@flt.noR

Fo

to: T

or B

ergl

ie

Lørdag 28. februar startet det en arbeidskonflikt hos flyselskapet Norwegian. 70 piloter gikk til streik. Onsdag 4. mars ble streiken trappet opp, 650 piloter gikk til aksjon. Norwegians svar: Organisert streikebryteri. Det er en skam.

Det har blitt diskutert fram og tilbake om det er snakk om streikebryteri. Norwegian hevder selvsagt at det ikke er snakk om noe slikt. Men streikebryteri er ikke først og fremst et juridisk spørsmål, det er først og fremst et spørsmål om moral, om å overholde spilleregler, formelle som uformelle.

Aftenposten – en avis som ikke akkurat er kjent for å være spesielt fagforeningsvennlig – omtaler streike-bryteri på følgende måte

«Streikebryter forstås som når en utenforstående arbeidstager overtar arbeidet til en som er i lovlig streik.»

Jorunn Berland leder i YS hvor flygerne er organisert, sier det på følgende måte: «Piloter fra andre datterselskaper er satt til å utføre de streiken-

des arbeid. Dermed kan det ikke herske noen som helst tvil om at Norwegian bedriver streikebryteri». Norwegian leide også inn ni fly fra utenlandske selska-per for å holde noen av Europa-rutene i gang. Det er å ta streikebryteri opp til et nytt nivå.

LO var raskt ute med å gi sin fulle støtte til de streikende pilotene. «LO gir sin fulle støtte til de strei-kende pilotene i Norwegian. De gjennomfører en lovlig arbeidskamp, etter at det ble brudd i meklingen mel-lom Parat og NHO Luftfart», uttalte førstesekretær Peggy Hessen Følsvik.

Fra FLTs side kom også reaksjonen med det samme: Rundt 30 tillitsvalgte i FLT Statens vegvesen skulle ha vært i Tallinn på kurs for å lære mer om blant annet hovedavtalen med vekt på omstilling og sosial dumping. Slik ble det ikke. Hverken Alf Edvard Mas-ternes eller de andre tillitsvalgte i Statens vegvesen ønsket å fly med Norwegian på grunn av streiken.

Forbundsledelsen i FLT stilte seg selvsagt bak Statens vegvesen sin beslutning om å bli hjemme framfor å fly med Norwegian.

– Vi stiller oss bak Parat sin rett til å streike. Og mener at Norwegians opptreden bryter spillereglene-som gjelder ved en lovlig streik. Vi sender ikke våre

medlemmer med Norwegian-fly så lenge streiken pågår, uttalte forbundsleder Jonny Simmenes.

Hvordan streiken ender var ikke klart i det dette ble skrevet. Men moralen er klar og vi overlater til Jack London (1876-1916), den verdensberømte amerikan-ske forfatteren, å komme med den:

«Da Vårherre var ferdig med sitt siste arbeid, slangen, padda og blodigla, var det fortsatt litt stoff igjen til et vesen, en aldeles eiendommelig substans var tilbake, og av det skapte han streikebryteren: Et tobeint dyr med en sjel om likner en korketrekker, hjernskallen er fylt med potetstappe og ryggen er laget av lim og gamle skosåler. På det stedet hvor mennesket har hjertet, har streikebryteren bare en kjøttklump som inneholder alskens råttenskap».

Astor Larsen Redaktør

4

et offentlige Norge, gjennom sine mange statsforetak og kommuner, handler inn varer, løsninger og tje-

nester for om lag 400 milliarder kroner pr. år. Det er en viktig muskel å utnytte politisk for å stimu-lere til å realisere overgangen til et lavutslipps-samfunn, og dra med seg «grønn» verdiskaping, drive frem ny teknologi og etablere fremtidsori-enterte arbeidsplasser i prosessen.

Den unike fergen som nå er bygget er resultatet av en konkurranse som Samferdselsdeparte-mentet og Vegdirektoratet utlyste i 2010, og er et førsteklasses eksempel på hvordan det of-fentlige benyttet sin innkjøpsmakt til etablering av et hjemmemarked. Ved å sette krav til materi-ellets standard og klimautslipp ble det skapt etterspørsel og interesse for nye løsninger som noen måtte oppfylle og levere i henhold til. Vin-neren ble gitt konsesjon på fergeforbindelsen på E39 mellom Lavik og Oppedal i Sognefjorden fra 2014 til 2025.

Departementet ønsket seg et skip som til for-skjell fra de dieseldrevne fergene som i dag trafikkerer strekningen ikke forstyrret de idyl-liske omgivelsene med støy og dieseleksos. Det ble lagt vekt på både pris og miljøløsning som kriterier for hvem som fikk anbudet.

Verdens første

Resultatet er en helelektrisk, batteri-drevet og utslippsfri ferge som verden aldri før har sett. Fjellstrand hadde arbeidet med en slik løsning gjennom flere år og rederiet Norled vant kon-kurransen etter å ha valgt dette kon-septet. Siemens er leverandør av det elektriske anlegget. Skroget er bygget i Polen med basis i norsk material- og lettvektskompetanse fra Fjellstrand verft i Hardanger. Sistnevnte har også stått for utrustning, testing og ferdigs-tillelse for trafikk.

Den elektriske fergen skal krysse fjorden 34 ganger daglig. Den 80 meter lange, og 20 meter brede fergen vil bli drevet av to elektriske moto-rer på 450 kilowatt hver. I normal drift er bare den ene motoren i bruk under overfarten. I bu-ken får skipet 10-tonn lithium-ion batterier med en kapasitet på 1000 kilowattimer (kWh). Det er omtrent 40 ganger så mye som batteriene i elbi-len Nissan Leaf.

Fergen vil bruke 150-200 kWh på hver tur over fjorden. Batteriene må lades etter hver tur, over 12 000 ganger i året. Opprinnelig ønsket Fjell-

strand og Siemens å lade batteriene direkte fra strømnettet. Men hvis kraftlinjene skulle hur-tiglade fergebatteriet på 10 minutter, ville det ikke samtidig ha vært strøm til overs for pa-nelovnene, vaskemaskinene og kaffetraktere i Lavik og Oppedal. Å forsterke strømnettet ville ha blitt for dyrt. Derfor har de endt opp med å bygge små ladestasjoner med lithium-ion batteri som mellomlager ved hver kai. Disse bufferbat-

D

Fra februar 2015 begynner verdens største batteridrevne ferge å frakte passasjerer og biler over Sognefjorden – lydløst og uten skorstein og eksos. Fergen er et resultat av at det offentlige har stilt klimakrav.

El-fergen Ampere

Ivar Gaute Kolltveit, Administrerende direktørNils Ove Berge , Document controllerEdmund Tolo, SalgssjefJarle Ljones, VedlikeholdslederAsbjørn Skogasel, Service tekniker

5

teriene kan kontinuer-lig lades fra strøm-nettet i de 50 minuttene fer-gen bruker på sin vei fram og tilbake over fjorden. Så snart fergen klapper til kai, kan den kobles til bufferbatteri-

ene og hurtiglades på 10 minutter. Løsningen er både enkel og genial.

Sparer miljø og penger.

Den elektriske fergen vil erstatte en av de tre gamle dieselfergene som trafikkerer streknin-gen i dag, og som hver bruker omlag en million liter diesel i året, og slipper ut store mengder CO2 og NOx. Den elektriske fergen har over-hodet ikke utslipp. Men det er ikke bare utslip-pene som gjør el- ferger interessant som frem-tidens teknologi. Både energiforbruk og drifts-utgifter er i tillegg mye lavere ved batteridrift.

Fergen er bygget i aluminium og har bare halve vekten av en tilsvarende stålferge. Dette gjør det mulig å optimalisere katamarans-kro-gene. Rolls Royce har utviklet nye sakte-gåen-de propellere for prosjektet og energifor-bru-ket er bare halvparten av en standard diesel-ferge omregnet i kw/ h pr. tur. Fordi virknings-graden i el- motorer (95%) er så mye høyere enn i en forbrenningsmotor (ca. 30%), vil den effektive energiutnyttelsen gi en tilleggseffekt slik at den er mange ganger mer effektiv. Si-den ny teknologi gir lavere forbruk pr. tur i tillegg til at strøm pr. energienhet er billigere enn diesel, betyr det også at driftskostnaden for operatøren på et samband av typen Lavik – Oppedal årlig reduseres ned mot en femtedel av tidligere utgiftsnivå. Dette betyr millioner spart i rene driftsutgifter. Fjellstrand er også med i vestlandsklyngen NCE Maritim Clean-Tech, der andre bedrifter som Wärtsila og CMR også arbeider målrettet inn mot miljø og klimavennlige fartøy.

Ønsker flere seg flere slike ferger

Om man opererer med f.eks 10 års lengde på konsesjonene for sambandet, vil det gi rederi-ene mulighet til å avskrive økte investerings-

kostnader over flere år ved tilvirkning og utvik-ling av nytt materiell. Det vil klart favorisere etterspørselen etter flere batteriferger i Norge. Mange norske ferger opererer korte streknin-ger som innbyr til elektrifisering. Dersom lade-tid kan holdes til minimum 1/3- del av over-fartstiden, kapasiteten pr. ferge kan holdes under 120 biler, og krav til fart er relativt mo-derat, kan 50 norske fergestrekninger drives lønnsomt med batteriferger.

Dette er en av årsakene til at regjeringen nå er interessert i at ny teknologi utprøves på nor-ske fergestrekninger egnet for null- og lavut-slippsteknologi, og varslet dette i forbindelse med fremlegging av årets statsbudsjett.

Tekst: FRODE JANBORG, FLTs KOMMUNIKASJONS- UTREDNINGSAVDELING Foto: FJELLSTRAND VERFT og TOR BERGLIE

Resultat av innkjøpsordningen.

Eneste av sitt slag i verden

• Lengde 80m, Bredde 20,8m• 120 biler, 350 passasjerer• 2 x Rolls-Royce Azimuth propeller

med seilrett CPP• 2 x 450 kW el. motors• 1MWh batteri Ladeplugger 1,2 MW• 34 kryssinger 365 dager i året• Batteriets levetid 10 år• 20 minutter seiling, 10 minutter lading

Smart komponent på begge kaier:

• 17 ladinger på hver side per dag med fra 800 til 1200 kW

• Lading inn til hurtiglader fra 150 kW til 250 kW kontinuerlig i 50 minutter

6

Bak en knaus i Hardanger...

pesialist på flerskrog og lette metaller. Det må vi kunne kalle dem. Siden femtitallet har verftet bygget katamaraner og trimaraner i aluminium. Med Kværner i ryggen nådde de toppen på 80 og

90- tallet. Da var det full guffe, og til og med et eget Fjellstrand far east office ble etablert i Singapore for å dekke etterspørselen etter hurtiggående fartøy for Asiamarkedet. Det var den gang. I dag er Kværner ute, ordrebøkene mer slunkne og aktivitetene noe mer diversifisert: mindre båtbygging og mer utrus-ting, samt produksjon av moduler til offshore- marke-det. Ca. 80 ansatte (med mulighet til vel 300 ekstra på innleie avhengig av prosjekt).

Nå er eieren lokal, men tenker positivt og langsiktig om posisjonering av verftet, til tross for at man merker at bremsen er på i oljemarkedet. Skjerpet blikk for omstilling og endring i retning av flere ben å stå på er mer aktuelt enn før.

Leve det nye markedet!

At verftet tenker i nye baner har allerede materialisert seg. Det var Fjellstrand som designet og bygget ver-dens første helelektriske bilferge - batterifergen «Ampere» som høsten 2014 forlot verftet for å bli satt i rute på E39- sambandet mellom Lavik og Oppedal i Sognefjorden fra februar i år.

For dette er de i stand til. La deg ikke lure av at plas-seringen er langt fra allfarvei og at verftet ikke er av

de største. De holder seg med egen design og mar-kedsutviklingsavdeling, og har ved flere anledninger vist at de er i stand til å vinne konkurranser og anbud om løsninger og konsepter. Verftet hadde allerede bygget 6 egenutviklede flerskrogsfartøyer til dansk vindindustri før de fikk oppdraget med å bygge el- fergen.

Og her er vi ved kjernen. Kompetansen de har erver-vet gjennom femti år har så visst ikke gått av moten. Før handlet det om å få båter til å gå fort. I dag er det for energikrevende og forbundet med utslipp og belastning. Det betyr imidlertid ikke at det er slutt på et maritimt marked for flerskrog og aluminium. Tvert om. Når du skal vektlegge forurensning og utslipp må man tenke energisparing. Da blir utfordringen av i dag å endre markeds bevissthet om at vår kompe-tanse om flerskrogsdesign og lette materialer også er fremtidens utgangspunkt for vektbesparelse, energi-effektivitet og mindre utslipp, sier Edmund Tolo. Han er verftes salgssjef, og arbeider med å redefinere verft og marked til ny virkelighet.

Kan ikke leve av heder og ære

På en vegg i administrasjonsbygget henger utnevnel-sen av el-fergen til «ship of the year» i glass og ram-me. Det er en ære å få slike priser, men vi kan altså ikke leve av sånne, sier verftets administrerende direktør, Ivar Gaute Kolltveit. Verftet er på sin side klare til å levere dersom det åpner seg et marked. Det

vil si at etterspørselen må stimuleres bedre enn i dag, slik at risiki for verftes del blir mer håndterlig enn den er nå.

I ledelsen på Fjellstrand er de engasjerte og gir ut-trykk for sine meninger. For det første koster det avsindig mye penger å utvikle og bygge prototyper som Ampere. Vi er i stand til å gjøre det, men det krever at vi innrømmes en lengre planleggingshori-sont enn for konvensjonelle byggenumre. Vi er nødt til å ivareta sikkerhet for vår ROI (return on invest-ment) på en annen måte enn normalen er i f.eks fergemarkedet. Tradisjonelt bygger man en bilferge basert på løsninger som involverer stål og diesel. Stål er per i dag lavere priset enn aluminium, og alle tek-nologiske løsninger kjent og prøvd.

Sprik mellom politikk og byråkrati

Dessuten oppstår lett inkonsekvens mellom intensjo-ner og virkelighet. For eksempel sier regjeringen nå

S

Tekst: FRODE JANBORG Foto: TOR BERGLIE

Etter ti tusen svinger kommer vi til nok et nes som skal rundes. Og så, plutselig, kommer det til syne. Kai. Kran. Haller, brakker og administrasjonsbygg. Vi er på Fjellstrand verft i Omastrand, Hardanger. Her har det vært bygget båter siden 1928.

7

at det skal benyttes fornybare løsninger i innen-lands fergetrafikk dersom det finnes tilgjengelig teknologiske muligheter. Samtidig som man tilret-telegger for å åpne et marked politisk, erfarer verf-tet at det som etterspørres fra rederi og byråkrati – det operative nivået under – utformes på en slik måte at det nærmest er umulig å vinne frem med nye løsninger.

Verftet skal kunne levere et nybygg på 10 måneder fra bestillingen gis til fartøyet skal settes inn i ordi-nær drift. Det er betingelser som ikke inviterer til å designe, bygge og utprøve nye konsepter og tek-nologi. Det er simpelt hen for kort tidshorisont. Dessuten er kontraktsperioden på første utlyste fergeanbud etter de nye bestemmelsene begrenset til kun 4 år. Det betyr så kort kontraktsperiode at nytt materiell ikke kan nedbetales med en rate som kunne gjort nye løsninger interessante kontra die-sel og stål. Poenget er at det ikke er betingelser som stimulerer til endring i en tid da omstilling nettopp er nødvendig.

Krav til operasjonell drift er heller ikke utformet slik at alternative og umodne løsninger gis en sjanse. Ny teknologi forventes å skulle levere på lik linje med konvensjonell. Når marginene ellers er presset, oppleves handlingsrommet for eksperimentering som fraværende. Hvordan skal man få ladet en ferge som bare får 10 minutters liggetid ved hvert anløp, og samtidig forlange at den skal kunne holde

ut trettifire daglige fjordkrysninger etter ordinær rute. Hva om vi i 10 år hadde tillatt ekstra 5 minut-ters liggetid i miljøets, teknologiens og utviklingens tegn? Vi opererer isteden med betingelser som i realiteten låser inn foreldede måter å løse utfordrin-gene på.

I tillegg vektlegges løsninger basert på miljøtekno-logi (kontra diesel og konvensjonell utforming) bare 15% når anbudet skal utformes. Et for ensidig fokus på pris velter ofte for utvikling, endring og omstilling.

Med vilkår som dette åpner vi i realiteten aldri for fremveksten av noe fungerende hjemmemarked. Dermed får vi heller aldri testet ut og tilpasset tek-nologi og løsninger. Mangler vi nærhet til den ope-rative verdikjeden mister vi også muligheten til å lære og justere, for siden å teste ut om endringene fungerte bedre. Da får vi heller ikke utviklet de konseptene og produkter vi ellers kunne solgt i store kvanta for et globalt eksportmarked.

Vilkår for å miste ledelsen

I desember 2014 utga sjefsøkonom i Statnett, Jan Bråten, en rapport om forholdet mellom teknologi-utvikling og læring. Rapporten ble fremlagt i samar-beid med Norsk Klimastiftelse. Bråtens poeng er nettopp at vi i Norge vil brenne mulighetene til å utvikle nytt grunnlag for verdiskaping, sysselsetting

og (eksport-)inntekter der-som vi ikke i større grad vektlegger sam-funnets langsik-tige nytteverdi av læring. I dag vil en sam-

funnsøkonom nær på aldri vektlegge den langsik-tige verdien av teknologiutvikling og samfunnsmes-sig læring som grunnlag for oppfatning av hva som gjør en investering samfunnsøkonomisk «lønnsom» eller ikke.

Fremgang starter ved at noen går frem, sa Bråten ved lanseringen. Rundt en av mange svinger på et forblåst nes i Hardanger finner vi altså et eksempel på en bedrift som er villig til å gjøre nettopp det. Det er fristene å spørre retorisk; gitt den senere tids oppvåkning til behovet for omstilling og end-ring: Er det ikke nettopp nå vi trenger å stimulere for å utvikle økonomisk vekst basert på alternativer til ennå større oljeavhengighet?

Salgssjefen ved verftet som har designet, utviklet og bygget verdens første helelektriske bilferge avslutter med ettertenksomme ord egnet til svar; Om vi ikke sikrer bedre betingelser for de som er villige til å prøve, er vi i ferd med å gi vekk den ledertrøya vi i dag har teknologisk!

8

Vanskelige tider i KirkenesTekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE og MATHIAS YTTERDAL

9

Kina, var det noen som sa Kina? Vel, ingen påstår at Kina styrer bedriften, på ingen måte. Sydvaranger er notert på børsen i

Australia og eies 100 prosent av Northern Iron LTD. De tre største aksjonærene er Dalnor Assets (19.9 prosent), Tsjudi Mining (13.9 prosent) og OM Holdings (10.8. prosent) Førstnevnte aksjonær er det ingen som vet hvem er, og så lenge eierpro-senten er under 20 prosent er det mulig å skjule seg. Ryktene går på russisk kapital – men ingen vet sikkert.

Tilbake til Kina: Det er Kina som tar unna svært mye av den jernmalmen som blir produsert i ver-den i dag. Prognosene sier at veksten i Kina går ned, og dermed også behovet for jernmalm. Eu-ropa står i dag for 20 prosent av forbruket av jern-malm, Kina for langt mer. Stopper det opp i Kina blir det bråstopp for mange produsenter.

Australia

Det er Australia som er den store konkurrenten. Og det enorme landet «down under» har mange fordeler i forhold til en gruve i Sør-Varanger kom-mune.

– Australia pumper ut malm for å presse prisene og kvitte seg med konkurrenter, påpeker Stein Arne Ullvang, en av rundt 30 FLTere som jobber i gruvene. – Og vi snakker om minst 300 arbeids-løse om bedriften går til helvete, fortsetter han.

Sydvaranger har en lang og broget historie. Fra 1996 til 2008-09 sto det helt stille i gruva. Å få det hele gang i igjen kostet milliarder. Og det har vært mye styr også etter åpninga i 1996, blant annet utslippstillatelser. Utslippene gåt i dag ut i fjorden.

– Det fins ikke noe alternativ til å deponere til havs, fastslår Ullvang. – Og vi kan ikke øke pro-duksjonen uten en nye og større tillatelse. Husk dessuten at også landdeponering har sine svært dårlige sider.

Dagbrudd

I dag drives gruva som et dagbrudd. En runde rundt på enorme området er ikke et spesielt

Sydvaranger sliter, bedriften trenger ny kapital for å drive videre. Dessuten må prisen på jernmalm opp skal det være liv laga. Og bakom synger Kina.

10

Produksjonsrekorder ikke nokvakkert syn. Sårene i landskapet er store. Men ikke verre enn at det er til å leve med, det syns i hvdert fall innbyggerne i kommunene. Nå vil de gå under jorda.

– Det ligger fortjeneste i å gå under jorda, slippe alt gråberget, gå rett etter malmårene. Men det krever kapital, kapital, kapital, sier Ullvang. – Og det krever ny kompetanse

Men han påpeker også at andre tiltak må settes i verk.

– Vi må mudre opp fjorden slik at vi kan få inn større båter til å ta unna all malmen. I dag er dyb-den 14 meter. Vi må effektivisere driften, og det kan skje ved at vi går under jorda.

Dessuten må de få orden på vannforsyningen.

– Problemet er mengden vann, vi har ikke nok slik

det ligger an i dag. Det beste vil være å ta vannet direkte fra pasvik-elva og dermed Enare sjø, fortel-ler Ullvang.

God kvalitet

Det er god kvalitet på malmen fra Sydvaranger og mye av malmen går til TATA, et gigantisk indisk selskap. Det har vært spekulasjoner om TATA kan komme til å gå inn med kapitatal. Og malm av god kvalitet er det mulig å produsere i mange år fram-over. – Det er ikke noe problem at gruva skal gå tom.

Det store problemet er prisen på malmen. Per dags dato er prisen 60 dollar for et tonn. Prisen har vært oppe i 150 dollar tonnet. Og «break even» ligger på rundt 75 dollar tonnet.

Lønningene er «fryst» i Sydvaranger: – Men noen mer på lønningssida kommer ikke på tale nå, det er ikke det som betyr noe.

Så fortsetter Ullvang:

– Det vil komme nedbemanninger, og vi må tenke på medlemmene våre. Vi må sette oss i bedre inn i lov- og avtaleverket. Og hele bedriften kan komme til å være konkurs før vi når mai måned, det er det verste scenariet vi ser for oss – men vi jobber bein-hardt for å hindre det, avslutter Ullvang.

De tar sikkerheten på alvor på Sydvaranger. Et besøk inn på gruveområdet betyr en grundig gjen-nomgang av hvordan oppføre seg. Her er det regler for det meste, for eksempel bruk av mobiltelefon, hvordan gå i trapper – og selvsagt bruk av verneut-styr. Likevel er ikke HMS-direktøren helt fornøyd. Riktignok har ingen noe å utsette på de utsendte fra Ledelse og Teknikk, men helt allment:

– Vi har et forbedringspotensial når det gjelder HMS-arbeidet, påker Bækø. – Småskader skjer for ofte, og vi har hatt noen neste-ulykker, og strengt tatt er vi blitt reddet av flaks. Vi skal bli bedre.

Sykefravær

I dag er sykefraværet på 6.9 prosent, forteller hun. – Målet er få det ned til 5.5.

– Dere har ikke vært en IA-bedrift?

– Nei, vi har ikke det, men vi skal bli det om ikke lenge, andre kvartal i år.

Til stor tilfredstillelse fra de ansatte som har pres-set på for å få en IA-løsning på bordet.

I årsmeldingen for 2013 fra Northern Iron Limi-ted kommer det fram at det er en nedgang av antall skadde med og uten fravær fra 41 til 15

personer, eller 63 prosent nedgang fra 2012 til 2013. Antall fraværsskader sank fra 15 til 9. Men målet er null skader. Bedriften er altså på riktig vei, men har fortsatt et stykke å gå.

Satser

De har planene klare i Sydvaranger:

– Vi plukket ut fire viktige satsingsområder for tida framover:

• HMS-området, som sagt her kan vi bli bedre.

• Stabilitet i driften

• Kvalitet og volum på malmen

• Menneskelige ressurser, få tak i de riktige folkene.

Sydvaranger er viktig for kommunen. I Sør-Va-ranger bor det rundt 10.000 mennesker, og rundt 400 er ansatt i hjørnesteinsbedriften – 13 prosent av dem kvinner. I oppstarten var det mange som ble fløyet inn og ut og sørget for å holde driften i gang, i 2009 var bare 50 prosent av de ansatte lokale. Nå er det kommet opp i 78 prosent. En-kelte fagområder er det fortsatt vanskelig å få tak i folk i: Spesielt elektro og mekanisk. En nedbe-manning, for ikke å snakke om en nedleggelse, vil ha stor betydning i lokalsamfunnet.

– Vi har stadig satt nye pro-duksjonsrekorder, forteller

Sissel Bækø,

HMS-direktør ved Sydvar- anger.

– Og vi har et ønske om å øke uttaket av jernmalm ytterligere, fortsetter hun. Så legger hun ut om arbeidet som blir gjort på området helse, miljø og sikkerhet.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE og MATHIAS YTTERDAL

11

En lang historieA/S Sydvaranger, tidligere norsk gruveselskap grunnlagt i Kirkenes 1906 med tysk og norsk kapital, utvant jernmalm og var gjennom mesteparten av 1900-tallet landets største gruveselskap. Jernmalmen ble oppdaget i 1865 sør for Kirke-nes av bergmester Tellef Dahll, men funnet lå upåaktet frem til 1902, da forretningsmannen Chris-tian August Ankers malmletere gjenoppdaget det. Kartleggingen viste at forekomstene var meget store med et malmareal på 1,2 mill. m3, hvorav Bjørnevatnforekomsten på nesten 300 000 m3 var den største. Jernforekomstene tilhører en gammel (ca. 2,8 mrd. år) pre-kambrisk jernformasjon. Den pro-duktive delen i Norge lå sør for Kirkenes, men mindre eller fat-tigere malmer slynger seg i et belte fra Varangerbotn i vest, over Nei-den og Kirkenes til forbi Murmansk i øst. Eksport av jernmalm begynte i 1910.

Malmen ble brutt i dagbrudd først og fremst i Bjørnevatnfeltet. Her ble den grovknust og fraktet med jernbane til separasjons- og pel-letsverk i Kirkenes, der det ble produsert jernslig (ca. 67 % jern) og pellets. Tysk-norske Fredrik Behrens var adm. direktør 1911–53 og ledet etter den annen verdens-krig arbeidet med gjenoppbyggin-gen av anleggene i Kirkenes og Bjørnevatn, som ble ødelagt ved russernes bombing og tyskernes tilbaketrekning i 1944. Selskapet startet på ny produksjon i 1952, da med stor statlig eierandel og etter hvert også med store offentlige tilskudd. Malmbrytingen ble innstilt i 1996 og produksjonsmidlene solgt. Totalt ble det produsert ca. 170 mill. tonn råmalm.

Sydvaranger Gruve AS er et norsk gruveselskap med hovedkontor i Kirkenes i Sør-Varanger. Selskapet ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve-, jernbane- og produksjons-anleggene til det tidligere selskapet AS Sydvaranger, samt starte brytin-gen av høykvalitets jernmalm og produksjon av jernkonsentrat.

Nedleggelse?

I bakgrunnen spøker nedleggelse av gruvedriften. Aksjekursen har fat som en stein, og hele Sydva-ranger gruve var mot slutten av fjoråret bare verd-satt til 137 millioner kroner, det laveste nivået siden selskapet ble registrert på den australske børsen i desember 2007. På det laveste er en aksje blitt omsatt til 0.042 dollar.

Sydvaranger gruve avsluttet 2014 med 43 millioner kroner i underskudd. Selskapet gikk også med under skudd i 2012 og 2013.

- Det verst tenkelige scenariet er en nedleggelse før sommeren? Det er spørsmålet til HMS-direktøren.

- Ja, svarer hun. – Det er et scenario vi ikke kan utelukke. Vi trenger kapital, både driftskapital for å komme oss over de første månedene. Men vi trenger også investeringer for å sikre langsiktig drift. Det kan være snakk om milliarder dersom vi skal klare å doble produksjonen.

Så legger hun til:

-Vi jobber jo utfra at vi klarer å løse problemene og at det blir videre drift. Alle her har tro på at det er mulig.

12

Bedrift i stadig endring - Vi står helt klart foran et veiskille. Det blir alt mer vanlig med anbud innenfor våre type be-drifter (AMB) i framtida, og det kommer vi til å merke. Tidligere søkte vi og fikk tildelt oppga-ver for lengre perioder fra NAV. Nå er NAV mye mer inne i anbudsverdenen, og i dag er det fireårskontrakter som gjelder. Vi må bruke mye tid og ressurser på anbudskonkurranser, vi risikerer at andre konkurrenter kan etablere seg rett borte i gata her, og begynne å «shop-pe» ansatte, forteller personalutvikler Alf An-dersen (58), som også er klubbleder for de 17 FLT-medlemmene.

Tett samarbeid med NAV

Personalpartner er eid av de fire kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler, og har i dag 51 ansatte. Noen tror fortsatt at bedrifter som Personalpartner lever i en vernet verden, men slik er ikke virkeligheten, understreker perso-nalutvikler Trine Lise Jacobsen (51).

-Personalpartner startet som Masvo tilbake i 1991, og ble opprettet i forbindelse med HVPU-reformen. Den gang jobbet vi bare med psykisk utviklingshemmede. I dag har vi en helt annen verden og har hele tiden et press på oss for å få et visst antall personer ut i arbeid. Alt vi gjør måles i tall, og NAV henger hele tiden over skuldrene våre. Derfor er vi avhengig av å ha et tett og godt samarbeid med NAV, sier hun.

Nytenkende

Personalpartner har tilbud om Avklaring, Ar-beidspraksis (APS), Arbeid med Bistand (AB) og Varig tilrettelagt arbeid(VTA). Arbeidssta-sjonene består av to kantiner ved Malakoff videregående skole i Moss med mer enn tusen elever og ansatte, hjelpemiddellager for de fire kommunene, et bruktmarked, butikken Østen-for, vaskeri, to redesignavdelinger, snekkerav-deling med resirkulering av ting, stor jobb – og skolefruktavdeling, avdelingen Sikker makule-ring, internkantine og resepsjon. I tillegg er det et godt samarbeid med eksterne bedrifter som tar imot arbeidstakere i praksis. For å kunne bemanne alle avdelingene, trengs det folk med ulik yrkesbakgrunn. En av dem er Håvard San-de (49) som jobbet som vernepleier i flere år, før han begynte hos Personalpartner i 2007.

- Her har jeg veilednings – og oppfølgingsan-svar for VTA-brukere. Jeg har utstrakt kontakt med ergoterapeuter og NAV Hjelpemiddel. Arbeidsplassen er veldig givende, med me-ningsfylte oppgaver og her er man nytenkende innen attføring.

Tommy Andresen (44) jobbet som lærer i flere år, før han fant ut at han skulle skifte beite. Det skjedde i 1999. Siden har han blitt værende og

Personalpartner i Moss lever av å få mennesker ut i arbeid igjen. En stor bredde i tiltak og aktiviteter er derfor helt nødvendig, skal de overleve. De ansatte preges av en stor vilje til endring, i et marked som nå bare blir tøffere.

Det handler om inkluderingskompetanse blant de ansatte hos Personalpartner. Vernepleier og FLT-medlem Håvard Sande jobber i hjelpemiddelavdelingen.

Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

synes at han har det langt bedre enn i skolever-ket. – Det rent pedagogiske er det samme som i skolen, forskjellen er at vi her har større fleksi-bilitet med hensyn til å legge til rette i møte med enkeltmennesker og kan jobbe mer indivi-duelt. Det betyr veldig tett kontakt, og det tri-ves jeg med.

Pionerarbeid i ØstfoldTrine Lise Jacobsen brenner for lærlinger med behov for tilrettelegging, elever som faller ut i ordinære løp. I Østfold har man opprettet et eget opplæringskontor for nettopp denne gruppa. Det drives nå pionerarbeid, elleve be-drifter er involvert og prosjektet går under nav-net Østfoldprosjektet.

- Vi har for tiden 15 lærekandidater som vi føl-ger opp. Vi veit at bedrifter kvier seg for å ta imot lærlinger, men det løser seg når de veit at de får oppfølging fra oss. Halvparten av lærlin-gene er inne på våre interne arbeidsstasjoner, mens den andre halvparten er ute i bedrift. De får et kompetansebrev i stedet for fullt fagbrev, et slags «fagbrev light». For samfunnet er det en stor økonomisk gevinst å få disse ungdom-mene vekk fra uførekøen.

Andersen var selvstendig næringsdrivende som anleggs gartner fra 1979 og fram til 1992. Da fant også han ut at han skulle prøve noe nytt. I dag jobber han med VTA på det 23dje året.

- Det handler om tilrettelegging, veiledning, skape arbeidsglede og kunne gi trygge rammer og gode relasjoner, dette er med på å gi delta-kerne en bedre hverdag. Å ha en slik jobb handler mye om å se hele mennesket.

Kan bli flereSå langt har FLT 17 medlemmer i Personalpart-ner, det siste medlemmet kom i desember i fjor. Medlemstallet har vært stabilt i alle år, og man-ge har vært med i forbundet siden tidlig på 90-tallet. Klubbleder Alf Andersen innrømmer at han ikke driver aktivt med verving for tiden, men at det er et potensiale for flere medlemmer siden arbeidsstokken sannsynligvis kommer til å vokse framover. For han og for kollega Trine Lise Jacobsen handler medlemskapet om trygghet og solidaritet. Og i den nye situasjo-nen med tøffe anbud, føler de at det er vikti-gere enn noensinne å ha et fagforbund i ryg-gen. De er også opptatt av å stå tilsluttet et forbund som fungerer som en god samarbeids-partner med arbeidsgiveren. Andersen og Ja-cobsen vil også trekke fram tilbudet om juridisk bistand som FLT tilbyr, som et viktig gode. Og ikke overraskende etterutdanningsmulighetene via Addisco.

- Addisco er et imponerende tilbud som også

medlemmer hos oss har benyttet seg av. Jeg fikk støtte til å ta et kurs på 30 studiepoeng i organisasjon og ledelse. Bedriften er veldig opptatt av kompetanseheving og oppmuntrer oss stadig til å ta kurs, både interne og ek-sterne. Hvert år er det derfor mange som tar ulike typer etterutdanning, forteller Jacobsen.

Et mer synlig forbund

Stilt spørsmålet om det er noe de savner i eget forbund, kommer svaret prompte.

- FLT burde hatt en kontaktperson knyttet til

hver medlemsbedrift, en som tok kontakt en gang i året for å høre hvordan det går, om det er noe FLT kan bidra med, høre om man tren-ger et besøk og sjekke om det har kommet til noen nye medlemmer. Da ville det ha blitt let-tere å jobbe som tillitsvalgt. Det jeg etterlyser er et mer synlig forbund som bryr seg, framhol-der Alf Andersen. Han får støtte fra sin kollega, som legger til at dette må gå begge veier. – Vi har sikkert også et forbedringspotensial når det gjelder å oppdatere oss på tilbudet til FLT.

13

Trine Lise Jacobsen og Alf Andersen jobber som perso-nalutviklere i AMB - bedriften Personalpartner i Moss. Årlig er de med på å få avklart rundt 300 personer via ulike arbeids-markedstiltak. – Det er store utviklingsmuligheter i jobbene her, og man utvikler seg veldig som menneske, sier de to.

14

an anbefaler alle å tenke nøye gjennom om de skal ta ut pensjon tidlig, mens de fortsatt er i jobb, eller vente til de går av.

- Det enkleste er å gå inn på Navs nettjeneste Din pen-sjon og la kalkulatoren regne på ulike alternativ. Belø-pene du får, er før skatt, derfor er det også lurt å be-regne beløpene etter skatt på skatteetaten.no Det er viktig, fordi mange som tar ut pensjon i tillegg til lønn,

kan få toppskatt, sier han.

Det er nå 79.000 alderspensjonister i aldersgruppen 62-66 år, hvorav 59.000 menn og 20.000 kvinner.

Ta ut tidlig eller sent?

Lien ser også andre farer i en tid med lave renter i bankene. - Dersom du tar ut pensjon tidlig for å spare pengene, er renten lav. Du må dessuten betale 27 prosent skatt av rentene. Utsetter du uttaket, vil pensjons-rettigheten du har spart opp bli regulert etter lønnsveksten i Norge. Og det kan lønne seg å vente fordi pensjonen regnes ut etter forventet levealder for ditt årskull, og en gjennomsnittlig pensjonist lever lenger enn det Nav beregner etter, sier han.

Grunner han nevner for å ta ut pensjonen tidlig, er at det gir den enkelte økt fleksibilitet.

- Noen tenker at de har best helse nå, og vil sikre seg et større handlingsrom. For dem som har høy gjeld, særlig forbruksgjeld, lønner det seg å nedbetale denne.

Forskjeller mellom kjønn

Ifølge Ole Christian Lien lever kvinner nær pensjonsalder 3-4 år lenger enn menn. Det lønner seg derfor for kvinnene å vente lengst mulig med å ta ut pensjon. Kvinner kan ta ut pensjon tidlig dersom de ønsker å begynne å bruke av pensjonspengene, men det er i så fall viktig å være klar over at det har sin pris.

- At tre ganger så mange menn som kvinner har tatt ut tidligpensjon, skyldes dels at det er flere menn enn kvinner som har muligheten til å ta ut tidlig al-derspensjon. Det kommer av at menn i mindre grad enn kvinner blir uførepen-sjonister på slutten av yrkeskarrieren, og at flere menn enn kvinner har høy nok pensjonsopptjening til å ta ut alderspensjonen tidlig. Men selv om vi ser på uttaksrater bare blant de som har muligheten til uttak, finner vi likevel at menn tar ut alderspensjonen tidlig nesten dobbelt så ofte som kvinner, sier han

Dyrt for staten?

62 prosent var alderspensjonistene i alderen 62-66 år var registrert i arbeid ved utgangen av 3. kvartal 2014. Særlig menn, velger å ta ut pensjon fra folke-trygden samtidig som de fortsetter å jobbe.

- Folk betaler selv kostnaden ved tidlig uttak av pensjon. For samfunnet er det en stor kostnad, men nå har vi råd til det. Fra rundt 2020 og fremover vil inn-sparingseffektene av pensjonsreformen overstige ekstrautgiftene ved at mange tar ut pensjonen tidlig. Det passer med den forrige regjeringens «Per-spektivmelding 2013» som sier at det må strammes inn fra 2025-2030. Sys-selsettingen av seniorer har økt ganske mye, og det er bra for samfunnet. Det gir flerre hender i arbeid og økte skatteinntekter, sier Lien.

Fra utgangen av tredje kvartal 2005 til utgangen av tredje kvartal 2014 har andelen av befolkningen med uførepensjon i aldersgruppen 65-67 år, gått ned fra 44 prosent til 35 prosent. Tallene viser at det også er en betydelig nedgang i aldersgruppen 55-59 år og 60-64 år.

- Selv om det har vært noen regelendringer i denne perioden, viser tallene uansett tegn på at seniorer har blitt friskere de siste 10 årene. Bruken av ar-beidsavklaringspenger har riktignok økt noe for seniorer de siste årene, men den økningen er mindre enn hva nedgangen har vært i bruken av uførepensjon. Totalt sett er det derfor færre seniorer enn før som mottar helserelaterte ytelser, sier Ole Christian Lien.Han anbefaler alle å tenke nøye gjennom om de skal ta ut pensjon tidlig, mens de fortsatt er i jobb, eller vente til de går av. - Det enkleste er å gå inn på Navs nettjeneste ”Din pensjon” og la kalkulatoren regne på ulike alternativ. Beløpene du får, er før skatt, derfor er det også lurt å beregne beløpene etter skatt på skatteetaten.no Det er viktig, fordi mange som tar ut pensjon i tillegg til lønn, kan få toppskatt, sier han.

Det er nå 79.000 alderspensjonister i aldersgruppen 62-66 år, hvorav 59.000 menn og 20.000 kvinner.

Ta ut tidlig eller sent?

Lien ser også andre farer i en tid med lave renter i bankene.

- Dersom du tar ut pensjon tidlig for å spare pengene, er renten lav. Du må dessuten betale 27 prosent skatt av rentene. Utsetter du uttaket, vil pensjons-rettigheten du har spart opp bli regulert etter lønnsveksten i Norge. Og det kan lønne seg å vente fordi pensjonen regnes ut etter forventet levealder for ditt årskull, og en gjennomsnittlig pensjonist lever lenger enn det Nav beregner etter, sier han.

Grunner han nevner for å ta ut pensjonen tidlig, er at det gir den enkelte økt fleksibilitet.

- Gjør et sikkert valg

Nav råder folk til å skaffe seg nok kunnskap om egen pensjon, før de starter uttak fra folketrygden. – Vi er litt bekymret for at noen undervurderer konsekvensen av å ta ut pensjon allerede fra 62 år, sier Ole Christian Lien, seksjonssjef i Nav.

H

15

- Noen tenker at de har best helse nå, og vil sikre seg et større handlingsrom. For dem som har høy gjeld, særlig forbruksgjeld, lønner det seg å ned-betale denne.

Forskjeller mellom kjønn

Ifølge Ole Christian Lien lever kvinner nær pensjonsalder 3-4 år lenger enn menn. Det lønner seg derfor for kvinnene å vente lengst mulig med å ta ut pensjon. Kvinner kan ta ut pensjon tidlig dersom de ønsker å begynne å bruke av pen-sjonspengene, men det er i så fall viktig å være klar over at det har sin pris.

- At tre ganger så mange menn som kvinner har tatt ut tidligpensjon, skyldes dels at det er flere menn enn kvinner som har muligheten til å ta ut tidlig al-derspensjon. Det kommer av at menn i mindre grad enn kvinner blir uførepen-sjonister på slutten av yrkeskarrieren, og at flere menn enn kvinner har høy nok pensjonsopptjening til å ta ut alderspensjonen tidlig. Men selv om vi ser på uttaksrater bare blant de som har muligheten til uttak, finner vi likevel at menn tar ut alderspensjonen tidlig nesten dobbelt så ofte som kvinner, sier han.

Dyrt for staten?

62 prosent av alderspensjonistene i alderen 62-66 år var registrert i arbeid ved utgangen av 3. kvartal 2014. Særlig menn, velger å ta ut pensjon fra folketryg-den samtidig som de fortsetter å jobbe.

- Folk betaler selv kostnaden ved tidlig uttak av pensjon. For samfunnet er det en stor kostnad, men nå har vi råd til det. Fra rundt 2020 og fremover vil inn-sparingseffektene av pensjonsreformen overstige ekstrautgiftene ved at

mange tar ut pen-sjonen tidlig. Det passer med den forrige regjerin-gens «Perspektiv-melding 2013» som sier at det må strammes inn fra 2025-2030. Sys-selsettingen av seniorer har økt ganske mye, og det er bra for samfunnet. Det gir flerre hender i ar-beid og økte skat-teinntekter, sier Lien.

Fra utgangen av tredje kvartal 2005 til utgangen

av tredje kvartal 2014 har andelen av befolkningen med uførepensjon i aldersgruppen 65-67 år, gått ned fra 44 prosent til 35 prosent. Tallene viser at det også er en betydelig nedgang i aldersgruppen 55-59 år og 60-64 år.

- Selv om det har vært noen regelendringer i denne perioden, viser tallene uansett tegn på at seniorer har blitt friskere de siste 10 årene. Bruken av ar-beidsavklaringspenger har riktignok økt noe for seniorer de siste årene, men den økningen er mindre enn hva nedgangen har vært i bruken av uførepensjon. Totalt sett er det derfor færre seniorer enn før som mottar helserelaterte ytel-ser, sier Ole Christian Lien.

16

- Norge kan få problemer med å fylle «gapet» på 212.000 årsverk om 15 år med dagens arbeidsdelta-kelse. Dersom seniorene fortsetter den positive tren-den med å jobbe lenger, vil de kunne dekke 85.000 av disse årsverkene, sier samfunnsøkonom Terje Strøm i NyAnalyse.

NyAnalyse presenterer de nye tallene om seniorpo-tensialet i notatet

«Seniorarbeidskraften i Norge mot 2030 – muligheter og potensial for samfunns- og arbeidsliv», som er laget på oppdrag for Senter for seniorpolitikk.

Mange som ble født i de store barnekullene etter krigen, har gått av eller går nå av med pensjon. Og flere kommer etter. De som kommer inn i arbeidslivet nå, tilhører derimot barnekull med langt færre fødte.

- Det er bra at pensjonsreformen er i havn. Nye pen-sjonsregler skal stimulere flere til å jobbe lenger, og valgmulighetene har blitt større. Mange har mulighet til å ta ut pensjon fra 62 år, og samtidig fortsette å jobbe. Det har vært en positiv vekst i seniorenes yrkesdeltakelse de siste 8-10 årene. Først er det sær-lig behovet for arbeidskraft som øker, kostnadene i pleie- og omsorgssektoren stiger først litt senere, sier Strøm.

Han mener holdningsskapende arbeid er viktig. Kon-kurransen står om seniorenes ønsker om å ha fri og gjøre andre ting, eller jobbe.

Hovedbudskapet i den forrige regjeringens «Perspek-tivmelding 2013» var at Norge ville ha et stort offentlig

underskudd i de offentlige finansene i 2060, dersom endringer ikke ble gjort.

Størst behov i pleie- og omsorg

- Det er enkelt å spå at det er i pleie- og omsorgssek-toren mangelen på arbeidskraft blir størst. Den er arbeidsintensiv og kan bare delvis robotiseres. Men i tillegg kommer at det blir flere eldre. Og det er fint dersom flere eldre i arbeid kan hjelpe eldre som er avhengig av hjelp. Motoren i Norge framover blir ikke oljen alene, og det kan være sunt. Andre næringer har hatt problemer med å få tak i gode fagfolk, fordi så mange har reist til oljeklyngen, sier Terje Strøm.

I notatet skriver NyAnalyse at arbeidspotensialet er størst i aldersgruppen 62 år opptil 79 år år, mens gruppen over 80 år på sikt vil øke presset på pen-sjonsutbetalinger og helseapparatet.

Seniorene kan altså være viktige bidragsytere med på å betale utgiftene.

- Det er enda viktigere i Norge enn mange andre land, fordi vi har så lav ledighet. I tillegg er vi avhengig av arbeidsinnvandring og utvikling av ny teknologi for å jobbe smartere, sier han.

- Ikke et enten eller

Arbeid er god folkehelse og bidrar til sosial tilknytning. Mange drømmer om å gå av, men når tiden nærmer seg forstår også mange hvor viktig deltakelsen i ar-beidslivet er, ifølge Ny Analyse.

- Tall fra 2014 viser at arbeidsinnvandringen avtok mellom og gikk ned 7,9 prosent mellom 2012 0g 2013, fortsetter den å avta, vil behovet for flere seniorer i arbeid øke enda mer. Innvandringen til Norge kan dessuten komme til å gå ned fordi det går bedre i landene de kommer fra, særlig i land i Øst-Europa. Vi kan komme til å ønske oss spisset arbeidsinnvandring til pleie- og omsorgssektoren, men vi kan også kom-me i etiske problemer med at vi tapper andre land for fagutdannet arbeidskraft som disse landene trenger selv, sier Terje Strøm.

Han mener næringslivet har stått på for å få tak i utenlandsk arbeidskraft og ofte sørget for språkkurs slik at de kunne lære seg norsk.

- I helsevesenet er det litt vanskeligere, fordi språk-kunnskapene er enda (?) viktigere. Nyhetene den siste tiden har vist hvordan problemer oppstår på grunn av språkbarrierer.

Yrkesdeltakelse:

I 2015 er det 4,3 personer i arbeid per person over 67 år

I 2030 er det ventet at det er 3,3 personer i arbeid per person over 67 år

I 2040 kan det være nede i 2,8 personer i arbeid per person over 67 år

KAN LØSE MANGELEN PÅ

ARBEIDSKRAFT

- Norge kan få problemer med å fylle «gapet» på 212.000 årsverk om 15 år

med dagens arbeidsdeltakelse. Dersom seniorene fortsetter den

positive trenden med å jobbe lenger, vil de kunne dekke 85.000 av disse årsverkene, sier samfunnsøkonom

Terje Strøm i NyAnalyse.

« Vi er avhengig av arbeidsinnvandring og utvikling av ny teknologi for å jobbe smartere »

« Innvandringen til Norge kan komme til å gå ned fordi det går bedre i landene de kommer fra, særlig i land i Øst-Europa »

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem.  Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

18

Tekst og foto: TOR BERGLIE

Studentene i Addisco har høy gjennomføringsgrad og daglig leder Nina Henriksen forteller at de er stolte av at de greier å få så mange gjennom studiene sine.

– Det lille frafallet vi har er som regel velbegrunnet. Søknadene til studiene våre er nå så stor at vi må begynne å prioritere og dessuten stille enkelte krav til søkerne, sier hun.

Ikke alle er i stand til å stille på helgesamlingene. Influensa, brylluper og syke barn tar nok sin del av tiden til mange.

Gunnar Wettergren ved Stockholms universitet sier seg fornøyd med sine norske studenter og forteller at motivasjonen og insatsen ligger på høyt nivå.

Addisco spanderte pizza om kvelden mens vi tok en prat. Vi var spente på hvordan utdannelsen gikk så langt, og stillte fem av studentene følgende spørsmål:

• Hvordan går progresjonen?• Hvordan er motivasjonen?• Hvordan går det med kombinasjonen studier, jobb og privatliv?• Hva kan forbedres fra Addisco og Stockholms universitet sin side?• Er de nye kunnskapene jobbrelevante?

Samling på Stockholms universitet

Marthe Nordås (34)

• Huff – det kunne gått bedre. Mye har skjedd på jobben med nedbemanning og andre ting. Hadde jeg visst det så er det ikke sikkert jeg hadde begynt. På den annen side – det er vel da man trenger utdanning.

• Motivasjonen er på topp så det gjelder bare å finne tid.

• Ikke er jeg gift og ikke har jeg barn, så det er ingen unnskyldninger for ikke å ha tid.

• Vel, det er noen kommunika-sjonsutfordringer uten at jeg vil gå nærmere inn på det.

• Ja, hvis jeg beholder jobben....

Vishnu Unnikannan (30)

• Progresjonen går bra. Må sette av tid, men det er det verdt!

• Jeg er meget motivert – bare spør Nina i Addisco. Jeg ringte henne iallfall 20 ganger for å få bekreftet at jeg er med på studiene.

• Jeg er gift og har en sønn på 3 år, men kona forstår meg og støtter meg. Hun tok selv utdanning på sam-me måten så hun vet hva det innebærer.

• Vi bør få mer informasjon om det som kommer slik at vi kan planlegge bedre fremover.

• Utdanningen er veldig rele-vant. Ingeniørprosjektering er midt i blinken.

Studentene som er igang med sin mastergrad på Stockholms universitet via Addisco, hadde sin fjerde samling på universitet. En helg med klasseromsundervisning og løsning av prosjektoppgaver – men også sosialisering med de andre stundentene, møte med Addisco og med lærekreftene. En tur til Stockholm er heller ikke å forakte.

19

Raymond Evje (29)

• Går bedre nå. Holdt ikke frister og ble liggende langt bak. Så langt bak at jeg vurderte å slutte. Men så tok jeg et valg, så nå står jeg på.

• Jeg er like motivert som før og har hele tiden følt at jeg skulle ta igjen det forsømte. Men som sagt; det glapp.

• Jeg hadde en kjæreste. Nå er jeg singel og da er det ikke noe problem lenger. Dama var ikke til hinder...men du vet...

• Opplegget er bra så jeg har bare meg selv å skylde på når det stopper opp.

• Ja, jeg jobber i FMC og jeg føler jeg lærer mye nytt som kan implementeres i jobben. Ser at det teoretiske jeg lærer stemmer med det jeg lærer i det praktiske arbeidet.

Fakta

• Addisco samarbeider med Stockholm Universitet om Master in Project Management

• Første kull startet høsten 2013

• Kull 3 starter til høsten med 15 studieplasser

• Studiet består av 12 fag inkl. Workbased training og Master thesis.

• Normert studietid er 4 år

• Nettstudie i kombinasjon med helgesamlinger

• 2 helgesamlinger pr semester

• Nettstudier via læringsplattformen Addiscolearning

• Opptak via Bachelorgrad eller via realkompetanse (minst 5 års arbeidserfaring)

Live Garset (30)

• Det skal gå! Dette er kjempeinteressant, men jeg ligger etter og har ikke vært ferdig med 1. kurs før neste begynner.

• Er «gira» som bare det. Skal gjennomføre innen våren 2017!.

• Har nok problem med å kombinere jobb og studier. Jobben er til tider hektisk. Da er jeg nødt til å prioritere den. Dessuten har jeg et sosialt liv som betyr mye for meg. Det blir en balansegang. Jeg er singel og bor alene, så forholdene ligger vel tilrette.

• Foreleserne er dyktige, men synes vi kan utnytte helga bedre. Begynne før og slutte før – fredag skjer det ingenting før kl 1600.

• Ikke direkte til det jeg gjør idag, men jeg ønsker å jobbe med prosjektledelse. IT er alltid relevant i en eller annen sammenheng.

Dan Ove Vikse (39)

• Jeg har desverre ikke klart pro-gresjonen fordi jeg ikke setter av tid nok. Mistet litt gnisten når jeg først kom bakpå, men jeg skal skjerpe meg fra nå av.

• Like sterk som før. Dette er en helt annen måte å studere på enn den gangen jeg gikk på BI der jeg tok Bachelor Manage-ment. Der fikk jeg tingene mye mer opp i hendene. Her må det initiativ til.

• Jeg har tre unger i alderen 11, 13 og 17 år, og de er klart en årsak til at jeg ligger etter. De krever sitt med tanke på oppfølging av skole og fritid, men kona er med og backer opp på alle måter.

• Nei – i grunnen ikke.

• Ja, jeg forstår orgamisasjonen bedre, men det er langt igjen før jeg kan se etter ny jobb og bedre lønn. Men det kommer.

Nybygget til Stockholms universitet

Bilde til venstre. Fra venstre: Marthe Nordås, Frank André Bjerkelund, Dong Duong Pham, Andre Oaland, Morten Wilhelmsen Vishnu Unnikannan, Laila Ohlsen, Anne Heidi Gjerdingen, Per Hegli, Cecilie Mydland, Monica Iversen, Nina Henriksen og to forelesere.

Bilde til høyre. Stående bak: Per Hegli, Live Garseth, Nina Henriksen, Svein Jakob Hagen, Linda Raudeberg og Russell Cairns,

Sittende i midten: Stian Bjørheim, Ivar-Otto Kristiansen og Dan Ove Vikse.Sittende foran: Sindre Gjøysdal, Raymond Evje og Karl Henrik Johansson

Sittende foran til høyre: Gunnar Wettergren fra Stockholms universitet.

Bilde nederst:Det er form, farge og stil over nybygget til Stoxkholms universitet.

for S

uper

tank

er

Vi ønsker at du skal være trygg, ’ også etter arbeidstid. Derfor forhandler vi frem avtaler der det er viktig å velge riktig.Fordi vi er mange får vi bedre avtaler enn du får alene.

Last ned appen og bli kjent med fordelene dine.

Vi ønsker at du skal være trygg, ’ også etter arbeidstid. Derfor

for S

uper

tank

er

Vi ønsker at du skal være trygg, ’ også etter arbeidstid. Derfor forhandler vi frem avtaler der det er viktig å velge riktig.Fordi vi er mange får vi bedre avtaler enn du får alene.

Last ned appen og bli kjent med fordelene dine.

Vi ønsker at du skal være trygg, ’ også etter arbeidstid. Derfor

22

Fra laug til LO

I Gunnar Ouslands tre bind om LO-historien (Tiden 1974) nevnes laugene, og særlig svenne-laugene, som fagbevegelsens forløpere.

Gullsmedlauget er det første i historiske kilder, i Magnus Lagabøtes bylov fra 1276. I hundreårene etter er det rivalisering mellom statsmakt og gil-der/laug i flere hundre år. Kongen ville til enhver tid kontrollere laugene og sammenlikne priser. Laug innen samme fag måtte holde seg i samme bygate. Det lettet kontrollen, og innkreving av skatt.

Laugene er et byfenomen, det kreves både marked og etterspørsel for å organisere laug. Dermed oppstår også klassekamp, mellom kongemakt og byborgere, mellom kjøpmannslaug og handverk-erlaug. Svennelaugene sto opp mot mesterlaugene, og organiserte egne velferdstjenester for svenner som «vandret på profesjonen».

Laugene krevde inn kontingent, og for pengene organiserte de syke/fattigkasse, vandrekasse, bi-drag når folk ble syke, til begravelse og til etter-latte. Solidariteten bygget på prinsippet: I dag meg, i morgen deg.

På vandringEtter 2-3 års læretid var svennen klar for sven-neprøve. Når den var fullført, dro svennen på vandring for å søke tjeneste og lære mer av mes-tere i andre land. Svenner med tilknytning til et laug i hjemlandet, og med avlagt svenneprøve, fikk som regel jobb og losji. Svennelaugene eta-blerte egne herberger. Ut over 1600-tallet får brorskapet et stadig mer enhetlig sosial kultur, kalt «zunft». Fortsatt kobles ungdomsherberger, særlig i Tyskland, til zunft, og helt opp til tiårene etter 2. verdenskrig kunne svenner fortsatt få losji i zunft og svennejobb hos en mester.

Svennene utviklet en internasjonal kultur, et solid nettverk med felles seremonier, passord, dannel-sesregler, skikker, klesdrakt. Med fagprøve og medlemskap i svennelaug hjemmefra ble de tatt vare på. De lærte seg det ypperste av ny tekno-logi og handverk, nettopp fordi de vandret og lærte nye metoder og løsninger i faget der de kom. Zunft’n passet på at en mester som behandlet eller betalte svenner dårlig, fikk problemer med å få duglig arbeidshjelp.

Mestrene sørget for å ha kontroll med hvem og hvor mange som kunne bli mestere i deres om-råde. Visst var det proteksjonistisk, og uforenlig med Grunnlovens krav om næringsfrihet.

Fritt framIndustrialisering, frihandel, liberal næringspoli-tikk og fri konkurranse tok knekken på laugsvesen og svennelaug. Ut over 1800-tallet fører de nye industrialistene en hissig kampanje mot laugene. Det nye skillet mellom handverkere og arbeidere utvikler seg. Handverkeren følger et arbeids-stykke fra emne til ferdig produkt. Arbeideren styrer maskinen og deltar bare i en liten del av prosessen, som styres av ingeniører og industriei-erne.

Da laugene forsvant, ble også formelle handverks-krav svekket. Når mange laug ble reorganisert fra 1920-tallet, var det mer for å sikre at handverks-kompetansen ble holdt i hevd enn å sikre seg monopol innen handverket.

De lokale fagforeningene som ble stiftet fra 1870-tallet og utover, overtok mye fra laugene generelt, og særskilt fra svennelaugene.

De første fagforeningene hadde ofte en stamme av tidligere laugsmedlemmer og svenner som

Tekst: ØYSTEIN HAGEN

Handverkerlaugene skapte velferd og folkeopplysning,

og sto for en praktisk solidaritet medlemmene imellom gjennom flere

hundre år. Med industrialisering vokste en

ny klasse fram, og fagorganisering skjøt fart.

Thranitterne lenket sammen gammel og ny tid.

23

brukte sin organisatoriske erfaring i de nye foreningene. Snekkersvenn-foreningen, som ble fagforening i 1872, arvet både fane og lade fra lau-get. Laden var laugets kontor, ei kiste som inneholdt lover, referater, kontin-gent og regnskaper for hvem som hadde fått støtte, reisekasse og siste-reis bidrag til begravelse og etterlatte. Den typografiske foreningen i Oslo arvet laugsfanen og en protokoll, snart 200 år gammel, som fortsatt er i for-eningens eie. Lover og protokoller lauget lagret i laden, med nitid regis-trering av hvem som hadde fått hva. Fagforeningens respekt for protokoller og paragrafer er en direkte kulturarv fra laugene. I dokumentene blir det lagt vekt på hvilket ansvar foreningens medlemmer har for hverandre. En for alle, alle for en.

BindeleddetEt ikke ubetydelig mellomspill i pe-rioden da laugene flises opp, før fag-bevegelsen vokser fram: Thranitterbe-vegelsen.

Marcus Thrane ledet thranitterbevegelsen i fire turbulente år, fra 1848 til 1851. Thrane hadde vært på vandring langs de samme rutene som sven-nene i 1837. Ute i Europa hører han om ideene til Saint Simon, Robert Owen, Marx og Engels. Han kom hjem utdannet seg som lærer, ble journalist og etterhvert redaktør i Drammens Tidende. Snart får han sparken for radikale skriverier leserne ikke likte.

I 1848 starter han den første arbeiderforeningen.

Thrane leder foreningen og redigerer foreningsa-visa. Han agiterer for allmenn stemmerett, skole for alle, bedre betingelser for husmenn. Arbeider-klassens frigjøring må være klassens eget verk, skriver han. Kraften må vokse fram nedenfra.

På kort tid blir thranitterbevegelsen en livskraftig, uredd organisasjon med hjelpekasser, lesesirkler, biblioteker, egen avis. På tre år har det vokst fram 3-400 kampvillige arbeiderforeninger landet over.

Det er den første brede folkebevegelsen i norsk historie.

7. juli 1851 ble Thrane og andre ledere fengslet, og dømt til tukthus. Thrane fikk fire år, men satt i sju.

Dommen mot Thrane er en skamplett i norsk rettshistorie, skriver Mona Ring-vej i Thranes biografi (Marcus Thrane, forbrytelse og straff, Pax 2014). Hun mener Høyesterett konstruerte fakta som kunne felle Thrane, men manglet bevis. Dermed faller hun inn i rekka av historikere som kaller prosessen mot Thrane et justismord.

Thranitterbevegelsen ble den første politiske massebevegelsen i Norge. Med sentralledelse, en partiavis som bandt medlemmene sammen, et nettverk av lokalforeninger (på det meste ca. 400 foreninger med 25 000–30 000 medlem-mer) og et landsmøte som øverste or-gan» har arbeiderforeningene likhets-trekk med LO et halvt århundre før LO blir stiftet (SNL). Da LO ble stiftet i 1899 blir Thrane ikke nevnt, og han nevnes knapt i den store, trebinds LO-

historien som kom ut til 100-års jubileet i 1999.

Thrane bandt sammen velferdsordningene fra laugene og det politiske engasjementet som fikk arbeiderne til å starte fagforeninger. Thranitterne la grunnmuren.

Nå glemt?

MARCUS THRANE

T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N

Velkommen til TillitsvalgtseksjonenTillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no

24

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen.

Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder.

Kjetil Holm Klavenes – kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo – kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl – kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg – utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingenElisabeth M. Mogård – rådgiver i organisasjonavdelingenMarius Træland – jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen – avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen – avdelingsleder økonomiavdelingen

Med forbehold om endringer. Mer informasjon og påmelding: www.aof.no/toppskolering

Påmeldingsfrister for kurs med oppstart høsten 2015:

10. april 2015: Yorkshireskolen (start 4. oktober 2015)

13. april 2015: Arbeidsrett; Kollektiv arbeidsrett (start 8. juni 2015)

10. mai 2015: Arbeidsmiljø i endring (start 23. august 2015)

24. mai 2015: Den europeiske utfordringen (start 10. september 2015)

Med forbehold om endringer. Mer informasjon og påmelding: www.aof.no/toppskolering

Kort om Yorkshireskolen:

Benytt anledningen til å lære engelsk i faglig sammenheng i vakre York og Bradford. Kurset er fortrinnsvis for deg som er lokal tillitsvalgt med behov for å forstå og gjøre seg forstått på engelsk. Er du tillitsvalgt i internasjonalt konsern, på flerspråklige arbeidsplasser eller på arbeidsplasser hvor engelsk er arbeidsspråket, er dette språkkurset for deg.

Det kreves at deltakerne har grunnleggende engelskkunnskaper og skal kunne delta i samtaler om dagligdagse emner. Det er ikke krav til forkunnskaper om fagbevegelsens spesifikke ordforråd eller til god skriftlig formuleringsevne på engelsk. Kurset vil gi deg muntlig og skriftlig trening i engelsk språk og økt ordforråd innenfor faglig og politisk engelsk.

Arbeidsspråket gjennom hele kurset er engelsk. Kurset varer i to uker.

FLT dekker kursavgift, reise og opphold for tillitsvalgte som søker og innstilles til deltakelse. Det er også mulig å søke forbundet om dekning av tapt arbeidsfortjeneste i sin helhet.

AOFs Toppskolering Gratis kurs for FLT-medlemmer Arbeidsstans

Vedtektenes § 19 har bestemmelser om arbeidsstans med følgende ordlyd:

1. Når samtykke til å iverksette arbeidsstans foreligger eller om lockout er varslet, velger alle avdelinger som berøres av arbeidsstansen en streik- eller lockout-komité. Avdelingen fordeler understøttelsen og øver den kontroll som er nødvendig under arbeidsstansen.

2. Så lenge arbeidsstansen varer, må ingen ta arbeid i bedrifter som omfattes av arbeids-stansen eller i bedrifter hvor det er erklært ubetinget sympatiaksjon. Tar medlemmene annet arbeid, må de gi melding om det til avdelingen. Så lenge medlemmene har slikt arbeid, faller understøttelsen bort.

3. Arbeidsstansen kan ikke heves før avdelingen som er berørt av den har uttalt seg. Avdelingen kan heller ikke heve arbeidsstansen før forbundsstyrets samtykke er gitt.

4. Bare de medlemmer som interessetvisten gjelder, har stemmerett i spørsmålet om å iverksette, avslutte eller fortsette arbeidsstansen.

5. Ved alle avstemninger følges reglene i § 16 i disse vedtekter og avstemmingsreglene i Normalvedtektene for avdelinger, § 7. Det er viktig å merke seg at avdelingen har ansvaret for utbetaling av streikebidrag og øver den kontroll som kreves under arbeidsstansen.

25

Anbefalt nettside: www.frifagbevegelse.no

Verv i FLT: nestleder i avdeling 20 - Larvik

Hvorfor ble du medlem av FLT?

Jeg ble medlem gjennom min arbeidsplass som organiserer FLT-medlemmer. Min jobb er i @pi-parken som er en avdeling for iFokusbarnehagene. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt?

Jeg ble spurt om å være tillitsvalgt og engasjert som jeg er svarte jeg ja. Har du lært noe som tillitsvalgt?

Jeg er fortsatt ganske fersk, men er på god vei til å lære mer. Har deltatt på blant annet SKH og synes det er spennende å se hvordan ting fungerer. Hva er ditt beste rekrutteringstips?

Det er viktig at vi i FLT er synlige ute på arbeidsplasser og på studiesteder. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor?

Like muligheter for alle uansett bakgrunn. Jeg har barn og barnebarn, og synes de skal behandles likt, uavhengig av om de er gutter eller jenter. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig?

Jeg tror på konkurranser og aktiviteter som appellerer til yngre arbeidstakere og studenter. Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor?

Det som står først er vel å unngå at midlertidige ansettelser blir lett tilgjengelig. Dette gir ikke et godt og stabilt arbeidsliv for de som blir ansatt i slike stillinger. Hva liker du å gjøre i fritiden?

Tur, natur, trening og kos med familien.

Gunnbjørg Hauge, 48 år

Rett på tråden – Av Kjetil Holm Klavenes

Foto: Tor Berglie

Foto

: Kje

til H

olm

Kla

vene

s

FriFagbevegelse dukket første gang opp som navn på LOs illegale med-lemsblad under den tyske okkupasjo-nen av Norge i årene 1940 - 45. I dag videreføres det tradisjonsrike navnet som navn på den felles nettportalen til LO-Aktuelt og LO-forbundenes fagblader.

Portalen oppdateres løpende med nyheter, reportasjer, fakta/bak-grunnsstoff og kommentarer om fagbevegelse, arbeidsliv og politikk. Utgiver er stiftelsen LO Media, som eies av LO og samtlige LO-forbund.

Nytt fra forbundsledelsens blogg

Dersom du vil lese hva forbundsledelsen har skrevet på bloggen, klikk på fanen i høyre marg på www.flt.no. Her er en smakebit av siste innlegg i bloggen. «Forsvar arbeidsmiljøloven»

er skrevet av forbundsleder i FLT Jonny Simmenes. Der skrev han om den histo-riske politiske streiken i januar som samlet LO, UNIO og YS sine medlemmer for å forsvare arbeidsmiljøloven.

«Streiken ved AIM»

er skrevet av 1. nestleder i FLT Ulf Madsen. Der skriver han om grunnlaget for streiken, og hvorfor det har vært viktig for FLT å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for AIM sine medlemmer på lik linje med FLTs andre medlemmer.

26

Det er ikke vanlig kost at FLT spanderer middag på med- lemmer som får tariffavtale, men etter 7 år med tålmodighet, besluttsomhet og lojalitet var det på sin plass. FLT-medlemmene på Kran & Sikkerhet ved Bilfinger Industrial Services Norway i Porsgrunn har vært gjennom mer enn de fleste for å få på plass avtalen sin.

Best forberedt

Det er bestilt bord på Kafé K i Porsgrunn. Merete Jonas, leder av avdeling 19 Herøya, reiser seg og smiler.

- Denne dagen har jeg venta lenge på! Vi har møtt mye motstand og kamp. Fra bedriften, fra HR, fra ledelsen, fra Industri Energi, fra Norsk Industri og fra NHO. Vi har

kjempa med de verktøy vi har. Vi har forholdt oss saklige og vi har vært tålmodige. Selv om vi har møtt trusler og opplevd utfrysing har aldri vi tvilt på at vi skulle vinne til slutt. Det har vi gjort fordi vi har vært best forberedt og alltid saklige. Dette er en herlig og velfortjent seier, jubler Jonas.

Hun har grunn til å være fornøyd. Saken som nå er avsluttet begynte allerede i 2008. FLT mente, i likhet med krankontrollørene selv, at de hørte inn under FLTs overens-komst for Tekniske funksjonærer. Bedriften nektet. Det hjalp heller ikke at en annen LO-klubb på bedriften mildt sagt var lite samarbeidsvillig. Etter 7 år med møter, skriving av uenighetsprotokoller, befaring, treneringer og til slutt stevning for tviste-nemda trakk NHO saken og gav FLT rett.

Gratulasjoner og takk

FLTs forbundsleder Jonny Simmenes og avdelingsleder i Arbeidslivsavdelingen Ståle Johannesen hadde også lagt turen til Porsgrunn for å gratulere og takke medlem-mene.

- Det er ikke hver gang vi feirer denne type saker med medlemmene våre, men dette er en helt spesiell sak. Å måtte bruke 7 år på å løse en slik sak er helt utrolig. Dere har møtt motstand hele veien. Dere har blitt motarbeidet av kolleger i LO, av bedrif-ten, Norsk Industri og NHO. Men dere har opptrådt riktig, er troverdige og etterret-telige. Dere har holdt ut i 7 år, og det vil jeg takke dere for. Nå er idéen om at vi har overlappende avtaler med Industri Energi lagt død hos Norsk Industri én gang for alle, konkluderte Simmenes.

To maratonløpere

Jon Skreosen og Eivind Mørch har vært ansatt i bedriften i 33 år, og begynte i avde-lingen for 18 år siden. De har vært del av tvisten siden den startet i 2008.

- Vi er absolutt fornøyd med å få et endelig resultat på denne saken. Det har vært en lang vei å gå og mye frustrasjon, åpner Skreosen.

Spørsmålet må jo stilles: Har dere aldri vurdert å bare gi opp?

- Det har aldri vært et tema. Vi har alltid tenkt at vi må avslutte prosessen like ryddig som den begynte. Vi kunne ikke være helt sikker på å få rett, men måtte få avklart spørsmålet på en riktig måte. For oss har det vært viktig å holde et rent og ryddig løp hele veien til mål, smiler Skreosen.

- Jeg vil gjerne fortelle om mitt første møte med FLT, skyter Mørch inn. Vi har jo vært medlemmer i et annet forbund tidligere. Det jeg husker best med dette møtet var hvor positivt overrasket jeg ble. De tillitsvalgte var konkrete, respektfulle og saklige. Jeg føler at jeg blir ivaretatt som medlem. FLT er der for oss, ikke omvendt, runder Mørch av.

Fikk tariffavtale etter 7 års kamp!

Jubler for avtale. (Foran f.v.) Geir Rønning (tillitsvalgt), Merete Jonas (avdelingstillitsvalgt), Geir Gundersen, (midten) Morten Lunde Hansen (tillitsvalgt), Torkil Moen, Roy Helge Daae, (bak) Jon Vegard Skreosen, Karl Nilsen og Eivind Mørch viser stolt frem Hovedavtalen og avtale for Teknisk funksjonær som de nå er en del av.

«Maratonløpere» (f.v.) FLT-medlemmene Jon Skreosen og Eivind Mørch har vært del av tvistesaken siden 2008.

Tekst og foto: TORMUND HANSEN SKINNARMO

27

Halvor Fjermeros har reist rundt i Europa og møtt fagbevegelsen. Det har det blitt bok av.

Halvor Fjermeros har tråkket opp gjengrodde stier. Journalisten og for- fatteren fra Kristiansand var den første norske journalisten som intervjuet den legendariske fagforeningslederen Arthur Scargill. Scargill ledet det britiske gruvearbeiderforbundet under den dramatiske streiken i 1984 til 1985. Da skrev Fjermeros for Klassekampen.

Når han nå vender tilbake til Yorkshire, er det et helt annet landskap han ser. Gruvene er øde. Et plukklager for en av verdens største nettsider for moteklær, Asos, er nå den viktigste arbeidsplassen i Arthur Scargills kjerneområde.

I Scargills tid var fagbevegelsen mektig. Men hos Asos slipper ikke fagbevegelsen til. Lønningene ligger

rett over britisk minstelønn. Arbeids-dagene er lange og tilleggene få.

Smuldret opp

– På 20-tallet reiste den svenske forfat-teren Ivar Lo-Johansson rundt i Eu-ropa. Jeg hadde lyst til å gjøre noe tilsvarende, forklarer Fjermeros. Nå er boka hans ferdig «Uro i Euroland – Faglig avmakt og sosial motstand i EUs nye arbeidsliv», er tittelen.

Fjermeros reise gikk til Hellas, Spania, Tyskland og Storbritannia. Takket være bidrag fra Norsk Faglitterær forfat-terforening, Heismontørenes fagfore-ning, Fagforbundet og Transportarbei-derforbundet fikk han det som han selv betegner som en raus reisekasse.

– Det jeg skriver om er det nye ar-beidslivet som fossa fram over hele Europa i ly av krisa i 2008, forteller Fjermeros.

Han har vært i Tyskland.

– Tyskland er et drivhus for den nye arbeidslivspolitikken. Tyskland kunne sammenlignes med Norge med en sterk fagbevegelse og ordnete forhold.

Den tyske fagbevegelsen har smuldret opp fra yttersida. I dag har 25 prosent av tyskerne det som kalles atypisk arbeid. Det vil si mini-jobber, korttids-kontrakter og deltidskontrakter.

Korrupsjon

I Spania møtte han det samme bildet, bare verre. 25 prosent av de som har arbeid jobber på korttidskontrakt. Fjermeros besøker spansk fagbeve-gelse. Den er i skvisen.

På den ene sida er det mange som oppfatter dem som en del av systemet og dermed skylda i krisa. På den an-dre sida prøver de å protestere på krisetiltakene som rammer arbeidsfolk. Og om dette ikke er nok, de to store fagbevegelsene UGT og CCOO rystes av korrupsjonsskandaler.

Fjermeros reiser rundt i Spania og blir i boka vår lokale guide i det mang-slungne politiske spanske landskapet.

Han reiser også til Hellas.

– Her er fagbevegelsen nesten utra-dert, forteller han til LO-Aktuelt.

I boka beskriver han hvordan han

vandrer i Pireus gater på vei til havna. Han forteller om hvordan kineserne fikk leie havna i 35 år «for en neve dollar», og hvordan de utestenger fagbevegelsen, og har døgnkontinuer-lig drift 365 dager i året.

– Har denne reisa gjort deg pessimis-tisk?

– Nei, man må innse at ting er foran-dret. Det er viktig å skaffe se kunn-skap om kapitalismen i dag. Det har blitt nye klasseforhold, forklarer Fjer-meros.

Uro i Euroland

Tekst og foto: TORGNY HASAAS

28

I sin årstale i fjor startet sentralbanksjef Øystein Olsen med grunnlovsjubileet. I år begynte han med å redegjøre for vår oljedrevne økonomi. Han brukte også mye tid på å omtale forvaltningen av oljefon-det. Mens Olsen i fjor sa at omstillingene som følge av at oljeaktiviteten blir mindre «vil skje gradvis og kan ligge noen år frem i tid» er denne fremtiden nå kommet. Norsk økonomi må tilpasse seg en klart lavere etterspørsel fra oljesektoren. Vi går fra særstilling til omstilling.

Vi er kommet opp i en bruk av oljepenger som er 6–7 prosent av brut-tonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Det er mye, og det bør være nok. Mitt råd er, sa Olsen: La oss ikke tøye strikken lenger. La oss vise tilbakeholdenhet og forsiktighet og holde igjen på pengebruken. Hand-lingsregelen har fungert som en langsiktig rettesnor for finanspolitik-ken i snart 15 år. Den har tjent hensikten.

Nå er det behov for å stoppe opp. En fornuftig tilpasning til risiko er at man ikke sikter mot å øke bruken av oljeinntekter videre fra dagens nivå. Epo-ken med opptrapping av bruken av oljeinntekter bør ligge bak oss, konkluderte sentralbanksjef Øystein Olsen.

En følge av at oljeinntektene går ned, er at tilførselen av ny kapital til oljefondet vil tørke inn. Det er derfor viktig at vi ikke øker bruken av oljepenger, slik at den ikke begynner å spise av fondets realkapital. Hvis bruken av oljepenger følger den reelle avkastningen av oljefondet, står vi foran en periode med merkbare innstramminger i statsbudsjet-tene. Det har hele tiden vært klart at dette vil skje en gang. Det nye er at denne problemstillingen antakelig er aktuell her og nå.

Og skulle oljepris og avkastning utvikle seg slik at fondet fortsetter å vokse en stund til, bør man likevel holde igjen på pengebruken. Det reduserer behovet for senere innstramming, sa sentralbanksjefen. Fi-nansminister Siv Jensen gjorde det imidlertid klart umiddelbart etter talen at Norge fortsatt skal bruke mye oljepenger de neste årene, og at noen innstramming ikke kommer på tale. Heller ikke statsminister Erna Solberg ville love å stramme inn på oljepengebruken med det første.

Etter mange år med en særskilt norsk lønnsvekst, må kostnadsnivået her hjemme igjen tilpasses nivået hos våre handelspartnere, sa Olsen. En nødvendig justering av kostnadsnivået kan skje på to måter: Gjen-nom lavere lønnsvekst enn i andre land og ved svakere kronekurs.

Gjennom virkningen på valutakursen kan pengepolitikken bidra til at omstil-lingene i næringslivet lettere kommer i gang. Med flytende valutakurs kan den nødvendige justeringen av kostnadsnivået skje raskere og mindre smertefullt. Kronekursen kan fungere som en stabilisator. Svekkelsen av kronen gjennom høsten i fjor tyder på at denne mekanismen fungerer. Uten egen valuta ville situasjonen vært mer utfordrende. Det har Olsen helt rett i. Det han egentlig sier er at Norge skal være sjeleglad fordi vi ikke er med i EU, og derfor ikke er knyttet til euro og pengepolitikken til en europeiske sentralbanken.

I årstalen i fjor sa Olsen at vi kan ikke belage oss på at en svekkelse av kronen skal sikre konkurranseevnen på lengre sikt. Lettelser i penge-politikken og lave renter gir ikke varig høyere vekst. Det er motsatt, sa Olsen da. Her tar sentralbanksjefen grundig feil. For et land som Norge er valutakursen et meget effektivt virkemiddel, noe utviklingen i høst har vist. Det som er synd er at Norges Bank synes å være så opphengt i ortodoks markedsliberalistisk tenkning at den ikke vil bruke de mulig-heter det å ha en egen valuta gir til å ivareta næringslivets konkurran-seevne ved å påvirke kursen gjennom salg og kjøp av kroner når det trengs.

Hele det siste året har den økonomiske debatten over store deler av verden dreiet seg om den økende ulikhet, først og fremst på grunn av Thomas Pikettys bestselgende bok «Kapitalen i det 21. århundre», som kom på norsk ved slutten av fjoråret. Øystein Olsen nevnte verken den eller ulikhetsproblematikken i sin tale. Det er nesten som om Norges Bank og sentralbanksjefen har meldt seg ut av verden. Også OECD og IMF kom med utredninger i løpet av fjoråret som dokumenterte at den økende ulikhet er hemmende for den økonomiske veksten.

Det gjelder også for Norge. For selv om vi fortsatt har mindre ulikhet enn de fleste utviklede land, har ulikheten hatt en betydelig økning de siste 20–30 årene også hos oss. Etter OECDs beregninger har dette redusert vårt BNP med opp til ni prosent, mer enn i de fleste andre industrilandene. Det er mer enn forunderlig at dette overhodet ikke synes å oppta vår sentralbanksjef.

Hallvard Bakke

hall.bakke@gmail.com

Hallvard Bakke er utdannet siviløkonom og tidligere statsråd for Ap.

Olsen på krigsstien

29

Foto

: S

CA

NP

IX

Det er som om Norges Bank og sentralbanksjefen har meldt seg ut av verden.

30

FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: • Magni Fossbakken • Skogn

E I U P O E I S M

B E S T F O R D E N S O M O O R G A N I S E R I N G S K Y H E T

A L T A N N E S N E E E S K A P I A L A T E N T E L Å N E K R A V

F E T T E T D E M O N K N E E P O L T E R M I N A L E M A T

K I R O V Å E S N E S N E K D O N A U Ø R N E N E K A S S E N

S E S R A R E A R M O D T R O M A D O N N A I N N A L E N T

S I T A T E T P I A K I E L I L E F A G N A T R I U M R I K K E R

S A L E E R I T P R E G K V E R E S T A A S S F O E I K

L E T S E L F K L O F R O F K N E I E R F L Y T T E R M Å T T E

Send løsningen sammen med denne kupongen til:FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 20 mars 2015

BRUK BLOKKBOKSTAVER

Navn:

Adresse:

Postnr: Sted:

E-post:

AV- TALEN

PROLE- TAREN

ÅRE FYSIK- ER TABU-

RETT- EN

BUD BRAGD-

ER TYV- ERI

KILD- ENE

FUGLER SKIPS- KROP- PEN EPOKE SØT

SAK TAK LITE DYR

GIR BLÅBLÅ

POLI-TIKK

MÅL

SPANIA

LAND

SPRÅK-MANN

FUGLER

DYR BORD NOBILI-

TETEN

FØDER

KON- SERN TALL

FLUOR 500

MALING

PÅ KINO

NOBEL

FOR- HENG HVAL RETN.

LUKKET

ART. SUGE

DREIDE KAMP-

PLASS

RADIUS HIS-

TORIE VEKK

EKSI- STERE

VEKT

LØFTE GRIPER ELVIS TONE

SNAR

STRAK-ERE

. LEM HOLDEMUNN

SINNE SPISE

COACH-ER

HEVE- MIDDEL

TRIST

SMAL FRØ VIRK-

NING

PÅ BYEN

RYDDE

DATA- SPRÅK

LIKE HAST

TALL

KNEIPE UNION GUD HUSDYR

SEL- SKAP

MER RADI- KAL

NÆR-INGSVEI

SKLI PARTI

LUER

PLASS

ORDNE

TAM

FISK- ER

MUNK FARE MÅL PUBER

GÅR

NAZI-ORGA- NISA- SJON

BLANDE

LENDE- MÅL

NULL

KORN KABI- NETT

KLOS-SER

PARTI

ENER

FUGL

FAGLIG ORGA-NISA- SJON

MANNS-

NAVN OKSE ØKE

VEKT

ROTETE . UKE-

BLAD NETT FISK

KAPI-

TALIST AV-

TREDE PARTI

SAM- MEN- SLUT- NING

TRE- SLAG

GRUNN-STOFF

DUFT RETN. TONN

BREV VEL ANSETT BARN

Løsning i nr 1 - 2015

31

I dag kan det ansettes midlertidig når arbeid er av midlertidig karakter som vikar, sesong, opplæring og tiltak. Over 8 prosent av ansatte er i dag midlerti-dige. Nå foreslås det at alle kan ansettes midlertidig uten begrunnelse. Regje-ringen foreslår en kvoteregel og en karanteneregel som ikke vil hindre at ande-len midlertidige øker kraftig:

Reglverket

Kvoteregel. I tillegg til de som kan ansettes midlertidig under dagens regel-verk, foreslås at 15 prosent av arbeidsstokken i en virksomhet kan ansettes midlertidig uten begrunnelse, og at minst en arbeidstaker kan være er midler-tidig ansatt uten begrunnelse. Andelen midlertidige og det samlete antallet kan dermed bli svært høyt i små virksomheter. 111 000 virksomheter i Norge har 1-4 ansatte. Regjeringens forslag gir også insentiver til oppdeling av en virksomhet, slik at flere kan ansettes midlertidig. Regjeringen foreslår at kvo-teregelen ikke håndheves strengt.

Karanteneregel. En arbeidstaker kan være midlertidig ansatt på generelt grunnlag i 12 måneder. Om vedkommende skal fortsette må vedkommende ansettes fast. Om arbeidsforholdet avsluttes er det ikke tillatt å ansette noen midlertidig i en periode på 12 måneder for å utføre «arbeidsoppgaver av sam-me art». Dersom den generelt midlertidige fortsetter som midlertidig på annet grunnlag (dvs. i en «ekte» midlertidig jobb) avsluttes ikke arbeidsforholdet og det inntreffer ingen karantene, og en ny kan ansettes som midlertidig i jobben vedkommende hadde.

OECD mener det er nær umulig å håndheve karanteneregler. Mens oppsigelse av en fast ansatt er lett å påvise, løper kontrakten til en midlertidig bare ut. Vedkommende har ikke lenger tilknytning til jobben og kan følge med på hva som skjer der. En rettssak vil være kostbar og ta lang tid og vanskeliggjøre muligheten for jobb andre steder.

Forskningen viser

Forskning oppsummert av OECD viser at økt mulighet for midlertidige anset-telser ikke øker samlet sysselsetting, bare andelen midlertidig ansatte. Regje-ringens hovedargument for «oppmyking» er å peke på at i dag har personer med midlertidig ansettelse større sjanse for å ha fast jobb i framtiden enn de som er arbeidsledige (en såkalt springbretteffekt). Dette gjør de til tross for at OECD avviser at det er et argument for reform. OECD peker på at det viktige ikke er ikke muligheten til fast jobb før reformen, men hvordan reformen påvirker denne muligheten og risikoen for å falle ut av arbeidslivet. OECD mener erfaringene er dårlige.

Økt midlertidighet endrer balansen i arbeidslivet mellom arbeidsgiver og ar-beidstaker, gir økt usikkerhet for den enkelte og manglende låneadgang. Erfa-ringene fra Sverige, hvor nå 17 prosent er midlertidig ansatt og 2/3 av kvinne-lige ansatte under 25 år er midlertidige, er klart negative.

Midlertidige ansettelser og sysselsetting

Regjeringen foreslår endringer som kan få stor virkning for arbeidslivet. Her ser vi på konsekvenser av forslagene om midlertidige ansettelser.

Tekst: KNUT ARIL THONSTAD, LO

Foto: TOR BERGLIE

Kilde: www.forskning.no

32

Hvor lang er en vanlig penis?Forskere har endelig utviklet en norm for lengden på kølla di.

Kanskje er det spørsmål som alle menn spør seg på ett eller annet tidspunkt:

Er den normal? Litt tynn, kanskje? Eller lang? Og er det sant at menn med små føtter har liten penis?

Hittil har nok både kamerater og fastleger beroliget og kommet med estimater for normalt utstyr. Men faktum er at vitenskapen ikke har hatt noen formell kurve over størrelsen på snurrebassen.

Nå har imidlertid David Veale og kollegaene hans fra King’s College i London grepet fatt i saken.

15 000 peniser

De har gått igjennom resultatene fra 17 ulike studier som inneholdt målene av penisene til mer enn 15 000 menn i alle aldre og fra flere verdenshjørner. Og så har forskerne rett og slett utviklet diagrammer over tykkel-sen og lengden i både slapp, strukket og stiv tilstand. Gjennomsnittslengden i slapp tilstand er 9,16 centimeter, mens en typisk stiv en er 13,12 centimeter lang. En gjennomsnittlig stiv en har en omkrets på 11,66 centimeter.

Forskerne håper kurven kan hjelpe leger med å overbevise de fleste engstelige menn om at understellet er helt innenfor normalen.

– Vi skal også bruke grafene for å finne forskjellen mellom hvor en mann tror han er på kurven og den egentlige plasseringen, eller hvor de synes de burde være, sier Veale i en pressemelding.

Ikke stol på føttene

I tillegg til å lage en offisiell tabell over målene på mannens edlere deler, har forskerne også vurdert mulige sam-menhenger mellom penisstørrelsen og andre kroppsmål, som skostørrelse, fingerlengde og kroppshøyde.

Men her er det ikke mye å holde seg til for den som vil gjette på dimensjonene uten å sjekke.

En og annen studie konkluderer riktignok med at lengden på pekefingeren eller størrelsen på føttene eller testi-klene henger sammen med dimensjonene på penisen. Men andre studier finner ingen slik effekt.

Kroppshøyden er den eneste faktoren som ser ut til å ha en svak sammenheng med størrelsen på penisen, skri-ver forskerne i tidsskriftet BJU International.

Usikkert om rase

Ifølge forskningsartikkelen ser det heller ikke ut til å være noen sammenheng mellom rase og størrelsen på un-derstellet.

Forskerne advarer imidlertid om at de aller fleste mennene som er med i de 17 undersøkelsene, er hvite. Der-med blir grunnlaget for å si noe om raseforskjeller temmelig svakt.

De andre resultatene i de ulike studiene kan dessuten også ha blitt påvirket av andre faktorer.

Det er for eksempel ikke umulig at mennene som har sagt seg villige til å være med i undersøkelsene er mer til-fredse med størrelsen enn gjennomsnittet. Det kan i så fall bidra til at gjennomsnittslengden i kurvene er større enn i befolkningen for øvrig.

Det er også en del usikkerhet koblet til selve målingene. Det er jo en kjent sak at både temperaturen i rommet og graden av opphisselse kan påvirke størrelsen. Og hvor mye ble det egentlig strukket i den strekte penisen?

– Her må det mer forskning til, konkluderer Veale.

Og det vil det nok bli, både innenfor og utenfor laboratoriene.

Foto: Tor Berglie

Pingvinen klarer ikke å smake hele fiskenSøtt, bittert og umami setter smak på hverdagen. Men pingviner må klare seg med salt og surt når de spiser.

Pingviner lever blant annet av fisk, som er rik på smaksstoffet umami. Dermed skulle man tro at maten de får i seg, smaker nettopp det. Men de lubne, flygeudyktige fuglene får ikke full glede av måltidet, smaksmessig. Det fant de ut, forskerne i Kina og USA som studerte genene til flere typer pingviner.

Pingvinene mangler nemlig evnen til å smake umami, bittert og søtt.

Smakscellene spesialiserer seg på å reagere på én av de fem forskjellige grunnsmakene surt, salt, søtt, bittert og umami. Hos pingvinene fant for-skerne bare smaksceller som kunne fange opp to av disse smakene: surt og salt. En rekke andre fugler mangler også evnen til å sette pris på det søte liv. Men det å bare kunne gjenkjenne to av fem smaker er spesielt for pingvinene. Forskerne tror derfor de mistet evnen til å smake umami og bittert etter at de skilte lag fra de andre fuglene. Fordi det er så kaldt der pingviner flest bor, ville de muligens ikke dra nytte av disse smakscellene uansett.

Smakscellene for umami, bittert og søtt er nemlig følsomme for kulde. Så om pingvinene hadde hatt dem, ville de nok likevel ikke kunne kjenne disse sma-kene. Forskerne lurer derfor på om det var kulda som gjorde at pingvinene mistet smaken for umami. Selv om noen pingviner har flyttet til varmere strøk, kommer alle opprinnelig fra Antarktis.

Foto: Asja Barber, University of Portsmouth

Foto: Tor Berglie

Verdens sterkeste naturlige materialeAlbuskjell-tenner har vippa edderkoppsilke ned fra tronen og er nå det sterkeste naturlige materialet vi vet om.

Albuskjellet finnes på havstrender iVest-Europa, blant an-net langs norskekysten. Der klamrer det seg fast til berg og stein, og bruker tunga til å raspe til seg mat.

Denne tunga er dekka av bittesmå tenner, og det er disse som har tatt steget opp på førsteplass over de sterkeste biologiske materialene vi vet om.

Tennene er lagd av en blanding av protein og mineralet goethitt, og er omtrent én millimeter lange og rundt hundre ganger tynnere enn et menneskehår.

Ved hjelp av små vektstenger og et atomkraftmikroskop har man funnet ut at stoffet tåler omtrent fem gigapascal. Det er omtrent fem ganger så mye som standard edderkoppsilke, og 0,5 gigapascal mer enn rekorden til edderkoppsilke.

Dette tilsvarer trykket som trengs for å gjøre karbon til dia-mant. En spaghettitykk tråd av dette materialet kunne ha løfta ett og et halvt tonn. Albuskjelltennene er til og med sterkere enn kevlar, men ikke riktig så sterkt som de aller mest hardføre karbonfibermaterialene.

Hemmeligheten bak tennenes styrke er det at de er så tynne. På generell basis kan man si at jo større noe er, dess større er sjansen for at dette har en eller annen feil. Og feil reduserer strukturens styrke. Det jobbes hardt med å redu-sere denne typen feil i karbonfibre, men vi ser at det lureste kanskje er å lage dem så tynne at de blir mindre disponert for feil i utgangspunktet.

33

Unge er mer politisk aktive, men stemmer som mor og farUnge har begynt med politikk igjen. Men de er ikke radikale, slik tradisjonen har vært siden 1960-tallet.

Etter tragedien 22. juli 2011 oppfordret Jens Stoltenberg til mer demokrati. I talen sin appellerte han til de unge:

- Engasjer dere. Bruk stemmeretten. Frie valg er juvelen i demokratiets krone. Ved å delta, sier du ja til demokrati.

Høsten 2011 økte valgdeltagelsen blant de unge med 11 %. Spørsmålet var om dette ville gå tilbake ved stortingsvalget i 2013. Det gjorde den ikke og det representerer et vendepunkt i en årelang tendens: De unge bryr seg stadig mindre. Men bortsett fra valgdeltagelsen er det ikke så mye ved dagens engasjerte unge som minner om seksti- og syttitallsungdommen. Sekstiåt-terne satte en standard for politisk engasjerte unge: De er som oftest radikale.

Dette holdt fortsatt stikk selv om deltagelsen sank med åra. De unge som fortsatt engasjerte seg, befant seg ute på fløyene. Ofte lengst ute på venstresida, men også langt til høyre. Ungdom er i dag veldig konvensjonelle politisk. De stemmer omtrent som foreldrene sine, og har ikke noen større tendens til å være radikal enn folk flest.

Ungdomsforskere har vist at unge i dag har et annet forhold til foreldrene enn før. Avstanden mellom voksne og barn er ikke lenger så stor, og kanskje er ikke behovet for opprør så stort heller. Eller kanskje gjør de opprør på andre måter. Samtidig opplever dagens unge også et større press for å klare seg selv og få gode karakterer og en bra jobb. De må være veldig seriøse, og det kan man bli mer konvensjonell av. Det å gjøre opprør er jo kanskje ikke så lurt for en framtidig jobb.

Det kan nok ta litt tid å venne seg til det nye bildet av politisk aktiv ungdom. Mange har for eksempel tenkt at valgdeltagelse for 16-åringer vil føre til større fløypartier. Men for øyeblikket er det altså ingenting som tyder på det.

En fare med konvensjonell ungdom kan dermed være at det blir mindre oppfinnsomhet og nytenkning i politikken. På den annen side er det vanskelig å si hvordan de unge kommer til å utvikle seg.

Akerselva - treningsområde for kriminalitetDen ulovlige cannabisomsetningen ved Akerselva fungerer som et treningsfelt for kriminalitet knyttet til etniske minoriteter, sier rusmiddelforsker Willy Pedersen.

I debatten om legalisering av cannabis børster en av landets mest kjente rusmiddelforskere, Willy Pedersen, støv av en studie han og professor Sveinung Sandberg gjorde langs Akerselva for noen år tilbake.

Han brukte resultatene da han holdt innlegg under Norges forskningsråds årskonferanse om psykisk helse- og rusmiddelfors-kning i Tromsø.

– Det er på tide å ta inn over seg at den illegale cannabisomsetningen ved Akerselva i praksis fungerer som et treningsfelt for kriminalitet knyttet til etniske minoriteter. Studien viser hvor destruktivt dette miljøet er. Her blir unge gutter med masse energi rekruttert inn i et miljø som raskt gir dem identiteter som kriminelle, i tillegg til at de tjener ganske godt med penger. Dette er rett og slett et anti-integrerende miljø, påpeker sosiologen.

En av grunnene til at flere delstater i USA nå åpner for regulert salg av cannabis, er at en ønsker å kutte denne veien inn til kriminalitet for sårbar ungdom. Det blir rart hvis vi i Norge skal fengsle folk i mange år, for import og omsetning av et stoff som er lovlig i flere amerikanske delstater. Debatten om legalisering av cannabis har tatt for lite hensyn til at dagens lovforbud holder liv i en stor kriminell sektor, sier rusmiddelforskeren.

Det illegale narkotikamarkedet i Norge er i det hele tatt større enn mange liker å tenke på. Vi mangler sikker kunnskap, men et vanlig estimat har vært at cannabismarkedet alene kan dreie seg om opp mot 1 milliard kroner i året.

Gammel fisk er ikke som gammel vinMarinbiolog anbefaler ingen å spise gammel fisk.

– En del av de store fiskeartene våre, som brosme, kveite, uer og skolest, kan bli veldig gamle. Som oss mennesker får også fisk juling med årene. Noen er arrete, og fiskeskjellene ser bare flekkvis pene ut. Det er også ofte en del parasitter på de eldste fiskene, sier marinbiolog Kristin Valle til NRK.

Det er én tommelfingerregel når vi snakker om fiskers alder.

– Veldig små fisk leverer generelt kort, mens veldig store fisker lever generelt lenge. De aller minste fiskeartene vi har, blir to-tre år gamle. Noen av de aller største fiskeartene blir opptil 60-70 år gamle, sier Valle.

Fordi en del av de store fiskeartene blir så gamle og vokser så seint, kan du generelt anta at virkelig store fisker er nokså gamle, forklarer hun.

34

Spørsmål sendes på e-post til magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til:Sparebank 1 Gruppen, v/Magne GundersenPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo.

Alle skader skal meldes til 02300Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet.Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56)Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Snø på taketDet har vært mye snø på fjellet i vinter. Hvor ofte må jeg sjekke taket på hytta, slik at ingen kan si at jeg var uansvarlig, om noe skulle skje?

Vegard G.

Det er ingen regel for hvor ofte hyttetaket skal måkes eller inspiseres. Uansett er det nemlig eiers ansvar å sjekke snømengden og måke taket før hytta skades av snøtyngden.

Jeg vil anbefale deg å følge med på værmeldingene og ha kontakt med hyttenaboer eller fastboende i området. Blir hytta skadet på grunn av for mye snø på taket, vil det kunne føre til redusert erstatning fra forsikringsselskapet.

Magne Gundersen

Bytte fastrenteavtaleJeg har et fastrentelån til 4,05 prosent, men kan bytte til 2,85. Vil det ikke være lønnsomt over tid å gå ut nå og bytte?

Unni B.

Å gå ut av en fastrenteavtale vil koste deg noe, hvis renta har sunket. Da må du ut med en såkalt overkurs, der beløpet du må betale avhenger av renteforskjellen, lånebeløp og gjenstående avtaleperiode.

Du vil i utgangspunktet verken tjene eller tape på å gå ut av en avtale for så å inngå en ny. Det du sparer på en ny fastrenteavtale til en lav rente, er omtrent det samme du må betale i overkurs for å bryte avtalen som du har i dag.

Jeg anbefaler som hovedregel å holde seg til flytende rente. Over tid tror jeg det gir lavest renteutgift. Binding passer best for de som ikke tåler høyere rente eller som føler utrygghet ved en flytende rente. For dem vil rentebinding være en god forsikring mot renteøkning.

Magne Gundersen

Alene på turDatteren vår på 18 reiser på sommerferie uten oss foreldre til sommeren. Er hun da dekket av vår reiseforsikring?

Jorunn N.

Ja, så lenge datteren din har samme folkeregistrerte adresse som dere, er hun dekket av deres LOfavør reiseforsikring frem til hun fyller 20 år.

Et smart tips: Send med henne en kopi av reiseforsikringsbeviset. Da er hun sikret raskere hjelp, om noe skulle skje på reisen.

Magne Gundersen

ErstatningStemmer det at hvis f.eks. huset vårt brenner, må vi handle innbo på visse kjeder og butikker? Eller får vi penger?

Lasse S.

Ved skade får man dekket enten reparasjon eller kjøp av likt eller tilsvarende produkt. Forsikringsselskapet kan bestemme hvilken reparatør eller leverandør som skal benyttes, men det er ganske uvanlig.

Etter f.eks. en brann vil man som regel ha to muligheter: Enten handle produkter i kjeder og butikker der forsi-kringsselskapet har avtaler om gode rabatter. Eller å få et kontantbeløp tilsvarende den pris selskapet ville måtte betale for produktene. Erstatningssummen som tilbys er altså ikke lik nypris på produktene du må betale i en hvil-ken som helst butikk, men den prisen forsikringsselskapet ville måtte betale når rabatten er trukket fra.

Magne Gundersen

Foto: Tor Berglie

Foto

: Tor

Ber

glie

35

ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

@

Informasjon om LOfavør

Ny medlemsfordel – LOfavør pensjons-kapitalbevis! Vet du hva arbeidsgiverne dine har spart for deg i pensjon og hvordan de har spart? Pensjonskapitalbevis er egentlig bare en pott med penger som er dine. Ved å samle avtalene dine unngår du i tillegg unødven-dige årlige gebyrer, samtidig som du får enklere oversikt og bedre kontroll over din fremtidige pensjon.

Medlemsfordelen leveres av SpareBank 1

Medlemsfordel på mobilt bredbåndMobilt bredbånd er en internettløsning du kan ta med deg overalt. Enten det er i bilen, på hytta eller til og med i sekken når du går på fjelltur.Som medlem får du de beste betingelsene på mobil bredbåndsrouter med Alltid abonnement.

Medlemsfordelen leveres av ice.net

■ R90 Mobilt Bredbåndsrouter kr 1,-■ LOfavør Alltid abonnementet, 8GB til kr 259,- per måned■ Gratis frakt■ 15 % rabatt på øvrig utstyr og abonnement*

*Rabatten gjelder ikke ekstra kvotekjøp og abonnementsutvidelser.

Les mer og bestill fordeler på lofavør.no eller i vår app.Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play. Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

RABATT PÅ HOTELLOVERNATTINGUansett om du skal tilbringe vinterferien her hjemme eller om du skal reise bort, er dette en medlemsfordel å merke seg.Du får rabatt på hotellovernatting hos Nordic Choice i Norge, Sverige, Danmark og Baltikum og på Scandic Hotels i hele Europa ■

Ferierabatten ikke alle andre får!Visste du at du får 5 % rabatt på ferien om du bestiller reisen hos oss, også på restplasser og kampanjer?

Bruk LOfavør MasterCard ved feriebestilling og på reise. Det gir deg en ekstra trygghet du ikke ville fått dersom du betaler med vanlig bankkort.

Medlemsfordelen leveres av LOfavør Feriereiser

Foto: Tor Berglie

Når det er jevndøgn er dag og natt like lange over hele jorden og solen står loddrett over et punkt på ekvator, og fra dette punktet vil solen være i senit ved middagstid. Ordene jevndøgn, vårjevndøgn og høstjevndøgn brukes også om det døgnet som tidspunktet faller i. Jevndøgnene er de eneste døgnene i et år, der dag og natt er så godt som like lange, derav navnet. Fra solnedgang til soloppgang eller omvendt vil det gå nesten nøyaktig 12 timer.

Nå ja. Det er teorien. Ikke la deg lure av den gamle myten. Tidspunktene da dag og natt faktisk er like lange, faller alltid før vårjevndøgn og etter høstjevndøgn, påpeker Geoff Chester, som er kommunikasjonsekspert ved U.S. Naval Observatory i Washington D.C. i USA.

«Akkurat når dette skjer, er avhengig av hvor på jordkloden man befinner seg», sier han.

21. mars kalles «det offisielle vårjevndøgn». Det er denne datoen som er utgangspunkt for når påsken kommer i ulike år: Første påskedag er første søndag etter første fullmåne på eller etter 21. mars. På 1700- og 1800-tallet brukte noen land, også Danmark-Norge, det virkelige vårjevndøgn som basis for påsken, istedenfor 21. mars. I år er det virkelige vårjevndøgn 20. mars.

Jordens årstider kommer av at jordens rotasjonsakse ikke er vinkelrett på baneplanet. Jordaksen heller med en vinkel på omtrent 23,44° fra baneplanet; denne hellingen kalles aksehellingen. Det følger av dette at halve året (det vil si fra rundt 20. mars til rundt 22. september) heller den nordlige halvkule mot solen, med maksimal helling rundt 21. juni, mens den andre halvdelen av året har den sørlige halvkule denne æren, med maksimum rundt 21. desember. Ved jevndøgnet er både Nordpolen og Sydpolen akkurat på terminatoren og dag og natt deles likt mellom halvkulene.

Vårjevndøgn