Upload
lederne
View
249
Download
5
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Lederne magasinet nr 2 2012
Citation preview
ÅRGANG NR 102www.lederne.no 02 12JU
N
Juks på CV en
Her ble oljenasjonen skapt
- Omstillingshysteri i norsk arbeidsliv
Ambulanseledere i Lederne
OM LEDERNELederne er organisasjonen for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte. 16.000 ansatte i vel 1.200 bedrifter har valgt Lederne som sin partner for indivi-duell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Disse er fordelt på sju regioner og 125 avdelinger.
Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. Organisasjonen har avtaler med de fleste arbeidsgiver-organisasjoner, og tilbyr blant annet omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien samt økonomisk støtte ved arbeidsledighet.
OM MAGASINET LEDERNEMagasinet Lederne distribueres til alle medlemmer i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger.
OM LESERNEOrganisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekst- og attføringsbedrifter.
UTGIVERLederne, Postboks 2523 Solli, 0202 OsloBesøksadresse: Drammensveien 44, OsloTlf 22 54 51 50, fax 22 55 65 48Hjemmesider: www.lederne.no
ANSVARLIG REDAKTØRSverre Simen Hov, tlf 915 95 055E-post: [email protected]: Norsk Kunde og MedlemsutviklingE-post: [email protected]
UTGIVELSESPLAN 2012nr 3 uke 37, nr 4 uke 49
TEMANUMMERHvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema.
OPPLAG : 18 400 LAYOUT : Norsk Kunde og Medlemsutvikling
TRYKK: Gunnarshaug Trykkeri ASISSN 1890-887X (online)ISSN 1504-601X (trykt utg.)
ANNONSER, INNSTIKK/BILAGMedlemstjenester.no v/ Tomas Jacobsen E-post: [email protected] Tlf: 51 48 05 80
FORSIDEFOTO: Vibeke Havenstrøm
Leder
Lederne miks
Juks på CV'en
Her ble oljenasjonen skapt
Si takk - oftere
Ambulanseledere i Lederne
Norsk Ledelsesbarometer
HR-konferansen 13. juni
Barnehage
-Omstillingshysteri i norsk arbeidsliv
Ta vare på verdiene dine
Brudd på pensjonsspørsmålet i sokkeloppgjøret med OLF Mongstad - Riksmekleren neste
Forsikringskontoret
Mødrehjemmet Abrigo
Statoil vant i lagmannsretten
Vikarbyrådirektivet
Informasjon om bestemmelser som følge av streik
Lederne aktuelt
3
4
6
10
14
16
20
23
24
26
33
34
36
40
42
46
47
48
Innhold
Lederne er medlem av
LEDERNE • JUN 2012 3
LEDER
Paradoksenes Norge
Nasjonen Norge er som en rolig og harmonisk øy i et finansielt og arbeids-livsmessig turbulent Europa.
Jan Olav Brekke, forbundsleder
Men likevel dukker det til stadighet opp saker
som ”skurrer” i bildet av den harmoniske og
ressurssterke nasjonen. Flere av sakene kan du
lese mer om i dette magasinet:
• Mange, deriblant myndighetene, ønsker å
konkurranseutsette attføringstjenester til
mennesker med omfattende bistandsbehov.
Ledernes utvalg for vekst- og attføringsbe-
drifter frykter at et slikt system vil medføre
at mennesker med omfattende støtte- og
hjelpebehov vil kunne bli stående uten
jobbtilbud.
• Full barnehagedekning gjør at flere er
opptatt av kvalitet og innhold. Samtidig har
foreldrebetalingen blitt kraftig redusert, og
private barnehager har fått mer uforutsigbar
økonomi fordi dagens finansieringsord-
ning gir dårligere rammebetingelser.
Forutsigbar økonomi må til for økt kvalitet
og flere pedagoger i barnehagene.
• På Mongstad fryktes nedleggelse fordi
anlegget noen år har gått med store
underskudd. Samtidig er dette en av
landets største arbeidsplasser og vår største
eksportbedrift som nærmest alene bidrar til
overskuddet i den norske eksportbalansen.
• Statens eget oljeselskap leverer rekord-
overskudd, men vil likevel spare lønns- og
pensjonskostnader ved å gi sokkelansatte
landkontrakter, og ved å ensidig fjerne
driftspensjonene for de fleste av sine
ansatte, bortsett fra topplederne.
Vi skal være glad for at vi lever i Norge. Men
det betyr ikke at vi må tørre å ta debatten om
sakene som ”skurrer”.
Ledernes landsmøteAv andre saker står region Sør som arrangør
av Ledernes landsmøte i Drammen 16.-17.
november. Landsmøtene, som avholdes hvert
fjerde år, velger forbundsledelsen, i tillegg til å
behandle ordinære saker som ellers behandles av
de årlige kongressene.
”Ledernes lille grønne”Vi har lansert et nyttig verktøy for medlemmer,
tillitsvalgte og ansatte. ”Ledernes lille grønne”,
som tidligere ble kalt ”Håndbok for tillitsvalgte”,
er nå kommet i ny og oppdatert utgave. Her
finner du samlet all informasjon Lederne.
Elektronisk utgave kan lastes ned fra ”Min side”
– www.lederne.no/minside.
Lederne lanserer jobbportalI samarbeid med Jobbdirekt (en av Nordens
ledende jobbsiter mot ledere og spesialister) har
vi lansert jobbportalen www.lederne.no/jobb,
der du raskt og enkelt finner ledige stillinger for
ledere i alle bransjer og i hele landet. Antallet
jobber vil øke jevnt fremover.
På sensommeren begynner oppussingen av vårt
nye hovedkontor i Oslo, og forbundet er i en
god utvikling medlemsmessig, markedsmessig og
økonomisk.
En stor takk for innsatsen til alle medlemmer,
tillitsvalgte, samarbeidspartnere og ansatte, og
riktig god sommer!
I FOKUSKlart for gigantfeltet Johan Sverdrup i 2018Produksjonen fra Johan Sverdrup-feltet i
Nordsjøen skal begynne i 2018. Og forventes å
vare til 2050.
Jubelen sto i taket da funnene Avaldsnes og Al-
dous ble gjort 140 kilometer vest for Stavanger
i fjor. Selv om endelig avgrensning ikke er klar,
regnes de to som et av de største funnene på
norsk sokkel noen sinne.
Funnene henger sammen, og skal derfor også
bygges ut sammen. Og det skjer med nytt navn
– Johan Sverdrup.
I mars i år ble en såkalt pre-unit avtale under-
tegnet av partnerne i feltet. Der ble det klart at
Statoil skal være operatør fram til utbyggings-
planen er på plass.
Nå er tidsplanen for Johan Sverdrup klar. En av
de sentrale partnerne, Lundin, melder at første
viktige hendelse skjer i mot slutten av neste
år. Da skal konsept velges. I 2014, et år senere
skal utbyggingsplanen sendes inn til Olje- og
energidepartementet. Og så er planen å begynne
produksjonen i fjerde kvartal 2018, opplyser
Lundin og Statoil i pressemeldinger.
POLLINGHar du vært gjennom omstillinger på din arbeidsplass det siste året?
Ja 72%
Nei 28%
Antall stemmer: 88
fra lederne.no
via aftenbladet.no
På jakt etter ny lederjobb? Organisasjonen Lederne lanserer jobbportal: http://is.gd/rzIm2X #ledelse - 3. mai
Følg oss på twitter: http://twitter.com/Lederne
LEDERNE MIKS LEDERNE MIKS
Økende geografiske lønnsforskjeller i Norge http://bit.ly/IxDnNI - 2. mai
Nesten slutt på sentrale lønnstillegg også for daglige ledere, administrative ledere og varehussjefer i Coop: http://is.gd/Ql1iBS - 3. mai
Historisk oppgjør for butikksjefer m.fl. i Coop: http://is.gd/oiYdMO - 27. apr
Pensjonssaken i Statoil: Jurister er på saken og samarbeid mellom organisasjonene er etablert: http://is.gd/9l83hX - 27. apr
Statoil omgår arbeidsvilkår - bruker landkontrakter på sokkelen: http://is.gd/aaRNZR - 20. apr
Følg oss også på Facebook: http://facebook.com/Lederne
Venter tregere vekst i industrienIndustrien er i ferd med å stabilisere seg etter
store svingninger det siste halvåret.
Norsk industri fortsetter å trappe opp
aktiviteten, viser en spørreundersøkelse blant
industriens innkjøpssjefer.
Veksten ligger imidlertid an til å bli betydelig
svakere enn den var i starten av året:
Den såkalte PMI-indeksen (purchasing
managers' index) falt til 53,7 i april, fra 59,3 i
mars, justert for sesongvariasjoner.
Dermed minker avstanden til 50, som er skillet
mellom fallende og økende aktivitet.
Det er også den laveste verdien som er målt
siden desember i fjor.
Like fullt er det liten grunn til å se mørkt på
tallene, mener sjeføkonom Frank Jullum i Fokus
Bank, som står bak statistikken.
- Det er ingen tegn til avmatning i industrien.
Det er fortsatt duket for en god vekst i
industrien, sier Jullum til E24.
via e24.no
Fremdeles få kvinner i ledende stillinger– Flere kvinner må våge å ofre noe for at dette
skal endre seg, mener ledere av talentnettverk.
I over 9 av 10 tilfeller er det menn som besitter
de mektigste rollene i norske børsselskaper, viser
nye tall.
– Flere kvinner må ofre noe
– Flere kvinner må våge å ofre noe for at dette
skal endre seg, mener ledere av talentnettverk.
– Mange er skeptiske, men det går fint an
å kombinere en krevende lederstilling med
familie og barn. Man må bare prioritere tøffere.
De færreste kan sitte i en topplederjobb
samtidig som de trener til en maraton, baker
hjemmebakte boller, henter i barnehagen fem
ganger i uken, gjør husarbeid og får tid til å gå
på café med venninner. Man må ofre noe, sier
country manager Anne Mørup-Andersen i Nova
Networks til DN.no.
via dn.no
Har du undersøkt hvordan din pensjon vil bli?
Ja 68%
Nei 32%
Antall stemmer: 140
Holde tale på allmøtet?Allmøter blir gjerne avholdt i kantina eller et
annet fellesområde som kan romme mange.
Noen ganger blir seansen også filmet, for så å
bli kringkastet til ansatte som ikke er lokalisert
på hovedkontoret. På møtene er det gjerne
topplederen som står for snakkingen, og ofte
handler det om virksomhetens status. På godt
og vondt.
Ta en titt på talen din i forkant og still deg
følgende spørsmål:
Har du tenkt igjennom hvilken betydning det
du har for de ansatte? Vet du egentlig hvorfor
du holder denne talen – hvis du ser bort fra
oppfordringene kommunikasjonsdirektøren eller
personalsjefen om å oppdatere troppene?
Har du spurt deg selv: Hva vil at folk skal tenke,
føle og gjøre etter å ha hørt deg snakke?
via ukeavisenledelse.no
Brudd på pensjon i sokkeloppgjøret med OLF - Riksmeklingsmannen neste: http://t.co/DnihC9lA - 22. mai
Ledernes kompetanseportal inneholder filmatiserte kurs som setter fokus på beste praksis innen ledelse, salg og service. Nå blir den enda mer komplett med spørsmålssett og kursbevis.
Kursene er lagt opp effektivt og rett på sak, slik
at du skal kunne sette fast trening i system når og
hvor du vil. For å sette i gang et kurs trenger du 15
ledige minutter og et ønske om å trene på at du og
dine medarbeidere skal gå fra å vite til å gjøre. Et
kurs består av flere korte filmer som hver tar 2-8
minutter å spille av. Det ligger nå refleksjonsopp-
gaver og/eller spørsmål ved hver film.
Det er lurt å sette av tid til å jobbe med oppgavene
umiddelbart, og etterpå må du være bevisst på
å øve og øve helt til du føler at det er på tide å
gyve løs på neste film. Det kan du gjøre når det
passer deg - du kan sette av et fast kvarter i uka,
alene eller sammen med noen andre, eller benytte
et ledig kvarter på flyet, t-banen, tredemølla eller
lignende.
Ved å gjennomføre kursene vil du bli enda tryggere
i din rolle som leder og du vil få støtte til å holde
riktig fokus når du jobber med å forbedre både
dine egne og dine medarbeideres resultater. Du
finner kursene
etter å ha logget
deg inn på www.
lederne.no/
minside. På selve
portalen finner du
dine kurs under
fanen “mine kurs”,
og du finner en
komplett kurso-
versikt inklusive
betalkurs under
fanen “kursover-
sikt”. Lykke til!
Ledernes kompetanseportal blir enda mer interaktiv - får spørsmål og kursbevis
Hvorfor bruke Ledernes kompetanseportal?• Kursene er inkludert i Ledernes
medlemskap, og er alltid ledig!
• Kan benyttes når man vil, trenger bare nettilgang.
• Slipper å reise, man kan tilegne seg kompetanse der man er, eller bruke ledig tid mens man er på reise.
• Kursene består av flere filmer innenfor et område slik at man kan velge å dele opp kurset i deler etter hvor lang tid man har til rådighet.
• Man kan alltid gå tilbake for å repe-tere innholdet når man trenger det.
• Kursene som er produsert først er innenfor noen av de mest universelle lederutfordringene som finnes, og derfor relevante uansett bransje eller nivå.
• Alle filmer har oppgaver, slik at man kan reflektere over innholdet umiddelbart etter man har sett filmen.
• Man kan bruke deler av kursene som kontinuerlige kompe-tansedrypp i hverdagen.
• Refleksjonsoppgavene gjør at man lett kan diskutere med andre.
BLi en BeDre lederMedLederneskompetanseportal
Logg deg inn via www.lederne.no/minside for å se mer!
“Fleksibiliteten i disse kursene er unik.”Rune BjørndalenArbeidsleder hos Kompetansutvikling Grenland (Grep)og regionutvalgsmedlem for Ledernes region Sør.
atte
ntio
n.o
slo.n
o // F
oto
: Billy
bo
nkers / C
hris H
olte
r
flyer.indd 2 2/15/12 12:01 PM
LEDERNE • JUN 2012 5
LEDERNE I MEDIA
Nyansatte ledere har høyere lønn enn kolleger Forskjellene mellom kvinnelige og mannlige
mellomledere er mindre enn for en del år siden,
men fortsatt betydelige.
Det viser en fersk undersøkelse fra fagforbundet
Lederne. Lønnstallene for mellomledere og
andre fra det frittstående fagforbundet kan
tyde på at temperaturen i arbeidslivet nærmer
seg nivået fra tiden før finanskrisen ble utløst i
september 2008.
Den gjennomsnittlige lønnen for en norsk
mellomleder ligger på 582900 kroner.
Gjennomsnittslønnen synker til 513400
kroner når olje- og gassektoren holdes utenfor.
Ledere i Oslo tjener i snitt 10 prosent over
gjennomsnittet utenom olje og gass.
Hett arbeidsmarkedForbundsleder Jan Olav Brekke er enig i at
lønnsutviklingen for hans medlemmer forteller
adskillig om tilstandene i norsk arbeidsliv
akkurat nå.
20. mai. 20. apr.
Barnehage kvalitet krever ledelse Full barnehagedekning gjør at flere er opptatt
av kvalitet og innhold. Godt kvalifiserte ansatte
og gode ledere er viktige premisser for å skape
god kvalitet i barnehagen. Flere førskolelærere
og økt fokus på barnehageledelse bør være
satsingsområder.
Full dekning, lavere foreldrebetaling
og økt kvalitet har vært en målsetting i
barnehagesektoren i 12 - 13 år. Tall fra
Statistisk sentralbyrå viser at ved utgangen
av 2011 var andelen barn i alderen 1 - 5 år
med barnehageplass 89,7 prosent. Samtidig
har foreldrebetalingen blitt kraftig redusert
gjennom maksprisordningen, og private
barnehager har fått mer uforutsigbar økonomi
fordi dagens finansieringsordning gir dårligere
rammebetingelser. Forutsigbar økonomi må til
for økt kvalitet.
LEDERNE MIKS
Ferske leder får bedre lønnNyansatte mellomledere har høyere lønn enn
kolleger med et par år i jobben.
Forskjellen mellom kvinnelige og mannelige
ledere er fortsatt betydelig, men den er mindre
enn noen år tilbake. Det viser en undersøkelse
fra Fagforbundet Lederne ifølge Aftenposten.
Gjennomsnittslønnen for en norsk mellomleder
ligger på 582.900 kroner. Om olje- og gas-
sektoren holdes utenfor synker den til 513.400
kroner.
De nyansatte mellomlederne ender opp med
en gjennosnittlig bruttolønn på 590.000 kroner
i denne statistikken, noe som er 71.000 kroner
mer enn for kolleger som har jobbet på samme
sted i inntil to år.
20. mai.
Annonseinfo Formater: Vi støtter alle vanlige annonseformater som GIF, JPG, HTML og Flash. Størrelser: Toppbanner: 768x150 pixler, max 50 kb. Nettboard: 468x400 pixler, max 50 kb. Skyskraper: 180x500 pixler, max 50 kb. Rektangel: 300x250 pixler, max 50 kb. Minibanner: 468x100 pixler, max 20 kb.
(Ta kontakt hvis det er problematisk å holde seg innenfor disse størrelsene) Flash: Vi kan spille av annonser i alle versjoner av flash-player, men anbefaler å levere i filene i versjon 7 eller 8 dersom det er mulig, da det ennå er mange brukere som ikke vil få vist annonsen i flash siden de har for gammel versjon av flash-player. Alle flash-annonser bør leveres med en jpg eller gif "fallback". Denne vises hvis brukeren ikke har installert flash eller har en eldre flash-player enn det annonsen krever. Linken til annonsøren skal ikke legges inn i flash-annonsen, men man skal i stedet implementere clickTAG i en knapp i annonsen: on (release) { getURL(_root.clickTAG, "_blank"); } Hvis du ønsker flere ulike linker på ulike steder i annonsen, legger du inn clickTAG1, clickTAG2 etc på de ulike knappene. Husk å sende med URL til linkene. CPU-bruk Macromedias Flash-spillere benytter seg av datamaskinens prosessor CPU (Central Processing Unit) når den håndterer animasjon, masker og når den kjører kode og utfører beregninger i Flash. Filer som inneholder avanserte animasjoner, transformasjoner, looper og tidsstyrt funksjonalitet tar større andel av datamaskinens prosessorkraft relativt sett. Om en annonse krever for mye prosessorkraft kan det påvirke ens egne eller andres annonser. En liten topp på 20-30% er helt normalt. Men om ikke CPU-bruken stabiliserer seg på et relativt lavt nivå, bør det gjøres endringer. DN.no forbeholder seg retten til å fjerne annonser som fungerer dårlig eller bruker urimelig mye CPU umiddelbart og uten videre varsel. Lyd: Lyd er kun tillatt hvis den aktiviseres ved klikk, og alle lyder skal godkjennes av oss før de legges ut. Husk stoppknapp. Annonser med video: Vi kan spille av video i flash-annonser. For å gjøre dette må videoen ligge i en egen fil, som blir hentet opp gjennom hovedannonsen. Denne videoen skal ikke lastes automatisk, men idet brukeren gjør en aktiv handling, altså ved mouseover, klikk eller lignende. Lyd, se eget punkt. Dersom det er ønskelig, kan filmer hentes (feedes) fra vår server, ta kontakt med oss for tekniske detaljer.
TEMA
Mange sløver med id- og bakgrunnssjekk
Det trenger ikke være vanskelig for uærlige jobbsøkere å lyve på CV-en. For mange bedrifter sjekker hverken bakgrunn eller id. Statoil tar derimot ingen sjanser, og har flere måter å avsløre juksemakerne på.
LEDERNE • JUN 2012 7
Tekst: Ann-Mari Gregersen
Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) har en
undersøkelse der de sjekker hvordan bedriftene
forholder seg til dette problemet - og andre ting.
I år ble 2500 respondenter, som hver represen-
terer én bedrift, blant annet spurt om de sjekker
identiteten til jobbsøkere og om de foretar en
bakgrunnsjekk.
Falske referanser- Bare 26 prosent svarte at de foretok en iden-
titetssjekk. Det er viktig å sjekke id. Det finnes
historier der den skolerte fetteren stiller på
intervju, mens den mindre skolerte kommer og
skal gjøre jobben. 61 prosent svarte at de foretok
en bakgrunnsjekk, og 39 prosent gjorde det altså
ikke. Jeg mistenker at de forveksler dette med
referansesjekk. For i 2008 svarte 68 prosent
at de ikke sjekket ektheten av dokumenter og
vitnemål, som jo nettopp er bakgrunnsjekk, sier
seniorrådgiver Arne Røed Simonsen hos NSR.
Han mener mange bedrifter bør klare å få
verifisert ekthet av vitnemål. For det er mange
som jukser.
- I vår siste undersøkelse svarte 3 prosent at de
har opplevd forfalskede vitnemål og sertifikater
og 5 prosent har opplevd falske referanser.
Tallene sier ikke noe om hvor mange ganger de
har opplevd dette. Det er iallefall minst én gang,
opplyser Røed Simonsen.
Statoil gir oppgaverStatoil får i snitt 200 CV-er hver dag. Tone
Rognstad er HR-direktør og rekrutteringsan-
svarlig. I hennes avdeling er det 30 ansatte som
bare jobber med rekruttering, og de er veldig
observant på cv-juks.
- Før vi kaller noen inn til intervju, har vi alle-
rede gjennomført en forhåndssjekk av bakgrunn.
Vi undersøker at universitetet som er oppgitt
stemmer, og at bakgrunnen generelt ser fornuftig
ut. Når vi kaller inn til intervju, må alle fremvise
gyldig id som pass eller sertifikat i resepsjonen.
Dette blir så sjekket ektheten av ved hjelp av in-
frarød belysning. Alle må også ha med originale
vitnemål. Disse blir også scannet og sjekket. Er
det utenlandske universiteter involvert, sjekker
vi de opp mot NOKUT (Nasjonalt organ for
kvalitet i utdanningen).
Når Statoil har sjekket det formelle, har de også
tester for å sjekke at kompetansen faktisk er på
plass.
- For nyutdannede er det mest vanlig at de blir
gitt sommerjobber, hvor de får relevante fag-
oppgaver. Er de geologer, må de tolke seismiske
kart og så videre. Kandidater som ikke har hatt
masteropp-
gave eller
sommer-
jobb hos oss, blir invitert til å tilbringe en hel
dag med oss. Da gjennomfører vi intervjuer,
har gruppeoppgaver og faglige tester. Når det
gjelder søkere med arbeidserfaring, ringer vi
alltid til alle referanser og ber også om å få flere
enn det som er oppgitt, forteller Tone Rognstad.
Ikke vær for godtroendeHR-direktøren sier det noe preventivt med å ha
alle disse mekanismene på plass.
- Alle får beskjed om hva som venter dem, fra å
ha med gyldig id til originale dokumenter. I den
grad noen har jusket, faller de som regel fra i
resepsjonen.
De er likevel alltid opptatt av at det er mulig å
jukse på mange slags vis.
- Søkere kan ha jukset på en eksamen og/eller
kjøpt et vitnemål, så derfor må det kjøres en
kombinasjon av id-sjekk, fagtester og referan-
sesjekk. Det er her viktig å si at vi respekterer
personvernet, og at info vi finner og bruker alltid
skal være relevant for stillingen. Det vil bli gjen-
nomført bakgrunnssjekk for alle kandidater, og
vi innhenter alltid samtykke på forhånd. Vi skal
være transparente og åpne overfor kandidatene.
Tone Rognstad er også opptatt av at i rekrut-
tering skal en sjekke folk nøye.
- Det er ofte lett å sette på radaren dersom det
kommer noe en ikke kjenner så godt. En bør
sjekke alle nøye, også de du tror du kjenner. En
ansettelse er en stor beslutning, så en kan ikke Det finnes historier der den skolerte fetteren stiller på intervju, mens den mindre skolerte kommer og skal gjøre jobben.
Arne Røed Simonsen, Næringslivets sikkerhetsråd
Søkere kan ha jukset på en eksamen og/eller kjøpt et vitnemål, så derfor må det kjøres en kombina-sjon av id-sjekk, fagtester og referansesjekk.
Tone Rognstad, HR-direktør Statoil
HR-sjef Tone Rognstad i Statoil og hennes kollegaer har mange trinn for å avsløre juksere. Id-scanning og praktisk arbeids-oppgaver er to av dem. - En ansettelse er en stor beslutning, så en kan ikke være for godtroende. (Foto: Statoil)
være for godtroende.
Menn overdriverHytech personnel holder til i Sola kommune
utenfor Stavanger. Deres kjerneområde er
formidling og utleie av teknisk personell som
mekanikere, teknikere og operatører innen
produksjon onshore og offshore i inn- og utland.
Daglig leder Arild Tjensvold og hans stab på seks
vurderer opptil 2000 cv-er i året.
- Vi sjekker referanser, og vi ber søkere fra
utlandet om å få papirene sine oversatt og
godkjent opp mot NOKUT, før vi godtar
papirene Vi bruker også ofte folk som bor lokalt,
og referansene sjekkes også her. Mange er sløve
med referansesjekk, men vi ringer alltid og
undersøker.
Det Tjensvold har oppdaget, er at det pyntes litt på cv-en. - Noen gjør arbeidsoppgavene mer interessante
enn de har vært, og noen ganger stemmer ikke
tidsperspektivet. Ofte er dette søkere i startfasen
på karrieren. Generelt overdriver menn, mens
kvinner underdriver. Vi må faktisk noen ganger
få kvinner til å snakke seg opp.
Utlandske CV-er en utfordringManpower ser også på mange cv-er i løpet av
ett år, og de foretar full bakgrunns- og idsjekk.
Distriktssjef Jarle Brandt i Stavanger sier at
Manpower er ISO-sertifisert, og har dermed
standard blant annet på referansekontroll.
- Vi forlanger originaldokumenter som vi
kopierer, vi tar bilder av kandidaten, som vi
sammenligner med id, samt at vi har bildet i vårt
arkiv. Vi sjekker også alle referanser. Det vi ser, er
at noen skriver at de kan mer enn faktum er. De
er flinke
til å gjøre
jobbinn-
hold mer
spennende
enn det er. Det som er utfordrende, er dersom
cv-en har en utenlandsk språkdrakt vi ikke be-
hersker. Da bruker vi ekstern hjelp for å sjekke,
gjennomgå dokumenter og hente inn referanser.
Dette går igjennom vårt nasjonale rekrutterings-
team i Oslo, før kandidatene kommer til oss i
Stavanger, sier Jarle Brandt.
Dette er en effektiv stopper for mange cv-juksere.- Vi har radaren på og våre kontrollspørsmål.
Det hender vi ber om å få se flere papirer. Da
sier noen at de ikke har papirene nå, de viker
unna og kommer som regel ikke tilbake til nytt
intervju.
Generelt overdriver menn, mens kvinner underdriver.
Arild Tjensvold, Hytech personnel
LEDERNE • JUN 2012 9
Derfor jukses detPartner Camilla Hanneli Batalden hos Bjørnson organisasjonspsykolo-gene i Sandnes i Rogaland sier det kan være flere årsaker.
• Rettferdiggjøring av egne handlinger i
desperasjonen etter å få en jobb du anser
som attraktiv og vanskelig å få med «ærlige
midler». Mange regner ikke pynting på CV
som faktisk juks og dokumentforfalskning.
Slik rettferdiggjort pynting kan være å skrive
at du har en bachelor når du mangler et kurs
eller to, eller å skrive at du har vært ansatt i
et firma når du egentlig bare var innleid som
vikar, og faktisk ansatt i vikarbyrået.
• En annen type juks er å forlenge ansettelses-
datoer der du har store gap, eksempelvis var
arbeidsledig, eller å si at du hadde enean-
svaret for et prosjekt det var mange på.
• Mange opplever det ofte enklere å lyve om
kurs, ansettelser eller utdanning som var
langt tilbake i tid fordi en tenker at det er
vanskeligere å sjekke hendelser 15-20 år
tilbake i tid.
• Dårlig selvtillit spiller også inn. Mange jobb-
søkere opplever at de har kompetanse, men at
dette ikke kommer frem gjennom CV. Når en
føler at ens CV ikke er god nok, kan det kan-
skje være lettere å ty til litt juks. Det mange
bør tenke på er at når en lyver om fortiden
sin, setter en sin fremtidige karriere i fare.
Finner feil i hver fjerde cvMeditor search i Oslo har bakgrunnssjekk som
spesialitet. I løpet av ett år har de rundt 1500
kandidater inne, sendt fra bedrifter som ønsker
ekstern hjelp.
- Vi finner feil og avvik i 25 prosent. Det er
alt fra tullefeil, som at en har bommet på
en oversettelse til engelsk eller skrivefeil på
perioder, til grove og bevisste feil. Noen påstår
de har en master, andre en bachelor. Andre
skryter opp funksjoner og titler, sier daglig leder
Robert Leite.
Robert Leite skjønner ikke at norske bedrifter
våger å la være å ta en bakgrunnssjekk.I USA har
dette vært vanlig i 30 år. I Norge mener han at
vi ikke ser en ansettelse som en risiko. Eller så
har vi ikke tid, eller så tror vi at det holder med
referansesjekk.
- Men det er tross alt subjektiv informasjon.
Dokument- og kildekontroll gir deg objektive
svar. Vi går minst 15-20 år tilbake i tid for å
sjekke dokumenter og vitnemål. Noen ønsker
også at vi sjekker kreditt, næringsinteresser,
Linkedin og nettsider generelt. Jeg vil også legge
til at virsomheter som i dag benytter rekrut-
teringsbistand med fordel kan sjekke hva som
er nedfelt i en avtale rundt det med bakgrunns-
sjekk. De fleste tror at rekrutteringsfirmaer
automatisk sjekker kandidatene, men det er
langtfra tilfelle. Noe som er grunnen til at mange
rekrutteringsfirmaer nå er kunder av oss
Leite ser på en bakgrunnssjekk som å rydde opp
i misforståelser, og han presiserer at skriftlig
samtykke alltid er hentet inn fra kandidaten.
- Når vi ber om dette, hender det at noen
trekker seg. Det skjer også at noen ber om å få
sende en oppdatert cv. Noen sier at en skremmer
vekk søkerer med å ha bakgrunnssjekk . Til det
svarer jeg at de du skremmer vekk, er de du ikke
vil ha, avslutter Robert Leite.
Også distriktskontorene til Manpower sjekker nøye alle cv-er. - Det hender vi ber om å få se flere papirer. Da sier noen at de ikke har papirene nå, de viker unna og kommer som regel ikke tilbake til nytt intervju, sier distriktssjef Jarle Brandt i Stavanger. (Foto: Manpower)
Camilla Hanneli Batalden (Foto: Bjørnson)
LEDERNE • JUN 2012 11
9. juni 1971 erklærte statsminister Trygve Bratteli at åpningen av Ekofisk kunne bli en merkedag i Norges økonomiske historie. Han tok
ikke munnen for full, den godeste Bratteli.
Oljefeltet som skapte
oljenasjonen
Ekofisk-området. Foto: Kjetil Alsvik/ConocoPhillips
Tekst & foto: Sverre Simen Hov
For før denne junidagen i 1971 var Norge
økonomisk i det europeiske midtsjiktet. I
dag topper vi alle rangeringer av velstand og
fordeling og er tilsynelatende immune mot
globale finanskriser. Det hadde ikke skjedd uten
Ekofisk. Dette var det første feltet i Nordsjøen,
det er opphav til om lag 15 prosent av Norges
totale petroleumsproduksjon og har fortsatt våre
største gjenværende oljereserver.
Ekofisk ligger nær én og en halv time med
helikopter ut i havet, midt mellom Stavanger,
England og Danmark. Her ble det gjort funn to
år før produksjonsstarten i 1971.
En liten norsk byKontrollromsleder Eddy Madsen er leder for
Ledernes avdeling for ledere og teknikere i
operatørselskapet ConocoPhillips, og Ernst
Mathiassen er prosesstekniker og tillitsvalgt for
Lederne. Ekofisk består av flere titalls instal-
lasjoner over og under vann, og både Madsen og
Mathiassen jobber på J-plattformen, en del av
det såkalte Ekofisk-senteret som er knutepunkt
for mye petroleumsaktivitet på norsk sokkel.
Mathiassen begynte på Ekofisk i 1980, Madsen
i 1997.
- Ekofisk er en av de arbeidsplassene der du når
du begynner tenker at man bare tar seg en tur
for å se hvordan det er. Og så er du der fortsatt
30 år senere. Her har folk det godt, sier de.
Dette samfunnet med om lag 1300 innbyg-
gere håndterer hver dag svært utfordrende
operasjoner under uforutsigbare værforhold.
Da kreves en solid medisinsk beredskap med
egne sykestuer, sykepleiere og flere helikoptre i
beredskap.
- Skulle vi noen gang få et hjerteinfarkt håper
vi å få det her, sier Ernst og Eddy halvt på
spøk. Her kommer
sikkerheten alltid
først, og 2011 ble det
året i Ekofisks historie
med minst skader.
Alexander Kielland-
ulykken på Ekofisk i
1980 ble skjellsettende
for sikkerhetsfokuset
som i dag gjennomsyrer
alt arbeid på norsk
sokkel.
GenerasjonsskiftePlattformsjef Arild
Kleven understreker
at bedriften ikke ser
på petroleum som en
solnedgangsindustri i
Norge, snarere tvert
imot.
- Målsettingen til
ConocoPhillips er
at vi i 2050 fortsatt
er en ledende aktør
på norsk sokkel. Vi
gjennomgår for tiden
et generasjonsskifte på
Ekofisk som går utrolig
bra, sier han.
Det er 41 år siden
Trygve Bratteli åpnet
Ekofisk, og oljeveteranene er i ferd med å gå av
med pensjon. Med ConocoPhillips´ store satsing
her (se egen faktaboks) kan nå en ny generasjon
oljearbeidere bidra til Norges oljerikdom helt til
de selv blir pensjonister.
Jostein Meyer (t.v.) og Ernst Mathiassen på J-plattformen.
Oversykepleier Harald Mjølhus (t.v.) og Ernst Mathiassen i den velutstyrte sykestuen på Ekofisk-senteret. Her brukes bl.a. videoutstyr som ved under-søkelser kan linkes opp til sykehus og spesialister på land.
Kontrollromsleder og leder for Ledernes avdeling i ConocoPhillips, Eddy Madsen (t.v.) og plattformsjef på Ekofisk 2/4 J, Arild Kleven, i kontroll-rommet på J-plattformen.
Dette er ConocoPhillips
ConocoPhillips er operatør for feltene i Ekofisk-området som gjorde Norge til en oljenasjon.
ConocoPhillips er et av de største utenlandske operatør-selskapene på norsk sokkel, med hovedkontor i Houston, Texas. Den norske virksomheten ledes fra kontoret i Tananger i Sola kommune. Selskapet har rundt 1900 ansatte på land og offshore i Norge.
ConocoPhillips har en sterk posisjon i store felt på norsk sokkel. Selskapet er operatør for feltene i Ekofisk-området, som er bærebjelken i selskapets aktiviteter i Norge. Selskapet har også eierandeler i felter der andre selskaper er operatør, blant annet feltene Heidrun, Visund, Oseberg, Grane, Troll, Alvheim og Huldra.
Selskapet ble 1. mai 2012 splittet opp i et oppstrømssel-skap (leting etter og utvinning av petroleum – fortsetter å hete ConocoPhilips) og et nedstrømsselskap (raffinering, salg og distribusjon av produktene – skal hete Phillips66).
ConocoPhillips har vært med siden starten på norsk sokkel.
LEDERNE • JUN 2012 13
Ekofisk-området ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, 300 kilometer sørvest for Stavanger. I tillegg til Ekofisk-feltet består området av feltene Eldfisk, Embla og Tor. Alle fire feltene blir drevet av ConocoPhillips.
Ekofisk-feltet er et av verdens 10 største offshore
oljefelt, og det feltet på norsk sokkel som har
mest gjenværende oljereserver. I tillegg er
Eldfisk-feltet nummer tre på Oljedirektoratets
liste over gjenværende norske oljereserver.
Oljen ble de første årene bøyelastet til båt. Fra
1975 er oljen og våtgassen fraktet gjennom
rørledning til Teesside i Storbritannia. Gassen er
fra 1977 ilandført gjennom rørledning til Emden
i Tyskland.
Havdybden i Ekofisk-området er på mellom 70
og 75 meter. På grunn av trykkfall i brønnene
har det gjennom årene foregått en innsynkning
av havbunnen, og allerede i 1985 begynte
arbeidet med å sikre plattformene mot effektene
av innsynkningen. Seks stålplattformer på
Ekofisk-senteret ble jekket opp seks meter i
en gigantisk operasjon i 1987, og i 1989 ble
det installert en beskyttelsesvegg rundt den
historiske Ekofisk-tanken som lagret olje. Dette
er den største industrielle enkeltoperasjonen
som noensinne er utført i Norge.
En plan for ny utbygging av Ekofisk-feltet
(Ekofisk II) ble vedtatt i 1994. Et nytt Ekofisk-
senter med to nye plattformer ble installert på
feltet. Ekofisk II kom i drift i august
1998, og i 2002 godkjente norske myn-
digheter avslutningsplanen for Ekofisk
I. Betongunderstellet på Ekofisk-tanken
blir etterlatt, mens de andre nedstengte
installasjonene blir fjernet. Frem til
2014 skal ni stålplattformer fjernes. Det
totale antall bemannede og ubemannede
installasjoner som har vært i drift i
Ekofisk-området er nærmere 30.
De neste årene står Ekofisk-
området foran Norgeshistoriens største
industriinvestering når over 80 milliarder kroner
brukes på nye plattformer, brønner og van-
ninjeksjon. Ekofisk-området er fortsatt et svært
viktig område for norsk leverandørindustri - 40
år etter oppstarten. Nå investeres for videre
produksjon fra Ekofisk i 40 nye år.
Dette er Ekofisk
Den legendariske Ekofisk-tanken, som kunne ta i mot 350.000 fat råolje i døgnet og med en samlet lagerkapasitet på en million fat, er ikke lenger i bruk. I bakgrunnen skimtes Ekofisk 2/4 K og 2/4 B, samt den oppjekkbare boreriggen Maersk Innovator.
Plattformene på Ekofisk-senteret er forbundet med gangveier. Til venstre ser vi den innleide oppjekkbare boligriggen Haven.
Oversikt over det enorme Ekofisk-området.
Jannik Krohn Falck i Great Place To Work Norge.
Si takk – oftere
Å si takk til kolleger, ansatte og partnere er et årlig eller periodisk ritual for mange ledere. Julebordstalen, årets kick-off, nyhetsbrevet eller bloggen er fylt med navn på personer og grupper som fortjener en takk. De
fleste slike former for anerkjennelse er hyggelige og gjennomtenkte fra avsender, men de kan bli oppfattet med kynisme av mottageren. Spesielt dersom dette er eneste gangen i året et ”takk” blir gitt.
Tekst: Jannik Krohn Falck, adm.dir Great
Place to Work®
Hvorfor si takk? Fra barndommen av er de fleste
av oss oppdratt til at det er det riktige å gjøre.
Som barn gjør vi dette ofte fordi vi blir fortalt at
vi skal, ikke fordi vi har en forståelse av verdien
eller kraften av å si takk.
På jobben er det mange grunner til at noen
kan si takk. Noen ganger, eller dessverre ofte
på mange arbeidsplasser, oppleves denne form
for anerkjennelse mer som ”politikk” eller
plikt. Dette bringer kynisme og skepsis til den
overveldende anerkjennelse som ofte finner
sted på slutten av året eller i starten på et nytt.
Andre former for takk kan bli betraktet mer som
pro-forma: Å gjøre det fordi det er forventet av
deg. Det oppleves ikke som ekte og en slik an-
erkjennelse tillegges lite vekt og glemmes raskt.
Som voksne har vi mulighet til å velge å gjøre
ting, ikke fordi det er forventet av oss eller fordi
det er politisk korrekt. Den takk og anerkjen-
nelse vi gir kan være ekte og konkret og den kan
oppriktig formidle den positive påvirkning eller
innflytelse den enkeltes handling har hatt.
Tillitskapende ledere har felles at de er aktive
formidlere av ekte og oppriktig anerkjennelse.
Når disse lederne sier takk, gir det både den
enkelte mottaker verdi, men også avsender.
Det føles godt å dele en positiv opplevelse med
noen. En dypt og ektefølt takk er så absolutt en
slik positiv følelse.
Å si takk for en konkret handling eller et bidrag
hjelper også medarbeidere til å se at deres leder
vet hvem de er, hva de gjør og ser verdien av hva
som er blitt gjort. Det være seg unik kundeser-
vice, prosjektgjennomføring, samarbeid eller
støtte til en kollega eller bidrag til nye ideer.
Å si takk bidrar til at folk føler at de blir sett
og opplever ar de er verdifulle medlemmer
av gruppen. Dette medfører et engasjement
og en vilje til å bidra ekstra for virksomheten
i fremtiden. Tillitskapende ledere vet dette,
men det er alltid bra å få det bekreftet. Hvilke
lærdommer kan vi ta fra alt dette?
• Å si takk, oppriktig og ekte-
følt, er virkningsfullt
• Å dele takken med de menneskene
som er involvert er avgjørende for at
anerkjennelsen blir vurdert som ekte og
at den vil ha en positiv innvirkning.
• Å si takk trenger ikke å koste noe, men
det kan generere betydelige økonomiske
fordeler for organisasjonen i form av
omdømme og medarbeidertilfredshet.
• Å si takk genererer positive følelser.
Dersom det er én ting du ønsker å gjøre i år for
å styrke din rolle som en tillitskapende leder:
Prøv å si takk litt oftere. Gjør det ekte og med
oppriktig interesse for dem du takker. Identifiser
handlingene eller det bidrag du vil gi ros og la
personen(e) du takker se de større konsekven-
sene av deres bidrag. Dette vil hjelpe deg å
forstå kraften av å si takk og vil la dem du takker
vite at du ser dem, ser deres bidrag og setter pris
på deres innsats. De blir sett som person, ikke
bare som ansatt.
LEDERNE • JUN 2012 15
Dette er undersøkelsen: 40 000 ansatte i 149 norske virksomheter har vært med på en omfattende undersøkelse der medarbeidere har blitt stilt ovenfor 58 påstander innenfor troverdighet, respekt, rettferdighet, stolthet og fellesskap. Virksom-hetene gjennomgår også en kulturanalyse som kartlegger interne retningslinjer og praksiser.
Vinnerne 2012:
Store virksomheter (over 250 ansatte)1. Finn.no
2. Microsoft
3. Reitangruppen
4. Accenture
5. Berg-Hansen Reisebureau
6. Steria
7. Flytoget
8. Bouvet
9. Cisco
10. Statnett
Mellomstore virksomheter (20-250 medarbeidere)1. Miles
2. Webstep
3. Kantega
4. Skagen Fondene
5. Meltwater Group
6. Affecto
7. Abbott
8. Umoe Consulting
9. Eiendomsmegler 1 Midt-Norge
10. Columbus
Små virksomheter (20-50 medarbeidere)1. Iterate
2. Compendia
3. Conceptos Consulting
4. Eiendomsmegler 1 Ringerike Hadeland
5. Increo
Norges beste arbeidsplasser 2012
Norges beste arbeidsplasser 2012 heter Finn.no, Miles og Iterate, viser en omfattende måling av nær 150 bedrifter i Norge.
Analyse- og rådgivningsselskapet Great Place
to Work Norge står bak kåringen av Norges
beste arbeidsplass, som arrangeres for niende
året på rad. Den baserer seg på en omfattende
kulturanalyse og en medarbeiderundersøkelse
der 149 virksomheter, og om lag 40 000 ansatte
deltar. Undersøkelsen kartlegger blant annet tillit
mellom ledelse og ansatte, stolthet over egen
arbeidsplass og kollegialt fellesskap.
Administrerende direktør Jannik Krohn
Falck kan fortelle at nivået i år er høyere enn
noensinne. Han mener studiet viser at alle typer
virksomheter kan være en god arbeidsplass: Stor
som liten, offentlig som privat, ny som tradisjo-
nell industri.
Best på tillitFelles for årets vinnere er at de er flinke til
å skape tillit og nærhet mellom ledere og
medarbeidere.
I kategorien ”Store virksomheter”, bedrifter med
over 250 medarbeidere, var det Finn.no som
stakk av med seieren. Krohn Falck forteller at
Finn.no har klart å bevare sin egen kultur, til
tross for at antall ansatte og omsetning har vokst
i et enormt tempo.
– Finn.no er en bedrift som i mange år har
jobbet systematisk og målrettet for å være et bra
sted å jobbe, noe som også kommer til syne i
rekrutteringsarbeidet. De jobber strukturert
med kultur og verdier internt, og er også
veldig flinke til å involvere de ansatte i
utviklingen av selskapet, sier Krohn Falck.
– Involverer familieneKonsulentfirmaet Miles, med kontorer i
Bergen, Oslo og Stavanger, tok seieren i
klassen ”Mellomstore virksomheter”.
– Til tross for at de ansatte i Miles oppholder
seg fysisk på ulike steder det meste av tiden,
klarer selskapet å skape nærhet og et unikt
samhold. De er også særlig flinke til å la
medarbeidere utvikle sin faglige kompetanse
og å involvere dem i viktige beslutninger.
Familie blir også regelmessig invitert med
gjennom ulike sosiale arrangementer, forteller
Krohn Falck.
Vinneren i klassen ”Små virksomheter”, med
20-50 medarbeidere, er it-selskapet Iterate.
Krohn Falck forteller at medarbeiderne
har tillit til sine ledere og er stolte av
arbeidsplassen sin. – Som de andre i toppen
klarer dette selskapet å lage en kultur som
medarbeiderne opplever som deres egen, noe
som styrker tilhørighet til virksomheten.
Finn.no ble kåret til Norges beste arbeidsplass 2012.
Jobber på land, slapper av på vann
LEDERNE • JUN 2012 17
Jobber på land, slapper av på vann
Enten det er på Twitter, på fisketur eller som assisterende seksjonsleder i ambulan-setjenesten, er ikke Tony Møller redd for å si hva han mener. Det er bare én ting som kan få ham skikkelig ut av balanse. Nei to, forresten.
Tekst: Ann-Mari Gregersen
Foto: Vibeke Havenstrøm
«I dag blir det å skru på bil igjen, tusen takk biltema for alle delene som har en levetid lik døgnflue.» @tony_moeller
- FFK er fotball-laget mitt, og jeg får mye mer
utbytte av å sitte hjemme og se kamper enn å gå
på Fredrikstad stadion. Jeg blir nemlig så veldig
engasjert. Eller. Det vil si, dersom vi taper blir
jeg så fryktelig sint at det er lurt å holde seg
unna meg i en times tid etterpå, kommer det
humrende fra Møller.
Vi kan nesten ikke se det for oss at han kan bli
så sint, men at han er en engasjert person, det
vises igjen både på jobb og i fritidsinteressene.
For Møller har alltid brydd seg, både om jobb,
venner og samfunnet han lever i. Han har
ikke lett for å si nei når noen spør om han vil
ha et verv. De siste som spurte, var Lederne.
32-åringen er nemlig en av stadig flere
medlemmer fra offentlig sektor.
- Jeg ble medlem i 2009, da jeg gikk fra å være
ansatt til å bli leder. Da jeg jobbet i Sarspborg
som ambulansemedarbeider var jeg medlem
og tillitsvalgt i Delta. Med ny jobb som leder i
Halden syntes jeg det var viktig å ha en fagfore-
ning som tydelig markerte et skille mellom
gammel og ny jobb. Lederne virket som en
stødig, seriøs og profesjonell organisasjon, så jeg
brukte ikke lang tid på å bestemme meg.
Tony Møller hadde tenkt å nyte godene av
medlemslivet. Motta medlemsblad, dra på
seminarer og andre fordeler. Men så dro han på
en konferanse om offentlig sektor. Der begynte
det å krible i organisasjonsmennesket.
- Jeg traff så utrolig mange flinke mennesker,
og da jeg ble spurt om å være varamedlem
i utvalget for offenlig sektor måtte jeg si ja.
Akkurat dette hadde jeg lyst til. Hvorfor? For vi
er i startgropa. Det er mange i lederposisjoner i
helsesektoren som kunne hatt stort utbytte av å
være med i Lederne. Med god markedsøføring
tror jeg vi kan utrette mye. Nå er sykepleiere
med i sine organisasjoner, andre profesjoner i
sine. Jeg tror Lederne kan være en
vel så god fagforening for disse,
det har jeg sett med egne øyne. Så
det arbeidet vil jeg være med på.
Ny dag med skole og vi er i form alle 15 deltakerne på Paramedic studiet. All respekt for heltidsstudenter, disse plastikkstolene ikke gode! @tony_moeller
Selv har han alltid jobbet med
omsorg. På fritiden var han med i
Røde Kors, og da videre utdan-
ning skulle tas startet han på en
barne- og ungdsomarbeider. Det
var likevel ambulansefaglinja som
vant yrkesvalget. Da to år med utdanning var
over, var det to år i lære i Sarpsborg. Men for å
kjøre ambulanse, må du ha hatt lappen i to år.
- Jeg ble 19 år den høsten og hadde ikke lappen
engang. Lærlingelønna er heller ikke til å hoppe
i taket av, så det gikk en liten stund før jeg
kunne bli med i bilen.
Han forlot ambulansen etter noen år for å jobbe
på båt. Han hadde ansvaret for passasjerene på
Colorlinebåtene, først på ruten Oslo-Kiel, så
Oslo-Fredrikshavn.
- Jeg brukte å si at jeg var en servicetjeneste
for blått hår. Det var mange pensjonister som
tok disse turene, og jeg var nok en trygghet
for dem. Jeg opplevde alt fra hjertestans til
pusteproblemer. Den store utfordringen var at
du hadde pasientene i to til fire timer før du fikk
dem evakuert. Som ambulansearbeider i Østfold
har du dem i maks en time.
Tilbake på land fortsatte han i Sarpsborg, og
etter hvert fikk Møller altså jobb i Halden.
Vaktene er noe annet enn på sjøen.
- I Halden har vi døgnvakter. Vi er altså 24 timer
på vakt, aktiv arbeidstid fra 08 til 23, og så har
vi tilgang til soverom i den passive arbeidstiden
fra 23 til vaktskifte 08. En uke kan bestå av
døgvakt fra mandag til tirsdag morgen. Fri resten
av tirsdag og hele onsdag. Så går du på torsdag,
og så har jeg fri fra fredag morgen og hele
helgen. Det skal alltid være 48 timer mellom
hver vakt, forklarer Møller.
Henter pasient med ambulanse og kjører hjem til bopel kl 2 om natten. Utrolig stolt av kollegaer som yter betalt omsorg og gir av seg selv! @tony_moeller
Slik er det ikke overalt, og arbeidstiden generelt
er det et splittet syn på. Diskusjonen går på
om en skal ha døgnvakter, eller to skift og delte
døgn.
- Turnusspørsmålet er Østfolds store utfordring
nå om dagen. Det har vært flere konflikter, men
nå er både arbeidstakere og arbeidsgiver i god
dialog. I Halden er mitt inntrykk at de ansatte
er fornøyd med døgnvakter. Det kan komme av
at vi har en lavere belastning enn for eksempel
Fredrikstad, Sarpsborg og Moss. Vi får sovet,
spist og ivaretatt det sosiale. Andre steder får de
ikke hentet seg inn igjen, og da blir de slitne.
Det sosiale og hva som foregår på det uformelle
planet, er noe Tony Møller er opptatt av som
leder. Selv blir han beskrevet som en god
kollega, omtenksom og en du kan stole på.
Verdier han mener er viktig å bringe inn i et
arbeidsmiljø.
- Før jeg startet som leder, trodde jeg det
vikigste var å lære lønnssystemer, godkjenning
av timer og lignende. I praksis er det å være en
NAVN: Tony Alexander Møller.
ALDER: 32 år.
BOSTED: Fredrikstad.
TITTEL: Assisterende seksjonsleder ved ambulansetjenesten i Halden, Sykehuset Østfold.
UTDANNING: Ambulansefag m/ fagbrev, Paramedic Høgskolen i Østfold (pågående).
VERV: Varamedlem i utvalget for offentlig sektor hos Lederne.
Tony Møller er blitt bedre på å si nei, men han ville gjerne hjelpe Lederne til å få enda flere medlemmer fra offentlig sektor. Der er nemlig potensialet stort, mener seksjonslederen i ambulansetjenesten.
forutsigbar og tydelig leder i miljøet det som
betyr noe. Det kan for eksempel bety å være helt
klar på hva som er greit og ikke greit å diskutere
på vaktrommet, enten det dreier seg om kol-
legaer ikke er til stede eller nyansatte. Det gjør
jeg ved å settet foten ned, eller nyanserer bildet.
Jeg har lagt stor vekt på å få frem at taushet ikke
betyr samtykke. Jeg er ellers opptatt av at jeg er
en leder som de ansatte kan stole på. Stillingen
min går også med på å dekke opp ledige vakter,
og sørge for at det praktiske fungerer.
Det er annerledes å jobbe døgnvakter etter man har passert 30...@tony_moeller
På den måten kjenner dermed Møller selv da-
gens gleder og utfordringer direkte på kroppen.
De aller fleste turene er hjemtransport, enten at
pasienten skal hentes på sykehuset i Fredrikstad
for å kjøres til rehabilitering eventuelt hjem,
eller at det går motsatt vei - fra Halden til
Fredrikstad. Det kan også komme mer krevende
jobber.
- Distriktet vårt er stort, og våre to biler går
også inn i Sverige dersom de trenger assistanse.
Nordby kjøpesenter har for eksempel mest
norske kunder, så det blir noen turer dit. Nå
kommer også sommersesongen, og da vet vi
at mange kjører med stor fart på «våre» veier.
Da vet vi at det vil komme stygge motorsyk-
kelulykker.
- Men det går fra sorg til glede raskt i vårt yrke.
Vi har jo en sjelden gang fødsler i bilen. Før
min første, var jeg ung og arrogant. Tenkte at
en fødsel skal jeg vel takle som alt annet. Men
det må jeg si, de 15 minuttene fødselen varte og
opplevelsen av å ta imot et nytt liv, er noe av det
største jeg har opplevd. Så etter vaktslutt den
natta sov jeg faktisk ikke.
Enten det er sorg eller glede, er det alltid
debriefing med sjefer ved større ting.
- Det skjer ikke så ofte. Det mest normale skjer
når oppdraget er ferdig, og foregår mellom
deg og kollegaen din i bilen. Det er derfor du
må ha et godt miljø. Vi jobber tett sammen,
og må trives med de du jobber med. Vanligvis
prater vi om hva som gikk bra, og hva vi kunne
gjort bedre. Mange ganger går også tiden med
til musikk, og så prater vi som en syklubb om
vanlige ting.
Vel. Ikke alltid. En kollega hvisket meg i øret at
du helst ikke skal snakke så veldig mye til Tony
hele tiden, sånn på natta for eksempel.
- Haha, ja det er sant. Jeg og en gammel makker
var like på natterstid. Nå har jeg en kollega som
er like blid uansett hva klokka er.
Jeg sier pent til ham at «det går an
å høre på radio også», og så ler vi
godt begge to. Og hører på radio.
For en latter - og en kopp kaffe og
snuspakken - er aldri langt unna
når du møter herr Møller. Før
han ble leder, var han heller ikke
fremmed for å utsette egne ledere
for spøker. En av dem fikk merke
konsekvensen da han skulle på
do. Gladpack over toalettringen
gjorde det til en opplevelse av de
sjeldne. Også kollegaer får merke
spilloppmakeren. Før han dro til
Australia
for en
periode,
sørget han
for at alle
Sarpsborg-
kollegaenes skap fikk FFK-klistremerker på seg.
Men han tåler å få igjen med samme medisin.
- Jeg fikk en gang en stillingsannonse klistert
på mitt skap, for en stilling i Telemark. Når jeg
finner ut hvem som har gjort det, kan det bli
endel langturer på vedkommende, knegger han.
Harry handel på Svinesund, herre min skaper så mange rare mennesker og jeg skiller meg ikke ut i mengden...@tony_moeller
Når han ikke er sjef, eller pønsker ut måter å
få smilet frem hos kollegaene, har han nok å
fylle fritiden med. Det er biler som skal skrues
på, akkurat nå fikses rustne bremseskiver på en
Volvo 850. En hund er kommet i hus, bulldogen
Lille Oliver er 7 måneder og skulle egentlig ikke
på dressurkurs. Oppdragelsen skulle matfar selv
fikse. Det tok to dager, så ombestemte matfar
seg. Fisking er også en stor del av fritiden. Når
han benytter sin families 34 fots fiskebåt og
kaffekjelen fyres opp, er det den beste formen
for rekreasjon. Da har han det som plommen i
egget. Han er også medlem av Arbeiderpartiet,
så langt uten å være med i en eneste komité.
- Jeg synes det er ålreit at andre vet hvor jeg står,
for jeg liker å diskutere politikk. Det viktigste
temaet for meg? Det er definitivt homosaken!
For meg som homofil, og som har vært igjennom
en prosess med å komme ut av skapet, er det
viktig å snakke om saken og møte fordommer
med saklige argumenter. Jeg er nå voksen, og
trygg på meg selv - men før jeg fortalte kollegaer
om dette, var jeg spent på hvordan det skulle gå.
Derfor utsatte jeg hele tiden å snakke om det.
Men jeg fikk ikke en eneste negativ kommentar,
tvert imot opplevde jeg fornyet respekt!
PS: Den andre tingen som får ham ut av balanse?- Jeg har vært livredd katter siden ungdomstiden.
Det er kos i 30 sekunder med dem, og så er det
snerring. Det er utspekulerte dyr, som ikke kan
stoles på!
LEDERNE • JUN 2012 19
Tony Møller er stolt over sine ansatte. - De har en eierskapsfø-lelse til jobben sin som jeg ikke har sett maken til. Det er en flott gjeng å være leder for.
NORSK LEDELSESBAROMETER
Noen viktige funn fra lønnsdelen av Norsk
Ledelsesbarometer 2012Oppsiktsvekkende høye begynnerlønningerNorsk Ledelsesbarometer avdekker at det er
sterk konkurranse om arbeidskraft i Norge. I
norsk arbeidsliv er det vanlig at økt ansiennitet
også avspeiles i at lønn stiger med antall år i
stilling. Årets lønnsundersøkelse blant Ledernes
medlemmer viser at det kan være mye å tjene på
å skifte jobb. Årslønn blant de med inder et års
ansiennitet, i praksis nyansatte ligger hele 13 %
over årslønn for de som har 1-2 års ansiennitet.
Konkurransen om arbeidskraft ser ut til å være
vesentlig skjerpet, tilsvarende forskjell i fjor var
omtrent 4 %. Nyansatte har et gjennomsnittlig
lønnsnivå på 590 000, mens tilsvarende for de
med 1-2 års ansiennitet er 519 000.
Forskjellen er markant i mange av ledernes
bransjer. Dette gjelder både barnehage (kr. 35
000 over), handel (kr. 105 000 over), industri
(kr. 58 000 over), olje og gass (kr. 59 000 over)
og vekst og attføring (kr.45 000 over).
Store regionale lønnsforskjeller i NorgeÅrets utgave av Norsk Ledelsesbarometer viser
at det er store regionale lønnsforskjeller i Norge.
Forskjellene er betydelige også når det korrigeres
for olje og gass. Spesielt kan det se ut som om
innlandsfylkene Hedmark og Oppland sakker
akterut.
Mens årslønn i Hedmark og Oppland for lederne
er henholdsvis 454 700 og 431 900, 88,6 % og
84,1 % av snitt i landet, er lønn i Oslo 563 100,
109,7 % av snitt.
Det kan synes som om det er en tendens til at
lønnsforskjellen øker,
målt i andel av landsgjen-
nomsnittet hadde både
Hedmark og Oppland
i fjor mellom 89 og 90
% av gjennomsnittslønn
blant Lederne i Norge
(olje og gass unntatt)
Betydelig arbeidspress, særlig i varehandelNorsk Ledelsesbarometer
avdekker stort press på
arbeidstid i Norge. En av
de gruppene som arbeider
særlig mye er Lederne
i varehandel. Over 90
% arbeider overtid, og
over 20 % arbeider mer
enn 10 timer overtid i
uka. Varehandel skiller
seg fra store deler av det
øvrige arbeidsliv ved at
svært mange har denne
overtiden inkludert i
fastlønn. Hele 75 % har
ingen særskilt godtgjø-
relse for overtid.
En konsekvens er
betydelig misnøye med
lønnsnivå. 29 % av de ansatte i handel gir
uttrykk for at de ikke er fornøyd med egen lønn.
Spesielt gjelder det en av de store gruppene i
varehandel. Hele 41 % av butikksjefen uttrykker
misnøye med egen lønn.
For mer informasjon – se lederne.no/ledelsesbarometer
Norsk Ledelsesbarometer
2012Del 1 - Noen vurderinger av lønn
Bitten Nordrik og Stein Stugu
LEDERNE • JUN 2012 21
Økende geografiske lønnsforskjeller i Norge
Hvor i landet du jobber påvirker hvor mye du tjener som leder. Likt arbeid lønnes i økende grad ulikt, viser ny undersøkelse fra Lederne.
Ifølge den årlige undersøkelsen Norsk Ledel-
sesbarometer fra Lederne er det betydelige
geografiske forskjeller på norske lederlønninger.
De høyeste lønningene finner vi i og rundt
hovedstaden og i områder med olje- og gassvirk-
somhet. Norsk Ledelsesbarometer er basert på
en undersøkelse blant 2745 norske ledere fra
hele landet.
– Mye av forskjellene handler nok om at bedrif-
tene forholder seg til markedssituasjonen i sitt
område, og avviker fra de prinsippene som ligger
til grunn i avtalene. Lønn skal i henhold til de
avtalene vi har forhandlet fram med blant andre
NHO og Virke, ta utgangspunkt i bedriftens
resultat og ikke hvor rimelig de kan avlønne
sine ledere, sier Jan Olav Brekke, forbundsleder
i Lederne.
– Gjør seg selv en bjørnetjeneste Brekke og Ledernes medlemmer er i disse tider
involvert i en rekke lokale lønnsforhandlinger,
og forbundslederen er klar på at det vil straffe
seg for bedrifter å kun tenke besparelser i
forhandlingene med
sine arbeidstakere.
– I områder der det
er arbeidsgiverne
som sitter med
de sterkeste
kortene presses ofte
lederlønningene ned,
og det kan straffe
seg i lengden. Da er
bedriftene selv med
på å gjøre området
sitt lite attraktivt for
ny kompetanse, få
vil etablere seg i områder
der man tjener mindre for
samme arbeid, sier Brekke.
Han oppfordrer alle sine medlemmer til å sette
seg grundig inn i avtalen og sine egne rettigheter
knyttet til lokale lønnsforhandlinger med sine
arbeidsgivere.
Innlandet sakker akterutDen gjennomsnittlig lønningen for en norsk
mellomleder ligger på 513 000 kroner. Ledere
i Oslo tjener i snitt 10 prosent over dette, 563
000 kroner. På bunn av lønnstabellen finner vi
innlandsfylkene Oppland og Hedmark, som
ligger henholdsvis 16 og 12 prosent under
snittet. Forsker Stein Stugu i De Facto kunn-
skapssenter for fagorganiserte, som gjennomfører
Norsk Ledelsesbarometer, sier at funnene er
tydelige.
– Det er tydelig at aktivitetsnivået i norsk
økonomi dreier seg omkring hovedstaden.
Det som kanskje er mest overraskende er at
innlandsfylkene Oppland og Hedmark samt til
en viss grad Østfold ligger så lavt, faktisk lavere
enn Nord-Norge, sier Stugu.
Oljefylkene får ringvirkningerLedernes medlemmer, som utgjør grunnlaget for
undersøkelsen, representerer mange ulike bran-
sjer. Derfor er funnene i undersøkelsen korrigert
slik at lønninger i olje- og gassindustrien er holdt
utenfor. Stugu forteller at oljefylkene Rogaland
og Hordaland ligger over gjennomsnittet.
– Dette skyldes mest sannsynlig at næringen i
seg selv gir ringvirkninger, og at disse områdene
opplever et generelt høyere press på arbeidsmar-
kedet, sier Stugu.
Kommunestørrelse teller Også at størrelsen på kommunen arbeids-
plassen ligger i påvirker ledernes lønnsslipp,
viser undersøkelsen. Mens lederlønninger i
en kommune med over 50 000 innbyggere
gjennomsnittlig ligger på 560 300 kroner, tjener
ledere i kommuner med under 15 000 innbyg-
gere gjennomsnittlig 529 100 kroner.
(Pressenytt)
Stein Stugu
Forbundsleder i Lederne, Jan Olav Brekke, oppfordrer sine medlemmer til å sette seg grundig inn i egne rettigheter før de går i lokale lønnsforhandlinger med arbeidsgiver.
NORSK LEDELSESBAROMETER
Lønnsstatistikken
Nå kan lønnsdelen av Norsk Ledelsesbarometer 2012 lastes ned fra lederne.no/ledelsesbarometer. Sammen med lønnsstatistikken gir dette viktig ammunisjon foran forestående lønnsforhandlinger lokalt og sentralt, og i år har rekordmange av Ledernes medlemmer svart.
• Lønnsdelen av Norsk Ledelsesbarometer 2012 kan lastes
ned som pdf fra www.lederne.no/ledelsesbarometer.
• Lønnsstatistikkene for 2011 samt foregående år kan lastes
ned etter innlogging på www.lederne.no/minside.
• For tips og veiledning om lønnsforhandlinger anbefaler
vi Ledernes brosjyre ”Din lønn som leder og betrodd an-
satt (www.lederne.no > Om Lederne > Brosjyrer).
• Har du behov for flere råd og bistand i lønnsforhandlingene kontakter du din
lokale avdeing eller regionale områdeleder (se nest siste side i magasinet).
Lønnsstatistikken for 2011, som kan lastes
ned fra www.lederne.no/minside, er viktig
bakgrunnsstatistikk når du skal inn i individuelle
eller kollektive lønnsforhandlinger lokalt eller
sentralt.
Lønnsdelen av Norsk Ledelsesbarometer 2012
er første del av den bredt anlagte forskningsrap-
porten som Lederne de siste årene har utført
for å kartlegge norske ledere og betrodde
ansatte. Rapporten er utarbeidet for Lederne av
forskerne Bitten Nordrik og Stein Stugu hos De
Facto.
Det er viktig for Lederne å bidra med større
kunnskap om og synliggjøring av hvilke
utfordringer ledere og betrodde ansatte har.
Formålet med forskningsrapporten er å gi oss
og samfunnet forøvrig større kjennskap til de
utfordringene disse yrkesgruppene har, og å reise
problem-
stillinger
i det
offentlige
rom som kan bidra til økt forståelse av det å ha
en slik stilling. Ledere og betrodde ansatte er en
gruppe med mye fokus på seg. Lederne ønsker
mer fakta på bordet i debatten rundt det å ha en
ledende stilling.
Norsk Ledelsesbarometer, som ble gjennomført
første gang i 2008 og for femte gang i år, skal
ta pulsen på lederskap i Norge. Slik blir vi over
tid i stand til å se endringer blant norske ledere
og betrodde ansatte, og slik kan Lederne i neste
omgang bistå på en enda bedre måte gjennom
eksempelvis forhandlingsservice, kompetanse-
tilbud, individuell service, rådgivning og juridisk
støtte.
- ammunisjonen du trenger til lønnsforhandlinger
- er nå klar
LEDERNE • JUN 2012 23
Det gjør bl.a. Roar Flåthen, Torbjørn Røe Isaksen, Dag Terje Andersen, Magne Lerø og Even Bolstad
13. juni 2012 arrangerer Lederne en konferanse som setter et kritisk søkelys på ”Den norske modellen” og noen av dagens ledelses- og styringsverktøy som New Public Management, Performance Management, såkalt ”hard HR” og Lean. Konferansen arrangeres på Oslo Kongressenter i samarbeid med Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), Sunne Organisasjoner og Rolf Utgård. Innleder- og debattantlisten inneholder tunge navn, så dette vil du ikke gå glipp av! Deltakelse koster kun 800 kr for Ledernemedlemmer.
Du melder deg på og finner programmet på
www.lederne.no/13juni.
Innledere og debattanter kommer fra tillits-
valgte, bedrifter, forskere, bransjeorganisasjoner,
arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorga-
nisasjoner. Konferansen avholdes 13. juni 2012
med registrering fra kl 08.30 på Oslo Kongres-
senter, Youngs gate 11.
Om konferansenKonferansen ønsker å sette et kritisk søkelys på
”Den norske modellen” og på noen av dagens
ledelses- og styringsverktøy som New Public
Management, Performance Management, såkalt
”hard HR” og Lean.
Det er betydelig uenighet både i fagbevegelsen
og blant arbeidsgiverne i disse spørsmålene, og
innleggene vil reflektere dette.
Noen mener at "Den norske modellen" med
flate strukturer, initiativ nedenfra samt tidlig og
uformell kontakt mellom partene har styrket
norsk næringslivs konkurranseevne, men at
dette nå trues av amerikanskinspirerte ledel-
sesmetoder med sterkt fokus på individuelle
prestasjonsmål og forsøk på å unngå den norske
samarbeidstradisjonen.
Andre mener denne samarbeidstradisjonen
har gitt fagorganisasjonene for mye makt,
sinker prosesser og skaper
problemer for ledelsen.
DeFacto har gjort en bred
undersøkelse der ansatte
rapporter om mindre kon-
takt med ledelsen gjennom
avtalebaserte fora. Er dette
en trussel mot samarbeids-
tradisjonen, og er dette i så
fall et problem?
Trenger ”Den norske
modellen en fornyelse, og
hva skal eventuelt skiftes
ut eller videreutvikles og
styrkes?
Informasjon og påmeldingPå denne konferansen er
det deltakeravgift for alle
deltakere - 800 kroner for
medlemmer av Lederne
eller FLT og 1800 kroner
for ikke-medlemmer. Se www.lederne.no/13juni
for påmelding og mer informasjon.
Det tas forbehold om endringer i programmetTrykk her for mer informasjon og påmelding
Trenger Den Norske Modellen en fornyelse? Hva bør skiftes ut, videreutvikles og styrkes?
Konferansen vil sette kritisk søkelys på Den Norske Modellen og på noen av dagens amerikanskinspirerte ledelses- og styringsverktøy som New Public Management, Performance Management, såkalt ”hard HR” og Lean. Disse har fokus på individuelle prestasjonsmål og forsøker å unngå den norske samarbeidstradisjonen.
Det er uenighet mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne i disse spørsmålene, og innleggene vil reflektere dette.
Noen mener at Den Norske Modellen med flate strukturer, initiativ nedenfra, tidlig og uformell kontakt mellom partene, har styrket norsk næringsliv, men at dette nå trues.
Andre mener dette har gitt fagbevegelsen for mye makt, sinker prosesser og skaper problemer for bedriftene?.
Kunnskapssenteret for fagbevegelsen – DeFacto – har gjort en undersøkelse der ansatte rapporterer om mindre kontakt med ledelsen. Er dette en trussel og et problem?
Innledere og debattdeltakere:
Oslo Kongressentertirsdag 6. mars 2012, kl 9.30
trepartssamarbeidet i NorgeKonferanse om
Auditoriet i Oslo Kongressenter onsdag 13. juni 2012, kl 8.30
trepartssamarbeidet i NorgeKonferanse om
Rolf UtgårdStyreleder Norsk Arbeidslivsforum
Innleder og ordstyrer
Dag TerjeAndersenStortings-president
Stein StuguDeFacto
Hans Fjære ØvrumTillitsvalgt i Statoil
Lars Christian NilsenTillitsvalgt i FMC
Torbjørn Røe IsaksenStortings-representant
Even BolstadHR Norge
Magne LerøUkeavisen Ledelse
Hanne FinnestrandSINTEF
Per Morten HoffIKT Norge
JonnySimmenesForbundslederi FLT
Roar FlåthenLeder i LO
Jan Olav BrekkeForbundslederi Lederne
Velkommen til konferanse om fremtidens NorgeEt samarbeid mellom Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) og Lederne
Konferanseavgift: Medlemmer i Lederne og FLT kr. 800,-. Ikke medlemmer kr. 1800,-Flere deltakere fra samme virksomhet kr. 1200,-Påmelding innen 29. mai på www.flt.no eller www.lederne.no
Kommer du til HR-konferansen 13. juni?
BARNEHAGE
Det du gjør som leder overdøver det du sier!
Det var hovedbudskapet fra årets lederkonferanse for barnehageledere, som ble arrangert 25.-26.
april 2012 på Gardermoen av Ledernes bransjeutvalg for barnehageledere.
Tekst & foto: Trond Jakobsen
Innlederen Torleif Lundqvist, som titulerer seg
som inspirator, avsluttet konferansen med dette
budskapet etter en liten time med mange alvor-
lige refleksjoner ispedd en høy dose med humor.
Han la også stor vekt på at man som leder
bruker "mestringssetninger" i stedet for "ikke"-
setninger. Det betyr helt enkelt å gi informasjon
og innspill til medarbeidere på hvordan de kan
lykkes med en oppgave, fremfor å fortelle de alt
som skal til for at de ikke lykkes.
Også coach Alf Inge Stiansen, mangeårig
samarbeidspartner med Lederne, var opptatt
av kroppsspråket og hvor fastlåst man kan
være i bruk av språkmønster i hverdagen. Han
pekte videre på følelsestilstandens betydning
for språkbruken. Språket gjenspeiler tilstanden,
og det vil si at det kan påvirkes. Deltakerne ble
oppfordret til å i det daglige vurdere hvilken
tilstand man som leder er i stand til å sette
seg selv og medarbeiderne i. Dette kaller han
tilstandsledelse.
Stiansen er også opptatt av at man hele tiden er
nysgjerrig på ledelse, dvs. hva man kan lære som
gjør deg litt bedre, og han pekte på medarbei-
derens forventing til at lederen setter mål og
retning inn i fremtiden.
Under kommunikasjonsbolken var Stiansen
opptatt av at lederen må ha klare mål for den
utvikling eller situasjon man ønsker påvirket,
og etter hvert sette seg i stand til å observere
om man er på vei dit man ønsker. Han var også
opptatt av at man som leder hele tiden leter
etter alternative måter å kommunisere på, hvis
noe ikke fungerer i dagens metode. Stiansen ba
deltakerne huske at i kommunikasjon må man
sette fokus på hva man ønsker mottakeren skal
sitte igjen med.
Lærer og fysioterapeut Anne Sælebakke var
opptatt av å alminneliggjøre begrepet "mind-
fullness", som hun omtalte som "oppmerksomt
nærvær". I realiteten er disse begrep ikke annet
enn balanse mellom aktivitet og hvile/konsentra-
sjon satt i system. Hverdagen er for de fleste
slik at man skal være tilgjengelig hele tiden, og
man skulle helst vært flere steder samtidig, og
oppgaver er ikke mentalt ferdigbehandlet før
man går over til neste. Dette bidrar til å svekke
den tilstedeværende fokus i det man holder på
med.
Fokus og konsentrasjon må være tilstede i
forhold til der man er og det man gjør, og det
forusettes derfor at man også har satt av tid
til nærværspauser bl.a. for å skape ny energi.
Sælebakke la mye vekt på å også holde fokus
på oss selv når vi gir oppmerksomhet til andre,
altså være bevisst på å oppnå en balanse mellom
egenfokus og fokus på omgivelsene.
Advokat Alf Kåre Knudsen fra Bing Hodneland
gikk gjennom arbeidsgivers muligheter og
styringsrett, spesielt i forhold til sykefravær. Han
tok for seg kronologien fra sykemelding til evt.
oppsigelse. Knudsen la særlig vekt på arbeids-
takers varslingsplikt og plikt til å dokumentere
sykefravær, noe som følger av lojalitetsplikten
i ansettelsesforholdet. Han påpekte at det er
viktig at enhver bedrift/arbeidsgiver har klare
regler for hvordan varsling og dokumenta-
sjonsoverlevering skal skje. Knudsen pekte
også på grensedragningen mellom hva som er
plager/"vondter", og hva som er sykdom.
Coach Alf Inge Stiansen på årets barnehagelederkonferanse.
LEDERNE • JUN 2012 25
Barnehagekvalitet krever ledelse
Full barnehagedekning gjør at flere er opptatt av kvalitet og innhold. Godt kvalifiserte ansatte og gode ledere er viktige premisser for å skape god kvalitet i barnehagen. Flere førskolelærere og økt fokus på barnehageledelse bør være satsingsområder.
Full dekning, lavere foreldrebetaling og økt kva-
litet har vært en målsetting i barnehagesektoren
i 12 -13 år. Tall fra SSB viser at ved utgangen
av 2011 var andelen barn i alderen 1-5 år med
barnehageplass 89,7 prosent.
Samtidig har foreldrebetalingen blitt kraftig
redusert gjennom maksprisordningen, og private
barnehager har fått mer uforutsigbar økonomi
fordi dagens finansieringsordning gir dårligere
rammebetingelser. Forutsigbar økonomi må til
for økt kvalitet.
Øie-utvalget la på nyåret fram NOU 1:2012
Til barnas beste – Ny lovgivning om barneha-
gene. Utvalget fokuserer på behovet for flere
kvalifiserte medarbeidere for å øke kvaliteten i
landets barnehager. Flertallet foreslår å innføre
et pedagogkrav på én pedagog per seks småbarn
/ tolv store barn. Organisasjonen Lederne
støtter et slikt krav, som i praksis vil innebære
50 prosent pedagogdekning. Det vil føre til et
behov for omlag 8000 flere pedagogårsverk.
Det er en stor politisk oppgave å gjøre noe med
at det mangler mange tusen pedagoger og at
rekrutteringen til førskolelærerutdanningen er
synkende. Dette skjerper også konkurransen
mellom barnehageeiere om den pedagogiske
kompetansen. De som sover i timen risikerer et
dårligere barnehagetilbud.
Barnehagestyrere og -ledere er en svært viktig
ressurs når det gjelder å sikre kvaliteten på
tilbudet som gis i den enkelte barnehage. Etter
vår mening bør derfor barnehageeiere (offentlige
og private) satse mer på barnehageledelse. Dette
handler dels om kompetanseheving, oppfølging
og ansvar, men også om konkurransedyktige
betingelser hvis man skal konkurrere om de
beste pedagogene.
Lederne er en fagorganisasjon som organiserer
mange dedikerte og dyktige ledere i norske
barnehager. Vi vet at mange av disse er svært
lojale og trofaste mot sin arbeidsplass. Samtidig
bør ingen tas for gitt, derfor bør barnehageeiere
legge en langsiktig strategi for å beholde
dyktige barnehageledere. Når konkurransen om
arbeidskraften øker i samfunnet generelt og
innen omsorgssektoren spesielt, er det viktig å
være en attraktiv arbeidsplass.
Jan Olav Brekke
Forbundsleder i organisasjonen Lederne
BARNEHAGE
OM Å LEDE OG LEKE
Det er søndag, vi er på tur, jeg er sliten i bena og skjønner ikke helt hensikten med turen, jeg er 5 år. Vi er på vei til Sandbakken, det er oppoverbakke, jeg ser lengselsfullt på barn som sitter i vogn, tenk, de slipper å gå.
Tekst: Hilde Vrangsagen, daglig leder for Lia
barnehage og kåret til årets barnehageleder
2011
Mamma tar frem Kvikklunsj, vi får en stripe
sjokolade, en bit av sølvpapiret er surret rundt
den nederste delen av sjokoladen, dette kan vi
holde i. Vi suger på Kvikklunsjstripen, det er
om å gjøre å ha den lengst, etter hvert smelter
den, det er om å gjøre å kose seg med den lenge,
den som har godteriet sitt lengst har vunnet.
Det var alltid en premie på søndagsturen, det
kunne være en bit Melkerull og kjørte vi bil var
det Flips sukkertøy. Vi fikk velge farge. Flips suk-
kertøy på biltur i Europa, uten sikkerhetsseler,
jeg var yngst og fikk sitte på gulvet, mamma
hadde laget køyeseng i baksetet og jeg hadde
underkøyen. Med Melkerull på tur på landet, en
bit til hver, med appelsin på søndagens skitur, en
båt til hver. Det var om å gjøre å nyte det lille
søte sammen. Se på hverandre, måle, hvor mye
har du igjen av sukkertøyet ditt nå? Har du så
mye, jeg har bare en liten smule jeg… Vi nøt
sammen, hadde en felles konkurranse, gledet oss
sammen. Jeg husker disse øyeblikkene hvor vi
så på hverandre og målte en bitteliten sukker-
tøysmule ytterst på tungen.
Fokuset ble flyttet
fra de sliten bena
til Kvikklunsjens
nytelse og kanskje
vant jeg denne gangen? Når vi kommer opp til
det treet er det premie, ser du det? Den bjørka
som lener seg litt over stien, dit skal vi.
Fellesskap, glede, felles minner og felles begeistring, premier.
Dette er noen av ingrediensene jeg tok med
meg når jeg begynte som leder i Lia barnehage
i 2005. Jeg ville at vi skulle dele drømmer og
fantasier, jeg ville at vi skulle kjenne at vi som
mennesker har så mange ulike talenter, jeg ville
at alle skulle bli belønnet for sin innsats og jeg
ble enig med mitt styre at så sant vi hadde råd
skulle pengene gå til hyggelige ting for perso-
nalet, det er personalet som skaper grunnlaget
for å skape en god barnehage, derfor var det
personalet jeg ønsket å jobbe med så vi kunne
bli supergode sammen, med glede.
Min påtroppingstale var kort: Jeg vil at vi skal ha
det gøy sammen hver dag og vi skal glede oss til
å gå på jobb, hver dag.
Vi har verdens viktigste jobb, vi som tar vare
på morgendagens voksne. Foreldrene betror
oss det kjæreste de har, da er vi nødt til å være
blide, lydhøre og serviceminded. Når foreldrene
opplever at vi koser oss sammen med barna
deres og med hverandre føler de seg trygge på at
Lia barnehage er et godt sted å være.
Medarbeidersamtaler med fokus på hvordan har
du det akkurat nå? Noe du ønsker deg? Hvilke
råd vil du gi til sjefen?
Medarbeidersamtale hvor den ansatte skulle
snakke mest.
Jeg er tilstede, lytter og spiller ballen tilbake.
Felles planer, fantasier, drømmer, ha noe å glede
seg til sammen.. Når vi kommer til den store
bjørka, da…
Hos oss er den store bjørka en felles tur, vi
skravler om hva vi skal pakke, hva vi skal spise,
hva vi skal gjøre hva vi skal ha på oss, når vi skal
på tur.
En tur kan være å reise til Oslo og gå på teater,
det kan være en helgetur til Island, det kan være
hyttetur, akefest i barnehagen; hvor mange får
vi plass til på en akematte, forlengs ned bakken?
Baklengs? Stående? Hvilket lag vinner ?
En teatertur til Oslo i felles buss, alle må guide
hver sin strekning, en utfordring i mørket når vi
kjører gjennom lange skogspartier en november-
kveld…
Bare en sjokoladebit
LEDERNE • JUN 2012 27
Og etterpå; Husker du guidingen til Marianne?
Hun hadde lagt ned stor jobb i å finne ut hvilke
planter som vokser sør for Skarnes.. Historien til
Marius om Gjemselund.. Da har vi en snakkis i
lange tider, tuftet på en felles opplevelse. Vi vant
akekonkurransen! Husker du han som prøvde å
sjekke opp Bente på Harrys? Han som trodde at
vi var ute med følge fra en lukket anstalt, husker
du når vi sa at vi…. Felles minner.
Nå er det bare to måneder til vi skal på tur!
Vi suger på sukkertøyene lenge.
En guidet busstur til Oslo, en akefest på jobben,
kan være like viktig for fellesskapsfølelsen som
en langtur til Island eller Amsterdam, sukkertøy
til neste år blir lenge å vente, hva kan vi gjøre
nå? Har Nissevennen din puttet noe rart i
lommen din? En sjokolade, eller er lommen full
av havregryn?
Personalet sniker seg opp i barnehagen på
kveldstid for å forberede ”hyss” til dagen etter og
vi gjetter… hvem er min nissevenn?
Vi har mange sukkertøy i personalgruppa,
mange med en baktanke. Når vi daglig er 30-40
voksne, ansatte, studenter, praktikanter og
skoleelever er det viktig å skape en fellesskaps-
følelse, begeistring og engasjement. Vi lager den
beste barnehagen sammen!
Vi må møte hverandre, blandes sammen og se
hverandres ulike ressurser og kompetanse og
ikke minst humør!
Teambuilding kan kjøpes på dagskurs eller det
kan skapes mellom oss, hver dag.
Livet er fullt av store og små gleder og overras-
kelser bare vi ser etter dem og skaper dem. Det
er viktig å leke sammen og kjenne at vi skaper
noe flott, noe som vi er begeistret for, sammen.
Da går søndagsturen til Sandbakken som en lek.
Hilde Vrangsagen• Hilde Solheim Vrangsagen er bosatt i Kongsvinger. Hun er førsko-
lelærer og har videreutdanning i sosialpedagogikk, voksenpedago-
gikk, veiledningspedagogikk og skole- fritidspedagogikk.
• Hun har jobbet som leder i barnehage fra 1984-1989, undervist og
holdt kurs for voksne i pedagogikk, motivasjon med mer fra 1989-
2005, og vært daglig leder i Lia barnehage fra 2005 til i dag.
• I september 2011 ble hun kåret til årets barnehageleder, det var 7 nominerte fra hele Norge.
• Hilde har vært medlem av Lederne siden 2005, og medlem av Le-
dernes bransjeutvalg for barnehageledere siden november 2011.
Hilde Vrangsagen.
- Omstillingshysteri i norsk arbeidsliv
- De siste 20 årene har det hersket et omstillingshysteri i norsk ar-beidsliv. Hva betyr et slikt trykk på omstillinger for de som jobber i virksomhetene? Får de det bedre eller verre og blir arbeidet mer eller mindre intenst? Blir det mer eller mindre trygt?
Tekst & foto: Sverre Simen Hov
Professor Egil J. Skorstad fra Høgskolen i
Østfold, som blant annet forsker på omstillinger
i arbeidslivet, var toneangivende innleder på
Ledernes HMS-konferanse 19. april 2012.
Presentasjonsfoiler kan lastes ned fra www.
lederne.no/hms.
- Posten og Norsk Hydro er bare noen av
mange norske virksomheter som de siste årene
har hengt seg på ”lean” og ”business process
reengineering”
– det å fjerne
”sløsing” i
prosessene. Tanken er å bygge ned alt for så å
bygge det opp igjen. Dette er produktet av en
konsulentvirksomhet som har sitt utgangspunkt i
Boston i USA, og som er blitt en kjempeindustri.
- Norsk arbeidsliv var lenge preget av taylorisme
med ekstreme tidsstudier og samlebåndprin-
sipper. Men på 1970-tallet ble medvirkning
definert som viktig, og dermed var kimen til
”den norske modellen” født. Taylorismen var slø-
sing med menneskelige ressurser, den medførte
redusert arbeidsinnsats og høy turnover. ”Den
norske modellen” viser derimot at når ansatte
blir trukket med i omstillingsprosesser, reduseres
motstanden mot å omstille. Og på motsatt side:
At når ansatte ikke involveres, motarbeides
omstillingsprosessene. Det var Avinors omstil-
linger for noen år siden et godt eksempel på,
poengterte Skorstad.
Involvering er kritiskLedernes HMS-konferanse ble arrangert på
Radisson Blu Hotel Norge i Bergen. Den samlet
50 deltakere, og tema var ”omstilling – skjult
eller åpen agenda”. Ledernes HMS-utvalg ar-
rangerte konferansen i samarbeid med Ledernes
region Vest. Forbundsleder Jan Olav Brekke og
Professor Egil J. Skorstad påpekte at motstanden mot omstillinger blir mindre når ansatte trekkes inn tidlig i omstillingsprosessen.
LEDERNE • JUN 2012 29
Riv ut og bruk midtsidene som poster!
Advokat Alf Kåre Knudsen refererte en mellomleder som stod midt i en endringsprosess: - Jeg føler at jeg graver en grav, uten å vite om jeg selv kommer til å ende opp i den.
områdeleder Trond Jakobsen åpnet konferansen,
mens områdeleder Bjørn Tjessem ledet den.
- Forandringer kan avle optimisme og glede, men
også frustrasjon og utrygghet. Mye er avhengig
av premissene ledelsen legger – åpenhet og aktiv
involvering av ansatte og deres organisasjoner er
helt kritisk for å skape optimisme og glede. An-
svarlige fagorganisasjoner kan bidra til prosesser
som fører til aksept hos de ansatte, sa Brekke.
Konferansedeltakerne jobbet i grupper, og kom
med konkrete eksempler på hvordan deres
bedrifter omstilles. Mangel på ledelse, tydelighet
og bedriftskultur var gjennomgangstema.
- Ukomplisert regelverkAdvokat Alf Kåre Knudsen fra advokatfirmaet
Bing Hodneland gikk gjennom rettigheter og
plikter i lov- og avtaleverket som gjennom 100
år er utviklet for å verne den svake parten.
- Min påstand er at regelverket ikke er så
komplisert – erfaringsmessig oppstår konflikter
fordi folk ikke er flinke til å snakke sammen
og bruke sunt bondevett. Lovgiverne har lagt
opp til at ansatte skal involveres i omstillings-
prosesser – både kollektivt og individuelt – i
arbeidsmiljølovens paragraf 15. Drøftingsplikten
inntrer så tidlig som mulig i prosessen, og det
skal gis fortløpende informasjon, sa han.
- Jeg føler at jeg graver en grav, uten å vite om
jeg selv kommer til å ende opp i den, var en
uttalelse Knudsen dro frem fra en mellomleder
som stod midt i en endringsprosess.
Teoriene stemmer ikke med opplevelsenProfessor Inger Stensaker fra Norges Handels-
høyskole har blant annet forsket på fusjonen
mellom Statoil og Hydro, og fulgte prosessen
over tid. Det slo henne at det var et gap mellom
teoriene ledelsen styrte etter, og det de ansatte
opplevde i praksis.
- Teoriene ser veldig ryddige og ordentlige ut,
men kartet stemmer ofte ikke med terrenget.
Nye endringer blir introdusert før gamle er
avsluttet, og flere endringer pågår samtidig, trakk
hun frem som typiske trekk i omstillinger.
På konferansen snakket også Edle Utaaker, pro-
sjektleder i Arbeidstilsynet, om ”omstilling – har
du husket det viktigste?”, og ga mange praktiske
tips. Hun fortalte også om arbeidsmiljølovens
krav til arbeidsgiver samt hovedavtalenes
formuleringer rundt omstilling.
Balansekunstneren
atte
ntio
n.o
slo.n
o // F
oto
: Billy
bo
nke
rs / Ch
ris Ho
lter
Mona Catrin HjemåsFørsteinspektør hos Mattilsynet Bodø og leder for Ledernes avdeling Bodø.
Er du trygg i jobben er det lettere å trå riktig.
Det finnes ledere. Og Lederne.
Som medlem av Lederne går du ikke alene. Vi er rådgivere og sparrings-
partnere i ditt arbeid, og gir deg og din familie trygghet. Som medlem har du
et profesjonelt fagforbund i ryggen som hele tiden jobber for dine interesser.
Vi har avtaler med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner, og tilbyr blant
annet juridisk bistand, omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive
forsikringer for deg og din familie og økonomisk støtte ved arbeidsledighet.
www.lederne.no
Gir deg trygghet
Lederne Magasin dobbeltside.indd 1 07.05.12 10:41
LEDERNE • JUN 2012 31
Balansekunstneren
atte
ntio
n.o
slo.n
o // F
oto
: Billy
bo
nke
rs / Ch
ris Ho
lter
Mona Catrin HjemåsFørsteinspektør hos Mattilsynet Bodø og leder for Ledernes avdeling Bodø.
Er du trygg i jobben er det lettere å trå riktig.
Det finnes ledere. Og Lederne.
Som medlem av Lederne går du ikke alene. Vi er rådgivere og sparrings-
partnere i ditt arbeid, og gir deg og din familie trygghet. Som medlem har du
et profesjonelt fagforbund i ryggen som hele tiden jobber for dine interesser.
Vi har avtaler med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner, og tilbyr blant
annet juridisk bistand, omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive
forsikringer for deg og din familie og økonomisk støtte ved arbeidsledighet.
www.lederne.no
Gir deg trygghet
Lederne Magasin dobbeltside.indd 1 07.05.12 10:41
Fotografering hos BillyBonkers 13. oktober 2011Førsteinspektør hos Mattilsynet Bodø og leder for Ledernes avdeling Bodø, Mona
Hjemås, ble 13. oktober 2011 fotografert hos fotografen BillyBonkers i Oslo for Ledernes markedskampanje 2012. I forrige medlemsmagasin så du bildene/posteren av Rune
Bjørndalen (region Sør), og i neste utgave kommer Tor-Ivar Kaldhussæter (region FLF). Napp gjerne ut midtsidene og bruk den som poster!
LEDERNE • JUN 2012 33
Ta vare på verdiene dine – de utgjør din lederplattform!Verdier er svar på spørsmålet: Hva er viktig for deg? En bevisstgjøring av hva som er viktig for deg vil støtte deg blant annet i beslutninger og valg, hjelpe deg i ditt personlige målarbeid og fremstå som enda mer konsistent i det du gjør. I det påfølgende vil du bli kjent med en praktisk måte å arbeide med å avdekke og bevisstgjøre verdier. Metoden kan brukes på individnivå og således være et svært effektfullt verktøy i en medarbeider - leder relasjon. For en leder å kunne besitte en innsikt i medarbeidernes verdihierarki vil være et sterkt lederverktøy. Erfaringsmessig er metoden også effektfull å bruke på lederteamnivå og i arbeid med forankring av selskapets verdier.
Tekst: Alf Inge Stiansen, trener Courageous
AS (tidl. NLP Leadership)
Steg 1: Valg av livsområde.Bestem deg for hvilke livsområde du ønsker å
utforske. Det kan være innen jobbrollen (hva
er viktig for meg i mitt lederskap), i parforhold,
fritid, økonomi etc. Det kan også være: Hva
er viktig for oss som ledergruppe, for å utvikle
ledergruppens lederverdier. La oss bruke rollen
som leder som et eksempel under.
Steg 2: Avdekking av verdierStart med å stille deg selv spørsmålet: Hva er
viktig for meg i rollen som leder? Skriv det som
kommer til deg ned på et papir. Bruk et papir
for hver verdi du kommer opp med. Om du
kommer med lengre setninger – still spørsmålet:
Hva gir det meg å ha dette? Slik kan du fortsette
bakover til du kommer opp med et verdiord
som for eksempel anerkjennelse, utvikling,
frihet, forutsigbarhet, kontroll osv. Fortsett med
å stille deg spørsmålet: Hva mer er viktig for
meg i en lederrolle? Erfaringsmessig vil du havne
på 5 – 7 verdier.
Steg 3: Rangering av verdiene – verdihierarkiNår du nå har fått ned verdiene dine skal du
rangere de. Dette er en bevisstgjørende prosess,
og det blir klarere og klarere for deg hva som
ligger i det enkelte verdibegrepet for deg. Start
med to av de verdiene du har skrevet ned på
arkene. Hold de opp mot hverandre og still
spørsmålet: Hva er viktigst – verdi 1 eller verdi
2. (Eks : Hva er viktigst – anerkjennelse eller
integritet?). Ranger verdiene. Ta frem en ny
verdi fra fase 2 og start på øverst i hierarkiet:
Hva er viktigst – verdi 1/2 eller 3. (Eks: Hva er
viktigst – integritet eller resultatskapning?). Slik
fortsetter du til alle verdiene er satt inn i ditt
verdihierarki.
Steg 4: Sjekk av innfrielseNår du nå har verdihierarkiet foran deg på
arkene kan du bevege deg fra verdi til verdi og
sjekke ut: I hvilken grad er dette innfridd i den
lederrollen jeg har i dag? Vær ærlig med deg selv
og legg merke til grad av innfrielse på de enkelte
verdiene. Når en verdi er godt innfridd, still deg
selv spørsmålet: Hva er det som spesielt gjør at
denne verdien er særlig godt innfridd? Dette er
en fin bevisstgjøring som vil sørge for at du gjør
mer av dette for å få enda mer av verdien, eller
sikrer at du vedlikeholder den.
Steg 5: Actionplan for verdiivaretagelseDet som er spesielt viktig når du beveger deg fra
verdi til verdi i steg 4 er å sørge for at du legger
en plan på hvordan få ivaretatt på en bedre
måte de verdiene som ikke er godt nok innfridd
i dag. Dette innebærer et personlig ansvar for
innfrielse. Man overlater ikke til andre å sørge
for at verdier blir innfridd.
Selvsagt er det viktig at det opereres innenfor
de rammer som er mulige i det selskapet du
arbeider i. Dersom det oppleves at det ikke er
mulig i den stillingen du er i dag så vil frustra-
sjonen fortsette å bre seg. Du vil ikke få ut ditt
fulle potensial, noe som til sist kan ende opp
i et jobbskifte. Det er sjeldent mennesker blir
et sted over lengre tid om det som er viktig for
dem ikke blir innfridd (om du har noe som helst
ambisjoner på egne vegne da…).
Steg 6: Fleksibilitet i verdihierarkietVurder ditt verdihierarki opp mot det som spe-
sielt kreves av organisasjonen og i det markedet
dere opererer i. Det er å utvise fleksibilitet om
verdihierarkiet får en annen rangeringen i gitte
perioder. I enkelte perioder kreves det muligens
fleksibilitet, mens i andre fasthet. I andre
perioder handlekraft mer enn involvering. Dette
er svært viktig å avklare i ledergruppen for å
utvikle samstemthet. Hva er viktig for selskapet
og vi som ledergruppe i denne perioden vi står
foran nå? Hva skal organisasjonen oppleve av oss
som lederteam i den perioden vi nå skal inn i?
Lykke til med verdiene dine. Ta vare på dem –
de er viktige!
Alf Inge Stiansen
Alf Inge Stiansen er managing partner og trener i Courageous (courageous.no), og er ansvarlig for det populære Ledernekurset NLP Coaching.
Riksmekleren nesteDet ble 22. mai 2012 brudd i forhandlingene på sokkeloppgjøret mellom Oljeindustriens Landsforening (OLF) og organisasjonene Lederne, SAFE og IE. Organisasjonene hadde på forhånd flagget pensjonssaken som den viktigste. OLF var tydelige på at de ikke ville behandle pensjonssaken og kom ikke med andre tilbud. Dermed var bruddet et faktum.
Tekst & foto: Sverre Simen Hov
Følg med på www.lederne.no/oljeoggass for opp-
daterte nyheter.
OLF ga i forhandlingene, som startet dagen før,
ikke et eneste tilbud utover å presisere at pen-
sjonskravet ikke ville bli behandlet. Oppgjøret
går nå til Riksmekleren. Organisasjonene har
samkjørt et eventuelt streikeuttak.
Foten settes nedLedernes forbundsleder Jan Olav Brekke sier
i en kommentar at pensjonskampen (se egen
faktaboks) blir prioritert høyt på vegne av med-
lemmene.
- Vi har hele tiden vært opptatt av å gjennomføre
det vi har sagt vi skal til medlemmene, nemlig
å synliggjøre pensjonsproblematikken. Den nye
pensjonsreformen er ikke tilpasset sliterne på
sokkelen, så når Statoil bruker pensjonsreformen
som unnskyldning for å kutte i pensjonene til sine
slitere samtidig som topplederne slipper unna,
må foten settes ned, sier Brekke.
Arbeidstakerne samler segLederne har brukt flere år på pensjons-
saken, og tok som eneste organisasjon
opp saken ved hovedoppgjøret i 2010.
Da ble det brudd i forhandlingene.
- Vi registrerer at arbeidsgiverne
samler seg, og da er det naturlig at
man også samler seg på arbeidstaker-
siden. Det er svært positivt at organi-
sasjonene prioriterer dette så høyt. Nå
er det viktig at vi får avsluttet saken
slik at sliterne på sokkelen kan få en
verdig avslutning på sitt arbeidsliv.
- Lederne er forberedt på å bruke alle
lovlige virkemidler på vegne av våre
medlemmer, og ser frem til behandlingen hos
Riksmekleren, avslutter Brekke.
Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke sier at pensjonsreformen, som Statoil bruker som unn-skyldning for å gjennomføre pensjonskuttet, ikke er tilpasset selskapets slitere.
Brudd på pensjonsspørsmålet i sokkeloppgjøret med OLF
Ledernes forhandlingsdelegasjon hos OLF.
LEDERNE • JUN 2012 35
Per Helge Ødegård, heltidstillitsvalgt for Lederne i Statoil.
Alle organisasjonene i Statoil står samlet om å få selskapet til å trekke tilbake beslutningen om bortfall av driftspensjonen for selskapets slitere. Toppledelsen slipper unna pensjons-kuttene.
- Denne saken viser at den amerikanskinspirerte
”harde” HR-teorien som Lederne har satt søkelys
på er på full fart inn i Statoil, blant annet gjennom
konsulentselskaper som McKinsey. Den medfører
mindre involvering av arbeidslivets parter, og til-
sidesetter inngåtte avtaler, sier heltidstillitsvalgte
for Lederne i Statoil, Per Helge Ødegård og Terje
Herland.
- Mange føler seg rundlurteStatoil vil fjerne driftspensjonen der ansatte kan
gå av ved fylte 62 år med 66 prosent av lønnen
frem til ordinær pensjon. Dette er en viktig
ordning særlig for sliterne på sokkelen, som har
hatt en høy arbeidsbelastning over flere år. For
Ledernes medlemmer offshore består arbeidsh-
verdagen i 12-timersskift, vekselvis natt og dag.
Statoil begrunner pensjonskuttet med pen-
sjonsreformen, og har i flere medier bekreftet
at pensjonskuttet vil gi dramatiske økonomiske
konsekvenser for de det berører – for en landan-
satt med årslønn i arbeidsaktiv alder på 900.000
kroner som vil pensjonere seg ved fylte 62 år,
er konsekvensen ifølge bedriften et kutt i pen-
sjonen på 150.000 kroner årlig. Samtidig slipper
flere hundre toppledere unna. Dermed får for
eksempel konsernsjef Helge Lund beholde sin
pensjonsavtale med kun 15 års opptjening, som
er beregnet å gi ham 4,5 mil-
lioner kroner årlig. Selskapet har
satt av 36,5 millioner kroner til
Lunds pensjon.
- Mange føler seg rundlurte.
Når flere hundre toppledere
ikke rammes, er det som å helle
bensin på bålet. Vi er sterkt
uenig i at ansatte som har jobbet
helkontinuerlige skift hele sitt
liv og som har brukt opp sin
helse idet de når pensjonsal-
deren, skal bli taperne med
pensjonsreformen, sier Ødegård
og Herland.
Uføretrygd eneste alternativ- For mange utgjør kuttet rundt 5000 kroner
brutto i måneden, livet ut. For de fleste av de som
har jobbet på sokkelen hele livet, er det ikke et
alternativ å fortsette. Mange holder ikke ut lenger
enn til de er 57-58 år, og nå blir eneste alternativ
uføretrygd. De har jobbet lenge i Statoil, og tid-
ligpensjon er noe de har i siktet. Nå føler de seg
rundlurte, sier Ødegård og Herland.
Driftspensjonen ble innført som et resultat av
lønnsforhandlingene i 1997. Her ble det avtalt et
utvalgsarbeid som skulle lede frem til en avtale
om tidligpensjon og tilpasning til avtalefestet
pensjon (AFP). Dette utvalgsarbeidet ble slutt-
ført i 1998, og da var avtalen om driftspensjonen
et faktum. Dette er i protokoller fra lønnsfor-
handlingene både i 2000 og 2002 stadfestet som
en etablert ordning.
Avstand mellom liv og lære- Etter pensjonsreformen ser nå Statoil sitt snitt
til kraftig å svekke pensjonsytelsen for sliterne i
selskapet. Det er uakseptabelt i en tid da selskapet
leverte tidenes beste resultat, samtidig som topp-
ledernes pensjonsordninger forbedres med blant
annet kort opptjeningstid og tidlig pensjonsalder.
Her er det en himmelropende avstand mellom liv
og lære, sier Ødegård og Herland.
Pensjonsopprør i Statoil
MONGSTAD
Her fanges vår klimafremtid
Mongstad nord for Bergen er i ferd med å levere et viktig bidrag til bekjempelsen av klimaendringer. Her åpnet 7. mai verdens største anlegg for testing av karbonfangst. Den internasjonale interessen for det som nå skjer på Mongstad er stor.
Tekst & foto: Sverre Simen Hov
Stoltenbergs ”månelanding” fra nyttårstalen
2007 er dermed i ferd med å gå inn for landing,
om enn noe forsinket og enn så lenge uten
lagring av karbonen som fanges. I første omgang
skal Mongstad utvikle teknologien for klima-
fangst, men ikke lagre karbonen som fanges i
forbindelse med testvirksomheten. Den langsik-
tige planen er imidlertid å ta i bruk geologiske
formasjoner i Nordsjøen for CO2-lagring.
Elektrisitet hentet fra fossilt brensel står for mer
enn 40 prosent av verdens energirelaterte CO2-
utslipp. Samtidig er verdens energibehov anslått
å vokse med mer enn 40 prosent de neste to
tiårene, noe som gjør reduksjon av CO2-utslipp
til en betydelig utfordring.
Klimahistorisk vendepunkt500 kullkraftverk står i dag for over 80 prosent
av klodens CO2-utslipp. Globalt slippes det
årlig ut 30 milliarder tonn CO2, og innen 2050
er dette beregnet å øke til 60 milliarder tonn.
De fleste
klimafor-
skerne mener
at utslippene
gir temperaturøkninger og dramatiske klima-
endringer. Det internasjonale energibyrået (IEA)
sier at karbonfangst og lagring (carbon capture
and storage - CCS) må stå for 20-25 prosent av
klodens CO2-kutt fra 2030. For at det skal bli
en realitet må det de neste tiårene fanges CO2
fra flere tusen industrianlegg verden over.
Det man nå gjør på Mongstad kan bety et kli-
mahistorisk vendepunkt i retning av å begrense
klodens CO2-utslipp.
- Nyhetsoppslag har skapt tvil rundt fremtiden
for karbonfangst, men realiteten er at Norges
innsats fortsetter med uforminsket
styrke, sier administrerende direktør
Tore Amundsen ved TCM. Norske
politikere har investert mye prestisje i
at TCM skal leve opp til forventnin-
gene.
“The holy grail”Aker Clean Carbon og Alstom er
valgt til å være de første som tester
sine teknologier for fullskala karbonfangstanlegg.
CO2-fangsten tar blant annet i bruk aminer,
noe man fryktet kunne skape nye miljø- og
helseproblemer. Etter omfattende studier er det
imidlertid nå konkludert med at aminene som
er planlagt brukt i testingen på Mongstad ikke
vil medføre risiko.
The Financial Times skrev etter et nylig besøk
at TCM på Mongstad er “the holy grail for
advocates of carbon capture and storage”. Før
oppstart har anlegget hatt over 3000 besøkende
fra hele verden - politikere, byråkrater, indus-
triledere og miljøvernere. De vil lære om den
banebrytende karbonfangsttestingen som trolig
vil sette standarden når karbonfangstanlegg for
kullkraftverk, gasskraftverk og andre industri-
anlegg skal bygges i fremtiden (se egen sak om
Ledernes konferanse på Mongstad 8.
mars).
Faksimile Lederne nr 1/12.
Teknologisenteret på Mongstad. (Foto: TCM.)Mongstadanlegget, april 2011. I forgrunnen det store TCM-anlegget. (Foto: TCM.)
Lederne • MAr 2012 25
Mongstad gjør seg klar for oljen fra Avaldsnes/Aldous (Johan Sverdrup)Statoils anlegg på Mongstad, det suverent mest kompliserte
anlegget i Norge og en av landets største arbeidsplasser, har
stor betydning for Nordhordland som region og Norge som
nasjon. Nå rettes blikket mot å få oljen fra de nye storfeltene
i Nordsjøen til Mongstad.Tekst: Sverre Simen Hov
Investeringene i anlegget har gitt det mangedob-belte tilbake til Norge som nasjon, og skat-teinntektene og arbeidsplassene har en enorm betydning for regionen. I alt jobber vel 800 Statoilansatte, 80 lærlinger og 300 fra entrepre-nørselskaper på anlegget, som er Norges største eksportbedrift. Nærmest alene bidrar Mongstad til overskuddet i den norske eksportbalansen.Snittalderen i Nordhordland var svært høy før
anlegget kom. Lokale politikere så at utviklingen gikk feil vei om det ikke ble gjort noe drastisk, og de lobbet derfor effektivt overfor myndig-hetene og selskaper som Hydro. Norsk Hydro endte til slutt opp på Mongstad fordi det er grei tilgang til havet, en god havn og svært god steingrunn for de enorme lagringshallene for oljeproduktene. Statoil overtok anlegget i 1988, og et stort område rundt anlegget er båndlagt for industri.
norsk velstandRørene fra mange felt i Nordsjøen kommer til land på Mongstad. Råoljeterminalen, som laster om og skiper ut oljeproduktene, er Europas største oljehavn etter Rotterdam og det viktigste anlegget i Norge for distribusjon av Statoils produkter i verden. Mer enn en tredel av all Statoilprodusert, norsk råolje - og dermed en stor del av det norske statsbudsjettet - går via Mongstad.
En 300.000 tonn stor oljetanker til havn på Mongstad laster to millioner fat olje. Et fat olje omsettes i dag for rundt 110 dollar. Med en dollarkurs på ca 6 kr betyr det at verdien av lasten er over 1,3 milliarder kroner. I fjor hadde Mongstad i underkant av 1700 skipsanløp – av disse 215 råoljetankere og resten produkt-tankere.
Omdiskutert anleggAnlegget består i dag av flere separate enheter:• Raffineridelen, som videreforedler råolje til blant annet bensin og diesel, er den enheten de fleste forbinder med Mongstad.
• Råoljeterminalen laster om, mel-lomlagrer og skiper ut råolje.• Vestprosess knytter sammen landanleg-gene Kollsnes, Sture og Mongstad for å øke verdiskapingen av våtgass, og produserer propan, butan og nafta.
• Technology Centre Mongstad (TCM) er verdens største anlegg for testing og utvikling av teknologier for CO²-fangst.
• Kraftvarmeverket – med en kapasitet på produksjon av 350 MW varme/damp og 280 MW elektrisitet.
Mye av det som har skjedd på Mongstad har i et nasjonalt perspektiv vært kontroversielt, men fornuften i prosjektene har likevel vist seg etter en tid. Eksempelvis imøteses TCM-senteret (CO²-fangst) med stor interesse og positivitet internasjonalt. Derfor skal Lederne 8. mars arrangere en konferanse på TCM Mongstad med sin europeiske industriføderasjon FECER.
Lederne_1_2012.indd 25
08.03.12 12.01
Statoil Mongstad er klar for å ta imot oljen
fra de nye storfunnene i Nordsjøen. Foto:
Helge Hansen / Statoil.Lederne_1_2012.indd 24
08.03.12 12.01
LEDERNE • JUN 2012 37
Hva gjør Teknologi-senteret på Mongstad?TCM (Technology Centre Mongstad) skal
bidra til å utvikle teknologi som kan gi svar på
utfordringen som ligger i et voksende behov for
energi samtidig som man bekjemper effektene
av klimaendringene.
Et av de viktigste og mest utfordrende
verktøyene for å redusere utslipp av CO2 blir
utstrakt bruk av teknologi for karbonfangst og
lagring (carbon capture and storage - CCS).
Det er forventet at CCS vil spille en stor rolle i
reduksjonen av klimagasser på verdensbasis.
TCM er verdens største senter for testing og
forbedring av CO2-fangstteknologier. Tilegnet
kunnskap vil forberede CO2-fangstprosjekter
for å bekjempe klimaforandringer. TCM er en
sammenslutning av den norske stat, Statoil, Shell
og Sasol.
TCM er ikke bare verdens største demonstra-
sjonsanlegg i sitt slag, men også det første som
kan prøve ut to forskjellige karbonfangsttekno-
logier fra to CO2–kilder (Aker Clean Carbon og
Alstom).
TCM har ambisjon om å bidra til å gjøre økono-
misk bærekraftige teknologier for karbonfangst
tilgjengelig for hele verden. Teknologien for
CO2-fangst som er blitt prøvd ut på TCM
virker svært lovende med tanke på en langsiktig
løsning.
Kilde: www.tcmda.com/no
En skjematisk fremstilling av hvordan CO² fanges.
Lederne arrangerte konferanse på Mongstad
TCM imøteses med stor interesse og positivitet
internasjonalt. Derfor arrangerte Lederne i
samarbeid med TCM den 8. mars en konferanse
for sin europeiske industriføderasjon FECER,
der Lederne sitter i styret. Blant deltakerne var
nøkkelpersoner i EU-kommisjonen og euro-
peiske industribedrifter, og gjennomgangstonen
var at det de opplevde på Mongstad var en
øyeåpner.
FECER (Fédération Européenne des Cadres de
I’Energie et de la Recherche) er en del av den
europeiske lederorganisasjonen CEC, som har
1,5 millioner medlemmer og som Lederne er
medlem av. FECER representerer alle ledere
i den europeiske energisektoren, og jobber
aktivt med lobbyvirksomhet opp mot EU-
kommisjonen.
For mer informasjon, se www.fecer.eu.
Jørn Trongmo, tillitsvalgt for Lederne på Mongstad, guider konferansen på anlegget.
Konferansedeltakerne fra Lederne, FECER og TCM foran karbonfangstanlegget på Mongstad 8. mars.
MONGSTAD
- Nå må politikerne handleStatoil annonserte 28. mars at de vurderer å legge ned anlegget på Mongstad, en av landets største arbeidsplasser. – Nå må politikerne kjenne sin besøkelsestid og lytte til bekymringene fra industrien – dette anlegget har svært stor betydning ikke bare for Nordhordland, men for hele landet, sier Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke.
Tekst: Sverre Simen Hov
Nedleggingstrusselen kommer samtidig som
Mongstad retter blikket mot å få oljen fra de nye
storfeltene i Nordsjøen. Anlegget er det suverent
mest kompliserte i Norge.
Investeringene her har gitt det mangedobbelte
tilbake til landet, og skatteinntektene og arbeids-
plassene har en enorm betydning for regionen. I
alt jobber vel 800 Statoilansatte, 80 lærlinger og
300 fra entreprenørselskaper på anlegget, som
er Norges største eksportbedrift. Nærmest alene
bidrar Mongstad til overskuddet i den norske
eksportbalansen.
Skremmende og negativt- På Mongstad jobber alle knallhardt for å snu
de negative og røde tallene på driften. Samtidig
må politikerne bedre rammevilkårene slik at vi
får de samme betingelsene som våre konkur-
renter. Jeg har god tro på at vi sammen skal løse
utfordringene, men slike medieoppslag kan virke
skremmende og negativt for de ansatte, sier Jørn
Viggo Trongmo. Han er
leder for Ledernemed-
lemmene på Mongstad.
Snittalderen i Nordhordland var svært høy før
anlegget kom. Lokale politikere så at utviklingen
gikk feil vei om det ikke ble gjort noe drastisk,
og de lobbet derfor effektivt overfor myndig-
hetene og selskaper som Hydro. Norsk Hydro
endte til slutt opp på Mongstad fordi det er
grei tilgang til havet, en god havn og svært god
steingrunn for de enorme lagringshallene for
oljeproduktene. Statoil overtok anlegget i 1988,
og et stort område rundt anlegget er båndlagt for
industri.
Norsk velstandRørene fra mange felt i Nordsjøen kommer til
land på Mongstad. Råoljeterminalen, som laster
om og skiper ut oljeproduktene, er Europas
største oljehavn etter Rotterdam og det viktigste
anlegget i Norge for distribusjon av Statoils
produkter i verden. Mer enn en tredel av all
Statoilprodusert, norsk råolje - og dermed en
stor del av det norske statsbudsjettet - går via
Mongstad.
Omdiskutert anleggAnlegget består i dag av flere separate enheter:
• Raffineridelen, som videreforedler råolje
til blant annet bensin og diesel, er den
enheten de fleste forbinder med Mongstad.
• Råoljeterminalen laster om, mel-
lomlagrer og skiper ut råolje.
• Vestprosess knytter sammen landanleg-
gene Kollsnes, Sture og Mongstad for
å øke verdiskapingen av våtgass, og
produserer propan, butan og nafta.
• Technology Centre Mongstad (TCM) er ver-
dens største anlegg for testing og utvikling av
teknologier for CO²-fangst, og åpner 7. mai.
• Kraftvarmeverket – med en kapasitet
på produksjon av 350 MW varme/
damp og 280 MW elektrisitet.
Mye av det som har skjedd på Mongstad har i
et nasjonalt perspektiv vært kontroversielt, men
fornuften i prosjektene har likevel vist seg etter
en tid. Eksempelvis imøteses TCM-senteret
(CO²-fangst) med stor interesse og positivitet
internasjonalt. Derfor arrangerte Lederne 8.
mars en konferanse på TCM Mongstad med sin
europeiske industriføderasjon FECER.
Statoil vurderer å legge ned Mongstad:
LEDERNE • JUN 2012 39
Foto: Helge Hansen / Statoil.
FORSIKRINGSKONTORET
Personforsikringer for deg og dineHer får du en tre-punkts innføring i personforsikring for deg selv og dine nær-meste. Du kan bruke den som en sjekkliste mot det du har, eller som en veiled-ning for det du bør kjøpe.
1. Hva trenger du?
Behovet for forsikringer endrer seg i takt med
livssituasjonen din. Når det skjer store forand-
ringer i livet ditt; du gifter deg, blir samboer,
kjøper leilighet, får barn eller skilles, bør du ta
en titt på forsikringene for å sjekke at de passer
til ditt nye liv.
En personforsikring skal være en økonomisk
buffer om noe skulle skje med deg eller med
ektefelle/samboer. Klarer du for eksempel å
betjene boliglånet dersom det skal dekkes av
én inntekt? Eller om du blir arbeidsufør og får
redusert inntekt?
LivsforsikringHensikten med en livsforsikring er å sikre de
etterlatte slik at deres økonomiske hverdag ikke
blir umulig. Hvis du eller din ektefelle/samboer
skulle falle fra, vil den som sitter igjen klare de
økonomiske forpliktelsene alene?
Gjennom våre forsikringsavtaler kan du kjøpe
11 G (kr 871 000) eller 22 G (kr 1,74 mill)
i forsikringssum, både for deg selv og for
ektefelle/samboer.
UføreforsikringHvis du skulle bli arbeidsufør, vil du få redusert
inntekt resten av livet. En uføreforsikring gir
en engangserstatning som kan kompensere for
redusert inntekt. Uføreforsikringen dekker både
sykdom og ulykke, og du kan kjøpe 11 G (kr 871
000) eller 22 G (kr 1,74 mill.) i forsikringssum
for deg selv og/eller medforsikret.
UlykkesforsikringSom medlem kan du kjøpe dekning på inntil
30 G (kr 2,37 mill) ved 100 prosent medisinsk
invaliditet. Denne dekningen kommer da i
tillegg til den som ligger i den obligatoriske for-
sikringen. Forsikringen gir erstatning ved skader
helt ned til 1 prosent invaliditet, og inneholder
også dekning ved benbrudd og brannskade.
BarneforsikringVår barneforsikring koster kr 1 579 pr. år. Da får
du en forsikring som inkluderer medisinsk invali-
ditet både ved ulykke og sykdom. Forsikringen
omfatter også uføreforsikring og kritisk sykdom.
Har du barn eller ungdommer i huset, anbefaler
vi denne forsikringen!
2. Hvilke forsikrings-summer trenger du?Ved død og arbeidsuførhet er tommelfinger-
regelen at du minst bør forsikre deg for et beløp
tilsvarende ¾ del av (felles) gjeld. Har du en
gjeld på 2 millioner, kan en dekning på 1,5 mill
være passe.
Ta kontakt med Ledernes forsikringskontor så
kan de hjelpe deg med å finne ut hva du allerede
har, og vurdere hvor store dekninger du bør ha.
Du kan også selv sjekke vår behovsanalyse på
nett for å finne ut hva du trenger. Gå til www.
lederne.no og logg inn. Når du så går videre på
”Mine forsikringer” finner du behovsanalysen,
og der kan du også se hvilke forsikringer du har
gjennom medlemskapet.
3. Hvordan kjøper du forsikring?For å bli med på livs- og uføreforsikringene må
du fylle ut et helseerklæringsskjema. Skjema
finner du i venstre meny på www.lederne.no/
forsikring. Last ned, fyll ut og send direkte til
forsikringsselskapet.
Spørsmål?Forsikringskontoret er alltid tilgjengelig hvis du
lurer på noe om medlemsforsikringene. Kontakt
oss på [email protected] eller telefon 22 54
51 50 – tast 2.
LEDERNE • JUN 2012 41
Har du tid og penger til en skikkelig laaang ferie? Da har vi reiseforsikringen som passer for deg! Med Ledernes reiseforsikring kan du og familien være på tur i tre måneder uten å betale noe ekstra.- Dette er nok en av markedets aller beste reiseforsikringer, sier Ellen Lindén Døviken på Ledernes forsikringskontor.
De aller fleste reiseforsikringene gjelder bare for
45 dager på enkeltreiser. Deretter må du betale
så det svir for ytterligere dekning. Ett av de
store selskapene krever 1800 kr per måned for
dekning ut over det som gjelder som standard.
- Med vår reiseforsikring kan du være på ferie
dobbelt så lenge, i hele 90 dager – uten å betale
noe ekstra. Og dersom du er på tjenestereise
gjelder forsikringen i 180 dager uten noe
pristillegg. Jeg kjenner ikke til noen andre
reiseforsikringer som har så lang gyldighetstid på
enkeltreiser, sier Døviken.
Rimelig prisLikevel er prisen veldig rimelig, kun kr 991 for
hele familien. – Da er du dekket hele året på
reiser over hele verden. Sammenlign med hvem
du vil! utfordrer hun.
Høye summerDet er ikke bare dekningstiden som skiller
Ledernes reiseforsikring fra de ”vanlige”
vilkårene. Maksimal erstatning for tapt reisegods
er kr 50 000 for én person, og hele kr 100
000 for familie. Du får også dekning for tap av
reisedokumenter og kontanter, og inntil kr 4 000
for nøkler som kommer bort.
Dersom reisegods ikke er forsvunnet, men blir
forsinket med mer enn to timer, har du rett til
erstatning inntil kr 2 500 for å kjøpe nødvendige
klær og utstyr.
Uten grenserDekningen på medisinske utgifter har ingen
øvre grense, uansett hvilket land du skulle bli
syk i mens du er på reise. Det er også ubegrenset
dekning av hjemtransport i slike tilfeller.
- Skulle du bli hjemkalt på grunn av sykdom
eller andre alvorlige hendelser i nær familie,
er dekningene inntil kr 100 000. Samme sum
gjelder om du blir tilkalt til familiemedlemmer
som er blitt alvorlig syke mens de er på reise.
AvbestillingDersom drømmeferien skulle bli avlyst på grunn
av sykdom eller andre alvorlige hendelser som
er dekket av vilkårene, kan du få erstattet inntil
kr 50 000. Hadde du bestilt for hele familien er
maksimal dekning kr 100 000.
- Det er en rekke andre spesialdekninger på vår
reiseforsikring, for eksempel dekning av psyko-
logisk førstehjelp etter traumatiske hendelser og
dekning ved evakuering og eventuell kidnapping.
Forsikringen tar rett og slett høyde for at selv de
som er ekstremt uheldige skal ha dekning på vår
reiseforsikring, avslutter Ellen Lindén Døviken.
Klar for langtur?Hadde det ikke vært OK å
tilbringe de mørkeste og kaldeste tre månedene på
en øy hvor sola står høyt på himmelen hver dag? Har
du tid og penger så har vi forsikringen du trenger!
Og Lederne.
Det finnes ledere.
Gir deg trygghet
www.Lederne.no/rekrutterinG
Kjenner du en leder eller betrodd ansatt som ønsker seg mer trygghet i arbeidshverdagen? Som medlem av Lederne går du ikke alene. Vi er rådgivere og sparringspartnere i ditt arbeid, og gir deg og din familie trygghet.
rekrutter en Leder eller betrodd ansatt og få flotte premier! Sportsutstyr, designvarer, reiseeffekter, elektronikk, m.m. er blant vervepremiene.
Jo flere du gir økt trygghet, desto finere vervepremier kan du velge mellom.
For mer informasjon og gode vervetips, se www.lederne.no/rekruttering
Gi flere ledereTRYGGHET
Gir deg trygghet
www.Lederne.no/rekrutterinG
Kjenner du en leder eller betrodd ansatt som ønsker seg mer trygghet i arbeidshverdagen? Som medlem av Lederne går du ikke alene. Vi er rådgivere og sparringspartnere i ditt arbeid, og gir deg og din familie trygghet.
rekrutter en Leder eller betrodd ansatt og få flotte premier! Sportsutstyr, designvarer, reiseeffekter, elektronikk, m.m. er blant vervepremiene.
Jo flere du gir økt trygghet, desto finere vervepremier kan du velge mellom.
For mer informasjon og gode vervetips, se www.lederne.no/rekruttering
Gi flere ledereTRYGGHET
ABRIGO
Der mor og barn får et nytt liv i Rio de JaneiroDen 13 år gamle jenta kommer stolt bort til oss med sitt spedbarn, hennes andre barn. Som de andre mødrene på mødrehjemmet Abrigo nord for Rio de Janeiro bærer hun på en historie av vold og svik. På mødrehjemmet, som siden 2010 har vært Ledernes samfunns- og samvittighetsprosjekt, får hun og barna trygghet og ny selvtillit.
Tekst & foto: Sverre Simen Hov
For å unngå å bli innblandet i korrupsjon drives
mødrehjemmet uten økonomisk støtte fra
brasilianske myndig-
heter og bedrifter.
Man er derfor
helt avhengig av
private donasjoner,
særlig fra aktører i
Norge og Sverige.
Én krone av den månedlige kontingenten til
hvert yrkesaktive medlem av Lederne går til
mødrehjemmet utenfor Rio de Janeiro. Totalt
blir det ca. 135.000 kroner i året. I tillegg har
flere avdelinger og samarbeidspartnere gitt
økonomiske gaver til mødrehjemmet i anledning
Ledernes 100-årsjubileum.
På www.lederne.no/abrigo ligger en presenta-
sjonsfilm om mødrehjemmet Abrigo i Brasil, et
land der stadig flere norske bedrifter etablerer
seg og der medlemmer av Lederne dermed får
sin arbeidsplass.
Ledernes samfunns- og samvittighetsprosjekt:
Den unge moren viser stolt frem sitt nyfødte barn. T.v. Stefan Martinsson som etablerte mødrehjemmet.
LEDERNE • JUN 2012 45
Lederne har på to år gitt 270.000 kr. til Abrigo
– produserer ny brosjyreI henhold til vedtaket på Ledernes kon-gress i september 2010 overførte Lederne i januar 2011 til Abrigo et beløp tilsva-rende én kr. pr. yrkesaktive medlem pr. måned i 2011 – totalt kr. 131.580. I januar 2012 ble det overført kr. 136.476. Dette hentes over eksisterende budsjetter og medfører ikke kontingentøkning. I tillegg har flere avdelinger og samarbeidspart-nere valgt å gi gaver.
Gjennom støtten fra Lederne har mødre-hjemmet Abrigo kunnet åpne en klinikk med en ansatt som gir psykoterapeutisk hjelp til kvinner og barn fra Rio de Janeiros slumområder. Mange kvinner bærer på vanskelige minner om vold og overgrep. Mange av barna har sett at deres mødre har blitt mishandlet. Nå blir dr. Bernadette de Oliveiras oppgave å bygge tillit og trygghet.
Den nye brosjyren Lederne har produsert for å skaffe økt oppmerksomhet om mødrehjemmet i Brasil.
Hva kan DU gjøre?• På www.lederne.no/abrigo ligger en
presentasjonsfilm om mødrehjemmet Abrigo.
• Gaver går uavkortet til Abrigo og kan settes inn på norsk konto 9750.06.25329. Merk gjerne innbetalingen med tilknytningen til Lederne.
• Ved spørsmål om Abrigo, kontakt kommuni-kasjonsleder i Lederne, Sverre Simen Hov, på tlf. 915 95 055 eller e-post [email protected].
• For mer info, se www.abrigo.se eller www.lederne.no/abrigo.
Det er tunge historier de unge mødrene bærer
på. I dag huser mødrehjemmet 34 barnemødre
og et førtitalls barn. Mange av mødrene er
selv barn, knapt tenåringer, og har aldri hatt
en lykkelig barndom. Felles for alle er lidelse,
mangel på kjærlighet, prostitusjon, misbruk og
vold. For første gang i sine unge liv møter de
krav, forståelse og trygghet. De øyner håp om en
fremtid for seg og barna.
Den svenske presten Stefan Martinsson har
siden 1987 bygget opp mødrehjemmet stein for
stein. Og når Stein Bredal i sin tid ble kjent med
arbeidet engasjerte han seg kraftig. Bredal var
styremedlem i Statoil, og sørget for at selskapet
ga et viktig bidrag til byggingen av Abrigos
hovedbygg.
HjelpeapparatMålet med mødrehjemmet Abrigo er å bygge
opp et hjelpeapparat som gir vordende mødre et
trygt tilbud under svangerskap og fødsel. Senere
hjelpes det med utdanning og bolig til moren,
som vanligvis etter åtte måneder er i stand
til å flytte ut og ta vare på seg selv og barnet.
Slik hindres barn i å vokse opp som gatebarn.
Gatebarn vokser nemlig ikke opp – de dør før
de blir voksne. Mødrehjemmet gir utdanning
til mødre, og slik hjelper man også kommende
generasjoner. Tanken er at en utdannet mor
sørger for at også barna får utdanning.
På Abrigo får mødrene akutt hjelp i form av
husrom, mat, klær og helsetilbud.
- Kvinnene vi arbeider med får en stor utfor-
dring: De må selv medvirke til en grunnleggende
endring av sine liv. Målet er å hjelpe de til
selvrespekt, selvtillit og sosial tilpassing. Det
skjer gjennom utdanning, som igjen gir mulighet
for arbeid slik at de kan forsørge seg selv og sine
barn, forteller Martinsson.
Dronning Sonjas utdanningssenterSveriges dronning Silvia er mødrehjemmets
høye beskytter, og under et besøk av det norske
kongeparet overrakte de en gave som har resul-
tert i Dronning Sonjas utdanningssenter. Dette
inneholder bibliotek, datasal og studierom.
Jan Olav Brekke.
- kan bruke landkontrakter på sokkelen
Statoil har en praksis for ansettelseskontrakter som innebærer at ingen ansettes fast i de fleste lederstil-lingene på sokkelen. Dette har Lederne som eneste fagorganisasjon i Statoil belyst i rettssystemet på vegne av medlemmene.
Tekst: Sverre Simen Hov
– Dette er en viktig prinsipiell sak for alle som
jobber på sokkelen, og vi har derfor brukt store
ressurser på den, sier forbundsleder Jan Olav
Brekke i en kommentar.
De det gjelder ansettes på en landkontrakt, og
får så avtale om midlertidig jobb i sokkelstil-
lingen. Dette gjelder også personer som søker
rene sokkelstillinger. Mange arbeider i årevis på
slike midlertidige kontrakter, som blir kortere
jo lenger man har vært på sokkelen. Ettårskon-
trakter er vanlige, og enda kortere kontrakter
forekommer.
Uforutsigbart arbeidsforholdBedriften sparer penger
på å gi landkontrakter
i stedet for sokkelkontrakter, og Lederne
mener bedriften primært er ute etter å spare
lønns- og pensjonskostnader. Lederne har mange
medlemmer som reagerer over denne kontrakts-
praksisen. Uforutsigbarheten fremheves av de
fleste som det største problemet.
Tapte i lagmannsrettenLederne har støttet to medlemmer som har sak-
søkt Statoil for å få dom for at de skal anses som
fast ansatt i sine sokkelstillinger. De har blant
annet argumentert med at Statoils kontrakts-
praksis ikke er forenlig med arbeidsmiljølovens
forbud mot midlertidige ansettelser.
De tapte i Stavanger tingrett, og ved dom
av 15. mai 2012 har de også tapt i Gulating
lagmannsrett.
Retten har veid Statoils behov for fleksibilitet
mot de ansattes behov for forutsigbarhet og
stillingsvern, og har kommet til at Statoils
praksis ikke er i strid med loven. Ledernes klare
holdning er at man er uenig i avgjørelsen, og vil
vurdere en anke om de to medlemmene ønsker
det.
Statoil vant i lagmannsretten
LEDERNE • JUN 2012 47
Vidar Lindbekk
Vikarbyrådirektivet - hva er det, hva skjer?
I høst var det en heftig debatt om EUs vikarbyrådirektiv skulle innføres i norsk rett eller ikke. LOs ledelse var gjennom meste-parten av prosessen positive til å innføre direktivet, men snudde i siste liten. Akademikerne støtter innføringen, mens de fleste fagforeninger som tok standpunkt var motstandere. SV og SP tok dissens i regjeringen. Lederne har ikke gitt høringsuttalelse.
Tekst: advokat Vidar Lindbekk, advokatfir-
maet Norman & Co. ANS
Direktivets uttalte formål er å sikre akseptable
lønns- og arbeidsforhold for ansatte i vikar-
byråer. I EU har det vært arbeidet med disse
spørsmålene siden tidlig på 1980-tallet, og først
i september 2008 kom man til enighet om en
tekst.
Det viktigste virkemiddelet for å sikre direk-
tivets formål, er en regel om at innleide fra
vikarbyråer skal ha minst like gode lønns- og
arbeidsvilkår som om de hadde vært ansatt i den
bedriften som leier dem inn.
I Norge har vi lenge hatt restriksjoner på
bruk av innleid arbeidskraft. Motstanden mot
direktivet har i stor grad vært basert på at Norge
ved å akseptere direktivet, ikke kan videreføre
de restriksjoner vi har på bruk av innleid
arbeidskraft. Regjeringen har tatt det standpunkt
at innføring av direktivet ikke medfører en plikt
for Norge til å gjøre det lettere å bruke innleid
arbeidskraft.
Om regjeringen har rett, eller om det er en
risiko for at Norge kan få et pålegg om å lempe
på restriksjonene vi har for bruk av innleid
arbeidskraft, har jeg ikke gjort en selvstendig
vurdering av.
Dagens norske regler er strenge, men man ser
utstrakt bruk av innleide i mange bransjer.
Årsaken til dette er at mange strekker regel-
verket, og verken offentlige tilsynsmyndigheter,
fagforeninger eller andre har vært særlig ivrige
etter å slå ned på dette.
En svært
utstrakt metode
for å omgå
dagens regler, er at det som reelt er innleie av
arbeidskraft, kamufleres som at utleier påtar seg
et oppdrag (entreprise). Så lenge man har en så
liberal praksis som det vi har, kan man spørre
seg om de strenge reglene har noen praktisk
betydning.
30. mars 2012 la regjeringen fram forslag for
Stortinget om endringer blant annet i arbeids-
miljøloven for innføring av direktivet i Norge.
I tillegg til nødvendige endringer av hensyn
til direktivet, er det laget regler om innsyn,
opplysningsplikt og drøftelsesplikt som har til
hensikt å gjøre det lettere å passe på at blant
annet reglene om likebehandling blir etterlevd.
Den bestemmelsen i forslaget som etter mitt syn
er viktigst, er tatt inn som forslag til ny § 14-12a
i arbeidsmiljøloven, og den lyder som følger:
§ 14-12 a Likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved utleie fra bemanningsforetak
(1) Bemanningsforetaket skal sørge for at
utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår
som ville kommet til anvendelse dersom
arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier
for å utføre samme arbeid, når det gjelder:
a. arbeidstidens lengde og plassering,
b. overtidsarbeid,
c. varighet og plassering av pauser og
hvileperioder,
d. nattarbeid,
e. feriefritid, feriepenger, fridager og
godtgjøring på slike dager,
f. lønn og utgiftsdekning.
(2) Arbeidstaker som blir leid ut, skal ha
samme tilgang til felles goder og tjenester
hos innleier som virksomhetens egne arbeids-
takere, med mindre objektive grunner tilsier
noe annet.
(3) Departementet kan i forskrift bestemme
om og i hvilken utstrekning bestemmel-
sene om likebehandling kan fravikes ved
tariffavtale. Den generelle beskyttelse av
arbeidstakerne må i alle tilfelle respekteres.
Denne lovbestemmelsen sammen med en
rekke kontrollmekanismer, burde stenge rimelig
effektivt for at innleie kan brukes for å skaffe
billig arbeidskraft.
Jeg kan ikke utelukke at norske regler som
begrenser adgangen til å leie inn arbeidskraft
kan komme under press, men jeg tror ikke
norske arbeidstakere har stor grunn til å frykte
vikarbyrådirektivet.
Informasjon om bestemmelser som følge av streik
Det pågår for tiden hovedoppgjørsforhandlinger som i ulik grad kan berøre Ledernes medlemmer. I ”Ledernes lille grønne” finner du informasjon om hvilke bestemmelser som gjelder i de tilfeller Ledernes medlemmer permitteres som følge av andres streik, eller det blir streik blant Ledernes medlemmer:
Informasjon i tilfelle Ledernes medlemmer
permitteres som følge av andres streik:
Generelle bestemmelserEtter et eventuelt forhandlingsbrudd skal det
være en fredsplikt i fire dager, og Riksmekleren
kan i denne firedagersperioden nedlegge
konfliktforbud. Riksmekleren kan også innkalle
partene i løpet av disse fire dagene. Etter at
Riksmekleren har innkalt partene til megling,
inntrer en 10 dagers meglingsperiode. Dersom
meglingen ikke fører til noe resultat, og en av
partene eventuelt krever meglingsbrudd, kan
fristen utvides med enda fire dager. Dersom man
heller ikke i løpet av disse fire dagene kommer
til enighet, trer streik i kraft.
Permittering ved streikDersom en gruppe ansatte i en bedrift streiker,
vil bedriften ofte ha vanskeligheter med å
sysselsette andre grupper på en rasjonell måte.
Bedriftene har i betydelig grad anledning til
å permittere ansatte i slike situasjoner. Det er
regler om permittering i Hovedavtalens kapittel
8. Disse reglene må følges for at en permittering
skal være lovlig. Vi vil spesielt peke på §8-3 nr 1
og 4, og § 8-5.
Ved permittering er det viktig straks å melde seg
hos NAV for å få dagpenger. I den forbindelse
vil vi gjøre oppmerksom på bestemmelser i
Folketrygdlovens § 4-22 om bortfall ved streik
og lock-out. Bestemmelsen innebærer følgende:
• Den som deltar i streik eller rammes av
lock-out får ikke dagpenger. Det samme
gjelder den som man må anta vil få sine
lønns- og arbeidsvilkår påvirket av utfallet
av tvisten, og som arbeider i den bedrift
eller på den arbeidsplass der tvisten pågår.
• Den siste av disse bestemmelsene vil nor-
malt ikke ramme medlemmer av Lederne
dersom de permitteres som følge av streik
blant medlemmer i et annet fagforbund.
Unntak kan tenkes. Arbeidsgiver kan også
permittere de arbeidstakere som ikke tas ut i
streik. Man har krav på full lønn inntil even-
tuell permittering trer kraft. Ved permit-
tering har man rett på stønad etter nærmere
bestemmelser i henhold til paragraf 4-22 i
Folketrygdloven, i tillegg til at forbundet i
hvert enkelt tilfelle vil vurdere tilleggsstøtte.
Ved permittering må det enkelte medlem umid-
delbart melde seg hos sitt lokale NAV-kontor,
som administrerer støtten fra Folketrygden.
OpptredenDersom man blir permittert, men ikke er i
streik selv, skal ikke arbeid utføres. Dersom man
ikke er i streik, og heller ikke er permittert, kan
man utføre sine normale oppgaver, men ikke
de arbeidsoppgaver som normalt utføres av de
streikende.
Informasjon i tilfelle streik blant Ledernes medlemmer:
Generelle bestemmelserEtter et eventuelt forhandlingsbrudd skal det
være en fredsplikt i fire dager, og Riksmekleren
kan i denne firedagersperioden nedlegge
konfliktforbud. Riksmekleren kan også innkalle
partene i løpet av disse fire dagene. Etter at
Riksmekleren har innkalt partene til megling,
inntrer en 10 dagers meglingsperiode. Dersom
meglingen ikke fører til noe resultat, og en av
partene eventuelt krever meklingsbrudd, kan
fristen utvides med enda fire dager. Dersom man
heller ikke i løpet av disse fire dagene kommer
til enighet, trer streik i kraft.
Arbeidsgiver kan også permittere de arbeidsta-
kere som ikke tas ut i streik. I så fall har disse
arbeidstakerne rett på stønad etter nærmere
LEDERNE • JUN 2012 49
”Ledernes lille grønne”
bestemmelser i Folketrygdloven.
Frister for iverksettelse av streikFør streik igangsettes, er det en rekke vilkår
som må være oppfylt. I prosessen forhandling,
forhandlingsbrudd, mekling og streik er det en
rekke frister. Noen av fristene kan overlappe
hverandre i større eller mindre grad, slik at
en ren summering av fristene ikke vil gi riktig
resultat.
For de fleste er det trolig nok med en tom-
melfingerregel som sier at det vanligvis tar ca 16
dager fra forhandlingsbrudd til streik. Det kan
ta lengre tid, og i prinsippet også kortere. For de
spesielt interesserte er reglene følgende:
• I Arbeidstvistloven heter det at ar-
beidsnedleggelse eller arbeidsstengning
(streik / lock-out) ikke må iverksettes før
oppsigelsesfristen er utløpt. Den fristen
det siktes til her er fristen for plassopp-
sigelse, og den er vanligvis 14 dager.
• Plassoppsigelsen skal meldes til Riksme-
kleren. Etter at denne meldingen er sendt,
skal det gå minst fire dager før streik /
lock-out iverksettes. Etter at Riksmekleren
har fått meldingen om brudd i forhand-
lingene, kan hun innen to dager nedlegge
forbud mot streik / lock-out. Partene
kalles da inn til megling. Slikt forbud mot
streik / lock-out og påbud om mekling
skjer mer eller mindre rutinemessig. 10
dager etter forbudet mot streik / lock-out
kan partene kreve meklingen avsluttet.
• Etter at en av partene har krevd mek-
lingen avsluttet, skal meklingen avsluttes
innen fire dager, og dersom man da
ikke har kommet frem til et resultat,
kan streik / lock-out iverksettes
Permittering ved streikDersom en gruppe ansatte i en bedrift streiker,
vil bedriften ofte ha vanskeligheter med å
sysselsette andre grupper på en rasjonell måte.
Bedriftene har i betydelig grad anledning til
å permittere ansatte i slike situasjoner. Det er
regler om permittering i Hovedavtalens kapittel
8. Disse reglene må følges for at en permittering
skal være lovlig. Vi vil spesielt peke på §8-3 nr 1
og 4, og § 8-5.
Ved permittering er det viktig straks å melde seg
hos NAV for å få dagpenger. I den forbindelse
vil vi gjøre oppmerksom på bestemmelser i
Folketrygdlovens § 4-22 om bortfall ved streik
og lock-out. Bestemmelsen innebærer følgende:
Den som deltar i streik eller rammes av lock-out
får ikke dagpenger. Det samme gjelder den som
man må anta vil få sine lønns- og arbeidsvilkår
påvirket av utfallet av tvisten, og som arbeider i
den bedrift eller på den arbeidsplass der tvisten
pågår.
Den siste av disse bestemmelsene vil normalt
ikke ramme medlemmer av Lederne dersom
de permitteres som følge av streik blant
medlemmer i et annet fagforbund. Unntak kan
tenkes.
OpptredenI en streikesituasjon skal arbeidsplassene
forlates, og arbeid skal ikke utføres. Begrepet
streikebryteri er et betent begrep med historiske
røtter. Tradisjonelt betyr begrepet streikebryteri
at arbeidsgiver leier inn uorganisert arbeidskraft
for å utføre de oppgaver som de streikende
normalt utfører. Det kan vanskelig oppfattes
som streikebryteri hvis arbeidsgiver selv utfører
oppgavene, eller deler av dem. Arbeidstakere i
den samme bedriften, som ikke er i streik, må
kunne utføre sine vanlige oppgaver, men ikke de
oppgaver som de streikende normalt utfører.
- Ta vare på endrings-kompetansen i vekst og attføring
Ledernes bransjeutvalg for vekst og attføring stiller seg bak Brofossutvalgets innstilling om at mer av attføringen skal foregå i ordinært arbeidsliv.
En større del av attføringen bør
skje i nær tilknytning til ordinært
arbeidsliv, og ordningen med
varig tilrettelagt arbeid (VTA) for
personer med særlig store behov
bør opprettholdes og videreutvi-
kles. Dette er to av hovedpunktene
i Brofossrapporten, som nylig ble
overlevert arbeidsminister Hanne
Bjurstrøm.
- Vekst- og attføringsbedriftene har
gjennom kvalitetssikring (Equass)
vist evne og vilje til å omstille seg
og levere gode attføringstjenester i
tråd med den enkelte brukers for-
utsetninger og samfunnets behov.
Dette er i hovedsak kommunalt
eide bedrifter styrt av forskrifter
som bestemmer at eventuelle
overskudd skal komme brukerne og
bedriftene til gode, sier Ledernes
bransjeutvalg i en uttalelse.
TankevekkerDe mener det er en tankevekker at
Brofossutvalget ikke klarer å enes
om en felles modell for morgenda-
gens attføring.
- Hvor skal veien gå? Vi er
skeptiske til modeller som ønsker
at attføringstjenester til mennesker
med omfattende bistandsbehov skal
konkurranseutsettes og overlates
til markedet. Vi frykter at et slikt
system vil medføre at mennesker
med omfattende støtte- og
hjelpebehov vil kunne bli stående
uten tilbud.
- Selv når arbeidsmarkedet er bra,
er arbeidsinkludering vanskelig å få
til. Det rapporteres stadig om vekst
i antallet nye unge uføretrygdede.
Hva vil skje når økonomien stopper
opp? Hvem blir de første til å miste
jobben? Hvor skal mennesker bli
ivaretatt? Den kompetansen som
er bygd opp i vekst- og attførings-
bedrifter må bli ivaretatt. Når mer
av attføringen flyttes ut til ordinære
bedrifter må attføringen fortsatt
skje i regi av landets vekst- og
attføringsbedrifter. Det er jo i disse
bedriftene vi finner den nødvendige
kompetansen til å gjøre jobben,
sier de.
Støtter modell 1Av de ulike modellene Brofossut-
valget har foreslått, stiller bransje-
utvalget seg bak modell 1, noe som
er i samsvar med både ASVLs og
Attføringsbedriftenes anbefalinger.
Kort oppsummert er modell 1 slik:
• Hovedfokus på brukere med
sammensatte bistandsbehov.
• Større bruk av det ordinære
arbeidsliv i attføringsprosesser.
• Kvalitet sikres i samarbeid
mellom NAV og tiltaksarrangør.
• Fokus på arbeidsinklu-
derende metodikk (sup-
ported employment).
• Fokus på helhetlige og
individtilpasset metodikk.
• Åpner opp for flere aktører.
Konferanse for Unge Lederne på Hurdalsjøen
26.-28. oktober
Det nyetablerte utvalget Unge Lederne avholder sin første konferanse
på Hurdalsjøen Hotell og Konferansesenter 26.-28. oktober. Totalt blir
det 30 plasser, og alle medlemmer til og med fylte 37 år får invitasjon.
Konferansen vil inneholde mye både faglig og sosialt, og blir sentral
for å avdekke yngre medlemmers forventninger til Lederne og hva
organisasjonen bør fokusere på.
Mer informasjon kommer på lederne.no/UngeLederne og
facebook.com/UngeLederne, men hold av datoen allerede nå!
Utvalget Unge Lederne består av representanter fra alle regionene og administrasjonen:• Leder Siri Friestad (region Olje og gass)
[email protected], 957 43 421.
• Tore Sørum (region Øst) - [email protected], 404 96 199.
• Simen Steigedal (region FLF) - [email protected] - 958 60 378.
• Ingelill Handeland (region Olje og gass)
• - [email protected] / [email protected], 415 76 542.
• Helge Schwab (region Vest)
• - [email protected], 994 91 198.
• Line Folstad (region Midt-Norge/FLF - student)
- [email protected], 416 56 153.
• Andreas Vold (region Øst) - [email protected], 476 27 051.
• John Christian Liavaag (region Sør)
• - [email protected] - 975 59 542.
• Tonje Vonstad (region Nord)
• [email protected] - 457 74 833.
• Sverre Simen Hov (ansatt) - [email protected], 915 95 055.
LEDERNE • JUN 2012 51
Region Olje og gass i PrahaNær 50 tillitsvalgte fra bedrifter i Le-dernes region Olje og gass var samlet i Praha for faglig påfyll og sosial samvær 29. februar og 1. mars.
Tekst: Sverre Simen Hov
Fokuset var blant annet på pensjon og hovedfor-
handlingene til våren. Advokat Vidar Lindbekk
innledet om nytt i pensjonsreformen, AFP,
tjenestepensjoner, tidligpensjoner og rett til å
jobbe etter 67 år. Mye spørsmål og kommentarer
fra salen tydet på at dette er et tema som
diskuteres mye på arbeidsplassene.
Forbundsleder Jan Olav Brekke og nestleder Tor
Hæhre gikk gjennom nyheter fra forbundet sen-
tralt, mens kommunikasjonsleder Sverre Simen
Hov presenterte strategiene for mediearbeid,
markedsføring og webressurser for tillitsvalgte.
Brekke innledet til hovedoppgjøret våren 2012,
mens deltakerne diskuterte i grupper hovedopp-
gjøret, strategiarbeidet i forbundet og valgene på
landsmøtet til høsten.
Områdelederne Norvald P. Holte og Ragnar
Vågen orienterte om forhold i regionen, og
gikk gjennom regionens aktivitetsplan for
2012. Vågen presenterte seg selv og ble ønsket
velkommen som ny områdeleder i regionen.
Områdeleder Norvald P. Holte innledet til gruppeoppgavene.
I samarbeid med Jobbdirekt (en av Nordens ledende jobbsiter mot ledere og spesialister) lanserer Lederne jobbportalen lederne.no/jobb.
På www.lederne.no/jobb kan du raskt og enkelt finne og søke opp ledige
stillinger for ledere i alle bransjer og i hele landet. Antallet jobber vil øke jevnt
fremover.
Lederne har lansert et nyttig verktøy for medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i organisasjonen. ”Ledernes lille grønne”, som tidligere ble kalt ”Håndbok for tillitsvalgte”, er nå kommet i ny og oppdatert utgave.
I ”Ledernes lille grønne” finner du samlet all
informasjon Lederne: Organisasjonens historie,
medlemskap og kontingent, organisasjonsmessig
oppbygning, avdelinger og bedriftsgrupper,
utmerkelser og jubileer, forsikringer, stønader og
medlemstilbud, kurs- og kompetansevirksomhet,
hvordan møter i organisasjonen føres, tips om
forhandlinger, Ledernes lover, lokale forhold ved
for eksempel. permitteringer eller streik, samt
Ledernes skjemaer.
Denne versjonen trykkes
ikke siden det skal avholdes
landsmøte i høst som
trolig vil innebære en del
endringer i organisasjonen.
Elektronisk utgave av
”Ledernes lille grønne” kan
lastes ned fra ”Min side” – lederne.no/minside.
50 tillitsvalgte i Ledernes region Olje og gass var samlet i Praha rundt månedsskiftet.
På jakt etter ny lederjobb? Lederne lanserer jobbportal!
“Ledernes lille grønne” – alt du trenger å vite om Lederne
Ledernes avdeling Kongsvinger har skiftet lederOlav Malmerengen har takket av som leder i Ledernes avdeling Kongsvinger etter å ha ledet avdelingen siden 1994. Han har gjort en fantastisk jobb i avdelingen gjennom alle disse årene.
I tillegg til dette vervet sitter han i regionut-
valget i Ledernes region Øst og har vært med
som kongressdelegat gjennom mange år. Vi
håper at vi får dra nytte av Olavs kompetanse i
sentrale verv i mange år fremover.
Ny leder i avdeling Kongsvinger er Helge
Meyer, rådmann i Eidskog kommune. Vi ønsker
han velkommen inn som ny avdelingsleder i
Lederne.
Coop i Norge leverte i fjor et resultat før skatt på 799 (912) millioner kroner. 243 (280) millioner kroner stammer fra resultat før skatt i Coop Norge SA konsern, mens 526 (636) millioner kroner er overskudd i sam-virkelagene. Den totale utbetalingen til Coop-medlemmene ble på 656 millioner kroner.
- Sett i lys av at vi er inne i en periode preget av
nyetablering og omlegging og hvor vi investerer
tungt for fremtiden, vurderer jeg resultatet for
2011 som tilfredsstillende, sier administrerende
direktør Ola Strand i Coop Norge.
Coop Norge SA konsern hadde i 2011 salgsinn-
tekter på 28.785 millioner kroner mot 28.065
millioner kroner året før. Salget til samvirkela-
gene økte dermed med 2,6 prosent i 2011, mot
2,2 prosent året før. Konsernets bruttofortjeneste
i 2011 ble på 2.759 millioner kroner, mot 2.695
millioner kroner i 2010.
Samvirkelagenes samlede omsetning i 2011 ble
på 37.597 millioner kroner, en forbedring på
1.035 millioner kroner fra året før.
- Våre eksisterende butikker gjør det jevnt over
godt. Den store utfordringen er som i de foregå-
ende år, at vi etablerer for få nye Coop-butikker.
Vi er imidlertid nå godt i gang med å snu denne
negative utviklingen, sier Strand.
Coop-
medlemmene
får utbetalt 656
millioner kroner
for sitt kjøp i
Coop i 2011.
Dette inkluderer
bonuser og
medlemsrabatter
hos Coops samar-
beidspartnere.
Coop er Norges
nest største de-
taljhandelsaktør,
og nær hver
fjerde handlepose
som omsettes i Norge kommer fra en Coop-
butikk. Coop eies av 1,3 millioner medlemmer
og butikkene drives av 117 samvirkelag. Coop
driver detaljhandel og eiendoms- og indus-
trivirksomhet. Samvirkelagene er organisert i
fellesorganisasjonen Coop Norge SA. Gjennom
datterselskapet Coop Norge Handel AS driver
Coop grossist-, logistikk- og kjedevirksomhet,
mens datterselskapet Coop Norge Eiendom
AS driver kjøp, salg, utvikling og forvaltning
av eiendom. Coop driver i dag rundt 840
dagligvarebutikker innenfor egne kjedekonsepter
og i tillegg en del frittstående. Coop driver også
rundt 20 store byggevarehus og flere faghandels-
butikker i ulike bransjer. Til sammen har Coop
cirka 1.100 butikker over hele landet.
Bli med og gi flere ledere trygghet - bruk "svøm-mevesten" som var ved-lagt forrige magasinet Lederne!
Kjenner du en leder eller betrodd ansatt som ønsker seg mer trygghet i arbeidshverdagen? Som medlem av Lederne går du ikke alene. Vi er rådgivere og sparringspartnere i ditt arbeid, og gir deg og din familie trygghet.
Med forrige utgave av magasinet Lederne fant
du en ”svømmevest” – en folder om forbundets
rekrutteringsprogram. Se gjerne nærmere på den
- rekrutter en leder eller betrodd ansatt og få
flotte premier! Sportsutstyr, designvarer, reiseef-
fekter, elektronikk, m.m. er blant vervepremiene.
Jo flere du gir økt trygghet, desto finere rekrut-
teringspremier kan du velge mellom. For mer
informasjon og gode rekrutteringstips, se www.
lederne.no/rekruttering.
Det er ingen tvil om at jo større organisasjonen
blir, jo sterkere blir vi. Da blir det også enda
enklere å nå gjennom på medlemmenes vegne
i samfunnsdebatten. Lederne som organisasjon
har et betydelig, uutnyttet medlemspotensial.
Du kan være med å påvirke dette!
Nye medlemmer registreres på www.lederne.no/
innmelding. I feltet "Rekruttering" fører du inn
dine opplysninger.
Ola Strand, adminis-trerende direktør i Coop Norge.
Coop utbetaler 656 millioner kroner til
medlemmene
LEDERNE • JUN 2012 53
Historisk oppgjør - slutt på sentrale lønnstillegg - enighet i de sentrale forhandlingene mellom Lederne og SAMFO for butikksjefer m.fl. i Coop
Lederne og SAMFO kom fredag 27. april klokka 14.00 til enighet i forhandlingene for butikksjefene m.fl. i Coop. Protokoll fra forhandlingene kan lastes ned fra www.lederne.no/flf.
Tekst: Susanne Slaatsveen
Lederne og SAMFO har i tariffperioden 2010-
2012 jobbet sammen i et utvalg for å se på en
utfasing av bilag 7 i overenskomsten. Utvalget
har jobbet godt og det har vært konstruktive og
gode samtaler gjennom hele utvalgsperioden.
Utvalget ble enige om en innstilling som ble lagt
til grunn i dette tariffoppgjøret. Partene møttes
med dette som utgangspunkt og begge sider var
helt enige om at utvalgets innstilling enstemmig
gikk igjennom.
Historisk oppgjør- Det er et historisk oppgjøret vi nå har vært
igjennom, sier områdeleder Susanne Slaatsveen.
- Vi har sammen turt å ta steget over fra
sentrale til lokale forhandlinger. Bestemmelsene
er forpliktende og de lokale forhandlingene
skal være reelle. Det skal både forhandles et
nytt lokalt lønnssystem og en ny basislønn for
butikksjefer lokalt. Dette betyr at Lederne ikke
lenger forhandler lønn sentralt, men overlater
dette til dyktige tillitsvalgte lokalt, sier hun.
For å hjelpe de tillitsvalgte har Lederne nedsatt
et rådgivende lønnsutvalg som skal bistå med
utvikling av lønnspolitikk, lønnssystemer,
statistikk og andre gode råd underveis i de lokale
forhandlingene.
Partene har blitt enige om å ta en evaluering
av hvordan prosessene går i juli 2013 for å
forsikre seg om at dette blir gjennomført etter
intensjonen.
Advokat Astrid Flesland (SAMFO) og forbunds-leder Jan Olav Brekke (Lederne).
Lederne og SAMFO kom torsdag 3. mai klokka 12.00 til enighet i forhandlingene for daglige ledere, administrative ledere og varehussjefer i Coop. Protokoll fra forhandlingene kan lastes ned fra www.lederne.no/flf.
Tekst & foto: Susanne Slaatsveen
Lederne og SAMFO har i tariffperioden 2010-
2012 jobbet sammen i et utvalg for å se på en
utfasing av bilag 1 i overenskomsten. Utvalget
har jobbet godt og det har vært konstruktive og
gode samtaler gjennom hele utvalgsperioden.
Utvalget ble enige om at tiden ikke var moden
for at bilag 1 ble tatt ut av overenskomsten i
dette oppgjøret.
Forhandlingsutvalgene ble enige om at lønns-
bestemmelsene i § 4 A og B ble spisset ved at
det ble tatt inn at det skal gjennomføres en
lønnssamtale mellom partene lokalt. Det er en
viktig presisering som unnlater ingen tvil om hva
som skal gjøres lokalt. Det er viktig at de daglige
ledere, administrative ledere og varehussjefer
som ikke innkalles til lønnssamtaler, sørger for
at dette skjer. Dersom lønnssamtalen ikke skjer
etter intensjonen i bestemmelsene skal en ta
kontakt med Lederne. Det er også satt inn ny
kulepunkter om at en skal diskutere erfaringer
fra tidligere lønnssamtaler og det skal forhandles
om en ny fastlønn/basislønn.
Partenes intensjon er å fase ut bilag 1 ved neste
tariffperiode. I og med at vi har vært helt enige
om at vi ønsker at all lønn skal forhandles lokalt
og personlig, har vi blitt enige om en overgangs-
løsning for de som ligger på bilag 1:
Basislønnssatsene justeres per 1. april hvert
år med 50 prosent av samfunnets generelle
årslønnsvekst i følge det tekniske beregningsut-
valget (TBU). Denne ordningen er midlertidig
og varer i avtaleperioden 2012 – 2014. Per 1.
april 2012 justeres basislønnssatsene med 2,10
prosent:
• Daglig leder - ny basislønn kr. 422.132
• Diverse ledende stillinger - ny
basislønn kr. 379.965
• Varehussjefer - ny basislønn kr. 408.145
Samlet omsetningstillegg fremkommer ved å
summere omsetningstillegg for hvert intervall.
Dette betyr at vi har sikret en minimumsøkning
i dette oppgjøret og resten skal forhandles
gjennom den personlige samtalen. Denne
reguleringen vil også skje for mellomoppgjøret
i 2013, dvs at partene møtes ikke i sentrale
mellomoppgjørsforhandlinger i 2013.
Lederne er fornøyd med årets oppgjør og ser
frem til diskusjonene om hva vi skal gjøre med
bilaget ved neste hovedoppgjør i 2014.
T.v. Torgeir Kroken (SAMFO) og Jan Olav Brekke (Lederne).
Nesten slutt på sentrale lønnstillegg også i de sentrale forhandlingene
mellom Lederne og SAMFO for daglige ledere, administrative ledere og
varehussjefer i Coop
Årsmøte i Ledernes avdeling Fredrikstad
Ledernes avdeling Fredrikstad avholdt
årsmøte 12. april 2012. Tore Andresen
åpnet møtet og ønsket 13 medlemmer og
områdeleder Susanne Slaatsveen velkommen
til årsmøtet.
Susanne tok oss først gjennom en interessant
orientering om tiltaksplan, avdelingspleie,
planlagte møter i 2012 og ikke minst
forsikringer. Hun kastet også frem noen idéer
i forbindelse med medlemsrekruttering.
Det ble deretter vanlig årsmøteagenda
hvor årsberetning, regnskap og budsjett ble
gjennomgått og godkjent.
Valgkomiteen hadde gjort en god jobb, og
styret ble som følger:
• Leder: Sigurd Olsen
• Nestleder: Leif R. Karlsen
• Sekretær: Morten Østvik
• Kasserer: Tormod Sæther
• Styremedlem: Heidi Hermansen
• Styremedlem: Hans Petter Engebretsen
Heidi ble avdeling Fredrikstads første kvinne
i styret. Sigurd takket til slutt årsmøtet
for tilliten og avtroppende formann Tore
Andresen for stor innsats for Lederne
gjennom mange år.
Årsmøte i Ledernes avdeling Kristiansund
Årsmøte i Ledernes avdeling Kristiansund ble avholdt på Grand Hotell i Kristiansund den 8. mars. Svein Kringstad takket av som leder etter mange år - men fortsetter som nestleder.
Synnøve Betten, som har ivaretatt vervet som
kasserer og sekretær i mange år, gikk ut av
styret. Hun ble takket med blomsteroverrek-
kelse av Svein Kringstad.
Ledernes avdeling Ålesund:
Årsmøte og nytt fokus på lokale kurs
Tirsdag 13. mars 2012 avholdt Ledernes avdeling Ålesund sitt årsmøte på Hotel Waterfront. Følgende styre ble valgt: Leder Peter M.D. Vonstad, nestleder Roar Korsnes, sekretær Therese Breen Brudevoll, styremedlem Dagmar Weber og kasserer Ann-Kristin Bøe Myklebust.
I tillegg ble Lars Hjelle og Sæbjørn Molnes
valgt til revisorer og nytt varastyremedlem
ble Dagfinn Ertresvåg. Fra årsmeldingen som
ble lagt fram på årsmøtet kommer det fram
at laget hadde en 25 prosent økning i den
aktive medlemsmassen. De skal i vår også
kjøre kurset "Bedre kommunikasjon" for
interesserte medlemmer. Avtroppende sty-
remedlemmer Aud Grytten og Magne Olav
Strømme ble begge hedret for tilsammen 25
år i styret med hver sin flotte koffert. Møtet
ble avrundet med diskusjon om fremtidige
kurs og tapasbuffét.
- At vi har fått mange nye medlemmer fra
nye sektorer som hotell, kommune, handel
og barnehager er ekstra hyggelig, sier leder
Peter M.D.Vonstad.
Ledernes avdeling Ålesund består av
medlemmer med lederstillinger på ulike
nivå innen blant annet varehandel, industri,
barnehager, servicenæringen og vekst- og
attføringsbedrifter.
Det nye styret i Ledernes avdeling Ålesund: F.v. styremedlem Dagmar Weber, leder Peter M.D.Vonstad, sekretær Therese Breen Brudevoll, nestleder Roar Korsnes og kasserer Ann-Kristin Bøe Myklebust.
Lederne Ålesund - for ledere som vil litt mer
Fredag 27. april stilte 25 ledere til kurs i ”bedre
kommunikasjon” på Waterfront hotell i regi
av Ledernes avdeling Ålesund. Innleid var
inspirator Cecilie Thunem-Saanum.
I en hektisk hverdag for oss alle og ikke minst
for ledere er det viktig å tenke på hvordan vi
kommuniserer og hvordan vi oppfattes utad.
- Når kun syv prosent av vår kommunikasjon er
tale og resten er kroppsspråk og hvordan vi sier
noe, er det viktig å komme seg opp av stolen
og bort fra forstyrrelser som PC og telefon for
å få den gode dialogen, sier Cecilie Thunem-
Saanum.
Vi hadde noen inspirerende timer, med tema
som hvordan håndtere avbrytelser, fokus på
forskjellige privatsoner, møteledelse, hvordan
rose seg selv, hvordan vurdere presserende
oppgaver vs viktige oppgaver og mye mer.
- Tror dette er et kurs alle kunne ha godt av, selv
om man har vært leder mange år og deltatt på
mange lederkurs er disse små detaljene viktig
å få repetert, sier Peter M.D. Vonstad, leder for
Ledernes avdeling Ålesund.
- Lederne sentralt er kjent for å kjøre gode
kurs med kjente foredragsholdere, som alle blir
dekket av Lederne sentralt. Det er ofte stor rift
om disse kursene, så det er derfor lokallaget
denne gangen har prøvd seg med et lokalt
tilbud som tydeligvis har vært populært hos
medlemmene våre, sier Vonstad.
På kurset var det deltakere fra både barnehager,
vekstbedrifter, handel, industri, servicenæringer
og kommunale ledere. Lokallagene fra Molde,
Brattvåg, Ørsta/Volda og Stranda/Sykkylven
var også invitert på kurset, og det var med
deltakere fra Ørsta og Brattvåg.
Selv om det var en blandet gjeng fikk vi mange
positive tilbakemeldinger både på opplegget og
foredragsholder. Avdelingen vil i etterkant av
kurset kjøre en spørreundersøkelse blant med-
lemmene med kursevaluering og forespørsel om
evt. hvilke andre kurs som kan være av interesse
å kjøre lokalt.
LEDERNE • JUN 2012 55
Fridtjov Jensen første æresmedlem i Ledernes avdeling StavangerFridtjov Jensen, mangeårig lokal og sentral
tillitsvalgt, ble på årsmøtet i Ledernes
avdeling Stavanger 29. mars 2012 hedret som
avdelingens første æresmedlem. Fra før er
han kåret til æresmedlem av Lederne.
Han fikk utdelt diplom og en sjekk på 5000
kroner av nyvalgt avdelingsleder Kari Jorunn
B. Rørvik. På møtet ble også Päivi Tervonen,
David Bolger og Reidar Abrahamsen overrakt
forbundets hedersmerke av Fridtjov Jensen.
Nyvalgt avdelingsleder, Kari Jorunn B. Rørvik, overrakte det lokale æres-medlemdiplomet og en sjekk på 5000 kroner til avtroppende avdelingsleder Fridtjov Jensen.
50 prosent av avdelingene i region Nord ledes av kvinner
Den 22. mars 2012 avholdt Ledernes avdeling
Varanger og Tana årsmøte. Pensjonisten Steinar
Moen ledet trolig sitt siste årsmøte som leder i
avdelingen.
Tekst: Trond Jakobsen
Han har nemlig trått til som "vikarierende"
leder siden den tidligere lederen flyttet. Han
gikk av som kongressmedlem i 2008 etter å ha
blitt hedret med forbundets hedersmerke, men
han fortsetter i styret som nestleder.
Tidligere nestleder Tone Persen har nå tatt
over lederklubba i avdelingen, og bidrar
dermed til at halvparten av avdelingene i
region Nord ledes av kvinner. Tone er også den
første avdelingsleder i regionen som kommer
fra bransjen offentlig sektor, kanskje også den
første i Lederne?
Nyvalgt kasserer Morgan Degerstrøm bidrar til
at alderspennet i avdelingsstyret økte fra 22 til
28 år fra yngste til eldste styremedlem, og at
gjennomsnittsalderen faller til 49 år.
Fire av fem i det nye avdelingsstyret i Va-ranger og Tana. F.v. Morgan Degerstrøm, Tone Persen, Steinar Moen og Solveig Methi. Nina Eriksen var ikke tilstede.
Årsmøte i Ledernes avdeling Vesterålen
Ledernes avdeling i Vesterålen avholdt sitt
årsmøte på Sortland Hotell 8. mars - på
selveste kvinnedagen. Som bildet viser var
jo også kvinnene i flertall på møtet. Styret
i avdelingen består etter møtet fortsatt av
Ramona Lind som leder, samt Randi Mogstad
og Per Helge Kristoffersen som styremed-
lemmer.
I årsmøtet kom det frem at avdelingen
fortsatt har vekst i medlemstallet og er i dag
oppe i 37 medlemmer. Avdelingen har de
siste årene avholdt en årlig Lederkafé, noe
som også planlegges i 2012. For øvrig har
avdelingen planer for 2012 om å arrangere
kurs samt gjennomføre tiltak for medlemsre-
kruttering.
Årsmøtet i Ledernes avdeling Vesterålen.
20-årsjubilant på avdeling Harstads årsmøte
Også Ledernes avdeling Harstad har avholdt årsmøte med et høyere deltakerantall enn på lenge.
Tekst: Trond Jakobsen
Avdelingsstyret tok selvkritikk på en for-
holdsvis lav aktivitet i 2011, men lover for
2012 å satse både på regionens styrekurs og
finne fram til gode medlemsaktiviteter.
Harstadavdelingen har forøvrig en solid øko-
nomi og penger "på bok". Utenom de som tok
gjenvalg, var det i det nye styret en tilvekst av
et styremedlem (Stine Iversen) med bakgrunn
i offentlig sektor.
Før områdeleder ga en orientering om aktuelle
saker, ble Arnt Ronny Olsen hedret med
Ledernes 20-årsmerke med diplom.
Årsmøte i Ledernes avdeling for teknikere i StatoilLedernes avdeling 158 for teknikere i Statoil avholdt 28. og 29. mars 2012 sitt årsmøte på Statoils nye lokaler på Vestre Svaneholmen på Forus i Stavanger.
Tekst & foto: Sverre Simen Hov
Her orienterte en representant fra firmaet
Tredjepart om pensjonsreformen og kon-
sekvensene av at Statoil nå ønsker å gjøre
pensjonsordningen i selskapet om fra ytelses-
til innskuddsbasert. Dette vil få negative
konsekvenser for de ansatte, som da får en
høyere risiko på sin pensjonssparing.
Årsmøtet godkjente årsrapport og regnskap, og
avdelingsleder og heltidstillitsvalgt Per Helge
Ødegård orienterte om forhandlingene i 2012
og HMS-rapporten for 2011. Terje Herland ble
gjenvalgt som nestleder og Gudmund Olsen
som kasserer.
Forbundet sentralt var representert, og
orienterte om blant annet økonomi, regnskap,
nytt hovedkontor i Oslo, media og markedsfø-
ring, lokale forhold og det nye regionkontoret
i Stavanger. På kvelden var det felles middag,
der Knut-Inge Isaksen ble kåret til årets
tillitsvalgt i avdelingen.
Knut-Inge Isaksen (t.h.) ble på årsmø-temiddagen utpekt til årets tillitsvalgt av heltidstillitsvalgt i Statoil, Per Helge Ødegård.
Forsikringer i LederneAlle kontingentbetalende medlemmer har livs-
og familieulykkesforsikring. Alle yrkesaktive
medlemmer blir også med i en
omfattende livs- og uføreforsikring som ikke
krever helseerklæring. Denne kan man reser-
vere seg mot. Medlemmer kan frivillig tilknytte
seg innbo-, reise- og ytterligere familieulykkes-
og livs- og uføreforsikringer. Vi har også gode
tilbud på andre private skadeforsikringer.
Støtte til etter- og videreutdanning
Støtten gis blant annet til fulltidsutdanning med
inntil kr. 60.000, deltidsutdanning med inntil kr.
30.000 og korte kurs o.l. med inntil kr. 20.000.
Ref. retningslinjene for støtten.
Se www.lederne.no/fordeler
Andre fordeler
•Nettverkblantledereiallebransjer
(totalt 16.000 medlemmer).
•Omfattendekursogkompetanseutviklingfor
tillitsvalgte.
•Sværtgodeogomfattendeforsikrings-
ordninger (kontakt Ledernes forsikrings
kontor på tlf. 22 54 51 50 – tast 2).
Stønader i Lederne
Begravelsesbidrag
Etter det kalenderår medlemmet fyller 67 år
og fram til og med det året man fyller 75 år utbe-
tales følgende begravelsesbidrag:
•Vedmedlemmetsdødutbetalesdetkr.15.000.
•Vedmedlemmetsektefelle/samboersdødutbe-
tales det kr. 15.000.
Etter det kalenderår medlemmet fyller 75 år utbe-
tales følgende beløp:
•Vedmedlemmetsdødutbetaleskr.6.500.
•Vedektefelle/samboersdødutbetales
kr. 6.500.
Begravelsesbidraget utbetales til avdødes ekte-
felle/samboer eller til avdødes barn. Utbetaling
ved ektefelle/samboers død gjelder så lenge med-
lemmet er i live. Hvor medlemmet ikke har ekte-
felle/samboer eller barn utbetales det kr. 3.750.
Stønad under arbeidsledighet
Aktive medlemmer som har betalt kontingent i 12
måneder, er arbeidsføre og som uforskyldt blir ar-
beidsledige, ytes økonomisk stønad fra forbundet
etter søknad. Det ytes kr. 115 pr. dag i stønad i inntil
100 dager for det enkelte medlem. Etter 100 da-
gers ledighet kan medlemmet søke om å få redu-
sert kontingent så lenge man går arbeidsledig slik
at det i den perioden kun betales forsikring/adm.
kontingent.
Julebidrag
Medlemmer som har vært sykemeldt ut over ett år
og fortsatt er syk eller på attføring, eller som har
fått utbetalt maksimal arbeids-ledighetsstønad og
fortsatt er arbeidsledig, kan søke om å få utbetalt
julebidrag. Bidraget er på kr. 2.500.
30 års medlemskap
Yrkesaktive medlemmer som oppnår 30 års uav-
brutt fullt betalende medlemskap er berettiget til
en gave på kr. 2.500 fra forbundets stønadskasse.
Se www.lederne.no/fordeler
Juridisk bistand
Medlem og grupper av medlemmer som på grunn
av forhold knyttet til sine lønns-,
arbeids-, forsikrings- og ansettelsesvilkår trenger
veiledning og rettshjelp, kan søke forbundet om
fri juridisk bistand. Medlemmer kan søke om juri-
disk råd og veiledning (ikke rettshjelp) også i andre
saksforhold. Kontakt din regionale områdeleder for
nærmere informasjon.
Forsikringer og medlemsfordeler i Lederne• For mer informasjon om medlemsforde-
lene kontakt Lederne på telefon 22 54 51 50 eller se www.lederne.no/fordeler. • For mer informasjon om forsikringene
i Lederne, kontakt Ledernes forsikrings-kontor på tlf. 22 54 51 50 - tast 2 eller se www.lederne.no/forsikringer.
Medlemsavtale med StatoilMedlemmer i Lederne tilbys følgende fordeler med
Statoil Personkort eller Statoil Mastercard:
• Ingen års- eller fakturagebyr.
• Rabatt pr. liter bensin og diesel på dagens
pumpepris på alle Statoilstasjoner i Norge det
første avtaleåret. Etter 12 måneder vil man gå
inn i en drivstoffskala som gir rabatt avhengig av
forbruk. Rabattene er som følger: Minimum 30
øre. 40 øre over 2500 liter pr. år. Alle får gullkort
etter fylte 1000 liter.
• 45 dager rentefri betalingsutsettelse med
mulighet til å fordele tilbakebetaling over tid.
• Hver 6. vask gratis (hver 5. vask gratis for
gullmedlemmer
• Opptil 100 prosent bilfinansiering til gunstige
betingelser for de som innehar gullkort.
Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.
Telefoni med Ventelo
Lederne har avtale med Ventelo der du som
medlem får tilgang til gode betingelser på mobi-
labonnement, fasttelefon, IP-telefon og bredbånd.
Fordeler med avtalen: Priser forbeholdt storkunder,
Telenors mobildekning, bedriftsabonnement fra
Ventelo kan knyttes opp mot familiens private mo-
biler, samlefaktura på alle tjenester, personlig opp-
følging.
Se www.lederne.no/fordeler
www.lederne.no
MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50
www.lederne.no
LEDERNE • JUN 2012 57www.lederne.no
MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50
Feriereiser til Hellas og TyrkiaLederne har avtale med Lilleput Reiser som
tilbyr utsøkte, greske og tyrkiske reisemål.
Ledernes medlemmer får en rabatt på 5%.
Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.
For mer informasjon om medlemsforde-lene kontakt Lederne på telefon 22 54 51 50 eller se www.lederne.no/fordeler. For mer informasjon om forsikringene i Lederne, kontakt Ledernes forsikrings- kontor på tlf. 22 54 51 50 - tast 2 eller se www.lederne.no/forsikringer.
Eurocard Gold og Diners Club
Ledernes medlemmer får en redusert års-avgift
på kr. 295 pr. år (ordinær pris kr. 645).
Gebyrfritt ved kjøp av varer og ved fakturering.
Se www.lederne.no/fordeler
Rabatter hos Choice Hotels, bilutleie og NSB
Gode priser på over 170 hoteller i Norge,
Sverige, Danmark og Baltikum. Ved bestilling er
det viktig å oppgi avtalen med Lederne for å få
rabatt. Nordic Choice Club er Nordens største
lojalitetsprogram og Ledernes medlemmer får
automatisk en oppgradering til sølvkort. Dette
gir gode fordeler:
• 20 % rabatt på leiebil i Norden/ Europa
• 15% rabatt på både hvite og grønne avganger
hos NSB.
• Bedre valutakurser hos FOREX sitt
vekslingskontor.
• Opptjening av poeng på alle SOKOS hoteller
i Finland.
Søknadsskjema fås ved henvendelse til
forbundskontoret. Kontaktperson hos Nordic
Choice Hotels er Jeanette Østby. Hun kan
kontaktes på tlf. 99 45 94 95 eller epost:
Billigere strømLederne har valgt NorgesEnergi som strømleve-
randør for våre medlemmer. NorgesEnergi er en av
Norges største lavprisaktører og er ved en rekke
anledninger kåret til en av landets rimeligste strøm-
leverandører.
Se www.lederne.no/fordeler for mer informasjon
Kjøp av dekk og felger
Ledernes medlemmer får gode rabatter hos
Dekk1 og Megahjul. Se www.lederne.no/fordeler
Avtale om leie av hytter
Hyttene ligger på solsiden av Dagalifjell og ved
porten til Hardangervidda med nydelig turter-
reng og bare 200 meter til alpinsenter med ski-
skole. Hyttene er utstyrt med dusj og toalett og
noen også med badstue og kabel TV.
Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.
www.lederne.no
Hotellbooking
Lederne har en avtale med AJM Hotellmegleren
som gir medlemmer av Lederne mulighet til å
booke hotellrom
direkte på nett og få tilgang til rabatterte hotell-
priser på 90.000 hoteller i hele verden.
Ved å gå inn på www.hotellmegleren.no og re-
gistrere deg som bruker, får du en medlems-
fordel som kan benyttes privat så vel som i
jobb. Klikk “Ny bruker” nederst i ruten til høyre
på siden og registrer deg der. Merk “Medlem
Lederne” i feltet for spørsmål/kommentarer.
I løpet av 24 timer får du en e-post som be-
krefter registreringen og kan da benytte ditt
brukernavn og passord for å få tilgang til ra-
batterte hotellpriser på 90.000 hoteller i hele
verden. Du kan søke etter ledige rom uten å
være registrert bruker, men de rabatterte avta-
leprisene i Norge er kun tilgjengelig med egen
logg in.
For å bruke Ledernes avtale med Nordic Choice
Hotels når du booker gjennom Hotellmegleren,
må du oppgi Ledernes avtale med Nordic
Choice Hotels.
AJM Hotellmegleren AS kan også kontaktes på
tlf. 23 13 15 15 eller e-post
For mer informasjon kontakt Lederne på tlf 22 54 51 50 / www.lederne.no/fordeler
Lederne – et medlemskap med verdiLederne er din rådgiver og sparringpartner i
ditt arbeid, og gir deg og din familie trygghet.
Vi står klar til å hjelpe deg når du må takle
problemer i din jobbhverdag. Som medlem av
Lederne står du ikke alene:
• Du forsikrer eget arbeidsforhold
• Du får juridisk bistand ved behov
• Dine rettigheter som ansatt blir ivaretatt
• Du har et profesjonelt fagforbund i ryggen
som hele tiden jobber for deg og dine
interesser
Som medlem får du mange medlemsfordeler
- det lønner seg å være medlem av Lederne!
www.lederne.no
- din portal til ditt medlemsskapPå "Min side" på Lederne.no
(www.lederne.no/minside) kan du blant annet
oppdatere/registrere dine personalia, velge
hvilke epost adresser du vil motta nyhetsmailen
på, se dine forsikringer, reisebestillinger og
levere inn reiseregninger. Her finner du også
alle våre elektroniske skjemaer. Du logger inn
med medlemsnummer og passord. Om du ikke
husker ditt passord kan du klikke på "Glemt
passord" knappen på siden og skrive inn e-post
adressen du har registrert hos oss, og du vil
automatisk få tilsendt et nytt passord. Om du
ikke har registrert e-post adressen din hos oss,
kan du ta kontakt med kundeservice for å få
tilsendt et nytt passord.
Du kan ringe kundeservice på telefon: 22 54 51
50 (Telefontid mandag-fredag 09-15) eller via
e-post: [email protected]
Min side på Lederne.no
LEDERNE • JUN 2012 59www.lederne.no
lederne.no
facebook.com/Lederne
twitter.com/Lederne
youtube.com/LederneNorge
linkedin.com/company/lederne
Ledernes forbundsledelse og ansattePostadresse:
Postboks 2523 Solli 0202 OSLO
Besøksadresse:
Drammensveien 44, OsloTelefon: 22 54 51 50 Telefaks: 22 55 65 48 Epost: [email protected]
Regionkontor Stavanger: Hetlandsgata 35, Stavanger
Forbundsleder:
Jan Olav Brekke Epost: [email protected] Mobiltlf: 982 88 861
Nestleder:
Tor Hæhre Epost: [email protected] Mobiltlf: 982 88 859
Personal- og administrasjonsleder:
Kommunikasjonsleder:
Kjetil HaaveEpost: [email protected]: 934 01 496
Sverre Simen HovEpost: [email protected]: 915 95 055
Bjørn Tjessem (Sogn og Fjordane/ Hordaland/Rogaland) Epost: [email protected] Mobiltlf: 900 42 387
Områdeleder Region Nord:
Områdeleder Region Vest:
Områdeleder Region Midt Norge:
Områdeleder Region Øst:
Områdeledere Region Olje og gass:
Norvald P. Holte Epost: [email protected] Mobiltlf: 982 88 860
Trond Jakobsen (Finnmark/Troms/Nordland/ Svalbard)Mobiltlf: 480 23 162Epost: [email protected]
Marit Garmannslund Nortun (Nord Trøndelag/Sør Trøndelag/ Møre og Romsdal) Mobiltlf: 982 888 64 Epost: [email protected]
Susanne Slaatsveen (Østfold, Akershus, Oppland, Oslo og Hedmark) Mobiltlf: 908 80 991 Epost: [email protected]
Ragnar Vågen Mobiltlf: 911 47 914 Epost: [email protected]
Områdeleder Region Sør:
Områdeleder Region FLF:
Konsulent kurs/kompetanse:
Konsulent:
Konsulent medlem:
Hege Wold (vikariat) (Lederne i Coop)Mobiltlf: 907 64 183Epost: [email protected]
Christen Wallekjær Olsen (Buskerud, Vestfold, Telemark Aust-Agder, Vest-Agder) Mobiltlf: 982 88 862 Epost: [email protected]
Karin Backer Epost: [email protected] Mobiltlf: 982 88 857
Inger Haave Mobiltlf: 982 88 858Epost: [email protected]
Ann-Christin Lauten Mobiltlf: 982 88 865Epost: [email protected]
Rådgiver:
Vidar Lindefjeld (engasjement)Epost: [email protected]: 915 17 249
Områdeledere
Einar MortensenMobiltlf: 982 88 872Epost: [email protected]
(Også direkte tilsluttede medlemmer) Gudmund Gulbrandsen Mobiltlf: 982 88 870 Epost: [email protected]
Tidlig morgenmøte?
TELEFONMØTE.NO- spar tid og penger
B-bladReturadresse:Lederne, c/o Kunde og Medlemsservice postboks 4, 4349 Bryne