Leverandørutvikling

5. Mai 2008 Karlsøy

Kjell Furu

2

Bakgrunn Lov om offentlige anskaffelser ble et

«kultursjokk» for mange innkjøpere, ledere og folkevalgte – og leverandører rundt om i Norge.

Sentrale myndigheter er opptatt av at offentlige

oppdragsgivere: praktiserer regelverket i samsvar med våre

internasjonale forpliktelser, aktivt utnytter de muligheter regelverket gir til å drive

leverandørutvikling, dvs. medvirke til å gjøre næringslivet mer

konkurransedyktig.

LUK - Leverandørutvikling i Troms

v/ Halti Næringshage AS (HNH)

Samarbeidspartnere: Næringshagen i Målselv (NiM)

Senja Næringshage (SNH)Kunnskapsparken i Harstad (KiH)

Troms fylkeskommune

4

Organisering av LUK - prosjektet

Prosjekteier: Halti n-hage

v. Torbjørn Evanger

NiMv. Kjell Furu

SNHv. Britt Harland

KiHv. Hilde Svenning

Sentral ressursgruppe (SRG)

• Halvar Hansen• Jan-Hugo Sørensen• Helene Lockertsen• Gunnar Kvernenes• Ann-Kristin Edvardsen• Torbjørn Evanger

Prosjektleder:Arne Samuelsen

Egen lokal arbeidsgruppe

8. medl.

Egen lokal arbeidsgruppe

8. medl.

Egen lokal arbeidsgruppe

8. medl.

HNHv. Torbjørn Evanger

Egen lokalarbeidsgruppe

8. medl.

5

Regioninndeling

Sør Troms: Harstad m/omland (8)

Midt-Troms og Tromsø: Målselv Bardu Balsfjord Tromsø Karlsøy

Midt-Troms (ytre) (6) Lenvik Senja kommunene Sørreisa Dyrøy

Nord-Troms Nordreisa Kværnangen Skjervøy Kåfjord Lyngen Storfjord

6

Definisjon

Leverandørutvikling kan defineres som Innsatsen fra offentlige etater for å utvikle

leverandørene slik at de er i stand til å møte de krav oppdragsgiverne stiller i forbindelse med anskaffelser.  

Dette praktiseres gjennom:1. Utvikling gjennom informasjon

2. Utvikling gjennom samarbeid3. Utvikling gjennom konkurranse

7

Planlagte aktiviteter i Troms

Dag-seminar om leverandørutvikling, med fokus på regelverk om offentlige anskaffelser og utvikling av konkurransegrunnlag som fremmer leverandørutvikling.

Målgruppe var leverandører og innkjøpere/ beslutningstakere i det offentlige og lokalt næringsliv.

Etablere minst 1 møteplass mellom det offentlige og næringslivet i hver av regionene/og eller i kommunene.

Samtlige kommuner skal innen 1 år ha etablert interne rutiner for håndtering av offentlige

anskaffelser i tråd med lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter, bl.a. som del av intern kontroll.

etablert rutiner for tidlig varsling om kommende anskaffelser gjennom frivillig og lovpålagte kunngjøringer, rutine for utarbeidelse av konkurransegrunnlag som fremmer leverandørutvikling.

Ved prosjektslutt vurderes organisering av årlige ”næringslivsdager” hvor innkjøpere og leverandører møtes.

8

Hvorfor leverandørutvikling ?

Bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. Gjøre norsk næringsliv mer

konkurransedyktig Lokale ”uryddige” ordninger?

 Resultat:Oppdragsgiver kan påregne å få flere tilbud å velge mellom = større mulighet for å kunne gjøre en rimeligere og bedre anskaffelse – til beste for samfunnet

9

Prosjektmål

Konkurransegrunnlag i fylkeskommune og kommuner skal utarbeides på en slik måte at de så langt som mulig fremmer leverandørutvikling.

Leverandører i Troms skal tidligst mulig få informasjon om anskaffelser som er under planlegging slik at kan forberede seg til kommende konkurranser.

Fylkeskommunen og kommunene skal gjennomføre sine anskaffelser i henhold til konkurransereglene om offentlige anskaffelser, og leverandører i Troms skal ikke bli forkastet i tilbudskonkurranser på grunn av formelle feil i tilbud eller mangler i dokumentasjon.

Næringslivet i Troms skal kjenne til hvor de kan henvende seg for råd og veiledning om regelverk for offentlige anskaffelser.

Næringsutviklere, innkjøpere, fagfolk og næringsliv i Troms skal ha en felles arena eller flere mindre arenaer for kompetanseutveksling og samarbeid om felles positiv utvikling på dette området.

10

Roller/rollekonflikter ‑ Kjøper - Leverandør

To målsettinger samtidig: bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske målsettinger

(Gode innkjøp og et konkurransedyktig næringsliv).

Aktiv og god leverandørutvikling betinger gjensidig respekt for de ulike aktørenes rolle og oppgave, og en samhandlingssituasjon som må preges av tillit. 

Fokus må samtidig være rettet mot de grunnleggende innkjøpsprinsippene om åpenhet, likebehandling og gjennomsiktighet

11

..i toppen også…

…”Anskaffelsesprotokollen skal

sikreetterprøvbarhet,gjennomsiktighet

ogLeverandørenesrettssikkerhet”…..

12

Lokal arbeidsgruppe?

Kartlegge rutiner i den enkelte kommune Kartlegge kompetansenivå i lokalt

næringsliv Plan for regional aktivitet basert på 1 og 2 Bidra til innføring av nye rutiner i

kommunene Gjennomføre kurs/kompetanseheving/

informasjonsmøter for aktuelle parter.

13

Lokal arbeidsgruppe – en ressurs!

Være motivator og engasjere Avklare behov og muligheter mht lokal

utvikling Bidra med innspill til opplæringstiltak:

Lover og forskrifter Leverandørsamarbeid/Innkjøps-samarbeid Hvor presenteres anskaffelser? ”Porsjonering” av anskaffelser/splitt av oppdrag? Samarbeidsaktører - partnerskap

14

Likebehandling

Informasjon (internt, eksternt, før etter anbud etc.)

Kriterier (alle leverandører skal behandles ut i

fra samme kriterier) Plikter og regelverk

(overholde lover, forskrifter og reglement).

15

Forhåndsinformasjon – et fellesgode

Informasjon om neste års budsjett ‑ både drift‑ og investeringsbudsjettet, samtlangtidsbudsjett/økonomiplan neste 3 år, og sannsynlige prosjekter på lengre sikt.

Dette gir leverandørene anledning til å sondere markedet for underleverandører i god tid før selve anskaffelsen foretas.

16

Samarbeid

Oppdragsgiver bør tilstrebe å legge forholdene til rette for å kunne dele opp en stor og bred forespørsel slik at også mindre virksomheter gis anledning til å melde

seg i konkurransen.

Mindre bedrifter - som ikke kan tilby bredt nok spekterav produkter som oppdragsgiver etterspør – bør oppmuntres til samarbeid slik at de sammen gjør demmer konkurransekraftig i markedet.

17

Utforming av anbud‑/tilbudsdokument Det offentlige skal opptre som krevende kunde, stille

profesjonelle krav til leverandører hva angår kvalitet, leveringssikkerhet, leveringstider oa. Dette bidrar til kostnadsbevissthet, effektivitet og produktutvikling hos norske bedrifter og derved å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig både på hjemmemarkedet og på eksportmarkedet.

  Av anbud‑/tilbudsdokumentet må det klart fremkomme

hva anskaffelsen omfatter og hvilke kriterier som vil bli vektlagt i evalueringen.

  Overdrevet krav om opplysninger, krav til

dokumentasjon, garantikrav osv., kan gjøre det vanskelig for bedrifter med liten administrasjon å delta i konkurransen.

18

Presisering/habilitet I kontraktsperioden defineres leverandørutvikling

som oppdragsgivers innsats for å få en vellykket og utviklende periode, som igjen kan gi grunnlag for nytt samarbeid med samme eller nye leverandører.

Forhold som kan svekke tilliten til at det kun tas saklige og relevante hensyn skal unngås.

  Kjøpers praksis blir, gjennom formelle og

uformelle kanaler, fort allment kjent og kan ha betydning i forhold til andre mulige samarbeidsparter. Det må derfor ikke tas lett på hvordan man oppfattes utad.

19

Tilbakemelding

Tilbakemelding til tapende part etter avholdt konkurranse er et viktig leverandørutviklingstiltak, det gir leverandøren opplysninger om sterke og svake sider ved anbudet/tilbudet og derigjennom mulighet til forbedringer

  Leverandøren har rett til å få vite på hvilke

områder anbudet/tilbudet ikke nådde opp i konkurransen. I tillegg skal leverandøren få opplysninger om egenskapene og de relative fordelene med det anbudet/tilbudet som ble valgt.

 

20

Langsiktig prosess - skulle begynt i går? Dagens situasjon:

Strengere krav Økt konkurranse Store konsekvenser

Tap av kontrakt Tap av ressurser ved tvist Utestengelse?

Framtid: Samarbeidsløsninger lokalt/regionalt E-handel Sertifisering Globalisering – en utfordring og en mulighet

21