LINDRENDE

BEHANDLING TIL

BRYSTKREFTPASIENTER

Verdal 20. mars 2012

Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye

UNDERVISNINGENS INNDELING

Brystkreft

forekomst

utredning, diagnose og behandling

spredningsmønster

lymfødem

symptomlindring

pårørende

samhandling

FOREKOMST AV BRYSTKREFT

Hyppigste kreftform hos kvinner

Hvert år får ca. 2700 kvinner i Norge påvist

brystkreft.

I Nord Trøndelag fikk 71 kvinner brystkreft i

2009

FÆRRE DØR AV BRYSTKREFT

1994: 816 kvinner

2000: 761 kvinner

2007: 662 kvinner

MAMMOGRAFISCREENING

Alle kvinner fra fylte 50 – 69 år får tilbud om

mammografi annet hvert år.

Gjennomsnittsalderen v/diagnose er 59 år.

Biopsi

KIRURGISK BEHANDLING

Brystbevarende kirurgi

Vaktpostlymfeknute

Fjerner hele brystet / Ablatio mammae

Axilletoilett

KJEMOTERAPI / ADJUVANT BEHANDLING

Individuelt tilpasset behandling ut ifra

tumorbiologi

Stadig flere får kjemoterapi

Behandlingen varer i fra 1,5 år – 5 år

STRÅLEBEHANDLING

Strålingen gis kun på St. Olavs hospital

denne gis daglig over 5 – 6 uker

pasienten reiser som oftest til og fra

det finnes mulighet for hotell/leilighet

HUDFORANDRINGER I FORBINDELSE

MED STRÅLING

Rød/sår hud

bruk fuktighetskrem

Sår etter strålebehandlingen

bruk saltvatnomslag

gror i løpet av et par uker

SPREDNINGSMØNSTER

Spres vanligst til lymfeknuter spesielt i aksillen.

Kan spres via blodbanen til:

skjelettet

lunge / pleura

lever

sjelden hjernemetastaser/hud

LYMFØDEM

Vanlig hos de som får fjernet hele brystet

venflon, blodprøvetaking, måling av blodtrykk osv.

skal derfor ikke utføres på operasjonssiden.

Fysioterapeut med spesialutdanning kan utføre

behandling av lymfødem

På sykehuset finnes det to med denne

utdanningen .

SYMPTOMLINDRING INKLUDERT

SMERTEBEHANDLING

SYMPTOMLINDRING

Brystkreftrammede i en palliativ / lindrende fase

kan ha mange ulike plager/symptomer

For å hjelpe pasienten på en best mulig måte er

det nyttig å bruke ESAS samt et smertekart.

ESAS

Symptomregistreringsskjema ved bruk av

skalaen 0 – 10

Pasienten fyller ut skjemaet selv eller ved hjelp

av pårørende /pleier

Jo høyere score jo verre er plagene

SMERTETYPER

NOSISEPTIV

Somatisk (hud, ledd, skjelett,

muskler)

Visceral (GI-traktus, bukhinne,

organkapsler, urin-

galleveier, perikard,

pleura)

NEVROPATISK

På grunn av skade eller

dysfunksjon av nervevev

Idiopatisk (?)

SMERTEKART

SMERTELINDRING

Starter ofte med Paracet 1g x 4

Hva med Paralgin forte?

Videre fortsettes det med Dolcontin / Oxycontin /

Targinic.

Morfin / Oxynorm ved gjennombruddssmerter.

ANNEN SMERTEBEHANDLING

Ved nervesmerter kan Lyrica / Neurontin være

aktuelt

Ved f. eks leverspreng kan kortison som

Dexametason / Forte Cortin / Merol/ Prednisolon

og lignende være et godt supplement

Ved hjernemetastaser brukes Medrol

OBSTIPASJONSFOREBYGGING

Lactulose/Duphalac

15 ml x 2 -3

Evt. Laxoberaldråper vesper

NB! Det er enklere å forbygge enn å behandle

ANDRE TYPER SMERTESTILLENDE

Durogesic / Fentanyl plaster

Skiftes etter 72 timer. Noen ganger nødvendig å skifte oftere.

Hurtigvirkende smertestillende blir da enten

Morfin / Oxynorm eller Instanyl nesespray

CASE

Kvinne operert for ca. mammae for flere år siden.

Har den senere tid fått smerter i høyre lår og hun

klarer nesten ikke å gå.

Hva kan dette være?

AKTUELL BEHANDLING

Smertebehandling.

Operasjon?

Strålebehandling?

CASE

Kvinne som tidligere er operert for brystkreft

klager over spreng og litt smerter over magen.

Hun føler seg slapp, puster tungt ved

anstrengelser og er i dårlig allmenntilstand.

Hva kan dette være?

SMERTEBEHANDLING MED

PUMPE

SMERTEPUMPER

Braun Perfusor

Niki T 34

Cadd legacy PCA

SUBCUTAN ADMINISTRASJON

Sc. infusjon gir kontinuerlig tilførsel av et eller

flere medikamenter ved hjelp av en transportabel

infusjonspumpe.

Medikamentene absorberes via underhuden til

blodbanen.

INDIKASJON

Utilfredsstillende smertelindring

Når pasienten ikke klarer å ta medikamenter

peroralt

Kvalme og oppkast

Utilfredsstillende absorpsjon via

gastrointestinaltraktus.

UTSTYR TIL BRAUN OG NIKI T34

Subcutan infusjonskanyle

Butterfly

Sprøyte med luerlock og forlengelsesslange

Gjennomsiktig bandasje

eks. ivac 3000

FRA PER ORAL TIL SC. MORFIN

Hvordan finne riktig dose sc.

Ca. 1/3 del av morfinmengde per os gis sc. Husk

bolus ve behov.

Obs! Oksycodon er dobbelt så potent som

Dolcontin.

PASIENT SOM BRUKER OXYCONTIN 30 MG TO

GANGER DAGLIG. HVA BLIR DOSEN SC?

Oxycontin 30 mg x 2 = 60 mg

Denne må ganges med 2 for å finne morfindose

Altså 60mg x 2 = 120 mg morfin

Deretter deles det på tre

120 mg : 3 = 40 mg

Altså 40 mg sc.

Obs det må også medregnes hurtigvirkende

morfin for finne riktig døgndose.

HYDROMORFON / PALLADON

Når morfin ikke finnes i stor nok dose er det

behov for et sterkere opiat.

Hydromorfon er ca. sju ganger så sterk som

morfin.

VALG AV INNSTIKKSTED

Mageregionen

Overarmen

Område ved kragebeinet, ikke på bein

Brystveggen

OBS ved ascites, ødemer og dårlig sirkulasjon

INNLEGGELSE AV KANYLE

Huden vaskes med injeksjonstørk

Kanylen settes i underhuden i 45 graders vinkel

Dekk innstikkstedet med gjennomsiktig

bandasje, eks iv 3000

DAGLIG OBSERVASJON

Infiltrat: Hard og rødflammet hud

Inflammasjon: Rødhet, hevelse, varmeøkning og

smerter/ubehag i huden

Lekkasje

SKIFTE AV INNSTIKKSTED

Kanylen kan ligge i opptil 7 dager

oftere skifte kan være nødvendig, bytt da

innstikksted

OBSERVASJON AV INNSTIKKSTED

ER VIKTIG!

BRAUN PERFUSOR ME

KLOKKEPUMPE

BRAUN PERFUSOR ME

Enkel i bruk

Produseres ikke lengre, men det finnes fortsatt

mange som er i bruk.

Vanligst å dosere medikamenter over 24 timer.

Kan gi medikamentene over 6, 12 eller 24 timer

BRAUN PERFUSOR ME

Krever 10 ml sprøyte med luerlock

Ved doseendring må gjenværende i sprøyta

kasseres

Husk å bytt slange ved doseendring.

NIKI T 34

NIKI T 34

Kan brukes både som ml/time eller over 24 timer

Ikke avhengig av 10 ml sprøyte, kan f. eks bruke

20 ml i stedet.

Enklere å gi bolus.

CADD LEGACY PCA

CADD LEGACY PCA

Egner seg godt ved hjemmeomsorg.

Enkelt for pasienten å sette bolus

Tungvint med bestilling av kassett med

medikamentene, men lang holdbarhet

Pumpen utlånes via behandlingshjelpemidler.no

Kan også brukes ved epidural/spinal

smertelindring.

PÅRØRENDE

PÅRØRENDE

Kreftsykdom hos mamma, kone, datter eller

søster berører hele familien.

Viktig at pårørende får samme informasjon som

pasienten.

Lettere å huske informasjon som er gitt.

De kan ha ulike oppfatninger og

reaksjonsmønster.

PÅRØRENDE

En god familie er ofte den sykes viktigste ressurs

i kampen for å mestre en krise og en ny

livssituasjon.

Nye verdier blir mer fremtredene.

Leve godt den tiden som en har og bruk kreftene

på det verdifulle i livet.

Livslystkurs i regi av kreftforeningen

”Jeg blir redd når jeg tenker på at jeg

kanskje kommer hjem en dag, uten

at mamma er der”

BARN SOM PÅRØRENDE

Barns rettigheter

Skole/barnehage må informeres

Tverrfaglig nettverksgruppe anbefales

helsesøster representant fra skole/barnehage kreftsykepleier sosionom evt. andre

Treffpunkt

BARN

Oppfatter mye mer enn vi tror

Fantasier er ofte verre enn virkeligheten

Må få svar på spørsmålene sine

den må være korrekt, tilpasset alder og

utviklingstrinn.

selv de minste trenger informasjon

BARN

Daglige rutiner endres, en utrygghet de ikke

forstår konsekvensene av.

søvnløshet

magesmerter

sinne

tristhet

oppmerkomhetskrevende atferd

skolevansker

kroppslige plager

BARN

Alt det vi sier til ungene skal være sant. Det

betyr ikke at vi skal si alt, men si det som er

nødvendig for at ungene skal være trygg.

BARN

Anbefaler at foreldrene selv informerer barna under sykdommen til mor

Vi omsorgsarbeidere kan være en støttespiller for foreldrene slik at de er i stand til å gi informasjonen.

I tillegg kan andre som barna har tillit til hjelpe foreldrene med informasjonen.

”

”ALLE LURER PÅ HVORDAN DET GÅR

MED MAMMA, INGEN SPØR

HVORDAN DET GÅR MED MEG”

UNGDOM

Ungdom i løsrivningsprosessen

De lengter gjerne etter nærhet samtidig som de

ønsker å løsrive seg og være selvstendig

Snakk med de om at det er normale reaksjoner,

de må ikke ha skyldfølelse.

TEAM LINDRENDE BEHANDLING

VISJON

Team lindrende behandling ønsker å samarbeide

tverrfaglig omkring pasienter som har behov for

symptomlindrende behandling. Dette gjennom et

tverrfaglig forankret klinisk arbeid, samt være et

bindeledd mellom sykehus og

kommunehelsetjeneste.

MÅLSETTING

Målet med symptomlindrende behandling er å gi

best mulig livskvalitet til pasient og pårørende i

pasientens siste levetid, ved å:

lindre fysisk smerte og andre plagsomme symptomer

tilby støttende tiltak ved psykiske, sosiale og åndelige

behov

gi støtte til pasientens familie og pårørende

legge forholdene til rette for at pasienter skal kunne

være hjemme lengst mulig.

VÅRT TILBUD

Tilsynsbesøk hos pasienter på sykehus, i pasientens hjem og på sykehjem, sammen med ansvarlig lege/sykepleier.

Kartlegging og vurdering av smerte- og symptomlindring.

Vurdering, råd og hjelp ved psykososiale og eksistensielle behov.

Telefonkontakt for råd og veiledning.

Koordinering av helsetjenester og andre støttetiltak ved utskrivelse fra sykehus.

Poliklinikk for lindrende behandling.

SAMARBEID

Med primærhelsetjenesten (hjemmetjenesten,

fastlege og sykehjem).

Med helsepersonell på sykehus.

Fungere som et bindeledd mellom sykehus og

primærhelsetjenesten.

Samarbeid med prest, sosionom,

ernæringsfysiolog, fysioterapeut og anestesilege.

Tverrfaglig møte på tirsdager hver annen uke.

Seksjon lindrende behandling ved St. Olavs

hospital er en viktig samarbeidspartner.

OPPFØLGING

Hovedregelen er at pasientens fastlege/

tilsynslege eller pasientansvarlig/ behandlende

lege på sykehus har ansvar for den medisinske

oppfølging.

HVORDAN TA KONTAKT

Telefonisk kontakt eller skriftlig henvisning.

Hastesaker kan meldes telefonisk med

etterfølgende henvisning.

Vi er tilgjengelig mellom 08:00 – 15:00 mandag –

fredag.

Telefon:

74 09 84 24 (ekspedisjon Kreftpoliklinikk)

74 09 89 83 (teamets sykepleier Ingebjørg R. Bye)

NYTTIGE LENKER

Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-

Norge: www.palliasjon-midt.no

Håndbok i lindrende behandling.

Nasjonal handlingsprogram med retningslinjer

for palliasjon i kreftomsorgen.

Samhandling – palliative enheter på sykehjem

med fokus på kreftpasienter.

Nasjonal veileder – livsforlengende behandling

hos alvorlig syke og døende.

http://www.palliasjon-midt.no/http://www.palliasjon-midt.no/http://www.palliasjon-midt.no/

SAMHANDLING

Kreftkoordinator

Kreftsykepleiere/ressurssykepleiere i

hjemmetjenesten, sykehuest og andre

institusjoner.

Institusjoner med palliative senger

Ørmelen pall. enhet

Breidablikktunet pall. enhet

NETTVERK FOR

RESSURSPERSONER I

KREFTOMSORG

Styringsgruppe

Driftsgruppe

Lokal

gruppe

Lokal

gruppe

Lokal

gruppe

Lokal

gruppe

DRIFTSGRUPPAS MEDLEMMER KOMMER

FRA

HINT

Helse Nord-Trøndelag

FKS, forum for kreftsykepleie

Undervisningssykehjemmet i Verdal

Undervisningshjemmetjenesten i Stjørdal

Kreftsykepleiere i flere kommuner i hele Nord-

Trøndelag

Kompetansesenteret i lindrende behandling i

Midt-Norge

ARBEIDSOPPGAVER TIL DRIFTSGRUPPEN

Arrangerer to fagdager pr. år

HINT Levanger/Namsos

Gratis

Ressurspersoner innen kreftomsorg må få delta

på disse dagene

Ny fagdag blir den 19. april på HINT Namsos

26. april på HINT Levanger

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN