Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
20.04.2012
1
Lønnsom og bærekraftig landbruksutvikling i Afrika: -Storskala eller småskala?
Stein Holden,
Professor, UMB, Ås
Hjemmeside: www.steinholden.com
20.04.2012
2
CENTER
FOR LAND TEN
URE
www.umb.no
Lønnsom og bæ
rekraftig landbruksutvikling i Afrika: Storskala eller sm
åskala?
3
Introduksjon
� Finnes stordriftsfordeler i tropisk landbruk?
� Er stordrift mer eller mindre bærekraftig enn ”smådrift”?
� Er ”stordrift” en trussel mot de fattiges rettigheter (matvaresikkerhet, sysselsetting, eiendomsretter)?
� Finnes mulige synergieffekter mellom ”stordrift” og ”smådrift”?
� Er kontraktdyrking en fornuftig modell?
CENTER
FOR LAND TEN
URE
www.umb.no
Lønnsom og bæ
rekraftig landbruksutvikling i Afrika: Storskala eller sm
åskala?
4
Finnes stordriftsfordeler i tropisk landbruk? I
� Skille tynt befolka og tett befolka områder
� Stordrift er mest aktuelt i tynt befolka områder med tilstrekkelig nedbør/vann: mitt fokus her
� Slike områder karakteriseres ofte av:
– Lite utbygd infrastruktur
– Svake institusjonelle rammeverk, inkl. eiendomsretter
– Ekstensiv utnyttelse av arealene
– Enkel teknologi
– Imperfekte/manglende markeder pga høye transaksjonskostnader
– Sårbare økosystemer med ”klimarisiko” (covariate risk)
– Fattig befolkning
20.04.2012
3
CENTER
FOR LAND TEN
URE
www.umb.no
Finnes stordriftsfordeler i tropisk landbruk? II
�Binswanger et al. (1986; 1987; 1989): Production relations in Tropical Agriculture...
Power, Distortions, Revolt, and Reform in
Agricultural Land Relations (Binswanger et al. 1995)
� Familiebruk har ofte høyere arealproduktivitet enn store bruk som avhenger av leid arbeidskraft,
– Skyldes imperfeksjoner i markeder for arbeidskraft, land og kapital
�Maktstrukturer,”policy distortions” og naïv tro på stordriftsfordeler («Big is Beautiful») forklarer eksistensen av mange store landbrukseiendommer i tropisk landbruk, f.eks. Tobakk i Malawi fram til 1990+
� Stordrifsfordeler finnes i prosessering og markedsføring, mekanisering av produksjon er ofte ulønnsomt
Lønnsom og bæ
rekraftig landbruksutvikling i Afrika: Storskala eller sm
åskala?
5
CENTER
FOR LAND TEN
URE
www.umb.no
Lønnsom og bæ
rekraftig landbruksutvikling i Afrika: Storskala eller sm
åskala?
6
Figure 1: Analysis of the farm size productivity relationship using local polynomial regression
810
12
14
Lo
ga
rith
m o
f p
rod
uctivity
-4 -2 0 2Logarithm of farm size
Actual data 95% Confidence interval
Own plots-High caste 95% Confidence interval
Rented in plots-High caste 95% Confidence inverval
Low caste
Local Polynomial Regression
20.04.2012
4
CENTER
FOR LAND TEN
URE
www.umb.no
Arealutnytting og Avlingsgap
Africa Latin America & Caribbean
0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 1.2
Madagascar
Mozambique
Zambia
Sudan
D.R. Congo
Tanzania
Ethiopia
Ghana
Malawi
Rwanda
Ratio of cultivated to total suitable area1 - Yield Gap
0.14
0.22
0.52
0.21
0.29
0.35
0.70
0.56
0.40
0.26
Area (ha/rural inhabitant)
0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 1.2
Uruguay
Argentina
Brazil
Colombia
Honduras
Peru
Haiti
El Salvador
Ratio of cultivated to total suitable area1 - Yield Gap
7.91
8.82
2.25
0.64
0.46
0.46
0.20
0.35
Area (ha/rural inhabitant)
CENTER
FOR LAND TEN
URE
www.umb.no
Nyere studier av landbruksutviklingen i Afrika: Noen eksempler
�Bomullsindustrien i Afrika. Store prosesseringsenheter men produksjonen i stor grad på små enheter
�High Value Food crops: Produksjon mest på små enheter
�Oljepalme og gummi: Overgang fra plantasjeproduksjon til kontraktdyring
�Roseproduksjon for eksport i Kenya: Økende omfang av større enheter (nye kvalitetsstandarder medvirkende)
� Land rush, ”Land grab”, og/eller land race siden 2007/08: Økende omfang av store enheter med internasjonale investorer på basis av forventninger om høyere lønnsomhet
– Innebærer det betydelige stordriftsfordeler?
Lønnsom og bæ
rekraftig landbruksutvikling i Afrika: Storskala eller sm
åskala?
8
20.04.2012
5
CENTER
FOR LAND TEN
URE
www.umb.no
Land med høyt
produksjonspotensial
i Afrika
CENTER
FOR LAND TEN
URE
www.umb.no
Overlapping:1.4 m ha; 418 tilfeller
•Svake institusjoner•Uklare rettigheter•Uklar politikk•Mangelfull koordinering
•Mozambique:•Mangelfull planlegginghar forårsaket tildeling avoverlappende rettigheterpå 1.4 mill. ha
Land-allokeringi praksis
20.04.2012
6
CENTER
FOR LAND TEN
URE
www.umb.no
Lønnsom og bæ
rekraftig landbruksutvikling i Afrika: Storskala eller sm
åskala?
11
Er stordrift mer eller mindre bærekraftig enn ”smådrift”?
�Økosystemrisikoen øker med omfang av inngrep
�Monokultur er mer sårbar enn ”mosaikk-lignende” småbrukerproduksjon
�Mekanisering med fjerning av trær med røtter, bruk av traktorer og omfattende jordarbeiding kan gi fatale skader på tropisk jord (ukontrollerbar erosjon, tap av organisk materiale, surjordeffekter)
– Eksempel: Zamcan i Nord-Zambia,
�Manglende kunnskap om økosystemers egenskaper i en rask oppskaleringsfase kan by på ubehagelige overraskelser.
– Eksempel: Karuturi Global i Gambella, Etiopia
�Mye småbrukerproduksjon er heller ikke bærekraftig
CENTER
FOR LAND TEN
URE
www.umb.no
Er ”stordrift” en trussel mot de fattiges rettigheter (matvaresikkerhet, sysselsetting, eiendomsretter)?
� I land med svake institusjonelle rammeverk (som kan sies om de fleste land i Afrika) så er svaret potensielt JA.
�Mest land allokeres til store investorer i land og områder hvor institusjonene er svakest (Arzeki et al. 2011)
� Land allokeres som allerede er bebodd og brukt og hvor tidligere legale rettigheter er allokert (f.eks. Mozambique, Ghana)
�Tvangsflytting av folk med svake rettigheter for å gi plass til nye store enheter, etter at de har vært utestengt fra beslutningsprosessen (f.eks. Etiopia)
�Det er et stort behov for å styrke ”Land Governance” i mange av disse landene
Lønnsom og bæ
rekraftig landbruksutvikling i Afrika: Storskala eller sm
åskala?
12
20.04.2012
7
CENTER
FOR LAND TEN
URE
www.umb.no
Finnes mulige synergieffekter mellom ”stordrift” og ”smådrift”?
�Det er mange flaskehalser/skranker som vanskeliggjør landbruksutvikling i Afrika
– Mangel på kapital, infrastruktur, kunnskap, markedsadgang, adgang til produsjonsfaktorer som land, teknologi, arbeidskraft, mm.
– Behov for å redusere risikoen knyttet til svake institusjoner og ”uberegnelige” naturkrefter
– Behov for å koordinere investeringer og aktivitet
– Behov for å utnytte stordriftsfordeler i prosessering og markedsføring
– Behov for sysselsetting og matvaresikkerhet for voksende befolkninger
�Dette betyr at det finnes potensielle synergieffekter som bør kunne utnyttes
Lønnsom og bæ
rekraftig landbruksutvikling i Afrika: Storskala eller sm
åskala?
13
CENTER
FOR LAND TEN
URE
www.umb.no
Utfordringer knyttet til Kontraktdyrking
�Kvalitetsstandarder for produktene
�Behov for rask oppskalering av produksjonen knyttet til stordriftsfordeler i prosessering og markedsføring
� Lite utviklede arbeidsmarkeder, mangel på arbeidskraft i nærheten
�Behov for opplæring av kontraktdyrkere
�Mangelfulle og usikre eiendomsretter til land
�Kapitalbehov i produksjonen
� Produksjons- og markedsrisiko
�Tillitsforhold mellom investor og kontraktdyrkere
Lønnsom og bæ
rekraftig landbruksutvikling i Afrika: Storskala eller sm
åskala?
14
20.04.2012
8
CENTER
FOR LAND TEN
URE
www.umb.no
Hva Trengs å Gjøres?
�Revisjon av Nasjonale Lovverk
� Investering in Nasjonal Kompetanse
� Forskning: Prosesser og Virkninger
� Implementere ”Good Governance”
– Gode kontrakt-systemer
� Implementere ”Prinsipper for Ansvarlige Agro-Investeringer” (CSR)
– Respekt for landrettigheter, matvaresikkerhet, transparente prosesser, ”good governance”, konsultasjon og deltagelse, ”Environmental and Social Impact Assessments”
– Norfund kan være med og sette standard som ansvarlig internasjonal investor
Lønnsom og bæ
rekraftig landbruksutvikling i Afrika: Storskala eller sm
åskala?
15
CENTER
FOR LAND TEN
URE
www.umb.no
Konlusjoner: Storskala-investeringer i landbruksutvikling i Afrika
� ”The Devil is in the Details”
– ”Lita tue kan velte stort lass”
– Lokalkunnskap og flerfaglig kunnskap er essensielt
– Risikoen er høy både politisk, økonomisk, sosialt og økologisk
� Fordelingseffekter av kontraktsdyrking
– Avhenger av hvordan ”fruktene” fordeles gjennom:
– Vertikal integrasjon, konkurranseforhold, kontraktutforming, institusjonelle rammeverk
– Mange eksempler på at kontrakdyrkere har fått bedre levelkår som følge av kontraktene
Lønnsom og bæ
rekraftig landbruksutvikling i Afrika: Storskala eller sm
åskala?
16