Styre og bli styrt Hvordan praktisere god etatsstyring?

Hvordan kan virksomhetene utnytte sitt handlingsrom og fullmakter i styring og ledelse?

Marianne AndreassenAdministrerende direktør i Lånekassen

24. september 2014

Felles utfordringer - stort behov for endring og innovasjon i staten

• Offentlige utgifter som andel av Fastlands-BNP og andel offentlige ansatte er høy (sammenlignet med andre OECD-land)

• Kostnadsutfordringer (Baumol)

• Etterspørselsvekst (Wagner)

• Aldring av befolkningen

• Perspektivmeldingen 2013: Offentlig forvaltning ½ prosent mer effektiv hvert år, der halvparten tas ut i reduserte utgifter, gir en reduksjon i bruk av arbeidskraft og andre innsatsfaktorer på 13 prosent frem mot 2060.

Handlingsrom - innenfor rammene av vedtatt politikk

• Politiske mål og budsjettrammer‒ Operasjonalisering‒ Fullmakter‒ Prosess- og prosedyrekrav

• Stort mangfold av ulike virksomheter‒ Styringen må tilpasses egenarten

• Gripe de mange mulighetene som er innenfor rammebetingelsene

‒ Men også påvirke rammebetingelsene gjennom faglige innspill og analyser/beslutningsgrunnlag

Styringsproblemer i staten – godt dokumentert og debattert!

Hva har vi lært?

• Mål- og resultatstyring som styringsprinsipp er ikke problemet, men styringspraksis

‒ Et styringsprinsipp for delegasjon og frihetsgrader

• Økt bevissthet om viktige dilemma

‒ Overordnet styring og detaljstyring ‒ Gjennomføring og forankring‒ Åpenhet og sikkerhet

Konsekvenser av detaljert styring på høyt nivå• Utydelig ansvar

• For mye rapportering

• Redusert oppmerksomhet på helhet og

sammenhenger

• Ineffektivitet fordi man ikke utnytter

kompetanse

Stor opplevd kontroll, men liten reell kontroll. I verste fall alvorlig målforskyvning.

Finansielle midler Aktiviteter Tjenester EffekterRessurser

Finansiell styring

Aktivitets- og ressursstyring

Mål- og resultatstyring

Politiske mål

Bevilgning

Felles forståelse for hva som er viktigst!

Mål for det som teller – ikke nødvendigvis det som lett kan telles

• Måleproblemer må ikke hindre oss i å ha mest oppmerksomhet på det som er viktigst

• Kvantitativ resultatmåling er et startpunkt for resultatdialogen – ikke et sluttpunkt

• Samfunnsøkonomiske analyser og budsjettvurderinger som forplikter

• Mer analyse i resultatrapporteringen‒ ledelsesvurdering og sunn dømmekraft

Prioritere

• Sterke mekanismer for å legge til mer, svake mekanismer for ta noe bort

• Stor oppmerksomhet på feil og mangler fra mange hold, for svake motkrefter ‒ Riksrevisjonen‒ Media (herunder «eksempeltyranni»)

• For sterk vektlegging på prosess- og prosedyrekrav fremfor å oppnå resultater

Resultater med effektiv ressursbruk

Økt vekt på å ta muligheter – utnytte handlingsrommet

• Felles verdier‒ Lojalitet til politiske beslutninger‒ Likebehandling og rettsikkerhet‒ Faglig integritet‒ Effektivitet

• Økt risiko?• Flere feil?

• Økt gevinstrealisering – tøffere omstillingsprosesser

• Mer medvirkning og mer bruk av styringsrett

Etatsstyringen

• Tydelige mål og resultatkrav‒ Størst oppmerksomhet på viktige endringer i

de årlige tildelingsbrevene‒ Avviksstyring for øvrig

• Støtte til lederrollen

• Anerkjenne gode resultater og la manglende resultater ha konsekvenser

• Mer åpenhet om (akseptert) risiko, mer toleranse når risikoer inntreffer

• Aksept for utprøving

Gjennomføring av reformer

• Lære av suksesser

‒ Digitalisering av Skatteetatens tjenester

‒ EFFEKT-programmet UDI‒ Perform-prosjektet i Statens

Pensjonskasse‒ MATS-prosjektet i Mattilsynet‒ Lånekassens digitalisering

• Viktige hindre:

‒ manglende analyser av konsekvenser

‒ undervurdering av kompleksitet

‒ for lite tid og ressurser til gjennomføring

‒ ivrige politikere som detaljstyrer

DIFI-rapport 2014:1

Lånekassens digitalisering– et eksempel

• Klart overordnet politisk mål, strategivalg og hovedvirkemiddel

• Samfunnsøkonomisk analyse

• Politisk evne og vilje over tid‒ Bevilgninger til investeringer‒ Uvanlig tøffe krav til egenfinansiering i selve

programperioden (40 %)‒ Ikke store regleverksreformer, men tilpasse

regelverket til digitale løsninger

• Departementet har vært tett på, men ikke detaljstyring

‒ Oppmerksomhet på effekter‒ Budsjettkutt i forkant

Politikk

God styring handler også om god politisk styring

Politikk

Finans

ielle

midler

Ressu

rser

Aktivit

eter

Tjenes

ter

Effekte

r

Forvaltning