Maritanytt nr 3 2007

N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 3 - 2 0 0 7 - 1 5 . å r g a n g

Gjenglederen Hiep Tran

Fra hat til kjærlighet

Professorer marsjerte for hasj

Nå beklager de!

SID

E 4

SID

E 12

SID

E 10

Mesterkokken Trond Moi

Raushet og mål

:: MaritaStiftelsen:Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

:: Visjon: Forhindre at ungdom begynner med rusmidler, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og me-ningsfullt liv uten rus.

:: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

:: Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team ut fra lokaler i Møllerga-ta hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i brukttøybutikken Den Røde Tråd.

:: Botilbud for ungdom: Marita Bo og Omsorg er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

:: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby over 100 rehabiliteringsplasser på seks for-skjellige steder i Norge.

:: Ettervern: Bruktbutikken i Markveien gir sysselsetting og ar-beidstrening. Dette er en viktig del av ettervernet. I tilknytning til butikken drives også et møbeltapet-seringsverksted.

:: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hvite-russland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island.

:: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdens-omspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.

:: Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00Telefax: (+47) 22 04 54 10E-post: [email protected]: www.marita.no

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktør: Leiv O. HolstadRedaktør: Bjørn Olav ThuneTrykk: PDC TangenLayout: Zoran Zivancevic

Leiv O. HolstadMaritastiftelsen

GrunnleggerVi trenger

I dette nummeret av Maritanytt kan du lese den oppsiktsvekkende historien om Hiep Tran, en av de mest beryktede og fryktede gjenglederne i Oslos stadig mer voldelige gjengmiljø. Han var sentral i gjengopprøret utenfor Oslo Sentral-stasjon i 1995, det som endte med en drept person og flere hardt skadede. I 2001 gikk han berserk utenfor utestedet Baronen & Baronessen i Oslo hvor han skjøt ned syv personer. At ingen av disse ble drept, er ikke noe mindre enn et un-der. Nå er han snart ferdig med soningen av straffen han fikk for dette. Han har også blitt utvist fra Norge, og dersom ikke utvisningsvedtaket blir endret i en klagesak som kommer for retten 1. og 2. oktober, vil han bli sendt tilbake til Vietnam.

Jeg kommer til å stille som vitne for Tran i denne rettsaken. Vi i Maritastif-telsen har fulgt utviklingen hans tett siden han hadde en gjennomgripende opplevelse med Gud på cella si for ca to år siden. I dag er Tran en annen person, noe som bekreftes av mange ansatte på Ullersmo Landsfengsel og i Oslo Krets-fengsel, der han er nå.

Vi i Maritastiftelsen deler myndighe-tenes bekymring for den stadig økende volden i og ut fra de raskt voksende gjengmiljøene i Norge. Vi har i flere år forsøkt å nå inn i disse miljøene, men spesielt de utenlandske gjengmiljøene har vært vanskelig å trenge inn i. Nå har vi fått det vi i mange år har bedt om. Tran er en døråpner til disse miljøene og har allerede satt dype, positive spor, selv om han fortsatt sitter i fengsel. Les mer om dette i artikkelen på side 4-7.

Historien gjentar segI et tidligere nummer av Maritanytt skrev jeg at noe av årsaken til at Maritastiftelsen eksisterer, kan tilskrives det som skjedde med en kriminell innvandrer, nemlig gjenglederen Nicky Cruz som herjet New Yorks gater på slutten av 1950-tallet. Nicky’s forvandling ble startskuddet til Teen Chal-lenge (TC), et internasjonalt nettverk av rehab-senter for rusmisbrukere og krimi-nelle som siden starten i 1958 har spredt seg til ca 80 land. I dag finnes det tusenvis av eks-kriminelle med samme historie som Nicky, som er et bevis på at de verste kan bli de beste, bare det er noen som tror på dem. Jeg ble selv hjulpet ut av mine narkopro-blemer gjennom et av disse (Ten Center). I dag er Maritastiftelsen den norske delen av denne internasjonale bevegelsen.

Gi Tran en sjanse!Dersom han får bli i Norge, ønsker Tran å jobbe i Maritastiftelsen og bli en del av vår utadrettede virksomhet rettet mot det kriminelle miljøet i Oslo. Vi har plass til ham og vi har bruk for ham. Vi håper vir-kelig at han får lov til å bli i landet. Hele hans familie bor i Norge. Han har også kone og barn her. Han har forandret sine verdier, holdninger og sin atferd. Å sende ham tilbake til Saigon hvor han verken har venner eller familie, er etter min mening en brutal og en unødvendig tilleggsstraff. Nå ønsker han å rette opp noe av de ska-dene han har påført det norske samfun-net. Vi trenger hans hjelp til å påvirke de utenlandske gjengmiljøene. Jeg håper at de som tar avgjørelsen i klagesaken, finner den løsningen som er best både for Tran og for det norske samfunnet.

TRAN

I forrige nr. av MaritaNytt hvor vi skrev om serberen Bojan, ble det hevdet at Zagreb var ho-vedstaden i Bosnia. Dette er feil. Zagreb er hovedstaden i Kroatia. Sarajevo er hovedstaden i Bosnia. Beklager forseelsen. Dette visste vi egentlig.RE

TTEL

SE

sommeren 2007

■ Svensk politi overrasket NRK-tekst TV 10. augNorske myndigheter løper hallikenes ærend ved å bare tilby helsehjelp for pro-stituerte slik at de kan jobbe hardere på gata, mener svensk politi. Svensk politi er overrasket over omfanget av prostitu-sjonen i Oslo. Sammenlignet med Oslo er det få prostituerte på gata i Gøteborg. I Gøteborg vil politiet stenge strøket for trafikk på kveldstid og henge opp over-våkingskameraer. I Sverige er sex-kjøp forbudt.

■ Eksplosiv sommer i Oslos narkomiljøUteseksjonen er sterkt bekymret over sommerens utvikling i narkomiljøet. I et intervju med Dagsavisen hevder Børge Erdal i Uteseksjonen, at økningen av ung-dommer og yngre voksne under 25 år som har utviklet et narkotikaproblem, eller befinner seg i risikosonen, er på mer enn 50 %! Hittil i år har de regis-trert 1.075 forskjellige personer mot 698 i samme periode i fjor. I 2005 var tallet på ”bare” 521 personer. Bakgrunn, al-der og nasjonalitet er mer sammensatt enn før. Uteseksjonens registreringer er fra tre kjerneområder: Skippergata og omegn, Randsonen (Oslo S, Jernbane-torget, Byporten, Vaterlandspassasjen) og Akerselva. I mai måned registrerte Ute-seksjonen 123 ungdommer i det tyngste narkomiljøet i Skippergata.

■ Store kokainbeslag Kilde: Rus og SamfunnPoliti og tollvesen har beslaglagt 54 kilo kokain første halvår i år - 432 beslag totalt. Kokain, amfetamin og metamfetamin har et stort “marked”

i Norge. Beslag av amfetamin og me-tamfetamin utgjorde 264 kilo første halvår, om lag hundre kilo mer enn samme periode i fjor. -Kokain sprer seg i større grad enn før, sier seniorrådgiver Tom Bønes i Kripos til Aftenposten. Et-terspørselen etter stoffene, som er svært avhengighetsskapende, ser altså ut til å være økende. Kokain brukes ofte i luk-kede miljøer langt fra gateplanet. Det har derfor vært vanskelig å vite hvor utbredt misbruk av dette stoffet er. Når beslagene blir flere, får politiet også mer informasjon om hvor det brukes - bl.a. på en del serveringssteder. Mørketal-lene er fortsatt store. Kokain smugles inn på mange måter og via flere kanaler, det fins i alle samfunnslag og blant alle nasjonaliteter.06.08.2007

■ MaritafilmenI sommer fortalte ei dame til Maritastif-telsen: – Å ja! Jeg husker vi så den fil-men på skolen. Den skremte ihvertfall meg fra å begynne med stoff. Nå hadde jeg sikkert ikke begynt likevel, men den gjorde virkelig inntrykk. Jeg har lurt på å få tak i den filmen for den var så bra. Og så har jeg vært i bruktbutikken deres i Markveien på Grünerløkka og funnet mye bra! Nå har jeg unger som er i den alderen at de burde sett Maritafilmen sjøl. Går det an å få tak i den?

Svaret kommer her: Ja, det går an. Ma-ritafilmen lånes ikke ut til privat visning, siden filmen kan bare vises i et opplegg der en av våre ruskonsulenter holder foredrag. Løsningen er å be ungdomssko-ler, konfirmantgrupper, ungdomsklubber, videregående skoler, foreldremøter og militærforlegninger etc. kontakte Ma-

ritastiftelsen og avtale tid og sted. Hjelp oss å vise den til mange flere!

Hun tar nå kontakt med sin ungdoms-skole for å fortelle om Maritastiftelsens forebyggende opplegg, og vi håper hun lykkes.

■ For lang ventetidVentetiden for en langtidsbehandlings-plass for rusmisbrukere er nå i snitt 118 dager - nesten fire måneder. - Grotesk, sier byrådsleder Erling Lae til Aftenpos-ten. 3 655 er på venteliste, og det er nesten 2 000 flere enn i fjor.

- Dette er den mest absurde behand-lingskøen vi har i Norge. Den er nesten grotesk usosial. Dette er de svakeste av de svake. Tenk hvis du hadde brukket armen og fikk vite at du måtte vente 118 dager på operasjon. Det hadde bare ikke skjedd, sier Oslos byrådsleder, Erling Lae, som nå skriver brev til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. Der står det blant annet:

“Vårt hjelpeapparat roper nå et var-sku. De er bekymret fordi ventetiden for å få behandling har økt betraktelig siden staten overtok ansvaret. (…) Det gode og integrerte tilbudet Oslo Kommune hadde, ble splittet opp. Mange som er motivert for behandling og en ny start, faller nå tilbake til avhengigheten mens de står i kø for behandling.”

- Hva skjer i Helse Øst hvis du skal ha avrusning, noe som kan være akutt? Syv ukers ventetid. Hva verre er, når du ende-lig er motivert og vil ta i mot behandling, så er det 16-17 ukers ventetid. Det er helt uhørt, sier Lae.

Vi i Maritastiftelsen og rehabilite-ringsnettverket KRAFT stiller de samme spørsmålene og er like frustrert som Lae med hensyn til dette.

MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007 3

Foto

: Ste

phen

Fol

de

Av Bjørn Olav Thune

Fra hat til KJÆRLIGHET

MaritaNytt er på vei inn til Oslo kretsfengsel avdeling A, for å besøke vietnameseren Hiep Tran. I juni 2001, under sterk påvirkning av kokain, rohypnol og alkohol, tømte Hiep Tran pistolen for 14-15 skudd ved utestedet Baronen & Baronessen i Oslo etter en krangel. Syv personer ble truffet, derav tre dørvakter. Seks ble hardt skadd, men alle overlevde. Tran ble dømt til fengsel i 11 år. Da han satt på cella på Ullersmo skjedde det noe uforklarlig med ham.

MARITANYTT :: Nr. 3 – 20074

På vei inn i lukket avdeling blir vi tatt imot av fengselsprest Terje Auli. Her ras-ler det i nøkkelknipper og vi går inn i en verden av jern, gitter og tunge, stengte dører. Han sier til MaritaNytt at han aldri har sett noen som har blitt så forandret, og som lyser så mye opp i fengselstil-værelsen. Tran er ansvarlig for å lede flere aktiviteter som musikk, spinning og gym. Mens presten går for å hente Tran, forteller dagens ass. aktivitetsleder Kjartan oss: – Tran har helt unike egen-skaper. Han er kontaktskapende og virker beroligende på alle. Han er både sterk og uredd, og har et mot vi sjelden ser. Han har en unik evne til å ordne opp i kon-flikter, og er veldig godt likt. Det er ingen som baksnakker ham. Det har forundret meg flere ganger…

I Saigons gaterVietnameseren møter oss med et varmt smil og et fast håndtrykk, før vi setter oss ned i et blåmalt musikkrom hvor vi blir servert kaffe. Det er et paradoks å se et så åpent og smilende ansikt på et slikt innestengt sted. Vi ber Tran om å fortelle oss litt om oppveksten i Vietnam.

– Jeg ble født i en av Saigons bakga-ter i 1975. Hverdagen bestod av å skaffe seg mat for å overleve. 95% av barna var uten skoletilbud. Jeg vokste opp på gata hvor lærdommen bestod av vold, gjenger og konflikter. Det var vanlig å se folk bli knivstukket. Først får du mye juling, så lærer du å tåle det og ta hevn. Slik ble jeg sterk. I konflikter med politiet ble jeg også mishandlet, noe som ga meg et voldsomt hat og sinne.

Avbrutt skolegangHvordan var det å komme til Norge som flyktning?

– Det var ikke lett. Jeg var 17 år gam-mel og kunne verken lese eller skrive. På Rosenhoff skole fikk jeg tilbud om grunnskole. Jeg husker at jeg holdt ku-lepennen som en kniv og satte et kryss som underskrift på skolepapirene. Da de hadde sortert ut 15-20 personer som kunne skrive og snakke norsk, i grupper, var det bare meg igjen til slutt. De sa at jeg var spesiell siden jeg ikke kunne noe som helst. Jeg begynte på skole for å gå

tre år, men sluttet etter to uker. Ganske snart ble jeg med i en gjeng som kjøpte og solgte narkotika. Jeg ble akseptert og respektert i gjengmiljøet fordi jeg var god til å slåss. Dette miljøet kjente jeg til fra før, her kunne jeg fungere, i motsetning til på skolen. Jeg gikk bare to uker på ungdomsskolen, men etter at jeg kom i fengsel, har jeg fullført den, sier en ivrig Tran.

Gjengopprør og mer kriminalitetDu var også anklaget for å ha vært med i gjengopprøret på Oslo S i 1995?

– Ja, jeg og mange andre fikk en dom for legemsbeskadigelse, en annen ble dømt for drapet og utvist. Jeg ble løslatt i 1996, men saken ble ikke ferdig behand-let før i 1998, og da ble jeg frikjent. Når du har sittet i fengsel og blitt løslatt nyter du mer respekt og blir sett på som tøf-fere. Etter dette trakk Tran seg mer og mer inn i det vietnamesiske gjengmiljøet. Kriminaliteten ble hardere og han spilte en sentral rolle. På denne tiden gikk det utforbakke.

– Ingen våget å gjøre noe mot meg. Alle visste hvem jeg var. Hvis jeg skulle ta en person, ga jeg beskjed først, og brukte ikke dirty triks. Det var den sterkestes rett som gjaldt. Jeg så på meg selv som en ærlig kriminell som tok fra de rike og ga til de fattige.

Hvis jeg kunne startet livet med bar-nehage, skoler og videregående utdan-ning ville jeg kanskje hatt mye kunnskap og valgt et annet liv. Men, i min verden var loven: slå eller bli slått – vinn eller tap

– lev eller dø. Skolen og gatas lover er to forskjellige verdener.

Baronen & BaronessenNatt til søndag 10. juni 2001, på en blan-ding av alkohol, rohypnol og kokain mistet du kontrollen og skjøt ned syv personer utenfor Baronen & Baronessen. Utrolig nok ble ingen drept. Hva tenker du om det i dag? Tran ser opp og peker mot taket.

– Gud passet på dem. Trodde du på Gud?

– Ikke da, men etter hvert skjønte jeg at Gud var der, ja. Men i begynnelsen av rettsaken innrømte du ingenting og viste ingen anger?

– Jeg kom i fengsel og hadde ingen anger, bare mye sinne. Jeg hevdet at de startet først og at det hele ikke var min skyld. Jeg tenkte aldri over konsekven-sene. Under rettsaken forundret jeg meg over at ingen av de jeg ”henrettet” hadde blitt drept.

En helt ny erkjennelseHva fikk deg til å tenke andre tanker?

– Mange vonde tanker plaget meg etter de fatale skuddene. Jeg vet ikke hvorfor, men en natt på cella ba jeg til Gud. Min bakgrunn er buddhismen, men jeg ba; Gud, kan du vise meg et lys? Hvis ikke, dør jeg! Jeg fikk et indre syn av et sterkt lys. Etterpå sovnet jeg, og sov som et lite barn uten de vanlige marerittene. Da jeg våknet hadde jeg helt nye tanker om meg selv og livet mitt. Jeg forsto hvor feil jeg hadde tatt og hvor mye skade jeg hadde påført andre mennesker. Plutselig traff det meg rett i hjertet. Jeg forsto hvor mye galt jeg hadde gjort. Før hørte jeg aldri på noen, verken mine foreldre eller andre. Nå forstår jeg at det er jeg som hadde feil, og de som hadde rett. Fordi jeg bar på så

Hiep Tran – Fra hat til kjærlighet

Gud, kan du vise meg et lys?Hvis ikke, dør jeg!Gud, kan du vise meg et lys?Hvis ikke, dør jeg!

Foto: Stephen Folde


Foto

: Ste

phen

Fol

de

mye hat og hadde et voldsomt tempera-ment, skjedde det så mye galt. Da jeg ba til Gud, gjorde han noe med temperamentet mitt. Hvis jeg blir provosert i fengslet, tar jeg ikke igjen. Fra den natten jeg ba, har jeg fått en sterk vilje til å gjøre gode ting. Jeg kaller det for et mirakel; kan ikke beskrive det med andre ord. Jeg fikk kjærlighet og hater ikke mer. Jeg kan ikke hate politiet lenger, ler Tran, for så å bli alvorlig:

– Jeg blir trist når jeg tenker på de men-nesker jeg har påført skade og ødeleggelse. Politiet gjør bare jobben sin. Jeg har gjort feil. Det er ikke bare å skyte noen, sone og så være ferdig med det. Din egen familie lider, familien til de skadde eller drepte lider, barn og venner lider. Mange er in-volvert. Handlingen er ikke ferdig med at dommen er sonet. Straffen er plager hele livet for alle, også de som er uskyldig involvert.

Glad i menneskerEtter din nye tro og holdningsendringen du har vist i fengslet, skal din far ha sagt: ”Jeg har fått min sønn tilbake!”

– Ja, jeg har fått et helt nytt forhold til min familie, nikker Tran smilende. Det er tydelig at forholdet til familien betyr mye for ham. Under soningen har Tran hjulpet mange til å gå ned i vekt og komme i bedre form gjennom tilpassede dietter og trening. Han har også hjulpet metadonav-hengige med nedtrapning og motivert folk til å slutte å røyke, både tobakk og hasj.

Hvorfor bruker du så mye krefter på å hjelpe andre?

– Det gir meg en god følelse. Jeg er blitt glad i mennesker og bryr meg om dem. Jeg får vondt inni meg når andre har det vondt.

Skuespill?Tran er tydelig begeistret når han forteller om kjærligheten og styrken Gud gir. Det vil han gjerne dele med både innsatte og ansatte.

Tror alle på deg, Tran?– Noen fengselsbetjenter tror nok at jeg

spiller skuespill og smisker for å få bedre soningsforhold, men jeg vet at Gud tror på meg. Jeg trenger ikke noen fordeler fra dem. Jeg ber ikke Gud om å få ting, eller om å bli løslatt, men bare om tilgivelse og

kjærlighet. Da lærer jeg å tilgi og bitterhet og hat får ikke plass. Irritert kan jeg bli, men ikke slik som før. Det gamle og den personen jeg var, er borte.

FramtidenOm jeg bor i Vietnam, eller om jeg fortsatt kan bo i Norge og jobbe med Maritastif-telsen, vil jeg bidra til at ungdom som er slik jeg var, får oppleve Gud. Som fri mann kan jeg reise rundt og lære andre om dette nye livet. Jeg har også lyst til å lære mange nye ting ute.Nå er det fattet et vedtak om utvisning til-bake til Vietnam. Dette er anket. Hvis du ikke får bli i Norge, tror du at det finnes en framtid for deg likevel?

– Jeg har gitt livet mitt til Gud, så, ja, jeg tror på en framtid med Gud uansett. Hvis jeg ikke hadde møtt Gud, ville jeg vært kriminell både i fengslet og utenfor både i Norge og Vietnam. Politiet tror fengselet stopper kriminaliteten. Det er feil. Hvis jeg ville, kunne jeg styre kriminaliteten herfra. Nå forstår jeg konsekvensene av splittede familier, ødelagte forhold mellom far og sønn, mor og datter. Alle skader og lidelser gjør meg trist. Jeg vil reparere den skaden jeg har gjort før, ved å gjøre gode ting for samfunnet. Her inne i fengslet forsøker jeg å forklare hva som er rett og galt. Jeg kan ikke stoppe dem, men jeg kan gi råd i samtaler ved å fortelle om mitt liv og om de konsekvenser handlingene våre får.

– Jeg prater med Jesus hver dag, og ber ham om å gi meg den kjærligheten jeg trenger. Folk ser på meg og skjønner at jeg har opplevd Guds kraft. Jeg ser nå at dette har en positiv effekt på andre men-nesker.

Tran viser oss rundt i gymmen og gjør noen øvelser for oss. Før vi låses ut går vi inn i aktivitetsrommet hvor vi hilser på noen medfanger. Her er det en sosial og kameratslig tone. Humoren sitter løst og de lurer på om det bare er den sprekeste vi vil ta bilde av. Klemmer og faste håndtrykk utveksles. Så vandrer Leiv Holstad, fotograf Stephen Folde og jeg ut av den fengselspor-ten hvor Egon i Olsenbanden alltid spa-serte ut fra, vel vitende om at Gud har en plan for Tran. Denne planen består ikke av nye lovbrudd, men å være et lys og forbilde for de som samfunnet har gitt opp.


Jeg blir trist når jeg tenker på de mennesker jeg har påført skade ogødeleggelse.

Min far sa at han har fått sin sønn tilbake. Jeg har fått et helt nyttforhold til min familie!

Min far sa at han har fått sin sønn tilbake. Jeg har fått et helt nyttforhold til min familie!

Foto

: Ste

phen

Fol

de


– På Ullersmo hvor Tran sonet den første tiden var han en miljøfaktor og oppmuntrer, sier fengselsprest Odd Gjøen.

– Tran holdt humøret og troen oppe for hele miljøet og var en veldig ressurs for hele avdelingen. Han så enkeltper-soner og var en stor støtte innad. Han fikk ideen om at han kunne være noe for andre uansett hvor han var, også i fengslet. Det skjedde en sterk for-


andring med Tran da han hadde en opplevelse inne på cella si. Han fikk en bratt læringskurve etter denne konkre-te opplevelsen. Da hverdagen kom, vis-ste han at han hadde møtt Gud kraftig. Man trenger kraftig kost for å ikke gå tilbake i det samme. Kombinasjonen av den personlige opplevelsen hans og tankemessig oppfølging virker bra.

Tran har et sterkt ønske om å jobbe med ungdom ut fra Maritastiftelsens

forebyggende og oppsøkende arbeid. Lederen for fengselsarbeidet, Trond Akerholdt, som har besøkt Tran jevn-lig de to siste årene, har stor tro på at den radikale kursendringen som har skjedd i Trans liv er noe som kommer til å vare. Også Leiv Holstad, som har hatt en del kontakt med Tran i denne perioden, er av samme oppfatning, og ønsker Tran velkommen inn i Mari-tastiftelsens fellesskap.

TRE VITNESBYRD OM TRAN

Tran og Leiv i munter passiar i fengslets treningsstudio.

Foto: Stephen Folde

hjelp av testamentariske gaver i sitt arbeide med å berge mennesker fra et liv i narkotika- misbruk og gi dem håp om et bedre liv med ny kvalitet.

Minnegave er også et alternativ til den vanlige blomsterhilsenen til minne om kjære som har gått bort.

Dersom du ønsker å snakke om en testamentarisk gave eller min-

negave til Maritastiftelsens arbeid, er du velkommen til å ringe oss på tlf 22045400 eller ta kontakt på mail: [email protected] Maritastiftelsen vil behandle din henvendelse med stor respekt – og strengt konfidensielt. Vi har også kontakt med en dyktig advo-kat som kan bidra med juridiske råd i denne forbindelse.

Testamentariske gaver og minnegaverNoe av det viktigste vi gjør i livet er å skrive testamente for vår nærmeste familie. Det er også mulig å velge å testamentere bort 1/3 av sin formue til formål som har en stor plass i våre hjerter. De uten livsarvinger kan selv bestemme hvem som skal arve, i ste-det for at formuen blir gitt til staten. Maritastiftelsens arbeid kan få stor


Leiv Holstad var invitert til å tale på tre nattkonserter under sommerstevnet i Sarons Dal. Pop og visekveld med Solveig Leithaug Henderson, Rockekveld med Mezzi Escalator og Gospelkveld med Jan Groth, gospelkor og Hans-Inge Fagervik, ga et variert publikum. Mange fikk lytte til meget forebyggende og positive inn-slag om det å ha forventning og tro. Med troen som substans kan livets utfordrin-ger takles. Livet kan få god kvalitet, hvis det fylles med riktig og bra innhold. Vi som kjenner Leiv vet at sannheten om dop, liv og død alltid fremstilles usmin-ket, også denne gangen, med eksempler fra egen ruskarriere og livet etterpå. Det var også de som fikk en samtale og start-hjelp til en ny kurs i livet. Mens de hørte på Leiv forsto de at det var håp for dem også. Mange gode tilbakemeldinger har blitt gitt i ettertid. Ei jente skriver: “Jeg vil bare takke dere for konserten og talen

i Sarons Dal i går kveld (20. juli). Etter Leiv hadde talt, og man kunne få forbønn, sang Hans-Inge en utrolig fin sang, hvor noe av teksten var: Jeg ønsker mer enn bare sympati…

La mæ gi dæ ei hand når du stræve, La mæ vær hos dæ når du treng ti’,og kanskje vær’ vennen din når du ønske dæ mer enn sympatiLa mæ syng dæ nån sanga når du treng te trøst, -og la mæ hold rundt dæ da.La mæ be dæ ei bønn for i mårraMed håp om en lysere dag.

Da Leiv stod der på scenen, og sa: Gud har tro på deg!, så klarte jeg endelig å legge av meg all frykt, og bare gi alt til Gud. Tå-rene bare rant. Endelig kunne jeg klare å være ærlig med Gud og meg selv, samtidig som jeg kunne vite at Gud har tro på meg! Og Han gir meg mer enn bare sympati!

Jan Groth sang bl.a.låta om ”Jimi, Janis and Brian” en hyllest til de avdøde heltene Jimi Hendrix, Janis Joplin og Brian Jo-nes. Den var spesialbestilt av Leiv før han skulle holde sitt innlegg på den konserten. Aunt Mary var et progressivt hardrock-band som ble dannet i Fredrikstad vå-ren 1969 av vokalisten og organisten Jan Groth. Bandet het i starten Progress. Aunt Mary ble regnet som et av de beste nor-ske rockebandene på 70-tallet, og var et stjernelag av musikere. Singelen Jimi, Ja-nis and Brian ble bandets gjennombrudd, med spesielt gode salgstall i Frankrike og Danmark. BBC anmeldte denne sangen for forherligelse av dop og ville ikke gi den ut. Hensikten for Aunt Mary var stikk motsatt. Låta stiller spørsmål som også Leiv stilte som narkoman… Denne og flere låter er gitt ut på Cden ”Aunt Mary- What we stood for 1970-1973”, om noen lesere skulle digge 70-talls rock.

sommersalat i sørMaritas

Foto

: Ain

a Re

gina

San

dal

Foto

: Ain

a Re

gina

San

dal

Leiv på talerstolen i Sarons dal

Jan Groth rocker i “Thank you, thank you for the music!”


Hans-Inge Fagervik og hans kone Merete Haslund – Vi fikk høre san-ger som finnes på Cdene han har spilt inn for Maritastiftelsen og fra andre. Fra

”Thomas sang” til ”Der kjærligheta bor” – ”Stjerneansikt” - til ”Farvel Marita”. Nok en gang stilte Maritastiftelsens ruskon-sulent opp og ga av seg selv. Han delte historier fra virkeligheten og velvalgte ord om livets valg og konsekvenser før han sang denne utrolig slitesterke sangen

– ”Farvel Marita”. Hver gang jeg hører den bli framført dirrer atmosfæren, og

et blikk mot publikum viser igjen at den gjør inntrykk. I den store stevnehallen i Sarons Dal fikk han hjelp av et gospelkor, husorkesteret og blåsere.

Bjørn Olav Thune – ny redaktør for MaritaNytt og ny medarbeider i Marita. Med sin trompet og som sanger - her i

”Jesus is the answer” og ”Soon and very soon” – var han med på å sette farge på sommerkvelden. Han er ikke ukjent med Maritastiftelsen. Fikk selv hjelp gjennom rehabilitering i samme hjelpearbeid som

Leiv. I årene 1982-1984 var han derfor med i Ten Center-miljøet og var med på flere visninger, reiser og skoleopplegg med den første Maritafilmen. I 23 år har han bodd på Sørlandet, i Kvinesdal, og jobbet i Sarons Dal i 21 år. De siste to årene har han vært ansatt i kulturskolen og spilt mye trompet. Selv den lengste reise starter med ett skritt, sier et kinesisk ordtak. Nå er han tilbake i byen og håper gjennom sitt bidrag i Maritastiftelsen å tenne lys og vise vei for andre som sliter i byen.

”Man gave name to all the animals” med Jan, Hans-Inge og Merete

MaritaNytts nye redaktør, Bjørn Olav Thune, i en drivende gospelsang

Hans-Inge og stevne-gospelkoret i aksjonFo

to: A

ina

Regi

na S

anda

l

Foto

: Ain

a Re

gina

San

dal

Foto

: Ain

a Re

gina

San

dal


Den engelske avisen The Independent lanserte i 1997 en kampanje for å avkri-minalisere cannabis. 16 000 mennesker marsjerte gjennom Londons Hyde Park med krav om legalisering og tvang re-gjeringen til å nedgradere stoffets “ulov-lighetsstatus”.

Nå skriver de: “Bare vi den gang had-de visst hva vi vet nå.” Professor Colin Blakemore, leder for Medical Research Council, støttet legaliseringskampan-jen i 1997 og sier nå ifølge avisen dette:

“Sammenhengen mellom cannabis og psykose er helt klar nå, det var den ikke for ti år siden.” Robin Murray, profes-sor i psykiatri ved London’s Institute of Psychiatry, anslår at minst 25 000 av 250 000 schizofrene i Storbritannia kunne unngått sykdommen, om de ikke hadde brukt cannabis. Frykten for at et økende antall unge vil slite med cannabisrelaterte problemer de kommende årene er stor blant ekspertene.

22 000 briter ble behandlet for canna-bisavhengighet i fjor - rundt halvparten av dem var under 18 år. Statistikk fra en-gelske National Health Service’s National Treatment Agency viser at antall unge i behandling for cannabisskader økte fra 5 000 i 2005 til 9 600 i fjor. I tillegg var det 13 000 voksne som fikk behandling.

Plantene og den videreforedlede hasjen inneholder ulike mengder av vir-kestoffet Tetrahydrocannabinol, forkor-

tet til THC. Et rekordhøyt antall unge trenger behandling etter å ha røyket så-kalt “skunk”. Denne cannabisen har blitt sterkere gjennom genmanipulering og er mange ganger sterkere enn det stof-fet som var på markedet for 25 år siden. Skunk inneholder store mengder av stof-fet THC, som er det viktigste psykoak-tive virkemiddel i cannabisplanten. The Independent on Sunday slår derfor fast at kampanjen for å legalisere cannabis er avblåst. Også det medisinske tidsskriftet Lancet publiserte forskning som viser at cannabis er farligere enn LSD og ecstacy. Andre leger og rusmiddeleksperter mener at hasj og skunk kan være mer farlig enn for eksempel heroin, spesielt i forhold til psykoser.

Dette vil utvilsomt øke presset på å få regjeringen til å ha en gjennomgripende debatt om stoff, mener The Independent. Men engelskmennene er sent ute: alle-rede for 18 år siden viste studier ved Ka-rolinska Universitetssjukhuset i Sverige at det er en sammenheng mellom cannabis og utvikling av schizofreni.

Britisk forskning overbeviser - 800 hasjrøykere blir schizofrene hvert årKilde: VG-nettEt oppsiktsvekkende studie av canna-bisbrukere i England hevder hasjrøykere har 40% større sjanse til å bli rammet av psykiske lidelser. Det er ikke første

gang det er forsket på hvordan cannabis virker på den mentale helse. Det som gir disse britisk forskerne tyngde, er at de har sammenholdt 35 andre tidligere forskningsresultater på cannabis. Kon-klusjonene er klare: Det forekommer ofte hallusinasjoner som har samme trekk som schizofreni. Brukerne hører stemmer og oppfatter uvirkelige ting som ekte. De fant også at risikoen for slike spaltede sinnsopplevelser var større enn tilfellene av angst og depresjon. Årlig blir 800 briter rammet av slike plager. Britiske forskere mener derfor at de må gjøre mer for å advare ungdommer og opplyse om risikoen hasjrøykere løper. Lederen for forskningsprosjektet og professor i psy-kiatrisk epidemiologi, Gwyn Lewis, sier til BBC at hvis psykiske lidelser og schi-zofreni har rammet familie og slektninger før, bør de holde seg langt borte fra hasj. Da kan de være enda mer disponible for å bli rammet. I juli i år gikk den britiske regjeringen inn for å klassifisere canna-bis som et B-klasse dop. For tre år siden svingte pendelen den andre veien, da bri-tene avdramatiserte cannabis og plasserte det i C-klassen. Brukere av C-klasse-dop bøtelegges, mens de i B-klassen kan bli arrestert for besittelse.

Hasj og psykisk helseKilde: Side2.noSiste nummer av tidsskriftet Mot Rus-gift er et temanummer om rusgifter og psykisk helse. Her siteres forskning gjort av Dr. Andrew Campbell, medlem av the NSW Mental Health Review Tribunal og foreleser i psykologi ved Universitetet i Sydney. Hans resultater viser at fire av fem uhelbredelige schizofrenipasienter hadde brukt cannabis regelmessig i al-deren 12-21 år. Han studerte schizof-renipasienter over en periode på fem år. Dette er da enda et forskningsresultat som bygger opp under teoriene om at cannabis er med på å påvirke din psykiske helse. Problemene, ofte med schizofreni, er at symptomene ikke gir utslag før i tjueårene. Derfor kan man ikke vite om cannabismisbruk i tenårene kommer til å slå negativt ut senere i livet, selv om man slutter med det før fylte tjue.

PROFESSORER MARSJERTE FOR HASJ– NÅ BEKLAGER DE! Kilde: Bladet Rus og Samfunn

Rif-fjellene er hjemsted for en meget stor del avhasjproduksjonen i Ma-

rokko, som så smugles videre til Europa.

Hovedinntekten til bøndene her er ofte

hasjdyrking.


Hva skjer’a?

Hva skjer’a?

Mandag den 18. juni ble det for an-nen gang arrangert båttur for Marita-kafeens vennskapsgruppe. Dette er en liten, uformell gruppe som ukentlig har kommet sammen på Maritakafe-en og spist ”lunsj over en åpen bibel”. Det kom i gang for ca halvannet år siden, på bakgrunn av et ønske om å imøtekomme dem av kafeens gjester som ikke lenger har tilhørighet i by-ens rus- og prostitusjonsmiljø, men som trives på kafeen og ønsker å ha den som et tilknytningspunkt.

Tidlig på formiddagen troppet gruppens harde kjerne på fem perso-ner opp i båthavnen i Paddehavet.

Det var Nils Rune som stilte med fartøy – en 27 fots motorbåt som til-hører hans far. Etter å ha putret ro-lig ut forbi Rådhuskaia, Aker brygge og Bygdøy, gav kapteinen på gass og dermed suste vi av gårde nedover Vestfjorden.

Det tok ikke lang tid før solen for alvor meldte sin ankomst.

Etter ca to og en halv time var vi framme ved målet. Det ble kastet an-ker i en lun vik i Middagsbukta. Så var det tid for mat. På menyen stod fersk loff og reker med tilbehør, og måltidet ble avsluttet med kaffe og kaker. Mens resten av mannskapet lot maten synke, hoppet de to mest utpregede vikingene om bord, i havet, ikledd improvisert badetøy.

Sammen fikk vi i det hele tatt ispedd alle de ingredienser en perfekt som-merdag på sjøen bør inneholde. Før vi visste ordet av det var det tid for å vende kursen hjemover - sånn er det jo når man er i godt selskap. Vi steg i land glade og fornøyde alle mann, selv om noen kanskje var blitt litt solbrente.

Og til slutt: Omtrent umiddelbart etter at vi hadde lukket dørene bak oss i bilen på vei ut av båthavnen, hørtes noen veldige drønn fra oven. Og vips så begynte det å pøsregne. Med det var på en måte været i Oslo satt for resten av sommeren – og den-ne flotte solskinnsdagen på fjorden ble derfor ekstra minneverdig.

Sommeren i Marita Ung har vært preget av turer, både dagsturer i Osloområdet og reiser over flere dager som har gått lenger bort. I juni var vi fjorten stykker av gårde over grensa på besøk i fornøyelsesparken Liseberg og overnattet en natt på et ung-domsherberge like i nærheten. En kortere tur gikk til Bygdøy, der vi var en god gjeng som fisket og grillet. Det røk med et par sluker, men så blei det jammen mye fisk

To solfylte dager tidlig i august dro guttene i Maritastiftelsen på kanotur til Mangen-vassdraget.Kanopadling, bading, bålkos, røverhistorier og fisking til langt på natt var noe av det som sto på tapetet. Når nat-ten kom sov de fleste i telt, mens noen lå ute og ble oppspist av mygg under åpen

også, som noen hev rett på grillen etter sløying. I juli var vi invitert til gården på Vigrestad på Jæren hvor Inger Elisabeth har vokst opp – Hun har vært ettåring i Marita, og har hatt mye å gjøre med ung-dommene i Marita Ung. Vi overnattet tre netter i et stort militærtelt, og dagene ble fylt med aktiviteter vi ikke ofte gjør i Oslo, som å sanke sauer, kjøre firehjuling og å surfe på Jærstrendene.

SOLSKINNSDAG PÅ FJORDEN

Sommeren i Marita Ung

himmel. Dag to startet friskt etter mor-genbad og andakt av Nils Rune Kind. Etter mer fisking, spising og total avslappelse bar det hjemover. Etter spreke stryk var det Nils Rune og Dag som var nærmest til å gå på hodet og ræva i vannet! Men alle kom helskinnet hjem fra en fantastisk tur!

Guttetur i Mangen-vassdraget

Foto

: Ale

xand

er B

otn

Foto

: Ale

xand

er B

otn

Foto

: Mat

s Wid

én. B

ildet

er f

ra “1

00 re

tter

og

mat

oppl

evel

ser”

av

Tron

d M

oi.

Mesterkokken Trond Moi

MaritaNytt fikk en sommerprat med mesterkokken Trond Moi. Han har meninger om mangt, og deler flere spennende ting med leserne. Selv har han fulgt med Leiv Holstad i kulissene lenge før Leiv grunnla Mari-tastiftelsen. Det er ikke bare matoppskrifter som opptar ham, selv om det ikke er å forakte. Han gir oss flere matnyttige tips om andre sider ved det sosiale og virkelige liv.

OM RAUSHET OG MÅL


Trond Moi, kjent fra Tid for Mat på TV2, Bølgen & Moi-restaurantene + kokebøker. Tre ganger norgesmester i kokkekunst + to sølv. Ett VM-sølv og to gull og ett sølv i OL.

Trond Moi eier og driver i dag restaurantkjeden Bølgen & Moi sammen med Toralf Bølgen og Torleif Høyvik. I oktober åpner en ny Bølgen & Moi i Sandvika Storsenter. Fra før driver de i Kristiansand, Bergen, Stavanger, på Høvikodden og Briskeby. (www.bolgenogmoi.no)

FAKTA

BarndomsminnerPå en av sommeren 2007s få solskinns-dager i Oslo mimrer kokken: - Jeg hadde en vanvittig sosial oppvekst i sørlands-bygda Kvinesdal. Hjemme hos oss var ofte huset fullt av ungdommer, tror det var 30-40 på det meste. Noen ganger hadde vi folk boende hos oss. Foreldre-ne mine hadde åpent hus og alle kunne finne mat i kjøleskapet og overnatte. Her var det mye sang og glede. Mange fortalte historier fra virkeligheten. Som minstemann i huset ville jeg ikke sove og det hendte jeg ble lagt av andre. Trond forteller at foreldrene har drevet to reha-biliteringssentere for rusmisbrukere, og at han selv bodde der til ungdomsskolen var ferdig. - Det har preget meg og gitt meg gode holdninger. Jeg vet at alle er like mye verd, og at alle har mye godt å bidra med. Foreldrene mine ofret mye for å hjelpe andre, men det har gitt meg en fantastisk oppdragelse og oppvekst. Jeg lærte også ting av de som bodde hos oss, og jeg vet at jeg ikke skal ha en ovenfra – og ned holdning til men-nesker som sliter. Gjennom dette ble jeg en sterk person som kan reflektere over ting og tang.

Kan du si noe som gjorde varig inn-trykk på deg? – Ja, jeg tror mest av alt det har med Leiv å gjøre; å se utviklin-gen med ham fra jeg var barn og fram til nå. Leiv kom til Kvinesdal og gikk på bibelskole der etter at han var blitt fri fra narkotikamisbruket sitt, og vi ble godt kjent med ham i familien. Han har stått på, og det er imponerende å se hva det har blitt til.

Matlaging som valgfagHvordan kom du på å bli kokk? – I 9. klas-se hadde jeg data som valgfag. Ved siden av lå skolekjøkkenet. Det luktet deilig av rullekake, supper og nystekte boller, så jeg og en kamerat byttet til matlaging. Jeg ble kokk og han andre ble baker! Å være kokk er et fint, men tøft yrke. Arbeidsti-den er hard og dagene blir lange. Trond ble tidlig et konkurransemenneske. Med vennene startet han Kvinesdal Volleyball-klubb. På skolen drev han med fotball og tennis og rakk å bli nr 2 i Sørlandsmester-skapet i tennis, minnes han.

Å sette seg mål– Jeg liker å gå 100 % inn for oppgavene. Jeg bestemte meg tidlig for å bli en god kokk. 15 år gammel flyttet jeg til Kristi-ansand for å gå kokkeskole. Lærlingtiden fikk jeg på Hotell Sheraton i Oslo. Siden gikk jeg i mesterlære hos Michel Guérard i Syd Frankrike. Alle drømmer om det. Første måneden bodde jeg i bilen og job-bet uten lønn, bare for å lære! Siden fikk jeg bo med japanere som også var ute i samme ærend.

Og så ble slitet belønnet med mange mesterskap? – Ja, som 21-åring var jeg assistent for Lars Erik Underthun i VM hvor vi vant sølv. Fem år på rad var jeg

med i NM og tok fem individuelle med-aljer, tre gull og to sølv. Årene 1993-96 trente kokkelandslaget for å delta i OL i Berlin. Vi fikk to gull og ett sølv der. 25 år gammel startet jeg egen restaurant-kjede.

Arbeidstrening og kokkeyrket Er kokkeyrket noe å satse på for en som har kommet ut av fengsel eller ruspro-blemer? Ja, hevder Trond. – Allerede på rehabiliteringssenteret så jeg gutter som fikk interesse for matlaging. Vi har hatt to fra fengslet som begynte i arbeidstre-ning hos Bølgen & Moi. På forespørsel sa vi at vi gjerne ville prøve. En av disse

Mesterkokken Trond Moi OM RAUSHET OG MÅL

Dansende kokker Foto: M

ats Widén. Bildene er fra “100 retter og m

atopplevelser” av Trond Moi.


tok vi også inn som lærling i to år. Han fullførte og det går kjempebra. Vi til-byr ofte lærlinger jobb hos oss. Det er 700 ledige kokkejobber som bare øker. Med en god anbefaling fra oss får de jobb, forsikrer Trond. Vi legger til at det er kokker også i Maritastiftelsens stab, uten at det blir ”mere søl” av den grunn.

– Jeg har holdt på i 22 år. Du finner ikke mange som holder på så lenge på mitt nivå, hevder Trond. – Det handler om å servere mat i en hyggelig atmosfære. Samhold og trivsel blant mennesker ska-per håp og tro. Jeg vet at jeg er en del av noe viktig.

For alle sanseneHer er nerven i Tronds kokkekunst. Han mener matkunst og stemning må gå hånd i hånd. – Serverer vi dårlig mat og ikke lager stemning, er det ødeleggende. Grunnen til at jeg fortsatt lager mat og bruker mange timer på det er noe mer: Jeg ser glimtet i øyet hos de som spiser. Jesus er mitt store idol, og jeg tror han var en gledesspreder som arbeidet med stor livskraft og humor. Han kaltes også for storeter og vindrikker. Han var utradisjo-nell og radikal. Tenk deg å vaske disiple-

nes føtter, å bli deres tjener? Han brydde seg ikke om etniske og kulturelle grenser, men gjorde alle likeverdige. Min matfilo-sofi kan studeres nærmere i kokebøkene mine. I et nøtteskall kan det sies slik: Som kokk tenker jeg at en rett skal først spises med øynene, så med nesen og helt til slutt skal smaksløkene tilfredsstilles. Måltidet skal berøre alle sansene.

MaritaNytt nevner en lignende opp-levelse for Trond: Kunstneren Maria Vikhamar dekorerte veggene på Marita-kafeen med flotte illustrasjoner. Da ka-feen åpnet, beundret ei narkoman jente kunstnerens ferdige arbeid og utbrøt:

”Har dere gjort alt dette for oss?!” Trond nikker og sier seg enig etter å ha hørt den historien: - Jeg er overbevist om at dette skjer der mennesker møtes, enten det er samlinger med kristne til stede, eller i en annen kulturell setting, og ved god mat og drikke. Det handler om det samme.

En gang Leiv besøkte Bølgen & Moi på Høvikodden sammen med Don Wilkerson fra Teen Challenge, fortalte jeg gjesten hans om en opplevelse jeg hadde som ung kokkestudent: Med tanke på mitt yrkesvalg var jeg ganske frustrert. Jeg ville gjerne leve livet mitt

Mesterkokken Trond Moi OM RAUSHET OG MÅL

Trond Mois ostekake Trond Mois fiskesuppe

for Gud, men jeg følte at ingen yrker passet for meg. Kokkeyrket var ikke sett på som et spesielt kristelig yrke i min sammenheng. På den tiden kom Leiv for å tale i Sarons Dal. Etter talen sin ønsket han å be for de som selv ønsket det, og jeg tok imot invitasjonen. Han ba en enkel bønn for meg, så stoppet han opp og sa: ”Trond, Gud ser hjertet ditt; at du vil leve helt og fullt for ham, og det er helt greit om du vil bli kokk! Da bestemte jeg meg for å bli en god kokk. Leiv har fortalt at han ikke hadde peiling på mine tanker og mitt ønske om å bli kokk.

Det eneste jeg vet er at siden Gud har skapt livet, så har jeg tenkt å leve det. Fullt ut! Trond Moi ønsker oss lykke til og hå-per flere ser verdien av at Maritastiftelsen er der.

Det er dette Maritastiftelsen også går inn for å vise. Våre brukere og kunder skal oppleve at vi gjør det beste for dem. At vi med liv og lyst skaper og serverer øyeblikk av håp og tro for narkomane, innsatte og prostituerte, på lik linje med det vi gjør for å forebygge og gi livskva-litet til ungdommer i Marita Ung, Marita Bo og andre steder vi er.

Foto: Mats W

idén. Bildet er fra “100 retter og matopplevelser” av Trond M

oi.Foto

: Mat

s Wid

én. B

ildet

er f

ra “1

00 re

tter

og

mat

oppl

evel

ser”

av

Tron

d M

oi.


Den 16. august 2007 valgte 21 år gamle Lars Lien fra Hol å avslutte livet. Vi har blitt enige med hans famile om å kunne gjengi noe fra minneordet hans store-søster Mona skrev i Hallingdølen. Det er bare vi som er foreldre selv som kan ane noe av den smerten familien opplever i en slik situasjon. Vi i Maritastiftelsen har tatt farvel med mange Marita’er og Lars’er. Vi ønsker å uttrykke vår medfølelse med familien i denne vonde tiden.

I tidlig ungdom eksperimenterte Lars med rusmidler, men klarte etterhvert å komme seg ut av dette. Lars var en intelli-gent og oppvakt gutt med mange atletiske evner, både i friidrett og snowboard. Helt fra han var liten har han vært vant til å bruke kroppen og ta i et tak, like til det siste. Familien sier det var smertefullt å se hvordan han ble svekket, også fysisk, som følge av rusmisbruket han utviklet. De

velger nå å stå åpent fram med Lars sin historie, i håp om at noen av hans kame-rater, som også har eksperimentert med såkalte lettere stoffer, kan snu og komme ut av misbruket. Vi i Maritastiftelsen tror, som forskningen omtalt i vår artikkel vi-ser, at endog hasjen fratar mennesker en ballast og kapasitet de skulle hatt i reserve til onde dager, og livskamper som ut-kjempes blir hardere å vinne over.

Storesøster Mona i minneordet: – Leken med rus blant venner ble

plutselig noe veldig farlig. Han forandret seg på mange måter. Jeg tenkte mange ganger at jeg savnet Lars, slik som han var før. Men lillebror klarte kampen mot rusen til slutt. Sakte, men sikkert ble han mer og mer seg selv igjen. På tross av at han var dårlig psykisk og sleit mye, var Lars full av omsorg og kjærlighet for sine nærmeste, og andre. På tross av gode

HVIL I FRED, kjære lillebrordager og at det gikk bedre, under hans opphold på Lier sykehus, var det noe i livet som var så tungt og vanskelig at det tok livsgnisten fra han. Det er umulig å forstå, men like fullt så ufattelig vondt og trist å tenke på at livet ikke ga ham noen glede lenger. Et slikt liv fortjente ikke Lars. Derfor klandrer jeg deg ikke, jeg er heller ikke sint – det ville vært ego-istisk. Jeg kjenner bare en voldsom sorg over at du er borte, og en dyp fortvilelse over at du hadde det så vondt at ingen kunne hjelpe deg. Du kjempet så tappert, men livet ble ikke slik du håpet og trodde. Jeg har grått mange tårer for deg, bror, nå gråter jeg fordi du er borte, men du har i alle fall fred. Jeg vil for alltid huske Lars som en fantastisk god gutt – snill, omsorgsfull, morsom og kjærlig. Hvil i fred, kjære lillebror. Du var den beste.

Tusen klemmer fra storesøster, Mona

Vil du være med å feire Arnold Børuds 60-årsdag og hans 40 år som artist? Be-givenheten feires i Filadelfia Oslo med en stor konsert lørdag 27.10. kl.19.00, og er åpent for alle. Det er Arnolds venner og musikerkolleger som har tatt initiativet til å feire ham. Vi overdriver ikke når vi kaller ham Norges desidert største gos-pelkomponist og artist gjennom tidene. Selv kjenner han ikke alle detaljene i festen, men han vet at noe skal skje! Det er vel få som ikke har fått med seg gospelskattene til denne levende legenden. Nå vil han bli behørig feiret.

– Inngangspengene, kr. 200, går i hoved-sak til å dekke utgifter til lyd, etc. Over-skuddet går til Maritastiftelsen. I den for-bindelsen vil Leiv selvfølgelig komme med en hilsen til jubilanten. Arnold og hans familie har en spesiell plass i Leivs hjerte. Startskuddet til Leivs rusfrie liv var nettopp en konsert i 1973 med gospelkoret Tvers i Filadelfiamenigheten i Oslo, ledet av Ar-

nold Børud! Møtelokalet var fullt, og den morfinpåvirkede narkomane måtte helt frem for å finne en ledig plass. I slutten av møtet var det noen som ba for ham. Dagen etter fikk han en stor overraskelse. De van-lige abstinensene kom ikke og Leiv skjønte at noe overnaturlig var skjedd. Dette ble begynnelsen til Maritastiftelsens utstrakte arbeide. Derfor er det jo ekstra hyggelig at overskuddet av arrangementet går til Maritastiftelsen, som også vil bli presentert på konserten. Arnold og hans kone Anne Marie, har begge sittet i styret for Mari-tastiftelsen og kjenner arbeidet godt.

Inngangspenger: Kr 200,-

Påmelding: Betal inn til: ”Arnold 100”Adr: Bakkelifjellet 54B1710 Sarpsborgpå bankkonto 1201 49 41906

For mer informasjon:[email protected]: 900 77 399

A R N O L D 1 0 0 Bilde av Arnold: Rmgrafisk.no


Postabonnement B

RETUR:

MaritaNyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noMer å lese på

Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må vi ved årets slutt sende informasjon til skattemyndighetene om ga-

vens størrelse, navn, adresse og personnummer. For at vi kan ordne dette, må vi få fullmakt fra deg for å formidle disse opplysningene til

skattemyndighetene. Du vil da kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- fra din skattbare inntekt. Du vil motta en årsoppgave

fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene.

SKATTEFRIE GAVER TIL MARITASTIFTELSENGjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent av skattemyndighetene for å motta gaver som

gir rett til skattefradrag for giverne. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder

kun for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.

Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost [email protected] å få tilsendt fullmaktskjema, eller last det ned på www.marita.no

Har du ikke hørt Hans Inges jule-CD, kan vi love deg at den kommer til å bli en favoritt! Låten ”Svolværgutt” er alene god grunn til å skaffe seg CD’en. Den perfekte julegave til slekt og venner.

Da CD’en ”Deilige desember” ble utgitt, brakte den Hans-Inge Fagervik nesten til topps på Norsktoppen, hvor plata lå til ut i januar 2003.

Nå går det mot jul igjen, og vi anbefaler denne kjempefine juleplata til alle. Alle inntektene av salget går i sin helhet til Maritastiftelsens arbeid mot narkotika.

Plata kan du bestille direkte fra Maritastif-telsens kontor.

Ta kontakt via post, telefon, faks eller e-post og bestill ”Deilige desember”.

Pris pr. CD:Ved bestilling av 1 CD kr. 169,- inkl. porto

Ved bestilling av 2-4: kr. 149,- inkl. porto

Ved bestilling av 5 eller fler: kr. 129,- inkl. porto

Bestillingsinformasjon:Post: Maritastiftelsen, Holstsgt. 6, 0473 OsloTel.: 22 04 54 00, fax: 22 04 54 10,e-post: [email protected]

Klar for ”Deilige desember”!

Documents

Maritanytt nr 3 2007