N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 2 – 2 0 1 3 – 2 1 . å r g a n g

SIDE 4

SIDE 10

SIDE 14FOTO

: Bjø

rn O

lav

Thun

e

Marianne på MaritakafeenStIll goIng StrongrevisorgruppenlIvEt Er MEr Enn jobbgemmaFra ManIla tIl MarIta

MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som

et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens

grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg,

og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og

meningsfullt liv uten rus.

Forebyggende arbeid: Team med tidligere narko-

mane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende

foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre

over hele landet og i syv andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som har laget Maritasangen,

har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontakt-

kafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte,

arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og

fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-

følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i

bruktbutikken.

botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstil-

bud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikoso-

nen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

Mercy House: et lavterskeltilbud i Skedsmo kom-

mune for mennesker som trenger støtte og felles-

skap i utfordrende livssituasjoner.

rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftel-

sen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplas-

ser på fem forskjellige steder i Norge.

arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig

strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenopp-

byggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og

oppfølging legges til rette individuelt.

Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i

Kambodsja, Russland, Hviterussland, Serbia, Slove-

nia, Makedonia, Danmark og Island.

teen Challenge: Maritastiftelsen er representant

for den verdensomspennende organisasjonen Teen

Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane

siden 1957 og har virksomhet i 94 land.

www.teenchallenge.com

Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen

finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er

vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00

Telefax: (+47) 22 04 54 10

E-post: marita@marita.no

Webside: www.marita.no

Fnr: NO 971275898

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad

Trykk: 07 Gruppen AS

Layout: Zoran Zivancevic

Leiv O. HolstadMaritastiftelsens grunnlegger

HEMMELIGHETPinsens

Vi har nettopp lagt nok en pinse bak oss.

Flertallet av Norges befolkning kjenner

ikke til innholdet i pinsen, noe som er sterkt

beklagelig, da pinsen skjuler en stor hem-

melighet. Denne hemmeligheten forklarer

hvordan mennesker som er oppgitt både

av seg selv og andre, plutselig får livet

snudd opp ned, eller rettere sagt, ned

opp. Pinsedag var nemlig dagen da Gud

gjorde Sin Ånd og Sin kraft tilgjengelig for

vanlige mennesker. I det andre kapittelet

av Apostlenes gjerninger beskrives dagen

slik: Da pinsedagen kom, var alle samlet

på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen

som når en kraftig vind blåser, og lyden

fylte hele huset hvor de satt. Tunger som

av ild viste seg for dem, delte seg og satte

seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle

fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å

tale på andre språk etter som Ånden ga

dem å forkynne.

En enkel tro på guds kraftMaritastiftelsen er en del av Teen Challen-

ge, en verdensomspennende bevegelse

som startet i 1958 da pinsepredikanten Da-

vid Wilkerson kjente seg ledet av Den Hel-

lige Ånd til å oppsøke de hardeste gjeng-

miljøene i New York for å fortelle dem om

Jesus. Mange av de han møtte, var heroin-

avhengige. Hadde Wilkerson vært faglig

informert, ville han ha visst at det ikke var

noe håp for slike mennesker, men denne

enfoldige unge predikanten hadde ingen

helsefaglig utdannelse, han hadde bare en

enkel tro på at Gud elsket alle mennesker

og at Guds kraft var i stand til å forvandle

selv den mest håpløse kriminelle narko-

man. Resten er historie. I dag finnes det

mer enn 1000 Teen Challenge senter i 94

land, og hundretusener av rusavhengige

har fått livet sitt rettet opp gjennom Teen

Challenge.

HemmelighetenI boken The Cross and the Switchblade

(1962) røper Wilkerson hemmeligheten til

denne enorme suksessen. I bokens nest

siste kapittel spør han Nicky Cruz, som

hadde vært gjengleder for Mau Mau-gjen-

gen, om når det var han merket at han had-

de fått seier over det gamle livet? – Det er

lett å svare på, sa Nicky. Det var da jeg ble

døpt i Den Hellige Ånd. Nicky utdypet sva-

ret med å forklare at noe vidunderlig hadde

hendt den første kvelden da han ble frelst,

men det var ikke før senere han opplevde

å bli virkelig fri – nemlig da han ble døpt

(eller fylt) med Den Hellige Ånd. Wilkerson

stilte flere av de andre guttene og jentene

samme spørsmål, og fikk samme svar.

Artikkelen om Gemma på side 14, er et

eksempel på det samme. Den største in-

spirasjonen i arbeidet i Maritastiftelsen er å

stå ”ringside” som tilskuer til slike positive

personlighetsendringer. De siste ukene har

jeg sett flere slike under skje rett foran øy-

nene mine. Fortsatt god pinse!

Den 11. april 2013 ble Hans-Inge Fagervik tildelt prisen Ӂrets

medmenneske”, sammen med Tove Skyttemyr. Bernt Henrik

Lund, som er et av de siste tidsvitnene fra de tyske konsen-

trasjonsleirene og har innehatt en rekke ledende posisjoner i

Norge, delte ut den mer enn fortjente prisen til prisvinnerne.

Prisen ble delt ut på Havnepuben i Arendal. Bernt H. Lund

holdt også et kort, men intenst og verdifullt foredrag, der han

fortalte om det å være medmenneske i tysk krigsfangenskap.

Maritastiftelsen gratulerer sin gode kollega, Rock mot rus-

artist, forebygger og ANT-konsulent med prisen

GULLRUTEN 2013

”Årets medmenneske”-

PRIS TILHANS-INGE

FAGERVIK

Programmene om Maritastiftelsen ”En ny start på livet” som ble vist på TV2 i desember og januar, var nominert til Gullruten 2013 i kategorien ”Beste dokusåpe”. Under Gullruten i Bergen 11. mai ble vinneren kåret.

Inger Marie Nilsen var ei dame med et sterkt sosialt engasjement. De siste årene kjempet hun for sykehuset i Arendal gjennom store fakkeltog som samlet flere tusen mennesker. Da hun døde av kreft videreførte hennes ektemann og hennes

datter dette engasjementet, Inger Maries Nilsens fakkelfond. Dette har også blitt til en

pris, Årets medmenneske, som hvert år deles ut til mennesker som uten tanke på egen vinning

og ære gir til andre mennesker.

Produsentforeningen og de fire TV-kanalene TV Norge, TV2,

NRK og TV3 samarbeider om prisen, som har vært delt ut år-

lig siden 1998. Gullruten for ”Beste dokusåpe” gikk ikke til TV

Inter, men til ”Sirkus Northug”. Trøsten får være at vi er ikke de

eneste som har blitt slått av Northug på målstreken.

TV Inter som produserte “En ny start på livet” er  naturligvis

glade for nominasjonen:

”En ny start på livet” som vi produserte for TV2 høsten 2012

er nominert til Gullruten 2013 i kategorien ”Beste dokusåpe”.

En stor takk til Maritastiftelsen som turte å åpne dørene for oss.”

“Fantastisk! Gratulerer til hele TV Inter-teamet! Vi ble nomi-

nert til Gullruten innen kategori ”Beste dokusåpe”, sammen

med virkelig gode produksjoner:

EN NY START PÅ LIVET, PRODUSERT AV TV INTER FOR TV2Forbindelser, produsert av Strix for FEMSirkus Northug, produsert av Globus Media for TV2Åtte årstider, produsert av NRK for NRK

Herlig team som viser at det går an å lage tv om DE VIR-

KELIG store spørsmålene i livet på norsk riksdekkende kom-

mersiell tv!”

Responsen fra deltakerne er jo at vi allerede ”har vunnet”

bare ved å bli nominert. Nå kan du bestille DVD av hele se-

rien. Se egen annonse.

Tommy Byggstøyl fra Maritakafeen og hans søster June i en scene fra serien En ny start på livet

Fakkelprisen fra Inger Marie Nilsens fakkelfond

ble overrakt til prisvinnerne Hans-Inge Fagervik og

Tove Skyttemyr av Bernt Henrik Lund.

MARITANYTT | Nr. 2/2013 3FOTO: Eyvind Øyraas FOTO: TV Inter

Av Bjørn Olav Thune

Marianne Michelsen har et våkent blikk når hun går oppsøkende i Oslos gater. Mange blir med henne inn på Maritakafeen for litt mat, varme og mer prat. Slik har hun fått mange gode samtaler.

Still going strong–MarIannE på

MarITakafEEn

Marianne Michelsen er en av de som har jobbet lengst som frivillig på Maritakafeen. Hun flyttet fra Stavanger til Oslo i 2002 og har vært et kjent ansikt på tirsdagskvelder helt siden 2003. Som utdannet vernepleier arbeider hun nå som miljøterapeut i Oslo kommune med psykisk utviklingshemmede og i rusomsorgen på P22, men ”still going strong” som frivillig.

MARITANYTT | Nr. 2/20134

Still going strong- Marianne på Maritakafeen

og klare for en avrusning og videre be-

handling. Å jobbe begge steder syns

Marianne bare er en fordel. Hun vet hva

hun kan anbefale til gjestene, og er en

sikker kilde for dem når hun forteller om

stedet siden hun jobber der.

Mariannes troshistorieMaritastiftelsen har et kristent verdi-syn basert på Bibelen. Hvordan pas-ser det inn for deg?– Jeg har vært kristen siden 16-årsalde-

ren. Vokste opp med en barnetro, men

den forsvant gradvis i 12-årsalderen. Et-

ter konfirmasjonen tenkte jeg mer på kris-

tendom og ville finne ut mer om Gud og

Jesus. Jeg begynte å gå på ungdoms-

møter i kirka og opplevde etter hvert et

møte med Gud der. Marianne er glad

for at det gjorde henne til en kristen. I

den alderen ville hun enten bli ateist el-

ler kristen. – Jeg opplevde et nærvær av

en kraft jeg ikke klarer å bortforklare, sier

hun for å forklare sin overbevisning.

Er troen din noe du bruker i jobb i P22 og på Maritakafeen?– Ja, på begge steder. På P22 har jeg

andakter og jeg ber for folk fordi jeg tror

det er makt i bønn. Bønn kan forandre et

liv, så det er ganske viktig for meg. Jeg

har selv opplevd bønnesvar og har en

sterk tro på at det er kraft i navnet Jesus.

Gud ser på alle som like verdifulle og

setter ikke prislapper på mennesker et-

ter hvor vellykket de er. Mennesker setter

prislapper på hverandre, og status, jobb

og familie blir ofte et hierarki der folk ser

ned på de som faller utenfor, hevder Ma-

rianne. En av grunnene til at hun liker å

være på kafeen og ”plukke folk opp av

søla” som hun sier, er at hun kan få bi-

dra med å gi dem selvtillit og troen på

seg selv tilbake. Da kan de virkelig få et

bedre liv og blomstre.

Hvilke oppgaver består en kveld på kafeen av for deg?– Jeg har samtaler for å motivere eller

hverdagslige samtaler med gjestene.

Marianne, hvordan kom du på å be-gynne på Maritakafeen?– Det var ei venninne av meg, Randi Søy-

seth, som hadde praksis der. Hun fortalte

at det var veldig gøy å jobbe der og invi-

terte meg til å være med en kveld. Det var

i desember i 2003. Jeg likte meg så godt

at nå har det vart i 9,5 år, så jeg har snart

10-årsjubileum, sier Marianne og smiler.

UtfordringerMarianne hadde ikke kjennskap til rus-

miljøet fra før, så da hun kom til Oslo i

2002 ble hun sjokkert over å se det åpen-

lyse salg og kjøp av narkotika som florer-

te på Plata ved Østbanehallen. Det var

skummelt å se rusa folk, men likevel ville

hun gjerne hjelpe de ut av det og gjøre

noe for dem. Hun følte en sterk nød for

dem, sier hun, og visste nesten med en

gang at det var dette hun ville jobbe med.

I dag kan hun sette ord på både utfor-

dringer og gleder: – Folk må selv ville ta

imot hjelp og ta skrittet å bli rusfri, men

vi kan gå ved siden av dem og støtte,

oppmuntre og motivere. Det er klart at

enkelte av folka har jeg møtt i snart ti år

på kafeen. Men jeg gir aldri opp folk. Har

opplevd at folk har blitt rusfri etter ufatte-

lig mange år på kjøret.

Positivt– Når folk kommer inn på kafeen, nedbrutt,

trist og lei og jeg får mulighet til å ha en fin

samtale som bygger opp og peker på håp

og muligheter, si at de er verdifulle, da er

det veldig positivt. Å se en forandring, et

håp i et menneskes ansikt, og at de går

ut av kafeen med mer tro på seg selv, er

veldig stort å se. Målet mitt er å fylle de

med positivitet og oppmuntre dem. Dette

er en kafé de kan komme til uten å pynte

seg opp, her blir de akseptert som den

de er. I løpet av en samtale kan livsgnis-

ten komme tilbake og noen ser at det er

lys i enden av tunellen. Selv tenker hun at

det å få peke på sterke sider de selv har

glemt de har, gi masse komplimenter og

vekke opp drømmene deres, er en gøy

måte å kommunisere på. – Jeg er ganske

sikker på at selv om vi ikke får en samtale

med alle i løpet av en kveld, er bare det

å gi et vennlig smil og si hei noe som kan

redde dagen for noen. De kan ha hatt en

dårlig dag med mange stygge blikk og

opplevelser og det skal så lite til for å gi

noe positivt. Vi som jobber på kafeen er

kanskje de eneste rusfrie vennene de mø-

ter i sin hverdag. Ved at folk bryr seg om

dem, ser de at de betyr noe og kan føle

seg inkludert. Det kan bety så ufattelig

mye for dem.

Så du er ikke helt på felgen og utslitt etter en kveld blant rusmisbrukere? – Nei, det gir meg ganske mye. Det gir

meg energi å se at folka trives og har det

bra på kafeen. Selvfølgelig kan jeg bli

vanlig sliten etter en lang dag og kveld,

men det gir meg så mye at jeg mange

ganger ikke gleder meg til å gå hjem.

Så helt motsatt enn å være på felgen, ja.

Du jobber med det samme på P22?– Det syns jeg er veldig bra, for hvis jeg

får gode motivasjonssamtaler på kafeen

kan jeg tipse om P22, noe jeg selvfølge-

lig gjør. Der kan de komme inn raskt og

få god oppfølging. Å ha en slik jobb ser

jeg på som en styrke. Vi kan følge de opp

videre til motivasjon og behandling, hvis

de ønsker det. Det kommer ofte inn folk

som virkelig vil ut av rusen, er motiverte

P22 hjelper med avrusning samt motiva-

sjon og forberedelse til rehabilitering og

en rusfri hverdag. De arbeider ut fra et

klart kristent verdisyn og er deltaker i Stif-

telsen KRAFT. P22 har i dag to avdelinger

som kan hjelpe folk ut av sitt rusmisbruk.

Det er veldig kort ventetid og folk kan

komme inn i løpet av et par dager. Avru-

singsavdelingen er et tilbud for brukere av

illegale stoffer. De tar imot rusmiddelav-

hengige kvinner og menn over 18 år. Moti-

vasjonsavdelingen er skreddersydd for å

hjelpe mannlige rusmiddelavhengige over

18 år. P22 ligger i Osterhausgate 11 og

kan kontaktes på telefon 23 29 05 00

MARITANYTT | Nr. 2/2013 5FOTO: Bjørn Olav Thune

Jeg går også oppsøkende på gata for

å treffe folka der og inviterer de inn på

kafeen. Vi selger mat og deler ut klær til

de av gjestene som trenger det. Takk-

nemligheten de viser, at de setter pris på

arbeidet vi gjør, samt at de trives og har

det bra, og føler at dette er ”deres kafé”,

gir meg veldig mye tilbake.

Hva gjør du for å koble av i hverdagen?– Jeg holder på med foto og tar ofte kon-

sertbilder. Har planer om å utvikle meg

innen foto. Jeg liker veldig godt musikk

og går ofte på konserter, helst punk rock.

Ellers spiller hun litt trommer og slapper

gjerne av sammen med venner. Er også

av og til innom på noen møter i Storsalen

menighet, som er en aktiv bymenighet

sentralt i Oslo tilsluttet Normisjon. De har

et eget team som har ansvar for Marita-

kafeen annenhver fredagskveld.

om ventelister og oppfølgingEtter å ha tilbrakt mye tid på å snakke

med gjestene på kafeen har Marianne

noen synspunkter på den offentlige rus-

politikken: – Det er alt for lange ventelis-

ter på behandlingssteder og det er ille.

Hun mener også at ettervernet og opp-

følgingen er for dårlig, særlig i forhold til

å etablere et nytt sosialt nettverk. – Det å

få rusfrie venner, sunt arbeidsmiljø, sunne

interesser og oppfølging av psykolog er

svært viktig for å mestre en hverdag som

rusfri. Det som ofte skjer når de kommer

ut av behandling, og ikke har familie som

stiller opp, eller rusfrie venner, er at det er

lett å oppsøke gamle venner og dermed

kort vei til rusen. Er viktig at de får hjelp

til å få ting i orden i løpet av behandlings-

oppholdet så de ikke må begynne helt fra

”scratch”. Det kan være arbeidstrening, få

tak i bosted, begynne med sunne interes-

ser der de blir kjent med rusfrie folk. Det

er flere behandlingssentre som er flinke

til dette og det er også mange som får

et veldig bra ettervern etter dem er fer-

dig med behandling. Det er supert. Men

det skulle ha blitt satt av flere ressurser

slik at alle blir fanget opp. Et nytt liv uten

rus kan ta flere år å stabilisere. Mange

Still going strong- Marianne på Maritakafeen

kan slite med angst og andre psykiske

problemer og kan føle seg stigmatisert.

Dette kan føre til isolasjon og ensomhet.

Tett oppfølging fra psykolog og tilbud om

støttekontakt/kontaktperson og å bli akti-

visert tror jeg kan være en veldig bra res-

surs her for å hjelpe folk videre i livet som

rusfri. Det er også veldig individuelt hva

som kan bidra til å holde folk rusfri. Men

det viktigste av alt er at personen selv er

motivert til det nye livet som rusfri og er

forberedt på hard jobbing med seg selv.

Du må finne noe i livet ditt som utkonkur-

rerer rusen. Ta i bruk dine sterke sider og

lag realistiske mål du klarer å nå slik at du

føler mestring.

Til slutt er det en ting Marianne kom-

mer på som er viktig å ha med: – Det kun-

ne vært meg som havnet i et dårlig miljø.

Det kan skje med alle, og med hvem som

helst som møter motgang i livet, får en

dårlig start eller er på feil sted til feil tid.

Dette intervjuet ble tatt opp på Egon

på Oslo S. Etterpå gikk vi ut og fotogra-

ferte på Jernbanetorget, i Karl Johan og

ved Maritakafeen, der Marianne tilbringer

mange kvelder som frivillig. Er du en av

de heldige kan det være du som får en

guidet omvisning og noen gode råd og

tips av Marianne Michelsen når du be-

gynner som frivillig på Maritakafeen

For Oslo: Maritabutikken, Markveien 67,Tlf. 22 38 19 20 E-post: maritabutikken@marita.noÅpningstider: Mandag – fredag kl. 11.00 – 17.00, lørdag kl. 11.00 – 17.00

For Mjøndalen: Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A, rett etter brannstasjonen/legesenteret Telefon: 32 87 67 67, E-post: mjondalen@marita.noÅpningstider: Tirsdag kl. 17.00 – 20.00, lørdag kl. 11.00 – 14.00

Bor du i Oslo eller i Drammensområdet og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også levere direkte i åpningstiden.

Jeg ber for folk fordi jeg tror det er makt i bønn. Bønn kan forandre et liv, så det er ganske viktig for meg. Jeg har selv opplevd bønnesvar og har en sterk tro på at det er kraft i navnet Jesus.

MARITANYTT | Nr. 2/20136

Maritastiftelsen har støttet film- og foredragsholdere i både Russland

og Hviterussland. I 1999 ble Leiv invitert av myndighetene til

Svetlogorsk i Hviterussland for å trene opp et forebyggende team av

tidligere rusmisbrukere. Siden den gang har programmet spredt seg til

stadig nye byer, også over grensen til Russland. Fra 2013 har de selv

tatt ansvaret for å drive videre.

taKK!Til Leiv og alle i staben på Maritastiftelsen:

Over flere år har det vært en glede

å samarbeide med dere og motta støtte

både fra Maritastiftelsen og personlig.

Disse årene har vi kommet nærme hver-

andre og fått en god relasjon. Treffpunk-

tene, møtene og seminarene med deg/

dere har vært etterlengtet og matnyttige

– med god undervisning, utdannende og

forståelige.

For mange mennesker i nasjonen

vår har det forebyggende arbeidet vært

pleie og næring i åndelig vekst, og man-

ge har fått oppleve Gud gjennom dette.

Vi tror at foredragene og undervisningen

som har blitt holdt på skolene har berørt

Takk fraHviterussland

mange unge. Dette har ikke vært forgje-

ves. Ofte møter vi ungdommer som fort-

satt husker foredragene på skolene og

de som holdt dem.

Ditt/deres bidrag i å bygge opp og

utvikle det forebyggende arbeidet i Hvi-

terussland kan ikke roses høyt nok. Fak-

kelen som ble tent har blitt tatt videre til

andre byer utover landet vårt. Nå er det

ikke tid til tørre statistikker, men vi vil rette

en stor takk fra dypet av våre hjerter og

si TUSEN TAKK!

Takk for alle årene dere har støttet oss

og alle ressurser som har blitt lagt ned

for vårt prosjekt, og for at dere husker

oss i deres bønner. Vi kommer sikkert til

å møtes igjen.

Mange har bestemt seg for aldri å be-

gynne med stoff etter å ha vært på fore-

drag og filmopplegg. Andre som har be-

gynt på en ruskarriere fikk hjelp til å slutte

gjennom Teen Challenge Hviterussland.

Nikolay Balakirev er en av de som har

vist Maritafilmen i Hviterussland. Fra tid

til annen får vi takkebrev fra våre samar-

beidspartnere. Fra Nikolay og staben på

Return, som er et Teen Challenge rehab

senter i byen Baranovich i Hviterussland,

har vi mottatt dette:

En av guttene på rehabsenteret Return på snekkerverkstedet i Baranovich. Det er Teen Challenge som driver dette senteret og det er bare ett av tusen i 94 land!

Denne veggpryden er laget av guttene på rehabsenteret Return og ble gitt som gave sammen med takkebrevet. Det er hentet fra 1. Korinterbrev 15:58. På norsk betyr det: ”Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.” Det sier noe om at jobben vi gjør ikke er forgjeves

Nikolay Balakirev bruker sin egen erfaring med rusmisbruk i møte med skoleklasser og foreldre. Det er ikke få rusmisbrukere han har blitt medvandrer og rådgiver for også siden han jobber både med forebygging og rehabilitering.

MARITANYTT | Nr. 2/2013 7

Av Bjørn Olav Thune

Teen Challenge (TC) er et verdensomspennende arbeid blant narkomane og Maritastiftelsen er deres representant i Norge. De har arbeid i 94 land og planlegger arbeid i ytterligere 30 land. (www.globaltc.org)

barMHjErtIgHEtTrygghet og

8 MARITANYTT | Nr. 2/2013

Vi har nylig mottatt rapporter fra mor/

barn-senteret Leiv O. Holstad var med

på å starte opp i Kambodsja i 2010, gjen-

nom Teen Challenge Women Centre. Her

er et lite innblikk i hverdagen der:

Historie 1 - trygghetSokha ble født på gata. Dette er ikke

hennes virkelige navn, men kalles det av

sikkerhetshensyn. Hun bor nå på mor/

barn-senteret utenfor Phnom Penh, mens

hennes foreldre og brødre fortsatt er ute

på gatene i storbyen. Begge foreldrene

er avhengig av methamfetamin og alko-

hol. Familien overlever ved stjeling og

narkotikasalg.

Overlatt til seg selv på gata ble hun

seksuelt misbrukt allerede som 11-åring

og foreldrene visste ikke hva som skjed-

de med henne.

En dag ble hun funnet, i elendig forfat-

ning, av det oppsøkende temaet fra mor/

barn-senteret og brakt i sikkerhet. Hun

følger nå TC-programmet og gjør frem-

skritt for hver dag som går. Hun har fått

et nytt håp i livet gjennom troen på Kris-

tus, og lærer seg skredderfaget som TC

tilbyr jentene som bor der.

”Jeg ønsker å fortsette min vandring i

min kristne tro og bli i stand til å livnære

meg selv den dagen jeg blir ferdig ut-

lært som skredder,” sier Sokha. ”Jeg er

så takknemlig for at Teen Challenge ga

meg et trygt sted å leve.”

Historie 2 - barmhjertighetForan meg sitter en litt stille og beskje-

den kvinne. Hun fascinerer meg på

grunn av styrken og integriteten som

hun viser, selv om kroppen hennes virker

både skrøpelig og skjør. Jeg spør henne

om hun kan tenke seg å fortelle sin his-

torie. Hun svarer ja til det, mens øynene

hennes fylles av tårer. Dette framkaller

forferdelige og smertefulle minner. Med

mot og verdighet begynner hun å fortelle

sin historie:

”Jeg levde nær grensen til Thailand

sammen med min mann og våre tre barn.

Min mann jobbet med å felle trær i sko-

gene ved grensen. En dag ble han skutt

og drept av en thai-soldat. Da var jeg

gravid i fjerde måned, så eneste utvei

for meg og barna var å reise hjem til min

mor i Phnom Penh og bo hos henne. Jeg

var ikke i stand til å arbeide og hun had-

de ikke nok penger til å kunne forsørge

oss. Jeg hadde heller ikke mulighet til

å sende barna til skolen. Jeg tydde til

alkohol for å flykte fra mine problemer.

Vi var alle sammen magre og sultne. En

dag fikk vi besøk av Yoeun, en i staben

på TC. Han forbarmet seg over oss og

tok opp situasjonen vår med lederen for

TC. Vi fikk beskjed om at jeg og barna

var velkommen til å bo på jentesenteret.

I dag helbreder Gud hjertet mitt og

jeg har håp om å kunne leve et nytt liv.

Hver gang jeg bekymrer meg over min

framtid, ber jeg til Gud og gir mine pro-

blemer til ham. Hjertet mitt fylles med

glede. Jeg er så glad for de forskjellige

ferdighetene jeg kan lære meg på jente-

senteret, men jeg er spesielt glad over å

se at mine barn får gå på skole hver dag.

Jeg ber om at de må få en bedre framtid.”

gladmeldinger:Den aller første babyen på mor/barn-

senteret har kommet til verden. Han har

fått navnet Jonathan.

Gausdal leirsted har hver sommer et

misjonsprosjekt. Årets misjonsprosjekt

skal gå til Teen Challenge’s mor/barn-

senter i Kambodsja, formidlet gjennom

Maritastiftelsen og Leiv O. Holstad.

Herved utfordres flere til å følge opp

og støtte mor/barn-senteret i Kambodsja.

Det er mulig enten man er russ eller jubi-

lerer på andre måter.

Trygghet og barmhjertighet

Bibel og bønn er en viktig ingrediens i kvinnenes nye liv.

I løpet av 2012 har 18 unge jenter/kvinner og 19 barn fått hjelp på jentesenteret. – Noe av det som

imponerer meg med arbeidet i Kambodsja, er at de hele tiden tenker på hvordan de kan starte

virksomhet som gir beboerne noe å leve av etter at de har gjennomført opplegget på senteret, sier Leiv.

– Aktivitetene er systue, frisøropplæring, makeup shop, kurs i å drive skjønnhets-

salong og organisk hagebruk (grønn-saksdyrking). Mange av dem har knapt

nok sett en symaskin før de kom til senteret, men de er snare til å lære.

MARITANYTT | Nr. 2/2013 9FOTO: Koy Chhim

På Rosenholm Campus, i det store IBM-hovedkvarteret ute på Trollåsen ved Kolbotn, har mange bedrifter tilhold. En av dem er Revisorgruppen Mæland & Østbye AS (www.rg.no/Akershus-MO/akershus) som også har all revisjon for Maritastiftelsen. I tillegg støtter de Maritastiftelsen gjennom det de kaller for CSR-bedrifters samfunnsansvar. Maritanytt tok en prat med statsautorisert revisor Knut Østbye for å bli bedre kjent med de som hvert år går oss nærmere etter i sømmene.

Livet er mer enn jobbAv Bjørn Olav Thune

Fra venstre: Waqar Zia, Knut Østbye

og Mari Finstad fra Revisorgruppen Mæland

& Østbye AS

MARITANYTT | Nr. 2/201310 FOTO: Bjørn Olav Thune

Undertegnede lever ikke selv så mye i

tallenes verden, men mer med tekster,

så det blir jo spennende å få et innblikk

i revisorenes verden. På Maritakontoret

spøker jeg ofte med mine kollegaer og

spør om de driver med bokstaver eller

tall. Selv om vi jobber med mennesker

må vi nok forholde oss til både boksta-

ver og tall, siden regnskap, budsjetter

og rapporter også er en del av jobben.

Under en liten omvisning hos Revisor-

Gruppen får jeg vite at firmaet Mæland &

Østbye revisjon ble startet for 20 år siden

av Lars Håkon Mæland og Knut Østbye.

Etter hvert ble de en del av den nasjonale

RevisorGruppen.

Etter å ha satt oss ned på Knut Øst-

byes kontor, vil jeg gjerne gripe tak i noe

han skrev til oss før vi avtalte et intervju:

– Livet er mer enn jobb, hva tenker du om

det? – Ja, det er det jo. For tre år siden,

da jeg var daglig leder, var vi tre partnere

som ønsket en grundig gjennomgang in-

ternt om hva er det vi vil, og hvilke verdier

er det som skal styre oss videre?

noe større å leve forDet er lett å drukne i fag og jobb, og sær-

lig fordi vi har ganske lange dager i års-

oppgjøret med korte frister, der alt kom-

mer på én gang. Da blir det nødvendigvis

mye fokus på jobb og faget. Jeg tenker at

vi må ha noe større å leve for. Jeg har jo

en frikirkelig bakgrunn og et ståsted der,

og det har jeg prøvd å synliggjøre i mine

verdier. Jobb er ikke alt for meg, derfor øn-

sker jeg å ha noe utenfor jobben som kan

være med å gi mer identitet. Samtidig er

vi veldig tydelige på at vi tar faget vårt på

alvor, så vi er veldig engasjerte i det fagli-

ge, blant annet i revisorforeningen i Norge

hvor vår yngste partner, Jan Willem van

Woensel Kooy, har sittet i styret og vært

med å utvikle det revisjonsverktøyet vi

bruker. En av våre trofaste medarbeidere

er leder for fagutvalget for RevisorGrup-

pen i Norge, der vi noen dager hver høst

samler opptil 150 revisorer og har kurs. Så

det faglige er høyt oppe, vi kan ikke bare

ha fokus på myke verdier, men vi må gjøre

jobben vår ordentlig. For tre år siden fant

jeg ut at det var tid for å overlate roret til

yngre krefter og ikke lenger være dag-

lig leder. Jeg er fortsatt i styret og såkalt

ansvarlig partner og har min klientporte-

følje, så lederrollen er like tydelig. Det var

viktig for meg da jeg skulle gi stafettpin-

nen videre at vi hadde en grunnleggende

diskusjon om hvilke verdier vi skulle stå

for. Det har tatt vinter og vår og så har vi

landet på tre verdier: troverdighet, omsorg

og sosial samvittighet. Vi sier ikke at vi er

der, men dette er verdier vi skal strekke

oss mot innad, slik at de utenfor kanskje

kan merke det.

troverdighet Knut vil gjerne definere hver verdi og

sier at i ordet troverdighet ligger det at

de som bedrift og ansatte holder ord

og leverer varene i forhold til skatte- og

regnskapsregler. Det fins ikke slingrings-

monn. De skal bidra til at kundene holder

seg innenfor loven. Om tidsfrister til kun-

der ikke overholdes noen ganger, skal

det kommuniseres hvorfor, og at det nød-

vendigvis ikke er dem det står på, osv.

omsorgDen andre verdien er omsorg. – Vi ønsker

å ta vare på hverandre innad når det er

nødvendig. Alle har vi mørke dager og

da er det bra å ha noen kollegaer rundt

seg som kan vise omsorg. Det syns jeg

mine kolleger er flinke til, berømmer Knut,

mens han forteller et godt eksempel som

gjør inntrykk på meg, men som forblir

mellom oss… Han har mer på hjertet:

– Omsorgen overfor kundene og deres

historier er like viktig. Vi kommer ofte tett

innpå folk, for noe av det mest person-

lige folk utleverer er jo selvangivelsen sin,

ikke sant? Vi kommer utenfra, en nøytral

tredjeperson, så da blir det ofte til at vi er

noen de kan snakke med. Det kan være

regnskapsmedarbeidere som har litt tøffe

dager. Dette har resultert i at klienter i

nød har ringt hjem til meg, en revisor, på

en lørdagskveld, nettopp fordi de vet om

mitt frikirkelige ståsted. Det er ikke det

normale at du ringer din revisor, men vi

hadde pratet mye om livet. Jeg ønsker

å være et medmenneske og jeg blir lei

meg hvis jeg hører at kunder syns det er

skremmende og truende å få revisor på

besøk. Selv om vi skal ivareta myndig-

hetenes regelverk er vi også på kundens

parti og kommer ikke for å ”arrestere”

dem, men ønsker å hjelpe kundene til å

ivareta deres store ansvar som leder og

styremedlemmer. Det er den holdningen

vi ønsker å ha, selv om det ikke alltid er

like lett å kommunisere.

Sosial samvittighet Den tredje og siste verdien Knut trekker

fram er sosial samvittighet. – Jeg satt i

mange år i styret i Kirkens Nødhjelp og

var med på å gjøre vedtak om etablering

av Initiativ for etisk handel (IEH). Jeg har

også lest og studert en del det som går

på et kjernebegrep og en betegnelse i

businessverden: CSR – Corporate Soci-

al Responsibility. Bedrifters samfunnsan-

svar heter det på godt norsk. Dette satte

seg i ryggraden. Jeg har også en datter

som har jobbet på prosjekt for Kirkens

Nødhjelp i Mellom-Amerika. Selv tok hun

en bachelor i utviklingsstudier, så jeg fø-

ler at jeg får den sosiale samvittigheten

trykket på meg fra den yngre generasjo-

nen også. Det tenker jeg er bra. Hun hol-

der meg våken. Knut blir engasjert når

han prater om dette: – Bedrifters sam-

funnsansvar berører f eks det å ikke ut-

nytte barnearbeidere i Sørøst-Asia, men

Livet er mer enn jobb

“Ikke bare det å sende noen penger, men også engasjere oss der det er naturlig er bra. Vi ”heier” på våre ansatte som deltar i frivillig arbeid på fritiden og vi tenker at ”frivillige mennesker er JA- mennesker!” Det trenger vi.”

MARITANYTT | Nr. 2/2013 11

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er: ■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd. ■ Du kan stoppe tjenesten når du vil

Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost marita@marita.no for å få tilsendt skjema somdu må underskrive og sende tilbake til oss.

AVTA

LEGI

ROjeg tenker også at vi kan godt engasjere

oss i vårt eget nærområde! Derfor duk-

ket Maritastiftelsen opp, fordi det er et

arbeid jeg har kjent til i mange år og har

veldig tillit til. Våre medarbeidere, Mari

Finstad og Waqar Zia, har jo kommet be-

geistret tilbake på kontoret etter arbeids-

dager på Maritakontoret og sagt: ”Det er

flotte mennesker. Der gjøres det mye flott

arbeid!” Derfor har vi bestemt oss for å

heie på dere i fellesskap, så det er den

konkrete bakgrunnen.

FrivillighetKnut er opptatt av at de ikke bare skal

bidra med støtte i form av kroner, slik de

har gjort til Maritastiftelsen: – I det store

budsjettet er ikke vårt bidrag så mye, og

så store er vi ikke, men tenk om vi kun-

ne fått til at våre medarbeidere kunne se

arbeidet på nært hold, gjøre et arbeids-

slag og treffe mennesker. Min erfaring er

at det vil gjøre noe med oss som men-

nesker. Det ønsker vi å få inn i vår egen

organisasjon, så vi ikke blir for selvgode

og for opptatte. Konkurransesituasjonen

er en kjensgjerning, revisorene i Norge er

ganske godt betalte og vi lever i verdens

rikeste land i det århundre hvor folk aldri

har hatt det bedre rent økonomisk. Nett-

opp ved det å ha kontakt med den virke-

lige verden, vil vi oppleve noe godt. Det

kan åpne våre øyne for at ikke alle har

det like godt som oss, noe som kan være

lett å glemme. Som revisor kan vi ikke in-

volvere oss slik at det kommer i konflikt

med uavhengigheten som revisor, men vi

er alltid åpne for å lære mer om virksom-

heten og forstå den bedre, og da kan en

praktisk ”dugnad” være en god måte å

bli bedre kjent med noen av menneskene

i Maritastiftelsen.

Ikke bare det å sende noen penger,

men også engasjere oss der det er na-

turlig er bra. Vi ”heier” på våre ansatte

som deltar i frivillig arbeid på fritiden og

vi tenker at ”frivillige mennesker er JA-

mennesker!”. Det trenger vi. I tillegg støt-

ter vi ”Pengekabalen”, et gratiskurs i pri-

vatøkonomi for folk flest – for at de ikke

skal havne i luksusfellen. Dette er me-

nighetsbasert og vi som firma har støt-

tet litt økonomisk. Jeg har personlig vært

med på å utvikle kurset og er også med

på undervisningen. Vi tenker at dette er

også måter å vise CSR – bedrifters sam-

funnsansvar, konkretiserer Knut.

Vi i Maritastiftelsen utfordrer gjerne

andre bedrifter til også å vise samfunns-

ansvar ved å støtte med en gave slik

RevisorGruppen og andre gjør.

bønn og omsorgFor deg som frikirkemedlem er det sikkert normalt å be til Gud? Knut slår ut med hendene og peker mot

kontorpulten mens han sier: – Kontoret

is my sanctuary (fristed). Jeg må mange

ganger søke råd og hjelp hos Gud, også

på det faglige. Når du har et sjefsansvar

må du også noen ganger stå til ansvar

når vi konfronteres med avgjørelser vi har

tatt. Det er jo det som er ulempen, sier

Knut, og ler litt for seg selv.

– Da må jeg søke råd og veiledning,

konstaterer han.

Det har blitt en god vane for meg å

være med på morgenbønn i det som he-

ter Bønn for Oslo. Der møtes vi, en del

mennesker fra ulike menigheter i Oslo

klokka sju om morgenen hver tirsdag.

Særlig i travle hverdager, når du vet at

arbeidsdagen går mot Kveldsnytt, er det

utrolig flott å ha en slik oase og en mor-

gen i stillhet. Knut mener bønnene er bra

for Oslo by, men at det også gjør godt for

ham selv. Når det har stormet litt i livet,

og det er utfordringer både i jobb og livet

ellers har det vært en god kilde for å fo-

kusere på det livet egentlig handler om.

– For meg handler ikke livet om tall, men

om mennesker. Jeg sier til mine medar-

beidere og andre, at vi har kjedelige ar-

beidsdager vi som alle andre, men det

som gjør yrket spennende er ikke først

og fremst hvor store tallene er, men alle

de fascinerende mennesker man treffer,

i livets ulike situasjoner, som holder på

med sitt, avslutter Knut.

Jeg blir invitert med på lunsj i kantinen

hvor jeg får hilse på flere av kollegene.

Spagetti bolognese ble mitt valg. Etter

et godt måltid og en god samtale tar vi

farvel, og idet jeg går ut av Rosenholm

Campus og ser taxier gå i skytteltrafikk

og dresskledde skyndte seg til og fra

inngangen, tenker jeg: Det handler ikke

om tall, men om mennesker ;) I dag har

jeg møtt mennesker og sannelig tror jeg

ikke Gud var der inne på kontoret (fris-

tedet) også

Livet er mer enn jobb

MARITANYTT | Nr. 2/201312

Hjelp oss å holde fyrlyset i natten tent…

…for de som fortsatt holdes fanget i mørket.

Av Jofrid LandaNår nattens mulm og mørke har inn-

tatt byen vår og de fleste er på vei i

seng, er det noen som starter sin dag

på jobb. På strøket i Oslo finnes det,

tross en sexkjøplov som siden 2009

forbyr kjøp av sex, fortsatt mange uten-

landske kvinner i prostitusjon som frivil-

lig eller under tvang selger sex. Noen

hadde kanskje en helt vanlig jobb i Sør-

Europa, men finanskrisen gjorde dem

arbeidsledige og de endte opp på gata

i Oslo, tvunget til å selge sex for å over-

leve. Mange har barn og familie de skal

forsørge i sitt hjemland og flere er bun-

det til halliker og menneskehandlere,

som gjennom press og trusler krever

gjeld tilbakebetalt.

Siden høsten 2010 har Marita Wo-

men holdt Maritakafeen åpen én natt i

uka, for å gi håp, oppmuntring og hjelp

til utenlandske kvinner i gateprostitu-

sjon; et fyrlys i mørket. Marita Women’s

mål er at mennesker i prostitusjon/hu-

man trafficking skal gis mulighet for en-

dret liv og få hjelp til ordinært arbeid,

i hjemland, lovlig oppholdsland eller

Norge.

Mange av gjestene deler vår kristne

tro og håp på en nådig og barmhjertig

Gud, som kan gi oss en ny fremtid og

håp i livet. Siden åpningen av Nattka-

feen har det vært enorm etterspørsel

etter engelske bibler blant de nigerian-

ske kvinnene, og vi har siden 2011 delt

ut 600-700 bibler gratis, takket være et

godt tilbud på bibler fra Bibelselskapet.

Vi formidler informasjon om andre hjel-

petiltak i nettverket, hjelper praktisk og

deler informasjon om menighetsnett-

verk. Siden åpning har det vært i gjen-

nomsnitt 50 gjester innom hver åpen

natt. Kvinnene selv ønsker at vi er der.

I brukerundersøkelsen høsten 2012,

uttrykte noen av gjestene på Nattka-

feen hva den betyr for dem slik:

■ The coffe house is very special

and homely

■ They keep me company and give

me the word of God, and it ener-

gizes me to come closer to God,

the Marita house gives me word

of encouragement

■ Here is lovely. The people here

are kind, they are respectful,

they give courage to the people

who are discouraged.

■ Yes, I like this place is the only

place I can really serve God very

well and pray in lot of people and

talk to God what I want him to

do for me. I like it here so much

■ I believe that God is using the

workers mightly and we appre-

ciate the coffe and the work God

is doing. Pls keep it on, it saves

so many lifes thank u

■ Well I think that open 2 times in

a week is the best. We love this

place and cheering it.

■ It is nothing much, But it is very

good workers and I believe that

God is using them, to help so

many soul pls keep it up is very

important to so many life.

■ Yes, prayer, the word of God,

christian music. Here is a place

I can serve God with all my mind

and tell him all I need him to do

for me. I like it here so much

Uten din hjelp, klarer vi ikke å hol-

de Nattkafeen åpen for disse kvinnene!

Du kan være med i bønn, som frivil-

lig medarbeider eller ved å gi en pen-

gegave til utgifter for bibler, kaffe/frukt

og andre kostnader for å holde åpent.

Bruk Maritastiftelsens gavekonto: 3000

17 15050, og merk gaven med ”Mari-

ta Women Nattkafé”. Takk for at du vil

hjelpe oss å hjelpe!

Kontakt oss gjerne på:

women@marita.no

eller tlf: 474 66 562.

”…slik er mitt ord, som går ut av min

munn: Det vender ikke tomt tilbake til

meg, men gjør det jeg vil og fullfører

det jeg sender det til” (Jesaja 55:11).

Temaet fra Marita Women har tillit og inngang i en verden du ikke vanker, men du kan gi dem din støtte til å gjøre jobben. De trenger bønner og kroner :)

MARITANYTT | Nr. 2/2013 13FOTO: Stephen Folde

Gemma husker fortsatt telefonoppringningen hun fikk fra Leiv Holstad høsten 2007. For henne var det et bønnesvar da han spurte om hun ville være med på prosjektet Ny karriere, som har som mål å gi kvinner i prostitusjon muligheter til å finne alternativt arbeid. Hun trengte ikke lang betenkningstid for å takke ja, og kort tid etter ble Marita Women en virkelighet.

Fra Manilatil Marita

Av Karen Leon

Gemma er en person som sprer glede og det merkes. Gleden kommer innenfra og ut fra et levd liv.

14 MARITANYTT | Nr. 2/2013 FOTO: Bjørn Olav Thune

Gemma lot seg også teste og prøven

viste at hun var hivsmittet. Etter at hun

hadde vært syk og døden nær, fryktet hun

for barnets fremtid dersom hun skulle gå

bort. Derfor adopterte hun barnet bort

til en amerikansk familie, som hun har

jevnlig kontakt med. I dag sier Gemma

at hun er lykkelig over å vite at hennes

datter er en frisk og sunn jente. Etter et

par år med rehabilitering på Filippinene

begynte Gemma å arbeide på senteret

og hjelpe jenter som hadde vært i sam-

me situasjon som henne. Senere ble hun

spurt om å komme til Norge og det førte til

et engasjement i Maritastiftelsen fra 1999.

Hjelp og håp til andreTelefonen hun mottok høsten 2007 fra Leiv

Holstad kom også som et svar på bønner

bedt over flere år. Gemmas reise begynte

med et lite håp om å kunne skaffe et godt

liv for familien, men det har vokst til også

å omfatte alle kvinner og jenter som er

fanget i fattigdom og prostitusjon.

Gjennom arbeidet med Marita Women

kan Gemma nå dele sin historie og inspi-

rere kvinner som har mistet alt håp om et

annerledes liv, ved å fortelle at Gud ser

dem og vil endre deres situasjon hvis de

åpner dørene inn til sine hjerter for Ham,

så Han kan virke i deres liv. Gemma de-

ler ofte et spesielt løfte fra profeten Je-

remias bok i Bibelen med kvinnene: ”For

jeg vet hvilke planer jeg har med dere,

sier Herren, fredstanker og ikke ulykkes-

tanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.”

(Jer 29:11).

Hun sier at selv om hun ikke er stolt

over sin fortid, er hun takknemlig for alle

de herlige tingene hun har fått i livet, selv

om de har kommet gjennom å gå en van-

skelig vei.

Gemma fortsetter å være en sterk

talsmann for kvinner i prostitusjon og for

mennesker som er smittet og berørt av

hiv i Norge. Med lidenskap siterer hun

ordet i Romerbrevet 8:28 hver gang hun

deler livshistorien sin: ”Vi vet at alt tjener

til det gode for dem som elsker Gud, dem

han har kalt etter sin frie vilje.”

Gemma er en vakker, morsom, livlig og

lidenskapelig person. Hun ble født på

Filippinene og bor nå i Norge med sin

mann og deres sønn. Det var i hennes

hjemby Manila at Gemma først kjempet

med de vanskelige spørsmålene om

hvordan hun kunne hjelpe familien sin

ut av fattigdommen de levde i. I likhet

med altfor mange kvinner rundt omkring

i verden var mulighetene til en bedre

økonomisk framtid begrenset når du er

født inn i et hjem som sliter med å få

endene til å møtes. Gemma drømte om

å få en god utdanning og gjennom det

kunne åpne opp en dør til en verden

av muligheter for seg selv og familien.

Hun arbeidet hardt og begynte på en ut-

dannelse for å få en høyskolegrad. Det

virket nesten som om hennes drømmer

var i ferd med å gå i oppfyllelse da fa-

milien mistet det lille de eide av penger

og gikk konkurs.

UtnyttetDet var da en venn av familien tilbød seg

å hjelpe familien og støtte utdannelsen

hennes. – Vi trodde han hadde ærlige

hensikter og at han bare ønsket å hjelpe

oss, men etter to år med støtte fra ham,

ble hans sanne motiv tydelig. Han sa at

nå var det min tur til å betale ham tilbake

i form av sex.

Jeg var ung, forvirret og desperat

etter å få et bedre liv, fullføre utdannel-

sen og hjelpe familien min. På den tiden

levde jeg i fattigdom og situasjonen ga

ikke rom for mange valg. Jeg var redd

og følte meg utnyttet av ham, men jeg

trodde ikke at jeg kunne si nei og nek-

te ham den sexen han krevde. Vi hadde

ubeskyttet sex og jeg ble gravid. Da jeg

fortalte ham det, avviste han både meg

og barnet vårt. Han stanset den økono-

miske støtten og jeg satt alene tilbake

uten å kunne fullføre utdannelsen som

jeg var kommet halvveis på.

Virkeligheten på Filippinene er at uten

en ordentlig utdannelse er det nærmest

umulig å finne et arbeid du kan leve av.

Gemma følte seg desperat og alene.

Uten å vite hvordan hun kunne overle-

ve og støtte familien sin, babyen og seg

selv, tydde hun til sexarbeid, slik mange

sårbare kvinner i hennes situasjon gjør.

Mens hun reflekterer over dette, sier hun;

– Mitt håp og min bønn for landet mitt er

at det skal skje en endring slik at fattige

kvinner og jenter vil ha flere muligheter til

utdannelse og arbeid i framtiden.

Knust igjenGemma jobbet på gata i nesten ett år og

fortsatte å drømme om at hun på en eller

annen måte kunne tjene nok penger til å

brødfø seg selv og den lille jentebabyen.

Dessverre ble drømmene hennes knust

nok en gang, da hennes seks måneder

gamle datter brått døde. Hun kunne ikke

forstå årsaken til datterens død den gan-

gen. Senere fikk Gemma vite at både hun

og babyen hadde blitt hivsmittet fra bar-

nets far. I sin smerte, sorg og ensomhet

fortsatte Gemma å selge sex på gatene

i Manila. Det viste seg snart at hun var

gravid igjen, denne gang med en av kun-

dene. Hun forteller videre at en misjonær

fra Norge kom til henne på denne tiden

og sa: – Hvis du slutter med det du gjør

og ber Gud tilgi deg, så vil Han tilgi deg

og gi deg en bedre framtid enn du noen

gang kan forestille deg. Gemma husker

at hun ikke forsto hva han snakket om.

Alt hun brydde seg om var at hun trengte

penger til å kjøpe melk og andre nødven-

dige ting til sitt barn. Det gikk noen må-

neder og Gemma tenkte fortsatt på hva

den norske misjonæren hadde prøvd å

fortelle henne. Hun bestemte seg for å

kontakte ham.

HjulpetDa hun kom til Youth With A Mission-sen-

teret for jenter som misjonæren brakte

henne til, skjønte Gemma at han virkelig

hadde et hjerte for å hjelpe kvinner og

jenter i hennes situasjon. Her kunne hun

kjenne seg akseptert og godt ivaretatt,

ettersom de også ga henne opplæring

og veiledning i hvordan hun kunne utvikle

seg som person.

Fra Manila til Marita

Postabonnement B

RETUR:MaritanyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noSJEKK NYE WEBSIDER PÅ

Du vil kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- pr. år fra din skattbare inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun

for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.

Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må du gi oss fullmakt til å sende informasjon til skattemyndighetene.

Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene.

Skattefrie gaver tilGjennom stiftelsen KraFt er Maritastiftelsen godkjent for

å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne.

Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost

marita@marita.no for å få tilsendt fullmaktskjema, eller last

det ned på www.marita.no

MARITASTIFTELSEN

Du så kanskje dokumentarserien En ny start på livet på TV2 som handlet om deler av Maritastiftelsens arbeid? Serien ble også nominert til Gullruten i 2013.

Nå kan du kjøpe DVD med alle seks episodene for kr 250,- inkl. frakt og slik støtte Maritastiftelsen.

Send oss gjerne en bestilling på e-post: marita@marita.no eller ring 2204 5400 på dagtid.