17
Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen Avdelingsdirektør Yngve Torgersen Fisker- og kystdepartementet FHL Vestnorsk havbrukslag 17.mars 2011

Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

  • Upload
    hiero

  • View
    50

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen. Avdelingsdirektør Yngve Torgersen Fisker- og kystdepartementet FHL Vestnorsk havbrukslag 17.mars 2011. Makrobeskrivelse – Trender - Havbruk. Økende fokus på havbruk – både havbruksnæringen og -forvaltningen Økonomisk opptur og miljømessig nedtur - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Avdelingsdirektør Yngve TorgersenFisker- og kystdepartementet

FHL Vestnorsk havbrukslag 17.mars 2011

Page 2: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

Makrobeskrivelse – Trender - Havbruk

Økende fokus på havbruk – både havbruksnæringen og -forvaltningen

Økonomisk opptur og miljømessig nedtur

Havbruksvirksomhet har flere steder i mindre grad enn tidligere lokal støtte

Miljøutfordringer og en voksende omdømmeutfordring krever mål og tiltak fra både havbruksnæringen og myndighetene

Page 3: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

Hvordan går det så?

Eksporten av norsk oppdrettslaks setter stadig nye rekorder, og det er gode tider for lakseoppdrettere

Med naturen som produksjonslokale er det spesielt viktig å ta vare på den

Særlig i slike tider er det viktig å merke seg at miljømessig bærekraft er en forutsetning for videre vekst og utvikling av havbruksnæringen

Det er når sola skinner, man må reparere taket!

Page 4: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringa

Fotavtrykket bestemmes faglig av: Fakta om ”negative” biologisk/kjemiske

påvirkninger

Akseptabelt fotavtrykk bestemmes politisk av En veiing av positive bidrag

• Matproduksjon• Sysselsetting• Eksportinntekter

mot fotavtrykket

Page 5: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

Havbruksteknologi

Teknologien MÅ videreutvikles

Behov sett fra myndighetenes side: laksen skal være inne i merda færre smolt/settefisk blir ”borte” minimalisere effekten av kjønnsmodning hos

torsk minst mulig smitterisiko ved transport redusere effekten av fôrspill

Myndighetenes behov – næringas ansvar

Page 6: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

Genetisk interaksjon/Rømming HI/NINA – felles oppdrag

Felles metodikk for å skille oppdrett/vill/hybrid

Hvor ulike er oppdrett/villaks på individnivå og bestandsnivå

Risiko = sannsynlighet x konsekvens Kan redusere sannsynlighet (NYTEK) Konsekvens (antall, steril, annet?)

Naturmangfoldloven § 11 Tiltakshaver skal betale for kompenserende

tiltak = ”Forurenser betaler”

Gjenfangst i sjø og utfisking av rømt oppdrettslaks fra elver

Page 7: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

Utslipp HIs risikovurdering - fylkesvis

”Grønt lys” hele kysten

Lokalt kan det finnes områder med eutrofieringsrisiko

Ekspertutvalg for eutrofiering Utarbeide felles oppfatning om nivå og

betydningen av utslipp – rapport i juni/juli

NIVA/IRIS har på oppdrag fra Klif vurdert teknologi mhp utslipp

Page 8: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

Lakselus

• Bærekraftsstrategien: Sykdom i oppdrett skal ikke ha bestandsregulerende effekt på villfiskbestander

• Behov for metoder for å etablere et forhold mellom lusemengder på vill laksefisk til tiltak i oppdrett

• Forskerne er enige om antall lus hver smolt kan tåle før den påvirkes fysiologisk, og før den dør.

• Forskerne ikke enige om hva som utgjør bestandsregulerende effekt

Page 9: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

Hardangerfjordforskrifta

Fagmiljø tilrådde særskilt forvaltningsregime i Hardanger

Lakselus på villfisk Rømt oppdrettsfisk (næringssalter/utslipp)

”Frys-instruks” april 2008: ikke klarering av nye lokaliteter og ikke innflytting av biomasse etter ”melderegelen”

Forslag om å begrense max stående biomasse i området til 50.000 tonn

Page 10: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

Hardangerfjordforskrifta- 2

Ulike synspunkter i høringen Miljøforvaltningen, elveeiere og NGO-er:

Taket er for høyt, må settes lavere Havbruksnæringa: Taket er for lavt/legger

hindring for videre næringsutvikling

Max stående biomasse (inkl Langenuen*): 2007: 46763 2008: 48357 2009: 48216/50869* 2010: 52812/58048*

Page 11: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

Jan Feb Mars April Mai JuniJuli

August

Septem

ber

Oktober

November

Desember

-

10,000

20,000

30,000

40,000

50,000

60,000

Biomasse i Hardangerfjordbassengeteksklusive Langenuen

20092010

Page 12: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

Jan Feb Mars April Mai JuniJuli

August

Septem

ber

Oktober

November

Desember

-

10,000

20,000

30,000

40,000

50,000

60,000

70,000

Biomasse i Hardangerfjordbassengetmed Langenuen

20102009

Page 13: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

Hardangerfjordforskrifta - 3 FKD ber om innspill til andre fordelingsmåter av

regional MTB 50.000 tonnHvordan, ikke om

Restriksjoner på klarering av nye lokaliteter (innført i fbm 5% kap.vekst) er opphevet.

Konsesjons-MTB kan realiseres i andre områder i Region Vest

Forslaget har næringsmessige konsekvenser

Prøvesten på veiing av verdien av miljø/villaks/sjøørret, vs havbruksproduksjon i et område

Page 14: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

..og framover?

Vil vente til 2012 med å vurdere ytterligere kapasitetsøkning

I mellomtiden må DERE bruke tiden riktig til å få bukt med lakselus og resistensproblemene

Få fram mer av den fisken som settes ut i merdene til slakting, dvs. forhindre rømming og redusere dødeligheten/tap

Øke verdiskapingen ved å gjøre mer ut av produsert volum, ikke bare ved å produsere mer

Page 15: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

Framtidige rammevilkår

Rammevilkår framover vil henge tett sammen med hvordan næring og myndigheter sammen - og hver for seg - løser havbruksnæringas miljøutfordringer

Page 16: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

Hva skjer de neste 10 årene?

Page 17: Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen

Verdier fra havet – Norges framtid

Takk for oppmerksomheten