Upload
others
View
7
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
www.rogfk.no
Minoritetsspråklige søkere Inntaksmøte for skoleåret 2020/2021
12.12.2019
NM i desorientering
Frafallsproblematikk - Gjennomføringsevne
Utenforskap - Medborgerskap
Kunnskap – Forkunnskaper - SPRÅK
Holdninger – Verdier – Dannelse
Muligheter og valg – realitetsorientering og motivasjon
Kvalifisering - Livsmestring
NULLVISJON
ISFJELLMETAFOR – Cummins 1984
Begrepsuttrykket - Ordet
Det synlige og hørbare
Språklig benevnelse
Begrepsinnhold - Mening
Det usynlige – implisitte
Erfaringer som generaliseres
Begrepslæring – bygge kunnskap
både over og under overflaten
Felles europeisk rammeverk for språk
NDLA – norsk digital læringsarena : Bygg- og anleggsteknikk
12.12.2019
Dokumentere byggets egenskaper og utforming
I tidligere tider var produksjon i første rekke et spørsmål om å produsere ett og ett hus eller produkt.
Håndverkerens fagkunnskap og kompetanse sikret at produktene ble like, eller, ved en nøyere
vurdering, relativt like. I dagens samfunn hvor vi masseproduserer varer, og hvor automatiserte
produksjonslinjer ofte er det utførende produksjonsleddet, kan vi ikke uten videre benytte den gamle
håndverkstradisjonen til produksjon. For å sikre en jevn produktkvalitet og at funksjonelle egenskaper
og utformingen av produktet blir repetert, må vi i større grad dokumentere produktets egenskaper og
utforming. En del av denne dokumentasjonen vil være i form av tegninger.
Hvorfor visualisere ved hjelp av tegning?
Som regel visualiserer vi ved hjelp av bilder, enten i form av en fysisk modell, i form av foto eller video
eller i form av tegninger. Hvis produktet skal produseres, vil vi ha behov for en mer nøyaktig
beskrivelse av produktet enn hva et bilde kan gi. Vi har behov for å angi dimensjoner og toleranser og å
beskrive overflate osv. Dette blir spesielt viktig dersom flere bedrifter skal produsere samme produkt,
eller om bedriftene skal produsere hver sine enkeltelementer som skal inngå i et ferdig produkt.
I dagens globale produksjonsmiljø er vi etter hvert vant til at en del av produktet produseres i ett land,
og at denne produktdelen så monteres sammen med andre produktdeler fra andre land. Det blir derfor
veldig viktig at delene passer sammen med den nøyaktighet som er påkrevet. Tegninger er her en
betydningsfull informasjonskilde. Det å kunne utvikle gode tegninger samt å kunne forstå dem, er
derfor nødvendig kunnskap. https://ndla.no/en/subjects/subject:11/topic:1:182333
Felles europeisk rammeverk for språk
LÆREPLAN (K06) for vg1 Tegning og bransjelære
12.12.2019
▪ Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke enkle
måleverktøy knyttet til arbeidsoppgaver innen bygg- og
anleggsteknikk
▪ Lese, forstå og følge enkle tegninger som skal brukes i
produksjon og vedlikeholdsoppgaver innen bygg- og
anleggsteknikk
▪ Lese og anvende beskrivelser som er relevante for utføring av
eget arbeid
▪ Tegne enkle skisser knyttet til egne arbeidsoppgaver
▪ Tegne enkel plan, detaljer og snittegninger i målestokk
▪ Utarbeide tegninger, kalkulasjon, beregninger og
dokumentasjonsarbeid knyttet til eget arbeid ved hjelp av digitale
verktøy
▪ Gjøre rede for sammenheng mellom yrker innenfor bygg- og
anleggsnæringen
▪ Gi eksempler på sentrale bestemmelser som regulerer arbeidet
innen bygg- og anleggsteknikk
▪ Planlegge helse-, miljø- og sikkerhetstiltak for arbeidsoppgaver
som skal utføres
FAGFORNYELSEN YRKESFAG
▪ Endring i programfag
▪ Endring i fellesfag
VG1
o Engelsk 5 timer (før 3+2)
o Matematikk, naturfag, kroppsøving
VG2
o Norsk 4 timer (før 2+2)
o Samfunnsfag og kroppsøving
▪ Fellesfagene er mer rettet mot utdanningsprogrammet
▪ Relevans for faglig utvikling og grunnlag for spesialisering VG2
12.12.2019
Felles europeisk rammeverk for språk
NDLA – norsk digital læringsarena : ST Kommunikasjon og kultur 1 - Tekstteori
12.12.2019
Språk, kjønn og ungdom
Har du noen gang opplevd at foreldrene dine eller andre voksne ikke
forstår deg, at det føles som de er fra "en annen planet"? Det er flere
ulike grunner til at kommunikasjon mellom generasjoner eller kjønn
kan være vanskelig.
Menn og kvinner kommuniserer ulikt
I artikkelen ”Kvinner tier” peker språkforskeren Helene Uri[1] på noen
forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvordan vi bruker språket.
I en samtale vil kvinner og menn ha ulike mål. Kvinner er mer opptatt
av likhet og fellesskap, og de vil i en samtale søke å bekrefte dette.
Menn er derimot mer opptatt av å framheve seg selv og å styrke sin
posisjon. I en samtale vil menn derfor være mer i en maktkamp med
sine samtalepartnere. Kvinner bruker gjerne flere småord enn menn
for å ta flere forbehold i en samtale. De bruker ord som jo, vel, nok,
altså, på en måte. En mann vil si "Sånn er det". Her finnes det ulike
forklaringer på hvorfor det er slik. Noen vil si at kvinner er mer usikre,
men vi kan også si at kvinner uttrykker seg mer nyansert og gir rom
for ulike tolkninger.https://ndla.no/nb/subjects/subject:18/topic:1:185340/topic:1:71188/resource:1:65730?filters=urn:filt
er:18569f4e-5901-472a-96a0-b06c09b201fb
https://imgflip.com/i/33x48q
LÆREPLAN (K06) for ST Kommunikasjon og kultur : Tekstteori
12.12.2019
Tekst
• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte sammenhengen mellom tekst og samfunn med
utgangspunkt i samtidstekster fra forskjellige deler av verden
• analysere teksters kommunikative funksjoner
• skape egne tekster tilpasset ulike kommunikasjonssituasjoner
• vurdere egne og andres tekster ved hjelp av teorier om språk og tekst
Grunnleggende ferdigheter
Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i kommunikasjon og kultur innebærer å presentere selvstendige
faglige arbeider for et publikum og tilpasse valg av språklige og ikke-språklige uttrykksformer til den aktuelle
situasjonen og målgruppa.
Å kunne lese i kommunikasjon og kultur innebærer å tilegne seg sammensatte tekster.
Å lese sammensatte tekster innebærer å forstå komposisjon og struktur i ulike typer visuelle og auditive
uttrykk, og samspillet mellom de involverte uttrykksformene.
Å kunne regne i kommunikasjon og kultur innebærer å identifisere geometriske former og matematiske
symboler i tekster.
Å kunne bruke digitale verktøy i kommunikasjon og kultur innebærer å benytte ulike elektroniske medier til
innsamling av informasjon og presentasjon av eget arbeid. Det betyr også å utøve kildekritikk og vurdere
etiske spørsmål knyttet til personvern og opphavsrett i arbeidet med egne tekster.
Felles europeisk rammeverk for språk
Tilbud til minoritetsspråklig ungdom 16-24 år
12.12.2019
Forberedende tilbud minoritetsspråklig ungdom 16-24 år
12.12.2019
§3.12 Særskilt språkopplæring
Opplæringslova §3-12 : Særskilt språkopplæring for
elever fra språklige minoriteter har rett til dette til
«dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje
den vanlege opplæringa i skolen».
(I praksis B1/B1+)
Tilbud om §3.12 i ordinær videregående
SNO
SSO MMO
TFO
GNO
TTT
Forberedende tilbudINNFØRINGSKURS
Grunnmur §3.12 Særskilt språkopplæring
Forkunnskaper grunnskole
• Norsk, engelsk, samfunnsfag, matematikk, naturfag og kroppsøving
• Fokus på språklæring og fagbegrep i alle fag
• Skrive, lese, lytte, tale – forstå, bli forstått
• Samhandle og mestre - skolehverdag
• Differensiering språknivå og progresjon
• B1/B1+ er målet
• Bruker ikke av ungdomsretten
SØKNADSFRIST 1. MARS – løpende opptak etter frist ved ledig kapasitet
INNFØRINGSKLASSER 2019/2020
Forberedende tilbud§4A-1,2-ledd Kombinasjonsklasser
KK Godalen : 33 elevplasser skoleåret 2017/2018
KK Godalen : 30 elevplasser skoleåret 2018/2019
KK Godalen : 30 elevplasser skoleåret 2019/2020
Rogaland fylkeskommune – KAD og Godalen vgs
Stavanger kommune – Johannes læringssenter
IMDi-tilskudd Jobbsjansen del B, mer grunnskole
Ikke søkbart – inntak i samarbeid med Stavanger kommune
Forberedende tilbud§4A-1,2-ledd Kombinasjonsklasser
KK Gand : 15 elevplasser
Samarbeid mellom fylke, kommune, skole,
ressurssenter og læringssenter
Rogaland fylkeskommune – KAD og Gand vgs
Sandnes kommune – FBU, Høyland ungdomsskole og
Sandnes læringssenter
IMDi-tilskudd Jobbsjansen del B, mer grunnskole
Ikke søkbart – inntak i samarbeid med Sandnes kommune
Forberedende tilbud§4A-1,2-ledd Kombinasjonsklasser
KK Karmsund : 15/30 elevplasser
Rogaland fylkeskommune
KAD og Karmsund vgs
Karmøy
Haugesund
Sveio
IMDi-tilskudd Jobbsjansen del B, mer grunnskole
Ikke søkbart – inntak i samarbeid med Karmsund vgs
INNFØRINGSKURS VS KOMBIKLASSE
Innføringskurs:
Grunnmur§3.12 i Opplæringslova
• Norsk språklæring
• 6 skolefag
• Læreplan IK Hordaland
• Ikke karaktergivende
• Mulig hospitering/forsering
• Bruker ikke av ungdomsretten
• Forberedende skoleår
Inntakskrav – dokumentert:
• Norsk grunnskole – vitnemål
• Utenlandsk utdanning på grunnskolenivå – minst 9 år
• Grunnskole for voksne – avsluttet med vitnemål
BEHOV: mer norsk språklæring før vg1
6 vgo-skoler i Rogaland
Alle kommuner
Primærgruppe – fra ungdomsskole
Kombinasjonsklasse:
§4A-1, 2-ledd i Opplæringslova
• Mer grunnskole
• 6 skolefag
• Læreplan Kunnskapsløftet
• Grunnlag for karakter
• Mulig hospitering/forsering
• Bruker ikke av ungdomsretten
• Forberedende skoleår
Inntakskrav – dokumentert:
• Norsk grunnskole – vitnemål
• ((Utenlandsk utdanning på grunnskolenivå – minst 9 år))
• ((Grunnskole for voksne – avsluttet med vitnemål))
• NB! STRUKTUR PILOT STAVANGER
BEHOV: mer grunnskoleopplæring før vg1
Godalen videregående skole (pilot)
Stavanger kommune (pilot)
Primærgruppe – fra ungdomsskole
§ 6-23.Søkjarar som har rett til særskild språkopplæring etter
opplæringslova § 2-8, og som manglar vurdering med karakter i meir enn
halvparten av faga.
For søkjarar som har hatt enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter
opplæringslova § 2-8 i grunnskolen, og som manglar karakterar i meir enn
halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng. Inntaket skjer då på
individuelt grunnlag ut frå ei vurdering etter skjønn.
Fylkeskommunen må sikre at søkjaren sin rett til å bli teken inn til eit av tre
valde utdanningsprogram blir oppfylt, jf. opplæringslova § 3-1.
SØKNADSFRIST 1. FEBRUAR – SØKES I VIGO.NO
§6-23 Minoritetsspråklige søkere VG1 – individuelt inntak
Søkere med dokumentert videregående utdanning fra utlandet
Lovendring 1. august 2017
§ 3-1 Rett til vidaregåande opplæring for ungdom
Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter
søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. Dette gjeld òg dei som
har fullført vidaregåande opplæring i eit anna land, men som ikkje får godkjent
opplæringa som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Noreg.
• Rett til §3.1 videregående opplæring og etter søknad §4A3 Voksenopplæring
SØKNAD I VIGO VOKSEN
§6-23 Minoritetsspråklige søkere VG1 – individuelt inntak
• Vitnemål fra norsk skole ettersendes inntakskontoret
Dokumentasjon på minst 9 år allmenn grunnopplæring fra utlandet:• Attestert kopi av originaldokument• Autorisert translatør – oversettelse av dokument- norsk eller engelsk - translatørstempel på oversatt dokument- oppholdstillatelse- adresse i Rogaland
Følgebrev ved innsøking og ettersendelse av dokumentasjon
Realkompetansevurdering• Hjemstedskommunen• bestått med minimum karakteren 2 i vurderte fagVeileder Udirhttps://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Voksne/Retningslinjer-for-realkompetansevurdering-i-grunnskoleopplaringen/
Send dokumentasjon innen fristen!
Dokumentasjon
NULLVISJON
Helhetlige opplæringsløp - samarbeid mellom kommune og fylke
om kvalitet, kompetanse og opplæring
LIVSMESTRING - Realitetsorientering og valg
Helhetlig tilnærming til skolehverdag
Skolen som inkluderings- og mestringsarena!
NÆRVÆR ER GRUNNLAG FOR ØKT KOMPETANSE
SPRÅK OG FAG ER NØKKELEN TIL KVALIFISERING
12.12.2019
NM i desorientering
Grethe Helen Bjerkreim KommedalSpesialrådgiver/KoordinatorOpplæringsavdelingenSeksjon for kvalitet, analyse og dimensjoneringRogaland fylkeskommune
[email protected] 51 51 68 51Mobil 906 23 346
Visittkort
Viljen til å ville skaper evnen til å kunne!